Embed Size (px)
Citation preview
0
Sluttrapport
InnholdSammendragBakgrunn
OrganiseringProsjektledelseStyringsgruppeMål
ArbeidsrapportGjennomføring av prosjektetHovedtiltaksområde 1: Utarbeide og gjennomføre strategier for økt avvirkning i Nordland
StrategiarbeidetInfrastruktur
Kai (Kartlegging av behovet for tømmerkaier, Kaisatsing i Nordland, Infrastruktur - nye satsinger og sikring av det eksisterende)
Vei (Hovedplan vei, Kartlegging av flaskehalser, Veiplanlegging)Bratt og vanskelig terrengMobilisering i kommuneneDriftsapparatetTynningFellesarena for skognæringaTresatsing
Hovedtiltaksområde 2: Strategisk arbeid for økt bruk av bioenergiStrategiarbeidetSamarbeid med ”Forest Power”Mobiliseringstiltak (Flisfyring, Vedfyring)Konkrete satsinger (Flisfyring, Pellets og bioetanol)
Hovedtiltaksområde 3: Gjennomføring av kompetansetiltakSkogsamling i VesterålenForvalterkurs veiUtenlandske treslagEntreprenører og tømmertransportørerStudieturerAktive skogeiere
Hovedtiltaksområde 4: Utvikling av felles kommunikasjonsstrategiBruk av e-post og hjemmesidaMediaUtstillingTrykksakerPresentasjoner
Status på måloppnåelseØke avvirkning til 200 000 m3 i 2011Videreutvikling av fellesarenaer for skognæringa i NordlandUtvikling av samarbeids- og samdriftsløsningerSøknader til nasjonale skogprogrammer
Økonomien i prosjektetVedlegg
1
SammendragLandbruket i Nordland er viktig for verdiskapning, bosetting og sysselsetting i fylket. Verdikjedene knyttet til skogsvirke har en sterk miljø- og distriktsprofil. Nordland er Norges største skogreisingsfylke og potensialet for å øke hogsten blir stadig større. I dag høstes bare 1/4 av den årlige tilveksten i Nordland, mens industrien sliter med å få tak i nok virke.
Hvor mye av potensialet som kan utløses i de ulike regioner i Nordland er i stor grad avhengig av markedet, teknikk og logistikk. Interessen for ressursene langs kysten blir stadig større og dermed behovet for tilrettelegging slik at næringspotensialet kan utnyttes best mulig. Mange har satset på skogsmaskiner og det er et stort nok driftsapparat for å øke hogsten betydelig. Så langt finnes det kompetente og erfarne veiledere over hele Nordland.
Noen viktige forutsetninger for å kunne øke hogsten i fylket er dermed gitt. For hele skogbruksnæringa er det imidlertid avgjørende å ha gode nok rammevilkår som sikrer lønnsomhet og konkurransedyktighet i et kort- og langsiktig perspektiv. Marginene i verdikjeden må økes, slik at hogst blir i flere tilfeller økonomisk interessant for skogeierne.
Det offentlige veiledningsapparatet og virkemidlene har vært nedskjært til et rekordlavt nivå. Til tross for rasjonalisering vha. ny teknologi, så har marginene minsket pga. nye restriksjoner, økt kostnadsnivå for lønn og drivstoff m.m. Det er ikke å regne med at betalingsevnen fra industrien for råstoffet vil kunne jevne ut for det. Konkurranseulempene i internasjonale markeder blir stadig større for norske aktører. De nærmeste årene gjelder det å sikre og bygge opp strukturer og en velfungerende verdikjede i de ulike deler av Nordland. For å utvikle skognæringa må det legges til rette for effektivisering og kostnadsreduksjon. Det er mye å hente i Nordland ved utforming av en mer rasjonell virkeslogistikk. Det krever investeringer, men vil komme mange til gode og samfunnet burde ta en del av ansvaret.
Alle aktører, og spesielt det offentlige, må være med og jobbe mer offensiv for bedre rammevilkår på kort og lang sikt. Enkelt sagt: Følg opp innholdet i kystskogmeldinga.
Samtidig er det viktig å fremheve hvilke satsingsområder som burde ha prioritet i Nordland:
Infrastruktur - Effektive leveringskjeder og lave transportkostnader vil tjene hele verdikjeden. Infrastrukturtiltak vil også komme andre aktører til gode.
Videreforedling - Øke/opprettholde videreforedlingen av skogressurser i Nordland. Skognæringsforum - Nordlandsskogbruket som helhet vil tjene ved å samarbeide mer
på visse områder. Jobbe i lag for bedre rammevilkår, skape et fagmiljø og engasjement! Kontinuitet – Skogbruket er en langsiktig næring og spesielt avhengig av kontinuitet ved
rammevilkårene/virkemidlene. Kortsiktig politikk fører ikke til et godt drevet skogbruk. Kommunalt apparat – Ansvarliggjøre og aktivisere kommuner. Viktig med gode rutiner
på kommunenes ansvarsområder. Bidra mer til aktivitet lokalt.Det trenges nye personelle ressurser som kan jobbe, helst i lag med andre aktører, for Nordlandsskogbrukets interesser. Det er viktig at fremtidige satsinger blir temamessig mer spisset og mer konkret.
2
Bakgrunn
Fylkestinget i Nordland vedtok under behandling av Melding om kystskogbruket å etablere et eget prosjekt i Nordland med målsetting om å øke avvirkningen av skogressursene, både i et næringsperspektiv og et klimaperspektiv, samtidig som man ivaretar biodiversiteten. Dette arbeidet skulle ledes av Fylkesmannen og skje i nært samarbeid med skognæringen, kommunene og fylkeskommunen.
Det vises til prosjektbeskrivelsen.
OrganiseringProsjektansvarlig og prosjekteier er Fylkesmannen i Nordland. Det 3-årige prosjektet startet opp mai 2009 med prosjektleder ansatt i Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland. Hovedfinansiørene er Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Videre har Innovasjon Norge vært medfinansiør av enkelte tiltak i prosjektet, mens Allskog, Statskog, Bodø kommune og Arbor Hattfjelldal har vært bidragsytere i form av arbeid i prosjektets styringsgruppe.
ProsjektledelseSonja Klotz ble 1. mai 2009 ansatt hos Fylkesmannen i Nordland som prosjektleder og ansvarlig for prosjektet Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket. Sonja Klotz har mastergrad i skogbruk fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) fra 2009. I tillegg til prosjektlederen har også andre fagpersoner og ledere ved landbruksavdelinga vært involvert i gjennomføringen av prosjektet.
StyringsgruppeStyringsgruppen for prosjektet har i siste prosjektår bestått av følgende personer:
- John Kosmo, rep. for Fylkesmannen i Nordland, seksjonsleder – styringsgruppeleder (tidligere representant: Hanne Østerdal)
- Ole Wiggo Nerva, rep. for Nordland Fylkeskommune, seniorrådgiver avd. næring og regional utvikling (tidligere representant: Helle Bygdevoll)
- Bjørn Jarmund, rep. for skogindustrien, adm. direktør Arbor (tidligere representant: Terje Johansen, Norgesvinduet Svenningdal AS)
- Halvar Gaustad, rep. for skogeierne, regionleder Allskog BA- Monica Grindberg, rep. for Statskog SF, skogsjef (tidligere representant: Finn
Klungervik)- Thor Arne Nesje, rep. for kommunalt tiltaksapparat, skogbrukssjef Bodø kommune
Prosjektleder var sekretær for styringsgruppen.
Styringsgruppen hadde anledning til å omprioritere tiltak i prosjektet hvis de fant dette hensiktsmessig. Gruppen har hatt 10 styringsgruppemøter: september og november 2009, april og oktober 2010, februar, mai 2011 og november 2011 samt februar, april og mai 2012. Det er skrevet referat fra alle møtene som er godkjente i etterkant.
3
Mål Visjonen er at skogressursene i hele Nordland tas i bruk - til økt verdiskaping og økt bidrag i klimaregnskapet. Hovedmålsetningen med prosjektet er å fordoble den årlige avvirkninga i Nordland innen 2020.
Prosjektet skulle bidra til måloppfyllelse gjennom følgende delmål:
øke avvirkning til 200 000 m3 i 2011 få fram flere søknader fra Nordland til nasjonale skogprogrammer – særlig
bioenergiprogrammet
utvikle samarbeids- eller samdriftsløsninger for å få til drift på små skogeiendommer
videreutvikle fellesarenaer for skognæringa i Nordland
4
Arbeidsrapport
Gjennomføring av prosjektet Prosjektlederen har gjennom prosjektperioden bygd et stort og bredt kontaktnett i Nordlands- og Kystskogbruket og kommet i godt inngrep med skognæringa i fylket. Dette var en viktig forutsetning for å finne tiltak som er etterspurt fra prosjektets ulike målgrupper og få den store oppslutning rundt aktivitetene som prosjektet har hatt. Totalt har mer enn 500 personer deltatt på samlinger, kurs og turer. Mange flere er nådd gjennom trykksaker, presentasjoner, mediedekning og messedeltagelse.
Spesielt de siste 2 årene i prosjektet var preget av mange aktiviteter på de ulike tiltaksområdene og prosjektet har rettet seg mot alle sine målgrupper. Så godt som alle tiltak som er omtalt i prosjektbeskrivelsen er det jobbet med. Ikke alltid har prosjektet hatt ansvar for arbeidet, men har bidratt på andre måter (f.eks. finansiering). Regnskapet gjenspeiler at det har vært stor aktivitet og den har kommet mange i offentlig og privat virksomhet til gode.
Det har vært store forventninger til prosjektet, siden det var og fortsatt er akutt behov for å utvikle skognæringa i Nordland. Det er imidlertid begrenset hva denne type prosjekt kan utløse, særlig når de generelle rammevilkårene ikke tilrettelegger godt nok for bedre utnyttelse av næringspotensialet. Likevel har prosjektet bevirket mye og har vært en vellykket satsing. Prosjektet har tatt noen roller i Nordlandsskogbruket som er viktig at de videreføres i framtida.
Prosjektet har nådd og involvert målgrupper som Fylkesmannen tradisjonelt har hatt lite tilknytning til, men som er av stor betydning for å oppnå prosjektets mål. På denne måten har man også fått seg en bedre oversikt over aktørene i Nordlandsskogbruket. Det er skapt mange møteplasser som har vært viktige faglige og sosiale arenaer for Nordlands- og kystskogbruket. Det oppleves også at dialogen mellom Fylkesmannen og kommunene har blitt bedre gjennom prosjektperioden.
