Anabole steroiderpsykologiske tema i

behandling

Kartlegging/utredning av AAS/medikament mm Avhengighet, skadelig bruk Konsekvenser av bruk Psykisk helse Somatisk helse Sosialt Kroppsbilde, identitet, maskulinitet, trening, kosthold Eventuelt bruk av andre rusmiddel Pårørende, familie

Fokus i behandling

Kartlegging vurdering Motivasjon Aktiv behandling Tilbakefalls forebygging

Faser i behandling

Somatiske symptom/sjekk Hjerte, lever, nyrer, blodtrykk, gynekomasti,

kviser, ledd, seksuell lyst og funksjon, skader sener/muskler, veksthormon/diabetes, kvinner- androgene trekk, skader etter injeksjoner, hepatitt/HIV fra injeksjonsutstyr eller urene preparater, hormonstatus, kolesterol.

Samarbeid lege viktig

Konsekvenser familie, sjalusi, bruk av vold, aggresjon,

fritid, arbeid/utdanning, hvor mye tid legges på trening & kosthold, livsstil, hva fyller bruken for funksjon, helse, økonomi

Kartlegge

Anamnese Oppvekst, familie, søsken, skole sosialt og

studier, traumer, ev mobbing, nettverk Psykisk og fysisk helse Medikament Utdanning/arbeid, bolig, økonomi Kriminalitet, vold, soning Fritid, interesse, resurser, nettverk

Kartlegge

Slutten kur/etter kur, viktig vurdere depresjon, suicidrisiko, behandle depresjon psykologisk og eventuelt medikamentelt ved alvorlig depresjon.

Vurdere suicidrisiko

Toleranseutvikling, øket mengde/minsket effekt Abstinenser? Symptom etter avsluttet kur, selvmedisinering Ny kur tidligere enn planlagt? Øket mengde, færre pauser Prøvd å stoppe? Ønsket over tid å stoppe. Mye tid leggs på bruken/hente seg inn Andre aktiviteter minskes, sosialt, arbeid, fritid Bruker på tross av negative konsekvenser? ICD-10 F55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende

stoffer. Steroider heller hormoner. DSM-V under øvrige avhengighetsskapende stoffer

Avhengighet

30% av bruker utvikler avhengighet, kronisk bruk AAS på tross av alvorlige negative konsekvenser

Avhengige bruker større doser, fler preparater samtidig, fler og lengre kurer, mer aggresjon, er eldre, har mer muskler, oftere atferdsforstyrrelse, bruker oftere andre rusmiddel, betydelig økt forekomst av opiatbruk/avhengighet.

Hypotese AAS påvirker endogene opioider. Opiatavhengige har økt forekomst av tidligere bruk AAS.

Avhengighetsproblemer ventes øke. Oppstår ofte etter 30 års alder. Spridd bruk ble vanligere først fra 80-talet

Avhengighet Kanyama 2009

Hamstrer selvadministrerer AAS, noen til de dør, tyder på direkte belønning. Naltraxone (opiat antagonist) stopper selvadministrering på hamstrer. Ruth Wood.

Muskeldysmorfobi økt faktor ved debut men ikke for avhengighet. Kanayama 2009

Hypotese om biologisk sårbarhet for abstinenser som risikofaktor Kanayama 2009

Personlighet antisosial, atferdsfortstyrrelse, problem med risiko/beslutning, frustrasjontoleranse, impulsivitet. Kanayama 2009

Avhengighet

Hamster som selvinjiserer

Effekter på kroppen, selvfølelse, kroppsbilde, muskeldysmorfobi – anabole effekter

Abstinenser – androgene effekter-hormonsystemet, depresjon mm

Hedonisk effekt, økt selvfølelse, aggresjon, omnipotens – mekanismer delt med andre rusmiddel , belønningssystemet

Faktorer å behandle Kamayama m fl 2010

Muskelmasse øker – gir positiv forsterkning Psykologiske fordeler – gir positiv forsterkning. For

eksempel bedre selvfølelse, oppleve ha mer makt over andre, bedre konsentrasjon.

Sideeffekter – nøyd med – gir positiv forsterkning. For eksempel økt sekslyst

Sideeffekter – ikke nøyd med – egenmedisinering – tilfredstillelse – gir negativ forsterkning. For eksempel søvnvansker mediseneres vekk, gir opplevelse av kontroll, mestring og av å besitte viktig kunnskap

Modell – hva predikerer fortsatt brukHildebrandt m fl 2006

Kan slite med paranoide tanker, ev vrangforestillinger. Kan ta tid før behandler får vite om. Krever god allianse. Opplevelser av trussel. Indre tilstand kan være preget av fantasier, mistolkninger av virkeligheten. Kan lede til sinne, patologisk sjalusi. Kognitiv psykoterapi er virksomt men hvis virkelighetskontakt mistes kan trenges antipsykotika.

