BJØRNSON, Bjørnstjerne MartiniusFødt 1832 Født 1832

i Kviknei KvikneDød 1910 Død 1910

i Parisi Paris

http://www.youtube.com/watch?v=bdl-_JptrmIBJØRNSONS LIV

http://www.youtube.com/watch?v=vOuwQnPph6Q BEGRAVELSE

http://www.youtube.com/watch?v=elvz9Q9h3QIBJØRNSON HOLDER TALE

Synnøve SolbakkenSynnøve Solbakken

http://www.youtube.com/watch?v=s9plI3pV4qAFILM

http://www.youtube.com/watch?v=ylYUWkW8YhU

LYDBOK

AULESTADAULESTAD

http://www.maihaugen.no/no/aulestad/

FødestedFødested

Bjørnstjerne Bjørnstjerne Bjørnson ble født i Bjørnson ble født i 1832 på gården på gården Bjørgan i den lille Bjørgan i den lille bygda bygda Kvikne nord nord for for Tynset. .

OppvekstOppvekst

1837 ble faren ble faren Peder Bjørnson, , som hadde vært som hadde vært pastor i Kvikne, pastor i Kvikne, overført til Nesset overført til Nesset prestedømme i prestedømme i Romsdal, og det , og det var i dette området var i dette området Bjørnson vokste Bjørnson vokste opp. opp.

BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius LYRIKERLYRIKER TALERTALER FOLKELÆRERFOLKELÆRER DRAMATIKERDRAMATIKER POLITIKERPOLITIKER REDAKTØRREDAKTØR TEATERSJEFTEATERSJEF RÅDGIVER OG RÅDGIVER OG

HJELPER for kjente og HJELPER for kjente og ukjenteukjente

Det norske Theater i BergenDet norske Theater i Bergen

BjørnsonBjørnson var var leder for leder for

Det Norske Det Norske Theater i Theater i BergenBergen

1857-59 1857-59

Bjørnson og damerBjørnson og damer

Det fortelles at Bjørnson var svært glad i Det fortelles at Bjørnson var svært glad i damer og hadde en mengde damer og hadde en mengde damebekjentskaper. En gang han skulle damebekjentskaper. En gang han skulle ut på reise, sa Karoline at hun ville ut på reise, sa Karoline at hun ville hoppe ut fra verandaen dersom han hoppe ut fra verandaen dersom han innledet et nytt damebekjentskap. Da innledet et nytt damebekjentskap. Da Bjørnson kom gående oppover veien på Bjørnson kom gående oppover veien på heimturen, så han Karoline stå på heimturen, så han Karoline stå på verandaen. Da ropte han opp til henne: verandaen. Da ropte han opp til henne: Hopp Karoline, hopp! Hopp Karoline, hopp!

UtdanningUtdanning 12-17 år gammel gikk han ved 12-17 år gammel gikk han ved middelskolen

i i Molde, som var den nærmeste byen, , som var den nærmeste byen, 17 år gammel ble Bjørnson sendt til 17 år gammel ble Bjørnson sendt til

Heltbergs studentfabrikk i i Christiania for å for å avlegge eksamen og studere ved avlegge eksamen og studere ved universitetet i byen. i byen.

Han fullførte eksamen Han fullførte eksamen artium i i 1852.. Da begynte Bjørnson snart å jobbe som Da begynte Bjørnson snart å jobbe som

journalist. Han skrev litteratur- og . Han skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for en teateranmeldelser og ivret for en fornorskning av scenekunsten. fornorskning av scenekunsten.

GiftermålGiftermål

I I 1858 giftet han giftet han seg med 18 år seg med 18 år gamle gamle Karoline Reimers Reimers (1835 – (1835 – 1934) skuespillerinne fra 1934) skuespillerinne fra BergenBergen

de forble gift de forble gift helt til hans dødhelt til hans død..

Barna til Karoline og Barna til Karoline og BjørnstjerneBjørnstjerne

Bjørn (1859-1942)Bjørn (1859-1942) Einar (1864-1942)Einar (1864-1942) Erling (1868-1959)Erling (1868-1959) Bergliot (1869-1953)Bergliot (1869-1953) Dagny (1871-1872)Dagny (1871-1872) Dagny (1874-1888)Dagny (1874-1888)

Bergljot BjørnsonBergljot Bjørnson

Datteren Bergljot og Gudsønnen Datteren Bergljot og Gudsønnen Sigurd Ibsen blir viet i Bjørnsons Sigurd Ibsen blir viet i Bjørnsons arbeidsværelse på Aulestad. arbeidsværelse på Aulestad. Brudgommens far var ikke Brudgommens far var ikke tilstede,han meldte forfall pga tilstede,han meldte forfall pga sykdom. Han hadde imidlertid sykdom. Han hadde imidlertid sett Bergljot som 16 åring i sett Bergljot som 16 åring i Schwaz og var da blitt Schwaz og var da blitt overbevisst om at her var overbevisst om at her var Sigurds kone!Sigurds kone!

