4.4. Miljø og ressurser4.4. Miljø og ressurserForelesning, Internasjonal politikkForelesning, Internasjonal politikk

Øyvind Kalnes 11.05.2010Øyvind Kalnes 11.05.2010

REALISME(merkantilisme)

LIBERALISME MARXISME

Klassiske perspektiv påInternasjonal

politikk og økonomi

Staters kamp mot hverandre om fordeling av makt og

velstand

Staters kamp mot hverandre om fordeling av makt og

velstand

Staters og andre aktørers fredelige

samarbeid og kappestrid med hverandre til felles

beste

Staters og andre aktørers fredelige

samarbeid og kappestrid med hverandre til felles

beste

Kamp mellom utbyttere og utbyttede om

fordeling av makt og velstand

Kamp mellom utbyttere og utbyttede om

fordeling av makt og velstand

Men hva med naturen?• Klassiske miljøproblem som

lokal og relativt kortvarig effekt av industrialisering fortsetter, men ..

• Vår tradisjonelle politikk ble ikke laget for å håndtere globale miljøspørsmål

Nils Morten Udgaard, Aftenposten 30.12.06

Oljeplattformen Deepwater Horizon» eksploderte i Mexicogulfen i april 2010. Fire amerikanske delstater trues av en miljøkatastrofe

Økende krav om inter-nasjonalt samarbeidØkende krav om inter-nasjonalt samarbeid

Miljøutfordringer i tid og rom

Bergesen et al. (1995)

Kollektiv handling og miljø• Global government

190+ suverene stater• Global governance?• Styring (regulering /

kontroll) uten sentral myndighet?

• Hvordan danne regime og hvordan bør det se ut?

Kollektiv avmakt = Suboptimalitet

Hvis det er slik at:

• Staters skal fortsatt være suverene• Ivareta egne innbyggeres sikkerhet og

materielle velstand• Det er nær sammenheng mellom staters

innenrikspolitikk og det globale miljø• Men hva én stat gjør har lite å si

Hva innebærer dette for mulighetene for løsning av miljøproblemer og

ressursforvaltning?

Effektiv handling

• Bred deltakelse• Dype forpliktelser• Oppfyllelse av

forpliktelser

Hvordan?

Gratispassasjerproblemet

• Et kollektivt gode kan ikke unndras noen, selv om de ikke bidrar

• Alle fristes til å snike (freeride)

• Det kollektive godet reduseres, eller forsvinner helt

Allmenningens tragedieFellesressurser (veier, hav,

artsmangfold, hav, atmosfære..) blir overutnyttet eller dumpingplasser

• Fordi ingen tjener på å være måteholden

• Ingen overordnet myndighet som kan (vil) regulere

Fellesressursen ødelegges

Løsninger?• Miljø- og

ressursforvaltningsregimer: Kollektive styringsmekanismer over allmenningene

• Privatisering (oppdeling) av allmenningene. Opphører å være allmenninger og noen lar seg IKKE dele opp uansett

Hvordan passer dette til forvaltningen av fiskeriressurser?

HMS Salisbury kjører innislandske Odin under

torskekrigene

Utvikling av miljøregimer i fire faser

1. Dagsorden

2. Forhandling og beslutning

3. Iverksetting

4. Videreutvikling av dagsorden

Epistemisk fellesskap som definerer

problem og skaffer kunnskap

Tilfeldige hendelser og oppdagelser som

konkretiserer

Medievennlig objekt (”disneyfisering”)

”Rettferdighet” i byrdefordeling

Dristig lederskap

Overvåkningsorgan

Institusjonalisering

Internasjonale regimer• Angir mer eller mindre

formaliserte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer mht. hva stater o.a. aktører kan / bør foreta seg.

• Re-regulering eller ny-regulering som svar på statlig avmakt

MEMBER NATIONS (78) AND COMMISSIONERS

NGOs møterett som “observatører”

INTERNATIONAL CONVENTION FOR THE REGULATION OF WHALING

WASHINGTON, 2ND DECEMBER, 1946

NGO’er som regimedeltakere?

Paul Watson,Grunnlegger av Sea Shepherd Conservation

Society. Environmental Hero of the 20th Century

(Time Magazine 2000)I think what a lot of people don't realize is

that this man is a terrorist(Newfoundlands statsmin. Danny Williams)

Dømt (in absentia) for senkingen av Nybrænna i 1992

• Hvit middelklasseradikalisme i den første verden?

• Demokratiproblem:– Hvem taler de egentlig på vegne av

og med hvilken rett?– Karismatiske ledere uten formell

kontroll

Tilfellet Sea Shepherd

Er det positivt eller negativt at globale miljøorganisasjoner (som for eksempel Sea Shepherd)

– krever adgang til å påvirke

Internasjonal politikk, – og eventuelt også tillater seg å

opptre som “miljøets beskytter” når de mener stater ikke gjør det, for eksempel ved sabotasje eller “sivil ulydighet”?

