View
240
Download
3
Category
Preview:
Citation preview
1
Studieplan
Bachelor i farmasi 180 studiepoeng
Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for farmasi
Oppstart høsten 2012
2
1 Innledning ................................................................................................................................. 3
1.1 Opptakskrav .................................................................................................................................. 3
1.2 Målgruppe...................................................................................................................................... 3
1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse.................................................................................................. 3
1.4 Bakgrunn og historikk .................................................................................................................. 4
1.5 Utdanningens profil....................................................................................................................... 5
1.6 Undervisnings og eksamensspråk ................................................................................................ 5
2 Studiets overordnede mål.......................................................................................................... 6
3 Organisering og struktur .......................................................................................................... 7
3.1 Varighet og studiestruktur ........................................................................................................... 7
3.2 Studieopphold i praksis................................................................................................................. 8
3.3 Utveksling....................................................................................................................................... 8
4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold.............................................................................. 9
5 Undervisnings- og arbeidsformer........................................................................................... 11
5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene ..................................................................... 11
6 Eksamen og vurdering ............................................................................................................ 13
6.1 Mål og hensikt med vurdering ................................................................................................... 13
6.2 Obligatoriske deler av studiet .................................................................................................... 13
6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen ..................................................................................... 14
6.4 Karaktersystem ........................................................................................................................... 16
6.5 Skikkethetsvurdering.................................................................................................................. 16
7 Emnebeskrivelser .................................................................................................................... 17
7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet ........................................................................................ 17
7.2 FAR-1101 Farmasi grunnemne.................................................................................................. 20
7.3 KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi ............................................................... 23
7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi ........................................................................................... 25
7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi .................................................................................................. 27
7.6 FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi.................................................................................... 30
7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi...................................................................... 32
7.8 FAR-2202 Farmakologi .............................................................................................................. 35
7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn ............................................................................................ 37
7.10 FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon.................................................................................... 39
7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse.................................................................................................... 41
7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi ................................................................... 43
7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi........................................................................... 45
7.14 FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor.......................................................................... 48
3
1 Innledning
Studieprogrammet for bachelor i farmasi forholder seg til Forskrift for studier ved Universitetet i
Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sak S 72/08 med hjemmel i lov av 1. april 2005
nr. 15 om universiteter og høyskoler §§ 3-3 og 3-9.
1.1 Opptakskrav
Opptak er regulert av Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler og administreres av
Samordna opptak. Grunnlag for opptak er generell studiekompetanse med tilleggskrav
matematikk R1/(S1+S2) og enten fysikk FYS 1 eller kjemi KJE1 eller biologi BIO1. Det er også
mulig å få opptak med tilsvarende realkompetanse.
Det er regionskvote for søkere fra Nord-Norge på minst 50 %, og 50 % kvote for søkere
med førstegangsvitnemål innenfor regionkvoten. Det er også kvote på inntil 2 studieplasser
for samiske søkere.
Det anbefales gode forkunnskaper i kjemi. For studenter som ikke har kjemikunnskaper
tilsvarende minimum KJE1 fra videregående skole, tilbys det et to ukers intensivt forkurs i kjemi
i begynnelsen av første semester (august). Dette kurset er frivillig, men sterkt anbefalt.
1.2 Målgruppe
Målgruppen for bachelorstudiet i farmasi er personer med vitnemål fra videregående skole
eller tilsvarende, med studiespesialisering i realfag og interesse for helsefag.
1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse
Bachelorutdanning i farmasi gir grunnlag for å søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.
De aller fleste reseptarfarmasøyter har sitt daglige virke i apoteksektoren, men det finnes også
jobbmuligheter innenfor legemiddelindustrien og i offentlig forvaltning. Autoriserte
reseptarfarmasøyter er ofte mellomledere i et apotek. Vanlige arbeidsoppgaver for
reseptarfarmasøyten er reseptekspedering og kundeveiledning, samt i noen grad produksjon
av legemidler på apoteket. Service og kundekontakt er en viktig del av jobben.
En bachelorgrad i farmasi vil kunne kvalifisere til videre studier på det 2-årige
masterprogrammet i farmasi ved Universitetet i Tromsø (UiT).
4
1.4 Bakgrunn og historikk
Universitetet i Tromsø (UiT) har siden 1994 tilbudt farmasiutdanning som et 5-årig integrert
masterprogram i farmasi. Opprettelsen bygget på ”Innstilling om full farmasiutdanning i
Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var lang tids mangel på
farmasøyter i Nord-Norge.
I 1994 ble det tatt opp 20 studenter til det femårige studieprogrammet i farmasi ved UiT,
økende til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001 til i dag. Studieprogrammet i farmasi
ved UiT hadde to studieretninger, den ene for søkere med vitnemål fra videregående skole,
den andre tiltenkt på søkere med reseptarbakgrunn/bachelor i farmasi. Studietiden for
reseptarene ble 3,5 år på toppen av bachelorutdanningen.
Det er vanlig at et studieprogram gjennomgår kontinuerlig evaluering og tilpasninger av
emner. Dette skjer som resultat av studentevalueringer, eksamensresultater og undervisernes
vurderinger, men også som resultat av internasjonale avtaler og nasjonale endringer i lover og
avtaleverk. Bolognaprosessen, med den påfølgende kvalitetsreformen og
kvalifikasjonsrammeverket, NFR-evaluering (2002), NOKUT-evaluering og påfølgende
reakkreditering av det integrerte mastergradsprogrammet i farmasi ved UiT (2009) er
eksempler på dette.
Innenfor de siste 20 årene har det vært en rivende utvikling av nye legemidler og nye
behandlingsformer, og sammen med endringer i helsevesenet (Samhandlingsreform etc) og
farmasiverden (ny apoteklov i 2001), har dette ført til endrede kompetansebehov. Den
teknologiske utviklingen innenfor informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT), gjør at IKT
skal være integrert som en naturlig del av studieplanen med mulighet for fleksibilitet og de nye
læringsarenaene som dette gir.
Institutt for farmasi i Tromsø tilbyr nå et studieløp etter en modell med en treårig
bachelorutdanning i farmasi som kan bygges videre på med en toårig masterutdanning i
farmasi (3+2 modell). Dette gir en strømlinjeformet mulighet for en livslang læringsprosess da
en bachelor i farmasi kan bygge direkte videre på sin kompetanse med en toårig mastergrad i
farmasi. Dette vil igjen være grunnlag for ulike spesialiseringer, og kvalifisere til videre ph.d-
studier.
