Innledningbok.it-fag.no/konferanse/2004/referat 2004/mappevurd… · Web viewHva gjør en mappe til en mappe? 17 Formålet med mappene 19 Teoretiske perspektiv på mappevurdering

Mappevurdering

IT: Systemutvikling modul 2A, AA6120

Forsøk FS1111Skoleårene 02/03 – 04/05

Lambertseter videregående skole

Lambertseter videregående skole Forsøk FS1111 Informasjonsteknologi Systemutvikling (AA6120)

Lektor Sissel Veggeland [email protected] Ruth Nygaard [email protected]

INNLEDNING......................................................................................................................................... 3

SKOLEÅRET 2002/03........................................................................................................................... 6

EKSAMEN VÅREN 2003..................................................................................................................... 10

DELRAPPORT TIL LÆRINGSSENTERET SEPT. 2003.....................................................................12

MAPPEVURDERING........................................................................................................................... 15

Hva er en mappe?.................................................................................................................................................17

Noen definisjoner..................................................................................................................................................17

Hva gjør en mappe til en mappe?........................................................................................................................17

Formålet med mappene........................................................................................................................................19

TEORETISKE PERSPEKTIV PÅ MAPPEVURDERING......................................................................19

Mapper, mappedokumentasjon og mappevurdering........................................................................................19

Hva karakteriserer dette mappeforsøket?..........................................................................................................20

Hvorfor mappevurdering?...................................................................................................................................21

PROSESSLOGG.................................................................................................................................. 21

SKJEMA VED BRUK AV MAPPEVURDERING..................................................................................22

Informasjon om elevmappen (mappevurdering)...............................................................................................22

Mappevurdering (1) Skjema................................................................................................................................23

Mappevurdering (2) Skjema...............................................................................................................................24

Lærerens vurdering av elevmappen....................................................................................................................25

Vurdering av muntlig fremføring av fagstoff.....................................................................................................26

Vurdering av gruppearbeidet..............................................................................................................................27

Vurdering av prosjektarbeid...............................................................................................................................28

Elevvurdering av prosjektarbeid.........................................................................................................................29

Elevens vurdering av prosjektet..........................................................................................................................30

Lærerens vurdering av prosjektet.......................................................................................................................31

LITTERATURLISTE............................................................................................................................. 32

Ruth Nygaard, Sissel Veggeland 2


VEDLEGG............................................................................................................................................ 33



InnledningVed skolestart skoleåret 2002/03 bestemte to av kollegiet, Sissel Veggeland og Ruth Nygaard ved Lambertseter videregående skole at de ville gjøre noe med faget Informasjonsteknologi Systemutvikling (AA6120). Deler av læreplanen var slik utformet at den var vanskelig å følge. Eksamen var nærmest en eksamen i stressmestring og hadde ikke så mye med å måle elevenes faglig prestasjoner. Det var på tide å gjøre noe med faget. Etter noe tankearbeid og kontakter med andre faglærere utover i landet kom vi fram til at tiden var moden for et forsøk.

Søknad ble skrevet av lektor Sissel Veggeland i september 2002. Skolens ledelse behandlet og sendte søknaden via Skoleetaten i Oslo til Læringssenteret medio november 2002. Her følger søknaden:

SØKNAD OM FORSØKS- OG UTVIKLINGSARBEID – JFR § 1-4 IDet søkes med dette om å få sette i gang forsøk etter § 1-4 i Opplæringsloven i studieretningsfaget Systemutvikling (AA6120) i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Det vises til søknad (notat) fra faglærerne Ruth Nygaard og Sissel Veggeland. Dette notatet inneholder en gjennomgang av de elementer som ifølge rundskriv F-058-00 en slik søknad må inneholde.

Faglærer Sissel Veggeland var med i den faggruppen som drøftet en revisjon av læreplanene i Informasjonsteknologi. Det ble etter hvert klart at man ville avvente kvalitetsutvalgets innstilling før endringer i læreplanene ville bli gjennomført. I brev av 17. juni 2002 fra Læringssenteret meddelte man at UFD i mellomtiden ønsket stor lokal variasjon med lokale tilpasninger av læreplanen. Rundskriv F-01-02 var utgangspunktet for de skoler som ønsket å følge opp dette.

Hovedelementene i søknaden er stor grad av lokal tilpasning av læreplanen, forsøk knyttet til mappevurdering og avvik fra eksamensordningen (muntlig/praktisk). Når det gjelder eksamensordningen, er det ifølge de gjeldende læreplanene to muligheter, skriftlig/praktisk (utarbeides sentralt) og muntlig praktisk(utarbeids lokalt). Jeg vil tro at det er nødvendig å søke etter § 1-4 siden vi velger en tilpasset variant av den sistnevnte måten og helt ønsker å se bort fra sentralgitt eksamen.

Vi vil tro at den vedlagte skissen fra faglærer beskriver forsøket i tilstrekkelig grad, og vi mener behovet for forsøk og endringer er størst innen allmennfaglig studieretning, og ikke minst siden det dreier seg om bruk av IKT.

Våre planer har vært drøftet med noen av de andre medlemmene i læreplangruppen for Informasjonsteknologi, og enkelte kan tenke seg å prøve ut denne eller liknende modeller parallelt med vårt forsøk. Resultatene vil derfor kunne bli vurdert på en bredere basis enn først tenkt.

Vi ber om at det vurderes om forsøket – særlig når det gjelder eksamensordningen – kan sies å være innenfor de gjeldende bestemmelsene, eller om avvikene er slik at søknaden må vurderes på annet hold (jfr avsnitt 3).

Søknaden sendes tjenestevei gjennom skoleadministrasjonen i Oslo.

Med vennlig hilsen

Ove Østbye Sissel Veggelandfung. rektor faglærer

Vedlegg:Beskrivelse av lokal tilpasning av læreplanen i faget AA6120 Systemutvikling

Beskrivelse lokal tilpasning av læreplanenMål og hensikt1. Foreta en tilpasning av læreplanen der en legger mest vekt på de målene som eleven har forutsetninger for å

nå.2. Prøve om mappevurdering som pedagogisk metode egner seg for faget AA6120 – Systemutvikling.3. Prøve om mappevurdering øker elevenes motivasjon, innsats og læring.



MotivasjonDen gjeldende læreplanen i faget har helt siden innføringen vært kritisert pga. faglige, pedagogiske og formelle feil. Den siste analysen ble utarbeidet av Edgar Bostrøm i november 2001. Denne analysen er gitt ut både av Høyskolen i Østfold og ved Høyskolen i Buskerud.Bostrøm sier blant annet om mål 1: Målet og de enkelte hovedmomentene stemmer lite overens: mens tittelen sier "metoder for", er innholdet

for det meste knyttet til endringer, muligheter og konsekvenser av bruk av IT i organisasjoner Innholdsmessig er det noe ustrukturert og har noe redundans Innholdet krever relativt stor modenhet – uten at det synes helt uoppnåelig dersom det blir tilrettelagt

undervisningsmessig på en god måte

En slik tilrettelegging tar mye tid og krever en viss innføring i organisasjonsteori, noe som ikke har direkte sammenheng med selve systemutviklingen.

Bostrøm konkluderer om mål 2: Enkelte av delene har et for høyt ambisjonsnivå i forhold til vgs. Målet er dårlig på faglig systematikk og rekkefølge Mange av hovedmålene er feilplasserte Mye redundans

Disse problemene fører til at det er vanskelig å forberede elevene til eksamen på en forsvalig og tilstrekkelig måte.

I tilpasningen av læreplanen ønsker vi derfor å kunne legge mindre vekt på mål 1 og prioritere heller mål 2 og 3 i læreplanen.

Definerte og begrunnede behov for avvik fra lov og/eller forskrifterDet søkes om å kunne arrangere lokalgitt eksamen i faget. Elevens arbeidsprosesser og arbeidsprodukter gjennom skoleåret skal dokumenteres i en elektronisk arbeidsmappe. Innholdet i denne mappen skal være den sentrale delen av grunnlaget for termin- og standpunktkarakterene. Eksamen skal være individuell eller ev. i gruppe og muntlig praktisk. Eleven skal samle en del av arbeidet i en sluttmappe og utarbeide et oppsummeringsnotat for eget bruk under eksamen. Elevens presentasjon av arbeider fra sluttmappen skal brukes som utgangspunkt for eksamen.

Tilsiktet erfarings- og læringsverdi og antatt nytteverdi for andreMappevurdering er en vurderingsform som blir stadig mer brukt i alle nivåer i utdanningsløpet. Til nå har den ikke vært benyttet i særlig stor grad i videregående skole, allmennfaglig studieretning. Det vil være nyttig ved utarbeidelse av en ny læreplan i faget å h høstet erfaringer med denne metoden og med en alternativ eksamensform. Framdriftsplan og tidsavgrensning (fra – til)Det undervises etter tilpasset læreplan fra og med skoleåret 2002/2003, dvs. i august 2002. Bruk av tilpasset læreplan opphører når det foreligger ny læreplan i faget.

Eventuelle samarbeidspartnere og bruk av eventuelle veiledningsressurserJarmila Oftedal, Eilert Sundt videregående skole og Torry Hummelsund, Bergen Handelsgym vil drive med tilsvarende forsøk.

Plan for evalueringDen første underveisevalueringen skal foretas etter 1. termin og endelig evaluering av det første skoleåret skal være ferdig i juni 2003. På bakgrunn av erfaringene fra det første skoleåret blir det ev. aktuelt å foreta justeringer før neste skoleår. Evalueringen foetas av faglærerne i faget ved skolen.

Plan for rapportering, erfaringsutveksling og spredningRapporten etter det første skoleåret sendes til Læringssenteret og til andre som måtte ønske det. Når det gjelder erfaringsutveksling og spredning stiller faglæreren seg til disposisjon for andre skoler, utdanningsavdelingen og andre interesserte.

Økonomiske rammerDet søkes ikke om tilskudd fra sentralt hold.



Svar fra Læringssenteret 27.03.03

Vedr. søknad om forsøk i AA6120 SystemutviklingLæringssenteret har innvilget søknad fra Lambertseter videregående skole om å sette i gang forsøk med avvik i læreplanen for Informasjonsteknologi. Vedlagt er vedtaksbrev fra Læringssenteret med vurdering, vedtak og forutsetninger for godkjenning av forsøket.

1 vedlegg

Med vennlig hilsen

Elin Reite May Britt Stamsøavdelingsdirektør prosjektleder

Søknad om forsøk i AA6120 Systemutvikling ved Lambertseter videregående skoleVi viser til brev fra Oslo kommune, Skoleetaten datert 09.12.2002 med søknad om forsøk fra Lambertseter videregående skole datert 04.11.2002.

Lambertseter videregående skole, Oslo kommune, søker om å igangsette forsøk etter §1-4 i Opplæringsloven i studieretningsfaget Systemutvikling (AA6120) i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag.

Forsøket omfatter stor grad av lokal tilpasning av læreplanen ved å: prioritere mål 2 og 3 og legge mindre vekt på mål 1 forsøk knyttet til mappevurdering avvik fra eksamensordningen ved å erstatte sentralt gitt eksamen med en lokal muntlig/praktisk eksamen

I Opplæringslovens §1-4 heter det:”§1-4 ForsøksverksemdDepartementet kan etter søknad frå kommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.”

