“God sosialpedagogisk praksis”...Kunnskapssyntesen 19.05.11 Side 3 1. Hovedfunn og læringsområder Syntese: “ Å sammenføye til en helhet” Om prosjektet og om datainnsamlingen

1 9 . 0 5 . 1 1

2011

“God sosialpedagogisk praksis”

En kunnskapssyntese

Marit C. Synnevåg

mcs:consult

Kunnskapssyntesen 19.05.11 Side 1

Forord

Gjennom utviklingsprosjektet God sosialpedagogisk praksis 2008-2010 ønsket

Utdanningsdirektoratet å styrke kunnskapen i skolen om sosialpedagogisk rådgivning og samtidig

teste ut og få utviklet gode verktøy for sosialpedagogiske rådgiving ─ i praksis. På oppdrag fra

direktoratet har jeg her utarbeidet en kunnskapssyntese om dette prosjektet. Jeg har gått i gjennom

all tilgjengelig dokumentasjon om de femten prosjektene og hatt samtaler med fem av prosjektene

som ble plukket ut som gode eksempler. Samtlige prosjekter kan bidra med tips om god

sosialpedagogisk praksis. De fem som er studert mer utførlig er ment som en ekstra inspirasjonskilde

og ressurs som man kan lære av og tilpasse til egen skolehverdag.

Prosjektet har hatt en relativ beskjeden økonomisk ramme på ca. 3 mill. kr. gjennom to år. Etter en

søknadsprosess høsten 2008 har femten skoler deltatt ─ to kombinerte barne- og ungdomsskoler,

seks ungdomsskoler og syv videregående skoler. Rapporten sammenføyer lærdommer fra alle

femten, derav “kunnskapssyntesen”. Et hovedfunn, som ikke er overraskende, er at den

sosialpedagogiske rådgivningen må planlegges og gjennomføres integrert med skolens øvrige

utviklingsarbeid for å strukturere og synliggjøre praksisen på en bedre måte. Skolene rapporterer at

prosjektet har hatt en viktig utløsende effekt for et mer systematisk grep om den sosialpedagogiske

rådgivningen. En rekke konkrete verktøy er tatt i bruk og utviklet. Mange skoler har bygget videre på

etablert praksis, andre har etablert en ny praksis som de mener har varige konsekvenser. Dette er et

prosjekt som med relativt små midler har skapt en endring i skolene. Stikkord for hele porteføljen

kan oppsummeres slik: ”fra gode intensjoner og tilfeldige løsninger, til målrettet systematisk arbeid”.

Rapporten oppsummerer innledningsvis i kapittel 1 hovedfunn og lærdommer, dernest gjennomgås

alle prosjektene i del I, mens de fem gode eksemplene vies mer plass i del II. Kunnskapssyntesen er

naturlig nok konsulentens fortolkning av tilgjengelig dokumentasjon, men all tekst om prosjektene er

godkjent av skolenes kontaktpersoner. Rapporten er også gjennomgått med oppdragsgiver.

Hensikten er at denne kunnskapssyntesen skal få fram prosjektenes resultater, erfaringer og de

verktøy for god sosialpedagogisk rådgivning som er brukt ─ og som antas å ha relevans og en

læringsverdi for andre skoler, for skoleeiere, for støtteapparatet og for sentrale

utdanningsmyndigheter. Samtidig må det understrekes at en portefølje med kun femten

skoleprosjekter vanskelig kan ta mål av seg å skape klangbunn hos landets ca. 3000 grunnskoler og

ca. 500 videregående skoler. Målet er derimot at kunnskapen fra disse femten, kan skape en viss

gjenkjennelse og gi noen konkrete tips som andre også kan prøve ut.

Oppdraget er utført av mcs:consult ved Marit C. Synnevåg, i perioden medio februar -medio mai

2011. Jeg vil spesialt nevne nytten jeg har hatt av god dialog med seniorrådgiver Lussi Steinum i

Utdanningsdirektoratet underveis i oppdraget.

mcs:consult Marit C. Synnevåg

19.05.2011


Innholdsfortegnelse

1.HOVEDFUNN OG LÆRINGSOMRÅDER 3

Om prosjektet og om datainnsamlingen .......................................................................................................... 3

Hvilke tema inngår i prosjektporteføljen? ........................................................................................................ 3

Hvilke verktøy har skolene benyttet? ............................................................................................................... 4

Hva menes med læringsområder? .................................................................................................................... 6

Kunnskapssyntesen er todelt ........................................................................................................................... 7

DEL I – HELE PROSJEKTPORTEFØLJEN 9

2. DE FEMTEN PROSJEKTENE 9

Presentasjon av grunnskoleprosjektene ......................................................................................................... 10

Presentasjon av prosjektene i videregående skole ......................................................................................... 18

DEL II – EN NÆRMERE PRESENTASJON AV FEM GODE EKSEMPLER 25

Øyer ungdomsskole “Kvalitetssikring av sosialpedagogisk tjeneste” .............................................................. 25

Hommelvik ungdomsskole “HUS-prosjektet med fokus på samspill, utvikling og trivsel” ............................... 28

Midt-Østerdal videregående skole, skolested Nordstumoen “Lange tanker” ................................................. 31

Horten videregående skole “Løft i flokk” ........................................................................................................ 34

Kirkeparken videregående skole “Synliggjøring, markedsføring og forebygging” .......................................... 37

LITTERATUR 40

VEDLEGG OPPLÆRINGSLOVEN 41


1. Hovedfunn og læringsområder Syntese: “ Å sammenføye til en helhet”

Om prosjektet og om datainnsamlingen

“God sosialpedagogisk praksis 2008-2010” har vært et utviklingsprosjekt i regi av

Utdanningsdirektoratet med totalt femten prosjekter i porteføljen, fordelt på 10 fylker1. Det er åtte

grunnskoleprosjekter og syv prosjekter i videregående skole. Hvert prosjekt fikk ca. kr. 80-100.000 i

prosjektstøtte over to år etter direktoratets oppstartsseminar i september 2008. Underveis har

Utdanningsdirektoratet ved jevne mellomrom hatt ulike møteplasser og læringsarenaer for

prosjektdeltagerne med tema som skulle stimulere til både kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling

på tvers av prosjektene. Dette har dreid seg om oppstartsseminar, prosjektlederseminar, regionale

møter, erfaringsseminar og et avslutningsseminar ultimo mars 2011 hvor blant annet denne

rapportens foreløpige funn ble presenteres.

Som datagrunnlag for denne kunnskapssyntesen er all tilgjengelig dokumentasjon om prosjektet som

sådan og om de femten prosjektene gjennomgått. Dette dreier seg om invitasjonsbrev fra

direktoratet, konferanse – og seminar dokumenter, prosjektbeskrivelser, artikler/”narrativer” fra

noen prosjekter, status- og årsrapporter og særlig sluttrapporter fra senhøstes 2010. I tillegg er fem

prosjekter studert nærmere, primært ut i fra samtaler med prosjektlederne (og dels

prosjektgruppene), utført primo mai 2011.

Hvert prosjekt har hatt lokale prosjektmål ut i fra sien utfordringer, og samtidig skulle de også bidra

opp mot noen nasjonale mål for prosjektet:

Økt kunnskap om god sosialpedagogisk rådgivning i skolen

Modeller2 for god sosialpedagogisk praksis

Et inkluderende læringsmiljø

Bedring av elevenes læring og læringsutbytte

Slik sluttrapportene framstår, er det i hovedsak rapportert på lokale mål ved den respektive skole,

dvs. ulike prosjektmål. Prosjektresultater må alltid relateres til kontekst, som den aktuelle skoles

historikk, særpreg, utfordringer og ulike rammebetingelser i prosjektet ─ som økonomi,

tidsperspektiv, oppfølging og kompetanse. Hvert prosjekts resultater kan og bør vurderes opp i mot

egen baseline eller tilstanden ved prosjektets oppstart. I sluttrapportene har skolenes selv foretatt

en slik vurdering.

Hvilke tema inngår i prosjektporteføljen?

De femten prosjektene har valgt tema ut i fra den tilstandsvurderingen som ble foretatt før oppstart

og utforming av prosjektbeskrivelse. Dette har vært et viktig virkemiddel for at skolene skulle ta tak i

sin egen virkelighet i prosjektene. Dermed er det stor variasjon og mangfold i typen tema og mange

skoler har flere tema i prosjektet:

1 Prosjektets totale ramme har vært på ca. 3 mill. kr. som inkluderer prosjektstøtten, arrangementer og

læringsarenaer samt sluttdokumentasjon. 2 Det Utdanningsdirektoratet kalte “modeller” er i denne rapporten kalt “verktøy”. Dette er drøftet med både

Utdanningsdirektoratet og prosjektene, og alle har vært enige i at verktøybegrepet er mer dekkende.


Hvilke verktøy har skolene benyttet?

Syntesen vektlegger det som deltagerskolene selv rapporterer som praktisk nyttig for dagens og

fremtidens sosialpedagogiske praksis. Dette omtales her som relevante læringsområder for

prosjektskolene, for andre skoler, for støtteapparatet og for sentrale myndigheters videre arbeidet

med sosialpedagogisk rådgivning og annet rådgivningsarbeid i skolen. Det er interessant å merke seg

at skolene, og særlig de fem som er studert nærmere, legger vekt på at den sosialpedagogiske

rådgivningen endres, men at den endres skrittvis og lite radikalt. Det er ikke snakk om de store

reformene eller de drastiske innovasjonene. Terskelen for endring og nye grep fremstår derfor som

overkommelig og håndterbar, noe som kan ses som viktig læring for andre skoler og støtteapparatet.

Et lignende funn gjenfinnes i Sintefs evaluering av skolens rådgivning, På vei mot framtida ─ men i

ulik fart (Buland&Mathisen&Aaslid& Haugsbakken& Bungum & Mordal 2011:15). Flere av de

verktøyene som er omtalt nedenfor er også viktige tema i den nevnte Sintef-rapporten.

Læringsområdene relateres også til det som fremstår som fellestrekk som trer fram på tvers av

porteføljen. Med en slik praktisk rettet innfallsvinkel vil læringsområdene i denne sammenheng

spesielt knyttes til de verktøyene som er benyttet for å oppnå resultater. Sett under ett

fremkommer det at skolene har benyttet flere typer verktøy og til dels samme typer verktøy. Et klart

flertall rapporterer at å jobbe med sosialpedagogisk rådgivning er en sammensatt oppgave og at en

helhetlig tilnærming med bruk av mange typer verktøy er nødvendig for å lykkes. De ulike

verktøyene som beskrives nedenfor, og som er illustrert i figur 1 på neste side, kan ses som deler av

denne helheten.

