View
8
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
DOKUMENT 9 1998
Tharan Fergus
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK
BIBLIOTEK
•
Norges vassdrags- og
- energiverk
NVE
Alternativ erosjonssikring - metoder og litteratur
Forsidefoto : Erosjon av dyrket jord og stabil elvekant med vegetasjon på motsatt side, Hola, Tynset, Hedmark. Foto: T. Fergus
TITTEL DOKUMENT Alternativ erosjonssikring - metoder og litteratur
Nr. 9 1998
SAKSBEHANDLER DATO 21. september 1998 Tharan Fergus
RAPPORTEN ER Apen
OPPDRAGSGIVER OPPLAG 40 VV
SAMMENDRAG Rapporten gir en oversikt over alternative metoder for erosjonssikring i vassdrag. Disse metodene er basert på bruk av levende eller dødt plantemateriale med minimal bruk av uorganiske materialer. Rapporten beskriver de enkelte metodene, erfaringer med disse og metodene er illustrert. Rapporten oppgir og refererer nasjonal og internasjonal litteratur på fagfeltet og internettadresser hvor en kan finne detaljerte beskrivelser av metodene samt forskningsresultater og erfaringer.
EMNEORD
Erosjon, alternativ/ miljømessig erosjonssikring, vegetasjon.
ANSVARLIG UNDERSKRIFT
A~~~CL~ Asbjørn Osnes seksjonsjef
ALTERNATIV EROSJONSSIKRING - METODER OG LITTERATUR
1. Innledning og bakgrunn
2. Levende vegetasjon som erosjonssikring 2.1. Fordeler og egnethet 2.2. Ulemper og begrensninger
3. Metoder 3.1. Geotekstiler, fiberruller og torvplater 3.2. Faskiner, kvistmatter og seljestokker 3.3. Tømmer
Litteraturliste
Internettadresser
Liste over forhandlere av forskjellige materialer
1
3 3 4
6 6 10 12
l. Innledning og bakgrunn
Det siste 10-15 årene har det blitt en stadig sterkere fokus på miljø i forbindelse med
virksomheten til seksjon for Vassdrags teknikk (VV) på NVE. Bevaring av kantskog og
vegetasjonsetablering på tradisjonelle sikringsanlegg av stein har nå blitt en selvsagt del av
NVE's sikringsanlegg. Det finnes imidlertid mange flere forskjellige metoder for bruk av
vegetasjon alene eller i kombinasjon med andre materialer for erosjonssikring som ikke har
vært brukt i Norge eller bare i liten utstrekning. Denne rapporten beskriver en del slike
metoder og erfaringer med bruk av slike metoder i Norge og i andre land. Rapporten gir en
oversikt over forskjellige teknikker for 'miljømessig erosjonssikring' som er utviklet og
forskning og erfaring som er gjort med disse metodene. For en grundig teknisk beskrivelse av
metodene henvises det til litteraturen som er listet opp bak i rapporten. I tillegg er det også en
liste over norske firmaer som selger forskjellige produkter for miljømessig erosjonssikring og
internettadresser til firmaer og organisasjoner som arbeider med miljømessig erosjonssikring.
Med 'miljømessig erosjonssikring' menes erosjonssikringsanlegg av levende og dødt
plantemateriale med minimal bruk av stein og andre uorganiske materialer. I utenlandsk
litteratur om emnet 'bioengineering for erosion control' vil man imidlertid støte på en type
anlegg som vi er flinke til å få til her i Norge: tradisjonelle steinforbygginger med vegetasjon.
Slik sett så har vi i Norge mye erfaring med bruk og etablering av vegetasjon langs våre
vassdrag. Miljømessige erosjonssikringsmetoder er heller ikke noe nytt i norske vassdrag. En
del av de metodene som beskrives i utenlandsk litteratur er metoder som har vært brukt i
norske vassdrag tidligere (se Flomsikring i 200 år, Andersen, 1996). Seksjon for Natur og
Miljø (VN) og VV på NVE har også planlagt og utført noen slike anlegg de siste årene og er
nå i ferd med å høste erfaringene fra disse. Disse erfaringene vil bli samlet i en rapport av VN.
