1 • Pål Fillegamp

2 • Bukkehønnshallingen

3 • Den egentlige påske-eftan

4 • Gamle-Hansslåtten

5 • Fleksåsen

6 • Aften på prerien

7 • Grenseløs reinlender

8 • Hamborg etter Nils Lande

9 • Sjøfløytehamborg

10 • Arkiv (Numedalsvals)

11 • Huldrevals av Steinar Gladheim

12 • Pålsonslåtten 1

13 • Reinlender etter Nils Lande

14 • Masurka etter Hans W. Brimi

15 • Finaste jenta dikta finaste slåtten (Rollagslåtten)

16 • Reinlender etter Olav Bratås

17 • Sjøfløytemasurka

18 • Skålhalling

19 • Romsåsen

20 • Sletmovals

21 • Danse som du kan, Åste Kjykjulsland! (Springaretter Ola Haukjem)

22 • Springar etter Nils Stuvstad

23 • Springar på oppstilt tenor

24 • Tyskepolka

25 • Arkiv (Pålsonslåtten 2)

Per Midtstigen ble brått verdenskjent i det norskefolkemusikkmiljøet da han i 1978 fikk en Spellemanns-pris sammen med Ånon Egeland for albumet «I heitasteslåtten».

Siden den gang har Per alltid vært min referanse for hvasom er godt dansespill på durspill, og det var derfor enstor fornøyelse å få Per til å spille inn et helt album. Mendet skulle altså utrolig nok gå mer enn 40 år fra det førstealbumet til han fikk ut sitt eget soloalbum.

«Håslåtten» er etterslåtten - da man får med seg det manikke fikk i den første slåtten. Per syntes det var etpassende navn på dette albumet, som en anledning til åpresentere noen slåtter som ikke er blant de man gripertil først - ved siden av enkelte av Pers signaturslåtter.

Kildene til Per kan du lese mer om i kommentarene somhan har skrevet til hver slått. Per behersker flereinstrumenter - mest kjent er han kanskje for innsatsenmed å få opp sjøfløytetradisjonen - og repertoaret hans pådurspill er også hentet fra slåtter man ellers vanligvishører på fele og sjøfløyte.

Kjernen i spillet til Per er nettopp driv og takt, og detaller meste av albumet består av slåtter som er gode ådanse til. Typisk for Per er også at kildene til slåttene hanbruker er hentet fra flere instrumenter.

Tellef Kvifte

Innspilt i studio 5b, Oslo høst 2018 og vår 2019

Opptak, mix og mastring Tellef Kvifte

Foto: Nils Lande og Nils Stuvstad av Bjarne Bratås

Foto: Inge Torstenson av Ingrid Helen Ravn.

Takk til John Ole Morken og Folkemusikksenteret iBuskerud for hjelp med arkivopptak og bilder!

Per Midtstigen

1. Pål FillegampDenne vesle springaren skal være etterTorstein Odden (1869-1959), vidgjetenspelemann frå Nore som emigrerte tilAmerika i 1904.Slåtten har Eivind Groven skrivi ned etterHerbrand Hagen, også frå Nore. Han dreiv

som urmaker og grosserer i Oslo og var medpå å starte forløperen til Laget forfolkemusikk.Navnet er etter det vesle slåttestevet : "Hei sodansa ho Mari Enderud, Pål Fillegamp ogKari Kvennerud"Slåtten er lite bruka i dag.

2. BukkehønnshallingenDenne hallingen finnes i fløyteversjon påplata «Sjøfløyta» (Slagerfabrikken, 1989).Der speller Steinar Ofsdal hallingen iBuentradisjon.Her eksperimenterer jeg med å overføreslåtten til toraderen og drar den ytterligeremot en mollstemning. Sjøfløyta har entonerekke som svever litt mellom dur og moll.Jeg speller den mer som en «lyarslått».Tempoet i en halling til dans måtte vært noenhakk raskere.

3. Den egentlige påske-eftanDenne reinlenderen spelte Nils Lande,munnspeller og tidligere postmann i Flesberg,for Ånon og meg da vi var på spellebesøk hoshan påske-eftan en gang midt på 70-tallet.Ingen av oss hadde hørt den før, så den måttebli med videre i repertoaret.

4. Gamle-HansslåttenSlåtten er en av standardslåttene i det gamlenumedalsrepertoaret. Navnet skriver seg framesterdanseren Hans Lande som gjerne ba

om denne når han ville danse. Slåtten er ogkalla Bekar-Anne.Jeg har sjøl brukt denne mye på sjøfløyta ogspeller den her slik fløyteforma har blitt overnoen år. Et av takene er slik jeg fikk det avspellemannen Halvdan Øyberg i Flesberg.

