111\-GVVV-JY-1J - 1\l,-GVVV-GVJO ^'*YU-GwV^ «iv^^iip^^iv^,lr: I W<JiioscrlpL)

^>iae i av ii

HR-2000-54-B - Rt -2000-2058 (496-2000)

INSTANS:

Høyesterett - Kjennelse og dom.DATO:

2000-12-21DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-54-B - Rt-2000-2058 (496-2000)STIKKORD:

Arbeidsrett. Arbeidstakers stilling ved virksomhetsovertakelse.SAMMENDRAG:

En kommunal særbedrift ble i 1996 omdannet til aksjeselskap.Omdannelsen var en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovensforstand. 11997 gjorde arbeidstakerne gjeldende at kommunen fortsatt varderes arbeidsgiver, jfr. arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 73 E. Kommunenble frifunnet. Tre dommere fant at arbeidstakerne ikke hadde utøvet sinvalgrett i tide. To dommere fant at arbeidstakerne ikke hadde valgrett vedvirksomhetsoverdragelsen i 1997. - Den samlede rett kom til at det ikke varavtalemessig eller annet grunnlag for å anse kommunen som arbeidsgiver,eventuelt ved siden av aksjeselskapet.

SAKSGANG:

Oslo byrett Nr 97-09951 A/86 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-2025A/01 - Høyesterett HR-2000-54-B, nr. 363/1999.

PARTER: Oslo kommune (Kommuneadvokaten v/ advokat Einar Gitlestad - til prøve)mot 1. Jan M. Andersen. 2. Joao Manuel Cravo Amador. 3. Stein Andersen.4. Viktor Andersen. 5. Tom Andresen. 6. Svein Erik Antonsen. 7. SveinBangsund. 8. Jan Bekken. 9. Truls Berg. 10. Rolf Berntzen. 11. ManuelBezerra. 12. Roger Bjørndal. 13. Åke Bjørnstad. 14. Thomas Buer. 15. ErikBråthen. 16. John Kristiansen. 17. Age Christoffersen. 18. Frank Dahl. 19.Gunnar Davidsen. 20. Arne Dragonmoen. 21. Oddvar Edsberg. 22. JannEinarsen. 23. Rune Ekmann. 24. Bjørn Evensen. 25. Per Fjeldsrud. 26. ArneFossum. 27. Tom Golberg. 28. Finn Gulbrandsen. 29. Tom Gullerud. 30.Roy Gustavsen. 31. Edgar Hagen. 32. Willy Halvorsen. 33. Kjell Hansen.34. Vidar Hansen. 35. Roy Hassel. 36. Per Hauga. 37. Lars M. Hoel. 38.Lars Igelstad. 39. Odd S. Ingrirud. 40. Bjørn Jacobsen. 41. DagfinnJohansen. 42. Jan Tore Johansen. 43. John Rune Johansen. 44. RolfJohansen. 45. Viggo Johansen. 46. Knut Erik Johnsen. 47. Per IvarJosefsen. 48. Tore Karlsen. 49. Arnulf Killi. 50. Tiygve Kirkestuen. 51. JanKjærstad. 52. Kåre Koffeld. 53. Johnny Kopperud. 54. Vidar Kristoffersen.55. Morten Kristensen. 56. Rolf Kristiansen. 57. Roy Kristiansen. 58.Magne Kveno. 59. Erik Landberg. 60. Rune Bo Larson. 61. Tore Lerud. 62.Morten Lindsveen. 63. Terje Lundseie. 64. Erik Magnussen. 65. EinarMisterosen. 66. Reidar Moen. 67. Rune Nicolaisen. 68. Rolf Nilsen. 69.Steinar Nilsen. 70. Oddvar Olsen. 71. Raymond Olsen. 72. Svend-ErikOlsen. 73. Gunnar Persen. 74. Jan Morten Pettersen. 75. Arne Prestegård.76. Roger Pretorius. 77. Tore Pretorius. 78. Willy Pretorius. 79. KnutRossing. 80. Jan Rød. 81. Kjell-Arne Silseth. 82. Svein Simonsen. 83. KaiSletner. 84. Bent Erik Smaadal. 85. Rolf Stenberg. 86. Fred ErlingSvendsen. 87. Bjørn Teigen. 88. Per Torgersen. 89. Jan Throndsen. 90.Hans Udnes. 91. Knut Undli. 92. Roar Vethe. 93. Odd Bjørn Wangen. 94.Tron Westlund. 95. Tom Myrvold. 96. Sturla Østrem. 97. Per Østgård. 98.Hans Kristian Aas. 99. Terje Øverli. 100. Håvard Nørbeck. 101. IngmarLøvnes. 102. Whenke Lill Andersen. Hjelpeintervenienter: 1. NorskKommuneforbund. 2. Miljøtransport fagforening (avd. 716 av NKF)(Advokat Einar Stueland).

FORFATTER:

Coward, Rieber-Mohn, Dolva. Mindretall: Aarbakke, Bruzelius.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt2000-205 8-00054b.html

06.11.2009

111\-GVVV-J`t-1) - P.1-L000-GVJ0 »°t7U-0000) L11USeflpl,>INLII : J:uj<:^,/nosurlpl> ,^>iue i- av i 3

Dommer Aarbakke: Den kommunale særbedriften Miljøtransport i Oslo - som var opprettet etterkommuneloven 25. september 1992 nr. 107 (slik denne lød før kap. 11 ble tilføyd ved lov 29. januar1999 nr. 5) - ble i 1996 omdannet til Miljøtransport AS, med Oslo kommune som eneaksjeeier. Vedomdannelsen overdrog kommunen sin partsstilling etter ca 280 arbeidsavtaler til aksjeselskapet, medsikte på at dette skulle overta kommunens rettigheter og forpliktelser og arbeidsgiveransvar for øvrigi forhold til arbeidstakerne. Saken gjelder spørsmålet om 83 av de arbeidstakerne som fikk sinearbeidsforhold overdratt til ny arbeidsgiver, er bundet av overdragelsen eller om de har opprettholdtsine arbeidsforhold til kommunen, eventuelt om de kan gjøre gjeldende arbeidsgiveransvar overforkommunen ved siden av aksjeselskapet.

Bakgrunnen for saken - som det er gjort nærmere rede for i byrettens og lagmannsrettensdommer - er i korthet denne:

11988 gjorde Oslo bystyre prinsippvedtak om å oppheve eneretten for det kommunale Oslorenholdsverk til å samle inn og behandle husholdningsavfall i byen. Byrådet fikk fullmakt til å settebort ruter etter anbud. Etter at Oslo i 1992 var blitt delt i fire geografiske soner for innsamling ogtransport av husholdningsavfall - avfallssonene A-D - ble det gjennomført en anbudsrunde forsonene A og B. Oslo renholdsverk fikk oppdraget for sone B. Samtidig fikk renholdsverket utenanbud midlertidige oppdrag for sonene C og D.

