student.uis.nostudent.uis.no/getfile.php/13397867/KU-UH 39 17 EPR samlet.pdf · Universitetet i Stavanger . Det humanistiske fakultet . Kvalitetsutvalget . KU-HUM 39/16 Emne- og programrevisjonen

Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget

KU-HUM 39/16 Emne- og programrevisjonen for studieåret 2018/2019 inkludert akkreditering av nye enkeltemner for studieåret 2018/2019 Bakgrunn Dekan vedtok føringer for emne- og programrevisjonen (EPR) for strategiperioden 2014-2017 i vedtak datert 12.05.2014.

Alle punktene skal være ivaretatt gjennom instituttenes revisjonsarbeid innen utgangen av 2017:

• Akademisk lesing/skriving • Studentaktiv forskning • Digital kompetanse • Internasjonalisering • Entreprenørskap/innovasjon

For 2017 ble instituttene bedt om å foretar en kortfattet oppsummering av sitt arbeid med føringene i perioden 2014-2017 og en vurdering av status på disse områdene med deling av erfaringer og løsninger, i sin respektive program- og emneportefølje.

Endringer for studieåret 2018/2019

Institutt for barnehagelærerutdanning Alt i alt er det blitt lagt stor vekt på at det skal være en tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning og eksamen både i det enkelte emne, på hvert trinn og studiet sett som ett. Det er også lagt ned arbeid i å skape en klar og tydelig progresjon i utdanningen, samt fordeling av hovedtemaer mellom de ulike fagene og på trinnene.

Endringer i de ulike kunnskapsområdene:

Språk, tekst og matematikk (STM), heltid og deltid: Alle læringsutbyttene som tidligere var satt i tillegg til læringsutbyttebeskrivelsene satt i Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, er fjernet.

Språk, tekst og matematikk (STM), heltid og deltid: Et seminar er tatt bort og en flerfaglig gruppeoppgave er lagt til.

Kunst, kultur og kreativitet (KKK), heltid og deltid: Det er lagt til presisering av at arbeidskrav også skal prøves ut i praksis.

Bacheloroppgaven, heltid og deltid: Læringsutbyttebeskrivelser er satt opp.

I de øvrige kunnskapsområdene er det kun foretatt endringer av litteratur.

Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) Instituttet har gjennomgått studieporteføljen for å opprette de resterende emnene til de 5-årige grunnskolelærerutdanningene. Alle emner har vært grundig lest av instituttleder og programutvalgsledere, kommentarer og forbedringer er foretatt av faglærere/faggrupper samt studiekoordinatorene, og alle emner har også blitt formelt behandlet i programutvalgene for henholdsvis GLU 1-7 og GLU 5-10, med påfølgende justeringer etter merknader som framkom i møtene.

Instituttet har oversendt følgende emner for godkjenning av dekanen:

• Emne 10 sp for studenter på MA i helsefag – et samarbeid mellom fakultet for helsefag og IGIS/ MA utdanningsvitenskap – idrett/kroppsøving

• Profesjonsrettet pedagogikk for 1. – 7. trinn – et valgemne for MGL-studenter i 5. semester

• Profesjonsrettet pedagogikk for 5. – 10. trinn – et valgemne for MGL-studenter 5-10. trinn i 3. eller 5. semester

• Profesjonsrettet pedagogikk for 1 – 7 og 5 – 10 • Engelsk 15 sp i syklus 2 – høst 4. år for MGL-studenter som ønsker masterprofil i

engelsk • Engelsk 15 sp i syklus 2 – vår 4. år for MGL-studenter som ønsker masterprofil i

engelsk • Samfunnsfag 1 og 2 • Samfunnsfag 1 og 2 for grunnskolelærerutdanning master 1 – 7 • Valgemne samfunnsfag syklus 2 15 sp for hhv 1 – 7 og 5 – 10 (studentene må også

velge to emner a 15 sp som per i dag «eies» av MA i historiedidaktikk. Samarbeid med IKS har ligget som forutsetning for tilbud om masterprofil i samfunnsfag ved oppretting av Master grunnskolelærerutdanning i fjor).

• MGL1-7 og masteremne i samfunnsfag • Praksis – syklus 1 («revisjon»)

I tillegg følger et samarbeidsemne med IKS til orientering om hvilket emne på IKS som skal inngå i grunnskolelærerutdanning, master – engelsk.

Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) Det er gjort få endringer ved årets revisjon, men examen philosophicum for bachelor-studenter har gjennomgått en forholdsvis omfattende endring. På bachelornivå er det gjort språkkorrektur og opprydninger. I PPU og lektorutdanningen er det gjort endringer i samsvar med resultatene av programevaluering, og praktiske innspill. På masternivå er det hovedsakelig mindre endringer. De større endringene gjelder: MLE335 har store nok endringer til å opprette ny versjonskode, MLE335_2, likevel slik at det er full overlapp ved uttelling av studiepoeng.

Det er opprettet et nytt emne i Literacy Studies: “Reading the Past; the History of Written English,” som erstatter “English Writing; Function, Form and Change”. Etter- og videreutdanning Kompetanse for kvalitet emner Det gjort mindre endringer i etter- og videreutdanningsemnene. Alle Emnene videreføres: Etter- og videreutdanning HUM studieåret 2017-2018 Emne Institutt/senter Studiepoeng Undervisningstermin Kompetanse for kvalitet Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (1-7 trinn)

Lesesenteret 15+15 Høst og vår

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (8-13 trinn)


Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 (8-13 trinn)


Engelsk 1 (1-7 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Engelsk 2 (8-10 trinn IGIS 15+15 Høst og vår Matematikk 1 (1-7 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Matematikk 2 (1-7 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Matematikk 2 (8-10 trinn) IGIS 15+15 Høst og vår Andre emner administrert av UDIR Barns språk og språkutvikling i barnehagen

Lesesenteret 30 Høst og vår

Lærerspesialist, videreutdanning til lærerspesialist i norsk med vekt på lese-og skriveopplæring

Lesesenteret 60 Høst og vår (30) Høst og vår (15+15)

Egne emner Profesjonell veiledning av nye lærere - grunnemne

IGIS 15 Høst og vår

Profesjonslæring i utdanning og yrke – fordypningsemne

IGIS 15 Høst og vår

Fakultetet har nylig fått godkjent etablering av en erfaringsbasert master (90 studiepoeng) for lærerspesialister med vekt på lese- og skriveopplæring. Studiet bygger på en videreutdanning på 60 studiepoeng i regi av Lesesenteret ved UiS og Skrivesenteret ved NTNU. Dette er et tilbud på 60 studiepoeng som ligger på mastergradsnivå. Opptakskravet er lærerutdanning, 60 studiepoeng i norskfaglige emner og fem års praksis. Utvidelsen til masterstudium består i å etablere et 30 studiepoengs emne som vil utgjøre masteroppgaven.

Kvalitetsutvalgets behandling: Instituttene er invitert til å presentere de endringene de har gjort ved årets emne- og programrevisjon og hvordan de har oppfylt dekanens føringer. Forslag til vedtak:

KU-HUM anbefaler dekanen å vedta endringene for program- og emnerevisjonen for studieår 2018/2019 inkludert akkreditering av nye enkeltemner med de endringer som fremkom på møtet.

Stavanger 5. desember 2017 Brita Strand Rangnes Aslaug Margareth Lunde prodekan kontorsjef for fag- og studiesaker Vedlegg: Endringsoversikter fra instituttene

Emneplan Profesjonsretta pedagogikk 1-7 Følgende punkter er obligatoriske i alle emneplaner.

1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan vise forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.):

2. Antall studiepoeng: 30 3. Navn på emnet (bokmål/nynorsk og engelsk):

Profesjonsretta pedagogikk 1-7/ profesjonsretta pedagogikk 1-7/profession- oriented pedagogy 1-7

4. Undervisningsspråk: Norsk 5. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når det er

vurdering: Høst 6. Studierett (Hvilke(t) studieprogram er emnet knyttet til):

Master grunnskolelærerutdanning 1-7 7. Forkunnskapskrav (Formelle krav om eventuelle emner som skal være bestått før studenten kan

melde seg opp til eksamen. Disse emnene skal angis med emnenavn og -kode. Tilsvarende emner avlagt ved annen institusjon kan gi fritak for forkunnskapskrav): Ingen

8. Anbefalte forkunnskaper (Emner som det anbefales at studentene har fullført, uten at dette er

et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst): Ingen 9. Innhold (Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige profilen.

Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsretta pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 1-7 trinn. Studenter som ønsker å ta en profesjonsretta mastergrad, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre enheter som hver utgjør 10 studiepoeng:

1. Mangfold og deltakelse; 2. Begynneropplæring i lesing og skriving 3. Sosiale og emosjonelle vansker

Del 1 Mangfold og deltakelse Delemnet er konsentrert om lærerens tilrettelegging av undervisning i et inkluderende og mangfoldig klasserom. Målet er økt innsikt i inkluderende og ekskluderende prosesser i skoler og klasserom. Med utgangspunkt i et deltakelsesperspektiv på læring vil studiet gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av elevers læringsprosesser.

Del 2 Begynneropplæring i lesing og skriving Leseferdigheter er både en forutsetning for deltakelse og samtidig en ferdighet som kan skape klasseskiller sosialt og kulturelt. I dette delemnet vil studentene møte et helhetlig perspektiv på lesing og få forskningsbasert kunnskap om hvordan skolen så tidlig som mulig kan bidra til å utjevne forskjeller slik at elever i størst mulig grad skal oppleve å lykkes med lesing.

Del 3 Sosiale og emosjonelle vansker Delemnet skal gi studentene forståelse om sosiale og emosjonelle vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan skolen kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.

10. Læringsutbytte (Det skal gå klart fram hvilket læringsutbytte studentene forventes å ha tilegnet

seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte: Kunnskap:

- Ha kunnskap om framveksten av inkluderende pedagogikk med fokus på mangfold, deltakelse og læring

- Ha kunnskap om sammenhengen mellom læring, kommunikasjon og deltakerprosesser - Ha kunnskap om begrepet tilpasset opplæring i norske styringsdokumenter og i forskning

om skolen - Ha forskningsbasert kunnskap om utvikling av lese- og skriveferdigheter - Ha kunnskap om metoder i begynneropplæringen i lesing og om forebygging av lese- og

skrivevansker - Ha kunnskap om individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for sosiale og emosjonelle

vansker - Ha kunnskap om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og

systemnivå, i møte med barn/elever som viser sosiale og emosjonelle vansker

Ferdigheter:

- Kunne analysere og forholde seg kritisk og konstruktivt til vilkår for deltakelse i skole og klasserom

- Kunne vurdere, analysere og begrunne undervisningsopplegg, metoder og materiell knyttet til begynneropplæring i lesing og skriving i lys av en helhetlig tenkning om leseopplæring

- Kunne vurdere elevers lese- og skriveutvikling, kartlegge ferdigheter og tilpasse begynneropplæringen i lesing og skriving for elever med ulike ferdigheter

- Kunne analysere risikofaktorer og uttrykksformer, både på individ og systemnivå, knyttet til sentrale former for sosiale og emosjonelle vansker

- Kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsning, både på individ og systemnivå, knyttet til sosiale og emosjonelle vansker

Generell kompetanse:

- Kunne analysere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger knyttet til læreres arbeid i det mangfoldige klasserommet

- Kunne legge til rette for at elever utvikler gode lese- og skriveferdigheter og blir skriftkyndige deltakere i skolen og på sosiale arenaer

- Ha en grunnleggende forståelse av hva sosiale og emosjonelle vansker innebærer og hva som kan være risikofaktorer for denne type vansker

- Kunne forebygge, avdekke og avhjelpe sosiale og emosjonelle vansker og legge best mulig til rette for læring for barn/elever med denne type vansker

11. Arbeidsformer (Det skal beskrives hvilke arbeidsformer emnet vil omfatte):

Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner, artikkelanalyser, refleksjonslogg og casediskusjoner

12. Vilkår for å gå opp til eksamen:

a. Obligatorisk aktivitet som må være godkjent skal angis og begrunnes. Konsekvenser av ikke godkjent arbeidskrav er at adgang til prøving nektes. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (eksamensforskriften), § 2-8 nr. 3. Det vil være tre skriftlige arbeidskrav (et arbeidskrav knyttet til hvert delemne).

Hver tekst skal være på 2500 (+/- 10 %) ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent. En bearbeidet versjon av hver tekst legges inn i eksamensmappen.

b. Dersom studiereiser/ekskursjoner er del av studiet, må emneplanen angi varighet. Det må

komme klart fram hvilke forhold som gir fritak fra studietur/ekskursjoner, og et alternativt studieopplegg må utarbeides for studenter som får fritak.

c. Kravene under 12 a og 12 b vurderes med godkjent/ikke godkjent. 13. Eksamen:

a. Det skal beskrives hvilke eksamensordninger emnet skal ha. All prøving som inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium skal angis, jf. § 1-3 og § 1-4 i eksamensforskriften. Mappevurdering

b. Karaktersetting: Det skal opplyses om det gis gradert karakter (A - F) eller bestått/ikke bestått. Jf. eksamensforskriften, § 4-1 og hvordan karakteren beregnes, jf. § 4-3. Gradert karakter A-F

c. Dersom vurderingsgrunnlaget består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emneplanen. Jf. eksamensforskriften, § 1-4 nr.4.

d. Dersom flere emner inngår i en emnegruppe med felles prøving, for eksempel muntlig eksamen, skal dette inngå i emneplanen.

e. Varighet: Det skal angis omfang av prøvingen.

f. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemiddel skal oppgis. Jf. eksamensforskriften, § 3-3. Alle hjelpemidler

g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til neste deleksamen, skal dette presiseres.

h. Dersom beståtte deleksamener ikke kan inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse, skal dette framgå av emnebeskrivelsen. Jf. eksamensforskriften, § 4-3 nr. 2.

i. Ved muntlig eksamen må det gå klart fram om denne er justerende i forhold til en skriftlig karakter eller vektes med andre delkarakterer. Jf. eksamensforskriften, § 4-3.

14. Litteratur/pensum:

a. Emneplanen skal angi pensum, samt eventuell tilleggslitteratur. Pensumlitteratur skal være tilgjengelig fra semesterstart. Litteraturlistene skal være fullstendige og satt opp etter gjeldende faglig standard. Del 1: Mangfold og deltakelse

Fandrem, H., Haus, S., Johannessen, Ø.L. (2015) Dette er Sevgi, hun er tyrkisk eller …? Et kritisk blikk på kulturperspektivet i utdanningsfaglig, sosialfaglig og helsefaglig profesjonsutøvelse. I E. Klippenbarg (red) Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse (s. 135-156). Bergen: Fagbokforlaget. [22 sider]

Florian, L., & Black-Hawkins, K. (2010) Exploring inclusive pedagogy. British Educational Research Journal, 37:5, p. 813-828. [ca 15 sider]

Hart, S., Dixon, A., Drummond, M. J., & McIntyre, D. (2004). Learning without Limits Maidenhead: Open University Press. [utvalgte kapitler]

Haug, P (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal. [ca 45 sider] Haug, P. (2011). God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2, 129-139.[ca

10 sider] Haug, P. (2017). Å møte mangfaldet i opplæringa. In P. Haug (Ed.), Spesialundervisning. Innhald og

funksjon (pp. 9-30). Oslo: Samlaget. [ca 20 sider] Nevøy, A, & Ohna, S.E. (2014). Spesialundervisning, bilder fra skole Norge. En analyse av

spesialundervisningens dynamikk. UiS rapport. [ca 80 sider] (http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219791/1/Spesialundervisning.pdf)

Ohna, S. E., Nevøy, A., & Moen, V. (2007). Kollektivt inkluderende og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller en foreldet drøm? Norsk pedagogisk tidsskrift, 4, 329-343. [ca 15 sider]

Persson, B., Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse, att nå framgång med alla elever. Stocholm: Liber. [ca 150 sider].

Säljö, R. (2016) Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Kap 1 + kap. 5-8. Oslo: Cappelen Damm Akademisk [ca 117 sider].

Vislie, L. (2003). Inkluderende opplæring: Idégrunnlag og politikk. Utopi-realitet? Spesialpedagogikk, nr. 6/03 s 4-14. [10 sider]

Thuen, H (2017) Den norske skolen. Utdanningssystemets historie (del 5. «En skole for prestasjon») s. 179-144. [ca 65 sider]

Wittek, L. (2011). Skolens undervisning – der læreprosser møtes. Oslo: Cappelen Damm Akademisk [Utvalgte kapitler]

Del 2: Begynneropplæring i lesing og skriving

Jones, C. D., Clark, S. K., & Reutzel, D. R. (2012). Enhancing Alphabet Knowledge Instruction: Research Implications and Practical Strategies for Early Childhood Educators. Early Childhood Education Journal, 1-9. doi:10.1007/s10643-012-0534-9

Kikas, E., Pakarinen, E., Soodla, P., Peets, K., & Lerkkanen, M.-K. (2017). Associations Between Reading Skills, Interest in Reading, and Teaching Practices in First Grade. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-18. doi:10.1080/00313831.2017.1307272

Lundetræ, K., Solheim, O. J., Schwippert, K., & Uppstad, P. H. (in press). Protocol: ’On Track’, a group-randomized controlled trial of an early reading intervention. International Journal of Educational Research.

Lundetræ, K., & Tønnessen, F. E. (red.). (2014). Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. (Kapittel 1, 3, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Melby-Lervåg (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk. 76 (2) s. 41- 51

National Reading Panel (2000). Teaching children to read: An Evidence- based Assessment of the Scientific Research Literature on reading and Its Implications for Reading Instruction. Summary (33 s.)

Piasta, S. B. (2014). Moving to Assessment-Guided Differentiated Instruction to Support Young Children's Alphabet Knowledge. Reading Teacher, 68(3), 202-211. doi:10.1002/trtr.1316

Slavin, R. E., Lake, C., Davis, S., & Madden, N. A. (2011). Effective programs for struggling readers: A best-evidence synthesis. Educational Research Review, 6(1), 1-26. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.edurev.2010.07.002

Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2014). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 115-136). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Weiser, B., & Mathes, P. (2011). Using Encoding Instruction to Improve the Reading and Spelling Performances of Elementary Students At Risk for Literacy Difficulties. Review of Educational Research, 81(2), 170-200. doi:10.3102/0034654310396719

Del 3: Sosiale og emosjonelle vansker Bru E., Idsøe, E.C., & Øverland, K (2016). Psykisk helse i skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,4,6,8 og 13-15

Card, N. L. & Little, T. D. (2007). Differential Relations of Instrumental and Reactive Aggression With Maladjustment: Does Adaptivity Depend on Function? I: Patricia H. Hawley, Todd D.

Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høgskoleforlaget. s. 49 - 128.

Frønes, I. (2008). Sosial kompetanse, samfunnsutvikling og sosialisering. Barn, 26 (1), 9-25.

Nordanger, D.Ø. & Braarud, H.C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 531-536, Vol.51

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Kapittel 1: Atferdsproblemer blant barn og unge, s.12-56. Kapittel 8: Sosial kompetanse hos barn og unge, s. 225-248, og kapittel 9: Sosial læring hos barn og unge, s. 251-279. Oslo: Gyldendal.

Raundalen, M., & Schultz, J.-H. (2006) Krisepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 4, og s. 184-187 om krisehåndtering.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5, s 43-58

Roland E. (2015). Problemløsningsmodeller: Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, s.17-29, kap.4,s.61-77 og kap.11, s.170-181

Vitaro, F. & Brendgen M. (2005): Proactive og reactive aggression. I: R. E. Tremblay m fl. (Eds.) Developmental origins of aggression. New York: Guilford Press. S. 178 - 201.

Vaaland, G.S., Idsøe, T. & Roland, E. (2010). Aggressiveness and disobedience. Scandinavian Journal of Educational Research 2011, 55, (1) pp. 1-22.

Wubbels, T. (2011). An international perspective on classroom management: what should prospective teachers learn? Teaching Education, 22(2), 113-131.

b. For emner med særlige behov for kontinuerlig oppdatert pensumlitteratur kan dekan gi

dispensasjon til å oppdatere pensumlitteraturen underveis i studiet. I slike tilfeller skal faglærer fortløpende bekjentgjøre all supplerende pensumlitteratur for studentene gjennom studiets LMS (Canvas).6h

15. Privatister: (Det skal angis hvorvidt emnet er åpent for privatister. Eventuell egen prøveform for

privatister skal beskrives.): NEI

16. Studiepoengreduksjon (Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode, emneversjon,

emnenavn og antall studiepoeng. Dette vil i stor grad gjelde nye MGL-emner som overlapper med de forutgående GLU-emnene): Ingen

17. Studentevaluering (Rutiner for studentevaluering og øvrige ordninger for kvalitetssikring skal

beskrives. En variant ved IGIS er: Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring

18. Ansvarlig fakultet og institutt (Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emneplanen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for studiet.): Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

19. Emneansvarlig og evt. andre fagpersoner i emnet skal oppgis (trenger ikke være navngitt i søknaden, men må være klar når studiet publiseres): Stein Erik Ohna, Marieke Bruin, Nina Helgevold, Lars Helle, Kjersti Lundetræ

Emneplan Profesjonsretta pedagogikk 5-10 Følgende punkter er obligatoriske i alle emneplaner.



Profesjonsretta pedagogikk 5-10/ profesjonsretta pedagogikk 5-10/profession- oriented pedagogy 5-10







Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsretta pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 5-10 trinn. Studenter som ønsker å ta en profesjonsretta mastergrad, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre enheter som hver utgjør 10 studiepoeng:

1. Mangfold og deltakelse; 2. Didaktikk for ungdomstrinnet 3. Sosiale og emosjonelle vansker


Del 2 Didaktikk for ungdomstrinnet Delemnet vil rette søkelyset mot undervisningspraksis på ungdomstrinnet. Som siktemål har emnet å diskutere grunnleggende faglige perspektiv som alle har betydning for ungdomskolelevenes læring og utvikling. Emnets røde tråd vil være en forskningsbasert tilnærming til inkluderende, praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet.



seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte : Kunnskap:



om skolen - Ha utviklet forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner ungdomstrinnelevene - Ha kunnskap om hvordan praktiske, relevante og varierte arbeids- og vurderingsmåter kan

tilpasses ulike elevforutsetninger - Ha kunnskap om individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for sosiale og emosjonelle

vansker - Ha kunnskap om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og

systemnivå, i møte med barn/elever som viser sosiale og emosjonelle vansker

Ferdigheter:


- Kunne anvende kunnskap om elevforutsetninger til å tilpasse undervisning og arbeidsmåter

- Kunne anvende læringsrettede vurderingsaktiviteter i ulike fag - Kunne analysere risikofaktorer og uttrykksformer, både på individ og systemnivå, knyttet

til sentrale former for sosiale og emosjonelle vansker - Kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsning, både på individ og

systemnivå, knyttet til sosiale og emosjonelle vansker



- Kan planlegge, gjennomføre og vurdere praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk




Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner, arbeid med digitale læringsredskaper, artikkelanalyser og casediskusjoner







a. Det skal beskrives hvilke eksamensordninger emnet skal ha. All prøving som inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium skal angis, jf. § 1-3 og § 1-4 i eksamensforskriften. Mappevurdering




e. Varighet: Det skal angis omfang av prøvingen. f. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemiddel skal oppgis. Jf. eksamensforskriften, § 3-3.

