Forbrukerombudet • Sandakerveien 138, 0484 Oslo • Telefon 23 400 600 • Telefaks 23 400 601 E-post post@forbrukerombudet.no • Internett www.forbrukerombudet.no • Foretaksnummer 974 761 335

Altibox AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Deres ref. Vår ref. Dato:

Sak nr: 16/588-1 12.05.2016 Saksbehandler: Ida Småge Breidablikk Dir.tlf: 45 21 22 78

Avtalevilkår for TV-tjenester - mfl. § 22

1. Innledning og bakgrunn

Forbrukerombudet fører tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring, handelspraksis

og avtalevilkår i forbrukerforhold er i samsvar med markedsføringsloven (mfl.). Les mfl på:

www.forbrukerombudet.no.

Som kjent har vi tidligere vært i dialog om blant annet innelåsende mekanismer i

standardkontraktene på TV-markedet, senest i 2013. I lys av situasjonen som oppsto for

rundt 2,8 millioner forbrukerne i forbindelse med bruddet i forhandlingene mellom Telenor og

Discovery, ser vi at det er et tydelig behov for en ny helhetlig gjennomgang av samtlige vilkår

i standardkontraktene som benyttes overfor forbrukere i TV-bransjen.

Ved eventuelle nye forhandlinger om innholdsavtaler er det viktig å forhindre den uvissheten

som oppstod rundt forbrukerens rettigheter da TV-skjermene gikk i svart. Vi har derfor

foretatt en gjennomgang av standardvilkårene hos 6 TV-tilbydere for å påse at vilkårene er

klart formulert og at det ikke benyttes urimelige avtalevilkår i strid med markedsføringslovens

§ 22.

Forbrukerombudet har i forbindelse med denne gjennomgangen blant annet registrert at flere

tilbydere benytter vilkår som gir urimelige begrensninger i forbrukernes rettigheter etter

alminnelige kontraktsrettslige prinsipper ved feil og mangler ved tjenesten. Et annet problem

er at leverandører benytter urimelige formkrav for oppsigelse eller heving som virker

innelåsende for forbrukeren.

Videre registrerer vi at flere benytter urimelig vide og vage formuleringer om ensidig å kunne

endre produkter, priser og øvrige vilkår. Vilkårene regulerer heller ikke forbrukerens rett til

varsel og kostnadsfri heving ved ensidige endringer i tråd med de kravene som kan utledes

av ekomloven § 2-4 og markedsføringsloven § 22.

Ettersom det er Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som fører tilsyn med

ekomloven har vi rådført oss med dem om forståelsen av ekomloven § 2-4. Når det gjelder §

2-4 viser vi for øvrig til Nkoms avklaring rundt reglene om ensidige endringer av avtalte

2

leveringsvilkår. Se mer om forholdet mellom ekomloven § 2-4 og markedsføringsloven § 22 i

punkt 3.1.2.

På bakgrunn av dette har Forbrukerombudet besluttet å kreve endringer i

standardkontraktene til Canal Digital Kabel, Canal Digital Norge, Get, Viasat, RiksTV og

Altibox.

I dette brevet vil vi adressere vilkårene i Alminnelige vilkår for avtale om fiber- og

bredbåndsbaserte tjenester fra januar 2016 (heretter «standardavtalen») som etter vår

vurdering er urimelige etter markedsføringsloven § 22. Vi vil også stille spørsmål der vi

ønsker ytterligere informasjon i forbindelse med bestemte vilkår. Det er kun

standardvilkårene som knytter seg til TV-avtaler som vil bli adressert i brevet.

Vi gjør oppmerksom på at vilkårene kan reise øvrige spørsmål etter mfl. § 22 enn de som er

gjenstand for behandling i dette brevet. Dersom det tilsies ut ifra hensynet til forbrukerne vil

vi eventuelt ta opp disse på et senere tidspunkt.

2. Rettslig grunnlag - Markedsføringsloven § 22

2.1. Markedsføringsloven § 22 generelt

Tilsynet med avtalevilkår skjer på bakgrunn av markedsføringslovens § 22. Etter denne

bestemmelsen kan vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor

forbrukere forbys dersom de finnes urimelige overfor forbrukerne. Forbrukerombudet

vurderer kun avtalevilkår som er tenkt benyttet overfor flere forbrukere, typisk i

standardkontrakter.

Markedsføringsloven § 22 gjennomfører EUs rådsdirektiv 93/13/EØF om urimelige vilkår i

forbrukeravtaler. Praksis fra EU-domstolen om tolkning av direktivet vil, i tillegg til praksis fra

Markedsrådet, ha stor betydning for forståelsen av markedsføringsloven § 22.

Ved rimelighetsvurderingen etter mfl § 22 skal det legges vekt på hensynet til balanse

mellom partenes rettigheter og plikter, og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold. Dersom

det finnes preseptorisk lovgivning på et område, vil avtalevilkår som strider mot dette være

urimelige og i strid med markedsføringslovens § 22, jf. Ot.prp. nr. 38 (1979-1980) s. 18. Et

eksempel på slik preseptorisk lovgivning er som nevnt ekomloven § 2-4.

Avtalevilkår som er i strid med deklaratorisk (fravikelig) lovgivning vil som hovedregel finnes

urimelig, jf. Ot.prp. nr. 38 (1979-1980) s. 18. Dette er fordi også slik lovgivning angir

normalløsningen - den løsning lovgiver i utgangspunktet mener er best, og avvik fra dette

kan gi urimelige utslag. Det samme vil kunne gjelde vilkår som gjør betydelige avvik fra

alminnelige kontraktsrettslige prinsipper og regler, ettersom disse også sier noe om hva som

normalt vil gi balanserte resultater basert på langvarig domstolspraksis. At dette får

3

betydning for vurderingen etter mfl. § 22 kommer også fram i Markedsrådets praksis, blant

annet MR-2005-25.

