Action (NO) - Våren 2012

BAKSIDEN: PENGENE DINE GJØR NYTTE VERDEN RUNDT! GMO-POTETENE STOPPET SIDE 4

RAOUL ER EN AV AKTIVISTENE SOM KJEMPER MOT UTPLYNDRINGEN

Din støtte gir resultater.�Over hele verden.�Hver dag.

SIDE 8

Fukushima

SPØKELSESBYEN, ETT ÅR ETTER KATASTROFEN SIDE 2

Greenpeace avslører

SNAKKER STATOIL SANT OM

TJÆRESANDEN? SIDE 14

Et blad for deg som støtter Greenpeace Våren 2012

# 2/2012

FN-konferanse

Et møte for bærekraft – mot fattigdom SIDE 6

Et blad for deg som støtter Greenpeace Våren 2012

Europa tømmer Afrikas hav

Nytt blad — se side 5!

120327 NO_Greenpeace Action v7.indd 1 2012-04-18 14:28

ukushima, JapanØyebliket

«Å gå gjennom de rammede byene gir en følelse av tap – ikke bare av kultur og tradisjoner, men

også av fellesskap, helse og selve livet.»

Slik innledes Shadowlands, en reportasje med fortellinger og bilder fra Fukushima

i Japan ett år etter ulykken. Den 11. mars 2011 inntraff et jordskjelv utenfor Japan. En time senere ble den nordøstlige kyst-stripen rammet av en 15 meter høy tsunami.20.000 mennesker døde, og store områder ble ødelagt. Katastrofen forårsaket også den største atomkraftulykken i historien siden Tsjernobyl i 1986.

150.000 mennesker ble tvunget til

å forlate sine hjem, og området rundt Fukushima vil være ubeboelig i lang tid fremover. Fremdeles er cirka 100.000 personer evakuert fra sine hjem uten å vite om eller når de kan vende tilbake.

Fotografen Robert Knoth og reporte-ren Antoinette de Jong har besøkt det rammede området og snakket med ofre for ulykken på oppdrag fra Greenpeace.

JAPAN

Fukushima

Känslan av det s Lang vei tilbake etter katastrofen


action • et blad fra Greenpeace • våren 2012 • 3

ukushima, Japan

Trebarnsmoren Aikiyo Suzuki er en av de rammede:

– Jeg fatter ikke hvordan land i det hele tatt kan tenke på å bygge atomkraftverk etter en slik ulykke.

I dag er familien hennes splittet. Et av barna bor i et sikkert område, mens resten av familien fremdeles bor i Fukushima. Som mange andre dras de mellom det å

fortsette å bo der av økonomiske årsaker eller å fl ytte av sikkermessige grunner og få hele tilværelsen snudd på hodet.

Områder utenfor den 20 kilometer brede sikkerhetssonen er også blitt forurenset, ettersom vinden førte med seg store mengder stråling. Mange innbyg-gere føler stor usikkerhet fordi myndighe-tenes informasjon om risikoene har vært

mangelfull, både under og etter ulykken. For Greenpeace er det bare én måte å

hindre at dette skjer igjen: Atomkraft må fases ut og erstattes med fornybare energikilder. ●

Nettreportasje Se hele reportasjen med tekst, bilder, video og grafi kk på www.greenpeace.org/shadowlands

roBert kn

otH


4 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2012

Nord-Amerika

Verdens største og mest miljø- og kli-maskadelige energi-prosjekt. Det er den kanadiske tjæresand-industrien blitt kalt.Bedriften TransCanada planla en 3500 km lang rørledning, Keystone XL, som skulle føre olje fra kanadisk tjæresand-utvinning gjennom hele uSA og til Mexicogulfen.

Da president Obama i januar sa nei til Keystone XL, var det en seier for alle som har kjempet

mot utvinningen som verken var økonomisk

eller økologisk bære-kraftig.

– Det er utrolig fi nt å se at ikke alle gir etter for oljelobbyen. Obama

har gjennom beslutnin-gen vist at det er fullt mulig å tenke selv, noe vi kan håpe også sprer seg til Norge, der stats-

eide Statoil er involvert i tjæresandutvinning, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. ●

Siste nytt. Vil du vite når, hvor og hvordan det skjer? Følg oss på facebook: www.facebook.com/greenpeacenorge

Europa

Nordiske protester mot genmodifi serte poteter har gitt resultater. Det tyske kjemikonsernet BASF har lagt ned sin dyrking av GMO-pote-ter i Sverige.I fj or samlet Greenpeace aktivister fra de nordiske landene i en fl ere uker lang aksjon for å få stoppetprøvedyrkingen av den genmodifi serte potet-sorten Amfl ora i Haparan-da (Sverige). Ved å blokke-re potetlageret og lenke seg fast i traktorer klarte aktivistene å stoppe po-tetsettingen i tre uker.

Poteten er kontrover-

siell fordi den inneholderet antibiotikaresistent gen som kan skape

bakterieresistens mot viktige medisiner.

Greenpeace har i fl ere

år advart om at det ikke fi nnes tilstrekkelig uav-hengig forskning om ri-

sikoene forbundet med GMo, og at å introdusere dette i naturen kan ha langtrekkende konse-kvenser for miljøet, det biologiske mangfoldet, jordbruket og dyr og menneskers helse.

I januar besluttet BASfå stoppe både salget og utviklingen av genmodi-fi serte planter i hele Euro-pa. Dette skyldtes bred motstand blant både for-brukere, bønder og poli-tikere. Det ble tydelig i 2010 da Greenpeace sam-men med nettbevegelsenAvaaz samlet inn én mil-lion underskrifter mot genmodifi serte planter. ●

GMO-poteter – nei takk!NORDISKE PROTESTER MOT GENMODIFISERTE POTETER HAR GITT RESULTATER

Les mer om Greenpeaces arbeid for å stoppe tjæresandutvinningen på www.greenpeace.no/tjaresand

President Obama bremser verdens mest klimaskadelige prosjekt

En aksjon mot Gmo-poteter og andre genmodifi serte planter i Haparanda (Sverige).

Utvinning av tjæresand er verken økonomisk eller økologisk bærekraftig.

