Agdernæring_02_2012

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NNRR.. 22JJUUNNII 220011221144.. ÅÅRRGGAANNGG

Kommunepresentasjon:Åmli kommuneSide 48–70

I samarbeid med

Kunnskap - jobb - karriereSide 17–35

Agdernæring på nett: www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

!"#$%&"'(%)!*)+,-./01+2/-340567!889:8;<8=;8;;

/(%)>$"?>%8)@8"%)6%87)>&'*A6?>B2405C'*A'@D8)*"A'@8)@87>?A'@8 ;E!;;8F8G=!;;5$>"A'@8)@8%)>"A'@88 ;E!;;8F8H;!;;.I>A'@88 G;!;;8F8G<!;;

!"#$% !"#$%&'&#(%

&'()*+,-.*/01%211345

!"#$"%&'($)!*&+,$'-.($/0$!-0(/1&($$2!#*.0")+$&/11-!$"$+"''-00($3/!4!5&$4'*%6-+$&78!"%09$5+#'"::$;<=$/0$><?@$A"'5?$=(B$C,DC@$)!*$E9FG$'H1"'9$)!*$IJK$0H&19$)!*$E9=GE$0H&1($L.4"'6-+$1/6-''$&*%$M*$-&#+!*5+#+N!($O-6$)/!4-M/'6$/1$+!N&&)-"'(

A."'&-%$4"'$.*!$6-+$"07-%P$Q/1$.*!$5%6-!$.*%%9$4'-$6!/::-+$-%$R*1:"%0./0%$:S9$&78!+$"07-%%/1$-+$M5#9$#*++$)N!$:S9$:'*##-!+$:S$+/::-%$*.$-%$4/'"04'/&&$)8!$6-%$4'-$7-.%-+$1-6$7/!6*$/0$6-!-++-!$&78!+$)/!$-0-%$1*#&"%$"%%$"$T/:$U-*!,#+56"/P$C-%$#/1$#'/$-+$M5%6-#:*%%$+"'$>/!6:/'-%$/0$&78!+-$/::$:S$-%$.5'&*%$5%6-!$5+4!566P$A111(((($V/W$C-+$.*!$T/N/+*$A"'5?$6-+(

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

Pris eks. mva. 261.216,-

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TOYOTA FLEKKEFJORD AS TOYOTA ARENDAL ASSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

22

33

REDAKTØRER:BEINT [email protected]

ogGUNNAR SKARPODDE

[email protected]

Adresse:H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: [email protected]

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Framsidebilde: Åmlibrua. FOTO BEINT FOSS

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Trykk:

ISSN 1501-9705– det lokale næringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 2 - JUNI 2012 - 14. ÅRG. - OPPLAG: 7.500* * *

Utgiver, redaksjon, annonser, utformingog produksjon:

EEtttteerr nnookk eenn lang vinter og en heller kald vår med både med- og mot gang forvårt lokale næringsliv, står vi igjen foran en ny ferie som skal gi oss en pust ibakken og påfyll av krefter til ny innsats for familie, samfunn og arbeidsliv.Sommeren har fram til nå ikke vært mye å skryte av, men vi håper at det blirflott ferievær, tid til avslapping, familie og venner – og selvsagt også ny fram -gang og gode økonomiske tider for vårt sørlandske næringsliv.AAggddeerrnnæærriinngg hhaarr ii denne utgaven en presentasjon av Åmli kom mune. Der -med har vi vært innom begge fylkeskommunene og alle Agders 30 kom mu -ner. Det skal forøvrig bli spennende å se om samtlige av de 32 enhetene fort -satt eksisterer innen vi rekker gjennom ei ny runde!VVii ffoorrttsseetttteerr sseerriieenn med artikler om kunnskap, jobb og karriere – et sam arbeidvi innleda tidligere i år – med Universitetet i Agder, Sørlandsliv.no og en rekkeandre viktige lokale aktører. Videre inneholder bladet noen sider om enøk ogalternativ energi, lokalt næringslivsstoff samt en presentasjon av noen av vårelokale bygge vareprodusenter. Vi anbefaler også våre faste spalter; RandiØverlands «Kvinneblikk», «Agdernærings kvinneprofil» og selvsagt Agder -nærings informasjonshoteller, som er en fin anledning for bedriftene til åpresentere seg for private virksomheter og offentlige institusjoner.VVii mmiinnnneerr oomm at våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typerhenvendelser, enten det gjelder annonser, ulike former for redaksjonelt stoffeller informasjon og tips som er av nytte for leserne. DDeett eerr eennkkeelltt å ta kontakt; post@gpartner, tlf. 38 021912, eller ta en tur innom i Henrik Wergelands gt. 50B i Kristiansand.FFåårr dduu iikkkkee AAggddeerrnnæærriinngg?? Ønsker du å motta bladet er det bare så sende ossei melding til: [email protected]. Oppgi navn, firma og postadressse (gjerneogså e-post og telefon). Velkommen som leser!

VVii øønnsskkeerr aallllee våre hyggelige forbindelser og lesere en god og glad sommerfor påfyll av krefter og pågangsmot til nye krafttak. AAggddeerrnnæærriinngg er tilbake i oktober.

God sommer!

LOKAL PARTNER - EKSPERTISEI VERDENSKLASSENordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand, Arendal og Grimstad.

WWW.RAMBOLL.NO

44

– Kvadraturen er på offensiven, nå blomstrer det her.Det gjelder både for handel og for folkelivet. Vi harskapt et levende sentrum, sier Morten O. Hellenes,retailansvarlig hos Næringsmegleren Sædberg &Hodne AS, på en spasertur gjennom byen en tirsdagformiddag.

– Se på folkelivet til og med i dag. Og tenk på«Sommer på Torvet» og på hvordan vi skapte en Juleby.Det skjer virkelig noe i Kvadraturen, det er både hyggeog handel. Men jeg skulle selvsagt ønsket mer; kvelds-åpne butikker i juli, gågate i Kirkegaten, butikker medvolumhandel som møbelforretninger og bedre par -kerings muligheter, sier en svært engasjert Hellenes.

Lavere leieprisVeksten det siste året skyldes mye endret prisnivå påleie av lokaler sentralt i byen.

– Nå er både Markensgate og de populære side -gatene til Markens på at akseptabelt prisnivå for mange.Det gjør det mulig å skape mangfold i bykjernen, ogdet er vi på vei til å gjøre, sier Hellenes.

Kristiansand er spennendeHos Næringsmegleren har han fokus på salg- og utleieav lokaler til nasjonale og internasjonale butikkjeder.Han har blant annet leid ut til Deli deLuca og restau-rant Food Asylum.

– Interessen for å etablere seg i Kvadraturen er stor.Kristiansand er en av byene i Norge med størst befolk-ningsvekst og vekst i butikkomsetningen, sier Hellenes.

NyheterTil sommeren får byen sin aller første sovenierbutikk.Og til høsten kommer også, et spennende tilskudd forKvadraturen. Waynes Coffee bar. Den etablerer seg

midt i Markens. Dette er Skandinavias ledendekaffebar, den har tatt det beste fra italiensk kaffekulturog amerikansk bakverk.

– Jeg har kontinuerlig kontakt med lokale drivere,nyetablerere, nasjonale – og internasjonale aktører somønsker seg til Kristiansand. Den store etableringslystener et godt signal, sier Hellenes.

Når han jobber med å få aktører til byen, er detviktig å få de riktige aktørene til å etablere seg i det rettemiljøet.

– Det handler ikke bare om å få aktører til å flytteinn i tomme lokaler. Det dreier seg like mye om å få deriktige aktørene til å etablere seg i det rette miljøet. Dethandelr om at naboene skal kunne gjøre hverandregode, sier han.

Sentrum utvidetDet betyr blant annet at Skippergaten, Kirkegaten,Gyldenløves gate og Henrik Wergelands gate, sentralesidegater til Markens, er ideelle for blant annet nisje -butikker.

– Jo, flere butikker som etablerer seg i sidegatene tilMarkens, desto større blir Kvadraturen som handels-område, sier Hellenes og stopper opp foran kles -butikken Bohem og Ingeborgs Tråkleri og Moys systuei Skippergaten.

– Butikker i Skippergaten er eksempler på at side -gatene til Markens kan leve godt. Og her kan småbedrifter, som tråkleriet og Bohem etablere seg, og gibyen mangfold, sier Hellenes.

Hjertet i byenMen selv om sidegatene stadig blir mer populære, erhan ikke i tvil om at Markens er selve hjerte iKvadraturen.

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodne ble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom -heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt åtteansatte; fem eiendoms -meglere, en advokat, enoppgjørsansvarlig og ensekretær.

Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Spennende vekst i Kvadraturen

Whip my Hair and my Coffé ligger i Gyldengården. Her har Elisabeth Leiteog Anita Eriksen (t.v.) noe så spesielt som en kombinert kafé og frisørsa-long. Lokalene er det Morten Hellenes som ordnet.

De siste årene har en rekke butikker, restauranter og kaféeretablert seg i Kvadraturen. Resultatet er et levende sentrum

Spennende vekst i Kvadraturen

Nisjebutikkene ligger på rekke og rad i mangeav sidegatene til Markens. Her fraSkippergata.

Morten Hellenes utenfor Deli deLuca, en av mange aktører han har sørget for at nå er etablert i Kristiansand.

SommerbyenKristiansandI sommer blir det mer moroog liv i Kvadraturen enntidligere. På lik linje medJulebyen Kristiansand,arrangeres SommerbyenKristiansand i år.

– Ingen andre i Norge har mer troverdighetsom sommerby enn Kristiansand. Nå vil viskape det lille ekstra. I tillegg til alle arrange-menter som finner sted i byen, vil vi sørge forfamilieunderholdning. Barn, sjø og sand blirfokuset, sier daglig leder i Kvadratur forenin -gen, Harald Andersen.

Planleggingen er i startgropen, menmening er blant annet å arrangere sjønæreaktiviteter som å lage skulpturer i sand, hasåpeboble-konkurranse og fiskedammer.

– Med artige leker og konkurranser vil vigjøre byen enda mer attraktiv. Det kommer til

å skje noe hele sommeren, sier Andersen.Det er blant annet Kvadraturforeningensammen med Handelstandsforeningen oggårdeiere som står bak Sommerbyen.

Andersen er også svært optimistisk medhensyn til handel i byen, og til stadig ny etab -leringer.

– Langsiktig felles innsats viser resultater.Det rår optimisme i Kvadraturen, sierAndersen.

Bare de siste ukene har det skjedd myeKvadraturen når det gjelder handel. Mote -magasinet M30 over tre etasjer midt i Markenshvor butikknyheten MQ har etablert segsammen med Vera Moda og Jack & Jones.Japan Photo kan nå, etter at Næringsmeglerenhar ordnet nye loaler, skilte med å væreNorges største, etablert i Henrik Wergelandsgate. Applebutikk en Pippin er blittSkandinavias største, også den i HenrikWergelands gate. Og interiørbutikkene Milleog Kremmerhuset i Markens åpnet i slutten avmai.

I hele gågaten yrer det av liv. – Her er lite ledige lokaler, forteller Hellenes.Mange store aktører har kapret en rekke kvadrat-

metre. De store kjedebutikkene ligger side om side.– Det er utrolig viktig for byens mangfold at nye

kjeder vil etablere seg her. Kjedebutikkene er oftespennende og de fornyer sine konsepter, de storebutikkene er også trekkplastre for et bysentrum,understreker Hellenes.

Under spaserturen skryter han også av Markensnybygg.

– De er fantastiske, og også disse skaper detnødvendige mangfoldet Kvadraturen skal ha.

55

Mye tyder på at interessen for padling er oppadgående. Ikkefå biler kjører rundt med kajakkstativ på taket, og du skal ikkevære lenge på sjøen før en av disse enkle farkostene dukkeropp. Og padling er i høyeste grad det enkle friluftslivet.Kajakken eller kanoen kan du få med deg de fleste steder. Nårdu padler holder du ikke mer fart enn din fysiske styrke tilsier,men er du litt trent kan du fint holde opp i mot fire–fem knop ien passe rask kajakk.

Men hvorfor så stor hastighet? Poenget er jo ikke alltid åkomme fram til ett eller annet mål, men å være underveis. Ogdu kan gå glipp av mange fine opplevelser dersom hastig-heten blir for stor. Mosjon får du i massevis når du padler, også er det svært så billig både i anskaffelse og drift.

På Sørlandet er det en masse utmerkedepadle lokaliteter både i skjærgården, i vass dragog inn lands vann. Ulempen langs kysten eralle hurtiggående båter som ikke alltid tar likemye hensyn til de små farkostene. Men detgår an å finne om råder med liten båttrafikk.Midt på sommeren kan det være et godtalternativ og dra til et innlandsvann for åunngå den verste båttrafikken. Når det gjelder innlandsmuligheter stillerOgge i en særklasse. Her er øyer og sund og

fortsatt mye uberørt villmark. Her kan dupadle i dagevis og stadig oppdage nye idyller.Og her er fortsatt heldigvis et begrensetantall støyende speedbåter. Du kan padlelenge uten å bli forstyrret av dem. Vil du vitemer om padling i Ogge eller andre inn lands -lokaliteter er det mye godt stoff å hente i etlite hefte «Padlegleder i Sør». Det kan du fåkjøpt på Turist foreningen. Men godt kjent iOgge blir du dersom du gjennomfører padle-orientering. Dette er et samarbeid mellom

DNT-Sør og Ogge Gjesteheim.Orienterings poster er plas sert nær vann -kanten slik at du ikke tren ger å gå ut av kajak -ken eller kanoen for å registrere at du harvært på posten. Men nytt av året er at et liteantall poster er plassert inne på land i littavstand fra vannkanten, og da må du kommedeg ut av far kosten for å finne posten. Kartmed inn tegnede poster og registreringskortkan du få kjøpt på Turistforeningen ellerOgge Gjesteheim. Har du ikke kano kan du

I trangefarvann med

kajakk iLillesandsskjærgård.

Med kajakk kommer du lett fram i trange og

grunne farvann. På tur med kajakk eller kanoPå tur med kajakk eller kano

66

leie det på gjesteheimen for en rime ligpenge. Der er også et fint sted å sette utkajakk eller kano og etter turen kan dunyte en god middag på gjesteheimen.I skjærgården kan padling gi deg mangefine opplevelser. Du kan komme til ismale sund og i grunne bukter der destore fritidsbåtene må melde pass. Ogdersom du tar med deg kajakken på bil -taket kan du uten å kjøre for langt haatskillige startsteder for padleturen innenrekkevidde. Hele Sørlands skjær gården erda lett tilgjengelig. Av og til kan det værelitt vanskelig å finne parkeringsplasser derdu ønsker å sette ut kajakken ellerkanoen. Men vil du ha litt råd kan duanskaffe deg bøkene skrevet av LarsVerket, padleguider for kyststrekningen ibegge agderfylkene, Tele mark ogRogaland. Guiden gir deg opp lysningerom hvor det er greit å parkere. I tillegg fårdu en masse opplysninger, tips og idéersom er nyttige for en padle-entusiast. DNT-Sør har etablert en egen padle-gruppe og her er registrert mer enn 70deltakere. Turene organiseres privat menmarkedsføres gjennom turistforeningen.Så er du interessert i å padle sammen medlikesinnede så er det bare å ta kon taktmed turistforeningen. På turene kandeltakerantallet variere fra ca. ti til 40.Turer arrangeres hele året, også om

vinteren dersom det er isfritt.Det er ikke uvanlig at bedrifter har sosialesammenkomster for sine ansatte. Dettefor å styrke samholdet og miljøet. Noener på utkikk etter utradisjonelle måter ågjøre dette på. Og her er et godt forslag.Anskaff kanoer eller kajakker til bedriftenog arranger turer for de an satte. Et litekurs i forkant for å handtere sik kerhetmed kajakk er kanskje ikke dumt. Et slikttiltak vil garantert være vellykket. Lykke til! God padletur!

TEKST OG FOTO: HARALD FLÅ PENSJONIST

På tur med kajakk eller kanoPå tur med kajakk eller kano

Posten er funnet. Padleorientering i Ogge. Kanotralle er grei å ha.

88 MILJØFYRTÅR MILJØFYRTÅR

– Miljøkravene får oss til åtenke annerledes. Vi er langtmer forsiktige med bruk avstoffer som er skadelige formennesker eller natur, og vibruker materialer som er fulltut biologisk nedbrytbare.I tillegg er våre forholdsvisstore biler underlagt maksimums krav om utslipp.

Ordene tilhører Øyvind Jensen, gravferds-agent og miljøansvarlig i Andås begravelses-byrå i Kristiansand. Byrået er et av de størstepå Sørlandet med seks ansatte og mer enn400 oppdrag i året. Andås ble allerede i 2001sertifisert som Miljøfyrtårn, landets mestbrukte sertifikat for virksomheter som vildokumentere sin miljøinnsats.

I løpet av det siste året har erfaringenefra Andås bidratt til en grundig revisjon avmiljøkravene til gravferdsbransjen og nåjobber den sentrale bransjeorganisasjonen(VIRKE gravferd/BFN) for at alle beg -ravelsesbyråer i landet skal bli sertifisert.

– Vi var tidlig ute, og var det førstebegravelsesbyrå som ble sertifisert. Da vardet et behov for bedre avfallshåndtering ogå finne gode rutiner og rammer for dette.Derfor passet det godt med en full gjen -nom gang av hvordan vi kunne minimereavfallsmengden og hvordan vi kunne bedrearbeidsmiljøet for hver enkelt medarbeider.

– Alle typer bedrifter har godt av å tenkei nye baner. Den største overraskelsen foross var ikke kravene om energisparing ogavfallshåndtering, men det store fokuset påden enkeltes medarbeider ve og vel, sierJensen til Agdernæring.

Et sertifikat fra Miljøfyrtårn bekrefter atvirksomheten fokuserer på å redusere sinbelastning på miljøet og arbeider systema-tisk for å bli bedre. Sertifikatet er anerkjent

av myndighetene i forbindelse med anbudog innkjøp. Men med miljøsertifisering føl -ger også større ansvar og flere forpliktel sertil å gjøre ting litt annerledes enn en er vanttil.

– Det var noen ting som var enklere før.Dersom vi skal vaske bilene grundigere ennen skylling, så må vi kjøre til nærmestevaske hall slik at oljen som vaskes av rennerut i oljeutskilleren. Men alle vi som arbeiderher har hatt nytte av miljøsertifiseringen, forvi har merket at det fysiske arbeidsmiljøethar bedret seg, avslutter Øyvind Jensen.

Arne Ranneberg-Nilsen, rådgiver iMiljøfyrtårn, forteller at flere og flere begra-velsesbyråer går i fotsporene til Andås.

– Foreløpig er det bare to byråer som ersertifisert, men det er flere som jobber medå møte kravene vi stiller. Alle organisasjonerhar noe de kan forbedre, og flere ledere børtenke på at også miljøregnskapet bør gå ipluss. Alle vinner på miljøsertifisering!

For å bli et Miljøfyrtårn må virksomheteninnfri grunnleggende krav til helse, miljø ogsikkerhet, gjennomføre en grundig miljøan-alyse og sette opp mål og tiltak for videreutvikling. I tillegg til felles krav som gjelderpå tvers av alle typer virksomheter finnesdet 74 ulike bransjekrav. Dette er krav somer utvikla i samspill med bransjene selv.

Sertifikatet tildeles etter at en uavhengigsertifisør har kontrollert at forutsetningeneer innfridd. Deretter kan virksomhetenaktivt markedsføre seg som Miljøfyrtårn ogpå denne måten synliggjøre sitt samfunns-engasjement. TEKST: ORDKRAFT

Kristiansandsbedrift leder an i egen bransje:

ØKT MILJØ-FOKUSlønnsomt for alle

– Alle bedrifter har godt av å tenkemiljø i nye baner, sier miljøansvarlig

og gravferdsagent i AndåsBegravelsesbyrå i Kristiansand,

Øyvind Jensen.FOTO: APTUM

99MILJØFYRTÅR MILJØFYRTÅR

Kristiansandsbedrift leder an i egen bransje:

ØKT MILJØ-FOKUSlønnsomt for alle

TLF: 38 00 80 60 // [email protected] // miljofyrtarn.no

Velg et !rma med tydelig miljøpro!lHer er noen av de 2 9 virksomhetene på Sørlandet som er Miljøfyrtårnserti!sert:

TREVAREFABRIKK

Buråsen 13, Sørlandsparken, Kristiansand

ENØK - A LTERNAT I V ENERG I1100

Solvarmehele året

Vinnere: Fra utdelingen av grønt stipend. Fra venstre mot høyre;Thor-Jürgen Grene Løberg (Grid-Arendal), Eivind Halaas

(Grid-Arendal), Øyvind Hugsted (Asplan Viak), Bjørgulv S. Lund(fylkesordfører), Olav Eikeland (Asplan Viak), Hans Munksgaard

(Asplan Viak), Randi Kalskin Ramstad (Asplan Viak) og Rein Terje Thorstensen (UiA).

FOTO: EIRIK MYKLAND/AAFK

Solenergi er i ferd

med å bli stort

i Europa, men har

foreløpig hatt en

nølende utvikling i

Norge. Hvorfor

investere i sol -

fangere som gir

mest energi når

man minst trenger

det, men nesten

ikke noe bidrag når

kulda setter inn?

Det bor mye energi i søpla di!

ENØK - A LTERNAT I V ENERG I 1111

Ved Bjørnesletta skole i Oslo er boringen avelleve energibrønner i gang, hver av dem rundt200 meter dype. Solfangere lagt i asfalten i skole-gården kombinert med de elleve energibrønneneer et av de viktigste gjennomførte tiltakene for atbygget skal bli sertifisert som «Future Built».Dette innebærer at de totale klimagassutslippenefra bygget skal reduseres med 50% i forhold tildagens praksis, og det fornybare energisystemetmed solfangere utgjør en viktig del av løsningenfor å nå målet.

Smart, fornybar varme– Terralun kombinerer solvarme med energi -lagring i fjell på en smart måte, og dermed kanman utnytte sommerens solinnstråling også omvinteren, forteller sivilingeniør Per DanielPedersen fra Asplan Viak.

Sammen med hydrogeolog Randi KalskinRamstad har han utviklet Terralun-konseptet.Dette består av en kombinasjon av bakkesol-fangere, energibrønner og en varmepumpe, somer koblet sammen ved hjelp av et intelligentstyringssystem. Om sommeren brukes bakke -solfangerne til å varme opp brønnene, og dennevarmen henter man så ut igjen om vinteren. Itillegg kan overskuddsvarme fra kjøling mates inni brønnene sommerstid.

– Dette er det andre Terralun-anlegget sominstalleres. Resultatet er et lavere behov for kjøptenergi, og dermed redusert miljøbelastning oglavere energiregning, sier Pedersen.

Vant «Grønt stipend»At solvarme kombinert med grunnvarme er endel av framtidas bærekraftige energiløsninger erdet også andre som har oppdaget. I februar 2012kom Asplan Viak og Terralun-konseptet helt tiltopps i kampen om «Grønt stipend» fra Aust-

Agder fylkeskommune. Aust-Agder fylke har sattseg som mål å være klimanøytrale innen 2020, ogde utlyste derfor en million kroner som «Grøntstipend» for å stimulere til igangsetting avprosjekter som kan bidra til å oppnå dette målet.

– Grønt stipend skal bidra til et ytterligerefokus på grønn økonomi og klimatiltak, og væreen innsatsfaktor for å fremme innovasjon, siernæringssjef Wenche Fresvik i Aust-Agder fylkes-kommune. Stipendet skal brukes til et kartleg-gingsprosjekt som skal avdekke hvilke bygningerog hvilke områder i Aust-Agder Terralun-konseptet vil være mest optimalt å teste ut.Asplan Viak er for øvrig et aktivt medlem avAgdernettverket Klimapartnere

Stort potensialI 2011 gjennomførte NVE en analyse av potensi-alet for grunnvarme i Norge. Der konkluderes detmed at potensialet for grunnvarmebaserte varme-pumpeløsninger er stort: Av et estimert varme-behov i 2030 på 53 TWh per år og kjølebehov på2 TWh pr. år, anslås det at alt kan dekkes avgrunnvarmebaserte varmepumpeløsninger.

– Anslagsvis vil man kunne redusere mengdenkjøpt energi med 70% ved å gå over til en grunn-varmebasert varmepumpeløsning. For kjøling erbesparelsene enda høyere, i dette tilfellet vil mankunne redusere mengde levert energi med75–98%, forteller Randi Kalskin Ramstad, som erhovedforfatter til rapporten. Økt bruk av grunn-varme vil dermed kunne frigjøre en stor del avoljen og strømmen som nå brukes til oppvarming.

Videre utvikling Ramstad og Pedersen arbeider stadig med åforbedre konseptet de har utviklet. Spesielt påborehullsiden er det mye spennende forskningsom skjer, og nye og mer effektive løsninger erunder utvikling.

– Fram til nå har vi brukt vanlige U-kollek-torer i 200 meter dype borehull. Det finnes imid-lertid andre løsninger som vil kunne øke varme-overføringen til og fra brønnene. I tillegg finnesdet flere ulike teknikker på forskningsstadiet for åøke varmeovergangen også med U-rør, fortellerRamstad.

I disse dager arbeides det med å få til et samar-beid mellom blant annet Asplan Viak, Askerkommune NTNU. Håpet er å få til et prosjekthvor man kan kombinere forskning og produktut-vikling, og på denne måten øke energiuttak,varmepumpas COP og lønnsomhet.

– Det blir svært spennende å se hva vi kan fåtil, sier Pedersen entusiastisk. – Vi ser definitivtlyst på framtida for denne typen teknologi iNorge. TEKST: MAGNHILD KALLHOVD

Utvikler: Per Daniel Pedersen fra AsplanViak har vært med på å utvikle kon -septet «Terralun». FOTO: ÅSA MARIA MIKKELSEN

ENØK - A LTERNAT I V ENERG I

– Vi valgte Terralun fordi vi syntes det varen god idé å utnytte grunnvarme i samspillmed sol. I tillegg har vi fått mindre bruk forspisslast, forteller Bjørn Antonsen, seksjons-leder for Energi- og miljøseksjonen iUndervisningsbygg.Kollektorslangene som fanger solenergiener plassert under asfalten i skolegården. De200 meter dype brønnene hvor solenergienlagres fra sommer til vinter, er også heltskjult. Dermed er det ingen synlige foran-dringer for elever og ansatte ved skolen, ogleken i skolegården foregår som før.

Lavere behov for kjøpt energiFor de som betaler energiregningenederimot, er endringene synlige.

– Vi har fått et lavere behov for levertenergi, sier Antonsen. Men siden vi ikke harfått kjørt anlegget en hel sesong ennå og itillegg har hatt en mild vinter, har vi ikke fåtttallfestet hvor store besparelsene blir, leggerhan til.I 2011 har anlegget fungert som et ordinærtgrunnvarmeanlegg hvor varmepumpahenter varme fra energibrønnene. Nå skal

imidlertid solfangerne kobles til og begynneå lade brønnene, og det blir derfor først islutten av neste fyringssesong at man vilkunne høste alle fordelene ved Terralun®-konseptet.

