2. Befolkningsutvikling og demografi · 20 – Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 – Befolkningsutvikling og demografi % 10% 20% 30% 40% 50% 60% H e d ma r k N o r g e G u e S t o

16 – Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 – Befolkningsutvikling og demografi

Informasjon om befolkningens størrelse, sam-mensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder: Den regionale fordelingen av befolkningen gir viktige rammer for fylket og kommunene. I tillegg setter befolkningens stør-relse en premiss for tilgangen til arbeidskraft og etterspørselen etter tjenester. Aldersfor-delingen i befolkningen sier noe mer spesifikt om etterspørsel etter utdannings- og studie-plasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester. Videre vil forventet befolkningsvekst være avgjørende for beslut-ninger knyttet til boligbygging og arealbruk.

Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselso-verskudd, og når flere flytter inn enn ut av lan-det, får vi det vi kaller en nettoinnvandring. Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. For de fleste kommuner er det ønskelig å opp-rettholde eller øke befolkningstallet. Innvan-drere og tilflyttere vil i denne sammenheng spille en viktig rolle.

I fjor økte folketallet i Hedmark med 834 perso-ner. Det er mer enn den lave tilveksten på 203 personer vi så i 2015, men samtidig mindre enn den høye tilveksten vi så tilbake i 2011 på over 1 000 personer. Befolkningstilveksten i Hedmark skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. 1 Innvandringen i Norge og Hedmark var spesi-elt høy i 2011 og 2012, men er nå på et lavere

2. Befolkningsutvikling og demografi

1 Bemerk at asylsøkere ikke er inkludert i folketallsstatis-

tikken fra SSB. Man blir først registrert som innvandret til

Norge når man har fått lovlig opphold i landet. Innvandrere

skal derfor i denne sammenhengen forstås som alle per-

soner som er født i utlandet av to utenlandskfødte for-

eldre og fire utenlandskfødte besteforeldre med unntak av

asylansøkere som ikke er registrert i folkeregistret ennå,

fordi deres søknad ikke er ferdigbehandlet. Asylansøkere

er derfor heller ikke en del av grunnlagstallet som brukes

i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner.

Fjellregionen er inkl. Røros og Holtålen.

nivå. Dette skyldes en nedgang i arbeidsinn-vandringen og en økning i utvandringen. Når det gjelder den innenlandske tilflytting ser en større variasjoner fra år til år. Sett i et 15 års perspektiv har det i de fleste årene vært en positiv nettoinnflytting til Hedmark, dvs. det var flere som flyttet til Hedmark fra andre fylker enn omvendt. I perioden 2012-2015 hadde imidlertid denne utvikling snudd, men de nyeste tallene for 2016 viser at fylket igjen har en netto tilflytting, henholdsvis på 300 per-soner i 2016 mot -350 personer i 2015. Det er altså skjedd en markant og positiv endring i den innenlandske flyttingen det siste året.

Fylket har fødselsunderskudd, dvs. det fødes færre enn det dør. Fødselsunderskuddet har holdt seg stabilt på 300-500 personer pr år. Samlet sett har Norge fødselsoverskudd. Hed-mark fylke skiller seg altså ut fra landet som helhet ved å ha fødselsunderskudd.

Hedmark vil fremover oppleve flere av de samme trender som en ser på nasjonalt nivå: Det vil bli flere innbyggere, flere eldre, flere inn-vandrere og flere i sentrale strøk. Innvandrerne og de eldre er de to samfunnsgrupper som ven-tes å vokse mest.

Den framskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt mellom distrikter og byer. Veksten er sterk i sentrale strøk, hvor de store byene ventes å få størst prosentmessig vekst. Imidlertid er det ventet at mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsned-

gang. Den sterke sentraliseringen er hoved-sakelig en konsekvens av at flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den gene-relle aldringen i befolkningen treffer distrikt-skommunene spesielt hardt. De store byene ventes å få størst prosentmessig vekst. Oslo, som er særlig interessant for Hedmark, ventes å runde et befolkningstall på 700 000 i 2020 og 800 000 i 2030. Måler man befolkningsut-viklingen i antall innbyggere er det enda større vekst i randkommunene til Oslo. Det gir mulig-heter for Hedmark, men betyr også at politikere og samfunnsplanleggere bør vurdere hva som skal til for at våre tjenester, arbeidsmarkedet og samfunnet i sin helhet er klar for en fremtid med folketallsvekst, innvandring, sentralisering og aldring som de dominerende utviklingstrekk.

Befolkningsutvikling og demografi – Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 – 17


Figur 13. Kilde SSB tabell 07459. Fjellregionen er inkl. Røros og Holtålen..