CHristian

åslun

d

Jiri rezaC

nyheter


JoH

ann

a Han

no

Brasil

Paulo Adario har i mer enn 15 år ledet Green-peaces arbeid for å redde regnskogen i Amazonas i Brasil. fN har tildelt ham «Forest Hero Award» for hans utrettelige kamp, som blant annet har ført til stopp i han-delen med brasiliansk mahogni og opprettel-sen av verneområder i

regnskogen i Brasil.Ved prisutdelingen i

New York konstaterte Paulo Adario at prisen ikke bare var til Green-peace, men til alle dem som i det daglige kjem-per for verdens skoger.

– Det er et tydelig signal fra fN om krisen våre skoger gjennom-går akkurat nå, og at bevaringen av dem er en livsnødvendighet for planetens fremtid, sa Paulo Adario. ●

Leder

Action er vårt nye blad. Action kan oversettes med aksjon. Men action betyr også handling.

Action er vel noe av det Green-peace er kjent for i mediene. Vi bruker ofte aksjoner for å sette saker på spissen og rette oppmerk-somheten mot politiske beslut-

ninger eller handlinger som er skadelige for naturen, klimaet og fremtiden for alle oss som lever på jorden.

Men action betyr også handling. Greenpeace gjør mye annet enn å gjennomføre aksjoner, og det handler bladet vårt også om. Mennesker som tyr til handling på mange ulike måter og på ulike plan fordi de ønsker en miljømessig bærekraftig utvikling der det er tilstrekkelig med mat, rent vann og naturressurser for alle, men uten at det går på bekostning av naturen. Og om hvordan vi alle i fellesskap kan handle for å beskytte miljøet.

I dette nummeret kan du blant annet lese om Saskia Richartz, som til hverdags omgås beslutningstakerne i Brussel der hun arbeider for å påvirke eu:S fi skeripolitikk. Du møter også Raoul Monsembula, som arbeider på vårt kontor i Senegal, og som har gått om bord i vårt skip Arctic Sunrise for å protestere mot og dokumen-tere hvordan europeiske industritrålere driver rovdrift i havet utenfor kysten av Vest-Afrika.

Saskias og Raouls fortellinger er gode eksem-pler på hvordan Greenpeace handler internasjo-nalt og på fl ere nivåer samtidig for å påvirke poli-tiske prosesser. Som alt annet vi gjør, avhenger deres arbeid av mennesker som deg, som støtter vår virksomhet og deler vårt ønske om bærekraftige og rettferdige løsninger for hele jorden. Vår styrke og suksess avhenger av ditt og andres engasjement og vilje til å, sammen med oss, gjøre noe for miljøet.

Jeg håper du vil like Action!

Mads Flarup ChristensenGeneralsekretær, Greenpeace Norden

GMO-poteter – nei takk!NORDISKE PROTESTER MOT GENMODIFISERTE POTETER HAR GITT RESULTATER

Befridde hvaler på det hvite lerretet. «Jeg elsker Green-peace», sier «Greenpeaceaktivisten» Drew Barrymore i fi lmen «Big Miracle». Filmen er basert på en sann historie og viser at selv en liten gruppe mennesker kan skape store endringer.

Grønland

Om bord var han andre-kokk. Ingen ante at den sjenerte mannen i byssa på Greenpeace-skipet Esperanza var bassisten Paul Simonon fra det legendariske engelske pønkbandet The Clash.

Han ville vise sin avsky mot oljeselskape-nes utnyttelse av Arktis, og ønsket å gjøre dette

inkognito. Han og 17 andre aktivister bordet en gigantisk oljerigg og krevde at oljeselskapet skulle legge frem sin katastrofeplan ved en eventuell fremtidig oljelekkasje.

Aktivistene ble pågre-pet og måtte tilbringe to uker i fengsel på Grøn-land. Også der måtte Simonon lage maten. ●

Pønklegende i fengsel

En FN-utnevnt skogshelt

miCH

ael nag

le

steve mo

rgan

Paul Simonon arbeidet som andrekokk om bord i Esperanza.

Paulo Adario ved prisutdelingen.

Gi bort bladet når du har lest det, slik at fl ere får vite at de kan gjøre noe for miljøet ved å støtte Greenpeace.

Vern Arktis! Støtt vår kampanje – gå inn på www.greenpeace.no/savethearctic

darren

miCH

aels / un

iversal piCtures



1970 1980 1990 2000 2010

1997 Kyoto-protokollen. Målet er at utslipp av globale drivhusgasser skal reduseres med min� 5 prosent innen 2012. I dag er protokollen rati�sert av ne�en alle verdens land.

2002 Rio+10 i Johannesburg i Sør-Afrika. Møtet bekre�er igjen at bærekra�ig utvikling er et sentralt punkt på den internasjonale dagsordenen.

1987 Kommisjonens arbeid fører til rapporten «Vår felles framtid». Den viser koblingen mellom økonomisk utvikling og miljø og etablerer begrepet bærekra�ig utvikling: «En utvikling som tilfreds�iller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfreds�ille sine behov.»

1983 Norges �atsmini�er Gro Harlem Brundtland får i oppdrag av FN å lede en kommisjon om miljø og utvikling.

1972 På FN:s før�e miljøkonferanse i Stockholm �artet arbeidet med å formulere en internasjonal miljøpolitikk. Verdens fattige land krever at økonomisk utvikling skal prioriteres før miljøet.

Greenpeace har utrettet mye siden �arten i 1971 i Canada. Her �nner du en oversikt over Green-peace hi�orie.

1992 FN-møte i Rio de Janeiro for å følge opp Brundtland-rapporten fra 1987. Dette er verdens hittil �ør�e internasjonale konferanse. Resultatene er blitt et referansepunkt i det internasjonale arbeidet for miljø og utvikling.

På vei mot fremtiden

1999 Ftalater i PVC-leker forbys i ni land i løpet av tre år. Myke tyggeleker i PVC-pla� forbys.

2001 En internasjonal plan for å bekjempe illegalt�ske i internasjonalt farvann vedtas.

2010 Greenpeace samler inn over én million underskri�er for å vise den euro-peiske mot�anden mot GMO-planter og dermed sette press på EU-kommisjonen.

