Adventnytt 03 2015

Vinterfestivalen:

Gudstro og idrettsglede

Bønneukelesninger

3 • 2015Adventnytt

ADVENT NYTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

3 Les bruksanvisningen 4 Leserbrev 6 Nyheter 8 ARNION – Hvem er DU og hva vil DU? 10 Sekularisering er menighetens største utfordring 12 Omsorg for skaperverket 15 TVS-kontakten

20 ADRA 22 Sunnhetsbladet på TV 23 LifeStyleTV 25 Livet med Kristus 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Veien med Jesus og bønnens velsignelse

Innhold

APRIL

Aktivitetskalender7. Styremøte, NND - telefon11. Frammøtetelling12. Styremøte, DNU17.-19. Kortur, TVS24.-26. Familiefokushelg24.-26. Kvinneforum

Menighetskalender11. Offer: Verdensmisjonen18. Menighetsmisjonens dag25. Fokus på familien25. Offer: Sommerfryd

Hvordan brukes kollekten11. april: VerdensmisjonenOfferet går til å opprettholde misjonsaktivi-teter rundt om i verden.

25. april: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leir-sted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

MARS

Aktivitetskalender1. Styremøte, ØND 6.-8. IMPACT@TVS 8. ØND valgnemnd 12. Styremøte, VND - telefon 13.-15. Teen Forum 15. VND valgnemnd møte 1 21. Global Youth Day 23.-25. Pastor/lærerkonferanse

Menighetskalender14. Offer: Radio- og TV-arbeidet i

Norge og på verdensbasis (AWR)21. Internasjonal ungdomsdag21.-28. Ungdommens bønneuke28. Menighetsskolenes dag28. Offer: Menighetsskolene

Hvordan brukes kollekten14. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasisKollekten deles likt mellom Adventistsam-funnets mediearbeid i Norge og Adventist-samfunnets verdensradio (AWR).

28. mars: MenighetsskoleneI dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt elleve grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

ADVENTISTINFO NYHETSBREVAdventistsamfunnet sender et elek-

tronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-post-

adresse. Start abonnement: Send en blank e-post til:

[email protected] fra den e-postkontoen du vil motta

utsendelsene til.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svak-het. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ån-den selv går i forbønn for oss

med sukk uten ord. Rom 8,26

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: [email protected]

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: [email protected].: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: [email protected]ær: Finn F. EckhoffE-post: [email protected]Økonomisjef: Jóhann E. JóhannssonE-post: [email protected] ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: [email protected]: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: [email protected]: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: [email protected]: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: [email protected]

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: [email protected]

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: [email protected]

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: [email protected]

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: [email protected]

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: [email protected]

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: [email protected]

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: [email protected]

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: [email protected].: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: 07 Media AS

Forsidefoto: Simen Leknes

Av Tor Tjeransen

«Livet skulle ha kommet med bruksanvisning», utbrøt en

ungdom som rev seg i håret da han opp-daget at han virkelig hadde rotet til livet gjennom noen dårlige valg. Men de aller fleste av oss har ingen sans for bruksan-visninger. Vi forventer å mestre enhver nyinnkjøpt duppeditt helt intuitivt. Hvis ikke det fungerer, tenker vi at desig-nerne har gjort en dårlig jobb.

Og når det gjelder selve livet, satser folk flest på instinktet og det de har plukket opp fra miljøet omkring. Men er det nok til å na-vigere noenlunde sikkert gjennom det virvar av farer og fristelser som møter oss i hverdagen. Vi som er kristne, svarer et klart nei.

Gud vil veiledeGud har gitt oss Bibelen for å veilede oss i de mange vanskelige valg vi blir stilt overfor i en verden som er langt fra idealet han hadde i tanke da han skapte mennesket. Bibelen er rett og slett Skaperens bruksanvisning for selve livet. Men svært mange lar bruks-anvisningen til livet ligge urørt.

Profeten Jesaja formidlet hvordan Skaperen lengter etter at skapningen skal lytte til rådene fra ham som skapte oss så underfullt. «Vend øret til og hør på meg, lytt og hør hva jeg sier!» (Jes 28,23). Og litt lenger ut i samme bok: «Så sier Herren, som løser deg ut, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud, som lærer deg hva som hjelper, og fører deg på veien du skal gå» (Jes 48,17).

Baklengs inn i framtidenGud vet om hvordan vår syndige verden er, og han har i Bibelen gitt oss både kart og kompass til å navigere trygt. Men vi vil helst klare oss på egen hånd. På lang sikt kan det ikke gå bra.

Når folk i dag velger dumme løs-ninger, snakker vi om å gå baklengs inn i framtiden. Det samme var kjent på profeten Jeremias tid. Han gir oss denne analysen av folks forhold til

ordet fra Gud. «Men dette budet ga jeg dem: «Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.» Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne planer, sitt onde og egenrådige hjerte. De gikk bakover, ikke framover.»

Les bruksanvisningenVi lever i en tid der det settes store krav til å prestere. Dagene fylles ofte til bristepunktet med oppgaver som både kan være viktige og nødvendige. Hvordan skal man få tid til å få med seg noe av bruksanvisningen i en så hektisk hverdag?

Noen er disiplinerte og leser et avsnitt av Bibelen hver dag. Andre er så avanserte at de lar seg inspirere til å lese gjennom hele Bibelen på et år. Bibelselskapet har en egen gruppe på Facebook for å inspirere til å gjøre nettopp det.

Uansett hvilket ambisjonsnivå du legger deg på med hensyn til bibelles-ning, vil det alltid være klokt å følge en plan. Adventistsamfunnet har i generasjoner utgitt Morgenvakten. Der finner du forslag til en liten tekst daglig og mer omfattende bibelleseplaner. På internett og knyttet til den populære Bibel-appen fra YouVersion finnes det et stort utvalg leseplaner.

Å følge en leseplan er en stor hjelp for å få med seg noe av Guds veiled-ning til oss hver dag.

For noen er den enkleste løsningen å skaffe seg Bibelen som lydbok. Da kan du lytte til Guds ord på vei til job-

ben eller mens du holder på med andre ting.

Følg bruksanvisningenSkal bibellesningen virkelig bli nyttig, må du følge de rådene Gud gir deg i bruksanvisningen til livet. Det er først når Guds råd til oss blir satt ut i livet, at de blir virkelig verdifulle. Vi må ikke bare være ordets hørere, vi må også

være ordets gjørere.I denne utgaven av Adventnytt

forteller vi om den nye bibelutgaven som har fått navnet Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen. Kanskje vil det være en ny innfallsvinkel til bibellesningen å se hva Gud sier om hvordan han ønsker at vi skal behandle fattige og flyktninger. Te-maet er i alle fall svært aktuelt her vi bor i et av verdens aller rikeste

land, og samtidig er veldig opptatt av å begrense hvor mange flyktninger som kommer hit.

Kanskje Gud har ett og annet å si oss om den saken? Kanskje han har noen forventninger om hvordan vi skal møte dem som har flyktet fra krig og forfølgelse?

Først når Guds råd til oss blir satt ut i livet, blir de virkelig verdifulle.

www.adventnytt .no 3ADVENT NYTT 3 • 2015

Leder

Les bruksanvisningen

[email protected]

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avde-lingen for samfunnskon-takt og religionsfrihet.

www.adventnytt .no4 ADVENT NYTT 3 • 2015

Leserbrev

HVA ER ADVENTISTIDENTITET?VÅR OPPLEVELSE AV adventistidentitet kan sikkert vari-ere fra person til person, men finnes det en fast ramme, en sikker forankring? Kan vi være sikre på vår adventistidenti-tet om den styres av våre egne preferanser?

Et ekte vitnesbyrd fra et ungt menneske som Karianne i siste Adventnytt gjør inntrykk, særlig hennes bekjennelse av sin kjærlighet til Jesus. Hun skriver også at hun har lært å verdsette sin trosbakgrunn, «sabbaten, en helhetlig bibelforståelse og et godt helseperspektiv.»

Jeg stusser litt når jeg leser videre. «Sannheten er ikke 28 trospunkter, men en person, Jesus... Det er relasjonen til menneskene jeg kjenner i Adventistsamfunnet som gjør at jeg velger å fortsatt være adventist.» Hadde ikke jeg en gang en adventistidentitet som lignet Kariannes? En sosial forankring og en adventistidentitet som var tilpasset mine kulturelle interesser, men den gangen var jeg ikke, som hun, tiltrukket av helsebudskapet. Jeg ville holde sabbat, men jeg var ikke alltid så nøye. Selv om jeg ikke hadde planlagt det, gikk jeg mine egne veier og la stor vekt på min egen kreativitet. Jeg hadde vært adventist i mer enn 30 år da jeg fikk en ny omvendelse. Mitt sinn hadde i årevis vært delt og jeg trengte frelsens hjelm, som gjorde meg hel.

Hvordan påvirket det min adventistidentitet? Med fornyet interesse studerte jeg Bibelen, og med brennende iver tok jeg fatt på profetiene. Ikke minst en forståelse av disse er grunnen til at vi har et helhetlig bibelsyn. Jeg reiste til et seminar om Åpenbaringen i Stockholm for å høre dr. Jon Paulien fortolke Skriften. Han begynte med Åpenba-ringen 10 som den tekst som bekrefter vår identitet – den åpne bokrullen, søt som honning, men bitter i buken. Jeg kjente jo adventistenes lære fra før, men nå gjaldt det min egen sjel og oppgaven å føre andre til frelse.

Jeg var og er overbevist om at Jesus kommer snart. Peter var den som i Åndens overbevisning besøkte Kornelius.

Det er den samme Peter som skriver: «Desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys som skinner på et mørkt sted inntil dagen gryr…» (2 Pet 2,19). Det er den samme Peter som kaller Jesu etterfølgere til å bli levende steiner i ett åndelig hus. Vi skulle være «et hellig folk, et eiendomsfolk», så vi «skal forkynne hans underfulle storverk» (1 Pet 2,9). «Hellig» er et av nøkkelordene hos Peter. «Dere skal være hellige, for jeg er hellig» (1 Pet 1,16).

Det som også fanget min interesse, var læren om hellig-domen. Jeg hadde ikke tidligere forstått at den var et bilde på frelsesplanen. Flere ganger har jeg lest Sarah Pecks bok: The path to the throne of God, og også studert andre bøker om dette emne. En gang, da jeg studerte helligdommen i Hebreerbrevet, skjønte jeg at ordet for telt på gresk, «skene», var det samme ord som i det antikke drama ble brukt om scenen. Derfra har vi også ordet scene.

Med sorg har jeg tenkt tilbake på alle de ganger jeg har tatt med elever i teatret. Det hendte at jeg hadde dårlig samvittighet allerede etter et besøk, fordi språket var grovt eller det var innsatt lettsindige scener, hvor jeg ikke hadde hatt grunn til å forvente det. Hadde jeg den gangen lest Ellen Whites bøker, kunne mye ha vært unngått som jeg senere har måttet angre.

Forståelsen av profetiene, inkludert alle de tre engle-budskapene og ikke bare det første, er for meg viktige deler av en adventistisk identitet. Vi trenger trospunktene, fordi oppriktige kristne som er søkende vil finne klart lys i dem. Men vi må også være forsiktige og møte mennesker der hvor de er. Vi skal skape tillit til Bibelen og Guds løfter. Vi skal først og fremst opphøye Jesus og frelsen. Hans selvoppoffrende kjærlighet er vårt liv, og hans liv er vårt mønster.

Av Sarah Kvamme

SAMMEN MED ELIA ET TER ”NEDERLAGET ” PÅ KARMELHVEM KJENNER IKKE den historien fra kong Akas regje-ringstid i Israel med tørke og hungersnød i tre og et halvt år, som er beskrevet i 1 Kong. 17-19. Her er det et livsvik-tig spørsmål som kom på banen etter det store frafall i gudsdyrkelsen. Profeten spør: ”Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!” Men folket svarte ikke et ord (18,21).

Men etter at Elia hadde lagt fram en detaljplan om å ofre hver sin okse med betingelsen at ”den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!” (v. 24). Ildprofetens forslag var dermed enstemmig vedtatt.

Så kjenner vi resten av historien. Hvorfor skulle jeg være mer opptatt av å følge Elia der han løp foran sin rival i vognen for å redde ham fra slåregnet som kom, enn å fortape meg i dramatikken og massakrene oppe på fjellet da Ba´als profeter ble utslettet? Hvorfor skulle jeg sitte sammen med ham under gyvelbusken og sutre

og senere følge ham den lange veien til berget, Horeb? (19,4.9).

Det var heller ikke der han skulle være. For Herren sier: ”Hva vil du her, Elia?” Mer enn en gang forsikret profeten overfor Gud at han var alene tilbake og ”de står meg etter livet” (v. 10). Hele historien dreier seg om hvem som er den rette Gud, og hvem de skal tilbe. Er det ikke det samme spørsmålet som er brakt på bane i våre tidsskrifter i dag? Derfor føler jeg som profeten den gang at jeg sitter alene med SDA-pionerenes syn på Gud. Og hva med Ellen White og profetiens Ånd som Gud har gitt sitt folk til veiledning i disse siste dagers villfarelser?

Så var det tross alt godt å se at her er noen yngre ge-nerasjoner og personer som deler mitt syn, og at jeg ikke behøver å sitte alene med mitt gudsbilde. Også Elia ble endelig trøstet med at Gud vil la 7000 bli tilbake i Israel som ikke har bøyd kne for Ba´al (19.18).

Harry Havstein

ET ANNET EVANGELIUMJEG HAR FÅTT tilsendt en liten bok med tittelen En av oss. Det oppgis ingen forfatter eller utgiver. Budskapet er klart. «Det er seier over synd som er Bibelens seierstema» (s. 20). Ikke Jesu seier, men syndfrihet hos syndige mennesker i Guds kraft . «...Jesus tok vår natur for å vise oss oppskriften til seier over all synd.....» (s. 57).

