Blyttia Volume 57(2) [1999]

BLYTTIA

2/1999 ÅRGANG 57 ISSN 0006-5269http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/

NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

Oppkalt etterden første norskebotanikkprofessor

Utgitt med støtte fra Norges Forskningsråd.Artikler i Blyttia er indeksert/abstrahert i: Bibliographyof Agriculture, Biological Abstracts, Life Sciences Col-lection, Norske Tidsskriftartikler og Selected WaterResources Abstracts.

Redaktør: Jan WesenbergI redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H.Melseth, Finn WischmannLayout-konsulent: Eli FremstadEngelskspråklig konsulent: Paul ShimmingsPostadresse: Blyttia, Botanisk hage og museum, Trond-heimsveien 23 B, 0562 OsloFaks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA»E-mail: [email protected]: http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/

AbonnementFor A-medlemmer i Norsk Botanisk Forening inngårBlyttia i medlemskapet. Abonnementspris for ikke-medlemmer i Norden er kr. 340 for personer og kr. 490for institusjoner. Subscription price outside the Nordiccountries, per volume (four issues) postage included:Institutions USD 81.00, individuals USD 58.00. Requestsconcerning subscription and back issues should beadressed to the post address, fax number or e-mailaddress above.

Eldre nummerEldre nummer og årganger av Blyttia kan bestilles vedskriftlig henvendelse til Blyttias adresse. Årgang 4 erutsolgt. Pris pr. hefte er ¼ av prisen på vedkommendeårgang. Priser pr. årgang: 1-8 (1943-50): 50,- 9-20 (1951-62): 10,- 21-22 (1963-64): 15,- 23-33 (1965-75): 20,-34-35 (1976-77): 30,- 36-38 (1978-80): 40,- 39 (1981):50,- 40 (1982): 60,- 41 (1983): 80,- 42-43 (1984-85):100,- 44-45 (1986-87): 110,- 46 (1988): 130,- 47 (1989):150,- 48 (1990): 160,- 49 (1991): 165,- 50-51 (1992-93): 170,- 52 (1994): 180,- 53-54 (1995-96): 186,- 55(1997): 200,- Hel serie fra starten til dags dato unntattårgang 4: 1500,-

BLYTTIANORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

Norsk Botanisk ForeningPostadresse: NBF, Botanisk hage og museum, 0562 OsloOrganisasjonsnummer: 879582342Kontonr. 0807 2 10 46 85

MedlemskapNBF har tre typer medlemskap: A-medlem (inkl.Blyttia); B-medlem (uten Blyttia); C-medlem (tilleggs-medlemskap i en annen avdeling enn der en har hoved-medlemskapet sitt). Innmelding skjer til den region-avdelingen en sokner til. Regionavdelingene gir nærmereopplysninger om medlemskap og kontingent.

Buskerud Botaniske Forening (NBF-BUA): c/o EvenW. Hanssen, Bjerkeset Søndre, 3624 Lyngdal i Numedal.Larvik lokallag: Tor Harald Melseth, Tagtvedveien 15,3250 Larvik.Nord-norsk avdeling (NBF-NNA): Postboks 1179,9001 Tromsø. Kontonr. 0803 3 58 46 53.http://www.ibg.uit.no/okbot/botfor.htmRogalandsavdelingen (NBF-RLA): Styrk Lote, Vin-kelvn. 1, 4340 Bryne. Kontonr. 0803 3 14 59 35.Sørlandsavdelingen (NBF-SLA): Agder naturmuseumog botaniske hage, Postboks 1018 Lundsiden, 4687 Kris-tiansand. Kontonr. 0803 5 61 79 31.Telemarksavdelingen (NBF-TEA): Postboks 625Stridsklev, 3903 Porsgrunn. Kontonr. 0806 3 27 27 88.Trøndelagsavdelingen (NBF-TLA): Vitenskapsmuseet,Institutt for naturhistorie, Erling Skakkes gt. 47A, 7491Trondheim. Kontonr. 0809 5 88 36 65.Sunnhordland lokallag: Kristen Benonisen, Lange-landsvn. 19, 5400 Stord.Vestlandsavdelingen (NBF-VLA): v/sekretæren, Bota-nisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen. Kontonr. 0808 570 74 35.Østfoldavdelingen (NBF-ØFA): Jan Ingar Båtvik, Tomb,1640 Råde. Kontonr. 0823 0 995142.Østlandsavdelingen (NBF-ØLA): Botanisk hage ogmuseum, 0562 Oslo. Kontonr. 0813 5 13 12 89.http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/oelahome.htm

©Norsk Botanisk Forening. ISSN 0006-6269. Sats: Blyttia-redaksjonen. Trykk og ferdiggjøring: STENS trykkeri ,Tørkoppveien 10, N-1570 Dilling.Ettertrykk fra Blyttia er tillatt såfremt kilde oppgis. Vedettertrykk av enkeltbilder og tegninger må det innhentestillatelse fra fotograf/tegner på forhånd.

49Blyttia 57(2), 1999

For our international readers...Blyttia consists of both botanical articles and other, more popularized genres, which are ofinterest mainly for a Norwegian audience.

The botanical articles, which include an English summary and English figure and table texts,are gathered in the journal’s section of «Norges Botaniske Annaler», please see the index onthe back cover.

The annual index for 1998 will not be printed and distributed with the journal, as has been thecase until now. Instead, it will be made available at http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/

Vårbekksopp er en ikke uvanlig, liten sekksporesopp som enkan finne på pinner i rennende vann om våren, med små, oran-sjegule knappenålsaktige fruktlegemer. Det uvanlige er derimotå finne den på åtte meters dyp i en innsjø. Ottar Michelsen ogTorkild Bakken presenterer det første funnet av arten av detteslaget på side 61.

Museumsprosjektet er navnet på et prosjekt som er satt igang av de kulturhistoriske og naturhistoriske museene i Norgefor å få data om samlingene over på elektronisk form, stan-dardisere de mange systemene som finnes og gjøre dem merbrukervennlige. Botanikkmiljøene deltar med flere underpro-sjekter. Prosjektet presenteres av María Núñez på side 84.

To sjeldne oseaniske bregner, hjortetunge og havburkne,har fått sitt antall norske lokaliteter kraftig utvidet ved under-søkelser på vanskelig tilgjengelige steder på øyer i ytre Horda-land. Stig Guntveit presenterer funnene og beskriver typisketrekk ved artenes voksesteder på side 88.

i dette nummer:i dette nummer:i dette nummer:i dette nummer:i dette nummer:

Den første norske botanikkprofessor het ikke ChristenSmith, men Martin Vahl. I år er det 250 år siden mannen vårkjære hjemlige rypebunke er oppkalt etter, ble født. Hans viten-skapelige virke ble i København, der han var ansvarlig for flereav heftene i den berømte Flora Danica. Se Per Magnus Jørgen-sens artikkel på side 53.

Vårbekksopp Vibrissea truncorum, detalj frafotografi fra Breitenbach, J. & Kränzlin, F. 1981.Pilze der Schweiz. Band 1 Ascomyceten. Myko-logia, Luzern.

Havburkne Asplenium marinum. Illustrasjonfra Rose, F. 1989. Colour identification guideto the grasses, sedges, rushes and ferns ofthe British Isles and north-western Europe.Viking, London.

50 Blyttia 57(2), 1999

Norge rundt – ekskursjoner ettersommerenog høsten 1999

nornornornornorsk bosk bosk bosk bosk botttttanisk fanisk fanisk fanisk fanisk forororororeningeningeningeningening

Nord-norsk avdeling18. juli: Ågskaret – Sleipnesområdet på Tjongs-fjordhalvøya. Dette er et potensielt botanisk interes-sant område på begge sider av grensa mellom Meløy ogRødøy kommuner på Nord-Helgeland. Siden ingen harfull oversikt over floraen i området, kan jo utgangspunk-tet for turen en spennende nyregistrering/kartlegging.Det vi vet er at det fins ekstremrike orkidémyrer, og atenkelte dessverre er grøftet bort. På Tjongsfjordhalvøyafins det også flere forekomster av edellauvskog medhassel og alm. Den organiserte turen starter i Bodø søn-dag 18. juli kl 0830. Mats G. Nettelbladt er kontaktperson,tlf 75 58 73 45 (arbeid 75 53 16 03) og arrangerer sam-kjøring. Trond Skoglund møter opp på Forøy ferjekai påHalsa før ferjeavgang kl 1045. Han treffer du på telefon75 75 38 06 (arbeid 75 72 15 07). På tilbaketuren regnervi med å ta ferja kl. 17.00 eller 18.00 fra Ågskaret.4. september: Tønsvika og Breivikeidet – Vedbo-ende lav og sopp i rike løvskoger. Dagseksursjon tilTønsvikdalen og Breivikeidet lørdag 4.9.99. Avgang kl.8.30 fra Statoil-stasjonen ved bruhodet i Tromsø sen-trum (ved Strandveien). Flere vedboende lav og sopp erknyttet til de rikere løvskogens lune, fuktige klima og fore-komsten av eldre, grove trær. Forekomsten og utbredel-sen av disse artene er ennå dårlig kartlagt i Nord-Norge.Samtidig er denne skogtypen ofte utsatt i forbindelsemed elveforebygginger, oppdyrking og beplantning. Blimed på skattejakt i flommarkskogene i Tønsvika og Breivik-eidet (siste dersom vi får tid). Ekskursjonsledere er JarleWerner Bjerke som tar hovedfag på lav ved Universite-tet i Tromsø, og Marianne Iversen som har tatt hovedfagpå vedboende sopp, Universitetet i Tromsø. Vi ber ompåmelding innen 26. august i tilfelle endringer: MarianneIversen, tlf: 77 68 33 76 (priv), 77 61 11 46 (jobb), e-post:troms@miljøhv.no, eller Jarle Werner Bjerke, tlf: 77 64 4444 (jobb), e-post: jarleb@darwin .ibg.uit.no.

TrøndelagsavdelingenFredag 27.- søndag 29. august: Floraen på Stor-fosna. Helgetur m/overnatting på Storfosna skole. Tu-ren starter med avgang fra Pirterminalen fredag kl.16.30.OBS! Nye rutetider fra 1.mai! Innkvartering på Storfosnaskole. Lørdag vil turen gå til Fosenfjellet med hovedvektpå lav og moser. For etternølere blir det båtavgang fraTrondheim lørdag kl.16.00. Søndag vil blant annetstrandvegetasjonen bli besiktiga. Avreise fra Storfosnakl.17.45. Ta med liggeunderlag, sovepose og gjerne syk-kel. Enhver sørger for egen mat og drikke. Overnattingca. kr 30 per døgn. Begrensa antall deltagere. Påmeldingtil tlf 73 59 22 60 innen fredag 20. august. Ledere: Gun-nar Austrheim, Kristian Hassel og Anne Molia.

Mandag 23. august: Ettermiddagsekskursjon tilMelhus. Denne ettermiddagen undersøker vi floraen ien lokalitet i Melhus som er trua av ødeleggelse. Lokalite-ten vil bli valgt i samråd med Melhus kommune. Deltakeremå ringe 73 59 22 60 innen fredag 20. august for å meldeseg på og få beskjed om hvor turen går. Oppmøte vedVitenskapsmuseet kl 17.00. Det blir anledning til å møteopp på lokaliteten i Melhus. Begrenset antall deltakere.Leder: Kristian Hassel.Lørdag 18. september: Soppekskursjon til Mel-hus. Sett av denne dagen til foreninga sin tradisjonellesoppekskursjon i samarbeid med Nyttevekstforeningenog Vitenskapsmuseet. Lokaliteten holdes åpen, men denvil bli forsøkt lagt til Melhus kommune. Deltakere må ringe73 59 22 60 innen fredag 17. september for å melde segpå og få beskjed om hvor turen går. Oppmøte vedVitenskapsmuseet kl. 09.00. Påfølgende sopputstillingpå Vitenskapsmuseet holdes 19. september. Ledere:Sigmund Sivertsen og Thyra Solem.Lørdag 25. september: Gammelskog i Melhus.Barskogsekskursjon til området ved Talbergåsen i Mel-hus. I området finnes gamle barskoger, til dels medurskogspreg. Mindre områder med kalkskog finnes også.Vedboende sopp vil bli vektlagt, men andre plantegruppervil også bli tatt opp. Påmelding til tlf 73 59 22 60 innen 24.september. Oppmøte ved Vitenskapsmuseet kl. 09.00.Begrenset antall deltakere. Ledere: Håkon Holien ogTommy Prestø.

VestlandsavdelingenFredag 27. – søndag 29. august: Helgetur til Hugloog omegn. Vi følger opp vårens tur til Storsøy med enbåttur til samme området for å gjenoppdage «botanikk-ens tapte paradis». Det blir stopp på m.a. Huglo, Storsøy,Skorpo, Ånuglo og Sælo der vi skal se på bl.a. evig-grønne barlindskoger, Fægrirogn (ny (under)art) ogbergflette Hedera helix. Overnatting i båt/telt. Turledere:Per Harald Salvesen og Anne Bjune. Påmelding: så tidligsom mulig og senest innen 15. august til Anne Bjune, tlf:55 96 22 01 (p) / 55 58 81 45 (a) eller e-post: [email protected]. De som melder seg på vil få nærmere infor-masjon om avreisetidspunkt m.m.Søndag 12. september: Tur til Lygra. Offisielt åpnerikke Lyngheisenteret før til sommeren år 2000, men si-den 3. juli i år har man åpnet for prøvedrift. Direktør MonsKvamme viser oss rundt, og inkludert i dagens ekskur-sjon er en utflukt til Lurekalven. Påmelding til turlederJenfrid Stellberg innen onsdag 8. september på tlf: 55 9249 99 (p) eller e-post: [email protected]. Fram-møte: kl. 9.00 utenfor Realfagbygget.Tirsdag 28. september: Hovedfagstudentene vi-ser lysbilder fra hovedfagsekskursjonen til Sierra Ne-vada, Spania. Lunchrommet, Botanisk institutt, Allégt. 41,Bergen, kl. 19.00..

51Blyttia 57(2), 1999


RogalandsavdelingenTorsdag 12. august: kveldstur til Svilandsområdeti Sandnes. Møtetid: 18.00, møtested: Sandnes hoved-postkontor. Turledere: Svein Imsland (tlf 51 54 13 38) ogGaute Slaattebræk (tlf 51 55 95 81). Denne kvelden vil vistudere området mellom Sygno og Nutane nærmere.Tirsdag 24. august: kveldstur rundt Stokkalands-vatnet i Sandnes. Møtetid: 18.00, møtested: Jernbane-stsjonen på Ganddal. Turledere: Svein Imsland (tlf 51 5413 38) og Gaute Slaattebræk (tlf 51 55 95 81). Dette bliren familievennlig og interessant tur hvor vi går rundtStokkalandsvatnet og studerer planter som lever i ogved vatnet. Denne turen arrangeres i samarbeid medTuristforeningen i Stavanger.Søndag 29. august: til Karmøy. Turleder: Anders Lund-berg. Møtested: Tog- og rutebilstasjonen i Stavanger kl9.45 eller på Skudeneshavn ferjeterminal kl. 11.50. Re-tur: Kl. 19.00 fra Skudeneshavn ev. over Rennfast. Visatser på kameratkjøring. Derfor møtes vi på tog- ogrutebilstasjonen i Stavanger kl. 9.45 og tar ferje fra Mek-jarvik kl. 10.40. Overfarten tar 70 min. I Skudesneshavnmøter Anders Lundberg oss. Han er en dyktig botanikerog godt kjent i Rogalandsavd. som en fremragende fore-dragsholder og en dyktig ekskursjonsleder. Anders Lund-berg ga høsten 1998 ut Karmøys flora, med undertittel:«Biologisk mangfold i eit kystlandskap». Anders Lund-berg har mange spennende biotoper å vise oss. Ettersom det denne gang blir en høstekskursjon til Karmøy, vilvi få demonstrert andre arter enn ved ekskursjonen 5.juni 1994.Søndag 5. september: sopptur til Solamarka i Sola.Møtetid: Kl. 11.00, møtested: Sandnes hovedpostkontor.Turleder: Torfinn Reve (tlf 51 42 51 51). Dersom det vilvise seg å være lite sopp å finne i Solamarka, vil nytttursted bli bestemt ved fremmøte i Sandnes. Husk ende-lig soppkurv, soppbok og en liten kniv til å renske soppenmed på stedet.Søndag 3. oktober: moseekskursjon til Høle. Frem-møte: Kl. 10.00 ved Sandnes hovedpostkontor eller kl.10.45 ved Høle handelslag. Turleder: John Inge Johnsen(tlf 51 72 36 40). Hensikten med turen er å bli kjent medde vanligste mosene som vokser i fuktige vestvendteheng i Høleområdet. Ifølge professor Per Magnus Jør-gensen skulle dette være et spennende området for enmoseekskursjon. Husk regntøy, varme klær, stor niste-pakke og konvolutter eller plastposer for innsamling avmoser.

SørlandsavdelingenSøndag 29. august: Ekskursjon til Reddalsvann iGrimstad kommune (nær grensa mot Lillesand). Van-net står i forbindelse med havet gjennom en kanal tilLandvikkilen og en kanal derfra ut til havet. Ved flo sjøstrømmer saltvann inn i vannet og gjør det brakt. Vanneter kjent som et rikt område for våtmarksfugl og ble vernetsom naturreservat i 1982. Vannplantefloraen er lite un-dersøkt, så vi tar med kano for å undersøke den nær-mere. Dersom du har egen kano så ta den gjerne med. Vivil også kikke på kulturlandskapet og skogen rundt van-

TelemarksavdelingenOnsdag 11. august: tur til Skienselva ved Borge-stadjordet. Frammøte kl. 17.30 på parkeringsplassenved Borgestad Fabrikker.Fredag 13. – søndag 15. august: helgetur til ØvreTelemark. Overnattingssted blir Rjukan Fjellstue. Total-pris for hele helgen pr. person blir kr. 850,-. Påmeldingskjer til Målfrid Ergon, tlf 35 51 25 16 innen 15. juli 1999.Søndag 22. august: tur til Levang – Trollvatn-området. Frammøte kl. 11.00 i krysset med vei nr. 351rundt Levanghalvøya og veien til Portør fra denne.Søndag 12. september: Sopptur. Frammøte kl. 11.00på parkeringsplassen bak Lietorvet i Skien.Søndag 19. september: tur etter moser og lav.Frammøte kl. 11.00 ved Siljan kirke.

net. Frammøte på torvet i Kristiansand kl. 09.00 eller vedbebyggelsen på Reddal kl. 09.45. Turledere Asbjørn Lieog Anders GrimenesSøndag 19. september: Agder naturmuseum ar-rangerer soppdag. Med forbehold om god soppsesongsamles det inn frisk sopp for utstilling. Faglig ansvarlig:Tore Torjesen. Kl. 12.00-17.00 på museet.Søndag 26. september: Ekskursjon til Nakkestad-skogen i Lyngdal kommune. Området ligger ca. 4km SØ for Austad kirke. Området er et rikt urskogspregetedelløvskogsområde dominert av lind og eik, som gren-ser ned til vestsiden av Grønsfjorden, og er vernet somnaturreservat. Vi kikker etter sopp, moser og lav. Fram-møte på torvet i Kristiansand kl. 09.00 eller ved Austadkirke kl. 10.00. Ekskursjonsleder: Tore Torjesen.

Larvik lokallagSøndag 8. august: til Håøya i Porsgrunn, rett vestfor Brunlanes. Øya er tidligere besøkt på en vårtur. Sværtkupert, men med fine stier. Leder: Tor Melseth, tlf 33 1879 68. Oppmøte kl. 10.00 på Skottebrygga i Larvik, ellerkl. 10.30 på brygga i Tvedalen.Onsdag 11. august: til Risøya ved Stavern. Skrote-marktur til et område der det har dukket opp mange bota-niske rariteter. Leder: Trond Grøstad. Oppmøte kl. 17.00på Skottebrygga i Larvik, eller ved Rimi i Stavern kl. 17.30.Søndag 22. august: til Kringlemyr ved Virgenes.Dette er en fredet myr ved Berganmoen like ved grensatil Lardal kommune. Området er dårlig kjent botanisk ogmuligheten for spennende funn er til stede. Leder: EivinnHelmer Hansen, tlf 33 19 91 28. Oppmøte kl. 10.30 påSkottebrygga i Larvik, eller kl. 11.00 ved Steni.

52 Blyttia 57(2), 1999


ØstfoldavdelingenOnsdag 11. august: til Sletner, Eidsberg. Vi besøkeren av Norges mest produktive granskoger i dype ravinerpå sydsiden av Østfolds mektigste israndavsetning. Fraområdet er store forekomster med blåveis kjent i tillegg tilkranskonvall, tyrihjelm og trollurt. Er du interessert i å selange grantrær, løvtrær med rike forekomster av lunge-never og finne noe nytt er dette turen for deg. FremmøteSlitu stasjon kl. 17.00. Leder: Leder Bjørn Petter Løfall, tlfarb. 69 22 55 16, tlf priv. 69 22 18 71. E-post: [email protected]ørdag 21. august: til Bråtenes – Liverudtangen,Skiptvet. Skiptvet kommune er lite botanisert i. Områ-dene langs Glomma burde ha godt potensiale for innslagav varmekrevende arter, samt pusleplanter på mudder-flatene. Lavfloraen er undersøkt tidligere og her finnesbl.a. Norges største forekomst av strandhinnelav. Frem-møte : Skiptvet kirke kl. 11.00 eller brua over Vidnesåa kl.11.10. Leder Bjørn Petter Løfall, tlf arb. 69 22 55 16, tlfpriv. 69 22 18 71. E-post [email protected]ørdag 4. september: til Tyrihjellen – Kragevigen,Trøgstad. Trøgstad kommune er uutforsket botanisk,og området Tyrihjellen – Kragevigen er bare tilfeldig under-søkt tidligere med funn av bl.a. myske, krattfiol og myr-kongle. Dette skulle tyde på at området har potensiale forflere spennende funn. Fremmøte: Trøgstad kirke, Skjøn-haug, kl. 11.00. Leder Gøran Granath, tlf 69 16 14 88.

ØstlandsavdelingenSøndag 1. august: til Gjellebekk i Lier. Frammøte kl.10.15 på Asker stasjon (tog fra Oslo S 9. 45), derfra ifelles biler til Gjellebekk. Kontakt turleder, Øyvind Traag-stad, tlf priv. 22 23 25 48, jobb 22 95 92 99 for nærmereopplysninger. Gjellebekk, som nå er naturreservat/landskapsvernområde, er kjent for sine rike myrer medmye orkideer, bl. a. myrflangre, som vi nå håper å få sei blomst. Området byr også på en rekke sjeldne starr, ogtørrbakker/gammelt kulturlandskap langs Paradisbakkene.Det er også interessante minnesmerker i området som viskal ta en titt på og bli fortalt litt om. NB: Plukkeforbud i defredede områdene!Lørdag 21. august: tur til Oustøya i Bærum. Båt(Rigmor el. Rigfar) fra Kadettangen i Sandvika kl. 10.30,mulig retur med denne ca. 14.30, men for de som ønskerå holde på lengre går det båt til Snarøya på Fornebo-halvøya også senere utover ettermiddagen. Kontakt ev.Øyvind Traagstad for nærmere opplysninger, se tele-fonnummer under Gjellebekkturen. Oustøya kan by påkalktørrenger, kalkfuruskog og rike granskoger, interes-sante strandenger mm. Øya er også kjent for rikt insektsliv.Verneplan for øya er snart ferdig.Søndag 29. august: Svartor i Sørkedalen, Oslo.Oppmøte ved Sørkedalen kapell kl. 10.00. Ledere: FinnWischmann og Thomas Marcussen. Kulturlandskap, myr.Torsdag 2. september: ettermiddagstur til Malm-øya i Oslo. Oppmøte kl. 17.30 ved landhandleren vedbrua fra Ormøya. Leder: Jan Wesenberg. NB: Sværtbegrensede parkeringsmuligheter på Malmøya og Orm-øya – parker på den store P-plassen ved Mosseveien på

Nedre Bekkelaget, eller bruk kollektivtransport/sykkel. Tu-ren kan by på kalkfuruskog og kalktørrbakker, forvilledearter og den for Norge nye arten kålskrinneblom Arabisbrassica.Søndag 5. september: Fiskevollbukta – Stubljan– Hauketo, Oslo. Oppmøte Fiskevollen busslomme kl.10.00. Buss 83 – 87. Leder: Thomas Marcussen. Turenbyr på knauser og tørrbakkesamfunn på grunnfjell, menmed noen få «riklommer» inimellom, rester av den gamlehaven rundt ærverdige Stubljan gård, hvis hovedbyg-ning dessverre brant i 1911, og tur langs Ljanselva. Viskal prøve å få med oss en lokalhistorisk person somkan fortelle om gården og området.Lørdag 11. september: sykkeltur til Fortjern – Kikut– Sølvabboren i Nordmarka, Oslo. Oppmøte på Ham-meren i Maridalen kl. 11.00. Leder: Jan Wesenberg. Iområdet er det tildels svært gamle funn av planter somblodstorkenebb og brunmyrak, som vi skal se om vi kla-rer å gjenfinne. Ha med gummistøvler i sykkelveska!(brunmyrak vokser på blautmyr).Helga 18-19. september eller 25-26. september:ruderatplantetur Østfold og Vestfold. Vi fortsettertradisjonen med å se på hva vi kan ha fått inn av åretsruderatplanter. Vi drar en av de nevnte helgene. KontaktTore Berg for nærmere informasjon, tlf privat 32 81 8338, Tøyen 22 85 18 15.Mulig spesialtur: vi ser på om vi kan få til en tur for åse på bjørnebær nedover sørlandskysten en helg i juli(16-18. juli?). Kontakt Tore Berg for nærmere informa-sjon, se telefonnummer over.

Buskerud Botaniske For-eningSøndag 22. august: til Tekslehogget i Lyngdal (Fles-berg kommune). Sørvendt fjellside med blanding av fjell-planter og varmekjær, sørlig vegetasjon. Middels tur. Fram-møte ved Botnan grendehus v. Haugesjø (Fylkesvn.mellom Lampeland og Sandsbråten) kl. 11.00. Turleder:Even W. Hanssen.Tirsdag 24. august: floraregistrering Nedre Eiker.Område 16 syd – Leitjern. Tung tur. Frammøte: Mjønda-len kirke kl. 17.30. Turleder: Thore Ryghseter.Søndag 12. september: til Funkelia i Kongsberg.Vi skal først og fremst lære litt om lav og moser pådenne turen. Lett tur. Frammøte ved parkeringsplassen iHasbergtjerndalen i Kongsberg, vis a vis Betania. Kl.11.00 Turleder: Bård EngelstadOnsdag 15. september: floraregistrering NedreEiker. Område 5 syd – Ryghåsen nord for skogsbilvei.Lett tur. Frammøte: Mjøndalen kirke kl. 17.30. Turledere:Gunnar Hansen og Thore Ryghseter.Tirsdag 28. september: floraregistrering NedreEiker. Drammenselva nord – mot Øvre Eikers grense.Lett tur. Frammøte: Mjøndalen kirke kl. 17.30. Turleder:Thore Ryghseter.

53Blyttia 57(2), 1999

BlBlBlBlBlyttiayttiayttiayttiayttiaNorges Botaniske AnnalerNorges Botaniske AnnalerNorges Botaniske AnnalerNorges Botaniske AnnalerNorges Botaniske Annaler

Martin Vahl (1749-1804)– den første norske botanikkprofessor

Per M. Jørgensen

Jørgensen, Per M. 1999. Martin Vahl (1749-1804) – den første norske botanikkprofessor.Blyttia 57: 53-60.Martin Vahl (1749-1804) – the first Norwegian professor of botany.This paper commemorates the 250th anniversary of the birth of the Norwegian botanist Martin Vahl, present-ing the known facts about his childhood and youth in Bergen, his study years in Copenhagen and Uppsala(with Linnaeus 1770-1774)) and his scientific activity, mainly as professor in Copenhagen(1786-1804). Hismain contribution is that of preparing and publishing several fascicles of the prestigious «Flora danica»,comprising both flowering plants and cryptogams, particularly fungi and lichens, and describing plants fromexotic regions of interest to the Danish Crown (West Indies, West Africa and India (Tranquebar)), altogether1100 new species. He was also occupied with redescribing the original material of Linnaeus to clarify thenumerous misunderstandings that he had seen during travels in Europe, as contemporary botanists mainlyrelied on the illustrations cited by Linnaeus. However, Vahl died before he had finished this task, leaving hismain work, «Enumeratio Plantarum», unfinished. At his death he had a position among European botanistsrather like that of his teacher Linnaeus.

Per M. Jørgensen, Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, Allégt. 41, N-5017 Bergen.

Figur1. Matin Vahl etter kopperstikk fra Schraders Journal für dieBotanik 2 (1801).Martin Vahl, etching from Schrader's Journal für die Botanik 2(1801).

Feil i overskriften? Den første norske botanikk-professor var vel Christen Smith, han som dødepå Kongofloden i 1816, før han rakk å tiltre profes-soratet (Lynge 1951). Joda, han var den første somble professor i faget ved Det kgl. Fredriks univer-sitet i Christiania (i 1814), men der var professo-rater i botanikk som omfattet Norge før den tid,selv om de ikke var plassert geografisk hos oss,for i unionstiden med Danmark var Universitetetfor Kongerigerne i København. Der ble også nord-menn professorer, bl.a. Martin Vahl (figur 1) i 1786.

PersonaliaHvem var Martin Vahl? Det er nok ikke mange idagens Norge, selv blant botanikere som forbin-der noe med Vahls navn. Han fødtes i Bergen for250 år siden, antakelig 10. oktober. Sikkert er detat han ble døpt 15. oktober 1749 (figur 2) og at hanfikk navn etter en fadder, den barnløse grand-onkelen (på morens side) Martinus (altså mednavnet i den latinske formen) Vahl. Navnet Vahlskal ifølge nedskrevne samtidige kilder uttalesmed F, fordi det stammer fra en hanseatisk slektfra det tysktalende Baltikum.

Han ble faktisk født i det hus som grandonke-len eide, og som hans niese og hennes slekt ar-vet etter ham, Strandshjørnet (figur 3) i Bergensentrum, hjørnet av Strandgaten og Torvalmen-

54 Blyttia 57(2), 1999

Per Magnus Jørgensen

ningen ,som nok var et strategisk viktig sted ikkebare for handel (både faren og grandonkelen var«købmænd»), men også for en kommende bota-niker som overrasket Katedralskolens rektorArentz med dagen etter at denne hadde gitt eninnføring i «naturalhistorien» med å troppe oppmed et herbarium som han ifølge Lyder Sagen(1834) «havde samlet i sine Fritimer i Egnen vedBergen». Arentz ble så imponert at han sendtedet til Rottböll i København der det dessverre se-nere er forsvunnet. Og her kommer dette medStrandgaten inn: ikke langt unna føde- og boste-det lå Svaneapoteket hvis innehaver Carl J. deBesche var en meget plantekyndig herre som fak-tisk hadde studert hos Linné, og som hadde etbetydelig herbarium, nok det største i Bergen(Norge?) på den tiden. Jeg antar at den unge natur-interesserte gutten nok ofte stakk innom sin lærdenabo for konsultasjon. Noe direkte bevis for dettefinnes ikke, men vi vet at de Besche kom til å inter-essere seg for hans utdannelse senere, og rådetham til å reise til Uppsala til selveste Linné.

Men først avsluttet han sin skolegang ved Ber-gen Katedralskole der han fikk «meget stort Haab»i protokollen. Rektor Jens Boalth skrev så et anbe-falelsesbrev til Universitetet i København (figur 4),og Vahl ble tatt opp til teologistudiet der i 1766,men naturhistorien tok etterhvert overhånd. Vi vet

Figur 2. Side fra Kirkeboken i Kors-kirken, Bergen fra 15. oktober 1749som viser at Vahl ble døpt Martinus.Legg merke til den senere tilføyelsen imargen som gir fødselsdag og dødsår.(Original i Statsarkivet, Bergen.)Page from the church register fromKorskirken, Bergen, from October15th, 1749, showing that Vahl wasbaptized as Martinus. Notice the lateraddition in the margin giving his birth-day and year of death. (Original in theState Archive, Bergen.)

Figur 3. Tegning av huset i Bergen sentrum der Martin Vahl blefødt, «Strandshjørnet», det mørke i midten. Selve huset eksistererikke lenger.Drawing of the house in the centre of Bergen where Martin Vahlwas born, «Strandshjørnet», the dark house in the centre of thepicture. The house does not exist any more.

55Blyttia 57(2), 1999

Martin Vahl – den første norske botanikkprofessor

Figur 4. Første side av Jens Boalths anbefalelsesbrev til Univer-sitetet i København, og hans underskrift. (Original i BotaniskCentralbibliotek, København.)The front page of Jens Boalth's recommendation letter to theUniversity of Copenhagen, and his signature. (Original in Bota-nisk Centralbibliotek, Copenhagen.)

at han fulgte både Rottbölls og Zoëgas botanikk-forelesninger, og skrev av fra deres forelesning-snotater nedtegnet i Upsala (hos Linné). Han drotilbake til Bergen allerede i 1767. Vi vet ikke sik-kert hvorfor, men det har vært antydet at hans far,købmanden, ikke skulle ha syntes at dette medbotanikken var noe skikkelig yrke, men det ter segda merkelig at Martin Vahl allerede året etter be-finner seg hos «mosepresten» Hans Ström (omham se: Hanssen 1997) på Sunnmøre, selv omdet nok kan være at den mektige nabo de Besche,som kjente Ström, har grepet inn. Helt sikkert gjørhan det senere. Det fremgår av det brev de Bescheskriver til sin gamle venn Carl Linné filius i april1770 (figur 5). Han har da anbefalt den unge stu-dent en Europatur som skal begynne i Uppsala,og han ber filius å legge inn et godt ord hos sin«Herr Fader» for Vahl (kalt Rasmussen i brevet,fordi hans far het Henrich Rasmussen, noe somogså forklarer at han selv i sin ungdom ogsåkalte seg Henrici filius = Henrichsen). Dette gikk iorden, og Linné hadde i realiteten ikke noe valg:gutten var på vei! Vahl kom til å bli i Uppsala i fireår til 1774, og skal ha vært en av mesterens kjæ-reste elever, som beholdt sine forelesningsno-tater derfra hele livet (figur 6). Imidlertid tok haningen grad under Linné slik det nok var menin-gen, fordi han ble avrådet av sin venn Niels Tøn-der Lund (Christensen 1924:156) da svenskeakademiske grader var lite verdt i Danmark-Norge.

Vahl fortsatte til København der han blir lektor iBotanisk Have i 1778, en stilling som han fikk pro-blemer med da en nyansatt overgartner, NielsBache, satte seg opp mot ham. Dette ble draddinn i en strid mellom en del mektige herrer medmarkeringsbehov. Vahl ble som et resultat av dettesendt på en utenlandsreise og avsluttet så, medoffentlig støtte, sin store Europa-reise i årene 1783–85, der han lyktes via Frankrike å ta seg til detfjerne Tunis (med båt), og tilbake derfra til Italia.Han gikk deretter faktisk til fots over Europa, og i etbrev til de Besche beskriver han hvordan han van-dret til Sveits over Alpene gjennom St. Gotthards-passet fra Italia for å se Hallers herbarium, somhan syntes var skuffende dårlig («elendigere speci-mina har ieg aldrig seet»). Men han gledet segover å få ha truffet Hallers venn, den gamle he-dersmann professor J. Gesner.