– I vinter har anlegget fungert fint, ogdet blir spennende å se hvordan systemetfungerer neste fyringssesong når bakkesol-fangerne har vært koblet til om sommeren,sier Antonsen. TEKST: MAGNHILD KALLHOVD

KASTET UTOLJE-FYREN

Skjult: Endringene er ikke synlige, men under asfalten høstes det energi fra sola.FOTO: ASPLAN VIAK

Ved Ljan skole i Oslo har dekastet ut oljefyren og gått overtil å varme opp klasserommenemed 100% fornybar energi. I konkurranse med flere andreløsninger ble Terralun valgtsom systemløsning, og anleg -get sto ferdig høsten 2011.

Fornybart: Slik ser solfangerne somligger under asfalten i skolegården påLjan skole ut. FOTO: ASPLAN VIAK

HHvvoorrddaann ffuunnggeerreerrTTeerrrraalluunn®®??••SSoollvvaarrmmeenn aabbssoorrbbeerreess vveedd hhjjeellpp aavvssoollffaannggeerree ssoomm eerr iinntteeggrreerrtt ii ffaassaaddeerreelllleerr ttaakk,, uunnddeerr aassffaalltt eelllleerr uunnddeerrkkuunnssttggrreessssbbaanneerr..

••OOmm ssoommmmeerreenn uuttnnyytttteess ssoolleenneerrggiieennddiirreekkttee.. OOvveerrsskkuuddddsseenneerrggii sseennddeess ttiilleenneerrggii bbrrøønnnneennee..

••OOmm vviinntteerreenn hheenntteerr eeii vvaarrmmeeppuummppeevvaarrmmee ffrraa ggrruunnnneenn oogg ffoorreeddlleerr ddeennttiill rriikkttiigg tteemm ppeerraattuurrnniivvåå..GGrruunnnnvvaarrmmeenn kkaann ooggssåå bbrruu kkeessddiirreekkttee ttiill uunnddeerrvvaarrmmee oogg ssnnøøssmmeell--ttiinngg.. SSoommmmeerreennss ssoollvvaarrmmee bblliirrddeerrmmeedd ttiill ggjjeenn ggee lliigg ooggssåå oommvviinntteerreenn..

••EEtt ooppttiimmaalliisseerrtt ddyynnaammiisskk ssaammssppiillllmmeelllloomm ddee uulliikkee kkoommppoonneenntteennee ffåårrffrraamm eenn hheelltt nnyy yytteellssee iinnnneennffoorrffoorrnnyybbaarr ooppppvvaarrmmiinngg..

••SSoollvvaarrmmee kkoommbbiinneerrtt mmeedd eenneerrggii--bbrrøønnnneerr eerr eenn fflleekkssiibbeell lløøssnniinngg ssoommkkaann ttiillppaasssseess ddee fflleessttee uulliikkee ttyyppeerrbbyygggg.. DDeett ssoomm kkrreevveess eerr aatt ggrruunnnneenneerr eeggnneett ffoorr bbrrøønnnnbboorriinngg,, oogg aatt mmaannhhaarr aarreeaalleerr ddeett eerr mmuulliigg åå lleeggggeessoollffaannggeerree uunnddeerr.. DDeettttee kkaann ffoorreekksseemmppeell vvæærree eenn kkuunnssttggrreessssbbaanneeeelllleerr eenn ppaarrkkeerriinnggssppllaassss,, oogg mmaannttrreennggeerr ddeerrffoorr iikkkkee åå ««ooffrree»» aarreeaalleerrssoomm aalllleerreeddee eerr ii bbrruukk.. EEtttteerr aattbbrrøønnnneennee eerr bboorreett oogg ssoollffaannggeerrnneellaaggtt,, eerr aannlleeggggeett ii aallll hhoovveeddssaakkuussyynnlliigg..


Vi leverer det mesteinnen alternativvarmeteknologi til nye og gamle bygg

BRØDRENE DAHL PÅ AGDER:AArreennddaall:: Pb. 1743 Stoa, 4858 Arendal - Tlf. 37 05 86 40

KKrriissttiiaannssaanndd: Pb. 9071 Sørlandsparken, 4696 Kristiansand - Tlf. 38 14 91 00LLyynnggddaall:: Nye Monoddveien 5, 4580 Lyngdal

VI UTFØRER:

24 TIMERS DØGNVAKT!

Energibrønn til hus og hytte. Vi gir deg et ufor-pliktende pristilbud og befaring!

Avanserte varmepumper og solfangere

SGP Varmeteknikk AS leverer varmepumper i alle størrelser fra små villavarmepumper til store industrielle varmepumper spesialtilpasset ditt behov.

Enkelte av våre modeller kan produsere prosesvann opp til 80°C turtemperatur selv ved relativt kalde energikilder.

SGP leverer også store og små solvarme-anlegg.

Kontakt din lokale rørlegger for informasjon og tilbud.

Tlf:67 52 21 21www.sgp.no

Bellona bygget med 280m2 solfangere

Høytemperatur varmepumpe

Viking Development Group iØstre Strandgate og opp fin -neren Harald Nes Rislå står bakCraftEngine. Oppfinneren ogildsjelene i Viking DevelopmentGroup er ikke i tvil om atmaskinen på sikt vil revolusjo-nere energiforsyningen i land -bruk, bolighus og kontorbygg.

– Hver mann sitt kraftverk.En gang var det vår visjon ogambisjon. Nå er det en realitet;minikraftverket CraftEngine erpatentert og bygget i to proto-typer. Vi har den enestesmåskalamaskinen (1–10 kWelektrisk effekt) i verden somkan produsere vannbåren

varme eller kjøling og dessutenstrøm fra fornybare energikildersom biomasse, pellets, flis, soleller spillvarme, til omtrenthalvparten av dagens markeds-pris. For mange av våre potensi-elle kunder kan investeringenpå mellom 5.000 og 10.000Euro spares inn i løpet av fådriftsår, sier Tor Hodne, adm.direktør i Viking DevelopmentGroup.

For et par uker siden vaktemaskinen stor oppsikt underpresentasjonen på WorldBioenergy 2012 i Jönköping iSverige, verdens størstebioenergimesse med 120 utstil-

ENERGIBOMBEfra Kristiansand

ENERGIBOMBEAlle vet at Thomas Edison fra USA oppfantlyspæren. Om noen år vil de fleste vite atCraftEngine så dagens lys i Kristiansandomtrent 120 år senere. De to oppfinnelsenehar det til felles at de representerer hvert sittkvantesprang innen energiutnyttelse.

Viking Holdinger Hansen-Tangen-familiens holdingselskapsom sikrer kapital til VikingDevelopment Group, VikingThink Tank og under -selskaper som sysselsettertolv mennesker. Tore Hansen-Tangen erinitiativtaker og styre -formann. Han eide halv-parten av suksess-selskapetV-Tech og innkasserte 220millioner kroner ved salget i2008. Det ble starten påViking-selskapene som ikkebare har utvikletCraftEngine, men kan vise tilen rekke oppfinnelser ogpatenter. Viking Think Tank AS, over-bygningen for fire oppfinner-selskaper, eies av ToreHansen-Tangen sammenmed adm. direktør TorHodne og oppfinnerneHelge-Ruben Halse, TrondBjerkan og Harald Nes Rislå.

Disse fem eier Viking Think Tank AS;Harald Nes Rislå (t.v.), Tore Hansen-Tangen,

Tor Hodne, Helge-Ruben Halse og Trond Bjerkan.

ENØK - A LTERNAT I V ENERG I1144

lere fra 20 land og mange tusen besøkendefra alle verdenshjørner.

– Så stor var interessen at arrangøreninviterte oss på podiet for å holde en halv-times presentasjon. En stor anerkjennelseog en sterk inspirasjon, vi håper å lykkes ianstrengelsene for å tiltrekke oss sam -arbeids partnere innen industri, finans ogmarked, sier Hodne.

– Folkene i Viking Development Grouper solide representanter for innovasjon ognytenking. Det finnes mange energikilder påmarkedet, men CraftEngine er alene om ålevere kombinasjonen varme/kulde/strømbasert på flere mulige energikilder. Hvis deholder framdriften og dynamikken tror jeganlegget er på markedet om få år, sa CatoKjølstad, daglig leder av Norsk Bioenergi -forening etter presentasjonen på Bioenergi -konferansen i Tromsø i mars.

Viking Development Group holderframdriften og dynamikken – og tidsskje-maene. Den første versjonen, Prototyp A,ble laget i Danmark og testet av Institut forProduktudvikling ved Danmarks TekniskeUniversitet i København fram til sommeren2011. Resultatene var meget oppløftende oglønnsomheten udiskutabel.

– Vi ville videre og henvendte oss tilAVL Schrick, verdens største og mest avan-serte motordesignselskap. Fabrikkene iTyskland med 300 ingeniører utvikler bil -motorer for Mercedes, Ford, Volkswagen,Audi, BMW og Bugatti. For å illustrerebredden kan jeg nevne at de også designerog produserer motorer til Formel 1-biler, tilgressklippere, motorsager og fly. Nå har dealtså laget en ny og enda bedre versjon avCraftEngine, vi er i de aller beste tekniskehender, sier Hodne.

Schrick-fabrikkene har spisskompetansenpå design og bygging av motorer, mentrekker veksler på og er en integrert del avdet verdensomspennende AVL-konsernetmed over 5.000 ansatte og en årsomsetningi størrelsesorden 5,1 milliarder norskekroner.

– CraftEngine ser meget lovende ut, selvom vi måtte løse de krevende utfordringenepå rekordraske fem måneder. Normalt vil etslikt prosjekt ta minst ti måneder. Vi haddeet utmerket samarbeid med VikingDevelopment Group, preget av åpenhet ogtillit. Vi opererte som likeverdige partneremed ett felles mål. Jeg tør si at alle idéer ogønsker fra Vikings Development Groupsledere og innovatører ble bearbeidet av oss,de fleste ble innfridd, sier Theodoor van derHoeven, sjefingeniør hos Schrick.

– Hvordan vurderer du CraftEnginesom motor og energiprodusent?

– Den virker etter forutsetningene ogholder en meget god standard. Vi sitterigjen med noen åpne spørsmål og jeg ersikker på at testene i Sverige vil gi osssvarene. Vi er absolutt på riktig spor, mendet gjenstår mer arbeid før alle detaljer er påplass. Jeg tror bestemt at CraftEngine kaninnfri forventningene til de kreative ogambisiøse medarbeiderne i VikingDevelopment Group, sier van der Hoeven.

CraftEngine Prototyp B er nå installertved AVLs store motortestsenter i Haningeutenfor Stockholm. Der skal den lille kraft-pluggen gjennomgå en langvarig og detaljert

prøving. Akkurat slik som alle de andremotorene AVL Schrick har designet ogprodusert siden etableringen i 1948.

– Vi skal gjennomføre krevende tester avalle maskinens funksjoner og optimereytelsene mot en maksimal virkningsgrad.Målet er minst 10 prosent og hvis vi klarerdet har Viking Development Group tatt etstort skritt. Vi er imponert over opp fin -neren Harald Nes Rislå. Han er en entusias-tisk og meget kompetent mann medgedigen kunnskap på sitt spesialområde, sierAndreas Dahl som er prosjektleder forCraftEngine-testingen hos AVL Motortest -center.

– Når alle tester er gjennomført medtilfredsstillende resultater, setter vi alleredeneste år i gang en rekke pilotprosjekter. Detskjer i flere verdensdeler for at vi skal fåbredest mulige praktiske driftserfaringer fraområder med ulike klimatiske forhold. Itillegg til elektrisitet vil CraftEngine leverebåde varme og kjøling, vi vil gjerne prøvebegge deler i praksis, ikke bare i avansertelaboratorier i Sverige, sier Tor Hodne.Mer info: www.vdg.no

AV KJETIL ANTHONSENFOTO: VIKING DEVELOPMENT GROUP

ENERGIBOMBEfra Kristiansand

ENERGIBOMBE

Oppfinner Harald Nes Rislå er mannen bak CraftEngine – en maskin som kanrevolusjonere energiforsyningen i verden.


Tlf. 37 09 85 07 - 90 91 73 30Pb. 1629 Stoa, 4857 Arendal

ENERGIBORING!

ENØK - A LTERNAT I V ENERG I KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE1166

Hilde Rau Heien ville egentligbli tannlege, men fant ut atdet ble «for kjedelig» forhenne. I stedet ble det biotek-nologi, et område proppfulltav muligheter.

Heien er utdannet bioteknolog ved NTNU.På spørsmål om hvorfor hun valgte akkuratbioteknologi, svarer hun:

– Jeg ville egentlig bli tannlege, men nårdu har blitt tannlege – ja da er du tannlege.

Få valgmuligheter i arbeidslivet for entannlege gjorde at Hilde valgte bort tannle-gestudiene og heller bestemte seg forbioteknologi. Mange lurer nok på hvabioteknologi egentlig er, og det er likekomplisert som en skulle tro.

– Bioteknologi er alt fra genforskning ogforurensing til produktutvikling av drops ogpastiller, forteller en smørblid Hilde.

Trainee Sør gir muligheter i bådeoffentlig til privat sektor Hilde startet i det regionale traineepro-grammet Trainee Sør høsten 2011. Hennesførste plassering var Kristiansand kommuneog miljøavdelingen. Hun fikk mer enn nok ågjøre, og arbeidet blant annet med foruren-sing.

– Det beste med plasseringen iKristiansand kommune var at jeg fikk godvariasjon i arbeidsoppgavene, og innsikt ihvordan ramme- og regelverk blir til på etoverordnet plan.

Hilde er nå i sin andre plassering hos detflerfaglige rådgivende ingeniørselskapCOWI, noe som gjør at hun har fått prøvd

seg i både offentlig og privat sektor. I følgehenne er det en av egenskapene til TraineeSør som gjør at det er blant landets bestetraineeprogram. I COWI jobber hun ogsåmed forurensing, noe som i følge henne ermidt i blinken med henhold til utdannelseog interesse.

– Jeg gikk hen for å se, og så en rusten dings Hilde forklarer at en vanlig dag på jobbenhos COWI innebærer mye feltarbeid, og athun fortiden er mye i Jegersberg og detgamle skytefeltet. Dette er et oppdrag forForsvarsbygg / Skifte Eiendom. Når hungår detaljert inn i arbeidet lyser øynenehennes opp, og hun forteller med et stortengasjement og glede.

– I de oppmålte kvadratmeterne tas dettolv jordprøver som skal sjekkes for bly. Alleprøvene sjekkes på stedet der prøvene ertatt og tas med videre til kontoret for fleretester. Deretter sendes et utvalg videre tillaboratoriet for kvalitetssikring.

Området er enormt, og det er fort gjort ågå feil. Hilde er svært takknemlig for GPSensom brukes hyppig, en tro følgesvenn iarbeidet. Men hun innrømmer at de har gåttfeil, noe hun er glad for nå.

– Jeg og en kollega hadde rotet oss littbort da jeg oppdager noe uvanlig. Det varsatt opp noen pinner som liknet en liteninngjerding. Jeg gikk hen for å se, og så enrusten dings. Jeg visste ikke hva det var såkollegaen min tok en kikk. Det viste seg åvære en gammel udetonert håndgranat, sierhun med et smil rundt munnen.

Hun smiler enda bredere når hun tenkertilbake på at hendelsen endte med at bådepoliti og politiets bombegruppe måtte rykkeut.

Fra Bergen til SørlandetHilde har bodd mesteparten av livet sitt iregntunge Bergen, og har hele den tidentrodd at det ikke regner spesielt mye mer iBergen enn i andre norske byer.

– Jeg ble fornærmet når folk sa at detregnet mye mer i Bergen enn andre steder,forteller hun smilende.

Men da Hilde flyttet fra Bergen tilTrondheim for å studere ved NTNU,skjønte hun at det faktisk regner mye mer iBergen enn andre steder. Dette ble ytterli-gere bekreftet da hun kom til Sørlandet.

Hun hadde ingen bekjente da hun ankomKristiansand, men forteller at hun har fåttmange venner på den korte tiden hun harvært her. Hun legger til at hun stortrives iKristiansand og Trainee Sør, som hun ogsåomtaler som landets beste traineeprogram.

– Uten Trainee Sør ville det ha vært langtvanskeligere å skape seg et nettverk, og jeganbefaler andre å søke. Det er opptak toganger i året.

AV SILJE SOLVANG

Fra forurenset grunntil SÆRE FUNN

Fra jordprøveboring i gamle skytefelt i Jegers, Kristiansand.

Bioteknolog Hilde Rau Heien fraBergen benytter seg av muligheteneTrainee Sør gir.

1177ENØK - A LTERNAT I V ENERG I KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE 1177

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre1188

– Vi har kunnet se oppslag om dere blant annet iAgderposten og Grimstad Adresse tidende i forbin-delse med et spennende husprosjekt – fortell litt omdette til Agdernærings lesere.

– Prosjektet dreier seg om bygging av et«nullhus», eller nullenergihus, som skal væreførste enebolig til å produsere like mye strømsom den bruker. Huset bygges som et passiv -hus, med det formål at det skal produseremest mulig varmeenergi for å gjøre det minstmulig avhengig av elektrisitet. Vårt oppdraghar vært å utforme forslag til hvilke energi-tekniske løsninger som kan tas i bruk for åprodusere energien. Valget står mellom ulikefornybare energikilder som vindmølle,solcelle, solfanger og geotermisk varme. Utifra klimadata for området der huset bygges,skal vi kartlegge hvilke faktorer som virkerfor og imot de forskjellige løsningene. Pro -blemstillingen har hele tiden vært «hvordanforsyne tilstrekkelig energi til huset».

– Hvordan kom denne idéen – eller samarbeidet igang?

– Det eksisterte en kontakt mellom BGMArkitekter og fagmiljøet her ved Universi te teti Agder, og selskapet hadde også tidligereinngått i et samarbeid om studentoppgaver.

Omtrent halvparten av studentene på vårtkull fikk mulighet til å velge en oppgave somvar knytta opp til en aktør i næringslivet. Daoppgavene ble offentliggjort, visste vi at vimåtte være tidlig ute for å få tema til en godog relevant oppgave. Nullhusprosjektet varsvært relevant for studiets fokus, og noe vifølte en sterk interesse for, forklarer JørgenWanvik. Gjennom hele perioden har vi hattukentlige møter med veilederen vår, MagneMichael Våge, som har tipsa oss om hvilkeeksperter vi kan kontakte i arbeidet.

– Hvordan har dere opplevd arbeidet og en slikkobling for oppgaven?

– Dette temaet har krevd mye arbeid ogresearch, før vi i det hele tatt kunne gå i gangmed å skrive på oppgaven. Vi måtte lære ossen hel del teori og praktisk bruk av program -mer som vanligvis ikke er påkrevd på vårtstudieprogram. Vi måtte lære om passiv -standarden og om det å simulere hus ved åplotte data inn i et program. Det er merkomplisert å bygge hus enn en skulle trodd,sier Stig Allan Hårvik med et skjevt smil.– Men det har vært meningsfullt å få være delav gjennomføringen av et reelt prosjekt, i

stedet for en hypotetisk problemstilling,skyter Jørgen inn.

– Hva har erfaringen betydd for dere – personligog faglig?

– Vi har fått erfaring innenfor et felt somvil trenge økt kompetanse i årene somkommer, understreker Kristoffer KristofferKornbakk Akselsen. Det blir stadig merutbredt med passivhus og nullenergihus, ogspesielt hvis det blir mer lønnsomt.

– Utdanninga har i tillegg til det som ergenerelt ingeniørfaglig gitt oss en bredkunnskap om ulike energiløsninger, og jeg serdet som en fordel å kunne litt om de fleste,legger Jørgen til.

Kristoffer og Jørgen planlegger masterstu-dier, mens Stig er klar for å begynne å jobbenår han nå blir ferdig. Hva er så viktig fordem ved en fremtidig arbeidsgiver og arbeids-plass?

– Muligheten for å utvikle seg på bådepersonlig og faglig plan er viktig, sierKristoffer. En skal føle at en blir satsa på. Deter også positivt med oppfølging av de nyan-satte, som for eksempel ved en mentorord-ning. Jeg tror personlig utvikling er viktig,ettersom det er summen av alle ens egen-

Studenter medMILJØBYGG-EKSPERTISE

«NULLHUSET» til ekteparet Martin Østensen og Wenche Nordli i Froland kommune blir til i samarbeid med arkitekt Bengt Michaelsen, som får drahjelp av bl. a. tre studenter UiA,Bachelor i ingeniørfag – fornybar energi. FOTO: FREDRIK DREVON/ TEKNISK UKEBLAD

SSttuuddeenntteennee KKrriissttooffffeerr KKoorrnnbbaakkkk AAkksseellsseenn ((2244)),,JJøørrggeenn WWaannvviikk ((2222)) oogg SSttiigg AAllllaann HHåårrvviikk ((2288)) har snakket mye med journalister den siste tida. Detskyldes byggingen av et såkalt «nullhus», som harfått stor oppmerksomhet. Huset bygges av ekteparetMartin Østensen og Wenche Nordli i samarbeidmed arkitekt Bengt Michaelsen, som igjen har fåttdrahjelp av de tre studentene ved Bachelor i ingeniørfag – fornybar energi. Karrieresenteret vedUniversitetet i Agder ville gjerne høre mer omstudentenes rolle i prosjektet, og hva denneerfaringen har betydd for dem.

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 1199

skaper som definerer en som ansatt. Et eksempel på personligutvikling kan være opplæring i kommunikasjonsferdigheter.

– Det er selvfølgelig viktig at bedriften driver med noe interes-sant – som for eksempel utvikling av nye energikilder, fortsetterJørgen. Selskapets profil og omdømme er også av betydning, visjekker hvordan de scorer på tilfredshetsbarometer og liknende. Vitror tilfredsheten også kan si noe om utviklingsmulighetene. Det erbare å konstatere at vi er heldige med tidspunktet for å være ferdigutdannet ingeniør, og da har vi kanskje større mulighet til å vurderebedrifter opp mot hverandre?

– Hva får så næringslivet ut av samarbeidet med studenter, tror dere?– Vi mener både næringslivet og universitetet har et godt utbytte

av et slikt samarbeid, sier Jørgen. Bedriftene blir kjent medstudenter som de kan få bruk for ved senere oppdrag, og de blirpresentert for nye tanker og oppdatert kunnskap på feltet.Harstadværingen Kristoffer avslutter samtalen med en positivbetraktning av Agder. – Jeg syns det er artig at nærområdet her erså langt fremme innenfor nyskaping på området for energieffektivebygg. I tillegg til «vårt» hus i Froland, er det bygget to passivhus påFevik og det prosjekteres nå et boligfelt av passivhus på Skarpnes.Dette er det gøy å være med på, og vi håper det er i ferd med å blibedre kjent. AV: ERNA SYNNØVE KJENSJORD

KARRIERESENTERET VED UNIVERSITETET I AGDER

Studenter medMILJØBYGG-EKSPERTISE

«NULLHUSET» til ekteparet Martin Østensen og Wenche Nordli i Froland kommune blir til i samarbeid med arkitekt Bengt Michaelsen, som får drahjelp av bl. a. tre studenter UiA,Bachelor i ingeniørfag – fornybar energi. FOTO: FREDRIK DREVON/ TEKNISK UKEBLAD

De nyutdannede studentene synes det har vært meningsfulltå jobbe med miljøbygg: Stig Allan Hårvik (28), Kristoffer

Kornbakk Akselsen (24) og Jørgen Wanvik (22).FOTO: FREDRIK DREVON/ TEKNISK UKEBLAD


Fylkesmannen i Vest-AgderMILJØVERNAVDELINGEN - LANDBRUKSAVDELINGEN

Et spennende arbeidsmiljømed mange store og små

utfordringer

Postadresse: Postboks 513 Lundsiden, 4605 KristiansandBesøksadresse: Fylkeshuset i Vest-Agder, Tordenskjoldsgate 65 - Tlf. 38 17 60 00

www.fylkesmannen.no

KOMMUNIKASJONSYSTEMER | INFORMASJONSIKKERHETEMC | SW | ELEKTRONIKK | EMBEDDED SYSTEMER

Klar for nye oppdrag!Med en stab av topp kvalifiserte fagfolk

og et nytt produksjonsanleggmed CNC-styrte maskiner i moderne industrilokaler i Søgne og på Lundstår vi klar til å påta oss store og

små oppdrag for våre kunder.


“Where can I take the next step in Norway’s global oil and gas success story?”

Take a position with Aker Solutions.

Aker Solutions’ drilling technology business, with headquarters in Kristiansand, is a world leading supplier of drilling equipment to the oil and gas industry. We need highly motivated and experienced individuals who can strengthen our team and support our ambitious growth plans within the deepwater drilling market.

Are you interested in becoming a key contributor in our drilling technologies business?

To walk with us, visit www.akersolutions.com/career

ENERGISKE STUDENTOPPGAVER

Stine Andersen skriver bacheloroppgave omhvordan solcelleanlegg påvirker lavspentnettet.Agder Energis solcelleanlegg på Kjøita er en iktigdel av arbeidet med oppgaven.

Stine Andersen er i ferd med åavslutte sin bachelorgrad i forny -bar energi ved Universitetet iAgder. Sammen med to medstu-denter, Camilla Ellefsen ogØyvind Ness Eikås, skriver hunoppgave om hva som skjer nårstrøm fra solcelleanlegg matesinn i distribusjonsnettet. Fram -tidige energiløsninger vil troliginnebære en langt større grad avslike strømproduserende anlegg inettet.

– Vi ser nærmere på spen-ningskvaliteten i tilknytnings-punktet. Vi vil undersøke hvor -dan ustabile kraftkilder, somsolenergi, påvirker spennings -kvaliteten i nettet. Slik ustabilitetkan være skadelig for elektroniskutstyr, og det er derfor bestemtemyndighetskrav til spennings -kvaliteten, sier Andersen.

I arbeidet med oppgaven harstudentene kopla utstyr til solcel-leanlegget på taket av AgderEnergi-bygget på Kjøita. Utstyretmåler kontinuerlig spenningen itilknytningspunktet.

Studentene har i tillegg gjorten litteraturstudie, der de har settnærmere på lignende under -søkelser fra andre land.

Gjensidig nytteStine er godt fornøyd med valgetav oppgave og Agder Energisom samarbeidspartner.

– Det har vært spennende oglærerikt. Veilederne våre i AgderEnergi Nett har vært flinke til åhjelpe oss, og gitt rask respons,forteller Andersen.

Rolf Håkan Josefsen og RolfErlend Grundt i Agder EnergiNett er veiledere for Stinesgruppe. – Jeg trives med å væreveileder. Studentene henvenderseg til meg med både faglige ogpraktiske problemstillinger. Minoppgave er å være en hjelper,men la studentene ha styringa,sier Josefsen.

Agder Energi utformer opp -gavene og kan la studentene senærmere på temaer som sel ska -pet ønsker bedre belyst.

– Tilkopling av solcelleanlegger en glimrende oppgave forstudenter. Denne problemstil-lingen skulle jeg gjerne hatt mertid til selv, og da er det flott atstudentene kan jobbe med det,sier Josefsen.

Etter oppgaven er levert ijuni, venter sommerjobb iDalane Energi for Stine Ander -sen. 24-åringen fra Egersund erlitt usikker på hva hun skal tilhøsten.