Alle hjelpemidler

g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til neste deleksamen, skal dette presiseres.

h. Dersom beståtte deleksamener ikke kan inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse, skal dette framgå av emnebeskrivelsen. Jf. eksamensforskriften, § 4-3 nr. 2.









funksjon (pp. 9-30). Oslo: Samlaget. [ca 20 sider] Nevøy, A, & Ohna, S.E. (2014). Spesialundervisning, bilder fra skole Norge. En analyse av

spesialundervisningens dynamikk. UiS rapport. [ca 80 sider] (http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219791/1/Spesialundervisning.pdf)







Del 2: Didaktikk for ungdomstrinnet Andreassen, R (2014): «Læringsstrategier». I: Heldal Stray & Wittek (red): Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm (15 s)

Bjørnestad, E (2014): «Undervisnings- og arbeidsformer i klasserommet». I: Heldal Stray & Wittek (red): Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm (10 s)

Erstad O & I. Smette (2017): Ungdomsskole og ungdomsliv. Oslo: Cappelen Damm (160 s).

Federici, R. A & Skaalvik E. M (2013): “Lærer–elev-relasjonen – betydning for elevenes motivasjon og læring». I Bedre skole nr. 1 2013 (5 s)

Gamlem, S. M (2015): Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal (140 s)

Wittek, L (2011): Skolens undervisning – der læreprosesser møtes. Oslo: Cappelen Damm (200 s)
















privatister skal beskrives.):

NEI 16. Studiepoengreduksjon (Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode, emneversjon,





19. Emneansvarlig og evt. andre fagpersoner i emnet skal oppgis (trenger ikke være navngitt i

søknaden, men må være klar når studiet publiseres): Stein Erik Ohna, Marieke Bruin, Nina Helgevold, Lars Helle

Emneplan Profesjonsrettet pedagogikk 1-7 Følgende punkter er obligatoriske i alle emneplaner.

1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan vise forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.): Bachelor


Profesjonsrettet pedagogikk 1-7/ profesjonsretta pedagogikk 1-7/profession- oriented pedagogy 1-7







Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsrettet pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 1-7 trinn. Studenter som ønsker å ta en profesjonsrettet mastergrad, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre enheter som hver utgjør 10 studiepoeng:

1. Mangfold og deltakelse; 2. Begynneropplæring i lesing og skriving 3. Sosiale og emosjonelle vansker


Del 2 Begynneropplæring i lesing og skriving Leseferdigheter er både en forutsetning for deltakelse og samtidig en ferdighet som kan skape klasseskiller sosialt og kulturelt. I dette delemnet vil studentene møte et helhetlig perspektiv på lesing og få forskningsbasert kunnskap om hvordan skolen så tidlig som mulig kan bidra til å utjevne forskjeller slik at elever i størst mulig grad skal oppleve å lykkes med lesing.



seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte: Modul 1: Kunnskap:



om skolen

Ferdigheter:




Modul 2: Kunnskap:

- Ha forskningsbasert kunnskap om utvikling av lese- og skriveferdigheter - Ha kunnskap om metoder i begynneropplæringen i lesing og om forebygging av lese- og

skrivevansker

Ferdigheter:

- Kunne vurdere, analysere og begrunne undervisningsopplegg, metoder og materiell knyttet til begynneropplæring i lesing og skriving i lys av en helhetlig tenkning om leseopplæring

- Kunne vurdere elevers lese- og skriveutvikling, kartlegge ferdigheter og tilpasse begynneropplæringen i lesing og skriving for elever med ulike ferdigheter


- Kunne legge til rette for at elever utvikler gode lese- og skriveferdigheter og blir skriftkyndige deltakere i skolen og på sosiale arenaer

Modul 3:

Kunnskap:

- Ha kunnskap om individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for sosiale og emosjonelle vansker

- Ha kunnskap om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn/elever som viser sosiale og emosjonelle vansker

Ferdigheter:







Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner, artikkelanalyser, refleksjonslogg og casediskusjoner







a. Det skal beskrives hvilke eksamensordninger emnet skal ha. All prøving som inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium skal angis, jf. § 1-3 og § 1-4 i eksamensforskriften. Mappevurdering: Tre skriftlige tekster skal inn i mappen. Disse er bearbeidede versjoner av Arbeidskravet. Hver tekst skal være på 2500 ord +/- 10 %.





Alle hjelpemidler g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til

neste deleksamen, skal dette presiseres. h. Dersom beståtte deleksamener ikke kan inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse, skal

dette framgå av emnebeskrivelsen. Jf. eksamensforskriften, § 4-3 nr. 2. i. Ved muntlig eksamen må det gå klart fram om denne er justerende i forhold til en skriftlig

karakter eller vektes med andre delkarakterer. Jf. eksamensforskriften, § 4-3. 14. Litteratur/pensum:







funksjon (pp. 9-30). Oslo: Samlaget. [ca 20 sider]

Nevøy, A, & Ohna, S.E. (2014). Spesialundervisning, bilder fra skole Norge. En analyse av spesialundervisningens dynamikk. UiS rapport. [ca 80 sider] (http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219791/1/Spesialundervisning.pdf)







Del 2: Begynneropplæring i lesing og skriving Jones, C. D., Clark, S. K., & Reutzel, D. R. (2012). Enhancing Alphabet Knowledge Instruction: Research

Implications and Practical Strategies for Early Childhood Educators. Early Childhood Education Journal, 1-9. doi:10.1007/s10643-012-0534-9

Kikas, E., Pakarinen, E., Soodla, P., Peets, K., & Lerkkanen, M.-K. (2017). Associations Between Reading Skills, Interest in Reading, and Teaching Practices in First Grade. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-18. doi:10.1080/00313831.2017.1307272

Lundetræ, K., Solheim, O. J., Schwippert, K., & Uppstad, P. H. (in press). Protocol: ’On Track’, a group-randomized controlled trial of an early reading intervention. International Journal of Educational Research.

Lundetræ, K., & Tønnessen, F. E. (red.). (2014). Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. (Kapittel 1, 3, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Melby-Lervåg (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk. 76 (2) s. 41- 51

National Reading Panel (2000). Teaching children to read: An Evidence- based Assessment of the Scientific Research Literature on reading and Its Implications for Reading Instruction. Summary (33 s.)

Piasta, S. B. (2014). Moving to Assessment-Guided Differentiated Instruction to Support Young Children's Alphabet Knowledge. Reading Teacher, 68(3), 202-211. doi:10.1002/trtr.1316

Slavin, R. E., Lake, C., Davis, S., & Madden, N. A. (2011). Effective programs for struggling readers: A best-evidence synthesis. Educational Research Review, 6(1), 1-26. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.edurev.2010.07.002

Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2014). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 115-136). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Weiser, B., & Mathes, P. (2011). Using Encoding Instruction to Improve the Reading and Spelling Performances of Elementary Students At Risk for Literacy Difficulties. Review of Educational Research, 81(2), 170-200. doi:10.3102/0034654310396719























søknaden, men må være klar når studiet publiseres): Stein Erik Ohna, Marieke Bruin, Nina Helgevold, Lars Helle, Kjersti Lundetræ

Emneplan Profesjonsrettet pedagogikk 5-10 Følgende punkter er obligatoriske i alle emneplaner.

1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan vise forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.): Bachelor


Profesjonsrettet pedagogikk 5-10/ profesjonsretta pedagogikk 5-10/profession- oriented pedagogy 5-10







Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsrettet pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 5-10 trinn. Studenter som ønsker å ta en profesjonsrettet mastergrad i pedagogikk, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre enheter som hver utgjør 10 studiepoeng:

1. Mangfold og deltakelse; 2. Undervisningspraksis på ungdomstrinnet 3. Sosiale og emosjonelle vansker

Del 1 Mangfold og deltakelse Modulen er konsentrert om lærerens tilrettelegging av undervisning i et inkluderende og mangfoldig klasserom. Målet er økt innsikt i inkluderende og ekskluderende prosesser i skoler og klasserom. Med utgangspunkt i et deltakelsesperspektiv på læring vil studiet gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av elevers læringsprosesser.

Del 2 Undervisningspraksis på ungdomstrinnet Modulen vil rette søkelyset mot undervisningspraksis på ungdomstrinnet. Emnet har som siktemål å diskutere grunnleggende faglige perspektiv som alle har betydning for ungdomskolelevenes læring og utvikling. Emnets røde tråd vil være en forskningsbasert tilnærming til inkluderende, praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet.

Del 3 Sosiale og emosjonelle vansker Modulen skal gi studentene forståelse om sosiale og emosjonelle vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan skolen kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.


seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytter: Modul 1: Kunnskap:



om skolen

Ferdigheter:




Modul 2:

Kunnskap:

- Ha utviklet forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner ungdomstrinnelevene - Ha kunnskap om hvordan praktiske, relevante og varierte arbeids- og vurderingsmåter kan

tilpasses ulike elevforutsetninger

Ferdigheter:

- Kunne anvende kunnskap om elevforutsetninger til å tilpasse undervisning og arbeidsmåter

- Kunne anvende læringsrettede vurderingsaktiviteter i ulike fag


- Kan planlegge, gjennomføre og vurdere praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk

Modul 3:

Kunnskap:

- Ha kunnskap om individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for sosiale og emosjonelle vansker

- Ha kunnskap om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn/elever som viser sosiale og emosjonelle vansker

Ferdigheter:







Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner, arbeid med digitale læringsredskaper, artikkelanalyser og casediskusjoner







a. Det skal beskrives hvilke eksamensordninger emnet skal ha. All prøving som inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium skal angis, jf. § 1-3 og § 1-4 i eksamensforskriften. Mappevurdering. Tre skriftlige tekster skal inn i mappen. Disse er bearbeidede versjoner av Arbeidskravet. Hver tekst skal være på 2500 ord +/- 10 %.





Alle hjelpemidler g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til



karakter eller vektes med andre delkarakterer. Jf. eksamensforskriften, § 4-3. 14. Litteratur/pensum:

a. Emneplanen skal angi pensum, samt eventuell tilleggslitteratur. Pensumlitteratur skal være tilgjengelig fra semesterstart. Litteraturlistene skal være fullstendige og satt opp etter gjeldende faglig standard. Modul 1: Mangfold og deltakelse




Haug, P (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal. [ca 45 sider]

Haug, P. (2011). God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2, 129-139.[ca 10 sider]

Haug, P. (2017). Å møte mangfaldet i opplæringa. In P. Haug (Ed.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon (pp. 9-30). Oslo: Samlaget. [ca 20 sider]

Nevøy, A, & Ohna, S.E. (2014). Spesialundervisning, bilder fra skole Norge. En analyse av spesialundervisningens dynamikk. UiS rapport. [ca 80 sider] (http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219791/1/Spesialundervisning.pdf)







Modul 2: Undervisningspraksis på ungdomstrinnet Andreassen, R (2014): «Læringsstrategier». I: Heldal Stray & Wittek (red): Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm (15 s)

Bjørnestad, E (2014): «Undervisnings- og arbeidsformer i klasserommet». I: Heldal Stray & Wittek (red): Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm (10 s)

Erstad O & I. Smette (2017): Ungdomsskole og ungdomsliv. Oslo: Cappelen Damm (160 s).

Federici, R. A & Skaalvik E. M (2013): “Lærer–elev-relasjonen – betydning for elevenes motivasjon og læring». I Bedre skole nr. 1 2013 (5 s)

Gamlem, S. M (2015): Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal (140 s)

Wittek, L (2011): Skolens undervisning – der læreprosesser møtes. Oslo: Cappelen Damm (200 s)

Modul 3: Sosiale og emosjonelle vansker Bru E., Idsøe, E.C., & Øverland, K (2016). Psykisk helse i skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,4,6,8 og 13-15






















søknaden, men må være klar når studiet publiseres): Stein Erik Ohna, Marieke Bruin, Nina Helgevold, Lars Helle

Emneplan: Culture & critical literacies pedagogy in the EFL classroom Følgende punkter er obligatoriske i alle emneplaner.

1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan vise forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.): MGL


Culture & critical literacies pedagogy in the EFL classroom 4. Undervisningsspråk: English 5. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når

det er vurdering: Autumn 6. Studierett (Hvilke(t) studieprogram er emnet knyttet til):

Grunnskolelærer for trinn 1–7, master Grunnskolelærer for trinn 5–10, master

7. Forkunnskapskrav (Formelle krav om eventuelle emner som skal være bestått før studenten kan melde seg opp til eksamen. Disse emnene skal angis med emnenavn og -kode. Tilsvarende emner avlagt ved annen institusjon kan gi fritak for forkunnskapskrav):

In order to take this course, the students need to:

• have passed the following courses: MGLxxx, MGLxxx, MGLxxx, MGLxxx or an IKS equivalent

8. Anbefalte forkunnskaper (Emner som det anbefales at studentene har fullført, uten

at dette er et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst):

• have reached the CEFR C1 level in English in reading, writing, speaking and listening.

9. Innhold (Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige

profilen. Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): The course builds on the knowledge and skills students have acquired in English language, literature and culture. It aims to introduce the major concepts and research findings related to critical literacies pedagogy, multiliteracies pedagogy and

critical performative pedagogy and their application to EFL teaching and classroom research. Issues considered include diversity, positioning, voice, agency and access within English language texts and within the EFL classroom. Students will apply their knowledge of critical literacies pedagogy to the selection and development of materials and activities for use in the EFL classroom and examine their own classroom teaching experiences through critical performative practices.

10. Læringsutbytte (Det skal gå klart fram hvilket læringsutbytte studentene forventes

å ha tilegnet seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av ….):

Knowledge After completing the course, the student will have knowledge of:

• the major theories underlying critical literacies pedagogy, multiliteracies pedagogy and critical performative pedagogy and their application to the EFL classroom

• the relationship between language, culture, literacy and power and its influence on the enactment of teaching at the classroom level

• global varieties of English and the implications of English language choice and text selection in the multilingual and multicultural EFL classroom

• non-canonical texts and materials for use in the EFL classroom, including children’s and young adult literature, indigenous, postcolonial and migrant literature, and digital and film-based media

• arts-based, experiential, and dialogical literature approaches for fostering intercultural competence and critical literacy skills

• arts-based qualitative research methods, ethnographic research methods and critical discourse analysis related to critical literacies pedagogy

Skills After completing the course, the student will be able to:

• identify multiple perspectives within texts and critically evaluate these for discourses of race, ethnicity, gender, sexual orientation, poverty and class

• select, critically evaluate and adapt canonical and non-canonical texts and materials for use within the EFL classroom using a critical literacies framework

• use arts-based, experiential, and dialogical literature approaches to develop students’ intercultural competence and critical literacy skills

• find, refer to and reflect upon relevant English language research literature related to critical literacies pedagogy and use it in academic argumentative texts

General competencies The student will be able to:

• use academic English confidently and functionally in spoken and written discourse when discussing critical literacies pedagogy and presenting literary and cultural materials selection for use in the EFL classroom

• apply their knowledge of critical literacies pedagogy and arts-based, experiential, and dialogical approaches to literature to further develop their own intercultural competence and critical literacy skills

• apply their knowledge of critical literacies pedagogy and research methods to their EFL teaching practice and classroom research

11. Arbeidsformer (Det skal beskrives hvilke arbeidsformer emnet vil omfatte): This course will include a combination of lectures, seminars, student logs, student presentations/performances, and materials development. Much of the course content is not age specific and for that reason many topics will be presented to both groups at the same time. However, some of these topics will be contextualised and discussed at a deeper level in separate GLU1-7 & GLU5-10 seminar groups. Students are expected to work on individual and group assignments in study groups and develop critical literacy curricula and lesson plans.


a. Obligatorisk aktivitet som må være godkjent skal angis og begrunnes. Konsekvenser av ikke godkjent arbeidskrav er at adgang til prøving nektes. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (eksamensforskriften), § 2-8 nr. 3.

1. Students need to complete 2/3 of their teaching practice. 2. Students must attend a minimum of 70% of all lectures and seminars.

Students may be asked to cover any topics missed by completing additional course work.

3. Students will record personal reflections on course content in weekly logs 4. Students will present and critically evaluate a text of their choice for use

in the EFL classroom using a critical literacies framework 5. Following their teaching practice, students will participate in a critical

performative unit to evaluate their EFL teaching experiences.

b. Dersom studiereiser/ekskursjoner er del av studiet, må emneplanen angi varighet. Det må komme klart fram hvilke forhold som gir fritak fra studietur/ekskursjoner, og et alternativt studieopplegg må utarbeides for studenter som får fritak.


a. Det skal beskrives hvilke eksamensordninger emnet skal ha. All prøving som inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium skal angis, jf. § 1-3 og § 1-4 i eksamensforskriften.

b. Karaktersetting: Det skal opplyses om det gis gradert karakter (A - F) eller bestått/ikke bestått. Jf. eksamensforskriften, § 4-1 og hvordan karakteren beregnes, jf. § 4-3.



e. Varighet: Det skal angis omfang av prøvingen. f. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemiddel skal oppgis. Jf. eksamensforskriften,

§ 3-3. g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan

gå opp til neste deleksamen, skal dette presiseres. h. Dersom beståtte deleksamener ikke kan inngå i ny avsluttende

karakterfastsettelse, skal dette framgå av emnebeskrivelsen. Jf. eksamensforskriften, § 4-3 nr. 2.


Exam

Weight Duration Marks Aid

Home exam

(3500-4000 words)

60/100

10 days A - F

Pair/Group oral presentation

40/100

(15% of the grade based on the group

performance, 25% on individual

performance)

1 hour A - F Power point presentation,

handouts


a. Emneplanen skal angi pensum, samt eventuell tilleggslitteratur. Pensumlitteratur skal være tilgjengelig fra semesterstart. Litteraturlistene skal være fullstendige og satt opp etter gjeldende faglig standard.

b. For emner med særlige behov for kontinuerlig oppdatert pensumlitteratur kan dekan gi dispensasjon til å oppdatere pensumlitteraturen underveis i studiet. I slike tilfeller skal faglærer fortløpende bekjentgjøre all supplerende pensumlitteratur for studentene gjennom studiets LMS (Canvas).

Literature list

Bean, T. W. & Moni, K. (2003) Developing students’ critical literacy: Exploring identity construction in young adult fiction. Journal of adolescent & adult literacy. 46:8. 638-648.

Bland, J. (2013). Critical cultural literacy in the EFL-literature classroom. Children's literature and learner empowerment: children and teenagers in English language education. London: Bloomsbury, 207-253.

Borsheim-Black, C. et al. (2014). Critical literature pedagogy: teaching canonical literature for critical literacy. Journal of Adolescent & Adult Literacy 58(2). 123–133.

Branscombe, M. & Schneider, J. J. (2013) Embodied discourse: using tableau to explore preservice teachers’ reflections and activist stances. Journal of language and literacy education, 9(1), 95-113.

Cahill, H. (2006) Research acts: using the drama workshop as a site for conducting participatory action research, NJ: Drama Australia Journal, 30:2, 61-72.

Canagarajah, S. (2005). Critical pedagogy in L2 learning and teaching. In E. Hinkel (Ed.), Handbook of research in second language teaching and learning. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates, 931-949.

Cummins, J. et al. (2005). Affirming identity in multilingual classrooms. Educational leadership 63(1), 38-43.

Dolan, A. M. (2014) Intercultural education, picturebooks and refugees: approaches for language teachers. Children’s literature in English language education. CLELE journal. 2:1, 92-109.

Fajardo, M. F. A review of critical literacy beliefs and practices of English language learners and teachers. University of Sydney papers in TESOL, 10, 29-56.

Fenner, A.-B. (2013). Promoting intercultural competence and bildung through foreign language textbooks in Eisenmann, M. & Summer, T. (Eds.) Basic issues in EFL teaching. Heidelberg: Winter, 371-384.

Harman, R. & Smagorinsky P. (2014) A critical performative process: supporting the second-language literacies and voices of emergent bilingual learners, Youth theatre journal, 28(2), 147-164.

Louis, R. (2005). Performing English, performing bodies: a case for critical performative language pedagogy. Text and performance quarterly, 25(4), 334-353.

New London Group. (1996). A pedagogy of multiliteracies: Designing social futures. Harvard Educational Review. Spring 1996. 66:1. 60-92.

Rashidi, N. & Safari, F. (2011). A model for EFL materials development within the framework of critical pedagogy. English Language Teaching, 4(2), 250-259.

Rozansky, C. L., & Aagesen, C. (2010). Low-achieving readers, high expectations: image theatre encourages critical literacy. Journal of adolescent & adult literacy, 53(6), 458-466.

Short, K. G. (2009). Critically reading the word and the world: building intercultural understanding through literature. Bookbird: a journal of international children's literature, 47(2), 1-10.

Vasquez, V. M. et al. (2013). Negotiating critical literacies with teachers: theoretical foundations and pedagogical resources for pre-service and in-service contexts. Abington: Routledge.

Selected chapter(s) in Byram, M., & Fleming, M. (Eds.) (1998). Language learning in intercultural perspective:

approaches through drama and ethnography. Cambridge: Cambridge University Press.

Fenner, A-B. (Ed.) (2001). Cultural awareness and language awareness based on dialogic interaction with texts in foreign language learning, Graz, Council of Europe.

Freire, P. (1990). The pedagogy of the oppressed. London: Penguin. Janks, H. (2010). Literacy and power. London: Routledge. McGillis, R. (2000). Voices of the other: children’s literature and the postcolonial context.

New York: Garland. Rogers, R. (Ed.) (2011) An introduction to critical discourse analysis in education. 2nd ed.

