Gode nyheter fraKRISTENT FENGSELSFELLESKAPTilslutet Prison Fellowship International

November 1993 Nr. 2 Årgang 5

VELLYKKET EUROPAKONFERANSE PÅ GREÅKER 8. – 13. JUNIKristent Fellesskap (KFF) sto som arrangør av Europakonferansen 1993 innen den verdens-omspennende organisasjonen Prison Fellowship International (PFI). PFI er en tverrkirkeligorganisasjon med hovedsete i Washington DC som nå også har fått konsultativ status i FN oghar fått tildelt diverse prosjektoppgaver i denne forbindelse. I enkelte land har PFI en sterkorganisering med flere ansatte for å koordinere kristent fengselsarbeid, men det typiske erlikevel at Prison Fellowship virker som en paraplyorganisasjon og er en støtte til de mangekristne fengselsgrupper av frivillige arbeidere som har sett at det er et stort behov forstøtteapparat til de innsatte og deres familier. KFF er en slik paraplyorganisasjon i Norge.

Representanter fra 21 land samlet utenfor Haugetun folkehøgskole på Greåker hvorkonferansen fant sted.

Tekst: Ingvald VikenFoto: Magne Hanssen

Nedenfor er gjengitt noen komprimerte inn-trykk fra det som foregikk på konferansen:

Tirsdag 8. juniHovedinnrykket. De første kom til Haugetunallerede søndag kveld. Fellesskapssamlingen kl 20:00 var førstesamlede presentasjon av ledelse og deltakerefra forskjellige land. Lovsangsgruppe fraGreåker Frikirke, Kjersti Krogstad og KathrineSkaar, forsterket med Hans Erik Groth ogSvenna Lysgård, hadde ansvaret for å sveisesammen deltakerne til lovsang og musikalskinnlevelse.

Musikkreftene gjennom konferansen var HansErik Groth og Svenn A. (Svenna) Lysgård

Han skal ikke knuse etknekket rør og ikkeslukke en rykende veke.Med troskap skal hanføre retten ut.

Esaias 42.3

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 2 av 12

Onsdag 9 juniOnsdagen var først og fremst viet fellesskap,bønn og deling av erfaringer fra tjenestene i deland som har hatt en organisert PFI-virksomheti noen tid. Fellesskapssamlingen om kvelden startetmed at en innsatt fra Bastøy delte sine erfaring-er fra livet innenfor murene i flere fengsler, sittmøte med den kristne troen og forventninger tillivet etter løslatelsen. Ellers ble dette en kveld hvor russerne fikkslippe til for å dele sine personlige erfaringer,glimrende tolket av Wilhelm Otnes.

To av de russiske deltakerne Svetlana Hovi (tv)og Natalia Vysotskaya (th) ble glimrende tolketav Wilhelm Otnes da de ga vitnesbyrd.

Hovedvitnesbyrdene var fra Svetlana Hovi ogNatalia Vysotskaya, sistnevnte kristen advokati Moskva, tidligere KGB-agent, nå heltidseng-asjert som ressurs for mennsker som trengeradvokathjelp og mennesklig støtte gjennom sitt«Tro, håp og kjærlighet»s-senter i Moskva.(Natalias vitnesbyrd gjengis lenger bak ibladet).

Torsdag den 10. juniTorsdagen startet seminarene, dvs presentasjonav noen prosjekter og spesielle erfaringer franoen av landene. Helen Durant, Peter Walker, GeoffreyBird, John og Julie Smith (England ogWales) delte erfaringer fra arbeidet i England.Øvrige deltakere ble engasjert i å definerebehov som en innsatt har ved løslatelsen oghvordan en kan møte disse behovene. Fritz Block (Sveits) delte erfaringer med åta en tidligere innsatt inn i familien som et«familiemedlem». Han fokuserte problemstil-lingen «å vise tillit».

Father Yves Aubry (Frankrike) er enledende fengselsprest med en imponerendelang og tro tjeneste overfor en mengde fengsler

i Frankrike. Han delte fra sine erfaringer og sittkall ut fra sin base i Paris.