– Jeg er innstilt på å ta master-grad og har søkt to steder, menakkurat nå er jeg litt usikker påom jeg skal jobbe et år eller tofør jeg fortsetter studiene, for tel -ler Andersen.

Student med eget kontorStine er én av 20 studenter somhar skrevet oppgave for AgderEnergi i skoleåret som nå av slut -tes. På konsernet hovedkon torpå Kjøita har en annen student,Andreas Fløystad, fått egetkontor.

Han er fra Grimstad og ermastergradsstudent i vassdrags-teknikk ved NTNU i Trondheim.Han har det siste halve året holdttil på Kraftsenteret, mens hanhar skrevet masteroppgave forAgder Energi Produksjon.

– Her har jeg havna midtblant dem som kan vannkraft.Jeg er veldig takknemlig for å hafått være her og suge til megkunnskap, sier Fløystad.

Han avslutter studiene iTrond heim denne våren, og somsørlendinger flest lengter hantilbake til den bløde kyststripe.

– Jeg skal bo i Grimstad res -ten av livet! Kona mi er fra sam -me by så det er vi fast bestemtpå. For meg var Agder Energi et


naturlig valg for master-opp gaven, sier Fløystad.

Andreas har i sin opp -gave sett nærmere påmulig hetene for pumpe-kraft i Øvre Setesdal.Pumpe kraft innebærer åpumpe vann fra ett maga -sin opp i et annet nårstrøm men er billig, for så åslippe vannet ned igjen iog produsere ny energi,når prisen en høy.

– De naturgitte forut-set ningene gjør Vatnedals -vatn og Urevatn i Setesdalsvært ideelle for utbyggingav pumpekraft. Størrelsenpå magasinene og den

korte avstanden mellomdem gjør at dette trolig erdet best egnede stedet iNorge for utvikling avstorskala pumpekraft, sierAndreas.

TEKST: MORTEN ROSENVINGE

ENERGISKE STUDENTOPPGAVER

Stine Andersen, Øyvind Ness Eikås og Camilla Ellefsen studerer fornybar energi og har skrevet bacheloroppgave sammen.De er tre av 20 studenter som har skrevet bachelor- eller masteroppgaver for Agder Energi i vår. FOTO: KJELL INGE SØREIDE


Andreas Fløystad (t.h.)holder til på Agder

Energis hovedkontormens han jobber medsin masteroppgave.

Leif Ottar Tveito i Agder Energi

Produksjon er veileder. FOTO: MORTEN ROSENVINGE


KONTAKTKristiansand tlf. 4000 1018

Grimstad tlf. 4000 9007

Hold deg oppdatert på

sia.nogratis i App Store

Gjelder foreløpig for iPhone/iPod Touch

Last

ned

vår

app

!

SØRBOK Sørlandets største fagbokhandel

KAFÉ KAMPUS God mat til studentvennlige priser

SPICHEREN Landsdelens bredeste treningstilbud

SIA KULTUR Studentenes kulturhus i Kristiansand og Grimstad

SIA HELSE Eget helsetilbud for studentene

SIA BOLIG Totalt 1433 rimelige studentboliger

SIA BARNEHAGER To barnehager med plass til over 250 barn

I 2011 viste en omfattende spørreundersøkelse blant studenter at SiA er den studentsamskipnaden med fl est fornøyde brukere. Vårt mål er å sette farge på studentlivet og fortsette arbeidet med å legge forholdene til rette for enda fl ere fornøyde studenter!

Det handler om å sette de rette menneske sammen!Vi har erfarne og høyt kvalifiserte rådgivere som gjerne bistår deg i bemanningsprosessen.Vi tilbyr tjenester innen rekruttering, personalutleie og lederutvelgelse. Kontakt oss for en uforpliktende prat.

Kristiansand: 982 95 270 - Arendal: 982 95 278

www.personalhuset.no

Du treffer oss også på Facebook.

Vi skal være avgjørende for våre kunders suksess!

Vi trenger mer kraftSira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAPproduserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitets-standard og ISO-14001 miljø standard. Selskapet har 100 ansatte, og hovedkonto-ret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftsel-skap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.


We knowWe can

VI TRIVES PÅ DYPT VANNNational Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter rundt 50.000 medarbeidere i over 50 land. For å møte fremtidens energiutfordringer, vektlegger vi betydningen av våre ansattes kunnskap og engasjement. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

NOV har ledige stillinger innen en rekke fagfelt.Du får full oversikt hvis du går inn på http://natoil.easycruit.com eller !""#"$

Vi utvikler AgderMulticonsult er total leverandør av rådgivertjenester innen:

Bygg og eiendom Samferdsel og infrastrukturIndustri EnergiOlje og gass Miljø og naturressurser

Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00www.multiconsult.no


Xstrata plc er blant de største gruveselska-pene i verden med 70.000 ansatte fordelt på20 land, og Xstrata Nikkelverk i Kristiansander det største nikkelraffineringsverket i denvestlige verden. Dette medfører et stortsamfunnsansvar som tas på alvor gjennomfokus på sikkerhet og ulike tiltak som bidrartil å sikre en bærekraftig utvikling. Stu den -tene fikk i dag et innblikk i hvordan Xstrataopererer, både på Sørlandet og på en globalskala.

Trygt arbeidsmiljøI likhet med verden utenfor skiller ogsåXstrata mellom harde og myke trafikanter.Gangfelt inne på fabrikkområdet skal hindreat trucker utgjør en trussel for de myke trafi-kantene. I tillegg har de ansatte daglige sam -taler om sikkerhet. Dette er viktig for å skapeet trygt arbeidsmiljø og for å bidra til å for -hindre ulykker.

– Vi forsøker å understreke at det erviktig at man i tillegg til å være bevisst påandres sikkerhet tar sin egen på alvor, presi-serer HR-direktør Magne Ivar Gjerde.Xstrata er også opptatt av jobbsikkerhet forsine ansatte og har ikke avskjediget noensiden 80- tallet. De mener en usikker jobb -situasjon har negativ innvirkning på motiva-sjonen til de ansatte og at det dermed går utover effektiviteten på arbeidet.

– Effektivisering er ikke et skremselsordhos oss. Naturlig avgang og bruk av omplas-sering på bedriften gjør at avskjedigelse ikkeer nødvendig, forklarer Gjerde.

Et annet tiltak som viser bedriftensbevisste fokus på HMS er at de ikke ansetterfolk som røyker.

Fokus på samfunnsansvarXstrata er opptatt av å ta vare på det sosialeog økonomiske miljøet i de samfunn dearbeider i. Dette inkluderer blant annet årespektere kulturelle skikker og interesser tilulike befolkningsgrupper. Blant annet har denå et prosjekt i Kabanga, Tanzania, som er iutviklingsstadiet. Her arbeider Xstrata medopplæring av lokalt ansatte og med å tilrette-legge for en best mulig infrastruktur forproduksjonen. Andre hensyn som tilstrebeser å hindre at lite utviklede samfunn blir forensidig avhengige av Xstrata. Dette gjøresblant annet gjennom å være i dialog medlokale myndigheter og støtte opp om pro -sjek ter som bidrar til en positiv utvikling isamfunn der Xstrata etablerer virksomheter.I tillegg til å ha fokus på landene de etablererseg i har de også en policy om at minst 1%av konsernets overskudd skal gå til sam -funns nyttige prosjekter i land som er liteutviklet sosialt og økonomisk.

– For oss er det viktigere å utvikle om -råder der vi allerede har etablert oss framforstadig å utvikle nye. Kvalitet framfor kvan-titet, understreker Harald Eik, leder forkvalitet og samfunnskontakt ved Xstrata.

– Fokus på samfunnsansvar er også etviktig strategisk virkemiddel som tiltrekkersamarbeidspartnere samtidig som det giryrkesstolthet blant de ansatte, sier Gjerde.

Omvisning på bedriftenDe håndplukkede studentene fra UiA tar påseg hjelm, vernebriller og refleksvest og gjørseg klare til å gå ut i fabrikkområdet. Anleg -get for nikkelproduksjonen som på dagtidhåndteres av menneskehender står nå tildisposisjon for studentenes skuelystne ognysgjerrige blikk. Det er fascinerende å tenkepå hvordan teknologi og mennesker sammenarbeider fram kjemiske stoffer som vi tildaglig omgir oss med og er avhengige av. Deter blant annet nikkel på de fleste hushold-ningsprodukter og på alt av infrastruktur.

– Siden nikkel i stål gir en glatt og rustfrioverflate er dette et viktig metall for blantannet storkjøkken og næringsmiddel indu -strien. For å minimere søl og sikre effektivtrenhold finner du derfor nikkel både påmeieriet og bryggeriet, sier Eik.

Etter å ha fått en innføring i metoder fornikkelproduksjon av Eik, Gjerde og teknolo-gidirektør Wiggo Svendsen, finner studen-tene veien inn til kontorbygget igjen for å haen quiz i noe de aller fleste har mer kjenn-skap til, nemlig etikk. Eik presenterer ulikescenarioer som studentene må ta stilling tilved å vise fram henholdsvis et grønt-, rødt-eller orangefarga kort. Studentenes variertetilbakemeldinger viser at det i arbeidslivetmange ganger kan være vanskelig å vurderehvilke økonomiske ytelser som er legitime åta i mot og hva som blir oppfattet somkorrupsjon og smøring.

Xstrata lærer talenter om

SAMFUNNS-ANSVAR

Deltakerne fra Talentjakten tilbrakte en helaften hos Xstrata Nikkelverk. På agendaen var presentasjon av

bedriften, omvisning og ikke minst en quiz i yrkesetikk.

TTaalleennttjjaakktteenn eerr eett ttaalleennttpprrooggrraamm ssoomm sskkaall uuttvviikkllee lleeddeerrttaalleenntteerr oogg sskkaappee eenn tteetttteerreeffoorrbbiinnddeellssee mmeelllloomm ssttuuddeenntteerr oogg nnæærriinnggsslliivveett ii AAggddeerr.. TToollvv uuttvvaallggttee ssttuuddeenntteerr eerr mmeeddppåå pprrooggrraammmmeett,, ssoomm bbååddee iinnkklluuddeerreerr oommvviissnniinngg ppåå ddeellttaakkeerrbbeeddrriifftteennee,, ffoorreeddrraagg,, wwoorrkksshhooppss oogg vveeiilleeddnniinngg ffrraa eeggnnee mmeennttoorreerr.. DDeellttaakkeerrbbeeddrriifftteennee ffoorr åårreettss pprrooggrraamm eerr::NNoorrddeeaa,, NNaattiioonnaall OOiillwweellll VVaarrccoo,, XXssttrraattaa NNiikkkkeellvveerrkk,, NNHHOO AAggddeerr,, MMaannppoowweerr,, AAggddeerr EEnneerrggii,, NNoorrooffff,, MMeeddiijjaa oogg GGEE HHeeaalltthhccaarree..

Omvisning: Studentene fikk omvisning i produksjonslokalene til Xstrata Nikkelverk.

2277KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2277

– Dersom det du foretar deg ikke tålerdagens lys på forsida til Fædrelandsvennenbør du unngå å gjøre det, mener Eik.

Verdifull innsiktSimen Roverud (23) tar til daglig en masteri industriell økonomi ved Universitetet iAgder, avdeling Grimstad, og er blantstudentene som deltar i Talentjakten. Hanhar allerede en relasjon til Xstrata ved athan har fått tildelt Harald Eik som mentor.

– Jeg føler jeg kom seirende ut avmentortildelingen, og har fått en unikinnsikt både i hvordan bedriften operererog hvordan Harald må tenke i sin stillingsom leder for kvalitet og samfunnskontakt,sier UiA- studenten.

Roverud mener at en stor bedrift somXstrata er viktig å ha med i et slikt leder-program, blant annet fordi det krever myeadministrativt arbeid for at en slik virk-somhet skal fungere ordentlig. Xstrata påsin side har valgt å bli med på Talentjaktenfordi de ønsker å vise studentene hva somrører seg i regionen. Mentor Harald Eik harogså en personlig motivasjon for å væremed.

– Jeg har selv hatt gode mentorer ogønsker å gi tilbake det samme som jeg selvhar fått, sier han.

Bratt læringskurve: Simen Roverudhar lært mye om ledelse av sin

mentor Harald Eik.

Omvisning: Studentene fikk omvisning i produksjonslokalene til Xstrata Nikkelverk.


De seneste tallene fra UiA viser at hele 46% avalle studentene på universitetet flytter tilSørlandet for å studere. Etter at UiA ble tildeltuniversitetsstatus i 2007 har det vært en formi-dabel utvikling på universitetet, og det er i dagnærmere 20% flere studenter ved UiA enn i2007.

En ubrukt ressurs i arbeidslivetSørlandsliv.no er et prosjekt i Rekrutterings- ogomdømmeprosjekt for Sørlandet (ROS).Prosjektleder, Stian Rønvåg, mener at tilstrøm-ningen av ivrige studenter er en unik mulighetfor arbeidsgivere i regionen.

– Arbeidslivet på Sørlandet har behov forhøykompetent arbeidskraft, sier han tilAgdernæring. – I følge Norsk institutt forregion- og byforskning har Sørlandet landetshøyeste vekst i kompetanseintensive yrker.Arbeidsgivere har en unik mulighet til å suge tilseg de gode hodene som utdannes på UiA.

Til tross for arbeidsmarkedets behov for -svin ner mange studenter fra Sørlandet etterendt studie. Rønvåg erkjenner at dette er en ut -fordring, og mener det har med kjennskapenstudentene har til regionens næringer. Her haruniversitetets samarbeid med NODE vist å giresultater.

– NODE har fått til et godt samarbeid medUiA gjennom å avdekke gjensidig nytte. Dejobber tett med universitetet i alt fra utformingav studieprogrammer via professorater til karri-eredager og studentforeninger. De vet hvilkenkompetanse som kommer ut i andre enden, ogkjemper med nebb og klør for å få tak på den. Likevel opplever mange studenter at det er forlite kjennskap og kontakt mellom studenter ogarbeidslivet. Isabell-Louise Aabel er master -student ved offentlig politikk og ledelse, sitter ibystyret i Kristiansand og leder linjeforeningenPoliticus Master. Da hun oppsøkte NAVs karri-eresenter, ble hun lettere sjokkert over tilbake-meldingen hun fikk.

– Jeg fortalte dem hva jeg studerte og lurtepå hvilke jobbmuligheter jeg hadde etter endtstudie. Det første rådgiveren da lurte på var om

jeg var villig til å flytte på meg. I rådgivernesøyne var det bare en vei å gå med offentligpolitikk og ledelse i ryggsekken, og det var åflytte til Oslo og søke jobb i den statlige forvalt-ningen.

– Men jeg vil jo ikke til Oslo. Jeg vil bli iKristiansand, og er overbevist om at jeg harmasse å bidra med her.

Rønvåg tror kjernen i Aabels tilbakemeldingligger i manglende kunnskap om regionensnæringer og gode møteplasser mellomstudenter, UiA og arbeidslivet.

–Vi som jobber med Sørlandets attraktivitetvet at det er masse spennende jobber til studen-tene her. Samtidig opplever vi at studentene bliroverrasket over alle mulighetene regionen byrpå når vi er ute og holder foredrag for dem.Hvis offentlige og private virksomheter arbeidetmer aktivt for å komme i kontakt med studen-tene, vil de bli overrasket hvor mye de vil fåtilbake for den innsatsen.

– Det er jo ikke sånn at NODE-bedriftenekun trenger ingeniører, sykehuset kun trengerleger og sykepleiere, og kommunen kun trengerkommuneplanleggere og lærere. Alle virksom-heter av en viss størrelse har et mangfold avbehov som studentene ved regionens høyereutdanninger kan løse, sier Rønvåg.

Regionale samarbeidSørlandsliv.no har de siste månedene hatt enløpende dialog med studenter, linjeforeningerog Studentorganisasjonen i Agder (STA). Målethar vært å finne et felles prosjekt, hvor kraftenfra studentlivet kan komme regionen til gode.

Den entydige tilbakemeldingen fra studen-tene har vært ønsket om å bidra til sterkerekoblinger mellom studentlivet og arbeidslivet.Påtroppende leder av Norges studentorganisa-sjon, Øyvind Berdal, mener studentene harvalgt et viktig satsingsområde.

– UiA er allerede i dag veldig gode på åsamarbeide med offentlige og private virksom-heter i regionen. Spesielt miljøet rundt campusGrimstad får til mye. For eksempel da Ericssontrappet ned sin forskningsaktivitet. Andresteder kunne dette fort vært kroken på døra,men i Grimstad spilte det offentlige, private ogakademia sammen, noe som resulterte i envoldsom oppblomstring av nye IKT-bedrifter.Hva NODE har fått til med ingeniørstudiene erselvfølgelig et annet eksem pel, men også iKristiansand kan universitet vise til spennendesamarbeid med arbeidslivet og sykehusetgjennom Praxis Sør initiativet. Det betyr at deter mulig, men at det må settes i et bedre system.

Med så mange gode erfaringer å trekke på iuniversitetsmiljøet og ivrige studenter som vilvære med å vise vei, mener Berdal UiA kan blinasjonalt ledende.

– Når studentene selv ønsker å bidra til åstyrke kontakten ut mot arbeidslivet, har UiAalle muligheter til å bli et nasjonalt forbilde forsamarbeid mellom studentliv og arbeidsliv. Deter ganske unikt at studentene selv setteragendaen for hvor de ønsker et universitet skalsette inn kreftene.

Utålmodige studenterSilje Dagsvik studerer samfunnskommunikasjonpå UiA og har vært bindeleddet mellomSørlandsliv.no og studentene. Hun er utålmodigetter komme i gang med strategiutvikling, nett-verksbygging og ikke minst de konkrete initiati-vene.

– Universi te tet har nedfelt et mål om å bindestudieprogrammene opp mot regionale virk-somheter i strategiplanen frem mot 2015. Dehar også dette som et mål i meldingen om«Universitets byen Kristian sand» til bystyret oguniversitetsstyre. Vi ønsker å bidra til å omsetteord til hand ling. Vi vil knytte nettverk ut motdet pri vate og offentlige, og i dialog med demavdek ke behov som studentene kan fylle. Detvil bli en vinn-vinn situasjon for alle parter!

Dagsvik forteller at første ledd i deresstrategi er å samle alle linjeforeningene under etfelles mål.

– Vi ønsker å samle alle linjeforeningenerundt en felles strategi om å skape tetterekoblinger mellom arbeidsliv og studentliv. Hvisvi lykkes med å få med hver linjeforening til å taansvar for et konkret initiativ rettet mot detfelles målet tror jeg vi har tatt et stort førsteskritt, avslutter Dagsvik.

– UiA kanbli nasjonalt

forbilde

Silje Dagsvikhar værtbinde leddetmellomSørlandsliv.no og studen-tene ved UiA.

46% av alle studentene på UiAkommer fra andre fylker ennAust- og Vest-Agder. Nå vilstudentene sammen medtilflytterportalen sørlandsliv.nojobbe for at flere studenter blirværende på Sørlandet etterendt studie. Nøkkelen tilsuksess blir å koble student-livet med arbeidslivet


– Tilbakemeldinger fra studentene viser klart behov for sterkere kobling mellom studentlivet og arbeidslivet, sier påtrop-pende leder av Norges studentorganisasjon, Øyvind Berdal. FOTO: TOR MARTIN LIEN/UIA

� Tekstredaksjon� Utforming � Magasiner� Brosjyrer� Trykksaker� Scanning � Bildebehandling� Digitalprint

Trykksaker

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand - Telefon 38 02 19 12 - [email protected]

Gründer Irene Spikkeland

StøaLeketøysfabrikkI november 2011 overtok min mann og jegdet som ser ut til å være Norges eldste leke-tøysfabrikk (fra 1928) i Marnardal. Våreplaner for fabrikken er å fortsette å produseretrelekene som kanskje noen av leserne drarkjensel på? Vi vil åpne opp fabrikk lokalenefor publikum, sslik at det er mulig å kommeinn i verkstedet å se hvordan ekte treleker

lages! Vi vil fortelle hva som har skjedd her,og utover høsten har vi lyst til å ta imotgrupper til omvisning og produksjon av f.eks.julepynt og nyttige bruksting osv.

Drømmen for Støa Leketøysfabrikk:Vi vil bygge opp merkevaren gjennom fabrik-kens historie, og lage produkter som folk «måha». Lekene skal bli kjent som kortreiste,norskproduserte treleker med lang historie.Vi håper at Støa Leketøyfabrikk føyes inn pålista over attraksjoner barne familien vilinnom når de ferierer på Sørlandet.

Det å være gründer på Sørlandet har til nåvært en svært positiv opplevelse! Vi bleoppfordra av vår ordfører til å ta kontakt medLindesnesregionen Næringshage for å få rådog tips i oppstartsfasen. Her ble vi møtt medåpne armer og er blitt innlemma i flerenyttige prosjekter! Vi fikk muligheten til ådelta på Gründerlab i regi av UiA, et utvik-lingsforum som heter «Vokseverk» og til åvære med i Kvinnovasjon Sørlandet 2012. Vihar også fått etablererstipend av InnovasjonNorge. Vi opplever absolutt at det er myehjelp å hente i en oppstartfase!

Gründer Solveig Egeland

Ocean HopeJeg jobber som kunstner med prosjekt basertmed miljø, natur, arkitektur og står bakprosjekter som Små Hytter, Håbet på Utsira,Søppelgrillen i Sofienbergparken og nåOcean Hope. I Ocean Hope bruker jeg kunstsom virkemiddel til å sette miljøutfordringenesom følger i kjølevannet av flytende søppel pådagsorden. I korte trekk handler prosjektetom å mobilisere til rydding av strender ogvidere transformere avfallet om til tankevek-kende små hytter som lokalbefolkning ogturister kan bruke å ha glede av. Ocean Hopeåpner 27. mai på Havikstranda på Lista ogskal stå der og informere helt fram til 1.oktober!

Drømmen – og målet for Ocean Hope erå være representert på de sju hav og bli «opp -daga» av en eller flere større bedrifter som sernytten av å støtte prosjektet som et ledd ibedriftens målsetting om å vise sam -

Kvinnovasjon Sørlandet presenterer:

GRÜNDEREPÅ SØRLANDET

ved tre av dem

Fornøyde gründere på første samling Kvinnovasjon Sørlandet holdt den 26. mars. FOTOGRAF: KJARTAN BJELLAND

Irene Spikkeland viser fram noen av lekene fra Støa Leketøysfabrikk.

Søppel på avveie er en trussel, men på rett plass er det er ressurs.

Dette prosjektet, Ocean Hope, rydderstrender og forvandler farlig avfall til

tankevekkende hytteinstallasjon for å viseat det finnes håp hvis vi resirkulerer og

gjenvinner avfallet.


funnsansvar (social investment). OceanHope vil kunne tilby teambuilding forbedrifter som ønsker å gjøre en samfunns-nyttig innsats for havet. Med tida vil ogsåOcean Hope kunne drive egen miljøleir,sommerleir for barn, hvor barn lærer ommiljøvern gjennom å fysisk skape noevakkert og meningsfullt av noe stygt ogfarlig.

Jeg føler meg veldig heldig. I en oppstarts-fase er det mye god hjelp å få fra miljøene påSørlandet. For meg har Innovasjon Norge ogKvinnovasjon vært fantastisk. Men for å fåaksept, blest, entusiasme rundt prosjektene

kan det virke som om det er lurt å etablereseg utenfor Sørlandet. -jeg opplever iallfallstørre interesse for hyttene mine i Oslo -ogutenfor landets grenser, enn her sør.Sørlendinger trenger kanskje litt tid?

GründerneLisa Østvedt Gustavsson og Siri Urdal Bakke

MorildIdéen bak Morild starta på UIA høsten 2009.Hvert år når høstmørket faller på, er detdiverse avisartikler om bruk av refleks.Refleks finnes allerede i mange produkter,men vi følte det mangla produkter i mar ke -det som appellerte til voksne og ung dom mer.Vi starta Morild Norway AS og begynte medå designe en unik kombinasjon av refleks ogtrendplagg. Vi utvikla en lue/ ytter -plaggkolleksjon som var både klassisk ogsamtidig passa inn i dagens trendbilde. Denhemmelige ingrediensen vår, refleks, gir pro -duk tene den unike egenskapen at plaggenelyser opp i mørket når det er behov for å blisett.

Drømmen om MorildVi ønsker å videreutvikle idéen vår med flereprodukter og spre Morild-produktene i

Norge gjennom www.morildnorway.com ogminst 200 forhandlere. Innen sesongen2013/14 ønsker vi også for alvor å hakommet i gang med distribusjon i uten-landske markeder.

Vår første kolleksjon ble lansert høsten2011 og ble svært godt tatt imot i markedet.Ved hjelp av Kvinnovasjon og mentorord-ning ser vi at vi begynner å strekke oss motdrømmene våre for Morilds framtid.

Kvinnovasjon Sørlandet presenterer:

GRÜNDEREPÅ SØRLANDET

ved tre av dem

Fornøyde gründere på første samling Kvinnovasjon Sørlandet holdt den 26. mars. FOTOGRAF: KJARTAN BJELLAND

Lisa Østvedt Gustavsson og Siri UrdalBakke kombinerte trendy moteplaggmed refleks og lanserte sin førstekolleksjon høsten 2011.

Sørlandet er i gang og fikk inn over 60 søknader fra Arendal til Flekkefjord. Det ble i marsvalgt ut 26 godt kvalifiserte og motiverte deltakere somsammen skal gjennomføre programmet som varer tildesember. Gjennom Kvinnovasjon Sørlandet bygges detopp et gründernettverk som deltakerne vil kunne dra nytteav i lang tid framover. Kvinnovasjon Sørlandet vil i dennesammenheng presentere tre av sine gründere og deresforretningsidéer, håp og drømmer.



En gruppe kommunikasjons-studenter ved UiA har nå slåtthodene sammen for å nå etstort mål – å styrke samar-beidet mellom næringsliv ogstudenter. Det første delmåleter å bidra til at Kompetanse -torget kommer opp og stå.

Vi studerer til mastergrad i samfunnskom-munikasjon ved UiA og har i skrivende stundett år igjen av vår utdanning. Om ett år skalvi ut i det berømte arbeidsmarkedet og søkeetter en jobb, nyutdannede og tørste. IKristian sand er det et yrende næringsliv –det har vi lært igjennom sørlandsliv.no, somhar vist oss at Sørlandet har mye å by på.Likevel sitter vi med en følelse av at nærings-livet og offentlig sektor kan bli mer synlig ogflinkere til å utnytte studenter som en ressursfor virksomheten. Det er ikke like lett for allestudenter å vite hvor de kan bidra med sinkompetanse på Sørlandet.

Det er mange aktører fra begge kantersom er interessert i at det skal være et sterktsamarbeid mellom UiA og næringsliv, oguniversitetet har nedfelt et mål om å bindestudieprogrammene opp mot regionale virk-somheter i strategiplanen frem mot 2015.Utfordringen i dag er vel at ord ikke har blitttil handling, og det er her vi studenter ønskerå bidra i prosessen i prosessen.