Med virkning fra 1993 ble den delen av Oslo renholdsverk som drev innsamling og transport avhusholdningsavfall, organisert som en kommunal særbedrift under navnet Miljøtransport. Formåletmed denne organiseringen var å gjøre den nevnte delen av renholdsverkets virksomhetkonkurransedyktig. Det ble ikke opprettet eget styre for bedriften, jf. kommuneloven § 11 (slikdenne lød før den ble endret ved lov 29. januar 1999 nr. 5). Bedriften ble derfor fortsatt styrt av depolitiske organer og administrasjonen i Oslo kommune, og hørte under byrådsavdelingen for miljøog samferdsel. Den hadde dessuten kommunal finansiering, men fikk eget budsjett og eget regnskap.Ved opprettelsen fikk bedriften overlatt Oslo renholdsverks kontrakt vedrørende avfallssone B og demidlertidige oppdragene for sonene C og D. I tillegg overtok

Side 2059

bedriften et sorteringsanlegg, og den behandlet dessuten avfall fra næringslivet og hadde oppdrag fraandre enn Oslo kommune. Arbeidstakerne som arbeidet for Miljøtransport, fortsatte å ha Oslokommune som arbeidsgiver. For årene 1993-1995 viste bedriftens regnskaper overskudd.

Etter at et utredningsarbeid hadde pågått fra 1994, gjorde Oslo bystyre 20. desember 1995prinsippvedtak om å stifte Miljøtransport AS. I vedtaket sto det blant annet:

«1. Den kommunale bedriften Miljøtransport omdannes, med tilhørende eiendeler, rettigheter og

gjeld, til et heleid kommunalt aksjeselskap med navn Miljøtransport AS. Miljøtransport AS skalvidereføre den kommunale bedriften MiljØtransports virksomhet. Herunder hører også ansvaretfor tidligere opparbeidet underdekning av pensjonsforpliktelsene for de ansatte.

2. Aksjeselskapet dannes ved at eiendeler, inkludert tomt i Haraldrudveien 16, og gjeld benyttessom aksjeinnskudd (tinginnskudd) og utgjør aksjekapital og reservefond....

3. Samtlige ansatte på omdanningstidspunktet har rett og plikt til å følge med over iaksjeselskapet, og beholder fulle rettigheter i Oslo kommunale pensjonskasse.

4. Bystyret tiltrer hovedprinsippene i vedlagte utkast til avtale mellom Oslo kommune ogarbeidstakerorganisasjonene som organiserer ansatte i Miljøtransport. Byrådet gis fullmakt til åforeta eventuelle endringer i avtalen i tråd med det som går fram av saken, etter forhandlingermed de ansattes organisasjoner.

5. Byrådet får fullmakt til å stifte aksjeselskapet etter de hovedretningslinjer som fremgår i sakenmed vedlegg, herunder vedta vedtekter og åpningsbalanse.

6. Byrådet får fullmakt til å registrere selskapet i foretaksregisteret i Brønnøysund.»

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

1j1.-^-uuu--),r-,-) n^-GVVV-^wo ^+yu ^uuu^ sHusc;ripu-INull : 7:u3vnoscrlpt>

^>iae 3 av ii

Hovedformålet med omdannelsen til aksjeselskap var å gjøre styringen av denavfallsvirksomheten som Miljøtransport drev, mer effektiv og bedre tilpasset denkonkurransesituasjonen som virksomheten arbeidet i. Aksjeselskapet ble forutsatt å ville få størreforretningsmessig handlefrihet, blant annet til fritt å velge tømmeplasser, og å ha adgang til å benytteandre finansieringsløsninger enn de som den kommunale bedriften kunne benytte.

Overføringen av arbeidsforholdene fra den kommunale bedriften til Miljøtransport AS skulleskje etter nærmere bestemmelser. Disse var inntatt dels i stiftelsesdokumentet for aksjeselskapet, delsi en særskilt stiftelsesavtale mellom Oslo kommune og aksjeselskapet under stiftelse, som varvedlagt stiftelsesdokumentet og som dette henviste til. I den særskilte stiftelsesavtalen sto det blantannet:

«8. MT trer inn på arbeidsgiversiden overfor alle som på omdannelsestidspunktet er ansatt i OKmed arbeidsplass i MT. MT trer dermed inn som avtalepart på OK's side i alle bestående avtalerog etablerte ordninger mellom OK v/ Miljøtransport og de ansatte eller deres organisasjoner.

De ansatte, engasjert før 01.06.96, skal gis et fast ansettelsesforhold i MT i henhold tilnærmere avtale mellom OK og arbeidstagerorganisasjonene som organiserer ansatte iMiljøtransport.

Side

2060

Det opprettes en særskilt avtale mellom OK og de ansattes organisasjoner som regulererMT's inntreden i arbeidsgiverfunksjonen. »

Saken om omdannelse av Miljøtransport til aksjeselskap var 23. februar 1995 behandlet imedbestemmelsesutvalget (MBU) i Miljøtransport. I møtet ble utkast til stiftelsesprotokoll medvedlegg « gjennomgått side for side ». I referatet ble inntatt følgende forbehold fra arbeidstakernesrepresentanter:

« De ansattes organisasjoner forutsetter at det forhandles om de ansattes betingelser ved eneventuell overtallighet i et aksjeselskap. »

Det ble ikke senere inngått noen avtale om dette. I utkastet til den avtalen mellom Oslokommune og arbeidstakernes organisasjoner som er angitt som vedlegg 2 til stiftelsesdokumentet, ogsom skulle regulere sider ved overdragelsen av arbeidsforholdene, er det ikke inntatt noenbestemmelse om eventuell overtallighet. Det ble imidlertid heller aldri inngått noen avtale pågrunnlag av det nevnte utkastet til vedlegg 2. Omdannelsessaken gikk videre uten at denne avtalenvar kommet på plass. Selve omdannelsen av Miljøtransport til aksjeselskap fikk tilslutning fraarbeidstakernes representanter i MBU, blant annet i et møte 23. mai 1995.

Miljøtransport AS ble stiftet og konstituert i stiftelsesmøter 7. juni/2. juli 1996 - det siste møtettil endelig fastsettelse av åpningsbalanse. Den regnskapsmessige nettoverdien av virksomheten blefastsatt til vel 42,1 millioner kroner, som ble aksjeselskapets egenkapital etter åpningsbalansen. Avegenkapitalen utgjorde aksjekapitalen 16 millioner kroner. Aksjeselskapet fikk dessuten et ansvarliglån av Oslo kommune på 36 millioner kroner. Det ble registrert i Foretaksregisteret 16. september1996.

De tilsatte i Miljøtransport AS valgte etter selskapsstiftelsen to representanter til aksjeselskapetsstyre, etter bestemmelsene i aksjeloven om representasjon for ansatte i aksjeselskapers styrendeorganer. De tilsatte var representert i styret frem til ettersommeren 1997, da styrerepresentantenetrakk seg ut på grunn av den tvisten som saken gjelder.