Prosjektlederen har engasjert seg i de meste av områdene som berører skogbruket i fylket og har gjort virksomheten synlig både innen- og utenfor sektoren. Prosjektet var meget utadretta og har møtt velvilje hos mange aktører til å samarbeide om og delta i aktiviteter. Selvsagt har prosjektlederen også prøvd å samordne innsatsen best mulig med arbeidet hos Fylkesmannen ellers, og spesielt med kystskogbrukssatsinga.
Gjennom prosjektet fikk man mulighet å organisere aktiviteter for Nordlandsskogbruket og øke trykket på utviklingsarbeidet. Å ha en god finansiell grunnmur gjorde det mye lettere å gjennomføre tiltak, få mange deltagere og generere andre typer finansiering. Bruk av e-post og adresselister har vært en meget effektiv og rimelig måte å informere nettverket på.
Et prosjekt der Fylkesmannen er prosjekteier skal være for «alle», noe som gjør at det i liten grad kan bidra direkte til konkrete satsinger av næringsaktører. Ressursene kan i all
5
hovedsak brukes på tiltak som kan tjene mange aktører, herunder nettverksbygging, mobilisering og kompetanseheving. Ikke alt som er oppnådd gjennom prosjektet er målbart men likevel verdifullt (bl.a. økt engasjement og entusiasme).
Da prosjektbeskrivelsen ble utarbeidet var hovedutfordringen å sikre ressurstilgang til den eksisterende industrien. Det eneste industrielle sagbruk i Nordland var imidlertid nedlagt da prosjekt startet. Dette har ført til at mer av tømmeret og viktige verdiskapingsledd flyttes ut av fylket. Nedleggelse av Nesbruket har også skapt nye utfordringer for den siste gjenværende treindustrielle bedriften i Nord-Norge som er basert på lokalt virke: Sponplateprodusenten Arbor Hattfjelldal. Prosjektet har prøvd å tilpasse seg den nye situasjonen og fokusere på videreforedling i tillegg til primærskogbruket.
Det er begrenset hva dette tidsbegrensete prosjektet kunne gjøre for industriens konkurransedyktighet og videreutvikling av videreforedling. Derimot er det avgjørende at aktører innen næringsutvikling på fylkes- og nasjonalt nivå er på banen for å skape rammevilkår som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser innen treindustrien.
Tilgang til nok og helst kortreist virke er en avgjørende faktor for industrien og derfor er innsatsen for å gjøre mer virke økonomisk og teknisk tilgjengelig et viktig bidrag. På dette området har man gjennom prosjektet satt seg gode mål i Nordland helt frem til 2020.
Prosjektlederen har vært opptatt av å sikre oppfølging av det 3-årige prosjektet. Det er per i dag ikke avklart noe konkret oppfølging. Etablering av et skognæringsforum er imidlertid godt i gang og dette kan være en god arena for å ta saken videre.
6
Hovedtiltaksområde 1: Utarbeide og gjennomføre strategier for økt avvirkning i Nordland
StrategiarbeidetDet ble oppnevnt en arbeidsgruppe internt hos Fylkesmannen som fikk ansvaret for utarbeidelse av strategiene. Gruppen ledes av Andreas Sletten, seksjonsleder ved Fylkesmannens kontor i Mosjøen. Strategiarbeidet kom i gang noe sent, men er nå ferdigstilt og ligger som vedlegg til rapporten. Det har vært flere gjennomganger om strategienes innhold med styringsgruppa.
Gjennom prosjektbeskrivelsen, styringsgruppa og nettverket hadde prosjektlederen godt nok grunnlag for å finne tiltak som tjener prosjektets mål, selv om ikke strategiene har vært klare.
InfrastrukturSkognæringa er ei konkurranseutsatt og transportintensiv næring. I tillegg kommer at transportavstandene er spesielt store i denne landsdelen. Norge ligger i utkanten av det europeiske markedet som skognæringa konkurrerer i. Effektive leveringskjeder er en viktig forutsetning for at Nordland skal forbli konkurransedyktig. Derfor er ny infrastruktur og best mulig utnyttelse av eksisterende infrastruktur avgjørende for at transportkostnadene begrenses så mye som mulig innenfor de naturgitte forhold vi har. Å tilrettelegge for en mer effektiv virkeslogistikk kan være utslagsgivende for lønnsomheten i Nordlandskogbruket på både kort og lang sikt.
I Nordland er det få store virkesforbrukende bedrifter, og ingen av dem videreforedler sagtømmer. En god del av virket selges ut av fylket. Mye av langtransporten går sjøveien. Skogbruket genererer en høy transportmengde og avvirkning og transportbehov ventes å øke betydelig de kommende år, først og fremst i skogreisingsstrøk.
I 2011 ble det avvirket ca. 170.000m3 i Nordland til industrielle formål. Dette tilsvarer ca. 5000 turer med tømmerbil, med en gjennomsnittlig transportavstand på ca. 80 km. Skogsektoren står for ca. 14 % av godstransport på norske veier og transportkostnadene utgjør i Norge 20% av virkespris for massevirke og 15% av virkespris for sagtømmer. Transportkostnadene i kystskogbruket er opp til 2-3 høyere sammenlignet med Sverige, som er en del av det konkurrerende markedet.
Som regel gir bruk av større transportenheter en økonomisk og miljømessig gevinst. Dessuten er det viktig for effektiviseringen av virkestransporten å jobbe for bedre flyt og utnyttelsesgrad i logistikkjeden.
Kai
Kartlegging av behovet for tømmerkaier:Allerede i første prosjektåret ble det i nært samarbeid med Kystskogbruket satt fokus på å få en oversikt over aktuelle utskipningskaier for tømmer. Her viste det seg i 2010 muligheter for at det kan tilflyte penger til ett anlegg i Nordland i nær framtid.
7
En rasjonell og kostnadseffektiv virkestransport fra skog til industri er sentral i utredningen, ikke minst skal også miljømessige gevinster ved å langtransportere tømmer på båt fremfor på bil langs offentlig vei bli godt dokumentert.
I samarbeid med landbruksavdelinga har SINTEF i januar 2011 innhentet innspill og nærmere opplysninger om et stort antall kaier i Nordland som har inngått i SINTEF sin endelige analyse og anbefaling. De som har sendt inn innspill er kommunene ved havnesjefer og skogbruksansvarlige, skogeierorganisasjonene og frittstående skogsentreprenører.
I utredningsperioden ble tre samlinger gjennomført av SINTEF, i samarbeid med Kystskogbruket. Målet med disse samlingene var først og fremst en kvalitetssikring av arbeidet med utredninga. En av disse samlinger ble lagt til Nordland i mai 2011.
SINTEF og Institutt for Skog og landskap har i et års tid arbeidet med denne utredningen som skal avklare framtidige behov for tømmerkaier. Analyseresultatene viser de mest aktuelle fremtidige tømmerkailokaliseringer i Nordland. Rapporten «Transport av virke langs kysten» ble overlevert til Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i november 2011.
Kaisatsing i Nordland : For Nordland sin del var det i prosjektperioden allerede et konkret tømmerkaiprosjekt under planlegging på Drag i Tysfjord kommune. Skogbrukssjef Gjermund Laxaa hadde tidligere gjort et viktig og grundig forarbeid idet han kartla aktuelle kaier i Nord-Salten. Dette ga et godt grunnlag for å finne frem til et egnet kaiprosjekt, da Statens landbruksforvaltning (SLF) ga mulighet for å søke om tilskudd til tømmerkaiutbygging fra sentrale midler til Verdiskapnings- og infrastrukturtiltak.
For å sikre fremdrift og kvalitet på dette konkrete prosjektet, var skogbrukssjefen i Nord-Salten, Allskogs regionleder, prosjektlederen i kystskogbrukets infrastrukturprosjekt og fylkesskogmester Gjermund Pettersen involvert i prosessen. I samarbeid med kystskogbruket og offentlige og private aktører fra Nordland ble planene i Tysfjord fort mer konkret.
En annen viktig faktor for at man lyktes i Tysfjord var at bedriften Norwegian Crystallites AS også hadde interesser i ut- og ombygging av den kommunale kaia til en kombinert tømmer- og industrikai. Utbygging av kaianlegg er svært kostbart, i dette tilfellet cirka ni millioner kroner. Det er derfor nødvendig at flere aktører samarbeider.
Tysfjord kommune er eier og utbygger av kaia og har søkt om midlene. SLF har tildelt 2,8 mill kroner til kaianlegget som pilotprosjekt. Det vil bli behov for flere kaier langs kysten, noe som SINTEF-rapporten bekrefter. Og det er viktig å skaffe seg erfaring med hvordan disse skal prosjekteres og driftes, og hvordan samarbeid mellom flere brukere bør organiseres. Dette kaianlegget kommer også øvrig næringsliv til gode, derfor har også Nordland Fylkeskommune bevilget 2,5 millioner kroner og Norwegian Crystallites AS – en lokal hjørnesteinsbedrift som er avhengig av å importere kvarts – gått inn med penger i prosjektet.
8
SLF mener ombygging av kaier er et viktig element for å bedre infrastrukturen og effektivisere tømmertransporten for kystskogbruket. Det er viktig å ha kaier tilgjengelig for skogbruket som oppfyller krav til tømmerbåtene i henhold til dybde, lengde på kaifronten og ikke minst lagringskapasitet. Eksisterende kommunal kai på Drag ønskes ombygd og utbygd til en tømmerkai som skal dekke framtidig behov i regionen og dermed flytte tømmertransporten over fra vei til båt og redusere tømmertransportkostnadene. Det vil utarbeides en avtale med Tysfjord kommune som sikrer skogbruket en langsiktig bruksrett til kaianlegget og regulerer bruken av kai og lagringsareal i tilknytning til kaia.
Det har vist seg at kaia på Drag i stor grad samsvarer med lokalisering og utforming som SINTEF-rapporten anbefaler. Prosjekt Kystskogbruket har bidratt til at den kommunale kaia på Drag nå kan rustes opp for å tilfredsstille kravene til en moderne tømmerkai. Denne type utbygging styrker skognæringa og er et viktig bidrag til at større deler av skogressursene langs kysten kommer frem til industrien.
