Tenner & Helse5. ARGANG N R 2 JUL| 1999

Organ for Forbundet Tenner og Helse tssN 0905-9039

Intervju

Geir Bjarklund:

ren ti l Kyle har en ledende sti l l ing i etamerikansk firma som produserer papirog papirprodukter.

Utdannelse og egen familie

Bruce Phil l ip Kyle har en amerikanskuniversitetsgrad (Bachelor of Science)i skonomi. Han kom fsrste gang t i lD a n m a r k i 1 9 6 8 s o m u t v e k s l i n g s -student, og var den gangen seks mine-der i landet. I 1970 flyttet Kyle ti l Dan-mark for 6 arbeide pe kontor. Etter i hahatt ulike typer arbeid i Danmark, bl.a.to ir hvor han arbeidet som radioope-ratsr fant han ut at han skulle utdanneseg ti l lege. For a fe nsdvendig studie-kompetanse for i studere medisin mitteBruce Phil l ip Kyle fsrst lese og ta ek-samen i ulike gymnas"fag. Dette var hanferdig med i 1975. Aret etter, i 1976,sskte han og kom inn pi medisinstudieti Arhus. Kyle var innsti lt pi i fortsettemedisinstudiet i USA etter studiets fsr-ste del, men si mstte han Elisabeth somskulle bli hans kone, og da besluttet hanseg for 6 bl i i Danmark. Bruce Phi l l ipKyle tok sin medisinske embetseksa-men ved universi tetet i Ksbenhavn i1984 .

- Kan du fortelle l i tt om din utdannelseog yrkeskarriere som lege?

Bruce Phillip (yle: Amerikansk lege medprivatklinikk i ArhusUnder et opphold i Danmark somme-ren 1997 hadde jeg gleden av i besskeog intervjue Bruce Phillip Kyle. Han erlege og driver en privatklinikk i Arhus.Kyle har spesialisert seg pi i behandlepasienter med hjerte-kar-lidelser, kreft,kvikksslv-/amalgamforgiftning og kro-niske mage-tarm-lidelser.

Bruce Phillip Kyle er fsdt i 1947 og vok-ste opp i Washington D.C. som fsrste barni ssskenflokken. Han har en ssster og tohalvbrsdre. Faren hadde floyet50 bombe-tokt som pilot under den andre verdens-krig. Deretter arbeidet Kyle senior somoffiser i det amerikanske luftforsvaret. Et-ter mange Ar i luftforsvaret, trakk han segut av militrret, bosatte seg pi Hawaii ogarbeidet der frem til sin pensjonsalder somforsikringsagent. Moren til Bruce PhillipKyle var legesekreter, men i dag er ogsihun pensjonert.

Kyles ssster arbeidet tidligere med bal-lett i Washington. I dag underviser huni yoga-teknikk, avslapning, aerobisk tre-ning og bevegelsesteknikk for il ffi folkt i l A slappe av. Den eldste broren t i lBruce Phi l l ip Kyle ble utdannet somhelikopterpilot i det amerikanske forsva-ret. Han utdannet seg seinere til syke-pleier og arbeider i dag pi en intensiv-avdeling pe et sykehus. Den yngste bro-

Tenner & Helse 211999

- Jeg ble utdannet i Danmark som lege

og fikk deretter en medisinsk og kirur-g isk et terutdannelse ved danske og

imerikanske sykehus. Etter at jeg av-

sluttet mitt studium i Ksbenhavn i 1984

arbeidet jeg pi danske sykehus i et hal-

vannet [r. Deretter reiste vi med fami-

lien, to smi barn som var fire og tre ir

gamle, t i l USA i 1986 og var der i to

nr. Vi reiste ti l USA med ideen om at vi

vil le bli der, ogsi fordi jeg pi dette tids-punktet ikke var ti l freds med mulighe-

lene for etterutdannelse i Danmark. Det

var ikke helt enkelt disse irene, men jeg

fikk noen gode erfaringer og trening'

Til slutt besluttet vi av familirre irsa-

ker a reise ti lbake ti l gode gamle At-

hus, ogsi fordi jeg her hadde mulighet

ti l e arbeide pe en alternativ medisinsk

mite. Det var i 1989 vi startet Arhus

Privatklinik som en alternativ legeprak-

sis, med idealet om i forene det som vi

betegner som den nye forskning med

d e n m e r t r a d i s j o n e l l e l e g e k u n s t ;

medisinering, kirurgi osv.