5
1.5 Utdanningens profil
Målet er å utdanne kandidater i farmasi med bred kunnskap om legemidler og legemiddelbruk,
og med gode ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling både pasienten og
helsepersonell.
Farmasi er et fagområde som kombinerer det kliniske aspektet ved legemiddelbruk (møte med
pasienten /kunden) med det teknologiske (utvikling og produksjon av legemidler).
Undervisningen har pasienten i fokus, med varierte undervisningsformer og krav til aktiv
deltakelse fra studenten (problembasert læring, utplassering i klinikk, grupperoppgaver,
rollespill, forelesninger, laboratorieøvelser, prosjektarbeid). I de eksperimentelle fagene brukes
topp moderne og avansert utstyr. Praksisperioden i apotek er et strukturert studieopphold
med obligatoriske og valgfrie oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet for å gi et best
mulig læringsutbytte.
1.6 Undervisnings og eksamensspråk
Undervisningen foregår på norsk og engelsk, mens lærebøker og annen litteratur i all hovedsak
er på engelsk. Eksamensspråket er norsk.
6
2 Studiets overordnede mål
Studieplanen er utarbeidet slik at kandidaten etter endt bachelorstudium skal ha kunnskaper,
ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som etter søknad kvalifiserer for offentlig
autorisasjon som reseptarfarmasøyt jmf. LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven)
Etter gjennomført program skal kandidaten være i stand til å:
• Utlevere legemidler på en måte som er med på å sikre riktig legemiddelbruk
• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger i lys av bred kunnskap om helse
og sykdom
• Foreslå terapivalg til egenomsorg tilpasset den enkelte pasient
• Formidle fagstoff på norsk, muntlig og skriftlig, på nivåer tilpasset pasienter, fagfeller og
annet helsepersonell
• Analysere og karakterisere farmasøytiske råvarer og spesialpreparater
• Relatere virkestoffers kjemiske struktur til deres biologiske egenskaper og valg av
administrasjonsform
• Beskrive grunnleggende prinsipper for fremstilling av legemidler
• Fremstille legemidler i liten skala
• Beskrive karakteristika ved ulike studietyper som er vanlig å bruke innen
farmakoepidemiologisk- og medisinsk forskning
• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk
kildevurdering
• Etablere systemer for kvalitetssikring av legemiddelrelaterte produkter og tjenester
• Vise reflekterte holdninger til forskning, opphavsrett og åndsverk
7
3 Organisering og struktur
3.1 Varighet og studiestruktur
Bachelorprogrammet i farmasi er et heltidsstudium normert til tre år med et omfang på 180
studiepoeng (se Tabell 1). Studiet er bygd opp av emner på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Alle
emnene i bachelorprogrammet i farmasi er obligatoriske, men det er likevel mulighet for
utveksling i 5. semester.
Alle emnene har avsluttende eksamen. Oversikt over eksamener og arbeidskrav er gitt i Tabell
2 i Kapittel 5.
Tabell 1: Oppbygning av bachelorprogrammet i farmasi
6. semester (vår) FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi
10 studiepoeng
FAR-2501 Studieopphold i praksis – bachelor
20 studiepoeng
5. semester (høst)
Utvekslings-
mulihget
FAR-2202 Farmakologi
20 studiepoeng
FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi
10 studiepoeng
FAR-2302 Legemiddelanalyse
10 studiepoeng
4. semester (vår) FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon
10 studiepoeng
FAR-2101 Legemidler og samfunn
10 studiepoeng
3. semester (høst) FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi
15 studiepoeng
FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi
15 studiepoeng
2. semester (vår) FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi
15 studiepoeng
FAR-1301 Farmasøytisk kjemi
15 studiepoeng
1. semester (høst) HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet
10 studiepoeng
FAR-1101 Farmasi grunnemne
10 studiepoeng
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
10 studiepoeng
8
3.2 Studieopphold i praksis
I 6. semester skal studenten ut i tre måneders apotekpraksis. Dette inngår i emnet FAR-2501
Studieopphold i praksis – bachelor, som har et omfang på 20 studiepoeng.
3.3 Utveksling
Det er mulighet for utveksling, fortrinnsvis i 5. semester.
9
4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold
Bachelorprogrammet undervises over seks semestre.
I første studieår introduseres studentene til helseprofesjonen og dens plass i helsevesenet.
Etiske problemstillinger vil bli diskutert og kommunikasjon med pasienter og annet
helsepersonell satt i fokus i HEL-0700 Fellesekurs Helsefakultetet, hvor studenten også blir
kjent med andre yrkesgrupper i helsevesenet. Farmasistudenten blir kjent med sitt fremtidige
yrke gjennom hospitering på farmasirelaterte arbeidsplasser.
I FAR-1101 Farmasi grunnemne vil studentene blant annet få en innføring i fysiologi, anatomi
og legemiddelformer, samt en introduksjon til farmakodynamikk og -kinetikk. De vil dessuten
her møte nye pasientrettede farmasøytiske yrkesroller.
Det legges vekt på å gi studenten bred kunnskap og gode ferdigheter innen kjemi, både
gjennom emnet KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi og i emnet FAR-
1301Farmasøytisk kjemi. Dette siste emnet vil ha fokus på legemidler og farmasirelaterte
aspekter i kjemien.
FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi tar for seg grunnleggende biologiske prosesser som
foregår i kroppen, spesielt på cellenivå.
I FAR-2301Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi vil studenten få en inngående kunnskap
om legemiddelutvikling og legemidlers kjemi. FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi som
undervises samme semester, representerer et viktig bindeledd mellom basalfag og de
biologiske farmasirelaterte emnene. Dette emnet vil gi en innfallsport til FAR-2202
Farmakologi, som vil gå i dybden på legemidlenes plass i behandling av sykdom. FAR-2202
Farmakologi, strekker seg over to semester; høsten andre studieår og våren tredje studieår.
Legemiddelproduksjon står sentralt i emnet FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon. Her vil
studenten lære å lage ulike legemidler som stikkpiller, salver, kremer, miksturer og kapsler,
samt lære om aseptisk produksjon av legemidler. Samtidig undervises det i FAR-2101
Legemidler og samfunn, et emne som tar for seg legemiddelbruk i et befolkningsperspektiv.
