(2016–2017) Innstilling til Stortinget...deren Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Ib Thomsen og Torkil Åmland, og fra Kristelig Folke-parti,

Innst. 14 S(2016–2017)

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Prop. 1 S (2016-2017)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2017, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Innhold

Side

1. Innledning ......................................................................................................................................... 5

2. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2..................................................................... 5

3. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2 .............................................................. 103.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2....................................................... 103.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet ...................................................... 133.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet .......................................................................... 143.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti ................................................................... 153.2 Kap. 231 Barnehager....................................................................................................... 213.3 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet ............................................................... 253.4 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep ............................................................................ 253.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning................................................................................ 283.6 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842................................................................................ 283.7 Kap. 843 Adopsjonsstøtte................................................................................................ 293.7 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ...... 293.8 Kap. 844 Kontantstøtte.................................................................................................... 293.8 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning............................................................................ 293.9 Kap. 845 Barnetrygd ....................................................................................................... 303.9 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning............................................................................ 303.10 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak ............................................................................... 303.10 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71.............................. 303.11 Kap. 847 EUs ungdomsprogram,

jf. kap. 3847..................................................................................................................... 323.11 Post 1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................................. 323.12 Kap. 848 Barneombudet.................................................................................................. 323.13 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ............................................. 323.14 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet.................................................................... 333.15 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855 ............................................. 353.15 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 .............................................. 353.16 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere,

jf. kap. 3856..................................................................................................................... 363.17 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, jf. kap. 3858 .................................. 373.18 Kap. 860 Forbrukerrådet ................................................................................................. 373.19 Kap. 862 Positiv miljømerking ....................................................................................... 373.20 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak .................................................................................. 383.21 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget............................... 393.22 Kap. 868 Forbrukerombudet ........................................................................................... 393.23 Kap. 870 Sekretariatet for Likestillings- og diskrimineringsnemnda ............................. 393.24 Kap. 871 Likestilling og ikke-diskriminering ................................................................. 393.25 Kap. 873 Likestillings- og

diskrimineringsombudet.................................................................................................. 423.26 Kap. 2530 Foreldrepenger............................................................................................... 433.27 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram .................................................................................. 443.27 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen ........................................................................ 443.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av

barnevernet ...................................................................................................................... 443.28 Post 60 Kommunale egenandeler .................................................................................... 443.29 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere.................. 453.30 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet....................................................... 453.30 Post 1 Diverse inntekter .................................................................................................. 45

Side

4. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3..................................................................... 45

5. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3 .............................................................. 495.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3....................................................... 495.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet ...................................................... 525.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet .......................................................................... 535.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti ................................................................... 555.2 Kap. 300 Kulturdepartementet, jf. kap. 3300 .................................................................. 565.3 Kap. 315 Frivillighetsformål ........................................................................................... 565.4 Kap. 320 Norsk kulturråd ............................................................................................... 605.5 Kap. 321 Kunstnerøkonomi ............................................................................................ 625.6 Kap. 322 Bygg og offentlige rom.................................................................................... 635.7 Kap. 323 Musikk og scenekunst...................................................................................... 655.8 Kap. 325 Allmenne kulturformål .................................................................................... 675.9 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål............................................................... 705.10 Kap. 328 Museums- og visuell kunst .............................................................................. 725.11 Kap. 329 Arkivformål, jf. kap. 3329 ............................................................................... 755.12 Kap. 334 Film- og medieformål,

jf. kap. 3334..................................................................................................................... 775.13 Kap. 335 Mediestøtte ...................................................................................................... 795.13.1 Kringkasting .................................................................................................................... 825.14 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk..................................................... 835.15 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser,

jf. kap. 3339..................................................................................................................... 835.16 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom.................................................................................. 845.16 Post 1 Ymse inntekter ..................................................................................................... 845.17 Kap. 3323 Musikk og scenekunst.................................................................................... 845.18 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål............................................................. 845.19 Kap. 3329 Arkivformål ................................................................................................... 845.19 Post 1 Ymse inntekter ..................................................................................................... 845.20 Kap. 3334 Film- og medieformål .................................................................................... 845.21 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser ......................................................... 85

6. Forslag fra mindretall ..................................................................................................................... 85

7. Komiteens tilråding ......................................................................................................................... 86

Innst. 14 S(2016–2017)

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Prop. 1 S (2016–2017)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen ombevilgninger på statsbudsjettet for 2017, kapitlerunder Barne- og likestillingsdepartementet, Kul-turdepartementet og Kunnskapsdepartementet(rammeområdene 2 og 3)

Til Stortinget

1. InnledningK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , A r i l d G r a n d e , S t e i n a rG u l l v å g , H e g e H a u k e l a n d L i a d a l o gA n e t t e Tr e t t e b e rg s t u e n , f r a H ø y r e , l e -d e r e n S v e i n H a r b e r g , K å r s t e i n E i d e mL ø v a a s o g M e t t e T ø n d e r , f r a

F r e m s k r i t t s p a r t i e t , I b T h o m s e n o gTo r k i l Å m l a n d , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , G e i r J ø r g e n B e k k e v o l d , fremmer idenne innstillingen forslag om bevilgninger på stats-budsjettet for 2017 under de kapitler og poster som erfordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie ogforbruker og 3 Kultur ved Stortingets vedtak11. oktober 2016, jf. Innst. 1 S (2016–2017).

2. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringensbevilgningsforslag under rammeområde 2 slik defremkommer i Prop. 1 S (2016–2017).

90-poster behandles av finanskomiteen utenforrammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Kap. Post FormålProp. 1 S med Tillegg 1–5

(2016–2017)

U t g i f t e rKunnskapsdepartementet231 Barnehager

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 ... 421 448 00050 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ............................................. 16 565 00051 Forskning, kan nyttes under post 21 .............................................. 8 892 000

63Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage ............................................. 142 036 000

70Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner ................................................................................ 25 290 000

6 Innst. 14 S – 2016–2017

Barne- og likestillingsdepartementet800 Barne- og likestillingsdepartementet

1 Driftsutgifter ................................................................................... 152 486 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 9 751 000

840 Tiltak mot vold og overgrep21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ........................... 19 795 00061 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning ......... 86 617 000

70Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1 .............................................................. 54 348 000

73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres ................. 20 420 000841 Samliv og konfliktløsning

21Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning ....................................................................... 13 946 000

22 Opplæring, forskning, utvikling mv. .............................................. 6 069 00023 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning ......... 6 168 00070 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1 .......... 6 941 000

842 Familievern1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ......................................... 295 956 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 33 671 000

70Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1 .............................................................................................. 171 220 000

843 Adopsjonsstøtte

70Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning ....................................................................... 13 797 000

844 Kontantstøtte70 Tilskudd, overslagsbevilgning ....................................................... 1 539 000 000

845 Barnetrygd70 Tilskudd, overslagsbevilgning ....................................................... 15 180 000 000

846 Familie- og oppveksttiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71 ......... 13 346 00050 Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21 ............................ 3 253 00060 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ......... 29 789 000

61Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71 ................................................................. 178 412 000

62 Utvikling i kommunene ................................................................. 79 647 00070 Barne- og ungdomsorganisasjoner ................................................. 123 716 00071 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 .. 21 227 00079 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres 8 656 000

847 EUs ungdomsprogram1 Driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 8 212 000

848 Barneombudet1 Driftsutgifter ................................................................................... 15 595 000

853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker1 Driftsutgifter ................................................................................... 217 539 000


(2016–2017)

7Innst. 14 S – 2016–2017

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 7 639 000854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ........................... 68 374 00022 Barnesakkyndig kommisjon ........................................................... 7 870 00050 Forskning og utvikling ................................................................... 18 688 00060 Kommunalt barnevern .................................................................... 693 944 00061 Utvikling i kommunene ................................................................. 10 339 000

65

Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning ....................................................................... 470 000 000

71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 ..... 33 155 00072 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet, kan overføres ... 72 804 000

855 Statlig forvaltning av barnevernet1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 ........................ 4 414 113 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 23 162 00022 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 ........ 2 036 363 000

60Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1 ................................................................... 209 723 000

856Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

1 Driftsutgifter ................................................................................... 1 083 662 000858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 ............................. 259 289 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 14 325 000

860 Forbrukerrådet50 Basisbevilgning .............................................................................. 132 146 00051 Markedsportaler ............................................................................. 26 098 000

862 Positiv miljømerking70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ......... 7 558 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50 ... 2 187 00050 Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21 ................... 9 252 00070 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ................................................ 1 375 00079 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres ............. 5 973 000

867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget1 Driftsutgifter ................................................................................... 11 498 000

868 Forbrukerombudet1 Driftsutgifter ................................................................................... 27 115 000

870 Sekretariatet for Likestillings- og diskrimineringsnemnda1 Driftsutgifter ................................................................................... 6 431 000

871 Likestilling og ikke-diskriminering21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ... 9 634 00070 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21 ..................... 17 996 00072 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn ................. 11 274 000


(2016–2017)

8 Innst. 14 S – 2016–2017

IITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2017 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammeltansvar ikke overstiger følgende beløp:

73 Likestillingssentre .......................................................................... 6 232 000

79Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid, kan overføres .................................................................................. 3 546 000

873 Likestillings- og diskrimineringsombudet50 Basisbevilgning .............................................................................. 54 065 000

Folketrygden2530 Foreldrepenger

70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning ........................... 19 810 000 00071 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning ....... 470 000 00072 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning ..................... 495 000 00073 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning ....................... 54 000 000

Sum utgifter rammeområde 2 49 508 638 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene3842 Familievern

1 Diverse inntekter ............................................................................ 696 0003847 EUs ungdomsprogram

1 Tilskudd fra Europakommisjonen .................................................. 2 364 0003855 Statlig forvaltning av barnevernet

1 Diverse inntekter ............................................................................ 15 160 0002 Barnetrygd ...................................................................................... 3 959 00060 Kommunale egenandeler ................................................................ 1 434 736 000

3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ............................................. 930 193 0003858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1 Diverse inntekter ............................................................................ 458 000Sum inntekter rammeområde 2 2 387 566 000Netto rammeområde 2 47 121 072 000


(2016–2017)

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

231 Barnehager21 Spesielle driftsutgifter 50 mill. kroner

9Innst. 14 S – 2016–2017

IIIDiverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. maksimalgrensen for foreldrebetaling for et hel-dags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til2 730 kroner per måned og 30 030 kroner per årfra 1. januar 2017, jf. forskrift 16. desember

2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager§ 1.

2. det fra 1. august 2017 blir gitt fritak i foreldrebe-talingen i barnehage for 20 timer per uke alle tre-, fire- og femåringer i husholdninger med skatte-pliktig kapital- og personinntekt på under428 000 kroner per år, jf. forskrift 16. desember2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager§ 3.

IVMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2017 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og gjelder derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter ertatt med i beregningen av overføring av ubrukt be-vilgning til neste år.

V

Satser for barnetrygdStortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdi-

rektoratet for 2017 i medhold av lov 8. mars 2002 nr.4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett tilutvidet stønad etter barnetrygdloven og full over-gangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn ialderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslig forsør-ger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 årvedkommende faktisk forsørger.

VI

Satser for kontantstøtteStortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdi-

rektoratet for 2017 i medhold av lov 26. juni 1998 nr.41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan ut-betale kontantstøtte med disse beløpene:

VIISats for engangsstønad ved fødsel og adopsjonStortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdi-

rektoratet for 2017 i medhold av lov 28. februar 1997nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale engangs-

stønad ved fødsel og adopsjon med 46 920 kroner perbarn.

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

Kap. 842 post 1 Kap. 3842 post 1


Kap. 855 post 1 Kap. 3855 postene 1, 2 og 60




Avtalt oppholdstid i barnehage per uke Kontantstøtte i pst. av full satsKontantstøtte per barn i alderen

13–23 måneder

Ikke bruk av barnehageplass 100 6 000Til og med 19 timer 50 3 00020 timer eller mer 0 0

10 Innst. 14 S – 2016–2017

3. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2016 ernetto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til47 672 339 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017).De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under ram-meområde 2 er i samsvar med denne netto utgifts-rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

K o m i t e e n viser til at det 3. desember 2016 bleinngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellomregjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og

Kristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behand-lingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag5. desember 2016. Det vises videre til de respektivemerknader i denne innstillingen.

3.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over regjeringspartie-nes, Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis forslaginnenfor rammen for rammeområde 2 familie og for-bruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med av-vikende forslag til bevilgning.

Kap. Post FormålProp. 1 S med

Tillegg 1–5 H, FrP, KrF, V A

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )231 Barnehager

21 Spesielle driftsutgifter 421 448 440 190(+18 742)

551 148(+129 700)

22 Bemanningsnorm – livslang læring 0 0(0)

100 000(+100 000)

51 Forskning 8 892 8 866(-26)

8 892(0)

60 Tilskudd til flere barnehagelærere 0 172 200(+172 200)

0(0)

70 Tilskudd til svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner

25 290 35 290(+10 000)

25 290(0)

800 Barne- og likestillingsdepartementet1 Driftsutgifter 152 486 152 080

(-406)152 486

(0)21 Spesielle driftsutgifter 9 751 9 726

(-25)9 751

(0)840 Tiltak mot vold og overgrep

21 Spesielle driftsutgifter 19 795 19 715(-80)

19 795(0)

61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre 86 617 88 617(+2 000)

86 617(0)

70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. 54 348 64 348(+10 000)

54 348(0)

73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn 20 420 29 420(+9 000)

20 420(0)

841 Samliv og konfliktløsning22 Opplæring, forskning, utvikling mv. 6 069 6 049

(-20)6 069

(0)70 Tilskudd til samlivstiltak 6 941 9 941

(+3 000)6 941

(0)842 Familievern

1 Driftsutgifter 295 956 320 086(+24 130)

295 956(0)

11Innst. 14 S – 2016–2017


33 671(0)

70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. 171 220 180 220(+9 000)

171 220(0)

844 Kontantstøtte70 Tilskudd 1 539 000 1 709 500

(+170 500)804 000

(-735 000)846 Familie- og oppveksttiltak


13 346(0)

50 Norges forskningsråd 3 253 3 244(-9)

3 253(0)

60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

29 789 29 789(0)

44 789(+15 000)

61 Nasjonal tilskuddsordning mot barne-fattigdom

178 412 193 412(+15 000)

198 412(+20 000)

70 Barne- og ungdomsorganisasjoner 123 716 133 716(+10 000)

133 716(+10 000)

79 Tilskudd til internasjonalt ungdoms-samarbeid mv.

8 656 8 656(0)

13 656(+5 000)

847 EUs ungdomsprogram1 Driftsutgifter 8 212 8 188

(-24)8 212

(0)848 Barneombudet

1 Driftsutgifter 15 595 15 554(-41)

15 595(0)

853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1 Driftsutgifter 217 539 216 969(-570)

217 539(0)

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet21 Spesielle driftsutgifter 68 374 68 176

(-198)68 374

(0)22 Barnesakkyndig kommisjon 7 870 7 847

(-23)7 870

(0)50 Forskning og utvikling 18 688 18 648

(-40)18 688

(0)60 Kommunalt barnevern 693 944 708 944

(+15 000)693 944

(0)61 Utvikling i kommunene 10 339 10 339

(0)60 339

(+50 000)65 Refusjon av kommunale utgifter til barne-

verntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger

470 000470 000

(0)3 100 000

(+2 630 000)855 Statlig forvaltning av barnevernet

1 Driftsutgifter 4 414 113 4 401 311(-12 802)

4 415 913(+1 800)



12 Innst. 14 S – 2016–2017


23 162(0)

22 Kjøp av private barnevernstjenester 2 036 363 2 021 810(-14 553)

2 036 363(0)


1 Driftsutgifter 1 083 662 843 825(-239 837)

848 000(-235 662)

858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet1 Driftsutgifter 259 289 258 527

(-762)259 289


(-42)14 325

(0)860 Forbrukerrådet

50 Basisbevilgning 132 146 131 758(-388)

132 146(0)

51 Markedsportaler 26 098 26 020(-78)

26 098(0)

862 Positiv miljømerking70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for

positiv miljømerking7 558 10 058

(+2 500)7 558

(0)865 Forbrukerpolitiske tiltak


2 187(0)

867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

1 Driftsutgifter 11 498 11 466(-32)

11 498(0)

868 Forbrukerombudet1 Driftsutgifter 27 115 27 045

(-70)27 115

(0)870 Sekretariatet for Likestillings- og

diskrimineringsnemnda1 Driftsutgifter 6 431 6 413

(-18)6 431

(0)871 Likestilling og ikke-diskriminering


9 634(0)

70 Likestilling mellom kjønn 17 996 17 996(0)

20 996(+3 000)

72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

11 274 11 274(0)

16 274(+5 000)

73 Likestillingssentre 6 232 8 232(+2 000)

26 232(+20 000)

74 Likestilling: Trepartssamarbeid for likestilling

0 0(0)

5 000(+5 000)



13Innst. 14 S – 2016–2017

3.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til regje-ringens forslag om statsbudsjettet for 2017.F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i dette budsjettetønsker å styrke innsatsen mot vold og overgrep inære relasjoner, styrke ivaretagelsen av barn som erutsatt for vold og overgrep, øke kvaliteten og kompe-tansen i barnevernet, samt øke kvaliteten i barneha-gene.

F l e r t a l l e t merker seg regjeringens opptrap-pingsplan mot vold og overgrep, som er en tverrde-partemental satsing.

F l e r t a l l e t viser til at Barne- og likestillingsde-partementets midler i opptrappingsplanen skal styrkekompetansen om vold i familievernet, foreldrestøt-tende tiltak i kommunene og tilskudd til Stine SofieSenteret for voldsutsatte barn. F l e r t a l l e t vil påpe-ke viktigheten av å forhindre vold og overgrep, samthjelpe dem som har vært utsatt for dette.

F l e r t a l l e t merker seg at opptrappingsplanenogså har en rekke tiltak på andre departementers bud-sjetter for å sikre et bedre behandlingstilbud både forvoldsutsatte og overgripere.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen fortsetter ar-beidet med forebygging for at barn i størst mulig gradskal kunne vokse opp hos sine foreldre, og bruk avfosterhjem i barnevernet fremfor mer kostbare insti-tusjonsopphold når omsorgsovertagelse er nødven-dig. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen fortsetter ar-beidet med å øke kompetansen og kvaliteten i barne-vernet. F l e r t a l l e t viser til at dette henger sammenmed regjeringens plan om fremleggelse av en kvali-tets- og strukturreform for barnevernet i 2017.F l e r t a l l e t merker seg at det vil satses på å hevekvaliteten i kommunene, barnevernstjenestens un-dersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid, samt samarbei-det med andre familienære tjenester. F l e r t a l l e t serdet som viktig å styrke kompetansen i barnevernet.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringens hovedfo-kus i familiepolitikken er familieverntjenesten.F l e r t a l l e t påpeker at regjeringen har som mål atfamilieverntjenesten skal komme tidlig inn i familie-ne og jobbe forebyggende. F l e r t a l l e t er tilfredsmed at tjenesten er styrket, at det er opprettet flerebehandlerstillinger, at ventetiden har gått ned og attilbudet har blitt mer likeverdig på landsbasis.F l e r t a l l e t er tilfreds med at tilbudet til familierstyrkes siden dette kan forebygge konflikter og for-hindre omsorgsovertagelser. F l e r t a l l e t viser til at

75 Likestilling: Kommuneprogram 0 0(0)

5 000(+5 000)

873 Likestillings- og diskriminerings-ombudet

50 Basisbevilgning 54 065 53 907(-158)

56 065(+2 000)

2530 Foreldrepenger71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 470 000 612 000

(+142 000)470 000

(0)Sum utgifter 49 508 638 49 853 260

(+344 622)51 539 476

(+2 030 838)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )3855 Statlig forvaltning av barnevernet

60 Kommunale egenandeler 1 434 736 1 434 736(0)

1 419 236(-15 500)


4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 930 193 723 548(-206 645)

727 200(-202 993)

Sum inntekter 2 387 566 2 180 921(-206 645)

2 169 073(-218 493)

Sum netto 47 121 072 47 672 339(+551 267)

49 370 403(+2 249 331)



14 Innst. 14 S – 2016–2017

mange familier har et høyt konfliktnivå etter samlivs-brudd og at det er viktig å ha et godt tilbud fra fami-lievernet for å forhindre dette, skape et godt samspilli familiene og sørge for at færre saker må prøves fordomstolene. F l e r t a l l e t viser til at barn som levermed et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, kan ut-vikle sosiale, emosjonelle og kognitive vansker og atdet er viktig å forebygge dette. F l e r t a l l e t anser fa-milievernet som særlig viktig i familier som levermed høyt konfliktnivå.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen ønsker åøke kompetansen i barnehagene og jobbe aktivt motmobbing. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen fore-slår å videreføre støtten til økt kompetanse i barneha-gene og at dette kan bedre læringsmiljø og sørge foret mer likeverdig tilbud fra alle barnehager.F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen styrker ar-beidet mot mobbing i barnehagene og at dette kanføre til bedre trivsel for barna, samt et bedre lærings-miljø.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har som målat alle skal kunne delta på lik linje i arbeidslivet og atingen skal oppleve diskriminering med bakgrunn ikjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell legning ellerfunksjonshemninger. F l e r t a l l e t ser arbeidet motdiskriminering som positivt både for den enkelte ogfor samfunnet som helhet.

F l e r t a l l e t anerkjenner regjeringens fokus påforbrukerne og at disse sikres en sterk stilling i mar-kedet og et sterkt rettighetsvern. F l e r t a l l e t ser detsom viktig at forbrukerne har gode informasjonskil-der som gjør at de kan ta informerte og ansvarligevalg.

3.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

LIKESTILLING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at en aktiv likestillingspolitikkgjennom årtier har sørget for at Norge er blant ver-dens mest likestilte land. Likevel har vi fortsatt storeutfordringer. Vi har et av verdens mest kjønnsdelteutdannings- og arbeidsmarkeder; kvinner diskrimi-neres i arbeidslivet ved graviditet; mange menn opp-lever at de ikke får ta pappaperm; vold i nære relasjo-ner er et stort problem. Vi er ikke i mål før kvinner ogmenn har de samme rettighetene og mulighetene i ar-beidslivet, familielivet og i samfunnet for øvrig.D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen har satt li-kestillingspolitikken i revers gjennom kutt i de ord-ninger som bidrar til likestilling, og konstaterer at detheller ikke i budsjettforslaget for 2017 kommer ini-tiativer som svarer på utfordringene.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at like-stillingens uløste utfordringer trenger engasjementog initiativer. Som en del av en effektiv likestillings-politikk er det nødvendig å gi fedrene tilbake en stør-

re del av foreldrepermisjonen. Det er også viktig åstyrke og utvide miljøene som hver dag jobber motdiskriminering og for likestilling, slik at de i hele lan-det kan jobbe med å minske avstanden mellom demålene politikerne setter seg, og den likestillingenfolk flest opplever i livene sine.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen le-verte en LHBTI-handlingsplan sommeren 2016, menuten at det synes i deres budsjettforslag, der bevilg-ningene til feltet står på stedet hvil. Skal man ta på al-vor utfordringene mennesker som bryter med normerfor kjønn og seksualitet, møter, må det følge pengermed tiltakene, og d i s s e m e d l e m m e r etterlyseren helhetlig politikk som svarer på utfordringene pla-nen beskriver.

BARNEHAGER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil understreke at tidlig innsats starter i bar-nehagen. Med en trygg og utviklende tid i barneha-gen står barna bedre rustet til å takle både skolen ogresten av livet. Gode barnehager er bra for familieneog sørger for at begge foreldrene kan jobbe når barnaer små. Derfor er barnehagene avgjørende for like-stillingen mellom kvinner og menn og også et godefor nærings- og arbeidslivet. Barnehagene er blant deviktigste arenaene for integrering og inkludering.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kvaliteten ibarnehagene varierer, og til at den viktigste kvalitets-faktoren er de ansatte. Det er etter d i s s e m e d l e m -m e r s mening derfor nødvendig med en nasjonalnorm for hvor mange voksne det skal være per barn,samt en vurdering av norm for barnehagelærere, noeStortinget også har vedtatt. D i s s e m e d l e m m e rviser til at regjeringen stadig utsetter å legge fram enplan for hvordan Stortingets tilråding om en normmed forholdet 1:3 for de små barna og forholdet 1:6for de store skal følges opp. D i s s e m e d l e m m e rhar merket seg at det i budsjettforslaget fra regjerin-gen Solberg varsles at et forslag om beman-ningsnorm skal sendes på høring i 2017, men vil un-derstreke at det ikke er noen grunn til å vente medopptrappingen mot en bemanningsnorm og en høye-re andel ansatte med relevant utdanning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at sist tilgjenge-lige tall viser at over 10 000 barn står i barnehagekø.D i s s e m e d l e m m e r viser til at køen har vokst fraår til år under regjeringen Solberg, men at regjerin-gen likevel ikke vil gi tilskudd til noen nye plasser i2017. D i s s e m e d l e m m e r mener flere plasser ernødvendig for å fjerne køen og for å utvide retten tilplass slik at alle barn født senest 31. desember får ettilbud fra den måneden de fyller ett år.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen girde kommersielle barnehagene den samme økonomis-ke støtten som de offentlige får, men uten at kommu-

15Innst. 14 S – 2016–2017

nene kan stille de samme kravene til de private, somfor eksempel krav om å ta imot barn med spesiellebehov og om bemanning. D i s s e m e d l e m m e rstøtter lik finansiering av kommunale og ikke-kom-munale barnehager, men først når det kan stilles likekrav til alle barnehager.

BARNEVERN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at alle barn har rett til en trygg opp-vekst, men at noen familier trenger hjelp for å sikredette. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til barne-vernsløftet, som ga en helt nødvendig styrking av dettilbudet samfunnet må gi når barnas nærmeste svik-ter. Øremerking av penger i en lengre periode har gitt960 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

Fordi behovet for hjelp i barnevernet øker, vild i s s e m e d l e m m e r fortsette arbeidet med å styr-ke barnevernet ved å sørge for flere ansatte. D i s s em e d l e m m e r mener at de øremerkede midlene tilstillinger må økes, og at de fordeles slik at de trefferde kommunene som har størst utfordringer. D i s s em e d l e m m e r mener dessuten at den flerkulturellekompetansen må økes.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er selvsagt atmindreårige asylsøkere som kommer alene til Norge,skal følges opp på en god måte. D i s s e m e d l e m -m e r mener det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til enrask og god integrering av barna som skal bo og vok-se opp her. Regjeringen reduserte refusjonsordnin-gen for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) tilkommunene fra 100 pst. til 80 pst. fra 2014 og fore-slår nå å gå over til en stykkprisordning. D i s s em e d l e m m e r mener dette forslaget ser bort fra atutgiftene kommunene har når de følger opp dennegruppen, varierer voldsomt fra barn til barn. D i s s em e d l e m m e r vil derfor beholde en ordning som girkommunene tilbake penger ut fra hvor mye de faktiskbruker på det enkelte barn, og samtidig øke refusjo-nen til 96 pst.

BARNEFATTIGDOM

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at mange barn og unge strever fordifamilien har lite penger. Blant flyktningbarna somhar kommet til Norge det siste året, vil mange få detekstra vanskelig på grunn av dårlig økonomi. Kom-munene gjør mye for å inkludere disse barna, ogidretten og frivilligheten driver hurtigintegrering vedå inkludere barn og unge i lek og fysisk aktivitet.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at de økono-miske vilkårene må være på plass for at lokalmiljøe-ne og frivilligheten skal være de integrerings- og in-kluderingsarenaene de har potensial til å være.D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å styrke øko-

nomien til frivilligheten ved siden av å sørge for enbedre kommuneøkonomi.

D i s s e m e d l e m m e r mener alle barn skal hamulighet til å delta i samfunnet, uavhengig av foreld-renes økonomi. D i s s e m e d l e m m e r mener det erbehov for å styrke ordningene som sørger for at barnkan få være med på aktiviteter selv om familien hardårlig økonomi.

D i s s e m e d l e m m e r vil likevel understreke atdet aller viktigste tiltaket mot barnefattigdom er åsikre at foreldrene har jobb og inntekt. Det er derforviktig med en mer aktiv innsats for å styrke arbeids-linja og for å skape flere arbeidsplasser.

KONTANTSTØTTE

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at kontantstøtten motvirker integre-ring og svekker arbeidslinja, og mener den må avvik-les og erstattes med ventestøtte til familiene som harsøkt om barnehageplass, men ikke fått det enda.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettforliket,hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med0,3 pst. D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget, menhar teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap.2309 post 1, under finanskomiteens rammeområde.

3.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti mener re-gjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er forsvakt på familieområdet, og at Kristelig Folkepartiforeslår over 2 mrd. kroner i økning til familieformåli alternativt statsbudsjett.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartifremmet forslag om Kristelig Folkepartis alternativestatsbudsjett i finansinnstillingen. Forslaget fikk ikkeflertall i stortingsbehandlingen, og Kristelig Folke-partis representanter stemte så subsidiært for forsla-gene som følger av budsjettenigheten mellom Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,jf. Innst. 2 S (2016–2017). Derfor fremmer d e t t em e d l e m i denne innstillingen de forslag som følgerav budsjettenigheten.

D e t t e m e d l e m viser til at familien er samfun-nets mest grunnleggende fellesskap. Etter familienfølger de andre fellesskapene som vi slutter oss til,som lokalsamfunn, organisasjoner, tros- og livssyns-samfunn og staten. Dette er alle nettverk som skapertrygghet og sterke sosiale bånd, og som sammen bi-drar til et sivilt samfunn som en del av velferdssam-funnet vårt. D e t t e m e d l e m viser til at KristeligFolkeparti mener mangfoldet av små og store felles-skap er et mål i seg selv, og at myndighetene har etansvar for å legge til rette og beskytte dem. D e t t em e d l e m viser i denne sammenheng til formulerin-

16 Innst. 14 S – 2016–2017

gen i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 derdet slås fast: [[Sitat]]

«Familien er den naturlige og grunnleggendeenheten i samfunnet og har krav på samfunnetsbeskyttelse.»

[[Sitat]]

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartimener samfunnet har et særlig ansvar både for å sikrefamiliene autonomi og støtte til å fungere. Kravet omautonomi innebærer som hovedregel at familieneskal ta sine egne valg, og bare dersom familiene tren-ger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt tilå gripe inn og trå støttende til. Foreldrene har ansva-ret for å gi egne barn oppdragelse og omsorg. Sam-funnet skal støtte opp og gi familiene mulighet til ålegge opp hverdagen slik det passer barna og famili-en best. D e t t e m e d l e m vil understreke at det erviktig å legge til rette for at familielivet kan kombi-neres med deltakelse i arbeidslivet på en god måte.D e t t e m e d l e m mener imidlertid at det også erviktig å anerkjenne at foreldre som bruker tidsammen med barna, gjør en verdifull samfunnsinn-sats. D e t t e m e d l e m ønsker ikke et samfunn derøkonomiske interesser og arbeidslivets behov er deteneste som teller. D e t t e m e d l e m viser til at Kris-telig Folkeparti mener at norske barn og familier ogdet norske samfunnet trenger god sentrumspolitikkder det ikke er arbeidslivet og materielle verdier somsitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier sombetyr aller mest for oss alle.

D e t t e m e d l e m vil arbeide for å gi familienemer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hver-dag slik de selv ønsker. D e t t e m e d l e m viser til atKristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål åsikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkårfor familiene. Trygghet og tid er viktig for barns opp-vekstvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikkbygger på tillit til familien, et ønske om mer tid ogfleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foranhensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode om-sorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkeltbarn, kamp for likestilling og likelønn, vern om fami-lie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttel-se mot overgrep og vold.

D e t t e m e d l e m vil understreke at behovet forrespekt og støtte gjelder alle typer familier. Det erdessuten viktig å påpeke at noen opplever familiensom et utrygt sted når omsorgssvikt, vold og over-grep skjer innenfor det som skal være familiens tryg-ge rammer. Dette er dessverre ikke uvanlig. I tilfellerder barn utsettes for omsorgssvikt eller andre formerfor overgrep, må myndighetene gripe inn. D e t t em e d l e m vil understreke at kampen for barn som le-ver med vold i familien er noe av det viktigste arbei-det og ansvaret Stortinget, regjeringen, kommuneneog sivilsamfunnet har.

Tross sin ufullkommenhet er imidlertid familienden viktigste byggesteinen i samfunnet. Familiefel-lesskapet gir, når det fungerer godt, det beste grunn-laget for menneskelig utvikling. Da er familien denarenaen der barna lærer å leve sammen med andre,utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggendeverdier som solidaritet, fellesskap og toleranse.

FOREBYGGENDE ARBEID OG STYRKING AV FAMILIEN

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at mange familier trenger støtte frasamfunnet for å fungere godt. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for2017 foreslår å styrke familien med forebyggende ar-beid.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til samlivs-kurs økes med 10 mill. kroner utover regjeringensforslag. Ifølge Barne- og likestillingsdepartementet(BLD) kan det anslås at om lag 1 000 par får samlivs-kurs gjennom tilskuddsordningen. D e t t e m e d l e mmener flere par og flere foreldre bør få tilbud omsamlivskurs og dermed få bedre muligheter til å fore-bygge konflikter.

FAMILIEVERNET

Familievernet vedlikeholder samfunnets grunn-mur. Med mer midler kan familievernet gjøre en endastørre innsats for å forebygge familieproblemer, biståi bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det er behov for økte midler til fami-lievernet fordi det er store behov og stort potensialfor familievernsarbeid i Norge. Kristelig Folkepartimener det bør bevilges mer midler for å muliggjøremer familievernsarbeid. D e t t e m e d l e m vil pekepå at det også er økte behov for midler til familiever-net fordi familievernet tillegges stadig flere opp-gaver, som ivaretakelse av foreldre til barn under bar-nevernets omsorg og arbeidet med vold i nære rela-sjoner, et arbeid som er svært ressurskrevende ogsom er i ferd med å utvikles og opptrappes, jf. Stor-tingets vedtak om opptrappingsplan for arbeidet motvold i nære relasjoner.

D e t t e m e d l e m viser til at skilsmisser ikke all-tid er uunngåelig, og at livet for noen barn og voksneblir bedre etter en skilsmisse. For mange opplevesimidlertid tiden rundt et samlivsbrudd vanskelig, ogkonflikt mellom foreldrene er uheldig for barna.D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti vilat familier skal få et bedre tilbud før, under og ettersamlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere kon-fliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklimai familien, er et viktig gode for barn og voksne.D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i al-ternativt budsjett for 2017 har foreslått en økning på

17Innst. 14 S – 2016–2017

ytterligere 34 mill. kroner til familievernet utover re-gjeringens forslag, slik at tjenesten skal kunne voksevidere og blant annet skal ha mulighet til å tilby allebarn en egen samtaletime ved mekling, i tråd med in-tensjonen i Stortingets enstemmige vedtak i statsbud-sjettet for 2015.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL ØKE ENGANGS-STØNADEN

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at det er en betydelig svakhet i detnorske systemet at det er økonomisk ugunstig å fåbarn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunnlegger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med likemye til samfunnet og delta like mange år i arbeidsli-vet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» kun-ne motta mer enn ti ganger så mye støtte som enkvinne som føder på «feil tidspunkt». D e t t e m e d -l e m viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstattedagens engangsstønad med en ordning der alle harrett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i fol-ketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport.D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i al-ternativt budsjett for 2017 foreslår at engangsstøna-den økes til 1 G fra 1. juli 2017. Det er en økning til92 576 kroner fra dagens 46 000 kroner.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL HA MER KONTANT-STØTTE OG BEDRE BARNEHAGER

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti mener at desom ønsker å være hjemme litt lenger etter foreldre-permisjonstiden, bør få kontantstøtte, mens de somvelger barnehage, skal sikres en god barnehagehver-dag med nok voksne og barnehagelærere, til en prissom ikke er uhåndterlig for foreldrene. D e t t em e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener detaller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet erat det er nok voksne i barnehagen. D e t t e m e d l e mmener at det er altfor sent å innføre krav om beman-ning først innen 2020. D e t t e m e d l e m vil at detsikres at det er maks tre små barn pr. voksen og maksseks store barn pr. voksen i alle barnehager til enhvertid. I kombinasjon med denne bemanningsnormenmener d e t t e m e d l e m det bør innføres en barneha-gelærernorm på 50 pst. Disse normene bør på plassallerede i 2017, og Kristelig Folkeparti foreslår enøkning i barnehagemidlene øremerket flere ansatteog flere barnehagelærere på 346 mill. kroner i 2017.

D e t t e m e d l e m viser til at alle barn som fødesfør 1. november pr. i dag har en lovbestemt rett tilbarnehageplass som ettåringer. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barnskal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om

de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer atkommunene må bygge ut større kapasitet (etablerelokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plas-ser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledi-ge plasser i forbindelse med overgang til skole.D e t t e m e d l e m viser til at flere opptak således vilinnebære at det i perioder vil være overkapasitet påbarnehageplasser. D e t t e m e d l e m vil påpeke atdette er bra for kvaliteten. D e t t e m e d l e m viser tilat Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017foreslår at alle som fyller ett år før 1. desember, skalha rett til plass fra fylte ett år.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartimener det er viktig at foreldres økonomiske situasjonikke skal avgjøre hvorvidt et barn går i barnehageneller ikke, og at Kristelig Folkeparti i alternativt bud-sjett for 2017 foreslår at foreldrebetalingsordningenskal slå inn ved 5 pst. av husholdningsinntekten, slikat også barn med foreldre som tjener opptil 600 000kroner skal få redusert foreldrebetaling.

D e t t e m e d l e m viser til at formålet med kon-tantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen medbarna og mulighet til å velge noe annet enn barneha-ge når barnet er ett år, dersom de ønsker det. D e t t em e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alternativebudsjett for 2017 hvor det foreslås at kontantstøttenøkes til 9 000 kroner pr. måned fra 1. august 2017.Kristelig Folkeparti vil også utvide kontantstøtten tilå gjelde i 12 måneder, ikke bare 11. D e t t e m e d -l e m vil påpeke at kontantstøtten er en god ordningfor familiene som gir noen flere familier, som ellersikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å værehjemme litt lenger, dersom de mener det er best forbarnet og familien.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL HA MER LIKESTILLING

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett for 2017 foreslår en bevilgning på 1 mill.kroner som skal benyttes til arbeid med likelønns-pott. Kristelig Folkeparti foreslår også at 3 mill. kro-ner bevilges likestillingssentrene for å unngå kutt,men heller styrke sentrene.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår 50 mill. kroner ekstrafor å gjøre det mulig for flere menn å være hjemmemed barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkepartimener far bør få selvstendig rett til uttak av foreldre-permisjon, noe som vil gi flere fedre rett til å ta ut for-eldrepenger. Fedre vil kunne ta ut fedrekvote også ide tilfeller der barnets mor ikke har rett til foreldre-penger, og de vil kunne ta ut foreldrepenger på selv-stendig grunnlag selv om barnets mor er hjemme et-ter fødselen. Dette er viktig for å gi barnet mer tidmed far, og det gir grunnlag for en likere deling avhjemme- og utearbeid mellom foreldrene.

18 Innst. 14 S – 2016–2017

NÅR BARN UTSETTES FOR OMSORGSSVIKT

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti mener det ernødvendig med mer ressurser til barnevernet for åsikre at alle barn og familier får den hjelpen de tren-ger.

Per 31. august 2016 ventet i alt 441 barn på fos-terhjem, ifølge BLD, hvorav 305 barn hadde ventetmer enn seks uker etter vedtak om fosterhjem. Per31. august 2015 ventet i alt 406 barn på å få plass ifosterhjem, hvorav 282 barn hadde ventet over seksuker. Mens barna venter, bor de i hovedsak i statligeberedskapshjem eller på institusjon. Arbeidet med åforkorte tiden til barna kommer til et trygt og varighjem, må etter d e t t e m e d l e m s syn intensiveres.D e t t e m e d l e m mener det ikke er akseptabelt atbarn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de tren-ger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet.Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekrutteringav fosterhjem.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at bevilgningen til re-kruttering av fosterhjem økes med ytterligere 10mill. kroner. D e t t e m e d l e m mener at arbeidetmed å sikre barn et trygt og stabilt hjem og hindre atbarn lever unødig lenge i usikkerhet og med midler-tidige løsninger, må prioriteres ytterligere.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår en ekstrabevilgning på46 mill. kroner for å sikre at opptrappingen i øremer-kede stillinger i det kommunale barnevernet fortset-ter i tråd med veksten i 2016 (31 mill. kroner, i over-kant av 40 nye stillinger), samt for å dekke Oslokommunes særskilte utgifter (15 mill. kroner).

D e t t e m e d l e m viser til at til ATV (Alternativtil vold) er en ideell organisasjon som står klare til åopprette kontorer i flere deler av landet. KristeligFolkeparti mener det vil være vel anvendte midler ålegge til rette for dette, også her i spleiselag medkommuner, og Kristelig Folkeparti foreslår i alterna-tivt budsjett at ATV som tilskudd til voldforebyggen-de tiltak tilføres ytterligere 10 mill. kroner til nyttkontor i Bodø og Follo, samt til at flere kontorer ogsåkan behandle familiene til dem som har utøvd voldog barn som er utsatt for vold.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett for 2017 foreslår ytterligere 5mill. kroner til incest- og voldtektssentrene.

Kristelig Folkeparti vil at familier som kan hagod nytte av opphold på og støtte fra familie-/barne-sentre, skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, BlåKors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser harforeldre- og barnesentre med helt unike tilbud. Kris-telig Folkeparti vil at 40 mill. kroner skal bevilges tilytterligere styrking av disse sentrene, og at sentrene

sikres trygg og forutsigbar drift av totalt minst 39plasser i 2017.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til tiltak forvoldsutsatte barn økes med 10 mill. kroner slik at Sti-ne Sofies Stiftelses senter kan sikres tilstrekkeligedriftsmidler fra det offentlige i 2017.

D e t t e m e d l e m vil peke på at disse sentreneog ATV sammen med en sterk økning i familiever-nets budsjetter og økte midler til det kommunale bar-nevernet og til barnehagene er blant tiltakene somKristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetligsatsing mot vold i nære relasjoner. D e t t e m e d l e mvil understreke at det må satses tungt i flere sektoreri dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor fore-slår en betydelig styrking på feltet også innen helse-og justissektorene.