I denne rapprten vil vi konsentrere oss om teknikker som i stor utstrekning bruker
plantemateriale som selve erosjonsvernet alene eller i kombinasjon med forskjellige jord!
skråningsforsterkende tiltak. Vi vil også omtale andre typer tiltak hvor en kan bruke
vegetasjon som et alternativ til stein f.eks strømavvisere og terskler. Vi omtaler ikke
forskjellige metoder for vegetasjonsetablering som allerede er vanlig i bruk på våre anlegg da
disse er godt beskrevet i kapittelet om vegetasjon i Vassdragshåndboka (Sæterbø et al ., 1998).
Det er tatt med litt om forskjellige typer anlegg som muligens vil være lite aktuelle for norske
forhold, men som kan være til inspirasjon. Rapporten beskriver ikke metodene ned i
detaljnivå, men henviser til litteratur hvor disse metodene er nøye beskrevet.
I denne gjennomgangen av utenlandsk litteratur om emnet ' miljømessig erosjonssikring ' og
gjennom min kontakt med fagfolk i USA og Østerrike, er det kommet frem lite materiale med
konkrete resultater og beskrivelser av erfaringer med slike anlegg over tid. Derimot finnes det
mye (lik) litteratur om installasjon og metoder. Der det finnes erfaringer med slike anlegg
refereres disse. Oppfordringen til planleggere ute må bli at når man planlegger og utfører slike
anlegg så må det settes av midler til oppfølging og rapportering av erfaringer over tid. Slik vil
vi kunne høste våre egne erfaringer, forhåpentlig forbedre slike anlegg og kanskje utvide
bruken av slike metoder i våre vassdrag.
2
2. Levende vegetasjon som erosjonssikring
2.1. Fordeler og egnethet
Vegetasjon er et viktig element langs våre vassdrag og har mange forskjellig funksjoner for
vassdragene, både fysiske og biologiske. Vegetasjonens betydning og funksjon i
vassdrags systemet er godt beskrevet i kapittel 5 i Vassdragshåndboka (Sæterbø et. al, 1998).
Her er også etablering, bevaring og skjøtsel av vegetasjon på tradisjonelle steinsikringer
grundig beskrevet.
Vegetasjonsbeltet langs våre vassdrag er et viktig biotop for mange forskjellige dyrearter. Det
tjener som skjul og trekkveier for vilt, gir oppholdssteder for fugler, insekter og amfibier og
næring til fisk og andre organismer som lever i vassdraget. I tillegg vil skyggeeffekten ha stor
betydning for vanntemperaturen og dermed for organismer som er følsomme for
temperaturendringer. Videre virker vegetasjonsbeltet som et lebelte i landskapet og er et
viktig estetisk element i landskapet. Kantvegetasjonen virker også som en sedimentfelle eller
'rensefilter' for materialtransport og forurensing fra jordbruk, tettbebyggelse og veier.
Syversen (1996) har funnet at vegetasjonssoner langs vannveier kan holde tilbake opptil over
70% av partiklene, over 50% av fosforet og 30% av nitrogenet i tilført overflatevann.
Vegetasjon virker erosjonsdempende på flere måter: røttene binder jorda; demper
påkjenningen fra bølger, elvas strømning og fra regnvann; øker vannets infiltrasjon i jorda
dvs. minsker overflateavrenning; minsker vanninnholdet i jorda ved vannopptak og
fordamping; forsterker sedimentasjon og virker som en buffer mot den slipende effekt av
sedimenter. Under flommen i '95 ble det gjort en del registreringer av vegetasjonens
betydning for flom- og erosjonsskader under befaringsrundene etter flommen (Koksæter,
1996). Det ble registrert at det var lite skader på elvekant og jord der en hadde kantskog, også
der en manglet erosjonssikringsanlegg. På oversvømte områder som manglet eller kun hadde
en smal vegetasjonsbelte var derimot jordskadene store, også der forbyggingsanlegg/ elvekant
var intakt. Jordforsk e0yangen et al., 1996) kartla skader på jordbruksarealene langs Glomma
og Gudbrandsdalen etter flommen i '95 og anbefaler et vegetasjonsbelte på 5-10 m på
strekninger med relativt stort fall.
