52015

Fjæreposten11. årgang

10ÅR

«En rett og en vrang»strikker for livet

27. OKTOBER • 2015 Fjæreposten 32 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015

REDAKTØR / FORMGIVER / ANNONSER:Peer Rødal Haugenepost: redaksjon@peers.noTELEFON: 99261422

KONTO: 2840.31.19581ADRESSE TIL REDAKSJONEN:Fjæreposten v/ Peer R. HaugenKrokvn. 16, 4870 Fevik

UTGIVER: Fjære menighetsrådOPPLAG: 5000, 6. utg. pr årTRYKK: Agderposten trykkDISTRIBUSJON: Norpost

Fjærepostenmenighetsavis for Fjære

11. ÅRG.

www.fjæreposten.no er Fjære menighets nettside.Der finner du nyttig informasjon om menigheten og om arrangementer.I tillegg finner du der også alle tidligere utgaver av Fjærepostens papirutgaver fra 2005 og fram til sist utkomne avis.

LEDER

TAKK

KONTAKT Fjære menighetKirketjener i FjæreHåvard BackeT: 37 09 11 40

Kirketjener i FjæreHelge FlaathT: 37 09 11 40

Kirketjener i FevikKristine GrandalenT: 988 17 756

KateketKjell-Olav Haugenkoh@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 16

Musikalsk leder i FevikKirsti Pedersen Haugenkph@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 17 / 40

Organist i FjæreAndrea Mainiam@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 15Menighetspedagog (perm.)

Ingunn Metveit Olsenimo@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 18

Daglig lederAnne Marie Midtbøamm@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 13

SogneprestHelge Spillinghs@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 12

KapellanOddvar Tveitoot@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 09

Barne- og ungdomsarb.Ingvild Wangensteen Limmiw@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 14

KirkegårdsarbeiderRune SkomedalT: 37 09 11 40

FJÆRE MENIGHETPost: Fjæreveien 185, 4885 GrimstadSentralbord: 37090100 / 37090113

Trosopplæring i Fjære menighet fra 0 - 18 årDøpte

«La de små barnakomme til meg, oghindre dem ikke!For Guds riketilhører slike somsom dem. Sannelig,jeg sier dere: Densom ikke tar imotGuds rike som etlite barn, skal ikkekomme inn i det.»Og han tok deminn til seg, lahendene på demog velsignet dem.

Jonas HogganvikDøpt i Fjære kirke 21. juni

”

Nilas Ha kedal RibeDøpt i Fjære kirke 21. juni

Elene Nielsen BjellandDøpt i Fjære kirke 7. juli

Even Johnsen Landa sDøpt i Fjære kirke 7. juli

Olivia EngvoldsenDøpt i Fjære kirke 7. juli

Eline WralsenDøpt i Fjære kirke 7. juli

Samuel Olai StorhaugDøpt i Fjære kirke 7. juli

F PEER RØDAL HAUGENREDAKTØR

Ingrid Frida FosseEsther BoknSigrid ØdegaardAnne-Marie SkinningsrudArne NilsenKnut Eilert KnutsenInger Marie KnutsenMallin VignesJohn JohnsenÅge HalvorsenJenny Pauline Hagen

Døde

Vigde12.09. Anne Birgitte Larsen ogKnut Helge Lunden12.09. Sandra Helene Prestårshusog Thomas Johansen03.10. Camilla Ellefsen og SindreInntjore Levinsen

Bli fast giver til Fjære menighetDe er enkelt og praktisk for deg som giver, og det girmenighetens arbeid blant barn og ungdomnødvendige, faste inntekter.

Du bestemmerSelvsagt velger du selv hvor ofte og hvor mye du vilgi. For deg som bruker nettbank, kan du selv leggeinn fast trekk der. Bruker du ikke nettbank kan duhenvende deg til banken, og de vil hjelpe deg med ålage til et fast trekk. Du kan også betal med giro.Ønsker du å få tilsendt utfylte giroer, henvender dudeg til menighetskontoret, tlf. 37090113.

Skattefri gaveAlle gaver over kr. 500,- i løpet av et år, kan trekkesfra på selvangivelsen. Det kan trekkes fra opptil kr.16.800,-. Ved å oppgi personnummer vil vi sørge forat det sendes inn beretning til Skattekontoret omdette.

Kontonummer: 2840.31.19581Merkes:Fast givertjeneste, Fjære

fast givertjeneste

Neste avisNr. 6 utkommer 15. desember, materiellfrist 3. desember

Simon KristiansenDøpt i Fjære kirke 7. juli

Sophie Retterholt HansenDøpt i Fjære kirke 6. september

Jenny Sofie Frivoll SagaDøpt i Fjære kirke 6. september

Amalie Helleland UlvshusDøpt i Fjære kirke 13. september

Tuva Kleven-AndreassenDøpt i Fjære kirke 13. september

Frida Westergren WedøDøpt i Fjære kirke 27. september

Mathea Ha kedal HosetDøpt i Fjære kirke 27. september

Amalie Zachariassen SlaattebrækDøpt i Fjære kirke 4. oktober

Eline Espenes AskildsenDøpt i Fjære kirke 4. oktober

Mari SætherDøpt i Fjære kirke 4. oktober

Tomine HansenDøpt i Fjære kirke 4. oktober

Lucas Tobiassen DokkenDøpt i Fjære kirke 7. juli

VI BEKLAGERat bildene av dåpsbarna 21. juni og 7. juli i Fjære kirkeikke kom med i forrige ut-gave. Her er de i alle fall,bedre seint enn aldri! (Red.)

STØTTSwazihjelpen

konto 2801.13.70103

Støtt kampen motmenneskehandel

og sexslaveri iIndia/Nepal

konto 3000.15.47107

STØTTEFORENING RUSSISKE BARN

Bregnevn. 10, Fevikkonto 2801.02.58148

BLI FADDER!

Jag kan icke räkna dem alla,de prov på Guds godhet jag rönt;likt morgonens droppar de fallaoch glimma likt dessa så skönt.Jag kan icke räkna dem alla,de prov på Guds godhet jag rönt.

Lina Sandells salme blir aldri uaktuell. Selv opplevde hun atlivet langt fra var en dans på roser, men hadde like vel såmye å takke for. Vi har nylig hatt høsttakkefest i kirken, ogmarkert en takk for markens grøde og at vi har kunnet høs-te mat for vinteren. Det er ingen selvfølge å kunne møtevinter og kulde med mat på lager. Derfor er det ikke baremeningsfullt, men på sin plass, å takke for at jeg kan settemeg til et dekket bord, og for at jeg kan reise meg fra det,god og mett.

Men vi har så mye mer å takke for. Det er bare å be-gynne, nøste fra en kant, så oppdager en fort at det tar tid åbli ferdig og få med alt. På nyhetsmedienes krisefokusertebakteppe, trer alt jeg har å takke for enda tydligere fram.Tenk på alternativet: Ikke tett tak over hodet når detregner. Ingen varm seng og dyne, og små utsikter til noe åspise i morgen. For lite og for tynne klær. Osv. Det slo megher om dagen hvor lite det er av takk og uttrykk for takk igudstjenesteliturgien vår. Ok, vi har salmene. Men like vel… Jeg kan ikke si at det var «bedre før», for det tror jegkanskje ikke det var. Det er mye bønn for og bønn om...Ikke at det er feil, men her er et tydelig misforhold. Vi somtil de grader er havnet på den grønne gren, skulle takke ogtakke og takke. Forhåpentligvis vil det åpne øynene våre forandres nød på en måte som gjorde at vi klamret oss noemindre til vårt eget.

Jeg husker et bilde fra en legende jeg hørte da jeg varliten, muligens ikke helt korrekt, men poenget er riktig: Detvar to skåler som gikk opp og ned mellom jorden oghimlen. Den ene var svært full, mens i den andre var detheller tomt. Det var skålene for bønner og for takk. Mangebønner om å få, men lite eller ingen takk tilbake. Er vi blittblinde og kravstore av for mange goder?

Maria Grøntjernet (19) ble norgeskjent da hun som 16-åring gikk Norge på tvers. Nylig var hun på tv og svarte slikpå hvorfor friluftslivet og langturene tiltrekker henne.

– Jeg lærer meg å sette pris på de små tinga, som når jegkommer inn i teltet om kvelden – da er jeg fornøyd om jeg barehar et par tørre sokker å ta på meg. Eller om jeg kan spise megmett til middag.

For å få det rette fokuset, når vi etter hvert må ta inn oveross at verdens fattige og nødlidende, på permanent basis,har rykket oss nærmere inn på livet - at de bokstavelig taltflytter inn hos oss – må vi kanskje lære oss takknemlighetpå nytt, så vi ser hvor vanvittig mye vi har å takke for. Detteer høyttenking, og jeg snakker til meg selv.

Jag kan icke räkna dem alla,men ack, må jag tacka dess mer.Så får vi se hva som skjer som en følge av det …

Folk i nødskal hahjelp!HJELP FLYKTNINGENE I EUROPA OG LANDENE RUNDTDu kan også gi 200 kr ved å sende AKUTT til 2468.Eller bruke kontonummer 1602.40.26535

Start din egen aksjon på kirkensnodhjelp.no

Fjæreposten oppforder til å støtte KN, og har laget denne annonsenbasert på fersk informasjon fra KNs hjemmeside

Aleppotrenger

OSSFORTSATT

Fevik kirkes støtte tilkirken i Aleppo fort -setter. Kontakt menig-hetskontoret dersomdu vil gi din støtte.Snart er et eget kon-tonummer klart.

