nbl.sintef.noBildet viser måling av varmebelastning med varmeelement av nikkelfolie med temp. på 1200ºC.

NORGES BRANNTEKNISKE LABORATORIUM ASI INTERNASJONAL KONKURRANSE ……………………………….. 1

NOEN VIKTIGE AKTIVITETER OG NYHETER I 2002 …………………….. 2Internasjonalt standardiseringsarbeid og det norske markedet…….. 2NBL godkjent av U.S. Coast Guard …………………………………… 3Nytt konsept for produktutviklingstester ………………………………. 4Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje ……………….. 5En eksperimentell studie av selvantennelse av

glykol i Rockwool-isolasjon …………………………………….. 7Effekt av boligsprinkler i omsorgsboliger ……………………………… 8Stor aktivitet vedrørende slokking ……………………………………… 10

ÅPNE PROSJEKTER I 2002 ………………………………………………….. 12

Åpne rapporter gitt ut i 2002 …………………………………………………… 13

REGNSKAPResultatregnskap ……………………………………………………….. 14Balanse pr 31. desember ………………………………………………. 15Balanse pr 31. desember ………………………………………………. 16STYRETS BERETNING FOR 2002 …………………………………… 17

Styret for Norges branntekniske laboratorium ……………………………….. 20

Rådet for faglig virksomhet ved Norges branntekniske laboratorium aspr. 31/12 - 2002 ………………………………………………………….. 20

1

NORGES BRANNTEKNISKE LABORATORIUM ASI INTERNASJONAL KONKURRANSE

2002 var det andre året for Norges branntekniske laboratorium as (NBL) som eget aksjeselskap.2002 var et godt år økonomisk for NBL med jevn oppdragsmengde på de fleste av våreaktivitetsområder.

Store deler, 40 % eller mer, av vår virksomhet er for utenlandske kunder og store deler av vårvirksomhet er, i tillegg til byggevaremarkedet, rettet mot det maritime markedet, samt offshore ogprosessteknisk aktivitet.

Vi har korte horisonter med hensyn til bestillingene, som ofte er resultat av anbudsrunder. NBLsfremste fortrinn i konkurransen er våre fasiliteter, vår kompetanse og vår evne til å være fleksiblei forhold til kundenes behov. NBLs ansatte har god markedsforståelse, er faglig engasjerte og erinnstilte på å være fleksible.

NBL har alltid satt uhildethet, nøytralitet og faglig integritet i høysetet og vi ønsker å ha etsamfunnsmessig perspektiv med det vi gjør. NBL ønsker derfor å levere solid underlag for godebygg- og brannforskrifter og optimal implementering av nye forskrifter.

Således kan vi si at 2002 var et år etter vår smak. Vi hadde større aktivitet for Direktoratet forbrann- og elsikkerhet (DBE), Statens bygningstekniske etat (BE) og Oljedirektoratet (OD) i 2002enn noen gang før.

Eksempler på prosjekter for etatene er: ”Analyse av inntrufne branner” for BE, som inkludertebybrannen i Trondheim 7. desember 2002, ”Nye slokketeknikker og slokkeutrustning” for DBE,hvor brannmannskapenes sikkerhet er en viktig målsetting og ”Brannutsatte prosesstanker undertrykk” for OD, hvor det er viktig å sjekke ut holdbarheten av API-metoden for å beregnetilstrekkelig tømmekapasitet.

Jeg retter en hjertelig takk til alle ansatte ved NBL for flott innsats i 2002 og for at utfordringeneble tatt på en profesjonell måte. Jeg retter også en takk til vårt styre og faglige råd for konstruktiveinnspill. Sist, men ikke minst må vi takke våre kunder for den tillit de har vist oss.

2

NOEN VIKTIGE AKTIVITETER OG NYHETER I 2002

Internasjonalt standardiseringsarbeid og det norske markedet.

Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har i løpet av 2002 forberedt seg ytterligere for åkunne betjene det kommende europeiske systemet for dokumentasjon av produkters egenskapermht brann. En harmonisering av krav og dokumentasjon til bygningsprodukter har pågått i mangeår for å sikre fri flyt av varer innenfor EØS-området.NBL har i løpet av 2002 oppnådd akkreditering som uavhengig inspeksjonsorgan, noe som itillegg til at vi fra før innehar akkreditering som prøvingslaboratorium, styrker vår mulighet til åkunne tilby en komplett ”pakke” til våre kunder.NBL er utpekt som Teknisk kontrollorgan (TKO) for produkter innenfor Byggevaredirektivet forprøving, inspeksjon og produktsertifisering. Etterhvert som tekniske spesifikasjoner blir utgitt forde forskjellige produktområdene vil behovet for å kunne dokumentere produktene i henhold til denye harmoniserte europeiske kravene øke. Det vil i en periode framover være mulig ådokumentere produkter for salg i Norge på samme måte som i dag, men etterhvert som denasjonale test- og klassifikasjonsstandardene trekkes tilbake, vil det europeiske systemet ta over.Markedet vil etter hvert etterspørre produkter som er testet, klassifisert og sertifisert etter nyttsystem. NBL har derfor lagt ned mye arbeid i å være forberedt på å kunne betjene markedetsbehov for dokumentasjon.

Norge må allerede forholde seg til krav som er beskrevet i forskjellige Direktiv. Det blirimplementert et økende antall med nye direktiv, og NBL har i tillegg til Byggevaredirektivet,forberedt seg på å kunne tilby tjenester innenfor det Marine utstyrsdirektivet. Det betyr at vi pr.dato kan foreta prøving og inspeksjon på produkter for skipsindustrien hvor Rattmerket kreves.NBL har tidligere blitt akseptert som et uavhengig prøvingslaboratorium av U.S.Coast Guard.Effekten av dette merkes nå ved at flere norske produsenter som ønsker adgang til detAmerikanske markedet utfører prøving ved NBL. U.S.Coast Guard krever inspeksjon både iforkant av prøving og årlig oppfølging på produksjonsstedet. Dette er tjenester NBL tilbyr.

NBL vil følge utviklingen nøye og delta aktivt i forskjellige fora der premissene fordokumentasjon blir lagt. Dette gjøres ved å ha et nært samarbeid med norske myndigheter, ved ådelta i det Europeiske standardiseringsarbeidet og i de organisasjonene som utarbeiderretningslinjer for dokumentasjon, så som i Fire Sector Group of Notified Bodies.

3

NBL godkjent av U.S. Coast Guard

Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har vært godkjent av U.S. Coast Guard (USCG)som et uavhengig laboratorium for testing og ”oppfølgingsprogram” (tilvirkningskontroll) avkonstruksjoner og materialer siden 19. januar 2001.

Dette betyr i praksis at våre prøvingskunder som tester paneler, himlinger, skiller, dører, vinduerog gjennomføringstettinger for bruk på skip, har direkte tilgang til det amerikanske markedet fordivåre prøvingsrapporter aksepteres som grunnlag for en USCG godkjenning.

I løpet av 2002 har NBL hatt flere oppdrag med bakgrunn i denne godkjenningen.

For konstruksjonsprøving gjelder dette prøvingsstandardene IMO Res. A. 754(18)(Recommendation on fire resistance tests for ”A”, ”B” and ”F” class divisions) og IMO Res.MSC.45(65) (Annex 28, test procedures for fire-resisting divisions of high speed craft). Formaterialprøving gjelder det samtlige prøvingsmetoder innenfor IMO Fire Test Procedures Code.

I praksis utføres slike oppdrag på samme måte som annen standardisert prøving, men medfølgende tilpasninger:

• Før selve gjennomføringen av branntesten, må prøvestykket i følge USCG sine reglerinspiseres på produksjonsstedet. Da blir produksjonen av prøvestykket fulgt,dokumentasjon og verifikasjon av prøvestykket blir gjennomgått, materialprøver blir tattut for evt. videre testing, og prøvestykkene blir merket av kontrolløren for å sikresporbarhet på at det er samme prøvestykket som senere blir branntestet.

• Det må opprettes en avtale om oppfølgingsprogram (tilvirkningskontroll) hvor et periodiskbesøk til produksjonsstedet blir foretatt for å verifisere produktet.

Mer detaljert informasjon rundt godkjenning/tilvirkningskontroll kan en også finne på NBLshjemmesider: http://nbl.sintef.no/ , eller ved direkte henvendelse.

