A r e n A T r ø n d e l A g | 2 / 2 0 0 8A r e n A T r ø n d e l A g | 2 / 2 0 0 8

T R Ø N D E L A G

Beskjed:

Vi trenger strengere miljøregler!

Fra: Trøndersk næringslivTil: Regjeringen v/Erik Solheim

Vill i sertifikatjungelen? Vi gir deg oversikt over

miljøsertifikatene

SIVA-direktør Harald Kjelstad:

- Trøndelag har alle forutsetninger for

å lykkes

Arena Trøndelag er et bredt trøndersk samarbeidsprosjekt mellom

nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, Trondheim kommune, Innovasjon

norge, nAV, lO, nHO Trøndelag, næringsforeningen i Trondheim og

SpareBank 1 SMn.

Arena Trøndelag skal sette agenda for debatten omkring verdiskapning og

utvikling i Trøndelag. Magasinet skal fremstå som fremtidsrettet, analytisk,

etterrettelig og overraskende.

Arena Trøndelag har et opplag på 10 000 eksemplarer.

Innhold leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Klimaogmiljøundersøkelsen

Vi trenger strengere miljøregler! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 erik Solheim: – Uten næringslivet kommer vi ingen vei . . . . . . . 6 Miljø viktig, men bunnlinja fortsatt viktigst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 grønne griser gir ikke høye priser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Klima og miljøundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 norge på etterskudd i vindmøllekampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Møllevinden feier over verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Miljømerking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 grønn markedsføring i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Fra tomme ord til handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 et VAnnvittig eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Styrker miljøvennlig båtteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 gullet på gløshaugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Næringsutvikling

– Trøndelag har alle forutsetninger for å lykkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Bidrar der lysten er tent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Kompetanseoginnovasjon

Høgskole i medvind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Fastespalter

gammelsjæfen synser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Utsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Fakta om Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Trøndelagsquiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Tore O. Sandvik, fylkesordfører i Sør-TrøndelagAlf daniel Moen, fylkesrådsleder i nord-TrøndelagVigdis Harsvik, direktør i Innovasjon norge i Sør-TrøndelagUlrik Hammervold, direktør i Innovasjon norge i nord-TrøndelagMerethe Storødegård, regiondirektør i nHO TrøndelagBerit rian, direktør i næringsforeningen i TrondheimKristian Tangen, sekretær i lO Sør-Trøndelagrune Hallstrøm, sekretær i lO nord-TrøndelagJostein Solberg, direktør i nAV nord-TrøndelagBente Wold Wigum, direktør i nAV Sør-TrøndelagFinn Haugan, adm. direktør SpareBank 1 SMnrita Ottervik, ordfører i Trondheim

dersom du ønsker å bestille/avbestille Arena Trøndelag kan du bruke skjema på følgende adresse: www.questback.com/rekommunikasjon/at

Arena Trøndelag er produsert av røe Kommunikasjon og Asplan Viak på oppdrag fra Arena Trøndelag. Arena Trøndelags arbeidsutvalg har representert eierne for oppdraget. denne består av:Asbjørn norberg, SpareBank 1 SMn – lederArild egge, nord-Trøndelag fylkeskommuneIvar Skjerve, Innovasjon norge nord-TrøndelagIngveig Holand Wahl, Trondheim kommune

røe Kommunikasjons redaksjon består av:Knut røe – ansvarlig redaktørlene Fjellstad – prosjektlederStein r. larssengrethe OpsalBjørn Marius narjordFrank Jenssen

Asplan Viaks tekster er utarbeidet av Ola S. Førland, Målfrid H. Teigen og lise H. eriksen.

design og produksjon: Bennett ASTrykk: Trykkpartner lade AS

www .arena-trondelag .no

2 3

Miljøvern er i skuddet som aldri før, men har trønderske bedrifter oppdaget

potensialet som ligger der? Jeg er fristet til å si «tja» etter å ha lest resultatene fra

Arena Trøndelags store miljøundersøkelse. Bedriftene ser nye forretningsområder

innenfor miljø og klima, men mange av mulighetene er ikke realisert – enda.

Videre forventer mange bedrifter at forretningsområder knyttet til miljø og klima

vil få økt betydning i løpet av de neste tre årene – men ikke enda.

I utkastet til ny, felles fylkesplan er djerve mål og strategier beskrevet. Vi kan

blant annet lese at «gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag

innta en ledende rolle i utviklingen av fornybar energi». da kan vi ikke sitte på

gjerdet og vente på at miljø og klima skal få enda større betydning i fremtiden.

Skal Trondheim bli hovedstaden for miljøteknologi må vi ta et felles løft nå. det er

mange andre regioner som også ønsker en slik posisjon. Harald Kjelstad i SIVA

oppfordrer trønderske bedrifter til å stå sammen og omtale hverandre i rosende

ordlag, og jeg tror han er inne på noe viktig. rogaland klarte i sin tid å samle

alle gode krefter og bli oljehovedstaden. nå er det vår tur, og miljøteknologi er

fremtiden. Vi kan bli hovedstad for miljø og miljøteknologi.

Veien til å bli miljøhovedstad går, slik jeg ser det, like mye via markedet for

produkter og tjenester som via det å få et offentlig forskningssenter eller prosjekt

lagt til Trondheim. det er bare hvis vi gir svar på spørsmålene markedet stiller

at vi gjør suksess. Videre tror jeg ikke at vi kan bli best på alle sektorer innen

miljøteknologi. Avgrenser vi oss ikke og prioriterer knallhardt i forhold til hva vi

vil satse på, blir vi ikke best på noe.

Vi går trolig den varmeste vinteren i møte på flere hundre år, og det er etter hvert

få som bestrider at vi med vårt høye forbruk og levesett har et medansvar i så

måte. Konsekvensene av oppvarmingen i form av issmelting, ekstremvær og tap

av mange menneskeliv levende fortalt i TV-ruta gjør inntrykk.

Men jeg tror at det finnes håp, og at svaret ligger i teknologien. I Trøndelag

har vi verdens fremste forskere på dette feltet. Jeg synes det er en fantastisk

tanke at vår region kan være med og spille en viktig rolle i forhold til å løse

verdens miljøutfordringer. dette vil få positive ringvirkninger for hele regionen vår,

men da hjelper det ikke å sitte på gjerdet og vente. la det bli en samstemt stemme

fra Trøndelag som sier at vi er klare for å ta ansvar – for et bedre miljø.

Berit Rian

Adm . direktør for Næringsforeningen i Trondheim

Trondheim – miljøhovedstaden?

Look to Trøndelag!Undersøkelsen er utført på oppdrag for Arena Trøndelag, og det er bedrifter

i Trøndelag som er spurt. eriksen kan ikke si noe om hvorvidt standpunktet

kan gjelde hele nasjonen. Men en ting kan hun si – Stavanger bør se til

Trondheim!

– Vi har gjort den samme undersøkelsen i rogaland. der svarer førti prosent at

de satser på miljø og klima. Andelen i Trøndelag er på femti prosent. Trønderne

er litt mer offensive, opplyser eriksen, som mener funnet er interessant, og

viser stor vilje til å tenke på miljø, dersom forholdene legges til rett. Hun vil

likevel være forsiktig med å gi tips til miljøminister Solheim.

– Men de bør ta med seg innspillet fra Trøndelag videre, og finne en

balansegang mellom regler for miljøvern og konkurransekraft mot utlandet.

NHO: Flott!– du kan trygt si at jeg er overrasket over tallene, sier Merethe Storødegård,

direktør for nHO Trøndelag.

– Men dette er bra for Trøndelag. det er bra for omdømmebygging, og flott

for forskningen som foregår på nTnU, Sintef og så videre. Vi applauderer

innstillingen. Man må kjenne sin besøkelsestid når næringslivet vil, og tar

ansvar i teknologibyen Trondheim.

Bedriftseiere med samfunnsansvarStorødegård tror at også bedriftseiere i Trøndelag er interessert i å vise

samfunnsansvar.

– det er en trend som blir stadig sterkere, men jeg tror det er viktig med

incentiver. I Trøndelag har vi en rekke andre rammevilkår som avgjør om

vi er konkurransedyktige. dersom man får strengere miljøkrav oppå disse

vilkårene, kan det være med på å gjøre trønderske bedrifter mindre konkurranse-

dyktige, mener Storødegård, som trekker frem både nHOs initiativ til

klimapanel og noX-fond som konkrete miljøtiltak.

– dette er tiltak vi er stolte av, og jeg blir glad når jeg hører at vi har et næringsliv

som er villig til å se på forretningsmuligheter innenfor strengere rammer,

sier Storødegård, som er påpasselig med å påpeke at et eventuelt strengere

regelverk også bør åpne noen muligheter for næringslivet.

– Kanskje kreves det økte muligheter for tilgang på forskningsmidler?

effektive midler, ikke en papirmølle som bare oppleves belastende.

HjertesakStorødegård og nHO er opptatt av å se miljøsatsing i et bredt perspektiv.

– en av våre hjertesaker er miljøvennlig krafttilgang i Trøndelag. Vannkraft

burde vært bygget ut, i likhet med gasskraftverk med CO2-rensing. det er en

rekke ting som kunne vært gjort for å være miljøvennlig samtidig som man

fikk økt verdiskaping.

– dette er et overraskende høyt tall, sier sosialøkonom lise Haaland eriksen

hos Asplan Viak AS, som har stått for klima- og miljøundersøkelsen i høstens

Arena Trøndelag.

– Strategisk sett kunne en ventet at næringslivet ville svart annerledes.

Jeg synes det er en høy andel.

Vil, men får ikke lovHalvparten av bedriftene i undersøkelsen er helt eller delvis enig i at myndig-

hetene må sette strengere miljøkrav for å gi næringslivet incentiver til å satse

på miljøvennlig produksjon og etterspørsel.

– næringslivet mener at det er dette som må til for å få fokus på miljø.

Undersøkelsen viser også at veldig mange har et ønske om å ta ansvar og bidra

til miljøet. Men, de har eiere som krever overskudd, og andre rammebetingelser,

som gjør dette vanskelig. Jeg tror de ønsker å få mulighet til å bidra via

strengere regler fra myndighetene.

– Hvor tydelig er tendensen?

– det er litt ulikt hvordan bedriftene svarer. de som sier de har miljø som

satsning er klart mer positive enn de som ikke har det. Snittet er omtrent

halvparten, men fordelingen mellom de to gruppene er åtti prosent for dem

som satser på miljø, mot tretti prosent for dem som ikke gjør det. Men tretti

prosent er høyt for en slik gruppe. det ser ut til at de fleste virksomheter ser

at de kan bidra.

– Vi må kjenne vår besøkelsestid når næringslivet i Trøndelag vil ta samfunnsansvar, sier Merethe Storødegård, direktør for NHO Trøndelag . Hun innrømmer at hun er noe overrasket over at halvparten av næringslivet mener det trengs strengere regler for miljøvern .

4 5

Beskjed:

Vi trenger strengere miljøregler!

Halve næringslivet etterspør strengere miljøregler fra myndighetene .

Fra: Trøndersk næringsliv

Til: Regjeringen v/Erik Solheim

Tekst og foto: Stein R . Larssen

7

Vi spurte lise Haaland eriksen, sosialøkonom i Asplan Analyse, som har

gjennomført miljøundersøkelsen som presenteres i denne utgaven av Arena

Trøndelag.

– Hvor dypt stikker egentlig trønderske bedrifters engasjement for miljø og

klima?

– Jeg leser svarene i undersøkelsen slik at bedriftene er reelt opptatt av miljø.

Viktigheten av å tenke miljø i hverdagen varierer jo mellom bransjene. da er det

et ganske bra resultat når rundt halvparten av alle bedrifter sier de satser på

miljø. I tillegg scorer trøndersk næringsliv jevnt over bedre enn i en tilsvarende

undersøkelse vi har gjennomført i rogaland (se også egen artikkel, red.anm.),

sier Haaland. På klingende rogalandsk.

– Det tar seg vel bedre ut å si at egen miljøsatsing handler mer om «samfunnsansvar»

enn å styrke bunnlinja. Blir ikke en slik undersøkelse litt som å rope i skogen, du får

de korrekt svarene slik tidsånden krever?

– Å si at en ikke er opptatt av miljø i dag er vanskelig å tenke seg. derfor spør

vi i dybden, konkrete spørsmål om bedriften faktisk har lagt om produksjonen,

satser dere på nye forretningsopmråder? når vi borrer i problemstillingene

finner vi substans. Miljøengasjementet vises også i praktisk handling,

sier Haaland eriksen.

det er tildels betydelige ulikheter i miljøengasjementet mellom bransjene.

– At energibransjen scorer høyt i miljø- og klimatenking skulle vel bare mangle,

mener Haaland eriksen. – det er vel så interessant å høre hva bedriftene svarer

når vi ber dem se se tre år fremover. Her utmerker transportbransjen seg.

de har ikke kommet langt nok i dag, men er den bransjen som i størst grad

tror klima blir viktigere fremover. de forventer tydeligere krav om miljøvennlig

transport fra sine kunder, og de forbereder seg på det.

energi og landbruk har til felles at de lever av å foredle naturressurser.

likevel havner de på hver sin ende av skalaen i undersøkelsen. energi ligger på

topp i miljøengasjement, med landbruket tilsynelatende diltende et stykke etter.

– Hvordan forklarer du at to næringer som begge lever så tett på naturen og

miljøet kommer så ulikt ut i undersøkelsen?

– det er ikke så lett å svare sikkert på. en forklaring kan være at myndighetene

over lang tid har hatt et sterkt fokus på miljøvennlig energi og alternative

energikilder. de sterke politiske forventningene til energibransjen har nok ikke

vært like klart uttrykt overfor primærnæringene, tror Haaland eriksen.

– Asplan konkluderer med at det er «flere som ser mulighetene enn som

realiserer dem». Da er det vel mye annet enn miljø og klima som prioriteres

høyere i hverdagen?

– de fleste bedriftene ser at miljø blir viktigere, og de forventer nye

rammebetingelser som gjør at de må tenke mer miljøvennlig. Men de svarer

også at strengere regler må til for at de skal endre adferd. Vi tolker dette slik

at bedriftene rett og slett forholder seg til de rammebetingelsene som gjelder.

det betyr også at de sjelden vil løpe foran myndighetskravene, med mindre

de ser åpenbare gevinster i form av omdømme og lønnsomhet. Så realistiske

må vi nok være, mener lise Haaland eriksen.

6

– Uten næringslivet kommer vi ingen vei

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener

de mest miljøvennlige bedriftene også er de

mest lønnsomme .

Miljø viktig, men bunnlinja fortsatt viktigst

Miljø- og klimatiltak prioriteres mest når det kan gi bedre omdømme eller penger i kassen .

Samtidig svarer trønderske bedrifter at de satser på miljø først og fremst fordi de vil ta samfunnsansvar .

Er det egentlig noen motsetning i å svare politisk korrekt og samtidig drive god forretning?

Tekst: Frank JenssenFoto: Asplan Viak

FAKTA• Undersøkelsen er besvart av 520 bedrifter fra hele Trøndelag

• 31 prosent av bedriftene har tilholdssted i Nord-Trøndelag, 68 prosent i Sør-Trøndelag

• Følgende bransjeinndeling er benyttet: • primærnæringene• industri• energi• bygg og anlegg• varehandel• hotell- og restaurantvirksomhet• transport• bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting• personlig tjenesteyting

– Uten næringslivet kommer vi ingen vei med å utvikle ny miljøteknologi.

resultatene fra undersøkelsen er svært positive og viser at mange bedrifter

er samfunnsbevisste og omstillingsvillige, skriver Solheim i en epost til Arena

Trøndelag.

– Bedriftene opplever at nye miljøkrav ikke nødvendigvis er til skade for

virksomheten, og undersøkelser viser at de mest miljøvennlige bedriftene

også er de mest lønnsomme, hevder statsråden. Han påpeker også hvor viktig

myndighetenes rammebetingelser er.

– de er det viktigste redskapet vi har for å stimulere til miljøtiltak og for

å vri utviklingen i retning av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter.

det er viktig at bedriftene konkurrerer på like vilkår, og at alle tilpasser seg de

virkemidler som innføres. det er derfor positivt at næringslivet selv etterlyser

strengere krav.

Solheim skriver videre at «en rekke lover, forskrifter, avgifter og andre tiltak

regulerer bedrifters forhold til det ytre miljøet. Slike reguleringer har vært viktige

for å stimulere til miljøtiltak. Undersøkelsen gir et godt grunnlag for et positivt

samspill mellom næringslivet og miljøvernmyndighetene i tiden framover.»

VISSTE DU AT:Man ved hjelp av såkalt CLN-teknologi får til over 90 prosent reduksjon av NOX-utslippene i gassturbiner med konvensjonelt forbrenningssystem? Det brukes en avansert innsprøyting av vanndamp for å redusere både NOX og CO

2 . Utslipp av NOX fra dieselmotorer kan reduseres med så mye som

50 prosent ved hjelp av membraner som skiller gassene . (Kilde: www .ecoxy .no – teknologibedrift i Trondheim)

Tekst og foto: Stein R . Larssen

9 8

– dyrevelferd. det er noe folk er opptatt av. Ikke miljøvern.

Svein Berfjord lar blikket hvile på en lammeskank som henger oppunder taket

i landhandelen han driver i det ene hjørnet av nybygget på Berg gård. På motsatt

side ligger slakteriet, i andre etasje restauranten.

– Både kunder og gjester setter pris på at kjøttet vi serverer aldri har forlatt

gården. dyrene har vokst opp her, og pleid kulturlandskapet. når de slaktes,

er det vi som gjør det selv, uten transport som stresser lam og griser. Folk er

mer opptatt av slikt enn om vi slipper ut for mye CO2.

Til tross for at Svein Berfjord og Kirsti Farbu driver Berg gård på Inderøy så

energigjerrig at både Spon- og Solheim ville klappet begeistret i hendene,

er de ikke sikker på at miljøprofil er noe å satse på som forretningskonsept.

det er de ikke alene om.

Ligger ikke i grønne engerI miljøundersøkelsen Arena Trøndelag har foretatt i høst kommer det frem at

primærnæringene ikke er særlig opptatt av miljøutfordringer. de har heller

Grønne griser gir ikke høye priserLandbruket ser ikke vekstmuligheter med en miljøprofil

– Nøff! Grisene på Berg Gård rusler rundt i friluft dagen lang, og blir miljøvennlig bacon . Men landbruket i Trøndelag tror

ikke miljøvern har særlig markedsføringsverdi .

ikke videre tro på at miljøbekymringene som feier over samfunnet skal gi nye

muligheter i markedet. de tror kort sagt ikke at fremtidens fortjeneste ligger

i miljøets grønne enger.

– du vet, det er de færreste gårdsbruk som driver som oss, forklarer

Berfjord.

– Vi selger produktene våre ferdigforedlet selv, her på gården. Mange gård-

brukere selger produktene sine som råvarer til store aktører. rett i sluket,

kan du si. da har de bare lovverkets standarder å forholde seg til.

Ingen miljøideologiBerfjord og Farbu selv har heller ikke sett nødvendigheten av å miljøsertifisere

seg, eller å bruke miljøvennlighet for å åpne nye forretningsvinduer – til tross

for at et av kriteriene for at de vant Innovasjon norges Bygdeutviklingspris for

nord-Trøndelag i 2008 var miljøvennlig drift.

– Vi selger alt vi har av produkter allerede, og har først og fremst et behov for

å utvide produksjonen, forklarer bonden som driver med sau, gris og birøkt,

i tilegg til kornproduksjon. Han mener Berg gård drives meget miljøvennlig.

– Vi har ingen transport av produktene, etter som alt foregår her – du kan trygt

si at maten er kortreist. dyrene på beite står for bevaring av kulturlandskapet,

og tar vare på det biologiske mangfoldet. Vi bruker dessuten varmen fra kjøle-

aggregatene våre til oppvarming av bruket, forklarer Farbu.