27. OKTOBER • 2015 Fjæreposten 54 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015

Trosopplæring i Fjære menighet fra 0 - 18 år

støtter lokalt ungdomsarbeidwww.jjuc.no

det skjerFASTA K T I V I T E T S O V E R S I K T

BARN OG UNGEBABYSANG, FJÆREFMU-huset på mandag kl 12.00SMÅBARNSSANG 0-6 ÅR, FJÆREFMU-huset mandag kl. 10.00 FMU, FJÆRE MENIGHETS UNGDOMFMU-huset mandag kl. 18.00ALFSAM, FJÆREFMU-huset annenhver torsdag kl. 18.00-20.00SØNDAGSSKOLE, VIKVik bedehus hver søndag kl. 11.00-12.00TORSDAGSKLUBBEN, VIK5.-7. trinn, Vik bedehus annenhver torsdagkl. 17.30-19.00SMÅBARNSTREFF, FEVIKFevik kirke hver onsdag kl. 10.30SØNDAGSSKOLE / BS-AGENTENE, FEVIKFevik kirke annenhver søndag kl. 11.00ELLE MELLE FEVIKElle Melle Mini hver tirsdag i Fevik kirke kl. 17.15Elle Melle Tween hver tirsdag kl. 18.15JENTEFORENING, HESNESHesnes bedehus, for ca 4 år og oppoverannenhver tirsdag kl. 17.30-19.00GUTTEFORENING, HESNESannenhver onsdag, for 4. klasse og oppoverFREDAGSKLUBB, HESNESannenhver fredag for 5.-7. klasse

VOKSNEMORGENSANG I FJÆRE KIRKEHver torsdag kl. 09.00PROKOR, FEVIKøving onsdager i Fevik kirke kl. 20.00-22.00FJÆRE KAMMERKORhar øvinger i Fjære kapell onsdager kl. 19.30ELDRETREFF, VIKpå Vik bedehus kl. 16.00 hver fjerde tirsdag i mnd.

det skjerSNART Flere kunngjøringer på siste side!

Minstejenta er blitt et halvt år. Hun synes at det er veldigmorsomt å leke borte-titt-tei. Når vi går ut av rommet eller baregjemmer ansiktet bak hendene våre så er vi, for henne, heltborte. Det hun ikke kan se, er borte vekk. Etter hvert når barnablir større blir denne leken litt mer avansert. De gjemmer an-siktet selv, og tror da at vi ikke kan se dem. Eller de gjemmer segbak den samme stolen gang på gang, og tror at vi ikke skal klareå finne dem. Da er det veldig spennende når mamma ellerpappa leter rundt omkring, og tilslutt finner dem overrasketbak stolen: «Var det der du var, din lille luring!». 4-åringen vårputtet hendene sine i lomma og sa til meg i dag morges: «Nåkan ikke Gud se hendene mine!» Hun tenker at siden hun ikkekan se hendene sine, så kan ikke Gud heller se dem.

Vi tenker ofte på andre ut ifra oss selv, enten vi er barn, ung-dommer, voksne eller eldre. Dette gjelder også i forhold til Gud.Men Gud er Gud og mennesker er mennesker. Til en viss gradkan vi se på oss selv, og si noe om Gud ut ifra det. Men ikke baredet. Gud er mye større. Han er ikke et overmenneske, eller ethøyerestående menneske. Han er egentlig heller ikke en «han»,eller en «hun» for den saks skyld, selv om det å tale om Gudsom en god far eller god mor sier noe om Hans egenskaper.Han er Gud! Alfa og Omega, begynnelsen og enden! «Jeg er»,kaller Gud seg selv. Han er fra evighet til evighet. Han er foranoss og bak oss. Han omslutter oss på alle sider. Han kjenner oss!

I Tyskland sa «eksperter» at dersom tog skulle kjøre med enhastighet på 25 km/t – noe som ble ansett for å være en redsels-full hastighet- ville blod sprute ut fra de reisendes neser, og pas-sasjerer ville miste pusten når de kjørte gjennom tunneler. Daidéen om skip bygd av jern ble lansert, insisterte eksperter på atslike skip ikke ville flyte, at de ville få mer skader enn treskipdersom de grunnstøtte, at det ville være vanskelig å unngå rust iskipets bunn, og at jernet ville få kompassene til å løpe løpsk.Bønder i New Jersey satte seg kraftig imot den første funger-ende støpejernsplogen som ble funnet opp i 1797. De påsto atstøpejernet ville forgifte jorda, og stimulere til økt ugressvekst.

Det er lett å gjøre Gud mindre enn Han er; når vi tenker påGud som vi tenker på andre mennesker eller oss selv, når vi serpå omstendighetene våre, eller når vi tenker på Gud basert pådet vi har erfart. Gud er større, og for Gud er alt mulig (Matt.19,26).

Riktig svar:1. 1. Da Jesus ble arrestert2 X. Andreas3. 2. Tarsus4. 1. Teltmaker5. 2. Den gylne regel

1 Ved hvilken anledninggrep Peter til sverdet?

1. Da Jesus ble ar-restert

X. Da Stefanus blesteinet

2. Da fariseerne villesteine kvinnen som blegrepet i hor2 Hvem var årsaken tilat Peter fikk møte Jesusden aller første gangen?

1. Johannes X. Andreas 2. Natanael

3 I hvilken by blePaulus født?

1. Damaskus X. Antiokia2. Tarsus

4 Hvilket yrke haddePaulus?

1. TeltmakerX. Fisker 2. Rabbi

5 Hva kalles dette bi-belverset: «Det du vil atandre skal gjøre motdeg, skal du gjøre motdem» (Matt. 7,12)?

1. Den lille BibelX. Det dobbelte kjær-

lighetsbudet2. Den gylne regel

F INGUNN METVEIT OLSENMENIGHETSPEDAGOG

BIBELquiz

ALT ER MULIG FOR GUDFRA MENIGHETSPEDAGOGEN

I Fjære kirke strømmer det folk inn; barn ogvoksne, unge og eldre, og noen ung-dommer. Det er familiegudstjeneste, og«hele» menigheten er samlet. Barna somhar fylt eller fyller snart 4 år, har fått egeninvitasjon til denne gudstjenesten. Demøter meg i våpenhuset, noen halvveisgjemt bak mammas bein, mens andrekommer frimodig bort og avgir navnet sitthøyt og tydelig. På bordet ligger Biblenesom de skal få i gudstjenesten klare, eller

iallfall nesten. De mangler navnene på desom skal bli bokens eiere. Ved siden av påbordet står kaffekanna og kaka klar tilkirkekaffen etterpå. Barna stiller seg opp forå gå inn i kirka i prosesjon. Med seg skal debære inn litt av høstens avling; blomkål,gulerøtter, epler og brødvarer, for på denmåten og feire høsttakkefest. Det er kjølig ivåpenhuset, og vi står og småfryser littmens vi venter på at klokkeringingen skalslutte og det lille prosesjonstoget skal få ta

Glade 4-åringer

fatt på sin lille vandring oppkirkegulvet.

Elle Melle Mini deltar medsprudlende sanger somsmitter forsamlingen medekte glede. Flere av 4-åringeneblir så fascinert av barnekoretat de stiller seg opp og prøverå synge med, og dermed harde begynt i Elle Melle de også.Prest Inge Berg Pettersen for-

teller levende om å ta imotGuds rike som et lite barn.De to påfølgende mandagenehadde Fjære menighet ogsåinvitert til samling spesielt forfireåringer i Fevik kirke. Ogsåher kom foreldrene medbarna sine. 4-åringene sattsom lys på gulvet og hørte for-tellingen om skapelsen. Menhva var det fineste Gud

skapte? Her var det mangegode svar: «Blomstene»!«Kaniner!» «Løver!». Men deter faktisk menneskene som erdet fineste og ypperste i heleskaperverket. «Du er det fi-neste som Gud har skapt».

22 glade fireåringer fikk den flotte barnebibelenenten i Fjære eller Fevik kirke. Søndag 11. oktobervar det familiegudstjenester i begge kirkene medutdeling av 4-årsbibel.

Bidet over og under er fragudstjenesten i Fevikkirke. Prest Inge BergPettersen deler ut bibler.

De to første mandageneetter utdelinge av 4-års-bibelen hadde menigheteninvitert 4-årignene til sam-ling i Fevik kirke.

JULEBASARFevik kirke lørdag 5.desember kl 11.00

Åresalg med mange fine gevinster og lynlotteri.Hovedlotteriet trekkes mot slutten av dagen.

Kafe med salg av god mat.Møte kl 14.30: Sang av Elle Melle

og andakt v/Hilde Delin.Alle hjertelig velkommen.

Arr. Kirkeringen i Fevik kirke

6 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015

Lørdag 10. oktober fra kl.10.00 til 14.30 var FMU-bygget og området rundt, fyltmed soknets tiåringer. Her vardet full aktivitet fra begynn-else til slutt. «En slik dagburde vi iallfall ha annenhvermåned,» uttrykte en entusias-tisk jente. Vi er glad for atopplegget falt i smak, og at ti-åringene har kost seg, opplevdnoe nytt og lært noe viktig.

Dagen begynte med sang ogsprell med Kirsti P. Haugen.Videre fortsatte formiddagenmed gruppeaktiviteter. 10-år-ingene hadde på forhånd sattseg opp på to grupper som deønsket å være med på. Dakunne de velge mellom å lageblomsteroppsats, hobbyg-ruppe, bakegruppe, ute-gruppe (lager granbarhytte ogbål), luftgeværskyting, flagg-fotball eller dansegruppe. Tilde ulike aktivitetene får vihjelp av frivillige, noe som erhelt nødvendig for å få tildenne flotte dagen. Noen avde frivillige har vært med i

årevis, og er veldig drevne i sinaktivitet. Dette setter vi storpris på, og deres innsats blirikke tatt for gitt.