Infrastruktur - nye satsinger og sikring av det eksisterende:I mange regioner i dette langstrakte fylket finnes det ikke noe industrielt mottaksapparat for skogressursene. Infrastruktur som legger grunnlag for en mer effektiv virkeslogistikk langs kysten er et viktig bidrag for at disse ressursene vil tas i bruk, uansett om de skal videreforedles industrielt i fylket eller utenfor. Det blir også rimeligere å få virke til Nordland.
Det er dessuten meget positivt at et godt for- og samarbeid av kystskogbruket, offentlige og private aktører i Nordland gjorde at man var frempå og trakk sentrale midler til fylket. Dette kan Nordlandsskogbruket skape flere eksempler på!
Det er selvsagt viktig å balansere innsatsen innen næringsutvikling mellom økt utnyttelse av ressurspotensialet i skogreisingsområdene og sikre eksisterende aktivitet og industri i de tradisjonelle skogstrøk på Indre Helgeland. I de tradisjonelle skogstrøk kan for eksempel utbedring av flaskehalser i det offentlige veinettet og utbygging/oppgradering/vedlikehold av skogsveinettet være et viktig tiltak. Likedan som infrastruktur for sjøtransport er også dette tiltak som mange brukere både innen- og utenfor skognæringa vil dra nytte av.
Vei
Nordland har et lite utbygd skogsveinett og et av landets laveste skogsbilveidekning. Det er avgjørende for skognæringa at det nå og fremover bygges skogsveier i tilstrekkelig grad. Uten et taktskifte i skogsveibygginga vil bare en brøkdel av de hogstmodne skogressursene være økonomisk og teknisk tilgjengelige. Flere faktorer må komme på plass: helhetlige planer, virkemidler, kompetanse innen veiplanlegging etc.
Tømmerbiltransport har både økonomiske og miljømessige fordeler sammenlignet med lassbærertransport i terrenget og på traktorveier. Virket burde derfor tidligst mulig i logistikkkjeden flyttes over fra lassbærer til tømmerbil. Kostnadene for drift og transport vil
9
da utgjøre en mindre andel av virkesprisen. Utbygging av skogsbilveinettet er en viktig faktor for bedre marginer ved skogsdrifter.
Videre burde det offentlige veinettet bli utformet slik at det styrker lønnsomheten i næringa og reduserer konkurranseulempene. Tømmervogntog kan ha større lengde og totalvekt enn andre lastebiler i Norge. Likevel er maksimal tillatt vogntoglengde og totalvekt på tømmervogntog i Norge betydelig lavere enn i Sverige og Finland. Skogsbilveier inkl. broer er dimensjonert for tømmervogntog i forhold til totalvekt, akseltrykk, kurvatur m.m. Tømmerbiler bruker imidlertid alt fra private skogsbilveier til europaveier. Skal vi unngå flaskehalser på det offentlige veinettet så må tømmerbiler være dimensjonerende for veinettet.
Særlig aksellast- og totalvektbegrensninger på kommunale og fylkeskommunale veger gjør at tømmertransportører i Nordland ofte ikke kan utnytte lastekapasiteten på bilen. Dette fører til reduserte lass eller kjøring uten henger. Dermed blir det flere turer som belaster både veinettet, miljøet og skogeierens rotnetto.
Lasting av tømmerbil langs offentlig vei er også en flaskehals. Kravene rundt sikkerhet blir stadig strengere og gjør det mange plasser umulig eller fordyrende å lagre og laste virke. Tømmerlommer og større avkjøringer må i større grad tas inn i planleggingen av nye veiprosjekter. Også kulverter som ikke er dimensjonert for gjennomkjøring av lassbærer, tømmerbiler eller brønnhenger med skogsmaskin kan være flaskehalser for skogbruket.
Det er viktig at skognæringa er på banen for å gjøre oppmerksom på sine behov.
Hovedplan vei : Hovedplan vei er viktig for kystskogbrukets dokumentasjon av behov for økte virkemidler i kommunene/fylket, samt finne frem til helhetlige løsninger og målrettet virkemiddelfordeling. Prosjektet har vært involvert i Fylkesmannens arbeid med hovedplan for skogsveier.
Styringsgruppa har valgt å bruke noe prosjektmidler til det oppsøkende hovedplanarbeidet. Dessuten ble det avsatt prosjektmidler for å dekke utgifter for innleide GIS-tjenester, noe som har sikret fremdrift og kvalitet på arbeidet med hovedplan vei.
Kartlegging av flaskehalser:Det har i flere sammenhenger blitt foreslått å sette i gang kartlegging av flaskehalser for skognæringa i det offentlige veinettet. Det finnes planer om at kystskogbruket skal koordinere dette arbeidet for alle kystfylker og koble sammen både offentlig veinett, skogsveinettet og virkesterminaler i kartleggingsarbeidet som da skal vise investeringsbehov.
Arbeidet med kartlegginga er nå gjenopprettet hos Fylkesmannens landbruksavdeling. I 2007 ble det laget en prosessplan/prosjektsøknad for en flaskehalsundersøkelse i Nordland. Nå har man tatt opp tråden igjen og jobber med grunnlagsdata. Veilistene og veidatabasene som er offentlig tilgjengelige er mangelfulle. Det finnes imidlertid veibaser som er oppdatert
10
etter skogbrukets behov. Det koster noe å få hentet ut grunnlagsdata fra en slik database, men det ville gjøre flaskehalsundersøkelsen i større grad virkelighetsnær og anvendelig.
Dette er et viktig tema som ved siden av skognæringa også berører andre næringer og samfunnsinteresser. En slik kartlegging kan være et viktig innspill til transportplaner.
Veiplanlegging: Prosjektet skulle bidra til å få mer kompetanse innen veiplanlegging på plass hos offentlige og private aktører. Det er kjørt forvalterkurs vei for kommunal ansatte. Midt Norsk Skog og Tresenter hadde også tilbud om et omfattende veiplanleggerkurs våren 2011. Dette kurstilbudet ble opprettet ved hjelp av kystskogbruket. Istedenfor at prosjektet arrangerer eget kurs, ble det foreslått å gi støtte til personer som ønsker å delta i veiplanleggerkurset.
Aktører som var aktuelle for å delta i kurset ble forespurt og det var en skogbruksleder som meldte sin interesse. Styringsgruppa innvilget å dekke hele kursavgiften. Midt Norsk Skog- og Tresenter måtte imidlertid avlyse kurset pga manglende påmeldinger. Konklusjonen var at det må diskuteres andre løsninger for å få tilstrekkelig veiplanleggerkompetanse og -kapasitet tilgjengelig i Nordland. I 2011 var det < 4km med nye skogsbilveier!
Alle de ulike temaer innen infrastruktur ble i form av foredrag og innspill tatt opp senest på regionsamlingene mars 2012. Det er påbegynt arbeid og prosesser med flere av disse temaer. Det er imidlertid behov for nye personellmessige og finansielle ressurser som kan frembringe det omfattende og avgjørende arbeidet med infrastruktur i skogbruket.
Bratt og vanskelig terrengI Oppland ble det i januar 2011 startet et treårig prosjekt der det gis tilskudd til drift i såkalt mellomvanskelig terreng. Fylkesmannen i Oppland, Mjøsen Skog og kommunene i Gudbrandsdalen står samlet bak prosjekt ”Tilskudd til mellomvanskelig terreng i Gudbrandsdalen”. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Statens Landbruksforvaltning og bygdeutviklingsmidler for Oppland. Midlene vil i sin helhet gå til å støtte drift i mellomvanskelig terreng.
Mange aktører i det utøvende skogbruket og i skogforvaltninga i Nordland har latt seg begeistre for denne ordninga. Dette fordi et sånt tilskudd til motormanuell drift vil fremme mer helhetlige løsninger ved helmekaniserte drifter i bratt terreng. Tilskuddet vil utløse hogst der alternativet er at deler av plantefeltene blir stående igjen. Dette skyldes ofte at skogsmaskiner ikke takler terrenget eller prestasjonene blir så lave at det ikke er lønnsomt å ta ut skogen med helmekaniserte driftssystem. I budsjett for bruk av kystskogmidlene ble det bestemt å opprette en prøveordning til dette formålet i 2011 og 2012 også i Nordland.
Videre har Fylkesmannen i Nordland i 2012 foretatt noen endringer ved tilskudd til drift i bratt og vanskelig terreng. Ved å bare rette tilskuddet etter antall kubikkmeter og ikke lenger begrense tilskuddet til et visst beløp per arealenhet, skal mer taubanedrift utløses. Det er avsatt et visst beløp til dette formålet og det skal gi taubaneaktører bedre forutsigbarhet. De
11
senere år har det knapt vært noen taubanedrifter i fylket, og kystskogbrukets taubane-konsulent har i flere sammenhenger vært i Nordland for å informere om mulighetene.
Mobilisering i kommuneneI prosjektbeskrivelsen er tiltak nevnt der prosjektet i samarbeid med kommunene skal bidra til hogst i konkrete tilfeller. Styringsgruppa var imidlertid av den oppfatning at det er begrenset hvor langt et prosjekt, der Fylkesmannen er prosjekteier, kan gå for å direkte utløse skogsdrifter. Oppsøkende virksomhet ovenfor skogeierne er avgjørende for økt aktivitet, men oppgavefordeling mellom ulike aktører i Nordlandsskogbruket må være klar.
Fylkesmannen kan hovedsakelig bidra til økt avvirkning idet det jobbes for bedre rammevilkår som det utførende skogbruket kan dra nytte av. Og prosjektet skal først og fremst bidra gjennom kompetanseheving, nettverksbygging og mobilisering. De fleste fagsamlinger og -turer hadde nettopp dette som formål.
Alle skogansvarlige i kommunene har vært med på minst ett av prosjektets arrangement. De fleste arrangementene var rettet mot både forvaltninga og næringa. At det finnes møteplasser for private og offentlige aktører er viktig for bl.a. å skape en felles forståelse for både mulighetene og utfordringene som finnes i skogbruket. Ved de fleste arrangement var det veldig god deltagelse og et godt samarbeid med lokale aktører om gjennomføring.
Tiltak som regionsamlingene har skapt eierskap til prosjektet og dets mål ute i kommunene og understreket viktigheten av å prioritere arbeidet med skogbruket i kommunene. Det finnes fortsatt mange kompetente og erfarne skogbrukssjefer i fylket. Nedskjæringene står ikke i forhold til den ønskete aktivitetsøkning og det blir mer og mer viktig i framtida å være opptatt av opprettholde stillinger, sørge for rekruttering og fokusere på å jobbe mot økt aktivitet i skogbruket.
