Beregnet tilStjørdal kommune

Dokument typeForprosjekt

Dato13-11-2014

SARA - STJØRDALAVLØPSRENSEANLEGGFORPROSJEKT

SARA - STJØRDALAVLØPSRENSEANLEGGFORPROSJEKT

RambøllMellomila 79N-7493 TrondheimT +47 73 84 10 00F +47 73 84 10 60www.ramboll.no

Revisjon 0Dato 2014/11/14Utført av JOA, JSM, CBH, IFM, JER, JBK, RHR, KLNKontrollert av JSMGodkjent av JOABeskrivelse [T]

Ref. 1350003982

FORPROSJEKT

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Sammendrag 12. Innledning 63. Utslippstillatelse – rensekrav 73.1 Aktuelle rensekrav 73.2 Valg av rensekrav 84. Dimensjonerende verdier 94.1 Nedslagsfelt 94.2 Dagens belastning 94.3 Fremtidig belastning 104.4 Systemoppbygging transportanlegg 114.5 Dimensjonerende hydraulisk belastning 115. Pumpestasjon 135.1 Dimensjonering 135.2 Lokalisering 135.3 Maskintekniske installasjoner 135.4 Drift av pumpestasjon 145.5 Arkitektonisk utforming 145.6 Byggetekniske arbeider 145.7 VVS 145.8 Elektro og automasjon 156. Overføringsledning 166.1 Systemløsning 166.2 Ledning Halsøen APS – SARA 176.3 Ledning fra Skatval 207. Renseprosess, rensegrad 217.1 Prosessløsning 217.2 Septikmottak 247.3 Slammengder 257.4 Ristgodsmengder 267.5 Slamavvanning 267.6 Rejektvannsstrømmer 278. Anleggsutforming 288.1 Tomteforhold 288.2 Utomhusanlegg 288.3 Romprogram 288.4 Prosess 298.5 Arkitektonisk utforming 318.6 Byggetekniske arbeider 318.7 VVS 328.8 Elkrafttekniske anlegg 358.9 Tele og automatiseringsanlegg 369. Utslipp 389.1 Utløpskum 389.2 Utslippsledning 389.3 Overløpsledning 4010. Eksisterende anlegg 4110.1 Utkobling av eksisterende anlegg 4110.2 Sanering av eksisterende anlegg 4111. Kostnader 4211.1 Forutsetninger 4211.2 Investeringskostnad 4211.3 Driftskostnader 43

FORPROSJEKT

11.4 Årskostnad 4312. Videre arbeid 4412.1 Generelt 4412.2 Entrepriseinndeling 4412.3 Framdrift 4513. Referanser 46

VEDLEGG1. Kostnadsark2. Geoteknisk undersøkelse3. SARA, Energikonsept4. SARA, Brannkonsept5. SARA, Materialvalg, fasader6. Simienberegning, årssimulering, servicebygg7. Simienberegning, årssimulering, prosessbygg8. SARA, VVS

TEGNINGERSe vedlagt tegningsliste

1

1. SAMMENDRAG

BakgrunnStjørdal kommune skal bygge nytt Sentrum avløpsrenseanlegg SARA. Anlegget skal plasseres påSutterø industriområde og skal dimensjoneres for rensing av kloakk fra 35 000 PE. Det skal ogsåbygges ny pumpestasjon ved dagens renseanlegg. Herfra skal det bygges en 2,2 km langpumpeledning fram til det nye renseanlegget, samt utslippsledninger fra renseanlegget.Det foreligger vedtak i kommunen om at prosjektering og utbygging kan settes i gang med tankepå ferdigstillelse i løpet av 2017.

RensekravUtslippstillatelse for SARA, datert 17.01.2007, er gitt av fylkesmannen med hjemmel iforurensingsloven og forurensingsforskriften kap. 14. Tillatelsen er gitt for 19 500 PE og detstilles krav om fosforfjerning.

I forurensingsforskriftens kap. 14 stilles det krav om at rensekrav sekundærrensing skal oppfyllesdersom et anlegg utvides og ombygges. Sekundærrensing innbefatter normalt et biologiskrensetrinn. I forurensingsforskriften åpnes det for at fylkesmannen kan innvilge unntak fra krav.

I forprosjektet for nytt SARA er det avklart med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag at dagensrensemetode med kjemisk rensing videreføres i nytt anlegg, samt at det settes av plass til åtilfredsstille et krav som tilsvarer sekundærrensing. Søknad om utslippstillatelse sendes inn avkommunen.

DimensjoneringFor fastsetting av hydraulisk belastning fra hele rensedistriktet er det utarbeidet egen rapport.Følgende dimensjoneringsgrunnlag gjelder.

Antall personekvivalenter 35 000 PEQ middel (middel tilrenning) 10 300 m3/d = 430 m3/h = 120 l/sQdim (maks time i 50% av døgn) 550 m3/h = 150 l/sQmaksdim (maks mengde for full rensing) 1100 m3/h = 300 l/sQmaks (maks til ført vannmengde) 1450 m3/h = 400 l/s

Tilrenningen til anlegget er i dag fra ca. 19 000 PE og er i middel 4 500 m3/d.

Hovedelementer nytt transportsystem

Alt avløpsvann er i dag samlet på Halsøen. I første omgang vil derfor alt spillvann bli ført inn tilnye Halsøen pumpestasjon.Herfra pumpes avløpsvannet i en egen ledning fram til renseanlegget på Sutterø.Den totale lengden på pumpeledningen er 2200 m.

Avløpet fra eksisterende Sutterø APS pumpes inn på denne ledningen ved renseanlegget.Det bygges en ny pumpestasjon ved Havnekrysset som vil motta avløpet fra Gråelva APS ogStokkbekken APS. Denne antas bygd mellom 2020 og 2040.Videre bygges det en ny pumpeledning langs Havnegata ned til den møter pumpeledningen fraHalsøen i krysset med Industrigata. Her bygges det en sammenkoblingskum.

Fra kum Havnegata blir det en felles pumpeledning fram til SARA. På SARA føres denne tilpumpesumpen i renseanlegget. Avløpet pumpes inn i anlegget foran ristene.Avløpet fra Skatval føres til SARA i egen ledning.

Hvis anlegget er satt ut av drift kan avløpet føres direkte til overløpsledningen og utslipp ifjorden.

2

Halsøen APSNy pumpestasjon lokaliseres ved eksisterende avløpsrenseanlegg. Lokaliseringen tilpasseseksisterende ledningsanlegg. Pumpestasjonen vil ha adkomst fra Gamle Kongeveg.

Pumpestasjonen dimensjoneres for en maksimal tilrenning på 250 l/s. Midlere tilrenning idimensjonerende år er beregnet til 83 l/s.

Pumpestasjonen utføres med 2 etasjer der kjelleretasjen er nedgravd. Bunnplate, vegger ogdekker bygges i plasstøpt betong. Bygget har en grunnflate på 81 m2. Pumperom har et areal påca. 50 m2.Bunnplaten i kjelleren ligger på kote -1,5, mens bunnplaten i 1.etasje ligger på kote +3,5.

Avløpsvann ledes via integrert steinfang og videre til pumpesumpen. Fra denne pumpesavløpsvannet til SARA.Det installeres tre tørroppstilte turtallsregulerte pumper med selvrensende hjul, hverdimensjonert for en kapasitet på 100 l/s mot 25 mVs.

Pumpesumpen har overløpsterskel. Denne må sikres mot tilbakeslag ved høy vannstand. Det ermedtatt luke av type klaffventil som lukker ved høyere vannstand i fjorden enn i stasjonen. Lukeer plassert med bunn på kote 1,50 m, tilsvarende månedlig springflo.

Pumpestasjonen skal ventileres med tilluft i overbygg og kjeller og avtrekk via pumpesump.Avtrekket kjøres gjennom et luktreduksjonsanlegg før det slippes ut av bygget.

Det installeres automatikkanlegg tilsvarende som for andre VA-anlegg til Stjørdal kommune.

PumpeledningLedning tilkobles samlestokk i pumpestasjon og legges i gravd grøft fram til kryssing med E6.Kryssing av E6 og Wessels gate er forutsatt utført med rørpressing.Fra kryssing av Wessels gate er ledning lagt nedgravd i fjæra/sjøbunn fram til kum vedHavnegata. Total lengde på del 1 er 1150m hvorav 1000 m vil ligge under sjøbunn.Det er forutsatt at ledning graves eller spyles ned.

For videre transport er 3 alternative løsninger belyst. I forprosjektet anbefales etterfølgendeløsning.

Ledning legges videre langs på østsiden av Industrigata fram til krysset med Sutterøygata. Herfralegges den på sørsiden av Sutterøygata ned til renseanleggets tomt. Total lengde på del 2 er1050 m.

For del 1 fram til kum i Havnegata har vi foreslått at en bruker et rør med dimensjon 500/441mm. 500 mm er utvendig diameter og 441 mm er innvendig diameter.

Som rør fra Havnekrysset APS til sammenkoblingskum er valgt dimensjon på 355/313 mm.

Fra kum Havnegata til SARA er det valgt en dimensjon på 560/494 mm.

Renseanlegg

SARA bygges på sørvestre del av Sutterø industriområde, helt ut mot fjorden. Reguleringsarbeidfor området pågår. Arealet er tilstrekkelig for formålet. I østlig del av området har NAF lokaler.Uten dette kunne hele anlegget vært trukket mer mot sør og derigjennom redusert kostnader tilpeling.

Hovedadkomst til anlegget er fra Sutterøygata mot nord, med mulighet for utkjøring tilH.P.Jenssens gate mot øst.

3

Parkering er lagt på nordsida av prosessbygget, for å få så kort avstand til bygget som mulig.Rundt servicebygget er det vektlagt å skape et utomhusanlegg med røft uttrykk og med minimaltbehov for vedlikehold/skjøtsel.Utomhusanlegget foreslås omrammet av store trær mot veg/gate i nord og øst på en rabatttilsådd med gras for å redusere inntrykket av store asfaltflater.

Anlegget består av to bygg; renseanlegg og servicebygg. De to byggene er forbundet med englassgang.

Renseanlegget har 2 etasjer der 1.etasje bygges i plasstøpt betong i både bunnplate, vegger ogdekker. Betongen har vanntett utførelse. Bassengene og rennene påføres epoxybelegg.Bunnplaten ligger på bakkenivå, som er på kote +3,5. Ved inntak/utløp er det en nedgravdkjeller som har bunnplate på kote 0. 2.etasje i prosessbygget har et bæresystem av stål, medsøyler og bjelker/fagverk. Taket består av stålplater som det legges isolasjon på og som tekkes.Bygget har to trapper, en på østsiden og en på vestsiden. På østsiden av bygget er det også heis.I dekket over 1.etasje er det lagt inn luker og ALU-plater for å kunne inspisere bassengene.Grunnflaten på bygget har et areal på 2465 m2. Det er medtatt kranbaner over utstyr hvor det erbehov for løfteutstyr.

Servicebygget er et bygg på to etasjer med en grunnflate på 330 m2. Bunnplaten i bygget bestårav plasstøpt betong. Dekket over 1.etasje er av prefabrikkerte betongelementer lagt påstålbjelker som bæres av søyler i stål. Taket i serviceavdelingen er av stålplater som bæres avstålbjelker. Stålbjelkene er lagt på søyler i stål. Midt i bygget ligger heis og trapp.

Byggene fundamenteres på stålkjernepeler som bores ned til fjell. Gjennomsnittlig dybde til fjellanslås å være ca. 20 m for prosessbygget og 15 m for servicebygget ut i fra grunnboringene somer gjort på tomta.

VannbehandlingAvløpsvann kommer til anlegget ved pumping. Fra innløpspumpestasjon i anlegget pumpesvannet opp i kanalen foran ristene. Vannets videre gang gjennom anlegget og ut gjennomutslippsledning skjer med selvfall.

Avløpsvannet blir forbehandlet i trapperist med 2 mm spalteåpning for å ta ut avløpssøppel og isandfang for å fjerne sand og kaffegrut. Deretter ledes vannet til forsedimenteringen. Iforsedimenteringen skilles finpartikler ut. En godt drevet forsedimentering vil gi en mer stabildrift av etterfølgende kjemisk rensetrinn. Anlegget vil få to basseng. Hvert basseng utrustes medkjedeslamskrape for transport av sedimentert slam til slamlomme og flyteslam til avtrekksrenne.Fra forsedimenteringen ledes avløpsvannet via kanaler til sekundærfellingen. Det er lagt opp til etvannstandssprang i kanalen. Vannstandsspranget vil gi et turbulent område hvorfellingskjemikalier skal tilsettes.Etter kjemikalitilsetting ledes vannet til tre parallelle linjer. I flokkuleringskamrene bygges detopp avsettbare fnokker som sedimenterer i ettersedimenteringsbassengene. For ytterlig åforsterke fnokkene legges det opp til å kunne tilsette en hjelpekoagulant (polymer) i første ellerandre flokkuleringskammer.

Det rensede vannet føres via utløpskummen til utløpsledning med utslipp med diffusor på 46-48m dyp. Vannet vil da innlagres dypere enn 20m.

Alle tre basseng utrustes med kjedeslamskrape for transport av sedimentert slam til slamlommeog flyteslam til avtrekksrenne.Fra slamlommene i både forsedimentering og ettersedimentering pumpes slam til toslamfortykkere. Det er forutsatt bruk av lobepumper for formålet.

UtslippDet er to separate utløpskummer i anlegget.Den ene kummen, utløpskummen, er tilknyttet utløpsledningen som har en diffusor på enden,med utslipp mellom kote -46 og kote -48.

4

Avløp som har gjennomgått full behandling føres til denne kummen.

Den andre kummen, overløpskummen, er tilknyttet overløpsledningen som har utslipp på kote -20. Nødoverløp fra pumpesump, overløp foran rister og vann som bare er renset gjennom ristføres til denne kummen.

SlambehandlingFor mottak av septik installeres et eget septikmottak. Dette består av et forbehandlingsanleggmed rist og steinfang og et eget slamlager. Behandlet septikslam pumpes til slamfortykkerne ogblandes med det øvrige slammet.

Sand og ristgods og avvannes før de lagres i egne containere. Det antas en framtidig mengde påav sand- og ristgods på 4 m3 pr uke. Ristgodset deponeres ved Innherred Renovasjon sitt anleggi Verdal.

Slammet pumpes fra fortykkerne til to slamlagre. Dimensjonerende slammengde er beregnet til125 m3 /d ved 4 % tørrstoff.Slam avvannes i sentrifuge. Det installeres to stk. for at en skal ha reserve.Med 25 % tørrstoff vil det i dimensjonerende år bli produsert 6200 -6800 m3/år med slam vedanlegget. I 2020 antas en slamproduksjon på 4000-4500 m3/år.

Avvannet slam kjøres til Ecopro sitt anlegg i Verdal for videre behandling i et biogassanlegg.

VVS-anleggDe VVS-tekniske installasjoner vil bli utformet og dimensjonert i henhold til krav som stilles fraoffentlige myndigheter, byggherre og brukere. Ved detaljering av prosjektet vil det bli utførtytterligere vurderinger av fleksibilitet og generalitet for de VVS-tekniske anleggene.

De VVS tekniske installasjonene i servicebygget og renseanlegget vil være sanitæranlegg,varmeanlegg, opplegg for brannslokking (brannskap), trykkluft, ventilasjon med luktreduksjon.

De VVS-tekniske anleggene skal overvåkes og styres av et felles automatiseringsanlegg.

Vanninntak til prosessbygget må ha beskyttelsesmodul for å hindre tilbakeslag til nettet.

Det vil installert vannbårent varmesystem. Det skal installeres varmepumpe for oppvarming avbygget som henter varme fra renset avløpsvann med el-kjel som spisslast. Varmepumpedimensjoneres for en varmeytelse på 165 kw.

Det installeres separate ventilasjonsanlegg for prosessbygget og servicebygget. Altventilasjonsavtrekk i prosessbygget kjøres gjennom et luktreduksjonsanlegg.Luktreduksjonsanlegget er basert på bruk av fotooksidasjon og kullfilter. Kapasiteten påventilasjonsanlegg i prosessbygget er på 30 000 m3/h og 5000 m3/h for servicebygget.

