NOU

Norges offentlige utredninger

2012: 14

Rapport fra 22. juli-kommisjonen

NOU

Norges offentlige utredninger

2012: 14

Rapport fra 22. juli-kommisjonen Oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for gjennomg og trekke lrdom fra angrepene p regjeringskvartalet og Utya 22. juli 2011. Avgitt til statsministeren 13. august 2012.

Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Oslo 2012

ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1148-2 07 Aurskog AS

Til statsministerenVed kongelig resolusjon av 12. august 2011 ble det oppnevnt en uavhengig kommisjon (22. juli-kommisjonen) for gjennomg og trekke lrdom fra angrepet p regjeringskvartalet og massakren p Utya 22. juli 2011. Kommisjonen legger med dette fram sin rapport. Oslo 13. august 2012 Alexandra Bech Gjrv (leder)

Ragnar Line Auglend Stefan Gerkman Guri Hjeltnes

Laila Bokhari Torgeir Hagen Linda Motren Paulsen

Einar Skaarseth Enger Hanne Bech Hansen Karin Straume Bjrn Otto Sverdrup (sekretariatsleder) Olav Njlstad Ida Skirstad Pollen sne Julsrud Tor Erik Heggy Kristin Rande Marianne Aasland Gisholt Geir Ivar Tungesvik Unni Lundby Fossen

In memoriam

Mona Abdinur Ismail Haji Ahmed Thomas Margido Antonsen Porntip Ardam Modupe Ellen Awoyemi Lene Maria Bergum Kevin Daae Berland Trond Berntsen Sverre Flte Bjrkavg Torjus Jakobsen Blattmann Carina Borgund Johannes Bu Monica Elisabeth Bsei sta Soe Helland Dahl Sondre Furseth Dale Monica Iselin Didriksen Gizem Dogan Andreas Edvardsen Tore Eikeland Bendik Rosns Ellingsen Hanne Marie Orvik Endresen Aleksander Aas Eriksen Andrine Bakkene Espeland Hanne Anette Balch Fjalestad Silje Merete Fjellbu Hanne Kristine Fridtun

Andreas Dalby Grnnesby Snorre Haller Kai Hauge Rune Havdal Ingrid Berg Heggelund Ida Marie Hill Karin Elena Holst Anne Lise Holter Eivind Hovden Guro Vartdal Hvoll Rafal Mohamad Jamil Jamil Steinar Jessen Maria Maager Johannesen Ronja Sttar Johansen Espen Jrgensen Sondre Kjren Margrethe Byum Klven Syvert Knudsen Tove shill Knutsen Anders Kristiansen Jon Vegard Lervg Elisabeth Trnnes Lie Gunnar Linaker Tamta Liparteliani Eva Kathinka Ltken Hanne Ekroll Lvlie

Even Flugstad Malmedal Tarald Kuven Mjelde Ruth Benedichte Vatndal Nilsen Emil Okkenhaug Diderik Aamodt Olsen Henrik Andr Pedersen Rolf Christopher Johansen Perreau Karar Mustafa Qasim Bano Abobakar Rashid Henrik Rasmussen Ida Beathe Rogne Synne Ryneland Kjersti Berg Sand Marianne Sandvik Fredrik Lund Schjetne Lejla Selaci Birgitte Smetbak Isabel Victoria Green Sogn Silje Stamneshagen Victoria Stenberg Tina Sukuvara Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bhn Simon Sb Hvard Vederhus Hkon degaard

InnholdDel I 1 2 2.1 2.2 2.3 2.4 3 Del II 4 4.1 4.2 4.3 5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 Introduksjon ................................ Innledning med konklusjoner Terrorangrepene 22. juli 2011 Terrorangrepene mot Oslo og Utya .......................................... Den frste ugjerningen ................. Massakren p Utya ...................... Sjokk, uvisshet, sorg og samhold Om kommisjonen ....................... Trusler, samfunnssikkerhet og beredskap ............................... Trusselbildet i Norge og lring fra tidligere angrep .. Introduksjon ................................... Utvikling i trusselbildet ................. Mlutvelgelse og lring fra tidligere angrep .............................. Ansvar og organisering ............. Introduksjon ................................... Sentrale begreper .......................... Overordnede prinsipper ................ Forebyggende tiltak ...................... Tiltak for bekjempe terrorangrep ................................... Tiltak for respondere p terror- angrep konsekvenshndtering .. Hvilke forventninger er skapt i arbeidet med samfunns- sikkerhet? ....................................... Krisehndtering 22/7 ............... Politiaksjonen i Oslo ................. Politiets oppgaver .......................... Oslo politidistrikt ........................... Status 22/7 kl. 15.24 (fr eksplosjonen) .......................... Bomben i regjeringskvartalet ....... Effektiv redningsaksjon under ekstreme forhold ............................ Operativ ledelse og samordning .. Staben ............................................. Politiets behandling av observasjonene av gjernings- mannen ........................................... 11 13 17 17 17 23 32 38 43 45 45 46 54 66 66 67 70 70 73 74 76 79 81 81 82 84 85 88 90 94 98 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13 7 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 7.10 7.11 7.12 7.13 7.14 7.15 7.16 8 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 9 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 Disponering av Beredskaps- troppen ............................................ Om varsling og mobilisering ......... Objektsikring .................................. Politiaksjonene mot gjernings- mannens bopeler ............................ Avslutning ....................................... Politiaksjonen Utya .................. Introduksjon ................................... Status 22/7 kl. 17.24 ....................... Melding om skyting p Utya ....... Utrykningen .................................... Pgripelsen ..................................... Drlig utnyttelse av stor slagkraft ........................................... Lokal aksjonsleders plan ............... Oppmtestedet ble endret ............. Frste politipatrulje p stedet ....... Ressursene som ikke fant hverandre ........................................ Situasjonsforstelse: Antall gjerningsmenn ..................... Politiets overfart til Utya .............. Politisambandet og bruken av dette ................................................. Kommunikasjon med innringere til operasjonssentralen ................... Kort om klarering, frstehjelp og evakuering ...................................... Avslutning ....................................... Varsling, samhandling og mobilisering i politiet ................. Politidirektoratets og Kripos organisatoriske rolle ...................... Risikabelt system for riksalarm .... Politidirektoratet 22/7 ................... Politiets evne til mobilisere egne ressurser ................................ Ndanrop 22/7 ............................... Avslutning ....................................... Helse og redning ......................... Introduksjon ................................... Helse- og redningstjenestens akutte innsats .................................. Psykososial ivaretakelse ................ Registrering av overlevende og identifisering av skadde ................ Identifisering av de omkomne ...... 104 104 106 107 108 110 110 112 113 114 120 121 124 126 128 134 136 137 140 142 142 146 147 147 147 154 163 165 170 171 171 171 190 197 199

Del III 6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8

9.6 9.7 9.8 9.9 10 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 10.7 10.8 10.9 10.10 11 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 Del IV 12 12.1 12.2 12.3

Sentrale helsemyndigheters rolle ................................................. vrige aktrer i rednings- arbeidet ........................................... Hva om? ...................................... Avslutning ....................................... Krisehndteringen i regjeringsapparatet, Forsvaret og PST ........................ Introduksjon ................................... En nasjonal krise ulik alle andre .. Apparatet for nasjonal krise- hndtering trer i funksjon ............. Viderefring av statsapparatets drift og funksjoner ......................... Informasjonstilfang og situasjons- forstelse ......................................... Utarbeidelse av krisebudskap og kommunikasjon med befolkningen ................................... Mobilisering av Forsvarets stttekapasiteter ved terror- angrep ............................................. Sikring av viktige institusjoner og samfunnsfunksjoner mot nye terroranslag .................................... Normalisering og kollektiv refleksjon med henblikk p lring .............................................. Avslutning ....................................... De berrtes synspunkter .......... Omfanget av terroren 22/7 ........... Hvordan har de berrte kommet til orde? ........................................... Deltakere i sprreunderskelsene De berrtes opplevelser og erfaringer ........................................ De berrtes vurderinger av kommisjonens hovedarbeids- omrder .......................................... Avslutning .......................................

200 202 205 206

12.4 12.5 12.6 12.7 12.8 12.9 12.10 13 14 14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6 14.7 14.8 Del V 15

Politihelikopteret 22/7 ................... Kommisjonens vurderinger .......... Bruk av Forsvarets helikopter ...... Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene ..................... Redningshelikoptrene 22/7 .......... Sivile helikoptre i lufta ................... Avslutning .......................................

294 296 296 299 299 302 303

209 209 209 212 225 229 237 241 248 256 257 259 259 259 261 266 278 285

Ndnett .......................................... 305 Ledelse og styring av politiets ressurser ....................................... Introduksjon ................................... Norsk politi: Organisering, ml og ressurser .................................... Politiets beredskapsressurser ....... Ordinrt politi som viktigste beredskap ........................................ Politiets gjreml og tidsbruk ....... Nr skjer oppdragene og nr er politiet p jobb? ............................... IKT: For sikre samhandling og styring av ressursene ..................... Avslutning ....................................... 308 308 308 315 318 322 328 332 335

Sikkerheten fr 22/7 ................. 339 Gjerningsmannens forberedelser ................................ Introduksjon ................................... Oppvekst, isolasjon og radikalisering .................................. Kapasitetsbygging .......................... Sosial manvrering i forberedelsesfasen ....................... Avslutning ....................................... PSTs arbeid med avdekke og avverge terrorisme ................ Introduksjon ................................... Om Politiets sikkerhetstjeneste .... Prosjekt Global Shield og PST ...... Om PSTs rutiner, arbeidsform, ledelse og kultur ............................. Om overvking av kapasitet .......... Om pne kilder og overvking av Internett ........................................... Om straffebestemmelser ............... Har PST ressurser til lse sine oppgaver? ........................................ Om samarbeidet mellom E-tjenesten og PST ......................... Avslutning ....................................... 341 341 341 344 355 362 363 363 363 370 381 389 390 391 392 393 395

15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 16 16.1 16.2 16.3 16.4 16.5 16.6 16.7 16.8 16.9 16.10

Kritiske beredskaps- ressurser ....................................... 287 Helikopter og beredskap .......... Politihelikopteret som en viktig ressurs i beredskapssituasjoner ... Etableringen av politiets helikoptertjeneste .......................... Helikoptertjenesten 2007 2011: vekst og forvitring .......................... 289 289 291 291

17 17.1 17.2 17.3 17.4 18 18.1 18.2 18.3 18.4 18.5 18.6 18.7 18.8 Del VI 19

Vpen og kjemikalier ................. Introduksjon ................................... Skytevpen: utbredelse og kontroll ............................................ Kontroll med eksplosiver .............. Avslutning ....................................... Sikring av regjerings- kvartalet ........................................ Bombeeksplosjonen ...................... Ansvar for sikkerheten i regjeringskvartalet ....................... Sikkerhetstilstanden 22/7 ............. Sikkerhetsprosjektet ..................... Roller, ansvar og oppdrags- forstelse ......................................... Gjennomfringen ........................... Svikt i styring, ledelse og kontroll ............................................ Avslutning .......................................

396 396 396 405 410 411 411 416 419 422 428 431 439 442

19.1 19.2 19.3 19.4 19.5 19.6 19.7 19.8 19.9 Vedlegg 1 2 3 4 5 6

Ressurser teller, bruken avgjr .... Evnen til erkjenne risiko og lre av velser ................................ Evnen til gjennomfre det man har bestemt seg for, og bruke planene man har utviklet ............... Koordinering og samhandling ...... Se og utnytte potensialet i IKT-systemer ................................ Ledelsens evne og vilje til klargjre ansvar, etablere ml og treffe tiltak .................................. Tilfeldighetenes rolle ..................... Enkeltmenneskers avgjrende rolle .................................................. Kommisjonens hovedkonklusjon og anbefalinger ............................... Forkortelser og ordforklaringer ... Liste over samtaler og mter ........ Referanse- og litteraturliste ........... Liste over ekspertuttalelser ........... Forklaringer .................................... Tilrdinger fra Stortingets srskilte komit .............................

