Aalborg Universitet

Arkitekturen universellt utformet: en ny strategi

Ryhl, Camilla

Publication date:2013

Document VersionOgså kaldet Forlagets PDF

Link to publication from Aalborg University

Citation for published version (APA):Ryhl, C. (2013). Arkitekturen universellt utformet: en ny strategi. Husbanken.

General rightsCopyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright ownersand it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights.

? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ?

Take down policyIf you believe that this document breaches copyright please contact us at vbn@aub.aau.dk providing details, and we will remove access tothe work immediately and investigate your claim.

Downloaded from vbn.aau.dk on: May 01, 2017

Arkitekturenuniverselt utformet :

en ny strategi

Kanmanmedutgangspunkti arkitekturenssanseligekvaliteterogstimuleringfortolkeuniversellutformingpånytt i arkitekturen?Kanarkitekturensuniversellepotentialeforløsesbedrehvisvi�ytter fokusfra kunå få folk inni rommettil ogsåå sikreat de kanbli i rommetfordi rommetssanseligekvaliteterer tilgjengelige?Erdet muligat arkitektenei høygradalleredestillerarkitekturenssanselighettil rådighetvedbevisstå nyansereakustikk,dagslys,proporsjonerogmaterialitet,og i virkelighetenalleredearbeiderinkluderendeutenå alltidprioriteretrinnløsadgang?Og hvordankanarkitektfagetpålengeresiktbidratil å utvikleogutfoldeuniversellutformingi det bygdemiljø?

ArkitetekturenUniverseltutformet- ennystrategier enintervjusamlingder anerkjentenorskeogdanskearkitekterre�ekterer rundt begrepetuniversellutformingmedutgangspunkti egenpraksis.Samlingensøkerå rette søkelysetmot nyestrategierfor å samordneregelverketskravog arkitekteneserfaringogpraksis.

CamillaRyhlerprofesserm.archvedBergenArkitekthøgskolei Bergen.RyhlfullførtesinphdSansernesboligi 2003,ogharsidenforsketpåuniversellutformingmedfokuspåkvalitetogsanselighet.

arkitekturenuniverseltutformet

Ryhl,2013

2

3

forord

4

Universellutformingharsattsitt pregpådenoffentligeog fagligedebattogutviklingi Norge.Målsetningenom et universeltutformetNorgehari stigendegradpregetutviklingeni byggerietogsidenkravenetil universellutformingsistbleskjerpeti regelverketerkritikkenfradet arkitektfagligemiljøetogdebattenøkt i styrke.

Universellutformingblir ofte kritisertfor å værebegrensende,urealistiskogmedet fortsattfokuspåfysiskebarriererogprioriteringavrullestolbrukereogsynshemmede.Femtenåretter at begrepetble introduserti Norge i et ønskeom å utvidebrukerforståelsentil å inkluderealle,synesdet fortsattå eksistereenbredforståelseavat universellutformingmesthandlerom de få,ogom rampehelninger,snusirklerogdørbredder.

I forståelsefor arkitekturenssanseligekvaliteterogmultisanseligestimuleringer det derforopplagtå undersøkeom universellutformingkanfortolkesannerledesi arkitekturen.Om manvedå�ytte fokus,fra kunå konsentreresegom at fåalleinni rommet,tilogsåå sikresegat allekanbli i rommetfordi de sanseligekvaliteteri rommeter tilgjengelige,bedrekanforløsearkitekturensuniversellepotensiale.Erdet muligat arkitektenei høygradalleredestillerarkitekturenssanselighettil rådighetvedbevisstå nyansereakustikk,dagslys,proporsjonerogmaterialitet,og i virkelighetenalleredearbeiderinkluderendeutenå alltidprioriteretrinnløsadgang?Og hvordankanarkitektfagetpålengeresiktbidratil å utvikleogutfoldeuniversellutformingi det bygdemiljø?

De sistefemtenårharsattde fysiskeaspekteravuniversellutformingpådagsordenen,nåer det påtideå diskutere,utvikleogformidlede sanseligeaspekteraven universeltutformetarkitektur.

Prosjektet“Arkitekturenuniverseltutformet:ennystrategi”sompresenteresi dennerapporten,er utført avprofessorarkitektmaaCamillaRyhl,Bergenarkitekthøgskole(BAS)og forskningsassistentogarkitektmnalLivMaritSøyseth.CamillaRyhler forfatteravrapporten,ogLivMaritSøysether gra�ker. Prosjekteter �nansiertavHusbankenRegionMidt Norgeog forfatterentakkerarkitekteneAndreasGjertsen,Morten Gregersen,KnutHjeltnes,UllaHornshyld,JanOlavJensen,MetteMelandsøogMereteLindMikkelsen,for atde generøstharstiltderestid,tankerogholdningertil rådighetforprosjektet.

CamillaRyhl,professorBergenarkitekthøgskole

Desember2012

“Foraccessibilityismorethana matterofadmitanceor logistics;it isalsoaqualityof experience.Howonefeelsabouta place,howoneinterpretsit,orevenhowonecanadequatelyinterpretit – theseareall lessquanti�able,butcruciallyimportant,aspectsofacces-sibility”

RayLifchez(1987)

5

innholdsfortegnelse

6

verdierogbegreperinkluderendearkitektur– metodeogregelverkarkitektoniskutfoldelseavuniversellutformingfremadrettetstrategiennystrategi

litteratur

intervju

forord

rammer

motivasjonbakgrunnproblemstillingmetode

universellutforminginkluderendearkitektursansenei arkitekturoplevelsensanseligtilgjengelighetuniversellutformingi praksis

jensen& skodvinarkitektkontorknuthjeltnesarkitekterpir IItyin tegnestuearkitektermeretelindmikkelsennord architectscopenhagenslalandskapsarkitekter

arkitektensperspektiv

sammendragbakgrunnproblemstillingmetodeintervjuogeksemplerresultatsummary- englishtranslation

7

motivasjon

8

Universellutforminger et relativtnytt begrep,sominnenforenkort årrekkeharfått stor betydning,bådepolitiskoginnenforbyggfaget.Begrepetsomopprinneliger de�nert avdenamerikanskearkitektenRonMacevartenktsomet middeltil å minimereenoppdelingavbrukergrupperi ’demmedfunksjonsnedsettelse’og ’demutenfunksjonsnedsettelse’.Ønsketvarå erstatteoppdelingskulturenmedet designbegrepsomtokutgangspunkti denallmennemenneskeligefunksjonsevnebetrakteti et livstidsperspektiv,ogdermedogsåinkludereallegraderavfunksjonsevnei et brukerperspektiv.SidenMaceintroduceredebegrepeti 1997hardet utvikletseghurtigog i mangefortolkninger.Og det er i dennorskekontekstblitt et bærendebegrepi enpolitiskstrategimot et inkluderendesamfunn.I enarkitektfagligkontekster begrepetblitt introduserti byggetekniskeforskrifterogstandarder,ogofte blitt kritisertfor å værebegrensendefordesignprosessen,og meduforholdsmessigestor prioriteringavrullestolskravogdimensjonering.Omvendtblirarkitektfagetoftekritisertfor ikkeå byggeinkluderende,og ikketa begrepettil seg,ogfor å lagemangelfulleløsningeri forholdtil universellutforming.

Dennerapportenpresentererresultatenefra prosjektet’arkitekturenuniverseltutformet:ennystrategi’,der motivasjonenharværtet ønskeom å undersøkebakgrunnenfor denarkitektfagligekritikkavbådebegrepetog regelverket.Kanuniversellutformingformidlesog fortolkesannerledestil arkitektpraksisen,ogkanarkitektoniskkvalitetog tilgjengelighetformidlesbedretilbrukerne?Erdet endissonansmellomintensjonenebakuniversellutformingogarkitektpraksis,ellerer det bareet spørsmålom atbeggedelerkankommuniseresannerledes?Erarkitekturenikkeuniverseltutformetoverhodetellerer det et spørsmålom hvordanuniversellutformingfortolkesog formidles– avbådebrukereogpraktiserende?

Medimplementeringenavdenpolitiskestrategiom et universeltutformetNorgestillesdet i standarder,tekniskeforskrifter,nasjonaleprogrammermedmer,skjerpedekravtil tilgjengelighetoguniversellutformingi byggbransjen.

Kraveneer primærtformulertsomminimums-målkravog i høygradrettet mot funksjonshemmedesbehov,somfor eksempelsnusirkler,rampehelningerellerdøråpninger.Dessutener kraveneofte de�nert medutgangspunkti hjelpemidler,og ikkei menneskets

bakgrunn

9

sanseapparat.Kravrelaterttil blindeer for eksempelformulertveddimensjoneringskravavsærligebygningselementersomledelinjerogoppmerksomhetsfelter,fremfordenarkitektoniskehelhetellerarkitektoniskeelementersomrommetsproporsjoner,organisasjonogakustikk,somkanreduserebehovetfor særligetiltak.

Medimplementeringenavdenpolitiskestrategiom et universeltutformetNorgestillesdet i standarder,tekniskeforskrifter,nasjonaleprogrammermedmer,skjerpedekravtil tilgjengelighetoguniversellutformingi byggbransjen.

Den arkitektfagligereaksjonpåde skjerpedekraver pregetavstor motstandmot de mangenyekravspesi�kasjonersomoftebetegnessombegrensendefor denfagligeogarkitektoniskekvalitet.Den fagligedebattenavspeilerdessutenen fortsattforståelseavuniversellutformingsomrettet mot enspesi�kk brukergruppe,ogsomikkeforbundetmedtidensfagligeforståelseavarkitektoniskkvalitet.

Målsetningenmeduniversellutforminger å ikkedifferensieremellomfunksjonshemmedeog ikke-funksjonshemmede,altsådetmotsatteavå lagesærligetiltakfor enspesi�kk brukergruppe.Det eksistererfortsattenbredforståelsei denarkitektfagligedebattenom at universellutforminger tiltakrettet mot en spesi�kkbrukergruppe,og ikkemot allmenheten,oguniversellutformingi arkitekturende�neres derforsomoftestfortsatt i forholdtil funksjonsnedsettelseog tilgjengelighet.Og nårarkitekturendiskuteresogevaluereser universellutformingstadiget separatelementsomikkeinngåri denfagligediskusjonenom hvasomergodog dårligarkitektur.

I en tradisjonellarkitekturforståelseinngårelementersomkontekst,materialitet,funksjon,dagslys,akustikk,opplevelseogsansestimuleringnårdenarkitektoniskekvalitetvurderesogdiskuteres.Arkitektoniskkvaliteter bådehistoriskognåtidigdiskutert,ikkebarevedvisuelleinntrykk,meni høygradvedåsikreopplevelseogbrukavrommetgjennomstimuleringavhelesanseapparatet.

I denneforståelsesrammeblirdet derforrelevantå undersøkeom arkitekturenkanbedreimøtekommedet universellekravhvisbådedenkreativeprosessog formidlingentar utgangspunkti arkitektfagetsegetspråkog tradisjon;densansede,anvendteogopplevedearkitekturde�nert veddagslys,akustikk,proporsjoner,

10

materialer,kontekst,opplevelse,orienteringogdeltakelse.

FotoLivM.Søyseth

11

problemstilling

Påtrossavopplysningskampanjerogutdannelsessatsningerherskerdet fortsattenutbredtforståelseavuniversellutformingsommålspesi�kkekravrettet mot enspesi�kk brukergruppe.De godeeksemplenepåuniverseltutformetbygger stadigi sinspedestart,ogdenarkitektfagligeforståelseavbegrepetfokusererpåmålbaredesignelementersomsnusirklensdimensjon,dørbreddensmålogledelinjenshøyde,alt sammenkravde�nert medutgangspunktihjelpemidlerogbrukeressærligebehov.

Hvisuniversellutformingskalvidereutviklessomarkitektfagligbegrepogdannedrivkraftenfor nyebyggeformerognyefortolkningeravtradisjonellerom ogboliger,måarkitektfagetviseat universellutformingikkehandlerom de få,menom ossalle,ogat universellutforminggrunnleggendehandlerom å byggeformenneskeligemangfoldighet.Samtidigmåpraksisfå rom til å visenytolkningog innovativeløsninger.

Prosjekteter et kvalitativtstudiebasertpåempiriskintervjudataoglitteraturstudieravarkitekturteoriom forholdetmellomkroppogrom ogsanseligestimuleringi arkitekturopplevelsen.

Det er gjennomførtkvalitativeintervjumedsyvpraktiserendearkitekter,oget utvalgavarkitektenesegneprosjekterer analysertog formidleti forholdtil sanseligtilgjengelighet.Arkitekteneervalgtpåbakgrunnav�ere faktorer,herunderat de representererenbreddei alderogerfaring,er prisbelønnetogdermedi enarkitektfagligkontekstanerkjentsombetydningsfullefor deresfag,samtuttrykkeri fagligesammenhengeren intensjonom å skapesanseligekvaliteter.

De kvalitativeintervjuer tatt opp og transskribert.De er deretterredigertogspråkvasketi forholdtil relevansog gjengitti rapporteni relativhelhet.Intervjueneer gjennomførtsomkvalitativeåpneintervju,ogbasertpåen spørreguidestrukturertrundt temaenebegrepsforståelse,arbeidsmetode,fagligemuligheter/begrensningerveduniversellutforming,opplevelseavdennåværendesituasjon,ogfremtidigstrategifor et inkluderendebygg.Intervjuformenhargittrom for at det enkelteintervjuavspeilerdenenkeltearkitektsfagligefokusogerfaring,samtidigmedat alleintervjuedeharfått rom til åresponderepåde sammetemaer.

12

De deltakendearkitekterer:1. JanOlavJensen,partner,Skodvin& Jensenarkitekter2. KnutHjeltnes,eier,KnutHjeltnesarkitekter3. MetteMelandsø,partner,PIRII4. AndreasG.Gjertsen,partner,TYIN tegnestuearkitekter5. MereteLindMikkelsen,eier,Arkitekt�rmaet MereteLind

Mikkelsen6. Morten Gregersen,partner,Nord ArchitectsCopenhagen7. UllaHornshyld,projektleder,SLAlandskabsarkitekter

13

rammer

14

Begrepetuniversellutforminger sprungetut avbegrepet‘universaldesign’somførstbleformulertavdenamerikanskearkitektenogkunnskapsformidlerRonMace.

“Universaldesignisthedesignof allproductsandenvironmentstobeusablebyallpeople,to thegreatestextendpossible,withouttheneedforadaptation.”

RonMace

Begrepetvoksteut aven frustrasjonoverat de daværendeanvendtebegreper‘barrier-free’og‘accessibility’medtidenvarblitt stigmatiserendebegrepersombleforståttsomde omhandletsærligedesignløsningerfor handikappedebrukere.Ønsketomå de�nere et designbegrepogendesignstrategisomopphevetforståelsenavet ’dem’og‘oss’,og enkategoriseringavbrukernesomhandikappedeellerikke-handikappede,førte til formuleringenav‘universaldesign’.

Begrepetblede�nert i 1997ogble ledsagetavsyvdesignprinsippersomoperasjonalisererbegrepet.Begrepeter sidenblitt utbredtogvidereutvikleti nasjonaleog internasjonalesammenhenger.Idennorskekontekstbledet førstegangintrodusertog oversatttil universellutformingi 1997i rapporten“Universellutforming.Planleggingogdesignfor alle”,fra Rådetfor funksjonshemmede(Aslaksen,1997).Begrepeter i rapportende�nert som

”Universellutformingerutformingavprodukterogomgivelserpå enslikmåteat dekanbrukesavallemennesker,i såstorutstrekningsommulig,utenbehovfortilpassingogspesiellutforming.”

”Hensiktenmedkonseptetuniversellutformingerå forenklelivetforallevedå lageprodukter,kommunikasjonsmidlerogbygdeomgivelsermerbrukbarefor�ere mennesker,medsmåelleringenekstrakostnader.Konseptetuniversellutformingharsommålgruppe

allemenneskeri allealdre,størrelserogmedulikeferdigheter.“

Begrepeter et dynamiskbegrepsomfortolkesoganvendesforskjelligavhengigavspråklig,faglig,geogra�skogkulturellsammenheng.Det hardogfra startenblitt kritisertogdiskutert,særligi forholdtil operasjonaliseringogkonkretisering.Påtrossavdenteoretiskebegrepsdifferensieringhvortilgjengelighetprimærtfortolkessomensærligløsningfor enminoritetsgruppe,oguniversellutformingi sitt utgangspunkttilbyren løsningsomer foralle,er realitetenofte at universellutformingfortsatt i praksisforståssomdesignfor personermedfunksjonsnedsettelse(Ryhl,2007).

universell utforming

15

I denamerikanskekonteksthvorbegrepetførster oppståttogkonkretisertsermanetter 15 årenbevegelsevekkfra å fokuserepåløsningogresultat,ogmot i stedetå fokuserepåprosessogmetode.BlantannetharprofessorEdwardSteinfeldmedvirkettilGUDC’sarbeidmedå utvikleenbredogrelativtfunksjonsbasertUD anvisning,GlobalUniversalDesignCommision:UniversalDesignStandard,somunderstrekerforståelsenavUD somendesignstrategifremforenpresiseringavindividuelleløsninger.

I Norgeblebegrepettilgjengelighetanvendtfremtil startenav1980-tallet,hvorparadigmeskiftetblesatti gangmedutviklingenavLivsløpsstandarden(1982).Dermedbledet sattennydagsordenfor byggerietsrolle i inkluderingenaveldreogpersonermedfunksjonsnedsettelse.Utviklingenskaptesamtidiget behovblantde somarbeidetmedområdetfor å løfteoppgavenutoverdentradisjonelledifferensieringmellompersonermedfunksjonsnedsettelse,ogdette førte til at universellutformingbleintroduserti norskkonteksti 1997.

Det er sidenblitt et sentraltbegrepi denpolitiskestrategiom’Norgeuniverseltutformet2020’og i de påfølgendehandlingsplanerog implementeringsstrategiersomer fulgtmeddenpolitiskeprosess.Ogsåi regelverketrelatert til byggeriogplanlegningspilleruniversellutformingensentralrolle.Somet fagliginnspillogstandpunktharNAL formulertenstrategifor universellutforming,someksistereri samspillmedinnsatsenfor å fremmeforståelsenavbegrepet,ogutvikleeneksempelsamling.

“Universellutformingbidrartil enmerinkluderendearkitektursomforenklerlivetformenneskermedulikeferdigheter,i allealdreogstørrelser.Universellutforminghandleromforståelse,kunnskapogkompetansesomheleplan-ogbyggkjedeni bådeoffentligogprivatsektormåutnytteforå skapeomgivelseravhøykvalitet.”

NAL2010

Somsupplementtil bådevisjoner,handlingsplaner,regelverkoganvisningerhardet nasjonalekompetanseprogrametablertenplattformfor kompetansehevinghosallerelevanteaktører.I tilleggeksistererdet tallrikehjemmesiderog rapportermedveiledningog informasjonom universellutforming,hvoralleaktøreneibyggbransjenkansøkekunnskap.

I forståelsenavarkitektensprosessogmetodei forholdtil arbeidetmedintegrertuniversellutformingblir det vesentligå forståhvilkenkunnskapdet trekkespå.Ut overde faktabaserteoppslagsverkog

16

regelverk,er erfaring,intuisjon,studieravandrebygg,samtskisseringsomkreativutviklingsredskapavgjørendeelementeri arkitektensmetode(Kirkeby,2012).

Arkitekturstrekkersomfagligdisiplinlangttilbakei historien,ogdenerfaringsomtrekkesut avhistorien,bådedenfjerneogdennære,spillerensentralrolle i arkitektensreferanser,læringogviten.Å studereandreverk,bådenåtidigeog historiske,er etvesentligelementi enarkitektpraksis,akkuratsomforståelsenfor programmet,kontekstenogbrukerener det.Den intuitiveforståelseavet stedog løsningener forbundetmeddenutviklendeskisseringsprosess,hvor løsningerogargumenterutviklesi tegningenog inkluderererfaringog intuisjon.Regelverkoganvisningeranvendesprimærtsomet leddi kvalitetssikringfremforenkreativprosess(Frandsenet al,2012).I relasjontil inkluderendeog tilgjengeligarkitektur,og hervedogsåuniversellutformingiarkitekturen,er alledisseelementerogsåsentrale.

17

FotoLivM.Søyseth

18

inkluderende arkitektur

Målsetningenmeduniversellutformingharfra begrepetsspedebegynnelseværtå bryte nedenunyansertbrukerkategoriseringsomfastholderfunksjonshemmetebrukerei enminoritetsrolle,og i stedetpålangsiktsikreet byggetmiljøsominkludereralleogekskludereringen.

Utgangspunkteter visjonerom likebehandling,likerettogdemokratiskerettighetersamtsamfunnetsgenerelleansvari dennordiskevelferdsmodellfor å inkludereogsikreallelik adgangogdeltakelsei det offentligelivog det offentligerom.Ethelt sentraltmiddeltil å sikrerettentil deltagelseer at det bygdemiljøertilgjengeligfor alle,ogdermedimøtekommerdenbrukerdiversitetsomeksistereri befolkningen.Denneforståelsefor arkitekturensrolleer et resultatavWHO’s sunnhetsbegrepfor helse,samtparadigmeskiftetfra ’Themedicalmodel’til ’Thesocialmodel’fastlagtførst i ICIDHogsenereunderstreketi ICF(WHO, 1980,2002,Ryhl2009).

Det er altsåavgjørendeat det bygdemiljøer inkluderende,ogdermedleggeset vesentligansvarfor å imøtekommemåletomlikebehandlingi det offentligerom pårådgivernei byggeriet,herunderogsåarkitekter.

Tradisjonelthararkitektenværtrepresentantenfor byggeriet,og idenoffentligedebattrettesendelavkritikkenellerfrustrasjonenovermanglendeuniversellutformingi byggerietfortsattofte motarkitektene.Dette påtrossavat byggekjedeni dager kompleks,ogansvaretfor byggetskvalitetmåfordelespåmangeaktører,herunderbyggherre,diverserådgivere,saksbehandlereogutførendesomhovedkategorier.Omfangetavarkitektensreelleansvaroginn�ytelse pået byggeprosjekti tidensbyggerier avhengigavanbudsmodellenogbyggerietskompleksitet(Frandsenet al,2012).

Påtrossavde til tider veldigstrammerammersomenarkitektnavigereri,harhanfortsatt inn�ytelse oghansspesialkompetansesomarkitektkommertil uttrykk i hansforståelsefor forholdetmellomhelhetog detalj,funksjonogkonstruksjonogmaterialitetogopplevelse.Hansvitenogerfaringspenneraltsåveldigbredt,og �ere arkitekterpekerselvpåbetydningenavå mestreoverblikk,problemløsningog prosjektstyring,ut overen intuitivforståelsefor romlighet,taktilitetogsanselighet.Påsammemåtespennerselvedet arkitektoniskerom overstor breddefra landlig/urbankonteksttil detaljløsningeri håndlister,programmeringavbyggetomt

19

og funksjoner,proporsjoneringogperforering,samttekniskespesialområdersomkonstruksjon,akustikkogdagslys.Dette kunsomnoeneksemplerpåarkitekturenskompleksitet.

Arkitekturkanaltsådiskuteresi enbyggetekniskogsanseligforståelsesramme,mener påsammetid ogsåavgjørendesomkonkretog fysiskrammefor bådevåresprivateogoffentligeliv.Sosiale,kulturelleogetiskeverdierde�nerer det handlingsromarkitekturenvirkeri og arkitekturenspeilerogutfordrerdeherskendeverdieri dentid ogkontekstarkitekturenoperereri.

Rettighets-og likebehandlingsbegrepeneharværtmotivasjonforutviklingenmot et universeltutformetbyggetmiljø,hvor fysiske,sanseligeogkognitivebarriererer fjernetogalleinkluderespålikefot.

Denneutviklingener ikkespesi�kk for Norge,menpågårogsåinternasjonalt.De sisteårer detteytterligerefremskyndetavFNsHandikapkonvensjon,somunderstrekertilgjengelighetsomenrettighet,oguniversellutformingsomet middeltilå oppnådennerett.Påtrossavnyanseri prosessenogdetvanskeligevedå sammenligneresultaterpågrunnavforskjelleriimplementeringsstrategier,synesdet å væreengenerelltendenstilat nedbrytningenavde fysiskebarriererprioriteres.Det fysiskeersynligog relativtenkeltå måle;helningenpåenrampeellerhøydenpåendørterskelkanrasktregistreresogvurderesi forholdtilregelverkog anbefalinger,mensaspektersomopplevelseskvalitet,atmosfære,rommetsleselighet,trygghetogkomfort kreverlangtmerkomplekseognyanserteevalueringsmetoder.Det sammegjelderde sanseligekvaliteterogopplevelsenavdem;rommetsproporsjoner,materialenesstof�ighet,de visuelleforbindelseroglydenavuterommetinnenfor,etterklangstidensbetydningfor fysiskkomfort og trygghetogdagslysetsnyanseri forholdtil stemning,varmeog sinnstilstand.Bådelydog lyskanmålesogklassi�seres,det er de�nert i anvisningerog regelverktil envissgrad,mendeter mangeaspekteravbådelysog lydsomer vanskeligeå måle.Nettopp betydningenavdenarkitektoniskebehandlingavbeggeogderessamspillmedfor eksempelproporsjoner,materialer,konstruksjonerog romligesammenhengerer minimaltbeskrevet.Hvor målingenekanskjekanregistreredeleravlydensvesen,sometterklangogdesibel,er det vanskeligereå settetallogmålkravpåde opplevdekvalitetervedlyden.Det sammegjelderfor lyset.

Det er dogforskningsomviserat nettoppde opplevedesanselige

“Forat kunneværetil stedeogbrugeet giventrum,ellerenrumlighed,måvialtsåværei standtil at identi�cereogorientereosi det,på baggrundaf voresiboendeerindring.Enerindringbaseretpå sansning,bevægelse,oplevelse,forståelseogfysiologi.”

CamillaRyhl(2003)

20

FotoCamillaRyhl

21

kvalitetervedet rom kanværeavgjørendefor om personermedsanseligefunksjonsnedsettelserkanoppholdesegi et rom ellermåforlatedet.At rommetkanbli utilgjengelighvisde sanseligeelementeri rommetikkeer tilrettelagthensiktsmessig(Ryhl,2003).Den fysisketilgjengeligheter forutsetningenfor at allekankommeinni rommet,mendet synessomom at densanseligetilgjengelighetsomfor mangeer forutsetningenfor å kunnebli i rommetogdelta,ennåikkeanerkjentsomavgjørendefor det samledetilgjengelighetsnivå,ogsomen forutsetningfor universellutforming.

’Deter ikkenokat kunnekommeinni rommet,manmåogsåkunneblii rommetogopplevedet,sansedetogdeltai detlivsom�nner stedirommet’

CamillaRyhl(2010)

sansene i arkitekturopplevelsen

De �este menneskersomharværti Pantheoni Romaglemmerdet aldri.Opplevelsenavå søkeinn i Pantheonpåenvarmsensommerdag,�nne svalskyggeoggjenvinneevnentil å trekkepustenog tenkeklart.Bareståstillefor enstundogmerkepulsenfalle,mensmanlangsomtsanserden�ne lysstrålesomfallergjennomåpningeni taket.Tidenstårnestenstilleog manmåstålengeogmerkelangsomheten,hvismanskalregistrerelysetsbevegelsepåveggen.Menmankannettoppprioriterelangsomhetenogbareståstille.Og mensmanstårhelt stille,der idet storerommet,blir manskremmendeoppmerksompåsinegenlitenhet,ogstilhetenblir dominerende.Det er somom rommettalermedsinstilhetogunderstrekerenseksistensi en langtstørrekontekst,ogmanhørerplutseligsinegenpustigjen.Hvismanerriktigheldigharmanopplevdat det regnetutenforog mankanseregnetfallei lysetgjennomtaketsåpningog luktefukteni rommetogde hundrevisavandremenneskersommandelerøyeblikketmed.ManglemmerikkePantheon.Og manglemmerdet ikkenettoppfordi opplevelsener multisanselig,rommetpåvirkerallevåressanserogskjerpervåregenbevissthetom at væretil og værei verden.Vi oppleverrommetgjennomlukt,lyd,lys,temperatur,proporsjoner,taktilitetogbevegelse,ogallevåresanserer i spill.

Påtrossavat vi i vårtid syneså haen mono-sanseligfokusogpri-oriterede visuelleaspekteravarkitektureni bådediskusjon,debattog formidling,er det et universeltmenneskeligvilkårat vi sanserarkitekturenmedallevåresanser.Allede sansersomfungerer.Vi ermulti-sansendevesener.Og de uforglemmeligearkitekturopplevel-serer multisanselige.

Synergienmellomsanseneer nøkkelentil å oppleveogsansearkitektoniskeelementersomskala,kontekst,materialitet,komplek-sitet,helhetogdetaljer.Sanseneunderstøtterogsupplerehveran-

’Minopplevelseogoppfattelseersåabsolutt,at arkitekturopplevelserkanværeoverveldende,skjelvende,følelsesladedeogfysiskprovoserende,ogat dethvergangkanværeetannerledesuttrykkavenarkitektoniskegenskap,someravgjørendeforopplevelsenskarakter’

CamillaRyhl(2003)

22

dre i enkompleksprosess,ogdet er viktigå forståat akkuratsomstimulibør væremultisanseliger det ogsåviktigat denenkeltesansstimuleresvariert (Pallasmaa1996,Ryhl2003).Medsynetsanservi det helt næreogdet helt fjerne,sanseradi-usener nestenuendeligogsynetnedbryteropplevelsenavtid ogavstand.Seendekanselangtut i himmelrommet,mensenblindmaksimaltkansanse30 meter(Karlsson1996).Medsynetsanservi lys,form,�ater, perspektiv,dybdeog farger.Lyseter avgjørendefor denvisuelleopplevelseav�ate, form og struktur,�atens struk-tur nyanseresavkontraster,formenoppstårmellomlysog skyggeogstrukturenunderstrekesavskyggen.Synetanvendesogsåtil åoverskueog forståromligesammenhenger,bekrefteossi at vi eksis-terer i enstørresammenhengognedbrytefølelsenavisolasjonogensomhet(Pallasmaa1996).

Forpersonermedhørselnedsettelseer synetavgjørende,manskalkunnesealt det manikkekanhøre(Ryhl2003).

Følesansenregistrererstof�ighet, temperatur,materialitet,form ogstruktur,i bådehelhetogdetaljer.Vi merkerde minstenyanserogvårhuder énstor sanse�ate.Med�ngrene registrerervi det enkeltesandkorn,føttenemerkergulv�atensvibrasjonerog temperaturogmedhelekroppennytervi solensvarmeogvannetsberøring.Medfølesansenregistrerervi i fragmenter,idet vi kunkanregistrerdetsomliggerinnenforvåregenkropps’rekkevidde.Fragmentersomdenkognitiveprosesssettersammentil enhelhet.Følesansenerutgangspunktetfor de andresansersidenti�kasjonogbetraktesav�ere somdenviktigstesansavdemalle(Pallasmaa1996).

Følesansener sentralfor personermedsynsnedsettelseoghørenedsettelse,somi utpregetgradbrukersansentil at registreredet de ikkekanseellerhøre.Det gjelderbådei forholdtil for-ståelse,orientering,komfort ogkommunikasjon(Ryhl,2003,Karls-son1999).

Den kinestetiskesanser sentrali våropplevelseavrommetsform,størrelseogproporsjoner.Den kinestetiskesansstimuleresavkroppenselvog registrererkroppensbevegelseog lemmenesinn-byrdesposisjon.Vi brukerdenkinestetiskesanstil å leseform.Nårvi bevegerossi,gjennom,over,til ellermellomet rom er det denkinestetiskesanssomstimuleresogdenregistrererderforkontinu-erligstimuli,nårvi be�nner ossi en romligsammenheng.Meddenkinestetiskesansregistrerervi de minstenyanseri gulvetshelning,trappensstigning,rommetsproporsjonereller�aters forskyvning.

’Theeyeisthesenseof distanceandseparation’

Pallasmaa

’Akustikkenkanopplevessådominerendeogmektig,at følelsenavat kroppenblirett medrommetersterk,ogfysiskkanvireeltoppleve,atkroppenreagererpå lyd,idetkroppensindredeleharegnefrekvenser,ogkroppenoppleverresonansi forholdtillyderutenfra.’

CamillaRyhl(2003)

’ Everybuildingorspacehasitscharacteristicsoundof intimacyormonumentality,invitationorrejection,hospitalityorhostility.Aspaceisconceivedandappreciatedthroughitsechoasmuchasthroughitsvisualshape,buttheacousticperceptusuallyremainsanunconciousbackgroundexperience’

Pallasmaa

’Ingreatspacesofarchitecture,thereisa constant,deepbreathingofshadowandlight;shadowinhalesandilluminationexhaleslight’

Pallasmaa

23

sanselig tilgjengelighet

Arkitekturenssanseligekvaliteterharavgjørendebetydningfor våropplevelseavrommet.Menogsåfor vårforståelse,orienteringogbrukavrom.Høydenpåendørterskelellerhelningenpåen rampeharbetydningfor om det er fysiskmuligå kommefremtil og innirommet,menlyset,lyden,proporsjonene,konteksten,materialiteten

Sansenkontrollererhvordanvi bevegervåreøynefor å se,vårehenderfor å føleogvåreføtter for å bevegeossogregistrerersamtidigde minsteendringeri rommetsform.Den kinestetiskesansspillerenstor rolle i orienteringen,forståelsenogopplevelsenavet rom for alleogsærligfor personermedsyn-snedsettelse(Ryhl,2003).

Luktesansener nokdenmestundervurdertesansi forholdtilarkitekturen,ogdenspillerenstor rolle for orienteringen,forståels-enogerindringeni arkitekturensrom. Den er evolusjonærtsettenavde eldstesanserogelementærfor kommunikasjon(Hall,1966),viidenti�serer emosjonelletilstanderhoshverandrevialuktesansen,viorientererossgjennomlukt-peilemerkerogvårestidligsteerin-dringerstimuleresavlukt.Luktesansenregistrererbådedet næreogdet fjerneog de minstenyanseri luftenunderstøttervåridenti�kas-jon avdet rom vi be�nner ossi;duftenavenebær,sitroner,kaffebar,kopimaskin,svømmehall,er allestimulisomunderstøtteridenti�kas-jon,følelser,erindringerog komfort.

Luktesansener viktigfor orienteringenogromidenti�kasjonbådefor personermedsyns-oghørselnedsettelse(Ryhl,2003).

Den multisanseligeregistreringavrom og form baserespåbådedeenkeltesanserogsynergienmellomde mangesanser,og �nner stedkontinuerlig.Sansningener basertpået komplekstsamspillmellomde fungerendesanserhosdenenkelteogdenbevissteregistreringavstimulier viderepregetavindividetssærligesensitivitetog erfar-ing.Hallsigerdet megetpresist’Manlearnsfrom whathesees,andwhatheseesin�uences whathe learns’(Hall,1966).Sansningener forutsetningendenopplevedekvalitetogbrukavrommet,ogstedsbruki segselvinneholderet kompleksavsansning,bevegelse,forståelseog opplevelse.(Norberg-Schulz,1994,1995).Brukenavrommetavhengeraltsåavlangt�ere og merkompleksefaktorerenndenfysiskeadgang.

’Theeyewantsto collaboratewiththeothersenses.Allothersenses,includingvision,canberegardedasextensionsof thesenseof touch;thesensesarespecialisationsof theskin.Thesensesde�ne theinterfacebetweentheskinandtheworld,theinterfacebetweentheopaqueinteriorityof thebodyandtheexteriorityof theworld.’

Pallasmaa

’Deter ikkenokat kunnekommeinni rommet,manmåogsåkunneblii rommetogopplevedet,sansedetogdeltai detlivsom�nner stedirommet’

CamillaRyhl(2010)

24

ogsamspilletmellomdemalleharavgjørendebetydningforom mankanværeog bli i rommet.Personermedsanseligefunksjonsnedsettelserellerøkt sanseligsensitivitethari utpregetgradbehovfor at rommetsutformingog arkitekturimøtekommerderesindividuellesanseevnehvisde skalværeinkludertog deltaidet livsomforegåri rommet(Ryhl,2003,2010).Forståelsenfor åskapenyanserogvariasjoni rommetssanseligekvaliteterharstorbetydningfor brukerensopplevelseavå bli inkludertogsanseligtilgjengelighet,samteneksistensiellopplevelseavå eksisterei enstørreromligogsosialsammenheng(Ryhl,2003,2010).

Begrepetfysisktilgjengelighetbeskrivermulighetenfor å få fysiskadgangtil et gitt rom,menssanseligtilgjengelighetbeskrivermulighetenfor at rommetssanseligestimuliikkeekskluderernoenbrukere(Ryhl2009,2010).

Hvissanseligtilgjengelighetskalintegreresi denarkitektoniskeprosessogverker det en fordelå tenkebegrepetinnfrabegynnelsensomendelaven designstrategi.Mangeavde tiltaksombør overveieser forbundetmedbådehelhetogdetaljer,og tarutgangspunkti en grunnleggendeforståelsefor menneskeligskala,fysiologiogsanseapparat.Altsåengrunnleggendeforståelseformennesketsuniverselleforutsetninger.

Enfunksjonsnedsettelsepåsynetellerensærligvisuellsensitivitetkreveroverordnethensyntil dagslysogkunstlys,materialerogstof�ighet,akustikk,ogsærligetterklangstid.Akkuratsomintuitivforståelsefor romligesammenhengerogkontekst,klart de�nertegrenser,og forbindelsetil uteromogromligeproporsjonersomrelaterertil menneskeligskala.Rommåikkeværefor storeforå minimerefølelsenavå ’forsvinnei rommet’.Det er dessutenviktigat rommetsakustikkavspeilerproporsjonerogmaterialitetitilstrekkeliggradtil at manforstårrommet(Ryhl2003,2010).

Enfunksjonsnedsettelsepåhørelsenellerensærligeauditivsensitivitetkreverprioriteringavakustikkogetterklangstid,taleforståelseog komfort,lysog visuellstimulering,visuelleforbindelsertil nærliggenderom bådeinnogute,visueltoverblikkogkontroll.Akkuratsomproporsjonersomsikreropplevelsenavat det er plassnokogminimererfølelsenavå værelukketinne,vibrerende�ater somkommunisererbevegelserog lyd,ogmaterialitetogstof�ighet somstimulererfølesansen(Ryhl,2003,2010).

25

’Våropplevelseogkarakteriseringavromogarkitekturtar derforogsådrivkrafti detvikjennertil,detvikari-ererfysisk,mentaltogsanselig,dermedogsåvåresfysiologiskeforutsetningerogevner.Vikanaltsåikkeadskilleopplevelsenfrasanseevnen,ellerkarak-teriseringenavromfravåregenfysiskeerfaring,ogvårindividuelleopplevelseavromogrommetskaraktermåderfornødvendigvispregesaveneventueltnedsattfunksjonsevne.’

CamillaRyhl(2003)universell utforming og praksis

I lysetavovenståendebegreps-ogarkitekturforståelseer detrelevantå undersøkeom universellutforminger et begrepsomgirmeningi en arkitektpraksis.

Universellutforminginngårsomsentraltmiddeli enimplementeringsstrategifor enpolitiskvisjonom et merinkluderendebyggetmiljø.Begrepeter de�nert somet bredtfavnendekonseptsomrommeralleuansettevne.Herunderogsåfysiske,sanseligeogkognitiveevner.Menbådedenoffentligeogfagligedebattantyderfortsattat begrepetsbredebrukerforståelseikkenødvendigviser slåttann,ogpraktiserendearkitekterkritiseresofte for ikkeå inkludereuniversellutformingi deresprosjekter,akkuratsompraktiserendearkitekterkritisererkravenetil universellutforming.