ET MER SOSIALT FAMILIEBUDSJETT

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at barnetrygden økes ved at denneposten økes med 600 mill. kroner utover regjeringensforslag. Kristelig Folkeparti mener det er på tide atbarnetrygden økes. Barnefamilienes utgifter økesstadig, mens de offentlige ordningene svekkes.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig å viderefø-re barnetrygden som en universell ordning som tref-fer alle barn, og som utbetales til alle uten kontrolle-ring og overprøving av hvorvidt foreldrene har behovfor utbetalingen eller ikke.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at tilskuddsordningenfor barn i storbyer økes med 10 mill. kroner utoverregjeringens forslag. Det er avgjørende at barn ogungdom har åpne og gode møteplasser, og det gjelderalle, også unge med innvandrerbakgrunn, utsatteungdomsgrupper og andre unge med spesielle behov.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at grunnstøtten til barne-og ungdomsorganisasjoner økes med 10 mill. kroner.D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i al-ternativt budsjett foreslår ytterligere 30 mill. kronertil den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattig-dom, herunder styrkede bevilgninger til Røde Kors’tilbud Ferie for alle og Blå Kors’ Barnas Stasjon. Dennasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom erviktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Fe-rie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens By-misjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulletilbud til barn og unge som lever i familier med laveinntekter og ulike utfordringer. Det er viktig at barnog unge får delta på sosiale arenaer og opplever livs-kvalitet uavhengig av foreldrenes sosiale situasjonog inntekt.

19Innst. 14 S – 2016–2017

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at midlene til utvikling ikommunene med fokus på foreldrestøtte og tidlighjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke økesmed ytterligere 10 mill. kroner utover regjeringensforslag. D e t t e m e d l e m viser til at prosjekter ogprogram på familie- og oppvekstområdet i kommu-nal sektor kan være avgjørende for mange barn i envanskelig livssituasjon. Tilskuddsordningen forforeldrestøttende tiltak i kommunene har som mål ågi barn tidlig hjelp gjennom å stimulere kommunenetil å sette i verk foreldrestøttende tiltak. D e t t em e d l e m vil peke på det viktige arbeidet med å hjel-pe foreldre til å bli bevisst på barnas behov og møtedisse på en god måte, arbeid som forebygger ellerhindre, ulike former for vold og overgrep mot barnog som hjelper foreldre, herunder også adoptiv- ogfosterforeldre, med å utvikle en positiv omsorg somstøtter barnets utvikling.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at den nasjonale grunn-støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene økesmed ytterligere 10 mill. kroner. D e t t e m e d l e m vilunderstreke at de frivillige organisasjonene er viktigeaktører både som sosiale møteplasser, demokratiut-viklere og miljøskapere. Barne- og ungdomsorgani-sasjonene bidrar til gode og trygge lokalsamfunn, debygger sosial kapital og bidrar til integrering og in-kludering med lavterskeltilbud for alle, samtidig somde legger grunnlag for videre rekruttering til frivillig-heten. D e t t e m e d l e m viser til at grunnstøtten ernødvendig blant annet for å sikre bred deltakelsegjennom lavest mulig kontingenter og annen egenbe-taling. D e t t e m e d l e m vil også i denne sammen-heng understreke betydningen av at frivillige organi-sasjoner mottar frie midler gjennom økt grunnstøtte,og ikke gjøres avhengige av prosjektmidler eller an-nen mer myndighetsstyrt og ressurskrevende støtte.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett foreslår at Nurse Family Part-

nership-programmet økes med ytterligere 5 mill. kro-ner. D e t t e m e d l e m viser til at dette er et interna-sjonalt anerkjent program som benyttes for å fore-bygge omsorgssvikt psykisk sykdom og bedre barnsoppvekstvilkår gjennom tidlig innsats allerede isvangerskapet. Resultatene fra flere land er gode ogviser forbedring av mor og barns helse under svan-gerskapet, mødrene hadde økt deltakelse i arbeidsli-vet, og det er dokumentert reduksjon i atferdsvanskerog kriminalitet hos barna.

BEDRE ORDNINGER FOR FAMILIER

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti mener det erpå tide å innføre dobbel permisjon for alle foreldresom får trillinger eller flerlinger. Den store omsorgs-oppgaven foreldre som får flere barn samtidig plutse-lig har, gjør det naturlig og nødvendig at myndighe-tene legger til rette for at begge foreldre får mer per-misjon enn i dag. Kristelig Folkeparti har i alternativtbudsjett foreslått en økning på posten med 4 mill.kroner for å finansiere en slik endring.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle tvilling-foreldre får fire måneder ekstra permisjon slik at toforeldre kan være hjemme samtidig. Kristelig Folke-parti foreslår en ekstrabevilgning på 100 mill. kronerfor å finansiere en slik endring.

D e t t e m e d l e m viser til at foreldre med barnsom er født før termin, i dag opplever en forkortingav foreldrepermisjonstiden som gir opptil mangefærre uker sammen med barnet i foreldrepermisjon.Kristelig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmes-sig, og at fødselspermisjonen for disse foreldrene børutvides på en slik måte at permisjonen slutter samti-dig som den ville ha gjort ved fødsel på termin. Kris-telig Folkeparti har foreslått en økning på 13 mill.kroner for å dekke merutgifter ved en slik endring.


Tillegg 1–5 KrF

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )231 Barnehager


840 Tiltak mot vold og overgrep61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre 86 617 91 617

(+5 000)70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. 54 348 64 348

(+10 000)73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn 20 420 30 420

(+10 000)

20 Innst. 14 S – 2016–2017

841 Samliv og konfliktløsning70 Tilskudd til samlivstiltak 6 941 16 941

(+10 000)842 Familievern

1 Driftsutgifter 295 956 320 956(+25 000)

70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. 171 220 180 220(+9 000)

844 Kontantstøtte70 Tilskudd 1 539 000 1 942 000

(+403 000)845 Barnetrygd

70 Tilskudd 15 180 000 15 780 000(+600 000)

846 Familie- og oppveksttiltak60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 29 789 34 789

(+5 000)61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 178 412 208 412

(+30 000)62 Utvikling i kommunene 79 647 89 647

(+10 000)70 Barne- og ungdomsorganisasjoner 123 716 133 716

(+10 000)71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv. 21 227 26 227

(+5 000)854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

60 Kommunalt barnevern 693 944 739 944(+46 000)

855 Statlig forvaltning av barnevernet1 Driftsutgifter 4 414 113 4 424 113

(+10 000)22 Kjøp av private barnevernstjenester 2 036 363 2 076 363

(+40 000)871 Likestilling og ikke-diskriminering


73 Likestillingssentre 6 232 9 232(+3 000)

2530 Foreldrepenger70 Foreldrepenger ved fødsel 19 810 000 19 977 000

(+167 000)


Tillegg 1–5 KrF

21Innst. 14 S – 2016–2017

3.2 Kap. 231 Barnehager

K o m i t e e n merker seg at regjeringen i år som ifjor bevilger 400 mill. kroner til kvalitet i barnehage-ne, som hovedsakelig skal gå til kompetansehevinghos ansatte. K o m i t e e n merker seg også at maks-prisen blir stående på 2015-nivå, og at ordningenmed og kriteriene for redusert foreldrebetaling vide-reføres.

K o m i t e e n viser til behandlingen av barneha-gemeldingen som i juni 2016 ga føringer for regjerin-gens arbeid med ny rammeplan. K o m i t e e n forut-setter at arbeidet med ny rammeplan ivaretar Stortin-gets føringer fra meldingen.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen varsler atden vil sende ut forslag til bemanningsnorm for bar-nehagene på høring våren 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t peker på at det fremlagte budsjettet ikke vilgi rom for noen nye plasser (mens det per desember2015 sto 10 423 barn på venteliste).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil fremheveat regjeringen satser mer på kvalitet i barnehagen ennnoen tidligere regjering.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det i 2017 brukes nærmere400 mill. kroner for å fremme kvalitet i barnehagen.Det er 230 mill. kroner mer enn i 2013, over en dob-ling av bevilgningen. D e t t e f l e r t a l l e t vil frem-heve viktigheten av at barn og foreldre skal være sik-re på å møte en barnehage som er god og trygg. Sat-singen på trygge og kvalitetsmessig gode barnehage-plasser som nå er påbegynt, må videreføres. Flertalleter opptatt av at alle barn skal få en god start i livet.Lek og samspill med andre barn og faglig dyktig per-sonale bidrar til det. Det gjelder spesielt barn fra res-

surssvake familier og fra familier der det ikke snak-kes norsk hjemme.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det i budsjettetvarsles at det i løpet av våren 2017 blir sendt på hø-ring et forslag om å innføre en bemanningsnorm ibarnehagene. På sikt vil regjeringen også vurdere enstyrket barnehagelærernorm. D e t t e f l e r t a l l e t eropptatt av at det ikke skal være tilfeldig om barnetditt møter en barnehage med høy eller lav kvalitet nårdet begynner i barnehagen. Flere voksne per barn ibarnehagene vil bidra til å utjevne kvalitetsforskjel-ler, det samme vil satsingen på kvalitet i barnehagen.

D e t t e f l e r t a l l e t vil fremheve viktigheten avat det er trygt å være barn i barnehagen. Dessverre vi-ser forskning at mobbing kan starte allerede i barne-hagen. D e t t e f l e r t a l l e t er derfor glade for at ar-beidet mot mobbing i barnehage og skole styrkes.Det er satt av 75 mill. kroner til dette, en økning på35 mill. kroner fra 2016. D e t t e f l e r t a l l e t vilfremheve viktigheten av at denne satsingen også gårtil å styrke barnehagenes evne til å forebygge, avdek-ke og håndtere mobbing.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at alle barn som fyl-ler ett år før 31. oktober, nå har rett på barnehage-plass innen utgangen av den måneden de er født i. Vi-dere er det innført gratis kjernetid også for treåringerfra lavinntektsfamilier. Gode barnehager bidrar til ågi barn en god start på livet. Ved å utvide ordningenmed gratis kjernetid får flere av de barna som trengerdet mest, muligheten til å gå i barnehage tidlig.

D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på viktigheten av atbarnehagen er tilgjengelig for alle, uavhengig av inn-tekt. Stortingsflertallet sikret en nasjonal modera-sjonsordning for foreldrebetaling i barnehagen somsikrer at ingen betaler mer enn 6 pst. av hushold-ningsinntekten for en barnehageplass. En slik ord-ning sikrer at barnehagen er tilgjengelig også for lav-inntektsfamilier, samtidig som den sikrer at det ogsålønner seg å jobbe.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , merker seg at

71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 470 000 745 000(+275 000)

Sum utgifter 49 508 638 51 601 638(+2 093 000)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )Sum inntekter 2 387 566 2 387 566

(0)Sum netto 47 121 072 49 214 072

(+2 093 000)


Tillegg 1–5 KrF

22 Innst. 14 S – 2016–2017

deler av opposisjonen ikke ønsker en slik ordning ogheller støtter en politikk som innebærer at barneha-gen blir dyrere for dem med dårligst råd.

F l e r t a l l e t merker seg også at regjeringen ogstortingsflertallet har erstattet forsøket med gratiskjernetid i noen utvalgte områder, med en nasjonalordning for gratis kjernetid for lavinntektsfamilier.Våren 2014 deltok ca. 5 500 barn i bestemte geo-grafiske områder i Oslo, Bergen og Drammen i dengamle ordningen med gratis kjernetid. Den eneste for-utsetningen for at man skulle ha rett til gratis kjernetidvar da at familien var bosatt i et særskilt område i enav disse tre byene. Ordningen tok ikke hensyn til for-eldrenes inntekt, slik at også barn av foreldre med høyinntekt fikk gratis kjernetid. F l e r t a l l e t har merketseg at den nye nasjonale ordningen for gratis kjernetidmedfører at alle barn fra familier med lav inntekt harrett til gratis kjernetid – uavhengig av hvor i landet debor og hvilken bakgrunn de har. Det innebærer at om-trent 25 000 tre-, fire-, og femåringer fikk rett til gratiskjernetid fra høsten 2016, langt flere enn de som tid-ligere hadde rett til gratis kjernetid.

F l e r t a l l e t merker seg at andre partier har lovtå innføre en bemanningsnorm i barnehagen innen2020, men likevel mener regjeringen arbeider forsakte med dette spørsmålet. F l e r t a l l e t vil peke påat også regjeringen i regjeringens politiske plattformhar lovt å innføre en bemanningsnorm innen 2020 ogi dette budsjettet legger opp til at et forslag om detteblir sendt på høring i løpet av våren 2017. Det leggertil rette for at en bemanningsnorm kan komme påplass tidligere enn både regjeringen og opposisjonenhar lovt.

F l e r t a l l e t viser til at 90,4 pst. av alle barn mel-lom ett og fem år gikk i barnehage ved utgangen av2015. Det er en større andel enn på noe annet tids-punkt tidligere. Dekningsgraden for femåringene varsamtidig på 97,3 pst.

F l e r t a l l e t er tilfreds med at finansieringsord-ningen for private barnehager ble endret i 2016, slikat tilskuddet til private barnehager tilsvarer det somblir gitt til de kommunale, samtidig som ordningenble forenklet. Med denne likebehandlingen ble enviktig milepæl nådd. Samtidig har f l e r t a l l e t blittgjort oppmerksom på at visse deler av finansierings-systemet kan slå uheldig ut for enkelte kommunermed svært små og dyre barnehagetilbud i kommunalregi. F l e r t a l l e t ber regjeringen vurdere denne pro-blemstillingen i sitt arbeid fremover.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til regjeringens svar på spørsmål 743,der det fremgår at barnehageplass til alle ettåringer(78 pst.) vil kreve 23 000 nye plasser, og merker segat regjeringen ikke bevilger midler til nye plasserselv om de foreslår å utvide retten til plass.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , er glade for at barnehagesektoren pre-ges av stort mangfold av både private og kommunalebarnehager. Et slikt mangfold legger til rette for valg-frihet for foreldre. Barn er ulike. Noen barn trives i ennaturbarnehage, mens andre finner seg mer til rette ien kunstbarnehage. Ulike barnehager inspirererhverandre og gjør hverandre gode. F l e r t a l l e t villikevel peke på viktigheten av at tilbudet til barnaskal være likeverdig på et overordnet plan og i sam-svar med formålet i barnehageloven og rammepla-nen, selv om det varierer i utforming mellom de en-kelte barnehagene.

F l e r t a l l e t viser til at stortingsflertallet5. desember fattet vedtak der regjeringen bes fremmeforslag til endring i barnehageloven slik at flere barnfår rett til barnehageplass, jf. Meld. St. 1 (2016–2017), Innst. 2 S (2016–2017) og Forslag nr. 100 frarepresentanten Hans Olav Syversen på vegne avHøyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre:[[Sitat]]

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag tilendring i barnehagelovens § 12 a slik at barn somfyller ett år senest innen utgangen av november detåret det søkes om barnehageplass, etter søknad harrett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvarmed denne loven med forskrifter.»

[[Sitat]]

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at barnehagekøene fortsetter å vok-se under denne regjeringen, og at det i budsjettforsla-get vises til at det i 2016 var en nedgang i antall kom-munale plasser med drøye 3 000 plasser og økning iprivate plasser med om lag 500.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringeni svar nr. 470 til finanskomiteen bekrefter at det istatsbudsjettet ikke legges opp til at det bygges eneneste ny barnehageplass i 2017, dette til tross for atkunnskapsministeren i brev til Stortinget av 5. april iår viser til at det er registrert 10 423 barn på ventelis-te. Dette er barn uten rettighet til plass fordi de somenten er født «feil» tid på året, fordi søknad ikke erkommet inn i rett tid, eller fordi de bor i en annenkommune enn den det er søkt plass i.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at Arbei-derpartiet foreslår å øke bevilgningen til barnehage-plasser med 200 mill. kroner, noe som vil øke barne-hagekapasiteten med om lag 1 800 plasser utover re-gjeringens forslag. Slik kan retten til barnehageplassutvides til barn født før 1. januar mot dagens1. november. D i s s e m e d l e m m e r fremmer føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag tilendring i barnehageloven § 12 a, slik at barn som fyl-

23Innst. 14 S – 2016–2017

ler ett år senest innen utgangen av desember det åretdet søkes om barnehageplass, etter søknad har rett tilå få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar meddenne loven med forskrifter.»

D i s s e m e d l e m m e r peker på at regjeringenfortsetter å omtale kvalitet i barnehagene uten å tainnover seg at den fremste kvalitetsfaktoren er flereansatte med riktig kompetanse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortingetgang på gang, og senest i juni 2016, har anmodet re-gjeringen om å komme tilbake med en konkret planfor gjennomføring og oppnåelse av bemanningsnormfor barnehagene innen 2020. D i s s e m e d l e m m e rmerker seg at regjeringen heller ikke i årets budsjettleverer det Stortinget har pålagt regjeringen å leverepå norm, men tvert imot fortsetter å skyve på sakenved å varsle at den skal legge et forslag om beman-ningsnorm ut på høring først våren 2017.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen der Arbeiderpartiet foreslår 192,5 mill. kroner tiloppfølging av bemanningsnorm 2020, flere ansattemed rett kompetanse i barnehagene. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at av rent tekniske årsaker i finan-sinnstillingen er 100 av disse millionene blitt fore-slått på ny post, mens 92,5 mill. kroner er blitt plas-sert på post 60, men at pengene i sin helhet skal gå tilbemanning i barnehagene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar avviklet ordningen med gratis kjernetid i barne-hage i utvalgte områder, som den rød-grønne regje-ringen innførte i Groruddalen i 2007 og senere utvi-det til andre områder. Evalueringen viser at gratiskjernetid har vært en integreringssuksess. Familiersom ellers ikke ville hatt barn i barnehage, har sendtbarn i barnehagen, og jo mer tid barna har fått i bar-nehagen, desto bedre har de gjort det på skolen.

D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens mo-derasjonsordning for lavinntektsfamilier er langt fraen fullgod erstatning, da den når langt færre barn ogsamtidig er en potensiell fattigdomsfelle ved at fami-lier mister insentiver til å forsøke å heve inntektensin. D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendigmed helt spesielle tiltak i områder med store leve-kårsutfordringer, som Groruddalen, og viser tilfinansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å økekap. 590 post 65, Områdesatsing i byer, med 10,5mill. kroner og kap. 590 post 72, Tilskudd til bolig-,by- og områdeutvikling, med 21,1 mill. kroner, blantannet for å kunne videreføre gratis kjernetid i barne-hage i utvalgte områder.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderparti-et støtter full likebehandling av tilskudd til kommu-nale og private kommersielle barnehager, forutsatt atdet kan stilles likeverdige krav til tilbud og kvalitet.Dette har regjeringen valgt å se bort ifra. Både regje-

ringen selv og Telemarksforskning bekrefter at priva-te kommersielle barnehager i snitt både har høyereinntekter i forhold til utgifter og lavere kostnader,særlig knyttet til personell. Det er åpenbart at mangeprivate barnehager i dagens regime kompenseres forutgifter de ikke har, og at penger som skulle værtbrukt direkte på barna, i stadig større grad kan tas uteksempelvis i privat utbytte av barnehageeiere. Detvises til Utdanningsdirektoratets rapport fra Tele-marksforskning, levert 14. mars 2016, der det heter: [[Sitat]]

«Overskuddet i private barnehager økte markantfra 2013 til 2014 etter å ha ligget ganske stabilt overlengre tid.»

[[Sitat]]

Dette til tross valgte regjeringen en ytterligereøkning av tilskuddet både i 2015 og 2016, uten å stil-le nye krav til kvalitet eller lokale styringsmulighe-ter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunene erforpliktet til å sikre at barn med rett til plass faktiskfår et tilbud. Kommunene må derfor ha reelle mulig-heter til å styre barnehageutviklingen. Likeverdigetilskudd må bety likeverdige tilbud og rom for å stillefelles krav om kvalitet, innhold, åpningstider, antalluker barnehagen skal være åpen i året og felles bru-kerundersøkelser.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjerings-partiene nå bemerker at kommersielle barnehageroverkompenseres når kommuner har svært få og dyretilbud i kommunal regi. Dette uten at det fører til attilskudd reduseres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderparti-et i posisjon vil likebehandle private og kommunalebarnehager tilskuddsmessig og innholdsmessig, menviser til at d i s s e m e d l e m m e r ikke har fått gjen-nomslag for en slik helhetlig likebehandling underdenne regjeringen. D i s s e m e d l e m m e r viser tilfinansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår at til-skuddet til private barnehager reduseres til 96 pst. avkommunale. Dette i påvente av mulighetene til å reeltsett kunne stille likeverdig krav også hva gjelder til-bud.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår en økning i barnehagemidlene øre-merket flere ansatte og flere barnehagelærere på 346mill. kroner i 2016. D e t t e m e d l e m mener det al-ler viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er atdet er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkepartivil ha bemanningsnorm, og partiet vil starte opptrap-pingen mot flere voksne og flere barnehagelærere nå.Med dette forslaget til ekstrabevilgning vil KristeligFolkeparti legge til rette for at en bemanningsnormpå maksimum seks store barn pr. voksen og maksi-mum tre små barn pr. voksen innføres fra 1. august

24 Innst. 14 S – 2016–2017

2017, kombinert med en barnehagelærernorm på 50pst.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet, viser til at Høyre, Frem-skrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil at flere fami-lier skal oppleve at de har et reelt valg når permi-sjonstiden er over. Det forutsetter at de som ønsker åvære hjemme litt lenger får kontantstøtte, og det for-utsetter at alle som velger barnehage, får plass når detrenger det, til en pris de kan håndtere, og med enkvalitet som sikrer en god barnehagehverdag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett for 2017 foreslår at alle barn født innen1. desember (ikke bare 1. november, som i dag), skalfå rett til plass. Kristelig Folkeparti vil at enda flerebarn skal få plass i barnehagen når de trenger det,uansett når på året de er født. Dette innebærer atkommunene må bygge ut større kapasitet (etablerelokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plas-ser på andre tidspunkter enn i august, når det blir le-dige plasser i forbindelse med overgang til skole. Detvil således innebære at det i perioder vil være overka-pasitet på barnehageplasser, og det er bra for kvalite-ten. D e t t e m e d l e m vil understreke at det er nød-vendig at Stortinget bevilger og øremerker midler tilutbygging og drift av de plassene det er behov for.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet, viser til at Høyre, Frem-skrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at allebarn, også barn som lever i familier med dårlig øko-nomi, må få gå i barnehagen. F l e r t a l l e t viser til atbudsjettforliket for 2015 og 2016 sikret gratis kjerne-tid for tre-, fire- og femåringer i lavinntektsfamilier,og at en nasjonal ordning for redusert foreldrebeta-ling er innført.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil minne om at det under forrige regjeringvar bestemt i forskrift at alle kommuner skulle haordninger for fritak for eller reduksjon i foreldrebeta-ling, slik at også barn i familier med dårlig økonomiskulle kunne gå i barnehagen.

Dette i motsetning til dagens regjerings modera-sjonsordning, som er knyttet til et særskilt samlet fa-milie- inntektsnivå og gjennom det kan virke mot ar-beidslinja.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti foreslår i al-ternativt budsjett for 2017 at husstander med inntektunder 600 000 kroner får redusert foreldrebetaling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og starter forsøk med gratis barnehageog SFO. Posten øker med 20 mill. kroner.

F l e r t a l l e t i samråd med Venstre viser til bud-sjettenigheten der post 63 på kapittel 846 økes med20 mill. kroner for å starte forsøk med gratis barne-hage og SFO. F l e r t a l l e t mener at riktig posteringav midlene er kap. 231 post 21. F l e r t a l l e t påpekerat deltakelse i barnehage og SFO er lavest hos de bar-na som kunne hatt størst utbytte av tilbudet. Dette erogså en viktig arena for inkludering og sosialt felles-skap, men når mange ikke har råd til oppholdsbeta-lingen betyr det at disse barnas grunnlag for å greieseg i skole og samfunnet kan bli påvirket av foreldre-nes økonomiske forutsetninger. F l e r t a l l e t leggertil grunn at departementet finner en eller flere veleg-nede kommuner til forsøksordningen, der demogra-fiske forhold tilsier at mange vil ha nytte av den, ogat dette gir et grunnlag for å evaluere og vurdere enutvidelse til en nasjonal ordning.

Post 60 Barnehagelærere

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til budsjettenigheten mellomHøyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre. Det er enighet om at 172,2 mill. kroner be-vilges til flere barnehagelærere i 2017.

F l e r t a l l e t vil understreke at dette er midlerøremerket økt antall barnehagelærere i landets barne-hager. F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til atdette er et skritt på veien i retning av en ny barneha-gelærernorm. Dette er etter f l e r t a l l e t s syn avgjø-rende for kvaliteten på barnehagetilbudet i den enkel-te barnehage. Bevilgningen har halvårseffekt og vilfra 2018 ligge på 413,28 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t ser positivt på at det bevilges penger til fle-re barnehagelærere, men vil understreke at bevilg-ningen fullt og helt må gå til formålet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen der Arbeiderpartiet foreslår 192,5 mill. kroner tiloppfølging av bemanningsnorm 2020, flere ansattemed rett kompetanse i barnehagene. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at av rent tekniske årsaker i finan-sinnstillingen er 100 av disse millionene blitt fore-slått på ny post, mens 92,5 mill. kroner er blitt plas-sert på post 60, men at pengene i sin helhet skal gå tilbemanning i barnehagene.

25Innst. 14 S – 2016–2017

Post 70 Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i forståelse med Venstre viser til bud-sjettenigheten der det bevilges 10,0 mill. kroner til åstyrke prosjektet med svømmeopplæring i barnehager.

K o m i t e e n viser til at det har vært mange tra-giske drukningsulykker blant barn og unge, særlig iinnvandrerbefolkningen, og at svømmeferdigheteneblant barn og unge må styrkes. Norge er en kystna-sjon og har mange innsjøer og elver. Det gjør at de al-ler fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpetav livet. K o m i t e e n mener derfor at alle bør fågrunnleggende ferdigheter i svømming så tidlig sommulig.

3.3 Kap. 800 Barne- og likestillings-departementet

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2016–2017) fraregjeringen. K o m i t e e n viser til at departementetshovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomfø-ring av den statlige politikken på familieområdet,barn og unge, likestillings- og ikke-diskriminerings-området og forbrukerområdet. Departementet harogså ansvaret for de statlige ordningene for stønadved fødsel og adopsjon.

K o m i t e e n har merket seg at Riksrevisjonen ut-trykker sterk kritikk knyttet til forvaltningen av bar-nebidragsordningen. Åpenbare svakheter rammermottakere av bidrag, men også dem som skal betaleog i tillegg fellesskapet.

Av dokumentet fra Riksrevisjonen fremgår detbl.a. at det i desember 2015 var:

– 16 170 barn som ikke fikk hele bidraget, av dissevar det

– 4 622 barn som ikke fikk noe bidrag utbetalt, og– 9 954 barn mottok under halvparten av det fast-

satte beløpet.

K o m i t e e n vil uttrykke sterk bekymring over atmange barn og småbarnsfamilier kan havne i ensvært vanskelig økonomisk situasjon som følge avmanglende bidragsutbetaling.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i april 2016sendte på høring et grunnlag for endringer i regleneom barnebidrag med forskrifter, og at det i statsbud-sjettet for 2017 er omtalt at departementet arbeidermed oppfølging.

I denne sammenheng forutsetter k o m i t e e n sm e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i at regjeringen iverksetter kon-krete forbedringsinitiativer hva gjelder avdekking av

misforhold, lengden på saksbehandlingstid og man-gelfulle innkrevingsrutiner. Forbedringsarbeidet for-utsettes dessuten å pågå løpende og uavhengig avfremtidige regel- og forskriftsendringer.

K o m i t e e n viser til kritikken som Riksrevisjo-nen har kommet med, og ser svært alvorlig på desvakhetene ved innkrevingen av barnebidrag som harblitt avdekket.

Det er viktig at barnas behov for forsørgelse sik-res der det offentlige har ansvaret for innkrevingenav barnebidrag. K o m i t e e n vil presisere at det erArbeids- og sosialdepartementet som har ansvaretfor innkrevingen av bidrag. K o m i t e e n mener deter viktig at Arbeids- og sosialdepartementet følgerarbeids- og velferdsetatens videre arbeid med innkre-vingen og oppfølgingen av Riksrevisjonens merkna-der nøye, i samarbeid med Barne- og likestillingsde-partementet som har ansvaret for regelverket omfastsettelse av barnebidrag.

3.4 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

K o m i t e e n viser til at det er fremlagt en opp-trappingsplan som skal medvirke til å redusere fore-komsten av vold i nære relasjoner og å styrke arbei-det for barn som har vært utsatt for vold og overgrep.Arbeidet mot vold og overgrep gjøres i flere departe-menter, og opptrappingsplanen skal videreføres ikommende budsjettperioder. K o m i t e e n merkerseg også at tiltak i handlingsplanen mot vold i nærerelasjoner og tiltaksplanen «En god barndom varer li-vet ut» blir videreført.

K o m i t e e n mener at vold og overgrep i nære re-lasjoner er et alvorlig samfunnsproblem der det måsettes inn store og målrettede tiltak. Temaet må tasmed i undervisningen i alle utdanninger som er rela-tert til barn, slik at alle har god nok kompetanse til åavdekke og vite hva som skal gjøres. K o m i t e e n serfram til behandlingen av opptrappingsplanen motvold og overgrep, og mener det er viktig at tiltak somfungerer, videreføres.

K o m i t e e n viser til at flere profesjonsutdannin-ger nå inkluderer emner relatert til vold og overgrep,og skal gi en grunnleggende kompetanse om vold ogovergrep og hvordan det kan avdekkes. Dette gjelderlærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen.Endringene i rammeplanene trådte i kraft 1. august2016. Rammeplaner for de nye grunnskolelærer-utdanningene trer i kraft høsten 2017.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at den nye opptrappingspla-nen mot vold og overgrep prioriterer tiltak som vil givoldsutsatte bedre beskyttelse, at etterforskningen avvolds- og overgrepssaker skal prioriteres, at alle tje-

26 Innst. 14 S – 2016–2017

nester skal ha god og riktig kompetanse og at detforebyggende arbeidet skal styrkes.

F l e r t a l l e t vil fremheve at arbeidet mot vold inære relasjoner og vold og overgrep mot barn kreverfelles innsats og samarbeid mellom mange sektorer.

Regjeringens forslag til opptrappingsplan er utar-beidet i samarbeid mellom fire departement.

F l e r t a l l e t er opptatt av at dette samarbeidetogså forplanter seg til de mange som møter barn ogvoksne som utsettes for vold og overgrep.F l e r t a l l e t vil fremheve at planen inneholder bådetiltak for å gi bedre hjelp til de berørte og tiltak for åkunne forebygge at vold og overgrep skjer. Det fore-slås i statsbudsjettet for 2017 en tverrdepartementalsatsing på 176 mill. kroner knyttet til opptrappings-planen, og at innsatsen vil trappes ytterligere opp iplanperioden.

F l e r t a l l e t viser til budsjettenigheten der dissepartier, i samråd med Venstre, har styrket opptrap-pingsplanen ytterligere på sentrale poster i arbeidetmot vold mot barn, spesielt på justis-, helse- og fami-liefeltet.

K o m i t e e n viser til at bakgrunnen for opptrap-pingsplanen som skal medvirke til å redusere fore-komsten av vold i nære relasjoner og å styrke arbei-det for barn som har vært utsatt for vold og overgrep,er Stortingets enstemmige vedtak om dette våren2015. K o m i t e e n viser til Innst. 315 S (2014–2015)der en samlet justiskomité ber regjeringen fremme enopptrappingsplan [[Sitat]]

«med konkrete tiltak og som innebærer langsik-tige planer med økonomiske forpliktelser over flereår, herunder øremerkede midler for å styrke tilbudettil barn som lever med vold. Opptrappingsplanen børha som siktemål å legge grunnlaget for en utbedringav bristene som forekommer i alle ledd. Opptrap-pingsplanen må legge opp til en styrking av alle leddi tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sam-menhengende nettverk, der brukerperspektivet heletiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen,er å legge til rette for en planmessig utbygging av til-budet til barn som lever med vold. Skal dette lykkesmå de økonomiske rammebetingelsene for alle invol-verte instanser, være forutsigbare.»

[[Sitat]]

K o m i t e e n vil videre peke på justiskomiteensunderstreking av at det er helt avgjørende at tiltakenesom iverksettes og utvides, blir gitt en langsiktig for-pliktelse til økt finansiering og målretting av midler:[[Sitat]]

«For å sikre faktisk gjennomføring og langsik-tige tiltak, er det avgjørende at tiltakene blir fulgt oppmed friske og målrettede midler.

Komiteen mener opptrappingsplanen bør gjen-nomføres etter modell av opptrappingsplan for psy-kisk helse som gikk over ti år og ble avsluttet i 2008,jf. St.prp. nr. 63 (1997–1998). (…)

Komiteen vil videre understreke at opptrappings-planen som Stortinget i denne innstillingen ber regje-

ringen om å fremme, må innebære at det skal inves-teres for et tallfestet beløp i løpet av planperioden ogat driftsutgiftene skal økes til et bestemt nivå i løpetav perioden, slik at det synliggjøres hvor mye mermidler opptrappingen av driftsutgiftene sammen medutgiftene til investeringer totalt sett vil innebære avøkte midler til kampen mot vold mot barn i løpet avplanperioden.

Komiteen ber om at forslag til opptrappingsplanfremmes senest i forbindelse med revidert nasjonal-budsjett for 2016.»[[Sitat]]

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtstatsbudsjett for 2017 har fremmet en rekke forslagtil endringer som vil kunne ha stor betydning for ar-beidet med forebygging og avdekking av overgrepmot barn, samt bedre ivaretakelse av den som er ut-satt for overgrep og den som har begått overgrep.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

K o m i t e e n merker seg at det foreslås flyttingav midler til Nurse Family Partnership-programmetog til Statens barnehus fra denne posten. Flyttingenforetas for å få bedre sammenheng i budsjettet.

K o m i t e e n viser til at posten styrkes med 3mill. kroner til informasjonstiltak om vold og over-grep og til følgeevaluering av opptrappingsplanenmot vold og overgrep.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

K o m i t e e n viser til at denne posten gir tilskuddtil 22 incestsentre og ett voldtektssenter. K o m i t e e nvil fremheve viktigheten av at mennesker som harvært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller vold-tekt, gis et kvalitetsmessig godt tilbud om hjelp ogstøtte.

K o m i t e e n viser til det viktige arbeidet incest-senteret gjør når det gjelder opplysningsarbeid i sko-le og barnehage, og mener det bør vurderes om detteskal være et obligatorisk opplegg for alle barnehage-og småskolebarn, da erfaringer viser at det nestenalltid avdekkes overgrep etter besøk av incestsente-rene.

K o m i t e e n mener det er avgjørende at alle somutsettes for voldtekt og overgrep søker og får hjelp,og at det finnes tilgjengelige lavterskeltilbud medhjelp og støtte. Lavterskeltilbud som er synlige og til-gjengelige er svært viktige for å nå ut til og gi hjelptil flere. Sentrene avdekker også overgrep og girhjelp til utsatte barn. K o m i t e e n mener det er viktigat incest- og voldtektssentrene opprettholder og vide-reutvikler dagens tilbud. Det vises til at pågangen tilsentrene er økende, og presset på sentrene er sværtstort.

27Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker tilskuddet til incest- og vold-tektssentre med 2 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettenighetenav 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskritts-partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der kap. 840post 61 Tiltak mot vold og overgrep: incest- og vold-tektssentre økes med 2 mill. kroner utover regjerin-gens forslag på bakgrunn av blant annet komiteenshøring, der det kom fram opplysninger om stor etter-spørsel etter incest- og voldtektssentrenes tjenesterog behov for økte midler på posten. F l e r t a l l e t vi-ser videre til enighet om statsbudsjettet for 2017 mel-lom Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Frem-skrittspartiet, der Stortingets flertall er enige om atkap. 840 post 61 økes med ytterligere 2 mill. kronerutover regjeringens forslag til bevilgning i 2017.F l e r t a l l e t peker på at Fellesskap mot seksuelleovergrep (FMSO), som er fellesorganisasjonen tillandets sentre mot incest og seksuelle overgrep, påkomiteens høring 24. oktober 2016 pekte på behovfor ytterligere økninger i bevilgningene på grunn avøkende pågang til sentrene. Det ble påpekt at fleresøknader avvises og at presset på sentrene er sværtstort. F l e r t a l l e t ber regjeringen foreta nødvendigeendringer i regelverket for tilskudd til incestsentreneslik at den økte bevilgningen i budsjettenigheten kanutbetales i 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett for 2017 foreslår at tilskuddet til incest- ogvoldtektssentrene økes med ytterligere 5 mill. kronerfor å kunne ivareta målene med tilskuddsordningenog forventningene som finnes til sentrene. D e t t em e d l e m viser til at finansieringen av sentrene erdelt mellom stat og kommune, og at kommunale til-skudd skal utløse statlig tilskudd. D e t t e m e d l e mviser til at Kristelig Folkeparti mener tilskuddet påposten bør økes slik at midler som skal utløses gjen-nom økt tilskudd fra kommunene og eventuelle nyebidragskommuner, skal kunne innfris.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

K o m i t e e n viser til at posten dekker tilskudd tilulike voldsforebyggende tiltak og til tiltak som skaløke kunnskapen på dette feltet. Det foreslås å gi til-skudd til ATV, NKVTS og RVTS-ene, som tidligerehar fått støtte fra denne posten. Tilskudd må likevelvurderes på bakgrunn av søknader fra de aktuelle til-skuddsmottakerne.

I tillegg foreslås det å slå sammen tilskuddsord-ningen for tiltak mot vold og seksuelle overgrep inære relasjoner på kap. 840 post 70 og tilskuddord-ningen for tiltak for voldsutsatte barn på kap. 840post 72. De organisasjoner og prosjekt som tidligerehar fått støtte fra disse postene, skal omfattes av nyordning. Formålet med den nye tilskuddsordningener å bidra til å forebygge vold og overgrep i nære re-lasjoner, samt å styrke evnen til livsmestring og livs-kvalitet for barn og unge som er eller har vært utsattfor vold og overgrep. En sammenslåing av de to pos-tene vil gi en mer helhetlig søknadsprosess og åpnefor større prosjekter. K o m i t e e n merker seg at for-slaget innebærer at kap. 840 post 72 blir avviklet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker tilskuddet til voldsforebyg-gende tiltak: Alternativ til vold med 10 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at økningen i driftstilskuddtil stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) er godt forank-ret i regjeringens satsing på familievoldsfeltet gene-relt, og i opptrappingsplanen mot vold og overgrepspesielt. F l e r t a l l e t viser videre til at i regjeringensforslag til statsbudsjett for 2017 er ATV gitt et viktigog nødvendig familiemandat. F l e r t a l l e t menerATV bør få utvidet mandat ved alle kontor slik atATV også kan gi tilbud til både voksne utsatte ogbarn som er utsatt for vold. F l e r t a l l e t viser til atdet økte tilskuddet til stiftelsen skal bidra til styrkingav eksisterende ATV-virksomheter og til etableringav nye ATV-tilbud. Det er et mål med bedre geo-grafisk spredning av ATVs tilbud.

Post 73 Tilskudd til sentre for voldsutsatte barn, kan overføres

K o m i t e e n vil fremheve viktigheten av detkvalitetsmessige gode arbeidet som Stine Sofie Sen-teret har startet. K o m i t e e n mener at barn som harvært utsatt for vold og overgrep skal gis det beste til-budet, og ser frem til senterets videre drift.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker tilskuddet til Stine Sofie Sen-teret med 9 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at senteret allerede etter fåmåneders drift har fått dokumentert det store behovetfor et slikt tilbud til barn og foresatte. Tilbakemeldin-ger fra dem som har gjennomført tilbudet, er tydeligepå at dette gjør en forandring i livene deres, og girgod hjelp i mestringen i en ellers tøff hverdag.F l e r t a l l e t er glade for at denne økte bevilgningensikrer helårsdrift ved senteret.

28 Innst. 14 S – 2016–2017

3.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

K o m i t e e n viser til at det ved samlivsbruddhvor barn er involvert, er viktig å ha høy kvalitet påmeklingen. I dette kapittelet settes det av midler tilopplæring, forskning og utvikling av meklingsord-ningen. K o m i t e e n vil også fremheve viktighetenav å hjelpe familier til å holde sammen. Tilskudds-ordningen under post 70 har som formål å støtte oppom tiltak som styrker samlivsforhold.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker tilskuddet til samlivstiltakmed 3 mill. kroner.

F l e r t a l l e t understreker at også familieverntje-nesten kan søke på disse midlene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at tilskuddet til samlivskurs økesmed 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Iføl-ge Barne- og likestillingsdepartementet kan det an-slås at om lag 1 000 par får samlivskurs gjennom til-skuddsordningen. Kristelig Folkeparti mener flerepar og flere foreldre bør få tilbud om samlivskurs ogdermed få bedre muligheter til å forebygge konflik-ter.

3.6 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

K o m i t e e n viser til at familievernets samfunns-oppdrag er å medvirke til gode og trygge oppvekst-vilkår for barn og forebygge konflikter i familier.K o m i t e e n viser til at familieverntjenesten har blittstyrket i de siste budsjettene. Dette har ført til at fleremottar tilbudet. K o m i t e e n er opptatt av at et godtfamilievern er tilpasset behovet til den enkelte fami-lie. K o m i t e e n viser til at det foreslås å styrke fami-lieverntjenestens arbeid med familier som lever medvold, ved å øke budsjettet med 4 mill. kroner.

K o m i t e e n viser til at familievernkontorene harmange viktige oppgaver, og mener det er viktig at fa-milievernkontorene kan bruke sine ressurser til ho-vedoppgavene som er forventet av dem, der familie-vernets egenart og kjernekompetanse knyttet til par-og familiebehandling er viktig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er kjentmed at stadig nye viktige tiltak pålegges kontorene,og at tiden ikke alltid strekker til for å utføre primær-oppgavene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener derfor at det bør gjennomføres enevaluering av oppgaver og ressurser på området.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en evalu-ering av den statlige politikken overfor familievern-kontorene for å se om det er sammenheng mellomoppgaver og ressurser.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at familievernkontorene erinne i en fase med fagutvikling og utbygging av tje-nesten som følge av nye arbeidsoppgaver og betyde-lig tilføring av ressurser de senere år. F l e r t a l l e tmener det vil være viktig å evaluere familievernkon-torenes virksomhet, men at det er prematurt å foretaen slik gjennomgang nå.

K o m i t e e n viser til at dagens tosporede fami-lievern utgjør et viktig lavterskeltilbud til alle famili-er, par og aleneforeldre som trenger råd og veiled-ning som foreldre og som kan ha nytte av hjelp til åskape og bevare gode relasjoner. K o m i t e e n vil un-derstreke betydningen av at alle, uansett bosted, harlett tilgang til familievernet. Tjenesten skal gi rask ogtilgjengelig hjelp til personer, par og familier somhenvender seg. K o m i t e e n vil videre understrekebetydningen av at familievernets egenart og kjerne-kompetanse knyttet til par- og familiebehandlingopprettholdes, og at flere opplever at familievern-kontoret er et naturlig sted å henvende seg for å fåhjelp og veiledning.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten med en ekstra bevilgning på 25 mill.kroner til kapasitetsøkning i familievernet og flerebarnesamtaler.