450 451 452 453 454 455 456 457 458 461 465 468 474 476 481

Lring ............................................ 447 Kommisjonens avsluttende observasjoner og anbefalinger .................................. 449

Del I Introduksjon

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 1

13

Kapittel 1

Innledning med konklusjonerVi setter med denne rapporten punktum for 22. juli-kommisjonens gjennomgang av terrorangrepene p regjeringskvartalet og p AUF-leiren p Utya. Hver dag, gjennom et helt r, har vi i fellesskap arbeidet for gi svar p tre nkkelsprsml: Hva skjedde 22/7? Hvorfor skjedde det? Og mer fundamentalt: Hvordan kunne vrt samfunn la dette skje? Svaret p alle disse sprsmlene er viktig for kunne trekke lrdom. Tragedien 22/7 avtegner seg som et paradoks: P den ene side er terrorangrepene kanskje det mest sjokkerende og ufattelige vi har opplevd i Norge. De frreste hadde p forhnd tatt inn over seg at noe s uvirkelig kunne bli virkelighet: 77 mennesker ble drept. Mange ble alvorlig skadd. Tusener har lidd store menneskelige tap, og de materielle deleggelsene er vanskelige fatte. Alt p grunn av n mann. P den annen side hadde 22/7 ogs flere elementer man har vrt forberedt p.1 En bilbombe i regjeringskvartalet og flere koordinerte angrep har vrt et tilbakevendende tema i trusselvurderinger, sikkerhetsanalyser og velsesscenarioer gjennom mange r. Knapt noen hadde sett for seg at et sekundrangrep kunne komme mot ungdomsleiren p Utya. Men etter gjentatte skolemassakrer i andre land er en vpendesperado som skyter p ungdommer, dessverre tenkelig ogs i Norge. Og det er en oppgave som ethvert politidistrikt i dag ver p og forventes kunne hndtere. Motsetningsforholdet mellom det utenkelige og det tenkbare i angrepene er en utfordring for en kommisjon som er satt til trekke lrdom av 22/7. Ingen nsker vre etterpkloke, og ingen nsker at en terrorist skal f forandre p det som er unikt, pent og verdifullt ved vrt lille land. Samtidig er det et faktum at bde Storting og regjering, gjennom offentlige utredninger, stortingsmeldinger og lovgivningsarbeid, har hatt sikkerhet og beredskap hyt p sin dagsorden de1

Kommisjonen har valgt benytte 22/7 som en samlebetegnelse for begivenhetene 22. juli 2011, for lette framstillingen.

siste femten rene. Nye direktorat og tilsyn er p plass, og klarere forventninger til myndighetene er skapt. Kommisjonens rolle blir dermed holde samfunnets og myndighetenes innsats 22/7 opp mot dette, vedtatte, nivet for sikkerhet og beredskap. Har forventningene i tilstrekkelig grad sunket inn, og blitt satt ut i livet? Fungerte system og mannskap som forutsatt? I kommisjonens arbeid er vi blitt fortalt historier det er umulig glemme: Om det enorme sjokket da bomben smalt. Om livredde ungdommer p flukt som fler seg forlatt. Om barn som har sett venner bli drept og skadd. Om ektefeller, fedre, mdre, barn og ssken som med hp ventet p en telefon som kunne si hei, jeg lever, men som i stedet fikk beskjed om at deres kjre var borte. Om enkeltpersoner som har ftt sitt liv snudd opp ned, men som likevel evner gyve ls p framtiden. Vi har ogs sett gripende eksempler p heltemot, innsatsvilje og omsorg. Ungdommer ble drept mens de forskte redde venner og mindrerige. Mange engasjerte seg fryktlst i et farlig redningsarbeid bde i regjeringskvartalet og ved Utya. I dgnene som fulgte, var hele landet preget av innsatsvilje og sorg. Medflelsen og samholdet fra et helt folk i dagene etter ugjerningene var enestende. Ogs internasjonalt vekket hendelsen frst sjokk, s avsky og deretter omtanke. Tanken p ofrene, p de berrte og alle som sto p nr det trengtes som mest, har vrt en drivkraft i vrt oppdrag. I rapporten vil likevel disse enkelthistoriene f en begrenset plass. Kommisjonens blikk har vrt rettet mot samfunnets samlede hndtering. Vi mottok et omfattende mandat. Tidsfristen var 12 mneder. Prioriteringer og avgrensninger har vrt ndvendige. Vi mener vi har valgt de viktigste omrdene: arbeidet med avdekke og beskytte, arbeidet med bekjempe trusselen og endelig hndtere angrepene og deres konsekvenser. Kommisjonen har hatt tilgang til et stort og omfattende materiale, som ogs gr tilbake i tid. Vi har mottatt alt vi har bedt om. Alt vi har gjennomgtt, er ikke inkludert i rapporten. Selv

14

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 1

om vi har intervjuet og mtt hundrevis av personer, har vi ikke kunnet snakke med alle som har kunnskap om temaet eller har historier fortelle. Vi har heller ikke kunne innhente og lese alle dokumenter av relevans. Likevel mener vi at kommisjonen har ftt et godt bilde av hva som skjedde, selv om det over tid sikkert vil framkomme ytterligere interessant informasjon. Vi har hatt tilgang til et meget omfattende sikkerhetsgradert materiale. Av naturlige grunner kan ikke alt innhold i slike dokumenter omtales i rapporten, men den gir etter vr oppfatning et tilstrekkelig og dekkende bilde av kommisjonens funn og observasjoner, ogs knyttet til de sikkerhetsgraderte sidene ved myndighetenes arbeid knyttet til 22/7. De ulike informasjonseierne har i denne sammenheng avgradert alt kommisjonen har bedt om. Kommisjonens mandat har forhindret oss fra g inn p etterforskningens arbeidsomrde, og vi har derfor ikke kartlagt drapshandlingene 22/7 p en selvstendig mte. For ordens skyld understreker vi ogs at kommisjonen ikke har tatt stilling til den tiltaltes skyld i strafferettslig forstand selv om vi omtaler ham som gjerningsmannen. I trd med vrt mandat, og i lys av tiden tilgjengelig, har vi konsentrert oss om underske angrepene 22/7, rsakene til at tragedien kunne skje, og hvordan den ble hndtert. Vi har dermed bare i begrenset grad sett p andre mulige terrorscenarioer eller former for alvorlige angrep. Vi har ikke sett p beskyttelse av norske interesser eller borgere i utlandet. Vi har unnlatt se nrmere p sprsml knyttet til gjerningsmannens motiv, oppvekst eller helsetilstand, og vi har heller ikke sett p samfunnets tiltak mot tidlig forebygging av radikalisering. Avgrensningene betyr ikke at disse sprsmlene ikke er viktige. Tvert imot. De er viktige og ville fortjene mer oppmerksomhet enn det denne kommisjonen kunne rekke over. Vi har sett det som vr oppgave dokumentere de utslagsgivende hendelsene forut for 22/7 og begivenhetene den dagen, s detaljert og utilslrt som mulig. Samtidig har vi ikke vrt redde for sprre: Ville utfallet ha blitt vesentlig annerledes under marginalt endrede forutsetninger? Dette sprsmlet kaster lys over hvor mye av resultatet som kan tilskrives tilfeldigheter, hell og uhell, og dermed robustheten i samfunnets systemer og i beslutningene som ble fattet. Det er en viktig kilde til lring. Kriser kjennetegnes av uforutsigbarhet. At det begs feilvurderinger og handlinger som viser seg

vre uheldige, er uunngelig. Eksisterende planer og erfaring vil aldri fullt dekke en situasjon. Nr det haster med handle og mange ting skjer samtidig, er det vanskelig lre noe nytt. Fundamentet for evnen til hndtere kriser ligger derfor i forberedelsene: planer, trening, velser, samhandling og tenkesett. Selve krisehndteringen er en test p hvor godt forberedt man er. 22. juli-kommisjonen er slik sett et ledd i arbeidet med forbedre samfunnets evne til hndtere den neste krisen selv om denne trolig vil sette samfunnet p helt andre prver. Hovedutfordringen i alt underskelsesarbeid er unng la synet bli for farget av kunnskapen om hva som faktisk ble utfallet, men ske rekonstruere bde situasjonen og informasjonstilfanget slik dette framsto for dem som var involvert. Etter hvert som tiden gr, og fakta kommer fram, blir hendelsesforlpet tydeligere. Det er lettere etter begivenhetene skille mellom hva som var viktig, og hva som var mindre viktig midt i krisen var dette langt mer uklart for de fleste. Det er naivt tro at man kan skjre klar av all etterpklokskap, men vr ambisjon har vrt forske sette oss inn i hvilken usikkerhet de involverte sto overfor da de foretok sine beslutninger. Hva visste de? Hvilke muligheter hadde de der og da? Hvilke alternativer ble valgt bort, og hvorfor? Det er tilfeldigheter som har avgjort hvilke enkeltpersoner som p grunn av gjerningsmannens ondskapsfulle handlinger plutselig befinner seg i skelyset for kommisjonens arbeid. Noen vil mene at vre beskrivelser er for nrgende mot personer som har gjort sitt beste i krevende og til dels umulige situasjoner, p en dag som er en av de mest ekstraordinre dagene i landets historie. Enkeltpersoners handlinger pvirkes av i hvilken grad ledelsen har lagt til rette for at oppgavene faktisk kan lses p en god mte. I omverdenens jakt p syndebukker er det lett glemme at mangelfulle systemer kan bidra til at enkeltpersoner eksponeres for gjre skjebnesvangre feil. Like fullt er det viktig forst detaljene. Et system er langt p vei summen av enkeltpersoner som treffer beslutninger og utfrer handlinger. Et nkternt og utilslrt bilde av hva som gikk godt, og hva som sviktet p bakkeplanet, er etter kommisjonens vurdering en ndvendig forutsetning for at samfunnet kan ta til seg lring fra de viktige ledelsesmessige, strategiske og politiske utfordringene som springer ut av hendelsene. Selv om det er krevende bli konfrontert med svikt og srbarheter, er det ndvendig for bidra til lring og et tryggere samfunn.

