Kommunale kriseteam

Kommunale kriseteamFroland 7.6.-12

Program for dagen

OM Å JOBBE I KOMMUNALE KRISETEAM

NOEN PRAKTISKE VERKTØY E-læringsprogram, Refleksjonssirkelen Psykologisk førstehjelp Psykologisk rehabilitering

ETTERLATTE ETTER SELVMORD

KRISEREAKSJONER HOS BARN

Hvordan har du det i dag?

7

Luke 3: Refleksjonssirkelen1. Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser  smerteuttrykk og behovHva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 

2. Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå?

Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering 

• Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANThere is a crack in everything.• That´s how the light gets in.• Leonard Cohen3. SE Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behovHva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig? 

4. Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon –involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnetHvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på?Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?

Psykologisk førstehjelp

Teknikker for psykologisk rehabiliteringNCTSN

http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Psykologisk-forstehjelp-norsk.pdf

Målsetting

• Redusere den første angsten som traumatiske hendelser skaper

• Legge til rett for fungering på kort og lang sikt.

Profesjonell opptreden Operer innenfor rammen Vær rolig, høflig, organisert, hjelpsom Innen kompetanseområdet Hensiktsmessige henvisninger Kultursensitiv Vær oppmerksom på egne følelser/reaksjoner

Retningslinjer Observer, ikke treng deg på Praktisk bistand Kontakt når det er naturlig Vær forberedt på ulike reaksjoner Snakk rolig, sakte og enkelt Lytt, ikke diagnostiser Gi ros for egeninnsats Informasjon, gjenta, tilpasset, Reduser angst

Kjernetiltak

1. Kontakt og engasjement2. Trygghet og omsorg3. Stabilisering4. Informasjonshenting5. Praktisk bistand6. Forbindelse til støttenettverk7. Informasjon om mestring8. Kobling til samarbeidende tjenester

Manualen skal være

• Anvendbar og praktisk• Tilpasset ulike aldersgrupper• Kultursensitiv og fleksibel

Teknikker for psykologisk rehabilitering

• Hvor mange ganger• På tomannshånd eller i gruppe• Foreldres samtykke• Egner teknikkene seg for personen

Kjerneteknikker

• Innsamling av informasjon og prioritering av hjelpen• Problemløsning• Tilrettelegging for positiv aktivitet• Reaksjonshåndtering• Hjelpsomme tanker• Gjenoppbygge et godt sosialt støttenettverk

Tilrettelegging for positiv aktivitet

• Øvelse:• En skal være kriseteams arbeider og en overlevende

etter en ulykke

• Les «tilrettelegging for positive aktiviteter» sammen• Gjennomfør økta utfra malen (tosidig ark)

Oppfølging av etterlatte etter selvmord

Forekomst av selvmord

I Norge 2010: • 548 selvmord • 384 menn og 164 kvinner

Figur 5. Selvmord etter fylke. Per 100 000. Årlig gjennomsnitt 1996-2006

16,2 15,1

14,4 14,2

13,4 13,2

13,1 12,1

11,8

11,3 11,2

10,8 10,7 10,7 10,7

10,4 10,2

9,5 8,6

11,8

0,0 6,0 12,0 18,0 Finnmark Finnmárku

Hedmark Vestfold

Buskerud Telemark

Oslo Oppland

Aust-Agder Sør-Trøndelag

Hele landet Vest-Agder

Nordland Rogaland

Troms Romsa Hordaland

Østfold Nord-Trøndelag

Akershus Møre og Romsdal Sogn og Fjordane

Per 100 000 innbyggere Datakilder: Dødsårsaksregisteret, registerkopi ved Folkehelseinstituttet og offisiell befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Hvem er de etterlatte?

• Familie, venner, kolleger, klassekamerater, fotballtrener, lærer, terapeut, nabo, barnevernsarbeider,

• Begrepet er utvidet • Barn som pårørende er ekstra utsatt

• Egen opplevelse av nærhet.