Bruk av vegetasjon kan være billigere enn bruk av tradisjonelle forbyggingsmaterialer, men
her tillands trenger vi mer erfaring med slike metoder før vi kan si noe sikkert om dette.
3
Vegetasjon brukt som erosjonssikring vil i mange tilfeller gi anlegg som er mer estetisk
tiltalende og biologisk funksjonelle enn tradisjonelle sikringer av sprengstein. Ved all
etablering av vegetasjon enten det på tradisjonelle steinsikringer eller i miljømessige
sikringsanlegg, er det viktig å understreke at man må bruke stedegen vegetasjon. I USA har
man i noen områder hatt store problemer med ukontrollert spredning av fremmede
vegetasjonsarter. Et annet problem med å bruke ikke stedegen plantemateriale er at den kan
være lite egnet for klima og jordsmonnet der man prØver det.
2.2. Ulemper og begrensninger
Bruk av vegetasjon som erosjonssikring har også begrensninger. Man kan oppleve problemer
med å få vegetasjonen til å vokse; den kan være utsatt for undergraving; den kan rives løs av
vann, sedimenter, vind og is; den kan bli tråkket ned og spist opp av vilt og beitedyr og kreve
skjøtsel. Disse problemene kan et stykke på vei løses ved bruk av forskjellig tiltak og tekniske
inngrep. Tett kantvegetasjon kan også virke opp stu vende og øke flomfaren. Det kan også føre
til et ' kanalisert' løp med stor strømhastighet i midten av løpet på rette strekninger. Trevelt ut
i elva kan forårsake oppstuving og forsterke sedimentasjon og løpsendringer. Kraftig og tett
vegetasjon langs kantene kan også være med å minske tilgjengeligheten til elva. Det er også
viktig å ha for øye at alle typer inngrep i vassdrag kan ha utilsiktede og negative konsekvenser
selv om anlegget går under merkelappen 'miljømessig' .
Vegetasjon som erosjonssikring er ikke egnet for alle typer vassdrag og typer
erosjonsproblematikk og må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. I områder med stor bølge
og strømpåkjenning og vassdrag med stor sedimenttransport kan det være vanskelig å få
vegetasjon til å etablere seg. Dette kan delvis avhjelpes med forskjellig forsterkende tiltak og
kan vurderes dersom det ikke er store materiale verdier som skal sikres.
Vegetasjon egner seg ikke som forbygging mot elveerosjon der det er fare for større
utglidninger og leirras. Det imidlertid viktig å ikke jjerne eksisterende vegetasjon i rasutsatte
skråninger da dette kan forsterke rasfaren og i verste fall utløse ras. Vegetasjon kan brukes til
å forsterke og stabilisere skråninger i rasutsatte områder og forskjellige teknikker kan brukes
til å stabilisere bunnen på mindre rav in er (se f.eks NVE Rapport nr. 17 1994). Frivold (1991 )
tar for seg forskjellige norske treslag som egner seg som stabiliserende element i
4
leirskråninger. Vegetasjon kan brukes forsøksvis som sidesikring mot elv der det er mindre
fare for ras og i mindre vassdrag i leirområder.
En annen ulempe ved flere av metodene som er beskrevet her er at de er relativt
arbeidsintensive metoder hvor det er vanskelig å bruke maskiner. Noen av metodene krever
også store mengder plantemateriale og det er tvilsomt om slike sikringer kan anlegges over
lange strekninger.