Spesielt regionsamlingene satte fokus på dette og det er sendt ut brev i forkant for å gjøre oppmerksom på kommunenes rolle og be om innspill. Responsen fra skogbrukssjefene var stor.
Økt avvirkning vil bety mer arbeid for bl.a. det kommunale veiledningsapparatet. Ikke bare i forbindelse med hogst, men også med skogkultur og andre relaterte saker som veibygging og andre infrastrukturtiltak. Det er viktig å forberede veiledningsapparatet i skogreisingsstrøkene på økt aktivitet og generelt involvere kommunene mer i utviklingsarbeidet. Regionsamlingene har vist at det fortsatt er mange forhold som er uavklart, og at det er stor variasjon mellom kommuner og at de kan lære fra
12
hverandre. Det er viktig at det offentlige sikrer næringa en forutsigbar forvaltning og kompetente fagfolk. Her kan landbruksavdelinga ta en rolle for å sikre en viss «standard» på skogforvaltninga i kommunene. Så burde eksempelvis rollefordelingen avklares nærmere, gode rutiner utarbeides, en best mulig bruk av virkemidlene vurderes og henvises til konkrete eksempler hvordan kommunen kan legge til rette og ta initiativ.
På regionsamling på Helgeland var forsamlingen temamessig mest opptatt av veiplanlegger, sjøtransport, hovedplan vei og tilgang på manuell arbeidskraft. I Nordfylket ble særlig kommunenes rolle og offentlig infrastruktur diskutert. Videre har vi gjennom et bedriftsbesøk fått synliggjort at treflis er et viktig grunnlag for stor industriell verdiskaping hos Elkem.
Deltagelse og tilbakemeldingene viser at det er behov for egne skogsamlinger. Også utover prosjektperioden burde det med jevne mellomrom skapes faglige og sosiale møteplasser for forvaltninga og næringa. Det er viktig å være opptatt av hele verdikjeden på slike samlinger og de kan med fordel brukes til komme i dialog med andre aktører som kan være av betydning for skogbruket (politikere, vegvesen etc.).Det er fortsatt mange viktige saker som må tas videre for å bedre situasjonen i skogbruket. Dessuten det et godt miljø blant skogbrukere og slike samlinger bidrar til å holde motet og motivasjonen oppe.
DriftsapparatetI prosjektet har også entreprenører, maskinfører, transportører og tømmerbilsjåfører vært en egen målgruppe. Tilgang på skogsmaskiner, tømmerbiler og arbeidskraft er avgjørende for hogstaktivitet. Gjennom prosjektet har man fått nærmere kartlagt tilgang på driftsapparatet i Nordlandsskogbruket og økt fokuset på denne målgruppa.
Det finnes ca. 20 maskinlag i Nordland. Særlig i Nordfylket er nye maskinlag etablert/under oppstart. Det er kun Lofoten og Helgelandskysten som ikke har egne lag, men som selvsagt kan betjenes med maskinlag fra andre regioner.
I forhold til hogstkvantumet er det mange aktører i Nordland og gjennomsnittlig avvirkning ligger på ca. 10.000 kubikk per lag. I andre landsdeler, som er en del av det konkurrende markedet, hogger maskinlag flerdoblet kvantum. Det er viktigere å legge til rette for å øke kvantumet av de eksisterende hogstlag istedenfor å jobbe for flere nyetableringer. Maskinkapasiteten gir i dag et godt nok grunnlag for å øke hogsten i ønsket omfang.
Driftsapparatet er en meget viktig del av verdikjeden. Mer enn 95 % av virket i Nordland avvirkes med hogstmaskin. Helmekaniserte driftssystemer krever store investeringer og gjør at entreprenørene har et stort økonomisk press. Økt utnyttelse av maskinene ville øke
13
marginene. Maskinlagene ville dra nytte av generelt bedre rammevilkår, men det finnes også tiltak som fremmer denne målgruppa direkte. SKI`s prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» er med å øke oppmerksomheten rundt dette. Både det offentlige og næringa må i økende grad være opptatt av å sikre velfungerende og effektive bedrifter, som har attraktive arbeidsforhold og dermed også sikrer rekruttering.
Tiltak rettet mot entreprenører og andre tiltak som fremmer målet om økt aktivitet og avvirkning er nevnt i kapittelet om hovedtiltaksområdet ”Gjennomføring av kompetansetiltak”.
TynningProsjektet har bidratt til å øke oppmerksomheten mot tynningshogster. Det er bl.a. etablert kontakt med Skog og Landskap for å få undersøkt tynning i plantefelt. I 2010 startet det en større tynningshogst i Vesterålen, der Skoging AS var i virksomhet. Skog og Landskap driver tidsstudier i Sitkatynning for å øke kunnskapen på dette området.
At en del av de fylkesvise kystskogmidlene har vært brukt til tynningstilskudd bidro til at tynningsuttaket ble 3-doblet i forhold til årene før det ekstraordinære tilskuddet ble innført. Takket være tilskuddet har det vært høyere tynningsaktivitet i flere regioner. Tynningstilskuddet har så langt vært helt sentralt for å mobilisere til økt aktivitet på de store arealer med tynningsmoden skog og dermed heve kompetansen blant skogsentreprenørene og veiledningsapparatet– både i skogreisingsstrøk og de tradisjonelle skogbruksområder.
Prosjektlederen har engasjert seg for at tynningstilskuddet videreføres. Også i 2011 og 2012 har man gått for tynningstilskudd med satser tilpasset massevirkeprisene. Disse midlene kan utløse et tynningskvantum på rundt 10.000 fm årlig, noe som kan være et greit foreløpig mål for tynning i Nordland. Tilbakemeldinger og etterspørselen etter tilskuddet viser imidlertid at det er potensial og behov for et betydelig høyere årlig tynningskvantum, noe også tallene fra landskogtakseringen underbygger.
Fellesarena for skognæringaHøsten 2010 arrangerte prosjektet en skogssamling i Vesterålen, der 40 deltagere fra næringa og forvaltninga fra alle regioner deltok. Skognæringa Trøndelag var invitert til å holde innlegg som viste til mulighetene for et skognæringsforum i Nordland.
De fleste kystfylker har et skognæringsforum og tida så ut til å være moden i Nordland også. Dessuten er det overordnete organ for de fylkesvise fora ”Skognæringa Kyst” avhengig av at de enkelte fylkene har et forum. ”Skognæringa Kyst” ble etablert januar 2011. Inger Grete Hansen, styremedlem i Allskog, representer Nord-Norge i arbeidsutvalget.
Forsamlinga i Vesterålen uttrykte et sterkt ønske om at Fylkesmannen overtar sekretærrollen og at forumet har en bred sammensetning (hele verdikjeden). Styringsgruppa fremhevet at større aktører er særdeles viktig å få med fra starten for å gi et slikt forum tyngde og et mandat. Styringsgruppa konkluderte med at næringa helst skal ta initiativ og
14
henvende seg til Fylkesmannen og Fylkeskommunen angående deltagelse i og etablering av et sånt forum. Fylkesmannen og prosjektet skal da være med å realisere etableringa. Det har vært diskutert om prosjektet skal innta en avgjørende rolle i oppstartsfasen. I forhold til kontinuitet av et slikt forum ble dette imidlertid ikke ansett som mest hensiktsmessig.
Det ble sendt en henvendelse fra skognæringa v/Allskog til Fylkesmannen og fylkeskommunen. På grunn av mål og tiltak omtalt i prosjektbeskrivelsen og sammensetning av styringsgruppa, signaliserte fylkeskommunen at det i en første fase skal brukes prosjektets personelle og finansielle ressurser for etablering og drift av et skogforum.
I landbruksavdelinga har Andreas Sletten fått det overordnete ansvaret for oppfølginga av skognæringsforumsaken. Han holdt et innlegg om status på etablering av et forum på styringsgruppemøtet februar 2011. Styringsgruppas tilbakemelding var at næringsutvikling i skogbruket er avhengig av Fylkesmannen. Dessuten ansees et slikt forum som en god arena for Fylkesmannen; ikke som utøvende part, men for å få et bedre inntrykk av hva som foregår i næringa og hvordan man best kan oppfylle rollen som regional tilrettelegger og utforme virkemiddelbruk på en god måte.
I prosjektets sluttfase er et Skognæringsforum for Nordland i ferd med å komme på plass.
VidereforedlingI Nordland har det vært lite fokus på videreutvikling av tresektoren så langt. Nedleggelse av Nesbruket bekreftet at det var og er et behov. I fylket er det bare en treindustriell bedrift igjen (Arbor), fagmiljøer forsvinner og Innovasjon Norges treprogram benytter man seg ikke av. Arbor har klart å videreutvikle bedriften hele tida og er en av få klynger i fylket med kompetanse innen trenæringa. Det var en gevinst å få Arbor med i styringsgruppa.
I prosjektbeskrivelsen har man tatt utgangspunkt i at treindustrien sikres gjennom forbedret råstofftilgang. Virkestilgang for industrien har begrenset utnyttelse av verdiskapings-potensialet i fylket og fremstiller en trussel for treindustri som baserer seg på lokalt råstoff. Det har vært avvirket for lite i Nordland, selv om store skogressursene er bygd opp og markedet for treindustriens produkter går oppover. Å gjøre mer virke tilgjengelig for industrien er en viktig målsetting også etter prosjektperioden.
Å videreutvikle tresektoren i Nordland er viktig i både et klima- og verdiskapingsperspektiv. Et verdiskapingsprosjekt som dette må ha fokus på mulighetene og utfordringene innen tresektoren. Store investeringer er det imidlertid industrien selv og andre utviklingsaktører som må jobbe med.
Mottaksapparatet har per i dag mulighet å ta imot større tømmerkvanta fra Nordland. Ønsker man i tillegg til økt hogst mer verdiskaping gjennom videreforedling, så må også skognæringa i Nordland øke fokuset på treindustrien, som er den største verdiskaper i skogverdikjeden. Store deler av sagtømmeret inkludert biproduktene flyttes i dag ut av fylket. Det virker som at det er og vil være stort etterspørsel etter massevirke i fylket. Det er
15
viktig å også ha mer fokus på bruk av sagtømmer i Nordland. Hele Nordlandsskogbruket ville ha nytte av en industri i fylket som kan ta vare på den verdifulle sagtømmerandelen.
Styringsgruppa var enig om at det er muligheter for å øke industriell videreforedling av virke i Nordland. Ressurstilgangen og markedssituasjonen gjør det imidlertid viktig å finne den rette ”timinga” for nyetableringer. Dessuten er det viktig å finne nisjer/nye produkter der man nyttiggjør de spesialiteter som Nordland har å by på. Slike etableringer krever stort investeringskapital.