F l e r t a l l e t ønsker mer familievernarbeid påalle kontorer, og er opptatt av at det legges til rette forat flere barn får tilbud om egen samtaletime i forbin-delse med samlivsbrudd i familien.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. kan nyttes under post 1

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre viser til bud-sjettenighet og til en ekstra bevilgning på 9 mill. kro-ner til kapasitetsøkning i familievernet og flere bar-nesamtaler.

29Innst. 14 S – 2016–2017

F l e r t a l l e t mener det er riktig at det ikke-of-fentlige familievernets bevilgninger økes for å økeaktiviteten generelt – og for å legge til rette for at fle-re barn får tilbud om egen samtaletime i forbindelsemed samlivsbrudd i familien på alle kontorer.

F l e r t a l l e t viser til at Stiftelsen Kirkens Fami-lievern (SKF) får tilskudd over posten. F l e r t a l l e tunderstreker betydningen av at alle de ideelle fami-lievernkontorene og SKF som ideelle aktører mottartilskudd til dekning av administrative kostnader i trådmed tidligere år, jf. også tidligere merknader om be-vilgninger til administrasjon, utvikling og ledelsesentralt i Stiftelsen Kirkens Familievern for å sikre atdet kirkelige familievernet gis mulighet til å ivaretaeget særpreg og behov for sentral administrasjon ogledelse. F l e r t a l l e t vil understreke at i tillegg tilmidler til ordinær drift skal de kirkelige kontorene,som i dag, sikres midler til drift av økonomi, til per-sonale og til administrative oppgaver.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at SKF i dag benytter 4,540 mill.kroner til administrasjon, og at det er viktig at dennesummen videreføres slik at SKF som ideell aktør kanivareta sine oppgaver og sin rolle.

3.7 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn frautlandet, overslagsbevilgning

K o m i t e e n viser til at det er høye kostnaderknyttet til det å adoptere barn fra utlandet.K o m i t e e n viser videre til at tilskuddet til foreldresom adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 forå motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjonknyttet til foreldrenes økonomi. K o m i t e e n vil un-derstreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig.K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår atadopsjonsstøtten settes til 92 576 kroner i 2017, til-svarende grunnbeløpet i folketrygden pr. 1. mai2016, og dermed foreslår en bevilgning på 13, 8 mill.kroner for 2017. K o m i t e e n støtter dette.

3.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgningK o m i t e e n merker seg at budsjettforslaget byg-

ger på uendrede satser for kontantstøtte og en forven-tet nedgang i antall brukere. Videre merkerk o m i t e e n seg at budsjettforslaget tar høyde forinnføringen av kravet om femårs botid for mottak avkontantstøtte, og at dette innføres fra 1. juli 2017, noesom forventes å gi en innsparing på 15 mill. kronerpå posten.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at deter store forskjeller og dermed forskjellige behov mel-

lom familier. F l e r t a l l e t er opptatt av valgfrihetentil den enkelte familie. Det er viktig at familiene kangjøre egne valg tilpasset arbeidssituasjon, bosted ogandre viktige ting som påvirker hverdagen til famili-ene. Kontantstøtten er et viktig bidrag til dette.F l e r t a l l e t ser at andre tiltak som gradert foreldre-betaling i barnehagen og gratis kjernetid for enkeltegrupper gjør at flere velger barnehage for barna sine.Dette viser at tiltakene er vellykket. Økt deltakelse ibarnehage reduserer behovet for kontantstøtte, menfremdeles er det en betydelig gruppe som gjennomdette får gjøre valg som er til det beste for deres hver-dag som familie.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten øker kontantstøtten for alle ettåringertil 7 500 kroner pr. måned fra 1. august 2017. Dettemedfører en anslått bevilgningsøkning på 170,5 mill.kroner på posten i 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at kontantstøtten motvirker integre-ring og hemmer arbeidslinja og likestillingen, og vi-ser til at Arbeiderpartiet foreslår ordningen fjernet.D i s s e m e d l e m m e r peker på at det store flertalletav barnefamilier ønsker barnehageplass. D i s s em e d l e m m e r peker videre på behovet for en ord-ning for de barnefamilier som ikke har fått barneha-geplass, og viser til at disse må ivaretas med en ven-testøtte frem til de får barnehageplass. Videre viserd i s s e m e d l e m m e r til at regjeringen har sendt påhøring forslag om botidskrav for mottak av kontant-støtte, noe som i utgangspunktet støttes av d i s s em e d l e m m e r .

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at kontantstøtten økes til 9 000 kro-ner pr. måned fra 1. august 2017, samt å utvide kon-tantstøtten til å gjelde i 12 måneder, ikke bare 11.Kristelig Folkeparti vil at kontantstøtten skal værerelevant for flere.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at 23 pst. av kontantstøttemot-takerne ifølge Prop. 1 S (2016–2017) var menn i2015. F l e r t a l l e t viser til at en satsøkning kan med-virke til at flere menn vil vurdere kontantstøtte daden vil oppleves som et mer reelt alternativ enndagens støtte også for menn med et høyere lønnsnivå.

F l e r t a l l e t viser til at kontantstøtten er en ord-ning som gir flere foreldre anledning til å velge mel-lom barnehagestart og å være noe lenger hjemme

30 Innst. 14 S – 2016–2017

med barnet når permisjonstiden er over. F l e r t a l l e tviser til at barn er forskjellige, og at det kan være for-nuftig å legge til rette for noe ulike løsninger for deulike barna. F l e r t a l l e t registrerer at det er blitt ut-betalt kontantstøtte for rundt 60 pst. av fødselskulle-ne de siste årene.

3.9 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgningK o m i t e e n har merket seg at forslaget til barne-

trygd bygger på uendrede satser, og at det foreslås enoverslagsbevilgning på 15 180 000 mill. kroner. Vi-dere konstaterer k o m i t e e n at prognosene for antallbarn med rett til barnetrygd tyder på en økning fra1 134 410 til 1 140 625 kroner. K o m i t e e n har ikkemerknader til dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at barnetrygden økes ved at denneposten økes med 600 mill. kroner utover regjeringensforslag. Kristelig Folkeparti mener det er på tide atbarnetrygden økes. Barnefamilienes utgifter økesstadig, mens de offentlige ordningene svekkes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener deter viktig å videreføre barnetrygden som en universellordning som treffer alle barn, og som utbetales til alleuten kontrollering og overprøving av hvorvidt forel-drene har behov for utbetalingen eller ikke.

3.10 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes underpost 50 og post 71

K o m i t e e n viser til at posten dekker utgifter tilulike forebyggende tiltak og til FoU-tiltak på familie-og oppvekstområdet.

Post 50 Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

K o m i t e e n registrerer at midlene skal brukespå programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon iregi av Norges forskningsråd. Departementet har herforeslått en bevilgning på 3,3 mill. kroner.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

K o m i t e e n er tilfreds med formålet om å gibedre oppvekst- og levekår i 23 bykommuner: Oslo(åtte prioriterte bydeler), Bergen, Trondheim,Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Skien,Fredrikstad, Sandnes, Sarpsborg, Bodø, Sandefjord,Larvik, Ålesund, Arendal, Porsgrunn, Haugesund,Tønsberg, Halden, Moss, Hamar og Gjøvik.

Formålet er å skape åpne møteplasser for barn ogunge i alderen 10–20 år med særskilte behov og forutsatte ungdomsgrupper og -miljø.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alterna-tive budsjett foreslår at denne posten økes med 10mill. kroner utover regjeringens forslag. Det er av-gjørende at barn og ungdom har åpne og gode møte-plasser, og det gjelder alle, også unge med innvan-drerbakgrunn, utsatte ungdomsgrupper og andreunge med spesielle behov.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71

K o m i t e e n viser til at det foreslås en økning på10 mill. kroner til dette formålet, mot å redusere til-svarende på kap. 621 post 63 under Arbeids- og sosi-aldepartementet.

K o m i t e e n viser til målsettingen om å gi flerefattige barn og unge muligheten til å delta i ferie- ogfritidsaktiviteter. Formålet er å bedre mulighetene forat barn og ungdom kan delta på viktige sosiale arena-er.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker nasjonal tilskuddsordning motbarnefattigdom, herunder Ferie for alle og BarnasStasjon, med 15 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at den økte bevilgningenskal gå til Røde Kors’ Ferie for alle (6 mill. kroner),Blå Kors’ Barnas Stasjon (4 mill. kroner), KirkensBymisjons FRI-tiltak (3 mill. kroner) og MOT (2mill. kroner).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at regjeringen har valgt å kutte påflere områder som gjør hverdagen vanskeligere forfamilier som sliter økonomisk, eksempelvis i barne-tillegget.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningenpå kap. 846 post 61 med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at denne posten økes med 30 mill.kroner. Den nasjonale tilskuddsordningen mot bar-nefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak somRøde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon,Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige ogverdifulle tilbud til barn og unge som lever i familiermed lave inntekter og ulike utfordringer. Det er vik-tig at barn og unge får delta på sosiale arenaer og

31Innst. 14 S – 2016–2017

opplever livskvalitet uavhengig av foreldrenes sosia-le situasjon og inntekt.

Post 62 Utvikling i kommunene

K o m i t e e n viser til at posten skal dekke til-skudd til prosjekt og program på familie- og opp-vekstområdet i kommunal sektor. K o m i t e e n regi-strerer at bevilgningen skal dekke tre tilskuddordnin-ger: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ung-dom, Foreldrestøttendetiltak i kommunene og Utvik-ling av modeller for identifikasjon og oppfølging avbarn av psykisk syke og barn av foreldre som misbru-ker rusmidler.

K o m i t e e n merker seg at kommunene ikkeønsker å påta seg det formelle arbeidsgiveransvaretfor sykepleierne som skal arbeide med programmetNurse Family Partnership (NFP). Regionsenter forbarn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør tarpå seg dette ansvaret. Det vil derfor ikke gis direktetilskudd til pilotkommunene.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i budsjettetfor 2017 foreslår å øke bevilgningen til tilskuddsord-ningen foreldrestøttende tiltak i kommunene med 7mill. kroner.

K o m i t e e n viser til budsjettinnspill fra Felles-organisasjonen om at kommunene spesifikt må tema-tisere barn i fattige familier i sine oppvekstplaner.K o m i t e e n støtter dette forslaget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at denne posten økes med ytterligere10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

K o m i t e e n viser til at prosjekt og program påfamilie- og oppvekstområdet i kommunal sektor kanvære avgjørende for mange barn i en vanskelig livs-situasjon. Tilskuddsordningen «Foreldrestøttendetiltak i kommunene» har som mål å gi barn tidlighjelp gjennom å stimulere kommunene til å sette iverk foreldrestøttende tiltak. K o m i t e e n vil peke pådet viktige arbeidet med å hjelpe foreldre til å bli be-visst på barnas behov og møte disse på en god måte,arbeid som forebygger eller hindre ulike former forvold og overgrep mot barn og som hjelper foreldre,herunder også adoptiv- og fosterforeldre, med å ut-vikle en positiv omsorg som støtter barnets utvikling.

K o m i t e e n vil videre peke på den viktige støt-ten til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom,herunder prosjektet Lindesneslosen som er etforskningsbasert tiltak som kan bidra til en varig løs-ning i arbeidet med å få ned andel unge uføre pålandsbasis.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at det pekes på at gode resultater

avhenger av langvarige statlige bidrag i kombinasjonmed kommunalt- og fylkeskommunalt bidrag, samtvidere følgeforskning av Arbeidsforskningsinstitut-tet.

Post 63 (Ny)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til at pos-ten som omhandler forsøk med gratis barnehage ogSFO er omtalt under kap. 231 post 21.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

K o m i t e e n er tilfreds med at departementetsformål er å legge til rette for at barn og ungdom skalkunne delta i barne- og ungdomsorganisasjoner. Defrivillige organisasjonene anses som viktige sosialemøteplasser og kan skape trygge og gode oppvekst-vilkår.

K o m i t e e n merker seg at det foreslås å reduserestøtten med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende økningpå kap. 846 post 21.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker nasjonal tilskuddsordning tilbarne- og ungdomsorganisasjonene med 10 mill.kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at til tross for at det årlig kommernye mottakere inn på støtteordningen med nasjonaldriftsstøtte, har den totale potten til fordeling i reali-teten stått stille over flere år. Det betyr at stadig flereorganisasjoner skal dele på det samme tildelte belø-pet. Organisasjonene har de siste ti årene opplevd enmedlems-, lokallags- og aktivitetsvekst, uten at sta-ten har fulgt opp.

K o m i t e e n viser til at barne- og ungdomsorga-nisasjonene trolig er organisasjonene som skapermest aktivitet per krone i tilskudd. Ifølge SSBs satel-littregnskap for frivillig sektor skapte frivillig sektorverdier på nærmere 130 mrd. kroner i 2013.

K o m i t e e n mener at støtten til barne- og ung-domsfrivilligheten i større grad må være basert pågrunnstøtte fremfor prosjektstøtte. Når de frie midle-ne krympes og mer tid går med til søknader og rap-porter i prosjektstøtteordninger, trues organisasjone-nes kjernevirksomhet. Organisasjoner med begrensetrekrutteringsgrunnlag må sikres grunnstøtte som mu-liggjør stabilt, langsiktig arbeid.

32 Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til finansinnstillingen, hvor disse par-tier foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

K o m i t e e n vil understreke at de frivillige orga-nisasjonene er viktige aktører både som sosiale mø-teplasser, demokratiutviklere og miljøskapere. Bar-ne- og ungdomsorganisasjonene bidrar til gode ogtrygge lokalsamfunn, de bygger sosial kapital og bi-drar til integrering og inkludering med lavterskeltil-bud for alle, samtidig som de legger grunnlag for vi-dere rekruttering til frivilligheten. K o m i t e e n visertil at grunnstøtten er nødvendig blant annet for å sikrebred deltakelse gjennom lavest mulig kontingenterog annen egenbetaling. K o m i t e e n vil også i dennesammenheng understreke betydningen av at frivilligeorganisasjoner mottar frie midler gjennom øktgrunnstøtte, og ikke gjøres avhengige av prosjekt-midler eller annen mer myndighetsstyrt og ressur-skrevende støtte.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

K o m i t e e n er tilfreds med at det satses påutviklings- og opplysningsarbeid som kan medvirketil å styrke oppvekstmiljøet for barn og unge. Det eri 2016 gitt tilskudd til organisasjonene Ungdom motVold, Oslo Røde Kors, Barnevakten, InorAdopt, Ver-dens Barn, Adopsjonsforum og International SocialService. Det foreslås at denne støtten videreføres,men at det likevel vurderes på bakgrunn av søknader.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at Nurse Family Partnership-pro-grammet økes med ytterligere 5 mill. kroner.

K o m i t e e n viser til at Nurse Family Partnership-programmet er et internasjonalt anerkjent programsom benyttes for å forebygge omsorgssvikt og psykisksykdom og bedre barns oppvekstvilkår gjennom tidliginnsats allerede i svangerskapet. Resultatene fra flereland er gode, og viser forbedring av mor og barns helseunder svangerskapet og at mødrene hadde økt delta-kelse i arbeidslivet, og det er dokumentert reduksjon iatferdsvansker og kriminalitet hos barna.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv., kan overføres

K o m i t e e n er tilfreds med at det fortsatt satsespå internasjonalt ungdomsarbeid, samt frivillig ar-beid. Det foreslås å øke bevilgningene til drift av deteuropeiske ungdomsnettverket mot voldelig ekstre-misme, Youth Can, med 1 mill. kroner. Det reduserestilsvarende på Justis- og beredskapsdepartementetkap. 496 post 73.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener at barne- og ungdomsorganisasjone-nes internasjonale arbeid blir stadig viktigere i englobalisert verden. D i s s e m e d l e m m e r viser til atregjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 1,4mill. kroner, til tross for at barne- og ungdomsorga-nisasjonene i lengre tid har etterspurt en økning i deninternasjonale grunnstøtten. D i s s e m e d l e m m e rmener dette bidrar til å svekke barne- og ungdomsor-ganisasjonenes internasjonale arbeid og samarbeidetmellom ungt sivilsamfunn i Norge og utlandet.D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillingenhvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med5 mill. kroner.

3.11 Kap. 847 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3847

Post 1 Driftsutgifter, kan overføresK o m i t e e n viser til at bevilgningen på posten

dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved detnasjonale kontoret som forvalter EUs ungdomspro-gram, og at bevilgningen over denne posten må ses isammenheng med bidraget til drift av det nasjonalekontoret og Eurodesk fra Europakommisjonen, jf.kap. 3847. K o m i t e e n viser til regjeringens forslagtil bevilgning og støtter dette.

3.12 Kap. 848 Barneombudet

K o m i t e e n vil peke på Barneombudets viktigerolle i å fremme barns interesser overfor det offentli-ge og det private, samt å følge med på utviklingen avbarns oppvekstvilkår. K o m i t e e n vil understrekeBarneombudets uavhengige og selvstendige rolle.K o m i t e e n viser til regjeringens redegjørelse forBarneombudets arbeid i 2015 og 2016, og merker segmålene og strategiene ombudet vil prioritere i 2017.

K o m i t e e n vil vise til de mange strategier ogtiltak som planlegges i 2017 i Barneombudets regi,og vil berømme det arbeidet som gjøres for å bedrebarns oppvekstkår. K o m i t e e n vil spesielt vise tilfagrapporten Grenseløs omsorg – om bruk av tvang ibarnevern og psykisk helsevern fra 2015, som inne-holder flere anbefalinger som bør følges opp videre.

Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

3.13 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

K o m i t e e n viser til at over 90 pst. av sakenesom behandles i fylkesnemndene er saker etter bar-nevernloven. K o m i t e e n er kjent med at også sakersom omhandler det å pålegge hjelpetiltak tilleggesdenne nemnda, og merker seg at post 1 økes med 9,5mill. kroner for å dekke helårseffekten. K o m i t e e n

33Innst. 14 S – 2016–2017

mener det er viktig at det følges nøye med på omsaksmengde og ventetid øker pga. nye oppgaver, dadet er usikkert hvordan disse nye oppgavene vil på-virke dette. K o m i t e e n viser også til Riksrevisjo-nens forvaltningsrevisjon (Dokument 8:10 (2014–2015), som viser at saksbehandlingstiden ikke er isamsvar med sentrale krav i barnevernloven, og av-venter Særdomstolsutvalgets innstilling i 2017 omsaken.

K o m i t e e n vil påpeke at det er viktig at barnikke må vente unødvendig lenge på avgjørelser i fyl-kesnemndene, og mener det er viktig å følge saksbe-handlingstiden videre for å unngå dette.


K o m i t e e n merker seg at post 1 økes med 9,5mill. kroner for å dekke driftsutgifter i fylkesnemn-dene for barnevern og sosiale saker, for å dekke he-lårseffekten av den utvidede retten til å pålegge hjel-petiltak.

3.14 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

K o m i t e e n vil påpeke at målet er at alle barnskal ha et likeverdig tilbud og gis mulighet for en godoppvekst med trygghet og kjærlighet. Det er et viktigarbeid alle barnevernsansatte gjør hver dag for å opp-nå dette målet for barn som trenger ekstra hjelp ogstøtte, og k o m i t e e n er kjent med at mange av deansatte hver dag står i vanskelige avgjørelser og hartøffe arbeidsdager. Kompetanse og stillinger bidrartil å lette arbeidet, og k o m i t e e n viser til det økteantall stillinger etter barnevernsløftet. K o m i t e e nviser til at det er varslet en kvalitets- og strukturre-form i barnevernet våren 2017, der det blant annet tassikte på å overføre enkelte oppgaver fra staten tilkommunene. K o m i t e e n merker seg at post 21 iden forbindelse økes med 19 mill. kroner til kvali-tets- og kompetansesatsing.

K o m i t e e n viser til de utfordringene det er forbarneverntjenesten på Svalbard å gi godt nok tilbud.Med økende antall barn, ansvaret for hele Svalbard,også den russiske bosettingen, med én fast ansatt,gjør dette det vanskelig. K o m i t e e n er kjent med atfosterhjemsplasseringer i nære nettverk kan værevanskelig fordi Svalbard er et lite samfunn, og fordiflere familier ikke har hjemkommune i Norge.K o m i t e e n mener at kompetanse, erfaring og stabi-litet er spesielt viktig her, og mener at tjenesten børgjennomgås både når det gjelder kapasitet og samar-beidsmuligheter for å sikre barns beste også på Sval-bard.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til økningen i de øremerkedestillingene som har vært de seneste årene.

F l e r t a l l e t vil fremheve satsingen på økt kompe-tanse i barnevernet som settes i gang av regjeringen.Økt kompetanse blant de ansatte vil føre til at de kanfatte bedre beslutninger som passer hver enkelt fami-lie i de ulike kommunene. F l e r t a l l e t mener det erviktig at alle familienære tjenester bidrar for å sikretidlig innsats og forebygging, slik at barnevernet fårfærre alvorlige og mer ressurskrevende saker å be-handle.

Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

K o m i t e e n er kjent med det arbeid bar-nesakkyndig kommisjon gjør når det gjelder å kvali-tetssikre sakkyndige rapporter, og viser til evaluerin-gen fra 2015. Evalueringen viste at kommisjonen ho-vedsakelig virker etter intensjonen, og den har gittstørre rettssikkerhet i barnevernssaker, noek o m i t e e n mener er positivt og bidrar til kvalitet,men vil likevel peke på at det er forbedringspotensi-al, spesielt når det gjelder å styrke den flerkulturellekompetansen.

Post 60 Kommunalt barnevern

K o m i t e e n viser til at bevilgningen skal dekkesærskilte tilskudd til stillinger som ble opprettet i2011–2016. K o m i t e e n viser til at posten i 2016 bleøkt med 8 mill. kroner for å øke bruken av hjemme-baserte og forebyggende tiltak i kommuner som ermed i forsøket med økt kommunalt ansvar, og at pos-ten var en engangsbevilgning som reduseres i 2017med 8 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og styrker barnevernet i Oslo med 15mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t merker seg at det ikke er lagt opp til en øk-ning i antall stillinger i barnevernet, og at det kun erde allerede øremerkede stillingene som videreføres.D i s s e m e d l e m m e r mener at tiltak som settes igang med videreutdanning er positivt, og merker segat det er avsatt 20 mill. kroner til kvalitet og kompe-tansebygging. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at øktkompetanse kan bidra til at ansatte fortsetter i jobben,men mener at flere ansatte i barneverntjenesten erhelt nødvendig for å gjøre tjenesten bedre. Barne-vernsløftet viste at flere stillinger er nøkkelen til ras-kere og bedre behandling og større fagmiljø, ogd i s s e m e d l e m m e r mener at denne opptrappin-gen må fortsette. D i s s e m e d l e m m e r viser til Ar-beiderpartiets alternative budsjett der det øremerkes50 mill. kroner til flere stillinger innen barnevernet.

34 Innst. 14 S – 2016–2017

Stillingene bør rettes mot de kommunene der det erstørst behov.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ifm. revi-dert nasjonalbudsjett 2016 ble tatt opp spørsmålknyttet til underfinansieringen av barnevernet i Oslo.Regjeringens forsøksordning med totalansvar forbarnevern i tre kommuner viste at Oslo ble underfi-nansiert med 160 mill. kroner. Forslaget ble på opp-fordring omgjort til et oversendelsesforslag, og lødslik: [[Sitat]]

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for2017 sørge for å rette opp denne skjevheten.»

[[Sitat]]

På spørsmål 476 til regjeringen om hvordan dettenå er fulgt opp, uttaler regjeringen at den mener detikke er grunnlag for å vurdere finansieringen av Oslokommune med utgangspunkt i forsøksordningen sompågår i de tre kommunene. D i s s e m e d l e m m e rstiller seg uforstående til at kommunenes økonomis-ke forhold vurderes ulikt, viser til finansinnstillingenog foreslår at underfinansieringen dekkes med 160mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at denne posten økes med 46 mill.kroner for å sikre at opptrappingen i øremerkede stil-linger i det kommunale barnevernet fortsetter i trådmed veksten i 2016 (31 mill. kroner), samt for å dek-ke Oslo kommunes særskilte utgifter (15 mill. kro-ner). Bevilgningen dekker særlige tilskudd til kom-munene for å sikre det kommunale barnevernet, ogen vekst tilsvarende veksten i inneværende år, i over-kant av 40 nye stillinger, er ifølge Barne- og likestil-lingsdepartementet beregnet til å koste om lag 31mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at tilskuddet til barne-vernet i Oslo i perioden 2004–2015 har blitt kraftigunderfinansiert. Tilskuddet har kun blitt prisjustert,uten at man har tatt hensyn til veksten i barnetallet.D e t t e m e d l e m viser videre til statsbudsjettet for2016. D e t t e m e d l e m viser til at gapet mellom fi-nansieringen av barnevernet i Oslo og resten av lan-det for alvor ble synliggjort gjennom regjeringensforsøksordning med totalansvar for barnevern i trekommuner. Dersom man finansierer barnevernet iOslo på samme måte som i forsøkskommunene, til-svarer det en økning på om lag 160 mill. kroner.

Post 61 Utvikling i kommunene

K o m i t e e n har merket seg den planlagte utvi-delsen av prosjektet «Tverretatlig akutt-tjeneste forbarn og unge» i Kristiansand, der posten økes med1,2 mill. kroner.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

K o m i t e e n merker seg at regjerningen foreslårå legge om ordningen som til nå har vært en refu-sjonsordning på 80 pst. til kommunene, til en ordningmed fast tilskudd fra 1. januar 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atregjeringen foreslår å fjerne ordningen med refusjonav 80 pst. av utgiftene til kommunale barneverntiltakknyttet til EMA. I stedet foreslås det innført en stykk-prisordning, og ansvaret overføres til Justis- og be-redskapsdepartementet. Ifølge omtalen på kap. 496post 61 er refusjonsbeløpet ment å skulle være diffe-rensiert avhengig av om barnet er under eller over 16år, og ellers være uavhengig av eventuelt barneverns-vedtak. D i s s e m e d l e m m e r viser til at KS adva-rer mot den foreslåtte ordningen, hvor det pekes på atde reelle utgiftene er voldsomt forskjellige fra barn tilbarn. KS peker på at det er gjort en fantastisk jobb forbosetting det siste året, og mener at det vil væreuklokt å innføre incitamenter for nå å si nei til de avbarna som trenger det mest. D i s s e m e d l e m m e rtilrår at forslaget til omlegging avvises.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennom-føre omleggingen av refusjonsordningen til stykk-pris, men beholde dagens ordning.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at re-gjeringen foreslår at refusjonsordningen over kap.854 post 65 legges om til en ordning med fast til-skudd over Justis- og beredskapsdepartementets bud-sjett. Tilskuddet utbetales til og med det året den ens-lige mindreårige flyktningen fyller 20 år.F l e r t a l l e t merker seg at det foreslås at tilskudds-satsen skal være på 1 198 000 kroner per år til ogmed det året flyktningen fyller 16 år og 750 000 kro-ner fra og med det året flyktningen fyller 17 år.F l e r t a l l e t mener at differensieringen kan bidra tiløkt bosetting av de yngste barna. Det skal ikke stilleskrav om at det fattes barnevernsvedtak for å utløsetilskuddet. F l e r t a l l e t mener fast tilskudd gir kom-munene fleksibilitet til å prioritere midlene slik deselv mener er hensiktsmessig. Et fast tilskudd er ogsåmindre administrativt krevende og mer forutsigbartenn refusjon for både stat og kommune.

F l e r t a l l e t mener det er positivt at regjeringensforslag til omlegging også innebærer en utvidelse avordningen Tilskudd ved bosetting av personer med

35Innst. 14 S – 2016–2017

alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller at-ferdsvansker. F l e r t a l l e t viser til at med regjerin-gens forslag vil enslige mindreårige flyktninger kun-ne utløse tilskuddet frem til de fyller 20 år. I dag kantilskuddet utbetales i maksimalt fem år. Dersomflyktningen fyller 20 år før det har gått fem år, kan til-skuddet utløses i fem år slik som i dag. F l e r t a l l e tviser til at dette vil gi større finansiell sikkerhet vedbosetting av enslige mindreårige flyktninger medsærlige behov.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

K o m i t e e n merker seg at bevilgningen til til-skuddsordningene Tilskudd til organisasjoner i barne-og ungdomsvernet og Tilskudd til utviklings- og sam-handlingsprosjekter i barne- og ungdomsvernet vide-reføres med 20,5 mill. kroner, og at tilskuddene skalbidra til brukermedvirkning og at alle parter på barne-vernsfeltet skal bli hørt. Det er slik k o m i t e e n ser detpositivt at Forandringsfabrikkens viktige arbeid medprosjektet «Mitt liv» tilgodesees i denne posten.

K o m i t e e n viser til at Forandringsfabrikken ihøring til komiteen har formidlet et behov for i alt 4mill. kroner til Forandringsfabrikkens og Barne-vernsProffenes arbeid i 2017. K o m i t e e n har mer-ket seg at Forandringsfabrikken arbeider med å im-plementere og kvalitetssikre arbeidet med «Mitt liv»i hele kommunebarnevernet og at de har startet sam-arbeidet med 20 ideelle, offentlige og private barne-vernintitusjoner om god faglig plattform som modellfor Norge. K o m i t e e n mener at Forandringsfabrik-kens arbeid er svært verdifullt og gir gode resultater.

K o m i t e e n merker seg at de statlige lærerstedersom får midler til å tilby utdannelse innenfor barne-vern i et minoritetsperspektiv, reduseres fra fire til to,og at 1,4 mill. kroner omdisponeres til tilskuddsord-ning for til barnefaglig videreutdanninger.

3.15 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 ogpost 60

K o m i t e e n er kjent med at barn som har behovfor hjelp fra det spesialiserte barnevernet øker, og atdet fremdeles er mangel på fosterhjem. Rekrutteringav fosterhjem må derfor fortsette. Det er viktig, slikk o m i t e e n ser det, at rett tiltak gis til barna, og atbarn får hjelp raskt og målrettet.

K o m i t e e n merker seg at posten økes med 62mill. kroner, da reduksjonen i etterspørselen etterstatlige tiltak fra forsøkskommunene med økt kom-munalt ansvar er mindre enn forventet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at be-

vilgningen er foreslått økt med 62 mill. kroner fordireduksjonen i etterspørselen etter statlige tiltak troligblir mindre enn det som var forventet før forsøks-kommunene ble valgt. F l e r t a l l e t vil fremheve atdet ikke er etterspørselen fra de aktuelle forsøkskom-munene som er redusert mindre enn forventet, menvalget av forsøkskommuner ble annerledes enn for-utsatt i budsjett for 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t merker seg at forsøksordningen med størrekommunalt ansvar for barnevernet ikke har vært likevellykket som regjeringen håpet på, og at bevilgnin-gen nå økes med 62 mill. kroner fordi etterspørselenetter statelige tiltak ikke har blitt redusert etter for-ventingene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at bevilgningen til rekruttering avfosterhjem økes med ytterligere 10 mill. kroner.

K o m i t e e n mener at arbeidet med å sikre barnet trygt og stabilt hjem og hindre at barn lever unødiglenge i usikkerhet og med midlertidige løsninger, måprioriteres ytterligere.

K o m i t e e n viser til at per 31. august 2016 ven-tet i alt 441 barn på fosterhjem, ifølge BLD, hvorav305 barn hadde ventet i mer enn seks uker etter ved-tak om fosterhjem. Mens barna venter, bor de i ho-vedsak i statlige beredskapshjem eller på institusjon.

Arbeidet med å forkorte tiden til barna kommertil et trygt og varig hjem, må etter k o m i t e e n sf l e r t a l l s , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,syn intensiveres.

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post 1

K o m i t e e n viser til at det finnes mange godeinstitusjonsplasser både i offentlig, ideell og privatregi, og er opptatt av at det må sikres god kvalitet ogstabilitet uansett hvem som leverer tilbudet.

K o m i t e e n merker seg at posten som omhand-ler kjøp av private barnevernstiltak, økes med 60mill. kroner, der økningen hovedsakelig dreier segom flere private fosterhjem. K o m i t e e n viser til atdenne posten også omhandler kjøp av plasser i ideel-le sentrefor foreldre og barn, og at regjeringen, jf. re-vidert nasjonalbudsjett for 2016, foreslo en økningpå denne posten med 14,8 mill. kroner og at bevilg-ningen til sentrene i Oslo går via Bufdir i stedet forvia Oslo kommune.

K o m i t e e n mener dette er viktige tilbud, og atsentrene besitter mye kompetanse som må tas i bruk.

36 Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n mener det er viktig at de fem ideellesentrene som fortsatt driver, sikres forutsigbart ogstabilt driftsgrunnlag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at Stortingets flertall som enkonsekvens av budsjettenigheten 3. desember 2016går inn for en økning på kap. 572 post 60 med 14,8mill. kroner, og slik har flyttet midler fra ramme 2 forat sentrene i Oslo fortsatt skal bevilges midler viaOslo kommune. Videre har f l e r t a l l e t blitt enig omat kap. 572 post 60 økes med ytterligere 4 mill. kro-ner til økt kjøp av plasser fra de to ideelle foreldre ogbarn-sentrene i Oslo. F l e r t a l l e t har blitt enig om atytterligere 6 mill. kroner bevilges over kap. 855 post22 for å bidra til økt kjøp av plasser fra de ideelleforeldre og barn-sentrene utenfor Oslo.

F l e r t a l l e t understreker målet om at driftenved de fem ideelle foreldre- og barnesentrene skal vi-dereføres i 2017.

F l e r t a l l e t ber regjeringen sikre at de tre sen-trene utenfor Oslo benyttes, og at Bufdir/Bufetat be-nytter avtaler inngått med disse tre ved å garanterefor kjøp av alle 19 avtaleplasser hele 2017.

F l e r t a l l e t understreker at intensjonen medposteringsendring og bevilgningsøkninger også er åsikre full drift ved de to sentrene i Oslo.

K o m i t e e n viser til at Stortinget i 2015 bevilget35 mill. kroner ekstra til kjøp av plasser fra ideellesentre for foreldre og barn. Bevilgningen ble videre-ført og prisjustert til 36 mill. kroner i 2016. Målet varå øke bruken av ideelle sentre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at regjeringen tilrår at et påstått un-derforbruk av ideelle sentre for foreldre og barn i Os-lo, bør føre til at bevilgningen overføres fra bydelenei Oslo til Bufetat, og at Bufetat gjennomfører en an-budskonkurranse som følge av overføringen.

Byrådet i Oslo sier at forslaget bygger på gammelinformasjon, og anbefaler sterkt at ordningen opp-rettholdes. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Virkeikke støtter regjeringens to forslag i høringen, og Ide-elt Barnevern anbefaler heller ikke anbudskonkur-ranse i 2017. De viser til at sentrene har avtaler medOslo og Bufetat som formelt og praktisk kan videre-føres dette året, og viser videre til at en slik utlysningvil føre til utrygghet, uro og unødvendig merarbeidfor både oppdragsgiverne og sentrene.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringen ønsker å overføre bevilgningen til kjøp avplasser fra ideelle sentre for foreldre og barn, fra by-delene i Oslo til Bufetat. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at verken Oslo kommune, Ideelt Barnevern el-

ler Virke støtter at bevilgningen flyttes til Bufetat i2017, og heller ikke at det gjennomføres en anbuds-konkurranse for sentrene for foreldre og barn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i merker segat styrkingen av det statlige barnevernet primært dek-ker kjøp av private barnevernstiltak, herunder privatefosterhjem. D i s s e m e d l e m m e r viser til behand-lingen av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og om-sorg – Fosterhjem til barns beste, der rekruttering ogrammevilkår for fosterhjem ble drøftet, også medsikte på å få flere fosterhjem i offentlig regi. D i s s em e d l e m m e r ser fram til oppfølgingen av meldin-gen, og forventer at arbeidet med en NOU settes igang snarlig. D i s s e m e d l e m m e r mener at dethovedsakelig er et offentlig ansvar å ivareta utsattebarns trygghet og utvikling, og mener det er viktig atde offentlige og ideelle tilbud brukes og bygges utframfor økt satsing på kommersielle private tilbyde-re, og at en bør se på utbyttepraksisen for å unngå atpengene ikke brukes til barnas beste.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener det er behov for offentlige, ide-elle og andre private aktører for å sikre et godt ogmangfoldig tilbud på barnevernsområdet.F l e r t a l l e t mener det er helt avgjørende med etmangfold av tilbud for å sikre at det finnes et tilbudsom er tilpasset hvert enkelt barn. Både ideelle og an-dre private barnevernsinstitusjoner leverer tjenesterbasert på anbudskonkurranser – konkurranser derstaten setter premissene i anbudsgrunnlaget. Vektin-gen av både behov, kvalitet og utførelse er derforsvært viktig i den sammenheng.

F l e r t a l l e t i samråd med Venstre viser til an-modningsforslaget i budsjettenigheten om en raskoppfølging av NOU 2016:12 – Ideell opprydding,slik at behandling kan skje i Stortinget vårsesjonen2017 (Forslag 56).

3.16 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856

K o m i t e e n viser til at omsorgssenter for ensligemindreårige asylsøkere er et tilbud for barn under 15år som er kommet alene til landet, og dekker bådekjøp i private omsorgssenter og driften av statlige.K o m i t e e n merker seg at det er et anslått behov på550 plasser i 2017, og at posten derfor reduseres med336 mill. kroner. K o m i t e e n mener det er viktig atbarn under 15 år sikres gode tilbud, og at det må værerom for økninger i plasser dersom situasjonen endrerseg.

37Innst. 14 S – 2016–2017


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , i samråd medVenstre, viser til budsjettavtalen der denne postensom en konsekvens av endringer på innvandrings- ogintegreringsområdet er redusert med 235,7 mill. kro-ner.

3.17 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet, jf. kap. 3858

K o m i t e e n viser til at Barne-, ungdoms- og fa-miliedirektoratet har ansvar for å fremme utviklingfor barn, ungdom, voksne og familier.

K o m i t e e n merker seg at etaten skal være enkunnskapsforvalter og faglig premissleverandør forbarnevernet og familievernet, på adopsjonsområdetog innenfor arbeidet med likestilling, ikke-diskrimi-nering, vold og seksuelle overgrep.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

K o m i t e e n viser til at posten dekker lønnsutgif-ter og andre driftsutgifter som opplæring, leie og driftav lokale og kjøp av varer og tjenester. Bufdir skal fi-nansiere og bestille forskning og kunnskapsoppsum-meringer. Det vises også til at direktoratet skal støtteutøving av praksis i ulike deler av barnevernet.

K o m i t e e n viser til at Norge har ratifisertHaagkonvensjon 1996. Ratifikasjonen forutsetter atdet etableres en sentralstyresmakt. Departementetforslår å øke bevilgningene til dette med 2 mill. kro-ner.

K o m i t e e n merker seg at det videreføres 4 mill.kroner til Bufdirs ansvar når det gjelder enslige min-dreårige asylsøkere og flyktninger. K o m i t e e n re-gistrerer at dette ikke er å regne som en varig økningav Bufdirs driftsbudsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

K o m i t e e n viser til at bevilgningen skal dekkeutgifter til forskning og utviklingstiltak, inkludert vi-dere utvikling av IKT og digitalisering i Bufdir, samtgodtgjørelse til medlemmene av Fordelingsutvalget.

3.18 Kap. 860 Forbrukerrådet

K o m i t e e n mener det er viktig å sikre forbru-kernes sterke stilling i markedet og at Forbrukerrådetkan hjelpe forbrukerne i tvistesaker. Det er viktig å hagode rammebetingelser og informasjonsspredning tilforbrukerne. K o m i t e e n merker seg at det i fremti-den kun skal være tre store enheter med ansvar formekling i tvistesaker, som skal være plassert i Trom-sø, Stavanger og Skien.

Post 50 Basisbevilgning

K o m i t e e n viser til at denne posten skal dekkelønnskostnader, godtgjøring til styremedlemmer,kontordrift, husleie og politiske aktiviteter i Forbru-kerrådet. Videre skal posten dekke utredning av pro-blemstillinger som er viktige for forbrukerne og kost-nader ved å bringe prinsipielle spørsmål inn for dom-stolen. K o m i t e e n bemerker også at Forbrukerrådetgis tilskudd over posten til drift av forbrukersekreta-riatet i Standard Norge.

Post 51 Markedsportaler

K o m i t e e n viser til at posten skal dekke drift avde to nye markedsportalene dagligvareportalen oghåndverkerportalen, samt de eksisterende portalenefinansportalen (finansportalen.no), strømprisporta-len (strompris.no) og tannhelseportalen (hvakoster-tannlegen.no).

K o m i t e e n registrerer at posten foreslås ned-justert med 1 mill. kroner, da utviklingsløpet forhåndverkerportalen skal avsluttes i 2017.

3.19 Kap. 862 Positiv miljømerking

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av mil-jømerking for å stimulere til en mer miljøvennligproduktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk.K o m i t e e n viser til at Stiftelsen Miljømerking iNorge er opprettet for å forvalte Svanen, den fel-lesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømer-king, samt ansvarlig organ i Norge for miljømerkin-gen til EU.

Post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

K o m i t e e n viser til at posten skal dekke til-skudd til administrasjonen av den nordiske miljø-merkeordningen og utgifter som følge av rollen somnorsk ansvarlig organ for miljømerkeordningen tilEU.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker tilskudd til miljømerking med2,5 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at midlene skal brukes til åstyrke bevilgningen til bl.a. Svanemerket. Totale be-vilgninger i 2017 blir 10,1 mill. kroner som følge avøkningen.

F l e r t a l l e t i samråd med Venstre viser til atposten som omhandler miljømerking ligger underHelse- og omsorgsdepartementet. Det anses som na-turlig at denne posten flyttes til Barne- og likestil-lingsdepartementet i forbindelse med revidert bud-sjett.

38 Innst. 14 S – 2016–2017

3.20 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at re-gjeringen har foretatt en utredning av hvilket hand-lingsrom vi har for regulering av markedsføring avkreditt. Dette gjøres på bakgrunn av nordmenns vok-sende gjeldsbelastning. F l e r t a l l e t er tilfredse medat regjeringen vil sende denne utredningen på høringslik at alle aktører får uttale seg om forslagene iutredningen før regjeringen vurderer hvordan forsla-gene eventuelt skal følges opp.

