«Ludwig

Wittgenstein i

Skjolden»:

Liten innføring

om filosofens

personlighet, liv og

tenkning

Foredrag ved Einar Lunga,desember 2012, Sogndal

«Men han elsket landskapet innerst i

Sognefjorden. Han pleide å ro ute på

fjorden, og det fikk ham til å slappe av.

Det ringte nok noen bjeller i hans

romantiske karakter, samtidig som han

likte den uvørne og tunge naturen. I

Skjolden kunne han bo alene og jobbe i

fred. Der fant han den nødvendige

isolasjon.»

(Ray Monk, dagbladet 2002)

Gjenreis filosofens norske hus!

I et lite hus i Skjolden i Sogn satt filosofen

Ludwig Wittgenstein og endret retningen på

det 20. århundres filosofi. Ikke bare én, men

to ganger. Nå er det på tide å gjenreise

huset.

AV: knut olav åmås

Publisert: Aftenposten, 29.jul. 2012 15:47

Oppdatert: 29.jul. 2012 18:32

Luster kommune er en av Norges mer velstående kraftkommuner, men har ikke villet satse. De har vært mer interessert i økonomisk lukrativ cruiseturisme enn i enn verdenskjent filosof. I tillegg har det vært problemer å løse overfor grunneieren og de som eier husmaterialene i dag.

De siste årene har det foregått en internasjonal kampanje for å markere støtte til å gjenoppbygge huset 30 meter over Eidsvatnet. I 2009 skrev flere dusin utenlandske akademikere brev til Luster kommune. Blant dem var Hilary Putnam, Ray Monk, Toril Moi, John R. Searle, Cora Diamond, Allan Janik og Roger Scruton. Disse er supplert av norske forfattere som Kjartan Fløgstad, Jon Fosse og Jan Kjærstad, riksantikvar Jørn Holme, Inga Bostad og Ole Petter Ottersen (prorektor og rektor ved Universitetet i Oslo), samt Sigmund Grønmo (rektor ved Universitetet i Bergen).

Nå ser det ut til at noe omsider skjer i saken: Kommunen vil sikre seg både tomten og materialene til huset. Lokale krefter i Skjolden bygdelag har dessuten tatt initiativ for å lage ny gang- og sykkelsti i området, koblet til stien opp til Wittgensteins tomt. Stien i åssiden trenger for øvrig kraftig utbedring.

Hvem er Ludwig

W? Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26 april 1889 –

død 29. april 1951)

En østerriksk-britisk filosof som jobbet primært i logikk, filosofi matematikk, filosofi sk tenkning, og språkfilosofi

Han var professor i filosofi ved. University of Cambridge fra 1939 til 1947.

I sin levetid, publiserte han bare ett bokanmeldelse, en artikkel, en barnebok ordbok, og 75-siders TractatusLogico-Philosophicus (1921)

I 1999, ble hans posthumt publiserte filosofiske Undersøkelser (1953) rangert som den viktigste boken av det 20. århundre filosofi ved Baruch Poll, står ut som

« et…..mesterverk i det tjuende århundrets filosofi, som vekker interesse på tvers av ulike spesialiseringer og filosofiske orienteringer".

Den britiske filosofen Bertrand Russell beskrev ham som:

"det mest perfekte eksempelet jeg noensinne har kjent på et geni slik dette tradisjonelt oppfattes; lidenskapelig, dyp, intens og dominerende".

Hva fikk Ludwig Wittgenstein til

å dra til og i lange perioder

oppholde seg en bortgjemt

avkrok som Skjolden, innerst i

Sgnefjorden?

"Eg kan ikkje førestella meg at eg

kunne ha arbeidd noen stader slik

eg gjer her. Det er roa og kanskje

det vedunderlege landskapet; eg

meiner det stille alvoret i

landskapet.»

(Ludwig Wittenstein i eit brev i

1936) .

When Wittgenstein in 1914 told his

philosophical friend Bertrand Russell that he

wanted to go far away, to Norway – Russel

reacted instinctively:

“I said it would be dark, and he said he hated

daylight. I said it would be lonely, and he said

he prostituted his mind talking to intelligent

people. I said he was mad, and he said God

preserve him from sanity. (God certainly

will.)”

Hva arbeidet LW mens han

oppholdt seg i Skjolden?

