accentEt magasin fra IOGT i NORGE - NR 4 - 2011

Kortereskjenking - mindre vold...

ISSN 1890-2553

9 771890 255009

04

accent nr 4, 2011

2

8

INNHOLDaccent nr. 4, 2011

IOGT arbeider for at menneskene skal få et rikere, friere og mer meningsfylt liv.

Bruken av rusgifter er en viktig hindring for det. Derfor motarbeider IOGT bruken av alkohol og narkotika, og alle

medlemmene avstår fra slik bruk.

11

2

19 24

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

3

Redusert skjenketid reduserte volden i Vestfold ................ 3

Fortsatt usikkert om alkoholreklame ................................ 8

Lite politikk i rusplanene .................................................. 9

Halvparten solgte til mindreårige .................................. 11

Heder til Gjøvik IOGTere ................................................ 12

Ledere gjenvalgt ............................................................ 13

Ny politisk medarbeider ................................................. 13

Tidenes største elevkull inntok Åsane Folkehøgskole ...... 14

Til ungdommen - inspirert av NGU .............................. 16

Vil styrke statusen til avholdet ....................................... 17

Gripende møte ............................................................. 17

Kontinuitet i toppen ..................................................... 17

Underlig, gråsprengt - og imponerende ........................ 18

IOGT inntok Bergen ...................................................... 18

Informasjon til Forut-informatører ................................. 19

Har tatt tak -sammen i 10 år ........................................ 20

IOGT kjøper nytt leirsted .............................................. 21

Moro og matnyttig på handelsstevnet ......................... 22

Alkohol og alkymi ......................................................... 23

Hoppende glad for førerkort ......................................... 24

Forsidefoto: Creatista

OppRøR OppLøsT I FyLL

Det har vært skrevet og sagt veldig mye om terror og vold i etterkant av 22. juli. Mye av det ganske kloke ord som vi vil ta med oss videre. Vi skal ikke bruke spalte-plass til enda flere dypsindige betraktninger rundt de forferdelige og feige handlingene. Blant intervjuene som ble gjort i ukene etter trage-dien, var ett med nynazist-ekspert Henrik Lunde som det kan være verdt å reflektere litt over. I intervju med NTB forteller Lunde at et alt for stort alkoholforbruk «ødela» for norske nynazisters gjennomføringsevne. Mange drakk seg bort fra å gjennomføre noe. Det var veldig mye fyll. så er det kanskje fristende for noen å tenke at «så er vel fylla godt for noe» – at uten fylla ville langt mer djevelskap vært utrettet. sannsynligvis er sannheten den motsatte, uten at vi har grunn til å tvile på Lundes iakttakelse: sannsynligvis var det ikke bare gjennom-føringsevnen som var svekket av fyll. Det gjelder trolig også vurderingsevnen og den kritiske sansen. Dermed kan det være at noe av grobunnen for tanker om nazi-aksjoner også skjedde i inspirasjon fra de sterke dråpene. Det er kanskje med vold som med andre aktiviteter der alkoholen intervenerer: øker lysten, men svekker evnen. Dessuten vet vi at når gjennomføringsevnen fortsatt er i behold, blir resultatet ofte forverret når det skjer i rus. Til slutt er det nødvendig å legge til at en av de farligste effektene av rusmiddelbruk faktisk er alle de opprøra som ikke er blitt noe av fordi de som skulle reise seg er blitt passivisert av rusmidler, i hovedsak alkohol. I mange sammenhenger er opprør er viktige. At mennesker som lider eller er undertrykte reiser seg, er en nødvendighet. I alt for mange tilfeller opplever vi imidlertid at kampen ikke føres med «ånd» som våpen, slik Nordahl Grieg foreskrev i Til ungdommen. Det er for øvrig samme terminologi som de gamle IOGT-ritualene brukte – «med åndens blanke våpen». Det er når «åndens blanke våpen» ikke strekker til at rus blir en løsning for noen. For andre blir svaret terror.

Eivind Jahrenredaktør

accent medlemsblad for IOGT i Norge.Utgitt av Akademisk fagforlag, Haugesund.

Redaktør: Eivind JahrenValbergåsen 15, 4250 Kopervik Telefon: 53 74 02 40 Mobil/sms: 907 57 454 E-post: jahren@online.noAnnonsesalg: Kåre Nesheim, tlf 952 74 241

Grafisk produksjon: poppcorn_designTrykk: Haugesund Bok & OffsetIssN 1890-2553

accent nr 4, 2011

REDusERT sKjENKETIDREDUsERTE VOLDEN I VEsTFOLD

3

De av Vestfoldbyene som reduserte skjenktida med en time, opplevde en vesentlig reduksjon i volden. De byene som endret mindre eller ikke i det hele tatt, opplevde ingen tilsvarende effekt.

Denne konklusjonen la politimester i Vestfold, Marie Benedicte Bjørnland, fram på IOGTs konferanse «utelivsvolden ken forebygges» i Bergen i august. Konferansen ble arrangert i

forbindelse med IOGTs landsmøte i byen.

Politiets observasjoner stemmer godt med en nylig publisert studie av skjenketider og voldskriminalitet i 18 norske byer. En time mer skjenking gir 17 prosent mer vold.

Foto

: per

Gild

ing,

Tøn

sber

g Bl

ad

accent nr 4, 2011

Av Eivind Jahren

Vestfold har fem byer med til sammen 250.000 innbyggere. I sommermånedene mer enn dobles befolkningen. Voldsproble-mene som disse byene sliter med, har, som andre steder, avstedkommet krav om mer politi. – Vi har strukket strikken så langt det er mulig, politimester i Vestfold, Marie Benedicte Bjørnland. Hennes løsning er å ansvarliggjøre kommunene og skjenke-næringa.

I de aktuelle byene har antall skjenkesteder økt med 58 prosent fra 1995 til 2010 – fra 238 til 372. Til grunn for denne konklusjonen ligger en solid analyse av hvor og når volden skjer. Halvparten skjer om kveldene og natta i helgene. selv om Bjørnland advarer mot å se på skjenketidene isolert. Det dreier seg ikke minst om kompetanse i næringa. Dessuten styrket bemanning og tydelig tilstede-

værelse, tett samarbeid med andre aktører og null-toleranse med tilhørende høyt bøtenivå.

Stor nok tidsreduksjonLikevel er hun ikke i tvil om at det er en nær sammenheng mellom redusert skjenketid og redusert vold – vel å merke når tidsreduksjonen er så stor som en time. Grafene Bjørnland projiserer på skjermen er overbevisende: Tønsberg og Horten

Når skjenketida er redusert med en time, er det en nedgang i voldskriminaliteten mellom 2 og 3 om natta og en

kraftig nedgang mellom 3 og 4.

Mens i sommerhalvåret når skjenketida ikke er redusert, er det liten endring. Blå strek viser 2010,

fiolett linje 2007 på begge grafene.

4

Foto: OMG Images

Mange tusen nordmenn får

ødelagt en kveld på byen på grunn

av egen eller andres fyll.

reduserte skjenketida med en time på vinteren. Resultat: Kraftig reduksjon i volden. Tønsberg gikk tilbake til lang skjenketid i sommersesongen. Resultat: Volden økte igjen. sandefjord og Larvik endret ikke skjenketida, Holmestrand reduserte med en halv time. Resultat: Ingen endring eller økning i volden. Anbefalingen er klar: stopp skjenkingen klokka 01.00! Og la oss sørge for å få tømt sentrum raskt etter dette. Til slutt i sitt foredrag spør Bjørnland om skjenkekontrollen fungerer optimalt: Er de hyppige nok? Konsekvente nok? Kompetente nok?

Antall berusede må ned- Antall berusede personer i sentrum må ned, slo overlege Knut steen ved Bergen legevakt fast. Det nytter ikke bare å satse på ett virkemiddel. Blant annet må det bli lengre mellom skjenkestedene og det må bli tettere samarbeid mellom politi og helsevesen. - Ingen er uenige i at økt tilgjengelig-het gir høyere konsum, flere stor-konsumenter og flere skader, flere ulykker og mer vold. Det viser seg at for hver liter ren alkohol forbruket øker med, så øker volds-forekomsten med 8 prosent. Til legevakta kommer det 100.000 pasienter hvert år. At vold utgjør 1-2 prosent av de nye pasientene kan kanskje virke ubetydelig, noe steen avviste. – De psykiske skadene er ofte mer alvorlige enn de fysiske. Hver tredje lider av det vi kaller post-traumatisk-stresslidelse. Fire av ti sliter med angst og depresjoner, mange av dem får varige plager.

accent nr 4, 2011

Legevaktoverlege i Bergen, Knut steen, minner om at effekten av tiltak mot rusrelatert vold tar tid og ikke alltid er lett målbar.Foto: Eivind Jahren

Mens i sommerhalvåret når skjenketida ikke er redusert, er det liten endring. Blå strek viser 2010,

fiolett linje 2007 på begge grafene.Tilsvarende kurver for sandefjord (til venstre) og Larvik (til høyre) som ikke stengte kranene tidligere i 2010 i forhold til 2007:

Liten økning mellom 02 og 03, ingen endring mellom 03 og 04 i sandefjord. Tilnærmet likt i tidsrommet fra 02 til 03, nedgang fra 03 til 04.