Pastor Patricia Blue (USA/Sveits): Hundelte sine egne erfaringer fra å være«mafiamedlem» i USA, til å bli engasjert somkristen i et utstrakt arbeid for mennesker i nød.I likhet med presentasjonen fra England, tokhun utgangspunkt i sine erfaringer med å giaksept og forståelse og lære å kommuniseremed tidligere innsatte. På kvelden ble Øst-Europeerne fraRomania, Tsjekkia, Slovakia og Ungarnfokusert spesielt. Det ble en helt unik erfaringå ta del i vitnesbyrdet til Pastor Gabor Roszik.Han er en fremtredende ungarsk politiker iutenrikskomiteen i den ungarske nasjonalfor-samling. Han var den første, og lenge deneneste, opposisjonelle i nasjonalforsamlingenfør omveltningen i øst, nå også sentralt plasserti arbeidet med å hjelpe mennesker i fengsel.

Parlamentsmedlem fra Ungarn, Gabor Roszik,taler varmt for fengselsarbeidet i landet

Fredag den 11. juniDenne fredagsmorgenen ble en spesiellopplevelse for mange. Istedenfor den vanlige«bønnetimen kl 07:00, var det en økumeniskfelles nattverdssamling ledet av den anglikan-ske fengselspresten Alan Duce. Alle de øvrigprester deltok i fellesskapet. Presentasjonen på fredag startet med KåreRoland som presenterte sine erfaringer med 23år i arbeid innenfor rusmiddelomsorgen,spesielt erfaringene med Finnerud Gård.Også han konkretiserte sine erfaringergjennom eksempler på hva som nytter, nød-vendigheten av å vise tillit og heller akseptereat en legger noe «åpen for hugg».Nødvendigheten av å tenke helhetlig og trekkepå et sterkt nettverk ble understreket. Dette bleet tankevekkende eksempel på at en kan få

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 3 av 12

gjort noe hvis en lar seg lede til å være påriktig sted, nemlig der hvor behovene er.

Joquim du Rosario Costa (Portugal): Hanviste bilder fra og gjennomgikk erfaringenemed ettervernssentrene i Portugal. Han under-streket betydningen av å sette grenser og settede tidligere innsatte inn i et fornuftig arbeid. David Jesse Jahem (USA/Ørebro, Sverige)bidro først og fremst med å presentere deforeløpige erfaringene med «Bergslagenmodel-len», et helt nytt konsept innen kriminalom-sorgen i Sverige, som nå er under utprøving.Dette ble samtidig et spesielt eksempel på atkriminalomsorg, sosialomsorg, arbeidskontorog de kristne frivillige arbeiderne kan arbeidesammen i et felles nettverk for aktivt å bringede innsatte tilbake til et nyttig samfunnsliv. Fredagen ble for øvrig dagen for fengsels-besøk. I alt 20 personer fikk besøke småfengs-lene i Østfold representert ved Fredrikstadkretsfengsel, Sarpsborg kretsfengsel og Eids-berg hjelpefengsel. En buss med hovedsakeligøsteuropeere fikk komme til Bredtvet kvinne-fengsel. Tilbakemeldingen fra deltakerne gikk ihovedsak ut på at norske fengsler har en megethøy teknisk standard. Møtet med innsatte bidrotil å gi deltakerne en god innsikt i behov oglengsler, akkurat de samme som alle deltakerneså vel kjente igjen fra sine hjemland. Et åpent evangelisk møte i Greåker Fri-kirke med vitnesbyrd fra deltakere fra konfer-ansen ga de fremmøtte muligheter for å leveseg inn i hvordan kristentroen radikalt kan for-arndre menneskers liv og hvordan kjennskap tilkriminelle miljøer, rusgifter og livetsskyggeside kan gi en plattform foranvendelighet i kriminalomsorgen (SvennaLysgård, David Jesse Jahem og KarenRose). Kveldssamlingen samlet igjende fleste avdeltakerne og flere tilreisende. Igjen var detmange av deltakerne som delte av sineerfaringer og viktigge hendlser i sin tjeneste.Colin Cuthbert (Scotland) ga noen få eksem-pler fra Skottlands på mange måter impone-rende engasjement innen frivillig tjenesteoverfor de innsatte, noe som har bidratt til atSkottland har fått en særskilt utmerkelse fraPFI. En representant fra hvert av de tilstede-værende land fikk utdelt en bok utgitt av PFScotland med vitnesbyrd om at det nytter!Ellers fikk vi erfare hvordan polakkene arbeid-er representert ved vitnesbyrd og dans fra

Father Pawel Wojtas, Andrzej Szcrcjko ogikke minst fra Janina Szweycer og Anna Sar-bin.

To spreke damer, den ene på nærmere 80 år,Janina Szweycer tv og Anna Sarbin fortellerom sinde opplevelser i fengselsarbeidet.

