Abel - Universitetet i oslo · Abel Ny beregningsressurs ved UiO Hans A. Eide Okt. 2012...

Abel Ny beregningsressurs ved UiO

Hans A. Eide Okt. 2012

Utfordringen

•  Titan ved veis ende –  Titan I (2005), Titan II (2007), Titan III (2009) –  Teknologi / ytelse (teknologisk utvikling (Moores lov)) –  Energiforbruk (grønnhet) –  Ikke nok kapasitet (lange køer for å kjøre)

•  Inn i nye datasenter fasiliteter i IFI-II •  Nye egenskaper og målgrupper

–  Applikasjoner som krever mye minne eller store datamengder –  HUM-SAM (fra før lingvistikk, psykologi, økonomi) –  Fokus på enkel tilgang (beregningsportaler), kurs og avansert

brukerstøtte (tilpassing for ulike miljøer)

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 3

Titan I, 2005: 2,5 TFLOPS Titan III, 2009: 30ish TFLOPS

~5000 CPUer, >10 TB RAM, 200 TB disk

Utfordringen (forts.)

•  Krevende applikasjonsprofil –  Mange ulike applikasjoner, mange brukere –  Små og single-threaded applikasjoner (CERN!) –  Store datamengder –  IO –  Jobber som varer lenge –  Køsystem

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 5

På tide å skifte navn…

IBM ”klynga”’, (1992) 1994: 8,8 GFLOPS

3,5 GB RAM, 57 GB disk, Oppgradert ’94 til 4x

Enter Abel

grid

/homeData

R1 R2

...RN

IB

Scratch

Data (NorStore/UiOStore/Local)

GPU

GPU

IB + GbE

IO computenodes

GPU nodes nVIDIA

special purposenodes

front-ends / mgmnt

cloud

login +portals

...

... ...

...

SLURMresource manager

hugememnodes(1 TiB)

Compute nodesIntel SNB 2x 8 core

Mellanox FDR Infiniband56 Gbps

FhGFS global parallelfilsystem 400 TiB

Abel MEGWARE MiriQuid, Xeon E5-2670

Ny regneressurs ved UiO: Abel

Tall •  650 noder (kraftige servere, MEGWARE)

•  tett bundet sammen med høyhastighetsnett (low latency 56 Gb/s Mellanox Infiniband)

•  Teoretisk aggregert ytelse: 258 TFLOPS/s

•  Målt ytelse: 178,6 TFLOPS/s (nr. 96 i verden juni 2012)

•  10 368 CPU kjerner (Intel Xeon E5-2670 2.6 GHz)

•  64 GB RAM per node, 48512 GB RAM totalt (47,3 TiB)

Ny regneressurs ved UiO: Abel

Tall •  400 TiB lagring, FhGFS globalt parallelt filsystem, 12 IO-

servere, RDMA. I tillegg kommer planlagt 4 PiB datalagring som vil være tilknyttet anlegget (NorStore/UiOStore)

•  Strømforbruk ved full last: 270 kW

•  8 ”hugemem” noder med 1 TiB RAM

•  16 noder med 2x nVIDIA Kepler II GPU

Kristen Nygaards hus Hvem, hva, hvor

USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi

2

Kristen Nygaards hus (KNH)

•  Tidligere kjent som Informatikkbygget •  Oppkalt etter Professor Kristen Nygaard

–  Markant person på Institutt for Informatikk –  En av oppfinnerne av Simula-språket og en

størrelse innen objektorientert programmering •  Sameie mellom UiO og Norsk Regnesentral

–  UiO eier ca 7/11, NR eier resten

Noen fakta

•  KNH stod klart til innflytting i 1988 •  Bygget er på ca 9.500 kvm (brutto) •  USIT disponerer ca 3.700 kvm (netto)

–  220 arbeidsplasser –  10 møterom –  2 kursrom –  Stillerom og andre støtterom

•  Øvrige UiO-lokaler disponeres av –  Elektronikk (i 1. og 3. etg) –  Inst. for Informatikk (store og lille aud)

USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 3

USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 4

Navigasjon

1

3 2

4

Så hvor er rom 3420???

