Byavisa 2016 02

NÆR OG VIKTIG ELLEVTE ÅRGANG. NR. 2 - UKE 2 - 14. JANUAR 2016

Nytt bad?Ring

t. 61 24 80 30

GARANTERT BEST PÅ PRIS!

TILBUD: RING 61 25 90 00 www.interdekk.noSTØRST UTVALG - BEST PRIS

Tenk

sikkerhet!

KJØP

VINTERDEKK

NÅ!

Vår fagkunnskap

- din

trygghetViutbedrer skaden raskt

ogutenomkostningerfordeg!Gjelder vedkasko/delkaskonår ruta kan repareres

Steinsprut

Industrigata 58b, 2619 Lillehammer - Tlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com

GØY Å BADE!

Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no

Hverdager: kl. 13- 21Lør-søn: kl. 10-18

Morgenbad tir og fre kl.06-08

JJJøøørrrssstttaaadddmmmooovvveeeiiieeennn 666444111, 222666222555 FFFåååbbbeeerrrggg

400.900FRA

Velkommen tilPrøvekjøring !

Classic 1,6DIT Lineartronic (aut)

NYE SUBARULLEEVVOORRGG LILLEHAMMER: Jan Petter Hammervold (AP) har et lite håp om å overbevise både administrasjonen

og sin egen partigruppe om å bevare grendeskolene i Lillehammer. En ni siders høringsuttalelse er overlevert til kommunen med argumenter som tilsier at begge skolene bør bevares. Hammervold mener kommunens forslag om å legge ned Saksheim- og Buvollen skole er gjort på for tynt grunnlag.

sIdE 8

UEnigE om grEndE-SkoLEnE

sJUsJØEN: Snømangelen før nyttår har vært en lykke for Sjusjøen skisenter, som har hatt stor trafikkøkning i høst.

sIdE 6 og 7

Kunstsnølykke

LILLEHAMMER: I 2035 vil Norge kunne mangle 90.000 fagarbeidere. Elever som velger en yrkesfagutdanning nå, kan bli de store vinnerne på arbeidsmarkedet i fremti-den.

SidE 4

Smart karrierevalg

LILLEHAMMER: Konferan-sier Finn Bjelke og gitarist Milos Karadaglic spilte en sentral rolle da Oslo Filhar-monien gjestet Lillehammer for årets nyttårskonsert

sIdE 16 og 17

Kattemyk Filharmoni

SøppelTaxi ASRydder - Laster på -Kjører bortwww.soppeltaxi.no Tlf. 800 41 150



RydderLaster på

Kjører bort

2 Vår mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Jernbanegata 13, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

[email protected]

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktør/Daglig leder

[email protected]

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

[email protected]

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

[email protected]

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 14. januar 2016

Hvordan kan man som menneske stenge ute 40.000 kvinner, barn og eldre fra omverdenen og rett og slett sulte dem ut? Hva foregår i hodene på disse mennene som gjør dette? Disse spørsmålene er det nok mange som stiller seg etter at det har blitt kjent at en sultkatastrofe er på gang i Madayadistriktet i Syria.Der har både regjerings- og opprørssoldater rett og slett hermetisk lukket flere landsbyer for på den måten sette press på motstanderen i håp om at de gir seg.Men ingen gir seg, og taperne er en sivilbefolkning som allerede er redde og slitne av mange års krigføring, en krigføring som bevisst bruker barn og kvinner som skjold og pressmiddel i en håpløs konflikt.

Hva har skjedd og hvordan kan disse mennene blitt så onde? For det er ren og skjær ondskap vi snakker om, fra alle sidene i den syriske konflik-ten. Regjeringssoldater, opprørere og nå de siste årene også IS, de virker alle å være smittet av et ondskapens virus. Scenariet er som tatt rett ut av en voldelig science fiction film, eller kanskje enda mer korrekt, fra en sword & saucery tegneserie, hvor onde trollmenn får makt over de døde for å få dem til å gjøre grusomme ting.

For disse mennene ter seg som zombier, styrt av et ondt presteskap med kun et mål for øye, å ha makt. For det er de villig til å drepe, å torturere og å fråtse i vold og elendighet. Hvordan kunne dette skje? Hvilken reli-gion kan forsvare disse handlingene? Hvordan kan man te seg sånn ovenfor sine egne kvinner og barn?

For å kunne løse denne konflikten engang for alle er det der man må lete, i de mørke avkrokene av den islamske religionen og kulturen. Man må løfte den arabiske verden fram fra den mørke middelalderen og inn i vår tid. Dette er vår tids gordiske knute, hvordan gjør vi det?

Vi ser det også i Saudi Arabia, hvor man skulle tro høyt utdannede, moderne og styrtrike ledere på ingen måte ville hengi seg til mørke, reli-giøse grublerier og meninger hentet fra den aller svarteste middelalderen. Men det gjør de. Det kan virke at så fort de kommer hjem til sine egne land og distrikter gjelder det å undertrykke, drepe og gjøre livet surt for sine undersåtter, enten de er shia- eller sunnimuslimer.

Hva mener den jevne eller lett troende muslimske eller arabiske mannen om dette? Vil han leve i fred med sine omgivelser, om de er shia, sunni, jøde, kristen eller ikke-troende mennesker? Hva mener denne mannen egentlig om sine kvinner og døtre? Hvis disse menneskene som nå er innestengt i Madaya skulle bli frie, skal lure på om de vil tilgi og be om et fredelig liv med sin neste? Gå på jobb, elske, krangle med konemor og ta oppvasken.

Jeg tror faktisk det. Jeg tror at vi, uansett hvor vi kommer fra, hvilken farge huden vår har eller hvem vi ber til, i utgangspunktet er like. Problemet er ikke selve religionen, men det mørke presteskapet som pre-dikerer og maner til vold og død, som holder flammende, hatske taler, som ikke vil ta islam inn i vårt eget århundre, et ondt presteskap som har skjønt makten kvinner kan ha og derfor bruker alle midler for å stenge dem inne, i klær og hus.

Jag disse mørkemennene ut fra moskeene.

TORE FEIRING

Mørke prester

@tigersnake99 : Sted: #lillehammer tid: søndag morgen! Bilvei=full av snø, sykkelvei og fortau = strøken brøyting. Rett prioritering? Kjør debatt.

@HagenAlex : Med 1999 følgere er det neglebit-ende spenning om twitterkontoen takler overgangen til 2000.

@steinarbeinhar : Værfast på Haakons pub. Ikke send hjelp.

@Maxikusken : Publikum heier på Northug å roper «kjør no Petter» - Svaret kommer på trøndersk « kainn itt før om ett og eit halft år»

@frodehaugstvedt : Jeg tror jeg har fått influensa. Jeg føler meg ubrukelig som en NHO-konferanse.

@ThAOSteen : *leser jobbmailen fra helgen* Man-dag: «Hei, jeg er hjemme med ribbensbrudd.» Søn-dag: «Nei, nå må jeg ut på skøyter, snakkes i mårra».

@ofseleg : Donaldhistorie: Ambassadørane frå Sør-

Andrika minner mistenkeleg om B-gjengen i dress, men Mikke er makteslaus grunna diplomatisk immu-nitet.

@vitenwahl : Mördarbacken er ingenting mot å holde oppkjørselen fri for snø denne helga. Inviterer Johaug, Sundby &co til måkekonk any day.

@trondeiv : Elsker du snø kan du godt få min. Lig-ger rett foran garasjen. Bare å hente.

@KongenDin : Sjokoladen daim er faktisk oppkalt etter måten man sier «damn» på mens man pirker seg i tennene.

@Gulliks1 : Jeg bare elsker foreldre som evner å gjøre unna barneoppdragelsen i matbutikken.

@SlemPike : Den største luremusa som finnes er....havregrynsgrøt. Uendelig mye energi men smaker tørr skabbete pels.

TwiTTerkviTTer

Følg oss på @Byavisa

Dette bildet av en flott storkobbe på et isflak i Isfjorden på Svalbard ble kåret til månedens bilde for januar 2016, der temaet var fritt. Jørgen Skaug tok dette bildet under sin reise til Svalbard i juni 2015,Bildet ble også antatt i Norgesmesterskapet i foto høsten 2015 innenfor temaet natur.

Tores Torsdag: den skyldige

Ukens bilde fra lillehammer kameraklUbb

3Nyheter

GAUSDAL: Sølvi Rønning og Arne Møllerstuen håper Værskei kafeen blir solgt så snart som mulig, men er også åpne for å kunne leie ut til interesserte. Uten nye drivere, står den popu-lære kafeen i Gausdal Vestfjell tom.Sol [email protected]

Rønningen og Møllerstuen kjøpte den populære fjellkafeen på høsten i 2012, og har hatt åpen kafe i helger og alle ferier.

- Å drive Værskeikafeen inne-bærer mye jobbing i perioder, men det er en innmari takknemlig jobb. Det kommer så mange trivelige folk innom for en kopp kaffe, eller en middag, sier Arne. Vertskapet startet forsiktig med kaffe og kaker på menyen, men etter hvert utvidet de til å gi et middagstilbud også.

- Servering av kål har vært vel-dig populært, med full kafe prak-tisk talt hver eneste gang. Både Gausdøler og tilreisende er flinke til å besøke kafeen, sier vertskapet

som nå har bestemt seg for å slutte.- Vi har rett og slett tatt på oss

litt for mye. Med tre barn, melkeku på gården og Arnes jobb med bil-verkstedet strekker tiden rett og slett ikke til. Derfor måtte vi ta avgjørelsen om å forlate Værskei. Hadde vi vært ute etter det som ga mest penger i kassa, hadde vi beholdt kafe-driften og heller gitt opp melkekua, slik anbefalingen var fra regnskapsføreren vår. Men eldstesønn i huset ønsker å overta gårdsdriften etter hvert, og dermed var valget relativt enkelt. Barna kommer først, sier Rønning.

Mange muligheter

Håpet er nå at noen skal komme og ta over, slik at kafeen slipper å være stengt.

- Det er ingen krav til at kafeen skal driftes på samme måte som vi har gjort. Det er helt opp til de som måtte ønske å overta driften. Det er heller ingen krav til at man må drive stedet som serveringssted. Man kan ha det som privat hytte, selv om det er lite ønskelig fra vår side. Vi er jo glad i stedet, og ser hvor mye det betyr for folk å kunne komme hit, sier Rønning.

Potensiale

Salget av kafeen har gått tregt, og det siste det avtroppende vert-skapet vil, er at kafeen i Gausdal Vestfell skal være stengt i vinter.

- Det er så mange som er glad i kafeen, og som ønsker å ha tilbu-det her, både hytte-eiere lokalbe-folkning og turister. Det ville være leit om de kommer til stengte dører. Jeg håper noen ser potensia-let som ligger her. Selv om vi i utgangspunktet nå ønsker å selge, er vi også åpne for at folk kan få leie i en prøveperiode, sier Møl-lerstuen.

Linné Helsekost ASWiesesgt. Lillehammer • tlf 61 26 09 30

www.h-naturkost.no

HELSKOSTBUTIKKVURDERES SOLGTEtter 28 år innen helsekost, vurderer vi nå, vedoppnådd aldersgrense, å selge vårt livsverk.

Butikken har en stabil omsetning og ligger sentralttil ved Gågata i Lillehammer. Leieavtalen kanforlenges.

Vi ønsker å overdra denne til seriøse aktører - da vii dag er frittstående med medlemskap/aksjer i egenkjede.

For ytterligere opplysninger kun ved personligkontakt. Ring for avtale på tlf 612 60 930.

ostekakelatte

stasjonsburgerbrownie

kyllingwokcortado

Åpent hver daghele året fra kl 08-21

[email protected].: 61 26 00 24www.stasjonen.no

NYHET!Vi har nåmøteromtil leie!

torsdag 14. januar 2016

Trenger nytt vertskap

Til salgs: Den populære kafeen på Værskei er fortsatt til salgs, men nå åpner eierne for at man også kan leie kafeen i en prøveperiode.

VemoDig: - Det er vemodig å si farvel til Værskei, men hensynet til familien kommer først, sier sølvi Rønning og arne møllerstuen.

16. januar−28. februar

TirilBente

Glasskuben

The Port of PiraeusHilde Aagaard

Kirkegata 682609 Lillehammer

Åpningstider:Onsdag–søndag kl. 12–16

Utstillingsåpning lørdag 16. januar kl. 14

kunstopppp

.no

4 Nyhetertorsdag 14. januar 2016

LILLEHAMMER: Norge vil i 2035 kunne man-gle hele 90.000 fagar-beidere. Flere tar nå til orde for å bremse ned på «mastersyken» og få flere til å sikte seg inn på yrkesfag.

Sol [email protected]

Budskapet fra myndigheter og svært mange andre er at man bør gi yrkesfagene en sjanse, yrkesfag byr på flere muligheter enn mange er klar over. Når tallene fra Statis-tisk sentralbyrå viser at vi i 2035 vil mangle opp mot 90.000 fagar-beidere, er det nesten litt forunder-lig at ikke flere velger en karriere bygget på yrkesfag.. Det blir særlig behov innen elektro, industriell produksjon, bygg og anlegg og helse- og oppvekstfag.

Mange gulrøtterVed Lillehammer Videregående

skole, avdeling Nord, er 2 klassin-gene på bygg- og anleggsteknikk godt i gang med sin utdannelse. Fire unge menn har valgt å utdanne seg innen rørleggerfaget, og er ikke i tvil om at det er et smart yrkesvalg å ta.

- Jeg vil drive med noe fysisk

når jeg er på jobb, ikke sitte inne på en pult hele dagen. Det er fint å se at det blir noe av det vi gjør også, sier Kristoffer Ulsakerhau-gen. Sammen med klassekamera-tene er han for tiden i gang med å prosjektere rehabiliteringen av et bad. Til høsten skal de ut i lære.

- Vi får lønn under utdanningen, det er absolutt en liten gulrot. Og så vet vi at det er store jobbmulig-heter og liten fare for å bli arbeids-ledig. Det er klart det teller når man skal velge karriere, sier Hagos Goitom. Bedriftene i og rundt Lil-lehammer får en god mulighet til å bli kjent med lærlingene, og de aller fleste ender opp med tilbud om fast jobb etter endt læretid.

Stigende statusElevene Byavisa snakker med

tror at mange velger å ta studiespe-sialisering når de ikke vet hva de vil bli. De er også klar over at yrkesfag har hatt litt lav status, noe arbeidsinnvandringen må ta sin del av skylden for.

- I dag er det slik at lønna er blitt bra, og dyktige håndverkere er etterspurte. Statusen er på vei opp, tror elevene. Ifølge Statistisk sen-tralbyrå vil vi i 2035 mangle opp mot 90.000 fagarbeidere. Det blir særlig behov innen elektro, indus-triell produksjon, bygg og anlegg og helse- og oppvekstfag.

Nå har også yrkesfagelever som ønsker studiespesialisering rett til et påbyggingsår etter ferdig fag-

brev, istedenfor å måtte hoppe av yrkesfag etter to år for å gå over på studiespesialisering.

- Det betyr at yrkesfag også er en vei inn til høyere utdanning for dem som skulle ønske det, selv etter at fagbrevet er tatt, sier lærer på Lillehammer Videregående avdeling nord, Øistein Skytter-moen. Han er overbevist om at elever med yrkesfag og en praktisk bakgrunn, stiller enormt sterkt i dagens og fremtidens arbeidsmar-ked.

Smart å velge yrkesfagSikker og givende fremtid: Hagos goitom, torger noreng, kristoffer Ulsakerhaugen og Ali Jan Alizade har valgt å ta yrkesfagsutdanning innen rørleggerfaget.

På tAket: Latif Hassan har en plan om å bli taktekker, etter endt utdan-ning.

YRKESFAG:

NHO har utarbeidet en liste med gode grunner for å velge yrkesfag1.Du skaper noe og ser konkrete resultater av det du gjør.2.Du kommer deg raskt ut i jobb.3.Du får lønn under utdanning.4.Du blir god til å løse problemer og jobbe selvstendig.5.Du får ferdigheter slik at du kan utføre arbeid med høy faglig kvalitet.6.Du står sterkt om du ønsker å starte egen bedrift.7.Du blir attraktiv for norske bedrifter. 8.Du kan få ansvar for å håndtere avanserte maskiner. 9.Du har over 170 yrker å velge blant.10.Du får mange muligheter til å utdanne deg videre.

5annonser

CCMat Hamar • CCMat Lillehammer • CCMat Gjøvik 9-21 (9-19) Følg oss påFacebookCCmat.noTilbudene gjelder 14/1-16/1-2016.

SALGPÅALT DU TRENGERI HVERDAGENI HVE

11900Nykvernet

karbonadedeigCC kval. Uten salt og vann

Gilde. Pr. kg

990rød fra Kjelstad

66699999900Norvegia

1 kg bit

3990SvinekoteletterFerske. Gilde. Pr. kg

2490Pizza GrandiosaPizza Grandio

575 g

Br

44990Nystektefiskekaker

KKnutstad & HolenPr. kg

7779990000NNNNygrilledee

kyyllingvingeerPr. hg

7990Ørretfilet

Pr. kg


6 Nyheter

Vi jubilerer oginviterer til åpen dag!