Guds problem er ifølge boka å motbevise Satans ankla-ger om at ingen kan oppfylle Guds lov, uansett hvor mye hjelp himmelen tilbyr.

«Gud er for tiden opptatt med å finne solide og troverdi-ge vitner som kan tale hans sak og være med til å motbe-vise djevelens løgn» (s. 36).

Universets skaper, Gud den allmektige, skal rettferdig-gjøres av de mennesker han har skapt! Da Job møtte Gud, rettferdiggjorde ikke Gud seg – han åpenbarte seg og fikk Job til å utbryte: «For jeg har talt uten å forstå om det som er så underfullt at jeg ikke fatter det ... Nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske» (Job 42,3-6).

Bibelens tale er heldigvis klar. «Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han med sitt blod skulle være soningstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet» (Rom 3,24-25).

Vår frelse er Guds handling gjennom Kristus. Han skulle «bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus» (Ef 3,9-11).

«Men alt er av Gud, han som forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kris-tus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss» (2 Kor 5,18-19).

«... det finnes ikke noe annet (evangelium), det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium» (Gal 1,7).

Leif Halvorsen


Leserbrev

Lukas – Bibelstudiet for 2. kvartalAv Nina Myrdal

Evangeliet etter Lukas er temaet for bibelstudiet i 2. kvar-tal 2015. Lukas var lege av yrke, en hedning som kon-

verterte til kristendommen. Han var Paulus’ følgesvenn og en ivrig deltaker i Jesus-bevegelsen i det romerstek imperiet. Etter hvert som bevegelsen vokste og ikke lenger bare bestod av palestinske jøder, oppstod en utfordring. Hvordan skulle de med ikke-jødisk bakgrunn forstå det «mellom linjene» i Jesu utsagn? Eller hvordan skulle de forholde seg til profetier om Jesus når de ikke kjente Det gamle testamentet?

Lukas tok utfordringen. Han forsøkte å skrive fortellingen om Jesus på en slik måte at ikke-jødene kunne forstå. Han samlet inn historiene, undersøkte fakta og ordnet alt i rekke-følge. Han skrev en slags rapport om Jesus. Resultatet er ikke en tørr og kjedelig historie, eller en legejournal som er vanske-lig å forstå, men en optimistisk fortelling full av glede. I Lukas evangelium er det de fattige og utstøtte som i stor grad får utbytte av de gode nyhetene, for evangeliet er fullt av outside-re: skatteinnkrevere, prostituerte, spedalske og tyver. Nyheten om Jesu fødsel kommer til beskjedne, foraktede gjetere. Vi kan også lese om helter som ikke er jøder, for eksempel romerske offiserer og samaritaner. Dette er gode nyheter for alle. I likhet med Matteus inneholder også Lukas et slektstre, men Lukas går helt tilbake til Adam, som er alles far.

Lukas evangelium er den lengste boken i Det nye testa-mentet. Noen mirakler er bare nedtegnet i Lukas, slik som historien om da Jesus oppvekket enkens sønn i Nain (Luk 7,11-18) og helbredelsen av Malkus, da han mistet øret (Luk 22,50-51). Flere lignelser finnes også bare i evangeliet etter Lukas. Ett eksempel på dette er den barmhjertige samtari-tanen (Luk 10,30-37). Historien om Sakkues er også kun

fortalt av Lukas (Lukas 19,1-10). Det er kanskje greit å ha i bakhodet at Lukas evangelium er første del av et todelt verk. Fortsettelsen av Lukas evangelium er Apostlenes gjerninger.

Da teologen James Denny ble spurt om å anbefale en god biografi om Jesus, svarte han: «Har du forsøkt den Lukas skrev?» Det er det vi skal gjøre i fellesskap neste kvartal. Den som har tilrettelagt bibelstudiematerialet om Lukas for oss er Johannes Fowler. Han har tjent menigheten i 53 år som pastor, lærer i teologi og filosofi, redaktør og skoleleder. Han har skrevet en rekke artikler og bøker, samt to tidligere bibelstudiehefter: Den kosmiske konflikt mellom Kristus og Satan (2002) og Efeserne (2005).

Dersom du ønsker å lære mer om temaet dette kvartalet, er det mulig å få tak i tilleggsmateriell. F. eks. vil boka Jesus i møte med mennesker av Morris Venden, som kan bestilles på Norsk Bokforlag, være et godt supplement til leksene. Norsk Bokfor-lag selger også tilleggsmateriell på engelsk:Adult Teachers Quarterly. Dette er den tradisjonelle eng-elske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen.E.G.White Notes. Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med sitater av Ellen White og henvisninger som er av betydning for temaet.Companion Book. Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (et for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det.Collegiate Quarterly. Dette er en ungdomsversjon med kom-mentarer og henvisninger som er laget for aldersgruppa 18-35.Dersom du er interessert i tilleggsmateriale, anbefales du også å ta en titt på følgende internettadresser:www.ssnet.orgwww.GoBible.org

Mattesonskolen lanserer livsstilsklubb

Av Simon Karlsson, fysioterapeut og leder av livsstilsklubben

På et storslått julebord med over 100 gjester til stede lanserte Matteson-

skolen sin nye livsstilsklubb i desem-ber. Det vegetariske julebordet var et tydelig signal om at sunn livsstil godt lar seg kombinere med fest. Ordfø-rer Erik Unaas i Eidsberg kommune, der Mattesonskolen ligger, fortalte at lanseringen passer som hånd i hanske med målsetningen om å gjøre Eidsberg til landets sunneste og sprekeste kom-mune.

Unionsleder Reidar J. Kvinge var også til stede under lanseringen av livsstilsklubben og fortalte om de store fordelene han selv fikk av regelmessig trening. Ved hver kuvert på julebordet lå det en fyldig informasjonspakke om alle fordelene ved et medlemsskap i den nystartede livsstilsklubben. Der var det medlemstilbud fra mange av partnerene Mattesonskolen samarbei-der med. Verdien av medlemsfordelene beløp seg til flere tusen kroner. Det skulle være en kraftig motivasjon og hjelp til å gjennomføre noen nyttårs-forsetter om en sunnere livsstil.

Som medlem i livsstilsklubben får man tilgang motiverende foredrag, de-monstrasjoner av vegetarisk matlaging, helsesexpo, supportgrupper, mosjons-grupper og egne klubbmøter. Allerede 6. januar var klubben i gang med helseserien «Gode vaner for et langt og sunt liv». Det første møtet hadde som tittel: «Spreke 100-åringers vaner – noe å lære av?» Der ble de sunne livs-stilsvanene til mennesker som lever i områder i verden der befolkningen blir betydelig eldre enn andre steder. Ef-fektene av helsevanene til folk i såkalte «Blå soner» er beskrevet flere steder i faglitteraturen. Etter foredraget var det diskusjonsgrupper der medlemmene i livsstilsklubben snakket om hvordan de aktuelle vanene kunne gjennom-føres i Norge og hvordan man skulle møte motstand og vanskeligheter med å legge om livsstilen.

Naturligvis inkluderte det første

klubbmøtet en demonstrasjon av sunn matlaging. Medlemmene fikk se hvor-dan nøtter kan brukes for å bidra til å redusere risikoen for noen av de mest vanlige livsstilssykdommene.

Til klubbens andre møte var redak-tør Svanhild Stølen fra Sunnhetsbladet invitert som foredragsholder. Stølen, som har mastergrad i folkehelseviten-skap, fortalte om hvordan plantebasert kost kan redusere risikoen for sykdom og bidra til sunn helse. Foredraget ble etterfulgt av et praktisk kurs i vegeta-risk matlaging. Estelle Elofsson, den franske kokken som grunnla Cuisine d’ Estelle, et lokalt cateringfirma, og Linndis Rasmussen fra Granheimstif-telsen stod for det praktiske kurset i hvordan man lager mat som gjør at man kan spise for å leve. Klubbmed-lemmene fikk både smaksprøver og oppskrifter på maten som ble laget.

Våren kommer til å inneholde mange spennende arrangementer for de 60 medlemmene i livsstilsklubben. I mars kommer den svenske mesteren i triatlon for å fortelle hvordan det er mulig å bli toppidrettsutøver og bare spise en plantebasert kost.


Nyheter

Bibelen om fattige

Bibelselskapet har nettopp utgitt en ny bibelutgave der tekstene

som omhandler fattigdom og rettfer-dighet er markert med gult. ADRA Norge har vært en av støttespillerne ved utgivelsen av denne bibelutga-ven. «Kampen mot fattigdom og urettferdighet er like viktig i dag som da Bibelen ble skrevet», står det å lese på bibelutganvens omslag.

«Målet med denne bibelutgaven er at bibeltekstene skal utfordre oss til refleksjon og handling» står det i forordet til den nye utgaven av Bibelen. Tjuefem organisasjoner og enkeltpersoner har bidratt med å skrive refleksjonstekster. Pastor Ha-rald Giesebrecht har levert bidraget fra ADRA Norge.

Giesebrecht skriver om Jobs skjebne og anklagerens urettferdige omtale av Gud. Han minner om at Jobs bok ender på en finurlig måte som viser at Gud er en raus skaper.

Når du blar gjennom en utgave der tekstene om fattigdom og rettfer-dighet er uthevet, får du lett øye på tekster som denne: «Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff» (Ord 17,5).

ADRA Norge har vært en av støt-tespillerne ved utgivelsen av den nye Fattigdoms og rettferdighetsbibelen. Fra venstre: Gry Haugen, Birgit Philipsen, Harald Giesebrecht, Britt-Celine Olde-bråten og Margit Wærn.

Den franske kokken som grunnla Cuisine d’ Estelle, Estelle Elofsson (t.v.) og Linndis Rasmussen fra Granheimstiftelsen var med under lanseringen av Livsstilsklubben i desember.

Stort hjerte for hjertesyke barn

En gruppe energiske adventister i Larvik med Kenneth Sørum i spis-

sen tok initiativ for å lage adventskon-sert for å hjelpe hjertesyke barn. Fredag 12. desember åpnet Larvik kirke (Den norske kirke) dørene til en gratis festforestilling der alle musikerne bidro uten honorar.

Poenget var å gi folk i Larvik en vakker førjulskonsert og samtidig inspirere til å gi penger til hjertesyke barn ved Sykehuset i Vestfold. Dette er tredje året Sørum har stått i spissen for en slik gratis konsert. Tidligere har konserten vært arrangert i Adventkir-ken, men lokalitetene ble rett og slett for små. Derfor ble det et hyggelig samarbeid med Den norske kirke.

– Vi ønsker å være til velsignelse for andre og hjelpe hjertesyke barn, sa Kenneth Sørum til NRK da han ble intervjuet av NRK Vestfold like før konserten.

Tilhørerne fikk servert et nydelig ut-valg av tradisjonell julemusikk av svært høy kvalitet. Ekteparet Tone og Ludvik Arne Stokland bidro med trombone og fiolin, og Tore Sognefest serverte et vakkert potpourri av julesanger fra flygelet.

Lederen for foreningen for hjerte-syke barn i Vestfold, Thor Henning Nilsen, hadde et innlegg mot slutten av konserten, der han fortalte mer om hjertesykdom. Da konserten var over, kunne Nilsen ta imot en gave på drøyt 14 000 kroner til det arbeidet som gjøres for hjertesyke barn.

Kenneth Sørum er strålende for-nøyd med responsen på konserten og er alt i gang med å tenke på tilbudet neste år. – Vi skal gjøre alt vi kan for å lage en alle tiders julekonsert for alle som som kommer.

Initiativtakere til adventskonserten i Larvik kirke, ekteparet Kenneth og Tecla Sørum med pastor Joachim Telfer (t.h.), sammen med en representant for hjertesyke barn.

Ny medarbeiderSamuel Barbu (34) er ansatt som regnskapsmedarbeider i økonomiavdelingen fra 1. februar 2015. Barbu kom-mer opprinnelig fra Romania, men har også studert og arbeidet en del år i Wien i Østerrike. Han flyttet til Nor-ge i 2008 og har de siste årene arbeidet i et regnskaps-firma i Oslo, samtidig som han har studert regnskap og revisjon på BI. Mens han fullfører sin Bachelorgrad vil han arbeide i 40 % stilling og fra 1. juni 2015 i full stilling. Samuel er gift med Roxana og de har en sønn på 4 år.


Nyheter

Nemnder til ØNDs general-forsamlingInnstillingsnemnda for Syvendedags Adventistsamfunnet – Østnorsk distrikt møttes 11. januar 2015 i Adventkirken på Ulsrud og har valgt følgende nemnder:

Valgnemnd:Atle Fonn Aluwini (distriktsstyret)Trygve Andersen Torben Bergland Raimo Hansen Øystein Hogganvik Linda Kleiven Silja Leknes Vinjar Romsvik Svanhild StølenJoachim Telfer Solveig Tonstad Jeremy ZwikerValgnemnda møter 8. mars 2015 og ledes av Reidar Kvinge.

Forslagsnemnd:Kristin Molstad AndresenTommy Berglund (distriktsstyret, leder)Anne Valen NæssLinndis Rasmussen (distriktsstyret) Karianne SchandyElin SivertsenAnders René Wiik

Innspill kan sendes til leder av nemnda Tommy Berglund [email protected]


ARNION – Hvem er DU og hva vil DU?

Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett i samarbeid med Tor Tjeransen, medieleder i

Syvendedags Adventistsamfunnet

ARNION = lam (gresk)ARNION, Syvendedags Adventistsamfunnets evangeliske kampanje i 2015, er nylansert og sendes på utvalgte TV-kanaler i perioden 14. februar - 18. april. Komplett TV-serie, trailer og bilder fra opptakene med profesjonelle skuespillere er tilgjenge-lig på dedikert ARNION web-side på www.hopechannel.no.