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 1

15

Kommisjonens rapport Innledningsvis gir vi en helhetlig og forenklet framstilling av 22/7, og presenterer kommisjonens mandat og arbeid. Del II gir en bakgrunn. Frst beskriver vi trusselsituasjonen i Norge, slik denne har utviklet seg de senere tir fram til 22/7. Deretter gjr vi kort rede for angrep i andre land gjennom de siste 20 r og peker p noen erfaringer fra disse. Til sist i denne delen gir vi en innfring i norske myndigheters organisering og ansvarsomrder nr det gjelder beredskap og terror. Del III beskriver angrepene 22/7, og hvordan ndetatene og landets ledelse svarte p utfordringen. Den klart strste delen handler om politiaksjonene og arbeidet med vurdere og hndtere faren for ytterligere angrep. Redningsaksjonen, helsevesenets hndtering av de skadde og sentralmyndighetenes og Hole kommunes psykososiale oppflging beskrives forholdsvis inngende, mens vi av kapasitetshensyn i mindre grad har sett p hver enkelt kommunes hndtering av de hjemvendte. I denne delen belyses ogs den nasjonale krisehndteringen, arbeidet med sikre drift i regjeringsapparatet og myndighetenes kommunikasjon med befolkningen. Til sist i del III beskriver vi opplevelsene slik de mange direkte berrte av tragedien har formidlet dem til kommisjonen blant annet gjennom vre sprreunderskelser. Del IV ser p viktige sider ved beredskapen, blant annet helikoptrenes og sambandslsningenes rolle 22/7. I tillegg gir vi her en bred gjennomgang av nasjonale og lokale politistyrkers forutsetninger for respondere p angrep, samt styringsog ledelsesutfordringene i Politi-Norge i den sammenheng. Del V ser p evnen til avverge og beskytte seg mot angrep. Vi sammenholder gjerningsmannens forberedelser med de sentrale barrierene samfunnet har etablert for forhindre angrep. Her gr vi inn p Politiets sikkerhetstjenestes (PSTs) arbeid med avdekke forberedelser til terror. Kunne gjerningsmannens planer vrt stanset? Vi ser p samfunnets vpen- og eksplosivkontroll, fr vi tar for oss arbeidet med sikkerheten i regjeringskvartalet. Del VI inneholder kommisjonens avsluttende observasjoner og anbefalinger. Observasjoner Vr gjennomgang peker p en rekke kritikkverdige forhold og betydelige behov for endring. Manglene vi har avdekket, gjr samfunnet drligere i stand til

avdekke og avverge planer, og ikke i stand til beskytte seg mot trusler s effektivt som det kan gjres. Dette frte til at hndteringen av 22/7 p viktige omrder ble for svak. Srlig bekymringsfullt er det at flere av manglene har vrt ppekt i tidligere tilsyns- og revisjonsrapporter, uten at disse har vrt rettet opp. Mange av de endringsbehov vi peker p som ndvendige for styrke evnen til hndtere terrorangrep, vil ogs styrke evnen til hndtere mindre krevende og mer hyppig forekommende situasjoner. 22/7 var et eksepsjonelt angrep, og en dag ulik alle andre dager, men lrdommene har likevel en langt videre relevans. Leseren m vre forberedt p en stor detaljrikdom. Det er p bakgrunn av dette grundige helhetsbildet kommisjonen har konkludert med flgende: Angrepet p regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vrt forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. Myndighetenes evne til beskytte menneskene p Utya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vrt stanset tidligere 22/7. Flere sikrings- og beredskapstiltak for vanskeliggjre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vrt iverksatt 22/7. Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og prrende i akuttfasen p en god mte. Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet viderefre sitt arbeid p tross av skadene. Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet p sporet av gjerningsmannen fr 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene. Tragedien 22/7 avdekker behov for mange slags endringer: i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus, ja, til og med i samfunnets holdninger. Noen av disse endringene vil kunne vedtas av en myndighet. Det er de enkleste endringene f til, hvis bare den politiske viljen er til stede. Andre og mer grunnleggende endringer i holdninger, lederskap og kultur m utvikles over tid. Nettopp derfor kan det vre disse som fortjener oppmerksomhet frst. Det er ikke n rsak alene som kan forklare responsen verken for det som sviktet, eller det som fungerte. Kommisjonen mener likevel ha observert at enkelte grunnleggende forutsetnin-

16

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 1

ger er avgjrende for etatenes presentasjoner. Der det sviktet, skyldtes det primrt at: Evnen til erkjenne risiko og ta lrdom av velser har vrt for liten. Evnen til gjennomfre det man har bestemt seg for, og til bruke planene man har utviklet, har vrt for svak. Evnen til koordinere og samhandle har vrt mangelfull. Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vrt godt nok utnyttet. Ledelsens evne og vilje til klargjre ansvar, etablere ml og treffe tiltak for oppn resultater har vrt utilstrekkelig.

Etter kommisjonens mening handler disse lrdommene i strre grad om ledelse, samhandling, kultur og holdninger enn mangel p ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Sist, men ikke minst: 22/7 viste med all tydelighet hvordan enkeltpersoner kan utgjre en stor forskjell. Kommisjonen mener at tiltakene som anbefales, vil gjre bde samfunnet og enkeltpersoner bedre i stand til mte framtidige utfordringer. De kommer. Derfor er det viktig ta tak i de grunnleggende utfordringene. Det haster.

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

17

Kapittel 2

Terrorangrepene 22. juli 20112.1 Terrorangrepene mot Oslo og Utyatelen 2083 A European Declaration of Independence var satt sammen av gjerningsmannen selv under pseudonymet Andrew Brewick. Gjerningsmannen hadde brukt flere uker p produsere bomben. Den besto av en stabel plastsekker fylt med finmalt kunstgjdsel (ammoniumnitrat), aluminiumpulver og diesel. I midten av stabelen hadde Breivik plassert en hjemmelaget detonator. Den var tilkoblet en lunte med cirka sju minutters brenntid som kunne antennes fra frerhuset p den store varebilen som han hadde leid til formlet, en hvit Volkswagen Crafter. Kunstgjdselen var levert fra Felleskjpet p Rena til Vlstua grd p sta i Hedmark. Grden, som gjerningsmannen nylig hadde leid til sitt enmannsforetak Breivik Geofarm, var tidligere blitt brukt som cannabisplantasje. P Vlstua hadde Breivik uforstyrret framstilt bomben og lastet den over i varebilen. Om kvelden 21. juli, dagen fr terrorangrepet, kjrte han Crafteren til Oslo og parkerte den i Sigurd Iversens vei p Skyen, hvor ogs Dobloen sto parkert. Like fr kl. 15.00 neste dag satte Breivik sin hjemmelagde bombelast i bevegelse. Et overvkingskamera ved bomstasjonen p Skyen registrerte like etterp at leiebilen kjrte inn p E18 i retning Oslo sentrum. Et snaut kvarter senere svingte varebilen inn Grubbegata fra Grensen. Etter en kort stopp utenfor Fiskeri- og kystdepartementets lokaler, hvor gjerningsmannen festet et bllys p dashbordet, kjrte bilen langsomt videre. Klokken 15.17 var den framme ved Einar Gerhardsens plass. Ingen fysiske sperringer hindret den store varebilen kjre opp foran hyblokka, som huset bde Justisdepartementet og Statsministerens kontor. En kjetting, med et innkjring forbudtskilt p, sperret deler av innkjrselen mot hyblokka, men det var rikelig med plass for biler til passere den. Breivik parkerte bilen kloss inntil bygget, ved inngangspartiet. Etter om lag 20 sekunder steg han ut og lste dren til frersetet. Han hadde da satt fyr p lunten. Med pistol i hnden, hjelm med

Klokken 15.25 fredag 22. juli 2011 eksploderte en 950 kilos gjdselbombe i regjeringskvartalet i Oslo. tte mennesker ble drept momentant og ti innlagt p sykehus med livstruende eller alvorlige skader. I tillegg ble mange pfrt skader av mindre alvorlig karakter, samt psykiske plager og belastninger av ulik art. Ved utlse bomben satte gjerningsmannen om lag 325 personer som befant seg i eller utenfor regjeringskvartalets bygninger, i akutt livsfare. Eksplosjonen forrsaket massive deleggelser. Regjeringskvartalet og gatene omkring fortonet seg som en krigssone. Det politiske maktapparatet var rammet hardere enn noen gang siden det tyske angrepet 9. april 1940. Uansett hvem som sto bak, og hva motivet mtte vre, var det klart at bare det viderefre vitale myndighetsfunksjoner ville by p store utfordringer. Litt fr klokken halv seks samme kveld mottok operasjonssentralen ved politihusene i Oslo, Hnefoss og Drammen alarmerende meldinger fra unge mennesker som var samlet p politisk sommerleir p Utya i Hole kommune: En mann i politiuniform gr omkring p ya og skyter. Flere ligger nede. Et grusomt massedrap var i gang. Til sammen 69 mennesker, de fleste ungdommer, ble drept i massakren. Om lag halvparten s mange ble pfrt livstruende eller alvorlige skuddskader.

2.2

Den frste ugjerningen

Noen timer tidligere, kl. 12.03, hadde den 32 r gamle Anders Behring Breivik parkert en slvfarget Fiat Doblo p Hammersborg torg. Den skulle benyttes som fluktbil etter terrorangrepet. Han tok deretter taxi fra Stortorget hjem til sin mors leilighet i Hoffsveien p Oslo vestkant. Et par timer senere sendte han ut en e-post med vedlegg til flere tusen mottakere i inn- og utland. Vedlegget, et kompendium p om lag 1500 sider med tit-

18

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

Figur 2.1 Regjeringskvartalet slik det framsto fr terrorangrepet 22/7.Hyblokka omgitt av Finansdepartementet, R5, Y-blokka, S-blokka og R4 (med helikopterdekk p taket). Kilde: Forsvarets Militrgeografiske Tjeneste

nedtrukket visir og ifrt en politilignende uniform gikk han med raske skritt opp Grubbegata i retning Hammersborg. I de om lag sju minuttene det tok fra Breivik forlot bilen, til bomben gikk av, passerte cirka 70 mennesker den feilparkerte varebilen. Ingen av de forbipasserende var politi eller sikkerhetsvakter. Innledende varsling I kjelleren to etasjer under hyblokka l vaktsentralen til Departementenes servicesenter (DSS).

Denne ettermiddagen var to sikkerhetsvakter til stede i sentralen, hvor de overvket regjeringskvartalet ved hjelp av overvkingskameraer. Om lag kl. 15.20 ble den ene av vaktene tipset av en kvinnelig kollega i resepsjonen i hyblokka om at det sto en feilparkert varebil ved inngangspartiet. Han tok straks i bruk en skefunksjon som gjorde det mulig hoppe tre minutter tilbake i videoopptaket fra overvkingskameraet. Den hvite varebilen var frst ikke synlig p skjermen. Men ved spole framover kunne han se bilen kjre sakte opp Grubbegata og

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

19

Figur 2.2 Bombebilen svinger inn foran hyblokka.Foto: Sikkerhetsavdelingen DSS.

parkere. En mann, i noe vakten antok mtte vre en vekteruniform, forlot bilen og forsvant. Feilparkerte biler i Grubbegata og p Einar Gerhardsens plass var et vanlig syn. Det var satt opp parkering forbudt-skilt p flere av fasadene ut mot plassen, ogs p hyblokka, men forbudet ble stadig neglisjert. Budbiler, varebiler og beskende gjorde hyppige stopp foran inngangen til hyblokka, som iblant ogs fungerte som biloppstillingssted for statsministeren og statsrdene nr de ankom eller ble hentet av regjeringens egne biler. Nede i vaktsentralen antok DSS-vakten at det mtte dreie seg om nok en feilparkert bud- eller vekterbil. Han skte derfor videre med overvkingskameraene for om mulig identifisere sjfren og be vedkommende fjerne bilen. Tidligere

bilder tydet p at sjfren var p vei til Y-blokka, der Kunnskapsdepartementet holdt til. Vakten koblet inn et kamerabilde fra dette omrdet, og deretter et kamera fra vestibylen i Y-blokka. Sjfren var ikke se. Vakten flyttet oppmerksomheten tilbake til den feilparkerte bilen og zoomet inn p registreringsnummeret. Han var akkurat i ferd med ringe Biltilsynet for be om navnet p eieren av bilen, da bomben gikk av. Selv nede i DSS-vaktsentralen to etasjer under hyblokka var rystelsene store. Taket blget, monitorene gikk i svart, lamper og alarmer blinket, vannrr sprang lekk. Etter ha ftt summet seg plukket den ene sikkerhetsvakten opp telefonen med direktelinje til Oslo politidistrikt. Han var blant de aller frste til varsle politiet om bombeeksplosjonen. Over direktelinjen til politiets operasjonssentral opplyste DSS-vakten at det hadde skjedd en eksplosjon i omrdet rundt regjeringskvartalet. Noen minutter senere, kl. 15.31, ringte han p ny til politiet, og sa at det dreide seg om en bilbombe utenfor hyblokka. Han kom dessuten med en viktig tilleggsopplysning: En mann, ifrt noe som s ut som en mrk vekteruniform, hadde forlatt bilen kort tid fr eksplosjonen. Et mlrettet angrep p regjeringsapparatet og det norske samfunn Kombinasjonen av ferie, sommertid og fredag ettermiddag gjorde at mange av departementskontorene sto tomme denne ettermiddagen. Av de om lag 3100 ansatte i regjeringskvartalet var drye ti prosent p jobb da bomben eksploderte.1

Figur 2.3 Eksplosjonen sett fra Grubbegata. Glassregn ved Y-blokka.Foto: Sikkerhetsavdelingen DSS.