– Har det vært en målsetning å drive miljøvennlig?

– nei, det ligger ingen ideologi bak det. Men dette har vært den mest

fornuftige måten å gjøre det på for oss. drivkraften har vært å utnytte verdi-

skapingen selv.

Kanskje siden?det har han lyktes godt med. det første lammet fikk han i gave av en nabo

da han ble tretti, og trengte hjelp til å rydde kulturlandskapet på gården de

hadde overtatt. da gaven hadde gjort sitt og skulle selges, satt han igjen med

sju hundre kroner for lammet.

– Meget dårlig betaling for så fint kjøtt! nå som vi gjør alt selv, får jeg åtte tusen

kroner for lammet, og all verdiskaping skjer med gårdens egne ressurser.

– Mange ser også på det å drive økologisk som et ledd i å drive miljøvennlig.

er det et alternativ?

– Jada. når vi nå planlegger å utvide driften, ligger det tegninger på bordet

som skal gjøre oss godkjent som et økologisk gårdbruk.

– likevel er ikke miljøsertifisering noe alternativ?

– Vi har vært inne på tanken på å bli sertifisert som miljøfyrtårn. dersom

markedet etterspør det, kan det godt være vi gjør det. Andre miljøsertifiseringer

er alt for omfattende. Men det er klart. Skal vi drive landbruk, må vi ta vare

på denne kloden vår.

VISSTE DU AT:

For å dyrke korn uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, bruker den økologiske bonden vekstskifte og naturlig gjødsel . Undersøkelser viser at det er flere innsekter, fugler og planter på økologiske gårdsbruk .(Kilde: okologiskmat .no)

10 11

Miljø- og klimautfordringer er et satsingsområde for rundt halvparten av eksport-

bedriftene i undersøkelsen. Personlig tjenesteyting og hotell- og restaurant-

næringen er de næringene hvor dette i størst grad er satsingsområde på det

internasjonale markedet.

Innenfor industrien er miljø- og klimautfordringer et satsingsområde for vel

halvparten av eksportbedriftene.

Ønsker å ta samfunnsansvaret ønske om å ta samfunnsansvar og å bidra til et bedre miljø er de viktigste

drivkreftene bak bedriftenes satsing på miljø- og klimautfordringer. 90 prosent

av bedriftene oppgir at dette er en viktig eller svært viktig drivkraft. deretter

følger godt omdømme. Her er hensynet til kundene aller viktigst, etterfulgt av

hensynet til ansatte, arbeidssøkere og investorer.

Bedre økonomisk lønnsomhet og ønsket om å realisere nye forretningsområder

er viktig for godt og vel halvparten av bedriftene, mens offentlige krav er en

viktig drivkraft for snaut halvparten av bedriften.

Til tross for at offentlige krav kommer sist på listen over drivkreftene som får

bedriftene til å satse på miljø og klima, er det likevel en utbredt oppfatning blant

bedriftene at myndighetene har en sentral rolle som pådriver for å fremme

miljøvennlig produksjon og etterspørsel. Halvparten av bedriftene i undersøkelsen

mener at myndighetene må sette strengere miljøkrav for å gi næringslivet

incentiver til å satse på miljøvennlig produksjon og etterspørsel. Oppfatningen

om dette er imidlertid forskjellig mellom bedrifter som har klima- og miljø som

satsingsområde, og bedrifter som ikke har det. 80 prosent av bedriftene som

i stor grad har miljø og klima som satsingsområde, mener at myndighetene bør

sette strengere krav. litt over 30 prosent av bedriftene som i liten eller ingen

grad satser på miljø og klima mener det samme.

Myndigheter, ansatte og kunder viktigst i miljøsatsingenMyndigheter, ansatte og kunder vurderes som de viktigste aktørene for å utvikle

bedriftens miljøsatsing. rundt 90 prosent av bedriftene i undersøkelsen mener

at disse tre er viktige eller meget viktige aktører i denne sammenhengen.

deretter følger organisasjoner og andre bedrifter, som vurderes som viktige

av 75 prosent, og FoU-institusjoner som vurderes som viktige av 65 prosent

av bedriftene.

Myndighetene blir særlig ansett som viktig blant bedriftene innenfor transport,

varehandel, primærnæringene og bygg og anlegg. Ansatte og kunder blir særlig

framhevet innen transport og varehandel.

det er store variasjoner i vurderingen av viktigheten av FoU-institusjonene.

disse vurderes som viktige for rundt 80 prosent av bedriftene innenfor bygg og

anlegg, primærnæringene, industri og energi. Bare 45 prosent av varehandelen

og vel 60 prosent av bedriftene innen personlig tjenesteyting oppfatter FoU -

institusjonene som viktige.

Så godt som alle bedriftene som vurderer FoU-institusjonene som viktige

aktører for å utvikle bedriftens miljøsatsing, mener at det finnes relevante

FoU-samarbeidspartnere i Trøndelag.

Bevisste medarbeidere viktigst for å synliggjøre miljøfokusBevisste medarbeidere er den viktigste faktoren for å synliggjøre bedriftens

miljøfokus- og engasjement eksternt, mener bedriftene. de ansatte vurderes

som viktigere enn både markedsføring/reklame med fokus på miljøvennlighet og

produktinformasjon med fokus på miljøvennlighet eller utvikling av miljøvennlige

produkter og/eller tjenester.

Miljø- og klimautfordringene gir nye forretningsmuligheterøkt fokus på miljø- og klimautfordringene gir nye forretningsmuligheter for

store deler av næringslivet i Trøndelag. det viser miljø- og klimaundersøkelsen

som er gjennomført for Arena Trøndelag. Undersøkelsen er besvart av

530 bedrifter både fra nord- og Sør-Trøndelag innenfor alle deler av næringslivet,

unntatt offentlig virksomhet.

det er særlig energiselskapene som opplever nye muligheter etter at miljø

og klima har kommet sterkere på dagsordenen. Mange av energiselskapene,

som tradisjonelt sett har levert vannkraft, har de siste årene orientert seg mot

alternative energiformer. I undersøkelsen ser 70 prosent av energiselskapene

nye forretningsmuligheter som følge av økt fokus på miljø og klima, og hele

60 prosent av bedriftene har realisert disse mulighetene.

Innen forretningsmessig tjenesteyting er det særlig bedrifter innen FoU-

virksomhet, arkitektvirksomhet og byggtekniske tjenester som har identifisert

nye muligheter. Vel 40 prosent av bedriftene oppfatter at økt miljø og klima

har gitt nye muligheter, mens en tredjedel leverer tjenester innenfor de nye

områdene.

Andelen bedrifter som har oppdaget nye forretningsområder innenfor miljø

og klima, er gjennomgående høyere enn andelen som har realisert disse

mulighetene. dette kan tyde på at det finnes et forholdsvis stort urealisert

potensiale.

Primærnæringene og varehandelen er de næringene med lavest andel av

bedrifter som opplever nye forretningsmuligheter som følge av at miljø og

klima har kommet sterkere på dagsorden.

Miljø og klima ventes å få økende betydningdet er gjennomgående flere bedrifter som forventer at forretningsområder knyttet

til miljø- og klima vil få økt betydning i løpet av de neste tre årene, enn det er

bedrifter som har oppdaget, eller gått inn i disse mulighetene per i dag.

dette gjelder spesielt innenfor transportsektoren hvor over halvparten

av bedriftene tror at forretningsområder knyttet til miljø og klima vil få økt

betydning de nærmeste årene, samtidig som bare 15 prosent av bedriftene har

realisert muligheter innenfor dette området per i dag. Også innenfor hotell- og

restaurantbransjen tror over halvparten at forretningsområder knyttet til miljø-

og klimautfordringer vil få økt betydning for bedriften de nærmeste tre årene.

næringslivet er omtrent delt på midten i spørsmålet om hvorvidt økt miljø-

fokus er nødvendig for at bedriften skal opprettholde sin markedsposisjon.

det er imidlertid store variasjoner i synet på dette mellom de ulike næringene.

Både innen energibransjen og transportbransjen mener et klart flertall at økt

miljøfokus er nødvendig for å opprettholde posisjonen. Innen forretningsmessig

tjenesteyting, bank, finans, industri, primærnæringene og bygg og anlegg

mener et stort mindretall på rundt 40 prosent at økt miljøfokus er nødvendig.

Positiv profilering viktigstet flertall av bedriftene i undersøkelsen mener at positiv profilering er en

viktigere årsak til at miljøvennlig teknologi tas i bruk i egen bedrift, enn både

reduserte kostnader og pålegg fra myndighetene. 60 prosent av bedriftene er

helt eller delvis enig i at positiv profilering er viktigste årsak til at bedriften tar

i bruk miljøvennlig teknologi. Vel 40 prosent mener at pålegg fra myndighetene

er viktigste årsak, mens like mange mener at reduserte kostnader er viktigste

årsak.

Miljø og klima – et utbredt satsingsområdeMiljø- og klimautfordringer er et satsingsområde for rundt halvparten av

bedriftene i undersøkelsen. dette gjelder innenfor de fleste næringene, unntatt

energinæringen og personlig tjenesteyting hvor miljø- og klimautfordringer er

et satsingsområde for henholdsvis 70 prosent og 60 prosent av bedriftene.

I den andre enden av skalaen finner vi varehandel og primærnæringene hvor

henholdsvis 40 prosent og snaut 30 prosent av bedriftene satser på miljø

og klima.

Miljø- og klimautfordringene gir nye forretningsmuligheter til store deler av næringslivet, men det er flere som ser mulig-

heter enn som realiserer disse for egen bedrift . Mange tror imidlertid at forretningsmuligheter knyttet til miljø og

klimautfordringer vil bli viktigere for egen bedrift i løpet av de neste tre årene . Ønsket om å ta samfunnsansvar og å bidra

til et bedre miljø er de viktigste drivkreftene for bedrifter som har miljø- og klimautfordringer som satsingsområde .

Primærnæringene (22)

Varehandel (65)

Hotell- og restaurantvirksomhet (30)

Industri (118)

Bygg og anlegg (75)

Transport (25)

Personlig tjenesteyting (43)

Forretn.messig tj.yting, eiendomsdrift, bank, finans (121)

Energi (13)

Økt fokus på miljø- og klimautfordringer har gitt bedriften nye forretningsmuligheter

Bedriften produserer/leverer produkter/tjenester innenfor nye forretningsområder som har oppstått som følge av økt fokus på miljø- og klimautfordringer

Forretningsområder knyttet til miljø- og klimautfordringer vil om tre år være viktigere for bedriften enn i dag

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Figur 1. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel som er helt eller delvis enig i påstandene.0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

På det nasjonale markedet På det internasjonale markedet *

Primærnæringene (22)

Varehandel (63)

Hotell- ogrestaurantvirksomhet (31)

Forretn.tj.yting, eiendom,bank, finans (116/32)

Bygg og anlegg (67)

Industri (112/48)

Transport (24)

Personlig tjenesteyting (43)

Energi (13)

Figur 2. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel bedrifter som oppgir at miljø- og klimautfordringer til

en viss grad eller i stor grad er et satsingsområde. * Andel av bedrifter som har eksport til utlandet.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Offentlige krav

Realisere nyeforretningsmuligheter

Bedre økonomisklønnsomhet

Godt omdømme hosinvestorer

Godt omdømme blantansatte og arbeidssøkere

Godt omdømmehos kundene

Ønsker å bidra tilet bedre miljø

Ønsker å tasamfunnsansvar

Figur 3. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel bedrifter som oppgir følgende drivkrefter som viktige

eller meget viktige for at miljø- og klimautfordringer er blant bedriftens satsingsområder.

Klima- og miljøundersøkelse

VISSTE DU AT:

Flaskevann forurenser 1000 ganger mer enn vann fra springen . I hotellkjeden Choice skal derfor salget av flaskevann minimeres og erstattes av egenproduserte Camelback-flasker som kan etterfylles med vann fra kranen . (Kilde: Choice .no)

VISSTE DU AT:Finnair har redusert driftskostnadene med 20 prosent blant annet gjennom drivstoffsparende tiltak som lettere flyseter og ved å montere på en ekstra tipp på flyvingene . (Kilde . E24 .no 28/9-08)

Tekst og analyse: Asplan Analyse

12 13

et stort flertall av bedriftene som har miljø- og klimautfordringer som satsings-

område har lansert nye produkter og/eller tjenester de siste fem årene som

følge av økt miljøfokus og/eller nye miljøkrav. de fleste bedriftene markedsfører

disse produktene/tjenestene som miljøvennlige overfor kundene. For flertallet av

bedriftene utgjør disse produktene mindre enn 25 prosent av omsetningen.

Godt marked for miljøteknologi i Norge og EuropaTrøndelag er kjent for sitt teknologimiljø. Blant bedriftene som deltok i bedrifts-

undersøkelsen utvikler og/eller produserer vel 50 bedrifter teknologi for

å bedre miljø og klima for salg på det nasjonale markedet. Vel 40 av bedriftene

har også ambisjoner om å selge denne teknologien på det internasjonale

markedet. Omtrent halvparten av disse bedriftene er innenfor industri- og

energisektoren, mens den andre halvparten er innenfor FoU, undervisning

og forretningsmessig tjenesteyting.

det er stor optimisme når det gjelder markedspotensialet i norge og eU for

teknologien som bedriftene utvikler. Også når det gjelder europa utenfor

eU og Asia er det mange bedrifter som ser gode muligheter for teknologien de

utvikler eller produserer. når det gjelder Afrika og Australia/Oceania vurderer

rundt 30 prosent potensialet som godt, mens omtrent halvparten av bedriftene

ikke vet hvordan markedspotensialet er i disse verdensdelene.

Best i klassen?et flertall av bedriftene i undersøkelsen mener de er omtrent like miljøvennlige

eller mer miljøvennlige enn sine konkurrenter. Bare et lite fåtall oppfatter at

de er mindre miljøvennlige enn konkurrentene sine. Særlig innenfor primær-

næringene, energi og industri mener mange av bedriftene i Trøndelag at de er

mer miljøvennlige enn sine utenlandske konkurrenter på det nasjonale markedet.

Også sammenlignet med sine norske konkurrenter på det nasjonale markedet,

mener mange av bedriftene i Trøndelag at de er mer miljøvennlige. I en rekke

næringer vurderer rundt 25 prosent av bedriftene at de er mer miljøvennlige

enn sine norske konkurrenter på det nasjonale markedet, mens bare et lite

fåtall mener at de er mindre miljøvennlige.

Flest miljøsertifiserte innen personlig tjenesteytingI de fleste næringene er rundt 10 prosent av bedriftene eller færre miljøsertifisert.

Unntakene er personlig tjenesteyting og industrien hvor henholdvsis 27 prosent

og 18 prosent av bedriftene er miljøsertifisert.

Både innenfor personlig tjenesteyting og industrien er det ISO 14001 som er

den mest utbredte sertifiseringen. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting,

bank og finans er ISO 14001 og miljøfyrtårn omtrent like utbredt.

11 prosent av bedriftene innen primærnæringene, hotell- og restaurant-

virsomhet og varehandelen er miljøsertifisert. Innen primærnæringene er

ISO 14001 og miljøfyrtårn like utbredt, mens miljøfyrtårn er mest utbredt innen

hotell- og restaurantnæringen hvor det også er et lite innslag av blomsten og

svanemerket. Innen varehandelen er det innslag både av ISO 14001, miljøfyrtårn

og svanemerket.

Innenfor bygg og anlegg, transport og energi er snaut 10 prosent av bedriftene

miljøsertifiserte. I bygg og anlegg er det flest miljøfyrtårn, men også et visst

innslag av ISO 14001 og svanemerket. Innen transport har alle de sertifiserte

bedriftene ISO 14001, mens de sertifiserte energibedriftene er miljøfyrtårn.

Avfallshåndtering og energibruk – mest utbredte miljøutfordringerAvfallshåndtering og energibruk er de miljøutfordringene som flest bedrifter står

overfor. deretter følger transport. Klimagasser er en utfordring for flest bedrifter

innenfor transport, varehandel og energi, mens arealbruk og verneområder i

størst grad gjør seg gjeldende som en utfordring for primærnæringene og

industrien. Kjemikalier og krav til deponi er en utfordring for et forholdsvis lite

antall bedrifter innen de fleste næringer.

Miljøhensyn endrer teknologi og rutinerdet er tydelig at miljøhensyn er en drivkraft for å endre både teknologi og

rutiner i næringslivet. For nesten halvparten av bedriftene i undersøkelsen

har miljøhensyn til en viss grad eller i stor grad vært en drivkraft for å endre

bedriftens teknologi de siste fem årene. For 15 prosent av bedriftene har

miljøhensyn i stor grad bidratt til å endre bedriftens teknologi.

dette har i størst grad gjort seg gjeldene innen energi, personlig tjenesteyting og

transport. I minst grad har miljøhensyn bidratt til å endre bedriftenes teknologi

innenfor bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, bank, finans og

primærnæringene.

Miljøhensyn har i enda større grad bidratt til å etablere nye rutiner og prosedyrer

i næringslivet. For over 60 prosent av bedriftene i undersøkelsen har miljø-

hensyn til en viss grad eller i stor grad vært en drivkraft for å endre rutiner og

prosedyrer. For 15 prosent av bedriftene har miljøhensyn i stor grad bidratt til

å endre bedriftens rutiner.

det er innenfor primærnæringene, personlig tjenesteyting og energi at miljø-

hensyn i størst grad har bidratt til å endre rutiner og prosedyrer.

Behov for økt miljøkompetanseInnenfor alle deler av næringslivet mener minst halvparten av bedriftene at det

er viktig å øke egen miljøkompetanse. Personlig tjenestyting, energi, hotell- og

restaurantvirksomhet og varehandelen er de næringene hvor størst andel av

bedriftene mener at dette er viktig.

en fjerdedel av bedriftene i undersøkelsen har ansatt personer med spesiell

miljøkompetanse eller videreutviklet de ansattes miljøkompetanse de siste

tre årene. dette gjelder i størst grad energiselskapene hvor over halvparten

av bedriftene har økt sin miljøkompetanse gjennom nyansettelser eller

kompetanseutvikling av egne medarbeidere. deretter følger personlig

tjenesteyting med en tredjedel av bedriftene.

Ønsker å redusere avfall og energibrukMange bedrifter har målsettinger for å bidra til et bedre miljø. Over 60 prosent av

alle bedriftene anser det som svært viktig eller viktig å redusere avfallsmengden

og energiforbruket. dette er målsettinger som alle deler av næringslivet har

mulighet til å slutte opp om.

For en del av de øvrige målsettingene varierer det en del hvor viktige disse

oppfattes å være mellom de ulike næringene. For eksempel oppfattes

reduksjon av miljøskadelig utslipp som en viktig målsetting for nesten 70 prosent

av transportnæringen, mens det å ta i bruk mer miljøvennlige innsatsfaktorer

oppfattes som viktig for halvparten av industribedriftene i undersøkelsen.

økt bruk av miljøvennlige energiformer er viktig for 70 prosent av bedriftene

innenfor hotell- og restaurantbransjen.

Større satsing i Trøndelag enn i Rogaland?Tilsvarende undersøkelse som er gjennomført i Trøndelag er også gjennomført

i rogaland. rundt halvparten av bedriftene i Trøndelag satser på miljø- og

klimautfordringer, mens andelen i rogaland er snaut 40 prosent. Bortsett fra

energi- og transportnæringen, er andelen bedrifter som satser på miljø og klima

gjennomgående høyere i alle næringer i Trøndelag enn i rogaland.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Personlig tjenesteyting

Bygg og anlegg

Forretn.tj yting,eiendom, bank, finans

Transport

Hotell- og restaurant-virksomhet

Varehandel

Industri

Energi

Primærnæringene

Vet ikke/ikke relevant Mindre miljøvennlig Omtrent like miljøvennlig Mer miljøvennlig

Figur 4. Klima- og miljøundersøkelsen: Hvor miljøvennlig mener du at deres bedrift er sam-

menlignet med utenlandske konkurrenter på det nasjonale markedet?