Emnet FAR-2302 Legemiddelanalyse har fokus på moderne analysemetoder for legemidler. I
FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi vil det fokuseres på mer avanserte
legemiddelformer og hvordan valg av ulike administrasjonsformer av et legemiddel påvirker
den terapeutiske effekten. Før studenten skal ut i apotekpraksis blir det gitt et intensivt emne i
FAR-2501 Farmakoterapi og klinisk farmasi. Her skal studenten bruke tidligere ervervet
kunnskap og ferdigheter på virkelighetsnære situasjoner og problemstillinger. Studiet avsluttes
10
med FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor. I dette emnet inngår tre måneder
praksisopphold på apotek som avsluttes med eksamen våren 6. semester. Etter godkjent
praksis og bestått eksamen kan kandidaten søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.
Gjennom hele studiet vil det være lagt stor vekt på kommunikasjon, formidling og aktiv
deltakelse fra studentenes side.
11
5 Undervisnings- og arbeidsformer
Det skal være samsvar mellom undervisningen, arbeidsformene og læringsutbyttene på
emnenivå og på programnivå. De valgte undervisningsformene skal stimulere til læring og gi
et merutbytte sett opp mot det som skal erverves av kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse. Studentene skal ikke bare lære det rent faglige innholdet i emnene, men også
lære å kommunisere og formidle sin kunnskap gjennom muntlige og skriftlige presentasjoner
gjennom hele studiet og dermed lære å uttrykke seg på en presis og tydelig måte, både
skriftlig og muntlig. De skal øve på å gi og å motta tilbakemeldinger på muntlige og skriftlige
prestasjoner. De skal lære en problemløsende holdning til arbeidsoppgaver ved å arbeide med
kasus som beskriver utfordringer de kan støte på i jobbsammenheng, og de skal opparbeide
seg laboratorietekniske fredigheter gjennom praktisk arbeid på laboratoriet. I apotekpraksis
skal studenten få anledning til å bruke sin farmasifaglige bakgrunn til beste for den enkelte
pasient og de skal få oversikt over og øve på de oppgavene som naturlig tilhører en
reseptarfarmasøyt.
5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene
Forelesninger: Formidling av relevant oversikts og dybdekunnskap. Forelesningene skal
stimulere og lette studentens egen kunnskapsinnhenting. Studiet har både nettbaserte
forelesninger, der studenten selv kan velge når han eller hun vil se forelesningene, og
tradisjonelle forelesninger med oppmøte på universitetet.
Fronter: Elektronisk læringsplattform som består av en rekke verktøy for læring,
kommunikasjon og samarbeid online.
Gruppearbeid: Studentene arbeider i grupper uten organisert veiledning, som del av
forarbeid til seminar eller obligatoriske oppgaver.
Klinisk praksis: Studentene skal hospitere på sykehusavdeling for å lære om farmasøytens
rolle i klinikken.
Kollokvier: Mindre studentgrupper med veiledet oppgaveløsning. Oppgaver gis på forhånd
og bør ideelt løses på forhånd for å avdekke spørsmål eller problemstillinger som kan løses.
Laboratoriearbeid: Praktisk trening i ferdigheter som ikke kan læres på annen måte. Det
trenes på bevissthet rundt sikkerhet, kvalitetskontroll og nøyaktighet. Målet er at studentene
12
skal bli mer og mer selvstendig utover i studiet. Viktigheten av dokumentasjon blir vektlagt
gjennom journaler som må godkjennes.
Litteraturseminar i grupper: Presentasjon og diskusjon av vitenskapelig fagstoff. Dette vil gi
trening i kritisk tenking og reflekterte holdninger til fagstoff.
Læringssti: Undervisningsopplegg i tilknytning til nettbasert undervisning i Fronter. Sider med
fagstoff og oppgaver er strukturert og satt i system, og studenten følger
undervisningsopplegget som en sti.
Nettbasert og virtuelt arbeid: Studentene arbeider inn mot nettbaserte plattformer.
Studenten velger selv hvor han eller hun befinner seg fysisk (hjemme eller på universitetet),
med mulighet for virtuelle møter med medstudenter og veileder. Her skal muligheten for
fleksibilitet vektlegges.
Praksis i apotek: Studentene skal ha tre måneders praksis i apotek. Her vil studenten gradvis
vokse inn i rollen som reseptarfarmasøyt, og få en introduksjon til de oppgavene som en
reseptarfarmasøyt har på apoteket.
Problembasert læring med gruppearbeid (PBL-grupper): Studentene arbeider sammen i
veiledede grupper med kasus der de skal identifisere og løse ulike problemstillinger. I første
gruppemøte identifiseres problemstillinger, mellom møtene leser studentene seg opp på
aktuelle temaer, og i andre gruppemøte diskuteres tiltak. Hvert tema avsluttes med et seminar,
der studentene legger fram sine forslag til problemløsning for medstudentene.
Rollespill: Studentene får trening i møtet med ”pasient” før de skal ut i praksis. Rollespill i
studentgrupper og med skuespiller som spiller rollen som kunde/pasient. Studenten får
oppleve det uforutsigbare i det å møte en kunde/pasient på apoteket.
Second Life: Nettbasert plattform og virtuell 3D-verden der studentene har sin egen figur,
avatar, som representerer dem selv. Gjennom avataren kan studenten kommunisere og
samhandle med andre avatarer (studenter og veiledere) og simulere ulike problemstillinger i
en arbeidssituasjon.
Seminar: I farmakologifagene betegner seminar en felles veiledet storgruppe der studentene
selv bidrar til undervisningen ved fremlegg og diskusjon rund et gitt tema. Dette gir god
trening i å presentere fagstoff. I kjemifagene er seminar en felles veiledet storgruppe sentrert
rundt oppgaveløsning og diskusjon rundt et gitt tema, som supplement til forelesninger.
13
6 Eksamen og vurdering
6.1 Mål og hensikt med vurdering
Vurdering skal være en del av læringsprosessen og ha et pedagogisk og kvalitetsgodkjennende
siktemål. Vurderingsformene vil variere fra emne til emne og er presisert i emnebeskrivelsene
(se Tabell 2 og kapittel 7).
Studieprogrammet i farmasi forholder seg til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø,
fastsatt av universitetsstyret 7.5.2009 i sak S 22/2009 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr 15
om universiteter og høgskoler §§ 3-9 og 3-10.
6.2 Obligatoriske deler av studiet
Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til
eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis
på vitnemålet eller karakterutskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være "godkjent"
eller "ikke godkjent".
