Embed Size (px)
Citation preview
Hvaler kommune
ØKT LÆRINGSUTBYTTE!
Erfaringer fra Hvaler ungdomsskoleSvein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
HVALER UNGDOMSSKOLE
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
HVALER UNGDOMSSKOLE
• Liten skole: 160 elever (8.-10. trinn)
• Inne i vårt 10. driftsår, strukturendring i 2006-07
• Oppløsning av de tre «tvangstrøyene»: - Den faste timeplanen
- Den faste tidsorganiseringa
- Den faste elevorganiseringa
• Sterk vektlegging av teamkompetanse og
teamautonomi, delegert myndighet. Daglig
halvtimes teammøte. Tilstedeværelse 35 timer i uka
• «Lang» skoledag (til klokka 15.00). Daglig FYSAK,
«morramøte» og «studietid»
• Mentor- og KLM-elever
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
HVALER UNGDOMSSKOLE
40%
60%
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
HVALER UNGDOMSSKOLE
Hvaler kommune
ØKT LÆRINGSUTBYTTE…?Læringsfremmende vurdering («VFL»)–
De fire hovedprinsippene1. At elevene vet hva de skal lære
2. At elevene får tilbakemelding om hvordan de har
lykkes i arbeidet sitt
3. At elevene får (individuell!) «framovermelding» om
hvordan de kan øke læringsutbyttet sitt
4. At elevene er aktive deltagere i sitt eget
læringsarbeid
…og at vi - hele
kollegiet! – vet hvordan
elevene lærer, og
hvordan vi sikrer at
elevene faktisk vet hva
de skal lære. Behovet
for et omforent
læringssyn…
Det summative
elementet i
underveisvurderinga.
Hvor effektiv er
karaktervurdering?
Det formative
elementet i
underveisvurderinga.
Hva virker – og hva
virker ikke?…som ikke betyr at
«…elevene har
ansvar for egen
læring…». Ansvaret
er fortsatt vårt!
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
Praksisendringen ved HVU
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
…så hvordan vurderte vi egentlig?
• Omfattende «innlevering», svære «rette»-bunker,
tilbakemelding med karakter og individuelle kommentarer
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
2
Sett av foresatt:…………………………………………...
Her har du nok bommet kraftig på oppgaven, Nils. Du skriver for så vidt en
spennede historie, men du mangler både innledning og slutt, og du har fortsatt
alt for mange skrivefeil. Du må huske på at du skal starte alle setninger med …
?
Se på
dette
en
gang
til!
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
2
Underskrift fra mamma!............................................
Hvaler kommune
…så hvordan vurderte vi egentlig?
• Omfattende «innlevering», svære «rette»-bunker,
tilbakemelding med karakter og individuelle kommentarer
• Utstrakt bruk av «prøver», med poeng pr. svar, for å sikre
at det satt «riktig» karakter på prøva…
• Beregning av «terminkarakterer» som gjennomsnitt av
karakterer på «prøver», «innleveringer» og «tentamener»
• Stor oppmerksomhet om at «dokumentasjonen» måtte
være på plass, tilsvarende liten oppmerksomhet om
læringsutbytte
• Svært varierende systemer for tilbakemelding og
dokumentasjon, liten eller ingen innsikt i
vurderingsarbeidet for både elever og foresatte
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
…så hvordan vurderte vi egentlig?
• Omfattende «innlevering», svære «rette»-bunker,
tilbakemelding med karakter og individuelle kommentarer
• Utstrakt bruk av «prøver», med poeng pr. svar, for å sikre
at det satt «riktig» karakter på prøva…
• Beregning av «terminkarakterer» som gjennomsnitt av
karakterer på «prøver», «innleveringer» og «tentamener»
• Stor oppmerksomhet om at «dokumentasjonen» måtte
være på plass, tilsvarende liten oppmerksomhet om
læringsutbytte
• Svært varierende systemer for tilbakemelding og
dokumentasjon, liten eller ingen innsikt i
vurderingsarbeidet for både elever og foresatte
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
DILEMMA:Mange lærere så pliktoppfyllende
at de opprettholdt en praksis
(«…sånn vi alltid har gjort det!»)
som i realiteten var forskriftsstridig,
og som ikke bidro til økt
læringsutbytte – samtidig som de
nesten jobba seg sjuke!