5
3. Metoder
3.1. Geotekstiler, fiberruller og torvplater Geotekstiler (dvs. kokosnett, jutenett og matter og nett av syntetiske materialer) er vevde nett
eller matter som brukes til å forsterke erosjonsutsatte skråninger ved å holde løsmasser på
plass og hjelpe i gang en vegetasjonsetablering. Man kan skille mellom permanente nett
(syntetiske og ikke nedbrytbare) og midlertidige nett (av naturfiber og nedbrytbare) . Det er
først og fremst nett av naturfiber som blir brukt som forsterkende element ved miljømessige
erosjonssikringsanlegg. Dvs. at det etterhvert vil være vegetasjonen som utgjør
sikringsanlegget. Nedbrytbare nett brytes ned i løpet av 3-10 år avhengig av materiale, klima
og hvor utsatt de ligger.
Nett av naturfiber virker ved å holde jordpartikler på plass, holde på fuktighet og holde på frø
og eksisterende vegetasjon. Hullene i nettet gjør at lyset kan trenge gjennom til frø som ligger
under nettet. Etter hvert som vegetasjonen etablerer seg, vokser og forsterker skråningen selv
vil nettet brytes ned naturlig. Fordelen ved dette er at man får sikret med et minimalt inngrep i
naturen. Nettet er en måte å hjelpe naturen i gang på og det er vegetasjonen som etableres som
etter hvert utgjør sikringsanlegget. Nett kan også brukes sammen med andre mer eller mindre
tradisjonelle sikringsmetoder for å fremme en vegetasjonsutvikling og hindre utvasking av
jord og frø fra slike.
IT. EROSJQNSNETT. FRA PUKK STEIN
IT. EROSJONSNETT • FRA TOPPEN AV ELVEHELEN
FLOM VANNSTANO
IT. EROSJONSNETT AV KOKO$FIBRE
MASKETETTHET I"mm
, ' NORMAL VANNSTANO
PUKKEL <il 15Ø-25Øl
pAFYLLT JORD
FORANKRINGSGRilrr
, I"'·"" \ /
"~ .~
PLANERT JORD
Figur 1. Prinsippskisse for installasjon av fibermatter (fra Irgens Trading).
6
Mattene eller nettene festes ved hjelp av treplugger og ved låsegrøft i topp og fotgrøft i bånn
(figur l) . I tillegg er det viktig å forsterke og forankre mattene med stein i foten for å hindre
undergraving av anlegget. Dette er spesielt viktig å sikre godt på utsatte plasser f.eks i
yttersvinger, i begynnelse og slutt på anlegget, i skjøter og rundt større vegetasjon som spares.
Produsenten anbefaler dobbel lag av nettet under normal vannstand. Gerstgraser (1998)
fraråder bruk av nett som sikring her ettersom fibrene i nettet svekkes av langvarig kontakt
med vann og har lett for å revne. Han fraråder også bruk av nett der en har mye bunntransport
av grovt materiale. Dersom nett brukes i et område hvor det blir stående mye under vann og
der det er en viss påkjenning må det sikres godt med stein også et stykke over vannlinja.
I Norge har regionskontorene til NVE i Nord-, Midt- og Sør-Norge hatt flere prosjekter med
bruk av kokosmatter. Framgangsmåten og erfaringene ved utlegging av slike matter er godt
beskrevet i rapporten 'Kliin kokos i Reisadalen' av Torbjørn Sneve, Region Nord-Norge.
Denne rapporten gir et godt grunnlag for planlegging og utførelse av denne type anlegg.
Metoden og tidsforbruk er også beskrevet i Vassdragshåndboka (Sæterbø et. al , 1998).
Produsenten av kokosmattene oppgir tidsforbruket ved installasjon av 1000 m2 til å variere fra
80-400 timer for tilrettelegging, planering og installering. Ved Sandlia i Kautokeino er et
anlegg utført i samarbeid med Planteforsk som et forskningsprosjekt (erosjonssikringsplan
VV 9270).
