Agdernæring

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NNRR.. 33OOKKTTOOBBEERR 220011001122.. ÅÅRRGGAANNGG

Agdernæring med fokus på Agdernæring med fokus på Vest-Agder fylkeskommuneVest-Agder fylkeskommuneSide 60 -71Side 60 -71

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

2

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TTOOYYOOTTAA FFLLEEKKKKEEFFJJOORRDD AASSTTOOYYOOTTAA AARREENNDDAALL AASSSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

Kr 264 400,-*

*Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger. - Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

3

REDAKTØRER:BEINT [email protected]

ogGUNNAR SKARPODDE

[email protected]

Adresse:H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384

4664 Kristiansand STlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12Stoff og annonser: [email protected]

MILJØMERKET

241

Trykksak

640

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Forsidefbilde: Fylkeshuset i Kristiansand hvor Vest-Agder fylkeskommune og fylkesmannen i Vest-Agder holder til. FOTO: BEINT FOSS

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Trykk:

ISSN 1501-9705– det lokale næringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 3 - OKTOBER 2010 - 12. ÅRG. - OPPLAG: 7.000* * *

Utgiver, redaksjon, annonser, utformingog produksjon:

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD!www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 [email protected]

Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

EFFEKTIVE LOKALER!SYSTEMHIMLINGSYSTEMVEGGFOLDEVEGG

Hvert år bytter vi ut store mengderelektrisk og elektronisk utstyr av for-skjellig slag; 800-900.000 mobiltele-foner, 500.000 pc-er, 400.000 skri-vere samt et utall andre komponen-ter. Tar vi også med hus hold nings -maskiner o.l. kommer antallet opp inoen millioner enheter. Alle har dettil felles at de inneholder miljøgiftersom bly, krom, kvikksølv, kadium,plast og andre ting vi ikke ønsker åfinne igjen i naturen.

En stor del av utstyret leveresheldigvis mottak etablert til formålet,men det er dessverre alt for myesom ikke finner veien tilinnsamlings apparatet. Dette er iferd med å bli et nytt og stort miljø-problem vi alle har ansvar for.

Vi må alle være med og ta an-svar. Det er for lett å ty til søppel-

kassa når pc-en, skriveren, kaffe-trakteren, mobiltelefonen, hard -disken, modemet eller et par bære-poser er klart for utskifting. Når vikjøper gjenstander som senere bliravfall er det vi selv som sitter medansvaret for at giftstoffene ikke hav-ner i naturen.

En måte å redusere problemetkan være å innføre effektiv pant påelektro/elektronisk utstyr, for på denmåten å gjøre det økonomisk inter-es sant å levere problem avfallet tilresirkulering og destruksjon. Meninntil det kommer effek tive virkemid-ler, er det opp til den enkeltes sam-vittighet og miljø bevissthet.

Vi oppfordrer alle til å tenkegjennom problemet og være medog gjøre en innsats for framtida.

Har du god e-samvittighet?

Næringsmegleren Sædberg& Hodne har ansatt MortenO. Hellenes som retailan-svarlig. Dette er en ny stillingmed fokus på salg- og utleieav lokaler til nasjonale- oginternasjonale butikkjeder.

– Vi så nødvendigheten av å videreutvikle ogspesialisere oss innen retail, eller butikklokalersom det heter på norsk. Det gjør vi nå med opp-rettelsen av denne stillingen, sier Jens HelgeHodne, eiendomsmegler og daglig leder hosNæringsmegleren Sædberg & Hodne.

Hellenes hadde sin første arbeidsdag 1. sep-tember.

– Min jobb er utfordrende og krevende. Detfinnes ingen andre retailansvarlige i regionen,så dette blir kjempespennende, sier Hellenes.

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodne ble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom -heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt åtte an-satte; fem eiendoms -meglere, en advokat, enoppgjørsansvarlig og ensekretær.

Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

ButikkspesialistenÅ være retailansvarlig, betyr å ha en jobb som man er mye på farten i. Det syns Morten O. Hellenes er bra.

Morten O.Hellenessyns det ertrist med tom-me lokaler,han skal nåjobbe bevisstfor å få pas-sende aktørerinn i ledige loka-ler.

NæringsmeglerenSædberg & Hodne vok-ste ut av sine lokaler oghar flyttet fra femte tilfjerde etasje i sammebygg i Tollbodgata 8.

– Vi hadde ikke plass tilHellenes, vi ble simpelthen formange. Nå er vi til åtte ansat-te som til sammen har et sværtbredt spekter av kunnskap,sier Jens Helge Hodne, eien-domsmegler og daglig lederhos NæringsmeglerenSædberg & Hodne AS.

Han viser rundt i de nyopp-ussede lokalene.

– Er det ikke flott? Spørhan.

I antall kvadratmeter er

ikke de nye lokalene særligmye større enn de forrige, mende er mye mer effektive. Herer ingen skråvegger.

– Nå lever vi opp til det vialltid anbefaler for vårekunder: Sørg for arealeffektivelokaler som er skreddersyddbedriften, sier Hodne.

I de nye lokalene er detblant annet tre flere kontorerog et ekstra møterom i forholdtil før.

– Kontorene er mindre enntidligere, men store nok.Mange av oss er mer ute i fel-tet enn inne på kontoret. Ogmed et ekstra møterom kanflere av oss ta i mot besøksamtidig, sier Hodne.

Han vet at interessen for å starte butikker på Sørlandet er stor.Han vet også at nasjonale og internasjonale kjeder er interessert iå høre mer om Kristiansand.

– Jeg kommer nok til å arbeide like mye utenom regionen sompå Sørlandet siden jeg jobber mot beslutningstakere i kjeder, sierHellenes.

Kristiansand er en av byene i Norge med størst befolknings-vekst og vekst i butikkomsetning.

– Jeg skal informere aktuelle aktører hvordan Kristiansand ogAgder er med henblikk på bysentre, næringsparker og handlesen-tre. Jeg skal vise hvilke muligheter de har ved etablering påSørlandet, sier Hellenes.

Han understreker at det ikke bare handler om å få aktører til åetablere seg i tomme lokaler.

– Det dreier seg like mye om å få de riktige aktørene til å eta-blere seg i det rette miljøet. Hva som er rett for en bransje, er ikkenødvendigvis rett for en annen, sier Hellenes engasjert og fortel-ler om butikker som er publikumsmagneter, om like butikker somstyrker hverandre og om små nisjebutikker som gjør suksess.

– Ja, jeg er ivrig. Det er så gøy.– Det er flere tomme lokaler i Kvadraturen?– Ingen ting er så trist som tomme lokaler. Min oppgave er å

sørge for færrest mulig tomme lokaler i regionen, sier Hellenes.Han er utdannet megler ved BI, og har siden 1998 drevet med

salg, utleie og forvaltning av næringseiendom. Hellenes har ogsåerfaring med beslutningsprosesser innen butikk- og kjededrift.

– Dette er kompetanse som betyr mye for oss, sier Hodne.

ButikkspesialistenÅ være retailansvarlig, betyr å ha en jobb som man er mye på farten i. Det syns Morten O. Hellenes er bra.

I nye lokaler

Næringsmegleren Sædberg & Hodne har flyttet ned en etasje –nå er de i fjerde etasje i Tollbodgata 8.

6

Ved feil disponering av avfallkan utslipp av helse- og miljø-farlige stoffer true hele vårteksistensgrunnlag. Her snak-ker vi om både lokale, regio-nale og globale -effekter.Klima – og forurensningsdi-rektoratet og fylkesmennenearbeider derfor kontinuerlig forat håndteringen av avfall skalskje på en kontrollert og for-svarlig måte, slik at skade påmennesker og miljø forhindresmest mulig. Det er bla utarbei-det et omfattende regelverkpå området for å sikre dette.

RegelverkDet meste av regelverket er samlet i enstørre forskrift som kalles «Avfalls -forskriften» (finnes på www.klif.no). Dengir klare føringer på hvordan ulike typeravfall skal håndteres. Dette gjelder bla far-lig avfall, EE-avfall etc. Alle bedrifter skalvære kjent med denne. Fylkesmannen for-venter og krever at alle bedrifter har etinternkontrollsystem som også omfatterytre miljø. Sentralt her er oversikt over ogkontroll med alle avfallstrømmene i bedrif-ten. Bedriftene skal kunne dokumentereskriftlig hvordan alt avfall disponeres.

GjenvinningRene avfallsfraksjoner, som for eksempelvåtorganisk avfall, papir, plast, glass ogmetaller bør kildesorteres, materialgjenvin-nes og brukes som innsatsfaktor i ny indus-triell produksjon. Bruk av avfallsressursergir et positivt bidrag både miljømessig ogøkonomisk, og hindrer rovdrift på naturres-sursene våre.

En ny oversikt fra SSB viser at gjenvin-ning av avfall i Norge kan bidra med re-duksjoner av klimagassutslipp tilsvarende10 prosent av de norske klimagassutslip-pene.

I 2008 hadde Norge en innsamlingsgradpå 98 prosent av alt EE-avfall (kilde:Teknisk ukeblad). Elektriske produkterinneholder noen av de mest skadelige mil-jøgiftene vi omgir oss med. For eksempelkvikksølv, bly, kadmium, PCB og bromerteflammehemmere.

Fra tjenesteytende næringer kom det omlag 1,3 millioner tonn vanlig avfall i 2006.Om lag 40 prosent av avfallet kom fra vare-handel, verksteder og bensinstasjoner. (kil-de:SSB)

Det oppsto 3 millioner tonn vanlig avfallved norske industribedrifter i 2005.Mengden har økt med 6 prosent siden1993, mens produksjonen økte med 25 pro-sent. Beregninger viser at 74 prosent av av-fallet ble sendt til gjenvinning. (kilde: SSB)

Avfallsbehandling Det oppsto ca. 4,8 millioner tonn nedbryt-bart avfall i Norge i 2006. Foreløpige tallviser at mengden økte til ca. 5,1 millionertonn i 2007. Omlag 0,7 millioner tonn ned-brytbart avfall ble deponert i 2006. Nårnedbrytbart avfall deponeres fortsetter ut-slippene i opptil 100 år etter at avfallet bledeponert. Dermed overføres miljøproble-mene til kommende generasjoner.

Nytt regelverkFra 1. juli 2009 blir det forbudt å deponerebiologisk nedbrytbart avfall som papir/ -papp, trevirke og tekstiler. Avfalls for -skriften forbyr allerede deponering av våt -organisk avfall som slam og matavfall, selvom unntak har blitt innvilget. Krav til opp-samling av deponigass og forbudet mot de-ponering av nedbrytbart avfall vil gi redu-serte utslipp av klimagassen metan.

For tiden bygges det et avfallsforbren-ningsanlegg i Kristiansand. Det er menin -gen at dette anlegget skal ta i mot det mesteav vanlig avfall fra Agderregionen. For -bren ning av avfall regnes i dag som en rela-tivt miljøvennlig behandlingsmetode. For -ut setningen er at store deler av energiengjenvinnes og at avgassene renses tilstrek-kelig. Anlegget i Kristiansand har et kravom 50% energigjenvinning. Dette kravet viløkes etter hvert som muligheten for avset-ning av energien økes med f.eks økt fjern-varmeutbygging. Anlegget vil ikke være idrift før medio 2010. Det vil derfor bli gittdispensasjon fra ovennevnte forbud fram tiloppstarten av forbrenningsanlegget. Her erdet viktig å påpeke at avfallsprodusenten(bedrifter) skal påse at avfallet blir levertog håndtert av anlegg som har tillatelse tildette. Alle produsenter av næringsavfallbør/må derfor snarest ta kontakt med aktu-elle avfallsmottakere for å forsikre seg omat avfallet kan leveres også etter at «depo-niforbudet» er trådt i kraft. Det kan bli dyrtfor bedriftene å bli kvitt avfallet (nærings-avfallet*) på en lovlig måte dersom de måut av regionen for å få det levert til god-kjent mottaker.

Når det gjelder avfall som etter avfalls-forskriften er definert som farlig avfall såskal dette fortsatt behandles av egne anleggmed særskilt tillatelse (vanligvis fra SFT).

Økonomisk vekst og globalisering harført til en verdensomfattende økning i gren-sekryssende transport av avfall. Det erstrenge internasjonale regler på dette områ-det. Bedrifter som ønsker å eksportere sittavfall må ha tillatelse fra SFT.

Avfallshåndtering i Agderegionen Nytt og utvidet regelverk på området kan få stor betydning for kostnadene ved håndtering av bl. a. næringsavfall

*) Avfall som oppstår i forbindelse med en virk-somhet, enten privat eller offentlig, kallesnæringsavfall. Typisk for dette avfallet er atdet er ensartet, stammer fra få kilder og opp-står i store mengder. Næringsavfall omfatteravfall fra butikker, hoteller, kontorer, institu-sjoner, barnehager osv. Det kan også væretreflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverkeller annet avfall fra industrivirksomhet.Næringsavfall kan også inneholde farlig av-fall som må sorteres ut og håndteres for seg.

7

Hvem har ansvaret for at regelverket følges?I Norge er forurensningsmyndigheten påavfallsområdet delt mellom SFT, fylkes-mannen og kommunen. I grove trekk erfordelingen som følger:

1. SFT gir tillatelse til behand-ling/disponering av farlig avfall. SFTkan pålegge bedrifter å gjenvinne avfal-let sitt. Er forurensningsmyndighet forstore industribedrifter som f.eks Xstrata,Hunsfos fabrikker, Fiskaa verk, Lista A-verk, Øye-Smelteverk, Saint GobainCeramic Materials AS, Nymo etc.

2. Fylkesmannen gir tillatelse til behand-ling/disponering av vanlig avfall. F. eks.har alle deponiene for forbruksavfall iAgder tillatelse fra fylkesmannen. Erforurensningsmyndighet for de flestemindre bedrifter.

3. Kommunen har ansvaret for oppfølgingog kontroll med ulovlig avfallshåndte-ring(forsøpling).

Fylkesmannens kontrollvirksomhetFylkesmennene gjennomførte i 2008 tilsammen 1433 tilsynsbesøk på landsbasis,en økning på 40 % i forhold til 2007. Nyttav året er et at det er gjennomført flerekontroller av hvordan kommunene arbeidermed forsøplingssaker og ulovlig avfalls-håndtering. I tillegg til ordinær tilsynsvirk-somhet har Fylkesmennene sammen medSFT gjennomført 3 landsomfattende aksjo-ner i 2008. Disse omfattet:

•�EE-avfall. Kontrollaksjon rettet mot for-handlere av småelektronikk

•�Kontroll av større kommunale avløpsan-legg

•�Utfasing og innsamling av PCB-holdigeisolerglassruter og -kondensatorer i lysar-matur

I tillegg har Fylkesmannen og SFTgjennomført regionale kontrollaksjonerovenfor flyplasser og byggog anleggs-virksomheter. Blant annet ble Kjevik fly-plass i Vest-Agder kontrollert av fylkes-mannen sammen med SFT.

Fylkesmennene i Agderfylkene har til-synsansvar over flere tusen bedrifter. Pr idag brukes det ca 2 årsverk på tilsyn tilsammen i Agderfylkene. Anslagsvis 100 –150 bedrifter kontrolleres årlig Dette erikke tilstrekkelig. Det jobbes derfor med å

øke ressurstilgangen til tilsyn. Blant anneter det fra og med 2008 innført gebyrer forkontroll. Hvert tilsyn som gjennomføres avfylkesmannen på forurensningsområdetblir gebyrbelagt. De fleste gebyrene for en-kle tilsyn er i størrelsesorden 4.000 kr.Gebyrinntektene skal brukes til å øke til-synsaktiviteten hos fylkesmennene.

Overtredelse av regelverket kan bli an-meldt. Fylkesmennene og SFT har anmeldtflere forhold til politiet. Bl.a har Økokrimilagt fem aktører bot og inndragning på catre millioner kroner for ulovlig håndteringav næringsavfall. I tiden fra januar 2000 tilhøsten 2004 leverte en fabrikk på Østlandetved en rekke anledninger betydeligemengder næringsavfall til et transportfirma.Transportfirmaet leverte næringsavfallet,etter anvisning fra et annet selskap, på engård på Østlandet.

I Lindesnes kommune fikk nylig enbonde 35.000 kroner i bot for å ha brent ri-vingsvfall fra en låve. Brenning av avfall erfremdeles et problem.

Avfallshåndtering i Agderegionen Nytt og utvidet regelverk på området kan få stor betydning for kostnadene ved håndtering av bl. a. næringsavfall

Fylkesmannen er ofte ute på kontroll.Her ved kontroll av et større kloakk-renseanlegg. FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Her er det brent større mengder avfallved en bedrift i agder. Også farlig av-fall. FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Næringsavfall? FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Gjenvinning? FOTO: MILJØVERNAVDELINGEN

Lovlig deponi? FOTO: MILJØVERNAVDELINGENForts neste side

AvfallsaktørerNæringsliv og husholdninger kan i dag le-vere alt avfall til godkjente anlegg.Kildesortering er innført i samtlige kom-muner, men med lokale variasjoner på inn-samlingsmåte og avfallstyper. Alle kom-muner har innført kildesortering for hus-holdningene for eksempelvis papp, papir,plast, matavfall, farlig avfall.

Innsamling foregår i hovedsak ved hen-teordninger, men det er også innført ord-ninger hvor husholdningene selv kanbringe avfallet til godkjent avfallsanlegg.Plast, metaller, elektronisk avfall er ek-sempler på avfall som omfattes av bringe-ordninger.

Alle kommuner deltar i et av de inter-kommunale selskaper som er etablert i fyl-kene.

Næringsavfall kan leveres til kommu-nale mottak, men kommunene har ingenplikt til å ta imot dette. Næringsavfalletblir derfor ofte både hentet og behandletav private avfallsbedrifter.

Generelt om situasjonen i AgderGjenvinningsgraden for avfall fra hushold-ninger var i 2007 på 72% inklusiv energi-gjenvinning for hele landet. For Agder -fylkene var denne bare henholdsvis 52 og54%. (kilde: SSB) Dette er dårlig, menved oppstart av forbrenningsanlegget vildenne prosenten antagelig øke betydelig.

Når det gjelder næringsavfall foreliggerdet ikke noen god oversikt over dette for

agderfylkene. På landsbasis er fordelingenav de ulike disponeringsmåtene som vist iforanstående figur. ( Kilde: SSB.)

Vi ser her at ca 75% gjenvinnes. Restengår til deponi og til ukjent disponering.Det er grunn til å tro at forholdene er desamme i agderfylkene.

Kontrollaksjon juni 2009 Miljøvernavdelingene hos fylkesmennenei hele landet vil i samarbeid med SFTgjennomføre en kontrollaksjon i bygg- oganleggsbransjen. Denne bransjen er stor-forbruker av produkter, kjemikalier og rå-varer, og genererer store mengder «næ-ringsavfall». Aksjonen gjennomføres i lø-pet av juni dette året. En rekke bedrifter idenne bransjen vil da få besøk av miljø-vernavdelingen.Tema for aksjonen er spisset til å være:• Oppfølging av regelverk på avfall/ farligavfall med hovedvekt på PCB-holdigematerialer og isolasjonsmateriale medbromerte flammehemmere(spesielt farli-ge miljøgifter)

• Rutiner for substitusjon av miljøskadeli-ge produkter og kjemikalierNyttige linkerwww.sft.nowww.regelhjelp.nohttp://vestagder.miljostatus.nowww.miljostatus/austagder.nowww.ssb.no

Lokalisering av avfallsanlegg i Aust- ogVest-Agder. Ansvarsområdet for hvertav de interkommunale avfallsselska-pene er også vist.

Forbrenningsanlegget på Dalane.

8

AvfallshåndteringContainerutleie

Tel: 09700www.veoliamiljo.no

Tlf: 37 05 88 00 • Faks: 37 05 88 01Heftingsdalen, 4849 Arendalwww.agderrenovasjon.noe-post: [email protected]

Ring oss i dag!

Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 5237 05 88 15

Vi tar hånd om av-fallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland. La oss få bedrifts-avfallet også!Vi har innsamlingsordninger for følgende typer avfall:

Papp og papirPapir til makuleringMatavfallPlastemballasjeGlass og metallemballasjeFrityrfettRestavfallUtleie av containere

Vi tar gjerne et bedriftsbesøk.Ta kontakt og avtal et besøk på anlegget iHeftingsdalen eller på Østerhus, for å se hvordanvi behandler ditt avfall – og hvordan vi hentermiljøgevinst av det!

Agder Renovasjon – best for miljøet!

DigitaltrykkFargekopiering

TidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerAviser

Brosjyrer Logo

Telefon 38 02 19 12Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 KristiansandE-brev: [email protected]

9

10

www.returkraft.no

Igangkjøringen av Returkraft-anlegget påLangemyr har ikke vært helt problemfri.En ødelagt høytrykksventil førte til nesten5 ukers stans, med tilsvarende forskyvingerav prøvedrift og overtagelse. Tidlig i novemberforventer vi imidlertid å være tilbake for fullt, og da ligger alt til rette for at landsdelen skalkunne dra nytte av et topp moderne energi-gjenvinningsanlegg i mange år.

Returkraft-anlegget er dimensjonert for å ta imot alt husholdningsavfallet og det meste avnæringsavfallet som oppstår i Agder-fylkene.

Ved hjelp av moderne teknologi vil energien frainntil 120 000 tonn avfall pr. år utnyttes i formav elektrisk kraft og varme til Kristiansands fjern-varmenett.

Returkraft er et miljøprosjekt for framtiden, ogeies av 6 interkommunale renovasjonsselskappå Agder

25

72

0 O

sig

raf

– et miljøprosjekt for framtidenReturkraft

Vi brenner for miljøet!

25720 Osigraf

11

25720 Osigraf

Hensynet til miljø,kvalitet og kostnads-effektive systemerkrever aktører som

vet hva de driver med

Andøya IndustriparkAndøyveien 27, 4623 Kristiansand

Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 KristiansandTelefon 38 00 03 80

www.metallretur.noNS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 [email protected]

7.000 adresserteeksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

Den viser at vårt arbeid gir mer innova-sjon og økt verdiskaping i Norge. Dess -uten gir den gode innspill til hvordan vikan forbedre virksomheten. Også våreeiere og oppdragsgivere får identifisertområder de bør se nærmere på.

