View
15
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor
Managing Partner i Menon
Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak
Kjerneområder
– Maritim og offshore
– Eierskap og kapitalmarkeder
– Næringsklynger og regional utvikling
– Næringspolitikk
Kontor i Oslo med 17 partnere og analytikere
Hva skal jeg snakke om?
Formål: Identifisere og vurdere de industrielle mulighetene i Norge i årene fremover
Fem industrier i Norge: Hvordan har disse utviklet seg siden 2000
– Verdiskaping
– Arbeidsplasser og geografi
– Investeringer
– Produktivitet
Hvor ligger fremtidsmulighetene? Hva slags industri kan være konkurransedyktig i Norge i årene fremover?
– Hva bestemmer bedrifters lokaliseringsvalg?
– På hvilke områder er Norge attraktive?
– Hvem vil investere?
– Hvor ligger kildene til konkurranseevne?
Norsk industri delt inn i fem grupper
Maritim/offshore
– Rolls Royce Marine, FMC, Aker Subsea, Varg, Kleven, Nexans, NOV
Prosessindustri
– Hydro, Yara, Elkem, Eramet, Borregaard, Norske Skog,
Forbruksvareindustrien
– Tine, Nortura, Ringnes, Stabburet, Ekornes, Bergans, Swix
Sjømatindustrien
– Marine Harvest, Cermaq, Skretting, Aker Seafoods, AquaGen, Mørenot
Teknologiindustri
– GE Healthcare, Tomra, Lærdal Medical, Nammo, Kongsberg, Kitron
Prosessindustrien er Norges største industrigruppe
-
10
20
30
40
50
60
70
80
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Verdiskapingsutvikling i løpende kroner for fem norske industrier 2000-2011. Mrd NOK. Kilde: Menon/Soliditet
Prosessindustri
Teknologisk industri
Forbruksvarer
Sjømat
Maritim/ offshore
Men maritim/offshore har hatt klart høyest vekst
-
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
3,00
3,50
4,00
4,50
5,00
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Indeksert verdiskapingsutvikling for fem norske industrier 2000-2011. Basisår=2000. Kilde: Menon/Soliditet
Prosessindustri
Teknologisk industri
Forbruksvarer
Sjømat
Maritim/ offshore
Prosessindustri – spredt over hele landet
7
Prosessindustrien har formet distrikts-Norge:
Hjørnesteinsbedrifter i tettsteder og småbyer
Prosessindustrien er tettstedenes næringsliv
Sentralitet Prosessindustri Teknologi industri
Forbruksvarer Sjømat Maritim/ offshore
Hele norsk næringsliv
1 38 % 55 % 60 % 39 % 64 % 69 %
2 26 % 36 % 23 % 20 % 22 % 16 %
3 14 % 4 % 7 % 14 % 10 % 8 %
4 19 % 4 % 9 % 13 % 2 % 6 %
5 2 % 1 % 1 % 14 % 2 % 2 %
Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %
Forbruksvareindustri – et storbyfenomen
9
Oslo: 5900 ansatte
Sjømat og maritim/offshore – klyngebaserte industrier
10
Sjømat: Nordland er størst
Maritim/offshore: Den mest
konsentrerte industrien
Teknologiindustri – tyngdepunkt rundt Oslofjorden
11
Hva med Trondheim?