I 1785 hjemkalles han til København for etteranbefaling fra Tønder Lund å overta ledelsen avprestisjeverket «Flora danica», som han utvikletpå en måte som bidrar til dets berømmelse somstandardverk. Han får hva vi i dag ville kalle et per-

sonlig professorat i 1786 og blir i 1801 ordinærprofessor i botanikk ved Universitetet i København.Der dør han helt uventet etter et slaganfall på jul-aften 1804. På dette tidspunkt hadde han en sta-tus blant Europas botanikere som minnet omLinnés. Han var anerkjent som en av verdens frem-ste plantekjennere, særlig dyktig når det gjaldt van-skelige arter der små detaljer var viktige for be-stemmelsen. Tidens mest fremtredende botani-kerne, de fleste kjente han personlig, korrespon-derte flittig med ham. I hans etterlatenskaper fin-nes brev bl.a. fra: J. Banks, L. Bellardi, A. Brous-

56 Blyttia 57(2), 1999


Figur 5. Første side og underskrift av apoteker J. de Beschesbrev til Linné filius, der han anbefaler «en person ved navn Ras-mussen» (=Vahl) til studier hos hans far. (Originalen i LinneanSociety, London.)Front page and signature of chemist J. de Besche's letter toLinnaeus filius, recommending «a person named Rasmussen»(=Vahl) for studies with his father. (Original in the Linnaean Soci-ety, London.)

Figur 6. Forsiden på Vahls (renskrevne) forelesningsnotater fraHammarby i 1770, «Praelectiones privatissimae». (Originalen iUniversitetsbiblioteket, Bergen.)The front page of Vahl's lecture notes from Hammarby 1770,«Praelectiones privatissimae». (Original in Universitetsbibliote-ket, Bergen.)

sonet, N.L. Burmann, A.J. Cavanilles, R.L. Des-fontaines, F. Ehrhart, A. Govan, R. Hedwig, M.Houttuyn, A.L. de Jussieu, P. Kitaibel, J.J. Labil-lardiere, C.L. L’Hertier, H.F. Link, P. Osbeck, A.J.Retzius, C. Schkur, H.A. Schrader, O. Swartz, C.P.Thunberg, J. Villars, D. Viviani, F. Weber og C.Willdenow.

Han ble begravd på nyttårsaften på Assistent-kirkegården i København (figur 7), og nasjonal-skalden Adam Oehlenschläger skrev da følgendevakre minnedikt (første vers):

«Dækker Graven grønne Urter smaae!Eder Ven som elsket jer saa saare,han er død! O, ryst fra Himlens Blaa,Høie Gran din tunge Vemods-Taare.Hvide Rose, med det blege smil,sødt udslyng Dig med den friske Røde.Vinder Eders Krands omkring den Døde.Duk Ditt Hoved dybt og græd, o Piil!»

ForskningDet som karakteriserer Vahl som forsker, er storgrundighet og bredde, både systematisk og geo-grafisk. Hornemann skriver i sitt skrift om Vahlsbetydning som forsker (1824) at han nybeskrev1100 arter og forbedret beskrivelsen av 700, enimponerende innsats når man vet at det mesteble gjort etter at han var 40 år. Vahl så det åpenbartsom sin livsoppgave å fortsette der Linné slapp,og han arbeidet på en «Enumeratio plantarum»som kan betraktes som en oppdatering av «Spe-cies plantarum». Dessverre døde han fra det ufer-dige manuskriptet, men de første delene ble pub-lisert. Det var åpenbart viktig for ham å gjøre nøy-aktige beskrivelser av Linnés originalmateriale,da han hadde sett hvordan de kontinentale bota-nikere misforstod artene fordi de brukte de av Linnésiterte illustrasjoner som basis for sine bestem-melser (Christensen 1924: 163).

57Blyttia 57(2), 1999


Figur 7. Martin Vahls grav på Assistentkirkegården, Køben-havn. Hans hustru (f. Moestue) og fire av de seks barna, de somikke stiftet egen familie, ligger begravd på samme sted, men haregne gravsteiner.Martin Vahl's grave in Assistentkirkegården, Copenhagen. Hiswife (born Moestue) and four of the six children who remainedunmarried, are buried at the same place, but have their own gravestones.

Det er tydelig at Vahl i hovedsaken er meste-ren tro, noe hans norske student Henrik Steffens(1841) vitner om: «Ingen grammatikalsk Under-visning i Skolen kunde være strængere end hansi den linnæiske Methode.» Vahl var ingen nydanner,men først og fremst en flittig, nøyaktig, skarpsyntbotaniker, som kjente et nesten urimelig stort an-tall planter. Han beskriver blomsterplanter fra heleverden, svært mange fra danske interesseområ-der i Vest-India, Vest-Afrika (Guinea) og Ost-India(Trankebar), og han behandler restene av For-skaahls materiale fra den uheldige ekspedisjo-nen til «det lykkelige Arabien». Det er karakteris-tisk at han viser spesiell interesse for vanskeligeslekter som Cyperus, Ficus og Scirpus.

For norsk botanikk er det særlig hans storeNord-Norge-reise i 1787-88 (Dahl 1921), for åsamle planter til «Flora danica», som er viktig.Poa glauca Vahl ble oppdaget på denne reisen,og dessuten oppdaget han i Valdres et enda vikti-gere gress som han kalte Aira alpina (figur 8), enart Elias Fries (1842: 178) senere oppretter en nyslekt for, Vahlodea, «då detta arktiska gräs förstupptäcktes af den oförgätlige Vahl Faderen, tilegnavi det Vahl Sonen (altså Jens), arktiska Floransskarpsynte granskare.» Slekten Vahlia som bareer oppkalt etter Martin Vahl, beskrevet av Thunberg(1782: 36) med Vahlia capensis (L. fil.) Thunb.(figur 9) som typeart, er en hovedsakelig afrikanskslekt med 4-5 arter. Den er systematisk vanskeligå plassere, og regnes nå til en egen familie, Vahlia-ceae (Bridson 1975), som antas å stå nær Saxifra-gaceae.

Vahl gjør dessuten en rekke viktige nyopp-dagelser i vår flora, mest interessante er oppda-gelsen av den uanseelige hinnebregnen (figur 10)ved Sognefest nord for Bergen. Slekten Hymeno-phyllum var tidligere ikke kjent så langt nord, ogvar ny for Skandinavia, et tydelig vitnesbyrd påVahls skarpsynthet, men ellers er det mest ark-tisk-alpine arter som de to førnevnte gress, småCaryophyllaceae, Salix og Carex som dominererfunnlistene. Verd å nevne er også hans funn avRhododendron lapponicum på Lomseggen – detførste sikre fra Norge, og dessuten fant han sibir-løk Allium schoenoprasum ssp. sibiricum og nyse-rot Veratrum album ved Hopseidet i Finnmark,samt Oxytropis campestris ssp. sordida (som hankaller Astragalus uralensis Vahl) fra Komagelven iVaranger.

Han samler faktisk det meste av det han fin-ner på sin vei, også uanselige kryptogamer, f.eks.betydelige mengder sopp, mens moser åpenbart

interesserte ham minst. En analyse av de fascikler(XVI-XXII) han stod ansvarlig for, viser at av total-antallet 328 er nærmere halvdelen (133) kryptoga-mer, de fleste (80) sopp og (28) lav, flere nye forvitenskapen. En av de viktigste er skjellfiltlav Pso-roma hypnorum (Vahl) Ach. (figur 11), som er type-arten for en hovedsakelig sydhemisfærisk slekt(Jørgensen 1978). Det har gått dårligere med sop-pene hans, først og fremst fordi Fries' senere be-

58 Blyttia 57(2), 1999


Figur 8. «Aira alpina» (figur 961 i «Flora danica», 1790) = Vahlodeaatropupurea.

Figur 9. Typearten for slekten Vahlia, Vahlia capensis (L.fil.)Thunb. (Originalen i Thunbergherbariet, UPS.)The type species of the genus Vahlia, Vahlia capensis (L.fil.)Thunb. (Original in the Thunberg herbarium, UPS.)

handling er blitt startpunktet for soppnomenkla-turen, og fordi flere av de soppene han navngirallerede hadde navn. Hvis Vahl hadde fått publi-sert det manuskriptet om «Fungi Daniae et Nor-vegiae» (figur 13) som han også døde fra, kunnemykologiens stilling i alle fall i Norge vært anner-ledes, selv om Eckblad (1996: 27-28) ikke er spe-sielt imponert av arbeidet, fordi en rekke norske

sopp da ville ha hatt navn Fries ville ha vært nødt tilå ta stilling til. Noen av Vahls navn (de fra «Floradanica») har overlevd, bl.a. var han den første sombeskrev den sjeldne, merkelige skjellrørsoppenStrobilomyces floccopus (Vahl:Fr.) Karst., som enBoletus (figur 12), og den vanlige honningsoppenArmillariella mellea (Vahl:Fr.) Karst.

Der er fremdeles tre arter høyere planter i vårflora som bærer Vahls autornavn: gullmyrkleggPedicularis oederi, blårapp Poa glauca og kryp-sivaks Trichophorum pumilum.

Viktig for Norge var også hans undervisning,som om vi skal tolke utsagnet fra Henrik Steffens(se ovenfor) nok var temmelig pedantisk og tørr,men vi må legge til hans karakteristikk av Vahlsekskursjoner: «Jubelfæste», da var han nok i sittess og kunne nok i begeistringen forsyne seg

59Blyttia 57(2), 1999


Figur 10. Hinnebregne tegnet fra de første eksemplarer funnet i Skandinavia. Del av fig. 954 i «Flora danica», 1787.Hymenophyllum wilsonii drawn from the first specimens found in Scandinavia. Part of fig. 954 in «Flora danica», 1787.

Figur 11. Psoroma (Lichen) hypnorum, fra figur 956 i «Floradanica», 1787.

Figur 12. Strobilomyces (Boletus) floccopus, fra figur 1252 i«Flora danica», 1799.

rundhåndet bl.a. av hagens planter (jf. Bache-stri-den). Ytterligere to av hans norske elever er detsærlig grunn til å merke seg: Christen Smith ogJens Rathke som begge ble knyttet til det nye Kgl.Fredriks Universitet i Christiania. Steffens ble pro-fessor i Berlin.

60 Blyttia 57(2), 1999


EpilogSelv om Vahl kan sies å ha vært en «lykkens pam-filius» ved å ha fått en «flying start» i København,og gjennom de Besche å ha fått komme til Linnéi Uppsala, var han i høy grad også forfulgt av uhell.Han kom opp i vanskelige intriger i Botanisk Havei København. Han ble åpenbart forbigått en gangved ansettelse av professor, noe han nok tok segsvært nær av, selv om kronprinsen grep inn til hansfordel og utvirket et personlig professorat, somførst ble mulig etter statskuppet i 1784. Han skri-ver i et brev fra denne tiden om hvordan han hvermorgen må stålsette seg før han går til dagensdont for å kunne klare arbeidet. Da han endeligble ordinær professor, og alt så lyst ut for ham, blehan innhentet av døden slik at han ikke fikk avslut-tet sitt hovedverk «Enumeratio plantarum».

Vi får finne trøst i de ord han selv skrev nærårhundreskiftet i et brev til sin kjære kollega Olof

Swartz i Stockholm: «Den Rige kan ikke glædesig mere over at betragte sine Granater end iegover at betragte et Straae. Betragtninger af minesamlede Planter borttager alle Sorger, og iegglæmmer ved disse alle Mennesker, undtagen deieg har at takke for denne Glæde.»

TakksigelserDette arbeidet hadde ikke kunnet skrives uten hjelpfra en rekke arkiver og samlinger, i første rekkeBotanisk Centralbibliotek, København, hvis lederAnne Lise Hartmann ikke bare stilte dette biblio-tekets rikholdige Vahl-manuskripter og brev til mindisposisjon, men også personlig assisterte megunder mitt besøk i biblioteket. Videre takkes arki-var Gina Douglas, Linnean Society, London, avde-lingsleder Knut Espelid, UB, Bergen og Statsarki-vet i Bergen for hjelp med arkivalier og søk ettergammel litteratur. Jeg står også i takknemlighets-gjeld til flere kolleger, særlig prof. Ib Friis og Dr. O.Ryding, København, Dr. R. Moberg, Uppsala ogprof. D. Moe, Bergen, for hjelp på mange måter.

Mine reiser ble muliggjort ved støtte fra NAVFog NFF, som herved takkes.

LitteraturBridson, D.M. 1975. Vahliaceae i Flora of Tropical East Africa.Christensen, C. 1924. Den danske botaniks historie I. Køben-

havn.Dahl, O. 1921. Martin Vahls reise til Finnmarken 1787-88. Nyt

Mag. Nat. 59: 17-35.Eckblad, F.-E. 1996. Mykologiens historie i Norge. Ås.Fries, E. 1842: Plantae Scandinaviae in genera naturalia disposita.

Bot. Not.1842: 168-172.Hanssen, E.W. 1997. Måsapresten Hans Strøm – et tohundre-

årsminne. Blyttia 55: 201-203.Hornemann, J.W. 1824. Om Martin Vahls fortjenster af naturkyndighet

som videnskabsmand og lærer. Kgl. d. vidensk. Selsk. nat.mat. afh. 1: 1-22.

Jørgensen, P.M. 1978. The lichen family Pannariaceae in Euorope.Opera Bot. 45.

Lynge, B. 1951. Professor Christen Smith og hans død på Kongo-floden i 1816. Blyttia 9: 62-65.

Sagen, L. 1834. Læsebog for børn og ungdom. Bergen.Steffens, H. 1841. Hvad jeg oplevde. København.Thunberg, C.P. 1782. Nova genera plantarum. Upsaliae.Vahl, M.1787-1804. Flora danica, fasc.16-22. Kiøbenhavn.

Figur 12. Tittelsiden av det upubliserte manuskriptet om sopp ikongeriket.Front page of Vahl's unpublished manuscript about fungi in thekingdom of Denmark and Norway.

61Blyttia 57(2), 1999


Vårbekksopp Vibrissea truncorum Friesi Lyngstøylvatnet, Ørsta kommune,

Møre og RomsdalOttar Michelsen & Torkild Bakken

Michelsen, O. & Bakken, T. 1999. Vårbekksopp Vibrissea truncorum Fries i Lyngstøylvatnet,Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Blyttia 57: 61-62.Vibrissea truncorum Fries in Lyngstøylvatnet, Ørstad, Møre og Romsdal county, W Norway.

The lake Lyngstøylvatnet is a new locality for Vibrissea truncorum Fries in Norway. V. truncorum was foundon submerged trunks down to 8 metres below the water surface. As far as we know, V. truncorum hasnever been recorded at such depths previously. In Scandinavia, this is the first ever record not referring torivers or brooks.

Ottar Michelsen, Botanisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7491 Trondheim.([email protected])Torkild Bakken, Institutt for naturhistorie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7491 Trondheim.([email protected])

Lyngstøylvatnet ligger i Ørsta kommune (UTM: 32VLP 8195; figur 1) og er omtrent 600 meter langt,200 meter bredt og i overkant av 10 meter dypt(egen observasjon) på det dypeste. Vannet ligger146 meter over havet. Vanngjennomstrømningener tilsynelatende god. Lyngstøylvatnet ble dannet i1908 av et ras som laget en demning i det som nåer nordenden av vannet. Raset førte til at et seter-område ble satt under vann. I dag finnes det fort-satt rester etter flere bygninger, veier og trær un-der vann. Trærne står nå som en spøkelsesskoghvor bare stammene og enkelte av de største grei-nene fortsatt er igjen, men det er bare et fåtall avtrærne som har veltet. Disse trærne utgjør i dagen egnet lokalitet for Vibrissea truncorum. Bun-nen av vatnet er nesten fullstendig dekket avkransalgen Nitella opaca Agardh. Dette er en in-dikasjon på at vannet sannsynligvis er nærings-fattig og svakt surt (Langangen 1994). Dörfelt(1984) antyder at også V. truncorum selv er enindikator på relativt surt vann.

Lyngstøylvatnet utgjør en ny lokalitet for Vibris-sea truncorum i Norge. Det som gjør funnet spe-sielt, er at arten ble funnet helt ned til 8 metersdyp. Flere steder ble de gule fruktlegemene ob-servert på grener og stammer på de oversvømtetrærne (figur 2). Funnet ble gjort ved en tilfeldighetunder sportsdykking i Lyngstøylvatnet 18. juli 1998.Materiale av V. truncorum ble samlet inn, og dette

materialet foreligger sombelegg i herbariet (TRH)ved Institutt for naturhisto-rie, NTNU.

Schumacher (1976)har en gjennomgang avalle funn av arten i Norge(totalt 71 kollekter fra 62 lo-kaliteter). Han betrakterarten som vanlig i Norge,men alle registrerte funnrefererer til bekker i lavlan-det («rivulets at sea level»)og fjellbekker («arctic-al-pine rivers»). Bohlin(1981) gjør en tilsvarendegjennomgang for funn iSverige (totalt 31 kollekterfra 29 lokaliteter), og ogsåhan trekker den konklu-sjonen at arten kun vokseri bekker med rennendevann. Kjøller (1960) omtaler ytterligere ett funn fraSverige som Bohlin (1981) ikke har med i sin over-sikt, men også dette funnet er gjort i en bekk(«brook»).

Vibrissea truncorum er utbredt over store de-ler av den nordlige halvkule. Enkelte funn fra an-dre steder refererer spesifikt til innsjøer (Ingold

Figur 1. Lyngstøylvatnet,Ørsta kommune, Møre ogRomsdal.The location of lake Lyng-stølvatnet, Ørsta munici-pality, Møre og Romsdalcounty.

62 Blyttia 57(2), 1999

Ottar Michelsen og Torkild Bakken

1955, Czeczuga 1991), men ingen av disse er frasteder dypere enn 0,25 m. En gjennomgang avtilgjengelig litteratur som refererer til funn i ulikeland gir ikke grunn til å tro at dype funn tidligere erregistrert. De ulike registreringene er fra Norge(Schumacher 1976), Sverige (Kjøller 1960, Lind-qvist & Moberg 1977, Bohlin 1981), Grønland (Pe-tersen & Korf 1982), Færøyene (Möller 1958), Po-len (Czeczuga 1991), Tyskland (Dörfelt 1984), Stor-britannia (Ingold 1955), Russland (Dudka et. al.1990), Nord-Amerika (Seaver 1961), Kina (Shao-Chang 1988), Korea og Japan (Park et. al. 1994).

Det er to mulige forklaringer på at funn påstørre dyp ikke er gjort tidligere. For det første erden typen habitat som Lyngstøylvatnet represen-terer relativt sjeldne. Vibrissea truncorum voksernesten alltid på trevirke når den vokser under vann(Seaver 1961, Schumacher 1976, Bohlin 1981).Ofte vil trevirke på bunnen av innsjøer dekkes avslam eller partikler. I enkelte tilfeller kan også V.truncorum vokse på bladstilker (Schumacher1976), men da vil dette problemet ytterligere for-sterkes dersom bladene ligger på bunnen. I Lyng-støylvatnet står imidlertid trærne fortsatt oppreist,slik at dette ikke blir tilfellet. Den andre forklarin-gen er at dette er lokaliteter som sjelden eller nes-ten aldri vil bli undersøkt med tanke på registre-ringer av denne typen. Kombinasjonen gjør at deter naturlig at slike funn er sjeldne.

Takktil Sigmund Sivertsen og Anders Langangen forhjelp til bestemmelser.

LitteraturBohlin, A. 1981. Vibrissea truncorum Fr. Göteborg Svampklubbs

årsskrift 1980: 73-77.Czeczuga, B. 1991. Studies of aquatic fungi XXIII. The mycoflora

of Lake Wigry and seven adjacent lakes. Arch. Hydrobiol.120: 495-510.

Dudka, I.A., Smitskaya, M.F. & Raitviir, A.G. 1990. Rare aquaticdiscomycete Vibrissea truncorum (Alb. et Schw.) Fr. Ukr.bot. zhur. 47: 36-39

Dörfelt, H. 1984. Beachtenswerte Pilzfunde in einigen Naturschutz-gebieten Thüringens (II). Landschaftspflege und NaturschutzThüringen 21: 60-63.

Ingold, C.T. 1955. Aquatic ascomycetes: Further species from theEnglish Lake District. Trans. Brit. Mycol. Soc. 38 (2): 157-168.

Kjøller, A. 1960. Two finds of aquatic Discomycetes in Scandinavia.Bot. Tidskr. 56: 242-246.

Langangen, A. 1994. En enkel flora over norske kransalger. Oslo.Lindqvist, N. & Moberg, R. 1977. Discomyceter från Ångermanland.

Svensk Bot. Tidskr. 71: 329-334.Möller, F.H. 1958. Fungi of the Færöes. Part II. Myxomycetes,

Archimycetes, Phycomycetes, Ascomycetes, and FungiImperfecti. E. Munksgård. Copenhagen.

Park, P.J., Lee, J.Y. & Otani, Y. 1994. Taxonomical studies onAscomycotina in Korea (I). Kor. J. Mycol. 22: 100-106.

Petersen, P.M. & Korf, R.P. 1982. Some inoperculate Discomycetesand Plectomycetes from West Greenland. Nord. J. Bot. 2:151-154.

Schumacher, T. 1976. The genus Vibrissea Fries in Norway witha short review of its taxonomical position. Astarte 9: 25-31.

Seaver, F.J. 1961. The North American Cup-fungi (Inoperculates).Supplemented edition. New York.

Shao-Chang, H. 1988. A new record genus and species of aquaticcup fungi from China. Acta Mycol. Sin. 7: 120-121

Figur 2. Bildet viser ett av flere trær Vibrissea truncorum blefunnet på i Lyngstøylvatnet. De gule fruktlegemene som ble ob-servert ned til 8 m dybde, sitter på de oversvømte trærne. Krans-algen Nitella opaca dekker bunnen av sjøen (Foto: Torkild Bak-ken).Yellow specimens of Vibrissea truncorum were observed onsubmerged trees to a depth of 8 m, in the lake Lyngstøylvatnet.The charophyte Nitella opaca covers the bottom of the lake(Photo: Torkild Bakken).

63Blyttia 57(2), 1999


Årsmeldinger for 1998 og ekskursjonsreferaterfor sommer/høst 1998

Hovedforeningens sommer-ekskursjon til Jæren og RyfylkeSandstrender med velutviklete bakdyner er en sjeldennaturtype i Norge. Det er primært på Jæren og Lista manfinner store arealer av denne naturtypen her i landet.

Norsk Botanisk ForeningÅrsmelding 1998Norsk Botanisk Forening hadde pr. 1.9.1998 følgendemedlemstall: A-medlemmer: 714, B-medlemmer: 557, D-medlemmer: 69, livsvarige medlemmer: 39, æresmed-lemmer: 4. For øvrig er det tegnet 74 C-medlemskap.

På årsmøtet 1997 ble følgende hovedstyre valgt:Astrid Skrindo, leder; Odd Stabbetorp, nestleder; As-laug Hagen, kasserer; Anders Often, sekretær; ØysteinRuden, styremedlem; Bjørg Hofsvang, varamedlem ogJan Wesenberg, varamedlem. Stein Flatby og Elmar Mar-ker ble valgt som revisorer.

Hovedstyret har hatt følgende møter: 13/1, 18/2, 23/4, 14/5, 11/6, 8/9, 23/9. Hovedstyret har arbeidet overforMD/DN for å få utvidet støtten, slk at det er mulig å an-sette en daglig leder i deltidsstilling. Dette førte ikke frami 1998, men vurderes som en viktig forutsetning for envidereutvikling av foreningens arbeid, og må arbeidesvidere med. Utover det har oppfølging av Blyttia og ar-beid med lovsak/foreningsstruktur vært hovedarbeidsom-råder for hovedstyret. Foreningens nye situasjon someneutgiver av Blyttia og arbeidsgiver har medført en storomlegging og utvidelse av kassererarbeidet. Kasserer-vervet har derfor blitt omdefinert, ved at deler av arbei-det (medlemskorrespondanse, dataregistrering av inn-betalinger, vedlikehold av medlemsdatabase) har blittoverført til de andre vervene.

NBF har vært representert i styret i SABIMA vedrepresentant Jan Wesenberg og foreningens leder As-trid Skrindo. NBF har i SABIMA bidratt til utarbeidelse avrapport om biologisk mangfold i Norge, samt bidratt tilfellesnummer av Verdens Natur (WWFs tidsskrift)sammen med de andre SABIMA-organisasjonene. NBFhar også via SABIMA tatt initiativ til en fellesuttalelse omfortgang med Verneplan for Oslofjorden.

NBF har ved leder Astrid Skrindo vært representertpå konferansen om Lokal Agenda-21 i Fredrikstad i fe-bruar 1998.

Hovedforeningen har i samarbeid med Rogalands-avdelingen arrangert hovedekskursjon til Rogaland.

Hovedstyret har gått ut med et tilbud til medlemmeneom å fungere som en «bestemmelses-service». Det harogså blitt lansert en idé om å bygge opp et plantebilde-arkiv på Internett, med foreløpig begrenset respons.

Høringsuttalelser på innkomne saker fra DN er i trådmed tidligere praksis blitt delegert til de relevante avde-lingene.

Når sommerekskursjonen ble lagt til Jæren, så var detderfor naturlig at det meste av tiden var avsatt til ekskur-sjoner her. Men for å vise kontrastene i fylket var detavsatt to dager til ekskursjoner i Ryfylke som naturmessiger Jærens rake motsetning. De fleste deltakerne boddepå Jæren Hotell på Bryne.Søndag 28. juni startet ekskursjonene med et besøk påTinghaug som ligger i gå-avstand fra Bryne. Langs veienså vi på bl.a. kystbjørnkjeks Heracleum sphondylium,krattlodnegras Holcus mollis, alaskamjølke Epilobiumglandulosum, kystgriseøre Hypochoeris radicata og sør-landsasal Sorbus subsimilis. Med sine 102 m o.h. erTinghaug Låg-Jærens høyeste punkt med flott utsikt overJæren og storhavet utenfor. Her finns en av Jærens fålokaliteter av hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida.Dessuten vokser det vestlandsvikke Vicia orobus, sol-blom Arnica montana, fagerperikum Hypericum pulch-rum, heiblåfjær Polygala serpyllifolia og nattfiol Platan-thera bifolia i sør- og vestskråningene. Tinghaug ogKrosshaug like ved, er eldgamle ting- og offersteder, såher befant man seg virkelig på historisk grunn.Mandag 29. juni gikk turen først til Hellvik i Eigersund, etsted som ligger ca. 4 mil sør for Bryne langs RV44. Fraparkeringsplassen gikk det sti gjennom ei myret kyst-lynghei med rome Narthecium ossifragum og kystmyr-klegg Pedicularis sylvatica ssp. sylvatica, hvoretter vikom frem til et fint strandområde med rekker av sand-starr Carex arenaria, kystbergknapp Sedum anglicum,østersurt Mertensia maritima, strandkål Crambe mari-tima, hjortetunge Asplenium scolopendrium og blodtoppSanguisorba officinalis. Turen fortsatte deretter 7-8 ki-lometer nordover langs RV44 hvor vi gjorde en stoppved en lokalitet med jærtistel Serratula tinctoria. Plan-tene var i knopp, men det forundret oss at bladene vari-erte fra fjærdelte med stor endeflik til hele med tannetekant. Vi registrerte også at planter med hele blad varlysere grønne i fargen enn de øvrige. Lokaliteten lå nedmot en lite vann hvor det vokste pollsivaks Schoeno-plectus tabernaemontani. Langs veien så vi på solblomog kystgriseøre Hypochoeris radicata.

Neste stopp var Ogna hvor det i barskogen bl.a.vokste eplerose Rosa rubiginosa, kantkonvall Poly-gonatum odoratum, skogflatbelg Lathyrus sylvestris,knerot Goodyera repens, olavsstake Moneses uniflora,sypressvortemelk Euphorbia cyparissias og nikkesmelleSilene nutans. Ute i dyneområdet på sjøsiden av sko-gen, vokste det store mengder engmarihand Dactylorhizaincarnata og purpurmarihand D. purpurella ssp. purpu-rella foruten vårarve Cerastium semidecandrum, sand-starr Carex arenaria, sandsiv Juncus arcticus ssp.balticus, bakkestjerne Erigeron acer ssp. acer og kyst-frøstjerne Thalictrum minus ssp. minus. Den spesielledynevarianten av engmarihand, var. dunensis, haddede færreste sett. Plantene var for det meste avblom-stret, men noen riktig fine eksemplarer fant vi da til slutt,

64 Blyttia 57(2), 1999


slik at fotoapparatene kunne finnes frem. Med sin lysefarge og beskjedne størrelse var den nokså ugjenkjen-nelig for dem som ikke hadde sett denne varianten før.En lokalitet med myrflangre Epipactis palustris i tidligstadium, ble også besøkt. Dessuten vokste det breiflangreEpipactis helleborine over store deler av området –både i skogen og ute i dynene. Noen flotte eksemplarermed sandvintergrønn Pyrola rotundifolia ssp maritimable behørig avfotografert. I samme området fant vi ogsåhjertegras Briza media og brudespore Gymnadeniaconopsea i blomst. De lange strendene på Jæren medsine store rullende bølger som brøt mot stranden var etmektig skue.

Mette av inntrykk men sultne på mat fortsatte vi så tilSjøbua Kafe på Brusand hvor Rogalandsavdelingenspanderte lunch på deltagerne, noe alle satte stor prispå.

Neste stopp etter matøkta var Vaulen, et gruntvanns-område på Brusand med en helt spesiell strandvege-tasjon. Her vokste det strandtorn Eryngium maritimum,mer breiflangre og purpurmarihand. Dessuten fant vivårmure Potentilla neumanniana. Her vokser også klokke-søte Gentiana pneumonanthe, men den blomstrer ikkefør på høsten. Vi lette oss også nesten grønne etterpusleblom Anagallis minima som skulle vokse her. Tilslutt fant vi da noen små eksemplarer som helst måttebetraktes i lupe. Vannplantene i Fuglestadåna måtte vidroppe pga. for høy vannstand.

Siste stopp denne dagen var Bodle på Varhaug, hvordet langs stranden bl.a. vokste østersurt, kystjordrøykFumaria muralis, havsivaks Schoenoplectus maritimus,knortestarr Carex otrubae, havstarr C. paleacea og salt-starr C. x vacillans foruten lodnestorkenebb Geraniummolle i beitet ovenfor stranden.Tirsdag 30. juni gikk turen først til Obrestad havn hvordet i sørhellingene vokste mye vestlandsvikke. Turenfortsatte sørover i ulendt lende til vi kom frem til ei rikmyr.Her fant vi hjertegras Briza media, dikeforglemmegeiMyosotis laxa ssp cespitosa, kildeurt Montia fontanassp. fontana, hanekam Lychnis flos-cuculi, purpur-marihand, engmarihand og jærmarihand Dactylorhizamaculata x purpurella, nebbstarr Carex lepidocarpa,loppestarr C. pulicaris og kystmyrklegg. Det skal værefunnet vasskjeks Berula erecta her, men den fant vi ikke.Oppå kanten av den gamle strandvollen fant vi fager-perikum.

Fra Obrestad havn er ikke veien lang til Hå gamleprestegård. Stedet er åpent for publikum med kafe ogutstillinger. På vestsiden av gårdsanlegget ligger et stortgravfelt i rullesteinsbeltet. Vi tok oss tid til et besøk herfør vi gikk for å se på urtehagen som var anlagt påprestegården. Hagen var ikke stor, men innholdsrik.

Deretter fortsatte vi til Orre. Her ble det mer eng-marihand og breiflangre. I et stort dynetrau vokste detdessuten flere tusen eksemplarer med skjoldblad Hydro-cotyle vulgaris. I samme område fant vi også ormetungeOphioglossum vulgatum i skogkanten. Inni skogen somfor det meste bestod av furu Pinus sylvestris og granPicea abies ssp abies, fant vi store mengder stortvebladListera ovata, dessuten småtveblad Listera cordata,

knerot og olavsstake. Både i skogen og i dynene vokstedet dessuten engmarihand. Sør for skogen i strandengavokste det bl.a. grønnkurle Coeloglossum viride oglodnerublom Draba incana. Ute på stranden stod detblant sandrør Ammophila arenaria, strandrug Leymusarenarius og strandkveke Elymus farctus ssp boreali-atlanticus pluss en fin bestand med sølvmelde Atriplexlaciniata.

Vi fortsatte så til Bore hvor vi først besøkte en storbestand med tindved Hippophaë rhamnoides som vok-ste i sanddynene omkranset av et gult teppe med rund-belg Anthyllis vulneraria ssp. vulneraria. Deretter gikk visørover i dynelandskapet hvor mange for første gangfikk se sandnattlys Oenothera oakesiana som i Norgebare vokser på Jæren.Onsdag 1. juli kjørte vi til Rennesøy i Ryfylke. Øya er idag landfast via undersjøiske tunneler med en samletlengde på 1 mil. På Rennesøy ble vi vist rundt av JohnInge Johnsen. Mange botaniske godbiter fikk vi oppleveher. Noe av det første var bustsivaks Isolepis setaceaog raggtelg Dryopteris affinis. Langs veien sør for Vike-våg fikk vi i tur og orden se avblomstret vårmarihandOrchis mascula og lundstjerneblom Stellaria holostea,dessuten vårsalat Valerianella locusta, sommervikkeVicia sativa ssp. nigra, tofrøvikke V. hirsuta, firfrøvikkeV. tetrasperma, svarterteknapp Lathyrus niger, bergfaksBromus ramosus, sandfaks B. sterilis, lundgrønnaksBrachypodium sylvaticum, perle(mor)forglemmegeiMyosotis discolor ssp. discolor, kamgras Cynosuruscristatus, duskbjørnebær Rubus grabowskii, olavs-skjegg Asplenium septentrionale, myk sisselrot Poly-podium interjectum og skogbingel Mercurialis perennis.Sistnevnte er sjelden i Rogaland. Videre sørover på øyavanket det etter hvert kystmaigull Chrysosplenium oppo-sitifolium, slakkstarr Carex remota, musekløver Trifoliumdubium, dvergmarikåpe Aphanes inexpectata, ekorn-svingel Vulpia bromoides og skogfredløs Lysimachianemorum, planter som flere av deltagerne ikke haddesett før. Vi fikk også se en fantastisk stor eføy Hederahelix som klamret seg oppover bergveggen. Turen fort-satte så opp på heia med en utrolig flott utsikt over YtreRyfylke, Stavanger og innseilingen til Sandnes. Her vok-ste det purpurlyng Erica cinerea, mer musekløver ogdvergmarikåpe, fagerrogn Sorbus meinichii for ikke åglemme de fullmodne blåbærene som tilførte kroppennoen sårt tiltrengte kalorier etter oppstigningen. Turenfortsatte gjennom kystlyngheia med klokkelyng Ericatetralix, tranebær Vaccinium oxycoccus og rome Narthe-cium ossifragum på myrene inntil vi kom frem til gårdenepå Sel hvor vi ble transportert ned til bilene igjen. En findag med mye flott natur.Torsdag 2. juli gikk turen til Forsand og Strand kommu-ner. Etter å ha krysset Høgsfjorden med bilferge, kom viover til Oanes i Forsand kommune. På kaien ble vi møtt avLeiv Krumsvik og Ove S. Førland som var kjentfolk påstedet. Vi kjørte et kort stykke fra fergekaien for å se påen lokalitet med svimekjeks Chaerophyllum temulentumsom stod i veikanten. Deretter fortsatte vi langs «gamle-veien» og kom inn i Strand kommune. Her ble vi vist enflott lokalitet med hinnebregne Hymenophyllum wilsonii.