Foto:Panelveggfor testing ilaboratorietsvertikaleprøvingsovn

4

Nytt konsept for produktutviklingstester

Avdeling Brannmotstand hadde i januar en kampanje der de lanserte sitt nye konsept forproduktutviklingstester. Konseptet åpner for å kunne gjennomføre tester ii egen regi med storegeninnsats i hvilken som helst av de tre ovnene våre, til en lav pris.

Vi tilbyr kunden et fleksibelt og skreddersydd prøvingsopplegg basert på byggeklossprinsippet.Det blir mulig å leie en prøvingsovn, inkludert tekniker og resultatservice, og å bygge på medandre tjenester etter ønske. Dette betyr ikke at NBL deltar i produktutviklingen som sådan.

Det er spesielt i forbindelse med de nye prøvingsstandardene fra CEN (NS-EN) at vi har settbehov for å tilby denne muligheten til våre prøvingskunder. I løpet av overgangsperioden til nyttsystem må alle ha testet sine produkter i henhold til de nye standardene. Mange produkter som ergodkjent i dag vil ikke kunne oppfylle de nye kravene. NBL ser dette som en stor utfordring, ogønsker å tilby et fleksibelt prøvingstilbud for produktutvikling. For noen produkter er kravenestrengere (bl.a. for dører og vegger). Basert på vår erfaring anbefaler vi å teste etter ny standardså fort som mulig, slik at det blir tid til å gjøre eventuelle forandringer på produktet. I dagenssystem er det mulig å teste etter ny standard og så få en vurdering i henhold til NS 3919 for A, Bog F klassifisering.

For å møte produsentenes behov for produktutvikling, har vi laget dette konseptet som gjør detmulig å gjennomføre en prøving i pilotovn, vertikalovn eller horisontalovn til en meget lavkostnad. Man betaler leie for ovnen og for den tekniske bistand man ønsker fra teknikere ogsaksbehandler. Vår bistand kan være alt fra ren gjennomføring av branntesten med utskrift avtemperaturkurver, til ”full pakke” med montering, test, rapportering og rådgivning før og etter testmed tanke på senere godkjenninger og bruk i markedet.

Konseptet har slått godt an hos våre kunder, og mange har benyttet seg av tilbudet som enforberedelse til senere klassifiserende tester. Bildet viser pilotovnen som har innvendig dimensjonpå 1x1x1 m (kan teste horisontalt eller vertikalt), men testene kan også utføres i vertikalovn(3x3m) eller horisontalovn (3x4m). Full beskrivelse av ovner og hjelp til å planlegge tester kan enfinne under avdeling Brannmotstand på NBL sine websider: nbl.sintef.no.

5

Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje

Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) uttrykte høsten 2002 en viss bekymring med hensyntil at det finnes en rekke faste slokkeanlegg og håndslokkere som er installert i gatekjøkken,restauranter, storkjøkken etc., hvor slokkemidlene kan være lite egnet mot brann i vegetabilskeoljer. DBE henvendte seg derfor til Norges branntekniske laboratorium as (NBL), for å få utførtenkle slokkeforsøk mot brann i vegetabilskeoljer. Dette for å få vurdert slokkeegen-skapene til dagens slokkemidler som erinstallert på storkjøkken i forhold til slokke-egenskapene til noen nye spesialslokke-midler. Det er i det siste blitt utviklet nyeslokkemidler, blant annet i USA, og innførten ny brannklasse "K" (tilsvarende klasse"F" i Norge), som er spesielt beregnet påbrann i vegetabilske oljer.

Det ble derfor utført en serie slokkeforsøkmed tradisjonelle slokkemidler som ABCog BC pulverapparater, lettvann (AFFF),skum og CO2, i tillegg til etspesialslokkemiddel fra USA (”Wet Chemi-cal”) og et fra Tyskland (”Gloria 13A”). Etbrannteppe ble også testet. Forsøkene blegjennomført i en isolert gryte med et inn-vendig volum på 64 liter. Gryta ble fylt med41,5 liter soyaolje; det vil si 2/3 full.