Hvordan kan vi bidra til et Norgemed konkurransekraft på nye områdersom kan erstatte den drivkraften olje- oggassektoren representerer i dag? Denviktige diskusjonen er dermed ikke hvavi gjør etter at oljen tar slutt, men hva vigjør før den tar slutt.

Internasjonale rangeringer peker pånoen områder der Norge henger etterinternasjonalt. En av utfordringene det

Europeiske Innovasjonsbarometeret giross er hvordan vi kan skape flere bedrif-ter basert på avansert kunnskap som kanpatenteres. Fra andre undersøkelser vetvi at Norge har en sterk entreprenør -skapskultur, men at for få av de nystarte-de bedriftene overlever og vokser.

La oss se på noen av de elementenevi mener er viktige for å få til innova-sjon i Norge:

Vår viktigste kilde til konkurranse-kraft er kunnskap. De fleste norske be-drifter driver ikke med forskning, ogkommer aldri til å gjøre det. Den størstekunnskapsinvesteringen de gjør er å an-sette høyt utdannede personer.

Om Innovasjon Norge:�� Innovasjon Norges oppgave er å

bidra til å øke innovasjon i næ-ringslivet og utvikle distriktene

�� Innovasjon Norge eies av Nærings-og handelsdepartementet (51%) ogfylkeskommunene (49%)

�� Innovasjon Norge er en global or-ganisasjon og har kontorer i allelandets fylker, og i over 30 land

�� Innovasjon Norge har ett fokus:Utløse bærekraftige innovasjonersom gir økt konkurransekraft og at-traktive arbeidsplasser

�� Innovasjon Norge er mer enn finan-siering: Organisasjonen tilbyr råd-givning, nettverk, kompetanse ogprofilering

�� Innovasjon Norge prioriterer nisektorer i sitt arbeid: Energi og mil-jø, helse, IKT, kultur og opplevelse,landbruk, marin, maritim, olje oggass og reiseliv

�� Innovasjon Norge kan gi risikolåntil blant annet nyskaping, omstil-ling, internasjonalisering og utvik-ling som det er vanskelig å finne ri-sikovilje for i det private kreditt-markedet

�� Innovasjon Norge kan gi lav -risikolån til konkurransedyktige,markedsmessige rentebetingelser

�� Innovasjon Norges kan gi stipendtil personer som ønsker å etablereog utvikle egen bedrift, og til ny -etableringer med høyt kunnskaps-og teknologinivå

�� Innovasjon Norge overtok i 2004oppgavene til Statens nærings- ogdistriktsutviklingsfond, NorgesEksportråd, Statens veilednings-kontor for oppfinnere og NorgesTuristråd

Innovasjon Norge Agder: �� Innovasjon Norge Agder bevilget i

2009 og hittil i 2010 kr 628 millionertil bedrifter på Agder

�� Innovasjon Norge Agder vurderteog behandlet ca. 1.000 kunde -prosjekter i 2009/10

�� Innovasjon Norge Agder hadde etutstrakt samarbeid med kunde -bedrifter og en rekke av våre ute-kontorer og gjennomførte flereinternasjonaliseringsprosjekter

�� Innovasjon Norge Agder har 18medarbeidere og har kontorer iArendal og Kristiansand

�� Tre av fire kroner gikk til innova-jonsprosjekter i 2009

Hva gjør vi før oljen tar slutt?Vi som brenner for å skape et innovativt, nyska-pende Norge har mye å glede oss over. Særligfordi vi nå begynner å få i gang diskusjonen omhva Norge skal leve av etter oljen. Men ogsåfordi næringsdepartementet nettopp har mottatten sterk evaluering av Innovasjon Norge.

Direktør Erling Hellum, Innovasjon Norge.

12

Kvaliteten på utdanningen er kri-tisk for vår innovasjonsevne.

Det første økonomistudentenelærer er at Norge er en liten, åpenøkonomi. Vi har et nasjonalt mar-ked på størrelse med en storby iEU. Derfor er det å satse interna-sjonalt den eneste mulige måten åvokse på for svært mange norskebedrifter. Ny kunn skap om nyteknologi og mar keds behov kom-mer ofte fra ut landet. Derfor måvi kontinuerlig bringe innsikt frainternasjonale markeder hjem tilnorske be drif ter og skaffe deminternasjonale partnere ogkunder. Slik kan vi skape dyna-miske, markedsorienterte bedrif-ter.

Agderkontoret har i lang tidjobbet for å stimulere til økt FoUi næringslivet. Dette gjøres særliggjennom «skattefunnordningen»(bedriftene får skattefradrag forFoU-aktiviteter) og gjennom ord-ningen med forsknings- og utvik-lingskontrakter (IFU/OFU). Deter spesielt gledelig å se at Agder iflere år har lagt langt over lands-gjennomsnittet med bevilgningertil IFU/OFU-kon trakter. Bare i2009 og første halv år 2010 har vibevilget 54 millioner kroner til 43prosjekter på Sørlandet.

Verden rundt organiserer sen-trale næringsaktører seg i klyngerog deler kunnskap og utviklerinternasjonale relasjoner. Jeg me-ner vi må utvikle regionale og na-sjonale næringsmiljøer i topp-klasse for så å knytte dem opp iinternasjonale verdikjeder. Detvil gi enkeltbedrifter økte mulig-heter for samarbeid og styrkedem enten de går ut til nye mar-keder eller møter internasjonalkonkurranse hjemme. NCE Node,Arena Eyde nettverket, ArenaFritidsbåt og Arena Usus er ek-sempler på akkurat dette.Prosjektet «Et kunnskapsbasert

Norge» som professor TorgerReve fra BI har satt i gang, er etprosjekt som kan bidra medverdi full kunnskap på dette om -rådet.

For å kunne skape innovasjonmå vi våge å tenke åpent, for -doms fritt og bredt. Innovasjonforegår like godt i tradisjonellebransjer og virksomheter som inye og teknologibaserte. De kankomme fra en garasje på bygdalike gjerne som fra et laborato-rium i byen. Tjenesteytende næ-ringer er vel så viktige kilder tilnytenking som de produksjons-orienterte. – Og kanskje er det iskjæringspunktene mellom alledisse det mest spennende skjer.

En god debatt gir gode løs -ninger. Derfor er det verdifullt atforskere foreslår tiltak de menerkan bidra til mer innovasjon. Der -for vil vi også gjerne høre hva an-dre organisasjoner mener, hva le-derne i de nyskap ende bedriftenemener, og hva politikerne leggervekt på.

Et mer innovativt og vitalt næ-rings liv krever innsats både franæringslivet og fra en lang rekkeinstitusjoner og organisasjoner. Etgodt faglig ordskifte er derfornød vendig om vi skal få gjort deriktige prioriteringene.

Mer informasjonØnsker du mer informasjon omInnovasjon Norges satsingsområ-der, samarbeidspartnere og finansi-eringsmuligheter, ta kon takt medInnovasjon Norge Agder som harkontorer både i Arendal (fylkes huset) ogKristian sand (Tordenskjolds gt.9).

Telefon 37 00 53 30www.innovasjonnorge.no

Hva gjør vi før oljen tar slutt?

Direktør Erling Hellum, Innovasjon Norge.

13

Deloitte er en av Norges le-den de multidisiplinære tje-neste ytende virksomhetermed ca 900 ansatte. Deloitteer organisert i to selv -stendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvelblant store internasjonalebransjeledende foretak somblant små bedrifter som er ty-pisk e for det norske nærings -livet. Internasjonalt utgjør vien del av Deloitte ToucheTohmatsu med mer enn165.000 ansatte i 140 land.

Deloitte Advokatfirma ASDeloitte Advokatfirma yterforretningsjuridiske tjenestermed hovedvekt på skatt,merverdiavgift og selskaps-rett. Totalt er vi ca. 130 advokater og advokat -fullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden tre advokater vedKristiansandskontoret.

Kontaktpersoner:

AdvokatJens-Petter Pedersen,[email protected]

Advokat Ingrid Tjessem,[email protected]

Advokat Svein Aage [email protected]

Forretningsadresse: Sør Arena,Stadionveien 21, inngang 74632 Kristiansand

Tlf. 38 12 27 22Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Etter innføringen av fritaks -metoden er en stor andelnær ings eiendommer lagt i så -kalte singel purpose sel ska -per, typisk et aksjeselskap.Bakgrunnen er normalt denfleksibilitet dette gir selger vedsenere overdragelse av eien-dommen, blant annet de gun-stige skattereglene på eventu-ell gevinst.

De fleste salg av næringseiendommer har desiste årene nettopp vært salg av aksjene i slikeeiendomsselskap. Ulike utviklingstrekk avskattemessig art samt markedsmessige en-dringer, fordrer nå i større grad at partene fore-tar en grundig vurdering av objekt for salg,herunder en nåverdibergning av om transak-sjonen skal foretas i form av aksjesalg ellersalg av selve eiendommen.

Etter at praktiseringen av denne form foroverdragelse har satt seg og partene og deresrådgivere har tatt inn over seg de ulike konse-kven ser dette gir, eller kan gi på sikt, er det idag en rekke elementer som bør vurderesgrundig av partene før overdragelsesobjektfastsettes. Erverv av aksjer representerer ogsåulemper for kjøper som innebærer at netto ef-fekten av salg av eiendomsselskap ikke alltider positiv. Enkelte av de sentrale forhold somkjøper og selger bør vurdere ved valg av omeiendomsselskapet eller eiendommen skaloverdras er kort omtalt nedenfor.

GevinstskattDet elementære er at selger av aksjer eller an-deler i et eiendomsselskap påføres en langt la-vere reell beskatning av eventuell gevinst.Gevinst ved salg av eiendom i næring beskat -tes med 28%, mens selger ved salg av aksjer ieiendomsselskap påføres en skatt begrenset til0,84% av gevinsten. Insentivet for selger tilsalg av aksjer/selskap er således stort dersomgevinst realiseres. Dersom selger realiserer ettap må selve eiendommen selges dersom tapetskal kunne nyttes til fradrag (gevinst / tapskon-to).

Latent skattEn konsekvens av at eiendomsselskapet over -dras er imidlertid at kjøper må videreføre gjel-dende avskrivningsgrunnlag på eiendommen,og ikke får oppskrevet avskrivningsgrunnlagettil virkelig verdi. Denne ulempe er det naturligog alminnelig anerkjent at kjøper kompenseresfor. Ulempen kan beregnes og det har værtpraktisert en prisrabatt ved erverv av aksjerfremfor selve eiendommen. Normen for bereg-ning av rabatten referer seg til nåverdibereg-

ning av redusert skattefradrag grunnet lavt av-skrivningsgrunnlag på bygget. Pris reduksjonenkan beregnes konkret, men det har vært ope-rert med en «tommelfingerregel» på hhv 7%og 11% (hhv for bygg som av skrives med 2%saldo og 4% saldo) av differansen mellomskattemessig saldoverdi på bygget i selskapetog byggets avtalte verdi.

Etter innføring av nye avskrivningsreglerfor faste tekniske installasjoner i bygg med av-skrivningssats på 10% øker ulempen for kjø-per ytterligere. Kjøper vi ofte kan vi kreve enhøyere prisrabatt i forhold til ovennevnte tidli-gere kutyme.

Risikoen for ytterligere uthuling av fritaks-metoden representerer også en risiko for kjø-per. Ved et eventuelt bortfall av den gunstigefritaksmetoden vil kjøper kunne risikere at dengevinstskatt selger «sparte» kommer til beskat-ning på kjøpers hånd når han en gang senereskal selge eiendomsselskapet.

Gevinst/taps kontoVed salg av selve eiendommen kan selger føregevinsten på gevinst/tapskonto med 20% årliginntektsføring. Ved kjøp av aksjer overtar kjø-per indirekte det lavere avskrivningsgrunnlagetpå eiendommen slik dette er på sel skapetshånd.

Salg av eiendomsselskapet eller eiendommen?

Artikkel-f orfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

14

Generasjonsskifte på fritid-seiendom er en arvemessigog skattemessig gjengan -ger. De nye og lavere arve-avgiftssatsene kombinertmed økte innslagspunkt hargjort det mer gunstig åoverføre fritidseiendom tilneste generasjon, men deter «feller» man bør unngå.

Lavere arveavgiftssatser ogøkte innslagspunkt

Fra 2009 ble arveavgiftssatsene til dels be-tydelig redusert og innslagspunktene økt.

Mottakere av arv og gave i form av fri-tidsboliger og hytter vil komme til dels ve-sentlig bedre ut som følge av lavere satserog økte innslagspunkt. Fribeløpet ble til-

nærmet doblet med en økning fra 250.000kroner til 470.000 kroner. Dette innebærerat en seniorgenerasjon med to foreldre somvil overføre hytten til sine to barn i felles-skap kan overføre en hytte med en mar-kedsverdi på 1.880.000 kroner uten at detpåløper arveavgift. Ved arv og gave til barnog foreldre har vi nå følgende satser:

Fribeløp 470.000

Trinn 1 470.000–800.000:arveavgift 6%

Trinn 2 over 800.000:arveavgift 10%

Bruksrett og redusertarveavgiften

Mange års god verdistigning på hytta kanmedføre at det dreier seg om overføring avbetydelige verdier. Til tross for gunstigeresatser og høyere innslagspunkt, kan detder for fortsatt bli en betydelig sum arve -

avgift. Det er både økonomiske, personlige og

følelsesmessige forhold knyttet til det åplanlegge generasjonsskifte. Til en vissgrad kan dette være motstridende hensyn.En ordning med bruksrett for seniorgene-rasjonen et visst antall år eller ut livstidenkan være en god løsning.

Ved at det avtales at seniorgenerasjonenbeholder bruksrett til hytta et visst antalluker i året kommer en beregnet verdi avdenne bruksretten til fradrag i arveavgifts-grunnlaget.

Det er et formelt krav at avtalen ned -tegnes skriftlig. Med overføring med avtaltbruksrett kan man oppnå at hytta og detformelle ansvaret for vedlikeholdet gårover til arvingene, mens seniorgenerasjo-nen beholder en avtalt rett til en viss bruk.

Forts. neste side

Historisk risikoDersom kjøper erverver eiendomsselskapetpåtar han seg også all historisk risiko til -knyttet nettopp selskapet. Selskapet kaneksempelvis på et tidligere tidspunkt hahatt ansatte, det kan være latente pensjons-forpliktelser, selskapet kan være part ikontrakter som innebærer forpliktelser ogselskapet kan være eller bli involvert i tvis-ter. Også forhold til offentlige myndigheterkan representere risiko, for eksempel til-knyttet skatt og avgift hvor myndig hetenehar adgang til å fremme krav inntil ti år til-bake i tid. Slik potensiell risiko kan selv-sagt langt på vei avdekkes gjennom en duediligence, men kjøper har samtidig ingengaranti for at alle slike forhold avdekkes.Garantibestemmelser i avtalen kan ogsåavhjelpe denne risikoen. Ulempen for kjø-per vil ofte være sam svarende med selska-pets levetid. Størst risiko ser vi typisk derselskapet før det ble benyttet som singelpurpose selskap har drevet annen virksom-het som senere er solgt ut eller avviklet.

Mer omfattende due diligenceBehovet for due diligence er i seg selv etforhold som kan få betydning for valg avtransaksjonsobjekt. Dersom eiendomssel-skapet overdras må – i tillegg til kontrollav eiendommen – også selskapets forholdundersøkes. Dette kan innebære en betyde-lig utvidelse av de forhold som må kon-trolleres, og derigjennom økte transak-sjonskostnader for kjøper.

Fremførbart underskudd

Dersom eiendomsselskapet har et fremfør-bart underskudd kan dette ofte utnyttes aven kjøper ved utlikning mot senere over-skudd eller ved konsernbidrag. Ofte vilselger imidlertid betinge seg tillegg ikjøpe summen for slike posisjoner og der -som tillegget i kjøpesummen tilsvarer denfordel kjøper forventer å kunne oppnå vedslikt fremførbart underskudd, vil ikke detteelement representere noe relevant kri -terium i valg av transaksjonsobjekt.

DokumentavgiftDen kanskje mest åpenbare fordel for kjø-per ved å erverve eiendomsselskapet er atman unngår å måtte tinglyse hjemmels-overføringen og således reduserer tran -saksjonskostnaden med 2,5% i dokument-avgift. Selskapet forutsettes da å værehjemmelshaver til eiendommen, og over-dragelsen av aksjene eller andelene nød -ven diggjør intet skifte av formell eier aveiendommen. Dersom transaksjonen om -fatter såkalt hjemmelsselskap kan dette re-presentere betydelig risiko for kjøper der-som tidligere eier senere går konkurs.Slike situasjoner må vurderes konkret.

MerverdiavgiftSelv om formalia og handlinger er ulikeberoende på om det er eiendom eller eien-domsselskap som overdras, er merverdiav-gift normalt ikke et avgjørende elementved valg av transaksjonsobjekt.

Både fra selgers og kjøpers ståsted viljusteringsreglene for fast eiendom likevel

være av vesentlig betydning ved salg avhenholdsvis eiendom og salg av eiendoms-selskap. Ved salg av eiendomsselskap vilmomsposisjonene, dvs. både justeringsret-tigheter og justeringsforpliktelser, uten vi-dere følge selskapet som sådant. Både forselger og kjøper vil det derfor allerede ibudfasen være viktig at selger har frem-skaffet en oversikt over justeringsrettighe-ter og justeringsforpliktelser i selskapet, ogda en oversikt over både realiserte og la-tente avgiftsrettigheter og forpliktelser.

Ved salg av eiendom er utgangspunktetat selger har plikt til tilbakebetaling av (de-ler av) fradragsført avgift på aktiverings-pliktige byggetiltak som er fullført mindreenn 10 år før salget gjennomføres. Selgerstilbakebetalingsplikt vil imidlertid kunneunngås dersom selgers justeringsforplik-telser overtas av kjøper. Eventuelle juste-ringsrettigheter som hviler på eiendommenoverføres uten videre til kjøper, likevel slikat kjøper er avhengig av dokumentasjonfor å kunne gjøre justeringsrettighetenegjeldende overfor staten. Også ved salg aveiendom direkte vil det derfor etter dettevære viktig at selger allerede i budfasenhar fremskaffet en oversikt over justerings-rettigheter og justeringsforpliktelser til-knyttet den faste eiendommen.

DELOTTE ADVOKATFIRMA ASJENS-PETTER PEDERSEN

ADVOKAT

Salg av eiendomsselskapet eller eiendommen?

Hvem skal arve hytta?

Artikkel-f orfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

15

Deloitte - Forts. fra forrige side

Artikkel-f orfatterIngridTjessem,advokat i DeloitteAdvokat -firma AS.

Hva hvis familien heller vil selge?

Dersom familien er usikker påom de virkelig ønsker å behol-de eiendommen i fremtiden, viltiltak for å redusere arveav-giftsgrunnlaget nødvendigvisikke være en fordel.

Følgende eksempel kan illustrere dette:La oss anslå at markedsverdienog arveavgiftsgrunnlaget påhytta er 8 mill. Det viser segetter en tid at samarbeidet omfelles eierskap ikke fungerer,og hytta selges for 8 mill.Dette vil ikke utløse skatteplik-tig gevinst da salgssummen erlik arveavgiftsgrunnlaget somigjen er skattemessig kostprispå barnas hånd. Dersom avtaleom bruksrett for foreldre imid-lertid har redusert arveavgifts-grunnlaget til 6 mill, vil diffe-ransen på 2 mill bli skatteplik-tig med 28%. De totale kostna-dene til staten blir med dette360.000 høyere enn om arve-avgift hadde blitt betalt av helemarkedsverdien.

Arv av søskeni fellesskap

Generasjonsskifte kan fort blikomplisert hvis det er fleresøsken med ulike interesser,

egen familiesituasjon og ikkeminst ulik økonomi. Ikke minstgjelder dette etter som flere ge-nerasjoner kommer til og flerefamiliemedlemmer skal dele påbruk og utgifter.

En forutsetning for å lykkesmed felles eierskap er å bli eni-ge om klare rammer for eier-skapet før overtakelse. Det an-befales i denne sammenheng åskrive ned mest mulig. Som re-gel er de fleste rasjonelle iplanleggingsfasen, mens detoppstår uenighet når ting skalgjennomføres i praksis. Enskriftlig sameieavtale anbefa-les.

Videre kan det være fornuf-tig å regulere at sameieandeleni hytta skal være barnas særeiefor å unngå flere aktører vedeventuell skilsmisse.

Dersom sameiet i tilleggskal drive med utleie må manvære varsom. Dersom sameietleier ut kan de risikere at detteblir å anse som næringsvirk-somhet, og sameierne blir lig-net som deltakerlignet selskap(ansvarlig selskap).

DELOITTE ADVOKATFIRMA ASINGRID TJESSEM

ADVOKAT

HELSEKUNNSKAPOG AKTIVITET

Vår allsidige kurs og aktivitetsmeny forhøsten er klar!

• Ryggskole• Slyngeaktivitet• Energi og Balanse• Mor og barn aktivitet

– Feldenkrais• Gla’gym• Muskelrigg kurs• Livsstil-kurs• Fotanalyse for riktig fottøy• SALIS shop, utstyr til

hjemme aktivitet

Begrensede plasser på alle våre kurs - Påmelding

Kom innom og opplev et annerledes senter,med aktiviteter tilpasset dine behov

og oppfølging av fagfolk!

Åpningstider: Mand., onsd., fred. 08.00–16.00Tirsd. Og torsd. 08.00–20.00

«Det er bedre med litt SALIS aktivitet ofte,enn mye sjelden»

Du finner oss i Storgt.2 (postgården)Tlf. 4000 4430 - E-post: [email protected]

HELSEHØSTPÅ SALIS

16

17www.austagderfk.no

Gumpens Auto Vest ASer i ferd med å etablereen ny avdeling til forret-ningen sin. Nytte kjøre -tøy får større og størreoppmerksomhet, og nåer det på tide det fåreget rom. Det har degjort plass til i Setes -dals veien.