Alle emnene inneholder arbeidskrav og oppgaver som må være bestått eller fullført for å kunne
fremstille seg til eksamen. Se Tabell 2 og i kapittel 7 under hvert enkelt emne for detaljer.
Krav til studiedeltagelse. Deltagelse på eksempelvis laboratorieundervisning, PBL-grupper
og seminar ansees som svært viktig for å nå læringsmålene for studiet. Studenten må derfor
være tilstede på all laboratorieundervisning, mens fravær på opptil 20 % kan godkjennes ved
annen obligatorisk undervisning. Studenter som har hatt fravær har ikke krav på særskilt
tilrettelagte opplegg og er selv ansvarlig for å tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og
holdninger slik det er beskrevet i læringsutbyttene.
Emneansvarlig kan i særlige tilfeller etter søknad gi studenten anledning til å kompensere
manglende fullført obligatorisk arbeid med andre muntlige, skriftlige eller praktiske oppgaver.
Studenter som vet at de kommer til å ha fravær på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser,
må avtale planlagt fravær skriftlig med emneansvarlig på forhånd. Universitetet er ikke
forpliktet til å innvilge fritak.
Studieopphold i praksis har egne retningslinjer for fravær, som er beskrevet i kursheftet for
emnet. Generelt er arbeidstiden på 37,5 timer per uke og i tråd med gjeldende tariffavtale.
Sykdom og fravær behandles likt som for apotekets øvrige ansatte.
14
For ytterligere detaljer rundt obligatoriske deler av de ulike emnene henvises til
emnebeskrivelsene i Kapittel 7.
6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen
Tabell 2: Oversikt over arbeidskrav, eksamen og vurdering for hvert enkelt emne
Semester Emne Arbeidskrav Eksamen og vurdering
HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet
10 studiepoeng
• Gjennomføre læringssti i informasjons-kompetanse
• Gjennomføre læringssti om akademisk skriving
• Skriftlig hjemmeoppgave
• Enten: Gruppediskusjon basert på praksisbesøk
• Eller: To innlegg i gruppediskusjon på nett
• Notat med oppsummering av gjennomførte obligatoriske oppgaver og refleksjon over egen læring
Mappeeksamen med alle obligatoriske oppgaver. Alle oppgavene må være godkjente for å bestå emnet.
Vurderes bestått /ikke bestått
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
10 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
• Fire obligatoriske tester
Individuell skriftlig eksamen (6 timer)
Vurderes med bokstavkarakter A-F
1. semester
FAR-1101 Farmasi grunnemne
10 studiepoeng
• Obligatoriske innleveringer
• Refleksjonsnotat om møte med praksis
• Kundeveiledning i et virtuelt apotek
Individuell muntlig eksamen
Vurderes med bokstavkarakter A-F
FAR-1301 Farmasøytisk kjemi
15 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
• Muntlig fremlegg
Individuell skriftlig eksamen (4 timer)
Vurderes med bokstavkarakter A-F
2. semester
FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi
15 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
• Muntlig fremlegg rundt oppgitt tema på seminar
Individuell skriftlig eksamen (4 timer)
Vurderes med bokstavkarakter A-F
15
FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi
15 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
• Gruppearbeid med muntlig fremlegg
Individuell skriftlig eksamen (4 timer)
Vurderes med bokstavkarakter A-F
3. semester
FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi
15 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
Individuell skriftlig eksamen (4 timer)
FAR-2101 Legemidler og samfunn
10 studiepoeng
• Obligatoriske oppgaver
Individuell skriftlig eksamen (4 timer)
Vurderes med bokstavkarakter A-F
4. semester
FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon
10 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
• Godkjent muntlig kollokvium før praktisk eksamen
Individuell praktisk eksamen (4 timer)
Vurderes bestått/ikke bestått
FAR-2202 Farmakologi
(4. og 5. semester)
20 studiepoeng
• Tre presentasjoner av kasus
• Miniforelesning
• Beståtte langsgående tester
Individuell muntlig kasusdiskusjon (30 minutter) etter 4 timers forberedelse av kasus
Vurderes med bokstavkarakter A-F
FAR-2302 Legemiddelanalyse
10 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
Individuell skriftlig eksamen (4 timer)
Vurderes med bokstavkarakter A-F
5. semester
FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi
10 studiepoeng
• Godkjent laboratoriekurs
Individuell skriftlig eksamen (4 timer)
Vurderes med bokstavkarakter A-F
FAR-2204 Farmakoterapi og klinisk farmasi
10 studiepoeng
• Tre presentasjoner av kasus
• Miniforelesning
• Beståtte langsgående tester
• Utarbeidelse av en farmasøytisk handlingsplan
Individuell muntlig presentasjon med diskusjon (30 min) av forberedt pasientkasus
Vurderes med bokstavkarakter A-F
6. semester
FAR-2501 Studieopphold i praksis – bachelor
20 studiepoeng
• Godkjente obligatoriske oppgaver
• Godkjent praksis
Individuell muntlig eksamen
Vurderes bestått/ikke bestått
16
6.4 Karaktersystem
Følgende vurderingsuttrykk benyttes i emnene:
• Bestått/ikke bestått som selvstendig vurderingsuttrykk
• Gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått (beskrevet i Tabell 3)
Tabell 3: Beskrivelse av bokstavkaraktertrinnene
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
6.5 Skikkethetsvurdering
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet og skal inngå i
en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere
som helsepersonell. En student som utgjør en mulig fare for egen eller pasienters og brukeres
liv, fysiske og/eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt
skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse
ved særskilt skikkethetsvurdering.
Dette står beskrevet i dokumentet Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i
Tromsø, 2009: Kapittel 16. Skikkethetsvurderinger av studenter ved Universitetet i Tromsø i.
17
7 Emnebeskrivelser
7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet
10 studiepoeng
1. semester
Emnet administreres av
Det helsevitenskapelige fakultet
Emnetype
Emnet inngår i første år på helsefagutdanningene ved Det helsevitenskapelige fakultet
(bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, radiograf, tannpleie og sykepleie, farmasi, medisin,
psykologi og odontologi).
Faglig innhold
• Studieforberedende innhold:
o Læring i en akademisk kontekst
o Kurs i informasjonskompetanse og bibliotekbruk
o Akademisk tekstforståelse
o Kritisk kildebruk
o Skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff
• Felles profesjonsforberedende innhold:
o Den norske helsetjenestens organisering og finansiering
o Etikk
o Kommunikasjon
Hensikten med dette felles emnet er å virkeliggjøre visjonen om helsefagstudenten som en
aktivt lærende og kritisk tenkende student som ser at noe av kunnskapsstoffet innen
helsefagene er felles og grunnleggende for alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.
