1magasinet 2/08 Pa

nto

ne

130

CM

YK

0/3

5/10

0/0

Neg

ativ

(hvi

t A

)G

rays

cale

Neg

ativ

(hvi

t A

)Ku

n fl

amm

eku

n fl

amm

emagasineT 2 /08 Årg.23

2

Hvorfor driver vi Ansgarskolen? Hvilken visjon og hvilke verdier er bærende for Ansgarskolen i dag?

Ansgarskolens visjon er å være en ledende og samtidsorientert evangelikal skole med et klart kristent verdigrunnlag. Vårt mål for studentene er at de skal være kunnskapsrike, troverdige, og fremtidsorienterte mennesker som engasjeres til tjeneste i kirke- og samfunnsliv.

Sentrale verdier for oss er nærhet, engasjement og troverdighet.- Vi ønsker å utvikle studenter og ansatte til nærhet med seg

selv, sine medmennesker og Gud. - Vi ønsker å utvikle studenter og ansatte til engasjement i det

faglige arbeid, i yrkes- og samfunnsliv, og i menighets- og trosliv.

- Vi ønsker å utvikle studentenes og de ansattes troverdighet – faglig, personlig og åndelig.

Denne visjonen gir vi oss til hver dag i møte med studentene og omverdenen. Det er en krevende oppgave som ikke kan utføres uten ved bønn, forbønn og gode støttespillere. Samtidig er det en stor tilfredsstillelse å se hvordan unge mennesker utvikler seg og får retning i livet. Hvordan de blir grunnfestet i troen på seg selv og Gud. Hvordan de blir bevisst på sine gaver og tjenester. Kort sagt - hvordan mennesker utvikles i møte med ny kunnskap, hverandre og Gud i et pulserende skole- og campusmiljø.

Denne høsten har vi tatt i bruk et nytt moderne undervisningsbygg som gir plass til minst 500 studenter. I desember innvies Ans-garkapellet. Kapellet skal være et ”hellig rom for stillhet, undring og endring”, og stå åpent for alle som vil søke Den Hellige. Vi håper mange vil bruke bygget og oppleve rommet som vel tilret-telagt for et møte med seg selv og Gud.

Økning i antall studenter, ansatte og bygningsareal fører også til økte utgifter. Behovet for gaver fra menigheter, enkeltpersoner og firmaer er konstant økende. Uten nærmere to millioner kroner i gaver hvert år, er det umulig å få budsjett og regnskap til å gå i balanse. Det er derfor med stor frimodighet vi ber lesere av Ansg-armagasinet om å støtte skolen med en solid ”julegave” også i år.

For det er ikke oss det handler om. Det er Guds rike. Det handler om våre barn og barnebarn. Hvilken retning livet deres skal få og hvilke verdier de tar med seg. Det handler om hvilken plass grunnleggende kristne verdier skal ha i framtiden og det handler om å utfordre unge mennesker til å kjempe for de kristne verdier og evangeliets plass i samfunn og enkeltliv i tiden som kommer.

Med ønsker om en god og velsignet jul!

HVA HAndler det om?

Direktør

Det er høst og med den kommer det mange vakre høstdager og farger!

3magasinet 2/08

LærerprofiLen: 4 John yngvar syvertsen

stuDentprofiLen: 6Kristin JørstaD

forsKerprofiLen: 9reiDar saLvesen

innvieLse avansgarKapeLLet 14

4

Utgiver: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand.telefon: 38 10 65 00 fax: 38 10 65 99 e-post: post@ansgarskolen.no Hjemmeside: www.ansgarskolen.noBankkonto: 3000.19.17087 redaktør: Jon Arne Heskje e-post: heskje@ansgarskolen.noskriBenter: Erling Ulland Eriksen, Siv Iren Sæle, Eirik Sørbø, Ingrid Eskilt og Jon Arne Heskjefotografer: Lasse Eid Berntsen, Emmy Hekneby og Turid Holt Skjerveforsidefoto: Emmy Heknebyforsidemodell: Kristin Asta Østigaarddesign: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com]

trykk: Birkeland trykkeri ASopplag: 5000distriBUsjon: Gratis 2-3 ganger i året

m a g a s i n e T

2 -2008

Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Negativ (hvit A) Grayscale Negativ (hvit A) Kun flammekun flamme

Møt gospelkongen syver på side 4.

skattefrie gaverGi en gave til Ansgar teologiske Høgskole og få skatte-fritak for beløpet. ordningen er uavhengig av om du gir til andre frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen.

