2020 - Fredrikstad · 2020. 11. 4. · 19 Sentrum nord 19,9 27 Ambjørnrød/Veum 20,0 01 Torsnes 20,2 39 Kirkeby/Ørebekk 21,2 28 Labråten 21,7 35 Sørbygda 21,7 34 Engalsvik 21,8

1

- et virkemiddel for å nå langsiktige mål

2020

3

Innhold

Innledning ..................................................................................................................................................... 4

Del 1. Befolkning .......................................................................................................................................... 6

Barneandel ....................................................................................................................................... 6

Innvandring ....................................................................................................................................... 8

Lav utdanning ................................................................................................................................. 10

Høy utdanning................................................................................................................................. 12

Ikke oppnådd kompetanse .............................................................................................................. 14

Barn med enslige foreldre ............................................................................................................... 16

Antall aleneboere ............................................................................................................................ 18

Unge uførepensjonister ................................................................................................................... 20

Del 2. Økonomi ........................................................................................................................................... 22

Medianinntekt etter skatt ................................................................................................................. 22

Personer i lavinntektshusholdninger ................................................................................................ 24

Barn i lavinntektshusholdninger, EU-60 .......................................................................................... 26

Registrert arbeidsledighet ............................................................................................................... 28

Registrert ungdomsledighet ............................................................................................................ 30

Mottakere av AAP ........................................................................................................................... 32

Sosialhjelpsmottakere ..................................................................................................................... 34

Del 3. Område ............................................................................................................................................ 36

Eie / leie .......................................................................................................................................... 36

Utflyttinger ....................................................................................................................................... 38

Utflyttinger ....................................................................................................................................... 39

Barneutflyttinger .............................................................................................................................. 40

Boligtyper ........................................................................................................................................ 42

Del 4. Utviklingen – samlet ......................................................................................................................... 44

Avslutning ....................................................................................................................................... 45

4

Innledning Fredrikstad kommune har kartlagt levekår på mindre geografiske områder (levekårssoner), hver annet år

siden 2012. Fredrikstad deltok sammen med flere kommuner i SSBs arbeid med å lage et standardisert

indikatorsett, og fra og med 2014 fikk vi en meny av indikatorer som kommunene kan velge blant. Med et

standardisert indikatorsett ble det lettere å sammenligne over tid og mellom kommuner.

SSB bruker noe tid på å samle inn statistikk og på å regionalisere tallene. Det er derfor en forsinkelse i

statistikken på ca. 2 år. Det betyr at levekårskartleggingen ikke kan brukes til å se på utviklingen for det

siste året.

Å endre levekår tar tid og systematisk innsats. Levekårskartleggingen kan vise om vi er på rett vei.

Levekårskartleggingen er også et viktig tiltak i kommunens samlede folkehelsearbeid, og inngår i

helseoversikten.

Med den første levekårskartleggingen i 2012 kom det inn en endring i saksmalen for politiske saker, der

alle politiske saker må vise hvilken betydningen saken har for levekår og folkehelse. Det er også politisk

besluttet at levekårskartleggingen skal ligge til grunn for planlegging i Fredrikstad kommune.

Levekårsområdene i Fredrikstad

Ved den første levekårskartleggingen ble det laget en inndeling av kommunen, levekårssoner, slik at det skulle bli mulig å se forskjellene mellom de ulike områdene. Inndelingen ble laget kun for levekårskartleggingen, og stemmer ikke med andre inndelinger i Fredrikstad kommune (f.eks. skolekretser og lokalsamfunn). Inndelingen viser klare forskjeller mellom de ulike områdene, og er den samme over tid. Den oppfyller følgende kriterier:

Sonene er store nok, slik at vi unngår identifisering. SSB har satt en grense på 1500 innbyggere, for dataleveransen.

Sonene er satt sammen av grunnkretser. Grunnkretsene er bestemt av SSB, og er per definisjon den minste geografiske enheten for statistikk.

Sonene er mest mulig innbyrdes homogene med tanke på boligmiljø. (Blir det for stor blanding vil ikke forskjellene i levekår fremkomme – bare gjennomsnittstall som kamuflerer ulikheter).

Hva gjør kommunen?

Arbeidet med å forbedre levekår skjer i seksjoner og virksomheter, gjennom det ordinære budsjett- og handlingsplanarbeidet. Levekårskartleggingen er et kunnskapshevende tiltak som skal bidra til dette, Det viktigste kommunen kan gjøre for å bedre levekårene for alle i Fredrikstad kommune er – i prioritert rekkefølge:

1. Å forebygge, og å starte tidlig. 2. Ha universelle tiltak, som også treffer målgruppene godt. 3. Å sørge for en god bolig- og arealpolitikk. 4. Jobbe med konkrete nærmiljøtiltak og godt lokalsamfunnsarbeid, som bidrar til gode

oppvekstmiljøer og møteplasser i hele kommunen, og som treffer der de trengs mest. Det tar tid å endre levekår, og som kommune må vi derfor jobbe systematisk, målrettet og langsiktig. Når det gjelder resultatene og selve kartleggingen er det også viktig å huske på at vi ikke vet hvordan utviklingen og resultatene ville ha vært uten kommunens innsats på en lang rekke levekårsfelt (det såkalte kontrafaktiske problem).

5

Indikatorene Fredrikstad kommune bruker 19 ulike indikatorer, som til sammen gir et helhetlig bilde på levekårene i

sonene. Indiktatorene er hentet fra registerbasert statistikk og sier ingenting om hvordan folk opplever sine

nærområder. For å vite mer om det må det gjøres egne spørreundersøkelser.

Indikatorene som er valgt ut er i all hovedsak de samme som har vært med i tidligere kartlegginger, men

det har gjennom tidene vært noen små endringer. I denne kartleggingen (2020) er det ikke gjort noen

endringer siden forrige kartlegging.

Fargene på kartene kan ikke sammenliknes med tidligere levekårskartlegginger da dette endrer seg etter

gjennomsnittet for hele kommunen per indikator. For å vurdere helhet og utvikling anbefales det derfor å

studere tabellene.

Under presenteres hvordan levekårene er delt inn i tre hovedkategorier: befolkning, økonomi og område.

Hver indikator defineres og det gis en kort beskrivelse av utviklingstrekk fra tidligere kartlegging.

Vi har systematisert indikatorene i tre hovedbolker, som vist i tabellen under. Tabell 1: Indikatorene i tre hovedbolker: Befolkning, økonomi og område:

Befolkning Økonomi Område

Barneandel

Medianinntekt etter skatt Utflyttinger

Innvandring

Personer i lavinnteksthusholdninger Barneutflyttinger

Lav utdanning

Barn i lavinntektshusholdninger Andel leide boliger

Høy utdanning

Registrert arbeidsledighet Boligtype

Ikke oppnådd kompetanse

Registrert ungdomsledighet

Barn med enslige foreldre

Mottakere av AAP

Antall aleneboere

Sosialhjelpsmottakere

Unge uførepensjonister

Covid-19 Levekårskartleggingen baserer seg på statistikk som ble innhentet for ca. 2 år siden. 2020 har vært et

spesielt år for verden, Norge og Fredrikstad. Covid-19 pandemien har medført store endringer i hverdagen

vår.

Det er rimelig å anta at pandemien påvirker levekårene i Fredrikstad. Den geografiske fordelingen av dette

vil vi først få et bilde av ved neste kartlegging som kommer i 2022.

I tillegg til å skape nye utfordringer, vil pandemien forsterke

eksisterende utfordringer innenfor levekår og sosial ulikhet i helse. Innsatsen og prioriteringsområdene vil

derfor trolig bli enda viktigere.