5. FleksåsenEn godt kjent og mye bruka springar. Grei ådanse til! Varianter finnes i nabobygderunder andre navn som Tukthusen.Spelemannen Hellik Juveli bruka og navnet«Den misnøgde ektemann», som rimer godtmed stevet til slåtten:

«Sur e du når du griner og lerSur e du når du på me serVond har je vøri, verre ske je bliHøre du det du fillesnurpa mi»

Anders Ødegården (1871-1943) mente dettevar en slått som Ola Pålson brukte.

6. Aften på prerienDenne «sjessen» lærte jeg først av ArneMøller og Atle Lien Jensen fra deresinnspilling «Drengstumusikken». De haddehørt den fra Fredrik Olafsen som kalte den«Otto Fjetrebakkens Foxtrot». Seinere brukteGeirr Lystrup samme melodi til slageren «Eggog champagne».(«...legg et lite egg...»)Men for et par år siden kom det fram at JensBook Jensen hadde spilt inn denne påtjuetallet med tittelen «Aften på prerien».

Om slåttene

Torstein Odden

En virkelig slitesterk låt med god danseappellover mange generasjoner!

7. Grenseløs reinlenderSammen med en kameratgjeng feirer jeg oftefellesbursdag (slik som Prøysens Marte ogBaldrian). For noen år tilbake foregikkfeiringen i Gävle-traktene sammen medmange av gjengens nordiske medlemmer, defleste utøvere i folkemusikk og dans. Jegsmidde denne reinlenderen til bruk på dengrenseløse festen.

8. Hamborg etter Nils LandeDette var en av favorittene til postmann ogmunnspeller Nils Lande (1907-1977)Det er en artig slått å spelle, med passeligskeive vek!

9. SjøfløytehamborgKnut Nord-Juveli (1865-1957) spelte slåtterpå sjøfløyte i sin ungdom, før han blei gift ogfikk hendene fulle med gardsarbeid ogfamilie. På sine eldre år blei det igjen tid til åspelle fløyte. Han fant fram igjen til det gamlerepertoaret. Det blei gjort opptak og lagetradioprogram.Denne stubben speller han inn når han eromkring 90 år (!). Han kaller det enhamborg. Jeg har beholdt det langsommetempoet og leker meg med å veksle bassenemellom dur og moll.Kan kanskje kalles en «lyar-hamborg»?

10. Arkiv (Numedalsvals)Numedalsvals spelt av Anton Rund. Kanskjehar Anton Rund lært denne av SteinarGladheim

11. Huldrevals av Steinar GladheimDenne valsen skal være laga av spelemannenSteinar Gladheim (1883-1919) fra Veggli.

Han lærte spel av Kittil Ulfstad (Gladheim)og Torstein Odden i Numedal og Knut Dahlei Tinn. Steingrim Haukjem lærte mye avSteinar Gladheim. Tradisjonen veit å fortelleat han var svært interessert i detovernaturlige og at han hadde evner sjøl idenne retning. Kanskje denne Huldrevalsener inspiret av en slik hendelse?På hardingfele har slåtten et sjeldent stille:tenoren er stilt en tone opp, basen likeså. (iforhold til vanlig hardingfelestille) , altså h e’a’ e’’. Bare en liten håndfull slåtter i helelandet er kjent med et slikt felestille.Anton Rund fra Krødsherad har spilt inndenne valsen på Pathefon. Han kaller denNumedalsvals.

12. Pålsonslåtten 1Dette er min tolkning av springaren som dengamle sjøfløytespelleren Knut Nord-Juvelikalte Pålsonslåtten. Ola Pålson (1771-1847)var en av de eldste spelemenn som tradisjonen

Nils Lande

kjenner godt til. Hans kilder var truligmellom andre Niri Rindom og TølløvStemning, to av forpakterspelemennene somhadde løyve til å underholde og spele til dansfra nærmeste statsmusicus. I tillegg har nokOla Pålson lært et og anna fra fossegrimen,forteller tradisjonen. Det er ei rekke slåttersom knyttes til Ola Pålson, men akkuratdenne slåtten er ikke kjent nå i harding-feleversjon. Den har «overlevd» i Knut Nord-Juveli sitt sjøfløyterepertoar. Her er mindurspell-utgave av slåtten.

13. Reinlender etter Nils LandeEn knakende god reinlender som passer likegodt på munnspell som på durspell. NilsLande er min kilde til denne slåtten, men denfinnes også i hardingfeleversjoner i Numedal.

14. Masurka etter Hans W. BrimiPå 70-tallet reiste jeg på skolekonsertersammen med felelegenden Hans W. Brimi fraGarmo. Jeg var så heldig at Hans fant framnoen gode leiker han sjøl hadde lært fradurspell. Dette er en av dem som er somskapt for enrader. (Og det er vel nettopp detden er!)