El-kraft. AutomatiseringsanleggDet installeres 400V TN-anlegg med forsyning fra NTE.Bygget får eget hovedtavlerom for hovedtavle og automatikktavle for prosess. For øvrigetableres underfordelinger plassert rundt i bygget for lys, stikk og annet teknisk utstyr. Iprosessbygg blir fordelingene som egne skap, og i servicebygg som bygningsmessig nisje.Det installeres belysningsanlegg med LED-belysning i alle deler av bygget. I prosessbygg blir detfunksjonell, industriell belysning. I servicebygg vil det bli installert armaturer som har etarkitektonisk uttrykk i møterom og spiserom, for øvrig standard belysningsanlegg.Det medtas personheis i både service og prosessbygg. Enkel heis av standard type tilpassetrullestolbrukere.

Anlegget vil bli fullautomatisert, men operatører skal kunne tvangsstyre motorer, ventiler mm fradriftskontrollanlegget. Det er forutsatt levert anlegg av samme type som ellers brukt i Stjørdal

5

kommune for VA-anlegg. Anlegget kobles opp mot overordnet driftskontrollanlegg via egenfiberkabel.

Kostnader

Investeringskostnader

Post kr

Halsøen avløpspumpestasjon 8 200 000

Renseanlegg 118 200 000

Serviceanlegg 13 500 000

Ledningsanlegg 25 800 000

Entreprisekost 165 700 000

Generelle kostnader 16 570 000

Spesielle kostnader Byggherre best.

Prosjektkostnader 182 270 000

Reserve 10 % 18 230 000

Budsjett 200 500 000Prisnivå oktober 2014Prisstigning i byggetiden er ikke inkludert.I sammenstillingen er det medtatt generelle kostnader (prosjektering, byggeledelse ogadministrasjonskostnader for byggherre) basert på 10 % av entreprisekostnader.Finansieringskostnader og grunnerverv er ikke medtatt.Det er ikke medtatt møbler og inventar i servicebygg eller verkstedDet er ikke medtatt signaloverføring mellom Halsøen og SARA

Driftskostnader

I beregning av driftskostnader er det tatt utgangspunkt i en årlig tilrenning på 3 000 000 m3.Det tilsvarer en belastningssituasjon som er forventet å opptre om ca. 20 år. Kostnader omfatterHalsøen pumpestasjon og renseanlegget.

KostnadselementPumpekostnader 150 000Energikostnader, utstyr, varme, lys 775 000Fellingskjemikalier, polymer 920 000Slamdisponering 4 680 000Ansatte 1 600 000Vedlikehold 1 000 000Forsikring, renhold, adm. 300 000Sum 9 420 000

6

2. INNLEDNING

Rambøll AS er engasjert av Stjørdal kommune for å utarbeide forprosjekt og detaljere nytthovedrenseanlegg for Stjørdal kommune. Basert på skisseprosjekt med alternativsutredning erdet valgt å lokalisere anlegget sørvest på Sutterø industriområde.

Anlegget, som er betegnet nye Sentrum avløpsrenseanlegg – nye SARA, skal behandle avløp frasentrumssonen i Stjørdal samt Skatval. Skatval renseanlegg legges ned og det vil bygges en nyoverføringsledning.

Prosjektet innbefatter ny pumpestasjon ved Halsøen og pumpeledning fram til avløpsrense-anlegget. Halsøen avløpspumpestasjon (APS) vil sammen med nye Havnekrysset APS få envesentlig høyere kapasitet enn dagens stasjon. Overløpsmengden fra denne pumpestasjonen vilbli vesentlig redusert sammenliknet med dagens stasjon.

Eksisterende pumpestasjon og avløpsanlegg kan rives og tomten fristilles for andre formål.

Nytt anlegg er planlagt ferdigstilt i løpet av 2017.

Nytt og gammelt anlegg er i vanlig omtale differensiert med «nye SARA» og «SARA».Forprosjektet omhandler i all hovedsak nye SARA. Av enkelhets skyld er nye SARA i forprosjektetomtalt som SARA, i og med at det er dette som vil bli det fremtidige navnet på anlegget. DagensSARA er i rapporten omtalt som «eksisterende renseanlegg».

7

3. UTSLIPPSTILLATELSE – RENSEKRAV

Eksisterende utslippstillatelse for SARA, datert 17.01.2007, er gitt av fylkesmannen medhjemmel i forurensingsloven og forurensingsforskriften kap. 14. Tillatelsen er gitt for 19 500 PEog det stilles krav om fosforfjerning.Dette er samme krav som er gitt for de store utslippene innover Trondheimsfjorden i Levanger,Verdal og Steinkjer.

I forurensingsforskriftens kap. 14 stilles det krav om at hvis et anlegg utvides og ombygges skalrensekravet sekundærrensing som minimum oppfylles.

Forurensningene i avløpsvann karakteriseres med noen samleparametre: BOF5: biologisk oksygenforbruk, KOF : kjemisk oksygenforbruk, begge er mål på innholdav organisk stoff i avløpsvannetTot- P: innhold av totalt fosforTot-N: innhold av totalt nitrogenSS: Suspendert stoff (partikler i vannet som fanges i filter med lysåpning

0,45mikrometer (0, 045mm)

3.1 Aktuelle rensekrav

A. SekundærrenseanleggSekundærrensekravet er definert slik

BOF5-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som blir tilførtrenseanlegget eller ikke overstiger 25 mg/l O2 ved utslipp ogKOF-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75 % av det som blir tilførtrenseanlegget eller ikke overstiger 125 mg/l O2 ved utslipp.21 av 24 døgnblandprøver må tilfredsstille kravet.

Det er i Norge ikke stilt krav til reduksjon av suspendert stoff (SS), men for å klare kravet tilrensing av organisk stoff så må i praksis reduksjonen av suspendert stoff være rundt 90 % ogutslippskonsentrasjon av SS vil ligge rundt 25 mg/l. Sekundærrensing innbefatter normalt etbiologisk rensetrinn. Fjerning av organisk stoff vil da i snitt ligge rundt 90 %, og fjerning avfosfor vil ved bruk et fellingskjemikalium også ligge høyere enn 90 %.

For å oppnå sekundærrensekravet må en som regel bygge et anlegg bestående av:

Forbehandlingstrinn (rister, sandfang og forsedimentering),Biologisk trinnKjemisk fellingstrinn bestående av kjemikaliedosering (utfelling av partikler), flokkulering(oppbygging av større partikler) og partikkelfjerning i form av et sedimenteringstrinn.

B. Kjemisk fellingsanleggI forurensingsforskriften åpnes det for at fylkesmannen kan innvilge unntak fra standard krav.Trondheimsfjorden og Stjørdalsfjorden har gode oksygenforhold og regnes som et «ikke følsomtsjøområde». Stjørdal kommune har vært i dialog med Fylkesmannen om å få unntak frasekundærrensekravet og ønsker en mer resipienttilpasset renseløsning.En aktuell anleggstype vil da være å videreføre renseprosessen i dagens anlegg med kjemiskfosforfjerning.

Dette kravet defineres som 90 % fosforfjerning i snitt over året.

Et godt dimensjonert og drevet mekanisk, kjemisk fellingsanlegg oppnår i praksisen fosforreduksjon på 93-94 % med en utslippskonsentrasjon på ca 0,25 mg P/len reduksjon av SS på 90-92 % med en utslippskonsentrasjon på 10-25 mg/len reduksjon av BOF5 på 70-80 % med en utslippskonsentrasjon på 25-35 mg/l O2

en reduksjon av KOF på 70-80 % med en utslippskonsentrasjon på 90-120 mg/l O2

8

Anlegget bygges som alternativ A (sekundærrenseanlegg), men biotrinn sløyfes. Et kjemiskfellingsanlegg vil være noe rimeligere å bygge samt være litt rimeligere å drive enn etsekundærrenseanlegg. Reduksjonen i årskostnader er beregnet i et eget notat fra Rambøll /1/ til2,5 mill. kr.

C. 80 % reduksjon av suspendert stoff (SS). 20 % reduksjon av organisk stoff (BOF5)

Trondheim kommune har etter søknad til ESA (EFTA Surveillance Authority) i 2007 fått godkjentet enklere rensekrav for Høvringen renseanlegg.

21 av 24 døgnblandprøver må tilfredsstille kravet. Renseeffekten må ligge mellom 85 og 90% på SS i snitt for at en skal kunne overholde 80 % kravet for et tilstrekkelig stort antallenkeltprøver. Rensekravet for BOF5 vil automatisk være tilfredsstilt når kravet til SS erinnfridd.

Det antas at kravet enklest vil kunne tilfredsstilles i et kjemisk fellingsanlegg. I teorien trenger enikke bruke et metallsalt av aluminium eller jern til fellingen da en ikke har noe fosforkrav. Enkunne i stedet bruke en kation-polymer som gir mindre slamproduksjon. Dette er i dag for liteutprøvd utover laboratorieskala til at vi kan konkludere med at en vil greie kravet.Det vil si at i praksis må anlegget bygges og drives som alternativ B, men en kan tillate littmindre kjemikaliebruk som også gir litt mindre slamproduksjon og dermed litt laveredriftskostnader. I /1/ har en beregnet besparelsen til 0, 5 mill. kr årlig.Reduksjon av fosfor og organisk stoff vil med lavere kjemikaliedosering være lavere enn ialternativ B.

Trondheim kommune har i 2011 søkt om ytterligere lettelser i dette rensekravet med kun 70 %reduksjon av suspendert stoff. En vil da kunne spare ytterligere driftskostnader i form av laverekjemikaliebruk og lavere slamproduksjon. Denne søknaden er ikke avgjort av ESA.

3.2 Valg av rensekravFylkesmannen i Nord-Trøndelag har signalisert at primærrensing med etterfølgende fosforfjerningkan være et aktuelt rensekrav for nye SARA. Et slikt rensekrav forutsetter at Stjørdal kommunesøker om unntak for sekundærrensekravet. Som en del av søknaden må det foreligge enresipientundersøkelse som viser at utslippet ikke vil være til skade for resipienten. Denne mågjennomføres hvert 4. år.

Det videre arbeid med forprosjektet gjøres med følgende forutsetninger:SARA bygges i 1. byggetrinn som et mekanisk-kjemisk renseanlegg.Anlegget forberedes for eventuell installasjon av et biologisk rensetrinn på et seineretidspunkt.Anlegget kan drives med lavere eller ingen kjemikaliedosering dersom Stjørdal kommuneskulle få lempelser i utslippskravet.

9

4. DIMENSJONERENDE VERDIER

4.1 Nedslagsfelt

SARA mottar avløpet fra store deler av Stjørdal kommune. I dag gjelder det plansoneneKvislabakken, Halsen, Haraldreina, Lånke og Fosslia. Avløpet fra Skatval vil også bli overført tildet nye anlegget.Avløpssystemet er separatsystem, det vil si at det kun er spillvann som samles opp og føres tilrenseanlegget. Det vil likevel alltid være noe fremmedvann som kommer med i systemet i formav innlekking i ledninger og kummer og feilkoblinger fra overvannsystemet. Stjørdal kommunearbeider aktivt med å fjerne fremmedvann slik at det antas at fremmedvannmengdene vil minke iløpet av dimensjoneringsperioden på 50 år.

4.2 Dagens belastning

Avløpsvann som tilføres eksisterende Halsøen pumpestasjon pumpes inn på eksisterendebehandlingsanlegg, hvor det det foretas mengdemåling. Ved stor tilrenning åpnes en bunnluke ipumpestasjonen og en delstrøm sendes til overløp. Det er ikke mengdemåling på dennevannmengden.

Basert på mengdemåling og prøvetaking på anlegget kan følgende tabell sammenstilles:

2009 2010 2011 2012 2013

Midlere, m3/d 4654 4572 5207 4672 4035

Maks, m3/d 7130 7110 8050 7420 5362

Min, m3/d 2940 3130 2935 3130 2788

Antall prøver 47 44 24 25 24

Tabell 4.1 Målte vannmengder i kontrollprøver

Det presiseres at tallene baseres på registrerte mengder i døgn hvor det er uttatt kontrollprøver.Antall prøver som er lagt til grunn pr. prøveår er angitt.

I og med at bunnluke åpnes ved stor vannføring er maksimal mengde gjennom anlegget avbegrenset interesse. Bunnluke kan ha blitt åpnet i prøvedøgnet og mengde er dermed usikker.Midlere vannmengde vil også til en viss grad være påvirket av dette i og med at denne verdien erkalkulert av et utvalg hvor deler av utvalget sannsynligvis er større enn registrert.

Laveste verdier vil være representative mengder. Lave registeringer antas å være utført iperioder med lite nedbør og lite infiltrasjon. Disse mengdene bør si noe om reell mengdetilknytting.

I tabell 4.2 er det vist utvikling av antall bosatte i nedslagsfeltet. Tallene er hentet fra statistikkutarbeidet av SSB og Trondheim kommune.

Renseanlegget mottar i tillegg avløp fra offentlige institusjoner (skoler, aldersheim, kontorer,idrettsanlegg med mer) og private virksomheter (hotell, butikker, kafeer, arbeidsplasser, flyplassmed mer) som ligger i nedslagsfeltet.Disse virksomhetene genererer avløp fra personer som bor utenom nedslagsfeltet. Det er også enbetydelig pendling fra området blant annet til Trondheim for arbeid og skolegang. I dag er det enmindre netto utpendling når det gjelder arbeidsplasser.

For å anslå belastningen på renseanlegget i PE har vi valgt å bruke antall bosatte i nedslagsfeltettillagt antatt belastning fra Værnes. Vi vurderer at dette gir en omtrentlig korrekt bilde avbelastningen på anlegget.

10

Værnes har ca. 1500 ansatte og det var i 2013 ca. 12000 reisende pr. dag. I beregningen eransattes bidrag beregnet med en faktor på 0,25 PE og reisende med en faktor på 0,1 PE.

PE 2009 2010 2011 2012 2013

Bosatte 15259 15613 15826 16137 16329

Værnes 1362 1412 1463 1518 1575

Totalt 16621 17024 17289 17655 17904

Tabell 4.2 Beregnet PE-tilknytting

Ut fra en midlere døgntilrenning på 4500 m3/d gir dette en tilrenning pr døgn og PE på 250 liter.I og med at det er perioder hvor bunnluka i pumpestasjonen er åpen antar at vi tilrenning pr PEog døgn er på minst 300 liter. Av dette antar vi 100 til 150 l er fremmedvann i form avinfiltrasjon eller overvann.

4.3 Fremtidig belastning

Dimensjoneringen av SARA gjøres i et 50 års perspektiv, hvilket betyr 2065. Byplankontoret iTrondheim har på bakgrunn av SSBs befolkningsprognoser av 17.06.14 antatt følgende som denmest sannsynlige utvikling av bosatte for hele Stjørdal kommune fram til 2040.

2012 2015 2020 2025 2030 2035 2040Kompass 22061 23330 25163 26610 27739 28654 29426Årlig vekst % 1,9 1,5 1,1 0,8 0,7 0,5SSBLLML 28027MMMM 30643HHMH 34419

Tabell 4.3 Fremskrevet befolkningsutvikling basert på Trondheimkommunes beregninger og SSB

I samme tabell er vist tre alternative prognoser for år 2040 fra SSB. SSB opererer med Lav,Middels og Høy utvikling. De fire bokstavkombinasjoner referer til hhv:

1. Fruktbarhet2. Levealder3. Innenlandsk flytting4. Innvandring

Av det ovenstående fremgår det at veksten vil ha en topp frem mot 2020, hvoretter den vil avta.Det er også stort sprik mellom de laveste og de høyeste anslagene for befolkningsutviklingen.

SSB har også vurdert utviklingen i Norge etter 2040. Den mest sannsynlige utviklingen har enårlig vekst på 0, 4 % i 2040 og som faller ned til 0,35 % mot 2065.

Velges en årlig vekst på 0,45 % i årene 2040 – 2065 får man et folketall i Stjørdal på 33 700 i2065. Veksten vil i all hovedsak komme i områder med tilrenning til SARA. Fremskrevet folketallgjelder hele kommunen, fortsatt vil det være slik deler av kommunen ikke føres til SARA. Forhele perioden anslås denne til avtakende fra 15 – 10 %.

Dette gir en bosatt befolkning i nedslagsfeltet på ca. 30 000. Legger en på 5 000 PE til dekningfor avløp fra offentlige institusjoner private virksomheter og en reserve for høyere vekst ennantatt blir dimensjonerende belastning for SARA 35 000 PE.