Familien til Bruce Phillip Kyle bestir av

hans kone Elisabeth (1952-), stedatteren

Carolina ( I 97 5-) og barna Isabella ( 1982-),

Phillip ( l9S4-) og Lucy ( 1990-). Elisabeth

er poGk. Hun kommer fra en katolsk-jodiskfamilie som flyttet til Danmark pi grunn

av antisemittiske forhold i Polen.

Arhus Privatklinik

I fsrste etasj"e i familiens bolig i Viby'

like utenfor Arhus i Danmark, har Bruce

Phil l ip Kyle sin holistiske legepraksis'

Pi Arhus Privatklinik behandles mellom

24 og 30 intravenospasienter per uke'

Klinikken vil normalt ha 6tte til ti nye

pasienter til konsultasjon per uke. Kyles

kone a rbe ide r i l egePraks i sen som

klinikkassistent for sin mann. Pasientersom behandles ved klinikken er i hoved-sak pas ien ter med s i rku las j ons for -styrrelser og hjerte-kar-lidelser' kreft-pasienter og pasienter med mistenktkvikks slv - I amalgamforgi ftning. BrucePhil l ip Kyle arbeider med magnesium-EDTA-behandling av kretslopslidelserog ireforkalkning. Selve behandlingengis som en drf,pevis infusjon bestiendeiv det metal lbindende stoffet EDTA(etylen-diamin-tetra-acetat), magnesi um

og C-vitamin. Behandl ingen gis intra-

vensst over tre timer to ganger i uken i

en serie pn vanl igvis 24 t i l 36 enkelt-

behandlinger, avhengig av sykdommensalvorlighetsgrad. Etter hver 6. behand-

l ing foretas en kontrol l for e falge

behandl ingsef fekten. Kyle har ogsi

mange pasienter med kroniske mage-

tarm-lidelser.

- Vi arbeider mye med kroniske mage-

tarm-lidelser spesielt forbundet med nye

begreper som f .eks . matvarea l le rg i ,leveravgiftningsevne og problemer som

kan oppstf, i forbindelse med patologisk

tarmflora. Candidiasis er et klassisk ek-

sempel pn en meget utbredt sYkdom.

- Hvorfor ble du praktiserende lege i Ar-

hus?

- Vi valgte Arhus fordi jeg begynte min

utdannelse her, og jeg all.t id har hatt et

spesielt forhold overfor Arhus. Jeg sy-

nes det er en meget vakker by. Jeg fsler

meg hjemme her og min kones familie

bor her. Arhus har en stor bys atmos-

frere, selv om det ikke er en stor by. Hvisjeg skulle velge et sted i Danmark hvor

J.g skulle bo, si er det i Arhus. Jeg har-Uota i Ksbenhavn, men jeg foretrekker

Arhus.

Tenner & Helse 2/1 999

ARHUS

EDERIKSBJERG

Aarhus PrivatklinikBruce Phillip Kyle, M.D.

StavtrupveiTA, DK-8260 \nby J,Danmark

Tlt (+a5) 86 28 96 88Fax (+45) 86 28 96 44E-mall : 6p*yle@inet. uni -c.dk

GJELLERUP

I|.-------------

Forskjeller mellom Danmark ogUSA

- Du har tidligere arbeidet som lege vedbide danske og amerikanske sykehus. ErDanmark et bra land i vare lege i?

Amerikanske leger som arbeider pf,sykehus har lengre arbeidsdager ennsykehusleger i Danmark. De kjennerikke til begrepet overtid i USA, og ar-beider simpelthen til arbeidet er avslut-tet eller ferdig. F.eks. har jeg som legearbeidet over 100 timer i uken ved ame-rikanske sykehus.

I USA kunne jeg hurtig konstatere atlegene hadde et betydelig stsrre ansvarog et mye mere undervisningsintensivtsystem enn i Danmark. Ved amerikan-ske sykehus har det enkelte trinn i sy-stemet ansvaret for trinnet under seg.Studenter har f.eks. ansvaret for A utfsrevisse funksjoner, og et sykehus kan ikkefungere uten dem. En nyutdannet lege

Tenner & Helse 211999

har ansvaret for studentene, og en legemed stsrre kompetanse har ansvaret forham, for i undervise og forklare hvordanarbeidet skal giores. Hvis en lege begir enfeil, er det faktisk hans overordnede somogsi barer ansvaret for feilen.