Soyaoljen ble varmet opp ved hjelp av enpropanbrenner til den selvantente ved 370-380 °C. Brannen som oppstod viste seg åvære temmelig intens, og den økte gradvis iintensitet. 1-2 minutter etter selvantennelsebegynte oljen å koke. Etter en stund kokteoljen over. Overkokingen medførte atbrennende olje rant ned på golvet, og at det oppstod en meget omfattende brann på golvet i tilleggtil brannen i gryta. Bildene over viser brannen i gryta en liten stund etter selvantennelse avsoyaoljen (øverst), og etter at brannen er forsøkt slokket med ABC pulverapparat (nederst).

Følgende konklusjoner kunne trekkes av disse forsøkene:

• ABC og BC pulver hadde liten eller ingen effekt mot en brann i vel 40 liter vegetabilsk olje.• Hvis pulverapparatet holdes for nært vil omfanget av brannen kunne bli vesentlig større, sam-

tidig som brennende olje kan skyves ned på golvet, som følge av støtkraften i pulverstrålen.• Både CO2 og skum (FPPP og AFFF skum) hadde lite eller ingen effekt med hensyn til å slokke

brann i vel 40 l soyaolje.• Et 1,2 m x 1,2 m brannteppe greidde å kvele en relativt beskjeden brann i soyaolje. Etter ca 3

minutter, da temperaturen i soyaoljen hadde økt fra ca 350 til over 370 °C, reantente soyaoljen,sannsynligvis på grunn av at oljen kokte over.

6

• To brannslokkere spesielt utviklet for å slokke brann i vegetabilske olje, nemlig "Wet Chemi-cal" og "Gloria 13 A", ble testet. Selv om begge viste seg å være effektive mot brann i vege-tabilsk olje, var "Wet Chemical" vesentlig bedre enn "Gloria 13 A".

• Dersom slokkeren med "Wet Chemical" ble fullstendig tømt over oljen i gryta (noe somanbefales av leverandøren), oppstod det ingen reantenning av brannen, i motsetning til vedtømming av "Gloria 13 A".

Bildene over viser starten av slokking med ”Wet Chemical”, samt etter 1-2 sekunder, da brannennesten var slukket. Etter 2-3 sekunder var brannen helt slokket, men brannen reantente, dersomikke alt slokkemiddel ble tømt i gryta.

7

En eksperimentell studie av selvantennelse av glykol i Rockwool-isolasjon

En halv time over midnatt den 12. august 2001 oppstod det plutselig en relativt kraftig og intensbrann i en container på en av TotalFinaElfs plattformer på Frigg-feltet i Nordsjøen. Omtrent seks-syv timer tidligere hadde to arbeidere fylt containeren med Rockwool-isolasjon som var mer ellermindre forurenset med glykol (TEG). Isolasjonen hadde blitt fjernet fra en tank som brukes til ågjenvinne vannholdig glykol på grunn av en lekkasje fra en flens på et rør til tanken (”reboiler”).Glykol brukes offshore blant annet til å fjerne vannet i naturgassen som produseres.

Like etter at Rockwool-isolasjonen, som hadde en temperatur på ca 200 °C, ble fjernet fra tanken,ble den lagt i sorte søppelsekker. Seks sekker fylt med Rockwool-isolasjon, forurenset med relativvarm glykol, ble lagt i containeren sammen med annet avfall. Seks timer senere ble det oppdageten relativt intens brann i containeren. Norges branntekniske laboratorium as (NBL) ble engasjertfor å finne årsaken til brannen. Konklusjonen, etter NBLs åstedsundersøkelse på plattformen, varat brannen sannsynligvis skyldtes selvtenning. Det ble foreslått at dette fenomenet ble studerteksperimentelt i NBLs laboratorium.

En terning (10 cm x 10 cm x 10 cm) avRockwool ble lagt ned i varm glykol, ogderetter lagt i gode isolerende forhold,laget av flere Rockwool-matter. Tempe-raturen ble registrert med jevne mellom-rom i terningen. Man kunne i alle de 14forsøkene som ble gjennomført, regi-strere at temperaturen økte gradvis i enperiode. Etter ca 8-24 timer begyntetemperaturen i noen av forsøkene å stigedramatisk (se kurvene i figuren tilhøyre).