11

Tabell 4.4 Fremskrevet folketall i Stjørdal kommune

4.4 Systemoppbygging transportanlegg

For transport av avløpsvann til renseanlegget er det vurdert ulike alternativ. I forprosjektet erfølgende beskrevet som hovedløsning.

1. Det bygges ny pumpestasjon på Halsøen som settes i drift når nytt renseanlegg er ferdig.Alt avløp kan om det ønskes i 1. omgang samles i denne før det pumpes til det nyerenseanlegget.

2. Det bygges ny pumpeledning fra pumpestasjonen på Halsøen fram SARA. Ledningsføring fordenne er vist nærmere på tegning og beskrevet mer detaljert i eget kapitel.

3. Eksisterende pumpestasjon på Sutterø pumper inn på denne ledningen og tilkobles utenforrenseanlegget.

4. Det bygges en ny pumpestasjon ved Havnekrysset. Eksisterende pumpestasjoner Gråelva ogStokkbekken pumper til denne. Fra Havnekrysset pumpestasjon legges ny ledning til kryssingav Gråelva hvor den kobles inn på pumpeledningen fra Halsøen til SARA. Tilkoblingspunktetvil være omtrent midtvegs på denne ledningen. Den felles pumpeledningen føres tilpumpesump i renseanlegget før avløpet pumpes inn på anlegget foran ristene.

5. Avløp fra Skatval føres til SARA i egen ledning til foran ristene.

4.5 Dimensjonerende hydraulisk belastning

I dimensjoneringen av SARA benyttes følgende begrep:

Qmiddel: Midlere timebelastningQdim: Maksimal timebelasting som overskrides i 50 % av årets døgn. Renseanlegget skal

tilfredsstille gitt renseeffekt ved denne belastningQmaksdim: Maksimal vannmengde som skal kunne ledes igjennom anlegget mens anleggs-

komponenter opprettholder sin funksjon.Qmaks: Maksimal vannmengde tilført renseanlegget. Alt vann skal gå via sil, men

vannmengde over Qmaksdim ledes til overløp før sand og fettfang.

I det etterfølgende er det beregnet dimensjonerende vannmengder ut fra disse forutsetningene:

Belastning 2015 19 000 PEBelastning 2020 23 100 PEBelastning 2030 26 150 PEBelastning 2040 28 600 PEBelastning 2065 35 000 PESpillvann : 175 l/PE døgnFremmedvann for tilknyttede i dag: 125 l/PE døgn

05000

10000150002000025000300003500040000

2000 2020 2040 2060 2080

Folketall Stjørdal kommune

Folketall

12

Fremmedvann for fremtidig tilknytting: 75 l/PE døgnÅrstall for direkte pumping fra Havnekrysset APS og Skatval: 202030 % av sentrum tilknyttes Havnekrysset APS.70 % tilknyttes Halsøen APS

I etterfølgende tabell 4.5 er verdiene sammenstilt med hensyn til dimensjonerende vannmengderfor SARA for perioden 2015 – 2065.

AvløpsvannBelasting Pr døgn Qmiddel Qdim Qmaksdim Qmaks

PE m3/d m3/h l/s m3/h l/s m3/h l/s m3/h l/sÅr: 2015Halsøen APS 19 200 5 760 240 67 299 83 598 166 900 250Havnekr. APSSkatvalSARA 19 200 5 760 240 67 299 83 598 166 900 250År: 2020Halsøen APS 15 000 4 590 191 53 237 66 474 132 900 250Havnekr. APS 5 900 1 771 74 20 92 26 184 51 400 110Skatval 2 600 780 33 9 40 11 81 22 150 40SARA 23 500 7 141 298 83 370 103 739 205 1 450 400År: 2040Halsøen APS 18 500 5 903 246 68 303 84 605 168 900 250Havnekr. APS 7 200 2 295 96 27 112 31 224 62 400 110Skatval 2 700 825 34 10 42 12 84 23 150 40SARA 28 400 8 702 376 104 457 127 914 254 1 450 403Dim. år: 2065Halsøen APS 23 200 6 960 290 81 361 100 722 201 900 250Havna APS 9 000 2 700 113 31 140 39 280 78 400 110Skatval 2 800 840 35 10 44 12 87 24 150 40SARA 35 000 10 300 430 120 550 150 1 100 300 1 450 400

Tabell 4.5 Dimensjonerende vannmengder

I tabellen er det det forutsatt at Qmaksdim er 2 * Qdim. Qmaks er skjønnsmessig vurdert til 1,5 *Qmaksdim opp til 1450 m3/h hvoretter den holdes fast. Det forventes at kommunens arbeid medombygging av kummer og generelle oppgraderinger av avløpsnettet på sikt vil gi en reduksjon avfremmedvann som tilføres nettet, dette er hensyntatt i anbefalt verdi av Qmaks.

Basert på det ovenstående kan følgende verdier settes på de ulike dimensjoneringsparametre:

Qdim: 550 m3/h; 150 l/s

Qmaksdim: 1100 m3/h; 300 l/s

Qmaks: 1450 m3/h; 400 l/s

13

5. PUMPESTASJON

5.1 Dimensjonering

I dimensjoneringen av pumpestasjonen er det hensyntatt at avløpspumpestasjonene Gråelva ogStokkbekken i overskuelig fremtid vil samles i ny Havnekrysset APS og pumpes direkte til SARA.Dette vil gi en reduksjon i belastningen på Halsøen APS.

Det er foreslått felles pumpeledning fra krysset Havnegata/Industrivegen og fram til SARA.

I tabell 4.5 er midlere tilrenning til Halsøen APS og Havnekrysset APS i 2040 anslått tilhenholdsvis 68 og 27 l/s og 81 og 31 l/s i 2065.Maks tilrenning til Halsøen APS er anslått til 250 l/s og til Havnekrysset APS 110 l/s.

Hvis Stjørdal kommune får fjernet mye av fremmedvannet i spillvannssystemet kan en vurdere åsenke verdiene for maksimal tilrenning med opptil 20-25 % slik at pumpene ved Halsøen APSdimensjoneres for 180-200 l/s og Havnegata APS for 80-90 l/s i første omgang.

Størrelse på pumper bør vurderes nærmere ved innkjøp av pumper. Pumpene bør ikkedimensjoneres større enn normal levealder tilsier. Det vil si ca. år 2040.

5.2 Lokalisering

Ny pumpestasjon lokaliseres ved eksisterende avløpsrenseanlegg. Lokaliseringen tilpasseseksisterende ledningsanlegg. Det vises til tegning nr. H120.

Pumpestasjonen vil ha adkomst fra Gamle Kongeveg.

5.3 Maskintekniske installasjoner

Det vises til tegning nr.P100, P130 -132.Avløpsvann ledes via integrert steinfang og videre til pumpesumpen. Fra denne pumpesavløpsvannet til SARA.Det installeres tre tørroppstilte turtallsregulerte pumper med selvrensende hjul, hverdimensjonert for en kapasitet på 100 l/s mot 25 mVs.Pumpene har separate sugeledninger fra pumpesumpen og samles i en felles ledning ut avbygget. På fellesledning monteres T-rør med flens for innføring av plugg.

Av instrumentering medtas nivåmåler og nivåvippe i pumpesump. Nivåmåler stilles inn for åregistrere når overløpet trer i funksjon. På trykkledning ut fra anlegget monteres trykkmåler ogElektromagnetisk mengdemåler. I tillegg til å gi kontroll med utpumpet mengde vil mengdemåleri tillegg til trykkmåler gi indikasjon på tilstand av pumper og ledning.

I utgangspunktet vil turtallsreguleringen sikre systemet mot trykkslag, men ved strømutfall vilman kunne få situasjoner som kan gi høye trykk. For sikring mot dette installeres en vindkjel.Vindkjel har separat kompressor for sikring av luftpute i tank. Vindkjel plasseres på dekke overpumperom. Rørføring utføres med drenering til pumpesump.

Pumpesumpen har overløpsterskel. Denne må sikres mot tilbakeslag ved høy vannstand. Det ermedtatt luke av type klaffventil som lukker ved høyere vannstand i fjorden enn i stasjonen. Lukeer plassert med bunn på kote 1,50m, tilsvarende månedlig springflo.

Når det er overløpsdrift i stasjonen vil derfor vannivået i stasjonen ligge 10-30 cm over kote 1,50når vannstanden i fjorden er lavere enn 1,50m. Høyere vannivå i fjorden vil gi tilsvarende høyerenivå i pumpestasjon når det er overløpsdrift.

Stjørdal kommune bør ut fra risiko og konsekvenser ved tilbakeslag til lavtliggende abonnentervurdere om det må gjøres ytterligere tiltak enten i pumpestasjon eller for hver enkelt abonnent.

14

5.4 Drift av pumpestasjon

Råvannspumper styres av nivå i pumpesump. Prinsippet vil være å holde et tilnærmet jevnt nivåi sumpen, men med noen svingninger for å unngå for mange start og stopp av pumpene.Regulering vil ivaretas med turtallsreguleringen samt ut- og innkobling av pumper. Det er ogsåønskelig at pumpene går med en vannmengde som gir minst en hastighet på 0,7 m/s ipumpeledning når de går. Periodevis er det ønskelig med høyere hastighet. Dette for å minkeproblemer med avsetninger i pumpeledningen. Det er ikke lagt opp til vesentlig utjevning avtilført avløpsmengde.

Her bemerkes at i tillegg til selve pumpesumpen vil også ledningsanlegg oppstrømspumpestasjonen kunne fungere som et utjevningsvolum.

Ved pluggkjøring stenges sluseventil på utløpet og ledningsanlegget til pumpesump dreneres slikat søl unngås ved plugginnføring. Deretter åpnes åpningen for pluggen, pluggen innføres. Lokklukkes og ventil åpnes. Deretter starter pumping og pluggkjøring.

5.5 Arkitektonisk utforming

Arkitektonisk utforming er omtalt i eget vedlegg. Det vises også til fasadetegning A-40-009.

5.6 Byggetekniske arbeider

Pumpestasjonen utføres med 2 etasjer, der kjelleretasjen er nedgravd. Bunnplate, vegger ogdekker bygges i plasstøpt betong. Bygget har en grunnflate på 81 m2. Pumperom har et areal påca. 50 m2.

Bunnplaten i kjelleren ligger på kote -1,5, mens bunnplaten i 1.etasje ligger på kote +3,5. Ikjeller henges opp en travers for løfting og flytting av maskintekniske komponenter frem til lukefelt i 1. etg. hvorfra komponentene løftes opp og ut ved hjelp av en kranbane.

5.7 VVS

5.7.1 Sanitæranlegg

Pumpestasjonen skal forsynes med forbruksvann og vann for brannslokking (trommel) direkte frakommunalt nett.Sanitæranlegget omfatter: Vanninntak, forbruksvanns-, spillvanns-, takvanns- ogovervannsledninger. Vanninntak forsynes med ventil (kategori 4) som hindrer tilbakeslag i nettet.Hurtigvarmer for varmt vann av fabrikat Clage eller tilvarende plasseres i overbygget iforbindelse med servant. Spyleslange installeres både i overbygg og pumpekjeller. Anleggenedimensjoneres etter Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Tekniske bestemmelser og ihenhold til stedlige myndigheters forskrifter/krav.

Når det gjelder materialvalg i forbindelse med sanitærutstyr er det forutsatt benyttetmaterialkvaliteter som er korrosjonsbestandig mot klimaet i pumpestasjonen. Alt sanitærutstyrvil være i standard nøktern kvalitet.

Alle ledningsnett skal trykkprøves. Trykkprøving skal dokumenteres i FDV-instruks.

5.7.2 Oppvarming

Pumpestasjonen er tenkt oppvarmet til 8-10o C med elektriske panelovner.

5.7.3 Ventilasjon

Pumpestasjonen skal ventileres med tilluft i overbygg og kjeller og avtrekk via pumpesump.Avtrekket kjøres gjennom et luktreduksjonsanlegg før det slippes ut av bygget. Dette vil gi et

15

overtrykk i forhold til omgivelsene samtidig som at det sikrer mot lukt fra pumpesumpVentilasjonsanlegget vil bestå av filter, elektrisk varmebatteri, vifte og kanaler i galvanisert stålpå tilluftssiden og vifte, luktreduksjonsanlegg og kanaler i kunststoff på avtrekkssiden.

Ventilasjonsanlegget styres av tilstedeværelsesfølere slik at anlegget går for fullt kun når det erfolk til stede i anlegget. Ellers går anlegget med redusert hastighet på tilluftssiden. Avtrekkssidengår på samme hastighet kontinuerlig.

Veiledende luftmengde for pumpestasjonen er:Maksimum tilluft = 4000 m3/hNormal tilluft = 1500 m3/hAvtrekk = 1200 m3/h

5.7.4 Luktreduksjon

Avtrekksluften fra pumpestasjonen føres gjennom et luktreduksjonsanlegg bestående av etfotooksydasjonsaggregat og et kullfilter tilpasset anleggets avtrekksmengde.

5.8 Elektro og automasjon

5.8.1 Elektrotekniske installasjoner

Det installeres 400V TN-anlegg med hovedtavle for all elektrisk installasjon i pumpestasjon.Ringjord etableres som jordingsanlegg. For føring av kabel installeres kabelbroer medkorrosjonsbeskyttelse tilpasset byggets miljø. Det installeres belysningsanlegg med LED-belysning. Belysningsnivå i henhold til anbefalte lysnivå fra Lyskultur.

Eksisterende trafostasjon er i dagens renseanlegg. Dette blir revet sammen med øvrig bygg ogmå derfor erstattes av ny trafostasjon fra NTE. Vi har ikke fått tilbakemelding på kostnader fordette, men har lagt inn et overslag i kostnadsestimatet.

Det er ikke medtatt reservekraftaggregat. Dette betyr at dersom strømmen går vil alt avløpsvanngå i overløp. Erfaringsmessig har strømforsyningen en høy regularitet. I den grad det erstrømstans er denne av kort varighet. På denne bakgrunn er anlegget planlagt uten reservekraft.

Et reservekraftaggregat er kostnadsregnet til ca. kr. 800 000,-. I tillegg kommer kostnader tilbygg.

Alternativt kan anlegget forberedes for innkobling av et mobilt reservekraftaggregat. En slikløsning vil kreve et skap for omkobling mellom nett- og generatorkontaktorer, samt et utvendigkoblingspunkt.

Endeling avklares i detaljeringsfasen etter at utslippstillatelse er avklart.

5.8.2 Automasjon

Det installeres automatikkanlegg tilsvarende øvrige VA-tekniske anlegg i Stjørdal kommune.

Anlegget får adgangskontroll og innbruddsalarm av samme type som brukes i kommunen forøvrig.

16

6. OVERFØRINGSLEDNING

6.1 SystemløsningDet er i arbeidet med forprosjektet vurdert ulike løsninger for overføringsledninger til SARA. Påfigur 6.1 er hovedelementene i nytt transportsystem for spillvann til SARA vist.

Figur 6.1 Hovedelementer i nytt transportsystem

Alt avløpsvann er i dag samlet på Halsøen. I første omgang vil derfor alt spillvann bli ført inn tilnye Halsøen pumpestasjon.Herfra pumpes avløpsvannet i en egen ledning fram til renseanlegget på Sutterø.Den totale lengden på pumpeledningen er 2210 m.

Avløpet fra eksisterende Sutterøya APS pumpes inn på denne ledningen ved renseanlegget.

I egen utredning har Norconsult vurdert hvor avløpet fra Gråelva APS og Stokkbekken APS skalføres framtidig. Dette går i dag til Halsøen APS.De har konkludert med en løsning hvor det bygges en ny pumpestasjon ved Havnekrysset somvil motta avløpet fra disse to pumpestasjonene.Videre bygges det en ny pumpeledning langs Havnegata ned til den møter pumpeledningen fraHalsøen i krysset med Industrigata. Her bygges det en sammenkoblingskum.

17

Fra kum Havnegata blir det en felles pumpeledning fram til SARA. I anlegget føres denne tilpumpesumpen i renseanlegget. Avløpet pumpes inn i anlegget foran ristene.

Hvis anlegget er satt ut av drift kan avløpet fra pumpeledning føres direkte til overløpsledningenog utslipp i fjorden.

Avløpet fra Skatval føres til SARA i egen ledning. Denne ledningen er foreslått ført helt opp tilristene for å utnytte trykkhøyden og spare pumpekostnader.