20

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

Figur 2.4 Hyblokka sett fra Einar Gerhardsens plass kort tid etter terrorangrepet 22/7.Foto: Fartein Rudfjord

Ved avsette bomben drepte gjerningsmannen tte personer. De dde momentant eller raskt av meget omfattende sprengningsskader. Tre av de drepte befant seg ved eller i nrheten av hovedinngangen til hyblokka. En fjerde person var i ferd med passere fontenen p Einar Gerhardsens plass. Ytterligere tre ble drept mens de oppholdt seg i resepsjonen eller resepsjonsomrdet i frste etasje i hyblokka. Det siste drapsofferet befant seg i Grubbegata ved innkjringen til hyblokkas hovedinngang da han ble truffet av trykkblgen og splinter fra den eksploderte varebilen.2 Evakueringen av de til dels snderknuste kontorene begynte omgende. For mange ansatte ble evakueringen en utfordring noen opplevde at rmningsveiene var drlig merket, ndutganger umulige pne, eller at det var vanskelig ta seg fram i trapper og korridorer p grunn av glassplinter, ryk og stv. se dde eller sterkt skadde kol1

2

Basert p tall fra 22. juli-kommisjonens forvaltningsunderskelse vedrrende departementenes krisehndtering 22/7 2011. Statsadvokatene i Oslo, Tiltalebeslutning i saken mot Anders Behring Breivik, 5. mars 2012.

leger p skadestedet bidro til gjre evakueringen ekstra belastende. Selv om de innvendige deleggelsene i flere av departementene var meget store, opplevde mange ansatte at omfanget av eksplosjonen frst gikk opp for dem da de kom ut p gateplanet og s regjeringskvartalets bygninger fra utsiden. Fasadene ut mot Grubbegata, Akersgata, Johan Nygaardsvolds plass og Einar Gerhardsens plass var fullstendig ramponert. Vinduer var knust og kontorer smadret helt opp til 17. etasje i hyblokka. Fortauene var dekket av knust glass. Istykkerrevne dokumenter flagret gjennom lufta innhyllet i sot og ryk. De seks regjeringsbygningene i kvartalet var blitt utsatt for s brutale fysiske krefter at det framsto som et under at ikke langt flere menneskeliv var gtt tapt. Ogs i de tilsttende sidegatene var de materielle deleggelsene betydelige. Butikkvinduer var knust. Varehyller blst over ende. Interir smadret og gulv dekket av sot, glass og stv. Iflge Oslo Handelsstands Forening ble om lag 1000 butikker, kafeer og private virksomheter rammet av eksplosjonen. Bygninger opptil 500 meter fra eksplosjonsstedet ble pfrt synlige skader.3

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

21

For enkelte ga synet av de sterkt delagte bygningene en ubehagelig bekreftelse p at deres vedvarende bekymring for sikkerheten i regjeringskvartalet hadde vrt berettiget. I en sprreunderskelse blant departementsansatte oppga 28 prosent av respondentene i ettertid at de hadde vrt bekymret for sikkerheten fr 22/7 og gitt uttrykk for dette til andre ansatte. Om lag ti prosent hadde utrykt sin bekymring overfor ledelse, sikkerhetsansvarlig eller verneombud.4 Det var en bekymring de ikke hadde vrt alene om. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde flere ganger gitt uttrykk for at det fantes en betydelig risiko for et strre terroranslag i Norge. P ulikt hold hadde det i flere r dessuten gjort seg gjeldende en mer spesifikk bekymring knyttet til sikkerheten i regjeringskvartalet. Redningsarbeidet kom raskt i gang De som frst ankom til stedet, var enten tilfeldig forbipasserende eller sikkerhetsvakter fra DSS. Etter beste evne hjalp de folk ut av bygningene og gikk i gang med frstehjelp. Mange frivillige gjorde en livreddende innsats. AMK-sentralen ved Oslo universitetssykehus fikk melding mindre enn to minutter etter eksplosjonen. I lpet av tre minutter ble ti ambulanser og en legeambulanse dirigert til skadestedet. Ni minutter etter at bomben gikk av, var frste ambulanse med medisinsk ledelse p plass. Samtidig med at sykehuset hevet sin katastrofeberedskap, forberedte akuttmottaket p Ullevl universitetssykehus seg p ta imot og behandle de hardest skadde pasientene. Flere traumeteam sto klare da de to frste pasientene fra regjeringskvartalet ankom kl. 15.51. I alt ti hardt skadde ble sendt direkte til traumesenteret p Ullevl, mens 190 pasienter med mindre alvorlige skader fikk behandling p Legevakten i Oslo det frste dgnet (to av disse ble senere videresendt til Ullevl). Alle de skadde fra regjeringskvartalet som kom under medisinsk behandling, overlevde. Ogs Oslo politidistrikt var raske med dirigere tilgjengelige mannskaper til stedet. Den frste politibilen var p plass i regjeringskvartalet kl. 15.29.53

P politiets operasjonssentral, 112, strmmet det de neste minuttene inn telefoner fra vitner som mente ha hrt eller registrert eksplosjoner ved Folkets Hus, i Hausmanns gate, Mllergata og mange andre steder i Oslo sentrum. Stopptiltakene som aldri ble iverksatt I minuttene fr bomben gikk av, hadde gjerningsmannen forsvunnet opp Grubbegata. Opptak fra overvkingskameraer i omrdet viser hvordan Breivik, med pistol i hnden, hastet opp langs Yblokka, fr han krysset gaten og rundet hjrnet i retning Hammersborg torg. Et sentralt vitne observerte hvordan en uniformert mann, med hjelm og pistol, satte seg inn i en slvgr varebil og kjrte av grde mot kjreretningen i den enveiskjrte Mllergata. Vitnet syntes det hele var s merkelig at han noterte seg nummeret p bilen. Kl. 15.35 ringte vitnet til politiet og fortalte hva han nettopp hadde observert, inkludert bilens registreringsnummer VH 24605.6 Snaut 20 minutter senere, kl. 15.56, ble det samme vitnet kontaktet av politiet, som nsket sjekke tipset nrmere. I lpet av den fem minutter lange samtalen kunne operasjonslederen ved Oslo politidistrikt, gjennom sk i politiets systemer, sl fast at det dreide seg om en slvgr varebil av merke Fiat Doblo. Bilen tilhrte Den norske Bank, men var for tiden leid ut gjennom utleiefirmaet Avis. Uavhengig av disse tipsene tok Kriminalpolitisentralen (Kripos) kontakt med Oslo politidistrikt for tilby sin assistanse. Operasjonsleder ba Kripos sende ut nasjonalt varsel skalt riksalarm om den antatte gjerningsmannen og om fluktbilen basert p de innkomne vitneobservasjonene. Klokken var da 16.05. F minutter senere ble operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt kontaktet av Asker og Brum politidistrikt, som ble informert om innholdet i vitneopplysningene. Samme informasjon ble deretter formidlet til de vrige nabodistriktene per telefon. F av nabodistriktene ser ut til ha iverksatt relevante stopptiltak p bakgrunn av disse opplysningene. Kripos hadde p dette tidspunkt kun n person til betjene sin vakttelefon. Frst kl. 16.43, nesten 40 minutter etter at Oslo politidistrikt mottok tipset, gikk det ut riksalarm over politiets interne varslingssystem. I varselet var vesentlige detaljer fra vitneobservasjonen utelatt, deriblant de konkrete opplysningene om stedet, politiuniformen,5 6

4

Svein Olav Christensen, yvind Slrdahl og Stle Skudal, Terrorangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011: Vurdering av ladningsstrrelse, Forsvarsbygg Futura, Rapport 286/2012, 11. januar 2012, gradert j.post 125. 6,1 prosent oppga ha uttrykt sin bekymring til ledelsen; 3,1 prosent til sikkerhetsansvarlig; 1,4 prosent til verneombud og 17,6 prosent til andre ansatte p egen arbeidsplass. 22. juli-kommisjonens sprreunderskelse for departementsansatte, 22JK.

Tidslinje fra Evalueringsutvalget OPD, 22JK, j.post 379. OPD-logg 22/7.

22

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

pistolen, fargen p kjretyet og bokstavkjennetegnet i registreringsnummeret. Senere viste det seg at den frste riksalarmen faktisk ikke ble mottatt eller registrert av noen av de relevante politidistriktene denne dagen. Varsling gjennom media Nyheten om eksplosjonen ndde raskt ut til befolkningen. Allerede kl. 15.27 avbrt radiokanalen P4 sitt program Midt i trafikken med en hastemelding om en kraftig eksplosjon i Oslo sentrum. NTB fulgte opp med en tilsvarende melding kl. 15.29. NRKs nettsted omtalte nyheten kl. 15.30, og fire minutter senere begynte VG Nett som frste nettavis rapportere om hendelsen. Samtidig begynte nyheten om eksplosjonen spre seg via mobilsamtaler, SMS og sosiale medier som Twitter og facebook. P NRK Radioen rapporterte programmet Her og n om hendelsen kl. 15.42. Ogs de store TV-kanalene kastet raskt om p sine sendeskjemaer. Klokken 15.48 avbrt TV2 sin overfring av Tour de France til fordel for et nyhetsinnslag om eksplosjonen. Tolv minutter senere startet NRK1 en ekstrasending som, i kombinasjon med NRK2 og NRK3, skulle pg kontinuerlig i 36 timer.7 NTB hadde da nettopp kl. 15.58 sendt ut hastemelding om at statsministeren var i sikkerhet. Det finnes ingen indikasjoner p at politiet i de frste timene etter terrorangrepet i Oslo p noe tidspunkt vurderte benytte mediene til varsle befolkningen eller egne ansatte om den antatte gjerningsmannens signalement og kjrety. Frst kl. 18.26 sendte Oslo politidistrikt ut et generelt varsel p eget samband om at uniformert politi som ikke kunne legitimere seg, og som ikke stoppet p anrop, skulle stanses, om ndvendig med makt. Meldingen kom altfor sent til kunne hindre gjerningsmannen i ta seg ut av Oslo og fram til sitt neste terrorml. Usikkerhet og utrygghet I de frste timene etter eksplosjonen rdde det stor usikkerhet om hva som hadde skjedd og hvem som kunne tenkes st bak. Det ble relativt raskt avklart at det dreide seg om en bombe, og at det med overveiende sannsynlighet var snakk om en terrorhandling og ikke et angrep fra en frem7

med makt. Men hvem sto bak, og hva kunne motivet vre? I de frste offisielle uttalelsene fra politiet og representanter for myndighetene unngikk man spekulere over mulige motiver og gjerningsmenn. Oppmerksomheten l p begrense skadevirkningene. Alt settes inn p hjelpe de som er skadd og rammet, sa statsminister Jens Stoltenberg i det frste radiointervjuet med NRK Alltid Nyheter drye to timer etter eksplosjonen. Etter rd fra politiet ville han ikke si hvor han selv oppholdt seg, men bekreftet at han var uskadd, og at det ikke forel opplysninger om at noen av statsrdene var direkte rammet. Han opplyste videre at Regjeringens kriserd var innkalt til mte, og at en rekke statsrder, inkludert medlemmene av Regjeringens sikkerhetsutvalg, var i ferd med samles i Oslo.8 Selv om man utad var ppasselig med ikke spekulere over hva som hadde hendt, var det en utbredt antakelse, bde i regjeringsapparatet og innenfor etater med ansvar for terrorberedskapen i Norge, at det mest sannsynlig dreide seg om et terrorangrep. De fleste var nok ogs tilbyelige til tro at angrepet var utfrt av en ytterliggende islamistisk gruppe, og at motivet hadde sammenheng med Norges rolle i de pgende konfliktene i Midtsten, Afghanistan eller Libya. Bde i PST, Etterretningstjenesten og Forsvarets ledelse ble denne forstelsen lagt til grunn, selv om man var pne for andre muligheter. Ogs blant de embetsmenn og politikere som etter hvert deltok i den nasjonale krisehndteringen, var det mange som antok at hendelsen hadde tilknytning til et norsk eller internasjonalt islamistisk terrornettverk. Ogs i befolkningen generelt var det mange som intuitivt tenkte i slike baner. Samtidig som politiet oppfordret byens innbyggere til holde seg borte fra sentrum og benytte mobilen minst mulig, fant det iflge Antirasistisk Senter sted et oppsving av hatefulle ytringer mot muslimer og innvandrere p nett. Mange muslimske og fargede innvandrere og norske muslimer opplevde stemningen i Oslos gater og p offentlige transportmidler i og rundt hovedstaden som mistroisk, fiendtlig eller endog truende. Noen ble utsatt for verbal trakassering, og det skal ha forekommet enkelte begrensede voldsepisoder.98 9

En rapport om NRKs nyhetsdekning av udden 22. juli og det som fulgte, 22JK, j.post 319; Referat fra mte i Kringkastingsrdet, 1. september 2011.