15. Finaste jenta dikta finaste slåtten(Rollagslåtten)En slått med god snert og danseappell, somfinnes i litt ulike varianter i Numedal. Denneversjonen er inspirert av forma til harding-felegeniet Arne Olsen (1947- 2014) fraFlesberg.Det mest brukte navnet på slåtten i dag er«Rollagslåtten»Slåtten er og kalla «Finaste jenta dikta finasteslåtten» som Ola Østre Berget kalla dennaspringaren som han har etter Ola Nærlieie.

16. Reinlender etter Olav BratåsEn reinlender med herlig snert og driv!Etter et opptak med Olav Bratås, far tilinnsamleren Bjarne og spelemannen Asbjørn.På opptaket har Olav Bratås nedstilt bass påfela, men slåtten kan også fint spilles medvanlig oppstilt, noe som er mest vanlig i dag.

17. SjøfløytemasurkaEn liten stubb Knut Nord-Juveli hadde i sittfløyterepertoar som han lærte på slutten av1800-tallet. Han sier ikke selv hva slags danshan speller, men jeg har tolket det sommasurka, eller «slengær» som det heter iFlesberg.Her veksler jeg bassbruken mellom dur ogmoll for å etterligne sjøfløyta sin tonalitet.

18. SkålhallingDenne hallingen etter Hans Slettmo fraHeidal har jeg fra et opptak med Pål Skogum.Jeg har tidligere spelt den inn med

Åsengfløyte på plata «Elvesøg» (Uhlenskvintett, 1988).Her er min durspellversjon av skålhallingen.

19. RomsåsenEn smektende vals komponert av min godevenn Inge Torstenson. Da jeg lærte dennevalsen bodde han på Romsås, så navnet sa segsjøl. Inge var min inspirator og mentor da jegkonverterte fra pianotrekkspell til toradertidlig på 70-tallet. Siden blei det aldri aktuelt

å gå tilbake. Vi har fortsatt mye glede avsamspell på torader og, ikke minst,munnspell!

20. SletmovalsVals etter Hans Slettmo etter opptak medPeder Skavrusten. Jeg har tidligere spilt inndenne valsen med Åsengfløyte på plata

Inge Torstenson

«Elvesøg» (Uhlens kvintett 1988).Fostermor til Hans Slettmo spelte langeleikog han lærte mange av hennes slåtter. Såkanskje denne valsen har gått fra langeleik tilfele, deretter til fløyte og nå durspell?

21. Danse som du kan, ÅsteKjykjulsland!Springar etter Ola Haukjem (1887-1976),farbror til felespeller Steingrim og far til Tov,drosjesjåfør og gammaldansnestor i enmannsalder.Jeg legger takten slik jeg oppfatter at det blirgod og konsistent dansetakt.Hvem Åste Kjykjulsland (Kittilsland) varaner jeg ikke.

22. Springar etter Nils StuvstadFløytemaker og snekker Nils Stuvstad var envirkelig altmuligmann. Som sine brødre varhan også spellemann på flere instrumenter. På70-årsdagen fikk han torader av kona, og hanfant fort igjen durspellslåtter han hadde speltsom ungdom. Denne springaren tok jeg opp

på 70-tallet, men fikk ikke lært den med detsamme. Så ble opptaket glemt, mengjenoppdaget 30 år seinere. Heldigvis!

23. Springar på oppstilt tenorDenne springaren på oppstilt tenor er etteropptak med Ola Østre Berget (1889-1971).Han hadde slekt fra Jondalen; Buen ogNarverud. Han lærte mye fra numedals-spelemenn som Ola Nærlieie og AndersAasen. I unge år skadet han en finger påvenstrehanda, slik at han spelte med bare 3.Han var mye brukt som dansespelemann påkappleiker og danser ellers.I denne springaren på oppstilt tenor har jeglagt takten slik jeg oppfatter at det blir goddansetakt for numedalsspringar

24. TyskepolkaEn reinlender som Knut Nord-Juveli speltepå sjøfløyta. Mange tyske fagfolk var fratidligere tider engasjert i drifta avsølvgruvene på Kongsberg. Kanskje hardenne slåtten kommet med dem?Jeg kjenner ikke til at denne finnes andresteder eller spelles på andre instrumenter.Den virker som den har «overvintret» påsjøfløyta til Knut. Her i durspell-utgave!.

25. Arkiv (Pålsonslåtten 2)Knut Nord-Juveli spelte flere slåtter hankalte «Pålsonslåtten». Dette er en av dem.Knut blir intervjuet av Liv HeyerdahlBlydenstein.

Ole Østre Berget

Nils Stuvstad