Vi har snakket med Kjetil Stien, somer daglig leder og ansvarlig for dennye avdelingen på Gumpens Auto VestAS, og vi var nysgjerrige på hva somholdt på å skje på bilmarkedet. – Det har vært en økende etterspør -

sel etter nyttekjøretøy, altså biler av engitt størrelse som skal brukes av men -nesker som har behov for et kjøretøy iyrket sitt, ikke bare for å komme segfra A til B, men også for å kunne tran -sportere med seg saker som lett kanlas tes og losses. Vi snakker om varebi-ler og caddy’er, biler som f. eks. hånd-verkere bruker i jobben sin, som blom-sterhandlere eller cateringbyråer bru-ker for å få med seg varer ut til kunderog desslike. Slike biler har fått en storetterspørsel og det produseres mangeflere modeller nå enn det har gjort tid-ligere. I Nederland og Tysk land var deførst ute. De satte en idé ut i livet oglaget et eget konsept på nett opp dette –

et nyttekjøretøysenter – eller nyttesen-ter, som vi liker å kalle det, sier Kjetiltil Agdernæring. – Vi har lenge vært ledende tilby-

dere av denne typen kjøretøy, og da vible spurt om vi ville bli med i dettekon septet, sa vi selvfølgelig ja. Kon -septet skal spres over hele Europa, ogpr. i dag finnes det tre i Norge.

– Tanken er at innen 2013 skal detvære ti nyttesentre som kan betjene detnorske markedet. – Det er et kjedekon-sept, forteller han, – og det betyr atalle sentrene har den samme utfor-mingen, det samme interiøret og et fel-les uttrykk. Her i Kristiansand har viagentur på konseptet og vi driver detpå selvstendig basis. De andre to sen-trene i Trondheim og Oslo er eid avimportør Harald A. Møller og styresdermed sentralt. For å kunne bli et nyt-tesenter i dette konseptet må man ha etvisst volum. Det må selges tre hundrenyttekjøretøy årlig for at det skal lønneseg å drive det på denne måten.

Hensikten med konseptet er å få enprofesjonell hånd tering av en spesiell

Gumpens Auto Vest AS møter næringslivets behov for nyttekjøretøyer med nye salgslokaler i Setesdalsveien. ILLUSTRASJON: PS-PLAN

Daglig leder og ansvarlig for Gumpens Auto Vest AS’ nye nyttekjøretøysenter påSetesdalsveien

Gumpens Auto Vest:

En helt egen avdeling foret marked i sterk vekst

GUMPENS AUTO VEST AS GUMPENS AUTO VEST AS18

kundegruppe. – Det er ikke personbilkjøpere vi forholdeross til, og vi kommer til å spesialisere selgere, mekanikereog alle som arbeider på senteret til å kunne yte maksimalservice overfor denne kundegruppa. Det er en viktig kunde-gruppe som er i hurtig vekst og som utgjør et stort mang-fold med ulike behov. Disse må vi kun ne møte på en skik-kelig måte. Markedet er voksende, og sortimentet blir utvi-da med stadig nye modeller. Brukerne skifter ut bilene sineoftere – akkurat som privatbilister har gjort lenge – og vimå ha plass til utvalget. Og selvfølgelig vil vi kvalitetssikremarkedsposisjonen vår og gi kundene en god opplevelse avhandelen, smiler Kjetil.

Det er PK Entreprenør AS som står for det byggtekniske,og i tillegg til å tilpasse lokalene i henhold til kjedekonsep-tet, har de også hevet 155 m2 av taket for å gi rom til størrebiler.

Mye tyder på at optimismen råder Gumpens Auto VestAS, og at dette kommer til å bli en ny nisje i bransjen somhelt sikkert ikke er forbigående.

AV ELISABETH SMITH

Gumpens Auto Vest AS møter næringslivets behov for nyttekjøretøyer med nye salgslokaler i Setesdalsveien. ILLUSTRASJON: PS-PLAN

Gumpens Auto Vest:

En helt egen avdeling foret marked i sterk vekst

19

Prosjektledelse - ByggeledelseRådgivende ingeniør i byggeteknikk

Industriarkiteker

Gumpens Auto Vest AS

Vi har vært ansvarligsøker, arkitekt og

utført prosjekteringav brannteknikkog byggeteknikk

Tlf. 38 17 74 70 - E-post: [email protected]

Ingeniør Roar Pedersen

GUMPENS AUTO VEST AS GUMPENS AUTO VEST AS

20 GUMPENS AUTO VEST AS GUMPENS AUTO VEST AS


Vaktodden 7, 4640 Søgne

Tlf. 91 12 98 98

E-post: [email protected]

Vi har utførtelektro-

installasjonenMALERMESTER & TAKENTREPRENØR

[email protected] | Tlf: 38 00 21 90

Vi har utført maler-og taktekkingsarbeider

på nybygget tilGumpens Auto Vest AS

[email protected] - Tlf. 38 00 21 90


Gumpens Auto Vest ASSetesddalsvien 90, 4617 Kristiansand - Tlf. 24 03 48 00

www.gavinfo.no

Volkswagen Transporter løser dine transportbehov

KOM INNOM OG SE HELEMODELLSPEKTERET I

VÅRT NYE SHOWROM

Ikke vent til snøen ligger der,bestill din nye 4-trekker

hos oss i dag!

Vi ønsker velkommen til nytt nyttekjøretøysenter i Setesdalsveien 90!

21GUMPENS AUTO VEST AS GUMPENS AUTO VEST AS


Vi har levertog montert

systemhimlingog glassveggerhos Gumpens

Auto Vest

Vi er hovedentreprenørfor Gumpens Auto Vest

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 SøgneTlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no

Gumpens Auto Vest

Annonse iAgdernæring?

7.000 adresserte eksemplarertil næringsliv- og offentlig sektor iAust- og Vest-Agder

1/4 side 4.000.- 1/2 side 7.000.-1/1 side13.000.-

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 KristiansandTelefon 38 02 19 [email protected]

– I Sørlandske Som -mernetters 11. se -song fikk publikum ogutøverne kjent påher lige opplevelsermed Solistkonserten iKjuttavika med Vamp,hele Kristians andSymfoniorkester ogsolister, Kystkultur -konsert «En reisemed Evert Taube» iBendiksbukta medtrubadur Jan Enger -vik, Fullriggeren Sør -landet Shantykor medflere, Sen som mer -kon serter på Pir6,Campus Grimstad ogHovden Grendehusmed Erlend Ropstadog UiA-studenter.

Sensommerkonsertermed Erlend Ropstadog UiA-studentene Elivan der Eyden, SnorreKiil Saga og Trym Gjer -mundsbo – avsluttetden 11. sesongen tilSørlandske Sommer -netterSensommerkonsertene ble lagtsom en Sørlandsturne medkons erter på Pir6 i Kristian -sand 29. september, Amfiet pånye Campus til Universitetet iGrimstad 30. september ogmed avslutning på HovdenGrende hus 1. oktober.

I Sensommerkonsertenehad de vi om mål å skape her -lige sensommeropplevelsesam men med dyktige utøvere iflotte omgivelser – en konsertder temaet verdi varr i høysetet– noe publikum utrykte sin sto-re begeistring for. Utøvere:Erlend Ropstad, Eli van derEyden – vokalist og gitar,Snorre Kiil Saga – bass, ogTrym Gjermundbo – trommer.

Erlend var programansvarligfor Sen sommer kon sertene

Fra prisutdelingen: Fra venstre Terje With Andersen, Nordea,

Gunnar Horn, UiA,og Bernard Udal Olsen,

Telenor.

Erlend Ropstad er en dyktigmusiker fra Sørlandet, nær-mere bestemt Vennesla.

Maylen Rusti med band

SørlandskeSommernetter– herlige opplevelser i livet

22

Lauget er de virksomhetene som eierSørlandske Sommernetter:Telenor, Nordea, Kristiansand Dyrepark, YIT BuildingSystems, Kvestor, Strand Hotel Fevik, Hennig Olsen Is,Artpilot, Caledonien hotel, Barlind Solutions,Coventure, Sabra Fokus reiser, Universitetet i Agder,Kristiansand Kommune, Lillesand Kommune, SetesdalRegionråd (Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle),Agder OPS og Snøgg as

Evert Taube ville ha storkost seg i Bendiksbukta på Odderøya iKristiansand denne herlige sommerkvelden 17. juni.

Evert Taube ble tematisert av en rekke utøvere. Prog -ram met var satt sammen av visekunstneren Jan Enger -vik. I år er det 120 år siden Evert Taube ble født.

Fullriggeren Sørlandets Shantykor

2010-sesongen til Sør -landske Sommer netterstartet 30. aprilUniversitetets Festkonsert påKICK Scene 30. april 2010 bleen god opplevelse i livet, for pu-blikum, Finalistene ogSørlandske Sommernetter.

Sarah Nordal vant 1. pre mien i klassiskFa kul tet for Kunstfag på UiA ut-eksaminerer stadig fantastiske ta-lenter. Sørlandske Som mernetterønsker å bidra til gode opple-velser med disse studentene somvi vet er av ypperste klasse.Sammen satser vi på å skape enårlig Festkonsert! Tre kandidaterfra Klassisk og tre kandidater fra

Rytmisk deltok i konkurransenmed fagjury og «folkejury» (av -stemning via sms). Laugs med -lemmene Nordea og Tele norsammen med YiT ga hver sin prispå kr. 10.000, som gikk til besteutøver innen klas sisk som i år blevunnet Sarah Nordal og rytmisksom ble vunnet av This Sastre.

Kystkulturkonsert – enreise med Evert TaubeEvert Taube ville ha storkost seg iBendiksbukta på Odderøya iKris tiansand denne herlige som-merkvelden 17. juni.

Det gjorde iallfall de 900 pu-blikummerne som kom for å hørevisene hans. Sol fra skyfri him-mel, scene i vannkanten.

Forts. neste side

23

Publikum koste seg i den herlige sommernatta, med viser, fiskesuppe, is og alt som skal til for å oppleve sommernatta.

Styret i SørlandskeSommernetterBernard Udal Olsen,styrleder Telenor;Olav Breen, UiA;Hege Fiskaadal,Hennig Olsen Is;Per Arnstein Aamot,Kristiansand Dyrepark;Nils Olav Larsen, YITBuilding System;Agnes Berntsen, vara-medlem, Strand HotelFevik.

Daglig leder: Kjell Rune NakkestadTlf. 90 09 66 09

Følg med på:www.SørlandskeSommernetter.no

Trebåter, fiske suppe.Settingen i Bendiks -bukta var helt i densvenske viseskaperenog sangeren EvertTaube. Se bildene ogsmak på opplevelsen.Jan Engervik var pro -gram ansvarlig for kon -serten. Utøvere: JanEngervik, FullriggerenSørlandet Shantykor,Lotta Rossövik, PeterWemö, sammen medmusikerne: Stein

Austrud – flere instru-menter, Øystein Tveiten– trekkspill, Kjell ÅgeStoveland – bratsj ogEinar Wallen Mjå land –bass.

Jan Engervik lanse-rer dobbel CD basert påmateriale fra EvertTaube i år.

TEKST OG FOTO:KJELL RUNE NAKKESTAD

Barna storkoste seg i Bendiksbukta.

Monsunen deltok også i Bendiksbukta denne kvelden.

24

Programansvarlige: UIA Festkonsert; Erik Gunvaldsen fra UiA. Kystkultur konserten: Jan Engervik. Solistkonserten: Øyvind Staveland fra Vamp og Alexander Tayler fra KSO.Sensommerkonsertene: Erlend Ropstad.

Vamp startet kvelden med «Tameg med» og deretter kom hi-ter som «Ingeborg», «Kim dunå va», «Tir Na Noir» og«Måne mannen» i flott sam -spill med Kristian sand Sym -foni orkester. Tre unge og lov -ende sang talen ter fikk også vi -se seg fram på scenen. Dissevar Maylen Rusti, Char lotte

Bredens og Knut MariusDjup vik.

Utøvere: Vamp, Kristian -sand Symfoni or kes ter og ungelovende talenter.Programmeter utviklet av Øyvind Stave -land, Vamp og AlexanderTaylor, KSO.

TEKST OG FOTO:KJELL RUNE NAKKESTAD

Solist konsertmed Vamp,

KristiansandSymfoni -orkester

og talenter i Kjuttavika

Charlotte Bredesen i en her-lig fremførelse.

Sangtalentet Maylen Rusti fremførte Tir n’a Noir med en fantastisk arrangement med hele Kristiansand Symfoniorkesterog Vamp.

Kjuttavika opplevelsen sett fra utøvernes synsvinkel

25

Midt i finanskrisen ble det tydelig atmange av Sørlandets produksjonsbedrif-ter slet i motvind. Konsulentene iSørlandet Senior Service (3S) består avpersoner med et langt og variert arbeids-liv bak seg, og noen med erfaring fra ålede bedrifter i tidligere nedgangstider.Deres hovedtese er at bedrifter vil styrkesin posisjon ovenfor dagens utfordringerom de samarbeider om ledig kapasitet,både i form av menneskelige ressurser ogteknologi ressurser.– I tider hvor bedrifter opplever lav

etterspørsel, og ser permitteringer someneste løsning, vil de styrke sin posisjonved å inngå samarbeid, hevder Per-Anders Havnes, konsulent og rådgiver i3S og forfatter bak boken «Veien videre– strategisk utvikling av små bedrifter». 3S tok kontakt med Aust-Agder fyl-

keskommune med idéer og tanker omhvordan regionens produksjonsbedrifterkunne organisere seg for å være best mu-lig rustet og klar når markedet igjen snur.

Mekanisk industri iØstregionenAust-Agder fylkeskommune likte idéeneog i samråd med Innovasjons NorgeAgder ble det enighet om å starte et for-prosjekt rettet mot den mekaniske indus-trien i Østregionen i Aust-Agder. – Bedriftene i denne regionen var aldri

direkte negative til idéen om samarbeid,men de var det man kan kalle avventendetil hva det krevde av hver enkelt og hvade ville få igjen for arbeidet fortellerHavnes. Produksjonsbedriftene i Østregionen

er gjennom sin geografiske nærhet godtkjent med hverandre, men tradisjonelthar det vært liten grad av samarbeid. Forprosjektet resulterte i at de invol-

verte bedriftene ba 3S og RisørNæringshage om å søke regionale midlertil å bistå bedriftene i arbeidet med å eta-blere nettverket. Allerede i januar 2010ble det nedsatt en styringsgruppe fornettverket bestående av Per ArntTellefsdal fra Tellefsdal og ØyaHoldning AS, Olav Voie fra TeamTec ASog Roy Langseth fra IMS AS.

Tillit og deltakelseSiden de første samtalene har represen-tantene fra de ulike bedriftene iØstregionen vært tydelige på at dettesamarbeidet må vise konkrete resultaterfor at aktørene skal kunne involvere seg. – Bare på de få møtene som vi har hatt

Sørlandsporten Teknologinettverk

Aktive deltakere i nettverket, fotografert på trappa hos Tore Olsen AS under høs-tens første nettverkstreff. Bak fra venstre Håvard Aasbø, Torleiv Momrak fra Aust-Agder fylkeskommunen, Gunstein Aasbø, Kjell Inge Frøyna fra Risør vgs, OlavVoie fra TeamTec AS, Ellen Olsen fra Tore Olsen AS, Michel Esnault fra RisørNæringshage, Roy Langseth fra IMS AS, Arnt Olav Tveit, Per Arnt Tellefsdal fraTellefsdal AS, Heidi Tveide fra Risør vgs, Bjarne Sunsdal, Karl Rødland fra Aust-Agder fylkeskommune, Per-Anders Havnes og Ove Sten Olsen fra 3S.

En rekke mekaniske bedrifter i Østregionen samler seg nå i Sør landsporten Teknologi -nett verk. Målet er å styrke driften gjennomsamarbeid og nyskapning.

26

i vår og så langt i høst, kan vi se at deter utviklet en tillit mellom bedriftenesom deltar. Fra å delta som en observa-tør og lytter, deltar de fleste nå aktivtog kommer med innspill og ideer tilområder de mener det er aktuelt å sam-arbeide om, forteller daglig leder iRisør Næringshage, Michel Esnault. Foreløpig er deltakerne i nettverket

åpne om at det samarbeides på to kon-krete områder, hvor det ene er samar-beid mellom skole og næringsliv, ogdet andre er en felles profilering ogmarkedsføring av bedriftene lengst østi Agder. – Ønsker man et kunnskapssamfunn

også lokalt er det en forutsetning medett tett samarbeid mellom skole ognæringsliv. Nettverket er derfor nyttigfor oss med hensyn til å få synliggjortdet lokale næringslivet overfor eleveneog for å dobbeltsjekke at vi bidrar med

den rette kunnskapen, sier HeidiTveide, avdelingsleder for yrkesfagved Risør videregående skole. Næringslivet Øst i Agder, som nett-

verket fra nå av ønsker å referere tilsom region Sørlandsporten, vil isammenligning med annet næringslivpå Sørlandet, stå ovenfor store rekrut-teringsbehov i nær fremtid selv ompermitteringer er de store overskriftenei disse dager. – Det handler om å løfte blikket å se

ut over denne ukens utfordringer. I det-te nettverket skal vi ha fokus på hvorvi er om fem år og om ti år. Da vil ut-fordringene se helt annerledes ut, hev-der Per-Anders Havnes fra konsulent-selskapet S3.

TEKST OG FOTO: KAMILLA SOLHEIM

Sørlandsporten Teknologinettverk

Daglig leder ved Tore Olsen Produksjon AS, Ellen M. Olsen viser deltakerne i nettverket rundt i bedriftes produksjons -avdeling.

Bedrifter som pr. dags dato er aktive i SørlandsportenTeknologinettverk:• Ertec AS, Tvedestrand• TeamTec AS, Tvedestrand og Gjerstad• Tore Olsen, Tvedestrand• Quickflange AS, Tvedestrand• Suntech AS, Tvedestrand• Amek AS, Risør• IMS AS, Risør• Gjerstad mek. Industri AS, Gjerstad• Tellefsdal AS, Gjerstad• AG Mekanikk, Gjerstad• Hergun sveiseindustri AS, Vegårshei

Andre samarbeidspartnere:• Risør videregående skole, Risør• Risør Næringshage, Risør• Aust-Agder fylkeskommune• Sørlandet Senior Service SA, Kristiansand

• Regionalt Næringsfond i Østregionen• Kommunene i Østregionen

27

28

ARMBÅNDELLER IKKE?

Kvinner har mangeslags «klaver»; bl.a.halssmykker, armbånd,ankelsmykker, ringerog mange andre i meroverført betydning.Men etter skriverieneom «dåpsgaver» ogarmbånd, slipper de(vi) vel i alle fall arm -båndsklaven for fram -tida!?

Det sørgelige i denne saken erlikevel at jeg tror vi vil se atflere enn tidligere, både kvin -ner og menn, vil kvie seg for ådelta i politikken. Og siden deter så få kvinner allerede imange av kommunestyrene ide ulike kommunene på Agder,frykter jeg at representasjonenvil bli helt elendig i neste fire-årsperiode.

Selvfølgelig har politikerneselv ansvaret og skylden når dehandler på tvers av folks rett-ferdighetssans og mister tillit.Politikerne må kunne stå fordet de (vi) gjør. Det må alle.

Men likevel.

Korrupsjon?Eva Joly har jobbet med kor -rupsjon i hele sitt voksne liv.Hun uttalte at alt under 1 mill.bør kunne legges bort. Men,nei. Her i Norge mener pressenat beløp på 10–30.000 i gaverskal granskes ned til minstedetalj. Det nytter ikke å si atalt er oppgitt til skattemyndig-hetene, de det gjelder må leggefram ligningen til offentliginnsyn. Og vi har sett at det erhøyres Per Kristian Foss og re-daktør Hegnar som leder an ihylekoret.

Det er godt de har hvite«engle vinger» og aldri harsnytt ei krone i skatt eller mot -tatt gaver i tjeneste som ikke eroppgitt! Men jeg tror dem ik -ke! Fram med ligningen for desiste 10 årene! Det er plass noktil offentliggjøring i tidsskriftet«Kapital»!

Og slik kan vi holde på ogholde på. Jeg minnes med ve-

mod statsråd Åslaug Haga somgikk av bl.a. pga. ei bryg ge,som når alt kom til alt så utsom et gammelt, lite stupe -brett. Men jeg går i alle fall ut ifra at alle som har inn redet ogbruker sjøbodene sine somhyt ter på Flekkerøya, har gått iforsvar for kvinnene med«dåpsgavene».

Politikerforakt?Uansett så tror jeg alle denega tive førstesidene og dehundrevis at artikler som erskrevet den siste måneden omuærlige politikere, kun har førttil en ting: politikerforakt.

Og det er etter min meningdet verste.

Allerede pr. dags dato er detnesten umulig å få unge ogdyktige folk til å ta et verv i etpolitisk parti eller stå på ei lis-te til kommune, fylkestings-eller stortingsvalg.

Det betyr at det nesten ikkefinnes fornyelse av dyktigekandidater. Når det ikke erkonkurranse om plassene i dethele tatt, er det særdeles be-kymringsfullt. Det kan bety atde som skal representere be-folkningen, ikke er de dyktig-ste. Det vil igjen gå ut overkvaliteten på beslutningene.Og hvem tjener på det? I allefall ikke den vanlige innbyg-ger.

Vi stiller nemlig enormt sto-re krav til våre folkevalgte ogdet de fortar seg. Servicen ogtjenesten bør være upåklageligog på plass med en gang vitrenger den.

Å kritisere er meget enkelt,men å yte noe konstruktivt ermye vanskeligere.

Jeg har et sterkt ønske i dis-se nominasjonstider; meld ifradersom du har litt lyst til å del-ta i kommune- eller fylkespoli-tikken eller dersom du kjennernoen du vet har lyst.

Kast alle de pålagte sosiale«klavene» på båten og værmed på å ta de viktige beslut-ningene de neste 4 årene. Hardu lyst har du lov!

RANDI ØVERLAND

Medlem avSørlandsporten

Teknologinettverk

SVEISEINDUSTRI A/S

Vi utfører:KLIPPING - KNEKKING - VALSINGSVEISEARBEID - MASKINERING

MONTERINGMONTERING UTE HOS KUNDER

Telefon 37 16 81 75

E-post:Arnt Olav Tveit: [email protected]

Stein Ole Værland: [email protected]

www.hergunsveiseindustri.com

Medlem avSørlandsporten

TeknologinettverkTellefsdal AS er en leverandør av kompetanse og redskap for snøryddingog veivedlikehold året rundt.

Tellefsdal AS er markedsleder i Norgemed mer enn 50 års erfaring i samarbeid med brukere som forlangerdet beste av kvalitet og holdbarhet.

