Årsrapport Bærum kommune 2014

Årsrapport 2014

Årets rapport

Rapporteringen til kommunestyret for 2014 skjer gjennom to dokumenter – årsregnskap og årsrapport. I tillegg utarbeides en finansrapport som følger behandlingen av årsrapporten.

• Regnskapetmeddetaljertetalloppstillingeroverkommunensøkonomiskevirksomhetsamt forklarende noter.

Budsjett for 2014 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet og justert ved behandling av økonomimeldingene. Det er også foretatt justeringer av teknisk karakter i forbindelse med årsavslutningen.

• Årsberetningen gir opplysninger om kommunens økonomiske stilling og om andreforhold som er av betydning for kommunen. Den beskriver også etiske forhold, likestilling og diskrimineringsloven.

Årsrapporten forøvrig redegjør forøkonomiskutvikling, resultater for fastsattemålfor tjenestene, oppfølging av tiltak vedtatt i handlingsprogrammet, nøkkeltall for tjenesteyting og økonomi, miljødata og andre forhold. Det rapporteres resultater for kommunen samlet, for hvert av de 16 programområdene og for Eiendom.

I tilknytning til årsrapporten fremlegges også finansrapport for året i eget hefte. Rapporten redegjør for oppnådd avkastning og risiko i finansforvaltningen

ÅRSRAPPORT 2014 3

Innhold

Innledning 4

Årsberetning 8

Den økonomiske utviklingen 17

Tjenestene 26Grunnskoleopplæring 26Barnehage 29Barne- og ungdomstjenester 33Pleie og omsorg 38Sosialtjeneste og bolig 46Kommunehelse 51Kultur og fritid 55Kirke og andre religiøse formål 61Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 63Brann og ulykkesvern 67Samferdsel 68Renovasjon og avfall 70Vann og avløp 72Anleggsdrift 74Transport 74Prosjekttjenester 76Administrasjon og IT 77Eiendom 81

Samfunnsutvikling 84

Medarbeidere 88

Miljø 97

Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter 100

Tabeller 102

Økonomiske begreper 106

Forsidebilde: Kunnskapssenteret i Sandvika

Foto: Anett Dæhli, Ragnhild Hoen og Jenny Jacobsen

Bilde side 7: Rådmann Erik Kjeldstadli

Foto: Anett Dæhli

Design: Millimeterpress AS

Utgitt av Bærum kommune mars 2015

www.baerum.kommune.no

Trykk: Senter Grafisk AS

Årsrapportentrykkespåmiljøvennligpapir.

4 ÅRSRAPPORT 2014

Bærum 2035Bærum kommune leverer høy kvalitet på tjenestene og har en sunn økonomi. Vi har også høye ambisjoner for årene som kommer, samtidig som det er utfordrin-ger knyttet til både økonomisk bæreevne og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Derfor har arbeidet med å forme Bærum 2035 startet allerede nå. Det er i 2014 utviklet strategier på sentrale områder og gjennom-ført organisasjonsendringer og enkelte innsparinger. De grep som gjennomføres år for år, vil til sammen være avgjørende for hvordan kommunen klarer å møte 2020, 2025, 2030 og 2035. Det handler om å ut-vikle en samlende visjon og definere hovedmål som gir en felles retning for kommunen. En fortsatt sunn økonomi og handlefrihet må skapes ved å planlegge langsiktig, både drift og investeringer.

Vekst og mangfoldBefolkningsveksten har de tre siste årene i gjen-nomsnitt vært om lag 2 000 personer eller knapt 1,8 prosent. Dette innebærer at kommunen er inne i en periode med relativt høy befolkningsvekst. En stor del av veksten skyldes innflytting og innvandring til kommunen, hvor mange er i yrkesaktiv alder.

Samtidig øker antall arbeidsplasser i Bærum til 70 816. Det innebærer en økning med tre prosent de siste tre år.

Det ble bygd om lag 700 nye boenheter i 2014. Ved-tatt arealstrategi innebærer at veksten primært skal komme på Fornebu, i Sandvika og i områder som har nærhet til kollektivknutepunkt. 66 prosent av bolige-ne bygd i 2014 kom innenfor prioriterte knutepunkter med god kollektivdekning, mens nybyggingen tidli-gere år har vært mer spredt.

Om lag 70 prosent av de nye boligene er leiligheter.

Samlet sett viser både befolkningsvekst og antall nye boliger at Bærum følger utviklingen i hovedstads-regionen.

Rådmannen la frem forslag til kommuneplanens arealdel før sommeren 2014. Planen fokuserer på mu-lige utbyggingsområder og boligpotensiale for perio-den 2015–2030. Arealplanen har vært på høring frem til jul 2014. Det kom inn over 200 innspill. Planen forventes å bli behandlet av kommunestyret før som-meren 2015.

En samlet oversikt over kommunens investerings-behov, både knyttet til verdibevaring, udekket kapasi-tetsbehov per i dag og behovet for økt kapasitet knyt-tet til forventet befolkningsvekst, viser at det årlige investeringsnivået må økes betydelig de neste 15–20 årene. Rådmannen la frem en første foreløpig inves-teringsoversikt i mai 2014, som antydet at de årlige ikke-rentable investeringene vil øke. Hovedtyngden av investeringer knytter seg til skole, barnehage og omsorg. Rådmannen vil legge frem forslag til en lang-siktig drifts- og investeringsplan i løpet av april, med nye og mer presise beregninger. Samlet sett vil inves-teringskostnader, både i form av egenkapital og årlige rente- og avdragskostnader båndlegge en større del av kommunens årlige inntekter.

I 2014 er det gjennomført investeringer for om lag en milliard kroner, herav 692 millioner kroner som ikke-rentable investeringer. Dette utgjør 71 prosent av disponibel investeringsramme for året, som er den høyeste andel noen sinne og viser at kommunens gjennomføringskraft er tilfredsstillende.

Økonomisk resultat Bærum har en sunn økonomi og et moderat gjelds-nivå sammenlignet med andre kommuner. For 2014

Med stødig blikk på fremtiden

ÅRSRAPPORT 2014 5

ble netto driftsresultatet 218 mill., noe som gir en re-sultatgrad på 2,6 prosent. Bedre resultat innen finans og et positivt sektorresultat bidro til ett bedre resultat enn revidert budsjett, men resultatet er svakere enn året før og vil de kommende årene ikke gi tilstrekkelig handlingsrom til å møte ett økende investeringsnivå.

De frie inntektene er om lag som budsjettert og skatteinntektene er vesentlig bedre enn for kommune-sektoren for øvrig. God økonomisk styring har med-ført at alle sektorene har holdt seg innenfor vedtatt budsjett.

Andelen egenfinansiering av investeringene var i 2014 på 67 prosent og gjeldsgraden (netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene) var 69 prosent.

Viktige satsinger

SamfunnMed studentene tilbake i Sandvika, og åpningen av Kunnskapssenteret markeres på mange måter starten på en «bytransformasjon» som vil sette det urbane Bærum på kartet i årene fremover. I 2014 ble regule-ringsplanen for Sandvika Øst presentert og diskutert i dialog med grunneiere og innbyggere. Sammen med gårdeierne vil kommunen legge til rette for aktivitet og liv i bygatene gjennom gode offentlige plasser og torg, mindre kvartaler med gjennomganger og bygninger med høyere utnyttelse som kan romme både handel, kontorer, restauranter, boliger og servicetilbud.

Fornebu er en motor i regional og nasjonal nærings-utvikling. Utbyggingen er et av Europas største byut-viklingsprosjekter. Deler av Fornebu er i ferd med å vokse seg til en by – med flere tusen arbeidsplasser og nye boliger. Utbyggingen av fase 1 er snart ferdig og det er behov for å forberede neste fase. Høsten 2014 ble det nedsatt en planrådsgruppe for å vurdere hvor-dan Fornebu best kan utvikles videre. Gruppens anbe-falinger vil bli sendt ut på høring våren 2015.

Sandvika, Fornebu og Bekkestuaområdet langs Kolsåsbanen er de tre hovedområdene for utbygging i kommunens arealplan som ble sendt på høring høsten

2014. Prioriteringen er i tråd med Regional transport og arealplan for Oslo og Akershus, med vekt på utbyg-ging ved kollektivknutepunkter.

Åpningen av Kolsåsbanen i oktober 2014 er en mi-lepæl i kollektivutbyggingen. Etter åpningen hadde banen om lag 11 000 reisende daglig mellom Bærum og Oslo, pluss 2 500 internt i Bærum.

Kommunen presser på for å få fortgang i realise-ringen av Fornebubanen. Regjeringen har i statsbud-sjettet for 2015 lagt inn midler til planlegging av ba-nen. Dette er et godt signal, men ikke forpliktende for rask gjennomføring av banen.

Arbeidene med ny E16 mellom Kjørbo og Vøyen startet opp januar 2015 og skal etter planen være fer-dig 2018/2019. Deretter kan Hamangområdet åpnes for en omfattende byutvikling. Løsmassene fra den nye tunnelen benyttes til utfylling av Kadettangen som på sikt gir mulighet for ny og utvidet bruk av om-rådet.

Beslutningen om ny E18 mellom Lysaker og Sand-vika er tatt gjennom Stortingets behandling av Nasjo-nal transportplan. Statens Vegvesen anslår at arbei-dene kan starte høsten 2018. Kommunen behandlet en egen kommunedelplan. For Bærum er ny E18 et viktig miljøtiltak, både for å sikre bussens fremkommelig-het, og for å redusere støy og støvplager langs dagens veisystem fra 70-tallet.

Klimaendringene stiller nye krav til Bærumssam-funnet og kommunen. Den overordnede målsetting er å redusere Bærums klimautslipp med 20 prosent innen 2020, samt redusere energibruk og klimautslipp fra kommunens egen virksomhet med 20 prosent. Et av de viktigste tiltakene er å sikre en arealbruk som reduserer transportbehov og muliggjør økt bruk av kollektivreiser.

SmartCity Bærum er et partnerskap mellom kom-munen og næringslivet i Bærum. Målet er å redu-sere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid. SmartCity Bærum er i god drift og har blant annet levert en rapport på integrerte transportløsninger for Fornebu.

Innfartsparkering i tilknytning til kollektivtransporten er styrket, både ved de nyåpnede T-banestasjonene og gjennom flere midlertidige løsninger.

Ny utfartsparkering ved Storøyodden på Fornebu er åpnet.

Kommunedelplan for ny E18 ble vedtatt høsten 2014.

Bærum kulturhus er utvidet med nye scene – Underhuset – som gir

økt kapasitet og nye muligheter for fremføring av scenekunst.

Bibliotekene i Bærum er rustet opp med tilfredsstillende internett-tilgang, og ny selvbetjent teknologi for håndtering av bøker og medier i bibliotek, er påbegynt og planlagt ferdig i 2016.

Ny renovasjonsplan ble vedtatt tidlig i 2015 og det forberedes nå innføring av kildesortering av matavfall og overgang fra sekker-enovasjon til bruk av beholdere.

Alle eksisterende kommunale bygg er nå energimerket og alle større kommunale bygg er tilknyttet kommunens energioppfølgingssystem.

Elvepromenaden Rønne elv til Løkkehaven ble åpnet.

Grinilunden kirke er totalrenovert.

Bærum kunsthall er åpnet på Gamle Fornebu.

Viktige resultater innen samfunnsområdet:

6 ÅRSRAPPORT 2014

VelferdViktige satsinger innenfor velferdsområdet er utfør-lig behandlet i tjenestekapitlene i årsrapporten. Her omtales noen resultater og hovedinnsatser:

Med samhandlingsreformens fokus på forebyg-ging, og tidlig innsats i barnehage og skole i stedet for «reparasjon», ligger det et positivt syn på mennes-kenes iboende ressurser. Flere kommunale tjenester vrir nå sin innsats for å tilrettelegge for tidlig innsats, mestring, selvhjulpenhet og egeninnsats. Nye priori-teringer innebærer at kommunen noen ganger må av-vikle for å utvikle, og dette skaper selvfølgelig enga-sjement. Små enheter som er tungdrevne og sårbare, må kanskje legges ned for at nye spesialiserte eller fleksible løsninger skal oppstå. Dette gjelder innenfor både Grunnskole, Barnehage, Barn- og ungdomstje-nester, Pleie og omsorg og Helse og sosial.

Kommunen dreier ressursinnsatsen, og faglig engasjement blant medarbeidere må rettes mot økt mestring. Disse endringene må hele tiden skje i tett dialog med brukerne og deres pårørende, slik at nye løsninger oppleves som nyttige og kan spres på tvers av virksomheter.

Ungdomsundersøkelsen gjennomført i 2014 be-krefter at de fleste unge i Bærum er fornøyde med familie, skole, fritid, aktivitetsmuligheter og omgi-velsene sine, men en del har utfordringer knyttet til stress og krav i hverdagen. Undersøkelsen viser også

at noen har større utfordringer, blant annet med psy-kisk helse eller rusmisbruk. Undersøkelsen gir kunn-skap om utfordringer som barn og unge står ovenfor og er et viktig grunnlag for det forebyggende arbeidet i Bærum. Resultatene følges opp i de enkelte tjenester som arbeider med barn og unge.

Arbeidet med å forebygge radikalisering og ek-stremisme ble påbegynt i 2013 og har vært høyt prio-ritert gjennom 2014. Det er etablert et formelt samar-beid mellom kommunen og politiet. Likeledes er det etablert et nært samarbeid med innvandrerorganisa-sjonene og trossamfunnene i Bærum. Dialog, infor-masjonsutveksling og kunnskapsdeling med berørte parter har vært prioritert. Rådmannen og politiet la i februar 2015 frem forslag til en lokal handlingsplan for forebygging av ekstremisme i Bærum. Planen omfatter konkrete tiltak med en klar ansvarfordeling mellom kommune og politi, og er bygget opp rundt forebygging, oppfølging av familien når en person har reist ut av landet og oppfølging av hjemvendte.

Ny organisering av seniorsentrene er gjennomført. Bærum har nå fire store sentre med kommunal drift, og det er inngått avtaler med fem mindre seniorsentre med kommunal drift og brukerstyrte aktiviteter. Tre sentre er fullt ut brukerdrevne. Dialog og medvirk-ning fra brukere har vært avgjørende for å komme i havn med en løsning som ser ut til å fungere godt. Nye Ringhøyden seniorsenter er åpnet.

Læringsutbytte for tiendeklassinge-ne i Bærumsskolen ble i 2014 målt til det høyeste noen gang (grunn-skolepoeng).

Bærumsskolens ledermodell er styr-ket ved at rektor nå har avdelingsledere som skal sørge for pedagog-isk ledelse tett på klasserommene. Endringen innebærer at skolefritids-ordningen også ledes med samme pedagogiske kompetanse som resten av skolevirksomheten.

Pilot med digital skolehverdag for alle elever og ansatte ved fem skoler er igangsatt. Elever og lærere er utstyrt med hver sin iPad.

Nye Bekkestua skole er åpnet (midlertidig skole).

Nansenparken barnehage på Fornebu etablert to år før oppsatt tidsplan.

27 medarbeidere fra Bærums barnehager ble tatt opp til deltids-studiet ved Høyskolen/ Kunnskaps-senteret.

102 assistenter var i utdanningsløp for å bli barnehagelærere.

Atrium ressurssenter i Sandvika er åpnet. Senteret tilbyr informasjon og rådgivning om demens og andre aldersrelaterte utfordringer og dagtilbud for yngre personer med demens.

Økt innsats på velferdsteknologi. Fru Krogs leilighet er etablert som en test- og demonstrasjonsleilighet.

Målet er å prøve ut forskjellige typer velferdsteknologi og hjelpemidler. Leiligheten brukes også til opplæ-ring og kurs.

Digitale nøkler i hjemmetjenesten sparer tid, penger, gir brukerne økt trygghet og hjemmehjelpene mer tid med brukere.

Pilot med Hverdagsrehabilitering der det gis tidsbegrenset og inten-siv opptrening er igangsatt. Fokus på hverdagslige ting i eget hjem, slik som påkledning og matlaging. Skal bidra til at brukeren mestrer flere oppgaver selv.

Det er iverksatt tiltak for å øke gjennomføringskraften i boliginves-teringer.

Viktige resultater inne velferdsområdet:

Organisasjon og utviklingGode fellestjenester, lederutvikling, effektiv virk-somhetsstyring og utviklingsressurser med høy kom-petanse skal bidra til at kommunen jobber godt med de langsiktige utfordringene.

Rådmannen har arbeidet videre med å styrke den strategiske og langsiktige styringen i kommunen. Inn-

ovasjon og krav til et kontinuerlig forbedringsarbeid og økonomisk omstilling vil være en del av hverdagen i Bærum kommune i årene som kommer.

Det er utarbeidet Innovasjonsstrategi, IT-strategi og Anskaffelsesstrategi som både tegner målbilde og veikart på viktige områder for administrasjonen i årene fremover. IT-strategien fokuserer på behovet for

ÅRSRAPPORT 2014 7

etablering av en gjennomgående modell for styring av IT-arbeidet i kommunen, samt en prioritert satsing på digitalisering, sektorprosjekter og gevinstrealisering i årene fremover. Anskaffelsesstrategien meisler blant annet ut satsingsområdene innovative anskaffelser, vektlegging av samfunnsansvar og etikk, og profesjo-nalisering av kontraktsoppfølgingen. Et viktig arbeid i 2014 har vært utformingen av en ny eiendomsstra-tegi, herunder påbegynte analyser og omstrukture-ring av virksomheten og besluttet ny organisering av eiendomsdriften.

Gjennomføringen av ny innovasjonsstrategi har vært høyt prioritert. Det ble i 2014 jobbet med lang-siktige prosjekter innen Pleie og omsorg (velferdstek-nologi), Smart City Bærum kommune, Grunnskole (digital fagdidaktikk) og felles administrasjon (IT/do-kumentsenter – digital kommunikasjon «Svar ut»). En innovasjonsportefølje ble etablert første halvår i 2014 bestående av 140 innspill. Bærum har deltatt med et team på tre personer i et lederutviklingsprogram om innovasjon i kommunal sektor ved Høyskolen på Lil-lehammer. Disse trekkes nå inn i utviklingen av et eget lederprogram, og første kull med cirka 30 ledere starter opp i 2015.

Et viktig utviklingstiltak i det økonomiske ar-beidet ble levert våren 2014 gjennom leveranse av

langsiktig investeringsoversikt, som for første gang tegnet opp en 20-årshorisont i forhold til de inves-teringsbehovene kommunen står overfor. Dette vil bli videreutviklet til en langsiktig drifts- og investe-ringsplan våren 2015, som sees i sammenheng med kommunens arealplan. Investeringene vil ta en stadig større del av kommunens økonomi i årene fremover, og ulike initiativ har vært tatt for å styrke arbeidet på området – blant annet er det gjennomført en forstudie i forhold til etablering av felles prosjektmetodikk for kommunen.

Kunnskapssenteret i Sandvika åpnet i august 2014. Hele 1 200 studenter, elever og ansatte kan fra tidlig morgen til sent på kvelden ha plass til kurs og opplæ-ring på sentret. Kunnskapssenteret er skapt i en spen-nende partnerskapsmodell mellom Entra som utbyg-ger, høyskolemiljøene og kommunens egne tjenester. Det ligger en utviklingskraft i dette miljøet som kan gi mange innovative løsninger.

Det er positivt å registrere at sykefraværet blant kommunens medarbeidere fortsetter å vise en syn-kende tendens. Det er mye kompetanse, engasjement og stå-på-vilje blant kommunens i overkant av 12 000 medarbeidere. Medarbeiderne er den viktigste ressurs i møtet med fremtiden.

Tre høgskoleutdanninger er etablert på Kunnskapssenteret i Sandvika.

Ny organisering av kommunens Administrasjon er gjennomført, og området Eiendom har påbegynt sin omorganisering.

En viktig IT-leveranse var omlegging av kommunens epost-system til Microsoft Outlook.

Det pågikk i 2014 betydelig arbeid med flere store parallelle IT-pros-jekter i kommunen, og en viktig milepæl ble nådd i februar 2015 da nytt saksbehandlingssystem (Web-sak Fokus) integrert med Outlook ble satt i drift.

Gjennomført OPS-konkurransen for Rykkinn skole avd. Berger og opparbeidet god bestiller-kom-petanse.

Bærum kommunale pensjonskasse ble etablert fra januar 2015.Sykefraværet for ansatte i kom-munen er i 2014 redusert til 7,6 prosent.

Digitalt svar for ferdigattester (Byg-gesak) som erstatter vanlig brev er innført (SvarUT).

Gjennomført kommunale invester-inger for en milliard kroner.

Viktige resultater innen organisasjon og utvikling:

Erik Kjeldstadli

RådmannMars 2015

8 ÅRSRAPPORT 2014

ÅrsberetningÅrsberetningen er en del av Rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å be-dømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kom-munen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet

ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kro-ner. Se for øvrig årsrapporten for en mer detaljert rapportering.

For å gjøre leservennligheten bedre er tallene ho-vedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med én desimal.

Måltabell og resultaterTabell 1: Måltabell for 2014Strategiske utfordringer

Arbeidsmål DelmålResultat

2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Økonomi

Godt økonomisk handlingsrom (Sunn økonomi)

Netto driftsresultat som andel av samlede driftsinntek-ter (resultatgrad)

5,9 % 2,0 % 1) 2,6 %

Opprettholde høy grad egenkapitalfinansiering av investeringer. Målt ved egenkapital av ikke-rentabel investering

47,6 % >50 % 67 %

Bufferfond i slutten av handlingsprogramperioden 300 mill. kr >100 mill. kr 2) 266 mill. kroner

Ha tilstrekkelig likviditetsreserve 819 mill. kr >300 mill. kr 510 mill. kroner

God økonomi- styring av tjenestene

Avvik i forhold til budsjett (+/-)

Avvik på mindreforbruk mer enn 2,5 % og merforbruk på mer enn 0,5 % på enhetene innebærer kor-rigerende tiltak

1,6 % Mellom 2,5 og

-0,5 %

1,8 %

Omstillings-/ effektivitetskrav

Rapportere på vedtatte omstill-ingstiltak

I økonomi- meldingene og årsrapport

Se omtale nedenfor

Forbedret enhetskostnad i tjenesteprofilen - KOSTRA

Positiv trend Ikke oppnådd. Enhetskostnader økt pga enkelte endringer i forutsetning-ene for pensjonsberegningen. I tillegg har det vært noe økt aktivitet innenfor sektor for bistand og omsorg. En nærmere analyse vil bli presentert i Virksomhetsrapport for sektorene.

Bedret produksjonsindeks 3) Positiv trend Oppnådd samlet sett for kommunen, med noe variasjon innenfor områdene. En nærmere analyse vil bli presentert i Virksomhetsrapport for sektorene.

Redusert andel investeringsprosjekter med tidsavvik 48 % 30 % 29 %

1) Måltall for resultatgrad vedtatt politisk til minimum 2 %2) Målet gjelder 2017

3) Produksjonsindeksen måler forskjeller i produksjon av tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjonsindeksene tar utgangs-punkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum skal fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til ASSS-snittet.

ÅRSRAPPORT 2014 9

• Netto driftsresultat ble 218 millioner kroner, som er 144 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes ho-vedsakelig sektorresultatene, den gode avkastningen i forvaltningsfondet og lavere netto finansutgifter. Premieavviket og sentrale inntekter bidrar negativt. Resultatgraden ble 2,6 prosent, som er over mål-settingen, men lavere enn fjorårets resultat på 4,5 prosent (korrigert for mva.kompensasjon).

• Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable in-vesteringene ble på 67 prosent, som er over mål-kravet.

• Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er gjennom året redusert med 34 mill. fra 2013 og ut-gjorde 266 mill. ved utgangen av 2014. Dette er i samsvar med budsjettet.

• Likviditetsreserven er redusert med 309 mill. fra 2013 og var 510 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., men lavere enn budsjettert.

Det ble i 2014 tatt opp 400 mill. mindre i lån enn bud-sjettet. Det faktiske forbruket var lavere enn budsjet-tert, og det var også ønske om å styre likviditeten og utsette lånekostnader inntil det var behov for midlene. Det reduserte låneopptaket påvirker balansestørrelser og nøkkeltall. Likviditetsreserven er som forutsatt re-dusert og egenkapitalfinansieringen har blitt høyere.

Vedtatte omstillingstiltak fra Handlingspro-gram 2014–2017Det ble i Handlingsprogram 2014–2017 vedtatt inn-sparinger innenfor tjenesteområdene for 2014. Råd-mannen har rapportert systematisk på disse gjennom Økonomimelding I og II for 2014. Endringene har i

all hovedsak ikke berørt tjenestetilbudet til innbyg-gerne. Det er gjennomført flere omorganiserings- og omstillingsprosesser, og enkelte steder har det ført til overtallighet, men de aller fleste har fått tilbud om fast eller midlertidig stilling.

Driftsregnskapet for 2014Brutto driftsresultat er på 540 mill., som er 213 mill. lavere enn i 2013, men 55 mill. bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak de positive sektorresulta-tene. Svakere rammetilskudd og premieavvik trekker i negativ retning. Netto avkastning fra forvaltnings-fondet var på 6,8 prosent, eller 147 mill. Dette bidrar sammen med lavere netto renteutgifter til et netto driftsresultat på 218 mill., som er 144 mill. høyere enn budsjettert.

Driftsregnskapet for 2014 viser, etter budsjetterte avsetninger, avsetning til forvaltningsfondet og øv-rige avsetninger, et regnskapsmessig resultat i balan-se. Netto driftsresultat er ikke stort nok til å kunne avsette sektorresultatet på 116 mill. i sin helhet. For å unngå et regnskapsmessig underskudd er 97 mill. avsatt for overføring til 2015.

Driftsutgiftene har økt med 6,3 prosent og drifts-inntektene med 3,2 prosent fra 2013. Selv om det er lagt inn innsparinger i budsjettene, økte driftsutgif-tene mer enn driftsinntektene. Tendensen fra 2013 fortsetter, og kan ikke vedvare uten at det får negative konsekvenser for kommunens økonomiske handlings-rom. Utviklingen må derfor følges nøye fremover og nødvendige innsparinger gjennomføres. Dette er også nødvendig for å skaffe midler til finansiering av de økte investeringene i årene fremover.

Tabell 2 oppsummerer de viktigste postene fra hovedoversikt drift Regnskap

2013Budsjett

2014Regnskap

2014Bud - Regn

AvvikMill. kr

DRIFTSBUDSJETT

Sum frie inntekter -6 062,4 -6 400,5 -6 377,2 - 23,2

Andre sentrale inntekter - 359,7 - 268,3 - 269,4 1,1

Sum sentrale inntekter -6 422,1 -6 668,8 -6 646,6 - 22,2

Netto driftsutgifter sektorene 5 668,3 6 183,2 6 106,4 76,8

Brutto driftsresultat - 753,8 - 485,6 - 540,2 54,6

Netto finansutgifter 264,7 411,4 322,4 89,1

Netto driftsresultat - 489,2 - 74,1 - 217,8 143,7

Overført investeringsregnskapet 112,8 3,4 3,4 0,0

Netto avsetninger 353,6 70,7 214,4 - 143,7

Regnskapsoverskudd - 22,9 0,0 0,0 0,0

10 ÅRSRAPPORT 2014

Mindreforbruk i sektoreneDet er mindreforbruk i alle sektorer og på program-områdene, bortsett fra programområdene Grunn-skoleopplæring og Kirke og andre religiøse formål. I forhold til disponible midler (budsjett pluss overførte midler fra 2013) er det et samlet mindreforbruk på 184

mill., som er 19 mill. høyere enn i 2013. Øremerkede midler utgjør 68 mill. Av de resterende frie midlene på 116 mill. er 97 mill. avsatt til disposisjon i 2015. Dette tilsvarer 1,8 prosent av sektorenes netto dispo-nible midler i 2014.

Tabell 3 viser mer-/mindreforbruk per sektor og programområde ProgramområderMill. kr

Dispramme 1)

Mer/mindreforbruk

Herav øremerkede

Herav ubundne

Prosentavvik 2)

Sum Administrasjon (inkl. IT, Eiendom og Politisk utvalg)

463,4 26,2 3,4 22,7 4,9 %

Grunnskoleopplæring 1 394,1 9,0 15,9 - 6,9 -0,5 %

Barnehager 1 103,7 15,6 1,0 14,6 1,3 %

Barnevern 170,6 8,7 2,1 6,6 3,9 %

Sum Barn og unge 2 668,5 33,2 19,0 14,3 0,5 %

Pleie og omsorg 2 022,0 59,5 14,9 44,7 2,2 %

Sosialtjeneste og bolig 295,9 30,3 25,7 4,6 1,5 %

Kommunehelse 391,2 2,3 0,4 1,9 0,5 %

Sum Bistand og omsorg 2 709,1 92,1 40,9 51,2 1,9 %

Kultur og fritid 312,2 27,4 1,0 26,4 8,4 %

Kirke og andre religiøse formål 69,3 - 2,9 0,6 - 3,5 -5,0 %

Sum Frivillighet, idrett, kultur og kirke 381,5 24,4 1,6 22,9 6,0 %

Fysisk planlegging, kulturminne, natur 97,7 5,3 2,5 2,9 2,9 %

Brann og ulykkesvern 74,4 1,5 0,0 1,5 2,0 %

Samferdsel 55,5 0,9 0,3 0,5 1,0 %

Sum Miljø, klima og kommunalteknikk 227,6 7,7 2,8 4,9 2,1 %

SUM 3) 6 450,1 183,6 67,7 115,9 1,8 %

1) Netto budsjett og overførte midler fra 20132) Prosent avvik ubundne midler3) Eksklusiv intern- og selvfinansierende enheter

De øremerkede midlene er knyttet til både statlige og fylkeskommunale bevilgninger, i tillegg til aktiviteter som er finansiert av egenbetaling, f.eks. skolefritids-ordningen.

De øremerkede midlene overføres uavkortet til 2015. Disponeringen av de ubundne midlene vil bli foreslått i økonomimelding I 2015. Økonomimeldin-gen vedtas vanligvis i juni. Til neste år tar rådmannen sikte på å endre praksis ved å fremme en egen sak på et tidligere tidspunkt, slik at politisk beslutning om disponering kan medvirke til at tjenestene kan forhol-de seg til realistiske rammer tidligere på året.

Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)Skatteinntektene ble 4 695 mill., som er 7 mill. høyere enn revidert budsjett. Rammetilskuddet ble på 1 682 mill., som er 30 mill. lavere enn budsjettert. Samlet ble de frie inntektene 23 mill. lavere enn i revidert budsjett.

Skatteinntektene økte nominelt med 209 mill., eller 4,7 prosent, fra 2013. Landets kommuner hadde en sam-

let økning på 1,9 prosent, mens gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene (eksklusive Oslo) var på 2,4 pro-sent. Skatteinngangen for Bærum kommune per inn-bygger ble 157 prosent sammenlignet med landsgjen-nomsnittet, noe som er høyere enn i fjor. Korrigert for skatteutjevning endte skatteinngangen på 121 prosent av landsgjennomsnittet, som er ett prosentpoeng høyere enn i 2013.

Finansutgifter/-inntekter

Forvaltningsfondet (BKFF)Ved inngangen til 2014 utgjorde forvaltningsfondet 2 201 mill., herav en bufferkapital på 673 mill. For-valtningsfondet har i 2014 hatt en netto avkastning på 147 mill. (6,8 prosent), som er 60 mill. høyere enn budsjettert. Aksjedelen av fondet har hatt en avkast-ning på 9,3 prosent, mens obligasjonene gav, 5,5 pro-sent avkastning.

46 mill. er avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet, og 101 mill. er avsatt til fondets

ÅRSRAPPORT 2014 11

bufferkapital. Fondet totalt utgjør etter dette 2 302 mill. ved utgangen av 2014, herav bufferkapital 774 mill. Re-alverdien av fondet er opprettholdt, da verdien ligger 59 mill. over realverdimålet på 2 243 mill. 2014-kroner.

Ordinære renteutgifter/-inntekterNetto renteutgifter (eksklusiv forvaltningsfondet) ble 27 mill. lavere enn budsjettert. Det skyldes lavere renteutgifter enn forventet, basert på rentebanen som ligger til grunn for budsjettet. I tillegg ble renteinntektene høyere, hovedsakelig som følge av høyere bankbe-holdning enn lagt til grunn i budsjettet.

Både renteutgifter og -inntekter var på samme nivå som i 2013.

Pensjonspremie og premieavvik pensjonDet er innbetalt 731 mill. i pensjonspremie, inklusive ar-beidstakernes andel. Dette er en økning på 82 mill., eller 13 prosent, fra 2013. I tillegg er premiefond (avsetninger i pensjonskassene) på til sammen 65 mill. benyttet.

I alt er det i 2014 inntektsført 160 mill. i premieav-

vik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 4 mill. høyere enn i 2013 og 46 mill. lavere enn budsjettert. Samtidig er 90 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/ned-skrevet. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 861 mill.

Pensjonskostnaden i regnskapet for 2014 utgjør 661 mill., som er 93 mill. høyere enn i 2013. Effekten av ordningen med premieavvik gir en positiv effekt på 70 mill. Dette er 12 mill. lavere enn i 2013.

LønnUtgiftene til lønn, inklusive sosiale utgifter, økte med 268 mill. fra 2013 (5,3 prosent). Av dette utgjorde ef-fekten av lønnsoppgjøret i 2014 cirka 3,4 prosent, in-klusive strukturendringer. Resterende kan tilskrives økning i pensjon og volumvekst.

RisikopottenDen budsjetterte risikopotten på 7 mill. i 2014 er ikke benyttet.

Disponering av netto driftsresultat

Tabell 4 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultatMill. kr Budsjett Regnskap

Disponering av netto driftsresultat 74,1 217,8

Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekt 3,4 3,4

Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital 1) 41,0 101,1

Forvaltningsfondet, avsatt til investeringsfond 46,0 46,0

Sektorresultat 2013, bruk og avsetning 0,0 -28,8

Sektorresultat 2014, avsatt for vurdering 97,0

Bruk av bufferfond -40,0 -40,0

Budsjettert avsetning til pensjonsfond 20,0 20,0

Avsetning til lønnsreserven, budsjettert 25,0 25,0

Bruk av fond 2013, Nadderud Arena -23,3 -23,3

Avsetning til stipendiefond, etter fullmakt 2) 3,6

Diverse bruk og avsetninger 3) 11,0 26,7

Bundne fondsmidler - netto avsetning -9,0 -12,8

Regnskapsmessig overskudd 0,0

SUM disponering av netto driftsresultat 74,1 217,8

1 Avkastning utover budsjett er benyttet til å styrke fondet 2) Fullmakt gitt i kst sak 82/12 3) Herav transport, selvforsikring, eiendom og selvfinansierende enheter

Tabellen viser hvordan bruken av netto driftsresultat er budsjettert og hvordan netto driftsresultat er benyt-tet i regnskapet. De største forskjellene mellom bud-sjett og regnskap gjelder forvaltningsfondet og sektor-resultatet for 2014.

Balansen Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnska-pet utgjør kommunens samlede fondsmidler 3 787

mill., som er 180 mill. lavere enn i 2013. Av fondsmid-lene utgjør ubrukte midler til driftsformål 842 mill., herav 151 mill. i bundne driftsfond. I tillegg kommer kommunens bufferfond på 266 mill. Fondsmidlene til finansiering av investeringene utgjør 279 mill., herav 13 mill. i bundne investeringsfond. Forvaltningsfon-det utgjør 2 302 mill.

Samlet lånegjeld gikk ned 179 mill. fra 2013, til 6 713 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en reduk-

12 ÅRSRAPPORT 2014

Investeringer

Tabell 5 viser en forenklet hovedoversikt investeringer Mill. 2014-kr

Regnskap2013

Til disposisjon2014

Regnskap2014

Avvik2014

Brutto investeringsutgifter 845,6 1 358,5 965,7 392,8

Salgsinntekter - 29,1 0,0 - 20,1 20,1

Tilskudd/refusjoner - 190,9 - 84,9 - 116,1 31,2

Netto investeringsutgifter 625,6 1 273,6 829,5 444,1

Netto investeringsrammer

Administrasjon 138,4 231,7 182,0 49,7

Barn og unge 111,6 190,1 103,6 86,5

Bistand og omsorg 146,1 381,2 286,5 94,7

Frivillighet, idrett, kultur og kirke 93,4 89,7 54,1 35,6

Miljø, klima og kommunalteknikk 213,0 346,1 270,8 75,3

Fornebu - 77,9 26,3 - 67,6 93,9

Andre finanstransaksjoner 149,5 157,8 151,7 6,1

Utlån 135,6 266,0 125,9 140,1

Finansieringsbehov 909,7 1 689,0 1 106,9 582,0

Finansiering:

Lån investeringsprosjekter - 541,2 - 790,4 - 455,1 - 335,4

Formidlingslån - 135,6 - 144,4 - 82,0 - 62,4

Mottatte avdrag - 66,2 - 42,6 - 50,8 8,2

Aksjesalg/renteinntekter - 34,4 0,0 - 4,6 4,6

Bruk/avsetning fond - 17,3 - 589,7 - 394,7 - 195,0

Mva-kompensasjon investeringer 0,0 - 118,4 - 116,3 - 2,1

Fra driftsbudsjettet - 115,0 - 3,4 - 3,4 0,0

Sum finansiering - 909,7 -1 689,0 -1 106,9 - 582,0

sjon på 137 mill., til 3 679 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger og formid-lingslån, og ble redusert med 19 mill. til 2 990 mill. For-midlingslånene utgjør 27 prosent av de rentable lånene. I tillegg kommer et eldre pensjonslån på 44 mill.

Lån til ikke-rentable investeringer utgjorde 43 pro-sent av driftsinntektene i 2014.

Av den samlede lånegjelden er cirka 50 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2014 var gjen-nomsnittsrenten for låneporteføljen 2,9 prosent.

Lånemidler til investeringsprosjekter er brukt opp i 2014, og ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 78 mill., som er vesentlig lavere enn 2013, da det var henholdsvis 235 mill. og 122 mill.

ÅRSRAPPORT 2014 13

Det var disponibelt 1,4 milliarder kroner til investe-ringer i 2014, herav 0,5 mrd. i budsjettmidler og 0,9 mrd. i overførte midler. Av dette er 1 mrd. (71 pro-sent) brukt. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart og gjennomføring av enkelte pro-sjekter. Mindreforbruket foreslås overført til 2015 til dekning av pågående investeringer.

Det ble innbetalt i underkant av 72 millioner kro-ner i fremskyndingsbidrag fra utbyggerne på For-

nebu. Dette er 12 mill. mer enn budsjettert. Dette er avsatt til ekstraordinær nedbetaling av lån. Til sosial boligprofil på Fornebu er det brukt netto 5,4 mill. i 2014. Etter dette er det igjen 58 mill. øremerket dette formålet.

Kompensasjon av merverdiavgift for investerings-utgifter ble 116 mill., som er 2 mill. lavere enn bud-sjettert, og 10 mill. høyere enn i 2013.

Figur 1 viser investeringsutgiftene i 2014 per hovedområde

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2014 Bærum kommune, mill. kr

Fornebu, fase 1

Vann-, avløp og renovasjon

Miljø, klima og kommunalteknikk

Frivillighet, idrett, kultur og kirke

Sosial- og omsorgsboliger

Bistand og omsorg

Barn og unge

Administrasjon

Formuesbevaring og vedlikehold

De største enkeltstående prosjektene i 2014 var Solvik bo- og behandlingssenter (eneromsreformen) og Kul-turhuskjelleren.

Aksjekjøp og -salg. Mølla kompetansesenter AS og Løxa Utvikling AS

er slått sammen med DI-Gruppen, og heter nå ARBA Inkludering AS. I den forbindelse er balanseført verdi for Mølla og Løxa nedskrevet, og salg og kjøp av ak-sjer for 4,6 mill. er gjennomført. I tillegg er det ført 2,4 mill. i egenkapitalinnskudd til KLP.