Antall nyetableringer i industrien har gått kraftig ned siden 2007
-
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
2001 2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011
Sjømat
Forbruksvarer
Maritim/offshore
Prosess
Teknologi
Klart flest nyetableringer i sjømat
de siste tre årene
Ventureinvesteringer i industrien: Teknologisk industri dominerer i antall, forbuksvarer i investeringsverdi
309 26
277 22 74 6
1 083
147
1 537
10
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Mill. kr Antall
Investeringer fra aktive eierfond i 2012, fordelt på ulike industrigrupper. Mill. kroner og antall investeringer. Kilde: NVCA, Menon og PEREP Analytics
Forbruksvarer
Teknologi
Sjømat
Maritim/offshore
Prosess
Kraftig fall i fysiske investeringer i norsk industri etter 2008
-40 000
-30 000
-20 000
-10 000
-
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Påløpte investeringer Kapitalslit Netto investeringer
Nesten halvparten av de fysiske investeringene i norsk industri går til prosessindustri
Forbruksvarer 24 %
Maritm offshore 4 %
Prosess 45 %
Sjømat 11 %
Teknologi 16 %
Figur 11: Investeringer i norsk industri, fordelt på fem industrigrupper, 2012. Brutto investeringer i fast realkapital. Kilde: SSB
Årlig prosentvis vekst
1990-2012
Forbruk 4 %
Maritm offshore 3 %
Prosess 2 %
Sjømat 11 %
Teknologi 4 %
Arbeidskraftens produktivitet høyest i maritim/offshore
-
200
400
600
800
1 000
1 200
Prosessindustri Teknologisk industri
Forbruksvarer Sjømat Maritim/ Offshore
Tuse
n N
OK
2000
2011
Men det har ikke alltid vært slik
-
200
400
600
800
1 000
1 200
Prosessindustri Teknologisk industri
Forbruksvarer Sjømat Maritim/ Offshore
Tuse
n N
OK
2000
2011
Også kapitalens produktivitet er klart høyest i maritim/offshore
-
200
400
600
800
1 000
1 200
-
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
Maritim/ Offshore
Teknologisk industri
Forbruksvarer Prosessindustri Sjømat
Verdiskaping per investerte krone (anleggsmidler)
Verdiskaping per ansatt (høyre akse)
Hvordan identifisere og vurdere industrielle muligheter?
Industrielle muligheter
i Norge
Outside in:
Globale markedstrender
Inside out:
Norges lokaliseringsfortrinn
Hvordan kan vi vurdere Norges attraktivitet som industriland?
1. Naturressurser og energi – råvarekostnader
2. Arbeidskraft – lønnskostnader
3. Nærhet til marked – transportkostnader
4. Produksjonskompetanse – produksjonskostnader og standardisert kvalitet
5. Verkstedskompetanse – problemløsningsevne – skreddersydde systemer og
løsninger, gjerne basert på masseproduserte komponenter
6. Vitenskapelig kompetanse – kunnskapsutvikling – material-, teknologi- og
prosessinnovasjoner
7. Nærhet til kunder, leverandører og samarbeidspartnere – innovasjonsimpulser
fra kundene, konkurransedyktige leveranser, lave transaksjonskostnader, tilgang
på kompetanse og økt markedstilgang
Hva bestemmer en nasjonal nærings internasjonale konkurranseevne?
Myndigheter Finans- og
pengepolitikk
Skatter/avgifter
Reguleringer
Arbeidsmarked
Infrastruktur
Utdanning
FoU
Klyngedynamikk
Innovasjonspress
Kunnskapsutvikling/-deling
Kritisk masse-terskler
Transaksjonskostnader
Næringens
relative
konkurranse-
evne
Bedriftenes konkurranseevne Operasjonell effektivitet og strategiske ressurser/
kapabiliteter som gir varige konkurransefortrinn
Landets attraktivitet Tilgang, kvalitet og pris på relevante innsatsfaktorer
(feks naturressurser, kompetanse, markeder)
relativt til alternative lokaliseringsland
Næringens
absolutte
konkurranse-
evne
Global markedsutvikling
Hvor ligger Norges industrielle muligheter?
Prosessindustri – noen få norske hovedkontorer for globale selskaper
Maritim/offshore – verdensledende lokale klynger med innovasjon og
systemløsninger som konkurransefortrinn
Forbruksvarer – todelt: fortsatt høy aktivitet i skjermet industri; vekst i
grenseflatene mellom teknologi og forbruksvarer
Sjømat – Høye investeringer og stor produksjon så lenge
produksjonsteknologien favoriserer Norge. Innovative kunnskapsklynger
med globalt fokus
Teknologi – nøkkel til suksess for de andre industriene. Sterkest vekst i
grenseflatene mot sterke industri- og tjenestemiljøer
Hvor ligger kildene til langsiktig industriell konkurranseevne?
Verkstedskompetanse
– Utvikling og produksjon er sammenvevd
– Integrere (masseproduserte) komponenter til skreddersydde systemer og løsninger for krevende kunder
Sammenhengende kompetansekjeder fra operatør til professor
Sterke lokale klynger med internasjonalt orienterte bedrifter og spesialiserte kunnskapsaktører
– Klyngebasert innovasjon
Kultur preget av åpne, tillitsbaserte og uformelle relasjoner
Bedrifter med desentralt ansvar og myndighet, samt korte og åpne organisasjonslinjer
Recommended