I rundskriv F-01-02 av 04.01.2002 delegerer Utdannings- og forskningsdepartementet myndigheten til å avgjøre søknader om forsøk etter opplæringsloven §1-4 knyttet til innhold og struktur og elev- og lærlingvurdering i videregående opplæring til Læringssenteret.

Læringssenterets vurderingLæringssenteret har lagt vekt på at søknaden er godt gjennomarbeidet og at forsøket er klart beskrevet og begrunnet. Søknaden er videre støttet av Oslo kommune v/Skoleetaten.

VedtakMed hjemmel i Opplæringsloven §1-4 vil Læringssenteret innvilge søknaden fra Lambertseter videregående skole om å sette i gang forsøk med avvik i læreplanen for Informasjonsteknologi.Forsøket godkjennes under følgende forutsetninger: Forsøksperioden er tre år og gjelder skoleårene 2002/03 til og med 2004/05. Hvis det foreligger nye

bestemmelser i faget, må forsøket opphøre og evalueres før dette tidspunktet. Dersom en ønsker en videreføring av forsøket utover forsøksperioden, må det sendes søknad til

Læringssenteret i god tid om dette. Til dokumentasjonsføringen får forsøket ny fagkode: FS1111 Forsøket skal evalueres underveis og første delrapport sendes til Læringssenteret innen 01.09.2003, og

sluttrapport innen 01.09.2005. Alle kostnader i forbindelse med forsøket må finansieres lokalt.

Læringssenteret ønsker lykke til med forsøket.

Vennlig hilsen

Jostein Osnes Tor OlsenDirektør fung. avdelingsdirektørKopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus



Skoleåret 2002/03Dagens elever har ikke hatt 100% mappevurdering. Søknaden ble sendt først i november og godkjenningsprosessen har tatt tid. Derfor har det blitt noe mappevurdering og noe tradisjonell undervisning. Tradisjonell undervisning i tilfelle forsøket ikke ble godkjent. Det kunne hende at elevene måtte gå opp til sentralt gitt eksamen.

To heldagsprøver har blitt avholdt, i desember 02 og i april 03. Her har lærerne gjort forsøk med muntlig/praktisk prøving og i grupper på tre og tre elever.

Evaluering og mappevurderingElevene vil i stor grad evalueres gjennom mappevurdering. De ulike elevarbeidene skal dokumenteres og samles i elevenes mapper. Disse utgjør grunnlaget for den formelle vurderingen. Mappen vil være et sentralt utgangspunkt for veiledning og elevsamtaler mellom elev og faglærere og elever imellom. Den enkeltes mappe skal bygges opp og struktureres mest mulig digitalt. Elevene vil vurderes i ulike arbeider som elevene må ha fullført med tilfredsstillende resultat for å kunne framstille seg til eksamen. Sentralt for mappevurdering er at elevene skal vurderes på grunnlag av flere arbeid som er utført over en viss tidsperiode, til forskjell fra mer tradisjonell evaluering hvor vurderingsgrunnlaget ofte er knyttet til en enkeltprestasjon. Mappen skal inneholde et representativt utvalg av arbeider som tilhører faget. Videre skal det også finnes dokumentasjon på dyktighet, kunnskap og innsikt som faget krever. Utvalgte deler av mappen, en vurderingsmappe eller presentasjonsmappe vil utgjøre en del av det arbeidet som skal vurderes av ekstern sensor og bli en del av karakteren for eksamen i faget IT: Systemutvikling, forsøk FS1111. Sentralt i mappevurderingen skal elevens faglige progresjon, prosesskunnskap og produkt være gjenstand for evaluering.

ArbeidsmappeElevene opparbeider en arbeidsmappe gjennom skoleåret. Denne skal reflektere elevenes utvikling faglig og dokumentere elevenes arbeidsinnsats i faget. Arbeidet utført i grupper inngår også i arbeidsmappen.

EksamenEn lokal muntlig/praktisk eksamen (FS1111) erstatter den sentralt gitte eksamen i faget AA6120. Forsøket omfatter stor grad av lokal tilpassning av læreplanen ved å prioritere mål 2 og 3 og legge mindre vekt på mål 1.

Elevene blir trukket ut til eksamen slik de ville ha blitt til den sentralt gitte eksamen. Dette er ingen vanlig muntlig/praktisk eksamen.

OrganiseringEksamen foregår forhåpentligvis i grupper på tre og tre elever. Elevene får utlevert en forberedelsesdel (case) en til flere dager i forveien. Eksamensdagen får elevene som er delt inn i grupper, utdelt et oppgavesett. De får 50 minutter på oppgavesettet.

Deretter blir elevene kalt inn for å presentere løsningsforslaget (muntlig/praktisk). De må selv sørge for at alle i gruppen på tre kommer til orde. Hvis nødvendig kan faglærer eksaminere elevene (gruppen) eller en enkelt elev. Elevene bruker forskjellige verktøy i sin faglige presentasjon. Det blir brukt videokanon og PC. Denne delen av eksamen vil ta ca. 20 minutter.

Til slutt kommer mappepresentasjonen. Her vil hver enkelt elev presentere sin vurderingsmappe eller presentasjonsmappe. Hver elev vil bruke ca. 15 minutter.

Forberedelsesdel med oppgaver hvor gruppen presentere løsningsforslag og eventuelt blir eksaminert utgjør 50% av karakteren.

Mappevurderingen med muntlig/praktisk framlegg etter kriterier utgjør 50% av karakteren. Deler av de oppsamlede dokumentene, legges fram og forsvares ved eksamen (presentasjonsmappen). (F.eks.: Prosjekter i systemutvikling, analyse, datamodeller(normalisering), utforming av systemer, realisering, implementering). Både produkter(databaseapplikasjoner) og utvikling vil bli vurdert.



Torsdag 5. juni: Forberedelsesdel deles ut kl. 9.00 rom 206Tirsdag 10. juni: Mappevurderingseksamen, gruppe 1 møter senest kl. 9.00 på ett av datarommene

Orientering ved muntlig høring, heldagsprøven

En orientering om hvordan muntlig høring vil foregå.

Del 1:Ta for deg forberedelsesdelen og gjør notater. Notatene og forberedelsesdelen tar du med deg til en muntlig høring. På selv dagen får du 1 time på å løse eller lage skisser til en gitt oppgave. Oppgaven bruker opplysninger fra forberedelsesdelen.

Del 2:Du skal vise innsats, fremskritt og presentasjoner gjennom skoleåret. Her bruker du arbeider som du har gjort (elektronisk eller papir). Det er viktig at du vurderer kvaliteten på ditt eget arbeid. Refleksjon over faglige problemstillinger og egen læringsprosess vektlegges. Du velger ut dokumentasjon som skal legges frem til vurdering, og det knyttes refleksjon til arbeids- og utvelgelsesprosessen.

Presentasjonsmappen – Refleksjonsnotat Refleksjoner og begrunnelse for de valgene du har gjort når du har valgt produkter til presentasjonsmappen Refleksjoner over hva du har lært i systemutvikling (teori og praktisk) Refleksjon over læremidler, arbeidsmetoder (gruppe/individuelt) Refleksjoner til hvert arbeid

Lag egne læringsmål og knytt dem til fagets mål og innholdEksempel lære normaliseringsreglene, bruke dem og begrunne brukenEt slikt læringsmål knyttes til analytisk analyse og læringsmål 2

Husk kunnskapsstigen (Blooms taksonomi)

Innhold - arbeid Individuelt arbeid og gruppearbeid Typer arbeid som må være representert:

- Prosjektplan/framdriftsplan- 2-3 databaser laget med bruk av verktøybok- Databaser uten bruk av verktøybok- 2-3 datamodeller (normalisering)- Andre oppgaver- Rapport fra ekskursjon (Dagbladet)

Elevenes evaluering av skoleåret 2002/2003Elevene fikk i oppdrag å skrive en evaluering av mappeprosjektet ved slutten skoleåret, men før standpunktkarakter og eksamen. Stikkord var mappesamling/presentasjonsmappe, muntlig/praktisk heldagsprøver, refleksjoner og egenvurdering.

Det ble satt av 30 minutter til evalueringen.

Elev, 3AAA Standpunktkarakter 6, eksamenskarakter 6Heldagsprøver: Føler at muntlig/praktiske heldagsprøver har fungert bra. Føler meg godt forberet til eksamen.

Synes tanken om å ha en mappe der arbeider blir evaluert av lærer er en god ide. Lærer kan gi tilbakemeldinger på utvikling/framgang.

Har til tider vært vanskelig å vite hva man skal evaluere/reflektere over i refleksjonsnotat og prosesslogger. Ved å skrive egenvurdering har man mulighet til å forklare eventuelle vanskeligheter, man kan fortelle om hva man lærer mest/minst av slik at undervisningen blir justert.



Presentasjonsmappe: Å legge fram prosjekter som viser framgang og god faglig kunnskap overfor sensor synes jeg er smart.

Elev, 3AAB Standpunktkarakter 6, eksamenskarakter 6Muntlig/praktisk heldagsprøve: Denne prøven gikk meget greit(slutten av april 2003). Tiden var godt disponert, det fungerte godt med oppgavene. Delen hvor vi skulle presentere mappen fungerte også bra, nok tid, problemfri gjennomføring, alti alt fungerte denne prøven godt.

Refleksjoner: Jeg likte godt denne måten å jobbe på. Man får lettere vist at man har hatt en framgang i faget, at man faktisk har lært noe. Det krever litt ansvar fra elevenes side, siden arbeidene skal presenteres, må man ha jobbet mye både med selve oppgaven, men også reflektert mye over det. Dette er positivt, fordi man lettere får vist seg på det øverste trinnet i kunnskapsstigen(reflektere, vurdere).

Egenvurdering: Som nevnt mener jeg at denne formen for arbeid lettere viser hvilke kunnskaper man har. Jeg tror at jeg personlig har tjent på å jobbe slik, man jobber mer med ting man vet skal vises fram, og ikke bar legges inn i en notatbok og bli borte. Jeg vil si at jeg har jobbet bra med disse arbeidene, og hatt den progresjonen som er ventet av meg i dette kurset. Når man ser på arbeidene fra begynnelsen av dette skoleåret og nå, kommer det klart fram at det har vært framgang.

Elev A, 3AAD Standpunktkarakter 4Muntlig/praktisk heldagsprøve: Jeg synes det fungert ganske greit med muntlig heldagsprøve, men for å være helt ærlig så syns jeg det er mye bedre med skriftlig. Jeg har aldri hvert noe spesielt flink til å vise det jeg kan muntlig og tror helt sikkert at jeg ville gjort det bedre hvis vi hadde hatt skriftlige heldagsprøver. Og når vi da har grupper på tre personer så blir det lett til at jeg ikke kommer til, dette fordi jeg ikke er så flink til å gripe ordet.

Refleksjoner. Jeg syns det har vært gøy å ha mappevurdering og det var litt uvandt i begynnelsen, men jeg føler det at jeg har skjønt poenget mye bedre nå. Vi har drevet med en rekke oppgaver som skal samles for å så å vurderes av lærer. Jeg ser positivt på denne metoden og føler at man på denne måten kan vise like mye som ved å ha prøver. Som sakt som syns jeg det er mye bedre med skriftlig tentamen i og med at jeg liker det best, slik det var i andre klasse.

