Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 – hva er nytt?
Mål for dagen:
• Gå igjennom presiseringer og endringer i
Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har skjedd tilbake til 2004, samt
klargjøring av forståelsen av regelverket.
• Særlig fokus på lovens vilkår «andre løsninger
enn tvang skal være forsøkt», og
forebyggingskravet i § 9-4.
Test deg selv:
1.Hva er tvang?
2.Nevn et tvilstilfelle?
3. Er det lov å bruke tvang? I så fall, når?
4. Hvilke personer og hvilke handlinger regulerer
loven?
5. Hvor går grensen for hva som regnes som tvang
og makt?
6. Gi et eksempel på akseptabel påvirkning uten
bruk av tvang og makt?
7. Når kan du fylle ut enkeltmelding etter
bokstav a?
8 . Gi et eksempel på et tiltak som kan
hjemles henholdsvis etter bokstav b og
bokstav c?
9. Hva betyr «beslutningskompetanse»?
Helse- og omsorgstjenesteloven, kap 9
• Særlov som kun gjelder mennesker med
utviklingshemning
• Tvang og makt er i utgangspunktet ikke tillatt
• Formålet med lovreglene er å hindre at personer
med utviklingshemning utsetter seg selv eller
andre for vesentlig skade og forebygge og
begrense bruk av tvang og makt
Hva er nytt og hvorfor? – endringer
• Samtykkekompetanse og forholdet til kap. 9
• Arena – skole
• Rett til BPA
• Grensen mellom «objektiv tvang» og mindre inngipende
tilrettelegging
• Grensen mot helsehjelp – epilpesialarm
• Overvåkningstiltak
Hva er nytt og hvorfor – klargjøringer I
• Selvbestemmelse – forholdet til kapittel 9
• Utenfor virkeområdet til kap 9
• Personer som motsetter seg tjenester
• «Kriminaltetsforebygging»
• Mulig bistand fra politiet
• Pårørende/nærmeste pårørende
Hva er nytt og hvorfor – klargjøringer II
• Tydeliggjøring av vilkårene for bruk av tvang
• A-meldinger ved c-tiltak
• Mekaniske tvangsmidler
§ 9-1 Formål • Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at
personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv
eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense
bruk av tvang og makt
• Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den
enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som
mulig i overensstemmelse med brukerens eller pasientens
selvbestemmelsesrett.
• Ingen skal behandles på en nedverdigende eller
krenkende måte
Selvbestemmelse – forholdet til kapittel 9
• Ingen endring, men en presisering
• Selvbestemmelse er utgangspunktet for
alle, men kan og må innskrenkes av hensyn
til personen selv og samfunnet rundt
• For personer med utviklingshemning
innebærer kapittel 9 særlige unntak fra
retten til selvbestemmelse, ved at det ikke
kan samtykkes til enkelte tiltak
Samtykkekompetanse/beslutnings-kompetanse - forholdet til kap 9
• Ikke nevnt som kriterium i kap 9
• Selvbestemmelsen og betydningen av samtykke-/beslutningskompetanse har blitt aktualisert ved pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A og internasjonal rettsutvikling (psykisk helsevern)
Samtykkekompetanse/beslutningskompetanse -
forholdet til kap 9 - fortsatt
• Er nå trukket inn i fortolkningen av regelverket,
benytter begrepet beslutningskompetanse fordi
det omfatter også nektingssituasjoner
• Beslutningskompetanse kan være relevant ved
vurderingen av om et tiltak er «så inngripende»,
og sentralt i forholdsmessighetsvurderingen av c-
tiltak som personen motsetter seg
§ 9-2 – Virkeområde
• Reglene i kapitlet her gjelder bruk av tvang og makt som
ledd i tjenester etter § 3-2 nr. 6 bokstavene a til d til
personer med psykisk utviklingshemning.
• Som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her
regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg
eller som er så inngripende at de uansett motstand må
regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende
varslingssystem med tekniske innretninger skal alltid
regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i
kapitlet her. Alminnelige oppfordringer og ledelse med
hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art
anses ikke som bruk av tvang eller makt.