K o m i t e e n viser til anmodningsforslag i bud-sjettenigheten som, i samråd med Venstre, ber regje-ringen vurdere muligheten for å stramme inn på mar-kedsføringen av kreditt, herunder forbrukslån.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til aten under fjorårets budsjettbehandling understreketbehovet for å gjøre mer for å forebygge og bistå men-nesker med store økonomiske problemer. Det ble ut-trykt særskilt bekymring over økningen i betalings-anmerkninger og inkassosaker blant ungdom.D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at Arbeider-partiet og Kristelig Folkeparti anmodet regjeringenom å gjøre mer for å stanse den aggressive markeds-føringen av lettvint kreditt. I ettertid er vi blitt kjentmed at Forbrukerombudet har bidratt med forslag tilinnstramming av lovverket, hvor blant annet forbudmot å tilby forbrukslån «på dagen» inngår.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er fortsatt sterkt kritiske til at regjeringenikke fulgte opp regjeringen Stoltenbergs forslag omå opprette et gjeldsregister som ansvarliggjør kre-dittselskapene. Uten opphold i dette arbeidet villemange mennesker åpenbart vært spart for å bli satt ien livssituasjon med store økonomiske problemer.D i s s e m e d l e m m e r ser selvsagt positivt på at re-gjeringen endelig – etter tre år – har gjenopptatt sa-ken, og at et forslag om et register nå er sendt ut påhøring.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

K o m i t e e n viser til at posten benyttes til å fi-nansiere prosjekter, utredninger og tiltak som harsærlig relevans for forbrukerområdet. Den skal ogsåbenyttes til å gjøre markedene tryggere og enklere forforbrukerne. Det foreslås et kutt på 1,5 mill. kroner,siden tiltaket gjeldsmegling på nett ikke skal gjen-nomføres.

Post 50 Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

K o m i t e e n viser til at departementet foreslår åopprette en ny post. Midlene er flyttet fra post 21,men flyttingen medfører ikke endring av bruken avmidlene. Posten skal brukes til forskning, undervis-ning, prosjekter og utredninger som har særlig rele-vans for forbrukerområdet.

K o m i t e e n merker seg at posten skal bli brukt iforbindelse med arbeidet med å styrke undervisnin-gen i forbrukeremner i skolen.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

K o m i t e e n viser til at posten skal benyttes tiltiltak og enkeltprosjekter som fremmer regjeringensmål om forbrukerpolitikk.

K o m i t e e n merker seg at departementet ønskerå videreføre dagens tilskudd, med blant annet støttetil Standard Norge for å delfinansiere driften av For-brukersekretariatet.

K o m i t e e n ser det som positivt at regjeringenvidere ønsker å støtte Ungt entreprenørskaps under-visningsopplegg for et bærekraftig forbruk og støttetil Matvett AS for å forhindre matsvinn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til for-slag som er vedtatt i Nordisk råd når det gjelder mat-svinn. Det er slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, nød-vendig å finne gode løsninger sammen også i Nor-den, og å lære av hverandre. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til forslaget fra Nordisk råd om en giftfrihverdag, som også kan bidra til erfaringsutvekslingog felles tiltak. D i s s e m e d l e m m e r etterlyseroppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 383,3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet) ogviser til behandlingen av Innst. 146 S (2014–2015)der det ble vedtatt at det skulle legges fram en hand-lingsplan for en giftfri hverdag. [[Sitat]]

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen måinkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt oginternasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbru-kerinformasjon og bransjedialog.»

[[Sitat]]

HÅNDVERKERPORTAL

K o m i t e e n viser til det pågående arbeid med enmarkedsportal for håndverkstjenester og vil under-streke behovet for å sikre vårt seriøse arbeidsliv ogbekjempe useriøse aktører, arbeidslivskriminalitet ogsosial dumping. K o m i t e e n viser til en samlet byg-genærings engasjement, og til Innst. 14 S (2015–2016), der komiteen samlet uttrykte:[[Sitat]]

39Innst. 14 S – 2016–2017

«Sosial dumping og useriøse aktører er en bety-delig trussel imot både seriøse bedrifter og et organi-sert og godt arbeidsliv. Komiteen vil understreke at etnytt bidrag gjennom en egen håndverksportal, måutvikles og igangsettes i samarbeid med partene iarbeidslivet. Komiteen støtter BNLs syn om Modul2.»[[Sitat]]

K o m i t e e n viser til årets budsjetthøring, derBNL gjentok sitt budskap, og k o m i t e e n forutsetterat utviklingen av en håndverkerportal skjer i tråd medk o m i t e e n s forutsetning i gjengitte innstilling.

For byggenæringen er det avgjørende at Modul 2kommer på plass som en integrert del av ny sentralgodkjenning. Det er særlig i denne delen av markedetat det er utfordringer med ukvalifiserte og useriøseaktører. En ny sentral godkjenningsordning sominneholder Modul 2 vil gjøre det mulig for bestiller åvelge seriøse aktører i hele verdikjeden. En forbru-kerportal må kobles opp til en godkjenningsordningsom forsikrer om at de som gjør jobben, faktisk er se-riøse.

K o m i t e e n mener det er viktig at Modul 2 iSentral godkjenning blir en del av håndverkerporta-len. Informasjonen må innhentes løpende og elektro-nisk fra andre offentlige registre. Oppdatert informa-sjon om at bedriftene betaler skatt og avgifter er en avforutsetningene for å sikre en seriøs bygge- og an-leggsnæring. K o m i t e e n vil også påpeke betydnin-gen av at allerede fremforhandlede standardkontrak-ter og blanketter gjøres tilgjengelige i portalen, og atdet ikke utarbeides nye forbrukerkontrakter.

K o m i t e e n viser til at kommunal- og moderni-seringsministeren i møte med partene den14. november 2016 signaliserte at det vil bli opprettetet seriøsitetsregister for byggenæringen (ref. bygg.nosamme dato). K o m i t e e n forutsetter at en håndver-kerportal må støtte seg på dette registeret, og at denderfor ikke igangsettes før seriøsitetsregisteret eroperativt.

Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

K o m i t e e n viser til at hoveddelen av postenskal benyttes til å dekke kontingenten ved deltagelsei EUs forbrukerprogram. Dette flerårige programmetvarer til 2020 og er en videreføring av rammepro-grammet for perioden 2007–2013. Målet er å med-virke til å verne helsen, tryggheten og de økonomiskeinteressene til forbrukerne. K o m i t e e n merker segat de årlige bidragene vil variere på grunn av aktivi-teten, EØS-budsjettet og valutautviklingen.

3.21 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

K o m i t e e n viser til at Forbrukertvistutvalget eret domstollignende forvaltningsorgan som avgjør

tvister i forbrukersaker som gjelder kjøp av varer,håndverkertjenester og angrerett, og at Markedsrådetavgjør klager på mulige brudd på markedsføringslo-ven. K o m i t e e n viser til bevilgningen på11 498 000 kroner og støtter denne.

3.22 Kap. 868 Forbrukerombudet

K o m i t e e n viser til bevilgningen på 27 115 000kroner og støtter denne. K o m i t e e n viser til at om-budet fører tilsyn med at markedsføringen av varerog tjenester skjer i samsvar med markedsføringslo-ven.

3.23 Kap. 870 Sekretariatet for Likestillings- og diskrimineringsnemnda

K o m i t e e n har ingen merknader.

3.24 Kap. 871 Likestilling og ikke-diskriminering

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, er tilfreds medat det på Utenriksdepartementets budsjett, kap. 168post 70, bevilges 10 mill. kroner til kvinners rettighe-ter og likestilling. F l e r t a l l e t viser til at kvinnersrettigheter og likestilling har vært en viktig kompo-nent i norsk utviklingssamarbeid for skiftende regje-ringer gjennom lang tid. Den langsiktige erfaringendet gir, er en kvalitet ved norsk utviklingssamarbeidsom bidrar til at bistanden gir resultater over tid.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at re-gjeringen foreslår å øke støtten til «Jenter og tekno-logi» og satsing på oppfølging av regjeringens nyehandlingsplan for LHBTI-personer med 1,5 mill.kroner. Den foreslåtte økningen vil i 2017 blant annetgå til å styrke kompetansen i kommuner og hos ar-beidsgivere på bekjempelse av diskriminering og økekunnskapen på LHBTI-området. Dette gjøres ved enomprioritering av midler fra Likestillingssenteret påHamar og KUN – senter for kunnskap og likestillingi Steigen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

K o m i t e e n viser til at midlene på denne postenskal benyttes til prosjekter som er relevante på områ-dene likestilling og ikke-diskriminering, samt til fi-nansiering av driften av det etablerte kjernemiljøetfor kjønnslikestilling (CORE). K o m i t e e n viser tilat regjeringen foreslår at støtten til CORE viderefø-res som et tilskudd, og at denne posten reduseres med4,1 mill. kroner mot en tilsvarende styrking av kap.871 post 70.

40 Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n viser videre til at pilotprosjektet forarbeidsgivere om likestilling i arbeidslivet og innsat-sen mot hatefulle ytringer videreføres, samt at regje-ringen foreslår at posten styrkes med 1,5 mill. kronertil oppfølgingen av regjeringens handlingsplan motdiskriminering på grunn av seksuell orientering,kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og 1 mill. kroner forå ivareta likestillings- og ikke-diskrimineringsområ-det i formannskapsåret i Nordisk ministerråd.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at denne posten økes med ytterligere1 mill. kroner til forberedelse av likelønnspott.D e t t e m e d l e m viser til at kvinner fortsatt tjenermindre enn menn i gjennomsnitt, noe som blant an-net skyldes at yrker verdsettes ulikt i ulike deler avarbeidsmarkedet. D e t t e m e d l e m mener likelønner et viktig mål, og det er en nøkkel for å fremme li-kestilling, både når det gjelder verdsetting, rekrutte-ring til viktige yrker, og til arbeidsdelingen mellomforeldrene når det gjelder hjemme- og utearbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i tråd med stor-tingsflertallets vedtak foreslår opprettelse av ny post«trepartssamarbeid for likestilling» og foreslår bevil-get 5 mill. kroner til oppstart i 2017.

Post 70 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

K o m i t e e n viser til at tilskuddsmidlene underpost 70 benyttes til tiltak og prosjekter for å fremmekjønnslikestilling, samt tilskudd til frivillige organi-sasjoner. Bevilgningen skal blant annet sikre drift ogskape større aktivitet blant organisasjoner som arbei-der med familie- og likestillingspolitikk.K o m i t e e n vil understreke betydningen av at frivil-lige organisasjoner i størst mulig grad mottar friedriftsmidler og ikke i for stor grad styres av det of-fentlige gjennom tilskudd til enkelttiltak og enkelt-prosjekter.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår enbevilgning på 18 mill. kroner i 2017. K o m i t e e nstøtter dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , mener at like-stilling handler om like muligheter for gutter og jen-ter, kvinner og menn. Når det gjelder studie- og yr-kesvalg er det behov for gode rollemodeller og posi-tive virkemidler for å vise vei. «Jenter og teknologi»er et godt eksempel på dette. F l e r t a l l e t vil fremhe-ve viktigheten av regjeringens satsing på «Jenter ogteknologi», og regjeringen har bidratt og vil bidra yt-terligere for å rekruttere flere jenter til realfag gjen-

nom å øke støtten til prosjektet. I budsjettet foreslåsstøtten økt fra 2 mill. kroner til 2,5 mill. kroner.F l e r t a l l e t viser til at «Jenter og teknologi» harmedvirket til at tallet på jenter som studerer teknolo-gi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder, økte fra128 til 395 i perioden 2005 til 2014. Likevel er bare23 pst. av ingeniørstudentene jenter. F l e r t a l l e tmener at slike målrettede og konkrete tiltak er viktigfor å gi menn og kvinner de samme mulighetene i ar-beidslivet. Om man ønsker et mer reelt fritt valg, somogså vil bidra til reell likestilling, må vi se på hvasom gjør at jenter og gutter fortsatt velger så tradisjo-nelt at det forplanter seg til familielivet senere.F l e r t a l l e t vil aktivt legge til rette for at flere kanvelge utradisjonell utdanning og karriere.

F l e r t a l l e t vil fremheve at under denne regje-ringen arbeider flere kvinner heltid sammenlignetmed høsten 2013. F l e r t a l l e t peker på at det harblitt enklere å få barnehageplass under denne regje-ringen. Gratis kjernetid og billigere barnehage forlavinntektsgrupper har også bidratt til at flere barn eri barnehage nå enn tidligere. Med endringer i skatte-politikken har det også blitt mer lønnsomt å være i ar-beid ved at man får beholde mer av det man tjener. Itillegg har gjennomføringen av endringer i arbeids-miljøloven gjort det enklere å øke stillingsbrøkengjennom mer fleksible turnuser i blant annet helse-og omsorgssektoren, som i dag har ufrivillig myedeltid.

F l e r t a l l e t vil også fremheve at regjeringen,for å hjelpe dem som står langt fra arbeidsmarkedetog som ikke omfattes av andre ordninger, har styrketarbeidstiltaket «Jobbsjansen». Tiltaket sørger blantannet for at innvandrerkvinner får hjelp til å kommeseg i arbeid. F l e r t a l l e t viser til at det er store for-skjeller i levekår mellom innvandrermenn oginnvandrerkvinner. Kvinner står i større grad utenforarbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid ogsnakker dårligere norsk, har færre norske venner ogføler seg i større grad ensomme. Dette fører også tilat kvinner i denne gruppen oftere utvikler livsstils-sykdommer. Arbeid og annen aktivitet utenfor hjem-met gjør disse forskjellene betraktelig mindre, og vilføre til mye bedre livskvalitet.

Kvinner har et uforklarlig høyt sykefravær påtvers av alle sektorer. F l e r t a l l e t viser til at regje-ringen i likestillingsmeldingen foreslo en rekke tiltakpå dette området, og at regjeringen har et sterkt fokuspå helseutfordringer knyttet til kjønnsforskjeller.Blant annet vil den prioritere forskning på kvinnershelse, sørge for at oppdatert kunnskap om menn ogkvinners særlige behov tas i bruk, og sørge for bedreforebygging, diagnostikk, behandling og mestring avsykdommer som fører til langvarige sykmeldinger oguførhet blant kvinner. I tillegg har regjeringen allere-de innført gratis HPV-vaksine for jenter under 26 år.

41Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at organisasjonene som arbeidermed likestillingsspørsmål, under denne regjeringenhar fått trangere kår gjennom svekkede bevilgninger.D i s s e m e d l e m m e r peker på at sivilsamfunnet ogde frivillige organisasjonene er avgjørende aktørerfor å bringe likestillingsarbeidet og -engasjementetvidere, og mener organisasjonene må styrkes, ikkesvekkes. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeider-partiet foreslår å øke bevilgningen til organisasjone-ne på feltet med 3 mill. kroner utover regjeringensforslag.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

K o m i t e e n viser til at bevilgningen går til til-skuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet forlesbiske, homofile, bifile, transpersoner og inter-kjønn (LHBTI). K o m i t e e n viser til at regjeringenforeslår en bevilgning på 11,3 mill. kroner i 2017, ogstøtter dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen ijuni 2016 la frem sin handlingsplan for ny innsats forå sikre LHBTI-personers rettigheter, om hvordan bi-dra til mer åpenhet og aktivt motvirke diskrimineringpå grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet ogkjønnsuttrykk. Viktige tiltak i planen er blant annetkunnskap om og forskning på familieformer og nærerelasjoner blant LHBTI-personer i et livsløpsper-spektiv og levekår og utfordringer for blant annet in-terkjønn, LHBTI-personer med nedsatt funksjonsev-ne, LHBTI-personer fra nasjonale minoriteter ogLHBTI-personer med innvandrerbakgrunn.

F l e r t a l l e t viser også til at innsatsen mot hat-kriminalitet skjerpes, blant annet gjennom bedre re-gistreringsrutiner og statistikk, en ny veileder forpolitiet og en vurdering av hatkriminalitetsbestem-melsene i straffeloven. Videre skal det tas en rekkegrep for å bedre forholdene for LHBTI-personermed innvandrerbakgrunn, enten de allerede bor iNorge eller de kommer hit som flyktninger ellerasylsøkere.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhen-gig av seksuell orientering, kjønnsidentitet ogkjønnsuttrykk er en viktig del i handlingsplanen, ogf l e r t a l l e t er tilfreds med at det blant annet skal ut-arbeides og gjennomføres en ny strategi for seksuellhelse og øke bevissthet og kompetanse om LHBTI-tematikk i helse- og omsorgstjenesten. LHBTI-barnkan møte flere utfordringer i møte med offentlige tje-nester enn andre barn. F l e r t a l l e t peker på at detderfor er viktig at skoler og barnehager har nødven-dig kompetanse. Det er viktig at det finnes tilgjenge-lig informasjon rettet mot barn og unge. På nettsiden

ung.no skal barn og unge finne svar på det de lurerpå. Kunnskapsdepartementets arbeid med en lov motmobbing vil også være et viktig tiltak for en økt be-vissthet og kunnskap på LHBTI-området. Barnever-net trenger også kunnskap om LHBTI-tematikk, ogf l e r t a l l e t viser til at Barne- og likestillingsdepar-tementet vil vurdere hvordan dette kan integreres iutdanningen. F l e r t a l l e t er tilfreds med at Bufdirviderefører rekruttering av flere LHBTI-fosterfor-eldre, og at Bufdir også vil utvikle mer kunnskap omhvor mange LHBTI-personer som er brukere av bar-neverntjenester eller fosterforeldre.

F l e r t a l l e t er tilfreds med at Norge fortsetter åfremme LHBTI-personers rettigheter internasjonaltgjennom utenriks- og utviklingspolitikken og støtteorganisasjoner og tiltak som fremmer menneskeret-tighetene til LHBTI-personer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at regjeringen først la frem en hand-lingsplan for LHBTI-personer sommeren 2016, ogda hele tre år etter at den forrige gikk ut. D i s s em e d l e m m e r merker seg at LHBTI-aktørene gjen-nomgående mener planen er for lite konkret. D i s s em e d l e m m e r merker seg at det i forslaget til stats-budsjett overhodet ikke legges opp til økonomiskerammer som kan styrke LHBTI-arbeidet, til tross forstore behov på feltet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at prosjektetRosa Kompetanse, under FRI, er et etterspurt pro-sjekt med god effekt. D i s s e m e d l e m m e r merkerseg behovet for mer LHBTI-kompetanse ikke bare iskolen, men også i barnehagene, og ønsker prosjektetutvidet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderparti-et forslår å øke bevilgningene til LHBTI-posten med5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette skalgi rom for en økning til organisasjonene på feltet, og1 mill. kroner skal benyttes til en ny stilling i prosjek-tet Rosa Kompetanse hos FRI, for å kunne utvideprosjektet til å gjelde også barnehagesektoren.

Post 73 Likestillingssentre

K o m i t e e n viser til at bevilgningen under den-ne posten delfinansierer Likestillingssenteret, somdriftes av Kvinneuniversitetet i Hamar, og virksom-heten ved KUN – senter for kunnskap og likestilling,som driftes av Kvinneuniversitetet i Nord og er loka-lisert i Steigen. K o m i t e e n viser til at regjeringenforeslår reduksjon i driftstilskuddene til begge sen-trene på 1 mill. kroner hver.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten. F l e r t a l l e t foreslår på denne bak-

42 Innst. 14 S – 2016–2017

grunn at bevilgningen til likestillingssentrene økesmed 2 mill. kroner utover regjeringens forslag til be-vilgning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t peker på at regjeringen i år igjen foreslårkutt i bevilgningene til de regionale likestillingssent-rene, dette til tross for at sentrene er effektive virke-midler for forskning, veiledning og pådriverarbeidfor økt likestilling. D i s s e m e d l e m m e r viser til atregjeringen år etter år har foreslått kutt i bevilgningentil sentrene, samtidig som trangere rammer i direkto-ratene gjør at det er færre forskningsprosjekter å søkepå for aktørene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til behandlingen avlikestillingsmeldingen (Meld. St. 7 (2015–2016), jf.Innst. 228 S (2015–2016)), der d i s s e m e d l e m -m e r løfter frem likestillingssentrene som avgjøren-de aktører i arbeidet for mer likestilling. D i s s em e d l e m m e r viser til Skjeie-utvalgets NOU2011:18 Struktur for likestilling, som i sine hoved-konklusjoner pekte på en manglende gjennomfø-ringsstruktur som et av de største hindrene for å kom-me videre med likestillingen i Norge. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker å bygge på de eksisterende sentre-ne, KUN på Hamar, i Steigen og i Agder, samt Re-form, i tillegg til å opprette to nye sentre. D i s s em e d l e m m e r vil gi likestillingssentrene flere opp-gaver og økt myndighet, slik at de kan gjøre mer avdet de gjør i dag og dermed effektivt utgjøre et sliktgjennomføringsapparat, og viser til at Arbeiderparti-et foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner ut-over regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at bevilgingen til likestillingssentre-ne økes med 3 mill. kroner for å forhindre kutt ogstyrke sentrene.

Post 74 (Ny) Trepartssamarbeid for likestilling

K o m i t e e n viser til at stortingsflertallet i be-handlingen av likestillingsmeldingen (Innst. 228 S(2015–2016)) vedtok etablering av et eget treparts-program for likestilling i arbeidslivet, og at flertalletunderstreket at et slikt trepartsprogram er et nødven-dig og effektivt virkemiddel for å komme videre medå løse likestillingsutfordringene i arbeidslivet.K o m i t e e n mener at store samfunnsutfordringerbest løses innenfor rammene av nettopp trepartssam-arbeidet. Et trepartsprogram om likestilling måforankres både på nasjonalt og lokalt nivå. En slik av-tale må være en selvstendig avtale som kan byggesopp rundt aktivitetspliktene i likestillings- og diskri-mineringslovgivningen og bidra til å konkretisere oggjennomføre disse på virksomhetsnivå. K o m i t e e n

peker på at det i dag innen rammene av Arbeids- ogpensjonspolitisk råd tidvis foregår drøftinger om li-kestilling og arbeidsliv, og merker seg at regjeringenpå spørsmål om oppfølgingen av Stortingets vedtakviser til Arbeids- og pensjonspolitisk råd.K o m i t e e n understreker at stortingsflertallets ved-tak om å opprette et nytt trepartssamarbeid for like-stilling innebar noe nytt og noe annet enn drøftingerog undergrupper i Arbeids- og pensjonspolitisk råd,og viser til at et slikt trepartssamarbeid er godt be-skrevet i NOU 2011:18 Struktur for likestilling(Skjeie-utvalget). K o m i t e e n ber derfor regjerin-gen redegjøre for hvordan stortingsflertallets vedtakskal følges opp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til finansinnstillingen, der Arbeider-partiet foreslår å sette av 5 mill. kroner til et nytt tre-partssamarbeid for likestilling.

Post 75 (Ny) Kommuneprogram likestilling

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til behandlingen av likestillingsmel-dingen (Innst. 228 S (2015–2016)), der d i s s em e d l e m m e r foreslo opprettelsen av et nytt kom-muneprogram og tilsvarende bransjeprogram for pri-vat sektor (etter modell av «likestilte kommuner»).D i s s e m e d l e m m e r mener et nytt kommune- ogbransjeprogram skal ha systematisk likestillingsar-beid og arbeid for heltidskultur som sentrale målset-tinger og bruke trepartssamarbeidet som et sentraltvirkemiddel. Forslaget må ses i sammenheng medd i s s e m e d l e m m e r s forslag om fem regionale li-kestillingssentre, samt opprettelsen av et eget tre-partsprogram for likestilling. D i s s e m e d l e m m e rviser til at Arbeiderpartiet foreslår opprettelse av nypost for Kommuneprogram for likestilling underlagtlikestillingssentrene, og foreslår satt av 5 mill. kronertil oppstart i 2017.

Post 79 Internasjonalt likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid, kan overføres

K o m i t e e n viser til at bevilgningen på postendekker Norges deltakelse i EU-programmer på Bar-ne- og likestillingsdepartementets område, og at de-partementet fortsatt vil ha utgifter knyttet til bådePROGRESS og Daphne III også i 2017. K o m i t e e nviser til regjeringens forslag til bevilgning og støtterdette.

3.25 Kap. 873 Likestillings- og diskrimineringsombudet

K o m i t e e n merker seg at Likestillings- og dis-krimineringsombudet (LDO) i tillegg til å håndheveantidiskrimineringslovverket stadig har økt omfan-

43Innst. 14 S – 2016–2017

get av utadrettede oppgaver og aktiviteter tilhørendepådriverrollen. K o m i t e e n mener dette er prisver-dig. Videre merker k o m i t e e n seg at saksbehand-lingstiden på klagesaker går ned, samtidig som saks-mengden går opp.

K o m i t e e n merker seg at bevilgningen til LDOøkes med 1,2 mill. kroner for 2017.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at re-gjeringen foreslår å overføre lovhåndhever-oppgavene fra Likestillings- og diskrimineringsom-budet til en ny og styrket likestillings- og diskrimi-neringsnemnd. LDO blir et rendyrket uavhengig på-driverorgan, som skal følge utviklingen i samfunnetmed sikte på å avdekke og påpeke forhold som mot-virker likestilling og likebehandling. Ombudet vilmed dette få en organisasjonsmodell som tilsvarerden Barneombudet har i dag. F l e r t a l l e t peker påat LDO i dag har en todelt rolle og er både pådriverog lovhåndhever. Det er en sammenblanding av rol-ler f l e r t a l l e t mener er prinsipielt uheldig. Ved enstrukturendring vil ombudet gis en friere stilling isamfunnsdebatten slik at det ikke lenger må balan-sere mellom hensynet til nøytralitet i lovhåndhever-rollen og rollen som samfunnskritisk pådriver.Dagens håndhevingsapparat har bare myndighet tilå fastslå om diskriminering har funnet sted. Densom har vært utsatt for diskriminering må selv reisesak for domstolene for å få økonomisk kompensa-sjon. Det er en tidkrevende og dyr prosess. Meddagens ordning kan det ta opptil to år fra en sak kla-ges inn for ombudet til endelig vedtak i nemndaforeligger. Den lange saksbehandlingstiden er enstor utfordring. F l e r t a l l e t viser til at det i hørin-gen foreslås at diskrimineringssakene skal behand-les i én instans. Det vil kunne gi en halvering avsaksbehandlingstiden. Dette er viktig for dem somopplever diskriminering. F l e r t a l l e t understrekerat dagens mulighet til å bringe saken inn for dom-stolene vil bestå, og i tillegg foreslås det at kvalifi-kasjonskravene til nemndlederne styrkes ved å stillekrav om dommererfaring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Likestillings- og diskrimine-ringsombudets (LDO) viktige håndhever- og pådri-verrolle i arbeidet mot diskriminering og for økt like-stilling. D i s s e m e d l e m m e r peker på at regjerin-gen velger ikke å øke tilskuddet til LDO til tross forat regjeringen selv i forslaget til budsjett for 2017 på-peker ombudets økte pådrivervirksomhet, samt øk-ningen i antall diskrimineringssaker til behandling.D i s s e m e d l e m m e r ser dette i sammenheng medregjeringens varslede strukturendring av LDO, og erbekymret for at regjeringen gjennom budsjettet og de

varslede endringene svekker LDO. D i s s e m e d -l e m m e r mener LDO må styrkes og settes i stand tilå gjøre mer, og viser til at Arbeiderpartiet foreslår åøke bevilgningen til LDO med 2 mill. kroner utoverregjeringens forslag til budsjett for 2017.

3.26 Kap. 2530 Foreldrepenger

K o m i t e e n viser til at det er viktig med godeordninger for dem som velger å få barn. K o m i t e e nviser til at det ikke er foreslått endringer i regelverketfor foreldrepenger. Engangsstønaden ved fødsel ogadopsjon er foreslått økt til 46 920 kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker engangsstønaden ved fødselog adopsjon fra 46 920 til 61 120 kroner. Dette utgjøren økning av posten på 142 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til svar på spørsmål 742 til finansko-miteen, der regjeringen sier bl.a. følgende:[[Sitat]]

«Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser ennedgang i andelen dager fedre tar ut sett i forhold tilalle dager som tas ut i foreldrepermisjon. Flertallet avfedrene har over flere år valgt å ta ut akkurat de ukenesom tilsvarer fedrekvoten. Dette uttaksmønsteret ser viogså i 2015 og til nå i 2016. Det innebærer altså at detgjennomsnittlige antall dager fedre tar ut har gått nedetter endringen i fedrekvoten per 1. juli 2014. Sidenfedrekvoten kan tas ut i inntil tre år er det ikke endeligavklart hvor stor nedgangen vil være. Arbeids- og vel-ferdsdirektoratet anslår nå at kostnaden for en uke tattut av mødre er omtrent lik kostanden for en uke fedre-kvote. Menn har fortsatt noe høyere opptjenings-grunnlag, men en del av mennene tar ikke ut full fedre-kvote. Legger man dette til grunn, vil den økte andelenforeldrepermisjonsdager tatt ut av kvinner ikke lengergi en innsparing.»

[[Sitat]]

D i s s e m e d l e m m e r peker på at regjeringenskutt i fedrekvoten er svært uheldig for fedres rollesom omsorgspersoner, for barnas tilknytning til far,og for likestillingen i arbeidslivet og i familiene.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på dette grunn-lag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke fedrekvoten iforeldrepermisjonsordningen fra 10 til 14 uker.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil understre-ke at det er viktig at barna får tid med begge foreldre-ne sine det første leveåret. F l e r t a l l e t mener like-vel at valget om fordeling av permisjon gjøres best avfamilien selv og ikke av politikere. F l e r t a l l e t hartiltro til at familiene evner å finne de beste løsninge-

44 Innst. 14 S – 2016–2017

ne for sine barn. F l e r t a l l e t mener det er viktig åhuske at barselpermisjonen skal gi barn en god til-knytning til trygge omsorgspersoner. Et system somgjør at permisjonstid blir forkortet fordi familien ikkefaller inn i en A4-likestillingtankegang er ikke til bar-nets beste. F l e r t a l l e t vil fremheve at denne regje-ringen har likestilt foreldrene. Ti uker er forbeholdtpappa og ti er forbeholdt mamma, resten kan deleslikt mellom foreldrene. F l e r t a l l e t mener at iste-denfor å påtvinge familiene valg, er det viktigere åjobbe med grunnene til at menn ikke benytter seg avden retten de har til å ta lengre permisjon.F l e r t a l l e t viser til at en begrunnelse som ofte trek-kes frem er at menn møter manglende forståelse ogblir motarbeidet på arbeidsplassen. F l e r t a l l e t erforstemt over det manglende initiativet som arbeids-giverforeningene viser på dette området. Under hø-ringer har det blitt stilt gjentatte spørsmål om hvor-dan det jobbes for å fjerne denne ukulturen, uten atdet har blitt gitt et godt eksempel. F l e r t a l l e t vilfremheve at store samfunnsendringer ikke skjer utenat det enkelte menneske er med og kjemper det frem.Staten skal legge rammene og regelverkene for å sik-re likestilling, slik det er gjort i denne saken, meninnenfor disse rammene må det også være rom forden enkelte til å ta egne forpliktende valg.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alterna-tivt budsjett foreslår at denne posten økes med 50mill. kroner for å gjøre det mulig for flere menn åvære hjemme med barnet i foreldrepermisjon. Kris-telig Folkeparti mener far bør få selvstendig rett tiluttak av foreldrepermisjon, noe som vil gi flerefedre rett til å ta ut foreldrepenger. Fedre vil kunneta ut fedrekvote også i de tilfeller der barnets morikke har rett til foreldrepenger, og de vil kunne ta utforeldrepenger på selvstendig grunnlag selv ombarnets mor er hjemme etter fødselen. Dette er vik-tig for å gi barnet mer tid med far, og det gir grunn-lag for en likere deling av hjemme- og utearbeidmellom foreldrene.

D e t t e m e d l e m viser videre til at KristeligFolkeparti mener det er på tide å innføre dobbel per-misjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlin-ger. Den store omsorgsoppgaven foreldre som får fle-re barn samtidig plutselig har, gjør det naturlig ognødvendig at myndighetene legger til rette for at beg-ge foreldre får mer permisjon enn i dag. KristeligFolkeparti har i alternativt budsjett foreslått en øk-ning på posten med 4 mill. kroner for å finansiere enslik endring.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartii alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle tvilling-

foreldre får fire måneder ekstra permisjon slik at toforeldre kan være hjemme samtidig. Kristelig Folke-parti foreslår en ekstrabevilgning på 100 mill. kronerfor å finansiere en slik endring.

D e t t e m e d l e m viser til at foreldre med barnsom er født før termin i dag opplever en forkorting avforeldrepermisjonstiden som gir opptil mange færreuker sammen med barnet i foreldrepermisjon. Kriste-lig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmessig og atfødselspermisjonen for disse foreldrene bør utvidespå en slik måte at permisjonen slutter samtidig somden ville ha gjort ved fødsel på termin. Kristelig Fol-keparti har foreslått en økning på denne posten med13 mill. kroner for å dekke merutgifter ved en slikendring.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i alternativtbudsjett foreslår at engangsstønaden økes til 1 G fra1. juli 2017. Det er en økning til 92 576 kroner fradagens 46 000 kroner. Kristelig Folkeparti mener deter ønskelig med en sterk økning i støtten til også dis-se foreldrene, og at det er viktig å få til en tilknytningtil G for å sikre årlig justering i tråd med lønns- ogprisvekst.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettenigheten og øker engangsstønaden ved fødselog adopsjon fra 46 920 til 61 120 kroner. Dette utgjøren økning av posten på 142 mill. kroner.

3.27 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

Post 1 Tilskudd fra EuropakommisjonenK o m i t e e n viser til at posten gjelder tilskudd

fra Europakommisjonen til drift av det nasjonalekontoret for gjennomføring av tiltak innen ungdoms-politisk samarbeid i programmet Erasmus+.K o m i t e e n viser til regjeringens forslag og støtterdette.

3.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandelerK o m i t e e n m erker seg at det foreslås å avvikle

refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltakfor enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, ogat kommunene skal betale ordinær egenandel for opp-hold i institusjon for enslige mindreårige flyktninger.K o m i t e e n registrerer at dette er forventet å gi en øktinntekt fra kommunale egenandeler på 15,5 mill. kro-ner, med en helårseffekt på 20,6 mill. kroner, men at

45Innst. 14 S – 2016–2017

disse føres tilbake til kommunene med en økning ikap. 496 post 61 på Justis- og beredskapsdepartemen-tet. K o m i t e e n merker seg videre at det er usikkerhetom bruken av statlige tiltak i de kommuner som deltari forsøket økt kommunalt ansvar for barnevernet, menat en forutsetter at bruken går ned og dermed redusererbevilgningen med 125,1 mill. kroner.

3.29 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere


Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , i samråd medVenstre, viser til budsjettavtalen der denne postensom en konsekvens av endringer på innvandrings- ogintegreringsområdet har redusert posten med 206,6mill. kroner.

3.30 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

Post 1 Diverse inntekterK o m i t e e n viser til at inntektene kommer fra

ulike prosjekter og er knyttet til egenandeler i forbin-delse med deltakelse i «Hva med oss?» og andresamlivstiltak.

4. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringensbevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur)slik de fremkommer i Prop. 1 S (2016–2017) ogProp. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

90-poster behandles av finanskomiteen utenforrammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 3


(2016–2017)

U t g i f t e rKulturdepartementet300 Kulturdepartementet

1 Driftsutgifter ...................................................................................... 164 074 00021 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 1 836 000

315 Frivillighetsformål21 Forskning og utredning ..................................................................... 5 985 00070 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner ............... 1 319 900 00072 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge ............................. 5 960 00074 Frivillighetsregister, kan overføres .................................................... 850 00075 Herreløs arv til frivillige organisasjoner ........................................... 9 945 00076 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom ............................................... 10 180 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 8 170 00079 Til disposisjon ................................................................................... 16 560 00082 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av

idrettsanlegg ...................................................................................... 175 920 00086 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge .................................... 13 590 00087 Tilskudd til X Games ......................................................................... 10 000 000

320 Norsk kulturråd1 Driftsutgifter ...................................................................................... 153 022 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................ 3 000 00051 Fond for lyd og bilde ......................................................................... 38 050 00055 Norsk kulturfond ............................................................................... 893 956 000

321 Kunstnerøkonomi71 Statsstipend ........................................................................................ 14 878 000

46 Innst. 14 S – 2016–2017

73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ................................................ 170 800 00074 Garantiinntekter og langvarige stipend,

overslagsbevilgning ........................................................................... 128 714 00075 Vederlagsordninger ............................................................................ 186 347 000

322 Bygg og offentlige rom1 Driftsutgifter ...................................................................................... 18 306 00050 Kunst i offentlige rom ....................................................................... 25 000 00070 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ................................................. 178 500 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 3 690 000

323 Musikk og scenekunst1 Driftsutgifter ...................................................................................... 90 333 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................ 61 128 00060 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge ....................................... 20 690 00070 Nasjonale institusjoner ...................................................................... 1 434 000 00071 Region-/landsdelsinstitusjoner .......................................................... 756 680 00073 Region- og distriktsopera .................................................................. 56 470 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 273 432 000

325 Allmenne kulturformål1 Driftsutgifter ...................................................................................... 116 715 00021 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,

kan overføres ..................................................................................... 13 414 00052 Norges forskningsråd ........................................................................ 13 120 00053 Sametinget ......................................................................................... 81 900 00071 Kulturell og kreativ næring ............................................................... 47 400 00072 Kultursamarbeid i nordområdene ...................................................... 11 170 00075 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.,

kan overføres ..................................................................................... 50 200 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 41 160 00079 Til disposisjon, kan nyttes under post 1 ............................................ 6 900 00082 Nobels Fredssenter ............................................................................ 30 620 00085 Gaveforsterkningsordning ................................................................. 51 150 00086 Talentutvikling ................................................................................... 36 100 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål1 Driftsutgifter ...................................................................................... 599 781 00021 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 15 029 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................. 22 845 00073 Språkorganisasjoner .......................................................................... 21 290 00074 Det Norske Samlaget ......................................................................... 15 490 00075 Tilskudd til ordboksarbeid ................................................................. 15 660 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 51 580 00080 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket ..................................... 49 750 000

328 Museum og visuell kunst70 Det nasjonale museumsnettverket ..................................................... 1 462 990 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 77 920 000


(2016–2017)

47Innst. 14 S – 2016–2017

329 Arkivformål1 Driftsutgifter ...................................................................................... 360 492 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................ 17 955 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................. 8 645 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 8 410 000

334 Film- og medieformål1 Driftsutgifter ...................................................................................... 166 886 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................ 11 524 00050 Filmfondet ......................................................................................... 494 600 00072 Insentivordning for film- og tv-produksjoner,

kan overføres ..................................................................................... 55 810 00073 Regional filmsatsing, kan overføres .................................................. 75 720 00078 Ymse faste tiltak ................................................................................ 22 970 000

335 Mediestøtte71 Produksjonstilskudd .......................................................................... 303 000 00073 Medieforskning og etterutdanning .................................................... 22 130 00074 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres ..................... 19 000 00075 Tilskudd til samiske aviser ................................................................ 27 500 00077 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ..................................... 2 090 000

337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk70 Kompensasjon ................................................................................... 47 000 000

339 Pengespill, lotterier og stiftelser1 Driftsutgifter ...................................................................................... 78 608 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................ 8 058 000

Sum utgifter rammeområde 3 10 812 548 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene3300 Kulturdepartementet

1 Ymse inntekter .................................................................................. 81 0003320 Norsk kulturråd

1 Ymse inntekter .................................................................................. 1 602 0002 Inntekter ved oppdrag ........................................................................ 3 224 000

3322 Bygg og offentlige rom1 Ymse inntekter .................................................................................. 129 000

3323 Musikk og scenekunst1 Ymse inntekter .................................................................................. 318 0002 Billett- og salgsinntekter m.m. .......................................................... 24 149 000

3325 Allmenne kulturformål1 Ymse inntekter .................................................................................. 23 578 000

3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål1 Ymse inntekter .................................................................................. 10 154 0002 Inntekter ved oppdrag ........................................................................ 15 029 000


(2016–2017)

48 Innst. 14 S – 2016–2017

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelserskal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilg-ning til neste år.

3329 Arkivformål1 Ymse inntekter 6 270 0002 Inntekter ved oppdrag 18 527 000

3334 Film- og medieformål1 Ymse inntekter 6 816 0002 Inntekter ved oppdrag 11 937 00070 Gebyr 2 500 000

3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser2 Gebyr – lotterier 6 691 0004 Gebyr – stiftelser 259 0007 Inntekter ved oppdrag 9 200 000

Sum inntekter rammeområde 3 140 464 000Netto rammeområde 3 10 672 084 000


(2016–2017)

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under

kap. 300 post 1 kap. 3300 post 1kap. 320 post 1 kap. 3320 postene 1 og 3kap. 320 post 21 kap. 3320 post 2kap. 322 post 1 kap. 3322 post 1kap. 323 post 1 kap. 3323 post 1kap. 323 post 21 kap. 3323 post 2kap. 325 post 1 kap. 3325 postene 1 og 3kap. 326 post 1 kap. 3326 post 1kap. 326 post 21 kap. 3326 post 2kap. 329 post 1 kap. 3329 post 1kap. 329 post 21 kap. 3329 post 2kap. 334 post 1 kap. 3334 post 1kap. 334 post 21 kap. 3334 post 2kap. 339 post 1 kap. 3339 postene 2 og 4kap. 339 post 1 kap. 5568 post 71kap. 339 post 21 kap. 3339 post 7

49Innst. 14 S – 2016–2017

IIITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IVDekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2017 kan inn-gå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse medstørre utenlandske utstillinger i Norge innenfor ensamlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til en-hver tid ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

VFastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøklerfor 2017:

1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet tilregion-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellomde offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på sta-ten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk ogscenekunst, post 71 Region-/landsdelsinstitusjo-ner.

2. Det offentlige driftstilskuddet til region- og dis-triktsoperatiltak fordeles mellom de offentligetilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst.på regionen, jf. kap. 323 Musikk- og scenekunst,post 73 Region- og distriktsopera.

VIFastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2017 skal:

1. gebyret for merking og registrering av hver kopiav et videogram for utleie eller salg være 0,60kroner. Kulturdepartementet kan sette ned ellerfrita for gebyr i visse tilfeller.

2. avgiften pr. videogram for omsetning i næringvære 3,50 kroner

3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakerevære 2 577 kroner ekskl. merverdiavgift. Til-leggsavgiften ved forsinket betaling av kringkas-tingsavgiften og når melding ikke blir gitt etterreglene i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kring-kasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. avkringkastingsavgiften.

VIISalg av aksjer

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i2017 kan selge statens aksjer i Filmparken AS.

5. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 5. desember er netto ut-giftsramme 3 endelig fastsatt til kr 10 726 972 000,jf. Innst. 2 S (2016–2017). De fremsatte bevilgnings-forslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvarmed denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets for-retningsorden § 43.

K o m i t e e n viser til at det 3. desember 2016 bleinngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellomregjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, ogKristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behand-lingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag5. desember 2016. Det vises videre til de respektivemerknader i denne innstillingen.

5.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartie-nes, Arbeiderpartiets, Kristelig Folkepartis og Ven-stres forslag innenfor rammen for rammeområde 3Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med av-vikende forslag til bevilgning.