- Alle privatpersoner og foretak kan gi inntil 10.000,- med skattefritak uavhengig av inntekt.

- Privatpersoner kan i tillegg gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet.

- Du kan gi et fast beløp ved avtalegiro eller enkeltbeløp.

Kontonummer er 3000 07 38553. Husk å merke gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer. Ønsker du å gi fast til skolen, ta kontakt med oss på 38 10 65 00.

4 magasinet 2/08

syver

– FrA BAssenGskVulp til GospelBølGe

5magasinet 2/08

Han svømte raskere enn noen gang. Lange armer fraktet kroppen gjennom det blå vannet. 100 meter i høyt tempo før han dryppende våt kunne puste ut på basseng-kanten.- Folk kalte meg gal da jeg sa at jeg sluttet.- Hvorfor sluttet du?- Enkelt. Jeg hadde oppnådd det jeg kunne. Det var ikke vanskelig å slutte.Mannen med krålarmene sitter godt tilbakelent i en sort kontorstol. Armene som hjalp ham til tittelen ”Norgesmester i svømming, året 1985”, hviler tungt på armlenet.- Jeg var god i Norge, men kunne ikke hevde meg internasjonalt, sier han. Rastløst strekker han på beina, og vrir seg for å finne en behagelig stilling i den trange stolen.- Et ønske om å bruke mer tid på musikk, fikk meg til å slutte, sier han. Som 18-åring ble han utfordret til å diri-gere et kor. I begynnelsen lød det alt annet enn vakkert.- Jeg kunne egentlig ikke dirigere, ler han.

en svømmers armer svinges gjennom luften. Perler av svette danser på et bart hode. Den hese, men dog kraftige, sang-stemmen får adamseplet til å dirre. Sener i halsen står i spenn og linjer av blod kan skimtes gjennom den altfor lyse huden. Som gospeldirigent gir han alt.- Skulle du ønske du var svart?- Hehe. En venn kaller meg den svarteste av de hvite, sier han med et glimt i øyet.- Kanskje det er fordi jeg skjønner hvorfor svarte menigheter helt impulsivt kan invi-tere en fra publikum til å være solist? Han ler. John Yngvar Syvertsen, ”Syver” blant ven-ner, omtales som levende. Veldig levende. Selv kan han huske at han som barn sto oppreist når han gjorde lekser, og hadde ofte tusen planer på en gang.- Jeg har nok alltid hatt mye av svart kul-tur i min personlighet, sier han.

Mannen med blå øyne og en panne deko-rert av vennlige linjer, elsker gospel. Svart upolert gospelmusikk av den typen som er genuint ekte, impulsiv og rå. - Min personlighet bærer nok preg av en impulsivitet som ikke er så vanlig i Norge. Noe som kan være veldig frustrerende for enkelte, ler han. - Hvordan? - Jeg lever veldig i nuet. Trebarnsfaren blir tankefull. Han lukker øynene og leter etter de riktige ordene. - Jeg finner trygghet i kaos. På vei til un-dervisning kan jeg endre tema frem til det øyeblikket jeg tar i dørhåndtaket. Jeg stil-ler aldri uforberedt, men planen er i stadig endring, sier han med et smil.

vinduskarmen på det lille kontoret er dekket av cd-plater. Et keyboard tar opp store deler av skrivebordet. En reol strek-ker seg fra gulv til tak. Fulle permer vitner om seriøs gospelinnsats gjennom en årrekke. Siden 1995 har Syver jobbet som musikklærer ved Ansgar Bibelskole. - Jeg trenger flere hyller, sier han og pe-ker på de fargerike plastryggene. Alle er like, bare et par stikkord skiller dem.- Man skulle ikke tro at jeg hadde orden, men det har jeg faktisk. Han smiler og klapper fornøyd de glatte permryggene. På toppen av reolen hviler en hemmelighetsfull bunke papir. Gjemt mellom arkene, ligger diplomer fra gos-pelbyen New Orleans.- 21. januar 1999, er John Yngvar Syvert-sens Day i New Orleans, forteller han med en halvveis tullete stemme. Det tykke, seriøse papiret er pyntet med gull og borgermesterens underskrift.- Det høres sprøtt ut, men det er sånn det fungerer. Man kommer på besøk og får tildelt sin egen dag, sier han.Han ler før han beskjedent legger til at det egentlig ikke er noe å snakke om.- Jeg har ikke en dag i året. Det var et engangstilfelle, sier han