2011 Seks av verdens �ør�e klesselskaper blir enige om å ¤erne gi�ige kjemikalier fra sin kle¥roduksjon.

1982 Forbud mot kommersiell hvalfang�.1971 Greenpeaces før�e aksjon

gjør at USA slutter å te�e atomvåpen utenfor Alaska.

1993 Dumping av radioaktivt og indu�rielt avfall i havet forbys internasjonalt.

2004 Etter ¨ere års kampanjer i Amazonas klarte Greenpeace og andre miljøorganisa-sjoner å overbevise Brasils president om å ut�ede et vernedekret for to millioner hektar av Amazonas' regnskoger.

2007 Fiskeriavtale for å verne den sørlige delen av Stillehavet mot ikke-bærekra�ige og de�ruktive �skemetoder.

2009 Gammelskog nord i Lappland vernes.

1991 Internasjonal avtale verner miljøet i Antarktis.

2012 Rio+20 i Brasil 20.–22. juni har grønn øko-nomi koblet til bærekra�ig utvikling og fattigdomsbe-kjempelse på dagsordenen.

Noen viktige milepæler fra FN:s miljøhi�orie.

Rio+20, FNs konferanse om bærekraftig utviling

Med sin mangeårige erfaring fra Greenpeace og miljø- og utviklings-spørsmål følger han forberedelsene før Rio-møtet.

– For 20 år siden ble verdens be-folkning lovet mat og ren energi, og at alle skulle få ta del i den øko-nomiske utviklingen. I dag er det dessverre ingen tvil om at verdens regjeringer – og andre aktører – ikkehar lykkes med å nå disse målene. Rundt 1,4 milliarder mennesker lever fremdeles i ekstrem fattigdom. De fl este miljøproblemene er mer akutte enn noensinne, og forurens-ningen øker over hele verden.

– Å bare skrive om beslutningene

Oppnåelige mål. I juni samles makthavere, bedrifter og organisasjoner fra hele verden i Rio de Janeiro for å disku-tere noen av de viktige spørsmålene rundt jordens videre skjebne. Greenpeace reiser dit med høye forventninger.

Rio+20 forventes å samle over 50.000 del-takere. Konferansen fi nner sted den 20.–22. juni og bygger på er-klæringer, handlings-

planer og konvensjoner som er ved-tatt på globale toppmøter de siste 40 årene. Fokuset er på grønn økonomi koblet til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Greenpeace ser på Rio+20 som en unik mulighet til et fornyet politisk engasjement for bærekraftig utvikling.

Greenpeaces politiske rådgiver JanSøndergaard deltok på en tilsvarendekonferanse i Johannesburg i 2002.

Miljømøte for jordens fremtid

Jan Sønder-gaard er poli-tisk rådgiver i Greenpeace. Han har arbei-det i Green-peace siden 1990 og har lang erfaring med politisk lobbyarbeid.

som ble tatt for 20 år siden, går ikke. De forpliktelsene vi står overfor, må bli tydelige, og det må fastslås hvor ansvaret ligger. Ansvaret for hvorfor tidligere erklæringer stort sett har forblitt ord, må også kartlegges, slik at man kan gå videre, sier Jan Søndergaard.

– En rettferdig grønn økonomi er mulig, løsningene fi nnes og koster ikke mer. Men det krever handling. Dokumentet som konferansen munner ut i, må inneholde tydelige forpliktelser om å gjøre noe med årsakene til sult, fattigdom og miljø-ødeleggelse og å slutte å fremme ikke-bærekraftige metoder.

En av de store hindringene for å oppnå en ambisiøs avtale i Rio i sommer, er rike lands subsidiering av fossilt brensel, ikke-bærekraftige fi skemetoder og jordbruk. En an-nen hindring er lobbyarbeidet fra industrier som driver miljøødeleg-gende virksomhet (blant annet fos-silt brensel og agrokjemikalier som plantevernmiddel).

– Disse selskapene vil påvirke beslutningen på Rio+20, slik at de kan fortsette sin forurensende virksomhet, sier Jan Søndergaard.

– Jeg håper beslutningstakerne

Fokus



mer akutte problemer er fullt ut gjennomførbare. Ikke bare praktisk, men også økonomisk. Man kan gjøre mye til en svært lav kostnad. Det er viktig å forstå at en bære-kraftig utvikling er til nytte for oss alle. ●4

1970 1980 1990 2000 2010

1997 Kyoto-protokollen. Målet er at utslipp av globale drivhusgasser skal reduseres med min� 5 prosent innen 2012. I dag er protokollen rati�sert av ne�en alle verdens land.

2002 Rio+10 i Johannesburg i Sør-Afrika. Møtet bekre�er igjen at bærekra�ig utvikling er et sentralt punkt på den internasjonale dagsordenen.

1987 Kommisjonens arbeid fører til rapporten «Vår felles framtid». Den viser koblingen mellom økonomisk utvikling og miljø og etablerer begrepet bærekra�ig utvikling: «En utvikling som tilfreds�iller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfreds�ille sine behov.»

Greenpeace har utrettet mye siden �arten i 1971 i Canada. Her �nner du en oversikt over Green-peace hi�orie.

1992 FN-møte i Rio de Janeiro for å følge opp Brundtland-rapporten fra 1987. Dette er verdens hittil �ør�e internasjonale konferanse. Resultatene er blitt et referansepunkt i det internasjonale arbeidet for miljø og utvikling.

På vei mot fremtiden

1999 Ftalater i PVC-leker forbys i ni land i løpet av tre år. Myke tyggeleker i PVC-pla� forbys.

2001 En internasjonal plan for å bekjempe illegalt�ske i internasjonalt farvann vedtas.

2010 Greenpeace samler inn over én million underskri�er for å vise den euro-peiske mot�anden mot GMO-planter og dermed sette press på EU-kommisjonen.

2011 Seks av verdens �ør�e klesselskaper blir enige om å ¤erne gi�ige kjemikalier fra sin kle¥roduksjon.

1982 Forbud mot kommersiell hvalfang�.1971 Greenpeaces før�e aksjon

gjør at USA slutter å te�e atomvåpen utenfor Alaska.