65Blyttia 57(2), 1999

Selv om dette langt fra er noen prangende plante, så erdet likevel en opplevelse å få se den i sitt rette miljø. Dengjemmer seg nemlig bort på skyggefulle steder som omden var sjenert. I veikanten like ved vokste det jordnøttConopodium majus. Turen gikk derfra videre på RV13og vi gjorde en kort stopp ved en lokalitet med blåmunkeJasione montana. Herfra kjørte vi så til Tou Mølle for å sepå mølleplanter. Av det vi fant kan her nevnes ramkarseCoronopus didymus og luktvikke Vicia tenuifolia. Oven-for mølla var det anlagt en flott hage hvor møllebestyrereni sin tid bodde. Her stod det en rekke trær av rød heste-kastanje Aesculens x carnea (A. hippocastanum xpavia), noe som fort ble et populært fotoobjekt.

Turen fortsatte så til Tøgjevågen hvor vi rastet i einaturskjønn vik som var tilrettelagt for friluftsformål. Vibesøkte deretter Rag som er et naturreservat med edel-løvskog og plantet gran. Det ble i 1997 funnet huldrenøkkelBotrychium matricariifolium her, men den var ikke synligi år. En vandring innover gårdsveien førte oss gjennomet fint kulturlandskap med store mengder revebjelle Digi-talis purpurea. Langs veien vokste det myskegras Miliumeffusum, moskusurt Adoxa moschatellina og skygge-borre Arctium nemorosum, og oppi skogen fugleredeNeottia nidus-avis. Ved enden av veien inne i gran-skogen, stod det ei alm Ulmus glabra av anselige dimen-sjoner. Fremdeles holdt den stand selv om grantrærnerundt var blitt ganske høye. Grantrærne skal nå fellesfor å få tilbake edelløvskogen. Det vokste junkerbregnePolystichum braunii på en knaus inne i skogen.

Etter besøket på Rag returnerte vi til fergekaien påOanes hvor vi besøkte Lysefjordsenteret, et spise- ogopplevelsessted for turister. Herfra gikk så turen tilbaketil hotellet på Bryne igjen.Fredag 3. juli dro vi først til Hellestø i Sola kommune.Her vokste det bl.a. tindved og jærlupin Lupinus perennis.Vi fant også sommervikke Vicia sativa ssp. nigra ogsandnattlys. Samtidig fikk vi sett den hvite varianten avstrandflatbelg Lathyrus japonicus som vokste der.Turen fortsatte så til Vigdel hvor vi besøkte flere mindrelokaliteter med interessante planter. Bl.a. fikk vi sett dverg-lin Radiola linoides, buestarr Carex maritima, nattfiolPlatanthera bifolia, perlevintergrønn Pyrola minor, kilde-urt, jærsiv Juncus foliosus og berghøymol Rumexcrispus ssp microcarpus.

Vi fortsatte så til Solastranden for å se på den spe-sielle «Solamarihand» Dactylorhiza sp. som vokste der.Finn Wischmann og Kåre Arnstein Lye var begge medpå ekskursjonen. Det var Lye som i sin tid ga plantennavnet «Solamarihand» fordi denne varianten ikke vok-ser andre steder på denne Jord. Finn syntes orkidéenså ut som en krysning mellom D. incarnata og D.purpurella, men flekkene på bladene stemte ikke mednoen av disse. Nærmere løsningen på problemet kom viikke der og da. På Solastranden fikk deltagerne ellers seden spesielle utstillingen «Another place», som bestårav 100 like mannsfigurer støpt i jern og delvis nedgravdi sanden på land og utover i sjøen. Når vi først var i detkulturelle hjørnet, så tok vi oss tid til et besøk i Ruinkirkenpå Sola, et middelalderbygg fra Erling Skjalgssons tidsom nylig er restaurert.

Herfra kjørte vi så til en lokalitet med akeleiefrøstjerneThalictrum aquilegifolium. Plantene vokste i en liten løv-skog.Sola kommune har et rikt planteliv pga. stedvis mineral-rike bergarter. Et av disse stedene er Ytraberg, hvorberggrunnen er svært kalkrik. På Ytra- og Indrabergetfant vi muse- og krabbekløver Trifolium campestre, somvokste sammen. Dessuten fant vi mye avblomstret vår-marihand og kusymre Primula vulgaris, dessuten stein-storkenebb Geranium columbinum, bergperikum Hype-ricum montanum, ramsløk Allium ursinum, svartknopp-urt Centaurea nigra, karve Carum carvi, trollbær Actaeaspicata, kantkonvall Polygonatum odoratum, kranskonvallP. verticillatum og aksnøkketunge Ligularia przewalskii.Ytraberget er sannsynligvis det stedet småkongene flyk-tet til da de etter slaget i Hafrsfjord i året 872 ble drevetpå flukt av Harald Hårfagre. En bauta er satt opp til minneom den begivenheten.

Vi fortsatte ferden fra Ytraberget og kjørte nordovertil Madla i Stavanger hvor vi besøkte Hafrsfjord staude-gartneri. Her finns det eneste voksestedet i landet forden sjeldne åkermarikåpe Aphanes arvensis. Av andre«ugras» kan nevnes åkerstorkenebb Geranium dissec-tum og krypmjølke Epilobium brunnescens. Vi fikk ogsåhilst på Liv Lima og sønnen Ole som i dag driver gartne-riet. Noen av deltagerne fikk sogar med seg noen stau-der.

Sverd i fjell er et annet minnesmerke om slaget iHafrsfjord. Det er plassert like ved gartneriet så det varnaturlig at vi også kikket på denne turistatraksjonen.

På taket til en av bygningene til Jernaldergården påUllandhaug vokser den sjeldne musesvingel Vulpiamyuros. Den stod tallrik på et av hustakene og nedenfori beitet. Vi var også inne i husene for å se hvordanStavangerfolk hadde det for 2000 år siden. Siste stoppdenne dagen var ei bukt på vestsiden av Hafrsfjord. Herble det i 1997 funnet dvergålegras Zostera noltii og små-havgras Ruppia maritima. Vi fant bare dvergålegras,mens det var litt tidlig for småhavgras. Ved bilene stodFinn med en plante i neven som det ble litt diskusjon om.Både gode og mindre gode forslag ble fremsatt, men detendte opp med vrangtvetann Lamium confertum.Lørdag 4. juli startet vi dagen med et besøk påGarborgheimen, barndomshjemmet til Arne Garborg.Herfra kjørte vi noen kilometer sørover og besøkte ensumpløvskog hvor det bl.a. vokste grov nattfiol Platan-thera chlorantha og sumphaukeskjegg Crepis paludosa.Vi hadde denne dagen planlagt en tur til Synesvarden påHøg-Jæren, men været satte en stopper for den utfluk-ten. Vi kjørte i stedet til Knudaheia hvor Arne Garborg ogHulda ligger begravet. I dette vesle huset var det at Gar-borg skrev sine Knudaheibrev.

Vi kjørte så vestover og ut på Flat-Jæren igjen for åse på vannplanter i Orrevannet. Vi ble imidlertid nektetadgang til vannet av en grunneier. Dermed måtte vi droppevassekskursjonen og vi dro i stedet til Revtangen. I etfuktområde i bakdynene der fant vi store mengder purpur-marihand, den tredje store bestanden av denne plantendenne uken. Også en del avblomstrete engmarihand varfortsatt å se. Vi fikk også fotografert en fin bestand med


66 Blyttia 57(2), 1999

strandtorn. Vi rastet i en sanddyne etter å ha vært en turytterst ute på «tangen» og sett på typisk sandstrand-vegetasjon med flere meldearter Chenopodium og Atri-plex, strandreddik Cakile maritima, strandarve Honke-nya peploides, strandsmelle Silene uniflora, m.fl., arterspesielt tilpasset dette barske miljøet. Det er mye «vær»på Jæren sies det, og dette er en av de typiske lokalite-tene i så måte.

Fra Revtangen gikk turen tilbake til Mærbakken ikkelangt fra Bryne sentrum. Stedet ligger som en uberørtoase i et jærsk kulturlandskap. Mærbakken omfatter enliten kolle omgitt av skog hvor sommereik Quercus roburstedvis dominerer. Her ble det funnet solblom og vest-landsvikke, begge planter som er i tilbakegang på Jæren.Foruten strandkjempe Plantago maritima, var de vanlig-ste planter i lyng- og heivegetasjon representert. Dettevar siste stopp på sommerekskursjon 1998, og de 26deltagerne var forhåpentlig et botanisk minne rikere.

Svein Imsland, Øystein Ruden ogFinn Wischmann


TrøndelagsavdelingenÅrsmelding 1997/98Trøndelagsavdelingen hadde pr. 08.10.98 i alt 127 med-lemmer: 95 A-medlemmer og 32 B-medlemmer. Dette er iforhold til siste år en økning på 3 A-medlemmer og ned-gang på 1 B-medlem. Medlemskontigenten har vært kr282 for A-medlemmer og kr 50 for B-medlemmer. Styrethar bestått av: Ingerid Angell-Petersen, leder; SigridLindmo, kasserer; Liv S. Nilsen, medlemsregister-fører;Kristian Hassel, sekretær; og Per Arild Aarrestad ogMarit By, styremedlemmer.

MøterI beretningsåret har Trøndelagsavdelingen holdt 7 med-lemsmøter.03.11.97 Årsmøte, med årsmelding og regnskap fra ho-

vedstyret og Trøndelagsavdelingens egne saker:årsmelding, regnskap og valg. Foredrag ved MaritBy «Planter i Egypt».

08.12 Førjulsmøte. Stjørdal botaniske forening v/ Tor Bjør-gen ga et innblikk i «Floraen i Stjørdal».

02.02.98 Foredrag ved Trond Arnesen: «Fra irske bogstil norske fjell, glimt fra botaniske utflukter i 1997».

02.03 Idédugnad, vi satte fokus på foreningens framtid.Bjørn Sæter holdt en innledning. Stikkord for hvasom ble tatt opp: Hva skal vi drive med (formålspara-grafen), Hvem ønsker vi å nå (målgrupper), mar-kedsføring, aktiviteter og samarbeidspartnere.

30.03 Foredrag ved Asbjørn Moen: «Norges varierte plan-teliv på kart. Hvorfor er vår variasjon spesielt stor?»

Nord-norsk avdelingtrykker sin årsmelding og ekskursjonsreferater i Polar-flokken.

Under kaffen: Arne Jakobsen viste bilder bl.a. fraAlpene.

04.05 Foredrag ved Gunnar Austrheim: «Fjellets kultur-landskap – Hvordan har seterbruket påvirket land-skap, vegetasjon og plantearter?» Under kaffen: EliFremstad viste bilder og fortalte om floraen langsGlåmma.

28.09 Foredrag ved Christina Skarpe: «Hva skal en smartplante gjøre? – om planter og planteetende patte-dyr». Under kaffen var det muligheter for å få arts-bestemt medbrakte planter.

Oppmøte har variert fra 17 til 34, med et snitt på 21fremmøtte, som er 1 mer enn i fjoråret.

EkskursjonerI tillegg til de refererte ekskursjonene har det vært arran-gert to ekskursjoner i samarbeid med andre foreninger:Den 28.06 ble en ekskursjon til Hårskallen i Levangerarrangert i samarbeid med Naturvernforbundet i Levan-ger. Felles soppekskursjon med Nyttevekstforeningenble gjennomført 12.09 og etterfulgt av sopputstilling iVitenskapsmuseet dagen etter.

Annen aktivitetMedlemmer av Trøndelagsavdelingen var turledere iDKNVS sine ekskursjoner, 10.05 «Vårflora og fuglelivlangs ladestien», 05.07 «Vårstigen», 16.07 «Livet ifjæra», 06.09 «Fremmede treslag i Bymarka» og deltok iRingve botaniske hages åpne dag 26.06.

Styret har i samarbeid med Arne Jakobsen arbeidet medet forslag til medlemsblad for Trøndelagsavdelingen.

Ekskursjoner høsten 199822. august: Myrdag i VåttåsenLokalitetsdata: Sør-Trøndelag. Trondheim. Kbl. 1621 IV.Våttåsen, NR 69-70,22 (WGS84), 280-300 m o.h.Denne ekskursjonen var lagt opp som en «temadag»som en ny vri i et forsøk på å øke rekrutteringen til foren-ingen. Det var en forutsetning at ekskursjonen skulleannonseres godt i lokale media av foreningen. Dette sviktethelt (misforståelse?), og bare 9 allerede frelste botani-kere møtte opp. Dette gjorde det nødvendig med en vri iforhold til det planlagte opplegget, og det hele fikk etnokså tradisjonelt tilsnitt med leting etter og demonstra-sjon av floristiske godbiter. Våttåsen har et variert bar-skogs- og myrlandskap. Spesielt myrene er varierte ogen finner variasjon fra nedbørsmyr via fattigmyr tilekstremrikmyr. På turen opp til myrene ble det demon-strert moser, lav og sopp. Ett sted kom en over finematter av den nybeskrevne litorvmose Sphagnum rubigi-nosum Flatb., som i Europa stort sett bare er funnet i defuktige midtnorske granskogene og som en ellers måover til Newfoundland, British Columbia og Alaska for åfinne. På selve myrplatået møtte det oss ekstremrikemyrer med store mengder brunskjene Schoenus ferrugi-neus, nebbstarr Carex lepidocarpa og engstarr C. hosti-ana, og krysninger engstarr x nebbstarr, engstarr x gul-

67Blyttia 57(2), 1999

starr, gulstarr x nebbstarr og grønnstarr x gulstarr blefunnet.

Et utvalg av rikmyrmoser ble demonstrert, som f.eks.myrstjernemose Campylium stellatum, stormakkmoseScorpidium scorpioides, brunmakkmose Scorpidiumcossonii, gullmose Tomentypnum nitens, piperenser-mose Paludella squarrosa, navargullmose Pseudocalli-ergon trifarium, messingmose Loeskypnum badium,rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, lapptorvmose S.subfulvum og brundymose Gymnocolea borealis. I kilde-framspring i myrkanten vokste bl.a. kalkkildemose Philo-notis calcarea, stortuffmose Palustriella falcata, fjær-tuffmose P. decipiens. Torvmosefloraen i området er rikog hele 33 arter ble registrert og de fleste demonstrert.Det siste ga nok en viss mental overmetning. Om det varav ren høflighet at noen påsto at det likevel var interes-sant vet jeg ikke, men det kan i hvert fall ikke utelukkes.Totalt sett var det en fin myrdag, sjøl om intensjonenemed dagen var en helt annen.

Kjell I. Flatberg

31. august: Ruderatmarksekskursjon i TrondheimOpprinnelig var det meningen at denne ettermiddags-vandringen skulle gå fra Vitenskapsmuseet til mølle-området på Ila og videre til Marienborg (gammelt jernbane-område) og Stavne (der det første kommunale avfalls-området lå), for å se på «ugrasarter» og «skrotemarks-arter». Sistnevnte term er blitt introdusert i siste utgavenav Lid & Lid som erstatning for det blant botanikere godtinnarbeidede, men noe unorske begrepet «ruderat-planter».

Sommeren 1998 var imidlertid ikke særlig gunstig fordenne typen botanikk, med generelt lave temperaturerog mye regn. Dessuten viste det seg at mølleområdetrundt Ila for minst femte sommer på rad var blitt ganskeintensivt sprøytet med plantegifter, slik at det meste avvegetasjonen som klorer seg fast på de små arealenesom ikke er lagt under asfalt og betong, framsto somgulnet høy.

Ekskursjonslederen tok derfor beslutningen omistedet å besøke det kommunale avfallsanlegget påHeggstadmoen sør for Sjetnemyra på Heimdal, et om-råde som er det største og mest utpregede «skrotemark-sområdet» i Trondheim kommune i dag. Tanken var å sepå etablerte jordvoller i nærheten av det kommunalemottaket for hageavfall først, og så ta en tur inne påselve fyllplassen etterpå for å sjekke den dårlige som-merens innflytelse på «skrotemarksplantene». Nå vistedet seg å være såpass mye interessant å finne på jord-vollen ved hageavfallsmottaket at mørket kom på oss i20.30-tida før det ble tid til å se på selve fyllinga.

Ialt 13 entusiastiske ekskursjonsdeltakere fikk ihopen artsliste vesentlig i overkant av hva vi hadde forven-tet på forhånd (omkring 130 taxa). Det var dessuten flottå få oppleve en augustdag med sol fra klar himmel etteret massivt 3-ukers regnvær over Trondheim! Ekskursjons-området besto i sin helhet av en ca halvannen meter høyjordvoll, knapt fem meter bred og omkring 50 meter lang,som er kastet opp bak det ferskeste hageavfallet, ogsom har stått slik i noen få år nå. Her har det etablert seg


dels naturlig forekommende, lokale opportunister somstraks slår til når åpne, næringsrike områder med litenkonkurranse står til rådighet, dels alskens hageplanter,både prydplanter og grønnsaksplanter som enten frørseg fra hageavfallet (annueller) eller har vært i stand tilå rote seg (perenner), iallefall inntil Renholdsverket fin-ner på å høvle vekk jordvollen, eller bruke den til kom-post; og dels noen få mer typiske «ruderatmarksplanter»og ugras som ellers er uvanlige å finne i Trøndelag ogTrondheim.

Mange av plantene var å finne bare som bladrosettereller iallefall uten blomster og frukter tilgjengelig, så detvar ikke helt enkelt å få navn på alt. Enkelte av bestem-melsene må betraktes som foreløpige og betegnes som«cf» i listene under.

Grovt sett kunne vi dele inn artslista i tre kategorier,med meget glidende overganger:

- Naturlig forekommende arter for området (dennelista er nok ikke helt komplett, idet vi av forståelige grun-ner la minst vekt på disse artene)

- Hageplanter, grønnsaksplanter og krydderplantersom har vært dyrket og som tilfeldig har etablert seg påjordvollen

- Ugras og andre tilfeldige arter som har fulgt medhageavfallet eller frøblandinger e.l.

Noen få (kanskje 3-4) bladrosetter klarte vi ikke å fågode forslag til artsbestemmelse på, mens vi forøvrigfikk navn på det aller meste, selv om enkelte bestemmel-ser vil være noe usikre på grunn av det tidlige stadietmange av artene befant seg på.

En kort visitt på selve fyllplassen ved en annen an-ledning avslørte at artsutvalget der var vesentlig dårli-gere enn hva som fantes der både i 1996 og etter denekstremt varme og tørre sommeren 1997. Enkelte av deartene som synes å være årvisse der, fantes dog ikkeved «hageavfallet», så som store «skoger» av tomatLycopersicon esculentum, ulike grasarter som ikke varkommet i blomst ennå (Echinochloa crus-galli, Setariaspp., Zea mays, Panicum miliaceum), kanarigras Pha-laris canariensis, lin Linum usitatissimum, svinemeldeAtriplex patula, matkarse Lepidium sativum, m.m.

På jordvollen fikk vi opp følgende artsutvalg:1. Naturlig forekommende arter for området:

Ryllik Achillea millefolium, nyseryllik Achillea ptarmica,skvallerkål Aegopodium podagraria, marikåpe Alchemillasp., hundekjeks Anthriscus sylvestris, småborre Arctiumminus, burot Artemisia vulgaris, åkerkål Brassica rapassp. campestris, gjetertaske Capsella bursa-pastoris,arve Cerastium fontanum ssp. vulgare, tunbalderbråChamomilla suaveolens, meldestokk Chenopodium al-bum, åkertistel Cirsium arvense, åkervindel Convolvulusarvensis, takhaukeskjegg Crepis tectorum, hundegrasDactylis glomerata, kveke Elymus repens, geitramsEpilobium angustifolium, krattmjølke Epilobium mon-tanum, vindelslirekne Fallopia convolvulus, mjødurt Fili-pendula ulmaria, jordrøyk Fumaria officinalis, vrangdåGaleopsis bifida, guldå Galeopsis speciosa, kvassdåGaleopsis tetrahit, skogstorkenebb Geranium sylva-ticum, kratthumleblom Geum urbanum, korsknapp Gle-choma hederacea, paddesiv Juncus bufonius, rødtve-

68 Blyttia 57(2), 1999

tann Lamium purpureum, haremat Lapsana communis,gul flatbelg Lathyrus pratensis, føllblom Leontodon au-tumnalis, balderbrå Matricaria perforata, skogsalat My-celis muralis, åkerforglemmegei Myosotis arvensis,grønt hønsegras Persicaria lapathifolia ssp. pallida, høn-segras Persicaria maculosa, timotei Phleum pratense,takrør Phragmites australis, furu Pinus sylvestris (småfrøplanter), groblad Plantago major, tunrapp Poa annua,tungras Polygonum aviculare, norsk mure Potentillanorvegica, engsoleie Ranunculus acris, krypsoleieRanunculus repens, brønnkarse Rorippa palustris (opp-trer helst som ruderatplante i Trondheim?), bringebærRubus idaeus, høymol Rumex longifolius (bladrosetter),byhøymol Rumex obtusifolius (bladrosetter og én iblomst), tunsmåarve Sagina procumbens, åkersvine-blom Senecio vulgaris, rød jonsokblom Silene dioica,slyngsøtvier Solanum dulcamara, stivdylle Sonchusasper, haredylle Sonchus oleraceus, linbendel Spergulaarvensis, grasstjerneblom Stellaria graminea, vassarveStellaria media, reinfann Tanacetum vulgare, ugras-løvetann Taraxacum sect. Ruderalia, pengeurt Thlaspiarvensis, alsikekløver Trifolium hybridum, rødkløver Tri-folium pratense, hvitkløver Trifolium repens, hestehovTussilago farfara, brennesle Urtica dioica, legeveronikaVeronica officinalis, glattveronika Veronica serpyllifolia,åkerstemor Viola arvensis, stemorsblom Viola tricolor.

2. Hageplanter, grønnsaksplanter og krydderplanter:Linderose?(cf Abutilon theophrasti (sterile bladrosetter.Det ligger bare ett herbarieark fra Trondheim av dennearten i TRH), sibirlønn Acer ginnala (ikke belagt fra Trond-heim i TRH), bakkemynte Acinos arvensis, hagekjørvel?cf Anthriscus cerefolium (ikke belagt fra Trondheim iTRH), akeleie Aquilegia vulgaris, hageskrinneblom Ara-bis cf caucasica, astilbe Astilbe sp., agurkurt Boragoofficinalis, kornblom Centaurea cyanus (både blå- oghvitblomstrende), honningknoppurt Centaurea montana,sibirkornell Cornus alba, parkslirekne Fallopia japonica(evt. krysningen med F. sachalinensis), hagejordbærFragaria cf x ananassa, solsikke Helianthus annuus,dagfiol Hesperis matronalis, hageiris Iris sp. (steril),gullregn Laburnum anagyroides, margeritt cf Leucan-themum paludosum, kjempekrage? Leucanthemum cf xsuperbum (steril, kunne også være vanlig prestekrage),hagelobelia Lobelia erinus, hagelupin Lupinus poly-phyllus, fagerfredløs Lysimachia punctata, moskuskatt-ost Malva moschata, forglemmegei Myosotis sp. (sterilhagetype, kung Origanum vulgare, sibirvalmue Papavernudicaule, orientvalmue? Papaver cf orientale (den nøkletegentlig ikke ut på denne heller, og var kanskje istedet enhagevalmue-type som ikke er blitt med i floraen? P.orientale er ikke belagt fra Trondheim i TRH), opiums-valmue Papaver somniferum ssp.? ( typiske hageformermed dyprøde kronblad eller fylte former med lyserødekronblad), fjellflokk Polemonium caeruleum, poppelPopulus sp., aurikkel Primula sp. (hagetype, sterile blad-rosetter), solbær Ribes nigrum, rips Ribes rubrum, stik-kelsbær Ribes uva-crispa, doggrose Rosa cf glauca(ikke belagt fra Trondheim i TRH), hagerose-type Rosacf moyesii (ikke belagt fra Trondheim i TRH), rynkeroseRosa rugosa, te-salvie? cf Salvia officinalis (ikke belagt


fra Trondheim i TRH), svarthyll Sambucus nigra, rødhyllSambucus racemosa, sibirbergknapp Sedum hybridum,gravbergknapp Sedum spurium, potet Solanum tube-rosum, rognasal Sorbus hybrida, brudespirea? Spiraeacf x arguta (ikke belagt fra Trondheim i TRH), hekkspiraeaSpiraea salicifolia (denne synes heller ikke belagt fraTrondheim i TRH, selv om den opptrer flere steder i kom-munen som «gjenstående» eller forvillet), snøbær Sym-phoricarpos albus, matrem Tanacetum parthenium,hvete Triticum aestivum, blomkarse Tropaeolum majus,hagestemor Viola x wittrockiana (synes ikke belagt fraTrondheim i TRH, men er ofte å se som «frørømling», oger nok årviss på Heggstadmoen).

3. Ugras og andre tilfeldige «skrotemarksarter» somellers ikke er vanlig i kommunen:Beskambrosia? cf Ambrosia artemisiifolia (ennå ikke iknopp. Ett belegg i TRH fra 1992, Midtbyen), rosettkarseCardamine hirsuta, amerikamjølke Epilobium watsonii,veikarse Rorippa sylvestris, klistersvineblom Senecioviscosus, rødsmelle Silene armeria, hvitsennep Sinapisalba, valurt? cf Symphytum officinale (bladrosetter).

Vi vurderte dessuten å publisere en for nordisk florany familie, representert ved en Nematanthus (=Hypo-cyrta) sp. (Gesneriaceae), men den utpregede potte-formen rundt rota, og den totale mangelen på kontaktmed det øvrige rotsjiktet på stedet fraholdt oss fra ågjøre noe større nummer av funnet.

Svein Båtvik

6. september: omvisning i Lippes arboretum vedHelkanseter i Trondheim bymarkDenne ekskursjonen ble arrangert i samarbeid medformidlingsprosjektet «Byen, elven og kunnskapen» derDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab var initia-tivtaker. Godt over 50 personer i alle aldersklasser møttefram for å bli nærmere kjent med de fremmede treslaga iBymarka denne godværssøndagen. Foruten det godeværet bidrog nok også aktiv markedsføring fra DKNVS tildet gode oppmøtet.

Vi starta på vollen ved Helkanseter der Inger orien-terte om arboretet som ble planlagt og etablert av davæ-rende skogsjef Fredrik von der Lippe i 50- og 60-åra. Deførste 2000 plantene (38 arter) ble satt ut i 1961. I dag erdet 27 arter av fremmede bartre i arboretet. Trondheimbydrift har de siste åra lagt til rette for publikum medbedre merking av trea og istandsetting av stiene. Vi haddeogså en gjennomgang av de aktuelle slektene: gran Picea,edelgran Abies, tuja Thuja, hemlokk Tsuga, furu Pinus,sypress Chamaecyparis, lerk Larix og douglasgranPseudotsuga. Under gjennomgangen ble det demonstrertkvister med bar og kongler, til dels også medbrakte ek-semplarer fra amerikanske arter med mer spektakulærekongler enn de som fins i Bymarka. Heile 35 av delta-kerne nytta også høvet til å kjøpe med seg presentasjons-heftet for arboretet (Gjærevoll, I. 1997. Lippes arbore-tum ved Helkanseter. Trondheim kommune, Idrett, park,skog. 32 s.).

Den påfølgende rundturen i arboretet viste, ikke over-raskende, at deltakerne var både kunnskapstørste ogkunnskapsrike, slik at vi fikk en god dialog om tre, skog

69Blyttia 57(2), 1999

og planter generelt. Floraen i feltsjiktet inneholdt stortsett bare vanlige og nøysomme barskogsarter. I noenåpninger i treplantningene var det innslag av gras ogurter som kan tolkes som et minne om tidligere tidersåpne og trefattige beitelandskap. Et relativt stort utvalgav bregner kunne presenteres. Den mest spennendevar nok den svartstilka sauetelgen Dryopteris expansavar. willeana som bare er kjent fra et par lokaliteter iTrondheim kommune.

Inger Gjærevoll og Egil Ingvar Aune

12. september: soppekskursjon til Klæbu-områ-detForhåndsundersøkelser hadde vist at sesongen var svak.Andre områder var heller ikke bedre, trass i et enkeltstå-ende funn av rødlistearten gulgrå vokssopp Hygrophorussubviscifer i Tømmesdalen i Melhus (kbl. 1521 II, NQ5897). Vi delte dagens ekskursjon mellom Lersmoen (kbl.1621 III, NR 7110) på Melhus-sida av grensa, og et om-råde ved Brøttem (NR 7513, NR7614) i Klæbu. Gammelhøgbonitetsskog begynner å bli mangelvare i disse om-rådene, men området ved Lersmoen har enda noe somalltid gir ting av interesse. Rødlistearten liten sotgråhattLyophyllum semitale samt den ikke så vanlige falsk oran-sjebeger Melastiza contorta kan nevnes. Dessuten bledet mulig å demonstrere noen typiske beitemarksarterherfra.

Også ved Brøttem er gammelskogen stort sett borte.I et gjenstående fragment ved Brunga (NR 7513) blerødlistearten svartspettet musserong Tricholoma atro-squamosum funnet, og ellers kan man finne en god delvanligere arter, selv om en del av de mer eksklusivesoppfunnene fra tidligere nå i større og større grad ute-blir.

På utstillingen søndag kommer det vanligvis mate-riale fra andre steder også, som for eksempel fløyels-pluggsopp Paxillus atrotomentosus fra Hynne på Frosta(kbl. 1622 III, NR 8147). I Trøndelag kjennes den bareherfra. Det var også mulig å demonstrere sauevoks-sopp Hygrocybe ovina fra en lokalitet i Trondheim, etterat det nærliggende tidligere finnestedet var blitt ødelagtav veiutbygging.

Sigmund Sivertsen og Thyra Solem

4. oktober: til regnskog ved Nordelva, RissaFormålet med denne turen var å gi en generell innføringi hva en boreal (nordlig) regnskog er. Til dette valgte videt verneverdige området ved Nordelva i Rissa kom-mune (kbl. 1522 I, NR 582742 (sentralpunkt)). Områdeter totalt sett den største og rikeste lokalitet for borealregnskog som er registrert på Fosen-halvøya. Områdethar stor variasjon i vegetasjonstyper og arter (se DN-rapport 1997-2). Lungenever-samfunnnet er her megetgodt utviklet på lauvtrærne (særlig rogn og selje), menstedvis også på gran. Typiske arter for lungenever-sam-funnet ble demonstrert. Foruten rund porelav Sticta fuli-ginosa, ble rødlisteartene gullprikklav Pseudocyphellariacrocata og skorpefiltlav Pannaria ignobilis demonstrert.En del skorpelavarter ble også vist fram. Området harogså en artsrik moseflora. Eksempel på moser som ble


demonstrert var litorvmose Sphagnum rubiginosum,larvemose Nowellia curvifolia og råtedraugmose Anast-rophyllum michauxii. Kysturnemose Rhabdoweisia cris-pata var tidligere ikke registrert i området. KystsalmoseHarpanthus scutatus som vokste langs elva, er noksåsjelden i Midt-Norge.

Håkon Holien og Tommy Prestø

VestlandsavdelingenÅrsmelding 1997-98Norsk Botanisk Forening, Vestlandsavdelingen hadde pr.15.10.1998 følgende medlemstall: A-medlemmer: 98, B-medlemmer: 41, livsvarige medlemmer: 7, æresmedlem:1. For øvrig er det tegnet ett C-medlemskap.

På årsmøtet i 1997 ble følgende styre valgt: Erik UtneVie (leder), Hilary Birks (kasserer), Aukje Hof (sekre-tær), John Arvid Grytnes og Sissel Hauge (styremed-lemmer). Varamedlemmer: Sylvia Peglar, Kjell S. Olsenog Gidske Andersen.

Fra januar 1998 har Sylvia overtatt kasserervervetetter Hilary. Fra mai 1998 har Aukje fungert som konstitu-ert leder, etter at Erik flyttet til Trondheim. Styret har hatt6 møter. Regnskapene er kontrollert av Steinar Handel-and og Bjørn Moe.

Møter31. mars. Professor Dag Helland (molekylærbiologisk in-

stitutt): Bruk av DNA-analyse i dagens forskning oghvilke muligheter denne teknikken gir innenfor bota-nikken. Stefan Ekman: Hvordan DNA-analyse kanbrukes i botanisk systematikk. 12 medlemmer tilstede.

28. april. John og Hilary Birks: The spring flora of theTaurus Mountains, Anatolia, Turkey. 26 tilstede.

12. mai. Bjørn Moe: Innføring i plantefotografering. 22tilstede.

22. september. Jan Rabben: Naturen i Sunnhordland. 26tilstede.

27. oktober. Årsmøte. Jennfrid Stellberg: Reiseskildringfra en tur til Kilimanjaro i februar. Aukje Hof: Lysbil-der fra foreningen sin ekskursjon til Øygarden i juni,samt lysbilder fra en tur til Nord-Jylland (Danmark).

Ekskursjoner 2. halvår 199821. juni: til ØygardenFemten deltakere møtte kl. 9.30 på rasteplassen rett nordfor Svelgen-sundet bru på Øygard sida. Lokal guide varStig Guntveit som skulle vise oss noen nye funn av bl.a.havburkne Asplenium marinum og hjortetunge Asple-nium scolopendrium.

Vi startet turen til fots på Turøyna hvor vi så på denminst marine forekomsten av Asplenium marinum, ca.30-40 m o.h. Andre stopp var på Storskori der vi så påytterligere to forekomster av A. marinum, hvorav denene var ganske stor. Fra Storskori kjørte vi videre nord-over til Rong kai. Herfra gikk turen videre med båt. Vihadde et stopp på Herdla halvøya for å se på en fore-

70 Blyttia 57(2), 1999

RogalandsavdelingenÅrsmelding 1998Rogalandsavdelingen har i år hatt 33 A-medlemmer, 58B-medlemmer og 2 C-medlemmer. I tillegg kommer 1 prøve-medlem. Medlemskontingent: A-medl. kr. 260, B-medl. kr.50, C-medl. kr. 40.

Styret har i 1997/98 hatt følgende sammensetning:formann: Gaute Slaattebræk, nestformann: Svein Imsland,sekretær: Styrk Lote, kasserer: Ingrid H. Engesland, va-ramenn: Inger Marie Paulsen og Torfinn Reve. Ekskur-sjonskomite for 1997/98: formann: Svein Imsland, med-lemmer: Haldor Bergsaker, Ove S. Førland, Leiv Krums-vik, Inger Marie Paulsen og Torfinn Reve. Revisor: JonasNygård.

komst av østersurt Mertensia maritima som sto i fullblomst. Turen fortsatte nordover, forbi Tjeldstø og Sturaog fra Ådneset vestover gjennom Kvernhusosen ogHattesundet til Nautnes. Underveis stoppet vi for å be-undre en stor og flott forekomst av Asplenium scolo-pendrium.

Fra Nautnes gikk turen sørover igjen. På Rossøynifikk vi se A. marinum og A. scolopendrium på en ogsamme lokalitet under en stor berghammer. Fra Rossøynikrysset vi over til Skogsøyni. Enorme krefter har skaptdette storslåtte klippe-landskapet; her var høye, bratteklipper og svære fjellhyller. Stig tok oss med til områdethvor tre arkitektstudenter ble tatt av brått sjø i september1996. En stor stein med navn til ofrene minnet om dennetragiske hendinga for to år siden.