I Danmark har det dessverre i ny tidoppstitt en situasjon pi sykehus hvor detfinnes et glidende ansvar for hvem somegentlig har ansvaret for pasientene. Paen sykehusavdeling er det skiftende le-ger, det kan v&re flere overleger og kan-skje en professor. Teknisk sett er det selv-folgelig overlegene og den sverste kom-manderende pi en sykehusavdeling somhar ansvaret, men i praksis opplever pa-sientene en ny lege hver gang. Det er mittinntrykk at man tidligere hadde et bedresystem i Danmark, men det mistet myeav sin etterutdanningsintensitet da manfikk en 40 timers arbeidsuke. Da mi etter-utdanningen av leger v&re langt bedre iNorge eller i Sverge, hvor de har blokk-utdannelse. Det har man ikke de fleste

steder i Danmark for ayeblikket.

- Hvis man skal lare som en lege, skalman falge en pasient fra innleggelses-tidspunktet og under hele oppholdet p6sykehuset. Pe danske sykehus er detmeget vanskelig n oppni kontinuitet el-ler god pasientkontakt. Det er ikke fordijeg vil vere overkritisk overfor det dan-ske helsesystemet, men dessverre mi jegsi at det har l idd mye siden 1980 medde endringer som er foretatt, og de somlider mest er danske leger.

Ortomolekylar medisin

Du arbeider med ortomolekylrer me-disin. Hva betyr dette begrepet?

- Linus Pauling sa at man si vidt muligskal behandle med molekyler og forbin-delser som forekommer naturlig i virkropp i form av vitaminer, mineraler,enzymer , ho rmoner osv . Denortomolekylare medisin er i virkelighe-ten en betegnelse for det vi ogsi kanbetegne som hol ist isk medisin. l

- Holistisk medisin kan best forstis somen form for legekunst hvor vi ser pi per-sonen som helhet, og har en sjekklistemed visse fundamentale problemer el-ler defekter som mer eller mindre kanvare ti l stede hos alle mennesker. Vik-tige punkt pi min sjekkliste er toksisk

I Hol ist isk medisin er den grenen av medi-s i n s k v i t e n s k a p s o m s e r p i s y k d o m s -fenomenet som dynamiske faktorer som be-r s r e r h e l e p e r s o n e n , i m o t s e t n i n g t i lreduksjonistisk medisin som ser pi sykdomsom forandr inger som bersrer spesie l lecellevev, molekyler og atomer. I praksis ut-fyller disse to hverandre.

belastning eller milj aplvirkning (f.eks.amalgamfyll ing€r, gift ige kjemikalier imaten og i vannet), oksidat iv stress,mage-tarm- status, avgi ftningshasti ghetpi lever, neringsstatus og feilernaring.

Feilernaring

Bruce Phillip Kyle er meget opptatt avmineralforstyrrelser hos dagens mennes-ker pi grunn av feilernrering.

Magnesium er for meg et vidunder-mineral som jeg med hensyn ti l viktig-het l ikesti l ler med C-vitamin. De flestemennesker i vir kultur har magnesium-mangel pn grunn av feilernaring. Kal-sium og magnesium har et antagonistiskforhold. Mangelti lstander fir ofte utvi-kle seg giennom lang tid hos mennes-ker. Fakt isk er hele det menneskel igestoffskiftet magnesiumavhengig. Mag-nesium er viktig for energiomsetningeni celler og kan benyttes i alle sammen-henger hvor muskler er involvert. Nirman merker muskelsmerter eller proble-mer i muskel- ledd-systemet, uansett ihvilket omfang, si er det ingen dirl igide e overveie sin magnesium/kalsium-status med hensyn ti l sin kost. Ugeskriftfor Lager har i f lere oversiktsartikleranerkjent betydningen av magnesiummed hensyn ti l uregelmessigheter i hjer-tet og hjertets elektriske funksjon. Manhar foretatt undersskelser hvor man harforhoyet magnesiuminnholdet i drikke-vannet i visse omrider. Det er i omridermed hoyt magnesiuminnhold i drikke-vannet betydel ig farre dsdsfal I avh je r tes topp enn i omr ide r medmagnesiummangel.

Kalium og natrium har et antagonis-tisk forhold i vir kjemi. Kalium er etintracellulrert energiviktig mineral, og

Tenner & Helse 2/1999

natrium er et ekstracellulrert mineral.Problemet er at kalium som vi normaltfir i oss giennom frukt og gronnsaker,vil vere i underskudd hos moderne men-nesker som spiser for hoy prosentandelkjatt, protein og fett. Det vil si at kostener feilern&rt, og at det dermed vil bli formye natrium i cellene. Dette sker risi-koen og sannsynligheten for utvikling avkroni ske hj ertesykdommer.