I mellom gruppeaktivi te -tene hadde vi noe vi kalte foren bibelsti. Denne ble førsttatt i bruk i fjor, men ble for-bedret i år. 10-åringene gikkfra stasjon til stasjon, noen uteog noen inne. På hver stasjonfikk de en oppgave og lærtenoe nytt. Temaet var Moses;Moses i kurven og Moses ogden brennende busken. Pådisse stasjonene utførte barnanoen enkle hobbyaktiviteter.De øvet på å rappe de ti bud.De lærte en Gloria-sang medbevegelser til i tillegg til VårFar og Den lille Bibel. Etter bi-belstien var alle sultne, så dasmakte det godt med grillapølser på bålet ved siden avgranbarhytta.

Foreldrene var invitert til åbli med på den siste halv-timen, og fikk oppleve litt avdet barna sine hadde værtmed på den dagen. 10-år-ingene fremførte sanger, rapog dans, og det smakte godtmed muffins, saft og kaffe tilslutt. Takk for en fin aktivitets-dag!

27. OKTOBER • 2015 Fjæreposten 7

Krigen mellom regjerings-hæren og islamistiske eks-tremistiske terroister (ISIS,Nusra etc.), som tar allebrutale midler i bruk for åkontrollere landet og oppretteen islamistisk stat, går inn i sittfemte år. I disse tumultene eralle berørt, ingen untatt. Noenhar mistet hjemmene sine,noen har mistet forretningenog jobben, andre har mistetfamiliemedlemmer, som erdrept enten i kampene i gate -ne eller av dødelige bombereller plutselige eksplosjoner.Noen familier er blitt spredtsom følge av flukt eller ved atde er tvunget til å emigrere forgodt har havnet i forskjelligeland, eller de er fortsatt fangeti land som gir midlertidig lyeller i gjennomfartsland.

Konflikten i Syria er be-skrevet som «den verstehuma nitære krisen i vår tid».Statistiske opplysninger ogundersøkelser gir følgendeanslag:• Minst 300.000 mennekser

er drept, inkludert sivile ogsoldater. Blant dem rundt10.000 barn.

• 11 millioner er fordrevet,enten i eget land (7,6 mill.ifølge FN) eller i naboland(Libanon, Tyrkia og Jordan)

• FN anslår at det vil være 4,7millioner flyktninger i nabo-land ved slutten av 2015,deriblant 1,5 millioner barn.

• 80% av syrias befolkninglever i fattigdom, 64,7% iekstrem fattigdom

• Arbeidsløsheten er 57,7% oginflasjonen er høy.

• Anslagvis 3500 skoler er uteav drift, og hundrevis avdem er omgjort til tilflukts-steder.

• Massive ødeleggelser avhjem, bygninger og infra-struktur.

Like fullt fortsetter en nåde-løs krig, og verdenssamfunneter trege i anstrengelsene for åfinne en politisk løsning. Imellomtiden er de sivile demest sårbare i denne sværtvoldelige krigen.

I Aleppo kontrollerer eks-tremistgrupper de viktigstelivskildene, som vann ogelektrisitet. Daglig liderAleppos befolkning som bor iregjeringskontrollert område,under ekstrem mangel påvannforsyning. Noen om-råder vest i byen har ikke hattvann på over tre måneder.Folk er avhengige av å kjøpevann fra leverandører somhenter vann fra underjordiskekilder (som ofte ikke er trygt ådrikke), og de utnytter folksnød med høye priser. Folk erogså avhengige av å skaffe segelektrisitet på samme utryggevis. Myndighetenes strømfor-syning fungerer en eller totimer pr dag, maksimum, ogofte ikke i det hele tatt. Noenkirker har tatt initiativ til åskaffe vann til hjemmene, tilsvært overkommelige priser.Folks økonomiske situasjon

forverres som tiden går, ogden finansielle byrden blirtyngre og tyngre etter somkrigen ikke viser noe tegn tilen snarlig slutt. Aleppo er blitten by hvor levekårene er utensikker het, stabilitet og utengrunnleggende strukturersom vann og elektrisitet. Folkstrygghet blir dårligere dag fordag.

Den syrisk ortodoksekirken i Aleppo

Midt i den pågående krisenopprettholder Den syriskortodokse kirken i Aleppo sitthumanitære hjelpearbeidoverfor utsatte og trengendemennesker. Erkebiskop forbispedømmet, MetropolitanMar Gregorius YohannaIbrahim, er fortsatt savnetetter borføringen 22. april2013, sammen med sin bror,erkebiskop Bolos Yazil fra dengresk ortodokse kirken. Hittiler det ikke kommet livstegnfra noen av dem. Bortførigenav erkebiskopen har i storgrad påvirket nærværet avkristne i byen. Bortføringen avde to erkebiskopene borblir et

mysterium for alle.Kirkens oversikter anslår at

40-45% av det syrisk orto -dokse kirkefellesskapet harforlatt byen, enten sominternt fordrevne eller at dehar emigrert til andre deler avverden. Det samme anslagetgjelder for Aleppo, at omlag45% av den kristne befolknin -gen har forlatt byen.

Den 24. mai 2015 ble StEprem-katedralen truffet aven dødbringende bombe,mens folk var i kirken ogbarna feiret sin nattverd. Enannen bombe traff erkebis-kopens bibliotek, sominneholder vakre manuskrip -ter og bøker.

Like fullt utfører kirken for-tsatt sin regelmessige virk-somhet blant folk med fullstyrke, med bønner, seremo -nier og sakramenter, så velsom det å nå ut til men nes keri nød.

Kontoret for økumeniskerelasjoner og nødhjelp(OERR), som ble etablert ierkebispedømmet i 2009,først for å assistere irakiskeflyktninger, fortsetter nå med

å hjelpe sårbare og trengendei den syriske befolkningen.OERR tilbyr følgende hjelp:• månedlig mat- og hygiene -

pakker til enkeltper soner ogfamilier

• medisin til syke, og delstøt tetil mindre operasjoner

• økonomisk bistand til un -der visningsavgift for stu -den ter

• aktiviteter for barn medtrau mer

• hjelpekurs for barn i 9. og12. klasse

• småbedriftskurs for ungevoksne

Fevik kirke i Norge hargenerøst støttet den over-ordnede driften av disse pro-grammene og prosjektene.Pengestøtten fra Fevik harimidlertid hovedsaklig blittbrukt til mat- og hygiene-programmet.

Razek SirianiInternasjonal

nødhjelpskoordinatorDen syrisk ortodokse kirken

i Aleppo

På julenattinéen i 2014hadde vi som mål åskape litt lys og varmefor nødlidende i Syria.Deretter tok vi juleferie,og etterfhvert et parferier til og hygget oss ifredelige omgivelser. Såeksploderte en flykt-ningekatastrofe Europaaldri har sett maken til.Store folkemasser be-gynte å flytte på seg,langs stadig nyefluktruter, fra sør og øst. Ihundretall, tusentall,kommer de i overles-sede båter eller tras-kende langsmotorveiene. Europa vilaldri bli som før. Akkurathvordan vet vi ikkeenda. Vi fatter det ikkehelt enda, men vi vilmåtte tenke mange nyetanker i tiden fremover,om hvordan vi deler pågodene her i verden, ogi vårt «lille stille reservat».Vi må kanskje ogsåstille oss det sammespørsmålet som opptokmange studenter på 70-80-tallet i møte medsosialetiske problemstil-linger, formulert avteologen, filosofen ogpastoren, FrancisSchaeffer: How shouldwe then live? Hvordanskal vi leve dersom viskal ta nestekjærlighets-budet og katastrofeninn over oss?

Politisk strides man herpå berget om hjelpenskal gis i «nærområdan»eller ved å ta imot flykt-ninger her hjemme.Selvsagt begge deler.

I Syria er ingen ting blittbedre. Tvert om. Her kandu lese rapport om til-standen i landet, somnå går inn i sitt femte årmed borgerkrig ogterror.

Det følgende er utdragfra en oppdatertrapport fra erkebis-pedømmet i den Syriskortodokse kirken iAleppo, fra september2015.

Red.

Fevik kirke har kirken i Aleppo som sitt misjonsprosjekt. Dette var motivet på plakaten forJulenattinéen 2014.

Rapportfra Aleppo

10-åringeri aktivitet

> > > flyktning >«En slik dag burde vi iallfallha annenhver måned!»

F INGUNN METVEIT OLSENTEKST

F INGVILD W. LIMMFOTO

Desperate,frustrerte, trette,utmattede, sinte,redde og i etdaglig slit for åklare livet; alt erbeskrivelser påmen nesker iAleppo.

8 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015

Ingen kan i dag si hvor mangeflyktninger som søker seg tilNorge, men UDI (Utlendings-direktoratet) anslår at detinnen utgangen av 2016 vilkommer rundt 56.000 hit tillandet, i tillegg til kvoteflykt-ninger fra FNs utvelgelse, sombare blir en liten gruppe i detstore bildet. Tysk land er detlandet som har vist størståpenhent når det gjelder ååpne landets grenser for flykt-ningestrømmen fra øst og sør.Men dersom det spisser seg tilder, og de må til å strammeinn, er det trolig at trykketmot Sverige og Norge vil øke,og at vi må håndtere et størreantall en først antatt. Alle somkommer til Norge som flykt-ninger, fraktes til Oslo for for-mell registrering. Etter denformelle registreringen i Oslogår turen til transittmottak,som i hovedsak ligger rundtOslo. Dernest vil det handleom deg og meg. Det er nårflyktningenen skal fordelesutover kommune-Norge at duog jeg får en jobb å gjøre.