New York: Routledge. Winograd, K. (Ed.). (2014) Critical literacy and young learners: connecting classroom

practice to the Common Core. Hoboken: Taylor & Francis. Picturebooks and graphic novels Browne, A. (1998) Voices in the park. Hosseini, K. & Celoni, F. (2011) The kite runner: graphic novel. Mobin-Udin, A. (2005) My name is Bilal. Recorvits, H. (2003) My name is Yoon. Satrapi, M. (2007) The complete Persepolis. Tan, S. (2006) The arrival. Novels and short stories Adichie, C. N. (2003) Purple hibiscus: a novel. Ihimaera, W. (1987) The whale rider. Lee, H. (1960). To kill a mockingbird. Nye, N. S. (1997) Habibi. Orwell, G. (1934) Burmese Days. Roy, A. (1997) The god of small things. Silko, L. M. (1981). Lullaby. Walker, A. (1973). Everyday use. Additional resources for materials selection and activity development: Byram, M., Gribkova, B. & Starkey, H. (2002) Developing the intercultural dimension in

language teaching: a practical introduction for teachers. Language policy division, Council of Europe, Strasbourg.

Janks, H. et al. 2014. Doing critical literacy. Texts and activities for students and teachers. New York & London: Routledge.

Schneider, J., Crumpler, T. P. & Rogers, T. (2006) Process drama and multiple literacies: addressing social, cultural and ethical issues. Portsmouth, NH: Heinemann.

Cahnmann-Taylor et al. (2010) Teachers act up!: creating multicultural learning communities through theatre. New York: Teachers college press.

15. Privatister: (Det skal angis hvorvidt emnet er åpent for privatister. Eventuell egen

prøveform for privatister skal beskrives.): JA/NEI

16. Studiepoengreduksjon (Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode,

emneversjon, emnenavn og antall studiepoeng. Dette vil i stor grad gjelde nye MGL-emner som overlapper med de forutgående GLU-emnene):

17. Studentevaluering (Rutiner for studentevaluering og øvrige ordninger for

kvalitetssikring skal beskrives. En variant ved IGIS er: Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring):

Student evaluation of all courses plays a central role in the quality assurance system at UiS. At IGIS this takes place in two ways: through student evaluation at the beginning and at the end of the course. The Faculty of Humanities has responsibility for this and has designed evaluation tools for the purpose.

18. Ansvarlig fakultet og institutt (Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emneplanen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for studiet.): Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

19. Emneansvarlig og evt. andre fagpersoner i emnet skal oppgis (trenger ikke være navngitt i søknaden, men må være klar når studiet publiseres):

Silje Normand

Emneplan Følgende punkter er obligatoriske i alle emneplaner.


2. Antall studiepoeng: 10 3. Navn på emnet (bokmål/nynorsk og engelsk): Helse og fysisk aktivitet/ Health and physical

activity 4. Undervisningsspråk: Norsk 5. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når det er

vurdering: Undervisning i høstsemesteret, eksamen i desember 6. Studierett (Hvilke(t) studieprogram er emnet knyttet til): Emnet er åpent for alle

masterstudenter ved SV-fakultetet. 7. Forkunnskapskrav (Formelle krav om eventuelle emner som skal være bestått før studenten kan

melde seg opp til eksamen. Disse emnene skal angis med emnenavn og -kode. Tilsvarende emner avlagt ved annen institusjon kan gi fritak for forkunnskapskrav): Kandidater med relevant bachelorutdanning kan søke om opptak til emnet


et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst): Ingen.

9. Innhold (Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige profilen. Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): - Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse - Fysisk yteevne og anbefalinger om fysisk aktivitet - Strategier og metoder for å fremme barn, unge og voksnes deltakelse i fysisk aktivitet og idrett - Prosjektutvikling av helsefremmende tiltak - metodikk, gjennomføring og prosjektledelse Konkretisering av emner: Fysisk form, aktivitet og inaktivitet i befolkningen: Anbefalinger, utviklingstrekk, sittetid. Årsaker og somatiske følgetilstander knyttet til overvekt og fedme. Overvekt og fedme blant barn og unge. Overvekt sett fra den overvektiges synspunkt. Hvordan måles overvekt? Overvekt, fysisk aktivitet og psykisk helse Etiske utfordringer i arbeidet med fedmeproblematikk. Trening av utrente, fedmepasienter og eldre. Hvordan skape varige livsstilsendringer? Utebarn og innebarn: Opplever barn ulik form for velvære ved å være i fysisk aktivitet utendørs sammenliknet med å være i aktivitet inne? Aktiv skoletransport og barns helse. Faktorer for aktivitet og inaktivitet blant barn, unge og voksne. Strategier for å fremme deltakelse i fysisk aktivitet.

Studentene skal jobbe med å forberede aktiviteter for ulike grupper, eksempelvis utrente, overvektige barn og eldre.


seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av ….): Kunnskaper Kandidaten •har avansert kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse generelt, og om

hvordan fysisk aktivitet påvirker barn og unges helse spesielt •har inngående kunnskap om vitenskapelig teori innen fagområdet •har kunnskap om hvordan vi kan planlegge, gjennomføre og evaluere en intervensjon med

henblikk på å øke aktivitetsnivået og bedre livsstilen

Ferdigheter Kandidaten •kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å

formulere faglige resonnementer •kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkinger innen fagområdet og kunne legge

til rette for aktiviteter som kan fremme fysisk kapasitet og god helse blant barn, unge og voksne

•kan bruke relevante metoder for forskning innen fagfeltet på en selvstendig måte • kan anvende kunnskap om trening og fysisk aktivitet mot helsefremmende tiltak •kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning

og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse Kandidaten •kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger •kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte

arbeidsoppgaver og prosjekter •kan kommunisere om aktuelle problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fysisk aktivitet

med skolesektoren, helsesektoren og allmennheten. •kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser som kan fremme det fysiske aktivitetsnivået

til barn og unge 11. Arbeidsformer (Det skal beskrives hvilke arbeidsformer emnet vil omfatte): Arbeidsformene vil

bestå av forelesninger, observasjon av grupper, teoretiske og praktiske oppgaver. Det vektlegges aktiv studentdeltakelse, dialog og refleksjon.




c. Kravene under 12 a og 12 b vurderes med godkjent/ikke godkjent. Følgende arbeidskrav må være gjennomført før studenten kan framstilles for eksamen:

• Skriftlig oppgave (1500 ord +/- 10 %). Denne oppgaven skal presenteres for klassen, 10 min på oppgavepresentasjonen, 5 min til felles diskusjon. Hver student skal også gi konstruktiv kritikk på en medstudents oppgave.

• Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere en egenintervensjon hvor hovederfaringene skal presenteres.

• Studenter skal forberede og lede økter med fysisk aktivitet tilrettelagt for ulike brukergrupper, samt presentere kjerneartikler i plenum. Til hver artikkel som presenteres skal det lages en power-point presentasjon som legges ut på It´s learning.

Arbeidskravene vurderes godkjent/ikke godkjent og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det er obligatorisk fremmøte på presentasjoner, utvalgte seminarer og praktiske økter som studenten skal lede.

13. Eksamen:





e. Varighet: Det skal angis omfang av prøvingen. f. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemiddel skal oppgis. Jf. eksamensforskriften, § 3-3. g. Dersom det stilles krav om at en deleksamen skal være bestått før studenten kan gå opp til



karakter eller vektes med andre delkarakterer. Jf. eksamensforskriften, § 4-3. Individuell skriftlig oppgave over 10 dager med karakter A-F. Oppgaven skal være på 3000 ord (+/- 10 %) og ha med sammendrag, litteraturliste, font 12 og linjeavstand 1,5. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste inngår ikke i ordavgrensningen. Alle hjelpemidler tillat.

14. Kjernelitteratur: a. Emneplanen skal angi pensum, samt eventuell tilleggslitteratur. Pensumlitteratur skal være

tilgjengelig fra semesterstart. Litteraturlistene skal være fullstendige og satt opp etter gjeldende faglig standard.

For emner med særlige behov for kontinuerlig oppdatert pensumlitteratur kan dekan gi dispensasjon til å oppdatere pensumlitteraturen underveis i studiet. I slike tilfeller skal faglærer fortløpende bekjentgjøre all supplerende pensumlitteratur for studentene gjennom studiets LMS (Canvas).

Med forbehold om endringer frem mot juni: Bøker: FYSS 2017: Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. Läkartidningen Förlag. Øverby, N. C., Torstveit, M. K., Høigaard, R (red). Folkehelsearbeid. Høyskoleforlaget, Kristiansand,

2011. Kapitlene 16 (Helsecoaching: å skape varig endring), 17 (Er det så enkelt å få folk mer fysisk aktive), 18 (Folkehelsedidaktikk). Totalt 40 sider.

Roland P. Hva er implementering? I: P Roland and E Westergård editors. Implementering: Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Oslo: Universitetsforlaget; 2015. s. 19-39.

Rapporter/læreplan: Breivik, G., & Rafoss, K. Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet: en oppdatering og

revisjon. Side 1-60. Oslo: Norges idrettshøgskole, 2012. 60 sider. Kolle, E., Stokke, J. S., B.H., H., & Anderssen, S. A. Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge:

resultater fra en kartlegging i 2011. Oslo: Helsedirektoratet, 2012. 108 sider. Miljøverndepartementet. Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse: rapport fra det nordiske

miljøprosjektet "Friluftsliv og psykisk helse". Kapittel 3, 4, 5, 7, 8, 9. Vol. 2009: 545. Oslo. 62 sider.

Ommundsen, Y., & Samdal O. Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier. Oslo: Helsedirektoratet, 2008. 58 sider.

Ommundsen, Y., & Aadland, A. A. Fysisk inaktive voksne i Norge: hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet, 2009. 81 sider.

Samdal, O. Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005 : norske resultater fra studien "Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land." (Vol. nr. 3-2009). Bergen: Nasjonalforeningens HEMIL-senter, 2009. 83 sider.

Artikler: Andersen, L. B., C. Riddoch, et al. (2011). Physical activity and cardiovascular risk factors in children.

British Journal of Sports Medicine 45(11): 871-876. Biddle, S J, O'Connell, S, & Braithwaite, R E. (2011). Sedentary behaviour interventions in young

people: a meta-analysis. British Journal of Sports Medicine. 45: 937-942. Biddle, S. J. H. and M. Asare (2011). Physical activity and mental health in children and adolescents: a

review of reviews. British Journal of Sports Medicine 45(11): 886-895. Dyrstad, S. M., T. Berg, Tjelta L. I. (2012). Secular trends in aerobic fitness performance in a cohort of

Norwegian adolescents. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports 22: 822-827.

Hansen, B H, Ommundsen, Y, Holme, I, Kolle, E, & Anderssen, S A. (2014). Correlates of objectively measured physical activity in adults and older people: a cross-sectional study of population-based sample of adults and older people living in Norway. Int J Public Health. 59: 221-230.

Hansen BH, Kolle E, et al. (2012). Accelerometer-determined physical activity in adults and older people. Med Sci Sports Exerc 44: 266-272.

Hills, A. P., L. B. Andersen, et al. (2011). Physical activity and obesity in children. British Journal of Sports Medicine 45(11): 866-870.

Kahn, E B, Ramsey, L T, Brownson, R C, Heath, G W, Howze, E H, Powell, K E, et al. (2002). The effectiveness of interventions to increase physical activity - A systematic review. American Journal of Preventive Medicine. 22: 73-108.

Owen, O., N.H. Genevieve, et al. (2010). Too much sitting: The population Health Science of Sedentary Behavior. Exercise and Sport Sciences Reviews 38 (3): 105-113.

Thompson Coon, J., K. Boddy, et al. (2011). Does participating in physical activity in outdoor natural environments have a greater effect on physical and mental wellbeing than physical activity indoors? A systematic review. Environmental Science & Technology 45(5): 1761-1772.

Tomporowski, P. D., K. Lambourne, et al. (2011). Physical activity interventions and children's mental function: an introduction and overview. Preventive Medicine 52 Suppl 1: S3-S9.

Uijtdewilligen, L., J. Nauta, et al. (2011). Determinants of physical activity and sedentary behaviour in young people: a review and quality synthesis of prospective studies. British Journal of Sports Medicine 45(11): 896-905.

Baert, V., Gorus, E., Mets, T., Geerts, C., & Bautmans, I. (2011). Motivators and barriers for physical activity in the oldest old: A systematic review. Ageing Research Reviews, 10(4), 464-474.

Aagaard, P., Suetta, C., Caserotti,P., Magnusson,S.P., an Kjær (2010). M. Role of the nervous system in sarcopenia and muscle atrophy with aging: strength training as a countermeasure. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports. 20(1), 49–64.

Brown HE, Pearson N, Braithwaite RE, Brown WJ, and Biddle SJH. Physical Activity Interventions and Depression in Children and Adolescents A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med. 2013;43(3):195-206.

Meriwether, R. A., et al. (2008). Physical activity counseling. American Family Physician 77(8): 1129-1136.

Nerhus, K. A., Anderssen, S. A., Lerkelund, H. E., & Kolle, E. (2011). Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse.

de Oliveira, R.G. & Guedes, D.P. Physical Activity, Sedentary Behavior, Cardiorespiratory Fitness and Metabolic Syndrome in Adolescents: Systematic Review and Meta-Analyses of Observational Evidence. PLoS ONE, 11 (12). 2016.

Koene, R. J., Prizment, A. E., Blaes, A., & Konety, S. H. (2016). Shared Risk Factors in Cardiovascular Disease and Cancer. Circulation, 133(11), 1104-1114.

Bauman, A., Merom, D., Bull, F. C., Buchner, D. M., & Fiatarone Singh, M. A. (2016). Updating the Evidence for Physical Activity: Summative Reviews of the Epidemiological Evidence, Prevalence, and Interventions to Promote "Active Aging". The Gerontologist, 56 Suppl 2, S268-S280.

Gardner B, Smith L, Lorencatto F, Hamer M, Biddle SJH. How to reduce sitting time? A review of behaviour change strategies used in sedentary behaviour reduction interventions among adults. Health Psychol Rev 2016;10(1):89-112.

Relevante artikler om bl.a. ulike livsstilsintervensjoner som søkes opp selv. 15. Privatister: (Det skal angis hvorvidt emnet er åpent for privatister. Eventuell egen prøveform for


16. Studiepoengreduksjon (Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode, emneversjon, emnenavn og antall studiepoeng. Dette vil i stor grad gjelde nye MGL-emner som overlapper med de forutgående GLU-emnene):


beskrives. En variant ved IGIS er: Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring): Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

18. Ansvarlig fakultet og institutt (Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emneplanen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for studiet.): Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora/ Institutt for utdanningsvitenskap, idrett og spesialpedagogikk.


søknaden, men må være klar når studiet publiseres): Emneansvarlig: Sindre M. Dyrstad Faglærer: Leif Inge Tjelta


1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan vise forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.): <A

2. Antall studiepoeng: 15 3. Navn på emnet (bokmål/nynorsk og engelsk): Second language acquisition (SLA) and first and

second language literacy development Fokus på språk i utvikling, og første og andrespråk lese- og skriveopplæring og utvikling

4. Undervisningsspråk: English 5. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når det er

vurdering: Fall/Autumn 6. Studierett (Hvilke(t) studieprogram er emnet knyttet til):


In order to take this course, the students need to: • have passed the following courses: MGLxxx, MGLxxx, MGLxxx, MGLxxx • have taken the following course: Silje’s MA course in the autumn, Milica’s and Debbie’s

MA course in the spring • have reached the CEFR C1 level in English in reading, writing, speaking and listening.


et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst): 9. Innhold (Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige profilen.

Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): The course builds on the knowledge and skills students have acquired in English Linguistics for Teachers and English Teaching Methodology 1 and 2. It aims to introduce the major concepts and research findings related to second language acquisition and first and second language literacy development. It addresses linguistic, psycholinguistic, sociolinguistic and educational perspectives linked to the development of literacy in a first language (L1) and second language (L2). Special attention will be devoted to research methodology in SLA and first language (L1) and second language (L2) literacy, and data analysis within these fields.

10. Læringsutbytte (Det skal gå klart fram hvilket læringsutbytte studentene forventes å ha tilegnet seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av ….):

Knowledge After completing this course, the student will have knowledge of:

• Theories relating to first and second language literacy development • Theories relating to second language acquisition • Early first language reading and writing practices and characteristics • Key factors and processes influencing first and second language literacy development • The link between L1 and L2 literacy development • Bilingual and multilingual perspectives on literacy • Research design within qualitative and quantitative methods in SLA and L1 and L2

literacy • Data collection methods and analysis techniques for qualitative and quantitative data

related to SLA and L1 and L2 literacy

Skills

After completing the course, the student will be able to:

• Read about, discuss and write about first and second language literacy development • Read about, discuss and write about second language acquisition • Describe the key phases of young children’s first and second language reading and writing

development • Compare and apply theories that explain first and second language literacy development • Discuss factors important for bilingual and multilingual literacy • Discuss different approaches to teaching of second language reading and writing • Explain, discuss, and evaluate different methods of research analysis relevant in SLA and L1

and L2 literacy research • Develop a methodological foundation for a master’s research project and be able to argue

the use of chosen methods for a research project • Read, analyze, and evaluate research in SLA and first and second language literacy


• Reflect upon and discuss the significance and nature of developmental literacy in the modern world

• Reflect upon and discuss the significance and nature of second language literacy development in educational contexts

• Discuss changing views on how best to promote the development of first and second language reading and writing

• Use academic English confidently and functionally in spoken and written discourse when discussing issues of SLA and literacy development


This course will utilize a combination of lectures, seminars, student presentations and student work with research articles. Much of the course content is not age specific and for that reason many topics will be presented to both groups (GLU1-7 & GLU5-10) at the same time. However, some of these topics will be contextualized and discussed at a deeper level in separate GLU1-7 and GLU5-10 seminar groups.




c. Kravene under 12 a og 12 b vurderes med godkjent/ikke godkjent.

1. Students must attend a minimum of 70% of all lectures and seminars. Students may be asked to cover any topics missed by completing additional course work.

2. Students must give a satisfactory oral presentation of about 10 minutes on a topic approved by the course instructor.

3. Students must submit a short written assignment (400-800 words).

13. Eksamen:







dette framgå av emnebeskrivelsen. Jf. eksamensforskriften, § 4-3 nr. 2.


Exam


Written exam 1/1 6 hours A - F English-English dictionary




Literature:

Grainger, Teresa (ed.). 2004. The Routledge Falmer Reader in Language and Literacy. London: Routledge Farmer. (chaps. 6, 7, 13, 15, 16) (pp. 66)

Hyland, Ken. 2003. Second Language Writing. Cambridge: Cambridge University Press. (Chaps. 2, 5-9) (pp. 187).

The following texts will be available in a compendium:

Adams, Marilyn, J. 1994. Beginning to Read: Thinking and Learning about Print. Cambridge: MIT Press. Chap. 3 (pp. 14)

Atwell, Nancy. 1998. In The Middle. New Understandings About Writing, Reading and Learning. Portsmouth, NH: Heinemann. Chap. 4 (pp. 28)

Barton, David. 2007. Literacy: An Introduction to the Ecology of Written Language (2nd Ed.). Oxford: Blackwell. Chaps 9-10 (pp.41)

Cambourne, Brian. 1983. ´Learning about learning by watching little kids writing.´ English-In-Australia, 66: 18-26. (pp. 8)

Chew, Charles. 1985. Ínstruction can link reading and writing.´ In Hansen, J. et al. (eds.), Breaking Ground: Teachers Relate Reading and Writing in the Elementary Classroom. Portsmouth, NH: Heinemann. 169-173. (pp. 5)

Day, Richard R. and Julian Bamford. 1998. Extensive Reading in the Second Language Classroom. New York: Cambridge University Press. (chaps. 4,6) (30pp)

Dickinson, David, K. and Diane E. Beals. 1994. Ńot by print alone: Oral language supports for early literacy development. In Lancy, David F. (ed.), Children´s Emergent Literacy: From Research to Practice. London: Praeger. 29-40. (pp. 11)

Drew, I. 2009. "Using the early years literacy programme in primary EFL Norwegian classrooms." In Nikolov, M. (ed.), Early Learning of Modern Foreign Languages: Processes and Outcomes, 108-120. Bristol: Multilingual Matters. (pp. 11)

Drew, I. and Pedersen, R. R. 2012. "Readers Theatre: A group reading approach to texts in mainstream classes". In Hasselgreen, A., Drew I. & B. Sørheim (eds.), The Young Language Learner: Research-Based Insights into Teaching and Learning, 71-84. Bergen: Fagbokforlaget. (pp.13)

Edwards, Viv. 2009. Learning to be Literate: Multilingual Perspectives. Bristol: Multilingual Matters. (Chaps. 2, 4) (pp.25)

Grabe, William & Robert B. Kaplan. 1996. Theory and Practice of Writing. New York: Longman. Chap 1, 18-35, Chap. 4 (pp. 43)

Grabe, William. 2009. Reading in a Second Language. Cambridge: CUP. (Chaps 2,15) (37pp)

Graves, Donald. 1985. ´The reader´s audience.´ In Hansen et al. (eds.), Breaking Ground: Teachers Relate Reading and Writing in the Elementary Classroom. Portsmouth, NH: Heinemann. 193-199. (pp.6)

Hall, Nigel. 1994. ´The emergence of literacy.´ In Stierer B. and J. Maybin (eds.), Language, Literacy and Learning in Educational Practice, Clevedon: Multilingual Matters. 15-30 . (pp.15)

Holme, Randal. 2004. Literacy: An Introduction. Edinburgh: Edinburgh University Press. Chaps 1,14. (pp. 39)

Kern, Richard. 2000. Literacy and Language Teaching. Oxford: OUP. Chap 8. (pp.43)

Kern, R. 2015. Language, Literacy and Technology. Cambridge: CUP. Chap 9. (pp.17)

Krashen, S. D. 1982. Principles and Practice in Second Language Acquisition. Oxford: Pergamon. (Chap. 2, 9-32) (pp.23)

Lancy, David, F. 1994. ´The conditions that support Emergent Literacy.´ In Lancy, David F. (ed.), Children´s Emergent Literacy: From Research to Practice. London: Praeger. 1-20. (pp.20)

Pellegrini, A.D. and Lee Galda. 1994. Éarly Literacy from a developmental Perspective.´ In Lancy, David F. (ed.), Children´s Emergent Literacy: From Research to Practice. London: Praeger.21-28. (pp.9)

Schick, Ruth et al. 1992. ´Factors predicting writing performance.´ In Purves, Alan C. (ed.), The IEA Study of Written Composition 11: Education and Performance in Fourteen Countries. Exeter: Pergamon. Chap 6. (153-167) (pp.14)

Schieffelin, Bambi, B. and Marilyn Cochran-Smith. 1984. “Learning to read culturally: Literacy before schooling”. In Goelman H. et al. (eds.), Awakening to Literacy. Portsmouth, NH: Heinemann. 3-23. (pp.20)

Silva, Tony. 1993. ´Toward an understanding of the distinct nature of L2 writing: the ESL research and its implications.´ TESOL Quarterly 27, 657-77. (pp.23)

Svensson, Ann-Katrin. 1994. ´Helping parents help their children: Early language stimulation in the child´s home. In Lancy, David F. (ed.), Children´s Emergent Literacy: From Research to Practice. London: Praeger. 79-92. (pp.13)

Teale, William H. 1986. ´Home background and young children´s literacy development´ in William H. Teale and Elizabeth Sulzby (eds.), Emergent Literacy: Writing and Reading. Norwood, NJ: Ablex. 173-206. (pp.33)

Possible SLA articles: Tarone, E. (2009). A sociolinguistic perspective on interaction in SLA, in A. Mackey & C. Polio (eds.). Multiple Perspectives on Interaction: Second language research in honor of Susan M. Gass (pp 41-56). New York: Routledge.