6

Del 1. Befolkning

Barneandel Alder: 3 – 12 år

% %

10 Prestelandet/Byens Marker 5,9

16 Sentrum syd 6,3

40 Sentrum vest 7,0

17 Holmen/Seut 7,8

22 Vallefjellet/Rådalen 8,4

19 Sentrum nord 8,5

18 Sentrum øst 9,0

14 Kråkerøy nord 9,1

26 Midtbygda 9,9

35 Sørbygda 10,0

39 Kirkeby/Ørebekk 10,3

08 Nabbetorp 10,5

31 Trara 10,8

37 Gressvik 10,8

15 Smertu 11,1

21 Nøkleby 11,1

42 Borge midtre 11,1

34 Engalsvik 11,3

06 Sellebakk/Sorgenfri 11,5

28 Labråten 11,6

09 Begby 11,8

38 Åle/Trondalen 11,8

30 Oredalen 12,0

03 Borge Nordre 12,1

29 Trosvik 12,1

41 Leie 12,1

32 Kniple 12,2

24 Hatteveien/Nesskogen 12,5

25 Rolvsøy nord 12,5

05 Sellebakk Nord 12,8

01 Torsnes 13,0

23 Hauge 13,2

36 Rød/Okseviken 13,2

13 Glombo/Langøya 13,4

04 Torp 13,7

20 Lisleby 13,7

11 Gamlebyen/Kongsten 13,8

12 Kråkerøy syd 13,8

33 Vestbygda 14,0

27 Ambjørnrød/Veum 14,9

Levekårssone

- 2,2

- 1,6

- 1,3

- 0,2

- 0,5

- 1,1

- 0,1

- 1,2

- 0,4

- 0,2

- 0,1

- 0,1

- 0,4

- 0,1

- 1,1

- 0,5

- 0,4

- 1,5

- 0,8

- 0,1

- 1,3

- 0,3

- 0,6

- 0,6

- 0,6

- 1,1

0,3

0,5

1,2

0,1

0,3

0,3

0,3

0,7

0,3

0,2

0,5

Snitt Fredrikstad 11,3

Snitt Norge 11,9

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Felles 2018 og 2020 Reduksjon fra 2018 Økning til 2020

Snitt Fredrikstad Snitt Norge

Definisjon og kilde Personer 3-12 år / Folkemengde Omfatter bosatte personer i aldersgruppen 3- 12 år. Datakilde: Det sentrale folkeregister - bosatte per 1.1.2019 Indikatorens betydning Andel barn i et område er en viktig grunnlagsindikator. Barn er en sårbar gruppe, men representerer også muligheter for positiv endring. Oppvekstforhold er det som tydeligst påvirker framtidige levekår, trivsel og helse. Utviklingstrekk I alt er det 9 211 barn i alderen 3-12 år i Fredrikstad. Det er 11,3 prosent av befolkningen. For landet som helhet er barneandelen 11,9 prosent. Fra 2016-2018 så vi en nedgang I barneandelen og den same svake nedgangen ser vi i år også. Steder hvor barneandelen har gått opp er: Prestelandet, Sentrum syd, sentrum vest, sentrum nord, Vallefjellet, Sellebak, Labråten, Gamlebyen, Torp, Lisleby og Torsnes.

7

Del 1: Befolkning

Barneandel 3 – 12 år

8

Innvandring Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika

% %

35 Sørbygda 3,3


01 Torsnes 5,1

34 Engalsvik 5,4


15 Smertu 5,8

33 Vestbygda 6,4






30 Oredalen 9,2

42 Borge midtre 9,5

19 Sentrum nord 9,9


09 Begby 10,9

26 Midtbygda 11,8

28 Labråten 12,0

37 Gressvik 12,2




08 Nabbetorp 16,9



16 Sentrum syd 20,0


04 Torp 20,6

29 Trosvik 21,7

31 Trara 21,9

23 Hauge 23,5

41 Leie 25,1

32 Kniple 25,6

40 Sentrum vest 26,3

17 Holmen/Seut 28,7


18 Sentrum øst 30,7

21 Nøkleby 32,8

20 Lisleby 38,1

Levekårssone

- 0,6

- 0,2

- 0,6

- 0,4

- 1,1

- 0,5

- 1,0

- 1,5

0,9

1,1

0,7

0,6

0,1

1,7

1,8

0,1

0,7

1,3

0,7

1,3

1,7

1,5

1,0

1,3

1,6

2,3

3,0

1,1

1,2

2,2

2,7

1,7

3,8

2,2

2,2

2,1

3,5

2,0

4,1

5,1


Snitt Norge 14,5

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45



Definisjon og kilde Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-Europa (inkl. land fra tidligere Øst-Europa som nå er medlem av EU), Asia, Afrika og Latin-Amerika) / Folkemengde. Datakilde: Det sentrale folkeregister – bosatte per 1.1.2019, SSB – innvandrerstatistikk. Indikatorens betydning Innvandrere fra andre land enn de som er nevnt over (USA, de øvrige EU-landene osv.) er ikke tatt med i denne statistikken, da de hovedsakelig er knyttet til arbeidsinnvandring, og i liten grad er utsatt for levekårsulemper. Innvandrergruppene som er tatt med er statistisk sett mer utsatt for levekårsutfordringer. Dette er først og fremst knyttet til lavere utdanningsnivå, arbeidstilknytning og økonomisk situasjon (for gruppen sett under ett), samt boforhold. Utviklingstrekk Totalt var det registrert 12 818 innvandrere i Fredrikstad. Dette er 15,7 prosent av befolkningen. Landsgjennomsnittet er 14,5 prosent. Nesten alle soner har hatt en økning i antall innvandrere. Det er fleste innvandrere på Sellebakk, mens Lisleby har den høyeste prosentandelen (38,1 prosent). Andre soner som har relativt høy andel innvandrere er Nøkleby (32,8 prosent), Sellebakk (30,5 prosent), Sentrum Vest (26,3 prosent) og Kniple (25,6 prosent). De som har hatt en nedgang er: Smertu, Labråten, Kirkeby/Ørebekk, Trara, Leie, Holmen/Seut og Sentrum Øst.

9

Del 1: Befolkning Innvandring - Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-

Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika

10

Lav utdanning Lav utdanning, 30-39 år

% %

33 Vestbygda 12,8


09 Begby 14,6

15 Smertu 14,9




30 Oredalen 16,9



19 Sentrum nord 19,9


01 Torsnes 20,2


28 Labråten 21,7

35 Sørbygda 21,7

34 Engalsvik 21,8

37 Gressvik 22,6

26 Midtbygda 22,9





41 Leie 26,5

16 Sentrum syd 27,0

29 Trosvik 27,2

31 Trara 27,7

08 Nabbetorp 28,5

32 Kniple 29,2


23 Hauge 30,0




04 Torp 35,6


17 Holmen/Seut 36,6

21 Nøkleby 36,9

20 Lisleby 38,8


Levekårssone

- 1,9

- 0,5

- 2,1

- 0,1

- 8,0

- 5,1

- 1,6

- 1,2

- 0,5

3,0

1,9

2,2

0,2

2,4

1,6

0,4

6,7

1,6

7,3

2,0

3,0

5,7

5,6

4,9

0,4

3,7

6,3

2,5

1,4

2,0

3,2

5,0

3,0

0,4

9,7

5,4

6,1

3,2

4,4

2,5


Snitt Norge 20,0

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50



Definisjon og kilde Personer 30-39 år med grunnskoleutdanning / Personer 30-39 år med oppgitt utdanning. Statistikken omfatter bosatte personer og deres utdanningsnivå per 1.10.2018. Det beregnes verdier for utdanningsnivå for innvandrere det mangler opplysninger om. Datakilder: Det sentrale folkeregister – bosatte per 1.1.2018, Nasjonal utdanningsdatabase. Indikatorens betydning Det er klare sammenhenger mellom utdanningsnivå, levekår og helse. Utdanning påvirker helse og livskvalitet direkte, i tillegg til at det legger grunnlag for en rekke levekårsfaktorer. Aldersgruppen 30-39 år er valgt fordi dette er en viktig aldersgruppe da en stor del er foreldre til små barn, og fordi et kortere aldersspenn gir muligheter til å se endringer raskere. Utviklingstrekk Andelen som har lav utdanning har økt. Samlet for Fredrikstad har det økt fra 22,7-24,8 prosent, mens landsgjennomsnittet har økt fra 19,2 prosent til 20 prosent. Det er store forskjeller mellom sonene; fra Sellebakk (43,7 prosent) til Vestbygda (12,8 prosent). Andelene har økt i nesten alle områder, og forskjellene mellom sonene består.