Stoltenberg til NRK, cirka kl. 17.30, fredag 22. juli 2011. Ingen av de rapporterte voldsepisodene ble politianmeldt. Anne Gerd Grimsby Haarr og Kari Helene Partapuoli, Om trakassering av muslimer og innvandrere etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet 22/7, notat, 1. mars 2012, utarbeidet av Antirasistisk Senter, Oslo, for 22. juli-kommisjonen.

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

23

2.3

Massakren p Utya

Utya, en politisk institusjon Den 12 000 kvadratmeter store ya i Tyrifjorden har gjennom flere tir vrt et samlingspunkt for Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Organisasjonen fikk Utya i gave fra Oslo Faglige Samorganisasjon i 1950. Hvert r pgikk det en variert og i perioder hektisk politisk virksomhet der, med AUFs rlige sommerleir som hydepunkt. Da samlet ungdom fra hele landet seg til minnerike dager fylt med politiske debatter, foredrag, sang, ballspill og underholdning. Sommerleirene bd dessuten p en unik mulighet til mte tidligere

Mens kaos rdet i Oslo sentrum og en storstilt redningsaksjon var i full gang, kom gjerningsmannen seg uhindret ut av Oslo med kurs mot sitt neste terrorml: AUF-sommerleiren p Utya i Hole kommune. Han kjrte Festningstunnelen i vestgende retning, tok av ved Skyen og fulgte deretter smgater og sideveier til han tok inn p Ring 3 og deretter E18. Litt over klokken fire passerte han Sandvika, hvor han fulgte E16 over Sollihgda og videre nordvestover mot Tyrifjorden.

Figur 2.5 Gjerningsmannens reiserute fra Oslo til Utya.Kilde: 22. juli-kommisjonen

24

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

Figur 2.6 Utya fredag ettermiddag fr gjerningsmannen ankom. verst: Stien opp fra brygga til hovedhuset. Nederst: Teltleiren og Kafbygget.Foto: Anniken Mohr

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

25

og nvrende statsministre, statsrder og representanter fra partiledelsen. Ettermiddagen 22/7 oppholdt 564 personer seg p ya.10 Det var en gr og regntung ettermiddag. Tidligere statsminister og partileder Gro Harlem Brundtland hadde ved 11-tiden skapt entusiasme med sitt foredrag om Erfaringer og refleksjoner fra et liv i politikken. Foredraget ville normalt ha blitt holdt utendrs, men striregnet gjorde at mtet fant sted i storsalen i Kafhuset like ved teltplassen. Brundtland forlot Utya om lag klokken tre om ettermiddagen. Det var ikke blitt iverksatt ekstra vakthold i forbindelse med Brundtlands besk, slik det heller ikke hadde vrt da utenriksminister Jonas Gahr Stre beskte ya dagen fr. Verken PST eller lokalt politi har ansett AUFs rlige sommerleir som en sikkerhetsmessig utfordring som krevde srskilte tiltak fra deres side. En halv time etter at Gro hadde dratt, begynte ungdommene p Utya motta meldinger og telefoner om eksplosjonen i regjeringskvartalet. Mange skte sammen for dele informasjon og diskutere hva som kunne ha skjedd. Noen var engstelige, mens andre flte lettelse over befinne seg p trygg avstand fra terroren i hovedstaden. Etter hvert innkalte leirledelsen til informasjonsmte kl. 16.00. Terroristen slr til p ny Breivik ankom til landsiden st for Utya litt fr halv fem. Han parkerte frst i en oppkjrsel ved hovedveien. Her ble han sittende i bilen i mer enn en halv time fr han kjrte ned den bratte bakken til Utya brygge, svingte til venstre og fortsatte i sakte fart mot et skogholt 30 meter unna fergeleiet og parkerte. Ogs denne gang hadde han montert bllys p dashbordet i den sivile varebilen. Bryggeomrdet var ikke stort. I utkanten sto et par avfallscontainere. Mot sjsiden fantes en smbtbrygge og en kai for fergen MS Thorbjrn, et gammelt militrt landgangsfarty som AUF hadde anskaffet i 1997 for 250 000 svenske kroner. Midt p brygga sto et pent telt som ble benyttet til vakthold og registrering av reisende til og fra ya. Ungdommene som befant seg i teltet denne dagen, deltok selv p sommerleiren. En av AUF-vaktene gikk bort og hilste p den nyankomne i varebilen. Sjfren opplyste at han10

Figur 2.7 AUF frte en logg over passasjerene som reiste over til Utya. Den siste loggfringen viser 17.00 1 Politi ....Foto: Christopher Olssn

Antallet som oppgitt i tiltalen.

kom fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for foreta en rutinemessig sikkerhetskontroll p ya etter bombeeksplosjonen i Oslo. Han var ikledd en falsk politiuniform: mrk bukse med pfestede refleksbnd, vest og en vtdraktlignende trye med politiemblem av plast p skuldrene. Rundt halsen hadde han et falskt tjenestebevis, som han p oppfordring viste vakten. AUF-eren stusset over at en uniformert og bevpnet politimann kom kjrende i en sivil bil, men slo seg til ro med at det trolig hang sammen med at alle disponible politibiler i Oslo deltok i aksjonen etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Tilbake i teltet anropte vakten leirledelsen over det interne sambandet og ga beskjed om at en politimann ville over til ya. Han gjenga hvilket rend politimannen hadde oppgitt komme i, og la til at politiet i Oslo visstnok skulle ha varslet Informasjonen om besket. Litt fr klokken fem seilte MS Thorbjrn fra Utya mot land. Om bord var daglig leder for AUFs virksomhet p Utya Monica Bsei, skipperen p MS Thorbjrn og en matros. Det var bare 625 meter til land, og overfarten gikk unna p 7 8 minutter. Over p landsiden gikk Bsei og skipperen, som var samboere, bort til Breivik. Etter en kort ordveksling begynte han bre en del medbrakt utstyr fra bilen bort til fergen. Frst en tung plastkasse som han mtte f hjelp til lfte om bord. Dernest et halvautomatisk gevr, utstyrt med kikkertsikte og bajonett. I tillegg bar han en lett synlig halvautomatisk pistol i et hylster p lret. Bde pistolen og gevret hadde Breivik anskaffet p lovlig vis fra norske vpenhandlere. Det samme gjaldt ammunisjonen, mer enn 1400

26

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

skudd, som var gjemt i plastkassen. P oppfordring fra Bsei gikk Breivik med p pakke gevret inn i et par svarte sppelsekker. Hun nsket ikke, sa hun, at politibesket skulle skremme opp ungdommene. Om bord i fergen puttet gjerningsmannen hvite repropper i rene. Han hadde sporer p stvlene og bar p en liten ryggsekk. Opp av sekken stakk det en tynn drikkeslange som han stadig frte opp til munnen. Ingen av de som mtte ham i forbindelse med overfarten, ser ut til ha reagert p gjerningsmannens antrekk, utrustning eller vremte. MS Thorbjrn forlot Utvika brygge landsiden om lag ti minutter over fem. Gjerningsmannen oppholdt seg foran p dekk. Om bord fantes ogs noen ungdommer som skulle tilbake til sommerleiren etter en tur p land. Iflge flere av vitnene fra kaia og fergen, inkludert skipperen, opplyste gjerningsmannen at det ville komme flere politifolk. Framme p ya tilbd skipperen seg hente en varebil, og kjre den tunge plastkassen opp til hovedhuset. Klokken 17.17 gikk Breivik og de andre i land, hvor de ble mtt av Trond Berntsen ansatt i politiet, men for anledningen innleid vaktmann p Utya i sin fritid. Etter ha hilst bega han, Bsei og gjerningsmannen seg opp bakken til det hvitmalte hovedhuset. Samtidig kjrte skipperen ammunisjonskassen opp til baksiden av huset. Idet skipperen rundet hushjrnet for slutte seg til de andre, falt de frste skuddene. Monica Bsei og Trond Berntsen ble skutt p kloss hold, bakfra, og drept med flere skudd. En massakre som til slutt skulle kreve 69 menneskeliv, var i gang. I tillegg ble ytterligere 33 personer pfrt livstruende eller alvorlig fysisk skade, og flere hundre ungdommer, utsatt for en psykisk belastning det er bortimot umulig for andre forestille seg. Politiet anslr at de frste skuddene falt cirka kl. 17.21.11 Etter drapene p Bsei og Berntsen p gressplenen foran Hovedhuset fortsatte Breivik oppover bakken mot Kafbygget. Underveis skjt og drepte han en person, nr grusveien. Andre personer som befant seg i bakken, flyktet mot Kafbygget.11

Den pflgende redegjrelsen for Breiviks massakre bygger p etterforskningens oppsummering av hendelsesforlpet, samt hva Breivik forklarte i politiavhr og overlevende vitner fortalte under rettssaken i Oslo tingrett om hendelsene ved Pumpehuset.