Når det gjelder spørsmålet om terskelen for inngripen har Høyesterett i Rt. 2006 s. 1348,

uttalt at det normalt ikke bør kreves særlig stor ubalanse før det kan gripes inn med hjemmel

i mfl. § 22, men at det ikke kan være tilstrekkelig at man finner at balansen kunne vært

bedre.

* * *

3. Urimelige vilkår i Alminnelige vilkår for avtale om fiber- og bredbåndsbaserte

tjenester fra Januar 2016

3.1. Ensidige endringer i avtalevilkårene – endringsadgang, varsling og hevingsrett

3.1.1. Utdrag av vilkår om ensidige endringer fra standardavtalen

I standardavtalen er ensidige endringer for TV-avtaler særlig regulert i punkt 14, 15, 24 og

25, samt i Spesielle vilkår for avtale om TV- og mediatjenester punkt 4. Her er et utdrag av

de mest sentrale vilkårene:

Punkt 14.1

Leverandøren har rett til å foreta innholdsmessige endringer i Tjenesten og i Tjenestens

tekniske spesifikasjoner, etter minst 1 måneds varsel. Dersom endringen skyldes endringer i

lovgivning eller andre forhold utenfor Leverandøren kontroll kan Leverandøren endre vilkår

og innhold i tjenestene med umiddelbar virkning.

Punkt 15

Kunden skal betale de engangskostnader, månedsbeløp, variable- og bruksavhengige

kostnader som er angitt ved bestilling.

Prisen kan ikke endres for Tjenester i bindingstid. Pris på Tjenester uten binding kan endres

med 1 måneds varsel. Unntak fra forannevnte gjelder for prisendringer som skyldes

endringer i Tjenesten som er utenfor Leverandørens kontroll, herunder ved endringer i

offentlige myndigheters avgifter. Leverandøren har rett til å endre sine priser tilsvarende fra

det tidspunkt slike endringer trer i kraft

Dersom Leverandøren reduserer sine priser for Tjenesten i markedet i løpet av bindings-

tiden, vil endringene automatisk gjøres gjeldende for allerede inngåtte avtaler fra og med den

første termin etter bindingstidens utløp.

4

Ved vesentlig prisøkning som følge av endring i Tjenesten i Avtaleperioden kan Kunden heve

Avtalen med virkning fra det tidspunkt endringen trer i kraft. Dersom Kunden tar Tjenesten i

bruk etter at prisendring har trådt i kraft, anses Kunden for å ha akseptert prisendringen.

Punkt 24

Leverandøren har rett til å overdra sine rettigheter og plikter etter Avtalen.

Punkt 25.1

Leverandøren har rett til ensidig å endre vilkårene i denne Avtale. Vilkårsendringer til

Kundens ugunst kan først foretas 1 måned etter skriftlig varsel, hva enten varsel gis i eget

skriv, i fakturabrev eller via e-post. Ved endringer av en viss betydning til ugunst for Kunden i

bindingstid, har Kunden rett til vederlagsfritt å heve Avtalen fra det tidspunkt endringen trer i

kraft. Dersom endringen skyldes endringer i lovgivning eller andre forhold utenfor

Leverandøren kontroll gir ikke dette Kunden hevingsrett i bindingstiden og Leverandøren kan

endre vilkår og innhold i tjenestene med umiddelbar virkning.

Spesielle vilkår for avtale om TV- og mediatjenester

Punkt 4.1

Leverandøren kan til enhver tid endre utformingen og funksjonaliteten i Leverandørens TV-

portal og andre applikasjoner Kunden har tilgang til. Leverandøren kan endre

sammensetningen av kanaler og kanalpakker med 1 måneds varsel. Leverandøren står fritt

til å endre tilbudet av film og serier uten varsel.

Punkt 4.3

Leverandøren kan bli pålagt å blokkere tilgangen til TV/mediatjeneter som følge av at

kringkaster/programleverandøren/Innholdsleverandørene ikke har de immaterielle

rettighetene som er nødvendig for kringkasting eller videresending av innholdet til

Leverandørens Kunder. Leverandøren skal gi Kunden informasjon om dette så tidlig som

mulig. Slik blokkering gir ikke Kunden krav på kompensasjon eller erstatning av noen art.

3.1.2. Generelt om forbrukerens rett til varsel og kostnadsfri heving ved ensidige

endringer - forholdet mellom markedsføringsloven § 22 og ekomloven § 2-4

Markedsføringsloven § 22 gir adgang til å forby standardvilkår som er urimelige overfor

forbrukere. Et minstekrav etter denne bestemmelsen er at vilkårene oppfyller preseptorisk

lovgivning på området, men markedsføringsloven § 22 vil kunne gå lenger enn denne

lovgivningen.

Forbrukers rett til varsel og kostnadsfri hevingsrett ved ensidige endringer i avtale om

«offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste» er regulert i ekomloven § 2-4. Reglene i

5

ekomloven § 2-4 har sin opprinnelse i direktiv 2002/22/EC, det såkalte «USO-direktivet».

Bestemmelsen har siden blitt revidert, og 1. juli 2013 trådte det i kraft betydningsfulle

endringer i ekomloven § 2-4 og tilhørende forskrifter. Det følger av ekomloven § 2-4 femte

ledd at disse reglene ikke kan fravikes i forbrukerforhold.

I avtaler mellom tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og sluttbruker gir

ekomloven § 2-4 tredje og fjerde ledd regler om varsel og kostnadsfri hevingsrett for

sluttbruker ved endringer fra tilbyderen. I avtaler uten bindingstid gjelder den kostnadsfrie

hevingsretten for enhver endring, mens det i avtaler med bindingstid kun er endringer til

«ugunst» for forbrukeren som gir en slik kostnadsfrihevingsadgang. Ensidige endringer i

avtalen kan tidligst tre i kraft en måned etter at varsel ble sendt sluttbruker. Dersom

forbrukeren ikke godtar endringen, skal han eller hun kunne heve avtalen kostnadsfritt med

virkning fra det tidspunktet endringer trer i kraft.