11997 tapte Miljøtransport AS konkurransen om avfallssone C, som da var lagt ut på anbud medsikte på femårs kontrakter. De 40 arbeidstakerne som hadde vært sysselsatt i avfallssone C, bledermed overtallige. Det oppsto deretter en diskusjon om arbeidsgiveransvar. Diskusjonen gjaldt delsarbeidstakere som hadde arbeidet for Miljøtransport AS, og som var blitt overtallige fra avfallssoneC, dels arbeidstakere hos Miljøtransport AS som hadde helseproblemer. Fra

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

riK-GUUU-J4-t5 - Kl-ZUUU-GUJ25 (4yb-0000) <noscrlpt>1V1;11 : 9:UJ</noscrlpt>

,slae 4 av 13

arbeidstakerorganisasjonene ble det da gjort gjeldende at arbeidsforholdene aldri var blitt overført fraOslo kommune til Miljøtransport AS. Saken for de nevnte arbeidstakerne ble søkt løst på detpolitiske plan i kommunen. Dessuten ble det utarbeidet utkast til en ny avtale som skulle klargjøre atoverføring av de øvrige arbeidsforholdene til Miljøtransport AS hadde skjedd. NorskKommuneforbund aksepterte ikke avtaleutkastet. Drøftelser mellom Oslo kommune og NorskKommuneforbund 10.-11. september 1997 endte med at det 11. september 1997 ble satt opp enuenighetsprotokoll vedrørende arbeidsgiverstillingen.

Side 2061

Høsten 1997 tapte Miljøtransport AS en anbudskonkurranse om avfallssone B med virkning fra1. janauar 1998, og hadde dermed bare oppdraget vedrørende avfallssone D tilbake fra Oslokommune. I november 1997 sa Miljøtransport AS opp 139 arbeidstakere som ville bli overtallige vedde driftsinnskrenkningene som måtte finne sted. Også 77 andre arbeidstakere ble formelt sagt opp,men disse fikk samtidig tilbud om og tok ny tilsetting hos Miljøtransport AS. De fleste av dearbeidstakere som ikke fikk ny tilsetting hos Miljøtransport AS, fikk tilsetting hos Oslo kommuneeller ble pensjonert. Alle de 83 arbeidstakerne som ved domsavsigelsen er ankemotparter forHøyesterett, har hele tiden arbeidet for Miljøtransport AS.

Den 17. november 1997 tok Norsk Kommuneforbund, de to lokale fagforeninger somorganiserte arbeidstakerne i Miljøtransport AS og 170 arbeidstakere ut stevning til Oslo byrett medprinsipal påstand om at arbeidstakerne fortsatt var ansatt i Oslo kommune og med subsidiær påstandom at Oslo kommune hadde misligholdt informasjons- og drøftingsplikten etter arbeidsmiljøloven 4.

februar 1977 nr. 4 § 73 E. Oslo byrett avsa 27. april 1998 dom - som gjaldt organisasjonene og 151arbeidstakere - med slik domsslutning:

«1. Ad saksøkernes prinsipale påstand: Oslo kommune frifinnes.

2. Hver av partene dekker sine egne saksomkostninger.»

Byretten avsa samtidig kjennelse med slik slutning:

«1. Ad saksøkernes subsidiære påstand: Saken avvises.

2. Hver av partene dekker sine egne saksomkostninger.»

Norsk Kommuneforbund, de to fagforeningene og 117 arbeidstakere påanket byrettens dom tilBorgarting lagmannsrett, som 20. september 1999 avsa dom som - med virkning for 102arbeidstakere - hadde slik domsslutning:

« De ankende parter nr 4 følgende er ansatt i Oslo kommune.1.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byretten eller lagmannsretten.»

Lagmannsretten la til grunn at det i dette tilfelle måtte gjøres unntak fra hovedregelen om atarbeidtakerne ikke har noen valgrett ved virksomhetsoverdragelse. Lagmannsretten bygget unntaketpå flere hensyn, særlig to: Det ene var at omdannelsen medførte overgang fra et offentligrettslig til etprivatrettslig regelverk. Det andre var at arbeidstakerne ved overtallighet ville komme i envanskeligere situasjon med aksjeselskapet som arbeidsgiver enn de var i med Oslo kommune somarbeidsgiver. Lagmannsretten la til grunn at arbeidstakernes valgrett var utøvd i tide ved stevningen17. november 1997.

Oslo kommune har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ankegrunner er feil ibevisbedømmelsen og feil i rettsanvendelsen.

Til bruk for Høyesterett har en part og 10 vitner avgitt forklaring ved bevisopptak. Det erfremlagt en rekke nye dokumenter, i første rekke tariffavtaler. I forhold til 19 av partene for

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

iii^-^.vvv-.^^-L - I ^-t ,.vvv-G.v3 V ``F7v-GVVV) t11VJ1.11t11^1V1..11. 7.VJVllUSl:11^)l^

Jiue J av li

lagmannsretten - som ikke

Side 2062

lenger er tilsatt hos Miljøtransport AS - er ankesaken begjært hevet. For Høyesterett er antallpersonlige ankemotparter derfor 83. De personlige ankemotparter var tidligere organisert iRenholdsverkets Arbeiderforening (RAF) og Tekniske etaters fagforening (TEFF), men er nåorganisert i Miljøtransport fagforening (avdeling 716), som har trådt inn i saken. NorskKommuneforbund og Miljøtransport fagforening (avdeling 716) har med samtykke fra Oslokommune frafalt stillingen som parter i ankesaken for Høyesterett og har erklært hjelpeintervensjontil støtte for de personlige ankemotparter. Partsstillingen for Høyesterett er etter dette som angittforan. Bortsett fra de nevnte endringer i partsstillingen står saken i det vesentlige i samme stillingsom for lagmannsretten.

Ankesaken har for Høyesterett vært prosedert i forlengelse av prosedyren i ankesak 335/1999,lnr. 53B/2000 (HR-2000-53-B ).

Den ankende part, Oslo kommune, har vist til sine rettslige anførsler i ankesak nr. 335/1999, lnr.53B/2000 (HR-2000-53-B ), og har i hovedsak presisert sine anførsler i denne saken slik:

Prinsipalt gjøres det gjeldende at arbeidstakerne ikke hadde noen rett til å opprettholdearbeidsforholdet til Oslo kommune ved den virksomhetsoverdragelse som lovlig fant sted. Detrettslige grunnlaget er den hovedregel som gjelder ved virksomhetsoverdragelser, og som erforankret i Rt-1999-977 og Rt- 1999-989 , uttalelser i eldre juridisk teori, uttalelser i forarbeidene tilarbeidsmiljøloven kap. XII A, særlig Ot.prp.nr .71 (1991-1992) , og reelle hensyn. Arbeidstakerne erførst og fremst knyttet til sitt arbeid, sitt arbeidssted og sitt arbeidsmiljø - behov som sikres vedhovedregelen for virksomhetsoverdragelse. Ved å opprettholde arbeidsforholdet til Oslo kommune,vil arbeidstakerne komme i overtallighet, til skade enten for seg selv eller andre arbeidstakere.Lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at det i dette tilfellet foreligger grunnlag for ågjøre unntak fra hovedregelen. Unntak kan bare tenkes for tilfelle hvor en virksomhetsoverdragelsefører til kvalifisert negative endringer for arbeidstakerne, og dette er ikke situasjonen her.