rebuild. rebirth. reestablish New Or-leans. I love New Orleans. Ordene krysser musikklærerens bryst og sparker liv i den hvite t-skjorta. - Jeg fikk den i gave. Den er ikke så fin, men jeg liker teksten, smiler han. Årlig reiser Syvertsen til New Orleans for å lære mer om det ekte, svarte, gospelut-trykket. På hver reise har han med et nytt kull syngende bibelskole-elever.- Jeg ønsker å vise elevene innsiden av gospelmusikken. Kjernen til gospeluttryk-ket, sier han.- Hva er det som er så spesielt med New Orleans?- New Orleans har ikke så mange gospels-tjerner. Musikken i menighetene blir ikke så påvirket av platebransjen, sier han og forteller at mye av det originale gospelut-trykket forsvinner i det man prøver å selge musikken.- I New Orleans finner man det impulsive uttrykket. Menneskene som bare synger, sier han.For Syvertsen har sørstatbyen blitt et inn-pass til det svarte gospelmiljøet. - Jeg henter mye inspirasjon fra USA. Mu-sikken i de svarte menighetene er noe mer enn bare sang. Menneskene synger om levd liv, sier han med engasjert sørlandsdialekt.

et spørsmål henger i lufta. Svaret har tidligere blitt gitt i klasserom, bedehus, kirker, gymsaler og kantiner. - Hvorfor akkurat gospel?Han trekker en dyp pust, før ordene ramler ut. - Gospelmusikk er ikke bare feilfrie toner og rene melodier. Kropp og sjel tas med i musikken. Uttrykket i gospel er helhjertet. Vi synger av glede fordi vi er frelst, sier han med glitrende øyne.- For mange er gospelmusikk en bølge som forsvinner. For meg blir den bare sterkere og sterkere.

av siv iren sæLe

på 80-tallet vant John Yngvar syvertsen (42) medaljer for sin svømmekunst. i dag

surfer han på en bølge av svart gospel.

6 magasinet 2/08

I familieselskap blir en student ofte stilt spørsmålet om hva han skal bli? Pastor? Prest? Utdanning handler jo ofte om å bli noe, og fokuset flyttes fra det som skjer her og nå til det som skal skje etterpå. Men i gangene på Ansgarskolen er det mange som vil bety en forskjell akkurat nå. En av dem er Kristin Jørstad. – Det vi har, har vi fått fra Gud og vi er kalt til å forvalte dette på en god måte, sier hun.

Kristin Jørstad (22) har allerede rukket å bo flere steder i verden, to perioder i Sverige, to år i Canada og noen måneder i Egypt og Sveits. Nå tar hun en bachelor-grad i praktisk teologi ved høgskolen og er med i ledergruppen for årets misjons-prosjekt. – Vi ønsker at misjonsprosjektet både skal hjelpe studenter til å engasjere

seg for misjon og mot urettferdighet, samt konkret hjelpe mennesker som trenger det akkurat nå.

Dette er ikke første gangen Kristin enga-sjerer seg mot all urettferdigheten som er i verden. Etter videregående var hun seks måneder på en DTS (disippeltreningsskole) i Sveits, hvorav tre måneder ble brukt til praksis i Egypt og Israel. Av de mer kjente stedene i Egypt var hun i Søppelbyen som er en bydel til hovedstaten Kario. Dette er faktisk Kairos søppeldynge, og her bor byens fattigste mennesker. Veldig mange lever av søppel og smulene fra den rike manns middagsbord. – Vår oppgave var å gi håp, be for mennesker vi møtte og hjelpe til med det vi kunne. Før jeg reiste bestemte jeg meg for å gi disse måne-

Ansgarskolen tror at verden trenger kunnskapsrike, trover-dige og fremtidsrettede ledere som elsker Jesus. da må aka-demia og disippelskap gå hånd i hånd, og derfor er Ansgarskolen mer enn skole.

PRAKTISK TEOLOGI

forandrerverden liTT!

7magasinet 2/08

dene til Gud, men egentlig var det Gud som gav meg dem. Tiden der var virkelig livsforvandlende, forteller Kristin svært engasjert.

Kristins engasjement stoppet ikke når hun kom tilbake til Norge, og det var naturlig for henne å engasjere seg i misjonspro-sjektet på Ansgarskolen. En gang i uken leder hun i forbønn på morgensamlingene for studentenes misjonsprosjekt, sammen med de andre i ledergruppen. I år går pengene til to prosjekt i Colombia, som begge har navnet Esperanza (et spansk ord for håp). De ligger i hovedstaten Bogota og er rettet mot barn. Det ene er en slags skolefritidsordning hvor 200 barn får leksehjelp og et varmt måltid, som kan være den eneste maten de får den dagen.