Fiberruller blir brukt i vannkanten for å stabilisere skråningsfoten, dempe påkjenningen fra
bølger og strømmen og hjelpe i gang en vegetasjonsetablering (figur 2).
Figur 2. Fiberruller blir brukt til å stabilisere elve- og innsjøbanker.
7
Fibrene i rullen fanger sediment og nedbrytes ettersom planterøttene utvikler seg (fra Hollis &
Leech, 1997). De kan også brukes som buner eller strømavvisere (figur 3) og til å bygge opp
skråninger. Fiberruller består av kokos fiber eller annen nedbrytbar materiale bundet sammen
av et nett av geotekstiler. Rullene installeres langs elve- eller innsjøbredden og holdes på plass
med peler forankret i bunnen enten på begge eller bare på en side (figur 4). Endene av rullene
må forankres godt for å hindre at de løsner. Etter installasjon plantes rullene til. Rullene kan
legges helt inntil kanten eller et stykke ut fra kanten. Det kan fylles på jord i bakkant av
rullene
Figur 3.
Figur 4.
Fiberruller kan også brukes til å konstruere strømavvisere(fra Hollis & Leech, 1997).
Installasjon av fiberruller (fra Irgens Trading).
Fiberrullene virker ved å beskytte skråningsfoten mot vannets erosjon, ved å fange sediment
og som vekstmedium for vegetasjon. På samme måte som for kokosmatter, så brytes rullene
ned og det er vegetasjonen som blir etablert i disse som etter hvert beskytter mot erosjon.
Slike ruller har vært spesielt mye brukt i mindre vassdrag og i urbane områder der en vil
unngå bruk av stein. Et slikt anlegg er planlagt i Drammenselva for å hjelpe i gang en
vegetasjonsetablering på en steinsikring som er utsatt for erosjon av finmateriale (VV 9424).
8
Denne type sikring er også velegnet mot bølgeerosjon i innsjøer. Fiberruller kan også brukes
ut i vannet langs innsjøkanten for å beskytte innsiden og hjelpe i gang en etablering av
vannplanter, f.eks i kombinasjon med vegetasjonsmatter (tette fibennatter hvor vegetasjonen
er etablert på forhånd).
Arnstein Watn på SINTEF har, i samarbeid med Valdres Torvindustri, utviklet torvplater for
bygging og sikring av bratte skråninger med jordannering og torvfront. SINTEF har beskrevet
noen prosjekter for sikring av skråninger i innsjø og elv (figur 5). Det er foreløpig ikke utført
noen prosjekter i vann. SINTEF har også utført et prosjekt i samarbeid med Statens vegvesen
for sikring av bratt skråning (Veglaboratoriet, 1997). Tekniske spesifikasjoner på platene er
gitt i Watn (1996). LocCI 'l1osses for :JGe~f ;11
Pcss ible veg e .otjon (green ) fro;;:
E Ul
O
Wrop oround foein with filter
;- e 'evev. woven aeo tex t il e
'" Dis lo~e depencls on slope heiqh t
E '"
Reinforced ernbonkment with wro oround (ront ond (irrer-foclng
'\----~~~
Figur 5. Installasjon av torvplater (fra Watn, 1997).
F ii~ e r r.1otr esses. Flexitex
I-IRW
C Fi ller molresses for WlJv e eroSIon pro ectlon -----
9
3.2. Faskiner, kvistmatter og seljestikJinger
Faskiner er bunter av levende kvister og stokker som også kan være fylt med stein. Faskiner
har tidligere vært brukt som forbyggingsmateriale i Norge (Andersen, 1996) og er vanlig i
bruk i mellom-Europa og Italia.