Arbeidstakernes stilling må vurderes på det tidspunkt virksomheten overdras. Det er virkningerav selve overgangen som kan tillegges betydning. Det er da grenser for hvor langt det kan leggesvekt på etterfølgende omstendigheter. Hypoteser og spekulasjoner kan ikke tillegges betydning. Detvar ingen årsakssammenheng mellom virksomhetsoverdragelsen og de problemene forarbeidstakerne som oppsto i 1997. Disse problemene ville virksomheten ha møtt også om den fortsatthadde vært organisert som kommunal særbedrift. De 102 arbeidstakerne som var parter dalagmannsretten avsa sin dom, arbeidet da fortsatt for Miljøtransport AS. Nå er det gått mer enn 4 årsiden virksomhetsoverdragelsen fant sted og mer enn 3 år siden aksjeselskapet tapte konkurransenom de store oppdragene fra Oslo kommune. De 83 arbeidstakerne som er ankemotparter forHøyesterett, beholdt sitt arbeid etter nedbemanningen i 1997, og er fortsatt i arbeid hosMiljøtransport AS.

Det er uten betydning at virksomheten ble overført fra en arbeidsgiver i den offentlige sektor -Oslo kommune - til en arbeidsgiver i den private sektor - aksjeselskapet. Forskjellsbehandling avoffentlig og privat virksomhet er uten dekning i rettskildene. Reelle hensyn tilsier lik

Side 2063

behandling. At arbeidstakere erfaringsmessig i stor utstrekning søker seg over fra den offentligesektor - ikke minst Oslo kommune - til den private sektor, viser at det ikke generelt anses for å værebedre å være ansatt i den offentlige enn i den private sektor. For arbeidstakerne i Miljøtransport ASskjedde det ikke andre endringer enn slike som ville ha skjedd som ledd i den effektiviseringsprosesssom virksomheten under enhver omstendighet ville ha undergått.

Det er også uten betydning at aksjeselskapet hadde færre tilsatte enn Oslo kommune hadde.Reelt sett var stillingen ved en eventuell overtallighet den samme som før virksomhetsoverdragelsen,idet ankemotpartene var uaktuelle for de fleste andre stillinger i kommunen. Dersomvirksomhetsoverdragelsen ikke hadde funnet sted, ville det aktuelle være omplassering innen den

http: //websir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lexlavg/hrsiv/rt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

111\-GVVV-J`-r-1J - 1\l-GVVV-GVJO ^`F7V-GVVV) .HuseIIpt. 1V 1.11. 7.VJV11VSG111J6^31ue u uv 1J

kommunale særbedriften. Den særskilte overtallighetsavtalen mellom Oslo kommune ogarbeidstakerorganisasjonene gir ikke bedre rett overfor kommunen enn den som følger avarbeidsmiljøloven § 60 nr. 2.

En rekke anførsler - som er nye for Høyesterett og fremsatt på et sent tidspunkt - til støtte for atankemotpartene fikk en dårligere rettsstilling ved virksomhetsoverdragelsen, bestrides. De nyeanførslene gjelder særlig trygderettslige og tariffmessige forhold og knytter seg i stor utstrekning tilhypotetiske situasjoner. Også lagmannsrettens uttalelser om virkninger av virksomhetsoverdragelsenhar en generell og hypotetisk karakter. Det kan ikke legges vekt på endringer som vil kunne inntreetter et eventuelt salg av aksjene i Miljøtransport AS.

Subsidiært gjøres det gjeldende at arbeidstakerne ikke har foretatt et valg av Oslo kommune somarbeidsgiver, iallfall ikke i tide. Arbeidstakerne arbeider fortsatt for Miljøtransport AS. Valg av Oslokommune som arbeidsgiver måtte ha vært truffet før eller i forbindelse medvirksomhetsoverdragelsen. På dette tidspunkt støttet arbeidstakerne omdannelsen til aksjeselskap.Noe valg er heller ikke foretatt senere. Den tidligste disposisjon som kan anses som utøvelse av envalgrett, er stevningen, som ble uttatt 17 måneder etter at Miljøtransport AS ble stiftet. Menstevningen kan ikke tolkes som et valg fra de enkelte arbeidstakeres side av Oslo kommune somarbeidsgiver. Stevningen er ikke uttrykk for slike individuelle valg som ville være rettslignødvendige. Konsekvensene av at ankemotpartene unnlot å velge i rett form og i rett tid, måankemotpartene bære risikoen for selv.

Atter subsidiært gjøres det gjeldende at ankemotpartene ved etterfølgende handlinger haravskåret seg fra å kunne velge Oslo kommune som arbeidsgiver. 11997 fikk de aller fleste avankemotpartene oppsigelse fra Miljøtransport AS, samtidig med at de fikk tilbud om ny tilsetting hosaksjeselskapet. De aksepterte ny tilsetting og har siden fortsatt sitt arbeid for aksjeselskapet.

Den ankende part bestrider ankemotpartens alternative hovedanførsel om at Oslo kommune hararbeidsgiveransvar ved siden av aksjeselskapet. Det er ikke plass for noen gjennomskjæring avselskapsstiftelsen, og heller ikke noe avtalemessig grunnlag for å anse kommunen som generellarbeidsgiver. Arbeidstakerne ved sine tillitsvalgte var i god tid før selskapsstiftelsen fullstendig klarover opplegget for omdannelsen av den kommunale særbedriften til aksjeselskap og de rettsligekonsekvensene av dette. De tillitsvalgtes utspill med sikte på at Oslo kommune

Side 2064

skulle opprettholde arbeidsgiveransvar, ble ikke akseptert. At den særskilte avtalen mellomkommunen og arbeidstakerorganisasjonene som var forutsatt i utkastet til stiftelsesdokument ikke bleundertegnet, er uten betydning. Den særskilte avtalen omfattet for øvrig ikke arbeidsgiveransvaret.

Oslo kommune har heller ikke etter selskapsstiftelsen opptrådt på en måte som kan begrunne etarbeidsgiveransvar for kommunen. Et utspill som sommeren 1997 ble tatt av byråd Kari Eliassen, toksikte på å finne en god løsning for de 50-60 arbeidstakerne i Miljøtransport AS som var blittovertallige da aksjeselskapet tapte noen store anbudskonkurranser. Utspillet gjaldt ikkeankemotpartene.

Den ankende part har i forhold til 19 av ankemotpartene nedlagt slik påstand:

« Saken heves for de 19 personer.1.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

For de gjenværende 83 ankemotpartene har den ankende part nedlagt slik påstand:

«1. Oslo kommune frifinnes.