322 Bygg og offentlige rom50 Kunst i offentlige rom 20,9 mill. kroner70 Nasjonale kulturbygg 607,8 mill. kroner

50 Innst. 14 S – 2016–2017



U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )300 Kulturdepartementet

1 Driftsutgifter 164 074 163 670(-404)

164 074(0)


1 836(0)

315 Frivillighetsformål21 Forskning og utredning 5 985 5 967

(-18)5 985

(0)70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige

organisasjoner1 319 900 1 319 900

(0)1 369 900(+50 000)

71 Tilskudd til frivilligsentraler 0 0(0)

171 000(+171 000)

72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

5 960 5 960(0)

10 960(+5 000)

73 Etterslep idrettsanlegg 0 0(0)

200 000(+200 000)

79 Til disposisjon 16 560 26 860(+10 300)

16 560(0)

82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

175 920 175 920(0)

205 920(+30 000)

320 Norsk kulturråd1 Driftsutgifter 153 022 152 621

(-401)153 022


(-54)3 000

(0)55 Norsk kulturfond 893 956 893 956

(0)918 956

(+25 000)321 Kunstnerøkonomi

73 Kunstnerstipend m.m. 170 800 178 800(+8 000)

190 800(+20 000)

74 Garantiinntekter og langvarige stipend 128 714 128 714(0)

136 714(+8 000)

75 Vederlagsordninger 186 347 190 347(+4 000)

193 347(+7 000)

322 Bygg og offentlige rom1 Driftsutgifter 18 306 18 257

(-49)18 306

(0)74 Søknadsbasert nybygg og rehab.

Sør-Vestlandet.0 0

(0)65 000

(+65 000)323 Musikk og scenekunst

1 Driftsutgifter 90 333 89 623(-710)

90 333(0)


61 128(0)

51Innst. 14 S – 2016–2017

71 Region-/landsdelsinstitusjoner 756 680 756 680(0)

768 680(+12 000)

73 Region- og distriktsopera 56 470 58 470(+2 000)

76 470(+20 000)

78 Ymse faste tiltak 273 432 279 432(+6 000)

293 432(+20 000)

325 Allmenne kulturformål21 Forskning, utredning og spesielle

driftsutgifter13 414 13 407

(-7)13 414

(0)78 Ymse faste tiltak 41 160 44 360

(+3 200)134 160

(+93 000)85 Gaveforsterkningsordning 51 150 51 150

(0)0

(-51 150)86 Talentutvikling 36 100 36 100

(0)0

(-36 100)326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

1 Driftsutgifter 599 781 598 209(-1 572)

599 781(0)


15 029(0)

55 Forfatterhonorar 0 0(0)

15 000(+15 000)

73 Språkorganisasjoner 21 290 22 590(+1 300)

21 290(0)

78 Ymse faste tiltak 51 580 51 880(+300)

55 580(+4 000)

328 Museum og visuell kunst70 Det nasjonale museumsnettverket 1 462 990 1 476 690

(+13 700)1 462 990

(0)78 Ymse faste tiltak 77 920 79 120

(+1 200)118 920

(+41 000)329 Arkivformål

1 Driftsutgifter 360 492 359 478(-1 014)

360 492(0)

334 Film- og medieformål1 Driftsutgifter 166 886 166 417

(-469)166 886

(0)50 Filmfondet 494 600 494 600

(0)534 600

(+40 000)335 Mediestøtte

71 Produksjonstilskudd 303 000 313 000(+10 000)

326 000(+23 000)

73 Medieforskning og etterutdanning 22 130 22 130(0)

30 130(+8 000)

74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier 19 000 19 000(0)

24 000(+5 000)



52 Innst. 14 S – 2016–2017

5.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s f l e r t a l l m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t mener kultur-politikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til ådelta i og oppleve et mangfoldig kulturliv av høykvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom enkulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av fri-het og integritet. Frivillighet og ildsjelers store enga-sjement gjør det mulig å få til et slikt kulturliv i helelandet, og disse medlemmer ser det som grunnleg-gende viktig at det legges til rette for dette.

F l e r t a l l e t mener en god kulturpolitikk tar ut-gangspunkt i den unike egenverdien kultur har forden enkelte. Kunnskap om og opplevelse av vår fel-les kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighettil samfunnets ulike fellesskap. I en tid med stor so-sial endring er kulturlivet med på å gi enkeltmennes-ker identitet, forankring, innsikt og dannelse for del-tagelse og utfoldelse i det moderne demokratiskesamfunn.

F l e r t a l l e t fremhever at regjeringens kulturpo-litikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendigkulturliv, og at dette sikrer spredning av makt og uav-hengighet og fremmer kvalitet. Et kulturliv som vok-ser nedenfra, forutsetter en politikk som legger til ret-te for entreprenørskap i kultursektoren, og samarbeidmellom staten og private aktører. Kulturlivet måvære fritt og i minst mulig grad avhengig av politiskstyring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnåpolitiske mål på andre områder.

F l e r t a l l e t påpeker samtidig at Stortinget skalbidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikkekan klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør haet kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk somholder internasjonal standard. F l e r t a l l e t vil påpe-ke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starteder frivilligheten, publikum, private aktører og mar-kedet ikke strekker til. F l e r t a l l e t mener derfor atdet alltid vil være et behov for offentlig deltagelse ifinansieringen av kulturlivet, men ser at dette børkombineres med en kontinuerlig forbedring, tilrette-legging og forenkling av det offentlige byråkrati forå stimulere til private initiativ.

F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen fort-setter arbeidet med spredning av makt og stimuleringtil vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, medet overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kva-litet. F l e r t a l l e t viser også til regjeringens ønskeom å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet motidrett og frivillighet, ved å skape stabile rammebe-tingelser for den frivillige innsatsen. F l e r t a l l e t vi-ser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett fortset-ter regjeringens arbeid med vekt på forenkling og lo-kal tilpasning på kultur- og frivillighetsfeltet.

Det er viktig å utnytte potensialet i den kreativenæringen slik at flere kunstnere får styrket mulighe-tene for egeninntjening og kan bidra til flere nye ar-beidsplasser, og f l e r t a l l e t peker på at flere økono-miske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden.D i s s e m e d l e m m e r er derfor tilfreds med at re-gjeringen nå legger opp til en helhetlig tilnærming,

75 Tilskudd til samiske aviser 27 500 27 500(0)

30 500(+3 000)

76 Tilskudd minoritetsspråklige aviser 0 0(0)

1 000(+1 000)

337Kompensasjon for kopiering til privat bruk

73 Regional filmsatsing 0 0(0)

10 000(+10 000)

339 Pengespill, lotterier og stiftelser1 Driftsutgifter 78 608 78 410

(-198)78 608

(0)Sum utgifter 10 812 548 10 867 436

(+54 888)11 601 298(+788 750)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )Sum inntekter 140 464 140 464

(0)140 464

(0)Sum netto 10 672 084 10 726 972

(+54 888)11 460 834(+788 750)



53Innst. 14 S – 2016–2017

der flere skal kunne kan leve av kunsten og kulturenproduserer, i tillegg til at det er en god offentlig fi-nansiering av kunst og kultur. F l e r t a l l e t støtterden kreative næringspakken på 70 mill. kroner ogmener det er viktig å bygge opp virkemiddel- og støt-teapparatet rundt de utøvende og skapende kunstner-ne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og kultur nåret større publikum.

Videre mener f l e r t a l l e t det er viktig å byggepå kompetanse som finnes regionalt over hele landeti den videre utviklingen av kulturell og kreativ næ-ring. F l e r t a l l e t mener etableringen av KreativtNorge, og med det flytting av oppgaver og stillingerfra Kulturrådet ut av Oslo, er et viktig og riktig grep.Kreativt Norge skal også bidra til å styrke regionalekompetansemiljøer over hele landet, ikke bare derkontoret skal etableres.

F l e r t a l l e t merker seg at gaveforsterkningsord-ningen regjeringen lanserte i 2014, økte i 2015 og ut-videt til å gjelde flere tilskuddsmottakere, har vært ensuksess som blir ytterligere styrket i neste års bud-sjett. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til økteprivat finansiering av kunst og kultur gjennom pen-gegaver, og f l e r t a l l e t stiller seg positive til at re-gjeringen stimulerer til en bredere finansiering avkulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger.F l e r t a l l e t stiller seg positive til at regjeringen girkulturlivet flere økonomiske ben å stå på og stimule-rer til en bredere finansiering av kulturen og frivillig-heten gjennom slike ordninger.

F l e r t a l l e t vil trekke frem at regjeringen fort-setter sin satsing på Talent Norge, hvor privat og stat-lig kapital tilfører viktige bidrag til talentsatsingen inorsk kulturliv. D F l e r t a l l e t merker seg at TalentNorge for hver statlige krone har fått inn tre kroner tilkulturfeltet. D F l e r t a l l e t mener det er imponeren-de at Talent Norge på ett og et halvt år har satt i gangTalent Norge er nå oppe i 14 talentutviklingspro-grammer innen alle kunstsjangre. Programmene lø-per over 3-6 år og gir til sammen 1 200 talentu-tviklingsplasser med ulik lengde på plassene.

Etter flere år med en ustrukturert spillpolitikk erdet etter f l e r t a l l e t e t s oppfatning viktig med engrundig gjennomgang av hele det norske spillmarke-det med sikte på å sikre Norsk Tippings enerettsmo-dell og bekjempelse av spillavhengighet. F l e r t a l -l e t ser i den anledning frem til regjeringens varsledestortingsmelding om spillpolitikk, som legges fremfor Stortinget denne høsten. Overskuddet fra NorskTipping er et viktig bidrag til frivillighet og organisa-sjonsliv, en sektor som må være sikret finansieringogså i en ny digital hverdag med en utfordrende kon-kurransesituasjon.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil fornye,forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett for2017 fortsettes arbeidet med forenkling og effektiv

ressursbruk i alle budsjettposter og tilskuddsposterunder Kulturdepartementets budsjett. F l e r t a l l e tfremhever at Kulturdepartementet i 2017 fortsetterforenklingslingsarbeidet for frivilligheten og leggertil rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsfor-valtningen i Norsk kulturråd, og viser til at elektro-nisk saksbehandling nå er tatt i bruk for alle de vik-tigste ordningene under Norsk kulturfond, Fond forlyd og bilde og Statens kunstnerstipend. Dette gir øktfleksibilitet og transparens i Norsk kulturråds for-valtning av fonds- og stipendmidler.

F l e r t a l l e t vil påpeke de store endringer og ut-fordringer mediebransjen møter i overgangen til dendigitale, og dermed internasjonale, hverdagen forbrukerne. Lanseringen av nye løsninger skjer raskt,og utviklingen av brukervanene er foreløpig lite for-utsigbar. F l e r t a l l e t mener det er viktig å innrettedet offentlige bidraget mot kvalitet, mangfold og inn-ovasjon, noe som vil være et viktig fortrinn i konkur-ransesituasjonen. F l e r t a l l e t viser til at Stortinget iløpet av kort tid vil få flere saker til behandling somvil bidra til avklaring og forutsigbarhet for bransjen.

F l e r t a l l e t merker seg at budsjettet synliggjøren ny virkelighet der det ikke lenger årlig er friskepenger tilgjengelig for nye satsinger til sektorensbeste. F l e r t a l l e t registrerer at det i budsjettet like-vel på en skånsom måte er gjort omprioriteringer somgir rom for satsing på utvikling og innovasjon. Aktø-rene blir dermed solidarisk med på satsinger somkommer hele sektoren til gode.

5.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

KULTUR

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener kulturen skal ha en sentral plass i po-litikken, og at dette skal synes i statsbudsjettet.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kulturløftet, somden rød-grønne regjeringen gjennomførte fra 2005 til2014, styrket alle delene av kulturfeltet og hadde sommål å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle uavhen-gig av lommebok og bakgrunn. Kulturløftet skulleogså gi aktørene i kulturlivet selvtillit, forutsigbarhetog tro på framtida, og viktige løft ble tatt på områdeetter område.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over at re-gjeringens skrinlegging av både Kulturløftet og må-let om at én pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur-formål, gir mindre forutsigbarhet og dårligere ram-mevilkår for kulturfeltet. D i s s e m e d l e m m e r me-ner at ambisjonene er erstattet av tro på sponsing ogprivatisert styring av tilbud, og viser til at kulturbud-sjettets andel av statsbudsjettet er synkende underSolberg-regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r vil ivareta og videreutvi-kle det levende kulturlivet i hele landet og mener ensterkere kultursatsing er nødvendig for at alle skal få

54 Innst. 14 S – 2016–2017

muligheten til å oppleve kultur, også de som vanlig-vis ikke oppsøker kulturtilbud. Derfor prioriterer dis-se medlemmer den kulturelle grunnmuren slik at kul-turlivet får et løft over hele landet. Derfor mener ogsåd i s s e m e d l e m m e r det er viktig å styrke blant an-net den kulturelle spaserstokken og flytte den tilbaketil kulturbudsjettet. D i s s e m e d l e m m e r ønsker etløft på kulturbudsjettet som også gjør det mulig åstyrke bibliotekene som levende møteplasser i lokal-samfunnet, samt styrke museene, scenekunsten, mu-sikken, litteraturen og kulturvernet. D i s s e m e d -l e m m e r vil dessuten vise til behovet for å gi kunst-nerøkonomien et løft fordi mange kunstnere har fordårlige levekår. D i s s e m e d l e m m e r vil under-streke at et sterkt og dynamisk kulturliv, med etmangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et in-kluderende og moderne samfunn med plass til alle.

FRIVILLIGHET

D i s s e m e d l e m m e r viser til frivillighetensuvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk, in-tegrering og demokratiske holdninger. Frivillig inn-sats utgjør nærmere 150 000 årsverk, og verdien avdet ulønnede arbeidet er på over 70 mrd. kroner, iføl-ge SSBs siste satellittregnskap for ideelle og frivilli-ge organisasjoner. Gjennom engasjementet og sam-funnsdeltakelsen de frivillige bidrar med, får barngode oppvekstvilkår i lokalmiljøet, og alle får mulig-heten til å inkluderes i et fellesskap.

D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at frivillig-heten trenger gode økonomiske rammer, den trengerlokaler og uteområder til aktivitetene sine, og dentrenger frihet til å dyrke sin egenart.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at barne- og ung-domsorganisasjonene gir et meningsfullt tilbud tilbarn og unge samtidig som de er de viktigste rekrut-teringsarenaene for videre frivillig engasjement. Bar-ne- og ungdomsorganisasjonene har hatt god med-lemsvekst de siste årene, og d i s s e m e d l e m m e rmener det er nødvendig at denne veksten følges av envekst i den økonomiske støtten organisasjonene får,slik at det blir mer aktivitet i hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at økt tilretteleg-ging og styrket økonomi for særlig ungdomsorgani-sasjonene og frivilligsentralene vil kunne utløse myefrivillig engasjement i alle aldersgrupper. Den for-skjellen frivillige utgjør i dagens flyktningsituasjon,er uvurderlig og må stimuleres.

MEDIER OG FILM

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det er enstyrke i Norge at vi har et mangfold av aviser og an-dre medier i hele landet. Mangfoldet sørger for at fol-ket får informasjon om alt fra de minste lokalsakenetil de store nasjonale og internasjonale nyhetene. Me-diepolitikken har stor betydning for å sikre dette

mangfoldet og for å ivareta ytringsfrihet og norskspråk og kultur. D i s s e m e d l e m m e r menermediestøtten må styrkes for å støtte opp om et reeltmangfold av uavhengig journalistikk og nyhets- ogaktualitetsmedier av høy kvalitet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at de tradisjonel-le mediene har en stor omstillingsutfordring, og me-ner dette gjør mediestøtten ekstra viktig. Den kan gimediene mulighet til forskning og innovasjon og bi-dra til at flest mulig lykkes i overgangen til nye platt-former og finansieringsmodeller.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve NRK somen av våre viktigste kulturinstitusjoner og et sværtviktig mediepolitisk virkemiddel. NRK har værtgjennom flere år med sterke effektiviseringstiltak ogmøter en stadig mer utfordrende konkurransesitua-sjon. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at regjerin-gen likevel ønsker å holde lisensen uendret, i stridmed Stortingets føring om at NRK bør få kompensa-sjon for pris- og lønnsvekst (Innst. 178 S (2015–2016)). D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke kring-kastingsavgiften i tråd med Stortingets føring.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening nedpriori-terer regjeringen norsk film og tv-drama. D i s s em e d l e m m e r vil i stedet ha en ambisiøs og offensivfilmpolitikk som også skal gjenspeiles i budsjettet.De norske filmene og tv-seriene bygger identitet,styrker språket og gir oss selvtillit. I tillegg skapesdet arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r menerbåde filmfondet og regional filmsatsing må styrkesfor å sørge for mer utvikling og produksjon av norskfilm, tv-drama og spill.

IDRETT

D i s s e m e d l e m m e r viser til at idretten er vårtstørste frivillige fellesskap. Med sine over to millio-ner medlemmer tilbyr den aktiviteter og fellesskap tilfolk i alle aldre og over hele landet. Idretten bidrarogså med organisasjonskunnskap og gjør et prisver-dig holdningsskapende arbeid.

Idrett er folkehelse. Den skaper engasjement ogbegeistring og gir økt livskvalitet, trivsel og godeoppvekstvilkår. Men idretten er avhengig av haller,baner og arenaer. Over hele landet er det et gedigentbehov for idrettsanlegg. D i s s e m e d l e m m e r me-ner det trengs et «idrettsløft» til anlegg for å fjerne et-terslepet.

Momskompensasjonsordningen må etter d i s s em e d l e m m e r s mening endres fra å være ramme-styrt til regelstyrt, slik at den sikrer full refusjon forgodkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag ogkommuner få likere vilkår når de bygger anlegg. Detvil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lag ogforeninger landet over.

55Innst. 14 S – 2016–2017

FORDELING AV SPILLEOVERSKUDDET

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at regje-ringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkke-len, slik det ble forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012)Den norske idrettsmodellen. D i s s e m e d l e m m e rviser til at det finnes noen særlig kostnadskrevendeidrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammerog skiflygingsbakken i Vikersund.


«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avset-tes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddel-tildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anleggav en unik nasjonal og internasjonal karakter, og somivaretar funksjoner for internasjonale arrangemen-ter.»

EFFEKTIVISERINGSREFORMEN

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettforliket,hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med0,3 pst. D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget, menhar teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap.2309 post 1, under finanskomiteens rammeområde.

5.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil bygge samfunnet på det verdigrunnla-get som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kul-turarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvertenkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektiveog personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om åta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende gene-rasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende imenneskets tilværelse, og det er en viktig offentligoppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for åsikre vekst og utvikling i norsk kulturliv. D e t t em e d l e m mener staten har et stort og viktig ansvarfor å bidra til både kvalitativ og kvantitativ vekst ikulturlivet.

KUNSTENS OG KULTURENS EGENVERDI

D e t t e m e d l e m legger kunstens og kulturensegenverdi til grunn for politikken. D e t t e m e d l e mvil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerertil kreativitet og nyskaping, og mener den offentligekulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud.D e t t e m e d l e m vil føre en kulturpolitikk som styr-ker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerertil nye kulturelle impulser. D e t t e m e d l e m menerkulturpolitikken må bidra til å styrke både det profe-sjonelle og det frivillige kulturlivet.

MEDIEPOLITIKKEN

D e t t e m e d l e m viser til at mediene i Norge eri kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirpro-dukter og økt digitalisering krever aktiv mediepoli-tikk. Derfor mener d e t t e m e d l e m det er viktig atstaten gjennom en offensiv mediepolitikk styrkermediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet om-stilling. D e t t e m e d l e m viser til at pressestøtten erviktig for en rekke papiraviser over hele landet og atKristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett avlyserregjeringens kuttforslag og i stedet styrker presse-støtten med 15 mill. kroner.

FRIVILLIG KULTURLIV OG IDRETT

D e t t e m e d l e m viser til at det er en sterk sam-menheng mellom det frivillige kulturlivet og det pro-fesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivilligkulturliv er av stor verdi både for den enkelte og forsamfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bi-dra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå inorsk kulturliv.

D e t t e m e d l e m vil understreke at frivillige or-ganisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats ogbetyr mye for livskvaliteten til mange mennesker.D e t t e m e d l e m vil også peke på at frivillige orga-nisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringentil det profesjonelle kulturlivet. D e t t e m e d l e mønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig under-streke betydningen av frivillig barne- og ungdomsar-beid på lokalt nivå. D e t t e m e d l e m mener derfordet er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ung-domsorganisasjonene, slik det foreslås i KristeligFolkepartis alternative budsjett under rammeområde2.

D e t t e m e d l e m viser videre til at 1/3 av Fri-fond har blitt bevilget over statsbudsjettet, noe somhar skapt forutsigbarhet for ordningen. D e t t em e d l e m er kritisk til at regjeringen foreslår å la tip-pemidlene i sin helhet finansiere Frifond. D e t t em e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alter-native budsjett foreslo å opprettholde bevilgningenover denne posten med 18,4 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at Vegårshei Ski- ogAktivitetssenter (VSA) skal brukes som eksempelan-legg av Norges Skiforbund (NSF) og som kursarenafor nasjonale anleggsseminarer. VSA blir på mangemåter et pilotprosjekt. D e t t e m e d l e m viser til atKristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foresloå bevilge 6 mill. kroner i statlig tilskudd til dette.

ET LØFT FOR KOR- OG VOKALMUSIKK

D e t t e m e d l e m viser til at korbevegelsen erden største folkebevegelsen etter idretten, og det erviktig både å bevare og fornye den nasjonale verdiensom ligger i korkunsten. Derfor foreslår d e t t e

56 Innst. 14 S – 2016–2017

m e d l e m å styrke ensemblestøtten i Norsk kulturrådfor å gi et løft til kor og musikkensembler i det friekulturfeltet. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Fol-kepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås åøke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for til-skudd til musikkensembler med 15 mill. kroner.

KUNSTNERE

D e t t e m e d l e m viser til kunstnerundersøkel-sen som har vist at det er et sterkt behov for å bedrekunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipende-ne, sammen med en rekke andre virkemidler og stat-lige ordninger, er svært viktig for å få dette til.D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis al-ternative budsjett hvor det ble foreslått å øke satsenei stipendet gjennom økte bevilgninger på totalt 8mill. kroner.

SCENEKUNST

D e t t e m e d l e m viser til at formålet til Skue-spiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsattedansere og skuespillere rettigheter og inntekter mel-lom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt leg-ge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide forkompetanseoppbygging og kunnskap om scene-kunstens vilkår. D e t t e m e d l e m har merket seg atevalueringer har kunnet dokumentere svært positiveffekt av tiltaket. D e t t e m e d l e m viser til KristeligFolkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslåttå øke bevilgningen med 8 mill. kroner utover regje-ringens forslag, for å kunne ansette enda flere skue-spillere og dansere.

D e t t e m e d l e m viser til at Operaen i Østfoldgjennom flere år har vært underfinansiert. D e t t em e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alternativebudsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningenmed 3 mill. kroner for å rette opp i dette.

D e t t e m e d l e m viser til at Protestfestivalentidligere mottok støtte fra Kulturrådet, men at de nåikke anses å være innenfor Kulturrådets kriterier.D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis al-ternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilg-ningen med 0,3 mill. kroner til fortsatt drift av festi-valen.

MUSEUM

D e t t e m e d l e m viser til at Fortidsminnefore-ningen gjennom mange år har drevet et viktig frivil-lig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kultu-relle arvesmykker». D e t t e m e d l e m viser til Kris-telig Folkepartis alternative budsjett hvor det bleforeslått å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte sommuseum til Fortidsminneforeningen for å kunne pro-fesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom drifts-støtte vil de blant annet kunne styrke formidlingsar-

beidet, vedlikehold og istandsetting, gjenstandsfor-valtning og forskningsvirksomhet.

D e t t e m e d l e m ønsker videre å blant annetstyrke formidlingsarbeidet ved en rekke andre muse-er og institusjoner. D e t t e m e d l e m viser til Kriste-lig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble fore-slått å bevilge, utover regjeringens forslag, 15 mill.kroner til oppstartsmidler for museumsbygg Skien, 5mill. kroner til Aust-Agder Museum og Arkiv for åfullfinansiere konsolideringsprosessen, 6 mill. kro-ner til å oppgradere Maihaugen scene, 0,8 mill. kro-ner til Jødisk museum i Oslo, 0,4 mill. kroner til Jø-disk kulturfestival og 0,8 mill. kroner til Jødisk mu-seum i Trondheim.

ALLMENNE KULTURFORMÅL OG SPRÅK

D e t t e m e d l e m viser til at Leveld Kunstnartuner et arbeidssted der utøvende kunstnere, kulturarbei-dere og kunstfagfolk kan arbeide i kortere eller len-gre perioder, og der utøvere med ulik bakgrunn kanarbeide på tvers av sjangre. D e t t e m e d l e m visertil at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforeslo å bevilge 0,4 mill. kroner til dette positive ar-beidet.

D e t t e m e d l e m viser til at Sound of Happinesser et kompetansesenter med formål å drive opplæringav utviklingshemmede innenfor områdene musikk,sang og andre former for kunstneriske og kulturelleuttrykk. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folke-partis alternative budsjett hvor det ble foreslått å økebevilgningen med 0,5 mill. kroner til dette viktige ar-beidet.

D e t t e m e d l e m viser til at Litteraturhuset iSkien, i motsetning til de tre andre litteraturhusene,ikke mottar støtte over statsbudsjettet. D e t t e m e d -l e m viser til at forskjellen er at de ikke drifter egethus, men leier lokaler på Ibsenhuset, og arrangemen-tene er i samarbeid med folkebiblioteket som er isamme bygg. D e t t e m e d l e m viser til at KristeligFolkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge0,3 mill. kroner i statlig tilskudd til dette.

5.2 Kap. 300 Kulturdepartementet, jf. kap. 3300

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2016–2017) fraregjeringen. K o m i t e e n viser til at departementetshovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomfø-ring av den statlige politikken på kultur-, medie-,idretts- og frivillighetsfeltet. K o m i t e e n viser til atdepartementet også har det samlede ansvaret for tros-og livssynssaker.

5.3 Kap. 315 Frivillighetsformål

K o m i t e e n mener at frivillig sektor utgjørgrunnmuren i samfunnet og at bidraget fra frivillig-heten er uvurderlig. I tillegg til de store og målbare

57Innst. 14 S – 2016–2017

verdiene er sektoren med på å skape det samfunnet vihar i dag. Deltagelse i frivillighet er også en del avhvert enkelt individs personlige utvikling. Ønsket omå delta og gleden ved å bidra er noe som kjennetegneross mennesker. Frivilligheten er blitt kalt limet i lo-kalsamfunnet, noe k o m i t e e n anerkjenner. Frivil-ligheten er grunnlaget for, og bidrar til å skape, godelokalsamfunn. Gode oppvekstvilkår, bedre folkehel-se, fellesskapsfølelse, økt livskvalitet og bedre inte-grering er konkrete resultater av det frivillige arbei-det. Frivillig sektor representerer både materielt ogimmaterielt verdier som ikke kan overvurderes.K o m i t e e n merker seg at målene for den frivilligeaktiviteten er rammebetingelser som bidrar til bredaktivitet og deltakelse, forenkling og forutsigbarhetfor frivillig sektor, og at politikken på området skalvære kunnskapsbasert. K o m i t e e n støtter dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det i samråd med Venstre iverbalforslag nr. 45 i budsjettforliket, bes om at re-gjeringen vurderer å sikre tilskudd til egenorganisertidrett, herunder til en paraplyorganisasjon eller fellesstyringsorgan, gjennom tildeling av tippemidler.F l e r t a l l e t har et mål om at alle innbyggere skal haet bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud,både i regi av den frivillige, medlemsbaserte idrettenog gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Stoltenberg-regjeringens idretts-melding (Meld. St. 26 (2011–2012), som slo fast atden statlige anleggspolitikken skal ta hensyn til bådeidrettens behov for anlegg til konkurranseaktivitet oganlegg til egenorganisert fysisk aktivitet. Derfor blirdet allerede gitt spillemidler til anlegg som primærtbrukes til egenorganisert aktivitet, og i 2016 er dettebeløpet 300 mill. kroner, ifølge NIFs anleggsstatis-tikk. Disse midlene blir brukt på skateparker, svøm-mehaller, turstier osv.

Post 21 Forskning og utredning

K o m i t e e n viser til at det tverrdepartementaleforskingsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sek-tor 2013–2017» videreføres. Hovedtemaer iforskningsprogrammet er: perspektiver på frivilligdeltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring,finansieringsordninger og andre rammevilkår. Det erk o m i t e e n s mening at dette kan gi grunnlag for for-enkling og forutsigbarhet for frivillig sektor. Derforunderstreker k o m i t e e n at dette arbeidet bør føre tilfaktisk opplevd forenkling blant de frivillige organi-sasjonene, slik at de kan konsentrere ressursene istørst mulig grad til formålet og i minst mulig grad tilbyråkrati.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

K o m i t e e n viser til at formålet med ordningener å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjo-ner for kostnader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at flere organisasjoner i komiteensbudsjetthøring påpekte at momskompensasjonsord-ningen fortsatt er langt fra målet om å dekke de reelleutgiftene til moms som frivilligheten betaler inn, ogat regjeringen ikke følger opp bevilgningsbehovetknyttet til momskompensasjon. Flere medlemmer ogøkt aktivitet møtes med reduksjon i offentlig støtte.Lotteri- og stiftelsestilsynet sier følgende: [[Sitat]]

«Det kom inn 1 444 søknader om momskompen-sasjon i 2016. Det er flere enn i 2015, en økning på 7pst. Også søknadsbeløpet har økt med 124 mill. kro-ner sammenlignet med året før.»

[[Sitat]]

Dersom alle søknader innvilges, blir innvilgel-sesprosenten på 75 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at avkortingenhar økt de siste årene. Ifølge svar på spørsmål 463 tilfinanskomiteen var avkortingen i momskompensa-sjonen i 2014 på 17,1 pst., i 2015 på 21,7 pst., og alttyder på at den fortsatt vil øke.

Kulturdepartementet bekrefter i pressemelding5. desember at avkortingen i 2016 øker til 23,7 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningenmed 50 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at i2017 har regjeringen foreslått en bevilgning på 1,319mrd. kroner. Denne regjeringen har økt ordningenmed 350 mill. kroner i perioden 2013–2016.F l e r t a l l e t viser til at ordningen er den største til-skuddsordningen over Kulturdepartementets bud-sjett, og at regjeringen allerede har økt ordningenmed mer enn 100 mill. kroner utover det som opprin-nelig var lovet sektoren (regjeringen Stoltenberg II),nemlig 1,2 mrd. kroner.

Post 71 (Ny) Tilskudd til frivilligsentraler

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil gjenta sin sterke skepsis mot å flytte be-vilgningen til frivilligsentraler fra kulturbudsjettet ogover på kommunenes frie inntekter, og viser tilfinansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å til-bakeføre disse midlene fra kap. 571 Rammetilskuddtil kommunene, til 315.71, og i tillegg øke bevilgnin-gen slik at bevilgningen under posten blir 171 mill.kroner totalt.

58 Innst. 14 S – 2016–2017

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Barne- og ungdomsorganisasjoner er en viktigdel av frivilligheten over hele landet. K o m i t e e nviser til at denne delen av frivilligheten er en sentraldel i svært mange barn og unges utvikling. Deltagel-se på dette nivået er noe som bør stimuleres, da detteer en av mange brikker i den menneskelige utvikling.

FRIFOND

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at regjeringen i sitt forslag foreslårat Frifond i sin helhet skal finansieres av spillemidlertil kulturformål, og som en følge av dette kutter be-vilgningen til denne posten med 18,4 mill. kroner.Endringen gjør ordningen mindre tilgjengelig ogmindre forutsigbar for den unge frivilligheten, gjen-nom at frivillige lag og foreninger må vente til over-skuddet fra Norsk Tipping er klart i mai måned.D i s s e m e d l e m m e r ønsker å styrke satsingen påFrifond over statsbudsjettet, og viser til finansinnstil-lingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgnin-gen med 5 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at selvom Frifond skal finansieres av spillemidler til kultur-formål betyr det ikke at ordningen blir mer utilgjen-gelig eller mindre forutsigbar.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at 1/3 av Frifond har blitt bevilgetover statsbudsjettet, noe som har skapt forutsigbarhetfor ordningen. D e t t e m e d l e m er kritisk til at re-gjeringen foreslår å la tippemidlene i sin helhet finan-siere Frifond. D e t t e m e d l e m mener dette bidrartil mindre forutsigbarhet, mindre mulighet til påvirk-ning og dessuten er uheldig for de av organisasjonenesom av etiske grunner ikke har ønsket å motta midlerfra spillvirksomhet. D e t t e m e d l e m viser til atKristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foresloå opprettholde bevilgningen over denne posten med18,4 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Støtte til idrettsanlegg

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at det er langt flere søknader som ergodkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengeli-ge midler, og at det er et betydelig etterslep som va-rierer mellom fylkene. D i s s e m e d l e m m e r visertil at mange av disse idrettsanleggene er eid avidrettslag og andre frivillige organisasjoner og byg-get med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet forutbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinan-siere anleggene med banklån. D i s s e m e d l e m -

m e r viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartietforeslår bevilget 200 mill. kroner for å bidra til å tetteetterslepet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at deter et stort behov for midler til bygging av idrettsan-legg, og i 2016 ble det tildelt 1 276 mill. kroner avspillemidlene til bygging av idrettsanlegg. Det var enøkning på 144 mill. kroner fra året før. Dette førte tilat ventetiden på spillemidler gikk ned fra et snitt på2,7 år i 2015 til 2,4 år i 2016. I 2013 var ventetidenpå 3,1 år. Dette viser at regjeringen vil satse på og gitilskudd til bygging av idrettsanlegg.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

K o m i t e e n ser at arbeidet med videreutviklingav Frivillighetsregisteret videreføres. K o m i t e e n eropptatt av at dette fortsetter å være et nyttig og enkeltverktøy for de frivillige organisasjonene.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

K o m i t e e n viser til at ordningen med herreløsarv videreføres og er tilfreds med det.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

K o m i t e e n viser til posten og deler synet på atdeltakelse i frivillig organisasjonsliv gir tilgang tilopplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet.

Post 78 Ymse faste tiltak

K o m i t e e n ser bevilgningene til FrivillighetNorge og inkluderingsarbeidet i sammenheng meddet komiteen tidligere har anført om frivillighetensunike plass i samfunnet.

K o m i t e e n merker seg at Innsamlingsregiste-ret/ nnsamlingskontrollen ikke nevnes i budsjettfor-slaget fra regjeringen. K o m i t e e n mener kutt i denoffentlige støtten på sikt vil svekke det eneste organetsom kontrollerer innsamlinger i Norge.

For å sikre forutsigbarhet mener k o m i t e e n sm e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t at Innsam-lingskontrollen bør gjeninnføres som fast tiltak underkap. 315 post 78 ved en omfordeling fra kap. 315post 79.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Innsam-lingsregisteret/Innsamlingskontrollen som fast tiltakunder kap. 315, post 78 Ymse faste tiltak.»

Post 79 Til disposisjon

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Norsk Revyfestival – NM i Revy

59Innst. 14 S – 2016–2017

fyller 30 år i 2017. I 2015 ble det solgt 9 000 billetterpå festivalen, 13 000 dugnadstimer ble forbrukt og600 dugnadsarbeidere deltok. 90 revygrupper frahele landet med 243 nummer meldte seg på, hvorav80 nummer gikk videre til NM i Revy. D i s s e m e d -l e m m e r ber regjeringen ta initiativ til drøftinger forå bidra til jubileet gjennom økt støtte til Norsk Revy-faglig Senter og ved å gi statlig støtte til Norsk Revy-festival, og foreslår at midler tas fra kap. 315 post 79Til disposisjon.

VEGÅRSHEI SKI- OG AKTIVITETSSENTER

K o m i t e e n viser til at Vegårshei Ski- og Aktivi-tetssenter (VSA) skal brukes som eksempelanlegg avNorges Skiforbund (NSF) og som kursarena for na-sjonale anleggsseminarer. VSA blir på mange måteret pilotprosjekt. Derfor bistår NSF VSA med enegendedikert og topp kvalifisert anleggsgruppe frahovedkontoret på Ullevål som skal bidra til å sikrekvalitet. K o m i t e e n mener den massive støtten frasentrale aktører i idretten viser at planene er i trådmed fremtidsrettet tenking. Vegårshei har i dette pro-sjektet tatt et initiativ som har bred støtte både i oglangt utenfor Aust-Agders grenser. Fylkeskommu-nen ser dette som et viktig bidrag til bedre folkehelseog til økt sportslig aktivitet i deres region.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det bevilges 6,0 mill. kroner til Ve-gårshei Ski- og aktivitetssenter. F l e r t a l l e t under-streker at tilskuddet skal benyttes til investeringer ianlegget. Tilskuddet kan ikke nyttes til drift og er etengangstilskudd for 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alterna-tive budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner til statligtilskudd til dette.

SYKKELVELODROM I ASKER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det bevilges 4,3 mill. kroner til pro-sjektering av sykkelvelodrom i Asker. F l e r t a l l e tviser til at det ikke eksisterer innendørs sykkelbaneri Norge, og at norgesmesterskapet i banesykling ifebruar som en konsekvens av dette ble holdt i Oden-se i Danmark. F l e r t a l l e t understreker at dette eret engangstilskudd i 2017 som ikke på noen måte kananses som en erstatning for for eksempel den plan-lagte sykkelvelodromen i Sola kommune.F l e r t a l l e t viser for øvrig til idrettens egne pro-sjektprioriteringer.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

K o m i t e e n viser til at posten skal kompenserefor kostnader som spillemiddelberettigede idrettslagog foreninger har til merverdiavgift ved bygging avidrettsanlegg. K o m i t e e n anerkjenner også formå-let med ordningen, å lette finansieringen av investe-ringene for nevnte lag og foreninger. Denne ordnin-gen har bidratt til samhold og engasjement, og erfa-ringen viser også at eierskapet foreningene føler tilsine anlegg, styrkes. Det er k o m i t e e n s mening atdenne ordningen styrker dugnadsånden og at ordnin-gen i de årene den har eksistert, i stor grad har virketetter hensikten.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , mener detfortsatt er behov for å øke forutsigbarheten, og vil tatil orde for at det utarbeides en helhetlig plan, med re-gionale prioriteringer. Det er også f l e r t a l l e t s opp-fatning at selv om ordningen stadig har blitt mer for-utsigbar, både gjennom flytting av frist for tildelingog gjennom den praksis som har vært ført med fullkompensasjon, er det rom for enda mer forutsigbar-het som kan følge av en slik plan.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at det er en gjennomsnittlig ventetidpå utbetaling av spillemidler på 2,4 år og beløpsmes-sig på 2,8 mrd. kroner. Det er altså langt flere god-kjente søknader om spillemidler til anlegg enn det ertilgjengelige spillemidler, og etterslepet er stort. Et-terslepet på utbetaling av tilskudd gjør at eierne måmellomfinansiere anleggene eksempelvis med bank-lån. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpar-tiet i finansinnstillingen foreslår bevilget 200 mill.kroner som bidrag til å ta igjen dette etterslepet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunenehar full momskompensasjon når det bygges anlegg ioffentlig regi, mens lokale lag og foreninger er av-hengig av bevilgninger over statsbudsjettet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til uforutsigbarhe-ten knyttet til at reglene for momskompensasjons-ordningen er rammestyrt, og videre til at d i s s em e d l e m m e r gjentatte ganger har foreslått å gjøreordningen regelstyrt, for å sikre lokale lag ogforeninger forutsigbarhet for mottak av momskom-pensasjon. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbei-derpartiet i finansinnstillingen foreslår en økning på30 mill. kroner til denne posten.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen formomskompensasjon for bygging av idrettsanlegg re-gelstyrt.»

60 Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , peker på at enregelstyrt ordning er noe man i utgangspunktet be-nytter til lovhjemlede rettigheter. Det erf l e r t a l l e t s oppfatning at dette formålet ikke er aven slik karakter. F l e r t a l l e t viser også til at denrød-grønne regjeringen ikke fremmet forslag om ågjøre ordningen regelstyrt.

Post 86 Tilskudd for internasjonale sykkelritt i Norge

K o m i t e e n viser til bevilgningen og deler de-partementets ønske om å bidra til å utvikle og skapeøkt oppmerksomhet om kvinnesykling. K o m i t e e nviser videre til bevilgningen til Sykkel-VM i Bergen2017 og ser frem til arrangementet.

Post 87 Tilskudd til X Games

K o m i t e e n viser til bevilgningen, og det erk o m i t e e n s syn at X Games er et arrangement somtreffer nye grupper. K o m i t e e n er tilfreds med atdet forutsettes en tilfredsstillende antidopingsløsningfor arrangementet, med godkjenning av AntidopingNorge.

K o m i t e e n har merket seg at X Games-arran-gementet som omfatter snowboard og ski, planleggesgjennomført i Hafjell, og at det er dette arrangemen-tet den statlige støtten går til.

5.4 Kap. 320 Norsk kulturråd

K o m i t e e n viser til at dette kapittelet som tidli-gere het Allmenne kulturformål, er gitt nytt navn:Norsk kulturråd. K o m i t e e n merker seg videre atbevilgningene til Norsk kulturfond, som før var bud-sjettert under seks ulike budsjettkapitler, er nå samletunder kap. 320. K o m i t e e n støtter opp om måleneom å legge til rette for produksjon og formidling avulike kunst- og kulturuttrykk, utvikle museumssekto-ren og styrke internasjonalt samarbeid på kulturfel-tet.


K o m i t e e n merker seg at det foreslås å gi Kul-turrådet i oppdrag å gjennomføre en omstilling for åetablere et nytt kontor under Kulturrådet utenforOslo – Kreativt Norge. K o m i t e e n merker seg vide-re at det er et mål at flere kunstnere skal livnære segav eget kunstnerisk virke ved å styrke apparatet rundtkunstnerne via nytt kontor. K o m i t e e n merker segat det foreslås at statens utstillingsstipend som Norskkulturråd har hatt ansvaret for, overføres til de 15 re-gionale kunstsentrene i Norge, koordinert av lands-foreningen Kunstsentrene i Norge.

K o m i t e e n merker seg at finansieringen av detidligere knutepunktfestivalene er blitt overtatt av

Norsk kulturråd. Det vises til Prop. 1 S (2016–2017)som beskriver at ny festivalordning ikke er på plass,og derfor videreføres tilskuddene til de tidligere knu-tepunktfestivalene på samme nivå som i 2016.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at fle-re utredninger har pekt på utfordringen kunstnere harmed å sikre inntekt fra kunsten sin. F l e r t a l l e t me-ner det er viktig å utnytte potensialet i den kreativenæringen slik at flere kunstnere får styrket mulighe-tene for egeninntjening og kan bidra til flere nye ar-beidsplasser. F l e r t a l l e t er derfor tilfreds med dentydelige og offensive satsingen regjeringen har gjortgjennom å omprioritere penger til å etablere «Krea-tivt Norge». Målet med satsingen er at flere kunstne-re kan livnære seg av eget kunstnerisk virke, og at ap-paratet rundt kunstnerne styrkes. F l e r t a l l e t støttersatsingen og ser frem til at en målrettet satsing påkompetanseheving omkring inntjening vil gi kunst-nerne bedre rammer for sin virksomhet. F l e r t a l l e tpeker videre på at flere økonomiske ben å stå på erdet Norge trenger i fremtiden. F l e r t a l l e t er for-nøyd med en helhetlig tilnærming der flere skal kun-ne leve av kunsten og kulturen de produserer, i tilleggtil at det er en god offentlig finansiering av kunst ogkultur. F l e r t a l l e t støtter kreativ næringspakke på70 mill. kroner. F l e r t a l l e t mener det er viktig åbygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt deutøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet slikat mer norsk kunst og kultur når et større publikum.