Hvaler kommune
Eksempel fra arbeidet med
underveisvurdering …TILSYNELATENDE DILEMMA: SLITEN LÆRER:
• De svære «rette-
bunkene» på kvelder og i
helgene
• Alle «prøve-karakterene»
for å kunne sette
terminkarakter
• Og å lage nye prøver og
tentamener og alle de
andre greiene….
• La «rettebunkene» ligge! De bidrar
ikke til noe særlig læringsutbytte
uansett.
• Slutt med alle «småkarakterene»
underveis! De skygger for
tilbakemeldinga di til elevene, og når
du skal sette karakter ved
halvårsvurderinga har du ikke noe
særlig bruk for dem uansett…
• Bytt ut «tentamen» med «fagdager»
(to dager) med vurdering og
veiledning underveis (lærervurdering
og kompis-vurdering)
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
Hvordan møter vi krav om
praksisendringer?
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Tom Tiller: «Kenguruskolen» (1990)
• Endringsarbeidet ved mange skoler er i for liten
grad systematisk og målrettet – arbeider som
«kenguruskoler» som hopper planløst fra det
ene «prosjektet» til det andre uten noen
strategisk plan for arbeidet.
Hvaler kommune
To velbrukte strategier i møte med krav om
praksisendring…
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
NØDVENDIG GRUNNARBEID
• At vi er i stand til å snakke sammen om disse
utfordringene – at vi har en felles terminologi!
• Avklaring av læringssyn
• Læreplanforståelse
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
Behovet for å etablere en felles terminologi
-Vurderingsgrunnlag
-Vurderingsuttrykk
-Formativ vurdering
-Summativ vurdering
-Læringsmål
-Vurderingskriterier
-Kjennetegn på mål-
oppnåelse……
VÅR VURDERINGS-
ORDLISTE!
Vurderingsgrunnlag:
Med vurderingsgrunnlag
mener vi…..
Kjennetegn på
måloppnåelse:
xxxxx………
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
LÆRINGSSYN
Påstand:
Enhver lærers praksis tar utgangspunkt i hans/hennes
læringssyn, -ofte ubevisst! Den enkelte lærers
grunnleggende oppfatning av hvordan læring skjer, vil
prege lærerens arbeidsform, metodevalg og
vurderingspraksis.
Læringssynet til den enkelte lærer er følgelig et avgjørende viktig
element i arbeidet med å endre læringsarbeidet i skolen
• Fordi det kan bidra til å motvirke endring
• og: Fordi det kan bidra positivt i arbeidet med å etablere
gjennomgripende og varige endringer
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
LÆRINGSSYNREPRODUKTIVT LÆRINGSSYN PRODUKTIVT LÆRINGSSYN
Kenneth A. Leithwood: (Denne “revolusjonen” tar utgangspunkt i et endret syn på læring, der utgangspunktetvar) ”…a perception of teaching as a routine job conducted with craft-like knowledge in a hierarchical status structure. The new perception of teaching views it as a non-routine activity drawing on a reliable body of technical knowledge and conducted in collaboration with other professional colleagues”
(jfr. Reproduktivt-produktivt læringssyn, (etter Wadel 1997/Sølvi Lillejord ”Ledelse i en lærende skole”), vektleggingen av læring som
• en relasjonell prosess
• kommunikativt fokus
• Teambasert
H.D.Gideonese:
(Læreryrket) ”…is
undergoing
revolutionary
transformation,
although many of
us are too close
to see it”.