Egenvurdering: Jeg syns selv at jeg har gjort en god innsats i løpet av året. Jeg har hele tiden prøvd så godt jeg kan i timene og arbeidet effektivt med oppgavene vi har blitt utdelt. Jeg har satt som mål å få fire i faget, noe som jeg håper jeg har oppnådd.

Elev B, 3AAD Standpunktkarakter 4, eksamenskarakter 5Heldagsprøve: Den muntlig/praktiske heldagsprøveformen synes jeg har fungert bra. Den er mindre stressende og man får forklart hvordan man tolker oppgaven.

Refleksjoner: Å reflektere over arbeid man har gjort kan være greit. Det gir deg sjansen til å se hva man kunne gjort bedre og hvordan man kan forbedre det til neste gang.

Mappevurdering/presentasjonsmappe: Det å kunne samle arbeidet man ønsker å vise fram i en presentasjonsmappe er en god ide. Man kan velge fra de verkene man selv føler at man har gjort en god jobb med og sammenligne med tidligere verk. Man kan forklare utviklingen sin og få sagt noe om hvordan og hvor man har forbedret seg.

Egenvurdering: Egenvurdering er en grei måte å kunne argumentere for den karakteren man føler man fortjener. Dette gir også læreren en mulighet til å kunne sammenligne hennes/hans tanker om elevens prestasjoner med hva eleven mener om seg selv. Dette burde i teorien sørge for at læreren kan lettere sette en karakter på eleven og at karakteren blir mer rettferdig.



Elev C, 3AAAD Standpunktkarakter 4Jeg ser på mappevurdering som et positivt innslag i faget systemutvikling. Dette gir antakelig lærer/sensor et mer helhetlig/rettferdig bilde av eleven og karakteren som gis ut er det høyere sannsynlighet for at er den rette.

Heldagsprøven synes jeg som tidligere nevnt også at er fordelaktig lagt opp. Muntlig prøver resulterer ofte i bedre karakter og arbeid i mindre grupper lønner seg ofte også da enkelte fort kan begynne å stotre/bli nervøs. Det er da greit å ha et annet gruppemedlem tilgjengelig som kanskje kan redde deg ut av en pinlig situasjon. Heldagsprøven er med andre ord et høyst positivt innslag.

Presentasjonsmappen: Selv synes jeg presentasjonsmappen også må sies å være et positivt innslag. Du får her velge selv hva du har lyst til å ta med i presentasjon/til vurdering.

Egenvurderingene er vel også greit, selv om det veldig sjelden er slik at en eventuell egenvurdering vil stemme relativt bra overens med den karakteren du får tildelt av lærer/sensor.

Elev D, 3AAE Standpunktkarakter 5, eksamenskarakter 4Heldagsprøve: I løpet av dette året har vi hatt 2 praktisk/muntlige heldagsprøver, der vi har vært tre og tre i grupper. Dette var en ny og spennende måte å utføre en heldagsprøve å. Første gangen vi skulle ha en slik prøve, rett før jul, var jeg veldig usikker på hvordan det kom til å foregå. Men i og med at dette var nytt for alle, både lærer og elever, gjorde det ikke så mye at jeg var usikker. Resultatet synes jeg fungerte veldig bra. Gjennom den muntlige prøven får man vist seg fra flere sider enn ved en skriftlig prøve. Det var også fint å være tre på gruppe, slik at vi kunne utfylle hverandres svar, og at man hadde noen å støtte seg til.

Refleksjon: Det å skrive gode refleksjoner til arbeider jeg har gjort har vært vanskelig. Jeg var ikke vant til å skrive noe slikt fra før av. Likevel har jeg innsett hvor nyttig det er å ha notater når man på slutten av året skal sette seg ned å skrive en mappevurdering som vi har gjort nå. Det er vanskelig å huske tanker man gjorde seg mens man holdt på med noe på starten av året.

Egenvurdering er nyttig for å få mer selvinnsikt. Særlig det å tenke igjennom det man har gjort, og innse positive og negative sider ved sitt eget arbeid. Det har vært fin å ha en måte å kunne formidle tanker om sitt eget arbeid og arbeidsinnsats til læreren.

Mappevurderinga har vært en god måte å kunne vise fremgang i faget på, der vi selv kan velge ut arbeider vi vil vise frem. Presentasjonsmappa har vært ganske vanskelig å lage, nettopp fordi jeg ikke hadde nok refleksjoner fra staren av året.

Elev E, 3AAE Standpunktkarakter 6Heldagsprøvene: Tentamen de to terminene har vært en morsom utfordring som passet meg bra. Liker å arbeide i små grupper, kommer fram til løsninger i fellesskap, og presenterer disse for andre(særlig når det går bra). Det har vært litt varierende om man får med hele gruppa på denne delen, eller om de er mest opptatt av sin egen framføring av mappen sin, men alt i alt har nivået i klassen vært høyt, og innstillingen god, så det har ikke vært noe stort problem, i alle fall ikke for min del.

Refleksjoner: Når det gjelder refleksjoner så må jeg bar innrømme, jeg liker det ikke i det hele tatt, jeg føler at jeg ikke er så flink til å reflektere over hva jeg har gjort, for jeg har som regel en oppfatning av hvordan jeg skal løse en oppgave, synes det derfor ofte er vanskelig å nullstille meg å se på hva jeg kunne gjort annerledes. Men i dette faget har også dette godt enklere, for vi har jobbet med mye av de samme grunnprinsippene gjennom lang tid, og utviklet oss innenfor disse, når man da ser tilbake er det på arbeider man har utviklet seg i, noe som gjør muligheten for refleksjon enklere.

Egenvurdering: Er fornøyd med egenvurderingene vi har foretatt, føler at jeg har fått vist fram det jeg kan, og at det er en god måte å få frem eventuelle misforståelser eller feil man kan ha gjort under året. Synes det er litt vanskelig å skulle fortelle om alt positivt man har gjort i løpet av ett halvt år, men dette er også en god måte å forberede seg på like situasjoner som vi garantert kommer til å møte i arbeidslivet senere.



Presentasjonsmappa: Mappeprosjektet har vært ett stort løft for min egen del, det har vært en veldig positiv opplevelse, å kunne få utvikle ett produkt, som du hele tiden har oversikt over, og får tilbakemeldinger på. I andre fag er man preget av usikkerhet, trynefaktor, og hvordan dagsformen på prøver er. Her får man en ærlig og redelig vurdering, på en mappe du hele tiden har ansvaret for å stelle med.

Elev F, 3AAE Standpunktkarakter 5, eksamenskarakter 4Heldagsprøver: Denne formen for tentamen med muntlig istedenfor skriftlig, med grupper på tre har vært et meget godt alternativ til tradisjonelle måter. Det ga oss bedre tid, en bedre mulighet til å løse oppgavene med samarbeid, noe som er akkurat det som gjøres i praksis i systemutvikling, og ikke individuelt. I tillegg synes jeg det gir oss en bedre mulighet til å vise hva vi er gode for.

Refleksjoner: I dette faget har jeg funnet ut at refleksjoner over arbeider man utfører er viktig for både evaluering av kunnskaper, og mulighet til forbedringer i faget. Det kan være litt vanskelig å lage et godt refleksjonsnotat, med hensyn til at alle aspekter ved oppgaven skal drøftes og vurderes, pluss at det tar mye tid.

Egenvurdering:

Presentasjonsmappe: Som sagt synes jeg denne formen for evaluering av arbeid gjennom året er et bedre alternativ enn andre former som er brukt før. Jeg tror mappen min ble grei.

Elev G, 3AAE Standpunktkarakter 6, eksamenskarakter 6Heldagsprøve: Dette synes jeg funger bra. Grupper på tre er passe store, og gjør samarbeid mulig. Det er en fin måte å få vist hva man kan på, uten at det blir for mye stress(slik en skriftlig heldagsprøve fort gir).

Refleksjoner: Syns det er greit å skrive refleksjoner, å kunne fortelle hva man har gjort og hvorfor. Dette er en nyttig egenskap også senere i arbeidslivet, hvor det ofte stilles krav om rapporter.

Egenvurdering: Å evaluere meg selv har jeg vært dårlig til. Jeg vet stort sett hvordan jeg ligger an, men å få det ut på papir liker jeg ikke. Janteloven ligger og ulmer i bakgrunnen, men det er kanskje noe man bare må lære seg å overse i verden slik den er i dag. Det er vel kun i Norge slikt fortsatt er et problem, greit å bli kvitt Jantelovens jernhånd. Her må man tilpasse seg verden.

Mappesamling, presentasjonsmappe: Dette har vært utfordrende og krevende, men veldig givende. Å kunne legge ”seg selv” fram på denne måte, vise det man har gjort og få lov til å begrunne hvorfor man har gjort det er en sjelden mulighet. Likevel er det dumt at hvis man ikke er en helt på å legge fram på riktig måte, ”selge” seg selv, skal risikere å få dårligere karakter. Arbeidet man har gjort kan være knallgodt, men fordi man ikke presenterer det godt nok skal det trekke ned. Det er en virkelig lærdom til senere i livet riktignok, siden det er slik det fungerer i arbeidslivet.

Eksamen våren 2003 Organisering av datarommeneRom 206 er selv presentasjons- og eksaminasjonsrommet. Her kan lærer-PC, skriver og videokanon brukes.

Rom 207 brukes som forberedelsesrom. Her sitter en eksamensvakt.

Dataansvarlig Jorun M. Bye har laget to områder på den lokale serveren med to passord:

Vakten påser at de tre datamaskinene som brukes ved første gruppes arbeid er de som er merket.

Neste gruppe bruker andre PC-er og får et nytt brukerord og passord.

Brukerord: Eksamen001Passord: Danmark

Brukerord: Eksamen002



Passord: System



Hvordan eksamen gikk rent organisatoriskEksamensvakt møtte framElevene møtte til rett tidDataansvarlig delte ut eksamensoppgaveneDataansvarlig var til stede ved oppstart av selv eksaminasjonen

Alt fungerte bra ved første gruppe

Neste gruppe begynte sin første del av eksamen

Ved starten av neste del av eksamen, refleksjoner rundt presentasjonsmappen, sviktet lokalnettet. En pause oppsto hvor eksaminator prøvde å få tak i dataansvarlig. Det lykkes ikke. Dermed ble CD-rom brukt. Dette fungerte bra.

Hva elevene mente om antall oppgaver:Elevene syntes det ble for mange oppgaver, 3 stk. De hadde vært vant med to oppgaver på heldagsprøvene. Dette førte til at de ikke fikk fordypet seg slik de burde. Sensor var av samme oppfatning, selv om han hadde fått oppgavene på forhånd ble ikke dette nevnt før i ettertid.

Sensor og ass.rektors kommentar til eksamenBegge var meget positive til mappevurderingseksamenen. Spennende og interessant. Men de hadde et lite "men" til eksaminator Ruth Nygaard: Ass.rektor og sensor mente jeg burde ha stilt flere spørsmål og vært mer aktiv, særlig under siste gruppe. Her var en av elevene meget dominerende. Eksaminator prøvde å parkere den superaktive eleven flere ganger, men han boblet over til stadighet.