2. Oslo kommune tilkjennes sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett medtillegg av den lovbestemte forsinkelsesrente fra avsigelsen av Høyesteretts dom.»

http://websir.lovdata. no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avglhrsivlrt2000-205 8-00054b.html

06.11.2009

11111-GVVV-J-t-L - 1\1-GVVV-GV 3 o `#-7U-GVVV) ^11UJ1.11pL. 1Nl.11. 7.u /!1ose11^Jl^31ue i av 1-1

Ankemotpartene, Jan M. Andersen m.fl., henholder seg til lagmannsrettens dom og detvesentlige i lagmannsrettens begrunnelse, og har med tilslutning fra hjelpeintervenientene i hovedsakpresisert sine anførsler slik:

Den overføringen av arbeidsforholdene fra Oslo kommune til Miljøtransport AS som varforutsatt ved selskapsstiftelsen, fant ikke sted i 1996 og har heller ikke funnet sted senere. Densærskilte avtalen som skulle inngås om blant annet dette, kom aldri i stand.

Selv om en ensidig overdragelse av arbeidsforholdene anses for å ha funnet sted fra kommunensside ved selskapsstiftelsen i 1996, gjøres det gjeldende at arbeidstakerne hadde rett til å velge åfortsette sitt tilsettingsforhold til Oslo kommune og at de har foretatt et slikt valg i rett form og i retttid.

Ankemotpartene legger noe mindre vekt på at overdragelsen skjedde fra privat til offentligsektor enn lagmannsretten har gjort. Avgjørende er at overdragelsen hadde slik betydning forarbeidstakernes situasjon at de hadde en valgrett, jf. særlig førstvoterendes uttalelser i Rt-1999-989 .

Virkningene for arbeidstakernes situasjon må vurderes på overdragelsestidspunktet, men ogsårisiko for fremtidige negative virkninger må tas i betraktning. Ved selskapsstiftelsen i 1996 vararbeidstakerne særlig opptatt av overtallighetsspØrsmålene, som det da var fare for kunne bliaktuelle. Dette fremgår av drøftelsene om den særlige avtalen mellom kommunen ogarbeidstakerorganisasjone, som etter opplegget skulle være vedlegg 2 til stiftelsesdokumentet. I dagkjenner vi svarene på de spørsmålene som ble stilt fra arbeidstakerorganisasjonenes side, med

Side 2065

sterk nedbemanning hos Miljøtransport AS. Ved overtallighet er det en klar fordel å være tilsatt iOslo kommune.

Det foreligger nå planer hos kommunen om å selge aksjene i Miljøtransport AS. Dette vil kunneendre særlig den tariffmessige stillingen for arbeidstakerne vesentlig. De lønns- og øvrigearbeidsvilkår som gjelder på tariffområder som vil være aktuelle for aksjeselskapet med andreaksjeeiere, er klart dårligere enn de vilkår som følger av tariffavtalen med kommunen.

Valgretten er utøvet i tide og klart markert i påstanden, slik lagmannsretten har lagt til grunn.Arbeidstakerne utøvet sin valgrett ved stevningen i saken. Denne ble inngitt vel 2 måneder etter atdet i september 1997 var gjort klart at arbeidsforholdene var ansett overført fra Oslo kommune tilMiljøtransport AS. Kommunen hadde ikke overholdt informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven§ 73 E første ledd, og den hadde ikke sørget for å klargjøre sitt standpunkt til spørsmålet omoverføring av arbeidsforholdene før i september 1997.

En rekke omstendigheter ga arbeidstakerne det inntrykk at overdragelse av arbeidsforholdeneikke hadde funnet sted. Det er særlig vist til kommuens behandling av de overtallighetsproblemenesom oppsto tidligere i 1997, da sentrale politikere i kommunen uttalte at arbeidstakerne fortsatt vartilsatt i kommunen og da kommunen fremla utkast til avtale om overføring av arbeidsforholdene tilMiljøtransport AS. De forhandlingene om fortsatt tilsetting hos kommunen som fant sted, må ansessom forhandlinger om « tiltak » i arbeidsmiljøloven § 73 E annet ledds forstand.

Det har også betydning at aksjeselskapet aldri utferdiget nye arbeidsavtaler i samsvar medarbeidsmiljøloven §§ 55 B flg. og at det i sin årsberetning for 1996 uttalte at arbeidstakerne fortsattvar tilsatt i Oslo kommune. Iallfall i den første tiden etter selskapsstiftelsen fikk arbeidstakernelønnsslipper og lønnsoppgaver fra kommunen. Også etter alminnelige avtalerettslige grunnsetningermåtte kommunen anses som arbeidsgiver for ankemotpartene.

Arbeidstakerne mistet ikke sin valgrett ved å ta tilsetting hos Miljøtransport AS høsten 1997.Ingen aksepterte det tilbudet om tilsetting som selskapet da fremsatte. Tilbudet måtte snarere seessom en tilbaketrekning av de oppsigelsene som var gitt kort tid i forveien.

Alternativt gjøres det gjeldende at Oslo kommune må anses som arbeidsgiver - alene eller vedsiden av Miljøtransport AS - selv om arbeidsforholdene ble overført til aksjeselskapet i 1996.Kommunen hadde, som anført foran, en plikt til å klargjøre situasjonen, og slik klargjøring fant ikkested før i september 1997. Kommunens forhold frem til da gir et avtalemessig grunnlag for å anse

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

111\-LVVV-J't-1u - 1\L-4VVV-GVJO ``t7V-GVUU) .HO IIIA,-1V1-11. 7.VJV11VJG11pL^

3IUe 0 dV 1J

kommunen som arbeidsgiver for ankemotpartene.

Ankemotpartene har nedlagt påstand om slik kjennelse:

«1. Saka heves for de 19 personer nevnt i bilag nr 1.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Ankemotpartene har videre nedlagt påstand om slik dom:

«1. De i bilag nr. 2 nevnte arbeidstakere er ansatt i Oslo kommune.Side 2066

2. Ankemotpartene og hjelpeintervenientene tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Jeg er kommet til at Oslo kommunes anke må tas til følge.

Som partene legger jeg til grunn at det ved stiftelsen av Miljøtransport AS sommeren 1996 fantsted en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand. Den virksomheten som inntil dahadde vært drevet som kommunal særbedrift under navnet Miljøtransport, ble ved selskapsstiftelsenoverdratt fra kommunen til aksjeselskapet.

Jeg legger videre til grunn at virksomhetsoverdragelsen etter stiftelsesdokumentet med vedleggomfattet arbeidsforholdene mellom kommunen og de 83 ankemotpartene. I den særskiltestiftelsesavtalen mellom kommunen og aksjeselskapet under stiftelse, som var vedlegg 3 tilstiftelsesdokumentet, sto det i punkt 8 blant annet:

« MT trer inn på arbeidsgiversiden overfor alle som på omdannelsestidspunktet er ansatt iOK med arbeidsplass i MT. MT trer dermed inn som avtalepart på OK's side i alle beståendeavtaler og etablerte ordninger mellom OK v/ Miljøtransport og de ansatte eller deresorganisasjoner. »

At arbeidsforholdene var omfattet av virksomhetsoverdragelsen i den forstand at arbeidstakernefikk rett til å holde seg til Miljøtransport AS som ny arbeidsgiver, fulgte for øvrig direkte avarbeidsmiljøloven § 73 B nr. 1 og 2.