Utenfor virkeområdet til kapittel 9
• Det har vært mange spørsmål om hva som gjelder utenfor
kapittelets virkeområde; behov for klargjøring
• Presisering av at tvangsdefinisjonen i § 9-2 ikke gjelder
utenfor kapittelets virkeområde. Det innebærer at det først
og fremst er tiltak den enkelte motsetter seg som er å
anse som tvang. For øvrig vil sektorlover og straffelovens
nødbestemmelser gjelde.
• I utlandet gjelder reglene og vedtaket ikke – det er
oppholdslandets lovgivning som gjelder for hva som er
tillatt.
Avklaring av arenaspørsmålet – skole
• Problemområde siden ikrafttredelsen av kapittel 6A, men
har nå kommet med en avklaring fra
Kunnskapsdepartementet som er inntatt i rundskrivet.
• Kunnskapsdepartementet legger nå til grunn at
«opplæringsloven ikke i seg selv er til hinder for at makt-
og tvamgsvedtak med hjemmel i helselovgivningen også
kan oppfylles på skolen i skoletiden».
Rett til BPA
• Personer med vedtak etter kapittel 9 omfattes
(antagelig) av rettighetsbestemmelsen
• Kapittel 9 gjelder fullt ut også i BPA-ordninger
- Assistentene må ha tilstrekkelig kompetanse
- Regler om oppfølging/kontroll og journalføring må
følges
• BPA kan være aktuelt som forebyggende tiltak og
alternativ til tvang
Personer som motsetter seg tjenesten
• Det har vært et tilbakevendende spørsmål om kapittel 9
kan benyttes overfor personer som motsetter seg
tjenester
• Etter forarbeidende er personer som motsetter seg
tjenester en sentral mål gruppe for reglene
• Tjenestene kan være tiltaket. Det som er avgjørende er
om vilkårene er oppfylt.
• Politiet kan i særlige tilfelle bes om bistand for å kunne
iverksette tiltaket/tjenestene.
Grensen mot helsehjelp – epilepsialarm
• Tidligere: Vanskelige vurderinger og ulik praksis
• I nytt rundskriv tydeliggjøres i større grad
relevante momenter
• Nytt rundskriv avklarer at epilepsialarm som
hovedregel skal anses som medisinsk
overvåkning og vurderes etter reglene i pasient-
og brukerrettighetsloven
Overvåkningstiltak
• Forvirring tidligere, ved at det fremgår i tidligerer rundskriv
at den utviklinsghemmede selv eller vergen kan samtykke
til overvåkningstiltak
• Rettstilstanden er imidlertid klar: Tiltak med overføring av
bilde og/eller lyd er alltid å anse som tvang. Den
utviklingshemmede eller vergen kan IKKE samtykke til
overvåkningstiltak.
Grensen mellom «objektiv tvang» og mindre
inngripende tilrettelegging
• Praksisfeltet har trukket grensen på et annet sted enn det
som med rimelighet kan utledes av forarbeidene. Dette
har ført til at «for mye» har blitt ansett som tvang.
• Utgangspunktet skal være en objektiv vurdering av tiltaket
– innebærer tiltaket en begrensning i retten til «alminnelig
selvbestemmelse»? Eksempler i Rundskrivet
• Det er til enhver tid en forutsetning for at noe ikke skal
anses som tvang at personen selv ikke motsetter seg
tiltaket
«Kriminalitetsforbygging» - har vært uklart
• Nytt rundskriv avklarer at kapittel 9 for så vidt kan benyttes
til «kriminalitetsforebygging» eller evnt.
«kriminaltetsavverging» dersom vilkårene er oppfylt. Merk
at dette ikke er fordi det er kriminalitet, men fordi det er
snakk om fare for vesentlig skade.
- Det avgjørende er ikke om en handling er straffbar eller
ikke, men om det er tale om «vesentlig skade», og om
tvang er nødvendig for å forhindre den
- Krav om nødsituasjon – risikovurdering
- Krav til forholdsmessighet
§ 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt
Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være
prøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk. Kravet kan
bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en
begrunnelse.
Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk
forsvarlig. I vurderingen skal det legges vekt på hvor
inngripende tiltaket er for den enkelte bruker eller pasient.
Tiltaket må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for
formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal
ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre
vesentlig skade.