Grimstad er beredtGrimstad vil selvsagt bli be-

rørt av flyktningekastastrofen,når landets kommuner skalhuse dem som får opphold iNorge.

– Hvordan er vi i Grimstadrustet for denne utfordringen?

Flyktningekonsulent AstridAasen kjenner situasjonen iGrimstad godt, og vet hvor -dan det oppleves av dem somjobber med dette til daglig.Flyktningetjenesten i Grim-

stad har mange års erfaringmed å ta imot og bo setteflyktninger og innvandrere iGrimstad.

Dobbelt så mange– Grimstad kommune ved -

tok å ta imot 45 flyktninger i2015, men har siden økt dettetallet til 71. Noen er alleredekommet, både fra transitt-mottak og fra FN-kvoten (femfamilier fra Syria og noen somer aleine). Vi kommer til å taimot omtrent dobbelt så man -ge i år som det vi har tatt imotpr år de siste åra. Da har talletligget på 30-40 pr år. Men endobling tror vi ikke skal by påstørre problemer, forteller hun.

– For 2016 har kommunenvedtatt å ta imot 59. Det talletkan sikkert endres, sier hun.

– Forespørselen fra UDI er85 (inkludert 10 ensligemindre årige).

BosettingDet er Kvalifiseringstjenesten,

som sammen med NAV, stårfor gjennomføringen av detlovpålagte Introduksjonspro-grammet, som flyktninger iNorge skal gjennom. Det er et2. årig opplegg som inne -holder språkopplæring og ut-danning og hjelp til å kommeut i jobb.

– I tillegg står vi for alt somangår bosetting. Vi er jevnligute i leiemarkedet på jakt etterboliger (hus, leiligheter, hyb -ler). Det har stort sett gåttgreit de siste årene å skaffe deboligene vi trenger. Vi klargjørog utruster disse med nød -vendig utstyr, slik at de stårklar til innflytting. Vi skaffermøbler til stue og kjøkken

(helst fint brukt), menmadrasser og hvitevarer blirkjøpt nytt, forklarer Astrid.

Kommunen er ansvarlig forå skaffe den første boligen.Dersom de på et seinere tids-punkt ønsker å flytte, må deordne formalitetene selv. Dealler aller fleste av boligeneskaffes på leiemarkedet. Bareet fåtall er kommunalt eide.

Flyktningekoordinator ToraSelås Skippervold forholdettil utleiere i det store og helegår veldig fint. Utleier fårneppe den samme leieinn-tekten som ved utleie til stu -denter og bofellesskap, mentil gjengjeld er det stille ogrolige men nesker og kom-munen står som garantist.Derfor ser vi at mange leier utår etter år til flyktninger.

– Boligere vil alltid være etbehov, så de som har noe åleie ut, må veldig gjerne kon-takte oss. Det er særlig behov

for enkle hybler og små bo-enheter.

Tora understreker det be-hovet mange av flyktningenehar for å kunne gå inn til segselv og lukke og låse døra si.Men den bakgrunnen mangeav dem har, kjennes det godtog trygt å kunne gå inn baksin egen dør og vite seg tryggpå at ingen kommer ufor-varende inn til dem.

– De som er i programmetfår en lønn (2G) som det erberegnet også skal dekke hus-leige. I det hele tatt er pro-grammet lagt opp slik at de påalle områder skal fungeremest mulig som vanligeborgere og ta ansvar for segselv og sine, forteller Astrid.

Vennekontakt– Så kommunen fikser egentlig

dette greit sjøl? Hva med frivilligeog deltakelse fra kommunensinnbyggere?

– Det er er en offentlig opp-gave å ta seg av alle flykt-ningene som kommer tillandet og kommunen. Kom-munen har gjennomførings-ansvaret. Men for at in-tegreringen skal bli vellykket erdet mye som avhenger av hverenkelt av oss. Her er alt nytt fordem, og mye av kulturen,vaner, ordninger og regler ervanskelig å forstå og forholdeseg til. På et slikt hverdagligplan er det mange ting somden enkelte kan bidra med.Det er i de mellommennes-kelige relasjonene at denenkelte kan gjøre den størsteinnsatsen. Vi må være villige tilå bli kjent med dem og slippedem inn i sammenhengenevåre, for at de skal kunne finne

sin plass her og ikke bli noenslags getto. Oppgaven somvenn/ vennefamilie, guide,ledsager, fadder – en kan brukemange navn på oppgaven – erveldig viktig. Det er et stort be-hov for mennesker som de kansnakke med, få besøk av ogkomme på besøk til, som kanta dem med rundt på ting somskjer, som kan introduseredem for fritidsaktiviteter ogsosial settinger. Særlig gjelderdet barna. Dette at noen serdet som sitt ansvar at flykt-ningebarna blir inkludert ibursdager og sosiale ak-tiviteter, er viktig, og en saksom mange burde ta opp ifamilien og bevistgjøre seg på,understreker Astrid.

– Bistår dere noe når det gjelderå koble folk sammen?

– De som er interessert ihjelp til å etablere kontakt meden eller flere av våre nye sam-bygdinger kan henvende seg tilKvalifiseringstjenesten. Vi hjel -per mer enn gjerne til med åkoble folk sammen. Å gi av sintid er kanskje det beste bi-draget folk kan gi.

Astrid forteller at hun det sis-te året har hjulpet til med 20-30 slike koblinger, og hjelpergjerne til der det er behov forslik hjelp.

– Er det noe dere trenger, tingsom folk kan bidra med?

– I tillegg til brukte møbler,er for eksempel stadig behovfor sykler og barnevogner.

Hun oppfordrer ellers folk tilå kontakte kvalifiseringstje-nesten dersom de har noe detror kan komme til nytte, noede kan gjøre eller gi fra seg.Klær kan vi ikke håndtere. Detmå gå gjennom andre kanaler.

Det har vært mye støy i media om hvor mange flyktninger som kommer, eller skal fåkomme, til Norge, og pessimistiske uttalelser om kommune-Norges evne og vilje til åbosette enda flere flyktninger. På flyktningekontoret i Grimstad virker støyen helt fravær-ende. De som til daglig håndterer flyktningesaker i kommunen vår, vet at det er en storjobb som skal gjøres, men det er en jobb de er klar for å ta – bare de får folk nok til å løsede mange oppgavene som følger. Den gode viljen tror de finnes.

GOD VILJEer det som skal til

For at in-tegreringen skal blivellykket er detmye som avhengerav hver enkelt avoss. …Vi må være villigetil å bli kjent meddem og slippedem inn isammenhengenevåre.

Astrid Aasenflyktningekonsulent

”F PEER RØDAL HAUGENTEKST & FOTO

Tiltak og treffpunktBarna som er i skolealder,

har et eget skoleopplegg.Grunnskoleopplegget er loka -lisert til Jappa og undoms-skoleopplegget til Holvika,hvor det er såkalte velkomst-klasser.

– Men skolegården deler demed norske barn. Der ogsåhandler det om at de møtervennlighet, omsorg og for-ståelse, og at de kan kjenneseg inkludert og etter hverhjemme, understreker Astrid.

– Finnes det noen møteplasserhvor infødte og flyktninger kanmøtes mer uformelt og bli kjent?

– Hvert år arranger vi«flerkulturell etter mid dag». I årer det 1. november kl. 16.00 påDahlske videregående skole.Da har vi både mat og innslagfra flere kulturer. Det er et fintsted å møtes. Ellers er detandre som har tatt initiativ tilå skape treffpunkt. En kvinne-gruppe med miks av norskeog invandrere kaller seg «Theinner wheel». Det er et flott til-takt, særlig fordi kvinner ogmødre trenger hjelp til å kom-

me seg litt ut og treffe andreutenfor hjemmet. GrimstadFotballag er en gjeng sommøtes for å spille fotball for åha det gøy. For enslige mennhar vi ikke så mye å tilby, ogdet er en del av dem, somgjerne skulle hatt et tilbud. Åkomme inn i vanlige fritids-aktiviteter er ikke så lett. Hertrengs det gjerne en konkretinvitasjon, gjerne gjennom enfølgesvenn. Ellers er det fleremenigheter i Grimstad somgjør en god jobb i det å tilbyfellesskap for både familier ogenslige. Mange av dem somkommer hit er kristne og da eren menighet et glimrendefellesskap, hvor de både kanfå venner og finne hjelp til for-skjellig.

Men flere er muslimer, somikke så lett finner seg til rette ien kristen menighet. Å imøte-komme deres behov for felles-skap er en utfordring.

God viljeFlyktningekoordinator Tora

understreker at det i veldigstor grad handler om vilje forå

lykkes med integrerings-arbeidet. Og god vilje opp-lever kontoret at det det myeav i Grimstad. Det er grunnentil at arbeidet fram til nå hargått så bra.

– Men det er ikke til å stikkeunder en stol at vi nå ståroverfor en helt ny situasjon.Jeg har sagt til elver i klasserpå videregående som jeg harsnakket med om dissetingene, at de må være klarover at det de nå er vitne til, vilkomme til å stå i historie-bøkene om noen år. Dennefolkevandringen er historisk.Europa blir forandret, ogNorge kommer til å bli for-andret. Mangfoldet i befolk-ningen øker kraftig medtilhørende flerkulturelt mang -fold i en helt annen skala ennvi har sett så langt. Men flykt-ningene er også en ressurs forfellesskapet, både gjennomdem de er og det de kan. Dethar også en økonomisk side,ved at det følger midler frastaten med hver eneste flyk-ning som bosettes i kom-munen, som er med å skape

arbeidsplasser. Så langt harregnskapet gått i pluss i for-hold til de utgiftene kom-munen har knyttet til dette in-tegreringsarbeidet. Jeg vil pås-tå at det i hovedsak er envinn-vinn-situasjon, så lenge

vi har stillinger nok til å løsede mange oppgavene. Vil vi såkan vi. Det er god vilje det stårom, og den tror vi finnes. Ogdet skal vi være glade for, av-slutter Tora.