11

Del 1: Befolkning

Lav utdanning, 30 – 39 år

12

Høy utdanning Høy utdanning, 30-39 år

% %


21 Nøkleby 20,2

04 Torp 25,8

20 Lisleby 27,3


23 Hauge 29,1


01 Torsnes 31,7

37 Gressvik 32,7

17 Holmen/Seut 33,1

26 Midtbygda 33,9

08 Nabbetorp 34,9







35 Sørbygda 39,8


41 Leie 40,9

29 Trosvik 42,2



34 Engalsvik 45,2

31 Trara 45,5

32 Kniple 45,9

28 Labråten 46,9


16 Sentrum syd 47,7

33 Vestbygda 49,4




09 Begby 54,5

15 Smertu 54,8

30 Oredalen 56,3




Levekårssone

- 3,3

- 2,7

- 0,5

- 6,5

- 0,6

- 1,3

- 2,2

- 0,3

- 2,6

- 1,3

- 1,5

- 1,0

- 2,4

- 7,2

- 1,0

- 5,0

- 6,4

- 3,0

- 2,1

- 0,6

- 5,2

- 3,2

- 5,4

- 4,4

0,2

2,8

2,0

1,4

3,1

4,0

3,7

1,4

2,2

1,2

1,2

1,2

1,9

0,8

0,3


Snitt Norge 48,9

0 10 20 30 40 50 60 70



Definisjon og kilde Personer 30-39 år med høyere utdanning / Personer 30-39 år med oppgitt utdanning. Statistikken omfatter bosatte personer og deres utdanningsnivå per 1.10.2018, se også «lav utdanning». Datakilder: Det sentrale folkeregister– bosatte per 1.1.2018, Nasjonal utdanningsdatabase. Indikatorens betydning Det er klare sammenhenger mellom utdanningsnivå, levekår og helse. Utdanning påvirker helse og livskvalitet direkte, i tillegg til at det legger grunnlag for en rekke levekårsfaktorer. Aldersgruppen 30-39 år er valgt fordi dette er en viktig aldersgruppe da en stor del er foreldre til små barn, og fordi et kortere aldersspenn gir muligheter til å se endringer raskere. Utviklingstrekk Andelen som har høyere utdanning har økt i landet, fra 48,2 til 48,9 prosent. I Fredrikstad har denne andelen sunket fra 42,3 til 41,3 prosent. Andelen har gått ned i flere soner, og forskjellene mellom områdene i Fredrikstad er mindre nå enn ved forrige måling, selv om de fortsatt er store. Den høyeste andelen finner vi, som ved forrige måling, for Kråkerøy med 58,8 prosent (ned fra 63,2 prosent). Lavest andel har Sellebakk med 20 prosent (opp 0,2 prosentpoeng).

13

10

Del 1: Befolkning

Høy utdanning, 30 – 39 år

14

Ikke oppnådd kompetanse Ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år, personer 21-29 år

% %


09 Begby 24,8





35 Sørbygda 28,2

01 Torsnes 28,3

33 Vestbygda 28,4

15 Smertu 28,6

28 Labråten 30,0


30 Oredalen 31,0



32 Kniple 33,2



29 Trosvik 34,0


26 Midtbygda 34,7



08 Nabbetorp 35,3

23 Hauge 35,4


34 Engalsvik 35,5


31 Trara 37,0


16 Sentrum syd 39,8


41 Leie 40,3

17 Holmen/Seut 44,0


37 Gressvik 44,5

04 Torp 45,5

20 Lisleby 45,9


21 Nøkleby 52,2

Levekårssone

- 2,8

- 3,8

- 5,2

- 5,4

- 2,1

- 9,3

- 2,9

- 0,1

- 0,4

- 4,9

- 1,9

- 9,6

- 7,7

- 6,5

- 0,9

- 1,0

- 6,8

- 5,6

- 4,4

- 3,4

- 2,4

- 1,0

- 4,1

- 4,4

- 1,4

- 3,8

- 6,9

1,7

2,4

3,9

0,5

2,3

3,7

3,1

4,7

0,9

2,1

0,5

1,6


Snitt Norge 28,4

0 10 20 30 40 50 60



Definisjon og kilde Personer 21-29 år som ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av 5 år / Personer 21-29 år som begynte på videregående utdanning. Statistikken omfatter bosatte personer 21-29 år som har startet i videregående utdanning, uten å fullføre i løpet av 5 år, uavhengig av når de startet. Fullføring er oppdatert per 1.oktober 2018. Tilsvarende tall er ikke publisert av SSB. Publisert statistikk følger bestemte kull over en fem-årsperiode, mens denne indikatoren omfatter alle personer som har startet videregående opplæring og ikke fullført i løpet av fem år, uavhengig av når de startet. Datakilder: Det sentrale folkeregister, Nasjonal utdanningsdatabase. Indikatorens betydning Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utviklingstrekk Andelen for landet har gått litt ned fra 29,5 til 28,4 prosent. Andelen har også gått ned i Fredrikstad fra 37,2 til 35,1 prosent. Andelene er høyest for Nøkleby, Sellebakk, Lisleby og Torp. Glombo/ Langøya har den laveste andelen med kun 24,3 prosent. I enkelte soner er den prosentvise endringen svært høy fordi de absolutte tallene er små (f.eks. Sørbygda og Prestelandet/Byens marker) Det er fortsatt store forskjeller mellom sonene, men utviklingen går i en mer positiv retning enn tidligere.

15

Del 1: Befolkning

Ikke oppnådd kompetanse

16

Barn med enslige foreldre Barn 0-17 år som bor med én forelder

% %

34 Engalsvik 11,5



26 Midtbygda 12,5


09 Begby 12,8


35 Sørbygda 13,5

15 Smertu 14,4




01 Torsnes 16,3


28 Labråten 17,0


23 Hauge 17,6

33 Vestbygda 17,6


29 Trosvik 18,3



04 Torp 19,1

30 Oredalen 19,2

31 Trara 19,6


32 Kniple 21,6

16 Sentrum syd 23,6


37 Gressvik 24,0

21 Nøkleby 24,3





41 Leie 26,0

20 Lisleby 26,2

08 Nabbetorp 26,3


17 Holmen/Seut 38,8

Levekårssone

- 1,1

- 0,9

- 0,1

- 2,5

- 1,5

- 1,1

- 0,1

- 0,3

- 0,1

- 0,1

- 1,0

- 3,5

- 2,4

- 0,6

- 2,1

- 0,3

- 5,0

- 0,2

- 0,7

- 1,1

- 2,6

- 2,1

- 0,5

0,1

1,6

3,1

4,0

2,3

1,8

1,1

1,5

0,8

2,9

4,8

6,6

2,1

1,7

3,5

3,3


Snitt Norge 15,9

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45



Definisjon og kilde Barn 0-17 år som bor med bare mor eller bare far / Barn 0-17 år. Barn er personer som er (registrert) bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. Datakilder: Det sentrale folkeregister – bosatte per 1.1.2019, SSB – familie- og husholdningsstatistikk. Indikatorens betydning Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. Det kan være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere - spesielt alenemødre - ofte unge og har lavere utdanningsnivå. Utviklingstrekk I alt er det 3 099 barn med enslige foreldre i Fredrikstad. Andelen er relativt stabil; fra 18,6 til 18,9 prosent. Landssnittet var på 15,9 prosent, en svak nedgang fra forrige måling (16,1 prosent). Andelen har økt mest i Sentrum Vest: fra 18,8 til 25,4 prosent, og på Kirkeby/ Ørebekk: fra 19,5 til 24,3 prosent. Det er Holmen/Seut og Vallefjellet/Rådalen som har de høyeste andelene, som ved forrige måling. I andre enden finner vi Engelsviken med den laveste andelen. Ved forrige måling var det Smertu som hadde lavest andel.