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Hotell- og restaurantvirksomhet

Bygg og anlegg

Forretn.tj.yting, eiendom,bank, finans

Varehandel

Transport

Industri

Energi

Personlig tjenesteyting

Primærnæringene

I stor grad Til en viss grad

Figur 5. Klima- og miljøundersøkelsen: Andel bedrifter som oppgir at miljøhensyn har vært en

drivkraft for å etablere nye rutiner/prosedyrer de siste 5 årene.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Meget viktig Viktig

Bygg og anlegg

Industri

Primærnæringene

Forretn.tj.yting, eiendom,bank, finans

Varehandel

Transport

Hotell- og restaurantvirksomhet

Energi

Personlig tjenesteyting

Figur 6. Klima- og miljøundersøkelsen: Andelen bedrifter som svarer at det er meget viktig

eller viktig å øke egen miljøkompetanse.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Bedre merking av produkter/tjenesteri forhold til hvor miljøvennlige disse er

Utvikle/ videreutvikle miljøvennlige produkter

Ta i bruk mer miljøvennligeinnsatsfaktorer i produksjonen

Redusere miljøskadelige utslipp

Øke bruken av miljøvennlige energiformer

Inkludere miljøvurderinger og miljøkostnaderi alle investeringsbeslutninger

Redusere energiforbruket samlet sett

Redusere mengden avfall

Figur 7. Klima- og miljøundersøkelsen: Andelen bedrifter som svarer at de ulike vurderer de

ulike målsettingene som viktige eller svært viktige.

Klima- og miljøundersøkelse

VISSTE DU AT:

Ecowat, et miljøteknologiselskap i Trond-heim som satser på å gjøre forurenset vann drikkbart, vant 500 .000 kroner i forbindelse med StartStøtte08 . Start-Støtte08 er en del av Innovator 08, en Midt-Norsk innovasjonsfest som arrangeres av SpareBank1 SMN og NTNU . (Kilde: Universitetsavisa, 5/5-08)

VISSTE DU AT:

Leksvik industriell vekst står bak planene om et internasjonalt vannsenter i Vanvikan . Bakgrunnen er at vannrelaterte problemer er blant verdens største helseproblemer på grunn av forurenset vann og mangelfull avfallshåndtering .(Kilde: nt-utvikling .no)

14

Tusen milliarder kronerI eU derimot, er vind i støtet.

– I 2020 skal 20 prosent av energien i eU være fornybar. For å nå det målet,

trengs mange former for energi, men vind vil være dominerende. Produksjonen

vil bli tredoblet innen 2020, forklarer Tande. Mye av dette vil være på land,

men både arealtilgang og andre forhold vil sørge for at mye utbygging vil skje

off shore, hvor om lag én prosent av vind-energien produseres i dag.

– Det har vært en formidabel vekst i vindkraft på land i resten av verden,

men ikke i Norge, sier John Tande, seniorforsker ved Sintef Energisenter AS .

– Her har det vært lite støtte til utvikling .

15

»«Norge har absolutt noe å bidra med, for eksempel

kunnskap om å fundamentere vindmøller på dypt vann .

Tekst og foto: Stein R . Larssen

Norge på etterskudd i vindmøllekampenMen på Verdalsøra fyker man i tet

Stormbyger– det er et spørsmål om virkemidler.

To dager tidligere spaserer Åge Tårnes på taket av kontorbygget – i trygg avstand

til kanten. Under ham jobber 300 mann med å bygge stativer. Store stativer.

Understell som skal tåle høy sjøgang – gjerne med en boreplattform på toppen.

eller en vindmølle. Han er direktør for forretningsutvikling for off shore vind.

dermed er han nok skikket til å takle kulingen som driver regnet inn fra fjorden.

dessuten kvalifisert til å mene noe om norsk satsing på alternativ energi.

– I Tyskland og england har de laget et sett virkemidler som passer til

mål-setningene om redusert CO2-utslipp. Her i landet har vi ikke det.

Kamp med vindmøllerHvis du ikke kan slå dem, slå deg sammen med dem, heter det. Tårnes er en

mann som kjemper med vindmøllene. Markedet for olje- og gassplattformer

i tiden fremover er ikke alene stort nok til å opprettholde virksomheten på Aker

Verdal. derfor har man vendt seg mot vindmøllebygging. Off shore-vindmøller.

Typen som står fast på bunnen, ikke flytende vindmøller, og Aker Solutions

leverer understell til dem. derfor snakket om virkemidler. norske myndigheter

konsentrerer seg om å forske på flytende vindmøller utenfor nordlandskysten

Da statsbudsjettet ble lagt frem den sjuende oktober, var skuffelsen stor hos miljøorganisasjonene over mangelen på

satsting på fornybar energi . Hos Aker Solutions på Verdalsøra var man ikke skuffet – forventningene var ikke store .

– Takket være kompetansen vår fra leveranser til olje- og gassindustrien, og anlegget vårt her ute, er vi i stand til å bidra til å bygge vindmøller også, forklarer Åge Tårnes, direktør forforretnings-utvikling for off shore vind hos Aker Solutions . Så langt har de levert seks slike vindmølleunderstell . Syv til skal leveres til sommeren .

– som tidligst kan komme på plass på forsøksstadiet i 2015. Aker Solutions

har allerede levert seks vindmøller til Tyskland, og leverer syv til Frankrike løpet

av sommeren 2009.

– I Tyskland, Frankrike og england har man besluttet at det skal produseres

så og så mye energi fra vindkraft, og så har man gitt subsidier og andre

rammevilkår for å få til dette. Jeg kan ikke se at det er noe konkret på gang

for å få fart på utbygging av vindkraft i norge, sier Tårnes.

Flaks igjen, Norge!– Tolv meter. Tjuefire meter. Trettien meter. Atten meter.

Trygt i le inne på kontoret lar Tårnes fingeren gli over kartet over nordsjøens

sørlige deler, der havet er grunt, med jevn fin sandbunn.

– Oppe langs kysten vår er bunnforholdene helt annerledes og uegnet for

bunnfaste konstruksjoner. det er dypt og ulendt. Men norsk område strekker

seg helt ned til ekofisk, og der er det fine forhold, som gjør at vi kunne koble

oss opp i mot utbyggingen som foregår i Tyskland. økonomisk ville det vært

en gunstig utbygging.

dermed kan den, for vår del, gunstige delingen av nordsjøen, som har gitt oss

oljerikdommen, også gi oss en god start på vindkraft-æraen.

– de mest ambisiøse anslagene lyder på en femtidobling offshore. Vi er vitne til

en ekstrem satsing. dersom vi følger denne tanken, snakker vi om et marked

på tusen milliarder norske kroner. dette kan norge ta del i via leveranser á la

Aker Solutions. norge har absolutt noe å bidra med, for eksempel kunnskap

om å fundamentere vindmøller på dypt vann.

Verdens dårligste støtteordningerI følge Tande mangler både rammeverk og støtteordninger for offshore vindkraft

i norge.

– I england og Tyskland, mottar produsenter av offshore vindkraft omtrent en

krone per kilowattime. Hvis vi ønsker en utbygging av offshore vind i norge

må vi få tilsvarende støtteordninger.

– Hva synes du om at norske myndigheter er så defensive når det gjelder

vindkraft?

– de er flinke til å snakke om satsing i taler, men vi ser ikke så mye i virkeligheten.

Men det er klart, det er vel ikke gjort over natten. de har jo lovet at de skal satse

mer på fornybar energi, så da regner jeg med at de vil gjøre det.

Møllevinden feier over verden,men i Norge er det mest luftige ord

som ikke kommer til å nås, hevder Tårnes. Både i Tyskland og england fordeles

det nå store felt i havet som skal brukes til produksjon av vindkraft det er dette

markedet Aker Solutions jobber mot. I tillegg håper de på at et hjemmemarked

likevel skal dukke opp.

– Vi håper og tror at vi skal være med på å sette opp et demonstrasjons-

anlegg i de sørlige deler av nordsjøen i 2011 og 2012. Vi har kontakt med

noen som jobber med dette. Men mer kan jeg dessverre ikke si, sier Tårnes

hemmelighetsfullt.

Marked på veiAt det vil komme et marked for vindkraft, er ikke Tårnes i tvil om.

– Med eUs målsetninger om å ha tjue prosent fornybar energi innen 2020,

er det ingen tvil om at vind blir viktig – selv om vind bare er en bit i et puslespill

for å produsere fornybar energi.

I norge har vi et totalt energiforbruk på 125 terrawattimer i året. regjeringen

har en målsetning om tre terrawattimer vindenergi per år i 2010, en målsetning

16 17

MiljømerkingHer er en oversikt over de mest brukte miljøsertifiseringsmerkene – både nasjonalt og internasjonalt . Miljøsertifisering gir mange fordeler . Bedriften din kan blant annet:• spare betydelige beløp på avfallskostnadene og energiregningen • redusere sykefravær og få større lojalitet blant de ansatte• oppnå profilmuligheter og kundelojalitet • få bedre rekruttering av ansatte

• Start prosessen med riktig innstilling

• Ta beslutningen på ledelsesnivå

• Finn en intern prosjektleder

• Sørg for at prosjektleder har frigjort tid til arbeidet med søknader og dokumentasjon

Merke Pris Søknad Krav Om merket/sertifiseringen

Sva

nen

Nor

den

Søknadsavgift kr 16.000

Årsavgift varierer for ulike varegruppe og

tjenester.

Søknad om miljømerkelisens må gjøres på særskilt blankett.

Søknaden skal underskrives av søker og sluttprodusent.

Søknaden sendes til Stiftelsen Miljømerking.

Miljøinformasjon: Krav om merking av produkt.

Stiller f.eks krav til innhold og bruk av miljøfarlige kjemikalier, utslipp til luft, vann

og jord, energi- og ressursbruk og avfallshåndtering. Stilles også krav til god

kvalitet og funksjon. For å få lisens for Svanemerket, må produktet tilhøre en av

Svanens produktgrupper – og deretter oppfylle alle krav som stilles innenfor

den aktuelle produktgruppen. Ulike produktgrupper har ulike krav. Kravene

endres kontinuerlig, ca hvert fjerde år.

Felles nordisk miljømerkeordning for produkter og tjenester.

Vurderer en vare eller tjeneste fra råvare til avfall, og skjerper kravene

kontinuerlig. ett av norges mest kjente varemerker. I dag kan produkter

innenfor 66 ulike produktgrupper merkes med Svanen. Tusenvis av produkter

– fra vaskemiddel til restauranter og eneboliger – er i dag svanemerkede.

I norge har vi i underkant av 400 lisenser for svanemerkede varer og tjenester

som tilsvarer flere tusen produkter.

All info: www.ecolabel.no

Blo

mst

en E

urop

a Søknadsavgift kr 12.000

Årsavgift er 0,15 prosent avårsomsetningen

i europa. I tillegg kommer rabatter i forhold til

størrelse på bedrift, lisensavgifter og rabatt om

produktetallerede er svanemerket osv.

les mer på ecolabel.no

Søknad sendes på egen blankett til Stiftelsen Miljømerking i norge.

ellers sendes søknad til det ansvarlige organ i det europeiske land hvor produktet

fremstilles. Produseres produktet utenfor europa søker du til et ansvarlig organ

i det europeiske landet hvor produktet vil bli solgt.

Miljøinformasjon: Krav om merking av produkt.

Tilsvarende som for Svanen.

den fremste europeiske utmerkelsen for produkter som oppfyller høyere miljøkrav.

Vurderer en vare eller tjeneste fra råvare til avfall, og skjerper kravene kontinuerlig.

All informasjon: www.ecolabel.no

ISO 14001Internasjonal

Søknad om sertifisering må rettes til en uavhengig tredjepart

som for eksempel dnV.

Kontinuerlig krav om miljøforbedringer.

Standarden krever at bedriften utarbeider miljømålsettinger og ledelses-

systemene som kreves for å nå slike målsettinger. Standarden krever også at

bedriften slutter seg til systemets prosesser, rutiner og virksomheter.

Hovedelementer i standarden er:

Miljøpolitikk Kontroll og utbedring Iverksettelse og drift

Planlegging ledelsesevaluering

en internasjonal standard for miljøledelses-system, som er utarbeidet av

International Standards Organisation (ISO). Passer for organisasjoner i alle

næringer. er basert på to konsepter: Kontinuerlig forbedringer og overholdelse av

regelverk ift miljøarbeid. Med miljøstyringssystem kan bedriften lettere kontrollere

hvordan virksomheten, produkter eller tjenester virker inn på miljøet.

EMASEuropa

Søknad om sertifisering må rettes til en uavhengig tredjepart

som for eksempel dnV.

Kontinuerlig krav om miljøforbedringer.

det legges vekt på at medarbeiderne i virksomheten skal trekkes med

i prosessen, og virksomheten må årlig utgi en miljørapport som er åpen

for allmennheten. det må også innhentes en bekreftelse fra Forurensings-

myndighetene om at virksomheten driver i samsvar med norsk miljøregelverk

før det søkes registrering i Brønnøysundregisteret.

Står for eco Management and Audit Scheme. eMAS er utviklet innen

rammen av eU og er en frivillig ordning for industribedrifter. Forskjellen mellom

eMAS og et miljøledelses-system som for eksempel ISO14001 er at eMAS

har enhetsspesifikk offentlig miljøinformasjon. Passer for bedrifter som ønsker

å evaluere og forbedre sin miljøinnsats. Alle offentlige og private organisasjoner

innen eU og eøS kan delta. Frivillig ordning for dem som driver eller planlegger

å drive virksomhet innen eU eller eøS.

Milj

øfyr

tårn

Nor

ge

etableringsgebyr som varierer i forhold til stør-

relsen på bedriften. Fra kr 1.800 – kr 10.800.

Årlig servicegebyr. Fra kr 800 – kr 10.000.

Kommunene er anbefalt å bære kostnaden

for selve sertifiseringen. I enkelte kommuner

må imidlertid virksomheten selv betale for

sertifiseringen.

Søknad må sendes kommunene som er sertifiseringsmyndighet. Krav om miljøforbedringer ved endrede krav.

Miljøinformasjon: Miljørapport til kommunen.

Sertifiserte bedrifter skal resertifiseres hvert tredje år.

er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot små og mellomstore bedrifter

i privat og offentlig sektor. det er et enkelt miljøhandlingsprogram og samtidig

et miljøledelsessystem hvor bedriftene gjennomfører en miljøanalyse og lager

en handlingsplan for å innfri spesifiserte bransjekrav.

Miljøfyrtårnsertifisering er et lavterskeltilbud, og det er forholdsvis enkelt

å oppfylle bransjekravene.

All informasjon: www.miljofyrtarn.no

EPDInternasjonal

Sertifiseringsorgan er ePd-norge. Krav om miljøforbedringer ved endrede krav.

Miljøinformasjon: Verifisert miljørapport til offentligheten.

en miljødeklarasjon bygger på et livsløpsregnskap (lCI/life Cycle Inventory).

For å utføre regnskapet må det samles data om tilvirkning av produktet, fremstilling

av råvarene, energi og transport. I tillegg skal også emballasje tas med.

Miljødeklarasjon av produkter og tjenester.

en miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen

til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og

objektiv måte. Forkortelsen ePd brukes både i norsk og internasjonal sam-

menheng. ePd står for environmental Product declaration – næringslivets

stiftelse for miljødeklarasjoner.

All informasjon: www.epd-norge.no

Ø-m

erke

t Nor

ge

Sertifiseringsorgan er debio. Krav om miljøforbedringer ved endrede krav.

ressurser skal utnyttes på en forsvarlig måte, dyrenes velferd skal ivaretas

og produksjon skal foregå uten bruk av kjemiske sprøytemidler eller kunst-

gjødsel.

det skal ikke finnes kunstige aroma- eller fargestoffer i økologiske produkter,

og bruk av tilsetningsstoffer skal være svært begrenset.

Sertifisering av næringsmiddel, produkter og tjenester produsert på naturens

egne premisser.

resultatet er næringsrike matvarer som bidrar positivt til miljø og helse gjennom

hele kretsløpet, fra jord til bord.

All informasjon: www.debio.no

Gode tips til bedrifter som vil miljøsertifiseres• Sørg for at du har forstått konseptet

i forhold til type sertifisering du velger å gå inn på

• Vurder bruk av konsulenter

• Velg sertifiseringspartner

• Ha en klar formening om hvordan det skal brukes i markedsføring av bedriften/tjenesten/produktet

• få bedre rekruttering av ansatte

19 18

grøset ble etablert i 1988. – den opprinnelige ideen om miljøprofilering startet

da vi for litt over 15 år siden etablerte et datterselskap i Sverige. der var det

allerede da stort fokus på miljø. Vi tok med oss dette som en plattform inn i vår

egen bedrift i norge, og siden har dette gått slag i slag, sier hun.

Ett år uten nye klær– Miljøarbeidet er positivt på mange måter. det skaper engasjement og

kreativitet internt i bedriften, og det som er godt for sjelen er godt for bedriften.

Internt er det bare positivt på alle måter å satse på miljø. eller kanskje ikke

på alle måter da, sier Karin og ler. – når det gjelder vårt tiltak fra januar om

å ikke kjøpe oss nye klær på ett år, så må jeg si jeg gleder meg til jul. Men tross

alt har det gått bra, og vi har gjennomført tiltaket. det er bare å bestemme

seg, mener Karin som denne dagen bærer en drakt hun har arvet etter sin

svigerinne. – Uansett er det viktig å legge inn noen moroelementer i hverdagen

som gjør dette positivt, sier hun.

Langt frem i egen bransje– det er et langsiktig arbeid, særlig for å oppnå effekter i markedsarbeidet.

lederne må gå foran og motivere slik at engasjementet opprettholdes, sier

Karin. det er slik vi får utvikling. noen tiltak gir resultater raskt andre er mer

langsiktige og mer krevende å finne løsninger på. når ideen først er der er det

jo mye av det vi har gjort som er innlysende, sier hun.

– Siden vi er ledende i vår bransje, må vi hente inspirasjon fra andre bedrifter,

kunder og andre miljøinteresserte virksomheter. Men ideene til hva vi skal

forbedre i eget hus må vi skape selv. der kommer de ansatte inn. I tillegg er

en av våre ansatte miljøansvarlig og bruker over halvparten av sin tid på vårt

totale miljøarbeid. Vi kaller henne bare for «Svanen», sier Karin og ler.

Stolte kundergrøset har en strategi og et bevisst forhold til hvordan de skal jobbe med miljø

både i forhold til utvikling og marked. de merker at det er en holdningsendring

«der ute». – Tidligere hadde vårt miljøarbeid mest å si for andre kunder som

også har satset på miljø. Men det var da medieoppmerksomheten mot miljø

økte kraftig for vel 1,5 år siden, at vi la en plan på hvordan utnytte vårt sys-

tematiske arbeid gjennom snart 15 år i markedsføringen og bygge en tydelig

merkevare. da fikk flere kunder mer og mer fokus på miljø, og vi har virkelig

merket en holdningsendring i markedet. Tidligere sa kundene at «miljø er greit».

nå opplever vi at kunder ringer oss etter at det har stått om oss i media, og sier

de er stolte over å være kunde hos oss. det er gøy, smiler Karin.

grøset søkte profesjonell hjelp for å spisse budskapene, innpakningen og

posisjonen de skulle bruke i markedsføringen. Tiltakene har gitt trykkeribedriften

god effekt. – Vi har fått oppslag både i Adresseavisen, Vg og TV2 på bakgrunn

av vår plan. dette har igjen gitt spinoff-effekt i andre medier. Vi har også blitt

flinkere til å tenke på hvordan vi kan utnytte potensialet i forhold til profilering

av bedriften vår, forteller Karin.