Velkommen!

Tirsdag 19. januar er det 1 år siden Olivera Maksimovic tok overpraksisen til Harald Myhre som gikk av med pensjon etter 45 årsom tannlege i Lillehammer.

Dette har for oss vært et fantastisk år! Svært mange av Myhres tidligerepasienter har valgt å fortsette hos oss og mange nye er kommet til.Staben er økt fra to til sju hel- og deltidsansatte.

MaksiDent markerer jubileumsdagen med å invitere alle som ønskerdet – pasienter og andre til servering og en hyggelig prat i vårenyoppussede lokaler i Storgata 63.

Vi har satt av dagen og har derfor ingen pasientavtaler på jubileumsda-gen. For mange vil det også bli et hyggelig gjensyn med Harald Myhre.

Med dette ønsker vi å takke til alle som har vist og viser oss tillitt.

Tlf: 61 25 42 56 / 47 35 41 55

Web: www.maksident.no E-post: [email protected]


NatrudstileN: snø-mangelen i vinter har vært en lykke for sju-sjøen skisenter på Natrudstilen, der idrettslag har stått i kø for å få arrangert ski-renn. Besøket har det siste året økt med 30%, og dette presser frem planene som ringsaker almenning lenge har jobbet med for å bedre fasilitetene for løperne, samt øke parkeringsarealet.Einar [email protected]

- Vi jobber for fullt med planene om å bygge en idrettshall i tilknyt-ning til skianlegget vårt, forteller bestyrer Mathias Neraasen til Bya-visa. Siden de åpnet vinterseson-gen i september har det vært et usedvanlig trøkk i anlegget, og i julen sto idrettslag i kø for å arran-gere skirenn, pga snømangelen i lavlandet. Det har ført til køer både for å komme på do og for å dusje, der kapasiteten har vært svært begrenset. Med alpinanlegget i samme områ-det, har det vist seg at nærmere 1500 parkeringsplasser heller ikke har vært tilstrekkelig, så nå jobbes det for fullt med planene.

- Vi driver med litt justeringer av plantegningene våre for en idretts-hall, og skal snart legge de ut for anbud, sier han. Det betyr at vi håper å komme i gang til våren, slik at vi kan tilby bedre tilbud til alle som kommer til Sjusjøen ski-senter, allerede neste vinter.- Idrettshallen slik vi tenker den blir har en kostnadsramme på rundt 15 millioner kroner. Den må kunne tilfredstille arrangørene av store internasjonale renn, også World Cup. Med den utviklingen som har vært de siste årene, er det mye som taler for at det kan bli arrangert World Cup renn både i skiskyting og langrenn. Skiskyt-teranlegget er blant de største og mest moderne i hele verden, og tilbakemeldingene fra de aktive er gode.

Godt forberedt- Den dagen vi får et internasjonalt skirenn som krever stor kapasitet på den tekniske siden, så har vi også bredbåndskapasiteten på plass med et godt nett og vi har tilstrekkelig med strøm. Vi er der-for godt forberedt, og når vi får en hall med gode sanitære forhold håper vi Natrudstilen blir et natur-lig valg, sier Mathias Neraasen. Han innrømmer at mange har vært tvilende til mye av det som har skjedd av utvikling i dette området de siste årene, men det gjelder å holde på trua, understreker han.

Nytt næringsområde- Også utbyggingen av det nye næringsområdet ved innkjøringen til Natrudstilen fra Rv 216, rett overfor renovasjonspunktet blir påbegynt til våren. Blant annet

Snø er Sjusjøens gull

SNØPRODUKSJON: De mange snøkanonen og den ny snøfabrikken som kan produsere snø nær sagt hele året har betydd mye for besøket hittil i vinter.

SJUSJØEN: Mange har savnet en kafe i sentrum av Sjusjøen, etter at kafen ved Kiwi ble stengt i fjor sommer. Nå åpner kafe Bjørk.

Einar [email protected]

Det er Erik Lindstad på Låven som blir den nye kafeverten i en helt ombygd kafe, som får navnet Bjørk.

- Det var helt nødvendig med en oppgradering, spesielt av kjøkke-net, forteller Lindstad. Derfor har vi revet opp gulvet og lagt nytt,samtidig som vi har fått ny ovn og har gjort om hele kjøkke-net.

Interiøret har Rune Antonisen som er daglig leder på Låven hatt ansvar for. Han syntes det passet

godt med bjørk i et fjellmiljø ,med gjester som for det meste er der for å værer ute i naturen.

I løpet av sommeren skal Kiwi-butikken ombygges, og vi vet der-for ikke hvor lang tid kafeen blir åpen, før vi må stenge, sier Anto-nisen. Vi lager likevel et så hygge-lig tilbud som mulig, og er ikke ferdig med innredningen enda, sier han. Når det store trøkket med gjester kommer fra vinterferien og tilogmed påske, skal de møte en triveliug kafe med god mat.

Vafler er bestselgerMange kommer innom for å få

en kaffekopp med ferske vafler. Det skal de fortsatt få. Samtidig tilbyr vi et mellommåltid i form av pizza eller en bondeomelett. Eller det vi kaller «tømmerhogger» som består av egg og bacon med ama-dinepoteter eller pommes frites.

De som ønsker et realt måltid

kan få både kotelett eller en lakse-tallerken. Tilbudet vil vi skifte etterhvert, forsikrer kokken Ken-neth Larsen som kommer fra Fred-rikstad, men har jobbet på Blåmann i Lillehammer. Det har også Charlotte, som alt har det tra-velt med å servere gjestene som strømmer til.

Ny kafe senereNår Kiwi er ferdig bygd, vil det

også komme en kafe i andre etasje over der hvor kafeen er nå. En utsiktsrestaurant med større plass og veranda. Vi håper at Pihl som utbygger gir oss mulighetene til å innrede og drive også den nye kafeen, som blir tre ganger så stor som dagens kafe.

Nå er vi imidlertid opptatt av at gjestene skal få et trivelig måltid og avbrekk i kafe Bjørk, sierRune som skal hogge flere bjørketrær og få noen bilder på veggene samt-frostglass på vinduene.

Endelig kafe på SjusjøenNYTT: Charlotte Lien og kokk Kenneth Larsen byr på et godt utvalg av retter i den nye kafe Bjørk.

Kom innom oss

mellom kl. 10-14!

7nyheter

Snø er Sjusjøens gull

TETT: I lia ved skisenteret er det vokst opp en hytteby.

TRO: Mathias Neraasen har stadig nye planer for et område han har stor tro på.

SNØPRODUKSJON: De mange snøkanonen og den ny snøfabrikken som kan produsere snø nær sagt hele året har betydd mye for besøket hittil i vinter. TRIKKESPOR: Løypene på Sjusjøen er kjent verden over for god kvalitet.


SjuSjøen: Sjusjøens signalbygg, administra-sjonsbygget til Pihl og Brøttum, ligger nå nærmest helt bortgjemt bak den nye Rørosgata som er kommet opp.

einar [email protected]

- Vi ergrer oss slett ikke over at vi har mistet noe av utsikten mot vegen, forsikrer Tone Alterskjær i Destinasjon Sjusjøen. Bare vent til det blir ferdig, da tror vi det skal bli veldig fint her i sentrum, forsi-krer hun.

Byggingen av Rørosgata har gått helt etter planen, og de tre første husene er nå under tak og skal være ferdige til sommeren. En mild høst gjorde grunnarbeidet lett, forteller byggherre Ulf Stor-bekk som sammen med sønnen Øystein står for det meste av byg-gearbeidet.

Kappet av fire fingreRett før jul hadde han imidlertid

et stygt uhell, da han klarte å kappe av fire fingre på saga. Han har fått god hjelp av eksperter på Rikshos-pitalet, og håper at de påsydde fingrene skal bli nærmest helt gode igjen. Han tror ikke uhellet har forsinket byggingen nevnever-dig.

LettsolgtDe tre husene som nå er under

oppføring inneholder leiligheter på 109 kvm hver. De er alle i tre eta-sjer, og to av dem er solgt, og Stor-bekk tror den siste er solgt i løpet av kort tid. Når han til sommeren starter byggetrinn to som er tre like hus som de han bygger, er dette et næringsbygg. Her skal det komme en restaurant i to etasjer på til-sammen 160 kvm, og driver til denne er alt i boks. Dette er en restaurant som skal være åpen hver dag hele året. Flere firma som har oppdrag på Sjusjøen leier også plass til kontorer. Det gjelder Eien-domsmegler1, YC rør, elektriker Østbye og Sletmoen og Svanehyt-ter.

Rørosgata kommer

DOMINERENDE: Administrasjonbygget til Pihl og Brøttum forsvinner bak den nye fasaden til Rørosgata.

skal mye av maskinparken flyttes dit, samt dieselpåfylling. Slikt vi ikke vil ha helt inn på en skista-dion. Det blir også flere nærings-bygg i området, og interessen er det ikke noe å si på, men vi synes det er litt tidlig å gå ut med hvem som kommer dit. - På dette området vil det også bli bygget et flisfyringsanlegg likt det som ble åpnet på Næroset før jul. Dette blir et mini anlegg som skal forsyne hele næringsparken samt en del hytter i nærområdet med varme. Det vil også bety at vi nå får avsetning på alt massevirket vårt.

Drypper på mangeDen voldsomme pågangen på ski-anleggene betyr at det drypper på

alle andre næringsvirksomheter vi har her oppe. Det leies ut flere hyt-ter, selges mer ved, det er større trafikk på kafeen og handles mer i butikkene og interessen for å kjøpe hytte er fortsatt like stor. Det høye prisnivået på Sjusjøen har også Ringsaker almenning forsøkt å gjøre noe med, ved å tilby min-dre hytter. Derfor er det fortsatt mulig å sikre seg hytte i dette området til rundt to millioner, mens det andre steder på Sjusjøen kan være dobbelt så dyrt.

Skiløypene selgerEn stadig viktigere grunn til at mange velger å kjøpe hytte på Sju-sjøen, er det renome skiløypene har fått. Det er datterselskapet Ringsakfjellet drift og ikke minst

verdens beste og ivrigste løypekjø-rer Johs Haukåssveen som har æren for dette. Haukåssveen star-ter løypekjøring midt på natta, og har kjørt opp milevis med skarpe løyper før de fleste har stått opp. - Den innsatsen han gjør er det bare å ta av seg hatten for, sier Neraasen. Det har hatt en enorm betydning for interessen for å komme til Sjusjøen.Det er ikke mer enn 30 år siden løypene på Sjusjøen ble tråkket av skiløperne selv, eller kjørt med en snøscooter. Nå kjøres det løyper fra september til slutten av mai, eller så lenge det er mulig. I fjor kåret et amerikansk magasin Sju-sjøen til verdens beste langrenns-destinasjon. Dette er slikt som blir lagt merke til.

8 Nyheter

LILLEHAMMER: Jan Petter Hammervold mener kommunens forslag om å legge ned Saksheim- og Buvollen skole er gjort på for tynt grunnlag. Han ser flere pedagogiske-, grendepolitiske- og økonomiske grunner for å la de to grendesko-lene bestå.

Tore [email protected]

- Jeg savner en helhetlig vurdering og mener grunnlaget for saksfram-legget fra bl.a. Østlandsforskning er for tynt. Det står også i saks-fremlegget at det finnes lite norsk forskning å bygge på, likevel fin-nes det noe, og det er ikke vurdert, sier Jan Petter Hammervold i Arbeiderpartiets kommunestyre-gruppe.

Ni sider høringsuttalelseHan har sendt inn en ni siders høringsuttalelse til kommunen med argumenter som tilsier at begge skolene bør bevares.-Vedtak som gjøres i denne saken vil ha mye å si for fremtidig kom-munal utvikling, økonomi og spe-sielt boligbygging. Vi må regne med befolkningsvekst iflg SSB, og alle vil ikke bo i sentrum. Jeg føler

at jeg blir indirekte berørt som lokalpolitiker og derfor berettiget til å bli hørt i en høringsrunde, selv om jeg også skal delta i behandling av saken i kommunestyret, sier Hammervold som er glad for denne muligheten.- Med saker til høring så må alle høringsuttalelser vurderes og tas stilling til, sier Hammervold som har et lite håp om å overbevise både administrasjonen og sin egen partigruppe om å bevare begge skolene.

- Bruker prøver feilPedagogisk er det ingenting som tilsier at små skoler gir et dårligere læringsgrunnlag enn større, sna-rere tvert imot, ifølge Jan Petter Hammervold, som brukte tre dager på høringsuttalelsen.- I saksgrunnlaget har Lilleham-mer kommune sammenlignet nasjonale prøver mellom de lokale skolene, og brukt dette som et grunnlag for forslag om nedleg-gelse. Det blir feil. En nasjonal prøve skal brukes til å gjøre den enkelte skole bedre, ikke være grunnlag for å legge de ned, sier Hammervold og viser til sin egen høringsuttalelse hvor han skriver: «I saksutredningen skriver råd-mannen: «Resultatene fra Lille-hammer-skolene viser at elevene i de store skolene har bedre lærings-resultater enn elevene i de små skolene.» Så vidt jeg har erfart bygger dette utsagnet på en lokal undersøkelse av karakterer og de såkalte Nasjonale prøvene over en

periode på fire år. Dette er et poeng som kunne hatt substans. Men i et intervju med Klassekampen 2.desember 2015 sier professor i pedagogikk ved NTNU Gunn Imsen at det er så store variasjoner i fokuset på prøvene rundt om i landet at det ikke er meningsfullt å bruke dem til å sammenligne kunnskapsnivået til elevene. «Tall kan misbrukes, jeg synes man leg-ger for mye vekt på disse resulta-tene. Skal de brukes må man bruke dem til det de var ment til. Et red-skap for den enkelte skole i arbei-det med opplæringen av elevene,» sier professor Imsen.»

Hammervold har ingen tro på til-flytting til grendene hvis skolene legges ned. Han mener skolened-leggingen vil ødelegge mye av utviklingsmulighetene for framti-das Lillehammer.- Lillehammer kommune har begrenset med utbyggingsmulig-heter med all dyrket mark rundt byen. Mulighetene for utvikling er gjennom fortetting av sentrum og bygging i grendene. Men da må vi legge til rette for dette ved å beholde skolene og regulere for boligbygging. Jeg har ingen tro på at barnefamilier flytter til et sted uten skole i nærmiljøet. Og det er barnefamilier vi gjerne vil ha, sier Hammervold.

Både i Rudsbygd og Saksumdal fremstår skolen som selve limet i grenda. - Det er på skolen alt skjer. Det er

det store møtepunktet, skirenn og 17. maifeiringen foregår der, det er der ungene treffes etter skoletid og det er der lag og foreninger har sitt tilholdssted. Alt dette vil bli borte hvis skolen legges ned, sier Ham-mervold.

Høringsfristen er satt til 7. februar og Hammervold tror på stort enga-sjement og sterk mobilisering i de to grendene. Han forteller til Bya-visa at saken, slik det ser ut nå, kan vippe begge veier.- Det er enkelte i Arbeiderpartiet som har uttrykt støtte til mitt standpunkt. Det skal bli spennende å se hva vi kommer fram til på medlemsmøtet når ny innstilling fra administrasjonen foreligger, men jeg vil uavhengig av hva par-tiet komme fram til stemme mot en nedleggelse, sier Hammervold. - Dette har jeg lovet i valgkampen, og det står jeg for, avslutter han.

Høringsuttalelser som kommer inn kan bestilles via Lillehammer kommunes postlister.


- For tynt grunnlag

- BEVAR GRENDESKOLENE: Arbeiderpartiets Jan Petter Hammervold sa klart ifra i valgkampen at han er mot en nedleggelse av Buvollen- (i bakgrunnen) og Saksheim skole. Han jobber nå for å overbevise sine partifeller så vel som kommuneadministrasjonen om ikke å legge ned grendeskolene.

9annonser

www.rosenlundbydelssenter.no

Velkommen til Kjøpesenteret nord i byen

LILLEHAMMER

HELGENSSUPERTILBUD!Engangs våtmopp (bildet)Før kr 66,90

NÅ KUN KR2000

KKrreemmmmeerrhhuusseett - 994488 7777 339966

Sokkeedilla!

Alt sokkegggarnnn(6 kvaliteter)fffrrraaa kkkrrr 111666,- ppprrr bbbuuunnnttt

Verona Fine garnfra kr 44,- pr bunt

÷20%

÷20%


10 Nyhetertorsdag 14. januar 2016

GAUSDAL: Et sjeldent narkotikafunn ble gjort av politiet i Gausdal i fjor sommer. Siden 2002 er det gjort bare 30 slike funn her til lands, fordelt på ca. fem i året. Beslaget i Gaus-dal var det første i vårt distrikt noensinne.terje lisødegå[email protected]

Det aktuelle stoffet er planterela-tert og heter Dimetyltryptamin, men går gjerne under betegnelsen DMT. Det fremkaller såkalte hal-lusinasjoner hos brukerne, og blir

betegnet som kraftig psykoaktivt materiale.