Lørdag den 12. juniDette var utfluktsdagen. Første opplegget varbesøket på Østerbo Evangeliesenter. Dette er etimponerende rehabiliteringssenter utenforHalden. Østerbo hadde tilrettelagt besøket påen måte som ga et inntrykk av solid ivaretakel-se av mennesker som trenger tid på å kommeseg tilbake til god egenomsorg. Kanskje er detdette besøket som vil sitte igjen hos de flestesom høydepunktet på konferansen. Her var detmye å ta med seg hjem av inntrykk.

Båttur med «Turisten» gjennom Nord-Europaslengste sluseanlegg var et populært innslag forover 100 deltakere

Besøket på Fredriksten Festning og turen påHaldenvassdraget med M/S Turisten var natur-ligvis store naturopplevelser, men været bleikke helt topp for å nyte dette fullt ut. Om kvelden var det bankett med mangespesielt innbudte gjester: Biskop Even Foug-ner, ordfører i Rolvsøy Svein Høiden,Johannes Østtveit fra Norsk Misjon i Øst,representanter fra fengselsvesen, fengselsprest-er og representanter fra det lokale kirkeligelandskap som har tjenester overfor de innsatte.

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 4 av 12

Ordføreren i Rolvsøy kommune t.v.. overrakteKFF, her representert ved Ingvald Viken 2000kroner til arbeidet.

I tillegg til hilsener fra gjester og informasjonom fengselstjenesten i Hellas fra den ortodoksepresten father Paul Tsaussor, ble dennekvelden først og fremst en musikk- oglovsangsopplevelse takket være bidragene fraSharon Harman og Gerd Enerstad.

Den greskortodokse presten Father PaulTsaussoglou, fra Hellas var en markantskikkelse (foto Trond Rasmussen, HaldenArbeiderblad)

Søndag den 13. juni:Avslutning, farvel og hjemreise, med varigeminner, styrket nettverk og ny innsikt. Vedavslutningen ble igjen deltakerne minnet om atHaugetun Folkehøgskole med sin stab ikkeminst skulle ha mye av æren for en godgjennomføring. Østeuropeerne be overøst av mat og drikkemed på veien hjem. Det gjorde godt. De som reiste ut fra Oslo fikk være med påen avslutningsgudstjeneste forrettet av pastorHans-Jacob Frøen i Sjømannskirken. Som enekstra avslutning hadde fengselsprest TerjeSchrøder-Nilsen lagt opp til et fengselsbesøkved Ila landsfengsel på ettermiddagen, etmeget vellykket opplegg.

Avslutningsbanketten var en stor festlighet meddeilig middag og mange taler og hilsener.

FORMANNEN HAR ORDET

Kjære medspiller i tjen-este overfor de innsatte.Den stigende kriminaliteti samfunnet får alltid øketoppmerksomhet i forbind-else med et Stortingsvalg,så også denne gangen.

Flere av partiene fant det viktig å under-streke at de ønsker å bidra til et tryggeresamfunn. Jevnt over har dette tradisjoneltbetydd: Øk straffene, styrk politiet og holdforbryterne borte fra folk flest. Men detteer gammel medisin, som tidligere ikke harvirket. Det er stadig flere som ser dette.Nye straffereaksjoner, som tilbakebetalingtil offeret etter konfliktrådsbehandling ogsamfunnstjeneste er lovende nye ordningersom bør tas i bruk i enda større utstrekningetter hvert.Lovbryterne skal bringes tilbake til sam-funnet etter endt soning. Det er gledelig atStaten har tatt styringen av soning etterfengselsloven § 12. Det er oppmuntrende åse at det nytter, og spesielt at Stortinget ogRegjeringen har satt pris på de gode resul-tatene arbeidet til de kristne rehabilitering-sentrene, særlig Evangeliesentrene, vedøkte bevilgninger. Flere kristne kommer forhåpentligvis«på banen» i arbeidet for de innsatte.Særlig er behovet stort for hjelp tiloppfølging og støtte etter endt soning. Vihilser med glede det initiativ somKirkerådet har tatt for å legge fengselsar-beidet inn over menighetene ved denrapport som nå fremlegges på Kirkemøtet inovember. Herren kaller på oss slik somHan alltid har gjort. Se Hebr. 13, 3.Invgvald Viken

KRISTENT FENGSELSFELLESSKAPer en tverrkirkelig organisasjon,tilsluttet Prison Fellowship Internation-al. Den har som formål å hjelpe innsatte,eks-innsatte samt deres familier ogpårørende over hele landet.

