Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Alvorlige somatiske bivirkninger
ved bruk av antipsykotika
Kari Bruheim,
spesialist i anestesiologi og lege i spesialisering i psykiatri
Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos
Akuttpsykiatrikonferansen 03.02.17
Disposisjon
Gjennomgang av alvorlige somatiske
bivirkninger ved bruk av antipsykotika med
2 kasuistikker
1. kasus
• Mann i 50 årene
• Tidligere sykehistorie
– Paranoid schizofreni fra 30 års alder
– Alkoholmisbruk, avholdende siste to år
– Familiær hyperkolesterolemi
– Gastroøsofageal refluks
• Bor i egen bolig med oppfølging fra 1.
linjetjenesten
Henvises akutt til psykiatrisk
avdeling, Sykehuset Namsos
• Forverring av psykotisk lidelse?
• Feber
• Symptomer beskrevet av legevaktslege:
– Redusert allmenntilstand
– Sengeliggende med lukkede øyne
– Motorisk urolig
– Svarte sjelden på spørsmål, kun gjennom enstavelsesord.
– Spist og drukket sparsomt.
Medikamenter
• Klozapin (Leponex) 400 mg
• Bendroflumetiazid (Centyl) 5 mg
• Esomeprazol (Nexium) 20 mg
• Atorvastatin (Lipitor) 40 mg
• Acetylsalicyl (Albyl-E) 75 mg
• Acetylcystein 600 mg
Klozapin - Leponex
•Brukes hos pasienter med schizofreni som ikke
responderer på andre antipsykotika
•Krever god compliance og spesielt god
oppfølging
•Agranulocytose
• Insidens 1 %
• Letalitet 20 %
•Oppstår som regel 4-5 mnd etter oppstart
behandling, men kan også oppstå etter flere år
med behandling
•Årsak ukjent
•Tidlige symptomer er sår hals og feber
Status
• Anamnese lar seg ikke gjennomføre pga
kommunikasjonssvikt
• Pas ligger til sengs, redusert bevissthet, reagerer på
tiltale
• Lett muskelrigiditet
• Temperatur 38.0 °C
• BT 158/97, puls 102/min
• SaO2 92 %
• Normale forhold over hjerte, lunge og abdomen
• Tørr og varm perifert, ingen deklive ødemer
• EKG: sinusrytme, normal akse, ingen tegn til ischemi
eller hypertrofi
Laboratorieprøver
Leukocytter 13,2 (3.5-8.8 x 10**9/L)
Nøytrofile 9,4 (1.8-7.0 x 10**9/L)
Hemoglobin 15,2 (13.4-17.0 G/100ml)
Natrium 148 (137-145 mmol/L)
Kalium 4,0 (3.6-4.6 mmol/L)
CRP 5 (0-5 mg/L)
CK 304 (40-280 U/L)
ALAT 75 (10-70 U/L)
Mann i 50-årene som bruker klozapin, med
feber, redusert bevissthet, rigiditet, leukocytose
og forhøyet CK
Tentative diagnoser?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS)
• En potensielt dødelig komplikasjon til bruk av antipsykotika
• Kjennetegn: en blanding av muskelstivhet, feber og redusert bevissthet
• Insidens ca 1% (av pasienter som bruker antipsykotika)
• Letalitet på 20 %
• Oppstår som oftest i løpet av de to første ukene etter oppstart med antipsykotika eller etter økning av dose, men kan også forekomme senere
• Ikke doseavhengig
• Menn >kvinner
MNS – disponerende faktorer
• Organiske hjerneskader
• Psykomotorisk agitasjon
• Febrile tilstander og dehydrering
• Varmesvingninger, hetebølger
• Intramuskulær administrasjon
• Bruk av depotpreparater
• Doseøkning eller nylig oppstart av antipsykotikum
• Tradisjonelle antipsykotika antas å utløse malignt nevroleptikasyndrom hyppigere enn de nye, atypiske medikamentene
• Affektive lidelser
• Kombinasjonsbehandling med antipsykotika og litium
• Jernmangel
• Basalgangliesykdom (Parkinson, Huntington, Wilson)
MNS - patogenese
•Den nøyaktige patofysiologiske mekanismen er ukjent.
