Fra bekymring til enkeltvedtak

Når går en sak fra dialog og samhandling til å bli et krav om tiltak og enkeltvedtak ?

Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Elevens rett - § 9a-1

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

– Skal trekkes inn i alle vurderinger i kapittel 9a – overordnet norm.

• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2) – Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven,

men krav om at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles.

• Foreldre og elever har rett til å be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt. – Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med

forvaltningsloven

Individrettede plikter i kap. 9a

Enkeltvedtak – i korthet• Tradisjonelt: Verne borgere mot vilkårlig maktmisbruk, sikre

rettigheter (rettsstaten)• Formål: Øke den enkeltes rettssikkerhet overfor offentlige

myndigheter• Regulere myndighetsutøvelse ved å sette rammer for

saksbehandlingen – skal sikre forsvarlig saksbehandling, kontradiksjon (uttale seg

om saker om seg selv), likhet, saklighet, forutsigbarhet osv – rettssikkerhet

• Innebærer at det er særlige krav til hvordan skolen skal behandle en sak.

• Og: et enkeltvedtak vil være dokumentasjon for skolen på hva skolen gjør i en konkret sak.

Enkeltvedtak – forvaltningslovens definisjon

§2.(definisjoner)I denne lov menes med:

a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)

b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;

Grensen mellom dialog/samhandling og enkeltvedtak

Skal ethvert tiltak som gjelder det psykososiale miljøet formaliseres som

et enkeltvedtak?

Hvordan behandle saken?

• Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i sammenheng – I begge tilfeller må skolen gjøre noe, er et spørsmål om form.

• Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak avhenger av hvordan skolen blir kjent med den.

• ”Tommelfingerregel” må se på hvem som ”oppdager”/melder fra:– skolen – foreldrene – eleven

Case En lærer overhører at elevene i 2. klasse snakker om at Emma ble plaget av Anders og noen andre gutter i friminuttet. De dro i sekken hennes og kalte henne ”ting”.

Hvordan skal saken behandles videre?

1. Skolen oppdager • Hovedregel: saken skal behandles etter § 9a-3 annet

ledd – handlingsplikten • Lærer ser mobbing… ”kunnskap om” • Skolen har mistanke – ser forandret atferd hos enkelt

elev – Handlingsplikten utløses

• Andre elever tar kontakt med læreren og forteller at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger– ”kunnskap om” - handlingsplikten utløses – Hvem kan be om tiltak? Knyttet til en enkelt elev – gruppe

• Men: skolen må spørre seg: er dette noe foreldrene bør/skal informeres om? – Når foreldrene blir informert kan de henstille og det blir da en § 9a-3

tredje ledd sak.

Nærmere om pliktene etter § 9a-3 (2)

• Undersøke• Varsle (rektor eller rektors stedfortreder)

– om å løse hendelser på lavest mulig nivå… • Om nødvendig og mulig, gripe inn

• Dette er bare en del av veien mot målet. – Skolens plikt er ikke oppfylt selv om § 9a-3 andre ledd ikke

regulerer det videre arbeidet.– Eleven skal oppleve at hun/han har et godt psykososialt miljø

som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1. - Husk – her vil kravet til internkontroll i § 9a-4 være viktig

- Rutiner som er implementert hos de ansatte

Videre saksgang• Etter § 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det

nødvendigvis fattes enkeltvedtak– Pedagogiske og organisatoriske tiltak

• MEN – det kommer an på tiltaket.– Bør se på sakens alvor, omfang og kompleksitet – Dersom hensynet til forsvarlighet, klagerett osv krever det, bør vedtak

fattes (veiledning – griper tiltak inn i elevens rettigheter og plikter, forvaltningsloven § 2).

– Eks hvor det MÅ fattes vedtak er bortvisning og skolebytte• Skolen kan altså, avhengig av tiltakenes karakter, være

nødt til å fatte vedtak• Varsle foreldrene i saker etter § 9a-3 (2)?• Unnlatelse av å gripe inn - § 9a-7 - straffesanksjonert

Case – e-post til kontaktlærer: Hei,

Petter ble banket opp på skoleveien i dag av Christian og Ahmed. Dette har skjedd flere ganger før. De har også truet ham. Petter er utrygg og går omveier når han skal hjem. Han kommer ofte løpende inn døra, helt andpusten.

Hilsen mor til Petter

Case – telefonsamtale fra foreldre

Hei,Vi er litt bekymret for Anna. Hun vil ikke gå på

skolen, klager over vondt i magen. Hun sier de andre jentene sier hun er tjukk og stygg.

Hun er jo en sterk person og er flink på skolen. Vi har prøvd å snakke med henne for å finne ut hva som har skjedd og få henne til å takle det, men i det siste har det blitt for mye. Er det noe skolen kan gjøre?

2. Foreldrene melder fra • Foreldrene tar kontakt med skolen

– Sms, telefon, foreldresamtale… • Må avgjøre innholdet i foreldrenes ”melding” til

skolen– Er det en henstilling som utløser vedtaksplikten etter § 9a-3

tredje ledd? – Ber om tiltak/at noe gjøres?