18
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:
• Ta ansvar for og reflektere over egen læring
• Tilegne seg og presentere fagstoff muntlig og skriftlig på en strukturert måte
• Finne frem til- og anvende kilder og vitenskapelige publikasjoner på en redelig måte
• Gi og motta begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger
• Beskrive hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert i den norske velferdsstaten
• Diskutere etiske problemstillinger knyttet til helse- og sosialt arbeid
• Redegjøre for ulike kunnskapsformer i helsefag
• Kommunisere med medmennesker på en empatisk og respektfull måte
• Vise ferdigheter som fremmer kontakt og bidrar konstruktivt til å løse oppgaver
Undervisning og arbeidsform
Undervisningen består av forelesninger og arbeid i digitalt klasserom, fysiske gruppemøter og
gruppearbeid på nett. Arbeidet i digitalt klasserom skal gi rom for fordypning og kritisk
refleksjon over oppgaver og spørsmål som blir behandlet i forelesningene og lærebøkene.
Det forutsettes høy grad av studentaktivitet og selvstendighet i studiet. Studentene diskuterer
og besvarer ulike former for obligatoriske oppgaver gjennom hele studiet.
Arbeidskrav
• Gjennomføre nettbasert læringssti om informasjonskompetanse
• Gjennomføre nettbasert læringssti om akademisk skriving
• Skriftlig hjemmeoppgave om kunnskapsformer i helsevesenet
• Enten: Gruppediskusjon og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient
• Eller: To innlegg i gruppediskusjoner tilknyttet kommunikasjon som tema, to innlegg i
gruppediskusjoner om etikk, begge på nett
• Notat med oppsummering av i hvilken grad obligatoriske oppgaver er gjennomført, og
refleksjoner over egen læring etter gjennomført emne.
19
Eksamen og vurderingsform
Mappeeksamen som består av alle gjennomførte arbeidskrav og obligatoriske oppgaver. Alle
oppgavene må være godkjente for at emnet skal kunne vurderes som bestått.
Kontinuasjonseksamen
Ved vurdering til ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen
skal inneholde alle obligatoriske elementer, men det gis adgang til å levere allerede beståtte
elementer på nytt.
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
20
7.2 FAR-1101 Farmasi grunnemne
10 studiepoeng
1. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi.
Faglig innhold
• Farmasøytens yrkesrolle (farmasøytisk omsorg, kvalitetssikring, legemiddelekspert)
• Legemiddel (definisjon, klassifisering, kvalitet, sikkerhet, effekt)
• Legemiddelhåndtering
• Legemiddelproduksjon i dagens apotek
• Legemidler versus naturmidler/naturlegemidler/plantebaserte legemidler/homeopatmidler
• Klinisk farmasi på sykehus eller sykehjem
• Legemiddelbrukeren
• Legemiddelgjennomgang
• Legemiddelsamtalen på avdeling og på apotek
• Helsevesenets og apotekvesenets organisasjon og funksjon
• Basal statistikk og epidemiologi
• Organsystemers oppbygning og funksjon (fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet,
hjerte og karsystemet, nervesystemet, urinveiene, immunologiske begreper)
• Opptak og eliminasjon av legemidler (reseptorer, lever og nyrers roller)
• Grunnbegreper i farmakodynamikk og farmakokinetikk
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:
• Plassere sin framtidige farmasøytiske rolle og funksjon i en større sammenheng (yrkesrolle,
etikk, helsevesen/apotekvesen, helse for individ og samfunn)
• Forklare hvordan farmasøyten kan bidra til å sikre riktig legemiddelbruk på individ- og
samfunnsnivå
21
• Forklare behovet for ulike legemiddelformuleringer og hvorfor man velger ulike
administrasjonsveier ut fra hensyn til pasient og virkestoff
• Bruke basale begreper som beskriver forekomst av sykdom og død i en befolkning og ulike
aspekter av legemiddelbruk på individ- og samfunnsnivå
• Sammenstille informasjon omkring legemiddelbruk og helse/sykdom på basalt nivå
• Kunne kommunisere med annet helsepersonell om sykdom, helse og legemiddelbruk på et
basalt nivå
• Vise kjennskap til grunnleggende anatomi og fysiologi
• Definere begrepene farmakodynamikk og farmakokinetikk
• Kommunisere i små grupper og i større forsamlinger (eks. fullt auditorium)
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 15 timer
PBL-grupper: 40 timer (obligatorisk)
Virtuelt arbeid i Second Life: 10 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell muntlig eksamen (30 minutter). Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Obligatorisk individuell innlevering
• Refleksjonsnotat etter møte med praksis
• Kundeveiledning i et virtuelt apotek (Second Life)
Praksis
22
Studentene skal følge en farmasøyt på et apotek i én arbeidsdag
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
23
7.3 KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
10 studiepoeng
1. semester
Emnetype
Emnet administreres av Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Emnet kan tas som
enkeltemne. (Revidert emnebeskrivelse for dette emnet vil foreligge i august 2011).
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på 2. klasse kjemi (KJE1) fra videregående skole.
