VISJON: UT PÅ TUR – ALDRI SUR!

Vi skal ha regionens beste tilbud innen friluftsliv og gjør Sirdal mer attraktiv både for besøkende og fastboende

HVA BETYR DETTE FOR OSS?

Verdier: Kraftfull, Nær og Nyskapende

FRILUFTSLIVTILTAK

• Skiløyper

• Sommerløyper

• Sykkelløyper

• Lekeplasser

• Sosiale møteplasser

• Bruer/Kulvert

• Gapahuk

• Dagsparkering

• Andre tiltak

FINANSIERING

• Rekkefølgekrav i reguleringsplaner

• Utbyggingsavtaler• Løypefond

• Infrastrukturfond

• Spillemidler

• Gjensidigestiftelsen

• Sparebank 1 Stiftelsen

• Lister friluftsråd

• Listerfondet

• Folkehelsemidler

• Ref. arbeidsgiver avg.

• Fylkeskommunen

1. HVORDAN SKAL VI SIKRE FRILUFTSLIVTILTAK I PLANPROSESSER?

• Kommuneplanen• Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

• Folkehelseplanen

• Plan for turstier og turveier i Sirdal kommune

• Plankart i reguleringsplan• Lekeplasser, sosiale møteplasser, bruer, kulvert

• Vinterløyper, sommerløyper, sykkelløyper

• Hovedløypenettet og tilførselsløyper

• Dagsparkering

• Reguleringsbestemmelser• Rekkefølgekrav

• Hvem tar ansvar for helheten? • Høringsuttalelser

2. HVEM SKAL VÆRE ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG FINANSIERING AV FELLES FRILUFTSLIVTILTAK?

Eksempel: Bro over Nessetfossen

• Felles friluftslivtiltak som mange har glede av

• Godkjent i reguleringsplan

• 1. Prioritet i plan for turstier og turveier og på handlingsplan i plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

• Rekkefølgekrav/Utbyggingsavtale med Ole Bakke og Einar Nesset

• Sirdal Grunneierlag har fått innvilget ca. 190.000 til prosjektering

• Prinsippsak om Sirdal kommune sin rolle i forhold til søknad om spillemidler i februar 2015: De kan stå som ansvarlig søker men vil ikke ha noe ansvar ut over det – andre må bygge og finansiere prosjektet

• Hvem skal ha ansvar for å få realisert prosjektet, drift og vedlikehold, avtale med grunneiere, forsikringer (brann og flom) ?

3. HVEM SKAL HA ANSVAR FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV FELLES FRILUFTSLIVTILTAK ETTER AT DE ER UTBYGD?

• Hovedløypenettet• Frivillig løypeavgift

• Løypeavgift tinglyst på eiendommer/salgsprospekt

• Tilførselsløyper

• Rasteplasser

• Dagsparkering

• Bruer til glede for all

• Lekeplasser

• Merking og skilting av løyper

• Turstier og turveier

• Sykkelløyper

Hvordan skal dette finansieres?

4. HVA SKAL INFRASTRUKTURFONDET BRUKES TIL?

• Det foreligger ingen plan i kommunen for bruk av disse midlene som avsettes til infrastrukturfondet

• Infrastrukturfondet vil bli brukt ved gjennomføringen av gang- og sykkelveier og utbedring av veikryss. (retningslinjer)

• Utbyggerne bidrar til de ulike prosjekt etter en forholdsmessig fordeling av kostnadene

• Bruken av infrastrukturfondet vises i investeringsbudsjett og vedtas i sammenheng med dette. Eventuelt kan det for spesielle tiltak fremmes egen sak til politisk behandling

Er dette en optimal utnyttelse av disse midlene? Er det andre tiltak som infrastrukturfondet burde brukes til? Hva menes med spesielle tiltak?

5 . HVORDAN SKAL OPPFØLGING AV UTBYGGINGSAVTALER OG FONDSBRUK SIKRES?

• Utbyggingsavtalen skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrase og adkomstløyper

• Utbygger skal ha ansvaret for å inngå avtaler som sikrer rett til å anlegge og gi bruksrett for traseer til ski og turløyper gjennom planområdet. Det samme gjelder sikring av bruksrett utenfor planområdet der det kan være aktuelt

• Avtalen må omfatte skriftlig avklaring av eventuelle erstatningsspørsmål mellom utbygger og grunneier som kan oppstå i forbindelse med grunn og rettighetserverv vedrørende anlegg av ski og turløyper

• Avtale om rett til anlegge og å bruke arealer til hovedløypetrase og adkomstløyper, skal tinglyses på den tjenede eiendom.

• Utbygger påtar seg gjennom denne utbyggingsavtalen det økonomiske ansvar for gjennomføring av de fellestiltak som er fastsatt som rekkefølgekrav i reguleringgsbestemmelsen

• Arbeidsgruppen for prosjektet turstier og turveier skal håndtere søknader om bruk av midler som er avsatt til løypefondet. Det skal være en fast søknadsdato årlig, og deretter vedtas et handlingsprogram med prioritering av tiltakene. Dette årlige handlingsprogrammet inngår som en del av kommunedelplan for idrett og friluftsliv

6. HVILKEN ROLLE SKAL GRUNNEIERE, UTBYGGERE, NÆRINGSLIV, SIRDALSFERIE, KOMMUNEN, VELFORENINGER, HYTTEEIERE, EVNT. ANDRE HA?

Dette er en historie om fire mennesker:Alle, Noen, Enhver og Ingen

Det var et viktig arbeid som skulle gjøres, og Alle var sikker på at Noen gjorde det

Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det

Noen var sinte på grunn av dette, for det var Alles jobb

Alle trodde enhver kunne utføre det, men Ingen forsto at Alle ikke kunne gjøre det

Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort

PROBLEMSTILLINGER

1. Hvordan skal vi sikre friluftslivtiltak i planprosesser?

2. Hvem skal være ansvarlig for prosjektering, bygging og finansiering av felles friluftslivtiltak

3. Hvem skal ha ansvar for drift og vedlikehold av felles friluftslivtiltak etter at de er utbygd?

4. Hva skal infrastrukturfondet brukes til?

5. Hvordan skal oppfølging av utbyggingsavtaler og fondsbruk sikres?

6. Hvilken rolle skal grunneiere, utbyggere, næringsliv, Sirdalsferie, kommunen, velforeninger, hytteeiere evnt. andre ha?

7. Hvordan skal vi jobbe videre med dette?

GRUPPEINNDELING: Gruppe 1:

May Britt Ousdal, Magne Fjetland, Tor Inge Tjørhom, Øystein Tjørhom, Sigurd Jarl Berge-Fidjeland

Gruppe 2: Njål Østerhus, Thor Håkon Førland, Isak A. Liland, Jenny Kristin Fidjeland, Ole Johan Tjørhom, Svein Magne Ousdal

Gruppe 3 Linn Petra Skåre, Bjarte Thorsen, Inge Andreassen, Siri Fidjeland, Åge Haugen,

Gruppe 4Knut Sinnes, Leif Berland, Ivo Rozenberg, Myrna Fidjeland, Gunn Siri Ousdal, Magnar Lunde

Gruppe 5Alf Sveinung Haughom, Gisle Danielssen, Bjarne Fidjeland, Roy Kleiberg, Per Ove Øglænd

Gruppe 6 Solveig Marie Ådneram, Asta Lunde, Anne Reidun Josdal, Olaf Tjørhom, Leif Vatle