Første beslaget i dalenBeslaget som ble gjort av folk

fra Gausdal lensmannskontor i fjor sommer, dreier seg om 12 gram. Det var det første beslaget i Gud-brandsdalen. Beslaget ble sendt til Kripos for analyse, og like før jul kunne Kripos melde tilbake til Gausdal lensmannskontor at stof-fet var DMT. Stoffet står på den norske narkotikalisten.

Under ransakingen Gausdal lensmannskontor gjorde, ble det også tatt beslag i en del annet stoff. Dette er stoffer som ikke står på den norske narkotikalisten. Inne-haveren av DMT-stoffet er anmeldt for denne besittelsen, men går fri for de øvrige beslagene. Saken er straffemessig henlagt, får Byavisa opplyst

Grunnen til ransakingen i Gaus-dal var en helt annen sak som poli-tiet jobbet med, nemlig et omfattendfe skadeverk mot flere bygninger på Segalstad Bru. Poli-tiet jaktet på materiale som kunne underbygge skadeverkene. Da dukket plutselig den sjeldne narko-tikaen fram i dagslyset.

Presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen opplyser til Byavisa at DMT første gang ble beslaglagt i Norge i 2002, og at det så langt er gjort rundt 30 beslag av stoffet.

Kommer fra Sør-Amerika- Hvor kommer DMT egentlig

fra?- Det er et planteholdig materiale

med DMT i. Det vi har beslaglagt i Norge hittil kommer vanligvis fra land i Sør-Amerika. Det meste av denne type narkotika bestilles pr. internett. Oftest blir slike forsen-

delser beslaglagt av Tollvesenet og bestilleren risikerer da politinmel-delse, skriver Ida Dahl Nilssen i en mail til Byavisa.

- Hvordan virker DMT på en misbruker?

- DMT er kjemisk nært beslektet med virkestoffet i vanlig fleinsopp. Vi antar at virkningen også vil ha likhetstrekk med fleinsoppens, men det er et spørsmål som Folke-helseinstituttet er best til å svare på, skriver Dahl Nilssn.

Døden-nær-opplevelserIfølge Wikepdia er DMT også en

viktig ingrediens i snus, som da sniffes av brukeren. DMT tilsettes også i enkelte helt spesielle drik-ker. Virkestoffet i DMT regnes for å være kraftig psyko-aktivt og skal, ifølge Wikepedia, gi døden-nær-opplevelser når det blir tatt ved hjelp av sprøyter, altså injisert.

- Er det riktig at DMT brukes i visse religiøse miljøer, særlig i Sør-Amerika?

- Ja, det brukes i noen få religi-øse miljøer. Det gjelder for eksem-pel urbefolkningsgrupper som har lang tradisjon med å bruke slikt plantemateriale, og som har fått spesiell tillatelse av myndighetene til å fortsette praksisen, skriver presseansvarlig Ida Dahl Nilssen til Byavisa.

Iflølge Wikepedia brukes DMT i drikker under spesielle religiøse seremonier i noen få land, og fak-tisk har amerikansk høyesrett god-kjent denne bruken i noen religiøse sammenhenger.

DMT er kjent som kunstig frem-stilt virkestoff siden 1931, mens det kom på den norske narkotika-listen i 1971.

Første beslaget i distriktet noen gang:

Urfolks-narko funnet i Gausdal-bolig

BESLAGET: Her ser vi noe av stoff-beslaget politiet i Gausdal gjorde hos en gausdøl i fjor sommer.

Det er ikke hver dag selv i Øyer at det settes verdens-rekord. Den som ble satt i bygda forrige fredag kan absolutt bli vanskelig å slå.

Uno-X-stasjonen i Granrudmoen kunne nemlig sjokkere bilende med det som trolig er verdens dyreste drivstoff, det vil si 88,88 kroner for diesel - og nøy-aktig det samme for bensin.Byavisa fulgte med den store lystavla på bensinstasjonen en times tid, og de

rekordhøye prisene forble lysende.

Noen bilister svingte inn til bensinpum-pene, for så å kikke på tavla ¬ ogderet-ter reise igjen uten å fylle. Det kan man forstå, særlig hvis fyllingen fulgte de enorme prisene i olje-nasjonen Norge.

Vi får tro det var en teknisk feil, det hele, og at Øyer aldri får registrert driv-stoffprisene som verdensrekord. Det er i såfall ingen rekord å skryte av.

Verdens dyreste bensin i Øyer?

UFF DA: Slik lyste Uno-X-tavla på bensinstasjonen i Øyer sist fredag. Ikke akkurat fristende for bilister. (Foto: Terje Lisødegård).

11annonser

sparOG

Bytt

Vi vil at alle våre kunder skal kunne velge høy kvalitet til lavest pris. Vi har en rekke egne varer som ikke bare er billigere,men som er produsert og solgt på en ansvarlig måte, med fokus på god smak. I tillegg har vi fjernet all palmeolje og redusertmengden sukker og salt i mange av våre egne merker. Og da blir det jo enda enklere å spare litt penger.

bare lave priser

1950PR. STK64,1 % SPARPR

. L

7 00PR. STK

TTTAFFEL NATURELLLLGrans, 1,5 l, eks. pant, 4,67 pr. l

FFFAAARRRRRRIIISSS NNNAAATTTUUURRRREEELLLLLLRingggnes, 1,5 l, eks. pant, 13,0000 pr. l

FFFUUUUUUUUUULLLLLLLLLLKKKKKOOOOOOORRRRRNNNNN TTTTTOOOOOOOOOOOOORRRRRTTTIIIIILLLLLLLLLLAAAAASSSSSSSSSS 6666666666-PPPPPKKKKKREMA 1000, 370 g, 48,65 pr. kg

TOOOOOOOOOOORTILLA FUUULLKOOOOOOORN 6666666666-PKGeneral Mills, 350 g, 74,86 pr. kg

TORTILLA FULLKORN 6-PK FULLKORN TORTILLAS 6-PK

BEST I TESTKilde: klik

k.no

09.04.15

2620PR. PK35% SPARPR

. KG

1800PR. PK


12 MENINGERTorsdag 14. januar 2016

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til [email protected] Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Den blå regjeringa lovde tidenes lærerløft, men ga oss tidenes lærer-bløff. De skulle gi meg flere og smartere kolleger, men avskiltet isteden flere av de fantastiske pedagogene jeg jobber med. Istedenfor å se på innholdet i lærerutdanninga, har regjeringa valgt å fokusere på lengden. Man vraket våren 2014 en utdanning som var ny i 2010, før det første kullet var gått ut. Lærerutdanninga blir fra 2017 femårig. Lærerutdanninga kunne trengt mer praksis enn dagens minimum 100 dager, ikke ett år til med forskning på skolebenken. Samtidig øker man inntakskravet fra 3 til 4 i matematikk fra høsten 2016, og senere også engelsk og norsk. Det spiller ingen rolle om du skal undervise i faget eller ikke. For Senterpartiet har innholdet og sluttkompetansen i lærerutdan-ninga vært viktigere enn å gjøre døren tyngre for å komme inn.

I juni i fjor bestemte regjeringa at antall studiepoeng er viktigere enn den reelle kompetansen en lærer har. Nå skal lærere ha minst 30 studiepoeng i barneskolen og 60 studiepoeng i ungdomsskolen for å undervise i engelsk, matte, norsk, samisk og norsk tegnspråk. Senter-partiet er enig i at det er riktig å stille formelle krav til kompetanse i faga du underviser i. Problemet, og det Senterpartiet er uenige i, er at de nye kravene skal ha tilbake-virkende kraft. Flere titalls tusen lærere har med et pennestrøk fått beskjed om at de ikke er gode nok. Erfarne pedagoger som har under-vist i mange år har fått beskjed om at de ikke er gode nok. 38 000 lærer må nå på etter- og videreut-danning. Samtidig vil Norge ifølge SSB mangle nær 20 000 lærere i skolen om få år. Jeg spår at vi vil mangle flere etter de blås lærer-slakt.

Det siste tilskuddet i regjeringas lærerfiendtlige politikk, er at

søkere til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) må ha mastegrad i ett undervisningsfag. For Senter-partiet er det utelukkende positivt at mennesker fra andre yrkesgrup-per ønsker å undervise i skolen. Å få lærere med praktisk yrkesbak-grunn kan gjøre opplæringa mer praktisk og virkelighetsnær. Nå blir det slik at en snekker med fag-brev ikke har mulighet til å under-vise i faget sitt. Senterpartiskolen er en praktisk skole som anerkjen-ner praktiske ferdigheter og erfa-ring. Regjeringas skole er en teoriskole med altfor få lærere, der antall studiepoeng er viktigere enn alt annet.

Jeg vil ha flere kolleger på skolen jeg jobber. Det kommer jeg ikke til å få når regjeringa drar opp og fjer-ner stigen vordende lærerspirer har lyst til å klatre i.

Magnus WeggesrudNestleder, Senterungdommen

Lærer, Hokksund ungdomsskole

Regjeringas lærerbløff

Utbygging av mer fornybar energi er et viktig klimatiltak. Derfor var det så lett for Stortinget, i desem-ber 2014, å tilføre Statkraft 10 mil-liarder kroner til å bygge ut mer fornybar energi.

Det var derfor et stort sjokk da Høyre, Frp, KrF og Venstre mindre enn et år senere kuttet halvparten av kapitaltilførselen til Statkraft.

Det er for det første elendig klima-politikk. Statkraft må nå trekke seg ut av viktige prosjekter som både ville produsert ren strøm og utvi-klet ny teknologi.

For det andre er det en meget upro-fesjonell eierstyring av et stort og viktig selskap. Selskapet må kunne stole på et enstemmig vedtak i stortinget. Forklaringene på snuo-perasjonen fra de fire partiene er

alt annet enn troverdige. Det mangler ikke store ord i klima-debatten. Det mangler handling. Statkraft er et selskap som handler og bygger ren energiproduksjon. Det vil Senterpartiet legge til rette for. Jeg registrerer at Krf og Ven-stre ikke er enig med oss i det.

Geir PollestadStortingsrepresentant Sp Leder næringskomiteen

Skrekkelig miljøpolitikk

Sykehuset Innlandet sliter med en struktur som verken faglig eller økonomisk er bærekraftig.Mange av oss har for lengst innsett dette. Men altfor mange klamrer seg fast til dagens struktur og vil ikke innse at organiseringen av sykehustilbudet i Innlandet for lengst har gått ut på dato.

En ny bekreftelse på hvor dårlig det står til fikk sykehusets referan-segruppe under sitt møte 8. januar i år (referat i HA 9. januar). I møtet med lokale politikertopper fra Hedmark og Oppland la sykehus-ledelsen fram en oversikt som viste at 47 overleger og 60 spesia-lister måtte til for å fylle vaktpla-nene!

Det betyr at Sykehuset Innlandet bruker store pengesummer på å holde over 100 leger i beredskap. Selv med denne omfattende bered-skapen slo fire sykehusleger fra Gjøvik, som alle har jobbet i luft-ambulansetjenesten, forleden fast at «dagens fire sykehus på Lille-hammer, Gjøvik, Hamar og Elve-rum hver for seg er for små til en beredskap befolkningen har krav på». Med et felles hovedsykehus ville mye av legeressursene kunne settes inn i operativt arbeid i stedet for å fylle opp vaktplaner. Og vi ville ha fått en kvalitativt langt bedre beredskap til en mye billi-gere penge. Hvordan dette ble illustrert kan en hente fra møtet i Brumunddal. Innlandets sju føde-avdelinger krever sju leger på vakt hvert døgn. På Ullevål sykehus trenger en fem overleger til å ta

imot dobbelt så mange nyfødte som i Innlandet!

Noe av dette kan forklares med avstander, men det meste henger på en foreldet sykehusstruktur. Strukturen er ikke tilpasset en utvikling der antall fagspesialiteter øker i takt med den rivende medi-sinske utviklingen. Fagmiljøene blir for små og altfor mye henger på enkeltpersoner. Slutter en lege ser en at det ofte er besværlig å rekruttere nye leger. Huller i beredskapen og sykehustilbudet oppstår, slik det også skjer i ferier. Dyre vikarer leies inn for å fylle hullene. Tror noen at kvaliteten kan holdes oppe til enhver tid under slike forhold?

2016 blir et avgjørende år for Sykehuset Innlandet. Da legges en foreløpig innstilling til grunn for om vi får ett eller to akuttsykehus i mjøsregionen. Måtte diskusjonen i etterkant gå på fag og innhold framfor lokalisering og eksiste-rende sykehusbygg som ikke inne-holder det tilbudet vi går rundt og tror befinner seg der.

Inntil et eventuelt nytt hovedsyke-hus kan stå klart i 2025? må det tas aktive grep allerede i år. Sykehuset Innlandet skal kvitte seg med nye 117 årsverk i år for å spare penger til å kunne drive en dyr og uhen-siktsmessig sykehusmodell. Strik-ken er tøyd langt for å få de ansatte til å jobbe smartere og raskere. De har lov til å være slitne. Internt er det utredet organisatoriske grep, som færre ortopediske avdelinger, for å spare penger. Sykehusene er flinke til å påpeke hvor de andre sykehusene kan spare, men ikke flinke til å foreslå hvor de selv kan spare.

Sykehusledelsen har skjøvet disse utfordringene foran seg altfor lenge og stort sett nøyd seg med å bruke ostehøvelen til å kutte over alt. Det er på tide at sykehusledel-sen med administrerende direktør Morten Lang-Ree i spissen blir hardere i klypa og fremmer struk-turelle tiltak for styret som kan få helseforetaket ut av det uføret de nå er på veg inn i.

Finn Arne Eriksrud Hamar

Sykehusstruktur som er gått ut på dato

I forbindelse med idrettsgallaen på Lillehammer arrangerte Hedmark og Oppland idrettskretser et «mini» -seminar for stortingsrepre-sentanter, fylkespolitikere, styre-medlemmer i særforbund og NIF-styremedlemmer fra de to innlandsfylkene.

Ordføreren i Lillehammer og jeg - i egenskap av tidligere kretsleder i Oppland idr. krets - fikk gleden av å delta på seminaret, noe vi i ettertid ikke angret på!

Som innledere hadde arrangørene fått bl.a. gen.sekr. i NIF, Inge Andersen, styremedlem i NIF, Sig-bjørn Johnsen og ungdomsrepre-sentant i NIF-styret, Sondre Gullord fra Gjøvik.Sigbjørn Johnsen hadde som utgangspunkt at all idrett bygger på lagspill og trakk i den sammen-heng friviiiginnsatsen som er bærebjelken for de ulike idretter. Idrettens del av samfunnsfelles-skapet ble også understreket!

For at den kan være tilstede, kre-ves det kunnskap, engasjement, sjøltillit og som nevnt et lagspill.Inge Andersen konsentrerte seg om høyskolenes plass i utviklingen av toppidretten, og spesielt inn på mulighetene som høyskolen i Lil-lehammer kan gi toppidrettsutø-verne. Han nevnte i den sammenheng det pågående arbeid med etablering av et Olympisk Center.

Ungdomsrepresentanten i NIF-styret, Sondre Gullord fra Gjøvik ga i sitt engasjerte innlegg glemt fra deler av NIFs program for unge ledere, og med særlig adresse til politikerne på Stortinget, fylkes-kommunene og i kommunen: La oss få konkrete oppgaver som vi kan være med på å løse til felles beste! I den etterfølgende menings utveksling var deltakerne opptatt av hva som vil skje i Innlandet etter avsluttet Ungdoms-OL. I den sammenheng ble det fra politi-kerne understreket betydningen av den frivillige innsatsen som gis rundt om i fylkene. Svikter den, vil det snart merkes at noe er borte.

Som tilhørere hadde både ordføre-ren og jeg opplevelse av at idretten oppfattes som «kultur basert utvik-ling» noe som i særdeleshet Lille-hammer-området nyter godt av. Det er derfor å håpe at lokal og fylkespolitikerne sammen med den frivillige innsatsen, tar vare på denne enestående muligheten.Det bør ellers tilføyes at «Mini-seminaret» ble dyktig ledet av Marit Roland Udnæss som også er styremedlem i NIF og hjemmehø-rende i Lillehammer.Arrangørene betegnet møtet som et «Mini-seminar». Vurdert ut fra oppmøte og innhold i møtet, var seminaret fullt på høyde med det «store» seminaret som fulgte senere på dagen.Vel blåst, kjære idrettskretser!

Knut Korsæth.

Vel overstått idrettsgalla på Lillehammer

VISSTE DU AT:Byavisa når 22.700 husstander hver torsdag i Lillehammer, Øyer,

Gausdal, nordre Ringsaker ognordre Gjøvik.

Det er dobbelt så mange som noen annen avis i distriktet.

Nærmest er GD med vel 11.000 husstander

Dette er godt å vite når du planlegger annonsering!

VIL DU NÅKUNDENE?

BYAVISANÅR ALLE HVER

TORSDAG

Lillehammer Byavis utkommer hver torsdag til alle husstander i Lillehammer, Øyer,Gausdal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik. Avisen er inne i sin tiende årgang oghar et godt rykte i distriktet, og ikke minst, Byavisa blir godt lest!