Organisatoriske verktøy: Dette handler på den ene siden om en mer bevisst, strukturert og

integrert intern organisering av det sosialpedagogiske arbeidet, relatert til annen rådgivning

eller øvrige elevtjenester ─ enten i form av ressursteam, rådgivningsgrupper eller lignende,

med en fast struktur for møter og erfaringsutveksling. Flere vektlegger verdien av et tett

organisert samarbeid mellom rådgiversiden og kontaktlærerne, f.eks. i form av

kontaktlærerforum. Like viktig er organisering og forankringen opp mot ledelsen (se også

Flerkulturelle utfordringer

Kjønnsdelte tema: jente og/eller guttefokus

Fravær- og frafallsproblematikk

Helhetlig perspektiv på elevenes hverdag og framtid: kopling mellom faglig utvikling og sosial kompetanse

Organisasjonsfokus ─ intern og ekstern organisering og samarbeid, Fokus på kontaktlærers rolle relatert til rådgiverne, Rutine- og prosedyreutvikling, Planlegging/planutforming, Kvalitetssikring

Synliggjøring og markedsføring av den sosialpedagoiske rådgivningen. Informasjon og oppstartsmøter.


neste punkt). Essensen er at de sosialpedagogiske rådgivningsoppgavene koples på øvrig

virksomhet ved skolen og ikke isoleres. Dette handler også om en fast struktur på ekstern

organisering og etablering av dialog og nettverk knyttet til støtteapparatet og

samarbeidspartnere utenfor skolen.

Ledelsesmessige verktøy: De aller fleste prosjektene understreker viktigheten av at

skoleledelsen støtter aktivt opp under gjennomføring og forankring av det sosialpedagogiske

arbeidet, blant annet for å sikre forankring i hele organisasjonen. Dette handler også om å gi

ytterligere status og legitimitet til rådgivningsarbeidet. Ledelsen er dessuten helt avgjørende

med tanke på overgangen fra prosjekt til drift og reell implementering. I mange prosjekter

har skoleledelsen også vært representert i prosjektgruppen. Skoleledelsens involvering i

selve prosjektet er omtalt som en forutsetning for å lykkes etter prosjektperioden.

Kompetansemessige grep og profesjonaliseringsverktøy: Samtlige prosjekter har lagt vekt

på at prosjektdeltagelsen har gitt viktig bevisstgjøring i personalet om hvilken rolle og hvilke

oppgaver den sosialpedagogiske rådgivningen har. Mange rapporterer at det har skjedd en

kompetanseutvikling og profesjonalisering av det sosialpedagogiske arbeidet, både hos

rådgiverne selv, men også blant personalet for øvrig. Prosjektdeltagelsen har medført interne

prosesser og fokus på rådgivningsoppgavene som har bevisstgjort, og bruken av eksterne

veiledere har tilført ny kompetanse til hele personalet. Eksterne veiledere er brukt på ulike

måter, som kursholdere, foredragsholdere og som veiledere/rådgivere. Profesjonalisering av

sosialpedagogisk rådgivning generelt sett, gjennom formell utdanningsløp, trekkes også fram

som et viktig aspekt selv om dette ikke inngår direkte i prosjektene.

Rutinemessige verktøy – regler, rutiner og prosedyrer satt i system: Dette punktet handler

om å relatere de lovpålagte oppgavene i den sosialpedagogiske rådgivningen til klarere

rutiner og prosedyrer slik at praksis er kjent og mer effektiv. Ikke minst gir dette en praksis

som styrker likebehandling av elever. Dette dreier seg også om strukturering av

rådgivningsoppgavene, dvs. varianter av “Hva gjør vi når........". Dette kan være tydeliggjøring

av rutiner med oppgave- og ansvarsbeskrivelser eller håndbøker med tidsplaner og frister.

Planmessige verktøy – utvikling av strategier og planer: Utvikling av planer for sosial

kompetanse, handlingsplaner, årsplaner eller årshjul, er fellestrekk ved mange prosjekter,

enten som egne planer eller integrert i skolens utviklingsplan eller lignende. Mange

rapporterer at den sosialpedagogiske rådgivningen tidligere var preget av ingen eller lite

planer, og at dette prosjektet har skjerpet planpraksisen. Planer og rutiner ses av mange

prosjekter som to sider av samme sak.

Markedsførings- og synliggjøringsverktøy: En rekke av prosjektene har identifisert at den

sosialpedagogiske rådgivningen og – rådgiveren ofte er mindre synlig på skolen enn ønskelig.

Dette relateres både til personalet for øvrig og overfor elevene. Rådgiverens synlighet og

posisjon er tett koplet til hvordan rådgivningstjenesten er organisert. Like viktig er

markedsføring som verktøy for synliggjøring og “alminneliggjøring” som kan redusere

terskelen for at elevene oppsøker rådgivertjenestene. Den sosialpedagogiske rådgiveren skal

være lett synlig og tilgjengelig i skolemiljøet, og ikke bare assosieres med problemer og

kriser.

Brukerfokus og involvering av elevene: Flere prosjekter understreker betydningen av å

involvere elevene i planlegging av det sosialpedagogiske rådgivningsarbeidet, enten via

elevrådet, via elevarrangementer, gjennom elevenes deltagelse i prosjektgrupper – slik noen

få prosjekter har gjort det i disse prosjektene.


Disse verktøyene er trukket fram i presentasjon av alle de femten prosjektene, jf. del I kapittel 2.

I del II, i beskrivelsen av fem gode eksempler, er verktøyene også mer utdypet. I den delen blir

figur 1 også gjentatt og relatert til de verktøyene som er brukt i hver av de fem prosjektene.

Figur 1: Oversikt over verktøy for god sosialpedagogisk rådgivning

Hva menes med læringsområder?

Om organisasjoner skal lære, sier vi ofte at de må drive med dobbeltkretset læring3. De må stille seg

spørsmål og reflektere over egen atferd og praksis, være kritisk til det de gjør og være villig til å

justere kurs, endre og tenke nytt. En viktig kilde til slik læring er å identifisere læringsområder, for

eksempel knyttet til hva gjør vi (jf. hvilke oppgaver vi har), hvordan det gjøres, hvem som gjør det,

hvorfor man gjør det, å identifisere forbedringspunkter, utfordringer ─ og deretter gjøre valg, ta helt

nye grep eller foredle dagens praksis. Dobbeltkretset læring innebærer som regel at vi må ut av

“komfortsonen”, vi må utfordre oss selv og hverandre. Også i skolen trenger personalet tid og rom til

3 Enkelt- og dobbeltkretset læring er sentrale begreper innenfor utvikling av lærende organisasjoner.

Begrepene er bl.a. omtalt i Argyris og Schöns handlingsteorier. Se f.eks. Argyris, C. & Schön, D. A. (1996). Organizational Learning. A Theory of action perspective.

Organisering:

Internt og eksternt

Skoleledelsens støtte og aktive

engasjement

Kompetanse-utvikling

Profesjon-alisering

Rutiner og regler:

bærekraft og likebehandling

Planlegging og planer

Synliggjøring

Formidling Informasjon

Markedsføring

Brukerfokus og involvering av

elevene


refleksjonsarenaer for å drive reell organisatorisk læring. Slike læringsprosesser innebærer en

systematisk kritisk refleksjon. Man kan selvsagt velge kun å pirke borti det man gjør, spørre seg

“hvordan bli bedre til å levere det vi i dag allerede leverer”. Dette er gjerne assosiert med “more of

the same”-læring uten at man reflekterer eller at man reflekterer i begrenset grad. Man kan for

eksempel bli god på å beskrive den sosialpedagogiske praksisen ved en skole eller de

sosialpedagogiske rådgivningsutfordringene, uten at man går i dybden for å forstå, vurdere og

etterspørre årsaker. Dette kaller vi enkeltkretset læring. Enkeltkretset læring fokuserer på det

synlige problemet, mer enn på årsaker og forutsetninger.

I “God sosialpedagogisk rådgivning” har Utdanningsdirektoratet hatt en ambisjon om å stimulere

skolene til dobbeltkretset læring i prosjektene. Selv om dette begrepet ikke benyttes, er det flere

som rapporterer om bevisstgjøring om den sosialpedagogiske rådgivningen gjennom refleksjon,

organisatorisk læring og reell endring av praksis. I oppstarten av prosjektet var direktoratet som sagt

opptatt av at skolenes skulle gå kritisk til verks og beskrive og vurdere egen tilstand på det

sosialpedagogiske området. Dette rapporterer skolene som en viktig brikke for egen læringsprosess.

Når Utdanningsdirektoratet etterspør en ekstern kunnskapssyntese, kan det også tolkes som at de

ønsker å få et grunnlag for dobbeltkretsede læringsprosesser i egen politikkutforming.

I denne sammenheng vil læringsområder relateres direkte til de verktøy som skolene har brukt eller

utviklet i prosjektene.

Kunnskapssyntesen er todelt

Følgende modell er benyttet i arbeidet med kunnskapssyntesen:

Figur 2.

DEL I: Hele prosjektporteføljen

Del I beskriver kort bakgrunnen for Utdanningsdirektoratets prosjekt God sosialpedagogisk

rådgivning 2008-1010. Her presenteres alle de femten prosjektene basert på tilgjengelig skriftlig

dokumentasjon og dialog med oppdragsgiver. Beskrivelsen i del I må også ses i lys av innspill og

dialog på direktoratets avslutningsseminar på Gardermoen ultimo mars 2011. Intensjonen er at del I

skal vise bredden i porteføljen, presentere hvert prosjekt etter en felles struktur. De korte

beskrivelsene kan ikke yte full rettferdighet til alle detaljer i prosjektene. For de som ønsker

ytterligere informasjon og kontakt med skolene, anbefales det å ta kontakt med kontaktpersonene.

Resultater, erfaringer og verktøy per prosjekt. Alle femten

prosjekter beskrives og fem prosjekter studeres nærmere.

Resultater, erfaringer og verktøy ses samlet - på tvers av

porteføljen. Hvilke verktøy er felles/ gjentas? Systematisering og

omtale av disse verktøyene.

Kunnskapssyntesen:

Hvilke læringsområder kan trekkes ut - med tips om

god sosialpedagogisk praksis med bruk av

konkrete verktøy


DEL II: Fem gode eksempler

I Del II studeres fem av prosjektene nærmere for å gi et mer utfyllende bilde ─ to ungdomsskole-

prosjekter og tre fra videregående skole. Det er gjennomført skolebesøk og samtaler med

prosjektleder og prosjektgruppen (eller deler av prosjektgruppen) for å gå mer i dybden av

prosjektene og for å trekke ut relevante og nyttige læringsområder for andre skoler. Det er særlig

verktøyene til disse fem som er utdypet i del II. “Læring for andre” handler ikke om å kopiere disse

prosjektenes resultater og erfaringer, men om å få motivasjon og tips til hvordan konkrete verktøy

kan tilpasses og implementeres. Gjennomgang av skriftlig dokumentasjon vil aldri gi et heldekkende

bilde av prosjektet, dets resultater og erfaringsmateriale for øvrig. Antagelsen er at de samtalene

som er gjennomført primo mai 2011 gir et mer utfyllende bilde av hva den enkelte skole har gjort og

erfart, og ikke minst hva de sitter tilbake med etter prosjektperioden. Det er et klart hovedfunn at

prosjektdeltagelsen har satt varige spor i form av ny praksis med verktøy som skolene nå bruker,

foredler og videreutvikler. Selv om det er belegg for å si at dette gjelder de fem eksemplene, er det

også et flertall av de øvrige prosjektene som i sine sluttrapporter vektlegger at de har endret praksis.

Det er ikke gjort radikale grep, men endringer som kan karakteriseres som ”små, men viktige skritt”.