1993 Dumping av radioaktivt og indu�rielt avfall i havet forbys internasjonalt.

2004 Etter ¨ere års kampanjer i Amazonas klarte Greenpeace og andre miljøorganisa-sjoner å overbevise Brasils president om å ut�ede et vernedekret for to millioner hektar av Amazonas' regnskoger.

2007 Fiskeriavtale for å verne den sørlige delen av Stillehavet mot ikke-bærekra�ige og de�ruktive �skemetoder.

2009 Gammelskog nord i Lappland vernes.

1991 Internasjonal avtale verner miljøet i Antarktis.

2012 Rio+20 i Brasil 20.–22. juni har grønn øko-nomi koblet til bærekra�ig utvikling og fattigdomsbe-kjempelse på dagsordenen.

Noen viktige milepæler fra FN:s miljøhi�orie.

Rio+20, FNs konferanse om bærekraftig utviling

vil tenke langsiktig for å skape en bærekraftig fremtid istedenfor å la seg styre av den kortsiktige økono-miske interessen til forurensende selskaper. Og at dette blir tydelig formulert i en rettferdig, sterk og bindende avtale.

Det er spesiellt fi re mål som Greenpeace mener bør prioriteres på Rio+20. De kan du lese om ne-denfor. Vanskelig oppnåelige mål? Ja, men langt fra umulig, sier Jan Søndergaard:

– Løsninger på fl ere av verdens

●1 Vi kan avskaff e sultI dag lever 1,4 milliarder

mennesker fremdeles i ekstremfattigdom. Vi må forbedre den globale matvareforsyningen vedå fokusere på økologisk små-skalajordbruk i utviklings-landene. De store jordbruks-selskapenes innfl ytelse på bruken av mark, frø og fored-ling må begrenses, og bruken av kjemisk gjødsel og plante-vernmidler må reduseres.

●2 Alle kan få tilgang til fornybar energi

Rundt 1,5 milliarder mennesker har ikke mulighet til å slå på lyset i hjemmet sitt. Vi må inn-rømme at desentralisert, forny-bar energi er den mest eff ektive

måten å dekke energibehovet i fattige land på. På Rio+20 må verdens regjeringer forplikte segtil å levere ren og sikker energi til alle innen 2020 ved å øke an-delen fornybar energi drastisk.

●3 Avskogingen kan stoppes

5,2 millioner hektar skog er forsvunnet hvert år de siste

ti årene. Samtidig har man i Brasil vist at det er mulig å redusere tempoet gjennom eff ektiv styring og gode for-retningsmetoder. Avskogin-gen av Amazonas i Brasil var lavest i 2011, men med den nye lovgivningen er skogen igjen truet. Vi må erkjenne urbefolkningens og lokal-samfunnenes rett til skog og

prioritere støtten til dem. For å beskytte det biologiske mangfoldet må det bærekraf-tige skogbruket støttes, og subsidier til virksomheter som driver avskoging må opphøre. Avskogingen må stoppes innen 2020.

●4 Fisk i havet for kom-mende generasjoner

I dag er 85 prosent av verdens fi skebestand overfi sket eller nedfi sket. Overfi sket må stop-pes ved å redusere fi skefl åtens overkapasitet, fremme og investere i bærekraftige meto-der som er til gagn for lokale fi skere, og skape et nettverk av marine naturreservater over hele verden. ●

mål for en bærekraftig verden

Dette er Greenpeaces prioriteringsliste for hva verdens beslutningstakere

bør arbeide for på Rio+20:

dan

iel gin

eman



Jakten på havets utplyndrere

Stopp utplyndringen av våre farvann! Ikke selg ut Afrikas fremtid! Med disse oppfordringene reiser Greenpeace-skipet Arctic Sunrise rundt i farvannet utenfor Vest-Afrika. Sammen med lokalbefolkningen protesterer de mot den europeiske nedfi skingen som rammer verdens fattigste land.

Nedfi skingRapport


action • et blad fra Greenpeace • våren 2012 • 9action et blad fra Greenpeace våren 2012

Jakten på havets utplyndrere

Stopp utplyndringen av våre farvann! Ikke selg ut Afrikas fremtid! Med disse oppfordringene reiser Greenpeace-skipet Arctic Sunrise rundt i farvannet utenfor Vest-Afrika. Sammen med lokalbefolkningen protesterer de mot den europeiske nedfi skingen som rammer verdens fattigste land.

Scheveningen er en nederlandsk supertråler som fi sker i farvannet utenfor Afrika.

pierre gleizes



Da Greenpeace-skipet Arctic Sunrise med sine 25 besetnings-medlemmer fra 15 forskjellige land la til i Dakar i Senegal i

begynnelsen av februar, ble de hilst velkommen av fl ere hundre fi skere. De kom i sine tradisjonelle fi skebå-ter og med gule bannere der det sto: Velkommen Arctic Sunrise.

Kontrasten mellom de små fi s-kebåtene og de gigantiske fl ytende fi skefabrikkene fra Asia og Europa er enorm: De store industritrålerne fanger mer fi sk på en time enn en lokal fi sker klarer å fange på en må-ned. Overfi sket har endret vilkårene

for fi skerne og livet i fi skelandsby-ene radikalt.

– Før kunne jeg få den fangsten jeg trengte på noen timer. Nå må jeg dra mye lengre ut og fi ske i fl ere dager. Ikke engang da kan jeg være sikker på å få like mye, sier en sene-galesisk fi sker.

Raoul Monsembula, havsansvar-lig ved det senegalesiske kontoret, rapporterer fra Arctic Sunrise som i to måneder drar rundt i farvannet utenfor Senegal og Mauritania:

– Det er vanskelig å sette ord på detvi opplever om bord. På den ene si-den har vi fantastiske øyeblikk om-gitt av hvaler, delfi ner og det utrolig vakre havet. På den andre siden alle

disse utenlandske supertrålerne som støvsuger havet for fi sk og liv.