Telefon: (02) 37 29 85Bankgiro: 1627.10.63974Postgiro: 0805 5688924

Nyhetsbrevet er gitt ut avKristent FengselsfellesskapNordre Gate 200551 OSLO

Formann Ingvald VikenSekretær Gillian HolbyStyremedlemmer Arvid Kolstad ,Magne Hanssen, Arne Steen, Tove Stabellog Roger Fjeldstad

Redaktør dette nr: Gillian Holby

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 6 av 12

TILBAKEBLIKK OG FREMTIDSTANKERAv tidligere formann i Kristent Fengselsfelleskap

Arvid Kolstad

I året 1960 overga jeg meg til Gud, og mittliv fikk et helt nytt innhold. Jeg begynte åse på mine medmenneskermed nye øyne, les 1. Kor 4,1-7. Kort tid etter traff jeg enskolekamerat som haddehavnet på den kriminelleløpebanen. Det var dennepersonen som ble opphavtil min oppgave som PrisonVisitor. Det har vært noenlærerike år. Jeg har takketGud for mange ganger forde stunder jeg har fåttsamtale med mine vennerpå cella, de har tatt megmed inn i livets skyggesidersom har vært ukjent for meg. I større og større grad har jeg blitt klarover hvor snar man er til å dømme andre,en fristelse man altfor ofte faller i, og jegbil bare minne om at når vi bruker vårkritiske pekefinger mot noen, rettes tre avfingrene mot oss selv!

Jeg har vært så heldig å få være med frastarten av da Prison Fellowship begynte

sitt virke i Norge, og det harvært en interessant oglærerik tid. Det ble mangenye utfordringer som haddevært ukjente for meg framin visitortjeneste ifengslet, og jeg synes det erekstra trygt og solid å vite atdette arbeidet er født fremfra et kall fra Gud tilCharles Colson i 1976. Vi vet at Jesus har enspesiell omtanke for deinnsatte. Avstengt som de erfra det frie samfunn, vet jegdet stiger mange bønner opptil Gud.

La oss be om en fornyet inspirasjon i deutfordringer som venter på oss, og vi vet atGud vil riktig velsigne vårt trossteg somgjøres i denne kallsoppgave, Jeg vil avslutte med et vers fra Salme20, 6: Måtte vi kunne juble over din frelseog løfte seiersmerket i vår Guds navn,Herren oppfylle alle dine bønner.

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 7 av 12

MIN VEI TIL GUDNatalia Vysotskayas vitnesbyd under Europakonferansen

Jeg deltok på et møte i en evangeliskfrikirke da jeg ble stilt følgende spørsmål:Hvordan kan et menneske finne Gud i enhumanistisk og materialistisk verden?Svaret jeg ga kom lett, og jeg ga det uten ånøle, nemlig at det finnes spesielle ogkanskje forskjellige veier for ethvertmenneske. Mitt kortfattede svar var ikketilfredsstillende for den som stilte megspørsmålet, og jeg besluttet da at jeg skullesette meg ned og skrive dette mer utførlig. Min vei til Gud og troen var noksåspesiell, og den tok lang tid. Min farfar varen ortodoks prest, og jeg følgte meg sterktknyttet til ham og var veldig glad i ham,men selv hadde jeg ingen tro på en Gud.Jeg var tidlig klar over at han var et megetgodt menneske, men jeg vokstejo opp i et kommunistisk systemog jeg trodde på dette systemsfilosofi. Bestefar pleide å snakke medmeg, og han sa jeg ikke skullevære bekymret. Tiden ville kom-me da jeg også ville tro på Gud! Han døde da jeg var 15 årgammel, og fremdeles nektet jegå tro på hans Gud! Fedrelandskjærlighet brentesterkt i mitt hjerte, og jeg voksteopp i perioden som ble betegnet som denkalde krigen. Vi ble forledet avmyndighetene til å tro at vårt elskedeRussland var truet av vestmaktene og at deti hele USSR var tusenvis av vestligespioner, hvis hensikt var å ødelegge vårtland. Det var derfor ren patriotisme –ønsket om å forsvare mitt land – somgjorde at jeg i en alder av 18 år meldte meginn i KGB. Jeg ville spore opp og ta tilfange spioner fra fremmede makter, ikkespionere på mitt eget folk. Min kontraktmed KGB var for en 4-årsperiode, men dadenne tiden utløp, søkte jeg ikke omforlengelse. Grunnen jeg ga for ikke åfortsette i KGB var at jeg hadde fått en