F l e r t a l l e t mener det er viktig å bygge viderepå kompetanse som finnes regionalt over hele landeti den videre utviklingen av kulturell og kreativ næ-ring. F l e r t a l l e t mener det er riktig å etablere Kre-ativt Norge og med det bidra til å flytte oppgaver ogstillinger fra Kulturrådet ut av Oslo. Kreativt Norgeskal også bidra til å styrke regionale kompetansemil-jøer over hele landet, ikke bare der kontoret skal eta-bleres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atunder post 1 Driftsutgifter foreslås det å gi Kulturrå-det i oppdrag å gjennomføre en omstilling for å eta-blere et nytt kontor under rådet – utenfor Oslo – Kre-ativt Norge. Målet er at flere kunstnere skal kunnelivnære seg av eget kunstnerisk virke, og at apparatetrundt kunstnerne styrkes. Det foreslås blant annet atkontoret skal fungere som sekretariat for Statenskunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

I NTLs høringsuttalelse sies følgende:[[Sitat]]

NTL legger til grunn a både Kulturutredningen2014 og rapporten gjennomgang av Norsk kulturråd2014 konkluderte med at en oppdeling ville svekke etallerede lite fagmiljø, og slik gi dårligere forutsetnin-

61Innst. 14 S – 2016–2017

ger for å oppfylle kulturrådets oppdrag. NTL berkomiteen om å avvise forslagene om opprettelse avkontoret Kreativt Norge og utflytting av sekretariats-funksjonene for Statens kunstnerstipend og Fond forlyd og bilde.

[[Sitat]]

NTL viser blant annet til at det ikke er adminis-trasjon i rådet, men eksterne komiteer og utvalg sombehandler søknadene. At de oppnevnte medlemmenesikrer bred faglighet og geografisk representativitet,og styrker administrasjons kunst- og kulturfagligekompetanse.

D i s s e m e d l e m m e r synes det er positivt atdet foreslås å etablere et nytt kontor for satsing påkulturnæring utenfor Oslo, Kreativt Norge. D i s s em e d l e m m e r støtter denne etableringen. D i s s em e d l e m m e r viser til høring og innspill fra mangeorganisasjoner som fraråder å legge ut sekretariatetfor Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor ikke atFond for lyd og bilde samt Statens kunstnerstipendlegges ut i det nye regionkontoret.

Post 55 Norsk kulturfond

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , registrerer at Kulturrådet enda ikkehar fått på plass kriteriene for en ny helhetlig festival-støtteordning. F l e r t a l l e t viser til viktigheten avforutsigbarhet for festivalene som i stor grad måbooke sine attraksjoner i god tid, og minner om vik-tigheten av at ny ordning kommer på plass så snartsom mulig etter de kriterier Stortinget la til grunn forordningen. F l e r t a l l e t viser også til at aktørene fraden gamle knutepunktordningen i påvente av ny ord-ning ikke må utsettes for unødvendig usikkerhet omtildelingene.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser i dennesammenheng også til Kulturrådets mulighet til å om-disponere mellom formålene.

D e t t e f l e r t a l l e t mener det er viktig å utnyttepotensialet i den kreative næringen slik at flere kunst-nere får styrket mulighetene for egeninntjening ogkan bidra til flere nye arbeidsplasser. D e t t e f l e r -t a l l e t peker videre på at flere økonomiske ben å ståpå er det Norge trenger i fremtiden. D e t t e f l e r t a l -l e t er fornøyd med en helhetlig tilnærming der flereskal kunne leve av kunsten og kulturen de produse-rer, i tillegg til at det er en god offentlig finansieringav kunst og kultur. D e t t e f l e r t a l l e t støtter krea-tiv næringspakke på 70 mill. kroner. D e t t e f l e r -t a l l e t mener det er viktig å bygge opp virkemiddel-og støtteapparatet rundt de utøvende og skapendekunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst ogkultur når et større publikum.

D e t t e f l e r t a l l e t mener det er viktig å byggevidere på kompetanse som finnes regionalt over helelandet i den videre utviklingen av kulturell og kreativnæring. D e t t e f l e r t a l l e t mener det er riktig å eta-blere Kreativt Norge og med det bidra til å flytte opp-gaver og stillinger fra Kulturrådet ut av Oslo. Krea-tivt Norge skal også bidra til å styrke regionale kom-petansemiljøer over hele landet, ikke bare der konto-ret skal etableres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at regjeringen la ned knutepunkt-ordningen og overlot det til Kulturrådet å finne ny fi-nansieringsmåte for festivalene. D i s s e m e d l e m -m e r vil uttrykke undring over at tidligere knute-punktfestivaler og eventuelle nye festivaler inn understatlig finansiering, heller ikke i 2017 har fått fram-lagt ny finansieringsordning. D i s s e m e d l e m m e rviser til Prop. 1 S (2016–2017) hvor knutepunktfes-tivalene videreføres som om de hadde knutepunkt-status og ikke prisjusteres i forhold til pris oglønnsvekst. D i s s e m e d l e m m e r deler derfor fes-tivalenes bekymring for at det betyr kutt i statlig be-vilgning. D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinn-stillingen og foreslår å øke med 10 mill. kroner for åprisjustere tidligere knutepunktinstitusjoner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenikke har en festivalpolitikk og at regjeringen la nedknutepunktordningen uten å lansere ny festivalord-ning for både dem som var i ordningen og dem somvil komme til å søke om statlig støtte. D i s s e m e d -l e m m e r viser til Enger-utvalgets rapport som påpe-ker behovet for å bygge den lokale grunnmur for kul-tur. D i s s e m e d l e m m e r påpeker videre at festiva-ler innen alle sjangre nettopp er med på å bygge kul-turnasjonen Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser tilfinansinnstillingen, og foreslår en økning på 10 mill.kroner til nye festivaler i hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen, og foreslår å øke med 5 mill. kroner til å styrkearbeidet med visuell kunst.

MUSIKKENSEMBLER, KOR I DET FRIE KULTURFELTET

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at korbevegelsen er den største fol-kebevegelsen etter idretten, og det er viktig både åbevare og fornye den nasjonale verdien som ligger ikorkunsten. Derfor foreslår d e t t e m e d l e m å styr-ke ensemblestøtten i Norsk kulturråd for å gi et løfttil kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet.D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilg-ningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd tilmusikkensembler med 15 mill. kroner.

62 Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til regje-ringens satsing på kor, og er tilfreds med at det sidenregjeringsskiftet høsten 2013 har vært en vesentligsatsing på kor på alle ambisjonsnivåer. F l e r t a l l e tviser til at den statlige finansieringen av kor er nærtredoblet fra 16 mill. kroner i 2013 til 44 mill. kroneri 2016.

Med strategien vil regjeringen synliggjøre mang-foldet innenfor kor og ensemblesang i Norge, ogpeke på utfordringer og satsingsområder for den vi-dere utviklingen av korfeltet. F l e r t a l l e t er fornøydmed at regjeringen vil legge til rette for at kor skal hautviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriskebetingelser for produksjon og formidling, at regjerin-gen ønsker å bidra til profesjonelle rammevilkår forkor i alle landets regioner, og at regjeringen vil vide-reføre satsingen på amatørkor på alle ambisjonsnivå-er. F l e r t a l l e t vil fremheve regjeringens ønske omå legge til rette for rekruttering til og utviklingen avkorfeltet i Norge gjennom et løft for kordirigenter.Endelig vil f l e r t a l l e t peke på regjeringens arbeidmed forenkling av tilskudd til frivillige organisasjo-ner. Det overordnede målet for forenklingsarbeid erat det skal være enkelt for frivillige organisasjoner åsøke og rapportere tilskudd fra staten.

F l e r t a l l e t viser til at korfeltet i Norge spennerfra et stort antall amatørkor rundt om i hele landet tilprofesjonelt drevne kor og vokalensembler med høytutdannede sangere. Koralliansen anslår at over100 000 nordmenn synger i kor, noe som gjørkorsang til den største folkebevegelsen etter idretten.I tillegg kommer korsang i skolen, barnehager, vedeldreinstitusjoner og i andre sammenhenger. Satsin-gen har nådd alt fra profesjonelle kor til amatørkor,og er dermed «flerstemt» både i musikalsk og sam-funnsmessig forstand.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i har merketseg at det finnes en skjevfordeling mellom sjangreneinnenfor nettverkene for rytmisk musikk, og at folke-musikkfeltet som det eneste feltet fremdeles manglerto kompetansesentre for at hele landet skal være dek-ket. Norsk folkemusikk og dans er en rikt utviklet ogsæregen kulturarv, en verdi som vi er alene i verdenom å forvalte. Kompetansesentrene bidrar til å gikompetanseheving og levelige vilkår for de profesjo-nelle, samtidig som de styrker rekrutteringen og ska-per økt aktivitet på hele feltet. Sentrene samarbeideri nettverk i fem regioner i landet, hvorav tre – Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet – har fått løyvin-ger til folkemusikksenter fra 2014. D i s s e m e d -l e m m e r registrerer at det nå har kommet et initiativfra Telemark folkemusikksenter, som vil kunne fyllerollen i region sør (Telemark/Agder). I denne regio-

nen finnes sterke tradisjonsområder for folkemusik-ken. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør avsettesmidler til Telemark folkemusikksenter på linje medfolkemusikksentrene i de andre regionene.

5.5 Kap. 321 Kunstnerøkonomi

K o m i t e e n merker seg at målet for 2017 er ålette etablering og stimulere utvikling av profesjoneltkunstnerisk virke samt sikre opphavsmenn vederlagfor offentlig bruk av åndsverk.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til levekårsundersøkelsen for kunstne-re, og følger opp de anbefalinger som gis med å styr-ke kunstnerstipend. D i s s e m e d l e m m e r viser tilfinansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å økemed 20 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det bevilges 8,0 mill. kroner tilkunstnerstipend.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at det er et sterkt behov for å bedrekunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipende-ne, sammen med en rekke andre virkemidler og stat-lige ordninger, er svært viktig for å få dette til.D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis al-ternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilg-ningen med 8 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil videreunderstreke kunstnerstipendenes store betydning forutviklingen av kunstnerskap. De ulike stipendordnin-gene gir økonomisk forutsigbarhet som setter kunst-nerne i stand til å vie tid til fordypning og utviklingav sitt kunstnerskap på fritt grunnlag.

D i s s e m e d l e m m e r gir sin tilslutning til for-slaget om etablering av et nytt organ for kreative næ-ringer. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg forsla-get om å flytte ut sekretariatet for statens kunstnersti-pend og samlokalisere dette med kontoret for kreati-ve næringer, og er uenig i dette. Etter d i s s e m e d -l e m m e r s mening fordrer utvikling av kulturnærin-ger andre og mer bransjerettede virkemidler, og enannen kompetanse enn utvikling av kunstnerskapgjennom stipendordninger.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at forslagetom å legge sekretariatet for Statens kunstnerstipendtil dette nye organet er uheldig. Stipendordningenehar, etter d i s s e m e d l e m m e r s mening, en helt an-nen innretning enn en satsing på kulturelt entrepre-

63Innst. 14 S – 2016–2017

nørskap og kulturnæringer. Det er derfor vanskelig åse at satsingen på kreative næringer vil ha fordeler avå bli samlokalisert med sekretariatet for Statenskunstnerstipend, en stipendordning som er rettet motdet kunstneriske og ikke det næringsmessige. Det erogså uklart hvilke fordeler forvaltningen av Statenskunstnerstipend vil ha av at sekretariatet legges til detnye organet.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighe-ten av å beholde og videreutvikle et sterkt faglig mil-jø i Kulturrådet med hensyn til forvaltning av ogkunnskap om kunstfeltet. Kulturrådet har en litenstab med høy kunst- og kulturfaglig kompetanse, ogdet er viktig at Statens kunstnerstipends sekretariat ertett forankret i dette fagmiljøet. Å splitte dette lillefagmiljøet vil, etter d i s s e m e d l e m m e r s mening,ikke styrke norsk kunst- og kulturpolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke be-tydningen av sekretariatets og utvalgets dialog og tet-te samarbeid med stipendkomiteene og kunstneror-ganisasjonene for blant annet å sikre at ordningenforvaltes i samsvar med lov og forskrift. Stipendko-miteenes medlemmer kommer fra hele landet og harsine møter i Oslo, der de respektive kunstnerorgani-sasjonene er lokalisert. En utflytting av sekretariatetvil svekke muligheten for dette.

D i s s e m e d l e m m e r ber departementet vurde-re om det er andre funksjoner eller organisasjoner/miljøer som det kan være mer hensiktsmessig å sam-lokalisere i et nytt kontor for kreative næringer.

Post 75 Vederlagsordninger

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til leve-kårsundersøkelsen for kunstnere som tydeliggjør be-hovet for å finne treffsikre ordninger for å bedrekunstnernes inntekter. Det vises til regjeringens ar-beid med å målrette kunstnerpolitikkens virkemidler.F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til kulturmi-nisterens positive innstilling til å utrede en kunst-nerassistentordning, en målrettet ordning som ikkeminst kan gi unge kunstnere økt kunnskap og erfa-ring, og gjennom det et styrket grunnlag for utviklingog videre inntekter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til høring og innspill om behovet for åøke muligheten for utstillingshonorar. D i s s e m e d -l e m m e r viser til finansinnstillingen, der Arbeider-partiet foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kro-ner.

K o m i t e e n viser til høring og innspill om beho-vet for en kunstnerassistentordning som kan bidra tiltett samarbeid mellom nyutdannede og etablertekunstnere.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til Doku-ment 8:112 S (2015–2016) Representantforslag omopprettelse av en kunstnerassistentordning. Stortin-get vil i denne saken gi tilbakemelding til regjeringenpå videre behandling av en slik ordning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t støtter opprettelse av en slik ordning og vi-ser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslårå øke bevilgningen med 8 mill. kroner til dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det bevilges 4,0 mill. kroner til enkunstnerassistentordning.

K o m i t e e n viser til at Sverige siden 1998 harhatt assistentstipendium for kunstnere, som er en godordning for erfarings- og kompetanseoverføring mel-lom nyutdannede kunstnere og etablerte kunstnere.Ordningen vil kunne styrke både profesjonalitet ogproduktivitet.

K o m i t e e n viser til verbalforslag nr. 33 i bud-sjettforliket i samråd med Venstre, blir bedt om å leg-ge til rette for rettighetshavere som ønsker å utviklekommersielle produkter knyttet til sine åndsverk.K o m i t e e n viser til at det er en rekke opphavsper-soner som har gjort stor kommersiell suksess både iNorge og i utlandet med sine kunstneriske åndsverk.Det er viktig å legge til rette for slik kommersialise-ring og økonomisk utnyttelse av kunstneriske ånds-verk, både for apparatet rundt og for rettighetshaver-ne. At rettighetshavere kan ha kontroll på kommer-sialisering og økonomisk utnyttelse av åndsverk erviktig for å forsterke den kreative næringen i Norge.K o m i t e e n viser til at regjeringen er i gang med enrevisjon av åndsverksloven som skal legge bedre tilrette for dette.

5.6 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

K o m i t e e n viser til at bevilgningene til bygg ogoffentlig rom, som tidligere ble gitt over kap. 320Allmenne kulturformål og kap. 322 Visuell kunst, fra2017 er samlet under kap. 322 Bygg og offentligrom. K o m i t e e n merker seg også de andre tekniskeendringene under kapittelet.

K o m i t e e n ser det som positivt at departemen-tet anerkjenner viktigheten av at alle skal få tilgangtil kunst og kultur av høy kvalitet.

K o m i t e e n viser til at kapittelet omhandler denstatlige virksomheten Kunst i offentlig rom (KORO),investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg, ogdriftstilskudd til flere mindre institusjoner og tiltakinnenfor området arkitektur og offentlig rom.

64 Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n merker seg at tiltak til bygg, arki-tektur og offentlig rom er preget av samhandlingmellom flere ulike faggrupper og sektorer, både na-sjonalt og internasjonalt.


K o m i t e e n merker seg at denne posten skaldekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentligrom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutvik-lingsarbeid.

Post 50 Kunst i det offentlige rom

K o m i t e e n viser til at denne posten skal dekketilskuddsordninger KORO forvalter utover midler tilkunstprosjekter i statlige nybygg. K o m i t e e n mer-ker seg at det skal bygges tre minnesmerker etter22. juli-tragedien i 2011, to permanente og ett mid-lertidig, og at det kan påløpe ekstra kostnader grun-net usikker ferdigstillelse og søksmål mot staten.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

K o m i t e e n viser til at denne posten skal dekketilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner somhar en nasjonal oppgave, en landsomfattende funk-sjon eller en viktig landsdelsfunksjon. K o m i t e e nmener det er viktig å satse på kunst over hele landet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , registrerer atantallet gode, støtteberettigede byggeprosjekterinnenfor kultursektoren langt overstiger de rammerStortinget har til disposisjon for formålet.F l e r t a l l e t vil berømme regjeringen for balansenmellom å løfte store, krevende prosjekter og å bidratil løsning av viktige byggeprosjekter rundt i landet.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Kristelig Folkeparti, vil imidlertid påpeke at deter noen byggeprosjekter der forutsetningene for tidli-gere planer er endret eller nye muligheter synliggjø-res, og at det er behov for en avklaring av veien vide-re for å kunne drive utviklingsarbeid i virksomheten.Et eksempel på en slik situasjon er behovet for nyearealer ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil i dennesammenheng vise til denne regjeringens vellykkedeinngripen i prosjektet Saemien Sijte, som gjennombearbeidelse og endring av byggeprosjektet gis en re-alisering langt tidligere enn det som ellers ville værtmulig.

K o m i t e e n ser de store behovene for rehabilite-ring og nybygg som kommer i årene fremover, behov

som er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende ar-beidsforhold, mulighet for videre utvikling, mulighetfor å utføre samfunnsoppdraget, eller en arena foropprettholdelse av kvalitet og engasjement i et sterktkulturliv. Nationaltheatret i Oslo, Den NationaleScene i Bergen, visningslokaler ved Telemark Muse-um i Skien og nytt opera- og kulturhus i Kristiansunder eksempler på slike prosjekt. K o m i t e e n ser be-hovet for en helhetlig gjennomgang av prosjektenemed den hensikt å skape større forutsigbarhet og for-ventningsavklaring overfor søkerne.

SAEMIEN SIJTE

K o m i t e e n viser til at arbeidet med prosjekte-ring av Saemien Sijte er igangsatt, men ikke ferdig-stilt. I 2016 ble det bevilget midler fra spillemidlenetil kulturformål for å ferdigstille forprosjektet.K o m i t e e n forutsetter at regjeringen følger frem-driften nøye.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, peker på atforprosjektet om kort tid vil være fullført og at en re-alisering av selve byggeprosjektet er en naturlig opp-følging av dette. F l e r t a l l e t ser frem til at regjerin-gen melder tilbake til Stortinget om realiseringen avprosjektet på egnet måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ber om ensluttdato for forprosjektet fra Statsbygg og for ferdig-stillelse av hele prosjektet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t forutsetter videre at regjeringen følger oppprosjektet med bevilgning til byggestart senest i na-sjonalbudsjettet for 2018.

TELEMARK MUSEUM

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Te-lemark Museums planer om nybygg i Skien. Tele-mark Museums nedslagsfelt dekker tre fjerdedeler avfylkets befolkning, men mangler et helårsåpent til-bud til befolkningen. D i s s e m e d l e m m e r vil visetil at nybygget skal inkludere utstillingsareal, publi-kumsfunksjoner, arkiv og verksted, som er et svar påsamfunnsoppdraget museumssektoren er gitt av sta-ten. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at detogså mangler tilfredsstillende arbeidsforhold for deansatte, på grunn av gamle, umoderne og uisolertebygninger. Telemark Museum var tidlig ute med åfølge opp konsolideringsoppdraget fra staten.

65Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alterna-tive budsjett foreslo å bevilge 15 mill. kroner i opp-startsmidler til dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i har merketseg at både kommune og fylke nå ser ut til å bevilgemidler til prosjektet. D i s s e m e d l e m m e r ser detsom naturlig at også staten bidrar i et slikt spleiselagog ber derfor departementet være i tett dialog medTelemark fylkeskommune og Skien kommune omrealisering av prosjektet.

Post 74 Kulturbygg

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til budsjetthøringene og bekymringenfra flere av aktørene om kutt i statlig støtte til regio-nale og lokale kulturbygg. D i s s e m e d l e m m e rviser til en forutsigbar støtteordning på 120 mill. kro-ner i perioden 2009–2013, og dagens støtte på i un-derkant av 50 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e rviser til den alvorlige arbeidsledighetssituasjonen påSør-Vestlandet og har i finansinnstillingen foreslått åøke med 40 mill. kroner til søknadsbasert nybygg ogrehabilitering av lokale og regionale kulturbygg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen, og foreslår følgende oppstartsbevilgninger:Beaivvas 5 mill. kroner, Opera og kulturhus Kris-tiansund 10 mill. kroner, Sentralbadet Bergen 10mill. kroner, Nye Folkets Hus Sauda 5 mill. kroner,Maritimt Vitensenter Randaberg 5 mill. kroner.


STATLIGE BYGGEPROSJEKTER

K o m i t e e n merker seg at gjeldende praksis erat det for nasjonale institusjoner, statlige etater og sa-miske prosjekter bygges via Statsbygg og at midlerbevilges fra Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentets budsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil påpeke atdet finnes sterke fagmiljøer i alle landets regionersom med sin regionale kunnskap og kjennskap vilkunne bidra med gode alternativ til Statsbyggs løs-ninger. F l e r t a l l e t mener regjeringen i langt størregrad bør se på disse alternativene når nye byggepro-sjekter skal forberedes og realiseres. Større konkur-ranse om byggemetoder, arealløsninger og material-valg vil kunne gi et langt bedre grunnlag for å gjørede riktige valg både med hensyn til pris, miljøgevinstog velfungerende løsninger for brukerne.

5.7 Kap. 323 Musikk og scenekunst

K o m i t e e n viser til at det fra 2017 foreslås åføre bevilgningen til musikk- og scenekunstformålunder samme budsjettkapittel. Bevilgningene var tid-ligere fordelt på to budsjettkapitler: kap. 323 Mu-sikkformål og kap. 324 Scenekunstformål.K o m i t e e n har merket seg at målene for 2017 er ålegge til rette for produksjon, formidling og etter-spørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk.


K o m i t e e n viser til at Riksteatret har et bredtrepertoar med en rekke oppsetninger årlig på fastespillesteder over hele landet. K o m i t e e n vil under-streke behovet for et bredt samarbeid – formelt oguformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og friegrupper. K o m i t e e n understreker Riksteatrets be-tydning som teater for hele landet. K o m i t e e n vilspesielt peke på betydningen av at Riksteatret samar-beider med andre teatre om å bringe gode oppsetnin-ger til et større publikum. Dette er etter k o m i t e e n smening positivt og bidrar til god utnyttelse av desamlede ressurser på scenekunstfeltet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

K o m i t e e n viser til regjeringens forslag.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

K o m i t e e n viser til at bevilgningen gjelderdriftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk iTroms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

K o m i t e e n viser til at bevilgningen under den-ne posten gjelder driftstilskudd til Dansens hus, DenNorske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Stiftel-sen Musikkselskapet Harmonien, Den NationaleScene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

K o m i t e e n viser til at finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og re-gionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet atregionene bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V,nr. 1.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til våre region- og landsdelsinstitusjo-ner og legger inn Scenekunst Østfold som nyttregionteater. D i s s e m e d l e m m e r viser til finans-innstillingen, der Arbeiderpartiet legger inn 2 mill.kroner.

66 Innst. 14 S – 2016–2017

D i s s e m e d l e m m e r ser behovet for å gi stat-lig støtte til frie ensembler som ikke tilhører en insti-tusjon. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å gi en forut-sigbarhet for drift til disse og viser til Arbeiderparti-ets finansinnstilling hvor det foreslås: Stella Polaris 4mill. kroner, Jo Strømgren Company 4 mill. kroner,Cirkus Xanti 2 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i merker segbekymringen hos de aktører som er inne på ensem-blestøtteordningen hos Kulturrådet og som gradvisfår nedtrapping i sin statlige støtte. D i s s e m e d -l e m m e r ber regjeringen komme tilbake til Stortin-get med en vurdering av hvilken statlig støtte de iframtiden kan ha mulighet til å søke om.

Post 73 Region- og distriktsopera

K o m i t e e n mener region- og distriktsoperaenegjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelleog amatører er med på å bygge den kulturelle grunn-muren rundt i Norge. K o m i t e e n merker seg at de-partementet legger som forutsetning for det statligedriftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære of-fentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentli-ge tilskuddspartene jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det bevilges 2 mill. kroner til OperaØstfold. F l e r t a l l e t forutsetter at tilskuddet skalnyttes til økt kunstnerisk aktivitet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til innspill om økt støtte til operapro-duksjon i hele landet. D i s s e m e d l e m m e r viser tilfinansinnstillingen, hvor det foreslås følgende:Opera Østfold 3 mill. kroner, Opera Rogaland 3 mill.kroner, Operaen i Kristiansund 3 mill. kroner, Ber-gen Nasjonale Opera 3 mill. kroner, Opera Nordfjord2 mill. kroner, Opera Trøndelag 2 mill. kroner, Os-carsborgOperaen 2 mill. kroner, Ringsakeroperaen 2mill. kroner.

K o m i t e e n mener at en snarlig realisering avplanene om nytt opera- og kulturhus i Kristiansundvil være av stor betydning og ha store ringvirkningerpå Nordmøre og i resten av Møre og Romsdal. Pro-sjektet vil generere stor aktivitet i anleggsperiodenog muliggjøre etablering av nye kulturarbeidsplasseri et område av landet som er særlig hardt rammet avden økonomiske krisen i petroleumsbasert nærings-liv.

K o m i t e e n viser til at prosjektet vil være enunik arena og et kvalitetsløft for kulturlivet i hele re-gionen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atKristiansund kommune i mars 2014 leverte en likely-dende søknad til staten v/Kulturdepartementet ogMøre og Romsdal fylkeskommune om medfinansier-ing av nytt opera- og kulturhus i Kristiansund. Byg-geprosjektet hadde da en total kostnadsramme på761,528 mill. kroner. I finansieringsplanen var detforutsatt at Kristiansund kommune som byggherreskulle finansiere 353,366 mill. kroner av kostnads-rammen, mens staten v/Kulturdepartementet ogMøre og Romsdal fylkeskommune ble bedt om å fi-nansiere likelydende beløp på 204,081 mill. kronerhver.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at fylkestin-get i Møre og Romsdal i april 2014 gjorde vedtak omå bevilge et årlig samlet tilskudd på 13,877 mill. kro-ner i 30 år som finansiering av et låneopptak på204,081 mill. kroner for å finansiere nytt opera- ogkulturhus i Kristiansund. D i s s e m e d l e m m e r ervidere kjent med at fylkestinget i Møre og Romsdal ioktober 2016 fattet vedtak i sak om uttale til stats-budsjettet for 2017, der det blir påpekt at Operaen iKristiansund har et sterkt behov for bedre forhold foraktører og publikum. I vedtaket blir det også under-streket at en snarlig realisering av dette prosjektet vilvære en vitamininnsprøyting for Nordmøre både ikraft av et kulturelt senter og viktige arbeidsplasser.


K o m i t e e n viser til at bevilgningen skal dekketilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scene-kunstfeltet. Bevilgningen er forslått økt som følge avat tilskudd til tiltak på scenekunstfeltet, som tidligereble gitt under kap. 324 post 78, er overført til denneposten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atstøtteordningen Aktivitetsmidler for kor bidrar til årealisere konsertprosjekter der profesjonelle og ama-tører samarbeider. D i s s e m e d l e m m e r viser tilrapporten «Syng ut», en evaluering av støtteordnin-gen Aktivitetsmidler for kor utført av Oxford Resear-ch AS på oppdrag fra Kulturdepartementet og Norskkulturråd i 2014, hvor det fremgår at store deler avkorfeltet ikke opplever ordningen som åpen og til-gjengelig slik forutsetningen var da ordningen bleetablert. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktigå sikre at ordningen blir reelt tilgjengelig for alle koruavhengig av organisasjonstilknytning for å sikreåpenhet og bredde i tilskuddene, og d i s s e m e d -

67Innst. 14 S – 2016–2017

l e m m e r vil derfor peke på paraplyorganisasjonenNorsk musikkråd som mulig ny forvalter av ordnin-gen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til innspill på høring fra Ung KulturMøtes (UKM) som er Norges største kulturmøn-string for ungdom. D i s s e m e d l e m m e r merkerseg behovet for økte driftsmidler som vil komme helelandet til gode og et ønske om å satse mer på talentetter mønstringene. D i s s e m e d l e m m e r viser tilfinansinnstillingen, der Arbeiderpartiet legger inn 10mill. kroner til UKMs arbeid innen disse felt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 2 mill.kroner til Dansearena Nord.

SKUESPILLER- OG DANSERALLIANSEN AS

K o m i t e e n viser til at formålet til Skuespiller-og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansereog skuespillere rettigheter og inntekter mellom ek-sterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge tilrette for ekstern sysselsetting og arbeide for kompe-tanseoppbygging og kunnskap om scenekunstensvilkår. K o m i t e e n har merket seg at evalueringerhar kunnet dokumentere svært positiv effekt av til-taket.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det bevilges 6,0 mill. kroner tilSkuespiller- og dansealliansen. F l e r t a l l e t leggertil grunn at økningen skal gå til å øke antallet kunst-nere i alliansen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser tilKristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bleforeslått å øke bevilgningen med 8 mill. kroner ut-over regjeringens forslag, for å kunne ansette endaflere skuespillere og dansere.

OPERAEN I ØSTFOLD

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser videre til at Operaen i Østfold gjen-nom flere år har vært underfinansiert. D e t t e m e d -l e m viser til Kristelig Folkepartis alternative bud-sjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 3mill. kroner for å rette opp i dette.

BIT TEATERGARASJEN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser videretil at det gjennom mange år har vært arbeidet aktivt

for å utvikle Bergen som kulturby. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at BIT Teatergarasjen har værtuten fast bopel i ni år, siden 2008. Om to år står CarteBlanche også på gaten, uten muligheter for å produ-sere og vise forestillinger i hjembyen. D i s s e m e d -l e m m e r mener dette er en alvorlig situasjon, ikkebare for kulturlivet i Bergen, men også nasjonalt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kunstfeltet iBergen preges av tverrkunstnerisk tenkning, med ut-strakt samarbeid i alle retninger – mellom kunstarte-ne og mellom store og små aktører. Det er dennesamarbeidsånden som gjør Bergen til en interessantog aktiv kulturby. BIT Teatergarasjen er selve navetsom gjør at dette går rundt. Scenekunsten er av naturtverrkunstnerisk, og står i nær kontakt med både bil-ledkunsten og samtidige musikkuttrykk. Når BITTeatergarasjen har dårlige arbeidsvilkår, rammer detalle kunstfelt i byen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Bergen kom-mune og Hordaland fylkeskommune har tatt initiativtil å starte planlegging av hvordan Sentralbadet kanbli den nye scenekunstsentralen. For at dette skalkunne bli en realitet, må imidlertid staten på banen.

5.8 Kap. 325 Allmenne kulturformål

K o m i t e e n merker seg at kapittelet er nyopp-rettet i 2017 og omfatter den statlige virksomhetenKulturtanken, forsknings- og utviklingsmidler, pro-sjekter på kulturområdet under Norges forsknings-råd, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og an-net internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene,bevilgninger til EUs program for kultur og audiovi-suell sektor, Nobels Fredssenter, gaveforsterknings-ordningen, talentutvikling og ymse tiltak.K o m i t e e n merker seg videre at målene for 2017 erå legge til rette for produksjon, formidling og etter-spørsel av ulike kunstuttrykk, støtte kulturforskningog talentutvikling, internasjonalt kultursamarbeid,kultur i nordområdene og vekst i kulturell og kreativnæring.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, vil peke på oger glade for at det i budsjettforliket er vedtatt å rever-sere kutt i tilskudd til næringsfremme-, kultur- og in-formasjonsformål på Utenriksdepartementets bud-sjett. Posten inneholder et bredt spekter av oppgaver,blant annet næringsutvikling og synliggjøring avnorsk kultur. Målsettingen er blant annet å styrkenorsk kulturlivs muligheter og kontaktflater interna-sjonalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett på Utenriks-

68 Innst. 14 S – 2016–2017

departementet hvor d i s s e m e d l e m m e r øker be-vilgningen med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at Denkulturelle spaserstokken ble lagt til fylkeskommuneneog pengene flyttet til fylkeskommunenes rammetil-skudd etter budsjettforliket i Stortinget for statsbud-sjettet 2015. I 2016 lå også midlene i fylkeskommune-nes rammetilskudd, fordelt etter samlet kostnadsnøk-kel. Midlene er videreført i Kommunal- og modernise-ringsdepartementets budsjettforslag for 2017.

Post 71 Kulturell og kreativ næring

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , mener det erviktig å utnytte potensialet i den kreative næringenslik at flere kunstnere får styrket mulighetene foregeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplas-ser. F l e r t a l l e t peker videre på at flere økonomiskeben å stå på er det Norge trenger i fremtiden.F l e r t a l l e t er fornøyd med en helhetlig tilnærmingder flere skal kunne leve av kunsten og kulturen deproduserer, i tillegg til at det er en god offentlig fi-nansiering av kunst og kultur. F l e r t a l l e t støtterkreativ næringspakke på 70 mill. kroner.F l e r t a l l e t mener det er viktig å bygge opp virke-middel- og støtteapparatet rundt de utøvende og ska-pende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norskkunst og kultur når et større publikum.

F l e r t a l l e t mener det er viktig å bygge videre påkompetanse som finnes regionalt over hele landet iden videre utviklingen av kulturell og kreativ næring.F l e r t a l l e t mener det er riktig å etablere KreativtNorge og med det bidra til å flytte oppgaver og stillin-ger fra Kulturrådet ut av Oslo. Kreativt Norge skalogså bidra til å styrke regionale kompetansemiljøerover hele landet, ikke bare der kontoret skal etableres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t synes det er positivt at det foreslås å etable-re et nytt kontor for satsing på kulturnæring utenforOslo, Kreativt Norge. D i s s e m e d l e m m e r visertil høring og innspill fra mange organisasjoner somfraråder å legge ut oppgaver som sekretariatet forStatens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.D i s s e m e d l e m m e r synes det er unaturlig å sedisse administrative oppgaver i sammenheng meddet nye kontorets funksjon med tanke på å fremmevekst i kulturnæring i Norge og internasjonalt.


PROTESTFESTIVALEN

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Protestfestivalen har eksistert år-

lig siden 2000. Arrangementet består av debatter,foredrag, samtaler, dokumentarfilmer, kunst, mu-sikk, kafeteria og mye annet. D e t t e m e d l e m visertil at festivalen tidligere mottok støtte fra Kulturrå-det, men at de nå ikke anses å være innenfor Kultur-rådets kriterier. D e t t e m e d l e m viser til KristeligFolkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslåttå bevilge 0,3 mill. kroner til fortsatt drift av festiva-len.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det bevilges 300 000 kroner til Pro-testfestivalen i Kristiansand.

MELAHUSET

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det bevilges 2,0 mill. kroner til enøkning i driftsbevilgningen til Melahuset for å vi-dereføre tilsvarende bevilgning gjort i revidert na-sjonalbudsjett for 2016. F l e r t a l l e t viser til atStiftelsen Horisont gjennom Melahuset og Mela-festivalen gjør et svært viktig arbeid for å tilby enarena der minoriteter kan utøve sin kultur på egnepremisser.

DEN KULTURELLE GRUNNMUR

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til En-ger-utvalgets anbefalinger om å styrke den kulturellegrunnmur. D i s s e m e d l e m m e r vil ta i bruk kultu-relle ordninger som støtter opp under dette arbeid.D i s s e m e d l e m m e r mener at alle har like stortbehov for og rett til kunstneriske og kulturelle opple-velser, i hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Den kulturel-le spaserstokken var et viktig initiativ for å nå eldremennesker og andre i samfunnet som ellers har liteneller ingen tilgang på gode kulturtilbud- og opple-velser. Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til atKristelig Folkeparti og Venstre avviste regjeringensforslag om å avvikle tilbudet i 2015, og at ordnin-gen ble foreslått videreført gjennom rammetilskud-det til fylkeskommunene i budsjettforliket. Det varliten tvil om at stortingsflertallet ønsket tilbudet vi-dereført.

Svar på spørsmål til regjeringen (nr. 473) om sta-tus for ordningen etter innlemmelsen i rammetil-skuddet, tilsier at det ikke er mulig å spore hvordandet har gått med kulturtilbudet som særlig ble gitt iomsorgstjenestene. Dette er etter d i s s e m e d l e m -m e r s syn ikke godt nok.

69Innst. 14 S – 2016–2017

I Prop. 1 S (2015–2016) for 2016 for Kommunal-og regionaldepartementet ble ordningen omtalt slik: [[Sitat]]

«Den kulturelle spaserstokken har som mål åstyrke kulturtilbudet for omsorgstjenestens brukere.Ordningen ble videreført i 2015 gjennom en økningi fylkeskommunens inntekter med 30,8 mill. kroner,i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. Ord-ningen foreslås videreført i 2016, og midlene er pri-sjustert. Midlene bevilges som del av rammetil-skuddet til fylkeskommunene. Fylkeskommunenestår fritt til selv å vurdere hvordan de administrererordningen, uten krav om rapportering til departe-mentet.»

[[Sitat]]

Ordningen er ikke omtalt i 2017-budsjettet fordidet ikke er foreslått noen endringer (midlene er vide-reført innenfor rammen). Siden det ikke er krav omrapportering fra fylkeskommunene, kan vi ikke sinoe om hvordan midlene er brukt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil ha Den kulturelle spaserstokken tilbakeslik den var ment å fungere, og viser til finansinnstil-lingen der Arbeiderpartiet foreslår 45,8 mill. kronertil formålet.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke Kulturtanken(Den kulturelle skolesekken). D i s s e m e d l e m -m e r viser til dagens ordning som er en stor suksessbåde for elever og for kunstnere i hele landet. D i s s em e d l e m m e r styrker ordningen med å innføre denpå videregående nivå. D i s s e m e d l e m m e r serdette i sammenheng med å gi alle rett til kunstneriskog kulturell opplevelse. D i s s e m e d l e m m e r visertil finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår åøke med 20 mill. kroner til ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r vil at alle barn i barneha-ge skal få tilgang til kunst og kulturopplevelser.D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillingender Arbeiderpartiet foreslår å øke med 10 mill. kro-ner.

D i s s e m e d l e m m e r vil at alle ungdommerskal få tilgang til kunst og kulturopplevelser. D i s s em e d l e m m e r viser til at kulturopplevelser kanvære kostbart og medvirke til at mange unge utesten-ges fra kulturaktiviteter som kino, fotballkamper,teater og konserter. D i s s e m e d l e m m e r vil opp-rette en fornyet utgave av Kulturkort for ungdomgjennom applikasjon med stedlige tilbud i hele lan-det. D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 30 mill.kroner til ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til ønsket om å gjø-re Musikkutstyrsordningen sjangerfri. D i s s em e d l e m m e r er opptatt av at ordningen kommerhele landet og alle sjangre til gode. D i s s e m e d -l e m m e r viser til finansinnstillingen der Arbeider-partiet foreslår å øke med 30 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop.1 S (2016–2017) der regjeringen foreslår å kutte støtten tilNorsk kulturforum. D i s s e m e d l e m m e r er opp-tatt av at forumet er en viktig faginstans for kommu-nene og gir tilbud om kompetansehevende kurs ogopplæring. D i s s e m e d l e m m e r ønsker ikke å kut-te den statlige støtten. D i s s e m e d l e m m e r visertil finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår åøke med 1 mill. kroner til forumet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop.1 S (2016–2017) der regjeringen foreslår å kutte støtten tilNorsk publikumsutvikling. D i s s e m e d l e m m e rer opptatt av at denne organisasjon driver kompetan-sehevende tiltak for kulturfeltet. D i s s e m e d l e m -m e r ønsker ikke å kutte den statlige støtten. D i s s em e d l e m m e r viser til finansinnstillingen der Ar-beiderpartiet foreslår 1,5 mill. kroner til organisasjo-nen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen der Arbeiderpartiet foreslår 0,3 mill. kroner tilLitteraturhuset i Skien og 0,2 mill. kroner til Poesi-parken i Larvik.

SOUND OF HAPPINESS

K o m i t e e n viser til at Sound of Happiness er etkompetansesenter med formål å drive opplæring avutviklingshemmede innenfor områdene musikk, sangog andre former for kunstneriske og kulturelle ut-trykk.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det bevilges 0,5 mill. kroner til stif-telsen Sound of Happiness i Kristiansand.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternativebudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 0,5 mill. kro-ner til dette viktige arbeidet.

LEVELD KUNSTNARTUN

K o m i t e e n viser til at Leveld Kunstnartun er etarbeidssted der utøvende kunstnere, kulturarbeidereog kunstfagfolk kan arbeide i kortere eller lengre pe-rioder, og der utøvere med ulik bakgrunn kan arbeidepå tvers av sjangre. Leveld Kunstnartun tilbyr et byg-denært og stille sted, der naturen, årstidene og lysetgir inspirasjon og gode rammevilkår. Bygd på detteinnholdet ønsker Leveld Kunstnartun å bli et lære-sted som kan tilby kurs og undervisning. I tillegg leg-ger også Leveld Kunstnartun vekt på formidling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-

70 Innst. 14 S – 2016–2017

sjettforliket hvor det bevilges 400 000 kroner til Le-veld Kunstnartun.

Post 85 Gaveforsterkningsordning

K o m i t e e n merker seg at gaveforsterknings-ordningen foreslås økt med 6,2 mill. kroner i 2017.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , merker seg atgaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i2014, opptrappet i 2015 og 2016 og utvidet til å gjel-de flere tilskuddsmottakere, har vært en suksess somblir ytterligere styrket i neste års budsjett. Gave-forsterkningsordningen stimulerer til økt privat fi-nansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver,og f l e r t a l l e t stiller seg positiv til at regjeringen girkulturlivet flere økonomiske ben å stå på og stimule-rer til en bredere finansiering av kulturen og frivillig-heten gjennom slike ordninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til ordningen med gaveforsterkning.D i s s e m e d l e m m e r viser til at denne ordningentreffer uten å måle kunstnerisk kvalitet, geografisketildelinger og heller ikke etter prinsippet om en rett-ferdig fordeling av statlige kroner. D i s s e m e d -l e m m e r støtter ikke ordningen der private aktørerstyrer hvor de statlige kroner skal gå til deler av kul-turlivet, og er bekymret for utviklingen som viserenorme forskjeller på hvor i landet ordningen treffer.