27. OKTOBER • 2015 Fjæreposten 9

Rørlegger Liene AS

Fevikveien 344870 Fevik

Telefon: 37 25 81 90epost: post@liene-vvs.no

Vakttelefon: 91812530 / 91339452

ÅPNINIGSTIDERMandag - fredag 07.30 - 15.30

De ansatte ved Flyktningekontoret(en av fire avdelinger vedKvalifiseringstjenesten i Grimstad)er klar til å møte nye oppgaverknyttet til en økende flyktninge-strøm. F.v. flyktningekoordinatorTora Selås Skippervold, miljø-arbeider Heidi Curwen og flykt-ningekonsulent Astrid Aasen. De siste to ansatte er Gaute Aus-tefjord og Marianne Kleiven.

> > > flyktning >

FRANK HAUKELANDHele døgnet: Mob. +47 481 84 403 / Tlf. +47 370 40 676epost: frank@toplandbegravelsesbyraa.no

Topland Begravelsesbyrå– en verdig og personlig gravferd

Bergemovn. 15, 4886 Grimstad www.toplandbegravelsesbyraa.no

27. OKTOBER • 2015 Fjæreposten 1110 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015

De som gikk foran oss, dem vil vi minnesher i Guds hus, hvor en dør står på kleminn til et glimt av den kommende verden;de som gikk foran, vi tenker på dem!

Her i det jordiske liv fikk de vitne klart om Guds evige kjærlighets makt,her fikk de bære Guds hellige innseglunder sin vandring i ydmykhets drakt.

Her fikk de gjenspeile evighetslysetmens deres livstid var utspent på jord,aldri skal arven de gav oss, forsvinne,ingen kan utslette helgnenes spor.

Gud for de levende, Gud for de døde,hjelp oss å følge de helliges trinn!La deres forbilde stå for vårt øye,la deres sanger slå rot i vårt sinn.

Gud, du vil reise din evige boligover ditt gjenløste, hellige folk.Herre, mot himmelen stiger vår lovsang,her i vår sang finner håpet sin tolk.

Gud, i ditt lys ser vi vei gjennom døden,foran oss ligger vårt evige hjem,der hvor de salige står for din trone,de som gikk foran, vi tenker på dem.

SALMEN NORSK SALMEBOK NR 274 • TEKST: Svein Ellingsen • MELODI: Harald Gullichsen

ÅPNEHJERTER OG HENDER

«Lukk villig opp hånden fordin bror, for de nødlidende ogfattige i landet ditt!» 5. Mos.15.

Denne oppfordringa fra 5.Mosebok treffer oss midt ihjertet også i 2015. Å levemed åpne hjerter og henderi møte med fattige ognødlidende er noe hele Bi-belen utfordrer oss til. Jesussa det gjennom fortellingaom «den barmhjertige sama -ritan». (Lukas 10.) Kjær-lighetens apostel, Johannes,skriver slik i sitt brev:

«Den som har mer enn nokå leve av og likevel lukker sitthjerte når han ser sin bror lidenød, hvordan kan han ha Gudskjærlighet i seg? Mine barn, laoss elske, ikke med tomme ord,men i gjerning og sannhet.» 1Johs. 3.

I høst har vi i Norge ogellers i Europa blitt særligutfordra til å ta imot flykt-ninger fra Syria og andresteder med krig. Mangemennesker er på flukt motvest og nord. Det er en po-litisk oppgave å løse dettesammen, men det rører ogsåved den etiske og moralskeholdningen i oss til vårtmedmenneske. Bilder avfolk på flukt over havet, påstrender, langs veier og overgjerder gjør oss opprørte ogvi kjenner at vi må åpnehjerter, hender, hus, grenserog lommebøker for å hjelpe.

«Om det er en fattig blantdine landsmenn…, da skal duikke være hardhjertet, og ikkelukke hånden for din fattigebror.» 5. Mos. 15.

Jeg var så heldig å få ha ei

studieuke i Assisi nå ioktober. Den hellige Fransav Assisi er et sterkt ek-sempel på en som tok ut-fordringa fra Jesus og Gudsord på alvor, bokstavelig ogkonkret. Han gav avkall påsin rikdom, forretning ogposisjon for å leve enkelt,uten å eie noe, hjelpe despedalske og fattige, og åforkynne evangeliet. Noenslo følge med han og det bleen stor bevegelse som ogsåpreger dagens pave Frans.Kanskje han kan inspirereoss også til å dele noe av vårrikdom, gi avkall på noe,leve litt enklere, åpne vårehjerter og hender for vårfattige søster og bror.

«Hva kjærlighet er, har vilært av at Jesus ga sitt liv foross. Så skylder også vi å gi vårtliv for våre søsken.» 1. Johs. 3.

Herre, gjør meg til et redskapfor din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår. La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet rår. La meg bringe tro der tvilen rår. La meg bringe sannhet der villfarelse rår. La meg bringe lys der mørket ruger. La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Frans av Assisis bønn

Høsthilsen fra Helge prest

TRENGER DU KIRKESKYSS?Trenger du skyss for å komme deg til gudstjeneste,kan du ringe en av disse kontaktene:FJÆRE KIRKEBeth Løhaugen, Kroken, tlf. 48277934Kari Normann Erlandsen, Hesnes, tlf. 37041333/91109837Berte Marie Reiersølmoen, Bergemoen, tlf. 37042241Solveig Tønnesøl, Grefstad/Hausland, tlf. 37047191.FEVIK KIRKEOddvar Svalastog, Fevik, tlf. 986589078Norman Risholm, Fevik, tlf. 90787218

Gudstjenester& arrangement

Fjære kirke01.11. 11:00 Gudstjeneste ved Inge Berg Pettersen01.11. 18:00 Minnegudstjeneste ved Inge Berg Pettersen08.11. 11:00 Familiegudstjeneste, baby

og småbarnsgudstjeneste ved Helge Spilling15.11. 20:00 Kulturkveld med Kirsti P. Haugen og frender22.11. 11:00 Gudstjeneste ved Helge Spilling.29.11. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling29.11. 19:00 Fjære kammerkor fremfører Messias06.12. 11:00 Gudstjeneste v/Vidar øvland13.12. 18:00 Synge julen inn m/FMU

Fevik kirke03.11. 17:00 Familieklubb08.11. 17:00 Familiegudstjeneste v/Helge Spilling12.11. 12:00 Strikkekafé, Torstein Gundersen, kvinnehjertene15.11. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling. Søndagsskole.29.11. 16:00 Gudstjeneste v/Inge Berg Pettersen 05.12. 11:00 Kirkeringens julebasar06.12. 11:00 Gudstjeneste v/Inge Berg Pettersen. Søndagsskole.10.12. 12:00 Strikkekafé, Juletanker v/Åsta Ledaal13.12. 11:00 Gudstjeneste v/Inge Berg Pettersen. Søndagsskole.

HILSENPRESTEN

ALLEHELGENSSØNDAG 1. NOV.: MATT. 5,13-16

13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sinkraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Detduger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkesned av menneskene.

14 Dere er verdens lys! En by som ligger på etfjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man enoljelampe og setter den under et kar. Nei, mansetter den på en holder, så den lyser for alle ihuset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene,så de kan se de gode gjerningene dere gjør, ogprise deres Far i himmelen!

Lesetekstene: Salme 84,2 og Hebr. 12,1-3

PREKENTEKSTEN

ALLEHELGENS-KONSERT

MEDVIRKENDE:2. og 3. klasse musikk

ved dahlske videregående skoleArrangør:

grimstad menighets diakoniutvalg

GRIMSTAD KIRKESØNDAG 1. NOVEMBER kl. 17.00

Fri entré

Orgelet vårt tar form

Guiseppe er fascinert av detvakre kirkerommet somorgelet hans skal spillesammen med.

Spillebrettet til Fjæres nyeorgel. Dette er håndverk avmeget høy klasse –musikalsk møbelsnekkeriog ingeniørkunst i samspill.

De håndlagde pipene, pentstablet sammen. Deler av pedalene under.

I juni kom Guiseppe kjørende med bil fra Roma, ensærend for selv å dobbeltsjekket alle strategiske mål forinnbyggingen av det nye orgelet.

I sommer kom orgelbyggerGuiseppe Ponzani til Fjære kirkefor selv å sjekke alle viktige målfor orgelet han holder på åbygge til kirka. En utrolighyggelig fyr, og en kunskapsrikog dyktig fagmann. Bare så syndjeg ikke kan italiensk...

For en som er en smule nys-gjerrig, med interesse for his-torie, musikk, tre, kunst,håndverk, tradisjon og ver-dier, var det både interessantog givende å treffe GuiseppePonzani for en prat. Timenegikk mens vi pratet om tre-verk og metaller – så Andreafikk kjørt seg som tolk.

Bare det å få tak i og velgeut treverket som skal til for åbygge de enkelte delene, eret prosjekt for seg. Et blikkpå bildet av spillebrettet, for-teller at her er ingentingoverlatt til tilfeldighetene. Tiltangentene bruker han blantannet buksbom. Det gårnoen hundre år får du har enbuksbum av noe størrelse.Fler svært gamle tre-skjæringsskatter er laget avdette harde treslaget. Denlangsomme veksten gir enhard het som kan tåle hundreårs spill og slitasje påtangentene.