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
LÆRINGSSYNREPRODUKTIVT LÆRINGSSYN PRODUKTIVT LÆRINGSSYN
LÆRING:
En indre, kognitiv aktivitet som
finner sted i den enkelte elev
LÆRING:
En intersubjektiv aktivitet –
samhandling mellom mennesker
Å TILEGNE SEG KUNNSKAP
Kunnskapen er gitt, og finnes i
eller utenfor eleven
Å TILEGNE SEG KUNNSKAP
Prosess med syklisk preg,
kunnskap som grunnlag for
kompetanse
INSTRUMENTELL
RASJONALITET
KOMMUNIKATIV
RASJONALITET
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
LÆRINGSSYN
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
REPRODUKTIVT LÆRINGSSYN PRODUKTIVT LÆRINGSSYN
LÆRING:
En indre, kognitiv aktivitet som
finner sted i den enkelte elev
LÆRING:
En intersubjektiv aktivitet –
samhandling mellom mennesker
Å TILEGNE SEG KUNNSKAP
Kunnskapen er gitt, og finnes i
eller utenfor eleven
Å TILEGNE SEG KUNNSKAP
Prosess med syklisk preg,
kunnskap som grunnlag for
kompetanse
INSTRUMENTELL
RASJONALITET
KOMMUNIKATIV
RASJONALITET
PARADIGME-
SKIFTETFRA FOKUS PÅ
UNDERVISNING TIL FOKUS PÅ
LÆRINGSUTBYTTE
FRA FOKUS PÅ
«TEKNIKKER»TIL FOKUS PÅ DET
RELASJONELLE
OG SYKLISKE
FRA FOKUS PÅ
FRITTSTÅENDE
KUNNSKAP
TIL FOKUS PÅ
KUNNSKAP SOM
GRUNNLAG FOR
KOMPETANSE
Hvaler kommune
LÆREPLANFORSTÅELSELæreplanforståelse dreier seg først og fremst om en
forståelse av sammenhenger:
• Mellom læreplanens ulike elementer (generell del,
læringsplakaten, fagplanene – inkludert de
grunnleggende ferdighetene)
• Mellom fag, og mellom fagene og de
grunnleggende ferdighetene
• Mellom progresjonsnivåer i fagene, og i de
grunnleggende ferdighetene
• Mellom kunnskaper, ferdigheter og kompetanse
• Av de generelle ferdighetenes plass i alle fagene
• Sammenhengen mellom kunnskaps- og læringssyn
på den ene sida, og klasseromspraksis
på den andreSvein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
…og
læreplanMISforståelse
skyldes i stor grad
manglende evne til å
se disse sammen-
hengene
Hvaler kommune
LÆREPLANFORSTÅELSE
…dreier seg først og fremst om en forståelse av
sammenhenger:
• Mellom læreplanens ulike elementer (generell del,
læringsplakaten, fagplanene – inkludert de
grunnleggende ferdighetene)
• Mellom fag, og mellom fagene og de
grunnleggende ferdighetene
• Mellom progresjonsnivåer i fagene, og i de
grunnleggende ferdighetene
• Mellom kunnskaper, ferdigheter og kompetanse
• Av de generelle ferdighetenes plass i alle fagene
• Mellom klasseromspraksis, kunnskaps- og
læringssyn Svein Syversen
Skole VFL, 25.11.15
…og ikke minst:
Forståelsen av at de
grunnleggende
ferdighetene utgjør
«limet» i læreplanene,
og at dette også må
avspeiles i
klasseromspraksis.
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
LÆREPLANFORSTÅELSE
Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet?
Rapporter fra 2010* viser*Nordlandsforkning
•ulik forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er
•ulik progresjon av grunnleggende ferdigheter i
fagene
•arbeidet med grunnleggende ferdigheter har ikke
ført til praksisendring
Hvaler kommune
LÆREPLANFORSTÅELSE OG LOKALT LÆREPLANARBEID
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Louise Hayward,
prof. University og Glasgow
De nye, «åpne» læreplanene i
Skottland – og Norge! – hadde til
hensikt å støtte opp om
sammenhenger mellom fag, de
grunnleggende ferdighetene og
progresjon i elevenes
kompetanseutviklingDet lokale læreplanarbeidet har
til dels motvirket denne
hensikten, fordi læreplanene er
blitt ytterligere delt opp i smale,
isolerte læringsmål – ofte med
utgangspunkt i læreverk «Time to de-clutter the
curriculum!» - vi må «reparere»
læreplanen igjen, med hovedvekt
på å forstå og praktisere
sammenhenger!