Det harderforværtmåletmeddetteprosjektå diskuterebegrepetmedde praktiserendearkitekter,ogå gi rom og tid til å forståogformidlederesfortolkningog forståelseavbegrepet.Syvforskjelligepraktiserendearkitekterhardeltattogde individuellesamtalerharomhandletderesforståelseog fortolkningavuniversellutforming,derespraksisi forholdtil universellutforming,deresopplevelseavbegrepetsmuligheterogbegrensningeri forholdtil derespraksis,samtderesinnspilltil en fremtidigstrategifor implementeringavuniversellutformingi arkitektenesdagligepraksis.Det haraltsåværtviktigå giarkitektenetid til å nyanseredereserfaringogholdningienkonstruktivog fremadrettetdialog.

Forbeggebrukergrupperer det viktigat rommetssanseligekvaliteterkompensererfor denstimuleringsomikkefåspågrunnavsansetapet,altsåat de sansestimulisomrommettilbyrerstimulerende,varierteog nyanserte.Og det gjelderfor beggeathelekroppen,følesansenogdenkinestetiskesans,kontinuerligkompensererfor det manikkekanseellerhøre.Multisanseligstimuleringavelementersomdagslys,akustikk,proporsjonerogkontekstharaltsåavgjørendebetydningfor opplevelsenavsanseligtilgjengelighetfor personermedogutensanseligfunksjonsnedsettelse.I densammenhengblirdet relevantådiskutereuniversellutformingogarkitekturi forholdtil sanseligekvaliteterog mennesketsuniversellesanseapparat.Hvordankanarkitekturenstimulerede resterendesansersåbehovetfor særligedesigntiltakminimeresogarkitekturener universeltutformetsomenhelhet.

26

Ut overå giet talerørtil arkitektenepresenteresogsået eller�ere avderesprosjekterfor i dennesammenhengå dokumentereen forståelseavsanseligtilgjengeligogbidratil nyeeksemplerpåuniverseltutformetarkitektur.

27

FotoCamillaRyhl

28

intervju

29

JanOlavJensen,partnerJensen& Skodvinarkitekter

KnutHjeltnes,eierKnutHjeltnesarkitekter

MetteMelandsø,partnerPIR11

AndreasG.Gjertsen,partnerTYINtegnestuearkitekter

MereteLindMikkelsen,eierArkitekt�rmaet MereteLindMikkelsen

Morten Gregersen,partnerNord architectsCopenhagen

UllaHornsyld,prosjektlederSLA

30

jensen & skodvin arkitekter

JSAer et prisbelønnetnorskarkitektkontorsombleetablerti1995avJanOlavJensenogBørreSkodvin.Beggeer utdannetvedArkitekthøyskoleni Oslo,der beggehardeltidsstillingeridag.Kontorethari dagti medarbeidere.Prosjektenevariererframøbeldesigntil størreurbaneprosjekt,menmedhovedvektpåbygningsprosjektersamtlandskapsprosjekter.

Priseri utvalg2008 TheEricSchellingAwardfor Architecture2007 Miesvander RoheAward- SelectedWork2006 NorwegianStateAwardfor Architecture2003 Miesvander RoheAward- SelectedWork2002 AR+D Awards– HighlyCommended2000 RosaBarbaAwardfor LandscapeArchitecture

Commendation1999 NorwegianAwardforTimberArchitecture1998 NorwegianStateAwardfor Architecture1994 NorskFormsawardfor youngdesigners1992 RalfErskineStipendium1991 BrunelAward- commendation

31

32

- Jeg mener ikke målet erforkastelig, men det er enimplisitt underkjennelse av vårfaglighet.

JanOlavJensen,Jensen& Skodvinarkitekter

CamillaRyhl(CR)Jegharspurtdereom å deltafordiderelagerutroligsanseligeprosjektersomikkeumiddelbartforbindesmeduniversellutformingi en tradisjonellforstand– såjegvil gjernehørelitt om dinetankerrundt temaetog litt om deresforståelseavuniversellutforming-begrepet?JanOlavJensen(JOJ)Hvisdu tenkerpåuniversellutformingspesielt...Lamegsidet slikat hvismanstarteret prosjektsåharmanendelkravmanmåmøte;det kanværekravfra byggherren,ogsåer det kravfra myndighetene,altsålovgivning,regler,forskrifterogstandarderom hvordanmanskalgjøretingene.Vi forholderossselvfølgeligalltidtil dentypestandarder,menselvfølgeliger detogsåendel tingsomikkeer inkluderti lovgivningen,for eksempelom et vinduskalvære2,10i høydenellerbredden.Såder harmanet valgsomarkitekt,ogsomarkitekter manselvfølgeligveldiggladi dendelavfagethvormanharfull frihet,ogsåer manikkesågladi dendelsomgirbegrensninger.Jegvil siat det erforskjelligetyperbegrensninger,ogdet er ikkeallesombegrenserkreativiteten.Menpåenskalasomselvfølgeligikkeer kunsvart/hvit,så�nnes det begrensningersomer gode,også�nnes detbegrensningersomikkeer sågode.Viderekanmanogsåoftedifferensierei forholdtil hvordanbegrensningeneforholdersegtilrisiko.De begrensningersombareer risikobegrensendeharoftestikkenoengodeffektpåarkitekturetter minoppfatning.Det er minpersonligeantagelseat det gjelderi sæliggradde somofte barehandlerom minimumsbegrensninger.Det er klart at det �nnes �ereberømtesitaterom hvordanbegrensningerkanøkekreativiteteniforskjelligetyperprosjekter,ogdet �nnes mangegodeeksemplerpådet også,menjegtror ikkebegrensningerer det sammei enhver

33

“Jegtrorat dekravvihari Norge,ogdeer joblittmerogmeromfattende,med�ere og�ere lagsomleggersegoverhverandre,deerikkealltidsærlighensiktsmessige.”

JanOlavJensen

sammenheng.

CRMenhvordanvil du karakterisereuniversellutformingskraveneienslikforståelseavbegrensninger?JOJJegtror at de kravvi hari Norge,ogde er jo blitt merogmeromfattende,med�ere og �ere lagsomleggersegoverhverandre,de er ikkealltidsærlighensiktsmessige.Fordideter �ere andretyperkravsomgårmotsattvei,ogdet er andredynamikkersomogsåvil trekkeenannenvei,somfor eksempelutbyggere,somgjernevilat leiligheteneskalbli mindrefor daerde lettereå selge.Mennårmansåharkravom at fellesarealerogbaderommeneskalværeminimumsåogsåmangekvadratmeter,såblir oppholdsrommenetilsvarendemyemindre,slikat mantil sluttenderopp medleiligheterhvordet nestenikkeer oppholdsrom,ellerheleleilighetennærmester ett stort bad.Kanskjekandetkommenoeut avdet,at manat mankoblerbadogsoverom,jegvet ikke.Mendet er noe interessantemotsetninger,menerjeg,somfor eksempelnåret byråkratiskinitiativdriverboligmarkedeti enbestemtretningmedkravom universellutforming,ognoenandresomutbyggerneskrav,driverdet i enannenretning.Såenderdetmedenveldigdårligløsningtil sist,ogdetteer ogsåenantakelse,fordet �nnes ikkemangeeksemplerpådet.Jegvet ikkeom du kjennertil diskusjoneni Norge.

CRJo,jegkjennertil diskusjonen– mendendiskusjonener jointeressantfor denhandlerom at forskrifteneer blitt såpresiseogstillerkravpåalleområder.Oppleverdu at universellutformings-kravenesomde er de�nert nå,harmonerermeddet somerintensjonenbakdem?JOJNei,det synesjegikke.Jegmenerat det harnoenaivtoverseg.Mankangodtsimanskalhaet størrebadogmanskalhaenstørresnusirkel,ogmanskalhadet ogdet og det,mennoenskaljo betalefor det.Det �nnes jo alleredeenstor bygningsmassesomer påmarkedetog dener endelavheleregnestykket,ognårdetsåkommerveldigmangenyeboligerpåmarkedetsommangeviloppfattesomboligermedskjevfordelingmellomrommenepågrunnavuniversellutforming,såfårutbyggernejo et problem.Kanskjevil markedetreguleredetteher avsegselv,menjegsynesikkelovener godnoksomdener nå…Menjegvet ikkehvordanmanskalløsedet. Endelavproblemeter at manserpåenkeltelementerløsrevetfra oppgaveni sinhelhet,noesomer etproblem,det er det ikketvil om.Menjeger usikkerpåom måtenmanløserdet påmedet stramtog rigidregelverk,er denriktigemåteå løsedet på.Jeger ikkekategoriskheller,menjeger ganskeenkeltusikkerpådet.

34

Mortensrudkirke,vedhovedinngangen.FotoarkitekteneJSA

35

CRHardu noenforslagtil enbedrestrategi?JOJJo,altsåregleneer jo blitt diskutertmangeganger,såjegvetfaktiskikke.Det er jo mangeeksemplerpåat manhargodehensikter,ogsåforsøkermanat oppnådemgjennomregelverket,ogsåendermanmednoeannetenndet manhaddetil hensikt.Det er jo heltklart et problem,hvordanmanfårtil det manønsker,det vet jegikkeriktig.Kanskjeskalmanværemyemer radikal,istedetfor at påleggeat manskalgjøredet,såkanmansiat statengirmyestørretilskuddom manfårdet til.Det er envanskeligproblemstilling.Stort setter alleenigeom at manmåfådet til,mendet mandiskuterer,er jo hvordanmanskalfådet til oghvasomerkonsekvensenavlovgivningensånnsomdener i dag.Det er jo detjegstillerspørsmålved,ikkeselvemålet.

CRI debattenrundt universellutforminger det ogsåkommetinnspillpåat det handlerom kunnskap,ogat det er påskolenivåmanmågiarkitektenestørrekunnskapom brukerperspektivetforat de skalbli bedrerustettil å løseoppgaven– altsåat det ikkeer regelverket,menkanskjekunnskapog forståelse,samtinnsiktibakgrunnfor kravene,somkanværenøkkelentil å kommevidereherfra.Hvaer ditt synpådette?JOJJa,det kanværeet godtpoeng.I løpetavminkarriereharforskriftenei hvert fallendretseg�re ganger,menselvfølgeligmåmanvitehvasomstår.Og manskalikkebarevitehva,menogsåhvorfordet er slik.Mendetteer et politiskspørsmål,ogpået ellerannetpunktsynesjegat mangriperveldiginni valgfriheten,ogharenslagsstatligpolitikksomdreiersegom veldigdetaljerendeforhold.Sliker det er medPlan-og Bygningsloveni Norge,ogjegmenerdener alt for detaljert.Det er jo lovenogmanmåforholdesegtil den,og jegmenerikkemåleter forkastelig,mendet er en implisittunderkjennelseavvåresfaglighet.Jegvil ikkesiat studentenekanfor lite om loven,menat de somharskrevetlovenkanfor lite om samfunnet,sånnvil jegsidet.Slikkravogreglerer i dagmenerjegat manenderopp i situasjonersomergeometriskvanskeligeogavog til geometriskumuligemeddenøkonomimanhari dag.Menselvfølgelighardu sikkertrett i at mankanbruke�ere ressurserpåat lærestudenteneom samfunnetogbrukerperspektivet.

CRI forholdtil det medkunnskapog forståelseforbrukerperspektiveter jegnysgjerrigpåhvordanderejobbermedbrukereni deresprosjekter?

“(...)menselvfølgeligmåmanvitehvasomstår.Ogmanskalikkebarevitehva,menogsåhvorfordeterslik.Mendetteeret politiskspørsmål,ogpå et ellerannetpunktsynesjegatmangriperveldiginni valgfriheten,ogharenslagsstatligpolitikksomdreiersegomveldigdetaljerendeforhold(...).Deter jo lovenogmanmåforholdesegtil den,ogjegmenerikkemåleterforkastelig,mendeterenimplisittunderkjennelseavvårfaglighet.”

JanOlavJensen

“Kanskjeskalmanværemyemerradikal,i stedetforat påleggeat manskalgjøredet,kanmansiat statengirmyestørretilskuddommanfårdettil.”

JanOlavJensen

“ Jegvilikkesiat studentenekanforliteomloven,menat desomharskrevetlovenkanforliteomsamfunnet,sånnviljegsidet.”

JanOlavJensen

36

JOJDen spesiellebrukerellerbrukerengenerelt?CRDet kommerjo anpåhvordanderetenkerbrukeren?JOJVi harjo hattprosjektermedenbyggherresomblir enspesi�kkbruker,ogvi harogsåhatt byggherrersomharsittet i rullestol.Mendet er jo påenmåtealleredetatt håndom i lovverket.Menvi harhattenbrukersomsatti rullestol,somvarénavmangebrukere,somvi diskutertefor eksempeltoalettenemed.Hun hjalpossmeden løsningsomstrengttatt ikketilfredstillerde geometriskekravenetil toaletteri regelverket,mende tilfredsstillerbrukskraveneogdetsynesjegogsåer interessant.Fornårkraveneblir såspesi�kkeat debeskriveri detaljerat for å tilfredsstillekraveneogbrukergruppene,såmådu gjøresånnogsånn,dasiermansamtidigat manikkestolerpåfagfolkenesomer utdannet,menat det skalbestemmessentralt.Og det vardet jegvarinnepåfør,at det er en implisittholdninginoeavregelverketsomkantydepåat manikkeharkontaktmedpraksis,menmanharsamtidigkontaktmedbrukergruppene.Dettvilerjegikkepåi det heletatt.Igjen,jeger helt enigmedhensiktenbakkravene,menhvordanvi somsamfunnorganisereross,dét viljeghellerstillespørsmålstegnved.

CRHvorfor tror du at manharbedrekontakttil brukergruppeneenntil fagfolkenefrasentralthold?JOJDet vet jegikke,det vet jegvirkeligikke,menjegharaldriopplevdå bli kontakteti dennesammenheng.Vi hargjort noenenkleberegningersomer generelle,og ikkespesi�kkei forholdtiluniversellutforming,somviserat påbegynnelsenav90-talletbruktevi kanskje5%avtidenvårtil å håndterealt det somhaddemedkravframyndigheteneå gjøre,mensi dagliggerpåopp mot 30-40%…Den tidenmåmanjo ta fra noeannet.Manharjo kanskjefra sentraltholdenslagsidéom at mankanorganiseresegtil detperfekte,at hvisdu baregjørsomreglenesierdakandu byggeethus...Da menerjegat mangårglippavnoeveldigviktigsomdreiersegom arkitektur.Somsagt,jeger heltenigi hensikten,menjegstillerspørsmålom hvorvidtmansomstatgreierå fådet til.

CROg det er jo høystrelevant,i forholdtil deresto prosjekter,MortensrudkirkeogJuvetlandskapshotell.Medminbakgrunnserjegat disseto prosjekteneharutroligmangekvalitetersomer sentraleparameterfor personermedsanseligefunksjonsnedsettelser,menjegvil tro at landskapshotelletliggerlangtfra dengenerelleforståelseavuniversellutformingpågrunnavmanglenderullestoltilgjengelighet.Mensamtidigimøtekommerderemangekravfor folksomlevermedsynsnedsettelseellerer døve,kvalitetersomikkekunhandlerom luminansellerkontrast,men

“(...)nårkraveneblirsåspesi�kkeat debeskriveri detaljerat foråtilfredsstillekraveneogbrukergruppenemådugjøresånnogsånn,såsiermansamtidigat manikkestolerpå fagfolk-enesomerutdannet,menat detskalbestemmessentralt.”

JanOlavJensen

“(...)deterenimplisittholdningi noeavregelverketsomkantydepå atmanikkeharkontaktmedpraksis.”

JanOlavJensen

“(...)jegerheltenigmedhensiktenbakkravene,menhvordanvisomsamfunnorganisereross,detviljeghellerstillespørsmålstegnved.”

JanOlavJensen

“Manharjokanskjefrasentraltholdenslagsidéomat mankanorganiseresegtil detperfekte,at hvisdubaregjørsomreglenesierdakandubyggeethus...Damenerjegat mangårglippavnoeveldigviktigsomdreiersegomarkitektur.Somsagt,jegerheltenigi hensikten,menjegstillerspørsmålomhvorvidtmansomstatgreierå fådettil..”

JanOlavJensen

37

Juvetlandskapshotell,interiør.FotoarkitekteneJSA

38

om proporsjoner,materialitetogkontekst,å væretett pånaturenog lyset,mendet er jo aspektersomikkenåer medi diskusjonenrundt universellutforming.Hardu noensinnetenktpåhotelletsomuniverseltutformet?JOJJa,det er jo et hotellsomsnartfår to nyerom,og det er fulltmuligå lagetilgjengelighettil to avrommene.Da mådu lageenrampeogdet kandu godt,det er ikkesålangtopp.Vi harbyggetandrehotellerhvormanharsagtsomfremtil nåat hvis10%avrommeneer tilgjengeligesåer det �nt. Hvismannåendrerdet tilat 100%måværetilgjengeligesåer det en delarkitekturmanikkekanbyggelengre,sånnsomJuvetlandskapshotell.Mendet handlerjo igjenom hvordanvi somsamfunnengasjererossog brukerressursene.

CRHvisjegnåvil formidlehotelletsomsanseligtilgjengeligvil detgimeningfor deg?Og tror du det vil væreet begrepsomvillegimeningi en arkitekturpraksis?JOJJaabsolutt,jegmenerjo at det er noearkitekterarbeidermedheletidensånnhelt grunnleggende… Jegtror ikkeallesanseralltidharsammebetydninghosossalle,jegtror noenharoppøvetensærligsanseligfornemmelsefor noeninntrykkog andrefor andreinntrykk,mendet er jo noeheltgrunnleggendei arkitektur.

CROfte blir arkitektur,entenprosjektetellerarkitekten,kritisertforå ikkeløseuniversellutformingsoppgaven,og mankandiskutereomuniversellutformingsombegrepgirmeningi en arkitekturpraksisellerforståelse.Menkanmanogsådiskutereom arkitekterkanblibedretil å formidleprosjekteneogprosjekteneskompleksitettilbrukerneavuniversellutforming?JOJJegtror nokat hvismanharambisjonom å byggesomarkitektsåer manheltavhengigavat noenforstårdet manvil,noenmåtropådet du tegner,oghvisdet skalbyggessåmådu kunneforklaredet oggjøredegforstått.Hvismanikkeharevnetil at formidledet mandrivermed,såharmanveldigbegrensetmulighettil åoverbeviseandreom det mandrivermed.Sådet er noeegentligmangearkitekterer ganskegodetil,mendet er selvfølgeligogsånoemankandiskutere.Jegtror genereltde sombyggerer ganske�inke til å formidle.

CRDu harskrevetom noe jegvil spørreom,det at vi sommenneskeheter veldigforskjelligeogsåuavhengigavfunksjonsevne,det at diversiteter tilstede,ogsåher i Norden.I forholdtil universellutforminghardet lengeværten forståelsefor at løsningensomallekanbrukeskalværefor alle,medeksempeli hovedinngangen.Men

“Jegtrorikkeallesanseralltidharsammebetydninghosossalle,jegtrornoenharoppøvetensærligsanseligfornemmelsefornoeninntrykkogandreforandreinntrykk,mendeter jonoeheltgrunnleggendei arkitektur.”

JanOlavJensen

“Jegharvanskeligforå forestillemegat mankanstandardiseresegfremtilnoesomer foralleogat detsamtidigharet poetiskinnholdsomgirmening,somalt bedrearkitekturbørhaoghvismanskallagenoesomstøttermenneskeverdet.”

JanOlavJensen

39

nåoppleverjeget skiftsompekermot enendringi denforståelsen,ogenny forståelsefor at denlikeverdigeløsningkanskjeliggeriforskjelligeløsninger,altsåikkeén løsningfor alle,menen løsningforalle.Hvatenkerdu om det – er det engangbarveifrem?JOJJa,det tror jegabsolutt…Jegharvanskeligfor å forestillemegat mankanstandardiseresegfremtil noesomer for alleogat det samtidigharet poetiskinnholdsomgirmening.Noesomallgodarkitekturbør hahvismanskallagenoesomstøttermenneskeverdet.Utfordringenfor osssomarkitekterer at lovverketkreverat vi pådenenesideskalrammenoesomer veldigteknokratiskogklinisk,ogsamtidigpådenandresidenskalevneårommealle,menjegmåsiat jegsynesdet er enveldigvanskeligproblemstilling- og jegtror det er mangesomharvanskeligfor åtro at mankanformgisånnsomlovverketer nå.

CRHvismanspørdegom tidenfremover…Hvisutgangspunkteter at universellutforminger kommetfor å bli – hvordankanvi bli bedretil det i praksis,hvaer arkitektfagetsansvari densammenheng– å lagegodarkitektursomer inkluderende?JOJHm,jegtror alltidat manovervurdererarkitektensansvarnårmanserpålovverkog forskrifter,menselvfølgeligkanmanjobbemedreglerellerimot regler,menjegtror at mer kangjøres.Hvismanskaperen forståelsefor at detteer riktig,detteer kraveneogdet handlerom å giverdighettil alle,såharmanet veldiggodtfundamentfor å kunnegjøremer.Såtrengermanselvfølgeligfortsattnoenreglerogstandarder,menjegmenerat de standardersom�nnes nåtil en vissgradvirkerforvanskende.De gjørtingenefor komplisertogbegrensendei stedetfor å tenkenytt.Og jegtror ikkeat detteer branårdet gjelderuniversellutforming,deter et ellerannetmedhelelovverketsomgjørat det vurderesavarkitektersomnoeusexyfordi manharbyråkratisertdet heletil døde.Jegtror manvillekommetmyelengerehvismanhaddeunngåttalledetaljenei regelverket.Jegtror mangefølerat det enslagsfordomsbasertnegativtenkningsomskaltvingesinni alleprosjekter.Det harkanskjeå gjøremedbyråkratenesomharhattå gjøremeddet,jegvet ikke,mendet er minfølelse.Jegtror mankunnehagjort mye,myemerhvismanhaddegjort det påenannenmåte,for det sammebeløpetpenger.

CRSkullemanogsåhahatt mer tålmodighet,spillertid ogsåenfaktor?JOJJa,det gjørdet veltil en vissgrad,menjegtror mangeføleratdet er enslagsfordomsde�nert tingsomskalinni alleprosjekter,herharbyråkratenebarede�nert detaljerog skrevetsideopp

“(...)jegtrordetermangesomharvanskeligforå troat mankanformgisånnsomlovverketernå..”

JanOlavJensen

“Hvismanskaperenforståelseforat detteerriktig,detteerkravogdethandleromat giverdighettil alle,såharmanet veldiggodtfundamentforå kunnegjøremer.(...)jegmenerat destandardersom�nnes nåtil envissgradvirkerforvanskende.Degjørtingeneforkomplisertogbegrensendei stedetforå tenkenytt.Ogjegtrorikkeat detteergodtnårdetgjelderuniversellutforming,dereret ellerannetmedhelelovverketsomgjøratdetvurderesavarkitektersomnoeusexyfordimanharbyråkratisertdettil døde.”

JanOlavJensen

“(...)manfølersompraktiserendearkitektat statenikkestolerpåhverkenbyggherreellerprosjekterende,ogdetmåmanpå enmåtesimedlovogregler.Manstolerganskeenkeltikkepå folk,på at degjørdetgodtnok,ogdeter joenvirkeligsomerganskeviktigogdenerveldigtrist.”

JanOlavJensen

40

ogned,menjegvet ikkeom det bareharå gjøremedtid.Jegtror det harmedå gjøremedenslagsmentalitet,manfølersompraktiserendearkitektat statenikkestolerpåhverkenbyggherreellerprosjekterende,ogdet uttrykkesmedloverog regler.Manstolerganskeenkeltikkepåfolk,påat de gjøroppgavengodtnok,ogdet er veldigtrist.

CRAvsluttendeer det noedu vilpekepåi forholdtil JuvetellerMortensrudi forholdtil sanseligtilgjengelighetfremforfysisktilgjengelighet?JOJJa,altså…Jegmenerat vi i beggeprosjekterharjobbetmeddettaktile,det følende,lukt,lyd,mønstresomgårutenfraog inn...Déter utpregedearkitektoniskeforholdsomvi alltidjobbermed- detuniverseltsanselige.Hvisjegforstårdet riktigdet du sier,såer detnoesomvi er veldigopptattavi allevåresprosjekter,ogsåi beggedisseto prosjektene.

CRMendu oppleverikkeat det sanseligehengersammenmedforskrifter,kravog tradisjonelluniversellutformingforståelse?JOJNei,jegmenerikkelovverketi det heletatt tenkerpådetsanselige,lovverketer mer ellermindrerippet for dentypemotivasjon,manbelønnerslettesikkedentypetenkningellermotivasjonhosdemsombygger.Hussomer helt forferdeligeå boi kangodt leveopp til lovverket.Jeger jo ikkenoenekspertpåuniversellutformingi det heletatt,menjegsynesdetteer enveldigviktigproblemstillingsommådiskuteres.

“(...)jegmenerikkelovverketi detheletatt tenkerpå detsanselige,lovverketermerellermindrerippetfordentypemotivasjon,manbelønnerslettesikkedentypetenkningellermotivasjonhosdemsombygger.”

JanOlavJensen

Interiør,MortensrudkirkeFotoarkitekteneJSA

41

Mortensrudkirke.FotoarkitekteneJSA

42

juvet landskapshotell

JuvetlandskapshotellliggeriValldal,i nærhetenavÅndalsnespånordvestlandet.Hotelletvaret bestillingsverkfra grunneierKnutSlinning.Idéenvarå utnyttespektakulæreomgivelsermedminimaleinngrepder naturener i fokus.Til nåer det byggetsyvhytter,mendet er muligå bygge21 hyttertil.Hverhytteer orientert slikatutsiktenfrade storeglassveggeneer ekslusivog ikkeblir forstyrretavinnsyn.Hytteneer byggeti massivtre,ogharalleulikform oguttrykkfor å tilpassesegterrenget.

Klient KnutSlinningArkitekter JanOlavJensen,BørreSkodvin,TorunnGolberg,

HelgeLunder,TorsteinKoch,ThomasKniggeLandskapsarkitekter Jensen& SkodvinarkitekterRådgivendeingeniør Ing.FinnErikNilsenBygget 2007-2009Areal 800m2

case

FotoarkitekteneJSA

43

Adgangentil hyttenestimulererdenkinestetiskesansogutfordrertil tilstedeværelse.Hytteneer forskjelligeog tilbyrdervedsamletstor variasjoni stimuli.Alle rommeneer dimensjonerti menneskeligskala,oger bådefysiskogmentaltoverskueligeog lesbareforpersonermedsynsnedsettelse.Det er lett å navigereselvstendig,ogde kroppsnærebaderommenestimulererbådefølesansenogdenkinestetisksansen,mentilbyrogsåstor gradavtrygghetogomsorg.Den åpnefasadeveggunderstøttersamtidigbehovetforlys,åpenhetogvisuellforbindelsetil uterommetsomer avgjørendefor at personermedhørselnedsettelseikkefølerseginnelukket.De varmeog imøtekommendematerialerøkeropplevelsenavtrygghet,komfort og tilstedeværelse.Landskapetslyderog lukterernærværende,ogmaterialvalgetsikrerenbløtog brukbarakustikk.

Eksteriør,JuvetlandskapshotellFotoarkitekteneJSA

44

Situasjonsplan,Juvetlandskapshotell.

Snitthytte,Juvetlandskapshotell

SNITTHYTTE1Skala1:20

45

Mortensrudkirkeliggerpåen litenhøydeomkransetaven litenskogpåMortensrud,sørøstfor Oslosentrum.Kirkener plasseretpådet eksiterendelandskapet- kunet tynt lagmedjord blefjernet,det ble ikkeutført sprengningsarbeidfor å bevaretopogra�en.I tilleggblenoenavtrærnepåtomtenbeholdtog inkorporertibyggeti atrium.Anleggetbeståravto volum,medkirkenmot nordoget menighetssentermot sør.Hovedstrukturener enstålstrukturfylt igjenmedensteinveggsombærertaket.Det er ikkebruktmørtelmellomsteinene,noesomgjørat lysetslippergjennomsteinene.Rundtstål-og steinstrukturener det byggetenglassfasadesomdannerdet ytre skallet.Budsjettetvarmegetstramt,noesomtvangarkitektenetil å �nne nyeog innovativeløsninger,somigjengenererteenstørrearkitektoniskefrihet.

Klient OslokommuneArkitekter JanOlavJensen,BørreSkodvin,

AnneLise Bjerkan,TorunnGolberg,TorsteinKoch,SiriMoseng,

EinarBjarkiMalmquistLandskapsarkitekter Jensen& SkodvinarkitekterRådgivendeingeniør ICGInterconsult,EinarJohansen,

Ola-BjørnPettersenBygget 2000- 2002Areal 2200m2

mortensrud kirke

FotoarkitekteneJSA

46

Byggeter multisanseligog tilgjengeligfor personermedsanseligefunksjonsnedsettelsersåvelsomalleandremedsinreneogklareprioriteringavmaterialenestaktilitet,dagslys,variertproporsjonerogakustiskerom samtrelasjonentil landskapet.Det konsekventeogstringentematerialvalgskaperkontraster,intensivertstof�ighet ogetuforutsigelig,�ltrert dagslysder alt sammenunderstøtteropplevelse,orientering,identitetog tilstedeværelse.Den romligevariasjonenstimulererutenå forvirre,og det tydeligebevegelsegjennomhelehusetsikrertrygghetog følelsenavkontrolli et rom avintensestimuli.

Plan,Mortensrudkirke

Lengdesnitt,Mortensrudkirke

47

Rommetsuforutsigeligdagslysog materialenesprovoserendeogstimulerendetaktilitetstyrkeropplevelsenavtilstedeværelseoger i sinenkelhetsamtidigberoligende.Særligfor personermedhørselsnedsettelsesamtalleandrei alminneligheter denkonsekventerelasjonentil landskapetomkring– og i – kirkenavgjørendefor trygghet,velbe�nnende,orienteringogoverblikk.De velde�nerte ogpresiseåpningersikrerenkontinuerligvisuellforbindelsetil verdenutenforogutfordrersamtidigforståelsenforrommetsgrenserogde�nisjon.Kirkener i sinmultisanseligeklarhetogsåsanseligtilgjengelig.

Interiør,MortensrudkirkeFotoarkitekteneJSA

48

KnutHjeltnestok sindiplomvedNTNU i 1986.Etteren kortereperiodesomansatt,etablerteHjeltnesegetkontor i 1988.Fra1988harKnutHjeltnesundervistvedArkitekthøyskoleni Oslo,og i fra2003somprofessorvedskolen.

Priseri utvalg

2004Treprisen2004Murverksprisen2000Houensfondsdiplom1999Sundtspremiefor eneboligpåBygdøy1993Sundtspremiefor tilbyggi Oslo1993Norsk formspristil ungeformgivere

knut hjeltnes arkitekter as

49

50

- En arkitektur som spiller påflere kvaliteter tror jeg egentliger bedre for alle parter.

KnutHjeltnes,KnutHjeltnesarkitekter

CamillaRyhl(CR)Utgangspunktetfor dennesamtalener ådiskutereuniversellutformingsomet begrepi forholdtil praksis.Tradisjoneltblir begrepetrelaterttil rullestol,menjeger interesserti det sanseligeogsanseligefunksjonsnedsettelsei forholdtiluniversellutforming.Menjegkanstartemedå spørrehvordanduforstårbegrepetuniversellutforming?KnutHjeltnes(KH)Altsåi utgangspunkteter jegegentligveldigprovosertavbegrepet,jegmenerdet slett ikke�nnes noesomeruniversellutforming.Det er jo sikkertennegativmåteat sedet på,menegentligtenkerjegat det jo er et virkeligmerkeligbegrepforegentliger dette jo påenmåtebarede�nisjoner ogord.Det er etpolitiskord ellermotebegrepfordidet prøverå skjuleenkon�iktsomfaktisker til stede.Det er jo en kon�ikt mellomulikeevneroghensynogdet irriterermegat manprøverå latesomom det ikkeer det.Det er jo forskjelli behov,ogpådenmåtesynesjegdet eret veldigvanskeligbegrep.Det er ikkeet begrepjeggjernetar i minmunn- jegsynesdet er juksrett og slett.

CRFordidet er naivtellerbareheltumulig?KHJa,det er påenmåteumuligfor det latersomom forskjellerslettikke�nnes. Og det er klart at det �nnes storemotsetninger,for eksempelkandu siat i forholdtil svaksyntesåmåværestorekravtil kvalitetenavkontrasterog lys,menfor vanligsyner deti mangetilfelleren storulempe.Og i forholdtil dimensjonertilpassetrullestoler der jo stor forskjellpåom du sitteri elektriskellermanuellrullestol.Og hvisdu sitteri elektriskhardu ofte brukfor merehjelp.Der er for eksempelstor forskjellpåuniversellutformingskravenei SverigeogNorge.I Sverigenyansererdebegrepet,mendet gjørvi ikkei Norgehvordu skalkunnekjøremedelektriskrullestolhjemmei boligenmedde ekstraplasskravdet medfører,ogdet skalmanikkei Sverige.Det er påett veldigenkelteksempelpånyanseringen.

“Deteret politiskordellermotebegrepfordidetprøverå skjuleenkon�iktsomfaktisker til stede.Deter joenkon�ikt mellomulikeevneroghensynogdetirriterermegat manprøverålatesomomdetikkeerdet..”

KnutHjeltnes

51

“ (...)jeger jo ikkeskeptiskoverfordetå gjørearkitekturentilgjengeligforalle,jegerskeptiskoverforbegrepetrentteoretisk.Jegsynesdetervanskeligat manprøverå latesomomat detfaktiskikkeer forskjellerogkon�iktermellomforskjelligebrukergrupper,detsynesjegerprovoserenderettogslett..”

KnutHjeltnes

CRSåer du skeptiskoverforbådebakgrunnenfor regelverketogkravenesomde er formuleret?KHJa,menjeger jo ikkeskeptiskoverfordet at gjørearkitekturentilgjengeligfor alle,jeger skeptiskoverforbegrepetrent teoretisk.Jegsynesdet er vanskeligat manprøverå latesomom atdet faktiskikkeer forskjellerogkon�ikter mellomforskjelligebrukergrupper,det synesjeger provoserenderett ogslett.Og såer reglenerett ogslettunderlige.Foreksempelrullestolkravenei Norgeer veldigunderligenårdu skalopereremedenrullestolsnusirkelpå150i alleboliger,ogsåprivateeneboliger,det erjo ressursforspillelsesynesjeg.Hvisdu er sådårligat du er avhengigavenelektriskrullestolsåvilarealtilpasningentil denrullestolbliveldigstort ogspørsmåleter om alleboligerskalbyggestil det.Og igjeni Sverige,hvorde opererermedendiameterfor rullestolsomer 130og det er jo myemer realistisk,altsådu kanfortsattboi dit hjemselvom du bliravhengigavrullestol.Og ensnusirkelpå130omfatterkanskje95 %avde somsitteri rullestol,ogdet er joklart at det er et myemer sannsynligscenario.Pådenmåteer desvenskereglermyemer nyanserteennde norske- de er baremyemer fornuftige,mergjennomtenkt.

CRFordidet girmer rom for det kontekstspesi�kke,altsåhvaerdette for enspesi�kk situasjonogdet er større�eksibilitet i desvenskeregler?KHJade er kanskjepåenmåtemer realistiske,at det er ikkeallesomsitteri enelektriskrullestolalenehjemme.Selvfølgeliger detveldiglogiskat du skalkunnekommeomkringnårdu sitteri enelektriskrullestol,menat alleprivateeneboligerskalomfatteser joikkerealistisk,det er jo påenmåteveldigvanskeligå forstå.Og hvisdu er påbesøkhosnoensåvil du jo naturligfåhjelp,oghvisduikkeer påbesøk,mener såhandicappetat du sitteri enelektriskrullestol,såer det velikkerealistiskat du kanfortsettemedat bo iensånnleilighet.Det virkerveldigunderligå lagereglersomer såenkleogunyanserte.

CRSåbesøksargumentetgiregentlighellerikkemeningfor degiforholdtil at mankankommeinnog rundt?KHJo,du kanjo siat det er påenmåteet poengat de skalkunnekommeinn,menjegtror at hvisdu er såpasshandicappetat dutrengeren rullestologsåinnendørs,jasåskaldu selvfølgeligkunnekommeinn,menproblemeter velhvilkefunksjonerdu dakanutførei det husutenhjelp.Ja,såkande velegentligikkebo der,hvisde måhahjelptil allting.Erdet sårealistiskat det er der de skalbo?Det er velmer sannsynligat mandatrengerandreogbedre

52

løsningerrett ogslett.

CRPrioriteringavrullestolstilgjengeligheteni boligene,skjerdenpåbekostningavnoeannet?KHJaselvfølgeliggjørdendet!Det er jo heltklart.Det er kanskjemesttydeligi småboliger,hvisdu for eksempelharenboligpå30-40m2 såer det jo klart at du somfunksjonsfrisktmenneskeikkevilprioritereet baderompå5-6 m2,dét sierjo segselv.Sådet er enåpenbarkon�ikt, at de somkanog er funksjonsfriskefårdårligereboligtilbudfordimanskalivaretakravenehosdemsomer rullestolbrukere.Det synesjegikkeer tilfredsstillende.Mankanjo spørresegselvhvordanmanserboligmarkedetogdetteer nokveldigprovoserendeå si,mensånnsomvi bosetterossi bysituasjoner,såservi jo stort settat folkfor�ytter segetterhvordanbehoveneogøkonomiener,de �este kjøperfor eksempelnyleilighetnårde fårstørrefamilie.Der er jo ikkenoenkravtilat alleleilighederskalværetilpassettil en familiemedto barn,menmanstilleraltsåkravtil at alleboligerskalværetilpassettilrullestolbrukereogdet er jo enslags�loso�sk spørsmålom detteer logisk.Jegmeneraltsådet måværeok at si jegsitteri rullestologderformåjeg�ytte. Akkuratsomat manmåsijegharfått to barnsåmåjeg�ytte. Det er selvfølgeligsattpåspissen,mendet er envanskeligproblemstilling.

CRSådu menerat regelverketi denforstandoverkompensererforet avlivetsvilkår?KHJa,det gjørvelegentligdet. Menher menerjegogsåat derer ganskestor forskjellpåde kravmankanogbør stilletil privateboligerog til det somer til offentligpublikum.

CRSådu serdifferensieringenmellomoffentligrom ogprivatromsomvesentlig?KHJa,jegsynesdet er veldigviktig.

CRDu er jo ikkedenenestepraktiserendearkitektsomer skeptiskoverforregelverket,menhvorforer regelverketblitt sårigid?Hvaerdinetankerom det?KHDet tror jegegentligikkeer såmerkelig,for du kansiatfunksjonshemmedesomgruppeharværtganske�inke til å fremmederessak,ogdet kanjo væreveldigvanskeligå argumentereimot dereskravutenat stillesegselvi et dårligtlys.Sådet er joegentligikkesåmerkelig,det er jo endelavdemokratiet.Det erjo et latent�loso�sk demokratiproblem,ogdet er jo vanskeligå snakkemot seierherrenutenat kommei et dårligtlys.Og de

“ (...)dukansiat funksjonshemmedesomgruppeharværtganske�inketil å fremmederessak,ogdetkanjoværeveldigvanskeligå argumentereimotdereskravutenat stillesegselviet dårligtlys.”

KnutHjeltnes

“ (...)deterenåpenbarkon�ikt, atdesomkanoger funksjonsfriskefårdårligereboligtilbudfordimanskalivaretakravenehosdemsomerrullestolbrukere.Detsynesjegikkeertilfredsstillende.”

KnutHjeltnes

53

FotoarkitekteneHaga&Grov/KnutHjeltnes

54

funksjonshemmedeharvært�inke, altsåi Norgeharde værtveldig�inke til at fåanerkjentderessak.CRDu er altsåikkeskeptiskoverforideenom at arkitekturenselvfølgeligskalværetilgjengeligfor alle,mendet er mer måtenmangjørdet påsomer diskutabel?KHJa,det er denunyansertemåtemanfaktiskbådeargumentererog tenkerpåsomer problematisk.I Norgeharmanfått et nestengenereltunntak’dersomtopogra�en gjørdet vanskeligellernestenumulig’,oghvismanikkehaddehattdet unntaketsåhaddemanjoødelagthelelandskapeti dette landet.Og det er påenmåtedenenestenyanseringsom�nnes i regelverket.Turistveiprosjekteneerjo et typiskeksempelpådet,altsåvednoenavdemer det jo letteller�ott at få til for eksempelrullestolløsninger,mensi andreavdem,hvismanskullefårullestoltilgjengelighetentil,såvillemanhaødelagtstedet.Og det er jo alltidenvurderingmanmågjørei noenprosjekter,altsåskaldet væretilgjengeligellerskaldet ikke.Og deter jo det vanskeligeveddensituasjonvi er i nå,hvormyeødeleggermanvedå strammeopp heleregelverket.