Post 88 Talentutvikling

K o m i t e e n merker seg at posten for talentut-vikling gjennom Talent Norge AS foreslås økt med 5mill. kroner i 2017.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil trekkefrem at regjeringen fortsetter sin satsing på TalentNorge, hvor privat og statlig kapital tilfører viktigebidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv.F l e r t a l l e t merker seg at Talent Norge for hverstatlige krone har fått inn 3 kroner til kulturfeltet.F l e r t a l l e t mener det er imponerende at TalentNorge på 1½ år har satt i gang 12 talentutviklings-program innen alle kunstsjangre og etablert 1 200talentutviklingsplasser over 4 år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener at en sterk offentlig satsing på kulturover hele landet, med økt tilgjengelighet og breddefor barn og unge, er den viktigste investeringen i ta-lentutvikling. D i s s e m e d l e m m e r viser til talen-tordningen Talent Norge AS som ble etablert i 2015.D i s s e m e d l e m m e r viser til selskapet som pr. idag i all hovedsak knytter til seg talent innen få sjan-

gre. D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartietsforslag om at bl.a. UKM innenfor sin ramme gir romfor stipend og støtte til å jobbe videre for talent i allekunsteristiske sjangre. D i s s e m e d l e m m e r påpe-ker at nasjonale, regionale og lokale institusjoner ihele landet jobber godt med å fremme nye talent.D i s s e m e d l e m m e r er godt kjent med utfordrin-gen de samme organisasjonene har for å løse ut til-skudd som nettopp treffer deres arbeid med talentsat-sing. D i s s e m e d l e m m e r vil berømme dette ar-beidet og ser verdien av at nye talent får utøve sinkunst i etablerte og profesjonelle miljø som våre in-stitusjoner er. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt ar-beid med å heve levekår for kunstnere tidlig i sin kar-riere og vil se på muligheter for ordninger som kantreffe unge talent som knyttes til institusjoner i derestalentprogram.

5.9 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek-formål

K o m i t e e n slutter seg til de overordnede måle-ne for 2017, og vil særlig understreke at bibliotekenespiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommer-sielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskaps-samfunnet og som en del av demokratiet.K o m i t e e n er opptatt av at flere skal få mulighet tilå gjøre seg kjent med poesi og litteratur. Det er, slikk o m i t e e n ser det, viktig at dette gjøres mer tilgjen-gelig og synlig for alle. K o m i t e e n er kjent med atdet finnes gode tiltak rundt om i landet som bidrar tildette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , vil fremheveregjeringens satsing på folkebibliotekene som et vik-tig grep for å øke mulighetene for det lokale kulturel-le engasjementet i hele landet. F l e r t a l l e t vil særligunderstreke at bibliotekene spiller en viktig rollebåde som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjo-ner, som en del av kunnskapssamfunnet og som endel av demokratiet.

F l e r t a l l e t viser til regjeringens nasjonalebibliotekstrategi (2015–2018), hvor fellestjenesterstyrkes og utvikles for å frigjøre lokale bibliotekres-surser, mens en ny modell for utviklingsmidlene skalutvikle bibliotekene som debatt- og litteraturhus. Vi-dere skal flere e-bøker og mer digitalt innhold gjørestilgjengelig i folkebibliotekene.

F l e r t a l l e t peker på at regjeringen vil bidra tilat folkebibliotekene blir kulturarenaer for fremtiden,og strategien følger opp økningen i statensutviklingsmidler, som er regjeringens bidrag til å sti-mulere det fremtidsrettede arbeidet som allerede gjø-res i hele landet. Bibliotekene er av våre best likte ogmest brukte kulturinstitusjoner. F l e r t a l l e t menerderfor det er viktig med pulserende bibliotek som

71Innst. 14 S – 2016–2017

sprer informasjon, kunnskap og kulturarv, samtidigsom de skal være arenaer for samtale, refleksjon ogdannelse som er tilgjengelige for alle.

F l e r t a l l e t viser til at kommunene og bibliote-kene selv har hovedansvaret for utviklingen av folke-bibliotekene, og at mange kommuner har tatt ansvarfor dette gjennom satsing på fornyelse og utvikling,samt investering i tjenlige lokaliteter. Bibliotekstra-tegien tydeliggjør hvordan staten konkret vil bidra tilå utvikle bibliotekene.

K o m i t e e n viser til at biblioteket er den mestpopulære offentlige institusjonen, og at Norsk biblio-tekforening viser til at det totale besøkstallet økte til22,4 millioner i 2015. Antall arrangement i folke-bibliotekene økte også til 22 000. K o m i t e e n vilunderstreke bibliotekenes rolle som demokratifrem-mende møteplasser, arena for offentlig samtale ogdebatt, og at de i tillegg er viktige institusjoner for in-tegrering, livslang læring og bedre leseevne.


K o m i t e e n viser til at Nasjonalbiblioteket er enav de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nord-menn og norske forhold, her og i utlandet.K o m i t e e n vil understreke at Nasjonalbiblioteketsarbeid med å digitalisere samlingene er svært viktigfor å sikre informasjon for ettertiden og gjøre dennemer tilgjengelig.

K o m i t e e n merker seg at tilskuddet til Offent-lig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd-og blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på sam-me nivå som 2016.

K o m i t e e n peker på at Norge er et lite språk-område, og at det norske språket er under konstantpress. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, ogSpråkrådet må arbeide for at norsk også i fremtidenblir det naturlige språkvalget i alle deler av norsksamfunnsliv.

K o m i t e e n vil understreke at skriftkulturen eren bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.K o m i t e e n vil videre peke på det verdifulle mang-foldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

K o m i t e e n viser til at posten gjelder Nasjonal-bibliotekets investeringer, særlig knyttet til oppgra-deringer og utskiftinger av den tekniske infrastruktu-ren, inkludert digitalt sikringsmagasin. K o m i t e e nviser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 55 Forfatterhonorar

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til utredningen om kunstnerøkonomi,

og finansinnstillingen fra Arbeiderpartiet som fore-slår å styrke forfatterhonorar med 15 mill. kroner.

Post 73 Språkorganisasjoner

K o m i t e e n viser til at det fra denne posten gistilskudd til språkorganisasjoner og -tiltak.K o m i t e e n har merket seg at det foreslås å styrkeSpråkrådet som språkpolitisk og språkfaglig forvalt-ningsorgan. Fra og med 2017 foreslås det derfor atSpråkrådet forvalter bevilgningen på denne postenog fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddeneetter en faglig vurdering.

K o m i t e e n viser til at det norske språk er iden-titetsskapende og felleseie. Samtidig utfordres det istadig større grad av ulike internasjonaliseringstren-der.

K o m i t e e n mener at Stortinget fortsatt skal hahånd om bevilgningene knyttet til tiltak og organisa-sjoner, og vil derfor ikke støtte regjeringens forslagtil ny forvaltning av midlene.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å sørge for at Stortin-get fortsatt skal ha hånd om bevilgningene knyttet tilspråkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det på denne posten til sammen erbevilget 1,3 mill. kroner til ulike tiltak for å fremmenynorsk. F l e r t a l l e t viser til at budsjettforliketinnebærer en økning i tilskuddene til Nynorsk pres-sekontor med 0,5 mill. kroner, til Nynorsk avissentermed 0,5 mill. kroner og til Landssamanslutninga fornynorskkommunar med 0,3 mill. kroner.F l e r t a l l e t understreker Norges ansvar for å ta varepå det språklige mangfoldet, og mener det er særde-les viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synligbruksspråk i mediebildet og i de kommunene der ny-norsk er hovedmål for store eller mindre deler av be-folkningen. Lokalaviser er store nynorske tekstpro-dusenter, og gode nynorskjournalister er viktigebåde for journalistikken og for at innbyggerne skal fåmulighet til å møte nynorsk i hverdagen.F l e r t a l l e t framhever også tiltak som gjør moder-ne nynorsk synlig for barn og ungdom i skoler ogbarnehager.

Post 74 Det Norske Samlaget

K o m i t e e n viser til det viktige arbeidet DetNorske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, lit-teratur og kultur og opprettholde et bredt boktilbudpå nynorsk. K o m i t e e n viser til at det er bred enig-het om å styrke innsatsen innenfor disse områdene.

72 Innst. 14 S – 2016–2017

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

K o m i t e e n viser til at arbeidet med Det NorskeAkademis Store Ordbok (NAOB), etter oppdaterteplaner og private finansieringstilsagn fra en rekkeprivate bidragsytere, nå ligger an til at verket kan pu-bliseres som gratis, digital ordbok på Internett i 2017.


K o m i t e e n viser til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til finansinnstillingen, der Arbeider-partiet foreslår å øke med 4 mill. kroner til forfatter-sentrum.

LITTERATURHUSET I SKIEN

K o m i t e e n viser til at Litteraturhuset i Skien, imotsetning til de tre andre litteraturhusene, ikke mot-tar støtte over statsbudsjettet. K o m i t e e n viser til atforskjellen er at de ikke drifter eget hus, de leier lo-kaler på Ibsenhuset, og arrangementene er i samar-beid med folkebiblioteket som er i samme bygg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atdisse partier i sitt alternative budsjett foreslo å bevil-ge 0,3 mill. kroner til statlig tilskudd til dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det vedtas å bevilge 0,3 mill. kronertil Litteraturhuset i Skien.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

K o m i t e e n viser til at posten gjelder tilskudd tilymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonal-biblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter denendelige fordelingen av tilskuddene på posten etteren faglig vurdering.

5.10 Kap. 328 Museums- og visuell kunst

K o m i t e e n viser til at kapittelet omhandler til-skudd til museer i det nasjonale museumsnettverket,tiltak på museums- og kulturvernområdet, samt tiltaktil flere institusjoner og formidling av visuell kunst.

K o m i t e e n viser til departementets mål om atalle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet,fremme kunstnerisk utvikling, samt bevare og for-midle vår kulturarv. K o m i t e e n mener det er viktigå sikre et tilbud av visuell kunst til flest mulig inn-byggere. K o m i t e e n ønsker at den norske kunstsce-nen skal være et mangfold av kunstutrykk spredt overhele Norge.

K o m i t e e n anser museene som viktige aktørernår det kommer til arbeidet med å ta vare på og sprevår kulturarv. Museene sørger for et samarbeid mel-lom fagfolk, frivillige og myndigheter.

K o m i t e e n mener det er viktig at museene selvdefinerer mål for sin virksomhet og styrer etter dette.

K o m i t e e n viser til at Stiklestad Nasjonale Kul-tursenter (SNK) forvalter og formidler kunnskapknyttet til Olav Haraldsson / Olav den hellige. I 2030er det tusen år siden Olavs fall på Stiklestad. Slagetfikk vidtfavnende konsekvenser for det norske sam-funnet.

Årene frem mot jubileet må derfor være et samletnasjonalt løft som utvikler ny kunnskap og skaper re-fleksjonsgrunnlag for en bred samfunnsdialog knyt-tet til hva Norge har vært, er og skal være. Dette ar-beidet må inkludere samhandling med relevante ak-tører og miljø både regionalt, nasjonalt og internasjo-nalt. Særlig sentralt vil samarbeidet mellom Stikle-stad og miljøene i Trondheim være. StiklestadNasjonale Kultursenter har et særskilt ansvar for for-beredelsene til det forestående jubileet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener der-for at Stiklestad Nasjonale Kultursenter må gis mu-lighet til å starte et koordinerende arbeid og til å vi-dereutvikle framtidsrettet formidling basert på kjer-nehistorien.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til finansinnstillinger der Arbeiderpar-tiet foreslår å øke bevilgningen til Stiklestad Nasjo-nale Kultursenter med 1 mill. kroner.

K o m i t e e n mener det er positivt at det er satt avmidler til oppgradering og oppussing på Sør-Vest-landet der arbeidsledigheten er ekstra stor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil likevelminne at også andre deler av landet trenger slik opp-gradering, og at det ville være fornuftig å lage en planfor dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at også i budsjet-tet for 2017 er det minimal økning i midler til muse-umsdrift, og er lavere enn lønns- og prisstigningen.D i s s e m e d l e m m e r mener det er grunn til å væreoppmerksom på de utfordringene museumsdriftenkan få med bakgrunn i dette. D i s s e m e d l e m m e rviser til det fortsatt store behovet for økte ressurser tilbygningsvernet, og spesielt til museer med ansvar forstore kulturverdier i fredede kulturmiljø.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det nå er 51pst. av nettsidene til museene som følger Web Acces-sibility Initiative (WAI), som er standard for univer-

73Innst. 14 S – 2016–2017

selt tilgjengelige nettsteder, og at dette har økt fra 43pst. fra forrige år. Det er slik d i s s e m e d l e m m e rser det, fremdeles viktig å innføre dette, slik at flestmulig kan delta og følge med.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det er enøkning i planer for sikring, noe som er positivt, mendet er fremdeles kun 63 pst. som har vedtatte planer.Dette arbeidet er det viktig at fortsetter, og d i s s em e d l e m m e r mener det er grunn til å øke kompe-tanse og bevissthet ytterligere. Det er slik d i s s em e d l e m m e r ser det positivt at Norsk kulturråd nåhar et prosjekt for sikring og risiko- og sårbar-hetsanalyse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vi-ser til Nordisk Bibelmuseum som er en stiftelse somforvalter Nordens største private bibelsamling, ogsom er den desidert største (med mer enn 2 000 bib-ler) i Norden og inneholder en rekke meget verdi-fulle verk, blant annet Nordens første samiske bibelfra 1811. Samlingen inneholder også de fire eldstebiblene i Norden: Gustav Wasas bibel fra 1541,Christian den tredjes bibel fra 1550, Fredrik den an-dres bibel fra 1589 og Christian den fjerdes bibel fra1633. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Nordisk Bi-belmuseum ønsker et privat-offentlig samarbeid omdriften av et nordisk bibelmuseum lokalisert i Oslo,dette for å gjøre samlingen tilgjengelig for allmenn-heten. Bibelen er en viktig del av vår kulturhistorieog har betydd mye for utvikling av språk, verdier,samfunnet og vår lovgivning. D i s s e m e d l e m -m e r ber regjeringen legge til rette for et privat-of-fentlig samarbeid slik at et nordisk bibelmuseumkan bli etablert.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

K o m i t e e n viser til at denne posten gjelder or-dinære driftstilskudd til museer i det nasjonale muse-umsnettverket. I 2016 er det 65 enheter i nettverket.K o m i t e e n mener det er viktig at fylkeskommuner,kommuner og andre som nyter godt av museeneskompetanse og andre tjenester, også har et ansvar forå være med på å finansiere disse.

K o m i t e e n er positiv til at en særlig tiltakspak-ke mot ledighet er med i statsbudsjettet og at det set-tes av 10 mill. kroner til restaurering, vedlikehold ogistandsetting av museer i Rogaland og Hordaland.K o m i t e e n merker seg at museene i Sør-Trøndelaghar et høyt besøkstall og at tilskuddet styrkes.

K o m i t e e n ser at innlån av kunst fra utlandetkan bidra til et større kunstnerisk mangfold og bedrepublikumsopplevelser. K o m i t e e n ser derfor vik-tigheten av å ha gode ordninger for forsikringsansvarnår det kommer til innlån av kunst. K o m i t e e n serat denne ordningen gir norske museer og gallerier

muligheten til å vise kunst av svært høy kvalitet.K o m i t e e n viser til at Norsk kulturråd har ansvarfor denne ordningen og at det aldri har vært fremmetkrav om utbetalinger fra ordningen siden den ble eta-blert i 1985.

K o m i t e e n mener det er gledelig at mange be-nytter seg av museene i Norge. De museene som fikktilskudd over Kulturdepartementets budsjett, hadde i2015 6,7 millioner besøkende. Dette viser en positivtrend for museer under Kulturdepartementet.

K o m i t e e n ser den stadige utviklingen innenteknologi og hvordan dette kan supplere de tradisjo-nelle museene. K o m i t e e n anerkjenner at en omfat-tende digitalisering av museene er nødvendig for ågjøre samlingene mer tilgjengelige og sikre en mereffektiv forvaltning av samlingene.

K o m i t e e n anerkjenner museenes viktige rollesom en arena for kunnskapsformidling i samarbeidmed forskningsmiljøer, og viser til de mange åpnemøter, seminarer og foredrag som avholdes på muse-ene.

K o m i t e e n merker seg at det går sakte med til-passing av universell utforming, men er kjent med atdette ofte skyldes gamle bygg med store utfordringerog kostnader.

NYNORSK KULTURSENTER, VINJE

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det er 1,2 mill. kroner til prosjektopp-start for Vinje-senteret for dikting og journalistikk, etnasjonalt senter som er knyttet til dikteren AasmundOlavsson Vinje og som er opprettet i et samarbeidmellom Vinje kommune og Stiftinga Nynorsk kultur-sentrum, som fra før driver Ivar Aasen-tunet i Ørstaog Olav H. Hauge-senteret i Ulvik.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t støtter opp under arbeidet Telemark fylkes-kommune har igangsatt med opprettelse av Vinje-senteret.

RUIJA KVENMUSEET

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det bevilges 3,5 mill. kroner til nød-vendige bygningsmessige tilpassinger og ny utstil-ling for Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.F l e r t a l l e t viser til at Ruija kvenmuseum er an-svarsmuseum for kvensk/norskfinsk historie og kul-tur, og at det i nærmere 20 år har blitt arbeidet for ågi museet et godt tilpasset, tilgjengelig og innholds-rikt bygg. Det gamle NRK-bygget i kommunen er nå

74 Innst. 14 S – 2016–2017

klart til bruk, og det er tverrpolitisk enighet om tilta-ket lokalt og på fylkesnivå.

NORSK VASSDRAGS- OG INDUSTRISTADMUSEUM, ODDA

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det bevilges 3,0 mill. kroner til NorskVassdrags- og Industristadmuseum (NVIM) i Tysse-dal i Odda. F l e r t a l l e t påpeker at museet er hoved-samarbeidspart i NVEs museumsordning, med na-sjonalt ansvar for tema vann og vassdrag som kraft-kilde, vassdragsvern og konsesjonsbehandling. Tys-sedal kraftanlegg er et nasjonalt kulturminne, og mu-seets fokus på fornybar energi gjør NVIM til enviktig kunnskapsbank og diskusjonsarena i det grøn-ne skiftet. F l e r t a l l e t legger til grunn at 2,5 mill.kroner går til styrking av driftstilskuddet, mens 0,5mill. kroner går til å gjøre Senter for industriarkiv(SINDARK) til del av museet.

MAIHAUGEN SCENE

K o m i t e e n viser til at Maihaugsalen har vært idrift i 23 år og fungerer som regional kulturscene forLillehammer-området. Det tekniske styresystemetfor salen er utdatert og er ikke lenger mulig å vedli-keholde/oppgradere. Det må investeres i nytt styre-system for sceneteknikken. K o m i t e e n har merketseg at salen er viktig og brukes av mange, blant annetNorsk Litteraturfestival, Riksteatret, Teater Innlan-det og kommersielle arrangører som leier Mai-haugsalen hvert år. Hvert år selges det ca. 40 000 bil-letter til ulike arrangement i salen, en betydningsfullarena for mange. K o m i t e e n mener scenen må opp-graderes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det vedtas å bevilge 6,0 mill. kronertil rehabilitering av Maihaugen scene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alterna-tive budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner for å bi-dra til dette.

AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at konsolideringsprosessen i storgrad har blitt gjennomført i Aust-Agder, med unn-tak av Næs Jernverksmuseum. I prosessen ble detargumentert med at dette var en forutsetning for øktramme til museumssektoren i fylket, noe som imid-

lertid ikke har blitt fulgt opp fra statlige myndig-heters side. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Fol-kepartis alternative budsjett der det ble foreslått åfullfinansiere konsolideringsprosessen gjennom åbevilge 5 mill. kroner til Aust-Agder Museum ogArkiv (AAMA).

HANDLINGSPLAN MOT ANTISEMITTISME JØDISK MUSEUM I OSLO OG TRONDHEIM

K o m i t e e n viser til at det gjennom flere år harblitt arbeidet for å få på plass en handlingsplan motantisemittisme, og at handlingsplanen ble lagt framav regjeringen i oktober 2016. K o m i t e e n ønsker åstyrke arbeidet mot antisemittisme ytterligere og vi-ser til arbeidet som drives ved Jødisk Museum i Osloog Trondheim.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternativebudsjett hvor det ble foreslått å bevilge henholdsvis0,8 mill. kroner til Jødisk Museum i Oslo, 0,8 mill.kroner til Jødisk Museum i Trondheim og 0,4 mill.kroner til Jødisk kulturfestival i Oslo.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det bevilges kroner 600 000 tilhvert av de to jødiske museene.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at regjeringen satser på gaver ogsponsorinntekter for å bedre museenes inntekter.D i s s e m e d l e m m e r er skeptiske til gaveforsterk-ningsordningen, da det er uforutsigbart og tilfeldighvem som får. D i s s e m e d l e m m e r ser behovetfor å øke den statlige støtten til Telemark Museummed 9 mill. kroner for helårsdrift, Anno museummed 10 mill. kroner, Skogfinsk museum med 2 mill.kroner, Barnemuseum på Finnsnes med 5 mill. kro-ner, Kvensk museum i Vadsø med 2 mill. kroner,Kaupang formidlingssenter i Vestfold med 4 mill.kroner, Lillehammer kunstmuseum med 1 mill. kro-ner, Kongsgården på Avaldsnes med 4 mill. kronerog Stiklestad Nasjonale Senter med 1 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg det arbei-det som over flere år er nedlagt ved Norsk Luft-fartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilkevirkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt na-sjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging.Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra denkalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse,siden anlegget er bygd som et svar på de forsvars-messige utfordringene vi så i denne tidsperioden.

75Innst. 14 S – 2016–2017

D i s s e m e d l e m m e r ser at prosjektet vil kunnedokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie,og ber departementet bidra slik at prosjektorganisa-sjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsenefor en slik etablering er avklart. D i s s e m e d l e m -m e r vil videre påpeke at Norsk Luftfartsmuseumhar et stort ansvar for å innhente informasjon fra tids-vitner, og mener det haster med å få innsamlet infor-masjon fra de gjenlevende. D i s s e m e d l e m m e rber regjeringen vurdere om det er behov for tiltaksom kan bidra til at innsamling av kunnskap fra tids-vitnene kan iverksettes raskere.

FORTIDSMINNEFORENINGEN

K o m i t e e n mener det er grunn til å berømme deover 230 000 frivillige som jobber for å bevare kul-turarven vår, alt fra stavkirker til lokalhistorie.K o m i t e e n er kjent med at mye av arbeidet gjøres isamarbeid med museer, historielag og internasjonalenettverk, men har merket seg at det er lite offentligstøtte til driften av organisasjonene. K o m i t e e nmener det bør sees på bedre løsninger i samarbeidmed organisasjonene for å ivareta vår felles kulturarvpå en god måte.

K o m i t e e n vil peke på det viktige ansvaret For-tidsminneforeningen tar på seg med formidling, mu-seumsdrift og ivaretakelse av 39 kulturhistoriske ei-endommer og mange gjenstander.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i påpeker atFortidsminneforeningen må få forutsigbarhet i sinstatlige støtte til drift.

K o m i t e e n minner igjen på det fragmentertefeltet kulturminnevern er, der Kulturdepartementethar ansvar for «løse» og immaterielle kulturminner,mens Klima- og miljødepartementet har ansvar forfaste kulturminner, noe k o m i t e e n ser det er vans-kelig å forholde seg til. K o m i t e e n mener fortsattdet er viktig å ha et bedre samarbeid mellom departe-mentene i dette, dersom det ikke skal samles i ett.

K o m i t e e n vil nok en gang minne fylkeskom-munene på det store ansvaret de har som regionalkulturminneforvalter, noe som har stor betydning forkulturminnepolitikken og forvaltningen av denne.K o m i t e e n mener det er viktig at kommunene føl-ger opp med egne kulturminneplaner og følger opparbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i egenkommune.

K o m i t e e n viser til at Fortidsminneforeningengjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeidfor å bevare noen av våre viktigste «kulturelle arve-smykker».

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternativebudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroneri driftsstøtte som museum til Fortidsminneforenin-gen for å kunne profesjonalisere deler av virksomhe-ten. Gjennom driftsstøtte vil de blant annet kunnestyrke formidlingsarbeidet, vedlikehold og istandset-ting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksom-het.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket der det er bevilget 5,0 mill. kroner til mu-seumsdrift og formidlingsarbeid knyttet opp til For-tidsminneforeningens bygninger.

5.11 Kap. 329 Arkivformål, jf. kap. 3329

K o m i t e e n viser til at kapittelet omhandler be-vilgningene til den statlige virksomheten Arkivver-ket. I tillegg inngår også tilskudd til Arbeiderbeve-gelsens arkiv og bibliotek, Stiftelsen Asta og VIDhistoriske arkiv.

K o m i t e e n viser til det overordnede målet om åsamle inn, dokumentere, bevare og formidle vår kul-turarv. K o m i t e e n anerkjenner Arkivverkets vikti-ge samfunnsoppdrag.


K o m i t e e n viser til at posten skal dekke lønns-og driftskostnader for Arkivverket. Norsk lokalhisto-risk institutt blir fra 1. januar 2017 innlemmet i Na-sjonalbiblioteket. K o m i t e e n merker seg at medbakgrunn i dette blir posten redusert med 6,9 mill.kroner, men med en tilsvarende økning i kap. 326post 1.

K o m i t e e n registrerer at departementet ser Ar-kivverkets viktige samfunnsfunksjon og at de fore-slår å øke bevilgningene med 5 mill. kroner for åstyrke Arkivverkets lovpålagte oppgaver knyttet tiltilsyn og mottak av arkivmateriale.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til detpositive samarbeidet som arkivaktører fra privat ogoffentlig sektor gjør når det gjelder utvikling i pro-sjektet Samla samfunnsdokumentasjon for å sikredokumentasjon fra alle viktige områder i samfunnet.D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det er spesielsatsing når det gjelder kommunalt arkiv, privatarkivog arkiv i elektronisk forvaltning.

Det er slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, frem-deles store utfordringer når det gjelder digitalt skaptedokumenter, og merker seg at det er et stort etterslepav leveringspliktig materiell. D i s s e m e d l e m m e rer også bekymret for bevaringen av privatarkiv, men

76 Innst. 14 S – 2016–2017

merker seg at Riksantikvaren har en strategi, og me-ner det er viktig at denne følges opp.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det blir en øktmagasinkapasitet, og et nytt arkivmagasin i Mo iRana kan bidra til å bedre bevaringen.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at arkivfor-skriften revideres i 2016, men mener fremdeles at lo-ven ikke er oppdatert.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at arkivloven erfra 1999 og er laget før digitalisering og bruk av data,og loven har av den grunn flere mangler. D i s s em e d l e m m e r mener derfor at loven nå bør revide-res, og at dette arbeidet nå settes i gang.


«Stortinget ber regjeringen om at det igangsettesen revidering av arkivloven av 1999.»


K o m i t e e n viser til at denne posten skal dekkeutgiftene som er forbundet med Arkivverkets opp-dragsvirksomhet. K o m i t e e n merker seg at bevilg-ninger kun kan benyttes i samme omfang som detkan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til atutredningsarbeidet som har vært foretatt viser en be-tydelig innsparing i investeringskostnadene til arkiv-prosjektet ved å gjennomføre en modell med nybyggfor et digitaliseringsanlegg for norsk helsearkiv påTynset, og et depot for bevaring av eldre og avslutte-de papirbaserte arkiv samlokalisert med Nasjonalbi-bliotekets fjellanlegg i Mo i Rana.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener det er positivt at arbeidet med opp-rettelse av Norsk helsearkiv på Tynset nå kommer igang etter lang tids usikkerhet skapt av regjeringenSolberg. Det er hele tre år siden regjeringen Stolten-berg II foreslo oppstartbevilgning for å iverksetteprosjektet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig atStatsbygg nå får ansvaret for prosjektet, og at statenskal eie og drifte dette, slik forutsetningen var i deopprinnelige planene. Det er betryggende at regje-ringen går bort fra sitt tidligere forslag om en såkaltOPS-løsning hvor staten bare skal leie et privatbygg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidet med årealisere Norsk helsearkiv har vært støttet av en bredallianse av politikere, lokalt næringsliv og fagperso-ner innen både arkiv og medisin. D i s s e m e d l e m -

m e r viser til at Tynset kommune har lagt ned myearbeid med reguleringsplaner, eiendomsovertakelserog vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca. 40mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regje-ringen mangler faglige grunner til å splitte opp denhelhetlige arkivsatsingen hvor papirjournalene ogsåskulle oppbevares på Tynset, slik regjeringen Stol-tenberg II opprinnelig la opp til. D i s s e m e d l e m -m e r mener en fullstendig arkivløsning som inklude-rer oppbevaring av papirjournalene på Tynset, er detsom best oppfyller helsearkivets faglige formål.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Statsbygg nåer i gang med å planlegge og klargjøre for byggestartpå Tynset. Norsk helsearkivs oppdrag med tryggoppbevaring av befolkningens pasientjournaler vilstille høye krav til sikkerhet for deler av bygget. Etslikt bygg stiller derfor også ekstra krav til ressurser.D i s s e m e d l e m m e r peker på at det vil kunne bypå utfordringer å realisere et godt prosjekt innenforden øvre kostnadsgrensen for prosjektet på 230 mill.kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norsk helsear-kiv er en institusjon som skal bygges med et sværtlangsiktig formål. Statsbygg må ha rammer for pro-sjektet som gjør det mulig å oppfylle statens egnekrav og mål for klimatilpassede løsninger spesieltmed tanke på materialvalg.

D i s s e m e d l e m m e r ber derfor regjeringenvurdere å øke Statsbyggs ramme for prosjektet ogkomme tilbake til Stortinget med en vurdering i revi-dert budsjett 2017.

D i s s e m e d l e m m e r forventer at arbeidet medetablering av hele organisasjonen til Norsk helsear-kiv på Tynset fortsetter som opprinnelig planlagt.Dette inkluderer digital lagring og digitaliseringsan-legg for både Norsk helsearkiv og Arkivverkets ma-teriale.


K o m i t e e n viser til det viktige arbeidet somforeningen Slekt og Data gjør ved å bidra til øktkunnskap om egen slekt og nær historie, og på denmåten ta vare på den immaterielle kulturarven. Hel-ler ikke denne foreningen, som flere andre kultur-vernforeninger, har støtte eller tilskudd, men er ba-sert på frivillig innsats. K o m i t e e n er kjent med atflere lag og foreninger melder om utfordringer med årekruttere nye medlemmer, og at det kan være grunntil bekymring for at kunnskap kan gå tapt dersom ild-sjeler slutter. K o m i t e e n vil vise til at dette spesieltgjelder historielag og lokalarkiv som tar vare på vik-tig dokumentasjon for ettertiden.

77Innst. 14 S – 2016–2017

5.12 Kap. 334 Film- og medieformål, jf. kap. 3334

K o m i t e e n viser til at kapittelet omfatter drifts-tilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynetog Norsk filminstitutt (NFI). Kapittelet omfatter ogsåtilskudd til audiovisuelle produksjoner, filmformid-ling og tilgjengeliggjøring, regional filmsatsing ogandre tiltak på filmområdet. K o m i t e e n viser vide-re til at regjeringens overordnede mål for bevilgnin-gene til filmformål er å legge til rette for:

– Et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet.– God formidling og tilgjengeliggjøring for publi-

kum.– Solid publikumsoppslutning.– En profesjonell filmbransje med sunn økonomi.

K o m i t e e n viser videre til at post 51 avviklessom følge av at avtalen mellom Kulturdepartementetog TV 2 AS, som fastsetter at selskapet skal betale etårlig vederlag til audiovisuelle produksjoner, opphø-rer 31. desember 2016.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Meld. St. 38(2014–2015) Open og opplyst, varslet at forslag omå utvide tekstekravene til å gjelde hele døgnet og påalle plattformer ville bli sendt på høring.K o m i t e e n etterlyser oppfølging av dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til Meld.St. 38 (2014–2015) hvor regjeringen blant annet kon-kluderte med at det bør stilles krav om at direkte-sendte riksdekkende TV-program bør tekstes heledøgnet, med forbehold om at dette er teknisk og prak-tisk mulig. Det ble videre også konkludert med atprogram som har vært tekstet på TV, også skal gjørestilgjengelige med teksting når programmet blir lagtut som audiovisuell bestillingstjeneste. F l e r t a l l e tser frem til at regjeringen i forbindelse med en revi-sjon av kringkastingsloven vil fremme forslag omendringer i tråd med ovennevnte, samt øvrige krav tiluniversell utforming av NRKs allmennkringkas-tingsinnhold.


K o m i t e e n viser til at bevilgningen skal dekkelønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norskfilminstitutt (NFI). Videre finansierer bevilgningennasjonale eksperter til Kreativt Europa, jf. kap. 325post 75. Enkelte utredningsoppgaver og utvalg mv.innenfor programkategori 08.30 kan også dekkesover denne posten. K o m i t e e n viser til at bevilg-ningen på posten er foreslått økt med 12,3 mill. kro-ner som følge av innføring av forenklet modell forpremieinnbetaling til Statens pensjonskasse, og ogsåat det er innarbeidet en reduksjon på 4 mill. kroner

som følge av at Norsk filminstitutt i 2016 fikk en en-gangsbevilgning til å etablere nye tilskuddsordnin-ger, samt etablere en filial i Bergen.


K o m i t e e n viser til at bevilgningen under den-ne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norskfilminstitutt og Medietilsynet.

Post 50 Filmfondet

K o m i t e e n viser til at utgifter under denne pos-ten omfatter de statlige tilskuddsordningene til pro-duksjon og formidling av audiovisuelle verk. Ord-ningene forvaltes av Norsk filminstitutt i henhold tilgjeldende forskrifter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t ønsker en sterkere satsing på norsk film ognorske tv-serier, samt norske filmaktører, enn regje-ringen legger opp til. Med regjeringens forslag opp-lever norsk film et reelt kutt. Det står ikke i forholdtil regjeringens lovnader om at insentivordningenikke skal gå på bekostning av norsk film (Meld. St.30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk).

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningenmed 40 mill. kroner, noe som etter d i s s e m e d -l e m m e r s syn vil kunne gi rom for økt produksjons-tilskudd, økte coproduksjonsmidler, insentiv for et-terproduksjon i Norge, økt støtte til filmfestivaler,samt teksting av dubbede filmer. D i s s e m e d l e m -m e r vil presisere at cinematek utenfor Oslo må sik-res driftsmidler. D i s s e m e d l e m m e r har merketseg bekymringen som kommer til uttrykk gjennomhøringsuttalelsene fra 86 kinoer til utkastene til nyforskrift og underforskrift om tilskudd til produksjonog formidling av audiovisuelle verk, der alle kinoeneviste bekymring for manglende støtte til å sikre vide-re kompetanse og drift av Film & Kino og mulighe-tene for en desentralisert kinostruktur også i fremti-den. D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen ta ini-tiativ til dialog med berørte parter for å sikre en fort-satt desentralisert kinostruktur, kompetanse og driftav Film & Kino, lokale film- og kinotiltak, drift avFilmfestivalen i Haugesund samt tilskudd til NewNordic Films. D i s s e m e d l e m m e r ber regjerin-gen vurdere øremerking av midler for å sikre dette.D i s s e m e d l e m m e r etterlyser videre en tilbake-melding fra regjeringen på hvordan man skal sikreBygdekinoen for fremtiden, slik Stortinget ba om ifilmforliket.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til ny for-skrift fra Norsk filminstitutt (NFI) fra oktober 2016.Her er blant annet hensynet til en desentralisert kino-

78 Innst. 14 S – 2016–2017

struktur eksplisitt omtalt. Etter den nye forskriften erdet mulig for alle tiltakene Arbeiderpartiet nevner, åsøke tilskudd fra NFI. Videre viser f l e r t a l l e t til atingen bransjeorganisasjoner på filmfeltet får statstil-skudd til sin drift. Film & Kino kan imidlertid søkeNFI om tilskudd til virksomhet/tiltak som hørerinnunder forskriften. Det er f l e r t a l l e t s oppfatningat øremerking av midlene vil videre være i strid medden fordelingsmyndigheten NFI fikk gjennom film-meldingen og filmforliket, der de fikk ansvaret for åfordele midlene i filmfondet til beste for norsk film.Videre mener f l e r t a l l e t at øremerking av midlertil tiltakene nevnt i Arbeiderpartiets merknad vil hin-dre innovasjon og utvikling og sementere store delerav tilskuddsmidlene på filmformidlingsfeltet.F l e r t a l l e t forventer at regjerningen arbeider medå finne gode modeller for finansiering av Bygdekino-en i framtiden og ser frem til at regjeringen vil kom-me tilbake til Stortinget på egnet måte.

Post 72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

K o m i t e e n viser til at bevilgningen dekker til-skudd til insentivordningen for film- og serieproduk-sjoner som ble innført i 2016. Ordningen skal bidratil å øke antallet store internasjonale film- og serie-produksjoner i Norge. Norsk filminstitutt forvalterordningen og følger kriterier for tildeling som er fast-satt i forskrift.

K o m i t e e n viser videre til at regjeringen fore-slår en økning på 10,8 mill. kroner til ordningen i2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t støtter forslaget til økt bevilgning, men erkritisk til at regjeringen har gått bort fra sin lovnadom at insentivordningen ikke skal gå på bekostningav norsk film (Meld. St. 30 (2014–2015) En fram-tidsrettet filmpolitikk). D i s s e m e d l e m m e r visertil at Stortinget i filmforliket ba om en videreutvik-ling av ordningen for å sikre en mer dynamisk juste-ring av rammen og for å sikre en økt forutsigbarhetfor bransjen. Stortinget ba videre regjeringen vurderetiltak og endringer i tilskuddsmidlene som stimulerertil at færre norske produksjoner flagges ut av landet,slik at flere aktører i den norske filmbransjen kan fåflere oppdrag og økt inntjening. D i s s e m e d l e m -m e r ber regjeringen redegjøre for hvordan filmforli-ket er fulgt opp.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at re-gjeringen foreslår å styrke ordningen med 10,8 mill.kroner i 2017 og at denne økningen er friske midler.Når det gjelder å vurdere tiltak for å hindre at norskeproduksjoner flagges ut av landet, viser f l e r t a l l e t

til at Norsk filminstitutt er bedt om å følge opp dettespesielt i tildelingsbrevet for 2016. F l e r t a l l e t vilogså peke på at de to utenlandske innspillingene somfikk støtte i 2016 fra insentivordningen, førte at nor-ske filmarbeidere har fått flere oppdrag enn forventetog økt inntjening.

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

K o m i t e e n viser til at bevilgningen omfattertilskudd til ulike regionale filmtiltak, og at den regio-nale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonalefilmpolitikken. K o m i t e e n viser videre til at til-skuddene til de regionale filmsentrene og filmfonde-ne forvaltes av Norsk filminstitutt og ikke kan nyttestil drift.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår å be-vilge 0,8 mill. kroner til Tvibit. K o m i t e e n slutterseg til regjeringens forslag.

REGIONALE FILMSENTRE

K o m i t e e n viser til at de regionale filmsentreneskal benytte de statlige tilskuddene til utvikling ogproduksjon av kort- og dokumentarfilm, utvikling avdataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barnog unge, og at et regionalt filmsenter må ha et eta-blert filmmiljø i regionen og lokal og regional poli-tisk oppslutning.

K o m i t e e n viser til at det i samarbeid medNorsk filminstitutt og FilmReg er utarbeidet en nyberegningsmodell for fordeling av tilskudd til regio-nale filmsentre, der tilskudd til regionale filmsentreberegnes ut fra følgende indikatorer:

– Produksjon på nasjonalt nivå.– Reisekostnad til Oslo.– Arealveid folketall.

REGIONALE FILMFOND

K o m i t e e n viser til at de regionale filmfondenehar som formål å bygge og styrke en profesjonellfilmbransje i regionen. Det statlige tilskuddet skalbehandles som offentlige midler, og kan ikke inngå igrunnlaget for beregning av etterhåndstilskudd ellerlanseringstilskudd hos Norsk filminstitutt.

K o m i t e e n viser til at de regionale fondene be-står av et grunntilskudd og et aktivitetsbasert til-skudd, og at grunntilskuddet foreslås å utgjøre 13mill. kroner av bevilgningen til regionale filmfond.K o m i t e e n viser videre til at det aktivitetsbasertetilskuddet baseres på en vurdering av oppnådde re-sultater i regionen samt realistiske planer for fondet,og at regjeringen foreslår at denne delen av tilskuddetskal utgjøre 7,3 mill. kroner i 2017.

K o m i t e e n merker seg at kravene ommatchingsmidler videreføres.

79Innst. 14 S – 2016–2017

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at det i samråd med Venstre iverbalforslag nr. 34 i budsjettforliket blir bedt om åvurdere behovet for å endre tildelingskriteriene til deregionale filmfondene. F l e r t a l l e t viser til behand-lingen av Meld. St. 30 (2014–2015) der det blant an-net var tverrpolitisk enighet om å forbeholde tilskud-dene til regionale filmfond til de fondene som deltoki en konsolidering med andre filmfond. F l e r t a l l e tmerker seg at den nye finansieringsordningen er inn-rettet slik at fondene får et fast grunntilskudd og etaktivitetsbasert tilskudd som fondene konkurrer om.F l e r t a l l e t legger til grunn at de regionale filmfon-dene skal stimulere til høy aktivitet og skape sterkefilmmiljøer, og ber regjeringen sikre en likeverdigbehandling i tildeling av midler til regionale film-fond. F l e r t a l l e t viser til at det i filmforliket besom at virkningen av konsolideringen av de regionalefilmfondene evalueres etter tre år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til finansinnstillingen der Arbeider-partiet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kro-ner for å styrke den regionale filmsatsingen. Øknin-gen skal gi rom for 2 mill. kroner i styrket talentsat-sing gjennom filmsentrene og 8 mill. kroner til de re-gionale filmfondene for å oppnå likt grunntilskuddog økt aktivitetstilskudd. Utjevning av grunntilskuddbør skje ved friske midler og ikke ved omfordelinginnen dagens ramme.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til Prop.1 S (2015–2016) hvor:[[Sitat]]

«Det foreslås at tilskuddet til de regionale fon-dene består av et grunntilskudd og et aktivitetsbaserttilskudd. Grunntilskuddet forslås å utgjøre 13 mill.kroner av bevilgningen til regionale filmfond. Vedfastsettelse av grunntilskuddet skal det tas hensyn tilantall fylker som deltar i konsolideringen. For å gibest mulig forutsigbarhet for fondene mener departe-mentet at grunntilskuddet bør ligge på dette nivået deneste årene.»

