Strategiplan for ungdomstrinnet

Mål, rammer, indikatorer, organisering, roller,

faglige innholdselementer

Stortingsmelding 22

• Fleksibel disponering av fag og timefordeling

• valgfag• klasseledelse, regning,

lesing og skriving• KD

strategi for ungdomstrinnet

Strategi for ungdomstrinnet

Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?

• Få med svært gode lese- og regneferdigheter• Synkende motivasjon• Frafall i videregående skole

Hvorfor en egen strategi?• Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale

forskere:

– Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle nivåer/aktører

– Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene

– Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og hvilke oppgaver som skal

ivaretas av ulike aktører

• Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens mål, beskrive

hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet og klargjøre roller og

ansvarsområder for de ulike aktørene.

Ungdomstrinn i utvikling2012-2017

• Ulike tiltak for å gjøre opplæringen – mer praktisk og variert – mer motiverende, utfordrende og relevant

for elevene

Indikatorer for å følge opp måloppnåelse

Rammeverket

Fra Rammeverket

• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon

Dette forutsetter:• En systematisk utvikling på organisasjons- og

individnivå over tid• Det er skoleleders oppgave å legge forholdene

til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen

Universitets- og høgskolesektorens rolle

• Tilbydere av skolebasert kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene

• Utvikle kunnskap i fag og fagdidaktikk• Dokumentere god praksis og samarbeide med

de nasjonale sentrene• Legge til rette for at lærerstudenter bringer

perspektiver fra UH sektoren med seg inn i sin praksis

Skoleeiers rolle

• Ansvar for implementering i egen kommune• Analysere skolenes behov og legge til rette for

skolebasert kompetanseutvikling• Legge til rette for arbeid i nettverk,

erfaringsutveksling• støtte skoleledere, rapportere om erfaringer• delta aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om

strategien

Skoleleders rolle

• Lede utviklingsarbeidet på skolen, være prosjektleder

• Informere og skape motivasjon hos lærere slik at de får et eieforhold til innholdet i strategien

• Legge til rette for arbeid med strategien• Etablere arenaer for kompetanse- og

erfaringsdeling• legge til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og

veiledningsmateriell

Lærernes rolle

• Delta aktivt i den skolebaserte kompetanseutviklingen

• samarbeide med kollegaer og dele erfaringer• samarbeide med foreldrene om elevenes

motivasjon og læring• bevisstgjøre lærerrollen i forhold til praksis

dom er forsknings- og erfairngbasert• legge til rette for elevmedvirkning

• Nasjonale støttetiltak• Nasjonale støttetiltak

Nasjonale støttetiltak

Pedagogiske ressurser

Skolebasert kompetanseu

tvikling Tilrettelegging for bruk av

nettverk

Skolebasert kompetanseutvikling

• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

Erfaring fra implementering av statlige satsinger

• Gi rom for lesing! (2003-07)• Lærende nettverk 2004-09)• Kunnskapsløftet fra ord til handling 20006-10)• Bedre vurderingspraksis (2007-09)• Vurdering for læring (2010-14)• Bedre læringsmiljø (2009-14)• NyGiv (2010-13)• Veilederkorps og skole og

kommuneutviklingsprogrammet (2010-

Hva virker?

• Vurdering og analyse av situasjonen• Bruk av analyseverktøyene• Felles mål for utvikling av skolen• Erfaringsdeling og refleksjon• Knytte kompetanseutviklingen tett opp til praksis som

skal endres• Tydelig ledelse• Reforhandling av innhold og prosess gjennom perioden• Veiledning av erfarne kompetansemiljøer• Veksling mellom faglig påfyll og erfaringsutveksling

6 prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling

• Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå

• Innsats over tid• Differensiert tilbud til skolene• Likeverdige tilbud i alle

lærerutdanningsregionene• Lett tilgjengelig materiell• Kunnskapsutvikling på alle nivåer

Bakgrunnsdokumenter til rammeverket

Mangfoldig aktørbilde

• Faggruppe på vurdering, klasseledelse,

• organisasjonslæring • KD- GNIST nasjonalt• GNIST regionalt• UDIR• 6 UH-institusjoner• Fylkesmannen• Skoleeiere• Skoler (ledere, lærere,

elever, foreldre)

Mange aktører på flere nivåer…

…med endring i klasserommet som felles siktemål

Hargreaves og Fullan (2012)

• Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15)

• Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21)

• Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)

NyGivHvordan nyttiggjør skoler seg kompetanse?