TV-programmeneEn drage, et lam, en brud og ei hore. Hvordan i all verden har disse karakterene fått plass i Bibelen? Med bilder som sprenger fantasien, vil Gud fortelle oss om en virkelighet som verken er lett å se eller å skjønne. Men noen ganger er virkeligheten mer spennende enn fantasien.

Det er et vanvittig drama som utspiller seg i Åpen-baringens bok. Men dramaet er ikke fantasi. Boken er ikke noe eventyr. Forfatteren av Bibelens siste bok viser oss en visjon av verdens historie. Og i den visjonen blir det tydelig at livene våre ikke har mindre betydning enn vi tror, men

mye større betydning enn vi vanligvis innser.Hvem er du og hva vil du? Åpenbaringens bok inviterer

oss til å tenke på en helt ny måte: Vi bor på en planet som det kjempes om. Vårt liv har en høyere betydning. Bli med oss på vår reise gjennom Åpenbaringen!

Internasjonalt samarbeidARNION er basert på bred konsultasjon mellom sam-arbeidspartnere ved Divisjonens mediesenter i Europa (Stimme der Hoffnung) og Biblical Research Institute ved Generalkonferensen.

Dramatiseringene i serien er moderne og engasjerer intellektuelt så vel som emosjonelt. Profesjonelle skuespillere formidler disse i naturskjønne opptak fra Europa og Sør-Amerika. Dramatiseringene flettes sammen med formidling fra norske programledere.

ProgramlederneProgramlederne i serien er to teologer. Den ene er ung og fersk, den andre med lang erfaring. Kjell Aune er rektor ved Norsk Bibelinstitutt og har lang erfaring med undervisning i bibelske tema gjennom mange år her i Norge. Før han kom

Kosmisk konflikt kulminerer i klimaks.


til Norsk Bibelinstitutt jobbet han flere år med ansvar for adventistenes arbeid i Midt-Østen.

Melissa Myklebust er nyutdannet teolog fra Newbold College i Bracknell vest for London i England. Hun jobber som pastor i Adventkirken i Bergen og er kjent fra TV-serien meg@Gud.

ARNION på TV• Hope Channel web-TV Lørdag hver time hele døgnet Onsdag hver time hele døgnet (reprise) Programoversikt: www.hopechannel.no

• Lifestyle TV Lørdag kl. 19:00 Onsdag kl. 19:00 (reprise) Programoversikt: www.lifestyletv.se

• TV Visjon Norge Lørdag kl. 15:00 Onsdag kl. 15:00 (reprise) Programoversikt: www.visjonnorge.no

• Riks TV Lørdag kl. 15:00 Onsdag kl. 15:00 (reprise) Programoversikt: https://www.rikstv.no/produkter/

kanaler/tv-kanaler/visjonnorge/

• Hope Channel OnDemand 24 timer i døgnet 7 dager i uken Programoversikt: www.hopechannel.no

Nedlastning i HD-kvalitetTV-seere, menigheter, smågrupper og ungdomslag har mulighet til å laste ned ARNION i HD-kvalitet fra medie-biblioteket, slik at man har tilgang til serien uavhengig av Internett. Tjenesten er gratis!

Følg fremgangsmåten som står skrevet på dedikert ARNION web-side. Det er bare å klikke på ARNION- banneret øverst på forsiden på www.hopechannel.no.

Mobile enheter - Hope Channel AppARNION er også tilgjengelig på mobile enheter: smarttelefo-ner og nettbrett.

HC-nettverket tilbyr en gratis Hope Channel-app for iPhone og Android. Appen sikrer optimal økonomisering av dataforbruk for smarttelefoner. Last ned appen fra Google Play eller Apple App Store.

Gratis nettkurs eller brevkursNorsk Bibelinstitutt har i samarbeid med Hope Channel utarbeidet studiemateriell til TV-serien ARNION. Studie-materiellet Johannes Åpenbaring inneholder 15 kursbrev og tilbys også som nettkurs. I dette materiellet får du masse verdifull tilleggsinformasjon som det ikke var mulig å dekke i TV-serien.

Kontakt Norsk Bibelinstitutt for bestilling av nettkurs eller brevkurs. Ring telefon 88 00 00 77 eller send en e-post til [email protected].

Virkeligheten overgår fantasien.

Sekularisering er menighetens største utfordring

Av Tor Tjeransen

Sekularisering er menighetens største utfordring. Det svarer 80 %

av de spurte i en undersøkelse Terje Wollan Dahl gjorde i forbindelse med sin doktorgrad i økonomi og ledelse. Dahl er forlagssjef ved Norsk Bokforlag og disputerte for et år siden ved The City College i London for graden Doc-tor of Philosophy (PhD) in Business Administration. Hans avhandling er en analyse av hvordan en anerkjent modell for vurdering av konkurranse-krefter i næringslivet kan brukes av et trossamfunn.1

Den modellen Dahl analyserte, er laget av Michael Porter. Han hevdet at den vanligste strategiske analysemo-dellen for bedrifter, SWOT (Strength, Weaknesses, Opportunities, Threats), ikke tar tilstrekkelig hensyn til forskjel-lige typer konkurransekrefter bedrifter må forholde seg til. Han hevdet at

konkurranse fra bedrifter på linje med ens egen virksomhet, bare er en del av det en bedrift må forstå for å kunne legge gode planer. Det er like viktig å analysere kundenes makt, leverandøre-nes makt, substitutter, og i hvilken grad markedet tiltrekker seg nye potensielle konkurrenter. Porter mener at en slik analyse må gjøres før en bedrift define-rer sin berettigelse (misjon), sine lang-siktige ønsker (visjon), kvantifiserbare mål, og veien for å nå disse målene (handlingsplan). Dessuten vil en stra-tegi inneholde evalueringsmekanismer og konsekvenser hvis mål ikke nås.

– Men Adventistsamfunnet er jo

ikke en bedrift, Dahl.– Nei, det er derfor jeg har omar-

beidet Porters modell slik at den kan passe på vårt kirkesamfunn og andre ikke-kommersielle organisasjoner.

I Dahls tilpasning av Porters modell er «konkurrenter» satt sammen av andre religioner og kirkesamfunn, og

interne grupperinger og retninger.Dahl har latt «medlemmene» ta

plassen til «kundene». Så har han undersøkt hva medlemmene mener om tro og livsstil. Han har også forsøkt å finne endringer ved å undersøke om yngre medlemmer har et annet syn enn eldre.

Porters modell tar hensyn til leverandørene i et marked. Dahl har opprettholdt «leverandørene», men utvidet begrepet vesentlig. – Hos meg er Bibelen, Ellen White, pastorene, menighetsskolene og mange flere, leverandører. Jeg har undersøkt hvilken betydning de ulike leverandørene har for medlemmene.

I menighetssammenheng kan «substitutter» være sekularisering og evolusjonsteorien. Mens «mulige nye konkurrenter» er erstattet med i hvilken grad medlemmene mener det er større hindringer (psykiske eller fysiske) nå enn for en generasjon siden for å bli medlem av kirkesamfunnet.

Undersøkelser av religiøse holdningerDahl gjennomførte flere analyser av adventisters holdninger. Den største var en spørreundersøkelse som ble sendt til alle menighetene i ØND og VND med 445 personer som svarte. Han gjennomførte også en analyse blant TVS-elever, og en mindre under-søkelse blant litteratur- og forlagsledere i flere divisjoner. Ved ledersamlingen for ØND og VND på Halvorsbøle høsten 2013, var deltakerne med på en gruppe-analyse av noen av de forelø-pige resultatene fra undersøkelsene.

Dahl er ikke alene om å undersøke religiøse trender. Han sammenholdt egne funn med resultatene av de un-dersøkelsene Kjell Aune gjorde for ti år siden som en del av arbeidet med hans doktorgrad. Det religiøse landskapet er i endring. Det er derfor av interesse både for enkeltpersoner og byråer å

Adventister mener at liberale synspunkter, konservative synspunkter, og uavhengige grup-peringer er større utfordringer for menigheten enn andre religioner eller andre trossam-funn. Det er et av funnene Terje Dahl gjorde i arbeidet med sin doktorgrad.


Menighetsliv

analysere hva folk mener om tro og livsstil. Adventistsamfunnet har også gjennomført lignende undersøkelser. For noen år siden deltok mange unge i Norge i den andre runden av General-konferensens store undersøkelse, Value Genesis.

Færre er religiøseAdventistsamfunnet har hatt nedgang i medlemstallet siden 1992. Det er ikke unikt, verken i Norge eller i Europa. En undersøkelse blant andre tros-samfunn viser at mange opplever det samme. Men det finnes unntak. Den katolske kirke i Norge har doblet sitt medlemstall på få år, vesentlig grunnet innvandring fra katolske land. Baptis-tene har også noe vekst. – Jeg tror vi gjør klokt i å se hvordan de arbeider, sier Dahl.

De senere årene har det kommet flere undersøkelser som viser endrin-ger i folks tro på Gud. I 1985 svarte 63 % at de trodde på Gud, mens i 2009 ga bare 43 % dette svaret, ifølge Synovate. Alle trossamfunn i Norge arbeider i det Dahl kaller et «nedadgående marked». Unge i Oslo svarer særlig lavt. NOVA fant i en undersøkelse blant unge i Oslo at 59 % regnet seg som kristne i 1996, mens tilsvarende tall i 2012 var bare 40 %. Det positive er at andelen blant unge kristne som er aktive i sin religi-onsutøvelse, har økt. I samme undersø-kelse svarte 13% av de unge i Oslo at de regnet seg som muslimer i 1996. I 2012 var andelen unge som regnet seg som muslimer steget til 20 %.

Folk vil ha mindre fordømmelse– I min undersøkelse blant våre kirkegjengere fant jeg positive tall når det gjelder grunnleggende tro og bibellesning, men vi har noen interne utfordringer. Våre medlemmer mener f.eks. at liberale synspunkter, konser-vative synspunkter, og uavhengige grupperinger er større utfordringer for menigheten enn andre religioner eller andre trossamfunn, forteller Dahl. I sin undersøkelse stilte han også de åpne spørsmålene «Hva vil du ha mer av» og «Hva vil du ha mindre av i menigheten»? «Kritikk, fordømmelse og sladder» ga suverent høyest poeng for hva folk vil ha mindre av. Isteden vil medlemmene ha mer av «gode for-

hold» og «omsorg». – Jeg tolker mine funn dit hen at mange er mer opptatt av mellommenneskelige relasjoner enn teologi, sier Dahl.

De personene Dahl undersøkte, er ganske enige om hvilke utfordringer menigheten står overfor. «Sekularise-ring», «manglende bibel-kunnskap» og «evolusjonsteorien» scorer høyt på de utfordringer vi har. Nesten 80 % mener sekularisering er en stor eller veldig stor utfordring for menigheten. Befolk-ningens manglende bibel-kunnskap og evolusjonsteorien oppfattes også å være

en betydelig utfordring for menighe-ten.

I storsamfunnet er «homofilt sam-liv» stort sett ferdig debattert, mens vårt kirkesamfunn opprettholder en konservativ oppfatning og har bare så vidt tatt temaet til debatt. Tre av fire av våre kirkegjengere er enige i at homo-filt samliv ikke skal aksepteres. Blant TVS-elever som regner seg som adven-tister, er imidlertid andelen som holder et slikt konservativt syn, svært lav. Imidlertid er det mange av ungdom-mene som mener at homofilt samliv ikke er ideelt, men at kirken ikke skal fordømme det. – Jeg tror denne saken kommer til å være under hardt press i tiden som kommer, sier Dahl.

Lojale adventisterDet store bildet fra Dahls undersøkel-ser er at Adventistsamfunnets medlem-mer er trofaste og lojale. De vil være adventister også om 10 år, og veldig mange støtter menighetens arbeid med tiende. Adventistsamfunnets medlem-mer i Norge gir uttrykk for at de er

aktive i sin tro, men internasjonale forlagsledere i Adventistsamfunnet mener medlemmene i store deler av den vestlige verden er blitt vesentlig slappere. De sier at vårt kirkesamfunn er blitt mer åpent og respektert i sine land, men samtidig er identiteten til vårt samfunn svekket.

Må være relevant for å få vekstHva mener Dahl må til for å få vekst i Adventistsamfunnet i Norge?

– Vi må forstå at vi er konkurranse-utsatt, og vi må tørre å møte de ulike

utfordringene vi står overfor. Internt må menigheten være et tilfluktssted i en stressende verden. Vi må ha et varmt og inkluderende fellesskap, er Dahls analyse.

Han fortsetter: – Både internt og eksternt må vi være relevante i all vår forkynnelse. Vi må våge å ta vanskelige debatter, og ikke bare vise til vedtatte policies eller sitater fra pionerer. Så må det også være helt greit å være uenig i en del spørsmål.

– Vi må dessuten vite hva vi vil og legge planer for å komme dit. Mine analyser er bare starten på strategien. Unionens avdelingsledere og styre har drøftet strategi for de neste årene. Det er et kort dokument, for det viktigste arbeidet skjer lokalt. Jeg håper at vi sammen vil lykkes i å skape vekst i vårt trossamfunn her i Norge, sier Terje Wollan Dahl.

__________1 Terje Wollan Dahl, An analysis as to how the five competitive forces model by Michael Porter can be applied to a minor religious denomination.


Menighetsliv


Helse, miljø, dyrevelferd

Av Philip Philipsen

Da Gud skapte himmelen og jorden, ble den høyeste kjærlig-

het, visdom og perfeksjon lagt for dagen. Miljøet, som var grunnlaget for dyrenes og menneskenes eksistens, ble skapt først. Deretter ble dyrene skapt (fisk, fugler og landdyr). Kronen på skaperverket, mennesket, ble skapt til sist. Gud brukte fire dager på å skape miljøet, halvannen dag på å skape dyrene og en halv dag på å skape men-nesket. Gud så at det var godt, og han velsignet skaperverket.