14 ÅRSRAPPORT 2014

Tabell 6 viser ferdigstilte prosjekter i 2014 Mill. kr Type prosjekt Total bud-

sjettrammeAkkumulert regnskap pr 31.12.2014

Kunnskapssenteret, samlet Inventar og kjøkken 10,0 12,6

Kantine kommunegården Rehabilitering 8,7 6,5

Modernisering av e-postløsning IT prosjekt 15,0 14,8

Ekstra klasseromskapasitet Lommedalen, Bekkestua, Kapasitetsbehov skole

Midlertidig 50,2 45,6

Barnehage Nansenparken Midlertidig 7,2 8,1

Nytt seniorsenter Ringhøyden (flytting av Bekkestua)

Nytt / flytting 3,0 3,2

Varmestue flyttet til kommunegården Nye lokaler 1,6 2,0

Kulturhuset prøvescene (Underhuset) Nybygg 46,8 39,8

Ny vannsklie Nadderudhall svømmehall Ny 6,4 4,0

Alternativ energikilder Energi 2,0 0,4

Grinilunden kirke Rehabilitering 20,0 19,9

Blommenholm gangkulvert Ny 5,0 5,4

Gang- og sykkevei gjennom Hagabråten Gang- og sykkelvei 6,0 4,3

Kalvøya bru Rehabilitering 4,0 5,4

Løkke bru Rehabilitering 2,0 1,7

Marstranderveien bru Ny 4,0 9,4

Lomviveien parkeringsplass Ny 4,0 6,8

Taxiholdeplass - Willy Greiners vei Ny 7,0 3,1

Brambanigården avfallsrom Rehabilitering, er en del av en samle-bevilgning

1,0 1,0

Elvepromenaden ved Løkketangen Ny promenade, er en del av en samle-bevilgning

15,1 15,1

Båt skjærgårdstjenesten Ny båt delvis finansiert ved salg av gammel båt

0,7 0,8

Administrasjonsbygg Isi avfallsstasjon Utvidelse, er en del av en samlebev-ilgning

22,3 22,3

Vektbygg Nytt tak og nye vekter, er en del av en samlebevilgning

2,7 2,7

Høvik stasjon Rehabilitering, er en del av en samle-bevilgning

36,6 36,6

Tanum vannforsyning Ny vannledning, er en del av en sam-lebevilgning

6,1 6,1

UV-anlegg Aurevann Installasjon av desinfeksjonstrinn, er en del av en samlebevilgning

10,1 10,1

Biler og maskiner Nye biler og anleggsmaskiner 9,3 9,0

Rud, tavlerom mm Rehabilitering 1,0 0,3

Boliger for vanskeligstilte, Slependveien 88 Rehabilitering 5,5 5,5

Sum ferdigstilte prosjekter 2014 313,2 302,6

Det vises til kommentarer i tjenestekapitlene.

ÅRSRAPPORT 2014 15

Økonomiske perspektiver

Annerledeslandet Norge er fortsatt i liten grad preget av den internasjonale lavkonjunkturen. Det er imid-lertid mørke skyer i horisonten. Oljeprisen har rast til under halvparten av nivået de siste årene. Velferds-nivået i Norge er i stor grad basert på oljeinntektene. Dersom oljeinntektene forblir varig lave, vil dette ut-fordre mulighetene for å opprettholde velferdsnivået. Kommunenes skatteinntekter og overføringer fra sta-ten kan derfor bli avtagende på sikt. Dette sammen med en forventet kraftig vekst i de eldste aldersgrup-pene, og lavere vekst i aldersgruppen 25–67, vil kun-ne gi utfordringer for kommuneøkonomien.

De neste ti årene forventes det størst befolknings-vekst blant barn og unge. Dette betyr økt investerings-behov til barnehager og skoler. Deretter forventes en kraftig vekst i de eldste aldersgruppene, som vil med-føre behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsbo-liger. I tillegg vil etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester øke.

Kommunenes inntekter kan bli påvirket av endrin-ger i inntektssystemet. Regjeringen har blant annet signalisert endringer i selskapsskatt og formuesskatt. Forslag til endringer legges frem i kommunepropo-sisjonen i mai. Det er usikkert hvordan disse endrin-gene samlet vil slå ut for Bærum.

Det er for tiden et historisk lavt rentenivå, men ren-tene vil, før eller siden, stige. Lave renter gir mulig-heter for å ta opp større lån som kan bli vanskelige å betjene ved en renteøkning. Det er derfor viktig at det tas høyde for renteøkninger i økonomiplanleggingen.

Kommunen har hatt en betydelig økning i vide-reformidling av Husbankens startlån, og påtar seg gjennom dette en økt tapsrisiko. En økning i renteni-vået kan føre til betalingsproblemer, som kan påvirke kommuneøkonomien. En relativt liten andel av lån-takerne har bundet renten. Til nå har det ikke fore-kommet vesentlige tap for Bærum kommune av denne ordningen.

Det er viktig å ha fokus på balansen mellom inn-tekts- og utgiftssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende drifts- og finansut-giftene, samt nødvendig egenfinansiering av planlag-te investeringer. Det er gjennomført flere innstram-ninger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse. Til tross for dette er veksten i sektorenes utgifter større enn veksten i inntektene de siste tre årene. Lånegjel-den, både samlet og til ikke-rentable investeringer, er samtidig stigende.

Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være for-beredt på å møte fremtidens utfordringer. For å kunne planlegge på lengre sikt vil det våren 2015 utarbei-des planer som viser de langsiktige utfordringene be-folkningsveksten har på kommunens investerings- og driftsbudsjett.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet part i en rettstvist som kan medføre økonomiske forpliktelser. Krav fra motpart er 9 mill.

«Det skal legges vekt på samfunnsansvar og etikk ved gjennomføring av anskaffelser.

Med samfunnsansvar menes arbeid med menneske- og arbeidsrettigheter i

leverandørkjeder og miljøkrav i anskaffelser.»

16 ÅRSRAPPORT 2014

Etisk standard

InternkontrollInternkontroll omfatter de systemene og rutinene som Rådmannen etablerer for å sikre tilstrekkelig styring, måloppnåelse og regeletterleving.

Kommunens håndbøker og kvalitetssystemer er tilgjengelig via Ansattportalen og det jobbes løpende med forbedring og forenkling.

Rådmannens oppdragsbrev til virksomheten gir overordnet informasjon om de fullmakter, rammebe-tingelser og ansvar som ligger til grunn for ledernes oppfølging av handlingsprogram og budsjett for inne-værende år.

Måltabell med strategiske perspektiver og utfor-dringer er revidert. Det er også inngått lederavtaler med tilhørende resultatoppfølging. Rådmannen har i 2014 hatt stort fokus på oppfølging av politiske saker og vedtak og har etablert nytt system for dette.

Etikk og antikorrupsjonsarbeidPolitisk orienteringssak om etikk, internkontroll og antikorrupsjonsarbeid ble behandlet i februar 2014. I 2014 har det vært gjennomført risikovurderinger i for-hold til antikorrupsjon i alle sektorer. Målet har vært bevisstgjøring i forhold til de faktorer som kan på-virke og å få avdekket områder hvor det er behov for å iverksette ytterligere tiltak. Formannskapet vedtok i 2014 at Bærum kommune skulle søke om medlem-skap i Transparency International Norge.

Bærum kommunes etiske retningslinjer er revi-dert. Ny etisk standard implementeres i 2015.

Etikkopplæring og etiske refleksjonsgrupper er videreført, og det er et nytt tilbud om etikk kurs for ledere i regi av lederskolen.

Ny anskaffelsesstrategi, der etikk og samfunnsan-svar er vektlagt, ble vedtatt politisk i oktober 2014. Kommunen er medlem i Initiativ for etisk handel (IEH).

Samfunnsansvar og omdømmeDet skal legges vekt på samfunnsansvar og etikk ved gjennomføring av anskaffelser. Med samfunnsansvar menes arbeid med menneske- og arbeidsrettigheter i leverandørkjeder og miljøkrav i anskaffelser.

Gjennom energi- og klimaplanen skal det legges til rette for å redusere energibruk og klimagassutslipp fra kommunens egen drift og for generell reduksjon av energibruk og klimagassutslipp i Bærum.

Politiske saker og opptak fra kommunestyremø-tene er tilgjengelige via kommunens internettsider. Informasjonsavisen Bæringen bidrar til å synliggjøre kommunens satsingsområder og politiske hovedsaker. Bærum kommune har fokus på «Klart språk», med mål om at brev og informasjon fra Bærum kommune skal få et lettere og mer forståelig språk.

Bærum kommune har etablert ordning med per-sonvernombud.

Etiske kriterier i finansforvaltningen Kommunestyret i Bærum har vedtatt at følgende etis-ke kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av fondet:

• ekskludere selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig ad-ferd

• ekskludere selskaper med mer enn 10 prosent av inntektene fra omsetning av tobakk

• ekskludere selskaper som selv, eller gjennom en-heter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende hu-manitære prinsipper

De etiske kriteriene gjelder også ved utvelgelsen av internasjonal renteforvaltning.

Global Compact er FNs initiativ overfor nærings-livet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, å ta miljø-ansvar og å bekjempe korrupsjon.

Ved utgangen av 2014 var 52 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet.

Likestilling

Alle norske kommuner har plikt til å fremme likestil-ling og hindre diskriminering. Det er innført en rede-gjørelsesplikt for status i likestillingsarbeidet. I 2014 er det gjennomført en grundig kartlegging av status innen alle diskrimineringsområdene. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en plan for likestilling i Bærum kommune som ble politisk behandlet høsten 2014. Planen legges til grunn for videre arbeid innen dette området.

Det vises for øvrig til mer utfyllende informasjon om likestillingsarbeidet i Bærum kommune under ka-pittelet Medarbeidere i årsrapporten.

ÅRSRAPPORT 2014 17

Årsberetningen i forrige kapittel har fokus på 2014. Dette kapitelet beskriver også trender og gir mer ut-fyllende informasjon om de ulike delene av regnska-pet. Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2014-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2014 er KPI 2,0 prosent.

For en mer detaljert oppstilling over utviklingen i kommunens økonomi i 2014, fra opprinnelig vedtatt budsjett, gjennom økonomimelding I og II og regn-

skapsresultat, viser Rådmannen til tabell bakerst i årsrapporten. Det vises også til nærmere omtale av programområdenes brutto og netto resultater senere i årsrapporten.

For å gjøre leservennligheten bedre er tallene ho-vedsakelig avrundet i teksten, mens tallene i tabellene er oppgitt med én desimal. Tabellene og figurene viser tall fra og med 2010, men unntaksvis er det brukt len-gre tidsserier.

Den økonomiske utviklingen

Nøkkeltall – sunn økonomi

Tabell 7 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2010–2014Mill. 2014-kr 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnitt Måltall

Netto driftsresultat 143,7 389,0 516,2 489,2 217,8 351,2

Resultatgrad ekskl. mva-komp. 0,6 % 3,7 % 5,0 % 4,7 % 2,6 % 3,3 % 2,0 %

Egenkapitalfinansiering 35,2 % 45,9 % 20,3 % 47,6 % 67,4 % 43,3 % 50,0 %

Bufferfond 335,4 231,8 362,6 300,2 266,0 299,2

Likviditetsreserve 409,4 453,0 797,0 819,1 510,1 597,7 300,0

Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvor-vidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens hand-lefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer fremover og gjøre kommunen robust i forhold til fremtidige økono-miske svingninger.

Det viktigste måltallet i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Et godt netto driftsresultat (resul-tatgraden) vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Korrigert for mva.kompensasjon investeringer, som før 2014 ble ført i driftsregnskapet, er vedtatt målkrav på minimum 2

prosent. Med unntak av 2010 har resultatgraden vært innenfor målkravet i hele femårsperioden. Rådman-nen gjør oppmerksom på at resultatgraden må styr-kes betydelig utover 2014 nivået de neste årene for å kunne finansiere det økte investeringsbehovet.

Egenkapitalfinansieringen har frem til 2014 vært under målkravet. På grunn av strammere innlåns-praksis ble egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene høy i 2014. Dette måltallet må sees over flere år, og gjennomsnittlig egenkapitalfi-nansiering de siste fem årene har vært 43,3 prosent, noe under målkravet. Av samme årsak er også likvidi-tetsreserven redusert, men er fortsatt over målkravet.

18 ÅRSRAPPORT 2014

Driftsregnskapet

Tabell 8 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2010–2014Mill. 2014-kr 2010 2011 2012 2013 2014

Skatteinntekter -4 236,9 -4 284,1 -4 427,5 -4 577,0 -4 694,8

Rammetilskudd - 291,5 -1 299,4 -1 579,7 -1 608,2 -1 682,4

Andre sentrale inntekter - 360,0 - 382,7 - 387,0 - 367,0 - 269,4

Driftsinntekter i sektorene -2 427,5 -1 785,5 -1 840,7 -1 970,3 -1 971,5

Sum driftsinntekter -7 315,9 -7 751,7 -8 235,0 -8 522,5 -8 618,1

Driftsutgifter sektorene 6 837,3 6 926,1 7 408,9 7 753,4 8 077,9

Brutto driftsresultat - 478,6 - 825,6 - 826,1 - 769,1 - 540,2

Renteinntekter - 66,8 - 93,5 - 98,3 - 85,4 - 87,9

Avkastning forvaltningsfondet (BKFF) - 115,0 - 13,4 - 177,3 - 218,8 - 150,3

Renteutgifter 207,2 231,8 255,3 226,8 223,1

Avdrag på lån 300,5 292,5 308,6 347,4 337,5

Netto finansutgifter 325,9 417,3 288,2 270,0 322,4

Netto driftsresultat - 152,7 - 408,2 - 537,9 - 499,1 - 217,8

For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsrapport valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regn-skapet, som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsrapportene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være det samme.

Frie inntekter

Tabell 9 viser de frie inntektene for 2014Mill. 2014-kr Budsjett Regnskap Avvik

Skatt 4 688,0 4 694,8 6,8

Rammetilskudd 1 712,4 1 682,4 - 30,0

Sum frie inntekter 6 400,5 6 377,2 - 23,2

De samlede frie inntekter endte 23 mill. under bud-sjett. Mindreinntekten skyldes i hovedsak lavere skat-teinngang for landet, som ga et høyere trekk i skat-teutjevningen. Bærum kommune overførte 1 062 mill. til andre kommuner via skatteutjevningen mot

budsjettert 1 027 mill.De frie inntektene økte nominelt med 5,2 prosent

fra 2013. Av de samlede inntektene utgjorde de frie inntektene 74 prosent. Skatteinntektene økte nominelt med 4,7 prosent.

ÅRSRAPPORT 2014 19

Figuren 2 viser skatteveksten for Bærum, ASSS-kommunene og landet de siste fem årene.

Figur 3 viser skatt per innbygger før og etter skatteutjevning for kommunene i ASSS-nettverket og Asker i prosent av landsgjennomsnittet.

8,4%

2,4%

4,1%

6,8% 6,7%5,6% 5,7%

6,4%

4,7%

1,9%2,6%

-3,2%-2,3%

6,7%

5,2%

Skatt pr. innbygger før skatteutjevning

FredrikstadBærum

AskerOslo Drammen

KristiansandSandnes

StavangerBergen

TrondheimTromsø

Skatt pr. innbygger etter skatteutjevning

SKATT PER INNBYGGER I PROSENT AV LANDET 2014før og etter skatteutjevning

(ASSS-kommunene og Asker)

Utviklingen i skatteinntektene fremover er usikre. Kraftig fall i oljeprisen vil gi lavere aktivitet i petro-leumsnæringen, som igjen kan gi ringvirkninger inn

i kommuneøkonomien gjennom høyere arbeidsledig-het og lavere lønninger. I vedtatt handlingsprogram for 2015–2018 legges det opp til en vekst på 5,2 prosent.

20 ÅRSRAPPORT 2014

Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 2010–2014

Figur 4 illustrerer årlig realvekst i perioden 2010–2014 i de samlede driftsutgiftene og driftsinntektene, eks-klusive avskrivninger

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

2010 2011 2012 2013 2014

2,3 %

6,0 % 6,2 %

3,5 %

1,1 %

2,2 %

1,3 %

7,0 %

4,7 % 4,2 %

ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER 2010–2014 % fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter

Driftsinntekter Driftsutgifter

Av kommunes samlede driftsutgifter utgjør lønnsut-giftene den største andelen med 66 prosent. Utviklin-gen i lønnsutgiftene betyr dermed mye for utvikling i driftsutgiftene. De siste årene har det vært en høy vekst i lønnsutgiftene.

Av kommunens samlede driftsinntekter utgjør skatt og overføring av rammetilskudd fra staten (frie inntekter) mer enn 70 prosent. Det har vært en mode-rat vekst i de frie inntektene de siste årene.

Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter på-virkes også av statlige føringer. Samhandlingsrefor-men, som ble innført i 2012, er et eksempel på dette og gav en noe høyere vekst både på inntekts- og utgiftssi-den. Et annet forhold er mva.kompensasjon for inves-

teringer som frem til 2014 ble ført i driftsregnskapet. Effekten av dette gir i overkant av ett prosentpoeng lavere driftsinntekter i 2014 sammenlignet med 2013.

Samlet har vekst i driftsinntektene vært høyere enn driftsutgiftene i 2010 og 2011. De siste tre årene har derimot driftsutgiftene økt mer enn driftsinntek-tene. Dette er utviklingstrekk som ikke kan vedvare uten at det får negative konsekvenser for kommunens økonomiske handlingsrom. Utviklingen må derfor følges nøye fremover og nødvendige innsparinger gjennomføres. Dette er også nødvendig for å skaffe midler til egenfinansiering av økte investeringer i årene fremover.

Brutto og netto driftsresultat

Figur 5 viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat i perioden 2010–2014

ÅRSRAPPORT 2014 21

Utviklingen i brutto og netto driftsresultat påvirkes av flere forhold, men endringer i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) og avkastningen i forvalt-ningsfondet er sentrale størrelser. Fra et svakt resultat i 2010, var høy vekst i de frie inntektene med på å gi et godt brutto driftsresultat i 2011, mens en svak avkast-ning i forvaltningsfondet medførte en noe lavere vekst i netto driftsresultat. De tre siste årene har veksten i driftsutgiftene vært større enn driftsinntektene. Mo-derat vekst i de frie inntektene og høye lønnsutgifter har bidratt til en fallende utvikling i brutto driftsre-sultat. Det lave resultatet i 2014 skyldes i tillegg to ek-straordinære forhold. Det ene var tilskuddet til Nad-derud Arena AS på cirka 100 mill. I utgangspunktet lå dette som en bevilgning i investeringsregnskapet, men regnskapsforskriften sier at tilskudd til andres

investeringer skal føres i driftsregnskapet. Det andre var at mva.kompensasjonen fra og med 2014 føres i investeringsregnskapet. Isolert sett utgjør dette i over-kant av 100 mill. på både brutto og netto driftsresul-tat. Høy avkastning i forvaltningsfondet har gitt en noe bedre utvikling i netto driftsresultat.

Eksterne finansutgifter og finansinntekter

Finanspostene i driftsregnskapet består hovedsakelig av renteinntekter, renteutgifter og avdrag. Her føres også gevinst og tap knyttet til kommunens plasserin-ger. Utviklingen i kommunens finansposter er sterkt preget av avkastningen i forvaltningsfondet, som ut-gjør kommunens langsiktige finansielle midler.

140 138 157 141 135

301 292 308 346 336

-115 -13

-177 -219 -150

326

417

288 270

322

-250 -150 -50 50

150 250 350 450

2010 2011 2012 2013 2014

NETTO FINANSUTGIFTER 2010–2014 Bærum kommune, mill 2014 kr

Netto renteutgifter Avdrag Netto avkastning forvaltningsfondet Netto finansutgifter

Figur 6 viser netto finansutgifter, inklusive netto avkastning i forvaltningsfondet, i perioden 2010–2014

Kommunens netto finansutgifter, inkludert avkast-ningen i forvaltningsfondet, utgjorde 322 millioner kroner i 2014, hvorav netto rente- og avdragsutgifter utgjorde henholdsvis 135 mill. og 336 mill., og for-valtningsfondet bidro med en brutto avkastning på 150 mill. (se figur). I netto finansutgifter ligger for øvrig også utlån sosialtjenester med en netto utgift på 1 mill. Resultatet ble 90 mill. bedre enn budsjet-tert, og det skyldes i stor grad det gode resultatet for forvaltningsfondet. Netto finansutgifter var cirka 51 mill. høyere enn i 2013 målt i 2014-kroner, og skyldes i hovedsak at avkastningen i forvaltningsfondet ikke var fullt så god som i 2013.

Forvaltningsfondets betydning vises tydelig av figuren over. Linjen for netto finansutgifter svinger

med avkastningen i fondet. I år med lav avkastning fra forvaltningsfondet, som i 2011, øker de samlede finansutgiftene for kommunen relativt.

Forvaltningsfondet inngår i kommunens ordinære regnskap. I fremstillingen er det lagt vekt på å skille den daglige driften fra kommunens langsiktige plas-seringer. Uten avkastningen i forvaltningsfondet ville netto finansutgifter i 2014 vært hele 473 mill. Det er 16 mill. lavere enn i 2013, og 27 mill. lavere enn bud-sjettert. Det skyldes en kombinasjon av høyere ren-teinntekter og lavere renteutgifter enn forutsatt, som omtalt under årsberetningen. Avdragene ble som for-utsatt, og var 11 mill. lavere enn i 2013.

22 ÅRSRAPPORT 2014

Investeringsregnskapet

Figur 7 viser investeringsaktiviteten i perioden 2005–2014 fordelt på ikke-rentable og rentable investeringer

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

INVESTERINGER TOTALT - FORDELT PÅ IKKE-RENTABLE OG RENTABLE Bærum kommune, mill. 2014 kr

Ikke-rentable Rentable Gjennomsnitt TOTALT 2005-2014

Egenfinansiering Tilskudd og bundne fond Lån

I 2006 var hovedtyngden av investeringer knyttet til skoler. Investeringsaktiviteten i skoler er for øvrig høy i hele perioden. I 2006 startet utbyggingen av barnehager for fullt. I tillegg økte aktiviteten i forhold til utbyggingen på Fornebu, som hadde sitt høyeste investeringsnivå i årene 2007 til 2009. Samlet inves-teringsaktivitet var høyest i 2008 og 2009, spesielt på grunn av Hundsund og Storøya grendesenter på Fornebu, Mariehaven bo- og behandlingssenter og rehabiliteringen av Rådhuset. I tillegg til skoler har investeringene knyttet til vann, avløp og renovasjon

og kjøp og utbygging av omsorgs- og velferdsboliger vært høye i perioden. Samlet er det investert hen-holdsvis 662 mill. og 632 mill. på disse områdene de fire siste årene. Gjennomsnittlig investeringsnivå de siste ti årene har vært 1 mrd. i faste 2014-kroner. I neste handlingsprogramperiode, 2015–2018, legges det opp til et gjennomsnittlig investeringsnivå på 1,4 mrd. Dette er krevende for kommuneøkonomien, og Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være forbe-redt på å møte fremtidens utfordringer.

Figur 8 viser hvordan investeringene er finansiert i perioden 2005–2014

ÅRSRAPPORT 2014 23

Ved finansiering av investeringene har bruk av lån vært den viktigste finansieringsformen. Investerin-gene splittes i ikke-rentable og rentable investerin-ger. De rentable er investeringer i boliger, renova-sjon, vann og avløp som finansieres av tilskudd og brukerbetalinger. Målsettingen for kommunen er at egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable inves-

teringene skal være minst 50 prosent. I perioden 2005 til 2014 har egenkapitalfinansieringen variert mellom 20 og 67 prosent. Det er kun i 2014 at egenkapitalfi-nansieringen er innenfor målsettingen. De rentable in-vesteringene lånefinansieres i hovedsak og forskyver derved finansieringsforholdet.

Kommunens finansielle situasjon

Likviditet

Tabell 10 viser utviklingen i arbeidskapitalen og likviditetsreserven i perioden 2010–2014Mill. 2014-kr 2010 2011 2012 2013 2014

Arbeidskapital 1) 899,5 1 038,6 1 518,1 1 866,4 1 312,8

Likviditetsreserve 2) 435,2 475,4 830,5 835,7 549,0

Likviditetsgrad 3) 1,5 1,2 1,4 1,7 1,5

1) Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.2) Likviditetsreserve er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavvik på pensjon,

og tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Forvaltningsfondet holdes utenfor.3) Likviditetsgrad = (omløpsmidler – ubrukte lån – bundne fond – premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld – påløpte feriepenger)

Den finansielle situasjonen er god. Som vist i tabel-len er arbeidskapitalen positiv og utgjør 1,3 milliarder kroner. Det viser at det er tilstrekkelig omløpsmidler til å dekke den regnskapsførte kortsiktige gjelden i balansen. Forvaltningsfondet er her trukket ut, men representerer regnskapsmessig sett en ekstra buffer. Som et av kommunens måltall inngår likviditetsreser-ven, der målkravet er minimum 300 millioner kroner.

Likviditetsreserven er beregnet til 549 mill. og var derved 249 mill. høyere enn måltallet. Likviditetsgra-den er et annet mål for kommunens evne til å finansi-ere sine kortsiktige forpliktelser. Den bør være større enn 1, og var 1,5 i 2014. Det har vært en nedgang i for-hold til i fjor for alle nøkkeltallene, som skyldes lavere bankbeholdning blant annet som følge av strammere innlånspraksis.

Fondsmidler

Tabell 11 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2010–2014Mill. 2014-kr 2010 2011 2012 2013 2014

Sum fond 3 035,7 3 175,2 3 758,2 4 047,4 3 786,7

Samlede fondsmidler utgjorde 3 787 mill. ved utgan-gen av 2014, som er 261 mill. lavere enn i 2013. Årsa-ken er blant annet lavere resultatgrad, og strammere innlånspraksis og derved økt bruk av tidligere avsatte midler for å finansiere årets investeringer. Andre for-hold har bidratt til å øke enkelte fondsavsetninger. Forvaltningsfondets gode avkastning er blant disse.

Forvaltningsfondet er dominerende i kommunens fondsbeholdning. Resultatene for fondet er omtalt kort i årsberetningen i dette dokumentet, samt mer utførlig i Finansrapport 2014. I mange analyser er det nødven-dig å holde disse midlene utenfor, for å få frem et bilde

av den løpende økonomiske situasjonen. Det skyldes at midlene er avsatt for langsiktig forvaltning, og det er forutsatt at realverdien skal opprettholdes. Årets re-sultat i form av gevinst eller tap føres mot fondet. Det er kun den budsjetterte realavkastningen som tas ut hvert år, mens midlene for øvrig er satt bort til forvalt-ning for å generere videre avkastning.

Figuren viser sammensetningen av fondsmidlene, med forvaltningsfondet skilt ut fra resten. I tillegg vi-ses bufferfondets størrelse særskilt, da dette er ett av nøkkeltallene for sunn økonomi som følges spesielt. Se egen omtale.

24 ÅRSRAPPORT 2014

Figur 9 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2010–2014

0 500

1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 4 500

2010 2011 2012 2013 2014

2 075 2 010 2 119 2 246 2 302

604 922 1 261

1 496 1 219 357 243 378

306 266

Mill.

201

4 kr

FONDSMIDLER 2010-2014

Forvaltningsfond Øvrige fond Bufferfond

Lånegjelden

Tabell 12 viser kommunens utvikling i lånegjeld i perioden 2010–2014Mill. 2014-kr 2010 2011 2012 2013 2014

Sum lånegjeld 5 768,5 6 088,5 6 806,9 7 031,7 6 713,3

Ikke rentable 1) 3 517,9 3 521,5 3 934,0 3 893,2 3 678,6

Rentable, vann/avløp/renovasjon og boliger 1 576,6 1 848,6 2 101,8 2 245,3 2 172,2

Rentable, øvrige 2) 673,9 718,4 771,1 893,3 862,5

1) Lån til ikke-rentable investeringer, der finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler)2) Lån til rentable formål er lån der renter og avdrag dekkes av brukere, f.eks via husleie, gebyrer og avgifter. Kategorien «øvrige» er

primært husbanklån til videreformidling. Låntakerne betaler lånekostnadene. I tillegg er et eldre pensjonslån tatt med i denne kate-gorien.

Lånegjelden ble redusert med 318 mill. i 2014, og utgjorde 6 713 mill. ved slutten av året. Nedgangen skyldes blant annet at det ble tatt opp mindre lån enn budsjettert. Dette var for å tilpasse låneopptaket til det faktiske behovet og ikke ha for stor reserve av likvide midler. Det ble betalt 481 mill. i avdrag, inkludert 106 mill. i ekstraordinære avdrag fra fremskyndingsbi-drag på Fornebu og formidlingslån og 36 mill. i or-dinære avdrag på formidlingslån, som føres i investe-ringsregnskapet.

Bærum kommune har vært gjennom en lengre periode med betydelige investeringer og økende ut-lånsvolum. Figur 10 viser utviklingen i lånegjeld fra 2004 til 2014. Søylene viser at gjeldsbeholdningen er vokst betydelig, målt i 2014-kroner, og det utgjør en økning på 77 prosent. Økningen i driftsinntekter var i samme periode 53 prosent. Linjen for gjeldsgrad tar kun med gjeld til investeringer (netto gjeld), og viser utviklingen som andel av driftsinntektene. Gjeldsgra-

den (netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene), der lån til videreformidling og ubenyttede lånemidler er holdt utenom, viser en økende tendens. De to siste åre-ne er unntak. Økende gjeldsgrad innebærer at betje-ning av gjeldsutgiftene vil legge beslag på en økende andel av kommunens midler.

Rådmannen er opptatt av å følge med på sammen-setning av lånegjelden, og fordelingen mellom renta-ble og ikke-rentable formål, i tillegg til utviklingen i samlet gjeld. En gjeldsøkning for rentabel gjeld er lettere å bære, da finansutgiftene ikke finansieres ved kommunens egne midler slik tilfellet er for ikke ren-tabel gjeld. De ikke-rentable investeringene (til skoler og barnehager med videre) økte mye frem til 2009, på grunn av Fornebu. De siste fem årene har gjelden til rentable formål økt mest, med 41 prosent, mens gjel-den til ikke-rentable investeringer økte med 10 pro-sent. I tillegg har inntektsveksten ligget nær opp mot nivået for den samlede gjeldsveksten i disse årene.

ÅRSRAPPORT 2014 25

Figur 10 viser utviklingen i gjeldsgrad og lånegjeld i perioden 2004–2014

Tabell 13 viser utvikling i lånegjeld per innbygger2014-kr 2010 2011 2012 2013 2014

Sum lånegjeld per innbygger 51 144 53 180 58 339 59 295 55 774

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mill.

201

4 kr

LÅNEGJELD 2004-2014

Gjeldsgrad og lånegjeldens sammensetning

GjeldsgradRentable, VAR og boliger Ikke rentable Rentable, øvrige

Kommunens lånegjeld tilsvarer en gjeld på nær 56 000 kroner per innbygger i 2014, dersom den ble fordelt på kommunens 120 000 innbyggere. Av dette utgjør den ikke rentable gjelden cirka 31 000 kroner (55 prosent).

UtlånDe samlede utlånene utgjorde 738 mill. ved utgangen av 2014, en økning på 63 mill. Videre utlån av hus-bankmidler til boligformål (Startlån) utgjør hovedde-len med 723 mill., sosiallån utgjør 3 mill. og øvrige utlån av egne midler 11 mill.

26 ÅRSRAPPORT 2013

Bærum kommune har ansvar for gratis opplæring til elever fra 1. til 10. trinn. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Skolene samarbeider med foreldrene om opplæringen, som dri-ves i tråd med kommunale vedtak og Kunnskapsløftet.

Kommunens visjon for opplæringen er at alle

elever skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang og at bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet siden 2012 er basert på kvalitetsplaner for både skole og skolefritidsordning.

Grunnskole

Foto: Nils Erik Kjellman

Tjenestene

ÅRSRAPPORT 2014 27

Viktige resultater

Måltabell og resultaterStrategiske utfordringer


2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

Tilstrekkelig kvalitet

Elevene har et læringsmiljø som gir maksimalt læringsut-bytte og opplevelse av mestring (Elevundersøkelsen – nye indikatorer)

Motivasjon (7. trinn / 10. trinn) - 4,0 / 3,7 4,1 / 3,6

Vurdering for læring (7. trinn / 10. trinn)

- 3,8 / 3,3 4,0 / 3,2

Mestring (7. trinn / 10. trinn) - 4,2 / 4,0 4,2 / 4,1

Brukertilfredshet med tjenestetilbudet (Foreldreundersøkelse)

Elevundersøkelsen, læringsmiljø 7. trinn / 10. trinn

- - 4,0 /3,6

God brukermedvirkning

Elever og foreldre er aktive medspillere i utviklingen av skolens læringsmiljø (Foreldreundersøkelse)

Elevdemokrati og medvirkning - 3,7 / 3,2 3,8 / 3,2

Undersøkelsene analyseres og drøftes i personalgruppen, i elevråd og med foreldre. Skolens utviklingsområder og tiltak konk-retiseres (andel skoler).

100 % 100 % 100 %

Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse

Bedre læring – elevers faglige og personlige læringsutbytte øker (Kvalitetsplan)

Tidlig innsats og tidlig kartlegging – målt ved andel spesialundervisning

6,9 % 6,5 % 7,1 %

Tidlig innsats og tidlig kartleg-ging – målt ved resultatutvikling/ kartleggingsprøver

88,7 % > 2013 Resultat 2014: 89,6 %

Grunnskolen skal op-prettholde dagens høye effektivitet (Målt ved egen effektiv-itetsindikator)

> 100 % 100 %

Skoleeier følger jevnlig opp skolene via innført resultatopp-følgingsmodell (Respons, dialog, pedagogisk utviklingsplan, resul-tatavtale og tilstandsrapport)

Gjennom-ført

Gjennomført etter planen

Omfang på tjenester tilpasset inn-byggernes behov

Kommunen har tilstrek-kelig kapasitet til å håndtere elevtallsvek-sten

Bygge nye skoler og utvide ek-sisterende skoler i samsvar med skolebehovsplanen

Gjennom-ført

Bekkestua barneskole tatt i bruk august 2014. Utvidelse av Jong skole er i rute. Utvidet kapasitet på Lommedalen skole

Løpende oppfølging av prognoser for befolkningsutvikling

Gjennom-ført

Gjennomført

Planen rulleres hvert annet år Gjennom-ført

Startet oktober 2014

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Grunnskole Grunnskole 2012 * 2013 * 2014 *

Elevtall, barnetrinnet 10 907 10 966 11 149

Elevtall, ungdomstrinnet 4 441 4 394 4 455

Elever 15 348 15 360 15 604

Gjennomsnittlig gruppestørrelse ** 20,7 20,8 21,1

Timer til spesialundervisning i prosent av samlet lærertimer til undervisning, inkludert Haug skole ***

18,2 % 18,3 % 18,0 %

Andel elever med spesialundervisning, inkludert Haug skole ¤ 7,3 % 6,9 % 7,1 %

Skolefritidsordningen 2012 * 2013 * 2014 *

Andel elever i SFO 89,5 % 89,4 % 89,7 %

Spesialskole 2012 * 2013 * 2014 *

Elever ved Haug skole og ressurssenter 120 110 104

Musikkskole 2012 * 2013 * 2014 *

Elevplasser i musikk- og kulturskolen 1 754 1 839 1 799

* År 2014 betyr skoleåret 2014/2015. ** Gjennomsnittlig gruppestørrelse er tall basert på KOSTRA-definisjonen. *** Timer skolene bruker til ordinær undervisning. ¤ Timer til spesialundervisning, tospråklig fagstøtte eller særskilt norsk er ikke med.

28 ÅRSRAPPORT 2014

Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr Vedtatt Revidert Disp. Sum til Års- Årsavvik Årsavvik

budsjett budsjett fondsm. disp. regnskap i mill kr i %

Brutto driftsutgifter 1 613,6 1 667,4 14,8 1 682,2 1 707,2 -25,0 -1,5

herav lønn 1 307,1 1 361,1 0,0 1 361,1 1 357,3 3,8 0,3

andre utgifter 306,5 306,2 14,8 321,0 349,8 -28,8 -9,0

Driftsinntekter 287,8 288,0 0,0 288,0 322,0 34,0 11,8

Netto driftsutgifter 1 325,9 1 379,3 14,8 1 394,1 1 385,1 9,0 0,6

Andre resultater Seks skoler har i skoleåret 2013/2014 deltatt i FOU-prosjekt med utprøving av løsninger for digital skolehverdag. Høs-ten 2014 ble det vedtatt å starte pilotering for alle elever og ansatte ved fem skoler. Elever og lærere utstyres med hver sin iPad som tas i bruk som primært læremiddel. Piloten planlegges evaluert når skoleåret 2014/2015 er avsluttet.

Kommunen har i 2014 endret ledermodell med rektor som strategisk leder sammen med avdelingsledere som operative mellomledere med mål om pedagogisk ledel-se tett på klasserommene. Skolefritidsordningen ledes nå av avdelingsleder med samme pedagogiske kompe-tanse som kreves for øvrig skolevirksomhet. Endringen skal bidra til å videreutvikle innhold og organisering av tilbudet som benyttes av nesten 90 prosent av barna på 1.–4.trinn. Det er også utformet en kvalitetsplan for sko-lefritidsordningen.

Kommunen driver i nasjonal målestokk en effektiv grunnskole. Antallet elever øker. Vedtatt investerings-program som skal bidra til at kommunen håndterer elevveksten, er i 2014 gjennomført som forutsatt.

Kommunens mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes fra grunnskolen med karakte-rer (grunnskolepoeng) ved utgangen av 10. trinn, var for 2014 42,8 poeng. Resultatet ble 43,5 poeng, og er det høyeste nivået som er målt etter at Kunnskapsløftet ble innført.

Ved rapporteringen 01.10.2014 var det 7,1 prosent av elevene i grunnskolen som hadde vedtak om spesi-alundervisning. Andelen er høyere enn målet, som var 6,5 prosent. Resultatet gir grunnlag for at det i 2015 må arbeides systematisk med analyse av bakgrunn for ut-viklingen, slik at den i perioden kan snus i tråd med målsetningene i handlingsprogrammet for perioden.

Programområdet har et samlet netto mindreforbruk på 9 millioner kroner, som tilsvarer 0,6 prosent av netto driftsbudsjett. Av mindreforbruket i 2014 er 15,9 mill. øremerkede midler som er avsatt til bundne fond. Programområdet har dermed et merforbruk på 6,9 mill. etter avsetning til bundne fond. For de or-dinære skolene er det et merforbruk på 1,6 mill. For Voksenopplæringssenteret er det et merforbruk på 5,3

mill. etter avsetning til bundne fond (4,3 mill.) som skyldes lavere statlige refusjoner for norskopplæring samt merforbruk i forbindelse med flytting til Kunn-skapssenteret. Merforbruket for øvrig knytter seg stort sett til vikarbruk, gjesteelever og internkjøp. Merinntektene gjelder stort sett sykelønnsrefusjoner, tilskudd til videreutdanning og internsalg.

InvesteringerFerdigstilte prosjekter 2014Mill. kroner

Samlet budsjettramme for prosjektet

Samlet forbruk forpros-jektet

Ekstra klasseromskapasitet Lommedalen skole 19,2 17,4

Midlertidig tiltak for å dekke kapasitetsbehov 11,0 10,8

Bekkestua skole – midlertidig løsning 20,0 17,4

Kapasiteten ved Lommedalen skole er økt med fire klasserom, to grupperom og fire lærerarbeidsplasser. Prosjektet ble ferdigstilt i desember 2014.

Midlertidig kapasitet ved Stabekk skole er økt med tre klasserom, en lærerarbeidsplass og ett grupperom, inntil gamle Stabekk skole er ferdig rehabilitert. Pa-viljongen er flyttet fra Berger skole, og sto ferdig til skolestart i 2014.

Prosjektet for Bekkestua skole – midlertidig løs-ning omfatter midlertidig tre-parallell barneskole for 1.–4. trinn og tre klasserom for ungdomsskolen. Loka-lene skal benyttes frem til ny barne- og ungdomsskole står ferdig. Prosjektet er delt i to byggetrinn. I 2014 ble første byggetrinn med barneskole for første og annet trinn med plass til 84 elever og 10 arbeidsplasser til administrasjon og lærere, ferdigstilt til skolestart.

ÅRSRAPPORT 2014 29

Barnehage

Foto: Marianne Voss Halvorsen

Kommunen skal sørge for tilstrekkelig antall barneha-geplasser. Barnehageloven gir rett til barnehageplass for barn som fyller 1 år innen 31. august samme år, og som det er søkt plass til ved kommunens hoved-opptak for barnehageplass. Kommunale barnehager prioriterer barn med rett til plass ved opptak. Private barnehager kan ved opptak ta inn barn uten rett til plass, også barn fra andre kommuner. Kommunen har ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med alle barne-hagene i kommunen.

Barnehagene er en pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Gjennom ram-meplan for barnehager gis det føringer for innholdet

i barnehagene. Rammeplanen har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Barnehagene skal gi barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter som skal gi grunnlag for deres videre utvikling og suksess i ut-danning og arbeidsliv.

Innholdet i barnehagehverdagen skal utvikles i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det stilles tydelige kvalitetskrav til barnehagene, som blant an-net lovpålagte krav om barnehagelærere i pedago-giske lederstillinger. I Bærum samarbeider private og kommunale barnehager om kvalitetsutviklingen i barnehagene.