Hvis renseanlegget er ute av drift føres avløpet fra denne ledningen til overløpsledningen og ut ifjorden.

6.2 Ledning Halsøen APS – SARA

Beskrivelse av traseDet henvises til plan og profil tegningene H101 -103

Del 1. Halsøen APS - kum HavnegataLedning tilkobles samlestokk i pumpestasjon og legges i gravd grøft fram til kryssing med E6.Utløp fra pumpestasjon ligger med bunn rør på ca. kote 2,0.

Kryssing av E6 og Wessels gate er forutsatt utført med rørpressing. Dette gir en lengde påpressing på min 70 m. Det kan være aktuelt kun å presse under E6. Dette reduserer lengden avpressing med 25 m.

Fra kryssing av Wessels gate er ledning lagt nedgravd i fjæra/sjøbunn fram til kum vedHavnegata. Med unntak av kryssing av utløpet av Gråelva ligger sjøbunn på kote 0 til -1,5m. Vedkryssing av Gråelva ligger bunn på kote -2,5m. Total lengde på del 1 er 1150m hvorav 1000 mvil ligge under sjøbunn.

Det er forutsatt at ledningen graves eller spyles ned. Det vil være en utfordring å få lagtledningen uten lokale lavbrekke og høybrekk. En vil kunne få luftansamlinger i lokale høybrekk.Disse vil kunne gi økt trykktap grunnet redusert tverrsnitt i ledningen.

Før anbudsinnhenting bør en også få vurdert den anleggstekniske gjennomførbarheten av å leggeledningen i sjøbunn.

Det er mulig å legge ledningen i ellers langs gangveg oppe på det utfylte området. En vil da liggei sjøbunn på et kortere strekk ved kryssing av utløpet av Gråelva. Dette alternativet vurderesnærmere under detaljprosjekteringen.

Del 2 Kum Havnegata – SARALedning legges på østsiden av Industrigata fram til krysset med Sutterøygata. Herfra legges denpå sørsiden av Sutterøygata ned til renseanleggets tomt. Gårdsplass ved renseanlegget kryssesog ledning føres inn i pumpesumpen på renseanlegget. Total lengde på del 2 er 1050 m

Det lages en sammenkobling med overløpsledningen fra anlegget slik at hvis anlegget er ute avdrift kan avløpet føres direkte til utløp i fjorden på kote -20.

Ledning legges med stigning helt inn i renseanlegget for å unngå et høybrekk med luftekum iSutterøygata.

Pumpeledning fra Sutterøya pumpestasjon tilkobles ledningen ved renseanleggets tomt.

Ved detaljprosjektering vil en også vurdere å legge ledningene i Sutterøygata.

18

DimensjoneringLedningen dimensjoneres for beregnet maks vannføring i 2065. Del 1 for 250 l/s og del 2 for 360l/s.Ledning fra Havnekrysset APS dimensjoneres for en maks vannføring på 110 l/s i 2065.

Som ledningsmateriell er valgt rør i PE 100 med SDR klasse 17. Det vil si at røret tåler et trykkpå 8 bar med sikkerhetsfaktor på 1,6.

Midlere vannføring i ledning fra Halsøen er for år 2020 beregnet til 53 l/s og for år 2065 83 l/s ogtilsvarende 26 og 31 l/s i ledning fra Havnekrysset. Det vil si betydelig lavere enn antatt maksvannføring.

Dette gjør det umulig å finne ledningsdimensjoner som gir god selvrensing ved lave vannføringuten at trykktapet blir for stort ved høye vannføringer. Valg av dimensjon blir dermed etkompromiss mellom flere hensyn.

Det er vurdert mange ulike dimensjoner og kombinasjoner med ulik diameter på del 1 og del 2.

HovedalternativSom hovedalternativ for del 1 har vi foreslått at en bruker et rør med dimensjon 500/441 mm.500mm er utvendig diameter og 441 mm er innvendig diameter.

Som rør fra Havnekrysset APS til sammenkoblingskum er valgt dimensjon på 355/313 mm.

På del 2 er det valgt en dimensjon på 560/494 mm.

Når både Halsøen APS og Havnekrysset APS går med maks vannføring, til sammen 360 l/s girdette et trykktap i ledningen fra Halsøen til SARA på 18 m og i ledningen fra Havnekrysset tilSARA på 13 m.

Vi anbefaler at det fra hver stasjon pumpes minimum en vannmengde som gir hastighet ipumpeledningen på 0,7 m/s for i størst mulig grad å unngå avsetninger i ledningen.

Det tilsier med de valgte dimensjoner en vannmengde på 100 l/s i ledning fra Halsøen og 60 l/s iledning fra Havnekrysset.Dette gir et trykktap på 3 m i ledningen fra Halsøen til SARA og et trykktap på 3 m i ledningenfra Havnekrysset. Trykktapet i normal driftssituasjon vil være svært lavt.Med de beregnede midlere vannføringene ser en at slik pumpestrategi vil gi mange start og stoppav pumpene i stasjonene.

Alternativ dimensjon 1.Dimensjon for del 1 velges som hovedalternativ 500/441 mm.På del 2 velges samme dimensjon som del 1, 500/441 mm.Som rør fra Havnekrysset APS til sammenkoblingskum er valgt dimensjon på 355/313 mm.

Når både Halsøen APS og Havnekrysset APS går med maks vannføring, til sammen 360 l/s girdette et trykktap i ledningen fra Halsøen til SARA på 26 m og i ledningen fra Havnekrysset tilSARA på 21 m.

Anbefalt minimumsmengde er på 100 l/s i Halsøen og 60 l/s i Havnekrysset.Dette gir et trykktap på 3,5 m i ledningen fra Halsøen til SARA og et trykktap på 3,5 m iledningen fra Havnekrysset APS. Det vil fortsatt si helt ubetydelige friksjonstap i ledningene.

Alternativ dimensjon 2Dimensjon for del 1 velges til 450/397 mm.På del 2 velges dimensjon 500/441 mm.For ledning mellom Havnekrysset og samlekum velges dimensjon på 315/277 mm.

19

Når både Halsøen APS og Havnekrysset APS går med maks vannføring, til sammen 360 l/s girdette et trykktap i ledningen fra Halsøen til SARA på 33 m og i ledningen fra Havnekrysset tilSARA på 25 m.

Anbefalt minimumsmengde for å unngå avsetning i rørene er på 90 l/s i Halsøen APS og 45 l/s iHavnekrysset APS.Dette gir et trykktap på 4,5 m i ledningen fra Halsøen til SARA og et trykktap på 4,0 m iledningen fra Havnekrysset APS. Det vil fortsatt si helt ubetydelige friksjonstap i ledningene.

Alternativ dimensjon 3Det legges separate rør fra begge pumpestasjonene helt fram til renseanlegget.For ledning fra Halsøen velges dimensjon 450/397mmFor ledning fra Havnekrysset velges dimensjon 315/277 mm.Når både Halsøen APS og Havnekrysset APS går med maks vannføring, henholdsvis 250 og 110l/s gir dette et trykktap i ledningen fra Halsøen til SARA på 30 m og i ledningen fra Havnekryssettil SARA på 25 m.

Anbefalt minimumsmengde for å unngå avsetning i rørene er på 90 l/s i Halsøen APS og 45 l/s iHavnekrysset APS.Dette gir et trykktap på 4,0 m i ledningen fra Halsøen til SARA og et trykktap på 3,5 m iledningen fra Havnekrysset APS. Det vil fortsatt si helt ubetydelige friksjonstap i ledningene.

Vurdering av alternativ

Økonomisk

Alternativene vurderes mot hovedalternativet.Alternativ 1 gir reduserte investeringskostnader på grunn av mindre rørdimensjon på del 1,men krever større motor på pumper og gir litt høyere strømkostnad til pumping. Omregnes øktestrømkostnader til nåverdi er dette alternativet likeverdig med hovedalternativet.

Alternativ 2 gir større besparelser på grunn av mindre rørdimensjoner på alle deler, men kreverstørre motor på pumper og gir litt høyere strømkostnad til pumping. Omregnes øktestrømkostnader til nåverdi er dette alternativet 700 000 til 1 000 000 kr rimeligere ennhovedalternativet.

Alternativ 3 gir litt økte investeringskostnader på ledningsanlegget da de mindrerørdimensjonene på hovedledningen ikke oppveier kostnaden med et ekstra rør fra kumHavnegata. Alternativet krever større motor på pumper og gir litt høyere strømkostnad tilpumping. Omregnes økte strømkostnader til nåverdi er dette alternativet 300 000 til 500 000 krdyrere enn hovedalternativet.

Drift

Generelt vil være lettere å finne pumper som har god virkningsgrad i alle driftsituasjoner desslavere trykktapet i pumpeledningen er. Hovedalternativet gir best forutsetninger for dette.

Det er mer utfordrende å regulere pumper hvor flere stasjoner pumper på samme ledningen ennhvor det er separate ledninger. Det er også mer utfordrende å regulere pumpene dess mertrykktapet i ledningen varierer som følge av varierende vannføring. Alternativ 3 oghovedalternativet har de beste forutsetninger på dette punktet.

For pluggkjøring vil alternativ 1 og 3 være best egnet da de har samme dimensjon på ledninghele strekningen. For hovedalternativet og alternativ 2 må en lage en mulighet for plugginnføringved kum Havnegata.

For å ha reserve for at fremmedvannsmengden i nettet er større enn anslått eller atbefolkningsveksten blir større enn antatt har hovedalternativet de beste forutsetningene.

20

Valg av alternativHovedalternativet velges med hovedbegrunnelse at det gjør det enklere å velge å regulerepumper, det har størst reserve for økte vannmengder utover prognosene samt at merkostnadenei forhold til alternativ 1 og 2 ikke er store.

6.3 Ledning fra Skatval

Stjørdal kommune forutsettes å vurdere trase, system og dimensjonering av denne nærmere ieget prosjekt. Det er foreløpig foreslått at denne legges som egen ledning helt inn i anlegget. Idette forprosjektet har vi derfor medtatt denne i grøfta for hovedledningen langs Sutterøygata oginn i renseanlegget.

I kap 4 har vi anslått maks vannføring fra Skatval i 2065 til 40 l/s, og midlere belastning til 10l/s. Anslagene er usikre og må vurderes nærmere. Velges ledningsmateriell PE 100 SDR 17 vil endimensjon på 200/176 mm være aktuell.

Legges ledningen som foreslått helt opp til foran rister på kote 8,0m vil denne ledningen ståvannfylt bakover helt opp til denne koten. For å unngå for mye avsetninger børminimumsvannføringen være 15 l/s på denne minst en gang pr dag.

En alternativ løsning vil være å koble denne ledningen inn på pumpeledningen fra Halsøen.Enten oppe ved krysset Industrivegen og Sutterøygata eller nede ved renseanlegget.

Spart energi i pumpene ved renseanlegget ved å utnytte trykkenergien i ledningen fra Skatvalutgjør 8000 kwh pr år eller ca. 8000 kr pr år. Nåverdi over 40 år til 2,8 % rente blir 190 000 kr.Bare kostnadene med ekstra installasjoner i renseanlegg, rør, armatur, vannmåler vil ligge idenne størrelsesorden.

Kobles ledningen inn på pumpeledningen ved renseanlegget vil det være en økonomisk likeverdigløsning samt at en har mulighet til å tømme ledningen når pumpesumpen ved renseanlegg er pålavt nivå.

Kobles ledning sammen med pumpeledningen fra Halsøen oppe ved Industrivegen vil dette gi enbesparelse i anleggskostnadene på ca. 1 000 000 kr. Med dimensjon på pumpeledningen somhovedalternativet vil trykktapet i pumpeledningen fra Halsøen øke med 1,5 m når beggepumpestasjonene samt ledningen fra Skatval går med beregnet full belastning på til sammen 400l/s. Ved midlere belastning vil vannmengden som kommer fra Skatval ikke gi mer enn 20 cm økttrykktap.

Det anbefales at Stjørdal kommune vurderer at ledningen fra Skatval føres inn på fellespumpeledning i krysset Industrivegen og Sutterøygata.

21

7. RENSEPROSESS, RENSEGRAD

7.1 Prosessløsning

Det vises til tegning P101, P120 - 122I kapitel 2 i forprosjektet er det konkludert med at anlegget i 1. byggetrinn bygges som etmekanisk–kjemisk renseanlegg.

Anlegget skal være forberedt for å kunne bygge et biologisk trinn senere.

Det foreslås at anlegget bygges som et sekundærfellingsanlegg med et forsedimenteringsbassengforan det kjemiske trinnet.

Forsedimenteringsbassenget vil gi en mer stabil drift av et etterfølgende fellingstrinn ogderigjennom et mer stabilt renseresultat. Forsedimenteringsbassenget vil også ta ut partiklersom kan sedimentere i flokkuleringsbassengene. Det vil utjevne kvaliteten på avløpsvannet førfelling, utjevne mindre vannføringstopper og fjerner flyteslam og fett.

Ved innføring av et evt. biologisk trinn kan dette bygges mindre da en del av det organiskestoffet er fjernet i forsedimenteringsbassenget. Det vil også gi en enklere drift av det biologisketrinnet da partikler som kan sedimentering og gjentetting i det biologiske trinnet er fjernet.Merkostnaden med å ta med forsedimenteringsbassenget i 1. byggetrinn er kostnadsregnet til ca7-8 mill. kroner.

I forprosjektet er det vurdert hvorvidt anlegget kan bygges ut i ulike trinn. Utover bygging aveventuelt biotrinn på et seinere tidspunkt, vil det ikke være hensiktsmessig å bygge ut anleggettrinnvis. Dette fordi de ulike behandlingstrinnene i renseanlegget er så vidt integrerte. Med entrinnvis utbygging reduseres muligheten for å få et strømningsmessig og hydraulisk optimaltanlegg, i tillegg til at det vil ligge en merkostnad i å bygge ut i etterkant. I denne vurderingen erdet også vektlagt at full utbygging gir et robust anlegg som vil gi et stabilt og godt renseresultat.

Areal og plassering av et fremtidig rensetrinn er vist på tegning P10: Plassering av renseanlegg.

7.1.1 Prosessutforming

Avløpsvann kommer til anlegget i hovedsak ved pumping. Avløp fra Skatval vil komme medselvfall, enten direkte til innløpskanalen eller sammenkoblet med pumpeledning i kryssetIndustrivegen/Sutterøyvegen. Fra innløpspumpestasjon i anlegget pumpes vannet inn i anlegget.Vannets videre gang gjennom anlegget og ut gjennom utslippsledning skjer med selvfall.

Etter at vannet er pumpet inn gjennomgår vannet forbehandling i grovsiler, for å ta utavløpssøppel og videre til sandfang for å fjerne sand og kaffegrut. Deretter ledes vannet tilforsedimentering og videre til etterfølgende sekundærrensetrinn. Deretter går vannet tilutløpsledning med utslipp på 50 m dyp.

7.1.2 Intern pumping

Innløpspumpestasjon skal pumpe innkommende avløpsvann fra innløpspumpesump til kanalforan rist. For formålet benyttes tre tørroppstilte turtallsregulerte sentrifugalpumper medfristrømshjul.Hver pumpe dimensjoneres med en kapasitet på 135 l/s mot 8 m.

Pumper styres av nivåmåler i pumpesump. Effektivt volum i pumpesumpen vil være ca. 75 m3.Det legges opp til å styre pumpene slik at innkommende vannmengde i størst mulig gradutjevnes over timen.

22

7.1.3 Forbehandling

Anleggets forbehandling består av rister og sandfang.

RistI forprosjektet er det tatt utgangspunkt i at siling skjer gjennom en 2 mm spalterist. Anleggetbygges opp med to linjer som begge har kapasitet til å håndtere Qmaks.Ved detaljprosjekteringen vil en også vurdere bruk av hullrist med 5-6 mm hull som et alternativtil spalterist. Så langt har en ikke sett at den har noen fordeler verken driftsmessig ellerøkonomisk.

Utlastet ristgods transporteres med skrue frem til separat ristgodspresse for hver av ristene. Fraristgodspressen går ristgodset via en mottrykkspresse til en transportskrue som fører ristgodsettil en lukket ristgods-/sandcontainer med internt massefordelingssystem.Vann fra ristgodspresse ledes til rejektvannskammer/utjevningsbasseng.