Endelig legger jeg til grunn at arbeidsforholdene også var overført rent faktisk fra kommunen tilaksjeselskapet. Det er riktignok opplyst at sider ved administrasjonen av arbeidsforholdene en tidetter overdragelsen - frem til februar 1997 - hang igjen i de kommunale systemer. Men det er på detrene at det er Miljøtransport AS som hele tiden etter selskapsstiftelsen har betalt lønner og sosialeutgifter m.v.

Hovedspørsmålene i saken er om de 83 ankemotpartene fortsatt har arbeidsforhold til Oslokommune alene, alternativt om de har arbeidsforhold til Oslo kommune så vel som til MiljøtransportAS.

Jeg behandler først spørsmålet om ankemotpartene fortsatt har arbeidsforhold til Oslo kommune.Et bekreftende svar på dette spørsmålet forutsetter at arbeidstakerne har hatt en rett til å velgekommunen som arbeidsgiver til tross for virksomhetsoverdragelsen, og dessuten at de har valgtkommunen som sin arbeidsgiver. - Konsekvensene av ankemotpartenes anførsler og påstand er ikkeblitt fullt ut klargjort under prosedyren. Jeg oppfatter det slik at ankemotpartene iallfall mener å haen slags « returrett » - en rett til å vende tilbake til Oslo kommune som arbeidsgiver i en eventuellovertallighetssituasjon. Ut fra mitt syn på spørsmålet om valgrett, finner jeg ikke grunn til å gånærmere inn på dette.

Om den alminnelige regel om arbeidstakeres rettsstilling ved virksomhetsoverdragelse viser jegtil de førstvoterendes uttalelser i Rt-1999-977 , Rt-1999-989 og i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000( HR-2000-53-B ). Som det fremgår av disse avgjørelsene, har arbeidstakere i alminnelighet ikke retttil å opprettholde arbeidsforholdet til overdrageren. Men som det også fremgår av avgjørelsene,gjelder den nevnte alminnelige regel ikke unntaksfritt. Spørsmålet i denne saken er derfor om det er

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?O/lex/avglhrsiv/rt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

111\ GVVV J t 17 1 L GVVV GVJO ``t7V-GVVV) ^I1VS1 1pL'IVl 11 : 7:VJV11USGi1FJL^

JMUe J av iJ

grunnlag for åSide 2067

gjøre unntak for ankemotpartenes del. Om de nærmere vilkår for å gjøre slikt unntak viser jeg særligtil det førstvoterende har uttalt i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR-2000-53-B ).

Ankemotpartene har i mindre grad enn lagmannsretten lagt vekt på at omdannelsen av denkommunale særbedriften til aksjeselskap innebar en overgang fra den offentlige til den private sektori arbeidslivet. Jeg er enig i dette. Etter min mening kan denne overgangen i seg selv ikke tale for ågjøre unntak. Man må - slik ankemotpartene har anført - se på de reelle virkningene avoverdragelsen. Om tidsperspektivet for denne vurderingen viser jeg også til det førstvoterende haruttalt i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR-2000-53-B ).

Det som ankemotpartene har anført om reelle endringer i deres rettsstilling i forhold til denalminnelig lovgivning og til tariffavtalesystemet, kan etter min mening ikke begrunne en valgrett forankemotpartene. Når det gjelder den tiden som er gått siden overdragelsen, må jeg legge til grunn atarbeidstakernes rettsstilling i dag - mer enn fire år etter selskapsstiftelsen - er lite endret fra denrettsstillingen de tidligere hadde med Oslo kommune som arbeidsgiver. Anførslene om risiko forendringer i rettsstillingen i fremtiden bygger langt på vei på hypoteser om en utvikling som det ervanskelig å gjøre seg opp en mening om. Hvilket tariffområde Miljøtransport AS vil bli overført til,og hvilke tariffbestemmelser som vil bli gjort gjeldende for ankemotpartene etter et eventuelt salg avaksjene i selskapet, er etter prosedyren langt fra klart, og jeg går ikke inn på dette.

Det som etter min mening kan tenkes å begrunne en valgrett for ankemotpartene, er at disse nokville ha noe større trygghet i sine arbeidsforhold med Oslo kommune som arbeidsgiver enn de vil hamed Miljøtransport AS som arbeidsgiver. Riktignok var de i like stor grad utsatt for å bli overtalligeda de arbeidet i den kommunale særbedriften som de er ved tilsetting hos Miljøtransport AS. Denkommunale særbedriften var i like høy grad som aksjeselskapet truet av risiko for innskrenkningerog eventuell nedleggelse ved tap i anbudskonkurransene. Men i en eventuell overtallighetssituasjonville stillingen være en annen med Oslo kommune enn med Miljøtransport AS som arbeidsgiver.

Jeg nevner i denne sammenheng at Oslo kommune i medhold av hovedavtalen har inngått ensærskilt omplasseringsavtale med arbeidstakerorganisasjonene. Omplasseringsavtalen utfyllerbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 og presiserer vilkårene for omplassering. Den endrerimidlertid ikke arbeidstakernes stilling vesentlig i forhold til det som følger direkte avarbeidsmiljøloven, og kan ikke veie tungt i spørsmålet om valgrett. Viktigere er at Oslo kommunedriver en langt mer omfattende virksomhet enn Miljøtransport AS gjør. Dette vil kunne gi fleremuligheter for omplassering etter arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 ved en eventuell overtallighet. At ikkealle mulighetene i Oslo kommune ville kunne utnyttes av ankemotpartene, er en annen sak. Hvilkemuligheter som kunne være aktuelle for dem, er ikke godt belyst under prosedyren.

Jeg finner uansett at den forskjellen i grad av trygghet ved eventuell overtallighet som er anført,ikke kan tillegges avgjørende betydning i forhold til ankemotpartene. Jeg peker på atvirksomhetsoverdragelsen i 1996 gjaldt en selvstendig og ikke ubetydelig enhet innenfor Oslokommune,

Side 2068

særbedriften Miljøtransport. Særbedriften hadde klart seg bra i den konkurransesituasjonen som varetablert tidligere. Den hadde oppnådd overskudd i de tre årene den hadde vært drevet. Omdannelsentil aksjeselskap skjedde i virksomhetens og arbeidstakernes interesse for at virksomheten skulle fåbedre rammevilkår og kunne drives på en bedre måte rent forretningsmessig. Omdannelsen skjeddemed tilslutning fra arbeidstakernes lokale organisasjoner. Tapene i anbudskonkurransene i 1997 var,etter det som er opplyst, knepne. Og aksjeselskapet har fått andre oppdrag som gir fortjeneste.Aksjeselskapet har hele tiden gått med overskudd, riktignok etter en betydelig nedbemanning.Risikoen for at ankemotpartene skal komme i overtallighet, har ikke realisert seg. Ankemotpartenehar heller ikke tatt konsekvensen av sin anførsel om valg av Oslo kommune som arbeidsgiver. Dearbeider fortsatt for Miljøtransport AS.

h ttp : //web sir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/av g/hrsiv/rt2000-205 8-00054b . html

06.11.2009

111\-LVVV-J`t-L - 1\L-LVVV-GVJU `'t7U- .UUU) `L1u 11^IL71V1.11. 7.VJV11UJ1:11pL.

flue lu av 1J

Jeg finner etter dette at ankemotpartene ikke har hatt noen valgrett. Jeg går derfor ikke inn påom de har utøvd noen valgrett og heller ikke på om utøvelsen i tilfelle skjedde i rette former og itide.