Hvem kjemper for skaperverket?Det er ikke bare de som tror på ska-pelsesberetningen som erkjenner at de har et ansvar overfor miljøet, dyrene og menneskene. Mange som ikke nødvendigvis tror på Gud som skaper, gjør en stor innsats for å bevare ska-perverket. – Den norske grunnloven har en

egen miljøparagraf (revidert i 2014)

som forplikter staten til å beskytte miljøet. I tillegg verner mange ikke-statlige organisasjoner om miljøet og taler naturens sak. Bedrifter definerer egen miljøprofil, avlegger miljøregnskap og blir Miljøfyrtårn.

– Den norske dyrevelferdsloven (revi-dert i 2010) fastlegger retningslinjer for hvordan man skal behandle dyr. Også private organisasjoner kjemper for dyrenes sak mot utnyttelse og mishandling.

– Det norske helsevesen og mange pri-vate aktører har som formål å bevare og bedre folkehelsen. Bedrifter er

underlagt arbeidsmiljøloven og tar interessante initiativ på dette område.

Mange beundrer og respekterer ska-perverket uten å kjenne Skaperen. De har på noen områder et annet grunn-lag for å bevare skaperverket enn vi har, men resultatet av arbeidet deres bærer i samme retning. Å samarbeide med disse aktører kan være en fordel for alle parter.

Syvendedags-adventistene har siden attenhundretallet vært sterke talsmenn for menneskets helse og har aktivt bekjempet menneskelig lidelse. Bortsett fra Den katolske kirke har ikke noe annet trossamfunn gjort så stor innsats for vår helse som Adven-tistsamfunnet. I Norge har miljøsaken sterke talsmenn i Den norske kirke og i en del andre trossamfunn, men de «ikke-kirkelige» er de største forkjem-perne for dyrevelferd.

Adventistsamfunnet taler klart og tydelig når det gjelder mennes-kets helse, men bortsett fra artikler i Sunnhetsbladet og enkelte miljø- og dyrevelferdsbøker fra Norsk Bokforlag, hvordan viser vi som menighet vårt forvalteransvar overfor miljø og dyr? Et for noen usynlig engasjement på disse to områdene virker ikke logisk i lyset av vår tro på skapelsen. Har vi vært uvitende om vårt ansvar?

Vår livsstils innflytelse på skaperverketI dag har vi stor kunnskap om hvor-dan vår livsstil påvirker skaperverket. Vi åpner neppe en avis uten å finne artikler om helse, miljø og dyrevelferd. Klimarettferdighet, bærekraftig liv, solidaritet, nestekjærlighet, økologi osv. er temaer som interesserer mange. Dette kjennetegner vår tid, vår kultur og vår verden. Her har vi muligheten

Skapelsesukens innhold1 2 3 4 5 6 7

Himmel, jord og

lys

Himmel-hvelving

Land-jord,

planter

Sol, måne,

stjerner

Fisk, fugler

Land-dyr Men-nesker

Sabbat

Miljøet Dyrene Men-nesket

Omsorg for skaperverketBør syvendedags-adventister interessere

seg for miljøvern og dyrevelferd, eller skal vi overlate disse temaene til andre religiøse grupper eller til politikerne og aktivistene?


Helse, miljø, dyrevelferd

til å vise hva vi tror på, og kommu-nisere med mennesker om noe som interesserer både dem og oss. I Bibelen og mange andre steder finner vi sterke uttalelser om vårt ansvar for miljøet, for dyrene og for menneskene.

Helse– Apostelen Johannes ønsker sin venn

både fysisk og åndelig helse: «Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig» (3 Joh 2).

– Psykisk og fysisk helse innvirker på hverandre: «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen» (Ordsp 17,22).

– Åndelig og fysisk helse påvirker også hverandre: «Vend øret til mine ord! De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse» (Ordsp 4,20-22).

– Å gjøre en innsats for helsen settes i et åndelig lys: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere» (1 Kor 6,19).

Vårt trospunkt nr. 22 handler om livs-stil. Det beskriver bl.a. de åtte naturlige helsenøkler.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som: «En tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte.» Det er sikkert uoppnåe-lig i denne verden, men det gir noe å strekke oss etter.

Miljø– Vi eier ikke skaperverket. «Jorden

og det som fyller den, hører Herren til» (Sal 24,1).

– Mennesket fikk ansvar som forval-tere. «Gud satte ham i Eden til å … passe hagen» (1 Mos 2,15).

– Ikke bare mennesket trenger hvile. «I seks år skal du så til åkeren din … Men i det sjuende året skal det være… et hvileår for landet» (3 Mos 25,3-4).

– Til «den store eksamen» vil et av spørsmålene dreie seg om vår forvaltning av miljøet. «Men nå er din vredesdag kommet … nå skal du … ødelegge dem som ødelegger jorden» (Åp 11,18).

Vårt trospunkt nr. 6 handler om skapelsen. Her nevnes bl.a. at vi har et guddommelig ansvar for å verne om miljøet.

Grunnlovens paragraf 112 (mil-jøparagrafen) sier bl.a.: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets til-stand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen …»

Dyrevelferd– Ei heller dyrene tilhører oss. «For alt

viltet i skogen er mitt, dyrene på de tusen fjell» (Sal 50,10).

– Vi oppmuntres til å følge Guds eksempel og vise barmhjertighet og omsorg for dyrene. «Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt» (Sal 145,9). «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud» (Luk 12,6). «Den rettferdige har om-sorg for sin buskap» (Ordsp 12,10).

– Et aspekt av dyrevelferd er til og med blitt et krav i de ti bud, for på den syvende dagen skal «verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine» gjøre noe arbeid» (5 Mos 5,13).

– En dag skal vi stå til regnskap for hvordan vi behandler dyr. «Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg. … Du skal knuses fordi du mishandlet dyr» (Hab 2,17).

Den norske dyrevelferdsloven (tidli-gere kalt dyrevernsloven) er et stort dokument med ikke mindre enn 40 paragrafer. Formålet med loven er «å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr» som har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.

E. G. White, en sterk fortaler for dyrevelferd«Måten Bileam behandlet eselet på, viste hvilken ånd som drev ham. ’Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men de gudløse er harde i sinn.’ Få mennesker fatter hvilken stor synd det er å mishandle eller vanskjøtte dyr. Han som skapte mennesker, skapte

også dyrene, og han er ’barmhjertig mot alle sine skapninger’. Dyrene ble skapt for menneskenes skyld, men menneskene har ingen rett til å påføre dem lidelse med hard behandling eller grov utnyttelse.

Det er på grunn av menneskets synd at ’alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag’. Lidelse og død ble resultatet, ikke bare for menneskeslekten, men også for dyrene. I stedet for å øke den lidelsens byrde som overtredelse har påført Guds skapninger, bør mennesket heller prøve å lette den. Den som mishandler dyr bare fordi han har makt over dem, er både en kujon og en tyrann. Til-bøyeligheten til å påføre andre lidelse, enten den rammer medmennesker eller umælende dyr, er djevelsk.

Mange innbiller seg at deres gru-somhet aldri vil bli kjent, fordi de arme dyrene ikke kan røpe noe. Men dersom disse menneskene fikk øynene åpnet slik det hendte med Bileam, ville de se at en Guds engel var til stede, og han vil vitne mot dem i himmelens rettssal. Det blir skrevet rapport i himmelen, og en dag vil det bli avsagt dom over dem som mishandler Guds skapninger. (Alfa & Omega, bind 2, s 44-45).

Arven vi etterlater til våre barnI dag foregår det en kamp om skaper-verket. Noen ønsker å utnytte ressur-sene for å skaffe seg kortvarig øko-nomisk profitt og selvtilfredsstillelse, mens andre er opptatt av solidaritet, rettferdighet og neste generasjoners mulighet for overlevelse. Etter den in-dustrielle revolusjon, med en eksplosiv bruk av fossile brennstoffer (kull, olje og naturgass), forurensing, overutnyt-telse av naturen og utbredt industriell kjøttproduksjon, er Bibelens advarsler blitt enda mer aktuelle.

Som skapelsestro syvendedags-adventister må vi vise omsorg for hele skaperverket av mange grunner. En slik omsorg er en del av den oppgaven som Gud har gitt oss. Vi kan ikke overlate ansvaret til andre religiøse, til politi-kerne eller til aktivistene. Vi må tenke igjennom hvordan vi personlig kan være med på å bevare helsen, verne om miljøet og gi dyrene et verdig liv. La oss alle stå sammen i ansvarlig forvaltning av hele skaperverket!


Annonser

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: [email protected]: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

www.norskbokforlag.no

Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen

I Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen er nesten 3000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet, markert med farge. I tillegg til selve bibelteksten inneholder boka også 25 tekstrefleksjoner skrevet av representanter for ulike kirkesamfunn og organisasjoner og av samfunnsdebattanter. De tar for seg bibeltekster og tolker dem inn i vår samtid. Klima-rettferdighet, rettferdig handel og forholdet til fattige tilreisende er noen av temaene som løftes fram.Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen vil inspirere alle som ønsker å bidra til en bedre og mer rettferdig verden.Varenr. 4728Pris: kr 298.

Løvelunsj og pingvinpartyNaturfotografen har vært på tokt i hele verden med kamera. Her møter du polarhavets «tjukkas» og dyrenes konge i den afrikanske jungelen. Du treffer også den snille pandaen og morsomme pingviner! Fortellingene er morsomme, livlige og utrolig godt fortalt.Varenr. 3226 Pris kr 336 / Tilbudspris kr 99

NøkkelenLes fortellingen om sommeren som ble helt annerledes enn det Mia hadde regnet med. Varenr. 3282 Pris kr 68 / Tilbudspris kr 49

Den femte planEi spennende bok om hverdagslivet til en ung gutt. Det er ikke alltid lett å forholde seg til ei jente man kanskje er forelsket i, til en storebror som dri-ver med narkotika, og til foreldre som har sine ønsker og behov. Hvordan kan man snakke med Gud midt oppi alt dette?Varenr. 3260 Pris kr 98 / Tilbudspris kr 29

Marit spør: Hvorfor må snille folk dø?Hvorfor tillater Gud at mennesker og dyr lider og dør? Er årsaken bare det forbudte eplet i Edens hage eller ligger det mer bak historien?Varenr. 3346 Pris kr 138 / Tilbudspris kr 49

Månedens boktilbud

TILBUDET GJELDER UT 31. MARS 2015. Se flere tilbud

på side 24.

www.tyr i f jord.vgs.no 15ADVENT NYTT 3 • 2015

Nordisk Cup på TVSI år var det Norge som sto for

arrangementet av den årlige vol-leyballturneringen «Nordisk». Bus-sene kom trillende inn fredagskvel-den, og så pakket deltagerne ut på klasserom og fikk i seg en matbit. Deretter var det fredagskvelds-møte i aulaen med lovsang og andakt av Atle, om integritet. Når programmet i aulaen var ferdig, ble det servert kaker og noe å drikke i matsalen som vanlig.

Vi våknet til en hvit verden og store snøfiller som dalte ned fra himmelen. På sabbatskolen var det laget en bibelquiz med nøk-kelordene «Nett», «Luft», «Seier» og «Samarbeid». Hvert lag stilte med tre personer som skulle sitte fremme og svare på spørsmålene, men alle de andre i salen fikk også svare. Til slutt ble poengene til de på scenen talt opp, og i tillegg ble poengsummen lagt sammen med tre svarlapper som kom fra samme land i publikum. Til slutt var det Norge og Danmark som kom på en delt førsteplass, men alle fikk

premier, blant annet twist og sfinx. Etter dette var det gudstje-neste med innslag fra alle skolene, lovsang og tale. Nesten alle løp ut i snøen for å ha snøballkrig og leke etter en middag bestående av deilig taco.

Om ettermiddagen var man travel med å gjøre seg klar til kampene. Pakke, skifte, male flagg i ansiktet, pynte med bånd og komme seg til Sundvollen, hvor kampene skulle finne sted. Et-ter oppstilling i gymsalen var det

innmarsj av hvert land til sine respektive nasjonalsanger. Det ble etterfulgt av en kort introduksjon av hver enkelt spiller, velkomsttale av Styrkår og bønn før kampene satte i gang. Alle lagene spilte kam-per mot alle landene for å se hvem som ville møte hverandre i semi-finalene. Jentene hadde sin første kamp mot Danmark, så Finland og til slutt Sverige. Alle spilte veldig bra, og den norske jentene gjorde rent bord. Guttene vant to kamper, men mot Danmark var det veldig

www.tyr i f jord.vgs.no16 ADVENT NYTT 3 • 2015

jevnt, og etter flere lange sett vant til slutt Danmark. Etter kampene var ferdig dro de tilbake til Tyri-fjord, for å få en god natts søvn, før finalene den neste dagen.

Søndagen begynte med frokost og oppvarming. Både de norske jentene og guttene var videre til finalen. Der møtte jentene Sven-skene igjen, og det ble en veldig spennende kamp, men med mange flere feil og dårligere spill fra Nor-ges side enn dagen før. Publikum var med å heiet på begge lag hele veien, og kampene ble sendt live på hjemmesiden. Etter fem sett var de norske jentene vinnerne av Nor-disk 2015! Da kampen var ferdig, begynte guttene sin finale mot

Danmark. Der ble det bare tre sett ettersom Danmark vant alle, men det var en veldig spennende kamp. Når Danmark til sist vant, brøt jubelen deres løs. Til slutt var det premieutdeling og bilder, før alle de andre måtte gjøre seg klar for hjemreisen. Alle fikk medaljer, men pokalene forble de samme stedene som i fjor, guttenes i Danmark, og jentenes i Norge. Tusen takk for enda et fantastisk Nordisk!