De gigantiske fi skebåtene, store som fotballbaner, som seiler under fremmede fl agg, er dessverre ikke noe nytt fenomen, noe som gjør si-tuasjonen i havet enda mer alvorlig. Greenpeace har i fl ere år doku-mentert nedfi skingen i afrikanske farvann.

I en 5-ukersperiode i 2010 kunne Greenpeace telle 93 utenlandske skip i vestafrikanske farvann – 61 av dem var fra eu. I dag har eu fi skeri-avtale med 16 land, hvor 7 er i Vest-Afrika.

Ifølge avtalen får eu egentlig kun fi ske et eventuelt overskudd, men

De kjemper for fi sken og fi skernes fremtid

Fiskeindus-trien skulle gjerne sluppet oss. Vi må kunne handle raskt – hvert minutt teller.

Lokale fi skere kaster garn utenfor kysten av Kapp Verde. Kjempetrålernes overfi ske tvinger de lokale fi skerne til å dra stadig lengre ut og bli der stadig lengre for å få en stadig magrere fangst.

På den ene siden fantastiske øyeblikk– hvaler, delfi ner og vakkert hav. På den andre siden disse supertrålernesom støvsuger havet for liv.


Nedfi skingRapport



bidrar isteden til den stadig raskere nedfi skingen, som delvis fi nansieres gjennom eu-borgernes skattepenger. eu fi sker hvert år 1,2 millioner tonn fi sk utenlands. En fj erdedel av eu:s totale fi skefangst kommer derfra. Hvor mye som kommer fra vest-afrikanske farvann, vet man ikke, men i farvannet utenfor Marokko og Mauritania fi skes det 235.000 tonn årlig.

Raoul Monsembula forteller:– I går gikk vi inn i et område som

er rikt på sardiner, makrell og andre fi skeslag. Flere enn ti store uten-landske industritrålere fi sket på et 15 km2 stort felt. Det var ikke en eneste senegalesisk fi skebåt der.

Hva er det vanskeligste i arbeidet deres?

– Å være på rett sted til rett tid. Fiske-industrien vet om vår tilstedeværel-se, men skulle gjerne ha sluppet oss. Vi må kunne handle raskt – hvert minutt teller.

Generelt sett er det ikke enkelt å drive fi skekampanjer i Senegal. Fiske-sektoren er svært politisert, regler følges ikke og korrupsjon er vanlig.

– Folk handler ut fra egeninteres-se istedenfor å ta vare på våre felles ressurser på en bærekraftig måte. Derfor kan jeg ikke gjenta ofte nok: Stopp nedfi skingen av Afrikas fremtid– nå! ●

De kjemper for fi sken og fi skernes fremtid

Fiskere i Senegal viser sin uro over rovfi sket med håndavtrykk på et stort banner med

teksten «Din stemme teller – gjør deg hørt nå».

Raoul Monsembula på Arctic Sunrise dokumenterer nedfi skingen i farvannet utenfor Senegal og Mauritania.

Verstinger i fi skediskenBruk din makt som forbruker! Som forbruker bør du alltid stille spørsmål om fi sken i butikken og sette press på butikkene. Hvor kommer fi sken fra? Er den fi sket på en bærekraftig måte? Hvordan er den oppdrettet? Hva slags fôr har oppdrettsfi sken fått? Greenpeace jobber aktivt med forhandlere rundt om i verden for å sette enda mer press på fi skeindustrien. Nedenfor fi nner du noen av artene og metodene du bør være ekstra oppmerksom på og unngå når du kjøper fi sk og skalldyr.● Blå- og gulfi nnet tunfi sk samt tunfi sk som er fi sket med såkalte fi skeansamlingsinnretninger (fi sh aggregating device – FAD)● Trålerfi sket rødspette (europeisk)● Trålerfi sket sjøkreps ● All ål

● Sjøtunge● Trålerfi sket torsk ● Villaks● Tropiske reker● Hoki

Nye EU-reformerFakta. CFp (Common Fisheries Poli-cy), det vil si eu:s felles fi skeripolitikk, har siden 1982 regulert hva, når, hvordan og hvor mye eu-landene kan fi ske. En ny felles fi skeripolitikk skal begynne å gjelde i 2013, og det pågår forhandlinger i Brussel om dette akkurat nå. Målet er å gjøre fi skeriet miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Men virkelig-heten er en annen – nesten 90 prosent av Europas farvann er over-fi sket. Mer enn halvparten av all fi sk og alle skalldyr på det europeiske markedet må importeres. Noen av eu-kommisjonens reformforslag:● Alle fi skebestander skal ha nådd bærekraftige nivåer i 2015.● En økosystembasert strategi skal vedtas med langsiktige planer som bygger på vitenskapelige råd.● Forbud mot å kaste fi sk over bord.● Økt kontroll skal føre til at ulovlig fi ske og overkapasitet ikke støttes. Kun miljøvennlige initiativer skal få økonomisk støtte.

Les videre Møt Saskia

som arbeider for å påvirke EUs ministre.

Colo

urBo

X

CHristian

åslun

dClÉm

ent tard

iFpierre g

leizes


kommer fi sken fra? Er den fi sket på en bærekraftig måte? Hvordan er den oppdrettet? Hva slags fôr har oppdrettsfi sken fått? Greenpeace jobber aktivt med forhandlere rundt

sette enda mer presspå fi skeindustrien. Nedenfor fi nner du noen

Colo

urBo

X

Oppdrettslaks – ikke bra.



For store og for mange båter som fisker for mye. En setning som oppsum-merer Europas fiskeripo-litikk de siste 30 årene. Konsekvens hvis det

fortsetter? Ingen fisk og dødt hav.Helt siden 1980-tallet har livet

under havoverflaten blitt stadig mer truet. Nesten 90 prosent av Europas fiskebestand er fullt utnyttet eller overfisket, og fangstene blir stadig mindre. Mellom 1995 og 2009 har eu:s totale fangst gått fra over sju millioner tonn til fem millioner.

Det skyldes imidlertid ikke mindre fiske. Tvert om. Fiskeflåtene er blitt både større og mer teknisk avanserte. Årsaken er at det ikke finnes mer fisk. Hvis ingenting gjøres, er det trolig ingen store fiskebestander igjen om 35 år.