Foto: OMG Images

5

steens gjennomgang av forskningslittera-turen tilsa at store utvidelser av skjenke-tida ikke går bra, men at det er vanskeli-gere å være sikker på at mindre endringer vil ha effekt.

Føre var-prinsippIOGT-leder Helge Kolstad etterlyste i sin innledning en såkalt føre var-prinsipp. - Det betyr at tvilen bør komme miljøet til gode. I dag er det slik at når vi ikke er helt sikre, kommer denne usikkerheten heller næringslivet til gode. Etter å ha arbeidet med blant annet turisme som heltidspolitiker, mente han det ikke er noen mening i å bruke turistene som påskudd for en liberal alkoholpolitikk. – Vi må skille mellom ulike former for turisme. spørsmålet er om vi er interessert i fylleturisme. Vi skal i alle fall ikke tro at turister kommer til Bergen for å oppleve nattebråk i sentrum, sa Kolstad som oppfordret til å ta natta tilbake. Konferansen ble ledet av prosjektle-der i IOGT, Roald Heggernes, som kunne

fortelle at organisasjonen gjennom 2010 og 2011 hadde arrangert 30 konferanser rundt i landet med rus og vold som tema. – Vårt mål er at alle skal kunne slappe av i byen, at ingen skal behøve å være redd når de selv eller deres nærmeste skal på byen. Det krever at vi får slutt på over-skjenking og skjenking av mindreårige, sa han.

Stram inn!IOGT oppfordret i en resolusjon politikere i kommunene om å stramme inn på skjen-kingen. «Det er påvist gode virkninger av redusert skjenketid, og mye kan oppnås med bedre og mer kontant kontroll med skjenkingen og større ansvarlighet i nærin-gen», heter det i uttalelsen som tar til orde for å luke ut de useriøse skjenkestedene: - Det vil i så fall gjøre utelivet tryggere, gi byen bedre omdømme, og styrke de mer seriøse bedriftene. IOGT stiller seg uforstående til at regjeringa har unnlatt å fremme forslag om klarere nasjonale bestemmelser om skjenketider og kontroll med skjenkingen.

Det er for lengst bevist ut over rimelig tvil at kortere skjenketid gir mindre vold. Forsiktige forbehold om feilmarginer og metodevanskeligheter i forskning som er utført om dette, må ikke benyttes som påskudd for å trekke hovedkonklusjonen i tvil. Derfor ville skjenkeslutt ved midnatt på hverdagene og klokka 01 i helgene være fornuftig. Kommunenes anledning til å utvide skjenketida må begrenses til kl. 02.00, mener IOGT.

Forskning snart klarNRK Dagsrevyen tok opp temaet skjenketider og vold i slutten av august. Der kunne forsker ved statens institutt for rusmiddelforskning (sIRUs) Ingeborg Rossow opplyse at instituttet da var i innspurten av et prosjekt som ser på sammenhengen mellom skjenketider og vold i 31 norske byer. Rossow betraktet undersøkelsen som interessant fordi den også tar med relativt små endringer i skjenketida.

accent nr 4, 2011

6

En av grafene som poitimester Bjørnland viste på konferansen i Bergen, viser på en overbevisende måte hvordan voldskiminaliteten varierte i Tønsberg i gjennomsnitt (mørk blå stabel helt til venstre), i Tønsberg i sommer-halvåret da skjenktida ikke var redusert (gul stabel) og i vinterhalvåret da skjenketida var redusert med en time (grå stabel). Videre i Horten med redusert skjenketid (grønn stabel), sandefjord uten redusert tid (brun stabel) og Larvik uten redusert tid (helt flat sort stabel fordi det ikke var noen registrerbar endring).

Tilfellet Tønsberg- Volden skjer ikke på tilfeldige klokkeslett, hevder politimester Bjørnland og bruker Tønsberg som eksempel:

accent nr 4, 2011

77

I påvente av forskning om virkningen av kutt i skjenketidene, har regjeringa utsatt det lenge bebudede forslaget om redusert makstid for skjenking fra klokka tre til klokka to.

Nå foreligger forskningsresultatene fra statens institutt for rusmiddelforskning (sIRUs) som viser at selv små endringer i stengetida på skjenkestedene har stor betydning for antall voldstilfeller. – Overraskende stor betydning, sier sIRUs-forsker Ingeborg Rossow som sammen med Thor Norström står bak rapporten.

Rossow og Norström har samlet data fra 18 norske byer som har utvidet eller innskrenket skjenketida den siste tiårsperioden. Ingen endret skjenketidene med mer enn to timer. Disse endringene er så sammenholdt med meldte voldstilfeller

Oppsummert er forskernes konklusjon at en times økning i skjenketida i gjennomsnitt fører til 17 prosent flerer voldstilfeller på nattestid i helgene. – Det er også en overraskende symmetri i funnene: økningen i voldstilfeller ved utvidet skjenketid er nesten identisk med nedgangen i vold ved tilsvarende innskrenket skjenketid, sier Rossow.

Forskningsprosjektet skulle bare belyse om disse endringene i skjenketider påvirker om-fanget av voldstilfeller i bysentraene nattestid i helgene. Voldstilfeller utenfor sentrum i samme tidsrom, som trolig ikke blir påvirket av endringer i stengetidene, ble brukt som kontroll for mulige feilkilder. Det ble brukt tre ulike statistiske analysemetoder i studien.Fra før foreligger det stort sett bare studier av effekten av store endringer i skjenketidene. - Nå ser vi at også små endringer har en tydelig effekt, sier Rossow.

studien er publisert i det anerkjente britiske tidsskriftet Addiction.

Generalsekretær i IOGT, Cecilie Widnes konstaterer at forskerne nå hva politiet har sett og sagt lenge: - Kortere skjenketider gir også mindre vold i byene. Cecilie mener at politikerne må ta forskningen på alvor, og at dette må få avgjørnede vekt når kommunene skal vedta nye skjenketider i løpet av de nærmeste månedene. - Tida for å synse og tro er over, nå vet vi faktisk at dette er et virkemiddel som fungerer. selvsagt må vi også ha andre tiltak, som for eksempel bedre kontroller. Men om målet er å redusere vold, og skape tryggere byer kan man ikke unngå å se på skjenketidene.

I tillegg mener IOGT at stortinget bør ta opp igjen diskusjonen om å sette maksimaltida for skjenking ned til klokken 2. Dette ble satt på vent i påvente av forskningen som nå foreligger.

EN TIME MER = 17 PROsENT øKT VOlD

Vil du ha enbank somkjenner deg?Bente Sørensen

kunderådgiver

Tlf. 38 17 37 77

Mange kjenner oss som banken for kristne

organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke

vet, er at vi også kan være din bank. Vi har

lang erfaring med oppfølging av personkunder

over hele landet.

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller

www.sparebankenpluss.no for mer informasjon.

Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

accent nr 4, 2011

FAGLIG BAKGRUNN

Av Eivind Jahren

som sikker de fleste har fått med seg, har EU utfordret det norske totalforbudet mot alkoholreklame. EU har ikke forlangt at norske medier skal ha mulighet til å bringe slik reklame. spørsmålet er snarere om norske myndigheter skal ha anledning til å hindre nordmenn å se reklame for alkohol i sendinger som er sendt fra andre land. I Eøs-avtalen har Norge til nå hatt et unn-tak fra det såkalte sendelandsprinsippet

som tilsier at det er reglene i det landet som programmet sendes fra som gjelder. I utgangspunktet kanskje ikke noe stort problem – utenlandske reklamefinansierte stasjoner med slik reklame har nordmenn kunnet se i mange år allerede. Noe annet blir det hvis norske programmer sendt av norske kanaler til norske seere. Flere av de kanalene vi opplever som helnorske blir nettopp sendt fra andre EU-land, særlig storbritannia. Eksempelvis TV 3, Fem og Max sendes derfra. Det er også en viss frykt for at andre selskaper skal gå over til å sende sine signaler derfra for å unngå det norske reklameforbudet. Helst hadde vi selvsagt sett at EU ga alkohol samme plass i reklamen som de gir tobakken – det vil si ingen. Men så langt er de ikke kommet der i gården. Da EU signaliserte at en ikke vil lanorske myndigheter la norske reklame-bestemmelser gjelde for norske program-mer som sendes mot norske seere, var en av de mulige løsningene å få britiske myndigheter til å pålegge selskaper som sender derfra å forholde seg til de samme reglene. I september meldte statssekretær Erik Lanstein i utenriksdepartementet at det nok ikke ble så enkelt heller. – Det er trist at hensynet til markeds-krefter veier tyngre enn hensynet til helse og selvråderett, sier statssekretæren til NRK. Ifølge NTB hadde han da tatt opp spørsmålet med den britiske Europa-ministeren David Lidington som sier at de kan oppfordre tv-kanalene til ikke å sende alkoholreklame, men ikke hindre at det skjer. Flere andre muligheter har vært foreslått. En av dem kan rett og slett være at Norge nekter å etterkomme det aktuelle EU-direktivet. Andre løsninger er at en greier å overbevise de enkelte tv-selskapene om at de er mest tjent med å sende alkoholreklamefritt til Norge. IOGTs landsmøte i Bergen i sommer, vedtok enstemmig en resolusjon der en ber regjeringa motstå press fra EU om å

åpne for alkoholreklame i tv-kanaler som henvender seg til publikum i Norge. «I dag ser vi at enkelte kommersielle tv-kanaler sender alkoholreklame i sendinger bereg-net for sverige. Hvis ikke regjeringa holder en klar og fast linje, vil Norge være neste. Vi vet at dette allerede skjer med gamb-lingselskaper som ønsker å undergrave norsk kontroll med spillemarkedet», heter det i uttalelsen fra IOGT som frykter en uthuling av reklameforbudet også i andre medier. For det er unektelig en utfordring å for-klare norske kommersielle stasjoner hvorfor de skal måtte greie seg uten alkoholfinan-siering dersom deres konkurrenter slipper slike begrensninger fordi signalene deres sendes til det samme publikummet fra et EU-land. Og blir det fritt fram for reklame på tv, er det selvsagt tilsvarende vanskelig å stoppe reklame i andre medier. Resultatet, mener Juvente-leder Adrian Farner Rogne, økt reklamepress på unge. – De blir allerede utsatt for et veldig sterkt drikkepress fra mange kanter. Alkohol-reklame på tv vil gjøre det enda verre, sier han og spår økt alkoholforbruk blant ungdom. Generalsekretær i Actis, Anne-Karin Kolstad, peker på at ‎75 % av den norske befolkningen vil ikke ha alkoholreklame på tv, ifølge en undersøkelse fra sentio. - spørsmålet er om regjeringa finner det viktig nok å verne folkehelsen å legge ned veto i saken! skriver hun på facebook. IOGT, Juvente og Actis har full støtte fra tre partier på stortinget – KrF, sp og sV. Laila Dåvøy minner i Nationen om at det var en forutsetning for KrF da partiet i sin tid var med på å sikre flertall for Eøs-avta-len i stortinget, at avtalen ikke skulle endre den restriktive norske alkohol-politikken. - Hvis vi ikke kan føle oss trygge på at vi får det som vi vil i denne saken, må vi be regjeringa om å trykke på stoppknappen, sier senterpartiets nestleder Trygve slagsvold Vedum.

FORTsATT UsIKKERT OM

ALKOHOLREKLAMEDet kommer stadig motstridende informasjon om sjansen for å beholde norske tv-skjermer fri for alkohol-reklame og dermed bevare reklameforbudet.

8

statssekretær Erik Lanstein fra EU-motstander senter-partiet, sier at har han møtt liten forståelse fra britisk

hold til å hindre tv-selskaper fra å sende alkoholreklame til norsk publikum fra London.

Foto: Sjøwall

accent nr 4, 2011

FAGLIG BAKGRUNN

9

Av Eivind Jahren

Det er knyttet høye ambisjoner til de rus-middelpolitiske handlingsplanene. Alle kommuner er i lovverket pålagt å ha en alkoholpolitisk handlingsplan, men fortsatt er det en firedel av dem ikke har det. Men i de kommunene som har det, har det ikke sjelden vært stort engasje-ment i planprosessen. spørsmålet er hvem som føler eierskap til planen og hva som skjer med den etter at den er vedtatt. Dette er noe av det sIRUs har forsøkt å finne ut for helsedirektoratet. Nå fore-ligger rapporten, som ikke bare er oppløftende lesing.

Forskerne mener at rusplanene bidrar til økt engasjement, bevissthet og kunnskap og setter rusmiddeltemaet på dagsorde-nen. Når planen kommer så langt som til kommunestyret, skjer det som regel lite, skriver forskerne. Engasjementet er derfor størst tidligere i prosessen. Da gjør både lokale «eksperter» og behandlingsapparat sine innspill. Det skjer gjennom høringer og behandling i sektorutvalg (for eksempel helse- og sosialstyre).

Avholdsbevegelsene ikke medI de åtte kommunene som Baklien og Krogh har fulgt planprosessene, var politikerne lite inne før planen forelå. Det

var derimot bruker- og pårørendeor-ganisasjoner, mens avholdsbevegelsen stort sett var fraværende. Bortsett fra i ett møte i Risør, deltok ikke den tradisjonelle avholdsbevegelsen i noen av kommu-nene, skriver forskerne. Kanskje er de lite synlige og aktive i mange av lokalmiljø-ene. De peker på at da norske kommuner fikk et utsakt selvstyre på alkoholfeltet, var avholdsbevegelsen innflytelsesrik, og hadde sterk støtte i befolkningen. «I dag er både innflytelsen og støtten begren-set, mens organiserte næringsinteresser har inntatt en viktigere posisjon. Når det gjelder våre kommuner vet vi likevel at IOGT og Juvene er relativt sterke i Trømsø, og at Juvente er aktiv i Lenvik», heter det i forskningsrapporten. Forskerne har ikke noe grunnlag for å mene at disse organisasjonene bevist er holdt borte fra planprosessene. De ser ingen ting som tyder på at disse organisasjonene har meldt sin interesse. Dette er påfallende ettersom dette faktisk er ett område hvor de rusmiddelpolitiske organisasjonene kan øve en viss innflytelse på alkoholpolitikken lokalt. Hensiktene med å lage rusmiddel-politiske planer kan være de aller beste i kommunen. Når det kommer til stykket synes likevel kommuneøkonomi, hensyn til næringsinteressene, liberale forståelses-modeller å begrense gjennomførbarhe-ten. Ofte er fokus i lokalsamfunnet mer på de konkrete virkemidlene enn på mål og visjoner. Forskerne mener det derfor er viktigere å spørre seg hvordan rammebe-tingelsene for gjennomføring av planene kan bedres enn hvordan en skal få flere og bedre planer. Det er altså lovpålagt å ha en plan. Loven sier likevel ikke noe om hva planen skal inneholde eller kvaliteten på planen, ei heller om den skal rulleres. Det er nok imidlertid blitt nokså vanlig at planene rulleres i begynnelsen av hver kommune-styreperiode, da politikerne likevel må gå gjennom alle bevillingene på nytt.

LITE pOLITIKK

I RUspLANENE

Hvert 4. år reviderer mange kommuner sine rusmiddelpolitiske planer. Men IOGT og andre avholdsorganisasjoner medvirker i liten grad i planprosessene, viser ny forskning.

I det hele tatt er det lite politikk, både i prosessene, produktene og konsekvensene av de rusmiddelpolitiske handlingsplanene, konkluderer Berljot Baklien og unni Krogh ved

statens institutt for rusmiddelforskning (sIRus), som etterlyser IOGTs og andre avholdsorganisasjoners medvirkning i planprosessene.