Eksamensresultatet:Standpunktkarakter Eksamenskarakter

Elev 1 gr. 1 6 6Elev 2 gr. 1 6 6Elev 3 gr. 1 4 5Elev 1 gr. 2 6 6Elev 2 gr. 2 5 4Elev 3 gr. 3 5 4

Kommentar til karakterene: Gruppe 1:Elev 1 og 2 var sikre seksere. Elev 3 var en elev som stadig gjorde slurvefeil (slik lærer så det) og dermed brukte unødig mye tid til å finne feilene å få fullført større oppgaver. Dette førte til at han og jeg ble frustrerte. Tilslutt innså han at det var hans slurv som var roten til alt ondt (lærer hadde påpekt dette hele tiden). Pga. refleksjonsnotatene kom han fram til rett konklusjon: slurvet måtte han gripe fatt i. Han fikk standpunktkarakteren 4 under tvil (arbeidene han hadde levert var vurdert til karakteren 3). Derfor var det fint at han fikk karakteren 5 til eksamen. Eleven var etter mitt skjønn god nok til en enda bedre karakter, men han klarte ikke å få det fram eller arbeide med oppgavene slik at det ble at godt nok resultat.

Gruppe 2:Elev 1 var en sikker sekser (hadde vært mulig å gi karakteren 7 eller 8 ville han ah fått det). Eleven var også meget sosial og hjelpsom. Elev 2 og 3 fikk standpunktkarakteren 5, men hadde vært mulig å gi karakteren 4,5 hadde de fått det. Siden elevene lå på vippen til å få karakteren 5 fikk de denne standpunktkarakteren. Begge elevene var arbeidsomme og pliktoppfyllende, men av og til viste elevene sviktende faglig forståelse ved store komplekse oppgaver (f.eks. modeller).



Som før nevnt hadde elev 1 forberedt seg meget godt og hadde stor innsikt i alle problemstillinger som oppgavesettet bød på. Løsningsforslagene var meget gode, men det viste seg at elev 2 og 3 ikke kunne redegjøre og drøfte dem på lik linje med elev 1. Elev 1 tok hele tiden ordet når de andre sto fast. Selv når han ble stoppet av eksaminator flere ganger.

Sensor var inne på tanken om at elev 1 burde ha fått karakteren 5 fordi han ikke tok hensyn til de to andre elevene, men han fikk sin 6. Elev 2 og 3 fikk karakteren 4. Eksaminator var til dels enig i dette.

Konklusjon: Elev 2 og 3 i gruppe 2 fikk i gjennomsnitt den karakteren som lærer mente de var god for, nemlig 4,5. Det var meget hyggelig for elev 3 i gruppe 1 at vedkommende fikk karakteren 5. Hadde det vært skriftlig eksamen ville han ha fått karakteren 3. Men takket være mappevurdering og refleksjonsnotater fikk han den nødvendig selvinnsikten i hvor skoen trykket.

Delrapport til læringssenteret sept. 2003Faktaopplysninger:

Lektor Sissel Veggeland: 10 elever Adjunkt Ruth Nygaard: 9 elever

Elevene, skoleåret 2002/2003 har ikke hatt 100% mappevurdering. Søknad om mappevurdering ble først sendt i november og godkjenningsprosessen tok tid. Derfor ble det en blanding av mappevurdering og tradisjonell undervisning. Tradisjonell undervisning i tilfelle forsøket ikke ble godkjent og at elevene måtte gå opp til sentralt gitt eksamen (skriftlig).

To heldagsprøver ble avholdt, desember 02 og april 03. Lærerne gjorde forsøk med muntlig/praktisk prøving og grupper på tre og tre elever.

I løpet av høsten ble det utarbeidet et veiledningshefte, mappevurdering, som ble gitt til elevene. Noe av innholdet er som følger:

Hva er en mappe? Teoretisk perspektiv på mappevurdering Prosesslogg, refleksjonsnotat Presentasjonsmappe Skjemaer ved bruk av mappevurdering

De fleste elevene har vært tilfredse med denne undervisningsformen. den var fremmed og uvant til å begynne med, men ved slutten av skoleåret ble både elever og lærere godt fornøyd med opplegget.

Organiseringen av eksamen, praktisk/muntlig gruppeeksamen gikk meget bra. Det var 6 elever som ble trukket ut til mappeeksamen, dvs. to grupper med tre elever i hver gruppe.

På forhånd hadde sensor fått elevenes presentasjonsmapper for gjennomsyn og karaktersetting. Lærerne hadde bestemt at mappekarakteren skulle telle 50% og den muntlige prestasjonen 50%. Dette var elevene og sensor inneforstått med.

Standpunkt- og eksamensresultater:Antall elever Standpunktkarakter Eksamenskarakter

Gruppe 1: 3 66 52 4

Gruppe 2: 1 62 43 6 62 5 41 4 5

Sakset fra noen elevers evaluering av presentasjonsmappene: Dette har vært utfordrende og krevende, men veldig givende. Å kunne legge "seg selv" fram på denne

måten, vis det man har gjort og få lov til å begrunne hvorfor man har gjort det er en sjelden mulighet.



Mappevurderingsprosjektet har vært ett stort løft for min egen del, det har vært en veldig positiv opplevelse, å kunne få utvikle ett produkt, som du hele tiden har oversikt over, og får tilbakemeldinger på. I andre fag er man preget av usikkerhet, trynefaktor, og hvordan dagsformen på prøver er. Her får man en ærlig og redelig vurdering, på en mappe du hele tiden har ansvar for å stelle med.

Egenvurdering er nyttig for å få mer selvinnsikt. Særlig det å tenke igjennom det man har gjort, og innse positive og negative sider ved sitt arbeid. Det har vært fint å ha en måte å kunne formidle tanker om sitt arbeid og arbeidsinnsats til læreren. Mappevurderinga har vært en god måte å kunne vise framgang i faget på, der vi selv kan velge ut arbeider vi vil vise frem. Presentasjonsmappa har vært ganske vanskelig å lage, nettopp fordi jeg ikke hadde nok refleksjoner fra starten av året.

OppsummeringElever og lærere er godt fornøyd med forsøket skoleåret 2003/2004. Det har vært strevsomt for lærerne, fordi det har vært et nybrottsarbeid. Mye teori har blitt fordøyd og videreformidlet, men det har vært spennende. Elevene har vært tålmodige og akseptert usikkerheten i påvente av godkjenning av forsøket.

Inneværende skoleår har fått en god start. Vi ser at elevene må skrive flere refleksjonsnotater for å lette arbeidet når de skal velge ut arbeider til presentasjonsmappen. I tillegg er vi, lærere og elever, interessert i å prøve ut andre muntlig-praktiske eksamensformer. Fjorårets elever fikk i løpet av prosessen en større faglig innsikt og ikke minst så opparbeidet de seg kunnskap om egen læring. Det er noe som vi så absolutt vil bygge videre på.

Refleksjonsnotatet som følger presentasjonsmappenPresentasjonsmappen skal inneholde minst seks arbeider som på ulike måter reflekterer mål og hovedmomenter i systemutvikling og egne mål. Arbeidene skal reflektere ulike arbeidsformer som ekskusjon, individuelt arbeid, gruppearbeid, dialog.

Lærebøker: Kolderup/Bostrøm: Systemutvikling Gyldendal 1998Videregående Verktøybok i Access Kjell Aarflot 2001Project 98 Verktøybok GyldendalLæreplanen Informasjonsteknologi VK1 og VK2, modul 2AMappevurdering, kompendium av Nygaard/Veggeland

Programvare: Microsoft Windows 2000Microsoft Office 2000 (Word, Access, PowerPoint)Microsoft Project 98Modelator 4.0

Datamaskiner: 4 år gamle som er koblet sammen i et dårlig fungerende nettverkUndervisning: Hvordan har undervisningen foregått?

Presentasjon/gjennomgang av nytt fagstoff ofte ved bruk av PowerPoint. Oppgaver som har blitt løst i grupper eller individuelt. Løsningsforslag utlevert etter noe tid. Vurdering av faglærer underveis. Karakter i 1. og 2. termin. Standpunktkarakter.

Det har blitt avholdt to praktisk/muntlige heldagsprøver med grupper på 3 elever. Forberedelsesdag og én time forberedelsestid før eksaminasjon og presentasjon av arbeidsmappen.

Ingen småprøver har blitt avholdt. Kun innlevering av arbeider for vurdering og tilbakemelding.

Fem timer i uken fordelt på 3. og 4. time mandag, 1., 2. og 3. time onsdag.

Til tider har det vært problemer med noen av PC-ene og det har vært nedetid på nettet. Dette har ført til større vansker for enkelte av elevene.

Læreplanens mål Mål 1: Metoder for problemløsning og analyse av endringsprosesser og informasjonssystemerEndringsanalyse:

Ekskursjon til NITH (Norges Informasjonsteknologiske Høgskole)



Ekskursjon til DagbladetBegge virksomhetene var orientert om hva elevene ønsket å kartlegge: Bruken av IT innen virksomhetene. Analyse av endringsbehov, nyttefordeler ved IT, planlagte eller foretatte endringer i organisasjonen, anvendelse av IT, prosjektplaner og strategiske planer for endringer i organisasjonen, anvendelse av IT, prosjektplaner og strategiske planer for endinger de neste tre årene. Organisasjonskart.

Ingen av stedene vi besøkte greide å gripe fatt i faget systemutvikling slik de hadde forespeilet oss.

Ved NITH ble vi orientert om studiene og vist rundt i lokalene, dvs. biblioteket, forlesningsauditoriet, kantinen og lesesalene m/PC-er.

Dagbladet skulle stille med IT-sjefen, men hun ble forhindret. En journalist og sikkerhetssjefen overtok orienteringen på kort varsel. Her ble vi orientert om etikk, datasikkerhet, positive og negative sider ved bruk av IT, omlegging av datastruktur og rutiner.Hovedmomenter: 1c, 2c og 2e

Mål 2: Metoder og teknikker for systemutviklingProsjekter:

Planlegging og organisering av prosjekter har blitt gjennomgått teoretisk. Følgende begreper har fått mening og kan brukes ved løsning av oppgaver: Prosjekt-, styrings- og referansegruppe, avhengig aktivitet, slakk, kritisk vei, ressurs, milepæler, Gant- og PERT-diagram.

Løst oppgave 2, 3, 4, 5 og 8 i kapittel 1, teoriboka.System "Sur nedbør" eksamensoppgave høsten 1997Løst eksamensoppgave Barnehage, våren 2001, første delLøst eksamensoppgave Vik bilutleie, våren 2000, første del

Gjør refleksjoner over framskritt fra første oppgave til den sist gjorte. Hva har man lært?

Følgende beskjed gikk ut til elevene: Hvis du ikke har annet enn en oppgave så kan du gjøre en refleksjon over hva du ville ha gjort annerledes i dag om du skulle ha utført en liknende oppgave. Hva er neste skritt for deg? Kan du lære mer?

Mål 3: SystemimplementeringNormalisering/database:

Kunne foreta en normalisering. Kunne velge et egnet verktøy og bygge opp en relasjonsdatabase. Følgende begreper har fått mening: determinering, repeterende attributter, redundans, inkonsistens, kandidatnøkler. Brukergrensesnitt, kvalitet, funksjoner, brukergrensesnitt, svartid, rammer, knapper, farger, støy i skjermbildet.Læringsmål 3b og 3c

Løst eksamensoppgave våren 1999 Kjapp IL. Normalisert en oppgitt datamodell. Brukt verktøyboka på å realisere databasen.Løst eksamensoppgave våren 2002 BruktData as på egen hånd.Løst eksamensoppgave høsten 1998 Røde Kors på egen hånd.