Bergljot Bjørnson og Sigurd Bergljot Bjørnson og Sigurd IbsenIbsen

Venninnene Venninnene Susannah Ibsens Susannah Ibsens og Karoline og Karoline Reimers Reimers ungpikedrømmeungpikedrømmer : Den enes r : Den enes sønn skulle gifte sønn skulle gifte seg med den seg med den annens datter.annens datter.

BostederBosteder

Norge: AulestadNorge: Aulestad ParisParis SchwazSchwaz RomaRoma

AulestadAulestad

AULESTADAULESTAD

Bjørnstjerne Bjørnstjerne Bjørnson og Bjørnson og kona Karoline kona Karoline f. Reimers på f. Reimers på Aulestad i Aulestad i Gausdal, som Gausdal, som de kjøpte 1874de kjøpte 1874

Riksmålsforbundet, grunnlagt Riksmålsforbundet, grunnlagt av Bjørnson 1907av Bjørnson 1907

en norsk språkpolitisk organisasjon en norsk språkpolitisk organisasjon Det organiserte riksmålsarbeidet går Det organiserte riksmålsarbeidet går

tilbake til tilbake til 1899 kom som svar på at landsmålsfolk kom som svar på at landsmålsfolk

organiserte seg for å gjøre organiserte seg for å gjøre landsmålet til til «einaste mål i landet». «einaste mål i landet».

Riksmålsforbundet arbeider for bevaring Riksmålsforbundet arbeider for bevaring og dyrking av det tradisjonelle og dyrking av det tradisjonelle standardskriftspråket i standardskriftspråket i Norge, , riksmål

har konsekvent motarbeidet har konsekvent motarbeidet myndighetenes myndighetenes samnorskpolitikk og den og den tvungne opplæringen i nynorsk.tvungne opplæringen i nynorsk.

BondefortellingerBondefortellinger

"En glad gutt" 1860 og "Synnøve "En glad gutt" 1860 og "Synnøve Solbakken" 1857 er de mest Solbakken" 1857 er de mest kjente bondefortellingene. kjente bondefortellingene.

Disse romanene var ment som et Disse romanene var ment som et innlegg for bonden. Bjørnson innlegg for bonden. Bjørnson ønsket å gi et positivt blide av ønsket å gi et positivt blide av bonden og det norske bonden og det norske bygdesamfunnet. bygdesamfunnet.

Fortellemåte Fortellemåte bondefortellingerbondefortellinger

Han måtte finne Han måtte finne en "norsk" en "norsk" fortellemåte. fortellemåte.

Han hentet ideer Han hentet ideer og inspirasjon og inspirasjon fra fortellemåten fra fortellemåten i sagaene og i sagaene og eventyrene. eventyrene.

Språk bondefortellingerSpråk bondefortellinger

I språket brukte han en del norske ord I språket brukte han en del norske ord og uttrykk slik som Asbjørnsen og Moe og uttrykk slik som Asbjørnsen og Moe hadde gjort i sine eventyrsamlinger. hadde gjort i sine eventyrsamlinger.

For å skape en troverdig skildring lar For å skape en troverdig skildring lar han leserne oppleve personene han leserne oppleve personene gjennom samtaler og handlinger. gjennom samtaler og handlinger.

Det er her vi finner likhetstrekkene Det er her vi finner likhetstrekkene med sagalitteraturen. I sagaene blir med sagalitteraturen. I sagaene blir personene skildret gjennomhandlinger personene skildret gjennomhandlinger og replikker.og replikker.

Ja, vi elskerJa, vi elsker

Bjørnstjerne Bjørnstjerne Bjørnson skrev Bjørnson skrev teksten til teksten til Norges Norges nasjonalsang i nasjonalsang i . .

Fetteren Richard Fetteren Richard Nordraak skrev Nordraak skrev melodien 1863melodien 1863

Jeg velger meg april!Jeg velger meg april!

Jeg velger meg Jeg velger meg april!april!I den det gamle I den det gamle faller,faller,i den det ny får i den det ny får feste;feste;det volder litt det volder litt rabalder, -rabalder, -dog fred er ei det dog fred er ei det beste,beste,men at man noe vil. men at man noe vil.

Jeg velger meg Jeg velger meg april,april,fordi den stormer, fordi den stormer, feier,feier,fordi den smiler, fordi den smiler, smelter,smelter,fordi den evner eier,fordi den evner eier,fordi den krefter fordi den krefter velter, -velter, -i den blir somren til.i den blir somren til.