I fs lge Bruce Ph i l l i p Ky le e r je rn -overskudd i kroppen et stsrre og vanli-gere helseproblem enn kaliummangel.Han sier at overskudd av jern er et vik-tig problem som man skal ta hensyn tilhos-menn i alle aldre. Arsaken til detteer at jern har en meget sterk evne til 6fremme dannelsen av frie radikaler.Kvinner som har regelmessige menstrua-sjoner kvitter seg med overskuddet avj ern gi ennom menstruasj onsblodet. Over-skudd av jern utrenser Kyle hos pasien-ter ved hjelp av Desferal, et metal l -bindende middel, som gis intravenost.

Frie radikaler og sykdom

Hva er frie radikaler og hvordan kanfrie radikaler forf,rsake sykdom?

Frie radikaler er reaktive oksygen-atomer som igangsetter nedbrytnings-prosesser i celleveggens fettstoff, ogsom kan medfsre cellens undergang hvisikke prosessen bringes under kontroll.Frie radikaler er en av de viktigste fak-torer som den holistisk arbeidende legemi ta hensyn til, fordi oksidativ stressallt id er t i l stede i en eller annen stsr-relsesorden. Alle sykdommer hvor tung-metaller eller toksisk belastning av krop-pen er involvert, vi l allt id per definisjonv&re symptomer eller sykdommer for-irsaket av frie radikaler.

Tenner & Helse 211999

Bruce Phi l l ip Kyle s ier at det er enetiologisk sammenheng mellom frie radi-kaler og vire vanligste folkesykdoruner.Av sykdommer med etiologisk sammen-heng med frie radikaler nevner han kreft,hjerte- og karsykdommeE ireforkalkningog neurologiske sykdommer somAlzheimers sykdom, parkinsonisme ogmultippel sklerose.

- Hvordan kan sykdommer som settes i for-bindelse med frie radikaler forebygges?

- De kan selvfslgelig forebygges ved iinnta et bredspektret basisti lskudd avantioksidanter.2 Det er ikke alltid nsd-vendig 6 innta antioksidanter som kost-tilskudd. I hvert fall skal man forsske 6oppbygge en livsstil hvor man med en sunnkost ftr dekket sitt behov av antioksidanter.

Fsrste amalgampasient

- Hvordan ble du overbevist om at den-talt amalgam kan medfsre skt risiko forsykdom og helseplager?

- Det oppdagetjeg fsrst i kontakt med JetteRosenbaum, som senere ble formann forForen ingen mod Skade l ig t Denta l -materiale. Jeg ble fanget av hennes syke-historie fordi hun hadde vrert giennom helesystemet uten at noen hadde klart 6 stillehennes diagnose. Til sist hadde hun blittundersskt av det psykiatriske system ogtilsidesatt. Jeg mente at dette var noe vikunne hjelpe med, fordi jeg pi dette tids-punktet arbeidet med int ravenos C-

2 Antioksidanter er stoffer eller kjemiske for-bindelser som inaktiverer frie radikaler ogbeskyt ter kroppen mot harskning. Selen,sink, koenzym Q- 10, beta-karoten, vi tami-nene C og E samt visse B-vitaminer er godeantioksidanter.

1 0

vitaminterapi og hadde kjennskap t i lmetallkelering som mulighet.

Kvikksslvavgiftning

- Hvordan diagnostiserer du og behand-ler pasienter med dental kvikksslvfor-giftning?

- I min praksis har jeg behandlet hun-drevis av pasienter hvor vi har startetmed den s i ka l t e D im ava l - t es t e l l e rD M P S - p r o v o k a s j o n s t e s t e t t e r M a xDaunderers fremgangsmite.3 Hvis f.eks.DMPS fremkaller en betydelig forhoyerutski l lelse i ur in av kvikks alv og kob-ber, er dett e ifalge Daunderers prinsip-per bevis pa at det f innes en berydeligmetallopphopning i kroppen og en meruttal t kvikksslvforgif tning hos pasien-ten. Vir protokoll vi l deretter besti avintravenos C-vitamin i konsentrasjonersom svarer til 7 5o/o av legemsvekten. En60 k i lograms person v i l f .eks. fe endripevis infusjon ph 45 gram C-vitaminsom gis over tre ti l f ire timer sammenmed magnesiumsulfat i steri lt vann.4 Vivil normalt gi et intravensst C-vitamin-drypp om uken i tre uker. Den fierdeuken, dvs. etter en mined, vil vi foretaen ny DMPs-provokasjon og mile hvor