Har stilt følgende spørsmål til elevene: Hva har du lært og hva har arbeidet med oppgavene betydd for deg rent faglig? Hvorfor ble resultatet slik det ble? Hva kunne du ha gjort annerledes? Hva har du lært? Hvordan har den faglige utviklingen vært? Har det funnet sted en progresjon?

Databaser:Gjort følgende oppgaver i verktøyboka til Kjell Aarflot:

kap.2 Rondo kap.3 Gjerdrum innkjøpslag kap.4 Bank kap.7 Friidrett (Kjapp IL) nevnt tidligere



kap.10 Vik bilutleieFølgende spørsmål ble gitt elevene: Hva mener du er ditt beste arbeid? Plukk ut ditt beste arbeid og legg det i presentasjonsmappen. Hvordan gjennomførte du oppgaven? Ville du ha gjort forandringer på løsningsforslaget? Gjorde du noe annerledes enn Aarflots forslag? Bruk faguttrykk og begreper. Knytt læringen som har funnet sted opp mot læringsmålene.

Presentasjonsmappen:Ta med arbeider som er spredt utover skoleåret, de må være av forskjellig vanskelighetsgrad. Vis utviklingen. Benytt faguttrykk og begreper som er knyttet til studieretningsfaget systemutvikling.

Utvalget av arbeider i presentasjonsmappen skal være begrunnet.

MappevurderingHva er en mappe, og hva er mappemetodikk?Hvorfor bør vi arbeide med mapper?Hvordan kan mappen se ut, og hva kan den inneholde?Hva fører arbeidet med mapper til?Hvordan kan vi begynne arbeidet med mapper?

Mappemetodikken er for mange en ny måte å møte eleven og elevens individuelle læring på, og den reiser mange spørsmål. Å arbeide med mapper innebærer for læreren en annerledes tilnærming til lærestoffet og representerer en delvis ny yrkesrolle. Mappemetodikk krever økt elevansvar i form av selvstendighet, egenvurdering, egen refleksjon og samarbeid, både innbyrdes mellom elevene og mellom lærere og elever. Å arbeide med mapper betyr at eleven får større kontroll over sin egen læring.

Vi mener at elevmappene kan betraktes som omdreiningspunktet elevene kan organisere, konkretisere og påvirke sin egen kunnskapsutvikling, og dermed også sitt eget liv, ut fra. Arbeidet med mappene gjør dem mer motivert for å lære og for å søke kunnskap, gjennom opplevelsen av at de har nøklene til læring innen rekkevidde. Mappene kan bidra til å gjøre skolearbeidet mer stimulerende, meningsfullt og utviklende. Når elevene arbeider med mapper, blir de mer selvstendige og mer effektive i læringsarbeidet. Men for å komme så langt trenger både elever og lærere støtte:

Elevene trenger støtte og kyndig veiledning av sine lærere i hvordan de skal utvikle ferdigheter og strategier for å bli ansvarlige og selvstendige og for å lykkes i læringsarbeidet.

Lærerne trenger støtte i form av penger og tid til egen utvikling, i tillegg til sterk støtte fra skoleledelsen, slik at de kan prøve ut og utvikle nye hjelpemidler, arbeidsmåter og arbeidsformer.

Et sentralt utgangspunkt for arbeidet med mapper, er at elevene bruker mappe, lærer de noe om sin egen læring. Og samtidig lærer læreren noe om sin egen undervisning. Lærere og elever er dermed ”hverandres arbeids- og utviklingsmiljø”. Mappemetodikken kan bli et positivt og verdifullt innslag i skolearbeidet både for lærere og elever.

Det blir tatt utgangspunkt i tre sentrale arbeidsmiljøbegreper: krav, kontroll og støtte. Fra et elevperspektiv kan tre konkrete spørsmål formuleres:

Er de formelle og uformelle kravene som stilles til elevene, tydelige og rimelige? (krav) Har elevene høy grad av kontroll over sin egen situasjon? (kontroll) Fins det organisatoriske og mellommenneskelige forutsetninger for å oppfylle elevenes behov for støtte?

(støtte)



Lærere og elever opplever høy arbeidstilfredsstillelse når de krav som stilles, er både tydelige og rimelige, når de har en høy grad av kontroll over egen arbeidssituasjon, og når det fins både organisatoriske, materielle og mellommenneskelige forutsetninger for samarbeid og støtte.

Alle de tre spørsmålene henger uløselig sammen med arbeidstilfredsstillelse og utvikling for både lærere og elever. Figuren under illustrerer hva det dreier seg om:

Krav. Skolearbeidet dreier seg om ulike former for krav, nemlig de krav skolen stiller til elevene, og de krav elevene stiller til seg selv. Mappemetodikken betyr framfor alt at elevene lærer å håndtere forholdet mellom ytre og indre krav, og å samordne dem på en tydelig og fornuftig måte. Mappen er hjelpemidlet som brukes for å tydeliggjøre og samordne skolens og elevens krav, og en forutsetning for at det blir arbeidet mot felles mål.

Kontroll. De som skal nå målene (oppfylle kravene), må ha høy grad av egenkontroll over hvordan oppgavene skal løses. Vi kan snakke om to former for kontroll, nemlig skolens kontroll av elevens utvikling og resultater (den ytre kontrollen) og elevens egen kontroll (den indre kontrollen). Mellom disse to formene for kontroll er det en nødvendig sammenheng: Eleven blir ikke bare et objekt for andres vurdering, men i større grad enn tidligere et subjekt.

Å arbeide med mappemetodikken betyr for lærerens del at fokus må flyttes fra den ytre til den indre kontrollen. Læreren skal som veileder støtte elevene og gjøre dem medansvarlig for egen læring. Mappen er redskapet som gir elevene kontroll over sin egen læring, uten at læreren mister sin kontroll.

Støtte. Krav må følges opp av støtte. Et godt utbygd støttesystem innebærer at elevenes behov for ulike former for støtte blir oppfylt. Eleven trenger

emosjonell støtte (forståelse, oppmuntring, omtanke) informasjonsstøtte (krav, råd, kriterier, tydelige resultater, osv.) vurderende støtte (tilbakemelding som gir innsikt i egne krav og ressurser) materiell støtte (tid, materiell, hjelpemidler, osv.)

Begrepene kontroll, krav og støtte representerer mappemetodikkens to formål: Den skal hjelpe elevene til å utvikle selvstendighet og vellykkede strategier for læringsarbeidet, og den skal hjelpe læreren med å planlegge, vurdere, forandre og forbedre sin undervisning.


YtreKONTROLLegen

emosjonell informativ

STØTTE vurderende materiell

Ytre (andres) – KRAV – indre (egne)


Hva er en mappe?Mappebegrepet er ikke nytt. I boka Creating portfolios – For Success in School, Work and Lif påpeker Martin Kimeldorf (1994) at håndverkere og kunstnere lenge har brukt mapper for å samle et utvalg av sine arbeider på en oversiktlig og praktisk måte. Mappen har vært en måte å vise fram sitt talent, sine arbeider og sin utvikling som yrkesutøver på. Lærere har på sin side alltid samlet eksempler på elevarbeider.

Mappesamlingen blir koblet til elevens mål, vurdering og utvikling, og til lærerens måte å undervise på. Elevens personlige mappe kan bli en verdifull samling illustrasjoner (i form av ord, bilder, figurer) av elevens innsats, framskritt, oppnådde mål og ønskede mål. En mappe personifiserer eleven, den forteller noe viktig om opphavspersonen og gjør vedkommende sett, hørt og bekreftet.

Noen definisjonerDet engelske ordet for mappe, portfolio, kommer av det latinske portare, som betyr å bære, og folium, som betyr blad eller papir. En slik ”portefølje” kan ha form av en mappe, en ringperm eller en diskett/CD-rom med et bestemt innhold.

En elevmappe avspeiler det eleven utfører og lærer på skolen. Den er et sted der eleven samler eksempler på både arbeider som er i gang (prosess), og arbeider som er ferdige og avsluttet (produkt). Mappen er både prosessorientert og produktorientert. Samlingen av mappens innhold skal foregå på en gjennomtenkt og oversiktlig måte.

Å arbeide med mapper som inneholder forskjellige elevarbeider, og elevens tanker omkring skolearbeider, vil si å involvere eleven i egen kunnskapsprosess. En individuelt sammensatt mappe, uansett hvilken form den har, blir hovedverktøyet for eleven når det gjelder å planlegge arbeidet, dokumentere det og vurdere egne framskritt. Hver elev bygger opp en stadig voksende ”presentasjonsmappe”, der vedkommende på en oversiktlig måte samler arbeider av forskjellig art.

Men disse mappene er noe mer enn bare ”samlepermer”. De blir en dokumentasjon av hva elevene faktisk har lært og vil lære, av hvordan den enkelte elev tenker, hvilke spørsmål han eller hun stiller til lærestoffet, hvordan han eller hun analyserer, integrerer, produserer og skaper sin egen kunnskap.

Vi kan bli stående ved følgende definisjon av begrepet elevmappe:

Elevmappen er en form for pedagogisk dokumentasjon som er lærerveiledet og elevaktiv, positiv og meningsfull, og som har som formål å beskrive og tydeliggjøre hva og hvordan eleven lærer, hva eleven ønsker å oppnå, hvordan eleven tenker omkring sin egen læring, og hva slags støtte som behøves.

Mappen skal dokumentere elevenes innsats og utvikling på en måte som er positiv og meningsfull både for lærere og elever. Vekten ligger på det som de enkelte elever får til, ikke på det motsatte.

Hva gjør en mappe til en mappe?En mappe blir ikke en mappe av seg selv. Oppbyggingen av elevmappen er en prosess. Paulsson, Paulson og Mayer (1991) gir et godt bilde av prosessen ved å sammenfatte den i en del punkter:

Å arbeide med mapper gir elevene mulighet til å lære noe om hvordan de lærer: Derfor må mappene alltid avspeile den metakognitive dimensjonen – hvordan den enkelte elev reflekterer over egen læring.

En bærende idé i mappemetodikken er at elevene skal støttes og oppmunteres til å bli selvstendige, aktive og engasjerte i egen læring. Derfor må de være aktive når det gjelder å velge ut hva som skal være med i mappene. En mappe er ikke en uttømmende samling dokumenter og materiale; den er et utvalg. Derfor dreier arbeidet med mappen seg om den interaktive sammenhengen mellom å gjøre, samle, velge, reflektere og vurdere.

Når elevene samler, velger ut og reflekterer omkring et utvalg av arbeidene i mappene sine, blir de mer bevisste om hva de arbeider med, og hvorfor de samler og velger slik de gjør. Dermed blir de også mer bevisste om hva disse arbeidene representerer i deres egen læring. Elevene blir oppmuntret til å reflektere over hva mappene



deres inneholder, og hvorfor de inneholder akkurat det de gjøre; hvordan kunnskapene er oppnådd, og hvordan erfaringene kan vise vei videre i arbeidet.

Mappen skiller seg ut fra andre måter å ta vare på ulike arbeider på. Elevenes arbeider skal tas med i mappen bare dersom de tilfører den noe nytt.

Det som tas med i elevmappen, skal ha god informasjonsverdi. Det skal dokumentere noe viktig, si noe nytt om elevens læring, vise forandring, avspeile en utvikling, og så videre. Å ta vare på alt eller ”mer av det samme” er meningsløst.