Tydeliggjøring av vilkårene for tvang
• Systematisering av fire vilkår:
- Andre løsninger enn tvang skal være forsøkt
- Tvang må være nødvendig for å hindre eller
begrense vesentlig skade
- Tvangstiltaket skal være forholdsmessig
- Faglig og etisk forsvarlighet
Tvang kan benyttes i følgende tilfeller:
a. Skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner – fanger opp
situasjoner som oppstår plutselig og der inngrep som
innebærer tvang og makt må fattes umiddelbart.
b. Planlagt skadeavvergende tiltak i gjentatte
nødsituasjoner – omfatter tiltak som settes i verk dersom
atferden til bruker stadig gjentar seg og tiltaket er planlagt
c. Tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende
behov – omfatter tiltak for å sikre at brukers
grunnleggende behov ivaretas. Inkluderer behov for mat
og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og
personligtrygghet.
A-meldinger ved c-tiltak
• Det kan benyttes tvang i medhold av bokstav a og så i «c-
situasjoner», forutsatt at det foreligger en nødsituasjon og
at vilkårene for a-tiltak er oppfylt.
• merk: også c-tiltak er skadeavvergende tiltak, ved at det
alltid er et krav at tvang er nødvendig for å hindre eller
begrense vesentlig skade
• A-meldinger i «c-situasjoner» skal benevnes a-melding,
ikke «c-melding», - eller avvik
§ 9-6 – Særlige grenser for bruk enkelte tiltak
Mekaniske tvangsmidler som hindrer brukerens eller
pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer,
skadeforebyggende spesialklær og liknende kan bare brukes
for å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger, for
å hindre fall og for å hindre at brukeren eller pasienten
skader.
2. ledd - skjerming
3. ledd - Opplærings- treningstiltak
• Omtalt i merknadene til § 9-6
• Tydeliggjøring av bestemmelsens betydning
- Bestemmelsen gir tilleggsvilkår for bestemte tiltak
- De vanligste vilkårene i § 9-5 gjelder som ellers
- Tvangsdefinisjonen i § 9-2 gjelder som ellers og
må tas med i vurderingen.
• Tydeliggjøring av hva som ligger i formuleringen
«hindrer bevegelsesfrihet» - må vurderes konkret
i hvert enkelt tilfelle
Som pårørende i kap 9 er den som er
nærmeste pårørende etter pasient- og
brukerrettighetsloven
• Bare en person kan ha partsrettigheter som nærmeste
pårørende
• Ved tvil er det den som er best i stand til å ivareta
personens rettssikkerhet og interesser for øvrig som skal
anses som nærmeste pårørende
Bistand fra spesialisthelsetjenesten • Etter § 9-9 skal spesialisthelsetjenesten bistå ved
gjennomføringen av tiltak etter § 9-5, tredje ledd. Dette vil
kunne være på et hvilket som helst tidspunkt i
vedtaksperioden.
• Hva slags bistand det er behov for, og på hvilket
tidspunkt, vil variere med saken, tiltakets karakter og
fagkompetansen kommunen selv har
• Kommunen og helseforetaket bør inngå avtale om
kommunens ansvar for å utvikle og vedlikeholde egen
veiledningskompetanse
Kommunens ansvar etter kap 9 og plikten til å
sikre etterlevelse av lovbestemmelsene
• Styring og ledelse – krav om forsvarlig tildeling og utføring
av tjenester
• Kompetanse og opplæring
• Spesielle organisatoriske krav –
- Organisasjonskultur preget av kvalitet,
kompetanseutvikling og – oppbygging
- Krav om overordnet faglig ansvarlig
Ulike dilemma:
• Knut vil ikke pusse tenner hvis
det ikke er en mann på jobb
• Jan er på tur sammen med
personalet og vil kle av seg alle
klærne når han skal inn på kino
• Jens vil helst være alene og
oppfører seg truende dersom
personalet ikke imøtekommer
dette
• Kari utagerer ofte på
fellesområdet dersom hennes
favorittpersonale er sammen
med andre
• Boligen har en avtale med Siv
om at de oppbevarer
sigarettene hennes. Dette
gjøres i et låst skap, men vil
stadig ha tilgang på mer enn
det som er avtalen