• Hovedfunn: Spredning lite implementert i skolene. Ny GIV metodikk slår igjennom i intensivundervisning, men i liten grad i ordinær undervisning.

• Hvordan forklare dette?

- Skoleeierne er i ulik grad involvert i skolenes undervisningspraksis.

- Få retningslinjer og verktøy for hvordan metodikk kan spres, liten tradisjon for spredning

- Spredning av nye metoder – innebærer kritikk av de gamle? Kræsj i autonomien

- Skepsis mot metodikk i pensumorientert undervisning.

- Janteloven- Liten vilje til organisering av spredning

• Ny GIV legges ”utenpå” skoleorganisasjonen – kan fort forsvinne…

Flere erfaringer fra NyGiv

• «Lærere står mye alene uten ledelsen. Ledelsen leder ikke prosjektet for skolen»

• «Kunnskapsdeling på skolenivå i liten grad gjennomført»

• Der det er bærekraftig- er skoleledelsen til stede.

Eirik Irgens, NTNU

Eirik Irgens, NTNU

Pilotering av skolebasert kompetanseutvikling

22 kommuner og 37 skoler med ungdomstrinn er valgt ut til å delta i pilotering av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012/2013.

Pilotering

• Tilbydernettverk – dele erfaringer, faglig påfyll – fire samlinger skoleåret 2012-2013

• Tilbakemeldinger fra Gnist regionalt og ressursgruppene, våren 2013 – Hvordan arbeidet med skolebasert

kompetanseutvikling fungerer– Forståelse/bruk/tilgjengelighet pedagogiske ressurser

• Evalueringsrapport fra NTNU juni 2013

Skolebasert kompetanseutvikling

Klasseledelse, regning, lesingKlasseledelse, regning, lesing• Kl

Eksempel på tema som behandles

Kommune

Stokke

Askim

Røyken

Skole

Vear

Grødtvedt

Slemmestad

Hovedtema

Lesing

Regning

Lesing og regning

Tema som også behandles

Klasseledelse og vurdering

Klasseledelse og vurdering

Klasseledelse og vurdering

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/

Hvordan forberede for skolebasert kompetanseutvikling i stor skala?

Klasseledelse, regning,

lesing, skriving

Vurdering for læring

Kollektivt orienterte skoler

Tilbud om støtte tilalle skoler medungdomstrinn

Høst 2012-vår 2017

organisasjonslæring

Utfordring

TilbydereTrenger oversikt over skoleeiers/skolers behov og forventninger til universiteter og høgskoler

SkoleeiereTrenger oversikt over hvilken kompetanse og kapasitet som finnes i UH sektoren

Kompetanse, erfaring og kapasitet hos tilbydere

• NTNU kartlegger (rapport mars 2013)• Hensikten: Kunne bidra med støtte i LU-

regioner som har behov for bedre/bredere faglig kompetanse

• Mål: Robuste kompetansemiljøer som tilbydere i gjennomføring i fullskala h2013-v2017

Skoleeiers/skolers behov for veiledning og støtte

• Prosjektleder GNIST Vestfold skal bistå kommuner i kartlegging av behov for kompetanseutvikling innenfor satsingsområdene

• GNIST partnerskapet skal sammen med skoleeier legge opp til en prosess om hvilke skoler/kommuner som bør komme med i første pulje