De fem eksemplene er valgt ut i fra følgende kriterier:

Både grunnskoler og videregående skoler må med

Skolene skal ha ulik størrelse og lokalisering

Prosjektene må ha levert grundige sluttrapporter

Prosjektene må selv mene de har god måloppnåelse i forhold til prosjektbeskrivelsen

Prosjektene må være tydelige på resultater og verktøy som er brukt

Prosjektene har tema som kan være relevante for andre skoler.


DEL I – Hele prosjektporteføljen

2. De femten prosjektene Nedenfor gis en oversikt over alle prosjektene. I oversikten nedenfor er de “fem gode eksemplene” i

del II uthevet:

Grunnskoler/skoleeier Prosjektnavn

Gautesete skole, Stavanger

(kombinert 1-10.trinn)

Trygg med og i to kulturer

Huseby skole, Trondheim Jenteprat

Tangenåsen ungdomsskole, Nesodden Nye skolehverdag – nye krav og muligheter

Borgen ungdomsskole, Asker SMS - system-møteplasser – samhandling

Bankgata ungdomsskole, Bodø Når vi er bekymret for en elev

Skånland skole, Skånland i Troms

(kombinert 1-10.trinn)

Lokalmiljø som læringsarena

Øyer ungdomsskole, Øyer Kvalitetssikring av sosialpedagogisk tjeneste ved Øyer

ungdomsskole

Hommelvik skole, Malvik HUS-prosjektet: Samspill, utvikling og trivsel

Videregående skoler/skoleeier Prosjektnavn

Sandvika vgs, Akershus En god skoleoppstart - med fokus på elevene!

Bjørgvin vgs, Hordaland Tiltak mot frafall – en modell for hvordan sosialpedagogisk

rådgiving kan bidra til å hindre frafall hos elever”

Mesna vgs, Oppland God sosialpedagogisk rådgivning i skolen

Vinstra vgs, Oppland Hvordan kan systematisk samhandling mellom kontaktlærer og

sosialpedagogisk rådgiver bidra til at elever møter opp på skolen?

Midt Østerdal vgs – skolested

Nordstumoen, Hedmark

Lange tanker

Horten vgs, Vestfold Løft i flokk

Kirkeparken vgs, Østfold Synliggjøring av det sosialpedagogiske tilbudet og utvikling av

forebyggende sosialpedagogiske tiltak


Presentasjon av grunnskoleprosjektene

Prosjektporteføljen teller i alt åtte grunnskoleprosjekter, hvorav to prosjekter er i kombinerte barne-

og ungdomsskoler. Skolene er forskjellige med hensyn til størrelse, lokalisering, elevgrunnlag,

utfordringer og prosjekterfaringer ─og de har løst de sosialpedagogiske utfordringene ulikt. Tema i

prosjektene varierer også. Nedenfor gis en omtale av de respektive prosjektene, etter samme

struktur. En oppfordring er at de som ønsker kontakt med skolene for å få mer innsikt, tar kontakt

med kontaktpersonene.

Gau

tset

e sk

ole

• Prosjektnavn:"Trygg med og i to kulturer" • Stikkord: Kombinert flerkulturell 1-10. skole, med 23 nasjonaliteter.

Ungdomstrinnsatsing i dette integreringsprosjekt med jenteprosjekt - etter hvert også gutteprosjekt 9. og 10. trinn. Skolen har lært av andre - har besøt Larvik Læringssenter og Internasjonalt Hus i Stavanger. Prosjektgruppe: Rektor, helsesøster og sosialpedagogisk rådgiver - de siste to er kursledere.

• Skoleieer: Stavanger kommune

• Antall elever: ca. 500

• Kontaktperson: Sosialrådgiver og prosjektleder Reidun Kristiansen,[email protected]

• Veileder: NAFO - Norsk senter for flerkulturelle opplæring ved Høgskolen i Oslo (HiO)

• Resultater: Flerkulturelle nettverk blant jentene og guttene. Entydig positiv evaluering fra jentekursene - bevisstgjørende og etablering av nettverk for deltagerne. Ønsker nå å videreutvikle og fortsette, men har behov for eksterne midler.

• Verktøy: 1. Utarbeidet kursmateriell på 6 språk. 2. Seks ukers kurs á 2 timer per uke. Varierte metoder er viktig for å få til involvering og dialog. Organisering : Tett samarbeid mellom rektor, helsesøster og sosialrådgiver.

• Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/gautesete


Hu

seb

y s

kole

• Prosjektnavn: "Jenteprat" • Stikkord: Prosjektet skulle utvikle kartleggingsverktøy og tiltaksstige

for elevgruppen "proaktiv aggressive jenter". Hovedvekt er lagt på å utvikle verktøy for "den gode samtalen" med jentene. Prosjektet avdekker hvor krevende det er å jobbe helhetlig med både faglig del kunnskapsløftet og den sosiale delen av læreplanens generelle del.

• Skoleieer: Trondheim kommune

• Antall elever: 300

• Kontaktperson: Prosjektansvarlig sosiallærer Merethe Andersen, [email protected]

• Resultater: Prosjektet skulle gi personalet et eierforhold til ulike tema innen sosialpedagogisk arbeid - både teori og praksis. En stor del av prosjektet er viet refleksjon og formidling i kollegiet. Foreløpig har man kommet kortere enn planlagt, men man er på vei. Det har vært tidkrevende å skape felles ståsted. Det er startet et arbeid med et forsterket helseperspektiv, hvor samarbeidet med helsesøster, barnevernspedagog og psykolog skal skje på skolen i hverdagen. Prosjektet har vært en ledesnor for påbegynt arbeid med skolens "sosiale plan".

• Verktøy: 1. Identifiseringav proaktive aggressive jenter - oversikt over aktuelle kjennetegn. 2. Tiltaksstige for ulike situasjoner: observarsjon og konkrete tiltak

• Skolens hjemmeside: http://www.trondheim.kommune.no/huseby-skole


Tan

gen

åsen

un

gdo

mss

kole

• Prosjektnavn: "Ny skolehverdag - nye krav og muligheter"

• Stikkord: Kontaktlærer er nærmeste veileder for eleven. Skolen har som ambisjon å ha en dynamisk rådgivningstjeneste som er der elevene er. Overordnet mål er å være en skole med nærhet i relasjoner. Kort vei fra kontaktlærer til støtteapparat - internt i rådgiverteamet og eksternt til andre etater.

• Skoleeier: Nesodden kommune, Akershus


• Kontaktperson: Prosjektleder Siw Kvam, [email protected]

• Veileder: Ingrid Hamnes,pedagogisk senter i Nesodden kommune

• Resultater: Skolen har fått felles forståelse av rådgivning og kontaktlærers ansvar og rolle. Verktøy er utviklet som planlagt.

• Verktøy: 1. Systematiske dialogmøter elever, foresatte, KL og rådgiverteam på 8.trinn / "Forumteater" 2. Arbeidsbeskrivelser for kontaktlærer og rådgiverteamet 3. "Den sosiale læreplanen"

• Skolens hjemmeside: http://www.nesodden.kommune.no/artikkel.aspx?AId=2541&back=1&MId1=2542


Ban

kgat

e u

ngd

om

ssko

le

• Prosjektnavn: "Håndbok i sosialpedagogisk arbeid” • Stikkord: Samarbeidsprosjekt med 5 skoler samt Bodø

Voksenoopplæring. Utvikling av "Bekymringsveiledning"- en håndbok. Bekymringen er sammensatt - faglig og sosial. Dokumentasjonsfokus er en rød tråd.

• Skoleeier: Bodø kommune, Nordland


• Kontaktperson: Rektor Geir Nestby, [email protected]

• Veiledere: Ole Setvik, Konsulent Grunnskole-kontoret i Bodø Kommune og Wenche Rønning, Nordlandsforsknin A/S

• Resultater: Har fått en tydelig definert prosedyre på hvordan arbeidet skal gjøres, hvem som er ansvarlige, hvor man kan henvede seg i forbindelse med utfordringer i klasserommet. Har gjennomgått en prosess i hele organisasjonen. Det er utviklet et fellesskap om både utfordringer og mulige løsninger på det sosialpedagogiske området.

• Verktøy: Veilederen /håndbok = "Når vi er bekymret for en elev" . Dette er en kvalitetssikring for "Hvordan agere når vi er bekymret for en elev, og hvem har ansvaret". Prosess: 1. Trinndrøfting: bekymringsmelding utarbeides 2. Ressursteam: rektor, inspektør PPT, helsesøster og rådgiver har ukentlige møte 3. PPT: koples inn ved særskilte behov og her koples foresatte på 4. Tilpasset opplæring - individuell tiltaksplan.

• Skolens hjemmeside: http://webfronter.com/bodogs/bankgata/


Skån

lan

d s

kole

• Prosjektnavn:"Lokalmiljøet som læringsarena" • Stikkord: Kombinert 1-10. skole. Sosialpedagogisk arbeid på skolen og

bruk av lokalmiljøet som alternativ læringsarena for elever med lokalt bedriftssamarbeid.

• Skoleeier: Skånland kommune, Troms


• Kontaktpersoner: Rektor Sunniva Gabrielsen, avd.leder og rådgiver Stig Jarle Norberg og avd.leder og prosjektleder Hilde Sjøvoll e-post: [email protected]

• Veileder: Herdis Tobiassen, Høyskolen i Harstad

• Resultater: Skolen har fått mer systematikk i det sosialpedagogiske arbeidet og i det eksterne bedriftssamarbeidet. Systematikk betyr planer, nedfelte strukturer og avtaler.

• Verktøy: 1. Årshjul for det sosialpedagogiske arbeidet 2. Struktur/planer/avtaler for intern ansvarsfordeling og kontakt med institusjoner/bedrifter.

• Skolens hjemmeside: www.skanland.skole.no


Bo

rgen

un

gdo

mss

kole

• Prosjektnavn: "SMS-system-møteplasser-samhandling" • Stikkord: Fra egen modell til kommunalt samarbeid - tverrfaglig

samarbeidssystem i kommunen, mer systematikk og struktur i det sosialpedagogiske arbeidet.

• Skoleeier: Asker kommune


• Kontaktperson: Kathinka Blichfeldt, utviklingsleder, [email protected]

• Veileder: Torgunn Skaaland, Brusetkollen kompetansesenter

• Resultater: Nasjonale mål:Prosjektet har bidratt til å ivareta den individuelle retten til sosialpedagogisk rådgivning. Lokale mål: Skolen har etablert tydelige rutiner for elevoppfølging og er med på utviklingen av et nytt tverrfaglig samarbeidssystem og et tverrfaglig møte i Asker kommune (TFS-møte).

• Verktøy: 1. Rutineutvikling og dokumentasjon 2. Rutiner for internt samarbeid mellom rådgiver, ledelsen og kontaktlærer/faglærer faste ukentlige koordineringsmøte internt, intern oppvekstsgruppe 3. Felles og fast opplegg for elev- og utviklingssamtaler 4. Etablert struktur på eksternt samarbeid - et tverrfaglig samarbeidsmøte - TFS."

• Skolens hjemmeside: www.borgenungdomsskole.com


Ho

mm

elv

ik u

ngd

om

ssko

le • Prosjektnavn:"HUS-prosjektet. Samspill, utvikling og trivsel"

• Stikkord: Sosialpedagogisk rådgivning som hele skolens ansvar. Utvikling av planer og rutiner - en tydeligere ansvarsfordeling er på plass. Holdningen til det sosialpedagogiske arbeidet er positivt endret.