SandfangFor utskilling av kaffegrut, sand etc. går vannet via to luftede sandfang. Lufttilførsel gir enroterende strømning i bassenget og sørger for at bare partikler over en viss størrelsesedimenterer.

Begge sandfang utrustes med sandskrape som skyver avsatt sand til slamlomme hvorfra tohvirvelhjulspumper pumper sand til sandavvanner. Det installeres to pumper for å sikreredundans.

Sandavvanner er plassert i andre etasje ved ristgodspresse. Utlastet sand transporteres tilristgods-/sandcontainer.

I og med at sand skal deponeres sammen med ristgods er det ikke valgt installasjon avsandvasker. Dette kan imidlertid installeres på et seinere tidspunkt dersom det skulle stillesstrengere krav til behandlet sand.

Vann fra sandavvanner ledes til rejektvannskammer.

Det er ikke medtatt separat fettsone i sandfanget. Fett og flyteslam samles opp i eget avtrekk isedimenteringsbasseng.

Sandfang er dimensjonert ut fra oppholdstid større eller lik 10 min ved Qdim.

Anbefalinger i henhold til retningslinjer/2/:Qdim > 10 min Qmaksdim > 3 min

7.1.4 Forsedimentering

I forsedimenteringen skilles finpartikler ut. Anlegget vil få to basseng. Hvert basseng utrustesmed kjedeslamskrape for transport av sedimentert slam til slamlomme og flyteslam tilavtrekksrenne.

Fra slamlomme pumpes avsatt slam til to slamfortykkere. Det er forutsatt bruk av lobepumperfor formålet.

Det installeres to pumper for å sikre redundans.

Hvert basseng har et areal på 117 m3. Dette gir en overflatebelastning på 2,2 m/h ved Qdim og4,4 m/h ved Qdim

Anbefalinger i henhold til retningslinjer/2/:Qdim < 2,4 m/h Qmaksdim < 4,8 m/h

23

7.1.5 Sekundærfelling

Etter forsedimenteringen ledes avløpsvannet via kanaler til det kjemiske rensetrinnet. Det er lagtopp til et vannstandssprang i kanalen. Vannstandsspranget vil gi et turbulent område hvorkoaguleringsmiddel skal tilsettes. Etter kjemikalitilsetting og at den initielle utfellingen har skjeddledes vannet til tre parallelle linjer. I flokkuleringskamre bygges det opp avsettbare fnokker. Forytterlig å forsterke fnokkene legges det opp til å kunne tilsettes en hjelpekoagulant i første ellerandre flokkuleringskammer.

I og med at anlegget har forsedimentering er det ikke lagt opp til spesielt tømmesystem for slami flokkuleringskamrene. Eventuelt avsatt slam fjernes gjennom den jevnlige nedtapping forbassengkontroll.

Alle tre basseng utrustes med kjedeslamskrape for transport av sedimentert slam til slamlommeog flyteslam til avtrekksrenne.

Fra slamlomme pumpes avsatt slam til to slamfortykkere. Det er forutsatt bruk av lobepumperfor formålet.Det installeres to pumper for å sikre redundans.

Hvert flokkuleringstrinn i en av linjene har et volum på 43 m3, hvilket gir en oppholdstid på ca.15 min. ved Qdim

Hvert basseng har et areal på 165 m3. Dette gir en overflatebelastning på 1,1 m/h ved Qdim. og2,2 m/h ved Qmaksdim.

Anbefalinger i henhold til retningslinjer/2/:Uten helpekoagulant: Qdim < 1,3 m/h og Qmaksdim < 2,0 m/h.Med hjelpekoagulant: Qdim < 1,8 m/h og Qmaksdim < 2,5 m/h.

7.1.6 Kjemikalier

MetallsaltEksisterende anlegg benytter en prepolymerisert aluminiumsforbindelse som koagulant. Det eringen ting som tilsier at avløpskvaliteten vil endres slik at ikke denne koagulanten også ifremtiden vil fungere tilfredsstillende. Det medtas to kjemikalietanker, á 25 m3. Dette girmulighet for fylling fra en bil med henger i hver av tankene.

Kjemikalietankene plasseres på dekke over ettersedimenteringsbassengene. Rundt tankenestøpes en kant slik at kjemikalier holdes tilbake dersom det skulle bli lekkasje. Fyllingsrør føres tilutsiden. Tankene utrustes med nivåmåler og det gis alarm ved fyllepunkt når tanker er fulle.

For dosering av kjemikalier benyttes frekvensstyrte doseringspumper. Disse styrer iutgangspunktet etter vannmengdemåler, men overstyres av pH-måler i flokkuleringstrinn.I tillegg legges det opp en styring som endrer proporsjonalitetsfaktoren ved endret hydrauliskbelastning gjennom anlegget.

Basert på en gjennomsnittlig belastning på 8200 m3/d og en kjemikaliedosering på 80 ml/m3, girdette et daglig og årlig forbruk på henholdsvis 650 l/d og 240 m3/året.

Anlegget bygges slik at det er fleksibilitet med hensyn til valg av kjemikalie. Dette betyr at bådejern- eller aluminiumsbasert koaguleringsmiddel kan benyttes. Skifte av koaguleringsmiddelfordrer i midlertid rengjøring av doseringsutrustning.

24

PolymerFor å bedre skjærstyrken og for å oppnå større fnokkene legges det opp til tilsetting av polymer iflokkuleringstrinnet. Polymer leveres i sekker på 25 kg og beredes på stedet. En polymerstasjonbestår av silo for tørr polymer, doseringsutrustning med mikseenhet, beredertank og lagertank.Stasjoner som benytter polymer fra små sekker leveres med en egen sugeenhet som fyllersiloen. Doseringen er mengdeproporsjonal.

Det velges en anionisk polymer. Antatt doseringsmengde er 0,3 g/m3, hvilket gir et årlig forbrukpå ca. 900 kg.

Det gjøres tiltak for å hindre at polymersøl skal medføre risiko for fall grunnet glatt golv

7.1.7 Flyteslam

I både for- og ettersedimentering legges det inn flyteslamavdrag som skal fange opp fett ogflyteslam fra bassengene. I hvert basseng monteres et flyteslamavdrag i form av et slisset rørsom ligger tvers over bassengbredden. Etter forhåndsprogrammerte intervall dreies røret slik atslissen kommer under vannfasen. Flyteslam trekkes av både ved hjelp strømmen mot avtrekks-renna i tillegg til at slamskrapen skyver slam mot renna.Tømmingen skjer sekvensielt i de enkelte basseng. Alt flyteslamavdrag ledes til et eget flyte-slamskammer hvorfra det pumpes fortløpende til en separat fett- og flyteslamskum. Her vil fettog flyteslam legge seg på toppen med vannfasen under. Vannfasen pumpes til rejektvanns-kammer mens flyteslammet holdes tilbake. Ved fullt lager tømmes lagret med spylebil.

Fett og flyteslamslagret har et volum på 50 m3

7.2 Septikmottak

Dagens anlegg mottar septik fra private tanker og slam fra mindre anlegg i kommunen. Detetableres septikmottak i SARA.

Årlig mottar anlegget en TS mengde på 115 t. Forutsettes et TS-innhold på 4 % tilsvarer dette enårlig mengde på 2900 m3. Fra driften opplyses at maksimalt døgnmottak er på ca. 100 m3. Detforventes ingen økning i mengde.

7.2.1 Forbehandling

Forbehandlingen plasseres i 2.etg, ved siden av ristgodspressene for innløpsristene.Septiktømmere kobler seg til tilførselrør på utsiden. På dette røret monteres mengdemåler ogstengeventil. Ved hjelp av et utvendig programpanel må septiktømmer taste inn kode for atinnløpsventil skal åpne. Kode kan knyttes til den enkelte septiktømmer og eventuelt til hvilkettømmested som leveres. Dette kan igjen knyttes til mengde ved hjelp av mengdemåler. Detlegges inn begrensning på hvilken mengde som fortløpende kan leveres. Dette vil i praksis si atstengeventil lukker dersom mengdemåler overskrider en viss mengde. Videre stengerinnløpsventil dersom nivå i innløpsrist overskrider en gitt grense.

Septik trykkes inn ved hjelp av trykkluft på septikbil. Innløpet går via en syklon for bedre åkunne trekke ut gasser. Deretter går septiken via et kombinert steinfang og trapperist. Sand ogristgods mates ut til en ristgodspresse, som igjen mater ut til felles transportskrue for ristgods ogavvannet sand fra den øvrige forbehandlingen. All ristgods og sand lagres på denne måten i fellescontainer. Ved detaljprosjektering vurderes også bruk av trommelsil som alternativ til trapperist.

7.2.2 Slamhåndtering

Forbehandlet septik slippes ned i underliggende septikbasseng. For å sikre omrøring harbassenget en strømsetter. Septik pumpes utjevnet videre til slamfortykkerne. På trykkledningmonteres en mengdemåler.

Septikbasseng har et volum på ca. 100 m3

25

7.3 Slammengder

7.3.1 Slamstrømmer

Med utgangspunkt i en midlere vannmengde på 10 300 m3/d (2065) vil følgende slammengdertas ut fra anlegget:

ForsedimenteringBasert på en TS på 2 %: 62 m3/d 1235 kg TS/dEttersedimenteringBasert på en TS på 1,5 %: 155 m3/d 2330 kg TS/dSeptikmottakDimensjonerende, TS på 1,5 %: 100 m3/d 1500 kg TS/d

Totalt 317 m3/d - 13 m3/h 5065 kg TS/d

Alle tre strømmer ledes til fortykkerne.

7.3.2 Fortykking

Det installeres to kontinuerlig gravitasjonsfortykkere. Begge har et areal på 56 m2, totalt 112 m2.

Basert på det ovenstående har disse følgende belastning:

Hydraulisk: 13 m3/h 0,12 m3/m2*h Retningslinjer /2/: < 0,75 m3/m2*hSS: 5065 kg/d 45 kg/m2*d Retningslinjer /2/: < 50 kg/m2*d

Forutsettes at alt fortykkes til 4 % TS gir dette følgende strømmer:

Til slamlager: 126 m3/d

Til rejektvannskammer: 190 m3/d

Ved implementering av et biologisk rensetrinn er den økte slammengden estimert til 900 kgTS/d. Legges dette til de ovenstående strømmer vil TS belastningen overstige retningslinjene.Dette anses likevel å være av mindre betydning i og med at slike belastningssituasjoner kun vilopptre som en topper (høy belastning fra septik). I tillegg bemerkes at det ligger usikkerhetknyttet til belastningsprognosene.

7.3.3 Slamlager

Det bygges to slamlager, hvert med et volum på 300 m3. Basert på en slamproduksjon på126 m3 i døgnet vil anlegget ha en betydelig slamlagringskapasitet. Her bemerkes at det vilkunne være svingninger i slamproduksjon når det eksempelvis i perioder mottas mer septik.I perioder kan det være aktuelt å kjøre med bare ett basseng i drift.

I begge basseng er det forutsatt bruk av to strømsettere for å sikre omrøring i bassengene

Fra hvert slamlager installeres en lobepumpe for pumping av slam til avvanningsenhet.

Begge pumper kan pumpe fra begge basseng og sikrer dermed redundans.

26

7.4 Ristgodsmengder

7.4.1 Mengder og håndtering

Mengder uttatt av ristgods og sand fra sandfang varierer fra anlegg til anlegg, og avhenger avavløpsnettets utforming; oppholdstid i nettet, antall pumpestasjoner, etc.Med utgangspunkt i erfaringstall fra dagens anlegg, antas en fordobling av denne. Forventetmengde blir dermed 4 m3/uke.

Ristgods og sand mates ut til lukkede containere med integrert fordelingssystem. Det installeresto containere med alternerende drift.

Ristgodset deponeres på fyllplass i Verdal.

7.5 Slamavvanning

7.5.1 Slammengder

Slam til avvanning pumpes fra slamlager. Med utgangspunkt i det ovenstående vil det være endimensjonere slamproduksjon i størrelsesorden 125 m3/d med 4 % TS. Med utgangspunkt idagens produksjon vil dimensjonerende mengde være ca. 90 m3/d.

Slam i slamlagrene er blanding av septik, mekanisk og kjemisk slam og forutsettes å ha godeavvanningsegenskaper.

Basert på en avvanning 5 dager i uken og en avvanning til 25 % TS, vil anlegget ha enslamproduksjon på avvannet slam i underkant av 20 m3/d. I 2065 er denne mengden estimert til28,5 m3/d.

7.5.2 Avvanning

Avvanningen skjer ved hjelp av slamsentrifuge. For å sikre redundans i systemet installeres toslamsentrifuger. Hver sentrifuge dimensjoneres for en kapasitet på uavvannet slam på 25 m3/h.En sentrifuge bør imidlertid ikke gå med høyere kapasitet enn 70 % for å sikre stabil drift. Meden kapasitet på 17,5 m3 vil sentrifugen kunne avvanne 140 m3 slam/d.Det legges ikke opp til at sentrifugene skal kjøres samtidig. Under slamnedkastet fra sentrifugeneplasseres en reversibel fordelingsskrue. Denne skruen fordeler slammet via nedkast tilunderliggende skruer som er plassert over slamcontainere.

7.5.3 Polymer

Avvanningsprosessen er avhengig av polymertilsetting for å sikre tilfredsstillende resultat. Detinstalleres en egen polymerstasjon for denne funksjonen. Polymerstasjonen plasseres i eget romved siden av ristgodscontainere.

Oppbyggingen av denne stasjonen er lik stasjonen beskrevet i kap. 7.1.5. Forskjellen er at det iavvanningen vanligvis benyttes en kationisk polymer og at forbruket er vesentlig større. I og medat forbruket er så stort leveres denne polymeren i storsekker. Berederen er utrustet med egenkranbane. Storsekken løftes opp og henges opp over utmateren. Storsekken erstatter dermedsiloen som benyttes i den mindre utgaven.

Det legges opp til flere doseringspunkt på rørstrengen fra slampumpen frem til avvanningen.Dette fordi reaksjonstid mellom slam og polymer vil være ulik for ulike polymertyper. I tillegg vilslamkvaliteten endres i perioder med og uten septikmottak.

7.5.4 Slamcontainere

Det avsettes plass for 4 slamcontainere, hver med kapasitet 20 m3. Slamcontainerne er lukketmed internt fordelingssystem som sikrer utnyttelse av hele containere med ett nedkastpunkt.

27

Containere har fullmeldingsalarm (vekt og/eller nivå) og automatikk vil skifte container dersomen går full.

Transportskruer over slamcontainere utrustes med spjeld på nedkastet som stenger nedkastetdersom det gis fullmelding.

I tillegg til spjeld utrustes nedkastet med teleskophette som tetter forbindelsen mellom nedkastetog containeren. Dette hindrer at slam kommer utenfor luke i container og forenkler ventileringenav containerrommet.

7.6 Rejektvannsstrømmer

Rejektvannskammen mottar vann fra:

Fett- og flyteslamkumRistgodspresser og sandavvannerFortykkerAvvanning

Hovedtyngden kommer fra fortykking og avvanning.

Ved oppstart vil det være en dimensjonerende rejektvannsmengde på ca. 210 m3/d. Frem mot2065 antas denne å øke til ca. 300 m3/d. Rejektvannsbassenget er på ca. 100 m3 og skal ivaretautjevning av denne strømmen. Rejektvannet vil inneholde en høy grad av forurensning. Dersomdette ikke blir utjevnet vil det kunne påvirke effekten av det kjemiske rensetrinnet.

Fra rejektvannsbassenget pumpes rejektvann oppstrøms sandfanget. For å sikre god utjevning erdet viktig å utnytte volumet i bassenget. Rejektvannspumper turtallsreguleres slik at utpumpetmengde justeres i forhold til mengde i kammer og innkommende mengde.

Til formålet installeres 2 sentrifugalpumper, hvorav en står i reserve.

28

8. ANLEGGSUTFORMING

8.1 Tomteforhold

8.1.1 Lokalisering

SARA bygges på sørvest del av Sutterø industriområde, helt ut mot fjorden, jfr. tegning P10.Område er regulert til formålet. Arealet er tilstrekkelig for formålet. I østlig del av område harNAF lokaler. Uten dette kunne hele anlegget vært trukket mer mot sør og derigjennom redusertkostnader til peling.