30 ÅRSRAPPORT 2014

Nøkkeltall

Nøkkeltall: BarnehageplasserPlasser 2012 2013 2014

Barnehageplasser til barn bosatt i Bærum 1) 7 416 7 425 7 549

Barnehageplasser i Bærum kommune 2) 7 358 7 420 7 555

Barnehageplasser finansiert av Bærum kommune 3) 7 411 7 601 7 739

Kommunale barnehageplasser 3 512 3 526 3 633

Private barnehageplasser 3 694 3 841 3 859

Andre offentlige barnehageplasser 58 0 0

Bærumsbarn med barnehageplass i andre kommuner

- Vårhalvåret 280 266 277

- Høsthalvåret 186 188 206

- Gjennomsnitt antall barn i løpet av året 241 234 247

Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum

- Vårhalvåret 117 133 135

- Høsthalvåret 128 130 149

- Gjennomsnitt antall barn i løpet av året 122 132 141

Barnehageplasser i åpne barnehager 4) 94 53 63

Plasser for barn med særskilte behov 5) 458 480 516

Minoritetsspråklige barn i barnehage 6) 979 1 016 1 157

Dekningsgrad 7) 92,4 % 91,1 % 91,8 %

Nøkkeltallene bygger på rapportering til SSB per15.12.14. Nye plasser åpnet etter denne dato er ikke med.1) Antall barnehageplasser i kommunale barnehager, private barnehager og bærumsbarn (høst) med barnehageplass i andre kom-

muner. Antall barn (høst) fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum er trukket ut.2) Antall barnehageplasser i kommunale barnehager, private barnehager og åpne barnehager.3) Antall barnehageplasser i kommunale barnehager, private barnehager og bærumsbarn (gjennomsnitt i løpet av året) med barneha-

geplass i andre kommuner.4) Åpen barnehage er et kommunalt leke- og aktivitetstilbud noen timer i uken for barn i følge med voksne. Tilbudet er ledet av førsko-

lelærer, det er gratis og uten påmelding. 5) Antall barn som barnehagene har mottatt ekstra ressurser for i løpet av 2014.6) Antall barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 7) Dekningsgraden er beregnet ut fra antall barn i kommunale barnehager, private barnehager og bærumsbarn med barnehageplass

i andre kommuner. Barn fra andre kommuner med barnehageplass i Bærum og barn i åpne barnehager inngår ikke. Dekningsgrad = Antall bærumsbarn med barnehageplass delt på folketall 1-5 år per 31.12.14

ÅRSRAPPORT 2014 31

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere *)

Tilstrekkelig kvalitet Oppnå tilfredsstillende dekningsgrad av barnehagelærere

Utdanningsprogram for assisten-ter til barnehagelærer videreføres

17 48 102 studenter i utdanningsløpet

Aktivt bidra til opprettelse av ny barnehagelærer-utdanning i Sandvika

Gjenn-omført

Gjennomført, 27 studenter fra bærums-barnehagene deltar

Økt fokus på spørsmål som likestilling og demokrati i barne-hagene

Videreføre programmet ”Prosjekt likestilling, mangfold og demokra-ti” i nye barnehager

18 20 18

Barnehager har tiltak som forebygger mob-bing

Barnehager arbeider med tema forebygging av mobbing

50 % Oppnådd. 47 %

Barnehagene skal være arena for språk-stimulering for alle barn

Språkprosjektet gjennomfører tilrettelagt opplegg for språk-stimulering i barnehager

44 Gjennomført i 48 barnehager

God brukermedvirkning Foreldre er aktive medspillere i utvikling av innholdet i barne-hagene

Foreldre får en rolle i utarbeidelse av barnehagemelding

Gjenn-omført

Gjennomført

Samarbeidet med sentralt FAU i Bærum videreutvikles

Gjenn-omført

Gjennomført

Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse Gjennomføre en effek-tiv barnehagedrift

Best mulig utnyttelse (prosent) av leke- og oppholdsareal

95 % 96 %

Alle nye barn gis tilbud fra 1.august. Inntekter i august som normalmåned

100 % 100 % 100 %

Plan for mer effektiv bruk av ad-ministrative- og ledelsesressurser utarbeides

Gjenn-omført

Utredet i forbindelse med HP 2015-2018

Omfang på tjenester tilpasset innbyggernes behov

Etablere tilstrekkelig med barnehage-plasser - alle med rett skal være sikret barnehageplass

Det utarbeides behovsplan for nye barnehager

Gjenn-omført

Behandlet i kom-munestyret våren 2014

Nye barnehagetomter i henhold til behovsplan tilrettelegges

Gjenn-omført

Under kontiunerlig arbeid

Det bygges nye barnehager Gjenn-omført

Gjennomført:1 ny barnehage (Nansenparken midler-tidige barnehage)

Det etableres midlertidige barnehageplasser i påvente av ferdigstillelse av permanente barnehagebygg

150 150

*) Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.

Andre resultaterVed barnehageårets oppstart ble det åpnet ny kommu-nal barnehage på Fornebu. Nansensparken midlerti-dige barnehage åpnet (to år før opprinnelig planlagt) og arbeidet med å få den permanente Nansenparken barnehage på plass på avsatt tomt på Fornebu er i gang. Stabekk gamle skole har også i 2014 blitt leid bort til barnehagedrift for en privat barnehage som er i sluttfase med å få etablert ny permanent barnehage.

Sektorutvalg barn og unge vedtok i februar man-dat for en barnehagemelding. Mandatet peker ut de overordnede grepene og de temaene som det skal leg-ges særlig vekt på når det gjelder innhold og kvalitet i barnehagene i meldingsperioden. I meldingen drøftes blant annet barnehagens arbeid for å forebygge mob-bing, marginalisering og utenforskap. Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet tas også opp i meldingen. Meldingen får politisk sluttbehandling våren 2015.

32 ÅRSRAPPORT 2014

Lav etterspørsel medførte at det i 2014 ble avklart at kveldsåpent barnehagetilbud ikke blir videreført i Bærum fra barnehageåret 2015/2016. Det er redegjort for dette forhold i egen sak til Sektorutvalg barn og unge og i Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2015–2018.

Barnehagelærerutdanningen ved Kunnskapssente-ret i Sandvika startet opp i august. Dette studiet viste seg å være svært populært. 27 medarbeidere fra Bæ-rums barnehager ble tatt opp til deltidsstudiet, som har 40 plasser. Ved utgangen av 2014 hadde barneha-gene i Bærum 102 assistenter som var i ulike utdan-ningsløp for å bli barnehagelærere.

Høgskolen i Oslo og Akershus startet også opp KOMPASS, et studium med vekt på erfarings-

basert læring og med arbeidsplassen som sentral læringsarena, ved Kunnskapssenteret i august 2014. Dette er et studietilbud for assistenter i barnehagene. ni medarbeidere fra Bærums barnehager har startet med utdanningen.

I 2014 ble 26 assistenter i barnehagene barne- og ungdomsarbeidere. Utdanningen kom i stand i sam-arbeid mellom Fylkesmannen, Akershus fylkeskom-mune og Bærum kommune, og foregår på Rud vide-regående skole. Tilbudet vil fortsette også fra høsten 2015, for en ny gruppe assistenter.

Sektorutvalg barn og unge har i 2014 behandlet sak om private barnehagers økonomiske situasjon i Bærum. Denne viste at private barnehager også i 2013 samlet sett hadde et betydelig økonomisk overskudd.

Økonomisk driftsresultat Mill. 2014-kr Vedtatt

budsjettRevidert budsjett

Disp. fondsmidl.

Sum til disp.

Års-regnskap

Årsavvik i kr

Årsavvik i %

Brutto driftsutgifter 1 189,5 1 242,3 2,6 1 244,9 1 238,9 6,0 0,5

herav lønn 543 3 577,4 0,0 577,4 572,3 5,1 0,9

andre utgifter 646,2 664,9 2,6 667,6 666,6 0,9 0,1



Programområdet viser et netto driftsresultat på 15,6 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinn-tekter og avsetning til bundne fond er mindreforbru-ket på 14,6 mill.

Mindreforbruket skyldes i hovedsak færre barn i barnehage enn hva befolkningsprognosen la til grunn i Handlingsprogram 2014–2017. Mindreforbruket er sammensatt og består av både mer- og mindreforbruk. Det er merforbruk på bruk av midler til styrket tiltak og drift av kommunale barnehager. Mindreforbruket fordeler seg på midler til barnehagelærerutdanning og

private barnehager. Mindreforbruk på lønn må sees i sammenheng med kjøp av eksterne vikarer og syke-lønnsrefusjoner. Totalt viser disse postene er merfor-bruk på 2,8 mill.

Kommunen har i 2014 gitt økonomisk støtte til 65 barnehagelærerstudenter i fem ulike studieløp. Grun-net ujevn fordeling av praksisuker gjennom studiepe-rioden på fire år, vil budsjettbehovet variere mellom utdanningsårene. For 2014 har midler avsatt til bar-nehagelærerutdanning et mindreforbruk på 3,8 mill.



Samlet forbruk for pros-jektet

Nansenparken midlertidige barnehage 7,2 8,1

Det er etablert en midlertidig barnehage på Fornebu ved navn Nansenparken barnehage. Barnehagen har

plass til 120 barn, og sto ferdig 5. august 2014.

ÅRSRAPPORT 2014 33

Barne- og ungdomstjenester

Foto: Marianne Voss Halvorsen

Området Barne- og ungdomstjenester omfatter: bar-nevern, PP-tjenesten, avlastning og barneboliger, Ho-mestart og akutthjelpen, helsetjenester og rehabilite-

ring, rus- og kriminalitetsforebyggende, utekontakten og fritidstiltak.

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Barnevern2012 2013 2014

Nye meldinger til barnevernet 677 715 736

Hjelpetiltak i hjemmet 338 309 293

Plasseringer utenfor hjemmet 183 209 206

- herav saker med omsorgsovertakelse 97 104 105

Akuttvedtak 36 44 30

Saker til fylkesnemnd og rettsaker 36 45 31

Antall meldinger økte med cirka tre prosent fra 2013. Størst er økningen fra barnevernsvakten, politiet, kri-sesenter og barnehager. Gjennomsnittlig henvises 24 prosent av meldingene til andre hjelpeinstanser eller henlegges. Færre hjelpetiltak i hjemmet skyldes mer

intensive hjelpetiltak der foreldre og barn er med på utarbeidelse av tiltaksplaner og evalueringen av dem. Resultatet er større gjennomstrømming enn tidligere. Der hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, medfører det i noen tilfeller plassering utenfor hjemmet.

Nøkkeltall: Helsetjenester barn og unge, Homestart og Akutthjelpen2012 2013 2014

Helsetjenester barn og unge

Antall brukere psykisk helse 717 972 807

Homestart

Antall familiekontakter 26 20 46

Antall familier 42 36 50

Akutthjelpen

Antall henviste familier 75 77 111

34 ÅRSRAPPORT 2014

Antall brukere innen psykisk helse viser en nedgang fra 2013. Dette har sammenheng med at det i begyn-nelsen av året ikke var stor nok kapasitet på grunn av manglende psykologressurser. Psykisk helseteam for ungdom har derimot hatt en økning i antall henvis-ninger, og grunnlag for henvisningene bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Det er etablert et operativt ressursteam bestående av to psykologer som skal bi-

stå barn og unge og deres familier, når det et behov for langvarig oppfølging i kommunen. Det er påbegynt et arbeid med å kartlegge behov og se nærmere på mål-gruppe. Tiltak knyttet til rekruttering av familiekon-takter og markedsføring av Akutthjelpen har gitt po-sitive resultater. Det har vært en økning i aktiviteten både i Homestart og Akutthjelpen.

Nøkkeltall: AvlastningAntall 2012 2013 2014

Brukere individuell avlastning 307 277 278

Brukere avlastnings- og barneboliger 106 89 72

Plasser i avlastnings- og barneboliger 32 32 31

Gjennomførte døgn 8 712 8 457 8 729

Kjøp av plasser 0 1 3

Antall brukere innen individuell avlastning er lite endret fra 2013, men antall timer per bruker øker, jf. kommentarer under vedtatte omstillingstiltak fra Handlingsprogram 2014–2017.

For avlastnings- og barneboliger viser tallene færre

brukere men et høyere antall døgn per bruker. Dette betyr at familier som mottar avlastning, har større vedtak enn tidligere. Antall produserte døgn økte med 272 til 8 729 døgn fra 2013 til 2014.

Nøkkeltall: Barne- og ungdomstjenesterPP-tjenesten 2012 2013 2014

Antall nyhenvisninger 0–5 år 185 216 208

Antall nyhenvisninger 6–13 år (1.–7. årstrinn) 234 199 207

Antall nyhenvisninger 14–16 år (8-10. årstrinn) 69 97 85

Antall nyhenvisninger voksne 24 26 29

Antall barn i barnehager med spesialpedagogisk hjelp 143 165 171

Antall barn med vedtak om spesialundervisning 1.–4. trinn 311 324 323

Antall barn med vedtak om spesialundervisning 5.–7. trinn 385 361 388

Antall barn med vedtak om spesialundervisning 8–10. trinn 432 403 410

Prosent barn med vedtak spesialundervisning 1.–4. trinn 4,8 5,0 5,0



Utekontakten 2012 2013 2014

Antall brukere (enkeltoppfølging av ungdom) 216 213 183

Antall nye henvisninger holder seg ganske stabilt sammenlignet med 2013. Det er en liten økning i an-tall nye henvisninger for barn i barneskolen, mens antall for ungdom går litt ned. Antall barn i barneha-ger med spesialpedagogisk hjelp øker fremdeles, og

er i tråd med mål om tidlig innsats. Antall barn med vedtak om spesialundervisning er relativ stabil i tre-årsperioden fra 1. til 10. trinn sett i sammenheng med økning i antall elever i perioden.

ÅRSRAPPORT 2014 35

Viktige resultater

Måltabell og resultater Strategiske utfordringer

PO Arbeidsmål DelmålResultat

2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere *)

Tilstrekkelig kvalitet

Alle System for kvalitetssikring av brukertilbakemelding-er for tjenester til barn og unge i Bærum

Opprette felles brukerråd for tjenester til barn og unge

Oppstart Gjennomført

Skolere aktuelle ansatte i bruk av nettverksmetodikk (antall ansatte)

20 Oppstart høsten 2016

Alle Nå de barn og familier som har behov for barnevernstjenester

Gjennomføre felles tverrfaglig opplæring for tjenesteområdene i barne- og ungdomstjenesten og andre aktuelle samar-beidspartnere i metodisk arbeid for å identifisere risikofaktorer

4/år Gjennomført. Startet opplæring i KVELLO-metoden for ca. 100 ansatte.


Alle Sikre god brukermedvirkning

Dokumentere gjennom fagsys-temet at alle barn i barnevernet er snakket med og gitt mulighet til å si sin mening, bli hørt og ha innflytelse

95 % 85 % 98 %

Alle Økt foreldreengasjement

Foreldre/foresatte til stede i tver-rfaglig utvalg - motto: «Snakke med og ikke om»

50 % Igangsatt

Tjenesteproduksjon


27 Ha maksimum 2 % av undersøkelsessaker med behandlingstid over 3 måneder ved utgangen av 2017

Ved utgangen av 2017 har mak-simum 2 % av sakene behan-dlingstid over 3 md.

76 % 98 % 89 %

27 Bedre ressursutnyt-telse barnevernet

Redusere kostnadene til saksbe-handling pr. bruker

62 774 49 000 Ca. 64 000 kroner. Effektivisering og reduksjon av kostnader i barnevernet fortsetter i 2015.

Økt antall meldinger fra barne-hager (samlet antall)

41 65 44

Økt antall meldinger fra skoler (samlet antall)

98 130 80

36 Tilby helsetjenester til barn og unge i et tidlig innsatsperspektiv

Andel barn i 1. klasse - skole-startundersøkelse

96 % 100 % 89 %. Alle får tilbudet, men ikke alle takker ja.

Andel spedbarnskontroller ved 7 md.

52 % 100 % 72 %. Alle får tilbudet, men i underkant av 30 % takker nei.

22 Øke andelen elever som får et tilfred-stillende utbytte av ordinær undervisning

93 % 93 %

Forsterket veiledning/ oppfølg-ing av skoler med spesielle utfordringer (antall skoler)

7 8 6 barneskoler og 4 ungdomsskoler

36 ÅRSRAPPORT 2014

Omfang på tje-nester tilpasset innbyggernes behov

36 Avklare hovedut-fordringer i helse blant barn og unge

Psykisk helse - kartlegge ef-fekten av de tilbud som gis til barn og unge med sammensatte problemer. Hva virker?

Prosjekt kartlegging av folkehelseutfordinger er avsluttet. Evaluering av psykologisk førstehjelp påbegynt.

Alle Styrke arbeidet for å begrense psyko-sosiale vansker og hindre skjev- utvikling hos barn og unge

Styrke informasjon som sikrer at elever kjenner til, og vet hva de kan få hjelp til fra de ulike barne- og ungdomstjenestene, herunder barnevernet

5 skoler 10 skoler 10 skoler

Alle Kvalitetssikre at barn og unge med rett til tjenester får tilbud om dette, når behovet oppstår

Øke antall tilrettelagte botilbud (ettervern) til barn og unge med særskilte behov

2 Igangsatt

Etablere koordinator for samor-dning og evaluering av ressurs-bruk i kompliserte saker hvor flere er inne og yter tjenester

Etablert Koordinator er etablert

* Iht. politisk vedtak ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. Måltall og resultater for dette utgår derfor.

Andre resultaterKommunens arbeid med å forebygge radikalisering og ekstremisme ble påbegynt i 2013 og har vært høyt prioritert gjennom 2014. Regjerning la i juni 2014 frem en ny handlingsplan mot radikalisering og volde-lig ekstremisme. Det er etablert et formelt samarbeid mellom Bærum kommune og politiet. Likeledes er det etablert et nært samarbeid med innvandrerorganisa-sjonene og trossamfunnene i Bærum. Dialog, infor-masjonsutveksling og kunnskapsdeling med berørte parter har vært prioritert. I Bærum kommune er ho-vedansvaret for arbeidet med å forebygge ekstremisme lagt til kommunalsjef for Barne- og ungdomstjenes-ter. SLT-koordinator (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er sentral i arbeidet og arbeider tett med tjenester knyttet til barn og unge, barnehage, grunn- og videregående skole, helse og so-sial, politi og PST. Rådmannen la i februar 2015 frem forslag til en lokal handlingsplan for forebygging av ekstremisme i Bærum kommune. Planen omfatter konkrete tiltak med en klar ansvarfordeling mellom kommune og politi og er bygget opp rundt forebyg-ging, oppfølging av familien når en person har reist ut av landet og oppfølging av hjemvendte.

Ungdomsundersøkelsen (Ungdata) i Bærum ble gjennomført i 2014, og omfatter i utgangspunktet alle elever både i ungdomsskolen og videregående skole i kommunen. Formålet er å kartlegge ungdommens livsstil og levekår. Undersøkelsen bekrefter at de fleste barn og unge i Bærum har det godt, men også at noen har en utfordring med psykisk helse eller rusmisbruk. De fleste er fornøyde med familie, skole, fritid, ak-tivitetsmuligheter og omgivelsene sine, men en del sliter med stress og krav i hverdagen. Undersøkelsen gir kunnskap om utfordringer som barn og unge står

ovenfor og er et viktig grunnlag for ungdomspolitik-ken og det forebyggende arbeidet i Bærum. Resultate-ne følges opp i de enkelte tjenester som arbeider med barn og unge. Det er utarbeidet en egen skolerapport for hver ungdomsskole i Bærum. Det vil bli gjennom-ført en ny tilsvarende ungdomsundersøkelse i 2017.

Funksjonen som SLT-koordinator ble etablert i 2013. Ut over arbeidet med ekstremisme har SLT blant annet fokusert på Ungdomsundersøkelsen, kartleg-ging av ungdomsmiljøer, foreldresamarbeid og rusfo-rebygging i skolene.

Arbeidet med å kartlegge status på barn og unges medvirkning og implementering av barnekonvensjo-nen i Bærum kommune startet høsten 2014.

Barneverntjenesten har overholdt fristene om tre måneders saksbehandlingstid for undersøkelser i 89 prosent av sakene. Dette er en økning fra 76 prosent i 2013.Fosterhjemsarbeidet er styrket ved hjelp av tre veilederstillinger, opprettet etter at BUF-etat avsluttet sitt tilbud. Det er etablert gode rutiner for oppfølging av barnevernsbarns skolegang og kommunen deltar i den nasjonale satsingen på området.

Nytt hjelpetiltak knyttet til familieterapi (FFT) har vært i funksjon i hele 2014, et tilbud til familier med utfordrende ungdom som trenger hjelp for å fungere sammen. Det er en bevisst satsing på endringstiltak i barnevernet, der foreldre og barn aktivt deltar i ut-arbeidelse av tiltaksplaner. Barnevernet benytter ikke lengre eksterne hjelpetiltak. Arbeidet med akuttsaker, fylkesnemnd- og rettssaker er ressurskrevende. Antall plasseringer i fosterhjem har økt og barneverntjenes-ten følger opp barn i 41 forskjellige kommuner.

I tråd med nye barselretningslinjer tilbys hjemme-besøk barselbesøk av jordmor en av de første dagene etter hjemkomst fra sykehus og fra helsesøster syv til

Strategiske utfordringer

PO Arbeidsmål DelmålResultat

2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

ÅRSRAPPORT 2014 37

ti dager etter fødsel. I 2014 fikk Helsetjenester barn og unge i overkant av fire millioner overført gjennom statsbudsjettet. Midlene er blant annet brukt til styr-king av helsestasjonene (tidlig innsats), ansettelse av helsesøster ved nye Bekkestua barneskole og nærmil-jøkoordinatorer ved Marie Plahte og Storøya familie-senter.

Undervisning i Psykologisk førstehjelp gis til elever og lærere på åttende trinn. Alle foreldre tilbys foreldrekurs. Det har vært stor oppslutning rundt til-budet. Oppstart på femte trinn er planlagt i begyn-nelsen av 2015.

Skoletilbud til elever med psykiske lidelser startet

høsten 2014 og er lokalisert ved Stanga avlastningssenter. PP-tjenesten har ansvar for prosjektene «Språksen-

teret» for barnehagebarn og «forsterket opplæring» i barne- og ungdomsskolene. Arbeidet er behovsret-tet og fokuserer på systemrettet arbeid, blant annet med et økt fokus på konsultasjon før henvisning både i barnehage- og skole. Sentralt rådgiverteam fikk i 2014 utvidet sitt mandat til også å jobbe med femte til syvende trinn og arbeidet har vært konsentrert rundt seks barneskoler og fire ungdomsskoler.

PP-tjenesten har inngått avtale med lærer i Bæ-rumskolen om dyreassistert lesehjelp med oppstart høstsemesteret 2015.

Økonomisk driftsresultat *)Mill. 2014-kr Vedtatt Revidert Disp. Sum til Års- Årsavvik Årsavvik

budsjett budsjett fondsm. disp. regnskap i mill. kr i %

Brutto driftsutgifter 232,5 241,1 1,9 243,0 230,6 12,4 5,1

herav lønn 163,5 169,5 0,0 169,5 157,1 12,4 7,3

andre utgifter 69,0 71,6 1,9 73,5 73,5 0,0 0,0

Driftsinntekter 78,4 72,4 0,0 72,4 68,6 -3,7 -5,2

Netto driftsutgifter 154,1 168,7 1,9 170,6 162,0 8,7 5,1

*) Tabellen omfatter budsjett og regnskap for programområde Barnevern. Budsjett- og regnskapstall for de øvrige tjenestene innenfor Barne- og ungdomstjenester inngår i tallene for sine respektive programområder (Barnehage, Pleie og omsorg, Kommunehelse, Sosi-altjeneste og bolig, og Kultur og fritid)

Programområde Barnevern hadde i 2014 et mindre-forbruk på 8,7 millioner kroner. Etter avsetninger på 2,1 mill. er mindreforbruket på 6,6 mill., noe som tilsvarer 3,9 prosent av netto driftsramme. Mindre-forbruket skyldes delvis innstramminger i driften av kommunale botiltak og ulike effektiviseringstiltak,

redusert bruk av overtid og vikarer.En mindreinntekt på 3,7 mill. gjelder refusjoner for

utgifter til enslige mindreårige flyktninger og må sees i sammenheng med mindreforbruk i de kommunale botiltakene.

38 ÅRSRAPPORT 2014

Pleie og omsorg

Pleie- og omsorgstjenestene retter seg mot personer i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov, utviklings-hemming eller psykiske lidelser. Tjenesten omfatter bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger (tidligere bolig med service), hjemmehjelp og hjemmesyke-pleie til eldre og personer med funksjonshemming og

akutthjelp til barnefamilier. Avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, tilbud i aktivitetssentre, personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, til-bud i dagsentre samt forebyggende tjenester som se-niorsentre og rehabilitering i institusjon inngår også i tjenestetilbudet.

Foto: Shutterstock

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorgTjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg

Antall personer mottatt tjeneste

Antall plasser

2012 2013 2014 2012 2013 2014

Langtidsopphold i bo- og behandlingssenter* 1 101 1 075 1 072 768 764 774

Tidsbegrenset opphold i bo- og behandlingssenter 1 021 950 850 133 133 127

Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering) 196 214 205 25 25 23

Tidsbegrenset opphold rehabilitering 125 167 186 22 22 22

Mottaksplasser 268 444 571 20 20 18

Akutt-/Krise-/Legevaktplasser i bo- og behandlingssenter 118 192 19617

3 5

Trygghetsplass i bo- og behandlingssenter** 245 199 250 14 9

Dagopphold i bo- og behandlingssenter 379 387 399 108 108 108

Dagopphold rehabilitering 71 83 72 10 10 10

*Tall for 2012 og 2013 er korrigert med 2 plasser **Antall plasser i 2012 er spesifisert iht. faktisk bruk

ÅRSRAPPORT 2014 39

I tråd med vedtak i Handlingsprogram 2014–2017 har det vært en endring i fordelingen av plasser i bo- og behandlingssentre. Det er nå 774 langtidsplasser og 127 tidsbegrensede plasser i bo- og behandlingssen-tre. Ved Altea er utleide plasser økt med to. Mottaks-plassene er fordelt med 14 plasser på Dønski bo- og behandlingssenter og fire plasser på Løkka bo- og be-handlingssenter. Ved Dønski bo- og behandlingssen-ter er det også fem plasser som legevakten disponerer. Trygghetsplassene er flyttet fra Dønski til Henie On-

stad og er med ni plasser bedre tilpasset behovet.Antall plasser for tidsbegrenset opphold rehabi-

litering ved Lønnås, samt antall dagsenterplasser er uendret. Ved hjelp av statlig tilskudd vil alle dagsen-terplassene tilpasses for mennesker med demens. Det har samlet vært en økning i antall personer som har vært på de forskjellige korttidsplassene, hvorav den største økningen har vært på mottaksplasser og trygg-hetsplasser.

Nøkkeltall: Gjennomsnittlig botidAntall døgn ved avsluttet tjeneste 2012 2013 2014

Langtidsplass i institusjon 802 746 759

Omsorgsbolig 1 291 1 147 1 474

Tidsbegrenset opphold i institusjon 20,6 19,0 18,1

Gjennomsnittlig botid på langtidsplasser og omsorgs-boliger har gått opp i 2014, og er nå på litt over to år for langtidsplasser og fire år omsorgsboliger. På tids-begrenset opphold er gjennomsnittlig botid på 18,1

døgn. I dette gjennomsnittet utgjør mottaksplassene ca. syv døgn, og rehabiliteringsplassene på Lønnås 37 døgn. Dette indikerer at det fremdeles er for lang lig-getid på ordinære korttidsplasser i forhold til målet.

Nøkkeltall: Tjenester til hjemmeboendeAntall personer som har mottatt tjenester 2012 2013 2014

Omsorgsbolig 490 499 516

Praktisk bistand 2 181 2 108 2 051

Hjemmesykepleie 3 300 3 484 3 506

Praktisk bistand, opplæring (samlokaliserte boliger) 292 289 288

Trygghetsalarm 2 050 2 050 2 080

Støttekontakt 587 571 581

Brukerstyrt personlig assistanse 99 110 108

Omsorgslønn 211 207 207

Avlastning demente 118 127 153

Det har samlet vært en liten nedgang i antall personer som har mottatt praktisk bistand og hjemmesykepleie

i 2014, men en vridning fra praktisk bistand til hjem-mesykepleie.

40 ÅRSRAPPORT 2014

Vedtakstimene økte betydelig ved utgangen av 2013 og utover i 2014. Høsten 2014 ble det igangsatt en gjennomgang og oppdatering av alle vedtak i tråd med endringer i behov, noe som har resultert i en ned-

gang i vedtakstimene. Gjennomgangen viste at det ofte var estimert for mange timer i vedtak i henhold til faktisk forbruk. Dette arbeidet fortsetter i 2015.

Nøkkeltall: Brukere av Psykisk helsePsykisk helse ambulerende tjenester 2012 2013 2014

- antall brukere 604 592 557

- antall nye henvendelser 205 203

- antall utskrevet fra sykehuset 176 160

Psykisk helse boliger 2012 2013 2014

- antall brukere i boligene 118 121 120

- andel innleggelser ved frivillighet 71,2 % 52 % 56 %

- andel innleggelser ved tvang 48 % 44 %

- andel beboere i en fast/strukturert dagaktivitet 18 % 13 % 28 %

- andel beboere i en fast jobb 24 % 22 % 23 %

Individuell plan 2012 2013 2014

Antall Web-baserte planer * 250

* Startet å telle fra og med 2014.

I 2013 ble det gjort en gjennomgang av alle brukere i Psykisk helse ambulerende tjenester for å sikre korrekt tildeling av vedtakstimer. Dette har ført til en nedgang i antall brukere.

I 2014 er det en økning i andel beboere med fast dagaktivitet/jobb. Dette er i tråd med mestring og selv-stendiggjøring av beboere.

ÅRSRAPPORT 2014 41

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere *)

Tilstrekkelig kvalitet Styrke demensomsorgen

Øke tilbud om pårørendeskole 223 125 251

Etablere tilpasset dagtilbud for 15 yngre brukere (under 60 år)

- 10 12

Øke tilbud om individuell avlast-ning for eldre (antall personer)

127 130 156

God brukermedvirkning Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyg-gere, næringsliv, brukere og medar-beidere i utviklingen av kommunen og kommunens tjen-ester

Gjennomført prosjekt og evaluert effekt av metoden KOR (klient- og resultatstyrt praksis) som metode ved brukeroppfølg-ing innen ambulerende tjenester psykisk helse

Gjennom-ført

Gjennom-ført

Gjennomført

Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse Bedre produksjon-sindeksen

Styrke legetjenesten i bo- og behandlingssentre slik at antall legetimer per sykehjemsbeboer økes fra 0,39 til 0,5 per uke

0,44 0,5 0,51

Mer rasjonell organisering og turnus gir færre tjenesteytere per bruker - utførelsen av hjem-mebaserte tjenester fordeles utover døgnet: Elektronisk registrering skal sikre kontroll på at brukerne får nødvendige tjenester

Forhandlingsturnus planlagt for 3 steder med 13-timers vakter: 3-4 søknader

Krav til direkte brukertid op-prettholdes. Ulikheter mellom deltjenester gjennomgås

59 % 68 % Samlet resultat er 66 % Hjemmesykepleie 55 % Praktisk bistand 62 % Bolig med service 74 % Samlokalisert boliger 73 %

Styrke automati-sering og digitale tjenester på nett

Etablere nytt bookingsystem på Emma Gjestehus

Målet er at det skal være gjennomført innen 2017

42 ÅRSRAPPORT 2014


Sikre tilstrekkelig antall heldøgns-plasser

Dekningsgrad heldøgnsplasser 24,7 % 24,5 % 24,7 %

Plasser i bo- og behandlings-sentre/boliger med service skal med bygningstekniske endringer og velferdsteknologi tilrettelegges for beboere med demens

50 Rammeavtale sykesig-nalanlegg etablert Kartlagt behov bo- og behandlingssentre videreføres i 2015

Planlegge omkring 100 nye plasser i bofelleskap for demente og avvikle tilsvarende antall eksisterende plasser med mulighet for heldøgns pleie og omsorg (vurdere demenslands-by-konsept)

Utredet Utredning i gang. Planlegges for 130 plasser

Opprettholde et lavt antall døgn for utskrivningsklare pasienter, etablere rett bruk av mottak-splasser og øke bruk av hjem-merehabilitering

550 <365 pr år 170 døgn

Det er etablert tjen-ester innen psykisk helse boliger i hen-hold til boligtrappen

Etablert boenheter etter ”stjernebolig-modellen” for men-nesker med psykiske lidelser, rus og krevende adferd (antall boenheter, aggregerte tall)

8 Etablering av stjernebolig I og II blir forskjøvet til hhv. 2018 og 2019

Det er etablert bo- og behandling-splasser til brukere med psykisk helse- og rusmiddelprob-lemer

Kartlegge behov og fremskaffe tilbud for bo- og behandling-splasser innen alderspsykiatri og rus

Gjennom-ført

Kartlegging og gjen-nomføring av prosjektet er integrert i planverk

Opplevd ensom-het blant eldre er redusert

Etablere et prosjekt som avklarer definisjon, kartlegger forekomst, demografiske for-skjeller og fremmer tiltak i regi av seniorsentrene

Gjennom-ført

Første del av prosjektet er gjennomført. Videreføres ut 2015.

Forebygge isolas-jon og ensomhet for personer med bistandsbehov med rett til støttekontakt

Øke antall vedtak om støttekon-takt med deltagelse i grupper. (5 står for antall grupper)

Telle Økt antall til 14 per-soner etablert i ulike grupper


Andre resultaterMestrings- og omsorgsmelding 2013–2023 ble vedtatt i kommunestyret i januar 2014. Meldingen er et viktig styringsverktøy i årene fremover. Meldingen presen-terer tre hovedstrategier:

• Øktselvhjulpenhet vil gi både bedre livssituasjon for brukeren og redusere behovet for tjenester. En frisk og aktiv befolkning har mindre behov for tje-nester. Når behovet for tjenester oppstår, bør tje-nestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake det funksjonsnivået som er tapt. Teknologi kan både gi trygghet og redusere behovet for hjelp.

• Arbeidsdeling handler om at det offentlige ikke kan dekke alle behov. De ulike bidragsytere i da-gens velferdssamfunn må styrkes. Det offentlige kan ikke bære veksten i behov alene.

• Effektive tjenester. Når kommunen skal være tje-

nesteyter, må tjenesteytingen skje på en effektiv måte. Dette handler tredje hovedgrep om, effek-tive tjenester. Riktig sammensetning av tjenester, slik at behovene kan dekkes på laveste effektive omsorgsnivå er fortsatt et viktig prinsipp. I tillegg er det en forutsetning for effektive tjenester at de fysiske rammer tjenestene ytes innenfor, er rasjo-nelle.

Rådmannen vil særlig fremheve følgende resultater som direkte oppfølging av meldingens strategier:• Hverdagsrehabilitering.Det er i 2014 igangsatt et

pilotprosjekt med hverdagsrehabilitering. Hver-dagsrehabilitering er en metode hvor aktuelle bru-kere får en tverrfaglig vurdering av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier, og deretter tilbys en intensiv innsats på et tidlig tidspunkt. Det innebæ-rer en dreining fra hjemmehjelp til hjemmetrening



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

ÅRSRAPPORT 2014 43

av funksjoner som kan gi mestring av dagliglivets aktiviteter. Målet er at brukerne skal oppleve mest-ring og erfare at det er mulig å kunne leve lenger aktivt i eget liv ved å trene på dagliglivets aktivite-ter fremfor å motta passiv bistand. Pilotprosjektet vil bli evaluert våren 2015.

• Lavterskeltilbudforpersonermeddemensogdag-tilbud for yngre personer med demens. Høsten 2014 åpnet Atrium ressurssenter i Sandvika. Res-surssenteret er et lavterskeltilbud for alle innbyg-gere med behov for informasjon eller rådgivning om demens og andre aldersrelaterte utfordringer. Kommunens tilbud om opplæring og avlastning for personer med demens er samlet her. Senteret inneholder også ti dagtilbudsplasser for yngre per-soner med demens. Senteret har ansvaret for koor-dinering av hukommelsesteam, avlastning, opplæ-ring og informasjon om demens. Forsknings- og utviklingsarbeid vil også være viktige oppgaver for ressurssenteret, som har knyttet til seg sentrale fagressurser på området. Atrium ressurssenter møter på denne måten alle de tre hovedgrepene i Mestrings- og omsorgsmeldingen.

• Kommunaleakutt-døgnplasser(KAD).Alle kom-muner er lovpålagt å iverksette øyeblikkelig hjelp-døgnplasser innen 1. januar 2016. Bærum kommune skal fra mai 2015 etablere kommunale akutte døgnplasser (KAD) på Dønski bo- og be-handlingssenter. KAD-plassene samlokaliseres med mottaksplassene for utskrivningsklare pasi-enter. Bærum kommune og Bærum sykehus har i 2014 samarbeidet om utarbeidelse av en avtale for etablering av kommunale tilbud om døgnopphold

for øyeblikkelig hjelp og inklusjons- og eksklu-sjonskriterier. Planlegging og forberedelse til eta-blering av enheten er gjennomført i 2014.

• Utskrivningsklare pasienter.Vanligvis har kom-munen kunnet ta i mot utskrivningsklare pasienter den dagen de meldes ut fra sykehuset. Det er et tett og godt samarbeid med sykehuset rundt dette. Bærum kommune har totalt hatt 170 døgn med ut-skrivningsklare pasienter i løpet av 2014.

• Akuttplasser.Kommunen har etablert akuttplasser på Dønski bo- og behandlingssenter for innleggel-se av pasienter fra legevakten. Pilotprosjekt «Inn-leggelse på akuttplass fra legevakten» er gått over i drift, og erfaringene er svært nyttige for hvor-dan Bærum kommune skal etablere KAD-plasser i 2015. Antall plasser ved legevakten ble økt fra tre til fem fra 1. juli 2014. Det er ca. 200 innbyggere som har vært på akuttplassene. De fleste pasiente-ne har redusert allmenntilstand, og hovedårsakene til innleggelsene er smerter, infeksjoner eller fall. Gjennomsnittlig liggetid er fire døgn, og gjennom-snittsalderen er ca. 84 år.

Strategisk plan for velferdsteknologi peker på tre ho-vedmål:1. Forebygge funksjonsnedsettelse og skade2. Tilrettelegge for økt mestring for brukere og med-

arbeidere3. Effektivisere pleie- og omsorgstjenester

Det er etablert flere tiltak innen disse områdene. Tiltakene evalueres jevnlig og det rapporteres årlig i egne saker til sektorutvalg for bistand og omsorg

Foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

44 ÅRSRAPPORT 2014

om status for bruk av velferdsteknologi. Sentrale velferdsteknologianvendelser i Bærum kommune er teknologiopplæring i Atrium ressurssenter, trygghet-pakke for hjemmeboende, GPS-sporing, demonstra-sjons- og opplæringsleilighet for velferdsteknologi, elektroniske nøkkellåser for hjemmebaserte tjenester og «koordinering og driftsstøtte» – et datasystem for samhandling som skal sikre mer helhetlige pasient-forløp.

Fornebu boliger er 14 privateide omsorgsleilighe-ter for mennesker med utviklingshemming. Leilighe-tene er beliggende i to oppganger i et ordinært leilig-hetskompleks på Fornebu. Det er to store fellesareal med gjennomgang i første etasje, noe som gjør at det er lett tilgang for alle beboerne så de kan benytte dette til felles nytte og hygge. Kommunen yter tjenester til beboerne hele døgnet ut fra en personalbase i samme bygg. Det er foreløpig ikke full drift siden enkelte av beboerne til nå ikke har flyttet inn i leilighetene sine. Innflytting vil mest sannsynlig skje i løpet av høsten 2015.

Ved behandlingen av Handlingsprogram 2014–2017 vedtok kommunestyret at: «Det legges frem en egen sak om innkjøpsordning for brukere av hjem-metjenestene. Ordningen vurderes konkurranseut-satt.» Sektorutvalg for bistand og omsorg vedtok at ordningen skulle konkurranseutsettes. Den løsningen som det ble utlyst konkurranse om, ble utviklet som en innovativ anskaffelse i et samarbeid med NHO og KS om et pilotprosjekt i Regionalt program for leve-randørutvikling i hovedstadsregionen. Det ble gjen-nomført leverandørkonferanse for dialog med aktører i markedet før konkurransegrunnlaget ble utarbeidet. Rådmannen mener dette utviklingsarbeidet har resul-

tert i en meget god løsning. Konkurranse ble utlyst i november, oppstart skjer våren 2015.

Andel direkte brukertid i psykisk helse ambule-rende tjenester har i 2014 økt fra 56 til 61 prosent. Det opprinnelige mål for tjenesten var 50 prosent. Det har i 2013 og 2014 vært en pågående prosess for å sikre tildeling av korrekt antall vedtakstimer. Både eksiste-rende og nye vedtakstimer er gjennomgått.

Psykisk helse ambulerende tjenester har i 2014 igangsatt ulike gruppetilbud. Tilbudene er ment som en erstatning for individuell oppfølging. Alle tilbu-dene har godt og økende oppmøte.

Beboerne i psykisk helse boliger representerer et vidt spekter av diagnoser og funksjonsnivåer. Tjenes-ten har i 2014 samarbeidet med Tildelingskontoret for å oppnå overordnet mål om rett bolig til rett bruker til rett tid i henhold til funksjonsnivå og mulighet for mestring.

Antall beboere med ustabil psykisk helse kombi-nert med økende rusmisbruk har medført at tjenes-ten har hatt faglig satsning på å øke kunnskap om og mestring av situasjoner rundt vold og trusler.

I samarbeid med beboere, ansatte og Asker og Bæ-rum brannvesen er det arbeidet med brannsikkerhet på individnivå, felles informasjonsmøter om brannfa-rer, forebygging og håndtering av brann.