– Det vi ser nå, er en tilstand av kronisk overkapasitet, det er for mange båter som jakter på den siste fisken. Dette må det gjøres noe med – det skaper en nedadgående spiral

der vi alle risikerer å bli tapere, konstaterer Hanne Lyng Winter, marinbiolog som arbeider med hav-spørsmål på Greenpeace-kontoret i København.

Forklaringene på den akutte situasjonen er flere. Istedenfor å tilpasse fisket etter fisken, har Europas fiskeflåte tilpasset fisket et-ter fiskebåtenes kapasitet og dradd til andre og dypere farvann langt utenfor Europas grenser.

– Istedenfor å eksportere våre problemer med overkapasitet og destruktivt fiske til andre deler av verden, for eksempel Afrika, må en ny, europeisk fiskeripolitikk sørge for at fiskeriavtalene med resten av verden baseres på et bærekraftig fis-ke som kommer lokalbefolkningen til gode, sier Hanne Lyng Winter.

Store eu-bidrag til fiskeindustrien har så langt virket mot sin hensikt og ført til ytterligere overfiske. I tillegg til store subsidier er eu:s fiskekvoter, som er fremforhandlet mellom medlemsstatenes fiskeri-

ministre, drevet frem av kortsiktige nasjonale, politiske og økonomiske hensyn.

Et annet stort problem er såkalt utkast av fisk. I eu har man ikke lov til å hente opp fisk som er for liten eller av feil sort, og fiskerne må derfor kaste ut feilfisket fisk i havet. Som regel dør fisken og får aldri mulighet til å reprodusere seg. I mange tilfeller kastes mer enn halvparten av fangsten ut igjen som død eller døende fisk.

Greenpeace ønsker blant annet at eu skal redusere fiskeflåten og overkapasiteten med 50 prosent.

Hva sier du til en europeisk fisker som risikerer å bli arbeidsløs?

– For å kunne være fisker må det finnes fisk. Fiskebåtene blir større og arbeidsmulighetene færre. Vi ønsker ikke arbeidsløse fiskere, vi vil ha mange som fisker på en skånsom måte, slik at havet og fiskerinærin-gen bygges opp igjen.

Er det håp?

– Ja, selvfølgelig. Ellers hadde jeg aldri kunnet arbeide med dette. Nå gjelder det å få gjennom en så god felles europeisk fiskeripolitikk som mulig, sier Hanne Lyng Winter. ●

7smarte tiltak som Greenpeace krever av EU ●1 Reduksjon av fiskeflåten

og overkapasiteten med 50 prosent. ●2 Skroting av de mest

destruktive båtene, som bunntrålere, som skader sårbare leveområder. ●3 Vedtak av lover der det

stipuleres at hvert lands fiskekvote ikke må overskride forskernes vitenskapelige anbefalinger. Hvert enkelt

fiskeridepartement skal ikke kunne forhandle seg til en høyere kvote enn den anbefalte.

●4 Mer oppmerksomhet rundt hvordan man

kan fokusere på hva som er mest skånsomt og sunt for havområdene istedenfor kun på mengder. ●5 Innføring av flere marine

verneområder, som nasjonalparker i havet, der det er forbudt å fiske, noe som gjør det mulig å bevare mangfoldet i marine miljøer.

●6 Omlegging av fisket på lang sikt ved å bruke

mer skånsomme fiskemeto-der som er mindre skade-lige for naturen og sårbare miljøer på havbunnen. ●7 Gjøre både beslutnings-

taking og datainn-samling transparent, samt opprinnelsesmerking av fisk og skalldyr.

2047 – i dette året er det trolig ingen store fiskebestander igjen hvis ingenting gjøres.

Europa

Nedfisking

pierre gleizes

Fiskeripolitikken – et skikkelig bunnapp

Rapport



Saskia Richartz ble aktiv i Greenpeace da hun var tolv år. I dag, 23 år senere, arbeider hun for å påvirke eu:s fi skeriministre for å stoppe nedfi skingen i våre hav.

På Greenpeaces eu-kontor i Brussel er ar-beidsdagene lange. Saskia Richartz fordeler

tiden sin mellom å påvirke eu:s politikere og å hjelpe sine kollegaer rundt om i Europa med å forstå det fi skeri-politiske maskineriet i de enkelte landene.

– Jeg forsto raskt at dette var den perfekte jobben for meg.

I sommer la eu-kommisjonen frem sitt forslag til en reformert fi skeripolitikk i Europa.

Nå pågår forhandlingene for fullt. I dag er det i hovedsak to leire: Sverige og Nederland vil gå lengst i reformarbeidet, mens Storbritannia og Tyskland for eksempel tilhører de mer forsiktige.

– Målene og visjonene må være gode, men veien dit er ikke tydelig nok. Mange av Europas regjeringer gjemmer seg bak den økonomiske krisen og tør ikke å legge seg ut med sin fi skeindustri. Vi står bokstavelig talt midt i kampen, og det kan gå i begge retninger, sier Saskia Richartz.

Slik hun ser det, er det bare én vei fremover: Landene i Europa må samarbeide for å skape et bærekraftig fi ske, redde utdøende fi skebestander og la det marine miljøet få mulighet til å fornye seg igjen. Det går ikke å dyrke sine særinteresser, verne om sitt lille havstykke og ek-sportere nedfi skingen til land utenfor Europa.

– Egentlig er det så åpenbart at det nesten er komisk. Ingen fi sk – ingen fi skere, så enkelt er det.

Hvis fi sken og fi sket skal ha en fremtid, må alle ta sin del av ansvaret: Politikeren, fi skeren og forbrukeren. ●

’’Politiker gjemmer seg bak krisen’’

Personlig Saskia RichartzJobber som Ansvarlig for hav- og fi skerispørsmål på Greenpeaces EU-kontor. Alder 35 år. Bor i Brussel.Hobbyer Foto, venner, men har ikke så mye tid – jobben er ikke akkurat ni til fem. Drøm At menneskeheten skal få dra så mye nytte som mulig av vår planet, men gjøre så liten skade som mulig.

rog

er graCe



Søndag 13. mai holder vi et større seminar om Statoils tjære-sand i Stavanger, for mer informasjon se: www.greenpeace.no

Rapport

I 2007 kjøpte Statoil et større tjæresandfelt i Alberta i Canada og innledet med det et svart kapittel i norsk oljevirksomhet.