Faglig innhold
• Atomer, molekyler, ioner og periodesystemet
• Støkiometri (mol-begrepet, molaritet, begrensende reaktant)
• Kjemiske reaksjoner
• Energi og kjemisk forandring
• Kvanteteori og elektronstruktur
• Elektronkonfigurasjon – kjemisk periodisitet
• Kjemiske bindinger
• Molekylstruktur
• Intermolekylære krefter og fasetilstander
• Reaksjonshastigheter
• Kjemisk likevekt
• Syrer og baser
• Løselighet og løselighetsprodukt
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Forklare atom og molekylstruktur, herunder oppbygning av det periodiske system, kjemiske
bindinger, molekylstruktur og intermolekylære krefter
• Beskrive kjemiske reaksjoner mht. støkiometri, energi, reaksjonshastigheter og
24
reaksjonslikevekter
• Definere syrer og baser
• Beregne løselighet av salter og ioniseringsgrad av syrer og baser
• Arbeide på kjemisk laboratorium under veiledning, herunder selvstendig å være i stand til å
innhente informasjon angående sikkerhet og bruk av kjemikalier og utstyr
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 40 timer
Seminar/øvinger: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 25 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurdering
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Godkjente obligatoriske tester (4 stykker)
Undervisnings- og eksamensspråk
Norsk og engelsk
Eksamensspråk
Norsk
25
7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi
15 studiepoeng
2. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Faglig innhold
• Basal cellebiologi og biokjemi; hva en celle består av og hvordan den fungerer
• Cellekommunikasjon og signalveier
• Enzymer/enzymkinetikk
• Enkel genregulering/genetikk
• Metabolisme
• Innføring i integrert metabolisme, herunder hormonregulering av metabolismen
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Beskrive hvordan humane celler er bygd opp og fungerer
• Beskrive intracellulær signalering og transport
• Gjøre rede for cellulære metabolske prosesser
• Gjøre rede for samspillet mellom sentrale organer i energimetabolismen
• Identifisere sentrale angrepspunkter for legemidler
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 50 timer
Seminar: 8 timer (obligatorisk)
Kollokvier: 22 timer
Laboratoriekurs: 30 timer (obligatorisk)
26
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Fremlegg rundt oppgitt tema på seminar
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
27
7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi
15 studiepoeng
2. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Gjøre rede for struktur og egenskaper til viktige funksjonelle grupper i farmasøytiske
virkestoff
• Identifisere kirale sentra i farmasøytiske virkestoff og benevne korrekt stereokjemi
• Beskrive enkle organiske transformasjoner ved hjelp av reaksjonsmekanismer
• Utføre kjemisk syntese av enkle farmasøytiske virkestoff under veiledning
• Gjøre rede for farmasøytiske virkestoffers fysikalsk-kjemiske egenskaper mht. ionisasjon,
vannløselighet, diffusjon over biologiske barrierer, kjemisk reaktivitet og stabilitet
• Gjøre rede for betydningen av fysikalsk-kjemiske egenskaper og prinsipper for farmasøytiske
hjelpestoffer og formuleringer (legemiddelformer)
Faglig innhold
• Struktur og egenskaper til viktige funksjonelle grupper i farmasøytiske virkestoff, inkludert:
o alkoholer/etere
o alkener/alkyner
o aldehyder/ketoner
o karboksylsyrer/estere
o amider/aminer
o aromatiske grupper
• Stereokjemi
• Nomenklatur
• Reaksjonsmekanismer for aktuelle substitusjons- og eliminasjonsreaksjoner
• Praktisk syntese av utvalgte farmasøytiske virkestoff
28
• Ionisasjon
• Løselighet
• Diffusjon av farmasøytiske virkestoff over ulike barrierer
• Kjemisk reaktivitet og stabilitet
• Fysikalsk-kjemiske egenskaper til farmasøytiske hjelpestoffer og formuleringer
(legemiddelformer)
• Valg av legemiddelform basert på virkestoffets fysikalsk-kjemiske egenskaper
• Kvalitetssikring og bruk av Farmakopé
• Strategier for å påvirke løseligheten til en substans, inkludert prodrug-strategier
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 45 timer
Seminarer: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 45 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Muntlig fremlegg
Undervisningsspråk
Norsk
29
Eksamensspråk
Norsk
30
7.6 FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi
15 studiepoeng
3. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi.
Faglig innhold
• Immunsystemet, oppbygning og organisering
• Oppbygning og funksjon til viktige reseptorer
• Antistoff – struktur og funksjon
• Hypersensitivitet
• Inflammasjon
• Autoimmunitet
• Toleranse
• Immunsuppresjon
• Biologiske legemidler
• Generell mikrobiologi
• Vert-mikrobe interaksjon
• Infeksjon
• Mikrobiell evolusjon
• Infeksjonsbehandling og infeksjonskontroll
• Resistensutvikling
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Beskrive immunapparatets oppbygning og organisering og mekanismer til og regulering av
immunrespons
• Beskrive mekanismer som gir toleranse og autoimmunitet
• Redegjøre for angrepspunkter for biologiske legemidler
• Beskrive sentrale faktorer som fører til infeksjon og sykdomsutvikling
31
• Redegjøre for angrepspunkter for legemidler som virker på immunsystemet
• Redegjøre for behandling av vanlige infeksjoner og viktigheten av rasjonell bruk og
forskrivning av antimikrobielle midler
• Forklare hvordan resistens mot antimikrobielle midler selekteres for, oppstår og spres
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 45 timer
Seminar: 20 timer (obligatorisk)
Kollokvier: 20 timer
Laboratorieøvelser: 30 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student levere sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
32
7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi
15 studiepoeng
3. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi.