For TV-avtaler er det imidlertid kun bæretjenesten eller overføringstjenesten som omfattes av

bestemmelsene i ekomloven § 2-4. Dette innebærer blant annet at inngåelse og oppfyllelse

av abonnementsavtale, bildekvalitet, fakturering og erstatning er omfattet. Ekomloven § 2-4

får imidlertid ikke direkte anvendelse på endringer i kanalsammensetninger eller øvrige

endringer i innholdet.

Slik Forbrukerombudet ser det vil dette skillet kunne være vanskelig å opprettholde i praksis.

Dette blir særlig tydelig ved prisendringer hvor det kan reises spørsmål ved om endringen

knytter seg til bæretjenesten eller til innholdet, eventuelt begge. For den næringsdrivende vil

det være en fordel å argumentere for at endringen knytter seg til selve innholdet for slik å

omgå de lovfestede rettighetene i § 2-4, og forbruker vil ha liten mulighet til å kontrollere

dette.

Hevingsretten vil også kunne bli illusorisk da man ved å benytte seg av hevingsretten ved

endringer i bæretjenesten også vil måtte si opp innholdstjenesten ettersom den ikke kan

leveres uten bæretjenesten. I teorien kan innholdstjenesten være underlagt andre vilkår som

oppsigelsestid og en eventuell bindingstid. Når det kommer til TV-signalene og innhold vil det

ene derfor vanskelig kunne skilles fra det andre når det gjelder rettighetene som er nedfelt i

ekomloven § 2-4 tredje og fjerde ledd.

Etter Forbrukerombudets syn har derimot dette skillet ikke noen avgjørende betydning. Mfl. §

22 vil også kunne sette rammer for hvilke rettigheter en forbruker skal ha der tilbyder gjør

ensidige endringer i avtalen. Vilkår som tillater den næringsdrivende å gjøre endringer i det

som er avtalt, uten å samtidig gi forbrukeren krav på et varsel i rimelig tid før endringen trer i

kraft og rett til å gå fra avtalen, vil presumtivt være urimelige avtalevilkår som kan forbys etter

mfl. § 22. Rettsgrunnlaget for dette standpunktet vil ble redegjort for i det følgende.

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk avtalerett at avtaler skal holdes slik de er inngått, og

ensidige endringsadganger er et unntak fra dette prinsippet. Ved rimelighetsvurderingen etter

mfl § 22 skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter.

Løpende avtaler er i alminnelighet gjensidig bebyrdende. Dersom leverandøren, den

6

ressurssterke parten i avtaleforholdet, forbeholder seg retten til å gjøre ensidige endringer i

kontrakten, vil dette betydelig forrykke balansen i avtaleforholdet. En slik ubalanse vil fort

kunne anses som urimelig etter markedsføringsloven § 22.

I direktiv 93/13, som markedsføringsloven § 22 er en implementering av, er det gitt en ikke-

uttømmende liste over standardvilkår som presumtivt må anses som urimelige. Av artikkel 3

nr. 3 vedlegg pkt. 1. bokstav j) og k), sml. vedlegg pkt.2. bokstav b) følger det at vilkår som

gir den næringsdrivende rett til ensidige endringer i pris og avtalevilkår, uten å gi forbrukeren

rimelig varsel og mulighet til å avslutte avtalen, er presumtivt urimelige.

Vedlegget nevner spesifikt endringer i pris og avtalevilkår. Endringer i selve produktets

innhold er ikke spesifikt nevnt, slik som for eksempel endringer i kanalpakker. Det er likevel

klart at opplistingen i direktivet ikke er ment å være uttømmende. Kanalsammensetningen vil

som regel være det viktigste for forbrukeren når han eller hun inngår TV-avtale, og vilkår om

rett til å gjøre ensidige endringer i kanalsammensetningen fra leverandørens side vil kunne

innebære en markant ubalanse i avtaleforholdet. Vi ser imidlertid at det vil kunne være behov

for slike endringer under gitte forhold, se nærmere punkt 3.1.3. og 3.1.4. Kravene til varsel

og kostnadsfri heving må derfor legges til grunn også for endringer i selve produktet.

Det finnes praksis fra de andre nordiske landende på dette området, og deres regler bygger

på det samme direktivet som den norske markedsføringsloven § 22.

Forbrugerombudsmanden i Danmark forhandlet med bransjeorganisasjonen for TV-tilbydere

i 2012. I forhandlingene ble det lagt til grunn at endringer i kanalpakkers innhold måtte

varsles direkte og individuelt til forbrukeren, og at forbrukeren skulle gis en rimelig frist til å

avslutte avtalen.

I sak 2005:10 for den svenske Marknadsdomstolen ble et vilkår om rett til å gjøre ensidige

endringer i en avtale om telefonabonnement kjent urimelig, ettersom vilkåret begrenset hvilke

type ensidige endringer som skulle gi forbrukeren rett til rimelig varsel og kostnadsfri heving.

Med hjemmel i markedsføringsloven § 22 anser Forbrukerombudet at kravene i ekomloven §

2-4 gir uttrykk for et rimelig utgangspunkt for vilkårsregulering av varsel og kostnadsfri heving

ved ensidige endringer i TV-avtaler, også der ekomloven § 2-4 ikke får direkte anvendelse.

Dette er en rettsteknisk god løsning, ettersom verken leverandøren eller forbrukeren trenger

å forholde seg til den relativt krevende vurderingen av hvilke deler av avtalen som omfattes

av ekomloven § 2-4. En sammenfallende regulering av endringsadgangen i TV-avtaler bidrar

dermed også til klarhet for forbrukeren, et moment som skal vektlegges i

urimelighetsvurderingen etter markedsføringsloven § 22.

Dette standpunktet innebærer at kravet om en måneds varsel og kostnadsfri hevingsrett for

forbrukeren ved ensidige endringer fra leverandøren må legges til grunn for alle vilkårene om

ensidige endringer i kontrakten. Det legges også til grunn at retten til kostnadsfri heving

gjelder for enhver endring i avtale uten bindingstid, men for endringer til ugunst for

forbrukeren i avtale med bindingstid.