Kompe tansetorgetsom informasjonskanalVårt første delmål er å gjøre kompetansetor -get (www.uia.no/kompetansetorget) til envelfungerende ressurs for studenter ognærings liv. Kompetansetorget er en digitalmøteplass, hvor det kan skapes grunnlag forkonkret samarbeid mellom studenter,næringsliv og det offentlige. En slik side vilvære et helt konkret bevis på en vinn-vinn-situasjon, og kan føre til mye godt samarbeid

i framtida. Studentene tilbyr en enorm kom -pe tanse på Sørlandet og det er derfor viktigfor næringsliv og offentlig sektor å ta i brukdenne.

På nettsida står det at kompetansetorgetkan bidra med et samarbeid både studenterog næringsliv kan dra nytte av. «For virksom-hetene kan et slikt samarbeid gi en anledningtil å etablere kontakt med potensielle nye ogkompetente medarbeidere», noe vi studenterer helt enig i.

Det er også Sørlandsliv.no.

Sørlandsliv.no som støttespiller Sørlandsliv.no er et rekrutterings- og om -døm meprosjekt for Sørlandet og har tidlig iprosessen vært med som støttespiller forstudentene. I tillegg har Student orga nisa sjo -nen i Agder (STA) vært på banen med etønske om å bidra i prosjektet. De to allierteer viktige aktører mot å nå målet mot et for -bedret samarbeid med næringslivet. Gjen -nom samarbeidet med Sørlandsliv.no har vistudenter fått flere vink fra bedrifter iregionen om at de er interesserte i at bådevåre hoved- og delmål skal oppnås.

Det mangler ikke på gode ord og opp -munt ringer, samt ønsker om å komme påbanen i prosjektet vårt. Dette er veldig posi -tivt og har gitt oss en følelse av at det vi job -ber mot er ønskelig for alle i regionen. Vistudenter har som mål at det i høst vil bli etyrende arbeid mot et sterkere samarbeid mednæringslivet og det offentlige, og at vi i førsteomgang får Kompetansetorget opp og går.Hva hadde vel vært bedre enn om Kom pe -tan setorget blomstret av jobbsøknader ogmuligheter? Studenter sitter altså tørste påUiA og vet at om ikke lenge er det vi somskal søke jobb. Hva er vel bedre enn at viønsker å søke på den jobben på Sørlandet,og at vi har muligheten til det?

ProsjektgruppenVi er sju engasjerte kommunikasjons stu den -ter som nå har satt i gang med dette store,

spennende og i våre øyne viktige prosjektet.Til høsten er å målet å samle alle linjefore -nin gene ved UiA mot en felles strategi om åskape bedre koblinger mellom universitetet,næringslivet og det offentlige. Vi tror at«sammen er vi sterke», og mener også at deter et naturlig studentpolitisk mål hvor alle erenig i at dette trenger vi. Med «vi» mener jegstudentene, næringslivet og regionen somhelhet.

De sju i prosjektgruppen har alle tenkttanken om at vi snart skal ut i arbeidsmar-kedet. Vi vurderer alle å arbeide på Sørlandetog har lyst til at regionen skal vokse. Vi haralle sammen med egne øyne sett at det er etblomstrende liv på universitetet, og vi sermed nysgjerrige øyne ut mot næringslivet ogtenker; har vi en mulighet der?

Sørlandsliv.no har gitt oss troen, og etter åha startet med dette prosjektet har ogsåtilbakemeldingene gitt oss en god tro. Vi trorpå at studenter, næringsliv og det offentligetrenger hverandre og at alle parter ønsker åbenytte seg av hverandre. Derfor ønsker vi ågjøre ord til handling og jobber i førsteomgang for å se et Kompetansetorg medyrende liv. Et Kompetansetorg Sørlandet kanvære stolt over, og som kanskje også kanbidra til at enda flere studenter kommer hit –og blir her!

AV SILJE DAGSVIKSTUDENT

SAMFUNNSKOMMUNIKASJONUiA

Kompetansetorget– et bindeledd mellomstudenter og næringsliv


Kompetansetorget– et bindeledd mellomstudenter og næringsliv

Kompetansetorgets nettsider med nyttig informasjon for studenter og næringsliv

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

OOmm TTrraaiinneeee SSøørr• Trainee Sør er et regionalt traineeprogram fornyutdannede masterkandidater med fagbak-grunn som har naturlig plass i næringsliv ogoffentlig forvaltning.

• Trainee Sør gir sørlandske virksomhetertilgang til nyutdannede toppkandidater somkan tilføre verdifulle kunnskaper og impulsertil virksomheten.

• Konseptet så dagens lys for første gang i2004. Fire store aktører på Sørlandet gikksammen for å forhindre at nyutdannedeflyttet fra landsdelen. I løpet av de siste årenehar programmet utvidet seg til å omfatte 27virksomheter fra hele Agder.

• Søkerne må ha utdanning på mastergrads-nivå. Det er ikke krav om bestemte fagkretser,fortrinnsvis er det ingeniører, økonomer,samfunns- og statsvitere, organisasjonsvitereog master innen media og kommunikasjonsom er attraktivt. Virksomhetene blir utfordretpå å tenke utradisjonelt i valg av traineersutdanningsbakgrunn.

• Det er opptak av nye kandidater to ganger iåret. Seks til åtte traineer blir ansatt til hvertopptak. Det er fokus på mangfold og TraineeSør oppfordrer kandidater med forskjelligetnisk bakgrunn og kandidater med funk-sjonshemming til å søke.

• Traineeprogrammet pågår i et og halvt årmed plassering i tre ulike virksomheter, bådeinnen privat og offentlig næring. Traineene ermidlertidig ansatt i Trainee Sør i 18 måneder.Virksomheter har tilgang til traineer gjennommedlemskap i Foreningen Trainee Sør.

• En alumnikartlegging i Trainee Sør viser at 39av 53 traineer som har vært gjennomprogrammet frem til 2011, bor på Sørlandet idag. 75% av traineene fikk tilbud om jobb ien av medlemsvirksomhetene i Trainee Søretter endt program.

VViirrkkssoommhheetteerr ii TTrraaiinneeee SSøørr::Agder Energi AS, Aker Solutions ASA, Alcoa,Aust-Agder fylkeskommune, Boen AS, DnB, Eydenettverket, Fædrelandsvennen AS, GE Healthcare AS, Infocare, Innoventus,J.B. Ugland Holding AS, Kristiansand Dyrepark,Kristiansand kommune, National Oilwell Varco,NAV arbeidslivssenter Vest-Agder, Nettbuss Sør,Node-nettverket, Nordea AS, Rambøll AS,Saint Gobain Ceramic Materials, Scantrade AS,Sparebanken Sør AS, Sørlandets Europakontor,Sørlandet Sykehus HF, Universitetet i Agder,Xstrata Nickel AS.

Trainee Sør ASSørlandet kunnskapsparkGimlemoen 194630 [email protected]

Vi møter Randi på Oteras hovedkontor iKristiansand. Med utsikt over kabelruller,master, tromler og montører i sving harhun full oversikt over det som skjer frakontorvinduet sitt i andre etasje.

– Det er et paradoks, sier Randi lurtmens hun skuer ut over lagerplassen.– Jeg som så vidt kan skifte ei lyspære,arbeider nå for en av Norges størstetekniske entreprenører.

Mangel på denne lille tekniske inn sik -ten var ingen hindring for Randi da detseks måneder lange traineeoppholdetgjen nom Trainee Sør gikk mot slutten. Sågodt fornøyd var Otera med Randisarbeid at de valgte å ansette den lovende28-åringen. Etter tre måneder som HR-konsulent forteller Randi at hun stor-trives.

– Det var en hyggelig anerkjennelseom at jeg gjør en god jobb, forklarer hunbeskjedent på spørsmål om hva huntenkte da hun fikk jobbtilbudet.

For HR-direktør i Otera, Sigurd

Gangnæs, var aldri i tvil. Adjektivenestrøm mer på både inn- og utpust når hanblir bedt om å si noe om Randi.

– Randi er en god blanding av analy -tisk og strukturert. Hun er lett å be ogønsker å ta ansvar. I tillegg er hun flink tilå skape relasjoner, noe som er svært viktigi en slik stilling.

Gangnæs forteller engasjert videre atuten Randi kunne selskapet ikke ha løstmange krevende oppgaver som det varhelt avgjørende å ta tak, og at hun levererover forventet i forhold til de oppgavenehun blir tildelt.

Viktig ressurs Randi har nå en ni måneder lang karriere iOtera bak seg, og utrettet mye allerede.Hun har blant annet bidratt med imple -men tering av selskapets nye forretnings -plan, og hadde hovedansvaret for enrekrutteringskampanje som ble belønnetmed en pris på Mediepuls Awards 2012.

– Jeg ønsket å komme raskt inn iarbeidsoppgavene og føler jeg har fåttgod oversikt over selskapet. Det harresultert i at mine ledere har konsultertmeg med oppgaver og spørsmål og jeghar på kort tid fått mye ansvar.

Randi mener det å være trainee bringermed seg fordeler når man er ny i etselskap.

– Som trainee har man en gyldig grunntil å grave og spørre, og for å gjøre en godjobb på kort tid må man være litt frampå.Randi trekker fram høyt tempo som noeav det beste ved å arbeide i Otera.

– Dessuten er det veldig inspirerende åjobbe sammen med folk som har en såstor interesse og stolthet for det de drivermed, fortsetter hun.

HR-konsulentMed en mastergrad i ledelse og organisa-sjonspsykologi passer jobben som HR-konsulent Randi ypperlig. Hun fortellerivrig om områder hun ønsker å ta tak i.

– Som i de fleste bedrifter er det nes -ten uendelige muligheter for forbedringerinnenfor HR-feltet. Det som gjør det littspesielt å jobbe med HR i Otera er den

Fra trainee til konsulentpå seks måneder

Før Randi Fløystrand Moland begynte som trainee iOtera visste Bærumsjenta knapt hva selskapet drevmed. Etter seks måneder har den talentfulle 28-åringenstålkontroll, og er nå ansatt som HR-konsulent i entre-prenørbedriften med over 750 ansatte.

HR-direktør i Otera Sigurd Gangnæser fornøyd med traineeordningen.


Fra trainee til konsulentpå seks måneder

geografiske spredningen på organisasjonenog driften. Her i Otera er det jo ikke alleman når via en pc på et kontor. Det gjør atjeg må legge opp arbeidet mitt på en annenmåte enn jeg er vant til fra andre bedrifterder de fleste kollegaer er en e-post eller enetasje unna, sier Randi.

Fem traineerSiden september i fjor har Otera hatt femtraineer inne i bedriften, som alle har fåttmye ansvar og varierte arbeidsoppgaver åbryne seg på.

Adm. dir. i Otera Jan Sigvartsen sier at

traineene har vært gode konsulenter forselskapet.

– De kommer rett fra skolebenken meden akademisk kompetanse vi har stor nytteav.

Sigvartsen utelukker heller ikke at Oteravil benytte seg av traineer også i fremtiden.Så gjenstår det å se om noen av disse impo-nerer nok til å bli ansatt av HR-konsulentRandi Moland.

Artikkelen er et resultat av et samarbeidmed Trainee Sør.

AV HANNE NYBORG ABRAHAMSENTRAINEE, OTERA

Etter å ha vært trainee gjennom Trainee Sør, arbeider Randi Fløystrand Moland nå som HR-konsulent i Otera.

Om Otera En av Norges størstetekniske entreprenørerinnen elektro og energi750 ansatteHovedkontor: Kristiansand,med avdelinger over heleNorge og Sverige.Otera er et selskap i Agder Energi-konsernet.


3366

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!».

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt:

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbyg-ging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: [email protected]

For i vårt moderne samfunn skal jo altvære så effektivt. Selv om mange har pro -blemer med å hengemed i jaget og opp leverhverdagen som bådegrå og trist, så pøser vipå. Humor i ledelse ogjobbsammenheng erderfor langt mer enn envits, det er faktisk enviktig dimensjon vedalt godt lederskap, sierforsker og forfatterPaul Otto Brunstad iett av sine ukentligeblogginnlegg. Humorhar nemlig både enforfriskende og forny-ende kraft, mener han. En kraft som dess-verre alt for lett fortrenges av lederansva-rets tyngende alvor og ansvar. For har viikke, stikk i strid med kjent kunnskap omhumorens positive krefter, sett at lek,latter og moro gjerne blir regnet som bådeutidig, uintelligent og uprofesjonelt iarbeidslivet?

Stive masker sprekkerHumor hemmes dess uten av konkurranse,tidspress og mål stre ben,og hva består vel vårtmoderne arbeids liv av,mer enn av det? Da blirdet desto viktigere åtrekke hu moren fram fragjemselen og glemselen.Spe sielt i ledersammen-heng. Humoren gjørnem lig at vi i en stakketstund får lov å glemmeoss selv og vår egenposisjon. Artige epi so -der og den felles latterengjør at stive masker både bokstavelig ogbilledlig talt slår sprekker. Hierarkiskestrukturer og fastlåste posisjoner brytesfor et øyeblikk opp. Humor får oss til åslappe av, stresse ned og kommuniserebedre. Som ledere blir vi tilnærmelige,

tiltalende og menneskelige for de ansatte.

Ristes sammenFor når vi ler rister vi medhele kroppen, Når vi lersammen med andre ristes viogså sammen som felles-skap! Og felles opplevelserog glede motiverer til fellesinnsats og til mestring avnye utfordringer. På kryssog på tvers av posisjoner oghierarkier. Humor er som etløsemiddel, sier Brunstad.Humor og den gode lat terenløser stivnede strukturer ogrigide for mer, både i ossselv og i våre omgivelser.

Det er når vi tør le av oss selv og slippelatteren løs sammen med andre vi blir tilbedre ledere.

Ramme alvor«Vi leker ikke butikk», sier sjefen. Manspøker ikke med slikt! Men er det virkeligen motsetning mellom profesjonalitet ogseriøsitet på den ene siden og humor ogmoro på den andre? Tvert imot er det myesom tyder på at prestasjoner, effektivitet

og lønnsomhet hellerøker der humoren haren plass, og at trivsel,nærvær og mestringfølger etter som halenpå katten der humorbrukes som et bevisstvirkemiddel. Psyko lo -ger påstår at nårdepressive pasienterin ni mellom greier å lelitt, da er de på bed rin -gens vei og blir raskerefriske. Kan posi tiv og

sunn humor også hol de arbeidstakerne påjobben og friste syke meldte raskere tilbakei aktivitet, er det verd et ærlig forsøk.Seriøsitet og profesjonalitet i alle ledd erviktig, men det gjør oss godt å kunne le ialvoret.

EN GOD LATTERforlenger lederlivet!

«Den som kun tarspøk for spøk ogalvor kun alvorlig,den har i grunnenfattet begge delerganske dårlig.»

(Piet Hein)

De fleste vil være enig i at livskvalitet og humor hengersammen. At latter og moro gjør hverdagen og arbeidsdagenbåde lysere og lettere er egentlig ingen godt bevart hemme-lighet. Men om autoritært og gravalvorlig lederskap synesnærmest å være et must i totalitære og diktatoriske sammen-henger, så skal vi ikke se helt bort fra at det også finnes sporav den samme humørløsheten i vårt demokratiske samfunn.Kanskje til og med i bedrifter og organisasjoner nær deg!

Livgivende ledelse?

«No matter what your heartache maybe, laughing helps you forget it for a few seconds.»

(Red Skelton)

EN GOD LATTERforlenger lederlivet!Sjelens støtdemperVår evne til å mestre hverdagens utfor-dringer, som leder, medarbeider og men -neske, er nemlig knytta til vår sans forhumor. Humor kan med rette kalles sjelensstøtdemper. Den er en buffer mot negati-vitet og stress, og en lindrende bal sam på desår og slag livet gir. Latter gir rett og slettpsykisk hvile! Sigmund Freud var i sin tidklar på at mennesket har utvikla humorennettopp for å gi seg selv litt fri fra plager ogbekymringer og der med gjøre livet litt lettereå holde ut. Det er nemlig så godt som umuligå klamre seg til triste og negative tankerunder et latteranfall. Vi kan bare ha en tankei hjernen vår på en gang. Og heldigvis for deti denne sammenhengen, for det betyr at i detvi ler og gleder oss over en ting, så skyves alleandre triste og nega tive tanker unna. I detmins te for en stakket stund.

NærværsfaktorKjenner du forresten noen som ikke har lysttil å ha det morsomt på jobben? Som ikkehar lyst til å oppleve humor og latter i hver-dagen? De aller, aller fleste av oss liker jodet! Hvor godt vi liker det kan vi se påfraværsstatistikken. En viktig effekt ved brukav inkluderende og sunn humor i en organi-sasjon er nemlig at medarbeiderne oppleverat de både blir sett og bekrefta av ledere ogkollegaer. Undersøkelser har vist at arbeids-takere som ikke opplever kulturen på jobbensom støttende og oppmuntrende har nestendobbel så høy risiko for å bli sykemeldt iforhold til de som opplever slik støtte ogoppmuntring. Enda mer oppsiktsvekkendeer det kanskje at mer støtte og oppmunt ringer viktigere for å skape trivsel og reduseresykefraværet enn utbed ring av alskensubehageligheter på arbeidsplassen for øvrig.Men det er kan skje ikke noe rart i det.

Med entusiastiske og hyg gelige kollegaer ien mun ter og humoristisk jobbhverdag erdet jo lettere å stå opp og velge jobbnærværframfor sykefravær, selv om formen ikke erhelt på topp.

Skumle saker?Men de samme kreftene som fornyer, kanogså være ganske skumle saker. For noen. Påmange arbeidsplasser, og hos mange ledere,kan det være det faststivnede og inngroddesom gir følelsen av trygghet, kontroll, ogmestring. Når alt er som det alltid har værtvet vi hva vi har og hvordan vi skal forholdeoss til det. Stabilitet og forutsigbarhet, ikkeendring og fleksibilitet, er ofte det vi tror viønsker oss. Det er dette humorens for -

nyende kraft kan forstyrre. Men hvis du somleder er redd humorens positive og for -nyende innvirkning på din organisasjon kandu risikere å ende opp som latterlig humør -løs og lite fleksibel.

Men, vi kan da ikke bare sette i gang å le,sier du. Hvorfor ikke, sier nå jeg. En godlatter forlenger som kjent livet. Og endaviktigere; den fyller det med glede mens vilever!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

Konsulentoppdraget som rådgivende inge -niør for ny 4-felts Fv. 456 Vågsbygdveien,Kolsdalen–Lumber krysset gikk til Nor con -sult.

Norconsult signerte i mai 2008 avtale omlevering av ingeniørtjenester innenfor enrekke fagfelt i forbindelse byggeplanleggingmed Statens Vegvesen Region Sør.

Norconsult er Norges største tverrfagligerådgiver rettet mot samfunnsplanlegging ogprosjektering med hovedkontor i Sandvika ogover 40 lokalkontorer, hvorav Kristian sand erett av disse.

Hverdagen i Norconsult er gjerne slik atdet er et utstrakt samarbeid og utveksling avressurser mellom hovedkontoret i Sandvikaog lokalkontorene.

– Både ressursmessig og kompetanse-messig er Norconsult i stand til å håndterestore, komplekse og tverrfaglige prosjekter,forteller kontorleder Camilla Espedalen tilAgdernæring. – Der eventuelle ressurser ikkefinnes et sted, hentes ressurser fra annetaktuelt kontor. Og Vågsbygdveien har i sinkompleksitet absolutt avkrevd Norconsult sintverrfaglighet og ressurser fra hovedkontoreti Sandvika og lokalkontorene i Pors grunn ogKristiansand.

Norconsult har ansvaret for en rekkeforskjellige oppgaver i forbindelse med nyvågsbygdvei; landskap, veitunnel, konstruk-sjon, geofag, teknisk infrastruktur, miljø, støy,regulering, elektro og bygningsbesik tigelse.

Hvordan holde den røde tråden?Et hovedgrep for Norconsult har vært åarbeide «ovenfra-og-ned». – Det høresmuligens litt rart ut, sier Espedalen videre, –men i det ligger at allerede ved oppstart bledet lagt en struktur for sluttleveransen. Dettevar viktig for å få en oversikt over helheten iprosjektet så tidlig som mulig og klarhet ihvordan de enkelte deler av arbeidet hangsammen. Mange grensesnitt og kritiske faser i

prosessen ble på denne måten klarlagt og tatthøyde for. Slik ble prosessen målrettet.Oppdraget er svært sammensatt og krevertett samarbeid mellom alle fagdisiplinene.Måten å håndtere dette på er å legge hoved-ansvar på tverrfaglige disiplinledere som igjensamarbeider tett med fag – og ressursper-soner. Hele oppdragsorganisasjonen ledes avoppdragsleder Jens Petter Henriksen fraSandvika-kontoret.

Innovasjonsprosess med Statens VegvesenFørste trinn i prosjektet var en åpen ogkreativ innovasjonsprosess der prosjektorga-nisasjonen i Statens Vegvesen og oppdragsor-ganisasjonen i Norconsult deltok. Hen siktenvar å drøfte om den opprinnelige ved tatteløsningen kunne optimaliseres og for bedres.Bred faglig deltagelse og stor kreativ åpenhetvar utgangspunkt for arbeidet. Resultatet avprosessen ble en løsning med mange positivetekniske løsninger og stor samfunnsnytte.

Nytt hovedgrep for VågsbygdveienDen viktigste konklusjonen fra innovasjons-prosessen var lang tunnel under Hannevik -dalen istedenfor opprinnelig plan om bru.Den nye tunnelen er flyttet 50 meter lengeropp i Hannevikdalen. Tunnelløsning i stedetfor broløsning vil spare beboerne i Hannevikterrasse for mye trafikkstøy og samfunnet forflere millioner i lokale miljø – og støytiltak.

Det er en rekke viktige faktorer somgjorde ny trasé interessant. E39-trafikken motKristiansand sentrum vil flyte bedre, flyttingav trafikk vil gi et stort positivt nærmiljø -bidrag i Hannevikområdet og eiendomsinn-grepene ble betydelig redusert. Det nyeprosjektet forenklet gjennomføringen avanlegget og man oppnådde derved en bety-delig besparelse når det gjelder bygging avgangveier, bruer og ervervelse av eiendom.Miljøet for beboerne i Hannevikaområdet er

Vågsbygdvegenskal stå ferdig til neste år

Samferdsel er et stort og viktig markeds-område, og da konkurransen om prosjek-terende tjenester for deler av Vågsbygd -vegen ble lyst ut, vekket det umiddelbartstor interesse i konsulentbransjen. Man

anså dette som et svært interessant ogutfordrende prosjekt. Utfordringene varknyttet til både tekniske løsninger og ikkeminst det å fullføre prosjektet innen gittetidsfrister.

Dette et starten på den nye Vågsbygdveieni Kolsdalen.

Tunnelalternativet gir en betydelig miljøgevinst.

3399

Vågsbygdvegenskal stå ferdig til neste år

forbedret ved at tunnelløsningen ga en storreduskjson av støy.

3D som metodikkNorconsult vet at presentasjon, layout og designspiller en stor rolle når prosjekter skal framlegges ogvurderes. Rene tegninger er ofte ikke egnet til åpresentere informasjon der hensikten er at mottakerskal få en god forståelse av hvordan det ferdige bygg-verket blir seende ut. Visualisering er derfor viktig ogNorconsult har en betydelig kompetanse innen 3D-visualisering. Dette er brukt i utstrakt grad ioppdraget og har vært en meget viktig måte å få utinformasjon på og som arbeidsgrunnlag for de invol-verte.

I store samferdselsprosjekter som dette er ofte enkonsekvens at eksisterende infrastruktur og bebyg-gelse berøres. Som for eksempel det kommunaleledningsnettet for vann og avløp. En del avoppdraget til Norconsult bestod derfor også i åbeskrive, prosjektere og detaljere nytt kommunaltledningsnett. Norconsults kontor i Kristiansand ogPorsgrunn har utført detaljering av nytt ledningsnettsamt oppfølging av dette i byggefasen. Som eksempelkan nevnes at Arne Mikalsen og Vidar Metveit fraKristiansandskontoret har et betydelig antall timer påsamvittigheten i å beskrive og detaljere det nyekommunale ledningsnettet som berøres.

Mange veier fører sammen ved Trekanten i Vågsbygd.

er Norges største og en av Nordensledende tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunns -planlegging og prosjektering. Vi har gjennom langerfaring bygget opp et solid fundament som en tone-angivende aktør både nasjonalt og internasjonalt.

leverer nyskapende og målrettederådgivnings tjenester – fra idéutvikling og overordnedeplaner til prosjektering og driftsstøtte.

I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke forsamfunnets sårbarhet.

Kjøita 42 - 4630 Kristiansand - Tlf. 38 60 34 60

www.norconsult.no

4400

TransporterKampanjerente: 2.99%

AmarockKampanjerente: 2.99%

CaddyKampanjerente: 2.99%

Gromstad Auto

BlueMotion

Tlf. 24 03 48 00

Tlf. 37 40 10 00

SIRDAL KOMMUNE

Foto: Frank Haughom

Fintlandsmonannærings- og industriområde

Behov for næringsareal?KJØP ELLER LEIE?

Ledig areal nær Tonstad sentrum i SirdalTa kontakt med

næringssjef Jan Magne Josdal 95 81 56 [email protected]

4411

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

Handlekraftigeansvarsfulle kvinner Jeg har vært på enliten historisk reise ihelga. Det er envakker sommerdag ijuni, men været erkaldt. Vi besøker etgammelt kystsamfunnpå Sørlandet.

Ikke ti–tolv personer i hvert hus,som i tidligere tider, men ofteto–fire. Det er modernemennesker, kvinner og menn,som arbeider i lokalmiljøet eller ien av nabobyene.

De reiser gjerne noen milhver dag for å kunne fortsette åbo i sitt kjære kystmiljø.

Alle kjenner alle.Og de eldste kjenner mange

av historiene som går langt ellernokså langt, tilbake i tid.Det var den gang mennene varpå sjøen og kvinnene tok seg avalt heime – i alle fall mensmennene var borte.

Det er egentlig fasinerende åprøve seg på en reise tilbake i tidog på den måten forestille seghverdagen til disse kvinnenelangs kysten.

Det er forsket på det ogskrevet ganske mye om det, menhvordan er erfaringene og histo-riene tatt med videre i nåtidenshverdags- og arbeidsliv?

Jeg skal ikke supplere forsk-ningen, men bruke et pareksempler som viser den tøffehverdagen mange av dissekvinnene taklet på en utmerketmåte.

Det handler om hun somhadde flere barn og boddemidlertidig i et leid hus i bygda.Mannen var på sjøen og hunvisst det ville kunne gå lang tidfør hun så han igjen. Så fikk hunnyss om at et hus var til salgs.Hun elsket stedet og huset, ogbestemte seg øyeblikkelig for åkjøpe det. Da mannen komheim et halvt år seinere, kunnehan ikke finne familien sin. Men

etter hvert fikk han beskjed omhva som hadde skjedd og hvorde var.

Hun hadde besluttet, skrevetkjøpekontrakt, pakket og flyttet,og i tillegg fått alt på plass oghverdagen i god gjenge på etnytt sted i et nytt hus, helt påegenhånd!

Og så var det hun som haddeen søster som døde da detyngste barnet av fem, bare var tomåneder gammelt. Også i dennehistorien var mennene på sjøen.Hun bestemte seg øyeblikkeligfor å ta seg av søsterens barn.