Det andre prosjektet er en barnemenighet som ligger vegg-i-vegg med skolefritids-ordningen. I vanlige menigheter er det de voksne som er målgruppen, men her er det annerledes. Når gudstjenesten starter må de voksne gå ut (til søndagsskole), mens barna blir med på et opplegg tilret-telagt for dem. For å sikre at pengene som samles inn blir brukt effektivt og riktig, kanaliseres de gjennom Misjonsforbun-det som allerede har et utstrakt arbeid i området.

Kristin har ingen spesielle bånd til akkurat Colombia og disse prosjektene. – Jeg kjente ikke til noe av disse prosjektene før vi begynte med misjonsprosjektet. Men jeg vet at disse også er Guds barn, og da vil jeg hjelpe så godt jeg kan, forklarer hun.

– Penger er noe som naturligvis brukes opp, men Guds velsignelse varer. Det er derfor like viktig for menneskene i Espe-ranza at vi ber, avslutter Kristin. Lesesalen kaller. Selv om en vil forandre verden litt akkurat nå, så må pensum leses. Men når den blir for tørr og kjedelig kan det være godt å vite at å være et vist menneske ikke handler om å vite mye, men å handle an-nerledes.

sTøTT åreTs misjonsprosjekT

Vil du støtte årets misjonsprosjekt? Da kan du:- Be!- Sette inn penger på konto 3000.22.65768

8 magasinet 2/08

:Min MusiKKeirik sørbø er timelærer på musikklinja på bibelskolen og høgskolen

torunn eriksen - GlittercardTorunn har en helt særegen klang i stemmen, og låtene (som forresten er glitrende) og arrangementene er sydd rundt denne stemmen. Dessuten har hun med seg et glimrende band, med bla.a. David Wallumrød på sitt sløyeste på tangenter. Deilig, tørt lydbilde, med noe som sjangermessig lander mellom jazz og vise-pop.

lester – this Willage Etablerte, flinke musikere som bestemte seg for å lage funky soulmusikk. Det syns jeg de klarte. Mye gode gamle triks, men brukt på nye måter, og i et litt tørrere lydbilde som gjør det hele mer norsk. Og igjen David Wallumrød (ja, jeg er fan...) som spiller på sine deilige, gamle, ripete, sprakende, slitte rhodes/wulritzer/clavi-net/orgel. I LIKE!!!

tord Gustavsen trio – Changing placesMin favorittpianist i Norge, kanskje min viktigste influ-ens. Har gitt ut tre solo-album, en triologi, og spilt seg rett inn i hjertene på mange nordmenn, og høstet stor internasjonal anerkjennelse. Han har et fantas-tisk touch på pianoet, og spiller med en ro du skal lete lenge etter. Masse luft og klang, midt i smørøyet av ECM-lydbildet.

susanna And the magical orchestra - list of light And BuoysSiden det er høst, kommer man ikke utenom denne duoen. Et lavmælt og flytende lydbilde, med masse deilige, rare lyder, perfekt for seine høstkvelder med kakao i koppen. Kanskje den beste coverversjonen noengang, når de gjør Dolly Partons «Jolene.» Tekst-formidling på toppnivå, og følelser glimrende forklart gjennom musikken.

Beady Belle - BelvedereEt band som har holdt på en stund, og som har gitt ut en del plater, hvor dette er den siste. Den skiller seg ganske markant fra de tre første, som hadde et funky, elektronisk preg, med god hjelp av Bugge Wesseltoft på perkusjonen og konsekvensen av han. På denne siste CD´n har de byttet ut mye av programeringene med akustisk gitar, og på mange måter gjort ting litt roligere, men fytti pusekatta som det svinger på noen av låtene. At de har med seg Jamie Cullum og India Arie som gjestesolister på plata sier vel litt om nivået deres...

personalnyTTThorkild Bruhn er ansatt frem til oktober 2009 som administra-sjonsleder. Øyvind Skjeggestad har tatt over som instituttleder for teologi og filosofi.

sTilling psykologiStilling psykologi. Skolen vurderer å ansette flere innenfor fagfeltet psykologi. Årsaken er at António Barbosa da Silva reduserer sin stilling på skolen.

ny sTyrelederEtter åtte år i styret for Ansgar-skolen og seks av dem som leder, takker nå Trond Skogvoll for seg. Ansgarskolen er svært takknemlig for hans tjeneste for skolen.