Samlende kraft for ansattedirektøren mener miljøfokuset har fungert som en samlende kraft internt.

– Vi har gått i oss selv og fokusert på hva vi gjør med hensyn til miljøet.

det resulterte blant annet i at vi i stedet for å dra med fly til utlandet på firmatur,

la siste samling til galdhøpiggen. Med tanke på rekruttering er det også positivt.

Folk er jo opptatt av å ha et godt sted å jobbe både i forhold til kultur, oppgaver

og ledelse. de som søker til oss er positive til vår miljøstrategi, sier Karin.

Rådgivere for kunder grøset ønsker å være en rådgivende leverandør for sine kunder. det er tilfeller

hvor de har anbefalt bruk av nettside i stedet for å produsere trykksaker.

grøset ønsker ikke produsere ting som går rett i søpla. – det er jo en del kunder

som trykker et par tusen ekstra siden det ikke koster noe mer, men miljømessig

anbefaler vi selvfølgelig ikke det om det bare fører til søppel.

grøset har flere miljøsertifiseringer, og mener de lærer noe nytt hver gang de

sertifiserer seg med et nytt merke. I begynnelsen av 2009 vil de bli FSC-godkjent,

og dermed ledende i europa innen sin bransje i forhold til miljøsertifisering.

– Vår bransje har slitt med røde tall i mange år, men vi har hatt gode tall.

det er mye takket være vårt miljøfokus, mener Karin Hokstad Widerøe.

FAKTA OM GRØSETVisjon: Vi skal inspirere til engasjement for menneskene og miljøet .Leverer grafisk design og trykk . 24 ansatte . Kontor i Trondheim og Oslo .Omsetning 2007: 34 15 1 488Miljøoverskudd i 2007: 1 262 500

Sertifiseringer: Miljøpriser:• Svanemerket • EMAS-Awards• ISO 14001 • Glassbjørnen• EMAS • Beste miljørapportering• Grønt Punkt

Grønn markedsføring i praksis

– Det geniale med å ha fokus på miljø,

er at det i tillegg til å gagne miljøet,

også gagner oss økonomisk i aller høyeste

grad, sier Karin Hokstad Widerøe,

adm . direktør i trykkeribedriften

Grøset i Trondheim .

Tekst og foto: Grethe Opsal

Fra tomme ord til handling

Trendforskere rapporterer at de aldri har opplevd maken til sterk trend som nå

– et formidabelt fokus og engasjement rundt klima og samfunnsansvar . Det er ingen tvil om

at vi bare er i startgropa når det gjelder miljøsatsing i Norge . Men miljø og miljøsertifisering

vil prege næringslivet mer og mer fremover, og vil være et viktig konkurransefortrinn .

foretrukket siden de var eneste tilbyder som hadde sertifisert seg. det er en

fin referanse å ha på kundelista, sier Aune og smiler.

Myndighetene foran som gode eksemplerAune mener stat og kommune er flinke til å gå foran som gode eksempler.

– Myndighetene stiller krav til seg selv og sine leverandører, og det er viktig.

Som et eksempel kan jeg nevne Trondheim kommune, som i anbudsprosesser

krever en miljøerklæring fra leverandører innenfor entreprenør- og håndt-

verkeroppdrag. I forhold til tildelingskriteriene teller miljøaspektet 20 prosent.

For å sikre at hele verdikjeden i et prosjekt har fokus på miljø, stilles med andre

ord også de samme miljøkravene til underleverandører.

Payback innen halvannet årAune hevder at man i europa har kommet mye lenger innen miljøsertifisering

og miljøkrav enn det vi har her hjemme. – dette betyr at norske bedrifter som

driver med eksport er nødt til å være sertifisert for å nå opp i konkurransen

på det europeiske markedet. norge hadde 600 ISO-sertifiserte (ISO 14001)

bedrifter i mai 2008, mens Sverige hadde 4400 på samme tidspunkt.

det viser tydelig at vi er i startgropa i forhold til miljøfokus her i landet, sier Aune.

en sertifiseringsprosess er langt fra gratis, og det krever tid å sette miljø-

fokus i system. det er ikke foretatt noen norsk undersøkelse på dette, men

en utenlandsk undersøkelse viser at det er en payback-tid på investeringene

i forhold til en sertifisering på 14–18 måneder. den største økonomiske effekten

oppnår bedriftene gjennom energibesparelser.

– det bedriften får igjen ved en slik investering er anseelse hos kunder, det

virker styrkende på omdømmet, bedriften får kontroll over sitt miljøforbruk og

ansatte opplever det som positivt, avslutter Jarle Aune.

– en kommersiell tilnærming er det viktigste for å nå frem med budskapet

i forhold til klimaproblemet, sier Jarle Aune. Han er daglig leder i Sepas.

det nystartede firmaet bistår som strategisk diskusjonspartner, rådgiver og

prosjektleder innen overordnede strategidiskusjoner rundt miljøstyring, miljø-

ledelse og miljørapportering. – Slik utviklingen ser ut til å bli nå, vil det være

viktig å prioritere hva en virksomhet skal bruke pengene til. det å satse på miljø

gir også en økonomisk vekst. det er vanskelig å drive en virksomhet som er

konkurranseutsatt uten å ha noen tanker rundt hvordan virksomheten påvirker

det ytre miljøet. Alle må ha et bevisst forhold til dette. I enkelte tilfeller må det

også avgifter til i forhold til forurensing, mener Aune.

det å ha økt miljøfokusering gir anseelse hos kunder og ansatte, og påvirker

omdømmet i aller høyeste grad. derfor blir det viktig at virksomheten gjør

noe konkret, tenker riktig og har planer videre fremover med tanke på miljøet

i følge Aune. – det er vel ingen bedriftsledere som tør å si at de ikke tenker

på miljøet når de blir spurt om det. Men det gjelder å ta skrittet fra tomme

ord til handling.

Vinn-vinn-vinn med miljøsertifiseringMiljøundersøkelsen Arena Trøndelag har gjennomført viser at det er få

trønderske bedrifter som har tatt skrittet fullt ut og blitt miljøsertifisert.

Aune beklager dette, og mener det ligger en bedriftsøkonomisk vinning i å la

seg sertifisere. – Sertifiserte bedrifter får redusert sitt totale forbruk gjennom

en slik prosess. redusert miljøbelastning, høyere omsetning, lavere kostnader

samt bedre omdømme og profil i markedet, er noen av resultatene. en annen

fordel er at bedrifter som er miljøsertifisert blir foretrukket av markedet. Som et

eksempel kan jeg nevne et rørleggerfirma i Oslo. de var først ute i sin bransje

med å bli miljøsertifisert. I en anbudsrunde utlyst av Stortinget ble dette firmaet

Tekst: Grethe OpsalFoto: Stein R . Larssen

Jarle Aune

Eksportsjef Svein Storø (til venstre) og viseadm . dir ./økonomidir . Otto Sjølien .

20 21

mangesidet utfordring. At vi som bedrift må synliggjøre spennende jobber er

en ting. Samtidig må namsos framstå som et attraktivt bosted, med spennende

boligtomter, et rikt fritidstilbud og gode skoler og barnehager. Alternativet er

å opprette avdelinger andre geografiske steder, sier Sjølien.

Stort markedOtto Sjølien tar imot oss på kontoret til daglig leder Ivar Solvi, som er ute på et

av sine mange reisedøgn. et litografi har ennå ikke kommet opp, men hviler

nonchalant mot veggen. derimot er veggene prydet av egne reklameplakater,

en samling pengesedler fra hele verden, og patentdokument fra norge, Kina,

USA, India, eU og Canada.

– Kompetanse. rett og slett. Tilgang på kloke hoder – og hoder som gjerne

bosetter seg i gjenreisningsbyen namsos, med verden som arbeidsfelt. det er

den viktigste utfordringen vår nå, sier økonomidirektør og nK Otto Sjølien.

Han ville sagt det samme også tidlig i august, noen uker før Midvestfondene og

Mallin Venture stolt varslet at de gikk inn med 15 millioner kroner i selskapet.

Uten kloke hoder hjelper det ikke med all verdens kapital.

– Misforstå ikke. det var en viktig milepæl for Salsnes Filter å få nye eiere med

frisk kapital. nå kan vi sette fart, framfor å ta mange, forsiktige steg mot samme

mål. Først og fremst skal vi intensivere markedsarbeidet internasjonalt og styrke

vårt eget forsknings- og utviklingsarbeid. Men igjen; det viktigste i nær framtid

er å skaffe nødvendig kompetanse – samt å bygge kompetanse. det er en

De brukes som en solskinnshistorie fra næringslivet, og hedres gjerne med en pris i ny og ne .

Selv er Salsnes Filter mer opptatt av tilgangen på kloke hoder .

Et VANNvittig eventyr

FAKTA• Etablert: 1991• Antall ansatte: 26• Omsetning 2007: 45 millioner NOK• Største eiere: Mallin Venture , Midvestfondene,

Audun Fosseng, Jarle Rasmussen, Knut Mørkved . • Aktuell: Fikk nylig verdiskapingsprisen i Nord-Trøndelag

for sin teknologi med vann- og avløpsrensing, samt partikklfjerning fra vann .

Tekst og foto: Bjørn Tore Hals

– en halv prosent av verdensmarkedet ville gitt Salsnes Filter 750 millioner

i omsetning, skyter Sjølien inn, når vi penser han inn på emnet.

– Og målet er?

– Vi er midt i en omfattende strategiprosess, sammen med våre nye og gamle

eiere. Jeg vil ikke tallfeste målet her, men kan si at vi målsetter å flerdoble

omsetningen i løpet av tre til fem år. det er en betydelig utfordring for et lite

selskap med små ressurser bare å få innpass, men vi arbeider svært målrettet

internasjonalt, og har stor tro på at arbeidet skal lykkes.

Satsing krever gode partnere. I norge er miljøer i Sintef, nTnU og Aquateam

solide medspillere. Videre er det opprettet samarbeid med tilsvarende miljøer

i andre deler av verden. Blant annet er Salsnes Filter i startfasen på et samarbeid

med universitetsmiljø i Kina, med tanke på å skape et marked i verdens raskest

voksende økonomi. Aller lengst i den internasjonale satsingen er de kommet

i USA og Canada.

Støtte fra Innovasjon norge og andre tilsvarende aktører har vært og er fortsatt

viktige bidrag til å kunne satse internasjonalt.

den bevisste satsingen utenfor norges grensepåler, ser han som helt naturlig.

norge er fortsatt det største markedet for Salsnes Filter, men for hver installasjon

de selger, gjør de samtidig sitt eget hovedmarked mindre.

Salsnes Filter har også en teknologi verden har bruk for. de er langt fra alene

om å tilby rensing av vann/avløp, men teknologien til Salsnes Filter har en egen

evne til å gjøre det både bedre og billigere enn konvensjonell teknologi.

– Vi har tro på framtida, for å si det sånn, sier Sjølien med et optimistisk smil.

I tillegg krever installasjonene lite fysisk plass. Plass er alltid en betydelig

utfordring, både i nybygg og oppgraderinger av eksisterende renseanlegg.

Startet med naboens behov det hele startet som en fiks ide i gründer Audun Fossengs hode for snart

20 år siden. Hjemme på Salsnes hadde han et settefiskanlegg som nærmeste

nabo. en virksomhet med stort behov for rensing av vann og avløp. Antagelig

var de ikke alene om behovet, mente Fosseng, som startet med å utvikle det

som skulle bli en innovativ renseteknologi på verdensbasis. I et lite lokale –

i ei lita grend – i bittelille Fosnes kommune.

Første maskin var i drift et par år senere. I år vil Salsnes Filter produsere mellom

70 og 80 enheter. Teknologien og produktene blir videreutviklet fortløpende.

Ingenting overlates til tilfeldighetene. Selv om Salsnes Filter lager maskiner

som svært få faktisk skal se med det blotte øye, har de også satset tungt på

design i samarbeid med Inventas Industridesign i Trondheim.

– de største endringene i selskapet kom rundt år 2000. da begynte vi for alvor

med et seriøst markedsarbeid, samt å knytte oss tettere og mer forpliktende

mot FoU-miljøene i regionen. det var riktig og nødvendig, og er et arbeid som

bare vil bli styrket i årene framover, sier Sjølien.

Selv på starten av 90-tallet var ordet «miljø» forbundet med litt «jåleri», og et

begrep som helst storpolitikere flottet seg med.

– Å arbeide med miljø ble ikke sett på som spesielt fancy. den tida er definitivt

over. Miljø er satt på dagsordenen over hele verden, og holdt fram som en av

verdens største samlede utfordringer.

Med Salsnes Filter sine øyne, er det lett å føye til et «heldigvis».

– Miljøsatsingen er blitt mer uavhengig av konjunktursvingninger. Hadde dagens

finanskrise kommet for 10–15 år siden, ville ulike miljøsatsinger lett havnet på

hylla til stormen var ridd av. Slik er det ikke lenger. Miljøarbeidet står ved lag, selv

om nok også vår bransje vil merke konkjunkturene i noen grad, sier Sjølien.

Flyttemelding ikke aktueltSalsnes Filter har base på Salsnes og i namsos, men må ta i bruk verdensatlaset

for å vise fram sine marked.

– Har dere noen gang vurdert å flagge ut bedriften?

– logistikkmessig hadde det helt klart vært enklere om vi var lokalisert i Oslo,

Trondheim eller Stjørdal. Men det er nå en gang her kompetansen sitter.

Å melde flytting av kjernekompetansen er ikke veldig aktuelt i dag.

Salsnes Filter holdes gjerne fram som et fyrtårn i internasjonal miljøteknologi.

Tilfeldig?

– Ja, egentlig er det det. Vår region har ikke det store miljøet for miljøteknologi,

med noen unntak. regionen har heller ingen vesentlige naturgitte fordeler eller

ulemper. Men vi har kompetansemiljøer som nTnU og Sintef, noe som er av

stor betydning for vår del. Om det er få aktører i regionen, er de til gjengjeld

betydelige og det er mye spennende på trappene. Men Midt-norge kan på

ingen måte sammenlignes med eksempelvis Tønsberg-miljøet, hvor en del

vellykkede satsinger har ført til betydelig knoppskyting og et større industrielt

miljø innen miljøteknologi.

– Kan Salsnes Filter være et tilsvarende lokomitiv i Midt-Norge?

– Vi er iallfall avhengig av å være en del av et større kompetansemiljø. Kan vi

bidra til knoppskyting, så gjerne det. Samtidig er det vel også andre aktører

som må på banen. Hvordan dette skal gjøres har jeg ingen sterke meninger om

i dag, men det er klart det er mulig å bygge et solid midtnorsk miljø.

– Solskinnshistorien Salsnes Filter. er det slik dere opplever historien selv?

Otto Sjølien smatter litt på spørsmålet. Fullt klar over alle prisene de har mot-

tatt, og at de stadig trekkes fram som en suksesshistorie. et arktisk svar på

«the american dream». den lille gründeren som lyktes med sin store ide.

– Salsnes Filter er en suksess, det er det ingen tvil om. Fra Audun fikk ideen og

fram til der vi er i dag, har det skjedd en voldsom utvikling. Men det er altfor

tidlig å si om vi lykkes internasjonalt ennå. Vi er helt i starten av denne satsingen.

Men vi har et godt grunnlag gjennom et sterkt teknologisk produkt og solide

referanser. Samtidig har vi nylig fått inn nye eiere med kapital, kompetanse og

nettverk. At framtida ser lys ut er det ingen tvil om, sier Sjølien.

»«Salsnesfiltrene er kompakte, effektive systemer for

rensing av avløpsvann .

23

– Vi baserer oss på grundig og helhetlig kunnskap innen den maritime industrien,

sier daglig leder Arnulf Hagen.

– Med vår metodikk og våre dataverktøy bistår vi skipsbransjen med å utvikle

mer miljøvennlige farkoster. det handler om å bruke minst mulig drivstoff,

og å redusere utslipp av CO2-gasser og svovel i internasjonale farvann. dnV

pronavis beregner med sin ekspertise forventet miljøeffektivitet for skipene

som produseres i dag.

Utslippene per skip utgjør en samfunnskostnad, samtidig som skipene også gjør

sin nytte. Omfanget av transportvirksomheten er høyt. det jobbes derfor med

å sette grenser for utslipp noe som blant annet utøves av International

Maritime Organization. dnV pronavis er også sentrale i å gi innspill til dette

arbeidet.

Flere utfordringer Hagen forteller at hovedløsningene ligger i følgende punkter:

– Vi kan forbedre basisteknologien på skipene, som for eksempel motorene.

Skipenes design og form kan optimaliseres, og dermed utgjøre en utslipps-

begrensing på ca 25–30 prosent. I tillegg kan vi endre hele transportsystemet

slik det er organisert i dag. det er uansett ingen enkelttiltak som vil kunne løse

miljøutfordringene alene, påpeker han.

Fortsatt mener Hagen det er et gap mellom hva som er ønskelig å hva som er

gjennomførbart. dette må rendyrkes på en god måte innen de neste femten

årene.

– Bra gevinstdnV pronavis ønsker å gjøre rederiene i stand til å beregne de riktige valgene

for hvordan de vil bygge sine skip i framtiden.

– Miljøforbedringstiltakene vi beregner vil gi en bra gevinst også på kostnads-

sidene. Selv den høyeste CO2-skatten (førti euro per tonn CO

2) vil bli ganske

liten i forhold til drivstoffkostnadene med dagens oljepris, tror Hagen.

På sikt har selskapet som ambisjon å bli ledende i verden på sine tjenester.

– Vi ønsker å utgjøre et komplett maritimt miljø etter hvert. I dag samarbeider

vi blant annet med nTnU innen forskning, og målet er å bli sterkere også på

forskningsfeltet.

dnV pronavis ble opprettet i 2001 som et utspring av selskapet MArInTeK.

I 2005 ble selskapet kjøpt opp av det norske Veritas. – Vi er i dag blant de

beste på vårt fagfelt, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Hagen.

Styrker miljøvennlig båtteknologiMed mål om å redusere CO

2-utslippene i skipsbransjen jobber selskapet DNV proNavis med å utvikle miljøvennlige og

kostnadseffektive løsninger . Optimal design og form kan alene utgjøre en utslippsbegrensning på rundt

25–30 prosent, i følge firmaet .

Tekst: Bjørn Marius NarjordFoto: DNV proNavis

Gullet på GløshaugenTrøndersk næringsliv og andre med miljøambisjoner kan ha håp for frem-

tiden . For det er kanskje gull det som glimrer på Gløshaugen, midt i vårt

trønderske nabolag . I hvert fall ifølge sjefen for Europas beste ingeniør-

utdanning innen miljø og bærekraftig utvikling, Ingvald Strømmen:

– Studentene er gullet vårt! De blir flere, det blir jevnere kjønnsfordeling

og de blir stadig dyktigere, sier den ivrige dekanen ved Institutt for

ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), ved NTNU .

– Her ved teknologutdanningen merker vi sterk interesse fra norsk nærings- og

arbeidsliv. Mange ønsker å samarbeide med oss om å utvikle ny teknologi og

komme i gang med ny forskning. Bedre løsninger for klima og miljø ligger

innbakt i det aller meste av det vi gjør sammen. Vi har egne «næringslivsringer»

knyttet til utdanningene våre, ja vi inviterer til og med bedriftene til å være med

å påvirke hvordan fremtidens utdanningsløp skal se ut. Så tett må samspillet

være skal vi klare å utvikle ny kunnskap, møte fremtidens utfordringer og utnytte

de mulighetene som byr seg, mener Strømmen.