Viktige beslutninger måttetas og ble tatt. Den «dagligelederen» hadde ansvaret ogmåtte ta det. Og de fleste av ossvet at det er et hav av beslut-ninger som må tas og arbeidssom må gjøres for å få en familiepå fire–sju personer til åfungere. Og vi er på slutten av1800-tallet, ikke i dagens tekno-logiske tidsalder.

Uten sterke kvinner, haddedet ikke gått. Og for egen delmå jeg si at det er disse sterke,trofaste og ansvarsfulle hver-dagskvinnene jeg blir mektigfasinert av.

Og de finnes fortsatt.Bekymringene mine går på at deikke er synlige nok.

De gjør andre ting, har færrebarn, tar andre beslutninger,men de er har fortsatt styrke,vilje og stort ansvar.

Kvinnene har som mennene,gjennom generasjoner bevist sinstyrke og arbeidsinnsats. Menhvorfor har vi fortsatt ikke klartå sidestille kvinner og menn ifamilie-, arbeids- ogsamfunnsliv?

Hvorfor har vi ikke likemange kvinnelige ledere sommenn? Har du svaret? Har detfortsatt noe med dine og mineholdninger å gjøre? Jeg barespør, mens jeg tenker på demange selvstendige sjømanns-kvinnene.

RANDI ØVERLAND

AAggddeerrnnæærriinngg ssttaarrttaa ii 22000055 eenn pprree --sseenn ttaassjjoonn aavv kkvviinnnneerr ssoomm hhaarr ggjjoorrttsseegg ssyynnlliiggee ii nnæærr iinnggss -- oogg ssaamm --ffuunnnnss lliivv.. II ddeennnnee uuttggaavveenn eerr ttuurreennkkoommmmeett ttiill CCaammiillllaa EEssppeeddaalleenn hhoossNNoorrccoonnssuulltt ii KKrriissttiiaannssaanndd..

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005Torhild Brandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild R. Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009Kirsten Lindeberg

Nr. 3- 2010Vibeke BalsBorge Håverstad

Nr. 4- 2010BirteUsland

Nr. 1- 2011HeleneFalchFladmark

Nr. 1- 2012RannveigTobiassen

Nr. 2- 2011SolNodeland

Nr. 3 - 2006Anne GroSmith

Nr. 2 - 2007Eli Løite

Kvinner i næringslivet ermang foldige, dynamiske ogikke minst veldig inspirerendeå møte. Denne gangen har vimøtt Camilla Espedalen,kontor leder hos Norconsult iKristiansand. Hun er ikke i tvilom at hvem som helst kan nåmålene sine. Man kan i allefall komme veldig nær. Det erbare å samle litt mot og sette igang litt bevegelse, så blirveien til mens man går den.

Det er kanskje litt spesielt å være ei jente medet tydelig talent for språk og samfunnsfagsom velger realfag som retning på videre -gående, men er man en type som liker utford -ringer, så gjør man det. Camilla er en slikperson, og videregående ble full pakke mednaturfag, fysikk og kjemi. – Jeg er nysgjerrigav natur, og ville utfordre meg selv på detnaturvitenskapelige området, fortellerCamilla. – Dermed ble hele utdannelses -forløpet mitt lagt i den retningen. Jeg tokLandbrukshøyskolen på Ås etter videre -gående, og fikk jobb hos Fylkesmannen iVest-Agder på miljøvernavdelingen. Derfrabar det til Stoveland Consult AS som sysletmed vann, avløp og renovasjon. Videre tilSongdalen kommune som plan- og miljøleder,og så Lillesand kommune – først som miljø-vernrådgiver, og deretter som enhetsleder forplan- og miljø. Det er tilsvarende teknisk etatslik som folk flest kjenner det.

Camilla har vært mange ulike steder i flereulike roller, og hun hevder at det er slik hunhelst vil ha det. – Jeg kjeder meg fort hvistilværelsen blir for rutinepreget. Og jeg gjørnoe med det med en gang. Da jeg hadde værti Lillesand i fem år, sa jeg til mannen min atnå må det skje noe. Så vi dro til Svalbard. Jeghadde i utgangspunktet ikke fått meg jobb derda, men en av mine ansatte hadde bedt ompermisjon for å jobbe i et tunnelprosjektsammen med LNS mens E18 mellomKristiansand og Grimstad ble bygd. Hun fikkvite om en stilling på Svalbard i det sammefirmaet, og dermed fikk jeg foten innenforentreprenørbransjen som HMS-rådgiver. Detvar en helt ny arena med bratt læringskurve!Men det var ikke bare derfor jeg ønsket åflytte på meg. Vi hadde også lyst til å viseungene våre at det å flytte på seg, kaninnebære muligheter i livet. Svalbard er

eksotisk og spennende, og vi fikk tre fantas-tisk flotte år der oppe.

Familien kom tilbake til fastlandet, ogCamilla fortsatte å jobbe for det sammefirmaet. Da med hovedkontor i Nord-Norgeog hjemmekontor på Sørlandet. – Det blemye reising på den tida, og jeg trivdes godtmed det. Men da ungene ymtet frampå at jegvar mer ønsket hjemme, gjorde jeg en endringigjen. Jeg savnet også et større beslutnings -ansvar og nye utfordringer, og muligheten heri Norconsult kom som bestilt. Det er viktig åtilpasse sin egen situasjon med situasjonen tilde rundt deg uten at man trenger å gå påakkord med seg selv av den grunn, under-streker hun.

Norconsult er en bedrift med tverrfagligrådgivning som retter seg mot samfunnsplan-legging og prosjektering, fra idéutvikling ogoverordnede planer til prosjektering og drifts-støtte.

– Jeg er en sterk endringsagent, både i mitteget liv og i jobbsammenheng. Jeg ser mulig-heter og tør å foreslå nye løsninger. Jeg serpotensialet i et team ganske fort, og jeghandler deretter. Og jeg har alltid ønsket åkomme videre, gjør mer, noe annet samtsamle erfaringer. Mine artigste arbeidsdager erde som akkurat ikke strekker til tidsmessig –de som fylles fullt og helt. Da er det gøyest.Jeg må bare passe meg for ikke å strekkestrikken så langt at det blir usunt stress.

Hun påpeker viktigheten av å være enmedspiller i livsløpet sitt. – Det går fint an å sitil seg selv når man er på jobb, at: «Ja, ja, deter jo bare en jobb, og jeg skal bare være her tilfire.» Men man kommer jo ikke videre på denmåten. Alle må ut av komfortsonen sininnimellom for å komme videre, hevder hun.– Man må melde seg på, tørre å hoppe fratimeteren. Hvis noen spør om du vil ta enutfordring, betyr det jo at noen mener duduger, og da har du alltid et sikkerhetsnett iform av kolleger, leder, bedriften og familiendin. Selv om man gjør noen feilgrep, liggerdet enormt mye læring og utvikling i å ta noensjanser. Skyter man altfor langt over mål, kandet eventuelle fallet bli hardt, men er man littpå nett med seg selv, vet man jo hvor degrensene går. Hvor langt man ønsker åstrekke seg, er jo helt og holdent opp til hverenkelt. Går man glipp av én mulighet, dukkerdet opp en ny. Det går alltid et tog, smilerhun.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin Olsen

Nr. 2 - 2008MetteGundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Nr. 3- 2011Pernille KringGullowsen

Nr. 4- 2011Marianne Sigurdson Lyngvi

HOPP FRA 10-METEREN!HOPP FRA 10-METEREN!

HOPP FRA 10-METEREN!HOPP FRA 10-METEREN!

4444

– Vi har utrolig mange utfordringerforan oss. Det er for sent å begynneå tenke på framtida når olja er slutt.Det norske samfunnet hadde ikkeklart seg – og vil ikke klare seg, utende mange små og mellomstorebedriftene, forteller leder av Bedrifts -forbundet region sør, Arnt GeorgArntzen (AGA blant kjente) til Agder -næring.

Arnt Georg er ikke akkurat ordknapp. Høvåg -avisas iherdige pådriver ble valgt som ny lederav Bedriftsforbundet region sør. Ved siden avregionen kommer Bedriftsforbundets med -lemmer på Agder til å være samlet som tidligere– i regi av bl.a. Atle Thorstensen, Jens Timenes,Tom Utsogn, Ivar Sagen og Arnt GeorgArntzen – som har drevet Høvågavisa as i 17 år.

Det nye styret består ellers av nestlederSteinar Grønhaug (Racon as), og styremedlem-mene Atle Thorstensen (Acceptus AS) og IvarSagen (IS Agentur) fra Agder samt BørreRikardsen (Caravanservice CBR), Jan Becker(Bedre Hverdag LTD) og Linda C. Rønningen(Kunstgjødsel Kulturbyrå LCR) fra Telemark/ -Vestfold.

– Mange spennende oppgaver står foran oss.Nå ser jeg først fram til ledersamling i Oslo, dersamtlige regionsledere på hovedkontoret tilBedriftsforbundet kommer til å få rede påhvordan vi kan få gjort en best mulig jobb.Deretter ser jeg fram til 20-årsjubileumsfeiring iOslo til sommeren, der mye kommer til å skje iforbindelse med at en aktiv organisasjon hareksistert i 20 år, sier AGA.

Intet er umuligBedriftsforbundet region sør avholdt sitt førsteårsmøte på Sewell i begynnelsen av mars – etsted for kurs, konferanser og matopplevelser, påKlosterøya i Skien. Og dette var et sted sompasser nettopp Bedriftsforbundet utmerket.Historien forteller nemlig at Benjamin Sewellvokste opp i Christiania, der familien var bosattfra 1850. I 1872 kjøpte han opp et lite tresliperiog sagbruk i Skien for å bygge en ny stortremasse-, papir- og celulosefabrikk. Motivetvar å reise en moderne industri i det industrifat-tige Norge.

Av vesen var Sewell rastløs og virkelysten,samtidig hjelpsom, rundhåndet og en fullendtgentleman. Han var godt likt og innga tillit. Mantrodde på hans ord og hans prosjekter. Hansmotto var «Intet er umulig».

– En fantastisk kar som ga navnet til et flottsted å bli valgt til ny leder av Bedriftsforbundetregion sør, konstaterer Arnt Georg, som i tida-etter valget bl.a. har blitt skolert i Bedrifts for -bundets hovedadministrasjon i Akersgata i Oslo– like ved Stortinget.

Sentralt plassert– Det at Bedriftsforbundet har administrasjonsentralt plassert i forhold til Stortinget, har storbetydning. Bedriftsforbundet skal nemlig følgenøye med på alt politikerne gjør og ikke minst

ikke gjør, sier Arnt Georg, som i 17 år hardrevet Høvågavisa as, og de fire siste årene ogsåAGA Invest Høvåg as. To bedrifter som beggenyter godt av Bedriftsforbundet.

– Selvfølgelig er Bedriftsforbundets kamp-saker noe av det som gjør at en blir tent påorganisasjonens arbeid. Organisasjonen er etnæringspolitisk talerør på saker som er relevantefor bedriftsledere.

– Du får tilgang til et landsdekkende nett -verk av bedriftsledere.

20 års jubileumSiden 1992 har vi hatt fokus på mindre bedrifteri Norge og vært en næringspolitisk pådriver forå gjøre det enklere og mer lønnsomt å drive enmindre bedrift i Norge.

– Vårt mål er at du som bedriftsleder skalkunne fokusere på det du kan best – på faget ogkjernevirksomheten din. Vi hjelper deg med detandre og tar sikte på å være en tydelig støtte-spiller og rådgiver i alle faser av bedriftensutvikling.Vi arbeider for gode og forutsigbarerammevilkår som gjør det attraktivt, trygt,lønnsomt og enkelt å skape og drive mindrebedrifter.

Arntzen poengterer at organisasjonen arbei -der på medlemmenes vegne. – Bedrifts for bun -det driver sitt arbeid gjennom deltakelse inærings politiske fora og ved myndighets- ogmediekontakt, sentralt og lokalt. Forbundetarbeider først og fremst med de sakene somvåre rundt 3.000 medlemsbedrifter mener erviktigst. Sentralt står blant annet bedriftsvenn-lige skatte- og avgiftsregler, herunder fjerningav formueskatt på arbeidende kapital, forenk-ling av regel- og skjemavelde og bedre sosialerettigheter for næringsdrivende. Vi tar også oppsaker for enkeltbedrifter med myndighetene.Bedriftsforbundets næringspolitiske grunnsyner verdiskaping basert på markedsøkonomiskeprinsipper med åpen og fri konkurranse, privateiendomsrett, næringsfrihet og likhet for alleinnen demokratisk fastsatte rammer, sier han.Bedriftsforbundets medlemmer representereralle politiske retninger og er fra alle bransjer –alt fra bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen,serviceyrker og transport til kunnskapsbedrifter,IT og rådgivning.

– Flere og flere av våre medlemmer levererogså nye spennende, innovative, tjenesterog/eller produkter som ikke faller inn i tradisjo-nelle bransjekategorier. Vi har dessuten med -lem mer med alle selskapsformer, men de flesteav våre medlemmer er bedrifter med fra null tilti ansatte. Medlemsbedriftene finner du overhele landet.

Har oppnådd myeBedriftsforbundet har oppnådd mye i løpet avsine 20 år, et jubileum som kommer til å blimarkert med stor festivitas i Oslo i disse dager.– Vi vil at næringsdrivende skal få konsentrereseg om å skape verdier. Derfor presser vi poli -tikerne på at skjemaveldet og at kravene sombedriftseiere møter må reduseres. Tilværelsensom gründer og selvstendig næringsdrivende erbåde lærerik, morsom – og tøff. Det er mye dumå forholde deg til, skjemaer som skal fylles utog avgifter som skal betales. I møtet med byrå-

kratiet er det lett å føle seg liten, aleine og atbehovene dine blir oversett. Når imidlertidtusenvis av mindre bedrifter taler med en sterk,felles stemme er det lettere å bli hørt. Bedrifts -forbundet jobber for å forbedre situasjonen fordeg som driver selv og krever bedre ramme-vilkår som gjør det: mer lønnsomt - tryggere -enklere.

– Bedriftsforbundets næringspolitiske pro -gram handler om hva forbundet vil arbeide medfor at mindre bedrifter bedre skal kunne utnyttemuligheter og møte utfordringer som de ståroverfor. Bedriftsforbundet driver sitt arbeidgjennom deltakelse i næringspolitiske fora ogved myndighets- og mediekontakt, sentralt oglokalt.

AGA konstaterer at Bedriftsforbundet harvunnet noen seire: – Vi har blant annet lykkesmed å fjerne revisorplikten for mindre aksjesel-skaper, få til svangerskaps- og foreldrepengerfor selvstendige næringsdrivende, få til én årligmva-rapportering. Og vi fortsetter kampen!

Nye hjertesaker– Hva kan bli det neste stor sak Bedriftsforbundet skalfronte?

– Forenkling av aksjeloven for bedriftseiere.Endring av aksjonærmodellen. Fjerning avarveavgiften og formueskatt på arbeidendekapital. Mer rettferdig beskatning av selvstendignæringsdriven.

Arnt Georg Arntzen var fram til 2008 lederav Bedriftsforbundet på Agder. Siden 2008 harhan vært ordinært styremedlem, inntil han nåkommer tilbake for fullt som leder av regionen.Den nye regionsinndelinga ble bestemt påkongressen organisasjonen avholdt i Svolvær iLofoten. AGA var der delegat fra Agder.

– En fantastisk opplevelse. Vi næringsdri-vende trenger noen pauser, og Bedrifts -forbundet har gitt meg mange gode stundersom jeg i aller høyeste grad har hatt behov for!

Økonomiske fordelerGjennom medlemskap i Bedriftsforbundet kanen få mange økonomiske fordeler. Arntzenramser opp:� Markedets beste forsikringer – både når det

gjelder person, skade og pensjon, skredder-sydd for mindre bedrifter.

� Gratis juridisk rådgivning.� En kan delta gratis på medlemsmøter,

frokostmøter og andre fagmøter.� Gode rabattavtaler på relevante

tjenester/produkter for bedrifter.� Medlemsmagasinet Din Bedrift tilsendt hvert

kvartal, hvor en kan få omtale av bedriftensin og annonser gratis.

– Organisasjonen gjør altså hverdagen tilnæringsdrivende bedre, enklere og tryggere. Detgleder oss alle at medlemstallet nå ikke ernedadgående. I fjor økte antall medlemmer,konstaterer Arntzen.

– Hvorfor er ikke flere med?– Det aner jeg ikke. Kanskje de rett

og slett ikke har vært oppmerksomme på mulighetene?

BEDRIFTSFORBUNDETRegion sør ledes avArnt GeorgArntzen,Høvågavisasgrunnlegger og redaktør

4455

BEDRIFTSFORBUNDETRegion sør ledes avArnt GeorgArntzen,Høvågavisasgrunnlegger og redaktørEr optimist:Arnt Georg Arntzenfotografert på Klosterøya i Skien etter valget.FOTO: TOM UTSOGN

4466

AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 [email protected]

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - [email protected]

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - [email protected]

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - [email protected]

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. [email protected]

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - [email protected]

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 [email protected]

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 [email protected]

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen RiseTlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - [email protected]

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - [email protected]

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 91 73 11 [email protected] - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S:Bernt Erik SpinnangrTlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 [email protected] - wwwwww..ffnnss..aass

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooNæringssjef Halvor NissenTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 [email protected]

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooSkogbruksrådgiver Martin Due-TønnessenTlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 [email protected]

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 [email protected]

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 [email protected] - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 [email protected]

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 [email protected]

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr OOdddd OOmmllaannddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11odd.omland@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnooKommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 24 - [email protected]

KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 [email protected] - wwwwww..kkvviinneessddaallvveekksstt..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

4477

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 [email protected]ådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 [email protected]

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr IInngguunnnn FFoossssingunn.foss@lyngdal.kommune.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALNæringssjef Leidulv NesgårdTlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 [email protected] - wwwwww..llyynnggddaall..nnooReiselivssjef Anne Grete LølandTlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 [email protected]

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - [email protected]

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Ø[email protected]

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 [email protected]

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 [email protected]

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - [email protected]

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 [email protected]

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 [email protected]

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 [email protected]

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 [email protected] wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 [email protected]

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: [email protected] wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 [email protected]

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 [email protected]

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 [email protected] wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 [email protected]

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 [email protected]

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - [email protected]

4488

Agdernæring har i flere år presen tert både fylkene ogkommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med etportrett intervju med fylkes ordfører/ordfører.Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent medkommunene og den politiske ledelsen.

ÅmliAreal: 1.130 km2

Befolkning: 1.830

Administrasjonssted: Åmli, ca 600 innbyggereÅmli grenser i nord til Telemark fylke, i vest tilBygland, i sør til Froland og i øst til Vegårshei. Åmli har store heiområder som stort sett ligger underskoggrensa (700-800 moh), høyest erTrongedalsnuten (929 moh) mellom Tovdal ogGjøvdal. Bosetningen er tettest rundt administrasjons-senteret Åmli. Det er ellers spredt befolkning i dalføraTovdal, Gjøvdal og Skjeggedal og noe mer tettbygd igrendene Nelaug, Dølemo, Sandå og Øy. Åmli er en av fylkets største skogbrukskommuner oghar betydelige vannkraftressurser. Innsjøen Nelaug erregulert med kraftverk ved Flatefoss på grensen motFroland. Sørlandsbanen krysser kommunen i sørøst, medstasjon på Nelaug. Det går ei sidelinje fra Nelaug tilArendal. Telemarksvegen, riksvei 41 mellom Kviteseidog Kristiansand, går nord-sør gjennom kommunen.Fra Åmli tettsted går riksvei 415 sørøstover motTvedestrand.

Reidar Saga (f 1963)kommer fra Vegårshei, harjobbet hele sitt yrkesaktive livsom lærer i Nissedal og harbodd brorparten av livet iÅmli. Han er fersk somordfører (Ap), men startetsamtidig på fjerde periodesom kommunepolitikerhøsten 2011. Ergo er det enordfører med bred politiskkompetanse Åmli nå har fått.

Saga sitt hovedmål er å drive kommunengodt og legge til rette for nytt næringsliv.– Det er arbeidsplasser som skaper vekst oger drivkraft nummer én til befolkningsøk-ning. I den forbindelse er infrastrukturuhyre viktig, sier han til Agdernæring.

– Det gjelder for eksempel veifor -bindelsen til kysten slik at pendlervirksom-heten kan flyte godt, legger han til. Mangearbeidstakere i Åmli pendler daglig tilkystbyer som Tvedestrand og Arendal.

Selv har han pendlet den andre veien,innover mot Telemarks-kommunenNissedal og skolen som ligger i Treungen.Dette har han gjort siden han kom somnyutdanna lærer fra Elverum i 1988. – Detmanglet bare et par år på å bli gullklokke,humrer han. – Den kan jeg vel kanskje fåom jeg vender tilbake til min gamle arbeids-plass igjen. Akkurat nå er det et godt stykkeinn i fremtiden, og det er først og fremstÅmlis ve og vel som er hovedbeskjefti-gelsen hans.

I årene 2006–09 drev Åmli utviklings-prosjektet SNU Åmli. Kommunen haddeslitt med nedgang i folketallet, skjev alders-fordeling og resignasjon i befolkningen.Målsettinga med SNU Åmli var knyttet tilet ønske om å skaffe bygda flere innbyg-gere, styrke eksisterande næringsliv ogskape flere arbeidsplassar. Den negativetrenden snudde i de tre årene og gaomdømmet en real oppsving. Saga skal påmange måter forvalte «arven etter SNU»,og ser lyst på akkurat den biten. – Det ergodt samhold og mye driv i befolkningen iÅmli, sier han. – Dugnadsinnsatsen er stor.Se bare på festivalene våre eller det storeantallet lag og foreninger. Det er nok ogsådenne drivkraften som fører til storesatsinger som den vi nettopp har sett atBergene Holm har gjort på Simonstad,forteller Saga.

Bergene Holm avd. Nidarå er sagbruketog hjørnesteinsbedriften i Åmli og har værtdet i over førti år. Nylig vedtok bedriften åsatse 130 millioner på nyinvesteringer somvil øke omsetningen og trygge eksisterendearbeidsplasser. Det er slikt som får ordførerSaga til å sove godt om nettene.

– Kommunen har forsøkt å legge forhol-dene til rette for at Bergene Holm skullefatte denne konklusjonen, gjennom arealre-visjon og prosjektleder blant annet. Da erdet hyggelig når det går i orden, smiler han.

Åmli har noe som mange liknendekommuner misunner dem – ei handelsgatesom utgjør sentrumskjernen i administra-sjonsstedet Åmli. – Vi har «Gata» medbutikker og kaféer. Her er det bakeri,apotek, klær, frisør, treningssenter, lege,trevarehandel, bilverksted, bensinstasjon,dagligvare og detaljhandel i noen hundremeter midt i hjertet av Åmli. Og rett vedsiden av finner du turløyper, klatrefjell,badepark og Åmlihallen for å nevne noe,forteller Saga. Han er en aktiv mann oglegger treningsturen på heia så ofte somhan kan. Som ung vegårsheiing spilte hanvolleyball og gjorde det godt i den grenen.Moro er det da at han havnet i selve volley-ballbygda som voksen. Det var i 1993 hanflyttet til Åmli.

Spør du hvor han kommer fra, er svaretkontant: – Det er Åmli som er hjembygdami. Han bruker ord som «naturskjønneomgivelser» og «koselige folk» med naturligletthet når han skal trekke frem grunnenetil at han har blitt boende her. – Og så erdet noe med at Åmli skiller seg ørlite ut franabokommunene, Åmli har vært litt tidli-gere ute med arbeiderbevegelse og kvin-nesak når en ser det i en historisk norsksammenheng. Vi var tidlig ute med fullbarnehagedekning blant annet. Nå er detforegangskommune innen sysselsetting vier blitt, sier han og sikter til at selvesteHøyre-leder Erna Solberg besøkte NAV iÅmli for å finne driverne til hvorforkommunen har lykkes med å kutte i sosial-hjelpsstønad og øke sysselsettingsgraden.

Ordfører Saga savner av og til å være iklasserommet, å være med elevene. Engang lærer, alltid lærer. – Samtidig kjennerjeg at jeg er på rett plass nå når jeg kanjobbe direkte og målretta for utviklinga avÅmli. En av kjernesakene hans er å jobbefor å beholde den videregående skolen. –En hovedutfordring er å få bygdas ungdomtil å velge Åmli videregående framforskolene langs kysten. Den videregåendeskolens betydning for både arbeidsplasserog kompetansemiljøet i bygda må en ikkeunderkjenne, sier han.

AV KJERSTI VEVSTADFOTO: BEINT FOSS

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

- Bygda mi, framtida di!- Bygda mi, framtida di!

4499

- Bygda mi, framtida di!- Bygda mi, framtida di!

Bergene Holm avd Nidarå består av sag -bruk, høvleri, beiseanlegg, presseanlegg forsponballer til husdyrstrø, presseanlegg forbriketter til bioenergi og anlegg for å pakkebark i sekk til hageformål. Fra avdelingenleveres det fullt produktsortiment av trelasttil forhandlerkunder på Sør- og Vestlandet,samt industrikunder i inn- og utland.

Barkprodukter er et nytt forretningsområdeder det leveres barkprodukter i bulk og sekktil forhandlere og anleggsentreprenører.

Den 21. mai i år ba styret i BergeneHolm AS administrasjonen om å videreføreforhandlingene med Åmli kommune, Aust-Agder Næringsselskap, maskinleverandører,m.fl. Noe som var meget godt nytt foransatte, Åmli kommune og tømmerprodu-sentene på Sørlandet. Trelastprodusenteninvesterer totalt 120–130 millioner og skalerstatte den gamle saglinja med en ny i løpetav neste år. – Årsforbruket av tømmer kanøkes fra 200.000 til 300.000 kbm som følgeav nyinvesteringene, forteller direktørMørland til Agdernæring.

Investeringen i økt trelastproduksjon ogvidereforedling vil ikke øke bedriftensbemanning, men vil sikre gjenværendearbeidsplasser. Investeringen vil gi positiveringvirkninger for skogbruk og transportnæ-ring i hele regionen.

Åmli kommune har samarbeidet tett medBergene Holm og har bidratt til utbedringerav industriområdet med blant annet ny vei

og jernbanetrasé. – I løpet av juli måned vilførste etappe av utbyggingen av områdetvære ferdig, forteller Mørland. – Kommunalvei for betjening av området, trasé forindustrispor til eksisterende og ny virk-somhet samt ytterligere industriarealer vil davære opparbeidet. Et godt samarbeidmellom Åmli kommune, AT Skog ogBergene Holm og bruk av RDA-midler harmuliggjort prosjektet, sier han.

Ordfører Reidar Saga er meget glad for atBergene Holm satser så stort på videre driftpå Jordøya. – Dette er ett av landets størstesagbruk, som drar tømmer fra hele Agderog Telemark. Hadde tømmerstokkene måttefraktes helt til Oslo, hadde ikke tømmeret påSørlandet vært mye verdt lengre, kan hanfortelle.