Faskinene lages ved å bunte sammen grener og kvister av trær med evne til vegetativ
fonnering. Faskiner legges i grøfter langs banken og festes med treplugger. De vil etter hvert
spire og slå røtter. Det er mange måter å installere og legge faskiner på og de kan kombineres
med mange andre sikringsmetoder som f.eks kokosmatter. Schietchtl & Stem (1996) gir en
god beskrivelse av konstruksjon og forskjellige installasjoner av faskiner. Figur 6 viser
forskjellige installasjoner med faskiner. Faskiner kan også brukes ute i vannet med tilsvarende
installasjon som for fiberruller.
Figur 6a.
,,- '~'
---I '-.
/ " / \\ "\
( \ \ y'
\ J { I \J
( \
( -- \" f \ r
( -- \ 1/ ">
I +- ca. O.75m / Rock-brush fascine
'\~ ,,',', " \ '
Installasjon av levende faskiner for beskyttelse av skråningsfot (fra Schiechtl & Stem, 1997).
Matter av kvister i kombinasjon med andre sikringsmetoder kan også brukes til å sikre og
beskytte skråninger og elvebanker. Her brukes også plantemateriale med vegetativ fonnering
som etter hvert vil spire og slå rot. På samme måte som geotekstiler vil kvistmattene beskytte
det underliggende jordlaget mot vannets erosjon og fange sedimenter som føres med vannet.
Mattene sikres i fot ved bruk av stein eller faskiner og holdes på plass av vaier (figur 7).
10
Figur 6b.
LONG STAAW
o
'i
...are RooIlldl\NMd CIQnIISticn Of the tvftg plant tnaI.wI il N)C reøtnerUttw ..... 01~
Installasjon av levende faskiner og fiber/ kokos matter for beskyttelse mot skråningserosjon (fra Hollis & Leech, 1997).
\' . \
.s' , ./ , -<
.I . . \ ( " ,\ 'l' " l , 1> r ' . , ~
Figur 7. Installasjon av kvistmatter og faskiner (fra Schiechtl & Stem, 1997).
II
Seljestokker plantet ut i vannkanten og på elvebanken er en mye brukt metode for
erosjonssikring i USA. Metoden går ut på å drive ned stokker av selje i vannkanten langs den
eroderende elvekant. Seljestokkene vil etter hvert slå rot og begynne å spire. Selja trenger og
tåler mye fuktighet, den spirer og slår rot raskt og er fleksibel og tåler store påkjenninger godt.
Man har gode erfaringer med denne metoden i USA også i vassdrag med isgang. Metoden er
beskrevet i en rapport fra US Army Corps of Engineers ( Hollis & Leech, 1997). Denne
metoden kan også kombineres med fotsikring av stein og andre miljømessige
sikringsmetoder. Denne metoden vil muligens bli tatt i bruk av Planteforsk Holt i Tromsø i et
felt i Kautokeinoelva.
3.3. Tømmer
Tømmer er et tradisjonelt forbyggingsmateriale i Norge og det finnes mange eksempler på
gode anlegg av tømmer i Norge. Fordelen med tømmer er at det er lett tilgjengelig, relativt
rimelig og gir estetisk tiltalende anlegg. Tømmer kan også brukes der en har liten plass til
anlegget. Tømmer kan brukes til andre typer anlegg som terskler og smådammer for
bunnstabilisering iraviner. VV har selv beskrevet og utført en del forskjellige anlegg (f.eks
erosjonssikringsplaner VV 2056, 9308, 9168, 9474). Figur 8 viser tømmersikring i Otta ved
Ottnes (VV 8919). Det ble først forsøkt å sikre med stein i denne svingen, men sikringen var
utsatt for erosjon og undergraving. Tømmersikringen har stått bra.
Figur 8. Tømmersikring i Otta ved Otnes i Rena (foto: T. Fergus).
12
Schiechtl & Stem (1997) gir gode beskrivelser på konstruksjon av tømmerkister med innslag
av levende plantemateriale for erosjonssikring langs elv (figur 9) og de blir anbefalt som
sikring langs elver med store påkjenninger og bunntransport av grovt materiale. De beskriver
også terskler og smådammer for stabilisering av raviner (figur 10).