3 2,3-dimerkapto- I -sulfonsyre (DMPS) er etmetal lbindende middel t i l bruk mor forgif t-n inger av b l .a . o rgan iske og uorgan iskekvikksolvforbindelser. Preparatet markeds-fores som Dimaval (kapsler) og DMPS-Heyl( i n j e k s j o n s l s s n i n g ) a v H e y l C h e m i s c h -pharmazeutische Fabrik i Berl in. Intravenosin jeksjon av DMPS og mAl ing av kv ikksslvi urin benyttes for 6 pAvise kvikksslvforgift-ning fra amalgam. Metoden er utviklet avden tyske toksikologen Max Daunderer.

mye kvikksslv som utski l les. Normaltforventes selvfolgel ig et fal l i utski t lel-sen av kv ikksslv , men ndr C-v i taminbrukes i protokol len vi l man oppdagenoe som ikke en gang dr. Daunderer hartenk t p6 , og de t e r a t C -v i t am in v i lu t t smme og f r i g j s re de kv i kksa l v -depoter man ikke hadde adgang ti l medden fsrste Dimaval-testen. Ofte vil manse t i l fe l ler hvor pasientenes utsk i l le lseav kv ikksalv s t iger et ter 2. ,3. e l ler 4.Dimaval-innsproytning, og det er umu-lig a forklare uten e se det i sammen-h e n g m e d C - v i t a m i n e t s m e g e tutrensende effekt pd bly og kvikksslv.Vi fortsetter med vir protokoll, det vilsi dette tre-ett-systemet med tre gangerintravenos C-vitamin og DMPS-injek-sjon den f ,erde uken, t i l v i oppnir ent o t a l u t r e n s n i n g a v k v i k k s a l v -opphopningen i pasientens kropp. Hvisdet er tydel ig bevist som utgangspunktat kvikksslvforgiftning er problemet, sivil man stort sett allt id oppni et t i l freds-

a Dosering = 750 mg C-vitamin/kg kropps-vekt

Eksemoel:-For en 60 kg person:60 kg x 750 mg (0,759) = 45g intravenss C-vitamin

1 1 Tenner & Helse 211999

s t i l l ende resu l ta t med denne megetutrensende kombinasj onen av C-vitaminog DMPS.

Dentalt amalgam ogmineralbalansen

- Hvordan innvirker kvikksslv og den-talt amalgam pf, mineralbalansen?

Kv i kkss l v f o r i r sake r m ine ra l -forstyrrelser fsrst og fremst i forhold tilkobber, sink og selen. Hvis det finnesen toksisk belastning vil pasienten perdefinisjon virre i en kronisk inflam-matorisk tilstand. Generelt kan vi si atforbruket av kobber vil stige pe grunnav inflammasjonsprosesser og reaksjo-ner som krever kobber som medvirkendenrer ingss to f f . I ce l le r hvor de t e rinflammasj onsprosesser vil det sannsyn-ligvis ogsi vrere problemer med energi-omsetningen, og magnesium kan i dennesammenhengen betraktes som en betyd-ningsfull behandling. Selen og sink erm e g e t v i k t i g m e d h e n s y n t i lavgiftningsprosessen av kvikks slv.

- En pasient som henvender seg med etproblem som vi mener er kvikksslvfor-giftning eller kvikksslvoverfslsomhet vilvi normalt sette i behandling med et bred-spektret basistilskudd av vitaminer, mi-neraler og fettsyrer, som vi mener vildekke de flestes behov, ogsi med hensyntil skonomi. Mineraler skal ses i sammen-heng med fysiologi, f.eks. er kalsium til-knyttet magnesium, A-vitaminer er for-bundet med sink, og selen og E-vitaminer tett tilknyttet hverandre. Hvis vi firproblemer underveis og ikke er tilfredsmed pasientens forbedring, vil vi vurderefullblodsanalyse av mineraler og mereomfattende analyser for 6 fastsli hvor istoffskiftet problemet kan ligge.

Tenner & Helse 211999

AK behov for C-vitamin

Bruce Phillip Kyle forteller at pasientermed kvikks slv - I amal gamforgi ftni ng harskt behov for C-vitamin:

- Behovet for C-vitamin hos et menneskevil stige i forhold ti l den toksiske be-lastning. Vi bruker Robert F. Cathcarttarmtoleranse-prinsipp til i avgj are hvormye C-vitamin pasientene har behov for.I en periode benyttet vi svrert ofte tarm-toleranse-bestemmelser hos pasientene.Det var ikke uvanli g at vi fikk pasientersom ti lte 30-40 g C-vitamin i begynnel-sen av et avgi f tn ingsfo r lap. Underavgiftningsforlopet kunne vi se at beho-vet for C-vitamin avtok, og at det til sluttln pi et normalt niv6.

Hvilke doser av C-vitamin har friskeog syke mennesker behov for?