Gjennom kystskogbruket har prosjektlederen kommet i kontakt med Innovasjon Norges treprogram sentralt. Trebasert innovasjonsprogramm har som mål å øke trebruk og fremme nyskapning innen bruk av tre. Treprogrammet har vært en vellykket nasjonal satsing, som Nordland knapt har benyttet seg av. Krister Moen fra Innovasjon Norge har deltatt både på Sitkadager og på et temamøte om tresatsing for å informere om treprogrammet. Dessuten har trebruk og videreforedling vært tema på flere av våre samlinger og studieturer.
Innovasjon Norge har et tredrivernettverk, der personer som kan næringa, er flink til å påvirke og ha noe forankring i regionales prosjekter deltar. Nordland var ikke representert i ”Møtearena tre” og har gjennom prosjektet fått en representant på plass. Nordland stiller med Arnold Forbergskog og har så langt vært forankret i prosjektet.
For å sikre en oppfølging på dette området har prosjektet arrangert et temamøte om tresatsing i Nordland februar 2011. Arnold Forbergskog jobber med et forslag hvordan å ta satsing på tre videre i fylket. Når forslaget er på plass vil Innovasjon Norge og Midt Norsk skog og tresenter kalles inn til møte. Det er viktig få en avklaring på videreføring av tresatsinga og det kan være en sak for skognæringsforumet.
Hovedtiltaksområde 2: Strategisk arbeid for økt bruk av bioenergi
I første og andre prosjektår er det satset på gjennomføring av mobiliseringstiltak innen bioenergi. Det har også vært gjort forberedende arbeid for bioenergistrategien. Andre halvdelen av prosjektperioden har bioenergiarbeidet hovedsakelig bestått av bistand ved bioenergisaker i Sømna, Grane og Bodø kommune. Dessuten har bioenergi vært tema på alle studieturer og flere samlinger.
StrategiarbeidetI november 2009 innkalte prosjektlederen ulike aktører innen bioenergi (for eksempel NFK, IN, entreprenører, Energiflis AS, Statskog) til et møte for å få oppsummert muligheter og utfordringer. Det er laget et utfyllende notat av møtet, som skulle inkluderes i strategiene.
Det siste året i prosjektet var preget av mange tiltak på ulike områder. Til tross for at bioenergistrategien var satt på dagsorden, klarte prosjektlederen til slutt ikke å komme i mål med strategien. Dette er beklagelig, men i lys av at
16
det er brukt mye tid og ressurser på bioenergi, spesielt i første halvdelen av prosjektet det også fantes et prosjekt som utelukkende jobbet med bioenergi (Forest Power) bioenergi utgjør en heller liten del av verdiskapinga i skognæringa de andre tiltaksområdene skal styrke skogverdikjeden som helhet og på denne måten
også skape bedre forutsetninger for bioenergisatsinger
synes prosjektlederen og styringsgruppa at innsatsen i prosjektet var prioritert på rett måte.
Bioenergi er tema i den strategiske planen for Nordlandsskogbruket.
Styringsgruppa mente at det er viktig å belyse ulike aspekter og problemstillinger ved bioenergi. Visjonen til prosjektet er å ta i bruk skogressursene i hele Nordland til økt verdiskaping og økt bidrag i klimaregnskapet. I denne sammenhengen er det eksempelvis viktig å se nærmere på hvordan bioenergi kan ha best mulig klimaeffekt, gi god nok lønnsomhet og skape minst mulig konflikt med eksisterende videreforedling i fylket.
Bioenergi kan stå i konflikt med treforedlings- og plateindustriens interesser, men det er viktig å konkretisere at bioenergisatsing kan være viktig i områder som ikke er en del av markedsområdet til fylkets treindustri. I slike områder kan bioenergi være med å skape lokale/regionale avsetningsmuligheter og dermed bidra til å utnytte hogst- og verdiskapingspotensialet i større grad. Det er viktig å se bioenergi i et helhetlig og langsiktig perspektiv!
Samarbeid med ”Forest Power”Prosjektet har samarbeidet med interregprosjektet ”Økt utnyttelse av skogens biomasse”, i dagligtale ”Forest Power”, som gjennomføres med finske og svenske samarbeidsparter. Prosjektet har som hovedmål å framskaffe ny kompetanse og erfaring ved framskaffelse av virke fra gjengroingsskog og tynningsvirke med tanke på bruk til energiformål.
Prosjektene har gjennomført en studietur til Finland i lag. Fylkesmannen var også med å ta imot en delegasjon fra Finland, som senere også var med på en samling i Mosjøen og en bioenergidag på Sør-Helgeland. Prosjektlederen har i ulike sammenhenger gitt innspill og råd angående forskninga. Forskningsresultatene ble fremlagt på regionsamling i Sømna mars 2012. For mer informasjon henvises det til prosjektets egen sluttrapport.
MobiliseringstiltakFlisfyringHøsten 2009 gjennomførte Fylkesmannen i samarbeid med Innovasjon Norge bioenergiseminarer i Mosjøen, Bodø og Stokmarknes. Til sammen var det ca. 110 deltakere på disse seminarene, noe som tilsier stor interesse for temaet. Noen av deltagerne deltok også på en studietur til Finland som ble gjennomført i august 2010. Innovasjon Norge og ”Forest Power” var medarrangører på denne turen.
35 personer fra hele fylket og med ulik bakgrunn deltok på denne turen. Programmet inneholdt alt fra foredrag om status og rammevilkår for bioenergi i Finland, besøk av
17
gårdsvarmeanlegg til verdens største biomassekraftverk og ulike løsninger når det kommer til driftsteknikk og logistikk. I Finland fikk vi sett hvor viktig både langsiktig offentlig satsing, pris på alternative energikilder, en sterk skogsektor og gode logistikkløsninger er for å utløse bioenergi. Det samme inntrykk fikk vi også på turene til Sverige og Østerrike. Bioenergi-satsing er under de norske rammevilkår mye mer krevende.
”Forest Power” har i etterkant gjennomført en runde med energivirkeseminarer i både Nord- og Sørfylket. Dette ble støttet med fylkesvise midler fra Innovasjon Norge. Interregprosjektet hadde kun bioenergi som tema, mens ”Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket” hadde mange forskjellige målområder innen skogbruk. Derfor har prosjektet i andre halvparten av prosjektperioden i økende grad fokusert på andre områder.
Likevel så sto kompetanseheving og mobilisering til bioenergi fortsatt på dagsorden. Istedenfor å arrangere flere bioenergisamlinger, ble i 2011 interesserte gitt mulighet å søke prosjektet om tilskudd både til deltagelse på kurs i regi av andre aktører og til gjennomføring av studiebesøk.
Videre har bioenergi vært tema på de fleste turer og samlinger arrangert av prosjektet. Dette kan være en grei strategi også for fremtida: Bioenergi skal ha en fast plass i skogbruket, men samtidig må det også fokuseres på andre områder som er viktig for å fremme primærskogbruket og treindustrien. Videreforedling til høyverdige og langvarige produkter er det som skaper størst verdier og gir minst like god miljøgevinst som bioenergi.
VedfyringBioenergi fra skogen finnes i mange utforminger: Ved, flis og pellets er de mest vanlige. Tradisjonell vedfyring brukes i de fleste husholdninger. Markedet klarte noen vintre i prosjektperioden ikke å betjene etterspørselen etter ved. Vedmarkedet byr på muligheter for økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket. Videre kan økt vedproduksjon bidra til flere aktive skogeiere som skaper både verdier og biovarme basert på skogressursene sine. Dette kan føre til bedre stell av skog og kulturlandskap og kan være et bidrag for å utnytte mer ressurser fra de stadig økende arealer med hogstmoden lauvskog. At boka «Hel ved» har til de grader blitt en bestselger i Norge viser at vedproduksjon ikke må undervurderes bl.a. for å skape goodwill og forståelse for skogbruket blant folk flest.
Prosjektet har gitt kommunene anledning til å søke prosjektet om tilskudd til gjennomføring av Aktivt skogbruk kurs med tema skogsdrift, vedproduksjon og bioenergi i 2011. Mer om Aktivt skogbruk kursene i kapittelet om «Gjennomføring av kompetansetiltak».
Konkrete satsingerArbeidet med å få i gang konkrete etableringer innenfor bioenergi er fremdeles vanskelig og tidkrevende. På tross av at bioenergi bidrar til en mer miljø- og klimavennlig energiforsyning, avlastning av strømnettet, verdiskaping og sysselsetting i distriktene og økt stell av skog og kulturlandskap, så har man ikke ennå klart å skape gode nok rammebetingelser som innbyr til større satsinger. I tillegg har fylket spredt befolkning og det er i relativt liten grad
18
tilrettelagt for vannbåren varme, slik at Nordland ikke klarte å følge den positive trenden som man har observert innen bioenergi i andre fylker i de senere år.
Det har i flere år vært utredet og forprosjektert muligheter for flisfyringsanlegg mange plasser i fylket uten at det ble realisert nye anlegg. Det virker imidlertid som om at det har løsnet litt i løpet av prosjektet, noe som kan ha sammenheng med energiprisutviklinga, økt kunnskapsnivå i det offentlige og i næringa og noe bedre virkemidler. Konkurransedyktighet av flisfyring har i alt blitt bedre, men uforutsigbare rammevilkår og negativ omtale pga. dårlige eksempler i fylket gjør det likevel vanskelig for satsingsvillige å realisere flisfyringsanlegg. Dessuten gjør mangel på tilstrekkelig kapital at det kreves aktører utenfor skogbruket som kan investere i de store anlegg. Små anlegg burde det helst være flere i nærheten av hverandre for å få litt «stordriftsfordeler» som er viktig for marginene.
En undersøkelse viser at enkeltpersoner/-miljøer (”pionerer”) ofte er den nødvendige drivkraften for å realisere etablering av et bioenergianlegg. Det er vel også tilfelle i Nordland og det er viktig at enten det offentlige blir til en større drivkraft og at det offentlige legger til rette for at det blir en lavere risiko for privatpersoner/foretak å satse på bioenergi. Fylkeskommunen er en viktig aktør og har gjennom bl.a. fylkesvise klimaplaner og melding om kystskogbruket et visst ansvar og en rolle for å fremme bioenergi. Andre fylker viser at både kommunenes og fylkeskommunens innsats som utviklingsaktør og byggeier, kan avgjøre hvor vellykket bioenergisatsinga blir. For å kunne oppnå regjeringens mål, må imidlertid bioenergi også bli til et langsiktig og nasjonalt prosjekt på nasjonalt nivå. Tiltakene i prosjektet var med å bygge nettverk og kompetanse, noe som kan være viktig når rammebetingelsene blir bedre.