Tarone, E. (2007). Sociolinguistic approaches to second language acquisition research, 1997-2007. Modern Language Journal, 91, 837-848.

Tarone, E. (2009). Equipping teachers to be language explorers, in M.E. Anderson & A. Lazaraton (eds.). Bridging Contexts, Making Connections: The proceedings of the fifth international language teacher education conference (pp. 7-29). Minneapolis: CARLA Working Papers.

Selections from the following books:

Tarone, E. & Swierzbin, B. (2009). Exploring learner language. Oxford: Oxford University Press.

Ortega, L. (2009). Understanding second language acquisition. London: Hodder Education.

Gambrell, L.B. & Morrow, L. M. (2015). Best practices in literacy instruction. New York: The Guildford Press.

Nation, I.S.P. (2009). Teaching ESL/EFL reading and writing. New York: Routledge.

Selections from the following book on literacy research methods:

Duke, N.K., Mallate, M. H. (2004). Literacy Research Methodologies. New York: Guilford Press. 15. Privatister: (Det skal angis hvorvidt emnet er åpent for privatister. Eventuell egen prøveform for

privatister skal beskrives.): JA/NEI 16. Studiepoengreduksjon (Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode, emneversjon,

emnenavn og antall studiepoeng. Dette vil i stor grad gjelde nye MGL-emner som overlapper med de forutgående GLU-emnene): Literacy from a developmental perspective (MLI120_1) 15 Literacy from a developmental perspective (MLI320_1) 15

Literacy from a developmental perspective (MMLI320_1) 10 Second language literacy development (MLI380_1) 7.5


beskrives. En variant ved IGIS er: Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring ):

18. Ansvarlig fakultet og institutt (Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emneplanen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for studiet.):


søknaden, men må være klar når studiet publiseres):

Ion Drew

Rebecca Charboneau Stuvland


1. Emnekode (blir opprettet ved registrering i FS men søknaden kan vise forslag). Det må framgå hvilket nivå emnet er på (bachelor, master eller ph.d.): MA

2. Antall studiepoeng: 15 3. Navn på emnet (bokmål/nynorsk og engelsk): Interlanguage pragmatics from a developmental

perspective/ Mellomspråkspragmatikk i et utviklingsperspektiv 4. Undervisningsspråk: English 5. Semester (høst/vår): Angivelse av hvilke(t) semester(e) det undervises i emnet og når det er

vurdering: Spring 6. Studierett (Hvilke(t) studieprogram er emnet knyttet til):

Master grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 Master grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10


In order to take this course, the students need to:

• have passed the following courses: MGLxxx, MGLxxx, MGLxxx, MGLxxx or an IKS equivalent

• have taken the following course: Silje’s MA course in the autumn or an IKS equivalent


et formelt krav. Dette kan angis med emnenavn og -kode, eventuelt med fritekst):

• have reached the CEFR C1 level in English in reading, writing, speaking and listening

9. Innhold (Emnets faglige innhold skal beskrives. Hensikten er å få fram den faglige profilen.

Teksten bør ikke være for lang. Det er viktig å skille mellom innhold og læringsutbytte): The course builds on the knowledge and skills students have acquired in English Linguistics for Teachers and English Teaching Methodology 1 and 2. Pragmatics can be informally defined as ‘the study of how-to-say-what-to-whom-when’ (Bardovi-Harlig 2013:68) and interlanguage pragmatics studies how learners of a foreign or second language (L2) master the skill of using language to communicate appropriately in

different social contexts. The course aims to introduce the major concepts and research findings related to pragmatic development in English in foreign and second language contexts. The topics to be covered include theories of L2 pragmatic development, development of various pragmatics features, such as speech act comprehension and production, formulaic language, computer-mediated communication, and the role of instruction in pragmatics development. Special attention will be devoted to research methodology in the field of second language acquisition in general and interlanguage pragmatics in particular, with a specific focus on research with young learners. The students will be expected to conduct a small-scale group research study in order to demonstrate their understanding of relevant topics and research approaches within interlanguage pragmatics as well as their ability to report their research findings in the form of a Lesson study project. The course will aim to provide opportunities for students to do their teaching practice and conduct their research at a partner university abroad.


seg ved fullført emne. Læringsutbytte kan formuleres slik: En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av ….):

Knowledge After completing the course, the student will have an in-depth knowledge of:

• The major theories of L2 pragmatics development • The main developmental patterns of various pragmatic features in English in foreign and

second language contexts • The research methods (both quantitative and qualitative) used within the field of

interlanguage pragmatics and their application within Lesson study as a research tool • The relevant steps in collecting the literature on the subject, conducting and reporting on a

Lesson study research project within interlanguage pragmatics

Skills After completing the course, the student will be able to:

• Discuss the main developmental patterns of various pragmatic features in English as a second language

• Analyse and critically evaluate research papers in the field of interlanguage pragmatics • Choose relevant research topics and appropriate quantitative or qualitative approaches

within the field of interlanguage pragmatics • Conduct and report on a Lesson study research project within interlanguage pragmatics


• use academic English confidently and functionally in spoken and written discourse when reporting research

• apply their knowledge of English pragmatics to further develop their own language competence

• apply their knowledge of developmental patterns in L2 pragmatics and of research methodology in the field to English language teaching and to their own classroom research


This course will utilize a combination of lectures, seminars, students’ presentations and students’ research work. Much of the course content is not age specific and for that reason many topics will be presented to both groups at the same time. However, some of these topics will be contextualized and discussed at a deeper level in separate GLU1-7 & GLU5-10 seminar groups. Students are expected to work on individual and group assignments in study groups and conduct a small-scale research project during the course.



1. Students need to complete 2/3 of their teaching practice. 2. Students must attend a minimum of 70% of all lectures and seminars. Students may

be asked to cover any topics missed by completing additional course work. 3. Students need to present and critically evaluate a research article in class.










dette framgå av emnebeskrivelsen. Jf. eksamensforskriften, § 4-3 nr. 2.


Exam


Portfolio: 4 group hand-ins (ca. 10,000 words)

- rationale and context

- literature review

- methods

- results

35/100

A - F

Portfolio: 1 individual hand-in (ca. 2,500 words)

- discussion and individual reflections

25/100 A - F

Pair/Group oral presentation

40/100

(15% of the grade based on the group

performance, 25% on individual performance)

1 hour A - F Power point presentation,

handouts




Obligatory reading Bardovi-Harlig, K. 2013. Developing L2 pragmatics. Language Learning. 63, 68-86. Kasper, G. 2008. Data Collection in Pragmatics Research. In H. Spencer-Oatey (Ed.), Culturally

Speaking: Culture, Communication and Politeness Theory (279-303). London & New York: Continuum.

Kasper, G. and Rose, K. R. 2002. Pragmatic Development in a Second Language. Oxford: Blackwell Publishing Limited.

Kasper, G., & Schmidt, R. 1996. Developmental issues in interlanguage pragmatics. Studies in Second Language Acquisition. 18, 149-169.

Merrison, A. J., Wilson, J. J., Davies, B. L. and Haugh, M. 2012. Getting stuff done: Comparing e-mail requests from students in higher education in Britain and Australia. Journal of Pragmatics. 44, 1077-1098.

Spencer-Oatey, H. 2008. Projects. In H. Spencer-Oatey (Ed.), Culturally Speaking: Culture, Communication and Politeness Theory (Second edition) (322-325). London, New York: Continuum. (Original work published 2000)

Taguchi, N. 2010. Longitudinal studies in interlanguage pragmatics. In A. Trosborg (Ed.), Pragmatics across languages and cultures (333-361). Berlin & New York: De Gruyter Mouton.

Yates, L. 2010. Pragmatic challenges for second language learners. In A. Trosborg (Ed.), Pragmatics across languages and cultures (287-308). Berlin & New York: De Gruyter Mouton.

Selected chapters from Achiba, M. 2002. Learning to Request in a Second Language: Child Interlanguage Pragmatics.

Clevedon, England: Multilingual Matters. Allwright, D. & Hanks, J. 2009. The Developing Language Learner. An Introduction to Exploratory

Practice. Palgrave Macmillan. Ishihara, N., & Cohen, A. 2010. Teaching and Learning Pragmatics: Where Language and Culture

Meet. Harlow, UK: Longman Applied Linguistics/Pearson Education. Portoles Falomir, L. 2015. Multilingualism and Very Young Learners. An Analysis of Pragmatic

Awareness and Language Attitudes. Berlin/Boston: De Gruyter Mouton. Articles and book chapters for student presentations (one to three articles to be chosen by each pair) Bjørge, A. K. 2007. Power distance in English lingua franca email communication. International

Journal of Applied Linguistics. 17(1), 60-80. Brubæk, S. 2012. Pragmatics competence in English at the VG1 level: To what extent are Norwegian

students able to adapt to contextual demands when making requests in English? Acta Didactica Norge. 6(1), 1–19.

Ellis, R. 1992. Learning to communicate in the classroom. A study of two language learners’ requests. Studies in Second Language Acquisition. 14(1), 1–23.

Rose, K. 2000. An exploratory cross-sectional study of interlanguage pragmatics development. Studies in Second Language Acquisition. 22(1). 27-67.

Rose, K. 2009. Interlanguage pragmatic development in Hong Kong, phase 2. Journal of Pragmatics. 41(11), 2345–2364.

Røkaas, F. A. 2000. Potential for misunderstandings: Social interaction between Norwegians and Americans. In M. Isaksson & F. A. Røkaas (Eds.), Conflicting Values: An Intercultural Challenge (111–129). Sandvika: Norwegian School of Management BI.

Savić, M. 2015. “Can I very please borrow it?”: Request development in young Norwegian EFL learners. Intercultural Pragmatics. 12(4), 443-480.

Yates, L., & Major, G. 2015. “Quick-chatting”, “smart dogs”, and how to “say without saying”: Small talk and pragmatic learning in the community, System. 48, 141-152.



16. Studiepoengreduksjon (Studiepoengreduksjon skal angis med emnekode, emneversjon, emnenavn og antall studiepoeng. Dette vil i stor grad gjelde nye MGL-emner som overlapper med de forutgående GLU-emnene):


beskrives. En variant ved IGIS er: Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring ):

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring

18. Ansvarlig fakultet og institutt (Fakultetets/instituttets navn skal angis her. For studier med

tilknytning til flere institutt og/eller fakultet skal alle involverte enheter angis. Emneplanen skal også presisere hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret for studiet.): HF, IGIS


søknaden, men må være klar når studiet publiseres): Emneansvarlig: Milica Savic Fagperson: Deborah Lynn Sorton Larssen

1

Emneplan 1 Emnekode: ?? 2 Antall studiepoeng: 15 3 Navn på emnet: Menneskerettigheter for lærere / Menneskerettigheter for lærere/ Human Rights for educators 4 Undervisningsspråk: norsk, enkelte forelesninger kan gis på engelsk 5 Semester: høst 6 Studierett: MGLU 5-10

7 Forkunnskapskrav:

Samfunnsfag 1 og 2 (5-10). Studenter med minst 60 studiepoeng samfunnsvitenskapelige fag kan søke om plass.

8 Anbefalte forkunnskaper:

Ingen

9 Innhold

Globaliseringsprosessen, migrasjon, og vestlig sekularisering bidrar til å gjøre spørsmål om menneskerettigheter svært aktuelt. Emnet i menneskerettigheter er spesielt innrettet med tanke på fremtidige lærere i barne- og ungdomsskolen. Menneskerettigheter som har betydning for identitet og integrasjon blir vektlagt.

Menneskerettighetene blir belyst fra forskjellige ståsteder og akademiske disipliner. Debatter om menneskerettighetsbrudd som omhandler elever, foreldre, lærere, skoler og pensum blir spesielt belyst. Det samme gjelder saker som omhandler identitetsspørsmål. Hvordan integrering i skolen og samfunnet ellers kan kobles til menneskerettigheter blir diskutert. Emnet vektlegger i sin tverrfaglige tilnærming rettighetsdiskusjoner hvor ulike menneskerettigheter kan komme i konflikt med hverandre.

10 Læringsutbytte Kunnskap

Studenten:

2

• har kunnskap om utviklingen av menneskerettighetene • har kunnskap om ulike diskurser og problemfelt innenfor menneskerettighetene • har kunnskap om hvordan menneskerettighetene kan brukes aktivt i skolehverdagen • har kunnskap om multikulturalisme og flerkulturalitet

Ferdigheter

Studenten skal:

• kunne anvende en menneskerettslig tilnærming på faglige utfordringer i skolen • ha utviklet kompetanse til å takle kulturelle motsetninger • kunne arbeide selvstendig med menneskerettslige spørsmål • kritisk analysere pedagogiske spørsmål i lys av ulike menneskerettigheter

Generell kompetanse

Studenten:

• kan søke og finne relevant litteratur om pedagogiske- og menneskerettslige problemstillinger

• kan kritisk reflektere over egen praksis i lys av menneskerettighetene

11 Arbeidsformer:

Undervisningen består av forelesninger, diskusjoner og studentfremleggelser, muntlig og

skriftlig. En del gruppearbeid må påregnes. Noe av undervisningen kan bli på engelsk.

12 Vilkår for å gå opp til eksamen: 12a Muntlig fremlegging av en del av pensum – 30 minutter - må bestås. 12b Begrunnet i at faget krever muntlige fremleggelser med tilbakemeldinger fra medstudenter samt aktiv deltagelse i diskusjoner er det krav om minst 80% tilstedeværelse i undervisningen. 13 Eksamen: 2 skriftlige, individuelle mappeinnleveringer som hver teller 35 % av samlet karakter. En

muntlig, individuell pensumfremlegging som teller 30% av samlet karakter.

14 Litteratur/pensum (totalt ca 750 sider) Bron , Jeroen &Annette Thijs (2011).”Leaving it to the schools: citizenship, diversity and

human rights education in the Netherlands”. Educational Research Vol 53, no 2, s. 123-136.

http://www.tandfonline.com/author/Thijs%2C+Annette

3

Burridge, Nina &Andrew Chodkiewicz (2015). “Educating teachers about human rights: building a rights based culture in Australian schools” Asia-Pasific Journal of Teacher Education VOL. 43, S. 455-468 http://dx.doi.org/10.1080/1359866X.2016.1201044

Freeman, Michael (2005). Human Rights- key concepts. London: Polity. (190 sider)

Hokenstad¸Terry & Lynne M. Healy & Uma A. Segal (2013). Teaching Human Rights: Curriculum Resources for Social Work Educators (250 sider).

Lücke, Martin (et al.) (red) (2015). Kapittel 3 og 4 i Handbook for History Learning and Human Rights Education (57 sider).

McCowan, Tristan (2012). “Human rights within education: assessing the justifications”.

Cambridge Jouranl of Educaton Vol 42 , no 1. S 67-81. (16 sider)

http://dx.doi.org/10.1080/0305764X.2011.651204

Osler, Audrey and Lena Lybaek (2013). “Educating ‘the new Norwegian we’: an examination of national and cosmopolitan education policy discourses in the context of extremism and Islamophobia” Unpublished paper.

Osler, Audrey and Starkey, Hugh (2001). “Human Rights, Responsibilities and Values in Education. Human Rights, Responsibilities and Values in Education” Values and Culture in Education. World Yearbook of Education London: Routledge.

Osler, Audrey (2012). Citizenship Education and Diversity, in: J.A.Banks (Ed.) Encyclopedia of Diversity in Education. Vol. 1. Sage: London and Los Angeles,CA, pp. 353-361.

Steiner, H. & Alston, P & Goodman,R. (eds) «Conflict in culture, tradition and pracicers: challenges to universalism» i International Human Rights in Context Oxford: OUP Chapter 7. S. 517-668 (150 sider).

Struthers, Alison E.C. (2015). Human rights education: educating about, through and for human rights” i The International Journal of Human Rights Volume 19, - Issue 1 s. 53-73. http://dx.doi.org/10.1080/13642987.2014.986652

15 Privatister:

Studiet er ikke åpent for privatister

16 Studiepoengreduksjon: ingen 17 Studentevaluering: Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

http://www.tandfonline.com/author/Burridge%2C+Nina

http://www.tandfonline.com/author/Chodkiewicz%2C+Andrew

http://dx.doi.org/10.1080/1359866X.2016.1201044

https://www.amazon.com/s/ref=dp_byline_sr_book_1?ie=UTF8&text=M.+C.+%27%27Terry%27%27+Hokenstad&search-alias=books&field-author=M.+C.+%27%27Terry%27%27+Hokenstad&sort=relevancerank

https://www.amazon.com/s/ref=dp_byline_sr_book_2?ie=UTF8&text=Lynne+M.+Healy&search-alias=books&field-author=Lynne+M.+Healy&sort=relevancerank

https://www.amazon.com/s/ref=dp_byline_sr_book_3?ie=UTF8&text=Uma+A.+Segal&search-alias=books&field-author=Uma+A.+Segal&sort=relevancerank

http://www.hrea.org/new-handbook-for-history-learning-and-human-rights-education/

http://www.hrea.org/new-handbook-for-history-learning-and-human-rights-education/

http://www.tandfonline.com/author/McCowan%2C+Tristan

http://dx.doi.org/10.1080/0305764X.2011.651204

http://www.tandfonline.com/author/Struthers%2C+Alison+EC

http://www.tandfonline.com/toc/fjhr20/current

http://www.tandfonline.com/toc/fjhr20/19/1

http://dx.doi.org/10.1080/13642987.2014.986652

http://dx.doi.org/10.1080/13642987.2014.986652

4

18 Ansvarlig fakultet og institutt: UHF / IGIS 19 Emneansvarlig: Ketil Fred Hansen, (IGIS/UHF)

1

Emneplan 1 Emnekode:

??

2 Antall studiepoeng:

30

3 Navn på emnet :

Samfunnsfag 1 1-7 / Samfunnsfag 1 1-7 / Social sciences for educators

4 Undervisningsspråk: norsk og evt engelsk 5 Semester: Vår; mappevurdering gjennom hele semesteret samt avsluttende skriftlig eksamen. 6 Studierett: Grunnskolelærerutdanning 1-7 7 Forkunnskapskrav: Ingen 8 Anbefalte forkunnskaper: ingen

9 Innhold

I samfunnsfaget skal studentene gjennom å tilegne seg kunnskap og myndiggjøring, utvikle

evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle verdier og holdninger

som mangfoldige og demokratiske samfunn trenger. Samfunnsfag1 skal forberede studentene

til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 1.–7. klassetrinn, med særlig vekt på

begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål.

Samfunnsfag 1 omfatter både geografi, historie og samfunnskunnskap. I samfunnsgeografi

vektlegges globale forhold; både samarbeid, konflikt og konfliktløsning er sentral. I historie

står samfunnsendring i Norge fra Vikingtid og fram til i dag sentralt. Hvordan vi bruker

historie og hvordan barn og unge forstår fortiden vektlegges. I samfunnskunnskap legges det

2

særlig vekt på endringer i politiske, økonomiske og kulturelle samfunnsforhold, nasjonalt og

internasjonalt. Studiet fremmer ulike perspektiver på globalisering og internasjonalisering

både i tid og rom. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon

skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet.


Studenten har

• kunnskap om historieforståelse og historiebruk • kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk og økonomi • kunnskap om demokrati, politisk og økonomisk deltakelse • kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge siden

middelalderen • kunnskap om sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk • kunnskap om sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning

• beskrive og analysere globale konflikter • fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige

spørsmål • arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra

fagområdets fakta- og teorigrunnlag • kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen • vurdere og bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes

grunnleggende ferdigheter • bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan

forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier • kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig

opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever kan tilrettelegge for opplæring i geografi, historie og samfunnskunnskap tilpasset ulike grupper elever og individuelle behov

3

Generell kompetanse

Studenten kan:

• reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning • forstå aktuelle samfunnsforhold både i et nåtidig og i et historisk perspektiv • reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig • kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn

11 Arbeidsformer:

Individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning, drøftinger i plenum,

studentfremlegginger og ekskursjoner er aktuelle arbeidsformer.

12 Vilkår for å gå opp til eksamen:

12 a For å kunne ta skriftlig eksamen skal studentene ha bestått en kunnskapsquiz. For å bestå må 80% av svarene være riktige. Alt gjennomgått pensum fram til quizen avholdes kan inngå som spørsmål.

12 b Det arrangeres kun studiebesøk og ekskursjoner i nærområdet og er av en varighet på mellom 2 og 8 timer. Deltagelse er nødvendige for å kunne nå læringsutbyttene. De eksemplifiserer og konkretiserer pensum og er obligatoriske. Det gis ikke fritak fra studiebesøk og ekskursjoner.

13 Eksamen Skriftlig eksamen, samt mappeevaluering hvor FoU oppgaven inngår.

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel

Skriftlig prøve 4/10 6 timer A - F Ingen hjelpemidler tillatt

Mappe 6/10

A - F Alle hjelpemidler tillatt

Den skriftlige prøven er på 6 timer. Ingen hjelpemidler tillatt. Denne teller 40% av den endelige karakteren i faget.

Mappevurderingen består av en FoU oppgave på 5000 ord inkludert fotnoter og litteraturliste (som tilsvarer ca 15 sider) +/-10 %. Denne teller 55% av mappen. Dessuten skal studentene individuelt levere 2 kortere (5000 tegn) skriftlige oppgaver samt ha en muntlig fremlegging (15 min) for klassen. Hver av disse teller 15% av mappen. Oppgavene som inngår i mappen leveres på ulike tidspunkt gjennom semesteret, men sensureres samlet etter innlevering av FoU oppgaven på slutten av semesteret.

4

Entreprenørskap og innovasjon vektlegges i forhold til å finne og analysere primærkilder.

Alle vurderingene må være bestått for å få samlet karakter i emnet.