17

Del 1: Befolkning

Barn med enslige foreldre

18

Antall aleneboere Andel av privathusholdninger

% %


33 Vestbygda 23,3

34 Engalsvik 23,3


09 Begby 24,3



01 Torsnes 25,6

35 Sørbygda 27,5

28 Labråten 27,6


04 Torp 28,8


29 Trosvik 29,9


26 Midtbygda 31,3

30 Oredalen 31,6

23 Hauge 31,7

20 Lisleby 32,1






15 Smertu 37,3


41 Leie 37,7

21 Nøkleby 37,8


32 Kniple 41,3

31 Trara 42,2


37 Gressvik 45,0

08 Nabbetorp 45,7





17 Holmen/Seut 52,8

16 Sentrum syd 56,1

Levekårssone

- 0,2

- 1,8

- 0,9

- 1,8

- 1,1

- 0,1

- 0,4

- 1,1

- 0,1

- 0,6

- 0,1

- 0,2

1,2

0,9

0,7

2,3

2,4

0,4

1,3

1,0

2,9

1,3

2,7

2,7

0,8

0,8

0,3

0,6

1,1

3,6

0,1

2,9

0,2

1,6

0,9

0,4

0,1

1,0

0,3

1,6


Snitt Norge 38,9

0 10 20 30 40 50 60



Definisjon og kilde Antall aleneboende / Alle privathusholdninger (1.1.2019) Aleneboere er personer som er bosatt alene i en privathusholdning. Statistikken er laget ut fra hvor personene var registrert bosatt 1. januar (formelt bosted). Statistikk basert på register og formelt bosted, vil i gjennomsnitt gi noe større husholdninger, færre aleneboende og færre samboerpar enn statistikk basert på intervjuundersøkelser og faktisk bosted. Registerstatistikk har den fordelen at den kan brytes ned på lavt geografisk nivå. Datakilder: Det sentrale folkeregister – bosatte per 1.1.2019, Matrikkelen, SSB – familie- og husholdningsstatistikk. Indikatorens betydning Aleneboende (som gruppe) antas å være en potensielt utsatt gruppe økonomisk, helsemessig og sosialt. Det er en høyere andel aleneboere som sliter med psykiske plager, og aleneboende er oftere uførepensjonert enn de som ikke er aleneboende. Sammenlignet med de som bor sammen med noen, har de som er langvarig aleneboende hatt en mer uheldig utvikling i dødelighet. Utviklingstrekk Det er 13 550 registrerte aleneboere i Fredrikstad. Andelen har økt fra 36 til 36,7 prosent av husholdningene. Landssnittet har også økt, fra 38,2 til 38,9 prosent. Rød/ Okseviken har som tidligere den laveste andelen med 23 prosent, mens sentrum syd har den høyeste på 56,1 prosent. I likhet med tidligere kartlegginger ser vi økt antall aleneboende i sentrumsnære områder.

19

16

Del 1: Befolkning

Antall aleneboere

20

Unge uførepensjonister 18-44 år

% %


28 Labråten 3,5


33 Vestbygda 3,8


30 Oredalen 3,9

01 Torsnes 4,0



42 Borge midtre 4,6

19 Sentrum nord 4,7

03 Borge Nordre 4,8

09 Begby 4,8

34 Engalsvik 4,8


40 Sentrum vest 4,9

26 Midtbygda 5,0

29 Trosvik 5,0

16 Sentrum syd 5,1


35 Sørbygda 5,3

32 Kniple 5,4


20 Lisleby 5,9

17 Holmen/Seut 6,0


18 Sentrum øst 6,1

15 Smertu 6,4

04 Torp 6,6

31 Trara 6,6


41 Leie 7,3

23 Hauge 7,8

08 Nabbetorp 7,9




21 Nøkleby 9,1

37 Gressvik 9,1


Levekårssone

- 0,4

- 0,7

- 2,2

- 0,4

- 0,2

- 0,6

0,5

0,5

1,1

1,0

0,5

1,2

1,5

1,0

0,4

0,6

2,1

1,6

0,4

0,1

1,5

1,5

1,1

1,1

0,1

2,1

0,5

0,3

1,2

0,6

1,8

1,9

2,1

3,2

0,6

1,9


Snitt Norge 3,7

0 2 4 6 8 10 12 14



Definisjon og kilde Mottakere av uførepensjon, 18-44 år / Folkemengde 18-44 år per 31.12.2018. Statistikken omfatter personer i alderen 18- 44 år (også de som bor på institusjon), som mottok uføretrygd per utgangen av desember 2018. Datakilde: NAV, Det sentrale folkeregister – bosatte per 31.12.2018. Indikatorens betydning Unge uførepensjonister er en sammensatt gruppe, men følgende utgjør en vesentlig andel: - muskel- og skjelettlidelser - psykiske sykdommer - medfødt sykdom og funksjonsnedsettelser Uføretrygd er m.a.o. knyttet til helse- og funksjonstilstand. Lokalisering av institusjoner er viktig for å tolke indikatoren. Den må også ses i sammenheng med næringslivet, både som tilgang til ulike jobber og tilrettelegging for arbeid tross helseutfordringer. Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, og økonomisk trygghet. Høy sysselsetting der også personer med redusert arbeidsevne har et arbeid å gå til, vil være positivt for folkehelsen. Utviklingstrekk I alt er det 1 562 unge uføre i Fredrikstad kommune, en andel på 5,8 prosent. Ved forrige måling var andelen på 5 prosent. Landsgjennomsnittet har også økt, fra 3,2 til 3,7 prosent. Den høyeste andelen i Fredrikstad er for Prestelandet/byens marker (11,7 prosent). Rød/Okseviken ligger lavest med 3,2 prosent.

21

18

Del 1: Befolkning

Unge uførepensjonister

22

Del 2. Økonomi

Medianinntekt etter skatt Inntekt etter skatt per forbruksenhet

% %

17 Holmen/Seut 280 600,0

20 Lisleby 288 800,0

06 Sellebakk/Sorgenfri 300 000,0

18 Sentrum øst 310 600,0

40 Sentrum vest 313 600,0

21 Nøkleby 316 800,0

32 Kniple 324 800,0

37 Gressvik 325 200,0

22 Vallefjellet/Rådalen 325 400,0

08 Nabbetorp 329 300,0

04 Torp 332 900,0

41 Leie 338 500,0

23 Hauge 339 200,0

16 Sentrum syd 340 900,0

03 Borge Nordre 346 000,0

10 Prestelandet/Byens Marker 347 200,0

39 Kirkeby/Ørebekk 347 200,0

25 Rolvsøy nord 351 300,0

29 Trosvik 355 200,0

31 Trara 355 900,0

11 Gamlebyen/Kongsten 361 000,0

05 Sellebakk Nord 362 600,0

38 Åle/Trondalen 366 700,0

24 Hatteveien/Nesskogen 366 800,0

26 Midtbygda 373 200,0

28 Labråten 379 000,0

01 Torsnes 382 300,0

42 Borge midtre 382 400,0

15 Smertu 385 800,0

33 Vestbygda 387 000,0

14 Kråkerøy nord 393 200,0

36 Rød/Okseviken 397 900,0

13 Glombo/Langøya 400 700,0

09 Begby 402 300,0

35 Sørbygda 403 500,0

27 Ambjørnrød/Veum 409 400,0

19 Sentrum nord 410 900,0

34 Engalsvik 412 500,0

12 Kråkerøy syd 413 100,0

30 Oredalen 413 900,0

Levekårssone

14 400,0

6 300,0

9 100,0

15 400,0

7 600,0

10 000,0

8 600,0

19 700,0

14 700,0

19 100,0

12 900,0

26 700,0

19 000,0

10 500,0

22 800,0

13 600,0

15 500,0

19 600,0

19 000,0

30 800,0

9 700,0

22 400,0

22 700,0

9 300,0

23 700,0

18 300,0

24 700,0

15 700,0

23 300,0

21 800,0

25 300,0

20 200,0

18 800,0

17 900,0

25 800,0

20 000,0

16 700,0

26 500,0

34 100,0

27 900,0

Snitt Fredrikstad 361 200,0

Snitt Norge 380 700,0

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000



Definisjon og kilde Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) for alle personer faktisk bosatt i kommunen per 31.12.2018, og tilhørende privathusholdninger. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like grupper; halvparten tjener mer, halvparten tjener mindre. Statistikken bruker kommunemedian, og avviker derfor fra publiserte tall som bruker samlet median for hele landet. Datakilde: Det sentrale folkeregister – bosatte per 31.12.2018, SSB – inntektsstatistikk. Indikatorens betydning Det er godt dokumentert at levekårsindikatorene utdanning, arbeid og økonomi, er avgjørende for folks helse og livskvalitet. Økonomi gir muligheter, både materielle og i form av tilgang til utvikling og opplevelser. Indikatoren sier noe om ressurstilgangen hos enkeltpersoner og i nærmiljøet. Utviklingstrekk Medianinntekt har økt i alle soner. Internt er det de samme levekårssonene som scorer lavt og høyt som for tidligere målinger Differansen mellom høyeste og laveste medianinntekt har økt, fra 128 00 i 2018 til 133 300 i 2020. Dette betyr at forskjellene mellom sonene har økt.