Flisfyring
I følgende kommuner har vi registrert planer eller omsetning av planer innen etablering av flisfyringsanlegg og/eller flisleveranse:
Steigen: Hexa Bioenergi, tidligere Nord-Salten Bioenergi, sitt flisfyringsanlegg i Leinesfjord i Steigen er det første i Nordland som har fått investeringsstøtte fra Innovasjon Norge. Anlegget har kommet i full drift vinteren 2011 og forsynes med lokalt virke.
Saltdal: Rognan Bioenergi måtte finne en ny flisleverandør etter Energiflis AS sin konkurs november 2010. Lokalt har det etablert seg en ny flisleverandør Beverflis AS.
Hattfjelldal: Det finnes et flisfyringsanlegg i tilknytning til Arbor. Gårdbrukere fra Susendal har i flere sammenhenger vist interesse for bioenergi og har også fått innvilget midler til et studiebesøk i Trøndelag. Både ved- og flisbaserte gårdsvarmeanlegg vurderes og man ser også skolen for seg som en mulig avtaker på varme.
Bodø: Anlegget i Bankgata har ikke fungert optimalt og mistet fylkeshuset som avtaker på varme. Det ble valgt å forsyne fylkeshuset med varme fra en varmepumpe isteden. Det forventes imidlertid flere utbygginger i området, som med fordel kunne ha blitt koblet til
19
anlegget for å bidra til at anlegget kan utnyttes optimalt. Forsvarsbygg vil imidlertid satse på biovarme og bl.a. skal Bodin Leir fyre med flis.
Sømna: Regionrådet innvilget midler til et 2-årig prosjekt, som skal utrede og forberede en mulig etablering av et flisfyringsanlegg ved TINE meieriet Sømna. Prosjektlederen har ved siden av representanter fra kommunen og TINE vært medlem i styringsgruppa. En realisering av planene på Sømna kan ha ringvirkning på bioenergisatsing i hele regionen.
Grane: Det ble etablert en prosjektgruppe som skulle se nærmere på muligheter for flisfyring i Trofors. Grane næringsutvikling har gitt en utredning i oppdrag. Dette forprosjektet var ikke støtteberettiget hos Innovasjon Norge og man ga derfor åpning for at prosjektet innvilget midler til dette formålet. I 2012 var forprosjektet «Biobasert fjernvarme i Trofors» ferdigstilt.
Vestvågøy: Det er flere aktører i Vestvågøy som har jobbet for at et biovarmeanlegg realiseres på Leknes. OPUS Lofoten har fått tilskudd fra prosjektet til gjennomføring av en bioenergisamling høsten 2010. Fremdrift med saken er ukjent.
Dessuten har vi gjennom møter med Innovasjon Norge og på bioenergisamlinger fått vite om at det har vært søkt til bioenergiprogrammet fra Leirfjord, Nesna, Ballangen og Rana.
Pellets og bioetanolDet er 8 pelletsanlegg på Helgeland som M-Trade forsyner med pellets fra Nord-Sverige.
Basert på resultater fra en mulighetsstudie for pelletsproduksjon har Mo industriinkubator og Mo industripark gått videre og etablert Bio Mo AS. Bio Mo AS skal kartlegge muligheter for råstofforsyning av et storskala pelletsverk nærmere.
Det er også gjennomført en forstudie for bygging av industrielt bioetanolanlegg i tilknytning til Elkem Salten sitt ferrosilisiumanlegg i Sørfold kommune. Det østerrikske selskapet Desmet Ballestra Ethanol beregnet og tegnet anlegget. Videre ble det gjennomført et prosjekt knyttet til utarbeidelse av forretningsplan og investorsøk for Salten Bioetanol AS. Salten Bioetanol AS ble stiftet av Elkem Salten, Weyland AS og Sørfold kommune i februar 2011.
BioMo AS og Salten Bioetanol AS har gått sammen om en potensialstudie av aktuelle råstoffpotensialer og forsyningsstrategier for økt bruk av biomasse til næringsformål i Nordland. Prosjektlederen har vært med på møter og workshop for å bidra med erfaringer fra verdiskapingsprosjektet. Studien vil være tilgjengelig og kan også være verdifull for skogbruket ellers.
Det utredes mange prosjekter rundt omkring som skisserer et virkesforbruk som tilsvarer en mangedobling av dagens avvirkningsnivå. I all hovedsak er det snakk om massevirke. Ved utredninger der man tar utgangspunkt i skogressursene langs kysten, er det viktig å ha med seg at plantefeltene, som står for mye av det fremtidig tilgjengelige virket, har en usedvanlig høy sagtømmerandel.
20
I et fylke med få avsetningskanaler for sagtømmer og mange planer om å ta i bruk massevirke, er det viktig å sette også videreforedling av sagtømmer på dagsorden. Ved eventuelle etableringer av industri burde det tas med i vurderingen at det kan være et konkurransefortrinn å samlokalisere produksjoner som bruker ulike deler av tømmerstokken.
Hovedtiltaksområde 3: Gjennomføring av kompetansetiltak
Som vedlegg ligger det en oppsummering av alle arrangement pluss program og invitasjoner.
For alle disse arrangementene har det vært stor interesse, både i form av deltagelse og mediadekning. Fagturer og samlinger er verdifulle, selv om man ikke kan måle resultatet direkte i økt avvirkning og verdiskaping. Bl.a. tjener slike arrangement som viktig møteplass og vi har hatt med oss et stort antall folk fra både Nordland og andre deler av kystskogbruket med bakgrunn fra nesten hele verdikjeden og det skogrelaterte offentlige apparatet.
Skogsamling i Vesterålen september 2010Første dagen var det seminar med foredragsholdere fra flere kystskogbruksfylker og andre dagen var vi på befaring og så på tynningsdrift i plantefelt og videreforedling av tømmer på en gård i Sortland.
Temaer som ble tatt opp var bl.a. ny fylkestakst, Allskog satsing i skogreisingsstrøk, eiendomsoverbyggende samarbeid, hovedplan vei, kaisatsinga, etablering av et skognæringsforum og uttalelse fra fylkestinget. Forsamlinga var veldig engasjert når det gjaldt fylkestingsaken og skognæringsforumet.
Forvalterkurs veiI samarbeid med Midt Norsk Skog og Tresenter og Vefsn kommune ble det arrangert ”Forvalterkurs vei” 9./10. Juni 2010. Hovedmålgruppe var skogbruksansvarlige i kommunene og totalt 17 personer deltok. Kursevalueringen viste at deltagerne var fornøyde med opplegget. Denne type kompetanse sikrer god veiledning av skogeiere og gode samfunnsmessige helhetsløsninger. Av konkrete temaer kan det nevnes veger, bruer, områdeplanlegging, driftsutstyr, saksbehandling, kontrolloppgaver, økonomi og jordskifte i vegsaker.
Utenlandske treslagRundt 100 000 dekar er i Nordland skogreist med sitka- og lutzgran. I ytre kyststrøk er utenlandske treslag en viktig del av grunnlaget for å drive et profesjonelt og lønnsomt skogbruk. For å øke kunnskapen om disse treslagene har prosjektet vært med å gi ut trykksaken ”Sitkagran – historien om et viktig fremtidstre i kystskogbruket” og det er arrangert Sitkadager på Helgelandskysten 23./24. juni. Det viste seg at det er mye viten tilgjengelig som ikke tas hensyn til ved vurderinger om utenlandske treslag. Tidsskriftet Norsk Skogbruk omtalte arrangement på 6 sider.
21
Entreprenører og tømmertransportørerEt variert terreng krever varierte løsninger. Ikke alt terreng i Nordland er egnet til helmekaniserte skogsdrifter og andre løsninger bidrar til å gjøre mer virke tilgjengelig og utføre mer helhetlige drifter. Derfor blir det som nevnt innført en prøveordning etter samme prinsipp som prosjektet ”Tilskudd til mellomvanskelig terreng” i Gudbrandsdalen bruker.
På Skoging AS sitt initiativ ble et 4-dagers tau-/slepebanekurs gjennomført i Bjerkvik i uke 8. Instruktører var kystskogbrukets taubanekonsulent Nils Olav Kyllo og Aktivt Skogbruk instruktør Viljo Finnøenen. Det ble vedtatt at prosjektmidlene kan brukes til å dekke kursavgiften. Skoging AS har investert i en brukt slepebane, som allerede har vært brukt i flere drifter i Nordfylket.
Videre har det vært sendt ut et tilbud til entreprenører / tømmertransportører i Nordland, der de ble invitert til å søke prosjektet om midler til kompetansehevende tiltak i 2011. Det er bare mottatt en søknad som det kunne innvilges støtte til: Et virkesmålingskurs for entreprenører og tømmerbilsjåfører 14./15. april 2011 på Fauske.
For å styrke rekruttering og utdanning er innredning av et hensiktsmessig og moderne treningsrom med skogsmaskinsimulator ved Mosjøen vgs.avd. Marka støttet med i overkant av 40.000 kr. Treningsrommet ble til og med vist på NRK Nordland. Søkertallet til skogbruksfaget har tatt seg opp og det er avgjørende å ta vare på de som er interessert i å jobbe med skog. Det arbeides med å lage et mest mulig hensiktsmessig utdanningsløp som også sikrer at skognæringa kan stille med lærlingplasser.
I samarbeid med Skogbrukets kursinstitutt er det gjennomført RECO kurs i både Sør- og Nordfylket. RECO er et nytt kurskonsept fra SKI, som er både matnyttig og midt i blinken når vi tenker kapasitetsøkning hos entreprenørene. Dette var et tiltak rettet mot skogentreprenører og maskinfører. I tillegg hadde også elever og lærere fra Marka anledning å delta på teoridagen. Kurset var fulltegnet og flere entreprenører sto på venteliste.
StudieturerVinteren 2011 gikk prosjektet ut med et tilbud om en ”Skogweekend i Sverige” med besøk av bransjemessen Skogsnolia i Umeå og bioenergianlegget/skogmuseet i Lycksele. Turen var rettet mot folk som eier skog og jobber med skog. Ved siden av det faglige programmet var det meninga å samle Nordlandsskogbruket til erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Vi reiste med en buss fra Helgeland og en fra Salten og møttes i Umeå. Et enkelt og rimelig opplegg gjorde at vi hadde mer enn 70 deltagere på turen.