Hvem sitter hvor, 3. etg

6

SAS

SAPP

SUF

SAS

Houston SAS

Admin

Lars

Elektronikk

SAPP

Hvem sitter hvor, 2. etg

7

SAPP

SINT

SUF

WEB

NR

NR

Maskinrom Store Aud.

Hvem sitter hvor, 1. etg

USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 8

SUF

SPLO Ledig! Studio

Lille Aud.

9

Møterom 3. etg

Sem3B

3122F

3419 3420

3326

3129

Møterom 2. etg

10

2224

2318

2406

Sosialt

«Danskebåten»

11

Møterom 1. etg

1308

Ting verdt å nevne •  Merking avventer innspill fra USIT

–  Ansvarlig person ved USIT vet om det !

•  Akvariet får nye møbler i november •  Ventilasjon •  Innregulering endelig ferdig •  Meld feil til Harald Sand

–  Husk ROMNUMMER!!

•  Kjøling på kontorene –  TA starter en runde nå. Meld fra om feil!

•  Flere dører trenger fortsatt justering…. •  To kjøkken gjenstår. Tas opp med TA.

12

Allmøte USIT

18. oktober 2012

Saksliste

•  Internt handlingsrom (IHR) •  USIT 3.0

IHR

•  Roller og ansvar •  Organisering og standardisering av UiOs IT-

virksomhet •  Bilagslønn •  Studieadministrasjon

Roller og ansvar

•  Tre hovedmodeller –  Nærhetsmodellen –  Dagens modell –  Sentralisert modell

•  Skille strategi og drift •  Servicesenter

Organisasjonsutviklingsprosjekter SA5 og TA •  Hvilke oppgaver må ligge sentralt og ha en sterk grad av standardisering •  Hvilke oppgaver bor ligge sentralt fordi det oppnås vesentlige stordriftsfordeler

eller krever utstrakt grad av spesialkompetanse? •  Hvilke oppgaver kan desentraliseres, men som med fordel bor vare gjenstand

for stor grad av standardisering? •  Hvilke oppgaver kan desentraliseres uten at det sentrale nivået trenger a

involveres eller at oppgavene må standardiseres? •  Hvilke oppgaver kan bortfalle? •  Hva må styrkes for a nå målsettingene i Strategi2020? •  Hvordan håndtere fagansvar ved en desentralisert modell, herunder vurdering

av behov for standardisering og kontroll/oppfølging? •  Hvilke effekter vil tiltakene medføre?

USIT og roller og ansvar

•  «I tillegg har det over en lengre tidsperiode vart gjennomført et organisasjonsprosjekt i USIT (USIT 3.0). Dette arbeidet ble midlertidig stanset i påvente av arbeidet med roller og ansvar. I prosjektet standardisering av IT-virksomheten er det fra en egen plangruppe foreslått en arbeidsdeling mellom USIT og fakultetene/instituttene. Det vedtak som Universitetsstyret fatter i denne sammenheng vil bli lagt til grunn for gjennomføringen av ny funksjons- og oppgavefordeling mellom USIT og fakultetene/instituttene. Ny organisasjonsstruktur vil være på plass på nyåret. Universitetsdirektøren har avtalt forhandlings/drøftingsmøte med organisasjonene i etterkant av styremøtet 23. oktober 2012.»