23

Del 2: Økonomi

Medianinntekt etter skatt

24

Personer i lavinntektshusholdninger EU-60

% %

09 Begby 4,8

35 Sørbygda 4,8



01 Torsnes 6,2


34 Engalsvik 6,4


30 Oredalen 7,2

42 Borge midtre 7,2


15 Smertu 8,1

33 Vestbygda 8,4


28 Labråten 8,8

19 Sentrum nord 8,9




23 Hauge 10,2




26 Midtbygda 11,5


04 Torp 12,6

37 Gressvik 12,8

08 Nabbetorp 12,9

29 Trosvik 13,3


41 Leie 16,8

32 Kniple 16,9

31 Trara 17,5

16 Sentrum syd 18,3

21 Nøkleby 19,6




17 Holmen/Seut 25,4

20 Lisleby 28,2

Levekårssone

- 0,7

- 0,3

- 0,9

- 1,4

- 0,2

- 2,6

- 1,1

- 0,6

- 0,1

- 0,1

- 1,2

- 1,5

- 2,2

0,3

0,2

0,1

0,2

1,5

1,7

0,7

0,4

1,1

1,7

1,2

0,3

0,6

1,0

0,5

2,0

0,4

0,5

0,5

0,4

0,6

0,3

2,0

2,8

1,7

1,8

4,3


Snitt Norge 11,2

0 5 10 15 20 25 30



Definisjon og kilde Antall personer i husholdninger med lavinntekt, EU-60 / Folkemengde per 31.12.2018. Personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av kommunens medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Husholdningsinntekt er justert for antall voksne og barn i husholdningen. Inntektsbegrepet er inntekt etter skatt. Dette omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (blant annet renteinntekter og avkastning på diverse verdipapirer) og diverse overføringer (for eksempel ulike pensjoner, barnetrygd, bostøtte, statlig kontantstøtte2 og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag). Det er flere mulige mål på lavinntekt, EU50 og EU60 er de mest brukte. Vi har valgt å bruke indikatoren EU60, som er en mer robust indikator enn EU50. Indikatorens betydning Det er godt dokumentert at levekårsindikatorene utdanning, arbeid og økonomi, er avgjørende for folks helse og livskvalitet. Økonomi gir muligheter, både materielle og i form av tilgang til utvikling og opplevelser. Indikatoren sier noe om ressurstilgangen hos enkeltpersoner og i nærmiljøet. Utviklingstrekk Totalt i Fredrikstad er det nå 9 403 personer i lavinnteksthusholdninger. Det utgjør 11,9 % av befolkningen og tallet har økt siden forrige kartlegging (11,4 prosent). Andelen for landet er den samme; 11,2 prosent. Med unntak av Holmen/ Seut som har fått en lavere andel, men generelt går utviklingen en uønsket retning.

25

Del 2: Økonomi

Personer i lavinntektshusholdninger

26

Barn i lavinntektshusholdninger, EU-60 EU-60

% %


35 Sørbygda 4,6


09 Begby 5,8


30 Oredalen 6,7

34 Engalsvik 7,1


42 Borge midtre 7,6


15 Smertu 9,0

01 Torsnes 9,2



28 Labråten 12,3


33 Vestbygda 13,3

23 Hauge 13,9





08 Nabbetorp 17,4

37 Gressvik 17,4

26 Midtbygda 17,8


04 Torp 19,4

29 Trosvik 19,5


32 Kniple 23,8


41 Leie 25,8

31 Trara 27,3

16 Sentrum syd 28,3




21 Nøkleby 39,4

20 Lisleby 43,8

17 Holmen/Seut 44,5

Levekårssone

- 1,4

- 1,8

- 0,8

- 3,0

- 1,3

- 0,3

- 4,2

- 0,6

- 1,4

- 3,2

- 1,0

- 1,4

0,3

0,5

2,5

2,6

3,1

0,3

0,1

1,0

2,1

0,7

1,7

3,9

1,0

7,1

0,1

1,0

2,5

6,7

0,6

5,6

0,9

2,4

0,8

0,4

6,4

7,2

4,7

8,5


Snitt Norge 12,8

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50



Definisjon og kilde Antall barn i husholdninger med lavinntekt, EU60 / Barn 0-17 år per 31.12.2018. Barn som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av kommunens medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Husholdningsinntekt er justert for antall voksne og barn i husholdningen. Se indikatoren «personer i lavinntektshusholdninger» for mer om definisjonen. Indikatorens betydning Det er godt dokumentert at foreldres levekår, i form av utdanning, arbeid og økonomi, er avgjørende for barns fremtidige levekår, helse og livskvalitet. Blant annet gir god økonomi muligheter gjennom materielle ressurser og tilgang til utvikling og opplevelser. Mange barn får ikke deltatt i samfunnet på lik linje med jevnaldrende, på grunn av dårlig familieøkonomi. Utviklingstrekk I Fredrikstad bodde 2 747 barn (16,7 prosent av barna) i lavinntektshusholdninger. Ved forrige måling var andelen på 15,5 prosent. For landet var andelen på 12,8 prosent, en økning fra 12,3 prosent. Det er fortsatt størst andel barn i lavinntektshusholdninger på Holmen/Seut, til tross for en liten nedgang fra forrige måling. Lisleby og Sellebakkk/Sorgenfri har en relativt kraftig økning, i likhet med blant annet Sentrum Nord og Prestelandet/Byens marker.

27

Del 2: Økonomi

Barn i lavinntektshusholdninger, EU-60

28

Registrert arbeidsledighet 15-74 år

% %


35 Sørbygda 1,0

09 Begby 1,1

30 Oredalen 1,1


15 Smertu 1,2

19 Sentrum nord 1,2


01 Torsnes 1,4


34 Engalsvik 1,4



28 Labråten 1,5


33 Vestbygda 1,6

42 Borge midtre 1,6



29 Trosvik 1,7




03 Borge Nordre 2,0


26 Midtbygda 2,1

32 Kniple 2,1

04 Torp 2,2

08 Nabbetorp 2,2

31 Trara 2,2

41 Leie 2,3

23 Hauge 2,4

17 Holmen/Seut 2,7


16 Sentrum syd 2,8

21 Nøkleby 2,8

37 Gressvik 2,8

20 Lisleby 3,3

40 Sentrum vest 3,3

18 Sentrum øst 4,2

Levekårssone

- 0,6

- 0,1

- 0,4

- 0,1

- 0,2

- 0,1

- 0,2

- 0,3

- 0,5

- 0,2

- 0,5

- 0,8

- 1,0

0,1

0,2

0,1

0,6

0,1

0,2

0,3

0,3

0,2

0,3

0,1

0,1

0,2

1,1

0,3

0,5

0,4

0,2

0,2

0,7

0,1

0,6


Snitt Norge 1,6

0 1 1 2 2 3 3 4 4 5 5



Definisjon og kilde Registrerte arbeidsledige 15-74 år / Folkemengde 15-74 år per 31.12.2018. Registeret omfatter bl.a. personer registrerte som helt arbeidsledige, arbeidssøkere på tiltak, samt personer med nedsatt arbeidsevne. SSB publiserer ikke registrerte ledige på grunnkretsnivå. I indikatoren er tallene aggregert til soner i kommunen. Det må likevel tas forbehold om kvaliteten på små tall. Kilde: SSB Indikatorens betydning Personer som står utenfor arbeidsliv og skole antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, og økonomisk trygghet. Denne indikatoren henger spesielt sammen med næringsliv og utdanningsnivå. Utviklingstrekk Gjennomsnittet for registrert arbeidsledighet I Fredrikstad kommune er uendret siden tidligere kartlegging. Kråkerøy syd har hatt en reduksjon og har nå den laveste andelen. I tillegg har Lisleby med tidligere høyeste andel sunket fra 4,3 til 3,3 prosent. Høyeste andelen er nå i Sentrum øst med 4,2 prosent.