7

Vi vil i det følgende bruke markedsføringsloven § 22 som grunnlag for våre vurderinger av

forbrukerens rett til varsel og kostnadsfri heving ved vilkår om ensidige endringer, men vi

understreker samtidig at de samme standpunktene vil gjelde etter ekomloven § 2-4 for deler

av avtalen.

Det må også presiseres at utgangspunktet i norsk rett er at avtaler skal holdes slik de er

inngått, og ekomloven § 2-4 gir ikke i seg selv adgang for tilbyderen til å gjøre ensidige

endringer i avtaler med sluttbruker. Dersom en TV-leverandør skal kunne gjøre ensidige

endringer i en avtale med en forbruker, er det en klar forutsetning at det må foreligge

hjemmel i avtalen for dette. Forbrukerombudet har derfor sett på om det er klart nok presisert

i avtalene hvilke forhold som kan begrunne ensidige endringer fra tilbyders side. Dette vil vi

gå nærmere inn på i punkt 3.1.3 og 3.1.4.

3.1.3. Leverandørens adgang til å gjøre ensidige endringer i avtale uten bindingstid

I en avtale uten bindingstid kan det foreligge gode grunner for at leverandør forbeholder seg

retten til å endre avtalen. Det er imidlertid viktig at forbrukeren i størst mulig grad skal kunne

forutse hva slags endringer som kan gjøres, av hvilke grunner og på hvilket tidspunkt

endringene vil skje. Et slikt klarhetskrav har blitt lagt til grunn av EU-domstolen i C-92/11 og

C-472/10, hvor domstolen tolket direktiv 93/13/EØF som er implementert i norsk rett gjennom

markedsføringsloven § 22.

Vilkår som «Pris på Tjenester uten binding kan endres» i standardvilkårenes punkt 15.2 gir

ingen holdepunkter for forbrukeren til å forutse hvilke prisendringer som kan skje, av hvilke

grunner de skjer, eller når de kan skje. Vilkåret vil derfor ikke oppfylle det nevnte

klarhetskravet, og er et urimelig vilkår etter markedsføringsloven § 22. Det samme gjelder

vilkåret om at «Leverandøren har rett til å foreta innholdsmessige endringer i Tjenesten og i

Tjenestens tekniske spesifikasjoner» i standardavtalen punkt 14.1 andre avsnitt og

«Leverandøren har rett til ensidig å endre vilkårene i denne Avtale» i punkt 25.1.

Også i de spesielle vilkårene for TV punkt 4.1 brukes uttrykk som «leverandøren kan til

enhver tid endre» og « leverandøren står fritt til å endre».

For å tilfredsstille kravene til klarhet for forbrukeren må dere så godt som mulig angi hvilke

endringer som kan skje. Dersom det for eksempel foreligger en beregningsmåte for

prisendringer må denne angis. Videre må dere angi hvilke konkrete forhold som kan medføre

at ensidige endringer kan skje, og dersom det er mulig angi tidspunktene der endringene vil

kunne skje.

Vi gjør oppmerksom på at det å forbeholde seg en svært vid endringsadgang vil kunne skape

en ubalanse i avtalen som er urimelig etter mfl. § 22, slik at det vil kunne være begrensninger

i hvilke endringer man kan forbeholde seg retten til å gjøre. Selv om en endringsadgang er

klart formulert, vil vi derfor kunne gripe inn med hjemmel i mfl. § 22. Vi ber derfor om at dere

tar dette i betraktning når dere formulerer endringsadganger i vilkårene.

8

3.1.4. Leverandørens adgang til å gjøre ensidige endringer i avtale med bindingstid

Kravet til klarhet for forbrukeren som fremgår av punkt 3.1.3, vil også gjelde i avtaler med

bindingstid. I avtaler med bindingstid vil det også ligge i avtalens natur at den skal være

gjensidig bindende. Dersom leverandøren forbeholder seg retten til å gjøre vidtgående

ensidige endringer, vil bindingen bare ha realitet for forbrukeren, og det vil fort oppstå en

ubalanse i avtaleforholdet som gjør vilkåret urimelig etter markedsføringsloven § 22.

I avtaler med bindingstid legger Forbrukerombudet til grunn at adgangen til å gjøre endringer

må begrense seg til rene force majeure hendelser og endringer som er pålagt av offentlige

myndigheter. Endringsadganger utover dette vil være urimelige etter markedsføringsloven §

22. Disse standpunktene harmonerer med praksis etter tilsvarende regelverk i øvrige

nordiske land. Se Marknadsdomstolens sak mot Bahnhof AB 2009:35. I Finland er dette

lovfestet i deres «Information Society Code».

For å oppfylle kravet til klarhet for forbrukeren som følger av markedsføringsloven § 22 og

EU-domstolens tolkninger vil det imidlertid ikke være tilstrekkelig å bruke vage formuleringer

som «forhold utenfor leverandørens kontroll». Det må så langt det er mulig angis hvilke

endringer som kan skje, konkrete forhold som kan medføre endringer, og tidspunktene de

kan inntre.

Vi ber om at dere tar dette i betraktning og sørger for at eventuelle endringsvilkår er i tråd

med dette.

3.1.5. Forbrukerens rett til varsel og kostnadsfri heving ved endring i avtale uten

bindingstid

Som nevnt i punkt 3.1.2. legger vi til grunn et minimumskrav etter markedsføringsloven § 22

om en måneds varsel og kostnadsfri heving for forbrukeren ved enhver ensidig endring i

avtalen fra leverandøren. Enhver endring som innebærer et avvik fra den originale

kontrakten mellom tilbyder og sluttbruker må omfattes av dette, i tråd med det som også vil

følge av ekomloven § 2-4 for bæretjenesten.