Mappen må direkte og indirekte formidle elevmedvirkningen, for eksempel gjennom læringsmålene og hensikten med mappen, gjennom dens innhold og gjennom kriteriene for hva som karakteriserer et kvalitativt godt arbeid. Elevens egen vurdering av de arbeidene som skal tas med i mappen, må være med.

I en elevmappe må altså målene som eleven selv har formulert, være med. Når elevene lærer seg å stille opp mål, oppnår de bedre resultater. Uten tydelige og realistiske mål er det vanskelig, for ikke å si nesten umulig for dem å vurdere sin egen måloppnåelse.

Det som samles i en mappe, kan ha hatt ulike formål ved ulike anledninger i løpet av skoleåret. Det som er meningsfullt å ta vare på i begynnelsen av skoleåret, er kanskje ikke aktuelt å ta med mot slutten.

Det som var formålet tidlig i skoleåret (å gjøre rede for en del løpende arbeider), er kanskje ikke aktuelt mot slutten, når det er mer aktuelt å kunne presentere ferdige arbeider og sluttresultater. En del stoff kan beholdes fordi det viser en prosess, for eksempel halvferdige arbeider, utkast eller skisser innenfor et nærmere bestemt område. Men mappen skal uansett bare inneholde det som eleven vil publisere. Hva som skal bearbeides videre, må avgjøres i dialogen mellom lærer og elev.

Mappen kan anvendes til forskjellige formål, men formålene må ikke stå i strid med hverandre.

Elevens personlige mål, interesser og egenvurdering må komme til uttrykk i mappen – men den kan også avspeile lærerens interesser. Mappen skal bidra til å samordne skolens og elevens mål. Et viktig innslag, som alltid må være med, er informasjon om de framskritt eleven gjør på veien mot de oppsatte målene, og hvordan lærer og elev kan støtte disse framskrittene.

Under følger et eksempel på et skjema for egenvurdering som eleven kan vise læreren:

Navn:

Dato:

Hva synes du har gått bra i denne perioden?Hva synes du at du har lært?Hvilke problemer har du møtt på?Hva har du gjort for å forsøke å løse problemene?Hva trenger du å forbedre for arbeidet videre?Hva vil du gjerne ha hjelp til i dette faget?

Mappen skal inneholde informasjon som illustrerer elevens utvikling, og som kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter (i tekst, bilde, lyd).

Cole mfl. (1995) oppgir en slags fellesnevner for hva som må være med i en elevmappe:

Et klart definert formål med mappen, det vil si en beskrivelse av hva en vil oppnå, og hva arbeidet med mappen konkret kan bety for eleven, skolen og lærerne.

Et utvalg av arbeider som eleven har plukket ut i dialog med læreren. Elevens refleksjoner over de arbeidene som er tatt med. Arbeider som avspeiler både selve læringen (prosessen) og resultatet (produktene). Eksempler på arbeider som viser elevens utvikling.



Det tar tid å bygge opp en mappe. Fogarty (1996) presiserer i artikkelen ”The Mission: Using Portfolio” at en mappe er en mappe når den:

a) gir et mest mulig fullstendig bilde av elevens utviklingb) gjør at eleven deltar aktivt i sin læringsprosess ved å samle, velge ut og reflektere over egne arbeiderc) bidrar til at eleven blir mer selvstendig i læringsarbeidet

Formålet med mappeneFormålene med å arbeide med mappe kan være mange. Noen av de viktigste kan sammenfattes i noen punkter.

Synliggjøring av læring og resultater, ved at det gis et mest mulig fullstendig bilde av elevenes utvikling – mappen danner ”den røde tråden”.

Tydeliggjøring av elevenes utviklingsbehov, drivkrefter, mål og sterke og svake sider. Ansvarliggjøring av den enkelte elev og av den voksne aktøren (læreren) når det gjelder kvaliteten ved

elevens læring. Bevisstgjøring av elevene om egen tenkning og læring.

Mappevurderingsmetodikken er ikke bare en undervisningsmåte, men først og fremst en tilnærmingsmåte. Og som tidligere påpekt, er viktig at forbindelsen mellom elevenes mapper og lærerens undervisningsprinsipper er tydelig. Gode og ønskelige læringsforhold kommer ikke av seg selv, de må skapes. Arbeidet med elevmapper skal hjelpe elevene med organiseringen av sin egen læring. Mappene legger en struktur og åpner opp for en del viktige prosesser som går ut på å

stille opp klare og fokuserte mål skape en struktur som gjør det mulig å nå målene igangsette og opprettholde de prosessene som fører fram til målet

Teoretiske perspektiv på mappevurdering

Mapper, mappedokumentasjon og mappevurderingDen store interessen for mappevurdering henger bl.a. sammen med misnøye med tradisjonell slutteksamen som gir et altfor snevert og ensidig bilde av hva eleven kan. Eksamenssituasjonen er dessuten lite autentisk, dvs. likner lite på de situasjoner der en vanligvis produserer kunnskap. Mappevurdering gir anledning til å inkludere en større bredde av oppgavetyper og dermed vise en bredere kompetanse. Dessuten innebærer mappevurdering at eleven må arbeide jevnt gjennom skoleåret.

En enkel form for mappevurdering er en samling individuelle og gruppearbeider som blir til gjennom skoleåret, samlet i mappe og evaluert til slutt.

Enkeltarbeid

Enkeltarbeid

Enkeltarbeid

Mappevurdering får konsekvenser for arbeidsformene i løpet av skoleåret, ofte i retning av mer strukturerte og kontrollerte prosesser. Tilbakemelding fra medelever og rettledning fra lærer inngår som oftest.

En mer kompleks modell for mappevurdering har sitt utspring i kunstutdanninger der studentene lager en rekke arbeid i ulike teknikker, som de samler i en stor mappe. Når tiden kommer for evaluering, velger de ut de beste arbeidene innenfor hvert felt, og leverer inn denne ”Presentasjonsmappen” til vurdering.

EnkeltarbeidEnkeltarbeidEnkeltarbeidEnkeltarbeidEnkeltarbeid


MAPPE Evaluering

Samle-mappe

Presenta-sjons-mappe

EvalueringUtvalg


EnkeltarbeidHer kommer egenvurdering inn som et nytt og vesentlig element, i og med at studenten selv må vurdere arbeidet sitt for å velge ut de beste. Det betyr at kriterier for kvalitet kommer i fokus og refleksjon over eget arbeid blir sentralt. Læringspotensialet blir dermed større.

Hva karakteriserer dette mappeforsøket?”Mappe” er en systematisk samling elevarbeid som viser innsats, framskritt og presentasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte elevmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og det må vise elevens selvrefleksjoner. Mappene kan inneholde dokumentasjon av læringsprosesser så vel som produktene som er resultat av disse. Sluttevalueringen blir gjort på grunnlag av innholdet i mappene (mappevurdering), kombinert med andre former for vurdering, for eksempel muntlig/praktisk heldagsprøver, innleveringer, presentasjoner av arbeid etc.

Figuren over illustrerer ulike faser i mappevurderingsprosessene og eksempel på læringsaktiviteter som kan gå for seg i hver læringsfase. Poenget med å dele opp det som egentlig er en sammenhengene læringsprosess, er å skape større viten om det læringspotensial som ligger i hver fase. Produksjon, dokumentasjon og evaluering av kunnskap er de overordnede stikkordene for det vi her kaller mappeprosesser.

I Læringsfase 1 skjer det viktigste fagrettede arbeidet i tilknytning til mappeoppgavene før de kommer inn i samlemappen. Selv om hver elev har sin mappe og mappeoppgavene stort sett krever individuelt arbeid, er dette prosjektet først og fremt opptatt av de mulighetene som ligger i ulike typer samarbeid omkring oppgavene. Samarbeidslæring, problemorienterte arbeidsformer og loggskriving er gjennomgående elementer. Respons fra medelever og rettledning fra lærer står sentralt. Mappeprodukter vil derfor være resultat av kollektive arbeidsprosesser. Refleksjon under arbeidet er nødvendig både for å fordype den faglige forståelsen og for å skape bevissthet om hvorledes en selv lærer best (metakognisjon).

Læringsfase 2 er knyttet til utvelgelse av det som skal inngå i presentasjonsmappen. Refleksjon og egenvurdering i denne fasen er avhengig av at kvalitetskriterier blir utviklet og drøftet i felleskap. Dette har vært et forsømt arbeid i de fleste utdanninger, men helt vesentlig for at refleksjonen ikke blir helt subjektiv, men forankret i et felles og overordnet syn på hva som er godt og dårlig. Hvilken plass refleksjonstekster skal ha i presentasjonsmappen kan variere, men det er en forutsetning at refleksjon på en eller annen måte er innebygd i prosessen.

Læringsfase 3 er først og fremst knyttet til selve evalueringen, og læringen er her helt avhengig av hvorledes elevene blir involverte. Elevene leverer inn sin presentasjonsmappe eller vurderingsmappe. De elevene som blir trukket ut til muntlig/praktisk eksamen presenterer sin presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen danne utgangspunkt for muntlig samtale med sensor, individuelt. Den muntlig/praktiske eksamen er to delt med gruppeeksaminasjon på 3 elever og deretter presentasjon av mappene. Mappene viser en mye større bredde av elevens kunnskapsproduksjon enn en tradisjonell eksamen, danner et bedre grunnlag for refleksjon i etterkant når formålet er å sette seg nye læringsmål. Digitale mapper som blir publiserte kan brukets aktivt som



læringsredskap i et helt læringspotensial både underveis i arbeidet og i etterkant av evalueringen som det hittil er lite erfaringer med å utnytte.

Hvorfor mappevurdering?Mappevurdering er en måte å verdsette elevers hverdagsarbeid på, samtidig som læring og vurdering kan knyttes nærmere sammen. Det kan være nyttig å sette vurderingsformer opp mot hverandre (Tabellen under er gjort av professor Olga Dysthe).

Tradisjonell elevvurdering Mappevurdering Vekt på prestasjon i prøvesituasjoner Kunstige, ikke reelle prøvesituasjoner Individualistisk, ikke samarbeid om produkt som

skal evalueres (unntak prosjektarbeid) Oppgavetypene fastlagt eksternt; elever ikke

involvert i oppgavekonstruksjon Lite valgfrihet Sterk kontroll Vekt på produkt Vekt på å måle hvilket nivå eleven har nådd Vurderingskriteriene fastlagt eksternt Måler formell kompetanse Evaluerer skolekunnskap Standardisering Sjelden tilbakemelding bortsett fra karakter Mye står på spill på hver prøve (eksamen)

Vekt på arbeid gjort gjennom arbeidsperioden Vekt både på samarbeid og på individuelt arbeid Oppgavene kan lages internt; elevene kan delta i

oppgavelagingen Stor valgfrihet for både elev og lærer Liten kontroll Både produkt og prosess kan vektlegges Vekt på å dokumentere utvikling hos eleven Vurderingskriterier kan vektlegges intert Kan legge vekt på uformell kompetanse også Kan evaluere kunnskap fra andre område Stor variasjon i graden av standardisering (kan

tilpasses undervisningen og den enkelte eleven) Tilbakemelding innebygd i opplegget gir flere

sjanser enn en prøve

Noen mulige fortrinn ved mappevurdering: Uttelling for løpende læringsarbeid og derved økt læringseffektivitet og motivasjon Fokus på dybdelæring på noen utvalgte områder, økt læringsbevissthet Bidrag til større bredde og variasjon i lærings- og vurderingsarbeidet Elevene kan i noen grad velge ”læringsoppdrag”, og hva de vil legge fram. Det kan virke motiverende

og utvikle egenvurdering. Vekt på og mulighet til å forbedre det arbeidet som er gjort

ProsessloggDu skal reflektere over:1. Hva har du lært?2. Hva er det du fortsatt ikke riktig forstår og skulle trenge vite mer om eller fordype deg i?Hensikten er å reflektere over hva du lærer og hvorfor du lærer.