Etter en stund (ca 12-24 timer fra startenav forsøket) selvantente glykolvæsken iRockwool-isolasjonen i 6 av 14 forsøk.På grunn av at mattene rundt terningenvar fulle av fordampet glykol (også fratidligere forsøk), ble det i forsøk T14 (jfrgrønn kurve i figuren øverst til høyre)oppnådd full overtenning av heleapparaturen etter ca 13 timer. I andreforsøk oppnådde man en mindredramatisk og mer lokal antennelse. Bildettil høyre viser brannen i isolasjonen etterat den verste brannen var under kontroll iforsøk T14, og man hadde fått åpnet denøverste Rockwool-matten.

En langsom eksoterm varmeutvikling kan skje med visse oljer som har et høyt flammepunkt undergode isolerende forhold. Flammepunktet til glykol (TEG) i forsøkene ved NBL var så høy som177 °C. Dette fenomenet vil ikke kunne skje med mer flyktige væsker, slik som for eksempelbensin, etanol, diesel eller parafin.

Sam m enligning av tem peraturene i 6 forsøk på grunn av en oksidativ, eksoterm oppvarm ing av glykol

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

0 10 20 30Time (hours)

Tem

pera

ture

(°C

)

NormalavkjølingT09

T10

T11

T12

T13

T14

8

Effekt av boligsprinkler i omsorgsboliger

Norges branntekniske laboratorium as har på oppdrag for Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet utført et prosjekt for å undersøke om det er kostnadseffektivt åboligsprinkle omsorgsboliger.

Prosjektresultatene er basert på erfaringer med boligsprinkler fra forsøk og inntrufne branner iandre land, og beregninger og analyser av branner i omsorgsboliger. Effekten av andrebrannverntiltak er også vurdert.

Eldre personer tilhører en risikogruppe med hensyn til brannDødshyppigheten som følge av brann er nesten 4 ganger høyere for personer i omsorgsboliger ennfor resten av befolkningen. Hovedårsakene er at den interne slokke- og redningsinnsatsen frabeboerne i slike boliger er minimal, og at mange trenger hjelp til å evakuere.

Kritisk tilstand innen 3 minutter uten boligsprinklerBeregningene viser at kritiske tilstander kan oppstå i løpet av 3 minutter ved brann i enomsorgsbolig, dersom boligsprinkler ikke er installert. Personer, som må vente lenger enn dette påhjelp for å redde seg ut, vil kunne omkomme.

Åpen eller lukket dør – stor betydning for konsekvenser ved brannTiltak som bidrar til at dører holdes lukket ved brann, er effektive. En brann i en omsorgsleilighetmed åpen dør til korridor, vil kunne gi kritiske tilstander i korridoren etter omlag 3 - 10 minutter.Holdes døren lukket vil ikke kritiske tilstander oppstå i korridoren før etter at brannvesenet erankommet.

Det er viktig at vinduer mot rømningsvei (korridor eller svalgang) har samme brannmotstand somresten av veggen. Dessverre er ikke dette tilfellet i flere eksisterende omsorgsboliger. Et vanlig to-lags vindu (uten klassifisert brannmotstand) vil knuses når brannen går til overtenning, dvs. etteromlag 3 minutter. Konsekvensene blir da omtrent som om en dør står åpen. Svalganger må væreutført som egen branncelle.

Brannalarmanlegg er nødvendigI en omsorgsleilighet er det ikke tilstrekkelig med vanlig røykvarsler, som det er krav til i boliger.Det bør installeres alarm som gir varsel til andre (naboer, vaktsentral, brannvesen o.l.) som kaniverksette evakuering og slokking.

Vakt må gripe inn før overtenningVakt må gripe inn før brannen går til overtenning, dvs. innen 3 minutter. Effekt av vakt er videreavhengig av hvor mange personer som trenger hjelp for å evakuere og antall vakter.Omsorgsboliger har normalt ikke vakt i dag.

Boligsprinkler er et effektivt tiltakDet er ingen tvil om at boligsprinkler er et effektivt tiltak for å beskytte liv og materielle verdier.Boligsprinkler vil hindre brannen i å gå til overtenning og brannen (flammene) vil ikke spre seg utover startbrannrommet. Dette vil være et egnet tiltak i omsorgsboliger.