Foto

: hem

eros

kop

ion

accent nr 4, 2011

10

accent nr 4, 2011

FAGLIG BAKGRUNN

Av Marie Jahren Fludal

Juvente har siden 2007 drevet sin egen bevillingskontroll da de mener at kom-munenes egne metoder for å avdekke ulovlig salg av alkohol ikke er gode nok. Kontrollene går for seg ved at kontrol-lørene i alderen 14-16 – som verken sminker, kler seg eller oppfører seg som eldre enn de er – går inn i butikker. Der finner de seg en alkoholholdig drikkevare og en annen vare, for eksempel en pose chips, og går til kassa. Dersom de blir bedt om legitimasjon, svarer de: «Nei, det har jeg ikke. Kan jeg kjøpe likevel?». Dersom personen i kassa lar ungdommen få kjøpe alkohol, registrerer den myndige kontrollansvarlige, som også er tilstede ved butikken, dette som salg. Resultatene fra i fjor er prosentvis litt dårligere enn i 2009. I perioden september–desember 2010 ble 295 butikker kontrollert, og i nesten halv-parten (48 prosent) ble det solgt. Omtrent en av tre av de totalt 558 forsøkene ble registrert som salg; en del butikker ble kontrollert flere ganger. Juventes har en oppfordring til de nye kommunestyrene i landet: - Hyppigere kontroller, bedre kontroller og strengere sankskjoner, sier leder Adrian Farner Rogne. Regjeringa har også en jobb å gjøre. Nasjonale retningslinjer for salg- og skjenkesteds¬kontroller i kommunene bør også utarbeides, med økt minsteantall kontroller, samt et sanksjonssystem som gjelder hele landet. skjenkekontrollen blir også utført i høst, så det skal bli spennende å se til våren hvordan resultatene blir.

Mindreårige fikk kjøpe alkohol i 141 av 295 butikker da juvente gjennomførte sin skjenkekontroll i 2010.

HALVpARTEN sOLGTE TIL

MINDREÅRIGE

11

Mer og bedre kontroll, strengere sanksjoner og

nasjonale retningslinjer for kontroll, krever leder i

Juvente, Adrian Farner Rogne.

Foto

: Juv

ente

accent nr 4, 2011

NAVN

12

Det er Gjøvik soroptimistklubb, som i anledning 150-årsjubileet til Gjøvik by, har satt sammen lista over de 20 mest betydningsfulle kvinnene i den samme perioden. soroptimistene er en inter-nasjonal bevegelse av yrkeskvinner som gjennom bevisstgjøring, formidling og handling tar sikte på å bedre kvinnenes stilling. Og på Gjøvik har de valgt å gjøre det ved å fremme et utvalg kvinner som har eller har hatt stor betydning for byen. En utstilling som presenterer hver av dem, er stilt ut i vinduene til Totens sparebank i storgata. Kirsten Tangen, som er en av de utvalgte, kan fortelle at kåringen har vakt stor oppmerksomhet og mange hyggelige tilbakemeldinger. Kirsten er ikke bare blitt hedret for sitt engasjement i IOGT. Hennes rolle som underholder, sanger og musiker er trukket fram. Men for mange som kjenner Kirsten, er IOGT-engasjementet og musikken to sider av samme sak. Det er ikke få turneer i regi av IOGT-losjer Kirsten har foretatt, og antallet som har fått glede seg over hen-nes sang og pinaoakkompagnement. sammen med Anne-Karin og Knut W. Jensen, har Kirsten Tangen denne somme-ren mottatt utmerkelsen «Medmenneske svanen». Det er en utmerkelse som deles ut av ordføreren i Gjøvik på vegne av

kommunen og Frivilligsentralen. Den tildeles personer som gjør en hverdags-innsats i sitt nærmiljø i kommunen. selv prisen er ei blå glassvane. Anne-Karin og Knut får sin heder først og fremst for 50 års innsats i Barnelosje Aksel Fahlstrøms Minde, nå JUBA-klubben Gjørik. «Juryen har lagt spesiell vekt på alle barna som har fått «lærdom» i forhold til rusgifter og fred» leser vi i Gjøviks Blad. De er neppe å ta for sterkt i å hevde at det er Anne Karins og Knuts fortjeneste at barnearbeidet på Gjøvik har holdt det gående uten avbrutt i så lang tid. De fikk svaneutmerkelsen av ordfø-rer Bjørn Iddberg i august. Bare to måneder tidligere ble Kirsten Tangen altså tildelt samme aner-kjennelse. Igjen sto sangen og musikken sentralt – i tillegg til IOGT-engasjementet. At Kirsten har gjort en spesiell innsats for å trekke afrikanske jenter med i barnelosjen er med rette trukket fram.

IOGTere pÅ GJøVIKPå Gjøvik er tre av IOGTs medlemmer blitt hedret – på litt ulikt vis.

Kirsten Tangen blir «hengt ut» som en av de 20 mest betydningsfulle kvinnene i byens 150-årige historie. Og Anne-Karin og Knut W. jensen er blitt

tildelt «Medmenneske svanen».

Anne-Karin og Knut W. Jensen har holdt liv i barnearbeidet i Gjøvik i to mannsaldre. Her blir de hedret med «Medmenneske svanen» av byens ordfører Odd Iddberg. Foto: Unni kristiansen

Kirsten Tangen, slik hun blir presentert i vindusutstillingen i Toten sparebank etter at hun ble utnevnt til en av de 20 mest betydningsfulle kvinnene i Gjøvik i anledning byens 150-årsjubileum.Foto: Gjøviks Blad

accent nr 4, 2011

NAVN

LEDERE GJENVALGTI likhet med IOGT, gjenvalgte både juvente, juba og DNT

sine ledere på landsmøtene i sommer/høst.

Juvente hadde landsmøte på Nærsne-s-tangen i Buskerud fra 26. til 29. juli. Der ble Adrian Ferner Rogne, Oslo, gjenvalgt som leder av landsstyret som ellers består av Valgeir Freyr Grinde, Balestrand, (nestleder), Liv Hauge Norheim, stjernarøy, øyvind Kind Robertsen, Har-stad, Maria Elizabet Aspen, Oslo, Martin Gjøen, sotra, og Amanda Rose stratford Gamst, Trysil. Vara: Børre Bastigkeit,Haugesund, Erlend Furuholt Moen, Bergen og sondre Rein-ton, Bergen. Jubas landsmøte var i år lagt til Haraldsheim vandrerhjem i Oslo i slutten av august. Dag Endal, Oslo, fortsetter som leder og har med seg Annlaug Fludal, sveio, som nestleder og ellers styremed-lemmene Kristine Lundberg-Cseresnyès, stord, Eivind Jahren, Karmøy, Jørn I. R. Husby, Askim, Hans Erik skoglund, Hafslundsøy, Kjetil Bull, Oslo, Katrine Engen, Redalen og Terje Egeland, porsgrunn. Blant høydepunktene på lands-

møtet var familiedag i Torshovparken med Maj Britt Andersen, steiner-skolens kor og Wilhelm (støylen) fra NRK super. DNTerne var samlet i Ålesund i september. Der ble Kjell Knutsen, Klepp, gjenvalgt i spissen for Eidar Tøllefsen, Engenes (1. nestleder), Jorun Holsen, Haus (2. nestleder), Torhild Rogne Emdal, Terje Vindenes og Terje Vindenes, skarnes, med Astri Haaland, Bryne, Kjell pettersen, sveio og Hallgeir Grødeland, Nærbø som varamedlemmer.

Khalid Mahmood er ansatt som organisasjonskonsulent i IOGT med ansvar for det politiske arbeidet.

Mahmood har en bred politisk bakgrunn, og har blant annet sittet i Oslo bystyre i 24 år. Han har også møtt på stortinget som varamedlem i perioder. De siste årene har han vært fraksjonsleder i Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret. - Det er en styrke for IOGT å få en kapasitet som Mahmood som en del av teamet, sier generalsekretær Cecilie Wid-nes. Vi hadde flere gode kandidater som søkere, men hans politiske bakgrunn og erfaring med mediene er en kompetanse vi ikke kunne se bort fra. Hovdeoppgavene fremover vil blant

annet være videreføring av prosjektet «Tryggere uteliv», og arbeid i over-for kommunene når nye salgs- og skjenkebevillinger skal vedtas. Mahmood begynner formelt i stillingen 1. november, men vil være med på noen arrange-menter også før den tid.

Ny pOLITIsK MEDARBEIDER

øverst: Det nye landsstyret i Juvente. Til venstre: Dag Endal, gjenvalgt i Juba Til høyre: Kjell Knutsen, gjenvalgt i DNT

13

Generalsekretær Cecilie Widnes er glad for å ha fått Khalid

Mahmood med i IOGT-teamet.

Foto: Jan Tore Evensen

accent nr 4, 2011

VÅR VIRKsOMHET

14

TIDENEs sTøRsTE ELEVKULL INNTOK

ÅsANE FOLKEHøGsKOLE

Elever, foreldre og lærere var på plass for tradisjonell åpningsfest siste søndagen i august. En stor og lydhør forsamling på 250 personer fylte gymsal, spisestue og deler av peisestue. Arrangementet startet med en markering av tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli. som mange andre utdanningsinstitusjoner har også Åsane folkehøgskole elever som ble direkte rammet av terrorhandlingene.