29

30

Agdernæring starta i 2005 en pre -sen tasjon av kvinner som har gjortseg synlige i nær ings - og sam funns -liv. I denne utgaven er turen kommettil Vibeke Bals Borge Håverstad, mar-kedssjefen på TTS Energy. Hun er nr.18 i vår rekke av Agders profilertekvinner.

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005TorhildBrandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla

Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild Rolstad Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009KirstenLindeberg

Nr. 3 - 2006Anne Gro

Smith

Nr. 3 - 2006Eli Løite

Dette sier Vibeke Bals Borge Håver -stad, markedssjefen på TTS Energy,tidligere TTS Sense. Hun er denne ut -gavens kvinneportrett og har i likhetmed sine portretterte forgjengere ensterk tro på at vi får til det vi vil. Hvisvi bare vil nok.

Vibeke kom til Kristiansand etter et utdan -nelsesløp som kombinerte fransk og merkanti-le fag. – Jeg er frankofil og alltid likt språk, ogda jeg skulle stake ut en vei, valgte jeg førstmerkantil fransk og internasjonal handel påHøgskolen i Østfold. Det innebar også at jegmåtte reise til Frankrike for å jobbe samt skri-ve hovedoppgave. Jeg arbeidet et halvår i enfransk bank, og da jeg kom tilbake derfra, be-stemte jeg meg for å reise til Kristiansand.Høgskolen i Agder, som det het den gangen,hadde gode tilbud på den arenaen jeg ønsketmeg. Det ble mer fransk og senere markeds -føring, strategi, organisasjon og ledelse påHiA. Da jeg var ferdig, ville jeg gjerne fortset-te å bo i Kristiansand, men det var ikke så lettå få arbeid her. Jeg var jo helt uten nett verk,men fikk til slutt en jobb på daværende MH,nå Aker Solutions. Etter noen år der fikk jeg –til tross for at det var nedgangstider på ar-beidsmarkedet – en anmodning fra Dyre -parken om å arbeide med arrangementer somskulle foregå i parken på kveldstid. Det var etmorsomt arenaskifte – fra olje til eventyr, påen måte, men det var fint å prøve en helt annenbransje når jeg først skulle skifte jobb, smilerhun.

Etter det har Vibeke vært etterspurt – tilOceaneering Rotator, der hun ble i tre år, og såkom forespørselen fra den gang Sense EDM,nå TTS Energy om markedssjefsstillingen. Derhar hun vært siden 2006 og trives godt medmange utfordringer og et stort bruksfelt for sinkompetanse. Det kan se ut som en målrettavei, men hun oppfatter ikke seg selv som enkarriereperson. – Jeg har i grunnen latt veienbli til mens jeg har gått, og jeg har ikke gjortnoen bevisste forsøk på å klatre karrierestigen.Men jeg har tatt utfordringer jeg har fått. Deter jo en forutsetning for å komme videre –man må tørre nye ting og å kaste seg ut på til-synelatende dypt vann av og til. Det er som re-gel ikke så dypt som det kan virke, sier hun. –Kvinner har nok en generell tendens til å for-telle seg selv at de ikke er gode nok, og at demå ha bevist kompetansen sin ettertrykkeligfør de takker ja til nye arbeidsfelt. Det er synd,for vi blir forbigått av de som tør, hvis vi blirsittende på gjerdet. Men man må jo ville detselv, påpeker hun, – for det er ingen som får etgodt liv hvis de må gå på akkord med seg selv.Det er mye av min motivasjon for å ville jobbe

såpass mye som jeg gjør. Jeg hadde ikke hattdet bra hvis jeg ikke kunne bryne meg på ar-beidslivet, og har ikke jeg det bra, har ikke derundt meg det bra heller. Jeg er familiemormed to gutter på fem og åtte, og det krever atmin mann og jeg planlegger og samarbeiderhjemme. Det fungerer fint – vi stiller opp forhverandre, og tilværelsen går smidig rundt.Det gjør den fordi vi trives alle sammen.

Det er mange måter å møte tilværelsen på –noen velger én og andre velger en annen.

– Som familie blir det en travel hverdag,men det trives jeg med, sier hun. – Jeg tar re-gelmessige runder med meg selv for å gjøreopp status – litt for å evaluere tilværelsen, påen måte. Da blir jeg kjent med meg selv i densituasjonen jeg er, og jeg føler meg trygg på atmine valg er riktige. Jeg har opplevd å måtte«forsvare» enkelte valg jeg har tatt, blant annetat jeg benyttet meg av tidskonto under barsel-permisjonene for å kunne komme tidligere til-bake i arbeidslivet. Jeg har også opplevd atmin mann har fått mer sympati for å værehjemme med ungene når jeg har vært på reise,enn motsatt. Det er strengt tatt litt underlig i2010. Det vitner om at de virkelige holdnin -gene blant folk gjerne kommer fram når noentar ukonvensjonelle valg. Men jeg ser at hold-ningene helt unge menn har til kvinnelige kol-leger og sjefer, er en helt annen enn generasjo-nen over. De unge har opplevd en annen tidmed utearbeidende mødre samt at de tar meransvar i sin egen familiesituasjon, og det vir-ker som om de har et mer avslappet forhold tilkvinner i slike roller.

Statistikken forteller oss at vi her sør ikkeer helt i mål med likestilling, og det er satt igang fylkeskommunale tiltak for å rette på det-te. – Det store og veldig komplekse spørsmåleter jo hvem som stopper hvem – er det kvinnensom stopper seg selv, eller er det samfunnetsmanglende tilrettelegging som butter, spørhun. – Jeg er ikke feminist, men jeg har jo settat dyktige kvinner har latt menn gå forbi segselv om de går ham en høy gang. At menn ofteer modigere og tar flere sjanser enn kvinnerflest, tror jeg nok er riktig. Det er en lærings-prosess å ta stegene i en retning man ikke erhelt kjent med, og dermed trygg på. Men læ-ringskurven er bratt, og motgangen stort settmye mindre enn man gjerne forestiller seg.Jenter burde bli flinkere til å kom me med til-rop fra sidelinja når medsøstre vurderer å kasteseg ut i noe litt ukjent. Menn kan også veldiggjerne det, ler hun.

– Å få bekreftelser fra omverdenen på atden tror på en, hjelper godt. Men først ogfremst må man jo tro på seg selv. Det være segkvinner eller menn. Så får vi håpe at flere somvil, tør å satse.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin

Olsen

Nr. 2 - 2008Mette

Gundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete

Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Vi vinner på å ta sjanser,og vi vokser på motgangVi vinner på å ta sjanser,og vi vokser på motgang

31

Vi vinner på å ta sjanser,og vi vokser på motgangVi vinner på å ta sjanser,og vi vokser på motgang

Trenger du:

� Ledere som motiverer og håndte rer ?

� Medarbeidere som mestrer og leverer?

� Mennesker som trives og presterer?

Priore Kommunikasjon tilbyr:

� Foredrag, kurs og «workshops»for både ledere og medarbeideremed spennende faglig påfyll ognyttige refleksjoner i arbeidetmed å utvikle en god og effektivjobbhverdag!

� Bistand ved mer omfattende ut-viklingsprosesser, konflikt -håndtering, vanskelige samtaler,nærværsarbeid, arbeidsmiljø -utvikling osv.

� Generell lederstøtte og hjelp tilindividuell utvikling og jobb -mestring gjennom coachings -samtaler

Les mer på: www.priore.no

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: [email protected]

Ikke samarbeid for sam -arbeidets skyld, men nårdet er mulighet for å opp -nå MER SAMMEN ennhver for seg! For når tea-met fungerer er for delenemange: Jobbing i teamkan forbedre beslutning-ene og øke produk -tiviteten, høyne kvalitetenog utnytte ressursene.Når et team mislykkes erkostnadene tilsvarendestore. Så hvordan byggerog leder vi team til å opp -fylle sitt lovende potensi-al?

Et team er en liten gruppemen nesker som over tid er isam spill med hverandre og harvisse verdier, interesser og målfelles. Deltagerne føler til -hørighet til gruppen og har etgjensidig utbytte av å væremed. Mens dette er noe somkanskje kan sies om enhvergruppe slik vi kjenne dem fraarbeidslivet, så er teamet ellerlaget også noe mer. Et team eren spesielt velfungerende en-het. En gruppe som har høyerekvalitet på sine interne proses-ser og et sterkere indre sam-hold enn en vanlig arbeids-gruppe.

«Made in heaven»? Dette er imidlertid ingen viten-skapelig avgrensing. Team be -grepet er i beste fall uklart. Ivirke lighetens verden vil vifinne grupper som med stolthetkalles team som på ingen måtefungerer slik. Men også sam-linger av mennesker som ingenhar prøvd å bygge team av,men hvor lagånden likevel erupåklagelig selv om knaptnoen aner hvordan man haroppnådd denne lykkelige kon-stellasjonen.

SkreddersømTeambygging er på sammemåte et ord som synes å dekkealle former for aktiviteter somhar som formål å øke deltaker-nes opplevelse av tilhørighet,lojalitet og forpliktelse til singruppe. Det finnes ikke noen«one-size-fits-all» oppskrift påteambygging, selv om det fin-nes nok av teorier og teknikker.Det er heller slik at det er ba-lansen mellom teknisk ferdig-het og lyst og vilje til å jobbesammen om å få det til som girsuksess. Å bygge gode teamhandler både om organisasjo-nen som teamet er en del av,om ledelse av teamet og om te-amets medlemmer og de pro-sessene som skjer dem imel-lom. Teambygging vil derforalltid måttevære et skred-dersydd ogmålrettet ar-beid.

Unngå ko-mité sy-ken Å utvikle enslik høyytel-sesgruppe erbåde tids- ogressurskre-vende, og enslik tilstandvil alltid væretemporær. Det er med team-bygging som med all annentrening: Opprettholder vi ikkepresset så faller motivasjonenog formen tapes raskt. Men ak-kurat som ellers i livet er detheldigvis få situasjoner ogoppgaver som fordrer at vi fun-gerer kontinuerlig på olympisknivå! Alle grupper har hellerikke oppgaver som fordrer atde skal utvikles til team og oftekan oppgavene like gjerne lø-ses av enkeltpersoner helt utenoverdreven bruk av grupper ogkomiteer Det er likevel alltid

verdt å vurdere om utbyttet aven teambyggingsprosess kanvære verdt innsatsen.

ProsessforståelseEn grunnleggende forutsetningfor at du som leder skal kunnefremme utvikling av gode teamnår det trengs er din forståelseav hvordan grupper fungerer,og av hva som mobiliserermedlemmenes ressurser. Dethandler om å kjenne til, ogoppøve bevissthet om, psyko-logiske prosesser vi normalt tarfor gitt, og om å kunne brukedisse konstruktivt. Mye tyderogså på at effektiv lagbyggingbør være relatert til de oppga-vene gruppen faktisk er satt tilå løse! Som lagbygger bør dumed andre ord ha innsikt i hva

slags gruppe det erdu arbeider med oghva akkurat dennegruppen trenger åbeherske for å løsesine oppgaver.

Mer enn moteTeamorganiseringer ikke bare et mo-tepåfunn. Team somfenomen har alltideksistert og vil all-tid gjøre det.Selvstyrte arbeids-grupper har slik settsannsynligvis tiden

foran seg. Mange har da ogsåvært raskt ute med å ta i brukteambygging som metode ogorganiseringsform, men kan-skje har ikke alle vært likeklare og villige til å skifte le-delsesparadigme? Vil vi og tørvi som ledere å gå fra å ledevia kontroll til å lede gjennomtillit? Teamorganisering underhierarkiledelse er som å forsø-ke å krysse kløften i to sprang,hevder Arne Kjøde, anerkjentseniorkonsulent i AFF. Denmoderne teamlederen må væremer en hjelper og tilrettelegger

Lederen som lagbygger:

Sammen er vi dynamitt!Skapende sprengkraft eller ødeleggende steinsprang?

«Er det du trenger en

samling briljantemennesker?

Eller en briljantsamling mennes-

ker?»MEREDITH BELBIN

32

Lederen som lagbygger:

Sammen er vi dynamitt!Skapende sprengkraft eller ødeleggende steinsprang?

enn en autoritetsfigur.Demokratiske ledere ser nemligut til å lykkes bedre med å fåteam til å jobbe godt enn merautoritære og kontrollerende le-dere greier.

«Autoritetsbommen»Gjensidig tillit er forutsetning-en for at vi skal ha det hyggeligog gøy – ikke omvendt! Et sliktklima skapes ikke ved å krevedet eller vedta at slik skal detvære. Lederen må bruke segselv som instrument og modellfor å oppnå dette. Gjennom sinrespons på viktig hendelser igruppen mobiliserer han ellerhun det beste hos sine medar-beidere. Det er dette som er le-delse; alt annet en leder gjør, eradministrasjon.

At noen mister balansen på«autoritetsbommen» er imidler-tid kanskje ikke så rart. Selvekjennetegnet på god ledelse harhistorisk vært en person somhar kontroll over situasjonen ogorganisasjonen sin. I en verdensom stadig blir mer kompleksvil ledere som fortsatt må foku-sere på hele bredden av virk-somheten lett få problemer. Forå hjelpe ledere med å beholdekontrollen prøver en med ymsetiltak, men glemmer kanskje åstille spørsmål ved selve grunn-antakelsen om at lederen må hafull kontroll og ha ferdigheter iabsolutt alt. Som teamleder

kreves at du gir slipp på noe avdenne kontrollen og slipper deansatte til. I selvstyrte teamovertas tradisjonelle ledelses-funksjoner, og makten, av tea-met selv.

Sentrale funksjonerTar vi for oss sentrale teorierinnen forskning på små grup-per, finner vi et nokså tydeligsammenfall mellom sentrale le-derfunksjoner og hva mangemener er grunnleggende funk-sjoner som teamet selv ivaretar.

� Omsorg: I et reelt team vilmedlemmene bekrefte hver-andre som verdifulle med-lemmer av det sosiale felles-skapet. Slik opprettholdes ogutvikles det sosiale samhol-det.

� Korrigering: Medlemmenevil akseptere en viss grad avkorreksjon og uenighet slik atnye løsninger får kommefram og læring kan skje.

� Normsetting: Det er også sen-tralt at gruppemedlemmenegir uttrykk for sin aksept avgruppen og lojalitet til densnormer.

� Kontroll: Gruppe med lem -mene sikrer selv effektivbruk av ressurser når gruppenskal løse sine oppgaver.

Ledelse er dermed ikke fravæ-rende i selvstyrte team, menrollen som leder av teamet fårbåde en annen fordeling og etannet innhold. Gode teamle-dere er dyktige observatører oger i stand til å vurdere hva somer bra for sin egen gruppe.Samtidig som de aktivt deltar igruppen, er de bevisste på hvasom skjer mellom medlem-mene i gruppen. Slik kan de re-spondere på en måte som mobi-liserer de av gruppens ressursersom er mest effektive for åmøte en gitt situasjon.

Slike ledere har god kunn -skap om hvordan hans eller

hennes egen adferd virker påandre, og kjenner seg selvgodt nok til å vite hvordanandres væremåte kan virkepå dem selv. Lederen vilfortsatt kunne være teametssamlende kraft og represen-tere teamet utad, bidra tilkonfliktløsning, faglig og so-sial utvikling og kunne moti -vere og stimulere teamet tilinn sats. Lederen blir lagbyg-geren – den som tar vare påteamet og legger til rette foroptimal ytelse!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernærings Lederutvikling ineste nr: «Endringslederen»

DEN GODE LAGLEDEREN: � Har et grunnleggende positivt menneskesyn� Kjenner seg selv og sine egne reaksjoner� Ser teamet som en helhet� Overvurderer ikke sin egen viktighet

og innflytelse – eller behov for lederinvolvering� Har evne til empati� Har grunnleggende pedagogisk-psykologisk

innsikt� Øver innflytelse gjennom inspirasjon� Spiller på lag!

33

Tenk å samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT håndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

design walm

ann · Foto: Jo Michael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

34

Fortsatt stor interessefor nyetableringerDen to-etasjers enorme trebyg-ningen ligger godt gjemt baktrærne i Torri dals veien, like vedTelenor-bygget. Her summer detav aktivitet fra engasjerte perso-n er som befinner seg i tenke-fasen, går på kurs eller harstartet egen bedrift.

Etablerer senter Vest-Agder (EVA) harvært i drift i mer enn 15 år og pågangenetter senterets tjenester er fortsatt stor.

Formålet med Etablerersenteret er åhjelpe til med etablering av nye lønn-somme og varige arbeidsplasser for perso-ner innen Vest-Agder fylke samt Aust-Agder-kommunene Birke nes og Lillesand.

Etablerersenteret har knyttet til seg råd-givere som holder seg oppdatert innen ut-vikling av næringsvirksomhet i distriktet,og som har god oversikt over finansie-ringsmuligheter. Når det er behov for spe-sialkompetanse, henter Etablerersenteret

dette utenfra. Etablerersenteret er også et veksthus

med 10–15 kontorer for nyetablerte be-drifter og gründere som arbeider med ut-vikling av plan og produkt. Her får grün-derne gunstig leie, tilgang til møterom og

fellesutstyr, og ikke minst, et felles sosialtmiljø der takhøyden er stor, og idéenemange.

Det å starte for seg selv er en stor utfordring for den enkelte.Mange har tatt utfordringen og startet egen virksomhet ved

EVA-senteret i Kristiansand

Etablerersenter Vest-Agder (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser iveksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i Vest-Agdersamt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder.

Vi holder til på EVA-senter:

Les mer på www.eva-senter.no

Etablerersenter Vest-AgderTorridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21


Etablerersenter Vest-Agder

AGENIUS Interactive ASUtvikler og publiserer mobilelæreapplikasjoner og spillinternasjonalt til håndholdteplatformer fra Apple,Nintendo, Sony, Google(Android).Edvin FladenMob. 90 65 25 23www.agenius.no

Bravur Clothing ASUtvikler og selger klær tilfunksjonshemmede og eldre.Mona HarbakMob. 95 96 36 35www.bravurclothing.no

Emma reklameSalg av reklame og profile-ring for å synliggjøre bedriften dinEspen StormoMob. 91 14 19 35www.emmareklame.no

Kort sagt; kommunikasjonLite reklamebyrå som hjelpermindre og mellomstore be-drifter med egenprofilering og markedsføring av deresprodukter og tjenester. Lotte Kjevik OlsenMob. 48 15 48 38www.kort-sagt.no

Nettlappen ASNettbasert trafikkopplæringfor førerkortkandidater ogtrafikkskoler.Henning RemeMob. 91 63 40 58www.nettlappen.no

Global Wheel of KnowledgeGjør kunnskap, kompetanseog innovasjon lett omsetteligfor næringslivet.Trine LandøyMob. 97 57 37 48www.gwok.net

Stordal musikk og mediaJournalistikk, oversettelse ogtegneserierHans Ivar StordalMob. 40 04 12 31

Infokanal Kristiansand ASSalg av reklame påstorskjerm «Der folk ferdes»Lennart PraefckeMob. 45 45 25 55www.infotvsor.no

Strømsnes språktjenesterOversettelse, språkvask ogkorrekturHilde StrømsnesMob. 91 53 88 58www.spraktjeneste.no

Hege Homme språktjenesterSpråktjenester fra tysk tilnorsk, korrekturlesing ogspråkvask.Hege HommeMob. 99 74 98 82

mSalegavekortautomat for kjøpe-sentre og sentrumsforeningerBirgit Kvarsnes-OlsenMob. 48 88 22 00www.msale.com

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90E-brev: [email protected]

Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94E-brev: [email protected]

Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien HaugåTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00E-brev: [email protected]

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677E-brev: [email protected]

Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond BendixenTlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7E-brev: [email protected]

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44E-brev: [email protected]

Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen GrønbechTlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58E-brev: [email protected]

Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: [email protected]

Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23E-brev: [email protected]

Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S:Almar FriestadTlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98E-brev: [email protected]

Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø SolheimTlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39E-brev: [email protected]

Froland kommune: Næringsrådgiver Hans FløystadTlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50E-brev: [email protected]

Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49E-brev: [email protected]

Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55E-brev: [email protected]

Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49E-brev: [email protected]

Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: [email protected]

Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01E-brev: [email protected]

Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07E-brev: [email protected]

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74E-brev: [email protected]ådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92E-brev: [email protected] og næringsrådgiver Asbjørn GrøvanTlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04E-brev: [email protected]

Lillesand kommune: Ordfører Arne ThomassenTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05E-brev: [email protected]

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar LindalTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08E-brev: [email protected]

Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel CollettTlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07E-brev: [email protected]

Mandal kommune: Rådmann Erik HillesundTlf. 38 27 30 00 - E-brev: [email protected]øsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: [email protected]

Marnardal kommune: Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80E-brev: [email protected]

Risør kommune: Næringssjef Reidar GrøsleTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51E-brev: [email protected]

Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01E-brev: [email protected]

Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no

Songdalen kommune: Avd.sjef Thor SkjeverakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99E-brev: [email protected]

Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50E-brev: [email protected]

Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02E-brev: [email protected]

Valle kommune: Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99E-brev: [email protected]

Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01E-brev: [email protected]

Vennesla kommune:Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38E-brev: [email protected]

Åmli kommune: Næringsrådgjevar Morten BergerTlf: 37 18 52 53 - www.amli.kommune.noE-brev: [email protected]

Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83E-brev: [email protected]

Næringsinstanser i AgderfylkeneNæringsinstanser i Agderfylkene

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

35

Campus Grimstad – studiested for framtida

36

Campus Grimstad er først ogfremst et løft for studentmiljøetpå Sørlandet, med de ringvirk-ningene dette får for kompetan-seheving og rekruttering i fram -tida. Men når Campus Grimstadoffisielt åpnet 31. august haddemange av deltakerne i bygge-prosessen allerede «studert påCam pus» i to–tre år, over spesi-fikasjoner, tegninger,datamodel ler, lover og forskrif-ter. Så å si alle aktørene er hen-tet lokalt, fra rådgivere og utfø-rende entreprenører til opp-dragsgiver og ut bygger.

Det har vært et prosjekt som har løftet alleinvolverte opp i «øverste divisjon», ogkompetansehevingen ligger nedfelt som enressurs i lokalmiljøet. «Restverdien» er så-ledes svært stor. Dette avspeiler UglandEiendoms unike interesse for å utvikle lo-kalmiljøet samtidig som man utvikler nyeprosjekter for framtida.