Figur 9.
't ... ~ I
' .
Figur 10.
,.- ' f '
;
1-' .
.' .. ",. ' " ,,r ,
" , -... -,
Tømmerkister for sidesikring forsterket med levende vegetasjon (fra Schiechtl & Stem, 1997).
\ ..
Tømmersikring i raviner forsterket med levende vegetasjon (fra Schiechtl & Stem, 1997).
13
En spesiell type tømmer anlegg er beskrevet i amerikansk litteratur. Denne type anlegg skal
beskytte mot erosjon i yttersvin'g og består av tømmer forankret i banken med røttene vendt ut
mot strømmen (figur 11). Røttene sikrer mot erosjon i yttersvingen, fanger sediment og gir
skjul for fisk. En annen enkel sikringsmetode beskrevet i amerikansk litteratur er
tømmerstokker liggende langs elvebanken og forankret med vaier (figur 12).
Figur n.
Figur 12.
how_ ------1~
_~-M~--.. _.-/øø$. _r_"p __ oH_/øø$.~ __ Io,. .... _ALL _ .. f1mIIr_4_" lncItMIinø ;.Mc.. CIONMC""" ~ ,.,....
Tømmer/ rot konstruksjon i yttersving (fra Hollis & Leech, 1997).
Tømmersikring langs elvekant. Tømmeret er sikret med vaier som er forankret i banken (fra Hollis & Leech, 1997).
14
Litteraturliste
Andersen, B. 1996. Flomsikring i 200 år. Norges vassdrags- og energiverk.
Berg, H. 1994. Utprøving av erosjonssikringstiltak i Slemdalsbekken. NVE - Rapport nr. 17.
Frivold, L. H. 1991. Trær som stabiliserende element i leirskråninger. Med spesiell relevans til Romerike. Institutt for Skogfag, NLH. På oppdrag for NVE.
Gerstgraser, C. 1998. Soil bioengineering methods for bank protection. I Headwaters: Water Resources and Soil Conservation, S 373-380, Proceedings of Headwater '98, the Fourth International Conference on Headwater Control, Merano, Italia, 1998
Hollis, H. A. & Leech, J. R. 1997. Bioengineering for Streambank Erosion Control. U. S. Anny Corps of Engineers. Environmental Impact Program. Technical Report EL-97-8.
Koksæter, A. 1996. NVE's flom og erosjonssikringstiltak i Lågen-, Glomma- og Trysilvassdragene. Funksjon og virkning under flommen 1995, (red. A. Osnes). NVE Notat nr. 7/96.
Schiechtl, H. M. & Stern, R. 1997. Water Bioengineering Techniques for Watercourse, Bank and Shoreline Protection. 186 s. Blackwell Science, Oxford.
Syversen, N. 1996. Forurensingsbegrensende effekter av vegetasjonssoner i jordbrukslandskapet. Innlegg på fagtreff i Norsk Vannforening, 1996. Vann - 2 - 1996.
Sæterbø, E., Syvertsen, L., Tesaker, E. & Roen, S. 1998. Vassdragshåndboka. Tapir forlag. Oslo.
Veglaboratoriet. 1997. E 16 Slidre - Torvplater som frontkledning på armert jord støttekonstruksjoner - Pilotprosjekt og fullskalaforsøk. Intern rapport nr. 1940. Statens Vegvesen.
Watn. A. 1996. Torvplater som frontkledning av armerte støttekonstruksjoner. Sintef Bygg og miljøteknikk. Rapp. Nr. STF22 F96671.
Watn. A. 1997. Sintef memo. Project nr. 22K005.1O.
øyangen, L., Heggestad, H. O., Standring, W. J. F., Goffeng, G. & Vagstad, N. 1996. Flommen i 1995. Skader på jordbruksarealene langs Glomma og Gudbrandsdalen. Jordforsk. Rapport nr. 29/96.