Hva med maten?Men om Ingvald Strømmen er stolt over samarbeidsavtaler med StatoilHydro,

Veritas, Siemens og mange andre, kaster han gjerne en utfordring over til

trøndersk næringsliv. –Trøndelag er også sterke på matproduksjon og varehandel.

Tenk hvilke muligheter – både for produktivitet og miljøgevinster – som kan

ligge innen fagområder som logistikk, industriell økologi, drift og vedlikehold,

kuldeteknikk og energiøkonomisering. Jeg tror nok dette er næringer som kan

ha mye å hente på å bygge egen kompetanse, gjerne i samarbeid med våre

forskningsmiljøer, sier Strømmen.

– Men kanskje er det litt typisk at det er de bransjene som lever i den sterkeste

internasjonale konkurransen som også er mest opptatt å være helt i forkant

med kunnskap og teknologi. de som er mindre eksponert internasjonalt føler

kanskje ikke det samme behovet? Potensialet deres for forbedringer er imidlertid

ikke noe mindre av den grunn.

Flere hodernTnU forsyner nasjonen med 80 prosent av våre sivilingeniører, ca. 1200

uteksamineres hvert år. Om fem år har antallet sivilingeniører fra IVT-fakultetet

økt fra 400–500 til 600–800 hvert år. Ingvald Strømmen mener det er bruk

for hver eneste en.

– Jo visst, menneskets bruk av teknologi har påført oss miljøproblemer.

Miljøhensyn var ikke særlig fremtredende i for eksempel flyteknologiens barn-

dom. Men i dag er det nettopp ny teknologi som gir oss mulighet til å løse de

samme klimautfordringene som transport og annen energibruk har gitt oss.

Og da trenger vi de dyktige hodene. Flere og flere – også blant ungdommene,

det ser vi blant annet på søkertallene til oss – ser at løsningen på de

menneskeskapte problemene ligger i ny teknologisk utvikling, hevder han.

– Se på dagens offshorebransje, utviklet med utgangspunkt i norsk skipsfart.

Se på hvor sterkt IKT og søkemotorteknologien står i norge. Både på disse

og andre områder har teknologisk utvikling og satsing hatt enorm betydning.

det samme vil være tilfelle for klima- og miljøutfordringene – vi er i full sving

allerede. Og på alle disse feltene har nTnU og Sintef spilt viktige roller, og vil

etter alle solemerker være betydelige bidragsytere i tiden som kommer også.

det ligger store muligheter for å utvikle ny nasjonal og regional industri basert

på den forskning vi utfører innenfor ingeniørvitenskap, mener Strømmen.

Smartere avgifterStrømmen må kunne betegnes som optimist med tanke på hva menneskene

kan utrette med ny teknologi, men er samtidig veldig klar på at samfunnet må

innrettes smartere. – det hjelper ikke med ny teknologi hvis det ikke legges

til rette for å utvikle og bruke den. For eksempel kan nok avgiftssystemet vårt

kalibreres bedre enn i dag for å legge til rette for å gjøre mer miljøvennlige

valg i hverdagen – både for bedrifter og familier, mener Strømmen. Han viser

til at forslaget til statsbudsjett nå premierer miljøvennlige nybilkjøp, et skritt i

riktig retning, ifølge Strømmen.

Nye produkter og bedrifterdet er ingen selvfølge å være i tet. Men nok et bevis på Trondheimsmiljøets

posisjon fikk vi nylig, da det ble kjent at Sintef og nTnU er med på hele 12

av 17 søknader som går til finalen foran det endelige valget av nasjonale

forskningssentre for miljøvennlig energi (FMe). Strømmens fakultet er fra før

involvert i nTnUs sentre for Fremragende Forskning (SFF) gjennom CeSOS

(Center for Ships and Ocean Structures), og er attpåtil deltaker i seks og vert-

skap for to nasjonale forskningssentre, såkalte «Senter for forskningsdrevet

innovasjon» (SFI).

– Alt dette er spennende, både for trøndersk og norsk næringsliv for øvrig, mener

Strømmen. – det er klart at nTnUs deltagelse i slike sentra styrker mulighetene

til å utvikle nye produkter, prosesser og bedrifter. Men vi kan nok bli dyktigere

både på å overføre teknologien til bedriftene, og for så vidt også i å utvikle

nye bedrifter, mener Strømmen. Han peker på at det har kommet flere gode

eksempler på nystartede bedrifter gjennom Inkubator gløshaugen.

Klimaros & -risSom dekan ved det største fakultetet for sivilingeniørutdanning i norge ønsker

Ingvald Strømmen seg også større ambisjoner for høyere utdanning og

forskning. Han er enig med nTnU-rektor Torbjørn digernes, som i en

kommentar til statsbudsjettet sa at norge «er tilbake på rett kurs – men kjører

fortsatt bare i førstegir».

– Om det går litt for sakte på noen områder, er det jo desto mer gledelig at vi

nettopp på klimaområdet får god uttelling ved at regjeringen setter av betyde-

lige midler til blant annet å etablere de nye nasjonale forskningssentrene for

miljøvennlig energi, sier Strømmen. – denne satsingen, sammen med det store

antall søknader fra nTnU/Sintef, viser at Trondheim kommer til å styrke seg

ytterligere som hovedsete for utvikling av ny miljøteknologi i norge.

FAKTA• DNV proNavis er et trondheimsbasert datterselskap

av Det Norske Veritas .

• Selskapet leverer kunnskap, metoder og verktøy for design av skip, samt analyser og beslutningsstøtte for maritime verdikjeder .

• Gjennom spisskompetanse, ny metodikk og unike verktøy gjør DNV proNavis skip og skipstransport mer effektiv og miljøvennlig .

Tekst: Frank JenssenFoto: Gorm Kallestad/Scanpix/NTNU Info

22

VISSTE DU AT:

7 av 10 nordiske bedrifter sier de sparer penger på miljøtiltak, mens 4 av 10 sier det har bidratt til å øke inntektene . (Kilde . E24 .no 28/9-08, undersøkelse i regi av Accenture .)

Ingvald Strømmen

Miljø og kostnaderdnV pronavis beregner også ressurseffektivitet for kundene. likevel er det

gjerne miljøet som nevnes i festtalene, og elementer som kostnader kommer

ofte litt i bakgrunnen.

– disse tingene henger sammen, og vi jobber systematisk med å utvikle våre

verktøy for å skape et bilde av helheten, sier Hagen.

25 24

– du vet, Trøndelagsregionen har tradisjonelt sett vært så rik på mennesker

og naturressurser at det ikke har vært behov for samarbeid. det har vært

småhøvdinger over alt som alle har hatt nok med seg selv. Og dermed har vi

sløst bort en del muligheter.

Kjelstad har ikke en gang rukket å sette seg før han er i gang. Temaet for dagen

er næringsutvikling og samarbeid, og det er noe SIVA-direktøren brenner for.

– Se for eksempel på kraft. Hadde trønderne forent seg tidlig nok og sammen

bygd opp et sterkt e-verk i Trøndelag, kunne regionen i dag styrt energipolitikken

selv. Ingen hadde snakket om «energikrisen». I stede kom Statkraft inn og kjøpte

opp det som den gangen het Trondheim e-verk, og hver for seg er ingen av

kraftselskapene sterke nok. der rotet Trøndelag bort en viktig sjanse. Men det

finnes heldigvis alltid mulighet til å gjøre ting nytt og bedre, mener Kjelstad.

Han klarer ikke å skjule sin begeistring for Stavanger og Jæren, og det

samarbeidet de har.

– det Stavanger og Jæren sammen har oppnådd er helt fabelaktig. de gjør

hverandre gode. Fylkeskommune, Stavanger kommune, oljebransjen, landbruket

– alle står sammen i et unikt samhold. derfor kapret de oljevirksomheten og

ble norges oljehovedstad. I år er de europeisk kulturhovedstad. det er veldig

imponerende.

Ingen grense under vannKjelstad synes fylkesgrensen mellom Sør- og nord-Trøndelag er kunstig, og

mener den er et hinder for samarbeid. – Jeg sier som ubåtkapteinen i Harald

Heide-Steen jr.’s skikkelse: «Vi kan jo ikke se den grensen onder vann». nord- og

Sør-Trøndelag burde vært en region. det er positivt at trønderne ser både mot øst

til Sverige og vest til Møre og romsdal for samarbeid. I forhold til fiskeoppdrett

for eksempel, går det ikke noe naturlig skille mellom Trøndelag og Møre.

Men Møre og romsdal er en egen region, og på samme måte er Trøndelag en

naturlig enhet, både historisk og kulturelt. den trønderske identiteten er sterk.

Og sammen har denne regionen alle forutsetninger for å lykkes.

nord-Trøndersk «lillebrorkompleks» og Sør-Trøndersk arroganse har Kjelstad

ingen sans for. Han mener alle hadde tjent på økt kunnskap om alt som skjer

i regionen, og etterlyser større kunnskap og bevissthet.

– I nord-Trøndelag er det mye spennende på gang. Se for eksempel på industri-

miljøene i Verdal som nå er over barnesykdommene. de har blitt et mønster

– Trøndelag har alle forutsetninger for å lykkes

Skal det bli fart på næringsutviklingen, vi må bli flinkere til å stå sammen og snakke positivt om hverandre, mener

SIVA-direktør Harald Kjelstad . Han fnyser av det han mener er en kunstig fylkesgrense mellom trøndelagsfylkene .

– Trøndelag er en sterk, naturlig enhet bundet sammen både historisk og kulturelt,

og sammen har denne regionen alle forutsetninger for å lykkes, hevder SIVA-direktøren .

Tekst og foto: Lene Fjellstad

FAKTA

• Selskapet for industrivekst (SIVA) er et statsforetak under Kommunal- og regionaldepartementet, men eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet .

• SIVA skal være pådriver for innovasjon, nyskaping og nye arbeidsplasser over hele landet, og investerer i fysiske og organisatorisk infrastruktur .

• Hovedkontoret ligger i Trondheim i Norges største innovasjonssenter, Pirsenteret/Leiv Eiriksson senteret .

for andre deler av landet. Tenk bare på alle spinnoff-bedriftene som har dukket

opp i kjølevannet av Aker Verdal alene, en industrigigant med over 800 ansatte.

det er alltid morsomt å ta med besøkende til Verdal for da kan ingen unngå

å bli imponert. Verran, namsos, rørvik, Overhalla og ikke minst Stjørdal er

andre spennende miljøer. Så det blir for enkelt å tro at Sør-Trøndelag hadde v

ært bedre tjent på et samarbeid mot øst og vest. det sentrale Trondheims-

miljøet må være raus med miljøene i nord-Trøndelag. når vi lærer de

å kjenne er det lett la seg imponere. Jeg bruker å erte trønderne litt og si at de

må bli bedre til å fortelle hvor dyktige de andre er, og vise hvor stolte de er av det

rundt seg. Men det ligger et alvor bak det. For når investorer og andre får høre

om alle de dyktige bedriftene rundt deg, forstår de også at du er flink. derfor

må vi huske på hverandre i alle sammenhenger, og skryte av hverandre.

Hvor drømmer oppfyllesKjelstad mener Trondheim er, og må være, motoren i regionen, og at det ligger

et gjensidig avhengighetsforhold mellom regionshovedstaden og distriktene.

– enhver region er avhengig av et sterkt senter. Trondheim har et stort ansvar

i forhold til å ta en lederrolle, mobilisere og aktivere til nyskapning dersom hele

regionen skal løfte seg. Jeg mener Trondheim kan være stolt over seg selv

i forhold til det ansvaret byen har tatt på akkurat dette området.

– det ligger en stor utfordring i å gjøre byen og resten av Trøndelag attraktiv

for unge og flinke mennesker. Vi vet at slike mennesker ønsker muligheter

for påvirkning og inntjening, de vil ha et nettverk ut i verden, og har lyst til

å fortsette å lære. Alle drar vi dit våre drømmer kan oppfylles. Ansvaret for å

tiltrekke seg unge, flinke mennesker hviler både på by og næringsliv. Vi har

fantastiske muligheter med regionens mange studenter. Mange av disse har

hatt positive opplevelser her som studenter, og drømmer om å komme tilbake.

livet er ikke bare praktisk. derfor må vi vise frem alt, naturen, kulturlivet – alt,

sier Kjelstad entusiastisk.

Vie eierne oppmerksomhetTrøndelag kan ikke vise til mange store bedrifter med hovedsete i regionen.

Kjelstad skulle ønske flere konsernledere var stasjonert her, men velger å se

praktisk på utfordringen.

– Ja vel, så er det slik at det er få ledergrupper som har hovedsete i Trøndelag.

Men vi må huske på at for enkelte bedrifter er det riktig å flytte tyngdepunktet

fra Trøndelag på grunn av økt behov for kapital og nye markeder. det kan vi

ikke kjempe imot, så da får vi i stedet forholde oss til det. dette er ikke så

farlig dersom vi hele tiden klarer å skape nye bedrifter. dessuten må vi bli

flinkere til å vie de eierne vi har er oppe i Trøndelag mer oppmerksomhet,

mener Kjelstad.

Han er svært optimistisk på vegne av næringsutviklingen i regionen.

– Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Trøndelag har et rikt utvalg av næringer

representert. Videre har vi masse kultur. Faktisk ser jeg ikke noe som vi ikke har.

det eneste som mangler er at vi står sammen. Var det ikke trønderne kanskje

som fikk stoppet Olav Haraldsson på Stiklestad da trønderne forente alle gode

krefter? Med samarbeid kan vi bekjempe hvem og hva som helst!

Harald Kjelstad

Næringsutvikling

26 26 27

Tekst og analyse: Asplan Analyse

Sør-Trøndelag har hatt en vekst i eksport i perioden 2005-2007, mens

nord-Trøndelag har hatt en nedgang. eksporten av fisk fra nord-Trøndelag

har økt i denne perioden. I første halvår 2008 ser det ut til at trenden for

nord-Trøndelag har snudd. dette halvåret har både Sør- og nord-Trøndelag

hatt en betydelig større eksportvekst enn landsgjennomsnittet.

Trøndelag har i perioden 2002–2006 hatt en høyere andel bedrifter med

positiv driftsmargin enn landsgjennomsnittet. Særlig stor er forskjellen mellom

nord-Trøndelag og landet samlet sett.

Regionale forskjeller i næringsstruktur og bedriftsstørrelsenæringsstrukturen er noe ulik mellom de ulike regionene i Trøndelag. I tråd med

hva man kan forvente har Trondheimsregionen langt større innslag av tjeneste-

ytende næringer og betydelig mindre jordbruk, skogbruk og fiske enn de andre

Trøndelagsregionene. Sysselsettingen innenfor offentlig sektor utgjør omtrent

en like stor andel av den samlede sysselsettingen i alle regionene. I Innlandet

og Kysten-Fosen er det sysselsatt omtrent like mange i sekundærnæringene

som i tjenesteytende næringer, mens det i de andre regionene prosentvis er

sysselsatt en del færre innenfor sekundærnæringene.

Av de 212 000 personene som var sysselsatte i Trøndelag i 2007, var

54 prosent sysselsatte i Trondheimsregionen. Ser man på det reelle antallet

sysselsatte i regionene har Trondheimsregionen flest sysselsatte innenfor

samtlige næringer med unntak av jordbruk, skogbruk og fiske hvor det er

Frostating som har flest sysselsatte.

Næringsutvikling

FAKTARegionsinndeling:Frostating: Steinkjer, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Verran, Inderøy

Innlandet: Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Selbu, Tydal

Kysten-Fosen: Hemne, Snillfjord, Hitra, Røya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Orkdal, Leksvik, Mosvik

Namdalen: Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka

Trondheimsregionen: Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik

Flere av indikatorene som gjennomgås i dette kapittelet viser små endringer

fra ett år til et annet. likevel kan vi se tegn til endringer når vi ser noen år

i sammenheng. At en del av indikatorene også analyseres på regionnivå, gir

mulighet for å se hvordan utviklingen kan slå ulikt ut i ulike deler av fylket.

Samtidig er utviklingen i de øvrige regionene minst like interessant fordi

betydelige deler av sysselsetting og næringsliv også er lokalisert der. I 2007 økte

den samlede sysselsettingen i Trøndelag med 8000 personer. relativt sett var

veksten størst i nord-Trøndelag med 4,6 prosent, mens landsgjennomsnittet

var 4 prosent. Tjenesteytende næringer sysselsetter flest i begge fylkene.

næringslivet i Trøndelag domineres av mange små bedrifter. Over halvparten

av alle bedriftene med ansatte har fra en til fire sysselsatte.

Begge fylkene har hatt en økning i antall sysselsatte innenfor kunnskaps-

intensive næringer fra 2006 til 2007. Sør-Trøndelag er det fylket i landet som

har hatt den største veksten fra 2006 til 2007. Fra 2006 til 2007 har det

vært en vekst i antallet sysselsatte innen kunnskapsintensive næringer i alle

Trøndelagsregionene med unntak av Innlandet. Frostating har relativt sett hatt

den største økningen.

det er etablert færre nye bedrifter i norge i 2007 enn året før. I Sør-Trøndelag

er det en nedgang i antallet nyetableringer sett i forhold til folketallet, mens

det i nord-Trøndelag er utforandret. nyetableringene i Trøndelag gjenspeiler

de nasjonale trendene for hvilke næringer det skjer nyetableringer i. Om lag

60 prosent av alle nyetableringer skjer innen tjenesteytende næringer. det var

i 2007 en nedgang i antall nyetableringer i Trondheimsregionen og i Frostating

i forhold til folketallet. I namdalen, Kysten-Fosen og Innlandet er det en økning

sammenlignet med 2006.

Nord-Trøndelag har en høyere sysselsettingsvekst enn resten av landet . Kunnskapsintensive næringer vokser i både

Nord- og Sør-Trøndelag . Sammenlignet med resten av landet var Sør-Trøndelag det fylket som hadde sterkest vekst

i kunnskapsnæringer i 2007 .

Bidrar der lysten er tent

- Bli lys, sa Vår Herre, og det ble lys . –Blilyst, sa ti innlandskommuner for fem år siden,

og det ble både lyst, tilflytting og nye arbeidsplasser .

Steinar Skjedingstad .

Tallene fra Asplan Viak som viser 217 nyetableringer i regionens innlands-

kommuner i fjor får smilet frem hos Steinar Skjerdingstad, daglig leder

i Blilyst.

– Jeg vil ikke gå så langt som å ta æren for at Innlandet utmerker seg posi-

tivt med hensyn til nyetableringer. Men jeg håper og tror vi har bidratt til å

skape fortrinn for våre kommuner. Vi har jobbet hardt for å skape en kultur for

entreprenørskap. Blilyst ønsker å legge til rette for de som har lysten i seg til

å skape noe. Målet er at flere skal bo og jobbe i våre kommuner. På de fem

årene har fokuset dreid fra å skape nye arbeidsplasser til å få nok arbeidskraft

til innlandskommunene.

den som ønsker å etablere en bedrift i en Blilystkommune kan få god bistand

gjennom Blilyst.

– Vi kan skaffe til veie kontorer med tilhørende fasiliteter i et miljø med flere.

Videre kan vi hjelpe til med nettverksbygging, og presentere bedriften for

potensielle kunder. en av suksessfaktorene våre er at vi har kontaktpersoner i

hver enkelt kommune, og de som tar kontakt med oss får oppfølging gjennom

disse. likevel er det til syvende og sist folk selv som må skaffe seg arbeid og

et marked. Vi bidrar der lysten til dette allerede er tent.

Slow livingSkjerdingstad mener det først og fremst er bolystfaktorer som gjør at noen

orienterer seg ut på landet.

– Flere av våre kommuner scorer høyt på dagens næringslivs årlige kåring av

beste kommune å bo i. Tydal er i en særstilling, kåret til en av norges ti beste

kommuner. Trøndelags innlandskommuner kan tilby en god skole, full barne-

hagedekning og et trygt oppvekstmiljø. dette er viktig for folk i småbarnsfasen.