Tabell 2. Kilde: SSB. Tabell 07459

2000 2005 2010 2016 2017 2000-2017 2010-2017 2016-2017Ringsaker 31 622 31 824 32 524 33 597 33 842 7 4,1 0,7Hamar 26 545 27 439 28 344 30 120 30 598 15,3 8 1,6Elverum 18 046 18 844 19 834 21 030 21 086 16,8 6,3 0,3Stange 17 928 18 427 19 104 20 119 20 317 13,3 6,3 1Kongsvinger 17 349 17 279 17 377 17 835 17 857 2,9 2,8 0,1Sør-Odal 7 349 7 623 7 791 7 901 7 866 7 1 -0,4Løten 7 188 7 271 7 272 7 588 7 633 6,2 5 0,6Åsnes 8 112 7 779 7 607 7 456 7 329 -9,7 -3,7 -1,7Trysil 7 069 6 882 6 763 6 525 6 550 -7,3 -3,1 0,4Eidskog 6 409 6 499 6 327 6 142 6 127 -4,4 -3,2 -0,2Tynset 5 473 5 405 5 490 5 580 5 584 2 1,7 0,1Nord-Odal 5 089 5 073 5 118 5 131 5 100 0,2 -0,4 -0,6Grue 5 442 5 275 5 078 4 763 4 777 -12,2 -5,9 0,3Åmot 4 379 4 398 4 285 4 429 4 518 3,2 5,4 2Våler 4 063 3 924 3 870 3 760 3 743 -7,9 -3,3 -0,5Stor-Elvdal 3 012 2 832 2 679 2 600 2 530 -16 -5,6 -2,7Alvdal 2 417 2 416 2 441 2 426 2 441 1 0 0,6Os 2 148 2 087 2 033 1 956 1 963 -8,6 -3,4 0,4Rendalen 2 257 2 105 1 998 1 881 1 858 -17,7 -7 -1,2Tolga 1 812 1 778 1 671 1 620 1 620 -10,6 -3,1 0Folldal 1 814 1 717 1 669 1 592 1 577 -13,1 -5,5 -0,9Engerdal 1 580 1 499 1 434 1 305 1 274 -19,4 -11,2 -2,4Hedmark 187 103 188 376 190 709 195 356 196 190 4,9 2,9 0,4Norge 4 478 497 4 606 363 4 858 199 5 213 985 5 258 317 17,4 8,2 0,9

Folkemengde pr 1. januar i Hedmarks kommuner og befolkningsendring

År Befolkningsendring i %

Hamarregionen; 108

Kongsvingerregionen; 100

Fjellregionen; 98

Nord-Østerdalen; 98

Sør-Østerdalen; 104

Hedmark; 104

Norge; 112

95%

100%

105%

110%

115%

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Befolkningsutvikling i regionene i % med utgangspunkt i år 2007

2.1 Økende befolkningsvekst

Norge har i dag befolkningsvekst. Dette gjelder også for Hedmark, som i 2016 hadde en vekst på 0,4%. Fjorårets vekst var høyere enn i 2015, hvor befolkningsveksten var på 0,1%. Likevel er veksten i Hedmark fortsatt på et lavere nivå enn i landet for øvrig, som i gjennomsnitt hadde en vekst på 0,9% i 2016.

Det er store kommunale og regionale forskjel-ler i befolkningsveksten. I Hedmark har Åmot, Hamar og Stange hatt den største befolknings-vekst i 2016 målt i prosent, mens Stor-Elv-dal, Engerdal og Åsnes hadde størst befolk-ningsnedgang. Små kommuner med et lavt befolkningstall vil være mer sårbare for årlige variasjoner i den prosentmessige befolknings-endringen, og man bør derfor se det siste års vekst i sammenheng med utviklingen over en lengere tidsperiode. Generelt ser vi at de små kommunene har vedvarende befolkningsned-gang, mens de største kommunene har vedva-rende befolkningsvekst. Her er imidlertid også noen unntak. Alvdal og Åmot har hatt vekst over flere år, mens kommunene Åsnes og Eids-kog har hatt befolkningsnedgang flere år på rad.

Ser man befolkningsutviklingen på regionnivå innenfor den siste tiårs-perioden, fremgår det at Hamarregionen har hatt den største veksten, etterfulgt av Sør-Østerdal. Kongsvingerregio-nen og Fjellregionen har hatt et relativt stabilt befolkningstall, men med en liten nedgang de seneste årene. Hamarregionen: Hamar, Ringsaker,

Løten, Stange. Kongsvingerreg: Kongsvinger, Nord- og

Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes. Sør-Østerdal: Våler, Elve-

rum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal. Nord-Østerdal:

Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os


Figur 14. Kilde SSB. Tabell 07459

Figur 15. Kilde SSB. Tabell 10213 og 11168 Figur 16. Kilde SSB. Tabell 07459

-2 000

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67 år+

Anta

ll pe

rson

er

Framskrevet vekst i folketallet i Hedmark fra 2017 til 2030 fordelt på aldersgrupper

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

1990 2000 2010 2017 2030

Omsorgsbyrde for barn og eldre i Hedmark

(registrert 1990-2017 og fremskrevet til 2030 i alternativ MMMM)

Omsorsbyrde for unge Omsorgsbyrde for eldre

0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %

100 %

Befolkningssammensetning i Hedmarks kommuner 1. jan. 2017 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67 år eller eldre

2.2 Høyere andel eldre i befolkningen

Alle Hedmarks kommuner har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Alvdal, Tynset og Tolga skiller seg imidlertid ut ved at ande-len av barn og unge her er høyere enn lands-gjennomsnittet. For resten av kommunene i Hedmark er andelen av barn og unge lavere enn landet for øvrig, og det gjør seg særlig gjeldende for Grue, Stor-Elvdal, Våler, Åsnes, Rendalen, Engerdal, Trysil og Eidskog, som alle har færre enn 20 % barn og unge i befolknin-gen. Alle kommuner i Hedmark, med unntak av Sør-Odal, har en lavere andel personer i den arbeidsdyktige alder (20-66 år) enn landsgjen-nomsnittet.

Antallet i aldersgruppen 16-18 år vil bli redusert betydelig frem til år 2020, dvs. målgruppen for de videregående skolene. Deretter ventes nivået å vedvare frem til år 2032.