sønn, og han led av alvorlig bronkitt ogastma. Jeg takker Gud for at jeg kunneslutte i KGB uten noen problemer, men jeghadde lav rang og var helt ubetydelig iorganisasjonen. I løpet av de 4 årene haddedet heller ikke lyktes meg å fange noenspioner! Men denne jobben i sikkerhetstjenestenhar tjent som nyttig læring i mitt liv. Jegstuderte jus, ble ferdig med den og begyntesom advokat i Moskvas Høyesterett. Ettersom jeg ble eldre begynte det å gåopp for meg at å leve livet uten en ellerannen form for tro var en umulighet.Fremdeles holdt jeg tanken på Gud på langavstand. Jeg var redd for at dersom jegaksepterte Ham i mitt liv, så måtte det skje

store endringer i hele minlivsstil, og jeg måtte ogsåerkjenne at alt som jeg haddegjort tidligere i mitt liv vargalt. Jeg var veldig klar overat mitt levesett var heltannerledes enn det som jeghadde sett hos minebesteforeldre. Jeg hadde arbeidet 20 årsom advokat, og i løpet avdisse årene hadde jeg hattkonsultasjoner med et utall av

klienter. Men så var det dette helt spesielleekteparet. Det hadde lyktes meg å gi demgode råd og i takknemlighet for mitt arbeidkom de på mitt kontor og overrakte meg enliten pakke som en gave for min hjelp. Dela det fra seg på mitt skrivebord og da jegåpnet det, så jeg at det var et Nytestamentemed Davids salmer. Jeg takket demoppriktig og sa at jeg håpet at de ikke villeta det ille opp eller tro at jeg var uhøfligeller utakknemlig, men at jeg måtte fortelleat jeg ikke trodde på Gud. De svarte at deikke syntes det var uhøflig og at de hellerikke var det minste såret. De sa videre atdenne boken var blitt lest i snart 2000 år avmillioner av mennesker og at jeg også

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 8 av 12

kanskje ville finne noe interessant i den.Jeg takket dem igjen og plasserte bokenhjemme i min bokhylle. Men istedenfor å glemme den,opplevde jeg gang på gang at minoppmerksomhet ble trukket til den, det varomtrent som om den hadde en egentiltrekningskraft, og av og til om kveldenetok jeg den ned fra hyllen og tittet i den.Min juridiske erfaring fortalte at bare å tittevar ikke tilstrekkelig, og jeg tok fatt på engrundig gjennomgåelse av Guds ord. Jeganvendte en renvitenskapelig metode i minlesning, og jeg søkte bevisfor at Gud var til. Litt etterlitt begynte Ordets sannhetå trenge inn i minbevissthet. Denne lilleboken brakte lys og liv. Imitt sinn visste jeg at jegønsket å vie mitt liv tilJesus, men bare å lese enbok var ikke tilstrekkeligfor meg. Jeg ville væreordets gjører, ikke bare detshører (Jakob 1, 22). Jegleste også at troen utengjerninger er unyttig (Jakob2, 20). Jeg opplevde sterktat bare å elske Gud, å be, åvitne var ikke nok for meg. Jeg ønsket å haJesus med i mitt daglige arbeid. Tankenkom til meg om å stifte organisasjonenTro, Håp og Kjærlighet. Denne organisasjonen er nå i sitt tredjeår. Vår oppgave er å hjelpe folk med jurid-iske råd, å sørge for materielle behov forfanger og eks-fanger og likedan å møtederes åndelige behov. Jesus befaler oss å gimat til de sultne, vann til de tørste, å kle denakne, besøke de syke og de som sitter ifengsel (Matteus 25, 35-46). Vår stiftelsesoppgave er å adlyde Jesu ord. Vi deler utkristen litteratur, vi skriver mange brev, vigir bort ikoner og vi prøver å møte andre

behov etter som de oppstår. To år etterstarten har vi mottatt mer enn 5000 brevfra fanger. Vi kan ikke hjelpe alle, men vihar besvart hvert eneste brev på en såpersonlig og omsorgsfull måte som mulig.En mann skrev til oss og takket oss for vårtbrev. Han skrev: Takk for de gode ordenedere skrev til meg. Selv om dere ikke kanhjelpe meg i min situasjon, så er jeg sikkerpå at dere kan hjelpe andre. Deres brevhjalp meg likevel, det ga meg håp forfremtiden. I løpet av de 20 årene jeg har