I løpet av oktober måned i år vil avde-linga på Nidarå dessuten ta i bruk ei ekstrahøvellinje, noe som gjør at mer viderefored-ling av lokal trelast kan skje i Åmli. I tilleggskal det produseres mer av fyringsbriketterog strøballer. – Vi har et sterkt håp om atdet vil komme industri som vil supplere denvirksomheten Bergene Holm driver, industrisom kan forbruke massevirke fra skogen ogbiprodukter fra sagbruket, sier Saga.

AV KJERSTI VEVSTAD

NY SAGLINJE OG HØVELLINJEPÅ NIDARÅ

Hjørnesteinsbedriften Bergene Holm satser:

NY SAGLINJE OG HØVELLINJEPÅ NIDARÅSagbruket på Simonstad har eksistert siden 1971, da det blestifta under navnet Nidarå Trelast. Daværende statsministerTrygve Bratteli var til stede og foretok den høytidelige åpninga.For skogbruksbygda Åmli er «saga» en institusjon og aktør somhar gitt levebrød til mange opp gjennom årene. Siden 1985har den vært i Bergene Holms eie. Bedriften er med sine 80ansatte den største private arbeidsgiveren i Åmli kommune, ogdirektør Johan Mørland har vært ved roret i de siste attenårene.

Johan Mørland har vært direktør siden 1990.FOTO TORUNN NERDALEN TINGHAUG

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE

5511


Hjørnesteinsbedriften Bergene Holm satser:


Bergene Holm, avdeling Nidarå.


Næringsrådgiver i Åmli kommune, TarjeiRetterholt, sier til Agdernæring at en trein-dustriell klynge på Jordøya må bestå av merenn en trelast bedrift.

– Dette kom nylig fram i en rapport ut -arbeidet av Sigurd Ole Ruud på oppdrag fraÅmli kommune, kan Retterholt fortelle. – Irapporten blir etablering av pelletsfabrikk påområdet trukket fram som en av flere mulig -heter. En slik type industri burde kunne ha

gode vilkår på Jordøya, og de viktigstegrunnene for dette er:

• Lokalisering midt i regionens viktigsteskogområder med god tilgang på virke,med et etablert tømmermottak.

• Tilgang på ulike fliskvaliteter fra et størresagbruk.

• Tilgang på rimelig energi til tørking av flis. • Utførselsmuligheter via jernbane, bil ogmed båt fra Eydehavn.

En pelletsfabrikk samlokalisert med etstørre sagbruk vil dessuten gi rimelig interntransport av flis fra sagbruk til pelletsfabrikk,uten belastning av offentlig veinett. Nårsagbruket i tillegg er lokalisert i den delen avSørlandet som har mest ulempe av bortfalletav lokal massevirkeforbrukende industri, vildet forstås at en pelletsfabrikk på Jordøya vilkunne ha store miljømessige og samfunns -messige konsekvenser.

Alle bedrifter viktige– Et økt forbruk av sagtømmer på Jordøyasom vi nå vet vil komme søm følge avBergene Holms satsing, vil også styrke eksis-terende bedrifter i regionen vår, sierRetterholt. Da tenker en i første omgang påRygene-Smith & Thommesen AS ogHuntonit AS gjennom at det blir størretilgang på lokal egnet flis av gran og furu.

I en tenkt framtid for Jordøya serrapporten for seg et skjebnefellesskapmellom de enkelte treindustribedriftene iregionen og mellom disse og skogbruket påSørlandet. Alle bedrifter er i denne sammen -hengen viktige, men det er spesielt firebedrifter som skiller seg ut. Bergene Holm

Næringsutvikling i Åmli:

INDUSTRI-OMRÅDETJORDØYA

Arbeidene vedJordøya er godt i gang.FOTO TARJEI RETTERHOLT

Slik er reguleringsplanen for Jordøya, med Bergene Holm Nidarå i nord, jernbanelinja inn fra øst, tømmerterminal i vest og arealerfor annen næringsutvikling i sørvest og sør.

I 2010 vedtok Åmli kommune ny reguleringsplan for Jordøya, derBergene Holm As avd Nidarå ligger, og planen åpner for etablering avbåde utvida og ny virksomhet. Det fokuseres nå på muligheten av å utvikleen treindustriell klynge på Jordøya.

5522

5533AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE

Nidarå, Huntonit AS, Vafos ASog Rygene-Smith & Thom -mesen AS. Uten disse bedrif-tene på plass, er det stor grunntil å tro at skogbruket på Sør -landet og deler av Telemark fårredusert sin verdi betydelig.

Lav lønnsomhet ibransjenSkogindustrien i Norge har lavlønnsomhet. Samlet sett har helesektoren gått med underskuddsiden 2008. Det er tre for ed lings -industrien som trekker mestned. Derfor er den også erkraftig redu sert over tid.Eksemp ler på bortfall i desenere år er Hunsfos, Union,Peterson, Follum, GlommaPapp. I tillegg er en rekke sag -bruk lagt ned.

De siste årene har BergeneHolm AS hatt en driftsmarginpå 4–5% i gjennomsnitt. Etutvidet sagbruk vil omsette ca400 mill. kr. Tar vi med entømmer ter mi nal og en pelletsfa-brikk på 50.000 årstonn vil Jord -øya som klynge kunne omsetteca. 500 mill. kr. pr år. 2% utgjør10 mill. kr. i økte kostnader eller

redusert lønnsomhet hvert år. Ien bransje som historisk har hatten resultatgrad i størrelsesorden4–5%, utgjør dette svært myepenger. Forventinger om enpositiv utvikling mht fjerning avflaskehalser og andre transport-messige rammevilkår, vil kunnevære avgjørende for investe-ringsbeslutninger.

– Visjonen for Jordøya reali-seres ikke av seg selv, sier ord -fører Reidar Saga. – Det erviktig at alle trekker i sammeretning for å få det til. Det dreierseg først og fremst om vegmyn-digheter, Jernbaneverket, Fylkes -mannen, Åmli kommune, Ber -gene Holm AS og AT Skog.Aust-Agder fylkeskommune erogså en viktig medspiller i regio-nal utviklingen av området.

AV KJERSTI VEVSTAD

Slik er reguleringsplanen for Jordøya, med Bergene Holm Nidarå i nord, jernbanelinja inn fra øst, tømmerterminal i vest og arealerfor annen næringsutvikling i sørvest og sør.

VI INVESTERER 120 MILLIONER I ÅMLI

BERGENE HOLM AS - EN ARBEIDSPLASS FOR

FREMTIDEN

AAKKTTØØRREERR::Aaland AS - Rørleggerbedrift Odeltre DA, trelast

Mobil 957 50 023 Mobil 900 73 109Åmli Bygg Engenes & Hauge Tovdal Handlaft, lafteverksemd

Mobil 924 02 309 Mobil 907 64 393Halvorsen Elektriske AS Åmli Trevare

Mobil 957 93 79 Tlf 370 81 381Olstad & Lindtveit AS byggmester Ånun Dukane maskinentreprenør

Mobil 959 21 021 Mobil 911 39 112

Åmli Totalbygg AS - Engenes, 4865 ÅmliTlf. 37 08 16 40 - Mobil 95 85 29 [email protected] - www.amlitotalbygg.no

ÅÅmmllii TToottaallbbyygggg leverer alle typar handverks tenestertil deg som skal byggje hytte eller hus, restaurereeller reparere. Hos oss får du alt du treng på einstad, og ei rekke fagfolk samarbeider om å dekkjebehova dine.

Åmli kom mune har nytt råd -hus under oppføring. I tilleggtil rådhusfunksjoner blir detogså en nærings del for For -bruker samvirket Sør. Byg get,som er tegnet av Ratio arki-tekter, er det første av tobyggetrinn der andre bygge-trinn omfatter kulturhus.Rådhuset skal stå ferdig iseptember 2012. Det erSkanska som prosjektererbygget for Åmli kommune.Åmli-firmaet Odeltre levererkledningen til bygget.

Ratio arkitekter ble prekvalifisert til å delta iarkitektkonkurransen om det nye rådhuset iÅmli i mars 2010. Julian Mansbridge i Ratioforteller at noe av grunnen til at firmaet bleprekvalifisert nok skyldes Ratios bakgrunn iandre tidligere prosjekter slik som kulturtorv iLindesnes og kultursenter i Åseral. – Vikonkurrerte mot tre andre utvalgte kontorerog vant med forslaget «Z i ett», sier han tilAgdernæring. Videre sier Mansbridge at detligger i prosjektet å utforme to uterom medulik karakter. Det øvre nivået, vendt motsentrum, blir som en urban forplass for admi-nistrasjonsbygget. Det nedre nivået oppar-beides som en park som henvender seg til detstore landskapsrommet – en festplass for destore feiringene.

Når det kommer til selve planløsningeninnendørs, kan en nevne at servicetorget eråpent over to etasjer, med god kontakt mellomhovedinngangen og de offentlige funksjonenei øvre etasje. De mest publikumsrettede avde-lingene legges fortrinnsvis på inngangsplanet, itilknytning til servicetorget. Møterom er lagt i

kjerneområdet, tilgjengelig fra både publi-kums- og kontorside.

Kommuneadministrasjonens planløsning erorganisert som en kombinasjon av cellekon-torer og arbeidsplasser i landskap, adskilt medstillerom der man kan ha personlige samtaler,små møter eller trekke seg tilbake med egetarbeid for en kortere periode. Ved å organiserearbeidsplassene i landskap, står man friere slikat man ved behov kan få inn et økt antallplasser. Kontorene til ordfører og rådmannblir lagt over hovedinngangen, vendt motservicetorget, synlig og lett tilgjengelig.

Ordfører Saga ser selvsagt fram til å flytteinn i nye lokaler på høstparten, men nårAgdernæring treffer ham, er det noe annet hanvil framheve. – Det er viktig for Åmlikommune som byggherre å bruke lokale entre-prenører når en kan, sier han. – Åmli har langetradisjoner med treforedling, og det er gledeligat tømmeret kommer fra den lokale entrepre-nøren Odeltre.

Daglig leder i Odeltre, Elling Torfinn Tveit,kan fortelle at det er malmfuru som blir brukti kledningen på rådhuset. Malm furu er trelastav solid og holdbar kvalitet. Den er franaturens side mettet med impregneringsstoffersom motvirker sopp og råte. Det er stoffersom ikke opphører å virke, men vedvarer overlang tid. Malmfuru er like holdbart som sibirsklerk. – Velger du malmfuru får du et varigprodukt som er bra både for helse og miljø,forteller skurmester Tveit til Agdernæring.Han har selv sørget for å kvalitetssikreprosessen med å velge ut trær som brukes tilmaterialene i rådhuset. AV KJERSTI VEVSTAD

Kommunalt signalbygg

ÅMLIS NYERÅDHUS TAR FORM

Åmli rådhus reiser seg helt etter planen. FOTO BEINT FOSS

Daglig leder Elling Torfinn Tveit i Odeltre skjærer malmfuru som skal bli kledningtil nytt rådhus i Åmli. FOTO ÅMLI KOMMUNE

Åmli rådhus’ fasademed inngangspartiet. TEGNING: RATIO ARKITEKTER

5555

Kommunalt signalbygg

ÅMLIS NYERÅDHUS TAR FORM

Åmli rådhus reiser seg helt etter planen. FOTO BEINT FOSS

Nærings-og administrasjonsbygg Åmli

Minne kultursenter Åseral

Kulturtorvet Lindesnes

Nærings-og administrasjonsbygg Åmli

Dra

mm

ensv

eien

130

C1

| N-0

277

Osl

o47

41

52 1

1 11

| p

ost

@ra

tio

ark.

no

w

ww

.rat

ioar

k.n

o Skanska Norge asRegion Agder - DK Arendal

Vesterveien 3Pb. 1534 Stoa, 4856 Arendal

www.skanska.no

Total-entreprenør forÅmli rådhus

ognæringsbygg


Hillestad ligger i naturskjønneTovdal, ei lita bygd i Åmli,mellom Setesdal og Telemarkmed den fredede Tovdalselvasom renner gjennom bygdaog dalen og munner ut iTopdalsfjorden vedKristiansand. Det sies at dethar bodd folk på Hillestadsiden før vikingetida. Hillestadlager moderne designsmykkersom bygger på tradisjon, ogde er også populære salgspro-dukter på galleriet som sådagens lys i 1985.

Mange egder har et forhold til galleriet. Fåvet derimot at Hillestad siden 2010 også harvært hovedaksjonær i firmaet BrosteCopenhagen i Danmark.

Familiebedriften Hillestad drives avsøsknene Gunnar, Barbro og Inga. Debestreber seg på å gi opplevelsestilbud forhele familien, fra den kunstinteresserte til densom vil gå fjelltur i vakker natur, leke i leke-parken eller bade i Tovdalselva. Det startetaltså med galleriet i 1985. Siden er det blitt

smykker, feriesenter, leikepark, hytter oghyttefelt. For tiden er det tolv ansatte iHillestad-bedriften.

Fra feriesenteret kan en spasere opp tilgalleriet. Fra galleriet kan en ta turen opp tilLindeknuten som er den høyeste fjelltoppen iområdet. Det er beverpark, turstier og skil-øyper. Rjukanfossen er også et populærtutfartsområde som ligger i Årdalen natur -reservat.

Langt unna dette er det altså i Københavnat Hillestad har firmaet Broste som selgerinteriørprodukter til ledende interiørbutikkerover hele landet. Hillestad eier 55 prosent avBroste som har 35 ansatte og omsatte for 95millioner i 2011. Gunnar Hillestad forteller atHillestad vil åpne en butikk på Hare bak ken iArendal i oktober 2012 med Broste konsept.Allerede i august åpner de en Brostebutikk iStockholm i samarbeid med en annen aktør.

AV KJERSTI VEVSTAD

Hillestad Galleri ogHillestad-heiene

Tovdal:

Hillestad Galleri ogHillestad-heiene

Fra smykkeutstillinga i Hillestad Galleri.

Det er også kafé på Hillestad Galleri,og kringla som serveres der ervidgjeten.

Spyd ved Tveitvatnet.FOTO ANNE KARIN ANDERSEN

Hillestad Galleri.


Drømmen om hytte påhøyfjellet er bare enkort biltur fra sørland-skysten.

Satser du på hytte på Hillestad -heia i Tovdal, får du et drømme-sted midt i villmarka – så nær

hjem- og arbeidssted at du får tidtil å nyte naturen – så ofte du vil.På Hillestadheia – 600 moh –ligger for salg 85 solrike og usje-nerte tomter på ett til to mål pr.tomt med helårs bilvei, strøm,vann og avløp.

Hillestadheia er et av de snø -sikreste områdene nær kysten.Hyttefeltet er planlagt slik at hvertomt har utsikt og godt med arealmot nabotomtene. – Det er etmål at hver tomt skal ligge usje -nert, være solrik og ha utsikt, kanGunnar Hillestad fortelle. - Deter helårs bilvei fram til hver tomt,og om vinteren blir det kjørt oppca 20 km merkede skiløyper.

Kombinasjonen komfort ognatur er kjennetegn på Hille -stadheia. Her er det lagt vekt påhøy standard, og inngrepene inaturen er små. Eget vannverk ognaturbasert renseanlegg somresirkulerer avfalsstoff, hindrer atvassdragene blir forurenset.

AV KJERSTI VEVSTAD

Hyttetomterpå Hillestadheia

Storliheia med utsikt.FOTO ØIVIND BERG

Arendal 66

Kristiansand 100

Lillesand 80

Kragerø 110

Grim

stad 75

Tvedestrand 69

Risør 91

Langangen

Til fjells! Din andre heim, hytta på Hillestadheia i Tovdal, ligg midt i villmarka og så nær at du får tid til å nyte naturen og dei nære ting – så ofte du vil.

Store sjølveigartomter ligg i flott natur 600 til 660 moh - med bilveg heilt fram, straum, vatn og avlaup. Turområder i høgfjellsnatur 800–900 moh. Mange vatn med vakande fisk. Er du heldig, kan du få aurar på ein kilo på kroken. Merka og oppkøyrde skiløyper i vintersesongen.

Hillestadheia ligg i Tovdal nær HILLESTADgalleriet.Det er det næraste høgfjellsområdet berre 66 km frå Arendal.

For meir info om ledige tomter og anna – kontakt Gunnar Hillestad på tlf: 97 59 80 85 eller Anny Grethe Hauge | Megler ABCenter Tvedestrand AS | Tlf. 37 19 77 09 / 40 40 80 67 | [email protected] www.abcenter.no

www.hillestad.no

LINDEHEIA SØRSyning etter avtale med grunneigar

00

12

Fo

to:

Øiv

ind

Ber

g

5588

Åmli kommune har gjort storsuksess med å lage strengerekrav overfor sosialhjelpsmotta-kere. Det har igjen ført til færrepå sosialstønad og flere iarbeid. I mars oppsøkte høyre-leder Erna Solberg Åmli ogNAV-leder Anne TordisSkjeggedal for å få inngåendekjennskap til hvordan Åmlihadde fått dette til.

Da Agdernæring var på besøk i april, haddeordfører og varaordfører i nabokommunenGjerstad tatt turen i samme ærend.

Åmli kommune har redusert utbetalin -gene til sosialhjelp fra over to mill. kr. til nedmot 200.000. Tallet på sosialklienter er ogsågått kraftig tilbake, forteller Skjeggedal.– Faktisk har vi måttet avvikle lavterskeltil-budet fordi det ikke er flere å tilby det til.Fram til 2007 lå tallet på sosialhjelpsmot -takere på rundt 90 i Åmli, med en topp i2004 da tallet var 109. I 2010 var tallet kom -

met ned i 34, og da var alle telt med – bådede som har fått hjelp én gang, og de som harhatt sosialhjelp som eneste inntekt, sier hun.

– Vi er veldig opptatt av å gi brukernetett oppfølging. Etter en individuell kartleg-ging skal de ut i arbeid, på kurs, skole eller iannen aktivitet fra dag én. Hvis de ikke mø -ter opp, mister de sosialhjelpen og går overpå nødhjelpssatser på 70 kroner dagen. Deter ikke alle som liker det, og vi ser at noenflytter når de skjønner at vi stiller krav, sierNAV-sjef Anne Tordis Skjeggedal i Åmli.

Tidlig innsats og tett oppfølging er bære -bjelkene i resultatet, men folk må ikke pres -ses over egen yteevne eller presses for tidlig

i ordinært arbeid. Da kan de brenne seg ut,råder ordfører Saga. – En må være varsomog finne denne balansegangen, sier han.

Erna Solberg roste Åmli for det hun kalte«en stor suksess som må bringes ut til helelandet». I Gjerstad er politikerne enige i atdet vil være hensiktsmessig å gjøre slik Åmlihar gjort. Ordfører Kjell Trygve Grunnsvollforteller at åtte prosent av Gjerstads 2.500innbyggere mottar sosialhjelp.

Nå skal arbeidsplikt for sosialhjelps -mottakere innføres som virkemiddel også iGjerstad.

AV KJERSTI VEVSTAD

ÅMLI – en pionérfor å få folk i arbeid

SER TIL ÅMLI: Åmli-ordfører Reidar Saga, varaordfører Inger H.Løite i Gjerstad, Gjerstad-ordfører Kjell Trygve Grunns vollog Nav-leder Anne Tordis Skjeggedal i Åmli vil finne nye veier for å få ned utbetalingene. FOTO: VIBEKE LIANE I FONTENE

OGSÅ ERNASER TIL ÅMLI:Anne Tordis

Skjeggedal ogErna Solberg.

FOTO TORUNNNERDALEN TINGHAUG



I 2006 – som et av flereprosjekter initiert gjennomSnu Åmli – ble Åmli total-bygg etablert. Bygg mes trefra ulike bransjer, allelokali sert i Åmli, gikk sam -men og dannet detteaksjeselskapet der de selver aksjonærer. Dagligleder er Bjørn Sanda. I2011 var omsetningen 17millioner.

Sanda er den eneste som jobber bareadministrativt. Jobben hans er å ta segav alt papirarbeid som følger medjobbene som byggmestrene utfører.– Går en med byggeplaner, kan enkomme til kontoret vårt og få hjelp til årealisere planene, sier han. – Planenekan bli realisert uten at folk flest målegge for mye energi ned i det. Alle

byggmestrene våre har de sentrale god -kjenninger og sertifiseringer somtrengs, forteller han. – Men de slipperden store papirmølla siden vi har orga-nisert oss slik vi har.

I egenreklamen skilter firmaet medat de leverer alle typer håndverks tje -nester «til deg som skal bygge hytteeller hus, restaurere eller reparere. Hososs får du alt du trenger på ett sted ogen rekke fagfolk».

– Åmli Totalbygg tilbyr lafting,tømring, maling, elektrisk installasjonog rørleggararbeid. Vi står også forleveranse av byggevarer, og kan ta påoss oppdrag som omfattar tegning ogbyggeledelse, forteller Sanda.

Følgende bedrifterdeltar i Åmli Totalbygg: Aaland AS, rørleggerbedrift - Odel -tre DA, trelast - Åmli Bygg Engenes &Hauge - Tovdal Handlaft, lafteverk-semd - Halvorsen Elektriske AS - ÅmliTrevare - Olstad & Lindtveit AS, bygg-mestre. AV KJERSTI VEVSTAD

ÅMLITotalbygg

Byggmestre i Åmli totalbygg på ett brett. FOTO ÅMLI TOTALBYGG

6600 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE

Bedriften i Åmli er nok allermest kjent for pannekakenesine, som de produserer seksmillioner av årlig. Nå er detimidlertid kakeboksen Åmlipremium julekaker som er i ferdmed å bli den store merkevaren.Kakemesteren har inngått inten-sjonsavtale med Baxt om ålevere til en enda større andel avdagligvarekjedene i landet, og daer det i første omgang kake-boksen som vil bli produsert.

Eieren Kjell Myhren kom fortolv år siden over en tom kokos-bollefabrikk i Åmli og ønsket åstarte kakeproduksjon der – noeÅmli kommune stilte seg sværtpositive til, kan daglig lederElizabeth Lange Folgen fortelle.- Myhren hadde da solgtNorgeskaker i Oslo og var påutkikk etter noe nytt å sette igang med.

Kakemesteren har åtte fastansatte, men i høysesonger erdet mange flere. – Nå starter vipå forberedelsene til julebak-sten, så akkurat nå er det overtretti ansatte som jobber her,sier Folgen. I 2011 omsattebedriften for 15 millioner, men iår tror Folgen på ny rekord. – Pågrunn av avtalen med Baxt, vilvi nok omsette for langt mer i2012.

– Med Åmli som varemerkeer vi stolte av å kunne tilbymatopplevelser som minner ombarndom og hjemmelagasmaker, forteller Folgen. - Vibaker med ferske egg og ektesmør, og fordi vi har en liden-skapelig tro på alt som ernaturlig godt, tilsetter vi ikkekunstige stoffer i våreprodukter.

AV KJERSTI VEVSTAD

Kakemesteren – det lille bakeriet i skogen

Eplespising på Grånheia barnehage. FOTO KARSTEIN VAULE

Opp vekst i ÅmliGRØNN,

AKTIV OG TRYGG

Oppvekstmiljøet i Åmli er trygtog godt, med mange aktiviteter,trygg skolevei og fantastiskemuligheter for et aktivt friluftslivhver eneste dag. Det er togrunn skoler, kulturskole, trebarne hager og en videregåendeskole i kommunen. Bygda harlangetradisjoner som volleyball-kommune, det er i tillegg storbreddesatsing på leik med ball iidrettslaga.

BarnehagesatsingEnhetsleder i de kommunale barnehagene iÅmli, Ingeborg Heltzer Anderssen, kanskilte med full barnehagedekning. – Flytterdet noen til oss på en fredag som trengerbarnehageplass, skal de i utgangspunktet fådet på mandag, sier hun. – Det er bevisstpolitisk satsing på barnehage og oppvekst-vilkår i Åmli. Det skal for eksempel ikkevære flere enn sju barn per voksen, sier hun.Ingeborg har vært leder av barnehagene

siden 2010 og forteller om barnehageansattesom driver med kompetanseheving og om etsamarbeidsprosjekt med Arendal der det erfokus på å stimulere til barns språkutvikling.

Volleyball-bygdaÅmli har lange tradisjoner når det gjeldervolleyball. Hele fire klubber kan se tilbake påNM-titler; Gjøvdal, Vardild, Dristug ogSandhaug. l 2002 spilte Dristug europacup-kamp i Åmlihallen mot Belchatow fra Polen,så la de ned elitesatsningen etter 2004-seson -gen. Nå i 2012 er de på vei opp igjen. I aprilble Gutter 16 norgesmestere. Og det erplaner om en sandvolleybane som kan gjøreÅmli til Norges «sandvolleyhovedstad».

Via Ferrata TrogfjellVia Ferrata Trogfjell i Åmli sentrum er medsine 260 meter og cirka 200 høydemeterNorges lengste i sitt slag. Den består av eirekke stigtrinn i stål, der hvert trinn tåler enbelastning på over sju tonn. Sikring foregårslik at en hele tiden er koblet til en sikrings-wire som strekker seg langsmed ruta.

Natur og friluftslivÅmli er et eldorado for jakt og fiske og en avfå kommuner der en kan jakte alle fire hjor-tedyra. Kommunen kan skilte med over 100km merka turløyper og flotte padleforhold iGjøv, Nidelva, Tovdalselva og Skjegge dals -elva. Midt i Åmli sentrum er det en storbade- og aktivitetspark med muligheter fortennis, minigolf og sandvolleyball.

Kulturliv og åmlibunadFestivaler, markeder, motortreff, bygdekino,50 lag og foreninger – det er et mangfoldigkulturliv i Åmli. Aust-Agder-bunaden harogså sitt opphav her. Dens egentlige navn erÅmlibunad. Arbeidet med bunaden tok til i1940-årene, men den stammer fra folke-drakter i Åmli-bygdene på 1800-tallet.

AV KJERSTI VEVSTADFOTO KARSTEIN VAULE

Opp vekst i ÅmliGRØNN,

AKTIV OG TRYGG

6622 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅMLI KOMMUNE

I begynnelsen av juni varhan hovedtrekkplaster påden første Heimover!-festi-valen under Trogefjell iÅmli. Han er for tida Åmlisstore sønn, og musikken ogsærlig tekstene hans, blirbeskrevet med super lativerav norske musikkjournalistersom assosierer ham medBob Dylan, Paul Simon, NeilYoung og The Beatles.

I 2011 dukket Jonas Alaska (1988) opp påstjernehimmelen i Norge, og det sies at hanvil skinne lenge. Tre Spellemann-nomina-sjoner og vinner av «Årets nykommer»kunne han innkassere i januar i år. En skullekanskje tro at en kan få nykker av slikt, menikke Jonas Aslaksen viser det seg.

Han framstår som jordnær, vennlig ogakkurat nok åmlipatriot til at det er sjarme-rende og ikke for påtrengende. – Jeg er nok

over gjennomsnittet interessert i og opptattav hjembygda mi. Jeg synes det er lurt å reisehjem en gang i ny og ne. Det gir meg inspira-sjon til å skrive, og det er viktig for meg åtreffe familie og venner – folk som kjennermeg godt og alltid har gjort det. Når jegsitter på bussen hjemover, får jeg ro til åskrive. Det kommer ofte mer av seg selv da,sier han.