Figur 16 vises den historiske og fremtidige utviklingen i omsorgsbyrden, som beskriver for-holdet mellom personer i yrkesaktive og yrke-spassive aldre. Det kan defineres som antall barn (0-19 år) pluss antall eldre (70+), delt på antall personer i det som kan regnes som yrke-saktiv alder (20-69 år). I dag er omsorgsbyrden for eldre i Hedmark på 0,23, som innebærer at det er 23 personer i pensjonsalder per 100 personer i yrkesaktiv alder. Omsorgsbyrden for barn er på 0,34. Nå er omsorgsbyrden for barn dominerende, men utover i framskrivingsperio-den blir det stadig flere eldre i forhold til perso-ner i yrkesaktiv alder. Omsorgsbyrden vil også være større i Hedmark enn i Norge for øvrig. Det skyldes den høye andel eldre i befolknin-gen.


%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Hedm

ark

Nor

geGr

ueSt

or-E

lvda

lVå

ler

Åsne

sRe

ndal

enEn

gerd

alTr

ysil

Eids

kog

Os

Nor

d-O

dal

Sør-

Oda

lFo

lldal

Kong

svin

ger

Ham

arÅm

otLø

ten

Elve

rum

Stan

geRi

ngsa

ker

Tolg

aTy

nset

Alvd

al

Andel 0-19 årige i befolkningen i år 2017 og prognose (MMMM) for år 2030

0-19 år i 2017 0-19 år i 2030

%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Hedm

ark

Nor

geFo

lldal

Enge

rdal

Rend

alen

Alvd

alG

rue

Åsne

sTo

lga

Stor

-Elv

dal

Nor

d-O

dal

Tyns

etVå

ler

Trys

ilO

sKo

ngsv

inge

rEi

dsko

gRi

ngsa

ker

Ham

arSt

ange

Elve

rum

Løte

nÅm

otSø

r-O

dal


20-66 år i 2017 20-66 år i 2030

%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Hedm

ark

Nor

geLø

ten

Sør-

Oda

lSt

ange

Elve

rum

Ring

sake

rTy

nset

Kong

svin

ger

Åmot

Ham

arTo

lga

Alvd

alEi

dsko

gN

ord-

Oda

lO

sVå

ler

Trys

ilFo

lldal

Grue

Rend

alen

Enge

rdal

Åsne

sSt

or-E

lvda

l

Andel 75+ årige i befolkningen i år 2017 og prognose (MMMM) for år 2030

75+ i 2017 75+ i 2030

Figur 17. Kilde SSB, tabell 07459 og 11160-198

%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Hedm

ark

Nor

geAl

vdal

Tolg

aTy

nset

Elve

rum

Åmot

Ring

sake

rSt

ange

Sør-

Oda

lLø

ten

Ham

ar Os

Nor

d-O

dal

Eids

kog

Kong

svin

ger

Stor

-Elv

dal

Trys

ilÅs

nes

Våle

rGr

ueFo

lldal

Rend

alen

Enge

rdal


65-74 år i 2017 65-74 år i 2030


Figur 18. Kilde SSB, tabell 07459 og 11168

Figur 19. Kilde SSB, tabell 07459 og 11168

85%

90%

95%

100%

105%

110%

115%

2017 2020 2030 2040

Forventet prosentmessig vekst i den yngre del av befolkningen i Hedmark (Fremskrevet i alternativ MMMM)

0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år

2.3 Reduksjon i 16-18 åringene

En ser av Figur 18 at det også ventes vekst i noen av de yngre aldersgruppene, blant annet i alders-gruppen 0-5 år. Her kan det bli en vekst på 10 % frem mot 2040. Frem til 2030 vil imidlertid flere av de yngre aldersgruppene bli redusert, og det gjelder særlig de mellom 16 og 19 år. Målgruppen for de videregående skolene, dvs. de som er i alderen 16-18 år, vil derfor bli redu-sert og det gjelder særlig frem til år 2020. Der-etter vil kurven flate noe ut før det igjen vil bli en økning i 16-18 åringer fra 2032. Øknin-gen er likevel ikke større enn at det i de fleste regioner vil være færre i denne aldersgruppen i 2040 enn det er i dag. Den største reduksjonen i antall 16-18åringer ventes å skje i Nord-Østerdal og Kongsvin-ger-regionen, men alle regionene vil kunne for-vente nedgang i denne aldersgruppen.

I og med at en her ser på enkelte alderstrinn på regionnivå er framskrivningstallene beheftet med noe større usikkerhet enn om en ser på befolkningen som helhet. Men utviklingen mot færre 16-18åringer i fylket de neste 10-15 årene bør anses som relativ sikker. Det er også en videreføring av den trenden en allerede har sett de seneste 5-6 år.

Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange. Kongs-

vingerreg: Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal, Eidskog, Grue,

Åsnes. Sør-Østerdal: Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elv-

dal, Engerdal. Nord-Østerdal: Rendalen, Tolga, Tynset, Alv-

dal, Folldal, Os


Figur 20. Kilde SSB. Tabell 06913, 05471 og 05426.

-600

-400

-200

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Anta

ll pe

rson

er

Folketilvekst, fødselsoverskudd, netto innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark

Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd

-6 000

-4 000

-2 000

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen Fjellregionen

Årsaker til regionvis befolkningsendring 2000-2016

Fødselsoverskudd Innflytting Innvandring

Figur 21. Kilde SSB Tabell 06913, 05471 og 05426.