Den nye styrelederen heter Erling Hellum (57 år) og er til daglig direktør for Innovasjon Norge avdeling Agder. Han er utdannet jurist med en mastergrad i mana-gement. Han er tidligere formann i Arendal Misjonsmenighet og tidligere medlem av Misjonsfor-bundets Ytremisjonsstyre. Dette er det tredje året hans i Ansgarsko-lens ulike styrer.

vikarerJohan Berglihn er vikar for Erling Jørgensen. Hilde Olsson vikarierer for Irina Corneeva.

dokToranderHege Bjørnestøl Beckmann er tatt opp på doktorgradsprogrammet ved musikkhøgskolen i Oslo.

anTall sTudenTerBibelskolen (totalt 81):• Disippelskap 11• Dans 22• KRIK 16• Musikk 32

Høgskolen (totalt 180)• Institutt for musikk 41• Institutt for IFO og psykologi 55• Institutt for teologi og filosofi 97

magasinet 2/07 | 9

forsKerprofiLen:

innrammingen kunne ikke blitt bedre. Ute er det høstvær. Bladene klamrer seg fast til trærne mens vinden jobber

med å rydde opp i naturen. Sola orker ikke være like lenge oppe lengre, og legger seg stadig tidligere på dagen. Høsten er tiden da alt trekker seg tilbake og går i dvale. Jeg sitter på et lite kontor som er overfylt

av bøker, og skal snart prøve å finne ut hvorfor et ungt menneske vil forske på noe så trist som døden.

Så, hvorfor studerer du døden?Det er lett å merke at Reidar ikke liker å bli intervjuet. Han vrir seg ofte på stolen, begynner å snakke om andre ting og flytter

stadig oppmerksomheten bort fra seg selv. - Det er det vanligste spørsmålet jeg får. Det enkle svaret er at alle dør, inkludert meg. Samtidig er den truende og et mys-terium.

– Augustin sa følgende om tid:”Jeg vet godt hva tid er, helt til noen ber meg forklare

reidAr salvesen – Forsker på døden

noen møter mellom mennesker kan være mer spesielle enn andre. når en skal intervjue en mann som forsker på døden, vet en på forhånd at det kommer til å bli tankevekkende.

foto

:Las

se e

id B

ernt

sen

>>

10 magasinet 2/08

det.” Fenomenet døden kjenner vi alle, men det er vanskelig å gi en forklaring. Jeg liker ikke svar som er for enkle, uan-sett område. Derfor er det egentlig ikke grenser på hva jeg har lyst til å forske på.

Men det forklarer ikke hvorfor akkurat døden?- Ja, det henger først og fremst sammen med mitt ønske om å føye sammen kunn-skap. At ting henger sammen. Sønnen min på seks år stilte et klokt spørsmål: Pappa, hvorfor dør vi? Ja, hva tror du? sa jeg. Så tenker han seg litt om, og til slutt kommer et klokt svar. For at barna skal få plass i husene.

Nå går Reidar over til å forklare forholdet mellom den teologiske og naturvitenska-pelige forklaringen på hvorfor vi dør. Dette er tydelig hans hjemmebane, og engasje-mentet stiger. I følge en naturvitenskapelig forklaring må alle mennesker dø. Uten den hadde det ikke vært ressurser nok til

alle og det hadde ikke vært en utvikling. En tradisjonell teologisk forklaring er at men-nesket brøt Guds bud og syndet. Dermed ble døden en realitet. Disse to teoriene er motsetninger fordi teologien forutsetter at en gang i historien døde ikke mennesket, mens naturvitenskapen sier at døden alltid har vært.

Så hva er riktig av disse to teoriene?Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror det er viktig at teologien lar seg informere av empirisk kunnskap. Samtidig må den ikke forkaste alt det den allerede vet. For alt for mange mennesker står naturviten-skapen og teologien i konflikt til hver-andre. De kriger om hvem som har hele sannheten. Dersom vi åpner for en dialog mellom disse perspektivene, uten at noen av dem selger seg ut, så tror jeg at begge vil bli rikere av det.

Har du blitt mindre redd for å dø? - I starten av mitt prosjekt hadde jeg flere

drømmer om døden- som for eksempel at tennene falt ut. Så døden er en fiende, men det er en beseiret fiende. Jeg har et oppstandelseshåp, og det hviler jeg godt i, svarer han avslappet. - Det som gir me-ning i døden, gir også mening i livet. Den som tenker på døden, blir ikke depressiv, men blir kastet tilbake til livet.