CRHvisjegforstårdegriktigogdenbakenforliggendemålsetninger riktignok,mendet er måtenvi gjørdet påsomer problematisk,tror du der kunneværeen annenstrategifor å byggemerinkluderendeenndet nåværendestrammeregelverk?KHJa,jeghaddelikt det godthvismanfantet annetbegrep,det vardet ene,et begrepsomfaktiskviserhvadet dreiersegom,ogsåsynesjegdet handlerom nyanseringrett ogslett.Det haddenokikkeværtsåvanskeligå nyansereregelverketpåenhelt annenmåteenndet er nå,ogsåhaddedet gitt mer mening.Reglenei Norgeerjo delvishysteriske,det er for eksempelreglerom at det skalværeenhåndlistpåbeggesideraven trapp,menhvismantrengerenhåndlistpåbeggesideraven trappei enboligsåer det velrelativtenkeltat montereénekstra.Sånnsomdet er nåsåmåmanhavei beggesiderselvom maner funksjonsfriskog ikketrengerdet,ogsådanenregelkanmanjo spørresegom meningenmed.

CRTrordu det manglerbyggfolki prosessenmedå formulereregelverket,hararkitekteneværtnokpåbanen,ogvilledeteventueltgjort en forskjell?KHNei,arkitekteneharjo ikkeværtmedpåå formulereregelverket- det gjelderjo alleregelområderog ikkebareuniversellutforming.Den sistelovensomblevedtatti 2010dener jo ganskeprovoserendepåganskemangeområderfordi denbeskriverikkehvasomskaloppnås,menhvordandet skaloppnås.Og det låserjoprosessen,det gjørat innovasjonhelt enkeltblir vanskelig.Somdet

“ Densistelovensomblevedtatti2010denerjoganskeprovoserendepå ganskemangeområderfordidenbeskriverikkehvasomskaloppnås,menhvordandetskaloppnås.Ogdetlåserjoprosessen,detgjøratinnovasjonheltenkeltblirvanskelig.”

KnutHjeltnes

55

er nå,hardu ikkelov til at gjøretingenepåandremåterennsånnsomdet ståri loven,det er jo ikkelogisk.Der hararkitektenei hvertfallikkeværtdyktigenok.Om det skyldesorganisasjonenesvirkeellerambisiøsepolitikereellerbyråkrater,det vet jegikke.Menlovener i hvert fallikkegodnok.

CRDet diskuteresjo ofte i forholdtil universellutforminghvormyemanskalfokuserepåverketi forholdtil prosessen,og i denforbindelseogsåhvilkenrolleellerbetydningbrukerenfor enprioritering– og betydningenavkunnskap.Altsåom manskalmykeopp regelverketellerom mani stedetskalsatsepåvitenog innsiktog forståelsefor å kunnebli bedretil denlangsiktigeløsningavoppgaven.Hvatenkerdu om det?KHDet er jo klart at jo mermanvetom �ere tingsomarkitektjo størresjanseer der for å løseoppgavengodt.Det gjelderjo påallefelter,det er jo klart.Meni forholdtil for eksempelfunksjonshemning,er det klart at allearkitektervilhagodtavå vitemer.De kunnegjernegårundt utensynet stykketid ogopplevehvasomskjer,såmanforstårtingenemer konkretog ikkesåabstrakt.Det er jo viktigi vårt fag.Der er utroligmangetingmanskalprøveå lærei vårt fag,ogdet er jo klart at de tingharmanogsåstørresjansefor at løsepåen godmåtehvismanharendypereforståelse.

CRGenerelter der veldigmyefokuspådenfysisketilgjengeligheten,menhvismanserteoretiskoghistoriskpåbegrepetsåhardetjo aldriværttenktsomet fokuspådet fysiske- det harnettoppværttenkt likesåmegetmedfokuspådet sanselige,det kognitiveogmennesketbetrakteti et livstidsperspektiv.Villedet gimeningideresarbeidehvismanogsådiskutertesanseligtilgjengelighetogikkekunfysisktilgjengelighet?KHJa,det er jo ogsådet vi heletidenstreberetter å få til i våreprosjekter,at det ikkebareprimærter visuelt,menat vi prøveråjobbemedallede menneskeligesanser,ogat det er eksplisitt.Hvismansetterdet påspissenkanmankanskjesiat modernearkitekturhartendenstil at mistedisseuniversellekvaliteterogbli for�atet,ogdet skyldesjo faktiskogsåregelverket!Hvisdu serpåakustikksågårdet ikkeannå arbeidemedstorevariasjoneri henholdsviskort og langetterklangstidlengre.Langetterklangstider jo forbudtnåogdet betyrjo en for�ating avdensanseligearkitektur.Ogdet er selvfølgeliggjort fordialleskalkunnehøregodtogsnakkesammen,menjegsynesdet er syndat det er sånn.Det skaljohelstværesånnat nårdu gårfra et auditoriumtil et trapperom,såer der faktiskforskjellogsåi lydbildet- et trapperomskalhelst

“ Deterutroligmangetingmanskalprøveå lærei vårtfag,ogdeter joklartat detingharmanogsåstørresjanseforat løsepå engodmåtehvismanharendypereforståelse.”

KnutHjeltnes

“ (...)viprøverat jobbemedalledemenneskeligesanserogat detereksplisitt.Hvismansetterdetpå spissenkanmankanskjesiatmodernearkitekturhartendenstil atmistedisseuniversellekvaliteterogblifor�atet, ogdetskyldesjo faktiskogsåregelverket!”

KnutHjeltnes

“ Hvisduserpå akustikksågårdetikkeanå arbeidemedstorevariasjoneri henholdsviskortoglangetterklangstidlengre.Langetterklangstider jo forbudtnåogdetbetyrjoenfor�ating avdensanseligearkitektur.”

KnutHjeltnes

56

låterungendeogdét er nettoppen �n lyd i et trapperom.Det ergenereltfor�atende for arkitekturensomregleneer somnå.Deter jo ikketilfeldigat vi de siste20 årharsettkunstnerebegynneåjobbemedrominstallasjoner,det er en re�eksjon avat arkitekturenhartrukketsegtilbakefravissearenaeravromlighet.Det skyldesblantannetat vi ikkefår lov,mendet er ogsåenre�eksjon avnoeminimalti samfunnet.Det synesjeger envirkeligtrist utvikling.

CRJegharjobbetveldigmyemedbådesyns-oghørehemmede,ogdet medakustikkener jo veldigvanskeligsomdu sier,for dethandlerbådeom at kunnekommunisereog forstå,menhvisvifor�ater akustikkensvarerdet til at seendeserdet sammeheletiden,oghvisvi misterdenakustiskevariasjonenromlig,sårisikerervi å understimulere– hvatenkerdu om det?KHJegharhattstudentersomharsattsegi oppgaverhvorde harforsøktå oppleveverden,somdener,hvisdu er blind,ogdablirmanjo veldigoppmerksompåalt det mansanser.Da tenkerjegat denakustiskeogsanseligenyanseringsomer ønskelignårmanfor eksempeler blind- at manønskerat det skalværetrekk,atdet skalværeforskjelleri temperaturog i romklangogsåvidere,ogdet kreverigjenat tingenemåværemernyanserte.Mendeønskerkanselvfølgeligståi kon�ikt medønskeri forholdtil enannenfunksjonshemning.Og,jegsynesdet nettopper problemetmeduniversellutforming,at manlatersomom at det somer�nt for engruppeer �nt for alle,ogdet er det jo ikke.Det erikkebarefunksjonsfriskekontrafunksjonshemmede,menogsåfunksjonshemmedesegimellomsomharforskjelligeønsker.Og detmåmanjo fåmed,ogenarkitektursomspillerpå�ere kvalitetertror jegegentliger bedrefor alleparter.Det multisanseligeer joikkebareinkluderende,menkanskjeogsåutviklendetil og med!

CRMankandiskutereom universellutforminger et begrepsomerformidletriktigtellerfeil til praksis,menkanmanikkeogsådiskutereom arkitektenekunnebli bedretil å formidlearkitekturenskompleksitettil brukerne?KHJo,det er helt klart verdtå diskutere,mendet er jo samtidignettoppnoemedat det somskrivesom arkitekturkanskjeer merom strukturelleforhold. Det er påen måtevanskeligå formidledetikke-visuelleellerdet ikke-systematiskstrukturellei arkitekturen,ogdet liggerlitt i sagensnaturog i forholdtil at kommunikasjonsveieneer veldigbasertpåskriftogbilder,selvfølgelig.Skriftharjo entendenstil at settedet intellektuellei scene,det somer tilgjengeligpåenmåte.Og bildenekanvisedet visuelle,sådet somhandleromde andresanseligekvaliteterer vanskeligå formidle.Forat sidet på

“ (...)jegsynesdetnettopperproblemetmeduniversellutforming,at manlatersomomat detsomer�nt forengruppeer�nt foralle,ogdeterdetjo ikke.Deterikkebarefunksjonsfriskekontrafunksjonshemmede,menogsåfunksjonshemmedesegimellomsomharforskjelligeønsker.Ogdetmåmanjofå med,ogenarkitektursomspillerpå �ere kvalitetertrorjegegentligerbedreforalleparter.Detmultisanseligeer jo ikkebareinkluderende,menkanskjeogsåutviklendetil ogmed!”

KnutHjeltnes

57

enannenmåte,det somer det strukturellevedet prosjekter jo detsomer lett å formidle.Akkuratsomdet ogsåofte er et objektduserpåbilder,fordidet er det et bildekanvise,og det er jo lettereådiskutereenndenhelhetsomdu ikkekanvise.

CRKannyemediersomfor eksempellydog �lm formidlearkitekturenbedre?KHJadet er klart,at det er jo muligå formidleviade medier,mendet er jo enstor utfordringå fåpektpådet spesi�kt arkitektoniske,helhetenogkonteksten.Å kunnesetteseginni helheten,og ikkeståutenfordet.Det er jo noe intuitivt,faktisktror jegat det er enslagsuniversellintuitivforståelsefor det der er helheten.Når foreksempelhundretusenvisavmenneskerhvert år reisertilVeneziasåer det jo påenmåteen re�eksjon avnoekvalitativtvedhelheten,det er jo ikkefordide er såforferdeliginteresserti historie,det erjo fordidenromligeopplevelseavå værei enbyer såsterkder,ogsåreisermandit,utenat mankanforklarehvorfor.Og det er jo påenmåtehelt vanligefolksdypeforståelseavde arkitektoniskeogromligekvaliteter.

CRHvisvi skalsefremover,hvor tror du vi bevegerossi forholdtil universellutformingogkanvi endrekursen- om skalvi endrekursen?KHJegkani hvert fallhåpepåat manklarerat væremernyanserti måtenmanserdet på.Det haddeværtfantastiskom det skjedde,menom det gjørdet,det tør jegikkesi.Mendet villeværefantastisk.Det er noentingsomer vanskeligeå snunårde førster kommeti gang.Menmankanjo ogsåseat det ståri forholdtilressursforbruksomkanpåen måtespissformuleredet,oggjøreatmanserpådet,påenmernyansertmåte.Menellerser det jo entendenstil at,ogdet gjeldersikkertalt sivilisert,at regelverkikkenyanseres,menmer strammestil,ogder kommerbare�ere og �eretingsomliggerovenpåhverandre.Mendet er velganskesjeldentatmanliksombaretar alt ut og lurerpåhvamanskalsetteinnigjen.

CRMenmankanvelsiat i forholdtil funksjonsnedsettelsesåer derjo endiskusjonom hvorvidtdet skalværefunksjonsbasertkravellermålkrav,tror du mankunnegåmot det mer funksjonsbaserte,ogvilledet væretilstrekkelignyansering?KHJaaltså,jeghåperat mankunneklareå snutankegangeniNorgemot det funksjonsbaserte,mendensisteloveni Norgeerhelt ekstremi forholdtil det at værespesi�kk.Det kanjo hendeatdenlovener gåttfor langt,at det er blitt tydelignokat det ikkeersmart,menjegvet ikke.Jegkanbarehåpe.Jegharjo tegnetet hus

“ (...)deter joenstorutfordringå fåpeketpå detspesi�kt arkitektoniske,helhetenogkonteksten.At kunnesetteseginni helhetenogikkeståutenfordet.Deter jonoeintuitivt,faktisktrorjegat dererenslagsuniversellintuitivforståelsefordetsomerhelheten.”

KnutHjeltnes

“ (...)jeghåperat mankunneklareå snutankegangeni Norgemotdetfunksjonsbaserte,mendensisteloveniNorgeerheltekstremi forholdtil detåværespesi�kk.”

KnutHjeltnes

58

i Sverigeengangsomikkeblebygget,mender ble jegjo sjokkertfordi regleneder er langtbedreenni Norge,nettoppfordi desnakkerom ytelserog er ikkespesi�kke.Sådet er jo et myebedrelovverk.Vi nordmenntror jo at svenskeneer myemer byråkratiske,ogminoverraskelsevarderforstor dadensvenskePlan-ogBygningslovener myemindrebyråkratiskenndennorske.

CRNår vi serpåde to eksemplene,Kunstsentereti DalsåsenogBekkelagsveien,er der sånoedu vil siom demi forholdtil desanseligeaspekterog tilgjengelighettil opplevelsenavarkitekturen?KHJegkangodtsinoeom Bekkelagsveienmedengang,for det varet kommersieltprosjekt,ogen forferdeligprosesssominkluderteenkonkurshosentreprenørenunderveis,meni det prosjektvardet de sanseligeaspektersomvarmestpåtrengende,ogallermestdet somhandlerom lyd.Husetliggerlikeovenfordet somdengangvarOslosviktigsteinnfartsåre,nåer tra�kken ført bakskogen,mendengangvardet ganskeekstremt.Og jernbanesomliggerrettnedenforharenmer jevnlyd,menselvom denderfor ikkeer heltsåekstremsombilveien,såer dender også.Sånedenforliggerengansketra�kkert vei,oget veikryssmedveldigmyenedgiringoggass,somgiret mer diffustogekstremturoliglydbilde.Og det åprøveå løsedet samledelydbilde,ogaltsåikkebareløsedet fysisk,sånnat veggenklarerå dempelydenogvindueneholdeslukket,fordet kanmansiat det tar byggeforskriftenesegav.Mankanjo siatmedbyggeforskrifteneklarermanat løsesituasjoneninnenfor.Mendet somvi prøvdeå gjørevarat ogsådet somhandledeom at detå væreutendørsogsåskullebli hyggelig.Og lydenkommerjo frasammestedsomsolenogder hvorutsiktener,du harbådeutsiktenogkveldssolenoverOslofjordenpådensiden.Sådenløsningmedinnebyggedeloggiasomvi valgte,ogheledenoverordnedeplasseringpåtomten,er resultatetavvårt arbeidmedå gjøreutendørsoppholdsarealettil et lydmessigtilgjengeligsted.Og det harvi gjort på�ere måter,det eneer at vi harplassertdørene,sånårde ståråpnefungererde påenmåtesomlydskjermer,brystningeneer avveldigtykt glasssånnat de rett ogsletttar en masselyd,ogsåer loftenei de individuelleloggialagdavveldiggodeabsorbenter.Sådet blesånnat hvisdu ståralenehelt ute vedrekkverketsåerder enøredøvendelarm,oghvisdu gårenmetertilbakesåkandu snakkesammen�ere personermedheltnormalroligstemme,såstorer effekten.Det er denenetingi forholdtil lyd.Forvi varinteresserti å byggeet hus,somhaddeet uteoppholdsrompåbaksiden,somvarganskeroliglydmessigogdet førerjo helt tilbaketil planleggingsfasen.I situasjonsplanener det tenkt innå etablereet rom påbaksidensomblir lekearealog oppholdsomer skjermet

59

Bekkelaget9 B,medutsiktoverOslofjorden.FotoLivM.Søyseth

60

for lyden.Og såer det svalgangene,vi likeregentligikkesvalgangerfordide normaltgirdårligakustikk,menbyggherrenvil det,såvimåtteløsepåenellerannenmåte.Såvi lagdesvalgangeneavtre,ogsåer de planlagtsomenhelt frittbærendekonstruksjonsomikkeer i forbindelsemedhuset,ogdet betødjo at klangeni treet isegselver veldigdempetog i tilleggvardet fristiltfrahusetsånnatvi ikke�kk transmissionslydder.Sådensvalgangvarjo viktigbådei forholdtil lydsituasjoneni huset,menogsåi forholdtil det fellesoppholdsrombakhuset.Sålydenvari det heletatt utroligviktigi det prosjektet,ogdet er klart at det å jobbesåaktivtmeddetakustiskedet harogsåbetyddat vi er ganskebevissteom hvordanvårehusgenereltlydernåi ettertid.Det vi harlagetsidenerogsåpregetavdenvitenvi �kk der.Og såprøvdevi jo at gihusetinnenforandrekvaliteter,ogsåi forholdtil det universellesanselige.I virkelighetener det sånnat de leilighetenesombleferdigefør konkursen,de � kk de kvalitetene,og de leiligheter som bleferdigeetter,de er påenmåteblitt merstandardiserte.Menvitegnetleilighetenemedstørrebredderog innerveggersomforeksempelikkevaravgips,ogdet varjo et forsøkpåå uttrykkehvordantingeneer oghengersammen,og ikkegjørealltingtil enhvitboks.At mani stedetkunneforståhvordanarkitekturenvarbygdopp.

Når det gjelderDalsåsensåer det vi varmestopptattavder,iforholdtil det sanselige,å prøvetreetsmulighetersålangtvi kunnei allemuligeretninger.Somfradet allermestrå i brakeveggen,denmedenebærene,det er jo påenmåteenvegghvorde er gjortingenting,det er bareenekvistersomer �ettet utennoenformfor bearbeiding.Det er deneneendeavskalaenog helt til denandreendemeddragernehvor treverketer industrieltproduserti høygrad.Sådet spennerfradet helt forståeligekonkretetil detindustrialiserteabstrakte,ogakkurati forholdtil sanselighetsåvardet nokdet vi varmestopptattavi det prosjektet.Selvfølgeligvarlysogandrekvaliteterogsåviktig,mendet handletpåenmåteomat trekketreverketlangti hversinende.

CRVedå strekketreet sommaterialeharderevelogsåoppnåddnoenandrekvaliteteri forholdtil det taktile,lyd,lukter...Det er velnoenveldigmultisanseligekonsekvenseravå bearbeidetreet påsåforskjelligemåter?KHJa,vi harjo ogsåjobbetveldigmyemedlyd,ogvi harjo gjortdet i sammetankegang,for eksempeler altdet somer gjort medlyddempningi verkstedeneer gjort medtre�berplater somjo

61

FotoarkitekteneHaga&Grov/KnutHjeltnes

62

“Viprøverofteå trekkevåreprosjektersålangtvikani beggeender,sånnatdetsomersmåttvirkeligersmåttogdetsomerstortvirkeligerstort,ogsåfårmanjonettoppdenkvalitativeopplevelseavdeulikhetersomerselvekjerneni godarkitektur.(...)Detat alledørerskalvære90 cmbredeoggangerskalvære140 bredde,detførerjo til romsomermerunyansertedimensjonsmessigogsommisternoenviktigeopplevelseskvaliteter.”

KnutHjeltnes

er ennåmerabstrakt,sådet er jo fortsattendelavtankegangenomkringtreetsmulighetersommateriale.

CRHvamedproporsjoner?Proporsjoner?Ja,det tenkermanjo alltidpå!Og vi harslettikkesnakketom det her,mendet er jo en måteintegrerti alt somharmeddet at jobbemedarkitekturå gjøre.

CRJa,menjegtenkerdet ogsåfordibådeblindeog døveer veldigopptatteavproporsjoner,menneskeligskalai det heletatt.Blindeharjo for eksempelbruk for godeproporsjonerbådei forholdtilakustikken,menogsåi forholdtil orienteringog bevegelse.KHJa,det er det jegmener,nårjegsierdet er integrert.Der trorjegikkeat blindeellerhørehemmedeer annerledesennalleandre,det er godthvisdet er stor vekselvirkningmellomstort og lite,ogdet kanjo ståi kon�ikt til det somer rullestolkrav.Vi prøverofteå trekkevåresprosjektersålangtvi kani beggeender,sånnat detsomer småttvirkeliger småttogdet somer stort virkeliger stort,ogsåfårmanjo nettoppdenkvalitativeopplevelseavde ulikhetersomer selvekjerneni godarkitektur.Det er klart at det er jo heltselvfølgeligi forholdtil arkitekturogkvalitet,menhvisnoeer virkeligsmåttsåfølesdet storestørreogsåvidere.Sådet jobbervi alltidmyemed,ogsåer det selvfølgeligikkeheltenkeltmedrullestolhvisdørenbareer 70 cm,mennoendørerer baresmå,ogdet erviktigat mankanskapede ulikeopplevelser,for eksempeltvingefolktil at gåbaklengsinni et rom fordi det er viktignettoppder.Barraganvarenmegethøymann,hanvar193cm,og i Mexicogårmanalltidmedskopåinnendørs,såhanhaddei sitt hjemendørsombarevar193cmhøy,såhanmåttealltidbøyesegnårhangikkinnpåsitt kontor,og det er jo klart at det harhangjort heltbevisst,for at skapeenbevissthetom densituasjoneni det rommet.Deter enslagsydmykhethanunderstreker,ogdet er klart at ensånntinger kjempeviktigfor arkitekturen,ogdenmulighetblir jo delvismotarbeidetavrullestoltilgjengelighet.Det at alledørerskalvære90 cm brede,ogallegangerskalvære140bredde,det førerjo tilrom somer merunyansertedimensjonsmessigogsommisternoenviktigeopplevelseskvaliteter.

63

Bekkelaget9 B,svalganger.FotoLivM.Søyseth

64

om bekkelaget 9 b

Bekkelaget9 b er et leilighetskomplekssomliggerpåBekkelageti Oslo.Tomtenharenhelningpå45 0 oger vestvendtmedutsiktoverOslofjorden.Nedenforbyggetliggerenavhovedfartsåreneinntil Oslo fra sørsamttoglinjenfra sør.Byggetsto ferdigvedutgangenav1999ogbestårav10 leilighetermedlivsløpstandardogheis.

Klient Bekkelagsveien9 b ASArkitekter KnutHjeltnessivilarkitekterMNALASRådgivendeingeniør Siv.ingTerjeOrlienTegnet 1997Bygget 1998- 2000Areal ca1400BTA

case

Bekkelaget9 B.FotoEirikSolheimAakhus

65

Forståelsenfor bådedet landskapelige,ogdet lydmessigelandskapetsomtomtenliggeri resultereri enplasseringsomskaperto forskjelligeuterom,bådeakustiskogskalamessig.Det tryggeskjermedesosialerom mot veiener overskueligog trygt,ogdetåpnelandskapog storehorisontut mot fjordenstimulererkropps-og følesansensamtopplevelsenavå eksisterei en langtstørrekontekstenndennære.Det er bådestimulerendeogutfordrende.

Tverrsnitt,Bekkelaget9 B.

66

Svalgangog loggiatilbyrvarierendelydromsombådeprovosererogberoliger.I loggiaenstilbaketruknerom er skapten intimogtryggakustikksomer avgjørendefor personermedsyns-ellerhørselnedsettelse.Bådesvalgangog loggiaer proporsjonertsåsynshemmedekanoverskuerommetmeddereskroppsrekkeviddesamtidigmedat åpenhetensikrerat hørselshemmedeikkefølerseginnelukkede.Materialeneer enkelog lette å avlese,ogunderstøtterbehovetfor taktilstimuleringsåvelsomromidentitet.Lyden,proporsjonering,overskueligeogdifferensierteuterom,dagslysogvariertlydlandskap.

Plan,Bekkelaget9 B.

67

Bekkelaget9 B,fasademotvest.FotoLivM.Søyseth

68

om nordisk kunstnarsenter

NordiskkunstnarsenterliggerpåDalsåseni FjalerkommunemedutsiktoverDalsfjorden.Senteretharfemprivateboligersomkunstnererkanleie.I tillegger det femidentiskeaterliersomalleharlysinnslippfra nordsamtenworkshop.Det dominerendematerialeter tre.

Klient NordiskKonst-ochKonstindustrikommité(NKKK)Arkitekter Siv.ark.MNAL HagaogGrovAS,

siv.ark.KnutHjeltnesAS,siv.ark.IvarEggeASRådgivendeingeniør Ing.EinarEldeAS,Siv.ingTerjeOrlien,

RuneRevheim(brakevegg),VVSProsjektASFørde,

SivingChristianSvenkerud,Areal ca1200m2

Snittgjennomverksted.

69

Prosjektetsto romtyper;verkstedetogboligene,tilbyrbeggeromligeproporsjonersomstimulererog imøtekommerbehovenehospersonermedsanseligefunksjonsnedsettelser.Boligenesoverskueligemenneskeligeskalaogbløteform favnerbeboerenog tilbyderdensynshemmedeet rom somkanoverskuesfysiskogmentalt.Samtidigkandenhørselshemmedekompensertfor stor volumenveddet transparentehussomi alleretningertilbydervisuelleforbindelserognærkontakttil det dramatiskeogdominerendelandskap.Bevissthetenom skalaogkontekstermarkant.Verkstedenetilbyromvendtmedderesstorevolumenog loftshøyderom somimøtekommersærlighørselhemmedeogstimulererkropps-og følesansensamtdenkinestetiskesans.Her erluft,gjennomskuelighetogstorhetsomunderstrekerbrukerensegenskala.Den konsekventeognyansertevariasjoneni materialbrukstimulererbådefølesansenogsynssansen,akkuratsomtreverketskaperrammenfor enbløt ogomsorgsfullakustikk.Variasjonenimaterialeunderstøttersamtidigidentitetog orienteringgenerelt.

Situasjonsplan,Nordiskkunstnarsenter.

70

PirII er et tverrfagligkontorsomer delt inni to hovedavdelingerPir11 PlanAS,Pir11AS.Pir11 Planjobberstort settmedidéutvikling,mensPir11 haransvarfor gjennomføring.Kontoretharvunnet�erekonkurranser,oganserdeltakelsei konkurransersomenviktigdelavkompetansehevingen.

pir II

71

72

MetteMelandsø,PIRII

- Det er alt for lite fokus påmer komplekse problemstillinger,hvor man tenker litt lengerefrem og litt mer holdbart ennbare å legge en stripe medmetall i gulvet.

CamillaRyhl(CR)Universellutforminger de senesteår blitt etveldignærværendebegrepi dennorskekontekstogofte kritisertavbyggbransjen,mitt spørsmåler om det er et brukbartbegrepforenarkitektpraksisoghvordandu forståruniversellutformingsombegrep?MetteMelandsø(MM) I utgangspunktetforstårjegdet somslikat universellutforminger et begrepsomskalgjøredet muligfor�est muligelleralleå deltai det alminneligesamfunn,ogdet vil josialleoffentligearealer,menjegforstårdet ogsåsomet begrepsomer knyttettil bolig,og ikkekunegenbolig.I Norgeer det blittveldigpolitiskkorrektå investerei universellutforming,mendeter forskjellpåhvajegleggeri det begrepennhvasomkommeruti forskrifterog regelverk.Hvismålet,det politiskemålet,er at alleskalkunnedeltai samfunnetpålikevilkårogutenhjelpavandre,såharjegenklarinnvendingmot at det er noeninteressegruppersomharfått gjennomslagfor utroligmangekrav,mensandresomer heltneglisjert.Enannenklarinnvendigframinsideer at det erveldigmangepraktiskkravsomer vanskeligeå gjennomføre,ogsomer utroligkortvarigei deresnatur,ogsomjegderfortror ikkehardeneffektensommanønsker,altsåveldigekortvarigeinvesteringeriforholdtil hvamanfår igjenfor det.

CRHvavilleværeet eksempelpådet?MM Ett eksempelpådet er davi �kk oppgavenmedKvernhuset

“Hvismålet,detpolitiskemål,eratalleskalkunnedeltai samfunnetpålikevilkårogutenhjelpavandre,såharjegenklarinnvendingmotat deternoeninteressegruppersomharfåttgjennomslagforutroligmangekravogandresomerheltneglisjert.”

MetteMelandsø

73

ungdomsskolesåvisstede helt konkretat de �kk enelevi liggendestol,ogveldigsymptomatiskfra kommunensåsade til ossat devillehautredetøkonomienvedat en snusirkelpå170cmblelagttil grunnfor dimensjoneringeni allerom,såelevenkunnekommerundt i husetoveralt.Det vistesegå bli ekstremtkostbartogveldigupraktiskfor alleandre.Det kostetuforholdsmessigmangemillionerogdet villenestenbli billigerehvisdeneneelevenhaddeendrosjeutenfordørentil å kjørefradeneneavdelingtil denandre.Menelevenbegyntejo påskolenogsåfantde andrepraktiskeløsningersomvarhelt tilfredsstillende.Selvfølgeligvarde ikkeperfekteutfra universellutforming,hvismantenkerat allemedellerutenliggerullestolskalkunneta segrundt overalt.Mendet varjo ogsåsånnet ekstremteksempel.Vi serjo ogsåat i boliger,særligsmåboligerslårkravettil universellutformingjo veldigskjevtut,foreksempeli studentboliger,og vi serjo at kraveneblir redusertfor atunngåat det ikkeer tilstrekkeligmedsmåboligersomfor eksempelstudentboliger.

CRFordidet blir for vanskeligellerfor dyrt?MM Ja,fordi det blir for dyrt.Det kanjo søkesom dispensjon,foreksempeli rehabiliteringsprosjekter,menbaredet å søkeer jo etbyråkratiogdet ingengarantifor at søknadenblirbehandlettidsnoksliksystemeter i Norge. Menmanforstårjo at det bestekanblidet godes�ende, sommansieri Norge.

CRSådinvesentligsteankeer det at det er veldigfokuspånoenkravmensandreer neglisjert?MM Ja,jegkjennerjo for eksempeltil de somharepilepsisomikkekansepåskjerm,det er et problemfor mange.De vanligegamleskjermene�imrer ogdet kanutløseet anfall.Det vil siat nårpersonermedepilepsier ute og reiserkande ikkeklaresegutenåspørreom hjelpavandrehvilketikkeer ønskelig.Hvisdereskravskulleimøtekommesvil jo innebæreat alleskjermerpåbåt-ogbuss-og �yterminaler måskiftestil �atskjermer for de �imrer ikke.Mendet er jo ikkeet krav,ogdet er jo at neglisjereengruppeogdet synesjeger merkelig.Etanneteksempeler nårdet gjeldersynshemmedesåer det veldigmegetmedat manskalhaledelinjerogkontrastfargeroveralt.I overdrevengrad.Det er jo helt latterligat manmådraut medlysmålerfor manskalhasåogsåstorkontrasterbakvaskenhvor ingenkommertil ellersernoe,og jegforstårikkehvorfor.Og såigjen,nårder såkommeren synshemmetogskalleseet skiltsåer det ofte alt for småbokstaversomikkeeromfattetavkrav,det er jo ikkekonsekvent.

“Menmanforstårjoat detbestekanblidetgodes�ende”.

MetteMelandsø

74

Kvernhusetungdosskole.FotoarkitektenePIRII

75

CRHvorfor tror du at det er blitt sånn?MM I NorgeharForbundetfor funksjonshemmedeværtensterkpådriverfor universellutforming,somi utgangspunkteter veldigpositivt,menher er det noenbrukergruppersomfor eksempelrullestolbrukereogblindeforbundetsomharhatt veldigstorgjennomslagskraftfor sinekrav.Vi harengangsamarbeidetmedenbrukersomvarblindi forbindelsemedet skolebyggeriog hanmenteat kravenefokusererskjevt.Hanvarmyemeropptattavdetlogiskei formgivningensomløsning,ogsåfor en blind,altsåat manforstårrommetogdenromligesammenhengi stedetfor allede herslagsledelinjersombarefor prinsippetsskyldmåliggeallesteder.Det måværeen fornuft i det,ogdet er det ikkesomdet er nå.

CRAltsåat mankanløseproblemetvedandrearkitektoniskegrepennledelinjer?MM Ja,akkurat.

CRJobberderepåkontoretbevistmeduniversellutforming?MM Ja,det er vi jo nødt til for det er jo et krav.Det er jo nedfeltiregelverket.Og det harvi jo faktiskgjort heletiden,for vi menerjoat måleter riktig,menvi er jo ikkehelt enigei hvordanmannårdet.

CRDu sierat derejobbermeduniversellutformingfordi det er etkrav?MM Ja,og fordi vi menerdet er viktig,riktigviktig,at alleeller�estmuligharadgangtil offentligebyggogboliger,menkanskjeer ikkeallereglerkonsekventeellerlogiske.Vi menerdet �nnes andretiltaksomvillehaværtbedreogbedreanvendelseavsamfunnetspenger.Det er alt for lite fokuspåmer komplekseproblemstillinger,hvormantenkerlitt lengrefremog litt merholdbartennbareå leggeenstripemedmetalli gulvet.

CRSåhvismanserkravenesomet verktøyer det såbrukbartsomet middeltil at oppnåuniversellutforming,ellerkanmanutvikleenannenstrategisompasserbedretil praksis?MM Ja,det vil jegtro,det er klart manmåhanoenhelt klarekrave,for eksempeltrinnfriadgang,det gjelderjo ikkebarerullestolbrukere,menogsågamlemedgåstol,småbarnsforeldremedbarnevogn,det er jo typisken regelsomjegmenerer ganskeviktig,mennårdet blir såspesi�kt somdet er i regelverketsåerdet problematisk.Det somjegharsåvanskeligmedå forståer nårdet blir sånnendetaljstyringsomdet er nå,ogsomkunhjelperenmarginalgruppeogknaptnokdet,dasynesjegdet blir latterlig…

“Hanvarmyemeropptattavdetlogiskei formgivningensomløsning,ogsåforenblind,altsåat manforstårrommetogdenromligesammenhengi stedetforalledeherslagsledelinjersombareforprinsippetsskyldmåliggeallesteder.Detmåværeenfornuftidet,ogdeterdetikkesomdeternå.”

MetteMelandsø

“(...)vimenerjoat måleter riktig,menvier jo ikkeheltenigei hvordanmannårdet.”

MetteMelandsø

“Deteralt forlitefokuspå merkomplekseproblemstillinger,hvormantenkerlitt lengerefremoglitt merholdbartennbareå leggeenstripemedmetalli gulvet.”

MetteMelandsø

“(...)nårdetblirsånnendetaljstyringsomdeternå,ogsomkunhjelperenmarginalgruppeogknaptnokdet,dasynesjegdetblirlatterlig…Ogogsålitt skummelt,fordamistermanjorespektenfordereglersomerveldigviktigeå overholde.”

MetteMelandsø

“(...)vimenerdeterviktig,riktigviktig,at alleeller�est muligharadgangtiloffentligebyggogboliger,menkanskjeer ikkeallereglerkonsekventeellerlogiske.”

MetteMelandsø

76

Og ogsålitt skummelt,for damistermanjo respektenfor de reglersomer veldigviktigeå overholde.Jegharmyemer tro påat mankanjobbepolitiskmedå endreholdninger,sånnat det blir heltnaturligat mantilretteleggerfor alle.Sånner det jo egentligogsålangtfrem,mennårmanharveldigbegrensetressurser,såsynesjegdet blir veldigdårligressursbruk,nårmanfor eksempeli etkontorbygghvormanvet at det nestenikkebe�nner segbarntildagligmåhadobbeltrekkverki alletrapper.Det blir rett ogslettfordumt,hvorforskalmandet,hvorforkunnemanikkehellerbrukepengeneet annetsted.

CRVilledet værten idé i å snakkeom denlikeverdigeløsning,forå brukeet språksomkunneåpneopp for færrebegrensningerenndenrollesomuniversellutformingharfått nå?MM Ja,kanskje,det er jo det det handlerom,om likeverdighet.

CRHvakanværeenbedrestrategifor praksis?MM Problemeter at det er såmangekonkretereglerogenekstremdetaljstyringsompasseri en teoretiskverden.Detaljstyringenblir heltmeningsløsfordi denofte ikkepassertildet enkeltebygg.Selvfølgeliger det nødvendigmednoenbasalekravsomfor eksempeltrinnfriadkomst.Det er utroligviktigåjobbemedbevisstgjøring,det er jo et spørsmålom holdning.Problemstillingenogvitenmåinnpåskolenivå,ogdet frastartenav.Det måværenoesomer medsomelementheleveienogdeter ikkenokmedet enkeltkursellerenworkshop.Det er viktigåstartedennødvendigebevisstgjøringfra begynnelsen.Det er hellerikkenokat fokuserepåprogramellerbrukerperspektiveti fasteforskrifter/standarder,programmetfor enbygningstypeendresjoheletidenogbrukerperspektivetendresogsåheletiden.De er joogsådynamiske.Foreksempeli forholdskolebygg,programmetharjo endretsegmensvi hararbeidetmeddem,ogbrukerperspektivetkanofte værelangtmer �erkulturelt enntidligere.Og det er langt�ere for tidligfødteennfør,hvilketgirandrebehov.I tilleggsåforandresundervisningsformersegjo ogsåheletiden.

CRDet er altsået spørsmålom kunnskapogbevisstgjøringhosarkitektene?MMArkitektenemåhalangtstørrekunnskapog innsiktenndeharnå.Ulikebehovendresjo heletidengjennomet livogdendynamikki bådebrukerperspektivogprogrammåmanta påsegsomarkitekt.Det kreverat manharkunnskapogerfaringå trekkepå.Noen reglermådet jo væreog for eksempeler det ikkegreitatgåinnbakdøren,manmåfåalleinngjennomhoveddøren,dét er jo

“Deterutroligviktigå jobbemedbevisstgjøring,deter joet spørsmålomholdning.Problemstillingenogvitenmåinnpå skolenivå,ogdetfrastartenav.Detmåværenoesomermedsomelementheleveienogdeter ikkenokmedet enkeltkursellerenworkshop.Deterviktigå startedennødvendigebevisstgjøringfrabegynnelsen.”

MetteMelandsø

“Arkitektenemåhalangtstørrekunnskapoginnsiktenndeharnå.Ulikebehovendresjoheletidengjennomet livogdendynamikki bådebrukerperspektivogprogrammåmanta på segsomarkitekt.Detkreveratmanharkunnskapogerfaringå trekkepå.”

MetteMelandsø

77

et spørsmålom likeverd.

CRHvordanarbeiderderemedbrukere?MM Det avhengeravprosjektet,mengenereltharvi alltidjobbetmedbrukereogvi etablereralltiden brukergruppei forbindelsemedet prosjekt.Vi holderworkshopsogdiskutererkonkreteproblemer.Vi benytterossmyeavstoremodellerhvormankan�ytte rundt påtingeneellerstoretegningermankantegnepå.Det er eneffektivogbrukbarmåteat fåbrukernetil å engasjeresegog leveseginni prosjektet,og til å forstådet.I forholdtiluniversellutformingopplevervi sjeldentat det er enbrukermedfunksjonsnedsettelsesomklagerellerkritisererprosjektet,det eroftestforskriftenesomdiskvali�sererprosjektetellerdetaljeri det.

CRHardu noedu gjernevil tilføye?MM Jegharprimærtto innvendingermot universellutformingregelverket;det eneer at det bør værestørrefokuspåhvasomegentliger intensjonenbakregelverket,og det andreatdetaljstyringensomofte skjulerintensjoneneer ofte meningsløsfordidet ikkerelaterertil kontekstellerprogram.