2.4 Vekst i den innenlandske tilflytting

Med fylkets alderssammensetting og lave fød-selsrate, er tilflytting en forutsetting for befolk-ningsvekst. Gjennom en årrekke har fylket hatt nedgang i den innenlandske tilflytting, men her så vi i fjor en positiv endring med en netto-innenlandsk tilflytting på 300 personer. Med dette er Hedmark blant de tre fylker i landet som har hatt størst nettoinnflytting i 2016.

Tilflytting gjennom innvandring fra utlandet har økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis i tidsrommet 2000-2016. I fjor var det mindre nettoinnvandring enn noen år tilbake, men den er fortsatt vesentlig med et netto-nivå på over 1 000 personer i 2016. I Hedmarks befolknings-historie er migrasjon ikke et nytt fenomen. Gjennom lange tidsepoker har det kommet folk utenfra som på ulike måter har bidratt til vekst og utvikling i området. I en stadig mer globalisert verden med økt mobilitet, enklere kommunikasjon og internasjonal samhandling, blir migrasjon, bosetning og integrasjon stadig viktigere.

Det er som vist i figur 21 store regionale for-skjeller i årsaken til befolkningsveksten i Hed-mark. Kongsvingerregionen har siden år 2000 hatt et markant fødselsunderskudd, som har resultert i en folketallsreduksjon. Samtidig ser en hvordan innvandring har hatt stor betydning for innbyggertallet i alle regioner. I noen regi-oner er den innenlandske nettotilflytting mini-mal.


Figur 22. Framskriving av befolkningstall (alternativ MMMM) Kilde SSB tabell 10213 og 07459

Figur 23. Kilde SSB tabell 10213 og 07459. I befolkningsframskrivingene fra SSB lages flere ulike alternativer for befolk-ningsutviklingen. I de ulike alternativene er det lagt inn ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). Mellomalternativet, MMMM, er SSBs hovedalternativ. Andre alternative framskrivninger vil kunne vise seg å være mer korrekte. Framskrivingsalternativet LLML (Lav nasjonal vekst: Lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlandsk flytting og lav innvandring) og HHMH (Høy nasjonal vekst: høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring) er derfor også tatt med her.

Befolkningstall hvis veksten fom. 1. jan.

2018 var på landsgjennomsnitt

219 682

Registret befolkningsutvikling tom. 1. jan. 2017 og

prognose for 2018-2030

210 229

190 000

195 000

200 000

205 000

210 000

215 000

220 000

225 000

2010 2017 2020 2030

Folketall Registert og forventet utvikling i befolkningstall i Hedmark (2010-2030)

(Middelalternativet MMMM)

Registrert befolkningsutvikling pr.

år

Høy nasjonal vekst (HHMH)

Lav nasjonal vekst (LLML)

Middelalternativet (MMMM)

-0,2 %

0,0 %

0,2 %

0,4 %

0,6 %

0,8 %

1,0 %

1,2 %

2000 2005 2010 2017 2020 2025 2030

Årlig vekst Registrert og forventet befolkningsvekst pr år i Hedmark (2000-2030)

2.5 Fremtidig befolkningsvekst

Statistisk sentralbyrå presenterer annethvert år en befolkningsframskriving gitt ulike forut-setninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. Figur 22 viser den ven-tede befolkningsutviklingen i Hedmark fram til 2030 i henhold til alternativ MMMM. Det vil si at man tar som forutsetning middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting i perioden. Prognosen anslår et folketall i fylket på 210 229 i 2030. Hvis en ser for seg en befolkningsvekst i Hed-mark på nasjonalt nivå i den samme perioden vil folketallet være 219 682 i 2030.

Selv om den ventede vekst i Hedmark er lavere enn gjennomsnittet for Norge, kan vi, som vist i Figur 23, forvente befolkningsvekst også i årene som kommer. Veksten vil anslagsvis være på høyde med fjorårets vekst på 0,4 %. Alle fram-skrivinger av folketallet, herunder sammenset-ningen av befolkningen og dens geografiske fordeling, er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid en ser, og tallene blir mer usikre når vi framskriver mindre grupper, som for eksempel folketallet i kommunene etter kjønn og ettårig alder. På både overordnet nasjonalt nivå og regionalt nivå knytter det seg særlig stor usik-kerhet til framtidig innvandring. I et fylke som Hedmark med en eldre og aldrende befolkning og lite innenlandsk tilflytting, vil innvandringen derfor ha stor betydning for det fremtidige fol-ketall. I og med at innvandringen er vanskelig å fremskrive, vil det være en viss usikkerhet knyttet til både framskrivningene for fylket i sin helhet, men også for enkeltkommuner, sær-lig de minste kommunene.


2.6 En sårbar befolkningsutvikling

Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge og globalt ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. Da befolkningsframskrivingen for 2016-2040 benytter flyttingen i tidsrommet 2006-2015 som grunnlag for å beregne flytteratene, for-utsettes det at flyttetrenden vil fortsette. Dette innvirker på befolkningsprognosene for våre kommuner, hvor en ser vekst i de store kom-munene, og vedvarende befolkningsnedgang i dagens distriktskommuner.

Historiske data viser at vi flytter stadig mer. Flyttemønstrene er sterkt avhengig av alder og er ofte satt i sammenheng med livsfaser. Flyttingen er desidert høyest for aldersgrup-pen 20-29 år, og nest høyest for de i alderen 30-39 år. Flytteraten synker med alder etter fylte førti, og de over 80 år er minst mobile.