Selv om det går tid til forskningsprosjek-tet, så blir det mye undervisning også. - Jeg trives godt i klasserommet. En lærer jo utrolig mye av det. Jeg trives bedre med å undervise enn å preke. I klasserommet er det mulighet for dialog og samtale over tid om de store spørsmål.

Reidar er en populær lærer. Han setter seg ofte ned sammen med studentene i kantina og følger med på livene deres. Kanskje det midt oppi all fordypning på livets slutt, er greit å være sammen med mennesker i livets begynnelse.

foto

:Las

se e

id B

ernt

sen

>>

kvaliTeTssikrings- sysTemeTHøgskolen har de siste årene jobbet intensivt med å imple-mentere et kvalitetssikrings-system som et skritt på vegen til å bli en akkreditert høgskole. I høst kom gledesmeldingen fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) om at sys-temet var godkjent, og et viktig skritt på vegen er tatt.

Kongens fortJeneste-MeDaLJe

Inguld Diesen fikk lørdag 22. november tildelt kongens for-tjenestemedalje i jull for lang og tro tjeneste i Misjonsforbun-det og ikke minst for Ansgar-skolen. Da ble hans 80-årsdag feiret sammen med familie og venner på Ansgarskolen. Diesen var gründer for Ansgar Bibelskole da han 30 år gam-mel ble kalt til å starte skolen. Han var rektor fra 1959 - 1970. I den perioden gjennomgikk skolen en stor utvikling og fun-damentet for det som i dag er Ansgar Teologiske Høgskole ble lagt, samtidig som bibelskolen vokste. Hele Ansgarskolen takker Ingulf Diesen for det han har betydd for skolen, og gratu-lerer han med hans 80-årsdag.

:Min BoKingrid eskilt er insituttleder og førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole og jobber innenfor fagfel-tet Interkulturell forståelse.

magasinet 1/08 11

Den nederlandske katolske presten Henri Nouwen har skrevet til sammen 40 bøker om åndelig liv. Vi har elleve av hans bøker i Ansgarskolens bibliotek. Dette er en lenke til bedre kjennskap til forfatteren: http://www.henrinouwen.org/

Nouwen har unike gaver til å sette navn på det sårede moderne menneskes lengsel etter Gud og fellesskap med ham og han er svært opptatt av hva troen på Jesus betyr for en moderne kristens identitet.

Den bortkomne sønn vender hjem er en bok som både omtaler den kjente lignel-sen av Jesus i Luk. 15.11-32 samtidig som den beskriver maleriet av og livshistorien til den berømte hollandske maleren Rembrandt (1606-1669). Nouwen beskriver sitt personlige møte med dette maleriet og boka blir gjennom dette også en sjelesørge-risk bok og en veiviser for vårt åndelige liv i dag.

Boka er lita og lettlest, men den egner seg best til å leses i kortere deler om gangen for å gi rom for meditasjon og refleksjon over de ulike avsnittene.

Den bortkomne sønn vender hjem har tre hovedavsnitt, knyttet til de tre personene i Jesu fortelling som også er hovedpersonene på Rembrandts maleri: Den bortkomne yngste sønnen, den hjemmeværende eldste sønnen og faren. Boka hjelper oss til å se at han selv og jeg som leser har trekk ved våre personligheter som gjør at vi kan identifisere oss med hver av disse tre.

Jeg har personlig i mange år vært opptatt av ”den hjemmeværende sønnen” så jeg var i utgangspunktet mest interessert i dette avsnittet. Nouwen klarer imidler-tid å få meg til å forstå at jeg har mange trekk av ”den bortkomne” i meg på tross av at jeg aldri i livet mitt har hatt denne sønnens radikale oppbrudd med far og hans hus. ”Den bortkomne” var henfallen til denne verdens verdier, sier Nouwen, det var derfor han brøt opp hjemmefra. ”Henfallenheten vår gjør at vi klynger oss til det som verden påstår er nøkkelen til selvrealisering: rikdom, makt, status og beundring, overdådig forbruk”. ”Jeg er den bortkomne sønnen hver gang jeg leter etter betingelsesløs kjærlighet der den ikke er å finne,” sier han. Dette gjør jeg dessverre altfor ofte!

Den eldste ”hjemmeværende sønnen” er også bortkommen midt i sin pliktopp-fyllenhet, sammenligning og bitterhet over det han opplever som farens urettferdig-het ved gi den yngste broren en slik ubetinget kjærlig mottagelse. Vår himmelske Far sammenligner aldri når han elsker sine barn. For han er hver enkelt unik i deres forskjellighet. Når han sier: ”Min sønn, du er alltid hos meg og alt mitt er ditt ” så er det en like stor kjærlighetserklæring som den som blir den yngste til del.