29

Del 2: Økonomi

Registrert arbeidsledighet, 15 – 74 år

R

30

Registrert ungdomsledighet 15-29 år

% %

15 Smertu 0,9

09 Begby 1,0


01 Torsnes 1,1


19 Sentrum nord 1,3


35 Sørbygda 1,4


33 Vestbygda 1,7


34 Engalsvik 1,8

23 Hauge 1,9

28 Labråten 1,9

30 Oredalen 1,9


42 Borge midtre 2,0


26 Midtbygda 2,3

31 Trara 2,4


03 Borge Nordre 2,5

21 Nøkleby 2,5




32 Kniple 2,6

41 Leie 2,6

20 Lisleby 2,7

29 Trosvik 2,7

08 Nabbetorp 3,1

40 Sentrum vest 3,2




04 Torp 3,9

37 Gressvik 4,3

16 Sentrum syd 4,6

17 Holmen/Seut 5,1

18 Sentrum øst 5,5

Levekårssone

- 0,8

- 2,2

- 0,5

- 0,7

- 0,3

- 1,3

- 0,8

- 1,0

- 1,6

- 0,5

- 0,1

- 0,3

- 0,6

- 0,4

- 2,4

- 0,1

- 0,5

- 1,3

0,5

0,1

0,5

0,4

0,3

0,2

0,3

0,4

0,2

1,1

2,0

0,7

1,5

1,8

1,4

1,4

2,3


Snitt Norge 1,7

0 1 2 3 4 5 6



Definisjon og kilde Registrerte arbeidsledige 15-29 år / Folkemengde 15-29 år per 31.12.2018. Registrerte arbeidsledige etter grunnkrets og aldersfordeling 15-29 år og 15-74 år. Se registrert arbeidsledighet 15-74 år for mer om definisjonen. Det tas forbehold om kvaliteten på små tall, og det må tas hensyn til dette ved bruk av tallene. I tillegg er celleverdier under tre anonymisert for å ivareta personvernet. Kilde: SSB. Indikatorens betydning Personer som står utenfor arbeidsliv og skole antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Arbeidsdeltakelse i voksen alder henger spesielt sammen med utdanningsnivå og/eller arbeidsdeltakelse i yngre år, derfor er ungdomsledighet spesielt uheldig i folkehelse-sammenheng. Utviklingstrekk Av de 1 246 registrerte arbeidsledige var 406 personer i aldersgruppen 15-29 år, det er noen flere enn ved forrige måling da det var 390 personer. Endringer i så små tall slår kraftig ut i prosentandelene.

31

28

Del 2: Økonomi

Registrert ungdomsledighet, 15 – 29 år

32

Mottakere av AAP 18-66 år

% %

28 Labråten 2,2

30 Oredalen 2,3

09 Begby 2,4

19 Sentrum nord 2,6

15 Smertu 2,9



42 Borge midtre 3,0



26 Midtbygda 3,1

01 Torsnes 3,2

34 Engalsvik 3,3

35 Sørbygda 3,3




03 Borge Nordre 3,7


33 Vestbygda 3,8

16 Sentrum syd 4,0

29 Trosvik 4,0




41 Leie 4,2

31 Trara 4,3


08 Nabbetorp 4,4

20 Lisleby 4,4

32 Kniple 4,4



21 Nøkleby 4,8

04 Torp 5,2

40 Sentrum vest 5,2

23 Hauge 5,3

18 Sentrum øst 5,6

37 Gressvik 5,7

17 Holmen/Seut 6,0

Levekårssone

- 1,9

- 1,2

- 1,7

- 0,7

- 1,1

- 1,9

- 1,1

- 2,3

- 1,5

- 2,8

- 2,5

- 0,7

- 1,0

- 1,8

- 0,8

- 1,6

- 2,2

- 1,5

- 0,6

- 2,1

- 2,1

- 1,0

- 0,9

- 1,2

- 0,9

- 1,7

- 1,1

- 2,8

- 1,5

- 1,7

- 2,5

- 1,3

- 2,1

- 2,3

- 2,8

- 1,4

- 1,7

- 1,6

- 0,5

0,2


Snitt Norge 3,6

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9



Definisjon og kilde Personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i løpet av 2018 / hele befolkningen per 31.12.2018. Indikatoren viser andel personer 18-66 år som har mottatt arbeidsavklaringspenger i løpet av året. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som i perioder på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Datakilde: Det sentrale folkeregisteret – bosatte per 31.12.2018, SSB – inntektsstatistikk. Indikatorens betydning Personer som står utenfor arbeidsliv og skole antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, og økonomisk trygghet. Utviklingstrekk Det var registrert 1 933 mottakere av AAP i Fredrikstad, noe som er 722 personer færre enn ved forrige måling. Dette henger trolig sammen med endringer i regelverket. Totalt i kommunen har andelen gått ned fra 5,4 til 3,9 prosent. Landssnittet har gått ned fra 4,4 til 3,6 prosent. Alle sonene er berørt av reduksjonen utenom Gressvik som er det eneste området med en (svak) økning. I tillegg har forskjellene mellom sonene sunket med et spenn fra 3,3 til 8 prosent i 2018 til 2,2 til 6 prosent i 2020.

33

Del 2: Økonomi

Mottakere av AAP, 18 – 66 år

34

Sosialhjelpsmottakere 16 år +

% %

01 Torsnes 0,6

09 Begby 0,7

35 Sørbygda 0,7

34 Engalsvik 0,9

19 Sentrum nord 1,3

42 Borge midtre 1,3


30 Oredalen 1,4

33 Vestbygda 1,4






15 Smertu 1,9



26 Midtbygda 1,9

28 Labråten 1,9



03 Borge Nordre 2,2


37 Gressvik 2,2



04 Torp 2,8

08 Nabbetorp 2,8

23 Hauge 3,0

41 Leie 3,1

29 Trosvik 3,6

31 Trara 4,9

32 Kniple 4,9

21 Nøkleby 5,0


16 Sentrum syd 5,2

40 Sentrum vest 5,7

18 Sentrum øst 7,3

20 Lisleby 7,4

17 Holmen/Seut 9,2

Levekårssone

- 0,6

- 0,3

- 0,6

- 0,1

- 0,2

- 0,7

- 0,2

- 0,1

- 0,3

- 0,3

- 0,4

- 0,1

- 0,2

- 0,7

- 0,2

- 0,1

- 1,2

- 0,2

- 0,6

- 1,0

- 1,5

- 1,5

- 0,6

- 1,3

- 1,1

- 0,2

0,3

0,3

0,2

0,1

0,1

0,1

0,3

0,2


Snitt Norge 3,0

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10



Definisjon og kilde Sosialhjelpsmottakere 16+ år / Folkemengde 16+ år per 31.12.2018. Statistikken viser sosialhjelpsmottakere 16 år og over per kommune i løpet av kalenderåret. Dersom en person har mottatt sosialhjelp i mer enn en kommune, er vedkommende bare telt med en gang. Indikatorens betydning Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Personer som ikke kan sørge for seg selv gjennom arbeid, trygd eller gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter har mulighet til å søke økonomisk stønad. Indikatoren er viktig i arbeidet med levekår, da mottakere av sosialhjelp er en utsatt gruppe. Utviklingstrekk Det var registrert 1 891 mottakere av sosialhjelp i Fredrikestad, en nedgang fra forrige måling (2 066 personer). Målt som andel av befolkningen ligger Fredrikstad nå like under landssnittet, med 2,9 prosent. Andel som mottar sosialhjelp må sees i sammenheng med andre indikatorerer, blant annet unge uførepensjonister og registrert ungdomsledighet. Det er svært store forskjeller mellom de ulike sonene; 0,6 prosent i Torsvik, og 9,2 prosent på Holmen/ Seut.