Tabell 3. Kilde SSB tabell 10213 og 07459

Registrert og forventet befolkningsvekst i kommunene 2010-2024

Registrert vekst siste 7 år (2010-2017)

Forventet vekst kommende 7 år (2017-2024)

Elverum 6% 9%

Sør-Odal 1% 6%

Tynset 2% 5%

Stange 6% 5%

Hamar 8% 5%

Nord-Odal 0% 4%

Løten 5% 4%

Ringsaker 4% 4%

Kongsvinger 3% 4%

Åmot 5% 2%

Åsnes -4% 2%

Alvdal 0% 1%

Stor-Elvdal -6% 0%

Eidskog -3% -1%

Våler -3% -1%

Tolga -3% -2%

Trysil -3% -3%

Rendalen -7% -4%

Os -3% -4%

Grue -6% -5%

Folldal -6% -6%

Engerdal -11% -9%

1,6

1,7

1,8

1,9

2

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Antall barn pr. kvinne (= samlet fruktbarhetstall)

Hele landet Hedmark Akershus Oslo Oppland Sør-Trøndelag

Figur 24. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden vedvarer. Tall pr. 31.12. Kilde SSB tabell 04232

Innvandrere har høyere mobilitet enn resten av befolkningen, og de flytter i stor grad til sentrale strøk. Pr. i dag er det likevel slik at mye av den innenlandske nettoutflyttingen fra distriktene veies opp av innvandrere. En endret sammensetning av innvandrere etter innvandringsgrunn kan bety andre former for mobilitet blant denne befolkningsgrup-pen.

Mange barnefødsler kan motvirke lite tilflyt-ting. Samlet fruktbarhetstall for Hedmark var i 2016 på 1.61. Som vist i Figur 24 har Hed-mark de ti siste årene hatt et samlet frukt-barhetstall som er lavere enn i nabofylkene og i landet totalt sett. For å opprettholde befolkningen i Norge må hver kvinne få i underkant av 2.1 barn (reproduksjonsnivået). Dette viser at med dagens fruktbarhetsrate er Hedmark avhengig av innenlands tilflyt-ting og/eller innvandring for å oppnå befolk-ningsvekst.


-400

-200

0

200

400

600

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark, spesifisert på indvandrere og øvrige befolkning

Øvrige befolkning

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Figur 25. Kilde SSB. Tabell 09498. Tall pr. 31.12.

Figur 26. ogFigur 27. Kilde SSB, tabell 07210 og 05539. Tall pr. 31.12. Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting.

-64

-250 -200 -150 -100 -50 0 50 100 150 200

OsloSamlet til/fra Hedmark

Sør-TrøndelagBuskerud

ØstfoldVestfold

HordalandAust-AgderVest-Agder

RogalandTelemarkFinnmark

Nord-TrøndelagSogn og FjordaneMøre og Romsdal

TromsNordlandOppland

Akershus

Antall personer (negativt tall = nettofraflytting fra Hedmark til fylket) (positivt tall= nettotilflytting til Hedmark fra fylket)

Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark og øvrige fylker (gjennomsnitt pr år for perioden 2012-2016)

0-15 år 0-15 år

16-29 år

16-29 år 30-66 år

30-66 år 67 år +

67 år +

-400

-200

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

2015 2016

Anta

ll pe

rson

er

Nettoflyttinger (innenlandske og fra utlandet) til/fra Hedmark - fordelt på aldersgrupper

2.7 Tilflytting fra Akershus

I fjor flyttet flere til Hedmark enn fra Hedmark. Ser en på hvor tilflytterne kommer fra i et fem-årig perspektiv (se Figur 25), viser det seg at den positive nettotilflytting primært skjer fra Akershus, Oppland og Nordland. Det er størst nettofraflytting til Oslo, Sør-Trøndelag og Bus-kerud. Merk at en her viser nettotall, og som dermed ikke sier noe om flyttevolumet. Antal-let av flyttinger er størst til/fra Oslo (ca. 2 400 stk.), Akershus (ca. 2 000 stk.) og Oppland (ca. 1 500 stk.).

De som flytter fra Hedmark, er i alt overvei-ende grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette er i utgangspunktet en befolkningsgruppe som har stor flytteak-tivitet, og i Hedmark slår innvandrergruppens flyttemønster ut i større innenlandsk fraflyt-ting enn tilflytting. De innvandrere som flyt-ter til Hedmark kommer derfor i hovedsak direkte fra utlandet, og ikke som et resultat av innenlandsk tilflytting. Ser en isolert sett på den øvrige befolkningen (ikke innvandrere) har disse hatt større tilflytting til Hedmark enn fraflytting i 2016. Mens tilflyttingen blant ikke-innvandrerne nærmest var lik null i 2014 og 2015, ser en nå en betraktelig økt tilflytting blant denne befolkningsgruppe.

Som vist i figur 26 hadde Hedmark en netto til-flytting (innenlandsk og fra utlandet) på 1 300 personer i 2016. De fleste tilflyttere var i alder-gruppen 30-66 år (700 personer) og 0-15 år (550 personer). Aldersgruppa 16-29 år hadde en større utflytting enn innflytting i 2015, mens de hadde en liten positiv tilflytting i 2016.


-150

-50

50

150

250

350An

tall

pers

oner

Nettoflytting (gjennomsnitt pr år for perioden 2012 -2016) (fordelt på innvandring fra utlandet og innenlandsk flytting)

Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark

Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting

-200

-100

0

100

200

300

400

500

600

Anta

ll pe

rson

er

Nettoflytting 2016 (fordelt på innvandring fra utlandet og innenlandsk flytting) Positivt tall angir større tilflytting til kommunen enn fraflytting.

Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting

Figur 28. Kilde SSB. Tabell 09588. Tall pr. 31.12.2016

Figur 29. Kilde SSB. Tabell 09588. Tall pr 31.12.