Båtturen fortsatte videre sørover i ytterste «hav-leiet» med lette bølger. Sør for Blomvåg stod strandkålCrambe maritima i nydelig blomst. Her fant vi også knorte-starr Carex otrubae og buestarr Carex maritima. VedRong kai gikk vi land igjen. Siste stopp for dagen var påOno. Her så vi på en stor bestand av skjoldblad Hydro-cotyle vulgaris. Av andre arter vi fant her kan nevnesrustsivaks Blysmus rufus og havsivaks Schoenoplectusmaritimus.

Været var upåklagelig denne dagen: delvis skyet,forholdsvis varmt og nesten vindstille. Slike dager somman i løpet av året kan telle på én hand på disse kanter.Kl. 22.00 var vi tilbake i Bergen etter en lang men ufor-glemmelig dag.

Aukje Hof

24.-26. juli: helgetur til Besso på HardangerviddaJohan Havaas (1864-1956) botaniserte på Hardanger-vidda for 100 år sidan. Havaasgruppa i Granvin mar-kerte dette med ein tur til Besso turisthytte, der ein finnein del rike botaniske lokalitetar i nærleiken. 10 deltakararvar med, og turleiar var Severin Kjerland. 24. juli startame turen frå Tinnhølen, og botaniserte oss innover turist-stien mot Sandhaug og vidare til Besso. Me fann vanlegefjellplantar som fjelltjøreblom Lychnis alpina,fjellfrøstjerneThalictrum alpinum, fjellmarikåpe Alchemilla alpina, fjell-rapp Poa alpina og trefingerurt Sibbaldia procumbens.

Laurdag 25. juli gjekk turen mot Dimmedalen, sør-vest for Besso. Me gjekk turistvegen opp til brua overelva Besso, og fylgde elva på søraustsida oppover motBessvatnet. På vegen fann me blant anna ein bakke medstore mengder reinrose Dryas octopetala i blom. Fjell-veronika Veronica alpina, bergveronika Veronica fruti-cans, marinøkkel Botrychium lunaria og snøbakkestjerneErigeron uniflorus var også artar som vekte stor be-geistring hjå deltakarane. På ei fuktig grasmark like vedfann me også dvergjamne Selaginella selaginoides. Et-ter mange stopp og mykje fint å sjå kom me endeleg tilDimmedalen, målet for dagen. Nye artar for dagen varblant anna fjellnøkleblom Primula scandinavica og grøn-kurle Coeloglossum viride.

Dimmedalen er spesiell. Midt inne på flate vidda finnvi denne rike og frodige dalen med dei «hengande blome-beda». Hyller oppover fjellsidene dannar ei mengd far-gerike bed, med blant anna reinrose Dryas octopetala,


skoresildre Saxifraga adscendens, gulsildre Saxifragaaizoiodes, fjellsmelle Silene acaulis i både raud og kvitvariant, setermjelt Astragalus alpinus og blindurt Sileneuralensis ssp. apetala. Dessverre hadde sommaren sålangt vore våt og kald, og me var ei veke med godt vêr fortidleg ute til å sjå Dimmedalen frå si flottaste side. På vegned att til Besso fann me dvergsyre Koeniga islandicaog polarvier Salix polaris i eit fuktig snøleie nedanforSkjonarhaug.

Laurdag kveld vart dagens funn oppsummerte. Detviste seg med nærare ettersyn at det var kryssingamellom musøyre og polarvier Salix herbacea x polarisme hadde funne, ikkje polarvier Salix polaris.

Sundagen vart det ikkje lagt opp til felles botanise-ring. Vêret desse dagane var kjøleg med regnbyger. Slikhadde også sommaren vore til no, noko som gjorde at eindel planter ikkje var komne så langt som venta. Trassveret hadde me ein flott tur.

Liv Norunn Hamre

16. august: hagen på DamsgårdEn engere gruppe medlemmer møttes kl. 11.00 for engjennomgang av de forskjellige deler av Damsgårds-anlegget, opprinnelig fra 1780-årene. Turleder var pro-fessor Dagfinn Moe. Selve nyskapte hageanlegget påDamsgård hovedgård er i år ti år gammelt og har begyntå sette innholdet i anlegget, som i dag viser seg fra en finside. Det barokkanlegget som fremstår, er en fin restau-rering av selve anlegget. Om en hadde tatt hensyn til denreelle tidsforsinkelsen av hagemotene gjennom Europa,hadde det nok vært korrekt at anlegget hadde vært etsen-rennessanse anlegg. De få opplysninger vi har omdet tidligere anlegget, tyder også på dette.

Ekskursjonen tok for seg og diskuterte deler av tre-beplantning, busker, stauder og annueller, og diversesider ved innsamling, dyrkning, vedlikehold av slike an-legg ble omtalt.

En fullgod gjennomgang og registrering av gamleanlegg krever flere besøk gjennom sesongen. Deltakerneble oppfordret til dette, samtidig som det fremkom forslagom å foreta organiserte besøk på andre tider i seson-gen.

Dagfinn Moe

71Blyttia 57(2), 1999

Ekskursjoner våren 199824. mai: Fenes, RennesøyPå denne turen skulle vi se på de vårblomstrende plan-tene – spesielt vårmarihand Orchis mascula, som vok-ser rikt i edelløvskogen på Rennesøy. Vi fant da ogsåplanten flere steder i liene, noen steder i flotte bestanderlike ned til veien. Dessuten så vi store mengder tjære-blom Lychnis viscaria på knausene. Av øvrige vårtegnkan nevnes raggtelg Dryopteris pseudomas i fin lys grønnvårutgave, sandfaks Bromus sterilis, vårsalat Valeri-anella locusta, svarterteknapp Lathyrus niger, tofrøvikkeVicia hirsuta, vestlandsvikke V. orobus, stivdylle Son-chus asper ssp. glaucescens, perleforglemmegei Myo-sotis discolor, bakkeforglemmegei M. ramosissima,slakkstarr Carex remota, kystmaigull Chrysospleniumoppositifolium og skogfredløs Lysimachia nemorum. Ien mur stod det dessuten noen planter med fjorårsbladerav myk sisselrot Polypodium interjectum. Det ble i altregistrert 110 arter. 14 deltagere.

Svein Imsland

10. juni: Børaunen, RandabergEkskursjonen gikk fra Bøvika langs Børaunen til Sundethvor det ligger bunkerser fra tyskertiden. 9 personerdeltok på denne kveldsekskursjonen som ble gjennom-ført i et riktig guffent vær hvor det blåste en skikkelig kaldvestavind. Det første vi registrerte av mindre vanligearter var karve Carum carvi og lodnestorkenebb Gera-nium molle. Langs Bøvika vokste det store mengderstrandmelde Atriplex littoralis på toppen av tykke lag avgammel ilanddreven tang og tare. Innenfor rullesteins-vollen registrerte vi spredte planter av engstorkenebbGeranium pratense, en stor flate med salturt Salicorniaeuropaea og et fuktig parti med havsivaks Schoeno-plectus maritimus. Det ble også påvist et område med


Følgende møter er arrangert:11.11.97 Per Inge Berge holdt lysbildekåseri med tittelen:

«Botaniske opplevelser fra tropisk regnskog i Ecua-dor».

11.12.97 Foreningens tradisjonelle julemøte med lysbil-der fra sommerens ekskursjoner og egne utflukter.Dessuten la Svein Imsland frem resultatet av en un-dersøkelse av lokaliteter med sjeldne planter i fylket.

22.01.98 Morten Wahlberg holdt lysbildekåseri som hanhadde kalt: «Fra stuevinduet til Himalaya, planter ognaturlandskap».

24.02.98 Svein Imsland holdt lysbildekåseri kalt: «Väs-tergötlands blomsterprakt».

22.10.98 Årsmøte med lysbildekåseri av Martin Anfinnsenkalt: «Folk, planter og dyr i Øst-Afrika».

Botanisk Forening har i 1998 videreført arbeidet vedØksnevadtjernet hvor floraen i 4 felt kartlegges vår oghøst.

Da NBFs hovedforeningsekskursjon ble arrangert iRogaland 28.6-4.7, fungerte Rogalandsavdelingen vedSvein Imsland som guide til de lokaliteter det var verdt åse.

honningkarse Cardaria draba på noen få kvadratmeterstørrelse. På Børaunen lå et område som var oppdelt iutallige parseller ved hjelp av steingjerder. Her fant vibl.a. hanekam Lychnis flos-cuculi, kamgress Cynosuruscristatus, blodtopp Sanguisorba officinalis, harerugBistorta vivipara, hesterumpe Hippuris vulgaris og sjø-sivaks Schoenoplectus lacustris. På en liten flate nord-vest for parsellene fant vi grisnestarr Carex distansinnimellom fjøresauløk Triglochin maritima. Innenforstranden til Sundet fant vi flere tiggersoleier Ranunculussceleratus. I selve strandkanten vokste det en stor kraf-tig strandkålplante Crambe maritima omkranset av storeflater med frodige østerurtplanter Mertensia maritima.Det ble krysset av 107 arter.

Gaute Slaattebræk

14. juni: søndagstur til Sirevåg, HåVetafjellet ved Sirevåg er gjennomboret av tunneler ogbunkerser og er et av de viktigste krigsminnene i Hå fratyskertiden. Ettersom det tok mange år før Vetafjellet blefrigjort for folk flest, og ikke er blitt utsatt for beiting etterkrigen, har området vært et fristed for ville planter i om-trent 50 år. Det var derfor av interesse å få inventertområdet. 12 personer deltok.

Ved parkeringsplassen fant vi akeleiefrøstjerneThalictrum aquilegifolium, og ved oppstigningen til Veta-fjellet vokste det krossved Viburnum opulus. På Veta-fjellet, tett ved et lite tjern, fant vi to små bestander avsolblom Arnica montana. Ellers fant vi hovedsakelig plan-ter som en forbinder med en lynghei langs Jærkysten.Det ble krysset av 74 arter.

På stasjonsområdet på Sirevåg vokste det bl.a.blåmunke Jasione montana og vårskrinneblom Arabisthaliana.

Videre botaniserte vi langs den nydelige turstien fraSirevåg til Ogna som gikk parallelt med jernbanelinjen.Langs denne turstien fant vi bl.a. nikkesmelle Silene nu-tans, olavsstake Moneses uniflora, korallrot Corallorhizatrifida, knerot Goodyera repens, sypressvortemelkEuphorbia cyparissias og hvit jonsokblom Silene lati-folia.

På stasjonsområdet på Ogna fant vi geitskjeggTragopogon pratensis, ormehode Echium vulgare ogskavgras Equisetum hyemale.

Gaute Slaattebræk

26.- 28. juni: Holmavatn i Strand og HjelmelandkommunerVi var 8 deltagere som startet på turen inn til Holma-vatnet fredag kveld. Overnatting var ordnet i en hytteved vatnet. Holmavatnet ligger på 436 m o.h. og på gren-sen mellom Strand og Hjelmeland kommuner, øst for Jør-peland i Ryfylke.

Botaniseringen startet lørdag. Berggrunnen bestårav grunnfjell, med små innslag av kalkrikt sigevatn. Skogliabak hytta er blandingsskog, mest furu. Grense for detforeslåtte Longavatn barskogreservat følger toppene avHamrane rett nord for hytta, og både hytta og barskog-reservat ligger i Hjelmeland kommune. Nede ved Holma-vatnet, i vannkant, vokste myrkråkefot Lycopodiella inun-

72 Blyttia 57(2), 1999

Ekskursjoner høst 199817. august: til Vigdel i SolaÅ botanisere på Vigdel i Sola kommune er alltid spen-nende, for dette er virkelig et flott strandområde. Om-kranset av Vigdelsveten i sør og fjellknauser i nord, lig-ger sandstranda nesten som en lagune i det jærske land-skapet. Strandengene inneholder maritime avsetningerog berggrunnen består dessuten stedvis av kalkholdigemarmorbergarter.

Det første som møtte oss i sanddynene var mengderav kjerteløyentrøst Euphrasia stricta, sandsiv Juncusarcticus ssp balticus, sandstarr Carex arenaria, bakke-stjerne Erigeron acer ssp. acer og perlevintergrønnPyrola minor. Det vokser også nattfiol Platanthera bifolia,buestarr Carex maritima og vårmure Potentilla neu-manniana i dynene her, men disse lokalitetene ble ikkebesøkt fordi det var såpass seint på året.

Nedunder en fuktig bergskrent i søre enden avstranda lå kalkberget i dagen og der var det rikt. Det blebl.a. funnet blodstorkenebb Geranium sanguineum, ljå-blom Parnassia palustris, bakkesøte Gentianella cam-pestris ssp. campestris, teiebær Rubus saxatilis, flekk-

data og en fin bestand av gammel gråor Alnus incana,begge arter er sjeldne i denne del av Ryfylke. På deler avmyrdrag vest for hytta vokste bjønnbrodd Tofieldiapusilla og tvebustarr Carex dioica rikt. I og under små-berg med kalkrikt sigevann midt i skoglia ble det funnetbreiflangre Epipactis helleborine, fingerstarr Carexdigitata, hårstarr C. capillaris, dvergjamne Selaginellaselaginoides og kranskonvall Polygonatum verticillatum.I skoglia nedfor ble det søkt etter brudespore Gymna-denia conopsea. Planten er registrert her tidligere, menble ikke gjenfunnet. Derimot vokste rike bestander avfjelltistel Saussurea alpina, gulstarr Carex flava og hvit-bladtistel Cirsium helenoides.

På nordsiden av Hamrane, innenfor den foreslåttegrensa til barskogreservatet, ble det registrertgrønnburk-ne Asplenium viride, fjellsyre Oxyria digyna og småtve-blad Listera cordata. Ned gjennom skoglia mot Forenes-vatnet gledet vi oss over gammel «trollskog» av furu,med enkelte tre som har en registrert alder opp til 480 år.Her ble det også funnet en bestand av skrukkelav Platis-matia norvegica på en bergvegg. Hele området haddeen rik flora av oseanisk moser og lav. På nordøstsidenav Hamrane, i kanten av et myrdrag, ble det registrertkrusetistel Carduus crispus og vanlig kystmyrkleggPedicularis sylvatica ssp. sylvatica.

Søndag morgen møtte oss med kraftig regnvær somfortsatte resten av dagen. På tross av været ble turenlagt til vestsiden av Holmavatnet, opp dalføret som lokaltkalles «Gudbrandsdalen». I kanten på en liten bakkemyrble registrert småtveblad, bjønnbrodd og korallrot Coral-lorhiza trifida. I og under liten bergvegg på østsiden avet tjern på 499 m o.h., ble det funnet rødsildre Saxifragaoppositifolia og taggbregne Polystichum lonchitis. Slire-starr Carex vaginata fantes overalt i området. Totalt bledet funnet 145 arter på turen.

Ove S. Førland


grisøre Hypochoeris maculata og dvergmispel Cotone-aster scandinavicus. Videre langs stranda fant vi blod-topp Sanguisorba officinalis, kildeurt Montia fontana,jærsiv Juncus foliosus, småstorkenebb Geranium pusil-lum, berghøymol Rumex crispus ssp. microcarpus ogsverdlilje Iris pseudacorus, mens det i et myrparti vokstehanekam Lychnis flos-cuculi og dikeforglemmegei Myo-sotis laxa ssp. cespitosa.

Vi fortsatte over en ås og ned til to små tjern som låhelt inntil bergryggen mot storhavet. Her ble det funnetkysttjønnaks Potamogeton polygonifolius og pollsivaksSchoenoplectus tabernaemontani, m.m. Husdyr beitetdette området.

På tilbaketuren fant vi kvitbladtistel Cirsium helenio-ides, mer perlevintergrønn Pyrola minor foruten kyst-løvetann Taraxacum obliquum og dverglin Radiola lino-ides. Turen som var et samarbeid mellom Stavanger Tu-ristforening og Botanisk forening samlet 15 deltagereunder en regntung himmel.

Svein Imsland

26. august: kveldstur til Klepp stasjon og Laland iKlepp (LL0719 og LL0718)Jernbanen går her like innanfor Frøylandsvatnet og diforer det ikkje beite i strandkanten. Dei fleste strandengenepå Jæren er svært nedbeita. På Klepp stasjon gjekk detfør ut kloakk i stranda og då var det gjørme som luktavondt, men nå er bekkene mykje reinare og tett vegeta-sjon dekkjer staden.Det er mest skogrøyrkvein Calamagrostis purpurea ogtakrøyr Phragmites australis, men og kjempepiggknoppSparganium erectum, breitt dunkjevle Typha latifolia,myrrapp Poa palustris, gul nøkkerose Nuphar lutea ogåkermynte Mentha arvensis. Det at det vaks tiggarsoleieRanunculus sceleratus, nikkebrønsle Bidens cernua ogflikbrønsle B. tripartita tyder på litt forureining.Turen gjekk så sørover til Laland. I stranda her vaksmest skogrøyrkvein Calamagrostis purpurea, flaskestorrCarex rostrata og gulldusk Lysimachia thyrsiflora. Herfanns og fredlaus Lysimachia vulgaris, myrsnelle Equi-setum palustre og blodtopp Sanguisorba officinalis. Formange år sidan vaks det og sennegras Carex vesicaria,men den var nå borte og overvaksen av øyrevier Salexaurita.7 deltakarar ver med.

Torfinn Reve

6. september: sopptur til Kleivadalsvatnet i Sand-nes (LL2136 og LL2236)Området var skog med litt myrar og vatn. Det fanns mestbjørk Betula pubescens og furu Pinus sylvestris, menog litt osp Populus tremula og sommareik Quercus robur.Undervegetasjonen var mest einer Juniperus communis,blåtopp Molinia caerulea og blåbær Vaccinium myrtil-lus. Marka var ganske tørr. Det var fleire hytter medvegar til desse.

Vanlegaste soppane var bleik piggsopp Hydnumrepandum, brunskrubb Leccinum scabrum og spiss gift-slørsopp Cortinarius rubellus.

Av andre kan nemnast smørsopp Suillus luteus, seig

73Blyttia 57(2), 1999


kusopp S. bovinus, traktkantarell Cantharellus tubae-formis, kantarell C. cibarius, eldkjuke Phellinus igniarius,raudnande fluesopp Amanita rubescens, holriske Lacta-rius trivialis, gråriske L. vietus, fløyelsrøyrsopp Boletussubtomentosus, reddikmusserong Tricholoma album,grønkremle Russula aeruginea, mild gulkremle R. claro-flava, furutårekremle R. sardonia, blåkjøtbukkesoppCortinarius camphoratus, rynkeslørsopp C. elatior,kransslørsopp C. triumphans og silkesnyltehatt Astero-phora parasitica.

14 detakarar var med.Torfinn Reve

13. september: moseekskursjon til Oltesvik vedHøgsfjorden, Gjesdal kommune (kbl. 1212I, LL3427).Turen ble arrangert med bakgrunn i økende interesse formoser i forreningen og de 10 fremmøtte kunne nyte detfine høstværet.

Lokaliteten er rik på vestlige arter og ligger i et om-råde med høg luftfuktighet. Området er ellers variert medtanke på ulike biotop/ habitat og substrat. I overkant av110 mosearter ble registrert på turen.

På berg i dagen ved Oltesvik kraftstasjon voksteflere arter som indikerer noe rikere/ basisk berggrunn:kalkkammose Ctnidium molluscum, bekkevrangmoseBryum pseudotriquetrum, putevrimose Tortula tortuosa,stråmose Anomobryum filiforme, blomstermose Schi-stidium apocarpum coll..

På sementfuger i en mur her forekom rødfotmoseBryoerythrophyllum recurvirostris og murtustmose Tort-ula muralis. Ellers forekom flere mer nøysomme artersom pelssåtemose Campylopus atrovirens, kystbinne-mose Polytrichastrum formosum og flere gråmosearterRacomitrium spp.

I bjørkeskogen øst av kraftstasjonen forekom stor-stylte Bazzania trilobata, fjærmose Ptilium crista-cast-rensis, kystjamnemose Plagiothecium undulatum, kyst-kransmose Rhytidiadelphus loreus m.fl.

På en fuktig bergvegg her ble dronningmose Hooke-ria lucens, mattehutremose Marsupella emarginata,vengemose Douinia ovata, stripefoldmose Diplophyllumalbicans, trådflokemose Heterocladium heteropterum,bergpolster Amphidium mougotti, kaursvamose Tricho-stomum tenuirostre, og krusfellmose Necera crispa settsammen med hinnebregne Hymenophyllum willsonii.

I restene av en gml. kultureng (gjengroing) sørøst forkraftstasjonen, vokste engmose Rhytidiadelphus squar-rosus, storbjørnemose Polytrichum commune og på opp-stikkende berg, bakkefrynsemose Ptilidium ciliare, kyst-skjeggmose Barbilophozia atlantica, nervesotmoseAndraea rothii m.fl.

Videre gikk turen mot nordøst, gjennom en fuktheimed dvergtorvmose Sphagnum tenellum, blanktorvmoseS. subnitens, heitorvmose S. strictum, stivtorvmose S.compactum, horntorvmose S. auriculatum, blåmoseLeucobryum glaucum og muslingmose Mylia taylorii.Flere steder her, forekom purpurmose Pleurozia pur-purea sammen med heigråmose Racomitrium lanugi-nosum og gullhårmose Breutelia chrysocoma.

I et eldre lysåpent plantefelt av bergfuru Pinus cfmugo vokste mørkprikket vokssopp Hygrophorus pustu-latus.

Turen gikk videre inn i en interessant bjørk- furu-sumpskog med en del rotvelta trær i feltskiktet. På en-kelte av disse stammene var larvemose Nowellia curvi-folia fremtredende. Ellers ble trollurt Circaea alpina, ragg-telg Dryopteris affinis ssp. borreri, broddtelg D. carthus-iana og storthujamose Thuidium tamariscinum regis-trert her.

Sumpskogen gikk over i en markert bekkekløft somdrenerte ut i fjorden. På vestsiden av kløften vokste krans-konvall Polygonatum verticillatum, skrukkelav Platismatianorvegica og en ubestemt stryelav Usnea sp. Videreforekom arter som fjordtvebladmose Scapania nemorea,kysttvebladmose S. gracilis, heimose Anastrepta orcad-ensis og kysturnemose Rhabdoweisia crispata. Hinne-bregne vokser rikelig i nedre del av kløften. I selve bek-ken forekom kjølelvemose Fontinalis antipyretica, bekke-tvebladmose Scapania undulata og bekkeklomose Hygro-hypnum ochraceum.

De mest interessante artene ble bestemt ved hjem-komst, her kan nevnes rødstilkflette Hypnum imponens,klovmose Harpalejeunea ovata som vokste rikelig overkystbandmose Metzgeria conjugata og en hinnemosePlagiochila cf punctata/spinulosa, som trenger nær-mere bekreftelse. Disse artene ble samlet fra bekke-kløften, som sammen med sumpskogen utgjorde den mestinteresssante delen av området. Ellers ble en vrang-mose Bryum cf bicolor samlet ved berget ved kraftsta-sjonen.

John Inge Johnsen

SørlandsavdelingenEkskursjoner 19976. juni: Hille i Mandal kommuneCa. 100 m nord for brygga i Sjøbodvik (MK 031,328),vokste det en pen bestand med gulltvetann Lamiastrumgaleobdolon, tilsynelatende helt forvillet i veikanten. Vitok så båt over til Hille, hvor vi fulgte veien til de to van-nene innpå øya. Her var det store bestander med smaltdunkjevle Typha angustifolia og myrkongle Calla palus-tris, begg er sjeldne planter her i distriktet. Turen gikk såtvers over øya til Hilletoppen, Hillevågen og til en bukt påsørvestsiden, men det var en heller triviell flora vi fant,stort sett bare eikekratt. I en hage midt inne på øya –«Fredheim» fra 1911 (MK 026,311) – ble avblomstredeeksemplarer av villtulipan Tulipa sylvestris beskuet. Aveieren (83 år gammel dame) fikk vi opplyst at det varhennes mor som hadde plantet den, kanskje hentet fra etannet sted på øya. Vi fant også villtulipan i store bestan-der i eng i en frukthage på Nakkøya (MK 025,320).

Per Arvid Åsen

22. juni: Hisåsen i Lillesand kommuneHisåsen er kjent som en gammel klebersteinslokalitet,med tilhørende rik flora. En kan se merker etter uttak av

74 Blyttia 57(2), 1999

gryter av forskjellige størrelser. Ved klebersteinsgruva(MK 649,637) var furuvintergrønn Pyrola chloranthabeste funn. I Askedalen (MK 658,635) ble begerhagtornCrataegus rhipidophylla innsamlet. Et rikt området blefunnet nord for Blautetjern (MK 657,632), her var obser-vasjon av skogfaks Bromus benekenii turens botaniskehøydepunkt.

Per Arvid Åsen og Anders Grimnes

Ekskursjoner 199810. juni: Gimlemoen (tidligere militærleir, nå Høg-skolen i Agder) i KristiansandLeiren er nå under overtakelse av HiA, og i forbindelsemed denne store utbyggingen er det gravearbeider fleresteder. Det skal bli spennende å se hva som etter hvertdukker opp av flora! Leiren kan også karakteriseres somet gammelt parkområde. Turen startet ved Vestre port,opp til Befalsmessa, tvers over hele leiren til Østre portog tilbake til utgangspunktet. Vi fant mange planter vikunne glede oss over, men dagens absolutte høyde-punkt var en stor bestand av hvitsmyle Aira caryophylleapå tørrbakke i en uklippet plenutkant foran bygning 81(MK 410,473). (Her skal nevnes at neste dag haddeplenklipperen vært i aksjon, og det var svært vanskelig åfinne planten igjen!) Oppe ved Befalsmessa (MK 409,472)noterte vi oss hvit jonsokblom Silene latifolia ssp. albaog fuglestjerne Ornithogalum angustifolium som ugras(?) i gamle bed, og svære megder med småstorkenebbGeranium pusillum og vårarve Cerastium semidecan-drum i en gammel plen. Omtrent midt i leiren sto ett individmed geiteskjegg Tragopogon vulgaris. Det var selvsagtmange gamle og interessante haveplanter gjenståendepå området, men dette blir et eget kapittel for seg. Dog vilvi nevne her den imponerende storbladete Populuslasiocarpa ved bygning 92 (MK 412,473), ja så var detalle asalene da! Det må være minst tre arter på området,svensk asal Sorbus intermedia, sørlandsasal S.subsimilis og en foreløpig ubestemt art/sort (alle i her-barium KMN). Vi nevner til slutt villtulipan Tulipa sylvest-ris som ugras i bed nær Østre port (MK 415,473). Kryss-listen endte opp med 144 arter. 8 deltakere.

17. juni: Flørenes i Lillesand kommuneI Breivig (MK 657,560) sto et par individer med strandkålCrambe maritima i steinet strand. Planten må være ispredning i Agderfylkene, den finnes stadig på nye ste-der. Turen gikk nå gjennom typisk Sørlandsterreng medmye krattskog av eik, hvor vi gledet oss over tannrotCardamine bulbifera og lundhengeaks Melica uniflora.Et søkk ved Flørodden (MK 659,559) var usedvanlig fro-dig, vi kan nevne mye blåveis Hepatica nobilis, vår-marihand Orchis mascula, nesleklokke Camapnula tra-chelium, skogkløver Trifolium medium og rundskolmAnthyllis vulneraria mm. Tilbake til Flørenes (MK 657,563)kom vi over en usedvanlig fin tørrbakke med kystgrisøreHypochoeris radicata, tofrøvikke Vicia hirsuta, sommer-vikke Vicia sativa ssp. nigra, perleforglemmegei Myosotisdiscolor, bakkeveronika Veronica arvensis, musekløverTrifolium dubium, smalkjempe Plantago lanceolata og

strandløk Allium vineale. På krysslisten sto det til slutt163 arter. 12 deltakere.

Per Arvid Åsen

21. juni: Unnerøy i Lindesnes kommuneUnnerøy er preget av å ligge i Spangereidtrinnet, ei en-demorene etter isens tilbaketrekning for om lag 13 000 årsiden. Noe overraskende fant vi et jordbrukslandskapmed flere gårdsbruk i et ellers utpreget klippelandskap.Vi undersøkte en rekke små sandstrender og rullestein-strender. Floraen var nokså artsfattig, men med spesi-elle arter. På ei lita sandstrand i vest vokste det storemengder med strandarve Honkenya peploides og sand-starr Carex arenaria. I den tørre sandjorda innenforstrendene var gulmaure Galium verum, sandarve Arena-ria serpyllifolia og lodnefaks Bromus hordeaceus van-lige. I ei lita sørvendt ur helt sør på øya stod det en finbestand med firtann Teucrium scorodonia. Anders Smithog Gunvor Bragdø Smith som bor og driver en av går-dene på øya var botanisk interesserte og ble med påturen. Det stod mye bl.a. mye villtulipan Tulipa sylvestrisi hagen deres. Mor til Anders, Anlaug Smith hadde plan-tet inn blåveis Hepatica nobilis som hun hadde tatt medfra Telemark på 1960-tallet, i skogkanten bak gården.Her trives den godt og er nå i spredning. Med stort ogsmått var vi 11 med på turen.

Asbjørn Lie


Telemark BotaniskeForeningÅrsmelding for 1998Ved årsmøtet 1998 hadde TBF ca. 240 medlemmer.Styret og komitéer 1998: Styremedlemmer: CharlotteBakke, Esther Broch, Bjørn Erik Halvorsen, Thor Wiers-dalen. Kasserer: Olaf Svendsen. Varamedlem: MålfridS. Ergon. Turkomitéen: Bjørn Erik Halvorsen (leder), Mål-frid S. Ergon, Roger Halvorsen. Listera-komité: CharlotteBakke, Priscilla Hansen, Grete Stendalen. Flora-atlas:Petter Eriksen, Roger Halvorsen. Revisor: Oddveig Ski-fjeld. Valgkomité: Rolf Ergon, Bjørn Lervik, Lise Stokstad.Møter

De 8 medlemsmøtene i løpet av året hadde følgendeprogram:24. oktober 1997: Årsmøte med foredraget: Fra Sør-

Kinahavets jungel til Sørøst-Asias høyeste fjell (KjellAadnevik).

12. november 1997: Bilder fra Møn i Danmark (HaraldStendalen).

5. desember 1997: Julemøte med bilder fra sommer-ekskursjonen til Västgötaland.

27. januar 1998: På tur i Alpene (Øystein Ruden).26. februar 1998: De små detaljer (Finn Wischmann).11. mars 1998: Blomstrende sommerminner (ved foren-

ingens medlemmer).25.mars 1998: Jeg velger meg….(Tore Kjærra med bil-

der fra Christiansø og Bornholm, Bjørn Erik Halvor-sen – «Med Johannes Lid på Kreta»).

23. september 1998: Bilder fra Madeira (Inger Lise

75Blyttia 57(2), 1999

Wiersdalen).I løpet av perioden har det også blitt arrangert tre

aktivitetskvelder.Foreningens medlemsblad Listera har kommet ut med

to nummer siste år. Det har blitt avviklet to kveldsturer,fem dagsturer, to weekend-turer og en ukesekskursjontil Møn i Danmark.

Ekskursjoner sommer og høst199820.-27. juni: til Møn i Danmark Referat fra turen finnes i et eget hefte. Dette er kun etkort resymé. Vi hadde base på Pension Elmehøj I Elme-lunde, hvor vi i nærheten fant krypmure Potentilla reptans,musekløver Trifolium dubium, åkerstorkenebb Geraniumdissectum, blåmaure Sherardia arvensis og åkermari-kåpe Aphanes arvensis.Søndag besøkte vi først Høvdblege Bakker hvor vi fikkse praktfull berglin Linum austriacum, esparsett Ono-brychis viciifolia, og de siste etternølere av purpurnøkkelOrchis purpurea. Vi gjorde en kort stopp ved Bødker-mosen for å se på kongsmarihand Dactylorhiza majalisfør vi kjørte til fyret ved Busene Have og gikk nordoverlangs klinten. Opplevelsene bød bl. a. på åkermarimjelleMelampyrum arvense, tindved Hippophaë rhamnoides,naverlønn Acer campestre og stor gjeldkarve Pimpinellamajor.Mandag ble vi guidet av Liv Ravnsted-Larsen i Klinte-skogen ved vandrerhjemmet. Vi fikk se dvergtistel Cir-sium acaule, salepsrot Anacamptis pyramidalis, skog-høymole Rumex sanguineus, bergfaks Bromus ramosusog flotte eksemplarer av stor skogfrue Cephalantheradamasonium. Før vi avsluttet dagen besøkte vi StoreKlint hotell hvor, det finnes munkehette Arum maculatumog et stort felt med rød skogfrue Cephalanthera rubra.Tirsdag besøkte vi Ulvshale hvor vi fikk se hvitlegg-soleie Ranunculus baudotii, ulike former av småvass-soleie Ranunculus aquatilis, lundstjerneblom Stellariaholostea, tarmvrirogn Sorbus torminalis, stripekløverTrifolium striatum, engelsk skjørbuksurt Cochlearia ang-lica og strandkarse Lepidium latifolium.Onsdag var «fridag», men likevel kan nevnes rapporterom kjempesnelle Equisetum telmateia og svartsennepBrassica nigra øst for Klintholm havn, og lodnevikke Viciavillosa, stortrollurt Circaea lutetiana og mongolspring-frø Impatiens parviflora ved Fanefjord.Torsdag gikk vi i sanddynene ved Mågenakken. Herfrakan nevnes sandfaks Bromus sterilis, strandflatbelgLathyrus japonicus ssp. maritimus, filtpestrot Petasitesspurius, sandsvingel Festuca polesica, kuleullurt Filagovulgaris, strandtorn Eryngium maritimum, taresaltgrasPuccinellia capillaris, skjoldblad Hydrocotyle vulgarisog gul frøstjerne Thalictrum flavum. Etterpå besøkte vihedelandskapet på den andre siden av landeveien ogfant heisiv Juncus squarrosus, ballastsoleie Ranunculussardous og strandtiriltunge Lotus glaber.Fredag gikk vi i Klinteskogen nord for Store Klint hotellog fant avblomstret lundfiol Viola reichenbachiana,spolebusk Euonymus europaeus, lundkarse Cardamine


impatiens, skogfredløs Lysimachia nemorum og stor-jonsokkoll Ajuga genevensis.

9. august: til Ramnes og Våler i Vestfold (fellesturmed Larvik Lokallag)(Dette referatet og de følgende er resyméer fra TBF’sårsrapport for 1998.)Ved Molandsvannet fant vi bl. a. småpiggknopp Spar-ganium natans, rusttjønnaks Potamogeton alpinus, siv-blom Scheuchzeria palustris, breiull Eriophorum lati-folium og kjevlestarr Carex diandra. Ved et lite tjern vedStorås fant vi brunmyrak Rhynchospora fusca, dikesol-dogg Drosera intermedia, trolig hybriden mellom rund-soldogg og smalsoldogg D. rotundifolia x longifolia, mygg-blom Hammarbya paludosa og breiull Eriophorum lati-folium. På veien tilbake viste Trond Grøstad oss flerespennende lokaliteter ved Larvik, bl. a. buesøtgrasGlyceria declinata ved Hummerbakken.

14.-16. august: til RisørVi overnattet på Furumo Gjestehus. I Risør finnes enrekke spennende ballastforekomster, og noen hage-flyktninger kan man også kommentere: HøstberberissBerberis thunbergii, skjermsløyfe Iberis umbellata,bredflatbelg Lathyrus latifolius, ramkarse Coronopusdidymus, nonsblom Anagallis arvensis, nesleskjellfrøGalinsoga ciliata, småkattost Malva neglecta og by-vortemelk Euphorbia peplus.