Det vil dermed være urimelig å begrense forbrukernes rett til varsel og heving i tilfeller hvor

endringer skyldes “andre forhold utenfor Leverandøren kontroll” slik det følger av

standardavtalen punkt 14.1. Det samme vil gjelde for punkt 15.2, punkt 25.1 og punkt 4.3 i

Spesielle vilkår for avtale om TV- og mediatjenester. I denne avtalens punkt 4.1 står det i

tillegg at tilbudet av film og serier kan endres uten varsel. Det kan reises spørsmål ved om

dette er en endring som krever varsel etter markedsføringsloven § 22.

Dersom Altibox skulle overdra avtalen etter standardavtalen punkt 24.1 vil det også kunne

utgjøre en endring som gir forbrukeren krav på varsel og kostnadsfri hevingsrett. I tillegg vil

dette kunne reise spørsmål om krav på varsel om overføring av personopplysninger etter

personopplysningsloven.

9

Av ekomlovens forarbeider, Prop 69 L (2012-2013) s. 98, som riktignok bare får betydning for

deler av avtalen, følger det at «sluttbruker skal varsles på passende måte, og kravet til

varselets form og innhold avhenger av den betydning endringen vil kunne få for sluttbruker.

Varselet må ha en form og et innhold som på en tydelig måte gjør det mulig for sluttbruker å

ta stilling til om han vil benytte seg av retten til å heve avtalen». Det er Forbrukerombudets

syn at tilsvarende synspunkt etter markedsføringsloven § 22 gjelder for standardvilkår i

løpende forbrukeravtaler utenfor ekomlovens virkeområde. Vi viser her blant annet til

Forbrugerombudsmanden i Danmark sine forhandlinger med bransjeorganisasjonen for TV-

tilbydere i 2012, hvor det ble lagt til grunn at endringer i kanalsammensetninger var endringer

som måtte varsles direkte og individuelt til kunden.

Det er videre vår vurdering at vilkår som tillater at vesentlige ensidige endringer anses

akseptert av forbrukeren ved passiv aksept medfører en ubalanse som er urimelig etter mfl.

§ 22. I den grad det er anledning til å forbeholde seg adgang til å gjøre vesentlige ensidige

endringer, se nærmere om dette i punkt 3.1.3. og 3.1.4, må det derfor stilles krav om

uttrykkelig aksept fra forbrukeren.

Det er et grunnprinsipp at avtaler skal holdes slik de er inngått, og endringer i en avtale

innebærer normalt at avtalen faller bort og en ny avtale inngås. Det er også et alminnelig

utgangspunkt i avtaleretten at passivitet ikke alene kan binde en part, og dette gjelder særlig

for forbrukere. Avtalevilkår om ensidige endringsadganger og passiv aksept i forbrukeravtaler

er avvik fra disse deklaratoriske utgangspunktene, og vil kunne ansees urimelige etter

markedsføringsloven § 22.

Det må etter Forbrukerombudets syn anses urimelig etter markedsføringsloven dersom

forbrukeren skal risikere å bindes til vesentlige endringer i avtalen gjennom passivitet. Til

støtte for dette synspunktet kan vi vise til MR-1996-7, hvor Markedsrådet la til grunn at et

vilkår hvor forbrukeren kunne bli bundet til en vesentlig endret kortavtale ved passivitet var

urimelig etter markedsføringsloven.

Dersom forbrukeren ikke gir sin uttrykkelige aksept til en vesentlig endring, innebærer dette

at leverandøren enten må unnlate å gjennomføre endringen, eller at avtalen avsluttes.

Eksempler på ensidige endringer i TV-avtaler som vi anser vil kunne være vesentlige er

endringer som innebærer en betydelig prisøkning over en kortere periode, endringer som går

ut over forbrukerens rettigheter ved leverandørens mislighold, og endringer i

kanalsammensetning som bidrar til å endre kanalpakkens karakter. Et eksempel på

sistnevnte vil være kanalendringer som medfører at en sportspakke endrer karakter til en

underholdningspakke.

Vi ber dere endre de aktuelle vilkårene slik at de er i samsvar med det vi har redegjort for

ovenfor.

10

3.1.6. Forbrukerens rett til varsel og kostnadsfri heving ved endring i avtale med

bindingstid

Som utgangspunkt mener vi at vilkår som tillater endringer i en avtale underlagt bindingstid

vil være urimelige avtalevilkår. Se nærmere punkt 3.1.4. Man kan derimot se for se at

endringer i noen tilfeller likevel rent faktisk vil måtte gjennomføres, eksempelvis endringer

som følge av force majeure.

Også for avtaler i bindingstid vil utgangspunktet være at forbrukeren kostnadsfritt skal kunne

heve avtalen dersom endringen er til ugunst for ham eller henne. Årsaken til at hevingsretten

forbeholdes endringer til ugunst for forbrukeren i avtaler med bindingstid er for å unngå å gi

leverandøren betenkeligheter med å gi forbrukeren bedre vilkår. Begunstigende

vilkårsendringer vil heller ikke skape en ubalanse i disfavør av forbrukeren etter

markedsføringsloven § 22.

Leverandøren har imidlertid samme plikt til å varsle om enhver endring i avtaler med og uten

bindingstid, uavhengig av om endringen er til ugunst for forbrukeren eller ikke. Hva gjelder

kravene til varsel ved endring av avtale med bindingstid viser vi til punkt 3.1.4.

En endring til ugunst for sluttbruker innebærer at endringen må ha negativ innvirkning på

situasjonen til sluttbruker. Vurderingen av hvorvidt en endring er til ugunst må gjøres for hver

enkelt sluttbruker basert på de konkrete konsekvenser den får for vedkommende. Det er

likevel ikke sluttbrukers subjektive vurdering av endringen som er avgjørende, men hvorvidt

endringen objektivt sett kan sies å være til ugunst. En økning i pris vil for eksempel alltid

være til ugunst for sluttbruker. Det samme vil gjelde endringer som medfører at kanaler faller

bort, kvaliteten på sendingene blir dårligere eller tilleggstjenester fjernes. Som klar

hovedregel vil de endringsadgangene som er tatt opp i brevets punkt 3.1.5 også innebære

endringer som er til forbrukerens ugunst, og må dermed også gi forbrukeren rett til

kostnadsfri hevingsrett etter markedsføringsloven § 22 i avtale med bindingstid.

