Erfaringer med smidig i BarentsWatchEvaluering Anskaffelser – Bård Strøm – PwCStatus - Kjell Knudsen – Webansvarlig

kunnskapHav av

samle, utvikle og dele

kunnskap om hav og kyst

Visjon: 

Bedre samarbeid om hav og kyst

Kort om BarentsWatchDepartementsgruppe

Styringsgruppe

Ressursgrupper

Brukerpanel

Eksternt utviklingstea

m

Eksternt utviklingstea

m

Eksternt utviklingstea

m

• Lansert 2012• Prosjekt, finansiert over

statsbudsjettet som del av nordområdestrategi, Nasjonal Transportplan (NTP)

• Underordnet departementsgruppe og styringsgruppe

• Kystverket vertsetat, under Samferdselsdepartementet

• 8 faste og 4 midlertidige stillinger (ansatt i Kystverket)

• Engasjerer om lag 35 personer hos etater og leverandører over hele landet

• Budsjett for 2015 ca. 47 MNOK• Kontor i Tromsø

Departementer Forvaltningsetater og forskningsinstitutter

Tjenester som effektiviserer operasjonell innsats

Åpent tilgjengelige tjenester for allmenheten

Tjenester for den profesjonelle bruker

En samhandlingsarena med teknisk infrastruktur

Samhandlingssystemet BarentsWatch

Anskaffelsene

PWC

Erfaringen så langt

Situasjon mai 2015

• 3 team• 2 team fra Steria med to produkter

og to produkteiere• 1 sammensatt team fra

Bouvet/Norconsult– 7 produkter, fire produkteiere

• 2-3 ukers sprinter• 4 nye større tjenester prodsatt og

under videreutvikling

BarentsWatch tjenester i drift og utvikling

Operasjonell innsats• Felles ressursregister

(2015)• Samhandling

(planlagt)• Sporing (2014)

Offentlige tjenester for profesjonelle brukere

• Nasjonal havneoversikt (2013)

• Maritimt situasjonsbilde/bølgevarsel (2014)

• Kart til kartplotter (2015, mvp aug 2014)

• Fiskehelse (live MVP juni 2015)

• Arealverktøy (beta des 2014)

Rammebetingelser i BarentsWatch

• Politiske vedtak uten entydige krav og prioriteringer

• Tverretatlig - 25 etater / 10 departementer• Lokalisering i Tromsø• Behov for forankring/velvilje innad i

samarbeidende etater• Diplomati og politikk• Internasjonale koblinger• Nytt system – få tekniske føringer for

kjernesystemet

Viste fordeler med smidig

• Leverer MVP til brukere som synliggjør løsning på behov og fører til forankring

• Løsninger som tas i bruk på tidlig stadium

• Team som eier løsningene og visjonen– Tar ansvar– Kan representere/presentere ved behov

Utfordringer med smidig

• Høyt krav til involvering av produkteiere• Brukerinvolvering underveis i sprint• Få (2-5 for enkelte funksjoner), profesjonelle

brukere med tett timeplan• Avhengighet av utvikling/tilpasning hos

dataleverandører• API utvikling -> avhengighet av tredjepart

(systemleverandører) for de gode brukeropplevelsene

• Intern organisering og smidig tilnærming mot stakeholdere

• Hyppig fysisk tilstedeværelse –> reising

Viktige ting

• Gode forberedelser fra produkteier før utviklingsteamet involveres– Rammer for tjenesten– Overordnet user story mapping

• Få bestiller til å være med å spesifisere konkrete brukere

• Presse team til å involvere brukere underveis i sprinten

Avtaleverket

• Rammeavtaler med avrop på standard bistandsavtale

• Avrop maks 6 måneder• Formell binding innen avropsperioder

vanskelig å unngå

Team - utfordringer

• Fra fem til tre team• Opp og nedskalering (statlige

budsjetter)• Krav til egen organisasjon• Samordning av kode mellom team

som arbeider ”lukket” og ”åpent”

Smidig – ingen annen utvei

Førsituasjon

• Lang kravspesifikasjon• Produktavtale• Mange konsulenter• Varierende tilgjengelighet• Spredt på flere lokaliteter• Ingen i fulltid• Lite gjennomslag hos brukerne

Nå

• Smidig tilnærming• Utvikling av anskaffelsesprosessen• Ingen kravspesifikasjon• Rammeavtale med avrop på

bistandsavtalen• Faste kryssfunksjonelle team • Daglig kontakt med produkteier fra

oss• Engasjerte konsulenter

Veien videre

• Smidiggjøre hele organisasjonen– Kompetanseutvikling på alle nivå– På tvers av etater og departementer

• Overgang til permanent drift