Oppkjøpet ble gjennomført i stillhet og ble aldri behandlet av verken generalforsamling eller regjering på vegne av det norske folk som hovedeier.

Siden oppkjøpet har Green-peace med støtte fra blant annet wwf og Besteforeldrenes klimaaksjon arbeidet for at regjeringen skal ta ansvar og trekke Statoil ut av tjæresan-den.

Kampanjen har gitt resul-tater. Fra å være noe nesten ingen visste noe om, er Statoils satsing på skitten canadisk

tjæresand i dag et mye brukt eksempel på Statoils og regjeringens dobbeltmoral i klimaspørsmål, og en verkebyll

for eierskapspolitikken. Svært få støtter Statoils satsing på tjæresand, men det er fortsatt for mange som ikke bryr seg til

at politikerne føler sterkt nok press til å involvere seg aktivt i selskapets strategiske beslut-ninger. ●

lokalt

Aksjon. Greenpeace kommer, mandag 14. mai, nok en gang til å delta på Statoils Generalforsam-ling i Stavanger.

For tredje år på rad vil vi benytte retten våre fire aksjer gir oss til å fremme forslag om at Statoil skal trekke seg ut av canadisk tjæresand, av hensyn til klodens klima, Canadas urfolk og store skoger.

Selv om vi har støtte fra en rekke enkeltaksjonærer både blant private og profesjonelle investorer, har vi liten sjanse til

å vinne voteringen dersom ikke Staten tar sitt ansvar som hove-deier. Avstemningen gir likevel et viktig signal, og i fjor fikk våre fire aksjer som er verdt ca 1 000 kro-

ner følge av ca 6 milliarder kroner i forvaltningskapital i protesten mot Statoils tjæresand-satsing.

Hvis du har Statoil-aksjer, el-ler kjenner noen som har, kan du også få Statoil ut av tjæresanden, enten ved å delta i Stavanger eller la oss stemme for dine aksjer via www.greenpeace.no Søndag 13. mai holder vi et større seminar om Statoils tjæresand i Stavanger.

Greenpeace informerer deltagere og publikum på Snowboard vm 2012 om alle problemene med Statoils tjæresandprosjekt.

kai mü

ller

åsmu

nd

gravem

Bruk din stemme mot tjæresand!

Banneret pryder fasaden av det symbolske isfjellet (operaen) i Bjørvika.

Les mer Se www.greenpeace.no for mer informasjon

Tjæresand – Statoils svarte kapittel

Utvinning av ett fat olje fra tjæresand krever 13 ganger mer co2 enn utvinning av ett fat vanlig nordsjøolje. Så om du skal huske bare ett tall fra denne saken, er det 13. 13 betyr ulykke, både for Statoil og verdens klima. Truls Gulowsen, Leder i Greenpeace i Norge



Sende mortam. Sp. Num pos, culos, eredium inario vite-Bli med og få Statoil ut av tjæresand! Skriv under oppropet på www.greenpeace.no/statoil

Greenpeace Peder Claussøns gate 1 Postboks 6803, 0130 Oslo

Telefon: 22205101 [email protected] www.greenpeace.no

Greenpeace Action

# 2 2012

Ansvarlig redaktør: Irina Heinonen

Redaksjon: Kristine Clement, Irina Heinonen og Raisa Heinämäki

Mail til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org

Forsidebilde: Christian Åslund/Greenpeace

Alle bilder i dette maga-sinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt

www.greenpeace.no

Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag• Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og

holde deg oppdatert

Papir og miljø

Rapporten er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

Leserundersøkelse

I januar skrev vi til en tilfeldig valgt gruppe av våre støttemedlemmer for å høre hvordan bladet kunne bli bedre. Vi fikk mange gode svar og kommentarer, som har vært viktige for denne nye og oppdaterte versjonen. Vi håper du er fornøyd!

Snakker Statoil sant om tjæresanden?

Siden oppkjøpet i 2007 har Statoil sagt at de skal utvinne olje fra

tjæresanden på et bedre og renere vis enn alle an-dre aktører. Mye tyder på at dette fortsatt vil være Statoils pr-grep i tjæresand-saken. Men er Statoils utvinning virke-lig renere?

Greenpeace Action har snakket med Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, for å få vite mer om tjæresand og Statoils tjæresandsprosjekt.

Hva er tjæresand?

«Tjæresand er en blan-ding av sand, leire, vann og bitumen som er en spesielt tung råolje. Tjæresand som ligger ned til 75 meter under jorden utvinnes i åpne dagbrudd. Hvis tjære-sanden ligger dypere enn 75 meter, utvinnes det vanligvis ved hjelp av såkalt damputvin-ning, hvor en blanding av damp og kjemikalier pumpes flere hundrede meter ned i jorden for å vaske oljen ut fra san-den. Prosessen er både vanskelig, forurensende og svært energikre-vende.»

Hva er konsekvensene av tjæresandutvinningen?

«Ved utvinning av tjæresand belastes lokale skog– og vann-ressurser så hardt at

det truer dyrelivet i området. Jakt og fiske er viktig for det lokale urfolket, og tapet av skog- og vannressurser er i strid med deres grunnlovsfestede rett til å bevare sin kultur og levesett. Utvinningen

er i tillegg så energi- krevende at den gir 13 ganger høyere co₂-utslipp per fat olje enn vanlig nordsjøolje. Hvis vi skal nå verdens klimamålsetninger, kan vi ikke utvinne tjære-sand.»

Er Statoils utvinning av tjæresand renere enn andre selskapers?

«Metoden Statoil bruker for å utvinne olje fra tjæresanden ble oppfunnet på 60-tallet. Den er altså på ingen måte ny, og den er ikke annerledes enn metoder andre selskaper bruker.»

Vil ikke bare et annet, enda verre selskap overta dersom Statoil trekker seg ut?