Det vil dermed være i strid med markedsføringsloven § 22 å stille som vilkår at endringen må

være «av en viss betydning» til ugunst for at forbrukeren skal få kostnadsfri hevingsrett i

avtale med bindingstid, slik det følger av standardavtalen punkt 25.1.

Av standardavtalens punkt 15.2 følger det at endringer i pris som «skyldes endringer i

offentligrettslige myndigheters avgifter» ikke gir forbrukeren krav på varsel. Disse endringene

vil også kunne være til ugunst for forbrukeren. Selv om leverandøren er forpliktet til å

gjennomføre slike offentligrettslige endringer, må leverandøren som profesjonell bransjeaktør

ha langt bedre forutsetninger enn forbrukeren for å forutse slike endringer før

avtaleinngåelsen. Dette synspunktet må særlig gjelde for TV-avtaler, ettersom bindingstiden

som hovedregel ikke kan gå ut over 12 måneder.

Bindingstid innebærer også at forbrukeren ved en tenkt offentligregulert prisøkning over en

lengre periode kan bli tvunget til å betale en høyere pris enn forutsatt ved avtaleinngåelsen.

Forbrukerombudet anser det derfor som urimelig å operere med standardvilkår som legger

11

all risiko for offentligrettslige endringer hos forbrukeren, uten tilsvarende rett til rimelig varsel

og kostnadsfri heving.

Vi ber dere endre vilkårene slik at de er i samsvar med det vi har redegjort for ovenfor.

3.1.7. Oppsummering av ensidige endringer

Oppsummert vil ethvert unntak fra forbrukerens rett til varsel og heving ved prisendringer,

endringer i avtalevilkårene og endringer i tjenestens innhold være urimelig etter

markedsføringsloven § 22 i avtaler uten bindingstid.

Det samme gjelder for varsel av endringer i avtaler med bindingstid. I slike avtaler kan det,

selv om kunden har bindingstid, ikke gjøres unntak fra hevingsretten så lenge endringen har

en negativ innvirkning på situasjonen til forbrukeren.

I avtaler uten bindingstid kreves det at vilkår om leverandørens rett til å gjøre ensidige

endringer så langt som mulig angir hvilke endringer som kan skje, hvilke konkrete forhold

som kan medføre endringer og tidspunktene de kan inntre.

I avtaler med bindingstid gjelder det samme, men det kan heller ikke anvendes vilkår som gir

leverandøren rett til å gjøre endringer i avtalevilkårene utover de som er påkrevd av force

majeure hendelser eller endringer pålagt av offentlig myndighet.

Vi ber dere derfor endre vilkårene slik at de er i samsvar med det vi har redegjort for ovenfor.

4. Misligholdsbeføyelser og ansvarsfraskrivelser

4.1.1. Utdrag av vilkår om misligholdsbeføyelser i standardavtalen

I standardavtalen er misligholdsbeføyelser for TV-avtaler særlig regulert i punkt 12, 19 og 21,

samt Spesielle vilkår for TV- og medietjenester punkt 3.3.

12.1 Leverandøren kan helt eller delvis stenge Kundens tilgang til Tjenesten umiddelbart

og uten forutgående varsel dersom offentlige myndigheter krever dette eller dette er

nødvendig av tekniske, driftsmessige eller vedlikeholdsmessige grunner. Tilsvarende gjelder

i nødssituasjo- ner, herunder ved alvorlige trusler mot helse, sikkerhet eller miljø,

naturkatastrofer, krig eller krigsliknende tilstander, omfattende streik eller lockout, eller ved

alvorlig fare for sabotasjer mot nett og tjenester. Tiltak som nevnt ovenfor skal om mulig

varsles Kunden i rimelig tid på for- hånd. Leverandøren er uten ansvar for kostnader eller tap

som Kunden måtte bli påført som følge av forannevnte tiltak.

19.1 Ved brudd på eller vesentlig reduksjon av tilgjengeligheten til Tjenesten som ved-

varer mer enn 24 timer etter at Kunden har meldt driftsavbruddet til Leverandøren og som

12

ikke utbedres innen fristen, jf. pkt. 18.1, kan Kunden kreve forholdsmessig prisavslag for den

berørte del av Tjenesten.

19.2 Prisavslag gis ikke dersom feilen skyldes Kundens eget utstyr eller kabling, eller feil

på Leverandørens bredbåndnett eller Utstyret som har sin årsak i at Kunden har benyttet

Utstyret eller Tjenesten i strid med vilkårene i Avtalen, eller andre forhold utenfor

Leverandørens kontroll.

21.4 Uavhengig av det foranstående fraskriver Leverandøren seg ethvert ansvar for tap

som kunne vært unngått dersom Kunden hadde hatt nødstrøm.

Spesielle vilkår for avtale om TV- og mediatjenester

3.3 Leverandøren tar ikke ansvar for bortfall av innhold som er lagret på noen

lagringsenhet (f.eks. PVR, håndholdte enheter mv.) som følge av feil i utstyr og/eller

programvare. Lagret innhold kan videre bli slettet ved reparasjoner og programvare-

oppdateringer.

4.1.2. Kundens rettigheter ved mislighold

Forbrukerkjøpsloven regulerer forbrukernes plikter og rettigheter ved kjøp av varer, men det

finnes som kjent ingen tilsvarende regulering for forbrukerkjøp av tjenester. I vurderingen av

om et avtalevilkår er urimelig ved kjøp av tjenester, har man imidlertid i praksis sett hen til

hvordan forbrukernes rettigheter er regulert i forbrukerkjøpsloven. Som eksempel kan vi

nevne at EU-kommisjonens forslag til direktiv om rettigheter ved kjøp av digitale tjenester

(2015/0287 (COD) legger til grunn at forbruker i stor grad skal ha de samme

misligholdsbeføyelsene som ved kjøp av varer.