Lillehammer Byavis har som politikk åsatse på papiravisen. Dette har blantannet med ressurser å gjøre. Vi rendyrkerpapiravisen, rett og slett! Hvis nettannonsering også er en del avdin mediastrategi, anbefaler vi sterkt åbruke Byavisa på papir og GD pånett. En sterk kombinasjon som girmaksimalt ut av annonsekronene dine!

Ønsker du å vite mer om Lillehammer Byavis? Eller ønsker du å gjøre fast avtale så du kanspare enda mer penger? Eller ønsker du rett og slett å sette inn en annonse? Kontakt:

ANNONSEPRISER

PAPIR OG/ELLER NETT?

KONTAKT OSS!

Annonseside pr mm: kr 10,-

Stilling ledig pr mm: kr 10,50

Helside annonse: kr 15.500,-

Halvside annonse: kr 8.500,-

Tekstside pr mod: kr 1.100,-

Halvside tekstside: kr 10.000,-

Helside tekst: kr 19.400,-

Side 3 pr modul: kr 1.300,-

Side 1 pr modul: kr 2.100,-

Siste side pr modul: kr 1.300,-

Dobbelside panorama: kr 21.000,-

Prisene er eks. mvaog inkludert fire farger

PAPIR?- det er Byavisa,

det!

MarkedskonsulentArve [email protected].: 91 12 74 52

Daglig leder/redaktørTore [email protected].: 99 26 90 02

13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.

terje lisødegå[email protected]

Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.

15nyheter torsdag 12. november 2015

: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.

terje lisødegå[email protected]

Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

14 kultur

Nå nærmer vi oss femårsjubileet til den hittil siste boka i A song of ice and fire skrevet av George R.R. Martin, og det er langtfra sikkert at den neste boka, The winds of winter, blir utgitt i år. Forfatteren selv har nå bekreftet at neste bok i serien i hvertfall ikke kommer før sesongstart av tv-serien i april. Dermed er det nok mange med meg som begynner å bli greit utålmodige etter å finne ut av hva som skjer videre.Heldigvis kom det i 2015 en bok som kan døyve noe av smer-ten, nemlig Ridderen av de syv riker. I denne boken er det samlet tre tidligere utgitte kortromaner som tar for seg livet i Westeros 90 år før hendelsene vi kan lese om i A song of ice and fire.

Hvis du har lest serien så er du kanskje klar over at Martin har laget et voldsomt historisk bakteppe til hendelsene i serien. Nå får vi endelig oppleve noe av dette i sin samtid. Her sitter Targaryen trygt på tronen, og vi har et Westeros som, hvis man legger godsiden til, kan kalles stabilt.

I historiene følger vi to hovedpersoner, en storvokst og fattig ridder ved navn Dunk og hans mystiske væpner Egg. Det er dermed historier som i høy grad er lagt til de lavere samfunns-lagene, langt borte fra hoffet i Kings Landing. Det er pastorale fortellinger om livet til en fattig ridder som drømmer om ære og seier i ridderturneringer. Men det er ikke dermed sagt at vi ikke får ta del i storpolitiske plott og intriger. Disse er det aldri langt mellom i Westeros.

Boken er spennende og gir et sårt tiltrengt gjensyn med Wes-teros, og er helt klart å anbefales. Vi har den både på engelsk og norsk.


PANTOMIME: Gjennom en performanceforestilling vekker han frem følelser.

LILLEHAMMER: Det finnes alltid et håp, selv om livet ser aldri så mørkt ut, sier performance kunstneren Ismael Velasco. Mexikaneren reiser verden rundt for å gi folk kunnskap om hvordan de skal leve og tenke uten å miste håpet. Nå har han delt sine kunnskaper med studen-ter i Lillehammer.

EINAR lyNgAR

[email protected]

Selvmord og mord dreper flere mennesker i verden årlig enn både all verdens kriger eller av folkesyk-dommen kreft. Totalt snakker vi om rundt en million ofre hvert eneste år, og få er klar over denne situasjonen. Ei heller blir dette på alvor, mener Velasco. Ved å uttrykke seg med pantomime og fortellinger får han frem tanker og reaksjoner. Det når hjertet og treffer emosjonelt, sier han. Men han bruker også bilder med sterke uttrykk som kan formidles via et lerret. Lenge har han samarbeidet med Lillehammer-kunstneren Nina Dreyer Henjum og brukt hennes uttrykksfulle malerier som en collage til sin performance-kunst. Hennes bilder er fulle av følel-

Det finnes alltid et håp

LILLEHAMMERBRYGGERI

Forhåndsbestilling:[email protected]/95 01 91 08

ÅPNINGSTIDER:Onsdag til lørdag fra kl 17.00www.lillehammerbryggeri.no

FREDAG 22. JANUARKL. 22.00 - BILLETTER KR 200,-

SOLID COMFORT

GeorGe r.r. Martinridderen av de syv riker

ANbEfAlt Av Av KRIstIAN b. slAAtsvEEN - lIllEhAm-mER bIblIotEK

bIblIotEKENE ANbEfAlER

HÅP: Dette er ett av Nina Dreyer Henjums bilder som uttrykker håp.

15kultur

ser, traumer og utrykk vi mennesker viser. Men også bilder som viser det vakre er viktige i denne sammenheng, sier Velasco. De skal formidle håp og muligheter. Nina Dreyer Henjums bilder er nå også med på en stor fredsutstilling i Gunsan i Sør Korea i disse dager med tema «Libe-ration, unity and freedom». Også hennes mann Ali Saber Hamadi er representert på denne utstillingen, som det også jobbes med for å få vist i Nord Korea.

Hvorfor gjør folk selvmordVelasco er født i Mexico men bor nå i Lon-don. Han har gjort studier av mange mino-riteter rundt i verden. På Grønland, i Gaza og blant masaiene i Tanzania. På Grønland forsøkte han å finne årsaken til at de i flere år har vært på verdenstop-pen i selvmord. - Det er selvsagt ikke bare én årsak, men da danskene tok over øya innførte de dansk språk og forbød barna snakke grøn-landsk på skolen. Dette skapte stor frustra-sjon og usikkerhet og utviklet en håpløshet hos mange. Selv så mange år etter har denne håpløsheten eskalert i andre former for negativ tenkning, som de ikke har klart

å komme seg ut av enda.Velasco forteller at han gjennom mange virkemidler forsøkte å gi folk troen på seg selv og fremtiden. Gjennom barn og unge forsøkte han å skape rollemodeller, som igjen førte til at mange eldre ikke lenger så livet så håpløst.

Ser muligheterSelvmordsfrekvensen varierer veldig i verden. Og det er også store forskjeller på rike og fattige land, samt i alder og kjønn. Det kan være områder der folk lever i stør-ste fattigdom, hvor det nesten ikke finnes mennesker som velger å avslutte livet selv. Og det kan være motsatt. Mennesker som lever i såkalte rike land med mange mulig-heter, men som likevel finner livet meningsløst.Det er mange måter å få folk til å tenke og se livet annerledes på. Det gjelder å finne de positive følelsene, og da vil man se verden og sitt eget livsbilde på en annen måte. Budskapet Velasco forsøker å for-midle så sterkt er at det alltid finnes håp. Selv i de tyngste stunder. Det er viktig å ikke grave seg ned i håpløsheten, men tvinge seg til å se også det vakre vi er

omgitt av. Derfor er bilder med positive budskap også en viktig del av hans perfor-mance for positiv tenkning.Bak besøket til Velasco på Lillehammer og Hamar står organisasjonen PERL. (Part-nership for Education and research about Responsibel Living). Det er en internasjo-nal organisasjon som støttes i Norge av Barne-, likestillings- og Inkluderingsde-partementet og UNEP (United Nations Environment Programme) og EF`s Lifelong Learning Programme. De har kontorer på Hamar og ledes av professor Victoria W. Thoresen fra Lillehammer. Et menneske må selv ta beslutninger om å ta positive valg i livet. Det gjelder ikke minst måten å tenke på enten det gjelder miljø, verdenssituasjonen, økonomi eller personlig helse for den saks skyld. Mange er dessillusjonert og vet ikke hvilke valg de bør ta i livet. Utvilsomt får våre valg i livet store konsekvenser for hvilken veg man velger å følge. Derfor er det viktig at man lærer seg å se alle nyansene i livet, ikke minst at det også finnes gode som kan gi håp.

PANTOMIME: Gjennom en performanceforestilling vekker han frem følelser.

TVISTFORTVILELSE

Det finnes alltid et håptorsdag 14. januar 2016

lillehammer: Førstkommende lørdag blir det utstillingsåpning med Tiril Schrøder og Bente Bøyesen


Samarbeidsprosjektet Nedstigning mellom Tiril Schrøder og Bente Bøyesen tar for seg det langsomme arbeidet, det som går i dyb-den og knytter nåtid sammen med det som kom før. Med dette vil kunstnerne bevege seg vekk fra det grensesprengende og nye, trekk som er vesentlige for konsumkulturen. Verkene til Bøyesen og Schrøder ser naturen ”innenfra”, og beveger seg over og under jorden, innenfor membranen som holder tin-gene på plass. Det fysiske, mikrobiologiske og mytiske språket er ulike observasjonsme-toder kunstnerne benytter seg av. Utstillingen på Oppland kunstsenter vises både som individuelle verker og installasjon med ulike naturtematiske perspektiv, som veggmaleri, maleri på lerret, tegning på papir, trykk og folie på vindu, maleri og teg-ning på papir. Samarbeidet bærer tydelig kunstnernes egne signaturer, men utgjør sam-tidig en helhet, en fortelling der ulike lag griper inn i hverandre og utfolder seg innen-for et felles rammeverk.

THE PORT OF PIRAEUS – Hilde Aagaard i Glasskuben I prosjektrommet Glasskuben viser Hilde Aagaard en installasjon som består av et foto-grafi montert i plexiglass og to frittstående sylindre, det ene et assemblage av bilder, det andre en sammenrullet versjon av det opprin-nelige fotografiet. Arbeidene til Aagaard er relatert til hennes egne erfaringer og nedar-vede historie, blant annet tematisert i hennes artist book Ishavsgast med sin fars beretnin-ger og fotos fra Nordsjøfisket og jaktekspe-disjoner på 50-tallet. Aagaards kunstnerskap utspiller seg dels i Norge og dels i Hellas, to land med topografi, økonomi og kultur knyttet til havet, en kilde til rikdom men også motgang og tap. Hennes nyeste prosjekt er en hommage til industri-landskapet i Hellas største havn, Pireus. Alle-rede i antikken var Pireus innseilingshavn til Athen og base for den greske krigsflåten. I moderne tid har den vokst sammen med hovedstaden og utgjør en av verdens største havner, et maskineri i den globale økono-mien. I verket Port of Piraeus knytter Aagaard de dystre havnekonstruksjonen og den økonomiske utviklingen sammen med personlige referanser til en refleksjon over dagens kaotiske tilstand i Hellas. Utstillingene står til 28.02

Utstillingsåpning på Kunstsenteret

NATuR: utstillingen på Oppland kunstsenter vises både som individuelle verker og installa-sjon med ulike naturtematiske perspektiv.(Detalj)

TENK POSITIVT

16 kultur

LILLEHAMMER: Oslo-Fil-harmonien fortsetter med å overraske. For første gang hadde de tatt med seg en gitarist til Lillehammer. Og en av NRKs tyngre profiler som konferansier.Tore [email protected]

Det har alltid vært en glede å overvære disse nyttårskonsertene med Oslo- Filharmonien i Mai-haugsalen. Når kanskje landets beste orkester kommer på besøk (nær sagt uansett sjanger) så er man i modus for bare å ta imot. Ytterst sjeldent har orkesteret skuf-fet oss. Og i hvert fall ikke sist fredag.

FestkonsertDirigent Vasily Petrenko, gitarist

Milos Karadaglic og konferansier Finn Bjelke var hovedpersonene i denne kveldens halvannen time lange konsert. Selv om Filharmo-niens ytterst profesjonelle musi-kere selvsagt også spilte en

betydelig rolle.Tema for kvelden var spansk og

latin-amerikansk rytmer, en fest-konsert ble vi lovd og en festkon-

sert ble det. Som vanlig foran en stappende full Maihaugsal.

Konferansier Finn Bjelke intro-duserte på trygg og god måte, og

Kattemyk gitarkonsert

GODE STUNDER: Dirigent Vasily Petrenko og Oslo-Filharmonien ga publikum mange gode stunder og avsluttet kvelden med alle nyttårskonserters mor, Radetzkymarsjen. Foto: Rune Rene Kristiansen.

GODE VENNER: Konferansier Finn Bjelke og gitarsolist Milos Karadag-lic har funnet hverandre. Både på scenen og backstage.

FRA BIRI: HAlgeir Schiager er fra Biri og er nå organist og kantor i Sofienberg kirke.

LANGHUS/LILLEHAM-MER: Halgeir Schiager bør være kjent for distriktes musikkinteres-serte. I 2001 fikk han nemlig Kritikerprisen for sin tolkning av Leif Solbergs orgelverker.


Schiager ble født på Biri i 1955, men dro tidlig ut for å lære seg å spille orgel, etter eksamen ved Norges Musikkhøgskole i 1979 dro han til München og Strasbo-urg for videre studier med stør-relser som Franz Lehrndorfer og Daniel Roth som lærere og veile-dere. Han debuterte i Oslo Kon-serthus i 1985.

Der OrgelkönigAkkurat nå er Halgeir Schiager interessant og aktuell med sin hyllest til organisten Johan Gottlob Schneider (1789 – 1864).- Det var under mitt arbeid med doktorgraden om såkalte inter-pretatoriske aspekter i Gustav Merkels orgelverker jeg kom over Schneider, forteller Schia-ger. – Han viste seg å være Mer-kels lærer. I og med at jeg også har gitt ut en del plater med Gus-tav Merkel og hans orgelmusikk, føltes det naturlig å finne ut mer om læreren hans også. Og gjen-nom dette arbeidet fant jeg en del orgelstykker Schneider selv har skrevet.Selv om Schneider i sin samtid ble kalt Der Orgelkönig, har ikke ettertiden fart like bra med denne perioden i den klassiske musik-ken.- Tiden mellom Bach og Mendel-sohn blir gjerne kalt forfallstiden blant forståsegpåere, hevder Schiager, - noe jeg etter hvert har blitt dypt uenig i og som jeg gjen-nom denne siste innspillingen vil prøve å motbevise.

Ingen som ligner- Schneider musikk er ganske rik og variert, som mye annen musikk på den tiden også var, mener Schiager videre. – Det er harmonisk, vennligsinnet og gan-ske storslått musikk Schneider viser oss.Johan Gottlob Scneider blir av de fleste sett på som en overgangs-

komponist, med ett ben i roman-tikken og ett ben i barokken. – det finnes faktisk ingen komponister å sammenligne med, sier Schia-ger,- han plukker også litt fra rokokkotiden og setter det hele sammen til et helt eget uttrykk. Han er faktisk ganske vanskelig å spille og krevde en del øving, sier den erfarne organisten.

Lykkelig valgDe fleste organister drar til utlan-det når orgelstykker skal spilles inn, også Schiager har gjort det tidligere. – Men nå begynner fak-tisk kvaliteten på orglene i kir-kene her til lands å bli veldig bra, hevder han. – Derfor valgte jeg Steinkjer kirke til denne innspil-lingen med Schneiders orgelstyk-ker. Og mener at det var et lykkelig valg. – Kirken, som er fra 60-tallet, har en særdeles god akustikk, orgelet er faktisk norsk-bygd og altertavlen laget av selv-este Jacob Weidemann. Et kunstverk som sto seg veldig godt til Schneiders musikk, romantisk og storslått, sier Schia-ger.

Mange prosjekterHalgeir Schiager er til daglig kantor, eller organist, i Sofien-berg kirke, og biringen har endt opp med Langhus som bosted. Han er mye ute og reiser, enten som jurymedlem i musikk-kon-kurranser, med konserterier eller plateinnspillinger. Han er alle-rede i gang med innspillingen til en ny CD hvor fellesnevneren er variasjoner over kjente melodier, noen nasjonalsanger og stort sett musikk fra 1800-tallet. _- Kjente og kjære melodier og komponis-ter, avslutter Halgeir Schiager

Orgelkongen fra Biri

DER ORGELKˆNIG: Halgeir Schiagers ferske utgivelse med Johan Gottlob Schneiders orgel-stykker.

17kulturtorsdag 14. januar 2016 torsdag 14. januar 2016

KUNSTNER OG MUSIKER: Bjørnulf Dyrud stiller ut malerier i Galleri Zink. Utstillingen varer til 9. februar.

Kattemyk gitarkonsert

GODE STUNDER: Dirigent Vasily Petrenko og Oslo-Filharmonien ga publikum mange gode stunder og avsluttet kvelden med alle nyttårskonserters mor, Radetzkymarsjen. Foto: Rune Rene Kristiansen.

som den Beatlesfantasten han er, håpet han at litt Beatles-Hysteria ville oppstå blant publikum. Akkurat det skjedde ikke, dog var publikummet stort sett kom-met over den alderen, det var ikke mange småjenter eller gut-teslasker å se blant dem, men stående applauser og trampe-klapp kunne man notere seg.