1960-tallet Miljøforvaltning på internasjonal dagsorden

BefolkningseksplosjonIndustrialiseringPress på naturressurserMiljøforurensning

GLOBAL SKALA Transnasjonal utfordring

Regimeutvikling

1972 Stockholm Conference• Prinsipp, institusjoner og program som ramme

for internasjonalt samarbeid rundt transnasjonale miljøproblem

1988: Brundtland-kommisjonen• Bærekraftig utvikling” som mantra for

hvordan forene en økonomisk utvikling som møter nåværende generasjoners behov – inklusive u-landene - uten å ødelegge for behovene for kommende generasjoner.

1992: FN-konferanse om miljø og utvikling i Rio • Tre nye konvensjoner om klimapolitikk,

biomangfold og forørkning.

Et vellykket regimeMontrealprotokollen (1987) innførte et

internasjonalt miljøregime mot svekking av ozonlaget.

• Før den ble signert hadde den globale produksjonen av ozon-nedbrytende stoff økt sterkt, især KFK.

• I midten av 1990-tallet hadde denne trenden snudd og de fleste utviklete land sluttet å bruke KFK.

• Det vil ta tid å komme tilbake til tidligere nivå, men en regner at nivået slik det var før 1970, skal nås omkring 2060

Klima som allmenningstragedie?

KLIMA SOM ALLMENNING,MEN TILSTREKKELIG TRAGEDIE

FOR EFFEKTIV REGIMEDANNELSE?

Mennesket Metan (CH4)CO2, lystgass (N2O)vanndamp i atmosfæren

Naturen

Klima

Månelanding på Mongstad- eller Houston; we have a problem (Apollo 13) -

2006: Regjeringen og Statoil inngår avtale om at Mongstad-kraftverket skal ha fullskala CO2-fangst fra 2014.

2010: Regjeringen beslutter å utsette beslutningen om å bygge anlegg

Her ser vi eksempel på manglende handlekraft som bringer oss rett inn i klimakrise. Fordi et av landets rikeste

land har enorme inntekter på grunn av CO2-utslipp, lar Regjeringen Statoil

styre politikken på dette området.

Frederic Hauge, Bellona

Er dette en sikkerhetstrussel? … og (hva) kan vi gjøre (noe) med det?

Norm: FØRE VAR – prinsippet - Antatt fare for miljøskader tilstrekkeligfor å regulere virksomhet

Epistemiske fellesskap:Kunnskap om fenomen, dets årsaker …

FNs KLIMAPANEL (2007):• 11 av de siste 12 årene er blant

de 12 varmeste år siden nøyaktige temperaturmålinger kom i gang i ca. 1850.

• ”Helt sikkert” at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og den globale oppvarmingen er langt over naturlige svingninger de siste 650 000 årene

• Den positive tilbakekobling - skogenes, havenes og jordsmonnets evne til å absorbere og binde CO2 - er i ferd med å reduseres drastisk

…. og dets virkning• Issmelting og havet stiger• Frigjøring av mer

drivhusgasser• Mer ekstremvær• Plante- og dyreliv endres

Samordnet og effektiv handling fra verdens

stater?

Det amerikanske tilfellet

Alle land i prinsippet et incentiv til å forsøke å være gratispassasjer -

dvs. å overlate til andre land å gjennomføre kraftfulle tiltak å få

ned de globale utslippene

Clinton / Gore signerer Kyoto, uten støtte i Kongressen

Kongressen vil ikke ratifisereBush trekker USAs underskrift

Mediene har skapt en "masseillusjon" om global

oppvarming … Dette er betalt for av FN, og det hjernevasker små barn

Mediene har skapt en "masseillusjon" om global

oppvarming … Dette er betalt for av FN, og det hjernevasker små barn

Miljøpolitikk som sikkerhetspolitikk

1. Kostnader ved klimaforårsakede skader svært høye

2. Klimaendringer en direkte trussel mot egne borgeres sikkerhet

3. Klima-endringer vil virke destabiliserende på den internasjonale arena

Miljøflyktninger i eget eller andre land Kamp/kriger om knappe ressurser som vann og

land

Nord vs. Sør - problematikken

Stater i nord (sentrum) sin atferd

Velstand i nordGlobal klimakrise

Forskyvning av industri til sør (semi-periferi)

Velstand i sør?Utslippsreduksjon?

Et ikke effektivt regime?Rio-konvensjonen om klimapolitikk vanskelig

å iverksette pga spørsmål om rettferdighet I fordeling av byrdene mht utslipp av CO2

1997: Kyoto-protokollen:

• Redusere utslipp til 1990-nivået 2008-2012

• I-landene til å redusere sine utslipp av drivhusgasser, gj.snittlig 6%. (ANNEKS 1)

• Variable krav - EU ned 8%, Norge øke med 1%

• Ikraft 2005; da 141 land som står for minst 55% klimagassutslippene i verden hadde ratifisert

• Største kutt IKKE effekt av regimet

Referanser

• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 20

• Bergesen et al.; Norge i det globale drivhuset, Universitetsforlaget, 1995

• Lunde et al., Norske interesser, Kap. VII• Underdal & Hovi, Internasjonalt samarbeid og

internasjonal organisasjon, kap. 6.