CROg om Kvernhusetungdomsskole?MM Det nivåsprangsomer innei bygningenvillemantradisjonelt,og ifølgeforskrifterog standarder,haløstvedå tegneen trappemednoentrinn ogen rampevedsiden,meni stedetvalgtevi atlageet stort hellendegulv�ate,såhelegulvetblir skjevt.Foralle.Jegvet ikkeom vi ’gikkut over’forskriftene,menvi fantvåregenløsningellerfortolkning.Ut overdenfysiskeadgangvarlyssetningogakustikkutroligviktigeelementeri prosjektet.I enbredereforståelseavuniversellutformingarbeidetvi ogsåmedat endelavungdommenharutfordringermedsosialtilpasning,oghvordankunnevi gjøredet muligfor demå bevegesegi det offentligearealetog samtidighamulighetfor å trekkesegtilbake.Det ermangeplasseri byggethvormankangjemmesegbort.Dessutenlagdevi lærerrommeti midtenfor å skapestørretrygghetfor alle.Og vi lagdebiblioteketpåtversavde tre undervisningsenheterblantannetfordi vi tenktepåde somer sjenertesomogsåskullehamulighetfor å bevegeseginn i lokalenesomellerser litt skremmende.De aspekterer ogsåviktigei forholdtiluniversellutformingogdet er viktigå huskeat denkompleksearkitekturtenkninger myemer ennkundet fysiske.

“I forholdtil universellutformingopplevervisjeldentat deterenbrukermedfunksjonsnedsettelsesomklagerellerkritisererprosjektet,deteroftestforskriftenesomdiskvali�sererprosjektetellerdetaljeri det.”

MetteMelandsø

“Jegharprimærtto innvendingermotuniversellutformingregelverket;deteneerat detbørværestørrefokuspå hvasomegentliger intensjonenbakregelverket,ogdetandreatdetaljstyringensomofteskjulerintensjoneneeroftemeningsløsfordidetikkerelaterertil kontekstellerprogram..”

MetteMelandsø

78

StokkøyaSUB.FotoarkitektenePIRII

79

CROg om StokkøyaSUB?MM Det liggeret avde vakrestesteder,heltut til denvestvendtestrandmedfantastiskenaturopplevelser.Mankankommehelt frem,helt nedtil strandenogstedet,medbådebil ogbuss,ogpåhjul.Det gjelderbådeSUBhusetogstrandbaren.Mankankommeheltut i vannetviaen rullestolrampe,og i rommenei SUBhuseter alletoaletter/baddimensjonerttil rullestol,mendet serikkeut sometrullestoltoalettellerbad,det fungererbarefor alle.Det er en delavkonseptet,at det skalbarefungerefor alleutenat det er fokuset,ogsåer det at det blir bra.Det er ogsåett avrommenesomikkeharnoenvegger,sådet er myefri gulvplass.

CRJegharinntrykkavat det sanseligebetyrmyei deresarbeide,bådei prosessenogprosjektene,vil du sinoenord om det til sist?MM Ja,det sanseligebetyderutroligmyefor oss.Vi tar oftestutgangspunkti stedetog i de kvalitetersomer påstedetogpåtomten.Foreksempeli Kvernhuset�kk vi en tomt midt i skogenmedet svaberg.Det varhelt atypiskfor et standardskolebygg,ogvi kunneikkeog villeikkebyggeet standardskolebygg.Tomtenkrevedesanseligematerialerogvi bruktekunde materialersomalleredevarpåstedet.Tomtensmaterialerblehusetsmaterialer.Deter jo ogsåenkvalitetfor ungdommensomskullebrukehuset,åkommehelt tett på,ogdet fantastisk�ne svabergsomungdommenkankommetett påog sepå,sehvasomskjernårmanskjæreri det ellerpusserpådet.Der er ogsånoenviktigepedagogiskeaspekteri det.PåStokkøya,her forlatermanjo byenfor å kommetil stedet.Det er et stedmanreisertil for å bo påenannenmåte,ogstedetskalbypåandreopplevelserenndemi byen.Det er ogsåviktigå understrekestedetskvaliteter.Foreksempeler overlyseneirommeneplassertsånnat mankansestjernehimmelen,ogdét kanmanjo aldrii byen.

80

om kvernhuset ungdomsskole

Kvernhusetungdomsskoleliggernord for Fredriksstadsentrum.Tomtenharenmarkantkollei retningnord-søroger omkransetavfurutrær.Hovedtankenharværtå bevaretomtenskvaliteter.,ogblantanneter ytterveggeneer lagetavsteinfra sprengningpåtomtenogdte er ogsåblit brukt trevirkefra tomten.Anleggetbeståravenskolei to etasjerogen frittliggendetreningshall.

Klient FredrikstadkommuneArkitekter Pir11AS,DuncanLewisArchitectsBygget 2002Areal 8800m2

case

Kvernhusetungdomsskole.FotoarkitektenePIRII

81

Plasseringenmidt i skogenognaturensnærværmidt og rundtbyggetunderstrekersansningenavlyd,lukt,lysogstof�ighet.Bygningensorganiseringog romligevariasjonstimulererdenkinestetiskesans,ogdermedopplevelsenavtilstedeværelseogeksistens.Materialeneer enkleog tilgjengeligeogstimulerertaktilt,akkuratsomdagslysetog lydlandskapeter variert.Byggingenermultisanselig.

Grunnplan,Kvernhusetungdomsskole.

82

om stokkøya SUB

StokkøyaSUBbeståravtolv utleiehytterpåFosenhalvøyai Sør-Trøndelag.Hytteneer inspirertavjordkjellere,og liggerderfordelvisunderjorden.Dette er ogsågjort for å minskeinngrepeti naturen.

Klient RoarSvenningArkitekter Pir11ASBygget 2009

Lugar,StokkøyaSUB.FotoarkitektenePIRII

83

SUBlugarenebeståravvelproporsjonerterom i menneskeligskala,sombetyrat mankanoverskuerommetbådefysiskogmentaltognavigeretrygt medensynsnedsettelse.Hvismanharenhørselsnedsettelseer loftshøydenstor noktil at rommetpåtrossavsinedimensjonerikkeblir for trangtogdenfremskutteavskjermningtilbyren �nt balansertåpenhetut til landskapetutenat beboerenerpåutstilling.Materialeneer enkleogklaremedstof�ig nyanseringogvariertstimuleringavfølesansen.

Dagslyseti rommeter nyansertog �ltrert, og overlysenetilbyrbådelydogstilhet,lysogmørke.Plasseringeni landskapetforsterkerdufterog lydeogopplevelsenavkroppeni elementene.Prosjektetstimulereri sinhelhetdenkinestetiskesansog ikkeminstopplevelsenavå eksisterei enstørresammenheng.

GARDERROBE

SOPPELROM

SITTEAREAL

KJØKKEN

SITTEAREAL

WC

vedstabel

LAGER

RWC

WC

PISSOIR

DUSJ

DUSJ

StrandBar

SUBlugar

Situasjonsplan 1:500

CFBDI

N

strandbar

Tverrsnitt.

Situasjonsplan.

84

TyinTegnestuebleetablerti 2008og kontorethargjennomførtprosjekteri blantannetThailand,Uganda,SumatraogNorge.KontoretdrivesavAndreasG.GjertsenogYasharHanstadogholdertil iTrondheim.Tyinharvunneten rekkeinternasjonalepriserblantannetfor barnehjemmetSoeKerTieHouse.

tyin tegnestue arkitekter

85

86

- Jeg har ikke en følelse avat universell utforming bærerarkitektur frem.

AndreasG.Gjertsen,TYINtegnestuearkitekter

CamillaRyhl(CR)Jegforstårat derekanskjeikkeharjobbetsåmyemeduniversellutformingi tradisjonellforstandi Norgeennå,fordidereer ennyetablerttegnestue.Mennettoppderforer det ogsåviktigå hørehvaderetenkerom begrepetuniversellutformingogom tilgjengelighettil arkitekturopplevelsen,oghvordanderejobbermedde sanseligeaspekterogbrukerei deresprosjekter.Stemmerdet at derenåharbyggetet naustellerto i Norge?AndreasG.Gjertsen(AG) Jodet stemmer,vi harbyggetet naustogsåharvi et til naustsomer innetil søkning,ogsåer vi i gangmedetparboligprosjekteriTrondheim.Vi kjennerjo til bådekonseptetogregelverket,ogdet positiveogdet negativevedmyeavdet,selvomvi ennåikkekjennertil det i dybden.

CRHvordanforstårdu begrepetuniversellutforming?Ja,det er jo bådedenpolitiskkorrekteog denmindrepolitiskkorrektetolkning.Vi vet jo at poengetmeduniversellutforminger at det skalværetilgjengeligfor alle,ogpoengetmeddet,erjo at det ikkeskaltilpassesrullestologblinde,menat �est muligskalhabestmuligtilgangtil �est muligavde byggvi byggeridag.Om det blir realitetendet er jegikkeheltsikkerpå,jegharfølelsenavat mani forholdtil reglementetserdet somenhemsko,noemanmåfågodkjentogsommanmåimøtekomme,kravsommani utgangspunktetikkeserverdienavsomarkitekt.Det er litt holdningen,somjeghørerdendiskutertoverlunsjpådiversekontorer.Menminforståelseavuniversellutforming,mitthovedproblemkandu si,er at mani helediskusjonenglemmersunnfornuft,ogmanenderderforopp medå haenveldigteknokratisktilgangtil noesomegentlighandlerom mennesker.Og jegtror atmedgoddialogsåkanmankommemyelengereennmedalledissekravsomblir lagtfra politiskhold.Problemeter jo,at det ikkeermuligat måleom det er oppnådd,det er sålett at det forsvinnerigrøten,for at sidet slik.

“(...)minforståelseavuniversellutforming,mitt hovedproblemkandusi,erat mani helediskusjonenglemmersunnfornuft,ogmanenderderforoppmedå haenveldigteknokratisktilgangtil noesomegentlighandlerommennesker..

AndreasG.Gjertsen

87

CRDet at det ikkeer muligå måle,er det fordimanikkegjørdetellerer det fordidet rent teknisker vanskeligå måle?AG Jegtenkerat det blir veldigsubjektivthvismanskalhaetmåleapparatsomhandlerom menneskersopplevelseavhvorgodtenbygningimøtekommerde kravsomer stilt.Såkannoensynesdet er veldiggodt,mensandrekanbli veldigforbannetfordide ikkefårtilgangpådenmåtesomde ønsker.Det er jo veldiggenerellesvarjeggir,mendet er jo ogsåfordi detteer tingsomvi ennåikkeharjobbetsåmyemed.Vi harjo et parprosjektersomvi bådeprosjektererogbygger,sådet er en litt annenslagshands-onprosess,ogsåkommervi liksomikkeinni ensånnklassiskprosjekteringsrollekandu si.Menvi harogsåværtinvolvertiprosjekterhvordet å arbeidemeduniversellutformingharværtennaturligdelavprosjekteringen,det er klart.

CRBegrepetog regelverketer jo to forskjelligeting,meni forholdtil beggeer det noepositivtveduniversellutforming?AG Det er vellitt sommedbegrepenebærekraftogenergieffektivitet,det er jo positiveintensjoner,ordet er i segselvpositivtladet,menjegfølerat mangearkitektersomjegharsnakketmedom universellutforming,de følerat det er noesommanbaremåfået stempelpå,noesommanmåkommesegrundt påenklestmuligmåte- jegharikkeen følelseavat universellutformingbærerarkitekturfrem.Mendet gjeldersomsagtogsåbærekraftogenergieffektivitet,det skalserti�seres oggodkjennes,mendeter ingensom�nner sinarkitekturi det og det er jo egentliglittmerkelig.Mankankanskjebrukedet somargument,menikkesomprinsipp.

CRHvavilleværeenbedrestrategihvisintensjoneneer å byggeinkluderende?AG Jegtror,nåer det her jo veldigsubjektivt,menjegfølerkanskjeat vi i stedetfor å prøveå få til at allefår likt tilbud,at alleskalfåmulighetfor de sammetingene,måvi kanskjegodtaå omfavnedet,at vi er forskjellige.Jegtenkerfor eksempelpådet at barnkanhamulighetfor at kommetil i bygghvorvoksneikkesynesdet er såbehageligå være,og det kangiarkitekturenpositiveverdier.Detsammegjeldermenneskermedsyns-ellerhørselsnedsettelse,altsåde kanfåenannenopplevelseavarkitekturenenndet somandremenneskerfår.Vi vet jo at hvismanfor eksempelmistersynet,såer det de andresansersomtar over,ogsåblir taktilitetog lydbildetveldigviktig,ogdet er enopplevelsesomvi somharsynetoghørelsengårglippav.Og påen måtekanmanjo siat det er endel

“(...)detblirveldigsubjektivthvismanskalhaet måleapparatsomhandlerommenneskersopplevelseavhvorgodtenbygningimøtekommerdekravenesomerstilt.”

AndreasG.Gjertsen

“(...)jegharikkeenfølelseavatuniversellutformingbærerarkitekturfrem.”

AndreasG.Gjertsen

“(...)jegfølerkanskjeat vi i stedetforat prøveå få til,at allefår likttilbud,at alleskalfå mulighetfordesammetingene,måvikanskjegodtaåomfavnedet,at vierforskjellige.”

AndreasG.Gjertsen

88

avrikdommenmedarkitekturen,at denkanopplevesmedmer ennbaresynet.Det er jo JuhaniPallasmaasomførst introdusertedetankerfor oss,det at mansanserarkitekturenmedheleapparatet,og ikkebaresynet.Og at mankansiat sanseneogsåstyrkerfølelsenavtrygghetog tilstedeværelseoggeniuslocipåen måte.

CRJeger ogsåveldigopptattavPallasmaai mitt arbeid,menbrukerderedenmultisanseligetilgangi deresmåteå jobbepå?AG Jegtror ikkevi er såbevissteom det i såfall,jegtror vi hittilharværttvungettil å tenkepåveldigmangeavde sosialeaspektervedet prosjekt.Altsåikkebareselvebrukenavbygget,menogsåhvordandet blir introdusert,hvordandet blir utformet,hvordandet blir byggetog ja,hvordandet opplevesat det blir byggetnoe.Det handlerom hvordanmaninvolvererlederskapi lokalsamfunnet,om å ta hverbrukermedpådet områdede kanbidra.Altså,barnkanikkebidragtil hovedkonstruksjonen,fordidet er farligogdenrisikoskalvi ikkeutsettedemfor,mendet er veldigviktigatbarneneer medpåendelavprosjektetsombetydernoe,ogdetkanfor eksempelværeat barneneskalhamulighetfor å uttalesegom hvilkefunksjonerog opplevelserde ønskerå fådekket,og igjennomføringenkandet værede kanta del i det somhandleromfargesettingellerinnredning...Ellerhvorbarnharsitt rom oghvorvoksneharsitt rom oghvormansettergrensen.Og det handlerjoom at barnharandrebehovennvoksnei mangesammenhenger,ogdet synesvi jo er positivt.I forholdtil universellutformingsåkandet noengangervirkesomom manprøverå fåalletil å hadet likekjedelig.

CRDu snakkerogsåom det sosiale,sånårutgangspunktetforuniversellutformingi virkelighetener en tankeom det inkluderende,det å ta høydefor oganerkjennemenneskeligdiversitet,bør desosialeaspektersåogsåværeen tydeligdelavbegrepsforståelsen?AG Ja,det er velveldignaturligå tenkeat det sosialemåhaenstor rollenårvi snakkerom menneskeligdiversitet,noener jogladi å væreveldigsosialeogeksponeresegselvogsine,andreer meropptattavå �nne ro og tryggheti noesomer overskueligogvelkjent.Og det handlerjo rett ogslettom komfort,følelsenavtilhørighet,og i tillegghardu sosialegrupperingerhvordet iutgangspunkteter kon�ikter til stede.Vi harjo merketdet i noenavde mindresamfunnene,somvi harjobbetmed,der er det joungdommersomruserseg,ogsåer det barnsomikkeruserseg,ogforeldresomer bekymretfor de barnsomikkeruserseg.Mendeter klart at de barnsomrusersegharjo veldigbehovfor tilhørighetogbeskyttelse,ogallede tingsomtryggebarnpåenmåteallerede

“(...)barnharandrebehovennvoksnei mangesammenhengerogdetsynesvijoerpositivt.I forholdtil universellutformingsåkandetnoengangervirkesomommanprøverå få alletilå hadetlikekjedelig.”

AndreasG.Gjertsen

“(...)detsosialemåhaenstorrollenårvisnakkerommenneskeligdiver-sitet,noenerjogladi å væreveldigsosialeogeksponeresegselvogsine,andreermeropptattavå �nne roogtryggheti noesomeroverskueligogvelkjent.”

AndreasG.Gjertsen

“(...)jegerveldigopptattavatuniversellutformingbørta på segsosialeaspekter.”

AndreasG.Gjertsen

89

Interiør,CassiaCoopTrainingCentreFotoarkitekteneTYIN/PasiAalto

90

har.Og skalvi såi våreprosjekterværeåpnefor at de sosialeaspektersomkanskjeikkeer såønskeligei en tett by,her snakkervi selvfølgeligom voldogkriminalitetognarkotikaogdentypeting,skalvi erkjenneeksistensenavdet og laarkitekturenta det påsegsomendelavdet som�nnes i byområdekonteksten.De negativesosialeaspektermåogsåfået rom de kanikkedesignesvekk.I vårtprosjekti Bangkoksomheter’KlongToeyCommunityLantern’vardet ungdommersomsniffetlim,ogdet varmangesomønsketat deskullelukkesute,at de ikkeskullefåtilgangfordi de mindrebarnamåttehaet stedhvorde kunnefølesegtrygge.Mende barnasomsnifferlim er jo enveldigviktigdelavområdet,plussat detarbeidevi lagerskaljo ta det faktuminnat noenbarnruserseg,detkanmanikkebareoverse.Såjeger veldigopptattavat universellutformingbør ta påsegsosialeaspekter.Hvordan,det harjegikkesvaretpå.

CRI et ønskeom å avklarede sanseligeaspekteravuniversellutforming,altsådet jegkallersanseligtilgjengelighetogdermedmenerjegtilgjengelighettil opplevelsenavarkitekturenssanseligekvaliteter,villedet gimeningfor dereå utvidebegrepettil ikkebareå værefysisktilgjengelighet,menogsåsanseligtilgjengelighet?AG Ja,absolutt!Jegtror at det er endelavdenutfordringviharmedregelverketi Norge,at det veldigraskthandleromfysiskeomgivelser,ogdet skalkunnemålesi breddenpådøreneoghøydenpåtaketog i desibel,mensmankanskjeglemmeribegrepethvordanmankanmåletrygghetog tilhørighet,hvordanskalmanmåleom et steder mer ellermindreåpentellerikke.Vi haret prosjektsomfor nyligvaret diplomprosjekther iTrondheim,somnåskalsettesopp påsykehuset,Frirom.Det er etsorgbearbeidningsromfor menneskersomharmistetbarntil kreft.Og der begynnermanjo å snakkeom universellutforming,omdet �nnes enarkitektursomer mer ellermindreegnettil å taklelivskriser,ogdet synesjegjo såabsoluttbør væremedi holdningentil hvauniversellutformingskalkunneta segav.Nyansenenårarkitekturenet steder utformetfor storefolkemengder,ogandrestederer utformetfor roligeogmer introverteaktiviteter.Og deter jo der mangeavde kravenesomkommerfra statenkommeri kon�ikt medhverandre,altsåfor eksempelbreddenpåen dørsomskalimøtekommekravenefor rullestolmot kravetom å haen lukketog intimsfære– oghvaer viktigst,hvordanskalmanprioritereforskjellenpåverdienaven følelseavtrygghetmotverdienaven følelseavtilgjengelighet?

CRHvorfor tror du det er blitt sånn?

“(...)denutfordringviharmedregelverketi Norge,at detveldigraskthandleromfysiskeomgivelser,ogdetskalkunnemålesi breddenpå døreneoghøydenpå taketogi desibel,mensmankanskjeglemmeri begrepethvordanmankanmåletrygghetogtilhørighet,hvordanskalmanmåleomet stedermerellermindreåpentellerikke.”

AndreasG.Gjertsen

– oghvaerviktigst,hvordanskalmanprioritereforskjellenpå verdienavenfølelseavtrygghetmotverdienavenfølelseavtilgjengelighet?

AndreasG.Gjertsen

91

AG Ja,det er et godtspørsmål.Jegtror det handlerom at det skalmålesi kronerogøre til sluttfordi det er et statsbudsjettsomskalgåopp,ogdet skalskrivessvartpåhvitt,ogderfordet skaldetkunneetterprøves.Mendet er veldigvanskeligå etterprøveensubjektivellerpåenmåteensjeleligopplevelseavnoe.Det er klartat manharmangeformerfor brukerundersøkelserhvordet medopplevdkomfort ogopplevdtilgjengelighetkanværenoeannetenndet medmillimeterogstigningsgrad,mendet er nokvanskeligereåargumenterefor nårmansnakkermedbyråkraterogutbyggere.

CRSkalarkitektenemerpåbanen,skalde bli bedretil å fåinn�ytelse?AG Det tror jegdessverreikkevi kommer,jegtror vi er litt passiveogsåfordivi følerat vi alleredeharnokkrav.Jegtror vi fortsattsliterlitt medarvenfra modernismenhvoralt skalværesåutroliginternasjonalt,menvi bor jo trossalt i Norden.Vi harjo påenmåtehvoregnekravog våresegenstil,menjegtror ikkenødvendigvisat denarkitekturvi harsomidealer såideellfor norskeforhold.Og det betyrselvfølgeligat vi blir frustrerteogvi ønskerat slippeavmednoenavallede mangekrav.Vi er frustrerteoverat ramperblir 80 meterlangeog dørbredderheletidenblir større,nårmansamtidigprøveråholdealltingsikkertogmulig,det blir ensånnkon�ikt mellomkravfra utbyggereogmyndigheterogogsåfraarkitekteneselv.

CRKunnearkitekterblitt bedretil å formidlearkitekturenskompleksitettil myndigheteneog ikkeminsttil brukerne?AG Ja,absolutt!Jegtror kanskjedet er enkombinasjonavatbyggeprosessener blitt såkompleks,at vi målæreosset egetspråkfor at få igjennomdet somvi ønskeri arkitekturen.Og jegtrormangearkitektskoleri Europa,ogsikkertogsåi USA,innprenterstudentenetil å haet veldigstort fokuspåkonsepttankegangogformalisme,det er påen måtedet ene.Det andreer at jegtrordet er blitt såspesialisertå værearkitektat vi måutdannedemvi jobbermedi hvaarkitekturbetyroghvadenkanbidramed.Akkuratsombrukerorganisasjonenesomskalkjempefor ulikebrukergruppersbehovi et bygg,de måjo opplyseutbyggerneomhvorfordet er viktigmedtilgjengelighetfor menneskeri rullestol,oghvorforer det såviktigmedbelysningen.Det sammetror jeggjelderat vi somarkitektermåopplyseom hvorforarkitekturener viktig,oghvilkeverdierdenkanbidramed.Somfor eksempelforskjellenmellomet trygt og intimt rom,oget stort ogmeråpentrom - detkanhandleom hvilkenverdimankanbidramedbarevedå velgespesi�kkematerialerpågulvogveggog loft,somikkenødvendigvis

“Vier frustrerteoverat ramperblir80meterlangeogdørbredderheletidenblirstørre,nårmansamtidigprøveråholdealltingsikkertogmulig.”

AndreasG.Gjertsen

92

“(...)kunnskaperenviktignøkkelidether,ogdenstoreutfordringenformangeuniversitetererat studenteneveldigofteikkefårreelleklienter;defåroppdiktedeklienter.Ogoppdiktedeklientererveldigletteå formeetteregetbehov.”

AndreasG.Gjertsen

“(...)deterveldigviktigatproblemstillingenerreellogatklientensbehoverreelle,hvisikkesåbliruniversellutformingskraveneikkeforståelige.”

AndreasG.Gjertsen

handlerom et tekniskprodukt,menom sunnfornuftogviljetil åutfordrekonvensjoner.Såabsolutt,jegtror vi måbli veldig�inke påå formidle,jegtror det er mangearkitektersomer godetil det,mendet er ogsåmangesomblir fortapt i administrasjonogbudsjetterogmøtevirksomhet.

CREnannentinger vitenom brukeren,noengangeri diskusjonenom universellutformingblir det snakketom at mani stedetfor åslakkepåregelverketogkravene,såbør mansatsemerpåvitenoginnsiktog forståelse,altsåhvaer bakgrunnenfor kravene,bådehospraktiserendeaktøreri byggbransjen,mensærligpåskolenivå.Joførmansomkommendearkitektforstårbakgrunnen,jo bedrekanmankanskjeløseoppgavenogpålengeresiktformekravene.Hvatrordu om det?AG Det tror jegabsolutter viktig,jegtror kunnskaper enviktignøkkeli det her,ogdenstoreutfordringenfor mangeuniversiteterer at studenteneveldigofte ikkefår reelleklienter;de fåroppdiktedeklienter.Og oppdiktedeklienterer veldigletteå formeetter egetbehov.Når man�nner opp PerogKarimedto barn,ogdet ikkeer plasstil et ordentligkontorsåer Perbareikkehjemmearbeidendelengre,ogsåjobberhani stedetpåenfabrikki nærheten,oger det ikkeplasstil to garasjersåhardebareénbil.Meni virkelighetener klienterjo ektefolkmedektebehov.Og mankanikkebaresi ’nei,det her hardu ikkebehovfor’,folkharjo bruk for arkitekter,mende harogsåutroligkompleksbakgrunnogutroligkompleksebehov.Hvisdet skulleværeettsærligfokusunderutdannelsen,såskulledet væreå introduserestudentenefor problemstillingensåtidligsomoverhodetmulig,ogogsålademmøteekteklienteri studio.Det er jo klart at riktigmangeinstituttlederei heleverdener veldigengsteligefor å slippestudenteneløspåektefolk,ogdet forstårjeg,mendet trengerjoikkenødvendigvisværeet hussomskalbygges.Mendet er veldigviktigat problemstillingener reellog at klientensbehover reelle,hvisikkesåblir universellutformingskraveneikkeforståelige.

CRDet førerossvideretil det medbrukeren;hvemer brukeren,oghvordanjobberderemedbrukereni deresprosjekter?AG Ja,somdu påpeker,er vi veldigferskei fagetog somfølgeavdet er det ennåikkenoenavvåresprosjekterellerklientersomharværthelt like.Det vi hargjort ute i felten,i bådeUgandaogThailand,er for det førsteå byggeopp et forholdmellombrukerogoss.Det handlerom å informereom at vi hartenktå lageetprosjekt,ogdet handlerom at fåde somer medtil at fortelleoss,gjennomintervjuer,tegninger,modeller,presentasjoner,mest

“(...)viønskerikkeå blisentimentaleogsynessyndpå dem,fordatrorjegikkevikangjøreengodjobbsomarkitekter.”

AndreasG.Gjertsen

93

muliginformasjonom brukeren;å kommelitt innunderhudenpålokalsamfunnet.Det handlerikkeom å bli kjentmedbrukerender hvorvi jobber,for vi ønskerat haet profesjoneltforholdtil dem,vi ønskerikkeat vi skalbli sentimentale.Vi jobbermedmangemenneskersomhardet gansketøft ogvi ønskerikkeåbli sentimentaleogsynessyndpådem,for datror jegikkevi kangjøreengodjobbsomarkitekter.Vi måfokuserepådet vi kanogdet somvi kanbidramed,ogsåer det mangeaspektersomvioverhodetikkekanhjelpemed,for eksempelinntektoghelsetilbud.

CRNår det kommertil det medde sanseligeaspekter,hvakandusåsinoeom hvadet er for en vitenderetrekkerpåi derespraksis;spørderebrukeren,diskutererderemedbrukerneellermedhverandre,leserderelitteraturellerer det intuitivt?AG Det er engodmiksavallemetodenedu nevnteder.Vi starterofte medbareå værelitt tilgjengelige,altsåviseosslitt,for vi erjo veldigfremmedei mangeavde situasjonervi kommeri,og dettror jegogsåstemmeri eneuropeiskkontekstfor densaksskyld,folkvet ikkehelthvadet er vi arkitekterholderpåmed,ogmankanbli veldignervøsavdet ellerfor oss.Sådet er viktigå viseossogviseat vi er helt vanlige,ogsåprøvervi å bli litt merkonkrete.Våroppgaveer ikkeå fåbrukerentil å tegnebyggetfor oss,mendet handlerom å fåbrukerentil å giossinformasjonsånnat vi kanoversettedet til arkitektur.Det er veldignyttigmedintervjuhvorvisnakkerom abstraktetingsommålog drømmerfor fremtiden.Ellervi byggermodellavområdetfor at vi kansehvordanserbrukerensitt egetsted,for vi serdet jo forskjellig,vi serdet medvårearkitektbrillerog de serdet medderesbeboerbriller,ogdet kanværeveldigstor avstandmellomde to ulikesynene.Og sånnkanvifåveldigviktiginformasjonsomhandlernettoppom det sanselige.Pådenmåteharvi fått informasjonom hvilkehuser hjemsøkt,hvordet ikkeer hyggeligå væreellerhvornabolagetharen littskummeltstemning,hvordet er et gammelttre somer veldigviktigfor lokalsamfunnetfordidet haråndeligbetydning.De tingtror jegikkevi fårviteundervanligebyggemøter.Vi måut og �nne folkderde bor og lademsomer involverti prosjektetvirkeligbli involverti prosjektet.Og det tar ganskelangtid ogganskearbeidskrevende.Jegforstårgodthvorfordet ofte blir nedprioriterti europeiskeprosjekterhvorbudsjettetofte er veldigstramt,ognoenharinvestertmangepengerogdet er stor risiko.

CRHvisdu tenkerfremover,du somskalpraktiserede nesteårene,hvordanserdu universellutformingfremover,er vi pårette spor?AG Ja,det er ennået godtspørsmål.Jegtror,jeghåperi hvert fall,

“Jeghåperderblirmindretekniskekrav,ogat vibyggeroppenholdningi arkitektstandensomhandleromåfokuserepå at detikkebareeréntypemenneskersomskalbrukebygget.”

AndreasG.Gjertsen

94

“Dethandleromholdning,at manlararkitekturenbli formetavsinholdningi stedetforat manmåstillekravgjennomloverforat arkitekturenskalbligodnok.”

AndreasG.Gjertsen

at det blir enmerogmer naturligdelavmåtenvi tenkerpå.Jeghåperder blirmindretekniskekrav,og at vi byggeropp enholdningi arkitektstandensomhandlerom å fokuserepåat det ikkebareer én typemenneskersomskalbrukebygget.Jegtror det handlerlitt om det sammesommedenergitankegangen,det varlengelittsensasjonspregetdaman�kk til passivhus,mensnåbegynnerdet åbli mernaturlig- byggeneskalværeenergieffektive.Noen arbeidermedat det skalbli ennåmereffektivt,ogandrearbeidermedatdet er ennaturligdelavderesarkitektur,mendet er ikkelengereet spørsmålom det skalværeellerei.Det handlerom holdning,atmanlararkitekturenbli formetavsinholdningi stedetfor at manpåenmåtemåstillekravgjennomloverfor at arkitekturenskalbli godnok.Og såkommervi tilbaketil det medidealetom eninternasjonalstil i arkitekturen.I Norgehåperjegvi kommertil å seenstilendring,somkommertil å handleom at tykkeveggerikkeernoemanskalprøveådetaljerevekk,mankanikkefåbygningentil åseut somom det kunnehaståtti Spania,manskali stedetomfavneat her i Norge trengervi tykkeveggeroggodevindueri tykt glass.Og påsammemåteskalvi omfavnedet at offentligebyggtrengerå væretilgjengeligfor mangeforskjelligetyperfolk,ogat det skalgi rom til diversiteti opplevelsenavarkitekturen.Jegtror egentligdet kommeri feilrekkefølgenå,vi lagerarkitekturogsåprøvervi atklemmeinn i enuniversellutformings-form,mendet bør egentligværeomvendt,såmanlageret universelttilgjengeligkonseptogsåbyggermanpådet,ogsåvilarkitekturenta form etter det og detvilendeopp medat arkitekturenblirmyemer tilgjengeligfor �estmuligenndenkanskjeharværtde siste30 årene.

CRCassiaCo-opTrainingCentrepåSumatraer encasei detteprosjekti forholdtil sanseligtilgjengelighet,tilgjengelighettil densanseligeopplevelseavbygget,er det noespesieltdu ønskerå siomprosjektet?AG Ja,sanseligtilgjengelighet,tilgjengeligheti denforståelsekommerveldigtett påvårt materialvalgi prosjektetpåSumatra.Og dethandlerom at mangeavde materialervi brukerofte haret sosialtstigmaellerer negativtladet,fordi de er billige.Det er enmerkeligsituasjon,fordinårvi møteret idealom at de rikeviservei,og defattigeviserdet somer dårlig,for såfårmaterialeneogsåmedtidennegativekonnotasjoner,selvom de er fulltbrukeligeogvakrematerialer.Vi harhatt mangediskusjoneri prosjektetom hvorforvi ikkekunnebrukedyrerematerialerenndet kaneltresomvi harbrukt,fordi de lokalementedet varbedremedet dyreremateriale.De haddeikkenoeegentligbevispåat det dyrereteknisksettvaret bedremateriale,de kunnekunvisedet vedat si ’dethar

95

de dyrehusogdet kostermer,såmådet værebedre’.Og detsammemedmursteinenvi harbrukt,for vi haddemulighetfor atfåtak i dyreremursteintolv timerunna,menområdetvarfulltavsmåvirksomhetersomlagerlokaltprodusertebrentemurstein,ogdet varhelt sikkerten tekniskforskjellpåde mursteinenesomvarlokalprodusertogde somvarfabrikkprodusert.Mendet varikkenokforskjelltil at det varrimeligå forsvaredet å brukedyreremurstein.Og det blir ogsåviktigpådenmåteå vise,at det gåranå brukebilligeretilgjengeligmateriale,såbyggetblir bådeestetisktiltrekkendeogsosialtattråverdig.Og bekreftelsenpåat vi klartedet,vardendagvi tok bildeavhusetsåvardet veldigryddigderog ingenfolkvar�yttet innmedderestingennå,ogdet komenfamilieforbi ogspurteom det varet hotell. Det tok vi sometkompliment.Hvisdettebygget,somskalværeet litt enkeltogsparsommeligadministrasjonsbyggsomer lagetavdet billigsteavde billigematerialer,kanopplevessomet hotelli denkontekst,såer vi kommetlangt.Og hervaret byggsomvarlagdtil denfattigestedelavbefolkningeni det lokaleområdesomopplevessomtilgjengeligi sanseligkvaliteter, jamankanvelsiat det er endelavtilgjengelighetsdiskusjonensomikkenødvendigvishandleromstigningsgrader….

CRJegserogsåenveldighøygradavtaktilitetogstof�ighet,medmange�ne bådesmåogstorerom relaterttil kontekst.Jegserveldigmangeavdet somjegvil kallede multisanseligekvaliteterihuset.AG Ja,ogdet følervi jo er noeavde tingsomarkitekturenkanbidramedi universellutformingdiskusjonen,ogsomofte bliroversettog ikketatt med.Jegtror ogsåat bygningenevi lagererforståeligeog ydmyke,mensmodernearkitektursombyggesidag…Ja,vi harjo hundrevis,kanskjetusenvisavmaterialersomkanbrukes,mensomarkitekturenbyggesi dag,såskjulermanogsåmåtenmanbyggerpå.Mansetterjo steinogstålmot betong,deter det ikkenoemagiover,manprøverlikesomkunformmessigåuttrykkenoe,herer et volumensomgårgjennomet annetvolum,mendet er helt umuligat forståhvordanharde fått det til.Jegtrorkanskjedet er letterei de prosjektervi harfått til,fordi tømmerertømmerogmurensombærerer pussetpåenmåtesåmanserdet er enmurvegg,ogdet er ikkenoehokuspokusi det.Det er joen taktilitetsomkommerfrem,og såtror jegat manforstårhusetmedmer ennøynene,mankanta pådet ogmerke,at herer entømmerstokkogher enståldrager,ogmanleggerikkeskjulpåatbygningener konstruertpåenspesiellmåte.

“(...)hervaret byggsomvarlagdtildenfattigestedelavbefolkningeni detlokaleområdesomopplevessomtilgjengeligi sanseligkvaliteter,ja mankanvelsiat deterendelavtilgjengelighetsdiskusjonensomikkenødvendigvishandleromstigningsgrader…”

AndreasG.Gjertsen

96

CRDet er jo endirektereferansetil Pallasmaa,at manforstårdetmedmer ennøynene?AG Jegtror det liggeri oss,for vi harhatt læreresomharværtveldigopptattavdet,ogsamtidigharvi møtt endel tradisjonellarkitekturiThailandogUganda,i bådesmåogstorebyer,somsnakkettil osspåenhelt annenmåteennengipsveggogzinkplatebekledninggjør.Jegtror det er veldigunderbevissthososs,jegtror ikkevi tenkersåpresistoverdet,jegtror vi lagertingsomvi blir triggetav,sompirrer oss,ogsomvi mener,harfornuft.Det er jo ikkeurimeligetingvi gjør,håperjeg.

CRInnenvi avslutter,er der noedu vil tilføye,noe jegharglemtåspørreom?AG Nei,jegkommerikkepånoe,jegtror vi somarkitekterogsåerskyldigei å prøveå unngåuniversellutformingskravfordi det girossmerarbeid.Og jegforstårveldiggodtat arkitekterharproblemermedregelverket,for det er vanskeligå lagegodarkitekturi våredagermedallede kravsomskalimøtekommes,og jegsynesikkedet er merkeligat arkitekturenliderpågrunnavdet. Vi blir utslitte,vi fårdet ganskeenkeltikketil å sjonglerealleballenesamtidig.Jegharikkelysttil at sittepåenhøyhestog påståat vi fårnoebedretil.

“(...)jegtrorvisomarkitekterogsåerskyldigei å prøveå unngåuniversellutformingskravfordidetgirossmerarbeid.Ogjegforstårveldiggodtat arkitekterharproblemermedregelverket,fordetervanskeligå lagegodarkitekturi våredagermedalledekravsomskalimøtekommes(...).”

AndreasG.Gjertsen

CassiaCoopTrainingCentreFotoarkitekteneTYIN/PasiAalto

97

98

cassia coop training centre

Cassiacooptrainingcentrebe�nner segpåSumatra,Indonesia.Anleggeter enskolefor opplæringavlokalebønderogarbeidere.Byggetbeståraven lett trekonstruksjonsomdekkeroverenbaseavteglog betong.Materialenesomer blitt brukt er hovedsakliglokaltprodusertteglsteinog kanaltre.Heleprosjektetbeståravtienkledetaljer.

Klient PatrickBarthelemyArkitekter GjermundWibe,Morten Staubo,ThereseJonassen,

KasamaYamtree,AndreasGjertsen,YasharHanstadStudenter RozitaRahman,BronwynLong,SarahLouati,Zo�a

Pietrowska,ZifengWeiBygget aug- okt 2011

medstøttefra LINKArkitektur

case

SnittgjennomCassiaCoopTrainingCentre

99

De enkleognaturligematerialersomanvendesavhengigavfunks-jon er lett forståelige,ogskapermangeklarekontraster,stimulererfølesansenogunderstøtteropplevelse,komfort,identitetog nærvær.Tre,teglog lærtilbydervarmeogbløteover�ater medvariertgradavstrukturog inviterertil kroppskontaktogberøring.Brukenavkaneltreeti åpningermellomrom oggårdsromstimulerersyns-,føle-og luktesansen.De naturligematerialerstimulereropplevelsenavhjemlighet.