BautaGitarist Milos Karadaglic ga

oss også en særdeles følsom tolkning av Beatles sin Yester-day, med kun ham selv og gita-ren. Om det var til ære for Bjelkes Beatles-bønn eller frieri til publikum er vanskelig å si.

Byavisa traff begge backstage i pausen, og de to virket å ha funnet hverandre, Milos var vel-dig opptatt av hva Bjelke syntes om det aller meste.

Begge æret Lillehammer-publikummet på beste måte og satte pris på intimiteten i Mai-haugsalen. Hele konserten ble forresten holdt godt sammen av nevnte Bjelke, her har NRK en mann som nærmer seg de store

bautaene Erik Bye og Rolf Kir-kevaag.

FolkemusikkGanske presise åpnet Oslo-

Filharmonien med George Gers-hwins Kubanske Ouverture, eller Rumba som den også kalles. Et verk Gershwin skrev etter et par ukers ferie i Havana i februar 1932, ble vi fortalt. Andre verk som ble presentert for oss denne kvelden var blant annet Estancia av den argentinske komponisten Aberto Ginastera (1916-1983), som regnes av en av de viktigste latinamerikanske komponistene på 1900-tallet. Videre fikk vi høre Den Tresnutede Hatt av spanjolen Manuel Falla(1876-1946) et stykke preget av fol-klore og andalusisk folkemusikk, det samme musikklandskapet beveger også meksikaneren Arturo Marquez seg i, hans Dan-zon nr. 2 er en livlig affære som Filharmonien tydeligvis satte pris på å fremføre.

Det vakreste?Blant mange højdare ble like-

vel Concerto d´Aranjuez kvel-

dens høydepunkt for undertegnede. Denne skrev Joa-quin Rodrigo (1901-1999) i 1939.

Denne gitarkonserten har fulgt meg siden barndommen, og skal ha mye av æren for at klassisk musikk aldri helt ble skjøvet bort tross både rock, punk og annen styggedom. Concerto d´Aranjuez er kort og godt et av de vakreste musikkstykkene som er skrevet, ja, muligens det aller vakreste av dem alle.

Oslo-Filharmonien gjorde på ingen måte skam på stykket, den ble spilt med innlevelse og føl-somhet. Kanskje takket være kveldens solist, gitaristen Milos Karadaglic, som var myk og var-som når det krevdes, litt råere når det var tid for det. Har du noen gang tatt en katt under poteten og kjent den gode, myke følelsen, som å ta på fløyel? Der var kveldens gitarist, kattemykt og fløyelsvarmt for han over strengene og ga oss der og da et rikere og varmere liv før vi gikk ut i januarkulden.

LILLEHAMMER: - Jeg begynner bare å male, så blir bildet og veien til mens jeg går, smiler Bjørnulf Dyrud. Han stiller nå ut malerier på Galleri Zink.Tore [email protected]

Fullt så enkelt er det likevel ikke. – Det kan være en slitsom, men mor-som og interessant prosess, innrømmer kunstneren, - jeg legger gjerne på farger lag på lag, så kom-mer de vanskelige valgene etter hvert, hvilken vei skal jeg ta nå?På den måten mener Dyrud at bil-dene hans står helt på egne ben, uten referanser til noe spesielt.

ScenekunstBjørnulf Dyrud er født 1959 på Eina i Vestre Toten kommune og har siden barndommen vært aktiv innenfor ulike kunstneriske retnin-ger. - I familien min var det mye musikalsk aktivitet, selv begynte jeg å spille klassisk piano som åtteåring, minnes han.- Nå spiller jeg gitar og synger i et band som opptrer med både irsk folkemusikk, blues og viser.Etter videregående tok han en 5-årig utdannelse innenfor scene-kunst, og videre som profesjonell scenekunstner i en 4 års periode. – Men malt har jeg alltid gjort, og jobbet med både billedkunst og fotografi, siden 2004 har fokuset mitt kun vært å male bilder og drive litt med musikk, sier han.

ParallellerDyrud opptrer innenfor den abstrakte verdenen. – Jeg lager bil-der, jeg avbilder ikke, påstår Dyrud

og mener at der ligger definisjonen på den abstrakte kunsten.Han for-klarer dette med musikken som utgangspunkt. – Du venter ikke å høre fossefall, fuglekvitter eller stemmer når du hører musikk, du venter å høre noe helt nytt, noe du ikke har hørt før. Musikken lever i sin egen verden, sånn er det også med abstrakt kunst, det finnes mange paralleller der, hevder Dyrud.

LuksusproblemDet har vært et travelt og produktivt år for Dyrud, mange utstillinger og mange nye bilder. Til Galleri Zink har han med seg stort sett ferske arbeider, det siste er malt på denne siden av nyåret. – Det er et luksus-problem for oss kunstnere å ha mye å gjøre, sier han og forteller samti-dig at han holder en del kurs rundt i hele landet ved siden av kunstner-skapet sitt.Selv om han maler abstrakt, liker han alle sjangere av kunst og inn-rømmer at han følger med på hva kolleger gjør, både de figurative og nonfigurative. – Men ikke bland nonfigurativt og abstrakt kunst, maner han, - det er to forskjellige retninger innen kunsten.

I private samlingerDyrud har stilt ut i gallerier over hele sørlige Norge. Han har også stilt ut på Svalbard og i USA. Han er innkjøpt og er utsmykker av bla. Sykehuset Innlandet, Rikstrygdever-ket, de fleste bankene i Innlandet, Mustad Fabrikker, Norsk Tipping og Høgskolen i Gjøvik, for å nevne noen. Du finner også bildene hans i private samlinger i Norge, Sverige, England, Tyskland, Skottland, Japan og USA. – Og heldigvis tegner 2016 til også å bli et særdeles travelt år, avslutter Bjørnulf Dyrud.

- Jeg lager ikke avbild-ninger, men bilder

18 kultur

LILLEHAMMER: Lillehamringene Eirik Andresen og Maria Thoner er blant artistene som skal stå på scenen under Sjoggfest. Duoen er ett av fire Opplandsinnslag fra UKM.


Med over 150 arrangemen-ter blir Sjoggfest en av de største gratisfestivalene for ungdom Norge har sett. I ti dager blir det konserter, foredrag, aktiviteter og film-festival.– Ungdoms-OL handler om mer enn idrett. Derfor er vi svært stolte av å lansere dette omfattende kulturpro-grammet, der alt fra interna-sjonale- til superlokale aktører får vist seg fram for publikum fra hele verden, sier Tomas Holmestad, administrerende direktør i Lillehammer 2016.

Klassisk og jazzFra Oppland er det fire inn-slag fra UKM som får vise seg fram og blant dem, Lil-lehammer-duoen Eirik Andresen (født 1996) på saksofon og Maria Thoner (født 1996) på piano. De to kjenner hverandre fra musikkmiljøet i Lilleham-mer. Eirik Andresen i jazz-miljøet og Maria Thoner som har vært del av det klas-siske miljøet. I 2014 kompo-nerte Thoner stykket «Til Helga», og hørte momentant

at stykket var et saksofon-stykke. Da tok hun kontakt med Eirik Andresen og siden har de blant annet spilt sammen på Cafè Stift. Nå ser de fram til å underholde under Sjoggfest.- Mye av grunnen til at vi meldte oss på UKM var muligheten det ga oss for å spille under Sjoggfest. Vi håper og tror det kan være en god scene for å promotere oss selv og håper på en kon-sertscene som er godt besøkt, sier Maria Thoner til Byavisa.

«Til Helga»Hun forteller at det enda ikke er avklart når og hvor de skal spille, ei heller hvor mange innslag.- Vi vet at vi skal spille «Til Helga», men håper jo selv-sagt at vi kan spille noen andre komposisjoner også, sier Maria Thoner.«Til Helga» er skrevet for

piano og saksofon. Stykket er i brytningen mellom klas-sisk musikk og jazz. Eirik og Marias samarbeid er pre-get av stor musikalitet og kreativitet, der samspillet mellom det nyskapende og det tradisjonelle skaper spenning.

Internasjonale navnSjoggfest gir de to lilleham-ringene mulighet til å spille under samme festival som internasjonale navn som AURORA, Nico & Vinz og Madcon.- Det er veldig gøy at vi får mulighet til å være del av samme festival som interna-sjonal artister.De tre andre Opplands-inn-slagene under Sjoggfest er Dansegruppa Ab Intra, Thorleif Bratval på gitar og bandet Muffins som spiller en kombinasjon av folkemu-sikk og rock.

Forbereder segNå er det under 40 dager igjen til Ungdoms-OL og representantene fra UKM gjør seg klare. – UKM deler noe av det samme verdisynet som Ungdoms-OL, nemlig å bygge oppunder alle de res-sursene som ungdom besit-ter, vi tenker talentutvikling og at det som skapes skal være både av og for ung-dom. Samtidig har UKM et veletablert system, og vi har de ungdommene som Ung-doms-OL trenger, både de som står på scenen, men også de som står bak scenen og på arrangørsiden, sier Sigrun Tomt Ulset, leder for UKM Oppland og ungdoms-koordinator i Oppland fyl-keskommune.


JOY - Et fengende komediedrama med Jennifer Lawrence på topp.

AnMeLDT AV KriSTine TingViK AAS

Alles kjære yndling Jennifer Lawrence spiller tittelkarakte-ren Joy. En ung kvinne fastlåst i en nedtrykkende familiedyna-

mikk, dominert av skilsmisser og mas. Under et kaotiske tak, skal det vaskes og forsørges, og Joy tæres ned til bristepunk-tet. En dag reiser imidlertid familien ut på seiltur finansiert av farens velstående elske-rinne, og Joy må tørke opp rødvinssøl fra det dyre treverket til glasskåra skjærer seg inn i håndflatene. Etter neddoping på utgått hostemedisin og en lang prat med seg selv, brukes datterens fargestifter flittig til å tegne opp oppfinnelsen som skal løfte henne ut av elendigheten – nemlig en mopp.

Regissør David O. Russel, som tidligere står bak Oscar-hiter som Silver Linings Playbook (2012) og American Hustle (2013), gaper denne gang over en sann historie om oppfinnelsen av den såkalte mirakelmoppen som var starten på et opp-blomstrende familieforretningsdynasti, igangsatt av datteren Joy Mangano. Filmen omfavner en kvinnerolle, representert av Lawrence, som tross motstand fra alle mulige kanter makter å bygge seg selv opp til den matriarken hun var født til å være.

Joy er en typisk amerikansk individuell suksesshistorie, hvor hverdagen møter

mirakelet, som filmen selv opptil flere gan-ger kommenterer. I starten serveres vi en spennende og dynamisk historiefortelling med et smålig absurd karakterensemble og tempo, som skal illustrere vår fortvilte hovedpersons situasjon og miserable sinns-tilstand. Foto, klipp og dialog er fengslende og opprivende i sin tilsynelatende Bird-man-inspirasjon, og jeg gis følelsen av å vitne noe nytt og oppsiktsvekkende. Så kommer imidlertid vendepunktet og filmen tar en gradvis vending mot det mer konven-sjonelle og klisjéfylte.

Lawrence briljerer nok en gang i rollen som en ustanselig kvinne, som sjelden vegrer seg for å trykke på avtrekkeren. Ved hennes side har vi overbevisende og farge-rike karaktertolkninger av gamle travere som både Robert De Niro og Isabella Ros-sellini. For fjerde gang settes hun opp mot Bradley Cooper, og mer enn noe annet fortjener Virginia Madsen ros for en av de mer interessante birollene jeg har sett i senere tid, som Joys eksentriske mor.

Russels suksessreise er, som den skal være, en følelsesmessig berg- og dalbane som rører, bedrøver og får en til å trekke på smilebåndet. Russel skal berømmes for å ta utgangspunkt i en temmelig komisk og merkverdig situasjon – hallo, oppfinnelsen av en mopp, som han med overbevisende hånd klarer å gjøre både medrivende, til-gjengelig og ikke minst viktig. Filmens soundtrack er trolig blant dens aller største styrker, for ikke å snakke om noe så enkelt som synet av Lawrence vandrende med pilotbriller og skinnjakke. Brennhett!

Historien om en mirakelmoppKlare for Sjoggfest

SJOGGFEST: Lillehamrin-gene Maria Thoner og Eirik Andresen skal stå på scenen under Sjoggfest i februar. De to kjenner hverandre fra musikkmiljøet i Lillehammer. Eirik Andresen i jazzmiljøet og Maria Thoner som har vært del av det klassiske mil-jøet.

Helgens program

SOLAN OG LUDVIG – HERFRA TIL FLÅKLYPAno, alle.Fre kl.17.20, lør kl.14.50 og 16.50, søn kl.14.00 og 16.00

EN MANN VED NAVN OVEsv, 12 år.Søn kl.18.00.

med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo:

www.lillehammerkino.no

UKensps remiererCREED – THE LEGACY OF ROCKYam, 15 år. Sylvester Stallonetilbake i rollen som Rocky Balboa,denne gangen som trener forsønnen til hans gamle rival ApolloCreed. Filmen har fått glimrendeanmeldelser Sylvester Stallone vanten Golden Globe for sin rolle, nesten 40 år etter han var Rockyførste gangFre kl.22.00, lør kl.21.30, søn kl.20.30

JOYam, 6 år. Stjernespekket filminspirert av den legendariskebusinesskvinnen Joy Mangano,en oppfinner og entreprenør somgrunnla en mektig familiebedrift ogimperium. I hovedrollen ser vi fan-tastiske Jennifer Lawrence som vantGolden Globe for sin hovedrolle.Fre kl.19.20, lør kl.18.50

Åpent: Mandag etter avtaletirs-fre 12-17, lørd 11-15

sønd 13-16

AKTUELT NÅ:

SEPARATUTSTILLINGBJØRNULF DYRUD

9 JANUAR - 7 FEBRUAR

BESØK GJERNE

VÅRT FINERAMME-

VERKSTED!Vi kan friste med følgende

denne helgen; Kronhjort carre av Tresfjorden eller glasert

skank av reinsdyr

Velkommen til hyggelige opplevelser på Pellestova.

Tlf. 61 27 45 00 www.pellestova.no

Åpen kafè Mandag-søndag 11.00-16.00

Restauranten Mandag-torsdag 18.00-20.00

Fredag-lørdag 18.00-22.00

Velkommen

AnMeLDTfiLM

19kultur

Sommeren 1987. Flere og flere kompiser har for alvor begynt å interessere seg i musikk, og jeg husker jeg og broder’n fikk hver vår hvite Sanyo Walkman, sikkert for å prøve å legge en demper på ilter krangling og mas fra baksetet på vei til besteforeldre på bilferie. Vi fikk også velge oss to kassetter hver, som var prisgitt utvalget på den lokale radio & TV-sjappa. Mitt valg falt på det rykende ferske Madonna-soundtracket «Who’s That Girl» og på Twisted Sisters andre utgivelse, You Can’t Stop Rock’n’Roll, som allerede var 4 år gammel. Valgene var litt tilfeldige, jeg kan forestille meg selv stå og bla i vegghengte kassettstativer på måfå, så godt som uten preferanser på hva jeg kunne like eller ikke.

Jeg hadde kanskje merket meg Madonna som et slags «intellektu-

elt» motstykke til Samantha Fox, den brystfagre blondinen som van-ligvis hadde balletak på alle umodne gutter i sjuogåtti. Selv om denne plata langt fra ble noe høy-depunkt i Madonnas karriere, gir jeg meg selv et snev av respekt som totalt uvitende 12-åring å jakte på et alternativ med hakket mer substans. I alle fall om det skulle stå mellom Sam Fox og Madonna.

Inne i hodetelefonene i baksetet på en sommervarm Volvo 245 utspant det seg en stillingskrig mellom en platinablond popstjerne og 5 drøyt sminkede New York-mannfolk med ganske sint rockemusikk på høyt volum. En klassekamerat var allerede fan av Twisted Sister, og hans begeistring var helt sikkert utslagsgivende for at denne sup-plerte Madonna opp på disken i

platebutikken. Mens nærbutikker, bondegårder og fullastede feriebi-ler med takgrind og combicamp raste forbi, ble jeg mer og mer fascinert over kassetten med det

åpenbare budskapet – You Can’t Stop Rock’n’Roll.Fra da av var det gjort, og det ble aldri noen vei tilbake. Sommeren 1987 hadde utløst en voldsom sult på mer elektriske gitarer, mer langt hår og mer utagerende rock’n’roll. Selv om dette bare er snaut 30 år siden, var tilgangen til informasjon radikalt annerledes. Det fantes ikke noe internett, Spotify eller Youtube man kunne konferere med og fordype seg i. Den viktigste kilden ble derfor via venner – og jeg var så heldig at det sikkert var opp mot 10-12 av mine klasseka-merater og venner som var inne i den samme tilnærmingen til hårete musikk. Noen av disse hadde eldre brødre, og dermed dryppet det litt platetips til oss også. En annen viktig døråpner var bladhylla på den lokale Mobil-stasjonen, som må ha hatt en slags Narvesen-avtale, da utvalget var temmelig bra. Svenske Okej og engelske Metal Hammer var førstevalg når ukelønna skulle disponeres. Nor-ske Topp var stort sett bare tøys og glatt pop, mens tyske Bravo var billig, men umulig å lese og gan-ske rotete.