Et besøk på Finnøya ga saltsiv Juncus gerardii,dverggyllen Centaurium pulchellum, ormehode Echiumvulgare og hundepersille Aethusa cynapium. Et besøkpå Lekerøya ga strandvortemelk Euphorbia palustris,strandkryp Glaux maritima, strandkjeks Ligusticumscoticum, saltbendel Spergularia salina, moskuskattostMalva moschata og småstorkenebb Geranium pusillum.

23. august: til Bråtøy, Skåtøy ved KragerøBl. a. dette ble funnet: Strandvortemelk Euphorbiapalustris, apotekerkattost Malva sylvestris, strandkarseLepidium latifolium, asparges Asparagus officinalis,strandkjeks Ligusticum scoticum, knortestarr Carexotrubae, klourt Lycopus europaeus, skruehavgras Rup-pia cirrhosa, åkerveronika Veronica agrestis, åkervorte-melk Euphorbia helioscopia, stormjølke Epilobium hirsu-tum, tiggersoleie Ranunculus sceleratus, saltbendelSpergularia salina, småhavgras Ruppia maritima, ektemalurt Artemisia absinthium, frømelde Chenopodiumpolyspermum, bergsvineblom Senecio sylvaticus,strandrisp Limonium humile, dverggyllen Centauriumpulchellum, knerot Goodyera repens (avblomstret) oghundepersille Aethusa cynapium. Som avslutning tok vien tur bortom Grønnåsen for å se på falkbregne Poly-stichum aculeatum, raggarve Cerastium brachypetalumog buskvikke Hippocrepis emerus. Noen dro også bortomValberg for å se på byvortemelk Euphorbia peplus, fyltkrypmure Potentilla reptans, orientveronika Veronicapersica og kjempesøtgras Glyceria maxima. På vei til-bake til Grenland ble det også stoppet ved sørlandsvikkeVicia cassubica ved Helle og rødsmelle Silene armeriaved Fossing.

76 Blyttia 57(2), 1999

ØstlandsavdelingenÅrsmelding 1997-98Medlemssituasjon pr. oktober 1998: A-medlemmer: 310,B-medlemmer: 80, C-medlemmer: 11, livsvarige medlem-mer: 29, æresmedlemmer: 1, friabonnementer Firbladet:19.

Styre og komitéstruktur valgt på årsmøtet 22.10.1997:Styret: leder Snorre W. Steen, nestleder Jorunn HaugenBarrow, sekretær Siri Fjellheim, kasserer Tove M. Gabriel-sen, naturvernansvarlig Kjell Tore Hansen, redaktør forFirbladet Hege Sjølie, styremedlemmer Kristina Bjurekeog Elin Conradi. Revisorer: Stein Flatby, Elmar Marker.

6. september: sopptur til Ringsjø i BambleArtsutvalget ble begrenset denne gang, men vanlig kan-tarell Cantharellus cibarius, traktkantarell C. tubaefor-mis, trompetkantarell C. x anthophus, kremler Russulaspp., granmatriske Lactarius deterrimus, rødnende flue-sopp Amanita rubescens, ringløs fluesopp A. vaginata,lys piggsopp Hydnum repandum, gul piggsopp H.rufescens, rødskrubb Leccinum versipelle og brun-skrubb L. scabrum bør nevnes.


Larvik lokallagÅrsmelding 1997-98Styret har det siste året bestått av: Tor Melseth (leder),Arne Nilsson (sekretær), Eivind Helmer Hansen (kasse-rer), Trond Grøstad og Helga Hvatum (styremedlemmer)og Anne Borander og Inger Trondsen (varamedlemmer).Kjell Tinghaug har vært revisor, og valgkomiteen har be-stått av Solfrid Bosheim, Anne Borander og JorunnBarrow. Antallet medlemmer har holdt seg stabilt siden ifjor, og vi har for tiden ca 85 medlemmer.

Flora-atlasprosjektet er nå ferdig trykket opp, mendet blir holdt à jour, da det stadig dukker opp noe nytt.

Fagus blir utgitt med to nummer i året, og dette erplanlagt å fortsette.

Det var planlagt et kurs i fjor, som skulle finne sted iSandefjord. Men liten påmelding gjorde at vi måtte avlysedet. Vi håper å komme sterkere tilbake i 1999.

Ekskursjonsreferat høsten 199820. august til Gunnerød i HedrumDet var bare fire personer som var med på denne turen.Det får vel både været og kolliderende arrangementer taskylden for. Turleder var Arne Nilsson. Vi parkerte vedHagenes bru, og derfra fulgte vi en grusvei inn til selveGunnerød-området, som er et vernet kulturlandskap. Vedsankthanstider fant vi bl.a. solblom Arnica montana heroppe. Den var selvfølgelig avblomstret nå, men mangeandre planter så vi, bl.a. skogvikke Vicia sylvatica, filt-kongslys Verbascum thapsus, springfrø Impatiens noli-tangere, åkervindel Convolvulus arvensis, skogsvinerotStachys sylvatica, hanekam Lychnis flos-cuculi, nyse-ryllik Achillea ptarmica og strutseving Matteuccia struthi-opteris.

Møtekomité: Aslaug Hagen, Astrid Byre, Oddmund Ytre-horn. Ekskursjonskomité: Nina Sletvold, Tore Berg, Øy-stein Ruden, Knut Rydgren, Finn Wischmann. Lokalflora-komité: Odd Stabbetorp, Tore Berg, Harald Bratli, JohnMagne Grindeland, Øystein Ruden, Knut Rydgren, NinaSletvold, Jan Wesenberg, Finn Wischmann. Arrange-mentskomité: Solveig Slaatta, Eli Fløtaker, Jorunn Hulbak-viken, Inger-Johanne Lillehagen.

Møter19. november. Per Arvid Åsen: Glimt fra vårfloraen i

Portugal.3. desember. Anna-Elise Torkelsen: Vårens gleder til vin-

terens nytte. Meldestokk, skvallerkål, brennesle ogannet ugras – er det bare unyttig?

28. januar. Håvard Østhagen, Harald Bratli, AstridBusengdal, Odd Stabbetorp: Ringerike. Flora og trus-ler i et av Norges botanisk rikeste områder.

25. februar. Lars Løvold (Regnskogsfondet): Tropiskregnskog. Verdens viktigste spiskammer, apotek oggenbank.

25. mars. Øystein Ruden: En av mine favorittfamilier –ertefamilien.

22. april. Eli Fremstad: Baltikum – noe velkjent, noe nytt,litt eksotisk.

13. mai. Per Sunding: Pollineringsvandring i Botanisk hagepå Tøyen.

23. september. Sommerens bilder.21. oktober. Årsmøte. Finn Wischmann: Små botaniske

detaljer.

NBF-ØLAs barnetilbud – Hemulene:arrangementer 19983. februar. Tema: eksotiske planter i veksthusene på

Tøyen. Vi begynte årets program med et innemøte iveksthusene hvor Kristina Bjureke, Astrid Skrindoog Kjell Tore Hansen snakket om frukter og frem-mede planter. Det var over 50 deltakere, og vi deltefolk inn i grupper. Avslutningsvis fikk alle barn tastiklinger av pelargonium med seg hjem.

29. mars. Tema: trær og busker vinterstid. Ledere: JanWesenberg og Odd Stabbetorp. 20-25 voksne ogbarn oppdaget blåveis og andre vårplanter, grilletpølser ved stranden og avsluttet med å lete etter dyrog annet ved strandkanten.

26. april. Tema: vårblomster. Vårtur med 16 deltakere (iregnvær) med Astrid Skrindo og Jan Wesenberg.Une Hyggen Rosland har levert en flott artsliste med25 plantearter (f.eks. svartburkne, blåveis, gulveis,vårrublom, hvitbergknapp og alm med blomster), sombarna oppdaget, til Hemulpermen.

10. mai. Tema: båttur til Hovedøya. Ledere: Gunvor Berge,Torborg Galteland og Anders Often. Lederne haddereist over noen dager i forveien og laget en naturstisom barna gikk etter spisepausen.

21. mai. Tema: kulturlandskap og nyttevekster. Vandringtil Sarabråten i Østmarka, med mange stopp hvorlederne Sigurd Engelhart og Hanne Sickel fortalte ommer eller mindre spiselige planter. Det var mye nytt ålære for både voksne og barn. Vel framme på den

77Blyttia 57(2), 1999


Ekskursjoner høsten 199830. august til Puttjerna i Østmarka, OsloEkskursjonen ble planlagt for å ta en titt på Puttjerneneetter skadene i forbindelse med Romeriksporten.Ekskursjonslederen pluss den ene delktakeren som møtteopp til denne ekskursjonen, startet i vått vær fra parke-ringsplassen ved Østmarksetra, men været ble riktig brautover dagen. Vi gikk veien inn til Sarabråten og på stiderfra via østsida av Kroktjern. Nær Østmarksetra, vedbrakka som står ved Sarabråtveien nede ved Ulsrudvann,var det dukket opp stripetorskemunn Linaria repens –den ser ut til å bre seg fra en primær introduksjon inærheten av Korketrekkeren. Vi så også på forekom-sten av ballastsiv Juncus tenuis ved badeplassen iUlsrudvann (lokaliteten kalles lokalt «Pissebukta»). Ar-ten er svært tallrik her på våt, delvis forsumpet og delviserodert grasplen. Ved nordvestenden av Kroktjern så vikranskonvall Polygonatum verticillatum. Fra denne en-den av Kroktjern var det lagt ut vannledning over tilPuttjerndalen, en strekning på ca 1 km tilsynelatendeuten en skjøt (hvordan får de det til?). I Puttjerndalen sørfor Søndre Puttjern er det frodig storbregneskog med litttrollurt Circaea alpina. Ved selve Puttjernene var tråkk-og kjøreskadene i forbindelse med alt oppstusset og un-dersøkelsene langt mer iøynefallende enn skadene pågrunn av tunellen. Langs hele Søndre Puttjerns vestsidevar torvmatta helt nedtråkket og erstattet av en bred sti itorv. Vi fant litt hvitmyrak Rhynchospora alba i rester avflytetorv. Nordre Puttjern var omtrent like nedsunket sompå bildene vi hadde sett i avisene, og vi så den nedrastebremmen av trær rundt, samt setningsskader og sprek-ker i skogbunnen rundt. Et større område var omgitt avrødt plastgjerde og merket som farlig område. Likevelsyntes ideen om hogst av et større område fordi skogenskulle være «ødelagt», helt meningsløs. Vi fant ikke noenarter av spesiell interesse ved tjernet.

På tilbakeveien fant vi ikke ca 200 m øst for søren-den av Lutvann, ved en sti, en grov, mosegrodd ur meden del fine arter: skogsvinerot Stachys sylvatica, krans-konvall Polygonatum verticillatum, tysbast Daphnemezereum, trollbær Actaea spicata, krattfiol Viola mira-bilis, skogvikke Vicia sylvatica, blåveis Hepatica nobilis,lind Tilia cordata, kantkonvall Polygonatum odoratum ogvårerteknapp Lathyrus vernus. Alt dette er i og for segtidligere kjent i Lutdalen-Sarabråten-området, men meddagens stadige forstyrrelser i området er det likevel hyg-

gamle husmannsplassen lagde Sigurd og Hanne urte-lapper på medbragt stormkjøkken og serverte karve-suppe. Selv om det begynte å småregne, så kostealle seg (ca 30 deltakere) med den spennende ma-ten.

7. juni. Tema: trær. Kun 6 personer møtte opp, og ledervar Kjell Tore Hansen. De hadde en fin tur på Bygdøyog tenkte trær fra mange synsvinkler, bl.a. bruktebarna fettstifter og gned løvblad mot papir for å fåfrem artenes karakteristiske mønster.

15. august: sopptur nr. 1. Selv om det var regn og tåkeoppe på Grefsenkollen, møtte vel 40 små og storedeltagere opp for å bli guidet av Gro Gulden. Turengikk rundt Trollvann, og det ble funnet mye sopp,mest kremler av forskjellige slag, men også ekte kan-tareller, piggsopper og skrubber.

23. august. Tema: frøspredning. Vi hadde tre guider iBotanisk hage: Anne Brysting, Odd Stabbetorp ogKristina Bjureke, og de sto på forskjellige plasser ihagen og demonstrerte ulike former for frøspredning.Mellom stasjonene var det utplassert 10 spørsmål.Omtrent 25 personer gikk rundt i praktfullt sommer-vær.

6. september. Tema: skolehager. Helge Høeg viste fremde rundt 50 slagene av grønnsaker og frukt som dedyrket på Øraker skolehage. Alle fikk med seg litt avhvert hjem til lørdagsmiddagen. Etterpå viste AndersOften den rike ugrasfloraen i denne lille oasen.

20. september: sopptur nr. 2. Klaus Høiland og AndersOften ledet en sopptur for omtrent 20 deltakere i finthøstvær i Losbydalen. Ved spisepausen holdt Klauset opphissende og engasjerende foredrag om sopp-forgiftninger. Anders og Klaus avsluttet med sopp-kontroll.

4. oktober. Tema: moser og lav. Astri Skrindo og Siri Fjell-heim ledet en høstvandring fra Skullerud inn i Øst-marka. Omtrent 15 deltakere.

Alle arrangement har vært annonsert i Firbladet ogAftenpostens fredagsnummer. Vi innførte i år en sum på30 kr for de som kun ønsker seg tilsendt hemulinforma-sjon, ellers har ca 15 foreldre meldt seg inn i Østlands-avdelingen som A- eller B-medlemmer. Ansvarlig for pro-gram og markedsføring i 1998: Kristina Bjureke.

NaturvernsakerHøringsuttalelse angående fredningsforslag for deler avOstøya i Bærum (Kjell Tore Hansen).Det er fremmet forslag om utsetting av sau på Hovedøyaav byantikvaren. NBF-ØLA jobber med dette i samarbeidmed byantikvaren, og regner med at det blir en stor saki det kommende året (Hege Sjølie og Kjell Tore Hansen).

UtgivelserFirbladet 4/1997, 1/1998, 2/1998, 3/1998. Det er skiftettrykkeri fra Typotequet til Hippopotamus i Firblad nr. 2.

Vurdering av virksomhetenVirksomheten har gått som normalt med medlemsmøter,ekskursjoner, utgivelser av Firbladet og uttalelser i

høringssaker. NBF-ØLAs tilbud for barn, Hemulene, eren suksess. Praktiske/formelle ting har kommet til en for-bedring i forhold til tidligere år. Firbladet har fungert greit.Styret har avholdt 8 møter, og ellers vært representertpå medlemsmøtene. Foreninga var representert på Vår-treffet i Botanisk hage 24. mai, hvorpå vi fikk god omtalei en artikkel i avisen Oslo Øst. Videre er det i styret blittdiskutert mye i forhold til rekruttering. Styret føler at re-kruttering til møter og ekskursjoner er vanskelig, bortsettfra Hemulene, og at det er tungt å leve opp til forenin-gens formålsparagraf.

78 Blyttia 57(2), 1999


gelig hver gang en ser dem, kanskje spesielt vårerte-knappen, som det etterhvert har blitt pent lite av bådelokaliteter og individer i Østmarka.

Jan Wesenberg

5. september: til en åsrygg rett sørvest for Lang-hus stasjon, Ski kommune (UTM: PMWG 027-030,242-249; 75-120 m o.h.), 4 deltagere. Antall registrerte kar-plantetaksa: 195

Det undersøkte området er grovt sett en skogkleddrygg med en relativt slak østside og en bratt skrent, opptil 10 m høy, mot vest. Deler av området er gammel hage-mark, beitet inntil ca 1950. På østsiden er det et lite om-råde som er gjengrodd åker. Granskogen i nordvestredel, ned for en skrent, ble hogd for ca 20 siden.

På søndre del av topplatået var det lavfuruskog, motnord var innslaget av gran og løvtrær ganske stort. Neden-under vestskrenten var det blandingsskog med bl.a. endel lind Tilia cordata, alm Ulmus glabra, spisslønn Acerplatanoides, ask Fraxinus excelsior og mye hasselCorylus avellana. I lysåpene skrenter var det stedvismye krattslirekne Fallopia dumetorum. Stedvis var detganske rik urtevegetasjon med mye blåveis Hepaticanobilis og trollbær Actaea spicata, og noe storklokkeCampanula latifolia, tysbast Daphne mezereum, brun-rot Scrophularia nodosa, kranskonvall Polygonatumodoratum, krattfiol Viola mirabilis og skogvikke Viciasylvatica.

Lengst mot sør er en markert vestvendt kløft medgammelskog, bl.a. store grantrær og mye løvtrær. Hervar det noe fuktvegetsjon med bl.a. springfrø Impatiensnoli-tangere, maigull Chrysosplenium alternifolium ogbekkekarse Cardamine amara.

Berggrunnen er hard og næringsfattig gneis unntatti et område lengst mot sør hvor det er en løsere typegneis som forvitrer lett til et ganske næringsrikt jords-monn. Her var det et lite område med ganske artsriketørrberg/tørrbakke med bl.a. flekkgrisøre Hypochoerismaculata, fagerklokke Campanula persicifolia, piggstarrCarex muricata, hårsveve Hieracium pilosella, prikk-perikum Hypericum perforatum, tårnurt Arabis glabra,kantkonvall Polygonatum odoratum, bergskrinneblom Ara-bis hirsuta, tofrøvikke Vicia hirsuta og bergmynteOriganum vulgare.

På østsiden og i nordre del av vestsiden var det engod del gammel hagemark som er ganske gjengrodd avkratt og småtrær, stedvis med mye hassel på nordvest-siden. Her var også et lite fuktområde med bl.a. strutse-ving Matteuccia strutiopteris og åkermynte Mentha arven-sis. Innen det undersøkte området var det et lite innslagav naturaliserte hageplanter. Vi fant stikkelsbær Ribesuva-crispa, solbær Ribes nigrum, søtmispel Amelanchierspicata og krypfredløs Lysimachia punctata. I kantsonermot åkermark fantes mange åkerugras.

Den undersøkte åsryggen har alt i alt en ganskevariert vegetasjon noe som gir seg utslag i et ganskestort totalt artsantall for et såpass lite område; vi fant i alt195 taksa. Vi fant ingen direkte sjeldne arter nasjonalteller regionalt, men for indre del av Follo kan områdetvurderes som lokalt verneverdig. Gode forekomster av

lind er sjelden i Ski kommune, likeså en såpass stor fore-komst av hassel og svakt næringskrevende tørrbakke/tørrbergarter og noe næringskrevende skogsarter.

Anders Often

6. september: til Lierelvens munning, Lier kom-mune.Vi møttes på Tuverud jernbanestasjon, og så umiddel-bart langs stasjonsskråningen og mot Tuverudveiensvære bestander av landøyda Senecio jacobea, samtlitt hestehamp Erigeron canadensis. Derfra tok vi et litestreif vestover til jernbanebroen over Lierelven. På denøstlige strandbredden under og nær broen vokser gan-ske mye av de to innførte Impatiens-artene kjempespring-frø I. roylei og mongolspringfrø I. parviflora, samt noenfå og små eksemplarer av vår hjemlige springfrøart I.noli-tangere. Kjempespringfrø oppptrådte her i to farve-varianter, nemlig lyserosa og rød, mens alt vi senere fantav denne ved Lierelvens munning var av den røde ty-pen. Vi fant også litt av den på våre kanter sjeldnebyhøymol Rumex obtusifolius, kanadagullris Solidagocanadensis og noen få individer av hestehamp igjen,samt ugress som vannpepper Polygonum hydropiper,sneglebelg Medicago lupulina og åkersennep Sinapisarvensis. Flommarkskogen langs elven var dominert avSalix alba x fragilis, hybriden mellom hvitpil og skjørpil,som som vanlig opptrådte som om den var en selvsten-dig art.

Derfra fortsatte vi nedoverlangs Tuverudveien - sommange steder var kranset av landøyda – ned til Gullaug.Først observerte vi imidlertid en busk hvitpil Salix albapå ruderatmark nær krysset Tuverudveien/Røykenveienmed snauere blad enn normalt – muligens er busken entilbakekrysning med Salix alba x (alba x fragilis), densistnevnte hybriden er vanlig i området.

Gullaug ligger rett innenfor det som var det egentligeturmålet, nemlig sumpene og sumpskogen ved Lierelv-ens munning. Utløpet er nå fredet som naturreservat, dadet både har rikt plante-og fugleliv. Vi startet på østsidenav elveløpet ved å følge en sti fra Gullaug vestover ogsydover, som gikk mellom elven og Gullaugdammen. Storeområder var yppig flommarksskog/sumpskog med beggeoreartene Alnus incana og glutinosa, hegg Prunuspadus, et assortert utvalg Salix: mandelpil S. triandra,hybriden mellom hvitpil og skjørpil S. alba x fragilis (somnærmest opptrer som en egen art og sprer seg vegeta-tivt gjennom avbrukne kvister), istervier S. pentandra,svartvier S. nigricans, gråselje S. cinerea og på tørreresteder selje S. caprea. Alle disse opptrådte rikelig. Inni-mellom tre- og buskvegetasjonen klatret humle, slyng-søtvier og strandvindel, så det var mange steder van-skelig å ta seg frem i den tette krattskogen med innfilt-rede og sammenflettede grener. På Gullaugdammensvestside står et delvis nedfalt tre av nok en Salix, nemligkurvpil S. viminalis. I den tette skyggefulle skogen vestog syd for Gullaugdammen opptrer flere busker av ja-pansk berberis Berberis thunbergii som diverse stederpå Østlandet i dag er i ferd med å naturalisere seg pånettopp slike habitater. Kantene langs Gullaugdammen,deler av elvebredden og sumpene videre sydover domi-

79Blyttia 57(2), 1999

neres av kraftige sumparter som kattehale Lythrumsalicaria, bredt dunkjevle Typha latifolia, sverdlilje Irispseudocarus, elvekonge (kjempesøtgress) Glyceriamaxima, kjempepiggknopp Sparganium erectum, poll-sivaks Scirpus tabernaemontani, vannhøymol Rumexaquaticus, fredløs Lysimachia vulgare, selsnepe Cicutavirosa, gul frøstjerne Thalictrum flavum, hvass-starrCarex gracilis og spredt innimellom grannere plantersom engforglemmigei Myosotis palustris, klengemaureGalium aparine, klourt Lycopus europaeus, skjoldbærerScutellaria galericulata, bekkekarse Cardamine amaraog annet.

Langs bredden av Gullaugdammen lette vi forgjevesetter myrstjerneblom Stellaria palustris, som Tore Berghar sett her tidligere (i 1970-årene). Dengang var imid-lertid området langt mer åpent, og også med mer lav-vokst og glissen trevegetasjon. Den forannevnte kurv-pilen var den gang bare en liten busk.

Også vannplantefloraen i Gullaugdammen har en-dret seg. Tidligere fantes her bra bestander av stor blære-rot Utricularia vulgaris og kranstusenblad Myriophyllumverticillatum (sett av TB i 1970-årene). De så vi ikke tegntil nå, for dammen var nå smekkfull av hornblad Cerato-phyllum demersum som har innvandret senere og helteller langt på vei utkonkurrert de to artene. Hornblad er iseg selv et interressant funn, men mye tyder på at plan-ten er i spredning. Vannoverflaten var dekket av ande-mat Lemna minor.

Av andre interressante arter vi støtte på sydoverfra Gullaugdammen, kan nevnes pollstarr Carex recta =vacillans (i kanten av elven, sparsom), flere delbe-stander av kjempesvingel Festuca gigantea, få individerdikesvineblom Senecia aquaticus på noen fortsatt ikkehelt gjengrodde områder, byhøymol Rumex obtusifolius,strandsnyltetråd Cuscuta europaea ssp. halophyta(snyltende mest på nesle) og en del tuer dronningstarrCarex pseudocyperus ute i et sumpområde ellers domi-nert av elvekonge, bredt dunkjevle etc., og forøvrig medmye kjempespringfrø. Denne var nå ganske vanlig mangesteder nær munningen. Forøvrig kan det nevnes at vi sålandøyda på Gullaug nedenfor posthuset, så det er nåbare 100 m som skiller den fra den nærmeste forekom-sten av dikesvineblom. Dette gjorde det lett å sammen-ligne disse to nærstående artene.

På tilbaketuren lette vi etter en bestand fjellflokk Pole-monium caerulum som TB tidligere har sett syd for rense-anlegget. Den så vi ikke, men fant i området ca. 10 indivi-der mongolspringfrø, i blanding med kjempespringfrø ogvanlig springfrø. Engene her var mange steder dominertav vannrørkvein Calamagrostis canescens.

De fuktige partiene i skogen var delvis blandet medtørrere partier, slik at det også kom inn edelløvskogstrærsom alm Ulmus glabra, ask Fraxinus excelsior, spiss-lønn Acer platanoides, hassel Corylus avellana forutenasp og rogn. I skogbunnen eller langs stien (som var littoppbygd) opptrådte arter som brunrot Scrophularianodosa, hundekveke Elymus caninus, skogsalat Mycelismuralis, skogsvinerot Stachys sylvatica og storklokkeCampanula latifolia.

Vi krysset broen over Lierelven, og gikk så langs

vestbredden tur-retur fugletårnet. Vi så mye av det sammesom på motsatt side: store ore- og Salix-kratt (med do-minans av mandelpil og hvitpil x skjørpil). Langsetter stienvar store mengder mongol-og kjempespringfrø, samt littvanlig springfrø. For noen få år siden fantes kjempe-springfrø bare i en liten koloni litt S for broen (og før detikke i det hele tatt) og mongolspringfrø manglet. Fleresteder langs stien var også kjempesvingel, samtbyhøymol. Langs og nær stien er det også fortsatt brabestander av ekte valurt Symphytum officinale, selv omden er trengt av takrør, og litt N for fugletårnet passertevi en svær vase på ca. 1 x 1 m av steril myrstjerneblom.Rundt fugletårnet, hvor det er åpent, er det fortsatt bramed dikesvineblom og rikelig med kjempesvingel.

Vi klatret opp i fugletårnet og så utover området.Mellom munningen av elven og Gilhusodden er det nå etbredt belte og nærmest «monokultur» av takrør. Den haropplagt ekspandert srerkt etter krigen, da en av delta-gerne, Sigmund Furustad, kunne fortelle at for ca. 40 årsiden kunne man gå langs stranden fra elvemunningenog ut til Gilhus uten problemer – noe som er omtrentumulig idag.

Vi gjorde derfor ikke noe forsøk på å gå strandlinjenfrem til Gilhusodden, men gikk langs veien og ut. Gilhus-odden er nå tatt i bruk som bade- og rasteplass igjenetter at vannet er blitt renere, og Drammen kommune haropparbeidet en fin plass ved å sette ut benker og bord.Dette holder også området åpnere slik at det her er gan-ske store bestander av dikesvineblom. Interessant er enforekomst på stranden av smårørkvein Calamagrostisneglecta i de mye større bestandene av vannrørkvein,men vi så ingen hybridisering. På selve Gilhusodden erdet en hel del berlinerpoppel Populus x berolinensissom sprer seg med rotskudd og er helt naturalisert. Utei vannet halte vi inn noen få, frittflytende individer avhybriden mellom gresstjernaks og hjertetjernaks Potamo-geton gramineus x perfoliatus. Forøvrig var forholdenefor å se etter pusleplanter dårlige pga. grums og bølger,men vi fant tjønngras Litorella uniflora.

På østsiden av parkeringsplassen ved innkjørselentil Gilhusodden syd for Linnesstranda 18 fant vi en firemeter høy busk av trippelhydbriden mellom hvitpil, skjør-pil og istervier Salix alba x fragilis x pentandra, opplagtspontant oppstått fra istervier og hvitpil x skjørpil hybri-den som det er mye av i omådet.

Langs det gamle elveleiet syd for Linnesstranda 26kunne vi hygge oss med litt Epilobium-problemer, de treartene grenmjølke E. roseum, amerikamjølke adenocaulonog blymjølke ciliatum vokste her mer eller mindre i blan-ding.

Langs veien ut til Gilhusodden vokste det i 1989 gan-ske mye dronningstarr i kanten av jordet langsetter vei-ens vestside, og også litt ut over selve jordet, i blandingmed kålplanter – et noe merkelig syn. Jordet er nå blittmer intensivt drevet og all dronningstarr forsvunnet.Derfor var det ekstra hyggelig at vi i stedet fant den sydfor Gullaugdammen.

Som et generelt inntrykk av hele elveområdet må detsies at det skjer raske floraendringer og det fremviseren stor grad av dynamikk. Mest påtagelig er gjenvoks-


80 Blyttia 57(2), 1999

ningen og ekspansjonen av takrør. Også trevegetasjonener blitt tettere og høyere, spesielt tydelig rundt Gullaug-dammen, som for ca 25 år siden bare var omgitt avmindre og spredte busker og lavvokst sumpvegetasjonmed mye myrstjerneblom. Myrstjerneblommen er nå nes-ten helt forsvunnet, og i dammen er stor blærerot ogkranstusenblad erstattet av hornblad. De to innførtespringfrøartene, mongolspringfrø og kjempespringfrø, erførst innkommet fra ca. 1990, men er allerede blitt gan-ske vanlige og gjør forsåvidt ingen skade. Myrstjerne-blom er i sterk tilbakegang, dikesvineblom er i klar tilbake-gang, især på østsiden, men holder seg bedre på for-styrrede steder som rundt fugletårnet og best på Gilhus.Også ekte valurt er i tilbakegang, dronningstarr er blittborte fra åkerkanten på Gilhus.

For at ikke tilbakegangen for de mer eksklusive sump-artene skal fortsette og takrørsumpene vokse enda merigjen, bør en form for skjøtselsplan for området iverkset-tes.

Tore Berg og Marit Grønbech

19-20 september: adventivplantetur nedover Øst-fold og VestfoldMed henblikk på fjorårets vellykkede adventivplantetur tilØra ved Fredrikstad, besluttet vi oss iår til å gjenta ogutvide eksperimentet. Da vi nå hadde to dager til rådig-het, kunne vi reise innom diverse møller, fyllinger, av-fallsplasser og havneområder.

Vi startet turen på Kambo mølle litt N for Moss. Langs-etter mølla ligger en stor havnefront, og både langsetterpartier av denne og andre steder ligger mye åpen jord ogenkelte hauger.

Den kjølige og fuktige sommeren hadde satt sine spor.På brygga foran mølla fant vi ca 15 eksemplarer dusk-amarant Amaranthus retroflexus, ingen med tegn til åbegynne å utvikle blomsterstand. Sammen med den vok-ste en hel del storvokst raps Brassica napus i bådeblomst og frukt.

På nordsiden av mølla vokste litt svart søtvier Sola-num nigrum, sammen med en rekke ordinære ugress-planter. Da vi nesten hadde gått rundt mølla, fant vi noenskråninger ned mot den gamle, nå nedlagte jernbanennær veibroen over den hvor det var litt fet jord. Hervokste to svære og sterkt forgrenede eksemplarer dusk-amarant med velutviklede blomsterstander, og et stort,men enda ikke kommet i blomst individ av peruvianskjødekirsebær Physalis peruviana, som med sin lodnestengel og lindeformede blad kunne minne om linderose.I skråningen fant vi også åkerrødtopp Odontites verna.

Neste stopp ble Moss mølle, beliggende i selve Mossby. Dessverre kom vi ikke inn på selve mølleområdet,men på en plass mot Mosseelva ved den gamle mølle-bebyggelsen (V for H. Gerners gt 17), så vi noen tuergullusern Medicago falcata på sandholdig mark. Litt Vher igjen går det inn en liten sidekanal fra Mosseelvenmed mur på begge sider nedi hvilken en tue (ca 1 x 1 m)av møllesøtgress Glyceria grandis vokser. Iår fant vibare sterile skudd, mens den ifjor hadde blomstret. Densnære og vanligere slektning kjemesøtgress vokser oven-for fossen ved Konventionsgården. Langsetter elven

og i fossefallene her vokser også flere gamle og ungebusker av genuin og for en gangs skyld «ren» skjørpilSalix fragilis med svært skjøre, okergule grener og langeskudd med nesten hengendre, mørkegrønne blad. SelveMossefossen var nå et imponerende syn pga. vann-føringen i elven. Nedenfor fossen var det året før så litevann i elven at man da bare kunne hoppe fra sten til stenog lett krysse elven, noe som ikke akkurat var tilrådelignå.

Vi gikk ellers litt omkring i den gamle bebyggelsen iMøllebyen. I vestveggen av H. Gerners gate 7 fant vi tobladrosetter av stokkrose Althaea rosea. Hit hadde dennok spredt seg fra sydveggen hvor den var dyrket ognoen kraftige planter sto i flott blomst.

Neste stopp var Øra ved Fredrikstad, som også blebesøkt av oss ifjor (Blyttia 56: 86). Nær innkjørselen tilforbrenningsanlegget ble vi møtt av Stein Åstrøm, somallerede hadde foretatt en rekognoseringstur for oss.Han viste oss i kanten av veien litt V for forbrenningsan-legget et eksemplar hver av hhv. lin Linum ustatissimummest i frukt men fortsatt med enkelte store og flotte, blåblomster, og safrantistel Carthamus lanatus, i blomst.

Etter denne lovende innledningen gikk vi ut på selvefyllinga, men det var ikke så mye å finne der iår. Vi fantriktignok enkelte områder med tomat - en god indikator-plante på Øra – men av andre ting fant vi bare potetSolanum tuberosus, solsikke Helianthus annuus og eneneste plante av linderose Abutilon theophrasti som varbra utviklet men enda ikke kommet helt i blomst. Et steddet var kastet haveavfall så vi et lite individ havestemors-blom Viola wittrockiana og endel villvin Parthenosissusinserta som klatret nedover undervegetasjonen. Videresydover så vi en hel del storvokst rødmelde Chenopodiumrubrum (som pleier å være ganske årviss på Øra, mestpå leirbakker) samt ett eneste, sterkt forgrenet eksem-plar av slektningen blåmelde C. glaucum. Mot sjøen etstykke Ø for den gamle inngangen fra Øraveien visteS.Å. oss en fin liten bestand (6-7 planter) av kråkekarseCoronopus didymus på en jordvoll. Kråkekarse opptrerellers mest som ballastplante i Norge. I nærheten fant viogså et par eksemplarer byvortemelk Euphorbia pep-lus.

Etter Øra dro vi til området rundt Kongstenhallen,som vi også besøkte ifjor for å lete etter en lokalitet meddikesvineblom, opprinnelig funnet av Jan Ingar IversenBåtvik. Da fant vi den ikke, men iår hadde vi fått bedreopplysninger. Den lå litt lenger N for veien enn hva vihadde antatt, og vi fant nesten bare bladrosetter av ungeplanter som var godt skjult inimellom alt det andre ugres-set der. Vi klarte også å finne rester etter et par plantersom var helt avblomstet og også «avfruktet», samt enplante som fortsatt delvis sto i blomst og frukt. Dennetidlige blomstringen var litt uventet, da den ved Lierelv-ens munning i Lier pleier å være optimalt utviklet medbåde blomster og frukt i september – og sto der somforventet svært velutviklet på vår ekskursjon dit 13 sept.Landøyda, som ellers er vanlig i Fredrikstad-Sarpsborg-området manglet på dette stedet, så dermed var det in-gen vits i å lete etter hybrider.

Mot kvelden oppsøkte vi et «klassisk» ballastområde,


81Blyttia 57(2), 1999

nemlig området rundt det gamle «Røeds bruk» litt N forGlombohallen.