Da Breivik kom opp til Kafbygget cirka kl. 17.23, skjt og drepte han tre personer p grusplassen foran hovedinngangen. Flere p plassen og inne i spisesalen var vitne til drapene. Det brt ut panikk blant ungdommene som befant seg i bygningen. Breivik gikk i denne omgang ikke inn i Kafbygget, men fortsatte videre langs stien ned mot teltplassen. Han skjt mot de nrmeste teltene. Ved srveggen av Kafbygget skjt og drepte han to personer. Ogs disse drapene var det mange som var vitne til, bde fra teltplassen og Kafbygget. Ungdommene p teltplassen la p sprang, samtidig som Breivik lsnet en rekke skudd mot dem. Flere personer ble truffet, og to av disse omkom senere av skadene. Nesten alle som befant seg i nrheten av Kafbygget, flyktet skrekkslagne av sted. Mange fant seg gjemmesteder langs vannkanten rundt hele ya. Etter ha skutt utover Teltplassen gikk Breivik inn i Lillesalen i Kafbygget. Klokken var om lag 17.26. Inne i bygget var det fremdeles et stort antall personer, og det oppsto kaos idet nesten alle forskte komme seg ut samtidig. Flere hoppet ut fra vinduene i rommene langs vestveggen og pdro seg fallskader. Breivik begynte umiddelbart skyte idet han kom inn i Lillesalen. Inne i bygget drepte han 13 og skadet tte personer. Cirka kl. 17.29 gikk Breivik ut igjen fra Lillesalen og ned over Teltplassen mot Kjrlighetsstien. Breivik kom til Kjrlighetsstien cirka kl. 17.31. Han kom over en liten kolle og oppdaget en gruppe ungdommer som l og gjemte seg langsmed stien. Han skjt og drepte ti av disse mens de l tett ved hverandre. I tillegg ble en person som l blant de ti, truffet, men overlevde. Breivik fortsatte skyte mot personer som var i skrenten nedover mot vannet og i vannkanten. Ytterligere fem personer ble drept i dette omrdet, og ni ble skutt og skadet fr Breivik gikk videre cirka kl. 17.37. Breivik gikk langs Kjrlighetsstien mot Sydspissen. Fra odden p Sydspissen, cirka kl. 17.40, skjt han mot personer som svmte vekk fra ya. Ingen av dem ble truffet, men n person druknet. Etterp gikk Breivik mot Skolestua. P veien dit skjt og drepte han to personer i skogen. Da han kom til Skolestua, skjt han, cirka kl. 17.44, to skudd gjennom dra fr han fortsatte mot Hovedhuset og brygga igjen. Breivik kom til Hovedhuset kort tid etter at en gruppe ungdommer hadde rodd ut fra land med bten MS Reiulf. Han gikk ned p brygga og skjt etter dem. Bten ble truffet av flere skudd, men ingen om bord i bten ble skadd. Fr eller etter skuddene mot bten utlste Breivik ryk oppe ved

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

27

Stabburet fr han gikk tilbake til Kafbygget igjen. I Kafbygget tok Breivik med seg en mobiltelefon som han deretter benyttet til ringe politiets ndnummer. Klokken 17.59 mottok operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt en kort og forvirrende telefonoppringning fra et skjult nummer. Innringeren presenterte seg som kommandr Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Han opplyste at han befant seg p Utya og nsket overgi seg. Stort mer rakk verken han eller operatren si fr samtalen ble brutt. Breiviks frste samtale med politiet fant sted mens han gikk gjennom skogen fra Kafbygget og ned til Stoltenberget. Noe sterkt nske om overgi seg kan gjerningsmannen ikke ha hatt. Like etter at samtalen ble brutt, gjenopptok han massakren ved drepe tre ungdommer ved Stoltenberget og fem i Bolsjevika. Fra Bolsjevika gikk Breivik til Pumpehuset. I dette omrdet hadde svrt mange ungdommer gjemt seg over lengre tid, og de ble overrasket da Breivik dukket opp. Han gikk bort til noen av dem, sa at han var fra politiet, og spurte om de hadde sett gjerningsmannen eller hrt hvor skuddene kom fra. Han tilfyde at det var en bt underveis for hente dem, og at de kunne holde seg i ro der de var. Like etterp, cirka kl. 18.13, begynte han skyte p ungdommene. Skytingen pgikk i flere minutter. Breivik skjt og drepte til sammen 14 personer ved Pumpehuset. I tillegg skjt og skadet han tre. Massemorderen gikk deretter srvestover fra Pumpehuset, p eller langs Kjrlighetsstien. Han stoppet p en hyde ved Vestspissen av Utya, hvor han skjt og skadet to personer. Han skjt ogs utover mot personer og bter i vannet, men traff ingen andre. n person dde likevel ved Vestspissen som flge av fall ned fra fjellskrenten. Fallet skjedde tidligere i hendelsesforlpet, mens offeret var p flukt fra skytingen p Kjrlighetsstien. Etter skuddene ved Vestspissen var Breivik i telefonkontakt med politiet for andre og siste gang fr pgripelsen. Samtalen fant sted kl. 18.24, mens han var p vei mot Sydspissen langs stien. Denne gang ble samtalen koblet til operasjonssentralen i Sndre Buskerud. Igjen presenterte han seg med fullt navn, og oppga vre kommandr i den norske motstandsbevegelsen mot islamisering av Europa og Norge. Han tilfyde at han hadde utfrt en operasjon p vegne av Knights Templar, og at det n var akseptabelt overgi seg til Delta. Ogs denne gangen ble samtalen

avbrutt uten at operatren ble gitt mulighet til ringe tilbake. Breivik ankom til Sydspissen siste gang cirka kl. 18.30. Igjen overrasket han mange som hadde gjemt seg i vannkanten. Han skjt og drepte fem personer. I tillegg ble fem eller seks personer skutt og skadet. Etterp gikk Breivik opp i skogen p Sydspissen. Meldinger om en ufattelig forbrytelse P operasjonssentralen ved politistasjonen i Hnefoss var det helgebemanning og rolig. Operasjonssentralen betjente politiets ndtelefon, 112, og styrte radiosambandet og all operativ aktivitet i politidistriktet. Fredag 22/7 var sentralen bemannet av kun n person. De fleste som var p vakt denne ettermiddagen, oppholdt seg p piketten, pauserommet for ordensavdelingen som l vegg i vegg med operasjonssentralen. Derfra fulgte de TV-sendingene om terrorangrepet i Oslo sammen med en kollega som var gtt av vakt. Politistasjonen hadde s langt ikke mottatt politiets riksalarm. Det frste varselet om ugjerningene p Utya kom til AMK-sentralen for Buskerud i Drammen. Varselet ble registrert kl. 17.24. Det var skipperen p MS Thorbjrn som ringte, f minutter etter at han hadde vrt vitne til de frste drapene utenfor hovedhuset. Operatren, som raskt forsto alvoret i situasjonen, nsket at politiet skulle koble seg p samtalen, og varslet operasjonssentralen i Hnefoss om dette. Innringeren gjentok deretter at en mann med automatvpen, utkledd som politi, gikk omkring og skjt p Utya. Ett minutt senere mottok operasjonssentralen p Hnefoss de frste telefonoppringningene direkte fra Utya. Deretter strmmet samtalene inn. De fleste innringerne fortalte at en mann i politiuniform gikk omkring og skjt p Utya, og at det var mange skadde og drepte. Operasjonslederen ga ordre om innkalle tjenestepersonell i utrykningsenheten. Samtidig ble det innhentet tillatelse til bevpning fra fungerende politimester, som var til stede p politihuset. Der var det n hektisk aktivitet. Mens noen kalte inn ekstramannskaper, lp andre av sted for hente fram eget utrykningsutstyr: skuddsikre vester, hjelmer, samband og vpen. I Oslo politidistrikt kom det fortsatt telefoner til 112 vedrrende bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet, men kl. 17.26 begynte operasjonssentralen i tillegg motta meldinger fra folk som fortalte at de var blitt varslet om skyting p Utya. Operasjonssentralen i Oslo tok omgende kontakt

28

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

med Nordre Buskerud politidistrikt og fikk bekreftet at man der kjente til skytingen. Klokken 17.29 fikk et av medlemmene i staben ved Oslo politidistrikt en telefon fra sin datter, som deltok p AUF-leiren p Utya. Faren overlot telefonen til en representant for Oslo-politiets beredskapstropp, Delta. Klokken 17.33 ble en Delta-patrulje, som allerede var p vei mot regjeringskvartalet, dirigert mot Utya. Ti-femten minutter senere hadde ytterligere seks biler med tungt bevpnede spesialstyrker rykket ut. De forhrte seg om hvorvidt helikopter var tilgjengelig, men fikk negativ beskjed. Hovedstadens eneste politihelikopter en nkkelressurs for observasjon og etterretning ved store hendelser sto p bakken grunnet ferieavvikling. Forsvaret hadde heller ingen helikoptre klare til yeblikkelig innsats. 720-skvadronen p Rygge hadde riktignok p eget initiativ begynt klargjre tre helikoptre som ville kunne benyttes til transport av Beredskapstroppen eller enheter fra Forsvarets spesialkommando hvis behovet meldte seg, men Oslo politidistrikt hadde s langt ikke bedt om slik bistand. Selv etter meldingen om skyting p Utya skulle det g tre kvarter fr politiet ga muntlig beskjed til Forsvaret om at de nsket helikopterbistand. Mindre enn ti minutter etter at skytingen p Utya startet, hadde alts tre politidistrikter Oslo, Nordre og Sndre Buskerud blitt varslet om skytingen. Omtrent samtidig begynte flere statsrder, statssekretrer og rdgivere i regjeringsapparatet motta SMS-er og mobilsamtaler fra AUF-ung-

dommer p Utya eller fra deres prrende som fortalte om angrepet. Eksplisitt eller implisitt formidlet ungdommene en skremmende opplevelse av vre forlatt, overlatt til seg selv p en liten y, med hyst usikker mulighet til slippe levende fra massakren. Politiaksjonen P operasjonssentralen i Nordre Buskerud fortsatte det strmme inn anrop fra ungdommer p ya, foreldre, naboer, andre politidistrikter, ndetater og presse. Operasjonslederen skulle i denne dramatiske situasjonen ikke bare betjene telefonsentralen, men ogs skaffe seg oversikt over tilgjengelige mannskaper og ressurser, samt lede politiaksjonen. Det var en krevende utfordring som ikke ble mindre av at operasjonssentralen i Nordre Buskerud over lang tid hadde slitt med lav bemanning, drlig teknisk utstyr og mangelfull opplring. Kl. 17.38 reiste frste patrulje, P-30, fra stasjonen i Hnefoss to mil nord for Utya.12 Ordren gikk ut p rykke ut i retning Utya og observere. De to politibetjentene i patruljen var utrustet med verneutstyr, pistol og maskinpistol, og godkjent for innsats i skarpe oppdrag. De kjrte til Utya brygge landsiden som ble utpekt til oppmtested for politi og ambulanser. Ytterligere to patruljer rykket raskt ut. P-31 hadde med seg distriktets politibt p en henger. Patruljen besto av to mann, henholdsvis aksjonsleder og btfrer. Aksjonsleders plan var sette bten, en gummibt registrert for ti mann, ut ved Vanfrehjemmet i Steinsfjorden og ta seg videre derfra til Utya. Den siste patruljen, P-42, bestende av tre politibetjenter, rykket ut fra Hnefoss om lag kl. 17.53. Den fikk etter kort tid ordre om begi seg til Vanfrehjemmet og avgi to betjenter til P-31 for inng i aksjonsstyrken. I tillegg til disse patruljene rykket en siste tjenestemann, som var blitt innkalt hjemmefra, ut i en fjerde bil. P dette tidspunkt, litt fr klokken seks p kvelden, hadde i alt tte trente og velutrustede mannskaper rykket ut fra Nordre Buskerud politidistrikt. Den opprinnelige aksjonsplanen ble aldri iverksatt. Omlag kl. 17.57 hrte aksjonsleder Delta kommunisere p det lokale sambandet. Han forsto at de var i nrheten. Vissheten om dette12

Figur 2.8 Den frste Twitter-meldingen om angrepet p Utya kom kl. 17.41. Da var utrykningen allerede i gang. Meldingen er anonymisert av kommisjonen.Kilde: Skjermbilde twitter.com

Kommisjonens tidspunkt for utrykningen er forskjellig fra det politiet har lagt til grunn i sine evalueringer. Vi har benyttet politiets egne GPS-data som fastslr tidspunktet med stor nyaktighet.