Det ble arrangert en studietur til Østerrike med Nordlands- og kystskogbruket, tre- og bioenergibransjen som målgruppe. Østerrike har en tradisjonsrik og innovativ skog- og trenæring og er spesielt interessant på områdene driftsteknikk, bioenergi, trebruk/-næringa og nettverksbygging. Tidspunktet ble valgt slik at driftsteknikkmessen Austrofoma kunne besøkes. Vi møtte også en annen norsk gruppe i forbindelse med messebesøket.
22
Det var dobbelt så mange påmeldte som vi hadde plass til. Vi ble til slutt en reisegruppe på 40 personer, delvis med todelt program. Så godt som alle målgrupper og landsdeler fra kystskogbruket var representert. En journalist fra Norsk Skogbruk var med oss under hele turen og har dokumentert store deler av turen.
Aktive skogeiere
Styringsgruppa innvilget at prosjektet kan tilby kommuner 40 % tilskudd om de arrangerer ”Aktivt skogbruk”- kurs med tema: hogst, vedproduksjon, gårdsvarme og lignende. Det ble- sendt ut tilbud til kommunene om støtte til Aktivt skogbruk kurs og følgende ble realisert:
Vefsn: Din skog – dine muligheter, 26.april 2011 kveldsmøte, 25 deltagereKostnader: 18125 kr, Finansiering: 40 % tilskudd fra prosjektet, rest: kommunale rentemidler
Grane: Stell og vedlikehold av motorsag (4 t) & Hogstteknikk (15 t), 4.—6. juli, 4 deltagereKostnader: 8140 kr , 40% prosjektet, rentemidler
Bindal: Din skog – dine muligheter (15 t), 8./9. september 2011, 5 deltagere, 15 timerKostnader: 15607 kr (annonsering, kursavgift, lokaler, diverse)Finansiering:40 % prosjektet, resten komm. rentemidler, skogprosjekt Bindal, egenandel-> ungdommer ønsket tilsvarende kurs senere
Nesna: Stell og vedlikehold av motorsag (4 t) & Hogstteknikk (15 t), 7.-9.november 2011, 7 deltagereKostnader: 15265 kr, hvorav 40 % tilskudd
Ballangen: Din skog–dine muligheter (10 t), 27.-28. Februar 2012, 8 deltagere, 9200 kr (40% tilskudd)Stell og vedlikehold av motorsag (4 t) & Hogstteknikk (15 t), 29.2.-2.3.2012, 16 deltagere, 33280 kr (40 % tilskudd)
Videre har det blitt arrangert en skogkveld på Kleiva som var ment for alle skoginteresserte i Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Dagen etter tilbudt prosjektet utferd til Harstad for å se på Sæteråsen sag og det nye biobaserte fjernvarmeanlegget i Harstad. Folk brukte anledningen til å oppdatere seg over hva som foregår innen skogsektor i regionen og på overordnet nivå. I nordre Nordland la vi spesielt vekt på å vise verdiskapingsmulighetene med skogressursene.
Hovedtiltaksområde 4: Utvikling av felles kommunikasjonsstrategi
Det ble ikke prioritert å arbeide med kommunikasjonsstrategien før et skogsnæringsforum kom på plass. Derimot har prosjektet vært handlingsrettet og formidlet informasjon om Nordlandsskogbruket og prosjektet gjennom ulike kanaler.
Bruk av e-post og hjemmesidaFra prosjektet blir det kontinuerlig lagt ut nyheter på hjemmesida og sendt ut mange e-poster til ulike målgrupper. De nye hjemmesidene til kystskogbruket har også lagt ut flere nordlandsrealterte saker.
23
MediaProsjektlederen har bl.a. skrevet artikler til fylkesnytt, blitt intervjuet av NRK Nordland og bladet SKOGeieren. Dessuten har prosjektet fått omtale i lokalavisene og Norsk Skogbruk.
UtstillingAugust 2010 var prosjektet med å samle skogbruksaktører i et eget messetelt på landbruksutstillinga ”Horva”. Slike arrangement er gode møteplasser og gir god anledning for å reklamere for skogsaken. Dessuten ble det laget en presentasjon om skogens ulike roller for infotorget på Nordlandskonferansen 2011.
For å presentere skogbruket på en mer profesjonell måte i slike sammenhenger, har prosjektet ordnet med en roll-up om kystskogbruket.
TrykksakerProsjektet finansierte andre utgaven av ”Sitkagran – historien om et viktig fremtidstre i kystskogbruket”. Første utgaven, som ble finansiert av Helgeland Skogselskap og Nord-Norges Skogsmannsforbund, var så etterspurt at det var behov for enda 1000 eksemplarer av dette informative heftet.
Prosjektlederen har hatt hovedansvar for å utarbeide Fylkesmannens landbrukskalender 2011. Det gikk forholdsvis mye tid til dette formålet, men resultatet var verdt det. Med forholdsvis lite midler klarte vi å skape et flott og innholdsrikt produkt, som informerer tusenvis av personer om skogens rolle i klimasammenheng. Kalenderen ble sammen med en julehilsen og Sitkabrosjyren sendt ut til mange av våre samarbeidspartnere og kontakter.
Presentasjoner Prosjektlederen har i flere sammenhenger blitt spurt om å holde innlegg om kystskogbruket, Nordlandsskogbruket eller prosjektet. Ved siden av prosjektets egne arrangement ble det holdt innlegg på Fylkesmannens interne fredagsakademi, på møte med miljøvernavdelinga, på fagseminaret ”Småskala treindustri på Helgeland”, på fylkeskommunens møte om rekruttering og kompetanseheving i skogbruket og på skogeierlagsmøter.
24
Måloppnåelse
Øke avvirkning til 200.000 m3 i 2011Statistikken viser avvirkningsrekord i Nordland i 2011 med 176.000 fm til industri og salg. Av dette kvantumet er 145.000 fm gran. Indre Helgeland er kjerneområdet for Nordlandskogbruket og her høstes det ca. 115.000 fm. Ca. 50.000 fm ble avvirket i Nordfylket. Her har hogsten av gran økt med 30 000 m3 på 5 år. Avvirkningstallene går i rett retning i fylket, men en del utviklinger er imidlertid bekymringsfulle - videreforedling i fylket, marginene, skogkultur, rekruttering - og er av stor betydning for det fremtidige skogbruket.
Selv om avvirkingsmålene ikke er helt oppfylt, så er man på en god vei. Den positive utviklingen i avvirkningen som Nordland hadde frem til prosjektet startet, ble satt betydelig tilbake av finanskrisen i 2009, og gjennom nedleggelsen av Nord-Norges eneste industrielle sagbruk i Mosjøen. Hogstnivået har imidlertid tatt seg opp i løpet av prosjektperioden og nord for Saltfjellet kunne det på mange måter observeres en klar aktivitetsøkning. Spesielt i Salten har det blitt et høyt avvirkningsnivå. Flere aktører har etablert seg i Nordlands-skogbruket siden oppstart av prosjektet og det har generert aktivitet i «nye» områder.
At man ikke har kommet skikkelig i gang i mange av de”nye” områdene med stort hogstpotensial skyldes at det mangler ulike former for tilrettelegging og en fullstendig og veletablert verdikjede/logistikk. I skogreisingsområdene har grunneiere ofte ikke den samme tradisjon for å stelle og bruke skogen sin som man har andre plasser i fylket/landet. Det er viktig å sette noen gode eksempler i områder med lite aktivitet og der det i økende grad er behov for tynning og mulighet for sluttavvirkning. Den senere tid har det vært skogsdrift i kommuner, der man knapt har sett noe skogsmaskin før. Man kan forvente en viss ”smitteeffekt” når et maskinlag setter i gang i et område.
Lokal tilrettelegging for hogst i samarbeid med skogeierorganisasjonene, private driftselskaper og kommunal skogforvaltning var nevnt som tiltak i prosjektbeskrivelsen. Oppsøkende virksomhet rettet mot grunneiere er viktig for å få flere til å se verdiene og
25
mulighetene i skogbruket. Samtidig må utstyr og rutiner i alle ledd i verdikjeden være på plass for å kunne svare til forventingene man skaper blant skogeiere. Gjennom ulike tiltak har prosjektet prøvd å bidra til å legge til rette for et målrettet samarbeid mellom offentlige og private aktører som utløser aktivitet.
Videre har ulike arrangement tjent som møteplass for skogeiere, entreprenører, veiledningsapparat og andre aktører i skog- og tresektoren. Dette kan bidra til nettverksbygging, samle fagmiljøet og øker trivselen hos de som jobber med skog. Slike aspekter må ikke undervurderes og er veldig viktige særlig etter den rasjonaliseringa skogbruket har gjennomgått, i en tid der andre bransjer konkurrerer hardt med skognæringa om arbeidskraft og rekruttering av ungdommer og i et fylke der avstandene er såpass store.
Søknader til nasjonale skogprogrammerSteigen er det eneste flisfyringsanlegg som ble bygd i Nordland i prosjektperioden. Det er også bygd et stort fjernvarmeanlegg i Harstad og flis til dette anlegget kommer blant annet fra Nordre Nordland. Anlegget i Bankgata i Bodø ble imidlertid stengt ned. Per i dag er 3 flisfyringsanlegg i drift i fylket: Steigen, Saltdal og Hattfjelldal. Dessuten er det installert flere pelletsanlegg på Helgeland.
2010 var det hittil beste året for Innovasjon Norges bioenergiprogram i Nordland. Totalt 11 saker ble behandlet og totalt 5,5 mill. kr innvilget. Søknadene gjaldt både investerings-tilskudd til anlegg, flisproduksjonsutstyr, gårdsanlegg, biogass og forprosjekter. 2011 har det vært mindre aktivitet.
Et annet nasjonalt skogprogram er ”Trebasert innovasjonsprogram”. Her har det vært lite aktivitet for Nordland sin del. Innovasjon Norge jobber nå med at treprogrammet blir mer retta mot kystskogbruket. Prosjektet har invitert en av Innovasjon Norges rådgivere i flere sammenhenger. Dessuten har Nordland fått seg en representant i «Møtearena Tre».