Paranoide tanker

Ofte sterke benektelseprosesser – kulturen? Sterk psykisk lengten etter velbefinnende.

Trening som noe sunt -paradoks Utfordring å gi behandlingstilbud innenfor

rusmiddeltilbud. Behov av atskilt tilbud i vært fall ved start. Ønske fra bruker. (Stavanger uteseksjonen)

Lav grad av konfrontasjon i begynnelsen grunnet forsvar, motstand, selvfølelse

Forteller ofte ikke om bruken

Behandle avhengighet/bruk AAS med samme psykologiske metoder annen avhengighet/ bruk av rusmiddel har gitt gode resultat på flere hold

Motivasjonens faser Føroverveielse Overveielse Beslutning, forberedelse Handling Vedlikeholdsfase

Poliklinisk Innleggelse

Suicidrisiko Risiko for utagering med vold Psykose Ikke klarer bryte avhengighet

Behov for behandlingstilbud

 

Empati: Akseptering av personen uansett. Respekt.

Klargjøre/utvikle dissonans: Uoverensstemmelser med hvordan personen ønsker det skal se ut i livet og hvordan det er/blir ved bruk av AAS. Mål- konsekvenser.

 Hjelp til å skape helhetsbilde: Inspirere til og utforske for å få et mer tydelig bilde av egen situasjon, mål, konsekvenser av AAS bruken, hvordan det ville være uten bruk m.m. Åpne spørsmål. Speile og forsterk bekymringer personen eller andre kring han/hun uttrykker i forhold til bruken av AAS. Speile og forsterk tendenser til endring. Speile og forsterk opplevelser av dissonans.

 Støtte personens self efficacy/mestringstro For å endre på ting kreves både en vilje å gjøre det og en tro på at en kan klare av å gjøre det. Øke opplevelse av egen mestring. Finns det hinder for mestring som kan tas bort.

Motiverende intervju

Gi informasjon: om konsekvenser av AAS, koplinger mellom bruk og symptom , men bare om personen uttrykker den ønsker få slik informasjon. Spør først hvis ikke personen selv ber om det.

Flyt med motstanden: Akseptere ambivalens. Motivasjon til endring blir sterkere da den kommer inni fra personen selv. Hvis man prøver presse frem endring får det oftest motsatt effekt. Hvis fastner i motstand skifte av fokus, eller bekrefte ambivalens.

  Vektlegge personens egne valg, egen kontroll. Psykologisk

reaktans. Vi mennesker liker å bestemme i vårt eget liv. Viktig å ha medfølelse med i dette, ikke et kalt «du gjør som du vill».

 

Motiverende intervju

Fordeler med å fortsette Ulemper med å fortsette Fordeler med å stoppe Ulemper med å stoppe Kort sikt Lang sikt Hva er det som bekymrer deg med ulemper?

Konkretisere Kan samme fordeler oppnås på noen annen måte? Kan ulemper med å stoppe elimineres

Fordeler/ulemper

Hvor mye ønsker du dette på en skale 1-10 Hva er det som gjør at det ikke er 2-3? Hvor mye trur du på at du klarer av å

gjennomføre på en skal 1-10? Hva er det som gjør at det ikke er 2-3?

Skalering

Hvordan ser du for deg at livet blir hvis du fortsetter som nå?

Hva ønsker du få ut av livet?

Motivasjon

Anskueliggjøre konsekvenser i forhold til positive antakelser

Vekte Tidsperspektiv Var det vert det?

Anskueliggjøre

Bedre utseende og å bli større var største drivkraft

Bekymring over fysisk helse største årsak å skulle stoppe

Rekker ikke med informasjon om skadevirkninger for å vilje stoppe. Dette er ofte kjent og vektes mot fordeler.

Motivasjon/funksjon AAS, Peters m fl Australia 100 AAS bruker 1999

Kognitiv modellAvhengighet/skadelig bruk

Kognitiv modell i forhold til tilbakefall

Megareksi (omvend anorexi), ikke i norsk diagnose system men kan klasses under Dysmorfobi F45.2

Opptatthet av en oppfattet defekt når det gjelder egen kropp som gir betydelig stress eller nedsetting i funksjonsnivå, når defekten er enten innbilt eller sammenlignet med stressnivå ubetydelig