•Dopamin-reseptorblokkade
•Hypotese om genetisk predisposisjon (D2-
reseptorvariant)
MNS – typiske symptomer
• Symptomene utvikler seg vanligvis over 1-3 døgn
• Endret bevissthet – første symptom hos 82 %
• Muskelrigiditet – generalisert og ofte uttalt («blyrørsrigiditet»)
• Hypertermi (98 %)
• >39 °C (87 %)
• >40 °C (40 %)
• Autonom instabilitet; tachycardi (88 %), labilt eller høyt BT (61-77 %), tachypnoe (73 %)
MNS – flere symptomer
• Ekstrapyramidale symptomer
• Ufrivillige bevegelser
• Tremor
• Inkontinens
• Konfusjon
• Dysartri
• Dysfagi
• Tegn til kardiovaskulær instabilitet; blekhet, hjertebank
• Svetting
• Lungestuvning
• I alvorlige tilfeller stupor, koma og evt. død
MNS – supplerende
undersøkelser
• Laboratorieprøver:
• Kreatinkinase (CK) er som regel betydelig forhøyet, trolig
pga muskelrigiditet og rabdomyolyse
• Leukocytose
• Metabolsk acidose
• SR og CRP kan være forhøyet
• Elektrolyttforstyrrelser; ↓Ca, ↓Mg, ↕Na, ↑K
• Økt LD, transaminaser, ALP
• Myoglobinuri
MNS – supplerende
undersøkelser
• Spinalpunksjon og ev. CT/MR caput nødvendig mtp
differensialdiagnoser.
• EEG for å utelukke status epilepticus – generalisert
langsom aktivitet (uspesifikt)
MNS - diagnose
• Klinisk diagnose understøttet av laboratorieverdier
• Ofte vanskelig å skille fra mer vanlige
ekstrapyramidale bivirkninger ved antipsykotika og
differensialdiagnoser.
MNS - Diagnostiske kriterier (DSM-IV)
A-kriteriet og minst to av de ti B-kriteriene må være oppfylt for at diagnosen skal stilles
A:
– Alvorlig muskelrigiditet eller hypertermi (> 40°C) med bruk av antipsykotika
B:
– Dysfagi
– Tremor
– Endret bevissthetsnivå (konfusjon-koma)
– Mutisme
– Leukocytose
– Tegn til muskelskade (forhøyet CK)
– Takykardi
– Ekstrem svette
– Inkontinens
– Forhøyet eller labilt BT
Autonom instabilitet
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens
• Kataton stupor?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens?
• Kataton stupor?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens?
• Kataton stupor?
• Locked in syndrome?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens?
• Kataton stupor?
• Locked in syndrome?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens?
• Kataton stupor?
• Locked in syndrome?
• Stiff-man syndrom?
Differensialdiagnoser
• Agranulocytose?
• Viral infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Delirium tremens?
• Kataton stupor?
• Locked in syndrome?
• Stiff-man syndrom?
Pasientens videre forløp
• Symptomatisk behandling, seponering klozapin,
monitorering av symptomer og lab
• Lite endring av tilstanden de første to døgnene:
– Redusert bevissthet
– Svarer med enstavelsesord
– Lite nærings- og væskeinntak
– Urininkontinens
– Temperatur 38.3 – 37.8 °C
– BT 151/88 – 143/91
– Puls 107-114/min
Videre forløp
Økning i symptomene på 3. dag:
• svetting
• økende muskelrigiditet
• akinesi,
• konfusjon
• mutisme
• svelgproblem
Komparentopplysninger fra hjemmesykepleien ga usikkerhet om pasienten hadde tatt medikamentene sine den siste tiden. De visste imidlertid med sikkerhet at han ikke hadde tatt klozapin de siste to dagene før innleggelsen.