Videre er det et stabilt klima og vakker natur med mange friluftsmuligheter

for alle med slike interesser. det annerledes liv, gjerne kalt «slow living», har

blitt trendy, mener Skjerdingstad.

Skjerdingstad mener det er mange gode argumenter for bedriftsetablering

i utkantstrøk.

– lavere arbeidsgiveravgift er for bedrifter med mange ansatte en viktig

faktor. Tenk for eksempel på HÅg på røros som har 250 ansatte. Videre er

det mer stabil arbeidskraft enn i byene, og et tettere nettverk hvor du blir kjent

med kundene på en helt annen måte. I starten av Blilyst-prosjektet jobbet

vi hardt for å få full bredbånddekning, og dette har gitt bedriftene mye større

fleksibilitet. det gjelder å ville, våge og vokse, avslutter Steinar Skjerdingstad

og sikter til prosjektets kjerneverdier.

Tekst og foto: Lene Fjellstad

FAKTA• Blilyst omfatter trøndelagskommunene Røros, Oppdal, Selbu,

Meldal, Rennebu, Midtre Gaudal, Tydal og Holtålen samt Os og Rindal kommune .

• Verdiene som ligger til grunn for Blilyst er å ville, å våge og å vokse .

• Satsingsområdene fra 2007 til 2010 er omdømmebygging/- tilflytting, ungdom og entreprenørskap, næringsutvikling og opplevelser samt desentralisert utdanning .

• Blilyst er organisert som en bedrift med eget styre og generalforsamling .

28 29

I de mindre befolkningstette regionene i Trøndelag er det et større innslag

av bedrifter med få ansatte enn med mange ansatte. I alle regionene utgjør

bedrifter med 1–4 sysselsatte minst 50 prosent av det samlede antallet bedrifter

som har ansatte. Andelen er størst i namdalen med 60 prosent, og minst

i Trondheimsregionen med 50 prosent.

Setter man et skille mellom bedrifter med mellom 1–99 sysselsatte og

100 eller flere sysselsatte, finner vi en større andel av sistnevnte bedrifter

i Trondheimsregionen, Innlandet og Frostating. der har ca. 1 av 100 bedrifter

over 100 ansatte, mens i Kysten-Fosen og namdalen har om lag 1 av

200 bedrifter 100 ansatte eller mer.

Økt sysselsetting i Trøndelag i 2007 den samlede sysselsettingen i Trøndelag økte med 8 000 personer i 2007.

Samlet sett var det om lag 213 000 sysselsatte i nord- og Sør-Trøndelag

ved årsskiftet 2007/2008. Veksten i sysselsetting var relativt sett størst i nord-

Trøndelag i 2007, hvor den også var høyere enn på landsbasis. I nord-Trøndelag

en del næringer med et betydelig kunnskapsinnhold faller utenfor SSBs definisjon

av kunnskapsintensive næringer. I nord-Trøndelag finner vi for eksempel et

høyt kunnskapsnivå innen deler av primærnæringene, men det gir ikke utslag

på statistikk som viser omfanget av kunnskapsintensive næringer i fylket.

Fra 2006 til 2007 har det også vært en økning i andelen sysselsatte i kunn-

skapsintensive næringer i nord-Trøndelag. Samtidig har det vært en økning

i det totale tallet på sysselsatte i begge fylkene. likevel er den økningen vi ser

i andelen sysselsatte i kunnskapsintensive næringer forholdsvis større enn den

generelle økningen i sysselsetting i fylkene. Ved utgangen av 2007 var derfor en

større andel av arbeidsstokken i begge fylkene sysselsatt i kunnskapsintensive

næringer enn ved utgangen av 2006.

de siste årene har andelen sysselsatte innen kunnskapsintensive næringer vært

relativt stabil i Trøndelagsregionene, men fra 2006 til 2007 har det vært en

betydelig vekst i alle regionene med unntak av Innlandet. den største økningen

har vært i Frostating på 11 prosent i løpet av året. Frostating hadde ved utgangen

av 2007 om lag 2 800 personer sysselsatt i kunnskapsintensive næringer.

Totalt var det 40 000 sysselsatte i Frostating i 2007. Både Kysten-Fosen og

Trondheimsregionen har hatt en økning på om lag 10 prosent i perioden,

og namdalen en økning på 6 prosent. I Innlandet har tallet på sysselsatte

i kunnskapsintensive næringer vært uforandret det siste året.

Nedgang i nyetableringerI 2007 ble det etablert 49 000 foretak i norge, noe som er en nedgang på om

lag 2 000 fra året før. Av alle foretakene som ble etablert i 2007, var det kun

et fåtall som hadde sysselsatte. På landsbasis hadde 8 prosent av nyetablerte

foretak sysselsatte, og tallene for Trøndelag ligger på samme nivået.

Både for norge samlet sett og i de fleste fylker har det i 2007 blitt etablert

færre bedrifter, også sett i forhold til folketallet, enn hva som var tilfellet

i 2006. reduksjonen i nyetablerte foretak kan skyldes at arbeidsmarkedet har

vært svært godt, og at en lavere vekst i økonomien gjør at færre våger å starte

egen bedrift. I Sør-Trøndelag har det vært en nedgang i antallet nyetableringer

i forhold til folketallet fra 2006 til 2007, mens andelen i nord-Trøndelag

er uforandret. Statistikken viser at det er en sammenheng mellom hvilke

fylker som har de største byene og den høyeste etableringstakten i landet.

I fylkene med de største byene etableres det flere nye foretak sett i forhold til

innbyggertallet enn i de andre fylkene.

På landsbasis var 60 prosent av nyetablerte foretak innenfor tjenesteytende

næringer i 2007, 17 prosent innen sekundærnæringene og 12 prosent innen

sosial og personlig tjenesteyting.

Samlet sett gjenspeilte de nyetablerte foretakene i Trøndelag i all hovedsak

de nasjonale trendene i 2007. nesten 60 prosent av alle nyetableringene i

2007 var innenfor tjenesteytende næringer. I Sør-Trøndelag ble det etablert

1634 nye foretak innen tjenesteytende næringer og i nord-Trøndelag 526.

Av alle nyetableringene i Trøndelag i 2007, var om lag 15 prosent i sekundær-

næringene. I Sør-Trøndelag var 14 prosent og i nord-Trøndelag 12 prosent

av etableringene innenfor andre sosiale og personlig tjenester. I denne kategorien

inngår blant annet fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport.

Sett i forhold til innbyggertallet i Trøndelagsregionene, er det i Trondheims-

regionen det etablerers flest nye foretak. Sammenligner man de andre regionene

er antallet forholdsvis likt. det som skiller 2007 fra de foregående årene, er at det

har vært en nedgang det siste året i de to mest folkerike Trøndelagsregionene,

Frostating og Trondheimsregionen. I Innlandet, Kysten-Fosen og namdalen

var det derimot en økning i antall nyetablerte foretak sett i forhold til

innbyggertallet fra 2006 til 2007.

nettotilveksten i antall foretak på landsbasis var spesielt stor i 2006

sammenlignet med de to foregående årene. Sør-Trøndelag har hatt en økende

nettotilvekst de siste tre årene. nord-Trøndelag hadde en liten nedgang

i 2005, men hadde i 2006 en positiv tilvekst sett i forhold til folketallet.

gitt den generelle nedgangen i antall nyetableringer i 2007 kan man forvente

en tilsvarende reduksjon i nettotilveksten per 1000 innbyggere, men disse

tallene for 2007 er dessverre ikke mulig å beregne nå fordi tall for opphørte

foretak i 2007 ikke er tilgjengelig enda.

Innlandet Namdalen Kysten-Fosen Frostating Trondheimsregionen

Kulturell- og personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Off.adm. og forsvar, sosialforsikr.

Undervisning

Sekundærnæringer Helse- og sosialtjenester Tjenesteytende næringer

Pros

entv

isnæ

rings

ford

elin

g

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Figur 1. Andel sysselsatte innenfor ulike næringsgrupper i Trøndelagsregionene ved utgangen

av 2007. Kilde: SSB.

5–9 ansatte 10–19 ansatte 20–49 ansatte100–249 ansatte1–4 ansatte 50–99 ansatte

250 ansatte og over

Frostating Innlandet Kysten-Fosen Namdalen Trondheimsregionen

Ande

lbed

rifte

r

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Figur 2: Andel bedrifter i Trøndelagsregionene i forhold til hvor mange bedriftene sysselsetter

per 3. Kvartal 2008. Kilde: SSB.

var den på 4,6 prosent, i Sør-Trøndelag på 3,8 prosent og for landet samlet

sett på 4 prosent. Ved utgangen av 2007 jobbet 35 prosent av de sysselsatte

i Trøndelag innen tjenesteytende næringer, 20 prosent med helse- og sosial-

tjenester og 19 prosent i sekundærnæringene.

Kunnskapsintensive næringer sysselsetter stadig flere i Trøndelagen kunnskapsøkonomi kjennetegnes av innbyggere med høy utdanning,

kontinuerlig læring gjennom livet og gode muligheter for deling og spredning av

kunnskap. Alle næringer er i større eller mindre grad basert på kunnskap der

medarbeiderne spiller en viktig rolle. SSBs definisjon av kunnskapsintensive

næringer inkluderer følgende næringsgrupper:

• Post- og telekommunikasjoner

• Finansiell tjenesteyting og forsikring

• databehandlingsvirksomhet

• Forskning og utviklingsarbeid

• Annen forretningsmessig tjenesteyting (f.eks konsulent- og rådgivnings-

tjenester innenfor jus, revisjon, arkitektur, bedriftsrådgivning etc.)

det er knyttet stor interesse til utviklingen i kunnskapsintensive næringer, fordi

man antar at jo større andel av regionens sysselsatte som jobber i kunnskaps-

intensive næringer, jo større er potensialet for verdiskaping i regionen. det er

derfor interessant å se på utviklingen innen kunnskapsintensive næringer både

for fylkene og i Trøndelagsregionene.

I flere fylker er andelen sysselsatte i kunnskapsintensive næringer i forhold til

total sysselsetting på samme nivå som i nord-Trøndelag. dette er fylker uten

større byer, og det nivået disse fylkene ligger på kan blant annet forklares

ved at de større byene ofte er sentre for innovasjon og kunnskapsutvikling.

Mulighetene for utveksling og utvikling av kunnskap er større der, fordi tilgangen

på nettverk og møtesteder er bedre. Sør-Trøndelag ligger på en tredjeplass på

landsbasis i 2007, og er det fylket som har hatt den største veksten fra 2006 til

2007. økningen var på over en prosent, og ved utgangen av 2007 var nesten

15 prosent av arbeidsstokken sysselsatt innen kunnskapsintensive næringer.

en del av forklaringen på de store forskjellene mellom fylkene kan også være at

Ande

l sys

sels

atte

2006 2007

Oslo

Aker

shus

Sør-

Trøn

dela

g

Norg

e

Hord

alan

d

Roga

land

Vest

-Agd

er

Busk

erud

Vest

fold

Tele

mar

k

Aust

-Agd

er

Østfo

ld

Trom

s

Hedm

ark

Mør

e og

Rom

sdal

Oppl

and

Nord

land

Finn

mar

k

Sogn

og

Fjor

dane

Nord

-Trø

ndel

ag

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

Figur 3. Andel sysselsatte i kunnskapsintensive næringer (jmf. SSBs definisjon over) av

totalt ansatt sysselsatte ved utgangen av 2006 og 2007, nasjonalt og fylkesfordelt. Kilde: SSB

2005 2006 2007

Nyet

able

rte

fore

tak

per 1

000

innb

ygge

re

0

2

4

6

8

10

12

14

Tron

dhei

msr

egio

nen

Nam

dale

n

Kyst

en-F

osen

Innl

ande

t

Fros

tatin

g

Figur 5. Antall nyetablerte foretak, med unntak av offentlig forvaltning og primærnæringene,

per 1000 innbyggere i Trøndelagsregionene. Kilde: SSB.

2005 2006 2007

Nyet

able

rte

fore

tak

per 1

000

innb

ygge

re

Oslo

Vest

-Agd

er

Aker

shus

Busk

erud

Hord

alan

d

Roga

land

Vest

fold

Sør-

Trøn

dela

g

Norg

e

Tele

mar

k

Østfo

ld

Aust

-Agd

er

Mør

e og

Rom

sdal

Trom

s

Finn

mar

k

Oppl

and

Sogn

og

Fjor

dane

Nord

-Trø

ndel

ag

Hedm

ark

Nord

land

0

5

10

15

20

25

Figur 4. Antall nyetablerte foretak med unntak av offentlig forvaltning og primærnæringene per

1000 innbygger for årene 2005-2007, nasjonalt og fylkesfordelt. Kilde: SSB.

Næringsutvikling

Knut Hovdal

31

– HinT har bygd opp et godt renommé over tid, og det ligger mye målbevisst

arbeid bak de fagretningene vi har i dag. I tillegg har et høyt nivå innen forsknings-

kompetanse, noe som igjen gir utslag i utdanningstilbudet, sier Hovdal.

40 prosent av de ansatte ved HinT har «førstekompetanse», det vil si

kompetanse utover lektornivå. det er veldig høyt i forhold til høgskolene

i resten av landet.

Eneste i Europa– Vi bruker å si at vi er en lang høgskole, humrer rektoren, og begrunner dette

med at HinT har fire avdelinger jevnt fordelt i Stjørdal, levanger, Steinkjer og

namsos. noen av studietilbudene ved høgskolen er ganske unike. I Stjørdal for

eksempel ligger avdeling for trafikklærerutdanning. den er den eneste i europa

på dette nivået, og har i tillegg til egen forskning koblinger til nTnU/Sintef og

deres forskning på trafikksikkerhet.

– Et samfunnsansvar nettopp samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner er noe også HinT ser

nytten av.

– Vi er veldig opptatt av dette, og har samarbeid gående med både Høgskolen

i Sør-Trøndelag og nTnU i Trondheim. det er et faktum at det er kamp om

studentene, men det går an å ha to tanker i hodet på en gang. det er viktig for

oss å ha gode relasjoner til omgivelsene generelt, sier Hovdal, og understreker

at de kompetanseutfordringene samfunnet har i framtiden, krever tett og godt

samarbeid med samfunns- og næringsliv.

Søker kvaliteten annen viktig faktor for HinT er at høgskolen klarer å lokke studentene til sine

studier, tross konkurranse med de store byene og tilbudene der.

– Igjen er det attraktive studier som frister. dette fører til at vi får gode kandidater

til høgskolen vår, og akkurat dette er en viktig grunn til at nivået er så høyt som

det er ved HinT, mener Hovdal.

– Studentene søker kvalitet når de velger studier, og alle trekker ikke nødvendig-

vis til bykjernene. Faglærerutdanning i musikk, masterstudiet i Kunnskaps- og

innovasjonsledelse og Husdyrsstudiet er eksempler på populære studier som

trekker mange gode søker fra hele norge, fortsetter han.

Hovdal forteller at HinT har kuttet ned i antall studietilbud, hele åtte fra i fjor,

og dette frigjør dermed ressurser til de gjenværene studiene.

– da får vi mer kvalitet i det vi gjør.

Mye tyder på at han har rett i akkurat det.

30

37 prosent av nyetableringene i norge i 2001 var fortsatt i drift i 2005.

disse foretakene hadde tredoblet sysselsettingen fra 2001 til 2005 tilsvarende

en vekst på 33 051 personer. Overlevelsesgraden var størst innen næringene

kraft- og vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet, med henholdsvis

51 og 46 prosent.

Vil eksportveksten i Trøndelag fra 1 . halvår 2008 vedvare?I perioden 2005–2007 økte den samlede eksporten fra norge betydelig – også

når vi holder olje- og gassektoren utenfor. Veksten i eksportinntekter fra varer

med unntak av skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensat økte med

33 prosent i løpet av disse tre årene. Hordaland er det fylket med størst eksport.

Sør-Trøndelags eksport er omtrent på samme nivå som eksporten fra Oslo

og Akershus. nord-Trøndelag eksporterer omtrent like mye som Hedmark,

Oppland og Troms.

I Sør-Trøndelag var veksten i eksport på 64 prosent fra 2005–2007, mens

det i nord-Trøndelag var en nedgang på 5 prosent i samlede eksportinntekter.

det har vært en nedgang i eksport av bearbeidede produkter fra nord-Trøndelag,

samtidig som det har vært en økning i eksport av fisk. denne økningen har

likevel ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for den nedgangen det har vært

i eksportinntekter tilknyttet bearbeidede produkter.

I første halvår 2008 var det, sammenlignet med samme periode i 2007, en

vekst i samlet eksport av varer utenom oljeplattformer, råolje, naturgass og

kondensater fra norge på om lag 7 prosent. I samme periode var veksten

i eksport fra nord-Trøndelag på 22 prosent, og i Sør-Trøndelag 21 prosent.

I både nord- og Sør-Trøndelag står bearbeidede varer for de største eksport-

inntektene. I tillegg har begge fylkene en del eksport av fisk. I nord-Trøndelag

utgjør eksport av fisk den samlede eksporten av matvarer og drikkevarer

på fra fylket på 435 mill. kroner. I Sør-Trøndelag er det i tillegg til eksport

av fisk på 1 673 mill. kroner, en eksport av andre mat- og drikkevarer på

46 mill. kroner i første halvår 2008.

2004 2005 2006

Netto

tilve

kst f

oret

ak p

er 1

000

innb

ygge

re

Osl

o -Ve

st-A

gder

Roga

land

Hord

alan

d

Sør-

Trøn

dela

g

Norg

e

Sogn

ogFj

orda

ne

Vest

fold

Øst

fold

Aker

shus

Busk

erud -

Aust

-Agd

er

Hedm

ark

Finn

mar

k

Nord

-Trø

ndel

ag

Mør

eog

Rom

sdal

Trom

s

Nord

land

Tele

mar

k

Opp

land

-1

0

1

2

3

4

5

Figur 6. nettotilvekst foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene,

per 1000 innbyggere for årene 2004–2006, nasjonalt og fylkesfordelt. Kilde: SSB.

Hord

alan

d

Vest

-Agd

er

Roga

land

Mør

e og

Rom

sdal

Vest

fold

Tele

mar

k

Nord

land

Østfo

ld

Busk

erud

Sogn

og

Fjor

dane

Sør-

Trøn

dela

g

Aker

shus

Oslo

Oppl

and

Hedm

ark

Nord

-Trø

ndel

ag

Trom

s

Aust

-Agd

er

Finn

mar

k

2005 2006 2007

Eksp

ort a

v va

rer i

mill

iard

er k

rone

r

0

10

20

30

40

50

60

Figur 7: eksport av varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater

per fylke for årene 2005–2007 i milliarder kroner. Kilde: SSB.

Matvarer og drikkevarer Råvarer Brenselsstoffer Bearbeidede varer

Hord

alan

d

Roga

land

Vest

-Agd

er

Mør

e og

Rom

sdal

Vest

fold

Tele

mar

k

Nord

land

Østfo

ld

Busk

erud

Sogn

og

Fjor

dane

Sør-

Trøn

dela

g

Aker

shus

Oppl

and

Oslo

Hedm

ark

Nord

-Trø

ndel

ag

Trom

s

Aust

-Agd

er

Finn

mar

k

Eksp

ort1

.hal

vår

2008

imill

iard

erkr

oner

0

5

10

15

20

25

30

35

Figur 8: eksport av varer utenom oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater fordelt på

varesektor og fylke for 1. halvår 2008 i milliarder kroner. Kilde: SSB.

Høgskole i medvindIngeniørutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er lagt ned .

Likevel har skolen en økning i studenttallet på 16,8 prosent siden 2001 – mot et

landsgjennomsnitt på åtte prosent . – Kvalitetsstudier gjør at studenter ikke

nødvendigvis trekkes til bykjernen, mener rektor Knut Arne Hovdal ved HiNT .