Tekst: Annette WeumBilder: Diego Aravena – Markus

Dreyer – Pernille Wollan

«Jeg likte veldig godt at vi spilte og vant som et lag!» Alvhilde Lindbæk

«Nordisk er en av de beste helgene i året, hvor søsterskolene samles for å spille volleyball. Det beste med årets Nordisk var da vi innså at vi hadde vunnet, etter en lang og spennende kamp mot Sverige!» Isabelle Birkeland

«Jeg synes det var kjempegøy og spennende! Jeg følte at vi spilte veldig bra sammen som et lag. Det at Nordisk var i Norge, synes jeg var veldig fint, for det ga energi på banen. I tillegg vil jeg takke Melissa for at hun er en så god trener for oss!» Evleena Bouit

«Simen ropte opp navnene våre, og da han kom til meg sa han i mokrofonen: «Ett klapp for Marius!»» Morten Holm

«Det beste med Nordisk er at jeg kan drive med favorittsporten min en hel helg, sammen med gode venner. Vi hadde det veldig gøy, men samtidig følte jeg det ble litt for spennende til tider. Det var en herlig følelse da vi vant til slutt!» Julie Kjær

www.tyr i f jord.vgs.no 17ADVENT NYTT 3 • 2015

Vinterfestivalen 2015Vinterfestivalen på Lillehammer

er ikke bare en bauta i SABUs kalender. Også i Tyrifjord Videregå-endes kalender er helgen på Lil-lehammer et viktig innslag. En god del elever valgte å ta turen til den tidligere OL-byen for å møte gamle venner. Unge, og litt mindre unge mennesker, samlet seg på Jorekstad for å prise Gud, spille innebandy, og friske opp i gamle samtaler.

Den tradisjonelle innebandycu-pen, i senere år bedre kjent som Vinterfestivalen, ble i januar arran-gert på Lillehammer for 15. år på rad. Arrangementet har dog vært arrangert ytterligere tre ganger på andre steder under Willy Aronsens ledelse, før arrangementet landet i Lillehammer. Menigheten, og mange frivillige står utrettelig på år etter år, og noe må de jo gjøre riktig, for deltakerne er ikke vonde

å be når påmeldingen åpnes, og 300 deltakere var påmeldt til cu-pen, foruten alle de som tok turen på dagsbesøk for å hilse på kjente og kjære.

Det hele starter med ankomst fredag kveld. Som vanlig er det ikke noe å si på vinterføret i Opplands-byen. Kveldsmøte i gymsalen gir en felles start på helgen. Lovprisning, spennende gjester og bli kjent-quiz stod på menyen Melissa Myklebust og David Kingsley ledet oss gjen-

nom. David Berntsen fortalte om sin sykkeltur verden rundt, fremad-stormende elitesyklist Tobias Foss fortalte som sin vei mot podiet, og Patrick Johnson delte noen ånde-lige tanker med forsamlingen.

Sabbaten under Vinterfestivalen ligger man ikke på latsida. Dagen var fylt med aking, workshops og gudstjeneste før cupen braket løs. Tidlig i cup-programmet var det duket for storoppgjør mellom to Tyrifjordlag. Uganda Academy vs. Rubino Gasolini. Uganda Academy var som vinnere av cupen i 2014, storfavoritter, men på Vinterfes-tivalen kan alt skje. Underskrevne kan stolt informere leserne om at underdogene vant kampen 2-1.

Ingen av de nevnte lagene kom seg til finalen. Det gjorde derimot Ulaget.no, som var utelukkende sammensatt av nåværende, og nylig utgåtte tyrifjordelever. Etter 2x7 minutter hadde man enda ikke kåret en vinner mellom Ulaget.no og Hirokklanen. Sistnevnte har vært i finalespillet tre år på rad, men pokalen har de enda ikke hevet. Kanskje skulle dette bli deres år? Det hele skulle avgjøres med straffer. Ordinære straffer gav ingen vinner, og selv keeperne måtte i aksjon. Med imponerende redninger, og en suser i stanga, var det til slutt Ulaget.no som kunne heve trofeet. Gratulerer! Gratulerer også til laget fra Moss som stakk av med seieren i klassen for ungdom-skolen og nedover. Sterke presta-sjoner skulle kunne skremme en og annen innebandyspiller med tanke på fremtidige vinterfestivaler.

For mange av Vinterfestivalens teltakere er en tur i Hafjell på søndagen en naturlig del av helgen. Like naturlig har det også blitt at Tore Molstad Andresen og hans gode hjelpere disker opp gourmet-

mat til sultne skikjørere. Jeg vet jeg har skrevet om dette fenome-net tidligere, men synes likevel det fortjener en viss oppmerksomhet, og ikke minst takk! Maten var det lite å si på, skal man dømme ut fra de som var så heldige å få smake den, og de misunnelige blikkene fra mang en sulten skikjører som denne søndagen angret bittert på at de ikke deltok på denne såkalte Vinterfestivalen. Takk Tore!

Vinterfestivalen 2015 stakk seg ikke nevneverdig ut fra tidligere år, men det trenger den heller ikke. Arrangementet er bunnsolid, og hvorfor endre noe som allerede er utmerket? Takk for en hyggelig helg, og så sees vi igjen på Jorek-stad neste år!

Tekst og bilder: Simen Leknes

Tur til Stirling StationOnsdag 21. januar dro klassene

i helse oppvekst og helse og omsorg fra TVS til Stirling Station. En av klassene studerer nettopp barn i ulike alderstrinn og hvordan man fremmer god helse og utvik-ling, samt evnen til å være sosial. Planen var å få se og prøve ut alternative måter å aktivere barn på samt å gi «voksne barn» opple-velser som gir livskvalitet. Noen av elevene utrykte seg slik etter denne dagen. «Jeg opplevde bare positive ting på Stirling Station. Vi hilste på dyr og hadde det morsomt i felles-skap.» «Jeg tror at dette er et sted hvor alle kan trives og ha det gøy, fordi man opplever så mye som kan vekke glede i deg. Alle dyrene, den kule mannen, folka du er med osv.» «Det er mange muligheter for aktiviteter for barn og voksne.»

Selv tenåringer og voksne fikk gode opplevelser uten de kunstige sosiale medier. Her var det rik sosialisering på en naturlig måte i et naturlig miljø. Det hele var ledet av Jim, som var flink til å involvere alle i ulike aktiviteter.

Tekst og bilder: Kjetil Hjortland

www.tyr i f jord.vgs.no18 ADVENT NYTT 3 • 2015

Rektor har ordet...Profetene i Det gamle testamentet hadde ofte en dobbeloppgave i sitt samfunn. De skulle gi råd og veiledning til ledere i Israel om å finne løsninger på problemer. I tillegg skulle de forutse hva utfallet ville være av ulike måter å forholde seg til

problemer på. For å unngå et ensidig fokus på bare problemet alene, søkte profetene ofte å løfte problemet opp på et annet nivå

for å få et mer helhetlig perspektiv. Et eksempel er kong Salomo, verdens viseste person, som ble konfrontert med to kvinner som påberopte seg morsrollen til et barn. Utgangspunktet for saken var påstand mot påstand. Salomo prøver i stedet å se hvem som har morsmotivasjonen av de to – og foreslår å dele barnet i to. Utfordringen løses. Hver enkelt av oss må forholde oss til utfordringer og ta valg for å fine løsninger. Da er det viktig å ikke stirre seg blind på en problemstilling, men løfte det opp på et nivå som setter det i perspektiv. Til dette trengs visdom og forstand. I Ordspråksboken sier kong Salomo gjentatte ganger at Gud kan gi slik visdom og forstand.

Styrkår Dramstad

Rektor har ordet...


Årsmøte DNU/ØND

Tyrifjord videregående skole22.-23. mai 2015

Vi får mulighet til å treffe kjente og kjære. Det blir et stort program for og med barna, og ikke minst et felles møte med vår venn og frelser Jesus Kristus.I forkant av årsmøtet for DNU og ØND er det generalfor-samling for Den norske union fra torsdag 21.05 kl 19.00, hvor det vil være valg av leder, organisasjonssekretær, økonomisjef og styre for DNU samt avdelingsledere felles for DNU og distriktene for 2015-2020.Søndag 24.05 kl 09.00 blir det en felles samling for ge-neralforsamlingene for DNU og ØND fram til lunsj. ØNDs generalforsamling med valg av leder og styre i ØND for 2015-2020 fortsetter etter lunsj og varer til mandag 25.05 kl 13.00 Under selve årsmøtet fredag kveld og lørdag vil vi møtes under mottoet: «La Jesus forme oss». Vi vil snakke om omvendelsen fra hva og til hva? Vi vil få høre mange historier om hva som skjedde da Jesus ble en del av livet deres.Det blir mye musikk og sang til Guds ære.Priser:Overnatting på TVS fredag til mandag per døgn: (skolen kan ikke tilby overnatting torsdag) Gjesterom (internat) uten sengetøy Kr 230 Leie av sengetøy pr sett Kr 170 Overnatting på madrass på klasserom Kr 100 Campingplass (vogn/telt) Kr 130 Strøm (vogn/telt) Kr 30Måltider: Frokost Kr 75 Lunsj Kr 95 Kveldsmat Kr 75Barn mellom 4 og 14 50 % rabatt Barn under 4 år gratisMåltider og overnatting bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, tlf. 32161670 eller e-post [email protected].

BESTILLINGSFRIST 30. APRIL.For annen overnatting henvises til hoteller i området.Andre henvendelser: Unionsleder Reidar Kvinge 91562402 /32161677 eller ØND-leder Rolf Andvik, 99034456 /33523092

HJERTELIG VELKOMMEN TIL HELE FAMILIEN!

Vårtreffet 2015

Adventkirken SandefjordSøndag 19. april kl. 11.00

Seniorforeningen inviterer alle over 60 til et nytt interes-sant samvær.

Det blir to spennende foredrag denne gangen. Vi får besøk av Ulf Korsmo, som vil ha et foredrag med tittel: «Vår Her-res mangfold gjennom personlighetsvariabler.» Ulf Korsmo er psykiatrisk sykepleier.Dessuten kommer dr. med. Kjell J. Tveter, som er utdan-net kirurg og urolog. Han vil snakke om «Skapelse og evolusjon». Tveter var professor i 23 år, og i vel 17 år avdelingsoverlege ved Ullevål sykehus. Han har undervist medisinske studenter i en årrekke. Nå som pensjonist har han en byrde for å gjøre kjent at evolusjonsteorien ikke er en vitenskapelig teori. Han har blant annet gitt ut en bok med tittelen: Livet – Skapelse eller tilfeldigheter. Vi tror at dette kan bli et viktig og trosstyrkende foredrag for oss adventister.Vi vil også i løpet av vårtreffet gjennomføre generalforsam-ling for Seniorforeningen, med valg av nytt styre.

Påmelding til Richard Vagn Jensen. Tel. 32 75 25 89 el. 924 93 322

ÅRSMØTE i musikkforeningen SAMNOR

Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til

GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) søndagen den 26. april 2015 kl. 17.00 i Adventkirken

Betel (Akersgt. 74) i Oslo.Kom og ta del!

Medlemmer har stemmerett! For informasjon eller synpunkter,

kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tlf: 99 59 09 81.

Annonser

www.hopechannel.no


ADRA gavekonto 3000.30.31035 Kontakt ADRA: [email protected] www.adranorge.no

Den nye latrinen– Den nye latrinen er veldig viktig for meg og familien. Jeg har lært hvordan vi kan unngå å bli syke dersom vi har god hygiene. På grunn av dette valgte jeg å kjøpe en latrine med hjelp fra ADRA. De betalte en del av latrinen, men jeg bestemte meg for å lage den større, slik at jeg kunne inkludere et lukket vaskeområde, forteller Sorn.

Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten/ADRA Norge

Sorn Tha Chan (45) bor i Koh Wat og har vært medlem av landsby-

ens Reflect-gruppe for kvinner i tre år. Sorn er enke og har fire barn. Den yngste er fem år. –En av tingene jeg har lært i Reflect-gruppa, er å lage en kjøkkenhage, forteller Sorn. Hun tjener penger ved å avle klinginger og dyrke kassava og andre grønnsaker.

ADRA jobber for å forbedre vann-system, helse og sanitære forhold i Sorns landsby. Man arrangerer også Reflectgrupper hver uke – et sted hvor landsbybeboerne kan møtes,

diskutere og lære av utfordringer og problemer de møter i hverdagen. Det er forskjellige grupper for kvinner, menn og barn, men noen ganger samles kvin-nene og mennene sammen. Barna vil typisk lære om tall og bokstaver gjen-nom lek og sang, i tillegg til andre viktige temaer som å vaske hendene.

Kvinnene og mennene lærer

også hvor viktig det er med vann, gode sanitære forhold og hygiene. Dette hjelper dem å beskytte familien og hol-de dem friske. Å være med i Reflect-gruppa krever både tid og deltakelse. Som alenemor har Sorn liten tid og må jobbe hardt for å få endene til å møtes. Men Sorn synes ikke det er et problem å bruke tid på Reflect-gruppa: -Jeg liker å møte vennene mine og dele erfaringer og lære nye ting.

ADRA har jobbet i Pursat-distriktet i Kambodsja siden 2005. Hjelpeak-sjon 2008 og 2011 fokuserte spesielt på dette området og ADRAs arbeid for å forebygge menneskehandel. Reflect-metoden har vært en naturlig

del av ADRAs prosjekter siden begyn-nelsen. I et land som tidligere har vært rammet av et brutalt regime og der folkegrupper har blitt splittet mot hverandre, er det ekstra viktig å få folk til å snakke sammen.