14 Litteratur/pensum

Syria konflikten

En egenvalgt artikkel om Syria konflikten + en fra FN sambandet

Larsen, Bård (2014) «FN som autokratisk legitimeringsarena» Internasjonal Politikk, nr 1

Oslo: Universitetsforlaget ss. 113-124. (11 sider)

Svenbalrud, Hallvard K. (2012) «Fundament og ornament: FN som «hjørnestein i norsk

utenrikspolitikk», 1970-2005» i Internasjonal Politikk, nr 2 Oslo: Universitetsforlaget ss.

159-181. (23 sider)

Norges utenrikspolitikk; selvbilde og interessekonflikter med vekt på Libya og Afganistan

Støre, Jonas Gahr (2010) «Utenrikspolitikk i forandringens tid» i Samtiden nr 4 ss 4-19. (15

sider)

Toje, Asle (2012) «Norges trilemma: Lite land i en multipolar verden» i Samtiden nr 2 ss 22-

36 (14 sider)

Henriksen, Dag (2013). «Suksess uten innflytelse? Norges erfaringer med operasjonene over

Libya» ss 29-57 i Internasjonal Politikk. Oslo: Universitetsforlaget (28 sider)

Tvedt, Terje (2015) «Tausheten om Libya» i Nytt Norsk Tidsskrift nr 3. Oslo:

Universitetsforlaget ss. 205-218. (13 sider)

Lodgaard, Sverre (2012). “Sikkerhetsrådets resolusjon 1973 om beskyttelse av

sivilbefolkningen I Libya” i Lov og Rett nr 6 , ss 359-362 ( 3 sider)

Innledningen samt kapitel 8, 9 og 10 (s. 9-12 og 109-175) i NOU 2016: 8 En god alliert –

Norge i Afghanistan 2001–2014 . Kan lastes ned på:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-8/id2503028/?ch=1&q=

Slavehandel

Hahn, Steven (2006) «Den atlantiske slavehandelen» juni, Le Monde Diplomatique (4 sider)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-8/id2503028/?ch=1&q

http://www.lmd.no/author/Steven_Hahn/

5

Collins, Robert (ed.) (1994) «Slavery in Africa» , flere forfattere med ulike korte bidrag (s.

253-255; 260-263; 277-291) fra boka Problems in African History. New York: Markus

Wiener Publishing (22 sider)

Kolonialisme og avkolonisering

Bernstein, H. (2000) «Colonialism, capitalism, development» (chap 11) in Tim Allan and

Alan Thomson (eds) Poverty and Development into the 21st century Oxford: OUP 2000.

Potter, D. (2000). “The Power of the colonial states” (chap 12) in Tim Allan and Alan

Thomson (eds) Poverty and Development into the 21st century Oxford: OUP 2000.

Demokrati og demokratisering med vekt på i Afrika

Hansen, Ketil Fred (2013). «Stat og regimer i Afrika Sør for Sahara» ss 261-286 (kap. 11) i

Tore Linné Eriksen & Karen Britt Feldberg (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier.

Oslo: Cappelen Damm Akademiske (24 sider)

Hansen, Ketil Fred (2010). “Personlig politikk i Afrika” ss 68 – 77 i Samtiden no 2 2010. (9

sider)

Koritzinsky, Theo (2014) Samfunnskunnskap Kap 4.1 s 107 – 119 (12 sider)

Thorsen, Dag Einar & Sørvoll, Jardar (2010). «Diktaturet før og nå» ss 393-403 i

Internasjonal Politikk. Nr 3. Oslo: Universitetsforlaget (11 sider)

Franske revolusjon og Napoleonstiden,

Aschehoug verdenshistorie. bind 10, s.209-239

Napoleon Bonaparte: The epic of the man who changed the world, 2002. (6 timer)

Grimberg, Carl: Menneskenes historie. Bind 17, s. 367-420. Den franske revolusjon.

Amerika

https://snl.no/USAs_historie

Myklebust, Terje (1981) Nord-Amerikas indianere noen trekk av en urbefolknings historie

(noen sider fra boka hans)


6

Faragher, Buhle, Czitrom, Armitage (2006): Out of Many. A History of the American People. Pearson Prentice Hall 2006 (ca. 20 sider). Lincoln, (2012) – film.

Patrioten (2000) – film.

Selma (2015) – film.

Amistad (1997) – film.

Utvandringshistorie og migrasjon

Østrem, Nils Olav, Norsk utvandringshistorie, Det norske samlaget 2014 (ca. 115 sider).

Fuglerud, Øivind: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget 2017, kap. 1 og 3 (ca 50 sider).

Den norske grunnloven og demokrati

https://tv.nrk.no/program/FOLA03003567/joedene-i-norge

Smith-Solbakken, Marie (2014). Grunnlovsbestemmelsen om jødene fra 1814 fram til

opphevelsen 1851. I Stavrum, Lorentz og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Den norske

grunnlovens trosfundament: grunnlovens § 2 – jødeparagrafen. Stavanger: Hertervig

Akademisk.

Smith-Solbakken, Marie & Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Jødenes situasjon i Norge fra

1851 og frem til 1945. I Stavrum, Lorentz og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Den norske


Akademisk. Side 113-131.

Frank Aarebrot: https://tv.nrk.no/program/dvfj62001014/200-aar-paa-200-minutter

Historiebruk

Bryld, Claus: Kampen om historien (2001). Brug og misbrug af historien siden Murens fald.

Roskilde Universitetsforlag, side 71-93.

Sigurdson, Gisli (2012). Tolkning av kulturarven – ideologi og ny forsking. I Jacobsen, Gaute

og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2012). Anders Sandvig og Maihaugen. Stavanger: Hertervig

Akademisk, Side 258– 269

Historisk metode: mikrohistorie.


https://tv.nrk.no/program/dvfj62001014/200-aar-paa-200-minutter

7

Levi, Giovanni, Microhistory and the Recovery of Complexity, s. 121-132 i Historical

Knowledge : In Quest of Theory, Method and Evidence (1). Newcastle-upon-Tyne, UNITED

KINGDOM: Cambridge Scholars Publishing, 2012. (12 s.).

Magnússon, Sigurdur Gylfi and David Olafsson, Minor knowledge and Microhistory (2017).

Routledge – presentasjon:

https://www.youtube.com/watch?v=bWp1-g0iGzs&feature=youtu.be

Magnússon, Sigurdur Gylfi and István M. Szijártó, What is Microhistory. Theory and

practice. (2013). Routledge – presentasjon:

https://www.youtube.com/watch?v=OBSvBWJcWxI

Vikingtid og Norge i seinmiddelalderen

Norveger: Norges historie – Bind 1 frem til 1400. S. 36-107, 224-272.

Samfunn i endring

Østrem, Nils Olav, Stord frå steinalder til oljealder, bind 2: 1720-1900, Stord 2005.

Sandmo, Erling, Familien som produksjonsenhet – se link ndf. til nettstedet:

Norgeshistorie.no

https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1104-familien-som-

produksjonsenhet.html

Naturgeografi (ca 230 sider)

Thomsen, Hanne (1988). Jærlandskapet forandrer seg. Landskapshistorie gjennom

1.500.000.000 år. (77 sider)

Thomsen, Hanne (1998). Natur og landskap. (Kompendium). (156 sider).

I tillegg til spesifisert pensum ovenfor, er også utdelte kopier, materiale ved ekskursjon etc.

pensum (maks. 50 sider).

15 Privatister:

Emnet er ikke åpent for privatiser.

16 Studiepoengreduksjon:



https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1104-familien-som-produksjonsenhet.html


8

Det gis ikke studiepoengreduksjon for andre fag.

17 Studentevaluering:

Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg.

18 Ansvarlig fakultet og institutt:

UHF/ IGIS

19a Emneansvar:

Ketil Fred Hansen

19 bAndre fagpersoner:

Marie Smith-Solbakken, Nils Olav Østrem

1


??


30

3 Navn på emnet :

Samfunnsfag 1 1-7 / Samfunnsfag 1 1-7 / Social sciences for educators

4 Undervisningsspråk: norsk og evt engelsk 5 Semester: Vår; mappevurdering gjennom hele semesteret samt avsluttende skriftlig eksamen. 6 Studierett: Grunnskolelærerutdanning 1-7 7 Forkunnskapskrav: Ingen 8 Anbefalte forkunnskaper: ingen

9 Innhold


evna si til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle verdier og holdninger

som mangfoldige og demokratiske samfunn trenger. Samfunnsfag1 skal forberede studentene

til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 1.–7. klassetrinn, med særlig vekt på


Samfunnsfag 1 omfatter både geografi, historie og samfunnskunnskap. I samfunnsgeografi

vektlegges globale forhold; både samarbeid, konflikt og konfliktløsning er sentral. I historie

står samfunnsendring i Norge fra Vikingtid og fram til i dag sentralt. Hvordan vi bruker

historie og hvordan barn og unge forstår fortiden vektlegges. I samfunnskunnskap legges det

2

særlig vekt på endringer i politiske, økonomiske og kulturelle samfunnsforhold, nasjonalt og

internasjonalt. Studiet fremmer ulike perspektiver på globalisering og internasjonalisering

både i tid og rom. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon

skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet.


Studenten har

• kunnskap om historieforståelse og historiebruk • kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk og økonomi • kunnskap om demokrati, politisk og økonomisk deltakelse • kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge siden

middelalderen • kunnskap om sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk • kunnskap om sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning

• beskrive og analysere globale konflikter • fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige

spørsmål • arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra

fagområdets fakta- og teorigrunnlag • kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen • vurdere og bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes

grunnleggende ferdigheter • bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan

forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier • kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig

opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever kan tilrettelegge for opplæring i geografi, historie og samfunnskunnskap tilpasset ulike grupper elever og individuelle behov

3

Generell kompetanse

Studenten kan:

• reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning • forstå aktuelle samfunnsforhold både i et nåtidig og i et historisk perspektiv • reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig • kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn

11 Arbeidsformer:


studentfremlegginger og ekskursjoner er aktuelle arbeidsformer.




13 Eksamen Skriftlig eksamen, samt mappeevaluering hvor FoU oppgaven inngår.



Mappe 6/10



Mappevurderingen består av en FoU oppgave på 5000 ord inkludert fotnoter og litteraturliste (som tilsvarer ca 15 sider) +/-10 %. Denne teller 55% av mappen. Dessuten skal studentene individuelt levere 2 kortere (5000 tegn) skriftlige oppgaver samt ha en muntlig fremlegging (15 min) for klassen. Hver av disse teller 15% av mappen. Oppgavene som inngår i mappen leveres på ulike tidspunkt gjennom semesteret, men sensureres samlet etter innlevering av FoU oppgaven på slutten av semesteret.

4




Syria konflikten

En egenvalgt artikkel om Syria konflikten + en fra FN sambandet

Larsen, Bård (2014) «FN som autokratisk legitimeringsarena» Internasjonal Politikk, nr 1

Oslo: Universitetsforlaget ss. 113-124. (11 sider)

Svenbalrud, Hallvard K. (2012) «Fundament og ornament: FN som «hjørnestein i norsk

utenrikspolitikk», 1970-2005» i Internasjonal Politikk, nr 2 Oslo: Universitetsforlaget ss.

159-181. (23 sider)

Norges utenrikspolitikk; selvbilde og interessekonflikter med vekt på Libya og Afganistan

Støre, Jonas Gahr (2010) «Utenrikspolitikk i forandringens tid» i Samtiden nr 4 ss 4-19. (15

sider)

Toje, Asle (2012) «Norges trilemma: Lite land i en multipolar verden» i Samtiden nr 2 ss 22-

36 (14 sider)

Henriksen, Dag (2013). «Suksess uten innflytelse? Norges erfaringer med operasjonene over

Libya» ss 29-57 i Internasjonal Politikk. Oslo: Universitetsforlaget (28 sider)

Tvedt, Terje (2015) «Tausheten om Libya» i Nytt Norsk Tidsskrift nr 3. Oslo:

Universitetsforlaget ss. 205-218. (13 sider)

Lodgaard, Sverre (2012). “Sikkerhetsrådets resolusjon 1973 om beskyttelse av

sivilbefolkningen I Libya” i Lov og Rett nr 6 , ss 359-362 ( 3 sider)

Innledningen samt kapitel 8, 9 og 10 (s. 9-12 og 109-175) i NOU 2016: 8 En god alliert –

Norge i Afghanistan 2001–2014 . Kan lastes ned på:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-8/id2503028/?ch=1&q=

Slavehandel

Hahn, Steven (2006) «Den atlantiske slavehandelen» juni, Le Monde Diplomatique (4 sider)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-8/id2503028/?ch=1&q

http://www.lmd.no/author/Steven_Hahn/

5

Collins, Robert (ed.) (1994) «Slavery in Africa» , flere forfattere med ulike korte bidrag (s.

253-255; 260-263; 277-291) fra boka Problems in African History. New York: Markus

Wiener Publishing (22 sider)

Kolonialisme og avkolonisering

Bernstein, H. (2000) «Colonialism, capitalism, development» (chap 11) in Tim Allan and

Alan Thomson (eds) Poverty and Development into the 21st century Oxford: OUP 2000.

Potter, D. (2000). “The Power of the colonial states” (chap 12) in Tim Allan and Alan

Thomson (eds) Poverty and Development into the 21st century Oxford: OUP 2000.

Demokrati og demokratisering med vekt på i Afrika

Hansen, Ketil Fred (2013). «Stat og regimer i Afrika Sør for Sahara» ss 261-286 (kap. 11) i

Tore Linné Eriksen & Karen Britt Feldberg (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier.

Oslo: Cappelen Damm Akademiske (24 sider)

Hansen, Ketil Fred (2010). “Personlig politikk i Afrika” ss 68 – 77 i Samtiden no 2 2010. (9

sider)

Koritzinsky, Theo (2014) Samfunnskunnskap Kap 4.1 s 107 – 119 (12 sider)

Thorsen, Dag Einar & Sørvoll, Jardar (2010). «Diktaturet før og nå» ss 393-403 i

Internasjonal Politikk. Nr 3. Oslo: Universitetsforlaget (11 sider)

Franske revolusjon og Napoleonstiden,

Aschehoug verdenshistorie. bind 10, s.209-239

Napoleon Bonaparte: The epic of the man who changed the world, 2002. (6 timer)

Grimberg, Carl: Menneskenes historie. Bind 17, s. 367-420. Den franske revolusjon.

Amerika


Myklebust, Terje (1981) Nord-Amerikas indianere noen trekk av en urbefolknings historie

(noen sider fra boka hans)


6

Faragher, Buhle, Czitrom, Armitage (2006): Out of Many. A History of the American People. Pearson Prentice Hall 2006 (ca. 20 sider). Lincoln, (2012) – film.

Patrioten (2000) – film.

Selma (2015) – film.

Amistad (1997) – film.

Utvandringshistorie og migrasjon

Østrem, Nils Olav, Norsk utvandringshistorie, Det norske samlaget 2014 (ca. 115 sider).

Fuglerud, Øivind: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget 2017, kap. 1 og 3 (ca 50 sider).

Den norske grunnloven og demokrati


Smith-Solbakken, Marie (2014). Grunnlovsbestemmelsen om jødene fra 1814 fram til

opphevelsen 1851. I Stavrum, Lorentz og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Den norske


Akademisk.

Smith-Solbakken, Marie & Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Jødenes situasjon i Norge fra

1851 og frem til 1945. I Stavrum, Lorentz og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Den norske


Akademisk. Side 113-131.

Frank Aarebrot: https://tv.nrk.no/program/dvfj62001014/200-aar-paa-200-minutter

Historiebruk

Bryld, Claus: Kampen om historien (2001). Brug og misbrug af historien siden Murens fald.

Roskilde Universitetsforlag, side 71-93.

Sigurdson, Gisli (2012). Tolkning av kulturarven – ideologi og ny forsking. I Jacobsen, Gaute

og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2012). Anders Sandvig og Maihaugen. Stavanger: Hertervig

Akademisk, Side 258– 269

Historisk metode: mikrohistorie.


https://tv.nrk.no/program/dvfj62001014/200-aar-paa-200-minutter

7

Levi, Giovanni, Microhistory and the Recovery of Complexity, s. 121-132 i Historical

Knowledge : In Quest of Theory, Method and Evidence (1). Newcastle-upon-Tyne, UNITED

KINGDOM: Cambridge Scholars Publishing, 2012. (12 s.).

Magnússon, Sigurdur Gylfi and David Olafsson, Minor knowledge and Microhistory (2017).

Routledge – presentasjon:


Magnússon, Sigurdur Gylfi and István M. Szijártó, What is Microhistory. Theory and

practice. (2013). Routledge – presentasjon:


Vikingtid og Norge i seinmiddelalderen

Norveger: Norges historie – Bind 1 frem til 1400. S. 36-107, 224-272.

Samfunn i endring

Østrem, Nils Olav, Stord frå steinalder til oljealder, bind 2: 1720-1900, Stord 2005.

Sandmo, Erling, Familien som produksjonsenhet – se link ndf. til nettstedet:

Norgeshistorie.no

https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1104-familien-som-

produksjonsenhet.html

Naturgeografi (ca 230 sider)

Thomsen, Hanne (1988). Jærlandskapet forandrer seg. Landskapshistorie gjennom

1.500.000.000 år. (77 sider)

Thomsen, Hanne (1998). Natur og landskap. (Kompendium). (156 sider).

I tillegg til spesifisert pensum ovenfor, er også utdelte kopier, materiale ved ekskursjon etc.

pensum (maks. 50 sider).

15 Privatister:







8





UHF/ IGIS

19a Emneansvar:

Ketil Fred Hansen



1


??


30

3 Navn på emnet :

Samfunnsfag 2 1-7 / Samfunnsfag 2 1-7 / Social sciences for educators 2

4 Undervisningsspråk: norsk og evt engelsk 5 Semester: Høst; mappevurdering gjennom hele semesteret samt avsluttende skriftlig eksamen. 6 Studierett: Grunnskolelærerutdanning 1 – 7 7 Forkunnskapskrav: Ingen 8 Anbefalte forkunnskaper: Samfunnsfag 1

9 Innhold


sin evne til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon og utvikle verdier og holdninger

som mangfoldige og demokratiske samfunn trenger. Særlig vekt skal legges på


Tre kriger, første verdenskrig, andre verdenskrig og den kalde krigen, står sentral i

historieundervisningen. I samfunnsfagundervisningen er et viktig tema migrasjon og

integrasjon, før og nå. Dessuten står menneskerettigheter og demokrati sentralt, herunder

urfolksrettigheter. Olje og gass historie og politikk er en viktig ingrediens, både for å forstå

vår nasjonale og lokale historie, men også for å diskutere økonomi og bærekraft.

2

Didaktikk for samfunnsfagene er et gjennomgående tema.

10 Læringsutbytte

KUNNSKAP

Kandidaten har

• kunnskap om utvalgte teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap

• kunnskap om utvalgte tema i fagdidaktisk teori og forsking

• kunnskap om sentrale problemstillinger knytte til statsdanning, menneskerettigheter,

medborgerskap og demokrati

• kunnskap om samer som urfolk og kjennskap til urfolksproblematikk i internasjonalt

perspektiv

• kunnskap om samspillet mellom menneske og natur med vekt på ressursfordeling og

bærekraftig utvikling

• kunnskap om økonomiske strukturer, verdiskaping, makt og marked

• kunnskap om utvalgte konflikter og samarbeid i geografisk, historisk og

samfunnsvitenskapelig perspektiv

FERDIGHETER

Kandidaten kan

• arbeide med verdier ar og holdninger i samfunnsfag for å fremme kritisk refleksjon og

handlingskompetanse hos elevene

kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring

på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever

kan tilrettelegge for opplæring i geografi, historie og samfunnskunnskap tilpasset ulike

grupper elever og individuelle behov

• finne, vurdere og tolke ulike typer kjelder og bruke dette i arbeidet med å utvikle elevene sin

kritiske kompetanse og kreativitet

3

• planlegge, leie og vurdere læringsarbeidet med særlig vekt på begynneropplæring og

grunnleggende ferdigheter

• kan legge til rette for demokratisk praksis, utvikling av medborgerskap, samarbeid og

konfliktløysing

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten kan

• legge til rette for at elevene kan reflektere over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til

kritisk tenking og kreativitet

• legge til rette for at elevene skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønster og for

refleksjon over hvordan historie og kultur blir etablert

• kan bidra til endringsprosesser og samfunnsfaglige nytenking i skolen og involvere lokalt

samfunnsliv i opplæringa

11 Arbeidsformer:


studentfremlegginger og ekskursjoner er aktuelle arbeidsformer i tillegg til forelesninger.




12 c Forberedelse til og gjennomføring av praksis er obligatorisk.

12 d Fordi undervisningen i stor grad involverer studentene og at arbeidsmåter og diskusjoner anses som viktige for å kunne utdanne seg til en god samfunnsfagslærer, kreves 80% tilstedeværelse i øvrig undervisning.

13 Eksamen

4

Skriftlig eksamen, samt mappeevaluering.



Mappe 6/10



Mappevurderingen består av 3 skriftlige, individuelle innleverte arbeider av ulik størrelse (mellom 1 og 5 sider) samt et muntlig fremlegg (på 15 minutter) i klassen. Alle de fire elementene i mappen teller 25% av mappekarakteren og leveres på ulike tidspunkt gjemmom semesteret.




Ttotalt ca 1500 sider.

Del emne 1: Migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur (ca 300 sider)

Fuglerud, Ø.: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget 2017. (ca 270 sider)

Delemne 2: Samfunnsfagundervisning i elevenes lokale miljø (ca 800 sider)

Pensum er under revisjon; ulikt pensum for samfunnsfag 1-7 og samfunnsfag 5-10.

Delemne 3: Samfunnsfagundervisning i elevenes globale miljø (totalt ca 400 sider)

Globale sosiale, politiske og økonomiske forhold (ca 160 sider)

Eriksen, Tore Linné (2013) «Fortida er ikkje som før» kap 2 i Eriksen og Feldberg (2013). Utvikling. Oslo: Cappelen Damm ss 37-61. 25 s.

Feldberg, Karen Britt (2013) «Kva betyr utdanning for utvikling» kap 7 i Eriksen og Feldberg (2013). Utvikling. Oslo: Cappelen Damm ss.161-187. 25 s.

Stortingsmelding nr 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning, kap. 3 38 sider.

Vandsemb, Berit Helene (2013) «Befolkning og utvikling» kap 8 i Eriksen og Feldberg (2013). Utvikling. Oslo: Cappelen Damm ss 187-212. 25 s.

Menneskerettigheter (ca 200 sider)

5

Høstmælingen, Njål (2006). Internasjonale menneskerettigheter. Kap. 1,2,3,6, deler av kap 8 (8.1; 8.2; 8.3; 8.4; 8.5; 8.12;) kap ,9, 10 og 11. Totalt ca 160 sider.