Jeg behandler så det andre hovedspørsmålet i saken - om Oslo kommune må anses somarbeidsgiver for ankemotpartene ved siden av Miljøtransport AS. Anførselen om dette oppfatter jeg

slik at den reelt sett går på en rett til å vende tilbake til kommunen som arbeidsgiver ved en eventuellovertallighet i Miljøtransport AS.

Som et første grunnlag for denne løsningen har ankemotpartene vist særlig til avgjørelsene i Rt-1989-231 og Rt-1990-1126 . I avgjørelsene ble det lagt til grunn at to (flere) samarbeidendeaksjeselskaper kan ha delt de alminnelige arbeidsgiverfunksjonene mellom seg på en slik måte atbegge (alle) må anses som arbeidsgivere i arbeidsmiljølovens forstand. - Jeg kan ikke se at detforeligger grunnlag for noen slik fordeling av arbeidsgiverfunksjoner mellom Miljøtransport AS ogOslo kommune.

Som et annet grunnlag for å anse Oslo kommune som arbeidsgiver ved siden av MiljøtransportAS har ankemotpartene anført at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har klargjort at den skulle tre utav arbeidsgiverposisjonen. Ankemotpartene har vist til avgjørelser som gjelder fullmaktstilfelle, hvorspørsmålet var om avtaler var inngått i eget eller i fremmed navn, blant annet avgjørelsene i Rt-1993-490 og Rt-1993-954. - Jeg kan ikke se at det kan bygges noe på disse avgjørelsene i dennesaken.

Jeg er imidlertid enig med ankemotpartene i at den som overdrar sine forpliktelser somarbeidsgiver, ikke uten videre kan bli fri disse forpliktelsene før det er blitt gjort klart forarbeidstakerne at en overdragelse av arbeidsforholdene har funnet sted. Men jeg finner det etterbevisførselen ikke tvilsomt at Oslo kommune ved virksomhetsoverdragelsen i 1996 gjorde dettilstrekkelig klart at Miljøtransport AS fra selskapsstiftelsen av skulle være arbeidsgiver forankemotpartene i kommunens sted. Jeg viser til det jeg foran har gjengitt fra stiftelsesdokumentet foraksjeselskapet med vedlegg, og til at disse dokumentene var gjennomgått medarbeidstakerorganisasjonene. Lenge før saksanlegget må arbeidstakerne derfor ha forstått at enoverdragelse av virksomheten fra Oslo kommune til Miljøtransport AS, inkludert en overdragelse avarbeidsgiverforpliktelsene, hadde funnet sted.

Side 2069

Omdannelse av den aktuelle delen av renholdsverket til aksjeselskap var beskrevet som en muligløsning allerede i den utredning som forelå for byrådet i september 1991. Det fremgår at denneutredningen var gjort kjent for arbeidsmiljøutvalget i renholdsverket. Den gangen valgte kommunenomorganisering til særbedrift. Av brev 23. august 1994 fremgår det imidlertid at en lokal fagforeningvar blitt gjort kjent med forslaget om omdanning av særbedriften til aksjeselskap, noe foreningenstøttet i brevet. I februar 1995 - før bystyrets prinsippvedtak - gjennomgikk MBU i særbedriften allesaksdokumentene vedrørende omdannelse til aksjeselskap - ifølge referatet ved en gjennomgang «side for side ». Saken var igjen oppe i MBU 23. mai 1995, etter at det var holdt et mer omfattendeorienteringsmøte om saken på Sørmarka. Et felles brev fra RAF og TEFF til byrådet 1. juni 1995lyder slik:

« Krav om hurtig politisk behandling av omgjøringen av Miljøtransport til A/S

Vi viser til ferdig utformet sak om omgjøring av Miljøtransport til A/S som nå er tiladministrativ sluttbehandling i Rådhuset.

I henhold til protokoll fra møte i Medbestemmelsesutvalget i Miljøtransport av 23.5.95 harde lokale fagforeninger gitt sin klare støtte til etablering av A/S utfra de rammebetingelser somfølger av saksframlegget. De lokale fagforeninger forventer at denne saken blir politisksluttbehandlet før ferien. Det er helt avgjørende for å sikre arbeidsplassene, at bedriften snarestoppnår konkurransedyktige rammevilkår.

Vi viser til at saken har vært gjenstand for grundig behandling. Vi vil derfor finne det sterktbeklagelig om saken utsettes over ferien med den usikkerhet som følger ved evt. valg av nytt

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

iu^-a.vvv- 3 T__r - i^t,-c.vv V-t,V3 V `T/V'G.VVV^ ^llVJl.l trl6/1V Vll. 7.V3 V11V Jt^11^J6/1)1UG 11 QV 1J

byråd. »

Omdannelsessaken ble dessuten før selskapsstiftelsen omtalt i aviser, med intervjuer medtillitsvalgte som viser at de var klar over hva som var på gang. I brev 10. september 1996 til Oslokommune ba Norsk Kommuneforbund om et « forhandlingsmøte for å få klarlagt avtaleforhold foransatte i A/S Miljøtransport ». Det ble purret på dette i brev 14. oktober 1996. Det forhandlingsmøtetdet ble bedt om, fant visstnok ikke sted, men også disse brevene viser at arbeidstakerorganisasjonenevar på det rene med virksomhetsoverdragelsen. Jeg må legge til grunn at de ikke har holdt sinemedlemmer uvitende om det som skjedde.

Jeg peker likevel på at Oslo kommune ikke opptrådte konsekvent. Den viktigste uklarhet ikommunens handlemåte i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen, var at selskapsstiftelsen ogvirksomhetsoverdragelsen fant sted uten at kommunen hadde sluttforhandlet den avtalen medarbeidstakerorganisasjonene som etter opplegget skulle være vedlegg 2 til stiftelsesdokumentet. Enslik avtale var ikke rettslig nødvendig for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen. Men den var endel av kommunens opplegg, og arbeidstakerorganisasjonene hadde grunn til å regne med atopplegget ville bli fulgt. I et brev fra Oslo kommune til Miljøtransport AS 17. juni 1996 ble det bedtom « at selskapet innhenter undertegning fra de ansattes organisasjoner på » avtalen. Avtalen bleimidlertid ikke undertegnet, trolig fordi det ikke var enighet om innholdet. Jeg viser til det jeg harnevnt foran, om purringsbrev fra arbeidstakerorganisasjonene i september og oktober

Side 2070

1996. Kommunen burde senest da har gjort det klart at denne avtalen var ute av bildet.

Slik omdannelsessaken utviklet seg, kan omstendighetene ved denne avtalen etter min meninglikevel ikke få betydning for avgjørelsen av ankesaken. Overføringen av arbeidsgiverstillingen forankemotpartene ble rent faktisk gjennomført i 1996 uten at avtalen med arbeidtakerorganisasjonenevar på plass. Miljøtransport AS utøvet fra selskapsstiftelsen av styringsretten i arbeidsforholdene ogbetalte lønner og sosiale utgifter. Alle sider ved arbeidsforholdene ble utvetydig administrert avMiljøtransport AS iallfall fra februar 1997, med utferdigelse av lønnsslipper m.v.