Han ble tildelt Nobelprisen i Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1903. litteratur i 1903.

Og her hyldes han av formannen i Og her hyldes han av formannen i Nobelkomitéen, C. D. af Wirsén, med denne Nobelkomitéen, C. D. af Wirsén, med denne lovprisning: "Herr Björnstjerne Björnson! lovprisning: "Herr Björnstjerne Björnson!

Då Eder diktning otvunget ställt sig i rena och upphöjda idéers Då Eder diktning otvunget ställt sig i rena och upphöjda idéers tjänst; då den uppställt för människans lif höga kraf, hvilka i vissa fall tjänst; då den uppställt för människans lif höga kraf, hvilka i vissa fall ( "En Handske" ) af många ansetts alltför stränga, men i sin ädla ( "En Handske" ) af många ansetts alltför stränga, men i sin ädla stränghet äro vida att föredraga framför den löslighet, som röjes i stränghet äro vida att föredraga framför den löslighet, som röjes i blott alltför många af dagens litteraturalster; då Eder snillrika och blott alltför många af dagens litteraturalster; då Eder snillrika och världberömda poesi, som har djupa rötter i natur och folklif, men och världberömda poesi, som har djupa rötter i natur och folklif, men och i Edra egna starka öfvertygelser, förenar etik och poetisk hälsa, så i Edra egna starka öfvertygelser, förenar etik och poetisk hälsa, så har Svenska Akademien ansett seg böra ägna Eder ljusa genius en har Svenska Akademien ansett seg böra ägna Eder ljusa genius en hyllning genom att tilldela Eder årets Nobelpris, och Akademien får hyllning genom att tilldela Eder årets Nobelpris, och Akademien får nu i underdånighet anhålla att H. M. Konungen ville till Eder nu i underdånighet anhålla att H. M. Konungen ville till Eder öfverlämna denne gärd af Akademiens beundran. " öfverlämna denne gärd af Akademiens beundran. "

BIBLIOGRAFIBIBLIOGRAFI Synnøve SolbakkenSynnøve Solbakken

(1857) (1857) Mellem SlageneMellem Slagene

(1857) (1857) Halte-HuldaHalte-Hulda (1858) (1858) ArneArne (1859) (1859) En glad guttEn glad gutt (1860) (1860) SmaastykkerSmaastykker (1860) (1860) Kong SverreKong Sverre (1861) (1861) Sigurd SlembeSigurd Slembe (1862) (1862) Maria Stuart i Maria Stuart i

SkottlandSkottland (1864) (1864)

•De Nygifte (1865) •Fiskerjenten (1868) •Digte og Sange (1870) •Arnljot Gelline (1870) •Fortællinger I-II (1872) •Brude-Slaatten (1872) •Sigurd Jorsalfar (1872) •Kong Eystejn (1873) •En Fallit (1875) •Redaktøren (1875)

bibliografibibliografi MagnhildMagnhild (1877) (1877) KongenKongen (1877) (1877) Kaptejn MansanaKaptejn Mansana (1879) (1879) Det nye SystemDet nye System (1879) (1879) LeonardaLeonarda (1879) (1879) StøvStøv (1882) (1882) Over Ævne. Første Over Ævne. Første

StykkeStykke (1883) (1883) En HanskeEn Hanske (1883) (1883) Det flager i Byen og paa Det flager i Byen og paa

HavnenHavnen (1884) (1884) Geografi og KærlighedGeografi og Kærlighed

(1885) (1885)

Paa Guds VejePaa Guds Veje (1889) (1889) Nye FortællingerNye Fortællinger (1894) (1894) Over Ævne. Andre StykkeOver Ævne. Andre Stykke

(1895) (1895) LysetLyset (1895) (1895) Paul Lange og Tora Paul Lange og Tora

ParsbergParsberg (1898) (1898) To FortællingerTo Fortællinger (1901) (1901) LaboremusLaboremus (1901) (1901) På StorhovePå Storhove (1902) (1902) DaglannetDaglannet (1904) (1904) MaryMary (1906) (1906) Når den ny vin blomstrerNår den ny vin blomstrer

(1909) (1909)

Bjørnsons død og Bjørnsons død og begravelsebegravelse

Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnstjerne Bjørnson døde 26. april 1910 i døde 26. april 1910 i Paris, hvor han i noen Paris, hvor han i noen år hadde tilbrakt år hadde tilbrakt vintrene. vintrene.

Han ble begravet med Han ble begravet med stor ære og sorg, etter stor ære og sorg, etter å ha blitt hentet hjem å ha blitt hentet hjem til Norge av et norsk til Norge av et norsk krigsskip. krigsskip.

Han er stedt til hvile Han er stedt til hvile på Vår Frelsers på Vår Frelsers gravlund i Oslo.gravlund i Oslo.