Utover høsten kom Iron Maiden, Kiss, W.A.S.P og Mötley Crüe om bord. Jeg vet ikke om det er et genuint kjennetegn for heavy-sjangeren, men det var i alle fall veldig legitimt å bla seg bakover i platekatalogene, man måtte slett ikke ha siste utgivelse hele tiden. Derfor er noen av mine sterkeste minner fra 87 også fra eldre utgi-velser. Man tok rett og slett det som fantes i platebutikken den dagen man hadde penger.

Før jul gikk jeg fra dør til dør og solgte posevis med julehefter for Redningsselskapet, som gjorde meg i stand til å handle mer kasset-ter enn hva et par tiere i ukelønn ga rom for. På senhøsten åpnet en helt ny platebutikk på Sunndals-øra, og brødreparet i 20-åra som stod bak disken var dedikerte heavy-fans. Her fant jeg, etter

overbevisende tips fra en av beste-kompisene, den rykende ferske Raise Your Fist and Yell med Alice Cooper. En øyeblikkelig kjærlig-het, en ubrutt linje som også ved-varer den dag i dag. Med de andre førsteforelskelsene har det vært litt av og på. Det gikk sikkert 15 år uten at jeg hørte hverken Twisted Sister, W.A.S.P eller Mötley Crüe – da min musikalske interesse eskalerte raskt, til 70-talls tung-rock, folk, punk, progrock og videre inn i all verdens avarter og sjangere. I dag har jeg for lengst forsonet meg min musikalske barndom, og har stor glede av fort-satt høre på disse platene. For alle de viktige fra 87 er anskaffet på vinyl. Kanskje overlever det i hovedsak på grunn av nostalgien, men gode barndomsminner skal man ta godt vare på.

For meg traff det så hardt, og slapp aldri taket siden. Gutterommet var dekorert med plakater, jeg sluttet i korpset og ble snart gammel nok til å kunne begynne på musikksko-lens tilbud i elektrisk gitar. Jeg får fortsatt flashback til Swingz Musikk på Sunndalsøra når jeg går inn døren på Big Dipper, en av Oslos største vinylbutikker i dag. Den distinkte lukten av tykke PVC plastcover til LP’er er nøyaktig den samme som for 30 år siden, og man sier at lukt er det sanseinn-trykket man har vanskeligst for å glemme. Lukker jeg øynene ser jeg kompisene bla i rekke på rekke med Judas Priest, Metallica, Saxon og alt annet man drømte om til jul i 87.

Det var altså her det begynte, fort-settelsen skal vi helt sikkert komme tilbake til. Neste uke skal vi derimot ta et tilbakeblikk på 2015 og prøve å nøste i hva året ga av gode plateutgivelser.


Disse platene var grunnleggenDe for artikkelforfatterens interesse i elektrisk rock`n`roll

Plakater: Etter utallige flyttelass har faktisk noe overlevd, selv om bunken med plakater og utklipp var atskil-lig tykkere på slutten av 80-tallet.

14 år: Artikkelforfatteren som 14 åring i 1989. Hårklippen, eller mangel på akkurat dette var tungt inspirert av amerikanske band som W.A.S.P og Mötley Crüe

Husker du dine første plater? Likte du hår-rock i 1987? Gi oss tilbakemeldinger på Lillehammer Byavis’ facebookside!

Den lokale twist’en:

Sommeren 2008 er Twisted Sister headlinere på metall-festivalen på Lillehammer Turisthotell. Jeg har ikke billett, og har ikke tenkt å gå. Ikke før bandets grunnlegger og gitarist Jay Jay French kommer inn i butikken og trenger hjelp med datterens digitale kamera. Vi kommer i snakk, mye på grunn av min MC5 T-skjorte (legendarisk amerikansk garasjea-band). Det ender etter hvert med at French insisterer på at jeg og kollega Asle skal stå på Twisted Sisters gjesteliste under festivalen. Resten er historie (som du kan lese om på min nettside…)

: Jeg er født midt på 70-tallet på et lite industristed og vokste opp mellom trange fjell ganske langt fra noe som helst som lignet en musikkmetropol. Frem til jeg fylte 12 år var musikk bare et slags udefinert bakteppe i mitt liv, hvor repertoaret i all hovedsak bestod av norske ting som Bobbysocks, Vaze-lina Bilopphøggers og Åge Aleksandersen, en salig smørje basert på hva stat-skanalen viste på TV og hva mamma spilte i bilen. Jeg spilte i korps, som var et utbredt alternativ for oss som ikke ville sparke organisert fotball, Noen ektefødt interesse for korpsmusikk var det dog neppe snakk om.

ALiCE CooPEr: raise Your fist and Yell (1987)

KiSS: Killers (1982) iron MAidEn:Killers (1980) MÖtLEY CrüE:Shout at the devil (1983)

tWiStEd SiStEr: You Cant Stop rock`n roll (1983)

20 ANNONSER

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

Puddel søkerhundepasserGlad og snill kongepuddeltrenger selskap og to turerda vi er på jobb. Mandag-fredag, betaling etteravtale. Ring Camilla,tlf. 459 68 445.

Lillehammer

ÅRSMØTEonsdag 17. februar 2016 kl.18.30på Telenors kantine, Kirkegt. 45(inngang fra Kirkegata).

Saksliste for møtet:1. Konstituering2. Godkjenning av årsberetning og

revidert regnskap3. Ordskifte om lokallagets rolle og oppgaver

i lokalsamfunnet4. Behandling av innkomne forslag og uttalelser5. Fastsettelse av prioriterte oppgaver6. Fastsettelse av budsjett7. Valg i følge vedtekteneForslag og uttalelser som ønskes behandlet påårsmøtet må være styret ihende innen 3. februar 2016.

Styret

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

BJØRK OGBLANDINGSVEDlokal norsk, tilkjøresLillehammer, Gausdal

og Øyer.Tlf 970 12 774

Elena Avellán SteinstadInteriørdesigner

Telf. 916 55 [email protected]

Besøk etter avtale

KAMMERSETINTERIØRDESIGN AS

Du finner osspå FabrikkenLøkkegata 9Lillehammer

Arne Nyheim Rørleggerservice AS ble startet i midten på 80 tallet,og er en meget solid bedrift. Vi utfører generelt vvs arbeid, hoved-sakelig i Gausdal, Øyer og Lillehammer. Som medlem i Bademiljø-kjeden, er vårt mål og være «best på bad». Nå har vi utvidetbedriften vår med en ny butikk på Lillehammer, og ønsker i denforbindelse og ansette to nye medarbeidere til våre butikker.

ButikkmedarbeiiiiddddddeeeeeerrrrrrArbeidsoppgaver:

• Kundebehandling og salg av løsninger og prodddukkkkttteeerrr• Rådgive kunde om ulike totalløsningggeeerrrr, fff.ekkks ttttegggneee uuuulllliiiikkkkeeee

baderomsløsninger for kunde• Sette opp og modernisere utstttiiillllllliiiinnnggggeeeerrrr iii bbbbbuuuutttttiiiikkkkkkkkkkeeeeennnn• Bestille varer, holde orden på vaaarrreeeeellllaaaaagggeeeerrrr oooooogggg bbbbuuuuuuttttiiiikkkkkkkk• Forefallende arbeid

Kvalifikasjoner og personlige eggggeeeennnsssskkkaaaappppeeerrr::::• Erfaring fra butikksalg, gjerne fraaa bbbraaannnsssjjjjjennnn• Interesse for interiør og design• Kjennskap til elektronisk kommunnniiikaaasjooonnnssssveeeerkkkktttøøøyyyy, ttttegggneeeprrrro---

gram samt ERP system er en fordeeelll.• Serviceinnstilt med interesse for gggoood kkkunnnndddebehhhaaannnndliiiinnnggg• Utadvendt, kontaktskapende med gggoooddde sssammmmaaarbeeeidddsevner

Vi tilbyr:• Utfordrende og spennende arbeidsoppgaver med kunden

i sentrum• Arbeid med design og funksjonelle løsninger• Et godt arbeidsmiljø• En stilling i en spennende bransje• Opplæring og oppfølging både internt og fra leverandør• Konkurransedyktige betingelser

Kontakt: Ta kontakt pr tlf eller mail: 61 22 74 94,[email protected]. Spørsmål. Søknad og CV kansendes til [email protected] eller Til Arne NyheimRørleggerservice AS, Steinsmoen 5, 2651 Østre Gausdal.Søknadsfrist: 24.01.16

BAdemiljøArne nyheim rørleggerSerVice AS

2651, østre gausdal

I hht. til plan- og bygningslovens § 12-8 kunngjøres/var-sles det igangsetting av arbeid med reguleringsplan forhytteområdet Haugan vest i Øyer kommune. Planar-beidet utføres av Areal+ AS på vegne av grunneier NermoAS, v/ Johannes Nermo.

OPPSTART AV PLANARBEID

Planområdet er vist med sort stiplet linje, beliggende vesti del av hyttefelt nr. H4 i kommunedelplan for Øyer sør ogomfatter eiend. med gnr. 18 / bnr. 183 og utgjør ca. 30daa. Detaljreguleringsplanen vil erstatte den vestlige delav reguleringsplan for Haugan, område BF4, vedtatt den15/12-2011, fastsatt av Fylkesmannen iOppland den 12/06-2012.Formålet med planarbeidet er å legge til rette for nyetuntomter for frittliggende fritidsbebyggelse, vegnett oggrøntstruktur.Kommentarer eller innspill til planarbeidet sendes Areal+AS v/Petter Mogens Lund på e-post: [email protected];tlf. 976 61 976, ev. prpost: Storgata 64 A, 2609 Lillehammerinnen 04. februar 2016.Kopi sendes [email protected]; eller pr post:Øyer kommune, Kongsvegen 325, 2636 Øyer.


50%RABATT PÅALLE INNFATNINGER FRA:

Ray-Ban • Marc by Marc Jacobs • BvlgariDolce & Gabbana • Persol • Ralph LaurenPerry Ellis • Elisabeth Arden • Chloe • CarreraFendi • Prada • Versace • Saint Laurent Paris

GJELDERVED KJØPAV KOMPLETT BRILLEOG FREMTIL 31. JANUAR.

MERKEVAREROGMODELLERVILVARIERE FRA BUTIKKTIL BUTIKK.

Noe du vil fortelle om ditt lag eller forening?

Skal dere ha årsmøte eller andre møter? Prøv en annonse i Lillehammer Byavis, da når du alle

medlemmer! Du kan også sende referater fra møter ellerandre treff, og vi vil så langt plassen tillater det, sette det

kostnadsfritt på trykk! Send oss en mail:

[email protected]

21Annonser

Lillehammer helsestasjonKaosveileder/prosjektmedarbeiderNAV Lillehammer/UngdomsbasenEngasjement 100%

LOS-koordinator/prosjektmedarbeider UngdomsbasenEngasjement 100%

Miljøterapeut UngdomsbasenVikariat 100 %Søknadsfrist: 16. januar 2016

HovedarkivetArkivarFast 100 %Søknadsfrist: 4. februar 2016

Psykisk helsearbeid og rusomsorgMiljøterapeutEngasjement 100%

Miljøterapeut/sykepleierVikariat 100 %Søknadsfrist: 5. februar 2016

HjemmetjenestenSommervikarerUke 26 til 33Søknadsfrist: 28. februar 2016

Plan og miljøArkitektFast 100%Søknadsfrist: 7. februar 2016

Byggservice2 vaktmestere/byggdriftereFast 100 %Søknadsfrist: 25. januar 2016

Vann og avløpAvdelingsleder drift-ledningsnettFast 100 %Søknadsfrist: 24. januar 2016

Lillehammer kommunePostboks 986 • Storgata 51 • 2626 LillehammerE-post: [email protected] 61 05 05 00 • Faks 61 05 05 01www.lillehammer.kommune.no

Åpningstider: 08.00 - 15.30

STILLING LEDIG

KUNNGJØRINGER

Lillehammer helsehusSykepleiereVikariater 75-80 %Søknadsfrist: 24. januar 2016

SommervikarerUke 26 til 33Søknadsfrist: 28. februar 2016

Gausdalsgate bofellesskap2 miljøterapeuterFast og vikariat 100 %Søknadsfrist: 29. januar 2016

Skurva bofellesskap2 miljøterapeuterFast og vikariat 95 %Søknadsfrist: 5. februar 2016

Etter 1. september 2015 må alle søke elektroniskvia vårt rekrutteringssystemWebcruiter.Kontaktpersonen i stillingsannonsen kan veiledeved behov.

Ungdommens kulturmønstring, UKM:Lokalmønstring og verksteder på PlanB 5. – 7.februar 2015. Åpent for alle fra 10 – 20 år.Alle kulturuttrykk.Påmeldingsfrist 29. januar 2016.Nettside: http://ukm.no/

Åpent møte for byggenæringenLillehammer kommune inviterer aktører i bygge-og anleggsnæringen til dialogmøte for å infor-mere om de siste endringene i plan- og bygnings-loven, entreprenøransvaret og roller. Målet erå bidra til felles forståelse av byggereglene og åetablere en god og effektiv dialog mellom entre-prenørene og kommunen.

Hvilket ansvar og oppgaver påligger kommunen?Hvilket ansvar og oppgaver påligger en ansvarligutførende entreprenør?Hvilke forventninger ligger i samhandlingenmellom kommune og entrepenør?

Avdelingsdirektør Steinar Fretheim fra Direkto-ratet for byggkvalitet (DIBK) vil orientere om:Hva betyr det at den lokale godkjenningen fjernesog hva innebærer en ny sentral godkjenning?

Møtet avholdes 25. januar 2016 fra kl. 17.00 –19.30 i kommunestyresalen i rådhuset. Åpent oggratis, men med påmelding på grunn av begren-sede plasser. Det blir enkel servering med kaffe.

Påmelding med antall fra hvert foretak sendes [email protected] 20. januar 2016. I møtet vil også Maskin-entreprenørenes Forbund (MEF) delta.

Offentlig ettersynSkårsetlia og Nordre Ål kirkeEtter vedtak i utvalg for plan og samfunn den3. desember 2015 er forslag til reguleringsplanfor Skårsetlia og Nordre Ål kirke lagt ut til offent-lig ettersyn. Planforslaget legger til rette for øktparkeringskapasitet ved Nordre Ål kirke, bedretilrettelegging for fotgjengere og syklister ogøkte kvaliteter ved torget i Skårsetlia.

Planenes dokumenter finner du på servicetorgetog på kommunens hjemmeside,se «Selvbetjening»g «Arealplan»g «Høringer».

Merknader sendes til Lillehammer kommune,tjenesteområde plan og miljø.

Frist for uttalelse: 24. februar 2016.

Godkjente reguleringsplaner

KVARTAL 23B, TINGHUSKVARTALETI forhold til tidli-gere regulerings-plan er tillatt byg-gehøyde økt midtinne i kvartaletog senket noenærmere Fåberg-gata. Kravene tilantall parkerings-plasser er redusert. Hensikten er å kunne byggeei forholdsvis høy boligblokk på det ledige arealetinne i kvartalet. Reguleringsplanen ble godkjentav kommune-styret 10. desember 2015.Klagefrist: 22. januar 2016.

LØKKEGATA 27Vernet avLøkkegata27 i tidligerereguleringsplaner tatt bort.Hensikten er åkunne byggenytt på tomta iforbindelse med utvidelsene av Hotel Hammer.Byggehøydene skal fortsatt holdes lave.Reguleringsendringen ble godkjent av kommune-styret 26. november.2015.Klagefrist: 15. januar 2016.

Planenes dokumenter finner du på kommunenshjemmeside, se«Selvbetjening»g«Arealplan»g«Vedtatte planer».

Eventuelle klager sendes til Lillehammerkommune, tjenesteområde Plan og miljø.