Hvaler kommune
LÆREPLANFORSTÅELSE
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Louise Hayward,
prof. University og Glasgow
Det lokale
læreplanarbeidet må
bygge på forståelse
for sammenhenger –
og ikke medføre
ytterligere
«oppflising» av
fagplanene i statiske,
ferdigformulerte
læringsmål
Så hvordan formulerer vi
læringsmål, slik at
elevene faktisk forstår
hva de skal lære?
Hvaler kommune
KOMPETANSEBEGREPET I LK06
KOMPETANSEMÅL !
– ikke lenger mål knyttet til kunnskaper eller
ferdigheter……med noen unntak
Så hva er KOMPETANSE?
– og hvordan defineres kompetansebegrepet i
læreplanen?• Defineres i sammenheng med læringssyn, forståelse av hva
målet med opplæringa er, og i sammenheng med endret
klasseromspraksis
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
KOMPETANSEBEGREPET I LK06
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
FERDIGHET
-en lært evne til å utføre en
forutbestemt oppgave
KUNNSKAP
-en bevisst forståelse av noe,
og muligheten for å anvende
denne forståelsen i en
bestemt hensikt
Begge begrepene
er nært knyttet til
et re-produktivt
læringssyn.
Hvaler kommune
KOMPETANSEBEGREPET I LK06
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
FERDIGHET
-en lært evne til å utføre en
forutbestemt oppgave
KUNNSKAP
-en bevisst forståelse av noe,
og muligheten for å anvende
denne forståelsen i en
bestemt hensikt
KOMPETANSE
-EVNEN TIL Å BRUKE
FERDIGHETER OG
KUNNSKAPER TIL Å
LØSE SAMMENSATTE
OG KOMPLEKSE
OPPGAVER
Kompetanse-begrepet
er nært knyttet til det
PRODUKTIVE
læringssynet
Hvaler kommune
KOMPETANSEBEGREPET I LK06
Fra «Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner»:
«Kompetanse er i LK06 forstått som evnen til å
løse oppgaver og mestre komplekse
utfordringer. Elevene viser kompetanse i
konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper
og ferdigheter til å løse oppgaver (i lærings-
arbeidet, i yrkes- og samfunnsliv eller på det
personlige plan)Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
LUDVIGSEN-UTVALGET
OM KOMPETANSEBEGREPET
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Ludvigsen-utvalget:
2.1 Kompetansebegrepet i skolen
(…) Elevenes utvikling av kompetanse er en prosess
som strekker seg over hele opplæringsløpet.
Kunnskap er avgjørende i en skole som skal utvikle
elevenes kompetanse, men kompetansebegrepet
forsterker at elevene må lære hvordan de kan ta
kunnskaper og ferdigheter i bruk.
Utvalget anbefaler å videreføre innholdet i
kompetansebegrepet i dagens skole, men ønsker å
legge større vekt på at kompetanse bør defineres
bredt, se boks 2.1. Det vil si at når elevene utvikler
kompetanse, utvikler de sin egen tenkning og
praktiske ferdigheter, og de utvikler seg sosialt og
emosjonelt.
Kompetanse innebærer også å kunne reflektere
over og vurdere hva en situasjon eller oppgave
krever, hva som er etisk forsvarlig, og hva som er
konsekvensene av en handling. Det brede
kompetansebegrepet begrunnes med kompleksiteten
i de utfordringene og oppgavene elevene vil møte i
skolen og senere i livet, forskning om læring og
utvikling og skolens samfunnsoppdrag.
«…at elevene må
lære hvordan de
kan ta
kunnskaper og
ferdigheter i
bruk»
«…videreføre
innholdet i
kompetanse-
begrepet i
dagens skole…»
«…men ønsker å
legge større vekt
på at
kompetanse bør
defineres
bredt…»
«…begrunnes med
kompleksiteten i de
utfordringene og
oppgavene elevene vil
møte i skolen og senere i
livet, forskning om læring
og utvikling og skolens
samfunnsoppdrag.»
