Casper Linnestad miljøvern dep

GMO – biosikkerhet; vår lovgivning og rammer

Casper Linnestad, seniorrådgiver

Naturviterforum, Sundvollen14.11.2012

2 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Rammer

• Restriktiv politikk, ”Soria Moria 2”: – ”stå fast på det unntaket som vi fikk i EØS-avtalen om

at der er norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge. Vi skal videreføre en restriktiv holdning.”

• Myndighetene viser regelmessig til genteknologilovens vurderingskriterier

• Opinionen i Norge er relativt GMO-skeptisk

• Oppdrettsnæringen og fôrvareprodusentene betaler for tiden en merpris for å holde fôret GMO-fritt

3 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Regelverk

• Genteknologiloven

§ 1. Lovens formål ”Denne lov har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.”

• Utsettingsdirektivet i EU (2001/18/EF)

• EU-forordningen om genmodifisert mat- og fôr (1829/2003) – ikke innlemmet i EØS-avtalen – forhandlinger pågår

4 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

- Så langt ingen nasjonale godkjenninger av GMOer for dyrking eller som mat og fôr i Norge.

– Nelliklinjer for import er godkjent.

– En sikori, en mais og fire raps-linjer er forbudt

Vedtak etter genteknologiloven

5 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

– Raps GT73 (import, videreforedling, fôr)glyfosatresistent

– Mais NK603 (import, videreforedling, fôr) glyfosatresistent

– Mais T25 (dyrking, import, videreforedling, fôr)glufosinatresistent

– Potet Amflora (dyrking, industriell bruk) endret stivelsessammensetning

GMO-ene som for tiden sluttvurderes etter genteknologiloven

6 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Regelverk

• Genteknologiloven

• Utsettingsdirektivet (2001/18/EF)

• Mat- og fôrforordningen (1829/2003) – ikke innlemmet i EØS-avtalen – forhandlinger pågår

• Cartagenaprotokollen for GMO (under Biomangfoldkonvensjonen, CBD)

• WTO-avtalene

7 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

• § 1 Lovens formål– Uten helse- og miljømessige skadevirkninger– Etisk og samfunnsmessig forsvarlig– I samsvar med bærekraftig utvikling

• § 10 Krav om godkjenning– Vesentlig vekt på samfunnsmessig nytteverdi – Egnet til å fremme en bærekraftig utvikling

Genteknologiloven

8 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

• Skal utarbeides av søker

• Helse- og miljøeffekter sentrale, men….

• Forhold knyttet til bærekraft, samfunnsnytte, etikk skal inngå, og mangler som regel

• Norske myndigheter har etterspurt tilleggsinformasjon– Brev til Monsanto og Bayer CropScience i 2009– Relevante opplysninger ikke mottatt

Konsekvensutredning

9 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Hva med samfunnsnyttevurderinger internasjonalt?

• Cartagena-protokollen om GMO slår fast i artikkel 26 at partsland kan vurdere sosioøkonomiske konsekvenser i forbindelse med beslutninger om GMO-import

• EU-kommisjonen i 2009:

– Barroso varslet økt nasjonal GMO-handlefrihet i GMO-dyrkingsspørsmål med vektlegging av andre forhold enn helse og miljø

– Barroso understreket samtidig betydningen av en sentralisert godkjenningsordning for GMO som er basert på vitenskapelige vurderinger fra EFSA (European Food Safety Authority)

10 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Bakteppet for EU

• Hittil ikke flertallsbeslutninger i avstemninger over GMO-saker, som så går tilbake til Kommisjonen, som ofte sier JA

• Belastende at nasjonale vitenskapskomiteer ikke er i samsvar med tilrådningene fra EFSAs GMO-panel

• Flere medlemsland har lagt ned forbud mot GMO-dyrking

11 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

• Endring i utsettingsdirektivet for GMO (2001/18/EF) gjennom ny artikkel 26b

• Artikkel 26b gir medlemslandene muligheter til å begrense eller forby dyrking av EU-godkjente GMOer på deres territorium

• IKKE helse- eller miljøargumenter, men lokale, regionale og nasjonale forhold kan legges til grunn

Kommisjonen ønsker å gi medlems-landene økt nasjonal handlefrihet i spørsmål om dyrking av GMO

12 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Hvilke kriterier kan legges til grunn og hva er juridisk holdbart?

• John Dalli (helse og forbrukerkommisær) har fremholdt at sosioøkonomiske og etiske forhold er tilstrekkelig– F.eks gjennom et lands ønske om å satse på økologisk

produksjon

• NGOer, bioteknologifirmaer og fremtredende EU-politikere fremholder at etikk- og sosioøkonomiske argumentasjonsveier antakelig står svakt, juridisk sett

• ESEB (European Socio-Economics Bureau) etableres 2012– Metodikk, parametere, vurdere dyrkingseffekter

13 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Utviklingen i EU – mot Norge?

– EU kan nærme seg den norske genteknologiloven som vektlegger bærekraft, samfunnsnytte og etikk i spørsmål om godkjenning av GMO

– Regelverksendringen i EU kan på sikt gjøre det lettere for Norge å trekke inn genteknologilovens tilleggskriterier i vedtak

– Kan også brukes som støttende argumenter for å promotere dyrking av GMO.

14 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Tema

Regjeringen vurderer fortsatt fire GMO-er:

• Sentrale momenter er:

– Vektleggingen av bærekraft, etikk, samfunnsnytte i genteknologiloven

– Forholdet til internasjonale handelsavtaler

– Manglende opplysninger fra søker

– Den internasjonale utviklingen av vurderingskriterier for GMO utover helse og miljø

– Videreføring av en streng GMO-politikk (Soria Moria-erklæringen)

Casper Linnestad, seniorrådgivercasper.linnestad@md.dep.no

Naturviterforum, Sundvollen14.11.2012

Takk for oppmerksomheten!

GMO – biosikkerhet; vår lovgivning og rammer