Jakobsen, Randi (2013) «Mat, marknad og rettigheter» kap 9 i Eriksen og Feldberg (2013). Utvikling. Oslo: Cappelen Damm. ca 25 sider

Lovtekst - ILO konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Ca 15 s

Urfolk (ca 80 sider)

Fjellheim, Eva Maria (2013) «Utmarkskonflikt i sørsamisk område: etnisitet, identitet og rettigheter» i Plan nr 3/2013 ss 28-31. 4 s

Jebsen, Otto (2005) «Finnmarkslov og folkerett» i Lov og Rett nr 4/2005 ss. 195-219. 24 s

Kvande, Lise (2015) «Etnopolitiske utmaniar i historieformidling - Grunnforteljingar om samefolket i Noreg» i Nordactica nr 4/2015 s 86-105. 20 s.

Leira, Torkjell (2011). «Brasils imperialisme i Amazonas?» i Internasjonal Politikk nr 2/2011; ss 254-271. 17 s

Olsen, Kjell (2011) «Fefo, reinsdyr og andre vederstyggeligheter» i Norsk Antropologisk Tidsskrift nr 2/2011. ss 116-133. 17 s

15 Privatister:







UHF/ IGIS

19a Emneansvar:

Ketil Fred Hansen



Dekan

Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Rapport for emnerevisjon ved IBU, høsten 2017

Med utgangspunktet i føringene for EPR (emne- og programrevisjon) fra fakultetsstrategiens punkt for utdanning og læringsmiljø, har Institutt for barnehagelærerutdanning jobbet med målsetningene gitt fra dekan ved UH. Disse er nå innarbeidet i emne- og programrevisjonen. Punktene vil videre inkluderes i Handlingsplanen for instituttet.

Under følger en orientering om innarbeiding av målsetningene i IBU sine emne- og programplaner.

Akademisk skriving:

Akademisk skriving og lesing blir vektlagt gjennom alle studiene IBU tilbyr. Studentene på bachelorstudiene blir tilbudt kurs i oppgaveskriving og studieteknikk allerede ved studiestart på første trinn. Kursene har blant annet fokus på bruk av APA 6 som mal for referanser og oppsett av litteraturlister. Kurset blir fulgt opp senere på samme trinn, samt at det blir gitt tilbud om kurs til alle studentene på vårsemesteret. Akademisk skriving og lesing blir også tatt opp på andre trinn i kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk (STM) og i Barns utvikling, lek og læring (BULL) med støtte fra biblioteket, samt på tredje tinn i Ledelse, samarbeid og utvikling (LSU) og i tilknytning til utvikling av bacheloroppgaven med skriveseminar. Litteratur som blir benyttet er blant annet hentet fra Høyskolen i Hedmark som har utarbeidet en mal for APA 6, Universitetet i Oslo og «Metode og oppgaveskriving for studenter» av Dalland.

Studentaktiv forskning:

Alle kunnskapsområder/fag har oppgaver som studentene jobber med og gjennomfører i sine praksisperioder. Studentene innhenter observasjoner og spørsmål som de videre reflekterer over ved bruk av teori både individuelt og i grupper. Funnene benyttes videre i skriftlig arbeid. På tredje trinn skal studentene gjennomføre en utviklingsoppgave og bacheloroppgave. Utviklingsoppgaven skal gi studentene erfaringer med å beskrive, analysere og vurdere mulige utviklingsområder i en barnehage på bakgrunn av kartlegging og analyse m.m. Arbeidet med bacheloroppgaven legger til rette for at studenter får erfaringer med å planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige, metodiske og forskningsetiske krav og retningslinjer. Det arbeides med å se på ulike muligheter for at studenter skal kunne legge frem sine arbeider fra bacheloroppgaven og internasjonale studier for medstudenter, men også for barnehagefeltet for øvrig.

Digital kompetanse:

Kunnskap om barns digitale ferdigheter ligger som mål i studiets overordnede læringsutbytter og blir dekket av flere kunnskapsområder. Kunnskap om og bruk av digitale verktøy blir både benyttet i undervisning, i praksisbarnehagen og ved studenters fremlegg av arbeidskrav. Emnet blir videre

dekket bredt på første trinn ved et digitalt kompetanseprosjekt som vektlegger kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk.

Internasjonalisering:

Det legges til rette for studieutveksling og internasjonalisering. Det er gjennom mange år etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene ved IBU kan ta 6./8. semester ved en av UiS sine partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet. Studentene kan ta valgfrie emner fra et bachelorprogram rettet mot barn i barnehagealder, inkludert minimum to ukers praksis. Det gis også mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet, blant annet ved tilbud om deltakelse på Internasjonal Week flere steder i Europa. For andre trinn blir det våren 2018 satt opp en internasjonal dag hvor studentene har en prosjektdag sammen med Comparative Educational Studies studentene på IBU. Instituttet ønsker på denne måten å synliggjøre mulighetene og verdien av erfaringer på tvers av landegrensene. I og med at barnehagene speiler det kulturelle mangfoldet i dagens samfunn blir kulturforståelse, holdninger, etikk og moral vektlagt i de fleste emner i utdanningen.

Entreprenørskap/innovasjon:

Det blir i alle emner lagt vekt på studenters initiativ i eget studie, nytenkning i forhold til både studentrollen og kommende yrkesrolle, samarbeidsevner med medstudenter, faglærere og alle deltakere i praksisfeltet. Arbeidsformer og oppgaver som gjennomføres gjennom studiet vektlegger studentenes evne og utvikling av kritisk tenkning, refleksjon over egen rolle og kommende rolle, samt barnehagens rolle i samfunnet. Gjennom dette fokuseres det på studentens forberedning til kommende yrkesprofesjon. Det er lagt opp til to prosjektorganiserte undervisningsopplegg på første trinn med temaene Digital kompetanse og Sirkusprosjektet.

Kvalitetsarbeid i utarbeidelse av emner:

Hovedfokus for høstens emnerevisjon er i tillegg til dekanens føringer satt etter forbedringsområde for 2017 fra Instituttets rapport for arbeidet med kvalitet Kalenderåret 2016:

Øket sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning og eksamen.

Undervisningsformer er i stadig endring basert både på ny kunnskap, erfaringer fra faglærere, men spesielt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentevalueringer. Variasjon i undervisningsformer på hvert trinn er i større grad blitt vurdert, det samme er også variasjon i eksamensformer. Instituttet vektlegger at studentene i løpet av sine tre år (fire år for deltid) skal få mulighet til å prøves både muntlig og skriftlig (skole- og hjemmeeksamen). Det er også blitt satt fokus på antall eksamener og plasseringen av disse i studieåret. Instituttet ser det som en fordel for studentenes progresjon i studiet at deleksamener kan bli fordelt på både høst- og vårsemesteret da dette kan etablere til jevnt fokus på selvstudium.

Tabellen under viser variasjon og antall eksamener for heltidsstudentene som starter høsten 2018, samt hvilke eksamensformer de vil bli presentert for i løpet av sitt studie:

Oppstart 2018-2019 Skole Muntlig Hjemme Antall

eksamen 1. trinn 6 1 7 2. trinn 3 1 4 3. trinn 1 2 3 Totalt 10 1 3 14

Tabellen under viser variasjon og antall eksamener for deltidsstudentene som starter høsten 2018, samt hvilke eksamensformer de vil bli presentert for i løpet av sitt studie:

Oppstart 2018-2019 Skole Muntlig Hjemme Antall

eksamen 1. trinn 4 1 5 2. trinn 2 2 4 3. trinn 3 1 4 4. trinn 1 1 Totalt 9 3 2 14

Alt i alt er det blitt lagt stor vekt på at det skal være en tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisning og eksamen både i det enkelte emne, på hvert trinn og studiet sett som ett. Det er også lagt ned arbeid i å skape en klar og tydelig progresjon i utdanningen, samt fordeling av hovedtemaer mellom de ulike fagene og på trinnene.

Endringer i de ulike kunnskapsområdene:

Språk, teks og matematikk (STM), heltid og deltid: Alle læringsutbyttene som tidligere var satt i tillegg til læringsutbyttebeskrivelsene satt i Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning er fjernet.

Kunst, kultur og kreativitet (KKK), heltid og deltid: Det er lagt til presisering av at arbeidskrav også skal prøves ut i praksis.

Språk, tekst og matematikk (STM), heltid og deltid: Et seminar er tatt bort og en flerfaglig gruppeoppgave er lagt til.

Bacheloroppgaven, heltid og deltid: Læringsutbyttebeskrivelser er satt opp.

I de øvrige kunnskapsområdene er det kun foretatt endringer av litteratur.

Karin Berner

Studiekoordinator ved IBU

02.11.17

Vedlegg 2 til referat fra PU 1 - 7 311017

Undervisningstermin merknaderUndervisningsfag 4-årig GLU 5-årig GLU stp navn 5-årig 4-årig 5-årig

undervises siste gang undervises første gangPedagogikk og elevkunnskGLD1100 h16 MGD1100 15 h17 Pedagogikk og elevkunnskap 1 1 og 2 1. og 2. godkjent i fjor

GLD1200 h17 MGD2200 15 h18 Pedagogikk og elevkunnskap 2 3 og 4 3 og 4 Norsk GLD1120 h16 MGD1120 15 h17 Norsk trinn 1-4 (deltid) 1 1 godkjent i fjor

GLD1220 v17 MGD1220 15 v18 Norsk 1, emne 2 (deltid) 2 2 godkjent i fjorMatematikk GLD1110 h17 MGD1110 15 h18 Matematikk 1 emne 1 3 3

GLD1111 v18 MGD1111 15 v19 matematikk 1 emne 2 4 4Engelsk GLD1032 h18 MGD1032 15 h19 English 1; English Language, Culture and Literature and teaching methodology grades 1-7 5 5

GLD1033 v19 MGD1033 15 v20 English Language, Culture and Literature and teaching methodology semster 2 6 6naturfag MGD1080 15 h20-v21 Grunnleggende naturfag A (15 sp) 5 og 6

MGD1081 15 h21-v22 Grunnleggende naturfag B (15 sp) 7 og 8

Emnekoder

GLU 1-7: overgang 5-årig master grunnskolelærerutdanning - OVERSIKT EMNER (NB - noen emner vil ha studenter fra 4-årig GLU i overgangsfase)

HELTID Undervisningstermin

Undervisningsfag 4-årig GLU 5-årig GLU

studenter begge program i overgangsfase stp navn 5-årig 4-årig 5-årig merknader

Undervist siste gang undervises første gangPedagogikk og elevkunnskGLU1100 h16 MGL1100 h17 15 Pedagogikk og elevkunnskap 1 1 1 ble godkjent i fjor

GLU1200 h17 MGL1200 v18 15 Pedagogikk og elevkunnskap 2 3 2 ble godkjent i fjorMGL1500 h18 30 Profesjonsrettet pedagogikk 1 - 7 5

GLU1300 v20* MGL3300 h20 15 Pedagogikk og elevkunnskap 3 6 7GLU1340 v20* MGL3400 v21 15 Pedagogikk og elevkunnskap 4 6 8MUT MGL3600 h21 15 IGIS emne 9MUT202 v20 MGL3700 h21 15 Sosial og emosjonell sårbarhet 1. - 7. 9MUT206/207 h19/v20 MGL3800 h21 15 Lese og skrivevansker 1. - 7. 9

Norsk GLU1120 v17 MGL1120 h17 15 Norsk trinn 1-4 2 1 ble godkjent i fjorGLU1220 h17 MGL1220 h18 15 Norsk trinn 5-7 3 3 ble godkjent i fjorGLU1320 h18** MGL1320 v20 15 Norsk 2, emne 1 Språk og litteratur i tid og ro 5 6GLU1321 h18** MGL1321 v20 15 Norsk 2, emne 2 Skulens tekstar med FOU-o 5 6MUT400 h19 MGL3125 h20 15 Norskfaget i utvikling – faghistorie, teorier og metode 7MUT403 v20 MGL3126 v21 15 Saktekster 1 - 7 8MUT402 v20 MGL3127 h21 15 Kritisk kulturell literacy 1 - 7 9MUTMAS MGL3MA h21 45 Masteroppgave grunnskolelærerutdanning 9+10

Matematikk GLU1110 h16 MGL1110 v18 15 Matematikk 1 emne 1 1 2 ble godkjent i fjorGLU1111 v17 MGL1111 h18 15 matematikk 1 emne 2 2 3 ble godkjent i fjorGLU1112 h18** MGL1112 v20 x 30 Matematikk 2 (1. - 7. trinn) 30 sp 5 6MUT301 h19 MGL3120 h20 15 Matematiske metoder 1-7 7MUT300 h19 MGL3121 v21 15 Undervisningskunnskap i matematikk 1-7 8MUT303 v20 MGL3122 h21 15 Matematikkdidaktisk klasseromsforskning 1-7 9

Engelsk GLU1032 v18 MGL1032 v19 x 15 English Linguistics for Teachers for grades 1. 4 4GLU1033 v18 MGL1033 v19 x 15 English teaching methodology 1 (1.-7. trinn) 4 4GLU1034 h18 MGL1034 h19 15 English 2; English teaching methodology 2 (1 5 5GLU1035 h18 MGL1035 h19 15 English 2; English Language, Culture and Lite 5 5

MGL3036 h20 15 Kritisk kulturell literacy i engelskundervisningen 1 -7 7 behandlet tidligereMGL3037 v21 15 Mellomspråkspragmatikk i et utviklingsperspektiv 1-7 8 behandlet tidligere

samfunnfag MGL1050 v19 x 30 Samfunnsfag 1 1. - 7. trinn 4 og 6 behandlet tidligereMGL1051 h18 x 30 Samfunnsfag 2 1. - 7. trinn 5 behandlet tidligereMGL3052 h20? 15 Menneskerettigheter ? behandlet tidligere

naturfag GLU1080 15 sp v18 MGL1080 v19 x 30 Naturfag 1 1 .- 7. (30 sp) 4 og 8 4 og 6GLU1081 15 sp v18GLU1082 15 sp h17 MGL1082 h18 x 30 Naturfag 2 1 .- 7. (30 sp) 5 og 7 5GLU1083 h17

Emnekoder

3 valgemner tilbys parallelt- studentene skal bare velge ett

Kroppsøving GLU1060 v18 MGL1060 v19 x 30 Kroppsøving 1 1. - 7. 4 og 8 4GLU1061 h19 MGL1061 h18 30 Kroppsøving 2 1. - 7. 5 og 7 5MUT500 h19 MGL3065 h20 15 Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving 1 7MUT502 v20 MGL3066 v21 15 Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i 8MUT501 h19 MGL3067 h21 15 Fysisk aktivitet og helse 1. - 7. 9

Kunst og håndverk GLU1002 h17 MGL1002 h18 x 30 Kunst og håndverk 1 1 - 7; Bilde, skulptur, de 5 og 7 5GLU1005 v18 MGL1005 v19 x 15 Kunst og håndverk 2 1 - 7: Design og arkitekt 4 og 8 4 og 6GLU1006 v18 MGL1006 v19 x 15 Kunst og håndverk 2 1 - 7: Forsknings- og utv4 og 8 4 og 6

Mat og helse GLU1090 h17 MGL1090 h18 x 30 Mat og helse (1.-7. trinn) 7 5GLU1091 h17 MGL1091 15

KRLE GLU1041 v18 MGL1041 h18 x 15 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 8 5GLU1042 v18 MGL1042 h18 x 15 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 8 3 og 5

musikk GLU0070 v18 MGL0070 v19 x 15 Musikk 1 - emne 1: Inn i musikken 8 5 (og 3 for 5-10)GLU1071 v18 MGL1071 v19 x 15 Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 t 8 5

drama GLU0080 h17 MGL0080 h18 x 30 Drama og kunstfaglig kommunikasjon. 5 og 7 5GLU0083 v18 MGL0083 v19 x 30 Drama og interkulturell kommunikasjon. 8 4 (og 6 for 1-7)

praksis GLU1 P10 h16 MGL1P10 h17 25 d Praksis 1 - 7, 1. år 1+2 godkjent i fjorGLU1P21 h17 MGL1P20 h18 15 d praksis 1- 7, 2. år høst 3 godkjent i fjorGLU1P21 v18 MGL1P25 v19 15 d Praksis 1-7, 2. år vår 4GLU1P30 h18 MGL1P30 h19 15 d Praksis 1-7, 3. år høst 5GLU1P30 v19 MGL1P35 v20 15 d Praksis 1-7, 3. år vår 6GLU1P40 h19 MGL1P40 h20 15 d Praksis 1- 7, 4. år høst 7GLU1P45 v20 MGL1P45 v21 15 d Praksis 1-7, 4. år vår 8

*eg. V19, men antagelig må emnet kjøres v20 pga permisjoner etc.**kanskje sette opp som ekstratilbud h19?

GLU 5-10: overgang fra 4-årig til 5-årig master grunnskolelærerutdanning - OVERSIKT EMNER Undervisningstermin

Undervisningsfag 4-årig GLUUndervist siste gang 5-årig GLU

Undervises første gang

Studenter i begge program i overgangsfase stp navn 5-årig 4-årig 5-årig merknader

Pedagogikk og elevkunnsk GLU2100 h16 MGL2100 h17 15 Pedagogikk og elevkunnskap 1 1 1 godkjent i fjorGLU2200 h17 MGL2200 v18 15 Pedagogikk og elevkunnskap 2 3 2 godkjent i fjor

MGL2500 h18 30 Profesjonsrettet pedagogikk 5 - 10 3 og 5 behandlet i forrige møteGLU2300 v20* MGL4300 h20 15 Pedagogikk og elevkunnskap 3 6 7GLU2340 v20* MGL4400 v21 15 Pedagogikk og elevkunnskap 4 6 8

MGL4600 h21 15 Å studere skolens pedagogiske praksiser 9MGL4700 h21 15 Sosial og emosjonell sårbarhet 5. - 10. 9

MUT206/207 h19/v20 MGL4800 h21 15 Lese og skrivevansker 5. -10. 9Norsk GLU2120 h16 MGL2120 h17 15 Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med sær 1 1 ble godkjent i fjor

GLU2121 v17 MGL2121 v18 15 Norsk 1, emne 2; Språkstrukturer og skriving - med sæ 2 2 ble godkjent i fjorGLU2122 v17 MGL2122 v20 15 "Språk og litteratur i tid og rom…"? 2 6GLU2220 h17 MGL2220 v20 15 "Kulturmøter: Norsk 2 - emne 2 (5.-10. trinn)"? 3 6MUT400 h19 MGL4125 h20 15 Norskfaget i utvikling – faghistorie, teorier og metoder 5-10 7MUT403 v20 MGL4126 v21 15 Saktekster 5 - 10 8MUT402 v20 MGL4127 h21 15 Kritisk kulturell literacy 5-10 9

MGL4MA h21 45 Masteroppgave grunnskolelærerutdanning 9+10Matematikk GLU2113 h16 MGL2113 h17 15 Matematikk 1, emne 1 1 1 ble godkjent i fjor

GLU2114 v17 MGL2114 v18 15 Matematikk 1 emne 2 2 2 ble godkjent i fjorGLU2115 v17 MGL2311 v20 15 Matematikk 2 emne 1 2 6GLU2116 h18 MGL2312 v20 15 Matematikk 2 emne 2 3 6MUT301 h19 MGL4120 h20 15 Matematiske metoder 5-10 7MUT300 h19 MGL4121 v20 15 Undervisningskunnskap i matematikk 5-10 8MUT303 v20 MGL4122 h21 15 Matematikkdidaktisk klasseromsforskning 5-10 9

Engelsk GLU2032 v18 MGL2032 v19 15 English Linguistics for Teachers for grades 5.-10. 4 4GLU2033 v18 MGL2033 v19 15 English teaching methodology 1 (5.-10. trinn) 4 4GLU2034 h19 MGL2034 h20 15 English 2; English teaching methodology 2 (5.-10. trinn 5 5GLU2035 h19 MGL2035 h20 15 English 2; English Language, Culture and Literature (5 5 5

MGL4036 h20 15 Kritisk kulturell literacy i engelskundervisningen 5-10 7 behandlet tidligereMGL4037 v21 15 Mellomspråkspragmatikk i et utviklingsperspektiv 5- 10 8 behandlet tidligere

samfunnfag GLU2050 v18 MGL2050 v19 x 30 Samfunnsfag 1 (5.-10. trinn) 4 4GLU2051 h17 MGL2051 h18 x 30 Samfunnsfag 2 (5.-10.trinn) 5 3 og 5

MGL4052 h20? 15 Menneskerettigheter ? behandlet tidligerenaturfag GLU2080 15 sp v18 MGL2080 v19 x 30 Naturfag 1 5. - 10. (30 sp) 4 og 8 4

GLU2081 15 sp v18GLU2082 h17 MGL2082 h18 x 30 Naturfag 2 5. - 10. (30 sp) 5 og 7 3 og 5GLU2083 h17

Kroppsøving GLU2060 v18 MGL2060 v19 x 30 Kroppsøving 1 5. - 10. 4 og 8 4GLU2061 h18 MGL2061 h19 x 30 Kroppsøving 2 5. - 10. 5 5MUT500 h19 MGL4065 h20 15 Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving 5. - 10. 7MUT502 v20 MGL4066 v21 15 Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsø 8MUT501 h19 MGL4067 h21 15 Fysisk aktivitet og helse 5. - 10. 9

Kunst og håndverk GLU2002 h17 MGL2002 h18 x 30 Bilde, skulptur, design og arkitektur (30 sp) 5 og 7 3 og 5GLU2005 v18 MGL2005 v19 x 15 Kunst og håndverk 2 5 - 10: Design og arkitektur 4 og 8 4GLU2006 v18 MGL2006 v19 x 15 Kunst og håndverk 2 5 - 10: Forsknings- og utviklingsa 4 og 8 4

Mat og helse GLU2090 h17 MGL2090 h18 x 30 Mat og helse (5.-10. trinn) 7 3 og 5

3 valgemner tilbys parallelt - studentene skal bare velge ett

GLU2091 h17 15KRLE GLU2041 h17 MGL2041 h18 x 15 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (trinn 8 3 og 5

GLU2042 h17 MGL2042 h18 x 15 Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (trinn 8 3 og 5musikk GLU0070 v18 MGL0070 h18 x 15 Musikk 1 - emne 1: Inn i musikken 8 5 (og 3 for 5-10)

GLU2071 v18 MGL2071 h18 x 15 Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5-10 trinn 8 3 og 5drama GLU0080 h17 MGL0080 h18 x 30 Drama og kunstfaglig kommunikasjon. 5 og 7 3 og 5

GLU0083 v18 MGL0083 v19 x 30 Drama og interkulturell kommunikasjon. 8 4praksis GLU2P10 h16 MGL2P10 h17 25 d Praksis 5 - 10, 1. år 1+2 godkjent i fjor

GLU2P21 h17 MGL2P20 h18 15 d Praksis 5-10, 2. år høst 3 godkjent i fjorGLU2P21 v18 MGL2P25 v19 15 d Praksis 5-10, 2. år vår 4GLU2P30 h18 MGL2P30 h19 15 d Praksis 5-10, 3. år høst 5GLU2P30 v19 MGL2P35 v20 15 d Praksis 5-10, 3. år vår 6GLU2P40 h19 MGL2P40 h20 15 d Praksis 5 -10, 4. år høst 7GLU2p45 v20 MGL2P45 v21 15 d Praksis 5-10, 4. år vår 8

*eg. V19, men antagelig må emnet kjøres v20 pga permisjoner etc.