sittet inne, har jeg kunmottatt korte upersonligebrev, aldri et brev somderes. Deres brev fikk megtil å føle meg som etmenneske igjen. I løpet av det siste årethar stiftelsen ført frem forHøyesterett 21 appellersom ble innvilget. Når mantar i betrakting hvorvanskelig det er å få rettentil å endre en dom, er detteantallet meget bra. Iforhold til behovet er detdessverre så altfor lite. Vigjør hva vi kan for å bidramed hjelp, men av og tillykkes vi ikke. Men der

hvor vi lykkes, ønsker vi ingen ros, vi gjørkun vår plikt. Vi ønsker at folk får vite atrettferd finnes fremdeles, at de må lære åkjenne sannheten i sitt hjerte og at gjennomsannhet kan de finne veien til Gud. Når jeg reflekterer over dette, ser jeghvilken kraft det er i en liten bok, i Gudsord! Til slutt vil jeg takke dere alle, og jegber at dere må lykkes i deres evan-geliseringsarbeid hjemme blant dere egnelandsmenn og at Gud gir rik velsignelse ogomsorg til dere alle.

Natalia Vysotskaya

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 9 av 12

RAPPORT FRA EUROPAv/Svenn A. Lysgård

Kjære medarbeidere!Jeg har nettopp kommet hjem fra Eropa derjeg har besøkt Øst- og Vest-Tyskland ogTsjekkia. Det har vært en seierrik tid, og vihar sett mange mennesker komme tilHerren de to siste ukene. På denne turen reiste jeg sammen medlederen for Prison Fellowship, Europa,Ronald Babb. Han harselv sittet i fengsel fornarkotikasmugling i Perusom har noen av verdensverste fengsler. Jeg skalfortelle mer om dennebroderen i et annet brevsenere. Prison Fellowshipbetyr KristentFengselsfellesskap, ogfanger over hele verdenbesøkes av kristnemennesker som tar håndom og ber med disse tilfrelse. Da vi besøkte etfengsel i Tsjekkia, denene delen av det gamleTsjekkoslovakia, møttedet oss et trist syn.Fangene her erungdommer fra femten tilatten år pluss noen eldre.Halvparten av disse fangene er sigøynere.Omkring 150 fanger kom for å høreRonald og meg tale og synge for dem. Detble en uforglemmelig opplevelse.

Guds ånd virket så mektig iblant oss. Etterat vi til en enorm respons avsluttetsamlingen, spurte jeg hvor mange somville ta imot Jesus som sin personligefrelser. Ronald og jeg så forbauset påhverandre da omtrent halve salen rakk opphendene. Over 50 fanger tok imot Jesusden kvelden. Halleluja!

En pastor som vi har kontakt med, ogsom var tolk denne kvelden, kommer til åfølge opp etterarbeidet medbibelstudiegrupper med mer. Jeg regnermed å reise tilbake til dette fengslet tilsommeren, nærmere bestemt i juni. Ikke nok med dette. Da vi var i Øst-Tyskland i forskjellige Lutherske kirker, bavi med over 20 ungdommer til frelse. Vi

besøkte også noen fengsleri Frankfurt-distriktet, altså iVest-Tyskland, hvor tifanger ble frelst. Tenk at vi fikk be med90 sjeler til frelse disse toukene. Det forteller meg atdet er en innhøstingstid pågang over hele Europa.Takk for at dere har støttetmeg både materielt og ideres forbønner. Uten deresoffervilje og kjærlighet formisjonen, skulle det værtumulig for meg somevangelist å reise med detglade budskapet rundtomkring i verden. Min reiserute er tett,allerede den 15. novemberreiser jeg til Romania formøter i kirker og fengsler.Jeg kommer til år reise til

Kenya før jul sammen med misjonær ogpastor Jan Ernst Gabrielsen. Jeg kommertilbake til dette i flere brev til deg iframtiden. Be Herren om visshet om du ønsker ogstøtte evangeliserings- og fengselsmisjonenøkonomisk. Skriv gjerne til Astrid og megså vi kan ble mer kjent med deg som støtteross! Må Herren rikelig velsigne deg!