Ta først på din egen maske…I tur og orden ble elevene ved de ulike linjene så kalt fram og presentert. Rektor Bjørn Berentsen orienterte om IOGT og det arbeidet organisasjonen driver rundet i landet, før skolens berømte «lærerkvartet» vartet opp med vakker sang. skolens tea-terlærer og artist Cato Jensen underholdt med sang og gjøgleri. I sin åpningstale til elevflokken vektla rektor viktigheten av å sørge for å sette seg selv i stand til å hjelpe andre. Han trakk en sammenlikning til sikkerhetsinformasjonen på fly, der en i et nødstilfelle blir oppfordret til først å ta på sin egen surstoffmaske før en hjelper

andre: - Dersom vi som enkeltpersoner skal være til glede og nytte for hverandre, for familie, for venner og for samfunnet, er det kjempeviktig at vi sørger for å få jevnlig påfyll av nye impulser, at vi i hverdagen opplever situasjoner og personer som gjør at vi får energi og ba-lanse i livet, sa Bjørn Berentsen som mente folkehøgskolen kan være et sted å hente opplevelser og erfaringer som gjør den enkelte bedre rustet til å være til glede og nytte for andre. – Trolig vil du erfare at til tross for mange ulikheter mellom oss som skal være sammen på skolen denne vinte-ren, har vi heldigvis også mye felles. Evnen til å la oss glede og begeistre, evnen til å være empatiske, til å la oss bevege, og til å søke trøst hos andre når ting ikke blir slik vi ønsker eller vonde opplevelser møter oss.

Prosjekt BergenI begynnelsen av et nytt skoleår, er det naturlig at byen Bergen står i sentrum for aktivitetene på skolen. Elevene skal få en god forståelse av hva byen er og har vært.

Historie, geografi, kulturliv og attraksjoner oppleves så vel i skolens auditorium som ved selvsyn. Allerede tredje skoledag ble elevene tatt med på fjelltur, med start i Eidsvåg og mål på Fløibanestasjonen. En lang tur via Rundemanen (550 meter) og en kortere via sandviksfjellet.

Årets første elevkveldTradisjonen tro ble den første av årets elevkvelder på Åsane avviklet allerede første lørdag etter skolestart. En skikkelig dugnadskveld der hvert av de sju inter-natene hadde ansvar for å skape 10-15 minutter med god underholdning for hverandre. Noe de leverte på høyeste nivå. Med tanke på at den første uka var fylt av travle undervisningsdager, fjelltur, etter-middagsshoping på IKEA og ikke minst arbeidet med å komme i orden på interna-tene, var det kjekt å oppleve entusiasmen, kreativiteten og spillegleden som satte sitt preg på innslaga. Også lærerne var på banen med sin helt spesielle versjon av «prinsessen som ingen kunne målbinde». Dermed skulle det rekordstore kullet være godt i gang med 33 ukers hovedkurs på folkehøgskolen.

Det var det største elevkullet noen gang som i slutten av august startet et nytt skoleår ved IOGTs folkehøgskole, Åsane, i Bergen. 107 elever er på plass på Hylkje – en elev mer enn en den forrige

rekorden som ble satt ved oppstart av forrige skoleår.

ÅsANE fOlKEHøGsKOlE

Er IOGT folkehøgskole. ligger på Hylkje, nord i Bergen kommuneHar følgende linjetilbud:

• Kina / Kampsport• U-landslinje (ISA)• Hestesport• Kunstlinje• Latinamerikalinje• Musikk Vokal• Teaterlinje• Skriveverksted

Rektor Bjørn Berentsen ønsker elevene

velkommen under åpningsfesten.

accent nr 4, 2011

151515

ÅsANE fOlKEHøGsKOlE

Er IOGT folkehøgskole. ligger på Hylkje, nord i Bergen kommuneHar følgende linjetilbud:

• Kina / Kampsport• U-landslinje (ISA)• Hestesport• Kunstlinje• Latinamerikalinje• Musikk Vokal• Teaterlinje• Skriveverksted

Cato underholder på åpningsfesten.

Allerede første uka på Hylkje, var en av oppgavene å

bli bedre kjent med Bergen, blant annet

gjennom fjelltur.

Stor reisevirksomhet Det er ikke tilfeldig at et av de fremste designelementene til Åsane folkehøgskole er en billett og slagordet er nettopp billetten videre. Et folkehøgskoleår kan være en spennende åndelig reise til både kjente og ukjente landskap. Men Åsane tilbyr alle sine elever også en svært fysist reiseopplevelse. Alle linjene har dette skoleåret en uten-landsreise på programmet. Turen går til Kina, UsA, spania, UsA, Mexico/Cuba, England eller Irland, alt etter hvilket linjetilbud en har sjekket inn på. Disse bildene er fra fjorårets fire uker lange begivenhetsrike tur som latinlinja hadde til Mexico og Cuba. Reiserapporten melder om skrekkblandet fryd gjennom møte med både skorpioner og edder-kopper, men også grottevandring, riding, (forholdsvis) nærkontakt med hvaler, rokker og krokodiller. Men også svømming i lag med havskillpadder. Det viktigste med turen var likevel de to landenes folk og kultur, noe elevene fikk god innsikt i ved blant annet å besøke både maya-områder og zapatister i Chiapas.

på oppdagelsesferd i Havanna sentrum.

©R

IVE

RS

OU

RC

E –

ringv

ald@

star

t.no

Nærkontakt med havskillpadder på stillehavskysten.

accent nr 4, 2011

16

VÅR VIRKsOMHET

TIL UNGDOMMEN - INspIRERT AV NGU

Av Eivind Jahren

Diktet «Til ungdommen» av Nordahl Grieg, er denne sommeren blitt et sterkt symbol på motkreftene til vold og terror. Diktet, og i særlig grad som sang til melodi av Otto Mortensen har vært brukt i svært mange sammenhenger, også før 22. juli. Etter at IOGTs ungdomsorganisasjon Juvente ble stiftet i 1992 ble den nesten som en forbundssang å regne. Få var det da som ante at diktet hadde større relevans til organisasjonen enn at teksten passer ideologisk som «hånd i hanske». IOGTeren Borgny Hagevik i Bergen kan nemlig fortelle at diktet ble til i inspirasjon fra et stort møte i NGU, Juventes forøper.

- Nordahl Grieg kom i 1936 hjem fra den spanske borgerkrigen, minnes Borgny, som den gang var ni år gammel. En av Griegs venner, var NGU-lederen Aage Gjerken, som Borgny nesten betraktet som en storebror på grunn av det nære forholdet mellom deres to familier. Til Nordahl Griegs store skuffelse, var det liten interesse her på berget for Francos herjinger i spania. Verken medier eller opinion syntes å være opptatt av det som han selv brant slik for. Blant unn-takene var altså NGU i Bergen og fylkene krets (Hordaland og sogn og fjordane) som under ledelse av Aage Gjerken i 1936 arran-gerte et stort vestlandsstevne i byen. Her ble Grieg tatt imot av en stor og entusiastisk forsamling i Bonde-ungdomslagenes lokale Gimle og bedt om å fortelle om spania-krigen. så vel sal som galleri var stap-pende full. Likevel var det så stille at en kunne høre den berømmelige knappenåla falle, forteller Borgny videre.

Nordahl Grieg var selv ikke noen NGUer, men fikk i sakens anledning en innføring i organisasjonens ideologi – edruskap, fred og folkelykke. Etter arrangementet skrev Grieg altså diktet «Til ungdommen». seinere har han overfor Aage Gjerken bekreftet at han gjorde det under inspirasjon fra NGU-arrangementet i Bergen. Han har seinere kåsert om dette i program som har vært framført i flere IOGT-losjer.

Det finnes i dag flere versjoner om diktets tilblivelse. Det skal ha vært skrevet på Ny-Hellesund i søgne på oppfordring/bestilling av politikeren Trond Hegna og blitt urframført på et møte i studentersam-funnet i Bergen. Det er ikke noen motset-ning i dette. Han kan selvsagt ha hatt oppdraget med å skrive diktet, kanskje til og med begynt å skrive på det, før han deltok på NGU-møtet, men likevel ha blitt inspirert til å skrive diktet ferdig etter mø-tet med fredsorganisasjonen som ønsket å ta del i hans erfaringer fra den spanske borgerkrigen.