Foreningen hadde besøkt stedet på sin sommer-ekskursjon i 1995 (se Blyttia 54: 89), og så da en rekkeinteressante planter og fant dessuten en ny starrart(russestarr) for Norge. Stedet ligger trengt innimellombebyggelse, og siden sist gang var det det også skjedden del nye inngrep og forandringer. Langsetter den skrap-handelen som ligger N for Glombohallen var det byggeten høy voll som nå var helt dekket av høy ugress-vegetasjon. Vollen hadde ødelagt nesten alle planteneav tornbeinurt Ononis spinosa, men heldigvis fant vi enplante litt lenger nord mellom restene av de to beddin-gene. Det er imidlertid beklagelig at en i Norge så sjeldenplante skal bli utsatt for noe slikt.

Men ellers trenger denne vollen ikke å være så dum,da den kan være en grei grense mot videre ekspansjonnordover.

I likhet med i 1995 fant vi blåbringebær Rubuscaesius, krypmure Potentilla reptans, valurt Symphytumofficinale, lodnestarr Carex hirta, rødkjeks Torilisjaponica, stripetorskemunn Linaria repens, veivortemelkEuphorbia esula og svartknoppurt Centaurea nigra, menmest av hybridtyper med engknoppurt C. jacea x nigra.Krusetistel Carduus crispus og piggtistel C. acanthoidessamt mellomformer var det en del av mellom beddingene,imidlertid hadde disse især slått seg voldsomt opp påden nye vollen. Vi var ikke skikkelig istand til å bli helt klokpå disse, og tipper at det foreligger et hybridkompleksher. På vollen fant vi også et eksemplar apotekerkattost,Malva sylvestris, innimellom alle tistlene og alt det andrestorvokste ugresset.

Smalsvineblom hadde hatt et godt år og sto frodig ogfin, og ganske rikelig, mellom beddingene. De fleste var ifrukt, men mange sto fortsatt også i blomst. Telemarks-gjengen med Roger Halvorsen mener også å ha funnetstensvineblom S. squalidus her, så vi sjekket hvert bi-dige individ, men alt var og forble smalsvineblom, somimidlertid er ganske variabel her i bladlobing (materialetfra Skåne er mer enhetlig og har smalere og flere blad-finner). Vi er derfor ikke sikre på om R. Halvorsen ogbanden hans her har sett en luftspeiling eller om det er visom har gått med øynene lukket. Antagelig må vi ta enfellestur engang for å finne ut av det. Letingen var imid-lertid vellykket på den måten at det var dette som gjordeat vi fant det ene individet med tornbeinurt som sto littskjult innimellom en vase smalsvineblom og annet. Littlenger nord finnes også litt landøyda Senecio jacobea,men heller ikke disse klarte vi å få til å bli stensvineblom.

Som forventet sto også russestarren Carex praecoxintakt og fin, men aksene var stort sett avblomstret. Av«nye» ting (i forhold til 1995) kan nevnes foruten apoteker-kattosten på vollen en tett bestand av krabbekløverTrifolium campestre over flere m nær norddelen av denvestligste beddingen, samt kystbjørnekjeks Heracleumsphondylium spredt over hele strøket. Den siste har visikkert bare ikke reflektert over før, mens krabbekløverenkan godt være ny – slike enårige planter har ofte sterktfluktuerende populasjoner..

Et stykke NØ for området med russestarr, på den

andre siden av en takrørbevoksning, er en ca 10 m2 tettforekomst med kronvikke Coronilla varia, med litt lyserekroner enn normalt, og i nærheten av den engstorkenebbGeranium pratense.

Ved innkjørselen til skraphandelen (Stene stål) fantvi tilslutt en tue russemure Potentilla intermedia. Da vardet begynt å mørkne, så botaniseringen ble avsluttet foridag.

Vi overnattet på Hvaler – dog uten å botanisere dernoe som ellers alltid er fristende da vi hadde mye kjøringog langt program i Vestfold. Etter å ha tatt fergen fraMoss over til Horten, ble dette søndagens første stopp.Der hadde nemlig Trond Grøstad i 1997 S for fergeleietfunnet et svært område langs sjøen med jordhauger ogbrakkmark og en hel rekke ekslusive adventivplanter - seBlyttia 56: 225 ff. Vi var derfor spent på hva Sollistrandkunne by på iår. Som ventet var ikke det like mye som i1997, men absolutt en hel del.

På jordhauger relativt langt mot nord på fyllingenefant vi grønn busthirse Setaria viridis, mursennep Diplo-taxis muralis og kjempespringfrø Impatiens roylei – deto første i få eksemplarer hver og den siste bare i ett,men rikt blomstrende. I dette området fant vi også tomatog svart søtvier.

Videre mot syd fant vi flere planter sikkert innkom-met med haveavfall som fagerfredløs Lysimachia punc-tata, krypfredløs L. nummularia, solsikke Helianthusannuus, sølvarve Cerastium tomentosum, og kornblomCentaurea cyanus – av den siste en 15 planter på et liteområde. Vi fant også en ca 1 m høy busk av Salix alba(evt. x babylonica?). Mer overraskende var en ca. 4 mhøy og like bred busk av robinia Robinia pseudoacasiai blomst med ialt 7 blomsterklaser. I nærheten av dennestore busken fantes flere mindre busker. Noen kan væreblitt spredt med rotskudd fra hovedbusken, men flere avdem var såpass langt unna at dette var lite trolig. Denstørste busken må dessuten ha stått der en del år. Isamme område fant vi også blankmelde Atriplex horten-sis ssp. nitens i form av ett stort og forgrenet individ oget par små kloss ved. Alle hadde fint utviklede, modnefrukter. Disse sto på samme sted som Trond Grøstadfant planten ifjor. Også de hadde nådd å sette frukt, sådet er sansynlig at årets planter er et resultat av fjorår-ets frøsetting og ikke av nyimport. Det skal derfor bliinteressant å se om denne ettårige planten greier å holdeseg her.

Vi fant også mer tomat, samt noen svære individersvart søtvier.

På veien tilbake fant vi i Atriplex-beltet på strandeninnenfor en liten bukt 2 individer av peruviansk jøde-kirsebær Phycalis peruviana. Den største planten varhøy og forgrenet og såvidt kommet i blomst, den andreog mindre var steril. Ingen var helt lette å se inimellomnoen strandmeldevaser de sto inne i.

Fra Horten reiste vi rett til Larvik, og dro innom beggemøllene.

På havnesiloen fant vi et svært og forgrenet individadventivsøtvier Solanum adventitium i fin blomstring ogfruktsetting nær SØ hjørnet av mølla, og langs veggenen tue grønn busthirse Setaria viridis. På sandbakkene


82 Blyttia 57(2), 1999


Østfold Botaniske ForeningÅrsmelding 1998Styret har bestått av: Bjørn Petter Løfall (leder), Jan In-gar Iversen Båtvik (nestleder), Svein Åstrøm (sekretær),Hermod Karlsen (kasserer), Ole Petter Skallebakke (sty-remedlem) og Gøran Granath (styremedlem). Revisor:Tor Sørli. Valgkomite: Øivind Lågbu.

Foreningen har hatt tre styremøter og behandlet 18saker.

ØBF har hatt sju ekskursjoner i året som gikk plussen slåttetreff arrangert av vertskapet på Bøensætre. Itillegg annonserte vi en kjuketur som kjukegruppen i NorskSoppforening arrangerte.

Vi har søkt både offentlige og private om støtte til etfylkesfloraprosjekt. Responsen har vært liten. Vi harmottatt støtte fra Skiptvet kr. 5000, Våler kr. 2000 ogEidsberg inntil 1000. Det er skrevet sammen en rapportom Våler, samt at det finnes mer enn nok materiale fraEidsberg som vil bli sammenstilt i slutten av året. Når detgjelder Skiptvet ble deler av kommunen undersøkt og vivil fortsette i 1999 før en kort rapport ferdigstilles.

Noen av foreningens medlemmer er engasjert avStatens Veivesen for å kartlegge veikantvegetasjonen.Alle veikanter langs riks- og fylkesveier ble kartlagt. Pro-sjektet fortsetter i 1999.

Det har ikke kommet ut noen nummer av Østfold Bo-taniske Forening – Medlemskontakten. Tidsskriftet Naturi Østfold har kommet ut med ett dobbeltnummer. Heftetinneholdt også botaniske artikler.

Østfold Botaniske Forening har 28 A-, 54 B- og 5 C-medlemmer, samt ett livsvarig medlem og ett æresmed-lem. Økonomien er OK.

den som var annonsert ved Søle. I tillegg til grunneierevar det fem deltakere med på vandringen.

På en åkerholme tilhørende gården Søle er det blantstore eiketrær registrert i alt 146 forskjellige plantearter.Solblom Arnica montana opptrer her i store mengder ogpryder eikehagen med sine gule blomster. Tidspunktetfor å oppleve blomstringen var imidlertid denne gang noefor tidlig. Marinøkkel Botrychium lunaria er omtalt fradenne lokaliteten tidligere. Flere eksemplarer av dennesjeldne planten ble funnet nå også. Grunneieren viserstor interesse for å ivareta den naturlige vegetasjonen.

Turdeltakere ønsket å se en stor forekomst av brokk-urt Herniaria glabra, som vokser på gruslagte fortauer iøstre bydel i Sarpsborg. Dessverre trues denne plan-ten, som er å betrakte som et levende kulturminne, avallerede planlagt asfaltering samt luking og sprøyting avfortausarealer. Tunbendel Spergularia rubra ble funnetvoksende flere steder på fortauer. Turen gikk til Hanne-stad båthavn i Greåker, hvor det tidligere i sommer erfunnet en fin forekomst av krypmure Potentilla reptansvoksende på plen, delvis på grus. Det var like før blom-stringen skulle begynne.

Siste etappe var sydenden av Vestvannet. Her,innenfor naturreservatet fantes hundrevis eksemplarerav bleikfiol Viola persicifolia i full blomst. Det ble ogsåfunnet flere tuer av hybriden med engfiol. I følge botani-ker Jan Ingar I. Båtvik er dette Norges fineste forekomstav blekfiol. Innenfor naturreservatet er all vegetasjon ivann og på land vernet mot enhver form for skade ogødeleggelse. Skjøtsel vil være nødvendig for å hindreovergroing med tett vegetasjon.

Päivi Olsen

27. juni: Høie, EidsbergI en inndeling av kulturlandskap i Østfold ligger Høie iJordbruksbygdene ved Glomma. Dette landskapet harmennesket endret betydelig ved hjelp av bulldosere ettersiste krig. Mange raviner har blitt borte fra landskapet.Imidlertid har mange av områder langs Glomma unngåttdette trolig fordi skråningen ned mot Glomma har værtfor lang og bratt. Vi benyttet mesteparten av turen i degjenværende beitebakkene.

Grunneieren på denne Høie-gården fortalte oss førstom restaurering av bygninger og planting av kant-vegetasjon i åkerlandskapet som er blitt belønnet medkulturlandskapsprisen. Deretter forflyttet vi oss til noenravinebeiter med krattsoleie Ranunculus polyanthemosog marianøkleblom Primula veris som de mest interes-sante karplantefunn. En stor kjuke ble samlet på en eike-låge i blandingsskog, men ingen kunne sette navn påden. Senere er den blitt bestemt til eikemusling Daelaenaquercina. Blåveis og storklokke kunne også noteres her.

En kjempeeik Quercus robur som så vidt kunne hol-des omkring av tre voksne personer ble undersøkt. Re-sultatet var negativt som trolig skyldes at eika fortsatt eri godt hold (ingen kjuker) og dessuten står for skygge-fullt (ingen spennende lav). Vi anbefalte at det ryddesomkring eika. Grunneieren skulle forsøke å påvirke sinnabo til gjøre det.

Ø for siloen sto litt nattlys Oenothera biennis, men denpleier å være ganske årviss her.

Ved den gamle, nedlagte soyamøllen fant vi ett ekshver av hhv. opiumsvalmue Papaver somniferum i fruktog blomst og margeritt Argyranthemum frutescens, mendisse var nok heller kommet med haveavfall enn somnoen reminisens over soyabønnevirksomheten.

Tilslutt besøkte vi Treschow-Fritzøes møller, som iskrent på elvens V-side innbragte oss et par individerstaudekokarde Gaillardia grandiflora i blomst og frukt(var der ifjor også) og ett individ lin Linum usitatissimum.

Generelt sett kan det nok sies at den fuktige, regn-fulle og kjølige sommeren gjorde at mange av adventiv-plantene var dårlig utviklet og kort kommet, mens enkeltelot til å begunstiges av fuktigheten og var frodige ogvelutviklede. Året var derfor langt fra så godt som deteksepsjonelle ruderatplanteåret 1997.

Tore Berg

Ekskursjoner sommer og høst199820. juni: Søle i Skjeberg, SarpsborgØstfold Botaniske Forening hadde den 20. juni en megetvellykket tur til flere plantelokaliteter i Sarpsborg i tillegg til

83Blyttia 57(2), 1999


På vei tilbake til gårdstunet fikk vi med oss hvitgåseblom Anthemis arvensis i en åkerkant, under enregnbyge. Småtjønnaks Potamogeton berchtoldii lot seg«fange» i en ørretdam. I en annen dam fant vi noe somlignet på nikkebrønsle Bidens cernua, men var ikke sikreda eksemplarene var små. En av turdeltagerne under-søkte disse brønslene senere og kunne bekrefte mistan-ken.

Bare fire personer i tillegg til grunneieren møtte fremi regnbygene. En kryssliste med 123 arter ble skrevetned.

Tidligere på året ble det funnet vanlig lerkesporeCorydalis intermedia ikke langt fra Høie, på nordsidenav Lekumevja i en rik blandingsskog med gran, ask ogalm. På flere av løvtrærne finnes lungenever Lobariapulmonaria, på en kjempealm de interessante olivenlavFuscopannaria mediterranea og skorpelaven Gyalectaulmi.

Bjørn Petter Løfall og Nils Orderud

17.–19. juni: Slåttekurs på Bøensætre, AremarkDet var ca. 25 deltagere på kurset i 1998. Det er lite nytti forhold til tidligere kurs. Referat fra kurset i 1996 finnesi tidsskriftet Natur i Østfold nr. 1-2 1997 og de siste to årsinventeringer på området har ikke ført til så mange nyearter for området.

15. august: Keiserdalen i VålerKeiserdalen er en idyllisk plass hvor det i dag bare borett menneske, Kolbjørn Magnussen, sammen med hestog katt. Keiserdalen drives fortsatt etter gamle metodermed hest. Dette har gitt stedet slik oppmerkomhet at om-rådet, sammen med Kastet, som ligger inntil i øst, samletanses i Østfold som en av de mer verdifulle kultur-landskaper i Våler kommune.

Områdene vi inventerte består av småurtgranskogmed noe barblandingsskog i tillegg til jordekanter medeng, noen åkerholmer, bekkedrag og brattskrenter i skog.Både skogen og engarealene er relativt intensivt drevetslik at arter som krever større grad av urørthet, var nærfraværende. Vi fant få særlig interessante arter, men iskogen så vi fine bestander av knerot Goodyera repensog perlevintergrønn Pyrola minor, mens langs bekkenfantes bra forekomster av vasspepper Persicaria hydro-piper og springfrø Impatiens noli-tangere. På engenekonstaterte vi at tysk mure Potentilla thuringiaca har fåttinnpass, og rundt bebyggelsen så vi hagerømlingenetoppklokke Campanula glomarata og krypfredløs Lysi-machia nummularia.

Ved siden av karplanter gjorde vi enkelte interes-sante registreringer av soppene duftbrunpigg Hydnellumsuaveolens og den mer sjeldne seljepute Hypocreopsislichenoides. Den sistnevnte er foreslått plassert som«hensynskrevende» i forslag til ny rødliste for sopp.

Fylkesforeningen hadde mottatt noe økonomisk støttefra Våler kommune. Midlene ble gitt i håp om å få bedrekjennskap til botanikken i kommunen. Vi gikk derfor mernøye til verks enn vanlig. Det ble laget artsliste, og det blesamlet inn en del materiale til Tøyen (57 kollekter). Arts-listen ble laget «med megen møye» i striregnet og inne-

holdt til slutt 235 taxa. En komplett artsliste blir publisert iNatur i Østfold 1,1998. Åtte deltagere.

J. Ingar I. Båtvik

5. september: Røds bruk, Kråkerøy, FredrikstadVi var fem deltakere på høstturen til Røds Bruk på Krå-kerøy. Stedet har i lang tid blitt besøkt av botanikere somhar vært på jakt etter ballastplanter og aldri har noen blittskuffet. Mens de innførte plantene andre steder etter fåår blir borte, forekommer mange av sjeldenhetene i storemengder på denne gamle ballasttomta.

Allerede ved porten kunne vi i et grusfelt beundregode bestander av stripetorskemunn Linaria repens. Hervokste også russemure Potentilla intermedia og smal-syre Rumex acetosella ssp. tenuifolius. Ferden gikkvidere på sandveien like ned til elvebredden. Her i skrå-ningen dominerer kronvikke Securigéra varia. Helt nedeved elvebredden fant vi gode bestander av engstorke-nebb Geranium pratense og krypmure Potentilla rep-ens.

Ferden gikk videre langs elvekanten der vi så malurt,store mengder valurt Symphytum officinale, geiteskjeggTragopogon pratensis, rødkjeks Torilis japonica, kyst-bjønnekjeks Heracleum sphondylium og svartknoppurtCentaurea nigra.

Den mest interessante ballastfloraen fant vi mellomrekkene av store betongfundamenter som preger ste-det. I nedre ende (mot elva) av den første rekken vi så,var det et nakent grusfelt. I kanten her fant vi russestarrCarex praecox som har sitt eneste voksested i landetakkurat her. Den har sikkert stått her siden seilskutetida,men det var først da Tore Berg kom hit for noen få årsiden at den ble tatt under nærmere granskning.

Etter en matpause her, fortsatte vi ferden langsbetongklossene. Her fant vi tornbeinurt Ononis spinosassp. spinosa, hvitbergknapp Sedum album, dauvnesleLamium album, takhaukeskjegg Crepis tectorum og hvit-steinkløver Melilotus albus. I fuktmarka mellom rekkeneav fundamenter vokste det rikelig av smalsvineblom Sene-cio erucifolius. Når det gjelder tornbeinurten var det storemengder av den her tidligere, men utvidelse av tilgren-sende industri har ført til nedbygging av hovedforekom-sten, men fortsatt finnes 2-3 tuer.

Vi fortsatte videre forbi fundamentene og opp påbakkene . Her fant vi hybriden mellom svartknoppurt ogengknoppurt. Dessuten veivortemelk Euphorbia esulaog åkervindel Convolvulus arvensis.

Vi noterte i overkant av 100 arter på denne septem-berturen der vi nok en gang kunne konstatere at ballast-plassen på Røds Bruk ikke svikter sine venner. Fredrik-stad Kommune er godt informert om de naturminnenesom ligger her, og det er grunn til å være optimistisk forfremtiden.

Fem deltagere.Svein Åstrøm

84 Blyttia 57(2), 1999


InnledningI det velkjente eventyret sov Tornerose i flere år-hundre til en prins som var forelsket i henne over-vant alle vanskeligheter og vekket henne fra dva-len. Jeg kan ikke la være å tenke på dette eventy-ret når jeg går i korridorene på Botanisk museumpå Tøyen. På fredagskvelden, når de fleste hardratt hjem, kan man nesten høre prinsessen pusteinne i de gamle herbarieskapene. Ja, for meg ermuseets samlinger som en sovende prinsessesom venter på å bli vekket opp til dagens lys.

Universitetets botaniske samling har riktignokalltid hatt en sentral rolle i norsk botanikk, delssom dokumentasjon av forskningsresultater, delssom magasin for forskningsmateriale, og delssom database for floristikk og plantegeografi. Menmed samfunnets økende interesse for «biodiver-sitet», har behovet for enkel tilgang til informasjonfra samlingene økt betraktelig, også for nye bru-kere utenfor fagbotanikerenes rekker.

Etter Rio-konferansen om biologisk mangfoldi 1992 har ordet «biodiversitet» blitt et moteord forhele det norske samfunn, politikere inkludert. Stor-tinget har vedtatt at norsk biodiversitet skal regis-treres i alle landets kommuner innen år 2003(Stortingmelding 58, 6.6.1997, pkt. 3.4.2. «Miljø-vernpolitikk for en bærekraftig utvikling»). Direkto-

På tide å våkne, Tornerose!– vil Museumsprosjektet vekke de botaniske

samlingene til nytt liv?

María Núñez

Núñez, M. 1999. På tide å vokne, Tornerose! Blyttia 57: 84-87.Time to wake up, Sleeping Beauty!

National herbaria house a large amount of geographical and temporal information on a country’s biodiversity.The taxonomic expertise linked to the collections ensures that a large part of the supplied information holdsa high quality standard. Unfortunately, most of the herbaria data are not available to a wide range of potentialusers. When it comes to land management, this may hamper proper conservation measures being takenwhen management plans are developed. The newly-started Museum project in Norway, where the BotanicalMuseum, University of Oslo, participates with two subprojects, aims to digitalize the University museums’data and put them to the society’s service.

María Núñez, Museumsprosjektet, delprosjekt sopp- og lavherbarietBotanisk museum, Universitetet i Oslo, Trondheimsvn. 23B, N-0562, Oslo, Norge.

ratet for naturforvaltning (DN) har fått ansvar for åvidereføre Stortingets vedtak, og i 1998 satte DN igang prosjektet «Kartlegging og forvaltning av bio-logisk mangfold i kommunene» (DN 1999).

Alle landets skoler og foreninger oppfordrestil å finne den sovende prinsessen! Nyutdannedeprinser utstyrt med kart og GPS tråler skog og marketter spor av den savnede. Både gammel og nylitteratur undersøkes i forvirring. «Slipp fantasienløs!» anbefaler kommunenes sentralforbund (http://www.agenda21.no/intro/intro.htm).

... Og prinsessen sover fortsatt sin to hundreår lange søvn i museene.

Skandinavia har en lang tradisjon i biodiversi-tetsregistrering. Norske museer i Oslo, Bergen,Trondheim og Tromsø har dokumentasjon fra toårhundres undersøkelser fra hele landet, somforteller både arealvis og tidvis om den diversi-teten som er og har vært i Norge. Museets takso-nomer sørger for at det meste av dataene holderhøy faglig kvalitet. Å kartlegge biodiversitet i Norgeuten å referere til museumskollektene er rett ogslett uforsvarlig. Er det ikke på tide at samlingenekommer fram i lyset?

I våre teknologiske dager betyr dette «å gjøredata elektronisk tilgjengelige». Elektroniske dataer med på å effektivisere hovedoppgavene til of-

85Blyttia 57(2), 1999

På tide å våkne, Tornerose!

Figur 1. Torneroses slott? Veien fra et forskningsherbarium tilnaturforvaltningen og det interesserte publikum er ofte lang. Sam-tidig representerer herbariene i kvalitet, pålitelighet og mengde denaltoverskyggende andelen av vår kunnskap om det biologiskemangfoldet på plantesida. Bildet viser én av de 53 reolene somutgjør det norske karplanteherbariet på Botanisk museum, Tøyen.Foto: Jan Wesenberg.One of the 53 shelves of the Norwegian vascular plant herbariumat O.

fentlige museer (Butler et al. 1998): forvaltning avsamlingene (ved å forenkle konservatorenes ar-beid med å katalogisere kollekter, holde oversiktover lån, lage statistikk over samlingene, o.s.v.),formidling og utadrettet virksomhet (ved å tilrette-legge data for nye brukere utenom forskerne), ogforskning på samlingene (ved å være et sterkt hjel-pemiddel i forskningen). Dette fordi elektroniskedata har flere fordeler framfor papirbaserte data:a) alle som har tilgang til internett er potensiellebrukereb) tverrfaglig kobling av data: flere organisme-grupper (dyr, planter, sopp, moser, bakterier...) kansøkes samtidigc) resultatene kan presenteres i forskjellige for-

mater (kart, lister, o.s.v.) og kan gjøres kompatiblemed andre typer data (geografiske, klimatiske,økonomiske...).d) dataene kan søkes/ordnes etter flere kriterier:geografi, økologi, rødliste-kategorier, livsstrategier,abiotiske faktorer (høyde, fuktighet, jordbonitet)o.s.v.

I en pressemelding fra 24.3.1999 sier Miljø-vernministeren Guro Fjellanger: «Informasjons-teknologien er en medvirkende årsak til at detneste århundret vil bli «biologiens århundre». Bo-tanisk Museum i Oslo har i sin strategiske plan1996-2000 uttrykt vilje til å være ledende i utviklingav en felles botanisk database, og å være en bo-tanisk biodiversitetsbank der tilgjengeligheten avdata til brukere blir høyt vektlagt.

Dataregistrering av herbarie-samlingenePlaner om elektronisk registrering av herbariedatahar eksistert lenge (se f. eks. Aune 1980, Elven1981). Formålet var å møte en økende etterspør-sel etter artsinformasjon, primært for forskningsbehov, men også for forvaltningen. På Botaniskmuseum i Oslo ble det utviklet to databaser påeget initiativ og med egne midler. Disse databa-sene har senere blitt tatt i bruk over hele landet.Den ene (HERB), ble utviklet av museumsaspirantOddvar Pedersen og konservator Reidar Elven i1990 (i dBase, pr. i dag versjon IV). Denne brukesfor høyre planter, og delvis sopp og moser for defire universitetsherbariene (Oslo, Trondheim, Ber-gen og Tromsø), Agder naturmuseum og NorgesLandsbrukshøgskole på Ås.

Lavherbariet deltok i et DN-støttet prosjekt forå utvikle en norsk rødliste for blad- og busklav(Tønsberg et al. 1996). Dette medførte opprettel-sen av Lavdatabasen av førstekonservator EinarTimdal i 1994 (i DataPerfect). Lavdatabasen bru-kes på Botanisk Museum i Oslo og Bergen.

Begge databasene registrerer både herbarie-kollekter og forskjellige typer av observasjoner, sliksom litteraturopplysninger, rapporter, og kryss-lister. Mengden og kvaliteten av data gjør det nåmulig å produsere informative arts- og lokalitet-soversikter og utbredelseskart, selv om bare ca.20 % av samlingene så langt er registrerte. I dager begge basene søkbare på Internett (se videre).

UNADOKNorske naturhistoriske universitetsmuseer opp-rettet prosjektet UNADOK i 1994, for å starte/sys-

86 Blyttia 57(2), 1999

María Núñez

tematisere elektronisk registrering av samlingene.UNADOKs hovedfinansiering kom fra universite-tene selv, mens inntasting av data ble finansiertav Arbeidsdirektoratet ved å lønne arbeidsledigepå forskjellige former for tiltak (Nakrem 1996).Konservatorene sørget for at datainntastingenholdt høy faglig kvalitet. Ut fra samlingenes stør-relse på Botanisk museum i Oslo anslo UNADOKressursbehovet for å dataregistrere alt materialettil 50 registreringsårsverk. UNADOK fungerte brai soppherbariets prosjekt «Kartlegging av storsop-per i Norge», med i gjennomsnitt to innskrivere iarbeid siden 1996, men prosjektet ble lite utnytteti karplante- og lavherbariene, og ble ikke tatt i brukav alge- og moseherbariene.

MuseumsprosjektetKapasiteten til å utvikle registreringsvirksomhetenvidere under UNADOK viste seg snart begrensetfordi prosjektet ikke hadde midler til å drive data-basevedlikehold. Kvalitetskontroll av inntastetedata ble også mangelfull på grunn av dårlig tid frakonservatorenes side.

I 1998 gikk universitetenes naturhistoriske mu-seer sammen med de kulturhistoriske samlin-gene om å utvikle et nasjonalt databaseprosjekt.De kulturhistoriske samlingene hadde i løpet av90-årene utviklet meget omfattende databasermed egen IT-stab (Dokumentasjonsprosjektet,Hodne 1998). Det nye fellesprosjektet ble kalt«Museumsprosjektet: Universitetsmuseenes na-sjonale databaseprosjekt». Prosjektet startet medet budsjett på 5 millioner fra Kirke-, Utdannings-og Forskningsdepartementet og 2,5 millioner fraalle universitetene i 1998, og en løpetid på 3 år(redusert fra de opprinnelige planlagte 5 år). Bud-sjettet i 1999 er litt over 10 millioner. Målet medMuseumsprosjektet er å lage et felles informa-sjonssystem for alle norske universitetsmuseer,og å konvertere mest mulig av eksisterende papir-baserte opplysninger om museumsobjekter tilelektronisk form.

En vesentlig forskjell mellom UNADOK ogMuseumsprosjektet er at sistnevnte har egen IT-stab for oppgradering, integrering og vedlikeholdav databasene. I tillegg engasjerer prosjektet egnefagpersoner knyttet til museene – såkalte fag-konsulenter – for å tilrettelegge og kvalitetskon-trollere alt registreringsarbeid.

Alle universitetsmuseene ble oppfordret i 1998til å søke Museumsprosjektet om fagkonsulenterfor å starte/fortsette registreringsvirksomheten avsamlingene. Avtalen med Arbeidsdirektoratet for

å rekruttere innskrivere fortsatte som i UNADOK-perioden.

Til sammen ble det startet sju delprosjekterunder Museumsprosjektet i 1998 (fire for histo-riske samlinger og tre for naturhistoriske samlin-ger), og fire nye delprosjekter skal starte opp i1999. Botanisk museum i Oslo fikk en fagkon-sulentstilling for registrering av de nordiske sopp-og lavsamlingene i 1998, og en fagkonsulent til i1999 for registrering i det nordiske karplanteher-bariet. Bergen, Tromsø og Trondheim naturhisto-riske museer har også delprosjekter i Museums-prosjektet.

Offentlig behov for dataSopp- og lavherbariene har satset på å tilgjeng-eligjøre sine utbredelsesdata på internett, gjen-nom prosjektet «Kartlegging av storsopper iNorge» i 1995 (Gulden et al. 1996), og en søkbardatabase for lav fra 1994, kalt Norsk Lavdatabase(NLD, http://www.toyen.uio.no/botanisk/lavherb.htm). Begge prosjekter ble delvis finansiert fraDN fra 1995 til 1997 med til sammen 650 000 kr.Registrering av typesamlingene og rødlistearter(truede og sårbare arter) fikk førsteprioritet. Sidenhar regionalt sjeldne arter blitt prioritert. Til sam-men utgjør det prioriterte artsutvalget ca 21 000soppkollekter og 11 000 lavkollekter. Pr. 31.5.1999har soppdatabasen 70 000 registrerte poster ogmer enn 1200 sopparter er ferdig registrert. Lav-databasen har over 77 000 poster, med over 350ferdige registrerte lavarter. Dette tilsvarer ca. 15 %av norske sopp- og lavarter, og ca. 15 % av herba-rienes data.

NLD inneholder i dag nesten alle dataregis-trerte, artsbestemte, norske innsamlinger av lav iherbaria i Bergen (BG), Oslo (O), Uppsala (UPS),det private herbariet til Håkon Holien i Trondheim(TRH), samt krysslistearkivet og rødlisteprosjek-tets inventeringsdata. I 1998 ble soppherbarietsdata lagt ut på Internett i samme system som lav-herbariets (http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/sopp/hjemmesi.htm), og i 1999 ble det nor-ske karplanteherbariets (i O) data for Hedmarkfylke, sammen med tilsvarende data fra TRH ogmed kryssliste- og litteraturdatabaser fra O, An-ders Often og Reidar Haugan, koblet til sammesystem (http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/he/index.htm).

Samtidig opplever herbariene en stigende et-terspørsel etter stedfestet artsinformasjon, sær-lig til bruk i offentlig miljøforvaltning.

87Blyttia 57(2), 1999

På tide å våkne, Tornerose!

Spesialbokhandel• hagebruk, urter, sopp

• vitenskapelig botanisk litteratur• littaratur innen skogbruk/forstvitenskap

Vi har også et visst utvalg antikvarisk litteratur innende samme fagfelter.

Ring eller skriv hvis du har spørsmål om litteratur. Spøretter kataloger. Vi forsøker å skaffe det meste på fore-

spørsel.

Kjøper brukt/gammel botanisk litteratur - beta-ler godt!

HanssensBlomsterbøker

3624 Lyngdal i NumedalBesøksadresse: Bjerkeset søndre (Nedre Brøtan),

3624 Lyngdal(ca 4 km nord for Lyngdal sentrum)

Telefon/faks +32 76 15 35.Ved automatisk telefonsvarer, legg igjen beskjed og vi

kontakter deg.e-post: [email protected]

FramtidenFram til i dag har drift og vedlikehold av databa-sene blitt gjort av ren interesse og med konse-kvenser for enkeltpersoners hovedarbeidsopp-gaver. Med Museumsprosjektet kan dette løftesbort fra det daglige arbeidet i museet. Museums-prosjektet vil samarbeide med de sentrale aktø-rene som har utviklet databasene for å utvikle enfelles, mer omfattende og mer brukervennlig ver-sjon med teknisk hjelp fra Museumsprosjektetsprogrammerere.

Hovedmålet i framtiden er at Universitetets IT-avdeling skal ha teknisk vedlikehold av databa-sen, mens biologene skal optimalisere faglig inn-hold og bruk av dataene. En utfordring finnes alle-rede i å gjøre herbariedataene tilgjengelige forsamfunnet ved å utvikle et effektivt samarbeid medforvaltningsmyndigheter om registrering og kart-legging av norsk biodiversitet til år 2003. Oslosdelprosjekt Sopp- og Lavherbariet har startet etsamarbeid med Norsk Institutt for jord og skog-kartlegging (NIJOS) for å tilrettelegge biomang-fold-data for lokal forvaltning i kommunene Frogn,Ski, og Ås i Akershus. Dette prosjektet er finansi-ert av DN med kr. 100 000 i 1999.

Vi har bygd videre på grunnsteinene som blelagt på plass allerede i 1980-årene. Nå er det opptil alle de involverte aktørene, dvs. fagbiologene,programmerere og forvalterne, å bevise at alleeventyr slutter med en «happy end».

Takktil Einar Timdal og Reidar Elven for opplysningerom utviklingen av Lavdatabasen og HERB. Ha-rald Bratli har hjulpet med flere referanser. GroGulden, Oddrun Rangsæter, Oddvar Pedersen ogJogeir Stokland har lest manuskriptet og kommetmed nyttige kommentarer.

LitteraturAune, E. I. 1980. EDB-dille eller EDB-skrekk? Museumsnytt 3:120-

123.Butler, D. Gee, H. & Macilwain, C. 1998. Museum research

comes offlist of endangered species. Nature 394: 115-119.Direktoratet for naturforvaltning. 1999. Kartlegging av naturtyper –

verdsetting av biologisk mangfold. Direktoratet for naturfor-valtning håndbok 13: 1-238.

Elven, R. 1981. Hva skal vi bruke herbariene til? Mer om EDB iherbariene. Museumsnytt 1: 22-25.

Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggings-prosjektet i soppgeografisk sammenheng. Blekksoppen 68:17-37.

Hodne, B. 1998. Dokumentasjonsprosjektet: historikk, målsetting

og utfordringer. I: Aukrust, K. & Hodne, B. red. Fra skuff tilskjerm, 13-18. Universitetsforlaget, Oslo.

Nakrem, H. A. 1996. Norwegian natural history museum collectioncomputerization: a first report. Collection Forum 12: 55-59.

Tønsberg, T., Gauslaa, Y., Haugan, R., Holien, H., & Timdal, E.1996. The threatened macrolichens of Norway – 1995. Som-merfeltia 23: 1-258.