Det var i Skjolden Wittgenstein begynte å

jobbe på «Logisk-filosofisk avhandling» i

1913- 14, og hvor han skrev de første 188

paragrafene i «Filosofiske undersøkelser».

«Hva foretok han seg egentlig i sin lille hytte tredve meter over vannet? Det er spennende å lese det han skrev under oppholdene i Skjolden, hvordan dagene forløp og livet artet seg. Han knyttet flere nære vennskap med folk i Skjolden, men han ønsket å ha kontroll og hadde ikke omgang med hvem som helst. En morsom liten episode som jeg synes er verdt å ta med, er den Sakkarias Bolstad opplevde da han var på vei opp til Wittgensteins hytte. Han var kommet i robåt over Eidsvatnet, og tok korteste vei mot fjellet. Et stykke unna stien og vendt mot vannet lå Wittgensteins hytte. Er det noen der nå? tenkte kanskje Bolstad. Plutselig føk døren på baksiden av hytten opp. Wittgenstein kom truende mot ham. "Nå vil det gå 14 dager før jeg greier å komme inn igjen i tankene du har forstyrret meg i!" utbrøt han på gebrokkent norsk og smalt døren igjen etter seg»

Begynnelsen: In 1913, he came together with his friend David Pinsent to Skjolden:On their trip to Norway in

september 1913, David Pinsent, Wittgenstein’s close friend from Cambridge, wrote on the 24. in his diary:

“Ludwig was very cheerful this morning, but suddenly announced a scheme of the most alarming nature. To wit: that he should exile himself and live for some yearsright away from everybody he knows –say in Norway.That he should live entirely by himself- a hemits life – and do nothing but work in logic.”

The following the year he designed and got his cabin built in the mountainside by the Eidsvatn.

His friend Moore writes:

“At the beginning of 1914 he came to see me in a state of great agitation and said: “I am leaving Cambridge….”“Why” I asked. “Because my brother-in-law has come to live in London, and I can’t bear to be so near him.” So he spent the rest of the winter in the far north of Norway”.

Another friend of L. W. writes:

“he returned to Norway alone and took up residence on a farm at Skjolden in Sogn north-east of Bergen. Here he lived for most of the time until the outbreak of the war in 1914. He liked the people and the country very much. Eventually he learned to speak Norwegian fairly well. In an isolated place near Skjolden he built himself a hut, where he could live in complete seclusion.”

McGuiness refers to one of

Wittgenstein‟s disciples who says:

“My own impression is that at some moment in his life –perhaps a moment of great difficulty and even despair –Wittgenstein may have made a resolution to live the rest of his life in a certain way and with a certain aim, and not to let himself be deflected by anything from this resolution.

The aim might be described as that of doing his utmost to help others to think correctly about the important problems of life.

To do this required that he should devote every bit of his time and energies with complete seriousness to the task and not allow himself to be distracted by lesser considerations of any nature.” (McGuinness, 2002, p. 6)

Ulike måter å forklare Wittgensteins valg av

sted/måte å leve på:

Klagge‟s nye „eksil-teori„

Tolstoy teorien (Kjell Johannesen): religiøst inspirert søken etter et enkeltmoralsk liv med enkle mennesker

Den beste plassen å arbeide teorien

Brudd med sin samtid teorien

Ivar Oxaal‟s existential-spiritual puzzle theory,

Munk eller monastisisme teorien

Enstøings eller den psykiatrisk-patologiske teorien: with speculations around Wittgenstein‟s withdrawal from social life as an expression of possible „schizoid personality disorder‟, „Asperger syndrom‟ or even ‟Antropophobicdisorder‟.

It is possible that there could be other interesting views on the reasons behind Wittgensteins withdrawal to a secluded and simplified life situation in the viilage of Skjolden. All the different views seem to represent some part of what we know about Wittgenstein and the facts of his life and works.

James Carl Klagge, 2011:

” Once we see Wittgenstein as an exile, I think this enables us to better understand some things about his life and thought. (-) I think it also helps us to better understand his conception of the philosopher and the role of philosophy.”

- Hvor kom dette behovet for

å være alene fra?

«- I Wien og Cambridge opplevde han

et sosialt press. Han fikk venner i

Norge som han pleide en viss kontakt

med, men han slapp unna

selskapslivet og andre plikter som

tynget ham. Han var definitivt ikke

noe partymenneske. Han fant noe av

det samme i Irland seint på 40-tallet.»