Nordahl Grieg bekreftet i sin tid at diktet Til ungdommen ble skrevet under inspirasjon fra et møte NGu holdt i Bergen i 1936.

16

Borgny Hagevik forteller om hvordan Nordahl Grieg ble inspirert til å skrive diktet Til ungdommen.

Nordahl Grieg har i ettertid bekreftet overfor Aage Gjerken at NGU-møtet i Bergen og organisasjonens

idegrunnlag var en inspirasjon til diktet Til ungdommen.

KONTINUITET

I TOppEN

17

VÅR VIRKsOMHET

Årets julegave!videoarkivet - godtemplarhistorien i bilder...38 DvD’er, 1 CD-rom, samt et 130 siders hefte med bakgrunnsinformasjon om filmene.

75 timer filmhistorie, 315 filmer fra IOgt, IOgt-j/juba og Ngu/juvente.

Pris: kr. 500,- + porto (160,-)

BestIllINg seNDes tIl: hanserik.skoglund@bumblebee.noeller på sMs 920 37 128

VIL sTyRKE sTATUsEN TIL AVHOLDETIOGT vil i kommende toårsperiode jobbe mer for å styrke statusen til det å velge alkoholfritt.

sammen med IOGT-NTO i sverige og Juvente, Juba og DNT i Norge skal vi også drive et prosjekt for å markedsføre, og øke statusen til det å velge alkoholfritt. selv om det personlige avholdet ligger som et medlemskriterium i IOGT, er det et tema vi i liten grad har gått offensivt ut med eller diskutert internt de siste årene. Fokus på foreldre og voksnes rolle har siden IOGT startet sterk&Klar-prosjektet vært IOGTs hovedlinje i det forebyggende arbeidet.«Enestående Familier», som retter seg mot aleneforeldre er et annet skudd

på denne stammen. på det politiske området vil hovedfokuset ligge på å redusere utelivsvolden. politikerne skal utfordre til å ha null-toleranse i forhold til overskjenking og skjenking til mindreårige, mer differensierte skjenketider og en kortere nasjonal maksimaltid. Målet er å ha minst 50 lokale alkohol-politiske aktiviteter årlig. «sosial Moblisering» er også et nøkkel-ord tida framover. Arbeidet med å bygge opp en avdeling som skal arbeide med barn og unge i risikosonen, pårørende

og tiltak for rusmiddelmisbrukere er i gang. For IOGT er dette naturlig og viktig i seg selv, men også viktig for å vise at vi ikke bare snakker og krever tiltak fra andre. IOGT skal markere avholdsbevegelsen historiske betydning for kvinners sam-funnsengasjement i tilknytning til jubileet for allmenn stemmerett for kvinner i 2013. Brennevinsavstemningene i kommene var første gang kvinner i Norge kunne stemme.

KONTINUITET

I TOppENHelge Kolstad gikk på en ny toårsperiode som leder av IOGT. Også Espen Dahl svendsen, Torleif jenssen, sonja jacobsen og Morten Husby fikk fornyet tillit. Opp fra varamannsplass kom Trond Aasland. Den eneste helt nye i sentralstyret denne gangen, var Berit langseid. På varamannsplass holder Roar Olsen stand, mens Ingvild Bertheussen Meyer og Torill Trosdahl utgjør nykommerne. Det innebærer at det er god kontinuitet i ledelsen av organisasjonen.

Helge Kolstad fortsetter som IOGT-leder.

GRIpENDE MøTE

Under IOGT-landsmøtet ble det også holdt rituelt møte på IOGT-lokalet på Engen i Bergen sentrum. Fire medlemmer to 4. grad og ett medlem tok 5. grad). Det ble et stemningsfullt møte, og ekstra gripende ble det da IOGT-leder Helge Kolstad talte om verdier som solidaritet og vennskap, i etter-kant av terrorhandlingen på Utøya.

– Jeg har nære pårørende som er blitt preget av det som skjedde der, sa Helge som har deltatt i flere begravelser til ungdom som kjempet for et demokratisk flerkulturelt samfunn. – La oss vise at vi står sammen i solidaritet og vennskap, og at Breivik tok feil, var IOGT-lederens sterke oppfordring.

accent nr 4, 2011

18

VÅR VIRKsOMHET

UNDERLIG, GRÅspRENGT

- OG IMpONERENDE flere kulturarrangementer av høy klasse satte spiss på landsmøtet i Bergen.

selv om opplegget for landsmøtet i Bergen var strammet inn i forhold til tidligere år, var det likevel gjort plass til flere kulturarrangement av høy klasse. Et høydepunkt for mange, var Helge Jordals framføring av Terje Vigen. Før han ga seg til å mane fram den risikable roturen til Danmark og påfølgende opp-hold i «prisonen», holdt kunstneren et interessant kåseri om forholdene i Norge på Terje Vigens tid. Men det var selve deklamasjonen – delvis melodisatt – som imponerte og rørte tilhørerne mest. seinere samme kveld fikk forsamlingen et hyggelig knippe irske sanger framført av skolens rektor, Bjørn Berentsen, sammen med sangerinnen Marianne Juvik sæbø og musikerne Tove Kragset og Jan Kåre Hystad. Et annen kulturopplevelse fikk lands-møtedeltakerne i Åsane kirke. Der frontet Berit Opheim Versto et kremensemble bestående av Olav Dale (treblås), Dag Arnesen (flygel), Kåre Opheim (perkusjon) og Bjørn Kjellemyr (kontrabass). Med sangtekster av Olav H Hauge og melodier av per Indrehus ble det en særegen opplevelse, ikke minst fordi sangeren utnyttet den flotte akustikken i kirken.

Med sjelden innlevelse, kalte Jordal fram en tåre i mang en øykrok denne kvelden.

Foto: Eivind Jahren

18

IOGT INNTOK BERGEN

Fadderuka for de nye studentene i Bergen fikk god konkurranse da IOGT, Juvente, Juba og FORUT inntok enden

av Torgallmenningen før IOGTs landsmøteåpning. Hver organisasjon viste noe av det de jobber med. Mest populært

var kanskje Jubas popcorn-grilling, mens IOGT nøyde seg med å servere eplemost. Juvente satset på ringspill for å lokke

bergenserne. Og selv om antallet IOGTere i nærmiljøet var høyt, var det også mange innfødte som fikk stifte bekjentskap

med organisasjonene.

I forkant av møtet hadde også de ansatte i IOGT personalsamling, og brukte store deler av denne til å stå på stands på kjøpesentra rundt om i byen. Til sammen ble det

vervet nesten 50 nye medlemmer til organisasjonen, og enda flere samtaler ble ført ved standsene.

VÅR VIRKsOMHET

19

Vi tilbyr alt innen lån, sparing og forsikring!

Ring oss for avtale eller kom innom i våre trivelige lokaler i Strandgata 150

For deg som liker en koselig lokalbank med god kundeservice og rask betjening

JOHNNY ÅREKOL926 37 789johnny@tinnbank.no

RAGNHILD GLOPPEN 924 16 299 ragnhild@tinnbank.no

ARNE REIERSEN90762676arne@tinnbank.no

INFORMAsJON TIL FORUT-INFORMATøRER

som innledning til årets landsmøte i Bergen, var det flere konferanser på Åsane.

Torsdag formiddag hadde IOGTs bistands-organisasjon FORUT ordet i auditorier hvor rundt 30 frivillige fra IOGT, Juvente og Juba var samlet for å lære å bli FORUT-informatører. Generalsekretær i FORUT, Morten Lønstad åpnet med å legge vekt på den økte interessen en føler fra eier-organisasjonene. Foruten dette informa-tørkorpset har en utviklet Juba-marsj for Juba og senior-marsj for IOGT, og samar-beider med Juvente om skoleløp. - Informatørenes oppgave er å infor-mere om FORUTs arbeid både internt og eksternt, fortalte Dag Endal. FORUT har laget tre informasjonspakker – «Global blåmandag» om rus og utviklingsproblem i sør, «Dette er FORUT» og «Indranis sang». Det siste er en allsang-kveld med

melodiene fra Maj Britt Andersen som også brukes i barneaksjonen. pakkene består av en power-point-presentasjon, snakkepunkter, samtalespørsmål og i «Global blåmandag» -pakken også en liten film som viser virkeligheten for mennes-ker i India og Uganda. på seminaret ble det diskutert hvordan IOGT og FORUT skal videreføre arbeidet. Det er en særlig utfordring for organisasjonen å verve FORUT-partnere. seinere under landsmøtet, ble opp-legget for seniorløp testet ut gjennom en enkel natursti på området til Åsane folke-høgskole. Ved at alle betalte noen kroner i startavgift, kom den lille pausa i program-met til nytte både for deltakernes helse og for framtida til folk i Afrika og Asia.