Gårdsrommetsplasseringskaperoverblikkogkontroll,ogblir enrammefor det sosialeliv i enskalahvoralleuansettsanseligfunk-sjonsnedsettelsekandeltautenå mistesegselv.Proporsjonenepåbådegårdsrommetog romenhetenefastholderen menneskeligska-laogdenåpneforbindelsemellomteglveggog taksikreren rom-høydesomimøtekommerhørehemmedesbehovfor stor volum,åpenhetog fornemmelseavrommetutenfor.Den naturligeventi-lasjoni husetforsterkerytterligerelydog lukt,og husetsgenerelleåpenhetopplevesimøtekommendeog inviterende,ogstimulerersosialeogeksistensiellekvaliteter.Huseter i høygradmultisanseligeoger sanseligtilgjengelig.

PlanCassiaCoopTrainingCentre

100

MereteLindMikkelsentok sindiplomi 1995.Etterendtutdannelseundervistehunvedarkitekthøyskoleni Århus,før hunopprettetsitt egetarkitekturkontori Københavni 2009.LindMikkelsenharspesialisertsegi rehabiliteringavgamlegodspådendanskelandsbygda.

arkitektfirmaet merete lind mikkelsen

101

102

- I vårt arbeid snakker vi ikkeom hvordan det skal se ut, menhvordan det skal oppleves.

MereteLindMikkelsen,Arkitekt�rmaetMereteLindMikkelsen

CamillaRyhl(CR)Jegharspurtdegom du vil deltai detteintervjuetfordi du påLungholmGodshararbeidetbevisstmedhusetssanseligekvaliteteri forholdtil tilgjengelighet,ogfordi jegvet at du ogsåharkunnskapog tankerom universellutforming.Arbeiderderepåkontoretmeduniverselldesignellertilgjengelighet?MereteLindMikkelsen(MLM)Universeltdesigner et myebedreuttryk enntilgjngelighetfordidet er mer romlig,og det inngåriallevåreoppgaverpåforskjelligenivåer.Etterat vi lagdeLungholmGods,er vi blitt megetoppmerksommepåat hvisvi arbeidermeduniversellutformningi denforstandat enbygningskalværegodforalle,somharenellerannenform for funktionsnedsettelse,såblirbyggetogsågodt for alleandre.Vi arbeidermyemedarkitekturenssanseligeaspekter,bådedet du hørerog lukterogmerker,alt detsomgjørat du følerbygningen.Det er akkuratlikeviktigsomdetvisuelle.Sådet er ikkekunett aspekti spilli vårebygninger.Det ervårholdningtil det,ogdet er alltidviktig.Vi harde overveielsermedfra starten.Da begyndervi å de�nere hvordanvi fårhelebreddeni oppgavenmed- ogmedhvilkematerialer,dasanselighedeni høygradbæresavmaterialene.Derfor måvi tenkepåaspekterveduniverselledesigninn frastarten,innenvi overhovedettegnernoe.

CRHvasierbyggherrentil prioriteringavdet universellei deresprosess?MLMDet er ikkenoevi egentligspesi�serer,i ogmedat det erendelavvårmetode,såde vetdet nok rett og slettikke.Det de�este byggherrertenkermestpåer hvordanbyggetkommertil åseut.Og såer det noenfå,ogkanskjeblirdet �ere og �ere, sombegynnerå forståat det ogsåharbetydninghvordanhusetvirkerpåén.Det handlerjo i bunnoggrunnom det er godtå væreetsted,altså,om husetsnakkertil �ere sanser.Og det forstårfolk

“Viarbeidermyemedarkitekturenssanseligeaspekter,bådedetduhøreroglukterogmerker,alt detdergjøratdufølerbygningen.Deter likesåviktigsomdetvisuelle.Sådeter ikkekunett aspekti spilli vårebygninger.Detervårholdningtil det,ogdeteralltidviktig.”

MereteLindMikkelsen

103

godtnårvi harsnakketom det.Mende stillerikkekravom det iutgangspunktet.Menvi oppleveroverhodetikkenoenmotstandnårvi tegneret hushvorvi tenkerdet universelleinn,overhodetikke.Vi kangodt ta noendiskusjonerrundt tilgjengelighetrundtadkomst,fordi folker veldigforvirret overat de fåret hushvordeikkeselvkanbestemmeom det skalværenoentrinn opp til dereshovedinngangellerikke.Det er uforståeligfor mangemennesker.Mangeforstårargumentetom at manskalkunnekommeinnihusethvismanblir dårligttil beins,mendet er uforståeligfor de�este at manikkemanselvkanbestemmehvordanmanløserdet.Det følessomenstor krenkelseavdet private.Vi synesjo det skalværeen trinnløsinngang.Vi følgerlovgivningen,menvi fortolkerdenogsåsåfritt vi kanog forholderossmesttil logikkenbakden,fordilovgivningenhandleri dagom centimetermålpånoenpunkter,ogdet gir ikkeet godthus.

CRGårderelengreennlovgivningkrever?MLMJa,det gjørvi nokutenegentligå tenkeoverdet,i forholdtil�ere aspekter,for eksempeladgang,lydogopplevelseskvalitetenidet heletatt.Og faktiskogsåi dengradi forholdtil kvalitetenavinneklimaet.Inneklimakraveneer ekstremtuklare,fordi det ikkeersåmyekunnskappåområdet.Derfor gjørvi myeut avå læresåmyesommuligom materialer,ogvi utviklerogsåselvnye,ellervifårbranntestetog lydtestetnoenmaterialervi gjernevil bruke,foreksempeltekstilbekledningeller�lt. Vi vil i våresprosjektergjernebegrensedennegativevirkningpåinneklimaet,og i denforbindelseer det viktigat vi forstårbakgrunnenfor lovgivningenogderfraselvkankommemednyeløsninger.Vi brukeruforholdsmessigmyetidpåå programmereog å undersøke.

CRHvilkenkunnskapog erfaringbrukerdu pånårdu arbeider?MLMDelssåbrukerjegdenerfaringvi selvhar,ogvi evaluerervåresprosjekterganskegrundig.Hvisvi for eksempelskullelageet nytt prosjektmedsammeambisjonerfor tilgjengelighetsomLungholmGodssåvillejegi dagetablertnoenbrukergrupperslikvi �kk nyansertvåregenviten.Menminerfaringer ogsåat det ervanskeligå �nne brukeresomkanformidleenbreddei forholdtil deresegenfunksjonsevner.Vi brukerogsåmangeressurserpåå studerehistoriskeeksempler,ogvi harfunnetmyeviktigvitenogkunnskapi de gamlehusene,de er ofte multisanseligei deresvirkemidler.Det er stor nyanseringi stimuleringen,du kankjenneulikelukteri forskjelligfra rom,du kanhøreforskjell,ogdu kankjenneforskjell.Den forståelsevi harfått frade gamlehuseneharbetyddat vi ikkelengerearbeidermedå de�nere et hovedgrep

“Mangeforstårargumentetomatmanskalkunnekommeinni husethvismanblirdårligttil beins,mendeteruforståeligforde�este at manikkemanselvkanbestemmehvordanmanløserdet.Detfølessomenstorkrenkelseavdetprivate.”

MereteLindMikkelsen

“Vivili våresprosjektergjernebegrensedennegativevirkningpåinneklimaet,ogi denforbin-delseerdetviktigat viforstårbakgrunnenforlovgivningenogderfraselvkankommemednyeløsninger.”

MereteLindMikkelsen

“(...)minerfaringerogsåat detervanskeligå �nne brukeresomkanformidleenbreddei forholdtil deresegenfunksjonsevner.”

MereteLindMikkelsen

“Vibrukerogsåmangeressurserpå åstuderehistoriskeeksempler,ogviharfunnetmyeviktigvitenogkunnskapidegamlehusene,deeroftemulti-sanseligei deresvir-kemidler.Deterstornyanseringi stimuleringen,dukankjenneulikelukteri forskjel-ligfrarom,dukanhøreforskjell,ogdukankjenneforskjell.”

MereteLindMikkelsen

104

ellerkonseptsomlåserossi en organisasjonsplanbasertpåetkonsept.I vårt arbeidsnakkervi ikkeom hvordandet skalseut,menhvordandet skaloppleves.Og det tar vi fatt påfra begynnelsen.

CRSåderebrukerbådeviten,erfaringog inspirasjoni eksisterendeeksempler,særlighistoriske.Mendet er ogsåviktigfor dereat dereselvkommerut ogoppleverdem?MLMJa,det er veldigviktig.Vi blir ikkeinspirertavet pentbilde,vi blir nødt til å draut ogopplevebygningeneselv.Og der hararkitektfagetenkjempeutfordring,fordi vi er blitt såvisuelle.Mangefølerde kjenneren bestemtarkitektfordide harsettnoenbilderavnoehanharlagd.Menmanforstårjo ikkeet hus,hvismanaldriharværtder.Og manvet ikkehvordanen løsningvirkerhvismanikkeharopplevetden.Det er det et problemå kopiereen form elleretkonsept.Det er akkuratdet sammemedtilgjengelighetog universelldesign,at hvisdu bareserpåhvordanløsningenserut i et annethus,såhardu ikkedet riktigeutgangspunktet,for du kanaldribareoversettedirektevedå brukedensammeløsningi ditt hus.Det bliri hvert falldårlig.Du skalforståhvabakgrunnenfor tiltakeneer.Såformidlingenskalformidlebakgrunnen.Jegtror mankunnebli bedretil å formidlefor eksempelvedhjelpav�lm ellerlydopptak.I mineøyneer det i virkelighetentre likeviktigeformidlingsoppgaver;åformidleprosessen,formidleopplevelsenog formidledetaljene.

Det handlerdet ogsåom endifferensieringmellomhelhetogdetalj,ogmaner veldigdetaljfokuserti kravene.Det er jo fordiutgangspunktetvarat du ikkekunnekommeinni huset.Det varenhøykanti veien.Menvårutviklingsomfager kommetsålangtnåat det ikkeer nødvendigmedfokusbarepådetaljer.At det børikkekunhandleom å kommeinn,fordi vi bør forutsetteat det vetfagfolkgodthvordanmankanfåtil.Menhvaskjerder nårdu erinnei rommet?Der blirhelhetsopplevelsenenormtviktig,og dedetaljfokusertekravkanikkeløsedenoppgavenalene.

CRHvamedanvisningerogbygningsreglementsomverktøy,hvakande,hvakande ikke?MLMFarenveddemer jo at de diktererløsningeneogbegrensermulighetenfor å kommemedalternativeløsninger,ogdet er enveldigstor fare.Det offentligetoaletter et godteksempelpåhvasomskjernårkravenediktereren løsningoganvisningstegningeneblir brukt somsjablong.Såfårmani mangetilfelleret veldigstortrom medett toalettogénhåndvask,sommankanikkenå.Mankanlett kommeinnpåtoalettet,menmankanikkebrukedet. Såblir det tydeligat noenbareharkopiertnoentegningerellerbilder

“(...)manforstårjo ikkeet hus,hvismanaldriharværtder.Ogmanvedikkehvordanenløsningvirkerhvismanikkeharopplevetden.Deterdetet problemå kopiereenformelleretkonsept.”

MereteLindMikkelsen

“Deterakkuratdetsammemedtilgjengelighetoguniverselldesign,athvisdubareserpå hvordanløsningenserut i et annethus,såharduikkedetriktigeutgangspunktet,fordukanaldribareoversettedirektevedåbrukedensammeløsningi ditt hus.Detbliri hvertfalldårlig.”

MereteLindMikkelsen

“ (...)detbørikkekunhandleomåkommeinn,fordivibørforutsetteatdetvetfagfolkgodthvordanmankanfå til.Menhvaskjerdernårduerinnei rommet?Derblirhelhetsopplevelsenenormtviktig,ogdedetaljfokusertekravkanikkeløsedenoppgavenalene.”

MereteLindMikkelsen

“Farenveddemerjoat dediktererløsningeneogbegrensermulighetenforå kommemedalternativeløsninger,ogdeterenveldigstorfare.”

MereteLindMikkelsen

“I vårtarbeidsnakkerviikkeomhvordandetskalseut,menhvordandetskaloppleves.”

MereteLindMikkelsen

105

Vest�øyen,LungholmSlotFotoLivM.Søyseth

106

“Ogdetmanglerogsåendiskusjonrundtmaterialer,hvordandetoppleveså røre,å kjennepå.Ogkravenetillyderutroligunyanserte,deter joenvitenskapå arbeidemedlyd.Demultisanseligeaspektererheltfraværendei regelverket.”

MereteLindMikkelsen

utenat forståhvasomliggerbakkravene.Det er jo ikkesnakkomarkitekturoverhodet.Bygningsreglementeter genereltblitt mer ogmer funksjonsbasert,menakkurati forholdtil tilgjengeligheter detaltsågodtnokmednoenmegetpresisekrav.Det manglernoenordentligeeksempler,såmankanseat det kangodtendemedåseordentligut,ogsamtidigværeet bidragtil alle.Somregleneernå,bidrardet kuntil frustrasjonoverat det serut ikkeut!Og detmanglerogsåen diskusjonrundt materialer,hvordandet opplevesårøre,å kjennepå.Og kravenetil lyder utroligunyanserte,det er joenvitenskapå arbeidemedlyd.De multisanseligeaspekterer heltfraværendei regelverket.

Konkreteeksemplerer veldigviktige,fordimanharbruk for å fåen fornemmelseavat det her kanbli godt.Hvistilgjengelighetoguniverselldesignskalimplementeresordentlig,hvisdet skalbli sånnmani praksisalltidbaretenker,selvfølgeligskalfolkkunnekommeinn,ogselvfølgeligskalfolkkunne�nne frem,ogselvfølgeligskaldehaenopplevelselikegyldighvemde er,såkanmanikkearbeidemedet skjema.Såmåmanhabilderpåhvasomer muligoghvorkomplekstdet er.Det nåværenderegelverkførerkuntil enslagskatalogprosjekteringsomer begrensendefor mulighetenfor å lageenarkitektursomstrekkersegvidere.Manharen intensjonom denbredeinkluderende,mendenblir ikkefulgtopp.Kraveneer stadigalt for detaljerteog alt for unyanserte,ogde fokusererprimærtpårullestologsynshandikappede.Myndighetenemedansvarfor åformidleog implementeretilgjengelighetmåogsåhaansvarfor atbreddeni brukerneer representert.Helebredden.

CRManblir i tilgjengelighetsdiskusjonenofte møtt medet argumentom at mål-kravogspesi�kkekravi bygningsreglementogsåerbegrensendefor denkreativeprosess.Hvatenkerdu om det?MLMDet er det jo ogsåpåenmåte,hvisikkemankjennerkraveneveldiggodt,og hvismanikkeforstårbakgrunnenfor kravene.Altsåat manharvitenom brukernesforutsetninger.Målkraveneerstatterenkonkretholdning,og hernærmervi ossenverdiskussjonsomaldrier blitt tatt.Jegmenerat diskusjonenom tilgjengeligheti høygradhandlerom verdighetogom,hvorvidtmanoppleverlikeverd.Og det kanvi ikkekommeossut av,ogvi skalhellerikke.Jegsynesfor eksempeldet er en riktiggodidéat mankankommeinni allehustrinnløst,menjeger ikkeenigi at manskalkommeinnalleinngangertrinnløst.Såder er kravenebegrensendeogopplevesegentligsomurimelige.Det er somom fordimanharundervurderettilgjengelighetsaspekteti alt for langtid,skaldet nåtilbakebetalesogkompenseresfor.Og det virkerlite troverdig.Man

“Detnåværenderegelverkførerkuntilenslagskatalogprosjekteringsomerbegren-sendeformulighetenforå lageenarkitektursomstrekkersegvidere.”

MereteLindMikkelsen

“Kraveneerstadigalt fordetaljerteogalt forunyanserte,ogdefokusererprimærtpå rullestologsynshandikappede.”

MereteLindMikkelsen

“Målkraveneerstatterenkonkretholdning,oghernærmerviossenverdiskussjonsomaldrierblitt tatt.Jegmenerat diskusjonenomtilgjengeligheti høygradhandleromverdighetogom,hvorvidtmanoppleverlikeverd..”

MereteLindMikkelsen

“Manskalpassepå at fagetikkemisterrespektenfordekravenesomstilles,fordafårvidårligeløsninger.”

MereteLindMikkelsen

107

skalpassepåat fagetikkemisterrespektenfor de kravsomstilles,for dafårvi dårligeløsninger.Hvismanstilletekravom at det skalværeadgangfor allepåenverdigmåte,såvillemanikkeplassereentrinnløsadgangpåbaksidenavet hus,menta stillingtil hvordanmanløserdet.Tenkeoverdet.Jegvet ikkeom det er mulig,menjegtrorpåat manskalforsøkeå giplasstil det verdibaserte,for eksempelvedå avlevereenskriftligbegrunnelsepåsammevissommanlagerenbranntekniskredegjørelsei forbindelsemedbyggetillatelse.Sånnsomdet er nåstillesdet baremegetstrammekrav,somofte erulogiskeogutenoverveielserom rimelighet.Det stillesfor eksempelkravi noensituasjoner,hvordu absoluttikkekankommeinn ibygningen,menalligevelskaldet væreet tilgjengeligtoalett.Såblir dethelelite troverdig!

I de frededebygningerer mantvungetinni enannerledesdiskussjonenni nyehus.Her blir mannødt til å tenkenytt,ogsåfårmanlagetnoenløsningersomikkeer sårigidei forholdtil regelverket,mensomkanskjeer bedre.Jegmenermankanbrukedenerfaringtil åhåndtereet nytt byggogså.

CRAltså,én tinger at mankanskjefagligmåkommepåbanenmedet nytt språkomkringtilgjengelighet,menskalarkitekteneogsåkommemerpåbanenogbli bedretil å formidlearkitekturenskompleksitetfor ikkebli pressetopp i et hjørne?MLMJa,jegharfor eksempelopplevdpåLungholmGodsatenbesøkendesomselvsatti rullestolankomutroligkritiskogfrustrert,menetter en langdagmedtid til at diskutereløsningerogbakgrunnenfor løsningenekonstatertehanat hanikkevarklaroverat det kunneværesåvanskeligat fådet heletil å gåopp.Hanvilleikkehaforståttprosjektetskompleksitethvisvi ikkebeggehaddetatt osstid til at snakkeossgjennomhuset.Ett middeltil størrefagligfokusogoffentligformidlingavproblemeter jo konkurranser.Mendet er langtmellomde konkurransersomfor alvorhandlerom degodehelhetsløsningeri forbindelsemedtilgjengelighetelleruniverselldesign.Og det er jo alltidnoesomkansettefokuspåkompleksitetenognyansene.Altså,det tror jeggodtmankunnefåmyeut avfaglig,menjegvet ikkeom der er prestisjenok i det,somdet er nå.Nårjegtenkeroverdet nå,såtror jeggodtdet kanværeenparallelltilarbeidetmedrestaurering,somjo lengevarlitt lavstatus,mennåerdet fagliganerkjentsomet kunstneriskarbeidsfelt,ogdet er jo detarkitektenegjernevil,det er jo å setteet avtrykk.Og hvisdu �nnerut av,at det kandu ogsågodt innenfortilgjengelighetsområdet,såskaldet nokgåbra.

“(...)tilgjengelighetnåbareå handleromnoenskjemaerhvormankunfokusererpå hvormangecentimeterderskalværeoppognedognoenheltfastlåsteløsninger.Ogheltutenendiskusjonomrimelighet.”

MereteLindMikkelsen

108

Detaljhelning,gulv.FotoarkitekteneMLM

109

“Detviktigemedformidlingenogdenfagligediskusjonerjoat detspesi�kkeerendelavenhelhet.Deter i hvertfallenriktigviktigdel.Det liggerogsålitt i universeltdesign…Nårjegtenkerpå tilgjengelighet,såtenkerjegpådesignelementer.Universellutformingkanbedrerommearkitekturensomhelhet.”

MereteLindMikkelsen

CRVi harsnakketlitt om hvorvidtbegrepenegirmeningogom dekanbrukes,menhvordanoppleverdu at fagetgenereltfortolkertilgjengelighetoguniverseltdesign?MLMJegtror ikkedet er mangesomoverhodetbekymrersegomhvasomliggerbakkravog begreper.Problemeter at tilgjengelighetnåbareå handlerom noenskjemaerhvormankunfokusererpåhvormangecentimeterdet skalværeopp ognedog noenheltfastlåsteløsninger.Og heltutenen diskusjonom rimelighet.Det eringennyanser,ogmanblir baretilsidesatthvismanikkeoppfyllerkravenesomkunfokusererpåen litengruppemennesker.Det er formangearkitekterkommettil å handleom suremenneskersomstillerurimeligekrav.

CRNår vi diskutererformidlingogspråkbruk,hvatenkerdu såomuniverseltdesign,vil det væreet begrepmankansetteet fagligpregpå?MLMDet viktigemedformidlingenog denfagligediskusjoner joat det spesi�kkeer en delavenhelhet.Det er i hvert fallen riktigviktigdel.Det liggerogsålitt i universeltdesign...Når jegtenkerpåtilgjengelighet,såtenkerjegpådesignelementer.Universellutformingkanbedrerommearkitekturensomhelhet,synesjeg.Menmankunnekanskjeogsåsnakkeom universellformgivning,mendet vedjegikkeheltom det blir for komplisert.Menrealitetener hvert fallat det universelle,det harikkenoenverdiklangennåi dendanskekontekst.Folkharjo panikkfor å bli satti enbåsfordi tilgjengelighetikkeoppfattessomenkvalitet.LungholmGodsmarkedsførerforeksempelikketilgjengelighetenselvom dener helt sentralogintegrerti huset,faktisksånedtonerde det aspektetfullstendig.De ersimpelthenreddefor at folkskaltro at det herer en institusjon,ogherer ikkehyggeligå være.Såilleer det blitt.Det er et fyordå siatdet er tilgjengelig.

CRKanmankanskjebrukedet universellesomen løftestangi enfagligverdidiskusjon,oger det såviktigå hafokuspåhelheten?MLMAbsolutt,ogsåvil det væreviktigå hafokuspåhelheten,ogdet at det handlerom arkitekturenskvalitet.Og det synesjegmanskulleformidlebedreennmangjørnå.Hvismankunneløftedetopp overtilgjengelighetogdetaljerogopp pådet høyestefagligeogverdimessigenivå.Såkunnedet blitt interessant.Og det villeogsåværeenvesentligforandring.Fordet er jo litt densammediskusjonen,at tilgjengelighetvekkerassosiasjonertil midlertidigetrappeheiser,håndlistertil gamlemennesker,tingder er midlertidigeogsomikkeer særligpent.Det burdei stedetkoblessammenmedbestandighet,varighet,ordentlighetoghøykvalitet.Vi lagerdet for

“Hvismankunneløftedetoppovertilgjengelighetogdetaljerogopppå dethøyestefagligeogverdimessigenivå.Såkunnedetblitt interessant.”

MereteLindMikkelsen

110

DusjeniVest�øyen.FotoLivM.Søyseth

111

alltid,fordidet her,ogdet vetvi er riktig.Såvilledet værefantastisk.Mendet kanvi ikke,hvismanskalfylle20 %aven liten leilighetmedet badsomer unødigstort ogmeden skyvedørsomkanalt.Det skalværeoverbevisende,ogdet skalkommefra hjertet,hvisholdningenskalendres.Menjegtror påat mankanendreholdningen.

CRI forholdtil LungholmGods,hvordande�nerer du somarkitektentilgjengelighetelleruniverselti det prosjektet?Intensjonenvarat alleuansettfunktionsnedsettelsekunneværeder.Det somjegi utgangspunktsyntesvarviktigestvarmåtenmankominni husetpå,ogmåtenmanferdesi husetpå.At vi ikkeadskiltefolkfra hverandre,ogat allefolkskullekunneværemed.Lungholmer en fredetbygning,ogprogrammetbletilpassetdet husetkunne.IVest�øyenkunnedet simpelthenikkelaseggjøreå fåalleinnpåsammemåten,fordi daskullevi fjernetdet vi komfor at passepå-de mangefortellingersomdannerhusetgjennom�re hundreår.Menvi kunnefå folk inni allerommenepåénellerannenmåte.Derforde�nerede vi at løsningenmåttebli at det er riktiggodt for allenoensteder,menikkefor alleallesteder.At det er forskjelligekvaliteterforforskjelligemennesker.Og det harjo gitt en rikdomi huset,somallegjesterkanoppleve.

Sådet blenoeannetenndet vi førsttrodde;det at vi skullegjørealtfor allepåsammemåte.Det varfeilutgangspunktogdet kunneikkelaseggjøre.Jegsynesdet å prøveå løseutfordringenfor alle,hargitt anledningtil ennymåteå tenkepåsomer langtsterkere,mensomogsåkreverat folkrespektererat det her det er et annetstedennder de pleierå være.Derfor er vi blitt oppmerksommepåhvorfarligtdet er å skapeen norm for,hvordantingeneskalvære.Hvistilgjengelighetskraveneer somde er i dag,såblir det sånnat manblirutilfredshvisdet ikkeer somdet ståri boken,i stedetfor at manserpositivtpånyeløsninger.Når det er enstereotypsåblir mansurhvisikkestereotypenblir oppfylt.

Det vi hargjort påLungholm,somer annerledes,er at vi ikkeharet herretoaletelleret dametoalet,en herregarderobeogendamegarderobe,ogvi harhellerikkeet dampbad,for det bleheltumuligtå hastoreogkrevenderomlighetertil de mangeforskjelligegrupperavfunktionsnedsettelsesomvi håndterede.Sådet er ett rommandusjeri,ogdet gjøralle.Manmåselvdeledet opp i herrerogdamer,mankanogsådeledet opp i tider ogsi,nåer vi her altså,ogvi vil ikkeat andrekommerinn.Og det krevernoeavdenenkeltebruker.

112

“Deter jo ikkenevntiBygningsreglementetat detskalværeet stimulerendemiljø.At detbetyrnoeavgjørendeå kunnelytte,lufte,seogmerkederommaneri.”

MereteLindMikkelsen

“PåLungholmlykkeså bevaredekvalitetersomvaroglagestimulerendeopplevelserforalle.”

MereteLindMikkelsen

Vårt utgansgsåunkter at vi ikkekanlagedet likt for alle,menvikanlagenoegodt for alle.Det hargitt enmyebedreforståelseforbegrebetuniversellutforming.Det er selvfølgelignoentingvi kunnekommetlengeremed,jegsynesfor eksempelat vi manglerå fullføredet akustiskevi startetpå.Menjegsynesat det at vi insisteredepåat allekankommeallesteder,menpåforskjelligvis,harjo gjort at dufor eksempelkangodtkommeopp påandensal,selvom du ikkekansoveellerbrukebadetderoppe.Og jegsynes,medutgangspunktetom at det skulleværeverdigfor alle,det synesjegogsåat det langtpåveier blitt.

CRHvavil du pekepåsomsærligvellykketellervellykket?MLMI denkontekstat det er et historiskog fredetbygg,såsynesjegat det lykkesgodtå unngåfølelsenavinstitusjon.Jegsynesatatmosfæreni bygningener veldig�n, ogdet er denblitt fordi vi harfokusertpåat det skulleværehyggeligå væreder for alle. Jegsynesfaktiskat bygningsreglementetog de kravsomer i dager medpåå styrkeen forståelseavat de folksomharbruk for en trinnløsadgang,de er likegyldigetil hvordantingeneserut.Det er somomat hvisdu sitteri en rullestolellerer hjerneskadetsåhardu ikkenoenestetisksans.Ellerhvisdu er blind,såer du sånnsett likegladmedhvordandet føleså rørevedtingene,det er bareviktigat deter jevntå gåpå,og det er likegyldigom det lukterplastikk.I denforstandsynesjegdet er enhelt horribelholdningsomformidlesibygningsreglementet.Jegvilleselvværedyptulykkelig,hvisjegskullelevei denverdenavheslighet,somjegsyneser kjennetegnendeforde løsningersomoppfyllerallelovkravene.Fordidet er påbekostningavde sanseligekvaliteter.Det er jo ikkenevnti Bygningsreglementetat det skalværeet stimulerendemiljø.At det betyrnoeavgjørendeå kunnelytte,lufte,seogmerkede rom maner i.Såjegmeneratdet er enarrogansefra lovgivernessideat det ikkestilleskravom,at det skalværestimulerende,at det kuner ennegativbunnramme.Og det måhandikaporganisasjoneneværeendelav.Det forundrermegveldig,hvisdu for eksempelfjernerdet det du kommerfor åopplevei historiskebygg,fordi du ikkeharen forståelsefor at detogsåskalværestimulerende,såmisterdu allekvalitetene.Og jeger virkeligstoltavat det påLungholmlykkeså bevarede kvalitetersomvarog lagestimulerendeopplevelserfor alle.Vi harfaktiskgjort det bedre. Og såer der noe jeger beklager,somjegsyneser riktigviktig,ogdet er at davi startedepådenheroppgavensåvardet ikkenoenhovedtrapppåLungholm,og jegbesluttetatdet skulledet væreinnenvi varferdigemedoppgaven.Jeghaddeogsådet utgangspunktetat Lungholmhari dageneiersomsitterikjørestol,ogdet er endelavgodsetshistorie.Det harfør værtalle

113

muligeandreeieresomharbyggettil i derestid,og det er en delavdet en bygningabsorbererigjennomsinhistorie.Og jegsynesdet er enormtviktigat denogsåabsorbererat nåer det eneieri rullestol.Mensåviserdet segat vi ikkekanlagedenutvendigehovedtrappenfordidet er for stor høydeforskjell.Det er ikkeplasstil å lageen ordentligrampeogvi kanikkelageenåpenheis.Sådetenestevi kunnevelgevaren trappeheispåhovedtrappen.Og deter ikkeverdig.JegkunneseEriksitteder snøværi desembermåned,ogsåhardet værtfrostog tøvær,ogsågårdeni ståpåveiopp.Såvi måtteholdefasti at løsningenskulleværeverdigfor alleogderforkommeralleikkeinnavdensammeinngangen.Mendukommerinnstilleog rolig...Og verdig.

SaunaiVest�øyen,LungholmSlot.FotoLivM.Søyseth

114

om lungholm slot - vestfløyen

LungholmSlotliggerpåLollandi Danmark.Slottetshistoriegårover�re hundreår tilbakeoger i dagfredet.Det bletotalrenovertfra 2007til 2010medtankepåå få leietdet ut til feriegjestereller�rmaer. Slottetseierer handikappetetter enulykke,ogslottetblerenovertutfraenuttaltmålsetningom gjørestilgjengeligfor alle.Vest�øyenblerenovertsomet velværesentermedmassasjerom,dusj,saunaogsvømmebasseng.

Klient EricRudolphbaronde Bertouch-Lehn

Arkitekter Arkitekt�rmaet MereteLindMikkelsenAS,SchødtArkitekterAS,VarmingsTegnestueAps,

NielsChristoffersenRådgivendeingeniører Skude& JacobsenIngeniørerASBygget 1639Renovert 2007-2010

case

FotoarkitekteneMLM

115

Det varierteromforløpgjennomdet historiskehusstimulererallesanser;synet,hørelsen,lukt,føle-ogdenkinestetiskesans.Hvert rom tilbyrvariasjoni dagslys,etterklang,stof�ighet,duft,proporsjoner,romligsammenhengogrelasjontil uterommet.Materialenesvariertestof�ighet stimulererbådesyns-og følesansen,ogunderstøtterbådeopplevelseog identitet.

Plan,Vest�øyen.

116

Bassengkanten.FotoarkitekteneMLM

117

Bevegelsengjennomhuseter lett å lesesamtidigmedat detnyanserteplankrevertilstedeværelseogoppmerksomhet,ogstimulererdenkinestetiskesans.Husettilbyrmultisanseligstimulering,hvorhversansstimuleresmedenklevirkefullemidlerogpeilemerkeravlys,lyd,lukteogproporsjoner,somleder,stimulererogutfordrerbrukerengjennomhuset.Den konsekventefokuspåvannsomsentraltelementtilføreren ekstrakroppsligdimensjonogunderstøtterkomfort,trygghetogomsorg.

Snitt,bassenget.

118

Nord ArchitectsCopenghagenbleetablerti 2003avJohannesMolanderPedersenogMorten RaskGregersen.Kontoretholdertil i København,Danmark.KontoretharblantannetogsåtegnetNaturvidenskabernesHuspåBjerringbro.

nord architects copenhagen

119

120

- Det er jo ikke baretilgjengelighet, det er jo enhaug av krav tilsammen. Kravom tilgjengelighet er jo bare enliten del av det hele.

MortenGregersen,NordArchitectsCopenhagen

CamillaRyhl(CR)Utgangspunkteter universellutformingogtilgjengeligheti enbredforståelse,somblantannetinkluderersanseligeaspekteravarkitektoniskkvalitet,lydog lys,og forståelseavrommetogorienteringenogskalaognoenelementer,somofteforsvinner,ogprosjektersomfokusererpåen målgruppe,somkanskjeikkeer dentradisjonelleforståelseavrullestolbrukeren.Hvisvi startermedbegrepsforståelsen,såopererermanofte medbegrepenetilgjengelighetog universeltdesign,ogsåbrukesogsåbegrepetlikeverdigløsning.De tre begreper,hvordanforstårdudem?Morten Gregersen(MG) Dette er noenkategoriersomjegnormaltikkeorienterermegimot.Mendet førstebegrepettilgjengeligheter knyttettil myndigheteneog kravfor meg.Og det er jo generelti alleprosjekterat det er noenkravfra myndighetenemanmåleveopp til.Sådet er helt basalt,altsåtrinnløstvedinngangeneogalt sånn.Sånnhelt klassisketing.Og såkanmansidet er noensærligeprosjektersomharnoensærligeforutsetningeromkringtilgjengelighet,somfor eksempelSundhetscentret,hvormanskalta særlighøydefor tilgjengelighet.Vi lagdeogsåengangenskolefor handikappedei Gentoftekommune,ogde haddeogsåfokuspåtilgjengeligheti det prosjektet.Sådet er det jegvil siomkringtilgjengelighet.

CROg hvatenkerdu om universeltdesignogdenlikeverdigeløsning?MG Universeltdesign.Det kjennerjegslett ikke,det harjegaldri

121

“Denlikeverdigeløsningenkjennerjeghellerikkesomet formbegrep,mendethøressympatiskut,kanskjelettereforståeligenndetuniverselle,deter jomyebredere.”

MortenGregersen

hørt før.Det vet jegikkehvaer.Formegvirkerdet veldigbredt.CROg denligeverdigeløsning?MG Det kjennerjeghellerikkesomet formbegrep,mendet høressympatiskut,ogkanskjelettereforståeligenndet universelle,det erjo myebredere.

CRSåtilgjengelighethandlermyeom kravogbygningsreglementer?MG Ja,altså,genereltkanmansi,nårmanprosjekterer,at det erjo forutsetningenat manmåleveopp til noenkrav,ogsåer detselvfølgeligogsåbyggherrensholdningertil tingene,noesombetyrmye.Det er jo noesomkanværebeskreveti en konkurranseellerat mani dialogenseneremedbrukernekommerinnpådet.Sådeter ikkeet dogmevi leggernedoveret prosjekt,det er noesomkommerfra byggherren,ogderfraformuleresdet noensærligeforutsetningerfor prosjektet.Og mankansi,at i Sundhedscentretvardet selvfølgeligspesielt,fordibrukerneer ofte veldigdårlige,ogde skalkunnekommeinnogut påengodmåte.Sådet hardetselvfølgeligværtmer tilstedeenni andreprosjekter.

CRSådu vil ikkesiat derearbeiderdedikertmedtilgjengelighet?MG Jo,mendet er veldigvanskeligå snakkegenereltom det.Mentilgjengeligheter jo bredt,hvismantar enplasssomdenvi hartegnetnedenforhusether,det prosjektethandletom at det varetstort gjerderundt omkringheleballbanender nede,ogsåvardetikkenoemer.Såvåroppgavebestodi å åpnedet opp ogå gjøredet til et offentligsted.Såi det prosjekteter tilgjengelighetfor megnoeannetenndet manklassisktenker,nettoppat handikappedeskalhagodadgang,ogat det skalværekomfortabelt.Her vardet enannenform for tilgjengelighet,å åpneet tidligereprivatområdeoppoggjøredet offentligtilgjengelig.Sådet er merpået bymessignivåat manfor eksempelskaperenblandingmellomet byromogenskole.Og det er et temavi arbeidermedi mangeprosjekter.

CRMendet handlervelogsåom kulturellogsosialtilgjengelighet?MG Ja,det gjørdet,ogdet er ofte sånnat mankansiat et offentligrom kanværemerellermindreprivatisert,altetter hvordandeter utformetarkitektonisk.Og vi hari hvert falli allmennyttigeboligforeningermøtt motstandmot det å gjøreutearealertil meroffentlige.Sådet harofte værtnoenkampervi harmåtteta for atdet skullelykkes.

CRSåer det det medkroppen,altsådenfysiologiskediversitet,noenvil jo nettoppsiat det er det handikaptilgjengelighetogtilgjengelighetskravenehandlerom.Arbeiderderemeddet utover

“I Sundhedscentretvardetselvfølgeligspesielt,fordibrukerneerofteveldigdårlige,ogdeskalkunnekommeinnogut på engodmåte.”

MortenGregersen

“Såi detprosjektetertilgjengelighetformegnoeannetenndetmanklassisktenker,nettoppathandikappedeskalhagodadgang,ogat detskalværekomfortabelt.”

MortenGregersen

122

det somer kravenei bygningsreglementet,ellerer det kunhvisderesbyggherrestillerdet somkrav?MGAltså,mankansi,det dekkerjo mangeting.Mankansiheleankomstentil enby er selvfølgelignoemankanartikuleremerellermindrearkitektonisk.Mendet er ikkede ord vi bruker,det er noenandreord,tror jeg.Altså,ord,mendet er merenbevissthetmanhar,nårmandesigneraltsåfor eksempelherkommermantil bygningen,hergårmaninn,her gjørmandet ogdet,ogdet er enopplevelseat manblir ledettil de riktigestederpåennaturligmåte.I stedetfor at det er et stort skilt,sompekerdit manskal,såkandet værenoenåpningeri strukturen,somskaperoversikt,ogsomgjørdetlett å orienteresegnårmaner kommetinn.Mendet er veldigforskjelligfra bygningtil bygning,ellerom det er et lite rom elleretstort rom.Og hvilketformålbygningenhar.Skalbyggetværeveldig�eksibelt,ellerskaldet væremerstasjonært.Såjegtror,denmåtenvi arbeidermeddet,er at vi alltider bevissteom at fåkvaliteterinni det byggeprogramsomer gitt frabyggherrensside,ogvi utfordrerdet ogskaperdermedmegetarkitektoniskkvalitet.Og der trorjegat for osser det viktigat det er åpenhetoggjennomsiktighetibygningen.Sundhedscentret,somharet hovedgrepsomgir riktigstor over�ate ellerfasade,fordi du hardenindregård,ogdet girensmalbygningskropp,ogdet er veldigressurskrevendeå lage.Mendet girnoenkvaliteteri kraftavorienteringeni det indrerommetmanheletidenser.Ogsånisjenefor eksempel,det atmanrasktkankommeut avet lokaleogkommetil et merstillested,hvormankansitteogslappeav.Det er jo typisknoesomikkeer presiserti programmet,der stårbareat mangjernevilhaenmassenisjer,mendet er ikkesattavkvadratmetertil det.Duharjo typisket program,hvordu haren massegittestørrelserpåtoaletterog kontorerogsåvidere,ogdet gangerdu såmed1,33,ogsåer det i denbruttofaktordu �nner gangarealognisjer.Dearkitektoniskekvaliteterer ofte i de ekstrakvadratmeter,for demsomer de�nert i byggeprogrammet- de er alleredegitt.Det er detbyggherrerådgiveren,somtypisker ingeniør,harsittetog regnetsegfremtil,at et kontorskalvære12 m2 oghasåmangekontorplasser,og toalettetskalværesånnog sånn,sådu får jo tilslutten ligning.Mendet er jo ofte bruttofaktoren,somgangerbyggeprogrammetkvadratmetermed1,33,somgirmulighetenfor det spennenderom.

CRSomogsåer der derehardereskreativeråderomivirkeligheten?MG Ja,det kanmansi.Det begrepdu beskjeftigerdegmed,tilgjengeligheti sinforskriftsmessigeforstandliggerveli høygradibyggeprogrammetskvadratmetere.