Den nye fasen fra 2013 til 2016 fokuserer spesielt på vann, sanitære forhold og hygiene. Vann er et stort problem i dette området, spesielt fordi rismarkene blir gjødslet og tilføres farlige stoffer som siver inn i drik-kevannskildene. ADRA hjelper derfor familier med å bygge vanntanker, brønner og dammer til rent drikke-vann. Latriner og hygieneundervisning er også en viktig del av prosjektet. ADRA har også gitt småbønder opp-læring i metoder for hvordan man kan produsere naturlig gjødsel.

– Tusen takk til ADRA for støtten dere gir oss, smiler Sorn. – Det neste jeg har lyst til å gjøre, er å bygge en brønn!

Følg ADRA Norge og ADRA Norway på sosiale medier!


Ebola-krisenFoto: ADRA-nettverket

Med sine ofte dødelige konsekven-ser er sykdommer som ebola

skremmende. I Liberia er man glad for å rapportere 13 av landets regioner ebolafrie. I Sierra Leone henger man etter, og i begynnelsen av februar ble fremdeles flere titalls mennesker rap-portert smittet. Det er liten tvil om at spredningen av ebola har kostet mer enn dyrebare menneskeliv. Skoler, jordbruk, matsikkerhet, forretnings-drift, infrastruktur og helsevesen er skadelidende.

LiberiaADRA Liberia arbeider med forebyg-gende arbeid og utdanning. ADRA samarbeider med WFP (Verdens

matvareprogram) om distribusjon av ris, linser og matolje.

ADRA samarbeider også med canadiske Global Medics, som har levert medisinsk utstyr til 28 helsekli-nikker og sykehus. Utstyret inneholder ansiktsmasker, presenninger, hansker og annet utstyr.

Skolene i Liberia åpnet 2. februar etter en langvarig og uønsket ferie. ADRA bidrar med utstyr for håndvask og termometre i skolen. ADRA gir også skolemat i 23 skoler, i tillegg til psykososial støtte og utstyr til over-levende og deres familier. Cooper Adventist Hospital i Monrovia, Libe-rias hovedstad, er i full drift og tar seg av fødende og pasienter som lider av andre sykdommer enn ebola.

Sierra LeoneWaterloo Adventist Hospital er et syke-hus drevet av Adventist Health Inter-national. Det fortsetter å fungere som et ebolabehandlingssenter støttet av WHO (Verdens helseorganisasjon) og Cuban Medical Brigade. Klorin og ster-ke desinfeksjonsmidler har gjort skader på bygget og pasientklær, og håndklær har blitt brent. Det meldes om store be-hov på sykehuset. ADRA Sierra Leone

driver også et anti-smittesenter utenfor Freetown i samarbeid med Plan. Deres oppgaver er å desinfisere hundrevis av hus til rammede familier.

Masanga sykehus er også involvert i arbeidet mot ebola, blant annet når det gjelder sikkerhet og prosedyrer knyttet til smittefarlige situasjoner. For hver person som dør av ebola i Sierra Leone, regner en med at 3 – 4 personer dør på grunn av sykdommens indirekte ef-fekter fordi helsevesenet, ofte skrøpelig i utgangspunktet, har måttet neglisjere andre oppgaver i denne perioden, til sykdommen er under kontroll. Dette er et problem som man er bevisst ved Masanga.

Husk at alt det arbeidet som ADRA utretter for mennesker i nød, er mulig fordi noen gir. Ingenting kan gjøres om det ikke finnes midler. Du kan fortsatt støtte ADRAs arbeid mot ebola i de rammede landene i Vest-Afrika.

Cho Thel pakker sammen

«Vel, mine venner, det er på tide å pakke sammen», skriver Cho Thel, en av ADRAs mange prosjektledere på Filip-pinene. Cho Thel har ledet arbeidet med gjenoppbygging av om lag 1000 hus i området ved Tacloban etter tyfonen Haiyan. Takk til deg som har gjort arbeidet mulig!

Følg ADRA Norge og ADRA Norway på sosiale medier!


Media

Sunnhetsbladet på TV

Av Tor Tjeransen

Sunnhetsbladet har inngått en sam-arbeidsavtale med LifeStyleTV om

å levere innhold til en helt ny program-serie om helse. LifeStyleTALK er en serie som produseres i Skandinavia av LifeStyleTV. Serien hadde sendestart i februar og vil ha ukentlige program-mer på 30 minutter.

Et hovedpoeng med samarbeidet er å skape synergi mellom Sunnhetsbladet og LifeStyleTV. For Sunnhetsbladet

betyr programserien en svært velkom-men ukentlig eksponering på TV som forhåpentlig også vil resultere i flere abonnenter. For LifeStyleTV er det viktig å sende innhold av høy kvalitet.

Helt fra Adventistsamfunnets tidlige historie har informasjon om helse og motivasjon til en sunn livsstil vært en viktig ingrediens i det samfunnsansvar menigheten tar. Menigheten har en ekte interesse av å hjelpe mennesker til et godt liv både fysisk, mentalt, sosialt og åndelig.

LifeStyleTALK er en ukentlig pro-grampost som gir praktiske råd om en aktiv og sunn livsstil. Programmene vil også gi seerne oppdatering på de siste resultatene innenfor forskning om sunnhet og velvære.

Hvert program vil inneholde fire forskjellige elementer.• Intervju med dagens gjest• Treningstips med Stefhan Andersen,

svensk mester i triatlon• Helsetips og nyheter fra Sunnhets-

bladet med Per de Lange og Svan-hild Stølen

• Sunn mat og kosthold med Theresa Nybo

Serien sendes på følgende tider:Søndag kl 14.30 Søndag kl 20.00Onsdag kl 13.00Torsdag kl 19.30

I tillegg til å se serien via satellit, kan du se via internett på www.lifestyletv.no.

Som oppfølging av TV-serien har LifeStyleTV også utviklet et nytt seer-magasin, LifeStyleVIEW. Det har også blitt utviklet en ny norsk versjon av LifeStyleEXPO. Alle disse elementene vil bidra til å øke oppmerksomheten om Sunnehetsbladet og til å øke antall abonennter.

LifeStyleTV har også nylig lansert en norskspråklig versjon av sin hjem-meside.

Tenåring blir adventist

I november i fjor fortalte 19 år gamle Torleiv Lygren den spennende historien om hvordan han ble kristen.

Torleiv var gjest i det direktesendte programmet «Invi-tert» som ble sendt på LifeStyleTV fra Hopechannels studio på Vik. Da Torleiv gikk i niende klasse, hadde de religionskritikk på skolen. Kristendommen ble så kraftig kritisert at Torleiv bestemte seg for å finne ut av saken selv. Han kjøpte seg en bibel og leste boken fra perm til perm.

En stund senere kom faren til Torleiv over LifeStyleTV

og ble særlig interessert i programserien «Stridens Hopp» basert på kapitlene i boken Mot historiens klimaks. Fra da av så Torleiv og faren på LifeStyleTV nesten hver kveld.

Under det direktesendte Invitert-programmet så Torleiv rett i kameraet og takket Claus Nybo og teamet på LifeStyleTV. «Dere har virkelig hjulpet meg til å forstå Bibelen», sa Torleiv. Nå er han elev ved Tyrifjord vide-regående skole og har blitt døpt. Du kan se programmet med Torleiv her: http://www.hopechannel.no/innhold/on-demand/programbeskrivelse/ml/invitert/invitert-3/


Er det noen som hører?Av Claus Nybo, leder for LifeStyleTV

Har du noen gang forsøkt å fortelle om noe virkelig viktig for deg,

men ikke fått noen respons? Du ville fortelle om noe som har berørt deg dypt, men personen du snakket til, satt der helt uttrykksløs, uten å fortrekke en mine? Ingen signaler om personen var interessert eller hørte etter i det hele tatt. Etter en stund forsvinner begeistringen din, og du får lyst til å gi opp å fortelle om det viktige.

Å arbeide med TV kan kjennes slik ut. Du ser jo ikke dem du kommunise-rer med, og du kan fristes til å lure på om det er noen som ser og hører. Ofte har jeg ønsket at jeg kunne se gjen-nom TV-apparatene, som gjennom et webkamera på en PC, for å få vite responsen hos våre seere. Det lar seg selvsagt ikke gjøre, men når vi får brev fra våre seere, eller får møte dem, da får vi vite litt om hva de tenker og føler om det vi sender.

I forrige uke var kona mi, Theresa, på postkontoret. En mann som gikk forbi, snudde brått og kom tilbake. Han hadde gjenkjent henne fra TV. «Du er adventist, ikke sant?», spurte han og innledet en samtale. Han fortalte om hvor mye LifeStyleTV betydde for ham.

Det er slike opplevelser og fortel-linger om mennesker som har blitt adventister etter å ha sett på LifeSty-leTV, som gir oss energi til å fortsette arbeidet.

Vi har holdt på i ni år med å sende adventbudskapet på TV. Jeg innrøm-mer at det av og til kan være vanskelig å beholde begeistringen og pågangs-motet. Hvis det er vanskelig for oss som jobber med dette hver dag, må det også være vanskelig for folk som støtter oss med sine gaver. De ser jo heller ikke dem som følger fjernsynssendin-gene våre.

Kanskje er adventister blitt vant til at vi er på plass med sendingene og regner det som en selvfølge at det fort-setter slik. Men det er ingen selvfølge.

Dere som bidrar med pengegaver til LifeStyleTV, spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet. Faktum er at uten deres støtte, ville ikke LifeStyleTV eksistert. Tusenvis av mennesker ville ikke ha visst hvem adventistene er, og enda verre, de ville ikke ha kjent Jesus og sannheten om frelse ved hans nåde.

I 2014 gikk LifeStyleTV med kr 700.000 i minus. Vi er selvsagt ikke fornøyd med dette resultatet, men det er likevel mye bedre enn resultatet ved utgangen av 2013. Det er ikke tilfreds-stillende at vi ikke klarer å betale regningene våre og ikke har penger til å utvikle nye programmer for å nå nye mennesker.

Vil du være med som en av våre partnere i 2015 og sikre at LifeStyleTV kan fortsette å nå inn i hjem over hele Skadninavia hver eneste dag, med pro-grammer som kan gi livet en ny kurs og nytt innhold? Vi trenger din hjelp på to måter.

1. Be om hvordan du kan støtte oss nå med en ekstra gave for å hjelpe oss med å dekke fjorårets underskudd.

2. Be om hvordan du kan hjelpe oss med et månedlig beløp for å holde sendingene på lufta og unngå at vi går i minus i 2015.

Husk på løftet fra Gud: «Slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til» (Jes 55,11).

Takk for dine bønner og din støt-te til Life StyleTV.

Media

LifeStyleTV trenger hjelp

Av Reidar Kvinge, Unionsleder

Jeg er veldig glad for det nye sambarbeidet

mellom Sunnhetsbladet og LifeStyleTV. Sam-arbeidet er viktig i vårt bidrag til å motivere Norges befolkning til en sunn livsstil. Det er også viktig for å gjøre det Skandinaviske publikum opp-merksom på Sunnhetsbladet som en ressurs.

Adventistsamfunnet har i noe tid vært urolig for synkende opplagstall for Sunnhetsbladet. Den uroen har LifeStyleTV delt, og i fjor utviklet de et TV-konsept for å gi Sunnhetsbla-det profilering på TV. For å makte dette prosjektet økonomisk har Life StyleTV sørget for å finansiere programserien hovedsakelig med god hjelp fra givere i USA, samtidig som også sikret kr 200 000 til Sunn-hetsbladet.

LifeStyleTV er en svært viktig samarbeidespartner for Adventist-samfunnet i Skandinavia. Gjennom TV-mediet gir LifeStyleTV oss en unik mulighet til å profilere de viktige verdiene vi har et gudgitt mandat til å forkynne. I ni år har LifeStyleTV gitt oss denne verdi-fulle kanalen ut til befolkningen i Skandinavia.

Nå trenger LifeStyleTV vår hjelp. TV-stasjonen fikk røde tall i 2014 og har ikke vært i stand til å betale kostnadene for satelitten. Vi vil at LifeStyleTV skal leve og sende ad-ventbudskapet i Skandinavia.

Jeg oppfordrer deg til å be om hvordan Gud vil at du skal hjelpe LifeStyleTV. Når alt kommer til alt, står vi sammen om oppdraget med å forkynne evangeliet. Vi er deler på Kristi kropp, og som Paulus sa: «om ett lem lider, lider alle de andre med» (1 Kor 12,26).

Du kan sende din gave til konto 9041.22.86196.Du kan lese mer om hvordan du kan bli en fast giver,

en i vårt Gideons300 program, på www.lifestyletv.se/partner.


Annonser

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: [email protected]: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

www.norskbokforlag.no

Se flere tilbud

på side 14.

TILBUDET GJELDER UT 31. MARS 2015.