Sangen «Morning light» er en sang om detgode livet i hjembygda Åmli. – Som barn vardet skiturer hver helg om vinteren og telt-turer om sommeren, sier han. Gleden overbygda og oppveksten har likevel ikke gjort tilat Jonas synger på norsk slik for eksempelandre hjembygdspatrioter som Odd Nord -stoga og Stein Tore Bjella gjør. – De har finedialekter da, min er ikke rein åmlidialektlenger, sier han. – Nå er det jo populært åsynge på norsk, og jeg beundrer dem somkan det. Men engelsk er blitt mitt musikk-språk. Det skaper en distanse som jeg liker.

Som sekstenåring flytta Jonas Alaska påhybel i Tvedestrand for å gå på videregåendei Risør. Andre ville kanskje bodd og gått påskole i samme by, men ikke Jonas. – Detpassa bedre slik. Jeg hadde noen venner iTvedestrand fra før. Den gangen drev jegveldig mye med skating, og i Tvedestrand vardet et godt skatemiljø. Jonas pendla dagligmed bussen fra Tvedestrand til skolen iRisør, der han gikk på tegning, form ogfarge. – Jeg hadde gått på kulturskolen i Åmlifra jeg var elleve år, og maling var det jegville stelle med, kunst rett og slett.

– I midten av 2. klasse på videregåendeble jeg lei av tegning, forteller Jonas.– Plutse lig oppdaga jeg Bob Dylan! Jeg sattpå hybelen i Tvedestrand og pugga allesangene hans. Det var intenst. Jeg er en fyrsom blir veldig hekta på ting. Så jeg har skatamye, fiska mye, tegna mye og har spilt myevolleyball, smiler han. – Men alt til sin tid.

– Musikken har forresten alltid vært der.Jeg sang visst fra jeg ble født, satt i bæremeisog sang, sier han. Etter videregående droJonas til Liverpool og LIPA, bedre kjent somPaul McCartney-skolen. Det var der han tokartistnavnet Alaska, siden engelskmennenehadde uttaleproblemer med Aslaksen. Jonas

var en av få som fikk spille for McCartney påslutten av skoletida.

I dag lever Jonas av musikken sin og hargjort det siden han var ferdig i Liverpool i2011.Til høsten skal han starte på platenummer to som sannsynligvis kommer ut i2013. Den første plata har nådd et bredtpublikum i Norge. Nå skal den gis ut iDanmark også.

JJoohhaannnnee FFlloottttoorrppJohanne Flottorp (født 1991) er et annettalent fra Åmli. Hun har spilt hardingfelesiden hun var seks-sju år, og det er Åmli-/Tovdalsspelet som er tradisjonen hennes.Hun har gått i lære hos Salve Austenå. BådeØystein Rød og Annbjørg Lien har også værtgode læremestre og inspiratorer. Hun harhatt gode plasseringer på kappleiker og harvært i landsfinalen i Ungdommens Kultur -mønstring. Johanne spiller i bandet RubyRed & the Moonshine Brothers, et bandmed base i Oslo som spiller en blanding avcountry og pop, ispedd litt folkemusikk. Johanne hadde flere opptredener påHeimover!-festivalen. AV KJERSTI VEVSTAD

Jonas Alaska, hovedtrekkplaster påårets Heimover!-festival. FOTO BEINT FOSS

Johanne Flottorp under kirke -k onserten på Heimover!FOTO TORUNN NERDALEN TINGHAUG

-Får inspirasjon i ÅmliJonas Alaska:-Får inspirasjon i Åmli


Året var 1997, og Norgesførste nettbutikk så dagenslys. Ikke mange år senerehadde gründerne i Åmlibygget opp en solid forret-ning. Og gründerne var SveinSkaare og Tron Atle Løvig.

Etter femten år eier de fremdeles selskapet,og Løvig er daglig leder. Ved inngangen til2012 hadde Multicom en årsomsetning påsnaue 70 millioner og 22 ansatte.

Multicom har vært blant pionerene pånetthandel og selger til private, bedrifter, detoffentlige og enkelte leverandører. – I om -setning er vi den nest største bedriften iÅmli, forteller Løvig til Agdernæring. – INorge er vi en av de få store selvstendigenettbutikkene, og vi har egen tekniskavdeling som både bygger PC-er og driversupport.

– Det mest solgte Multicom-produktet er

bærbare PC-er som vi skreddersyr.Målgruppa for «Multicom bærbare» erbedrifter og gaming segmentet. Vi selgerogså forbrukerelektronikk og smarte duppe-dingser. Akkurat nå er det den nye SamsungGalaxy S III som er mest populær ogrimelige 12V LED TV-er med innebygdRiksTV-tuner med lavt strømforbruk.

Multicom har gjennom årene ekspedertmer enn 200.000 kunder, og Løvigskompani kan påberope seg gode skussmålfra så vel kunder som eksperter.

– Vi etablerte en søsterbutikk i fjor høst,Multitrend, og den har fokus på interiør,gaver og kvalitetsleker. Det er et merfeminint vareutvalg. Det har gått bra sålangt, og butikken har en grei økning,forteller Løvig.

AV KJERSTI VEVSTAD

Multicom – Norgeseldste nettbutikk

Tron Atle Løvig i Multikom.

«Toppmøte» ved elva: Jonas Alaska og ordfører Reidar Saga. FOTO BEINT FOSS

-Får inspirasjon i ÅmliJonas Alaska:-Får inspirasjon i Åmli


Når det kommer til folkefester,er Åmli kjent blant annet forDøle momarknaden, Norskmotor treff og Topp Åmli-dagen.I juni i år kom det et nytt kron -blad på festivalblomsten –Heim over.

Trond Aslaksen og et knippe åmlinger har værtildsjelene bak musikkfestivalen som gikk avstabelen 1.– 3. juni i år. – Det ligger noe nostalgii å kalle en festival for Heimover!, sier AslaksentilAgdernæring. – Vi ville gjerne få åmlifolkhjemover for ei helg, for å kose seg på hjemtrak-tene med gilde folk og god musikk.

Idéen om en koselig og liten musikkfestival ihjembygda, ble født på Bøgrend autofest i Vinjekommune høsten 2011, en liten og intim festivalmed fokus på bl.a. god musikk og på god oglokal mat. På Notodden Bluesfestival uka ettervar Aslaksen og noen sambygdinger publikum-mere der og da ble bestemmelsen tatt: Vi arran-gerer musikkfestival i Åmli sommeren 2012! –Vi var en gjeng her som har vært tungt inne ivolleyball i noen år og har arrangert en del der,med europacup og eliteseriekamper. Og så harvi følt at vi har mangla noe som kunne løfteÅmli litt, sier Aslaksen. – Jeg har hatt eninngang til musikkmarkedet som har vært littspesiell med to sønner som er musikere, såtilgangen på gode musikkrefter lå i dagen.Lysten til å gjøre noe artig og muligheten til å fådet til, gjorde at vi satset.

Det klarte Aslaksen og hans team. Fleremåneder med planlegging og arbeid resulterte iglade mennesker, store musikkopplevelser ogfestivaldeltakere som spiste lokale varer fra dennoe spesielle festivalmenyen; hjortepølse, hjor-tehamburger og kjøttsuppe. Målet om at 1000publikummere skulle komme og fordele segover helgens trippeltilbud; fredagens bakgårds-konsert, lørdagens titimers konsert i badeparkenog søndagens kirkekonsert, ble nådd og vel sådet. Det var både nasjonal- og lokalkjente bandog artister som opptrådte, og blant dem hele treSpellemann-vinnere; Susan ne Sundfør, ThomHell og Jonas Alaska. Fes ti valsjefen er far tilsistnevnte.

– Alle vil heim, men ingen vil tilbake, er detikke slik? spør Aslaksen lunt. (Han tenker påboka til Helga Flatland med samme tittel.) Åkomme heimover forbindes av veldig mangemed noe positivt, det handler om å roe seg ned,komme tilbake til røttene og til det opprinnelige.Det er dette Heimover handler om: Roe segned, ha det trivelig, god musikk, god mat, nos -talgi og retro og ekte greier tvers i gjennom. Viskal bli Norges triveligste musikkfestival – om viikke allerede er blitt det, avslutter Trond Aslak -sen. AV KJERSTI VEVSTAD

Musikkfestivalen

Heimover!

Heimover i Badeparken.FOTO HÅKON HOMME

Bjarne Brøndbo i DDE på Dølemomarknaden 2011. FOTO TORUNN N. TINGHAUG

ToppÅmli Dagen 201207.00 ToppÅmli-løpet «7 topper på 1 dag» er

et sosialt ultraløp med fantastiskenaturopplevelser. Løpet starter øversti Gjøvdal, og det siste løpet erBjønnehiet hvor målgang blir i bade-parken på Engenes (ca kl. 18-19).

12.00 «Trogfjell Opp» er motbakkeløp oppTrogfjell.

12.00 Familiearrangement i badeparken- Stor hoppeslott-park, gratis - Speider med hinderløype m.m.- Travklubben med hest/ponny- Åmli Firefighters (Åmli brannvesen har utrykning med barna

- Motorsykkelutstilling av Bever MC- Åmli Folkehjelp har stand- Åmli Ambulanse med bil og dukke- Åmli Motorsport med- Bruskassestabling- Aktivitetsbord- Marknad med lokale aktører- Salg av varmmat og kioskvarer

13.00 Dunderfot og Frk Sky teaterforestilling 16.00 Vanndrag på elva med snøscooter 17.00 Diverse premieutdelinger18.00 Slutt


Åmli kommune med sine1830 innbyggere og ca. 700husstander holder på fjerdeåret liv i lokalavisa si – Åmli-avisa. Den har en omsetningpå 2,45 millioner, et opplagpå 1.415 og kommer ut hvertorsdag. Peter Svalheim harredigert avisa siden 2010 oghar to faste medarbeidere oget knippe bygdereportere ogfrilansere med på laget.Åmliavisas gründer og styreleder er JohnMjåvatn, og avisa kom til i kjølvatnet avSnu-prosjektet i 2008. Redaktør Svalheimforteller at Mjåvatn på flere folkemøter i regiav Snu pleide å ta til orde for at Åmli burdeha en avis. – Han spurte «Skal vi ikke ha enegen avis, dere?» Jeg tror det ble et folkekravut av det etter hvert, smiler Svalheim.

Mjåvatn har uttalt tidligere om hvorforhan så behovet for lokalavis i kommunen:– Geografisk er Åmli en av Aust-Agdersstørste kommuner, med nokså adskiltebygder og om lag seks mil fra den ene enden

til den andre. Vi slet med kommunikasjons-flyten i kommunen og så på en avis som enmulighet til å bedre dette, har han sagt omsitt avisinitiativ.

Åmliavisa skal dekke Åmli kommune iAust-Agder og nabogrendene. Første utgavekom i mars 2008, og avisa ble kåret til «Åretsnynorskbrukar» i 2008, da under redaktørInger Stavelin. Selskapet som står bak avisaer Åmliavisa AS, som eies av 167 aksjo-nærer; enkeltpersoner, lag, organisasjoner,bedrifter og kommunen. – Avisa er virkeligfolkeeid, sier Svalheim til Agdernæring.– Det var en av grunnene til at jeg ble fasci-nert av den og ønsket å være redaktør, sierhan. Svalheim er journalist og barnebok -forfatter og egentlig bokmålsbruker, mennår han jobber i og for avisa, skriver hannynorsk. – Jeg har respekt for nynorskkul-turen i Åmli og tenker at jeg kan bidra til åopprettholde en språkbalanse ved å brukemålformen.

En annen grunn til at redaktørjobbenfristet, er fascinasjonen for selve mediet, atavisa er så ny og har brakt inn elementet omden åpne, frie pressen til Åmli. – Den vik tig -ste misjonen for ei lokalavis slik jeg ser det,er nyhetsformidling og å bringe folk sam -men. Når jeg ser at avisa spiller en rolle i

lokal samfunnet, er med å avdekke noe ellerbidra til at vi forstår oss sjøl bedre, ved å foreksempel bringe problemstillinger opp ibevisstheten, da synes jeg at vi har lykkes, ogdet gir meg en stor glede, sier Svalheim.

Redaktøren mener også at alle barnburde avbildes minimum en gang i året iavisa. – Åmliavisa fylte tre år i mars 2011, dainviterte vi alle treåringene i Åmli og haddestor fest sammen med dem. Slikt er heltnaturlig for en barnebokforfatter.

Åmliavisa har fått hederlig omtale flereganger for sin kvalitet og seriøsitet trass iknappe ressurser. Avisa representerer entrend i dagens avismarked. For mens analy -tikere diskuterer papiravisas død og storemediebedrifter bekymret ser opplaget synkeår for år, så gror det i den andre enden avskalaen. Det startes stadig nye aviser, og i2011 ble det utgitt 228 forskjellige aviser på183 steder i Norge. Det skal være dethøyeste antallet siden 1952, melder Lands -laget for Lokalaviser. Veksten i avismarkedetskjer primært blant lokalaviser.

Åmliavisa kommer med 16 sider hvertors dag. Den har en pdf-utgave, men eringen nettavis, og vil neppe heller bli detmed det første, melder Svalheim.

AV KJERSTI VEVSTAD

Liten kommune,men egen avis

Redaktør Peter Svalheim i Åmliavisa.FOTO TORUNN NERDALEN TINGHAUG

Hauge og Engenes bygger nyeleiligheter over et eksisterendeforretningsbygg i Åmli sent rum,nærmere bestemt på taket tilJoker-butikken. – Vi kjøpte taketi 2011 og lagde en regulerings-plan sammen med kommunen.Den gir rom for til sammen nileiligheter. De første tre erunder oppføring og skal ståferdig i juli 2012, fortellerHauge til Agdernæring. Leilig -hetene i byggetrinn 1 er på 75m2, hver av dem med mulighetfor å bygge ut loftetasje mednye 50 m2.

Arkitektene er TS bygg og Kjell Hauge selv, ogde har truffet blink. Alle tre leilighetene blesolgt raskt og altså før ferdigstillelse. – Vi ser atdet er mange eldre som ønsker å flytte tilsentrum, forteller Hauge.

Dette er også en nasjonal trend som NIBR– Norsk institutt for by- og regionsforskning –kan kjenner til. Nylige rapporter derfra viser atdet er stort behov i Norge for nye boligformer.

Boligutvikling i Åmli:

Et levende og inkluderende sentrum

Åmli kommune har mange satsingsområder, og ett av demer tettstedsutvikling. Levende sentrum med fortetting oguniversell utforming er et mål i så måte. Fortetting betyr at en for eksempel bygger ut ubrukte sentrumsarealer med nynæring eller boliger, etablerer møteplasser eller bygger ihøyden, over flere etasjer. Kjell Hauge og Knut Engenes har gjort sistnevnte i Åmli sentrum nord.

Kjell Hauge og Knut Engenes bygger leiligheter på taket av forretningsbygg i Åmli sentrum.

Tomtefeltet Århuskleiva er forventa klar til salg fra 1. november.


Mange har fremdeles eneboligsom favoritt, men ikke gjennomhele livet. Bo-ønsker henger sam -men med livsfaser. Flere leverlen ger, flere lever enslig og flereer alene med barn, og disse grup -pene ønsker ikke nødvendigviseneboliger. Felles for dem er like -vel at de fleste av dem ønsker åbo i sentrum eller sentrumsnært.

I 2008 gjennom SÅKORN,som var et av Åmli kommunestettstedsprosjekter, viste arkitek -ter i Asplan Viak og Grønn strekat det er rom for å føre opp inntil66 leiligheter i Åmli sentrum.– En slik fortetting er fullt utrealistisk, sier plan- og nærings-sjef Kristin Mood.

Hauge og Engenes går i gangmed byggetrinn 2 allerede tidlighøst 2012. – Da bygger vi tre nyeleiligheter på Joker-taket, fortellerHauge. Han har gode grunnerfor å håpe at de er like lett omset-telige som de første tre.

KKoommmmuunnaallee ttoommtteerrffoorr ssaallgg ii nnoovveemmbbeerrI bostedspolitisk handlingsplanfor Åmli kommune er overordnamål å legge til rette for et variertbotilbud som er tilpassa den

enkeltea livssituasjon, arealbehovog økonomiske evne.

Åmli er en flott bostedskom-mune med varierte muligheter. –Du kan bo i boligfelt i sentrumeller i mer spredt bosetting igrendene. Uansett er veien aldrilang til butikker, kaféer, post-kontor, bank og det meste entrenger, meddeler plan- ognæringssjef i Åmli kommune,Kristin Mood.

For tida utvikler Åmli kom -mune tomter på tre steder:Århus kleiva og Negardskleiva iÅmli sentrum og på Nelaug.– Århuskleiva har nettopp blittregulert, kan Mood fortelle. – Viregner med å starte utbygging avvei, vann og avløp der ca 1. au -gust og at tomtene er salgsklare ino vember 2012.

–- Når det gjelder Negards -kleiva og Nelaug ligger det noefrem i tid. Tomtefeltene er troligsalgsklare i 2013–14, sier Mood.– Vi ser at trenden er at ungemennesker som ønsker enebolig,gjerne vil bygge selv, og de vil haforholdsvis store tomter som ersentrumsnære og likevel liggerlandlig til. Det kan de få i Åmli.

AV KJERSTI VEVSTAD

Kjell Hauge og Knut Engenes bygger leiligheter på taket av forretningsbygg i Åmli sentrum.

Gjøvdal er dalføret vest iÅmli som trekker seg fraGangsei til Nesvatn oggrenser til Fyresdal i Tele -mark. Her er om lag 175fastboende og mangeaktive gårdsbruk. Lengstnord finner en Vindilhyttaog Svarthylkyrkja.

Vindilhytta er ei betjent turist -hytte som er sesongåpen i som -merhalvåret med sengeplass tiltjue, forteller Astrid Raudånasom har drevet her siden 1996.Den trivelige hytta ligger 45 kmfra Åmli sentrum og fem hundremeter over havet ved sørendenav Nesvatn. Astrid tilbyr over-natting og heimelaga mat tilbåde enkeltbesøkende og grup -per.

Svarthylkyrkja er en spesiell

plass, laget av naturen, like vedhytta. – Det er ei halv jettegrytemed benker og bålplass, fortellerAstrid. – Den blir kalla naturenskatedral. En kommer hit ved åbruke flåte over Svarthyl eller gålangs merka løype. Astrid har tittog ofte laga mat i wokpanne herute.

Astrid er også svært delaktig iutforminga av de 13 toppturenei Åmli. Det siste på produktut -viklingssida er et samarbeid medmed Tverstøyl hyttegrend. Sam -men kan de tilby flere overnat-tingsplasser, og Astrid kan foku -sere på bevertning og matopple-velser mens Tverstøyl kan tilbyaktiviteter som blant annetklatring og padling. Team buil -ding for bedrifter som ønskerekte naturopplevelser er eimålgruppe for dette samar-beidet. AV KJERSTI VEVSTAD

Gjøvdal:

Vindilhytta ogSvarthylkyrkja


Skjeggedal Sørgard liggerhelt vest i Åmli kommune iAust-Agder, mellomSetesdal og Tovdal. Gardenhar skriftlige overleveringerfra 1500-tallet, ogbygningsmassen i detopprinnelige tunet skriverseg fra det 16. århundret.

Gammel historie, tradisjoner og fordumssjel henger i alle steder. Med glede fra dettedriver Jannicke Modell Røhmen og LarsJohan Skjeggedal ei moderne gardsdrift medvariert produksjon. Framstilling av spekematstarta i 2004, i tillegg kan garden by på andretjenester og produkter.

Skjeggedal Vilt produserer gardsmat somdelikatesser av eget viltkjøtt fra hjortefarmog jaktutbytte. – Salget skjer hovedsakeligfra garden, og dette gir oss muligheten til åfølge maten fra kikkertsiktet og helt fram tilkunden, forteller Jannicke til Agdernæring.

– Kjøttet saltes og spekes på stolpehuset iden kalde årstida, slik salttærede golvplankerbevitner at det er gjort gjennom århundrer.

Og råvarene blir til det lekreste speke-kjøtt, indre- og ytrefilét blir gravt, sidenelages det pinnekjøtt av, hjerter spekes ogresten blir til nydelige spekepølser med enpikant smak av skog og hei. Jannicke og LarsJohan lager også kjøttpølser krydra medkvitløk og urter fra hagen. – Framstillinga avproduktene våre skjer ved minst mulig brukav tilsetningsstoffer, ingen av produkteneinneholder for eksempel nitritt, sierJannicke. – Og spekekjøttet røykes mildtmed røyk fra svartor.

Garden har også et eget spisested medplass til 12–14 gjester. I bryggerhuset kan duetter forhåndsbestilling få servert store ogsmå retter basert på viltkjøtt og grøde fragarden. Hjorteoppdrettet på Skjeggedalbestår av 70 hinder. I tillegg kommer kalver,ungdyr og bukker.

– Vi selger livdyr og hjortekjøtt gjennomMykland Vilt AS, sier Jannicke.

AV KJERSTI VEVSTAD

SkjeggedalSørgard og vilt

Jannicke Modell Røhmen anbefalergjerne speka hjort, et av SkjeggedalSørgard og Vilts mange delikatesser


Tellef og Kari Olstadhar solgt 70 hyttetomterpå Katterås og harregu lert nye 40 tomterlike ved Spjotvatn lengstøst i Åmli kommune, pågrensene til Vegårsheiog Nissedal.

– Hyttetomtene er i innlandster-reng med relativt flate tomtersom gjør at en ikke må sprengeplass til hyttene, sier daglig lederi Katterås hyttebygg, TellefOlstad. – Det er fiske- og padle-mulighetene som er her, jakt ogfriluftsliv, som trekker folk tildenne typen tomter. Det er heltalpinfritt, og det ønsker mål -gruppa vår seg, forteller han tilAgdernæring.

Hyttefeltene på Katteråsligger utenfor det kommunalevann- og strømnettet. – Hytte -eierne her er opptatt av enenklere fritidsstil, og vi tilbyr løs -ninger som solstrøm, gass ogvannpumpe. Kombinasjonen avdisse energikildene gir en godhyttestandard.

–Åmli kommune har flereprivate grunneiere som har regu -lert hyttefelt, kan plan- ognæringssjef Kristin Mood for -telle. – Grunneierne tilbyr etbredt spekter av hyttetomter, frasnaufjell til de dype skoger, frahøyteknologiske løsninger tiltradisjonelle varianter. Det ernoe for enhver smak, sier hun.

AV KJERSTI VEVSTAD

Utsikt over Steinstjønn på Katterås hyttefelt. FOTO TELLEF OLSTAD

Plan- og næringssjef i Åmli kommune Kristin Mood.FOTO TORUNN N TINGHAUG

Katterås hyttefelt

!"#$%&"'#& !"#$&()*)%& !"#$& !+,-#%& !"#$&.)/#%&0!-&.)/#& !+,-#&0/#&"/0-#10/2+&)3& !"#$&.)/4)/0",)!&,!&"'#&5676&0!-8)/&)"'#/&9):!"/,#+6

GODKJENT

!"#$%&'()*%+$,)-(./$#$&010/(2.0.*3#$&0(40#."5(,&*.6($7(8*&%.99&*

!"#$%&'()*'*+,-$.-+('-.(/+*01$)&2#(&3(#$",4+(*+,-$.))#*)5&6-+(&3(,7+,*+-(89-+()0-)$*"#$"0*))-#(:+%1$9:;(,+!<-+-

!"#$%&'()*%+$,)-(:/$#$&0(3*;.$/99#39<&0((=(>6.(3-6-+*#$&6(?6#-"@(9&+-A($B(0+&%-))&+((=(?6#-"(C>D(EE;()4)#-'.$)<F(2+*(GHI(1*+..$)<((=(J-"3('-.(-""-+(!#-6()<5-+'8+$)(2+*(<+(GDKLBDF=(-<)K('M*

!"#$%&'()*%+$,)-(:/$#$&0(=>?@(>?ABC(;D*;3*(=,((=(>6.(3-6-+*#$&6(?6#-"@(9&+-A($B(0+&%-))&+((=(?6#-"(C>D(EE;()4)#-'.$)<F(;J;(-""-+(-<)#+*(1*+..$)<((=(N!""(O;()<5-+'('-.(*6#$+-P-<)F(QHE9(RCS8+$)(2+*(<+(G>KLDDF=(-<)K('M*

!"#$%&'()*%+$,)-(:/$#$&0(=>7@(>7AEC(;D*;3*(=,((=(>6.(3-6-+*#$&6(?6#-"@(9&+-A($B(0+&%-))&+((=(?6#-"(C>D(EE;()4)#-'.$)<F(-<)#+*(1*+..$)<((=(N!""(O;()<5-+'('-.(*6#$+-P-<)8+$)(2+*(<+(GTKUBDF=(-<)K('M*


I en ombygd låve i grenda Øy iÅmli har Randi Øy siden 1992designet og solgt håndverks -baserte strikkeklær i natur ma -terialer. Kunsthåndverkeren erut danna fra Bergen høyskole forkunsthåndverk og design og harfått anerkjennelse og priser forsitt håndverk.

Randi designer for bedrifterog lager egne kolleksjoner, ogdet skjer på gården som har værti familiens eie i over 500 år. Detgamle uthuset på gården rom -

mer i tillegg til strikkeverkstedog utsalg, også 180 m² selskaps-lokale for 20–50 gjester.

Den siste tida har Randi værtopptatt med utvikling av nyttgalleri og butikk i Arendal sam -men med et knippe andre kvin -ner. Pigetorvet heter konseptetog er museum, butikk og gallerisom omfatter klær, interiør,kera mikk, fairtrade matvarer,illustrasjon og smykker forutenRandis strikkedesign.

AV KJERSTI VEVSTAD

Gunda Voss Sæter er sykepleiergjennom mange år, og i 2009 blehun ferdig utdanna akupunktørved Nordisk akupunktørhøg-skole. Som nyutdannet aku -punk tør startet hun opp virk-somhet i Nissedal og holdt påder til i fjor. Nå gir hun behand-linger i egen salong i hjemmetsitt på Øy i Åmli.

Akupunktur er i ferd med åbli allment akseptert som be -hand lingsmetode. Flere forsk-ningsrapporter anbefaler aku -punkturbehandling framfor elleri tillegg til annen behandling foren rekke lidelser. De viser atakpu nktur bidrar til å aktiverehormoner, øke blodgjennom-strømming og dempe/fjerne be -tennelser. Akupunktur benyttesderfor ofte for å lindre smerter,spesielt muskel- og skjelettlidel -ser og hodepine/migrene.

Akupunktur bygger på tra di -sjonell kinesisk medisin (TKM).I TKM baserer man seg på atdet finnes meridianer (energi-baner) fordelt i kroppen. Dissemeridianene distribuerer energi(Qi) mellom forskjellige organ-systemer slik at kroppen fun -gerer som den skal. Blokkering

av energien i disse meridianer erårsaken til ubehag og smerter.

I akupunktur stimulerer manbestemte punkter på meridia-nene med nåler slik at energi-strømmene gjenopprettes. Pådenne måten reguleres energiensom påvirker de forskjelligenerve- og organsystemene, noesom framskynder helbredelses-prosessen. AV KJERSTI VEVSTAD

Akupunktøren

Strikke-designeren

I Øygrenda er det selskapslokaler for opptil 50 gjester.