accent nr 4, 2011

VÅR VIRKsOMHET

20

HAR TATT TAK -sAMMEN I 10 ÅR

Jubileet ble feiret med blant annet en fattigdomhøring, der IOGT-leder Helge Kolstad fikk sjansen til å spørre ut de fire stortingsrepresentantene Freddy de Ruiter (Ap), Ingeborg Godskesen (Frp), svein Harberg (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). At det var dagens samferdselsmi-nister som var æresgjest på jubileet var slett ingen tilfeldighet. Kleppa må kunne betraktes som en viktig fødselshjelper for prosjektet mens hun fortsatt var sosialmi-nister. – Jeg har vært flere ganger på flere av deres virksomheter, og det som slær meg er hvordan dere betyr så mye for enkeltmennekene. Det kunne vært hvem som helst av oss, sa statsråden i sin hils-ningstale til prosjektmedarbeiderne som var samlet i Grimstad. sammen om nøden består i dag av et titall virksomheter som i hovedsak tilbyr dagtilbud og aktiviteter

med lav terksel til mennesker med ruspro-blemer. De fire største sentrene finner en i porsgrunn, sandefjord, Kristiansand og Haugesund. I Grimstad har prosjektet et sentrallager for innsamling og distribusjon av matvarer til de øvrige. I Fevik mellom Grimstad og Arendal driver sammen om nøden Charlottenlund botreningssenter med fem leiligheter. For øvrig inngår Kvinesdal, Flekkefjord, Karmøy, stord og sauda i sammen-prosjektets nettverk. Det nyeste tilbudet ble etablert på Laksevåg i Bergen i slutten av september. sammen mot nøden er i dag en del av IOGTs avdeling for sosial mobilisering. Lokalt er de ulike sentrene samarbeidstil-tak mellom ulike frivillige organisasjoner og engasjerer en rekke frivillige i og utenfor IOGTs rekker.

Med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og hele stortingets Aust-Agder-benk i spissen ble de første ti åra for IOGTs sammen om nøden-prosjekt markert i

Grimstad i september.

IOGT-leder Helge Kolstad i samtale med svein Harberg, Freddy de Ruiter, Magnhild Meltveit Kleppa,

Olaf Lande og Kjell Ingolf Robstad

prosjektleder Olaf Lande flankert av Magnhild Meltveit Kleppa og Kjell Ingolf Robstad.

accent nr 4, 2011

21

VÅR VIRKsOMHET

IOGT KJøpER LEIRsTEDIOGT i Norge ønsker å styrke sitt sosiale engasjement gjennom

å kjøpe solhaug landsted i levanger i Nord-Trøndelag.

Mulighetene på solhaug er nesten ubegrensede. Hva med en tur i klatreveggen, i aktivitetsløypa, på

sjøen kano eller på ATV-banen med firhjuling?

Med sengeplass til 100 og møterom for dobbelt så mange,

kan solhaug være godt egnet for kurs, konferanser og leirer i IOGT, Juvente og Juba.

solhaug er et leirsted som kan brukes av egne og eksterne enheter til blant annet kurs og konferanser. Juvente har allerede lagt sitt landsmøte og sommerleir «solfaktor» dit i august 2012. samtidig er det til tilbud til ungdom som sliter med ADHD-problematikk eller problemer med å tilpasse seg skole og arbeid i regionen.«Meningsfylt hverdag» er et dagtilbud for ungdom som faller utenfor de tradisjonelle systemene. Dette er ikke behandling, men et tiltak hvor en bruker alternative kommunikasjonsformer og praktisk arbeid for å nå fram til ung-dommene.

solhaug er velkjent i området. Mulighetene er nesten ubegrensede og lista over «fasiliteter» er svært lang: • Møtesalmedlys-oglydutstyrtscene, plass til ca 200 personer. Her finner vi også tribuner, stoler og bord til festbruk• Konferanserommedprojektor

• Innendørsskateboard-bane,ATV-bane, stor klatrevegg, kanoer og kajakker, paintballbane, aktivitetsløype osv.• Omkring100sengeplasser(flersengs rom), fordelt på omkring 12 rom•FerskvannsbadingiHammervatnetog saltvann i Åsenfjorden• Turløypeiskogenmedrasteplassog gapahuk• Nyminibusssomkanhenteogbringe til fly og tog

solhaug har helt siden det ble etablert for 10 år siden, vært opptatt av rus og rus-forebygging og er da også etablert som et rusfritt alternativ. - Ved overtagelsen av solhaug, vil IOGT sikre seg et sted som vil kunne være et godt utgangspunkt for å videreutvikle det arbeidet vi alt har, forteller Odd Kjell Ingvaldsen som leder IOGTs avdeling for sosial mobilisering. Frivilligsentralen IOGT

driver i Namsos, har alt i 2 år arrangert flotte integreringsleirer på solhaug. IOGT Norge inviterer de ulike orga-nisasjonsleddene organisasjonen, samt tilsvarende i Juvente og Juba til å være med i samarbeidet om solhaug. Det vil bli etablert et aksjeselskap som skal eie selve stedet, og et driftsselskap som skal stå for innholdet i tilbudet på solhaug.

Les mer om solhaug på http://www.solhaug.tk/spørsmål kan rettes til Odd Kjell Ingvaldsen på telefon 915 85 939, eller på e-post: oddki@online.no

accent nr 4, 2011

22

VÅR VIRKsOMHET

Eidesvik Invest AsOffshore AsA

Støtt MA i arbeidet for en rusfri trafikkBLI MEDLEM

Kontakt oss på Tlf. 22 95 69 69Eller på www.ma-norge.no

MøTEPlAssEN:

www.poppcorn.no

MORO OG MATNyTTIG pÅ HANDELsTEVNET- Vi har aldri hatt bedre respons på handelstevnet i skien enn i år, sier Berit landseid. 22 nye medlemmer og 5 medspillere er bare litt av det.

- I tillegg ti lå verve 22 nye medlemmer, har vi fått 168 underskrifter på et opprop til politikerne om å stramme inn skjenketidene. Og så har vi hatt mange gode samtaler med politikere – ikke minst om uteliv og skjenkepolitikk, forteller Berit. Blant de mange som besøkte IOGTs stand er Arbeiderpartiets ordfører-kandidat i skien, Hedda Five, Venstres ordførerkandidat, Geir Tønnessen og KrFs andrekandidat, Eva Gro Linna, som for øvrig meldte seg inn i IOGT, - Jeg er glad for at det blant de mange nye medlemmene også er flere som uttrykker ønske om å delta i aktivitet, sier Berit. - Vi har positive erfaringer ved å vise oss fram på et arrangement som dette. på Handelstevnet har mange blant dem vi møter tid til å slå av en prat. Vi har både godt materiell, en fin presentasjon av IOGT og engasjerte medlemmer som bruker mange timer av sin fritid til å fronte IOGT, sier Berit Landseid.Hanne Gade Ringdal (t.v.) er en av de mange

frivillige som stilte på stand for IOGT på Handel-stevnet i skien de første dagene i september.Foto: Trond Aasland

accent nr 4, 2011

23

DEBATT

ALKOHOL OG ALKyMIGenetikk er vår tids alkymi: Gnir man lenge nok på gråstein, blir den til gull. Mediene forteller

at nå har man funnet shoppe-genet eller genet for ustoppelig trang til gambling - eller for hvordan du stemmer.