2.8 Nettotilflyttingen størst til byene

Det er store forskjeller i den samlede tilflyttin-gen til kommunene i Hedmark (innenlandsk flyt-ting + innvandring fra utlandet). I 2016 hadde 16 kommuner større tilflytting enn fraflytting, mens 6 kommuner hadde større fraflytting enn tilflytting. Hamar, Ringsaker, Stange og Kongs-vinger er de kommunene med størst nettotil-flytting, mens Engerdal, Stor-Elvdal og Åsnes hadde størst samlet fraflytting. De fleste kom-muner er avhengige av innvandring fra utlandet for å få en positiv nettotilflytting. Alle kommu-ner har en positiv nettoinnvandring fra utlandet. Hamar, Ringsaker, Stor-Elvdal og Kongsvinger har hatt den største innvandringen fra utlandet.

Den innenlandske nettoinnflyttingen viser et mer variert bilde. 11 kommuner har hatt en positiv innenlandsk tilflytting, hvorav Hamar, Ringsaker og Stange har størst tilflytting. Disse kommu-nene har også en høy innvandring fra utlandet. Åmot skiller seg ut ved å ha hatt en relativ lav innvandring, men høy innenlandsk tilflytting. Til-svarende tendens ser en for Hamar og Stange, hvor under en tredjedel av tilflyttingen skyldes innvandring. Engerdal, Stor-Elvdal, Åsnes har hatt stor innenlandsk fraflytting. Hvis de ikke hadde hatt en relativ høy innvandring, ville de ha opplevd en stor nettofraflytting i 2016.

Figur 29 viser det samme som figur 28 men som et gjennomsnitt over en fireårsperiode (2012-2016). For de fleste kommuner er det ikke den store forskjellen på 2016-tallene og tallene over en fireårsperiode. Åsnes har hatt vesentlig svakere tilflytting i fjor enn i de fore-gående årene, mens situasjonen er omvendt for Grue kommune.


2.9 Spredt bosetting i Hedmark

I Hedmark finner en den største befolk-ningstetthet i den sørvestlige delen av fyl-ket. Blant kommunene har Hamar den stør-ste befolkningstettheten med 87 innbyggere pr km2. Deretter følger Stange, Ringsaker, Løten, Kongsvinger og Elverum. De tynnest befolkede kommunene er Rendalen, Engerdal, Stor-Elvdal, Folldal og Tolga. Ser en på hvor stor andel av befolkningen som er bosatt i tettsteder, hvor det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter, finner en at 112 000 innbyggere i Hedmark bodde i tettbygde strøk i 2016. Dette utgjør 57 % av befolkningen, hvilket er den laveste andelen blant fylkene i Norge.

Hamar kommune har den største andelen av befolkningen i tettsteder. Deretter følger Kongsvinger, Elverum og Stange. Engerdal og Rendalen har den mest spredte bosettingen av kommunene. Siden år 2000 har det skjedd en fortetting i nesten alle Hedmarks kommuner. Den stør-ste fortetting har vært i Os, Åsnes og Stange. Tre kommuner, Rendalen, Grue og Våler har en lavere andel av befolkningen bosatt i tett-steder i 2016 enn de hadde i år 2000. Dette er kommuner som samtidig har opplevd en befolkningsnedgang, og dette kan være en av forklaringene til tallene. Det knyttet seg imid-lertid noe usikkerhet til tallene fra år 2000, hvor andelen med ukjent bosted i kommunene var høyere enn den er i dag.

Figur 30. og Figur 31. Kilde SSB, tabell 10826, 05212, 07459 og Norge Digitalt. Det knytter seg usikkerhet til tallene for andel personer som bor i tettsteder i Grue i år 2000.

% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Engerdal

Rendalen

Nord-Odal

Åsnes

Alvdal

Os

Grue

Folldal

Tolga

Eidskog

Sør-Odal

Våler

Trysil

Stor-Elvdal

Tynset

Åmot

Ringsaker

Løten

Hedmark

Stange

Elverum

Kongsvinger

Norge

Hamar

Andel av befolkningen bosatt i tettsteder

År 2000 År 2016


2.10 Endringer i boligbehovet

I Hedmark er det 70 000 eneboliger, mot ca. 10 000 leiligheter i boligblokk. Samtidig vet en at nesten 7 av 10 husholdninger består av 1 eller 2 personer. Når det bygges nye boliger, bør boligtypene derfor avspeile dagens behovet hos husholdningene og de behov som vil møte oss i fremtiden. Mindre husholdninger, økende eldreandel og tiltagende sentralisering er ten-denser som påvirker boligbehovet.

Boligbygging er også en sentral faktor for målet om bærekraftig utvikling. God fortetting og bygging av sentrumsnære boliger i byer og tettsteder er nødvendig for å redusere trans-portbehovet. Det må gi nærhet til daglige gjøre-mål, service og grøntområder og muligheter for gåing, sykling og tilgang til kollektivtransport. Behovene til den aldrende del av befolkningen er viktig, og at deres livskvalitet og deltakelse i samfunnet ivaretas. Utvikling av helhetlige boligstrategier som del av den kommunale planleggingen, kan være et viktig hjelpemiddel i denne sammenheng.

(Kilde: Prognosesenteret).