- Hva „feilte‟ Wittgenstein?

«- Han var i grunnen mer manisk enn

depressiv. Han var veldig energisk og intens,

og hadde ingen tegn til den apatien som

depressive mennesker opplever. Han var et

ekstremt selvkritisk, vanskelig og plaget

menneske» (Monk)

Noen av Wittgensteins grunn-tanker

og poenger:

Det å tenke riktig er krevende: vi gjør hele tiden mange feil uten å vite om det – vi trenger derfor hele tiden en slags „tanke-terapi‟ for å tenke bra

Språklig mening er „bruk‟: ords betydning er grunnet i måtene de brukes på

Språkspill – ord inngår i „spill‟

Språket er innvevd i vår Livsform, måte å leve på

Etikk, moral, verdier: vår menneskelige væremåte er alltid moralsk innrettet…

Den moderne verden og dens tenkemåter er på noen måter „skadelige‟ for oss

En av LW‟s mest kjente

formuleringer:

"Det man ikke kan tale om, må man tie om"./

"Det, hvorom man ikke kan tale, om det må man tie".

"Arbeidets lys er et

vakkert lys, som likevel

bare skinner virkelig

vakkert hvis det blir

opplyst av et annet lys."

«Grensene for mitt språk er

grensene for min verden.»

LW var med på å endre retningen på det 20. århundres filosofi –ikke én, men to ganger.

Begge ganger hadde det med forholdet mellom språk, menneske og verden/virkeligheten å gjøre, bare med radikalt forskjellige svar i hvert av de to forsøkene:

Fra å hevde at språk og virkelighet har en felles, logisk form og at vitenskapens rasjonelle språk har forrang framfor alle andre

- til å legge vekt på at språk grunnleggende sett er sosial handling, at betydning skapes gjennom måtene vi bruker språk på i det sosiale livet, og at de sosiale språkspillene våre er innvevd i vår måte å leve på, i vår kulturelle livsform.:

“To imagine a language is to imagine a form of life.”

If life becomes hard to bear we think

of a change in our circumstances.

But the most important and effective

change, a change in our own attitude,

hardly even occurs to us, and the

resolution to take such a step is very

difficult for us.

Wittgensteins tenkning påvirker

fortsatt så å si alle fag som arbeider

med mennesker:

Sosiologi/samfunnsfag

Pedagogikk

Psykiatri

Psykologi

Etikk

Religion, teologi

Kriminologi

Litteratur-teori

EstetikkKunstteori

Wittgensteiniansk psykiatri:

“ Du må aldri slutte å la deg forbause over de symptomene som pasienter med mentale plager viser. Hvis jeg ble gal så var det jeg ville frykte mest en holdning basert på sunn fornuft. At du ville oppfatte det som noe selvsagt det at jeg skulle lide av vrangforestillinger.»

” Du minner meg om en person som ser ut gjennom et lukket vindu og ikke kan forklare for seg selv noen merkelige bevegelser til en som passer forbi på utsiden. Han vet ikke hva slags storm som raser utenfor og at personen der ute kanskje bare ved store anstrengelser greier å holde seg på bena.”

„Med-folk‟ versus „om-folk‟:

«‟Å tenke-med-folk‟ er den type tenkning som kreves for håndteringen av unike mennesker og problemer som vi møter i hverdagen.

Det er ikke en ny og spesiell type tenkning som krever spesiell opplæring for å læres. Vi gjør det faktisk allerede.

Det er f.eks. den type tenkning vi bruker i hverdagen når noen sier til oss – midt oppe i vår samhandling med dem – “Vel, jeg forstår ikke hvordan du kan gjøre det! “Og vi svarer dem, “Enkelt, sånn,” og viser dem hvordan ved vårt eget eksempel, eller sier til dem: «Vel, se på det på denne måten,” og fortsetter med å å gi dem en verbalt fremstilling eller et slags bilde – og de så sier: “Å, nå ser jeg det,” og går videre til å gjøre noe enten ut fra eksemplet med vår handling eller med det bildet vi har gitt dem i tankene, ved hjelp av det ene eller det andre for å lede seg selv gjennom det de vil gjøre.”

John Shotter, «Den korte boken om

„å- tenke- med- folk‟» (2005)THE SHORT

BOOK OF

„WITHNESS‟-

THINKING

John Shotter

© KCCF 2005

“Tell them I've had a wonderful

life.”