Fra høgskole til universitetHøgskolene i Agderfylkene ble fra 1994samlet under en felles administrasjon(HiA). Av disse var Gimlemoen iKristiansand (innviet 2001) den største iVest-Agder, mens Agder ingeniør- og dis-triktshøgskole i Grimstad var størst i Aust-Agder. Universitetet i Agder (UiA) ble eta-blert 1. september 2007, ved en sammen-slåing av seks tidligere høgskoler med ca.6000 studenter i Vest-Agder og 2000 stu-denter i Aust-Agder

Strategiplan og offentlig tilbudsfaseStrategiplanen for perioden 2005–2010hadde som mål å bygge en ny Campus iGrimstad, for fagområdene:- Teknologi- Helsefag- Økonomi/ administrasjon- Lærerutdanning

Første fase var en åpen tilbudskonkur-ranse der Statsbygg og Ugland EiendomAS la inn hver sitt tilbud. Statsbygg satsetpå en oppgradering/utvidelse av dagenshøgskole i Grooseveien, mens UglandEiendom tilbød et helt nytt campuspro-sjekt. Statsbygg hadde en konkurranse-dyktig pris, men Ugland Eiendom blevalgt som det mest visjonære og spen-nende prosjektet. Som det første univer-sitetet i landet skulle dette gjennomføressom et OPS-prosjekt (Offentlig PrivatSamarbeid). UiA er leietaker, kontraktsti-den er 30 år med rett til forlengelse, og år-lig leie ca. 30 mill. kroner. UglandEiendom står som utbygger og eier, og hardrift- og vedlikeholdsansvar i leieperio-den.

Funksjonsanalysen Funksjonsanalysen var visjonær og forut-satte at studenter og lærere var mest muligblandet rundt et felles vrimleareal medservice- og velferdstilbud. Erfaringene frade seneste universitetsbyggene var at «læ-ring» like gjerne foregår i kantine- og pau-seområder med hjelp av PC og samtaler,som i tradisjonelle klasserom og auditori-er. Nærkontakt lærer/elev ble framhevetsom viktig i spørreundersøkelser. Begrepet«bibliotek» ble utvidet til «læringssenter»,med stor vekt på trivelige leseplasser forstudentene.

Skisser og forprosjektBasert på funksjonsanalysen (juni 2006)utarbeidet A7 Arkitekter et skisseprosjekthøsten 2006. Skissene ble dels utarbeidetsom fargeplansjer, dels som en stor modellder hver enkelt etasje kunne løftes av og

Forts. neste side

Campus Grimstad – studiested for framtida

37

38

Campus Grimstad - Forts. fra forrige side

illustrere ideer og funksjonalitet. Dennemodellen var av uvurderlig betydning forinnlevelse og kommunikasjon, lett å korri-gere, og ga mange viktige tilbakemelding-er om ble tatt opp i prosjekteringen.Administrasjonen nedsatte en rekke fag-grupper, hver med ti–tolv representanterfra studenter, lærere og administrasjon.Forprosjekt og tilbud ble levert i april2007 og kontrakt ble undertegnet innensommeren. Den gamle Teleskolen på 9000m2 gulvflate inngikk som en del av pro-sjektet, nybygg for undervisningsformålutgjorde 17.000 m2 og ett P-hus i tre planvar på 5.000 m2.

Arkitektens visjoner og målHovedgrepet ligger i gata som gårgjennom hele bygget, bredde 14 m oglengde 130 m. For å gi den luft og lys somet «uterom» har den en høyde på 14 m pånederste plan, avtrappet til elleve m i kant-ineområdet. Gata er et møte-sted/vrimleareal med samme bredde somgågata i Kr. sand og lengde som to by-kvartaler. Her ligger servicetilbud som re-sepsjon, studentsamskipnad, bokhandel,læringssenter, kaffebar og kantine, iblan-det ulike sittegrupper og en liten scene.Scenen danner en diagonalakse i inn-gangspartiet og kan ses fra sittegrupper igata, balkonger oppover i etasjene, alle re-poser i hovedtrappen og til og med i fraglassheisene på vei opp eller ned. Et tidli-gere åpent atrium har fått nytt glasstak oger blitt selve «hjertet» i læringssenteret, etannet atrium har med sine bevarte furutrærblitt en grønn «oase» midt i bygget.

Med tanke på universell utforming(uhindret adkomst for alle) var arkitektens

største utfordring å forbinde hovedinn-gangen i første etasje med byggets andreetasje, som er selve hovedetasjen i cam-pusanlegget. Dette er løst med en 50 mlange rampe, tilpasset rullestolbrukere,som bukter seg oppover gata. Den buedelinjen i rampen er videreført i innredning-en og belysningen under taket, og har ogsåen trivselskapende og dekorativ funksjon.Tredje etasje nås med heis og her forbin-des byggene med en gangbro tvers overgata. Alle innganger og etasjeplan haruhindret tilgjengelighet for rullestolbru-kere, og er spesielt merket med ledelinjerog fargesymboler med tanke på universellutforming.

Byggestart og gjennomføringNybyggProsjektet er gjennomført med delte entre-priser, i alt er det skrevet ca. 70 enkeltkon-trakter. Prosjekteringen startet sommeren2007 og grunnarbeidene ble igangsattsamme høst. Fundamenteringsarbeidenevar godt i gang innen jul. Alle veggerunder terreng er plasstøpt, og leveransenav prefabrikerte betongelementer startet imai 2008. «Tett bygg» var etablert januar2009 og utvendige arbeider på bygget varavsluttet innen sommeren samme år.

Totalrenovering av eksiste-rende bygningsmasseDet var i utgangspunktet planlagt å gjen-bruke mest mulig av interiøret her, menUgland Eiendom valgte til slutt å totalre-novere hele bygget. Dette arbeidet startetsamtidig med grunnarbeidene på nybyg-get, og fremdriften her lå hele tidenseks–ni måneder foran nybygget. En tredel

av bygningsmassen sto dermed langt påvei ferdig da samme type arbeid startet pånybygget, i motsatt fall hadde det medførtbetydelige kapasitetsproblemer for alle in-volverte aktører.

Bluebox og studentmiljøNavnet henspiller på teatrenes øvings-scene, kalt blackbox, interiøret er gjernesortmalt og uten dekor. Studentene har herfått sitt eget konsert- og aktivitetsbygg nærinntil hovedinngangen, adskilt fra under-visningsbygget. Her kan studentlivet utfol-de seg i konsertsalen til 500 personer, ka-féen like inntil og på student hybler ellers ibygget. Som navnet tilsier måtte fasadeneha en blå farge med dette er bare for «hvi-leperiodene». Rundt gesimsen er det mon-tert en kontinuerlig LED-belysning somkan styres i alle regnbuens farger og lys-sette blueboxen i spennende fargekombi-nasjoner. Kanskje rødt blir «rock» og blåttblir «blues», når hele fasaden brukes somen fargerik lysplakat?

Ferdigstillelse og overleveringRundt bygningsmassen er det opparbeidetet betydelig utomhusanlegg på omkring timåls størrelse, og hele veien gjennom om-rådet er lagt om for å skaffe nok tomte-plass. Campus ble overlevert i juni 2010og tatt i bruk av UiA fra 1. august. Da flyt-tet 250 ansatte og 2500 studenter inn nyeCampus Grimstad. Og det er i tråd medtradisjonene at H.K.H. KronprinsesseMette Marit, som åpnet Universitetet iAgder 20. nov 2007, foretok den offisielleåpningen av Campus Grimstad 31. august.

AV BJØRN INGE RUNDTOMREGIONDIREKTØR RAMBØLL NORGE AS

39

Vi har ansvaret for planlegging av

� varmeanlegg � sanitæranlegg � kjøleanlegg � kjøl og fryseanlegg� sprinkleranlegg� ventilasjonsanlegg

ved Campus Grimstad

Campus Grimstad

Oveland, 4820 Froland - Tlf. 37 03 82 10

www.oveland.no

Vi har hatt alt avanleggsgartnerarbeider

på Campus Grimstad�� Granittheller�� Brostein�� Betongheller�� Sykkelskur�� Sykkelparkering�� Beplantning�� med mer.

Campus Grimstad

Vi har utførthoved-

entreprisenved

CampusGrimstad

www.reme.no - E-post: [email protected] - Tlf. 4000 4711

Rådgivende ingeniører – MRIFAKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. KristiansandKongsgård allé 61, 4632 KristiansandTlf. 38 12 07 70 - Fax. 38 12 07 80

www.sinusas.no

� Lydisolasjon

� Trinnlyd

� Akustisk regulering

� Støy fra tekniske installasjoner

Vi har utført lydtekniskprosjektering

Campus Grimstad

CAMPUS GRIMSTAD

SIV. ING. MRIF

ØIVIND B. BERNTSEN ASRÅDGIVENDE INGENIØR VVS TEKNIKK

Rådhusgaten 14 4836 ArendalTelefon 37 00 01 80 Fax 37 00 01 81E-post: [email protected]

40

Campus Grimstad

LØSNINGER FOR LIVETFremtidens læringsmiljø ved Campus Grimstad er designet av A7 Arkitekter, et selskap i Rambøll Gruppen. www.ramboll.no

CAMPUS GRIMSTAD

Enovas nye støtteprogram tilenergieffektivisering av byggog utomhusanlegg ble lansert1. juni. Det nye programmet erutvidet for å nå enda flereeiendomsbesittere og gir merstøtte til de mest ambisiøseprosjektene.

De mest seriøse aktørene i markedet harallerede startet omleggingen til en fremtidmed langt større etterspørsel etter energief-fektive bygg.

– Med støtte fra Enova har vi alleredespart 20-25 millioner kroner årlig, sier di-rektør for drift og teknisk forvaltningHalvard M. Bergby i Vital Eiendom AS. Selskapet har allerede skaffet seg mye er-faring i energieffektivisering gjennom etprosjekt for å sette rutiner for en helhetligenergiforvaltning og etablere oppfølgings-systemer i hele eiendomsporteføljen bestå-ende av kontoreiendom, hoteller og kjøpe-sentre.

Det er et enormt energieffektiviserings-potensial og store inntjeninger å hente.Mellom 70 til 80 prosent av den eksiste-rende bygningsmassen kommer fortsatt tilå være i bruk om 20-30 år.

– Vi ønsker å være posisjonert i for -hold til energi og miljø og ser det som vik-tig å ligge i forkant av utviklingen, forkla-rer Bergby, som peker på at for å lykkes erdet avgjørende at miljø- og energifilosofi-en er forankret i toppledelsen og at kom-petansen er gjennomgripende i hele orga-nisasjonen.

– Et konsern på vår størrelse vil brukeminimum tre år på å få dette på plass. ForVital er det viktig å ligge i forkant. I løpetav to, tre, fire år kommer etterspørselen et-ter energieffektive lokaler med tyngde ogda må vi være klare til å møte markedet.Vi skal ha B og C bygg for å møte leieta-gerne og være attraktive i leiemarkedet.Når energiattesten henger i resepsjonen vildet være et konkurransefortrinn. Det sam-me gjelder ved salg av eiendommene, på-peker Bergby, som allerede ser en beve-gelse mot at leietagere setter større krav tilenergibruk.

Energieffektivisering –vinn-vinn for eier og leietagerInvesteringskostnadene for VitalEidendom ligger i overkant av 50 millio-

ner kroner, men dette er ikke særskilte in-vesteringer.

– Poenget er å velge energi- og miljø-riktige tiltak samtidig med periodisk vedli-kehold. Det vil si når utbedringer uansettmå gjøres. Forskjellen er at vi nå gjørenergieffektive valg og alltid velger densiste og beste teknologien på området, for-teller Bergby, og viser til at det ikke bareer leietageren som tjener på investeringenmed reduserte driftsutgifter. Vital Eiendomser at samspill mellom gårdeier og leieta-gere er helt nødvendig, mens kravet tilkompetanse må ligge hos gårdeier somkan gi gode råd for å få ned leietagerensdriftskostnader og bidra til et sunt og godtinnemiljø.

Enova gir støtte til eiendoms-investorer og leietagereDet nye programmet er innrettet for å en-dre markedet i retning av passivhus somstandard i 2020. Gjennomsnittet av norskenæringsbygg ligger i dag anslagsvis påenergimerke D-E. Utfordringen for eien-domsbesittere er at det kommer et markedsom krever en bedre klasse.

Prosjekter med rehabilitering av næ-ringsbygg til lavenergibygg eller passiv-husnivå gir god uttelling i Enovas nyestøtteregime, og både eiendomsbesittereog eiendomsforvaltere bør se på mulighe-tene i Enovas støtteprogram før de rehabi-literer.

Enova tilbyr investeringsstøtte til fysis-ke tiltak som reduserer energibruken i ek-sisterende bygg. En viktig endring er atkravet til definerte energitiltak i eksiste-rende bygg er redusert fra 0,5 GWh til 0,1GWh. Dette åpner for å gi støtte til en rek-ke prosjekter som ikke har hatt noen tilbudfør.

FaktaVital Eiendom AS forvalter rundt 1,3 mil-lioner kvm eiendom. I hovedsak utgjørdette kontorbygg, kjøpesenter og hoteller.Sel skapet har hatt som mål å innarbeiderutiner for en helhetlig energiforvaltningog å etablere oppfølgingssystemer i heleeiendomsporteføljen. I 2007 startet enova -prosjektet med energireduksjon og – kon -vertering av 90 eiendommer der kontor erden store gruppen. Målet innen utgangenav 2012 er en energireduksjon på til sam -men 45 GWh. Prosjektet er støttet avEnova med 13.9 millioner kroner.

Enova tilbyr kunnskapMer informasjon, råd og hjelp om Enovasstøtteprogram til næringsbygg, borettslagog sameier får man via Enova Svarer påtlf. 08049 eller epost: [email protected]

Støtteprogrammet er tredelt:1) Forprosjekt nye bygg og omfattende re-

habiliteringFor å bringe prosjekter i tidlig fase frem til

passivhusnivå 2) Investeringsstøtte til nye bygg og om-

fattende rehabiliteringFor både private yrkesbygg og offentli-ge bygningsmasse, består av tre deler:1. Investeringsstøtte passivhusnivå2. Investeringsstøtte lavenerginivå3. Rådgiving ved bygging av passivhus

3) Investeringsstøtte til eksisterende byggog utomhusanleggFor tiltak med resultatmål på over 0,1GWh eller 100.000 kWh på årsbasis.Krav om 10 prosent energibesparelse.

De som ønsker veiledning om program,satser og søknadsprosedyre, se

www.enova.no/bygg

Nye støtteprogrammerfor næringsbygg

Vital Eiendom AS’ nyeste bygg ved Akserselva Atrium i Oslo.

41CAMPUS GRIMSTAD

Sommeren 2012 skal den førstebygningen i Sørlandets kunn-skapshavn Arendal stå ferdig.Stikkordene er arealeffektive,miljøvennlige og energibespa-rende løsninger, utvendig amfi-trapp og sjøutsikt fra alle kontor-plasser. Hovedleietaker AsplanViak har tegnet bygningen.

Kunnskapshavna er lokalisert sentralt vedsjøkanten i Arendal, på den tidligereTollbodkaia. Kunnskapshavna vil til sluttbestå av seks bygninger og et bygnings-

areal på 50.000 kvadratmeter. 6.000 kva-dratmeter i fem etasjer vil utgjøre Havne -gården. Blant leietagerne i den er AsplanViak, Brødrene Reme, Ingeniør Berntzenog Apotek 1. Prisen på utbygginga er satttil 120 millioner kroner.

Asplan Viak– Havnegården blir den første bygningendu kommer til i Kunnskapshavna, kanOlav Eikland, kontorleder i Asplan Viak,fortelle. – Et signalbygg som ønsker vel-kommen! Langsida mot veien går paralleltmed den og ender i en spiss som sikter ut-over mot sjøen. Det gir et dynamisk ut-trykk. I første etasje blir det forretninger,og i de fire etasjene over, skal det være

kontorer. Vi lager fellesarealer med resep-sjon og kantine i andre etasje.

– Havnegården blir et lavenergibyggsier Eikland. – Asplan Viak ønsker å profi-lere seg i forhold til miljøhensyn, og vi ervillige til å betale for det. Også arkitektur-messig er dette en bygning med klare kon-kurransefortrinn. Vi har pønska ut arealef-fektive løsninger og slipper unna med fær-re kvadratmeter pr. arbeidsplass enn vi hari dag på Longum, forteller han.

Når Asplan Viak flytter fra Longum tilHavnegården og tar med seg sine 90 ansat-te, frigjør det store arealer i næringsparkender. Samtidig flytter også Brødrene RemeAS ut med sine sju–åtte ansatte.

Havnegårdens beliggenhet helt nede isjøkanten, gir gode lys- og utsiktsforhold.– Vi har lagt føringer for at alle kontor-plasser skal få nyte godt av lys og utsikt,forteller Eikland. – Om lag to tredjedelerav de ansatte i Asplan Viak ønsket celle-kontor i det nye bygget, mens resten vilarbeide i landskap. Vi har sørget for at allefår ønskene sine oppfylt, og bruker storeglassflater i innvending interiør. Det ska-per et åpent uttrykk mot sjøen.

Utbyggerne Bakke og LieDet er investorene Arne Jan Bakke ogØyvind Lie som er Havnegårdens utbyg-gere, og hovedentreprenør er Veidekke as.Disse har operert i trespann før, sist blantannet på Krøgenes.

Blant de øvrige utbyggerne avKunnskapshavna er Skeie Real Estate,Eureka eiendomsselskap og Arendal kom-munes eiendomsselskap. Arendal kommu-ne og det offentlige blir trolig største leie-taker i det nye Eureka-bygget som Skeieskal reise øst for Havnegården tilBakke/Lie og Veidekke.

Utbygginga av Sørlandets kunnskaps-havn Arendal finansieres i sin helhet av ut-byggerne, og de skal også dekke øko -nomisk infrastruktur i området, medArendal kommune som byggherre. Detteinkluderer strandpromenade, omleggingav vei, sikring av kaia og opparbeidelse avgrøntarealer.

Kommunen dekker vann og avløp. AV KJERSTI VEVSTAD

Havnegården – første av seks bygninger på den gamle Tollbodkaia:

Sørlandets kun skaps-havn Arendal

42

Havnegården – første av seks bygninger på den gamle Tollbodkaia:

Sørlandets kun skaps-havn Arendal

43

HAVNEGÅRDENEt nytt bærekraftig og framtidsretta kontor- og næringsbygg sentralt i Arendal. Bygget er meget arealeffektivt og skal tilfredsstille ambisiøse krav til arkitektonisk utforming, miljø og energiforbruk. Asplan Viak blir største leietager med 88 plasser fordelt på 1400 m2.

Asplan Viak står for konsept, arkitektur, landskapsarkitektur, byggeteknikk, brann, energi og miljø

www.asplanviak.notelefon 37 03 55 60

44

I 2008 sto det nye havne -anlegget i Eydehavn ferdig,og det ble definert en målset-ning om at Arendal havnskulle bli Norges største og ri-meligste rigghavn. Nå er må-let nådd, og havnefogd RuneHvass kan fortelle at havnastadig kaprer markedsande-ler.

– Arendal havn er som skapt til å værerigghavn, hevder Hvass. Den er 326 meterlang og kan ha tre rigger liggende innesamtidig. – Det er kort avstand til åpensjø, og havna har en dybde på tolv meter.Det er ingen tidevannsproblematikk, og vier gode på strømleveranse, sier han.

– Vi leverer landstrøm slik at riggeneikke trenger støyførende aggregater. I til-legg er Arendal havn den første havna somhar fjernet alle havneavgiftene.

– Konkurransefortrinnene våre gjør sitttil at vi vokser i raskt tempo, fortellerHvass. Samtidig gir han honnør til Aren -dal bystyre som var dristige nok til å god-kjenne iverksettingen av planene om enstor og fremtidsrettet havn på Eyde havn. –Det krever mot å satse så innovativt.

5300 m2 kaiarealSkanska var entreprenør for utbygginga avArendal havn. Arbeidet ble påbegynt i2006, og havna sto ferdig i 2008. Det blefylt ut 50.000 m3 med stein i sjøen, og detble brukt 8.000 m3 betong i kaien. Ny veipå omtrent 1.200 meter ble bygd inn tilanlegget fra Riksvei 410, inkludert to tun-neler og tre rundkjøringer. 13.000m2 erplanert og steinsatt i tilknytning til kaia.Arealene var tidligere kai og industri -område for bedriften Arendal Smelteverk,men ble frigjort da ovnshusdriften ble inn-stilt i 2005. Eydehavn-utbygginga har er-statta gamle Arendal havn ved Tollbod kaiai Barbu-bukta.

Overføringa fra Tollbodkaia tilEydehavn har gitt plass til utbygging avSørlandet Kunnskapshavn som starter ut-bygginga på nyåret.

Arendal Havn i Eydehavn:

Norges største rigghavn

ARENDAL HAVN - EYDEHAVN ARENDAL HAVN - EYDEHAVN

45

Positivt for handelsnæringenog miljøetSiden havnevirksomheten flytta tilEydehavn i 2008 har det vært en dobling iomsetning hvert år. – Men det er jo ikkebare Arendal havn som nyter godt av det,vi genererer også større næringsvirksom-het generelt i Arendal og regionen, sierHvass. – Når riggene fortøyer her, førerdet for eksempel til større belegg på hotel-lene, økt transport og større vareleveransergenerelt.

– I tillegg til at tertiærnæringa i Aren -dals regionen øker som følge av vår virk-somhet, leverer vi strøm. Vi kan styre rig-gene over på landstrøm, og det er bedreenn at riggene kjører på egne diesel -generatorer. Det reduserer støy og utslipp.Vi kan levere enormt med kraft ut til kai-kanten, og det fører også til at det blir bil-ligere å legge riggen til kai i Arendal enn iandre havner.