• Skoleeier: Malvik kommune, Sør-Trøndelag


• Kontaktperson: Rektor og prosjektleder Kristel Buan Linset, [email protected]

• Veiledere: Geir Mosand, Dagskolen i Trondheim kommune - vedr. kursing i problematferd.

• Resultater: Skolen mener de har gått fra et godt til et mer profesjonelt, planmessig og dokumentert system for sosialpedagogisk rådgivning. Likevel er vanskelig å identifisere klare varige effekter allerede nå. Men de er sikre på at de har fått økt bevissthet og kompetanse om sosialpedagogisk rådgivning. De har satt fokus på å forbedre og utvikle nye konkrete verktøy. En av skolens satsingsområder i 2010 var Samhandling, trivsel og god helse for elever og ansatte - og resultater måles i 2011.

• Verktøy: 1. Plan for sosialpedagogisk arbeid-"Plan for godt læringsmiljø"(Årshjul) 2. Trinnplaner "Det er mitt valg" ( jf. Lions Quest) 3. Program for sosial kompetanse for 8.trinn/Jente- og guttegrupper 4. Reviderte arbeidsbeskrivelser - ansvar og oppgaver for skolens ulike funksjoner. 5. Felles malsystem for konferansetimer, alle trinn 6. Obersvasjonspraksis og kollegaveieldning - lærere observerer og vurderer i fellesskap mulige tiltak. Samarbeid medelever og foresatte i elevgrupper med problematferd.

• Skolens hjemmeside: http://www.hommelvikungdomsskole.no/

• Hommelvik ungdomsskole på facebook: http://www.facebook.com/hommelvikungdomsskole

http://www.determittvalg.no/


Øye

r u

ngd

om

ssko

le

• Prosjektnavn: "Kvalitetssikring av sosialpedagogisk tjeneste"

• Stikkord: Fra brannslukking til forebygging. Kvalitetssikring og systematisering. Eksternt samarbeid med relevante etater er etablert. Sosialpedagogisk rådgivning ses nå i forhold til andre utviklingsprosjekte. Kollegaveildning om klassledelse og mobbing har også sosialpedagogiske sider.

• Skoleeier: Øyer kommune, Oppland


• Kontaktperson: Sosialpedagogisk rådgiver Hedvig Løken, [email protected]. no

• Veileder: Kari Källvik, Østnorsk kompetansesenter

• Resultater: Skolen har helt klart styrket sin bevissthet og kompetanse vedr. sosialpedagogisk rådgivning. De viktigste resultatene er knyttet til: 1. Etablering av sosialpedagogisk team med helsesøster, miljøterapeut, yrkesrådgiver, inspektør og sosialpedagogisk rådgiver 2. Systematisering, strukturering og målretting av det sosialpedagogiske arbeidet.

• Verktøy: 1. Organiseringsverktøy: a. Sosialpedagogisk team som møtes 1 gg per mnd. b. Kontaktlærers veiledningssamtaler med elevene hver 14 dag c. Samarbeid med eksterne aktører, bl.a. kommunens asylmottak (jf. ungdomskonsulenten) 2. Planleggingsverktøy: Årshjul for det sosialpedagogiske arbeidet 3. Rutiner for informasjon om tjenesten til elever, lærere, foresatte, eksterne etater.

• Skolens hjemmeside: http://www.dig3.no/Oyer_kommune/Skoler/Oyer_ungdomsskole/


Presentasjon av prosjektene i videregående skole

Prosjektporteføljen teller i alt syv prosjekter i videregående skoler. Skolene som har deltatt er

forskjellige med hensyn til størrelse, utdanningsprogram, elevgrunnlag og utfordringer, og de har løst

de sosialpedagogiske utfordringene ulikt. Nedenfor gis en oversikt over alle de syv. De tre skolene

Midt-Østerdal ─ skolested Nordstumoen, Horten og Kirkeparken videregående skoler er valgt ut som

gode eksempler som kan inspirere ─ og disse omtales grundigere i del II av rapporten.

San

dvi

ka v

ider

egåe

nd

e sk

ole

• Prosjektnavn: "En god skoleoppstart - med fokus på elevene!"

• Stikkord: Prioriteringav å motta og samtale med alle elever ved skolestart hvert år. Utvikle gode relasjoner mellom elev og kontaktlærer gjennom planlagte møteplasser på både Vg1, Vg2 og Vg3.

• Skoleeier: Akershus fylkeskommune


• Veileder: Elisabeth Kolbjørnsen, PPT

• Kontaktperson: Prosjektleder og rådgiver Berit Dahl Bøe, [email protected]. no

• Resultater: Prosjektet har realisert bruken av konkrete verktøy -

• Verktøy: 1.Skoleoppstartsprogram : Samtaler kontaktlærer og elev, for alle elever på alle trinn. Vg1-elever har med foresatte. Hovedhensikt er å etablere kontakt og skape trygge elever. 2. Utvikling av digital kontaktlærermappe: Dette er et støtteverktøy for kontaktlærer arbeid. Dette er et dynamisk verktøy som skal være oppdatert iht. lover, regler og rutiner. Publiseres på læringsplattformen It's learning.

• Skolens hjemmeside: http://www.sandvika.vgs.no/


Vin

stra

vi

der

egåe

nd

e sk

ole

• Prosjektnavn: ”Hvordan kan systematisk samhandling mellom kontaktlærer og sosialpedagogisk rådgiver bidra til at elever møter opp på skolen?”

• Stikkord: Fraværstematikk. Fra tilfeldighet til plan og rutiner. Kontaktlærer er førstelinjen. Kontaktlærer og rådgiver = viktig team.

• Skoleeier: Oppland fylkeskommune


• Kontaktperson: Prosjektansvarlig /helserådgiver og sosialpedagogisk rådgiver Brit Nilsen, [email protected]

• Veileder: Åshild Krüger, Høgskolen i Lillehammer

• Resultater: 1. Fra tilfeldig til mer planlagt samarbeid i "rådgivergruppen" 2. Nye skriftliggjorte rutiner for sosialpedagogisk rådgivning 3. Opprettelse av nettverksgrupper rundt elever etter behov.

• Verktøy: - Rutineutvikling ved fravær - nettverksgruppe - Rutiner underutvikling vedr. rus, mobbing, psykiske problemer, fysiske problemer - Daglig samarbeidsmøte i rådgivergruppen

• Skolens hjemmside: http://www.opplandvgs.no/no/Vinstra-vgs/


Bjø

rgvi

n v

ider

egåe

nd

e s

kole

• Prosjektnavn:”Tiltak mot frafall – en modell for hvordan sosialpedagogisk rådgiving kan bidra til å hindre frafall hos elever”.

• Stikkord: Satsing mot frafall på Vg1 Service og samferdsel. Pilotklasse 08/09 og prosjektklasse 09/10. Ekstra kontaktlærerressurs er en viktig nøkkelfaktor.Soisalpedagogisk fokus for hele skolen.

• Skoleieer: Hordaland fylkeskommune


• Kontaktperson: Sosialpedagogisk rådgiver Geir Sandøy, [email protected]

• Veileder: Break the limit, konsulentfirma

• Resultater: Lærernes profesjonelle kompetanse om sosialpedagogisk rådgivning er styrket. Flere kontaktlærere gir bedre oppfølging av elevene. Dette er viktig for å redusere frafall. Den sosialpedagogiske beredskapen er styrket.

• Verktøy: 1. Systematisk bearbeiding av sluttmeldinger - styrket kunnskapsgrunnlag om frafall. 2. Bedre rutiner for informajson om det sosialpedagogiske rådgivningstilbudet ved skolen. 3. Retningslinjer for samarbeid mellom lærerne og annet støtteapparatet.

• Skolens hjemmeside: http://bjv.hfk.no/templates/ExtensionSchoolFrontPage.aspx?id=30799

http://bjv.hfk.no/templates/SchoolSubsite.aspx?id=26140


Mes

na

vid

ereg

åen

de

sko

le

• Prosjektnavn:"God sosialpedagogisk rådgivning i skolen" • Stikkord: Kontaktlærer er førstelinjen. Viktig premiss og verdi er

relatert til "Søren Kierkegaards hjælpekunst" - ha ydmykhet og sette seg inn i elevens situasjon. Det er en utfordring å ha tid til å drøfte sosialtpedagogisk rådgivning med hele organisasjonen.

• Skoleeier: Oppland fylkeskommune


• Veileder: Åshild Krüger, Høgskolen i Lillehammer

• Kontaktperson: Irene Kvitfjell , Soialpedagogisk rådgiver/prosjektleder [email protected]

• Resultater: Generelt - prosjektet har satt den sosialpedagogiske rådgivningen inn i en helhetlig skolesammenheng, inngår i skolens handlingsplan. Prosjektet ble organisert med prosjektleder, rektor og rådgiver fra Oppland fk. som styringsgruppe - dette var viktig for måloppnåelsen. 1. Redusert frafall betraktelig, prosjektet har vært én viktig faktor til det 2. Økt kontaktlærerressurs og opplæring av kontaktlærerne 3. Rutiner og handlingsplaner for sosialpedagogisk rådgivning, med klar rolle- og ansvarsdeling. 4 .Positiv trivselundersøkelse 5. Flere elever får tilpasset egne løp/avtaler 6. Bedre informasjonsflyt/rutiner for elevene i overgang ungdomsskole - vgs.

• Verktøy:

• Kontaktlærer forsterkning på VG1!

• Planer med rutiner for å håndtere: fravær, mobbing, konflikter, sorg, kriser og dødsfall

• Utarbeidet overgangsskjema: fra ungdomsskole til vgs

• Fått etablert et "Rådgiverteam" som møtes ukenetlig - med sos.ped.rådgiver, rektor, YOU-rådgiver, helserådgiver, logoped og PPT.

• Sosialpedagogisk rådgivers kompetanse er styrket: metodebruk, verktøykasse og bruk av årshjul

• Aktiv erfaringsinnhenting fra bortvalgselever - i samarbeid med Oppfølgingstjenesten (OT) - gir gode tiltak mot frafall

• Skolens hjemmeside: http://www.opplandvgs.no/no/Mesna-videregaende-skole/


Ho

rten

vi

der

egåe

nd

e sk

ole

• Prosjektnavn:"LØFT I FLOKK" • Stikkord:Bedre helhetlig elevoppfølging". Fra utstrukturert og

sporadisk innsats til planmessige og skriftliggjorte rutiner. Mer systematikk og forutsigbarhet. Intern involvering og integrering i daglig drift. Vektlegging av gode interne rutiner.

• Antall elever: 1100 elever, 8 utdanningsprogram

• Skoleeier: Vestfold fylkeskommune

• Kontaktpersoner: Prosjektleder og studierektor Marianne Egeland, [email protected]

• Veileder: Konsulent Lars Gunnar Lingås, http://www.etikk.net/default.asp

• Resultater: Prosjektet har ført til bedre struktur i elevoppfølgingen og den sosiale rådgivningens rolle er tydeliggjort.

• Verktøy: 1.Interne sosialfaglige systemer og rutiner: Pedgogisk forum er etablert og har elevoppfølging , klasseledelse og vurdering på dagsorden. Klasseteam og fagteam må bruke verktøyet "Dreiebok for elevoppfølging" og "Utviklingsplan" som styringsdokumenter i arbeidet med elevoppfølging. I tillegg har FUS (Forum for utvikling og samarbeid) sosialpedagogisk rådgivning på dagsorden i sine møter.