Det følger av forbrukerkjøpsloven at forbrukere ved en mangel kan gjøre gjeldende

tilbakeholdsrett, retting, avhjelp, prisavslag, erstatning eller heving, noe som også i stor grad

er en kodifisering av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Vi mener det har gode grunner

for seg å se hen til hvordan disse prinsippene er kommet til uttrykk i forbrukerkjøpsloven når

det gjelder vilkårsregulering av misligholdsbeføyelser også ved kjøp av TV-tjenester.

Vi ser at standardavtalens spesielle vilkår for TV-tjenester ikke regulerer

misligholdsbeføyelser konkret, og vi vil derfor i det følgende legge til grunn vilkårene i den

generelle delen.

Standardavtalen punkt 19 regulerer retten til prisavslag ved brudd på eller vesentlig

reduksjon i tilgjengeligheten av tjenesten som vedvarer mer enn 24 timer etter at dette er

meldt til leverandøren. Det følger av systemet i forbrukerkjøpsloven at selger kan tilby retting

uten opphold, og at forbruker i så fall ikke kan kreve prisavslag eller heving dersom selger

sørger for retting, jf. § 29. Før vi konkluderer nærmere etter mfl. § 22 ber vi om en

begrunnelse for denne tidsrammen fra dere.

13

I tillegg til et eventuelt prisavslag må forbrukeren også kunne kreve erstattet et økonomisk

tap som skulle oppstå i forbindelse med bortfall av kanaler, eksempelvis ved at forbruker

foretar dekningskjøp. Dette er for øvrig også løsningen som legges til grunn i

forbrukerkjøpsloven § 26. Dette er regulert i standardavtalens punkt 21, men vi ber om at

dere ser på om det kan tydeliggjøres for forbrukeren at man kan ha krav på både prisavslag

og erstatning ved mislighold fra leverandørens side.

4.1.3. Ansvarsfraskrivelse utover det som følger av det alminnelige kontrollansvaret

Standardavtalen punkt 12.1 kan leses slik at Altibox er uten ansvar for kundens kostnader

eller tap som følge av nødvendige tiltak i forbindelse med tekniske, driftsmessige eller

vedlikeholdsmessige grunner.

Vi vil påpeke at formuleringen kan fremstå som en utvidelse av kontrollansvaret hvor det som

utgangspunkt må foreligge fire kumulative vilkår, nemlig en hindring utenfor tilbyders kontroll

som man med rimelighet ikke kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletidspunktet og

som man med rimelighet ikke kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av. Det samme

gjelder standardavtalen punkt 19.2 hvor det framgår at forbrukeren ikke har krav på

prisavslag dersom feilen skyldes «andre forhold utenfor Leverandørens kontroll».

Videre fremgår det av de spesielle vilkårene for TV punkt 3.3 at leverandøren ikke tar ansvar

for bortfall av innhold som er lagret på noen lagringsenhet (f.eks. PVR, håndholdte enheter

mv.). Forbrukerombudet registrerer at kundene til Altibox kan betale ekstra for en PVR-

dekoder med opptaksmuligheter. For en slik tilleggstjeneste hvor det betales særskilt

vederlag vil det kunne være urimelig dersom forbrukeren skal risikere å miste alle sine

opptak uten å kunne motta noen form for kompensasjon dersom datatapet skyldes forhold

innenfor Altibox sin kontrollsfære.

Slik Forbrukerombudet forstår de ovennevnte punktene i standardavtalen vil

ansvarsfraskrivelsen gå lenger enn den som følger av det alminnelige kontrollansvaret, og

dette vil kunne være urimelige vilkår etter markedsføringsloven § 22 i en avtale som den

foreliggende. Vi ser for øvrig at de fullstendige vilkårene for kontrollansvaret er tatt inn i

standardavtalen punkt 21.1 første setning, og vi ber om deres syn på hvorvidt det er ment å

begrense ansvaret ytterligere gjennom punkt 12.1, 19.2 eller 3.3 og en eventuell begrunnelse

for dette.

I punkt 21.4 kommer det fram at dere fraskriver dere ansvar for «tap som kunne vært unngått

dersom Kunden hadde hatt nødstrøm.» Det føler av forbrukerkjøpsloven § 54 at partene som

utgangspunkt har en tapsbegrensningsplikt. Vi stiller derimot spørsmål ved om nødstrøm er

rimelig tiltak forbrukeren må sette inn for å begrense et eventuelt tap som følge av en mangel

fra deres side. Vi ber derfor om en nærmere redegjørelse for dette vilkåret og hvilke

praktiske tilfeller som er tiltenkt her.

14

4.1.4. Kundens mislighold

I punkt 12.2 fastsettes det at dere kan «stenge Kundens tilgang til Tjenesten dersom Kunden

ikke har betalt sitt utestående innen 14 dager etter han har mottatt skriftlig varsel om

stenging».

Vi finner grunn til å reise spørsmål ved dette sett i sammenheng med ekomforskriftens § 11-

1 som regulerer stenging ved uteblitt betaling, og angir at stenging først kan skje én måned

etter at det er gitt betalingsoppfordring og forhåndsvarsling om tiltak .

Vi ber om en redegjørelse for hvorvidt dere anser dette vilkåret for å være i tråd med

ekomforskriften. I motsatt fall ber vi dere endre dette.

4.2. Øvrige forhold

4.2.1. Formkrav for oppsigelse

Forbrukerombudet har tidligere vært i kontakt med Altibox vedrørende formkrav til

oppsigelse, og da særlig i forbindelse med vilkårene hos Altibox-partnerne Lyse og Viken.