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

29

Figur 2.9 Kart over omrdet Hnefoss-Sundvollen.Kilde: 22. juli-kommisjonen

fikk aksjonslederen til justere sin opprinnelige plan. P-42, som i mellomtiden var ankommet til utsettelsesstedet ved Vanfrehjemmet, fikk n beskjed om kjre bil til Utya brygge landsiden. Med frre folk om bord ville politibten g raskere. Aksjonslederen aktet n plukke opp dem som frst ankom til Utya brygge landsiden: lokale kolleger eller Beredskapstroppen. S snart bten var satt p vannet, kjrte btfreren og aksjonslederen fra utsettelsesstedet i

Steinsfjorden. Det var vindstille, og avstanden burde kunne tilbakelegges p ti minutter. Den frste lokale patruljen, P-30, hadde kjrt rett til oppmtestedet, hvor de ankom kl. 17.52. Nede p brygga var det folketomt. De to betjentene, som hrte skudd og observerte ryk p Utya, skte dekning bak en container mens de forskte danne seg et bilde av situasjonen. Slik de oppfattet det, kunne de best bidra ved observere og rapportere. Dessuten ga aksjonslederen, da han forsto at Beredskapstroppen var p vei, patruljen beskjed om forske skaffe bter til Delta. Delta var uvitende om valg av oppmtested da de nrmet seg Tyrifjorden. Frst kl. 17.57 greide n av de sju utrykningsbilene fra Oslo f kontakt med operasjonssentralen p Hnefoss. Uten at det inngikk i en gjennomtenkt plan, ble oppmtestedet n fastsatt til kaia ned mot golfbanen, det vil si broen ved Storya, om lag 3,6 km nord for det opprinnelige oppmtestedet ved Utya brygge landsiden. Klokken 18.04 kjrte en av de frste Deltabilene ned til Utvika Camping. Da de forsto at de hadde kjrt feil, snudde de, og kjrte et par minutter senere opp p riksveien igjen. Operasjonsledelsen i Hnefoss var samtidig blitt varslet om at det var en bt tilgjengelig for politiet ved Utvika Camping. Denne informasjonen ble ikke videreformidlet i tide til at Delta eller lokalt politi greide nyttiggjre seg bten. De to tjenestemennene i politibten var ikke blitt informert om byttet av oppmtested. De ble derfor overrasket da de, noen minutter senere, fikk ye p bllysene fra Beredskapstroppens biler allerede ved Storya og ikke ved Utya brygge landsiden, slik de selv hadde lagt opp til. Operasjonslederen p Hnefoss inns at det kunne bli behov for flere bter enn politibten, og ba en kollega kontakte brannvesenet i Hnefoss for mobilisere deres bt. Varslingen tok tid, og brannbten ble frst senere tilgjengelig for politiaksjonen. En annen bt som kunne ha bisttt politiaksjonen, men som heller ikke ble gjort tilgjengelig for politiet fr etter pgripelsen, var MS Thorbjrn. Fergen dro fra Utya f minutter etter at skytingen startet. Foruten skipperen, som hadde sett sin samboer bli skutt og drept, var AUFs leder og seks -sju andre AUF-ere om bord. Passasjerene kontaktet politiet like etter at de forlot ya, og varslet om den pgende massakren. De fikk klar beskjed om komme seg i sikkerhet. Fergen kjrte et par kilometer nordover og ankret opp ved Brtan. AUF-lederen og de vrige

30

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

passasjerene gikk i land og tok seg etter hvert fram til politistasjonen p Hnefoss. Kapteinen bestemte seg for fortsette nordover. Bten hadde imidlertid gtt p grunn, og det tok 20 30 minutter fr den kunne sette kursen mot Storya. Etter at gjerningsmannen var pgrepet, bidro fergen i evakueringen av AUF-ungdommene. En ressurs som derimot fikk stor betydning for politi- og redningsaksjonen 22/7, var de sivile fritidsbteierne. Da skytingen hadde pgtt en stund, begynte folk p landsiden fange opp at noe var galt p Utya. De hrte skudd og s ungdommer kaste seg i vannet og legge p svm. Noen observerte ryk p ya. Bde fastboende og campinggjester lp til btene sine for komme de flyktende ungdommene til unnsetning. Ute p fjorden begynte de en heltemodig redningsinnsats. Skadde og nedkjlte ungdommer ble hjulpet opp av det kalde vannet, og fraktet til land. Et par av btene ble beskutt. Snart fikk flere av de frivillige btfrerne beskjed om kjre mot Storya for hjelpe til med transport av politiet. Mange og tungt bevpnede politimenn i liten bt Beredskapstroppens mannskap var de frste som ankom til det nye oppmtestedet ved broen over til Storya. Snart kom ogs den frste tjenestemannen fra Nordre Buskerud. Minutter senere svingte politibten inn til broen, hvor innsatsstyrken sto oppmarsjert. Ni tungt bevpnede politimenn, hvorav n fra Nordre Buskerud, gikk om bord. Med btfrer og den lokale aksjonslederen talte styrken elleve mann, og bten ble tydelig overlastet. Den gikk i sakte fart srover mot Utya. Etter om lag 600 meter sluttet motoren virke. Omtrent samtidig ankom en av de frivillige med sin bt, etter ha blitt dirigert i retning Storya av den frst ankomne politipatruljen ved Lien grd, ikke langt fra Utya br ygge landsiden. Han overlot bten til politiet, og ti mann gikk om bord. Ogs denne bten ble overlastet og gikk i sakte fart. Etter at de hadde kjrt noen hundre meter srover, mtte de to andre frivillige som var p vei til Storya i sin hurtiggende bt. Fire av politimennene gikk over i denne. Fordelt p to bter kunne aksjonen endelig skyte fart. Under overfarten forberedte mannskapene seg p uskadeliggjre terroristen med alle til-

gjengelige midler. En skarpskytter l parat i baugen. For vrig sikret de bten s godt de kunne med skuddsikre skjold. Pgripelsen Den frste enheten gikk i land p Utya cirka kl. 18.27, samtidig med at et helikopter med en filmfotograf fra NRK om bord fly inn over ya i 200 meters hyde. Noen ungdommer ropte at gjerningsmannen befant seg p Nordsiden av ya. De fire Delta-mannskapene rykket fram i den retningen. Et dryt minutt senere ankom neste bt med to mann fra Nordre Buskerud samt ytterligere fire fra beredskapstroppen om bord. Idet de gikk i land hrte de skudd fra srspissen av ya og startet framrykkingen dit. De gikk frst langs vannkanten, lp deretter opp til fotballbanen, og fant en sti som frte dem til Skolestua 270 meter fra brygga. De tungt bevpnede politimennene tok oppstilling ved det ene hushjrnet. P dette tidspunkt ante de ikke at det bak husveggen befant seg nr 50 personer AUF-ere og frivillig frstehjelpsmannskap fra Norsk Folkehjelp. De hadde noe tidligere opplevd gjerningsmannen skyte mot dem gjennom den lste inngangsdra. Idet politimennene rykket videre fram fra Skolestua, s de noe som beveget seg i et skogholt om lag 50 meter unna. De rykket fram mot krattet fra to kanter. Gjerningsmannen ble anropt, men forsvant et yeblikk innover i skogen. Da han kom til syne igjen, holdt han hendene ut til siden. Politimennene festet seg ellers ved at han hadde pistol i lrhylsteret, et stort belte rundt magen og ledninger p brystet. Der og da fryktet flere av politimennene at terroristen hadde et bombebelte rundt livet, og de sto klar til skyte hvis han gjorde det minste tegn til ville utlse bomben. Etter noen anspente sekunder inns de at det neppe dreide seg om noe bombebelte, likevel. Omtrent klokken 18.34 ble Breivik pgrepet uten sette seg til motverge. Mens gjerningsmannen ble lagt i bakken og psatt hndjern, begynte andre i beredskapstroppen sikre omrdet. To ungdommer som l i nrheten, ble underskt med tanke p yte frstehjelp. De var begge dde. Klokken 18.36 ble det gitt flgende varsel over sambandet: Gjerningsmann er pgrepet. Flere skadde og drepte. Vi trenger evakuering med helikopter fort.

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

31

Figur 2.10 Deltas framrykking etter ankomst Utya p brygga (1), over pent lende (2), ved Skolestua (3) og derfra mot skogholtet hvor de pgrep gjerningsmannen.Kilde: NRK og Forsvarets militrgeografiske tjeneste (FMGT)

En storstilt redningsaksjon P dette tidspunktet var en av de strste redningsaksjonene i Norge noensinne allerede i full gang. Flere hundre ungdommer ble de neste timene evakuert fra Utya, i tillegg til de som svmte i land. Den frste ambulansen ble utkalt kl. 17.26 to minutter etter at AMK-sentralen i Drammen mottok melding om skyting p AUF-leiren. Et stort antall ambulanser ble deretter dirigert til Utya brygge landsiden, Sundvollen og Sollihgda. Det gikk imidlertid halvannen time fr

ambulansene begynte frakte de skadde ungdommene til sykehus. Grunnen til forsinkelsen var dels motstridende opplysninger, dels misforstelser rundt hvorvidt Utya brygge landsiden var et sikkert oppmtested fr en stund etter at gjerningsmannen var arrestert. Mens den profesjonelle redningstjenesten holdt seg i bakgrunnen, fortsatte de frivillige sivilistene med plukke opp ungdommer av sjen og frakte dem til land. Noen av disse ble tatt hnd om av helsepersonell i de ventende ambulansene oppe p riksveien. Andre ble kjrt til sykehus i privatbiler.

32

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

Figur 2.11 Bter og helikoptre deltok i redningsaksjon.Foto: Jo Straube

Fra og med kl. 18.40 ble bryggeomrdet klarert av lokalt politi. Ambulansene rykket etter hvert fram dit. Til sammen seks legeteam var snart i gang med gi akuttbehandling og bestemme hvor pasientene skulle sendes for videre behandling. Noe senere ble det dessuten opprettet en ny samleplass p Elstangen ved broen til Storya, om lag 3,5 kilometer nord for Utya brygge, hvor det ble ryddet plass til ta imot ambulansehelikoptre og langt flere ambulanser. De tolv hardest skadde pasientene ble transportert direkte til traumesenteret p Oslo universitetssykehus Ullevl. Det frste legebemannede ambulansehelikopteret tok av om lag kl. 19.45. Ytterligere 43 skadde pasienter ble fraktet i ambulanse til sykehusene Ringerike, Drammen eller Brum. Ogs Oslo legevakt mottok i lpet av kvelden noen pasienter fra Utya. Til sammen deltok seks ambulansehelikoptre, 42 ambulanser og tre helseekspressbusser i redningsaksjonen. Ogs tre helikoptre fra Forsvaret, to Sea King redningshelikoptre og ett politihelikopter deltok. Helseforetakene hadde mobilisert nok personell og ressurser til kunne hndtere en enda

strre katastrofe. Etter at de siste overlevende var fraktet i land med MS Thorbjrn sent fredag kveld, begynte mannskaper fra Ringerike brann- og redningstjeneste gjennomske Utya sammen med politiet. Etter hvert startet ogs systematiske sk etter druknede i Tyrifjorden. Under hele redningsaksjonen fikk den profesjonelle redningstjenesten dessuten uvurderlig hjelp av flere hundre frivillige, bde enkeltpersoner og frivillige organisasjoner, samt utkalte mannskaper fra Sivilforsvaret.