Lignelsen og maleriet om den bortkomne sønnen som vender hjem er først og sist en fortelling og et bilde av en far som elsker grenseløst og ubetinget. Dette vet vi. Det svært utfordrende for meg i denne sammenhengen er Nouwens påstand om at Guds hensikt med våre liv er at vi skal bli lik Gud og vise den samme barm-hjertighet mot andre som han viser mot oss. ”Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig” Luk. 6.36.

God lesning og Guds velsignelse over din vei mot å bli en åndelig mor eller far!

Den BortKoMne sønn venDer hJeMav Henri J.m. nouwen

12 magasinet 2/08

KRISTIANSAND 38 12 58 00 - VIGELAND 38 25 83 00

ocaceT ordyH

Håneskrysset4635 KristiansandTlf: 38 04 87 77

Vi trykker

Ansgarmagasinet

www.birkeland-trykkeri.no

64.tgdnartS ertsØ Postboks 27, 4661 Kristiansand

Tlf: 38 12 55 80

>>14

Styret for Mosvolds Legat oppfordrer aktuelle kandidater til å søke stipend for året 2008 og 2009. Formålet med legatet er å bistå DNM med den virksomhet forbundet utøver, herunder å hjelpe menn og kvinner til utdannelse med tanke på arbei-det i forbundet. Fortrinnsvis gis støtten til lengre, målrettede studier.

Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved hen-vendelse til Ansgarskolen. Tildeling skjer to ganger per år, normalt i april og november måned. Henvendelse til Mosvolds Legat, Ansgarskolen, Fredrik Fransons vei 4, 4635 Kristiansand, Tlf: 38106500, Fax: 38106599, E-post: post@ansgarskolen.no

stipend FrA mosVolds leGAt

VI TRYKKER ANSGARMAGASINET

Telefon 37 28 01 00 | www.birkeland-trykkeri.no

13magasinet 2/08

Kjøp en innholdsrikgave som varer!

gå inn på Gaveweb.no og Kjøp en gave i dag!

På Gaveweb.no kan du bestille gaveabonnement på syv ulike publikasjoner.Gaveweb.no er en felles satsning for alle publikasjoner som Mediehuset Vårt Land har helt eller delvis eierinteresser i.

Bak mureneeksplodererdet gode

maten og væretKlimaet liker ikke melk

rapport fra abidjanTrospredikant styrer landet?

essay ved jan inge sørbøNår mediene mørkelegger debatten

det større bildetSplittet kirke søker enhet

gaveweb.no gaver som varer

G

Ja, jeg ønsker gi bort Vårt Land i:

Ikke tilgang til internett? Du kan også bestille gaveabonnement på Vårt Land her.

**Du må være over 18 år for å bestille abonnement. Mottaker av gaveabonnement må være bosatt i Norge.

Til:

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

Tlf: Mobil:

Epost:

Fra**:

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

Tlf: Mobil:

Epost:

*Alle som bestiller 6 eller 12 mnd, får en gave tilsendt i posten av Vårt Land. I tillegg vil de som bestiller dette være med i trekningen av 2 reisegavekort til en verdi av kr 5000,-

20% rabatt50% studentrabatt

(rabatt fratrukket på kupong)

Gaveabonnementet stopper automatisk

SVARSENDING 1203

0090 Oslo

3 mnd: 550,- (ord. 687,-) 6 mnd: 1077,- (ord. 1346,-)* 12 mnd: 2031,- (ord. 2539)*

3 mnd (Student) 344,- 6 mnd (Student) 673,-* 12 mnd (Student) 1270,-*

avisen vårt Land er norges største kristne dagsavis, og den naturlige

møteplassen for alle som er opptatt av tro og tanke, samfunn og verdier.

Gi bort vårt land i gave, og få 20% rabatt på abonnementet!

Ønsket oppstartsdato for levering: ____/____/________ (dato/mnd/år)

AN

SgA

r07/

kP1/

0805

/084

0

14 magasinet 2/08

”et hellig rom for stillhet, undring

og endring”

Foto

: Mor

ten

Rav

nbø

15magasinet 2/08

Andre søndag i advent blir en stor dag på Ansgarskolen. da vigsles Ansgar- kapellet med deltakelse av generalsekretær Jarle råmunddal, biskop olav skjevesland og studentpastor Anne may Abrahamsen. Både ordfører, fylkes-mann, givere, ansatte, arkitekter, entreprenør og studenter er innbudt som gjester til vigslingen. kjell nupen med familie og stab er spesielt invitert.

lom sivilarkitekt Tørres Grønningsæter og Kjell Nupen. Innvendige vegger er utsmyk-ket med glasert porselen. Kapelldøren er utført i massiv eik. Kristusfiguren er laget av Kjell Nupen og støpt i bronse.