«Det kan hende. Det er imidlertid også grunn til å anta at Canada vil bli nødt til å rydde opp i tjære sandindustrien dersom et selskap som Statoil trekker seg ut på grunn av miljøsitua- sjonen. Canada og tjæresandindustrien er allerede under hard kritikk. Kampen om tjæresanden dreier seg om mye mer enn Statoil, men Statoil er en viktig spiller som andre i dag kan gjemme seg bak.» ●

Intervju

martin

no

rman

n

«Hvis vi skal nå verdens klima- målsetninger, kan vi ikke utvinne tjæresand», sier Truls Gulowsen.

Fakta: Statoils tjæresandsutvinningSkog I årsrapporten for 2009 hev- der Statoil at kun 8 prosent av skogen vil bli berørt. Det kommer an på øyet som ser: Store deler av Statoils om- råde på 1 100 km2 vil bli delt opp av seismikklinjer med ca 50 meters mellomrom. Disse er ca to meter brede. Er da området mellom linjene uberørt?

Vann Statoil ble i fjor anmeldt for 19 brudd på de lokale vannmiljølovene og sliter tungt med å skaffe nok vann til dampkokeprosessen.

Urfolk På grunn av tjæresand-prosjektene får den lokale urbefolkningen ikke praktisert sin grunnlovs-festede rett til å leve på tradisjonelt vis, av fangst og fiske. Derfor har urfolksamfunnet Beaver Lake Cree saksøkt staten Canada for brudd på grunnloven. I dette søks-målet er Statoil nevnt på 49 punkter.

CO2Statoil sier deres tjære-sandproduksjon slipper ut 60 kg co2 per fat olje

og at de har planer om å redusere til 40 kg co2 per fat innen 2020. Ulike talspersoner for Statoil har sagt at tjæresand-oljen dermed vil være omtrent like forurensende som annen olje fra Nord-Amerika.

Det er dessverre feil. For at tjæresand-oljen skal kunne sammenliknes med vanlig råolje må den nemlig gjennomgå en om-fattende oppgraderings- prosess. Denne krever et ytterligere utslipp på minst 40 kg co2 per fat olje.

Utvinning av ett fat olje fra tjæresand krever 13 ganger mer co2 enn utvinning av ett fat vanlig nordsjøolje. Så om du skal huske bare ett tall fra denne saken, er det 13. 13 betyr ulykke, både for Statoil og verdens klima. Truls Gulowsen, Leder i Greenpeace i Norge


stoCk.XCH

ng

●1 I november 2011 gikk klesselskapet c&A off entlig ut med at de skal fj erne sine utslipp av miljøgifter innen 2020. Dermed gjør klesgiganten det samme som konkurrentene Adidas, Nike, Puma, H&M og

Kinas største sportsklærselskap Li-Ning. Dette er et resultat av fj orårets Detox-kampanje, der Greenpeace påpekte en direkte forbindelse mellom tekstilproduksjon og vannforurensning i Kina. Flere tusen men-nesker over hele verden deltok i kampanjen og bad klesselskapene om å fj erne giftstoff er i sin produksjon.Nå er sel-skapene blitt enige om en felles hand-lingsplan for hvordan dette skal skje. Greenpeace fortsetter å følge med på at selskape-ne holder sine løfter.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2012

NYHETER: DERFOR HAVNET PØNKLEGENDEN FRA THE CLASH I FENGSEL SIDE 5

New Zealand

Aktivister stopper oljeselskapet Shells skip

●6 Sårbare økosystemer i Arktis trues av prøveboringer. Greenpeace-aktivisterstoppet i slutten av februar Shells boreskip «Noble Discoverer» i New Zea-

land. Greenpeace advarer også om at en ulykke som den i Mexicogulfen i 2010 vil ha katastrofale konsekvenser og at en opprydding vil være nesten umulig.

Danmark

Bedre vern av «bubble reef»

●3 Flere års arbeid for å beskytte rev mot

bunntråling har gitt resul-tater. Fra 2013 blir bunn-tråling forbudt i alle stein-rev og «bubble reef» (under-sjøiske strukturer dannet ved gasslekkasjer fra un-dergrunnen) i områdene som beskyttes av EU:s direktiv. Revene er viktige for havets mangfold – mange arter yng-ler og fi n-ner føde her.

Brasil

Kampanje for regnskogen

●2 Ved å besøke brasi-lianske ambassader

verden rundt oppmuntrer Greenpeace den brasili-anske regjeringen til ikke å svekke sin viktigste lov for å beskytte regnsko-gen. Avgjørelsen ligger hos Dilma Rousseff , Brasils president.

Din støtte gir resultater. Over hele verden. Hver dag.

●D Les mer om skog-forkjemperen Paulo Adario på side 5.

Grønland

Studentdebatt om oljeboring

●4 I januar deltok representanter fra

Greenpeace i en rekke off entlige debatter rundt om på Grønland. Målet med debattene, som i første omgang fant sted på videregående skoler og universitetet, var å øke bevisstheten rundt hvordan den forestående oljeboringen kan påvirke den arktiske naturen.

«Bubble reef».

Sumatra

Redd tigeren!

●5 De siste årenes om-fattende avskoging

på Sumatra i Indonesia har svekket levevilkårene for dy-rene på øya kraftig. Her lever for eksempel verdens siste sumatratigre. Det er bare rundt 400 dyr igjen, og for å redde deres leveområde arbeider Greenpeace-aktivistene i gruppen «Tiger Eye» med å dokumentere den pågå-ende avskogingen. Materialet brukes for å kreve at den indonesiske regjeringen skjerper kravene til skogs-industrien for å sikre et bærekraftig skogbruk.

Indonesiske aktivister.

1

3

4

2

5

6

Kina

Klesgiganter fjerner giftsto� er

H&m forbedrer seg.

Verden rundt

Her gjør pengene dine nytte!

●D Se også side 8–13.

Foto: H

&m

(kina), W

ilson

dias (Brasil), steFan

BleCk (dan

mark), ard

iles rante (su

matra), Co

lou

rBoX (m

Ynter)

Box 151 64, SE-104 65 Stockholm, Sverige


Documents

Action (NO) - Våren 2012