“Tilgjengeligheti sinforskriftsmessigeforstandliggerveli høygradibyggeprogrammetskvadratmetere.”

MortenGregersen

“Denmåteviarbeidermeddet,eratvialltiderbevissteomat få kvaliteterinni detbyggeprogramsomergitt frabyggherrensside,ogviutfordrerdetogskaperdermedmegetarkitektoniskkvalitet.Ogdertrorjegat forosserdetviktigat deteråpenhetoggjennomsik-tigheti bygningen.”

MortenGregersen

“Determerenbevissthetmanhar,nårmandesigneraltsåforeksempelherkommermantil bygningen,hergårmaninn,hergjørmandetogdet,ogdeterenopplevelseat manblirledettil deriktigestederpå ennaturligmåte.”

MortenGregersen

123

CRDet er ikkesåoppløftendei virkelighetenat det kreativeråderomer såbegrenset?MG Det er forskjelligfraprosjekttil prosjekt,kanmansi.INaturvidenskabernesHusvarprogrammetfaktiskikkevarlagdpåforhånd,vi skulleinnogde�nere programmetsammenmedbrukerne,sådet varveldigåpentprosjekt,mendet er et atypiskprosjektkanmansi.I et sånnprosjektharmanmulighetfor atgålengeremednoenting.Mendet er jo ofte slikkonkurranserogsåblir vunnet,at du er smartogharutfordretmulighetenei deekstrakvadratmeterne.Altså,det er i de ekstrakvadratmetreneatbyggherrenskalsekvalitetenei det arkitektoniskeogværevilligtil atgienmerprisfor det.

CRJa,mendet medbegrensninger,begrensningerkanjo værebegrensende,mende kanjo ogsåværeutfordrendeog forsereenkreativprosess.Det kommerjo anpåhvordanmansertingene?MG Ja,det virkerbeggeveier,mendet er jo sånn,at nårmansettertinginni excelarkmedkvadratmeterogøkonomi,såblir det ogsåveldigfort en realitet,hvordu aktivtskalinnogprioritere,hvisdufor eksempelvil hanoemer kvalitativtmingleareal,skaldet tasfra noeavdet andre.Og typiski offentligbyggerier det en fastkvadratmeterprissomer forbundetet de�nert antallkvadratmeter.I Københavnkommuneer det sånnat i Sundhedscentreterdet Social-ogsundhedsforvaltningensombetalerleienavdekvadratmetersomer i sentret.Det er ikkeutgiftentil byggetsomkoster,det er driftenetterpåsomkoster.Mennåblir det veldigpragmatisk.

CRDu nevntefør det å simyeom opplevelse,at det er i deder 1,33 i bruttofaktoren,at du harditt råderomfor å skapeopplevelseskvalitet.MG Det blir litt �rkantet, mennoenavde rommenevil ogsåkunneværemerellermindreåpnealt etter om manvilåpnekontorerogplasserellerhvanåfunksjonener.Altså,det er forskjelligeforutsetningerfraprosjekttil prosjekt,kanmansi.Mendet er heltklart,for mangeklienterhandlerdet om at fådet funksjonellebehovløst,ogsåkommerarkitekturensomet plussderetter.Jobedredet er løst,jo bedreer det selvfølgelig.Mendet er helt klart,at nårmansittermedet konkurranseprogram,er det kvalitativenoesomoppstårbådei minglearealet,menogsåi hvordanplasserermansegpåtomten,hvordanåpnermanopp og allesånnnoenting,selvehovedgrepeti bygningen.Fordi,helebygningsvolumenetkanogsååpnesegopp påforskjelligemåter.

124

CRJegtenkerpådet medtilgjengelighet,fordi nåsnakkervibådeom noekvalitativtognoenmuligheter,menogsåom noenbegrensninger,noenmegetpragmatiskerammer,somliggerifagetog i byggekulturensånnsomdener nå.Mentilgjengelighet,handikaptilgjengelighet,BR-kravene,får jo myekritikkfra faget,somat de er for detaljert,ogat løsningeneer ferdigefremforå pekepåbakgrunnenelleroppgavensomskalløses.Hvatenkerdu om det?MG Ja,men,jegsynesselvfølgeligmanskalleveopp til de krav,fordide uttrykkerenholdningtil at de stedervi bygger,skalværefor alle,selvfølgelig.Menrent designmessigkanmansiat de kravenesomer,ofte ikkeer åpneoverforandreidéertil hvordantingenekanløses.Såjegtror det er en kon�ikt, nårmanforutsetterreglerfrastartenog ikkesermerholistiskpådet fra myndighetenesside.Deter reeltnoentingsomikkekanlaseggjøre,fordi kraveneer somde er.Sådet girnoenbegrensninger,somsåkanløsespåforskjelligemåter,mendet kanofte værefordyrendefor byggherren.Såhvisdu pådenenesideharenhøykvaliteti et prosjekt,ogdet kanlykkesi forholdtilgjengelighet,menkosternoeekstrapenger,såerrealitetenat du ofte er nødt til at akseptereet dårligereprosjekttildensammesummenpenger.Og såer det jo et problem.Og det erder,tror jeg,at vi steilersomfag.Det er jo ikkebaretilgjengelighet,det er jo enhaugavkravtilsammen.Kravom tilgjengeligheter jobareen litendelavdet hele.Altså,hvisdu tar energiog brann,somnoker denstørstedelen,såer det jo alt sammennoesommodulererdet vi kangjøre,ognoevi heletidenskalbli bedretil og forholdeosstil.Såvi er jo ogsåi enutviklingsprosessheletiden,hvorallede kravsomkommerskalintegreresi et prosjekt.Sånårdu haret konsept,somkanta femminutterå lage,ellerdetkanogsåta to uker,såer du nødt til at kommeigjennomdenfasehvordu erkjennerhvasomkanlaseggjøreoghvakanikkelaseggjøre.Og det er egentligder mangjernevilnåfremtil,å kunnesemerholistiskpådet,såregleneikkeer så�rkantede, menmeråpne.Altså,det morsommei forholdtil Sundhedscentretvarforeksempelat baretil ankomstenvardet femkonkurranseforslag,ogde varallesammenhelt forskjellige.Vårt forslaghaddeinngangfra NørreAlle direkte,oghaddeensekundærinngangfraDeGamlesBy,fordidet handledeom at for noekreftpasienterermegettabubelagtå gåinnogsøkehjelpnårmaner kreftpasient,såhermansåharmulighetenfor at gårundt om husetogkommemeruforstyrretinn.Forslagto haddeogsådirekteadgangfragaten,forslagtre haddeoppefra parken.Forslag�re gikkinnhernedefra denneeneside,såmangikkinni et hjørneogsnekseginnenfor.Og det siste,forslag5,haddekuninngangfra baksidenav

“Deter jo ikkebaretilgjengelighet,deter joenhaugavkravtilsammen.Kravomtilgjengeligheter jobareenlitendelavdethele.”

MortenGregersen

“Jegsynesselvfølgeligmanskalleveopptil dekrav,fordideuttrykkerenholdningtil,at destedervibygger,skalværeforalle,selvfølgelig.Menrentdesignmessigkanmansiat delovkravsomer,ofteikkeeråpneoverforandreidéertil hvordantingenekanløses.“

MortenGregersen

125

CenterforkræftogsundhedFotoSiljeStrømSolberg

126

“Ogtilgjengeligheten,somdukanse,er forskjelligfraprosjekttil prosjekt,hvordanmanoppfattededetå kommetil bygningusjenert.”

MortenGregersen

“Jegtrorogsåmerdeterdetbegrepviarbeidermedpå tegnestuen,at detikkeertilgjengelighetfornoenspesielt.Jegtrorbarevigjørdetheltnaturligogtenkerdetsomenintegrertdelavvårtarbeid.”

MortenGregersen

huset.Såde femkonkurranseforslagviserjo samletenstillingtiltilgjengelighetsbegrepetsomhandledeom kreftpasienter,ogom dettabubelagtei hvordanmankommertil enbygning,og hvordanmankommertrygt ogverdigtil enbygning.HvordanskapermanikkeminstogsåensammenhengmedDe GamlesBy,fordi manønskedeikkefra sentretssideå bli endelavDe GamlesBy,fordidet er etpleiehjem,ogdet kommerganskemangeungemenneskertil huset.Det skulleikkevirkesomom sentretvarendelavDe GamlesBy.Og tilgjengeligheten,somdu kanse,er forskjelligfra prosjekttil prosjekt,hvordanmanoppfattededet å kommetil bygningusjenert,somvi kunnemedvåresforslagvarå tilbyto muligheter.Stedetskullefor ossikkeleggeopp til at det varsånnet sted,hvormanikkestodfor det manvar,sådet kreverat mangåroverdenterskel,ognårdu kommeroverdenterskelsåer du endelavdetfellesskapder er i huset.Og handikapmessigvardet rent pragmatisk,at påbaksidenkunnemanparkereenbil vedheisenogkommeinndenvei.Det kunnemanikkefra Nørre Alle,hvordu måoverensykkelsti.

CRJegkomtil å tenkepå,at det kangodtværeat manihandikapsammenhengsnakkerom det likeverdige,menkanskjehandlerdet bareom det verdige?MG Ja,mendet tror jegogsåi høygradpå.Jegtror ogsåmerdet er det begrepvi arbeidermedpåtegnestuen,at det ikkeertilgjengelighetfor noenspesielt.Jegtror barevi gjørdet helt naturligog tenkerdet somen integrertdelavvårt arbeid.At det er såtekniskgjørdet noengangerer vanskeligå gjøre,det er noeannet.Såjegtror myemer på,at likeverdighetsbegreper et godtbegrepsomdekkervirkeligheten.Det virkerogsåmyebedreenndetuniverselle,fordi det virkerveldigbredt,altsåsånnrent teoretisk.Det universellevirkermer somet top-downbegrep,hvordetlikeverdigevirkermersomsånnbuttom-up.Med’likeverd’tagermanutgangspunkti mennesket,det likeverdige,hvordet universellevirkersånnat det dekkeralt.Og gjørdet nestenumuligå opereremed.

CRTilgjengelighetskravene,demskaljegtilbaketil for å rundeav.Dere arbeiderjo veldigmyebrukere,tar utgangspunkti deresbrukere.Menhvismanbareserpåreglene,oppleverdu at derommerendiversiteti seg?MG Nei,det er noenavdemder harennulltoleransei seg,det måmanjo erkjenneomkringtrinnløsadgangogsånneting.Såregleneer jo somde er,og noenavdemer kanskjemerellermindrebøyelige.Altså,jegsynessomsagt,at noenavreglenekunnegodt

Med’likeverd’tar manutgangspunkti mennesket,detlikeverdige,mensdetuniversellevirkersomat detdekkeralt.Oggjørdetnestenumuligå opereremed.

MortenGregersen

127

trengetil å væremeråpne.Menpådenandresidekanmansi,deter ogsåopp til myndighetenehvordande tolkernoenavreglene.Eteksempel:i NaturvidenskabernesHushaddevi et interessantvern,det varennetting,oppei tredjeetasjershøyde,somgårhelt fragulvtil loft.Sådu gårbaretil en netting.Det er ikkenoengelender.Og davi vartil densistegjennomgangmedmyndighetenevardetennysaksbehandlermed,somsaat vedkommendevilleikkehagodkjentdet utenengelender.Mendet villevårsaksbehandlerselvom det gikkfragulvtil loft.Det varmersånnenkomfort ting,atnoenfølerdet ubehageligå gåder,ogandregjørdet ikke.

CRDet vari virkelighetenen transparentvegg?MG Ja,og jegsynesdet er envirkeligkuldetalj.Mendet er igjeneteksempelpåat hvisvi haddesittetmedfeilsaksbehandlersåhaddemaninsistertpåat det skulleværeen gelenderforannettingen,ogsåhaddedette forsvunnet.

CRHvismankunneløsneopp for det detaljspesi�kkei målkravenei Bygning-reglementet,tror du såarkitektenesomstandvillekunneløfteoppgaven?MG Jegvet ikkeom arkitektenekunnedet,mendet er ogsåbyggherrerinvolvertogentreprenører,og ikkeminstpenger.Altså,jegharikkenoe i mot at mangjørarkitektertil demsomgjernevilgjørealltinggodt,menvi er kunen litendelavåbygge.Det er ganskemangeandreinvolvert.Og såtror jegogså,utdannelsesmessiger det jo hellerikkenoevi lærerfraskoleneogsåvidere.Jegvet ikkeengang,hvordandet er nå,menjegtror jegvarpåett kursom tilgjengelighetdajegtok utdannelsen.Menjegtror,kanskjeenbedredialogmellommyndigheterogarkitekterkunneværtfornuftig,at det varenellerannensamklangmellomdem,hvordanmangjørtingog løserproblemene.

CRVilledu føleat du somenaktøri byggerietskompleksestrukturharvitennok til å kunnelandedet riktighvismangjordekravenefunksjonsbaserede,somsåmangeandrekravi bygningsreglementeter blitt?MG Det tror jegkommermyeanpådet enkelteprosjekt,altså,hvasomer i fokusfra byggherrensside.Altså,helerådgiverrollener jo at rådgisinbyggherre,mendet er jo stadigvekkbyggherrensomtar beslutningenei sisteomgang.Såhierarkieter jo ikkeatdet er osssombestemmer,hvordandet skalvære.Det hørertilsjeldenhetenei allefall.Jegtror,for noenavkraveneer det riktig,atnoenbyggherrerikkevil prioriteredet,hvisikkedet vargitt i loven,det er heltsikkert.Og der er selvfølgeligforskjellogsåpåoffentlige

Mendeter igjenet eksempelpåat hvisvihaddesittetmedfeilsaksbehandler,såhaddemaninsistertpå at detskulleværeengelenderforannettingen,ogsåhaddedetteforsvunnet.

MortenGregersen

“Jegharikkenoei motat mangjørarkitektertil demsomgjernevilgjørealltinggodt,menvierkunenlitendelavå bygge.Deterganskemangeandreinvolvert.”

MortenGregersen

“Enbedredialogmellommyndigheterogarkitekterkunneværtfornuftig,at detvarenellerannensamklangmellomdem,hvordanmangjørtingogløserproblemene.”

MortenGregersen

“ (...)helerådgiverrollener joat rådgisinbyggherre,mendeter jostadigvekkbyggherrensomtar beslutningenei sisteomgang.Såhierarkieter jo ikkeat deterosssombestemmer,hvordandetskalvære.Dethørertil sjeldenhe-tenei allefall.”

MortenGregersen

128

FasadeCenterforkræftogsundhedFotoSiljeStrømSolberg

129

“Deter igjenikkeosssomdiktererombrukerneeret omdreiningspunktforet prosjekt.Mennårviharmulighetfordeterdetenmegetintegrertdelat viutviklerprosjektetsammenmeddem,altsåheltnedtil deførstetankerogidéer.“

MortenGregersen

ogprivatebyggherrer.

CRSådet høresut somom det er hosbyggherrenemanskaljobbemed.Altså,det er ikkebareet spørsmålom at arkitektstudenterskalintroduserttil områdetmensde gåri skole,ogallkunnskapskalbyggesopp hosrådgiverene,menat...MGAltså,det morsommemedarkitekterer jo,at vi sitterallemuligeforskjelligestederi byggbransjen.Altså,vi er jo bådehosentreprenørene,vi er hosingeniøreneogsåfaktisk,vi er ogsåhosbyggherrer.Altså,riktigmangeavde offentligebyggherrerharjo arkitektersomsittersombyggherre.Såjegtror helt klart,athvismanlærernoeavde tingeneunderutdannelsensåvil detværeveldigbra.Det er kanskjemer pragmatisk,mende danskearkitektskolerharjo ikkeet fokusgenereltpåallede tingmanskallære.Altså,nårdu kommerut fra arkitektskolenkandu jo ikketegneet hus,hvismanskalværelitt provoserende.Du kandesigneet hus,mendet kanjo ikkebygges.Såjegtror pådenmåteat vi davilleønske,at de vi haransattdirektefraskolenkunnenoeavde ting.Helt sikkert.Altså,de vet jo ikkehvabygningsregle-menteter,nårdestarter,ogdet vildaværeenkjempefordel,hvisde visstehvadetvar.Og det er jo bareet omdreiningspunktfor prosjektetat de tinger i orden.Sålitt merpragmatikkvil væreå foretrekke,tror jeg.

CRHvordanforholderderederetil brukerederes?MG De er i høygradintegrerti mangeavde prosjektervi lagerogharværtdet helt fra startendavi startetvårpraksis.Altså,vistartedemedoffentligeboliglagsomskullerenoveres.Det er 10årsiden,nårbrukerinvolveringvari sinspedebegynnelse.Sådetvardet vi startetmedogutvikletnyeredskapertil,for å kunneinvolverebrukernepåengodmåtei prosessen.Nå harvi eksisterti noenår,ognoenbyggherrerleggerstor vektpådet,mensandreigjenleggermindrevektpådet.Og det er igjenikkeosssomdiktererom brukerneer et omdreiningspunktfor et prosjekt.Mennårvi harmulighetfor det er det enmegetintegrertdelat viutviklerprosjektetsammenmeddem,altsåhelt nedtil de førstetankerog idéer.Og det kanogsåværesenerei prosessen.Viharikkeet fastdogmei forholdtil metode,fordi det er uniktfraprosjekttil pro-sjekt,ogbrukerneer ogsåveldigforskjellige.Jegtrormerdet er våresgenerelletilnærming,ogsåharvi noenforskjelligemetoder,ogerfaring,ikkeminst,om hvordanmankanutvikleetprosjektsammenmedbrukerne.Akkuratnåer vi kommetmediet prosjektfor revalideringenom å byggeomkringnoesomheterKvotehuseti Nyborg,og vi harakkuratvunnetenbarnehage,derdet skalkjøreenbrukerinndragelsesprosess.Sådet er et stort fokus

130

hososs.Og i Sundhedscentret,vardet ogsået stort fokus,hvorbrukerneharværtmedtil å dannekonkurranseprogrammet.Desattsområdgiverefor dommerkomitéenogvarinvolvertunderheleprosjekteringen.I dialogenmedbrukerneletervi etter enspesi�kk kunnskapognoenidéer,sommanikkefårsområdgivernødvendigvis.Sådet giret størremulighetsfeltfor osskanmansi.Og betyrkanskjei virkelighetenogså,at vi kantenkelitt merholistiskomkringprosjekter,ogkvali�sereat det er et produktsomhandlerom dem,og ikkeom oss.Det handlerkanskjeogsåomlikeverdighet.Rentoverordneter det kanskjeogsådet å utfordrebyggherrerådgivningen,hvordet ellersveldigrasktkanendei noenformellestrukturer.Når manspørreinnbrukerne,hvabehovetegentliger,kanmanofte låsenoenavde formellestruktureroppigjen.

CRSundhedshuset,vardet uniktdet at de haddehatt brukernemedinnealleredei programfasen?MG Nei,det skjeri �ere prosjekterat brukerneer medtil å danneprogrammeti størreellermindregrad.Det jegsynesvaruniktvedSundhedscentretvar,at det varnoeunikebrukere.Det åværekreftpasienter jo ikkenoemanikkekansetteseginni somikke-kreftpasient.Sådet vi i virkelighetenhaddebruk for varnoenholdningerognoenfeedback-mekanismerpåde tingenevi tegnet,om vi varpådenriktigevei,ogat de kunnekommemedidéertil,hvordantingenekunneløses.Vi haddefor eksempelogsånoegra�kk påveggenesompået tidspunktvarakvarell,somegentligvarrett �ott, mensombrukernereferertetil sommugg,somogsåer kreftfremkallende.Det vi heletidenskapersomarkitektererjo bildeskapendefor allemennesker,menvi reagererallesammenforskjelligpådet.Sådet er megetviktigå fådenresponsløpendei et prosjekt,såmanikkeplutseligbyggernoesomnoenslettikkekanforholdesegtil.Og der synesjegSundhedscentretvarspesielt,for feed-backpået visdu normaltikkevil blir møtt med.Altsåenholdningomkringen fargeelleret materialvalgvilnormaltværeensubjektivholdning,om mangodtkanlikegulellerblå.Hvor detherblir mer konkretogargumentertmedutgangspunkti kreftensomer deresfellesreferanse,gruppenevnedei dialogmedsegselvat gjøredet til det.Mankansiat arkitekturpådenmåtenjovekkerfølelserpåallemuligeforskjelligelederogkanter.Det kanogsåværeder varnoensomsynesat det sortehaddeværtriktig�ott ogestetiskog ikkeforbundetmeddød.Mender harprosjektetjo sitt egetliv kanmansi,det blir utfordretpåforskjelligenivåerpåforskjelligetidspunkter.Arkitekturvekkerjo følelseri folk.Og inoenprosjekterselvfølgeligværemer lydhørenni andre.Noen

“Arkitekturvekkerjo følelseri folk.”

MortenGregersen

“I dialogenmedbrukerneletervietterenspesi�kkvitenognoenidéer,sommanikkefårsområdgivernødven-digvis.Sådetgiret størremulighetsfeltforosskanmansi.Ogbetyrkanskjeivirkelighetenogså,at vikantenkelittmerholistiskomkringprosjekter,ogkvali�sereat deteret produktsomhandleromdem,ogikkeomoss.Dethandlerkanskjeogsåomlikeverdighet.”

MortenGregersen

131

gangerskalbrukerneogsåutfordresfor å kommevidere,fordi visomarkitekterogsåharen faglighetsomkangjøreseggjeldendepålengeresikt,vi evnerå selengereinni fremtidenennde �estemenneskergjør.

CRJegkanforestillemegat det at mankommermedenspesialkompetansepånoenforskjelligeområder,det kreveren �nbalanse,sådenindividuelleinn-siktimøtekommes?MG Det er jo ikkesånnat brukerneskaldikterealt,mendeinformererossog girossviten,somvi kanbrukevidere.Altså,vianserdet ikkesomat det å inndraer demokratisk,sånnat det erbrukernesombestemmer,hvasomskalvære.Mendet girossvitenog inspirasjontil at gådenriktigevei.Menpådenmåtesynesjegat brukerun-dersøkelseogsåblitt gjort for bredtde siste10-12år,jegstadigsynesat vi harnoendemokratiskespillereglerfor hvordantingeneforegår,ogdet er egentligdemmanorienterersegmotprimærtsomarkitekter.Og såfårmanvitenog inspirasjonfrabrukernemankanbrukevidere.

CRI diskusjonenrundt tilgjengelighetsåblir organisasjoneneoftekritisertfor at de harfor myeå si.Har du noentankerom det?MGVi harfaktiskikkearbeidetpånoenprosjekterhvorvi harværtutfordretdirekteavorganisasjonene.Det harværtmerendialogmedmyndighetene.I Sundhedscentretarbeidedevi medbrukenepåenveldigdirektemåte.Eteksempeler møbelvalget,hvormanlagdedet fremtil brukerneå beslutte,hvavardenmestkomfortablestol,oghvilkenmankombestopp avog såvidere.De stemteom det ogvarheldigvisofte enigeom hvade syntesvarbest.Såjegsynesat det er megetuniktfra prosesstil prosesshvadet er mankanbrukeavredskap.I det herprosjekthaddeviogsåmulighetfor å lageen innretningog enmøbleringsomvarbedreenni et normaltoffent-ligbyggeri,hvilketjo ogsåvaren gave.Fordihvisdet haddeværtet normaltbudsjettvi haddearbeidetmed,haddedet sikkertværtvanskeligereå �nne noenmøblermedde kvalitetersomde valgtehar.Husetvalgteå prioritereåfåkvalitetsmøblerog de gikki dialogmedde møbelprodusenter.Og der kanmansi,myeavdet er skjeddi det offentligemedinnkjøpsavtalerogsåvideredemmerjo opp for våresfrie valgfor denoffentligeklient,ogdet er det de harprøvdå utfordrei Sundhedshuset.Samarbeidetmedbrukerneog ikkeminstsenterlederen,somvirkeligharkjempetfor de brukerei et systemsomvil noeandreting,viserossbetydningenavat det er noenildsjelersomdrivernoentingogkankommelangt,ogdermedskapernoemerholistisk.Manoppnårnoevedå leggesegi selenog

“Deter jo ikkesånnat brukerneskaldikterealt,mendeinformererossoggirossviten,somvikanbrukevidere.Altså,vianserdet ikkesomat detåinndraerdemokratisk,sånnat deterbrukernesombestemmer,hvasomskalvære.Mendetgirossvitenoginspirasjontil at gådenriktigevei.“

MortenGregersen

132

utfordreting.Mendet kreverat manharet overskuddogenergitilå kommeigjennommedtingene.

CRJa,det pekerlitt påspørsmåletom det såer i formgivningenellerom det er i denstorekompleksehelhetmanskalfokusere?MG Jaaltså,skjemaerer i høygraden hverdagfor oss,ogskalogsådikterenoenting,somskalværei orden,ogsåi forholdtiltilgjengelighet.Menjegsynesproblemeter det at nårmanarbeidermedet prosjekter manheletidenpåforskjelligestadier,og denvitenogde idéervi får,skalheletiden�ltreres gjennomallereglenepådenbestmuligemåte,såhvismanplutseligsetterfotennedoglåserdet helemedlovgivningensåslårdet mangeidéerihjel.Altså,nårjegkikkerpåallede reglerom akustikksåtenkerjegnårharvinåddgrensen?Hvisdu tegneren skole,såkommerecofonplatenekravlendenedavveggenesomregleneer nå,ogvi skaperenverdensomer såbegrensendeat det nestenikkeer interessantlengre.Det er sånnenreellbekymring,at noenavkravenekanskjegårfor langt,ogorganisasjoneneskalkanskjeholdelitt igjen.Mangeavde ressursersomdet kreveradministrativtkani virkelighetenbrukeskvali-tativti et prosjekt.Foreksempeli forholdtil akustikkogbarnhandlerjo i høygradom,hvilkenadferddet er i en institusjon,hvordanbarnaer oppdratt,nårer manstille,ognårer manikkestille.Vi opplevedeute i GentofteKommuneat noenavde lokalersomblevirkeliggodtakustiskregulertrent faktiskgjordeat noenstilleeleverikkekomtil orde lengerenåralt vardempet.Hvisduskapernoesomharnoeklangogsomgjørat du endreradferd,jamensåendrerdu adferd.Mende somsitterog lagerregleneer joteknikere,de sitterogberegnerpåetterklangogalt muligannet,mende regnerikkeadferdenmed.Det kanjo ikkeståi et excelarkhvordanmanskaloppdrabarntil å værei skolen.

CRForå rundeav,hardu et forslagtil en fremtidigstrategihvisvivirkeligskallagekvalitetsbyggerisomogsåer inkluderende.Skalvigjørenoeannetenndet vi gjørnå?MG Jegvil sipået rent pragmatisknivåer det noemedprosessen,at du harsåmangeforskjelligefasersomikke�yter samme,noesombetyrat vi taperviktigviten.Foreksempeli FremtidensBarnehjemi Kerteminde,varvi medhelt fra starteni dialogenmedbrukerne,menpågrunnavanskaffelsesregleneblir vi skjøvetut.Og alldenvitenvi harsamleti prosjektetblir jo i enellerannengradforulempet.Altså,nårvi snakkerom det kvalitative,hvordanprosjektetbearbeidesfor at regleneblir overholdt,ogat alt fortsatthardennødvendigekvalitet.Såkunnskap,ogkontinuitetenikunnskapener alfaogomega.Mensommannåskjærerprosessen

“Nårmanarbeidermedet prosjektermanheletidenpå forskjelligestadier,ogdenvitenogdeidéervi får,skalheletiden�ltreres gjennomallereglenepå denbestmuligemåte,såhvismanplutseligsetterfotennedoglåserdethelemedlovgivningensåslårdetmangeidéerihjel.”

MortenGregersen

“ (...)desomsitteroglagerregleneerjoteknikere,desitterogberegnerpåetterklangogalt muligannet,menderegnerikkeadferdenmed.Detkanjoikkeståi et excelarkhvordanmanskaloppdrabarntil å værei skolen.”

MortenGregersen

133

opp ogheletidenbryter denviteninnsamlingsom�nner sted,atmanfaktiskofte blirarkitektfor totalentreprenørenog ikkeforbyggherren.Det sittersåmangearkitekterrundt grøtenogallevilgjøredet godt,meni denkompleksitetsomoppstår,girdet ikkemeninglengere.Og mantaperkunnskapi allehenseender.Når mantenkeroverdet såer det utroligenkeltå byggehus.Altså,manhargjort det i tusenvisavår,mendet er blitt gjort til noesomer totaltStarWars-aktigi kraftavat reglerog innkjøpsmodellersomskaperen fragmenteringavviten.Og alt det er jo satti verkfor at sparepengerogskapekonkurranse.Mankanspørresegselvom det idet langeløpvirkeliggjørdet.Jegvari Barcelonai sisteukeogsånoenfantastiskegamlebygg,sommanikkekunnehabyggeti dag.Det vil værefullstendigulovlig,mende er fantastiske,og folkhardetfantastiski dem.Såenkeltkandet være.Mendet kanogsågjøresutroligkomplekst.

CRJegsynesat Sundhedshuseter interessanti dennesammenhengenfordi jegkanseenmassekvaliteteri huset,somgårut overdenfysisketilgjengelighet,ogsompekerpådet somjegkallersanseligtilgjengelighet,altsålysog lydog forståelse,skala,logikk,det å kunneleseet hus.Hvatenkerdu om det?Vil du væreenigom jegkaltedetteprosjektetfor sanseligtilgjengelig?MG Det synesjegmankan.Altså,vårt utgangspunktfra startenvarat vi varinspirertavblantannetreligiøsebyggesomklostretogogsåmuslimskbyggeri,somi høygradharnoeninnebygdearkitektoniskekvaliteter,somdemdu nevntenå.Altså,det er bådeet romlighierarkii dem,ogdet er noenspesiellestederi huset,omdreiningspunkterogsåvidere.Og mangeavkvaliteteneharoverlevdfra konkurransentil ferdighus.Sådenoversiktlighetenogdenmåteå bevegesegpå,det kandu ogsåsei forholdtilhovedgrepet.Vårt hovedgreper å leggeallede privaterom ut tilsidenefor nettoppå skapedet spesiellerommetinnadvendt,ogdetdu påpekerdet er jo alt sammentil stedei fellesarealeneogsærligigårdsrommet.Det er det,somer rommet.Det er rommenerundtom de prede�nerte funksjonersomharkvaliteten,og det harvi jogjort vedat skilleallede prede�nerte funksjonerfra,sånårdu gårinnpået kontor,såer det jo ikkeinteressant,det er bareet kontor.Mennårdu gårut avdet,såhardu fellesskapet,du harmuligheterfor å orienteredeg,du hargjennomsiktighetogmuligheterfor altmuligannet.Det er det somer kvaliteteni det.

CRHvavardet somikkeharlykkes?MGVi haddeikketilsynmedprosjektet,det varvanskelig.Altså,gulvetdet harvi aldriført tilsynpå.Det bleheltut et pardagerinnendet skulleleveres,såpådenmåtevardet enhardprosess.

134

Indregårdsrom,CenterforkræftogsundhedFotoSiljeStrømSolberg

135

Menellerser vi jo kjempegladefor prosjektet,og ikkeminsterbrukernegladefor det.Det er jo det primære.Det er fantastiskatkommedit.Altså,vi fåre-posterfra brukerneogallemulige,ogdeer veldiggladefor bygget.De er overveldetoverat kommunenharbyggetsånnbyggtil demfaktisk.Mangir faktiskensårbargruppeetverdighusogdermedogsåverdighet.

“Mangirfaktiskensårbargruppeetverdighusogdermedogsåverdighet.”

MortenGregersen

136

Snitt medindregårdsrom.

om center for kræft og sundhed

Centerfor kræftogsundhedliggerpåNørrebro i København.Grunnkonsepteter en rekkesmåhussattsammentil ett stort husmedet indregårdsromsomvirkersomet referansepunkt.Den ytrefasadener kleddmedaluminiumsplater,mensfasadeni det indregårdsrommeter kleddmedtre.

Klient KøbenhavnkommuneArkitekter Nord ArchitectsCopenhagenBygget 2010-2011Areal 2 246m2

case

137

Den overskueligeogmenneskeligeskalasomhusethelhetogdetaljerunderstøtteropplevelsenavtrygghet,gjenkjennelighet,hjemlighetogomsorg.Huseter lett å lesebådevisueltogkinestetisk,mentaltog fysisk.Gårdsrommetsmaterialvalgogskalastimulererkroppsfornemmelseog følesansognyanseneirommetsplansikrertrygghetogoverblikk.Gangforløpeti husetnedbryterskalaoggjørhelehusetoverskuelig,ogdet ubruttegangforløpunderstøtternavigasjonogoverblikkhospersonermedsynsnedsettelse.Ankomsteni husetog rommetproporsjonerer imøtekommendeogunderstrekerfølelsenavbådetrygghetogopplevelse.Virkemidleneer enkleog resultereri fokusertesanseopplevelsesomikkeforvirrerelleroverstimulererbrukeren.Dagslyseter variertogbløtt,bådegjennomoverlysogåpningenemot gårdsrommet.De konsekventeutkikkinnmot gårdenogutadmot det omkringliggendebyromsikrerat personermednedsatthørselikkeoppleverå værelukketinne.Akustikkenerbløt og imøtekommendeog sikrerro oggodtaleforståelse.Deninnadvendtekarakteri husetunderstrekeropplevelsenavenfavnendesanseopplevelsefremforen forvirrendeoverstimulering.

Planbakkenivå

138

SLAbleetablerti 1994somStigL.AnderssonLandskabsarkitekter,fra 2005har�rmaet hattnavnetSLAAS.SLAer et by-ogrådgivningskontorsomarbeidermedlandskap,byromogbyplanlegging.StigL.Anderssoner kreativdirektørogeier,MetteSkjolder tegnestuesjefogHanneBruunMøllerer partner.

sla

139

140

- (...) jeg synes egentlig deter nok krav, men jeg synes detsom mangler er oppfølgning.

UllaHornsyld,prosjektlederSLA

CamillaRyhl(CR)Arbeiderderemedtilgjengelighetoguniverseltdesignpåkontoret?UllaHornsyld(UH) Ja,det er et viktigtemafor oss.Og såharvijo ogsåopplevdat enavvårhandikappederådgiverefaltogbrakkhåndleddetunderen rådgivning,pågrunnavnoenfåtrinn.Sidendenveldighåndgripeligeerfaringharvi selvfølgeligværeennåmeroppmerksommepådet.Vi vil gjernegjøredet til endelavvårdesignstrategi,såmanikkenødvendigvisserat det er tilgjengelighet,mendet er bareendelavdesignet.SEBbledannetpåbakgrunnaven tankeom at landskapetskulleværefullstendigtilgjengeligforalle.Sådet er enviktigparameterfor oss,ogvi blir frustrertenårdet ikkekangåopp i enhøyereenhetfordientenkommunenellerbyggherrenikkevil væremedpådet vi foreslår.Menutgangspunkteter full tilgjengelighetfor allei allebyrom.

CRErdet en forskjellpåtilgjengelighetoguniverseltdesignfordere?UH Nei,det er nok ikkenoenforskjell.Samtidig,det enebegrepeter velfulladgangtil bygningeri sinhelhet,ogdet andrehandlermerom ledelinjerogoppmerksomhetsfelter,altsådetaljene,menjeger ikkesikker...I Norge,hvorvi ogsålagermangeprosjekter,er det utarbeidetnoengenerellebestemmelser,mende gir ikkealltidmening,fordimanbyggerpåfjellet,ogdet er det ikkemuligålagefull tilgjengelighettil alle.Det gir ingenmening.Og såskaldusprengenoeavfjelletvekkogdet blir jo fort alt for dyrt,såer detikkenoensomharrådtil å bygge.Jeghaddeensak,hvorvi villeplantebjørketræri Lillehammer,ogsåsade at vi kunneikkeplantebjørketrærfordidet ståri lokalplanen.Det er pollenforbud.Ogsåkikketjegut avvinduet,ogdet varbjørketræroveralt,det varfaktiskenhelskogavbjørketrær!Det gaingenmeningat manikkemåtteplantede fåbjørketrærjegforeslo.Det vilgåmangehundreår før de haddefått fjernetde sistebjørketrærnepådensåkalte

“(...)ogsåsade,vikunneikkeplantebjørketrær,fordidetståri lokalplanen.Deterpollenforbud.Ogsåkikketjegut avvinduet,ogdetvarbjørketræroveralt,detvarfaktiskenhelskogavbjørketrær!”

UllaHornsyld

141

pollenfriplassen.Sånner det jo medregler.Og særligi Norgemådet værevanskelig,fordidet er noenstederhvordet kanlaseggjøre,ogsåer det andrestedersompåfjellet,hvor jo slettikkekanlaseggjøre.

CRHvordanoppleverdu dialogenmedbrukerne?UH Brukerneharjo selvfølgeligmasseforskjelligebehov,ogdetsomer vanskeligstfor oss,er å imøtekommebådede svaksynteogdemsomer bevegelseshemmet.Altså,hvemvektervi høyest,oghvordankommuniserervi det.Og det er selvfølgeligikkevårintensjon,mendet er ikkealltiddet gåropp.Og det harofte værtrullestolbrukernemanharlagtstørstvektpå,merennde blindeellersvaksyntesynesjeg.Altså,manlageroftereen rampeennentrapp.

CRJa,vet du hvorfordet er sånn?UH Kanskjefordide blindei prinsippetgodtkangåopp enrampe,mensrullestolbrukernekanikkegåopp en trapp.Såderforblirdet jo demsomblir vektethøyest.Og mankanvelikkeprioriteredet enehandikapfremfor det andre,for selvfølgeligskalde allesammenhabestmuligadgang,mendet er ikkealltidplasstil det.Det vardet for eksempelikkei SEB.Det varlagdtrapperinn,mengangforløpetblesåvanskelig,entenalt for langtellerveldigslyngetheleveienopp igjennom.Mennåer rampender.Sådet gajo ikkenoenmeningmedtrappene.Og såbledet penere.Menkanskjekunnemangodthalagetet parsmåtrapper.Det er mitt tilbakeblikkpådet,det villeogsåhaimøtekommetmangeandrebrukere,hvisdet haddeværtnoentrinn.

CRSådu tenkerdu ikkeom det er det eneellerdet andrebegrep,nårdu sitterogarbeidermeddet,du tenkerbaredet skalværeforalle?UH Det er viktigfor ossat vi tenkerpåallebrukere,ogsådemutenhandikap.Det skalhellerikkeværevanskeligfor demsomikkeharet handikap.I prosjektettilTivoliKongressenter,er det etstort tak i midten,somvi villelagetil et grønt,menvi kunneikkefåplasstil en rampe,det blealt for langt.Den enestemuligeløsningvilleblitt veldigkostbar,ogbyggherrensyntesogsådet varendårligidédesignmessig.Såsakommunenat hvisikkeallekunnefåadgangsåmåtteingenfåadgang.Og det syntesjeghverkenglederde svaksynteellerrullestolbrukerneellerdemsomikkeharnoehandikap,såjegsynesdet er fullstendigtåpeligat manikkekansemernyansertpådet.Allesituasjonerer jo forskjellige,og jegsynesallei utgangspunktskalhatilgjengelighet,menmanbør ogsåkunne

“(...)detsomervanskeligstfoross,erå imøtekommebådedesvaksynteogdemsomerbevegelseshemmet.Altså,hvemvektervihøyest,oghvordankommuniserervidet.”

UllaHornsyld

“Ogmankanvelikkeprioriteredetenehandikapfremfordetandre,forselvfølgeligskaldeallesammenhabestmuligadgang,mendeter ikkealltidplasstil det.”

UllaHornsyld

“(...)detvilleogsåhaimøtekommetmangeandrebrukere,hvisdethaddeværtnoentrinn.”

UllaHornsyld

“Såsakommunenat hvisikkeallekunnefå adgangsåmåtteingenfåadgang.Ogdetsyntesjeghverkenglederdesvaksynteellerrullestol-brukerneellerdemsomikkeharnoehandikap,såjegsynesdeter fullsten-digtåpeligat manikkekansemernyansertpå det.”