- Jeg betrakter at behovet for C-vitaminhos en frisk person vil v&re 2-3 g perdagn. Behovet for C-vitamin vil stigeved infeksjonssykdom, kreft eller i enspesiell stressituasjon. Dr. Hugh Riordaner en forsker i USA som gjennom sinforskning har dokumentert at niviet avC-vitamin i plasma i virkeligheten ersvert labilt og fluktuerende avhengig avhvilke stressforhold en person er utsattfor. Man hsrer i dag ernreringsekspertersom argumenterer for at 200 til 1000 mgC-vitamin per dogn er tilstrekkelig. Det eretter min mening alt for lite for modernemennesker.

Amalgam og sykdom

- Hva er de vanligste symptomer og hel-seplager du ser i egen praksis som dusetter i forbindelse med dentalt amal-gam?

1 2

- De hyppigste symptomer er mentale emo-sjonelle symptomer og forstyrrelser somer meget diskre i starten. Vanlige sympto-mer er tretthet, sovnvansker, humsr-svingninger som varierer mellom irritabi-l i tet og hissighet, depresjoner, angst,konsentrasjonsproblemer, hukommelses-svikt og mage-tarm-forstyrrelser. Vi harsett pasienter med Crohns sykdom ogcolitis som har blitt helbredet i forbindelsemed en avgiftningsprotokoll for kvikks slv.Det hyppigste forekommende problemethos de fleste mennesker er tarmdysbiosis,dirlig tarmflora eller eventuelt Candidasyndrom.

Ser du noen sammenheng mel lomkvikks slv og neurologiske sykdommer?

Ja absolutt. Det er noe av det mestfremtredende ifalge vire erfaringer.F.eks. har vi med Dimaval-test undersskt65 pasienter med mul t ippel sk lerose(MS). Etter DMPS-provokasjon ble detfunnet at utskillelsen av kvikksslv i urinhos M S-pas ien tene va r s ta t i s t i sksignifikant forhoyet og betydelig hsy-ere enn hos kontrollpersoner.

Pasienter med epilepsi er den pasient-gruppen hvor vi har sett den hoyeste gjen-nomsnittlige utskillelse av kvikks slv.

Bruce Phillip Kyle sier at han betrakterkvikks slv som en medvirkende irsaks-faktor i utviklingen av Alzheimers sykdom,amyot ro f i sk la te ra lsk le rose (ALS) ,Parkinsons sykdom, migrene, epilepsi,multippel sklerose, fibromyalgi, leddgiktog multiallergisk tilstand i situasjoner hvorpasientene er belastet med amalgam.

Bedring etter amalgamsanering

- Hvor lang tid tar det for at pasientene

tilfr iskner og blir helt fr iske?

- Det er forskjellige faktorer som med-virker til hvor sterkt et giftstoff vil pn-virke et menneske. En viktig faktor erkombinasjonen av giftstoffer som er til

Bruce Phillip Kyle har hos egne pasien-ter pdvist en sammenheng mellom mul-tippel sklerose (MS) og kvikksolv. Foto:Geir Bjorklund.

stede hos et menneske. Det er min erfa-ring at de mennesker som er mest sykeog vanskeligst a behandle, er mennes-ker i srerlig utsatte yrkesgrupper. Eksem-pler pd slike yrkesgrupper er bsnder, ty-pografer, gullsmeder, rengioringsper-sonale, malere og andre personer som iarbeidet er utsatt for giftig damp ellerorganiske lssemidler. Vi har vitenskape-lige beviser for at kvikksslv kan gJsreblod-hjerne-barrieren mer utett og mergjennomtrengelig for andre giftstoffer.Det finnes f.eks. dokumentasjon om atsmi mengder kvikksolv, helt ned ti l en

1 3 Tenner & Helse 2l19gg

mil l iontedel av et mol, i dyreforsskinnen fa timer kan skade blod-hjerne-barrieren og gJsre den mer gjennomtren-gelig. I tillegg til giftstoffer er selvfsl-gelig ernreringsstatus, genetisk sirbar-het og hvor mye kvikks slv pasientenehar vart utsatt for viktig.

Personlige erfaringer medamalgamforgiftning

Har du el ler andre i famil ien vertamalgamforgiftet?

- Jeg har vert velsignet fordi jeg voksteopp i en familie hvor vi hadde en megetsunn kost og en italiensk bakgrunn. Jeghar ikke kjennskap til at noen i min fa-milie var utsatt for amalgamforgiftning.Min kone hadde et problem, og utvikleti 1990 da hun fsdte virt tredje barn, etmeget alvorl ig neurologisk syndrom.Hun kunne ikke gh pn beina og sitretinnvendig. Jeg sa det ikke til henne dengangen, men det l ignet et MS-syndrom.Pi dette tidspunktet fikk hun amalgam-fyllingene sanert og ble behandlet medintravenos C-vitamin og Dimaval pi denmiten vi arbeider. I et og et halvt til toirs tid fikk hun intravenos C-vitamin ogtre eller fire Dimaval-innsproytninger.Hun er i dag totalt symptomfri.