FAKTA• ca 400 årsverk

• 4000 studentårsverk

• Over 40 tilsatte med doktorgrad

• ca 40 prosent av faglige ansatte med første kompetanse

• Fire studiesteder, fem avdelinger

• ca 700 uteksaminerte kandidater årlig

• 380 millioner kroner i totalbudsjett

• 340 millioner i bevilgning fra Departementet

• 13 bachelorgrads-/profesjons-/kandidatstudier

• I tillegg: Årsstudier, videreutdanninger og kurs

• Fire mastergradsstudier

Høy trivsel ved campus Steinkjer . Attraktive studier gjør HiNT til en vinner i kampen om studentene .Tekst: Bjørn Marius Narjord og foto: HiNT

Næringsutvikling Kompetanse og innovasjon

men de siste årene har andelen for begge høyskolene økt litt. For begge

høyskolene utgjør inntekter fra norges forskningsråd under en prosent, mens

dette er en betydelig inntektskilde for nTnU.

Næringslivets FoU-innsats gir vekst og arbeidsplasserTotalt ble det utført forskning og utvikling for 32,8 milliarder kroner i norge

i 2006. Bedrifter med over 5 ansatte utfører halvparten av dette, mens FoU

i universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter utgjør den andre halvparten.

Samlet FoU utgjør 1,52 prosent av bruttonasjonalproduktet (BnP) for 2006,

det samme som i 2005. dette er klart lavere enn for 2004 og 2003, noe som

i stor grad skyldes en sterk økning i BnP1.

næringslivets forsknings- og utviklingsaktivitet er svært viktig for utviklingen

av ny kunnskap, nye produkter og tjenester. Industrien er fortsatt den største

FoU-aktøren, og stod for 49,0 prosent av de totale FoU-utgiftene i 2006.

Tjenestenæringene sto for 41,8 prosent. Industriens FoU-kostnader økte med

700 millioner, eller 10,5 prosent, sammenliknet med 2005. Tjenestenæringenes

FoU-utgifter økte med 800 millioner, eller 14,8 prosent. de siste årene har det

vært tjenestenæringene som har bidratt mest til økningen i FoU-aktiviteten.

Tjenestenæringens FoU-utgifter økte med 31,8 prosent over toårsperioden

2004–2006, mens økningen i industrien bare var 9,4 prosent2. en stor andel av

næringslivets driftsutgifter til FoU er knyttet til IKT. For tjenesteytende næringer

med minst 20 sysselsatte var 71,3 prosent av disse utgiftene IKT-relatert, mens

andelen for industrien var 19,9 prosent. I 2006 brukte næringslivet nesten

2,1 milliarder kroner på FoU på energi- og miljøteknologi3.

næringslivets FoU-aktivitet varierer i stor grad mellom fylkene. gjennomsnittet på

landsbasis er 3 FoU-årsverk i næringslivet pr. 1000 innbyggere. Sør-Trøndelag

ligger noe over snittet med 4,3 FoU-årsverk i næringslivet pr. 1000 innbyggere,

mens nord-Trøndelag har 1,1 FoU-årsverk i næringslivet pr. 1000 innbyggere.

Sør-Trøndelag er på en tredjeplass på landsbasis i forhold til FoU-årsverk

i næringslivet sett i forhold til innbyggertallet. nord-Trøndelag ligger i lavt på

denne statistikken. Sammensetningen av næringslivet i fylket, både i forhold til

hvilke næringer som dominerer og størrelsen på bedriftene, kan være forklaringer

på dette. FoU-innsatsen til næringslivet øker generelt i forhold til størrelsen på

virksomheten og graden av kompleksitet i produktene og tjenestene som leveres.

Samtidig kan det for eksempel gjerne ligge FoU-aktivitet til grunn for suksessen

til småskala primærprodusenter, men dette vil ikke bli synliggjort i denne typen

statistikk. likevel kan det gjerne være formålstjenlig med en bevissthet i fylket

på å tiltrekke bedrifter og næringer som investerer i FoU.

33 32

Kompetanse og innovasjon

de fleste av indikatorene som gjennomgås i dette kapittelet viser små endringer

fra ett år til et annet. Vi har derfor sett på noen av dem i et litt lengre perspektiv

for å få fram utviklingen over tid. I tillegg gjennomgår vi noen indikatorer som vi

ikke tidligere har analysert for Trøndelag for å få et enda bedre bilde av hvordan

kompetansen i befolkningen har utviklet seg, og hvor utviklingsorientert og

innovativt næringslivet er.

Utdanningsinstitusjonene i begge fylkene er viktige for forskning og utvikling,

for innbyggerne og for næringslivet. Høgskolen i nord-Trøndelag har økt antallet

studenter betydelig mer enn den generelle økningen i studentkullene fra 2001.

nTnUs økning har vært på linje med den generelle økningen i antall studenter,

mens Høgskolen i Sør-Trøndelag har hatt en mindre økning. Fra 2006 til 2007

var det en nedgang i antallet studenter både nasjonalt og i Trøndelag.

næringslivets FoU-innsats utgjør halvparten av FoU-innsatsen i landet, og

næringslivets FoU-innsats er derfor av stor betydning for hvor mye forskning

og utvikling som foregår i fylket. næringslivet i Sør-Trøndelag har flere

FoU-årsverk enn landsgjennomsnittet, mens næringslivet i nord-Trøndelag har

en del mindre. de regionale forskjellene er store mellom Trøndelagsregionene.

næringslivet i Trondheim har flest FoU-årsverk i forhold til innbyggertallet. På

en andreplass finner vi Frøya og Hitra.

Ulike offentlige FoU-ordninger kan si noe om hvor mange innovative prosjekter

som er i et fylke. I Innovasjon norges ordning «forsknings- og utviklings-

kontrakter» konkurrerer de beste prosjektene om nasjonale midler. Prosjekter

i Sør-Trøndelag fikk god uttelling til forsknings- og utviklingskontrakter i fjor

sett i forhold til innbyggertallet. nord-Trøndelag fikk noe mindre, men helt

i samsvar med landsgjennomsnittet.

SkatteFUnn-ordningen er rettighetsbasert, og kan derfor gi indikasjoner på hvor

stor FoU-aktiviteten er i ett fylke. I forhold til innbyggertallet kom Sør-Trøndelag

i 2007 på en andreplass, mens nord-Trøndelag lå noe under landsgjennomsnittet.

Antallet patentsøknader er også en indikator som sier noe om hvor stor den

innovative aktiviteten er. I forhold til innbyggertallet ligger Sør-Trøndelag på

landsgjennomsnittet og nord-Trøndelag noe lavere. Men gitt sammensetningen

av næringslivet i Sør-Trøndelag og FoU-miljøet tilknyttet nTnU, burde man kunne

forvente enda høyere utslag på disse indikatorene.

Flere har høyere utdannelse, men studentkullene går ned Utdanningsnivået i befolkningen har betydning for en regions forutsetninger

for økonomisk vekst. I en stadig sterkere global konkurranse er de ansatte

det viktigste konkurransefortrinnet for mange norske bedrifter. de ansatte er

en viktig innsatsfaktor i produksjonsprosessen, og utdannet arbeidskraft er

en nøkkel til teknologiske framskritt gjennom utvikling av ny kunnskap om

produkter og prosesser. en høyt utdannet arbeidsstyrke lærer seg raskere

nye ferdigheter og kunnskaper, og vil derfor være mer omstillingsdyktige enn

arbeidstakere med lavere utdannelse.

I 2007 hadde 29 prosent i aldersgruppen 20-66 år i norge utdannelse på

universitets- og høyskolenivå. Utdannelsen til 7 prosent av disse var over fire år.

det er et gjennomgående trekk at andelen med utdannelse på universitets- og

høyskolenivå er høyest i fylker med universiteter og større byer. I Sør-Trøndelag

hadde 32 prosent og i nord-Trøndelag 25 prosent av aldersgruppen 20-66

år utdannelse på universitets- og høyskolenivå i 2007. Andelen med mer enn

fire års høyere utdannelse var 8,6 prosent i Sør-Trøndelag og 3,8 prosent i

nord-Trøndelag. det er derimot lite som skiller fylkene når det gjelder andel

av befolkningen med inntil fire års høyere utdannelse.

Ser vi på utviklingen i utdanningsnivået de siste tiårene har det, slik vi kan

forvente, vært en betydelig økning i alle fylkene. økningen i andelen med høyere

utdanning var større i perioden 1987-1997 enn hva som har vært tilfellet de

siste ti årene. Sør-Trøndelag var i 1987 på samme nivå som gjennomsnittet for

landet. økningen i fylket har etter dette vært en del større enn gjennomsnittet

for landet. Også nord-Trøndelag har hatt en større prosentvis økning enn de

fleste av fylkene som i 1987 hadde om lag tilsvarende andel med høyere

utdannelse. nord-Trøndelags økning på 12 prosent fra 1987 til 2007 har vært

like stor som økningen nasjonalt i perioden.

dersom vi ser på utviklingen i antallet studenter i de ulike fylkene i forhold til

befolkningen i fylkene, er det en liten nedgang for landet samlet sett. I Sør-

Trøndelag var det 106 studenter pr. 1000 innbyggere i 2005, mens dette var

redusert til 99 i 2007. I nord-Trøndelag gikk det i samme periode fra å være

35 studenter pr. 1000 innbyggere til å bli 36. Av fylkene uten universitet er

nord-Trøndelag det fylket som har den høyeste andelen studenter i forhold

til innbyggertallet. nord-Trøndelag har for eksempel betydelig høyere andel

studenter enn universitetsfylket rogaland.

På landsbasis har det vært en nedgang i antall studenter på ca 1,5 prosent fra

2006 til 2007. Trøndelag følger i stor grad utviklingen i resten av landet i forhold

til antallet studenter. Fra 2006 til 2007 hadde alle de tre utdanningsinstitusjonene

i Trøndelag nedgang i studenttallet.

Ser vi på utviklingen fra 2001 har nTnU hatt en økning i studenttallet på 7,7

prosent, Høgskolen i Sør-Trøndelag har hatt en nedgang på ca. en halv prosent,

mens høgskolen i nord-Trøndelag har hatt en økning på hele 16,8 prosent.

Høgskolen i nord-Trøndelag har i løpet av disse årene klart å øke antallet

studenter betydelig mer enn den generelle økningen i studentkullene.

det samlede studenttallet på landsbasis har økt med 8 prosent i løpet av

disse årene.

de offentlige utdanningsinstitusjonene er i ulik grad avhengig av direkte overfø-

ringer fra staten. For Høgskolen i Sør-Trøndelag utgjør overføringer fra staten en

større andel av driftsinntektene enn for nTnU og Høgskolen i nord-Trøndelag,

Utdanningsnivået i befolkningen sier noe om hvilken type arbeidskraft som er tilgjengelig for næringslivet og hvilken arbeidskraft næringslivet faktisk etterspør . Andel av befolkningen med høyere utdannelse har økt mer i Trøndelag de siste 20 årene enn landsgjennomsnittet . Sør-Trøndelag har en forholdsvis høy andel som har lengre enn fire års høyere utdannelse .

Ande

l med

høy

ere

utda

nnin

g

Oslo

Aker

shus

Sør-

Trøn

dela

g

Hord

alan

d

Norg

e

Trom

s

Roga

land

Vest

fold

Vest

-Agd

er

Aust

-Agd

er

Sogn

og

Fjor

dane

Busk

erud

Finn

mar

k

Nord

-Trø

ndel

ag

Mør

e og

Rom

sdal

Nord

land

Tele

mar

k

Oppl

and

Hedm

ark

Østfo

ld

Universitets- og høyskolenivå langUniversitets- og høyskolenivå kort

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

Figur 1. Andel av befolkningen mellom 20 og 66 år med fullført utdanning på universitets- eller

høyskolenivå i 2007, fordelt etter fylke og utdanningsnivå. Universitets- og høyskolenivå kort

omfatter utdanning inntil fire år. Universitets- og høyskolenivå lang omfatter utdanning på

mer enn fire år. Kilde: SSB.

Ande

l med

høy

ere

utda

nnin

g

0 %

20 %

15 %

10 %

5 %

25 %

30 %

40 %

35 %

45 %

Oslo

Aker

shus

Sør-

Trøn

dela

g

Hord

alan

d

Norg

e

Trom

s

Roga

land

Vest

fold

Vest

-Agd

er

Aust

-Agd

er

Sogn

og

Fjor

dane

Busk

erud

Finn

mar

k

Nord

-Trø

ndel

ag

Mør

e og

Rom

sdal

Nord

land

Tele

mar

k

Oppl

and

Hedm

ark

Østfo

ld

1987 1997 2007

Figur 2. Andel av befolkningen i aldersgruppen 20 til 66 år med fullført høyere utdanning på

universitets- og høyskolenivå i 1987, 1997 og 2007 fordelt på fylke og nasjonalt. Kilde: SSB.

Anta

ll st

uden

ter p

er 1

000

innb

ygge

re

Oslo

Sør-

Trøn

dela

g

Hord

alan

d

Trom

s

Norg

e

Vest

-Agd

er

Nord

-Trø

ndel

ag

Tele

mar

k

Oppl

and

Hedm

ark

Nord

land

Finn

mar

k

Roga

land

Sogn

og

Fjor

dane

Mør

e og

Rom

sdal

Aust

-Agd

er

Vest

fold

Østfo

ld

Busk

erud

Aker

shus

2005 2006 2007

20

40

60

80

100

120

140

Figur 3. Antall universitets- og høyskolestudenter etter studiefylke i perioden 2005–2007, per

1000 innbyggere i det aktuelle fylket. Kilde: SSB.

Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU

Anta

llst

uden

ter

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Figur 4. Utviklingen i studenttallet ved høgskolene i nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og ved nTnU

i perioden 2001–2007. Kilde: SSB.

1Kilde: SSB2Kilde: SSB3Kilde: SSB

FoU-

årsv

erk

i næ

rings

livet

per

100

0 in

nbyg

gere

Oslo

Busk

erud

Sør-

Trøn

dela

g

Aker

shus

Vest

fold

Norg

e

Roga

land

Hord

alan

d

Oppl

and

Mør

e og

Rom

sdal

Vest

-Agd

er

Aust

-Agd

er

Tele

mar

k

Østfo

ld

Sogn

og

Fjor

dane

Nord

-Trø

ndel

ag

Nord

land

Trom

s

Hedm

ark

Finn

mar

k

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Figur 5. FoU-årsverk i bedrifter med over 10 sysselsatte (10+) pr. 1000 innbyggere fordelt på fylke

i 2006. Kilde: nIFU/STeP/SSB.

I Sør-Trøndelag utførte bedrifter med minst 10 sysselsatte i 2006 FoU-aktiviteter

for 1,25 milliarder kroner. Tallet for nord-Trøndelag var 138 mill. kroner.

det er forholdsvis store forskjeller i antall FoU-årsverk i næringslivet mel-

lom Trøndelagsregionene. Trondheimsregionen er, ikke overraskende, den

regionen med flest FoU-årsverk. noen av de andre plasseringene er kanskje

mer overraskende dersom man sammenligner med hvilke områder som har

størst offentlig FoU-virksomhet. dette viser at næringslivet utfører FoU-aktivitet

der de er lokalisert, selv om dette ikke er i nærheten av et universitets- eller

høyskolemiljø. Bedriftenes FoU-innsats gir attraktive stillinger for høyt utdannet

arbeidskraft utenfor byene.

Fordeler man næringslivets FoU-utgifter på antallet sysselsatte framgår det at

Sør-Trøndelag ligger en del over landsgjennomsnittet, mens nord-Trøndelag

ligger noe under. I Sør-Trøndelag brukte bedriftene med minst 10 sysselsatte

i 2006 i gjennomsnitt 35 000 kroner pr. ansatt på FoU. I nord-Trøndelag var

det tilsvarende tallet 11 000 kroner. dette gjenspeiler nok i stor grad hvilken

type næringsliv som finnes i de to fylkene, og hvilke deler av næringslivet som

bruker mest ressurser på FoU-aktiviteter.

På landsbasis var det en økning i næringslivets FoU-utgifter på tre prosent

fra 2005 til 2007. det er imidlertid store forskjeller i utviklingen i de ulike

fylkene. Både nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har hatt en langt større vekst

en landsgjennomsnittet i samme periode, med en vekst på henholdsvis

23 prosent og 14 prosent.

Innovasjon Norge gir støtte til prosjekter i alle Trøndelags-kommunene i 2007Innovasjon norge er en offentlig aktør som skal fremme bedrifts- og samfunns

økonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og

regioners næringsmessige muligheter. Innovasjon norge bidrar med finansiering

av bedrifter og prosjekter, rådgivning med særlig vekt på innovasjon og inter-

nasjonalisering, kompetansetilbud, nettverksbygging samt eksponering av norge

og norsk næringsliv. I 2007 formidlet Innovasjon norge om lag 4,7 milliarder

kroner i lån og tilskudd samt gjennom ulike nettverks- og kompetansetiltak.

Av disse midlene gikk seks prosent eller 284 mill. kroner til bedrifter og prosjekter

i nord-Trøndelag. For første gang på mange år ble det tildelt midler til prosjekter

i alle kommunene i nord-Trøndelag. de næringene i fylket som fikk størst

andel av tilsagnene i 2007 var jord- og skogbruk, industri, forretningsmessig

tjenesteyting og marin næring.

I 2007 ble sju prosent eller 324 mill. kroner av Innovasjon norges midler tildelt

bedrifter og prosjekter i Sør-Trøndelag. Innovasjon norges arbeid i fylket retter

seg blant annet inn mot jord- og skogbruk, marin næring, industri, reiseliv og

teknologibedrifter.

34 35

Krevende kunder gir gode resultaterForsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) skal fremme nye produkter,

tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Slike kontrakter inngås mellom

en eller flere krevende kundebedrifter i privat sektor eller offentlige virksomheter

og en eller flere leverandørbedrifter.

Målet er å bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til

internasjonal markedssuksess. Innovasjon norges totale bevilgning til slike

kontrakter var i 2007 på 250 mill. kroner. I 2007 ble det i Sør-Trøndelag bevilget

24,3 mill. kroner til kontrakter med privat kundebedrift, og 1,3 mill. kroner til

kontrakter med offentlig kundebedrift. I nord-Trøndelag var beløpene 4,9 mill.

kroner til kontrakter med privat kundebedrift, og 1,8 mill. kroner til kontrakter

med offentlig kundebedrift. I forhold til innbyggertallet er Sør-Trøndelag det fylket

med nest størst bevilgninger til FoU-kontrakter i 2007. Bevilgningene til slike

kontrakter var størst til Oslo sett i forhold til innbyggertallet. I nord-Trøndelag

var bevilgningen i samsvar med landsgjennomsnittet.

en evaluering av ordningen i 2006 viser at 44 prosent av prosjektene som har

fått støtte er blitt kommersielle suksesser.

Nedgang i SkatteFUNN SkatteFUnn ble opprettet i 2002 som et tiltak for å øke næringslivets fors-

knings- og utviklingsinnsats. Ordningen er rettighetsbasert, og alle prosjekter

som tilfredsstiller lov og forskrift, har rett til skattefradrag på inntil 20 prosent

av kostnader til FoU-prosjekter etter nærmere fastsatte regler. SkatteFUnn

skal bidra til at gode næringslivsideer realiseres og materialiseres i verdier.

SSB i samarbeid med nordlandsforskning sluttførte i 2008 en evaluering av

ordningen som inkluderte bedriftene som hadde fått skattefradrag i perioden

2002–2006. resultatene viser at ordningen virker mobiliserende på næringslivet,

og at den oppfattes som enkel og forutsigbar. SkatteFUnn bidrar til mer FoU

i næringslivet, og synes å være mest positiv for de minste bedriftene og de

som i utgangspunktet driver lite FoU. SkatteFUnn bidrar til økt fokus på FoU

i næringslivet, og tettere koblinger til andre miljøer som universiteter, høyskoler,

kunder og leverandører. det ser ut til at ordningen i liten grad påvirker FoU-

institusjonenes strategier.