Faglig innhold
• Molekylære virkningsmekanismer for legemidler
o Målmolekyler – biokjemiske klasser
o Intermolekylære interaksjoner
o Effekter på målmolekyl (reversibel vs. irreversibel binding, ortosterisk vs. allosterisk
binding, agonisme vs. antagonisme)
• Legemiddelutvikling
o Drug discovery: identifisering av idé-substans (hit/lead)
o Drug design
o Drug development
• Eksempler: Sentrale legemiddelgrupper
o Utvikling
o Molekylær virkningsmekanisme
o Karakteristiske strukturtrekk
o Struktur-aktivitets sammenheng (SAR)
o Metabolisme
• Drug discovery fra naturlige kilder
o Naturlige versus syntetiske forbindelser
o Bioprospektering: Fordeler og ulemper
o Trinn i bioprospektering
• Farmasøytisk viktige naturstoffer/naturstoffklasser
o Karakteristiske strukturtrekk
o Biosyntetisk opprinnelse
o Kilde
o Medisinsk anvendelse
33
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Beskrive de viktigste molekylære virkningsmekanismer for legemidler
• Beskrive basale legemiddelkjemiske prinsipper for utvikling av nye legemidler
• Gjøre rede for utvikling, karakteristiske strukturtrekk, struktur-aktivitets sammenheng og
metabolitter hos sentrale legemiddelgrupper
• Beskrive karakteristiske strukturtrekk, biosyntetisk opprinnelse, kilde og medisinsk
anvendelse av farmasøytisk viktige naturstoffer/naturstoffklasser
• Utføre isolering og karakterisering av naturstoffer under veiledning
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 47 timer
Seminarer: 25 timer (obligatorisk)
Laboratorieøvelser: 30 timer (obligatorisk)
Gruppearbeid: 10 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Gruppearbeid med muntlig fremlegg
Undervisningsspråk
Norsk
34
Eksamensspråk
Norsk
35
7.8 FAR-2202 Farmakologi
20 studiepoeng
4. og 5. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Tematisk innhold
Fysiologi, patofysiologi og medikamentell behandling av sykdom relatert til:
• Nervesystemet (det perifere og det sentrale)
• Hormonsystemet (det endokrine system)
• Sansene (hud, øre, øye)
• Hjerte og karsystemet
• Fordøyelsessystemet (gastrointestinaltraktus)
• Urinveissystemet (nyre og urinveier)
• Respirasjonssystemet
• Bevegelsessystemet (muskler og skjelett)
• Reproduksjon
• Onkologi
• Livsløp
Læringsutbytter
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Forstå de viktigste prinsippene i human fysiologi med spesiell fokus på farmakologi og
farmakoterapi
• Beskrive patogenese, etiologi og symptomatologi for vanlige sykdommer i nervesystemet,
hormonsystemet, sansene og hjerte og karsystemet
• Drøfte bruk av legemiddelgrupper innen de forskjellige terapiområdene, deres
virkningsmekanismer, bivirkninger, interaksjoner og viktigste farmakokinetiske egenskaper
• Vurdere legemiddelterapi i relasjon til ikke-medikamentell behandling
• Forklare laboratorieverdier
36
• Foreslå terapivalg tilpasset den enkelte pasienten
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 29 timer
PBLgrupper (obligatorisk): 90 timer (obligatorisk)
Seminar (obligatorisk): 52 timer
Virtuelt arbeid i Second Life (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsformer:
Individuell muntlig eksamen (kasusdiskusjon i 30 minutter etter 4 timer med forberedelse av
kasus). Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Tre presentasjoner av kasus
• Miniforelesning over oppgitt tema
• Beståtte langsgående tester
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
37
7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn
10 studiepoeng
5. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Tematisk innhold
• Intervensjons- og observasjonsstudier
• Kunnskapsoppsummeringer
• Deskriptive og analytiske metoder innenfor statistikk, epidemiologi og
farmakoepidemiologi
• Effektmål: Intermediære versus endelige, horisontale versus vertikale
• Aldersjustering
• Risikobegreper
• Uttrykk for sykdomsforløp og prognose
• Diagnostiske tester
• Tilfeldige og systematiske feil
• Kausalitet
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder for å studere
legemiddelbruk og effekt av legemiddelbruk på individ- og samfunnsnivå
• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk
kildevurdering
• Beskrive viktige karakteristika for studiedesign som er vanlig å bruke innen
farmakoepidemiologisk og medisinsk forskning
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 40 timer
38
Litteraturseminar i grupper: 8 timer (obligatorisk)
Seminar: 12 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student blir syk med sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Obligatoriske oppgaver
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
39
7.10 FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon
10 studiepoeng
4. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Faglig innhold
• Produksjon i liten skala av halvfaste legemiddelformer, flytende legemiddelformer og
kapsler (krav, kvalitetssikring, formuleringsprinsipper)
• Konservering av ex tempore preparater
• Legemidler tilpasset pasienter med spesielle behov (reformulering)
• Produksjon av sterile legemidler (aseptisk produksjon, mikrobiologisk kontroll,
sluttsterilisering)
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Utføre aseptisk produksjon og gjøre de nødvendige mikrobiologiske testene
• Beskrive sterile legemidler med hensyn på produksjon, kvalitetstester og steriliseringsmåter
• Produsere de viktigste farmasøytiske formuleringene i liten skala i henhold til gjeldende
standarder, lover og forskrifter som angår apotekenes produksjon
• Reformulere tabletter til formuleringer tilpasset barn og pasientgrupper med spesielle
behov
• Utarbeide, implementere og reflektere over nødvendigheten av et kvalitetssikringssystem
• Identifisere hjelpestoffenes funksjoner i farmasøytiske preparater
Undervisnings og arbeidsformer
Forelesninger: 15 timer
Seminar: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 60 timer (obligatorisk)
40
Eksamen og vurderingsform
Individuell praktisk eksamen på 4 timer. Vurderes bestått / ikke bestått
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Godkjent muntlig kollokvium før praktisk eksamen
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
41
7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse
10 studiepoeng
4. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:
• Velge en hensiktsmessig analysemetode basert på kunnskap om den aktuelle forbindelsens
struktur og kjemiske egenskaper
• Gjøre rede for de ulike analyseteknikkenes muligheter og begrensninger i naturstoff- og
legemiddelrelaterte analyser
• Bruke monografier i den europeiske farmakopéen til analyse av farmasøytiske råvarer og
spesialpreparat.
• Bruke statistiske metoder i behandling av data fra kvantitative analyser
• Utføre utvalgte klassiske analysemetoder under veiledning
Faglig innhold
• Legemidlers kjemiske egenskaper
o Sammenheng mellom kjemisk struktur og valg av analysemetode
o Sammenheng mellom kjemisk struktur og ekstraksjon fra en gitt matriks
o Sammenheng mellom kjemisk struktur og fordeling mellom vannfase og organisk fase
• Titrimetriske metoder
o Prinsipper for syre/base-titereringer, potensiometriske titreringer og vannfrie titreringer
• Spektroskopiske metoder (UV-VIS, AAS og IR spektroskopi)
o Bruk av disse metodene i kvantitative og kvalitative analyser, og i identifisering i kjemisk
kvalitetskontroll av farmasøytiske råvarer
• Den europeiske farmakopéen
o Bruk av monografier for analyse av farmasøytiske råvarer og farmasøytiske
spesialprodukt
• Ulike kromatografiske teknikker i analyse av legemidler (TLC, SPE, GC og HPLC)
42
• Statistikk (forstå og bruke begrep som normalfordeling, middelverdi, median, estimat for
standard avvik, standard avvik, relativt standard avvik, outliers, konfidensintervall, bruk av z,
t og Q-tabeller)
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 30 timer
Seminarer: 10 timer (obligatorisk)
Laboratorieøvelser: 45 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
43
7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi
10 studiepoeng
5. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Faglig innhold
• Ulike administrasjonsveier og deres utfordringer (inhalasjon, per oral, topikalt, vaginalt,
rektalt, parenteralt)
• Ulike typer formuleringer i forhold til virkestoff, fremstilling, stabilitet, forpakning og renhet
(aerosoler, kolloide DDS, oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner, miceller, tabletter,
kapsler, stikkpiller, pulver, geler)
• Tablettproduksjon (teori) med kvalitetskontroll, krav og tester
• Stabilitet/holdbarhet av legemidler (frysetørking, konservering, forpakning,
stabilitetstesting, nedbrytningskinetikk, forlikelighet)
• Grunnleggende biofarmasi (ADME) (absorpsjonsbarrierer, kontrollert og forsinket frisetting,
passiv og aktiv målstyring, frisetting fra faste og halvfaste legemiddelformer, en-, to- fler-
kompartment modeller i biofarmasi)
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Diskutere hvordan et virkestoff kan formuleres
• Diskutere formuleringenes betydning for holdbarhet
• Diskutere hvordan valg av ulike formuleringer påvirker biologisk effekt.