8.1.2 Geotekniske forholdOmråde har vanskelig grunnforhold med bratt skrånende fjell under planlagt bygg. Mot sør er detfjell i dagen som delvis er sprengt ut. Utsprengt område er fylt med masse.

Under selve bygget varierer dybde til fjellet fra 0 m til ca. 40 m. Masse over fjell ernormalkonsolidert leire som vil gi setninger dersom det ikke gjennomføres tiltak. For å unngådette er det i forprosjektet forutsatt peling til fjell og boring ned i fjell. Dette gjelder forprosessanlegg og serviceavdeling. Garasjebygget anses som så lett at dette ikke gir størresetninger enn at dette kan håndteres.

8.2 Utomhusanlegg

Det vises til tegning nr. L01.Hovedatkomst til anlegget er fra Sutterøygata mot nord, med mulighet for utkjøring til H.P.Jenssens gate mot øst. Gående og syklende ledes inn til hovedinngangen på servicebyggetdirekte fra planlagt gang-/sykkelveg. For varelevering til kantina vil vi foreslå at dette kan skjevia gangarealet direkte fra snuplass.

Parkering er lagt på nordsida av prosessbygget, for å få så kort avstand til bygget som mulig.Avstanden til bygget vil være på ca. 7,5 m, noe som anses tilstrekkelig i forhold tilgarasjeadkomst. I enden av parkeringsplassen mot vest er det lagt inn 2 HC-plasser ca. 20 m frahovedinngangen.

Rundt servicebygget er det vektlagt å skape et utomhusanlegg med røft uttrykk og med minimaltbehov for vedlikehold/skjøtsel. I en stripe langs vegger og på arealet mellom de to byggenebenyttes elvegrus som toppdekke. Ganglinjer markeres med tykke tråkkheller lagt i grusen.

Utomhusanlegget foreslås omrammet av store trær mot veg/gate i nord og øst på en rabatttilsådd med gras for å redusere inntrykket av store asfaltflater. I uterommet mellom bygningenevil små trær, f.eks. sibirlønn eller eple i et dekke av elvegrus gi et grønt preg.

8.3 Romprogram

8.3.1 Prosessanlegg

Det vises til tegning A-20-003 og A-20-004.Normal adkomst til prosessanlegget går via serviceavdeling, eller utvendig, via dør inn til trapp-/heisrom opp i andre etg. I trapperom finnes også en spylestasjon for grovspyling av klær.

I 1. etg. er det en gang i byggets ytterkant mot vest. Trapperommet er plassert i nordvestlighjørne.

Mot nord deler gangen bassengområdet og et tilbygg på en etasje bestående avbiloppstillingsplasser, vaskestasjon, verksted, lager, og sosiale rom for septiktømmere.

Mot øst deler gangen bassengområde og rom for slam- og ristgodscontainere containere. Allepumperom er plassert med tilgang til gangen.

29

I tillegg til rom for containere er det i 1. etg. et eget polymerrom i østlig ende av bygget. I tillegger det også her et trapperom for adkomst til 2. etg.

Gjennom adkomst fra trapperom i nordvestlig hjørne finner mann i 2. etg. wc og laboratorium.Videre har man adkomst til selve prosesshallen. Alle basseng er overbygd. Overettersedimentering er teknisk rom for ventilasjon plassert.

Anleggets forbehandling er plassert i eget rom. Inndelingen følger nivåsprang mellom kote 8,5 og7,5.

Innenfor forbehandlingen, mot øst, vil det være ny inndeling. I rom mot sørøst er sandavvanner,ristgodspresse og septikmottak plassert. Mot nord er det et teknisk rom og et kontor for åovervåke prosessen generelt og avvanningen spesielt.

Mellom kontor/teknisk rom og rom for ristgodsrom, er avvanningsrommet lokalisert. Dette erplassert over slamcontainere.

8.3.2 Servicebygg

Det vises til tegning A-20-001 og A-20-002.Hovedatkomst til servicebygget ligger mot vest. Hovedinngangen har en åpen og luftig foaje,med et representativt møterom orientert mot vest/fjord.Sekundære fellesfunksjoner som garderober og WC ligger sentralt plassert og orientert mot østmed forbindelse til prosessbygget. Et åpent trappeløp med heis binder bygningen sammenvertikalt.

Trapper knytter fellesfunksjoner på 1. plan med formelle og uformelle som ligger på 2. plan.

Arkitektonisk hovedgrep på 2. plan samler sekundære fellesfunksjoner som printerrom,arbeidsstasjon og arkiv mot øst mens kontorarealer plasseres ut mot fasade vest for å oppnåmest mulig dagslys og utsyn for arbeidsplassene. Kjernearealet samler i tillegg all sirkulasjon ogvertikale forbindelser, samt mindre arealer som toaletter og lager på 1. plan. Dette frigjør restenav planet slik at man oppnår en meget fleksibel kontoretasje og gir de ulike kontorer mulighet tilå vokse og minke etter behov.Åpen arbeidsstasjon med bibliotek og kantine /spiserom er definert som uformell arbeids- ogmøteplass på 2. plan.

8.3.3 Universell utforming

Renseanlegget er ikke universelt utformet i den forstand at det ikke er tilrettelagt for at det skalvære adkomst til alle byggets deler for personer med funksjonshemming. Anlegget er imidlertidtilrettelagt som et besøksanlegg. Av TEK10, §12-1, fremgår det at deler av bygg kan unntas forbesøk dersom dette ikke er hensiktsmessig. For SARA vil typisk containerrom, polymerrom ogpumperom for septik og flyteslam, være områder som ikke vil være tilgjengelig. Øvrige områderav prosesshallen og hele serviceavdelingen vil være tilgjengelig og er tilrettelagt for besøk.

I begge bygg er det heis mellom 1. og 2. etasje. Dører utføres med tilstrekkelig bredde og gjøresterskelløse. Mellom nivå 1 og 2 i andre etasje i prosesshall, er det medtatt rampe. Idetaljeringsfasen vurderes hvorvidt det skal settes inn en løfterampe.

8.4 Prosess

8.4.1 Vannstrøm gjennom anlegget, utløp, omløp og overløp

På utsiden av anlegget, ved pumpesumpen, går innløpsledning via kum hvor det vil være mulig åforbikoble hele anlegget. Det etableres et T-kryss med ventiler og videreført ledning som koblessammen med overløpsledning.

30

Innløpssiler er dimensjonert for å håndtere Qmaks. Nedstrøms silene vil det være en motorisertluke som begrenser videreført mengde slik at det bare er Qmaksdim som sendes gjennom anlegget.Overskytende mengde ledes til overløpet som har et utslipp på 20 m dyp. Dersom hele anleggetskal stenges ut kan alt avløp siles og deretter sendes til overløp.

Også oppstrøms siler vil det være overløp for situasjoner der siler av en eller annen grunn ikketar unna innkommende vannmengde. Overløp ledes til overløpsledning.

Innløpspumpestasjon har overløp til overløpsledning.

Dersom utslippsledning av en eller annen grunn ikke har tilstrekkelig kapasitet vil overskytendevannmengde renne over i overløpsledning.

Begge innløpssilene har luker oppstrøms og nedstrøms slik at en sil kan tas ut av drift.

Alle basseng bygges med slisser i topp slik at avløpsvann og slam strømmer videre ved fullebasseng. Basseng forbindes slik:

Flyteslam -> Septikbasseng -> Innløpssump -> Overløp

Rejektkammer –> Slamlager1 –> Forsedimentering

Slamlager 2 -> Forsedimentering

8.4.2 Tømming av basseng

Alle basseng har innløpsluker slik at det enkelte basseng kan stenges ut dersom det skal gjørevedlikehold eller liknende. Tømming av basseng skjer på følgende måte:

Ettersedimentering har tømmerør ved utløp som er koblet på utslippsledning ogoverløpsledning. Det som ikke tømmes via tømmerøret, tømmes med slampumpeSandfang er koblet til samme tømmeledning som ettersedimentering. Det som eventuelt ikketømmes med via tømmerøret, tømmes med sandfangpumpe.Forsedimentering har tømmerør ved innløp. Tømmerør kobles sammen med en dedikertrejektvannspumpe som pumper vann oppstrøms sandfang. Dersom begge basseng skaltømmes vil sandfang være stengt og vann føres motsatt veg i kanalen til overløp.

Det er to pumper ut fra rejektvannskammer. Ved tømming av sedimenteringsbasseng vilfortsatt pumpe nr. 2 kunne benyttes for pumping fra rejektvannsbassenget.

8.4.3 Vannmålere og prøvetaking

Anlegget har to målepunkt for vannmengder:Elektromagnetiske mengdemålere på pumpeledningeneParshallrenne i utløpskanal nedstrøms ettersedimentering

Differansen på disse målepunktene representerer mengde i overløp.

Innløpsprøvetaker plasseres oppstrøms silene i kanal hvor innløpsrørene ender. Her vil det væregod turbulens. Innløpsprøvetaker styres av mengdesignal basert på summert mengde fra allemengdemålere på innløpsrør.

Utløpsprøvetaker plasseres i utløpskanal ved Parshallrenne. Her vil det være god turbulens.Prøvetaker styres av mengdemåling i Parshallrennen.

31

8.4.4 Hydraulisk linje

I hydraulisk profil, tegning nr. P105, vises gulvnivå, kanaldyp, bassengdyp og vannivå gjennomanlegget i ugunstigste situasjon. Som det fremgår vil det være et fall i vannivå fra kote 7,9oppstrøms innløpssil til kote 6,1 nedstrøms Parshallrenne. I dette er det lagt inn en nivåforskjellpå 55 cm mellom kanal ut fra forsedimentering til ettersedimentering. Denne nivåforskjellen erlagt inn for å ivareta et trykktap gjennom et fremtidig biologisk rensetrinn.

Uten det biologiske rensetrinnet vil denne nivåtrinnet benyttes som innblandingspunkt forfellingsmiddel. Ved eventuell etablering av biologisk rensing, må det finnes en annen løsning forinnblanding av fellingsmiddel.

Det hydrauliske profilet viser at område for forbehandling har gulvkote på 8,5, mens øvrig romhar gulvkote 7,5.

8.4.5 Biologisk rensetrinnDet er ikke medtatt biologisk rensing i denne prosessutformingen. Anlegget er imidlertidforberedt for en utbygging på et seinere tidspunkt. Utløpskanal fra forsedimenteringen er ført tilvegg mot sørvest, mens innløpskanal for ettersedimenteringsbasseng starter ved samme punkt.Som påpekt er det tatt høyde for et falltap gjennom det biologiske rensetrinnet. Et biologiskrensetrinn vil dermed bli bygd ved det sørvestlige hjørnet av prosessanlegget.

8.4.6 Travers- og kranbaner

For drift og vedlikehold av anlegget vil det legges opp til bruk av traverser,Følgende traverser installeres:

Over sentrifugerOver innløpspumper

Følgende kranbaner installeres.

Over luke mellom 1. og 2. etg.Over innløpsristerI verkstedI ventilasjonsrom over luktrensing

For løfting av øvrig utstyr benyttes løftekroker, elefantkran og uttransport på jekketralle

8.5 Arkitektonisk utforming

Arkitektonisk utforming er omtalt i eget vedlegg. Det vises også til fasadetegninger A-40-001 tilA-40-008.

8.6 Byggetekniske arbeider

Anlegget består av to bygg; renseanlegg og serviceavdeling. De to byggene er forbundet med englassgang.

Renseanlegget har 2 etasjer der 1.etasje bygges i plasstøpt betong i både bunnplate, vegger ogdekker. Betongen har vanntett utførelse, og i bassengene og rennene påføres epoxybelegg.Bunnplaten ligger på bakkenivå, som er på kote +3,5. Ved inntak/utløp er det en nedgravdpumpekjeller som har bunnplate på kote 0. 2.etasje i prosessbygget har et bæresystem av stål,med søyler og bjelker/fagverk. Taket består av stålplater som det legges isolasjon på og somtekkes. Bygget har to trapper, en på østsiden og en på vestsiden. På østsiden av bygget er detogså heis. I dekket over 1.etasje er det lagt inn luker og ALU-plater for å kunne inspisere

32

rennene. I 2.etasje er det antatt behov for 2 traversområder og 2 kranbaner. Grunnflaten påbygget har et areal på 2465 m2.

Serviceavdelingen er et bygg på to etasjer med en grunnflate på 330 m2. Bunnplaten i byggetbestår av plass-støpt betong. Dekket over 1.etasje er av prefabrikkerte betongelementer lagt påstålbjelker som bæres av søyler i stål. Taket i serviceavdelingen er av stålplater som bæres avstålbjelker. Stålbjelkene er lagt på søyler i stål. Midt i bygget ligger heis og trapp.

Byggene fundamenteres på stålkjernepeler som bores ned til fjell. Gjennomsnittlig dybde til fjellanslås å være ca. 20 m for prosessbygget og 15 m for servicebygget, ut ifra grunnboringene somer gjort på tomta.

8.7 VVS

8.7.1 Orientering

Det vises VVS-teknisk beskrivelse i eget vedlegg.

De VVS-tekniske installasjoner vil bli utformet og dimensjonert i henhold til krav som stilles fraoffentlige myndigheter, byggherre og brukere. Ved detaljering av prosjektet vil det bli utførtytterligere vurderinger av fleksibilitet og generalitet for de VVS-tekniske anleggene.

De VVS tekniske installasjonene ved SARA vil være sanitæranlegg, varmeanlegg, opplegg forbrannslokking (brannskap), trykkluftanlegg, luftbehandlingsanlegg og luktreduksjosanlegg.

De VVS-tekniske anleggene skal overvåkes og styres av et felles automatiseringsanlegg

Oppdeling av sanitær, varme, trykkluft, ventilasjon og luktreduksjon vil bli utført som følge avfunksjon og plassering.

Tekniske rom for VVS-tekniske istallasjoner er plassert i plan 2 i prosesshall (ventilasjon,luktreduksjon og varmesentral) og plan 1 i servicebygg (luftbehandlingsanlegg)

8.7.2 Energikrav

Bygget skal oppføres i henholdt til TEK10 og det forutsettes i den forbindelse energirammekrav ihenhold til energiklasse C. Prosessbygget er plassert i bygningskategori lett industribygg ogservicebygget er plassert i bygningskategori kontorbygg.

Energiberegninger på servicebygget og prosessbygget er utført i simuleringsprogrammet SIMIEN.Begge bygg tilfredsstiller kravene i byggeforskriften (TEK10). Dokumentasjon av sentrale inndata tilprogrammet er vedlagt (se Årssimulering). Energibudsjettet (tabell 8.1 og 8.2) viser byggenesenergibehov, og levert energi (tabell 8.3) er levert elektrisk energi (for eksempel tilkompressorarbeid varmepumpe).

33

Tabell 8.1 Energibehov prosessbygg

Tabell 8.2 Energibehov servicebygg

Betegnelse Prosessbygg ServicebyggDirekte el. (kWh) 704 923 49 565El. Varmepumpe (kWh) 260 478 15 637Totalt levert energi (kWh) 965 401 65 201

Tabell 8.3 Levert energi, prosessbygg og servicebygg

Kjøling av servicebyggetFor å oppnå tilfredsstillende innetemperaturer i servicebygget om sommeren brukesventilasjonssystemet til nattkjøling når det er nødvendig. Tilluftstemperaturen senkes til 17 °C isommermånedene fra mai til august.

8.7.3 SanitærBygget skal forsynes med forbruksvann og vann for brannslokking (brannskap) direkte frakommunalt nett. Sanitæranlegget i omfatter:

Vanninntak og beredersentralForbruksvannsledningerSpillvannsledningerTakvannsledningerOvervannsledninger

EnergibudsjettEnergipost Energibehov Spesifikt energibehov1a Romoppvarming 345364 kWh 113,2 kWh/m²1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 274300 kWh 89,9 kWh/m²2 Varmtvann (tappevann) 0 kWh 0,0 kWh/m²3a Vifter 97951 kWh 32,1 kWh/m²3b Pumper 7964 kWh 2,6 kWh/m²4 Belysning 57333 kWh 18,8 kWh/m²5 Teknisk utstyr 497536 kWh 163,1 kWh/m²6a Romkjøling 0 kWh 0,0 kWh/m²6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 24280 kWh 8,0 kWh/m²Totalt netto energibehov, sum 1-6 1304729 kWh 427,6 kWh/m²

EnergibudsjettEnergipost Energibehov Spesifikt energibehov1a Romoppvarming 21006 kWh 36,5 kWh/m²1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10239 kWh 17,8 kWh/m²2 Varmtvann (tappevann) 5955 kWh 10,3 kWh/m²3a Vifter 11458 kWh 19,9 kWh/m²3b Pumper 1105 kWh 1,9 kWh/m²4 Belysning 14432 kWh 25,1 kWh/m²5 Teknisk utstyr 19844 kWh 34,5 kWh/m²6a Romkjøling 0 kWh 0,0 kWh/m²6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 1647 kWh 2,9 kWh/m²Totalt netto energibehov, sum 1-6 85685 kWh 148,8 kWh/m²

34

Beredersentral plasseres i varmesentral i sokkeletasjen. Anlegget legges opp etter de stedligemyndigheters krav og bestemmelser.