• Serumanalyse klozapin 300nmol/L (ref.omr 300-2500)
Videre forløp
Vurdering basert på observasjoner, laboratorieprøver
og komparentopplysninger:
Malignt nevroleptikasyndrom mindre sannsynlig
?
MNS symptomer
Seponeringssymptomer
D2
haloperidol
Klozapin seponeringssyndrom!
Behandling
• Antikolinergt legemiddel
• Biperiden (Akineton) 5 mg i.m – økt bevissthet
og kommunikasjon innen 45 min
• Dosen gjentatt etter ca 1 time
• Biperiden p.o med gradvis nedtrapping over 10
dager
• Klozapin ble reinstituert
Videre forløp
Pasienten blir henvist på nytt med samme symptomer to
ganger på 6 måneder; etter andre gang seponerte man
klozapin. Pasienten fikk ZypAdhera som antipsykotikum.
Kasus 2:
• Mann i 60-årene
• KOLS og diabetes mellitus type II
• Paranoid schizofreni diagnostisert i 30-årene
• Stabil de siste tre årene uten innleggelser ved
psykiatrisk avdeling
• Bor i omsorgsbolig med tilsyn fra hjemmesykepleie og
psykiatritjeneste flere ganger daglig.
Henvisning fra legevakt
• En ukes sykehistorie med økende forvirring, angst og
redusert allmenntilstand.
• Vært innlagt ved sykehjemmet de siste to dagene da
han ikke har vært i stand til å ta vare på seg selv.
• Virker å være synshallusinert.
• Har ikke tatt medisinene sine de siste to dagene.
• BT 176/80, puls 124/min.
Status presens
• Temp 38,0°C
• Sinustakycardi 115/min, BT 149/78,
respirasjonsfrekvens 28/min
• Rigiditet
• Angstpreget og forvirret
• Klarer ikke selv å redegjøre for egne plager
Medikamenter
Akineton 2 mg x 2
Ibux 400 mg x 2
Imovane 7,5 mg x 1 vesp
Jentadueto 2,5/850 mg 1 tablett x 2
Paracet 1 g x 4
Remeron 15 mg x 1
Sobril 10 mg morgen, 5 mg formiddag
Somac 40 mg x 1
Artelac øyedråper 3,2 mg øyedråper x 3
Daktacort krem morgen og kveld
Norspan depotplaster 15 mikrogram/time
Risperdal consta intramuskulær injeksjon 50 mg/2 ml –
pasienten har fått injeksjon dagen før innleggelsen
Supplerende undersøkelser
• Laboratorieprøver:
• leukocytter 12,8 x 10**9/l
• Hb 16,6 g/100 ml
• glukose 11,6 mmol/l
• CRP 1 mg/l
• troponin-I 17 ng/l
• D-dimer 1,1mg/l ( 0,0 – 0,5 mg/l)
• U-stix: blod 10 ery/mikrol, leukocytter 100 leuko/mikrol,
nitritt pos.
Tentative diagnoser?
• Katatoni?
• Infeksjon?
• Malignt nevroleptikasyndrom?
• Serotonergt syndrom?
• Ekstrapyramidale bivirkninger?
4 dager senere:
• Temperatur 39,7
• Takycardi 121/min
• Rigiditet
• Dysfagi (svelgvansker)
• Svette
• Delirium
• Leukocytose 16,7 x 109/L
• CK 730 U/L
• EKG, spinalpunksjon og CT caput med normale funn
• S-risperidon 83 nmol/l ( 20 – 120 i slutten av
doseringsintervallet)
• S-mirtazapin 23 nmol/l ( 50 – 350)
Tentative diagnoser?