Samarbeid mellom ArendalHavn, Nymo og Sevan MarineFor tida ligger «Voyageur», en av de mest-selgende riggene i Nordsjøen, inne vedkai. Gigantplattformen er i Sevan Marineseie, og Nymo fikk oppdraget med å byggeden om før den igjen skal over på et annetprosjekt på britisk sektor, til Huntington-feltet. I den sammenheng må endringergjøres. – «Voyageur» er en enorm kon -struk sjon. I Norge er det bare havnene iArendal og Bergen hvor en så stor riggkan gå helt inn til kai, forteller Hvass.– Det er dybden på tolv meter inne vedkaikanten som er årsaken til det. Haddeikke dybden vært så stor, ville riggen hamåttet ankre opp lengre fra havna, og detville medført mye logistikk som vi nå slip-per. Ved å ta riggen til havn, senker detkostnadene og tida med om lag 30 prosent,hevder han.

Nymo er et tilvirkningsverksted som la-

ger ulike moduler til offshore. – Det er ca.800 personer som jobber for Nymo påhavna akkurat nå, sier Hvass. – Vi har ut-styret, arealet og maskinene, og Nymo hararbeidskraften. – Det er mange nord menni sving, men også sveisere fra Øst-Europa,forteller Hvass. – Det er ofte slik at en måhente sertifiserte sveisere fra land somPolen og Litauen for å få arbeidskraft nok.

Transport- og lagerløsningerArendal Havn er også småbåthavn, og dentilbyr i tillegg transport- og lagerløsningerfor regionale aktører. – Vi har et fortrinnved å kunne tilby effektive og billige løs-ninger for lagring og mellomlagring i hav-neområdet. En god del kristiansands -firmaer som transporterer bulk, bruker tje-nestene våre.

AV KJERSTI VEVSTAD

ARENDAL HAVN - EYDEHAVN ARENDAL HAVN - EYDEHAVN

46

Arendal Havn

Arendal Havn tilbyr effektive, miljøvennlige og billige transport, lager og håndteringsløsninger.

Arealer, tjenester og utstyr til markedets laveste priser.

Meld ditt anløp eller få mer informasjon ved å kontakte oss på [email protected] eller telefon 975 27 000.

Arendal Havn ligger sentralt plassert midt i hovedleden på sørlandskysten.

Anlegget er nytt og moderne med 326 meter kai og 13 000m2 kaiareal.

Nå fjerner vi alle avgifter som ikke er hjemlet i lov

KAIAVGIFT VAREAVGIFT

ISAVGIFT PASSASJER-AVGIFT

ARENDAL HAVN - EYDEHAVN

BLI SETT!

MED ANNONSE I

Telefon 38 02 19 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: [email protected]

47ARENDAL HAVN - EYDEHAVN

Klimapartnere har siden opp -star ten i 2009 økt jevnt i stør-relse og omfang, og det er nå 24virksomheter, private og offent -lig, som er en del av landetskan skje største og ledende nær -ingslivsbaserte klimanettverk.Nett verket vekker stor interessebåde nasjonalt og internasjonalt,og har allerede bidratt med enrekke spennende arrangementerog utgivelser.

Imponerte Gøran PerssonI forbindelse med den tidligere statsminis -ter i Sverige, Gørans Perssons besøk iAren dal den 8. juni, inviterte Klima part -nere til årets mest inspirerende lunsj, medden internasjonale tungvekteren på klima-politikk. Sammen med ledere fra klima -partnerbedriftene, og styreleder i NorskHydro, Terje Vareberg, deltok en engasjert

Persson i paneldebatten om det regionalenæringslivets rolle og rammebetingelser ietableringen av morgendagens lavutslipps-samfunn.

– Jens Stoltenberg bør lytte til de mulig -hetene og utfordringene i rammebeting-elser som Klimapartnere beskriver, menteGøran Persson med et glimt i øyet, og delterikelig av egne erfaringer og råd på konkre-te områder som kommunal planlegging,grønn finans, kollektivtransport og bygg.

Persson fortalte om 30 år med forbudmot oljefyrte hus, og sysselsettingstiltakfor å gjøre Sverige mer uavhengig av fos-silt brensel og strøm til oppvarming. Somet resultat av denne satsingen liggerSverige nå langt framme på biobrensel ogvarmepumper. I denne sammenheng haddeogså Persson et stikk til Norge. – Dere tarjo ikke ut skogen, den står der og råtner. Timillioner kubikkmeter skog står i norskeskoger og forsvinner hvert år.

Styre leder i Norsk Hydro og direktør iSparebank 1- SR-Bank, Terje Vareberg,pekte på at det er et eksistensielt og mo-

ralsk spørsmål hvordan vi bruker ener gien.Han poengterte at det er globale føringersom bestemmer utviklingen, og at det førstog fremst er her det må gjøres en endring.– Vi må likevel jobbe lokalt for å finnegode og synlige lokale effekter, såVareberg.

Om Klimaskepsis sa Gøran Persson:

Klimapartnere vokser:

Et av landets største og ledendenæringslivsbaserte klimanettverk

Kunnskapsnotater: Klimapartnereøker og deler kompetanse ved pro-duksjon av kunnskapsnotater.

Göran Persson og Hans Antonsen: Tidligere svensk statsminister Göran Persson og fylkesordfører Lailia Øygaarden gratu-lerer grimstadordfører Hans Antonsen med signering av partnerskapsavtale. I bakgrunnen fra venstre; styreleder i NorskHydro,Terje Vareberg og klimapartnerrepresentant for Skanska, Finn Ljøsne.

48

– Det er med klimakrisen som medkreft. Vi vil jo gjerne tro at det ikke er noe,men risikoen er grotesk.

Prosjektleder i Klimapartnere, SveinTveitdal, sammenliknet Persson sammenmed Arnold Schwarzenegger og mente atdet er de to som har gjort mest for å setteklima på dagsorden. Han konkluderte medat Persson er tøffere enn Schwarzeneggersiden han gjorde jobben i oppoverbakke.

Mest fremragende i NorgeKlimapartnere har i 2010 gått fra å være etAust-Agder-initiativ til å omfavne hele re-gionen. I løpet av de siste månedene harflere virksomheter i Vest-Agder blitt med -lemmer i nettverket, og nettverket utvidesstadig. Kristiansand kommune, Grimstadkommune, Vest-Agder fylkeskommune ogStiftelsen Miljøfyrtårn er alle nye med lem -mer i Klimapartnere.

Ordfører i Grimstad kommune, HansAntonsen, sa etter signeringen av medlem-skapsavtale at dette innebærer tilgang til etnettverk med veldig mye kunnskap og en-gasjement. – Kunnskapen i nettverket erantakelig noe av det mest fremragende somfins i Norge, sier Antonsen.

Øker og deler kunnskapKlimapartnere satser videre i 2010 og kom-mer blant annet til å gi ut flere kunnskaps-notater om temaer som er relevante formedlemmer. Tre kunnskapsnotater er aller-ede lansert, det første om klimafotavtrykk,klimakvoter, klimanøytralitet og miljøserti-fisering, det andre om grønn IT, og det tre-dje om klimavennlig transport.Klimapartnere samarbeider med landets le-dende eksperter innenfor de respektive fag-feltene, og har blant annet samarbeidetmed ZERO om kunnskapsnotat på klimav-ennlig transport. Alle kunnskapsnotatenegjøres tilgjengelige på Klimapartnereshjemmeside, www.klimapartnere.no. Pådenne måten øker Klimapartnere egenkompetanse på viktige fagfelt, deler dennemed andre og setter fokus på klimaløsning-er og muligheter i regionen.Bilde av kunnskapsnotatene.

Tempoet holdes fortsatt høyt utover høs-ten og det arbeides med flere aktuelle te-maer. Blant disse er disse er avfallshåndte-ring, klimaledelse, bygg og anlegg oggrønne konferanser.

Felles fotavtrykk Alle medlemmer av Klimapartnere utarbei-der fotavtrykksrapporter som viser egne ut-slipp og reduksjonsplaner. Slik sørger med-lemsvirksomhetene også for å ha fokus påhva de gjør for å feie for egen dør. I løpetav høsten samles rapportene i en felles ut-givelse. Klimafot avtrykks rap portene utar-beides etter internasjonal stan dard og i trådmed forbrukerombudets anbefalinger.

Sentralt i Klimapartneres arbeid, er ogsåkontakten med FNs miljøprogram UNEP,og FNs internasjonale nettverk for kliman-øytrale land, regioner, byer og virksomhe-ter, CN Net.

Vil løfte regionen Målet med Klimapartnere er å støtte og sti-mulere til miljøsatsing og miljøprofileringhos sentrale og utviklingsdrivende aktørerpå Agder, på en måte som nærings livet selvetterspør. En klar hold ning og konkrethandlingsplan for klima / miljøsatsing vur-deres i økende grad av næringslivet selvsom et konkurransefortrinn og som et re-krutteringsfremmende virkemiddel.Klimapartnere ønsker også å bidra til åprofilere regionen som nyskapende og ifront på klima- og miljø.Prosjektet drives av Aust-Agder fylkes-kommune, som en viktig del av klima- ogmiljøarbeidet i Norges første klimanøytralefylkeskommune. - Det finnes ingen enkle løsninger på utfor-dringene vi står overfor, sier fylkesordfører

i Aust-Agder Laila Øygaarden. – Jeg trordet er helt nødvendig at offentlige myndig-heter og næringslivet samarbeider tett om åfinne veien over til lavutslippssamfunnet.Nettopp derfor prioriterer Aust-Agder fyl-keskommune klima- og miljøarbeid høytog engasjerer seg sterkt i Klimapartnere.

AV METTE FOSSAN-BERGEM OG MARIANNE RODVELTFOTO: METTE FOSSAN-BERGEM

Klimapartnere vokser:

Et av landets største og ledendenæringslivsbaserte klimanettverk

Signering av nye medlemmer: Styreleder Karl Rødland (fra venstre)og prosjekt-leder Svein Tveitdal signerer partneravtale med ordfører Per Sigurd Sørensen iKristiansand kommune, fylkesordfører Thore Westermoen i Vest-Agder fylkes-kommune og daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Morten Eliesson.

Klimapartnere er et av landets største næringslivsbaserte klima-nettverk, med 24 virksomheter og14.000 ansatte på Agder. Målet medKlimapartnere er å støtte og stimu-lere til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og utvik-lings drivende aktører på Agder, påen måte som næringslivet

Medlemmer i Klimapartnere: Agder Renovasjon, Arendal kom -mune, Arkitekt Bengt Michaelsen,Asplan Viak, Aust-Agder fylkekom-mune, Co2focus, Dale+Bang, Dura -part, Frameworks, Grimstad kom -mune, Husbanken (avd. Arendal),Kitron, Kristiansand kommune,LOS, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Nett -buss Sør, Otera, Purity, Skanska(avd Agder), Sparebanken Sør,Statens vegvesen (region Sør),Thon Hotel Arendal, UNEP/GRID-Arendal, Vest-Agder

49

50

På Strand hotel Fevik legges nåsiste hånd på verket i hotelletsnybygg. Ny bankett- og konfe-ransesal, flere møterom, velvæ-reavdeling og 42 nye rom/suitertas nå i bruk. Hotellet er i vindensom aldri før og får gode skuss -mål av Fevik næringsforening ogGrimstad næringsråd.

Strand Hotel Fevik er Sørlandets enestefunkishotell og ligger ved en av regionensfineste strender på Fevik mellom Arendalog Grimstad. I 2003 var hotellet nær kon-kursens rand, men så kom det nye klutertil. Jærkvinnen Agnes Berntsen tok oversom hotelldirektør, og driften gikk i plussnesten umiddelbart. I løpet av første drifts-år gikk hotellet med overskudd, og det varom lag tjue år siden sist. Berntsen har sidendrevet Strand hotell med stadig større om-setning og overskudd. I dag konkurrererhotellet i toppsjiktet blant konferansehotel-lene i Norge.

– Vi har gått fra sjette divisjon til elite-serien på disse årene, sier hun. Og kjøkke-net baserer seg på kortreist mat, på regio-nale råvarer. – Det var en viktig satsing for

oss, å få hotellkjøkkenet opp i gourmet-klassen allerede i 2003.

Første utbygging siden 2003I oktober dobles kapasiteten på Strand.– Vi kan nå tilby 42 nye rom og suiter, enny, stor bankett- og konferansesal og etvelvære- og trimanlegg, sier Berntsen. -Jeg vil poengtere at velværeavdelingenikke er et spa, men en litt enklere variantmed utendørs og innendørs boblebad, bad-stu, steamdusj og trimrom. Her kan en koseseg og slappe av mellom møter og middag.Berntsen sier de allerede nå merker størrepågang fra kundene. Hotellet har dobletforhåndsbookingene til brylluper og sam-linger i forhold til fjoråret.

Tilbygget kommer på om lag 60 millio-ner kroner. Det er Bunde Bygg som er en-treprenør for utbyggingen. Det ble påvistleire i grunnen før byggestart, og da gjordeentreprenøren flere omfattende geologiskeundersøkelser og følgelig realiserte nød -vendige sikringer for fundamentet.

Fotballsjargong og konkurranseinstinktHotelldirektøren snakker varmt om hardtarbeid og klare målsetninger, at hun har

bygd opp en stab som har vært villige til åyte det som skal til for å bli et godt hotell.Berntsen liker fortballspråket, hun har spiltfotball selv, og hun bruker ord fra fotball-verdenen for å forklare suksessen. – Du vetat det er laget som samlet får det til, vi måspille hverandre gode, stole på hverandresstyrker og kjenne til utfordringene både foren selv og for teamet som helhet. Jeg ertreneren, og jeg skal få alle til å fungeresammen. Jeg skal trene de ansatte, ut -fordre, stille krav, påpeke ting som ikkefungerer, snakke om alt det som er positivt– så enkelt er det, smiler hun.

– Og vi sparer masse penger på dyrekonsulenter som kunne ha hjulpet oss til åbli bedre. Vi snakker direkte med kundenevåre og får feed back der og da – viktigeråd å ta med videre i konkurransen om åvære det beste hotellet.

– Det er ingen ting som heter greit nok.Du kan ikke gå på fotballbanen og bli enener om du lever på «greit nok»-filosofien.Det som kan være greit nok for andre, erikke ok for oss. Vi skal ligge fem hakkover, hele tiden, avslutter Berntsen.

AV KJERSTI VEVSTAD

Strand Hotel Fevik– i særklasse

Glade for «nytt»hotell på Fevik.Fra venstre:ArvidJohannessen,GrimstadNæringsråd,Agnes Berntsen,Strand HotelFevik, og Tom A.Ravnaas, FevikNæringsforening

FOTO:JANICKE YTTERVIK

STRAND HOTEL FEVIK

51

Strand Hotel Fevik– i særklasse

60 mill. kroner bruker Strand Hotel Fevik for å forbedre seg i en stadig skjerpa konkurranse. 3D-TEGNING: HALVORSEN & REINE AS

Stærk & Co. har kompetanse innen:� Bygge- og anleggs teknisk prosjektering� Prosjektadministrasjon� Arealplanlegging� VVA-teknikk� Betongrehabilitering� Brannteknikk� Bygningsforvaltning

HAVNEGATEN 1, 4838 ARENDAL

TLF. 37 00 57 50 - FAX 37 00 57 51 E-post: [email protected]

www.staerk.no

RÅDGIVENDE INGEN IØRER

Vi har hatt ansvaret for stikking, oppmåling og konstruksjonstekniskprosjektering ved utbyggingen avStrand Hotel Fevik

OPPLEV IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIKStrand Hotel Fevik er kjent for sin unike funkisarkitektur og beliggenhet rett i havgapet mellom Grimstad og Arendal. Vi styrker nå vår posisjon som et ledende kurs- og konferansehotell på Sørlandet, når vi 11. oktober åpner dørene for 40 nye hotellrom og leiligheter, ny velværeavdeling og topp moderne kurs- og bankettfasiliteter. Vårt utsøkte kjøkken byr alltid på friske råvarer fra vårt lokale spiskammers. Med på kjøpet får du Sørlandets vakreste utsikt, og en engasjerte stab som gjør opplevelsen ekstra god!

Velkommen til oss!

4870 FEVIK | TELEFON 37 25 00 00 | [email protected] | WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

STRAND HOTEL FEVIK

52 STRAND HOTEL FEVIK

Telefon 22 88 57 88

www.bundegruppen.no

BundeGruppen AS har vært eierav Strand Hotell siden 1998Revitalisering og fornyelsen av hotellet har nå nådden ny milepæl. Vi takker alle lokale medspillere somhar bidratt i prosessen for samarbeidet.

Strand Hotel Fevik

Arendalsveien 32 - 4878 Grimstad - [email protected]

Vi har utført alt av elektriske installasjoner,sentraldriftskontroll,data-, nødlys-, brann-,KNX- og AV-anleggpå Strand Hotel Fevik

Strand Hotel Fevik

Vi utfører også termograferingog internkontroll

3D-TEGNING: HALVORSEN & REINE AS

53

Strand Hotel Fevik

�� Alle typer og klasser�� [email protected]�� Hele Sør-Norge

�� Mobil 9158 2901�� Telefax 3703 8333

Leif Tore SSeelljjååsseennSSttøøppiinngg oogg ppuussssiinngg aavv bbeettoonngggguullvvRRiinngg ffoorr uuffoorrpplliikktteennddee ttiillbbuudd eelllleerr mmeerr iinnffoorrmmaassjjoonn


www.bringsverd.no

VVS-arbeide vedStrand Hotel

Fevikutføres av oss

Strand Hotel Fevik

Lindtveit 4821 Rykene Telefon 37 09 35 60 Mob. 90 51 60 21


www.okhage.com

Park- og grønt-anleggene vedStrand Hotel

Fevikutføresav oss

Strand Hotel Fevik

STRAND HOTEL FEVIK

Det er noe eget med Grimstad.Velkommen til byvandringer itrange «gader og smau», kafé-besøk, revyer, konserter, elleraktive dager på sykkel i flott ogvariert sørlandsnatur. Grim stader et fint sted å bli kjent medvåre to fremste diktere; Ibsen ogHamsun. Om sommeren kan viby på late dager på blankskurtesvaberg i vår vakre og lett til-gjengelige skjærgård.

Kurs og konferanse i GrimstadGrimstad har flere dyktige overnattings -bedrifter som tilbyr gode og praktiske fasi-liteter for kurs og konferanse. Bl. a. åpnerStrand Hotel Fevik snart en ny og fantas-tisk flott kurs- og konferanseavdeling, vel -væreavdeling og får 40 nye hotellrom ogsuiter. Hotellenes gode vertskap sørger forat gjestene får stor matopplevelse underbesøket.

Kontakt Grimstad turistkontor for godealternativer. Vi skreddersyr gjerne hyggeli-ge og interessante byvandringer og syk -

kelturer med guide samt kommer med for-slag til andre aktiviteter.

Grimstad ligger bare 40 min. fra Kjevikflyplass, 20 min. fra Sørlandssenteret/Ikeasamt 20 min fra Arendal.

Skjærgårdsbyen GrimstadGrimstad er kjent for sin vakre skjærgård.Den består av utallige holmer og skjær ogdet meste er tilgjengelig for alle. Bli medSkonnerten Solrik, Østerøy eller M/SBibben på tur og opplev vår flotte skjær-gård.

Grimstad-dikternes by Litteraturen står i sentrum for vår kulturel-le satsing, og derav navnet. Littera tur -arrangementer står på menyen hele året:Hamsun og Ibsen dagene, litterær kafé,kulturminnedager m.m.

Byvandring med guide Bli bedre kjent med Grimstad. Med fokuspå byens historie og det særegne sør -landske arrangerer vi interessante byvan-dringer med tema Ibsen, Hamsun eller sjø-fartsbyen. Byvandringene kan gjerne av-sluttes på Ibsenmuséet, Sjøfartsmuséet el-ler Hagebruksmuséet.

Sykkelbyen GrimstadGrimstad er en sykkelvennlig by. Med ut-gangspunkt fra turistkontoret foreslår vifem ulike turforslag i et varierende naturog kulturlandskap. Grimstad har fostretdyktige syklister noe vi selvsagt er stolteav. Vi arrangerer gjerne trivelig sykkelturmed guide.

Nøgne Ø«Det Kompromissløse Bryggeri Nøgne Ø»tar imot grupper for omvisning og sma-king av deilig mat og drikke.

Halvorsvika FritidHalvorsvika Fritid skreddersyr og arrange-rer aktivitetsopplegg for spesielle anled-ninger, – alt fra firmaarrangement til ut -drikningslag! Halvorsvika er et møtestedfor lek og fysisk utfoldelse og har myespennende utstyr til rådighet.

Kajakk, klatring og friluftsliv tilbyrspennende aktiviteter og egne teambuil-dingopplegg.

AV TRINE FOLKMANGRIMSTAD TURISTKONTOR

Sjarmerende «Skjærgårds-Grimstad»

I Grimstads flottehavn ligger fritidsbåter

på rekke og speilerseg i salt sommersjø.

FOTO JAN SKAREGRØM

På to hjul i hvitmalte Grimstad. FOTO KARIN ENGH

54

Ibsen og Hamsun møter man ennå iGrimstad.. FOTO ANDERS MARTINSEN En vakker skjærgård med plass for tilreisende og fastboende.

FOTO JAN SKAREGRØM

55

Lindesnesregionen er densydligste turistregionen ilandet og inkluderer kom -munene Mandal, Lindes -nes, Marnardal, Audnedalog Åseral.

Adrenalin og kiling i magen påvei ut i havgapet fra TregdeDe «freske» damene Henriette og Siv påMarinaen restaurant ved SkagerrakFeriesenter på Tregde holder styr på kurs-og konkurransekonseptet på stedet. De ereksperter på å skreddersy opplegg med sjø-en og havet som lekegrind når de lageropplevelser for store og små grupper. Turengår gjerne på full gass med havribben tilRyvingen fyr og her serveres varm fiske-suppe, ferske reker og nykokte krabber en-ten i eller utenfor sjøbua på brygga – selv-sagt avhengig av været.

På feriesenteret overnatter man i toppmoderne leiligheter – tilrettelagt som ho-tellrom dersom man ønsker det.

Scandic Lindesnes – et ekte sør-landsk paradis – hele året!Det er smart å legge konferansen tilScandic Lindesnes! Flunkende nytt, stortkonferansehotell med til sammen 154 lufti-

ge og store rom, hvorav 77 rom er leilighe-ter og ni rom er spesialtilpassede handikap-rom. I tillegg har hotellet spa og velvære-avdeling, stort svømmebasseng og to uten-dørs volleybaner. De kan tilby aktivitetersom kajakkpadling, snorkling, utleie avmindre båter og sykler til gratis utlån. I res-tauranten serveres frokost , lunsj og mid -dag og med Båly Fiskemottak som nær-meste nabo er du alltid garantert fersk sjø-mat i verdensklasse! Scandic Lindesnesligger like ved innseilingen til Spangereid -kanalen og ligger i passelig avstand tilbåde Kristiansand og Stavanger. MedLindesnes fyr bare et steinkast unna, har

man også tilgang til å gjøre spennendekombinasjoner ved å bruke Fjellhallenunder fyret.