Kritiske tilstander kan oppstå for personer som oppholder seg i startbrannrommet ved enkeltebrannscenarier, selv med boligsprinkler: ved glødebrann og ulmebrann, brann hvor vannsprayenikke treffer brannkilden, ved svært raske branner og brann i klær eller sengetøy hvorbrannskadene blir store før temperaturen blir så høy at sprinkler aktiveres.

9

Det er kostnadseffektivt å boligsprinkle omsorgsboligerEn kan forvente å spare 1,3-2 liv i omsorgsboliger pr år dersom 60 000 omsorgsboligerboligsprinkles. Nytte-kostnadsforholdet er 1 - 4,5, dvs at nytten kan være 4,5 ganger så stor somkostnadene. En ytterligere gevinst, kanskje den største gevinsten en oppnår med boligsprinkler, erat sannsynligheten for storulykker reduseres.

10

Deluge-eksperimenter i NBLs store forsøkshall

Stor aktivitet vedrørende slokking

Markedet har vært stabilt med storskala forsøk med vanntåke etter IMO-metoder, både imaskinrom, for lokale slokkeanlegg og for lugarer og innredning på passasjerskip. Flereprodusenter av vanntåkesystemer har gjennomført tester i rom større enn 3400 m3 og har oppnåddgodkjenning hos klasseselskaper på grunnlag av disse testene.Tester med høyhastighets jetbrann av brannvannsrør og andre rør som brukes i oljeindustrien erutført i den store forsøkshallen. Dette er produkter som det kreves dokumentasjon for, men detfinnes ingen standard metode for testing. Testmetoden som benyttes, er i sin tid utviklet av NBLog er akseptert av oljeindustrien. Det finnes imidlertid ingen beskrivelse av hvordan væskefylterør skal testes, og spesielt er dette kritisk for rør som normalt står tomme og fylles med væske itilfelle brann. NBL har erfaring med slike tester og har foreslått en metode. Arbeidet medmetoden underbygges blant annet ved et eget forskningsprosjekt som skal verifisere hvordanvarmeoverføring til rør og beholdere kan beregnes. Den eksperimentelle delen av dette ergjennomført ved at det ble bygget en rigg som gir en kontrollert strålebelastning mot et rør,samtidig med at en har kontroll med den konvektive varmeoverføringen ved å sørge for lavtlufttrykk omkring røret (vakuum).

Stor innsats med å forbedre dokumentasjonen av IMO-metodene for vanntåke førte til at NBLoppnådde akkreditering for disse metodene i 2002.

11

Forskningsinnsatsen har vært konsentrert omkring forståelse av hvordan vanndråper oppfører segi brann når det brukes tradisjonelle deluge-dyser. Et flerårig forskningsprogram med deltakelse fraOljedirektoratet og flere oljeselskaper er fremdeles i gang. I 2002 ble det gjennomførtkarakterisering av dråpene i sprayene og fordeling av vannet over areal. Dette danner grunnlag foromfattende beregninger med såkalt 3D-feltmodellering ved hjelp av programsystemet KameleonFireEx. Prosjektet utføres i samarbeid med ComputIt i Trondheim, og NBL er med på å verifisereKameleon FireEx, og vil også benytte programsystemet til simulering av forsøk som utføres ilaboratoriet.

NBL deltar i standardiseringskomiteer (CEN TC 191, Fixed Firefighting Systems) som vedrørersprinkleranlegg, deluge og vanntåkeanlegg.Ragnar Wighus ble valgt til formann i styret for International Water Mist Association, noe som eren anerkjennelse av den faglige innsatsen innenfor vanntåketeknologi ved NBL.

12

ÅPNE PROSJEKTER I 2002

Prosjekttittel: Utført for:

En innføring i bruk av branntekniske analyser ogberegninger - Muligheter og begrensninger

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD),Statens bygningstekniske etat (BE) ogNorsk brannvern forening (NBF)

Forslag til ny struktur av brannkapitelet i veiledning til"Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven fra 1997"

Statens bygningstekniske etat (BE)

Evaluering av påsatte branner i næringsbygg i 1996og 1997

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD),Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE)

En sammenligningsanalyse av påsatte branner iboliger og næringsbygg i Norge i 1996 og 1997

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD),Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE)