Du skal skrive en prosessloggHer skal du reflektere over et tema eller et arbeid som går over tid. Hvilke tanker har du gjort deg underveis, hvordan ser du på arbeidet i ettertid osv. Aktuelle spørsmål for å skrive en prosesslogg kan være:Mål for arbeidet – realistisk/urealistisk. Hvilken nytte hadde du av arbeidet eller temaet?Hvilke metoder, arbeidsformer benyttet du? Hvordan arbeidet du? Hvilke problemer oppsto under arbeidet og hvordan ble det løst? Hva har gått bra/dårlig – og hvorfor, hva kunne vært gjort annerledes?Hvilke ressurser brukte du for å møte/løse problemet? Hva har du lært og hva trenger du for å lære mer?Hvordan opplever du kommunikasjon/møtene med medelevene? Hvordan kan den eventuelt bedres?Hva trenger du mer hjelp/veiledning til? Du skal også skrive noen refleksjoner over hvorfor du opplever noe som et problem.

LæringsmålGjennom skoleåret skal du sette opp egne læringsmål knyttet til fagets mål og innhold. Læringsmålene bør omfatte både holdnings-, kunnskaps- og ferdighetsmål.



Vurdering av egen arbeidsinnsats og læringVurderingen skal omfatte både hvordan du har arbeidet og hva du har lært. Videre skal du peke på hva du må arbeide videre med for å nå de faglige målene. Vurderingen knyttes opp til dine egne læringsmål.



Skjema ved bruk av mappevurdering

Informasjon om elevmappen (mappevurdering)Mappevurdering er: En arbeidsmappe; en samling av flere arbeider eleven har utført i løpet av en periode. En skrivemappe; et utvalg av de arbeidene eleven synes er best. Mappen skal leveres lærer for vurdering.Innholdet i mappen:Et representativt utvalg av den type arbeider som hører med til faget. Eleven kan selv velge ut de arbeidene som skal danne grunnlaget for vurderingen.Porteføljevurdering:Eleven får ikke vurdering på hvert enkelt arbeid fortløpende, men blir vurdert på grunnlag av arbeider som blir samlet i en mappe.Utviklingsaspektet:Læreren skal ikke bare legge vekt på å velge ut det beste for å sette karakter, men se etter tegn på vekst og utvikling i eleven samlede produksjon.Viktig for eleven:Læreren må alene eller sammen med elevene utarbeide klare vurderingskriterier som elevene kjenner.Lærerens oppgave er å veilede eleven underveis til å utvikle bevisste valg og vise nye muligheter.Hensikten med mappe for læreren: Bedre undervisning. Dokumentasjon. Bevisstgjørende. Hjelp i veiledningen.Hensikten med mappe for eleven: Læring og vurdering integreres. Øving i å vurdere eget arbeid og fremgang. Bevisstgjørende. Lære å sette opp mål for arbeidet, legge planer for å nå målene. Få praktisert medansvar for egen læring.Elevens egenvurdering: Eleven gir begrunnelse for sitt valg av arbeider som skal vurderes. Eleven gir vurdering av hele mappen. Eleven vurderer arbeidsprosessen.



Mappevurdering (1) SkjemaNavn: Klasse: Fag: 3ITX Dato:

Hva skal vurderes? Begrunnelse for valg av arbeidet:



Mappevurdering (2) SkjemaNavn: Klasse: Fag: 3ITX5 Dato:

Dette er jeg fornøyd med:

Dette er jeg ikke fornøyd med:

Min vurdering av arbeidsprosessen:

Sluttkommentar:



Lærerens vurdering av elevmappenNavn: Klasse:

Dette er positivt ved din mappe:

Dette bør du forbedre neste gang:

Sluttkommentar:

Dato: Lærerens underskrift:



Vurdering av muntlig fremføring av fagstoffNavn: Klasse: Dato:

Høy nok stemme

Snakket tydelig

Snakket når andre ikke snakket

Blid/hyggelig

Svarte på spørsmål

Viste oppgaven og andre ting tydelig

Brukte videokanonen/overheaden ryddig

Samarbeidet med samarbeidspartnerne under fremføringen

Likte du å stå framfor dine medelever? Begrunn svaret:

Synes du publikum viste respekt for deg/dere? Hvordan? / Hvorfor ikke?



Vurdering av gruppearbeidetGruppemedlemmenes navn:

Oppgave:

Vurdering:

1. Dette er positivt og et godt arbeid:

2. Dette bør dere forbedre:

Oppsummering:

Dato: Lærer:



Vurdering av prosjektarbeidNavn: Dato:

Arbeidsinnsats: (Hvor godt du har arbeidet med prosjektoppgaven)

Holdning: (Hvor positiv du har vært til arbeidet med prosjektoppgaven)

Prosjektarbeidet: (Kvaliteten på oppgaven din, generelt hvor bra prosjektarbeidet er)

Fremføring: (Hvor bra du presenterte arbeidet og fortalte om det til resten av gruppen)



Elevvurdering av prosjektarbeidNavn: Klasse: Gruppe:

3ITX5Dato:

Navn på prosjektet:

Hva var målet for prosjektet?

Nådde dere målet? (Hvorfor/Hvorfor ikke?)

Sett kryss for det som passer

Hva som skal vurderes: Lite En del Mye

Har dere lært noe om emnet?

Har du gjort din del av jobben?

Har du greid å arbeide alene?

Har du forstyrret andre eller latt andre forstyrre deg i arbeidet?

Har du kommet med mange forslag til gruppa?

Har du gitt deg selv mye arbeid?

Har du arbeidet godt sammen med de andre på gruppa?

Er din del av arbeidet pent og ordentlig gjort?

Har det vært hyggelig å arbeide sammen med gruppa om dette emnet?Annet du vil fortelle om prosjektarbeidet: (Bruk gjerne mer plass enn det som er satt av her)



Elevens vurdering av prosjektetOppgave:

Navn: Klasse: Gruppe: 3ITX5

Dato:

1 Samarbeid: Hvordan har samarbeidet i gruppa vært? Hva gjorde du for at samarbeidet skulle fungere bra?

2 Individuell innsats: Hva har du bidratt med?

3 Arbeidsmetoder: Hvilke arbeidsmetoder har dere brukt?

4 Faglig utbytte: Nevn tre viktige ting du har lært:

Hva mener du om disse påstandene: (Kryss av)

Helt uenig

Litt uenig

Ganske enig

Helt enig

Produktet vårt er godt

Alle har gjort så godt de kan

Vi har vært kreative

Vi har holdt ro og orden

Vi har vært arbeidsomme

Jeg har lært noe nytt og nyttig



Lærerens vurdering av prosjektetNavn: Klasse: Gruppe:

3ITX5Dato:

1 Samarbeid:

2 Individuell innsats:

3 Arbeidsmetoder:

4 Faglig utbytte:

Karakter:

Denne karakteren teller i:

Lærerens underskrift:



LitteraturlisteEllmin, R: Mappemetodikk i skolen. Kommuneforlaget AS 2000Dysthe, Engelsen(red): Mapper som pedagogisk redskap. abstrakt forlag as 2003Dysthe, O: Det flerstemmige klasserommet. Gyldendal Norsk Forlag AS 2000Dysthe, O: Teoretiske perspektiv på mappevurdering. Artikkel 1999Dysthe, Hertzberg, Hoel: Skrive for å lære. Abstrakt forlag as 2000Helle, L: Elevvurdering. Tano Aschehoug 2000Lauvås og Jakobsen: Exit eksamen – eller? Cappelen Akademisk Forlag 2002Santa og Engen: Lære å Lære. Stiftelsen DysleksiforskingTaube, K: Mappevurdering. Tano Aschehoug 2000Valdermo og Eilertsen: En læringsbevisst skole. Høyskoleforlaget AS 2002



VEDLEGG


F

O

R

IT: Systemutvikling B

Mappevurdering E

Forsøk FS1111 R

Elever E

5. juni 2003 D

E

Videregående kurs LStudieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

S

E

Bokmål

Les opplysningene på neste side.



Forberedelsestid: Fram til 10. juni 2003

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt

Andre opplysninger: Notatene fra forberedelsestiden skal ikke vurderes, men kan brukes under muntlig/praktisk eksamen.

Forberedelsesdelen har 3 sider. Vedlegg 1 har 2 sider.

Tema for forberedelsesdelen:

”Juniorsymfonikerne”

På bakgrunn av problembeskrivelsen under skal du/dere planlegge og forberede muntlig/praktisk eksamen.

Problembeskrivelse:

Juniorsymfonikerne trenger hvert år inntekter fra forskjellige typer dugnadsarbeid. Det har etter hvert bygd seg opp en stabil gruppe bedrifter som benytter Junior-symfonikerne til ulike oppdrag. For hvert oppdrag blir det på forhånd avtalt pris og dato for oppstart av arbeidet. Oppdraget kan være ryddejobber, flytting, maling, vasking, vakttjenester, servering o.l.

Juniorsymfonikerne har gjennomført en kartlegging blant medlemmene sine for å lage et manuelt kartotek over medlemmer som er villige til å ta på seg dugnadsarbeid. Til nå er det lederen i Juniorsymfonikerne som har hatt hånd om dugnadskartoteket. Hun har også ringt rundt for å skaffe folk til bestemte dugnadsjobber.

Lederen har i dette arbeidet merket problemer med at personer blir spurt om å stille opp til dugnadsinnsats på dager og tidspunkt som ikke passer. Dessuten er det altfor lett å spørre de samme personene hele tiden. Hun mangler med andre ord en metode for lett å kunne se hvor mye hun har "brukt" de forskjellige personene. Til enkelte dugnadsjobber trengs det arbeidskraft med spesielle kvalifikasjoner. Opplysninger om de enkelte dugnadsmedlemmenes kvalifikasjoner mangler i det nåværende, manuelle kartoteket.

Etter at oppdraget er ferdig, ønsker lederen å registrere hvor mange timer de enkelte medlemmene har arbeidet. Dette for å kunne få fram en riktig oversikt over hvor mye de enkelte har arbeidet, men også for å kunne beregne hvor mye et bestemt oppdrag ga i inntekter per arbeidstime.

Hun ønsker dessuten at systemet skal lage disse rapportene:



1. en oversikt per oppdrag som viser hvem som har deltatt, og hvor mange timer de enkelte medlemmene har brukt. Videre skal denne rapporten gi opplysninger om hvor mye idrettslaget har tjent per arbeidstime på dette oppdraget.

2. en oversikt som viser alle oppdrag som et bestemt medlem har deltatt på, og hvor mange arbeidstimer dette utgjør.