Hva gjaldt vilkårene hos Lyse skrev dere i brev til oss datert 16. august 2013 at «I løpet av

året skal avtalevilkårene revideres og da vil kravet til skriftlighet endres. Oppsigelse vil da

kunne skje via de kontaktflater som etableres i kundeforholdet. Leverandøren sender

deretter skriftlig bekreftelse på at avtaleforholdet er sagt opp fra avtalt dato». For Viken

Fibernett ble det oppgitt at dere «stiller ikke formkrav til oppsigelse fra kunde. Oppsigelse

kan foretas via de kontaktflater som er etablert i kundeforholdet. Etter mottatt oppsigelse

sendes det ut skriftlig bekreftelse på at avtaleforholdet er sagt opp fra avtalt dato».

I de generelle vilkårene til Altibox finner vi ikke formkrav til oppsigelse, og vi finner heller ikke

info om dette på hjemmesiden deres.

Vi ber derfor om en bekreftelse på at dere fortsatt legger til grunn at forbrukeren kan si opp i

alle tilgjengelige kanaler, og hvorvidt dette også gjelder de øvrige Altibox-partnerne.

4.2.2. Avbruddsgebyr

I nevnte brev til oss datert 16. august 2013 skriver dere at «dersom forbrukeren ønsker å si

opp tjenesten i avtaleperioden, skal det svares et avbruddsgebyr som tilsvarer en

forholdsmessig andel av gjenværende subsidiering sammenlignet med pris på tilsvarende tv-

tjeneste uten bindingstid».

I punkt 13.3 i standardavtalen kommer det derimot fram at «dersom Kunden velger å

avbestille Tjenesten i bindingstiden faktureres Kunden et avbruddsgebyr som tilsvarer

15

verdien av gjenværende bindingstid. Dette kan forstås slik at forbrukeren blir ansvarlig for

resterende abonnementsavgift ut bindingstiden.

Som dere er kjent med er vi av den oppfatning at bindingstid er begrensende for mobiliteten i

markedet fordi det kan føre til at forbrukere bytter tjenesteleverandør i mindre omfang enn de

faktisk ønsker.

I urimelighetsvurderingen av vilkår om bindingstid er det etablert praksis på IKT-området at

det kan benyttes opptil tolv måneders total bindingstid under forutsetning av at forbrukeren

tilståes en reell økonomisk fordel som veier opp for ulempen bindingstiden representerer,

samt at forbrukeren likevel har mulighet til å komme ut av avtalen mot et rimelig bruddgebyr,

slik dere legger opp til.

Bindingstidens lengde er nå lovfestet i ekomloven § 2-4 hvor det også kreves at forbrukerne

skal få en økonomisk fordel. Det vil derimot fortsatt reise spørsmål etter mfl. § 22 dersom

forbrukeren ikke har mulighet til å komme seg ut av avtalen ved å betale et rimelig

bruddgebyr.

Gebyret må være proporsjonalt, slik at det ikke overgår den økonomiske fordelen som

forbrukeren har blitt tilstått som kompensasjon for å binde seg og skal justeres ned

suksessivt i løpet av bindingstiden.

Vi er av den oppfatning at dette prinsippet om hvordan avbruddsgebyret beregnes og selve

størrelsen på dette må framgå klart av standardvilkårene slik at dette blir synlig og

tilstrekkelig klart for forbrukeren. Vi ber dere derfor endre vilkårene slik at de blir i tråd med

ovennevnte.

I tillegg merker vi oss at det følger av punkt 23.2 at forbrukeren ved flytting er forpliktet til å

videreføre leveringen så lenge det er mulig for Altibox å levere tjenesten på den nye

adressen. Dersom dette ikke er mulig skal kunden komme seg ut av avtalen ved å betale et

eventuelt avbruddsgebyr. Vi reiser spørsmål om dette da kunden under enhver omstendighet

skal kunne komme seg ut av avtalen ved å betale et eventuelt bruddgebyr dersom man

ønsker dette. Vi ser derimot at det kan ha gode grunner for seg å presisere i avtalevilkårene

at flytting ikke nødvendigvis frigjør forbruker fra bindingstiden. Vi ber dere se på

formuleringene slik at det kommer tydelig fram at forbrukeren ikke plikter å overføre levering

av Altibox til ny adresse, men at det i så fall vil kunne påløpe et bruddgebyr.

3.3.4. Angrerett

Det følger av standardavtalen punkt 4.2 at dersom «Kunden gis rett til bruk av Tjenesten før

utløpet av angrefristen, og senere benytter angreretten må Kunden betale for den delen av

Tjenesten som Kunden har kunnet ta i bruk».

Etter angrerettloven § 24 skal den næringsdrivende tilbakeføre alle betalinger som er mottatt

fra forbrukeren dersom forbrukeren benytter seg av angreretten. Ønsker forbrukeren derimot

at levering av tjenester starter opp før utløpet av angrefristen, skal den næringsdrivende

16

kreve at forbrukeren uttrykkelig ber om dette, jf. § 19. I så fall kan det kreves et beløp som

står i forhold til det som er levert frem til det tidspunkt forbrukeren gir melding om bruk av

angreretten, jf. § 26.

Vilkåret i punkt 4.2 må derfor presisere at dette kun gjelder er i tilfeller hvor forbruker

uttrykkelig har bedt om at levering skal starte opp. Vi ber dere endre dette slik at det er i tråd

med angrerettloven.

* * *

Forbrukerombudet ber om at dere gjennomgår kontrakten og ender avtalevilkårene som

Forbrukerombudet i dette brevet har konkludert med er i strid med mfl. § 22. Videre ber vi om

at dere kommenterer og redegjør for de vilkårene hvor vi har reist spørsmål om brudd på mfl.

§ 22.

Vi ber om at dere kommer tilbake til oss med svar i saken så snart som mulig og senest

innen 6. juni 2016. Dersom dere er uenig i Forbrukerombudets juridiske vurderinger, ber vi

om at dere redegjør nærmere for begrunnelsen for dette.

Med vennlig hilsen

for Forbrukerombudet

Bente Øverli

nestleder

Vedlegg:

Brev til Forbrukerombudet datert 16. august 2013