35

Del 2: Økonomi

Sosialhjelpsmottakere

36

Del 3. Område

Eie / leie Andel som leier sin bolig

Levekårssone %

09 Begby 9,2

28 Labråten 10,2

13 Glombo/Langøya11,2

22 Vallefjellet/Rådalen11,3


34 Engalsvik 11,6


35 Sørbygda 12,4



38 Åle/Trondalen 14

33 Vestbygda 14,1

10 Prestelandet/Byens Mar14,2

30 Oredalen 14,7

24 Hatteveien/Nesskogen14,8


08 Nabbetorp 16

39 Kirkeby/Ørebekk16,1

01 Torsnes 16,3

15 Smertu 16,3

04 Torp 17,1

23 Hauge 17,5

27 Ambjørnrød/Veum17,7



21 Nøkleby 20,4

29 Trosvik 21,5

41 Leie 22,2

37 Gressvik 23,1

11 Gamlebyen/Kongsten23,2

26 Midtbygda 23,8

31 Trara 25,7

06 Sellebakk/Sorgenfri26,9


32 Kniple 29,2

20 Lisleby 31,6


16 Sentrum syd 36,6


17 Holmen/Seut 43,2

- 0,4

- 0,3

- 0,1

- 1,8

- 0,1

- 1,1

- 0,1

- 0,4

- 1,1

- 0,8

0,3

0,4

0,1

0,6

0,1

0,8

1,6

1,1

0,6

1,0

0,7

2,8

3,8

1,2

0,1

0,8

1,8

0,3

0,1

0,6

0,5

0,7

1,2

1,6

1,5

0,2

3,0

1,2


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

"Felles 2016 og 2017" "Reduksjon fra 2016" "Økning til 2017" Snitt Fredrikstad

Definisjon og kilde Husholdninger som leier bolig / Alle husholdninger (1.1.2019) Boliger er hentet fra register over husholdninger og boliger og omfatter alle privathusholdninger per 1.1.2019. Når minst en av beboerne står som eier av boligen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen. Datakilder: Det sentrale folkeregisteret – – bosatte per 1.1.2019, Matrikkelen, SSB – boforholdsstatistikk Indikatorens betydning Det å leie bolig kan på den ene siden være naturlig i en livsfase: studier, overgang mellom sivilstatus eller et bevisst valg. På den annen side kan det også være uttrykk for manglende evne til å kjøpe seg sitt eget. En høy andel leide boliger kan og henge sammen med bl.a. en høyere flytteandel, og muligheten for mindre stabilitet i boområdene. Alle større byer vil imidlertid ha et behov for en viss andel leide boliger, da det er større dynamikk i boligmarkedet her. Dette henger også sammen med plassering av høgskoler/universitet. Utviklingtrekk Andelen leide boliger har gått opp siden forrige måling fra 19,9 til 20,6 prosent. Selv om andelen har økt ligger vi fortsatt under landsgjennomsnittet på 23,2. Sentrumsområdet har den største andelen, som ved tidligere målinger. Det er store forskjeller innad i kommunen med Begby som har den laveste andelen på 9,2 prosent, til Holmen/ Seut med 43,2 prosent leide boliger.

37

34

Del 3: Område

Andel som leier egen bolig

38

Utflyttinger Personer

% %

01 Torsnes 5,7



34 Engalsvik 7,6




35 Sørbygda 8,6

42 Borge midtre 8,8

03 Borge Nordre 8,9

09 Begby 8,9

33 Vestbygda 9,3

15 Smertu 9,5

23 Hauge 9,9

28 Labråten 9,9


08 Nabbetorp 10,6

26 Midtbygda 10,7


04 Torp 11,1



29 Trosvik 11,6

37 Gressvik 11,6



30 Oredalen 11,8



41 Leie 12,7


31 Trara 14,2

21 Nøkleby 14,5


20 Lisleby 16,0

32 Kniple 16,3


16 Sentrum syd 17,6


17 Holmen/Seut 22,0

Levekårssone

- 0,1

- 2,5

- 1,0

- 1,5

- 0,9

- 1,0

- 0,9

- 2,0

- 2,2

- 0,6

- 1,0

- 0,9

- 2,3

- 0,2

- 2,5

- 1,2

- 3,6

0,7

0,5

0,6

1,3

0,8

0,2

2,0

0,9

0,4

3,4

0,2

1,1

0,4

0,9

2,3

2,0

0,8

1,3

2,0

0,4

0,3

0,8


0 5 10 15 20 25

Felles 2018 og 2020 Reduksjon fra 2018 Økning til 2020 Snitt Fredrikstad

Definisjon og kilde Utflytting av personer / Middelfolkemengden (2018) Flyttinger på sonenivå omfatter flytting for en person, fra én sone til en annen sone i samme kommune, og flyttinger til andre kommuner, og til utlandet. Middelfolkemengden er gjennomsnitt av folkemengden ved begynnelsen og utgangen av året. Siden indikatoren også omfatter flytting mellom soner i kommunen samsvarer tallene ikke med publisert statistikk. Datakilder: Det sentrale folkeregisteret – registrerte flyttinger Indikatorens betydning Flyttinger sier noe om stabiliteten i boområdene. De fleste større byer har flere flyttinger enn landssnittet. For de enkelte nærmiljøene kan en høy utflyttingsrate gjøre det vanskeligere å bygge trygge og stabile relasjoner. Utviklingstrekk Sentrumsområdene har de største utflyttingsandelene, i likhet med tidligere målinger. Gjennomsnittet for hele Fredrikstad har siden forrige måling vært helt stabilt på 11,7 prosent.

39

36

Del 3: Område

Utflyttinger

40

Barneutflyttinger 0-5 år

% %

01 Torsnes 4,4



42 Borge midtre 8,3



09 Begby 10,2

33 Vestbygda 10,2


23 Hauge 10,4


15 Smertu 11,3


28 Labråten 12,2

35 Sørbygda 12,8




37 Gressvik 14,0

08 Nabbetorp 14,1

04 Torp 14,2


29 Trosvik 14,9

30 Oredalen 16,7



20 Lisleby 21,3

41 Leie 21,6

31 Trara 21,9


21 Nøkleby 22,8

26 Midtbygda 23,5


16 Sentrum syd 25,0



32 Kniple 28,5


17 Holmen/Seut 42,2

### #I/T #I/T

Levekårssone

- 4,7

- 5,4

- 3,5

- 5,2

- 2,1

- 6,9

- 1,6

- 4,5

- 1,5

- 7,2

- 10,0

- 4,9

- 5,3

- 5,9

- 4,4

- 3,9

- 1,0

- 8,7

- 7,5

- 2,9

- 0,7

3,3

4,1

3,3

0,6

3,1

0,5

0,4

10,8

2,3

7,5

1,5

10,7

3,4

9,0

15,4

3,6

1,3

9,7


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Felles 2018 og 2020 Reduksjon fra 2018 Økning til 2020 Snitt Fredrikstad

Definisjon og kilde Utflytting av personer 0-5 år / Middelfolkemengden 0-5 år (2018) Flyttinger på sonenivå omfatter flytting for en person, fra én sone til en annen sone i samme kommune, og flyttinger til andre kommuner, og til utlandet. Siden indikatoren også omfatter flytting mellom soner i kommunen samsvarer tallene ikke med publisert statistikk. Små tall er anonymisert (ikke oppgitt). Datakilder: Det sentrale folkeregisteret – registrerte flyttinger Indikatorens betydning Mange unge familier som ønsker å flytte ønsker å gjøre det før skolealder, derfor er aldergruppen 0-5 år. Utflyttinger sier noe om stabiliteten i boområdene. De fleste større byer har flere flyttinger enn landssnittet. For de enkelte nærmiljøene kan en høy utflyttingsrate gjøre det vanskeligere å bygge trygge og stabile relasjoner. Et godt sosialt nærmiljø påvirker oppvekstforhold og fremtidige livssjanser positivt. Barn er spesielt sårbare for gjentatte flyttinger når dette fører til bytte av nærmiljø. Utviklingstrekk I alt var det registrert 785 flyttinger for denne gruppen. Med så små tall blir de prosentvise endringene store. Totalt i Fredrikstad kommune er det ikke store forskjeller fra tidligere levekårskartlegginger. Andelen barneutflyttinger er noe redusert og ligger nå på 15,8 prosent. Sentrumsområdene har de største utflyttingsandelene, i likhet med tidligere målinger.