Antallet søknader har gått ned hvert år siden 2004. nedgangen har flere

årsaker, og skyldes blant annet at ordningen er blitt lagt om slik at den er

mindre gunstig nå enn de første årene etter at den ble innført. I tillegg har den

økende aktiviteten i næringslivet de senere årene ført til at bedriftene har lite

personellressurser til å sette inn i dedikert FoU-arbeid.

noe av nedgangen kan også skyldes at ordningen de første årene utløste svært

mange prosjekter som bedriftene hadde «på vent».

næringslivet i Oslo og Sør-Trøndelag utløste i 2007 flest SkatteFunn-kroner

per innbygger. nord-Trøndelag lå i 2006 på en niendeplass, og har beholdt

denne plasseringen i 2007. Ser vi på sammensetningen av næringslivet

i Sør-Trøndelag med mye kunnskapsintensive næringer, er ikke uttellingen

i SkatteFUnn-ordningen så imponerende.

I nord-Trøndelag var det i 2007 prosjekter innen bransjen kjemikalier som

fikk innvilget mest SkatteFUnn-midler med et budsjettert skattefradrag på

6,3 mill. kroner. På de påfølgende plassene kom fiske, fangst og fiskeoppdrett,

maskiner og næringsmidler. I Sør-Trøndelag mottok i 2007 IKT prosjekter

32,4 mill. kroner i skattefradrag, tett etterfulgt av annen forretningsmessig

tjenesteyting. Fiske, fangst og fiskeoppdrett og maskiner mottok også mye

SkatteFUnn-midler i Sør-Trøndelag.

Potensial for flere patenterPatentering er en utbredt måte å beskytte investeringer i nye produkter og

prosesser, og kan slik gi en indikasjon på omfanget av innovasjon. det som

patenteres inneholder en vesentlig grad av oppfinnsomhet, teknisk nyhet og

økonomisk potensial. Samtidig er det slik at nyvinninger i tjenestesektoren

ofte ikke er patenterbare, og innovative løsninger i denne sektoren kan derfor

vanskelig telles på denne måten.

Andelen patentsøknader fra norske søkere har vært stabil de tre siste årene.

I 2007 var det 1275 norske patentsøkere. Fra Sør-Trøndelag ble det i 2007

søkt om 72 patenter, og fra nord-Trøndelag ble det søkt om 13 patenter.

For begge fylkene er dette en nedgang fra 2006 hvor det fra Sør-Trøndelag ble

søkt om 78 patenter og fra nord-Trøndelag om 21 patenter.

Ser vi på antallet patentsøknader i forhold til folketallet, ligger Sør-Trøndelag

på nivå med landsgjennomsnittet, mens nord-Trøndelag ligger noe lavere. gitt

næringslivets sammensetning i Sør-Trøndelag og den betydelige FoU-aktiviteten

som foregår i fylket, er det nærliggende å anta at det er et potensial for flere

patentsøknader fra Sør-Trøndelag. Patentering er i stor grad et spørsmål om

bevissthet, og trolig vil en økt bevissthet rundt gevinstene fra patentering også

kunne øke andelen patentsøknader fra aktører innen flere næringer, også

i nord-Trøndelag. Bruk av patentbeskyttelse stimulerer til videre forskning,

teknologisk utvikling og innovasjon, og et patent er et bevis på en bedrifts

innovasjon og nytenkning.

Kompetanse og innovasjon

FoU

-års

verk

i næ

rings

livet

per

100

0 in

nbyg

gere

0

1

2

3

4

5

6

1 2 986 105 121173 4

Figur 6. FoU-årsverk i næringslivet i 2006 for bedrifter med minst 10 sysselsatte per 1000

innbyggere fordelt på økonomiske regioner4 i Trøndelag. Kilde: nIFU/STeP/SSB.

FoU-

utgi

fter i

næ

rings

livet

per

sys

sels

att

Busk

erud

Oslo

Sør-

Trøn

dela

g

Aker

shus

Vest

fold

Oppl

and

Tele

mar

k

Roga

land

Hord

alan

d

Aust

-Agd

er

Vest

-Agd

er

Østfo

ld

Mør

e og

Rom

sdal

Nord

-Trø

ndel

ag

Nord

land

Trom

s

Sogn

og

Fjor

dane

Hedm

ark

Finn

mar

k

2004 2005 2006

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000

Figur 7. FoU per sysselsatt i næringslivet i 2006 for bedrifter med minst 10 sysselsatte. Kilde: nIFU/STeP.

FoU-

utgi

fter i

næ

rings

livet

per

sys

sels

att

Sør-

Trøn

dela

g

Norg

e

Nord

-Trø

ndel

ag

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

1 82 12965 10 1173 4

Figur 8. FoU per sysselsatt i næringslivet i 2006 for bedrifter med minst 10 sysselsatte. Kilde: nIFU/STeP.

Skat

teFU

NN-k

rone

r per

innb

ygge

r

2005 2006 2007

Oslo

Sør-

Trøn

dela

g

Mør

e og

Rom

sdal

Roga

land

Sogn

og

Fjor

dane

Norg

e

Vest

fold

Hord

alan

d

Vest

-Agd

er

Nord

-Trø

ndel

ag

Tele

mar

k

Aust

-Agd

er

Aker

shus

Trom

s

Busk

erud

Finn

mar

k

Nord

land

Oppl

and

Østfo

ld

Hed

mar

k

0

100

200

300

400

500

600

700

Figur 9. Fylkesfordel SkatteFUnn for årene 2005–2007 i kroner per innbygger. Kilde: Forskningsrådet, SkatteFUnns årsmelding 2007 og SSB.

2005 2006 2007

Osl

o

Roga

land

Aker

shus -

Aust

-Agd

er

Mør

eog

Rom

sdal

Norg

e

Busk

erud

Sør-

Trøn

dela

g

Hord

alan

d

Vest

fold -

Vest

-Agd

er

Tele

mar

k

Øst

fold

-No

rd-T

rønd

elag

Opp

land

Sogn

ogFj

orda

ne

Finn

mar

k

Hedm

ark

Nord

land

Trom

s

Pate

ntsø

knad

erpe

r100

0in

nbyg

gere

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

Figur 10. Innleverte patentsøknader per fylke per 1000 innbyggere i perioden 2005–2007. Kilde: Patentstyret/SSB.

4Oversikt over økonomiske regioner (SSB)1: Trondheim, Rissa, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal .

2: Frøya og Hitra .

3: Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen .

4: Oppdal og Rennebu .

5: Orkdal, Hemne, Snillfjord, Agdenes og Meldal .

6: Røros og Holtålen .

7: Steinkjer, Leksvik, Mosvik, Verran, Namdalseid, Inderøy og Snåsa .

8: Namsos, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger .

9: Stjørdal og Meråker .

10: Levanger, Verdal og Frosta .

11: Grong, Lierne, Røyrvik og Namskogen .

12 – Ytre Namdal: Vikna, Nærøy og Leka .

-Trøndelag bør bli best i verden på grønn teknologi

– Ingen tvil: Teknologi som kan rense CO2 fra røykgasser billigere enn vi kan

i dag. Om ikke lenge må hele verden ta i bruk slike løsninger, hvis vi skal klare

å løse klimautfordringene. Verden vil være avhengig av kull som energikilde

i mange tiår framover. Skal vi greie å kombinere hensynet til det økende energi-

behovet med hensynet til klima, så blir CO2-teknologien helt avgjørende.

Her må Trondheim satse på å ligge i front.

I tillegg bør Trondheimsmiljøet satse tungt på teknologier for fornybar energi.

Trøndelag bør ta posisjonen som verdensledende på utvikling av vindmøller

til havs.

– Hvordan har du selv endret syn på industri og miljø fra 1993 til du i dag sitter

som administrerende direktør i Norsk Industri?

– Før jeg ble statssekretær i Miljøverndepartementet i Stoltenberg 1-regjeringen

i 2000, jobbet jeg mye med biologisk mangfold, rovdyrspørsmål, tradisjonelt

naturvern, naturforvaltning og arealbruk. det er utfordringer som i liten grad

kan løses ved hjelp av teknologi. Som statssekretær kom jeg for alvor i kontakt

med klimautfordringer og forurensning. dermed var jeg over på den typen

miljøkonflikter som kan løses ved hjelp av teknologi. I løpet av de siste 8 årene

er det også blitt mitt eget perspektiv på miljødebatten: la oss utvikle grønne

teknologier!

Kapitalen satset grønt–Trøndersk næringsliv har mye kompetanse, men mangler risikovillig kapital til

å satse tungt på å utvikle grønn teknologi. Hvor skal pengene komme fra?

– løsningen på kapitalbehovet er å profilere Trondheimsmiljøet høyt som en

medspiller som vil være med på å løse de globale miljøproblemene. da vil

også kapitalen komme. de internasjonale investormiljøene ønsker å satse på

fremtidsrettet teknologi.

Tekst: Knut Røe

37 36

FAKTAStein Lier-Hansen (53)

Administrerende direktør i Norsk Industri siden 2006

Direktør i Prosessindustriens landsforening (PIL) 2002–2006

Statssekretær i Miljøverndepartementet i Stoltenbergs 1 . regjering 2000–2001

Direktør i Direktoratet for naturforvaltning 1995–2000, assisterende direktør samme sted 1993–1995

Generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund (1987–93)

Fra utgift til forretningsidé– Hvordan har industriens miljøholdninger endret seg siden du begynte som

nestleder i Direktoratet for naturforvaltning i 1993?

– Før var det mange som oppfattet miljøhensyn som en tung utgiftspost.

I dag ser de fleste miljøutfordringene som en mulighet. Ta Aker Solutions og

grenland group som jobber internasjonalt med teknologiutvikling. de ser et

stort, økende marked knyttet til miljøvennlige teknologier som blant annet kan

løse problemene med klimagasser. du skal være nokså kortsynt for å ikke se

at det i seg selv er en veldig interessant forretningsidé. et annet tegn i tida er

de grønne teknologinettverkene som er aktive både nasjonalt og internasjonalt

med målsetting om å redusere de globale miljøbelastningene.

Trøndelag må satse nå!– Hvilke muligheter har Trøndelag for å være med på å utvikle miljøteknologien?

– det er helt avgjørende at Trondheim og Trøndelag deltar, ikke bare for regionen

selv, men for norge. Trondheim er et kraftsentrum for norsk teknologiutvikling.

Om 20–30 år er det de grønne teknologiene verdensmarkedet vil etterspørre

og være villig til å betale for. derfor må Trondheim og Trøndelag satse nå

og ta strategiske grep for å utnytte de resursene man har. Jeg merker jo at

teknologimiljøene allerede har sett denne muligheten. Miljøteknologi er alltid

et tema når jeg møter folk fra Trondheimsmiljøet, og Sintef er langt fremme

internasjonalt når det gjelder å forske på grønne teknologier.

Ta posisjonen som verdensledende– Hvilken type teknologi mener du Trondheimsmiljøet først og fremst bør satse på?

– Før var det mange som oppfattet miljøhensyn som en tung utgiftspost . I dag ser de fleste miljøutfordringene som

en mulighet . Det sier gammelsjæfen på Direktoratet for naturforvaltning, Stein Lier-Hansen, som nå er toppsjef

i Norsk Industri . Han mener Trøndelag må ta posisjonen som verdensledende på utvikling av vindmøller til havs .

Gammelsjæfen synser

»«Den internasjonale kapitalen vil satse på

grønn teknologi .

»«Trøndelag bør ta posisjonen som verdensledende

på utvikling av vindmøller til havs .

»«Stadig flere ser miljøutfordringene som

en god forretningsidé .

Ihuga naturvernere småfryser inni Fjällreven-jakka når de hører den gamle forbundsfellen Stein Lier-Hanssen kreve billig kraft til norsk industri . At han også er en sterk talsmann for trøndersk storsatsing på grønn teknologi gjør dem kanskje mildere stemt?

38

Takk til eierne av Arena Trøndelag:

Dag Rønning (48), redaktør i gatemagasinet Sorgenfri .Foto: Erlend Paxal .

Utsyn

Hvorfra kommer kommunikasjon? den kommer et steds fra, alltid. enhver

henvendelse har en retning, toneleie eller forventning. enten man sier godnatt

til noen, sender mail, eller heier på hjemmelaget. Målgruppebevissthet heter

det, og akkurat de samme mekanismene regjerer når en henvendelse skal

returneres. Hvordan en besvarer kassadamens mekaniske forespørsel om

«pose?», et verbalt slag under beltestedet fra samboeren, eller når en stirrer

stivt i lufta når en passerer tiggere på gata.

What’s in it for me?Kunnskap omkring målgruppe er fundamentalt i enhver forretning, det være

seg en flyfabrikk eller pizzakjede. Jeg har i fire år undervist ved norges Kreative

Fagskole i studieretningene «Journalistikk», «reklame og Merkevareforståelse»

og «Historiefortelling.» I de fagene er i hvertfall målgruppeforstand pålen en

tvinner arbeidet rundt. På reklamelinjene skjønner de fort et annet elementært

trekk innen kundepsykologi: enhver henvendelse øker sjansen for positiv respons

hvis kunden føler at en får noe igjen. What`s in it for me? det kan for eksempel

være et godt presseprodukt, noe Sorgenfri definitivt har greid å etablere seg

som, på litt over ett år.

Cappuchinodet har vist seg å forandre livet til det bedre, for de rundt 140 sjelene som

selger Sorgenfri på gata i Trondheim. For noen av dem har forbedringen vært

betraktelig. Ikke bare økonomisk, men for selvrespekten, faste rutiner og kontakt

med resten av samfunnet. Jeg fulgte med en litt smålurvat kar som kom inn

på kontoret i forrige uke og tømte tjuefem kroner i småmynt utover bordet.

For det fikk han ett stk. Sorgenfri. det koster femti på gata, og et kvarter senere

var han tilbake og kjøpte to. nå gikk det en time før han banket på døra igjen:

nå skulle han ha tre magasiner, såre blid og fornøyd over at han hadde unnet

seg en skikkelig brygget Cappuchino for tjuefem egentjente kroner.

SosialenSå Sorgenfri er et sosialt selvhjelpeprosjekt? Ja, i høyeste grad. det handler

om å gi rusmisbrukere eller bostedsløse en tjangs til å tjene penger på et

produkt som de kan være stolte av. Uten ekskluderende byråkratiske murer

eller hjelpeapparatets ofte fornedrende flisespikkeri. en stemme i offentligheten

som høres og respekteres. Fordi da selger det.

Vi smilte litt i Sorgenfriredaksjonen da det sto i avisa at kriminaliteten rundt

Trondheim Torg hadde blitt halvert det siste året, og at dette nok skyldes flere

vektere og mere politi. det klinger som urinstinket til et samfunn med forstivnete

etiske holdninger til folk som velger å leve på sida av det normerte. eller hvor

omgivelser, historie, eller feilslåtte hjelpetiltak har lagt et vanskelig livsløp. Her

et sted ligger det som må være Sorgenfris verdigods og bunnlinje: At om livet

har fart ublidt med noen, forringer det dem ikke som enkeltmennesker. Tvert i

mot. Og hvis vi virkelig ønsker å være et inkluderende samfunn, hvorfor hører

vi ikke mere på dem som ønsker å inkluderes?

FilleproletariatetKarl Marx ga de ukonforme; tiggere, spellmenn, røvere og slikt, betegnelsen

filleproletariatet. Som i motsetning til det ekte proletariatet, arbeiderne, ikke

hadde noen politisk kraft. Men fra et pressesynspunkt i 2008 representerer de

en lesning av samfunnet som er en stor og ubenyttet ressurs. etter å ha møtt

flere av selgerne våre, tror jeg snittet med sportsfiskere, Ibsen-lesere og cap-

puchinodrikkere, nok er det samme som for målgruppen til det bladet du leser

nå. Historikeren edvard Bull d.y. (1914–86) var en pionér innen sosialhistorie og

arbeiderhistore. Hans slagord var at «historie skulle skrives nedenfra». nå skulle

ikke bare historien til kirken, millitæret og rikfolk fortelles, men også historien

til arbeidere, bønder og fiskere. det ble en ganske annen norges-historie. Jeg

håper at Sorgenfri på sikt kan bidra til en bredere samfunnsforståelse. At det

er et godt medieprodukt verdt pengene, og at det lager en bedre inkludering i

storsamfunnet og en verdigere hverdag for de som selger det.

Dag RønningRedaktør i Sorgenfri

Jeg er ei uke gammel i denne jobben når jeg skriver

dette. Passe spent, passe stolt og passe ydmyk.

La meg dele noen tanker så langt.

Sorgenfri – salg og samfunn nedenfra

Kilde SSB . Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) .

Fakta om Trøndelag

Befolkning per 1 . juli 2008 130 192 284 773Prosentvis endring fra 1 . juli 2007 + 0,7 + 1,6

Antall sysselsatte per desember 2007 60 861 152 069Prosentvis endring fra desember 2006 + 4,6 + 3,8

Antall bedrifter per 1 . juli 2008 14 635 26 963Prosentvis endring fra 1 . juli 2007 - 0,2 - 0,3

Antall nyetableringer 1 . halvår 2008 498 1 458 Prosentvis endring fra 1 . halvår 2007 + 6,6 + 3,3

Antall konkurser 1 . halvår 2008 30 110Prosentvis endring fra 1 . kvartal 2007 - 25,0 + 34,4

Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag

39

I denne spalten deler trønderske

avisredaktører sine tanker med

leserne . Fra sine redaktør-

kontorer i bygd og by kjenner

de hvor skoen trykker og vinden

blåser . Denne utgavens redak-

tør er Dag Rønning i Sorgenfri,

Trondheims gatemagasin .

9 – 12 riktige: Premietrønder6 – 8 riktige: Trønder3 – 5 riktige: Skaptrønder0 – 2 riktige: Østlending

TRØNDELAGSQUIZ Test dine kunnskaper om Trøndelag!

Svarene f inner du nederst på siden .

1 . Hvilken tidligere RBK-spiller hylles med en sang foran hver hjemmekamp på Lerkendal?

2 . Hvem har skrevet romantriologien om den fattige trondheimsgutten Adrian Posepilt?

3 . Hvor ble forfatteren Olav Duun født?

4 . I hvilken kommune ligger Frolfjellet?

5 . Hva heter konsernsjefen i Sintef?

6 . Hva heter Enovas satsing mot barn?

7 . Hva heter Trøndelags største øy?

8 . Hvilken svensk general ledet Karolinernes dødsmarsj i 1719?

9 . Hvilken kommune er «Norges sauekommune» i forhold til antall dyr på beite?

10 . Hvor møter vi fargerike personligheter som Simen Elifantus Labanussen Gjeithustrøa, Senæppa Valrianna Tanglusbokta og Frøskatt-Anners Tanglusbokta?

11 . Hva heter hjørnesteinsbedriften i Selbu?

12 . Hvilket sted var vertskap for allround-NM på skøyter i 2008 i sin nybygde hall kalt Fosenhallen?

www .arena-trondelag .no

Svar1 . Odd Iversen (Bilde tå hain Ivers) . 2 . Kristian Kristiansen . 3 . På Jøa i Fosnes kommune, 4 . Levanger kommune . 5 . Unni Merete Steinsmo .6 . Enova Regnmakerne . 7 . Hitra (680 km

2 ) . 8 . Carl Gustaf Armfeldt . 9 . Oppdal (rundt 45 .000 sau) .

10 . Serien om Martin Kvænnavika, «Lygarskrøner» skrevet av Olaf Berg . 11 . Kjelstad Sag og Trelast . 12 . Bjugn .