«Ta kontakt hvis det er noe»

Oppfølging er noe annet og mer enn tilgjengelighet

Oppfølging er proaktiv, målrettet og ledet(og dermed også ledende)

Hovedutfordringer

• Hvordan sikre at alle får tilbud om hjelp?

• Hvordan sikre at de får den hjelpen de trenger?

• Hvordan samordne tiltakene?

• 80-90% AV ETTERLATTE VED SELVMORD TRENGER PROFESJONELL HJELP!

Ulike aktører….

• Politi• Begravelsesbyrå• Prest• Kommunehelsetjeneste2. linjetjenesten?• Helsestasjons- skolehelsetjeneste• Barnehage / skole• Familievern• Psykisk helsevern• Støtteorganisasjoner• Sosiale nettverk• Arbeidsplass

Hvem koordinerer?

Vanlige etterreaksjoner

• Sjokk• Kroppslige symptomer• Savn, lengsel, gråt• Søker svar• (Selv)bebreidelse• Gjenopplevelse• Søvnproblemer• Angst• Konsentrasjonsproblemer• Irritasjon• Sosial tilbaketrekning• NB! 1 av 5 opplever ikke symptomer som er nevnt her- Grad av nærhet til avdøde er av spesiell betydning for symptomutvikling. -

Sorgen etter et selvmord

• Det tematiske innholdet

• Den sosiale situasjonen

• Effekten på familiesystemet

• HVORFOR?

Ulike opplevelser av selvmordet(Bille-Brahe, Danmark)

1. Etablert sorgprosess- Ikke uventet

2. Involvert i å hjelpe, framtidshåp-selvmordet et symbol på mislykket innsats

3. Lyn fra klar himmel-sjokk, skyld, benektelse

Etterlattes reaksjoner kan kompliseres av

• Avdødes alder• Grad av dramatikk• Å være den som finner avdøde• Relasjonen mellom den etterlatte og avdøde• Tidligere/nåværende livsbelastninger hos etterlatte

Barn som etterlatte

• Barn trenger:• Alderstilpasset informasjon• Direkte tale • Sannhet og åpenhet, ikke hemmeligheter

• 73% av yngre søsken og 39% av eldre søsken utviklet alvorlige posttraumatiske reaksjoner etter at søsken tok sitt liv

Når ungdom dør i selvmord

Drive ”smitte”-relatert selvmordsforebyggende arbeid ved å rette tiltak mot sosiale arenaer avdøde har tilhørt, f. eks. skole og arbeidsplass

To-spors-modellen

• Forholder seg til tapet og sorgen

• Forholder seg til dagliglivet

Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? («Dyregrov, Suicidologi, 2004)

• Omsorgsprosjektet 1998-99-128 foreldre og 70 søsken som hadde mistet person < 30 år i selvmord

• Profesjonell hjelp, nettverksstøtte, likemannsstøtte

«Ja takk!»

Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere (Omsorgsprosjektet, Dyregrov, Suicidologi 2004)

Ta kontakt – tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss• Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig• Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten• Vær der også når hverdagen kommer• Vær fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs• Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte

Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere (Omsorgsprosjektet,Dyrgrov Suicidologi 2004)• Informer om: hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal

skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig

• Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper• Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem• Ikke glem andre utenfor nærmeste familie• Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd

lignende• Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere (28)

Hovedprinsipper for hjelpearbeid Overordnet kommunal plan Automatisk og gjentatt tilbud Krisehjelp i vid forstand Individuelt tilpasset i innhold, bredde og lengde Bruk sosiale nettverk når de fungerer LEVE Spesiell hjelp til den som finner den døde

Kilder dokumenter:

• «Etter selvmordet», veileder helsedirektoratet, (kommer snart!)

• «Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer»

• Selvmordsforebyggende plan, Arendal kommune

• «Til deg som har mistet noen i selvmord.» Brosjyre, LEVE m fl

• www.Selvmord.no • www.Kriser.no • www.RVTS.no/sor, «traumenett»