Påvirkning fra kulturen

Muskel dysmorfobi

Deler delvis trekk med OCD. Responderer godt på kognitiv psykoterapi. Responderer på SSRI. Kan ha psykotiske trekk men er også da mer lik OCD enn psykoselidelser, responderer ofte bedre på SSRI enn antipsykotika. Biologisk sårbarhet forsterket av sosiokulturelle faktorer som får personen å fokusere på aspekter av kroppen (Kanayama, 2011)

Muscle dysmorphobia

Skam - kropp

Oftest men ikke alltid menn Opptatt av å ikke være tilstrekkelig muskuløse Tvangsmessig trening Fortsatt ser seg som små også om de er store Underdiagnostisert - forteller ofte ikke Unngår situasjoner der de blir sett delvis uten klær Ikke i Asia (liksom bruk av AAS) Koplet til lavere livskvalitet, suicidforsøk, bruk av

AAS

Muscle dysmorfia (Kanayama 2011)

Betydelig misnøye med egen kropp vanlig hos amerikanske menn. Relatert til depresjon, spiseforstyrrelser, bruk av bla AAS, lav selvfølelse

Å tru at man har mindre muskler enn man har var viktig faktor koplet til depresjon

Menn trudde kvinners ideal innefattet mer muskler enn kvinners virkelige ideal

Valgte for seg selv ennå større ideal enn kvinners ideal. Hypotese: andre menns synspunkter, hierarki, maskulinitet.

Stort gap mellom realitet og ideal. Å være nøyd med egen kropp koplet til god selvfølelse

Olivardia m fl forskning body image 2004

Sammenlignet med andre typer av BDD har de med muskeldysmorfobi fler suicidforsøk (50% hatt suicidforsøk), dårligere livskvalitet, mer bruk av rusmiddel og AAS.

Mange med muskeldysmorfobi også opptatt av hår, hud

Pope m fl 2005

Stort fokus, mye energi på å forandre kroppen, må gjøre kraftfulle oppofringer.

Vrangforestilling om kroppen. Har ofte klær som dekker kroppens form Innvirkning sosial fungering. Kan pendle mellom å være nøyde med kroppen og ikke nøyde.

Kan tilbringe mye tid foran speilet Fiksering kring mat Ofte usikkerhet kring eget verdi. Avhengige av andre for å få

bekreftet sitt verdi. Stoler mer på andres vurdering av sitt eget verdi som menneske. Narsissistiske forsvar kan hindre det å søke hjelp.

Likheter spiseforstyrrelser

Aleksitymi Ubevisst om følelser, finner ikke ord for følelser Utagere for å bli kvitt vanskelige følelser vanlig å

spise, drikke, røyke, bruke rusmiddel. Vanemessig utagering – blir problem, blir ikke bevisst

om det virkelige problemet/følelsen men om et overveldende behov av medisinering, mat, tobakk, alkohol, rusmiddel, bli tynn, bli stor

Emosjoner i grunnen psykosomatiske, støter bort den psykiske delen blir den fysiske kvar (McDougall, Joyce, 1989)

Vanlig ved spiseforstyrrelser

Får ikke lov å gå ned i vekt ytterligere Vektoppgang i avpasset takt med psykologisk støtte.

Integrering av ny kroppsbilde skjer langsomt. Atferdsterapi for å kunne spise gradvis mer normale

porsjoner. Individuell psykoterapi. Eventuell familieterapi/støtte foreldre for unge pasienter.

Ernæringsfysiolog. Bli kjent med egen kropp/fysioterapeut. Eventuell medikamentell behandling ved alvorlig

angst/depresjon.

Lære av behandling anoreksi

Grunnantakelser i forhold til kropp/selv, automatiske tanker Problematiske situasjoner, konkretisere, utforske og gå på

dypet først, ideosynkratisk betydning Utfordre Unngåelse, sikkerhetsatferd Realitetsorientere kroppsoppfatning Eksponering, atferdseksperiment Fobi for å være tynn (motsatt mott anoreksi vektfobi) Overopptatthet av trening, kosthold, kosttilskudd, AAS. Skape

plan for trening og kosthold som er rimelig Tankefokus – metakognitive teknikker

KBT Muscle Dysphoria

Kroppsdysmorfobi

Personlighet – motiv eller konsekvens Studier viser bruk gir økt voldsrisiko,

personlighetsforandringer med økt aggresjon, sies ofte det forsterker den du er

Kan og tiltrekke personlighetstyper som foretrekker styrke, forakter svakhet

AAS kan øke følsomhet for kortsiktig belønning og minske følsomhet for straff.