Forslag til vedtak •  Organiseringen av universitetets administrative tjenester skal følge en

desentral •  I de tilfeller der det kan påvises stordriftsfordeler med gode

effektiviseringsgevinster, eller der oppgavene krever særlig kompetanse, skal det velges sentraliserte og/eller standardiserte

•  losninger. •  Universitetsdirektøren viderefører arbeidet med a detaljere

organiseringen av UiOs administrative portefølje. Som et ledd i dette arbeidet skal det gjennomføres en konsekvens- og risikoanalyse

•  Etablering av egen enhet for tjenesteleveranser: –  Tjenesteleveranser som lønn, regnskap og arkiv skilles ut i en egen –  I det videre arbeidet med organisering av de administrative tjenestene skal

det vurderes •  Universitetsdirektøren legger frem en plan for a styrke UiOs

strategiske kraft nasjonalt og internasjonalt.

Organisering og standardisering av UiOs IT-virksomhet •  Tiltak for tydeligere grunnlag for beslutninger

på IT-området •  Standardisering prosesser, tjenester og

teknikk •  Klargjøring av ansvar- og oppgavedeling

Høringer

•  17 høringssvar •  Veldig mye positivt!

Forslag til vedtak - I •  Organisering og standardisering av UiOs IT-

virksomhet skal følge innstillingen fra plangruppen for administrative IT-tjenester. Følgende omrader må imidlertid utredes nærmere: –  Felles brukerstøttesenter – Normkravene til lokale IT-ledere og –

tilsatte – Forholdet mellom USIT som tjeneste-

leverandør og USIT som premissgiver

Forslag til vedtak - II

•  For a sikre god kommunikasjon mellom lokal-IT og USIT må alle fakulteter etablere en organisering av sin IT-virksomhet som sikrer ett formalisert kontaktpunkt inn mot USIT. Personen som ivaretar bindeleddet mellom fakultet og USIT må vare oppdatert på fakultetets strategi og satsinger.

•  Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter etablere en modell for prioritering og styring av lT-utviklingstiltak som ikke faller inn under kategorien administrativ IT

Forslag til vedtak - III

•  Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter utarbeide forslag til: –  Strategi for universitetets IT-virksomhet

– Arkitektur og integrasjonsrammeverk – Tjenestekatalog

•  Det lages en fremdriftsplan for dette.

Forslag til vedtak - IV

•  Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter fremme forslag til Universitetsstyret om hvordan støtte til IT i undervisning og forskning skal organiseres ved UiO.

•  Universitetsdirektøren gjennomfører tiltak for a bedre kommunikasjonen og legge til rette for bedre samhandling mellom USIT og den øvrige organisasjonen.

Bilagslønn •  Forslag

–  Standardisering av prosessen –  Standardisering av roller og ansvar –  Innføre systemstøtte

•  Grunndata behandles bare en gang •  Tilrettelegging for elektronisk saksflyt •  Enklere tildeling og oppfølging av BDM

•  Hensikten med tiltakene er a øke kvaliteten og redusere ressursbruken innenfor omradet gjennom a fjerne overflødige ledd i prosessene, redusere dobbeltarbeid og heve den faglige kompetansen til brukermiljøene.

Studieadministrasjon

•  Lokalopptak •  Studentmobilitet: Inn- og utreisende

studenter •  Studentmobilitet: Innpassing/godkjenning

USIT 3.0

•  Prosess: •  Styremøtet •  Forhandlingsmøtet med fagorganisasjonene

–  Funksjonsplan •  Drøftingsmøte med fagorganisasjonene

–  Bemanningsplan

Bemanningsplan

•  Funksjonsplan •  Beskrive organisasjonen •  Stillinger

USIT 3.0 organisering

•  USIT 3.0 er mer enn organisasjonsbokser •  Ambisjoner •  Endringer

–  Endringskompetanse •  IHR

–  Organisering og standardisering av IT ved UiO •  Vi MÅ komme i mål nå!

Hjelp til USIT 3.0

•  Institutt for medskapende ledelse •  Claus Jebsen

Kristen Nygaards hus

•  Glad for samling –  SUN og SPLO

•  Viktig for utvikling av USIT –  USIT 3.0 –  Samhandling

•  Bruk huset! –  Bruk dagen!