Hva vil foregå i kapellet?Tidebønner, akustiske konserter og ulike samlinger med tekstlesing og andakt vil være naturlige aktiviteter i kapellet. Kapel-let vil romme 72 sitteplasser.

Etter lang tids planlegging og bygging har vi nå gleden av å invitere til åpning og vigsling av Ansgarkapellet.

mye symbolikkKapellet har en kubisk form på 9x9x9 me-ter tilsvarende templet i Det Gamle Testa-mente. Alle sentrale mål i kapellet går opp i 3-gangen som symboliserer Treenighe-ten. Kapellets tak er brutt av en triangu-lær glasskonstruksjon som bringer lyset ned i kapellet. Opplevelsen av lyset som kommer ned og dets varierende brytning i glasset er en sentral del av konseptet.De skjøre høye glassøylene i kapellets hjørner som ”bærer” den tunge betongen har sentrale symboler og symboliserer det skjøre og fragile i møte med det massive og bestandige. Kristusfiguren på frontveg-gen utgjør rommets senterpunkt. FormålKapellet skal stå åpent for alle som vil

oppsøke det, i Ansgarskolens åpningstider.Det skal være ”et hellig rom for stillhet, undring og endring”.

spennende materialerUtvendig er veggene kledd med corténstål som er naglet fast i hele lengder. Corten-stål er ”tregt rustende” og oksideringen stopper etter en tid. Materialet patineres av vær, vind og sol, og vil med tiden ”fange opp” naturen. Glassene består i hovedsak av 3 lag kunstglass hvorav det mellomste er håndmalt. Kunstglasset er lagt på et innvendig laminert bæreglass og beskyttet av herdet glass utvendig. Bygget består av ca 120m2 med kunstglass. Innvendige vegger er utført i selvkomprimerende bordforskalt betong og fremstår ubehand-let. Gulvet er utført i sort primet betong.De firkantede vinduene er produsert hos Kjell Nupen og utført i sammensmeltet munnblåst glass i ca. 4 cm tykkelse.Alteret er utført i betong, corténstål og kunstglass. Det er tegnet i samarbeid mel-

innvieLse av ansgarKapeLLet

16 magasinet 2/08

B-post

Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Negativ (hvit A) Grayscale Negativ (hvit A) Kun flammekun flamme

litt om navnet ansgarAnsgar (801-865) var erkebiskop av Hamburg-Bremen, men er mest kjent for misjonærvirket. Ansgar brakte evangeliet til Sverige i 829 og bærer tilnavnet Nordens apostel. Ansgar er skytshelgen for Skandinavia, den danske kirke og for bispedømmet Hamburg og Bremen. Han regnes som grunnlegger av Svenska Kyrkan. Flere foreninger som dannet grunnlag for stiftelsen av Misjonsforbundet i 1884 bar navnet Ansgar.

kjell nupen og samarbeidspartnereKjell Nupens verksted står for hele kapel-lets utforming i samarbeid med Integrert Kunst AS v/ glassmester Ole Richard Lauritsen, Trond Haugland, Thorbjørn Andersen, Peter Heijman (Glasatelier Oud Rijsvijk BV), sivilingeniør Harald Hertz-berg, sivilarkitekt Tørres Grønningsæter (SMS arkitekter) og Kjell Mollvik (Agder Kunststøperi). Entreprenør er Brødrene Reme AS. Det er første gang Kjell Nupen utformer et helt bygg og står for integrert kunst i hele bygget. Prosjektet er gjen-

nomført i nært samarbeid med Ansgar-skolen som byggherre.

karsten isachsenDet var den kjente presten og forfatteren Karsten Isachsen som på et arrangement ved Ansgarskolen uten forvarsel utfordret Kjell Nupen til å stå for kunstnerisk utfor-ming av det kapell skolen planla å bygge. Samtidig utfordret Isachsen skolens gjester om å støtte prosjektet. Kapellet er virkelig-gjort ved sjenerøse bidrag fra enkeltperso-ner, firmaer og Kjell Nupen.

Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand S

Foto

: Mor

ten

Rav

nbø

Foto

: Mor

ten

Rav

nbø

Foto

: Fok

us fi

lm