Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen

- med særlig fokus på rusmidler og tobakk

: Øystein Gravrok NNK – Rus

12.10.06

Bakgrunn og innhold

En rekke nyere kunnskapsoppsummeringerinnenfor forebyggende – og helsefremende arbeid er lagt til grunn.

Systematiserte erfaringer fra skolehverdagen – gjennom erfaringer fra Kompetansesentrene innen Rus.

Oppdrag fra SH-dir om å få mer fokus på kunnskapsbasert forebygging i skolen. Enhetlige ”tiltakspakker” i Norge.

Registret behov fra skoler/lærere om hjelp til å sorterte ”gode fra dårlige innsatser.”

Fra intuisjon til kunnskapsbasert forebygging

IntensjonSannsynlig

effekt

Dokumenterteffekt

Intuisjon-basert

Teori-basert

Data-basert

Kunnskapsbasert forebygging

Begrepet "kunnskapsbasert" forebygging omfatter tiltak med sannsynliggjort og med dokumentert effekt

Skolebaserte tiltaksmodeller kan

sorteres i tre kategorier 1. Skoleomfattende/klassesentrerte tiltak er tiltak for

hele barne- og ungdomsgrupper med liten risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet som universelle eller primærforebyggende tiltak

2. Elevsentrerte tiltak er tiltak for spesifikke/utsatte grupper barn og unge i en populasjon/elevgruppe med moderat risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet selektive tiltak eller sekundærforbyggende tiltak

3. Multisystemiske tiltak er individuelt tilpassede, intensive tiltak rettet mot barn og unge med høy risiko for/tilstedeværelse av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet som indikative tiltak, eller tertiærforebygging om.

Tre ”byggesteiner" i skolenes forebyggende – og helsefremmende arbeid - Lokal skolestrategi

Helhetlig plan for

forebyggende tiltakSkolesamarbeid med

foreldre/foresatte og

lokalmiljø

Godt læringsmiljø

I. Gode læringsmiljøer

Gode læringsmiljøer beskytter effektivt

mot problemutvikling hos barn og unge.

Skoler som investerer mye i sosialt og faglig utbytte for elevene kjennetegnes bla;

• av sterk faglig ledelse,

• klare regler og konsistent regelhandhevelse,

• differensiert undervisning,

• elevdeltakelse i beslutningstaking,

• positive klassemiljøer,

• stor voksentetthet,

• velordnet sosialt og fysisk miljø

= allmennpedagogiske tilnærminger og – ”i forkant strategier” (proaktive)

Beskyttende faktorer;Et godt læringsmiljø vil kunne påvirke de beskyttende faktorer;

• læring av sosial kompetanse,

• evne til å motstå gruppepress,

• god selvtillit,

• positiv selvfølelse,

• evne til å mestre problemer, • utvikling av positive jevnalderrelasjoner

• etablering av gode relasjoner mellom elev og lærer (lærerne tydeliggjør sine forventninger overfor elevene),

• samarbeid mellom hjem og skole,

• tilrettelegging for fysisk aktivitet (mye fritidsvirksomhet blant elevene er vanligere på skoler med lav problemforekomst),

Risikofaktorer i skolen • mange elever

• liten skolemotivasjon,

• lave gjennomsnittsprestasjoner og "antiskole”holdninger

• uklare regler og få krav til elevene ,

• dårlige relasjoner mellom lærer og elev,

• svak lærerkompetanse,

• liten grad av elevinnflytelse i undervisningen,

• manglende plan for det forebyggende arbeidet,

- og ser ut til å ha en sammenheng med høyere konsum av tobakk og alkohol

II. Skolens samarbeid med

foreldre/foresatte og lokalmiljø

Skolens samarbeid kan deles i;1. Samarbeid med foreldre og foresatte,

– Skolen bør ha en arena for dialog mellom foresatte om felles grenser overfor barna, samt bevissthet og kompetanse som ungdomsoppdragere. Dette bør også inkludere en arena for dialog mellom foresatte og de unge

2. Lokalmiljøsamarbeid, – Det er behov for arenaer i lokalmiljøet som gir mulighet for fysisk

utfoldelse og for sosialt samvær.

3. Samarbeid med frivillig sektor, – Viktig at den enkelte skole eller kommune har klart for seg hva den

ønsker å oppnå med et samarbeid med frivillige, før den inviterer til samarbeid, eksempelvis idrett eller kultur. Frivillige sektor er en samlebetegnelse som dekker mye. Viktig å klargjøre de ulikes mål og roller.

4. Forankring i kommunale planer, – For å sikre gjennomføring av forebyggende innsatser, bør tiltak

nedfelles i kommunale planverk

III. Helhetlig plan forebyggingstiltak

i skolen

De fleste elever har liten risiko for utvikling av adferdsproblemer

Med støtte i forskning anslås det at;

• ca 80 –90% av elevene i grunnskolen har liten risiko for å utvikle adferdsproblemer,

• ca. 5 - 10 % er i moderat risiko for å utvikle problemene.

• ca. 1–2 % av norske skoleelever har eller er i høy risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.

Hvilke strategier for hvilke elever?

:Barn i høy risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 1-2%)

:Barn i moderat risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 5-10%)

:Barn i liten risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 80 -90%)

Multisystemiske tiltak (indikative tiltak eller tertiærforebygging )

Elevsentrerte tiltak (selektive eller sekundærforebygging)

Skoleomfattende/klassesentrerte tiltak (universelle tiltak eller primærforebygging). Eks.: VÆR røykFRI, Olweus antimobbeprogram og Unge & Rus.

Strategier i rusforebyggende arbeid

Tradisjonen i skolen;Forebyggende innsatser i skolen har tradisjonelt hatt individfokus, med vekt på formidling av faktakunnskap.

Fokus i kunnskapsplattformen - Sosiale påvirkningsmodeller; Tar utgangspunkt i å påvirke atferd gjennom å fokusere på relasjoner mellomungdom/og viktige andre. Aktive elever. Dette skjer gjennom å jobbe medungdommenes:

– verdier– sosiale normer – personlige forpliktelser – mestrings - og resultatforventninger– Støtte og oppmuntring fra familie, venner, kolleger og betydningsfulle

personer i ens eget miljø

- med mål om ingen/mindre bruk av rusmidler, mindre mobbing eller røyking.

Harmonerer med mål i Kunnskapsløftet

Når bør ulike tiltak iverksettes i

skolen?

Sosial kompetanse/mestring

Røyking

barnehage vgs. skolebarnetrinn mellomtrinn ungdomstrinn

Alkohol

Illegale rusmidler

: Tem

a

Hovedpoenget er at den forebyggende innsatsen i skolen har fokus på en type problematikk som er aktuell for aldersgruppen