Broderhilsen fra Svenn A. LysgårdSeldonsgatan 4E, 43162 Mølndal, SverigeTlf: 095 46 3187 3860

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 10 av 12

KOMMENTARER TIL NATALIAS VITNESBYRDAv Gillian Holby

Jeg kan tenke meg at mange av våre lesere,etter å ha lest Natalias vitnesbyrd, vilspørre om hun er frelst. Kan en ortodoksvirkelig være kristen? Mitt svar til dette er:Ja. Dette er basert på mitt kjennskap tilNatalia som var gjest i mitt hjem, det er daman lærer et menneske å kjenne! Natalia vokte opp i en intellektuellfamilie, hennes mor er lege. Hun er etprodukt av en ateistisk-kommunistiskstyreform, hun har ikke kjent noen annenform for samfunnsliv og hun hadde ogsåfått fremstilt den vestlige kristnesamfunnsform som dekadent. Hun varmeget vellykket i sitt yrke som høyeste-rettsadvokat og av utseende var hun ogsåpen. Var det ikke Jesus som sa hvor vans-kelig det er for en rik mann å komme inn iGuds rike? Natalia var rik. Hun hadde igrunnen alt som hennes samfunn kunne gihenne, hun var vellykket, men hun vartom! Hun hadde mye, men manglet mer. Og så skjedde det underet som alltidskjer når et menneske finner Gud eller tarimot Jesus som Herre og Frelser som viville uttrykke det! Gud visse hvorledesHan skulle nå inn til Natalia, hun varsikkert et bønnens barn, og Han ledet dettespesielle ektepar inn i hennes liv. Hvilketmot de viste ved å våge å gi fra seg en

Bibel! Guds Ord gjorde sitt. En ateist blirtroende, kanskje ikke med en uttrykksformsom samsvarer med den evangeliske tradi-sjon, men Natalias dype ærbødighetoverfor Gud er noe som har gjort et sterktinntrykk på meg. Hun endret sin livsformradikalt. Ettersom hun tidligere hadde hattdiverse samboere og elskere og levde somhun ville, begynte hun nå å leve i pakt medGuds vilje og den leste hun om i Hans ord. Jeg foreslo at hun skulle bli noen dageri Norge som min gjest, vi kunne for eksem-pel ta en biltur til Vestlandete, men pliktenkalte henne tilbake. Det var så mange somtrengte hjelp, og hun hadde lovet Gud åhjelpe. Et brev fra Natalia mottatt den 1.september opplyser om at medisiner til enverdi av 400 000 rubler er levert tilfengsler hvor sykdom florerer, et lite kapeller innredet i et kvinnefengsel og pengenevar en gave fra den Russiske OtrodokseKirken i Oslo. En varevogn som varinnkjøpt av hennes organisasjon bleoverrakt til en fengselsprest som før haddemåttet gå til bens milevis fra fengsel tilfengsel med kristen litteratur og Nytes-tamenter. La oss alle løfte natalia opp tilHerren i bønn for att Han skal velsignehenne i hennes tjeneste for Ham og denødlidende folk i russiske fengsler.

HVA ER KONFLIKTRÅDET

Av Alf Sigmund Larsen, konfliktrådsleder i Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum

KonfliktrådEr en ordning der skadelidte ogskadevolder (gjerningsperson) kan gjøreopp seg i mellom uten å blande innrettsapparatet, og der resultatet kan blipositivt for begge parter. Konfliktrådets virksomhet reguleres av«Lov om megling i konfliktråd» av 15.mars 1991 nr 3.

Det skal være konfliktråd i allekommuner, men det er et utstraktinterkommunalt samarbeid.

Hva slags saker«Konfliktrådet har til oppgave å megle itvister som oppstår på grunn av en ellerflere personer har påført andre en skade, ettap eller annen krenkelse.»

Artikkel om Konfliktråd forts fra side 10

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 11 av 12

Eksempler på vanlige konfliktrådssaker erhærverk, tyverier, innbrudd, vold ogmobbing. Andre typer saker kan ogsåbringes inn for konfliktrådet. Det er ingenaldersgrense. I de fleste saker avholdes etmeglingsmøte. I noen saker bidrar vi medråd og veiledning uten at det blir megling.

BetingelserBegge parter i en sak må være enige omkonfliktrådsbehandling. Partene må møtepersonlig. Begge parter må være kjent.Konfliktrådet driver ikke etterforskning.Konfliktrådet kan også brukes der entenden ene av partene eller begge er under 15år (kriminelle lavalder). Er en av parteneunder 15 år, må foresatte samtykke ikonfliktrådbehandling.