På skjermen ønsker lederen å kunne hente fram en bestemt person fra medlemsregisteret for å kunne se på hvilke tidspunkt vedkommende ikke kan utføre dugnadsarbeid. Det skal også være mulig å se hvilken kategori oppdrag denne personen er spesielt kvalifisert for.

En datakonsulent har på fritiden skissert en løsning på problemet. Løsningen innebærer bl.a. innkjøp av både datamaskin og skriver. Programvare for å løse akkurat dette spesielle problemet finnes ikke, slik at datakonsulenten har rådet lederen til å ta kontakt med Lambertseter videregående skole for å høre om de har datakyndige elever som kan lage et program som dekker behovet hennes. Elevene som deltar i mappevurderingsprosjektet får dette oppdraget, og de får presentert den uferdige skissen som datakonsulenten har vist til lederen:

I tillegg får elevene ved Lambertseter videregående skole Juniorsymfonikernes vedtekter og opplysninger om dirigent og instruktører, se vedlegg 1, for å kunne sette seg bedre inn i problematikken.



Vedtekter VEDLEGG 1Juniorsymfonikerne er et ungdomsorkester for ungdom i Oslo og omegn. Orkesteret er tilsluttet Oslo krets av Norsk Skoleorkesterforbund. Orkesteret ble stiftet i 1979. 1. FORMÅLJuniorsymfonikerne har som hovedoppgave å fremme musikkinteresse blant ungdom samt å utvikle et godt musikalsk miljø blant medlemmene. Orkesteret skal ved opptredener søke å bidra til økt interesse for klassisk musikk. 2. MEDLEMSKAPFor å bli medlem av Juniorsymfonikerne, kreves Musikalske ferdigheter som kan aksepteres av dirigent samt opptakskomité i fellesskap og som er dokumentert gjennom prøvespilling for de samme. Minimum ungdomsskolealder (Kommentar: Du kan bli medlem det året du fyller 14 år) De første tre månedene betraktes som prøvetid. Inn- og utmeldinger skal skje skriftlig. Medlemskap er bindene for et halvt år av gangen (dvs. ut juni eller desember). Orkesteret har to kategorier medlemmer:Spillende medlemMusikere som blir opptatt i Juniorsymfonikerne utgjør orkesterets spillende medlemmer. Dersom musikeren er under 18 år, plikter dennes foresatte å melde seg inn i orkesteret som foreldremedlem.ForeldremedlemAlle spillende medlemmer under 18 år skal være representert av et foreldremedlem som forplikter seg vis à vis orkesterets drift. 2.1 Medlemmers plikterDet spillende medlem plikter å møte til rett tid til prøver og spilleoppdrag såfremt gyldig fravær ikke foreligger og er meddelt dirigent eller styreleder. Frammøte for øvelser er 15 minutter før spillingen begynner. Ved nødvendig fravær fra konserter gis beskjed til styret og dirigent i god tid på forhånd slik at det eventuelt kan ordnes med vikar. Det spillende medlem plikter å holde god orkesterdisiplin under prøver, spilleoppdrag samt under andre arrangementer i orkesterets regi, og å vise samarbeidsvilje og bidra til et positivt orkestermiljø.Det spillende medlem plikter å møte til spilleoppdrag i konsertantrekk som består av: hvit overdel, sort skjørt/bukse, sorte sko, mørke strømper/sokker. Det spillende medlem plikter å ivareta med omhu orkesterets eiendeler i medlemmets varetekt, f.eks. noter og instrumenter. 2.2 EksklusjonMedlemmer som viser dårlig oppførsel, liten interesse, har stort fravær eller er skyldig kontingent for ett år, kan strykes som medlem i orkesteret etter styrets beslutning og innstilling fra dirigent. Forut for eventuell eksklusjon på et slikt grunnlag skal saken tas opp muntlig og skriftlig og medlemmet gis anledning til å bedre forholdet. Ved uakseptabel oppførsel kan et enstemmig styre, med støtte fra dirigent, vedta eksklusjon med umiddelbar virkning. 3. KONTINGENTMedlemmene betaler den kontingent som årsmøtet fastsetter, p. t. kr 700 pr. semester. Semesteravgift betales med tilsendt giro i begynnelsen av hvert semester. Nye medlemmer som begynner etter 15/10 (15/03), betaler halv semesteravgift. Det gis søskenmoderasjon på seminarer og turer, men ikke på kontingent. (Se også pkt. 2.2) 4. UTLEIE AV INSTRUMENTERDet betales ikke leieavgift for orkesterets instrumenter. Låntaker betaler slitasjedeler, orkesteret betaler mindre reparasjoner. Større reparasjoner ved skade dekkes av forsikringen. Egenandel dekkes av låntaker/orkester (etter styrets vurdering). Forsikring betales av orkesteret. Instrument skal leveres tilbake i den stand det var da det ble utlevert. 5. ORKESTERETS LEDELSEOrkesteret ledes av et styre på ni personer, samt dirigent. Styret består av:Leder, nestleder, kasserer, tre styremedlemmer (over 18 år), samt ytterligere tre representanter for de spillende medlemmene valgt av og blant disse. Leder velges ved særskilt valg. Styret konstituerer seg selv.Til støtte for sitt arbeid kan styret oppnevne ønsket antall utvalg. Juniorsymfonikerne stiller med en representant i styret for NSOF Oslo krets.Styrets leder og kasserer gis fullmakt til å disponere orkesterets midler. Alle utgiftsbilag anvises av lederen. Alle utgående skriv godkjennes av lederen. Orkesterets ledelse fastsetter halvårlige terminlister, har ansvar for



orkesterets daglige drift og påser at orkesteret drives i henhold til årsmøtets beslutninger, egne vedtekter og NSOFs retningslinjer. Styret har ansvar for å iverksette tiltak for å bedre orkesterets økonomi når dette er påkrevet. Styret innkaller til medlemsmøter minst én gang pr. år. 6. ÅRSMØTEÅrsmøtet er orkesterets høyeste myndighet og holdes hvert år innen utgangen av februar måned. Årsmøtet innkalles skriftlig med minst én - 1 - måneds varsel.Årsmøtet behandler: styrets og dirigentens årsberetning materialliste revidert regnskap (regnskapet følger kalenderåret) budsjett valg i henhold til pkt. 7 Forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være styret i hende senest 14. dager før årsmøtet.Ekstraordinært årsmøte skal innkalles dersom styret eller 1/3 av de stemmeberettigede krever det.Alle medlemmer har tale- og forslagsrett. Alle medlemmer har stemmerett i saker som ikke binder orkesteret økonomisk. I saker som binder orkesteret økonomisk, har kun medlemmer over 18 år stemmerett. Det kan avgis én stemme pr. spillende medlem. Ved vedtektsendringer kreves 2/3 flertall. I andre saker kreves simpelt flertall. 7. VALGÅrsmøtet velger: leder (ved særskilt valg). åtte styremedlemmer, hvorav minst tre er spillende medlemmer som velges av og blant disse. to revisorer eller en fagrevisor. valgkomité på tre medlemmer, hvorav minst ett spillende medlem. Revisor og valgkomité velges for ett år. Leder og styremedlemmer velges for to år, slik at fire er på valg hvert år. 8. NEDLEGGELSE AV ORKESTERETForslag om nedleggelse av orkesteret må behandles på ordinært årsmøte. Forslag med begrunnelse for nedleggelse må sendes orkesterets medlemmer samt NSOF minst 6 uker før årsmøtet. Vedtak om nedleggelse krever 3/4 flertall blant orkesterets stemmeberettigede.Dersom orkesteret besluttes nedlagt, velger årsmøtet fem medlemmer over 18 år til å ta hånd om orkesterets eiendeler. Disse fem kontakter styret i Oslo krets av NSOF for sammen med NSOF å søke om å gjenoppta orkesterets drift. Lykkes ikke dette innen 3 år fra nedleggelse, tilfaller orkesterets eiendeler Oslo krets av NSOF.

InstruktørerOrkesteret har en entusiastisk, fast dirigent. Han heter Hans Petter Haugen og er selv profesjonell cellist.Ludvig kan treffes på 22 28 74 65 (når han er hjemme), eller mobil 950 85 678.Ludvig er ansatt ved Norges Musikkhøgskole, og Juniorsymfonikerne kjøper hans tjenester derfra.I tillegg brukes følgende instruktører: Marte Vangen, meget aktiv og dyktig hornist, leder Juniorsymfonikernes messingensemble. Magnus Birkeland, profesjonell fiolinist og fiolin instruktør, brukes iblant som dirigentvikar og på seminarer. Martin Kallestad, profesjonell fiolinist, brukes også iblant på Juniorsymfonikernes seminarer. Henning Smedsrud, musikkstudent på slagverk, leder Juniorsymfonikernes slagverkgruppe.

Følgende instrumenter er representert: Fiolin Bratsj Cello Kontrabass Fløyte Piccolo Klarinett Obo Engelsk horn Fagott Horn Trompet Trombone Tuba Skarptromme Stortromme Pauker Gong gong




E

K

S

A IT: Systemutvikling

M Mappevurdering

E Forsøk FS1111

N Elever

10. juni 2003

Bokmål

Videregående kurs

Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Les opplysningene på neste side.



Forberedelsestid: 1 time

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler med unntak av Internett og mobiltelefon

Andre opplysninger: Oppgavesettet har 3 sider medregnet forsiden



Juniorsymfonikerne

Ut fra de opplysningene som lederen har gitt og den skissen til løsning dere har fått, skal dere:

Gjør egne presiseringer og avgrensninger og ta egne forutsetninger der dere ikke finner tilstrekkelig informasjon i teksten og vedlegget i forberedelsesdelen.

Oppgave 1Lag et forslag til organisering, framdrift og oppgaver i et prosjekt som skal ta for seg hele prosessen med å utvikle og innføre et informasjonssystem for lederen av Juniorsymfonikerne.

Ved vurdering blir det blant annet lagt vekt på: at forslag til organisering, framdrift og oppgaver er forankret i en etablert teori/metode for

systemutvikling, og at beskrivelsene er knyttet til den konkrete utviklingsoppgaven at framstillingen gis en form som kan være forståelig for alle parter som skal være med i

prosjektet, og tjene som redskap for å styre det.

Oppgave 2

Dere skal videreutvikle den uferdige datamodellen slik at den detaljert viser hvordan datasystemet kan bygges opp. Datamodellen må være tilfredsstillende normalisert. Kommenter forandringene i datamodellen.

Ved vurdering blir det blant annet lagt vekt på: om relasjoner/koblinger mellom entitetene/tabellene er riktig definert og fungerer at dere bruker normaliseringsterminologien

Oppgave 3

Skisser mulige løsninger mht. skjermbilder (bruk gjerne tavlen). Lederen ønsker seg skjermbilder der hun kan registrere alle opplysningene som er nevnt i forberedelses-delen. Hvordan vil dere gå fram ved realisering av applikasjonen?(NB! applikasjonen skal ikke realiseres)

Ved vurdering blir det blant annet lagt vekt på: at dere bruker fagterminologi i forbindelse med realisering av systemer at dere lager gode skisser ledsaget av forklaring/drøfting på hvordan fremtidige skjermbilder kan

se ut


Documents

Innledningbok.it-fag.no/konferanse/2004/referat 2004/mappevurd… · Web viewHva gjør en mappe til en mappe? 17 Formålet med mappene 19 Teoretiske perspektiv på mappevurdering