88 Blyttia 57(2), 1999


Nye forekomster avhjortetunge Asplenium scolopendrium

og havburkne Asplenium marinumi Øygarden og Fjell kommuner, Hordaland

Stig Guntveit

Guntveit, S. 1999. Nye forekomster av hjortetunge Asplenium scolopendrium og havburkneAsplenium marinum i Øygarden og Fjell kommuner, Hordaland. Blyttia 57: 88-93.New localities of Asplenium scolopendrium and Asplenium marinum in Øygarden and Fjellmunicipalities, Hordaland county, W. Norway

Asplenium scolopendrium and Asplenium marinum are rare oceanic species known from only a fewlocalities on the southern and western coasts of Norway. They are both on «The red list» as vulnerable, butnot extinction-threatened species. During the last few years, several new localities have been found inØygarden municipality. Regarding Asplenium marinum, the first detection was made in 1985, and 6 additionallocalities have been found during the last 2 years.

Three localities of Asplenium scolopendrium has been found since 1993; the later one of these in 1998,with A. marinum as a coinhabitant in the same habitat and locality. These newly detected localities of A.marinum and A. scolopendrium make Øygarden kommune one of the main areas of distribution of these tworare ferns. In our community in general, as well as in Øygarden municipality, there is a continuously increas-ing demand for nature areas to different kinds of human activity, making local and regional registrations ofbiodiversity including flora, increasingly more important.

Stig Guntveit, 5348 Rong

InnledningDe to bregnene hjortetunge Asplenium scolo-pendrium og havburkne Asplenium marinum erkun kjent fra få voksesteder ytterst langs kystenfra Kristiansand til Møre; havburkne vel med etnordligere tyngdepunkt av disse to (Lid & Lid 1994).De står begge på rødlisten over sårbare planter,men er vel neppe direkte truede arter (Høiland1985). Nærmeste kjente voksested for havburkneer Fjell kommune, med flere lokaliteter, og for hjor-tetunges vedkommende Os kommune og Mas-fjorden kommune, alle i Hordaland (Bjørn Moe,personlig meddelelse).

Begge er oseaniske arter som synes å hasvært bestemte krav til lokalklima, både hva gjel-der fuktighet, relativ temperaturstabilitet og relativtfravær av kuldegrader. A. marinum er i tillegg svakthalofil, som regel eksponert for saltdrev skapt avvinterstormene (Fægri 1960). Begge vokser ofte

bortgjemt med liten lystilgang; hjortetunge syneså være den minst kravstore i så måte. Huler, hel-lere og bergsprekker, ofte vanskelig tilgjengelige,er således foretrukne voksesteder. Havburkne erregnet for å være den «mest oseaniske» av disse.

De siste årene har det blitt gjort flere nye funnav begge disse sjeldne bregnene i Øygarden ogFjell kommuner i midtre Hordaland (figur 1). Samt-lige funn er belagt i herbariet ved Botanisk Mu-seum, Universitetet i Bergen.

Som navnet antyder, er Øygarden en langstraktrekke av 551 middelsstore og små øyer og hol-mer (Aschehoug & Gyldendal), som sammenmed Sotra danner Midt-Hordalands skjærgårdmot storhavet. Landskapet er relativt flatt, medhøyeste punkt 72 m o.h., og berggrunnen består iall hovedsak av gneis av kaledonisk opprinnelse(Kolderup & Kolderup 1940). Kystlynghei er domi-nerende vegetasjonstype (Håland & Stellberg

89Blyttia 57(2), 1999

Nye forekomster av hjortetunge og havburkne i Hordaland

1997). Kommunen har i 1980/90-årene vært gjen-stand for en betydelig industriutbygging med bl.a.etablering av ilandføringsterminal for flere oljefelterog verdens største gassprosessanlegg.

Hjortetunge Aspleniumscolopendrium

AS1 Skogsøy (1116 III, KN 70 21)Funnet 1993 av Rolf Torsvik.

To bestander med 2-3 meters mellomrom i30-40 cm dype, horisontale sprekker ved basisav vest/nordvestvendt klippevegg, anslagsvis 7-8meter over havnivå. Avstand til sjøen 25-30 meter.Like ved ligger en saueheller. Henholdsvis 19 in-divider med 2-19 skudd og to individer med hen-holdsvis 6 og 30 skudd. Lokaliteten er tydelig ut-satt for beiting, høyst sannsynlig av sau.

I/ved samme habitat finnes også gaukesyreOxalis acetosella, broddtelg Dryopteris carthu-siana, skjørlok Cystopteris fragilis, blankburkneAsplenium adiantum-nigrum, smånesle Urticaurens, lyssiv Juncus effusus og myrtistel Cirsiumpalustre.

Lokaliteten ligger kun få meter fra en mye brukttursti, men er om sommeren stort sett skjult avnevnte smånesleforekomst.

AS2 Seløy (1116 III, KN 71 28)Funnet 1995 av Silje Skrede.

7-8 km nord for lokalitet AS1og AS3, ved trangtsund i smult farvann. Sydvendt bergvegg, medgrunn skråttløpende bergsprekk, med sigevannmed tydelige kalkavleiringer på berget. Bestan-dens utstrekning 8-10 meter i nevnte sprekk. Lo-kaliteten ligger bare 4-5 meter fra sjø, 2-3 meterover havnivå.

Tilsammen 13 individer med 2-19 skudd, defleste storvokste og fertile. I/ved samme habitatfinnes skogburkne Athyrium filix-femina, tepperotPotentilla erecta, loppestarr Carex pulicaris, blå-knapp Succisa pratensis og blåtopp Molinia cae-rulea.

Et nokså atypisk voksested, temmelig ekspo-nert og lysutsatt.

AS3 Rossøy (1116 III, KN 69 21)Funnet juni 1998.Liten øy helt vest i Øygarden, beskyttet fra storha-vet kun av noen lave holmer. Området ligger ca.600 meter nordvest for lokalitet AS1, skilt av ethavstykke. Tversgående bergsprekk/overheng,

som to steder danner opptil 8 meter dype hellerehvis høyde jevnt avtar mot bunnen. Ved inngan-gen er høyden av hellerne en meter eller mer,mens høyden dypest inne kun er 20-30 cm. Hel-lerne bærer preg av å ha vært tilholdssted forsauer, med tykke lag gammel sauemøkk i bun-nen. I dag er det ikke sauehold på øya. Områdeter syd/vestvendt 8-10 meter over havnivå.

Hjortetunge finnes i nevnte sprekkområdeinnenfor et område ca. 100 meter i utstrekning,med 5 adskilte bestander, nedenfor benevnt a-e.

a. Et individ med fem skudd, alle sterile, i 1 meterdypt bergoverheng. I samme overheng vokserogså vassarve Stellaria media og tunarve Saginaprocumbens.

b. To meter fra a. Fire individer med fra 3 til 20skudd, de fleste fertile, i en i horisontalen 60 cmdyp bergsprekk. Vokser sammen med skjørlokCystopteris fragilis, tunarve Sagina procumbensog blankburkne Asplenium adiantum-nigrum.

c. Ca 40 m fra b. To individer med 2-10 skudd,sannsynligvis sterile. Vokser i trang bergsprekk/overheng, sammen med skogburkne Athyriumfilix-femina.

d. Ca 25 m fra c. Ett individ med 10 skudd, defleste fertile, som vokser i opptil 8 meter dyp, syd-vendt heller. I samme heller ca 7 individer havbur-kne A. marinum, videre skogburkne Athyrium filix-femina, sisselrot Polypodium vulgare, blankbur-kne Asplenium adiantum-nigrum, tunarve Saginaprocumbens, strandsmelle Silene maritima,skjørbuksurt Cochlearia officinalis og kjeldeurtMontia fontana.

e. Ca 20 m fra d. Femten individer med 3-17skudd, både fertile og sterile, i 8 meter dyp, van-skelig tilgjengelig vest/sydvestvendt heller medrikelig sauemøkk. Samtlige individer vokser in-nerst i helleren, og kan knapt nås selv med lavåling. Dette er den rikeste bestanden i lok. 3, medmange storvokste, sannsynligvis fertile skudd. Denknapt 1 meter høye og ca 10 meter brede inngan-gen av helleren er om sommeren nesten dekketav høymol Rumex longifolius. Bunnen dekkes foren stor del av en annen nitrofil art; vassarve Stella-ria media, voksende på de nevnte tykke lag avgammel sauemøkk. Lystilgangen til de innersteindividene må være sterkt begrenset!

Totalt ble det talt 23 individer i lokalitet 3.

90 Blyttia 57(2), 1999

Stig Guntveit

Figur 1 (til venstre). De nyoppdagete lokalitetene i Øygardenog Fjell kommuner. Svart sirkel og forkortelsen AM står for hav-burknelokaliteter, mens rød sekskant og forkortelsen AS står forhjortetungelokaliteter. AM2 ligger på Turøy i Fjell kommune, kon-turen til denne øya er ikke tegnet ut på kartgrunnlaget.Right: The new localities for Asplenium marinum and A. scolo-pendrium in Øygarden and Fjell municipalities. Black circle andthe abbreviation AM represent A. marinum localities, while redhexagons and the abbreviation AS represent A. scolopendriumlocalities. AM2 is located on the island Turøy in Fjell municipality;the contour of this island is not drawn on the map.

91Blyttia 57(2), 1999


Figur 2 og 3 (foregående side). Hjortetungelokalitet AS2. Øverstebilde: legg merke til kalkstripene på berget. Nederste bilde: påfal-lende storvokste individer. Det har tydelig foregått beiting. Sau?Hjort?. Foto: Stig Guntveit, desember 1998.Previous page. Locality AS2. Top picture: mark the chalk cruston the rock. Bottom picture: particularly large individuals, bearingmarks of grazing by sheep or deer.

Figur 4 (til høyre). Hjortetungelokalitet AS1. Forekomsten ermidt på bildet i sprekk ved basis av klippe. Saueheller kan ses tilhøyre. Foto: Stig Guntveit, desember 1998.Right: Locality AS1. The A. scolopendrium population is in themiddle of the picture, in a crevice at the base of a rock. Aoverhanging cliff used as a shelter by sheep can be seen to theright.

Figur 5 (under). Havburknelokalitet AM3. Forekomsten finnes iden skråttløpende bergsprekken sentralt i bildet. Foto: Stig Guntveit,januar 1999.Below: Locality AM3. The population of A. marinum is in theoblique crevice in the centre of the picture.

Figur 6 (høyre). Havburknelokalitet AM4. De aller fleste indivi-dene på denne lokaliteten synes å vokse i hva som ser ut som etmellomsjikt mellom to klippemassiver. Foto: Stig Guntveit, januar1999.Right: Locality AM4. Most of the individuals at this locality growin what seems to be a transition between two different rockmassives.

92 Blyttia 57(2), 1999

Stig Guntveit

Havburkne Asplenium marinumAM1 Herdlevær (1116 III, KN 69 22)Funnet av Anders Lundberg i 1985 (Anders Lund-berg, personlig meddelelse).

Sørvendt horisontal sprekk på basis av over-liggende massiv. Ca 500 m nordøst for AS3. Påtross av himmelretningen relativt lysbeskyttet,m.a.o. relativt betydelig overheng/lav sprekk. Del-vis åpent storhav i vest. Lokaliteten utbredt langsca 50 m av nevnte sprekkdannelse, 6-8 m o.h. Talt48 individer, i renbestand.

AM2 Turøy (1115 IV, KN 75 08)Funnet januar 1997. Lokaliteten er på Turøy i Fjellkommune, like over Øygardens sydvestlige kom-munegrense.

Temmelig atypisk lokalitet: Åtte individer inokså lys- og tørkeeksponert sydvendt horisontalbergsprekk i 8-10 meter høy vertikal klippevegg.Ligger ca 25 meter over havnivå, minst 500 metertil sjø.

Vokser nær, til dels sammen med, skogfiolViola riviniana, purpurlyng Erica cinerea, røsslyngCalluna vulgaris, einer Juniperus communis ogsmyle Deschampsia flexuosa.

AM3 Storskori (1115 IV, KN 76 09)Funnet april 1998. Ca 1 km øst for lokalitet AM2,og knappe 1 km syd for lok. AM4.

Talt 31 individer på 8-10 meters utstrekning iskråttløpende sprekkdannelse oppe i vestvendtbergvegg 15-20 meter over havnivå, noe beskyttetfra storhavet av utenforliggende øyer/holmer. Isamme sprekk funn av sisselrot Polypodium vul-gare, ellers renbestand. Lokaliteten er noe van-skelig tilgjengelig og adkomst uforenlig med størregrader av akrofobi.

AM4 Storskori (1115 IV, KN 75 09)Funnet mai 1998.

Samme øy som lok. AM3. Sydvendt overheng.68 individer vokser her over en strekning på ca 50m ved basis av overheng og delvis oppe i klippe-veggen. Høyde over havet 12-14 meter, 30-40meter til sjø for de nærmeste individene. Storha-vet står på relativt ubeskyttet, men lokaliteten lig-ger altså relativt høyt og et bra stykke fra sjøen.Lokaliteten er relativt lysåpen og trolig noe tørke-utsatt. Vokser stort sett i renbestand. Omkringlig-gende landskap består dels av klipper/svabergmed vanlige strandbergsplanter, og dels av lyng-hei. En noe atypisk lokalitet, og den rikeste somer funnet i materialet.

AM5 Rossøy (1116 III, KN 69 21)Funnet juni 1998. Identisk med hjortetungelokalitetAS3 (d+e).

Finner her tilsammen sju individer fordelt påto opptil 8 meter dype hellere. Typisk finnes A.marinum i de mer lys- og saltdreveksponertepartier av hellerne oppe i sprekker i veggene, ikkeutsatt for gjødselspåvirkning, mens A. scolopen-drium ikke uventet hovedsakelig finnes i de dy-pere partier mer beskyttet for lys og vær/saltdrev.

AM6 Alvøy/Kvalvik (1116 III, KN 69 26)Funnet juni 1998.Ca 4 km nord for lokalitet AM1. Fem individer irenbestand i vertikal, sydvendt bergvegg/små-sprekker, nokså lyseksponert. Ca 3 m over hav-nivå, farvannet har beskyttende skjærgård mot stor-havet.

AM7 Blomøy/Buneset (1116 III, KN 72 19)Funnet september 1998.

I likhet med AM6 i farvann godt beskyttet motstorhavet. Sørvestvendt klippevegg med ur vedbasis. To individer i bergsprekk i vegg over uren.Mulig flere individer i samme klippevegg, men util-gjengelig uten klatreutstyr, og således ikke veri-fiserbart. I ur like under lokaliteten vokser smal-kjempe Plantago lanceolata, legeveronika Vero-nica officinalis, gullris Solidago virgaurea, mjød-urt Filipendula ulmaria, blåknapp Succisa praten-sis, revebjelle Digitalis purpurea, brunrot Scro-phularia nodosa, blankburkne Asplenium adian-tum-nigrum, løvetann Taraxacum vulgare, heist-arr Carex binervis, kystgriseøre Hypochoeris radi-cata og vivendel Lonicera perclymenum.

DiskusjonBeskrevne funn av hjortetunge Asplenium scolo-pendrium og havburkne Asplenium marinum iØygarden og nordre Fjell, er med et unntak (A.marinum – lok. AM1) gjort på 1990-tallet. Funneneer bemerkelsesverdige av flere grunner. For beggearters vedkommende må beskrevne forekomstersies å representere utvidelser av tidligere kjentetyngdepunkter for utbredelse. Fægri (1960) beskri-ver for A. marinums vedkommende to disjunktehovedutbredelsesområder, et sydligere med tyng-depunkt Sunnhordland/Midthordaland med 7-8kjente lokaliteter, og et nordligere, med tyngde-punkt Sunnmøre, med 5-6 kjente lokaliteter. Be-tegnende nok forutser Fægri muligheten av frem-tidig sammenflytning av utbredelsesområdene, daA. marinum, i likhet med A. scolopendrium, bl.a.

93Blyttia 57(2), 1999


på grunn av deres både visuelt og fysisk vanske-lig tilgjengelige voksesteder, meget vel kan ha værtoversett mange steder. Vel overensstemmendemed funnene i dette materialet, er det såledesde senere år også gjort flere nye funn av A. mari-num i Sogn og Fjordane (Lundberg 1989). For A. scolopendriums vedkommende beskri-ver Fægri i overkant av ti lokaliteter, fra Kristian-sand til Fjordane, med et tyngdepunkt i Sunn-hordaland. Utbredelsen er disjunkt, noe Fægri del-vis tilskriver dens spesielle økologiske krav ogdelvis den habitatsbetingede ineffektive spore-spredning. Disse forhold er dog trolig ikke nok tilå forklare alt; planten kan i likhet med A. marinumha blitt oversett mange steder, og Fægri postulererutifra et klimatologisk synspunkt mange flere po-tensielle voksesteder utover de til da kjente (Fægri1960) På den annen side var forekomstene altså stortsett ukjente inntil for få år siden, og må sies ogsåå være et resultat av en mer eller mindre syste-matisk kartlegging av lokal flora. (Fortsatt gjen-står dog noe arbeid før Øygarden kan sies å væreutfyllende kartlagt.) Sannsynligvis ville en kunnefått lignende overraskelser dersom en systema-tisk gjennomsøkte andre økologisk lovende om-råder. Trolig har Øygarden, med sine mange små,lave øyer med kort vei til sjøen de aller fleste ste-der, og en beliggenhet i den ytterste skjærgården,et nær ideelt klima for disse to arter, både hvaangår vintermiddeltemperatur, fuktighet og (for A.marinums vedkommende) saltdrev. Trolig er ogsålokalgeografiske forhold av betydning, med til delsabrasjonskyst, med rikelig forekomst av huler,sprekker og hellere (spesielt Skogsøy, Storskoraog Herdlevær) Samtlige funn er således, med etunntak, gjort nær eller ved «havsiden» av kom-munen. Verdt å merke seg er at Øygarden i allhovedsak består av harde, næringsfattige bergar-ter, mens det i alle fall for A. scolopendriums ved-kommende synes å være en viss preferanse former kalkholdige bergarter på voksestedene, jf.noen av de andre kjente lokaliteter.

Lokal floraregistrening og vegetasjonsanalyseblir stadig viktigere, noe som lokalt illustreres avden store etterspørsel etter areal i forbindelsemed store utbygginger de siste 10-15 årene. I Øy-garden kommune har dette arbeidet de siste åre-ne blitt gitt en viss prioritet, og registrering både ioffentlig regi og på mer eller mindre hobbybasishar tilført kommunedelplanarbeidet verdifulle datafor en fremtidig bedret hensynstaken til det lokale

biologiske mangfold, også når det gjelder sjeldneplanter.

TakkJeg retter en takk til Jenfrid Stellberg og Bjørn Moefor konstruktive innspill og kommentarer til ma-nuskriptet, og til miljøvernleiar Siri Hanson i Øygar-den kommune og Oppmålingsavdelinga Teknisketat, Øygarden kommune for velvillig utlån og hjelpmed kartmateriell.

LitteraturAschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon 5. utgave.

Kunnskapsforlaget.Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular

plants. I. The coastal plants. Univ. Bergen Skr. 26.Høiland, K. 1985. Planter i fare. Truede og sjeldne planter i norsk

flora. Aschehoug.Håland, A. & Stellberg, J. 1977. Økologisk viktige områder i Øy-

garden kommune Fase II. Norsk Natur Informasjon.Kolderup, C.F. & Kolderup, N. 1940. Geological map of the Bergen

District. Bergens Museums Skr. Nr.20.Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven.

Det Norske Samlaget.Lundberg, A. 1989. Havstrand i Hordaland. Flora og vegetasjon.

DN-rapport 9-1989. Direktoratet for naturforvaltning, Trond-heim.

94 Blyttia 57(2), 1999

Stor gjeldkarve Pimpinellamajor (L.) Hudson, enuvanlig art i norsk flora,funnet i Larvik kommune,VestfoldTrond GrøstadEikelundveien 83290 Stavern

Slekta Pimpinella i skjermplantefamilien Apiaceaeer ei stor slekt med rundt 90 arter. De fleste avdisse finnes rundt Middelhavet. Hos oss er detfunnet kun tre arter i slekta. Gjeldkarve P. saxifraga,vår eneste spontane art, er vanlig med utbredelsehelt nord til Finnmark, mest i lavere strøk. Anis P.anisum er ei krydderplante som er funnet forvilletnoen få steder. Stor gjeldkarve P. major er ogsåfunnet noen få steder. I alt er 13 lokaliteter kjent,men mange av disse er gamle (se under!), såstatus for denne flerårige arten er usikker i dag.

I Norge regnes arten som innført, ifølge Lid &Lid (1994). Den er ikke vanlig noen steder i Nor-den, da kanskje med unntak av sørvestre deleneav Skåne og en del av øyene i Danmark, bl.a. Sjæl-land (Kjell Thowsen, pers. medd.). Sjælland ogøyene sør for Sjælland er de eneste områdene iNorden med skravur hos Hultén (1971). Karlsson(1998) klassifiserer i sin sjekkliste over Sverigesflora arten til gruppen «gammal i Sverige och äreller har varit bofast». I Finland er arten i Helsinkisbotaniske museums sjekkliste over Finlands flora(Lampinen 1995) klassifisert som «native or ar-chaeophyte» (hjemlig eller gammel kulturbetin-get); mens de aller fleste prikkene i Finland hosHultén (1971) er kodet som adventivfunn. Unnta-kene er hovedsaklig sørvest-Finland. I Flora Euro-paea (Tutin 1968) er arten oppgitt som vill for allenordiske land utenom Finland.

Stor gjeldkarve kjennes bl.a. ved at stengelener hul og skarpt kanta i motsetning til gjeldkarve,som har fylt, trinn og finstripa stengel. Grunnbladahos stor gjeldkarve er finna med opptil 10 cm langesmåblad. Godt utvikla frukter er 3-4 mm lange medlyse ribber. Kronblada er hvite eller rosa.

Første daterte funn av stor gjeldkarve er godtover 100 år gammelt, funnet av Ove Dahl i 1886.Funnstedet var «Bukten, Røyken i Buskerud». Deter likevel muligheter for at det var J.E.Thomle somfant arten første gang, selv om hans kollekt erudatert. Dette kan forklares ved en anmerkning

på en gammel herbarieetikett på en innsamlingfra J. Holmboe datert 1897. Holmboe skriver atinnsamlinga som er fra samme sted som Dahls,er gjort på «Thomles lokalitet». Dette kan bety atHolmboe mener det er Thomle som er den førstesom har samlet arten her (Finn Wischmann, pers.medd.).

Fra lokaliteten i Røyken har botanikere foretatten rekke innsamlinger. Bl.a. samlet Axel Blytt24.8.1888 hele ni (!) ark av den herfra. Den sisteinnsamlingen fra Røyken er fra 1971 ved Tore Berg.

Under floraregistreringer sommeren 1998 blestor gjeldkarve funnet i en bestand over ca to me-ters lengde i Tjølling i Larvik kommune. Funnetble gjort i kanten av en åkerstubb med havre iSperrvika, UTM (WGS84) NL 699 481. De flesteindividene var 70-80 cm høye og i blomst, mennoen av skjemene var i ferd med å utvikle frukter.

Lokaliteten ble besøkt 14 dager seinere, ogda ble det funnet godt utviklede fruker.

En annen interessant art som også vokste i

floristisk smågodtfloristisk smågodtfloristisk smågodtfloristisk smågodtfloristisk smågodt

Figur: Stor gjeldkarve Pimpinella major fra Sperrvika, Tjølling iLarvik kommune. Foto: Tor H. Melseth


95Blyttia 57(2), 1999

den samme åkerkanten, var sommervikke Viciasativa ssp. nigra. Denne arten er bare funnet sjuganger tidligere i Vestfold, derav tre ganger påsamme lokalitet.

Hvordan har så disse to uvanlige artene kom-met hit? Det er vel mest sannsynlig at de er kom-met inn med såkorn.

Både stor gjeldkarve og sommervikke er kon-trollbestemt av Reidar Elven og belagt ved mu-seet i Oslo (O).

Øvrige funn av stor gjeldkarve i Norge:AK Asker, Kristiania 1888 Frode Lieungh (O)AK Ås, Landbrukshøyskolen 1926 J. Lid (O)AK Bærum 1937 Askell Røskeland (O)AK Asker, Sem, Semsveien 1991 Tore Berg og Kåre Arnstein

Lye (O)Oslo: Bygdø 1893 S.O.F. Omang (O)Oslo: Brekke, Maridalsveien, i et hogstfelt 1998 Ivar Holtan (O)BU Hurum, Ertsviken 1936 C. Platou og E. Dahl (O)VF Svelvik 1932 A. Killingstad (O)TE Porsgrunn, Herø 1915 J. Dyring (O)AA Fjære, Dømmesmoen 1948 H.B.Gjærum (O)AA Grimstad, mellom Fjære krk. og Bie 1968 P. Størmer (O)HO Bergen, Fana, ved stavkirka 1955 M. Bødtker (BG)HO Bergen, Fana, ved stavkirka 1958 J. Naustdal (BG)

Takktil Jan ErikEriksen for hjelp med utskrifter fra data-basen ved herbariet i Oslo.

LitteraturHultén, E. 1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. Fanero-

gamer och ormbunksväxter. Generalstabens litografiska an-stalts förlag, Stockholm.

Karlsson, T. 1998. Förteckning över svenska kärlväxter. SvenskBotanisk Tidskrift 91: 241-560.

Lampinen, R. 1995. Checklist of the vascular plants of Finland.Versjonsdato 23.5.1995. Botanical Museum, Finnish Museumof Natural History. http://www.helsinki.fi/kmus/chklst.html

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utg. ved Reidar Elven. Detnorske Samlaget, Oslo.

Tutin, T.G. 1968. Pimpinella L. I: Tutin, T.G., Heywood, V.H.,Burges, N.A., Moore, D.M., Valentine, D.H., Walters, S.M.,Webb, D.A. Flora europaea. 2. Rosaceae to Umbelliferae.Cambridge University Press, Cambridge.


Åretsfunn1998:Juryen har talt – årets funn 1998 er kåret. Vårnestor-troika, bestående av Knut Fægri, FinnWischmann og Ola Skifte, har blitt enige om atblant de rapporterte og publiserte nyfunnene i1998 peker Stig Guntveits funn av en serie nyelokaliteter av havburkne Asplenium marinumog hjortetunge A. scolopendrium (se s. 88 i dettenummeret av Blyttia) seg klart ut som plante-geografisk interessante og viktige. Guntveit fårdermed velge seg ut en svensk landskapsfloraetter eget ønske, på Blyttias regning.Gratulerer!

Havburkneog

hjortetungei Øygarden

96 Blyttia 57(2), 1999

de små dede små dede små dede små dede små detttttaljer 7aljer 7aljer 7aljer 7aljer 7

To par rørkveinFinn WischmannRørkveinartene er ikke alltid av de letteste å hamed å gjøre. Vassrørkvein og skogrørkvein Cala-magrostis canescens og purpurea kan ofte by påproblemer. Mens den første (ifølge Lid & Lid 1994)«... har oftast kvite hår på nervane på oversida»,har den andre blad som er «...snaue eller nokohåra på nervane...». Dette er det egentlig ikkemegen nytte i hvis man ikke vet hvordan håreneskal se ut!

Hos vassrørkvein vil vi finne at hårene er rela-tivt korte, men jevnlange (figur 1). Hvis skogrør-kveinen mangler hår, er jo saken grei, men dess-verre er den nok vel så ofte forsynt med hår, mendisse er – i motsetning til hva vi finner hos vass-rørkvein – «uryddige», lange og korte om hveran-dre (figur 2). Heldigvis kan vi finne sikrere karakte-

Figur 1. Vassrørkvein Calamagrostis canescens, bladoverside. Figur 2. Skogrørkvein Calamagrostis purpurea, bladoverside.

rer på strået like under leddknutene. Skogrørkveinhar papiller og hår under leddknutene, mens densmotpart mangler dette (figur 3).

Smårørkvein og finnmarksrørkvein C. stricta oglapponica er egentlig ikke så problematiske, mendet skader ikke med noen små detaljer i bakhånd.På samme måte som hos foregående par finnervi at finnmarkingen har papiller og hår, mens den«lille» er jevn på samme sted (figur 4). Hos disseto artene er bladoversiden tydelig forskjellig. Finn-marksrørkvein har tilnærmet flate blad med gris-sen behåring (figur 5), mens smårørkvein har inn-rullede blad med tetthårete nerver (figur 6).

97Blyttia 57(2), 1999

de små dede små dede små dede små dede små detttttaljer 7aljer 7aljer 7aljer 7aljer 7

Figur 3. Vassrørkvein (venstre) og skogrørkvein (høyre), stråunder leddknutene.

Figur 4. Smårørkvein Calamagrostis stricta (venstre) og finn-marksrørkvein C. lapponica (høyre), strå under leddknutene.

Figur 5. Smårørkvein, bladoverside. Figur 6. Finnmarksrørkvein, bladoverside.

98 Blyttia 57(2), 1999

inni granskaueninni granskaueninni granskaueninni granskaueninni granskauen

Det er alltid morsomt å ta inn ting som nær sagtroper på å komme inn i spalten. Her kommer etinnlegg om utbyggingen av Alta/Guovdageaidnu-vassdraget i Aftenposten 20. januar 1998 av An-ders Aune, tidligere fylkesmann (hvilket fylke stårikke), med tittel Brundtlands tilbaketog:

«Utbyggerne har greid å bevare en storslått,vakker natur, og mange betrakter selve byggver-ket som en arkitektonisk og estetisk nytelse. Bare2 kilometer av elvens 170 kilometer er tørrlagt, ogdisse to kilometerne ligger for det meste i util-gjengelig terreng. Prosjektet er en attraksjon, somgleder tusenvis av turister hvert år og som gir inn-tekter til lokalbefolkningen. Verket betaler årlig 12-15 millioner kroner i skatt, og har sørget for at Altaer tilført omkring 60 nye, spennende arbeidsplas-ser, som stiller høye kompetansekrav. Veien hargjort området tilgjengelig for nye hyttefelter. Detteller i et fylke hvor det, paradoksalt nok, nesten erumulig å skaffe seg en hyttetomt!

Flyttsamene har fått vei til sommerboligenesine.

I en verden som etterspør ren og fornybarenergi mer enn noe annet, ville det være et alvor-lig feilgrep ikke å bygge ut Alta-Kautokeino-vass-draget. Fordelene av utbyggingen er så store atdet teller lite om forhenværende riksadvokat Ge-org Fredrik Rieber-Mohn og andre har fått mindrelaks øverst i vassdraget, eller at en fugleforskeretterlyser jaktfalken og tre ørnepar og at en pro-fessor i botanikk savner en sjelden plante vedVirdnejavri.»

Så storslått! At eks-fylkesmannen argumente-rer for arbeidsplasser, hyttefelt, tilgjengelighet, vegtil sommerboliger osv. er i og for seg greit nok. Deter en ærlig sak. Men når han trekker fram estetiskarkitektur i samme åndedrag som bevaring av stor-slått natur, blir det verre. Dette er 50-talls tanke-gang jeg trodde vi var ferdige med. Enda verre erden skyve-under-teppet-holdningen vi gjerne fin-ner hos kraftsosialistene; her uttrykt som «detmeste i utilgjengelig terreng». Det vi ikke ser, harvi ikke vondt av... Poenget er at såkalt «utilgjenge-lig terreng» ofte tjener som siste oppholdsplassfor truete planter og dyr, og derfor nettopp burdevernes.

Slik talte fylkesmannen!

Aller verst er imidlertid den totale nonsjalansenoverfor faget biologi: Det skal liksom være «mor-somt» at en eks-riksadvokat savner laksen sin.Sannheten er at andre fiskere, såvel som zoolo-ger gjør akkurat det samme. Og det er ikke detminste morsomt. Videre representerer områdeten av Norges aller rikeste rovfuglokaliteter. Dettekan ikke avfeies uten videre som en «etterlyst jakt-falk» og «tre ørnepar». Og aller verst er forsøketpå å latterliggjøre botanikkfaget. Flåseriet om«botanikkprofessoren som savner en sjeldenplante» er Stutum-argumentasjon som eks-fylkes-mannen burde ha hatt vett nok til å holde seg bortefra. Men dessverre er skytset sikkert velberegnetmed tanke på å spille på anti-akademiske følel-ser i folkedypet. I så fall er utsagnet mot bedrevitende.

Den uthengte navnløse botanikkprofessor (vikan trygt si botanikkprofessorer og alle andre bo-tanikere for den saks skyld) har mye å savne. Detutbygde området i Alta/Guovdageaidnu-vassdra-get inneholder en av Norges største konsentra-sjoner av verneverdige og sjeldne planter – ogdisse av internasjonalt format! Det vil si ende-miske eller disjunkte arter, eller arter med nord-østlig eller arktisk utbredelse. Kanskje ingen an-dre steder innen Norges grenser finnes/fantes deten større andel internasjonalt verneverdige plan-ter over et relativt begrenset areal! Området huserover ti rødlistete høyere planter, hvorav hele tre avdem står på Bern-konvensjonens liste: masimjelt,sibirnattfiol og kveinhavre. Disse tre har Norge likestor internasjonal forpliktelse for som ulv, jerv ogbjørn!

Av de rødlistete artene i Alta/Guovdageaidnu-vassdraget forsvant finntelg Gymnocarpium con-tinentale kanskje fullstendig fra Norges flora etterreguleringa. Kveinhavre Trisetum subalpestre fikkredusert sin totale norske piopulasjonsstørrelsemed over en tredjedel. Småjonsokblom Silenefurcata ssp. angustifolia og grårublom Drabacinerea fikk også redusert arealet betydelig. Masi-mjelt Oxytropis deflexa subsp. norvegica – be-skrevet av professor Rolf Nordhagen – er ende-misk for Norge og fins bare to steder; i Máze og ireguleringsområdet. Med andre ord, dette er de to

Klaus Høiland

99Blyttia 57(2), 1999

eneste stedene i verden hvor den vokser! Denneunderarten står som nevnt på Bernkonvensjon-ens liste, og her har Norge et internasjonalt ene-ansvar for forvaltningen. Det nytter ikke å argu-mentere seg vekk med at planten har livskraftigepopulasjoner i Sverige eller Finland. Og det erheller ikke til å komme bort fra: Hadde en tilsva-rende plante vært funnet i et reguleringsområdehos en nasjon vi ønsker å sammenlikne oss med,ville utbygginga blitt skrinlagt eller sterkt tillempetunder påtrykk fra myndighetene! Hvis ikke, haddeNorge sikkert beklaget seg på en eller annenmiljøvernkonferanse. Men hos oss nøyde man segmed å bygge noen skarve forstøtningsvoller for åsikre ura der masimjelten vokser mot vannstands-endringene. Sibirnattfiol Platanthera obtusatasubsp. oligantha er funnet i nærheten av dam-anlegget, men heldigvis godt unna regulering-sområdet. Det var likevel bare flaks, den kunneutmerket godt ha vokst nærmere. Området harogså rike forekomster av fjellsolblom Arnica alpinaog ei rekke andre nordlige fjellplanter. En del taksaav f.eks. rublom Draba og gras venter ennå på åbli utredet skikkelig. Av vannplanter kan nevnesbrudelys Butomus umbellatus og hengegrasArctophila fulva. Mosefloraen er også ytterst inter-essant med rødlistete arter som knattmoseGyroweisia tenuis, lapphøstmose Orthotheciumlapponicum og oreblygmose Seligeria subim-mersa. Noen av disse med hovedareal i utbyg-gingsområdet. Også av lav og sopp fins ei rekkesjeldne og truete arter.