Andre bøker om miljømessig erosjonssikring
Gray, D. and Sotir, R. 1996. Biotechnical & Soil Bioengineering Slope Stabilization: A Practical Guide for Erosion Control. John Wiley and Sons.
Morgan, R. P. C. & Rickson. 1995. Slope Stabilization and Erosion Control. A Bioengineering Approach. 274 s. Chapman & Hall, London
Schiechtl, H. M. & Stern, R. 1996. Ground Bioengineering Techniques for Slope Protection and Erosion Control. 146 s. Blackwell Science, Oxford.
15
In ternettad resser
Kommersielle firmaer:
The Bioengineering Group http://www.bioengineering.coml
Robbin B. Sotir & Ass. http://www.sotir.coml
Litteratur på nettet: http://www .ianr. unl.edu/pubs/Soil/ g 1307 .html
Bioengineering for Hillslope, Streambank and Lakeshore Erosion Control, Thomas G. Franti, University of Nebraska
http://www.geog.nottingham.ac. ukl-thome/ri verbankltitle .html
Bank Protection using Vegetation with Special Reference to Willows, Project Record. Prof. Colin Thorne, Dr. Ivan Amarasinghe, Prof. John Gardiner, Christine Perala-Gardiner, Prof. Robert Sellin, Mike Greaves, Dr. Jonathan Newman.
http://willow.ncfes.umn.edu/Streamlstrcov.htm
Vegetative Measures for Streambank Stabilization: Case Studies from Illinois and Missouri. Teri Heyer. USDA Forest Service, Northeastem Area State & Private Forestry Program.
Annet: International Erosion Control Assoc. http://www.ieca.org/
Det finnes uendelig mye mere info ute på webben. På sidene til adressene oppgitt her finner du linker til mye, mye mer ...... .
Liste over forhandlere av forskjellige materialer
Irgens Trading - kokosmatter, fiberruller og vegetasjonsmatter Postboks 38, 5355 Knarrevik. Tlf. 56 38 77 53
GeoPro - vegetasjonmatter og syntetiske nett, torvplater. Kongsvingerveien, 2040 Kløfta. Tlf. 63 98 23 10
Enreco - kokosmatter og vegetasjonsmatter Geosystemer AS, Stokmovn. 2. Pb. 169, 7501 Stjørdal. Tlf. 74 82 25 00
16
Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Adresse: Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo
11998 ER FØLGENDE DOKUMENT UTGITT:
Nr Kristin Kolseth: Avkastning på kapitalen i sentral-, regional- og distribusjonsnettet (7 s.)
Nr 2 Eli Sæterdal: Punktbaserte marginale tap (29 s.)
Nr 3 Inger Sætrang(red): Oversikt over vedtak i tvistesaker. Andre halvår i 1997 (10 s.)
Nr 4 Ingebrigt Bævre: Vurdering av flom og isforhold i Surna (112.C) ved Bolme (13 s.)
Nr 5 Hallgeir Elvehøy: Samanlikning av massebalanse på Hardangerjøkulen og Folgefonna (26 s.)
Nr 6 Lars-Evan Pettersson: Flomforhold rundt Heddalsvatn (016.Z) (16 s.)
Nr 7 Inger Sætrang(red): Oversikt over vedtak i tvistesaker. Første halvår i 1998 (10 s.)
Nr 8 Beate Sæther: Strømningsanalyse og vurdering av sikringstiltak ved RiT-brua, Nidelva (123.A 11) (10 s.)
Nr 9 Tharan Fergus: Alternativ erosjonssikring - metoder og litteratur (16 s.)
13.NOrgeS vassdrags- og energiverk
NVE
Norges vassdrags- og energiverk Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo
NORGES VASSDRAG OG ENERGIVERK
Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: http://www.nve.no
11111111111111111 1111111 00535156
-
Recommended