Månedens boktilbud

God morgen, GudGjennom små fortellinger ser vi hvordan Gud og mennesker samarbeider i hver-dagen. Her får du oppleve Gud i arbeid. Det vil garantert inspirere deg! Dette skattkammeret av historier egner seg like godt for barn som for voksne.Varenr. 2091 Pris kr 128 / Tilbudspris kr 49

Når ondskapen dørHvorfor tillater en kjærlig Gud lidelse? Hva med nær-døden-opplevelser? Hvor-dan vil verden ende? Boken beskriver dramaet som foregår på vår planet og vi prøver å se bak scenen hvordan Guds hånd likevel styrer verden og gir oss håp for fremtiden.Varenr. 3272Pris kr 132 / Tilbudspris kr 29

Fortsatt i liveDa Mike for tredje gang kjempet mot kreft, fant han sine egne svar på når Gud hel-breder, hvorfor han gjør det og hvordan.Varenr. 3242Pris kr 132 / Tilbudspris kr 29

Utrolige svar på bønnGuds kraft virker i samarbeid med perso-ner som ber for seg selv og sine kjære. Det er håp, for Jesus er ekspert på de håpløse tilfellene.Varenr. 2094Pris kr 138 / Tilbudspris kr 29

DeborahDeborah er basert på fortellingen i Bibe-len om tjenestepiken til Na’amans kone. Et levende og troverdig bilde av livet i huset til den syriske hærførerenVarenr. 2093Pris kr 98 / Tilbudspris kr 29

Under blodbanneretEn spennende fortelling fra Tyskland under den annen verdenskrig. Hoved-personen, Erich, føler seg splittet mellom Hitler-Jugend og foreldrenes kristne livsholdning. Etter krigen reiser han til Amerika. Der må han også velge hvilket banner han skal leve under.Varenr. 2380Pris kr 98 / Tilbudspris kr 29

Lea – En kjærlighetshistorieJakob blir lurt og får Lea til kone i stedet for Rakel. Denne boka ser historien fra Leas synsvinkel.Varenr. 2098Pris kr 98 / Tilbudspris kr 49

Hesten TamarindoTory og Adam arbeider på et barnehjem i Honduras. En tilreisende student forelsker seg i Tory. Hvordan kan hun velge mellom ham og Adam?Varenr. 3280Pris kr 98 / Tilbudspris kr 49


Veien til Kristus

6

Livet med Kristus

Mange mener at vi lever i en opplyst tidsalder. På en måte er det sant. Oppdagelser, oppfinnelser, forbedringer og moderniseringer har hatt sin innflytelse både i industri, landbruk, forretningsliv og fritid.

Men vi har ikke vært så flinke til å gjøre forbedringer når det gjelder åndelig mørke og forringelsen i verden. Etter mange århundrer med smertefulle lekser er ordene i Joh 3,19 like sanne i dag som da de først ble uttalt: «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde.» De beste lærere, oppfinnere, politikere og forretningsfolk makter ikke å gjøre noe med dette problemet. Selv de beste religiøse ledere har svært begrensede muligheter til å løse det. Problemet krever en individuell løs-ning.

Gud har sendt lys til verden sin Sønn (Joh 1,4). Gud har også sendt sin personlige opplyser Den Hellige Ånd (Joh 16,7.8). Han har gjort det klart at vi må komme til det lyset for å få tilgivelse for synd og fornyelse for å ligne ham. Han inviterer alle til å komme (Matt 11,28).

I denne leksen skal vi finne svar på hvordan vi kan komme til Jesus. Vi har alt sett på hva vi må gjøre, men det er like viktig å finne ut hvordan. Tanken med «Veien til Kristus» kan virke enkel og tiltalende eller vanskelig og frustrerende. Alene kan vi ikke ta et eneste skritt mot Kristus (Joh 15,5). Jeg kan forsøke på egen hånd, men jeg er dømt til å mislykkes. I stedet må jeg stole på at Gud vil hjelpe meg til å ta disse skrittene. Han må gi meg lyst til å ta dem (Joh 6,44). Dette er en forutsetning. HVA ER SÅ DISSE SKRITTENE PÅ VEIEN?

1. I tidligere lekser har vi studert det første skrittet. Det dreier seg om å åpne og lese Bibelen, og se at alle men-nesker er syndere, og så finne løftet om Jesu redning. (Rom 3,23; Joh 3,16; *Apg 17,11).

2. Vi har også sett på det andre skrittet. Vi må tro på det vi leser i Bibelen. (2 Krøn 20,20; *Joh 2,22; *Joh 12,36; Heb 11,6; *1 Pet 2,6).

3. Hva er det tredje skrittet? Husker du Rom 3,10? «Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.» Les Matt 5,3.6 og finn ut hva det tredje skrittet er.

___________________________________________________________________________________________

4. Les Matt 5,4 og Sal 34,19 og finn det fjerde skrittet mot Kristus. Etter at du har skrevet det ned, kan du sam-menligne dette steget med den sorg mange har bare fordi de ble oppdaget.

___________________________________________________________________________________________

5. Det femte skrittet er helt nødvendig: Vi må være villige til å innrømme vår synd og våre feil. Det går ikke an å

skjule noe for Jesus. Sammenlign hvordan forskjellige personer reagerte på å møte Gud. Legg merke til hvor-dan Gud vil vi skal reagere.


Livet med Kristus

a) 1 Mos 3,7.8 ______________________________________________________________________________

b) Apg 3,19 ________________________________________________________________________________

c) Luk 18,9 14 ______________________________________________________________________________

6. Det sjette skrittet er vanskelig for mange. Les Luk 19,1 9 og se særlig på vers 8 og gi et stikkord for dette ver-set. (Se også 4 Mos 5,6.7).

___________________________________________________________________________________________

Tenk over følgende spørsmål med det svaret i mente som du nettopp gav: Kan man komme til Kristus uten å ta dette skrittet? Hvis ikke, hvorfor er det så viktig for å komme til Kristus? Kan det være situasjoner der det blir umulig å gjennomføre dette skrittet? I så tilfelle, hva skal vi gjøre da?

___________________________________________________________________________________________

7. Det sjuende skrittet er fantastisk: Gjør krav på Kristi totale tilgivelse og det faktum at vi kan leve nå uten frykt eller skyld. Kjernen i disse tekstene forsikrer oss om at vi har rett til disse utrolige velsignelsene.

a) 1 Joh 1,9 __________________________________________________________

b) Joh 6,35 37 (særlig vers 37) ___________________________________________

c) Joh 8,1 11 (særlig vers 11) ____________________________________________

8. Les og lær utenat Jes 55,7 fra forrige lekse. Det er litt av en forsikring om frelse og tilgivelse. Her begynner helbredelsen som blir omtalt i Luk 5,30 32. Vi får hjelp av Den store lege.

Adam og Evahadde ubrutt samvær med Gud

Forringelse

1)2)

3)4)

5)6)

7)

Fornyelse

Synd skilte mennesket fra Gud


Livet med Kristus

Lekse 6

Veien til KristusVEILEDNING TIL VEILEDER

Hensikten med lekse 6: Dette er en lekse som leder til en avgjørelse. Den fortsetter den personlige appellen fra lekse 5. Hjelp eleven til å se «Hvordan» man kommer til Kristus, og la Den hellige ånd lede til en ekte bestemmelse. Nå bør eleven ha et godt grunnlag til å ta en forstandig avgjørelse.

Under selve studiet: Skriftstedene i introduksjonen til leksa er ment som henvisninger, ikke til å lese. I spørsmål en og to skal bare tekstene merket med stjerne leses. Disse to punktene er bare repetisjon, så det skulle være nok å lese ett eksempel for hvert punkt. Men disse punktene er meget viktige i dette studiet. Etter spørsmål to kan du minne eleven om at han har studert Bibelen i flere uker og tror på det han har lest. Han har altså tatt de første skrittene al-lerede. Når du tar fatt på spørsmål 3, kan du si: «vi har alt tatt de to første skrittene. Ikke sant? La oss se hva de andre skrittene er, så vi kan ta dem også.»

I forbindelse med spørsmål tre og fire kan du merke deg at «de som er fattige i seg selv» («fattige i ånden» N0 30) og «de som sørger» er de som føler sitt behov for en frelser og har sorg over synden.

Spørsmål 5 inneholder tankene om å gjemme seg for Gud, vende om til Gud og bekjenne for Gud. Gjør dette klart. Hjelp så eleven med spørsmålene til ettertanke under spørsmål 6.I spørsmål 7 kan du hjelpe eleven til å gi svaret i første person: «Jeg...»

Appell: Både spørsmål 7 og 8 bygger opp til appellen. En fin måte å be eleven ta imot Kristus på, er å forme spørs-målet omkring tidsaspektet: «Føler du tiden har kommet til å invitere Jesus inn i ditt liv?» Et «ja» betyr at tiden er kommet. Et «nei» betyr at tiden ikke er kommet, men at den snart vil komme.

Illustrasjon: Gjør tanken med skritt til Kristus framtredende.

Adam og Evahadde ubrutt samvær med Gud

Forringelse

1)2)

3)4)

5)6)

7)

Fornyelse

Synd skilte mennesket fra Gud

Lese BibelenTro på Bibelen

Føle et behovSorg over synd

Anger og bekjennelseGjøre godt våre feil

Ta imot tilgivelsen


Vi minnes

Kristi f. Bruland Grebstad, Ålesund menighet, blei født 7. september 1932, i Utvik i Nordfjord. Ho var yngst av fire søsken. Kort tid etter Kristi blei født, døde mor hennar av sjukdom. Kristi vokste opp hos tante og onkel, og tante Astrid tok ho til seg som si eiga datter. Kristi fekk seg arbeid i Sykkylven, og der møtte ho Olger Grebstad. Olger var odelsgut, og dei gifta seg i august i 1954. Eit år etter kom Turid, den eldste dattera, deretter Per-Bjarne og Odny. Garden blei livet til Kristi. Gardslivet var travelt, men Kristi elska å være saman med saudene. Ho passa på dei som den beste hyrde. Kristi var alltid blid og positiv. Ho hadde ein trillande, smittsam lat-ter. Ho var eit fredens menneske, og snakka aldri noko vondt om andre. På loftet til Kristi og Olger bodde det eingong ein evangelist fra Adventkirka, og slik fekk Kristi høyre om Adventistenes tro og lære. Ho drog til Molde og vart døpt den 6. april 1963 av pastor Josef Struksnes. Kristi var trofast i kirka i Ålesund, og høgt verdsatt av menigheten. Fleire gongar, før jul, samla ho damene i kirka på dametreff på garden, og der mangla det ikkje på godbitar. Kristi var alltid raus. Ei nær ven-ninne av henne var også adventist, og dei hadde mykje glede av kvarandre. I ein alder av 70 år bestemte ho seg for å bli med døtrene sine på fleire utenlandsreiser. Desse reisene betydde veldig mykje for Kristi. Etter eit kort sjukehusopphald, sovna Kristi inn i sin eigen heim, med alle sine næraste rundt seg, lørdag morgen den 13. desember 2014. Det var eit sjokk og eit stort tomrom for dei etterlatte og venar. Kristi betydde mykje for så mange, både store og små. Ho blei gravlagt fra Sykkylv-en kyrkje, fredag den 19. desember 2014. Helge Standal forretta i begravelsen. Vi lyser fred over Kristi Grebstad sitt kjære minne. Savnet er stort.

Astrid Flaaen Hovden

Gunnar Emil Svendsen ble født på Ørland 11. novem-ber 1931. Moren het Oline og faren Fritjof Emanuel Svendsen. Han var urmaker. I søskenflokken var det Agnes, datter av Oline, så kom Gunnar Emil og Inger, senere fikk de et barn som døde ikke lenge etter fødse-len. Moren fikk problemer med helsen og kunne ikke bo hjemme lenger da Gunnar var 4-5 år gammel. Først da han fylte 9 år, fikk faren tak i en pleiemor da de flyttet til Ila. Gunnar fikk siden en halvsøster som het Erna. Det var pleiemora Caspara Undine Sandvik som gjorde familien Svendsen kjent med adventbudskapet. Da Gunnar ville ta dåp, ville faren Fritjof også bli døpt. De ble døpt 23. april 1955, av T. S. Valen, og opptatt samme dag i Molde SDA-menighet. Gunnar søkte nå arbeid som litteraturevangelist for Norsk Bokforlag, og arbei-det der i første omgang fra 1956 til 1964. Gunnar traff Olly, som var jordmor fra Island, i Adventkirken i Molde. De giftet seg på Island i 1963 og bosatte seg i Molde. Gunnar og Olly fikk to døtre, Linda Sigrun og Angelica og bodde både på Bolsøya ved Molde og i Trondheim. I 1983 tok Gunnar opp igjen arbeidet som litteraturevan-

gelist og arbeidet som det frem til 1994. Gunnar elsket naturen, blomster og hagevekster og kommuniserte lett med sine medmennesker, og hadde et øye for dem som var i nød. I 1999 flyttet Olly og Gunnar til Selbu, hvor de to siste årene har vært på omsorgsbolig. Gunnar Emil Svendsen døde 22. desember 2014. Undertegnede forrettet ved begravelsen fra Adventkirken i Trondheim 9. januar. Gunnar ble begravet på kirkegården i Klæbu, hvor døtrene bor. Vi lyser fred over Gunnar Emil Svend-sens minne.

Rolf Andvik

Gerda Wiestad, født Goksør, sovnet stille inn på Orke-rød sykehjem i Moss 25. desember 2014. Hun var født i Oslo 10. mai 1924, hvor hennes far drev som fiskehand-ler, men sine røtter hadde hun fra Runde på Sunnmøre. Det har vært vanskelig å oppspore begivenheter fra de første årene av hennes liv, da det har vært umulig å finne slektninger, og selv var hun barnløs. Vinteren 1948 må hun ha vært tilhører under pastor Sæbø Larsens møter i Oslo og ble døpt 1. mai 1948. Vi møter henne igjen i 1965 da hun blir opptatt i Moss menighet den 30. oktober. I Moss traff hun Harry Wiestad som hun ble gift med rundt 1970 (med marginer på begge sider), og de levde sammen til Harry døde i år 2000. Harry og Gerda vil bli husket for sangen og musikkens gave de delte med menigheten, barna i gata, flere sykehjem, andre menigheter og ikke minst Jeløy Kurbad, som var hennes arbeidsplass. Gerda vil også bli husket for sin faste plass i menigheten som hun trofast opptok hver eneste sab-bat så lenge helsen tillot henne å fylle den. Pastor Finn Myklebust talte i begravelsen over teksten i Åp 3,21, hvor Johannes skriver om dem som Jesus har reservert plass til ved sin trone. Gerda ble begravet på Jeløy kirke-gård 6. januar, og hviler der til oppstandelsens dag.