Heller ikke den nye uklarheten omkring arbeidsgiverstillingen som oppsto våren 1997 iforbindelse med at det ble overtallighet i Miljøtransport AS - en uklarhet som kom til uttrykk også iaksjeselskapets årsberetning for 1996 - kan etter min mening tillegges betydning når spørsmålet omkommunens uttreden av arbeidsgiverstillingen må knyttes til tidspunktet forvirksomhetsoverdragelsen i 1996. Som jeg har nevnt foran, tok diskusjonen våren 1997 særlig siktepå å finne en løsning for arbeidstakere som var blitt overtallige eller hadde helseproblemer.Diskusjonen senere ble imidlertid utvidet til å gjelde arbeidstakerne generelt. Etter min mening varkommunens uttreden av arbeidsgiverstillingen da en avsluttet del av virksomhetsoverdragelsen.

Jeg er således kommet til at Oslo kommune ikke kan anses som arbeidsgiver for ankemotparteneved siden av Miljøtransport AS.

På grunn av den uklarhet omkring overføringen av arbeidsgiverstillingen til Miljøtransport ASsom Oslo kommune skapte i 1996, og som kommunen heller ikke fikk ryddet av veien innen rimeligtid, finner jeg at kommunen ikke kan tilkjennes saksomkostninger for noen instans, jf.tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. § 172 annet ledd. For den delen av ankesaken som heves, er detenighet mellom partene om at hver part skal bære sine egne saksomkostninger.

Jeg stemmer for denne kjennelse og dom:

l.a. Ankesaken mot ankemotpartene 11, 16, 18, 29, 32, 35, 42, 48, 52, 65, 67, 73, 79, 87, 92, 99,100, 101 og 102 heves.

b. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.

2. I forhold til de øvrige ankemotparter frifinnes Oslo kommune.

b. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.

http://websir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

iu^--<.vvv-.^T-u - i^^-c.VVV-^.V3 V `T7 V-GVVV) .11V Jt.11^Jlli'4'.. 11. 7.VJV11V JGllllli31UG 1G av 13

Dommer Coward: Jeg er enig med førstvoterende i resultatet, men har en annen begrunnelse ispørsmålet om valgrett. Mitt syn er at arbeidstakerne hadde en valgrett, men at valgretten er falt bortfordi den ikke ble utøvd i tide.

Når det gjelder rettstilstanden med hensyn til valgrett ved virksomhetsoverdragelse, legger ogsåjeg til grunn førstvoterendes uttalelser i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 ( HR-2000-53-B ). Mittsyn er videre at overgangen fra den kommunale særbedriften til aksjeselskapet Miljøtransport ASinnebar så inngripende negative endringer for arbeidstakerne at det her måtte gjelde et unntak frahovedregelen om at arbeidstakerne ikke har valgrett.

Side 2071

Jeg mener dermed at de på tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen måtte kunne velge å fastholdearbeidsforholdet til sin tidligere arbeidsgiver.

Utslagsgivende for min vurdering er den usikkerhet i forhold til en overtallighetssituasjon somvirksomhetsoverdragelsen her innebar, jf. at usikkerhet om fremtiden ble tillagt vekt i Vest-Ro-dommen i Rt- 1999-989 . På det meget konkurranseutsatte området som det her dreier seg om, varrasjonaliseringer og bemanningsreduksjoner en nærliggende følge. Og jeg peker på at en situasjonmed overtallighet her ikke utelukkende var noe som viste seg en tid etter virksomhetsoverdragelsen,men var en fare som arbeidstakerne hadde forutsett før virksomhetsoverdragelsen, og også haddeforsøkt å gardere seg mot. Jeg viser til uttalelser i ankesak 335/1999, lnr. 53B/2000 (HR-2000-53-B ) om et slikt moment. Jeg peker videre på at når det ble en løsning på det overtallighetsproblemetsom oppstod hos Miljøtransport AS i 1997, skyldtes det at kommunen faktisk - uten å anse segforpliktet til det - tok et ansvar for en rekke arbeidstakere, som dermed ikke er parter i vår sak.Hadde kommunen ikke gjort det, kunne parter i vår sak vært rammet av overtalligheten.

Jeg ser det som lite tvilsomt at arbeidstakernes faktiske muligheter for omplassering ville værelangt bedre hos den store arbeidsgiveren Oslo kommune enn hos Miljøtransport AS.

Jeg mener derfor at arbeidstakerne på tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen hadde en rett tilå fastholde arbeidsforholdet til Oslo kommune, istedenfor å gå over til aksjeselskapet. De kanimidlertid ikke i noe fall anses å ha utøvd valgretten før ved stevningen i november 1997, og ettermitt syn var det klart for sent.

Jeg viser til at arbeidstakerne før virksomhetsoverdragelsen var orientert om at både kommunenog aksjeselskapet så det slik at arbeidstakerne fulgte med over til den nye arbeidsgiveren. Selv omdet nok var visse mindre uklarheter ved arbeidsgivernes opptreden i den første tiden ettervirksomhetsoverdragelsen, kan ikke arbeidstakerne ha hatt adgang til å holde spørsmålet omutøvelsen av valgretten åpent i lengre tid. De møtte faktisk på arbeid i Miljøtransport AS, og devalgte representanter til styret i selskapet. Jeg nevner for ordens skyld at jeg ser bort fra tidsforløpetetter sommeren 1997, da byråd Eliassens utspill skapte en større uklarhet om kommunens holdning.På det tidspunktet var det allerede gått ett år fra virksomhetsoverdragelsen, og valgretten må ha faltbort langt tidligere.

I spørsmålet om kommunen må anses som arbeidsgiver ved siden av Miljøtransport AS, og isaksomkostningsspørsmålet er jeg i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Bruzelius: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommerAarbakke.

Dommer Rieber-Mohn: Som annenvoterende, dommer Coward.

Dommer Dolva: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett slik

kjennelse og dom:

l.a. Ankesaken mot ankemotpartene 11, 16, 18, 29, 32, 35, 42, 48, 52, 65, 67, 73, 79, 87, 92, 99,

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt2000-2058-00054b.html

06.11.2009

iu^-c,VVV- 3T-L -til-t.VVV-vV 3 V `-t7v-GVVV) ..11V J^.111J1 1N i1. 7.VJV11VJ1^11^16^JIUC 1J t1V 1J

100, 101 og 102 heves.

b. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.

2.a. I forhold til de Øvrige ankemotparter frifinnes Oslo kommune.

b. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.

Sist oppdatert 31. oktober 2009

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?Ollexlavglhrsivlrt2000-2058-00054b.html

06.11.2009