Hvaler kommune
HVA GJORDE VI VED HVALER UNGDOMSSKOLE?
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
• Vi kuttet ut karakterene! – med unntak av ved
halvårsvurderinga, der karakteren gir uttrykk for kompetanse i
hele faget på det tidspunktet vurderinga gis.
• Vi erstattet «småkarakterene» underveis med hyppige
elevsamtaler og vurderinger i den digitale læringsplattformen –
interaktive, og åpne for både elever og foresatte (individuelle
utviklingsplaner (IUP-er) for alle elevene)
• Vi fjernet det aller meste av «innleveringer», og erstattet dette
med arbeidsoppgaver på skolen – med vurdering underveis i
prosessen (formativ), og samtaler om resultatet (summativ)
• Vi fjernet mesteparten av «prøvene». I mange sammenhenger
kan elevene selv – etter samtale med lærer –velge hvordan de
vil presentere arbeidsresultatet sitt.
• Vi fjernet «tentamen», og erstattet den med fagdager. Lærer- og
kompisvurdering underveis
Hvaler kommune
…og hvordan gikk det?
2,00
2,50
3,00
3,50
HVU Østfold Hele landet
EKSAMENSRESULTATER 2008-2014GJENNOMSNITT SISTE SYV ÅR. NORSK (H og S), MAT og ENG
2,00
2,50
3,00
3,50
HVU Østfold Hele landet
EKSAMENSRESULTATER 2012-2014GJENNOMSNITT SISTE TRE ÅR. NORSK (H og S), MAT og ENG
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Hvaler kommune
HVEM BESTEMMER FART OG RETNING?
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
«You can get far
with a smile. You
can get much
further with a
smile and a
gun…»
Hvaler kommune
Om å holde fast og å holde ut…….
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
Mette
Helgesen
HVU
TEAMLEDER, 10. trinn (mob.: 48062802)
e-post: [email protected]
Arbeider med at elever:
1. -forstår hva de skal lære og hva som er
forventet av dem (Mål og kriterier)
2. -får tilbakemeldinger som forteller dem om
kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
(Måloppnåelse)
3. -får råd om hvordan de kan forbedre seg
(Framovermelding)
4. -er involvert i eget læringsarbeid ved blant
annet å vurdere eget arbeid og utvikling
(Elevmedvirkning)
Dagfinn Ørdal
HVU
ASSISTENT, 10. trinn (mob.: 9234649)
e-post: [email protected]
Arbeider med at elever:
1. -forstår hva de skal lære og hva som er forventet av
dem (Mål og kriterier)
2. -får tilbakemeldinger som forteller dem om
kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
(Måloppnåelse)
3. -får råd om hvordan de kan forbedre seg
(Framovermelding)
4. -er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å
vurdere eget arbeid og utvikling (Elevmedvirkning)
Tone Gunnersen
HVU
ASSISTERENDE REKTOR (mob.: 92651515)
e-post: [email protected]
Arbeider med at elever:
1. -forstår hva de skal lære og hva som er forventet av
dem (Mål og kriterier)
2. -får tilbakemeldinger som forteller dem om
kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
(Måloppnåelse)
3. -får råd om hvordan de kan forbedre seg
(Framovermelding)
4. -er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å
vurdere eget arbeid og utvikling (Elevmedvirkning)
Cathrine Flodin
Larsen, HVU
KONTAKTLÆRER, 9. trinn (mob.: 41426812)
e-post: [email protected]
Arbeider med at elever:
1. -forstår hva de skal lære og hva som er forventet av
dem (Mål og kriterier)
2. -får tilbakemeldinger som forteller dem om
kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
(Måloppnåelse)
3. -får råd om hvordan de kan forbedre seg
(Framovermelding)
4. -er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å
vurdere eget arbeid og utvikling (Elevmedvirkning)
Hvaler kommune
Svein Syversen
VFL, Udir. 02.12.15