Få en smak av sommerbyenMandal – også til andre tider av åretSjøsanden og strendene i naturparkenFurulunden kan du oppleve hele året. Bordu på First Hotel Solborg eller Kjøb mands -gaarden Hotel har du gang-avstand tilstren dene og ikke minst til den koselige ogintime bykjernen med sine hvitmalte tre-hus. Vi anbefaler å bestille en byvandringog bli med på en liten historisk rundtur, el-ler vær med på en guidet sykkeltur langsstrendene og i byen.Vi kan også arrangere besøk på de forskjel-lige avdelingene av Vest-Agdermuséet;Vigeland Hus som er fødestedet til våre be-rømte kunstnere Emanuel og GustavVigeland, Andorsengården med flott male-risamling av bl.a. Sørlandsmaleren Amal -dus Nielsen, som er født i Mandal, og Sjø -fartsavdelingen som viser gamle redskaperbrukt på Agderkysten i tidligere tider.Har du behov for møterom eller andre fasi-liteter? Ta kontakt med Turistkontoret forLindesnesregionen så hjelper vi deg medtips!

Fakta – avstander:Kr.sand–Mandal: 42 kmKr.sand–Lindesnes: 80 kmStavanger–Mandal: 196 kmFor mer info kontakt oss på tlf. 38 27 83 00eller besøk våre hjemmesiderwww.lindesnesregionen.com.

AV JENNY M. ERIKSENTURISTKONTORET LINDESNESREGIONEN

Spesielle møteopplevelserpå Norges sydspiss

Flotte sykler venter på å bli brukt på småveier i Furulunden. FOTO: TURISTKONTORET FOR LINDESNESREGIONEN

Full fart mot havgapet. FOTO: TROND KRISTIANSEN

56

Spesielle møteopplevelserpå Norges sydspiss

57

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Vi biter ikke.

Julebord i Dyreparken- Opplevelser av en annen verden

Velkommen til Farsund, den va-kre sørlandsbyen med sin blan-ding av hvite trehus, vakre sveit-servillaer og murhus i jugendstil.Innen kommunens grenser vil dufinne et av Norges mest mangfol-dige naturog kulturlandskap.

Farsund har en unik natur som er like fasci-nerende sommer som vinter. Det finnes tikilometer med sandstrender, det spesielle,flate listalandskapet, høye fjell og flottskjærgård.

Det flate listalandet er kjent for sine utal-lige fornminner, deriblant Pennefeltet medsine 3000 år gamle helleristninger. Av andreattraksjoner kan nevnes Loshavn, ei uthavnfra kapertiden som har Norges best bevartetrehusbebyggelse.

Vest på Lista står Lista fyr, opprinneligmed tre fyrtårn. I det samme området liggerogså et av Europas viktigste våtmarksområ-der for fugl.

Tilbudene på kurs og konferanse ermange og forskjellige. Alle stedene tilbyrpersonlig service, er fleksible i henhold tilkundens ønsker og vil yte sitt aller beste for

at oppholdet skal bli uforglemmelig. Deforskjellige kurs- og konferansestedene erogså behjelpelige med å sette sammen dettilbudet av aktiviteter og opplevelser deremåtte ønske på fritida. Hva med en helikop-tertur eller en tur på go-cartbanen? Båten«Ask» kan tilby bølgeridning og sightse-eing i skjærgården. Farsunds egen vekterElin tar dere gjerne med på en byvandring.

Farsund Fjordhotell har en idyllisk be-

liggenhet på «Floridaodden» vedLundevågen i nærheten av Farsund sen-trum. Til kurs og konferanser tilbys salermed mulighet for opp til 90 personer i klas-serom og 150 i kinooppsett. Lokalene ernyoppussa og meget fleksible, med dele-vegger som kan flyttes og lage flere små sa-ler. Noen av lokalene kan tilpasses allergi-kere. Av teknisk utstyr tilbys trådløst ogfast nettverk, overhead, prosjektor, TV og

FARSUND– sjarmerende og sørlandsk

Lista fyr sett fra moloen.

Farsund Fjordhotell

58

FARSUND– sjarmerende og sørlandsk

Farsund sentrums blide sjøside.

video, PA-anlegg m.m. Hotellet har bar, engod restaurant og 63 doble rom (også han-dikaptilpassede rom), alle med egen terras-se og fjordutsikt.

Farsund Resort ligger naturskjønt tilsom en egen landsby i Bjørne våg vedSpindsfjorden, og tilbyr flotte møterom foralle typer konferanser og kurs.Møterommene har en kapasitet på fra firetil 100 personer, og alle har det nyeste av

AV-utstyr og fasiliteter. Trådløst nettverkdekker hele anlegget. Overnatting i hyttermed svært høy standard. Farsund Resortskvalitetskjøkken «Møll & Nilsen» harkunnskap om lokale råvarer, tradisjoner ogde gode matopplevelser. Det tilbys flere ak-tiviteter og kan lages eget sosialt oppleggfor bedriftsgrupper.

Rederiet Hotell, som tidligere var rede-

rikontorer for Mosvold rederi, ligger midt iFarsund sentrum med en flott utsikt overhavna og byen. Hotellet tilbyr intime, ko-selige møtelokaler til inntil 25 personer, enflott bar og en god restaurant. Rederiet ho-tell har tolv rom, inkludert suiter og famili-erom.

Lista Flypark har et kurs og konferan-sesenter som ligger flott til i det som tidli-gere var Lista flyplass og militærleir. PåVestheim, den tidligere mannskapsmessen,er det rom for konferanser og kurs: En salsom rommer inntil 250 personer og en min-dre har plass til 24. I tillegg finnes fleregrupperom og ei peisestue. Anlegget harmoderne AV-utstyr, høyttaleranlegg og enstor scene for foredrag, revyer, teater etc.For overnatting har hotellet 250 senger, for-delt på ulike bygg. Mulighet for tilretteleg-ging av flere aktiviteter i nærområdet.Selskapslokale for inntil 300 personer.Restauranten er åpen ved konferanser ogkurs.

AV ANNE LOUISE KALSTADFARSUND KOMMUNE

Befalsmessa på Lista Flypark

59

60

Agdernæring har i flere år presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder. Visupplerer stoffet med et portrett intervjumed fylkes ordfører/ordfører. Hensikten erat leserne skal bli bedre kjent med kom-munene og den politiske ledelsen.

Vest-AgderAdm. senter: KristiansandArea: 7.276,4 km² Befolkning: 170.377 (1.1.10).

En utløper av Golfstrømmen gir en hav-temperatur som er en medvirkende årsaktil at fylket har landets varmeste og mestsolrike klima. Fra naturens side er Vest-Agder et svært sammensatt fylke, der enserie nord-sør-gående elvedalfører harsatt rammene for ressursgrunnlag og bo-setning. Områder egnet for jordbruk fin-nes først og fremst på kysten og i dal -førene, mens heiområdene utgjør detmeste av fylkets areal. Listahalvøya er etav landets beste jordbruksområder, ogher er jordbruket fremdeles en viktig næ-ring. Forbindelsene til Danmark har værtviktig for næringslivet i Vest-Agder. Fylkethar et variert næringsliv, stort sett belig-gende langs kysten. De siste tre tiårenehar oljerelaterte virksomheter fått stor be-tydning for utvikling av økonomien i fylket.Dette, sammen med annen stor eksport-industri, har ført Vest-Agder til topps somlandets største eksportfylke for bearbeide-de varer de siste årene.

Det sier Thore Westermoen somer fylkesordfører på det tolvteåret. Han ble invitert inn i politik-ken igjen etter en lang periode inæringslivet, og gikk rett inn ifylkesordførerstillingen. Der bi-drar han entusiastisk til alt somfremmer og utvikler landsdelenvår.Thore er siviløkonom fra 70-kullet på NorgesHandelshøyskole i Bergen, og han har dermed40-årsjubileum i år. Han er vaskeekte mandalittsom har flyttet tilbake til hjembyen, men hjertethans banker varmt for hele fylket. – Jeg har job-bet som assisterende rådmann i Mandal kom-mune, vært personlig rådgiver for olje- og ener-giministeren i Willochs regjering på 80-tallet,og jobbet som administrasjonssjef i Applica,Lindesnes i 13 år, forteller han. – Dessuten harjeg vært styremedlem i NSB i åtte år og hatt endel andre verv ved siden av. Det er nyttig erfa-ring å ta med seg i den jobben jeg skjøtter nå.

Nåværende fylkeskommune ble etablert i1976. Det siste tiåret ble fylkeskommunene fra-tatt en del oppgaver – særlig da ansvaret for sy-kehusdrift ble overtatt av staten i 2002. – Menforvaltningsreformen som kom i 2009, repre-senterte et vendepunkt for fylkene. Da fikk fyl-keskommuene ansvar for nye og større oppga-ver, særlig innen vei og samferdsel, og dette erområder som berører folk direkte, og som folker sterkt opptatte av, sier han.

– Den største sektoren i fylkeskommunen ervideregående skole, og det er et område vi sat-ser sterkt på. Utdanning og kompetanse er om-råder som er veldig viktige for landsdelens ut-vikling. Ved å bygge gode skoler bidrar vi til åbedre læringsmiljøet i den videregående skolenmed gode bygg og skikkelig klasserom. En deldårlige læringsresultater har sporet oss til dette.Tangen videregående skole åpnet i fjor medkjempefint skolebygg med moderne og funksjo-nelt interiør, og Katedralskolen-Gimle er net-topp blitt utvidet og opprustet med flott nybygg.Og det er flere planer om ytterligere satsing påskoleområdet. Vi jobber også målbevisst for åstyrke skoleledelsen, som er ganske avgjørendefor å oppnå en bedre skole. Alt dette øker triv-selen og utbytte i skolen, som igjen kan gjøre atfærre elever faller ut av systemet. Det er også etviktig mål for oss.

Fylkesordføreren snakker også varmt omforskningen på Agder, og hvor viktig det er atsamarbeidet med og mellom kompetanseinstitu-sjoner fungerer godt. – Vi vil spille på lag medUiA, Agderforskning og Teknova og andre for åutvikle kompetanse, bedre miljø og levekår ogdermed også verdiskapingen.

– Global Future er et tiltak i samarbeid medNHO for å sørge for at høyt utdannede innvan-drere får jobb i fylket. Prosjektet har vist seg åvære svært vellykket, og tiltaket startes nå opp

igjen for tredje gang. Female Future er et annetviktig tiltak, som har som mål å få flere kvinnerinn i ledende stillinger og styrer. Agderfylkenekommer som kjent dårlig ut når det gjelder like-stilling, og det ønsker vi å gjøre noe med.Begge disse tiltakene er konkrete grep for åbedre situasjoner i fylket som vi ikke har værthelt tilfredse med. Og det virker, smiler Thore.

– I Vest-Agder kan vi være meget stolt avbåde næringslivet, forvaltningen og ikke minstUiA, sier han. Næringslivet har blomstret medNODE-nettverket, som består av et 40-50-tallsbedrifter med leveranser til petroleumsindustri-en. NODE-samarbeidet er godkjent som etNCE-prosjekt, (Norwegian Centre ofExpertice), og det sier mye om nivået og kom-petansen i disse bedriftene. Eyde-nettverket eret tilsvarende nettverk innen prosessindustrien,og kan vise til en flott utvikling på området.Innen fritidsbåtbransjen er det også dannet etnettverk som skal sørge for positiv utviklinginnen denne viktige næringen på Sørlandet.Både Eyde-nettverket og fritidsbåt-nettverket erARENA-prosjekter, dvs. at nettverkene får enviss statlig støtte til samarbeidet. Vi har forres-ten nylig fått enda et Arena-prosjekt påSørlandet, nemlig Arena USUS, et samarbeidinnen reiseliv og opplevelsesindustrien. Dissenettverkene gir hele landsdelens næringsliv etløft, sier fylkesordføreren.

Vest-Agder er faktisk det største eksportfyl-ket i Norge for bearbeidede varer de siste årene.Det er imponerende og veldig gledelig.

Vest-Agders motto: «En drivkraft for ut-vikling».

Thore mener at et godt næringsliv er viktigfor velferden, og at samarbeid er viktig for åøke verdiskapningen. Godt samarbeid innen of-fentlig sektor er også viktig. – Vi har fått til etveldig godt forhold mellom fylkeskommunenog kommunene i Vest-Agder, og det er vi stolteav. Samarbeidsavtaler med kommunene er medpå å skape klarhet i hvilke mål vi jobber sam-men mot, og det er en god arbeidsmåte.

– Slik jeg ser det er fylkessammenslåing heltklart til fordel for begge Agderfylkene. Mindreutgifter til administrasjon og enklere beslut-ningssystem gjør at vi kan bruke mer ressursertil viktige tjenester som folk får direkte nytte av.Ett Agderfylke vil også får større oppmerksom-het nasjonalt og internasjonalt, og alt i alt bedrevåre muligheter for å oppnå våre felles mål påen bred basis. En sterkere landsdel vil for ek-sempel ha større muligheter til å opprettholde etdesentralisert skoletilbud, som mange vil væreglade for.

Regionplan 2020 for Agder har som slagord«Med overskudd til å skape», og ifølge fyl-kesordføreren i Vest-Agder har landsdelen etstort potensial. Det er ingen tvil om at ThoreWestermoen har et oppriktig ønske om å utvikleAgder og sikre en positiv utvikling som kom-mer alle til gode. AV ELISABETH SMITH

FOTO BEINT FOSS

Det er inspirerende å værefylkesordfører i Vest-Agder

Nr. 3 - 2007Harald VestølOrdfører i Birkenes kommune

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenOrdføreri Grimstad kommune

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidOrdfører i Bykle kommune

Nr. 2 - 2008Jan DukeneOrdfører iTvedestrandkommune

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlOrdfører i Farsundkommune

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenFylkesord-fører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerOrdfører i Marnar dalkommune

Nr. 4 - 2009SolveigKjellandLarsenOrdføreri Søgnekommune

Nr. 1 - 2010MayeTwedtBerliOrdføreri Vegårsheikommune

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandOrdføreri Songdalenkommune

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandOrdfører i Gjerstadkommune

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandOrdfører i Åseralkommune

61

Det er inspirerende å værefylkesordfører i Vest-Agder

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Sørlandets Europakontor ASskal bidra til at Agder i størregrad utnytter mulighetene iEuropa og europeisk samar-beid. Eierne er Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner ogkom munene i Agderrådet.Sør lan dets Europakontor ASble etablert som et prosjektmed en ansatt i Brussel i2005. Evalu er inga viste atkontoret hadde for nøyde bru-kere. Men den viste også ateierne burde bli mer kre-vende bestillere og bevisstebrukere. Sørlandets Europa -kontor AS ble så etablert 1.januar 2009 med hovedkon-tor og daglig leder lokalisert iSør landet kunnskapspark iKristian sand, samt kontor iBrüssel.

Sentralt lokalisertDet viste seg å være for lite med atden ene ansatte var ei uke på Sørlandethver måned. Det måtte være en fastkontakt i regionen, som kunne ha tettoppfølging av eiere, brukere og næ-ringsliv. Sørlandets Europakontor avdeling

Brüssel er meget sentralt lokalisertmed kontorer i Norway House. INorway-House er blant annet NorgesDelegasjon til EU, den KongeligeAmbassade og norske næringslivsinteresser lokalisert.

Norway House i brussel hvor Sørlandets europakontor holder til.

Leder av Sørlandets europakontorIngebjørg Brunborg og Inga Lauvdalsom deltar i hospiterings ordningen.

«Agder i Europa»

62

63AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Nyttig samarbeidspartnerSørlandets Europakontor setter sitt fo-kus på å være en nyttig samarbeids-partner for akademia, det offentlige ogoverfor næringslivet slik at disse skalfå stort utbytte av det som EØS-avta-len innebærer. I følge egen nett side vilde stimulere til et velfungerende indremarked. Det innebærer regelverk knyt-ta til fri flyt av varer, tjenester, kapitalog arbeidskraft. Det er også viktig atregionale politikere og andre aktørerhar informasjon om politikkutvikling-en i EU, nettopp for å kunne fremmeAgders interessert i nasjonale og euro-peiske beslutningsprosesser. Agder harmuligheter til å delta i ei rekke av EUsprogram gjen nom blant anna EØS-av-talen. Vi kan nevne prosjekt somWomen in busi ness og Nordsjøløypa. «Heile» verden er på plass i Brüssel

– så her kan en markedsføre næringsli-vet og regionen, skaffe nettverk ogkompetanse. Kontoret skal blant annetveilede i forhold til å delta i EU-pro -sjekter, men også bistå næringslivetangående EU-relaterte spørs mål somfor eksempel EU-direktiv. Visste dereat EU direktiver kan åpen for nye mar-kedesmuligheter?

Mange arrangementerKontoret i Norway House bruker myetid på å tilrettelegge for konferanser ogseminarer. I slutten av oktober skalavdeling for grunnskoleopplæringaved Kongsgård skolesenter til Brüsselfor å lære mer om «lifelong learning»– voksenopplæring, spesielt med tankepå tospråklige elever.

Kommunalutvalget i Kristiansandkommune var også i Brüssel nylig, forå bli kjent med EU-systemet og hvor -dan Agder kan bruke det.

Agder Energi den eneste av de lo -kale virksomhetene som har eget kon -tor i EU-hovedstaden.

HospitantordningSørlandets Europakontor tilbyr eiernemulighet til å la ansatte hospitere vedkontoret i Brussel. I september ogokto ber er jeg hospitant ved kontoret.Jeg er ansatt i Vest-Agder fylkeskom-mune i kulturseksjonen i regionalavde-linga. Mitt ansvarsområde som råd -giver er barn og unge, frivillig virke ogflerkultur. Jeg har laget ei lang liste

over personer jeg skal ha møter medfor å lære mer innen nettopp disse fel-ta. I tillegg til å delta på seminarer ogkonferanser. Det er jo og interessant åmøte noen fra andre europeiske landsom har eksempler på gode prosjekterinnen mine fagfelt.

Tilbudet med denne ordninga erinteressant for ansatte innen de flestearbeidsfelt, men utbyttet er størst forde som arbeider innen områdene inter-nasjonalt/europeisk arbeid, regionalut-vikling, miljø/klima, energi, transport,maritimt og utdanning.

Jeg håper oppholdet i Brüssel vil gifaglig og menneskelig utvikling, og atjeg kan bli flinkere i fransk og ikkeminst lære om EUs kulturprogramsom lokale aktører i Agder vil søke på.Hospiteringsperioden er på fra fem tilti uker, og blir stort sett finansiert avarbeidsgiveren.

AV INGA LAUVDAL

Omlag 15 representanterfra offshorebedrifter, aka de -mia, konsulentselskap og hav -ner var i begynnelsen av sep -tember samlet i Grimstad for ådrøfte spørsmålet om hvordanAgder-bedriftene kan posisjo-nere seg i forhold til offshorevind markedet. Det var Vest-og Aust-Agder fylkeskommu-ner i samarbeid med NCENODE som hadde invitert tilmøtet. Samlingen var en opp -følging av Agder-bedrifters be -søk til Offshore Wind Work -shop og All Energy messen iAberdeen 18.–20. mai.

Fylkesordfører i Vest-Agder,Thore Westermoen, åpnetarran gementet og minnet om atoffshore teknologien i regionenvar bygget opp fra null til ver-dens ledende. Det bør ogsåvære mulig innen offshorevind markedet ved bruk ogvidereutvikling av bedrifteneskompetanse.

Formålet med samlinga varå avklare behovet for og for -men på en eventuell felles pro -filering av regionens kompe-tanse og erfaring som villekunne være relevant for detvoksende offshore vind mar -kedet.

Offshore-vind en mulighetfor næringslivet på Agder

Fylkesordfører i Vest-Agder,Thore Westermoen.

64 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

– Vi har mye å skryte av i nærings sammenheng iVest-Agder. Eksportverdien av bearbeidede va-rer – utenom brenselsstoffer – fra næringslivet iVest-Agder er høyest i landet. Slik har det vært iflere år. Vi har en rekke høyteknologibedrifter somer verdensledende på sine områder. Vi er helt itoppen når det gjelder gründervirksomhet. I flereår har vi også ligget i front innen ungt entrepre-nørskap.

– Det vitner om at vi har et næringsliv, utdanningsinstitusjoner,offentlige myndigheter, partnerskap og enkeltindivider som, bådehver for seg og i felleskap, er kreative, nytenkende og tilpas-ningsdyktige, sier Vest-Agder fylkeskommunes næringssjefJohan Pensgård.

Vest-Agder fylkeskommune hadde i fjor en disponibel rammepå rundt 35 millioner kroner til regional nærings utvikling.Fylkeskommunen fikk tildelt en ramme på noe over 30 millionerkroner gjennom statsbudsjettet og la selv inn ytterligere henimotfem millioner kroner i potten. Midlene utløste partnerskaps -prosjekter og tiltak for en total sum på rundt 220 millioner kro-ner. Det vil si henimot en seksdobling. Viktige partnere har værtkommuner, regioner, Aust-Agder fylkeskommune, InnovasjonNorge-Agder, Norges Forskningsråd, Fylkesmannens landbruks-avdeling og næringslivet.

– Landsdelens internasjonale nærings liv utgjør en stadig størreandel av det totale næringslivet i fylket. I denne sam menhengener tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft og energi viktig.Omstillingsevnen og produktivitetsforbedringen er fortsatt god.Den kraftintensive industrien i Vest-Agder er den reineste medminst utslipp. Den er også den mest energieffektive i en globalsammenheng. Leverandørindustrien til olje- og gassektoren hjem-me og ute har tilegna seg mye av de samme gode egenskapene.Denne gruppen av bedrifter leverer teknologi løsninger av ypper-ste klasse. Men kravene til konkurransekraft i de internasjonalemarkedene skjerpes, sier Pensgård når han skal gi et tverrsnitt avstatus for fylkets næringsliv.