– Jeg er konstant på jaktetter egnet trevirke, forklarer

Guiseppe, og forteller omklatring i veiskjæringer og påbyggeplasser, hvor en buks-bom har vært i ferd med å gåtil spille. I tillegg skal de bådebearbeides og tørkelagres.

Også blyet til pipene skalha rett kvalitet. Bly er ikkebly, må vite. Han trakk framfra veska noen prøver hanjust hadde mottatt, som vistehvor forskjellige egenskaperde ulike kvalitetene har, framykt og bøyelig til fast ogspenstig.

Foreløpig hoper alle delerog elementer seg opp i mes-terens verksted i Tivoli uten-for Roma. Håndlagde piper istort antall og vakre tre-arbeider ligger alt klar. Endaskal mye lages, og det er fort -satt noen måneder tilarbeidet i kirken kan starte.Det blir utrolig spen nende.Fra mars måned begynnermonteringen. Før den tidskal det gamle orgeletdemonteres.

Første gang det nye orgeletbrukes blir trolig til kon-firmasjonen i Fjære påvårparten.

F PEER RØDAL HAUGENTEKST & FOTO

«Takk skje dig for den gyldne flom hvor med du marken dekker,Den dyre skatt, det rike korn du oss til brødet rekker.Takk skje dig og for halmens guld du skjenker oss til eie.Den myke halm, hvor Jesus Krist, har hatt sitt første leie.»

Gabriel Scott, Kornsangen v. 3

Strikkere er jo slik at de kan la fingrene gå på auto-pilot mens de både diskuterer og lytter. Det gjelderforresten ikke bare kvinner (!) Også menn kan. SaligeHans Nielsen Hauge både gikk og pratet og tenkte ogstrikket samtidig. I «To rette og en vrang» er det selv-sagt også slik. Derfor inviterer de alltid en gjest tilsamlingen – en som har noe interessant å fortelle.Denne gangen var det Randi Schmidt Grude som varpå besøk for å snakke om ikoner. Hun er selvkatolikk, og har i perioder vært aktiv som ikonmaler.-Jeg har hatt mye kontakt med Lunden kloster i Oslo.Der arrangerte de i sin tid flere kurs i ikonmaling meden profesjonell gresk ikonmaler som lærer. Jeg varså heldig å bli invitert til å delta, og ble virkelig bådefascinert og berørt av å få lære den spesielle tek-nikken samt å få erfare noe av det bakenforliggende.Det ble en spesiell erfaring å gå inn i en rik tradisjonsom gir rom for stillhet overfor og betraktning av detmysteriøse i troen. -Det ble noe ganske annet enn å skape sine helt egnemalerier. Selvsagt vil den enkelte ikonmaler prege ut-førelsen på sin måte, men motivene, med fargebrukog symboler, er innen et århundregammelt billed-språk som er del av den ortodokse kirkes arv.Ikonene males på preparerte treplater med bruk avsåkalt temperafarge og med innslag av bladgull.-Hva er det med ikoner som gjør at du gav deg i kastmed ikonmaling?-Som sagt var det disse kursene… Det ble starten påen reise som har gitt innsynsgløtt i den ortodokse tra-disjonen. Her skjelner man mellom Guds vesen og

Guds energi, idet man sier at Guds vesen kan ingennå, men Guds energi kan vi åpne oss for og få del i.Ikontradisjonen føyer seg inn i dette. Det er sagt atordene taler med lyd, ikonene taler med stillhet. For-resten er ikke, ifølge tradisjonen, et malt ikonbilde etikon før det er velsignet. Ikonene er ment å åpne foren virkelighet bortenfor den jordiske. Motivene skaluttrykke at det evige lys har vunnet over dødskreftene.-Maler du fortsatt ikoner?-Ikke for tiden, men jeg bruker stadig fragmenter fraikontradisjonen i mine malerier. Som for eksempelerkeengler og Maria med Jesusbarnet.

Strikkefellesskapet «En rett ogen vrang» er knapt året gam -melt, men har altså rukket åbli et pubulært fellesskap iFevik kirke, og samler kvinnerbåde herfra og derfra imenigheten. Og slett ikkebare «gamle kjerringer». Herer kun kvinner i sin bestealder, fra tredveåra og opp -over. Det slo meg umiddelbartat her foregikk en form formasseproduksjon, for utoverbordene lå det mengder medlike plagg – en slagsdukketøy… Dette er «ullstrømper til Af-rika» om igjen, tenkte jeg.

Uttrykket er tittelen på enbok av Arthur Klæbo fra 1963,med varm humor og ethumoristisk skråblikk på mi-sjonsforeningene den gangen.Tittelen har nærmest fåttstatus som stående uttrykk.Da misjonsforeningene strik -ket strømper, som ble loddetut på bedehusbasaren, somigjen skaffet penger til mi-sjonsarbeid i Afrika, var detmange som gjorde seg mor -somme på deres bekostning. Idag vet vi bedre.

Og kvinnene strikker frem -

deles for Afrika, bare at disseplaggene faktisk skal til Afrika.Det strikkes kuvøsetøy tilHaydom hospital i Tanzania.Kuvøser er dyre og de ermangelvare der nede. Men enslags erstatning er en litengenser, en liten lue og småsokker for å holde smånyfødte babykropper gode ogvarme.

– Vi har sendt nedover 68slike sett, pluss 8 babytepper, ideilig myk ull, kan IngerSvalastog fortelle.

– Og det er mange andregrupper på Sørlandet somgjør det samme, forteller hun.

Det forholder seg slik, at etstort antall leger, sykepleiereog helsearbeidere fra syke-husene og steder på Sørlandethar hatt korte eller lengrepraksisopphold ved syke-huset – og fått «afrika-syken».Sykdommen rammer de flestesom besøker Afrika og som fårnærkontakt med mennes-kene, kulturen og landet delever i, oftest under sværtkummerlige forhold. Bråttoppstår ønsket om «å gjørenoe», og tanken «jeg må til-bake hit». Nesten alle får den.

For noen år siden skrevFjærposten om familien An -

der sen fra Fevik; legepappaAage, psykolog mamma Anet -te og datteren Dina, somhadde et opphold der nede i2012. Snart skal de ned igjen.Syken har slått til, både hostenåringen og foreldrene.

Som et resultat av deres for-rige opphold, har kunst-gruppa i Fevik kirke, somhvert år arrangerer høstutstil-ling i Fevik kirke, og hvorAnette Andersen er aktiv, desiste årene gitt overskuddenefra utstillingen til Haydomhospital. «En rett og envrang» har tatt opp tråden, såå si.

Slik har misjonsarbeidet all-tid fungert her i landet. Noenkan, skal og må reise ut dithvor hjelpen trengs og jobbenskal gjøres. Men det haddeikke vært «laseggjennomfør-ligbart» dersom ikke det var etbakland her hjemme sompuslet og holdt på med ulikeaktiviteter og skaffet pengerog midler til å holde arbeidetute igang. Verdier for mangemillioner er samlet inn pådenne måten, gjennomgenerasjoner. Det fortjener velminst et hurra eller tre!

12 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015 27. OKTOBER • 2015 Fjæreposten 13

diakoniUTVALGET

fra

DIAKONINestekjærlighet, Inkluderende Fellesskap,

Vern om Skaperverket, Kampen for rettferdighet

KABB har gratis lydbibliotektjeneste— til trosopplæring— menighetsliv— personlig trosliv

Blant KABBs (Kristent Arbeid Blant Blinde ogsvaksynte) mange gode tilbud, finnes lydbibliotektje-nesten. Lydbiblioteket ble opprettet allerede på 1960-tallet. Slik har KABB lest inn store deler av den kristnelitteraturen i Norge, og det skal vi fortsette med – imange år fremover. Og det beste av alt, den er heltgratis.

Kvalitet – aktualitet – bredde I dag inneholder lydbiblioteket nærmere 2.000 titler i ulike

sjangre: Barnebøker, ungdomsbøker, skjønnlitterære bøker,biografier, historiske romaner, misjonslitteratur, lyrikk,teologi, lydbibler for barn og unge og oppbyggelige bøker.

Hvem kan låne bøker?Alle som av en eller annen grunn ikke kan lese en ordinær

bok, kan låne bøker hos KABB. - Send en e-post, ta en telefon eller skriv et brev til oss, så

ordner vi resten. Men du trenger en Daisy-spiller eller noelignende, slik at du kan lytte til bøkene, forteller bibliotekarHeidi Vestbye.

- Utlånstjenesten er gratis. Alle får lydbøkene sendt hjemmed posten.

Kontakt oss gjerne – vi vil gjerne hjelpe deg- Vi håper at du har lyst til å begynne å låne bøker hos

KABB. Ta kontakt med oss, for vi vil gjerne hjelpe deg. Oghusk: boklån i biblioteket vårt er helt gratis, sier HeidiVestbye avslutningsvis.

KABB, PB 333, 1802 Askimkabb@kabb.no - 69816981

Anna Berit Føyen, KABB

KABB har mangetitler i lydbiblioteket

Avdeling FevikSømsveien 5, 4870 Fevik – tlf. 37 04 40 06 www.fevikregnskap.no

Du gjør det du kan – vi gjør det vi kan!

– Ikonene talermed stillhet

BIL & KAR.VERKSTEDLillesandsvn. 29, 4877 GRIMSTADTlf. 37252930 • www.jpthygesen.no

«Ullstrømper til Afrika» om igjen

Strikker for livetHele menighetssalen i Fevik kirke full av strikkende kvinner. Det var jegikke forberedt på. En håndfull, ja, men ikke 34 på en torsdag formiddag.Her gikk praten livlig over bordene mens pinnene gikk i rasende fart ivante strikkefingre. Var det dukketøy de strikket? Nei, kuvøsetøy til Afrika.