Foto: Esben Haakenstad


22 ANNONSERTorsdag 14. januar 2016

advokater

Bilglass

BrØNN- og eNergiBoriNgaBe BoriNg2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: [email protected]

iNNlaNdet Brønn- og energiboringSelandsgutua 45, 2350 Nes.Tlf. 948 77 350 - E-post: [email protected]

BussreiserunibussTlf. 916 00 505www.unibusstur.no

eieNdomsforv./utleiefakkelgården as2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: [email protected]

elektroeNtrepreNØrel-installasjon asIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: [email protected]

moelven elektro asAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: [email protected]

skogvang installasjon asGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: [email protected]

glassmestereglassmester kvamme & flote asAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

Hus

iNteriØr

kjØpeseNterstrandtorgetStrandpromenaden 85 2609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

malerarBeidmaler`n karlsen asflügger farve-butikkGausdalsvegen 1579 - 2651 Ø. Gaus-dal Tlf. 416 31051 - 480 68396E-post: [email protected]@[email protected]

malermestrene indre Østland asAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / [email protected]

mC/Cross/atvsNØsCooter/klÆr

mur og flisarBeidBrusveen mur og flisElveskaret 135 - 2607 Vingrom epost: [email protected]. 909 28 020Muring-Flislegging-piperehab-ovns-

montering.gratis og rask befaring!

laNdBruk/HagemaskiN eNtrepeNØr

kjell-arne schjørn asAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 [email protected]. 95 98 54 10/61 25 36 47

ragnar olstad asPb.18 - Østre Gausdal/[email protected]. 476 00 990 - www.roas.no

ovNer-peiser-murer-

pipereHaBiliteriNg

rØrleggeragN rørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98

e-post: [email protected]

spisestederpark CafeenStorgt. 26 - 2609 [email protected] www.parkcafen.no

varmepumperingeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: [email protected]

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78 www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Hovemovegen 45 LILLEHAMMER | Tlf: 61 26 80 00

KAMPANJEPRIS

NÅ KR: 106.400,-pris inkl mva, montering tilkommer

- Traktorregistrert ATV- NYTT: Godkjent for 2 personer!- Hjulpakke inkludert, verdi 10.900,-

OUTLANDER500 DPS T3

2014 mod

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90 e-post: [email protected]







AdvokatWerner Forr NystuenTlf 61 25 79 00

Interesseorganisasjonenfor huseiere

Gratis utlån avradonmåler til medlemmene




Interesseorganisasjonen for huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00




























Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer - tlf. 612 54 007 - [email protected]

OVNER PEISER - MURING • Ovner • Peiser • Varmepumper • Alt innen mur og flis • Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

Varme og sanitærtil hytter og hus

Nybygg og rehabilitering

Tlf. 61 05 23 11 Vakttelefon 970 29 403

Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil?

www.nordbolig.no Tlf: 40 00 28 90

Storgata 101, 2601 Lillehammer

Vi bygger bare nye boliger!

Opplev våre boligerpå hortenhus.no

42243

igt.

no

hortenhus.no

Ta kontakt for en husprat!Arne FuruhaugenTelefon 970 12 [email protected]

Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie

-fagkunnskap gir trygghet

Storgt. 115 LillehammerTlf 61 25 15 20 www.ragnvald-moe.no

Alt innenmaler og gulv-

[email protected]

[email protected]@ragnvald-moe.no

Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie

-fagkunnskap gir trygghet

Storgt. 115 LillehammerTlf 61 25 15 20 www.ragnvald-moe.no

Alt innenmaler og gulv-

[email protected]

[email protected]@ragnvald-moe.no

23Annonser

eGeT SeRVICeVeRKSTeD

Gausdalsvegen 20, 2624 LillehammerTlf: 40 340 340 - E-post: [email protected]

SNØFRESER ST 121 E53 cm arbeidsbredde. Elektrisk startLed lys8.499.-

SNØFRESER ST 22461 cm arbeidsbredde. Elektrisk start.Lys. Varme i håndtak. 5,5 hk

SNØFRESER ST 327 P68 cm arbeidsbredde. Hydrostatdrift.Powerstyring. Varme i håndtak24.649,-4.250,-

11.599,-

20.649,-HALV PRIS

En liten, artigfreser, kompaktbrukervennligog effektiv.

SPAR 4000,-

SNØFRESER ST 23616 gir. Arbeidsbredde 61 cm. 5.5 Hk.9949.- Kun noen få igjen.

8.495,-

NYE KURS STARTER OPP I UKE 2Vi holder kurs i

FREESTYLE/DISCOJAZZ, SLOW,BARNEDANS 3-‐5 ÅR, MINI FREESTYLE 5-‐7 ÅR,

DISNEY DANCE, SHOW DANCEDANSEMORO for barn/unge med spesielle behov,

KonkurranseparSer osv.

For mer informasjon om kursene/påmelding se vår neWside:www.dansehuset-‐lillehammer.no

eller kontakt oss på: post@dansehuset-‐lillehammer.no

Nyhet!Mini Freestyle 5 – 7 år på torsdager

DANSEKURS

Tid for gynekologiskundersøkelse?

Tid for gynekologisk undersøkelse?

Våre

unde

B

undersøkVåre gynekologer (både mannlige og

undersøkelser. Vi har ultralydmaskin

Bestill time på telefon 62 55 35 50

undersøkelse?

Volvat Medisinske SenterVangsveien 121, 2318 Hamar. Tlf: 62 55 35 50Volvat Medisinske SenterVangsveien 121, 2318 Hamar. Tlf: 62 55 35 50

Våre gynekologer (både mannlige og kvinnelige) har kortventetid på undersøkelser. Vi har ultralydmaskin med3D/4D. Du trenger ingen henvisning for å få time hos oss.Bestill time på telefon 62 55 35 50 eller på www.volvat.no

www.volvat.no

Årets nye Honda snøfresere– nå ENDA bedre!

NYHET NYHET NYHET NYHET

FAGKUNNSKAP • SERVICE • DELELAGER • INNBYTTE • FINANSIERING

www.berema.no

eGeT SeRVICeVeRKSTeD

Gausdalsvegen 20, 2624 LillehammerTlf: 40 340 340 - E-post: [email protected]

SSSnnnøfresertrekkkkkkoooggg thermo-dreessertil gggode priser!


24 SPORT OG FRITID

LILLEHAMMER: Løperne i Team Sport 1 i Lilleham-mer, som Byavisa følger tett, tenker ikke bare på egen svette. Løperne stiller også på som instruktører for hverman-sen.

Terje LISØDeGÅ[email protected]

Sport 1 i Lillehammer arrangerer to ganger i begynnelsen av januar kurs for alle skiinteresserte. Hen-sikten er klar: At flest mulig skal få en god skiopplevelse. Kanskje gå litt riktigere på ski, og samtidig få

vite litt mer om teknikk på ski, hvordan få bedre gli og svar på mange andre spørsmål som møter en skientuasiast.Mandag kveld stilte flere skiglade menn på Birkebeineren Skistadion, der fire fra Team Sport 1 var instruktører. Kvartetten Jan Erik Bakken, Pål Aril Olsen, Ove Mor-

ten Sveen og Even Stange jobbet iherdig som instruktører, og så ut til å stortrives sammen med sine elever.

Kvinner kommende mandag- Denne mandagen var mannfolk invitert.Kommende mandag invi-teres kvinnene til et liknende opp-

legg på skistadionen, sier Jan Erik Bakken. Team Sport 1 ser fram til å møte mange ivrige kvinnelige skientusiaster. Det er bare å møte fram, ingen påmelding eller prose-dyrer i forkant.

KlasseseierMeningen var at Team Sport 1 skulle ha sesongdebutert sist lør-dag, på Skeikampen. Men kulda gjorde at langt de fleste av teamet valgte å stå over dette rennet. Men tre av løperne gikk rennet, og Jan Erik Bakken gikk like godt til topps i klasse 56-60 år. Pål Arild Olsen gikk også et godt renn og ble fjerdemann i sin klasse, av vel 30 løpere.Kulda gjorde at bare rundt halv-parten av alle påmeldte startert i rennet.


LILLEHAMMER: De lokale skihopperne gjorde det meget bra under Norgescup-ren-net i Trondheim sist lørdag.

Terje LISØDeGÅ[email protected]

Robert Johansson fra Søre Ål fikk en fortjent opptur og ble num-mer tre i eliteklassen. Han hadde nest beste poengsum i andre omgang, etter oppløftende form-stigning. Robert har slitt med det hopptekniske en tid, men er nå tydeligvis på rett spor igjen.

16 år gamle Jesper Ødegård fra

Gausdal Skilag fortsetter å hoppe godt på ski. Han ble nr. seks i eli-teklassen i Trondheim, noe som er meget bra. Han hadde to jevne hopp på 119 meter i den store Granåsen-bakken.

Jesper er en av kandidatene til Ungdoms-OL i Lillehammer, men mye taler for at Rælingen-hoppe-ren Magnus Lindvig (17) tar den plassen. Han kjøres nå i internasjo-nale renn for å få erfaring på det nivået, og har hatt flere sterke plas-seringer i vinter.

Under rennet i Trondheim deltok også to andre Søre Ål-gutter. Mats Bjerke Myhren tok en sterk 3. plass i klasse A, mens Sverre Aas Myhr ble nr. 12 i samme klasasen.

Søndagsrennet i Granåsen ble avlyst på grunn av vind.

Robert til-bake i slag

I SLAG: Søre Ål-hopperen Robert Johansson FOTO: Norges Skiforbund

Aktive trente mosjonister på ski

KOSEKVELD: Her er team-løperne og flere andre skientusiaster klare for mandagens instruksjonsøkt på skistadionen i Lillehammer.

ISHOCKEY GET-LIGAENKristins Hall - Lillehammer

Lillehammer - StavangerTorsdag 14. januar - kl. 18.00

Billettpriser seriekamper: Voksen 160,- * Honnør 120,- * Student/ungdom 100,- * Barn u/13 år gratis

Forhåndskjøp billetter hos Narvesen, 7-Eleven eller www.billettservice.no.Salg av billetter i Kristins Hall, starter en time før kampstart.

Dage

ns

kam

pspo

nsor

:

ww

w.w

bg.n

o

25sport og fritid torsdag 14. januar 2016

lillehammer: lille-hammer ishockey-klubbs a-lag avsluttet 2015 med festspill og storseier over Sparta, og tente et håp om et fremgangsrikt 2016. Så langt har det nye året ikke innfridd håpet.

arild Å[email protected]

L.I.K. får første sjanse til å snu trenden mot serieleder Stavanger i Kristins hall på torsdag. På papiret en oppgave som synes veldig van-skelig, sågar på grensen mot umu-lig. Laget fra oljebyen er godt besatt på alle plasser og snubler sjelden, men det er verdt å merke seg at sist gang de snublet skikke-lig var mot nettopp L.I.K. i starten av desember. Da sørget Eric Melands overtidsscoring for at Lil-lehammer påførte Stavanger et ytterst sjeldent tap i Stavangers egen storstue DNB Arena.

Skal slå tilbake- Vi må bare ta en kamp av gangen nå, og krige til oss poeng. I vår posisjon nå er alle kamper som en sjuende finalekamp, forklarer kap-tein Stein Tore Bakken. Han tror Stavanger på hjemmebane er en god mulighet til å slå tilbake.- Vi slo Stavanger borte i forrige runde, og vi vil selvfølgelig gjerne kopiere det nå på hjemmebane. Stavanger er en meget godt lag, så vi må være solide defensivt og utnytte sjansene vi får på en mye bedre måte enn vi har gjort, er kap-teinens oppskrift.- Hva med Kongsvinger på borte-bane søndag?- Nå tenker vi kun på Stavanger-kampen, så får vi flytte fokuset over til Kongsvinger-kampen fra torsdag kveld. Men vi har noe å revansjere mot Kongsvinger, sier kapteinen bestemt.

Begredelig mot MSFor mange fremstår ishockey som en brutalt ærlig sport, og i den ånden kan vi oppsummere hjem-mekampen mot MS forrige torsdag med ett ord: Begredelig.De aller fleste fremmøtte i Kristins hall ventet seg et hjemmelag som skulle ta kommandoen og vise MS hvor skapet skulle stå. I stedet var bortelaget virkelig på hugget, kjempet Lillehammer ut av sin spilleplan og vant til slutt 2-3. Med unntak av noen få minutter på star-ten av kampen og i tredje periode, så virket Lillehammer å være uten energi, uten selvtillit og uten en plan B.

Bedring i Stjernen-kampenBortekampen mot Stjernen søndag var betydelig bedre enn MS-kam-pen, og L.I.K. kom godt i gang med en tidlig scoring av Joachim Jensen. Den ledelsen holdt helt til kampens dommere kom i søkely-set for første, men ikke siste, gang i denne kampen. L.I.K. ble tildelt én tvilsom og én helt feil utvisning etter hverandre og i spill 5 mot 3 sørget Stjernen for balanse i regn-skapet etter 20 spilte minutter.

3 ganger i ledelsen

Dag-Morten Wehn scoret sitt 4. mål på like mange kamper da han sendte L.I.K. tilbake i ledelsen etter bare 1:30 av midtperioden. Resten av periode ble dominert av Stjernen som utnyttet personlige hos Lillehammer og snudde 1-2 til 3-2 før tredje periode.Periode 3 startet med nok en snuo-perasjon, denne gangen fra Lille-hammer. Stian Kaltrud Nystuen

utliknet til 3-3 i power play, før Joakim Arnestad-Eidsæther satte inn 3-4 og sendte L.I.K. tilbake i ledelsen for tredje gang i kampen. Men heller ikke denne gangen skulle det holde for bortelaget. Stjernens poengkonge Curtis Gedig utliknet til 4-4, og så satte Lasse Fjeldstad inn 5-4. Sluttresul-tatet ble til slutt 6-4 i Stjernens favør, den siste scoringen i tomt

Lillehammer-mål etter at trenerne Kvarnström og Moe hadde tatt ut keeper i jakt på utlikning.

Motivasjonen på toppResultatene den siste uken betyr at Manglerud Star akkurat nå har den siste sluttspillplassen, men to poengs forsprang til Lillehammer. Det er rimelig å anta at det er disse to lagene som vil kjempe om å

komme med blant de 8 beste lagene som får spille sluttspill.- Hvordan motiverte er dere for å kjempe om den siste sluttspillplas-sen?- Jeg kan forsikre alle om at vi er topp motiverte for det, slår kaptein Stein Tore Bakken fast.- Sluttspillet er det vi jobber for hele sesongen, og der skal vi være med!

L.I.K. jakter første seier i 2016

PÅ TIDE MED SEIER: Kaptein Stein Tore Bakken vil gjerne slå tilbake og ta den første seieren i 2016 mot Stavanger. Foto: Arild Åssveen

lillehammer: lFh09 tapte toppkampen mot Vestli/ellingsrud med elleve mål. Nå er det Oslo-laget som har initiativet i opprykks-kampen.tore [email protected]

LFH09 kunne med seier i topp-kampen fått en kjempefordel i opprykkskampen i tredje divi-sjon. Tapet gjør at det hele nå er i Vestli/Ellingsruds hender. Både LFH09 og Oslo-laget har kun tapt en og spilt en uavgjort. Med tapet er det nå Vestli/Ellingsrud som har LFH09 på innbyrdes.- Det er surt.Vi gjorde en dårlig kamp og tapte fortjent. Vi sto dårlig bakover og manglet entu-siasme i det vi foretok oss, sier trener Frode Dahlberg Hanssen til Byavisa.

Fem målvaktsredningerHan reiste med fullt mannskap til Oslo. Der møtte de et sterkt hjemmelag som i løpet av jule-pausen hadde forsterket laget med to spillere med både elite-serie- og første divisjons-erfa-ring.- Vi møtte et forsterket Vestli, men vi spiller en dårlig kamp. Vanligvis har vi rundt 20 mål-

vaktsredninger per kamp. I Oslo telte vi 5 redninger, det sier det mest om forsvarsspillet vårt i toppkampen, sier Dahlberg Hanssen.

Tapte klartVestli/Ellingsrud tok tidlig ini-tiativet i toppkampen. Etter halvspilt var LFH09 allerede åtte mål bak. Den andre omgan-gen ble heller ikke noe bedre og Vestli/Ellingsrud kunne til slutt juble for 31-20 seier og initiati-vet i tredje divisjon.- Vi mistet litt piffen etter den svake første omgangen, men vi

gjør grep og tar oss sammen i det andre. Da brenner vi riktig-nok 11 100-prosenst-sjanser og to syv-metere, men vi skaper i det minste noe, sier treneren.

Ikke avgjortÅrets tredje divisjon er riktignok langt ifra avgjort. Vestli har spilt to kamper mindre enn LFH09 som har fem kamper igjen av årets sesong. Vestlig/Ellingsrud har blant annet vanskelige borte-kamper mot Fet og Veldre igjen på programmet.- Veldre er det eneste laget som har slått Vestli/Ellingsrud denne

sesongen, mens Fet kun tapte med ett mål mot dem. Derfor er det selvsagt muligheter for at de skal avgi poeng, sier Dahlberg Hanssen.

30 busset til OsloTil helgen skal LFH09 igjen i ilden. Da venter Hernes/Elve-rum på egen parkett i Jorekstad-hallen.- Vi skal slå tilbake og er inn-stilte på å vinne våre fem siste kamper. Vi skal gi Vestlig/Ellingsrud kamp helt inn, sier Dahlberg Hanssen.Hele 30 LFH09-supportere bus-set til Oslo for å se oppgjøret.

Nytt tap for jenteneDet begynner å se mørkt ut for LFH09-jentenes andre divi-sjons-eksistens. I helgen kom et nytt tap, da Oppsal 2 ble for sterke. LFH09 har nå tapt ni kamper på rad og befinner seg desidert sist i sin avdeling. Opp til Stabæk 2 som ligger nest sist er det nå seks poeng.

22 poeng å spille omFor LFH09-jentene venter nå to bortekamper før årets første hjemmekamp spilles mot Bæk-kelaget Håndball Elite 31. januar. Det gjenstår elleve kam-per av sesongen, noe som betyr at det er 22 poeng å spille om.