1. Emnekode: MGL3MA

2. Antall studiepoeng: 45 3. Navn på emnet: Masteroppgave/ masteroppgåve/Dissertation 4. Undervisningsspråk: Norsk 5. Semester (høst/vår):Undervisningsstart: Høst, vurderingssemester: Vår 6. Studierett: Master grunnskolelærer 1-7 7. Forkunnskapskrav: FOU oppgave må være godkjent 8. Anbefalte forkunnskaper: 9.Innhold: Masteroppgaven er et individuelt, selvstendig vitenskapelig arbeid. Innholdet kan være drøftende, fortolkende eller ha en empirisk innretning. Det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ, fortolkende, eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Parallelt med arbeidet med masteroppgaven tilbys det kurs i SPSS, Nvivo og diskursanalyse. Studenten skal velge ett av disse kursene.

10.

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

- Ha kunnskaper om hvilke elementer som inngår i en prosjektbeskrivelse og sammenhengen mellom disse

- Kunne utarbeide og vurdere en prosjektbeskrivelse for et mastergradsprosjekt - Kunne gjennomføre et forskningsprosjekt og kunne vurdere og anvende relevante metoder

og teorier

Ferdigheter:

- Kunne formulere forskningsspørsmål/problemstilling - Kunne gjennomgå forskningslitteratur på feltet og eventuelt bruke anerkjente

forskningsmetoder for å samle inn datamateriale - Kunne utarbeide en prosjektbeskrivelse for eget mastergradsprosjekt som redegjør for:

prosjektets tematikk og forskningsspørsmål, teoretisk innramming og forskningsmetodisk tilnærming og aktuell litteratur og realistisk tidsplan for gjennomføring av prosjektet

- Kunne skrive en oppgave på bakgrunn av en prosjektbeskrivelse hvor studenten viser innsikt i aktuell forskning, teorier og metoder med relevans til oppgavens problemstilling

- Kunne formidle eget forskningsprosjekt på en faglig forsvarlig måte


- Ha kunnskaper om forskningsprosessen - Kunne identifisere og reflektere over aktuelle forskningsetiske problemstillinger i eget

forskningsprosjekt

9. Arbeidsformer: Individuell veiledning, seminararbeid, forelesning, gruppearbeid 10. Vilkår for å gå opp til eksamen:

Følgende arbeidskrav inngår i emnet: Prosjektbeskrivelse 5-7 sider som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i kurs SPSS/Nvivo/Diskursanalyse: Beslutning om arbeidskravet skal utføres individuelt eller i gruppe tas i det enkelte kurset, i henhold til arbeidsmåten i kurset. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent. Muntlig presentasjon av masteroppgaven 20-30 minutter, godkjent/ikke godkjent. Hvis studenten må levere ny eller bearbeidet oppgave, skal det avholdes ny presentasjon.

11. Eksamen:

Omfanget på masteroppgaven er på 20 000- 40 000 ord med skrifttype 12 og linjeavstand 1, 5 (i Times New Roman eller tilsvarende skrifttype). Forside, innholdsfortegnelse, forord, litteraturliste og vedlegg teller ikke med i omfanget.

Det er mulig å søke om å få skrive masteroppgaven i artikkelformat med overbygging.

Artikkel skal være på 5000-7000 ord + overbygging 5000-8000 ord. Rammen på 5000-7000 ord for artikkel kan fravikes hvis det valgte tidsskrift har andre begrensinger.

Masteroppgave i norsk skal skrives på norsk, masteroppgave i engelsk skal skrives på engelsk. For de andre fagene kan oppgaven skrives på norsk eller engelsk.

a. Det gis gradert karakter A-F b. Alle hjelpemidler tillatt


Selvvalgt pensum for masteroppgaven Kurs: SPSS: Palant, Julie, 2013, SPSS Survival Manual: A Step by Step Guide to Data Analysis Using IBM Spss, 5th edition, Open University Press eller Palant, J. (2016). SPSS Survival manual (6. Utgave). McGraw Hill Education

Diskursanalyse: Bratberg, Øivind 2014. Tekstanalyse for samfunnsvitere. Cappelen Damm Akademisk. S. 27-53. Skrede, Joar, 2017. Kritisk diskursanalyse. Cappelen Damm Akademisk. s. 24-38, 46-56.

13. Privatister: NEI 14. Studiepoengreduksjon: INGEN 15. Studentevaluering :

16. (Ansvarlig fakultet og institutt: Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.



1. Emnekode: MGL4MA

2. Antall studiepoeng: 45 3. Navn på emnet: Masteroppgave/ masteroppgåve/Dissertation 4. Undervisningsspråk: Norsk 5. Semester (høst/vår):Undervisningsstart: Høst, vurderingssemester: Vår 6. Studierett: Master grunnskolelærer 5-10 7. Forkunnskapskrav: FOU oppgave må være godkjent 8. Anbefalte forkunnskaper: 9.Innhold: Masteroppgaven er et individuelt, selvstendig vitenskapelig arbeid. Innholdet kan være drøftende, fortolkende eller ha en mer empirisk innretning. Det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ, fortolkende, og eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Parallelt med arbeidet med masteroppgaven tilbys det kurs i SPSS, Nvivo og diskursanalyse. Studenten skal velge ett av disse kursene.

10.

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

- Ha kunnskaper om hvilke elementer som inngår i en prosjektbeskrivelse og sammenhengen mellom disse

- Kunne utarbeide og vurdere en prosjektbeskrivelse for et mastergradsprosjekt - Kunne gjennomføre et forskningsprosjekt og kunne vurdere og anvende relevante metoder

og teorier

Ferdigheter:

- Kunne formulere forskningsspørsmål/problemstilling - Kunne gjennomgå forskningslitteratur på feltet og eventuelt bruke anerkjente

forskningsmetoder for å samle inn datamateriale - Kunne utarbeide en prosjektbeskrivelse for eget mastergradsprosjekt som redegjør for:

prosjektets tematikk og forskningsspørsmål, teoretisk innramming og forskningsmetodisk tilnærming og aktuell litteratur og realistisk tidsplan for gjennomføring av prosjektet

- Kunne skrive en oppgave på bakgrunn av en prosjektbeskrivelse hvor studenten viser innsikt i aktuell forskning, teorier og metoder med relevans til oppgavens problemstilling

- Kunne formidle eget forskningsprosjekt på en faglig forsvarlig måte


- Ha kunnskaper om forskningsprosessen - Kunne identifisere og reflektere over aktuelle forskningsetiske problemstillinger i eget

forskningsprosjekt

9. Arbeidsformer: Individuell veiledning, seminararbeid, forelesning, gruppearbeid 10. Vilkår for å gå opp til eksamen:

Følgende arbeidskrav inngår i emnet: Prosjektbeskrivelse 5-7 sider som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i kurs SPSS/Nvivo/Diskursanalyse: Beslutning om arbeidskravet skal utføres individuelt eller i gruppe tas i det enkelte kurset, i henhold til arbeidsmåten i kurset. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent. Muntlig presentasjon av masteroppgaven 20-30 minutter, godkjent/ikke godkjent. Hvis studenten må levere ny eller bearbeidet oppgave, skal det avholdes ny presentasjon.

11. Eksamen:

Omfanget på masteroppgaven er på 20 000- 40 000 ord med skrifttype 12 og linjeavstand 1, 5 (i Times New Roman eller tilsvarende skrifttype). Forside, innholdsfortegnelse, forord, litteraturliste og vedlegg teller ikke med i omfanget.

Det er mulig å søke om å få skrive masteroppgaven i artikkelformat med overbygging.

Artikkel skal være på 5000-7000 ord + overbygging 5000-8000 ord. Rammen på 5000-7000 ord for artikkel kan fravikes hvis det valgte tidsskrift har andre begrensinger.

Masteroppgave i norsk skal skrives på norsk, masteroppgave i engelsk skal skrives på engelsk. For de andre fagene kan oppgaven skrives på norsk eller engelsk.

a. Det gis gradert karakter A-F b. Alle hjelpemidler tillatt


Selvvalgt pensum for masteroppgaven Kurs: SPSS: Palant, Julie, 2013, SPSS Survival Manual: A Step by Step Guide to Data Analysis Using IBM Spss, 5th edition, Open University Press eller

Palant, J. (2016). SPSS Survival manual (6. Utgave). McGraw Hill Education Diskursanalyse: Bratberg, Øivind 2014. Tekstanalyse for samfunnsvitere. Cappelen Damm Akademisk. S. 27-53. Skrede, Joar, 2017. Kritisk diskursanalyse. Cappelen Damm Akademisk. s. 24-38, 46-56.

13. Privatister: NEI 14. Studiepoengreduksjon: INGEN 15. Studentevaluering :

16. (Ansvarlig fakultet og institutt: Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.



1 Emne- og programrevisjon for studieåret 2018/2019 Institutt for kultur- og språkvitenskap

Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved kontorsjef Aslaug Lunde UiS

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14.11.2017

Emnerevisjon ved IKS for studiearet 2018/2019

Instituttleder ved Institutt for kultur- og språkvitenskap viser til dekanvedtak om føringer for emne- og programrevisjon og oversender med dette dokumentene som redegjør for emne- og programrevisjonen ved IKS. Oversikt over vedlegg finnes nederst i dette dokumentet. For emnebeskrivelser henviser vi til EPN. Det følgende er en redegjørelse for de større endringene på bachelornivå, på Praktisk-pedagogisk utdanning, i lektorutdanningen og på masterstudiene.

Endringer på bachelornivå Vi viser til skjemaet Oversikt over endringer i emner på bachelornivå (vedlegg 1) for en fullstendig oversikt over endringer på bachelornivå. Det er gjort få endringer i årets emnerevisjon, utenom på språkkorrekturplan og opprydninger. Endringer i engelskemner

Det er gjort mindre justeringer i formuleringer i innhold og læringsutbytter. Ellers er det generelt lagt inn mer obligatorikk og krav om oppmøte. Dette skyldes et ønske om at flere studenter skal bestå eksamen.

I ENG270, første del av fordypningen i engelsk, tas begrepet «det monstrøse» ut og erstattes med mer generelle termer, slik at man er mindre avhengig av at en bestemt fagperson underviser i emnene.

Innenfor nordiskemnene er det bare endret på NOR270, første del av fordypningen. Her er hele temaet for den litterære delen byttet ut, og man tar inn temaet adaptasjon – tekstuelle endringsprosesser som oppstår i overgangen fra en medieform til en annen. Fagmiljøet i historie har gått inn for å ha likelydende og samkjørte vurderingsformer der det er aktuelt. Dette medfører at tre av grunnemnene har tre timers skriftlig eksamen og en hjemmeoppgave på 3500 ord, i stedet for at vurderingsformene hadde ulikt omfang. Ulikhet i vurderingsform er likevel ivaretatt, siden det fjerde grunnemnet og første del av fordypningen har muntlig eksamen. Det er også lagt inn likelydende formuleringer om hva som regnes med i sideantall, samt krav om godkjent problemstilling og litteraturliste.


Det er bare gjort mindre endringer i religionsemnene, bortsett fra at et emne skifter navn fra Hinduisme, buddhisme og religion i samtiden til Hinduisme, buddhisme og samtidsspiritualitet, som samsvarer bedre med emnets innhold. Examen philosophicum for bachelorstudenter har gjennomgått en relativt stor endring, i samråd med filosofimiljøet på SV-fakultetet. Innretningen på undervisningen legges om fra kronologisk til tematisk, og dette medfører store endringer i innhold, læringsutbyttebeskrivelser og pensumliste. Obligatorisk fremmøte og presentasjon fjernes som arbeidskrav.

Endringer i emner i PPU og lektorutdanningen Vi viser til dokumentet Oversikt over endringer i emner innenfor PPU og Lektorutdanning for trinn 8-13 (vedlegg 2) for en fullstendig oversikt over endringer. I samsvar med resultatene av programevalueringen av Praktisk-pedagogisk utdanning er vurderingsform i det første pedagogikkemnet endret til en mer praksisrelatert oppgave. De yrkesfaglige variantene av pedagogikkemnene får samme navn som de allmennfaglige. Matematikk og naturfag fagdidaktikk tar konsekvensen av de store kullene som opp for tiden og legger om fra muntlig til skriftlig eksamen. Ellers er det bare gjort mindre endringer i fag- og yrkesdidaktikkemnene i år. Innenfor lektorutdanningen er det gjort en endring i følgepraksisemnene for å unngå frustrasjon hos studenter (som kan gå glipp av undervisning) og faglærere (som blir bedt om å ha undervisningsfrie uker mens praksisen pågår). Det er for øvrig gjort endringer i emner som inngår i lektorutdanningen på bachelor- og masternivå, pedagogikk og fagdidaktikk. Det henvises til disse.

Endringer på masternivå Vi viser til skjemaet Oversikt over endringer i emner på masternivå (vedlegg 3) for en fullstendig oversikt over endringer i emner på masternivå. Emnerevisjon for masterprogrammene historiedidaktikk, nordisk og lesevitenskap og Literacy Studies for studieåret 2018/2019 består av noen mindre endringer, en større endring i MLE335 og oppretting av et nytt emne i Literacy Studies. I denne rapporten inngår også de endringene som angår lektorutdanningen for trinn 8-13 på masternivå. I emnene i historiedidaktikk er det ikke gjort store endringer i år. Det er lagt inn krav om 50 % oppmøte i et av emnene, mens et annet emne går fra hjemmeoppgave og muntlig eksamen til to hjemmeoppgaver. I nordisk og lesevitenskap er emnet Ny skriftkultur: Endring av lesepraksiser og læringsformer, som undervises av faglærere fra Lesesenteret, erstattet med Literacy og læring i digitale omgjevnader. Det nye og det utgående emnet har mye til felles, men det nye har et større fokus på forholdet mellom literacy og digital teknologi. Emnet er lagt inn med full overlapping av det gamle, dermed beholder vi emnekoden og legger på en ny versjonskode: MLE335_2.


I master i Literacy Studies erstattes emnet English Writing; Function, Form and Change av emnet Reading the Past; the History of Written English. Ellers er det bare gjort mindre endringer i arbeidskrav og vekting av vurdering.

Stavanger, 14.11.2017

Odd Magne Bakke instituttleder Saksbehandlere: Anne Siri Norland, Anne-Marie Nygaard, Oddvar Norland, Ingun Leidland Vedlegg 1. Oversikt over endringer i emner på bachelornivå 2. Oversikt over endringer i emner innenfor PPU og Lektorutdanning for trinn 8-13 3. Oversikt over endringer i emner på masternivå

Vedlegg 1

Emne- og programrevisjon for studieåret 2018/2019 Institutt for kultur- og språkvitenskap

Oversikt over endringer i emner på bachelornivå

ENGELSK: Eric Dean Rasmussen H/V Vurderingsform/obligatorikk Faglærer

LENG114

En introduksjon til engelskspråklig litteratur for lektorstudenter

V

Muntlig eksamen, 30 minutter Vilkår for å gå opp til eksamen: 1. Oral group presentation and participation at student conference day. 2. Portfolio containing written material for the group presentation is to be handed in according to specifications and deadlines provided by the teacher on Canvas.

3. Participation in internet based discussion forum in accordance with instuctions from teacher at the beginning of the semester.

1. Småjusteringer på læringsutbytte og innhold. 2. Lagt inn anbefalte forkunnskapskrav: "The course presupposes a solid command of written and spoken English". 3. Endringer i litteraturlista.

Sonya Louise Lundblad

ENG115 En introduksjon til engelskspråklig litteratur

H Skriftlig eksamen, 5 timer 1. Småjusteringer på læringsutbytte og innhold. 2. En liten tekstendring (Canvas i stedet for It's learning under Eksamen/vurdering - Hjelpemiddel)

Sonya Louise Lundblad

Vedlegg 1


(L)ENG145 Innføring i engelsk språk H

Midtsemesterprøve, 4 timer, 1/3 Skriftlig eksamen, 5 timer, 2/3 Arbeidskrav: For å kunne gå opp til skriftlig avsluttende eksamen må studenten ha møtt opp til minst fem arbeidsseminar.

1. Nytt arbeidskrav: "For å kunne gå opp til skriftlig avsluttende eksamen må studenten ha møtt opp til minst fem arbeidsseminar". 2. Tilleggs-info: "Regelmessig oppmøte anbefales sterkt, da praktiske øvelser utgjør en viktig del av kurset."

Nancy Marie Wood

(L)ENG175 Amerikansk litteratur og kultur V

To skriftlige eksamener, hver på 5 timer, en i midten av semesteret og en i slutten. Arbeidskrav: Two quizzes: To take each exam, students must pass a quiz. To skriftlige eksamener, hver på 4 timer, en i midten av semesteret og en i slutten.

Endring i vurderingsform. Skriftlige eksamener endres fra 4 til 5 timer. Nytt arbeidskrav: "Two quizzes: To take each exam, students must pass a quiz". Pensumjusteringer.

Eric Dean Rasmussen

(L)ENG195 Engelsk fonetikk og fonologi V

Midtsemesterprøve og muntlig eksamen. Arbeidskrav: Innlevering av tre korte hjemmearbeid. Oppmøte på minst fem gruppetimer.

Ingen endringer Oliver M. Traxel

ENG270 Fordypning i engelsk språk og litteratur

H Muntlig eksamen (sosiolingvistikk): inntil 30 minutter. Hjemmeeksamen (litteratur), 3 dager.

Endringer i læringsutbytte, innhold og pensumliste. Brita Strand Rangnes

ENG370 Fordypning i engelsk med oppgave

V

Fordypningsoppgave, 5500 ord. Arbeidskrav: Oppgaveseminar 75%. Innlevering av tittel og problemstilling. Innlevering av to utkast. Obligatorisk veiledning to ganger.

Ingen endringer

Janne Stigen Drangsholt, Merja Stenroos

Vedlegg 1


LENG360

Fordypning i engelsk med oppgave V

Bacheloroppgave, 5500 ord. Arbeidskrav: Oppmøte oppgaveseminar 75 %. Innlevering av to utkast. To obligatoriske veiledninger. Ingen endringer

Janne Stigen Drangsholt, Merja Stenroos

NORDISK: Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

(L/U)NOR145 Tekst i kontekst H+V

Muntlig eksamen: 30 minutter. Vilkår for å gå opp til eksamen: Bestå obligatorisk øvingsoppgave. Ingen endringer Finn Tveito

(L/U)NOR175 Språkstruktur og språkvariasjon H

To skriftlige eksamener, hver på 4 timer, en i midten av semesteret og en i slutten. Ingen endringer

Jan Kristian Hognestad

(L/U)NOR115 Nordisk språk og språkhistorie V

Skriftlig eksamen: 6 timer. Vilkår for å gå opp til eksamen: En innleveringsoppgave, 1500 ord, bestått/ikke bestått.

Ingen endringer Inge Særheim

(L/U)NOR165 Tekst og tolking: litterær og retorisk analyse

V

To hjemmeeksamener på hhv 1500 og 2000 ord. Vilkår for å gå opp til eksamen: En innleveringsoppgave, 1000 ord, bestått/ikke bestått + 75 % obligatorisk oppmøte på skriveseminar.

Ingen endringer Finn Tveito

(U)NOR270 Fordypning i nordisk H Skriftlig eksamen: 4 timer.

Mappe med to innleveringer. Ny litterær del. Endret læringsutbytte og innhold. Endringer i den litterære delen av pensumlista. Benedikt Jager

Vedlegg 1


(U)NOR370 Fordypning i nordisk med oppgave

V

Bacheloroppgave, 6000 ord. Arbeidskrav: Oppmøte oppgaveseminar, 75 %. Innlevering av tittel. Innlevering av utkast.

Ingen endringer Benedikt Jager

LNOR360 Fordypning i nordisk med bacheloroppgave

V

Bacheloroppgave, 6000 ord. Arbeidskrav: Oppmøte oppgaveseminar, 75 %. Innlevering av tittel. Innlevering av utkast.

Ingen endringer Benedikt Jager

HISTORIE: David Wagner

(L)HIS195 Byens historie H+V

Skriftlig eksamen, 3 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord. Vilkår for å levere innleveringsoppgaven: Godkjent problemstilling og litteraturliste innenfor tildelt tema for innleveringsoppgaven

Lagt til tilleggstekst på vurderingsform: (...)"(eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, bilder, tabeller, fotnoter, vedlegg og litteraturliste)". Nytt arbeidskrav: "Obligatoriske krav for å levere innleveringsoppgaven: Godkjent problemstilling og litteraturliste innenfor tildelt tema for innleveringsoppgaven".

Olav Tysdal

Vedlegg 1


(L)HIS145 Europeisk historie fra antikken til nytid

H

Skriftlig eksamen, 3 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord. Vilkår for å levere innleveringsoppgaven: Godkjent problemstilling og litteraturliste innenfor tildelt tema for innleveringsoppgaven Skriftlig eksamen, 4 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord. Obligatoriske krav: Godkjent problemstilling og litteraturliste innenfor tildelt tema for innleveringsoppgaven

1. Varighet på skriftlig eksamen endret fra 4 til 3 timer. 2. Lagt til tilleggstekst på vurderingsform: (...)"(eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, bilder, tabeller, fotnoter, vedlegg og litteraturliste)". 3. Endret læringsutbytte og innhold.

David Wagner

(L)HIS175

Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk

V

Muntlig eksamen, 30 minutter. Vilkår for å gå opp til eksamen: Mappe bestående av 6 mindre arbeider.

1. Nytt arbeidskrav: Mappe bestående av 6 mindre arbeider. Må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. 2. Endringer på læringsutbytte.

Ketil Knutsen

Vedlegg 1


(L)HIS165 Moderne historie V

Skriftlig eksamen, 3 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord. Vilkår for å levere innleveringsoppgaven: Godkjent problemstilling og litteraturliste innenfor tildelt tema for innleveringsoppgaven Skriftlig eksamen, 5 timer. Individuell innleveringsoppgave, 3500 ord.