10 184

2 359 3 783

6 654

8 160

70 886

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

B O L I G T Y P E R

Enebolig

Rekkehus, kjedehus og andre småhus

Tomannsbolig

Andre bygningstyper

Bygning for bofellesskap

Boligblokk

35 400

24 335

7 225

3 745 4 310

16 226

H U S H O L D N I N G E R

Par med barn (yngste barn0-17)

Mor/Far med barn (yngstebarn 0-17 år)

Flerfamiliehusholdninger

Enfamiliehusholdningermed voksne barn (yngstebarn 18 år og over)

Par uten hjemmeboendebarn

Aleneboende

Hedmark

Utarbeidet av Hedmark fylkeskommune. Kilde: SSB tabell 06265 og 06070. Boliger inkluderer bebodde og ubebodde. Andre bygningstyper inkluderer boliger i garasjer, næringsbygninger og andre som ikke er boligbygninger. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Icon made by Freepik from www.flaticon.com . Tall for 2017.Figur 32.


Kilde SSB. Figur laget etter inspirasjon fra SSB. Tall pr. 1/1 2017. «Hvorfor kommer innvandrere til Norge» er tall for Hedmark pr. 1/1 2016, og innbefatter ikke nordiske statsborgere samt innvandrere uten oppgitt innvandringsgrunn (=24%). Icon made by Flat Icons and freeicon from www.flaticon.com

Europa 55%

Innvandrere i Hedmark 2017

Asia 27%

Nord-Amerika 1%

Afrika 16% Sør- og Mellom-Amerika

2%

Hvor kommer innvandrerne i fylket fra?

Inkluderer innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre i Hedmark fylke pr. 1. januar 2017.

Innvandrere9 %

Norskfødte med innvandrerforeldre

1 %

Hvor mange innvandrere er det?

Hele befolkningen:

196 190 innbyggere

Hvorfor kommer innvandrerne til Norge?

Familie 27% Utdanning 4%

Arbeid 29%

De 3 største innvandringsgruppene i Hedmark pr. 1. januar 2017

Polen: 2 204 personer Sverige: 1 421 personer Somalia: 1 125 personer

Flukt 16%

Figur 33. Kilde SSB. Figur laget etter inspirasjon fra SSB. Tall pr. 1/1 2017. «Hvorfor kommer innvandrere til Norge» er tall for Hedmark pr. 1/1 2016, og innbefatter ikke nordiske stats-borgere samt innvandrere uten oppgitt innvandringsgrunn (=24%). Icon made by Flat Icons and freeicon from www.flaticon.com


2.11 Lav, men økende innvandrerandel

Hedmark har en lav, men økende andel inn-vandrere. I dag er 10 % av befolkningen i Hed-mark innvandrere, Samlet sett hadde Norge en innvandrerandel på ca. 17 % ved årsskriftet 2016-2017. Andel innvandrerbefolkning varierer mellom kommunene fra under 5 % i Nord-Odal til 13 % i Tolga. Hamarregionen er den regionen som har størst andel av innvandrere, etterfulgt av Kongsvingerregionen. Fjellregionen har hatt den største økningen i andel innvandrere i 2016-2017.

Sysselsettingsgraden i Hedmark er lavere enn i Norge, både for innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkning. Sysselsettingsgraden blant innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra EU, Nord-Amerika mv. har høyere sysselsettings-grad enn befolkningen eksklusiv innvandrere, mens øvrige innvandrere har lavere sysselset-tingsgrad enn den øvrige befolkning. SSBs indi-kator for virksomheters bruk av innvandrere er i Hedmark på 98 (Indikator = 100 hvis andel innvandrere i virksomhetene er lik andel inn-vandrere i regionen som virksomhetene ligger i). Det indikerer mindre bruk av innvandrere på arbeidsmarkedet enn den øvrige befolkningen, men Hedmark er på nivå med landsgjennom-snittet (Norge = 98). Indikatoren for innvan-drere fra EU/EØS, USA mv. er på 112 i Hedmark (Norge = 109), mens den for innvandrere fra Asia, Afrika mv. er på 84 i Hedmark (Norge = 89). Sysselsettingsgraden er dermed særlig utfordrende blant denne innvandrergruppen

Hedmark; 10,2

Norge; 16,8

4%6%8%

10%12%14%16%18%

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Utvikling i andel innvandrere i befolkningen

Kongsvinger: 12,9%

Eidskog: 7,8%

Sør-Odal: 7,7%

Grue: 8,6%Nord-Odal:4,7 %

Åsnes: 6,8%Våler:7,6%Stange:

10,4%

Ringsaker: 9,3%

Hamar: 12,9%Løten: 8,8%

Elverum: 10,7%

Trysil: 10,6%Åmot: 9,1%

Stor-Elvdal: 12,2%

Rendalen: 7,8%

Engerdal: 9,3%Alvdal: 7,6%

Folldal: 6,5%

Tynset: 12,4%

Tolga: 13%

Os: 11,2%

Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0).

0-5% av befolkningen


Andel innvandrere og norskfødte med

innvandrerforeldre av totalbefolkningen i

Hedmark pr 1.1.2017

Mer enn 11% av befolkningen


Fylkesgjennomsnitt = 10,2% Landsgjennomsnitt = 16,8%

%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

Befolkningeneksklusive

innvandrere

Innvandrere fraEU/EFTA, Nord-

Amerika,Australia og New

Zealand

Innvandrere fraAsia, Tyrkia,Afrika, Latin-

Amerika, Europautenom

EU/EFTA,Oseania utenom

Australia mv.