Av Gunnar Hauk Gjengset, dr. philos

Det ville jo ha vært behendig, da kunne man unnskylde all tvilsom menneskelig atferd med at han er jo født slik, stakkar. Akkurat som man i min ungdom hørte folk påstå at de kunne ikke noe for at de drakk for mye - de var disponert for det. For kort tid siden meldte alle norske medier at alkoholisme for en stor del er medfødt: «I en ny studie fant forskerne at alkoholavhengighet er 71% arvelig.» (fhi.no). Dette er selvfølgelig sludder - men resultatet passer perfekt til tidens ekspansive ny-positivisme innenfor all forskning. Denne forskningen bygger på høyst diskutable premisser, presentert i en rapport som er vanskelig tilgjengelig for offentligheten - hvor det tydelig demon-streres at genetikk er vår tids overtro: «Arvbarhet» forholder seg til genetikk som astrologien tidligere forholdt seg til astro-nomi. Hva som er ‹arvbart› med hensyn til atferd er like spekulativt som astrologi eller alkymi. Grunnlaget for min reaksjon er artikkelen «Alcohol Dependence in Men: Reliability and Heritability», som bare er tilgjengelig i 24 timer mot betaling på Wiley Online Library. I Aftenposten 21/6 sier hovedforfatter, forsker Eivind ystrøm at den «genetiske sårbarheten», som han kaller det, er en sykdom som ligner på Føllings sykdom: «Der er et gen som gjør at personen blir syk og dør, men diett gjør at personen holder se frisk.» (Aftenposten 21/6-2011). En sammenlikning av Føllings sykdom med alkoholisme er nesten det farligste jeg har sett en forsker fremføre på ganske lang tid. ystrøm arbeider ved Norsk Folke-helseinstitutt, og på deres hjemmeside omtales forskningsresultatene og meto-dikken noe bedre: Man har gjennomført livstidsintervju med en- og toeggede tvillinger, gjentatt med ett års mellomrom: «I studien fant man at menn som er kon-sistente i sin rapportering av alkohol-avhengighet i løpet av livet, gjennomgå-ende har mange symptomer på alkoholav-

hengighet, ofte har oppsøkt behandling, har hatt lange perioder med alkoholmis-bruk og har brukt mye tid på å hente seg inn etter dårlige perioder» (fhi.no). Dermed kan klinikerne lettere sette en riktig diagnose, mener ystrøm. som tidligere praktiserende misbru-ker kan jeg nikke samtykkende til disse selvfølgelighetene, men reagerer på den neste påstanden, at «arveligheten for al-koholavhengighet ble beregnet til hele 71 prosent.» (nrk.no). Da kan man altså ikke slippe vekk? Det ligger i genene, gutt - svelg unna! siden forskningsrapporten, i tråd med de verste tradisjoner innen psykiatrien, ikke er åpent tilgjengelig for leserne, vil jeg her bare argumentere mot premis-sene for rapporten. Først og fremst er det problematisk å definere alkohol- eller stoff-avhengighet som sykdom. Og i tillegg en psykiatrisk lidelse. Rapporten støtter seg her på DsM-IV (Diagnostic and statistical Manual of Mental Disorders er en manual publisert av American psychiatric Association (ApA) som inklude-rer alle aktuelle anerkjente psykiske lidelser). Denne manualen er i høyeste grad diskutabel, det vedgår også Kenneth s. Kendler, en av forfatterne bak rappor-ten: « The distinction between normality and psychopathology has long been subject to debate.» (her: ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20624327). I tillegg er selve faget «psykiatri» under vedvarende debatt - mange føler seg ikke overbevist om at somatiske leger med sommerkurs i sjel har de rette kunnska-pene til å diagnostisere og behandle mennesker med visse atferdsproblemer. så til selve prosentregningen, som fastslår at 71% av rusmiddelavhengighe-ten min er medfødt, og derfor vil jeg aldri slippe unna! Min trang til avhengighet ligger nemlig i genene, der vil man finne 71% «arvbarhet». Har forskerne sett på arvematerialet vårt? Ingenlunde. De har intervjuet en rekke hvite menn, eneggete tvillinger, i Virginia. så har de valgt å feste

lit til rusmiddelmisbrukeres utsagn i et in-tervju, og ser altså bort fra at en misbruker er notorisk løgnaktig når det gjelder å rapportere om sitt eget misbruk. Det vil han også være ett år senere: En rusmid-delmisbruker velger seg en versjon som er passende frisert for en intervju-situasjon, og misbruker klarer å holde fast på den valgte versjonen. Det mest oppsikts-vekkende er likevel at man har valgt å bruke kvalitative metoder for å lage et høyst kvantitativt regnestykke. Men egentlig foregikk det få intervju, det var helst telefon-intervju. Altså spørreskjema. Og da faller jo det kvalitative vekk. Oppsummert kan man si at på grunn-lag av en høyst diskutabel definisjon av alkoholmisbruk som mental sykdom etter den like diskutable diagnostikk-manualen DsM-IV, har man «intervjuet» notorisk løgnaktige misbrukere, dividert dette på tilfeldig utvalgte kritereier ... og fått tallet 71! Det betyr at en misbruker har liten fri vilje til å endre sitt misbruk. selv oppsøkte jeg en lege som hadde ett svar på mitt misbruk: «Du kan jo bare slutte?» Et uvettig svar å servere, selvføl-gelig, men etter flere år med misbruk og forbruk av ymse terapeuter, gjorde jeg netttopp det. sluttet. så tok jeg en dok-torgrad, og drikker i dag akkurat det som passer i selskapelige sammenheng. Men mine gener er de samme! Og jeg mener at alle de forhutlede narko-misbrukerene på plata også har tatt et valg: Et langsomt selvmord. De kan bare slutte. på ett vis er denne hemmelige forskningsrapporten ganske imponerende. Nemlig når det gjelder konsekvensene: slike forskningsresultater antyder en behandlingsmodell som helt avskriver langvarig terapi helt i tråd med ny-liberalismens krav til raske resultater & fortjenester.

IOGTs forebyggingsprosjekt sterk&Klar fokuserer på å gi råd og få tenåringsforeldre i dialog om alkoholdebut og grensesetting. Foreldretreff med gode temaer trekker og treffer voksne, men for ungdommen er det fører-kortpremien som trigger. Hver vår går turen til politiet hvor trekning av førerkort gjøres skikke-lig. politioverbetjent stig slaatten ved Bergen nord politikammer synes tanken bak foreldreprosjektet til sterk&Klar er flott, og gleder seg hvert år til trekningen. Han ville gjerne vært med på utde-lingen også, men den er det prosjektleder som får gleden av. Tidlig i juni ble vinneren trukket ut, og like før skoleslutt entret prosjektleder Marit Barene scena på Gjesdal ungdomsskole på Ålgård. Avslutningsfest og høytidelig overrek-kelse av vitnemål var ramma for arrange-mentet, og program-

met omfattet alt fra mannlige lærere i skjørt og fletteparykk som sang «Tuppen og Lillemor», profesjonelle ungdommer som opptrådte med sang og dans, taler fra rektor og elevrådsfor-mann til minnestund for en medelev som var gått bort tidligere i skoleåret.

stemningen var spent da rektor inn-ledet med å si at én elev kommer aldri til å glemme denne kvelden, og etter at prosjektleder Barene var ferdig med en appell om «Rusfri Avtale», satte nedkrym-pingen av vinnersjansene i gang - fra 214 ungdommer ved alle skolene som hadde sendt inn «Rusfri Avtale» til 131 elever ved Gjesdal ungdomsskole. så ned til bare jentene på trinnet, så til elevene i 10A. Og til slutt til selve vinneren - en smilende og hoppende Eilin Fossfjell som mottok gavekort og blomst til stormende applaus fra klasse-kamerater og foreldre.

Helt utrolig- Dette var overraskende, men heltutrolig. Utover det var vinneren ganske målløs, men da festen var slutt og prosjektleder møtte Eilin og foreldrene for fotografering og intervju, bekreftet den flotte femtenåringen at rektor hadde rett: - Dette er en kveld jeg aldri kommer til å glemme.- Eilin er tydelig på å ta avstand fra alkohol, og dette går sikkert ikke inn hos henne på lenge ennå, men for faren er dette helt fantastisk, lo de stolt foreldre Bente og steinar Fossfjell som mener at sterk&Klar er et kjempeviktig prosjekt og er glad for at de meldte seg på for tre år siden. Gjesdal ungdomsskole har vært med i sterk&Klar i en årrekke, og har også meldt på kommende 8.trinn til nytt treå-rig løp. senest i februar var prosjektleder Marit sist på Gjesdal ungdomsskole da over 200 ungdommer og foreldre på 9. trinnet var samlet til Kurskveld som var en kjempesuksess og som fikk førstesideopp-slag og helside i Gjesdalbuen lokalavis.

B-blad Retur: IOGT, boks 8857 youngstorget, 0028 Oslo

Kontakt IOGT:Henvendelser vedrørende medlemskap, adresse-endringer mv. sendes til adressen over, eller på telefon til 23 21 45 80.

HOppENDE GLADFOR FøRERKORT En smilende og hoppende Eilin

fossfjell på Gjesdal ungdomsskole

mottok gavekort på førerkort

og blomst til stormende applaus

fra klassekamerater og foreldre.

- Dette er en kveld jeg aldri vil glemme, sier Eilin

Fossfjell i Gjesdal etter at hun vant sterk&Klars førerkortpremie.