[[Sitat]]

F l e r t a l l e t finner det derfor underlig at Arbei-derpartiet, bare ett år etter at dagens fordelingskrite-rier ble vedtatt i Stortinget med en tidshorisont forordningen på minst 3 år, nå vil gjøre om på måtenmidlene fordeles på. F l e r t a l l e t vil peke på at der-som det er likebehandling mellom fondene som er in-tensjonen, oppfylles ikke denne ved å bruke friskemidler til å jevne ut grunntilskuddet, siden det er storforskjell på hvor store regioner de tre fondene dek-ker. Filmfond Nord dekker tre fylker, Filminvest3dekker tre fylker, og Mediefondet Zefyr dekker syv

fylker. En slik utjevning vil ifølge f l e r t a l l e t tvertimot være en urimelig forskjellsbehandling.


K o m i t e e n viser til at bevilgningen på postendekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieom-rådet, blant annet medlemskap i internasjonale pro-grammer.

K o m i t e e n viser videre til at posten foreslås øktmed 3,7 mill. kroner til å dekke kontingentene tilEurimages og Nordisk Film & TV Fond. Økningenskyldes i hovedsak valutakursendringer, men det erogså forventet at medlemskontingenten vil øke medom lag 4 pst. fra 2016 til 2017.

K o m i t e e n viser til at posten er foreslått redu-sert med 408 000 kroner fordi regjeringen anbefalerå avvikle tilskuddet til New Nordic Films som følgeav den nye arbeidsdelingen mellom departementetog Norsk filminstitutt. K o m i t e e n viser videre til atmidler til filmvederlagsavtalen overføres til kap. 321post 75 fra og med 2017.

5.13 Kap. 335 Mediestøtte

K o m i t e e n viser til at kapittelet omfatter midlertil produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsme-dier, lokalkringkasting, medieforskning og etterut-danning, tilskudd til samiske aviser og samiskspråk-lige sider i andre aviser, og distribusjonstilskudd tilavisene i Finnmark.

K o m i t e e n viser videre til at bevilgningen påkap. 335 skal legge til rette for:

– Et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedierkarakterisert av høy kvalitet og uavhengig jour-nalistikk på alle plattformer.

– Forskning på medieområdet for å oppnå øktkunnskap om medienes betydning for samfunns-utviklingen.

K o m i t e e n viser til at bevilgningene under ka-pittelet i hovedsak forvaltes av Medietilsynet i hen-hold til forskrifter fastsatt av departementet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til an-modningsforslag nr. 44 i budsjettforliket som ber re-gjeringen vurdere utvidelse av momsfritak for medi-er til å gjelde all digital journalistikk, og komme til-bake i revidert nasjonalbudsjett 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atGrunnloven § 100 forplikter myndighetene til å «leg-ge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentligsamtale». En mangfoldig og differensiert presse er en

80 Innst. 14 S – 2016–2017

forutsetning for åpenhet og for at alle innbyggereskal kunne orientere seg om det som skjer, slik at dekan treffe sine egne valg for fremtiden og delta i denoffentlige samtalen. Samtidig gjennomgår medienebetydelige økonomiske utfordringer som kan leggepress på journalistikken og redusere mangfoldet. Idenne situasjonen mener d i s s e m e d l e m m e r deter behov for å styrke mediestøtten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norsk Journa-listlag i sitt høringsnotat til budsjettet skriver:[[Sitat]]

«Dessverre settes viktige deler av mediepolitik-ken ut til Mediemangfoldsutvalget. I den grad stats-råden tar aktive grep, er de negative som kutt i pres-sestøtten og frys i NRK-lisensen.»

[[Sitat]]

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser videre til at regjeringen ikke har lyktesi å få på plass en avtale om kommersiell allmenn-kringkasting.

I sum vitner dette om en regjering som ikke tarmediekrisen på alvor og som skyver problemene for-an seg. Hver dag som går uten tiltak som kan styrkemediene betyr færre journalister. Over 500 journa-liststillinger er blitt borte i norske medier de siste femårene, og nedbemanninger pågår kontinuerlig. Der-for trengs snarlige signaler om at det er politisk viljetil å stille opp og hjelpe mediene gjennom en vanske-lig omstilling.

Å vente på utvalget betyr at mange flere journa-lister vil miste jobben og at redaksjonene svekkes,med de negative konsekvensene det har for hele vårtdemokratiske samfunn.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere hø-ringsinstanser peker på at mva-fritaket for elektronis-ke nyhetstjenester har en altfor snever avgrensningog ikke fanger opp produkter og titler som i stor gradbidrar til nyhets- og aktualitetsformidling og sam-funnsdebatt. D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringenvurdere å justere eksisterende mva.-fritak for elektro-niske nyhetstjenester, slik at også dybde/nisje-jour-nalistikken og salg av enkeltartikler omfattes.

D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen vurdereordninger som kan sikre at norsk musikk blir ekspo-nert på radio også etter at digitaliseringen er gjen-nomført.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at inn-føringen av merverdiavgiftsfritak for elektroniskenyhetstjenester har vært en suksess og at dette er iferd med å gi god økonomisk effekt for norske medi-er. Det er f l e r t a l l e t s oppfatning at merverdiav-giftsfritaket er det viktigste enkelttiltaket for å støttenorsk mediemangfold. Det er videre f l e r t a l l e t soppfatning at de ulike støtteordningene som er inn-

ført gjennom mange år, på mange vis er umoderne ogikke så treffsikre som de burde være i en mediever-den i hastig omstilling. F l e r t a l l e t ser frem til re-gjeringens varslede saker om fremtidig finansieringav NRK og ny avtale om kommersiell kringkasting.Det er f l e r t a l l e t s mening at de to sakene, sammenmed Mediemangfoldsutvalgets rapport som leggesfrem i mars, vil danne bedre grunnlag for å se på densamlede støtten til norske medier under ett.

Svalbard

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er gjort kjent med at det finnes særskilte ut-fordringer knyttet til avisdrift og distribusjon av avi-ser på Svalbard. D i s s e m e d l e m m e r ber regjerin-gen vurdere initiativ som kan bidra til å sikre mulig-heter for fortsatt avisdrift på Svalbard.

Post 71 Produksjonstilskudd

K o m i t e e n viser til at produksjonstilskuddet erden mest sentrale ordningen for direkte mediestøtte.Det skal bidra til å opprettholde et mangfold av ny-hets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvali-tet og uavhengig journalistikk, inkludert medier imarkeder som er for små til å være bærekraftige ogalternativer til de ledende mediene i større markeder.K o m i t e e n viser videre til at produksjonstilskuddetforvaltes av Medietilsynet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , i samråd med Venstre, viser til bud-sjettforliket hvor det foreslås å bevilge 10,0 mill. kro-ner ekstra til produksjonstilskudd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser videre til at regjeringen i tillegg tilikke å justere for pris- og lønnsvekst foreslår å redu-sere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner, noesom tilsvarer et reelt kutt på 17–18 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r stiller seg kritiske til at regje-ringen nok en gang foreslår kutt i produksjonstil-skuddet, i en tid da mediene sliter mer enn på mangetiår. Avisene har i mange år hatt nedgang i annonse-inntektene på papir. I år har det også vært nedgang iavisenes digitale annonseinntekter. Dette er drama-tisk for mange. Bransjen opplever vekst i leserinn-tekter først og fremst ved at flere tegner digitaleabonnement. Det er viktig at myndighetene støtteropp slik at denne positive utviklingen fortsetter. Detkan bli vanskelig dersom avisene må fortsette å kuttejournalister som lager innholdet som brukerne skalbetale. For økt leserbetaling kan langt ifra erstatte ta-pet i annonseinntekter. D i s s e m e d l e m m e r visertil finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår åøke bevilgningen med 23 mill. kroner, for å gi rom

81Innst. 14 S – 2016–2017

for økt produksjonstilskudd og økt støtte til de minstelokalavisene som foreslått i Dokument 8:64 S (2015–2016).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at pro-duksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde etmangfold av nyhets- og aktualitetsmedier.F l e r t a l l e t ser at noen få aktører mottar en ufor-holdsmessig stor andel av det totale støttebeløpet ogviser til regjeringserklæringen hvor man tar til ordefor å legge om ordningen og på sikt redusere den. Deter f l e r t a l l e t s syn at man i en moderne mediever-den må se på alle støtteordningene under ett, ogF l e r t a l l e t ser derfor frem til Mediemangfoldsut-valgets rapport.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at mediene i Norge er i kraftig om-stilling. Fallende opplagstall på papirprodukter ogøkt digitalisering krever en aktiv mediepolitikk. Der-for mener d e t t e m e d l e m det er viktig at statengjennom en offensiv mediepolitikk styrker medie-mangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling.D e t t e m e d l e m viser til at pressestøtten er viktigfor en rekke papiraviser over hele landet og at Kris-telig Folkeparti i sitt alternative budsjett avlyser re-gjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøt-ten med 15 mill. kroner.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

K o m i t e e n viser til at bevilgningen på postengår til medieforskning og etterutdanning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Landslaget for lokalaviser (LLA)har søkt om støtte til å samordne innovasjonstiltakfor de minste lokalavisene. Lokalavisene på papir eren internasjonal suksess, og de trenger ekstra støttetil å lykkes enda bedre – også digitalt. Videre viserd i s s e m e d l e m m e r til innspill fra Mediebedrifte-nes Landsforening (MBL) om en ny medieinnova-sjonsordning rettet både mot etablerte mediebedriftersom trenger fornyelse og mot mediestartups. D i s s em e d l e m m e r støtter forslagene fra LLA og MBL,og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartietforeslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner, her-under 2 mill. kroner til innovasjonsstøtte for små lo-kalaviser og 6 mill. kroner til en medieinnovasjons-ordning rettet både mot etablerte mediebedrifter somtrenger fornyelse og mot mediestartups

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

K o m i t e e n viser til at bevilgningen under pos-ten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål.

K o m i t e e n viser videre til at Stortinget i be-handlingen av Meld. St. 24 (2014–2015) Rammevil-kår for lokalradio i samband med digitaliseringa avradiomediet, vedtok å øremerke halvparten av midle-ne på post 74 til støtte til digitalisering av lokalradio.K o m i t e e n viser til at regjeringen har fastsatt etnytt regelverk for tilskuddsordningen som åpner fortilskudd til digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t ønsker å bidra til at flere lokalradioer fårmulighet til å få tilgang til slike midler, og viser til fi-nansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 5 mill.kroner til økt støtte til digitalisering av lokalradio, utover regjeringens forslag om en økning på 5,2 mill.kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at pos-ten økes med 5,2 mill. kroner i 2017 for å øke satsin-gen på digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

K o m i t e e n viser til at bevilgningen omfattertilskudd til samiske aviser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er bekymret for at regjeringens forslag vilsvekke mulighetene for samisk dagspresse. D i s s em e d l e m m e r viser til finansinnstillingen der Ar-beiderpartiet foreslår å øke posten med 3 mill. kronerfor å sikre en økning i tilskuddet til samiske aviser.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til at til-skudd til samiske aviser har vært pris- og lønnsjustertsiden 2014.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

K o m i t e e n viser til at bevilgningen omfatterdet særskilte distribusjonstilskuddet til avisene iFinnmark.

Post 78 Minoritetsspråklige medietilbud

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener detkan være grunnlag for å vurdere å bidra til fremvekstav medietilbud for språklige minoriteter og nyan-komne flyktninger, og for å øke forståelsen hos etnis-ke nordmenn for utfordringer og berikelser et flerkul-turelt samfunn fører med seg. Dette kan skje enten ieksisterende medier eller i form av nyetableringer.D i s s e m e d l e m m e r viser til «Nordlige Regn-bue», som er en egen avis laget av innvandrere ved

82 Innst. 14 S – 2016–2017

Levanger voksenopplæring og som trykkes i lokal-avisa Innherred. D i s s e m e d l e m m e r ber regjerin-gen vurdere hvordan man kan støtte opp om flere sli-ke tiltak som kan bidra til økt forståelse og bedre in-tegrering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til finansinnstillingen der Arbeider-partiet foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til ko-miteens merknader i Innst. 178 S (2015–2016), hvorkomiteen skriver: [[Sitat]]

«Komiteen viser til at meldingen nevner at NRKhar lavere oppslutning i innvandrerbefolkningen enni befolkningen totalt sett. Siden meldingen ble lagtfrem, har situasjonen knyttet til flyktninger, mang-fold og integrering blitt aktualisert ytterligere. Det ermange som ikke behersker det norske språket, og ienkelte tilfeller er det også en realitet at slik språk-mestring ikke kommer til å finne sted i resten av leve-tiden. Komiteen ønsker at allmennkringkasterrollenkan benyttes til å gi informasjon om norske tilstanderog norsk offentlig debatt også til dem som ikke mest-rer norsk.»

[[Sitat]]

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til Innst.178 S (2015–2016) hvor komiteen anførte at manønsker at allmennkringkasterrollen kan benyttes til ågi informasjon om norske tilstander og norsk offent-lig debatt også til dem som ikke mestrer norsk.

5.13.1 Kringkasting

K o m i t e e n viser til at NRK er en av Norges vik-tigste kulturinstitusjoner og et sentralt virkemiddel forå nå de mediepolitiske målene. Målet på kringkas-tingsområdet er å opprettholde et sterkt NRK ved si-den av en sunn privat og kommersiell sektor.

K o m i t e e n viser til at verbalforslag nr. 46 ibudsjettforliket, i samråd med Venstre, tar til orde forå fremme forslag som kan stimulere til bruk av norskmusikk hos radiotilbydere og kanaler i DAB-nettet iforbindelse med overgangen til DAB-radio.K o m i t e e n viser til at dagens konsesjonsvilkåropphører i forbindelse med overgangen til DAB-ra-dio i 2017 når det gjelder bruk av norsk musikk påkommersielle radiostasjoner. Radiospilling er ensvært viktig inntektsstrøm i norsk musikknæring, itillegg er det en viktig kanal for synliggjøring og erofte første ledd i en næringskjede med konserter,salg, strømmetjenester mm. Aktiv bruk av norsk mu-sikk på radio er også viktig for å synliggjøre vår fel-les kulturarv. K o m i t e e n mener derfor det er viktigat radio i Norge bruker norsk musikk i sine program.K o m i t e e n ser videre at norsk musikk kringkastes

på en rekke ulike internettbaserte plattformer og berregjeringen vurdere en plattformnøytral stimule-ringsordning for kringkasting av norsk musikk.

FORSLAG TIL KRINGKASTINGSAVGIFT FOR 2017

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår atkringkastingsavgiften videreføres på samme nivåsom i 2016, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3.

K o m i t e e n viser til at 86 pst. av alle over 12 årbruker ett eller flere av NRKs tilbud daglig. Det ersamme andel som i 2014. NRK har også over lang tidhatt et godt omdømme i befolkningen. På Ipsos' årligeomdømmemåling sier 83 pst. av befolkningen at dehar et meget eller ganske godt helhetsinntrykk avNRK. For aldersgruppen 18–24 er tallet 77 pst. Talle-ne tyder på at NRK og kringkastingsavgiften har høyoppslutning og legitimitet i befolkningen som helhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til flertallets merknad i Innst. 178 S(2015–2014) til Meld. St. 38 (2014–2015) Open ogopplyst, der det står: [[Sitat]]

«Flertallet mener derfor NRK bør få gode og for-utsigbare rammevilkår og legger til grunn at NRKbør få kompensasjon for pris og lønnsvekst i årenesom kommer.»

[[Sitat]]

D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at regjerin-gen ikke tar hensyn til Stortingets vedtak i denne saken,og med det påfører NRK en unødvendig uforutsigbar-het knyttet til inntekt. D i s s e m e d l e m m e r viser tilfinansinnstillingen hvor kringkastingsavgiften foreslåsøkt med 30 kroner ekskl. mva. i forhold til 2016.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at for 2017 skal kring-kastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 607kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften vedforsinket betaling av kringkastingsavgiften og nårmelding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desem-ber 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre leddskal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til atkringkastingsavgiften til NRK har økt mer enn dengenerelle prisstigningen de siste ti årene, samtidigsom antallet lisensbetalere har økt. Nominelt harkringkastingsavgiften økt med 664 kroner fra 2006til 2015. Avgiftens prosentvise vekst har i den sam-me perioden vært nesten dobbelt så høy som den ge-nerelle prisstigningen (KPI). I tillegg har antallet li-sensbetalere siden 2006 økt med om lag 227 000.

83Innst. 14 S – 2016–2017

F l e r t a l l e t vil peke på at når man tar hensyn tilbåde økt avgift og økt antall lisensbetalere, harlisensinntektene samlet sett økt med nominelt 1 831mill. kroner, fra 3 581 mill. kroner i 2006 til 5 412mill. kroner i 2015. Dette tilsvarer en økning på 51,1pst. Videre viser f l e r t a l l e t til at NRK har gjen-nomført flere effektiviserings- og innsparingstiltakde siste årene. Inntektsutviklingen de ti siste årene, itillegg til effektiviseringen NRK har vært gjennom,tilsier at det er økonomisk handlingsrom til å videre-utvikle NRK innenfor nåværende utgiftsrammer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det bør etableres et nytt profesjoneltkringkastingskor i tilknytning til NRK, som skal hainstitusjonelle forutsetninger for å drive stabil kunst-nerisk virksomhet på linje med de profesjonelle or-kestrene. Et nytt profesjonelt kringkastingskor i til-knytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare og vide-reutvikle den nasjonale verdien som ligger i kor-kunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inni et stort internasjonalt marked. D e t t e m e d l e m vi-ser til at korbevegelsen har vært en sentral faktorgjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dettehar kormusikk ikke hatt samme status som kunstne-risk uttrykksmiddel som andre musikkensembler ivårt samfunn. D e t t e m e d l e m mener en av årsake-ne til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korlivsom kunne bidra til å løfte korsangen opp på et høytinternasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfartmed den symfoniske musikkutøvelsen. D e t t em e d l e m mener et nyetablert kringkastingskor iNRK kan utvikles som et ensemble på høyeste nivå.I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetan-semiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tilleg-ges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering ogsamarbeid om opera- og orkesterproduksjoner, og bi-dra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjørdet i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke opp-merksomheten om norsk korkunst både innenlandsog utenlands og vil dessuten representere en betyde-lig inspirasjon i utviklingen av det norske musikkli-vet også på komposisjonssiden.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering avet profesjonelt kringkastingskor i tilknytning tilNRK, med sikte på å utvikle et nytt ensemble somskal ha institusjonelle forutsetninger for å drive stabilkunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelleorkestrene.»

5.14 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

K o m i t e e n viser til at fordelingen av kompen-sasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetsha-

verorganisasjonen Norwaco. Beløpet fordeles ogsåtil rettighetshavere innen EØS-området i henhold tilutvekslingsavtaler.

5.15 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, jf. kap. 3339

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av at detføres en politikk på området som ivaretar ansvarlig-het når det gjelder spillavhengighet. Fremtidensspillpolitikk må veie viktigheten av å sikre at inntek-tene fra pengespill og lotterier tilfaller ideelle formålmot hensynet til spillavhengige. Tilbudet til spillereskal med andre ord balansere mellom attraktivitet ogansvarlighet. K o m i t e e n ser at om begrensningeneblir for sterke, vil det kunne akselerere trenden hvorutenlandske spill øker, men ser samtidig fordelenebegrensninger gir når det gjelder å forebygge spillav-hengighet.

K o m i t e e n ser frem til stortingsmeldingen omspill som er varslet i 2016. K o m i t e e n peker på tid-ligere års merknader og antar at både rammevilkårfor Bingo, Rikstotos posisjon og drøftinger rundt ten-densen med økt spill hos utenlandske aktører, drøf-tes. K o m i t e e n viser til at Lotteri- og stiftelsestilsy-net forvalter stiftelser og ordningene for merverdiav-giftskompensasjon for frivillige organisasjoner, samtfor bygging av idrettsanlegg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atregjeringen skal legge frem en melding om spillpoli-tikken. I den sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e runderstreke behovet for å ta vare på Norsk Tippingog enerettsmodellen, og å legge bort ideen om en li-sensordning for utenlandske spillselskap. D i s s em e d l e m m e r vil i den sammenheng også vise til in-itiativet fra 16 av de største frivillige organisasjone-ne, som har henvendt seg med følgende opprop til re-gjering og storting: [[Sitat]]

«En ansvarlig spillpolitikk som bidrar til åbegrense faren for spillproblemer må være målet fornorsk spillpolitikk. Over 100 000 nordmenn har etproblematisk forhold til spill. Dette rammer ikkebare spilleren selv, men også familie, venner ogarbeidsgivere.

For organisasjoner som mottar spillemidler er dethelt avgjørende at inntektene er etisk forsvarlige ogikke bidrar til spilleproblemer. Regjeringen utredernå en lisensmodell for å vurdere om utenlandskespillselskap skal få innpass på det norske markedet.

Vi støtter en videreføring av enerettsmodellensom den beste løsningen for å begrense omfanget avspillproblemer, og ber derfor om at en lisensmodellikke innføres i Norge.»

[[Sitat]]

84 Innst. 14 S – 2016–2017

Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til at regje-ringens Strategiutvalg for idrett, som la frem sin inn-stilling 8. juni i år, sier følgende:[[Sitat]]

«Enerettsmodellen – en verdibasert garantist fornorsk idrett

– Den norske enerettsmodellen for finansiering av idrettsformål bør beskyttes og bevares. Utvalget understreker at spillemidler til idrettsformål fort-satt kun skal gå til formål og mottakere som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer.

– Regjeringen bør ikke innføre en lisensordning for utenlandske spillselskaper i Norge»

[[Sitat]]

D i s s e m e d l e m m e r viser til at lotteri- og stif-telsestilsynets årlige rapport om ansvarlig spill viserat omfanget av problemspill i Norge er relativt lavtsammenlignet med internasjonale studier. Rapportenviser imidlertid at nær halvparten av dem som spillerhos utenlandske spillselskap er risiko- eller problem-spillere, og at antallet har økt fra 33 pst. fra tilsvaren-de rapport i 2013. D i s s e m e d l e m m e r viser vide-re til at Lotteritilsynet for 2015 estimerer at nord-menn har tapt om lag 1,5 mrd. kroner på pengespillvia internett hos utenlandske tilbydere som ikke hartillatelse i Norge. Dessuten at omfanget av TV-rekla-me for spillselskaper uten norsk tillatelse ifølge Me-dietilsynets undersøkelse indikerer å ha økt fra 432mill. kroner i 2014 til 609 mill. kroner i 2015. D i s s em e d l e m m e r er kjent med at Lotteri- og stiftelses-tilsynet jobber aktivt med å stanse nettreklame, og atdette gir resultater. Samtidig er det et stort behov forå få stoppet flommen av TV-reklame. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter – som tidligere – at regjeringentar reelle grep for å stoppe TV-reklamen nå, og sidendette dreier seg om ulovlig reklame, ser en ikke be-hov for å avvente en stortingsmelding.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t , viser til athovedhensynet bak pengespillpolitikken er hensynettil de spilleavhengige og at pengespill skal skje på enansvarlig måte. Den teknologiske utviklingen harogså på dette feltet medført nye utfordringer blant an-net knyttet til lekkasje av spilling til, og omfattendemarkedsføring fra, uregulerte aktører. Det foreliggerderfor et behov for en helhetlig gjennomgang av po-litikken for pengespill. Sist gang dette ble gjort var iforbindelse med avviklingen av det private gevinst-automatmarkedet i 2003. F l e r t a l l e t viser til at re-gjeringen har varslet at den kommende stortingsmel-dingen vil inneholde en vurdering av ulike tiltak somskal sikre en helhetlig og ansvarlig spillpolitikk ifremtiden. Hvilke veivalg som vil være best egnet forå ivareta dette vil bli drøftet i meldingen.F l e r t a l l e t viser derfor til behandlingen av den

kommende meldingen som stedet for synspunkterom dette.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at ExtraStiftelsen tildeles 6,4 pst. avspilleoverskuddet til Norsk Tipping AS, og at detdermed gis et betydelig beløp til forsknings- og hel-seprosjekter innen forebygging og rehabilitering.D i s s e m e d l e m m e r ser positivt på stiftelsens øn-ske om større synliggjøring av hvilke formål sommuliggjøres gjennom virksomheten, og ber om atdette imøtekommes på egnet måte i kommende bud-sjetter.

5.16 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 1 Ymse inntekter K o m i t e e n viser til at posten gjelder inntekter

knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlig rom(KORO).

5.17 Kap. 3323 Musikk og scenekunst


5.18 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek-formål


5.19 Kap. 3329 Arkivformål

Post 1 Ymse inntekter K o m i t e e n viser til at posten gjelder salgs- og

husleieinntekter i Arkivverket og ulike samarbeids-prosjekter og tjenester i Arkivverket.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

K o m i t e e n registrerer at oppdragsinntektene iArkivverket i stor grad stammer fra overføringer fraHelse- og omsorgsdepartementet for å finansieredriften av interimsorganisasjonen Norsk helsearkiv.

5.20 Kap. 3334 Film- og medieformål

K o m i t e e n viser til regjeringens forslag og haringen merknader.

Post 1 Ymse inntekter

K o m i t e e n viser til at posten gjelder inntekterfra salg og distribusjon av film, video og DVD, inn-tekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samtinntekter knyttet til mediedesken i EUs program forkultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I til-legg omfatter posten inntekter fra egenandeler forkurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminsti-tutt.

85Innst. 14 S – 2016–2017

Post 2 Inntekter ved oppdrag

K o m i t e e n viser til at posten gjelder inntekterfra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt ogMedietilsynet, jf. kap. 334 post 21.

Post 70 Gebyr

K o m i t e e n merker seg at gebyrinntektene fore-slås redusert til 2,5 mill. kroner som følge av densterke nedgangen i salg av DVD.

5.21 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

K o m i t e e n ønsker å uttrykke bekymring for atNorsk Tippings fremtidige overskudd kan bli utford-ret av spill hos utenlandske aktører. Andelen spilleresom foretrekker landbaserte spill er synkende, og an-delen som spiller online er økende. Norsk Tippinghar mange online-spill, men tendensen er at øknin-gen i online-spill er kraftigere hos utenlandske aktø-rer enn hos Norsk Tipping. Om disse tendensene hol-der seg, vil det over tid føre til at Norsk Tippingsoverskudd vil bli lavere.

6. Forslag fra mindretall Rammeområde 2 (Familie og forbruker)

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til end-ring i barnehageloven § 12a, slik at barn som fyllerett år senest innen utgangen av desember det året detsøkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å fåplass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med den-ne loven med forskrifter.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sette i gang en evalue-ring av den statlige politikken overfor familievern-kontorene for å se om det er sammenheng mellomoppgaver og ressurser.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennomføreomleggingen av refusjonsordningen til stykkpris,men beholde dagens ordning.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen øke fedrekvoten i for-eldrepermisjonsordningen fra 10 til 14 uker.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen om at det igangsettesen revidering av arkivloven av 1999.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at det avset-tes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddel-tildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anleggav en unik nasjonal og internasjonal karakter, og somivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Innsam-lingsregisteret/Innsamlingskontrollen som fast tiltakunder kap. 315 post 78 Ymse faste tiltak.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen formomskompensasjon for bygging av idrettsanlegg re-gelstyrt.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen utrede etablering av etprofesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK,med sikte på å utvikle et nytt ensemble som skal hainstitusjonelle forutsetninger for å drive stabil kunst-nerisk virksomhet på linje med de profesjonelle or-kestrene.

86 Innst. 14 S – 2016–2017

7. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding for rammeområdene 2 og 3 fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskritts-

partiet og Kristelig Folkeparti, med unntak av rammeområde 3 VI punkt 3, som fremmes av Arbeiderpartiet,Høyre og Kristelig Folkeparti.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

A.

Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

I

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

U t g i f t e r231 Barnehager

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 ........................................... 440 190 000

50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ....................... 16 565 00051 Forskning, kan nyttes under post 21 ......................... 8 866 00060 Tilskudd til flere barnehagelærere ............................ 172 200 00063 Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige

utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage 142 036 00070 Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt

frivillige organisasjoner ............................................ 35 290 000800 Barne- og likestillingsdepartementet

1 Driftsutgifter ............................................................. 152 080 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................... 9 726 000

840 Tiltak mot vold og overgrep21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 19 715 00061 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,

overslagsbevilgning .................................................. 88 617 00070 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.,

kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1 ............. 64 348 00073 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn,

kan overføres ............................................................. 29 420 000841 Samliv og konfliktløsning

21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning .................................................. 13 946 000

22 Opplæring, forskning, utvikling mv. ......................... 6 049 00023 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,

overslagsbevilgning .................................................. 6 168 00070 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842

post 1 og kap. 858 post 1 .......................................... 9 941 000

87Innst. 14 S – 2016–2017

842 Familievern1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .................... 320 086 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................... 33 584 00070 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.,

kan nyttes under post 1 ............................................. 180 220 000843 Adopsjonsstøtte

70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning .................................................. 13 797 000

844 Kontantstøtte70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................. 1 709 500 000

845 Barnetrygd70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................. 15 180 000 000

846 Familie- og oppveksttiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og

post 71 ....................................................................... 13 318 00050 Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21 ....... 3 244 00060 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn,

kan overføres ............................................................. 29 789 00061 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom,

kan nyttes under post 71 ........................................... 193 412 00062 Utvikling i kommunene ............................................ 79 647 00070 Barne- og ungdomsorganisasjoner ........................... 133 716 00071 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.,

kan nyttes under post 21 ........................................... 21 227 00079 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.,

kan overføres ............................................................. 8 656 000847 EUs ungdomsprogram

1 Driftsutgifter, kan overføres ..................................... 8 188 000848 Barneombudet

1 Driftsutgifter ............................................................. 15 554 000853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1 Driftsutgifter ............................................................. 216 969 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ............................................................. 7 639 000854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ...... 68 176 00022 Barnesakkyndig kommisjon ..................................... 7 847 00050 Forskning og utvikling .............................................. 18 648 00060 Kommunalt barnevern .............................................. 708 944 00061 Utvikling i kommunene ............................................ 10 339 00065 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak

knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning .............................. 470 000 000

71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 ....................................................................... 33 155 000


88 Innst. 14 S – 2016–2017

72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet, kan overføres ............................................................. 72 804 000

855 Statlig forvaltning av barnevernet1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 .. 4 401 311 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....................... 23 100 00022 Kjøp av private barnevernstjenester,

kan nyttes under post 1 ............................................. 2 021 810 00060 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak,

kan nyttes under post 1 ............................................. 209 723 000

856Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1 Driftsutgifter ............................................................. 843 825 000858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 ....... 258 527 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................... 14 283 000

860 Forbrukerrådet50 Basisbevilgning ......................................................... 131 758 00051 Markedsportaler ........................................................ 26 020 000

862 Positiv miljømerking70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv

miljømerking ............................................................. 10 058 000865 Forbrukerpolitiske tiltak

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50 ............................................................ 2 149 000

50 Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21 ....................................................................... 9 252 000

70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 1 375 00079 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk,

kan overføres ............................................................. 5 973 000

867Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvist-utvalget

1 Driftsutgifter ............................................................. 11 466 000868 Forbrukerombudet

1 Driftsutgifter ............................................................. 27 045 000

870Sekretariatet for Likestillings- og diskriminerings-nemnda

1 Driftsutgifter ............................................................. 6 413 000871 Likestilling og ikke-diskriminering

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ........................................... 9 601 000

70 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21 17 996 00072 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og

interkjønn .................................................................. 11 274 00073 Likestillingssentre ..................................................... 8 232 00079 Internasjonalt likestillings- og ikke-diskriminerings-

arbeid, kan overføres ................................................. 3 546 000


89Innst. 14 S – 2016–2017

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2017 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammeltansvar ikke overstiger følgende beløp:

III

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. maksimalgrensen for foreldrebetaling for et hel-dags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til2 730 kroner per måned og 30 030 kroner per årfra 1. januar 2017, jf. forskrift 16. desember 2005nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

2. det fra 1. august 2017 blir gitt fritak i foreldrebe-talingen i barnehage for 20 timer per uke til alletre-, fire- og femåringer i husholdninger medskattepliktig kapital- og personinntekt på under428 000 kroner per år, jf. forskrift 16. desember2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager§ 3.

873 Likestillings- og diskrimineringsombudet50 Basisbevilgning ......................................................... 53 907 000

2530 Foreldrepenger70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning ...... 19 810 000 00071 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon,

overslagsbevilgning .................................................. 612 000 00072 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning 495 000 00073 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning . 54 000 000

Totale utgifter 49 853 260 000

I n n t e k t e r3842 Familievern

1 Diverse inntekter ....................................................... 696 0003847 EUs ungdomsprogram

1 Tilskudd fra Europakommisjonen ............................ 2 364 0003855 Statlig forvaltning av barnevernet

1 Diverse inntekter ....................................................... 15 160 0002 Barnetrygd ................................................................ 3 959 00060 Kommunale egenandeler .......................................... 1 434 736 000

3856Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ........................ 723 548 0003858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

1 Diverse inntekter ....................................................... 458 000Totale inntekter 2 180 921 000


231 Barnehager21 Spesielle driftsutgifter 50 mill. kroner


90 Innst. 14 S – 2016–2017

IV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2017 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelseskal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og gjelder derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter ertatt med i beregningen av overføring av ubrukt be-vilgning til neste år.

V

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdi-rektoratet for 2017 i medhold av lov 8. mars 2002 nr.

4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett tilutvidet stønad etter barnetrygdloven og full over-gangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn ialderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslig forsør-ger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 årvedkommende faktisk forsørger.

VI

Satser for kontantstøtte til og med 31. juli 2017

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2017 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp:

Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2017

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2017 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med disse beløpa:

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdi-rektoratet for 2017 i medhold av lov 28. februar 1997

nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale engangsstø-nad ved fødsel og adopsjon med 61 120 kroner perbarn.

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

Kap. 842 post 1 Kap. 3842 post 1Kap. 847 post 1 Kap. 3847 post 1Kap. 855 post 1 Kap. 3855 postene 1, 2 og 60Kap. 856 post 1 Kap. 3856 post 1Kap. 858 post 1 Kap. 3858 post 1Kap. 868 post 1 Kap. 3868 post 1


13–23 måneder



13–23 måneder


91Innst. 14 S – 2016–2017

B.

Rammeområde 3

(Kultur)

I

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:


U t g i f t e r300 Kulturdepartementet

1 Driftsutgifter ........................................................... 163 670 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................. 1 831 000

315 Frivillighetsformål21 Forskning og utredning ........................................... 5 967 00070 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige

organisasjoner ......................................................... 1 319 900 00072 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge .. 5 960 00074 Frivillighetsregister, kan overføres ......................... 850 00075 Herreløs arv til frivillige organisasjoner ................. 9 945 00076 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom .................... 10 180 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 8 170 00079 Til disposisjon ......................................................... 26 860 00082 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av

idrettsanlegg ............................................................ 175 920 00086 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge ......... 13 590 00087 Tilskudd til X Games .............................................. 10 000 000

320 Norsk kulturråd1 Driftsutgifter ........................................................... 152 621 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 2 946 00051 Fond for lyd og bilde .............................................. 38 050 00055 Norsk kulturfond ..................................................... 893 956 000

321 Kunstnerøkonomi71 Statsstipend ............................................................. 14 878 00073 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ..................... 178 800 00074 Garantiinntekter og langvarige stipend,

overslagsbevilgning ................................................ 128 714 00075 Vederlagsordninger ................................................. 190 347 000

322 Bygg og offentlige rom1 Driftsutgifter ........................................................... 18 257 00050 Kunst i offentlige rom ............................................. 25 000 00070 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ...................... 178 500 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 3 690 000

323 Musikk og scenekunst1 Driftsutgifter ........................................................... 89 623 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 60 947 000

92 Innst. 14 S – 2016–2017

60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge ............ 20 690 00070 Nasjonale institusjoner ............................................ 1 434 000 00071 Region-/landsdelsinstitusjoner ................................ 756 680 00073 Region- og distriktsopera ........................................ 58 470 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 279 432 000

325 Allmenne kulturformål1 Driftsutgifter ........................................................... 116 715 00021 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,

kan overføres ........................................................... 13 407 00052 Norges forskningsråd .............................................. 13 120 00053 Sametinget .............................................................. 81 900 00071 Kulturell og kreativ næring ..................................... 47 400 00072 Kultursamarbeid i nordområdene ........................... 11 170 00075 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.,

kan overføres ........................................................... 50 200 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 44 360 00079 Til disposisjon, kan nyttes under post 1 .................. 6 900 00082 Nobels Fredssenter .................................................. 30 620 00085 Gaveforsterkningsordning ...................................... 51 150 00086 Talentutvikling ........................................................ 36 100 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål1 Driftsutgifter ........................................................... 598 209 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................. 14 999 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................................... 22 845 00073 Språkorganisasjoner ................................................ 22 590 00074 Det Norske Samlaget .............................................. 15 490 00075 Tilskudd til ordboksarbeid ...................................... 15 660 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 51 880 00080 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket .......... 49 750 000

328 Museum og visuell kunst70 Det nasjonale museumsnettverket .......................... 1 476 690 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 79 120 000

329 Arkivformål1 Driftsutgifter ........................................................... 359 478 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 17 955 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................................... 8 645 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 8 410 000

334 Film- og medieformål1 Driftsutgifter ........................................................... 166 417 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 11 524 00050 Filmfondet ............................................................... 494 600 00072 Insentivordning for film- og tv-produksjoner,

kan overføres ........................................................... 55 810 000


93Innst. 14 S – 2016–2017

73 Regional filmsatsing, kan overføres ....................... 75 720 00078 Ymse faste tiltak ..................................................... 22 970 000

335 Mediestøtte71 Produksjonstilskudd ................................................ 313 000 00073 Medieforskning og etterutdanning .......................... 22 130 00074 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres 19 000 00075 Tilskudd til samiske aviser ..................................... 27 500 00077 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark .......... 2 090 000

337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk70 Kompensasjon ......................................................... 47 000 000

339 Pengespill, lotterier og stiftelser1 Driftsutgifter ........................................................... 78 410 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 8 058 000

Totale utgifter 10 867 436 000

I n n t e k t e r3300 Kulturdepartementet

1 Ymse inntekter ........................................................ 81 0003320 Norsk kulturråd

1 Ymse inntekter ........................................................ 1 602 0002 Inntekter ved oppdrag ............................................. 3 224 000

3322 Bygg og offentlige rom1 Ymse inntekter ........................................................ 129 000

3323 Musikk og scenekunst1 Ymse inntekter ........................................................ 318 0002 Billett- og salgsinntekter m.m. ................................ 24 149 000

3325 Allmenne kulturformål1 Ymse inntekter ........................................................ 23 578 000

3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål1 Ymse inntekter ........................................................ 10 154 0002 Inntekter ved oppdrag ............................................. 15 029 000

3329 Arkivformål1 Ymse inntekter ........................................................ 6 270 0002 Inntekter ved oppdrag ............................................. 18 527 000

3334 Film- og medieformål1 Ymse inntekter ........................................................ 6 816 0002 Inntekter ved oppdrag ............................................. 11 937 00070 Gebyr ...................................................................... 2 500 000

3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser2 Gebyr - lotterier ...................................................... 6 691 0004 Gebyr - stiftelser ..................................................... 259 0007 Inntekter ved oppdrag ............................................. 9 200 000

Totale inntekter 140 464 000


94 Innst. 14 S – 2016–2017

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelseskal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilg-ning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2017 kan inn-gå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse medstørre utenlandske utstillinger i Norge innenfor ensamlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til en-hver tid ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøklerfor 2017:

1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet tilregion-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellomde offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på sta-ten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under

kap. 300 post 1 kap. 3300 post 1kap. 320 post 1 kap. 3320 postene 1 og 3kap. 320 post 21 kap. 3320 post 2kap. 322 post 1 kap. 3322 post 1kap. 323 post 1 kap. 3323 post 1kap. 323 post 21 kap. 3323 post 2kap. 325 post 1 kap. 3325 postene 1 og 3kap. 326 post 1 kap. 3326 post 1kap. 326 post 21 kap. 3326 post 2kap. 329 post 1 kap. 3329 post 1kap. 329 post 21 kap. 3329 post 2kap. 334 post 1 kap. 3334 post 1kap. 334 post 21 kap. 3334 post 2kap. 339 post 1 kap. 3339 postene 2 og 4kap. 339 post 1 kap. 5568 post 71kap. 339 post 21 kap. 3339 post 7


322 Bygg og offentlige rom50 Kunst i offentlige rom 20,9 mill. kroner70 Nasjonale kulturbygg 607,8 mill. kroner

95Innst. 14 S – 2016–2017

scenekunst, post 71 Region-/landsdelsinstitusjo-ner.

2. Det offentlige driftstilskuddet til region- og dis-triktsoperatiltak fordeles mellom de offentligetilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst.på regionen, jf. kap. 323 Musikk- og scenekunst,post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2017 skal:

1. gebyret for merking og registrering av hver kopiav et videogram for utleie eller salg være 0,60kroner. Kulturdepartementet kan sette ned ellerfrita for gebyr i visse tilfeller.

2. avgiften pr. videogram for omsetning i næringvære 3,50 kroner

3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakerevære 2 607 kroner ekskl. merverdiavgift. Til-leggsavgiften ved forsinket betaling av kringkas-

tingsavgiften og når melding ikke blir gitt etterreglene i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kring-kasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. avkringkastingsavgiften.

VII

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i2017 kan selge statens aksjer i Filmparken AS.

VIII

Stortinget ber regjeringen å sørge for at Stortin-get fortsatt skal ha hånd om bevilgningene knyttet tilspråkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner.

IX

Stortinget samtykker i at for 2017 skal kringkas-tingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 607 kro-ner ekskl. merverdiavgift.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 8. desember 2016

Svein Harberg

leder og ordf. for kap. 300, 800 og 3300

Geir Jørgen Bekkevold

ordf. for kap. 323, 326, 337, 843, 847, 848, 871, 3326 og 3847

Arild Grande

ordf. for kap. 334, 335 og 3334

Hege Haukeland Liadal

ordf. for kap. 320, 321, 325, 867, 868, 3320, 3323 og 3325

Kårstein Eidem Løvaas

ordf. f kap. 315, 339 og 3339

Steinar Gullvåg

ordf. for kap. 845, 853, 854, 855, 856, 3855 og 3856

Torkil Åmland

ordf. for kap. 846, 858 og 3858

Ib Thomsen

ordf. for kap. 322, 328, 329, 860, 862, 865, 3322 og 3329

Anette Trettebergstuen

ordf. for kap. 231, 844, 870 og 873

Mette Tønder

ordf. for kap. 840, 841, 842, 2530 og 3842

Documents

(2016–2017) Innstilling til Stortinget...deren Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Ib Thomsen og Torkil Åmland, og fra Kristelig Folke-parti,