Ringhøyden seniorsenter ble ferdigstilt 1. april 2014. Seniorsenteret kan tilby brukere aktiviteter og tjenester som det ikke var mulig å tilrettelegge for tid-ligere i de gamle lokalene. Hjemmebaserte tjenester og seniorboliger finnes i samme hus. Dette har gitt nye muligheter for samarbeid og synergieffekter.

Kommunestyrets forslag om å lage små bruker-drevne seniorsentre skapte engasjement i brukergrup-

Foto: Ragnhild Ingridsdotter Hoem

ÅRSRAPPORT 2014 45

pene på seniorsentrene, og et innbyggerinitiativ ble behandlet i kommunestyret januar 2014. Resultatet ble at de mindre sentrene skulle utvikles til kommu-nalt drevne sentre med brukerstyrte aktiviteter. Kom-munen har ansvar for drift av kafeteria, samt noen ad-ministrative funksjoner, og brukerne og foreningene har selv ansvar for aktivitetene ved disse seniorsen-trene. Det er enighet om at denne løsningen fungerer bra, og at godt samarbeid er en viktig forutsetning.

De store seniorsentrene har tydeligere fokus på

mulighet for mestring og selvhjulpenhet for eldre med helseutfordringer, psykiske lidelser og ensomhetspro-blematikk. Daggruppene er utvidet og gir plass til flere eldre. Forebyggende team er omorganisert for å være mer tilgjengelig for brukere, bemanningen er styrket og det er tilsatt en spesialkonsulent for å forebygge ensomhet blant eldre. Antall spesielt til-rettelagte grupper med fokus på blant annet psykisk helse, ensomhetsproblematikk og demenssykdom er økt sammenlignet med tidligere år.


budsjettRevidertbudsjett

Disponiblefondsmidler

Sum tildisposisjon

Års-regnskap

Årsavviki mill. kr

Årsavviki %

Brutto driftsutgifter 2 441,9 2 508,0 22,6 2 530,6 2 531,9 -1,3 -0,1

herav lønn 1 956,1 2 029,5 0,0 2 029,5 2 016,4 13,1 0,6

andre utgifter 485,8 478,5 22,6 501,1 515,5 -14,4 -2,9



Pleie og omsorg har et netto driftsresultat på 59,5 mil-lioner kroner. Korrigert for renteutgifter, renteinntek-ter og avsetninger til bundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 44,9 mill. Avsetninger til bundne fond utgjør 14,9 mill. og er knyttet til øremerkede statlige prosjektmidler, og gaver fra brukere og pårø-rende.

Mindreforbruket fordeler seg på både lønnsutgifter og refusjonsinntekter. På andre driftsutgifter er det et merforbruk som i hovedsak skyldes høyere utgifter til innleie av vikarer.

Det største mindreforbruket er knyttet til forsinket oppstart av tjenestetilbud i nye private boliganlegg på 21 mill. og lavere forbruk på kjøp av plasser utenfor kommunen og på kommunale midler til kompetanse-

utvikling. Alle tjenesteområdene har samlet sett po-sitive avvik i driften. Det er også beregnet økt statlig refusjon for ressurskrevende tjenester i samlokaliserte boliger og ambulerende tjenester.

Det er et mindreforbruk innenfor psykisk helse på 3,6 mill. knyttet til eksterne plasser og nedleggelse av Snoveien bolig. Dette samsvarer med en bevisst dreining fra stasjonær til ambulerende tjenester. Det er mindreforbruk på seniorsentrene på 1,9 mill., ho-vedsakelig i form av sen tilsetting av nye fagstillinger, samt bortfall av tilskudd til nye små sentre med bru-kerdrevne aktiviteter. Mindreforbruket dekker opp for mindreinntekt på salg av plasser i Altea og mindre-inntekt på brukerbetaling for kommunale tjenester.



Samlet forbruk for prosjektet

Etablering av nytt seniorsenter 3,0 3,2

Ringhøyden seniorsenter ble ferdigstilt og tatt i bruk våren 2014 og erstattet tidligere lokaler på Bekkestua. Arbeid med utskifting av dokumentasjonssystem på-

går. Prosjektet er forsinket, og det er et mindreforbruk i 2014 på 16 mill. som forventes brukt når etablerin-gen ferdigstilles i 2015.

46 ÅRSRAPPORT 2014

Sosialtjeneste og bolig

Foto: Jenny S. Jacobsen

Sosialtjeneste og bolig skal bedre levekårene for van-skeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til so-sial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenesten gir veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.

Den omfatter økonomisk sosialhjelp, kvalifise-ringsprogram, salgs- og skjenkebevilling, tjenester

til rusmiddelavhengige og sosialt vanskeligstilte med sammensatt problematikk, samt dag-, natt- og botil-bud for bostedsløse. Asker og Bærum krisesenter, kommunale utleieboliger og administrering av Hus-bankens lånemidler, introduksjon og koordinering av tilbud til nybosatte flyktninger, samt Bærum kommu-nale arbeidssentre som drifter tilrettelagt arbeid, er også en del av tjenesten.

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Arbeid og sysselsetting, sosiale tiltak og rusoppfølgingArbeid og sysselsetting 2012 2013 2014

Plasser i kommunale varige, tilrettelagte arbeidstiltak (BKA, Aurora) 125 132 127

Plasser i statlige varige, tilrettelagte arbeidstiltak med kommunalt tilskudd 88 88 88

Plasser i arbeidstrening og midlertidige, tilrettelagte arbeidsplasser, statlige og kommunale

390 390 390

Plasser i andre statlig finansierte arbeidstreningstiltak 115 115 115

Sosiale tiltak 2012 2013 2014

Antall sosialhjelpsmottakere (ekskl. familiemedlemmer) 1 938 1 968 1 950

Andel langtidsmottakere av stønad som har blitt selvhjulpne i løpet av året 40,3 % 39,1 % 39,5 %

Antall brukere som hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde 846 918 936

Antall brukere med supplerende sosialhjelp 934 881 837

Antall vedtak 11 023 11 353 11 011

Antall klager 94 95 78

Rusoppfølging 2012 2013 2014

Antall liggedøgn i natthjemmet 1 933 1246 521

Opiatavhengige rusmisbrukere som deltok i legemiddelbasert rehabilitering 131 132 124

Antall personer som er registrert i rustjenesten 290 285 264

Antall oppfølgingssaker for rusmisbrukere som er avsluttet i året (sosialrådgivertjenesten)

26 50 78

Antall pårørende til rusmisbrukere som har fått oppfølging (sosialrådgivertjenesten)

40 45 65

ÅRSRAPPORT 2014 47

Det har vært en nedgang i antall liggedøgn fra 2012 til 2014. Dette kan både skyldes at kommunen i denne perioden har igangsatt flere tiltak for å bosette bo-

stedsløse, og at målgruppen for natthjemmet er mer tydelig definert (bostedsløse med rusproblemer).

Nøkkeltall: Boligtiltak2012 2013 2014

Lån og tilskudd videreformidlet til kjøp av egen bolig 152,3 mill. 132,6 mill. 125,7 mill.

Antall søkere som har fått innvilget lån eller tilskudd til kjøp av egen bolig 121 119 66

Antall søknader om gjeldsrådgivning 298 246 293

Antall kommunale utleieboliger i alt 1 872 1 877 1 949

Antall tildelte kommunale utleieboliger 214 229 114

Antall søkere på venteliste for kommunal utleiebolig 119 107 59

Flyktninger som har fått bistand til inngåelse av privat leieforhold 31 19 26

Antall personer som har fått bistand med statlig bostøtte 1 710 1 638 1 691

Sum statlig bostøtte som er formidlet 50,0 mill. 51,0 mill. 54,0 mill.

Nedgangen i antall tildelte kommunale utleieboliger skyldes at tallene for tidligere år også har inkludert om-sorgsboliger.

Nøkkeltall: Bosetting og kvalifisering av flyktninger2012 2013 2014

Antall bosatte flyktninger 125 137 130

- herav enslige mindreårige 6 11 9

Familiegjenforening 34 46 39

Fra andre kommuner 1 0 0

Andel som kom i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram 53 % 60 % 49 %

Personer formidlet til oppfølging av flyktningguide 36 31 45

Planlagt bosetting i 2014 var 140 personer, inkludert syv enslig mindreårige (EM). Den reelle bosettingen ble totalt 130 flyktninger, hvorav ni EM og 121 or-dinære flyktninger. Kommunen har bosatt ni EM, hvorav tre som var overført fra plantallet i 2013. Vi-dere er det bosatt 121 flykninger samlet. Flere fami-liegjenforente ankom ikke som forventet i 2014.

Andel som kom i arbeid eller utdanning etter full-ført introduksjonsprogram varierer fra år til år grun-net variabler i flyktninggruppen, som skolebakgrunn, helseutfordringer, botid i Norge og familiesammenset-ning. Generelle samfunnskonjunkturer og lokale for-hold som krav til norskprøve 3 og krav til fagutdan-ning i visse sektorer, kan også påvirke måloppnåelsen.

Nøkkeltall: Asker og Bærum krisesenter2012 2013 2014

Antall beboere krisesenteret 121 103 101

Antall overnattingsdøgn 3 570 3 511 1 953

Antall dagbrukere 171 163 341

Antall overnattingsdøgn er bevist redusert, da hver enkelt beboer har kortere opphold på krisesenteret.

Antall dagbrukere har økt med bakgrunn i økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon.

Nøkkeltall: Salgs- og skjenkebevilling2012 2013 2014

Antall salgs- og skjenkekontroller 494 485 323

Nedgangen i antall kontroller fra 2012 til 2014 skyldes blant annet at det har vært store utskiftinger av kontrollører.

48 ÅRSRAPPORT 2014

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere *)

God brukermedvirkning Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, bruke-re og medarbei-dere i utviklingen av kommunen og kommunens tjenester

Det er etablert struktur for dialog med nærmiljø og berørte parter ved etablering av kommunale boliger

Gjenn- omført

Gjennomført

Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse Brutto utgifter per sosialhjelps-mottakere er redusert

44292

Redusere andel langtids sosial-hjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekskilde

33 % 31 % 33 %

Øke andel deltakere på kval-ifiserings-programmet (KVP) som skal ha andre løsninger enn sosialhjelp etter endt program

82 % 80 % 78 %

Gjennomsnittlig utbetaling pr. md. for sosialhjelpsmottaker er redusert

9 844 4 % Reduksjon på 1,4 % i forhold til resultatet i 2013

Redusert stønadslengde for sosialhjelpsmottakere

4,7 < 4,7 md. 4,98 md.

Omfang på tjenester tilpas-set innbyggernes behov

Bidra til en men-ingsfull hverdag for rusmidde-lavhengige og vanskeligstilte

Etablere differensierte dag-/ ak-tivitetsplasser for målgruppene innen utgangen av perioden (antall nye plasser)

50 75 Det er vanskelig å bereg-ne antall deltakere i disse tiltakene. Rådmannen vil vurdere en annen målfor-mulering på området

Ha inngått samarbeidsavtaler om dagaktivitet med ideelle og frivillige organisasjoner i løpet av perioden (antall nye avtaler)

2 3 Har inngått samarbeid med Stabæk fotball, og Frelsesarmeen. Det er ikke laget ny avtale med Askeladen

Opprette arbeidstreningsplasser på Bærum kommunale arbeids-sentre i samarbeid med Nav i perioden (antall nye plasser)

10 10 Målet ble oppfylt i 2013

Gi ungdom mu-ligheter til arbeid/skolegang/ lærlingeplasser/tiltak uavhengig av bakgrunn og sosial arv

Videreutvikle arbeids- og aktiv-itetstilbud for ungdom opp til 30 år (antall plasser)

15 20 Er oppfylt (Pøbel-prosjek-tet med Eddie Eidsvåg)

Etablere bol-igtrapp som sikrer egnede boliger til søkere som innvilges kommunal utleie-bolig

Fremskaffe/omdefinere boliger for bostedsløse (antall boliger)

68 83 Det er pr. 31.12.14 fremskaffet/omdefinert 89 boliger for bostedsløse og målet er innfridd


Andre resultaterNavs kvalifiseringsprogram (KVP) er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom, ved å formidle deltakerne til arbeid og aktivitet. Deltakere til kvalifiserings-programmet rekrutteres i hovedsak blant de av Navs brukere som står i fare for å bli langtidsbrukere av

sosialhjelp. Ungdom under 30 år og minoritetsspråk-lige er prioritert. Antallet i programmet har stabilisert seg på ca. 200 deltakere. I 2014 gikk 53 prosent av deltakerne som avsluttet programmet, over i en aktiv løsning som arbeid eller utdanning, og 22 prosent ble overført tilbake til sosialhjelp.

ÅRSRAPPORT 2014 49

Arbeidsledigheten ved Nav Bærum har økt med syv prosent fra 2013 til 2014. Sosialhjelpsmottakere med en løs tilknytning til arbeidsmarkedet er ofte de første som mister jobben når arbeidsledigheten øker. Dette er hovedårsaken til at andelen brukere med so-sialhjelp som hovedinntektskilde økte i 2014.

Nav Bærums ungdomsteam jobber på tvers av tjenester og tiltak. Teamet har mange samarbeids-partnere i og utenfor kommunen. Per i dag er det ca. 1 000 ungdommer under 30 år registrert ved Nav Bærum.

Med utgangspunkt i vedtatt «Behovsplan for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsbo-liger»,våren 2014, er det utarbeidet en anskaffelses- og investeringsplan for botilbud knyttet til sosialt vanskeligstilte, bosatte flyktninger, rusomsorgen og psykisk helse. Kommunen har i 2014 overtatt 26 kommunale utleieboliger. Bygging av 18 kommunale utleieboliger på Åsterud er startet opp og vil etter planen bli fullført våren 2015. Bygging av 38 kom-munale utleieboliger på Solberg er ferdig regulert og prosjektert, og konkurransegrunnlag sendes ut i 2015. I samarbeid med Pleie og omsorg er det initiert et tettere samarbeid om alternativ bruk av eksisteren-de boliganlegg som ikke lenger er hensiktsmessige for sitt opprinnelige behov. Det er fortsatt et udekket etterslep på boligbehov til alle brukerkategorier for velferdsboliger. Etterslepet vil i henhold til behovs-planen være hentet inn i 2017.

Housing first. Utvalget for bistand og omsorg (BIOM) vedtok i sak 070/13 å gjennomføre en to-årig pilot der seks til åtte bostedsløse innbyggere gis tilbud om bolig etter prinsipper for Housing First i Bærum. I løpet av 2014 er det fremskaffet seks kom-munale boenheter til prosjektet, og fire bostedsløse er etablert i sin bolig. Det har vært forflytning av deltagerne i prosjektet mellom boligene, men ingen har forlatt prosjektet. Primærmål for prosjektet er å bosette bostedsløse og øke deres bostabilitet.

Vestre Hauger boliger og natthjem. Endring i sam-mensetning og en streng inntakspraksis av beboere har bidratt til å stabilisere bomiljøet ved Vestre Hau-ger. Tjenesten har gjennomført et prosjekt «intensiv treningsbolig» (ITB). Dette prosjektet har bidratt til at beboere får nødvendig botrening slik at de i større grad kan mestre sin bosituasjon og avhengighet. Me-toden har blitt benyttet ved innflytting av nye bru-kere. Natthjemmet ved avdeling Vestre Hauger har

vært i drift siden 2011. Vi ser en markant nedgang i antall liggedøgn, og Rådmannen vil komme tilbake med en politisk sak på dette.

Kommunen har utviklet et godt samarbeid med Frelsesarmeens varmestue og har valgt å satse på Frelsesarmeen i arbeidet med utvikling av differen-sierte dagtilbud. Det ble i 2013 og 2014 gitt et økt tilskudd til Frelsesarmeens varmestue på ca. 2 mil-lioner kroner per år for å utvide lavterskeltilbud til målgruppen, primært for aktive rusmiddelavhengige. Tilskuddet til Varmestua har bidratt til et bredere til-bud og flere besøkende per dag. Varmestua flyttet inn i nye lokaler i Kommunegården høsten 2014.

Stabæk fotball mottok også i 2014 tilskudd fra kommunen for å videreføre Gatelaget. Tiltaket følges opp og vurderes med tanke på antall deltakere.

Bærum kommune bosatte 130 flyktninger i 2014. Bofelleskapsløsninger og bosetting i boliger frem-skaffet av flyktningene selv på det private markedet, samt tilstrekkelig tilgang på kommunale velferds-boliger har muliggjort et høyt bosettingsnivå også i 2014.

Det er besluttet å foreta en ekstern gjennomgang av flyktningarbeidet i kommunen, da Bærum ligger høyt i ressursbruk sammenliknet med andre kom-muner.

Tilrettelagt arbeid – arbeidssentrene. Samarbeids-prosjektet «Grønt arbeid med 10 APS-plasser» mel-lom Nav og Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) har vært gjennomført i 2014. Prosjektet har vært sær-deles vellykket, og videreføres fra 2015 som et varig tiltak. Målgruppen for tiltaket er fremmedspråklige.

Høsten 2014 ble personalkantine i Kommunegår-den åpnet med Bærum kommunale arbeidssentre (BKA) som ansvarlig drifter. I samarbeid med Nav er fem personer med behov for norskopplæring og praksisplass tilbudt arbeidspraksis i kantinen.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Ar-beidet ble igangsatt høsten 2014, og vil bli ferdigs-tilt sommeren 2015. Handlingsplanen skal sikre at kommunens tjenester har fokus på vold og overgrep, samt videreutvikle samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer. Politiet deltar i dette arbeidet.

Sosial boligprofil Fornebu. Ved utgangen av 2014 disponerte kommunen ti rimelige leiligheter til utleie på Fornebu. Leilighetene skal leies ut i henhold til vedtatte kriterier.

Økonomisk driftsresultatMill. 2014-kr Vedtatt Revidert Disp. Sum til Års- Årsavvik Årsavvik


Brutto driftsutgifter 467,6 478,6 28,9 507,5 509,8 -2,2 -0,4

herav lønn 222,1 231,5 0,0 231,5 233,1 -1,6 -0,7

andre utgifter 245,5 247,1 28,9 276,0 276,7 -0,6 -0,2



50 ÅRSRAPPORT 2014


Samlet bud-sjettramme for prosjektet


Boliger for vanskeligstilte; Slependveien 88 5,5 5,5

Varmestue, Kommunegården 1,6 2,0

Øvrige prosjekter (samlet) 0,4 0,4

Sosialtjeneste og bolig har et mindreforbruk på 32,1 mill. Korrigert for renteinntekter og -utgifter, utlån, mot-tatte avdrag og avsetninger til bundne og ubundne fond, viser resultatet et mindreforbruk på 4,6 mill. Avsetninger til bundne fond utgjør 25,7 mill. og er hovedsakelig knyttet til ekstratilskudd til funksjonshemmede flyktninger, tilskuddsmidler fra Husbanken, øremerkede statlige prosjektmidler, samt avsetning til tapsfond for å øke sikkerheten knyttet til Bærum kommunes startlån.

Merinntekten skyldes hovedsakelig Husbankens til-skuddsordning og ekstratilskuddsmidler til flyktninger, som er bundne midler. I tillegg høyere leieinntekter enn budsjettert hos Eiendom, som må sees opp mot økte ved-likeholdskostnader.

Netto mindreforbruk på 4,6 mill. fordeler seg på flere tjenestesteder. Sen oppstart av botiltaket Housing First ga et mindreforbruk på 1,7 mill., og mindreforbruk på 1,0 mill. er knyttet til sen oppstart av rustjenestens tiltak om booppfølging. Det er merforbruk i forbindelse med høyere utbetaling av kommunal bostøtte enn forventet, og på sosialtjenesten i Nav i forbindelse med økte utbe-talinger av økonomisk sosialhjelp, spesielt knyttet til bo-utgifter.

Det resterende mindreforbruket fordeler seg på flere tjenestesteder og er knyttet til blant annet avgang tjenes-teledere (omstilling), samt vakante stillinger som bevisst holdes ledig for å imøtekomme effektiviseringstiltak fra 2015.

I Slependveien 88 er det etablert fire boliger for van-skeligstilte. Bo-konseptet er utviklet slik at det enkelt kan benyttes til tilsvarende prosjekter. Enhetene sto ferdig i september 2014.

Kommunen har kjøpt 45 boliger i 2014, hvorav 39

er overtatt i 2014, fire overtas i 2016 og to overtas i 2017. Fordelingen er som i tabellen under. Det er i til-legg solgt åtte boliger til leietakerne. Kjøp av enkelt-stående boliger:

Formål Overtatt *)

2014 2015 2016 2017

Housing first 5

Sosialboliger 10 1

Flyktningeboliger 14 1

PU-bolig 1

Psykiatribolig 3

Usikker bruk 4

Rimelige boliger (BKE) 9

SUM 39 0 4 2

*) Overtagelse i 2016 / 2017 betyr 10 prosent av kjøpesummen betalt i 2014

Konfliktrådets tidligere lokaler i kjelleren i Kommu-negården er tatt i bruk til varmestue. Brukerne av var-mestuen har fått nye og lyse lokaler med blant annet kjøkken. De ledige lokalene i Brambanigården skal leies ut til butikkvirksomhet.

Øvrige prosjekter som ble ferdigstilt i 2014, består av ny handikappheis ved sosialtjenesten i Nav og flyt-ting av Flyktningkontoret til Kunnskapssenteret.

ÅRSRAPPORT 2014 51

Kommunehelse

Foto: Jenny S. Jacobsen

Kommunehelsetjenestene ivaretar innbyggernes be-hov for helsetjenester, som helsestasjoner for barn og ungdom, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern, legevakt og helsetjenesten ved Ila feng-sel. Rehabiliteringstjenestene, kommuneoverlege funksjonen, psykiske helsetjenester, migrasjonshelse,

private fysioterapeuter og fastleger ligger også innun-der området. Kommunehelsetjenestene gir tilbud til innbyggere i kritiske situasjoner og livsfaser gjennom kriseteam, selvmordsforebyggende team og psykolog-tjenester.

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Brukere/deltakere og konsultasjonerOpptrening og rehabilitering 2012 2013 2014

Rehabilitering 7 383 7 430 7 420

Hjelpemiddelutlån (oppdrag) 13 352 17 066 16 608

Deltakere diverse grupper fysio-/ergoterapi * 807

Legevaktskonsultasjoner 2012 2013 2014

Legevakt, herav 48 684 48 802 49 613

- konsultasjoner legevaktsbilen 3 202 3 367 3 359

Folkehelsekontoret 2012 2013 2014

Smittevernskonsultasjoner 11 227 10 619 9 019

* Nye tellinger fra og med 2014 (omfatter grupper innen styrke og balanse, slag, Parkinssons sykdom, mestring av kognitiv svikt, bas-sengtrening og pårørendekurs)

52 ÅRSRAPPORT 2014

Oppmøtestatistikk i 2014 bekrefter tendensen fra 2013, med fortsatt stigning i besøkstallene på lege-vakten.

Reduksjonen i antall smittevernkonsultasjoner på

folkehelsekontoret skyldes lavere aktivitet på reise-vaksinasjonen grunnet vakanse i en helsesøsterstil-ling høsten 2014.

Nøkkeltall: Senter for mestring og forebygging og Bjørnegård psykososiale senterSenter for mestring og forebygging (SEMFO) Brukere/deltakere Konsultasjoner

2012 2013 2014 2012 2013 2014

Psykologtjeneste voksne 54 38 103 270 200 550

Selvmordsforebyggende team 75 72 63 555 468 594

Sorgstøttetilbud 63 68 116 154 206 417

Bjørnegård psykososiale senter 2012 2013 2014 2012 2013 2014

Belegg trygghetsenheten 56,3 % 51,0 % 46 %

Samtaler, råd og veiledning 265 205 235

Antall telefoner til trygghetsenheten 4 682 3 682 3 969

Antall saker i kriseteam 23 47 74

I psykologtjenesten for voksne har antall konsulta-sjoner økt fordi antall psykologer i arbeid ved Senter for mestring og forebygging er doblet. Det har også vært en økning i antall gruppekonsultasjoner framfor individuelle konsultasjoner. Antall brukere og antall konsultasjoner av sorgstøttetilbudet har økt på grunn av flere familiekonsultasjoner og flere gruppetilbud til både barn og voksne. Nedgangen i belegg på trygg-hetsenheten skyldes blant annet at huset måtte stenge i

november på grunn av sanering etter påvist muggsopp og mistanke om asbest. Det er en tendens til at flere innbyggere klarer seg med støttesamtaler uten boopp-hold. Det har vært en økning i antall saker i krisetea-met. Årsaken til dette er blant annet at tilbudet har blitt mer kjent. Økningen må også sees i sammenheng med nedgang i belegg på Trygghetsenheten ved at flere samtaler har hindret innleggelser.

Foto: Frøydis Rørvik

ÅRSRAPPORT 2014 53

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere*)


Ta i bruk nye former for medvirkning slik at vi drar nytte av kompetanse og erfaring fra innbyggere, næringsliv, bruke-re og medarbei-dere i utviklingen av kommunen

Det er innført system for bruke-rundersøkelse hos kommunens fastleger

Gjennom-ført

Representanter fra fastlegene innvol-veres i arbeidet ved opprettelse av en kvalitetsgruppe. Gruppen har igangsatt arbeidet med bruke-rundersøkelser

Tjenesteproduksjon


Økt fokus på forebygging og helsefrem-mende innsats til befolkningen og spesielle målgrupper

Kartlegge livsstilsrelaterte helse-plager som grunnlag for videre oppfølging i kommunen (SSB)

Gjennom-ført

Status for det løpende oversiktsarbeidet over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene ble presentert for politisk behandling i mars 2014

Øke antall henvisninger fra fastleger, fysio- og ergoterapeu-ter til frisklivssenteret

145 200 Målet er ikke nådd. Det er registrert 141 henvisninger i 2014. Det har vært en vakant stilling ved senteret i hele 2014, og kapa-siteten har derfor vært redusert.

Ressurssenteret for psykisk helse gjennomfører mestring-skurs for innvandrerkvinner for å forebygge isolasjon og utvikling av psykiske helsevansker

2 kurs Det har vært utlyst til-bud om to kurs i 2014. Ingen har vært gjen-nomført på grunn av manglende interesse

Ressurssenteret for psykisk helse gjennomfører kurs for å forebygge utvikling av psykiske helsevansker

18 kurs Det er gjennomført 12 kurs. Resterende 6 kurs har blitt avlyst på grunn av manglende interesse


Innbyggere benytter tjenester gjennom etabler-ing av nettba-serte tilbud

Innbyggere i aldersgruppen 80-90 år har tatt i bruk nettbasert opptreningsprogram (antall personer)

Arbeidsgruppe er igangsatt

Innbyggere benytter seg av nettbasert interaktiv psykologtjeneste (antall innbyg-gere)

>1500 Mål ikke oppnådd. Det er underskrevet avtale med leverandør om programmet eMeistring som settes i gang i løpet av våren 2015.

Befolkningen er sikret en tilgjengelig fastlegetjeneste tilpasset befolkn-ingsvekst og nye oppgaver

Økt antall fastleger i kommunen (antall fastleger)

92 100 Har per 31.12.2014 99 fastlegehjemler. Plan for økning av antall fastleger på Fornebu er utarbeidet

Det er utarbeidet objektive kriterier og oppfylt forskriftskrav som gjelder øyeblikkelig hjelp-timer, responstid på telefon, sykebesøk, elektronisk timebes-tilling og fraværsdekning

Gjennom-ført

Arbeidet i kvalitets-gruppen er igangsatt. Arbeidet fortsetter utover våren 2015


54 ÅRSRAPPORT 2014

Andre resultaterEn gjennomgang av Asker og Bærum legevakt ble lagt frem som en rapport for politisk behandling mai 2014. Legevakten har i 2014 lagt vekt på å gi informasjon til befolkningen om riktig bruk av legevakten, det har vært en tydelig prioritering av pasienter med høy has-tegrad. Det har også vært fokus på å øke kvaliteten og kompetanse på personell som gir veiledning på tele-fon. Legevakten har en utfordring med bakgrunn i at mange som ringer legger på, da det ofte kan være lang ventetid på telefonen. For å forebygge unødvendig oppmøte på legevakten ble en prøveordning med økt telefonbemanning for å veilede innringerne til riktig sted for hjelp og oppfølging, gjennomført i 2014.

Kommunen har høsten 2014 etablert en ny enhet: Bærum helse og friskliv. Senteret gir et tverrfaglig til-bud til befolkningen og har tre kommunale fastleger, Frisklivssenteret i Bærum, kiropraktor og psykolog-tjeneste.

Folkehelsekontoret har i 2014 fulgt opp tilsynet med de kommunale barnehagene fra 2013. Det er ut-arbeidet en statusoversikt som viser at 41 av 59 bar-nehagebygg er godkjent, de øvrige har fortsatt avvik som må lukkes. Det er i 2014 gjennomført tilsyn med 26 private barnehager. Tilstanden her er god.

Overvåking og rådgivning i forhold til smittsom-

me sykdommer har vært en sentral oppgave for smit-tevernoverlegen og Folkehelsekontoret i 2014. Ebola-utbruddet i Vest -Afrika, tydeliggjorde behovet for gjennomgang av smittevernplan og beredskap.

Også i 2014 har Folkehelsekontoret gitt tilbud om Meningokokkvaksinering av elever i videregående skole. Dette i henhold til nasjonale anbefalinger.

Prosjekt «Hverdagsrehabilitering» ble etablert som en pilot i Rykkinn distrikt våren 2014. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Pleie og omsorg og Kom-munehelse. Inkludering av brukere startet i septem-ber og det vil bli utarbeidet en delrapport rett over nyttår 2015.

Senter for mestring og forebygging, SEMFO, har i 2014 gitt ulike forebyggende lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. Fokusområdene har vært fol-kehelseutfordringer som depresjon, angst, søvn og stress. Det har vært gjennomført både individuelle og gruppebaserte tilbud med en økende vektlegging av gruppebaserte tilbud.

Bærum kommune har en plikt til å sikre at innsatte ved Ila fengsel får et helsetilbud på lik linje med kom-munens øvrige innbyggere. Samarbeidet med krimi-nalomsorgen og spesialisthelsetjenesten fungerer bra, og samarbeidsavtaler med aktuelle samarbeidspart-nere ble ferdigstilt i 2014.




herav lønn 202,8 215,1 0,0 215,1 214,7 0,4 0,2

andre utgifter 229,5 233,2 4,0 237,2 238,8 -1,6 -0,7



Kommunehelse har et mindreforbruk på 2,3 millioner kroner. Korrigert for avsetning til bundne fond viser resultatet et mindreforbruk på 1,9 mill. Avsetninger til bundne fond er på 0,4 mill. og er knyttet til statlige prosjektmidler.

Det er et mindreforbruk på 1,3 mill. på Helsetje-nester barn og unge, knyttet til overføring av midler til styrking av helsesøstertjenesten. Ansettelsespro-sessen er i gang, og det forventes full effekt først fra

2015. Det er et merforbruk på kommunal medfinan-siering (samhandlingsreformen) på 1,6 mill., etter at det månedlige akontobeløpet til Helsedirektoratet ble justert opp i august 2014. Den endelige avregningen er foreløpig ikke klar. Det resterende mindreforbru-ket fordeler seg på flere tjenestesteder og er knyttet til avgang tjenesteledere (omstilling), samt vakante stillinger som bevisst holdes ledig for å imøtekomme effektiviseringstiltak fra 2015.

ÅRSRAPPORT 2014 55

Kultur og fritid

Foto: Petter Hellmann

Programområdet Kultur og fritid favner bredt og skal stimulere til å skape verdier både for det enkelte men-neske og for samfunnet. Programområdet spiller en sen-tral rolle som identitetsskapende element i by- og steds-utviklingen og i samarbeidet med frivillige. Arbeid med,

og tilrettelegging for, kultur foregår i flere sektorer. Programområdet omfatter tjenestestedet Kultur og

samarbeid, Bærum bibliotek, Bærum kulturhus, Regio-nalt aktivitetssenter og Tilrettelagt fritid, Natur og idrett.

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Bibliotek, Bærum kulturhus og badeneBærum bibliotek 2012 2013 2014

Utlån per innbygger 6,5 6,0 6,0

Besøk per innbygger 4,9 4,8 4,8

Antall brukere av tjenesten Mappa mi 36 717 40 345 43 370

Bærum Kulturhus (KUAR) 2012 2013 2014

Besøkende (utenom medvirkende) 80 450 87 185 80 154

medvirkende på scener 24 742 25 703 25 460

Forestillinger, prøver og andre leiearrangement 847 968 782

Forestillinger på scene, sum 519 613 502

- antall lokale kulturarrangører 324 425 353

- antall ordinære leietakere 88 52 39

- antall KUAR-arrangementer 107 136 110

Antall besøkende i badene 2012 2013 2014

Totalt antall besøkende, sum 177 262 183 919 244 333

- Berger svømmehall 39 738 40 606 48 215

- Nadderud svømmehall 137 524 143 313 134 475

- Hundsund bad 61 643

56 ÅRSRAPPORT 2014

Nøkkeltall: Frivillige lag og organisasjonerTilskudd 2012 2013 2014

Sum tilskudd 19 695 405 19 689 216 19 362 285

- Sang-/musikkforeninger 1 905 025 1 957 965 2 728 000

- Teater og dans 1 487 875 1 306 475 1 876 725

- Ungdomsarbeid 1 573 710 1 586 310 1 515 000

- Idrettslag/-foreninger 13 426 000 13 692 716 13 753 335

- Andre foreninger 1 302 795 1 145 750 1 004 225

Antall medlemmer 2012 2013 2014

Idrettslag 53 899 53 715 54 607

Bærum bibliotek opplever en positiv utvikling i besøk og utlån, gledelig når mange bibliotek opplever ned-gang i besøk og utlån. I løpet av 2014 har Bærum bi-bliotek etablert seg som det lokale litteraturhuset med arrangementer på alle de fem bibliotekene.

Byggingen av scenen Underhuset ble igangsatt i november 2013 og førte til noe redusert kapasitet våren 2014 og hel lukking i fem måneder (mai til september). Aktiviteten var derfor lavere enn året før. Aktivitetsnivået har vært høyt, byggearbeider og stenging tatt i betraktning. Kulturlivet i Bærum har høyt aktivitetsnivå, behovet for profesjonelt drevne scenerom er stort. Besøkstallene viser at publikum støtter opp om forestillinger og konserter med så vel amatører som profesjonelle kunstnere.

Berger svømmehall har hatt en økning i antall besøkende, mens Nadderud svømmehall har hatt en nedgang. Nadderud svømmehall var stengt i en måned ekstra på grunn av byggingsarbeidene knyttet til arbeidet med ny vannsklie. På Hundsund bad star-tet registrering av besøkende i 2014 etter innstalle-ring av nytt billettsystem. Alle tredjeklassinger som fullførte svømmeundervisningen i skolen får en gra-tis familiebillett til badene, som et ledd i å stimulere til økt svømming. Til sammen 441 Bærumsfamilier valgte å benytte familiebilletten. I tillegg arrangerte badene, i samarbeid med skolen, gratis svømmekurs i alle ferier. I november arrangerte Bærumssvømmerne junior-NM i svømming i Nadderudhallen med over 450 deltakere.

Nøkkeltall: Kultur og samarbeidKultur og samarbeid (KSAM) 2012 2013 2014

Vært involvert i arrangementer og prosjekter 55 44 55

Utstillinger (vandreutstillinger i glassmontrene og Mellomgulvet) 27 19 24

Arrangementer på Byscenen - - 6

Arrangementer i BAKgården - - 37

I løpet av året er det avviklet en rekke arrangementer med betydelig deltagelse og ressurser fra KSAM, for eksempel Sandvika byfest som kunne skilte med nesten 100 000 besøkende på fire dager, Jul i Sandvika, sankt-hansfeiring på Høvikodden og grunnlovsjubileet.

Flere arrangementene brukte i sommerhalvåret den

nye byscenen i Byparken som arena.BAKgården har betydning for byutviklingen i

Sandvika og har fått svært positiv respons fra publi-kum så vel som byplanleggere. I sesongen 2014 har BAKgården hatt 90 innslag fordelt på 18 helger.

ÅRSRAPPORT 2014 57

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

Tilstrekkelig kvalitet Sikre at innbyggerne (barn/unge) får gode innendørs vintertilbud i et folkehelsepers-pektiv

Utrede behov for hallkapasitet Gjennom-ført

Ikke gjennomført. Utsatt til høsten 2015

Øke fysisk og digitale besøk ved Bærum bibliotek

Brukertilpasset åpningstid - lørd-ags- og søndagsåpne bibliotek for å øke besøket

Fysiske og digitale besøk ved Bærum bibliotek har hatt en økning på ca 2 % siste år

Legge til rette for tidsaktuelle aktiviteter innenfor barne- og ungdomstjenester

Utrede alternativ aktivitetshall for ungdom, med nye trendak-tiviteter

Utredning pågår

God brukermedvirkning Kommunen skal ha god dialog med idrettslagene gjennom faste møter og bedre informasjon

Gjennomføre regelmessige bruk-ermøter (antall årlige møter)

4 4 4

Sende ut informasjonsbrev ele-ktronisk 4 ganger per år (antall årlige informasjonsbrev)

4 4 4

Brukerdrevet inno-vasjon i kommunale kulturtjenester

Prøveprosjekt i Bærum bibliotek Gjennom-ført

Frivillighetsprosjekt startet opp høsten 2014

Involvere brukere i utviklingsarbeid

Gjennomnføre en ny ungdom-sundersøkelse i samarbeid med Asker i 2014

Gjennom-ført

Gjennomført

Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse Bedre fordeling av tid mellom trening, skole og publikum i badene

Utarbeide ny fordelingnøk-kel i samarbeid med Bærum idrettsråd

Gjennom-ført

Gjennomført

Styrke automatisering og digitale tjenester på nett

Innføre et nettbasert produk-sjonsstøttesystem for Bærum Kulturhus

Gjennomført

Øke andel nettsalg av billetter til Bærum Kulturhus (andel biletter solgt på nett)

66,4 % 65 % 73 %

Videreutvikle selvbetjente løs-ninger i Bærum bibliotek

Planer inngår som del av et større prosjekt som går over to år

Høy faglig kulturkom-petanse for frivillige

Opplæring i arrangementskom-petanse for å øke kvaliteten på ulike arrangementer

20 delt-agere

Gjennomført

Gjennomføre pilotprosjekt med kultur som virkemiddel innen pleie- og omsorgssektoren (forankret)

Gjennomført og videre-føres gjennom UNIK-prosjektet og samarbeidsavtale med pårørende

58 ÅRSRAPPORT 2014


Badene i Bærum skal være attraktive. Besøkstallet i Nad-derudhallen skal økes med 3 % i løpet av HP-perioden i forhold til 2012-besøket.

+3%

Øke besøkstallet de dagene Berger svømmehall er åpent

-- +2 % +18%

Skape mer aktivitet, i og rundt Nadderud svømmehall.

-- +3 % - 6%

Videreutvikle Bærum Kulturhus som et regionalt (nasjonalt) kompetansesenter for dans

Koordinere nasjonale turneer for ulike nasjonale og internasjonale ensembler

Pågår

Gjennomføre prosjekt ”Ut i dansekunsten”

Gjennomført

Kulturhuset videreutvikles med ny scene

Gjennom-ført

Gjennomført

Utvikling av møteplasser med fokus på kultur

Øke besøket til Bærum Kulturhus med 15 % fra 2012 (fra 80 000 i 2012 til 92 000 i 2016)

5 % 80 154 besøkende publikummere (ekskl. deltakere). Kulturhuset stengt i nesten 5 md., grunnet ombygging)

Utrede styringsform for Bærum Kulturhus

Gjennom-ført

Igangsatt

Utrede et kulturkvartal med et mangfoldig innhold i Sandvika med kulturnæring, privat virk-somhet og kulturproduksjon

Igangsatt

Andre resultaterBibliotekmelding 2014–2018 (vedtatt av kommune-styret 24.09.2014) gir gode føringer for bibliotekets satsingsområder i det videre arbeidet.

I løpet av året er bibliotekene på Høvik, Eiksmar-ka, Rykkinn og i Sandvika sikret raskere og bedre Internett-tilgang for publikum og personale. Videre er det igangsatt oppgradering til dagens teknologi for registrering, sikring og håndtering av bøker og medier i bibliotek.

Den nye scenen i Bærum Kulturhus – Underhuset – ble innviet 18. september.

Bærum Kulturhus har i 2014 fortsatt arbeidet med å utvikle Regionalt kompetansesenter for dans nasjo-nalt, internasjonalt, samt faglig og økonomisk. Regio-nalt kompetansesenter for dans bidrar til å profilere Bærum og Sandvika som en sentral arena for produk-sjon og formidling av dans og scenekunst i Norge.

2014 var et produktivt år for Regionalt aktivitets-senter, særskilt hadde Emma Kafé økt omsetning. Økt tilrettelegging av tiltaks- og praksisplasser skaper po-sitive resultater. På Emma Sansehus er oppgradering av rommene igangsatt. Emma Hjorth Museum har bi-dratt med manus til en planlagt oppsetting av «Spelet om Emma Hjorth».