8.7.4 Varme

I forprosjektet er det lagt til grunn installasjon av varmepumpe som henter varme fra rensetavløpsvann, og el-kjel som spisslast. Fjernvarme vurderes som et alternativ. Varmeanlegget vilvære et lavtemperaturanlegg med gulvvarme og radiatorer og varme til ventilasjon.

Veiledende systemoppbygging er gitt i etterfølgende tabell:

Systemnr. Navn/betjener Veil. Effekt Temperatur320.01 Varme Samlet 400 kW 50/35oC320.02 Radiatorkurser prosessbygg 160 kW 50/40oC320.03 Radiatorkurs servicebygg 20 kW 50/40oC320.04 Gulvvarmekurs Servicebygg 5 kW 40/30oC320.05 Ventilasjonsvarmekurs 192 kW 50/30oC320.06 Aerotemperkurs 20 kW 50/40 °C320.07 Tappevannskurs 10 kW 50/35oC

Tabell 8.4 Veiledende systemoppbygging og tilhørende effekt

Distribusjonsdelen av varmeanlegget for SARA omfatter ledningsnett for ventilasjons-, gulv- ogradiatorvarme, armaturer (ventiler, siler med mer), utstyr (pumper, vannbehandling,ekspansjonstank, akkumulatortank, radiatorer/konvektorer med mer), isolasjon av rør,armaturer og utstyr.Varmeanlegg besørger tilførsel av varmt vann til ventilasjonsvarmebatteri i teknisk rom,gulvvarme i vestibyle, kantine og garderober samt radiatorer i hele bygget.

8.7.5 Gass og TrykkluftDet skal installeres trykkluftsystem i prosessbygget bestående av en trykkluftsentral med tokompressorer, kjøletørke og akkumulatortank for alternerende drift/kapasitetsregulering.Anlegget vil være et sentralt anlegg med ringledning i 2 etg prosessbygget og avstikkere ned tilrommene på plan 1. Det vil i tillegg til rørføring fram til prosessutstyr også legges fram trykkluftfor uttak til rengjøring/vedlikehold i serviceposter/stasjoner rundt i bygget.

8.7.6 LuftbehandlingLuftbehandlingsanleggene planlegges slik at de på en effektiv og energioptimal måte kan betjeneden enkelte sone/rom, etter behov og brukstid. Kanaldimensjoner i sjakter og etasjer planleggesut fra dette, hoveddimensjoner opprettholdes i hovedføringssonene. Det installeresventilasjonsanlegg med undertrykk for prosessdelen og balansert for servicebygget.Luftbehandlingsanleggene vil være tilpasset bruksområde og brukstid. Anleggene dimensjoneresetter gjeldende normer med Arbeidstilsynets veiledning 444 som grunnlag men med spesiellevurderinger av prosessluftmengder

Veiledende luftmengder er satt opp i etterfølgende tabell 8.4

Systemnr Navn/betjener Plassering Virkningsgrad Luftmengde(nominell)

360.01 Servicebygg Plan 1 >0,85 5 000 m3/h360.02 Prosessbygg Plan 2 >0,50 30 000 m3/hSUM 35 000 m3/h

Tabell 8.5 Veiledende luftmengder, prosessbygg og servicebygg

35

Systeminndelingen av anleggene er basert på faktorer som brukstid og funksjonalitet. System forservicebygg (360.01) vil ha normal drift i mellom kl. 06 00 og kl.18.00. System 360.01 skal haroterende gjenvinningssystem. System for prosessbygg(360.02) vil ha 24 timer drift. System360.02 skal ha væskekoblet gjenvinningssystem. I tillegg til disse hovedsystemene vil det værespesialsystemer som laboratorieavtrekk, heisavtrekk, kjøkkenavtrekk, verkstedavtrekk oglignende som føres direkte til det fri.

Det etableres luftinntak i vegg og avkast over tak. Dette utføres i samarbeid med RIB/Arkitekt.Inntaksrist etableres som type vanninntrengningssikker. For avkast over tak benyttesnedsenkede jethetter.

8.7.7 LuktreduksjonsanleggAlle luktsterke områder innkapsles og undertrykksventileres. Det skal i forbindelse medventilasjonsavtrekket i prosessbygget installeres luktreduksjonsanlegg basert på bruk avfotooksydasjon og kullfilter.Fotooksydasjon og kullfilter benytter svært ulike metoder for å rense lukt. Fotoksydasjonoksiderer og kull adsorberer. Når disse kombineres blir det svært lite lukt som slipper gjennometter rensingen.

Luktreduksjonsanlegget plasseres i teknisk rom plan 2

I forprosjektet er det forutsatt at all avtrekksluft går via luktreduksjonsanlegget. I detaljerings-fasen vil det bli vurdert hvorvidt luktsterke områder skal skilles ut slik at avtrekk fra luktsvakeområder ledes utenom luktreduksjonsanlegget. Dette vil gi et mindre luktreduksjonsanlegg.Samtidig må det legges separate kanalføringer og det må bygges separate ventilasjonsaggregat.Kostnadsgevinsten er dermed ikke åpenbar.

8.7.8 AutomatikkanleggDet medtas automasjonsanlegg for VVS-anlegg og elektrotekniske anlegg (Se under elektro). Detlegges opp til at alle undersentraler leveres IP-adressert. Anlegget forutsettes fra sammeleverandør som har øvrig leveranse til teknisk drift i Stjørdal kommune. SD-anlegget skalautomatisere alle de driftstekniske anlegg for en rasjonell og optimal drift

8.7.9 Utomhus VVS/VAAlle utomhus VA-anlegg vil bli utført i henhold til kommunens siste gjeldende VA-norm medvedlegg. Dette gjelder både nødvendig omlegging av eksisterende ledninger og nye installasjoneri forbindelse med nytt bygg.

8.8 Elkrafttekniske anlegg

8.8.1 Generelle elkraftanlegg

Ringjord etableres som jordingsanlegg, med ring rundt hvert av byggene. Hovedjordskinneetableres i hovedtavlerom. Jordingsbus for tilkobling av prosessteknisk utstyr. For føring av kabelinstalleres kabelbroer med korrosjonsbeskyttelse tilpasset byggets miljø.

8.8.2 Fordelingsanlegg

Det installeres 400V TN-anlegg med forsyning fra NTE. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet pånærmeste trafo, det etableres derfor egen trafo på tomten til renseanlegget. NTE legger fremhøyspentkabel og etablerer ny trafostasjon. Vi har ikke fått kostnader for dette fra NTE, men deter lagt inn en overslagspris på dette. Bygget får eget hovedtavlerom for hovedtavle ogautomatikktavle for prosess. For øvrig etableres underfordelinger plassert rundt i bygget for lys,stikk og annet teknisk utstyr. I prosessbygg blir fordelingene som egne skap, og i servicebyggsom bygningsmessig nisje. Tavler skal bygges i henholdt til NEK 439.

36

8.8.3 Lysanlegg

Det installeres belysningsanlegg med LED-belysning i alle deler av bygget. I prosessbygg blir detfunksjonell, industriell belysning. I servicebygg vil det bli installert armaturer som har etarkitektonisk uttrykk i møterom og spiserom, for øvrig standard belysningsanlegg.I all hovedsakinnfelte armaturer i servicebygg. Belysningsanlegget planlegges etter anbefalinger fra Lyskultur. Iprosessarealer blir belysningen styrt av brytere, i servicebygg av bevegelsesfølere så langt detpraktisk er mulig.Det installeres nødbelysning for både servicebygg og prosessbygg.

8.8.4 Varmeanlegg

Bygget har vannbåren varme med elkjel. Elkjel skal ta spisslaster og er forsynt fra hovedtavlen.For øvrig medtas varmekabel foran porter for snøsmelting. Varmekabel styres av SD-anlegg etterutetemperatur.

8.8.5 Driftstekniske anlegg

Det er medtatt strømforsyning til alt teknisk utstyr, samt stikkontakter for generelt bruk i helebygget. IP-grader blir tilpasset rommets bruk. I servicebygg blir det i all hovedsak skjultinstallasjon, mens det i prosessbygg blir åpen installasjon.Det installeres en UPS for PLS og servere til driftskontrollanlegg.

8.8.6 Heis

Det medtas personheis i både service og prosessbygg. Enkel heis av standard type tilpassetrullestolbrukere.

8.8.7 Utomhus elkraftanlegg

Utomhus er det medtatt belysningsanlegg med lysmaster og pullerter som vist på utomhusplan.Ved alle porter og innganger er det medtatt belysning på vegg. Rundt bygget er i noen områdertatt med uplight for belysning av fasade som arkitektonisk element.

8.9 Tele og automatiseringsanlegg

8.9.1 Telefon og data

Det trekkerør som har forbindelse til Rådhuset hvor man trekker inn fiber. Denne benyttes tilgenerell datakommunikasjon og for kommunikasjon med overordnet driftskontrollanlegg.Spredenett for data medtas på alle kontorarbeidsplasser. Det etableres telefordeling både iservicebygg og i prosessbygg.

8.9.2 Alarm- og signalanlegg

Det medtas brannalarm i hele bygget med varsling til lokalt brannvesen. Enkeltinnbruddsalarmanlegg installeres med varsling til driftskontrollanlegg.Adgangskontroll monteres på alle ytterdører. Alle porter skal ha lukket/låst overvåkning. Alarmeroverføres til driftskontrollanlegg. Innbrudd og adgangskontrollanlegg skal være av samme typesom Stjørdal kommune for øvrig og leveres av Stanley.

8.9.3 Lyd- og bildeanlegg

I møterom er det medtatt enkelt AV-anlegg med prosjektor, lerret, høytalere og programkilder.

37

8.9.4 Automatiseringsanlegg

Det skal være samme leverandør av automatisering på prosessanlegg som øvrig drifts-kontrollanlegg for Stjørdal kommune. Anlegget kobles opp mot overordnet driftskontrollanlegg.På VVS-anlegg kommer eget driftskontrollanlegg, se kapittel for VVS.

38

9. UTSLIPP

9.1 UtløpskumDet er to separate utløpskummer i anlegget. Begge har bunn på kote 1,0 m og topp dekke påkote 8,5.Den ene kummen, utløpskummen, er tilknyttet utløpsledningen som har en diffusor på enden,med utslipp mellom kote -46 og kote -48.Avløp som har gjennomgått full behandling føres til denne kummen.

Den andre kummen, overløpskummen, er tilknyttet overløpsledningen som har utslipp på kote -20. Nødoverløp fra pumpesump, overløp foran rister og vann som bare er renset gjennom ristføres til denne kummen.Overløp fra pumpesump inn i overløpskummen er plassert på kote 6,5.Det er overløp fra utløpskummen og inn i overløpskummen. Dette er plassert på kote 6,0.

Det bør vurderes om kummene skal ha tilgang fra luke/mannhull på vegg i pumpesump i tilleggtil luke på dekke på kote 8,5m.

9.2 UtslippsledningDen ordinære utslippsledning bør generelt føres til en dybde som gjør at innlagring avutslippsvannet kommer under overflaten. Dette er ønskelig ut fra flere forhold:

Estetiske grunnerBakterier bør holdes under overflatevannet mht badestrender mmNæringssalter i avløpsvannet innlagres under laget der fotosyntesen er aktiv for å hindreovergjødsling

BegrepsavklaringEn utslippsstråle vil stige så lenge den er lettere enn det omgivende sjøvannet. Under stigningenøker tettheten fordi tyngre sjøvann blandes inn i strålen. Dersom sjøen er tetthetssjiktet (dvs.ikke har konstant tetthet), og innblandingen er stor nok, vil strålen kunne anta sjøvannets tetthetnår den har nådd et visst nivå. Den mister da oppdriften, og vil etterhvert innlagres i (eller nær)dette nivået. Pga. tregheten vil imidlertid strålen fortsette noe oppover etter at den har mistetoppdriften, og nå et minimumsdyp før den synker tilbake til innlagringsdypet, se Figur 9.1 under.Strålen kan også pendle noe opp og ned før den faller «endelig» til ro i innlagringsdypet.

Figur 9.1 Prinsippskisse som viser hvordan en undervektig stråle innlagres i en sjiktet resipient.

Når strålen når innlagring, kan man ofte (empirisk) sette den vertikale stråletykkelse til omtrent1/5 av den vertikale avstand fra utløp til innlagring. Denne vertikale stråletykkelsen bruker vi hertil å anslå et opptrengningsdyp, som settes til minimumsdypet minus halve stråletykkelsen.

0

10

20

30

40

500 20 40avstand, m

dyp,

m

Opptrengningsdyp

Minimumsdyp

Innlagringsdyp

Strålesenter

39

Opptrengningsdypet kan betraktes som det minste dyp hvor strålen har noen innvirkning, seFigur 9.1.

Det er ikke utført egne innlagringsberegninger for det planlagte utslippet fra SARA. Oceanor har i2000 utført innlagringsberegninger for utslippet fra Høvringen renseanlegg basert på innsamlededata om resipienten over et år fra mai 1987 til juni 1988 (temperatur, saltholdighet og tetthet).Trondheim kommune utførte i august 2001 en studie med tilsetting av Rhodamine iutløpsledningen på Høvringen. Vannprøver viste at utslippet i ble innlagret i dybde 25-35m nærutslippet og diffunderte opp til 20 m lenger i fra utslippet. Diffusor ligger med hull fra en dybdepå 43 meter til 51 meter

I forhold til utslippet fra SARA avviker forutsetningen for beregningen betydelig når det gjeldertotal størrelse på utslippet og kan avvike noe når det gjelder fysiske forhold med resipienten(tetthet, temeperatur, saltholdighet). Resultatene kan likevel brukes som en rettesnor dautslippet pr diffusorhull ikke avviker så mye samt at de fysiske forholdene i resipientensannsynligvis vil være ganske lik.

For å unngå at opptrengningsdypet blir null, dvs at utslippet når opp til overflaten, bør utslippetvære dypere enn 46 m. De kritiske periodene er i april og senhøstes når vannsøylen er homogeni hele dybden.

Vi har derfor foreslått at det monteres en diffusor på utslippsledningen. Første diffusorhull meddiameter 150mm legges med utslipp på dybde 46 m. Det monteres til sammen 9 hull medavstand 3 m.

Hullene monteres på siden av rør og annethvert hull på samme side. I ende av diffusor monteresen blindplate med utskjæring 90 grader i bunn. Total lengde på diffusor blir 27 m.

Med et utslipp på 46 til 48 m dyp vil avløpsvannet innlagres på 10 til 30 m dyp avhengig avårstid. Størstedelen av tiden vil det innlagres dypere enn 20 m. Fortynningen vil være varieremellom 200 og 400 ganger med et snitt rundt 300 ganger.

Beskrivelse av trase

Det vises til tegn H110.Ledning tilkobles utløpskummen med bunn rør på kote 1,0. Ledning legges nedgravd langsrenseanlegget ned til fjæra. Lengde 90 m.

Ledning legges videre nedgravd i sjøbunn. Det er svært langgrunt i fjæreområdet. Dybde på -5 mnås først etter 830 m fra utløpskummen. Vi har i forprosjektet foreslått at ledning nedgraves tiltopp rør på min. kote -3,0 m. Det vil si grøft må utføres til kote -4,0 på ca. pel 780 frautløpskummen.

Diffusor monteres fra pel 1060 til pel 1087. Utslippsdybde vil da variere fra kote -46 til kote -48.Ledningen ligger fritt på bunn fra den kommer ut av grøfta.

Hele ledningen må belastes med lodd.