Randi Schmidt Grude med «Ømhetens Madonna»

Fagpraten går livlig i godt lag

Strikkingen og engasjementet samler på tvers av alle aldre.

En god begynnelse på en ny ladning av kuvøsetøy-sett.

F PEER RØDAL HAUGENTEKST & FOTO

SORG-GRUPPE FOR DEGSOM HAR MISTET ET FAMILIEMEDLEMELLER NÆR VENN

Det er 6-8 deltakere i hver gruppe, og 2 gruppeledere.Ny gruppe begynner når det er nok påmeldte til å starteopp. Det er menighetene i Den norske kirke i Lillesand,Birkenes og Grimstad kommuner som er sammen om ågi dette tilbudet.

Ta gjerne kontakt med menighetskontoret, tlf 370 90 100 mandag - fredag 09.00-15.00for mer informasjon eller påmelding.Eller send en e-post til diakonimedarbeidertone.strat@lillesand.kommune.no

Etter å ha lest de to første bøkenefra Jostein Ørum, er det lov å haforventninger til hans tredje. Og haninnfrir. Boken er 40 øyenvit-neskildringer basert på tekster fraLukasevangeliet. Noen av dem ernevnt med navn i bibelteksten,men ikke alle. Du vil snart oppdageat svært mange av dem har dualdri tenkt så nøye over at var til-stede, som tenkende, undrende,spørrende mennesker. Ørum harfunnet dem og talt dem og trekkerdem frem i lyset en etter en. Menhan har også tillagt dem bådetanker og ord, som ikke står i bi-belteksten, ved å tenke seg inn ideres sted. Frimodig, vil du kanskjesi. Vel, så fort du blir oppmerksompå disse personene, vil du selvvære i full gang med det samme,enten ved å å følge Ørum, ellerfabulere videre på egenhånd.

Forfatteren spør i innledningen tilboken hvordan den skal brukes, ogforeslår blant annet at den «rett ogslett bare kan være en dør som all-tid står åpen inn til fortellingen omda himmelen og jorden ble for-sonet.» Jeg går for den. Ørumsmeditering rundt tekstene åpner for-undring og medlevelse. Jeg kanikke unngå å trekke en parallell tilHåvard Rems antologi «Poetenesevangelium» som Den norske Bok-klubben utgav for mange år siden.Kriteriet for å komme med i bokenvar at poeten (et utvalg norskelyrikere) skrev i jeg-form, som ensom hadde vært øyenvitne tilviktige hendelser i Jesu liv og lid-elseshistorie. Ørums utvalg erstrammere. Alle personene finnes iLukasevangeliet, og det Ørum somgir dem en stemme i form av kortetekster på et par-tre små sider. Allehendelsene utspiller seg denpåsken Jesus red inn i Jerusalempå et esel, ble forrådt og tatt tilfange, ble dømt og korsfestet, stoopp fra graven og møtte igjen sinevenner og andre etter oppstand-elsen. Det første øyenvitnet er Hansom hentet eselet før inntoget iJerusalem palmesøndag, til en

Venn av Jesus (kanskje en av de72 som Jesus sendte ut på opp-drag?).

Ørum skriver lett og tilgjengelig.Som leser blir jeg uten videre medham inn i undringen når hanhjelper meg som leser til å seteksten på nytt, som en tilstedevær-ende. Hans observasjonsevne gjørat jeg selv blir skjerpet og ser bedreog blir mer oppmerksom.

Kanskje vil noen synes det er rartå komme med en «påskebok» nå.Vi blir aldri utlærte på påskens inn-hold, så ved å starte lesingen nå,vil du være godt forberedt på å tainn over deg påskens budskapenda en gang, når den tid kommer.Takket være Jostein Ørum. Somfortsatt er prest i Landvik og Grim-stad.

14 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015

Takk for invitasjonen til å fåkomme hit. Det har jeg settfrem til. Ekstra flott er det at vipå denne andre pinse dagenkan samles til øku meniskgudstjeneste. Den førstepinsedagen var de jo samletfra alle steder. Pinsen erkirkens fødselsdag og det erdagen for at vi samles på tversav kirkesamfunnene. Vi feirerkirkens grunnleggelse sam -men.

Pinsen er også feiringen avat Gud har sendt oss sin Hel-lige Ånd. Fordi Gud har sendtÅnden, ser vår hverdaganner ledes ut. Det er derforgod grunn til at pinsen er enav våre tre høytider selv omden lett kommer i skyggen avde to andre. Men den måfeires slik vi gjør i dag.

Vi har mange flotte tekster ipinsen. Slik står det skrevet iJohannes evangeliet:

Ingen kan komme til meg utenat Far som har sendt meg, drarham, og jeg skal reise ham opppå den siste dag. Det står skrevethos profetene: Alle skal væreopplært av Gud. Den som hørerpå Far og lærer av ham, kommertil meg. Men ingen har sett minFar. Bare han som er fra Gud,har sett Far. Sannelig, sannelig,jeg sier dere: Den som tror, harevig liv. (Joh 6,44?47)

Kanskje er dagens preken -tekst litt merkelig. Det stårikke et eneste ord om DenHellige Ånd. Skulle vi ikke for-vente det nå i pinsen? Det eringen tvil om at det må talesom Den Hellige Ånd i pinsen.Likevel tror jeg dagens tekst eren meget sentral pinsetekst.Den Hellige ligger nemligunder og i hver eneste bok-

stav i disse versene. Jegkommer tilbake til det senere.Men først må vi si noe om ihvilken sam menheng Jesussier disse ordene.

De er sagt i situasjon hvordet begynner veldig bra forJesus, men så går det bareverre og verre for han. Hangår fra å være populær og allevil høre ham, til at det står:«Etter dette trakk mange avhans disipler seg unna og gikkikke lenger omkring sammenmed han.» Det merkelige er atdet er Jesus som har skylden.Hva skjedde egentlig? Detstartet med at Jesus metterfem tusen med fem brød og tofisker. Dagen etter blir hanoppsøkt av mange mennes -ker. De er så begeistret overhan, at de vil oppleve mer avhan.

Da de endelig fant Jesus,sier Jesus disse merkeligeordene:

Dere leter ikke etter meg fordidere har sett et tegn, men fordidere spiste av brødene og blemette. (6,26)

Så starter det en spennendesamtale om to helt grunn-leggende spørsmål. Det førsteer: Hvem er du Jesus? Jesuskommer med en rekke på-stander om seg selv: «Jeg erlivets brød.» Og at den «somkommer til meg ikke skalhungre eller tørste.» De for-står mindre og mindre av hvahan sier. Ikke minst. De blirmer provosert fordi Jesus sierså drøye ting om seg selv atdette overskrider den sunnefornuft.

Johannes skriver: «De mur -ret mot han fordi han sa: «Jeg

er brødet som er kommet nedfra himmelen.» Og de for-tsatte; «Er ikke dette Jesus,Josefs sønn? Vi kjenner jobåde faren og moren hans?Hvordan kan han da si at haner kommet ned fra himme -len?» Da ber Jesus dem om åholde opp med denne mur-ringen.

Teksten for dagen er fort -settelsen av at Jesus har bedtdem om å slutte å murre:

«Ingen kan kommer til meguten Far som har sendt meg,drar ham. Og Jeg skal reiseham opp på den siste dag.»

De aner at Jesus er noe heltspesielt. Han er noe mer. Noevi mennesker aldri før harstått overfor. Han hevder åvære Guds egen Sønn. Dettemønsteret går igjen i heleJohannes evangeliet: Jesusgjør et under, og som et re-sultat av underet blir det ensamtale: Hvem er du egentligJesus?

Jesus så å si provoserer fremat de må ta stilling til hvemhan er. Dere kommer ikke

utenom meg, hvis dere ønskerfellesskap med Gud. Re-sultatet var: «Etter dette trakkmange av hans disipler seg til-bake og gikk ikke lenger om -kring sammen med ham.»

Hvem er du Jesus? I gudstje-nesten bekjenner vi hvem vitror han er: «Jeg tror på JesusKristus, Guds enbårne sønnvår Herre.» Det er en som harsagt det slik:

Det finnes mange veier tilkristen tro, men ingen kommerutenom han som kaller seg veiensannheten og livet. Denne kris-tendommens intoleranse fårman godta eller forkaste. (EgilElseth, Salmer ogskjebner s.160)

Det andre grunnleggendespørsmålet samtalen handletom er dette: «Hvilken gjer-ning er det da Gud vil vi skalgjøre?»

Var svaret opplagt? Neppe.De kunne svart: «Vi skal væregode og snille med hverandre.Vi skal bruke evnene våre. Viskal elske Herren vår Gud avhele vårt hjerte og hele vår sjelog vår neste som oss selv. Viskal legge jorden under oss».Alt dette er viktig, og riktig.Når Jesus svarer, går han tildet helt grunnleggende, til detsom kjærligheten til Gud ogvår neste springer ut fra:«Dette er den gjerning Gud vildere skal gjøre: Tro på hamsom Gud har sendt.»

Den gjerning Gud vil at viskal gjøre er å tro på han. Detstemmer godt med hvorforJohannes skrev ned hele sittevangelium:

«Jesus gjorde også mangeandre tegn for disiplenesøyne, men disse er skrevet

ned for at dere skal tro at Jesuser Messias.»