UllaHornsyld

142

sepåat det ogsåer mangemenneskersomikkeharnoehandikap.Og det er det jegnoengangerblir frustrertover.Hvismanskallagenkantsomer for de blinde,somer 6 cmhøy,menmanvedat alleandrevil gåogsnubleoverden,fordi de ikkeleggermerketil den.Sågirdet ingenmening.

CRSådet er minoritetensomkommertil å settedagsorden?UH Ja,det synesjeger litt spesielt.Noen gangervirkerde herledelinjerhelt håpløse,hvisdet er enhusmurellerenkantsomkanfungeresomnaturligledelinjei stedet.Jegsynesdet skalværekravtil tilgjengelighet,og jegsynesdet er viktigat vi kommerut ogsjekker,at det blir gjort ogat det blir gjort ordentlig.Ikkeminstfordidet ogsåer byggherrersomhopperoverdet og sier,vi lagerdethvisde kommerogber om det,oghvisde ikkeber om det,sålagervi det ikke.Jegmenermansomutgangspunktskaloppfylleregleneogkravene,menat manskali høyeregradkunnesepådenenkeltesakoggidispensasjonfor at oppnået godtbyromfor alle,altså.Menjegkanogsågodtsedet kanværevanskelig.

CRPåvirkerkraveneditt kreativeråderom?UH Ja,fordidet blir såtrist nåralt blir �att, det er ikkenoenopplevelsefor hverkendeneneellerdenandrei å bevegesegigjennomlandskapet,hvisdet heleer litt leverposteifarget.Ogkravenetil mørkeog lysekanterpåtrappetrinn,de er vanskeligeåfåløstpent,synesjeg.Menaltsåi forholdtil å væreoppmerksompåat allekanforstået rom,og bevegesegi et rom,ogå oppleveetrom,såsynesjegjo det girmening.Jegtror ogsådet er et spørsmålom å akseptereat det er enmåteå arbeidepå.Påsammemåtesommanskalmøtebrann,det er et nødvendigondekanmansi.Og manvil jo gjerneat alleskallikebyrommet,oghviskraveneerdet somskaltil for at folker tilfredsemedet byrom,såer det joikkenoevi ikkeviloppfylle.Mendet kanværevanskeligå fåplasstilbådetrapperog ramper,og å fådet til å seordentligut.Sådet villeselvfølgeligværerart at mankunnesi;ja,mendet er rampensomgjelder,ogsåselvom de egentliggjernevillehaen trapp.I forholdtil det kreativeråderom,såsynesjegfor eksempelat ledelinjeneerblitt veldigbredeogderforganskevoldsomme.Det varpeneremeddenklare,enkleogsmalelinjen.Menjegkandagodtsedet kanskjeer vanskelig.PåSEBbledet avtaltat det ikkekomen ledelinjeheleveienopp igjennomrampeforløpet,menat mani stedetorienterersegetter kantene.Det er noensomer gladefor det,ognoensomikkeer sågladefor det,tror jeg.Mendet varegentligén måteatløsedet på,hvordet gikkopp i enhøyereenhet,at det kunvarderilleteoppmerksomhetsfelterpåendenavrampen.Og det er jo en

“(...)detblirsåtristnåralt blir�att, deter ikkenoenopplevelseforhverkendeneneellerdenandrei å bevegesegigjennomlandskapet,hvisdetheleerlitt leverposteifarget.”

UllaHornsyld

“I forholdtil detkreativeråderom,såsynesjegforeksempelat ledelinjeneerblittveldigbredeogderforganskevoldsomme.Detvarpeneremeddenklare,enkleogsmalelinjen.”

UllaHornsyld

“(...)deter joenannentypebyromennet stasjonsområdedetmåogsåhabetydningi forholdtil hvilkentypebyrommanharmedå gjøre.”

UllaHornsyld

143

FotoarkitekteneSLA

144

annentypebyromennet stasjonsområdedet måogsåhabetydningi forholdtil hvilkentypebyrommanharmedå gjøre.

CRSøkerdereofte dispensasjon?UHVi benytterossavdenprofesjonelletilgjengelighetsrådgivningsom�nnes påStatensByggeforskningsinstitut,meni noenprosjektererkjennervi ogsåbare,at vi ikkeoppfyllerkraveneellervi fortolkerdemfritt, fordi vi ikkemenerde girmening.Det betyrogsåutroligmyehvemsomer saksbehandleri godkjennelsesprosessen,ogofte kanbeslutningervarierefra kontor til kontor,særligi enstorkommunesomKøbenhavn.Det kanabsoluttværeinkonsekvent.

CRHvilkenvitentrekkerderepånårdereskalløseproblemstillingerog fåtilgjengelighetenintegrerti et helt design?UH Altsåvi brukerregelverketsomutgangspunkt.Og oppfyllerallede punktersomer i det,for det blir vi nødt til i forholdtilbyggetillatelser.Og hvisbyggherrenikkealleredehartilknyttetenprofesjonelltilgjengelighetsrådgiversåpleiervi selvå ta kontaktogfåprosjektetkvalitetssikret.Ikkefordi vi ikkekanregleneselv,menfor å fågodeideerelleren diskusjonom prosjektet,såvi er sikrepåvi harløstdet korrekt.Vi serogsåmyepåandresprosjekterogtar vårt inntrykkmedhjemogprøverdem.Det er viktigfor ossatdet ikkeblir for teknisk,idet det ogsåskalværerobustnårvi brukerdet påutearealene,sådet ikkeblir et problemetterpå.Det er ogsåderfordet ofte blir en integrertdelavdesignet,enbenkmanfølger,elleret ellerannet.

CRDu siertilgjengeligheter endelavderesstrategifrastartenav,hvaer deresoverordnedetilgangtil prosjektene?UH Det er at det skalværeensærligopplevelsenårdu gåinn inytt byromogoppleverdet.Og det er en særligopplevelseforalle,sombådekanværeovertid ogårstider,menogsåkanværeuniktnårdu gårinn i byrommet.Det gjørjo at vi heletidentenkeri nyeløsninger,nyemåterå tenketilgjengelighetpåog utfordreden.Det er viktigfor ossat vi virkeligtenkervårebrukeresomalle.Selvskaterene,vi tenktedemikkedirekteinni prosjektet,menvi visstenokat de godtvillekomme.Jegkanogsågodtseat det kanskjekanværeet problemfor folkder er svaksynteellerlignende,mentilgjengjeldsåkanmanjo høredem.

CROfte kommertilgjengelighettil å handleriktigmyeomdesigntiltaksomøkerhandikaptilgjengeligheten.Mensuniverseltdesigni dendanskesammenhengener et litt ubeskrevetblad,ogderforstadigharmulighetenfor at bli fortolket,somdet opprinnelig

“(...)deterenspesiellopplevelseforalle,sombådekanværeovertid ogårstider,menogsåkanværeuniktnårdugårinni byrommet.Detgjørjoatviheletidentenkeri nyeløsninger,nyemåterå tenketilgjengelighetpå ogutfordreden.Deterviktigforossat vivirkeligtenkervåresbrukeresomalle.”

UllaHornsyld

145

“Altså,denuniverselleutformingiNorgehandlerjoomnoenspesi�kkebrukere.”

UllaHornsyld

er tenkt,at det handlerom å seallebrukere.UH Ja.Og i dennorskekonteksthardennettoppbarefått ettvistimot denforståelsevi i Danmarkharavtilgjengelighet.Altså,denuniverselleutformingi Norgehandlerjo om noenspesi�kkebrukere.Meni denopprinneligeforståelsesåer skaterenejo likeviktige,ogvesentligebrukere,ellerde harikkelavereprioritert enndensynshandikappede.De harbarenoenandrebehov.Og én tinger at de ogsåharhjulogkanhastor gledeavstedet,ogsåhardejo ogsåderesmåteå hengeut påellerå sittepåellerat ståpå,ellerhvadet nåer,somi enuniverselltankeogsåskalimøtekomme.Ogvi harnokalltidopplevdat skaterene�ytter inn.Og det er likegyldighvavi harlagd,det kanværemurersomer tre meterhøye,hvordet egentligikkevarmeningendenskullebrukeden,manat manskullespilleballopp avden,ogsåskaterde pådemogsynesdet erdet bestei verden.Såja,de er der bare.

CRJegvendertilbaketil det medkravene.Det eksistererendiskusjonom hvorvidtkravenebør værefunksjonsbasertesomandrekravi bygningsreglementetellerforblimålkravsomnå.Hvamenerdereom det?UH Ja,det kunnemangodt.Altså,mankunneminimerede presisekraveneogsatsepåde funksjonsbaserte,det er engodmåteå løsedet på,ogsåer ansvaretopp til denenkelterådgiver.Ja,det synesjegkunneværtenkjempegodidé!Jegtror vi villefått noenbedrebyrom,mindrestringente,ogutenledelinjersombarelederfraa tilb,utenå gimening,mensombareer til besvær.Det villenokgigodmeningå satsepåde funksjonsbasertekrav.Og såtror jegder ermangesomallikevelvil følgekravenei bygningsreglementetslikatde er pådensikresidei forholdtil å forsvarebyggherrenhvisdetskullekommespørsmål.

CRTrordu rådgivernekanløseoppgaven,harde kunnskapogkompetansenok til det?UH Ja,noenhari hvert fall.Noen kravskullenokstadigvekkværemålkrav.Menjegtror manskalhuskepåat rådgiverneprøverikkeågjørelivetvanskeligfor noen.Jegtror egentligde somutgangspunktalltidprøverpåå lageet godtprosjekt,et optimaltprosjekt,ogatde gjernevilat alleskalkunnebrukedet ogværegladefor det.Noe annetgir ikkemening.Såderfortror jegikkemanskalværesåreddfor det funksjonsbaserte.Mendet skaljo fortsattværeadgangfor alle,ogdet kreverat det er en rampeellerenannenbrukbarløsning.Såhvismanhardet for øyesåtror jeggodtmankunnebaseresegmer pådet funksjonsbaserede,sålengedet varsupplertmedanvisninger.

“(...)éntingerat deogsåharhjulogkanhastorgledeavstedet,ogsåhardejoogsåderesmåteå hengeut påellerå sittepå ellerat ståpå,ellerhvadetnåer,somi enuniverselltankeogsåskalimøtekomme.”

UllaHornsyld

“(...)mankunneminimeredepresisekraveneogsatsepå defunksjonsbaserte,deterengodmåteå løsedetpå,ogsåeransvaretopptildenenkelterådgiver.”

UllaHornsyld

“(...)Jegtrorvivillefå noenbedrebyrom,mindrestringente,ogutenlede-linjersombarelederfraa til b,utenågimening,menbareertil besvær.Detvillenokgigodmeningå satsepå defunksjonsbasertekrav.”

UllaHornsyld

146

FotoarkitekteneSLA

147

CROfte i fagligesammenhengerblir tilgjengelighetoguniverseltdesignblir fortolketsomfysisktilgjengelighet.Villedet gimeningfordeghvisvi ogsåbegynnerå snakkeom sanseligtilgjengelighet?UH Jegvet ikkehvordanmankanformuleredet somkrav,menja,det villeværeen godidé.I SEBprosjektethandlerdet om atnaturenkommerinni byen,at du kanhørebeplantningen,du kanhørebladenerasleellerbaresitteoghørefuglenesom�ytter inn,ellerlydenavdenbelegningdu gårover.Det sanseligeer veldigsentraltfor oss.

CRDet virkerikkeumiddelbartsomom det er begrensendefordinkreativitetellertegnestuensmuligheterfor å settederespregpåprosjektene,påtrossavregelverket?UH Nei,det er kuninnimellomhvordet kanværevanskeligat fåplasstil alt,altsåfordi rommeter begrensetellerat det er rampe-/trinnforholdsomikkenødvendigvisgåropp i enhøyereenhet.Ogsåer det kravettil repoer,at de skalværevannrette,mendet er dejo ikke,de måjo helle,fordi vannetskalkunnerenneav.Det kravetharjegalltidsyntesvarmerkelig.Det gir ikkenoenmeningog detutfordrermin fagligestolthet.

CRHvisdu skullekommemedet forslagfor fremtiden,altsåhvisviskulletro påat det bygdemiljøogogsåuterommenevarennåmertilgjengeligeom 10 år,hvaskullemansåsatsepå,hvaer viktigstoghvordankanvi gjøredet ennåbedre?UH Ja,jegsynesegentligdet er nokkrav,menjegsynesdet sommanglerer oppfølgning.Og ja,det giret størreinnblikkat manhører,hvabrukernetenker,såmankantilpassedet.Og såoppleverjegat jeginnimellomsavnerdet store�otte trappeanlegget-hvordankanmanintroduseredet igjensomarkitektoniskelementutenat det absoluttskalhaen rampevedsidenavseg?Og godeeksempelsamlingerer alltidviktige,såvi kanbli inspirert.Og deter viktigat ogsåde kommunalesaksbehandlereserandremuligeløsningerpåkravene,dét villeikkeskade.Jegtror det er viktigatdet ogsåeksistereren åpenhetfor at denløsningsomer tegnetianvisningen,det er ikkenødvendigvisdenenesteløsning.

CRFokusererderepåtilgjengelighetnårdereformidlerSEB-prosjektet?UH Ja,det gjørvi,ogsærligpåløsningenei terrenget.Menaltsåogsåpådet at det bareer full tilgjengelighetfor alle.Vi harjo�ere lignendeprosjekter,for eksempelett i Bjørvikai Oslohvorvi egentligtegneret rampeforløp,menet ikkesærligsynlig

“Det kravetharjegalltidsyntesvarmerkelig.Detgirikkenoenmeningogdetutfordrerminfagligestolthet.”

UllaHornsyld

“(...)jegsynesegentligdeternokkrav,menjegsynesdetsommanglereroppfølgning.”

UllaHornsyld

“Jegtrordeterviktigat detogsåek-sistererenåpenhetforat denløsningsomertegneti anvisningen,deter ikkenødvendigvisdenenesteløsning.”

UllaHornsyld

148

rampeforløp,det er baredenher skrånende�ate, somalleigjenharadgangtil,sombådeløservannetognivåforskjellen.

CRErdet noenutfordringerellerprioriteringeri SEBprosjektetsomer viktigeå fåmed?UH Det er jo noenfåsteder,hvor trinnenemøterrampenhvorkanteneikkeer høyenok,ogdet oppstårenmindrefarefor å falle.Vi tok sjansen,menmankanjo ikkeløsedet 100%,ikkealltid.Hvisvi skullehasattenkantopp somkunnehasikretbrukerenmedblindestokk,såhaddevi misterden�ytende bevegelsesomliggeri at deneneform blir til ennyform og fortsetteropp i en tredjeform.Og den�yten, denkunnevi jo ikkehalagdhvisvi skullehasikretde kritiskemøtene.Jegtror manblir nødt til å vågelitt iforholdtil noentingfor å forbedreseg,og forbedreheleområdet.Mendakandet jo ogsåoppstånoenproblemerhvorvi senereserat det varikkebra.Det handlerjo ikkekunom å kjørerullestolenopp,det handlerogsåom dengamledamenellerdenforvirredeellerhamsomhartraveltog tror at hankanløpe,ogsåserhanikkeat det faktiskvaret nivå.Mendet er allejo litt i sammebåt,vil jegsi,ogdermedblir det jo ogsåuniverselldesign.Det kreverat maneroppmerksompåde fåpunkterrundt omkringi anlegget.

Det medat folkklatrerpåde trinn somer litt høyereer jo ogsåenkvalitet.Københavnkommuneharbegyntå si,at nårdet ermeternivåforskjellsåskaldet værevern,kanskjeogsåmindreenn

meter,dvs.der kannestenikkeværetrinn mer utenat det ervern.Mendet måttevi jo hapåSEB,såregleneblir ogsåfortolketforskjellig.Mendet er helt sikkertnoengråsoner,det er det ingentvil om,fortolkningersomer litt ude�nerte, ogmanprøverseglittfrem.Mankanforestillesegat manlageren regelog forbyrde storesittetrinn,ogsåharmandeni to år og �nner ut,at det gårbareikke.Vi kunnejo ikkelageSEBogdet spesiellebyrommethvisregleneforbødde storesittetrinnene.Og medhensyntil beplantningenogtilgjengelighet,såer jegnokensånnarkitektsomtar noensjanser.Jegsynesdet skulleværebjørketrær,og jegvisstegodtdet varnoensomkunnegimotstand,mendet varikkenoensomsanoepådet,ogsåtenktejeg,jamen,såmådet jo værefordi det er bra.Sådeter heldigvismangebjørketrær!

149

150

case

om SEB bank & pension - the city dune

SEBbank& pensionliggervedhavneni København,et områdesomharhatt fåoffentligeplasseravhøykvalitet.SLA�kk oppgavenmedå lageet uteromsomskulleknyttede to hovedkvarterenesammen.Flerehvitebetongdekkerdanneren stisombevegersegoppovermellombeplantningenavtre ogbusker.Beplantningendannerpermeableover�ater somhåndtereroverskuddsvann,samtat beplantningenellersskaperet gunstigmikroklima.

Klient SEBBank& pensionArkitekt SLARådgivendeingeniør RambøllTegnet 2005-2007Bygget 2007-2010Areal 7 300m2

Snittgjennomområdet.

151

Planoveruteområdet

De forskutteplanerogdet integrerterampeforløp,somutgjørho-vedgrepet,stimulererdenkinestetiskesanskontinuerligog denbøl-gendebevegelseutfordrerogstimulererretningssansog identi�kas-jon.De taktilevariasjoneri betongdekketinformererog stimulerertaktilt i de �neste nyanser.Rampensbevegelseførersikkertgjen-nomlandskapsrommetsomer et variertduft og lydlandskapog desporadiskeplanteåpningerøversti anleggetfordrertilstedeværelseavalle,uansettfunksjonsevne.Fargeneogmaterialitetener enkel,lett avlesligogmedstor kontrast,sombådestimulerersynetogberoligerøyet.Det urbanelandskapsromtilbyroverblikk.Rommeter åpentog imøtekommendeog invitereralleinn,overskuelighedenstimulerertrygghetogkomfort ogsamtidigmedat bevegelsensikrervariertstimulering.

152

arkitektens perspektiv

153

Arkitektenesomvelvilligharstiltderesholdninger,erfaringerogprosjektertil rådighetfor detteprosjektpekerpåtversavnasjonalitet,alder,erfaringogpraksispånoenklareoggjennomgåendetemaerfor endiskusjonavuniversellutformingi enarkitekturpraksis.

De syvsamtalergiret bildeavennaturligholdningsmessigbreddeblantde praktiserendearkitekter,en variasjoni denindividuellearkitektsfagligefokusogpasjon,menogsåenklarogoverbevisendeenighetom hvilkeproblemstillingerogutfordringeruniversellutformingskaperfor denpraktiserendearkitekt.

Intervjueneskjernetemaerogarkitektenestankeroppsummeresher i forholdtil verdierogbegrepsforståelse,regelverkogpraksis,fortolkningog formidlingsamten fremadrettedestrategi.

verdier og begreper

Arkitekturenmånaturligvisværeinkluderendeog tilgjengelig.Denneholdningensynesimplisittfor allede intervjuedearkitekter.Til gjengjeldleggesdet ikkeskjulpåat manforholdersegkritisktilhvordantilgjengelighetog universellutformingimplementeresoghvilkevirkemidlersomanvendesi prosessen.

Kritikkenavimplementeringsmetoden,somheropplevessometbegrensendeogunyansertregelverkutenforståelsefor vilkårenei praksis,begrunnesfra �ere vinkler.Allepåpekeri �ere vendingerat regelverketi bådedanskognorskkontekster for stramtogfor unyansertoghelt utenmulighetfor å forholdesegtil spesi�kkkontekstellerprosjektvilkår.Den manglendenyanseringgisdessutensomårsaktil at regelverketsomdet per dagsdatoer formulertbegrenserdet kreativeråderom,og i vissetilfellerogsåarkitekturenskvalitet.Det påpekesat regelverketdiktererløsningerfremforå beskriveoppgaven/ytelsen,ognoenuttrykkerenopplevelseavat regelverketdermeduttrykkermanglendetillit til deresfagligekompetanseogvirke.Der er dessuten�ere somuttrykkerforundringog frustrasjonvedat kravenesyneså fokuserepånoenbrukergrupperfremforandre,ogat særligrullestolbrukereogsynshandikappedeer tilgodesett,mensmangeandrebrukerbehovog funksjonsnedsettelserikkeer inkludert.Dette vekkerbådeforundringog skepsisoverforbegrepet”universellutforming”sinegentligebetydningogberettigelseog �ere giruttrykkfor at detresultereri at kraveneblir lite troverdigeogdermedmeningsløse.

154

Deltakerneharalleerfaringmedå samarbeidemedbrukere-noeni såutpregetgradat de harutvikletmodellerogmetoderforbrukerdialogog samarbeid.De synesalleå væremegetopptattavogbevissteom hvilkenrollebrukerenspilleri deresarbeidsprosess,ogbetydningenavdeninformasjonde kanfå frabrukeren.

Det er ogsåengjennomgåendefrustrasjonog forundringoveratregelverketskravtil universellutformingogsåinkludererprivateboligerogselvom denoffentligedebattikkeer helt densammei DanmarkogNorgeer erfaringendensamme;manforstårikke,hverkensomarkitektellerbyggherre,hvorformanikkeharstørrebeslutningskrafti sinprivatebolig.

Alleer enigeom at målkravsommodeller begrensendeogvanskeligeå arbeidemedi praksisogat funksjonsbaseredekravvilleværeenmetodesomvillegimer meningi deresarkitektoniskepraksis.Der er bredenighetom at manbør satsemerpåverdieneogholdningenebakmålsetningenom universellutformingfremforå spissekraveneog fokuserepådet målbare.Maner altsåenigimålsetningen,menuenigi metoden.

Detnåværenderegelverkførerkuntil enslagskatalogprosjekteringsomerbegrensendeformulighetenforå lageenarkitektursomstrekkersegvidere.Manharenintensjonombredinkludering,mendenblirikkefulgtopp.Kraveneerstadigalt fordetaljerteogalt forunyanserete,ogdefokusererprimærtpå rullestologsynshandikappede.

MereteLindMikkelsen

… barnharandrebehovennvoksnei mangesammenhengerogdetsynesvi joerpositivtogi forholdtil universellutformingsåkandetnoengangrevirkesomommanprøverat få alletil at hadetlikekjedelig.

AndreasG.Gjertsen

Når begrepetsteoretiskebetydningoganvendeligheti forholdtilpraksistasopp somtemaer det genereltmangekritiskeinnspill.Begrepetforståssomet teoretiskkonseptmedenbakenforliggendemålsetningom å skapeet inkluderendebyggetmiljøog sikreat allemenneskerharadgangtil det offentligerom.Målsetningener detsomnevntingenkritikkav,mantilsluttersegbredt,menuttrykkersamtidigat universellutformingsombegreper et teoretiskogpolitiskord utenrelasjontil praksis.

…jegerjo ikkeskeptiskoverfordetå gjørearkitekturentilgjengeligforalle,jegerskeptiskoverforbegrepetpå et teoretiskplan.Jeg

155

synesdetervanskeligat manprøverå latesomomat detfaktiskikkeerforskjellerogkon�ikter mellomforskjelligebrukergrupper,detsynesjegerprovoserenderettogslett.

KnutHjeltnes

…jegfølerkanskjeat vi i stedetforå prøveå få til at allefår likttilbud,at alleskalfå mulighetfordesammetingene,måvikanskjegodtaogomfavnedetat vierforskjellige.

AndreasG.Gjertsen

Flerepekerpåat det påtrossavsinintensjonom å inkluderemenneskeligdiversitetogutvidebrukerforståelsenfra et snevertfokuspåfunksjonsnedsettelsetil et bredereogalt-inkluderendefokus,i sitt nåværendebruk fortsatt fokusereralt for snevertpåenkeltebrukergruppersomfor eksempelrullestolbrukereogsynshandikappede.Flereetterspørenvitenogprioriteringavandrebrukergrupper,bådemedutgangspunkti fysiologiskevilkår,menogsåsanselige,sosiale,kognitiveogemosjonellevilkår,somfor eksempelfor giktrammede,epilepsi,hørselshemmede,alder,to-språklige,to-kulturelleog introverte/ekstroverteforholdsombareendelavdenbrukerdiversitetarkitektenearbeidermedideresdagligepraksis.Hervedkritiseresuniversellutformingogsåforfortsattå hafor snevertfokuspåde fysiskeforholdfremforå væreutfoldettil å rommesanselige,sosiale,kognitive,emosjonelleogkulturelleoverveielserog realiteter.

Flereutdyperogsåutfordringeni å utvideforståelsenfor universellutformingfradennåværende,somsyneså væreat mani norskkontekstprimærtforståruniversellutformingsomrelatert tilhandikapogspesielleløsninger,mensmani danskkontekstansertilgjengelighetfor ’tapt terreng’i forholdtil fagligformidlingogseriøsitet.Dervedmenesdet at beggebegreperopplevesnegativtfagligogassosieresprimærtmedramper,heis,håndlisterogandrespesi�kkedesignløsningerrettet mot brukermedfunksjonsnedsettelse.

Tilgjengelighetvekkerassosiasjonertil midlertidigetrappeheiser,håndlistertil gamlemennesker,tingsomermidlertidigeogsomikkevirkersærligskjønt.Detskali stedetkoblessammenmedbestandighet,varighet,ordentlighetoghøykvalitet.

MereteLindMikkelsen

Ut overkritikkenavdet manoppleversomet snevertbrukerfokusstillesdet ogsåspørsmålveddet helt grundleggendei å utvikleregelverkog metodiskesystemerfor noesomopplevessomnesten

156

umulig;at måleogvurderemenneskeligdiversitet.Det eksistereraltsåogsåen grunnleggendeskepsisoverforheleprosjektetuniversellutformingpåtrossavenighetenom målsetningen.

I Norgeerdetblittveldigpolitiskkorrektå investerei universellutforming,mendererforskjellpå hvajegleggeri begrepeti forholdtil hvasomkommerut i forskrifterogregelverk.Hvismålet,detpolitiskemål,erat alleskalkunnedeltai samfunnetpå likevilkårogutenhjelpavandre,såharjegenklarinnvendingmotat deternoeninteressegruppersomharfått igjennomutroligmangekravogandresomerheltneglisjert.

MetteMelandsø

…minforståelseavuniversellutforming,mitt hovedproblemkandusi,erat mani helediskusjonenglemmersunnfornuftveldigofte,atmanenderoppmedat haenveldigteknokratisktilgangtil noesomhandlerommennesker.

AndreasG.Gjertsen

Flereavarkitektenepekerpåat det vil væremeningsfulltå koblebegrepetsammen,ellerkanskjeerstattedet,medord ogbegrepersomlikeverdighetog likeverdigeløsninger.Det er ord og verdiersomopplevessomklarerei tankeog fortolkning,ogsomgirmeningi bådearkitekturenspraksisogmening.Flerepekerogsåpåatmanvedå prioritereog formidletankenom en likeverdigeløsningsamtidigåpneropp for ennyanseringi designløsningersombedrekanimøtekommedenfaktiskebreddei diversitetde møteri praksis.

… jegtrormyemerpå det likeverdighetsbegrepeteret godtet somdekkervirkeligheten.Detvirkerogsåmyebedreenndetuniverselle,fordidetvirkerveldigbredt,sånnrentteoretisk.(…) Med’likeverd’tar manutgangspunkti mennesket,detlikeverdige,hvordetuniversellevirkersomat detdekkeralt.Oggjørdetnestenumuligtåopereremed.

MortenGregersen

…jegsynesdetnettopperproblemetmeduniversellutforming,at manlatersomomat detsomer �nt forengruppeer �nt foralle,ogdeterdetjo ikke.Deter ikkebarefunksjonsfriskekontrafunksjonshemmede,menogsåfunksjonshemmedesegimellomsomharforskjelligeønsker.Ogdetmåmanjo få med,ogenarkitektursomspillerpå �ere kvalitetertrorjegegentligerbedreforalleparter.

KnutHjeltnes

157

inkluderende arkitektur – metode og regelverk

Genereltfor allede deltakendearkitekterat de bådebevisstogubevissti sammenstillerbegrepetuniversellutformingmedregelverket.De er overordnetbevissteom at det er endifferensieringmellombegrepetsomvisjonog tankeogregelverketsommiddeltil å gjennomførevisjonenom størreuniversellutformingi byggeriet.Mennårsamtalenglirog tankene�yter blirdet tydeligereat de medreferansetil praksis,erfaringerogmetodetenkeruniversellutformingsomregelverket.Dette måforståssomenpraksisrelatertrealitet,der det i arkitektensdagligevirkeikkeer noenopplevdforskjellmellombegrepogregelverk,noesomkanpeketilbakepåformidlingsoppgaven.Det synesogsåå hengesammenmedat alledeltakerneogsåpekerpåat det å forholdesegtil et komplekstogmassivtregelverker et kjerneelementi enarkitektpraksis.Akkuratsomat regelverketskompleksitetbåde�nnes innenforuniversellutforming-regelverketsomdet ståraleneognårdet ståri forbindelsemedde mangeregelområders,sombrann,sikkerhet,bærekraftogsåvidere.Her pregeshelesituasjonenavmangeogvanskeligeinnbyrdesmotsetningerogprioriteringer.

Kritikkenavregelverketskalaltsåsesbådei forholdtil de generellereglerogvilkårsomenarkitekturpraksisnavigereri,menogsåiforholdtil universellutformingregelverketalene.

Genereltbeskrivesdet samlederegelverksommassivtogkomplekstog ikkeminsttidskrevendeå administrere.Enavdeintervjuedefortellerhvordande påkontorethardokumentertat tidentil administrasjonpået enkeltprosjekter stegetfra ca.5%til 30-40%de siste20 årene.Tidentasfra prosjekteringogdenkreativefaseavprosjektet,ogdet ansessomproblematiskfor kvalitetenepåprosjekteneog arkitekturensmuligheter.Administrasjonsbyrdenog tidendet kreverå bevareet overblikkoverdet komplekseregelverknevnesogsåsomårsaktil at depraktiserendearkitekterikkeer mersynligeellerinvolverti å pregebådefagligdiskusjonenogregelverketsutforming.Det er ikketid.

Etannetgenereltvilkåri tidensarkitekturpraksissyneså væreat prosjektenegenerelter pressetpåtid ogøkonomi,hvilketkommertil uttrykkpåmangemåter,menblantannetvedatromprogrammeneofte er såfastlagteog fastlåste,blantannetavregelverketsstrammekrav,ogdet derforer vanskeligå �nnerom ogressursertil å utfoldearkitekturenogkreativiteten.Detdifferensieresmellomoffentligogprivatbyggherre,meni beggerelasjonerunderstrekerdeltakereneogsåat de fungerersom

158

rådgiverefor byggherrenogat deresreelleinn�ytelse er heltavhengigavdet enkelteprosjektogdenenkeltebyggherre.Deresbeslutningsråderomer i mangeoppgaverbegrensede.

… helerådgiverrollener joå rådgivesinbyggherre,mendeter jostadigvekkbyggherrensomtar beslutningenei sisteinstans.Såhierarkieter jo ikkeat deterosssombestemmer,hvordandetskalvære,kanmansi.Detvillehørttil sjeldenhetenei allefall.

MortenGregersen

Det sammegjelderdereskreativeråderomnårdet gjelderuniversellutformings-regelverketmerspesi�kt.

Det gjelderoverordnetat det er massivkritikkavregelverketogat argumenteneer mangeog nyanserende.Målsetningenbakregelverketfremhevesigjensomdet positive,menformen,metodenog holdningensomregelverketrepresentertkritiseresavalledeltakere,norskeogdanske.Kritikkenpekerpåtemaenedetaljerversushelhet,brukerrepresentasjon,målkravversusfunksjonsbaseredekravsamtenopplevelseavformynderiogmanglendeforståelsefor praksishosembetsverketsomformulererregelverket.

De er stor enighetom at kraveneer alt for detaljerteutenå værenyanserte.De er for spesi�kke,for fastlåsteog for dikterendeideresform.Enstørre�eksibilitet i fortolkningenogen langtstørrenyanseringetterspørresmedbegrunnelsei at alleprosjekterer bådefunksjons-ogkontekstspesi�kkeog at regelverketikkere�ekterer dennevirkelighet.Vedå fokuserepådetaljerogspesi�kkeløsningerminimeresbetydningenavhelhetenogdettepåpekesav�ere sombegrensendefor prosjektenesarkitektoniskekvalitet.Flerepåpekerat arkitektureksistereri enkontekstspesi�kkhelhetsomikkeimøtekommesavregelverketfordidet bevegersegpådetaljnivå.Mangelenpåhelhetstenkningpåvirkerogsåkvalitetenpålangsikt,idetdetaljfokusog -styringopplevessomkortsiktigogutenhensyntil holdbarhetogkvalitet.

Deteralt forlite fokuspå litt merkomplekseproblemstillinger,hvormantenkerlitt lengerefremoglitt merholdbartennbareå leggeenstripemedmetali gulvet.

MetteMelandsø

Manoppleverdessutenat det manglerbreddei de brukerbehovsomtilgodesesavregelverket,genereltprioriteresrullestolbrukereogsynshandikappede,mendet påpekesogsåat hvisuniversell

159

utformingsombegrepskalutfoldebrukerbegrepeter det etproblemi at det allmenneopplevessomfraværendei regelverketmensdet spesiellesyneså væreprioritert. Forskjellenibrukerforståelsefra tilgjengelighettil universellutforminger altsåikkeslåttigjennomi regelverketifølgedeltakerne.Flerepåpekeratdenmanglendebreddei brukerforståelsenminimererrespektenforregleneog påvirkerdenfagligevelviljenegativt.

Viderekritiseresregelverketav�ere for å væreformulertavembetsfolkogstyrt avpolitikk,ogdervedikkeharnoenfagligtyngde.Fraværetavbyggfolkog arkitekteri prosessennevnesuprovosertavnoenavdeltakerne,mensandrere�ekterer overdet nårde blir spurt.Det kommenteressompåfallendeogproblematiskat det ikkeer �ere praktiserendearkitektersomdeltageri prosessen,menforklaringensynesifølgedeltakerneåværebådemanglendetid og invitasjon.Samtidiganerkjennermanatregelverketbærerpregavorganisasjonenesinn�ytelse ogdyktighet.Det synesaltsåå væreet dilemmamellomfrustrasjonenoveratregelverketutarbeidesavembedsfolkog i fraværavarkitekter,ogsådenerkjenteårsaktil dette;nemligmanglendetid ogegeninnsats.

..jegtrormangefølerat deterenslagsfordomsde�nerttingsomskalinni alleprosjekter,herharbyråkratenebarede�nert detaljerogskrevetsideoppogned,jegvetikkeomdetbareharå gjøremedtid.Jegtrordetharå gjøremedenslagsmentalitet,manfølersompraktiserendearkitektat statenikkestolerpå hverkenbyggherreellerprosjekterendeogdetmåmanpå enmåtesimedlovogregler.Manstolerganskeenkeltikkepå folk,på at degjørdetgodtnok,ogdeter joenvirkelighetsomerganskeviktigogdenerveldigtrist.

JanOlavJensen

Dettrorjegegentligikkeersåmerkelig,fordukansiatfunksjonshemmedesomgruppeharværetganske�inke til atfremmederessak,ogdetkanjoværeveldigvanskeligå argumentereimotdereskravutenå stillesegselvi et dårligtlys.

KnutHjeltnes

Den primærekritikkavregelverketer dogforbundettil forskjellenmellommålkravog funksjonsbasertekrav,ogopplevelsenavat regelverketbådei Danmarkog Norgeer basertpåmålkrav.Kritikkenliggeri forlengelseavopplevelsenavat kravenemanglerhensyntil helhetog i stedetkunfokusererpådetaljer.Detaljekraveneopplevessomrigide,unyanserte,begrensende,fastlåsteog stereotype.Det påpekesav�ere at holdningenbakregelverketogde reellekravmedanvisningerrepresentererenformynderiskholdningtil rådgivernesfagligekompetanseogat

160

reglenegrunnleggendediktererløsningenefremforå presiserebehovoggiarkitektenet kreativtråderomtil å formgibådeerfarentog innovativt.Vedå fastholdemålkravog detaljfokusbegrensesdet kreativeråderomog arkitekturenfastlåsesi forutsigeligestereotypiskeløsninger.

Jegharprimærtto innvendingermoduniversellutformingsregelverket;deteneerat detbørværestørrefokuspå hvasomegentligerintensjonenbakregelverketogdetandreerat detaljstyringensomskjulerintensjoneneofteermeningsløsfordidet ikkerelaterertilkontekstellerprogram.

MetteMelandsø

Problemeterat tilgjengeligheterkommettil å handleomnoenskjemaerhvormankunfokusererpå hvormangecentimeterdetskalværeoppognedognoenheltfastlåsteløsninger.Ogheltutenendiskusjonomrimelighet.

MereteLindMikkelsen

… jegharvanskeligforå forestillemegat mankanstandardiseresegfremtil noesomer foralleogat detsamtidigharet poetiskinnholdsomgirmening,somalt bedrearkitekturbørhaoghvismanskallagenoesomstøttermenneskeverdet.Utfordringenforosssomarkitektererat lovverketkreverat vipå denenesideskalrammenoesomerveldigteknokratisk,maktkontrollertogveldigklinisk,ogpådenandresideevnetil å rommealle,menjegmåsiat jegsynesdeterenveldigvanskeligproblemstilling- ogjegtrorderermangesomharvanskeligmedå troat mankanformgisånnsomlovverketernå.

JanOlavJensen

Flerepåpekerogsåat manvedå fastholdemålkravrisikererå mistede kvalitativeaspekteravarkitekturensomer vanskeligeå måle,ogsomer sentralefor kvaliteten.At det ensidigefokuspådetsomkanmålesog reguleresutgjøren farefor å mistedet somerarkitekturenskjerne.

Manharjokanskjefrasentraltholdenslagsidéomat mankanorganiseresegtil detperfekte,at hvisdubaregjørsomreglenesierdakandubyggeet husogdamenerjegat mangårglippavnoeveldigviktigsomdreiersegomarkitektur– jegerheltenigihensiktenmenjegstillerspørsmålomhvorvidtmansomstatgreierå få dettil.

JanOlavJensen

… denutfordringviharmedregelverketi Norge,at detveldigraskthandleromfysiskeomgivelserogdetskalkunnemålesi breddenpådøreneoghøydenpå taketogi decibel,mensmankanskjeglemmeri begrepethvordanmankanmåletrygghetogtilhørighet,hvordan

161

skalmanmåleomet stedermerellermindreåpentellerikke?

AndreasG.Gjertsen

Det er viktigi diskusjonenå settearkitektenesopplevelseavuniversellutformingsombådebegrepogregelverki relasjontilderesmetodeog prosess.Ogsåherer det,påtrossavindividualitet,engenerellvitenå trekkeut avintervjuene.Det er bredenighetomat alleprosjekterer unikeog at kontekstharensentralbetydningi denkreativeprosessen.Medkontekstforståsbådeblantannetlandskapetogbygningsmessigkontekst,byggetomtenskvaliteter,funksjonerog ressurser.Det betyrat forståelsenfor helhetogforholdetmellomhelhetogdetaljerer avgjørendeogbeggeaspekterde�nerer ogsupplererhverandrei en ikke-lineærkreativprosess.Ut overkontekstenharogsåprogrammetavgjørendebetydningfor et prosjekt,her fastleggesfunksjoner,organisasjon,romligekravog de�nisjoner samtintensjoner.Hvert prosjektbehandlesogbetraktessomuniktogkreverunikeløsninger;det tasutgangspunkti denspesi�kkekontekstogde �este arbeidermegetpresistmedprogrammet.