Personlighet

Narsissistisk (Moberg & Hermansson 2006) Antisosial (Kanayama m fl) Gradert forskjell Individuelle forskjell Gjelder ikke alle

Overrepresentasjon personlighetstrekk fra kluster B

Behov av bekreftelse/påfyll fra andre stort – selvopptatthet

Selvsikker, arrogant, vital, foregripe trussel med attakk

Redsel ikke strekke til, skam, svakhet, følelse av mindre verdi – kompenserer på forskjellige måter

Følelser som dominerer skam og avund, retter ofte kritikk mot andre og følsomme for å få kritikk

Tendens rangere etter verdi, høy grad av perfeksjonisme

Redsel for å miste selvaktelse/selvoppløsning kan ofte lede til sysselsetting med kropp og helse

Narsissistisk pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams)

Holde ut med å bli nedvurdert, idealisert, tålmodighet. Akseptere pasienten som den er Reparere mistak, brudd i relasjon Følsomme for ikke verbal kommunikasjon Hjelp til å vinne selvaktelse uten å bli oppblåst eller å

nedvurdere andre Kohut : empatisk velvillighet, en vekst som trenger sol og

næring den ikke fått Kernberg : bestemt konfrontasjon, en hybrid der utvekster

må skjæres vekk først Empatisk konfrontasjon?

Narsissistisk pf Hva er viktig i behandling

Grunnantakelse: jeg er spesiell og fortjener spesielle privilegier, (jeg kan ikke elskes, jeg er hjelpeløs)Regel: vise overlegenhet, imponereOverutviklet skjema: selvforherligende, konkurranseUnderutviklet skjema: gjensidighet, gruppeidentifikasjonSyn på selv: overlegen, mer verdifull enn andre, står over reglerSyn på andre: andre er underlegne, potensielle beundrerStrategier: streve etter fremgang og status som bekreftelse på overlegenhet. Manipulasjon og konkurranse. Affekter: sinne, depressivitet

Kognitiv modell narsissistisk pf

Har ikke erfaring fra å sterke egen selvaktelse med å kontrollere sine impulser og begjær

Ofte fri fra angst Vil ikke vise svakhet Strukturerende prinsipp overliste, manipulere andre Mer grunnleggende aggresjon enn andre, medfødt Autonome nervesystemets reaksjonsevne lavere gjør det

vanskeligere lære av erfarenheter. Høy stimulusterskel for å bli tilfreds. «sensation seeking»

Lav evne gi uttrykk for følelser, agerer istedenfor. Forbinder følelser med sårbarhet, svakhet.

Antisosial pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams)

Ikke forvente høy grad av kontakt gjennom følelser

Forsvar omnipotent kontroll, behov utøve makt har ofte foretrede foran andre behov, mangel på samvittighet, mangel på tilknytning til andre, andre mennesker verdifulle om de kan brukes, eksternalisering.

Ofte anamnese med overgrep, utrygghet, kaos, omsorgssvikt. Ikke klart å utvikle tillit til egen omnipotens i adekvat utviklingsfase eller til andres evne å kunne beskytte. Prøver hele livet søke bekreftelse på omnipotens.

Handler ikke i grunnen om å vilje andre vondt men kan vare beredt skade andre om de står i veien for egne behov.

Antisosial pf forts.

Myt ikke behandlingsbare? Overføring moralisering over atferd? (Nancy McWilliams, 1994)

Ekstremt faste rammer, prinsipper viktig For mye empati kan bli oppfattet som svakhet Kan vinne respekt gjennom å fremstå som tuff og krevende Rettfrem, holde løfte, gjennomdrive trussel, ærlig over egne

negative følelser for pasienten for eksempel ved trussel Forsone seg med egne antisosiale tendenser Være konsekvent ikke dømmende og ikke mulig å utnytte

Antisosial pf hva er viktig i behandling

Grunnantakelser: Jeg er sårbar, Jeg må klare meg selv, Jeg har rett bryte regler de tjener bare andres interesserLeveregel: ta den andre før han tar degUnderutviklede skjema: empati, sosial følsomhet, gjensidighetOverutviklede skjema: stridslyst, eksploatering, ta for seg Syn på selv: Alene, uavhengig, sterk, blitt urettferdig behandletSyn på andre: eksploaterende motstander eller svake, udugelige, sårbare offerStrategi: åpen attakk eller manipulasjonAffekter: sinne

Kognitiv modell antisosial pf

Familiesamtale Parsamtale Pårørendesamtale, viktig med støtte til pårørende

Lette på trykket Bli bekreftet i det at det er en vanskelig situasjon å

være i, bli sett Få informasjon, råd, hjelp til selvhjelp Ev formidle kontakt krisesenter Gruppetilbud møte andre i samme situasjon

Øvrige tilbud behandling

Camilla WahlfridPsykologHaugaland A-senterCamilla.wahlfrid@bk-vest.no

Takk for meg