Tilrettelagt fritid har hatt fokus på utvikling av gruppeaktiviter, både etablering av grupper og sik-ring av at gruppemedlemmene føler seg trygge og ivaretatt. Resultatet er kontinuitet i relasjoner, og økt kvalitet av tilbudet til brukerne.

Bærum kommune mottok i 2014 en kunstgave fra kunstneren Peter Esdaile bestående av 7 pasteller, 7 skulpturer og 3 grafiske trykk laget i samarbeid med Rune Kjøniksen.

I utviklingen av nye nærmiljøer er det et stadig sterkere fokus på møteplasser preget av aktivitet og opplevelser. Kommunen har satset på utvikling av Gamle Fornebu, området rundt det gamle flytårnet, som en møteplass med kultur som virkemiddel. De lokale aktørene innen kultur og kulturnærin-gene har organisert seg og teller nå over 80 med-lemmer. I juni ble 75-års-jubileet for Fornebu som flyplass markert med et stort familiearrangement på Gamle Fornebu Kultursenter, med flyoppvis-ning, veteranbiler, kunstutstillinger med mer. Bærum Kunsthall på Fornebu ble åpnet 16. oktober 2014 som et samarbeidsprosjekt mellom Bildende kunstnere i Bærum (BKIB), Det tverrfaglige kunstin-stitutt (DTK) og Bærum kommune. Hver av partene skal stå for 2–3 utstillinger i året. Lokalene er midler-tidige og eies av Bærum kommune.

Cirkus Xanti arrangerte nysirkusfestival for tredje gang, dette året på Kalvøya i juni. Innholdsmessig var festivalen meget bra, men kunne vært besøkt av flere. Markedsføringen av festivalen kan bli bedre, og fes-tivalen bør knyttes opp til byfesten eller andre større arrangementer i området dersom den skal videreføres.

Etter første hele driftsår i Bærum idrettspark er til-bakemeldingene fra brukerne svært gode. I snitt har anlegget ca. 700 brukere daglig. «Åpen hall» på fre-



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

ÅRSRAPPORT 2014 59

dager og i ferier samler 300–400 personer i alle aldre. Kunstisbanen har også økt tilbudet til «uorganisert aktivitet» på grunn av økt etterspørsel. Det er avvi-klet flere større arrangementer i ulike idretter, som ungdomsmesterskap i friidrett med over 800 deltagere og superfinale i World Cup-serien i «Street Workout» med deltakere fra hele verden. Nye utendørsanlegg er ferdigstilt: baseball-, cricket-, fotball-, sandvolley-ball-, streetbasket- og inline hockeybane. Tuftepar-ken, et utendørsanlegg for egentrening, er også ferdig.

Jar isforum for ishockey og curling har vært gjen-nom første driftsår. Ishockeyanlegget er svært godt besøkt, mens curlingisen har plass til flere brukere. Anlegget har noen økonomiske utfordringer og er i dialog med kommunen vedrørende dette.

Nadderud Arena hadde offisiell åpning 08.02.2015. Det er nedlagt et stort arbeid i forbedringer i ski-

løypenettet, og spesielt løypa fra Lommedalen skole og områder i Vestmarka er utbedret. Det prepareres 140 km skispor, skileikanlegg og 30 naturisbaner. Det er tilrettelagt løyper til over 20 større renn og i tillegg flere barneskirenn.

Utbedringer og utvikling av anlegg er blitt gjort på Øvre Toppenhaug, med nytt lysanlegg som forlen-ger fotballsesongen og utvider brukstiden som skøy-

tebane, samt ny basketballbane på idrettsplassen ved Haslum skole.

Ny temaplan for fysisk aktivitet, idrett og frilufts-liv 2015–2018 ble vedtatt i kommunestyret. Planen inneholder visjon, mål og handlingsplaner for anlegg og aktivitet, og gir dermed føringer for arbeidet på dette området i neste fire årsperiode.

Det er et utstrakt samarbeid mellom kommunen, Bærum Idrettsråd og idrettslag. Idrettslagene mottar informasjonsbrev hvert kvartal om aktuelle saker, og det er avviklet flere brukermøter i forbindelse med fordeling av brukstid på anlegg, plansaker, ulike pro-sjekter og driftsutfordringer på anlegg.

Det ble fremmet 48 søknader om spillemidler på ulike idretts-, friluftlivs- og nærmiljøanlegg, med en byggekostnad på 698 mill. kroner og en søknadssum på vel 78 mill. Kommunen mottok 29,5 mill. i spille-midler til kommunale og idrettslagseide anlegg.

Den oppblåsbare lekeparken ved Kadettangen ble satt ut i slutten av juni. Det varme sommerværet førte til at tilstrømmingen til parken ble ekstremt stor. Av sikkerhetsmessige grunner ble anlegget fjernet tidli-gere enn planlagt, for ikke å risikere sikkerheten for de badende.

Foto: Søren Meisner

60 ÅRSRAPPORT 2014




herav lønn 88,4 92,2 0,0 92,2 91,8 0,4 0,5

andre utgifter 138,5 266,9 1,5 268,4 246,1 22,4 8,3



Kultur og fritid har et mindreforbruk på 27,4 millioner kroner. Etter avsetning til bundne fond, er mindrefor-bruket på 26,4 mill. som i hovedsak gjelder Nadderud Arena AS.

I løpet av 2014 oppstod usikkerhet omkring ak-sjeselskapets merverdiavgiftsposisjon og hvor store midler som kunne hentes inn gjennom merverdiav-giftskompensasjon og fradrag for inngående avgift. For å sikre likviditeten foreslo Rådmannen i Økono-

mimelding II å forskuttere utgifter til merverdiavgift med 25 mill. Betalingsplanen (plan for utbetaling av månedlige tilskudd til aksjeselskapet) fordret ikke at kommunen brukte av disse 25 mill. i 2014. Dermed står midlene ubrukt ved årsskiftet. Avklaring og av-regning forventes i 2015.

Resterende mindreforbruk gjelder tilskudd til kul-turformål innvilget i 2014, med utbetaling i 2015, samt innsparing på generell drift.




Kulturhusets prøvescene (Underhuset) 46,8 39,8

Ny vannsklie Nadderud svømmehall 6,4 4,0

Alternative energikilder 2,0 0,4

Kulturhusets nye prøvescene (Underhuset) sto ferdig til høstsesongen 2014. Arkitektkontoret Snøhetta har videreført arkitekturen fra Kulturhuset. Prøvescenen brukes både som prøvescene for produksjoner så vel som til publikumsforestillinger. Scenen gir mulighet for alle typer forestillinger, inkludert klassisk musikk og samtidsdans, som er Kulturhusets satsingsområ-der. Mindreforbruket gjelder påløpte, men ikke regn-skapsførte utgifter, som vil bli belastet i 2015.

Ny vannsklie i Nadderud svømmehall på 55 meter er etablert for både lek og konkurranser med tidta-

king. Vannsklien, som er den første i Bærum, utgjør et nytt aktivitetstilbud for barn og unge og er allerede et populært tilbud.

Alternative energikilder har en årlig bevilgning på 2,0 millioner kroner og dekker blant annet tilskudd til idrettslagene til å installere varmepumper (luft til luft). Dette kan gi besparelse for idrettslagene i form av reduserte strømkostnader. Montering av spen-ningsregulatorer i Rykkinnhallen har redusert energi-forbruket på lysanlegget med 30 prosent.

Foto: Ragnhild I Hoem

ÅRSRAPPORT 2014 61

Kirke og andre religiøse formålFormålet er å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn, samt for drift av gravplassene og Haslum krematorium.

Kommunens forpliktelser overfor Den norske kir-ke reguleres av kirkeloven § 15. Forpliktelsene over-for andre tros- og livssynssamfunn reguleres av lov

om trudomssamfunn og ymist anna § 19 og lov om tilskott til livssynssamfunn § 3. Bærum kommune har ingen styringsrett overfor Den norske kirke eller an-dre tros- og livssynssamfunn og kan derfor ikke sette opp mål for disse, men setter opp mål for kommunens rolle overfor alle tros- og livssynssamfunn.

Nøkkeltall Nøkkeltall: Medlemmer og tilskudd

2012 2013 2014

Antall medlemmer i Den norske kirke 81 742 81 945 82 075

Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn 12 556 13 811 14 799

Tilskudd per medlem i andre tros- og livssynssamfunn 472 563 586

Antallet medlemmer i Den norske kirke har de siste tre år økt med 0,4 prosent. Tilsvarende har antal-let medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn de tre siste år økt med nær 18 prosent. Det kommunale

tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn beregnes med noen unntak på grunnlag av de årlige budsjet-terte kommunale utgifter til Den norske kirke, fordelt på hvert statskirkemedlem bosatt i kommunen.

Bærum har i alt fem gravplasser med totalt cirka 32 000 graver. Nye gravtyper er generelt godt mottatt i Bærum, og det er økt etterspørsel etter gravlegging i navnet minnelund.

Hvert år utløper i gjennomsnitt 800 festeavtaler.

Ca. 90 prosent fornyer avtalen for ti nye år. Det er en økende tendens at fester ønsker fornyelse for bare fem år. Etter avtale med Asker kirkelig fellesråd kremererHas-lum krematorium mellom 250 og 300 avdøde fra Asker. Spesialavtalen med Røyken og Hole er avsluttet i 2014.

Viktige resultaterMåltabell og resultaterStrategiske utfordringer


2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

God brukermedvirkning Kommunen skal jobbe for et godt og forutsig-bart samarbeid mellom Bærum kommune, Den norske kirke og andre tros- og livssynssa-mfunn

Følge opp ASSS-samarbeidet om lik behandlingspraksis av tilskudd

Gjennomført Gjennomført

Utarbeide plattform for kommun-ens samarbeid med Kirken og

andre tros- og livssynssamfunn


Inngå tjenesteytingsavtale mellom kommunen og Kirkenes fellesråd

Gjennomført Pågående

Tjenesteproduksjon


Sikre ledige graver i et antall tilsvarende 3 % av kommunens totale befolkning

Utarbeide en kapasitetsskisse for urnelunden på Fornebu

Gjennomført Gjennomført. Sak til politisk behandling våren 2015

Nøkkeltall: Kiste-, urnebegravelser, kremasjoner og gravferdsseremonierAntall 2012 2013 2014

Kistebegravelser 148 130 133

Urnebegravelser 648 721 643

Kremasjoner, inkl. kremering for Asker og Røyken kom-muner, og andre utenbysboende

1 071 1 118 1 062

Gravferdsseremonier ved Haslum store og lille seremonirom 680 673 629

62 ÅRSRAPPORT 2014

Andre resultaterAvtalen om overføring av alle kirkeeiendommer til de enkelte kirkelige sogn i kommunen ble signert i 2014 med hjemmelsoverføringen av eiendommene til Bærum kirkelige fellesråd. Krematoriet overføres ikke og forblir i kommunalt eie. Etter hjemmelsover-føringen eier ikke kommunen de kirkelige eiendom-mene.

Sektorutvalget har etter høring vedtatt kommu-nens plattform for samarbeid mellom Bærum kom-mune og Den norske kirke og andre trossamfunn. Plattformen bygger på prinsippet om likebehandling av Den norske kirke og andre trossamfunn, og skal sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i forbindelse med beregning av kommunale tilskudd. Bærum kirkelige fellesråd kan fritt velge mellom tjenesteytingsavtale med kom-munen eller å få utbetalt tilskudd tilsvarende verdien av disse tjenester.

I en vekstkommune er det en konstant utfordring å sørge for tilstrekkelig antall ledige graver til kom-munens innbyggere. Gravferdslovens krav er at det til

enhver tid skal være ledige opparbeidete graver til-svarende minimum tre prosent av kommunens befolk-ning. Kravet er i dag oppfylt, men for å dekke fram-tidig befolkningsvekst foreslås nytt gravplassareal på Dæhlimosen. Foreslått areal ligger innenfor marka-grensen, og behandles i forbindelse med utredning av kommuneplanens arealdel.

I Bærum er drift og forvaltning av kommunens fem gravplasser og Haslum krematorium overført fra Bærum kirkelig fellesråd, med hjemmel i § 23 i grav-ferdsloven. Det er et kontinuerlig behov for å oppgra-dere og rehabilitere gravplassene for å sikre gjenbruk av gravene. I henhold til gjeldende rehabiliteringsplan for perioden 2012–2015 bruker kommunen årlig ca. 1,5–2 mill. kroner til rehabilitering.

På Tanum kirkegård ble det etablert navnet min-nelund i 2014. Den er rustet opp og utvidet med antall navnepåføringer for å sikre videre tilbud. Høsten 2014 kunne kommunen ta i bruk den nyetablerte navnede minnelunden på Steinsskogen gravlund. De første gravene der ble tatt i bruk umiddelbart etter marke-ringen.

Økonomisk driftsresultat Mill. 2014- kr Vedtatt Revidert Disp. Sum til Års- Årsavvik Årsavvik



herav lønn 13,2 14,5 0,0 14,5 14,1 0,4 2,6

andre utgifter 68,8 71,6 0,6 72,2 82,7 -10,5 -14,5


Netto driftsutgifter 65,5 68,7 0,6 69,3 72,7 -3,4 -4,9

Kirke og andre religiøse formål fikk et merforbruk på 3,4 millioner kroner. Korrigert for renteinntekter, renteutgifter og avsetning til bundne fond er merfor-bruket på 3,5 mill.

Av dette er et merforbruk på 6,7 mill. knyttet til ut-betaling av tilskudd til andre trossamfunn, som følge av at kapitalutgifter feilaktig ikke er blitt inkludert i grunnlaget for beregning av tilskuddene hvor 0,7 mill.

gjelder regnskapsåret 2014, og 6,0 mill. gjelder avset-ning av skyldig beløp for årene 2010–2013 som skal utbetales i 2015.

Det er et mindreforbruk på 2,9 mill. vedrørende forvaltning, drift og vedlikehold av kirkebygg og presteboliger. Resterende mindreforbruk på 0,4 mill. gjelder innsparinger på lønn og drift, samt noe høyere inntekt på kremasjon.

InvesteringerFerdigstilte prosjekter 2014 Samlet budsjettramme

for prosjektetSamlet forbruk for prosjektet

Grinilunden kirke 20 000 19 948

Orgel kirker * 350 350

* Prosjektet inngår i en samlebevilgning hvor kommunen bidrar med 65 prosent og kirken med 35 prosent.

Grinilunden kirke er totalrehabilitert både inn- og ut-vendig. Den gamle kirkesalen er revet, og det er byg-get en ny sal som rommer 250–350 personer. Kirken

sto ferdig til gudstjeneste 23.03.2014. Nytt elektronisk orgel er også på plass i Grinilund kirke.

ÅRSRAPPORT 2014 63

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Programområder omfatter følgende resultatområder: plansaksbehandling, naturforvaltning og friluftsliv, rekreasjon i tettsted, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling, kulturminnevern, tilrettelegging og bistand for næringslivet, kommunal næringsvirk-somhet, landbruksforvaltning og eierseksjonering.

Dette området har ansvaret for å utarbeide plangrunn-lag, løpende plan- og byggesaksbehandling og forvalt-ning av land- og vannarealer og bidra til en god og øn-sket samfunnsutvikling i kommunen.

Plan- og byggesaksbehandlingen skal bidra til å

sikre en god og ønsket samfunnsutvikling. Utviklin-gen skal være bærekraftig og avveie hensyn til vern av natur- og kulturverdier, gode bo- og oppvekstmil-jøer, estetikk og tilrettelegging for bolig og nærings-utvikling og klimavennlige transportløsninger med økt fokus på sykkel og gange.

Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser. Folkehelsen skal fremmes ved sikring og tilrettelegging av gode rekreasjonsområder nær der folk bor.

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Plansaker med merPlansaker i plan- og miljøutvalget 2012 2013 2014

Planer sluttbehandlet i planutvalget 5 13 5

Planer sluttbehandlet i kommunestyret 10 8 18

Saker behandlet administrativt 2012 2013 2014

Antall byggesaker behandlet 1 321 1 366 1 386

Klagebehandling 2012 2013 2014

Klage trukket/avvist/søknad endret 11 9 15

Vedtak omgjort administrativt 15 11 14

Vedtak omgjort av planutvalget 35 38 39

Vedtak fastholdt, saken sendt fylkesmannen* 91 106 103

Sum klagesaker 152 171 171

Dele- og seksjoneringssaker 2012 2013 2014

Antall delesaker behandlet 100 123 131

Antall seksjoneringssaker behandlet 81 95 90

Antall adresseringssaker 76 92 117

Antall oppmålingssaker (utstede målebrev) 332 598 552

* Av de 103 sakene som er sendt fylkesmannen, er 17 saker sendt direkte fra administrasjonen som følge av forenklet klagehandling som trådte i kraft 01.07.2014 (7 saker i 2013). Fylkesmannen har behandlet 97 klager og omgjort 23, dvs. 23,7 % (29 % omgjøring i 2013).

Foto: Siri Anne Bjørnbakken.

64 ÅRSRAPPORT 2014

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere *)

Tilstrekkelig kvalitet Forenklet klagesaks-behandling - færre klagesaker til politisk behandling

Sak til planutvalget om delegert fullmakt mht. visse typer klag-esaker


Opparbeide turveier og utbedre parker i et folkehelseperspektiv

Opparbeide 2 turveier hvert år. I 2014 Slalåmveien og Angerstveien (antall turveier, aggregerte tall)

2 2 Gjennomført, men opparbeidet turvei langs Sandvikselva i stedet for Angersveien

Utarbeide grøntstrukturplan, behovsbeskrivelse for lekeplasser, turveier og parker, som innspill til kommuneplanen


God brukermedvirkning Årlige dialogmøter og kurstilbud til bruker-grupper

Dialogmøte for plan- og bygning-stjenesten


Opplæringstilbud overfor søkere for å få bedre søknader


Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse Effektiv byggesaks-behandling: 12 uker- saker skal behandles på 7 uker eller mindre (målverdi er antall uker)

7,1 8,0

Gjennomføre LEAN-prosjekt på byggesak

Gjennomført Mål oppnådd. LEAN-prosjekt iverksatt. Be-handlingstid alle saker er redusert

Omfang på tjenester tilpasset innbygg. behov

Redusere energibruk og klimagassutslipp

Andel gjennomførte til i energi- og klimahandlingsplanen

70 % Oppnådd i over 80 % av tiltak iht. planen

Andel av alle vedtatte reguler-ingsplaner som skal inneholde energiredegjørelse

90 % Oppnådd for aktuelle reg-uleringsplaner

Sikre god forvaltning av natur-, landbruks- og kulturminnever-diene

Sikre biologisk mangfold og bekjempelse av fremmede arter ved å luke bort fremmede arter på Fornebu (antall ukesverk)

15 15 15


Andre resultaterRådmannen la frem forslag til kommuneplanens areal-del før sommeren 2014. Arealdelen fulgte opp arealstra-tegien som ble vedtatt oktober 2013. Vedtatt arealstrategi innebærer at veksten primært skal komme på Fornebu, i Sandvika og i områder som har nærhet til kollektiv-knutepunkt. Arealplanen var på høring frem til jul 2014. Det kom inn over 200 innspill. Planen forventes å bli behandlet av kommunestyret før sommeren 2015.

Kommunedelplan for ny E18 ble vedtatt i juni, og følges nå opp av reguleringsplaner for første etappe Lysaker-Ramstadsletta. For Bærum er ny E18 et viktig miljøtiltak. Av hensyn til støy og støvplager er det meste

av veien lagt i tunnel. Statens Vegvesen anslår at opp-start av arbeidene på ny E18 kan skje høsten 2018. For E16 foreligger nå regulering for hele traseen i Bærum. Arbeidene Kjørbo-Vøyen startet opp januar 2015. Det foregår parallelt planarbeid for Ringeriksbane og E16 i Hole og Ringerike

I 2014 ble siste delstrekning av gang- og sykkelvei langs Griniveien lagt ut på høring. Gang- og sykkelvei her er høyt prioritert i sykkelstrategien for Bærum.

I oktober 2014 åpnet Kolsåsbanen helt frem til Kolsås stasjon. Passasjerene strømmet til det reetablerte tilbu-det. Kommunen har hatt et omfattende arbeid med å forberede forslag til reguleringsplan for Fornebubanen.

ÅRSRAPPORT 2014 65

Planforslag ble lagt ut på høring vinteren 2015. I november 2014 åpnet ny hurtigbåtlinje mellom For-

nebu og Aker brygge. Båten har avganger hver halvtime på morgenen og ettermiddagen i begge retninger, og turen tar kun 12 minutter. Båtforbindelsen gjør at den anstrengte trafikksituasjonen på vegnettet i rushtiden bedres.

Drammensbanen har vært stengt for oppgradering og utbedring av stasjonene Stabekk, Høvik og Blom-menholm. Disse områdene vil få et bedre tilbud når ar-beidene avsluttes i 2015. På Fornebu er mangelen på et godt kollektivtilbud prekært. Buss alene gir ikke et godt nok tilbud. Kommunen har presset på for å få fortgang i realisering av Fornebubanen.

I samarbeidet med Oslo kommune er kommunedel-plan for Lysaker/ Sørkedalsvassdraget lagt frem til po-litisk sluttbehandling. Det gjenstår nå kun noen få av-klaring med fylkesmannen knyttet til grensedragning mellom verneområde og boligtomter. Kommunedelpla-nen for Tanumplatået/Hornimarka har vært på høring og ble vedtatt tidlig i februar 2015.

Når ny E16 Kjørbo-Wøyen er ferdig 2018/19 kan Hamangområdet åpnes for en omfattende byutvikling. Rådmannen har i samarbeid med grunneierne igangsatt arbeid med områdeplan. Første fase med idékonkur-ranse om utforming (Europan) ble gjennomført 2013 og er fulgt opp i 2014 med konkret planarbeid med sikte på vedtak av plan i 2015/16.

Områderegulering for Sandvika øst forelå like før jul 2013 og har vært på høring våren 2014. Det er igang-satt et eget arbeid med Veiledendeplan for offentlig rom (VEPOR) for å få konkretisert kvalitet og kostnads-rammer for nødvendige investeringer i offentlige rom i Sandvika øst. Dette vil danne grunnlag for kommende utbyggingsavtaler og vil også være en viktig premiss for sluttbehandling av områdereguleringen i 2015/16.

Arbeidet med områderegulering for Høviksenter og for Fossum er videreført i 2014. Videre er områdeplan for Stabekk igangsatt.

Plan- og bygningstjenesten behandler løpende cirka en 30–40 reguleringsforslag, de fleste er privat initiert.

Byggesak benytter LEAN som verktøy og fortsetter arbeidet med å effektivisere for å redusere saksbehand-lingstiden. Vestfjorden byggtilsyn, som er en del av byggesak, har hatt 76 ordinære tilsyn og 15 inspeksjons-tilsyn i Bærum Kommune og 78 tilsyn i Asker, Røyken, Lier og Sande i 2014. Byggesak har satt av ett årsverk spesielt for oppfølging i ulovlighetssaker.

Bærum kommune har vært aktiv deltaker i Framti-dens byer. De viktigste resultatene er omtalt i miljøka-pitlet. Programmet som omfatter de 13 største byområ-dene, ble avsluttet i 2014.

SmartCity Bærum er et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redu-sere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles pro-sjekter og samarbeid. Smart City Bærum er i god drift og har bl.a levert en rapport på integrerte transportløs-ninger for Fornebu

Bærum kommune ble partner i FutureBuilt-program-met fra juni 2012. Future Built er et tiårig (2010-2020) program med en visjon om å utvikle klimanøytrale by-områder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å rea-lisere en rekke forbildeprosjekter – både byområder og enkeltbygg – med lavest mulig klimagassutslipp, og som samtidig bidrar til et godt bymiljø. Powerhouse Kjør-botangen er det første FutureBuilt-prosjektet i Bærum.

Bærum kommune er vertskommune for felles vann-forvaltning for kommunene som har nedslagsfelt for vann som renner til indre Oslofjord, unntatt Oslo havn og Bunnefjorden. Prosjektområdet Bærum deltar i, og er vertskommune for, er vannområde Indre Oslofjord Vest. Vannområdet er i større sammenheng en del av vannregion Glomma og målet er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021. Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk ble orientert i desember 2014 om det videre arbeidet med tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen for vannområ-det og vannregionen.

Bærum kommunes arkitekturpris for 2014 er til-delt Knut Hjeltnes Sivilarkitekter MNAL AS, for Ås-veien 17. Tiltakshaver er Marianne Wiborg Møller og Ketil E. Bøe.

Det arbeides kontinuerlig med å sikre og tilrette-legge for grøntarealer og turveier, i tillegg til å drifte eksisterende grøntanlegg i kommunen. Ny «Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015 – 2018» vedtatt av Kommunestyret gir føringer for neste fi-reårsperiode.

Kommunen drifter 730 anlegg tilsvarende et areal på cirka 8 150 daa.

I 2014 fikk lekeplassene Jongskollen, Bjerkoddveien og Sleiverud nye lekeapparater og nytt møblement. På Jongskollen ble det også plantet inn en del nye trær. År-lig gjennomføres kontroll av alle lekeplassene Parkav-delingen har ansvaret for. Alle feil som ble avdekket i rapporten ble utbedret.

Det er gitt etablererstipend til oppstart av glutenfritt bakeri/utsalg på Frogner gård i vestre Bærum. Det er la-get nye 4-årige tiltaksstrategier for prioritering av statli-ge midler til nærings- og miljøtiltak i jord- og skogbruk. Det er også laget en brosjyre om Landbruket i Bærum - historikk, status og utfordringer.

Skogbruksplanen for Bærum er under arbeid. Av-virkningen i skogene i Bærum har vært på nivå med foregående år – ca. 11 000 m3. Aktiviteten i ungskog-pleien, avstandsregulering og planting, har vært tilsva-rende høy. Fra august har Asker opprettet eget land-brukskontor.

Dagsturhyttene har hatt i overkant av 800 åpnings-dager, med et gjennomsnittlig besøkstall på om lag 200 gjester per åpningsdag. Dagsturhyttene er et viktig bi-drag til økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Marka er en veldig viktig arena for friluftslivet, en sti i Kolsåsom-rådet hadde nærmere 80 000 passeringer i løpet av 2014.

Skjærgårdstjenesten er et interkommunalt samarbeid mellom Asker, Nesodden, Oslo og Bærum kommuner

66 ÅRSRAPPORT 2014

med primæroppgave å legge til rette for friluftsliv på sjøen i våre områder. Skjærgårdstjenesten nye båt, over-levert i juli, ble anskaffet i samarbeid med Oslofjordens

friluftsråd, Miljødirektoratet ved Statens naturoppsyn og Bærum kommune. Johanna II gir mannskapet tryg-gere og mer hensiktsmessige arbeidsforhold.




herav lønn 107,7 114,9 0,0 114,9 111,5 3,4 3,0

andre utgifter 91,5 92,8 3,3 96,1 99,0 -2,9 -3,0



Programområdet hadde et mindreforbruk på 4,0 millioner kroner. Korrigert for avsetning til ubundet fond og bundet fond, har området et mindreforbruk på 2,9 mill.

Mindreforbruk er knyttet til tilrettelegging og bi-stand for næringslivet, og skyldes at det er uklart om Entra kan fakturere voksenopplæringens leieavtale i Kunnskapssenteret med mva.

Kommunen har driftsansvaret for to offentlige toaletter, utgiftene som tidligere er dekket ved kom-

munens inntjening på næringsavfall. Etter endring i Skatteloven er kommunene med virkning fra regn-skapsåret 2014 blitt skattepliktige for næringsavfallet, disse inntekter dekker ikke lengre utgiftene knyttet til offentlige toaletter.

I henhold til selvkostberegninger hadde Byggesak i 2014 et regnskapsmessig driftsunderskudd på 1,3 mill. Driftsunderskuddet avregnes mot bundet selv-kostfond for Byggesak. Per 31. desember 2014 hadde Byggesak et negativt fond på 0,9 mill.


Samlet bud-sjettramme for prosjektet


Elvepromenade ved Løkketangen * 15,1 15,1

Forprosjekt elvepromenaden Brambanigåren – Rigmorbygga * 1,1 1,1

Båt skjærgårdstjenesten 0,7 0,8

Gang- og sykkelvei gjennom Hagabråten 6,0 4,3

Brambanigården avfallsrom * 1,0 1,0

* Prosjektene inngår som en del av en samlebevilgning

Elvepromenaden ved Løkketangen fra Rønne elv til Løkkehaven ble åpnet våren 2014.

Forprosjekt elvepromenade fra Brambanigården til Rigmorbrygga er utarbeidet.

Ny båt til skjærgårdstjenesten ble i juli overlevert til en kostnad på 3,4 mill. Merforbruket skyldes pri-mært at salgssummen av gammel båt, «Johanna», ble lavere enn budsjettert.

Gang- og sykkelvei gjennom Hagabråten er opp-gradert fra turvei- til gang- og sykkelvei standard. Mindreforbruket skal dekke ikke mottatte fakturaer for utført arbeid i 2014.

Brambanigården avfallsrom. Utfordringene med økende avfallsmengder fra leietakerne i Brambani-

kvartalet er løst ved etablering av et integrert avfalls-rom i Brambanigårdens kjeller. Avfallsrommet har eget kjølerom for matavfall, egen papp-presse, samt mulighet for vasking av avfallsrommets løse contai-nerne. Utvendige containerne er fjernet, og ledige areal kan brukes til ny virksomhet.

Arbeidene med utfylling av Kadettangen er påbe-gynt med tildekking av forurenset sjøbunn, og avtale med Statens vegvesen om mottak av tunnelmasser fra E16 fra våren 2015 er inngått.

ÅRSRAPPORT 2014 67



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

Tilstrekkelig kvalitet Avklare plassering av ny brannstasjon i nordøst i kommunen (erstatning for Bek-kestua brannstasjon)

Fremme alternative tomter/plas-seringer til avklaring i forbindelse med kommuneplanens arealdel

- Gjennomført Gjennomført

Tjenesteproduksjon


Opprettholde et godt brann- og rednings-vesen gjennom å bygge ny brannstasjon på Fornebu

Overta tomten des. 2015 og bygge ny stasjon innen utgangen av 2016

-

Brann- og ulykkesvern skal sikre brannberedskap og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene iva-

retas av Asker og Bærum brannvesen interkommu-nale selskap (IKS), forkortet til ABBV.

Brann- og ulykkesvern

Nøkkeltall

NøkkeltallBrannberedskap 2012 2013 2014

Reelle bygningsbranner i Bærum 38 31 55

Antall omkomne i brann i Bærum 0 0 3

Trafikkulykker i Bærum *) 63 97 118

Antall omkomne i trafikkulykker i Bærum 0 0 1

Totalt antall utrykninger i Asker og Bærum2 3 224 3 710 3 992

- herav falsk eller unødig brannalarm (Asker og Bærum**) 1 161 1 231 1 431

Brannforebyggende virksomhet 2012 2013 2014

Tilsyn særskilte brannobjekter i Bærum 354 346 358

Tilsyn særskilte brannobjekter (Asker og Bærum)2 520 512 538

Antall feide piper / besøkte pipeløp i Bærum 18 025 17 627 16 992

Antall tilsyn i boliger i Bærum 8 860 7 732 7 967

*) Trafikkulykker i Bærum hvor ABBV har rykket ut. **) Har ikke tall for bare Bærum

I handlingsprogrammet for 2015–2018 ble det planlagt for at ny brannstasjon skal ferdigstilles i løpet av 2019.

Andre resultaterI 2014 omkom fire personer i boligbranner i Asker og Bærum, hvorav tre i Bærum. Når det gjelder trafikk-ulykker, omkom en i Bærum. Dette er høye tall, da kommunene har en policy om ingen omkomne i brann og trafikkulykker.

Til sammen var det 55 bygningsbranner i Bærum i 2014. De samlede brannskadene for Asker og Bærum anslås til ca. 52 millioner kroner i 2014.

Prosjekt «Trygg hjemme» er etablert som et fast samarbeid mellom Asker kommune, Bærum kom-mune og brannvesenet for å unngå at personer i risi-kogruppene dør i branner.




herav lønn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

andre utgifter 81,8 81,8 0,0 81,8 79,9 1,9 2,3



68 ÅRSRAPPORT 2014

Mindreforbruk er på 1,6 mill. Korrigert for bruk av bundet fond er mindreforbruket på 1,5 mill. Mindre-forbruket er knyttet til brannberedskap, og skyldes lavere overføringer til Asker og Bærum brannvesen i 2014.

Feiing hadde et driftsunderskudd på 0,4 mill. Driftsunderskuddet dekkes av bundet selvkostfond. Per 31. desember 2014 har feiing et selvkostfond på 0,9 mill.

Samferdsel har ansvar for parkering, trafikksikker-het, framkommelighet, drift, vedlikehold og forvalt-ning av det kommunale veinettet og kommunens hav-nedistrikt. Dette omfatter blant annet å:• drive og vedlikeholde kommunale veier, havner,

parkeringsanlegg og torg

• gjennomføre trafikksikkerhets-, kollektiv- og mil-jøtiltak

• være kommunens vei- og trafikkfagetat for regule-ringsplaner og byggesaker

• håndheve parkeringsforskriftene

Samferdsel

Nøkkeltall

Nøkkeltall: SamferdselHavn og havnedistrikt 2012 2013 2014 Kommentarer

Båtanløp – bulk (antall båter) 16 8 11 20 483 tonn

Båtanløp – cruisetrafikk (antall båter) 26 20 17

Trafikksikkerhet - ulykkestall 2012 2013 2014 Kommentarer

Antall trafikkulykker 63 97 85 *

Herav dødsulykker 0 0 1 *

Trafikksikkerhet – andel av investeringsbudsjettet

2012 2013 2014 Kommentarer

Fysiske trafikksikkerhetstiltak 99,5 % 88,1 % 81,3 %

Planlegging/prosjektering 0,2 % 11,9 % 19,7 % Økt på grunn av flere for-prosjekter i egen regi

Kollektiv, beløp i hele kroner 2012 2013 2014 Kommentarer

Kollektivtiltak – kommunalveier ** 87 000 18 000 412 000 0 % tilskudd

Kollektivtiltak – universell utforming 526 000 683 000 281 000 0 % tilskudd

Sommervedlikehold 2012 2013 2014 Kommentarer

Kantklipping, antall prosent utført 100 % 50 % 100 %

Kvisting 95 % 100 % 100 % ***

Sentrumsvedlikehold 100 % 100 % 100 % ***

Sluktømming 88 % 75 % 85 % ***

Vårfeiing 100 % 100 % 100 % ***

Vintervedlikehold 2012 2013 2014 Kommentarer

Antall brøyterunder hovedveier 25 22 28 Gj.sn. siste 5 år = 27

Antall brøyterunder boliggater 18 10 19 Gj.sn. siste 5 år = 15

Antall strørunder 19 19 17 Gj.sn. siste 5 år = 17

Antall saltrunder 92 95 90 Gj.sn. siste 5 år = 90

Veidekkefornyelse 2012 2013 2014 Kommentarer

Reasfaltering, antall kilometer vei 12,2 13,0 3,6

Innfartsparkering langs T-banestrekningene i Bærum 2012 2013 2014 Kommentarer

Bil 732 732 1 052

Sykkel 300 300 447

* Politirapporterte ulykker med skadde og drepte ** I 2013 ble det kun utført universelle utformingstiltak knyttet til bussholdeplasser *** Relatert til vedlikeholdsstandarden

ÅRSRAPPORT 2014 69



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

Tilstrekkelig kvalitet Oppnå best mulig veiv-edlikeholdsstandard på de kommunale veiene, i forhold til budsjettet

Revidere veivedlikeholds-standarden

Gjennom-ført

Gjennomført

Tjenesteproduksjon

God ressurs-utnyttelse Effektiv tjenesteproduksjon for de kommunale veiene

Tjenestestedet skal delta i LEAN-programmet i 2013 og 2014

Gjennom-ført

Gjennomført

Andre resultaterUlykkestallene holder seg på et nokså stabilt nivå. Dødsu-lykken i 2014 skjedde på E16 i et fotgjengerfelt.

Kommunen styrket i 2014 arbeidet med å få flere til å sykle. Det ble opprettet en egen stilling og det skal legges frem en egen sykkelstrategi. Hovedsykkelveinettet i Bæ-rum går langs fylkesveiene og kommunens rolle er å være pådriver, blant annet ved å gjennomføre forprosjekter og reguleringsplaner. I 2014 ble ny sykkelparkering anlagt i Sandvika og tre servicestativer ble utplassert i Sandvika, Lysaker og Bekkestua. I 2015 starter arbeidet med byg-ging av sykkelvei langs Griniveien og flere regulerings-planer avsluttes, blant annet for sykkelvei i Professor Kohts vei. Fornying av skilting av hovedsykkelveinettet langs E18, Bærumsveien og Ringeriksveien-Skuiveien.

Veidekket på kommunale veier holder en god standard. Få veier har blitt reasfaltert i 2014 på grunn av svært høyt aktivitetsnivå i 2013. Vinterdriften gjennomføres i hoved-sak i henhold til ny vedlikeholdsstandard. Dette innebæ-

rer opphør av blant annet vinterdrift av enkelte trapper og gangveier. Målet for sommervedlikehold ble i hovedsak oppnådd. Det ble tømt 2 700 sluk i 2014, 500 sluk færre enn planen. Målet om å tømme 500 særskilte problemsluk hvert år ble ikke nådd i 2014.

Innfartsparkeringsplasser for bil og sykkel langs Røa-banen og Kolsåsbanen er blitt gradvis utbygget. I 2014 ble Kolsåsbanen fullført og det er nå i overkant av 1 000 parkeringsplasser for bil og ca. 450 sykkelparkeringsplas-ser langs de to banestrekningene. I desember 2015 for-ventes åpning av jernbanestasjonene på Stabekk, Høvik og Blommenholm. Langs Drammensbanen innenfor Bæ-rum kommune vil det da være 972 bilparkeringsplasser og 387 sykkelparkeringsplasser. Sektorutvalg MIKK ved-tok i 2014 en innfartsparkeringsstrategi som følges opp løpende.

Tømming av søppelkasser og søppelplukking i sen-trumsområdene dekkes av renovasjonsgebyret, som for 2014 utgjorde 1,5 millioner kroner.


budsjettRevidertbudsjett

Disp.fondsm.

Sum tildisp.

Års-regnskap

Årsavviki mill. kr

Årsavviki %


herav lønn 24,7 25,5 0,0 25,5 24,8 0,6 2,5

andre utgifter 71,4 73,0 0,0 73,0 76,4 -3,4 -4,6



Samferdsel hadde i 2014 et mindreforbruk på 0,9 millioner kroner, av dette er 0,3 mill. avsatt til bundet selvkostfond for havnevesenet. Per 31. desember 2014 har havnevesenet et fond på 0,7 mill.

Veidrift og vedlikehold har hatt merforbruk knyttet til

sommerdrift. Utgifter til vinterdrift ble som budsjettert. Deler at merforbruket er dekket av merinntekt knyttet til refusjoner og gravetillatelser. Utgifter til drift og vedlike-hold av vei- og gatelys har vært høyere enn budsjettert.




Rehabilitering Kalvøya bru 4,0 5,4

Rehabilitering Løkke bru 2,0 1,7

Ny bru Marstranderveien 4,0 9,4

Ny parkeringsplass Lomviveien 4,0 6,8

Gangkulvert Blommenholm 5,0 5,4

Taxiholdeplass – Willy Greiners vei 7,0 3,1

70 ÅRSRAPPORT 2014

Renovasjon og avfallForurensning og renovasjon har ansvaret for innsam-ling og behandling av alt husholdnings-avfall i Bæ-rum. Det er henteordning for restavfall, papp/papir/drikkekartong og for plastemballasje. I tillegg er det returpunkter for glass- og metallemballasje på 45 ste-der i kommunen. All innsamling er satt ut til eksterne aktører, mens rydding av returpunkter håndteres av

kommunens ansatte. Det er egne returpunkter for far-lig avfall på noen bensinstasjoner i Bærum.

På Isi avfallsanlegg kan husholdningene og små-bedrifter levere avfall som ikke inngår i henteordnin-gen. Anlegget tar imot hageavfall, avfall etter oppus-sing, ulike møbler med mer.

Nøkkeltall: Avfall Håndtering av avfall 2012 2013 2014

Innsamlet avfall i kommunens systemer, tonn 59 294 61 817 61.421

Antall vogntog med avfall til forbrenningsanlegg 843 894 844

Husholdningsavfall, kg per innbygger 1) 424 415 417

Total mengde husholdningsavfall, tonn 1) 48 509 48 400 49 407

Farlig avfall 2012 2013 2014

Innlevert farlig avfall, kg per innbygger 11,2 11,3 12,6

Innbyggere per Skvetten-stasjon 28 630 29 180 39 500

1) Total mengde husholdningsavfall er sum utsortert avfall og restavfall som er innsamlet eller levert på Isi avfallsanlegg, fratrukket næ-ringsavfall.