Akupunktør Gunda Vosssæter. FOTO KJERSTI VEVSTAD

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 [email protected]

7.500 adresserteeksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

7711

Lokal leverandør og sterk lojalitet til regionenBjorvand & Skarpodde har 100% lokalt eierskap og vil være med på å bidra til vekst og utvikling av både nærings- og kulturliv på Sørlandet. Derfor investerte vi nylig i landsdelens største og mest e@ektive trykkmaskin som muliggjør fortsatt lokal produksjon i regionen, samt tiltrekke nye oppdrag på nasjonalt nivå.

Bjorvand & Skarpodde har mer enn 40 års erfaring i bransjen og er i dag en ledende aktør på Sørlandet. Vi leverer alt fra idéarbeid, design, web, digitaltrykk, trykk og ferdiggjøring. Hos oss møter du erfarne medarbeidere med bred kompetanse og stor arbeidsglede! Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett kunde eller jobb.

Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no

I 1929 kom Erling Tobiassen fra Amerika tilStrai og starta Strai Trevare. Over dammenhadde han lært seg mye om snekring, og hanhadde en drivkraft litt utenom det vanlige, fortil tross for trange kår etablerte han en bedriftsom i dag står fjellstøtt. «Det er bedre å arbeidefor seg selv enn å slite og tjene penger forandre» var omkvedet hans, og det ble starten pået kjøkkeneventyr som har fått navnet sitt kjentlangt utenfor både kom mune- og fylkesgrense.Erling To bias sen var full av idéer og praktiskeløsninger, og han satte dem ut i livet straks devar formulert. Blant annet var det han somlanserte strykebrettskapet, som var en fastinnredning i det moderne kjøkken på 1930-tallet. Den gang ble det en landsnyhet som alleskulle ha. Avisene skrev om det, og bestil-lingene strøm ma inn. Siden har Strai Trevare,som etter hvert fikk navnet Strai Kjøkken,lansert flere praktiske produkter som familienhar bruk for. For eksempel var de først ute medskopussekrakken, fingertrimmer for pianister(Robert Levin hadde faktisk en slik innretning),klappstol, barnestol med bredt bruksområde,og ferdigproduserte skuffeseksjoner. Og dennefilosofien har de beholdt på Strai Kjøkken, ogde er fremdeles opptatte av å være først utemed det siste.

Ledelsen er i dag tredje generasjon etterErling Tobiassen. Sønnen Jens drev det videre,og i dag er det Reidar, Kåre og Tor Erling somstyrer, men Reidars eldste sønn, Jan Frode, harfor lengst inntatt sin plass som økonomisjef. –Det har skjedd mye i denne bransjen, og i dager det ikke så mange norske produsenter igjen.I Norge er det stramme krav til produksjon inæringslivet, og vi er selvfølgelig fornøyde medå klare oss så godt. I tillegg er vi også en miljø-

bedrift som en av de første i Miljø fyrtårn.Stadig nye miljøløsninger og rutiner implemen-teres i produksjonslokalene. Det avspeiler seg igod orden, godt renhold, og god luft i lokalene.Miljøarbeidet synes godt forankret, ansatteinvolveres og kunder informeres om miljøfyr-tårnsertifiseringen. Bedriften er nylig sertifisertfor tre nye år og konklusjonen i rapportenlyder: «Strai Kjøkken framstod som en megetsolid miljøbedrift.»

Produksjonslokalene på Strai Kjøkken erprega av orden og oversikt. Det er brukt en delressurser på å lage gode løsninger for logis-tikken innomhus. – Her begynner vi ikke åprodusere før kjøkkenet er solgt, fortellerproduksjonssjef Bengt Amundsen. – Det inne-bærer at prosessen må gå fort og effektivt såikke kundene må vente for lenge på levering. Visørger for at hver stasjon som har sitt bestemteansvarsområde, får en ryddig og oversiktliginformasjon om hva som skal ut. Da trenger deikke lete etter sine oppgaver. Det meste erdigitalt, så det er lett å se hvor produktenebefinner seg i proses sen. Vi har et 7.000 m2

tilgjengelig til produksjonen, så det er god plassher, smiler han.

Bengt viser fram den helautomatiskemaskinen for overflatebehandling. – Det er ikkebare å male og tørke overflaten. Den måpusses, forbehandles i henhold til tempera tur,sprøytes, tørkes og herdes. Tørking og herdingskjer i én prosess der enhetene blir transportertgjennom ulike temperaturer i et tilstøtenderom. Systemet er helt lukka slik at lufta holdesrein og luktfri. Når elementene etter hvert blirferdig behandla, samles de ett sted slik at de kantas til montering. Alt leveres ferdig sam mensattfør det kjøres ut til kunden som får også omønskelig kan få produktet montert hjemme. Athele denne prosessen er effektiv, sparer oss forlagerplass fordi vi ikke behøver å ha alletilgjengelige kjøkkenelementer ferdige. Men detkrever gode systemer som fungerer. Det ermange ulike deler som skal inn i samme pakke,og da må alt være på plass til slutt.

Det er tydelig god stemning blant de ansatte.Her nikkes og smiles det i alle retninger, ogtrivsel på arbeidsplassen er viktig. Både ledelseog ansatte gjør mye for at alle skal trives.

– Kjøkkenet er huset hjerte, hevder Reidar. –Det er der man samler seg, spiser, samarbeiderom store og små ting i en familie, og vi ser jo atkjøkkenet er blitt et viktig rom for de fleste.Det er større enn før, og det blir brukt myemer. Mange velger åpne løsninger for å kombi-nere spisestua med kjøkkenet, kjøkkenøyer tilfelles mat laging er blitt populært, det er i dethele tatt et samlingspunkt i huset for store ogsmå.Kantina i bedriften bærer preg av dette; lys,innbydende og luftig med plass til alle. De errundt 60 ansatte på Strai samt 15 som arbeider ibutikken i Avenyen, Sør lands parken. Med enårsomsetning på rundt 115 millioner liggerbedriften stødig på veien. Det viser seg også i etav vårens vakreste eventyr. Da kler mange avdem seg opp i egne sykkeldrakter og sykler tilHovden. Samholdet er med andre ord stortbåde i og utenfor arbeidstida.

Det var en gang et snekkerverksted....

SSttrraaii KKjjøøkkkkeenn er et begrep på Sørlandet. Alle vet hvor det er, og alle vethva de produserer. Men ikke allekjenner til historien bak, og den erlang, interessant og spennende!Vi tok turen opp til produksjons-lokalene på Strai, og daglig lederReidar Tobiassen gav oss et innblikk i historien.

Mange sørlendinger kjenner dettestraikjøkkenet fra 1950-tallet.

Daglig leder Reidar Tobassen (t.v.)og produksjonssjefBengt Amundsen.

AGDERS STØRSTEKJØKKENPRODUSENTFire generasjoner

i solid bedrift

KORTREISTE BYGGEVARER KORTREISTE BYGGEVARER

AGDERS STØRSTEKJØKKENPRODUSENTFire generasjoner

i solid bedrift

7733KORTREISTE BYGGEVARER KORTREISTE BYGGEVARER

7744 KORTREISTE BYGGEVARER KORTREISTE BYGGEVARER

Det er en ærverdig, men moder -ne håndverksbedrift vi besøker iSørlands parken. Med bådetredje og fjerde generasjonunder sam me tak kan mangjerne si at man har en stabilfamiliebedrift. Hansen & Justnæs AS har levertvinduer, dører og trap per til folk ilokalmiljøet siden 1917!

Kortreist er et nøkkelbegrep for Hansen &Justnæs. Fra bedriften starta opp for 94 årsiden, har de retta blikket sitt mot en lokalkundegruppe, og i dag går 80% av omsetningapå 30 millioner til lokale mottakere i Kristian -sand, 15% i Agderfylkene forøvrig og 5%andre steder i Norge. Vi snakker med TorJustnæs, som er barnebarn av den Justnæs somberedte grunnen for bedriften i sin tid, og haner dermed tredje generasjon snekkermesteresom styrer bedriften. – Jeg har en ideologi somtilsier at det beste er å jobbe i nærmiljøet samtat vi har fagkunnskapen som kundene trenger.Vi lager produktene her, selger dem her, ogdermed får vi direkte kontakt med kundenevåre, forteller Tor. – Kvalitet er også et nøkkel -ord i denne bedriften, og vi har en klar fag -bevissthet.

Fagkunnskap har vært høyt skatta helt sidenbedriften startet opp. – Min bestefar fortaltemeg en historie om fru Olsen som kom innomog bestilte et nytt kjøkkenvindu. Da bestefarspurte om hva slags vindu hun skulle ha sattinn, størrelse og slike ting, hevdet fru Olsen athun skulle bare ha et helt almin ne lig vindu.Uten å diskutere dette nevnever dig videre medfru Olsen, tok bestefar turen innom husethennes for å se på dette vinduet som skullebyttes. Han målte det og fikk der med laget etsom var helt likt. «Der ser du,» kvitret fruOlsen! «Et helt alminnelig vindu.» Utenfagkunnskap hadde ikke bestefar kunnet målevinduet hennes skikkelig. At vi har med -

arbeidere som kan faget sitt, er kjempeviktigfor kvalitet og produktivitet. Vi har regelmes-sige kontroller for å sørge for at kvalitetssik-ringa er optimal. Produktene behandles i flereledd, og alle som har hatt noe med pro duktet ågjøre, har et ansvar for at det leveres videre tilrett tid og uten feil. Alle seriøse produsenter avvinduer i Norge er medlem av Norsk Dør- ogVinduskontroll som styres av Bygg forsk iTrond heim. Og av dem blir vi ettergått i søm -mene en gang hvert år, i tillegg sendes et vindutil test i Trondheim hvert andre år for å se omvi holder mål.

Første trevarefabrikk med Miljø -sertifikat etter «Fyrtårn»-prosjektettil Kristiansand kommuneHansen & Justnæs ble tildelt Miljø ser ti fikat nr.1. De ble også tildelt Norske Tre varefabrikkerLandsforbunds utmerkelse «Det gyldneSagblad» som «Årets Bedrift» innen norsketrevarefabrikker for sin inn sats på miljø ogpersonalpolitikk. – Jeg ser det som min fremsteoppgave som sjef å få andre til å trives, sierTor. – Den menneskelige faktoren på enarbeidsplass er vesentlig for trivselen, og en avmine oppgaver er å få de ansatte til å trives her.Et eksempel på det er arbeidsmoralen og detlave sykefraværet. En som ble ansatt her for entid tilbake, undra seg litt over at ikke folk tok en«tre-dagers» når de først hadde sjansen. Det varhan vant til der han kom fra. Men det tok ikkelang tid før han selv stilte på jobb så fort det lotseg gjøre – til tross for knekt tå. «Jeg skrur joikke med tærne» var det han sa da. Sju gangerhar jeg delt ut på skjønnelse for lang og trotjeneste, som er 30 år. Jeg har også vært med påå dele ut Kongens fortjenestemedalje i sølv,som man får etter 50 år på samme sted. Denfikk jeg også selv i 2010 for min innsats forfaget, bransjen og miljø. Jeg tror på at man kanutvikle seg mye selv om man ikke bytterarbeidsplass ofte. Her er vi opptatt av å utvikleog beholde kompetanse. Jeg er også opptatt avå kjenne og se mine ansatte. Hver dag prøverjeg å hilse på alle, og jeg ønsker alle ei god helg

hver fredag ettermiddag. Dessuten tror jeg atfolk som arbeider med trevare, blir konsekventikke-voldelige. Tre produserer et stoff somdreper ugreie bakterier. Skjære fjøler av tre erselv rensende – de dreper bakteriene innen korttid. Mennesker som puster inn dette stoffet istor grad, føyser bort hjerneceller av voldeligart. De blir fredelige og glade av å jobbe medlevende materiale, smiler han. – Min far sa alltidat «skryter du litt av meg, gjør jeg en endabedre jobb». Det tror jeg gjelder for de fleste.

Innsatsen for miljøet viser seg på flerearenaer. Utenom det miljøfremmende somligger i å produsere kortreist, fyrer de med flis,kapp, papp og papir, og med varmt vann frafyren varmer de opp produksjonslokalet på2.600 m2 pluss to sprøyterom med avfall fraegen produksjon. Det er også gjenvinning avvarm luft fra de kraf tige avsugene på maski-nene. Dessuten sørger ventilasjonen for at luftai produksjonslokalene skiftes ut med 40.000 m3

luft pr. time. Det merkes når vi tar oss en rundei lokalene. Det lukter sedvanlig godt av ferskttrevirke, men det er ingen som får en hang til ånyse. Til og med aller gikere puster behagelig ilufta der inne. Dessuten tar de vare på tingenesine. Det står ei bandsag inne i produksjonslo-kalet som er litt spesiell. – Den kjøpte minbeste far brukt i 1917, for teller Tor, og denbrukes fortsatt daglig, men det er dagens tostore datastyrte CNC-maski ner som er hjertet iproduksjonen av både vinduer, dører ogtrapper. Skal man følge med i utviklinga ogkonkurransen, må en være med i forkant nårdet gjelder maskiner og utstyr.

Rekrutteringa til yrket er god, og Hansen &Justnæs AS har i alle år, så sant anledningen harvært til stede, hatt lærlinger. Det er et sik kertyrke å være håndverker. Man kan skape sinegen arbeidsplass, og det er tjenester som folkalltid kommer til å ha bruk for. Snekker yrket erprivilegert. – Snekkermestere har en storfordel, smiler Tor og kikker lurt over brilleglas-sene. – Du vet, det er snekkeren sombestemmer bredden på senga, og da kan dethende man må ligge veldig tett...

AV ELISABETH SMITH

Hansen & Justnæs AS:

TRADISJONSRIKHÅNDVERKS-BEDRIFT med moderne

datastyrt produksjon

– Jeg har en ideologi som sier at det beste er åarbeide i nærmiljøet. Vi lager produktene her,selger dem her, og dermed får vi direkte kontaktmed kundene våre, sier Tor Justnæs. FOTO: BEINT FOSS


Uldal holder fremdeles til på Birkeland, omenn litt ovenfor der de startet. På tross avnasjonalt forhandlernett satser de også sterktpå lokale kunder og kortreiste varer.

Uldal AS leverer mest i Agderfylkene,men de har også en god del leveranser lengerøst mot osloområdet. – Når kaller man noekortreist? spør Atle Uldal, fabrikksjefen. –Hvor kort er det, egentlig? Vi leverer jo ikkeveldig langt, og vi er oppmerksom me påverdien av å unngå lang transport. Derforbetegner vi oss som lokal leveran dør. Vileverer stort sett der etterspørselen er størst.Som en del av Byggma ASA, som består avmange bedrifter, blant annet Hun tonit, Fibo-Trespo og Forestia, har vi et forhandlernettvi forholder oss til. Avtalen med disse sikreross tilgang til et større marked, men viopplever ikke at kontakten med privatekunder blir dårligere av den grunn, påpekerhan.

Gunnar og Albert Uldal starta be drif ten.Senere overtok Gunnars sønn, Kolbjørn.Kolbjørn drev dette videre som en familie-bedrift og en av bygdas hjørnesteins bedrifterfram til den ble solgt til Ugland Bygg i 1995,og videre til Byggma ASA i 2004. ByggmaASA er et børsnotert selskap som har satsastort på byg nings relaterte pro dukter. Bente Birkenes er kundesenterleder og harmest kontakt ut mot forhandlerne.

– Selv om Uldal kommuniserer sitt salg gjen -nom forhandlere, er det mange som rin geross for å få råd og vink om diverse som harmed vårt fagfelt å gjøre, forteller hun. – Visynes det er kjekt å kunne gi folk råd direkteog være i kontakt med de som brukerproduktene våre. Det er vi som har spiss-kompetanse på området, og vi kan dermed gide beste rådene. Vi opplever sterkt athusbyggere i dag er bevisste på kvalitet ogdetaljer. Særlig ser vi at de som tilhører den«midterste» generasjonen, med foreldre somfremdeles lever, og voksne barn som har enhektisk hverdag, foretrekker produkter somkrever et mini mum av vedlikehold. De hargjerne tre hus de skal se etter – sitt eget,foreldrenes og un genes. Da er for eksempelvinduer med aluminiumsbekledning ut ven -dig og selvrensende glass veldig greit å setteinn. Glassene er smussavvisende og holdesrei ne av sol og regn. Det er ett av demoderne produktene som mange gjernespør etter.

Vinduets kvaliteter er ikke bare å slippeinn lys og kunne se ut. De skal også ofteskjer me mot støy og ikke minst skal de ha etvar me tap som er så lavt som mulig. Ofte erdet brannkrav til vinduene fordi husenebygges tettere og tettere. Vinduene kan i dagleve res med mange ulike funksjoner. Detfinnes også mange ulike måter å hengsle vin -

duene på, slik at luftingsmulighetene blirgode. Alt dette og mere til kan Uldal til bykundene sine i dag.

Uldal har to produksjonssteder – på Bir -ke land og på Varhaug i Rogaland. Arbeids -stokken som jobber på Birkeland utgjøromtrent to tredeler av den totale staben, ogde kommer stort sett fra nærområdet,Birkeland og Lillesand. – Fagfolkene harindustriarbeiderutdannelse, en skole som detfremdeles er mulig å ta i Lillesand og Aren -dal, sier Atle. – Vi tar gjerne inn lær lingersom blir fagarbeidere underveis, men det erikke et krav for å arbeide her at de har tattskolen. Det går fint å lære opp folk ibedriften også. Det er jo en fordel om detkommer nye folk som har erfaring fra indus-trien eller liknende bransje, men det er ikkeen forutsetning. Industribransjen er kanskjeet av de yrkene der flere velger å skifte arenaetter en stund, men vi opplever at mangesom har slutta, banker på døra og ønsker åkomme tilbake til oss. Det tar vi som etpositivt tegn med tanke på trivsel. Bente ogjeg har vært her i over 50 år til sammen,smiler han.Han påpeker at han unner unge men nesker åerverve seg bred erfaring i arbeidslivet, og dakan det være gunstig å prøve seg flere steder.– Men vi tar dem gjerne inn igjen hvis deønsker seg tilbake.

Uldal AS på Birkeland:

HJØRNESTEINS-BEDRIFTI ET LITE SAMFUNN

Uldal AS, som starta virksomheten på Birkeland så tidlig som i 1942, er i dag en av Birkenes kommunes størstearbeidsplasser.

7766 KORTREISTE BYGGEVARER KORTREISTE BYGGEVARER

Uldal har stort fokus på miljø. Bedriftenkildesorterer søppel i tillegg til at de er medlemi ulike returordninger. Isolerglass som ble levertpå 70- og 80-tallet innehol der giftstoffet PCB. Idag kan slike glass leveres vederlagsfritt pågodkjente miljøstasjoner. Kostnaden med detteblir finansiert gjennom en avgift som legges pånye vinduer. Vi opplever at kundene er opptatteav at leverandørene er miljøbevisste. Ikke bareat selve produktet er det, men også produk-sjonen. Derfor bruker vi bl.a. flis fra egenproduksjon til oppvarming – dermed slipper vimye avfall og reduserer strømforbruket kraftig.Vi bruker heller ikke løsemidler når vi overflate-behandler produktene våre. Selv om vi foku-serer på en miljøvennlig produksjon av vinduer,skal ikke dette gå ut over kvaliteten på produk-tene. Vi må dokumentere våre miljøtiltak, ogdet er en god ting, mener de begge.

– Vi produserer vinduer som tilfredsstil lerkravene til Passivhus, et av de strenges tekravene på markedet. Med disse vin dueneholder huset bedre på varme, og man kan sparemye strøm og fyring. Myn dig heten skjerperkravene kontinuerlig, og hvis vi vil være med,må vi bare henge på i svingene.

Uldal AS er ikke redde for å brette oppermene og ta i et tak når det trengs med tankepå nytenkning innenfor miljøhensyn. Det harde gjort så det monner, og det kommer de til åfortsette med. AV ELISABETH SMITH

Uldal AS på Birkeland:

HJØRNESTEINS-BEDRIFTI ET LITE SAMFUNN

UULLDDAALL AASSer blant de størstearbeids plassene iBirkenes kom mune.Bedriften bleetab lert i 1942 medproduksjon av møblerog ellers hva kundenehadde bruk for dengang. På 60-talletspesialiserte bedriftenseg på produksjon avvin duer og dører.


Når man skal handle kjøkken,tenker de fleste at det er bareå komme seg til en forhandler,tegne rommet og tilpassekjøk kenet – og så vente til detkom mer. Enkelte forhandlerehar mer å by på enn det.Hamran Kjøkken på Snartemoi Hæge bostad er en bedrift littutenom de andre, og somsetter tradisjon og opplevelsehøyt.

Kjører du innover i landet fra Lyngdals -krysset, mot Eiken, kommer du til Snarte moog der ligger Hamran Kjøkken. Vi fikk enprat med daglig leder der, Trond Hamran, oghan satte oss inn i filosofien til den over 80 årgamle trevarebedriften. – Vi er en familiebe-drift som egentlig starta i 1910 som smie.Det var min bestefar og hans tre brødre somstarta bedriften i 1930. I starten var detvinduer, dører og trapper som ble produsert.Etter hvert gikk produksjonen mer i retningav trevare- og interiørarbeid, og med tidabegynte de også å lage høvlebenker. Dettevar i 1938, og i 1958 begynte min far medkjøkkenproduksjon. Siden da har det værtkjøkkenproduksjon vi bruker mest tid ogressurser på, forteller Trond.

Tronds bestefar, Thorleif Hamran, startamed trevareproduksjon, og faren hans over -tok. De siste ti årene er Trond tredje genera-sjonsleddet i familien som fører bedrif tenvidere. De holder seg godt oppdatert og harblikk for hva som gjør en bedrift litt utenomdet vanlige. – Vi er opp tatt av å gi kundenevåre en opplevelse når de kommer hit. Vi harselvfølgelig en utstilling med de ulike model-lene og med forskjel lige løsninger somkundene kan undersøke og kjenne på, men vihar også gjort litt mer rundt hele bedriften.Blant annet har vi etab lert et lite museumsom viser litt av bedriftens historie. Der harvi samlet en god del av det som ble produserther før i tiden, litt av utstyret og maskinenesom ble brukt, samt en modell av et originaltkjøkken fra 1959.

De fleste voksne mennesker i dag huskervel de gamle kjøkkenene med skrå overskapog skyvedører som krevde litt muskelkraftfor å la seg flytte på. Nostal gien ligger tjukk irommet med det origi nale utstillingskjøk-kenet, og den flotte kar jolen som står utstiltmed det samme man kommer inn i muséet,står som et symbol for svunnen tid med altjernverk smidd av oldefar Hamran.

Trond viser oss rundt i produksjonsloka-lene. – Vi har lagt vekt på at arbeidsmiljøetskal være trivelig her, og har holdt alt i lysefarger og ryddige omgivelser. De somarbeider her, er stort sett folk fra bygdeneomkring, og det er jo fint å vite at vi skaperarbeidsplasser, sier Trond. Vi er rundt 20ansatte totalt, og mange har lang fartstid på

Hamran. De er svært drevne og stoltesnekkere, og de er den viktigste res sur sen forat en trevarebedrift kan pro dusere kjøkken avhøy kvalitet, poengterer Trond. – Som enopplæringsbedrift kan vi tilby folk å ta sven-nebrev som trevare- og møbelsnekker. Defleste i produksjonen har fagbrev, og det harvi fokus på, sier Trond Hamran bestemt. –Jeg er selv utdanna møbelsnekker, og derforer det et stort poeng for meg at vi produsereralt selv. Kundene som besøker Hamran, kanfå omvisning i produksjonen og se hvordankjøkken blir produsert. Vi mener det er viktigå imøtekomme kundenes ønsker, og vitilpasser kjøkkenet nøyaktig slik de vil ha det.I selve produksjonen er mye av arbeidsopera-sjonene digitalisert med CNC -styring, og enav våre siste nyanskaffelser, er formatsaga,eller CNC-saga. Den programmeres til åkjøre en del operasjoner automatisk, ogdermed kan arbeiderne slippe å bekymre segover fingrene sine. De er ikke borti treverketmens saginga pågår, og det gjør en slikarbeidsplass adskillig tryggere.Hamran har utsalg og kjøkkenbutikk påsamme sted som de produserer. De har egenlastebil for utkjøring, og to–tre egnemontører som er ute hos kundene til enhvertid og installerer kjøkken. – Da har vikontroll på hele verdikjeden, presisererTrond. Han understreker at det er slik deønsker å ha det. – Hamran produserer ca.350 kjøkken pr. år, og kundene kommer tiloss med flere timers reise fra hele Sør landet,og mange kommer fra Rogaland. Om

KJØKKENHANDELog helt spesielle opplevelser

kunden ønsker, reiser selgerne påhjemmebesøk for å finne hensikts-messige løsninger i det rommetkjøkkenet skal bli installert.I rommet mellom butikken ogproduksjonen finner man«Verkstedet». – Det er et rom somfor inntil et halvt år siden varproduksjonslokalet for høvelben-kene. Vi flytta denne produksjonen,pusset opp rommet delvis – det vilsi at vi beholdt tak, vegger og gulvslik det opprinnelige var intakt, ogher har vi installert et stort kjøkkenmed alt nødvendig utstyr, blantannet dampovner. Det er en av denye hvitevarene som mange ikke erhelt kjent med, og som de gjernetrenger litt opp læring i å bruke. Iforbindelse med dette holder vikjøkkenfest noen ganger i året,hvor kunden kan få en generellopplæring i bruk av en slik ovn. Visamarbeider med en kokk, somkjører selve kurset. Kunden fårinvitasjon til å komme, og de kan tamed seg andre de kjenner. Så lagervi mat i de avanserte ovnene ifellesskap og har en liten festomkring det hele. Dette er et veldigpopulært konsept som vi tenker åutvikle videre, smiler han. – Cirka18–20 mennesker er det plass til påen gang, og vi planlegger nå i marsen tredagers kjøk ken fest med to

kurs pr. dag, som vil si ca. 100personer.

Det er stort og åpent rom medfire store ovner i enden av den enekortveggen, kjøkkenbenk overresten av veggen, og moduleneunder benken er laget av kapp.Ulike tresorter – ask, eik, bjørk – erpuslet sammen til en slags mosaikksom utgjør et spennende mønster.Videre er rommet utstyrt med trekjøkkenøyer med ulik utforming –en i bjørk, utformet som en høvel-benk, samt en hvit og en rød. Påden måten viser de hva som ermulig å få til med et kjøkken fraHamran. Rundt disse øyene lagerde mat når kjøkkenfest arrangeres,og så spiser de ved et digert lang -bord med innlagte tallerkenbrikker.Rom met har også åpen peis samt etmøtebord til kundemøter der mankan disku tere seg fram til gode løs -ninger. Når det kommer folk påbesøk, sørger personalet vedHamran Kjøkken for at det ernybakt foccaciabrød og varm mattil dem. Vi visste ikke at journalisterble regnet som den typen besø-kende, men det gjør de, og vi fikken deilig smakebit på traktementetsom «Verk stedet» var en utmerketramme for. Fotografen kan bareangre på at han ikke ble med idenne runden!

KJØKKENHANDELog helt spesielle opplevelser

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNærings- og energiseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primæ

r-næ

ringer er også viktig for en positiv utvikling

KulturKILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S

Documents

Agdernæring_02_2012