Bruk av brennbar isolasjon - hendelsesanalyse ogakseptkriterier

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD),Statens bygningstekniske etat (BE)

Etterbehandling av overflater i rømningsvei Statens bygningstekniske etat (BE)

Effekt av boligsprinkler i omsorgsboliger Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD)

Bruk av brennbar isolasjon - akseptable løsninger oganvendelsesområder

Statens bygningstekniske etat (BE)

Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE)

Ny kunnskap om brann offshore. En innføring i nykunnskap om brann offshore tilegnet gjennom desiste 10 års forskning

Oljedirektoratet

Dokumentasjon av preaksepterte løsninger forgjennomføringstettinger i REN

Statens bygningstekniske etat (BE)

Forventet effekt av faste, aktive slokkeanlegg -Boligsprinkler og vanntåke

Statens bygningstekniske etat (BE)

Gransking av storbrann i Trondheim 7 desember 2002 Statens bygningstekniske etat (BE)

Brannlast for (prosess) utstyr Oljedirektoratet

Akseptkriterier for biobrenselsfyrte kjeler og kaminer Statens bygningstekniske etat (BE)

Brann i innglassede balkonger Brann i innglassede balkonger

13

Åpne rapporter gitt ut i 2002

Nedenfor er liste over åpne forskningsrapporter gitt ut i 2002. Se også NBLs web-sider(nbl.sintef.no) der hele rapporten er tilgjengelig.

NBL A02142 NY KUNNSKAP OM BRANN OFFSHORE.En innføring i ny kunnskap om brann offshore, tilegnet gjennom de siste 10års forskning.Bodil Aamnes Mostue

NBL A02138 Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk oljeJan P. Stensaas

NBL A02117 Effekt av boligsprinkling i omsorgsboliger..Bodil Aamnes Mostue, Jan P. Stensaas

NBL A02109 Bruk av brennbar isolasjon - hendelsesanalyse og akseptkriterier.Geir Berge

NBL A02107 PÅSATTE BRANNER - En sammenligningsstudie av påsatte branner iboliger og i næringsbygg i 1996 og 1997.Jan P. Stensaas

NBL A02106 Evaluering av påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997.Jan P. Stensaas

NBL A02103 Forslag til ny struktur av brannkapittelet i veiledning til "Teknisk forskrifttil plan- og bygningsloven" fra 1997.Kjell Schmidt Pedersen, Anne Steen Hansen

NBL A02101 En innføring i bruk av branntekniske analyser og beregninger – Muligheterog begrensningerBodil Aamnes Mostue

NBL A01118 Effekt av brannverntiltak – Vegger og sprinkler.Bodil Aamnes Mostue, Kristen Opstad

14

REGNSKAP

15

16

17

18

19

20

Styret for Norges branntekniske laboratorium:

Forskningsdirektør Bjørn Svensvik (styreformann) SINTEF Bygg og miljøteknikk

Adm.dir. Arne Skjelle Byggevareindustrien

Direktør Tor Suhrke Direktoratet for brann- og elsikkerhet

Senioring. Bjarne Kristoffersen Norges branntekniske laboratorium as

Rådet for faglig virksomhet ved Norges branntekniske laboratorium as pr. 31/12 - 2002:

Rådgiver Linda K. Drazdiak Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Avd.direktør Helge Stamnes Direktoratet for brann- og elsikkerhet

Sjefsing. Per Endresen Oljedirektoratet

Overing. Jan M. Ekeberg Sjøfartsdirektoratet

Senioring. Lisbet Landfald Statens bygningstekniske etat

Professor Per Jostein Hovde NTNU

Overing. Svein Erik Jacobsen Det norske Veritas

Soussjef Odd A. Rød Finansnæringens Hovedorganisasjon

Overing. Øyvind Engdahl Norsk Brannvern Forening

Sjefsing. Erik Odgaard Norsk Hydro ASA

Sjefsing. Odd Thomassen Statoil

Norges branntekniske laboratorium as

Postadresse: 7465 TrondheimBesøksadresse: Tiller Bru, Tiller

Telefon: 73 59 10 78Telefaks: 73 59 10 44

E-post: nbl@nbl.sintef.noInternet: nbl.sintef.no

Foretaksregisteret:NO 982 930 057 MVA