I den opprinnelige prosjektbeskrivelsen har det vært lite fokus på videreforedling. Etter nedleggelsen av Nord-Norges eneste industrielle sagbruk er det imidlertid meget viktig å jobbe videre på dette området for å få en mer tilfredsstillende videreforedlings- og selvforsyningsgrad med virke og trelast i fylket.
Utvikling av samarbeids- og samdriftsløsningerSamarbeids- og samdriftsløsninger for å få til drift på små skogeiendommer er i stor grad avhenging av oppsøkende virksomhet fra det kommunale og private veiledningsapparatet. De omfattende tiltakene i prosjektbeskrivelsen må sies å ha oversteget kapasiteten til en prosjektleder. Styringsgruppa ga signal om at enkelte tiltak, herunder drift på småeiendommer, ikke måtte legges for mye innsats i.
Andre prosjektåret har prosjektet gitt kommunene tilbud om å få tilskudd til gjennomføring av ”Aktivt skogbruk”- kurs. Her var et av formålene å aktivisere både nye og mer erfarne
26
skogeierne. Aktivt skogbruk kursene var til og med tema på Nordlandssendingen. Dette eksisterende kurstilbudet kan med fordel tas i bruk mer over hele Nordland.
Nordland er dessverre ikke involvert med et konkret prosjekt i kystskogbrukets fellesprosjekt ”Fra 10 til 1 - eiendomsoverbyggende samarbeid for private, personlige skogeiere i kystskogbruket”. Prosjektet har imidlertid god kontakt med vedkommende forsker Gro Follo ved Norsk Senter for Bygdeforskning. Hun har både holdt foredrag på en skogsamling og prosjektet har gitt støtte til forskningsarbeid om sameie av skogeiendommer i Norge. Ferdig rapport ligger på Fylkesmannens hjemmeside.
Videreutvikling av fellesarenaer for skognæringa i NordlandDet har vist seg at skogarrangement har en stor verdi både for deltagerne og arrangørene. Prosjektet har lagt vekt på en bred sammensetning av tema og deltagere og har etter beste evne satt verdiskaping, matnyttige og konkrete innlegg på dagsorden. Innholdet skulle nå både forvaltninga og næringa. Vi fikk stort sett god tilbakemelding på innhold og helhetsopplevelsen ved prosjektets arrangement.
En mer næringspolitisk rettet fellesarena er fylkesvise skognæringsfora. I Nordland kom et interimsstyre på plass under oppstartsmøtet i mars 2012.
Økonomien i prosjektet
Prosjektet trengte noe tid for å komme i gang med iverksetting av tiltakene som er formulert i prosjektbeskrivelsen. Mye som prosjektlederen gjorde i første året la imidlertid et viktig grunnlag for det påfølgende arbeidet. De siste 2 årene var preget av veldig mye aktivitet.
Samlet sett ble prosjektmidlene brukt på de ulike utgiftspostene nærmest som budsjettert. Også finansieringa har vi kommet i mål med uten noen store avvik fra den opprinnelige finansieringsrammen. Takket være stor deltagelse på prosjektets mangfoldige aktiviteter bidro egenandelen fra deltagerne i større grad enn tidligere antatt.
Gjennom jevnlig kontroll av regnskap, nøyaktig planlegging og realistisk budsjettering kunne hele finansieringsrammen tas i bruk og et høyt aktivitetsnivå opprettholdes helt til slutten av prosjekt. Prosjektet har gjennomgående hatt god kontroll på økonomien og regnskapet er i balanse.
Alt dette gjenspeiles også i prosjektregnskapet som ligger som eget vedlegg til rapporten.
27
Vedlegg Arrangement i regi av prosjektet----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Arrangement: Bioenergiseminar – varmeproduksjon basert på virke fra skog og kulturlandskap
Dato/Sted: 8., 9. og 10. september 2009; Mosjøen, Bodø og Stokmarknes
Formål: Øke interessen rundt bioenergi langs hele verdikjede; produksjon/bruk/leveranse av brensel/ ferdigvarme -> Program og rapport vedlagt
Deltagere: 110 personer (gårdbrukere, skogeiere, representanter fra kommunene (teknisk etat og landbruk), skognæringa, utdannings- og forskningsmiljøer, fylkeskommunen, energiselskaper, næringsselskaper, konsulentbedrifter og VVS-bransjen)
Samarbeidspartner: Innovasjon Norge
Kostnad: 140.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: Innovasjon Norge, prosjektet, egenandel (300 kr per deltager)
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Arrangement: Forvalterkurs vei
Dato/Sted: 9. og 10. juni 2010; Mosjøen
Formål: God kompetanse i kommunene er viktig for å sikre god veiledning av skogeiere og samtidig sikre gode samfunnsmessige helhetsløsninger. -> Program og nettsak vedlagt
Deltagere: 13 personer ( kommunal forvaltning)
Samarbeidspartner: Midt-Norsk Skogsenter
Kostnad: 70.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: prosjektet, egenandel (2500 kr per deltager)
Arrangement: Studietur til Finland, Tema: Bioenergi
Dato/Sted: 23.-26. august 2010
Formål: nettverksbygging, bygge kunnskap om mulighetene og utfordringene rundt bioenergi, med sikte på bl.a. logistikk, etablering og drift av anlegg.-> Invitasjon, program og rapport vedlagt
Deltagere: 35deltagere (fra alle regioner; skognæring, skogforvaltning, gårdbrukere/skogeiere, entreprenører, kommuner, energiselskap og tekniske konsulenter, Innovasjon Norge, Skog og Landskap)
Samarbeidspartner: Forest Power, Innovasjon Norge
Kostnad: 440.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: Egenandel (5000 kr per deltager), Innovasjon Norge, Forest Power, prosjektet
28
Arrangement: Skogsamling
Dato/Sted: 20. og 21. september 2010; Stokmarknes
Formål: møteplass for Nordlandsskogbruket: informasjon, oppdatering, kompetanseheving, erfaringsutveksling, involvering, nettverk -> Program og nettsak vedlagt
Deltagere: 40 (de aller fleste av skogfunksjonærene i Nordland, skogbrukslederne i Allskog og Statskog, representanter fra fylkeskommunen og lokale aktører som bygdesaglag og jordskifterett)
Kostnad: 70.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: prosjektet, ingen egenandel (kun reise måtte betales selv)
Arrangement: Skogweekend i Sverige
Dato/Sted: 17.-19. juni 2011
Formål: messebesøk, nettverksbygging, befaring (bioenergi/skogmuseet) -> Invitasjon/program vedlagt
Deltagere: 70 (skogeiere, entreprenører, transportører, tømmermåler, veiledningsapparatet, skogsarbeidere, ved-/flisprodusenter)
Kostnad: 175.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: Egenandel (1200-1500 per deltager), prosjektet
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arrangement: Sitkadager på Helgelandskysten
Dato/Sted: 23. og 24. juni 2011
Formål: Bidrar til at sitka– og lutzgran håndteres på en bedre, mer kunnskapsbasert måte. Ulike aspekter belyses i form av befaringer, foredrag og erfaringsutveksling. Det skal fokuseres på verdiene og mulighetene som ligger i bruk av sitka– og lutzgran. -> Invitasjon og program vedlagt
Deltagere: 50 ( gårdbrukere/skogeiere, skogforvaltning, Allskog, Statskog, Skogselskapet, Skog og Landskap, Innovasjon Norge, Landbruksskolen)
Samarbeidspartner: Helgeland Skogselskap, Alstahaug og Leirfjord kommune og Ytre Helgeland Skogeierlag
Kostnad: 90.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: prosjektet, rentemidler, egenandel (500 kr per deltager)
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
29
Arrangement: Studietur til Østerrike, Tema: Skog, tre og bioenergi
Dato/Sted: 10.-14.oktober 2011, Tirol og Graz i Østerrike
Formål: Østerriksk skogbruk fellestrekk med kystskogbruket – se hvordan de lager verdier basert på råstoff fra skogen ; organisasjon, driftsteknikk, infrastruktur, offentlig tilrettelegging etc. -> Invitasjon og program vedlagt
Deltagere: 40 (gårdbrukere/skogeiere, skogforvaltning, entreprenører/maskinførere, Allskog, Statskog, bioenergiaktører, kystskogbruket, student, journalist), ca. 30 på venteliste
Kostnad: 290.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: prosjektet, egenandel (3500-4000 kr per deltager)-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Arrangement: RECO – et praktisk kurs i økonomisk kjøring og drivstofforbruk
Dato/Sted: Vinteren 2012: Uke 9 Nordfylket, Uke 10 Sørfylket
Formål: fokusere på de rette tingene; kjøre effektivt og rasjonelt, rett planlegging og arbeidsmetode, innstillinger av maskin, samhandling i driftslaget og oppfølging og analyse.-> Invitasjon og nettsak vedlagt
Deltagere: 21 maskinfører, 2 lærere og 11 elever fra Vefsn landbruksskole; 3 entreprenører på venteliste
Samarbeidspartner: Skogbrukets Kursinstitutt, Vefsn VGS avd. Marka
Kostnad: 120.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: prosjektet, egenandel (1500 per deltager, som fikk oppfølging ute i maskinen)-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Arrangement: Regionsamlinger
Dato/Sted: 19./20. mars 2012, Sømna, 21./22. september 2012; Fauske/Sørfold
Formål: mobilisere og legge til rette for økt skogbruksaktivitet i hele Nordland-> Invitasjon og program vedlagt
Deltagere: 30 på Sømna, 25 i Salten (skogbruksjefer, Allskog, Statskog, SB Skog, Norsk Biobrensel, Biopartner Nord, kystskogbruket, Sømna kommune, Fauske kommune, Skog og Landskap, landbruksskolen, Gen Gas)
Samarbeidspartner: Sømna/Brønnøy/Bindal/Fauske/Sørfold kommune, Allskog, Elkem Salten
Kostnad: 95.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: prosjektet, ingen egenandel (kun reise/overnatting måtte betales selv)-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------Arrangement: Verdiskaping basert på skogen i Lofoten, Vesterålen og Ofoten
Dato/Sted: 27. mars 2012, skogkveld på Kleiva landbruksskole, 28. mars utferd til Harstad2012
Formål: synliggjøre muligheter for verdiskaping basert på skogen-> Invitasjon og program vedlagt
Deltagere: 45 på Kleiva, 20 på utferden (skogeiere, saglag, landbruksskolen, forvaltninga, entreprenører)
Kostnad: 40.000 kr (uten kostnader for planlegging/administrasjon)
Finansiering: prosjektet, ingen egenandel
30