• 2.Ekstern samhandling:

• Samarbeidsavtale og faste møter med det tverretatlige "Familiehuset i Horten" for raskere tilgang til spesialisttjenester .

• Årsplanfestete møter mellom ungdomsskoler, Horten videregående skole og kommunal og fylkeskommunal PPT for å sikre overgangen mellom grunnskole og videregående skole. 3. Planer/rutiner: Styringsdokumenter som avklarer arbeidsoppgaver, ansvarsforhold og tidsfrister er utarbeidet , bl.a. "Dreiebok for elevoppfølging" og kjennetegn på profesjonell klasseledere og elever.

• Skolens hjemmeside: http://hvs.vfk.no/


Mid

t-Ø

ster

dal

vgs

. sko

lest

ed N

ord

stu

mo

en

• Prosjektnavn :"Lange tanker" • Stikkord: Nordstumoen tilbyr tilrettelagt opplæring på Vg1 innen

Restaurant- og matfag (RM), Teknikk og industriell produksjon (TIP), Naturbruk (NA) og Helse- og sosialfag (HS). Elevene har sammensatte lærevansker. Skolen har et heldøgns internattilbud med ulike boenheter. Prosjektet la vekt på en grunnleggende hodlning om at ”hver elev skal bli sjef i eget liv”, og at skoletilbudet skulle settes i et livsløpsperspektiv.

• Skoleeier: Hedmark fylkeskommune


• Kontaktperson: Sosialpedagogisk rådgiver /prosjektleder Siren Valvatne, [email protected]

• Veiledere: NAV, fagopplæringen i Hedmark fylkeskommune

• Resultater: Skolen har fått en endret sosialpedagogisk praksis, og man jobber mer systematisk og fokusert. Sosialpedagogisk rådgivning inngår nå i skolens utviklingsplan. Elevene har oppnådd større medvirkning mht. jobb og bolig gjennom ansvarsgrupper. Elevenes sosiale handlingskompetanse og selvstendighet som elev, arbeidstaker og beboer i egen bolig har vært en rød tråd.

• Verktøy: 1. Utarbeidet systembeskrivelse for sosialpedagogisk praksis 2. Integrering av sosialpedagogisk- og yrkesrettet rådgivning 3. Bruk av film og video som realitetsorientering og vurderingsverktøy for elevene. 4. Laget modell for ettervern, "Multimodal tilnærmingsmodell", som ser helheten i elevens liv. Blant annet brukes "ansvarsgrupper"for hver elev som møtes 1-2 gg per år for dialog og oppfølging av elevene. Her brukes individuelle oppfølgingsplaner. 5. Bruker Torshov kompetansesenter sin modell: "Job-match" (yrkes-pedagogisk veiledning) og testing.

• Skolens hjemmeside: http://www.midt-osterdal.vgs.no/dtArticle.aspx?m=3884&amid=29878

http://www.midt-osterdal.vgs.no/dtArticle.aspx?m=3884&amid=29878


Kir

kep

arke

n

vid

ereg

åen

de

sko

le • Prosjektnavn:"Synliggjøring av det sosialpedagogiske tilbudet og

utvikling av forebyggende sosialpedagogiske tiltak."

• Stikkord: Markedsføring av det sosialpedagogiske feltet og forbygging. Tett dialog med elevene underveis i prosjektet. Rådgiverteamet er synlig, godt kjent for elevene og de er lett tilgjengelige. Den sosialpedagogiske rådgiveren deltar i skolens miljø og ulike elevarrangementer. "Hanging around" er også ansett som viktig.

• Kontaktpersoner: Utdanningsleder Anne Karin B. Kittilsen, [email protected]. Sosialpedgogisk koordinator/prosjektleder Ragnhild Reinhoff, [email protected].

• Skoleeier: Østfold fylkeskommune

• Veileder: Lars Ligaarden, Høgskolen i Lillehammer og samarbeid med lokalt reklamebyrå om markedsføringsmateriell.


• Resultater: Målet var synliggjøring av det sosialpedagogiske feltet i hele skoleorganisasjonen. Evalueringene underveis og til slutt viser høy måloppnåelse. Skolen opplever å ha lykkes med prosjektet. Ulike evalueringsformer er benyttet - blant foreldre, elever og blant medarbeiderne.

• Verktøy: 1. Markedsføringsmateriell: Felles logo. "Rådgiverplakat" - i alle klasserom, Foreldrefolder, rådgivervisittkort/bokmerke. Felles webside for elevtjenesten ved skolen: http://kirkeparken.vgs.no/ikbViewer/page/ofk/pages/elevtjenester 2. Forebyggingstiltak:

• Kontaktlærerseminar

• Sosialpedagogisk rådgiver besøker alle Vg1-klassene

• Presentasjon av elevtjenestene i fellesareal første uke v/skolestart i storefri og midttime

• Årlig psykisk helsevern-uke

• Ukentlig "gangmøte" for rådgiverteamet med rådgivere, helssøster og sosialkonsulent.

• Trinnmøter og Fadderordning for Vg1

• Årsplan for sosialpedagogisk rådgiver: hva, hvem, når og hvordan.


Del II – En nærmere presentasjon av fem gode eksempler

Øyer ungdomsskole

“Kvalitetssikring av sosialpedagogisk tjeneste”

“Vi opplever en klar endring gjennom dette prosjektet. Det vi har oppnådd, slukner ikke selv om prosjektet er over. Prosjektet er nå hverdag og drift her på skolen. Skoleledelsen har gitt gir full støtte. Det er en betingelse for å lykkes.”

Hedvig Løken, prosjektleder

Bilde1: Sentrale aktører i prosjektet, fra høyre: rektor Stein Erik Uhlen, miljøterapeut Mari Gunn Wedum,

sosialpedagogisk rådgiver Hedvig Løken og inspektør Jorid Avdem.

Fra ensom jobb til synliggjøring og integrering Da Utdanningsdirektoratet inviterte til konferanse og prosjekter om sosialpedagogisk rådgivning

høsten 2008, var det en etterlengtet og viktig begivenhet. Sosialpedagogisk rådgiver Hedvig Løken,

sier hun opplevde at det sosialpedagogiske arbeidet tidligere var en ensom jobb, mye på siden av

skolens øvrige virksomhet og at oppgavene innebar et stort ansvar for en person alene. Mens den

yrkes- og utdanningsrettede rådgivningen hadde et nettverk i Lillehammerregionen, var dette ikke

tilfellet for de sosialpedagogiske rådgiverne. Et slikt nettverk finnes fortsatt ikke, men det er ønskelig

og etterspurt.

Løken formidler at da forskrift om sosialpedagogisk rådgivning (jf. § 22-2)4 kom i 2009, skjedde det en

endring. Her ble det langt klarere hvilke oppgaver den sosialpedagogiske rådgivningen skulle

inneholde, og det gav mer føring for rådgiverens oppgaver og roller. Forskriftendringen og

prosjektoppstart hang derfor godt sammen. Blant annet ble det langt klarere at det måtte utformes

informasjon til foresatte, til lærere og til elever.

Øyer ungdomsskole var ikke opptatt av å ta de store prosjektgrepene, de satset på kvalitetssikring og

kvalifisering av den praksisen de hadde, fordi de mente at de allerede gjorde mye bra. De ville bygge

4 Endret ved forskrift 19. desember 2008 nr. 1526 (trådte i kraft 1 jan 2009, tidligere § 22-1).


videre på dette. Utfordringen var imidlertid at det sosialpedagogiske rådgivningsarbeidet ikke var

systematisk nok.

Vi tror på kvalitetssikring og kvalifisering!

Øyer ungdomsskole er en erfaren prosjektskole som har deltatt og deltar i ulike utviklingsprosjekter.

Skoleledelsen er opptatt av dette og fokuserer på hvordan prosjekter kan implementeres i drift og

skolehverdag. Dette var også en ledetråd i det sosialpedagogiske prosjektarbeidet.

Prosjektledelsen er tydelig på at prosjektet har bidratt til å sette den sosialpedagogiske rådgivningen

på dagsorden i hele personalet. Kunnskapsnivået og bevisstheten har økt, og det er utviklet verktøy i

prosjektperioden som nå gjenbrukes og videreutvikles. De viktigste verktøyene omtales som lett

realiserbare. Øyer ungdomsskole formulerer følgende i sin sluttrapport:

“De viktigste resultatene har vært opprettelsen av et sosialpedagogisk team på

skolen, samt en systematisering og kvalitetssikring av tjenesten gjennom å lage et

årshjul for sosialpedagogisk arbeid. Vi har gjennom prosjektet bedret våre rutiner

når det gjelder informasjon om tjenesten til elever, foreldre, ansatte og etater

utenom skolen. I løpet av prosjektperioden har vi også utvidet vårt samarbeid med

eksterne aktører i kommunen til også å omfatte ungdomskonsulenten og

ungdomsleder ved kommunens asylmottak”.

Kilde: Sluttrapport fra Øyer ungdomsskole høst 2010

De viktigste verktøyene - organisering, planer og rutiner

Skolen er opptatt av at det sosialpedagogiske arbeidet best kan lykkes når man jobber mest mulig

helhetlig og integrert mot skolens øvrige virksomhet og ansatte. Det som limer det hele sammen er

imidlertid ledelsens støtte og engasjement til prosjektet. “Uten at skoleledelsen ser verdien av

prosjektet fra start til slutt, får man ikke varig endring”, understreker prosjektlederen. Inspektøren

var involvert i prosjektgruppen i hele perioden. Det gav viktig forankring. Skolen har konsentrert seg

om følgende verktøy som de tror andre skoler også kan benytte eller omsette til sin skolehverdag og

sine utfordringer:

Et internt sosialpedagogisk team: Gjennom prosjektet er det opprettet et internt

sosialpedagogisk team som møtes en gang per måned. Teamet skal sørge for elevens får rask

hjelp i sosialpedagogiske saker. Det skal være kort tid fra bekymring til handling. Teamet

bidrar til at man unngår at mange jobber med de samme, uten å vite om hverandre.

Kontaktlærere har en nøkkelrolle. De kan henvende seg til teamet for å lufte bekymringer og

få veiledning. Terskel en for at kontaktlærer tar kontakt, er nå langt lavere enn før. I det

sosialpedagogiske teamet sitter helsesøster, miljøterapeut, yrkesrådgiver, inspektør og

sosialpedagogisk rådgiver. Elevsaker kan tas opp på alle møter. Den eksterne veilederen Kari

Källvik, Østnorsk kompetansesenter på Hamar, har vært en viktig støttespiller for

opprettelsen av det sosialpedagogiske teamet. Det ble tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets

veileder: Fra bekymring til handling. Skolen har over flere år benyttet seg av

veieldningssamtaler mellom kontaktlærer og alle elever hver 14. dag. Her er både faglige og

sosiale saker tema. Denne hyppige dialogen gjør også at kontaktlærerne lettere kan fange

opp sosiale utfordringer som det sosialpedagogiske teamet raskt kan gripe tak i.


Den eksterne kontakten er mer systematisk – og utvidet: Samarbeidet eksternt med barne-

og ungdomsteamet (BUT) i kommunen er videreutviklet gjennom dette prosjektet.