• Foreslå type formulering tilpasset en enkelt pasient/pasientgruppe
• Bruke monografier ved fremstilling av legemidler og følge gjeldende bestemmelser for
oppbevaring, krav /påbud og anbefalinger
• Drøfte legemiddelhåndtering med pasient og annet helsepersonell
• Vurdere forlikelighet av ulike komponenter
• Vurdere stabiliteten til et legemiddel
• Diskutere valg av forpakning/oppbevaring av ulike legemidler
44
Undervisnings og arbeidsform
Forelesning: 30 timer
Seminar: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 15 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
Undervisningsspråk
Norsk og engelsk
Eksamensspråk
Norsk
45
7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi
10 studiepoeng
6. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi.
Faglig innhold
• Nyrefunksjon og laboratorieverdier
• Leverfunksjon og laboratorieverdier
• Interaksjoner og interaksjonsproblematikk
• Legemiddelgjennomgang (medication review)
• Legemiddelrelaterte problemer (LRPer) og klassifisering av disse
• Farmasøytisk handlingsplan
• Legemiddelsamtalen
• Metoder for klinisk arbeid (IMM-modellen)
• Eldre og legemidler
• Barn og legemidler
• Kliniske retningslinjer og bruken av disse
• Therapeutic drug monitoring (TDM)
• Informasjonssøk i databaser
• Pasientsikkerhet og feil i overføring av data
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Kritisk sammenfatte informasjon rundt legemiddelbehandling og bruk, både til
enkeltindivider og til grupper
• Forklare laboratorieverdier i relasjon tilsykdom og legemiddelbehandling
• Identifisere sykdommer ut fra symptom og laboratorieverdier
• Bedømme pasientens nyrefunksjon samt velge legemiddel og legemiddeldose tilpasset
denne
46
• Bestemme passende dose, doseringsintervall og legemiddelform til pasient ut fra
individuelle forutsetninger og legemidlets spesifikke egenskaper, dette i samsvar med
gjeldende kliniske anbefalinger
• Utføre strukturert legemiddelgjennomgang og avdekke legemiddelrelaterte problemer
• Utarbeide farmasøytisk handlingsplan
• Gjennomføre legemiddelsamtale med apotekkunde, anbefale og motivere til passende ikke-
farmakologisk behandling til pasient i samsvar med gjeldende kliniske anbefalinger
• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger i lys av bred kunnskap om helse
og sykdom
• Vurdere farmakologisk behandling av barn og eldre
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 5 timer
PBL-grupper: 48 timer (obligatorisk)
Seminar: 12 timer (obligatorisk)
Virtuelt arbeid i Second Life (obligatorisk)
Eksamen og vurdering
Individuell muntlig presentasjon (30 min) av forberedt pasientkasus (fysisk eller i Second Life).
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
Arbeidskrav
• Tre presentasjoner av kasus
• Miniforelesning over oppgitt tema
• Beståtte langsgående tester
• Utarbeidelse av en farmasøytisk handlingsplan
47
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
48
7.14 FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor
20 studiepoeng
6. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi
Forkunnskapskrav
Før studieopphold i praksis skal studenten ha bestått eksamen i FAR-2202 Farmakologi
Faglig innhold
• Apotekrelaterte emner
• Lover og forskrifter
• Etikk
• Kommunikasjon
• Farmasøytisk rådgivning
• Media
• Informasjonssøk/kritisk kildevurdering
• Planlegging av studieopphold i praksis
• Organisasjon/ledelse
• Selvmedisinering, egenomsorg og livsstilsfaktorer
• Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
• Håndtering av legemiddelrelaterte problemer
• Obligatoriske oppgaver under studieoppholdet
Læringsutbytter
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
• Bruke teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i
ekspedisjons- og informasjonsarbeid på apotek
• Utføre reseptekspedisjon og vurdere ordinasjonen på en faglig god måte
49
• Gi råd om selvmedisinering, egenomsorg og helserelaterte livsstilsfaktorer
• Kritisk sette sammen informasjon og formidle informasjon fra ulike kilder på en pedagogisk
god måte
• Bruke lover og forskrifter som regulerer farmasøytisk virksomhet
• Plassere farmasøytens og apotekets rolle i helsevesenet
• Delta i tverrfaglig samarbeid i helsevesenet
• Drøfte etiske valg i det daglige apotekarbeid
• Bruke observasjoner og erfaringer fra apotek som grunnlag for å utvikle en
mellomlederrolle
• Reflektere over egen faglig utvikling
Undervisning og arbeidsformer før og etter studieoppholdet i praksis
Forelesninger: 20 timer
Seminar: 8 timer
Rollespill: 7 timer (obligatorisk)
Undervisningsformer for studieoppholdet i praksis
Ukentlige veiledningsmøter med veileder på apoteket
Levere obligatoriske oppgaver via Fronter
Veiledning av obligatoriske oppgaver via Fronter
Faglige diskusjoner i Fronter
Eksamen og vurderingsform
Individuell muntlig eksamen, som vurderes bestått/ikke bestått.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
50
Arbeidskrav
• Oppfylle krav til tilstedeværelse
• Gjennomført planlagt veiledning på apoteket
• Godkjente obligatoriske oppgaver
• Deltakelse i faglige diskusjoner på Fronter
Vurderingsform for studieopphold i praksis
For å kunne gå opp til eksamen må studieopphold i praksis være bestått på følgende grunnlag:
Midt- og sluttvurdering der veileder etter samtale med studenten skal gi en vurdering av
skikkethet og faglig kompetanse. Rapport skal sendes til Institutt for farmasi. Studieoppholdet
skal vurderes med bestått/ikke bestått.
Undervisningsspråk
Norsk
Eksamensspråk
Norsk
Recommended