Er kreft en miljosykdom?

- Kreft er en miljosykdom og er normaltet resultat av opphopning av toksiskefaktorer fra miljoet, fra det vi spiser og detvi er utsatt for i hverdagen (f.eks. pesticiderog kjemikalier). lfalge eksperter fra Har-vard Universify har ni av ti tilfeller av kreftpi en eller annen mite forbindelse medmiljoet. Skader av frie radikaler pi arve-massen i cellene, dvs. DNA og RNA, erirsaken til at kreft utvikles.

Tenner & Helse 211999

lmmunprofil-analyse

Laboratorium flir spektralanalytische undbiologische Untersuchungen Dr. BayerGmbH & Co. i Stuttgart foretar omfattendeundersskelser av immunceller i helblod(immunprofil-analyse). Bruce Phillip Kylehar benyttet disse undersskelsene mye i sinlegepraksis, mest i forbindelse med kreft-pasienter. Om denne typen undersskelseforteller Kyle:

En immunprofi l-analyse er et megetfslsomt redskap for i undersske om deter opptakt t i l noe pi et meget tidlig sta-d ium. Det er ingen legeundersskelsesom f.eks. kan visual isere en mil l ionkreftceller, men en immunprofi l-analyseer nok fslsom ti l e vise konfigurasjonersom tyder pi at en kreftsituasjon er un-der oppseil ing. Undersskelsen er viktigfor f, avgi sre tidlig om det finnes en godbehandlingsmulighet med hensyn ti l aredde situasjonen. For det fsrste vil manfi avklart om det finnes tegn pi under-skudd av viktige immunforsvarsceller,og hvilke celler dette er. For det andrevi l undersskelsen gi informasjon ompasientens aktiveringsgrad, det vil si omdet finnes tegn pi at pasientens immun-forsvar har begynt 6 reagere og pA hvil-ket nivf, (f.eks. fagocytt-reaksjon, mo-bil isering av T-lymfocytter og dreper-cel ler). En immunprof i l -analyse kanogs i beny t tes f o r a kon t ro l l e rebehandlingseffekt.

- Ofte kan kreftceller utskille et stoff somkan danne en hinne omkring swlsten, slikat den ikke ses av immunsystemet. Kreft-svulsten fbr i disse tilfellene lov til a vokseuanfektet av kroppens immunsystem. Tyskeforskere har utviklet ertrym-behandling somopploser hinnen omkring swlsten, slik atimmunsystemet kan ni inn, angripe og til-

1 4

intetgiore kreftceller. I slike tilfeller er un-dersskelse av immunprofil meget viktig.

- Vi har benyttet immunprofil-analyse ihundrevis av tilfeller, mest i forbindelsemed vire kreftpasienter, og vi betrakterdet som et absolutt t i lr idelig utgangs-punkt for sammensetning av et programfor i stimulere pasientens inimunforsvareller ststte kroppens naturlige forsvars-reaksjoner mot kreftsykdom.

Kreft, vitaminer og mineraler

- Hvilken rolle spiller vitaminer, minera-ler og sporstoffer i forbindelse med kreft?

- Underskudd og ubalanse av mineralermi betraktes som en medvirkende irsakblant f lere ti l kreft, fordi kreft er etmult i faktor iel t problem, og de f lestemennesker i den vestlige verden i vir tider fe i le rner te og l ider av minera l -forstyrrelser. Det er derfor absolutt pn-krevd at det i vir behandlingsprotokollfor kreft er et basisti lskudd, en bred-spektret vitamin- og mineralbehandling,som dekker pasientenes behov for vita-miner, mineraler og sporstoffer.

C-vitamin og andre kreftmidler

H v i l k e n a n n e n a l t e r n a t i v k r e f t -behandling benytter du?

- Vi bruker intravenos C-vitamin f.eks. ikombinas jon med k jemoterap i e l le rstri lebehandling. For en kreftpasient erC-vitamin l ivsviktig, fordi det stimule-rer immunforsvaret, avgif ter karsin-ogene (kreftfremkallende) stoffer, be-skytter mot frie radikaler, og er i standtil e forbedre behandlingseffekten medkjemoterapi og st r i lebehandl ing. C-vitaminets avgiftningseffekt vil ogsi lin-

dre alvorlige eller ubehagelige bivirk-n inge r av k j emo te rap i e l l e r s t r i l e -behandling. Forskning viser at C-vita-min i srerlig haye blodkonsentrasjonerkan v i rke som et cytotoksisk (cel le-drepende) middel. Det er pdvist bide invi tro og in vivo at C-vi tamin kan ha encytotoksisk virkning pe kreftceller.