Sysselsettingsgrad blant innvandrere og den øvrige befolkning

Hedmark Norge

Figur 34. Kilde SSB tabell 09817 og 07459 Figur 35. Kilde SSB, tabell 07285. Tall for 4. kvartal 2016


2.12 Flest innvandrere fra Europa

Det var i alt 20 000 innvandrere i Hedmark ved inngangen til år 2017. Flertallet er menn, men det er ikke en stor kjønnsmessig skjevhet. Langt de fleste har opprinnelse i europeiske land, men det er også større grupperinger fra Asia og Afrika. Det har vært særlig stor vekst i antall innvandrere fra Afrika siden år 2010. De fleste innvandrere kommer pga. familie eller arbeid.

Polakker utgjør fortsatt den største innvan-drergruppen i fylket, etterfulgt av svensker og somaliere. Mens antallet av svensker, dansker, litauere og tyskere har vært stort sett uendret fra 2016-2017, har det vært en prosentmessig økning av polakker, syrere, thailendere og afg-hanere. Flesteparten av innvandrerne i Hed-mark er likevel fortsatt fra Europa med en andel på 55 % av de samlede innvandringsgruppene.

Aldersmessig skiller innvandrerne seg ut i aldersgruppen 20-44 år som utgjør 46 % av innvandrerne, og bare 29 % av befolkningen i Hedmark totalt. 4 % av innvandrerne er over 67 år, mot 19 % av totalbefolkningen i Hedmark. De fleste barn og unge med innvandrerbak-grunn kommer fra Polen, Somalia og Irak.

De fleste innvandrere i Hedmark har hatt kort botid. Langt flesteparten har bodd i fylket i mindre enn 10 år og få har bodd her i over 20 år. Dette er en naturlig følge av at denne befolkningsgruppen er innvandrere, hvor langt flesteparten kommer i voksen alder, samtidig som denne befolkningsgruppen også har større fraflytting enn den øvrige befolkning.

Innvandrere i Hedmark - Sortert etter hvor de er kommer fra (verdensdel) og kjønn

Verdensdel 2017 Vekst

siden år 2010 ♂ ♀ Totalt

Europa unntatt Tyrkia 5 831 5 170 11 001 64 %

Afrika 1646 1481 3127 128 %

Asia med Tyrkia 2 430 2 887 5 317 64 %

Nord-Amerika 98 117 215 29 %

Sør- og Mellom-Amerika 150 206 356 29 %

Oseania 16 8 24 33 % I alt 10 171 9 869 20 040 70 %

0-19 år 0-19 år

20-44 år

20-44 år

45-66 år

45-66 år

67+ 67+

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Innvandrerbefolkningen Hedmark totalt

Aldersfordeling (innvandrere og norskfødte med

innvandrerforeldre i Hedmark og hele befolkningen i Hedmark)

0 500 1 000 1 500 2 000 2 500

PolenSverige

SomaliaLitauenEritrea

TysklandIrak

ThailandAfghanistan

Syria

Antall personer

De 10 største innvandringsgruppene i Hedmark pr. 1. januar 2017 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre

0

500

1 000

1 500

<1 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 >40

Antall år

Antall innvandrere i Hedmark etter botid pr. 1. januar 2017

Tabell 4. Kilde SSB tabell 07110. Pr. 1.1.2017 Figur 36. Kilde SSB tabell 07111 & 07459. Pr. 1.1. 2017

Figur 37. Kilde SSB tabell 09817

Figur 38. Kilde SSB tabell 10598.


2.13 600 flyktninger kan bosettes i kommunene

I 2015 bosatte kommunene i Hedmark to flykt-ninger pr. 1 000 innbyggere. Dette er litt under landsgjennomsnittet på 2,2 bosatte pr. 1000 innbyggere. Det er variasjoner mellom fylkene: Oslo bosatte færrest med 1,05 flyktninger pr. 1 000 innbyggere, mens Finnmark bosatte flest med 4,10 flyktninger pr 1 000 innbyggere.

Hvert år anmoder Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDi) norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. For året 2017 fikk kommunene i Hed-mark anmodning om å bosette 544 flyktninger. Kommunene gjorde vedtak om å ta imot 586 flyktninger.

Enslige mindreårige flyktninger er spesielt sår-bare og skal prioriteres i bosettingsarbeidet. De trenger trygge og gode oppvekstvilkår, og bosetting av disse krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. For året 2017 har IMDi anmodet kommunene i Hedmark om å bosette 31 enslige mindreårige flyktninger. Kommunene har fatte vedtak om å ta imot 52 personer. De siste tallene fra UDI viser at færre enslige min-dreårige flyktninger ankommer landet, og færre av de som er kommet får innvilget oppholdstil-latelse som danner grunnlag for bosetting. Det skal derfor bosettes færre enslige mindre flykt-ninger enn man hittil har antatt.

0

1

2

3

4

5

6

7

Prom

ille

Bosatte flyktninger som andel av befolkningen (pr. innbygger i promille)

2012 2013 2014 2015 2016

544

586

0

500

1 000

1 500

Anta

ll pe

rson

er

Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger (2017) Anmodning om bosetting fra IMDI Vedtak om bosetting

31

52

020406080

100

Anrt

all p

erso

ner

Anmodning og vedtak om bosetting av enslige mindreårige flyktninger (2017)

Anmodning om bosetting fra IMDI Vedtak om bosetting

Figur 39. Kilde IMDi

Figur 40. Kilde IMDi

Figur 41. Kilde IMD

Documents

2. Befolkningsutvikling og demografi · 20 – Fylkesstatistikk for Hedmark 2017 – Befolkningsutvikling og demografi % 10% 20% 30% 40% 50% 60% H e d ma r k N o r g e G u e S t o