Dimensjonering

Ledning er foreslått dimensjonert for:

300 l/s en tilsvarer kapasiteten for videregående rensetrinnvannstand i fjorden på kote 1,60 m , tilsvarer en vannstand som overstiges noen få timerpr årvannstand i utløpskum på maks 6,0, tilsvarer overløpsnivårørmateriale PE-100 SDR 26

Et rør med dimensjon med utvendig diameter på 630 mm og innvendig diameter på 582 mm viltilfredsstille dette kravet.

40

9.3 Overløpsledning

Overløpsledning er foreslått lagt med utløp på kote -20.

Overløpsledning vil være i drift når:

pumpestasjon er helt eller delvis ute av driftanlegget er utkoblet helt eller delvis, kun rister er i bruknår vann går i omløp etter rister, dette vil skje når det pumpes inn mer enn 300 l/sutslippsledningen er ute av drift for vedlikehold

Beskrivelse av trase

Ledning legges i felles grøft med utslippsledningen til den kommer ut av grøft i fjæra på ca pel780 fra overløpskum. Total lengde på ledning blir 875 m

Dimensjonering

Ledning er foreslått dimensjonert for:

400 l/s en tilsvarer pumpestasjonens kapasitetvannstand i fjorden på kote 1,90 m , tilsvarer en vannstand som overstiges en gang pr årvannstand i utløpskum på maks 6,0, tilsvarer overløpsnivårørmateriale PE-100 SDR 26

Et rør med dimensjon med utvendig diameter på 600 mm og innvendig diameter på 554 mm viltilfredsstille dette kravet.

Hvis vannføring overstiger 400 l/s og vannstanden i fjorden samtidig er høyere enn kote 1, 90 vilvann gå i overløp til utslippskummen.

41

10. EKSISTERENDE ANLEGG

10.1 Utkobling av eksisterende anleggOmkobling mellom gammelt og nytt anlegg kan ikke skje uten at avløp i en periode går i overløp.Et overordnet mål vil være å redusere denne perioden, hvilket betyr at alle tekniske anlegg, medunntak av komplett ledningsanlegg inn til ny Halsøen pumpestasjon, må ferdigstilles føromkoblingen.

I grunnen rundt ny avløpspumpestasjon legger et stort antall ledninger hvor man har enomtrentlig kunnskap om lokasjon og høyder. I forkant av byggearbeidene må det prøvegraves forå avdekke eksakt plassering. For å redusere perioden med overløp kan det være aktuelt med enmidlertidig overføringsledning mellom gammel og ny pumpestasjon mens permanent røføringlegges.

På tegning H120 er vist forslag til ny sammenkobling av eksisterende ledningsanlegg for å ledeavløpet inn på ny pumpestasjon.

10.2 Sanering av eksisterende anleggSanering av eksisterende anlegg vurderes på et seinere tidspunkt.

42

11. KOSTNADER

11.1 Forutsetninger

Skissert tekniske anlegg med overførings- og utslippsledninger er kostnadsregnet i detetterfølgende. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

Prisnivå oktober 2014Prisstigning i byggetiden er ikke inkludert.I sammenstillingen er det medtatt generelle kostnader (prosjektering, byggeledelse ogadministrasjonskostnader for byggherre) basert på 10 % av entreprisekostnader.Finansieringskostnader og grunnerverv (NAF-tomt) er ikke medtatt. Dette legges underspesielle kostnaderDet er ikke medtatt møbler og inventar i servicebygg eller verkstedDet er ikke medtatt reservekraft for Halsøen APS. Denne er kostnadsregnet til kr. 800.000,-.I tillegg kommer byggkostnader.Kostnader for signaloverføring mellom SARA og Halsøen er ikke medtatt.

11.2 Investeringskostnad

Post

1 Halsøen avløpspumpestasjon 8 200 000 a b c d e

f

Byggtekniske arbeiderVVSElAuto/teleProsessUtomhus

4 260 000 530 000 870 000

500 0001 780 000

300 000

2 Renseanlegg 118 200 000 a b c d e f

Byggtekniske arbeiderVVSElAutomasjonProsessUtomhus

62 170 00014 460 0005 680 0002 430 000

29 390 0004 040 000

3 Serviceanlegg 13 500 000 a b c

f g

Byggtekniske arbeiderVVSElAuto/teleUtomhus

9 800 0001 960 0001 310 000

470 000Inkl.

4 Ledningsanlegg 25 800 000 a b

OverføringsledningUtslippsledning

16 400 0009 400 000

Entreprisekost 165 700 000Generelle kostnader 16 570 000Spesielle kostnader Byggherre best.Prosjektkostnader 182 270 000Reserve 10 % 18 230 000Budsjett 200 500 000

Tabell 11.1 Investeringskostnader, SARA

43

For Halsøen avløpspumpestasjon er det medtatt en utomhuspost på kr. 300 0000,-. Dette ertilsvarende sum som var medtatt i skisseprosjektet. Med usikkerhet om hva som ligger hvor igrunnen, har Rambøll valgt å la denne stå. Det anses imidlertid sannsynlig at denne vil blihøyere.

Fundamentering av renseanlegget er kostnadsregnet til ca 10,7 mill. Trekkes bygget 5 m mot sører potensialet for innsparing på ca 2 mill. Dette krever imidlertid behov for å benytte NAF-tomten, hvilket vil gi ytterlige kostnader knyttet til innløsning.

11.3 Driftskostnader

I beregning av driftskostnader er det tatt utgangspunkt i en årlig tillrenning på 3 000 000 m3.Det tilsvarer en belastningssituasjon som er forventet å opptre om ca 20 år.

Følgene forutsetninger er lagt til grunn:

I energiberegning forutsettes alt vann pumpet fra Halsøen 1 Kr/kWhLøftehøyde Halsøen APS – Innløp RA 10 m2,5 ansatte knyttet til renseanlegget. 600 000 kr/pers *årKjemkalieforbruk: 300 t PAX / år (80ml / m3) 2500 kr/tForbruk Anionisk polymer: 900 kg/år (0,3 g/m3) 40 kr/kgForbruk Kationisk polymer: 3200 kg/år 40 kr/kgSlamdisponering: 3600 t/år 1300 kr/tEnergikostnader, antatt årlig kjøp: 65000 kwhVedlikehold, antatt 1 000 000,-

Ovenstående kan sammenstilles i følgende tabell:

KostnadselementPumpekostnader 150 000Energikostnader, utstyr 200 000Fellingsmiddel 750 000Hjelpekoagulant 35 000Polymer, avvanning 130 000Slamdisponering 4 680 000Energikost, varme og lys 575 000Ansatte 1 600 000Vedlikehold 1 000 000Forsikring, renhold, adm 300 000Sum 9 420 000

Tabell 11.2 Driftskostnader SARA

11.4 Årskostnad

Årskostnader er beregnet ut fra en nedskrivningstid på 40 år for ledningsanlegg, 50 år for byggog 20 år for tekniske anlegg. I beregningen er det benyttet en kalkulasjonsrente på 2,5 %.

ÅrskostnadDriftskostnad 9 420 000Kapitalkostnad 9 270 000Sum 18 690 000

Tabell 11.3 Årskostnader SARA

44

12. VIDERE ARBEID

12.1 GenereltDetaljprosjekteringen starter når forprosjekt er godkjent av Stjørdal kommune, og utføres påbakgrunn av forprosjektet og beslutninger om endringer som ønskes.

Rådgiver utarbeider konkurransegrunnlag for de foreslåtte entreprisene som til sammen skal gi etkomplett anlegg.Hvert konkurransegrunnlag vil inneholde:

Generell del for entreprisen, med tilbudsskjema, konkurranseregler, framdriftsplan, SHAog miljøkrav til anskaffelsen, kontraktsbestemmelser, kvalitetskrav, garantikrav, krav tildokumentasjon mm.MengdebeskrivelseAnbudstegninger

Kontrahering av de ulike entreprisene utføres i henhold til forskrift for offentlige anskaffelser. Pågrunn av prosjektets størrelse må en bruke bestemmelsene i forskriftens del III, anskaffelserover EØS-terskelverdiene. Det vil si at anskaffelsene som hovedregel må gjøres etter åpen ellerbegrenset anbudskonkurranse.

12.2 EntrepriseinndelingRambøll AS har utarbeidet et notat om entreprisemodeller /3/. Stjørdal kommune har besluttet atutbyggingen skal utføres etter modell med delte entrepriser. Kontrakter opprettes etter NorskStandard 8405. Følgende entrepriseinndeling foreslås.

E1. Entreprise for maskiner, røranlegg for både pumpestasjon og renseanlegg.Rådgiver har prosessansvar. Anbudskonkurransen baseres på anbudstegninger og beskrivelserutført av rådgiver. Entreprenør vil få prosjekteringsansvar for deler av sin leveranse, menrådgiver har koordineringsansvar mot øvrig prosjektering.

E2. Byggeteknisk hovedentreprise for både pumpestasjon og renseanlegg(prosessbygg og servicebygg).Entreprisen omfatter foruten alle byggfag, alle utvendige arbeider, alle VVS-anlegg og alleelektrotekniske arbeider som ikke er med i E1. Entreprenør vil få ansvar for brakkerigg og ansvarsom hovedbedrift.Rådgiver har ansvar for komplett prosjektering.Utslippsledningene medtas i denne entreprisen.

E3. Pumpeledning.Denne entreprisen omfatter alle arbeider med ledning fra ny pumpestasjon til renseanlegget.Rådgiver har ansvar for komplett prosjektering.Utslippsledningene kan evt. medtas i denne entreprisen.

E4. Luktreduksjonsanlegg.Luktreduksjonsanlegg for pumpestasjon er foreslått innkjøpt som egen entreprise for å få bestmulig konkurranse på ulike systemer. Anbudskonkurransen baseres på anbudstegninger ogfunksjonsbeskrivelser utført av rådgiver. Entreprenør vil få prosjekteringsansvar for sinleveranse, men rådgiver har koordineringsansvar mot øvrig prosjektering.

E5. AutomasjonsanleggAutomasjonsanlegg kontraheres hos firma som brukes på de øvrige VA-anlegg i Stjørdalkommune. Kommunen ønsker at samme firma har ansvar for alle automasjonsanleggene på VA-anleggene.Rådgiver utarbeider grunnlag for tilbud og har koordineringsansvar mot øvrig prosjektering.

E6. Inventar i renseanleggInventar på kontorer, spiserom, møterom, garderober og laboratorier kontraheres som egneleveranser.

45

Alternative entrepriseoppdelingerVed oppstart av detaljprosjekteringsfasen bør det vurderes om det kan være hensiktsmessig å haegne entrepriser for innkjøp av pumper i pumpestasjon, sanitæranlegg, ventilasjon ogelektrotekniske anlegg evt å ha egen maskinentreprise og byggentreprise for pumpestasjon.

12.3 FramdriftFramdrift følger den til enhver tid gjeldene framdriftsplan. Det arbeides ut fra et mål om atanlegget skal stå ferdig ved utgangen av 2017. Entreprise E1 og E4 kontraheres noe førentreprise E2 og E5 slik at en kan medta i anbudskonkurransen eventuelle konsekvenser valg avprosessutstyr gir.

46

13. REFERANSER

/1/ Rambøll notat 2, Rensekrav, datert 19.8.2014/2/ Norsk Vann rapport 168/2009: Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg/3/ Rambøll notat 1, Entreprisemodell, datert 25.8.2014

VEDLEGG1. Kostnadsark2. Geoteknisk undersøkelse3. SARA, Energikonsept4. SARA, Brannkonsept5. SARA, Materialvalg, fasader6. Simienberegning, årssimulering, servicebygg7. Simienberegning, årssimulering, prosessbygg8. SARA, VVS

47

TEGNINGER

Tegn.nr. Tegningens tittel MålestokkTegnet

datoRev.nr.

Rev.dato

A-20-001 Plan 1. etasje, servicebygg 1:100/A2 12.11.2014 0

A-20-002 Plan 2. etasje, servicebygg 1:100/A2 12.11.2014 0

A-20-003 Plan 1. etasje, prosessbygg 1:100/A1 12.11.2014 0

A-20-004 Plan 2. etasje, prosessbygg 1:100/A1 12.11.2014 0

A-20-005 Plan kjeller og 1. etasje, Halsøen APS 1:100/A3 12.11.2014 0

A-30-001 Snitt SC, servicebygg 1:100/A3 12.11.2014 0

A-30-003 Snitt A og B, Halsøen APS 1:100/A3 12.11.2014 0

A-40-001 Fasade servicebygg, vest 1:100/A2 12.11.2014 0

A-40-002 Fasade servicebygg, sør 1:200/A2 12.11.2014 0

A-40-003 Fasade servicebygg, vest 1:200/A2 12.11.2014 0

A-40-004 Fasade servicebygg, øst 1:200/A2 12.11.2014 0

A-40-005 Fasade prosessbygg, nord 1:200/A2 12.11.2014 0

A-40-006 Fasade prosessbygg, sør 1:200/A2 12.11.2014 0

A-40-007 Fasade prosessbygg, vest 1:200/A2 12.11.2014 0

A-40-008 Fasade prosessbygg, øst 1:200/A2 12.11.2014 0

A-40-009 Fasade Halsøen avløpspumpestasjon 1:100/A3 12.11.2014 0

B01 Plan 1. etasje, prosessbygg 1:200/A3 15.10.2014 0

B02 Plan kanalnivå, prosessbygg 1:200/A3 15.10.2014 0

B03 Plan 2. etasje, prosessbygg 1:200/A3 15.10.2014 0

B04 Dekke over 2. etasje, prosessbygg 1:200/A3 15.10.2014 0

B10 Snitt, prosessbygg 1:200/A3 15.10.2014 0

B40 3D-modell, prosessbygg - 15.10.2014 0

B41 3D-modell1-etasje prosessbygg - 15.10.2014 0

B50 Plan 1. etasje, servicebygg 1:100/A3 15.10.2014 0

B51 Plan 2. etasje, servicebygg 1:100/A3 15.10.2014 0

B52 Dekke over 2. eatsje, servicebygg 1:100/A3 15.10.2014 0

B53 Snitt, servicebygg 1:100/A3 15.10.2014 0

B70 3D-modell, servicebygg - 15.10.2014 0

B80 Plan, APS 1:100/A3 15.10.2014 0

B81 Snitt, APS 1:100/A3 15.10.2014 0

B89 3D-modell, APS - 15.10.2014 0

F01 Plan 1 Brannteknikk 1:300/A3 13.11.2014 0

F02 Plan 2 Brannteknikk 1:300/A3 13.11.2014 0

H01 Oversiktstegning. Ledningsanlegg 1:7500/A3 21.10.2014 0

H101 Lengdeprofil del 1 1:2000/A3 7.11.2014 0

H102 Lengdeprofil del 2 1:2000/A3 7.11.2014 0H103 Lengdeprofil del 3 1:2000/A3 21.10.2014 0H110 Lengdeprofil utslipp 1:2000/A3 21.10.2014 0H120 Utomhus VA, Halsøen pumpestasjon 1:250/A3 21.10.2014 0

L01 Utomhusplan 1:500/A3 13.11.2014 0

P10 Plassering av renseanlegg 1:1000/A3 7.11.2014 0

P100 Flytskjema pumpestasjon - 7.11.2014 0

P101 Flytskjema renseanlegg - 7.11.2014 0

48

P105 Hydraulisk profil - 7.11.2014 0

P120 Plan 1.etasje, prosessanlegg 1:100/A3 7.11.2014 0

P121 Plan kanalnivå, prosessanlegg 1:100/A3 7.11.2014 0

P122 Plan 2. etasje, prosessanlegg 1:100/A3 7.11.2014 0

B130 Plan 1.etasje, Halsøen APS 1:50/A3 7.11.2014 0

B131 Plan 2.etasje, Halsøen APS 1:50/A3 7.11.2014 0

B132 Plan rørføring, Halsøen APS 1:50/A3 7.11.2014 0

V-320-01 Systemskjema varmeanlegg - 7.10.2014 001-V-001 Plan 1, Prosessanlegg 1:200/A3 15.10.2014 001-V-002 Plan 1, Serviceanlegg 1:100/A3 15.10.2014 0

02-V-001 Plan 2, Prosessbygg 1:200/A3 15.10.2014 0

02-V-002 Plan 2, Servicebygg 1:100/A3 15.10.2014 0