1. Varighet på skriftlig eksamen endret fra 5 til 3 timer. 2. Lagt til tilleggstekst på vurderingsform: (...)"(eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, bilder, tabeller, fotnoter, vedlegg og litteraturliste)". 3. Nytt arbeidskrav: "Obligatoriske krav for å levere innleveringsoppgaven: Godkjent problemstilling og litteraturliste innenfor tildelt tema for innleveringsoppgaven".

Ole Jone Eide

HIS270 Fordypning i historie: Norge i verden

H

Muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering: Godkjent muntlig presentasjon (15 minutter) i seminar om et emne tildelt av faglærer.

1. Endringer på læringsutbytte og innhold. 2. Nytt arbeidskrav/vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering: "Godkjent muntlig presentasjon (15 minutter) i seminar om et emne tildelt av faglærer".

Roald Berg

HIS370 Fordypning i historie med oppgave

V

Bacheloroppgave, 7500 ord Arbeidskrav: Utkast til problemstilling. To veiledninger.

Ingen endringer Roald Berg

Vedlegg 1


LHIS360 Fordypning i historie med bacheloroppgave

V

Bacheloroppgave, 7500 ord. Arbeidskrav: Utkast til problemstilling. To veiledninger.


RELIGION: Jon Skarpeid

(L)REL115 Religionsvitenskap, jødedom og islam H Flervalg-kortsvarprøve, 1 time.

Hjemmeeksamen, 3 dager. Ingen endringer Anne K. Kalvig

(L)REL145 Bibelen og kristendommens historie

H

Hjemmeoppgave 2000 ord, teller 45 % av endelig karakter. Skriftlig eksamen, 5 timer, teller 55 % av endelig karakter. Vilkår for å levere hjemmeoppgave: Valg av tema og problemstilling for teksttolknings-/temaoppgaven innen oppgitte frister

1. Nytt obligatorisk krav: «Valg av tema og problemstilling for teksttolknings-/temaoppgaven innen oppgitte frister.» 2. Små endringer i litteraturlista.

Jarle Stormark

(L)REL165 Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner

V Innleveringsoppgave, 2000 ord. Skriftlig eksamen, 5 timer. Ingen endringer

(L)REL175

Hinduisme, buddhisme og samtidsspiritualitet Hinduisme, buddhisme og religion i samtiden

V Innleveringsoppgave, 2000 ord. Skriftlig eksamen, 5 timer

1. Endring i læringsutbytte og innhold 2. Endret emnenavn til "Hinduisme, buddhisme og samtidsspiritualitet", som samsvarer bedre med emnets innhold. 3. Små justeringer i pensumlista.

Anne K. Kalvig

REL270

Fordypning i religion: Religiøse endringsprosesser i samtiden

H Hjemmeeksamen, 8 dager Ingen endringer Anne K. Kalvig

Vedlegg 1


REL370 Fordypning i religion med oppgave

V

Bacheloroppgave, 7500 ord. Arbeidskrav: Levere utkast. Levere førsteversjon. Veiledning til disse.

Ingen endringer Geir Skeie

EXPHIL OG EXFAC: Ståle Gundersen og Greta Brodahl

EXPHIL100 Examen philosophicum H

Skriftlig eksamen, 4 timer. Skriftlig eksamen. Vilkår for å gå opp til eksamen: Muntlig presentasjon som gruppe eller individuell presentasjon i seminargruppe Minimum 80 % obligatorisk oppmøte på seminarrekkene.

Store endringer, gjort i samråd med filosofilærerne på SV-fakultetet. 1. Relativt omfattende endringer i læringsutbytte og innhold. 2. Lagt inn 4 timer på varighet på skriftlig eksamen (dette var ikke spesifisert i utgangspunktet). 3. Fjernet to arbeidskrav (OBL 1 og OBL 2): Muntlig presentasjon og 80 % oppmøteplikt. 4. Pensumendringer.

Ståle Gundersen

EXFAC100 Examen facultatum H

Skriftlig eksamen er en kortsvarsoppgave og avholdes midt i semesteret, 2 timer, (50 % av karakter). Skriftlig hjemmeoppgave (2000 ord +/- 10 %) leveres inn i slutten av semesteret (50 % av karakter). Vilkår for å gå opp til eksamen: Obligatorisk deltagelse på seminar 80 %.

1. Kun en mindre tekstendring i pensumlista. 2. Tatt inn vurdering tilleggstekst som tidligere har ligget på emnet, men som hadde ramlet ut (2000 ord +/- 10 %).

Greta Brodahl

NORINT

Vedlegg 1


HNO200

Norsk språk og kultur for internasjonale studenter, trinn 1 og 2

H

Skriftlig eksamen, 4 timer. Muntlig gruppeeksamen, inntil 30 minutter. Arbeidskrav: Obligatorisk oppmøte, 75 %. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid.

1. Endringer i læringsutbytte. 2. Endringer i pensumlister.

Unni Puntervold Pereira

HNO210

Norsk språk og kultur for internasjonale studenter, trinn 3

V

Skriftlig eksamen, 6 timer. Muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Arbeidskrav: Obligatorisk oppmøte, 75%. Innlevering av 5 oppgaver.

1. Endringer i læringsutbytte. 2. Endringer i pensumlister. Elisabeth Egeli

Vedlegg 3


Oversikt over endringer i emner på masternivå

Program: Master i historiedidaktikk

Kode Emnenavn H/V Vurdering Obligatorisk undervisningsaktivitet Endringer Emneansvarlig Kommentar til

endringene

MHI305 Historiebruk: Fortiden i nåtiden

H

En muntlig presentasjon av en selvstendig historiebruks-undersøkelse på inntil 30 minutter. En avsluttende muntlig prøve i obligatorisk pensum på inntil 15 minutter, som kan justere karakteren på presentasjonen med én karakter begge veier.

Mindre endringer i innholdsbeskrivelse og læringsutbytte

Ketil Knutsen

MHI325

Digitale og multimodale historier - Mediers betydning for historieoppfatning og formidling

H

Individuell hjemmeoppgave, 3500 ord +/- 10 %, teller ½. Muntlig fremlegg, 25 minutter, teller ½. Mindre endringer i emneteksten

og i pensumlitteraturen David Wagner

Vedlegg 3


MHI330

Historisk teori, metode og forsknings-litteratur

H/V

Hjemmeoppgave, 3000 ord +/- 10 %, teller ½. Muntlig eksamen, 20 minutter, teller ½.

50 % obligatorisk oppmøte på seminar.

50 % obligatorisk oppmøte på seminar. Endring i pensumgrunnlag på muntlig eksamen. Endringer i emnebeskrivelse og læringsutbytte, med vekt på akademisk oppgaveskriving.

Alexandre Dessingué

Felles pensum og selvvalgt pensum brukes som grunnlag for muntlig eksamen. Endringer i læringsutbytte med vekt på kvalitativ metode, og akademisk oppgaveskriving.

MHI335

Miljø og vannhistorie - Et histografisk perspektiv

V

Hjemmeoppgave, 3000 ord +/- 10 %, teller ½. Hjemmeoppgave, 750 ord +/- 10 %, teller ½. Hjemmeoppgave, 3500 ord +/- 10 %, teller ½. Muntlig eksamen, 30 minutter, teller ½.

50 % obligatorisk oppmøte på seminar. Bestått muntlig presentasjon av monografi.

Ny vurderingskombinasjon: 2 hjemmeoppgaver. Vekting: 1/2 på hver vurdering. Individuell presentasjon av monografi i tillegg til 50 % oppmøtekrav.

Eva Jakobsson

Hjemmeoppgave A er en historiografisk analyse, mens B er en bokanmeldelse.

MHIMAS Master-oppgave H/V

Masteroppgave, 40 000 ord +/- 10 % Muntlig prøve, justerende, inntil 45 minutter.

Masterseminar: - 75 % oppmøteplikt - presentasjon - opponering


LMHIMAS Master-oppgave, 45 SP for lektor

H/V

Masteroppgave, 30 000 ord +/- 10 % Muntlig prøve, justerende, inntil 45 minutter.

Masterseminar: - 75 % oppmøteplikt - presentasjon - opponering


Vedlegg 3


Program: Master i nordisk og lesevitenskap


endringene

MLE325 Tekstens rolle i kulturen H Foredrag/muntlig

fremlegg, 20 minutter Innlevering av mappe Ingen endringer Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

MLE305 Innføring i lesevitenskap (Lektoremne)

H Muntlig paper med mappe Innlevering av mappe

Mindre endringer i teksten på emnebeskrivelsen. Innføring av metodologiske perspektiv på læringsutbytte

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

MLE355

Talespråk og skriftspråk: tilstand og endring

H Essay, 6000 ord +/- 10 % Ingen endringer Jan Kristian

Hognestad

MLE335-2

Literacy og læring i digitale omgjevnader Ny skriftkultur: Endring av lesepraksiser og læringsformer

V

Mappe: - transkripsjon av intervju, 2000 ord +/- 10 % (bestått/ikke bestått) - skildring av et digitalt døgn, 1000 ord +/- 10 % (teller 1/3) - prosjektskisse, 2000 ord +/- 10 % (teller 2/3)

Refleksjonstekster på egen blogg. Deltakelse i diskusjoner på Canvas.

Endret navn, ny versjonskode. Endret innhold. Endring i vurderingsform: Mappevurdering, med transkripsjon av intervju, tolkning og beskrivelse av et digitalt døgn, prosjektskisse.

Arne Olav Nygard, Atle Skaftun

Emnet er levert inn som nytt, men er i stor grad en oppdatering av det foregående.

MUT403 Saktekster V Individuell fagtekst, 7000 ord +/- 10 % Utkast til fagtekst Ingen endringer Magne I.

Drangeid

MLEMAS Master-oppgave H/V

Masteroppgave, 85-115 sider Justerende prøveforelesning, 45 minutter

Masterseminar: - 75 % oppmøteplikt - godkjent prosjektskisse - pensumliste -presentasjon

Ingen endringer Nora Simonhjell

Vedlegg 3


LMLEMAS Master-oppgave 45 SP for lektor

H/V

Masteroppgave, 60-80 sider Justerende prøveforelesning, 45 minutter

Masterseminar: - 75 % oppmøteplikt - godkjent prosjektskisse - pensumliste -presentasjon

Ingen endringer Nora Simonhjell

Program: Master in Literacy Studies


endringene

MLI305 Authors, Readers and Text

H

Muntlig eksamen, 5-7 minutter med forberedt presentasjon, 15-20 minutter med utspørring. Muntlig eksamen, 10 minutter med forberedt presentasjon, 15-20 minutter med utspørring.

75 % oppmøteplikt på undervisning. 1 skriftlig oppgave. 1 essay. 75 % oppmøteplikt på undervisning. 1 skriftlig oppgave.

Mindre endringer i lengden på presentasjon i muntlig eksamen. Innføring av et kort essay som arbeidskrav: Publisering av et kort essay for diskusjon på Canvas og diskutere dette på seminaret. Endringer i pensum.

Eric Dean Rasmussen

MLI355

Reading and Teaching Historical Texts (Lektoremne)

H

3 skriftlige hjemmeoppgaver. Muntlig eksamen. Mappeevaluering bestående av 3 – 4 innleveringer, teller 2/3 Muntlig eksamen, teller 1/3

75 % oppmøteplikt på undervisning.

Endring i vektingen av eksamensdelene, slik at de to første innleveringene teller 1/6 hver, mens den tredje og muntlig eksamen teller 1/3 hver. Mindre endringer i emnebeskrivelsen.

Brita Strand Rangnes

Man går bort fra mappeformatet for å kunne gi studentene resultater underveis.

Vedlegg 3


MLI335

First and Second Language Literacy Development

H Skriftlig skoleeksamen

75 % oppmøte på undervisning. Skriftlig innlevering. Muntlig presentasjon.

Ingen endringer Ion F. Drew

[emne-kode ikke opp-rettet]

Reading the Past; the History of Written English

V

Skriftlig hjemmeoppgave, 2500 ord, 1/3. Skriftlig eksamen, 2/3.

75 % oppmøte. To korte innleveringer.

Nytt emne Merja R. Stenroos

MLI315

English Writing; Function, Form and Change

V Skriftlig oppgave på 5000 ord (+/- 500)

75 % oppmøte på undervisning. Skriftlig innlevering på min.3000 ord. Minimum 2 veiledningsmøter

EMNET UTGÅR Merja R. Stenroos

Erstattes av nytt emne: Reading the Past; the History of Written English.

MLI345 Reading Verbal and Visual Signs

V 2 stk hjemmeeksamen. Hver teller ½.

75 % oppmøte på undervisning.

Mindre endringer i emnebeskrivelsen

Merja R. Stenroos

MLIMAS Master Thesis H/V

Masteroppgave på 85 – 115 sider. Justerende prøveforelesning, 30 minutter.

75 % oppmøte på masterseminar. Minimum åtte veiledninger. Prosjektskisse, 1500-2000 ord. Godkjent pensumliste,

Ingen endringer Merja R. Stenroos

LMLIMAS Master Thesis 45 SP for lektor

H/V

Masteroppgave på 60 – 80 sider. Justerende prøveforelesning, 30 minutter.

75 % oppmøte på masterseminar. Minimum seks veiledninger. Prosjektskisse, 1500-2000 ord. Godkjent pensumliste,

Ingen endringer Merja R. Stenroos

Vedlegg 2


Oversikt over endringer i emner innenfor PPU og Lektorutdanning for trinn 8-13

Kode Emne H/V Vurdering Obligatorisk Kommentar Emneansvarlig

PPU111/113 Skolens og lærerens verdier og oppgaver H

Individuell skriftlig innlevering på 3000 ord +/- 10 % Skriftlig eksamen 6 t

Gjennomført gruppearbeid i tildelt tema, lagt det fram på seminar og fått det bestått.

1. Går fra skriftlig eksamen til en praksisrelatert oppgave etter tilbakemeldinger i programevalueringen. 2. Tar vekk obligatorisk aktivitet – det tar for mye tid pga store kull. 3. Emnet har hatt ulikt navn for yrkes- og allmennfaglige. Nå går vi over til samme navn for begge. 4. Endringer i pensum.

Kirsten Johnsen

PPU112/114 Læring og pedagogisk virksomhet

V Skriftlig eksamen 6 t

Emnet har hatt ulikt navn for yrkes- og allmennfaglige. Nå går vi over til samme navn for begge.

Narve Dolve

PPUPD10 PPUPH10 Praksis del 1 H Bestått/ikke bestått Midtveis- og

sluttvurdering Ingen endringer Narve Dolve

PPUPH10 PPUPD20 Praksis del 2 V Bestått/ikke bestått Midtveis- og

sluttvurdering Ingen endringer Narve Dolve

PPU131 Engelsk fagdidaktikk del 1 H Muntlig presentasjon 30

min

Godkjent tema for muntlig presentasjon innen gitt frist.

1. Justeringer i innholds- og læringsutbytte-beskrivelser. 2. Justeringer i pensumliste.

Torill Hestetræet

PPU133 Samfunnsfag fagdidaktikk del 1 H Skriftlig eksamen 4 t Ingen endringer Ole Kallelid og Ketil

Knutsen

Vedlegg 2


PPU136 Norsk fagdidaktikk del 1 H Muntlig presentasjon 30

min Godkjent tema for muntlig eksamen innen gitt frist. Ingen endringer

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Jan Kristian Hognestad

PPU138 Religion fagdidaktikk del 1 H Skriftlig eksamen 4 t Ingen endringer Ragnar Skottene

PPU141 Fremmedspråk fagdidaktikk del 1 H Muntlig presentasjon 30

min

Gruppepresentasjon av et utprøvd/ fiktivt undervisningsopplegg

1. Endrer formulering på varighet på muntlig eksamen fra «inntil 30 minutter» til «ca 30 minutter». 2. Endrer/presiserer innhold i muntlig eksamen til: «Muntlig eksamen består av: 1) En forberedt presentasjon av et undervisningsopplegg 2) Eksaminasjon i fagdidaktisk pensum». 3. Mindre pensumjustering.

Greta Brodahl

PPU143 Matematikk fagdidaktikk del 1 H

Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 %

Tar inn en læringsutbyttebeskrivelse om digital kompetanse. Jarle Sæbø

PPU145 Naturfag fagdidaktikk del 1 H

Mappe med tre innleveringer, karakter settes til slutt. Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 %

Endrer fra hjemmeoppgave til mappe med tre innleveringer, hvor studentene får tilbakemelding om bestått/ikke bestått underveis. Kriterier og videre informasjon utarbeides av faglærer. Frode Skarstein

PPU181 Kroppsøving fagdidaktikk del 1 H Muntlig presentasjon 30

min. Ingen endringer Atle Mjåtveit

Vedlegg 2


PPU211 Felles fag- og yrkesdidaktikk H

Individuell flervalgseksamen 1 time, 1/3, og individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %, 2/3.

Obligatorisk framføring individuelt eller i gruppe må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Ingen endringer Torbjørn Waaland

PPU200 Forming, kunst og håndverk fagdidaktikk V

Individuell hjemmeoppg. 3500-4000 ord, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100

Ingen endringer Skal ansettes

PPU290

Fagdidaktikk i service og samferdsel/økonomiske fag

V

Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100.

Ingen endringer Knut Birger Svihus

PPU330 Medier og kommunikasjon fagdidaktikk

V

Individuell hjemmeoppg. 3500-4000 ord, 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100.

Ingen endringer Olav Bjarne Håberg

PPU132 Engelsk fagdidaktikk del 2 V

Hjemmeoppg. 3500-4000 ord.

1. Justeringer i innholds- og læringsutbyttebeskrivelser. 2. Justeringer i pensumliste. Torill Hestetræet

PPU134 Samfunnsfag fagdidaktikk del 2 V Muntlig eksamen 30

min m/forberedelse Ingen endringer Ole Kallelid

PPU137 Norsk fagdidaktikk del 2 V Hjemmeoppg. 3000-4000 ord.

Godkjent problemstilling for fagdidaktisk oppgave innen gitt frist.

Ingen endringer Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

PPU139 Religion fagdidaktikk del 2 V Hjemmeoppg. 3000-

4000 ord. Ingen endringer Ragnar Skottene

Vedlegg 2


PPU142 Fremmedspråk fagdidaktikk del 2 V Hjemmeoppg. 3000-

4000 ord. Godkjent problemstilling. Obligatorisk veiledning.

1. Justeringer i innholds- og læringsutbyttebeskrivelser. 2. Justeringer i pensumliste 3. Det åpnes for at oppgaven kan leveres i andre format etter avtale.

Greta Brodahl

PPU144 Matematikk fagdidaktikk del 2 V

Skriftlig eksamen 5 timer. Valgfritt: Muntlig eksamen 30 min eller skriftlig eksamen 4 timer.

Endrer fra valgfri eksamensform, som var en kriseløsning pga veldig store kull, til kun skriftlig eksamen, siden vi regner med at kullene fortsatt blir store. Endrer til 5 timer eksamen.

Jarle Sæbø

PPU146 Naturfag fagdidaktikk del 2 V

Individuell hjemmeoppgave, 3500 ord +/- 10 % Muntlig eksamen 30 min

Endrer fra muntlig eksamen til hjemmeoppgave pga store kull.

Frode Skarstein

PPU182 Kroppsøving fagdidaktikk del 2 V Hjemmeoppg. 3500 ord

+/- 10 % Ingen endringer Atle Mjåtveit

PPU yrkesfag

PPU220 Spesiell yrkesdidaktikk - bygg- og anleggsteknikk

V

Individuell hjemmeoppg. 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min 55/100

Ingen endringer Rune Frestad

PPU230 Spesiell yrkesdidaktikk - elektrofag V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %. 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100


Vedlegg 2


PPU270 Spesiell yrkesdidaktikk - teknikk og industriell produksjon

V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %. 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100


PPU240 Spesiell yrkesdidaktikk - formgivingsfag/design og håndverksfag

V

Prosjektoppg. 3500-4000 ord, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100.

Ingen endringer Else Moe Schmidt

PPU260 Spesiell yrkesdidaktikk - helse- og oppvekstfag V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100

Oppdatering av pensumlisten Morten Michael Bjørnestad

PPU280

Spesiell yrkesdidaktikk - økonomiske og administrative fag/service og samferdsel

V

Individuell hjemmeoppgave 3500 ord +/- 10 %, 45/100. Muntlig eksamen 30 min, 55/100

Ingen endring Knut Birger Svihus

PPU340 Spesiell yrkesdidaktikk - medier og kommunikasjon

V

Individuell hjemmeoppgave 3500-4000 ord 45/100. Muntlig eksamen 30 min. 55/100.

Emnet utgår – medier og kommunikasjon tilbys ikke lenger som yrkesfag.

Olav Bjarne Håberg

Vedlegg 2


Emner i lektorutdanningen 8-13

EXPAED101 Examen paedagogicum H

Skriftlig eksamen, 4 timer. Vilkår for å gå opp til eksamen: - oppmøte på seminar 80 % - muntlig framlegg på seminar, individuelt eller i gruppe

Ingen endringer Ulrich Dettweiler

EXPHIL101 Examen philosophicum

H


Ingen endringer Fartein Valen-Sendstad

EXPAED102 Examen paedagogicum for realfag

H


Ingen endringer Ulrich Dettweiler

Vedlegg 2


EXPHIL102 Examen philosophicum for realfag

H


Ingen endringer Fartein Valen-Sendstad

LPRA10 Observasjons-praksis H Bestått/ikke bestått Ingen endringer Narve Dolve

LPRA20 og LPRA30

Følgepraksis del 1 og del 2 H/V Et arbeidskrav etter

følgepraksis del 2.

Emnene er slått sammen til ett praksisemne på 20 dager. Emnet går fem dager om høsten og 15 dager om våren. Emnene er i tillegg flyttet fra 2. til 1. studieår. Småjusteringer på læringsutbytte og innhold.

Narve Dolve

LPRA40 Praksis 6 uker del 1 H

Bestått/ikke bestått Midtveis- og sluttvurdering

Ingen endringer Narve Dolve

LPRA50 Praksis 6 uker del 2 V

Bestått/ikke bestått Midtveis- og sluttvurdering

Ingen endringer Narve Dolve

Vedlegg 2


LPRA60 Avsluttende praksis V Bestått/ikke bestått Ingen endringer Narve Dolve

Documents

student.uis.nostudent.uis.no/getfile.php/13397867/KU-UH 39 17 EPR samlet.pdf · Universitetet i Stavanger . Det humanistiske fakultet . Kvalitetsutvalget . KU-HUM 39/16 Emne- og programrevisjonen