Kontakten med teamet, og særlig psykiatrisk sykepleier og helsesøster, er nå forsterket, blant

annet er disse blitt langt mer synlige for alle elever, ikke bare for enkeltelever som sliter. I

løpet av prosjektperioden fikk Øyer kommune et asylmottak. For å integrere nye

ungdommer er det etablert kontakt med mottakets ungdomsleder. Dette er også viktig

forbygging. Det er etablert kontakt med ungdomskonsulenten i Øyer for å kunne samarbeide

i forhold til å ivareta ungdommene også utenom skolen.

Konkrete og enkle planleggingsverktøy og rutiner skaper struktur og systematisk

tilnærming: Det har vært et mål for prosjektet å sikre et målrettet arbeid innenfor det

sosialpedagogiske området. Som et ledd i dette har skolen utviklet og tatt i bruk et årshjul

for det sosialpedagogiske arbeidet. Her konkretiseres aktiviteter som skal gjennomføres på

ulike trinn og til hvilken tid, samt at ansvaret er klargjort. Årshjulet evalueres ved skoleslutt

hvert år med tanke på forbedring og justering. Dette er et enkelt planleggingsverktøy som er

lett å implementere.

Oppsummert kan Øyers ungdomsskoles prosjekt relateres til følgende fire områder:

Organisering

Internt og eksternt


engasjement

Kompetanse

Profesjon-alisering

Rutiner og regler:


Planer

Synliggjøring


Markedsføring


elevene


Hommelvik ungdomsskole

“HUS-prosjektet med fokus på samspill, utvikling og trivsel”

“Det er grunnholdningen og bevisstheten om det sosialpedagogiske arbeidet som er endret. Det gjelder hele personalet”.

Kristel B. Linset, rektor og prosjektleder

Hommelvik ungdomsskole ligger i Malvik kommune i Sør-Trøndelag med ca. 270 elever og 40 ansatte.

Allerede før de kom inn i prosjektet var det sosialpedagogiske arbeidet et fokusområde ved skolen,

og prosjektdeltagelsen har videreutviklet dette. Det var organisert et internt Ressursteam med

spesialpedagogiske koordinatorer fra hvert trinn og skolens sosiallærer, med møter hver 14 dag. I

tillegg var det et månedlig Utvidet ressursteam med både skolens eget Ressursteam og eksterne

deltagere som helsesøster, skolelege og representanter fra barnevern og PPT. Dette har vært og er

viktige organisatoriske bærebjelker i det sosialpedagogiske arbeidet ved skolen. Denne

organiseringen gjør at det finnes klare rammer for hvem som har hvilket ansvar. Ikke minst gir dette

et viktig fellesskap rundt sosialpedagogiske tema, samt at det er kortere vei fra bekymring til

handling. God organisering gir også raskere tiltak. Det at rektor Kristel B. Linset har hatt

prosjektledelsen i hele perioden har også gitt et ekstra trykk slik at prosjektet har blitt integrert i

skolehverdagen.

I tillegg har skolen vært med på flere større nasjonale og lokale utviklingsprosjekter. Blant annet

Utdanningsdirektoratets Kunnskapsløftet ─ fra ord til handling i samarbeid med alle skolene i Malvik

kommune og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tidligere satsing på kollektiv kompetanseutvikling for

ansatte innen klasseledelse og klassemiljøarbeid var også en satsing skolen kunne bygge videre på

inn i HUS-prosjektet. Her var Møller kompetansesenter og Anne-Sofie Samuelsen en viktig pådriver.

Bilde 2: prosjektgruppen ved avslutning av prosjektet, fra venstre: Rektor og prosjektleder Kristel Linset,

avdelingsleder Kjerstin Eithun Vang, spes.ped. koordinator på 9. trinn: Hillevi Dahlstrøm og Sosiallærer Elin

Wanderås. På dette bildet er også eleven Aleksander Edvardsen med.


Verktøy som skal vare og videreutvikles

Det er imidlertid de ulike verktøyene som er videreutviklet og dels nyutviklet gjennom prosjektet

som har gitt mest konkrete resultater og som peker fremover. Verktøyene representerer et

mangfold:

Plan for godt læringsmiljø med årshjul: Denne planen med årshjul systematiserer skolens

sosialpedagogiske arbeid og utvikler felles praksis. Aktiviteter og ansvar per måned er

klarlagt. Prosjektet har også revidert ansvarsbeskrivelser for alle skolens ulike funksjoner og

personer, inkludert den sosialpedagogiske rådgivningen.

Trinnplaner for “Det er mitt valg”5: Det er utarbeidet trinnplaner for bruk av det

forebyggende programmet “Det er mitt valg” fra Lions Quest. Malvik kommune som

skoleeier har besluttet at dette programmet skal gjennomføres på ungdomsskolen. Det

innebærer at skolens lærere kurses.

Egne jente- og guttegrupper på 8.trinn: Sosiallærer har gjennomført kjønnsdelte

møteplasser gjennom jente- og guttegrupper på 8. trinn. Dette gir unik innsikt i

ungdommenes skolehverdag. Med sosiallærers kjennskap til hva som skjer på trinnet er det

langt lettere å kunne følge opp eventuelle utfordringer i klassene. Det gir en slags beredskap.

Utviklingssamtalen med elevene har felles mal: Det er utviklet en felles maler for bruk i

utviklingssamtalene med elevene. Dette er viktig for at lærerne får et kollektivt grep, og det

er mer effektivt. Malene har lagt vekt på både faglige og sosialpedagogiske tema, der det

også er progresjon i samtalene fra 8. – 10. trinn. Her jobbes det med å involvere foresatte i

større grad enn tidligere.

Kollegaveiledning og gjensidig observasjon: Det er viktig at kollegaer bistår og styrker

hverandre gjennom kollegaveiledning. Prosjektet har utviklet et system for observasjon,

vurdering av tiltak og samarbeid med foresatte i klasser hvis problematferd eventuelt

oppstår. Det er utviklet observasjonsskjema, og både observasjon, drøfting og valg av tiltak

skal skje i løpet av tre uker, for deretter å gjøre avtaler med elever og foresatte.

Prosjektgruppen mener de har høstet positive erfaringer med slik kollegaveiledning. “Det er

utviklet en lav terskel blant lærerne for å observere hverandre”, sier en av de

spesialpedagogiske rådgiverne. Hensikten med et slikt verktøy, er å ha et redskap hvis

forebyggende tiltak og god klasseledelse ikke er tilstrekkelig. Opplegget kan også benyttes

forebyggende, men er ressurskrevende i den perioden man gjennomfører det.

5 “Det er mitt valg” er et undervisnings-opplegg om klassemiljøutvikling og forebyggende arbeid i grunnskolen

og i videregående skoler, støttet av Lionsklubbene i Norge. Utdanningsdirektoratet gav i 2009 ut rapporten "Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet", som blant annet plasserer "Det er mitt valg" i kategorien "programmer med dokumentert effekt” og som direktoratet anbefaler.

http://www.determittvalg.no/


Oppsummert har prosjektet ved Hommelvik ungdomsskole fokusert på følgende faktorer:

Organisering

Internt og eksternt


engasjement


Profesjon-alisering

Rutiner og regler:


Planer

Synliggjøring

Formidling

Informasjon Markedsføring

Brukerfokus oginvolvering

av elevene


Midt-Østerdal videregående skole, skolested Nordstumoen

“Lange tanker” “Deltagelsen i prosjektet har styrket personalets bevissthet om at vi skal “dra” elevene så langt vi klarer. Vi skal bygge deres evne til mestring - og ikke minst gi følelsen av verdighet, både faglig og sosialt. Vi skal tenke og handle ut i fra lange tanker.”

Siren Valvatne, prosjektleder

Skolested Nordstumoen har 27 elever og 30 ansatte fordelt på skoleavdeling, miljøpedagogisk

avdeling og driftsavdeling. I hovedsak har de ansatte i det pedagogiske arbeidet bakgrunn som

pedagoger, barnevernspedagoger, sosionomer, sykepleiere, ergoterapeut, fysioterapeut,

førskolelærer og annen høgskoleutdanning. I tillegg har de miljøarbeidere med annen type

utdanning.

Skolen har to rådgivere med hovedansvar for å forberede tiden etter endt utdanning, samarbeid med

hjemkommuner om individuelle planer per elev, koordinering av ansvarsgrupper, karriereveiledning,

oppfølging av søknader og markedsføring av skolestedet. Skolens klasseledere består av kontaktlærer

og ledende miljøterapeut og begge er sammen sentrale i utøvelsen av den sosialpedagogiske

rådgivningen, og de har den primære kontakten både med eleven og foresatte. De er også

medlemmer i elevens ansvarsgruppe.

Innenfor utdanningsprogrammene vil skolen nå arbeide mer systematisk mot å bruke

opplæringskontrakter (OLK) med relevante bedrifter som et viktig virkemiddel for at elevene skal

utvikle praktiske ferdigheter i arbeidslivet. Slike kontrakter gir elevenes status som lærekandidater.

Bilde 3: Sentrale aktører i prosjektet, fra venstre Siren Valvatne (rådgiver og prosjektleder), Johnny Granlien (kontaktlærer på Naturbruk), Åse Randi B. Hermanrud (rådgiver og miljøterapeut) og Gjertrud Brekke (kontaktlærer på Helse- og sosialfag). Marte Løvmo (ledende miljøterapeut) var også med i prosjektgruppen, men er ikke med på bildet.

Varig endring sosialpedagogisk praksis

Skolen signaliseres at de har endret seg. Deltagelsen i Utdanningsdirektoratets prosjekt har vært en

viktig utløsende og bevisstgjørende faktor som har satt fornyet og forsterket fokus på skolens

pedagogiske plattform. Det er en klar erfaring at prosjektet har stimulert til mer diskusjon og


refleksjon om hva slags skole Nordstumoen skal være. I kjølvannet av dette arbeides det nå med å

utforme skolens pedagogiske plattform med referanse til konsekvenspedagogikk6, med vektlegging

av elevenes sosiale læring og utvikling av sosial handlingskompetanse, i tillegg til det den faglige

læringen. Plattformen innføres formelt sett fra høsten 2011, men vil utvikles over flere år. Dette

arbeidet er ikke ene og alene et resultat av prosjektet, men perioden med “Lange tanker” har

medført diskusjoner og satt fokus på hvilke verdier og pedagogisk grunnlag skolen skal ha. For

inneværende skoleår tar ti ansatte 30 studiepoeng i konsekvenspedagogikk ved Høgskolen i Østfold.

Elevene vil merke denne endringen ved at struktur og innhold i skoletilbudet justeres slik at

opplæringen er mer praktisk og tilrettelagt for arbeidslivet med opptil 35 timer med programfag i

uken.

Elevene skal bli herrer i eget hus

Selv om skolen tilbyr elever med ulike lærevansker tilpassede opplegg, er de ansatte opptatt av å

komme bort fra spesialskolestempelet og hospitaliseringsholdninger mot skoler som har spesialiserte

opplegg. De formidler klart at de vil gi sine elever evnen til “å bli herrer i eget hus”. Gjennom

samtaler med prosjektleder og andre medarbeidere ved skoler fremgår det tydelig at de ønsker å

bidra til at elvene rustes til å komme videre i livet etter Nordstumoen. De skal, til tross for ulike

lærevansker, ikke devalueres som ungdommer og mennesker. De skal løftes.