Nei, du hr. eks-fylkesmann: Hold deg til arki-tekturen og hyttene dine, og overlat sakkyndighe-ten om planter til botanikerne.

inni granskaueninni granskaueninni granskaueninni granskaueninni granskauen bøkerbøkerbøkerbøkerbøker

Bradley, C. 1999. 50 hageprosjekter– aktiviteter for barn. J. W. Cappe-lens Forlag

Dette er en pen bok somretter seg mot barn i 8-14årsalderen og barnefami-lier. Boken har en nydeliglayout, flotte fargesterkefoto og et enkelt språk. Inneholdet er tips til aktivi-teter som barn selv kan klare å gjøre, med enkeltutstyr, i en hage, på balkongen eller innendørs.Fremgangsmåten ved hver aktivitet beskrivesmeget nøye ved foto i nummerrekkefølge, og for-skjellige barn viser resultatene. Dette gjør at barnlettere identifiserer seg med oppgavene. Aktivite-tene varierer mellom alt fra å sette frø og prikle tilå lage fet fuglemat og kamuflasjetelt.

Siden boken retter seg mot barn, leste jeg densammen med Christian (10 år) som kom medfølgende kommentarer:

– Mange av tingene gjorde jeg allerede i bar-nehagen. Satte karsefrø på fuktig bomull og snek-ret fuglebrett f. eks. Mange ting har vi også gjorthjemme, tørket lavendel til lavendelposer og satttoppen av ananas i potte. Men noen forslag ernye. «Gøyal grønnskolling» (strømpe fylt med jord,og grasfrø som spirer og vokser ut gjennom denhodeformete strømpen) virker mest morsom. Denhar jeg lyst å gjøre! Fugleskremselet var også vel-dig fint. Den har jeg lyst å sette i jordbæråkeren,men da lager jeg den litt mer skummel.

– Likte «glasshagen» og «ørkenhagen» (plan-ting av planter i stor glasskrukke), men de var littsmå. Smart med lokk på så vannet bare går oppog ned hele tiden, som regn i naturen.

– Forslaget med å male bildekk og ta gamlesko og så sette blomster opp i dem, var teit. Detrenger vel heller ikke skrive to sider om kompost,det vet vel alle.

Vi var enige om at boken presenterer mangelitt for allment kjente forsøk, men at den likevelforsvarer sin plass i bokmangfoldet. Det fine medboken er at barna kan klare aktivitetene selv, si-den de er så instruktive og velillustrerte. Deneneste faganmerkning er at oversetteren skriverom planting av sukkererter, men det er blomster-erter som er beskrevet og illustrert.

Kristina og Christian Bjureke

Lek med planter

100 Blyttia 57(2), 1999

«Europeisk natur? Det er ikke stort mer enn melan-kolske sauer i regnvær.» – Noe en engelsk fjern-synsprodusent hevdet da NRK og SVT lanserteidéen om en fjernsynsserie om Europas natur forsju år siden. Men, til tross, fjernsynsserie ble det– en serie som definitivt satte engelskmannenspåstand aller ytterst på sidelinja! Men engelsk-mannes utsagn er typisk nok: Ingen blir profet ieget land, eller rettere sagt egen verdensdel. Ek-sotisk skal det være – Afrika, Sør-Amerika og Aust-ralia, til nød Russland eller Canada.

Boka er skrevet av medlemmer i teamet bakfjernsynsproduksjonen, men under felles redak-tør. Kapitlene følger tematisk fjernsynsserien.

Boka åpnet med et kart som holdt på å ta mo-tet fra anmelderen: «Naturtypene» i Europa. Hvor-for trekkes nordgrensa for enger og lauvskoger ien bue fra Sunnmøre langs fjellfoten i Sør-Trøn-delag og sørover Hedmark og Oppland og deret-ter gjennom Oslo? Dette er riv, rav, ruskende galt!Det fins f.eks. masse lauvskog langs Helgelands-kysten. Og hva med almeskogen i Beiarn? Nord-grensa for barskog er også trukket altfor langt motsør. Det fins store furuskoger i Karasjok og Pasvik.Og hva menes med «den store europeiske slette»i kartsammenheng? Det er greit at det defineresseinere i boka, men sletta er et kulturprodukt somhelt eller delvis har erstattet den opprinnelige lauv-skogen. Imidlertid er det ugreit å ta med slikekulturbetingete naturtyper i et kart som vel først ogfremst bør vise de potensielle naturtypene gitt kli-matiske og topografiske forhold. Kartet er ogsåinkonsekvent i så måte: Hører De britiske øyenemed til sletta? Det framgår ikke tydelig av kartet.Hvorfor er grensa trukket langs den gamle riks-grensa mellom Danmark (før avståelsen avSchleswig-Holstein) og Tyskland? Dette var enpolitisk, ingen vegetasjonshistorisk grense.

Europa naturligvis! Vår verdensdelsmangfoldige natur. Redigert av NickUpton, norsk forord av Hans Chr.Alsvik og Peter Johan Schei. Over-satt av Lars Alldén. Universitetsfor-laget, Oslo, 1998. 192 sider, illus-trert i farger. ISBN 82-00-42363-8

Naturguide til hele Europa

bøkerbøkerbøkerbøkerbøker

Enklaver med naturskog, f.eks. Bialowieza-sko-gen i Polen, burde ha vært avmerket. Dette syneskanskje som flisespikkeri, men korrekte kart betyrmye. Ikke minst i populære framstillinger, der even-tuelle gale eller misvisende kart lett kan bli gjen-gitt ukritisk av f.eks. journalister og programlede-re ved seinere anledninger – og enda verre: lære-bokforfattere.

Men kartfadesen setter heldigvis ikke standardfor resten av innholdet, verken når det gjelder fageller formidling. Den er rett og slett utmerket. Bokaer lite preget av den ulykksalige tendensen somrir mange av forlagene i dag: «Vi har en stabelmed vakre naturbilder, så plasserer vi dem i ennoenlunde riktig rekkefølge og fyller på med ensyltynn og blodfattig tekst.» «Europa naturligvis»er langt mer preget av lærerik og velskrevet tekst,og bildene har referanse til teksten. Flittig bruk avbokstekster med bilder gjør at man kan lese omspesielle dyr og planter uavhengig av resten avinnholdet. Hovedvekta er lagt på dyr –- og her igjenpattedyr og fugl. Det er dessverre svært få bota-niske eksempler. Men la gå, kanskje botanikerneikke kjente sin besøkelsestid?

Når et såvidt omfattende emne som Europasnatur skal framstilles, er det viktig både å trekkede store linjene, men samtidig ta fram morsommeeksempler. Helheten må ikke gå på bekostningav detaljene. Her synes jeg boka balanserer bra.Hovedinndelingen går på: Middelhavsområdet,skogene, ferskvann, slettene og steppene, fjell ogvidde, hav og kyst, arktis, storbyer. Dette synes jeger en fornuftig inndeling som i store trekk ivaretarden vitenskapelige regioninndelingen av Europasnaturtyper. Originalt er at storbyene oppfattes somet eget økologisk tema, mens andre kulturland-skap tilføres de naturtypene de hører hjemme i.Kanskje ingen dum løsning tatt i betraktning av atstorbyene økologisk sett likner mer på hverandreenn på sine nære omgivelser. Her har boka til ogmed spandert hederlig omtale på en av det biolo-giske mangfoldets verste medlemmer (dit tole-ransen til sjøl anmelderen ikke strekker): brun-rotta Rattus norvegicus.

Et annet meget positivt trekk: Endelig har jern-teppet rustet bort også for populære framstillin-ger av Europas natur. For bare få år siden kunneeuropeiske naturserier godt ha hett «Vest-Euro-pas natur». Nå trer Øst-Europa inn med full tyngde:Ukrainas grassletter, Ungarns puszta, DrakulasTranssylvania, Bialowieza-skogen i Polen, kalk-steinsgrottene i Slovenia og Kroatia.

101Blyttia 57(2), 1999

med Camargue i Sør-Frankrike? Her er storevåtmarksområder, kulturlandskap, flamingoer,hvite hester og svarte okser. Og de modigste fris-tes kanskje til å forsøke den lokale og «snille»formen for tyrefekting...?

Klaus Høiland


Moen, A., Lillethun, A. & Odland,A. 1998. Nasjonalatlas for Norge:Vegetasjon. Statens Kartverk,H¢nefoss. 200 s. Kr 350. ISBN82-90408-26-9

Statens kartverk har nylig gitt ut et nytt bind iNasjonalatlasserien. Denne gang et praktverk omvegetasjon. Hovedforfatteren Asbjørn Moen vedNTNU har sammen med sine medarbeidere gjorten strålende jobb og laget et delikat verk til enoverraskende lav pris. Verket har en flott layoutmed mange interessante kart og illustrerende bil-der.

Målsettingen med verket er å beskrive den re-gionale variasjonen i natur og planteliv i Norge,og forklare sammenhengen mellom denne varia-sjonen og viktige miljøfaktorer. Målgruppa er fraden allment naturinteresserte via naturforvalteretil forskere. Jeg vil tro at alle disse setter stor prispå å få samlet det vell av informasjon verket girinnenfor to permer.

Boka består av ni hovedkapitler, samt et regis-ter. Den starter med et introduksjonskapittel somtar for seg Norges varierte natur. Der beskrivesdet hva verket er og ikke er, og termer defineres.Deretter følger et kapittel om plantenes miljø, derspesielt de abitoiske faktorene klima og geolo-giske forhold får stor plass. Floristisk og historiskplantegeografi er temaet for det tredje kapitlet.Dette etterfølges av et kapittel om vegetasjons-typer før verkets tre viktigste kapitler kommer. Deter kapitlene om: Vegetasjonssoner, vegetasjons-seksjoner og vegetasjonsgeografiske regioner i

Praktbok om norskvegetasjon

En del småfeil og unøyaktigheter forekommer,men færre enn hva vi normalt finner i oversattepopulærbøker om natur. Jeg skulle f.eks. likt å havisst hvilken art det dreier seg om som omtalessom «en av verdens sjeldneste planter som barevokser på Kreta» og som geitene holder på å beitened (s. 19). Jeg har dessverre en følelse av at hvisdette har vært et dyr, hadde artsnavnet stått der.Hulesalamandere er amfibier, ikke krypdyr, sombeskrevet på s. 63. Hva som egentlig menes medutsagnet «Selv før menneskene kom, var fjellene– de mest iøynefallende og ekstreme miljøer –tilholdssted for et mangfoldig, utrolig rikt dyreliv,fra den sarteste, raffinerte orkidé til den mektigstebamse.» (s. 98), er ytterst merkverdig. Det er galti mange henseender. Ikke er det sikkert at men-nesket beriker fjellnaturen i spesiell grad (medvisse unntak av seterlandskap o.l.), ikke er detsikkert at ekstreme miljøer er så utrolig rike (sna-rere tvert i mot), og det er helt sikkert ikke riktig atorkidéer tilhører dyrelivet!

Det er umulig å gi en framstilling av Europasnatur uten å ta med menneskene. Dette er da ogsåtatt tilbørlig hensyn til. Bruk (og misbruk) av natu-ren er tatt ordentlig opp i hvert kapittel. De ulikekulturlanskapenes historie og dannelsesmåte ergjennomgått, dessuten de farene det modernemennesket representerer både på vill såvel sompå kulturbetinget natur. Ofte synes jeg gnålet omhvor fæle vi mennesker er mot den stakkars natu-ren blir for påtrengende i populære framstillinger.Mange ganger går det også ut over annet og kan-skje mer interessante ting – velment kanskje, menikke alltid like inspirerende. Det verste er når kla-gene helt eller delvis kan tilbakevises på kompe-tent hold. Boka virker på dette punktet mer edru-elig enn hva jeg har sett på lenge. Oversetter ogtilretteleggere takkes hermed!

En ting jeg særlig godt liker ved boka er alle defristende turmålene som beskrives, ofte mål somligger litt utafor den slagne pakketurreise, mensom likevel er lett tilgjengelige uten særlige dik-kedarer (kanskje med unntak av Balkan da, mendet for vi håpe på blir midlertidig...). Jeg lot megiallfall friste opptil flere ganger. Noe å tenke på forNorsk Botanisk Forening? Bialowieza med lauv-urskog og visenter; Abruzzo-Apenninene med eld-gamle skoger og antikt kulturlandskap; dehesa-en, grasslettene med vintergrønne eiketrær, i Midt-Spania; Drakulas dype skoger i Transsylvania, et«must» for alle gammelskogens venner; Ukrainasendeløse stepper i vårfloret med tulipaner og an-dre laukvekster. Kanskje begynne litt fransk, hva

102 Blyttia 57(2), 1999


Enkel og god fremstillingav forskningsmateriale

Erik Framstad og Ingunn B. LidFagredaktører: Asbjørn Moen, RolfA. Ims og Michael JonesJordbrukets kulturlandskap.Forvaltning av miljøverdier. 285 s.ISBN 82-00-226379Universitetsforlaget AS 1998Pris: kr. 298.

Den etterlengtede boka fra Forskningsprosjektetom jordbrukets kulturlandskap er utkommet. Herhar deltakerne i forskningsprogrammet (1990-1996) grepet muligheten til å popularisere resul-tatene sine. Resultater har det blitt, og boka kom-mer til å stå som en milepæl for kulturlandskaps-interesserte i lang tid. Her har alt fra landskaps-arkitekter, økonomer, arealplanleggere og juris-ter, til biologer og geografer tatt pennen fatt. Der-med dekker boka mange viktige temaer rundt kul-turlandskapet, og kan f. eks godt brukes som støtte-litteratur i tverrfaglige studier om temaet.

Boka er delt inn i fire hovedkapitler. Vi skal kortgå inn på hver av disse, for å skaffe oss en over-sikt over innholdet. Hovedkapittel 1 handler om«Gjengroing i tradisjonelt drevet kulturlandskap».Kapittelet gir et innblikk i noe av variasjonen i jord-brukets kulturlandskap. Temaer som gjengroing,husdyrbeiting, slått, lyngbrenning, lauving, setring

Norge. Mens inndelingen i vegetasjonssoner erbasert på variasjonen i vegetasjonen langs ensør-nord gradient (og oppover i høyden), og der-med knyttet til plantenes krav til sommervarmen,er inndelingen av vegetasjonsseksjonene basertpå vegetasjonsvariasjonen langs en kyst-innlandgradient (samsvarende med en vest-øst gradient)som henger sammen med forskjeller i oseanitet,der luftfuktighet og vintertemperatur er viktigeklimafaktorer. Kartet over vegetasjonsgeografiskeregioner er en kombinasjon av vegetasjonssone-og vegetasjonsseksjonskartene, og utgjør dermeden syntese over vegetasjonsmønstrene i Norgepå en regional skala basert på de antatt viktigsteklimavariablene. Dette kartet (på side 142-143),som er en videreutvikling av vegetasjonsregion-kartet fra 1986 utarbeidet av Dahl et al., vil væresvært nyttig å referere til for forskere når de skalfortelle hvor de har gjort sine undersøkelser. Ver-kets hovedkapitler avsluttes med to korte kapitlerom kulturlandskap og vegetasjonsregionene ogforvaltning av biologisk mangfold, før et relativtomfattende register følger.

Til tross for at boka holder et generelt høyt nivå,er det enkelte bilder (15-20 stk) som med fordelburde vært utelatt (uskarpe, med fargestikk ellerdårlig komponert), eller erstattet med bilder avbedre kvalitet. Trolig ville kvaliteten på bilde-materialet blitt hevet dersom flere fotografer haddeblitt brukt, men det hadde kanskje ført til høyerepris på boka? Et av de bedre plantebildene hardessverre fått feil navn i bildeteksten. Bildet øverstpå side 90 er ikke rødsildre, men fjellsmelle. Iarbeidet med boka har det blitt laget flere nye kart,og med dataalderens inntog til de naturhistoriskemuseene har det blitt mye enklere å framstilleutbredelseskart for arter. Kartene for karplantermed vestlig utbredelse (s. 54-56) ser nye og fineut, men kartet for storfrytle har i det minste ikkeblitt oppdatert med hensyn på nyere funn regis-trert i HbO. Det hender også at det ikke er full over-ensstemmelse mellom utbredelseskart for sam-me art, jf. kartene for rome – side 43 og 48. Fram-stillingen av kartinformasjon spiller forfatterne etpuss når det gjelder kart 15 og 16. Områder medmarine avsetninger er framstilt på begge kartene(og disse arealene skulle dermed vært identiske),men arealet har krympet en del på kart 16 der demarine avsetningene sammenfaller med det an-dre elementet (som er lagt oppå de marine avset-ningene) som dette kartet framstiller. Enkelte stikk-prøver viser at heller ikke stikkordregisteret er feil-fritt, men det er det jo sjelden for de fleste bøker.

Jeg kunne dessuten tenkt meg en samlet littera-turliste, istedenfor en liten en for hvert tema, menjeg har ikke vanskelig for å se at dette kan detvære andre oppfatninger om.

Til tross for dette småpirket er vegetasjons-bindet et imponerende arbeid som gir leseren godinnsikt i den kunnskapsbasis som ligger bak ut-arbeidelsen av vegetasjonsregionkartet. Menboka er likevel mye mer enn det. I tillegg til dethøye faglige nivået tar den leseren med på envakker vandring i vårt langstrakte land. Gjennomutallige bilder, kart og figurer, illustreres den storevariasjonen som finnes i norsk natur. Dette er enbok som trygt kan anbefales for alle natur-interesserte, både leg og lærd.

Knut Rydgren

103Blyttia 57(2), 1999


Når det gjelder lokalfloraer, er det lett for en norskbotaniker å skue litt misunnelig over Kjølen. Nabo-folket i øst har en lang og rik tradisjon for utgivelseav slike verk, ofte i form av omfangsrike og pentutstyrte bøker. Store deler av Sverige er dekket avgode lokalfloraer, og flere er på vei. Vår hjemligetradisjon er nokså stusslig i sammenligning, selvom det finnes unntak – og arbeidet også her så

Anders Lundberg: Karmøys flora.Biologisk mangfald i eit kystkultur-landskap. Fagbokforlaget, Bergen1998.

Karmøyfloraen

og historisk utvikling beskrives for flere typer kul-turlandskap fra ulike deler av landet. Når det gjel-der integreringen av stoff fra flere ulike faggrener,er kapittelet til Peter Emil Kaland og Vigdis Vand-vik om «Kystlynghei» særlig godt. Her får vi engod innføring i historisk utvikling, bruk og økologi/botanikk. Hovedkapittel 2 handler om «Biologiskmangfold i intensivt drevet åkerlandskap». Temaeri dette kapittelet er bla. landskapsøkologi, gene-tisk mangfold, sjeldenhet og trusler mot biologiskmangfold. Hovedkapittel 3 handler om «Oppfat-ning og opplevelse av kulturlandskapet». Dette eren særlig viktig del, ettersom kulturlandskapet oftekan være vanskelig å avgrense. Her diskuteresbl.a. begrepsbruken, verdisyn, betalingsvillighet,estetikk og opplevelser. Hovedkapittel 4 handlerom «Virkemidler i forvaltningen av jordbruketskulturlandskap». Her er det bl.a. økonomiske, ju-ridiske og landbrukspolitiske sider som trekkesfrem. Det er i denne delen av boka de politiskerealitetene for forvaltninga av kulturlandskapet for-klares.

Innholdsmessig dekker boka som sagt mangetemaer. Når det gjelder jordbrukets kulturlandskapog forvaltning av miljøverdier, kunne jeg nok gjernesett at forskningsprosjektet også hadde sluppettil etnologer og arkeologer. Trusler mot fornmin-ner og kulturminner, bygningsendringer og bruks-endringer er svært viktige deler av jordbrukets ut-vikling, og virker selvsagt inn på dets landskap.Dermed mangler nok boka den tverrfaglige tyng-den den trenger som fullgod støttelitteratur omtemaet. Nå er ikke dette et uttalt mål fra forfattere-nes side heller, men temaene er likevel et savnhos leseren. Tilsvarende kunne det vært merestoff om vann i kulturlandskapet, f. eks om gårds-dammer og vanningsanlegg. Bare to av sidene iboka er viet vann i kulturlandskapet. Ønsker endetaljer om de ulike temaene, må en gå i original-litteraturen. Da hadde det vært ønskelig om artik-ler, hovedoppgaver, doktoravhandlinger og rappor-ter som resulterte fra forskningsprogrammet varmed i litteraturlistene. Det er de imidlertid ikke, ognoe av stoffet blir dermed vanskelig å gå nær-mere i sømmene.

Populariseringen er en sak for seg selv. Det ernemlig lagt stor vekt på å forklare prosesser i kul-turlandskapet enkelt. Her står kapittelet til GunvorBerge og Inger Nordal for seg selv. De har klart ågjøre vanskelig plantegenetikk tilgjengelig forbåde amatører og folk med annen fagbakgrunn.En annen del av populariseringen er fornorsknin-gen av velkjente utenlandske begreper. Source-

sink modellen kalles f. eks her for kilde-sluk mo-dellen. Videre er det lagt stor vekt på begreps-avklaringer underveis. De fleste kapitlene har egnefelt hvor de ulike fagordene forklares og skilles frahverandre. Det er også et eget vedlegg hvor defi-nisjoner som brukes i boka forklares. Dette ersannsynligvis med på å gjøre stoffet tilgjengeligfor dem som har sitt levebrød i jordbrukets kultur-landskap, bøndene.

Bokas utforming er god. Særlig gode er figu-rene. De er enkle og i stor grad selvforklarende.Figurer og bilder er det mange av, og farger er detikke spart på. Selv skrifttypen er innbydende, ogsåden med varierende farger. Skrivefeil ser ut til åvære fraværende. Boka er innbundet og har tykkesider. Stikkordregisteret kunne imidlertid vært merutfyllende. Ord som f. eks estetisk, fornminner,pløying, gjødsling og suksesjon ga ingen infor-masjon om hvor de står beskrevet i boka. Med såmange forfattere, kapitler og temaer kan det blivanskelig å finne frem til det en er interessert i.

Avslutningsvis kan jeg likevel bare si gratule-rer med ei flott bok! Den kan anbefales på detsterkeste for de som er generelt interessert i kul-turlandskapet. Mange av kapitlene tar også for segbotaniske problemstillinger, så her kan det sik-kert være krydder for selv en ivrig botaniker.....

Anders Bryn

104 Blyttia 57(2), 1999


smått begynner å komme i siget. Det hører likeveltil unntakene at norske lokalfloraer blir presenterti bokform. De fleste ender som rapporter, medbegrenset kvalitet på trykk og bilder, og har gjernemer preg av oppslagsverk enn «lesestoff».

Anders Lundbergs bok om «Karmøys flora»er et klart unntak i så måte, både når det gjelderinnhold og utstyr. Boken er omfangsrik (505 si-der), solid innbundet, og rikt utstyrt med fargebil-der. Den skiller seg fra mer «vitenskapelige» (el-ler kanskje rettere: tørre) lokalfloraer på flere vis,ikke minst når det gjelder tilgjengelighet for folkflest. Teksten er lettlest, og det rike utvalget av godebilder frister til stadig nye leseøkter. På dette punk-tet er verket også bedre enn en del av de svenskelokalfloraene, som tidvis er oversådd med kryp-tiske forkortelser.

«Karmøys flora» er delt i syv hoveddeler. Etteren kort innledning følger seks kapitler som tilsammen gir en bred dekning av Karmøys naturog planteliv. Omtalen starter med en grundig gjen-nomgang av den botaniske utforskningen, fra deførste plantene nevnes I amtmann de Finestopografiske beskrivelse av «Stavanger amt» i1745, via J.M. Normans besøk i 1850 – den førstebotaniske utforskningen – og frem til i dag. Detkan ikke være mange besøk av betydning somhar unngått forfatterens oppmerksomhet, like nedtil krysslistenivå.

De to neste kapitlene går inn på sammenhen-gen mellom planteliv, klima og berggrunn. Deret-ter følger en kort oversikt over metodene som erbenyttet i selve floraarbeidet, hvor kartleggingener basert på 5 x 5 km-ruter i UTM-systemet – enoverkommelig oppgave for en kommune som bareer på 228 kvadratkilometer.

Hovedparten av verket (256 av de 505 sidene)gir en oversikt over det botaniske mangfoldet i Kar-møy, i form av en systematisk fortegnelse over derundt 860 karplanteartene som er påvist i kom-munen. For hver enkelt art angis norsk og latinsknavn, første funn, dagens utbredelse, hyppighet,mengde og eventuelle endringer i utbredelsen(som i strid med floraens ellers lettleste tekst erkalt «frekvens, abundans og tendens») og miljø,dvs. type voksested. For et utvalg arter er det ogsåtatt med utbredelseskart, og mange er avbildet,oftest med gode fargebilder. Gledelig er det at ogsåetnobotanikken har fått plass, forøvrig en klar utvi-klingstendens i moderne floraer verden over. Foralle aktuelle arter er det tatt med korte omtaler avlokale plantenavn og tradisjonell bruk, for en stordel basert på forfatterens egne innsamlinger av

etnobotanisk materiale.De neste 112 sidene er viet en grundig omtale

av «Plantar i kulturlandskapet», på mange vis enoversikt over Karmøys landskap i fortid og nåtid,fra tradisjonelle kulturlandskap til dagens skog-plantinger. Utvalgte områder (i alt 32) blir grundigbeskrevet. Teksten legger stor vekt på å få fremhvordan menneskenes virksomhet har påvirket ogendret landskapet – på godt og vondt. Dermed girdet også innsikt i at de botaniske verdiene i Kar-møy-naturen ikke er en naturgitt og evigvarendestørrelse – en bevaring av det biologiske mang-foldet byr på mange utfordringer og veivalg. «Plan-tar i kulturlandskapet» fungerer samtidig som enbotanisk reiseleder, med praktiske tips, f.eks. omadkomstveier, og omtale av hva de enkelte lokali-tetene gjemmer, i form av vegetasjon og flora.

Verket rundes av med en utførlig litteratur-fortegnelse, et utmerket artsregister, og noen småtillegg – blant annet en oversikt over «botaniskefabeldyr», eller usikre plantefunn fra Karmøy, ogen liste over arter som kan tenkes å forekomme.Her er det utvilsomt utfordringer også til nye bota-niske gjester!

Den lange listen over botaniske besøk på Kar-møy levner ingen tvil om at landet i havgapet harlokket mange med sitt planteliv. «Karmøys flora»lykkes på et fortrinnlig vis i å forklare hvorfor – ogvil sikkert friste enda flere til å legge turen dit. I såfall er Anders Lundbergs bok en utmerket reisefø-rer. De få trykkfeilene og lignende småpirk er såubetydelige at de trygt kan glemmes. Jeg anbefa-ler verket på det beste, og håper flere norske lokal-floraer vil følge i samme spor.

Torbjørn Alm

TIL FORFATTEREVi tar imot manuskripter, småstoff, debattartikler og tips om stoff. Stoffet vil bli vurdert av redaksjonen, og for fag-artiklenes del (avdelingen «Norges botaniske annaler») også av en referee. I løpet av 1998 legges innholdsforteg-nelse over alle artikler og innlegg, og for de større artiklene også det engelske abstractet, ut på Internett. Hvisforfatteren samtykker (gi beskjed!), vil også artikkeltekster bli lagt ut når ett år er gått etter at artikkelen er kommetpå trykk i papirversjonen av Blyttia.Manuskripter innsendt på filManuskripter ønskes på et format som Word 6.0 for Windows klarer å lese - dvs. ethvert Word-format t.o.m.versjon 6.0 og ethvert WordPerfect-format t.o.m. 6.0. Mac-brukere må konvertere manuskriptet til et slikt format,og lagre det på IBM DOS-formatert diskett. Diskett sendes til Blyttias adresse, eller som vedlegg til e-post til adres-sen [email protected]. Disketter vil bli returnert etter bruk.Det er ikke nødvendig å legge ved papirutskrift av hele manuskriptet (se nedenfor om tabeller), selv om det er åforetrekke. Ingen egen tittelside behøves.Teksten skal være uten topp- og bunntekster, uten spalter osv, og ha samme skrifttype og -størrelse gjennom helemanuskriptet. Overskrifter skal ha samme skrifttype og -størrelse som brødteksten, men utheves (ikkeunderstrekes eller kursiveres!). All tekstformatering utføres av redaktøren etter Blyttias konvensjoner. Tabeller,tabelltekster og figurtekster plasseres etter brødteksten. Tabeller må i tillegg legges ved i form av papirutskrift.Eneste unntak til kravet om så lite formatering som mulig:vitenskapelige plantenavn skal kursiveres (og altså ikkeunderstrekes, som hittil). Kombinasjonen norsk +vitenskapelig navn uniformeres slik: issoleie Ranunculus glacia-lis – dvs. det vitenskapelige navnet i kursiv, uten parenteser, og uten komma eller tankestrek foran.Uttegningsanvisninger, f.eks. ønsket plassering av tabeller og figurer i forhold til teksten, skal settes på egen linjemellom to avsnitt, i stor og fet skrift og i vinkelparenteser: <figur 1 inn her> En kan ikke regne med at slike ønskerkan følges til minste detalj, spesielt ikke om fargeillustrasjoner er involvert.Manuskript innsendt på papirForfattere som ikke har tilgang til PC og tekstbehandlingsutstyr, kan sende inn maskinskrevet manuskript. Fordisse er kravene til formatering ikke så stramme som for manuskript på fil. Større grad av uttegningsformateringkan aksepteres i manuskriptet, og valg av måte å markere overskrifter, samt om latinske navn kursiveres ellerunderstrekes, er uten betydning. Forøvrig skal manuskriptet være lett lesbart og tolkbart.Engelsk abstractArtikler i bolken «Norges Botaniske Annaler» skal ha engelsk sammendrag, samt engelske figur- og tabelltekster.Sammendraget skal være satt opp som et abstract, med norsk full referanse og engelsk artikkeltittel øverst, ogmed forfatternes adresse nederst. Konsulter en artikkel i dette nummeret for å se et eksempel på oppsett avdette. Sendes manuskriptet inn på fil, skal formatering som innrykk, utheving, kursivering, skrifttype og -størrelseoverlates til redaktøren. All engelsk tekst blir språkvasket av engelskspråklig konsulent.LitteraturlisteLitteraturlista plasseres umiddelbart etter selve teksten, før tabeller og billedtekster. Ved innsending av manus påfil skal litteraturlista ha rett venstremarg og dobbelt linjeskift mellom postene – all formatering av innrykk etc. skalgjøres av redaktøren. For manuskripter både på fil og papir gjelder ellers: Årstallet skrives uten parenteser, og medpunktum etter. Tidsskriftnavn forkortes ikke. Boktittel og tidsskriftnavn kursiveres ikke. Blyttias konvensjoner foroppføring av bok, antologibidrag, hovedoppgave og tidsskriftartikkel er som følger:Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved R. Elven. Det norske samlaget, Oslo.Nilsen, J. 1985. Light climate in northern areas. I: Kaurin, A. Juttila, O. & Nilsen, J. red. Plant production in the north,

62-72. Universitetsforlaget (Norwegian University Press), Oslo.Åsen, P.A. 1978. Marine benthosalger i Vest-Agder. Hovedoppgave i marinbiologi, Universitetet i Bergen.Sætra, H. 1987. Svartkurle, Nigritelle nigra, i Nordreisa – ein underestimert forekomst. Blyttia 45:93-94.IllustrasjonerIllustrasjoner ønskes i form av strektegninger, diagrammer, svart-hvitt-fotografier og fargefotografier. Tenk gjerneogså på om du har forslag til forsidebilde. Også til artikler med et mer teoretisk innhold ønskes bilder som kanbidra til å fange interessen og knytte stoffet til flest mulig leseres erfaringsbakgrunn. Både papirbilder og dias kanbrukes, samt innscannete bilder. Muligheter for fargebilder avgjøres av redaksjonen utifra en samlet vurdering avøkonomi, bildekvalitet og illustrasjonsbehov. Til hver illustrasjon skal det skrives en figurtekst på norsk og engelsk,se artikler i dette heftet som eksempel. Alle illustrasjoner vil bli returnert etter bruk.KorrekturForfatterne får tilsendt korrektur i form av ferdig sideutskrift med topp- og bunntekster og plassering av figurer, ellerfor kortere artikler i form av en ren spalteutskrift uten topp- og bunntekst og uten plassering av illustrasjoner. I noentilfeller kan lengre artikler bli sendt til forfatterkorrektur i to omganger: først som spalteutskrift, og deretter somsideutskrift. Tekstkorrektur forventes da unnagjort på spalteutskriften, og sideutskriften er da bare å anse som enorientering/godkjenning av sideoppsettet. I tillegg utfører redaksjonen språkkorrektur.SærtrykkSærtrykk produseres normalt ikke, men forfatterne får 10 eksemplarer av bladet. Ønskes særtrykk, må de bestil-les separat ved retur av korrekturen. Prisen fastsettes av trykkeriet, og vil bli meldt tilbake til forfatteren av redak-tøren kort tid etter at korrekturen er innsendt.

C RETURADRESSE:Blyttia,Botanisk Museum,N-0562 OsloNORGE

BLYTTIA 57(2) – NR.2 FOR 1999:

NORSK BOTANISK FORENING (1)Norge rundt – ekskursjoner ettersommeren og høsten 1999 50NORGES BOTANISKE ANNALER (1)Per M. Jørgensen: Martin Vahl (1749-1804) – den første norske botanikkprofessor 53Ottar Michelsen & Torkild Bakken: Vårbekksopp Vibrissea truncorum Fries

i Lyngstøylvatnet, Ørsta kommune, Møre og Romsdal 61NORSK BOTANISK FORENING (2)Årsmeldinger for 1998 og ekskursjonsreferater for sommer/høst 1998 63NORGES BOTANISKE ANNALER (2)María Núñez: På tide å våkne, Tornerose! – vil Museumsprosjektet vekke de botaniske

samlingene til nytt liv? 84Stig Guntveit: Nye forekomster av hjortetunge Asplenium scolopendrium og havburkne

Asplenium marinum i Øygarden og Fjell kommuner, Hordaland 88FLORISTISK SMÅGODTTrond Grøstad: Stor gjeldkarve Pimpinella major (L.) Hudson, en uvanlig art i norsk flora,

funnet i Larvik kommune, Vestfold 94Årets funn 1998 95DE SMÅ DETALJER 7Finn Wischmann: To par rørkvein 96INNI GRANSKAUENKlaus Høiland: Slik talte fylkesmannen! 98BØKERBradley, C.: 50 hageprosjekter – aktiviteter for barn (Kristina og Christian Bjureke) 99Upton, N. (red.): Europa naturligvis! Vår verdensdels mangfoldige natur (Klaus Høiland) 100Moen, A., Lillethun, A. & Odland, A.: Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon (Knut Rydgren) 101Framstad, E. & Lid, I.B.: Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier (Anders Bryn) 102Lundberg, A.: Karmøys flora. Biologisk mangfald i eit kystkulturlandskap (Torbjørn Alm) 103

Forsidebildet: Vahlia capensis, oppkalt etter Martin Vahl (1749-1804), vår første botanikkprofessor – ansatt i København.Se artikkel s. 53. Foto: Ib Friis.Cover photo: Vahlia capensis, named after the first Norwegian professor of botany, Martin Vahl (1749-1804). See articleon page 53.

C-POSTI NORGE

Documents

Blyttia Volume 57(2) [1999]