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

Tilstrekkelig kvalitet Antall returpunkt økes slik at alle områder med tett bebyggelse (større butikksentra/boligområder) får et slikt tilbud

Flere returpunkt 5 5–10 stk i løpet av

2013-2014

5

Etablere tilbud for glass-/metallemballasje

5 5–10 stk i løpet av

2013-2014

5

Etablere tilbud for papp/papir/kartong

0 5–10 stk i løpet av

2013-2014

Ikke oppnådd

Kalvøya bru ble rehabilitert i 2014. Metall ble over-flatebehandlet og det ble lagt ny gangbane i tre. Det billigste tilbudet ble vesentlig dyrere enn opprinnelig kostnadsanslag.

Løkke bru (gangbru) ble rehabilitert i 2014. Støpe-jernskonstruksjonen ble overflatebehandlet og det ble lagt ny gangbane i tre.

Ny bru over Marstranderveien ble bygget i kommu-nal vei over jernbanen i 2014 fordi jernbanen var uten trafikk i forbindelse med rehabilitering av jernbane-sporene. Det billigste tilbudet ble vesentlig dyrere enn

opprinnelig kostnadsanslag.Parkeringsplass Lomviveien (utfartsparkerings-

plass) ble bygget for besøkende til Storøya. Det bil-ligste tilbudet ble vesentlig dyrere enn opprinnelig kostnadsanslag.

Gangkulvert Blommenholm under jernbanen ble ferdigstilt i 2014. Dette er en viktig skolevei.

Taxiholdeplass – Willy Greiners vei ble tatt i bruk i slutten av 2014, men blir ferdigstilt i løpet av våren 2015.

ÅRSRAPPORT 2014 71

Andre resultaterForslag til ny renovasjonsplan ble vedtatt av kommu-nestyret i februar 2015 og vil bli iverksatt i løpet av

2015–2016. Eksisterende avtale om innsamling av av-fall går ut i juli 2016, og anbud for ny innsamling vil bli utarbeidet i løpet av 2015.




herav lønn 21,3 21,3 0,0 21,3 28,2 -6,9 -32,2

andre utgifter 82,5 82,6 0,0 82,6 91,0 -8,4 -10,2


Netto driftsutgifter -1,4 -1,2 0,0 -1,2 -3,3 2,0 -163,1

Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsov-erskudd på 3,3 millioner kroner, et avvik i forhold til budsjett på 2,0 mill. Til dekning av felles adminis-trative støttefunksjoner avsettes 1,1 mill. til ubundet disposisjonsfond. Selvkostberegningene viser at reno-vasjon har et regnskapsmessig driftsoverskudd på 2,0 mill. Driftsoverskuddet avsettes til bundet selvkost-

fond for renovasjon. Per 31.12.2014 har renovasjon et positivt fond på 0,2 mill.

Brutto merforbruk er knyttet til vikarer og ekstra-hjelp, og høyere utgifter i forbindelse med innsamling og sluttbehandling. Merinntekter er knyttet til års-gebyrene og tilknytningsgebyrene på Fornebu, samt høyere inntekter fra Isi og salg av fraksjoner.




Administrasjonsbygg på Isi *) 22,3 22,3

Vektbygg på Isi 2,7 2,7

*) Prosjektene inngår som en del av en samlebevilgning

Administrasjonsbygget på Isi er utvidet med større garderober for å gi plass til flere ansatte på Isi avfalls-stasjon. Kurs- og konferansedelen er også utvidet.

Samtidig ble resterende administrasjonsbygg rehabi-litert. Vektbygget på Isi har fått nytt tak og nye vekter under plattformene.

Tjenesteproduksjon

God ressurs-utnyttelse Ressursene i restavfal-let skal utnyttes gjen-nom økt utsortering

Utarbeide ny renovasjonsplan Gjennomført Vedtatt av kommunesty-ret 25.02.15

Restavfall, kg per innbygger 415 kg < 420 kg 417

Innsamling av papp/papir/kartong 86 % > 92 % Ikke Oppnådd. Resultat 85 %

Innsamling av glass- og metal-lamballasje

66 % > 80 % Ikke Oppnådd. Resultat 64 %

Innsamling av plastemballasje 28 % > 50 % Ikke Oppnådd. Resultat 32 %


Innføre innsamlingsor-dning for farlig avfall

Gjennomføre anbudskonkurranse for innsamling av farlig avfall i 2014

Gjennomført Under politisk behandling

Innsamling av avfall skal skje med miljøvennlig drivstoff og etablering av mer effektive kjøreruter

Kreve miljøvennlige biler ved neste anbud

Gjennomført Under politisk behandling



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

72 ÅRSRAPPORT 2014

Formålet er å dekke behov for vann- og avløpstje-nester. Det innebærer sikker levering av tilstrekkelig mengde drikkevann med god kvalitet, og trygg opp-

samling, transport og rensing av avløpsvann. Resul-tatene er i hovedsak i samsvar med mål og forvent-ninger.

Vann og avløp

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Vann og avløp Vannforsyning Enhet 2012 2013 2014

Totalt kjøpt vannmengde mill. m3 13,3 13,2 12,9

Innbyggertimer uten vann – ikke varslet timer 18 139 12 958 9 695

Vannprøver med tilfredsstillende kvalitet % 100 100 100

Lekkasjer i hovedledninger * antall 52 31 55

Lekkasjer i private ledninger antall 84 55 78

Avløp Enhet 2012 2013 2014

Totalt leverte vannmengder VEAS mill. m3 23,0 21,0 23,4

Fosforutslipp fra lokale overløp ** kg 270 270 527

Kloakkstopp antall 20 26 24

* Mange små lekkasjer, ingen store. ** Økt fosforutslipp fra lokale overløp skyldes perioder med betydelig mer nedbør i 2014 enn i 2012 og 2013.

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

Tilstrekkelig kvalitet Økt leveringssikkerhet for drikkevann (Målt ved innbygger-timer uten vann) < 24 000, innbyggere uten vann gjennom året)

Innbyggertimer uten vann 12 958 < 24 000 9 695

Rehabilitere vannledninger iht.vedtatt hovedplan Vann

0,9 % >1% Ikke oppnådd. Resultat 0,7 %

Økt leveringssikkerhet for avløp (Målt ved antall kloakkstopp per år, samt forbedring av vannkvaliteten i Nad-derudbekkens utløp)

Antall kloakkstopp 26 < 30 24

Fosfor i Nadderudbekken 93 < 61 mg/l Ikke oppnådd. Resultat 86

Rehabilitere avløpsledninger ihht vedtatt hovedplan Avløp

1,8 % >1% 1,4 %

Sporing og utbedringer av feilkob-linger på avløpsnettet

3 telles 5

Tjenesteproduksjon

God ressurs-utnyttelse Vannforbruket reduseres ved hjelp av lekkasjekontroll/-utbedring og holdn-ingsskapende arbeid (Målt ved gjennom-snittlig vannforbruk pr. innbygger)

Gj.sn. vannforbruk per innbygger 302 < 335 l /inn 300

Jobber med lekkasjekontroll/-utbedring og holdningsskapende arbeid.

Utført Utført


Redusert mengde overvann til VEAS gjennom å separere felles overvanns- og kloakkledninger

Kartlegge og gjennomføre 1 større separeringsprosjekt hvert år (antall prosjekter)

1 1 1

ÅRSRAPPORT 2014 73

Andre resultaterDet totale vannforbruket er for syvende år på rad re-dusert, og er nå på et historisk lavt nivå. Resultatene viser at økt fokus på søking og rask utbedring av lek-kasjer, samt fornying av ledningsnettet, nytter – leve-ringssikkerheten har økt.

Nøkkeltall fra området Avløp viser i hovedsak at

målene er nådd. Vannmengden til Vestfjorden Av-løpsselskap (VEAS) og overløpsutslipp har imidler-tid økt. Dette skyldes noen perioder med betydelig mer nedbør enn i 2012 og 2013. Målet om redusert forurensning til Nadderudbekken ble heller ikke nådd. Her vil arbeidet fortsette i 2015.




herav lønn 52,4 52,4 0,0 52,4 51,1 1,3 2,5

andre utgifter 216,1 216,1 0,0 216,1 217,7 -1,6 -0,7



Regnskapsmessig driftsunderskudd på 7,7 millioner kroner er et avvik i forhold til budsjettet på 2,3 mill. Til dekning av felles administrative støttefunksjoner avsettes 1,8 mill. til ubundet disposisjonsfond.

I henhold til selvkostberegninger er det regnskaps-messige driftsunderskuddet på 9,7 mill, hvor Vann har et overskudd på 7,0 mill og Avløp underskudd på 16,7 mill. Driftsoverskudd for vann og driftsunderskudd

for avløp avregnes mot bundet selvkostfond. Per 31. desember 2014 har Vann et positivt fond på 53,5 mill og Avløp et positivt fond på 13,2 mill.

Lavere lønnsutgifter enn budsjettert skyldes ledige stillinger og mindre bruk av ekstrahjelp. Merinntekt er knyttet til høyere inntekter fra tilknytningsgeby-rene.




Høvik stasjon *) 36,6 36,6

Tanum vannforsyning *) 6,1 6,1

UV**)-anlegg Aurevann *) 10,1 10,1

*) Prosjektene inngår som en del av en samlebevilgning**) Ultrafiolett stråling

Høvik stasjon omfatter nødvendig omlegging og separering av gamle vann- og avløpsledninger i forbindelse med ombygging av Høvik stasjon. Det er i prosjektet også tatt hensyn til videreutvikling av Høvik-området. Prosjektet gjennomført i 2012–2014 i samarbeid med Jernbaneverket, og som en del av Jernbaneverkets hovedkontrakt.

Prosjektet Tanum vannforsyning omfatter ny vann-ledning fra Kirkerudbakken til Tanum kirke for å øke forsyningssikkerheten i området, samt sikre nok brannvann til kirken. Prosjektet gjennomført i 2014.

Prosjektet UV-anlegg Aurevann omfatter installasjon av et ekstra desinfeksjonstrinn ved vannbehandlings-anlegget. Dette som et tillegg til primærrenseproses-sen og klordesinfisering. Prosjektet gjennomført i 2013–2014.

I tillegg til disse tre prosjektene var programområ-dets totale ramme til investeringer 127,2 mill. Samlet brutto forbruk ble 132,5 mill., som gir et merforbruk på 5,3 mill. kroner. Totalt er ca. 30 prosjekter innen fornying/forsterkning av vann- og avløpsnettet avslut-tet i 2014. I 2014 er det innenfor Vann prioritert tiltak for å forsterke vannforsyningsnettet, samt fornying av sentrale fordelingskummer. Dette er viktige tiltak som ikke bidrar i statistikken for fornying. Det er for-nyet 3,6 kilometer vannledninger i løpet av året. På område Avløp er 7,8 kilometer avløpsledninger for-nyet. I tillegg pågår planleggingen av to store separe-ringsprosjekt (Skytterdalen og Søråsen). Disse vil bli gjennomført 2015–2017.

74 ÅRSRAPPORT 2014

Anleggsdriften er organisert som et eget programom-råde og en egen avdeling under tjenestestedet Vann og avløp. Avdelingen er primært en beredskapsstyrke som utfører mindre anleggsoppdrag innenfor teknisk sektor – og da særlig knyttet til vann og avløp. Pro-gramområdet er internfinansiert. Anleggsdrift følger måltabellen for Vann og avløp.

ResultaterAnleggsavdelingen har i 2014 utført i underkant av 200 oppdrag av varierende kompleksitet og varighet. Oppdragene er fra mindre endagsoppdrag til anlegg av en verdi på rundt 3,0 millioner kroner.

Anleggsdrift




herav lønn 6,4 6,4 0,0 6,4 6,1 0,3 4,8

andre utgifter 8,3 8,3 0,0 8,3 9,7 -1,4 -16,3


Netto driftsutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Programområdet utfører og fakturerer størsteparten av sine tjenester til Vann og avløp, og har et resul-tat i balanse. Merforbruk er knyttet til høyere utgifter

til forbruksmateriell enn budsjettert. Merinntekt er knyttet til flere oppdrag.

Transport leverer transport- og verkstedtjenester til kommunens tjenesteområder, bortsett fra de kom-munalt eide selskapene. Virksomheten har som mål å drifte og fornye den kommunale bil- og maskinpar-

ken på en mest mulig økonomisk gunstig måte gjen-nom brukerbetaling fra tjenesteområdene.

Transport består av tre enheter: transportkontoret, verkstedet og plate- og sveiseverkstedet.

Transport

Nøkkeltall

Nøkkeltall: TransportAdministrasjon, service og vedlikehold 2012 2013 2014

Vare- og lastebiler, busser, arbeidsmaskiner 175 176 174

Personbiler 240 235 241

Arbeidsredskaper og utstyr 121 91 87

Faste transportoppdrag 2012 2013 2014

Minibusser i oppdrag for Pleie og omsorg (dagsentertransport) 7 7 7

Buss (63 seter) i oppdrag fra skolene 1 1 1

Kjølebil i oppdrag for Pleie og omsorg (storkjøkkenet) 1 1 1

ÅRSRAPPORT 2014 75

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Tjenesteproduksjon

God ressurs-utnyttelse Utvikle gode arbeids-metoder innenfor transporttjenestene for å sikre god res-sursutnyttelse

Tjenestestedet skal delta i LEAN-programmet i 2014



Redusere kommunens klimagassutslipp gjen-nom å anskaffe en mer miljøvennlig bilpark

Bygge opp en bilpark med lavut-slippsbiler under 120 g/co2 (andel av bilparken)

46 % 58 % 58 %

Bygge opp en bilpark med lavut-slippsbiler under 100 g/co2 (andel av bilparken)

22 %

Bygge opp en bilpark med 0-utslipp (el/gass) når dette er praktisk og økonomisk forsvarlig (antall biler)

14 15 21

Andre resultaterAnbudskonkurransen knyttet til rammeavtale på le-veranse av skadeutbedring og lakkering av kjøretøy er gjennomført. Det er opprettet avtale med 2 leveran-dører. Fornyingsprogrammet for biler og maskiner er

gjennomført i tråd med budsjetterte kostnader. Driv-stoffanlegg på Rud er skiftet ut og rehabilitert.

I 2014 ble arbeidet med å anskaffelse 23 el-biler til sektor istand og omsorg påbegynt. Disse bilene vil prøve ut elektroniske kjørebøker.




herav lønn 17,7 17,7 0,0 17,7 15,3 2,4 13,6

andre utgifter 43,9 33,6 0,0 33,6 30,9 2,6 7,8


Netto driftsutgifter 0,0 -9,3 0,0 -9,3 -10,0 0,7

Av regnskapsmessig overskudd på 10,0 millioner kroner er 9,3 mill. avsatt til dekning av kjøp av biler og maskiner og resten er avsatt til disposisjonsfond. Mindreforbruk er knyttet til ledige stillinger, mindre

bruk av ekstrahjelp og lavere utgifter til vedlikehold og reparasjoner. Mindreinntekt skyldes lavere inntek-ter knyttet til verkstedet og transporttjenestene enn forutsatt i budsjettet.

InvesteringerProsjekter 2014Mill. kroner


Samlet forbruk for pros-jektet

Biler og maskiner 9,3 9,0

Rud, tavlerom m.m. 1,0 0,3

Det er kjøpt biler for 9,0 mill. og anleggsmaskiner for 0,7 mill. I tillegg er det solgt biler og anleggsmaskiner

for til sammen 0,7 mill. På område Rud er det brukt 0,3 mill. til oppjustering av drivstoffanlegget.

76 ÅRSRAPPORT 2014

Prosjektenheten er kommunens byggherre ved gjen-nomføring av investeringer innen vann, avløp, vei, broer, turveier, parker og renovasjonsanlegg. Det omfatter prosjekt- og byggeledelse, kontraktsadmi-

nistrasjon, økonomi- og fremdriftsstyring, offentlige anskaffelser samt teknisk planlegging og oppfølging

Prosjekttjenester

Nøkkeltall 2012 2013 2014

Prosjektomsetning (mill. kr) 173,7 126,9* 253,7

Antall aktive prosjekter (ca.) 130 130 156

Antall avsluttede prosjekter (ca.) 33 31 38

Antall anskaffelser totalt 150 176 176

- herav antall anskaffelser basert på kunngjøring 31 21 35

- herav antall avrop på egne rammeavtaler 90 118 100

*Tallet meldt i årsrapport 2013 var feil. Korrigert til riktig tall.

Prosjektenheten ledet i 2014 mange store prosjek-ter, og hadde ansvar for investeringer for til sammen 253,7 millioner kroner i 2014 fordelt på 156 prosjekter

innen vann, avløp, vei, broer, turveier, parker og reno-vasjonsanlegg.

Økonomisk resultatMill. 2014-kr Vedtatt Revidert Disp. Sum til Års- Årsavvik Årsavvik



herav lønn 18,0 18,0 0,0 18,0 18,6 -0,7 -3,8

andre utgifter 3,9 3,9 0,0 3,9 5,4 -1,5 -37,5


Netto driftsutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 -0,2 0,2

Programområdet hadde et regnskapsmessig driftsov-erskudd på 0,2 mill., som er avsatt til ubundet drifts-fond. Merforbruk er knyttet til overtid, økte kostnader

i forbindelse med flytting til nye lokaler og innkjøp av nye programvarer. Merinntekt er knyttet til flere fakturerte timer enn forutsatt.

ÅRSRAPPORT 2014 77

Administrasjon og ITProgramområdet omfatter kommunens øverste le-delse og sentraliserte stab- og støtteenheter i tillegg til politiske organer. Hovedoppgaven er å ivareta den overordnede ledelsen og virksomhetsstyringen av kommunen. I tillegg har programområdet en viktig funksjon gjennom å levere fellestjenester og under-støtte utvikling, organisasjon, ledelse og drift mot sektorene og på tvers av virksomhetsområder. Om-

rådet Digitalisering og IT bærer rundt 40 millioner kroner i felleskostnader. Det dreier seg om datakom-munikasjon, service- og lisenskostnader, telefoni og porto. Programområdet bærer i tillegg en rekke sentralt posterte fellesutgifter, herunder kostnadene knyttet til lærlingordning, lederopplæring, tillitsvalg-tordning, Kunnskapssenteret i Sandvika med mer.

Nøkkeltall

Nøkkeltall: Administrasjon og IT2012 2013 2014

Antall bestillinger/anskaffelser gjennom e-handel 10 628 16 148 19 211

Beløp av bestillinger/ordrer gjennom e-handel 61 763 361 97 334 884 120 129 641

Andel helautomatisk/digital datafangst i WebSak 17 % 21 %

Antall brukersaker IT 30 000 31 799 35 899

Nettbrett og smarttelefoner* 650 1 250 1 550

Antall politiske saker behandlet i formannskapet 183 162 186

Antall politiske saker behandlet i kommunestyret 83 105 111

*Antall som har fått bistand til figurering av e-post og kalender på nettbrett/smarttelefon

Innenfor både administrasjon og IT jobbes det nå med å få frem bedre nøkkeltall og styringsindikatorer som kan brukes til å måle kontinuerlig forbedring.

For å sikre kompetanse og kapasitet i rådmanns-funksjonen, har Rådmannen gjort endringer i den administrative lederstrukturen. Det er etablert en

strategisk rådmannsgruppe med rådmann og tre kom-munaldirektører med ansvar for samfunn, velferdstje-nester samt organisasjon og utvikling. I tett samspill med kommunalsjefer og direktører skal de bidra til en helhetlig, langsiktig og strategisk ledelse av kommu-nen.

Viktige resultater



2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere *)

Tilstrekkelig kvalitet Forenkle og tilpasse saksfremlegg for politisk behandling

Saksfremlegg politiske saker skal være tilpasset lesebrett-formatet

Gjennom-ført

Arbeidet fortsetter i samarbeid med

politisk sekretariat våren 2015

Revidere saksbehandlings-malene

Gjennomføres i 2015 når WebSak Fokus er

innført

Implementere effektive og brukervennlige IKT-baserte støttesystemer innen utgangen av 2015

Stabilisere drift av IT-systemer Gjennom-ført

Stabilisering av IT drift er gjennomført

Nytt mailsystem Gjennom-ført

Gjennomført, nytt mailsystem satt i drift

01.06.2014

Digitale tjenester som er intuitive, selvforklar-ende og tilpasset brukernes digitale plattformer

Ny internettportal som understøtter selv-betjeningsløsningene

Løsningen skal være på plass i august

2015

78 ÅRSRAPPORT 2014

Andre resultaterKunnskapssenteret i Sandvika ble som planlagt åpnet i august og huser blant annet Bærum kommunale vok-senopplæring, Musikk- og kulturskolen og Flyktning-kontoret, i tillegg til all internopplæring i kommunen. Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert høgsko-lestudier innen barnehagelærerutdanningen på deltid, sykepleierutdanning heltid og vernepleierutdanning deltid. PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) har eta-blert etter- og videreutdanninger. Kunnskapssenteret har bidratt til byutvikling i Sandvika øst og skal bidra til å sikre rekruttering til områder hvor kommunen har behov for fremtidig arbeidskraft.

Visjonen er å være et kraftfullt kunnskapssenter som tilbyr økt kunnskap til befolkningen generelt og Bærum kommunes ansatte spesielt.

Innovasjonsstrategien ble vedtatt i august 2014. Inn-ovasjonsstrategien handler om hvordan kommunen kan jobbe på nye måter for å utvikle morgendagens tjenes-ter. Strategien er en oppfølging av et politisk vedtak om å starte et langsiktig og systematisk innovasjonsarbeid for hvordan kommunen kan skape nye og bedre løsnin-ger for bærekraftig velferd i fremtiden.

Innovasjon skal og må foregå ute i tjenestene, i tett samarbeid med innbyggere for å forstå behovene. Det arbeides med å bygge opp innovasjonskompetanse i hele organisasjonen. Ved å koble LEAN og innova-sjon jobbes det med flere konkrete virksomheter, og bruker- og serviceinnstilling utfordres. Ti virksomhe-ter i kommunen ble kåret til årets innovatører basert på over 140 innspill fra tjenestene.

I 2014 gjennomførtes LEAN-løp ved Veilednings-torget, Dokumentsenteret og Transport (ved Vei og trafikks verksted på Rud). Prosjektene dokumenterte gode resultater og avdelingene fortsetter sitt LEAN-arbeid i form av egendrevet kontinuerlig forbedring. Lean-prosjektet ble avsluttet som prosjekt og overført til linjen, ved Strategi- og utviklingsenheten, og er koblet nærmere til innovasjon og kontinuerlig forbe-dring i hele kommunen.

Innføring av nye administrative systemer og økt digitalisering vil bidra til større grad av automatise-ring og effektivisering. Rådmannen har nedsatt et prosjekt som ser på optimalisering av stab og støtte på tvers av kommunen. Prosjektet gjennomfører en forstudie første halvår 2015. Studien ser på omfang,

organisering og arbeidsprosesser og Bærum sammen-liknes med Asker og Drammen kommune. Forstudiet skal anbefale tiltak og videreføres i et hovedprosjekt som vil gjennomføres 2015–2016.

I august åpnet den planlagte karriereveilednings-tjenesten. Tilbudet skal dekke et behov for karriere-veiledning i omstillings- og endringsprosesser, og støtte ledere og medarbeidere i utviklings- og kar-riereplanlegging. Hensikten er å sette medarbeidere best mulig i stand til å ta et aktivt ansvar for sin egen utviklings- og endringsprosess.

Ny anskaffelsesstrategi ble vedtatt i oktober 2014. Hovedmålet skal realiseres gjennom ulike satsingsom-råder, hvor handlingsplaner innen disse områdene vil utarbeides og følges opp årlig. Satsingsområdene er å: 1. Forestå fremtidstettede/innovative anskaffelser 2. Vektlegge samfunnsansvar og etikk ved gjennom-

føring av anskaffelser 3. Følge opp kontrakter på en profesjonell måte 4. Bygge fagkompetanse i anskaffelsesmiljøet samt

tilføre tjenestestedene kompetanse og metode 5. Videreutvikle arbeidsprosessene for anskaffelser

og organisere anskaffelsesarbeidet med klare myn-dighets- og ansvarslinjer

Kommunens interne håndbøker skal forenkles slik at de er lett tilgjengelige og brukervennlige. Innkjøps-håndboken er under oppdatering og kommer ut i ny versjon våren 2015. Lønnshåndboken er oppdatert, og personal- og HMS-håndboken er forenklet.

Endringen bidrar til bedre struktur og oversikt samt mindre tidsbruk på oppdateringer.

Overordnet håndbok for ledelse, organisering og styring er oppdatert i løpet av 2014.

Kommunen arbeider fortløpende med forebyggen-de beredskapsarbeid. Ansvaret for dette ligger i lin-jen, og fokus for arbeidet er knyttet til risiko- og sår-barhetsanalyser, planer og gjennomføring av øvelser. Kommunen har et nært samarbeid med nødetatene og Asker kommune gjennom felles beredskapsråd for Asker og Bærum kommuner.

I 2014 har følgende tema hatt fokus og er gjennom-ført:• Helhetlig og gjennomgående planstruktur• Øvelse for kommunens kriseledelse i april 2014

med tema ekstremvær og stor skogbrann

Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse Antall administrative arbeidsprosesser som skal forenkles

6 LEAN-prosjekt er i rute

Alle anskaffelser skal gjennomføres i tråd med innkjøps-håndboka (Sikre at lov og forskrift om offentlige anskaffelser følges i alle kommunens anskaffelser)

100 % Stikkprøvekontroller av kommunens

anskaffelsesvirksom-het er gjennomført.

Nettverk for innkjøps-koordinatorer er

etablert og arbeidet fortsetter i 2015.




2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

ÅRSRAPPORT 2014 79

• Vedtak og oppdragsbeskrivelse for ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for 2015

• Fokus på opplæring og øvelser i styringssystemet for samfunnssikkerhet og beredskap, CIM

• Inngått avtale om politiråd mellom Asker og Bæ-rum politidistrikt og kommunen

Kommunereformen. Regjeringen ønsker større og mer robuste kommuner, og våren 2017 skal Stortinget behandle regjeringens forslag til ny kommunestruk-tur. Formannskapet vedtok i desember 2014 at Bærum kommune samarbeider med nabokommunene Asker, Røyken, Hurum, Lier og Hole om en felles ekstern ut-redning av kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Utredningsarbeidet skal være fer-dig innen 1. oktober 2015.

I 2014 vedtok kommunestyret å etablere egen kom-munal pensjonskasse, samtidig ble det vedtatt å inngå avtaler om drift og forvaltning av pensjonskassen med henholdsvis Storebrand Pensjonstjenester AS og Storebrand Asset Management AS. Kommunestyret har fastsatt vedtekter for pensjonskasse og oppnevnt styremedlemmer. Kommunens tingsinnskudd, det vil si pensjonskassen egenkapital, ble vedtatt inndek-ket ved å overføre eiendommene Kommunegården, Løkeberg skole, Dønski barnehage samt et kontant-innskudd på 100 millioner kroner. Totalt utgjør egen-kapitalen 855,5 mill. på etableringstidspunktet. Pen-sjonskassen ble formelt etablert 1.1.2015. Ved oppstart får pensjonskassen en forvaltningskapital på ca. 5,6 milliarder kroner og ca. 8 000 aktive medlemmer og ca. 3 000 pensjonister.

Høsten 2014 ble det vedtatt å fusjonere DI Gruppen AS, Løxa Utvikling AS og Mølla Kompetansesenter AS. Selskapets nye navn ble Arba Inkludering AS. DI Gruppen AS ble det overtagende selskap som vide-refører den samlede virksomheten. Eierfordelingen er: 71,5 prosent til Bærum kommune, 16,7 prosent til Akershus fylkeskommune og 11,8 prosent til Asker kommune. Det ble ikke utbetalt utbytte fra Bærum Kommunale Eiendomsselskap AS i 2014.

Digitalisering og IT

Digitalisering og IT ble opprettet som eget område i 2014 med utgangspunkt i tidligere IT-enhet og Doku-mentsenteret. Målsettingen er å få større kraft på di-gitalisering av kommunens tjenester og saksbehand-lerprosesser.

IT-strategi for Bærum kommune ble vedtatt i juni 2014. Strategien peker ut fire programmer:• Digitalisering og innovasjon• Sektorinitiativer• Gevinstoptimalisering• Forutsigbar IT, herunder sikring av stabil og sikker

drift og profesjonalisering av IT-organisasjonen

IT-strategien skal oppdateres årlig, og i løpet av våren 2015 skal det utarbeides en 4-årig handlings-plan basert på strategien. Det pågår en rekke større IT-prosjekter i sektorene som krever betydelige IT-ressurser for å integrere nye løsninger med eksiste-rende systemer samt sette nye systemer i drift. Et hovedmål i IT-strategien er å levere IT som dekker brukernes behov – stabilt, sikkert og kostnadseffek-tivt. Det er implementert en ny brannmurløsning, og nytt mailsystem ble satt i drift 01.06.2014. For å profe-sjonalisere IT-driften er det etablert gode målesyste-mer som gir god oversikt over driftsstatus og avviks-situasjoner, samtidig som det legger et godt grunnlag for styring av IT-driften. Det er nå høy oppe-tid, og infrastrukturen oppgraderes løpende.

Det arbeides med å lage en tydeligere styringsmo-dell for IT. Roller og ansvar i styringen skal tydelig-gjøres. Dialogen med brukerne er forsterket gjennom faste møter med sektorene, og det utarbeides opp-dragsavtaler.

Investeringsrammen for 2014 ble økt, dels for å for-sere tiltak for å stabilisere driften og dels for å ta igjen vedlikeholdsetterslep.

Digitaliserings- og teknologiprosjekter innen administrasjonen

I LØP (lønn- og personalsystem) er arbeidsprosessene for reise og utlegg effektivisert. Elektronisk jobbsø-king er blitt ytterligere forbedret gjennom modulen Webcruiter, som ble installert med LØP. Arbeidspro-sessene oppfattes som gode både for arbeidssøkere og tjenesteledere.

Statlige organer har med A-ordningen besluttet å slå sammen ulik elektronisk innrapportering fra lan-dets arbeidsgivere til NAV, Skatteetaten, SSB m.m. Kommunen har samarbeidet tett med leverandør av HR systemet (Every) for å forberede iverksettelse. Det har medført et betydelig utviklingsarbeid. Ordningen ble formelt iverksatt i februar 2015. Endringen inne-bærer at den ansatte hver måned kan gå inn på Altinn for å se hva som er registrert på egen person.

Budsjett-, økonomi- og rapporteringssystempro-sjektet for innføring av nytt økonomisystem (BØR) er ytterligere forsinket. Ny forventet oppstart er januar 2016. Når systemet er innført, forventes redusert tids-bruk på administrative rapporter.

Interne skjema skal erstattes med elektroniske løs-ninger. Det har vært en gjennomgang av alle interne skjema i samarbeid med tjenestene, noen er slettet og noen er slått sammen i skjermdialoger. Arbeidet med forenkling fortsetter i 2015.

Nytt saksbehandlersystem, WebSak Fokus, imple-menteres i hele virksomheten 16. februar 2015. Web-Sak Fokus er en videreutvikling av dagens sak/arkiv-system WebSak og er integrert med e-postsystemet Outlook. Innføringen av WebSak Fokus skal bidra til en enklere og mer effektiv hverdag for brukerne.

80 ÅRSRAPPORT 2014

eFaktura-prosjektet består av tre delprosjekter. Delprosjekt inngående eFaktura og delprosjekt utgå-ende eFaktura privat ble ferdigstilt høsten 2014. Bæ-rum kommunes innbyggere kan nå motta fakturaer

elektronisk i sin nettbank. Dette har vært etterspurt lenge og har innsparingspotensiale. Siste delprosjekt utgående eFaktura bedrift gjenstår, og ferdigstillelse er planlagt høsten 2015.

InvesteringerFerdigstilte prosjekter 2014(mill. kroner)



Kunnskapssenteret 8,0 10,6

Kantine Kommunegården 8,7 6,5

Modernisering av e-post løsning 15,0 14,8




herav lønn 370,5 358,7 0,0 358,7 357,7 1,0 0,3

andre utgifter 179,9 177,5 16,8 194,3 170,8 23,5 12,1



Tabellen viser det økonomiske resultat for Admi-nistrasjon og Eiendomsfunksjoner under program-område 16. IT er et område under Administrasjon. Programområdet omfatter også Politisk ansvar og Kommunerevisjonen.

Programområdet har et mindreforbruk på 26,9 millioner kroner. Korrigert for renteutgifter og avset-ning til bundne og ubundne fond, er områdets mindre-forbruk på 21,0 mill.

Lønnutgiftene viser et mindreforbruk på 1,0 mill. knyttet til ledige stillinger. Merinntekter på 2,4 mill. gjelder parkeringsordning, lærlingtilskudd, syke-lønnsrefusjon, samt timeinnsats av Eiendom på kapi-talprosjekter.

Mindreforbruket på andre driftsutgifter er på 21,0 mill. etter korrigeringer. Herav er 5,5 mill. knyttet til eiendomsfunksjoner og 3,4 mill. knyttet til poli-tisk sekretariat og kommunerevisjon. Dette skyldes forsinket oppstart eller utsatt drift av prosjekter, som nytt økonomisystem, nytt saksbehandlingssystem og ny internettportal. Resterende mindreforbruk gjelder innsparing på generell drift, lavere personalforsikring og ansvars- og næringsforsikring, lavere utgifter enn budsjettert etter avregning til opplysning og utvikling (OU-fond, KS), samt midler avsatt til Kunnskapssen-teret, Pensjonskassen, rekruttering, sykefraværsar-beid og omstilling.

Kunnskapssenteret på Otto Sverderups plass 4 sto fer-dig høsten 2014 med Entra Eiendom som byggherre, og er del av utviklingen av Sandvika sentrum øst. Bygget er på ca. 12 000 kvadrat med rom fordelt på fem etasjer. Kommunen leier 75 prosent av lokalene til det som omtales som Kunnskapssenteret. De reste-rende 25 prosent av lokalene leier Entra Eiendom ut til annen virksomhet. Kunnskapssenteret er utstyrt med avansert IT- og AV-utstyr og annen teknologi. Mer-forbruket på prosjektet skyldes hovedsakelig ekstra-utgifter til utstyr.

Den gamle kantinen i Kommunegården er rehabi-litert, slik at den igjen har blitt et naturlig samlings-

punkt i Kommunegården. Kantinen er også tilrette-lagt for flerbruk, med blant annet lyd og bilde, slik at det kan holdes ulike typer tilstelninger. Kantinen er åpen for andre brukere utenom vanlig åpningstid. Bærum kommunale arbeidssenter driver kantinen, og tilbyr arbeidstrening gjennom veiledning av lederne i kantinen.

Modernisering av e-postløsning er basert på Mi-crosoft Exchange med tilhørende Microsoft Out-lookklient, og ny katalogtjeneste – Microsoft Active Directory (AD) – har vært en del av plattformløftpro-sjektet hos IT-enheten.

ÅRSRAPPORT 2014 81

Viktige resultater

Måltabell og resultaterStrategiske utfordringer Arbeidsmål Delmål

Resultat 2013

Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Brukere

Tilstrekkelig kvalitet Kommunens formåls-bygg skal gi tilfredss-tillende rammer for tjenestene som ytes

Definere mål for standarder på bygningsmassen

Gjennom-ført

Ivaretas i eiendoms-strategi

Etablere leveranseavtaler mellom eiendom og de ulike sektorer

Gjennom-ført

Ikke etablert men i prosess som del av eiendomsstrategien, leveranser defineres i serviceavtaler (SLA) med brukerne

Etablere månedlige sektorvise styringsgruppemøter for gjennom-føring av investeringsprosjekter

Gjennom-ført

Etablert

Utarbeide helhetlig strategiplan for Eiendom

Gjennom-ført

Forslag foreligger. Politisk behandling av strategidoku-mentet februar/mars 2015

Analyse av brukerundersøkelser (for eksempel skoleundersøkelse ASSS-kommunene, KS)

Gjennom-ført

I prosess som ledd i analyse av virksomheten og hvordan den kan videreutvikles

God brukermedvirkning I større grad etter-spørre og vurdere brukernes erfaringer og innspill

Implementere rutine for brukerin-volvering

Gjennom-ført

Ikke implementert. Følges opp ved operasjonalisering av eiendomsstrat-egien

Etablere system for evaluering av medvirkning ved gjennomføring av prosjekter

Gjennom-ført

Ikke implementert. Følges opp ved operasjonalisering av eiendomsstrat-egien

Eiendom

Eiendoms hovedansvar omfatter anskaffelse av loka-ler til kommunens tjenester, samt forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygninger. I til-legg anskaffer og drifter Eiendom velferds- og sosi-alboliger. Eiendom har byggherreansvar for alle byg-geprosjekter i kommunens egen regi, dette innebærer oppfølging av byggeprosjekter i 2014 på 0,8 milliarder kroner. Eiendoms drifts- og investeringsbudsjett er fordelt på de programområder som mottar eiendoms-tjenester. I tillegg styrer Eiendom samlebevilginger til rehabilitering og universell utforming.

Nøkkeltall

Kommunens eiendomsmasse utgjør omkring 770 000 m2, og har en forsikringsverdi på ca. 17,4 mil-liarder kroner. Det vesentligste av bygningsmassen er formålsbygg (49 skoler, 68 barnehager, 11 frittstående idrettshaller og 15 sykehjem). Kommunen eier i tillegg om lag 2000 boliger og nærings- og kontorarealer.

Bærum disponerer relativt mindre til FDV-utgifter per m2 korrigert for avskrivinger enn snittet i ASSS og Asker: I 2013 hadde Bærum om lag 87 prosent av snittbudsjett for ASSS-kommuner og om lag 76 pro-sent av Askers budsjett.

82 ÅRSRAPPORT 2014

Tjenesteproduksjon

God ressursutnyttelse Profesjonalisere drift og vedlikehold av den kommunale bygn-ingsmasse innenfor trangere økonomiske rammer

Omstrukturering av vaktmestertje-nester som skal føre til reduserte lønnskostnader (21 % fra 2011-nivå, ref. forrige HP)

-4,0 18 % (11,5 mill)

Oppnådd 10,5 mill. Avvik i forhold til innsparingsmål: 0,5 mill. per 31.12.2014

Økt andel renhold kjøpes eksternt - besparelse 1 mill. fra 2011-nivå

1 1 Besparelse opp-nådd

Etablere kompetanseplan for teknisk personell

Gjennom-ført

Igangsatt. Ivaretas i omorganisering vinter 2015

Redusere klimajustert energiforbruk med 3 % per år fra år 2010

3 % 12 % Generelt: Delmål og tiltak revurderes i eiendomsstrategien

Gjennomføre 2–4 prosjekter med fornybar energi (antall bygg, ag-gregerte tall)

1 1 pr. år Delmål og tiltak revurderes i eien-domsstrategien

Etterisolering av bygg (antall bygg, aggregerte tall)

4 5 pr. år Etterisolering etter nærmere vurdering av tiltak

Bedre styring av ventilasjon/varme, SD-anlegg i bygg (antall bygg, aggregerte tall)

6 7 pr. år I prosess. Etablert egen energiledelse og eget ”ener-giprosjekt”

Gjennomføre kampanjer med mål om å påvirke brukeradferd (årlig)

Gjennom-ført

Ikke igangsatt, kom-mer når energile-delse er operativ

Utvikle kommunens bestillerrolle i OPS-prosjekter

Utvikle bestillerrolle for OPS-prosjekter gjennom erfaring fra Rykkinn skole, avd. Berger

Igangsatt Igangsatt I prosess. Konkur-ransegrunnlag presenteres som utgangspunkt for ut-vikling av best-case i bransjen.


Dekke boligmangel for utsatte grupper (Ref. blant annet «Bol-igmelding 2008»)

Anskaffe nye boliger (antall bol-iger, aggregerte tall)

155 194 235

Gjennomføre «gjengs leie-kommunal bostøtte» (andel boliger med innført gjengs leie)

64 % 73 % 86 %

Redusere antall ledigdøgn ved leietagerskifter med 20 % (gjen-nomsnitt antall ledigdøgn)

Økt 1 % 50 Avvik, liten nedgang i antall ledigdøgn på 0,1 % fra forrige år

Andre resultaterDe viktigste innsatser i 2014 har vært arbeid med ei-endomsstrategien, samt påbegynt virksomhetsgjen-nomgang og rigging av organisasjonen for å kunne levere på eiendomsstrategiens målsettinger.

Forslag til helhetlig eiendomsstrategi for eien-domsområdet ble utarbeidet i 2014 og behandles poli-tisk i februar/mars 2015. Eiendomsstrategien har gjen-nom 6 definerte satsingsområder et ambisjonsnivå om helhetlig og langsiktig styring og prioritering på eiendomsområdet. Sentralt står profesjonalisering, ef-fektivisering og utvikling av virksomheten slik at den tåler sammenligning med andre profesjonelle i bran-sjen. Verdibevaring, redusert arealbruk, utvikling av konsepter og standarder og styringssystemer som ini-tierer ressurseffektivitet er også på agendaen.

Analyse og benchmarking, både mot andre kom-muner og private aktører, er et viktig grunnlag for det utviklingsarbeidet eiendomsstrategien legger opp til. Fremskaffelse av relevante måleparametre og klar-

gjøring av interne nøkkeltall for sammenligning ble startet i 2014.