• Vaghetsgrad… – Ofte legger skolene lista for høyt for når noe er en

henstilling • Ikke krav til skriftlighet • Veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11

Forts. • Veiledningsplikten: Informer om retten til å be om

tiltak, enkeltvedtak og klagerett.• Spør om de ønsker vedtak med tiltak, eller vil at

skolen skal løse saken gjennom handlingsplikten– Fare: foreldre/elev kan oppleve det som press til å la være– Skolen må ikke slippe saken– Vurder sakens alvorlighet

• Hvis det ikke er en henstilling så har skolen fått ”kunnskap om” – utløser skolens handlingsplikt etter § 9a-3 annet ledd

3. Eleven melder fra til skolen

• Eleven tar kontakt med læreren og forteller • I alle tilfeller utløses handlingsplikten, men

må vurdere om vedtaksplikten utløses. – Involvering av foreldrene?

• Forskrift til oppl. §§ 20-3 siste ledd og 20-4 siste ledd

3 viktige poeng med § 9a-3 tredje ledd:

1. Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak

2. Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt vedtaket gir en slik rett– Skolen kan velge et annet tiltak – så lenge det er egnet

til å gi eleven et godt psykososialt miljø .3. Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak

(avslag)– Kan påklages til fylkesmannen

Faser

• Fase 1: henstilling om tiltak • Fase 2: skolen plikter å fatte

enkeltvedtak• Fase 3: eventuell klage• Fase 4: Fylkesmannen behandler

klagen• Fase 5: gjennomføring og evaluering

Fase 1: henstillingen

• Elever/foreldre kan henstille• Ingen formkrav til henstillingen - kan være muntlig • Rettes normalt til rektor, men dersom henstillingen

rettes til andre skal den videreformidles til rektor • Kan henstille om alle sider av det psykososiale

miljøet

Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak

• Ved henstilling etter § 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak– Uavhengig av hvor ”lite” alvorlig skolen oppfatter det som

har skjedd. – Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i

strid med § 9a-3 (3)– Om møtereferat/kontrakter…

• Hvem: rektor eller rektors stedfortreder • I samsvar med kravene i § 9a-3 (3) og

forvaltningsloven

Krav til skolens saksbehandling knyttet til vedtaket etter § 9a-3 (3)

• Saksbehandlingstid ”snarast mogleg” (§ 9a-3 (3))– Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes

inn– Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres.– OBS- foreløpig melding, jf. fvl. § 11a

• I samsvar med forvaltningsloven: – Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl.

§17• Om utredning som trekker uuuuuuut. • Særlig om PPT involvering

– Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. §16– Innsynsrett i dokumenter - fvl § 18-21

– Krav til skriftlighet - fvl. § 23 – Begrunnelse av vedtaket - fvl. §§ 24 og 25

• Er retten oppfylt? Hvilke tiltak? • Faktum/bakgrunn, rettsregler og hovedhensyn i

vurderingen– Underrette om vedtaket som er fattet - fvl § 27– Klagerett - fvl. §§ 28 flg.

• Enkeltvedtaket skal være individualisert.

Skolen skal i vedtaket vurdere:

1. Er elevens rett oppfylt? 2. Hvis nei: hvilke tiltak skal fastsettes for

at å bedre elevens psykososiale miljø?

Særlig om tiltakene • Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal

iverksettes? – Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken – Må være egnede – Forholdsmessighet– Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs!

legalitetsprinsippet) • Tvang

– Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? • Krav om enkeltvedtak? • Vilkår?

– Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1– Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers

rettigheter – Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene

Forts. • Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i

– Hvor ”fritt” står skolen? – Økonomiske forhold – Begrunnes

• Hvem er tiltakene rettet mot?

Antall vedtak?

• Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak • Tommelfingerregel: ”ett vedtak per elev i saker

knyttet til enkeltelever” – Taushetsplikt – Klagerett

• Særlig om tiltak rettet mot mobber– Er dette egentlig et § 9a-3 tredje ledd når det treffes eget

vedtak? • Obs!

– Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. §§ 16

Hvordan skal vedtaket se ut?• Kall det et ”enkeltvedtak om….”• Vis til elevens/foreldrenes henstilling • Skal være skriftlig • Skal være individualisert• Si kort noe om reglene på området (kapittel 9a)• Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de

undersøkelser som er gjort• Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt

– Begrunn konklusjonen• Hvis ikke retten er oppfylt; hvilke tiltak?

– Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak– Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste,

forholdsmessighet etc. • Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke ”velges”-

begrunn • Informer om klagerett til fylkesmannen

Fase 3: eventuell klage

• Hva kan det klages på? – Vedtakets innhold

• Avslag• Ikke tilfreds med tiltakene

– Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid• Tar ikke henstillingen på alvor• Lang saksbehandlingstid

– Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket– Andre saksbehandlingsfeil

Oppsummering

Hvordan oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø?

• Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. § 9a-4– Rutinene må være implementert hos alle ansatte

• De ansatte i skolen må se, lytte og handle! • Dialog hjem –skole: spør foreldrene/eleven hva de

ønsker • Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode

handlinger – De forvaltningsrettslige kravene skal hjelpe til og sikre en

grundig og riktig behandling av saker som gjelder det psykososiale miljøet.

– Ikke legg terskelen for høyt for hva som utløser vedtaksplikten. • Se verdien av å følge forvaltningsrettens

saksbehandlingskrav!

31

Mer informasjon

Se rundskriv Udir-2-2010