• Utmark - variert diett bestående av

urter, gras, busker og trær, både

tidlig og seint i beiteperioden.

• Innmarka – mest timotei tidlig i

beitesesongen, mens engsvingel og

kveke var hoveddiett seint i august.

• Nedgang i FEm fra tidlig til seint i

beitesesongen

• Valget av beiteplanter reflekterer

både det som til enhver tid var

tilgjengelig, men også

næringsverdien til beiteplantene.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Tidlig juli Sein aug Snitt for 9 geiter

På utmark

Halvgras

(Bjønnskjegg,

starr, duskull)

Gras (Gulaks,

smyle, fjelltimotei)

Gras

Halvgras

Bregner

Bjørk

Trær (Gran, einer,

bark)

Blåbær

Selje, vier

Bjørk

Ung rogn

Siv (Engfrytle)

Andel av d

iett

Ytelse og kvalitet på geitemelk er avhengig av kvalitet på

beiteplantene. På Gibostad har vi undersøkt hva geitene

beiter på tidlig og seint i beiteperioden på et variert

skogs/fjellbeite og på innmark sådd med ei allsidig

beiteblanding av timotei, engsvingel, engrapp, rød- og

kvitkløver.

Bakgrunn

Tidlig juli Sein aug Snitt for 9 - 10 geiter

På innmark

Timotei

Engsvingel Rødkløver Høymole

Engsvingel

Kveke

Løvetann Sølvbunke

Engsnelle Engrapp

Foto: Kia Hansen

Hva beiter geitene? Foto: Kia Hansen

Foto: Kia Hansen

Tidl juli Sein aug Tidl juli Sein aug

Bjørk 133 105 0,91 0,8

Ung rogn 99 87 1,05 0,89

Blåbær 103 82 0,76 0,72

Bjønnskjegg 164 112 0,77 0,71

Starr 156 92 0,93 0,61

Gras (Gulaks) 97 59 0,77 0,53

Diett til geita 127 90 0,85 0,73

FemRåprotein,

g/kg TS

Tidl juli Sein aug Tidl juli Sein aug

Timotei 171 155 1,02 0,92

Engsvingel 176 185 0,94 0,97

Kveke 194 203 0,98 0,91

Rødkløver 217 232 0,94 0,96

Diett til geita 176,4 193,8 1,01 0,94

Råprotein,

g/kg TSFEm

Næringsverdi til beiteplantene

Utmark

Innmark

Konklusjon

REBEKKA HELGESEN2, MARIT JØRGENSEN1, MARGRETE EKNÆS2, JØRGEN MØLMANN1,HÅVARD STEINSHAMN1,

Bioforsk1, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Inst. for husdyr- og akvakultur-vitenskap2

Beitepreferanser geit

utmark og innmark