- Nir man begynner i behandle med C-vitamin i hoye doser er det absolutt pAkrevdat man har en ordentlig mineralbehandling,fordi C-vitamin i haye doser vil medfsreutskillelse av forskjellige sporstoffer somkobber, mangan, kalium, magnesium osv.og de skal erstattes.

I behandlingen av kreft benytter BrucePhil l ip Kyle ogsi haibrusk, koenzym Q-10, f iskeol je (omega-3 fettsyrer), en-zym-behandl ing, mi steltein-infusj oner,kos tbehand l ing og p lan temedis inskemidler.

Konvensionel I kreftbehandl ing

- Hva er feil med dagens kreftbehandling?

- Problemet med dagens kreftbehandlinger at det kun fokuseres pi selve svulsten,og at det ikke tas hensyn til pasientens hel-het. Svulsten eksisterer i et menneske somen parasit t . De alminnel ig brukte be-handlingsmetoder som kjemoterapi ellerstrilebehandling har den allment kjentevirkning at de skader pasientene. De ska-der beinmarg og svekker immunforsvaret.Selv om svulsten skrumper inn og forsvin-ner av behandlingen, si er ikke dette ens-betydende med suksess eller helbredelse.Hvis man har kjopt denne effekten med ensi hoy pris at pasientens immunforsvar erbetydelig svekket, si er det kun et spors-mil om tid innen svulsten enni en gangvil vise seg. Da er det indre landskapet si

1 5 Tenner & Helse 211999

svekket at det ikke vil vare i stand til emotsti kreftspredning. Det er ikke den pri-m&re svulsten, men kreftspredning som vildrepe fire av fem kreftpasienter. Derfor mivi ha en langsiktig strategi for behandlingav kreft som totalt mangles innen den or-todokse medisin.

B ruce Ph i l l i p Ky le s i e r a t k re f t -pasienters immunforsvar mi styrkes pealle mulige miter; ogsi med tro, hip,kjrerlighet og medmenneskelighet. Hanfremhever at vi mi ta hensyn til psykensinnvirkning pi immunsystemet (psyko-immunologi), og selvfslgelig benytteden beste mul ige v i tenskap i kref t -behandlingen.

Avsluttende bemerkninger

- Hva mener du er den stsrste medisin-ske utfordring i dag?

- Den stsrste medisinske utfordring et-ter min mening er i utvikle et mer men-neskelig og humant system, hvor men-neskets lidelser respekteres som det deer. Dessverre blir mennesker svrrt ofteofret pf, teknologiens alter i dagenshelsesystem.

Samme dag som jeg bessk te BrucePhi l l ip Kyle og hans kone hadde devert i begravelsen til en av deres kreft-pasienter. Den avdsde hadde vrert pa-sient pi en kreftavdeling, og hadde if lere omganger kunnet merke at det

nesten var et ubevisst snske om at hunskulle ds.

- En bestemt lege sa f.eks. pe legevisit-ten til henne at hun skulle ds. Det varsvart skremmende selv om hun haddeet alvorlig problem, brystkreft med dob-beltsidig lungemetastaser, si bide vi ogpasienten var klar over at dsden til en-hver tid var en mulighet. Det er ikke le-gens oppgave i si nir pasienten skal ds.Dette er et problem jeg har opplevd, jegvil ikke si ofte, men med jevne mellom-rom hos leger som behandler dsendepasienter.

Bruce Phil l ip Kyle er meget fornoydmed e vrere privatpraktiserende lege iDanmark.

- Jeg er meget tilfreds og foler at jeg haroppnidd mi t t mi l i l ivet . Idealet ogdrsmmen jeg hadde da jeg begynte i stu-dere medisin har jeg oppnidd. Jeg ar-beider i dag pi en produktiv og god mitesom t i l f redsst i l ler mit t snske om ehjelpe mine medmennesker. Jeg er takk-nemlig for min familie og spesielt forDanmark, som har formidlet min utdan-nelse og gitt meg en mulighet t i l e ar-beide slik jeg arbeider her i dag i frihetog uten sjikane.

Adresse:Geir BjorklundToften 2486IO GRUBHEI

Tenner & Helse 2/1 999 1 6