Bygningsmassen utgjør det vesentligste av kom-munens realkapital, og er en viktig premissgiver for hvor effektiv tjenesteproduksjonen er og hvor fornøy-de brukere og ansatte er. Ved kartlegging av byggenes tilstand blir bygningsmassen gitt tilstandsgrad fra 0 (best) til 3 (dårligst). Gjennomgang av tilstandsgrad på bygningsmassen i 2014 tilsier et estimert vedlikehold-setterslep i størrelsesorden 3,0–3,5 mrd. (inkl. mva.) for å få gjennomsnittet av alle bygg opp til tilstands-grad 1,2 som er det nivå eiendomsstrategien foreslår som målsetting. Til sammenligning har Statsbygg et måltall om tilstandsgrad 1.

Som ledd i utvikling av eiendomsstrategien og analyse av virksomheten revurderes tidligere vedtatte tiltak for å nå miljø- og energimålsettingene. Strakstil-tak har resultert i redusert klimajustert energiforbruk fra 2013. Andel fossilt brensel er under 1 prosent, og olje benyttes kun ved belastningstopper ved ekstrem

Strategiske utfordringer Arbeidsmål DelmålResultat

2013Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

ÅRSRAPPORT 2014 83

kulde- eller krisesituasjoner. Målsatte innsparingskrav for lønnskostnader som

følge av omstrukturering av vaktmestertjenester er nesten oppnådd. Som følge av eiendomsstrategien og virksomhetsgjennomganger i 2014 omorganiseres driftsområdet ved inngangen til 2015.

I april 2014 vedtok formannskapet at kommunen gradvis skal øke sin andel av eksterne leverandører av renholdstjenester ved at renhold av nye bygg settes ut på anbud. Andelen eksternt renhold på eksisterende

bygg økes ved å samle det kommunale renholdet på færre bygg, og legge frigjorte områder ut på anbud. Eiendom renhold har renholdsansvar for totalt 350 000 m2 renholdsareal, hvor eksternt renhold utgjør ca. 190 000 m2 pr. 1. januar 2015.

For å dekke boligmangel for utsatte grupper er det kjøpt 45 boliger i 2014, hvorav 39 er overtatt i 2014, 4 overtas i 2016 og 2 overtas i 2017. Åtte boliger er solgt.

Det er ved årsslutt innført gjengs leie på 1 515 av totalt 2 029 boliger.

Økonomisk driftsresultat

UTBYGNINSGTJENESTERMill. 2014-kr Vedtatt Revidert Disp. Sum til Års- Årsavvik Årsavvik



herav lønn 14,4 14,4 0,0 14,4 13,1 1,3 9,3

andre utgifter 2,8 2,8 0,0 2,8 2,9 -0,1 -3,6



Programområdet ivaretar byggherrefunksjonen i alle kommunens byggeprosjekter og skal resultatmessig gå i null fordi kostnader belastes prosjektene. Mindre-

forbruket på 0,2 millioner kroner relaterer seg til ube-satte stillinger og noe lavere produksjon enn forutsatt. Mindreforbruket på 0,2 mill. foreslås avsatt til fond.

FORVALTNING, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG UTVIKLING (FDVU)Mill. 2014-kr Vedtatt Revidert Disp. Sum til Års- Årsavvik Årsavvik



herav lønn 91,9 94,2 0,0 94,2 95,0 -0,8 -0,9

andre utgifter 246,0 246,1 0,0 246,1 238,5 7,6 3,1



Programområdet skal gå i null fordi budsjetterte kost-nader til drift av eiendommene belastes de aktuelle programområdene gjennom internhusleie.

Samlet netto mindreforbruk for FDVU er 15,0 mil-lioner kroner. Mindreforbruket foreslås avsatt til fond. Merutgifter til lønn på 0,8 mill. dekkes opp av merinn-tekter av sykelønnsrefusjon på 1,8 mill. Som følge av lave energipriser og milde vintermåneder er det et mindrefor-bruk på 20,2 mill. til kjøp av energi. Det er imidlertid et betydelig merforbuk på leie av driftsmidler, vedlikehold, service og reparasjoner, kjøp av konsulenttjenester og merverdiavgift. Alt i alt gir dette et mindreforbruk på 7,6 mill. Merinntekter på 8,3 mill. skyldes sykelønnsrefu-sjon og refusjon for seniorordningen, samt merinntekt fra merverdiavgiftskompensasjon.

Investeringer

Andre sektorers investeringsprosjekter omtaler under de respektive programområdene. Investeringer som omtales her gjelder samlebevillinger under Eiendoms ansvar.

Formuesbevaring som rehabilitering og oppgra-dering utføres for at bygningsmassen skal møte bru-kernes og myndighetenes krav og holde god teknisk tilstand. I 2014 er det blant annet gjort forbedringer på ventilasjon i flere skoler og barnehager, og flere byg-ninger er oppgradert med nye tak og vinduer, og elek-triske anlegg.

Sentralt anlegg for driftskontroll er oppgradert, og det er gjennomført en analyse av mulighetene for yt-terligere sentralisering og standardisering av styringen av tekniske installasjoner.

Til universell utforming i eksisterende bygnings-masse er det årlig avsatt fire mill. i handlingsprogram-perioden. Midlene benyttes for å bedre tilgjengelighet og fremkommelighet for brukere med behov for slik tilrettelegging. I 2014 er det blant annet gjennomført tiltak i den eldste delen av Solvik bo- og behandlings-senter.

Det er ikke utført tiltak i tilfluktsrom i 2014, ubruk-te midler overføres til 2015.

84 ÅRSRAPPORT 2014

Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling beskriver oppfølging av mål og resultater, samt historisk befolkningsutvikling og bolig-bygging i forhold til tidligere prognoser.

Viktige resultater


Arbeidsmål Delmål Resultat 2013

Mål 2014

Status pr. 31.12.2014

Samfunn

Bedre barn og unges oppvekstvilkår

Vi vil bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Rullere handlingsplanen ”Sammen for barn og unge”

Gjennomført Ny tiltaksplan ”Sammen for barn og unge” er utarbeidet 1)

Handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon (tidlig innsats). Utrede og lokalt tilpasse modell for et tverrfaglig innsatsteam

Gjennomført En lokalt tilpasset modell for et tverrfaglig innsatsteam er utredet og integrert i tiltaks-planen

Sikre at alle barn og unge får et godt tilrettelagt opplæringstilbud som gir grunnlag for videre utdanning. (Antall grunnskolepoeng)

42,6 42,9 43,5

Bedret folkehelse og levekår

Vi vil legge til rette for god folkehelse og gode levekår for alle

Hvert 4. år dokumentere en positiv utvikling på utvalgte folkehelse–og levekårsindikatorer

Analyse- grunnlag opprettet

Oversikt over helsetil-stand og påvirknings-faktorer i Bærum kom-mune er utarbeidet. 2)

Medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (antall boliger)

1 363 892 velferdsboliger 3)

Redusere støyproblemene Gjennomføre kart-legging

Gjennomført

Økt utviklings-fokus

Vi vil gjennom en kommunal innova-sjonsstrategi prioritere utviklings- og innova-sjonsarbeid

Hvert år løfte frem ett større, langsiktig innovasjons- eller utviklingsprosjekt. Etablere en løpende innovasjonsportefølje

Etablert Gjennomført 4)

Gi rom for å prøve ut nye modeller eller konsepter for å nå fastsatte mål

3 Gjennomført 5)

Ta i bruk nye metoder for medvirkning Pilot gjennom-føres

Iverksetting arealstrategier

Vi vil styre boligbyg-gingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen

70 % av boligbygging skal skje innenfor definert utbyggingsstrategi innen 2025

66,4 % 6)

ÅRSRAPPORT 2014 85

Kommentarer til måltabell og måloppnåelse: 1) Ny tiltaksplan «Sammen for barn og unge» kan be-traktes som revidert handlingsplan (rullering) og skal politisk behandles i mars 2015. 2) En oversikt over helsetilstand og påvirkningsfak-torer i Bærum kommune er utarbeidet og fremlagt for sektorutvalg bistand og omsorg (sak 008/15). Politi-kerne har pekt på de viktigste folkehelseutfordringene i bærumssamfunnet i gjeldende kommuneplan: fysisk aktivitet, inkludering og deltagelse/psykisk helse, kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet, støy og boliger til vanskeligstilte. Administrasjonen følger særlig nøye indikatorer knyttet til disse utfordrings-områdene i det videre arbeidet. 3) Mål 2014 (1 363 boliger) vurderes som et lite eg-net måltall. Det kommunale boligtilbudet for denne målgruppen er velferdsboliger. Per 31.12.2014 hadde kommunen 892 bebodde velferdsboliger (nøkkeltall). I 2012 og 2013 var det ved utgangen av året 822 og 858 bebodde velferdsboliger. For å imøtekomme behov hos vanskeligstilte personer på boligmarkedet er mål på økt antall velferdsboliger per år et relevant måltall. 4) Det ble i 2014 jobbet med langsiktige innovasjons-prosjekter innen Pleie og omsorg (velferdsteknologi), Smart City Bærum kommune, Grunnskole (digital fagdidaktikk) og felles administrasjon (IT/dokument-senter – digital kommunikasjon «Svar ut»). En innova-sjonsportefølje ble etablert 1. halvår 2014. Porteføljen var per 30.06.2014 på 141 innovasjonsinnspill.

5) Tre modeller/konsepter: • Bærum kommune har deltatt med tre medarbei-

dere på nasjonal innovasjonsskole for kommune-sektoren (Høgskolen i Lillehammer). Et internt innovasjonsprosjekt innen Grunnskole og Pleie og omsorg er gjennomført med tema «hvordan kan vi gi de tjenestene innbyggerne våre trenger mest, i riktig omfang og utforming». Innovative verktøy ble tatt i bruk i arbeidet. Prosjektrapport foreligger.

• Utviklingavvelferdstorget(Pleieogomsorg).Me-tode: tjenestedesign.

• Elektronisknøkkelsystem,distriktRykkinn(hjem-mebaserte tjenester). Metode: medarbeiderdrevet innovasjon.

6) Det ble i 2014 bygget 700 boliger, herav 66 pro-sent innenfor prioriterte knutepunkter med god kollektivdekning.

Andre resultaterKommunen følger opp det regionale plansamarbeidet for Oslo og Akershus, som har utarbeidet en samlet plan for nye byvekst i Oslo-regionen, kombinert med nødvendig utbygging av transportløsninger. Den re-gionale planen ligger til grunn for kommunens areal-planarbeid.

Per 1. januar 2015 hadde Bærum en befolkning på 120685innbyggere.Kommunenfikk2097flereinn-byggere i løpet av 2014. Figuren under viser sammen-setningen av befolkningsendringene i 2013 og 2014.

Fødte Døde Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting Befolkningsvekst

2013 1314 887 427 835 651 1911

2014 1285 832 453 852 811 2097

0

500

1000

1500

2000

2500

BEFOLKNINGSUTVIKLING I BÆRUM 2013/2014Kilde: SSB. Bearbeidet av Strategi- og utviklingsenheten, 2015

Fødselsoverskuddet har gått noe opp i 2014 sammen-lignet med 2013. Både antall fødte og døde viser en synkende tendens. Netto innflytting til kommunenøkte relativt mye og er en sterk driver av befolknings-veksten. Netto innvandring gikk vesentlig ned i 2013 og har stabilisert seg på 2013-nivået i 2014. Innvan-drerandelen (innvandrere og norskfødte med innvan-drerforeldre)blantinnflytternetilkommunenharde

senere år vært høy. Det er rimelig å anta at dette også er tilfelle i 2014. Befolkningsveksten er derfor i ho-vedsakdrevetavinnvandring(frautlandet)ogtilflyt-ting av innvandrere fra andre kommuner.

Den prosentvise befolkningsveksten økte fra 1,64 prosent i 2013 til 1,74 prosent i 2014. Figuren under viser tilsvarende utviklingstrekk for Asker, Oslo, Akershus og landet for øvrig.

86 ÅRSRAPPORT 2014

Både Asker og Oslo hadde en vesentlig høyere prosent-vis befolkningsvekst i 2014 sammenlignet med Bærum.

Tabellen under viser befolkningen etter alders-

grupper, samt endringer fra foregående år. I tillegg vises gjeldende befolkningsprognose og avvik i for-hold til denne.

Figur: Prosentvis befolkningsvekst for Asker, Oslo, Akershus og landet forøvrig

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bærum 1,13 % 1,44 % 1,38 % 1,42 % 1,51 % 1,91 % 1,64 % 1,77 %

Asker 1,36 % 1,58 % 1,61 % 1,21 % 2,10 % 1,72 % 1,60 % 2,11 %

Oslo 2,16 % 2,67 % 1,98 % 2,11 % 2,35 % 1,74 % 1,68 % 2,08 %

Norge 1,20 % 1,31 % 1,23 % 1,28 % 1,33 % 1,31 % 1,14 % 1,11 %

Akershus 1,84 % 1,75 % 1,68 % 1,71 % 1,94 % 1,82 % 1,65 % 1,59 %

0,0 %

0,5 %

1,0 %

1,5 %

2,0 %

2,5 %

3,0 %

Årli

g ve

kst

BEFOLKNINGSVEKST

Tabell: Befolkning etter aldersgrupper, med endringer fra foregående år, samt prognose og avvik Faktisk befolkningstall Befolkningsprognosen 1)

Alders- grupper

01.01.2014 01.01.2015 Endring Prognose01.01.2015

Forventet økning i 2014

Avvik fra faktiske tall

0 år 1 379 1 326 -53 1 411 32 -85

1–5 år 8 146 8 223 77 8 221 75 2

6–12 år 11 463 11 691 228 11 677 214 14

13–15 år 4 732 4 785 53 4 775 43 10

16–19 år 6 218 6 215 -3 6 196 -22 19

20–29 år 12 493 12 787 294 12 628 135 159

30–49 år 33 752 34 178 426 34 201 449 -23

50–66 år 24 298 24 856 558 24 785 487 71

67–79 år 10 327 10 849 522 10 800 473 49

80–84 år 2 690 2 626 -64 2 616 -74 10

85–89 år 1 913 1 925 12 1 933 20 -8

90–94 år 996 1 027 31 1 017 21 10

95+ 181 197 16 192 11 5

Sum 118 588 120 685 2 097 120 452 1 864 233

1) Som forutsatt i Handlingsprogram 2014–2017.

ÅRSRAPPORT 2014 87

Prognosen tilsa en befolkningsvekst på 1 864 perso-neri2014.Detble233flereinnbyggereikommuneni2014 enn det prognosen la opp til.

Tabellens høyre kolonne viser prognosens avvik per aldersgruppe sammenlignet med faktisk befolk-ningsutvikling i de samme aldersgruppene. Det stør-ste avviket er i aldersgruppen 20–29 år, som økte med

159 personer mer enn forventet. En estimert økning i antall fødte i 2014 slo ikke til. Prognosen stemte bra i forhold til veksten i de andre yngre aldersgruppene. Den reelle veksten i de eldste aldersgruppene (80+) ble litt større en forutsatt.

Det ble bygget 700 boliger i Bærum i 2014. Kartet viser hvor boligene ble bygget i kommunen.

Tabell: Boligbygging i Bærum

66 prosent av boligene ble bygget innenfor prioriterte knutepunkter med god kollektivdekning.

Tabell: Boligproduksjon i Bærum2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Bolig- produksjon 502 343 339 355 426 538 365 235 444 719 663 700

Dataene er hentet fra kommunens egne registreringer. Tallene kan avvike noe fra tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter. Dette kan skyldes ulike registreringsmetoder.

Områder utbyggingsstrategiSandvika Fornebu

Franzefoss Fossum

500 m fra holdeplass

Antall boliger 2014:Totalt: 700Innenfor utbyggingsområdene: 465

Boligbygg

88 ÅRSRAPPORT 2014

Medarbeidere

Medarbeiderkapittelet viser kommunens måloppnåelse og aktivitet innen arbeidsgiverområdet. Kommunens hovedmål er å være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere.

Foto: Hanne Borgen Vassnes

ÅRSRAPPORT 2014 89

Viktige resultater

Mål og resultaterStrategiske utfordringer

Arbeidsmål DelmålMål 2014

Resultat 2014

Medarbeidere

Nødvendig kom-petanse

Riktig bruk av kompetanse (Målt ved at «Kunnska-psdeling» i medarbeider-undersøkelsen har en score på >75)

>75 67 (76*)

Kunnskapssenteret er etablert Gjenn- omført

Oppnådd.Fra 01.08.2015 er tjenestene på plass i nytt bygg. Ref. orienterings-sak til Formannskapet

Etablere karriereveiledningstjeneste for løpende kompetansevurdering i forhold til omstilling

Gjenn- omført

Oppnådd.Prosjektet er igangsatt og etablert i Kunnskapssenteret

Økt andel besatte fagstillinger Positiv trend

Oppnådd innen Barnehage, marginal nedgang innen Pleie og omsorg

God rekruttering Bygge et positivt og helhetlig omdømme for å tiltrekke kompetent arbeidskraft

Revidere kommunens markedsstrategi for god rekruttering

Gjenn- omført

Forsinket. Utsatt til 2015

Etablere gode prognoser for fremtidig rekrutteringsbehov

Gjenn- omført

Oppnådd. Har samarbeidet med KS om å forbedre deres system. Pleie- og omsorg er pilotprosjekt

Alle kvalifiserte søkere med bosted i Bærum kommune tilbys lærlingeplass

100 % Oppnådd. Til sammen 70 lærlinger i 2014

Bruke felles verktøy i rekrut-teringsprosessen

Etablering av en samlet «verktøy-portefølje» som sikrer god kvalitet og effektivitet i rekrutteringsarbeidet

Gjenn- omført

Oppnådd.Inngått avtale med ny medierådg-iver. I samarbeid med Asses-sio utviklet seleksjonsverktøy. Toppledere rekruttert med intern bistand

God ledelse Ledelse i Bærum kommune utøves på en effektiv og profesjonell måte (Målt ved at indeks på lederdelen av medarbeider-undersøkelsen skal være >75)

>75 71 (79*)

Alle nye ledere deltar på lederopplæring 100 % Delvis oppnådd. Alle nye tjenesteledere har deltatt på opplæring. Fra 2012 til 2014 ble det 125 nye avdelingsledere. Ikke alle har fullført opplæring

Årlig deltar kommunes ledere på kom-petansehevende tiltak knyttet til rollen som arbeidsgiver, årlig andel.

50 % Oppnådd. Tjenesteledersamling gjennomført to ganger. IA-konferanse gjennom-ført med 200 deltagere. Opplæring om arbeidstid for alle ledere i Pleie og omsorg gjennomført

Alle kommunens ledergrupper har gjennom-ført program for lederutvikling, årlig andel

25 % Oppnådd

Godt medarbei-derskap

Medarbeiderunder- søkelsen skal ha en indeks på >70

>70 72 (80*)

Alle enheter med en indeks på <70 følges opp og gjennomfører ny undersøkelse

100 % Oppnådd.Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i november 2014 for alle tjenestesteder

Kontinuerlig arbeid med endring og forbedring er et felles ansvar for ledere og ansatte (Målt ved at «Ansvarlighet og handlingsevne» i medarbei-derundersøkelsen har en score >75)

>75 70 (76*)

Alle enheter skal aktivt følge opp resul-tater i medarbeiderundersøkelsen og sette inn tiltak der det er behov

100 % Oppnådd.Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i november 2014. Det er utarbeidet en felles mal og prosedyre for oppfølging

Sykefravær Redusert sykefravær 7,75 %

Med utgangspunkt i gjeldende strategi for helsefremmende arbeid beskrives tiltak i kommunens HMS-planer. Målt ved andel tjenestesteder som har oppdaterte HMS-planer

100 % Delvis oppnådd.Ca 80 prosent av tjenestene har oppdatert HMS-plan

Rask individuell oppfølging ved syke-fravær. Etablering av ny HMS-modul i lønns- og personalsystem (LØP)

Etablert Ikke oppnådd. Anskaffelse av ny HMS-modul i LØP er utsatt til 2015 som følge av manglende kapasitet fra leverandør

*) Medarbeiderundersøkelsen er justert, både i formuleringer og skalabruk. Faktisk tall fremkommer først. Justert tall beregnet av leverandør er sammenlignbart med tall fra 2012.

Resultatet fremkommer på en skala fra 0 til 100

90 ÅRSRAPPORT 2014

Medarbeiderundersøkelsen 2014 ble gjennomført høsten 2014 og omfattet alle medarbeidere i fast el-ler midlertidig stilling eller vikariat med minimum 40 prosent stilling på et arbeidssted.

Svarprosenten for høstens undersøkelse var på ca.

72 prosent, som er noe høyere enn i 2012.Antall årsverk har hatt en svak økning fra 2013,

som skyldes åpning av en ny barnehage og at en re-duksjon i antall timelønnede medførte en økning i an-tall fast ansatte på bo- og behandlingssentrene.

Nøkkeltall: Antall medarbeidere totalt31.12.2013 31.12.2014

Årsverk Fast ansatte

Time-lønnede

Personer alle


Time-lønnede

Personer alle

Kvinner 5 397 6 897 2 264 9 161 5 443 6 970 2 074 9 044

Menn 1 848 2 356 984 3 340 1 845 2 374 949 3 323

SUM 7 245 9 253 3 248 12 501 7 288 9 344 3 023 12 367

Nøkkeltall: Antall Medarbeidere sektorvis31.12.2013 31.12.2014


Time-lønnede

Personer alle


Time-lønnede

Personer alle

Grunnskole 2 106 2 745 493 3 238 2 099 2 682 424 3 106

Barnehage 958 1 081 167 1 248 1 003 1 145 152 1 297

Pleie og omsorg 1 998 2 969 2 092 5 061 2 031 3 015 1 956 4 971

Kommunehelse 652 845 232 1 077 6 47 840 175 1 015

Tekniske 584 646 126 772 5 77 658 110 768

Øvrige 939 1 224 247 1 471 930 1 214 266 1 480

Alle * 7 237 9 510 3 357 12 867 7 288 9 554 3 083 12 637

* Antall ansatte per sektor vil alltid være større enn antall ansatte totalt, da en del ansatte har arbeidsavtaler i flere sektorer.

Nøkkeltall: Fordeling av medarbeidere i aldersgrupper

ÅRSRAPPORT 2014 91

Nøkkeltall: Turnover2012 2013 2014

Grunnskole 9,7 % 8,8 % 9,9 %

Barnehage 15,7 % 14,3 % 13,4 %

Pleie og omsorg 5,7 % 5,4 % 5,0 %

Kommunehelse 12,6 % 10,7 % 10,2 %

Tekniske 6,3 % 6,8 % 4,3 %

Øvrige 9,0 % 10,4 % 10,3 %

Totalt 9,2 % 8,8 % 8,6 %

Det har vært en reduksjon i turnover fra 13 prosent i 2009 til 8,6 prosent i 2014, hovedsakelig innen Barne-hage og Kommunehelse. Siste året har det også vært en reduksjon i turnover innen Tekniske tjenester. Lav turnover i Pleie og omsorg skyldes flere faktorer, som

stort fokus på tilrettelegging og gode tilbud på kom-petanseutvikling (relativ høy andel ufaglærte).

I 2014 ble det publisert i underkant av 1 600 stil-lingsannonser med i snitt 13 søkere per stilling. Antall søkere per stilling har økt jevnt de siste 3–4 årene.

Kompetanse

Det er et høyt aktivitetsnivå knyttet til kompetanseutvikling på alle nivåer i kommunen.

Nøkkeltall: Kompetanseutvikling med merTema Antall Kommentarer

Antall kompetanseutviklingsstipend utdelt 108 Til sammen 2,7 mill. kroner utdelt

Støtte til utdanning innen barnehage 82 Til barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere m.m.

Støtte til utdanning av sykepleiere og vernepleiere 25

Fagskole rehabilitering og demens 30

Kvalifisering til helsefagarbeid 28 Forberedende teoriundervisning

Norskopplæring i Pleie- og omsorg 172 Målsetting norskprøve B1

Antall lærlinger 70 33 nye lærlinger startet opp i 2014: Barne og ung-domsarbeider: 16, helsefag: 11, IKT: 5, kokk: 1

Kompetansestrategien for Bærum kommune 2013–2016 slår fast at Kunnskapssenteret er etablert som kommunens viktigste virkemiddel for utvikling av prioritert fagkompetanse.

Kommunens interne prosjekt «Karriereveiled-

ning» startet opp 2. halvår og har som målsetting å tilby rådgivning til både ansatte som selv vurderer videreutvikling og karrieremuligheter i kommunen, og til ansatte i omstillingssituasjoner.

Nøkkeltall: Andel fagstillinger 2013 2014

Årsverk Andel Årsverk Andel

Barnehager

Ufaglærte 425,0 46,7 % 415,9 43,7 %

Faglærte * 485,2 53,3 % 535,5 56,3 %

Pleie og omsorg

Ufaglærte 453,2 24,0 % 457,7 24,2 %

Faglærte med fagbrev 795,2 42,2 % 789,0 41,7 %

Faglærte med høyskole 636,7 33,8 % 643,7 34,1 %

*Med fagbrev eller høgskoleutdanning

92 ÅRSRAPPORT 2014

Det er en fortsatt positiv utvikling i andelen faglærte i barnehagesektoren, fra 46,2 prosent i 2010 til 56,3 prosent i 2014. Andelen faglærte innen pleie- og om-sorgssektoren er nokså stabil, med en liten økning i andelen ansatte med høgskolebakgrunn.

Ledelse

I Lederskolens regi er det gjennomført obligatorisk opplæring for nye ledere, hvor ni sentrale temaer knyttet til arbeidsgiverrollen blir belyst. Høsten 2014 ble det etablert et avdelingsledernivå i grunnskolen,

samtlige skoleledere har gjennomgått kommunens program for ledergruppeutvikling. Bærum kommune har gjennomført et mentorprogram i samarbeid med Asker, Drammen og Lier, hvor seks ledere fra Bærum har deltatt.

Kommunen har hatt tilbud om kurs og verksteder i utviklingssamtaler, etikk og verdier, rekruttering, or-ganisasjonskultur, oppfølging av medarbeiderunder-søkelsen og innovasjon.

Rådmannen har hatt to tjenesteledersamlinger. Det er gjennomført en intern IA-konferanse med 200 deltagere.

Sykefravær

Nøkkeltall: Sykefravær2012 2013 2014 Måltall 2014

Korttidsfravær 2,7 2,8 2,7

Langtidsfravær 5,4 4,9 4,9

Totalt fravær * 8,0 7,7 7,6 7,8

Kilde: LØP. Måltall fra Handlingsprogram 2015-2018.* 2013 og 2014: Sykefraværet ble beregnet på antall dager per måned (21, 22 eller 23 dager, minus helligdager). 2012: Sykefraværet ble beregnet etter et fast antall dager per måned (21,67 dager). Tall fra 2012 kan derfor ikke sammenlignes helt med tall fra 2013 og 2014.

Ønsket resultat for sykefravær for 2014 var 7,75 pro-sent for kommunen som helhet. I handlingsprogram-perioden 2013–2016 er målet å redusere fraværet til syv prosent i slutten av perioden. Kommunestyret behandlet vinteren 2014 en sak med nye strategier og tiltak for å redusere fraværet. Mange av tiltakene er iverksatt i løpet av året. Utvikling av sykefravær siste

årene har hatt en positiv trend. Resultatet for 2014 er 7,6 prosent, dvs. at målet på 7,75 prosent er nådd. Det er en liten nedgang i korttidsfraværet fra 2013. Lang-tidsfraværet ligger på samme nivå som i 2013.

Tabellen nedenfor viser utvikling i sykefravær per programområde som korttids-, langtids- og totalt fra-vær, samt måltall for to år.

Nøkkeltall: Utvikling i sykefravær per programområdetResultat i prosent Korttidsfravær

i prosentLangtidsfravær

i prosentTotalt fravær

i prosentMåltall

i prosent

2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014 2014 2015

Grunnskoler 2,1 2,2 2,1 3,6 3,4 3,6 5,7 5,5 5,7 6,8 6,5

Pleie og omsorg 3,1 3,3 3,1 7,3 6,7 7,0 10,3 10,1 10,1 10,0 9,0

Helse og sosial 2,6 2,7 2,5 5,0 5,3 4,9 7,6 8,0 7,4 6,5 7,5

Administrasjon 2,2 2,1 2,2 4,2 3,0 2,5 6,5 5,0 4,7 5,0 5,0

Barnehager og parker 3,4 3,4 3,6 5,7 5,0 4,8 9,1 8,5 8,4 8,3 8,3

Barne- og ungdomstjenester 2,5 2,6 2,4 5,7 4,7 4,5 8,2 7,3 6,9 8,0 7,5

Kultur, kirke og fritid 2,3 2,2 2,2 2,9 3,4 2,6 5,2 5,6 4,8 5,9 6,0

Plan og miljø 2,1 1,9 2,0 5,2 2,5 2,3 7,2 4,4 4,3 6,0 5,5

Kommunaltekniske tjenester 2,3 2,3 2,2 2,8 6,7 6,0 5,0 6,5 6,5

Eiendom 2,6 2,5 2,6 5,0 5,5 6,7 7,6 8,0 9,3 8,0 8,0

Bærum kommune 2,7 2,8 2,7 5,4 4,9 4,9 8 7,7 7,6 7,75 7,4

Kilde: LØP. Måltall fra Handlingsprogram 2015–2018.

Størst nedgang i totalt sykefravær i forhold til 2013 har Kommunaltekniske tjenester, etterfølgt av Kultur, kirke og fritid, Helse og sosial, Barne- og ungdoms-tjenester og Administrasjon. Siste året har korttidsfra-

været vært relativt stabilt i alle sektorer.Langtidsfraværet har i forhold til 2013 hatt en po-

sitiv utvikling innen Kultur, kirke og fritid, Adminis-trasjon og Helse og sosial. Eiendom ser ut til å ha hatt

ÅRSRAPPORT 2014 93

en klar økning i langtidsfraværet.I årene fremover kommer det fortsatt til å være

stort fokus på sykefravær. Den enkelte kommunal-sjefs ansvar for oppfølging er forsterket vet at det i Handlingsprogram 2015–2018 er satt konkrete mål for sykefraværet for det enkelte område. Mange av tiltakene er iverksatt i løpet av året. For nærmere be-skrivelse og analyse av sykefraværet henvises det til sak om strategier og tiltak i sykefraværet som ble be-handlet i kommunestyret 26.02.2014.

OmstillingDet er gjennomført flere omorganiserings- og omstil-lingsprosesser i 2014, blant annet har Helse og sosial endret ledelsesstruktur, Grunnskole endret ledelses-strukturen og innen administrasjon ble det vedtatt organisasjonsendringer innen IT, strategi- og utvik-ling og HR-området. I tillegg ble det gjort mindre til-pasninger av organisasjonen som følge av ønsker om bedret brukertilbud og tilpasning til budsjetter. En-kelte endringsprosesser førte til overtallighet, totalt var det 44 overtallige, hvor de aller fleste fikk tilbud om fast eller midlertidig stilling.

Lønnsforhandlinger 2014Det sentrale lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble beregnet til 3,34 prosent for 2014, hvor 1,0 prosent (25 millioner kroner) av den sentrale ramme ble satt av til lokale lønnsforhandlinger for ansatte omfattet

av hovedtariffavtalens kapittel 4. Her prioriterte kom-munen spesielt barnevern, barnehage, avdelingslede-re samt kompetanseutvikling.

Lokale forhandlinger for ledere og akademikere som ikke omfattes av det sentrale lønnsoppgjøret, gjennomføres kun lokalt (hovedtariffavtalens kapit-tel 3 og 5). Forhandlingene ble gjennomført innenfor en økonomisk ramme som tok hensyn til kommune-økonomien og resultatene i tariffområdet for øvrig. Her prioriterte kommunen spesielt barnehagestyrere. Resultatet for de lokale lønnsoppgjørene etter hoved-tariffavtalens kapittel 3 og kapittel 5 ble om lag 3,3 prosent.

Pensjon Bærum kommune har pensjonsordningen for sine ansatte hos tre ulike pensjonsleverandører: Undervis-ningspersonale i Statens pensjonskasse, sykepleiere og leger er i Kommunal landspensjonskasse og øvrige ansatte er i DNB Livsforsikring ASA. DNB Livsfor-sikring ASA valgte juni 2013 å avslutte tilbudet om administrasjon av offentlig tjenestepensjon. Bærum kommune oppretter egen pensjonskasse, Bærum kommunale pensjonskasse, 01.01.2015.

Figuren viser samlet uttak av kun nye pensjoner per pensjonstype frem til 31. desember 2014 uten hen-syn til pensjonsgrad. Det vil alltid være variasjon fra ett år til et annet som følge av variasjon i størrelsen mellom de ulike årskullene.

Figur: Uttak av pensjon 2004-2014

94 ÅRSRAPPORT 2014

Uttak av avtalefestet pensjon (AFP) for alle ord-ninger er redusert og holder seg fortsatt på et lavt nivå. Uttak av uførepensjon holder seg stabilt og er på samme nivå som i fjor. Halvparten av uføreuttaket er delvise uførepensjoner.

Det er gjennomført en evaluering av kommunens seniorordning i løpet av høsten 2014, hvor resultatet av evalueringen vil legges frem som en egen sak i lø-pet av våren 2015.

LikestillingDet er lovfestet en redegjørelsesplikt for status i li-kestillingsarbeidet, temaet skal inngå i årsberetnin-gen. I 2014 er det gjennomført en grundig kartleg-ging av status innen alle diskrimineringsområdene. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en plan for likestilling i Bærum kommune, som ble politisk be-handlet høsten 2014. Planen legges til grunn for vi-dere arbeid innen dette området.

Nøkkeltall: Fordeling årsverk på kjønn2013 2014

Årsverk Andel Årsverk Andel

Kvinner 5 398 75 % 5 443 75 %

Menn 1 848 25 % 1 845 25 %

SUM 7 246 100 % 7 288 100 %

Kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i kommunen har kun marginal endring fra år til år.

Nøkkeltall: Kjønnsfordeling2013 2014

Årsverk Andel kvinner

Årsverk Andel kvinner

Toppledere 13 54 % 13 54 %

Tjenesteledere etc. 180 73 % 180 73 %

Akademikere, mellomledere 791 64 % 825 64 %

Høyskole m. tilleggsutdanning 363 90 % 335 89 %

Høyskole 1 466 83 % 1 567 84 %

Fagarbeidere/hjelpepleiere 1 684 76 % 1 640 76 %

Ufaglærte 1 411 63 % 1 403 62 %

Pedagogisk personale 1 316 79 % 1 308 79 %

Andel kvinner i de ulike stillingstypene holder seg stabil til tross for endring i antall årsverk.

Nøkkeltall: Snittalder (år)2011 2012 2013 2014

Menn 43,6 43,6 43,5 43,7

Kvinner 45,2 45,1 45,4 45,3

Totalt 44,8 44,7 44,9 44,9

Gjennomsnittsalder for menn er noe lavere enn for kvinner. Snittalderen er relativt stabil for kommunen totalt sett.

Nøkkeltall: Prosentvis lønnsforhold mellom kvinner og menn Ledere * 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Toppledere 21,9 7,4 13,1 5,1 -5,0 -5,0

Kommunalsjefer - 4,0 - 4,8 -1,8 ** ** **

Tjenesteledere - 5,3 - 6,1 - 6,2 - 6,8 -6,4 -5,0

Grupper medarbeidere * 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Akademikere/mellomledere - 3,7 - 4,8 -5,0 - 4,7 -5,2 -5,8

Høyskole m. tilleggsutdanning 3,1 1,8 0,9 0,0 1,9 3,6

Høyskole - 0,4 - 0,7 0,1 - 1,2 -0,3 0,2

Fagarbeidere/hjelpepleiere - 1,7 - 1,8 - 1,8 - 1,5 -0,7 -1,0

Ufaglærte 0,2 0,8 1,2 0,8 1,6 1,6

Pedagogisk personale 2,4 2,1 2,9 1,3 1,4 1,6

* Tallene angir prosentvis forhold lønn kvinner og menn, positive tall i kvinners favør og negative tall i kvinners disfavør. ** Inngår i toppledere.

ÅRSRAPPORT 2014 95

Toppledelsen fremstilles samlet i tabellen, ettersom det gir et bedre bilde av kjønnsfordeling og lønnsut-vikling. Endringer i ledergruppen, organisering og an-svarsfordeling påvirker tallene fra år til år. Lederlønn varierer med ansvar og kompleksitet for stillingen.

Topplederne viser en lønnsforskjell på fem prosent i kvinners disfavør, noe som er uendret fra 2013 og har sin årsak i mannlig rådmann. For tjenestelederne har lønnsforskjellen fra 2013 minsket med 1,4 prosent i kvinners favør, noe som kan bety at kvinnelige tje-nesteledere er i ferd med å nærme seg lønnsnivået til sine mannlige kolleger. Kommunen har hatt et bevisst fokus på kvinnelige lederes lønnsutvikling over tid.

I kommunal sektor avlønnes medarbeidere ho-vedsakelig i forhold til stilling og stillingskategori, hvor flere grupper har sin lønnsutvikling relatert til ansiennitetsopprykk opp til 10 år og for lærere 16 år. Forskjell i ansiennitet mellom de unge og de mer er-farne kan innvirke på lønnsforskjeller vel så mye som kjønn. Markedsutsatte stillinger og teknisk område med en overvekt av menn påvirker statistikken.

Lønnsforskjellen blant akademikere og mellomle-dere har i 2014 økt med 0,6 prosent i kvinners disfa-vør. For høyskolegruppene med tilleggsutdanning er det en forskjell på 1,7 prosent i kvinners favør, mens

for ansatte med høyskole (uten tilleggsutdanning) er det en endring fra 2013 på 0,5 prosent i kvinners fa-vør. Her er altså lønnsforskjellen blitt litt mer utjevnet enn året før, men lønnsforskjellen har gått fra å være i kvinners disfavør, til å være i kvinners favør.

For fagarbeidere/hjelpepleiere har det i 2014 skjedd en endring i kvinners disfavør. Forskjellen i 2014 var på 1,0 prosent i kvinners disfavør, mens den i 2013 var 0,7 prosent i kvinners disfavør, altså en endring på 0,3 prosent.

Ufaglærte kvinner tjente i 2014 som i 2013, i snitt 1,6 prosent mer enn menn.

Blant pedagogisk personale er lønnsmessige for-skjeller mellom kvinner og menn fremdeles i kvin-nenes favør og er økt med 0,2 prosent til 1,6 prosent for 2014.

Lov om likestilling gir føringer for likelønn. Til-nærmet lik lønn mellom menn og kvinner i stillinger med samme funksjon, utdanningsnivå og krav, vil all-tid være et mål for Bærum kommune. Forhold som markedsutsatte stillinger og etterspurt kompetanse kan gi noen forskjeller i lønn uavhengig av kjønn. Kommunen har behov for å rekruttere ekspertise hvor det er nødvendig å være konkurransedyktig på lønn.

Nøkkeltall: Kulturelt mangfoldMinoritets-bakgrunn

2013 2014

Årsverk Antall menn

Antall kvinner

% av total

Årsverk Antall menn

Antall kvinner

% av total

Grunnskole 132,3 64 150 6,3 131,62 72 139 6,3

Barnehage 90,9 11 82 9,5 93,7 8 88 9,3

Pleie og omsorg 580,0 207 560 29,0 603,27 216 579 29,7

Kommunehelse 46,5 23 31 7,1 45,88 23 30 7,1

Tekniske 57,1 48 17 9,8 53,17 45 17 9,2

Øvrige 51,5 23 47 5,5 52,08 23 54 5,6

Totalt 958,3 376 887 13,2 979,7 387 907 13,4

Andelen ansatte som kommer fra land utenfor Skan-dinavia, var i 2014 13,4 prosent. Det var en marginal endring fra 2013. I 2012 var det registrert 12,7 pro-sent. Andelen innvandrere blant de ansatte er altså

forholdsvis stabil. Registreringen bygger på SSBs de-finisjon av innvandrere – person født i utlandet av to utenlandske foreldre.

Nøkkeltall: Fra heltid til deltid for hele kommunenStillingsstørrelse (ekskl. timelønnede)

2013 2014

Antall personer

Antall menn

Antallkvinner

Andel Antall personer

Antallmenn

Antallkvinner

Andel

100 % 4 798 1 367 3 431 51,9 % 4 853 1 378 3 475 51,9 %

80–100 % 1 128 144 984 12,2 % 1 131 140 991 12,1 %

Deltid 3 327 845 2 482 36,0 % 3 360 856 2 504 36,0 %

96 ÅRSRAPPORT 2014

Nøkkeltall: Fra heltid til deltid i Pleie og omsorg2013 2014

Antallpersoner

Antall menn

Antall kvinner

Andel Antall personer

Antall menn

Antall kvinner

Andel

100 % 1 136 260 876 38,3 % 1 146 266 880 38,0 %

80-100 % 395 52 343 13,3 % 401 51 350 13,3 %

Deltid 1 438 376 1 062 48,4 % 1 468 372 1 096 48,7 %

Andelen ansatte i heltids- og deltidsstillinger er for-holdsvis stabil i kommunen totalt sett. Pleie og om-sorg er vist spesielt i og med at de har den største deltidsandelen ansatte. Det jobbes systematisk med å redusere uønsket deltid. Pleie og omsorg vil forsøke ut alternative turnuser på noen tjenestesteder for å se om dette kan være med på å påvirke andelen deltids-stillinger.