Han mener at i sum betyr dette at behovet for internasjonali-sering og effektiv markedstilpasning stadig øker. Utfordringeneblir derfor, slik Pensgård ser det, fortsatt å prioritere strategier ogtiltak som imøtekommer behov for nyskaping og omstilling for åbedre konkurransekraften. – Herunder fins også utford rin ger med

hensyn til å ta ut vekstpotensialet innen reiselivet og utnytte loka-le fortrinn og ressurser, med tanke på å videreutvikle småsam-funn rundt i fylket, konkluderer næringssjefen.

Vest-Agder fylkeskommune bidrar til regional næringsutvik-ling gjennom en rekke samarbeidsprosjekter med en rekke part-nere. Fylkeskommunen er også sentral i arbeidet med. nyetable-ringer, knoppskytinger fra eksisterende bedrifter og omstillings-aktiviteter. Dette skjer blant annet gjennom veksthusene som om-fatter de to næringshagene i Lister og Lindesnes, Sørlandetskunnskapspark i Kristiansand og EVA – Etablerersenteret i Vest-Agder. I tillegg bistår fylkeskommunen klyngedannelser somblant annet NODE og Eyde som har fått drahjelp til å få statussom henholdsvis Norwegian Centre of Expertice og Areana-pro-sjekt.

AV JAN TORKELSEN

Vest-Agderskal bli

landets bestenæringsfylke

Fylkeskommunen prioriterer næringsutvikling svært høyt, sier næringssjef Johan Pensgård

Vest-Agder fylkeskommunehar ambisjoner om å oppfyllemålene i Regionplan Agder2020 – «høye mål – lave ut-slipp». Det betyr for fylkes-kommunen å senke klimaut-slipp med 25 prosent innen2020. Vest-Agder fylkeskom-mune deltar i Klimapartnere,fordi Klimapartnere støtter ogstimulerer til miljøsatsing ogmiljøprofilering på en måtesom næringslivet selv etter-spør. Deltakelse iKlimapartnere gjør at fylkes-

kommunen igangsetterMiljøfytårn-sertifisering avsine bygg.

Klimapartnere er et privat-offentlig nettverk, med formålå støtte og stimulere til miljø-satsing hos sentrale og utvik-lingsdrivende næringslivsaktø-rer på Agder.

Tidligere i år bevilget Vest-Agder fylkeskommune 250000 kroner til Klimapartner-prosjektet

AV JAN TORKELSEN

Vest-Agder fylkes-kommune medi Klimapartner


Stortinget overførte fra års -skiftet en stor del av riksvei-nettet til fylkeskommunene. I Vest-Agder økte fylkesvei-nettet med 750 kilometer fra1.310 til 2.060 kilometer.Fylkeskommunen har nå an-svar for alle viktige regionale veier, som fra nå benevnes fylkesveier.

Staten har heretter kun ansvar for E18og E39, Riksvei 9 Setesdalsveien ogRiksveiene 451 og 41 Kjevikveien/ Top -dalsveien i Vest-Agder. – Vi har møtt det økte veiansvaret på

en godt forberedt måte. Sammen medfylkeskommunens samferdselspolitikereble veinettet befart i 2009. Det var etviktig grunnlag for et handlingsprogramfor fylkesveiene frem til 2014, sier sam -ferdselssjef Vidar Ose.– Handlingsprogrammet er viktig.

Det er første gang pengebruken på ved-likehold, opprustning og utbedring avdette veinettet blir sett i sammenheng. I2010 vil fylkeskommunen bruke 346,7millioner kroner på fylkersveinettet. Avdette er 135 millioner kroner avsatt tilinvestering og opprustning. Programmetviser fordelingen av pengene og hvilkeveier som blir opp rustet framover.

En bedre veieier enn staten– Fylkeskommunen har som ambisjon åbli en bedre veieier enn det staten harvært, sier leder av fylkeskommunens ho-vedutvalg for samferdsel, areal og miljø

Terje Damman Han viser til at det er tomåter dette skal skje på. – For det førsteer bevilgningene til veinettet økt med ca.20 prosent til drift og vedlikehold.Trafikantene vil merke dette ved at flereveier får ny asfalt og at veistandarden ogkjørekomforten i løpet av noen år blirbedre. For det andre vil vi legge til rettefor et bedre samarbeid med kommuneneog transportnæringa om hvilke veiersom må utbedres først og vurdering avhvilken veistandard vi kan klare å få tilinnenfor de økonomiske rammene fyl-keskommunen har, sier Damman.

Store prosjekter igangsattFra årsskiftet ble både Vågsbygdveien iKristiansand og Hidra-forbindelsen iFlekkefjord fylkesveier. Som ny veieiervedtok fylkestinget allerede i vinter, atdet dersom staten gir klarsignal, skal ar-beidet med ny undersjøisk tunnelmellom Hidra og fastlandet igangsettesså raskt som mulig. I sommer startet ar-beidet med å anlegge ny Vågsbygdvei.Til sammen representerer de to veipro-sjektene investeringer for et milliardbe-løp.

AV JAN THORKILDSENKOMMUNIKASJONSRÅDGIVERVEST-AGDER FYLKEKOMMUNE

Vest-Agder fylkeskommuneneer blitt landets største veieier

Fylkeskommunens samferdselsjefVidar Ose fikk fra årsskiftet 750 nyekilometer vei å administrere.

Vågsbygdveien er blant riksveiene i Vest-Agder som er overført til Vest-Agder fylkeskommune.

Det er ikke lett å følge med nårVest-Agder fylkeskommunesressursperson innen energi ogklima, Trond Schrader Kristian -sen, legger ut om TWh og MW.Når han imidlertid vrir det heleover på Vest-Agder og fylketsbetydning for å bidra positivt tiloppnåelse av globale klimamålblir alt klarere.

Han henter fram et kart over Nord-Europa.Det er laget av den europeiske WindEnergy Association – EWEA. På kartet erdet trukket opp en rekke linjer mellom uli-ke steder i flere land. Mest framtredendeer det at den regionen som er representertmed flest streker er Vest-Agder. – Kartetdokumenterer den avhengigheten EU haroverfor Vest-Agder for å nå sine klimamål,sier Kristiansen.

Regionplan Agder– Agder har noen særs viktige fortinninnen energi- og klimaområdet. Regionenhar både kompetanse og ressurser til å giet viktig bidrag for klodens klimaframtid.To områder skiller seg ut. Det ene er at vikan satse på kabelforbindelser og pumpe-kraft. Det andre at vi har en kraftintensivindustri med svært høy kompetanse ogavansert teknologi.

I Regionplan Agder 2020, som fylkes-tingene vedtok i juni, skiller disse to tema-ene seg spesielt ut: «I 2020 skal Agder ha

posisjon som en internasjonalt ledende re-gion for klimavennlig produksjon og dis-tribusjon av fornybar energi. Dette skalskje ved utbygging av ny fornybar energi,og tilrettelegging for kraftutveksling somgir økt leveranse av miljøvennlig energi tilkontinentet. Den eksportrettede industrieni Agder skal framstå som et globalt forbil-de gjennom høy innovasjon når det gjelderklimavennlige produksjonsprosesser, ogeffektiv energibruk.»

Kraftutveksling med Europa– Økt satsing i EU på fornybar kraft frafor eksempel vind og sol vil gjøre utbyg-ging og distribusjon av klimavennlig regu-ler bar kraft i Agder verdifull. Det EU viltrenge i framtida vil være klimavennligkraft som kan bli produsert når vindmøl-lene står stille. I dag fyres det med kull-kraftverk og gasskraftverk når det ikkeblåser. Derimot når det faktisk blåser så erdet for mye kraft i EU. Dette kraftover-skuddet bør vi i Agder importere og bruketil å pumpe vann opp i magasinene. Nårdet ikke lenger blåser i EU, går kraft -prisene opp og vi kan selge vannkraft til-bake. En slik metode er altså ikke bareveldig klimavennlig, men vil også gjørevår vannkraft enda mer verdifull.

– Utfordringa med denne kraftutveks-linga er at rammevilkårene i dag er fordårlige. Det fører til at det bygges for fåkabler, ikke er økonomi i å bygge pumpe-kraft, samt at de kommuner og regionersom sitter på vannkraftresurssene ikke fårpositive ringvirkninger slik at vi satser på

denne klimavennlige løsningen. Det erderfor et mål for Vest-Agder fylkeskom-mune å forsøke å endre disse rammevilkå-rene. Klarer vi det – vil vi ikke bare økeverdiskapinga i Agder, men også gi et av-gjørende verdifullt bidrag til å oppfyllemålene om klimareduksjoner i EU, sierKristiansen.

Den kraftintensive industrien– Jeg sitter inne med ferske SSB-tall fraførste halvår i år. De viser at Vest-Agdersuverent troner høyest på fylkesstatistik-ken over eksport av industriprodukter.Vest-Agder eksporterer fem ganger mer pr.innbygger enn landsgjennomsnittet. Et avindustriproduktene er aluminium. I Norgeproduserer vi et tonn aluminium med overhalvparten så lite CO2-utslipp som iTyskland og henimot fire ganger så lite ut-slipp som i Kina. Ny teknologi, hvor Vest-Agders industri har sittet i førersetet, med-fører betydelige utslippsreduksjoner. ListaAluminium har eksportert denne teknolo-gien til Russland. Det har medført at ut-slippene fra Russland er redusert like myesom Agders totale utslipp, slår Kristiansenfast.

– I dag blir den kraftintensive indu -strien sett på som et problem i den nasjo-nale klimapolitikken. Den bør derimot sespå som det den er – en del av løsninga.Verden vil i økende grad ha behov for våreindustriprodukter som for eksempel alu-minium, silisium og jern. Dette trenger defor å bygge framtidas klimavennlige sam-funn. Den kraftintensive industrien påAgder er i dag verdensledende når detgjelder klimavennlig produksjon. Det måden også få mulighet til å gjøre i framtida.

Schrader Kristiansen peker også på atdersom Agder skal kunne gi viktige bidragtil et bedre klima må nasjonale myndighe-ter ta innover seg at den kraftintensive in-dustriens muligheter. Denne industrien måderfor få langsiktige gode rammevilkårslik at det kan satses på ny teknologi ognye investeringer, til det beste for klimaetog – for Agder.

AV JAN TORKELSEN

Vest-Agder er viktig for oppnåelseav globale klimamål

EWEA-kart som visermuligheter for oversjøiske energioverføringer i framtida.


Vest-Agder er viktig for oppnåelseav globale klimamål

Trond Schrader Kristiansen mener Eu vil være avhengig av Vest-Agder for å kunne nå sine klimamål.

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

68

– Vi gjør en viktig jobb for regi -onen når det gjelder videregå-ende opplæring generelt og fag -opplæring spesielt, sier ToveKarls rud, fagopplæringssjef iVest-Agder fylkeskommune. – Det har vært mye fokus pådette med fagopplæring og desom faller ut av videregåendeopplæring. Et slikt fokus er flottog viktig. Det oppleves somsvært meningsfylt å bidra til atunge mennesker får gode mu-ligheter og velger det som errett for den enkelte.

Best i landetDet har vært mye fokus på at Agder er denregionene i landet som klarer å skaffe læ-ringskontrakt til flestungdom.Agderfylkene harifølge StatistiskSentralbyrå (SSB)1006 lærlinger pr.100.000 innbyggereog topper dermed lis-ta over læreplassersett i forhold til folke-tallet. Etter Sørlandetkommer Vest landet(905), Nord-Norge (869), Trønde lag (865)og Østlandet (517).

NHO-leder på Agder, Siri Mathisen sa

nylig: – Vi har over tid klart å få et megetgodt samarbeid mellom ulike parter.Fylkes kommunene, de enkelte bedriftene,opplæringskontor, LO, skoler og oss iNHO, arbeider felles om å skape vekst ogutvikling og vi vil alle tilrettelegge og sti-mulere unge mennesker til å bli i regionenog til å utdanne seg her, gjerne via fagopp-læring og gjennom læretid i bedrift. Det ermye industri i vår landsdel, vi er ogsåstørst på eksport, dette spiller positivt inn iforhold til lærlinger.

Annet fokusTove Karlsrud er selvfølgelig svært for -nøyd med å være best i klassen, men huner også opptatt av de ungdommene somIKKE får plass. – Det er alltid noen somikke får plass, av ulike årsaker. Det kanvære mangel på plasser innen ønska fag,for stort fravær (slik at bedrifter ikke vil taungdommen inn) eller andre ting. I fylkes-kommunen er vi opptatt av å gi disse ung -dommene et så godt tilbud som mulig. IVest-Agder dreier det seg om ca. 100 styk-ker. Når vi ikke klarer å gi attraktivt tilbudtil disse så er det stor fare for at de enderopp på statistikken over de som ikke full-fører videregående opplæring. Parallelt ar-beider vi med å fange opp ungdom bådede første to årene de går på videregåendeskole, men også allerede på ungdomssko-len, fordi vi kan si hvem som står i fare forå ikke fullføre videregående opplær ing.

For eksempel er fokus på fravær viktig,og at de med dårlige karakterer får en bestmulig overgang fra ungdomsskole tilvideregående. Det er med andre ord ikkenoen lettvinte løsninger for å gi best muligtilbud. Vi må jobbe på flere fronter sam -

tidig og ha et annet fokus ennbare å være fornøyd med at viklarer å gi lærlingplass til flest.Det er ikke nok å være best i lan-det. Vi må bli ennå bedre skal vihjelpe alle. Men når det er sagt, såer vi godt fornøyd med å ha et po-sitivt innstilt nær ings liv og godtsamarbeid med dette og opplæ-ringskontorene. Det betyr at vikan ha et litt annet fokus for åhjelpe flere med utdanningsløpet

sitt, avslutter Tove Karsrud. AV CHERYL MACDONALD

Agder er den regionene i landet

som klarer å skaffe lærings-kontrakt til flest ungdom

Fagopplæringssjef, Tove Karlsrud sammen med en av fylkeskommunens egnelærlinger, Veronica Fries. – Vi må stille opp som bedrift vi også, forklarerKarlsrud, derfor har vi mellom 30 og 35 lærlinger i fylkeskommunen, både i sen-traladministrasjonene og på de videregående skolene..

Fagopplæring er enviktig jobb for regionen

69

Fra teori til praksis

Camilla Solheim og Bjørn Egil Hansen fra Ungt Entreprenør -skap (UE) Agder.

Alle de videregående skolene i Vest-Agder har tatt i bruk detverktøyet som vi formidler via Ungt Entreprenøskap, fortellerBjørn Egil Hansen. Siden 2001 har Ungt Entreprenørskap Agderbidratt til å dekke behovet for entreprenørskapskompetanse blantbarn og unge i skolen. Verktøyene bidrar til økt verdiskaping ogfremtidig vekst gjennom å trene fremtidens voksne i gründerskap,kreativitet og innovasjon. I Vest-Agder har fylkespolitikerne ved-tatt at alle skolene kan bruke Ungt Entreprenørskap. – Det ersvært positivt at Vest-Agder fylkeskommune bruker UngtEntreprenørskapfordi dette er et godt verktøy for unge som ønskermer praksis på skolen.

– Vi har hatt mange deltagere og mye fokus på kvantitet. Nåskal vi også øke kvaliteten i det verktøyet vi tilbyr våre unge en -treprenører, forteller nytilsatt daglig leder for Ungt Entreprenør -skap Agder, Camilla Solheim. – Da håper vi at ennå flere skolele-dere skal få øynene opp for den flotte muligheten Ungt Entre pre -nør skap gir ungdom innen praktisk gründerskap, kreativitet oginno vasjonskunnskap.

Fagopplæring er enviktig jobb for regionen

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: [email protected]

DigitaltrykkFargekopiering

TidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerAviser

Brosjyrer Logo


– Vi tror det er størst mulighet for å nå må-lene dersom vi fokuserer på å videre utvikleregionens sterke sider. En sterk internasjo-nal orientering er viktig. Vi skal ta helelandsdelen i bruk, med vekt på en balansertutvikling og helhetstenkning. Det viktigstegrepet i planen er derfor økt samhandling –

fordi det er gjennom felles satsinger vi kannå de ambisiøse målene, sier Andresen.

– Planen skal legges til grunn for regio-nale organers virksomhet og for kommunalog statlig planlegging og virksomhet iAgder. For å gi planen størst mulig gjen -nom slagskraft, er det etablert et samarbeid

mellom de to fylkeskommunene ogKristian sand og Arendal kommuner. Dissepartene har et særlig ansvar for oppfølgingav planen og for å bidra til en balansert ut-vikling i hele Agder. Et tett og godt samar-beid med Agderrådet, KnutepunktSørlandet, Listerrådet, Lindesnesregionen,Setesdal regionråd og Østre Agder vil ogsåvære viktig for å få realisert målene..

– I plandokumentet er det på en over-siktlig og kortfattet måte fokusert på deviktigste områdene som kan bidra til å ut-vikle felles ressurser og ulikheter som styr-ker landsdelen i et nasjonalt og internasjo-nalt perspektiv. Gjennom uttrykte mål ogstrategier er det tydeliggjort en helhetligpolitisk plattform for viktige utviklingspro-sjekter. Regionplanen er ikke et detaljerthandlingsprogram. Planen er først ogfremst en prioritering av viktige mål. For åsynliggjøre dette har vi beskrevet noen sce-narier som viser hvor Agder skal være i2020. Dette er målbilder som samfunns -beslutninger kan måles opp mot, sierKenneth Andresen.

Planen har fem hovedsatsingsområder:

Landsdelens viktigsteveiviser for årene framover

Strategi- og utviklingssjef Kenneth Andresen iVest-Agder fylkeskommune

– Fylkestingene på Agder godkjentei sommer Regionplan Agder 2020.Planen er et sentralt styringsverktøyfor landsdelen. Den gir de over -ordnede mål og strategier for utvik-lingsarbeidet i regionen i ti år fram -over. Hovedmålet i planen er å utvikleen sterk kunnskapsregion og enlandsdel som er attraktiv for bosettingog næringsutvikling, sier strategi- ogutviklingssjef Kenneth Andresen iVest-Agder fylkeskommune.

70

71

• Klima: Høye mål – lave utslipp.• Det gode livet: Agder for alle.• Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap.• Kommunikasjon: De viktige veivalgene.• Kultur: Opplevelser for livet.

Klima: Høye mål – lave utslippI 2020 har Agder posisjonen som en inter-nasjonalt ledende region for klimavennligproduksjon og distribusjon av fornybarenergi. Dette skjer ved utbygging av nyfornybar energi, og tilrettelegging for kraft-utveksling som gir økt leveranse av miljø-vennlig energi til kontinentet. Den ekspor-trettede industrien i Agder framstår som etglobalt forbilde gjennom høy innovasjonnår det gjelder klimavennlige produksjons-prosesser, og effektiv energibruk. Klima -hensyn er et overordnet krav i alle regiona-le og lokale samfunnsbeslutninger. En sta-dig større andel av oppvarmingsbehovetdekkes av andre energibærere enn elektri-sitet og fossilt brensel, og utslippene av kli-magasser fra transportsektoren er redusert.

Det gode livet: Agder for alleI 2020 er Agder preget av tilflytting og be-tydelig sterkere vekst i folketallet ennlandsgjennomsnittet. Regionen tiltrekkerseg ny kompetanse og nødvendig arbeids-kraft, og har hatt en vesentlig nedgang avunge på uføretrygd. Arbeidsledigheten erunder landsgjennomsnittet, og en økendeandel av befolkningen har høyere utdan-

ning. Samtidig har andelen yrkesaktivekvinner økt markert de siste ti årene. Agderskiller seg ikke lenger negativt ut på leve-kårsindeksen og likestillingsindeksen.

Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskapI 2020 har det regionale kunnskapsløftetgitt betydelige resultater. Gjennom mål rettaarbeid på tvers av kommunegrenser og for-valtningsnivåer har Agder lyktes med åheve kvaliteten på alle utdanningsnivåer –fra barnehage til universitet. Alle har tilbudom barnehageplass, grunnskoleresultateneer over landsgjennomsnittet, frafallet ivideregående skole er vesentlig redusert,og universitetet og høyskolene gjør seg be-merket både nasjonalt og internasjonalt.Satsing på økt kompetanse og samarbeidhar bidratt til framvekst av en rekke nyegründerbedrifter og et næringsliv som hev-der seg i tøff internasjonal konkurranse.

Kommunikasjon: De viktige veivalgeneI 2020 kan vi konstatere at åpninga av dennye firefeltsveien mellom Grimstad ogKristiansand i august 2009 var startskuddetfor en vellykka samferdselssatsing i Agder.Arbeidet med en sikker motorveg gjennomhele Agder er godt i gang. Utbedring avfylkesvegene har fått et løft, og målrettatrafikksikkerhetsarbeid har gitt positive re-sultater med reduksjon i de mest alvorligetrafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke

nye utenlandsruter, og er en flyplass somdekker regionens behov og som er godtrusta for å håndtere ytterligere vekst.Skipstrafikken har økt, og det er en naturligarbeidsdeling mellom havnene i landsde-len. En framtidsretta strategi for jernba-neutvikling i Agder er utarbeida, ogsammenkobling av Vestfoldbanen ogSørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikkog sykkelbruk har hatt en markert vekst.

Kultur: Opplevelser for livetI 2020 er det regionale kulturlivet prega avmangfold og skaperkraft. Det er skapt enrekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næ-ring. Kultursatsinga har skapt trivsel, styr-ka den regionale identiteten og bidratt til ågjøre landsdelen enda mer attraktiv.Regionale kulturbygg i landsdelen har gittbetydelige ringvirkninger i forhold til bådeutvikling og livskvalitet.

Festivalmangfoldet i Agder er større ennnoensinne, samtidig som de størstemusikk festivalene har blitt nasjonale begi-ven heter med helårsdrift og god økonomi.De regionale museumssatsingene har førttil markert publikumsvekst. Kultur- ogidrettsliv har gode vilkår, blant annetgjennom nye og moderne anlegg en rekkesteder i regionen.

AV JAN TORKELSEN

Landsdelens viktigsteveiviser for årene framover


Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, KristiansandTlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNæringsseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæ

ringer er også viktig for en positiv utvikling

KulturReturadresse:13608-314-211099

Grafisk PartnerPostboks 384, 4664 Kristiansand SKilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

BBLAD

Documents

Agdernæring