“Lærerne her har dessuten klokketro på at elevens har og kan utvikle praktiske ferdigheter som er samfunnsnyttige”.

Siren Valvatne,prosjektleder

Prosjektet gav både tids- og økonomiske ressurser til å jobbe systematisk og planmessig med den

sosialpedagogiske praksisen, tett koplet på både faglig læring knyttet til de ulike

studieprogrammene. Et viktig resultat er at den sosialpedagogiske rådgivningspraksisen nå er

integrert i skolens utviklingsplan. Skolen har tradisjon for å jobbe med rådgivning, men gjennom

prosjektet utviklet man konkrete verktøy som gir et mer helhetlig grep, til det beste for elevens

utvikling.

Konkrete verktøy må til

Nordstumoen vektlegger behovet for å ta i bruk konkrete verktøy hvis praksis skal endres. I dag,

etter at prosjektet er avsluttet, har de fått nye verktøy å jobbe etter, men disse må bli gjenstand for

et kritisk blikk og evaluering. ”Vi vil selvsagt bli enda bedre”, sier prosjektleder. Hun understreker at

“Lange tanker” ikke har brukt revolusjonerende grep, men det er bevisstgjøringen og

systematikken som har gitt klare resultater som man nå bygger videre på. En utdyping av verktøyene

viser dette:

Utarbeidet systembeskrivelse for sosialpedagogisk praksis: Dette er utviklet planer og

rutiner som viser aktiviteter og ansvar i løpet av et år. Dette kaller de “årshjulet”. Årshjulet

evalueres ved skoleårets slutt med tanke på forbedring og endring.

6 Nordstumoen henter her erfaringer fra andre lignende videregående skoler som f.eks. Kjelle videregående

skole i Akershus og Halden videregående skole i Østfold. Se bl.a. http://www.kjelle.vgs.no/slik-jobber-vi/visjon/ og http://halden.vgs.no/ikbViewer/page/ofk/pages/omskolen/artikkel?dim_id=10945&doc_id=29255

http://www.kjelle.vgs.no/slik-jobber-vi/visjon/

http://halden.vgs.no/ikbViewer/page/ofk/pages/omskolen/artikkel?dim_id=10945&doc_id=29255


Integrering av sosialpedagogisk- og yrkesrettet rådgivning: På Nordstumoen snakker de om

karriereveiledning for elevene. De vil gi elevene en følelse av at de også skal ha et bevisst

forhold til eget yrkesliv og karriere. Det er helt nødvendig at begge rådgivningsområdene ses

i sammenheng. Her må eleven oppleve en helhetsbetraktning.

Alternativ egenvurdering: Når elevene er svake teoretisk og eller skriftlig/muntlig, går det

utover deres evne til egenvurdering og forståelse av egen læring. Her har Nordstumoen tenkt

utradisjonelt. Gjennom bruk av film og video som realitetsorientering og vurderingsverktøy

for elevene, har både elver og lærer fått et nytt grunnlag for egenvurdering. De har sett sin

egen praksis.

Utarbeidet en helhetlig modell for ettervern: Det er gjennom prosjektet utviklet en

"multimodal tilnærmingsmodell" som ser helheten i elevens liv. Blant annet brukes

"ansvarsgrupper" for hver elev som møtes 1-2 ganger per år for å ha dialog med og følge opp

elevene. Her brukes også individuelle oppfølgingsplaner.

Bruk av Torshov kompetansesenter sin modell "Job-match" (yrkes-pedagogisk veiledning)

og testing.

“Vi har jobbet helhetlig med mange forhold”

Endret praksis handler om å sette søkelyset på et knippe faktorer, fordi de henger sammen og fordi

en helhet er avgjørende for å lykkes. Det hjelper ikke om den sosialpedagogiske rådgivningen i seg

selv blir bedre, den må koples på skolens øvrige virksomhet, den må integreres. En helt avgjørende

forutsetning er at skolens ledelse, og særlig rektor, ser dette, gir handlingsrom og støtter opp om

arbeidet. Her har rektor på Midt-Østerdal videregående skole gitt den nødvendige frihet og støtte til

prosjektet på Nordstumoen. Relatert til modellen om et helhetlig grep om den sosialpedagogiske

praksisen har Nordstumoen konsentrert seg om mange faktorer:

Organisering internt og eksternt

Skoleledelsens engasejement

og aktive støtte

Kompetanse

Profesjonali-sering

Rutiner og regler:


Planer

Synliggjøring

Informasjon

Formidling Markedsføring

Brukerfokus og involvering

av elevene


Horten videregående skole “Løft i flokk”

“Dette prosjektet har vært en utløsende faktor for at rådgivningsarbeidet har fått økt fokus, og særlig det sosialpedagogiske. Det viktigste vi sitter tilbake med er en endring fra sporadisk og usystematisk arbeid, til mer struktur, forutsigbarhet og planmessige rutiner. Dette vil vi bygge videre på”.

Sosialpedagogisk og yrkes- og utdanningsrådgiver Margret Yrr Vigfusdottir

Horten videregående skoler har 1100 elever og åtte utdanningsprogram, både yrkesfaglige og

studiespesialiserende. Totalt er det ca. 220 ansatte hvorav rundt 180 utgjør det pedagogiske

personalet. Skolen har et rådgiverteam på fem knyttet til både yrkes- og utdanningsrådgivning og

den sosialpedagogiske rådgivningen.

Skolen har flere pågående utviklingsprosjekter og blant annet arbeides det med satsing på

klasseledelse, vurdering for læring-prosjektet. Den systematiske skoleringen av personalet i

klasseledelse har klare koplinger til kontaktlærernes rolle overfor elevene.

I prosjektsøknaden til Utdanningsdirektoratet høsten 2008 ble alle søkerne bedt om å klargjøre

tilstanden på det sosialpedagogiske området ved skolen. “Dette var en bevisstgjørende prosess og en

klok strategi fra direktoratets side”, sier prosjektledelsen. For Horten videregående skole har dette

vært et suksesskriterium. De identifiserte en rekke utfordringer i forhold til å jobbe mer systematisk,

mer formalisert og dokumentert, de hadde behov for å styrke kontaktlærerne i deres arbeid og de

manglet en plan for tilpasset opplæring. Analysen av situasjonen var en viktig avklaringsrunde før

oppstart.

Prosjektledelsen er klar på at de resultater og verktøy som prosjektet har utviklet medfører varig

endring av praksis. Essensen i prosjektet, som nå preger det sosialpedagogiske arbeidet ved skolen,

kan oppsummeres i følgende overskrift: “Fra det sporadiske til det systematiske og strukturerte”.

Prosjektledelsen ønsker likevel ikke å rosemale resultatene. De mener at de fortsatt har en vei å gå

og at det sosialpedagogiske utviklingsarbeidet må prioriteres fremover. Blant annet ønsker de å

styrke samarbeidet med foresatte. Et spennende satsingsområde som elevrådet i samarbeid med

skolens ledelse har tatt initiativ til å arbeide med er elevens psykososiale læringsmiljø, “Se og bli

sett”, er under planlegging. “I tillegg er det viktig å se helheten i skolens samlede utviklingsarbeid”,

sier prosjektleder. Satsingen på “Klasseledelse” og “Vurdering for læring” er to sentrale prosjekter

som også har sosialpedagogiske rådgivningsdimensjonen i seg.

Intern organisering, sosialfaglige systemer og planer er en betingelse for å lykkes

På en stor skole med mange utdanningsprogram, sammensatt elevgrunnlag, mange ansatte og et

mangfold av kompetanse og fagbakgrunn, er det viktig at også rådgivningsarbeidet forankres,

synliggjøres og organiseres på en hensiktsmessig måte.

Det viktigste verktøyet som Horten videregående skole har tatt i bruk gjennom prosjektet er

etablering av Pedagogisk forum som en fast møtearena for skolering og erfaringsdeling, både knyttet

til elevoppfølging, elevenes læring og klasseledelse. Hver kontaktlærer har ansvar for ca. 15 elever.


Dermed har flertallet av det pedagogiske personalet kontaktlærerstatus. Dette forumet arrangeres

fire ganger årlig med fokus på foredrag og faglig påfyll. I tillegg kommer jevnlige avdelingsmøter hvor

det gis langt mer rom for dialog og refleksjon i mindre grupper.

I tillegg deltar alle pedagogene i klasseteam og fagteam hvor elevoppfølging er et sentralt tema. For å

skape et felles rammeverk rundt elevoppfølgingen er det utarbeidet en “Dreiebok for

elevoppfølging” som tydeliggjør aktiviteter og ansvar gjennom hele året.

Den systematiske interne jobbingen har også tilført kompetanse og gitt ytterligere profesjonalisering

i personalet. En annen viktig faktor er at skolens ledelse både har støttet og deltatt direkte i

prosjektet gjennom prosjektleder, studierektor Marianne K. Egeland. Skoleledelsen har også utgjort

styringsgruppen. Selv om elevene ikke har vært representert i styrings- eller arbeidsgruppen, har

brukerfokuset på “ eleven i sentrum” vært en overordnet målsetting også i dette arbeidet.

Ekstern samhandling i faste systemer

Et annet sentralt verktøy i den sosialpedagogiske rådgivningen har vært å få på plass en god ekstern

samhandling. Her er det tatt flere initiativ:

Prosjektet har bidratt til å videreutvikle og strukturere arbeidet i yrkes- og utdanningsrådgiver-

nettverk, det såkalte YoU-nettverket i Horten-regionen, hvor skolen samarbeider med tre

ungdomsskoler i faste møter og hvor dagsorden knyttes til samarbeid og dialog om det 13-årige

opplæringsløpet. Dette er en helt sentral arena for å fange opp elever som har eller kan tenkes å

få utfordringer i overgangen ungdomsskole─ videregående. Undersøkelser ved Horten

videregående skole viser at det er langt færre elever som formidler at de har valgt feil

utdanningsprogram . Dette kan tyde på tyde på at informasjons- og overgangssamarbeidet

fungerer hensiktsmessig. Rådgiver Margret Yrr Vigfusdottir er nettverksleder for YoU-nettverket.

Skolen har inngått en samarbeidsavtale med “Familiehuset i Horten” hvor både helsetjenesten

for barn og unge, NAV, barnevernstjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT),

Rusforebyggende senter, psykiatrisk ungdomsteam og politiet inngår. Gjennom dette

samarbeidet får elevene ved Horten videregående skole langt raskere tilgang til helse- og

sosialfaglige tjenester når behovet er til stede.

Oppsummert fremgår det at Horten videregående skole arbeidet med mange typer verktøy i dette

prosjektet, hovedsakelig de seks som er markert i modellen på neste side:


Organisering

Internt og eksternt

Skoleledelsens støtte og aktive engasjement

Kompetanse

Profesjon-alisering

Rutiner og regler:


Planer

Synliggjøring


Markedsføring

Brukerfokus ogi involvering

av elevene


Kirkeparken videregående skole

“Synliggjøring, markedsføring og forebygging” “Gjennom dette prosjektet har hele skolen fått eierskap til det sosialpedagogiske feltet, det er ikke bare meg som brenner for saken. Nå står vi sammen om å dra lasset! Jeg vil nå gjerne formidle våre erfaringer og konkrete grep til andre skoler”.