2.4

Sjokk, uvisshet, sorg og samhold

Utover kvelden 22/7 ble det gradvis klart at de tall politiet offisielt opererte med over drepte og savnede p Utya, ikke ga et riktig bilde av ugjerningen. Mens politiet utad fortsatt anslo at minst ti personer var drept p Utya, mottok politikere og embetsverk som deltok i den sentrale krisehndteringen, stadig mer alarmerende opplysninger fra AUF og annet hold som tilsa at det kunne dreie seg om minst 50 60, kanskje s mye som 100, drepte og mange alvorlig skadde. Bde i Regjeringens kriserd, som avholdt to mter fredag kveld, og ved Statsministerens kontor, opplevde man at

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

33

informasjonen fra politiet kom sent og ikke syntes vre jour med de opplysningene man mottok fra andre kilder. Ogs mediene ble tidlig klar over at de reelle tapstallene mtte vre hyere enn det politiet oppga. Under et ledermte i Politidirektoratet ved etttiden natt til lrdag opplyste ledelsen ved Nordre Buskerud politidistrikt, som var blitt innkalt til Oslo noen timer tidligere, at man hittil hadde funnet 84 drepte. Det var et sjokkerende, nrmest uvirkelig, tall. Klokken 03.50 informerte politidirektr ystein Mland pressen om at tallet p drepte p Utya var oppjustert til minst 80. Klokken tte lrdag morgen kommenterte statsminister Stoltenberg de nye drapstallene p en pressekonferanse i Regjeringens representasjonsanlegg. Han beskrev hendelsene p Utya som en nasjonal tragedie og som den strste ugjerningen landet hadde opplevd siden krigen. Minst 80 unge mennesker er revet bort, fortsatte han. Vi har ogs mistet medarbeidere i regjeringskvartalet. Det er ikke til begripe. Det er som et mareritt. Statsministeren var opptatt av hvordan alle de unge som hadde vrt p Utya da ugjerningen fant sted, var blitt rammet for livet. De hadde opplevd ting som ethvert menneske skulle vrt forsknet for. Frykt, blod og dd. Hvor sterkt han identifiserte seg med de unge AUF-erne, ble tydelig da han til slutt kom inn p at han denne lr-

dagen etter planen skulle ha vrt p Utya selv. For meg er Utya min ungdoms paradis, som i gr ble forvandlet til et helvete, avsluttet han. Overalt i landet vknet mennesker opp som kjente noen av de drepte, skadde eller overlevende fra terrorangrepene i Oslo og p Utya. I hovedstaden vknet innbyggerne dessuten opp til en by med tungt bevpnet politi og militrt personell i gatene. Deler av sentrum var fortsatt sperret av, og nr 300 gardister og mannskaper fra Heimevernet holdt vakt rundt regjeringskvartalet, Stortinget og andre sikringsverdige objekter i hovedstaden. Mange opplevde vaktholdet som et uttrykk for at myndighetene hadde tatt grep, og at situasjonen var under kontroll. For andre var synet av bevpnet politi og militre mannskaper foran nasjonale symbolbygg en skremmende pminnelse om at faren for nye angrep ikke var over. Ogs i politiet, PST og regjeringsapparatet var man urolige. Erfaringen fra strre terrorhandlinger i utlandet tilsa at det kunne komme flere angrep. I de innledende avhrene fredag kveld og lrdag formiddag hadde Anders Behring Breivik dessuten kommet med flere uttalelser som kunne tolkes i den retning. Han hevdet at han hadde handlet p vegne av et internasjonalt nettverk Knights Templar og at to andre norske celler sto klare til iverksette nye og mer omfattende terrorangrep.

Figur 2.12 Politidirektr ystein Mlands pressekonferanse natt til lrdag 23. juli 2011.Foto: NRK

34

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

Figur 2.13 Bevpnet soldat i Oslo sentrum lrdag 23. juli.Foto: Christopher Olssn

I Hole kommune var det kvelden fr blitt opprettet et prrendesenter p Sundvolden Hotel. Kommunelegen og kommuneledelsen i Hole, hotelldirektren og hotellpersonalet gjorde en stor innsats for ivareta de mange overlevende og deres nrmeste. Da omfanget av massakren begynte g opp for Arbeiderpartiets ledelse, var det mange som flte et personlig ansvar for vise solidaritet med og gi oppmuntring og trst til de overlevende ungdommene. Partisekretr Raymond Johansen, kulturminister Anniken Huitfeldt, statssekretr Gry Larsen og utenriksminister Jonas Gahr Stre dro alle til Sundvolden Hotel i lpet av kvelden og natten. Statsministeren, justisministeren og helse- og omsorgsministeren fulgte opp neste dag. Det samme gjorde kong Harald og dronning Sonja. Ogs prrende til mange av de drepte og savnede kom til Sundvolden, og uvissheten omkring de dreptes identitet og savnedes skjebne var tung bre. Stoltenberg, som det siste dgnet hadde opplevd stor pgang fra internasjonale nyhetsmediene og fra utenlandske kolleger og statsoverhoder, syntes det var godt midt oppi all sorgen kunne si til dem som hadde mistet en av sine

kjre, at hele verden hadde ringt og uttrykt sin medflelse. Lrdag 23. juli gikk Identifiseringsgruppen til Kripos i gang med identifisere de drepte. Tallet p drepte p Utya ble etter hvert nedjustert til 69. Frykten for nye terroranslag avtok i lpet av helgen etter hvert som tiden gikk uten at PST og politiet fant holdepunkter for feste lit til gjerningsmannens pstander. Regjeringens kriserd kunne allerede lrdag kveld konstatere at politiet hadde begynt overfre vaktholdet av regjeringens bygninger og lokasjoner til departementenes egen vakttjeneste. To dgn senere slo kriserdet fast at situasjonen var i ferd med normaliseres, og at de fleste ekstraordinre sikringstiltakene allerede var avviklet eller kunne trappes ned. Nasjonen ble samlet i sorg. Kongefamilien, regjeringen og mange stortingsrepresentanter deltok i en TV-overfrt minnegudstjeneste i Oslo domkirke sndag 24. juli. Neste dag ble det arrangert ulike minnemarkeringer over hele landet. Det er ansltt at s mange som 200 000 mennesker deltok i den store rosemarkeringen som ble avholdt p Rdhusplassen i Oslo, med kronprins

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

35

Figur 2.14 Rosemarkeringen 25. juli.Foto: Christopher Olssn

36

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

Figur 2.15 Kongen taler under minnemarkeringen i Oslo Spektrum21. august 2011.Foto: Kyrre Lien/Scanpix

Haakon Magnus, statsminister Stoltenberg og ordfrer Fabian Stang i spissen. Markeringen kom i stand p initiativ fra en privatperson som la ut flgende oppfordring p Facebook: Dette er kvelden vi str sammen side om side, gr sammen side om side og holder hverandre i hendene. Vi skal vise de avdde den siste re, og de skadede at vi bryr oss om hverandre. Samtidig viser vi verden sammen at vi er et samlet folk som ikke viser frykt for terrorisme.13 Om lag 75 000 deltok p en lignende markering i Stavanger, 10 000 i Kristiansund og over 15 000 i Bod. Ogs mange andre steder hadde rosetog. Samholdet kom ogs til uttrykk p sosiale medier med stttegrupper og elektroniske kondolanseprotokoller. VGs virtuelle samholdlenke fikk oppslutning fra 1,4 millioner nettavislesere. I dagene og ukene som fulgte, fikk begravelsene til de drepte bred deltakelse og oppmerksomhet. Sndag 21. august, nesten p dagen n mned etter terrorangrepene, ble det avholdt en nasjonal13

minnemarkering i Oslo Spektrum. Arrangementet ble direktesendt p flere TV-kanaler. Kong Harald, statsministeren og andre representanter for det offisielle Norge deltok sammen med representanter for de overlevende, prrende og etterlatte, i tillegg til enkelte frivillige og involverte fra politi, sykehus, brann og redning. Ogs statsministrene i de vrige nordiske land, representanter for det danske og svenske kongehus, Islands og Finlands presidenter og diplomater fra en rekke land var til stede. Som et ledd i minnemarkeringen ble navnene p alle de 77 drepte fra regjeringskvartalet og Utya lest opp fra scenen. Det ble et samlende yeblikk for nasjonen da kongen henvendte seg til alle dem som hadde mistet noen av sine kjre, og sa: Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte; som landets konge fler jeg med hver og n av dere. I sin tale under minneseremonien sa statsministeren: Vi er et lite land. Men et stort folk. Sammen har vi mange sprsml. Sammen ber vi om rlige svar. Ikke for gi andre enn gjernings-

http://dittoslo.no/nyheter/rosemarkering-for-ofrene-ikveld-1.6383076 (lesedato: 19. juni 2012).

NOU 2012: 14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 2

37

mannen skyld. Men for vite. For lre. For komme videre. I samrd med partiene p Stortinget oppnevnte regjeringen den 12. august 2011 en kommisjon for foreta en uavhengig og bred gjennomgang og evaluering av angrepene p regjeringskvartalet og Utya. Iflge regjeringen var hensikten trekke lrdom av hendelsene, slik at det norske samfunn skulle st best mulig rustet til kunne avverge og mte eventuelle framtidige angrep, samtidig som

man tok vare p sentrale verdier i det norske samfunn som demokrati og penhet. I forbindelse med oppnevnelsen uttalte statsministeren at mlet med kommisjonens arbeid var f fakta p bordet, usminket og rlig. Han understreket at dette var viktig for at de som satt med ansvaret 22/7, skulle kunne trekke de riktige lrdommene av hendelsene. Regjeringen, uttalte han, er beredt til lre for styrke tryggheten for folk.1414

Jens Stoltenberg, Usminket og rlig, Dagens Nringsliv, 3. september 2011.

38

NOU 2012:14Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Kapittel 3

Kapittel 3

Om kommisjonen beskytte seg mot og redusere konsekvensene av angrep hndtere situasjonen under og etter slike hendelser, herunder ivaretakelse av skadede og prrende. Kommisjonen bes ogs se hen til at mange av de berrte var unge.

Mandat Regjeringen oppnevnte 12. august 2011 en uavhengig kommisjon for gjennomg og trekke lrdom fra angrepene p regjeringskvartalet og Utya 22. juli 2011 22. juli-kommisjonen.Mandatet ld: Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av bombeangrepet p regjeringskvartalet i Oslo og skuddene p AUFs sommerleir p Utya i Hole kommune. Til sammen 77 mennesker mistet livet i de to angrepene. I tillegg ble mange mennesker alvorlig skadet. En betydelig innsats ble gjort i redningsarbeidet. Det het videre: Hensikten med kommisjonens arbeid er foreta en gjennomgang og evaluering for trekke lrdom fra hendelsene med sikte p at det norske samfunnet skal kunne st best mulig rustet til avverge og mte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare p sentrale verdier i det norske samfunnet som penhet og demokrati. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforlpet og kan foreta de underskelser den mener er ndvendige. Det inngr ikke i kommisjonens arbeid ta stilling til straffeansvar eller annet rettslig ansvar i forbindelse med hendelsene, ei heller vurdere politiets og ptalemyndighetenes etterforskning av anslagene. Det inngr heller ikke i kommisjonens arbeid ansl det konomiske omfanget av skader eller tap som flge av hendelsene. P denne bakgrunn bes kommisjonen om se nrmere p samfunnets og myndighetenes evne til: avdekke planer om og avverge angrep

Kommisjonen skal fremme forslag om de tiltak den mener er ndvendige for f en bedre fremtidig beredskap. Kommisjonen str fritt til vurdere andre forhold og tiltak som gjennomgangen viser at det er behov for. De konomiske og administrative konsekvensene av tiltak skal, s langt det er hensiktsmessig og mulig innenfor tidsfristen for kommisjonens arbeid, utredes i samsvar med reglene i utredningsinstruksen. Kommisjonen kan innhente opplysninger fra ulike kilder, herunder tjenestemenn i departementene, politiet, helsevesen, brannvesen, direktorater mv. Det forutsettes at kommisjonen tar i mot synspunkter fra alle prrende som nsker det. Tilsvarende gjelder synspunkter fra andre personer som direkte ble berrt av hendelsene. Kommisjonen kan innhente ekstern kompetanse til bruk for kommisjonens arbeid. Kommisjonen gis frist til 10. august 2012. Kommisjonen kan anmode om utsatt frist dersom dette er nskelig av hensyn til kommisjonens arbeid, for ekse