Flereunderstrekerogsåalleprosjekterogbyggeprosessererpregetavutrolighøykompleksitet,somopplevessommerogmerkomplekstfor hvert år.Det er ikkelengereenkeltå bygge,ogmanmøterkonstantmotstridendekravog behov,og ikkekuni relasjontil universellutforming.Å byggeer enkreativproblemløsningsoppgaveavmange.Prosjekteneeksistereralltidi enkompleksogstørrehelhetogkontekst,somarkitektenspillerbådemedog imot,mensomer sentrali denenkelteprosjektløsningogsomforutsetternyanseringog �eksibilitet i regelverket.

Fellesfor deltakereneer at de i deresbeskrivelseravprosjekterellereksemplernårde skalunderstrekeet poenghartallrikereferansertil de vanskeligmålbareaspekteravarkitekturen:tomtenslandskapskvaliteter,materialitet,proporsjoner,romligvariasjon,akustikk,dagslys,stof�ighet, landskap,stemning,trygghet,omsorg.Sanseligekvaliteterogdenmultisanseligestimuleringsyneså væresentrali deresforståelseavarkitekturen.

Jegmenerat vi i beggeprosjekterjobbermeddettaktile,detfølende,lukt,lyd,mønstresomgårutenfraoginn,deterutpregedearkitektoniskeforholdsomvialltidjobbermed,detuniverseltsanselige.

KnutHjeltnes

162

… detsanseligebetyrutroligmyefoross.Vitar somoftestutgangspunkti stedetogi dekvalitetersomerpå stedet,på tomten.

MetteMelandsø

Casestudierer likeledessentralei alledeltakernesarbeidsprosessogde �este refererogsåtil studietavandre,historiskeogsamtidige,byggverksomet kjerneelementi arkitektonisklæringogviteninnsamling.De �este nevnerstudietavandrebyggsomenviktigkildetil vitenognoenunderstrekerviderebetydningavselvå opplevebygningenefremforå studeredempåbilder.Altsådenopplevedeerfaringavbådeegneogandrearkitektersbygningergir inspirasjonogvitensombæresmedinni arkitektenesegenprosjekter.Og somen forlengelseavdennepraksisetterlyser�ereavdeltakerneogsåinspirerendeognyanserteeksempelsamlinger,sombeskriverbådesanseligeog fysiskeuniversellutformingaspekter,somleddi enuniversellutformingdiskusjonen.

arkitektonisk utfoldelse av universell utforming

Sombeskreveter det bredenighetom,at universellutformingpåtrossavteoretiskede�nisjoner ognasjonalekampanjeri praksis,primærtfortsattfortolkessomfokuspåbrukeremedfunksjonsnedsettelseogsærligrullestolbrukereogsynshandikappede.Tankenom å inkludereallebådeibyggeprosessenog i begrephilsesvelkommenogopplevessommeningsfullt,meni praksissynesbegrepetå væresynonymtmedregelverketog regelverketå hafokuskunpåmålbareog fysiskeaspekteravbyggetstilgjengelighet.

Flereavdeltakernesnakkerselvom å inkluderesosiale,kulturelleogkognitiveaspekteri regelverketogdenfagligediskusjon.Når de blirspurtdirekteom betydningenavdet sanseligei arkitekturenvirkerde allenærmestoverraskedeoverspørsmålet,somer det nærmestet helt over�ødig spørsmål.Overbevisendeogmedklarestemmerunderstrekerde betydningenavarkitekturenssanselighetogopplevelseskvalitetersomenhelt implisittgrunnsteini arkitekturensvesenogmening.

… på enmåtekanmanjosiat deterendelavrikdommenmedarkitekturen,at denkanopplevesmedmerennbaresynet.DeterJuhaniPallasmaasomførstintrodusertedetankerfoross,detatmansanserarkitekturenmedheleapparatetogikkebaresynet.Ogat mankansiat sanseneogsåstyrkerfølelsenavtrygghetog

163

tilstedeværelseoggeniuslocipå enmåte.

AndreasG.Gjertsen

… deter joogsådetviheletidenstreberetterå få til i våreprosjekter,at detikkebareprimærtervisuelt,menat viprøveratjobbemedalledemenneskeligesanserogat detereksplisitt.

KnutHjeltnes

Og begrepetsanseligtilgjengelighetgirmeningfor demalle,om ennnoenskalhabegrepetforklaretførst. Behovetfor enbegrepsforklaringsyneså grunnei at de to ord forståshverforseg,menikkei kombinasjon,såsammensetningener fremmedogkreverre�eksjon.Dette kanantydeenvesentligformidlingsoppgavesamtidigmedat det understrekerde mangetankersomalleredeergjennomgått;tilgjengelighetoguniversellutformingopplevessomnoefastlåst,byråkratiskogunyansertmålbartvedbyggsomtilføresellerikke,mensdet sanseligeopplevessomet kjerneelementi arkitekturensmaterie.De sanseligeaspekteri forholdtil foreksempelakustikk,somer inkluderti regelverket,opplevesogsåsomunyansertogbegrensendefor nettoppå skapevariasjonogdiversiteti opplevelsen.

Hvisduserpå akustikksågårdet ikkeanå arbeidemedstorevariasjoneri henholdsviskortoglangetterklangstidlengere.Langetterklangstider jo forbudtnåogdetbetyrjoenfor�atelseavdensanseligearkitektur.(…) Detskaljohelstværesånnat nårdugårfraet auditoriumtil et trapperom,såerdet faktiskforskjellogsåi lydbildet,et trapperomskalhelsthøresrungendeut ogdeternettoppen�n lydi et trapperom.

KnutHjeltnes

Når det snakkesom det sanseligeellernårde enkelteprosjekterbeskrivessåblir det tydeligat sanselighetener implisitti alledeltakeresverkerog arkitektursyn.Sanselighetenforbindesmedklassiskearkitektoniskeelementersommaterialitet,stof�ighet,lysogskygge,akustikkogetterklang,proporsjonerog kontekst,mendet brukesogsåord somnyansering,detaljer,nærvær,opplevelse,stimulering,meningogvariasjon.Det er vesentligatstimuleringenavsanseapparatetikkeblir unyansert,mentvertimot blir drivkraftenfor envariertstimuleringsomsamtidigimøtekommerbrukerdiversiteten.Intervjueneviserogsåatarkitekteneikkeforbindersanseligstimuleringellermultisanseligemedfunksjonsnedsettelseellerspesiellebehov,menat det at tenkemultisanseligliggerdypt forankreti deresarkitektoniskeholdning,

164

metodeog forståelse.

Sanseligtilgjengelighetkanaltsånettoppvisesegat væreetmiddeltil at inkluderealle,et middelsomikkeer fremmedi enarkitektoniskpraksis.

… viharfunnetmegetviktigvitenogkunnskapi degamlehusene,ogdeeroftemultisanseligei deresvirkemidler.Deterstornyanseringi stimuleringen,dukanlukteforskjellfraromtil rom,dukanhøreforskjell,dukanmerkeforskjell.(…) I vårtarbeidsnakkerviikkeomhvordandetskalseut,menhvordandetskaloppleves.

MereteLindMikkelsen

Samtidigrefererer�ere til dereserfaringmedentenå arbeidesammenmedbrukeremedsanseligfunksjonsnedsettelseogderesopplevelseavat det er vesentligogsåfor dennebrukergruppeat rom nettoppstimulerertil forskjelligeopplevelserbasertpåforskjelligesanseinntrykk.Risikoenfor at regelverketførertilmasseproduksjonavde løsningersomer anvisti regelverketbetraktessomen alvorligtrusselmod arkitekturenssanselighetogkvalitet.I denforbindelsereferererdeltakerneogsåtil dereserfaringmedat bådesanselighetogopplevelsebyggerpånyansert,variertogmultisanseligarkitektur.Og at nettoppmulighetenfor å skapeennyansert,variertogmultisanseligarkitekturminimeresavdeteksisterenderegelverksomer basertpåstereotypi.Arkitekturenssanseligeaspekterogbetydningopplevessomfraværendei båderegelverkog teori.

…jegmenerikkelovverketi detheletatt tenkerpå detsanselige,lovverketermerellermindrerippetfordentypemotivasjon,manbelønnerslettikkedentypetenkningellermotivasjonhosdemsombygger.Hussomerheltforferdeligeå boi kangodtleveopptillovverket.Jegerjo ikkenoenekspertpå universellutformingi detheletatt,menjegsynesdetteerenveldigviktigproblemstillingsommådiskuteres.

JanOlavJensen

Dertrorjegikkeat blindeellerhørselshemmedeerannerledesennalleandre,detergodthvisdererstorvekselvirkningmellomstortoglite,(…) Deterklartat deter joheltselvfølgeligi forholdtilarkitekturogkvalitet,menhvisnoeervirkeligsmåttsåfølesdetstorestørreosv.Sådet jobbervialltidmyemed.

KnutHjeltnes

Ut overde mangetanker,re�eksjoner ogerfaringeri forhold

165

til arkitekturenssanselighetogsanseligtilgjengeligheter detogsåkritikkavat universellutformingi bådeteori og regelverkmangleromtankefor sosiale,kulturelleogemosjonelleaspekteravinkluderendearkitektur.Hvisbreddeni brukerforståelsenskaløkesmådenifølgedeltakerneogsåinkluderedisseforhold,herunderforskjellermellombarn,ungeogvoksne,introverteogekstrovertesinn,kognitiveevneogtilstand,kulturelleogspråkligenyanser.Påsammemåtegjøresdet mangeoverveielserom betydningenavdevanskeligmålbareaspekteravarkitekturensomtrygghet,omsorg,stemning,atmosfære,stimuleringogutfordring.

… detsosialemåhaenstorrollenårvisnakkerommenneskeligdiversitet,noener jogladi at væreveldigsosialeogeksponeresegselvogsine,andreermeropptattavå �nne roogtrygghetinoesomeroverskueligogvelkjent.(…)jegerveldigopptattavatuniversellutformingbørta på segsosialeaspekter.

AndreasG.Gjertsen

Somet sistegenerelttemasomnevnesav�ere somfraværendeellerunderprioriterter forholdetmellomuniversellutformingogbæredyktighet.Det å betrakteuniversellutformingsomet middeltil å tenkebestandigog robust,og fortolkedet universellesometansvarfor mangfoldighetogholdbarheti en langsiktetutviklingavbyggeriet.

I allede nevnteforholdgjørarkitektenesegtankerom arkitekturenspotensialeogmening.Menigjenopplevermanat regelverketogbegrepetikketagerhensyntil annetennfysiskeaspekteravfunksjonsnedsettelser.Kritikkenhandleraltsåbådeom hvilketemaersomer inkluderti regelverketogbegrepet,og om hvordandehåndteresi henholdtil målkravellerfunksjonsbaseredekrav.fremadrettet strategi

Det byggedemiljøbør væreinkluderendeog tilgjengeligforalle.Det er alleenigeom,akkuratsomalleer enigeom at dennåværendestrategifor å økeuniversellutformingi byggerietvedå prioritereregelverketogsatsepåmålkravikkegirmeningfra enarkitekturpraksis’synspunkt.

Meddrivkrafti denstorefrustrasjonoveropplevelsenavat dennåværendestrategiikkeharmonerermedarkitektoniskpraksisellerkvalitetfremsettesder mangekonstruktiveogerfaringsbaseredetankerom en fremtidigmer praksisrettedeimplementeringsstrategi.Her pekespåbetydningenavet funksjonsbaseretregelverk,etmernyansertogbredt formidlingsspråk,kompetansehevingisærpåskolenivå,�ere konkurranserog �ere eksempelsamlinger,

166

bedresaksbehandlingogoppfølgningsamtikkeminstenverdi-ogholdningsendringmedfokuspåhelhet,nyansering,tillit ogåpenhetfor innovative,annerledesog fremtidsrettedeløsninger.

Funksjonsbaserteregelverker utvilsomtet kjernetema,ogkanskjerett ogsletten forutsetningfor ensuksessfullfremadrettetogholdbarstrategii forholdtil praksis.Argumenteneer mangeogalleredenevnti mangenyanser.I denoffentligeog fagligedebatter forbeholdetfor de funksjonsbasertekravofte enbekymringom hvorvidtfagetkanløfteoppgavenoghvorvidtde hardenødvendigekompetanser.Dennebekymringdelesikkenødvendigvisavdeltakerne,medrimeligydmykhetoverforderesegneogkollegaerskompetansermener�ere at de kanløfteoppgavenogat det er nødvendigat regelverketøkermulighetenfor å utviklefagområdetgjennomet �eksibel og nyansertkreativtråderom,somkanviseinnovativeognyeløsninger.Somregelverketer nåsynesdet ikkeat væretroverdigat dettekanværemulig.

… vårutviklingsomfagerkommetsålangtnå,at detikkeernødvendigtmeddetdetaljefokus.At det ikkekunbørhandleomåkommeinn,fordivibørforudsetteat detvetfagfolkgodthvordanmankanfå til.Menhvaskjerdernårduer innei rommet?Derblirhelhetsopplevelsenenormtviktig,ogdedetaljefokuseredekravkanikkeløsedenoppgavenalene.

MereteLindMikkelsen

… jegtrormanskalhuskepå at rådgiverneprøverikkeå gjørelivetvanskeligfornoen.Jegtroregentligdesomutgangspunktalltidprøverpå å lageet godtprosjekt,et optimaltprosjekt,ogat degjernevilhaalleskalkunnebrukedetogværegladefordet.Noeannetgirikkemening.Såderfortrorjegikkemanskalværesåreddfordetfunksjonsbaserte.

UllaHornshyld

I forlengelseavkompetansediskusjonenpåpeker�ere ogsåat undervisningenpågrunnutdannelsener sentral,ogat denmåintegreresfra studiestart,værekontinuerliggjennomheleutdannelsesforløpetsamtbaserespårealistiskbrukerdeltagelse.Detpekespåviktighetenavå forståbrukernesalminneligevirkelighet,kvalitetenavå arbeidemedog forståbrukeremedsanseligefunksjonsnedsettelser,og læringeni å stiftebekjentskapmedregelverketalleredepåstudienivå.

Hvisdetskulleværeenfokussærligunderutdannelsen,såskulledetværeat introduserestudenteneforproblemstillingensåtidligsom

167

overhodetmulig,ogogsåla demmøteekteklienter(…) deterveldigviktigat problemstillingenerreellogat klientensbehover reelle,hvisikkesåbliruniversellutformingkravenejo ikkeforståelige,på enmåte.

AndreasG.Gjertsen

Problemstillingenogvitenmåinnpå skolenivåogfrastartenav.Detmåværenoesomermedsomelementheleveienogdeter ikkenokmedet enkeltkursellerenworkshop.Deterviktigå startedennødvendigebevisstgjøringfrabegynnelsen.

MetteMelandsø

Ogsåsaksbehandlingeninngåri strategidiskusjonen,bådeiforbindelsemedkompetansehevning.at alleaktører,inklusivbyggesaksbehandleremåutdannesog tilegnesegde nødvendigespesialkompetanser,og opplevelsenavat denenkeltesaksbehandlerharavgjørendebetydningfor prosjektrammene.Flererefererertilerfaringermedat utfalletavfortolkningeravregelverketharvistsegavhengigavdenenkeltesaksbehandler,til bådefordelogulempefor arkitektene.Det virkersomom manakseptertedennesituasjonsomendelavrammenefor praksis,menviserogsåtil situasjonenfor at understrekeenkritikkavregelverketsomvanskeligoguseriøst.Bedreoppfølgningetter avleveringavbyggerietpåpekesogsåsomet områdemanbør prioriterefremover.Argumenteterbådelæringogerfaringsinnsamling,samtet middeltil at fastholdebyggherreni hansansvar.

Detbetyrogsåutroligmyehvemsomersaksbehandlerigodkjennelsesprosessen,ogoftekanbeslutningervarierefrakontortilkontor,særligi enstorkommunesomKøbenhavn.Detkanabsoluttværeinkonsekvent.

UllaHornshyld

… davivartil densistemøtemedmyndighetenevardetennysaksbehandlermedsomsaat vedkommendevilleikkehagodkjentdetutenenhåndlist.Mendetvillevår,selvomdetgikkfragulvtilloft.

MortenGregersen

Somnoenmegetkonkreteogkonstruktiveinnspilltil enfremadrettetstrateginevnesav�ere at manbør satsepååutvideuniversellutformings-begrepetfagligi konkurrenserogeksempelsamlinger.At mantradisjoneltutviklerogprøvernyefagligeløsningeroganskuelserpåenhverproblemstilling

168

gjennomkonkurranserogat arkitektkonkurransenkanværeet viktigmiddeltil å setteseriøsfagligfokuspåtemaet,samtågi rom for innovasjon.Påsammemåtetar manutgangspunktifagetstradisjonfor å studereandreprosjektersomreferanseforhelhetstenkning,detaljløsningerog ikkeminstinnovasjon.Flerepåpekeri denforbindelseat det manglerreferansertil en breddeieksempelsamlinger,somikkebareviseranvisningsbaseredeløsninger,mensomdokumentererog inspirerertil enbredereforståelseogfortolkningavuniversellutforming.

Sammebreddeetterspørresi forholdtil språket,�ere uttrykkerskepsisi forholdtil universellutformingsomvalgavspråkligbegrep.Det beskrivessombredt,umulig,naivtog vanskeligå forstå.Til gjengjelder det positivresponspåbegrepenelikeverdoglikeverdigløsning,�ere uttrykkertro pådemsomdrivkraftfor enspråkbrukogen formidlingsstrategisomgirmermeningfor demsompraktisere.Intervjuenetegnerherogsået forsiktigbildeavdenspråkforskjellsom�nnes mellomDanmarkogNorge.Hvor maniNorgeanvenderuniversellutformingsomprimærtbegrepi fagligogdagligspråk,såbrukermani Danmarkstadigtilgjengelighetoghandikaptilgjengelighet,mensuniversellutformingkunfor nyligerintroduserti dendanskekontekstogennåegentliger ukjentforandreennteoretiskinteresseredespesialister.Dette understrekesveddendanskearkitektGregersen/Nordarkitekterpåspørsmåletom hvordanhanforståruniversellutforminghelt umiddelbartsvarer:’Universelldesign?Det kjennerjegslettikke,det harjegaldrihørt om før.Det vet jegslettikkehvaer.’

Likeverdigeløsningeropplevesaltsåpositivtsomet begrepmankanarbeidemed,ogkanskjeskyldesdet at det ogsåsyneså styrke�ere avdeltagernesmeningom at det er viktigå prioritereholdning,verdiogetikki en fremtidsrettetstrategi.

Nårmantenkeroverdetsåerdetutroligenkeltå byggehus.Altså,manhargjortdet i tusenvisavår,mendeterblittgjorttil noesomertotaltsci-� i kraftavat reglerogmodellersomskaperenfragmenteringavviten.

MortenGregersen

… oghvaerviktigst,hvordanskalmanprioritereforskjellenpåverdienavenfølelseavtrygghetmotverdienavenfølelseavtilgjengelighet?

AndreasG.Gjertsen

169

en ny strategi

Arkitekturenmåværeinkluderendeog girom for menneskeligdiversitetog likeverdigeløsninger.

Alle intervjuedepraktiserendearkitektersluttersegtil denneoverordnedemålsetning,menpresiserersamtidigat deteksisterenderegelverkikkefremmerutvikling,innovasjonellerkvaliteti forholdtil enuniversellutformetarkitektur.

Ennystrategibør baserespåfunksjonsbasertekravog tilbyenlangtstørregradavnyanseringi kravog fortolkning,gi rom for detprosjekt-ogkontekstspesi�kkeogværeåpenfor nyeløsningerogfortolkningeravuniversellutforming.Diversitetenblantbrukerneskalavspeilesi størrediversiteti løsningene.Det er tillit til at fagetkanløfteoppgaven,ogat hvisdet skapeset kreativthandlingsromvilbygg-og arkitektfagetkunneutvikleog integrereuniversellutformingi praksisi et langsiktigogholdbartperspektiv.Bådeintervjuogcaseanalyserpekermot at det eksisterertilstrekkeligerfaring,holdning,forståelseogviljetil enuniversellutformetarkitektur.Og at forutsetningener motivasjonenfor eksisterendearkitektoniskeverdiersomsanselige,sosialeogholdbarekvaliteterogenstrategibasertpådisseverdienefremforregelverk.Utoverdettemåbrukerforståelsenutfoldes,ikkekunteoretisk,menogsåipraksis.

Brukerforståelseni universellutformingkritiseresfor å inkludereallei teorien,menå fortsattprimærtprioritererullestolbrukereogsynshemmede.Opplevelsenavat densnevrebrukerfokusikkeavspeilerde brukerearkitektenemøteri praksisførertilkonstruktiveønskerom at ennystrategimåanerkjenneat for åimøtekommeallesbehovmåmantilby�ere forskjelligeløsningerfremforénsomer for alle.

Caseanalyseneviserat arkitekteneallearbeidermedsanseligtilgjengelighet,de kallerdet bareikkedet,dade ikkeharkjennskaptil begrepet.Arbeidetmedå stillemultisanseligearkitektoniskekvalitetertil rådigheter implisitti deresmetodeogholdning,ennaturlighetsomer dypt forankreti deresarkitektoniskeverdisett.Og enmerbevisstformidlingsinnsatsavsanseligtilgjengelighetsomdelaven universellutformings-tankevilbidrakonstruktivtogkvalitativttil bådedenfagligeutviklingognyanseringenavfagligereferanser.

I det heletatt brederdeltagereneuniversellutformingut som

170

begreb,blantannetsnakker�ere avdeltagereneogsåom‘sosialtilgjengelighet’,og i forholdtil en fremadrettetstrategikandetværeaktueltå nyanserebegrepetmere.Mankanfor eksempelforestillesegat det underenoverordnetbegrepsrammeuniversellutformingopereresmedfysisktilgjengelighet,sanseligtilgjengelighet,kognitivtilgjengelighetogsosialtilgjengelighet.Dennemernyansertebegrepsforståelsekantenkeså inkluderedenstørrenyanseringibrukerforståelsensomogsåetterspørresavdeltakerene.

Det leggesstor vektpåbetydningenavvitenogkompetanser,samtavnødvendighetenavat universellutformingintroduseresogkontinuerligintegreresi helestudieforløpetpålandetsarkitektskoler,såvelsomvidereutdannelse.Det pekespåat kunnskapsinnsamlinggirmotivasjonfor kreativeog individuelleløsningerfremfordennåværendeopplevelsenavat regelverketanviserløsningeneogkunnskapom bakgrunnenfor kraveneer over�ødig.Målkraveneiregelverketfratararkitektenhanskreativeråderom.Enverdibasertstrategimedfunksjonsbaseredekravkrevervitenogkompetanser,oggirarkitektenhanskreativeråderomtilbake.

Holdninger forutsetningenfor at ennyverdibasertstrategi,basertpåfunksjonskrav,brederebrukerforståelse,sanseligtilgjengelighet,nyansertereferanserogkvali�sert viten,kanlykkes.Betydningenavat holdningerbærerarkitekturenog andresentralesamfunnsverdierfremi utviklingunderstrekesoggenerelttvileringenpåatarkitektfagetsomhelhetpregesavholdningenom at arkitekturenselvfølgeligskalværeinkluderendeog for alle.Menfordiholdningerdenavgjørendedrivkraftenmåholdningogsåinngåsentralti ennystrategiog i forholdtil arkitektfagetta motivasjoneni arkitektoniskeholdningerogverdier,herogsåarkitekturenssanseligekvaliteterogsosialebetydning.

Det konkreteønskeom et funksjonsbasertregelverkkombinertmedbehovetfor å viseat faggruppenkanløfteoppgavenhvisdet kreativeråderomsikres,kani kombinasjonmederkjennelsenavfaggruppensfraværi utformningenavregelverketvisetil atdet kanværeaktueltå utviklepilotprosjekter.Prosjekerhvorfunksjonsbasertekravblir de�neret utframedvirkningfrapraktiserendearkitekter,og faggruppensvitenogerfaringerkanbliavprøvdsamtidigmedat universellutformingogsåblesatti forholdtil blantannetholdbarhet.

Pilotprosjektavdennetypekunneviderede�neres i en rammesomgarom for utvekslingaverfaring,vitenogdatamellompraksis

171

og forskning,ogdermedbidratil langsiktigkunnskapsinnsamlingogdokumentasjon.Påsammemåtekunne�ere andreelementeri nærværendeforslagtil en fremtidigstrategiundersøkesogdokumenteres,herunderogsådialogogkommunikasjonmellområdgiverogembedsverk.

Ønsketom �ere eksemplerogenstørrenyanseringi eksemplersominngåri endiskussjonom universellutforming,ogdenvidereutviklingenavuniversellutforming,kunnedessutenogsåinnarbeidesi et pilotprosjektsomfor eksempelkunnebli til i forbindelsemedenkonkurranseder ennå�ere projekterbleaktualisertennde somfaktiskblir oppført.

Dermedkanenuniversellutformetarkitekturutvikles,økesogintegrereslangsiktigogholdbarti praksis.

172

173

174

sammendrag

175

Medimplementeringenavdenpolitiskestrategiom et universeltutformetNorgestillesdet i standarder,tekniskeforskrifter,nasjonaleprogrammermedmere,skjerpedekravtil tilgjengelighetoguniversellutformingi byggbransjen.

Kraveneer primærtformulertsomminimums-målkravog i høygradrettet mot funksjonshemmedesbehov,somfor eksempelsnusirkler,rampehelningerellerdøråpninger.Dessutenerkraveneofte de�nert medutgangspunkti hjelpemidler,og ikkeimennesketsfysiologiellersanseapparat.Kravrelatert til blindeerfor eksempeloftestformulertveddimensjoneringskravavspesiellebygningselementersomledelinjerogoppmerksomhetsfelterfremfor denarkitektoniskehelhetellerelementersomproporsjoner,organisasjonellerakustikk,somkanreduserebehovetfor særligetiltak.Overordnet fokuseresdet ogsåprimærtpådet ferdigbygdeprosjektfremforprosessen,ogdenbakenforliggendeholdningogvitentil denfagligeoppgavedet er å byggeet universelltutformetmiljø.

Den arkitektfagligereaksjonpåde skjerpedekraver pregetavstormotstandmot de mangenyekravspesi�kasjonersomofte betegnessombegrensendefor denfagligeogarkitektoniskekvalitet.Denfagligedebattavspeilerdessutenen fortsatt forståelseavuniversellutformingsomrettet mot enspesi�kk brukergruppeog ikkeforbundetmedtidensfagligeforståelseavarkitektoniskkvalitet.

Mensarkitektenestrevermot å designebyggsomstimulerer,utfordrer,favnerogunderstøtterhelesanseapparatet,ogdervedogsåinkludererde somlevermedfunksjonsnedsettelseer dettydeligi denfagligediskursog debattat det ikkeer dentypebyggeriersomforståssomuniverseltutformet.Det eksistererikkeende�nert motsetningmellommulti-sanseligarkitekturoguniverseltutformetarkitektur,mendenfagligedebatt,utviklingogformidlingavspeilerikkedette,tvert imot pregesdenavenbredopplevelseavat de to faktorerer innbyrdesmotstridende.Hvisuniversellutformingskalvidereutviklessomarkitektfagligbegrepogutviklestil å væremotivasjonenfor nyemåterå bygge,ognyefortolkningeravtradisjonellerom og boliger,måarkitektfagetoverbeviseom at universellutformingikkehandlerom de få,menom ossalle,ogat universellutforminggrunnleggendehandleromå byggefor menneskeligemangfoldighet.Og praksismåfå rom til åvisenyfortolkningog innovativeløsninger.

bakgrunn

problemstilling

176

Hvordankanen fremtidigstrategifor enuniversellutformetarkitekturformuleres,oghvilketiltakkrevesdet for at denbestmuligskalværetilpasseten arkitektoniskpraksis?

Prosjektetpresenterti rapportener enkvalitativtstudiebasertpåempiriskintervjudataog litteraturstudieravarkitekturteoriom forholdetmellomkroppogrom,ogsanseligestimuleringiarkitekturopplevelsen.

Det er gjennomførtkvalitativeintervjumedsyvpraktiserendearkitekterfra henholdsvisNorgeogDanmark,oget utvalgavarkitektenesegneprosjekterer analysertog formidleti forholdtil sanseligtilgjengelighet.Arkitekteneer valgtpåbakgrunnav�ere faktorer,herunderat de representererenbreddei alderogerfaring,er prisbelønnetogdermedi enarkitektfagligkontekstanerkjentsombetydningsfullefor deresfag,samtuttrykkeri fagligesammenhengeren intensjonom å skapesanseligekvaliteter.

Arkitektene,somharstiltderesholdninger,erfaringerogprosjektertil disposisjonfor detteprosjektet,pekerpåtversavnasjonalitet,alder,erfaringogpraksispånoenklareoggjennomgåendetemaerfor endiskussjonavuniversellutformingi enarkitekturpraksis.De syvsamtalergiret bildeavennaturligholdningsmessigbreddeblantde praktiserendearkitekter,en variasjoni denindividuellearkitektsfagligefokusog lidenskap,menogsåen klarog tydeligenighetom hvilkeproblemstillingerogutfordringeruniversellutformingskaperfor denpraktiserendearkitekt.

Intervjueneskjernetemaerogarkitektenestankeroppsummeresirapporteni forholdtil verdierogbegrepsforståelse,regelverkogpraksis,fortolkningog formidlingsamten fremadrettetstrategi.Caseanalysernefokusererpåsanseligtilgjengelighetsomde�nerti det teoretiskerammeavsnittetogsupplererdervedintervjuenevedå dokumenteredet eksisterendearbeidetomkringsanseligekvaliteter,brukerdiversitetogenutvidelseavbegrepetuniversellutformingi praksis.

Ifølgede intervjuedearkitekterbør en nystrategibaserespåfunksjonskravog tilbyen langtstørrenyanseringi kravogfortolkning,gi rom for det prosjekt-ogkontekstspesi�kkeogvære

metode

intervju og caseanalyse

resultat

177

åpenfor nyeløsningerog fortolkningeravuniversellutforming.Diversitetenblantbrukerneskalavspeilesi størrediversitetiløsningene.Det er tillit til at fagetkanløfteoppgaven,ogat hvisdetskapeset kreativthandlingsromvilbygge-ogarkitektfagetkunneutvikleog integrereuniversellutformingi praksisi et langsiktigogholdbartperspektiv.Enfremadrettetstrategibør baserespåholdning,vitenog fagligkompetanseogutvikling.

Caseanalyseneviserdessutenat arkitektenearbeidermedsanseligeogsosialeaspekteravarkitekturenstilgjengelighet,akkuratsomde streberetter å sikrefysisktilgjengeligheti deresprosjekter.De demonstrerertydeligi deresitalesetningavproblemstillingenat de primærtsetterlikhetstegnmellomuniversellutformingogregelverkog dokumentererdermedderesegenfrustrasjonoveratdet i dennåværendesituasjoner vanskeligå videreutvikleuniversellutformingi enarkitektoniskpraksis.Samtidigviserde bådeiintervjuog i caseanalyserat de arbeidernaturligogselvfølgeligmedbrukerinvolveringogsanseligekvaliteteri derespraksis,utenat dekallerdet universellutforming.

Bådeintervjuerogcaseanalyserpekermot at det eksisterertilstrekkeligmederfaring,holdning,forståelseogviljetil enuniversellutformetarkitektur.Og at forutsetningenfor enuniversellutformetarkitekturer å ta utgangspunkti eksisterendearkitektoniskeverdiersomsanselige,sosialeogholdbarekvaliteterog i enstrategibasertpådisseverdierfremforregelverk.Utoverdet måbrukerforståelsenutvikles,ikkekunteoretisk,menogsåi praksis.

178

With the implementationof the politicalstrategyof ’Norwayuniversallydesigned’buildingregulations,standards,guidelinesandprogramshaveincreasedrequirementsto universaldesignin thebuiltenvironment.

In the Norwegiancontextthe requirementsareprimarilyde�nedasminimumprescriptiverequirementsandbasedon the needsofdisabledusers,e.g.turningradius,rampslopesanddoor widths.Ingeneralthe requirementsoftentaketheiroff setin the assistivetechnologyandnot the humanphysiologyor sensorysystem.Requirementsrelatedto visionimpairedareoftende�ned asdimensioningof speci�c buildingelementssuchastactileguidelinesor audibleinformationsystemsratherthanthe overallarchitecturaldesignsuchasspatialproportions,organizationor acousticswhichmightreducethe actualneedfor specialsolutions.Furthermorefocusisoftenplacedon the buildingor physicalstructureratherthanthe designprocessandthe ethicalvaluesandprofessionalstandpointsin�uencing the processof buildingauniversaldesignedenvironment.

Theincreasedrequirementsin the newbuildingregulationshasled to a strongreactionin the architecturalprofessionagainstthechangesandthe newregulationsareoftendescribedaslimitinganddestructiveto both professionalandarchitecturalquality.Thearchitecturaldebatealsore�ects a continuedunderstandingof universaldesignasspeci�c designsaccommodatingdisabledusers,andnot connectedto a contemporaryunderstandingofarchitecturalquality.

summary

issue investigated

While architectsstriveto designbuildenvironmentswhichstimulates,challenges,embracesandsupportsthe entirehumansensorysystem,it isevidentin the professionaldebateanddiscoursethat thesebuildingprojectsarenot the onesconsidereduniversaldesign.Thereisno de�ned contradictionbetweenmulti-sensoryarchitectureanduniversaldesign,but thisisnot re�ectedin the architecturaldebate,developmentor dissemination,on thecontraryisseemsthat the two areoftenunderstoodasmutuallyobstructive.

If universaldesignisto be furtherdevelopedasanarchitectural

179

method

conceptandanoff setfor newbuildingtypesandmethodsaswellasnewinterpretationsandunderstandingsof traditionalspatialde�nitions , it seemsthat the architecturalprofessionneedstounderstandthat universaldesignisnot aboutthe fewbut aboutusallandbasicallyaboutdesigningfor humandiversity.And asadecisivemeansto reachthispoint architecturalpracticemustbegrantedthe creativepossibilityto reinterpretandrede�ne newandinnovativesolutionsto the universaldesignmandate.

Hence,the projectpresentedin thisreport askedthe question:What needsto be includedin a longterm durablestrategyforimplementinguniversaldesignin architecturalpractice?

Theprojectisa qualitativestudybasedon empiricalinterviewdataandliteraturestudiesof architecturaltheorieson the relationshipbetweenbody,spaceandsensorystimulationin architecturalexperiences.

Qualitativeinterviewswith sevenpracticingarchitectsfrom NorwayandDenmarkhasbeenconductedanda numberof the architects’own projectshavebeenanalyzedanddiscussedin regardstosensoryaccessibility.Thearchitectshavebeenselectedbasedon anumberof factors,e.g.ageandexperience,havingreceivednationalrecognitionandawardsandassuchareconsideredsigni�cantamongtheirpeersaswellashavingexpressedprofessionalintentionsof designingfor thesenses.

interviews and cases

Thearchitectswho haveallgenerouslyofferedtheiropinionsexperiencesandprojectsto thisresearchprojectall,acrossage,nationality,experienceandvalues,point towardssomecommonthemesin the discussionof how to work with universaldesignintheirarchitecturalpractice.

Thesevenconversationsshowa naturalspreadin mindsetandvaluesaswellasa variationin their individualfocusandpassion,yetat the sametimethereisalsoconsensuson whichobstaclesandchallengesuniversaldesignposesto the practicingarchitect.Thesearepresentedin the report in relationto valuesandconcepts,regulationsandpractice,interpretationandcommunicationaswellasa futurestrategy.

180

Thecasesincludedin the report focusin theirpresentationonsensoryaccessibilityde�ned in the theoreticalchapterandassuchareconsideredasa supplementto the interviewsbydocumentingthe ongoingpracticeof investigatingsensoryqualities,userdiversityanduniversaldesignin architecturaldesign.

result

Accordingto the participatingarchitectsa futurestrategymustincludeperformancebasedrequirementsinsteadof prescriptiveaswellasoffera farmoreopenapproachto interpretationofregulationsandcontextspeci�c solutionsaswellasopenup fornewandinnovativesolutionsandunderstandingsof the universaldesignmandate.Thediversityin usersshouldbe re�ected indiversityin solutions.Thearchitectsagreeon beingcon�dent thatthe architecturalprofessionisableto meetthe requirementsevenif changedfrom prescriptiveto performancebasedaswellasagreethat if giventhe possibilitythe buildingsectorwill be ableto developandintegrateuniversaldesigncreativelyanddurably.Anewlongterm strategyshouldbe basedon knowledge,values,andcreativearchitecturaldevelopment.

Thecasesincludedin the report documentthat the architectsallwork with sensoryandsocialaspectsof accessibility,aswellasstrivefor physicalaccess,in theirarchitecturalpractice.When talkingtheygenerallydemonstratea understandingof universaldesignbeingperceivedasthe equalto the requirementsin the buildingregulationsandin doingsotheydocumenttheirown frustrationof it beingverydif�cult to furtherdevelopuniversaldesignasanarchitecturalconceptin theirpractice.At the sametimetheydemonstratein both interviewsandcasesthat theyconsideruserinvolvementandsensoryqualitiesasimplicitin theirarchitecturalvaluesandmethods,without de�ning it asuniversaldesign.Bothinterviewsandcasespointsto the existenceof plentyofexperience,understanding,valuesandwill powerneededto createa universaldesignedarchitecture.And that the requiredframework,consideredfrom the perspectiveof the architecturalprofession,mustbe a futurestrategybasedon architecturalvaluessuchassensory,social,sustainablequalitiesinsteadof anincreasein buildingrequirements.Furthermorethe understandingof the usersmustbeelaboratedandexpandedup on,not onlytheoreticallybut alsoinpractice.

181

182

litteratur

183

Aslaksenet al.,Universellutforming.Planleggingogdesignforalle,Rådetforfunktion-shæmmede,Oslo,1997

Barne-oglikestillingsdepartemenetet,Ot.prp.nr.44 (2007-2008)Omlovomforbudmotdiskrimineringpå grunnavnedsattfunksjonsevne(diskriminerings-ogtilgjengeli-ghetsloven),Oslo,2008

Frandsenet al,HelendeArkitektur,InstitutforArkitekturogDesignSkriftserienr.29,AalborgUniversitet,Aalborg,2009

Frandsenet al,SBirapportBygningsreglementetstilgængelighedsbestemmelsersetiforholdtil processen,2012

Hall,ET,TheHiddenDimension,Doubleday& Company,Inc,1966

Kirkeby,I.M.,Knowledgein themaking,ArchitecturalResearchQuarterly,Vol13, ,2009

Kirkeby,I.M.,Indbyggetviden,Architectura32,Selskabetforarkitekturhistorie,Køben-havn,2010

Miljøverndepartementet,TemarapportUniversellutforming,Begrepsavklaring,Oslo,2007

NAL,universellutformingstrategi,vedtatt12.02.10

Pallasmaa,J,TheEyesof theSkin,ArchitectureandtheSenses,AcademicGroupLtd,London,1996

Pallasmaa,J.,Encounters,architecturalessays,Mackeith,P.(Ed.),BuildinginformationLtd.,Helsinki,2005

Ryhl,C.,Accessibilityandsensoryexperiences:designingdwellingsforvisuallyandhear-ingimpaired,NordiskArkitekturforskning1/2,2010

Ryhl,C.,Architectureforthesenses,I:Vavik,T.(Ed.)InclusiveBuildings,ProductsandServices.Challengesin UniversalDesign,TapirAcademicPress,Trondheim,2009

Ryhl,C.,SBirapportTilgængelighed- udfordringer,begreberogstrategier,2009

Ryhl,C.,Tilgængeligakustik- boligenslyd,TidsskriftetAntropologi,Nr 54 2006/2007,2007

Steinfeld,E.,UniversalDesigning.I:Christophersen,J.(Ed.),UniversalDesign,17WaysofThinkingandDesigning,Husbanken,Oslo,2001

Story,M.F.,PrinciplesofUniversalDesign.I:Preisler,WFE,Ostroff,E.(Eds.),UniversalDesignHandbook,McGraw-Hill,NewYork,2001

Wågøet al,RapportUniversellutforming.Begrepsavklaring,SinteffByggforsk,2006

Zumthor,P.,Atmospheres,BirkhäuserPublishers,Basel,2006