Ragnhild Reinhoff, prosjektleder og sosial-pedagogisk koordinator

Alle elever vet hvor de finner oss – og hva vi gjør! Gjennom dette prosjektet har det sosialpedagogiske arbeidet ved skolen fått et markant løft.

Rådgivningsteamet er langt mer koordinert og synlig for hele skolen. Dette teamet, som samlet sett

profileres som “elevtjenesten”, består av sosialpedagogisk rådgiver/koordinator, utdannings- og

yrkesrådgiver, spesialpedagogisk rådgiver og helsesøster. Teamets oppgaver og den bistanden de gir,

formidles tydelig under “Elevtjenester” på skolens hjemmeside. Kirkeparken videregående skole er

en stor skole, med 850 elever og 151 ansatte. Her tilbys utdanningsprogrammer innen idrettsfag,

musikk, dans og drama, restaurant- og matfag, service og samferdsel og studiespesialisering med

formgivingsfag, realfag, språk, samfunnsfag og økonomi.

Prosjektgruppen, som også har hatt med elevrepresentasjon og en representant fra skolens ledelse i

hele perioden, har vært ledet av sosialpedagogisk rådgiver Ragnhild Reinhoff. Hun er tydelig på at

prosjektet innebærer en reell endring for hele rådgivningsfeltet. Skolens ledelse har støttet

prosjektet hele veien, noe som understrekes som en grunnleggende premiss for å lykkes, også utover

prosjektperioden. Prosjektstøtten fra Utdanningsdirektoratet på ca. kr. 100.000 har utløst mer enn

tilsvarende midler fra skolen. “Det er ikke alltid prosjektomfanget er avgjørende for om man lykkes”,

sier prosjektgruppen. Det er satt i verk tiltak som også gir kostnader for skolen på lengre sikt, men

det er man villig til å prioritere. De er veldig bevisste på at det markedsføringsmaterialet som er

utviklet, må vedlikeholdes og videreutvikles for at effekten skal opprettholdes. Skolen har ikke ønsket

at prosjektdeltagelsen skulle være et tidsbegrenset ”stunt”. Resultater og erfaringer er implementert

i daglig drift, og dette er både skoleledelsen og rådgiverteamet tilfredse med. Prosjektet har vært et

integreringsarbeid. “Nå jobber vi ikke isolert som rådgivere lengre”, uttaler Reinhoff.

Målet har vært å synliggjøre det sosialpedagogiske feltet i hele skoleorganisasjonen. Prosjektgruppen

er tydelig på at dette har de fått til. Evalueringen underveis og ved prosjektavslutningen bekrefter

dette. De verktøyene som er utviklet i prosjektperioden foredles nå videre. Prosjektet har utvilsomt

ført til en endring i den sosialpedagogiske praksisen ved skolen. To klare satsingsområder ble valgt:

Markedsføring/synliggjøring og forebygging.

Synliggjøring av sosialpedagogisk rådgiver og markedsføring av hele rådgiverteamet Den aller viktigste måten for at sosialpedagogisk rådgiver skal bli en synlig og kjent aktør blant

elevene, er at de nye Vg1 elevene møter rådgiveren tidlig på høsten første skoleår. Det gjennomføres

http://kirkeparken.vgs.no/ikbViewer/page/ofk/pages/elevtjenester


møter med klassene og rådgiveren personifiseres. I tillegg kommer det å delta i elevens egne

arrangementer som elevrådsseminar, MOT-arrangementer, teaterforestillinger, Dignity Day osv. Et

svært viktig verktøy er rådgivers deltagelse i det årlige elevrådsseminaret som er en døråpner for et

samspill med elevens tillitsvalgte, som også gir gjensidig bevisstgjøring og innsikt. Elevene har lagt

vekt på behovet for at sosialpedagogisk rådgiver også driver “hanging around” i skolemiljøet slik at

terskelen for å ta kontakt senkes.

Ulike former for synliggjøring har vært kombinert med betydelig bruk av markedsføringsmateriell

knyttet til rådgivningstjenesten. Kirkeparken har vært opptatt av å ta i bruk markedsføring som en

viktig del av informasjonen til elevene, men også til foresatte. Det er utfordrende å vinne

ungdommenes oppmerksomhet, derfor er markedsføring viktig. I samarbeid med elevrepresentanten

i prosjektgruppen, Stine Størdal Rygge og elevrådet, ble det brukt mye tid på å finne et attraktivt og

passende design. Med egen kreativitet og med profesjonell bistand fra et lokalt reklamebyrå

(etasjenover.no), er det utviklet et utvalg materiell som brukes i all kommunikasjon internt og

eksternt fra rådgiverne:

Utvikling av felles webside for alle rådgiverne: http://kirkeparken.vgs.no/ikbViewer/page/ofk/pages/elevtjenester

Utvikling av rådgiver logo

Foreldre folder om rådgiverne

Rådgiverplakaten/brosjyre for hele elevtjenesten/rådgiverne på Kirkeparken: “Rådløs?”

Visittkort og bokmerke

Bilde 4: fra venstre Sosialpedagogiske rådgiver Ragnhild Reinhoff, utdanningsleder Anne Karin B. Kittilsen og nå avgangselev 3. trinn Stine Størdal Rygge.

Et knippe av ulike forebyggingstiltak Markedsføring alene er ikke nok. Den har her vært tett koplet på en rekke andretiltak og verktøy av forebyggende karakter. Det er stor grad av målrettet plan- og rutinerettet arbeid knyttet til forebyggingen. Her følger en nærmere beskrivelse av tiltakene som er utviklet:

• Kontaktlærerseminar: Kontaktlærerne er nøkkelpersoner og har nær kontakt med elevene. Det gjennomføres 2-4 seminarer á 1 ½ time og ni korte møter á 30 min. i løpet av skoleåret. Tema har vært både faglig påfyll og utvikling av en organisasjonskultur som fanger opp sosialpedagogisk rådgivning. Her har skolen brukt ekstern rådgiver Lars Ligaarden fra Høgskolen i Østfold. Seminarene har utviklet samarbeidet mellom ledelsen, elevtjenesten og kontaktlærerne.

• Klassebesøk i Vg1: Sosialpedagogisk rådgiver besøker alle Vg1-klassene. Dette er en rutine nå. Det er også forebygging å få kjennskap til hvem sosialpedagogisk rådgiver er og hvordan hun/han nås.

• Presentasjon av elevtjenestene i fellesareal første uke ved skolestart i storefri og midttime.

http://etasjenover.no/indexb.html

http://kirkeparken.vgs.no/ikbViewer/page/ofk/pages/elevtjenester


• Årlig psykisk helsevern-uke: Dette har vært et viktig og vellykket initiativ. Elevrådet har spilt en sentral rolle og understreker behovet. Arrangeres hvert år over fire dager (en time per dag) med eksterne og skoleinterne foredrag og diskusjoner.

• Ukentlige “gangmøter" med rådgiverteamet en gang i uken. Dette er et viktig ledd i dialogen og samarbeidet i teamet og hindrer dobbeltarbeid.

• Trinnmøter: På trinnmøtene møter alle kontaktlærerne per trinn, utdanningsleder og sosialpedagogisk rådgiver. Noen trinnmøter har med elevtillitsvalgte. Dette gir unik innsikt i skolehverdagen, og det åpner for samarbeidstiltak med kontaktlærerne og elevene.

• Fadderordning for Vg1: En ordning med faddere fra Vg2 og Vg3-elever tilbys hver Vg1-elev. Både faglige og psykososiale temaer inngår. Her er erfaringen at fadderne må skoleres og forberedes skikkelig for å lykkes.

• Årsplan for sosialpedagogisk rådgivning: Detaljert plan er utviklet. Her inngår oversikt over hva, hvem, når og hvordan.

Oppsummert har Kirkeparken lagt vekt på forebygging gjennom rutiner, planer og en intern organisering som sikrer samarbeid og synliggjøring og markedsføring. I tillegg kommer ledelsens involvering og støtte gjennom hele prosjektperioden som har sikret implementering og varig drift. Det understrekes fra prosjektgruppen at disse faktorene må ses i sammenheng:

Organisering

Internt og eksternt

Skoleledelsens støtte og aktive engasjement


Profesjon-alisering

Rutiner og regler:


Planer

Synlig-gjøring

Formidling

Informasjon Markedsføring


elevene


Litteratur

Argyris C. & Schön, D.A (1996) Organizational Learning. A theory of action perspective, Reading

Mass.: Addison-Wesley Pub

Buland, T., Mathisen I.H., Aaslid B.E., Haugsbakken H., Bungum B. & Mordal S. (2011) På vei mot

framtida ─ men i ulik fart. SINTEF A18112 Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn

http://www.udir.no/upload/Rapporter/2011/Sluttrapport_radgiving.pdf

St.meld. nr. 18 (2010-2011): Læring og fellesskap -Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn,

unge og voksne med særlige behov. Kunnskapsdepartementet, Oslo.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-

20102011.html?id=639487

St. meld. nr. 22 (2010-2011): Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet.

Kunnskapsdepartementet, Oslo.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--

2011.html?id=641251

Utdanningsdirektoratet (2008-2010): Prosjektarkiv for “God sosialpedagogisk rådgivning” (Herunder:

prosjektbeskrivelser, statusrapporter, årsrapporter, sluttrapporter, artikler og narrativer, diverse

prosjektdokumentasjon)

http://www.udir.no/upload/Rapporter/2011/Sluttrapport_radgiving.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251


Vedlegg. Opplæringsloven Et viktig rammeverk for prosjektet og for den sosialpedagogiske rådgivningspraksisen er knyttet til

gjeldende lovverk og elevens rettigheter som er regulert gjennom Opplæringsloven. Noen

prosjektledere har trukket fram at den sosialpedagogiske rådgivningen fikk klarere rammer fra 2009 i

og med at innføring av § 22-2 fra primo januar i 2009, et tidspunkt som også sammenfalt med en

tidlig fase i dette prosjektet.

Når det gjelder rådgivningsfeltet generelt sett er det omtalt i § 9 i ulike avsnitt samt i forskrift til

loven. Her gjengis de viktigste lovene og reglene som sosialpedagogisk rådgivning må forholde seg til,

og særlig forskrift § 22 nedenfor:

Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø

§ 9a-1. Generelle krav

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven §9-3

§ 9a-3. Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dette er videre utdypet i forskrift til Opplæringsloven § 22 heter det:

§ 22-1. Generelt om retten til rådgiving

Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen.

Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk.

Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng.

Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.

(Tilføyd ved forskrift 19. desember 2008 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2009).

http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html


§ 22-2. Sosialpedagogisk rådgiving7

Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.

Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å:

- klarleggje problem og omfanget av desse

- kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen

- finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse.

Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem.

Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.

Forskriften sier også noe om skoleeiers ansvar:

“Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 22-1 til § 22-3, jf. opplæringslova § 13-10. Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda.

Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande”.

7 § 22 -1 og 22-2 ble endret ved forskrift 19. des. 2008 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 22-1).

Documents

“God sosialpedagogisk praksis”...Kunnskapssyntesen 19.05.11 Side 3 1. Hovedfunn og læringsområder Syntese: “ Å sammenføye til en helhet” Om prosjektet og om datainnsamlingen