Finn Myklebust

Anne Marie Lindahn, Tønsberg menighet, døde på sykehuset mandag 5. januar 2015. Hun ble føldt 20. mars 1946 og var datter til Alvhilde og Knut Dehnes, og nummer åtte i en barneflokk på ni. Tidlig måtte hun støtte opp med praktisk oppgaver hjemme. 11 år gammel ble hun lam, men den viljesterke jenta trente seg opp igjen og ble sterk av gymnastikk og sport. Dette forteller om hennes innstilling. Hun likte å stelle med hagearbeid og blomster. I mange år arbeidet hun på hotell i Ramdal og Tønsberg. Hun nøt stor tillit blant ledelsen og de ansatte. Hun ble gift med Rolf Asbjørn da hun var 19 år gam-mel. Sammen fikk de barna Jarle, Kristin og Therese. Anne Marie etterlater seg 8 barnebarn. Hun var en omsorgsperson. Da barna ble større, arbeidet hun som hjemmehjelp. De siste årene hennes mor levde, tok Anne Marie seg av henne, slik at Alvhilde kunne bo hjemme. Hun forsøkte alltid å se det positive i andre, og tok den svakestes side. Dette til tross av at


Vi gratulerer

90 Else Marie Spangberg, Mjøndalen menighet, 28. mars Ruth M. Ingebrigtsen, Tromsø menighet, 1. april 85 Margrethe Aulie, Oslo, Betel menighet, 24. mars Sonja Andreassen, Kirkenes menighet, 25. mars Svanhild Birgitte Selstad, Mysen menighet, 30. mars Karen Nordland, Sandnes menighet, 15. april 80 Gunvor Kornelia Solheim, Bergen menighet, 26. mars Sigrund Evelyn Ekaas Hauge, Bergen menighet, 31. mars Astrid Borghild Fransplass, Oslo, Betel menighet, 11. april 75 Berit Marie Ranvik, Sarpsborg menighet, 23. mars Edel Irene Giesebrecht, Moss menighet, 15. april 70 Magnhild Strømstad, Mjøndalen menighet, 21. mars Fritz Peter Kolvik, Lillehammer menighet, 21. mars Sigmund Ludvigsen, Sortland menighet, 24. mars Thore Sten Christensen, Tønsberg menighet, 24. mars Roy Vidar Andersen, Hamar menighet, 25. mars Svein Arild Johansen, Sandnes menighet, 25. mars Bjørg Gammelli, Mosjøen menighet, 27. mars Frank Hansen, Gudbrandsdalen menighet, 28. mars Karen Flo Pettersen, Tyrifjord menighet, 30. mars Thorborg Ruud Lizama, Tyrifjord menighet, 14. april Ellinor A. Hansen, Lofoten menighet, 17. april

hun selv hadde utfordringer å stri med. Hennes mor, Alvhilde, ble først syvendedagsadventist. Den 17. april 1974 ble Anne Marie og Kåre døpt av pastor Finn Myklebust og opptatt som medlemmer i Adventkirken, Tønsberg. Hun var engasjert i menigheten og dens misjon, og viste selv stor gavmildhet. I mange år hadde hun en betrodd oppgave med å ta seg av kollektene. Hun kom trofast til kirken, men kom og gikk stille, uten å trekke oppmerksomhet mot seg selv. Begravelsen fant sted fra Adventkirken, Tønsberg, onsdag 14. januar. Pastor Karl J. Bergland forrettet og talte om oppstandelseshåpet. I dette håpet ser vi i tro fram til oppstandelsens morgen, og lyser fred over Anne Marie Lindahns minne.

Karl J. Bergland

Ruth Henny Uggla Wang, Stavanger menighet, sovnet stille inn den 5. januar, nesten 83 år gammel. Ruth ble født den 26. januar 1932 i Stavan-ger hvor hun også vokste opp og levde sitt liv. Hun var yngst i en søsken-flokk på fem barn. Ruth ble døpt av Erling Bjaanes og lagt til Syvende-dags Adventistsamfunnet den 14. juni 1947, 15 år gammel. Hun bevarte og levde ut sin tro gjennom hele sitt liv. Himmelens rike betød mye for Ruth, og hun hadde en stor plass i menigheten. Den 19. september i 1952 giftet hun seg med Ingolf. De fikk 2 barn sammen, Inger Marie og Hans Petter. Ruth arbeidet en tid i brevskolen, som da hadde kontorer i kirken i Stavanger. Hun var også menighets-søster og deltok i mange aktiviteter i kirken. Hun var som en mor for mange i menigheten og var til stor oppmuntring, men det som betød mest for Ruth var hennes store behov for å vitne om Jesus til alle som hun traff. Sammen med sin mann hadde de mange studiegrupper hvor de brukte lysbildeserien fra Lohne. Hun benyttet også anledningen til å dele mange av bøkene til Ellen G. White med dem hun traff, noe hun aldri sluttet med, til tross for sin sykdom på slutten. Ruth måtte til slutt gi tapt mot kreften og sovnet stille inn på Boganes lindrende enhet, med sine nærmeste til stede. Undertegnede forrettet ved begravelsen fra Stavanger adventkirke. Vi lyser fred over Ruth Wangs gode minne.

Stein-Terje Jakobsen


Annonser

SDA Kvinneforum

Jente- og dametreff Halvorsbøle, Jevnaker, 4 – 6. september, 2015

Vi er så heldige å få besøk av både Raquel Arrais, en spen-nende taler fra Genralkonferensens Kvinneforum, og Clair Sanches som leder kvinneforum i Den transeuropeiske divisjon.

Pris i dobbeltrom for helgen 1150 kr/personPris i enkeltrom for helgen 1350 kr/person

Vi ser fram til en flott helg med godt kristent fellesskap, moro og kos – hvor vi henter inspirasjon og knytter venn-skap. Ta med en venninne eller to og kom!

Påmelding til Unionskontoret, e-post: [email protected] Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

Påmeldingen er åpen nå – siste frist 15. juni, 2015 – hvis det fortsatt er ledige plasser.

Raquel Clair

Seniorstævne 2015Adventistseniorer fra Norge og Danmark ind-bydes til 5 dages ferie med indhold 7. - 12. juli på Skarrildhus kursuscenter v. Herning.Hovedtaler: Paul Birch Petersen, Andrews University, USA.Tema: Fokus på treenighedenAfvekslende program m. studiegrupper, workshops, natur-vandringer, udflugter, sang og musik.Pris pr. deltager N.kr. 3700 – Tilmelding snarest til Richard Vagn Jensen, tlf. 32752589 -924 93 322. For bindende påmelding send kr. 500 innen 1. april. Resterende 3.200 kr. innen 1. juni. Velkommen.

Kvinneforumhelg på Sortland8.-10. mai 2015 Jennestad Maskinførerskole på SortlandBirgit Philipsen taler om «Gjør mitt liv en forskjell?» Vi tar også opp temaet «Er bønn noe for meg?»Hele helgen koster 600 kr Bare mat kr 300 og middag på sabbaten kr 100Påmelding innen 25. april til Unionskontoret, e-post: [email protected] Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig KrusholmDu er velkommen. Ta gjerne med deg en venninne.

Innkalling til generalforsamling iNorsk Helse- og avholdsforbund

Tid: Søndag 24. mai 2015, kl. 07.30 (frokostmøte).Sted: Tyrifjord videregående skole.

Saker til behandling:• Rapporter fra perioden 2013-2015.• Forslag til arbeidsplan 2015-2017.• Forslag fra vedtektskomite.• Forslag fra valgkomite.

Sakspapirer vil være klare i løpet av mars.Påmeldte vil få sakspapirer tilsendt.Sakspapirer også tilgjengelig på NHAs hjemmeside og på utstillingen til Helseavdelingen under DNUs generalfor-samling.

Påmelding og informasjon:www.helseogavhold.noE: [email protected]: 90183859, 37036100

Per de Lange, daglig leder og sekretær i NHA.

Annonser

VED ADRA NORGE

Heisann! Dette er barnas egen side i Adventnytt. Her kan alle barn bidra! Kanskje du liker å tegne eller skrive dikt og fortellinger? Alt som sendes inn til Advent Nytt, blir premiert – og det meste får en plass i bladet!Send til [email protected] med post til Gry Haugen, ADRA Norge, postboks 124, 3529 Røyse.

AHMEDHer er Ahmed. Han er 9 år og bor i Libanon. Egentlig kom-mer han fra Syria, men familien måtte flykte derfra fordi det er krig. Mammaen til Ahmed vet ikke hvor det er blitt av pappaen. Nå er familien avhengig av hjelp fra andre for å klare seg. Da Ahmed tenkte på skolen, ble han veldig lei seg. Han gikk ett år på skole i Syria før familien måtte flykte. Men en dag fikk Ahmed beskjed om at han kunne begynne på ADRAs skole for flyktninger i Libanon. Han fikk skolesekk, bøker og blyant. – Hvordan går det nå da, Ahmed? – På skolen fikk jeg venner. Jeg gleder meg til hver dag på skolen Jeg er blitt en glad gutt! Mamma er også glad nå - når hun ser at jeg er glad. Før ville jeg ha vært hjemme med mamma og vi ville begge to være lei og trist. Nå går det bedre for oss!

I Libanon har det kommet mange flyktninger som Ahmed. For ikke lenge siden jobbet ADRA sammen med 40 barn og malte en trapp sammen med studenter fra Adven-tistskolen i Beirut. Det var morsomt! 10 timer tok det å fullføre malingen av trappa. Folk rundt syntes det var kjempefint. Alle ble oppmuntret av de glade fargene!

Lag musikk Har du ikke noen instru-menter, sier du? Lag instrumenter selv - og spill i vei! Her er noen ideer:– Skje og stekepanne– To lokk blir supre

cymbaler– To treklosser er fine

rytme instrumenter– Ha tørkede bønner eller erter

i ulike beholdere, helst av metall (en hermetikkboks kan brukes hvis du får bort

den skarpe kanten). Hold rytmen!– En kam med matpapir rundt kan bli

et instrument.– Flasker, mugger, glass med vann er su-

perinstrumenter som både kan spilles på med teskje eller blåses i. – Hva annet kan du finne? En gaffel som stryker over en ra-diator kan bli nydelig klang.

Forstår du keyboardet?På piano, orgel, xylofoner og de fleste keyboard, er det slik at tangentene har et navn. Finn alle A-tangentene på dette pianoet!

Lab

yrin

tH

jelp

Kar

i og

Ola

å fi

nne

pian

oet!

C D E F G A H

Returadresse:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Veien med Jesus og bønnens velsignelseDet har gjort inntrykk å lese boken Veien til Kristus. «Veien med Jesus» burde boken egentlig hete, for det er det den handler om. Selv om jeg har lest boken mange ganger før, fikk jeg et nytt møte med Gud da jeg satt på flyplassen i Tromsø og leste kapitlet om bønn. La meg dele noen favoritter:

«Vår himmelske Far ønsker å gi oss sin velsignelses fylde.

Det er vår forrett å drikke rikelig av den uutømmelige kjærlighets kilde. Hvor merkelig at vi ikke ber mer enn vi gjør!»1 I en hektisk hverdag er det så lett å glemme bønnens betydning. Når Guds ord sier at vi med frimodig-het kan tre fram for nådens trone og få hjelp i rette tid (Heb 4,16), er det jo rart at vi ikke ber mer. Mange kan mene at tid i bønn er bortkastet tid. En annen forfatter som har reflektert mye over bønnens mysterium er Philip Yancey. Han skriver: «Jeg ser først på Jesus for å finne en nøkkel til trosmysteriet, og når det gjelder bønn, ser det ikke ut for at han slet med de samme tingene som jeg. Han var aldri i tvil om at Gud fin-nes, eller om noen virkelig lytter. Han tvilte aldri på betydningen av bønn; tvert om trakk han seg gjerne tilbake fra flokker av mennesker som trengte ham , for å være alene med Gud.»2

«Ved å be, kan vi ha uavbrutt forening med Gud, slik at liv fra ham

strømmer inn i vårt liv, og fra vårt liv strømmer renhet og hellighet tilbake til Gud.»3

«Vår Gud er en øm, barmhjertig Far. Vi må ikke betrakte vår tjeneste for ham som en hjerteknugende, plag-som handling. Det bør være en lyst å tjene Herren og ta del i hans gjerning. Gud vil ikke at hans barn, som han har tilveiebrakt så stor en frelse for, skal opptre som om han var en hard, fordringsfull oppsynsmann. Han er deres beste venn, og når de tilber ham, vil han være hos dem for å velsigne og trøste dem og fylle deres hjerter med glede og kjærlighet.4

«Dersom vår tanke og vår tale dreide seg mer om Jesus og mindre om oss selv, ville vi i langt høyere grad erfare hans nærhet.»5

«Vi ber ikke for mye, men vi takker Gud for lite. Hele tiden tar vi imot Guds gode gaver, men hvor lite vi gir uttrykk for vår takknemlighet! Hvor lite vi priser ham for det som han har gjort for oss!»6

«Vi trenger å få et klarere syn på Jesus og en mer fullstendig oppfatning av de evige verdier… La sinnet være åpent og vendt mot det høye, så Gud kan gi oss en forsmak på den himmel-ske atmosfære. Det er mulig å holde seg så nær til Gud at tankene i enhver uventet prøvelse vil vende seg til ham like naturlig som blomsten vender seg mot solen.»7

Jeg har opplevd det som flere har sagt: Veien til Kristus er ikke en bok man kun leser én gang. Man vil ta den fram om og om igjen, og stadig oppdage nye dybder, nye sannheter og nytt lys.

__________1 E.G. White, Veien til Kristus, s 1112 P. Yancey, Bønn, s. 643 E.G. White, VK, s. 1164 E.G. White, VK, s. 1235 E.G. White, VK, s. 1216 E.G. White, VK, s. 1237 E.G. White, VK, s. 118

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.

Reidars radar

Documents

Adventnytt 03 2015