To grunnleggende spørs-mål:

• Hvem er du Jesus? Han erKristus Guds Sønn, vår Herre.

• Hva vil du jeg skal gjøre,Gud? Tro på Jesus. Han jeghar sendt.

Så langt har jeg ikke nevntDen Hellige Ånd. Det grunn-leggende spørsmålet blir der-for: Hvor kommer Ånden inni bildet? Teksten begynnerslik: «Ingen kan komme tilmeg uten at Far som har sendtmeg, drar ham.» Dypest setter det ikke vi som søker Gud,men han som søker oss. Guder der alltid først, både når detgjelder troen og når detgjelder bøn nen. Å be, er åsvare Gud. Hvem er det somkaller oss? Det er den HelligeÅnd.

Nå er dette en økumeniskgudstjeneste. La meg derfortrekke frem kloke ord fra tresøsken fra tre forskjelligekirke samfunn.

Jeg begynner med den elds-te, kirkefader Ireneus, somlevde i det 2. århundre ivesten, dvs før kirken ble delt.Ireneus brukte dette bilde påtreenigheten og DHÅ. Han fo-restiller seg Treenigheten somen skikkelse med to armer:

Sønnen og Ånden er å lignemed to hender som søker åtrekke mennesker inn i Faderensfavn. (O. Skjevesland:Ord til tro s. 205)

«Noen som drar oss tilGud.» Det er den Hellige Åndsom ligger bak.

Det andre sitat er fra MartinLuther. I forklaringen til dentredje trosartikkelen får han

Dethandlerom tro

Biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, var taler under årets pinsefest iFjæreparken 2. pinsedag. I etterkant av pinsefesten har flere hendvendt seg tilFjæreposten med spørsmål om ikke vi kunne bringe denne talen på trykk, ogStein Reinertsen har velvilligst sendt oss manuskriptet sitt. Dessverre ble forrigeutgave av avisa stappende full, men her er talen – bedre seint enn aldri.

F

To grunnleggendespørsmål: • Hvem er duJesus? Han er Kris-tus, Guds Sønn, vårHerre.• Hva vil du jegskal gjøre, Gud?Tro på Jesus. Hanjeg har sendt.

”

27. OKTOBER • 2015 Fjæreposten 15

på en glitrende måte fremhva Den Hellige Ånd er uteetter å skape i våre liv:

Jeg tror at jeg ikke av egenfornuft eller kraft kan tro påJesus Kristus, min Herre, ellerkomme til ham. Men Den Hel-lige Ånd har kalt meg vedevangeliet, opplyst meg, hellig-gjort meg og holdt meg fast iden sanne tro.” (For?klaringen til tredjetrosartik kel.)

La meg lese ordene fraJohannes igjen:

«Alle skal være opplært avGud. Den som hører på Farog lærer av ham, kommer tilmeg.» Jesus sier andre stederat når han går bort, skal hansende talsmannen, og hanskal veilede og lære oss alt.Uten Ånden, ingen tro.

Hvordan kommer jeg tiltro: På en eller annen mer-kelige måte, har Den HelligeÅnd skapt troen i mitt hjerte.Troen er ikke mitt eget verk:Det er Den Hellige Åndsverk. Det er ingen selvfølge atvi skal tro at Gud har elsketoss så høyt og at Jesus stodopp igjen fra de døde.

La meg for det tredje siterenoen ord en ortodoks biskopfra nyere tid en gang sa:

Uten Den Hellige Ånd:• Er Gud langt borte,• Kristus forblir i fortiden,• Evangeliet er et dødt brev.• Kirken er bare en simpel or-ganisasjon• Autoritet er spørsmål om hvil -ket kirkesamfunn man tilhører• Misjon er bare propaganda

Men med Den Hellige Ånd:• Har kosmos gjenoppstått ogstønner i fødselsveer for Guds

rike• Den oppstandne Jesus er her• Evangeliet er kraft for livet• Kirken viser veien til livet i dentreenige Gud• Autoritet er en frigjørende tje-neste• Misjon er en pinsehendelse (Sober Intoxication of

the Spirit, RCantalamessa (s. VIII)

Pinsen setter alt i et nytt lys.

Det er også et fjerde grunn-leggende spørsmål: Hva skjermed den som tror? Hvis mantror at Jesus først og fremst eren vei til å få mettet sin mage,en enkel vei til suksess og etbehagelig liv, er jeg redd mangår skuffet bort. Når Jesusblir et middel for at jeg skalha det godt, blir resultatet atjeg etter en stund trekkermeg tilbake. For i denneverden er ikke alt som detskulle være. Det er ikke såenkelt at bare vi tror på Jesus,er alle sorger og bekymringerborte. Det har vi også erfart.Troen er ikke en forsikringom et liv i fremgang på alleområder. Derfor klager sal -misten i Det gamle testa -mentet:

Jeg så at det gikk de ugude -lige vel. (Salme 73,3)

Og i Forkynneren står det:

Det er noe meningsløst somhender på jorden: Noen rett-ferdige må bære den straff somde ugudelige fortjener, og noenugudelige får den lønn som derettferdige skulle ha. (Fork.8,14)

Hvis vi søker Jesus for å se

mirakler og for å sikre egenfremgang, blir resultatet etteren stund at vi trekker ossskuffede tilbake.

Det er noe annet myeviktigere enn fremgang oggod helse som skjer. Jegkommer tilbake fra en fantas-tisk flott alpha konferanse iLondon. Åtte tusen ledere frahele verden var samlet iLondon til inspirasjon. Men -nesker fra alle deler av verdenvar samlet til inspirasjon.

Han gjør et veldig inntrykkpå oss alle, fader RanieroCanta lamessa, katolikkensom i 35 år har vært den fastetaleren for tre forskjelligepaver. Han er en del av denkarismatiske bevegelsen i denkatolske kirken. Han taler omenhet mellom oss kristne.Øynene hans stråler når hansier:

Gjenta etter meg:For hvis du med din munn be-

kjenner at: «Jesus er Herre.» Ogi ditt hjerte tror at Gud vakteham opp fra de døde. Da skaldu bli frelst.

Troen setter meg inni etforhold livet ut hvor Jesus blirvår venn og bror. Det for-holdet varer like inn ievigheten: «Den som tror,har evig liv.»

Ære være Faderen ogSønnen og Den Hellige Ånd,som var er og blir, en sannGud fra evighet og til evighet.Amen.

Stein ReinertsenKristiansand 22.05.2015

Pinse slik vi er vant til å se det foross. Mennesket søker Gud, fordi hanførst har søkt etter oss ... Og densom søker ham skal finne ham.

Haglund Regnskap ASAutorisert regnskapsførerselskapRegnskap - BedriftsrådgivningTlf. 37 25 61 00www.haglund.no

Førti mennesker be-trakter Jesus fra hvertsitt ståsted. Jegkommer nærmere detsom skjedde om jegforsøker å stille meg ideres sted. I førti småbetraktninger. Hver avdem presenteres medet avsnitt fra Lukas.

Jostein Ørum

”Jostein ØrumDe som så ham40 påskebetraktningerkr 298,-Verbum

GOD BOK

Påskens øyenvitnerBokhandelen er klar til å møte etterspørselen.

Kulturkveld i Fjære kirke søndag 15. november kl 20.00I anledning utdelingen avGrimstad kommunes kulturprisfor 2015 til Kirsti P. Haugen,inviterer prisvinneren med seget knippe av sine musikalskefrender, og byr på musikk avulike sjangere og uttrykk.

MEDVIRKENDE blir bl.a. Hesnes Brothers, Strings 4 You, Bård Eide, Eli Anne Haugen, Gabriela Csepregi m.fl.

16 Fjæreposten 27. OKTOBER • 2015

SCOTT OMHVORDAN VI HAR STELT OSS

Så merker han som et slags puff derhan ligger, det dunker noe mottrommehinnen, en støtvis, taktfast ogvoksende støi: et eller annet fartøi er ikommingen. Det er tiden som vendertilbake — likesom tidevannet, nårebben er ute, og rykker ham nådeløstop av drømmen og tilbake tilvirkeligheten. Han reiser sig kanskjeog går litt omkring og ser litt på

gulmauren som står der, og kan ikkekomme i foldene igjen. Det stiger etoprør i ham — hvordan harmennesket stelt sig, tenker han, ogkjenner sig som en knyttneve mottiden, hvad har det gjort med jordendet fikk? Nøstet den over med kob-bertråd, spunnet den inn i et flettverkav jern, skjendet, skjendet med ødselhånd. Tiden, tiden roper folk og trorat de rører ved nerven, det er ikketiden det kommer an på, det er ikketiden det gjelder, det er livet selv.

Noe som et mismot piller vedhjertet — om istiden vilde kommeigjen, ønsker han, og husker havisenden gangen hvordan den skrapteholmene rene og skurte tangen ogruren vekk. Om istiden vilde kommeigjen, om breen vilde ta fatt som førog skure sivilisasjonen av jorden, såmennesket kunde begynne fra nytt.

(Alkejægeren utgave 1946, faksimileutg. GSS 2001, 2009, s. 212)

KILDE TIL TANKE OG TRO FRA GABRIEL SCOTTS FORFATTERSKAP

det skjerSNART Flere kunngjøringer på side 5!

Kulturkveldmed kulturprisvinneren

! Prosjektkortil Julenattinéen 2015Har du lyst til å være med i årets Julenattinékor?Vi øver onsdager kl 20.00 i Fevik kirke fra 11. novemberfram mot siste uka, til Julenattinéen 22/12. Siste uka blir det generalprøve søndag 20. desember istedet for øving 16. desember.

Kollekt Kirkens Nødhjelps flykningearbeid