Hvordan kan saker fremmes?1. Direkte henvendelse til

konfliktrådet. For eksempel fraprivatpersoner, skoler, barnevernet,organisasjoner og bedrifter. Hvisdette ikke fører fram (for eksempelhvis en av partene ikke ønskerkonfliktrådsbehandling ellerpartene ikke kommer fram tilavtale), kan fornærmede velge åmelde saken til politiet, dersom detdreier seg om straffbare forhold.

2. Via politiet. Etter anmeldelse og enrutinemessig behandling hospolitiet, sendes saken tilkonfliktrådet. I politisaker kanpartene selv be om å få sakenbehandlet i konfliktrådet.

Hva skjer i meglingen?Megler tar kontakt med partene og bringerdem sammen til et meglingsmøte. I enkeltesaker velger vi å ta et formøte med en ellerbegge parter før megling. Partene forteller om sin opplevelse avhendelsen i en samtale ansikt til ansikt.Deretter forhandler partene seg fram til enløsning, og innholdet i avtalen utformes.

Vanlige typer avtaler er1. Arbeidsavtale2. Avtale om økonomisk oppgjør3. Forhandlingsavtale (avtale uten

materiell erstatning)Partene er selv aktive når det gjelderinnholdet i avtalen. Det er ikke megler som«dømmer» partene i en avtale. Meglerensrolle er å være veiviser gjennom møtet. Eren part mindreårig, må foresatte godkjenneavtalen.

Hva har partene å «tjene» påkonfliktrådsbehandling?

• Resultatet skal være ioverensstemmelse med beggeparters rettferdighetssans ogrettsfølelse.

• En får snakket ut om det som harskjedd, noe som gir grunnlag forgjensidig forståelse. Dette kan bidratil å hindre gjentakelse.

• Skadelidte får innflytelse påresultatet.

• Skadevolder får en sjanse til å gjøreopp for seg ved direkte deltakelse iløsning av konflikten og harinnflytelse på resultatet.

• Lovovertreder (i politisaker) vilslippe påtegnelse på vandelsattestenog vil ikke stå registrert i politietsstraffe- og bøteregister.

Oppfølging av avtalenAvtalene er et juridisk bindende dokument.Konfliktrådet følger opp om avtalen blirinnfridd. Politisaker returneres politiet. Detsendes melding om hva slags avtale som erinngått og om avtalen er innfridd. Er dendet, gir politiet melding til partene om atsaken er avsluttet. Når det gjelder direktesaker (sivile saker), gir konfliktrådettilbakemelding til oppdragsgiver. Dersomavtalen brytes finnes to muligheter:

• Ny megling• Ordinær behandling som straffesak

Gode nyheter fra Kristent Fengselsfellesskap - nr 2 – 1993, 5. årgang

Side 12 av 12

Artikkel om Konfliktråd forts fra side 11Ta kontakt!

• Har du lyst til å diskutere en sak,eller er du involvert i en konfliktder du tror konfliktrådet kan væretil hjelp, så ta kontakt med detstedlige konfliktråd.

• Kontakt gjerne konfliktrådet for enuformell samtale. I første omgang

kan godt henvendelsen væreanonym.

• Konfliktrådsleder og meglere hartaushetsplikt.

• Bruk av konfliktrådet er gratis.

AKTIV TJENESTE I KRISTENT FENGSELSFELLESSKAPS FENGSELSARBEID

TAR DU UTFORDRINGEN?

Gi din gave……Med dette nyhetsbrevet følger en postgiroblankett. Bruk den til å sende ditt beløp til detteviktige arbeidet, som kun drives ved frivillig givertjeneste.

Regnskapet føres av: KURANT REGNSKAP, Pilestredet 17, 0164 OSLO 1

KRISTENT FENGSELSFELLESSKAPNordre gate 20, 0551 OSLO

Jeg ønsker å være medlem i Kristent Fengselsfelleskap qJeg ønsker delta i en bønnering, for …..…………….. q

oppgi fengselJeg vil være brevvenn for en innsatt qJeg ønsker det internasjonale PF’s blad ”Jubilee” Eng/Spansk qJeg vil dyktiggjøre meg til tjeneste gjennom kurs qJeg kan støtte økonomisk qJeg vil kunne delta i følgende tjeneste:spesifiser …………………………………………. q

Medlemskapet koster kr 50,- per år og du får tilsendt nyhetsbladet ogannen medlemsinformasjon.

Navn …………………………………………………………………..

Adr …………………………………………………………………..

Poststed ……………………………………………………………..

Betal din kontingent, kr 50,- på bankgiro 1627.10.63974eller postgiro 0805 5688924

Gaver til innsatte: Postgiro: 0824 0830850