41

Del 3: Område

Barneutflyttinger 0 – 5 år

42

Boligtyper Matrikkelen er kartverkets offisielle register over all fast eiendom i Norge. Herfra har vi følgende boligtyper:

(tall i parentes er andelen for hele kommunen)

1. Frittliggende enebolig, våningshus (52,0%)

2. Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelte tomannsboliger (14,3%)

3. Horisontaldelt tomannsbolig, eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (18,2%)

4. Blokk (15,6%)

Uttak per 12.05.2020. Kilde: Fredrikstad kommune, virksomhet Geomatikk.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Midtbygda

Sørbygda

Torsnes

Borge Nordre

Rolvsøy nord

Engalsvik

Kråkerøy syd

Borge midtre

Rød/Okseviken

Vestbygda

Hatteveien/Nesskogen

Torp

Ambjørnrød/Veum

Smertu

Åle/Trondalen

Hauge

Oredalen

Begby

Labråten

Sellebakk Nord

Trosvik

Gressvik

Kirkeby/Ørebekk

Glombo/Langøya

Sentrum nord

Lisleby

Sellebakk/Sorgenfri

Kniple

Sentrum øst

Kråkerøy nord

Trara

Leie

Nøkleby

Nabbetorp

Gamlebyen/Kongsten

Sentrum vest

Vallefjellet/Rådalen

Holmen/Seut

Sentrum syd

Prestelandet/Byens Marker

Type 1 Type 2 Type 3 Type 4

43

40

Del 3: Område

Boligtyper

44

Del 4. Utviklingen – samlet De 19 utvalgte indikatorene gir samlet sett et bilde av levekårene i Fredrikstad. For å se nærmere på

hvordan forholdet er mellom sonene er det laget en samleindeks og en rangering. Samleindeksen

inneholder totalt 12 indikatorer. Indikatorene om boligtyper er ikke med i samleindeksen, men er med i

rapporten da de uttrykker viktige sider ved de ulike levekårssonene. De tolv indikatorene i samleindeksen

er:

1. Barneandel

2. Innvandrere

3. Flyttinger

4. Lav utdanning (30-39 år)

5. Høy utdanning (30-39 år)

6. Nettoinntekt (medianinntekt etter skatt, per forbruksenhet)

7. Personer i lavinntektshusholdninger

8. Registrert arbeidsledighet

9. Sosialhjelpsmottakere

10. Arbeidsavklaringspenger

11. Unge uførepensjonister

12. Andel aleneboende

Samleindeksen er regnet ut ved at sonene er rangert fra 1 til 40 på hver av de 12 indikatorene. Verdi 40

betyr at sonen kommer minst gunstig ut på den aktuelle indikatoren, mens verdien 1 viser at sonen kommer

mest gunstig ut. For indikatorene barneandel, høy utdanning og nettoinntekt regnes høy som gunstig.

Samleindeksen viser den gjennomsnittlige rangereringen for hver sone. Den er slik at jo høyere verdi, jo

mindre gunstige levekår sammenlignet med de andre sonene. Det gir følgende rangering av

levekårssonene:

Tabell 2: Samleindeks

Sone Indeks Sone Indeks

12 - Kråkerøy syd 5,42 26 - Midtbygda 20,42

09 - Begby 7,50 03 - Borge Nordre 20,50

13 - Glombo/Langøya 7,67 29 - Trosvik 22,50

36 - Rød/Okseviken 8,33 10 - Prestelandet/Byens Marker 22,92

33 - Vestbygda 8,92 39 - Kirkeby/Ørebekk 24,17

01 - Torsnes 9,67 04 - Torp 26,17

30 - Oredalen 9,75 23 - Hauge 26,42

34 - Engalsvik 9,92 41 - Leie 27,50

27 - Ambjørnrød/Veum 10,58 22 - Vallefjellet/Rådalen 27,58

35 - Sørbygda 11,25 31 - Trara 28,00

15 - Smertu 12,92 32 - Kniple 28,00

42 - Borge midtre 12,92 08 - Nabbetorp 28,33

28 - Labråten 13,25 16 - Sentrum syd 29,33

19 - Sentrum nord 14,08 37 - Gressvik 29,50

14 - Kråkerøy nord 15,42 20 - Lisleby 32,17

11 - Gamlebyen/Kongsten 15,92 06 - Sellebakk/Sorgenfri 33,33

24 - Hatteveien/Nesskogen 19,50 40 - Sentrum vest 34,00

25 - Rolvsøy nord 19,58 21 - Nøkleby 34,50

38 - Åle/Trondalen 20,33 18 - Sentrum øst 34,92

05 - Sellebakk Nord 20,42 17 - Holmen/Seut 36,42

45

Avslutning

Levekårskartleggingen viser hvordan et utvalg av statistiske variabler fordeler seg innad i kommunen. Dette

er et verktøy for å videreutvikle Fredrikstad samfunnet i ønsket retning. Kartleggingen er et viktig

kunnskapsgrunnlag for seksjonenes og virksomhetenes arbeid med tiltak.

Fredrikstad kommune har mange gode boområder, med mange kvaliteter. Fredrikstad er et godt sted å

leve. Levekårskartleggingen har avdekket en ulik fordeling av levekårsutfordringer innad i kommunen. Et

hovedtrekk er at sentrumsnære soner langs elveløpene kommer dårlige ut enn omlandet.

Det er viktig å poengtere at levekårskartleggingen ser på resultater på statistiske variabler med

hovedhensikt å kunne målrette tiltak for å bedre levekårene og nå ønsket samfunnsutvikling. Rangeringen

sonene imellom er gjort med det formålet.

Hvorvidt de som faktisk bor i de ulike sonene opplever de som gode eller dårlige boområder avhenger av

individuelle preferanser, og for å kartlegge det må denne rapporten suppleres med kvalitative data.

Områder med det vi karakterisere som større utfordringer vil også gjerne være preget av et større mangfold

enn for eksempel omlandssoner der utfordringene samlet sett vurderes som noe mindre.

Fredrikstad kommune skal nå jobbe mot det visjonære målet om å bli en liten verdensby – en liten

verdensby hvor det skal være godt å leve for alle.

Det er flere årsaker til at Fredrikstad har levekårsutfordringer. Mye henger sammen med nedarvede sosiale

strukturer, samt næringsstruktur i kommunen og i hele Østfold. Fredrikstad er ikke alene om å stå overfor

disse utfordringene – dette er også noe som gjelder for store deler av Østfold. Rapporten peker på

sammenhengen mellom levekår og utdanningsnivå. Utdanning og å bedre utdanningsnivået er ikke bare et

mål i seg selv, men også et middel i arbeidet med å bedre levekårene i Fredrikstad.

En del av levekårsutfordringene rapporten peker på er utfordringer flere større byer har til felles. En viktig

annerkjennelse for Fredrikstadsamfunnets utvikling er nettopp dette: byutvikling må også rommet et

levekårsperspektiv. Vi må spørre hvordan vi kan kombinere en fortsatt sterkt befolkningsvekst med en

positiv utvikling når det gjelder levekår. Dette vil fordre en evne og en vilje til nytenkning og til å se ting i

sammenheng.

Sammen kan vi gjøre Fredrikstad til et godt sted å leve for alle.

46

Utgiver: Fredrikstad kommune Utgitt: 2020

Documents

2020 - Fredrikstad · 2020. 11. 4. · 19 Sentrum nord 19,9 27 Ambjørnrød/Veum 20,0 01 Torsnes 20,2 39 Kirkeby/Ørebekk 21,2 28 Labråten 21,7 35 Sørbygda 21,7 34 Engalsvik 21,8