Malignt nevroleptikasyndrom • psykofarmaka seponeres
• pas. overflyttes til medisinsk avdeling
Dag 6
• Temperatur 40 °C
• Uttalt rigiditet
• Redusert bevissthet
• Dysfagi
• Mutisme
• Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypernatremi)
• Metabolsk acidose, kompensert med hyperventilering
• CK stigende
MNS – behandling
• Krever innleggelse. Kan kreve intensivbehandling.
• Stopp behandlingen med utløsende agens!
– All antipsykotisk medikasjon
– evt. andre dopaminantagonister
– evt. litium og antikolinergika.
• For øvrig symptomatisk behandling
– Væskebehandling
MNS – behandling
• Overvåkning av hjerte og respirasjon.
• Evt. mekanisk ventilering, antiarytmika og pacemaker.
• Betydningen av avkjøling er usikker. Paracet kan ha
betydning ved å senke temperatur, men usikker.
• Forebygge nyresvikt pga rabdomyolyse dersom CK er
betydelig forhøyet.
• Senk blodtrykk dersom det er betydelig forhøyet.
• Klexane for å forebygge DVT
• Bruk benzodiazepiner for å dempe ev. agitasjon.
MNS – behandling
• Dantrolene virker direkte muskelrelakserende.
• Gir en viss muskelsvakhet, men ingen paralyse
• Ventilasjonen er bevart selv ved relativt store doser.
• Indikasjon: malign hypertermi – stanser
hypermetabolismen
• Bromokriptin (Parlodel®) – dopaminagonist.
• Amantadin (Amantadine®, Symmetrel®) – dopaminerg
og antikolinerg effekt, et alternativ til Bromokriptin.
• ECT
Videre forløp:
• 3 dager etter ECT: temp < 38 for første gang under
innleggelsen.
• Etter 2. ECT: Mer våken, kommuniserte med
enstavelsesord.
• Ila 2 uker: klar bedring av alle parametre.
• 4 uker etter innkomst tilbakeføring til psykiatrisk
avdeling
• Reoppstart antipsykotika
• Utskrivning 19 uker etter innkomst.
Symptomer
MNS Seponeringssyndrom
Muskelrigiditet Muskelrigiditet
Hypertermi Hypertermi
Endret bevissthetsnivå Endret bevissthetsnivå
Konfusjon/koma Konfusjon/koma
Svetting Svetting
Urininkontinens Urininkontinens
Mutisme Mutisme
Forhøyet BT Forhøyet BT
Forhøyet CK Forhøyet CK
Kvalme/oppkast
Diare
Motorisk hemning
Hodepine
Klinisk virkelighet
Somatisk sykdom
Alvorlige bivirkninger av psykofarmaka
Symptomer ved bråseponering av psykofarmaka
• Obs! anamnese, komparentopplysninger, samarbeid
mellom ulike avdelinger
• Alvorlige tilstander med lignende symptombilde, MEN
svært forskjellig behandling.
Kilder
• Solhaug et al: En mann i 50-årene med feber, redusert bevissthet
og rigiditet, Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:49-52
• Solhaug et al: Mann i 60-årene med økende forvirring, stivhet og
redusert allmenntilstand, under vurdering Tidsskr. Nor Legeforen.
• Statens legemiddelverk. Preparatomtale til de relevante
medikamentene.
• Berman BD. Neuroleptic Malignant Syndrome. A review for
Neurohospitalists. The Neurohospitalist 2011; 1: 41-7.
• Lindgjærde O. Psykofarmaka. HøyskoleForlaget, 2006.
• Verghese C, DeLeon J, Nair C et al. Clozapine Withdrawal Effects
and Receptor Profiles of Typical and Atypical Neuroleptics. Biol
Psychiatry 1996; 39: 135-8.
• Spigset O. Serotonergt syndrom – en særegen
legemiddelbivirkning. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2011; 3: 11-3.
Spørsmål/kommentarer?
Takk for oppmerksomheten!