«Prosjekt arbeidstid» har siden oppstart 1. oktober 2013 gjennomført opplæring i alle medbestemmelses-

møter på tjenestesteder som har turnus som arbeidsplan. Målet har vært å øke kompetansen på lov- og avta-

leverk, og skape en felles forståelse av muligheter og begrensninger i lovverket. Når det gjelder piloter med alternative arbeidstidsordninger, har prosjektet utar-beidet veiledere for søknader til Arbeidstilsynet og inngåelse av tariffavtaler samt holdt informasjonsmø-ter rundt temaet. Det første tjenestestedet som har fått godkjenning av Arbeidstilsynet om 13 timers vakter lørdag og søndag, starter opp medio februar 2015.

ÅRSRAPPORT 2014 97

Miljø

Prinsippene for miljøarbeidet er at alle enhetene i kommunen har et ansvar for å ivareta miljø- og klima-hensyn innenfor sine virkeområder. Miljøsatsingen i 2014 er derfor omtalt flere steder i årsrapporten der sektorene har et særskilt ansvar.

Energi- og klimaplanEnergi- og klimaplan for perioden 2013–2017 er grunnlaget for kommunens satsing på tiltak for å re-dusere klimagassutslipp og endre energibruk i mer miljøvennlig retning.

Hovedpunkter i satsingen innen de ulike kommu-nale virksomhetene er omtalt i det etterfølgende. En mer detaljert rapportering er vedtatt i møte 04.12.2014. i sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk, og i sektorutvalg eiendom og administrasjon 09.12.2014.

ArealplanleggingUtkast til kommuneplanens arealdel er lagt ut på hø-ring i 2014. En sentral føring er styring av fremtidig utbygging til sentre og knutepunkter langs eksiste-rende banestrekninger. Dette er en forutsetning for å kunne redusere trafikken i Bærum i fremtiden.

Kommunale eiendommerAlle eksisterende kommunale bygg er nå energimer-ket og alle større kommunale bygg er tilknyttet kom-munens energioppfølgingssystem.

Arbeidet med utfasing av fossilt brensel til opp-varming har pågått løpende. Kommunen bruker i dag fossilt brensel kun til spisslast, og det utgjør ca. en prosent av energibruken. Kommunale bygg tilknyttes fortløpende til fjernvarmenettet der det bygges ut. Der det ikke er fjernvarmenett, er basistiltak utskifting til

bioolje i stedet for fossilt brensel. I 2016 vil det ikke være forbruk av fossilt brensel i kommunale eiendom-mer.

Bærum kommune har krevet energimerke klasse B – lavenergistandard for alle sine nybygg-prosjekt samt krav til utarbeidelse av klimagassregnskap.

SamferdselHurtiglader for el-biler ved Rådhuset i Sandvika ble etablert i 2014. Det er i tråd med vedtatt parkerings-strategi å satse på hurtigladere fremfor ordinære lade-punkter ved kommunale parkeringsplasser.

Delstrategi for innfartsparkering med foreslåtte tiltak ble vedtatt i sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk 16.10.2014, og tiltak følges opp i 2014–2016. Det har vært arbeidet for å øke kapasiteten på innfartsparkering langs Kolsåsbanen; ca. 320 nye parkeringsplasser er etablert i 2014.

Det pågår arbeid med utskifting av veilysarmaturer til LED. I 2014 er det skiftet enkeltpunkter, mens det fra 2015 av er de større områdevise oppgraderingsar-beidene som begynner.

Kommunal transportKommunen har i 2014 kjøpt inn følgende kjøretøy: tre biogassbiler, fire elbiler, 13 hybridbiler, ti personbiler med utslipp under 100 gram CO2 per km, fire el-sykler.

Vann og avløpProsjekt for separering av overvann og kloakk på Høvik er gjennomført i 2013–2014 i forbindelse med bygging av ny stasjon. Planlegging er i gang for se-parering av overvann og kloakk på Bekkestua og for åpning av Solbergbekken i Skytterdalen.

98 ÅRSRAPPORT 2014

AvfallNy renovasjonsplan med forslag om utsortering av husholdningsavfall ble vedtatt av kommunestyret fe-bruar 2015. Renovasjonen i Bærum endres fra sek-kerenovasjon til beholderrenovasjon.

AnskaffelseAnskaffelsesstrategi for Bærum kommune for perio-den 2014–2017 ble vedtatt i oktober 2014. Kommunen skal vektlegge samfunnsansvar og herunder miljø-krav i sine anskaffelser.

Det er inngått tre nye rammeavtaler for kjøp av va-rer i 2014, 100 prosent av disse tok miljøhensyn, 67 prosent hadde miljø som et viktig tildelingskriterium.

Administrasjon og støtteKunnskapssenteret i Sandvika ble tatt i bruk i august/september 2014. Nye sykkelparkeringsplasser er eta-blert ved det nye Kunnskapssenteret.

I 2014 er oppgradering av dusjfasiliteter i Kommu-negården for syklister og utbedring av sykkelparke-ring i garasjen gjennomført.

Barnehager og parkerTre barnehager har oppnådd miljøsertifikat Grønt flagg i 2014, totalt er nå fem kommunale barnehager miljøsertifisert.

Grunnskoleopplæring18 skoler har til sammen fått nær en millioner kro-ner fra Statens vegvesen til «Gå til skolen – tryggere skolevei» for skoleåret 2014–2015. Noen av skolene har også fått midler til trafikkontakt og til trafikk-vaktordning.

Samarbeid stat, kommune, fylke og næringsliv Bærum kommune har deltatt i Framtidens byers nettverkssamlinger i 2014 og i møter for å diskutere videreføring av programmet. Foreløpig vil et nett-verk for klimatilpasning bli opprettet i regi av KS, Bærum kommune vil delta i dette nettverket. Bæ-rum har deltatt i prosjektet Blågrønn faktor i 2014. Tre toaletter på Kalvøya har fått grønne tak i et de-monstrasjonsprosjekt i regi av «Framtidens byer».

Smart City Bærum har i 2014 arbeidet med pro-sjekter innen miljøvennlig transport, parkering og energibruk i nye områder og eksisterende nærings-bygg. Transnova har støttet Smart City Bærum med omlag en million kroner for å identifisere, kartlegge og foreslå mulige tiltak som næringslivet selv kan bidra med for å redusere biltrafikken inn til Fornebu i påvente av baneløsning.

Kommunen har sammen med Future Built arbei-det med områdeutvikling på Hamang og Powerhou-se på Kjørbo i 2014. På Hamang er det igangsatt et

Foto: Anett Dæhli

ÅRSRAPPORT 2014 99

pilotarbeid knyttet til miljøklassifiseringsverktøyet Breeam Community. Powerhouse har fått stor opp-merksomhet både nasjonalt og internasjonalt som første rehabiliterte næringsbygg som såkalt plusshus (leverer mer energi enn det forbruker i livsløpet).

Kommunerevisjonen la våren 2014 frem rapport om oppfølging av vedtak knyttet til Energi og kli-mahandlingsplanen. Det fremkom kritikk av man-gelfull rapportering om oppfølgingsarbeidet. Råd-mannen la i oktober frem en sak for sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk (MIKK) og eien-dom og administrasjonsutvalget som ga en status for energi - og klimaarbeidet og som også fastsatte nye rutiner for årlig rapportering. Miljøkapitelet i årsrap-porten inngår som en del av denne rapporteringen.

Miljøvern

Plansaker Bærum deltar i det regionale plansamarbeidet for Oslo og Akershus. Den regionale planen ligger til grunn for kommunens arealplanarbeid, som ble lagt frem før sommeren 2014. Arealplanen, basert på are-alstrategien med knutepunktutvikling, var på høring frem til jul 2014. Det kom inn over 200 innspill. Pla-nen forventes å bli behandlet av kommunestyret før sommeren 2015.

I oktober 2014 åpnet Kolsåsbanen. Dram-mensbanen har vært stengt for oppgrade-ring og utbedring av stasjonene Stabekk, Hø-vik og Blommenholm. Kommunen arbeider for å få fortgang i realisering av Fornebubanen. Kommunedelplan for Lysaker-Sørkedalsvassdraget er lagt frem til politisk sluttbehandling. Kommune-delplanen for Tanumplatået/Hornimarka har vært på høring og forventes å bli vedtatt tidlig i 2015.

Vannregionarbeidet i vannområde Indre Oslo-fjord vestBærum kommune er vertskommune for felles vann-forvaltning for kommunene som har nedslagsfelt for vann som renner til Indre Oslofjord, unntatt Oslo havn og Bunnefjorden. Prosjektområdet Bæ-rum er vannområdet Indre Oslofjord vest. Målet er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021. For å oppnå dette skal tiltaksprogram og forvaltningsplan utarbeides innen 31.12.2015. Forvaltningsplanen og tilhørende til-taksprogram skal etter hvert overtas av kommunene og rulleres hvert sjette år.

Naturforvaltning

ViltforvaltningI 2014 ble det i Bærum felt 26 elg (32 elg i 2013 og 37 i 2012). Nedgangen er et resultat av høy avskytning for å redusere bestanden. Det ble felt til sammen 51 rådyr i 2014 (55 rådyr i 2013 og 41 i 2012). Det ble avholdt 6 jegerprøveeksamener i 2014, med totalt 66

kandidater. Strykprosenten var 11 %. Punktering av gåseegg gjennomføres hver vår

som tiltak for å redusere tilgrising av friluftsområ-dene langs sjøen.

Vassdrag og fiskeforvaltningI 2014 ble det satt ut 200 000 yngel av laks i Kjagli-dalen og 220 000 yngel av sjøørret i Lommedalselva. Observasjonene av laks og sjøørret i Sandvikselva viser en fortsatt positiv utvikling. Videoovervåking (telling) av fisk som passerer fisketrappen ved Fran-zefoss, viser en positiv tendens. Mer enn 800 laks og 2 500 sjøørret passerte måleren.

Kommunen har gjennom året fulgt opp saker om ulovlige tiltak og forurensning i vassdragsnære om-råder. Det er fokus på å forbedre vannkvaliteten i elver og bekker i tråd med de definerte vannkvali-tetsmålene i vannforskriften. Det har også blitt gjen-nomført oppryddingsarbeider og dugnader langs elver og bekker. I 2014 er utbetalt nærmere 0,3 mil-lioner kroner i godtgjørelse til frivillige lag og orga-nisasjoner.

Kommunen har i løpet av 2014 satt opp en flom-stein ved E16-broen på Vøyenenga. Med dette øn-sker vi å synliggjøre og formidle kunnskap om flom-mer knyttet til vassdrag.

Blomsterengprosjekt for å bedre pollinerende insekters leveforholdIgangsatt i 2014 og fortsetter i 2015, blant annet ved å finne flere egnede arealer der gresset kan få vokse seg om til en eng.

Fremmede arterArbeidet med å bekjempe kjempebjørnekjeks i vestre del av kommunen og søtmispel, blankmispel, russe-kål og kanadagullris på Fornebu. Arbeidene foregår i samarbeid med henholdsvis Naturvernforbundet og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

100 ÅRSRAPPORT 2014

Politisk styringssystem og politiske disposisjonsposter

Politisk styringssystem

Bærum kommune styres etter formannskapsmodel-len. Kommunestyret er kommunens øverste styrende organ og består av medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunens innbyggere ved kommunevalget hvert fjerde år. Formannskapsmodellen kjennetegnes ved at de øverste organene, som ikke er direkte fol-kevalgte, blir valgt etter forholdstallsprinsippet. For-holdstallsprinsippet er når den prosentvise andel re-presentanter fra et parti, eller samarbeidende partier, har i kommunestyret, gjenspeiler antall verv partiet, eller samarbeidende partier, får i andre organer, råd og utvalg.

Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste styringsor-gan. Kommunestyret består av 51 representanter med følgende sammensetning for perioden 2011–2015:• Høyre:27representanter• Arbeiderpartiet:11representanter• Venstre:5representanter• Fremskrittspartiet:4representanter• SosialistiskVenstreparti:2representanter• KristeligFolkeparti:1representant• Pensjonistpartiet:1representant

Kommunestyret handler på vegne av kommunen i alle saker som ikke er delegert til andre kommunale organer. Kommunestyret har ansvar for kommunens samlede virksomhet. Kommunestyret har bevilg-nings- og beskatningsmyndighet, vedtar budsjett for alle kommunale virksomheter, velger formannskap og velger medlemmer til andre kommunale komiteer, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret har vedtatt re-

glementer for ansvars- og myndighetsområde til alle de politiske utvalgene.

Kommunestyret behandler saker som legges frem av formannskapet og/eller kontrollutvalget. Kommu-nestyret holder møte en gang hver måned, i kommu-nestyresalen i rådhuset. Møtene ledes av ordføreren og er åpne for publikum. Kommunestyret behandlet tilsammen111sakeri2014.

FormannskapetFormannskapet velges av kommunestyret etter par-tienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Formannskapet består av 13 medlemmer. Medlem-mene velges blant medlemmene av kommunestyret, ogforfireåravgangen.Ordførerogvaraordførerskalvære medlem av formannskapet. Kommunestyret fastsetter området for formannskapets virksomhet. Formannskapets møter ledes av ordføreren og er åpne for publikum. Formannskapet behandlet til sammen 186sakeri2014.

Øvrige politiske utvalgKommunestyret har opprettet elleve politiske utvalg, hvorav fem av utvalgene er sektorutvalg. Utvalgene har avgjørelsesmyndighet innenfor sine områder og rammer som er gitt i lov eller vedtatt i kommune-styret. Det gjelder unntak for visse saker, som skal avgjøresiformannskapetellerkommunestyret.Allemøter, bortsett fra møter i klagenemnden, er åpne for publikum.

Utvalgene er som følger:• Sektorutvalgbarnogunge• Sektorutvalgbistandogomsorg• Sektorutvalgeiendomogadministrasjon

ÅRSRAPPORT 2014 101

• Sektorutvalgfrivillighet,idrett,kulturogkirke• Sektorutvalgmiljø,klimaogkommunalteknikk• Eierutvalget• Planutvalget• Utvalgforsamarbeid• Klagenemnden• Bylivutvalget• Kontrollutvalget

I tillegg er det et reglementsutvalg, et godtgjøringsut-valg, samt et utvalg som ivaretar arbeidsgiveransva-ret for rådmannsstillingen. Det er også opprettet et ad hoc-utvalgsomjobbermedE18.

Utredning av politisk styringsmodellVed behandlingen avHandlingsprogram 2014–2017vedtok kommunestyret at det skulle innhentes ekstern bistand for utredning av politisk styringsmodell for Bærumkommune.AgendaKaupangbleengasjertforå utrede saken. Det ble nedsatt en styringsgruppe be-stående av ordfører, varaordfører og gruppelederne. Kommunestyret tok rapporten i saken til orientering iseptember2014.Samtidigvedtokkommunestyretatkommunens politiske styringssystem skulle viderefø-res som formannskapsmodell med sektorutvalg med beslutningsmyndighet.Styringsgruppenblebedtomå vurdere tilpasninger av denne modellen, med sikte på behandling i 1. kvartal 2015.

Kommunestyret – Ad årsrapportens innhold Kommunestyret hadde blant annet følgende merkna-der i tilknytning til behandling av årsregnskapet for 2010(KST-vedtaksak038/11):• I tilknytningtilkommendeårsrapporterogkom-

muneregnskap ønsker kommunestyret en særlig omtale både av det politiske styringssystemet og av de politiske disposisjonspostene.

• Kommende årsrapporter og kommuneregnskapskalspesifisererisikopotten.

Risikopotten er omtalt i eget avsnitt under Driftsregn-skapetfor2014,ikapitteletomårsberetningen.

Politiske disposisjonsposter

Formannskapets disposisjonspost og Politiske utvalgs disposisjonspostBudsjettetfordissepostenevari2014påtilsammen2545000kroner.Detharværtbrukttotalt822000krtil følgende studiereiser, gaver og andre tiltak:• InnkjøpavskulpturlagetavJuliaVance.Skulptu-

ren er plassert i Kunnskapssenteret. • GavetilMalurtaasenvels100årsjubileum.• StøttetilminnebenkiKjørboparken.• StøttetilSpecialOlympics.• StøttetilarrangementetEtÅrsverk.• StøttetilHaugmusikkorps.• Sektorutvalg barn og unge var på studietur til

Haag.• Sektorutvalg frivillighet, idrett, kultur og kirke

varpåstudieturtilStavanger.• Ordførerenogsektorutvalgmiljø,klimaogkom-

munalteknikk var på studietur til Belgia og Frank-rike.

• EldrerådetvarpåstudieturtilKolding.• InnkjøpavkunsttilFormannskapssalen.• InnkjøpavBærumsspillfraNevergiveupAS.• StøttetilTV-aksjonen2014.• JubileumsgavetilstiftelsenVillaWalle.• DonasjontilstiftelsenFlyktninghjelpen.• GavetilFrelsesarmeensjulegryte.

Itilleggtildissetiltakeneerdetbrukt67000kronerpåstudieturforFormannskapetsmedlemmertilSve-rigeiseptember2014.Midleneerregnskapsførtpåenannen konto innenfor politisk ansvar.

Mindreforbruk på de politiske disposisjonskontoene fra2014blirbrukttilåsalderemerforbrukpåandrekontoer innen politisk ansvar.

«Sitat...»


Måleindikatorer for miljøIn

dik

ato

rE

nhet

2011

2012

2013

2014

Ene

rgi o

g kl

ima

Ene

rgib

ruk

kom

mun

ale

byg

g 1)

Ene

rgib

ruk

tota

ltG

Wh

91,1

96,2

101,

0

Elk

raft

forb

ruk

tota

ltG

Wh

74,3

81,9

84,9

75,9

Fjer

nvar

me

og fj

ernk

jølin

g to

talt

GW

h8,

912

,914

,213

,8

Foss

il b

rens

el t

otal

tG

Wh

6,9

1,4

1,4

1,4

Bio

og

pel

lets

GW

h0,

50,

5

Ene

rgib

ruk

per

m2

kWh

per

m2

213

209

2432)

227

Kom

mun

al t

rans

por

tK

omm

unal

e kj

øret

øyer

tot

alt

anta

ll41

944

941

041

5

Kom

mun

ale

per

sonb

iler

die

seld

revn

ean

tall

6576

7483

Kom

mun

ale

per

sonb

iler

ben

sind

revn

ean

tall

174

167

163

143

Kom

mun

ale

lavu

tslip

ps-

kjør

etøy

(< 1

20 g

CO

2/km

) an

skaf

fet

3)

anta

ll23

1712

30

Forb

ruk

die

sel t

otal

tlit

er36

3 65

936

3 50

030

2 03

326

8 31

1

Forb

ruk

ben

sin

tota

ltlit

er16

8 71

512

9 13

013

0 06

922

488

Innk

jøp

Ant

all r

amm

eavt

aler

for

vare

kjøp

inng

ått

anta

ll10

13

Ant

all r

amm

eavt

aler

inng

ått

som

har

milj

ø so

m

tild

elin

gskr

iteriu

man

tall

81

2

Avf

all

Hån

dte

ring

av a

vfal

lIn

nsam

let

avfa

ll i k

omm

unen

s sy

stem

er

tonn

56 5

7459

294

61 8

1761

421

And

el a

vfal

l til

dep

oni

tonn

2 87

0 2

860

2 27

62

105

Trai

lere

med

avf

all t

il Fr

evar

anta

ll80

784

389

484

4

Tota

l men

gde

hush

old

ning

savf

all 4)

tonn

46 4

5548

509

48 4

0049

407

Hus

hold

ning

savf

all p

er in

nbyg

ger

4)kg

/innb

ygge

r41

242

441

541

7

Farli

g av

fall

Innl

ever

t fa

rlig

avfa

ll p

er in

nbyg

ger

kg/in

nbyg

ger

12,0

11,2

11,3

12,6

Are

al-f

orva

ltnin

gFr

iom

råd

erFr

iom

råd

er t

otal

td

ekar

9 50

39

948

11 0

6411

093

Frio

mrå

der

som

kom

mun

en h

ar r

åder

ett

over

gje

nnom

ei

e el

ler

bru

ksav

tale

dek

ar6

964

7 27

06

715

8 72

85)

Frilu

ftso

mrå

der

Frilu

ftso

mrå

der

som

kom

mun

en h

ar r

åder

ett

over

gj

enno

m e

ie o

g b

ruks

avta

ler

(ute

nfor

byg

geso

nen)

dek

ar13

247

12 1

7912

437

12 8

26

Op

plæ

ring

i m

iljø-

bev

isst

het

Syk

let

i tje

nest

enkm

2 89

319

441

11 9

5061

90

1)

Tota

lt fo

rbru

k og

forb

ruk

av e

l, fje

rnva

rme

og fo

ssil

bren

sel e

r op

pgitt

som

fakt

isk

forb

ruk.

Ene

rgifo

rbru

k pe

r m

2 (s

pesi

fikt e

nerg

iforb

ruk)

er

tem

pera

turk

orrig

ert.

2)

Opp

varm

ede

area

ler

er o

ppda

tert

i 20

13. T

empe

ratu

rkor

riger

inge

n er

bas

ert p

å år

snor

mal

en fr

a 19

71-2

000.

3)

I 201

4 er

det

innk

jøpt

4 s

tk. E

l bile

r og

3 st

k. k

liman

øytr

ale

biog

ass

drev

ne p

erso

nbile

r 4)

Inkl

uder

er k

ompo

st/k

vern

et h

agea

vfal

l5)

Økn

ing

i frio

mrå

der

skyl

des

endr

inge

r i I

SY

Par

k, d

rifts

syst

emet

for

friom

råde

r

Tabe

ll: Ø

kono

mis

k ut

vikl

ing

i 201

4


Økonomisk utvikling i 2014 M

ill. 2

014-

krD

RIF

T

Bud

sjet

t20

14 1)

End

ring

i Økm

1

Rev

ider

tb

udsj

. 201

4(Ø

km 1

)

End

ring

i Økm

2

Rev

ider

tb

udsj

. 201

4(Ø

km 2

)

Reg

nska

p20

14 2)

Avv

iki f

orh

old

til

(Økm

2)

Ko

mm

enta

r ti

l avv

ik:

Ska

tter

-4 7

56,8

68,7

-4 6

88,0

0,0

-4 6

88,0

-4 6

94,8

6,8

Ram

met

ilsku

dd

-1 6

35,3

-77,

1-1

712

,40,

0-1

712

,4-1

682

,4-3

0,0

Vert

skom

mun

etils

kud

d P

UH

-61,

11,

0-6

0,1

0,0

-60,

1-6

0,1

0,0

Ren

te o

g in

v. k

omp

. fra

sta

ten

-30,

0-2

,5-3

2,5

4,3

-28,

2-2

8,1

-0,2

Inte

gr.t

ilsku

dd

, flyk

tnin

ger

-75,

8-1

1,8

-87,

50,

0-8

7,5

-89,

01,

5

Kal

kula

toris

ke r

ente

r og

avs

kr.

-93,

20,

7-9

2,5

0,0

-92,

5-9

2,2

-0,2

Sum

innt

ekte

r-6

652

,1-2

1,0

-6 6

73,0

4,3

-6 6

68,8

-6 6

46,6

-22,

2M

indr

einn

tekt

Drif

tsra

mm

er:

Div

. fel

les

til fo

rdel

ing

-136

,310

,6-1

25,7

0,0

-125

,7-9

3,5

-32,

2

Lønn

s- o

g p

ensj

onsr

eser

ve15

8,3

19,1

177,

4-2

21,0

-43,

6-5

9,4

15,8

Ad

min

istr

asjo

n in

kl. I

T og

Eie

ndom

451,

7-1

,345

0,4

-6,4

444,

043

4,3

9,7

Bar

n og

ung

e2

532,

216

,52

548,

810

0,4

2 64

9,2

2 63

5,2

14,0

Bis

tand

og

omso

rg2

556,

14,

32

560,

393

,22

653,

62

616,

237

,4

Frik

k24

5,1

98,2

343,

336

,137

9,4

357,

122

,3

Mik

k22

5,4

-10,

021

5,4

8,3

223,

721

5,6

8,1

Net

to d

rifts

utg.

, sek

tor

6 03

2,6

137,

46

170,

010

,76

180,

76

105,

675

,1N

etto

min

dreu

tgift

Form

anns

kape

ts d

isp.

m.fl

.2,

60,

02,

60,

02,

60,

81,

7B

rutto

drif

tsre

sulta

t 3)-6

16,9

116,

4-5

00,5

15,0

-485

,6-5

40,2

54,6

Bedr

e en

n bu

dsje

ttert

Ren

teut

gift

er, n

etto

182,

9-2

5,5

157,

53,

916

1,4

135,

026

,4

Avk

astn

ing,

forv

altn

ings

fond

et-8

7,0

0,0

-87,

00,

0-8

7,0

-150

,363

,3B

rutt

o av

kast

ning

BK

FF

Avd

rag,

net

to32

9,0

8,0

337,

00,

033

7,0

336,

40,

6

Net

to d

rifts

resu

ltat

-192

,099

,0-9

3,0

18,9

-74,

1-2

17,8

143,

7Be

dre

enn

buds

jette

rtO

verf

ørt

inve

ster

ings

bud

sjet

tet

9,3

-7,9

1,4

2,0

3,4

3,4

0,0

Net

to a

vset

ning

er18

2,7

-91,

191

,6-2

0,9

70,7

237,

3-1

66,6

hera

v d

isp

osis

jons

fond

192,

4-9

1,8

100,

6-2

0,9

79,7

249,

0-1

69,3

b

und

ne d

rifts

fond

-9,7

0,7

-9,0

0,0

-9,0

-11,

82,

8

Reg

nsk.

over

skud

d 2

013

-22,

922

,9

Reg

nska

psov

ersk

udd

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0


Mill

201

4 kr

INV

ES

TE

RIN

G

Bud

sjet

t20

14 1

)

End

ring

i Økm

1

Rev

ider

tb

udsj

. -14

(Økm

1)

End

ring

i Økm

2

Rev

ider

tb

udsj

. -14

(Økm

2)

Reg

nska

p20

14 2)

Avv

iki f

orh

old

til

(Økm

2)

Ko

mm

enta

r:

Bru

tto

inve

ster

ings

utg.

1 36

6,5

-386

,897

9,6

-110

,086

9,6

965,

7-9

6,1

Sal

gsin

ntek

ter

-10,

010

,00,

00,

00,

0-2

0,1

20,1

Tils

kud

d/r

efus

jone

r-1

01,7

20,4

-81,

3-3

,6-8

4,9

-116

,131

,2

Net

to in

vest

erin

gsu

tgift

er1

254,

8-3

56,4

898,

3-1

13,6

784,

782

9,5

-44,

8

Ad

min

istr

asjo

n in

kl. I

T og

Eie

ndom

151,

714

,016

5,7

-1,0

164,

718

2,0

-17,

4

Bar

n og

ung

e27

7,1

-76,

320

0,8

-60,

614

0,2

103,

636

,6

Bis

tand

og

omso

rg49

9,7

-207

,129

2,6

-22,

327

0,3

286,

5-1

6,2

Frik

k14

6,0

-68,

577

,5-2

8,6

48,9

54,1

-5,2

Mik

k21

2,5

-4,0

208,

52,

021

0,5

270,

8-6

0,3

Forn

ebu

-32,

2-1

4,5

-46,

7-3

,1-4

9,8

-67,

617

,8

And

re fi

nans

tran

saks

jone

r47

,6-4

,043

,60,

043

,615

1,7

-108

,1

Utl

ån20

0,0

-68,

013

2,0

0,0

132,

012

5,9

6,1

Fina

nsie

ring

sbeh

ov

1 50

2,4

-428

,41

073,

9-1

13,6

960,

31

106,

9-1

46,6

Fina

nsie

ring:

Eks

tern

e lå

n, n

etto

-1 1

14,9

392,

7-7

22,2

73,3

-648

,9-4

55,1

-193

,9

Låne

omko

stn,

ned

bet

For

neb

u32

,214

,546

,73,

149

,8-8

2,0

131,

8

Mot

tatt

e av

dra

g, a

ksje

salg

m.v

.-4

6,6

4,0

-42,

60,

0-4

2,6

-4,6

-37,

9

Forb

ruk

ubun

det

inv.

fond

-4,0

-10,

3-1

4,3

0,0

-14,

3-1

70,0

155,

7

Forb

ruk

forv

altn

ings

fond

-46,

00,

0-4

6,0

0,0

-46,

0-4

6,0

0,0

Forb

ruk

dis

pos

isjo

nsfo

nd-1

31,7

-25,

4-1

57,1

20,7

-136

,4-1

15,0

-21,

5

Forb

ruk

bun

det

inv.

fond

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

-63,

763

,7

Mom

skom

p.in

vest

erin

ger

-182

,045

,1-1

36,9

18,5

-118

,4-1

16,3

-2,1

Bid

rag

fra

drif

tsb

udsj

ette

t-9

,37,

9-1

,4-2

,0-3

,4-3

,40,

0

Sum

fina

nsie

ring

-1 5

02,4

428,

5-1

073

,911

3,6

-960

,3-1

106

,914

6,6

1)

Kom

mun

esty

rets

ved

tak

fra h

øste

n 20

132)

Sek

tore

nes

drift

s- o

g in

vest

erin

gsre

gnsk

aper

er

inkl

usiv

e br

uk a

v di

spon

ible

mid

ler

fra ti

dlig

ere

år. M

indr

efor

bruk

i 20

14 e

r av

satt

til b

ruk

i 201

53)

Bru

tto

drift

sres

ulta

t avv

iker

fra

det s

om e

r vi

st i

det t

rykt

e re

gnsk

apet

. Det

te s

kyld

es a

vskr

ivni

nger

i se

ktor

ene

som

ikke

er

tatt

med

her

.

Inve

ster

ings

buds

jett

et e

r ek

s. o

verfø

rte

mid

ler

fra 2

013.

NB

! Min

usfo

rteg

n an

gir

innt

ekts

post

. Ute

n fo

rteg

n an

gir

utgi

ftspo

st. I

end

rings

kolo

nnen

vil

derfo

r m

inus

fort

egn

angi

min

dreu

tgift

/mer

innt

ekt o

g be

løp

uten

fort

egn,

ang

i mer

utgi

ft/m

indr

einn

tekt

.


Foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA

Utvalgte nøkkeltall til Årsrapport 2014 Foreløpige tall per 16. mars 2015

Bærum2013

Bærum2014

Asker2013

Asker2014

ASSS snitt 1)

2014

Snitt KG 13 2)

2014

Finansielle nøkkeltall

Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 67 585 70 516 67 233 66 581 71 238 67 363

Frie inntekter i kroner per innbygger 51 121 52 842 49 770 50 769 49 419 46 496

Befolkningsdata

Folkemengden i alt 118 588 120 685 58 338 59 571

Andel kvinner 50,7 50,6 50,5 50,4 49,9 50

Andel menn 49,3 49,4 49,5 49,6 50,1 50

Andel 0 åringer 1,2 1,1 1,1 1,1 1,3 1,1

Andel 1–5 år 6,9 6,8 6,5 6,5 6,4 6,1

Andel 6–15 år 13,7 13,7 14,1 14 11,1 12,5

Andel 16–18 år 3,9 3,9 4,5 4,4 3,3 3,9

Andel 19–24 år 7 6,9 7,3 7,3 8,5 7,8

Andel 25–66 år 53,8 53,9 53,4 53,5 57,6 54,5

Andel 67–79 år 8,7 9 9,1 9,2 8,1 9,8

Andel 80 år og over 4,9 4,8 4 4 3,7 4,2

Levekårsdata

Andel skilte og separerte 16–66 år 10,5 10,3 11 10,8 10,4 11,8

Andel enslige innbyggere 80 år og over 61,1 60,9 59,8 58,6 65,6 63,3

Andel arbeidsledige 15–29 år 1,1 1 1,4 1,4 .. 2,4

Andel arbeidsledige 30–74 år 1,4 1,5 1,4 1,5 .. 1,8

Administrasjon

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern

7,6 7,5 7,6 7,4 5,7 7,3

Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 839 4 008 3 866 3 676 2 974 3 526

Grunnskole

Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6–15 år, konsern 71 021 71 184 72 608 73 443 75 571 75 604

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,9 7 8 7,6 7,4 7,6

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern 75 013 75 841 76 597 78 384 81 975 80 201

Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, konsern 980 938 1 530 1 419 1 203 1 278

Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern 1 157 1 264 1 113 1 106 1 048 898

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.–4.årstrinn 15,6 15,7 14,2 15,4 15,4 14,6



Barnehage

Netto driftsutgifter per innbygger 1–5 år i kroner, barnehager, konsern 127 351 135 310 121 204 127 896 133 110 127 437

Andel barn 1–5 år med barnehageplass 90 90,6 91 90,8 89 91,4

Andel barn 3–5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3–5 år 96,2 96,4 96,6 96,9 95,9 97,3

Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern

57 58 55 57 61 57


Barnevern

Netto driftsutgifter per innbygger 0–17 år, barnevernstjenesten, konsern

5 132 5 593 4 864 6 437 8 062 7 326

Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern

134 709 141 185 97 177 128 239

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0–17 år 2,1 2,2 3,1 3,1

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0–17 år 2,4 2,4 3,1 3

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 9,7 10,1 7,2 7,4

Pleie og omsorg

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern 16 185 16 570 14 052 14 724 14 980

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67–79 år. 50 48 39 39 60

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 292 284 233 235 300

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,1 13,6 12,2 12,4 11,7

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 1 011 212 1 022 031 1 539 460 1 712 652 .. 1 062 286

Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 286 944 301 403 261 628 272 437 249 061

Kommunehelse

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 2 210 2 293 2 202 2 386 1 998 2 014

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,8 9 6,7 6,8 9,5 9,6

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,3 9,9 8,8 9,1 8,4 8,6

Sosial

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20–66 år, konsern 2 889 2 885 2 210 2 679 4 489 3 349

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20–66 år 2,8 2,7 2,9 2,8 4,1

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, konsern 49 163 52 714 40 859 44 979 50 426

Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 9 844 9 992 7 817 8 400

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18–24 år 3,9 4 5,2 5

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25–66 år 5 5,3 5,2 5,4

Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 20–66 år, konsern 580 576 352 404 251 267

Kultur

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern 2 249 2 955 2 359 2 429 2 241 1 882

Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern 311 314 331 339 255 259

Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern 141 129 197 120 164 148

Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger, konsern 187 297 138 134 304 169

Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 209 220 87 85 2 440 3 652

Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd 91 589 87 623 103 218 99 035 69 860 50 958

Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6–15 år, konsern

1 833 1 905 1 761 2 319 1 614 1 921

Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern 133 130 8 30 179 98

Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern 183 160 271 290 296 239

Kirke

Brutto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr.innbygger i kroner 596 605 580 475 489 494

Fysisk planlegging

Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern 205 214 33 25 235 188

Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern 139 124 259 229 97 77

Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger., konsern 16 14 0 0 26 12

Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb., konsern

810 806 842 764 941 796

Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger. Konsern. Kroner 420 696 539 875 730 682

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. 287 500 258 060 258 060

Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 30 000 26 180 .. 20 544 19 484


Bærum2013

Bærum2014

Asker2013

Asker2014

ASSS snitt 1)

2014

Snitt KG 13 2)

2014


Samferdsel

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern 629 613 731 742 395 681

Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier, konsern 860 724 929 855 865 882

Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei, konsern

205 544 176 846 200 018 185 218 235 612

Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb., konsern

11 10 10 11 7

Vann

Finansiell dekningsgrad 120 105 92 90 100 101

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) 1 005 955 984 942 644

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 1 800 1 800 1 644 1 972 1 733 2 184

Avløp

Finansiell dekningsgrad 111 87 94 78 100 97

Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)

1 062 991 840 786 940

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1 980 1 980 1 527 1 832 2 659 3 038

Avfall

Finansiell dekningsgrad - avfall 104 102 108 102 96

Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kommune)

848 864 801 849

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 300 2 450 2 815 2 815 2 284 2 443

1) ASSS-kommunene består av Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Trømsø2) Snitt KG13: Gjennomsnitt kommunegruppe 13, som består av 40 sammenlignbare store og mellomstore kommuner utenom de store byene


Bærum2013

Bærum2014

Asker2013

Asker2014

ASSS snitt 1)

2014

Snitt KG 13 2)

2014


Brutto driftsresultat: Driftsinntekter fratrukket driftsutgifter.

Bufferfond: Etreserve-/salderingsfondsominngårsomendelavnøkkeltalleneforsunnøkonomi.Midlenekanbrukes både til drift og investeringer.

Formidlingslån:Lån kommunen har tatt opp for videre utlån, blant annet startlån.

Forvaltningsfondet:OpprinneligkaltBærumkommunesforvaltningsfond(BKFF).Oppretteti2000,hovedsakeligmedmidlerfrasalgavenergiverkognettselskap(1,8milliarderkroner),ogutgjørkommunenslangsiktigemidlerslikdeterdefinertifinansforskriften.Grunnkapitalen(fastovertid)utgjørcirka1,5mrd.,mensbufferkapitalen vil variere over tid. Mål om at kommunen skal sikres jevnt uttak og at realverdien av fondet skal opprettholdes over tid.

Fremskyndingsbidrag:Økonomiske bidrag fra utbyggere til utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu fase 1.

Frie inntekter:Summenavordinæreskatterpåinntektogformueogrammetilskudd.Defrieinntekteneertilfridisposisjon.

Ikke-rentable investeringer og lånegjeld: Investeringersomikkeerselvfinansierendehvorlåntildisseinvesteringenemåbetjenesav”egne”midler.

Kompensasjon av merverdiavgift investeringer:Statligkompensasjonavmerverdiavgiftforkommunensinvesteringer.Fraogmed2014budsjetteresog regnskapsføres denne direkte i investeringsregnskapet.

Netto driftsresultat:Bruttodriftsresultatfratrukketnettofinansutgifter.Nettodriftsresultatviserhvakommunenesitterigjenmed av midler fra driften, før årets overføring til investeringer og avsetninger til / bruk av fond.

Netto finansutgifter:Summenavrenteutgifterfratrukketrenteinntekter,avkastningavforvaltningsfondetogavdrag.

Regnskapsmessig resultat (bunnlinjen):Nettodriftsresultatfratrukketoverføringertilinvesteringsregnskapetogavsetningertil/brukavfond(nettoavsetninger).

Resultatgrad:Nettodriftsresultatiprosentavsamlededriftsinntekter(eksklusivkalkulatoriskeinntekteroginterneoverføringer).

Økonomiske begreper


Rentable investeringer og lånegjeld:Selvfinansierendeinvesteringerhvorlåntildisseinvesteringenebetjenesavbruker,viahusleie,gebyrerogavgifter.IBærumkommunedefineresinvesteringerivann,avløpogrenovasjon(VAR)ogboligersom rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene.

Risikopott:Avsattemidlerberegnettiluforutsetteutgiftertilblantannetstrømogveivedlikehold.

Startlån:Boligpolitiskvirkemiddel.KommunentaroppstartlåniHusbankenforvidereutlån.Startlånskalbidratil å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbudforboligtiltaksomdetvanligvisikkegislåntiliordinærekredittinstitusjoner.

Pensjon og premieavvik

Pensjonspremie: DenpremienBærumkommunebetalertilpensjonskassene(DNB,KLPogSPK)

Netto pensjonskostnad: Aktuarberegnetstørrelsesomiprinsippetskalangietjevntnivåforkommunenspensjonskostnadoveransettelsesperioden, og brukes kun til beregning av premieavviket.

Premieavvik:Differansen mellom innbetalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad. Dersom denne differansen er positivblirdeninntektsførtiregnskapet(ialleårforBærumkommunesålangt).Hvisnegativblirdenutgiftsført.OBS:Premieavviketerkunenfiktivinntekt,ogharingenlikviditetseffektdadetkunerenføring i regnskapet. Regnskapsføringen av premieavviket påvirker kommunens resultat.

Amortisering av premieavviket:Utgifts-ellerinntektsføringavpremieavviketinesteregnskapsårelleroverflerepåfølgendeår.Inntil2011blepremieavviketamortisert(«tilbakebetalt»)over15år.Forpremieavvikoppståttetterdetteerdetamortiseringover10år.Fra2015viltilbakebetalingengåover7år.

Akkumulert premieavvik (gjenstående): Hvertåravsettesdifferansenmellomåretspremieavvikogfjoråretsamortiseringibalansen.Detteakkumuleres år for år.

Pensjonskostnad i regnskap/budsjett:Pensjonspremie(utgift)fratrukketpremieavviket(inntekt)plussamortiseringen(utgift).

Pensjonsfond: Egenopprettetfondsomskalbrukestilådekkefremtidigepensjonsforpliktelser.

Documents

Årsrapport Bærum kommune 2014