Tap i toppkampen

TAPTE: Kjetil Tøftum og de andre LFH09-gutta fikk det svært tøft på bortebane mot Vestli/Ellingsrud. Nå er det Oslo-laget som har initia-tivet i divisjonen. (Arkivbilde)

26 FRILUFTSLIV

: Media renner for tiden over av meldinger om all verdens meteorolo-giske rekorder. Det har vært varmerekord for høstmånedene, det var-meste år på lenge, det våteste år på lenge, sær-lig i Bergen, lengst sam-menhengende periode uten kuldegrader, fattig-ste snøvinter på lenge osv. osv. Nå har det rik-tignok kommet nok snø til at vinteren ikke len-ger kan kalles snøfattig, men det tok sin tid denne vinteren.

Når det ikke er skiføre utenfor stu-edøra fra tidlig i november må de friluftsglade finne andre måter å dyrke utelivet på. De som på død og liv må gå på ski reiser gladelig noen mil for å få det til. Vi leste nettopp om en familie på Eidsvoll som hadde kjøpt nye ski til samt-lige før jul. Snøen lot vente på seg, men problemet ble løst. Hele fami-lien satte seg i bilen og kjørte 6-8

mil til Holmenkollen. Der gikk de noen runder i en to kilometers trasé med kunstsnø. I vårt distrikt har vi sett det samme på Sjusjøen. Skiløpere fra hele Østlandet har benyttet den korte kunstsnøløypa på Natrudstilen siden tidlig på høs-ten.

Gå på sine benEn annen, og enklere, måte er at man rett og slett går. Vi er nå og da med en gruppe godt voksne menn som hver tirsdag, uansett vær- og føreforhold, går en tur på 10-12 km. Utstyrt med moderne vinter-sko med pigger skal det mye til å hindre dem fra ukas tur. Noen har gode grunner for å benytte gåsta-ver, men generelt stilles det spørs-målstegn ved hvor klokt det er for eldre mennesker å gå med staver. Dårligere balanse er et velkjent «aldringstegn». Å gå med staver fremskynder utviklingen. Ved stavbruk overtar stavene mye av den balansetreningen man får gra-tis ved å gå uten. Det viktigste er imidlertid at man er ute og går. Én av deltagerne i turgruppen siterer den danske forfatteren Søren Kier-kegaard som sier følgende om å gå: «Tap for all del ikke lysten til å gå; jeg går meg til det daglige velbe-finnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.»

SkøyterNår det er lite snø er det ofte desto bedre skøyteforhold. Mjøsisen ble tidligere benyttet som skøytebane.

Det første stevnet ble holdt så tid-lig som i 1899. Ved Vinterstevnet i 1909 ble det arrangert norges-mesterskap på skøyter utenfor Dampsaga. Etter at Sportsplassen ble byens nye skøytearena var det stort sett slutt med skøyteløp på Mjøsa. Unntaket var noen år på 1970-tallet. Da arrangerte neder-lenderne langdistanseløp som erstatning for sine kanalløp. Milde vintrer gjorde det umulig å arran-gere utendørs skøyteløp i Neder-land. Men nederlenderne sluttet snart å bruke Mjøsa. Is- og bane-forhold i en norsk vinter gjorde det vanskelig å by på flere kilometer lange skøytebaner. I senere år er det igjen skøyteaktivitet på Mjøsa. I 2012 ble selskapet Vingnesvika Skøytebane SA stiftet, igjen med nederlendere som drivkrefter. Sel-skapet forsøker å holde oppe både en lang bane på noen kilometer samt en tradisjonell rundbane. Et

besøk forleden viste stor aktivitet med brøyting, mens 15 kalde gra-der la en viss demper på skøyteak-tiviteten. Noen hadde likevel våget en kamp med kuldegradene. I dag finnes også mange typer skøyter, tilpasset forskjellige bruksområ-der.

SykkelEn ganske ny aktivitet er vinter-sykling, selv i ulendt terreng. Det har kommet terrengsykler med enorme dekk; «fatbikes» heter de på det nye norske språket. Dek-kene pigges for vinterbruk, og noen entusiaster legger i vei i ulendt terreng selv om underlaget er is og snø. Vi har alltid satt stor pris på å sykle, også i skog og mark. Men vår grense går ved skogs- og fjellveier. Den tiltagende syklingen på stier liker vi dårlig. Stiene utvides og de ødelegges. Et godt eksempel er stien fra Ilsetra

til Neveltoppen. Der den for noen år siden var tre meter bred er den nå flere steder blitt både seks og åtte. Vintersykling er ikke helt vår «greie», men det benektes ikke at det kan være en fin form for fri-luftsliv.

TrugerDerimot har vi stor sans for bruk av truger. Som vi synes vintersyk-ling er litt spesielt synes sikkert mange at bruk av truger også er det. Trugene krever også en del snø, selv om godt skiføre og mas-kinkjørte spor ikke er nødvendig. Det er tvert imot den uberørte naturen og den store stillheten som er den store fordelen ved bruk av truger. Aldri kommer man naturens stillhet, dyreliv og spennende opp-levelser nærmere enn når man på truger går ut i et terreng som van-ligvis ikke besøkes av noen om vinteren. Flere og flere oppdager denne fine måten å oppleve natu-ren på. Sportsforretningens salg av avanserte truger forteller dette.

Ski er likevel gjevestI vårt distrikt er imidlertid skisport i særklasse den viktigste vinterak-tiviteten. Det vi foran har beskre-vet vil av mange oppleves kun som surrogat. Men prøv noe av det likevel, både som erstatning for manglende skiføre, men kanskje like mye som en annerledes måte å oppleve friluftsliv på. God tur - enten det blir på ski, til fots, på skøyter, pr. sykkel eller på truger. Og bruk ikke manglende skiføre som unnskyldning for ikke å komme seg ut!


BRØYTING: Skøytebanen i Vingnesvika er et godt tilbud til alle skøyteinteresserte.

Friluftsliv i en snøfattig vinter

MODERNE VINTER: Moderne utstyr for spesielle vinteraktiviteter.

FRILUFTSLIV

Ådne noRheImFriluftsmedarbeider Lillehammer

27byhistorie

: Mange lillehamringer så på sin egen by som en reiselivsby. Og denne sentrale rollen til tur går klart fram av virk-somheten til en inter-essant og særpreget etterkrigs-organisasjon:

Lillehammer Tiltaksråd.

Lillehammer og omlands tiltaksråd ble startet i mai 1946 med et svært vidt formål: ”å fremme tiltak som kan gange byen og dens omland.” Fåbergingene var nok noe usikre på om de var en del av ”omlandet.” Kommunen var med fra starten, trakk seg ut i 1949, men var tilbake i 1953.

Tiltaksrådet springer ut av den sterke fellesskapsfølelsen fra kri-gen. Ulike yrkesgrupper, institusjo-ner og politiske retninger skulle arbeide sammen til byens beste. Denne samarbeidsånden ble tyde-lig demonstrert (for ei lita stund!) ved at kommunist og elektriker

Haakon Gaukstad tok plass i rådet som Lillehammer kommunes representant, sammen med ordfø-rer og rådmann.

En aktiv byborger-tradisjonMen Tiltaksrådet er også knyttet til en aktiv byborger-tradisjon, som blant annet Lillehammer Bys Vel fra 1885 var et klart uttrykk for. Rådet skulle bidra til at Lilleham-mer skulle kunne hevde seg best mulig i konkurransen med andre byer, både ”nabobyene” og Oslo. Tiltaksråd var imidlertid ikke noe særegent for Lillehammer. Også en rekke andre byer, bl.a. Hamar, dan-net tiltaksråd de første etterkrigs-åra. Men disse var oftest helkommunale institusjoner. Lil-lehammer Tiltaksråd var derimot privat, men med kommunal støtte. Idéen stammet fra Danmark. Der hadde en del byer dannet tiltaksråd alt før krigen.

Hvem var med?Hoveddrivkraften Odd Strand ser ut til å ha vært hoveddrivkraften. Sammen med ham i det første sty-ret satt kjøpmann Birger Kildal og disponenten ved Mesna Bruk, B. Westlie. E. Barth Larssen ble ansatt som første tiltakssjef. Barth Larsen var bestyrer ved NSB, og sterkt engasjert i reiseliv og turisme. Sei-nere var bl.a. Odd Grythe og Arne Aulie tiltakssjefer. Mange, men på langt nær alle, av Lillehammers bedrifter og foreninger var med. Rådet hadde over 160 medlemmer

i 1969. Rykter om rådet nådde også andre norske småbyer. Flere sendte forespørsler om Tiltaksrådets virk-somhet og organisasjon.

Hva drev rådet med?Lillehammer Tiltaksråd sto bak en rekke initiativ, spesielt på reiselivs-området. Et slikt initiativ var fly-forbindelsen med København (som er nevnt i en tidligere byhistoriear-tikkel). I årsberetninga for 1953 får vi vite at Tiltaksrådet hadde stått bak avviklinga av Lillehammer-utstillinga, arrangert Landssanger-stevne og stått bak Norges Kooperative Landsforenings Kon-gress. Det hadde vært sekretariat for Lillehammer skiklubb, Lille-

hammer skiskole og Landbruksuka for Gudbrandsdalen.

Et bredt engasjementTiltaksrådets virksomhet var bred, og innbefattet også engasjement til fordel for industrien. Bl.a. fungerte Rådets kontor som sekretariat for Produktivtetsutvalget. Det enga-sjerte seg også i forsøkene på å finne nye industritomter på slutten av 60-tallet. Rådet arbeidet for å få flest mulig kongresser lagt til Lil-lehammer, og det sto bak ung-domskvelder i Banken. Rådet var også engasjert i trafikkproblemer, foretok trafikkundersøkelser og arbeidet for å skaffe parkerings-plasser. Fram til 1950 hadde Rådet sitt eget reklameutvalg; det ble seinere til Lillehammer Salgs- og Reklameforening. Tiltaksrådet ga ut Vegviseren og oversikter over buss- og togtider- og forbindelser. Kort sagt: Tiltaksrådet hadde en finger med i mesteparten av det som skjedde i byen.

Men turismen i brennpunk-tetMen svært mye av virksomheten kom til å kretse rundt reiseliv og turisme. Tiltaksrådet innrømmet ved flere anledninger også dette sjøl. Slik var det nå bare blitt! En viktig del av virksomheten var knyttet til reklame for turistbyen Lillehammer, gjennom plakater, pressemeldinger og brosjyrer. Representanter fra tiltaksrådet dro til København med foredrag og

lysbilder, og satte i gang filmopp-tak for å gjøre Lillehammerre-klame. Et viktig bidrag til å fremme reiselivet var opprettelsen i 1964 av Turistkontoret for Lille-hammer, Fåberg og Ringsaker. Dette ble til på tiltaksrådets initia-tiv og for rådets midler. Og tiltaks-sjefen ble snart både turist- og tiltakssjef. Det tette sambandet varte til 1973. Fra da av sto det nystiftete Lillehammer og Omland Reislivslag bak driften av Turist-kontoret.

Et aktivt organLillehammer Tiltaksråd framsto som et aktivt og initiativrikt organ. Også mange fra den ”sovende” handelsstanden var aktive her. Kanskje var turisme og reiseliv et felt der det var lettere å satse på det nye - uten å bryte med det gamle?

Rådet avviklesMen kunne Tiltaksrådet også bidra til å tappe bystyret for initiativ? Rådet skulle ta på seg oppgaver som ikke falt naturlig på andre institusjoner og tjenestemenn. Dette betød samtidig at mange ini-tiativer kunne bevege seg utenfor det kommunale byråkrati. Og det var kanskje ikke så dumt? Det ga større spillerom for tradisjonelle byborger-initiativ. Først på midten av 1970-tallet, etter 30 års virksomhet, ble Tiltaks-rådet oppløst. Da så verken kom-mune eller næringsliv seg tjent med fortsatt drift.


BYhistorie

trond FeiringFørstelektor emeritus

Høgskolen i Lillehammer

[email protected]

TILTAKSSJEF: Odd Grythe, her sammen med sin kone Ada Haug. Foto: Rigmor Dahl, Delpin,oslomuseum.no

Turismen og Lillehammer Tiltaksråd

VEGVISER: Tiltaksrådet ga ut Veg-viseren og oversikter over buss- og togtider- og forbindelser.

28 HISTORIE

: Begynnelsen på et nytt år er en anledning til å tenke tilbake og se framover. Så også på Maihaugen. Museet har snart fullført samlingen med hjem og boliger fra reformasjonen fram gjennom hele 1900-tal-let. Men hva kan museet fortelle om hjem og boliger på 2000-tallet?

Museet har satt ned en arbeids-gruppe for å lage et opplegg for samtidsdokumentasjon. Det sier seg selv at museet ikke kan samle bredt, men må gjøre valg og kon-sentrere seg om tema som kan forventes å ha betydning for folk som bor i regionen framover. Hvordan skal vi avgrense innsat-sen?

Grunnleggeren Anders Sandvigs tanke var å skape en samling av hjem. Denne linjen har siden vært en rød tråd i museets innsamling og formidling. Utvidelsen med Byen og Boligfeltet er gode grep som har gjort museet gjenkjenne-lig og interessant for nye genera-sjoner. Hjem og bolig er fortsatt et svært aktuelt tema som berører oss som enkeltpersoner og samfunn på mange plan. Bo- og leveformer endres raskt, og det lokale påvirkes i stadig større grad av forhold som ligger langt borte. Skal vi ha håp om å fortelle om pågående endrin-ger, trenger vi oppdaterte samlin-ger og kunnskaper. Flytting av hus er nok ikke aktuelt med det første. Ved å følge opp hjem og boliger bygger vi videre på museets sær-preg og styrke. Gammelt og nytt materiale kan samlet gi enestående bilder av hvordan folk har levd her i flere hundre år og videre innover 2000-tallet.

Når vi snakker om hjem og bolig på museum, handler det alltid om et utvalg og tolkninger. Sandvig og hans etterfølgere har opptrådt med varhet for sosiale skiller. Sandvig ønsket at både etterkommere av embetsmenn, bønder, håndverkere og husmenn skulle finne spor av sine forfedre på Maihaugen. His-torier som ved første øyekast kunne virke små og ubetydelige ble løftet ut av det historiske mør-ket. Alle sosiale lag skulle kunne se seg som del av en nasjonal historie og møte framtiden med rak rygg. Et mangfold av liv og erfaringer ble her til et større «vi». Maihau-gen har vært, og er, en samfunns-bygger. Den sosiale og demokratiserende tanken er viktig å videreføre og diskutere i møte med en ny tid.

Befolkning i endring

Hvem er «vi» i Lillehammer og Gudbrandsdalen i dag? Hvem sine hjem, boliger og historier skal det fortelles om? Norge preges av økende variasjon i bo- og samlivs-former. Familiene er mindre og etableres senere enn før. Andelen enslige øker og er nå på rundt 40 prosent. De fleste enslige bor i storbyen Oslo og i mindre bygde-samfunn. Andelen hushold med barn blir færre og utgjør om lag en fjerdedel. I Gudbrandsdalen opp-lever flere kommuner nedgang i folketallet. Yngre folk flytter ofte til bynære strøk, mens en del eldre blir boende igjen, til dels uten nær familie i nærheten. Deler av den eldre bygningsmassen blir stående tom, mens det bygges i sentrum-snære områder. Flere familier bry-tes opp, og barn vokser opp i hjem

der foreldrene deler omsorgen. Økende flytting gjør befolkningen mer sammensatt, og personer som har innvandret utgjør en økende andel.

Museet kan ikke følge alle endrin-gene, men må konsentrere seg om noe. Sammen med Østlandsfors-kning vil vi i 2016 se nærmere på forhold: hvordan det er bo og leve som eldre uten nærboende familie i en fraflyttingskommune i Gud-brandsdalen, og å vokse opp med foreldre med delt omsorg i et bynært strøk. Hvordan eldre og barn utformer bomiljø og erfarer hverdagen her, vet vi som museum og forskere lite om. Vi er avhengig av at folk sjenerøst åpner dører og gir oss innblikk fra innsiden. De etiske spørsmålene rundt innsam-ling og bruk av opplysninger og

fotografier må avklares sammen med deltakerne.

Et museum som lytterVi ønsker på denne måten å løfte fram fortellinger fra personer og grupper som sjelden høres i offent-ligheten. Historiene vil handler om dem, men berører langt flere. Målet vårt er å ta opp forhold som er gjenkjennelige og betydnings-fulle. Som museum kan vi være med å gi et signalement av tiden vi lever i, og være en medvandrer og samtalepart på vegen inn i framti-den. Ideelt sett skal ikke Maihau-gen bare fortelle om noen, men sammen med dere som lever her og kjenner historien på kroppen. Det bør være i Maihaugens ånd. Vi forsøker å få til et langsiktig sam-arbeid for å belyse bo- og levefor-hold i regionen.


MUSEUMSGLIMT

SvEIn GynnILdseniorrådgiver Samtidsnett Maihaugen svein.gynnild@ maihaugen.no

OVERTATT: Jørstad er et eksempel på at museet har overtatt huset med det meste av inventaret som fantes der.

Nye tider på Maihaugen

ORIGINALER: 1970-tallshjemmet er innredet etter mange samtaler med de som hadde bodd i huset. Det meste av de mest markante møblene er de originale fra familien.

KONSTRUERT: Prestegarden fra Vågå er et eksempel på en tidlig innredning på Maihaugen. Det er et konstru-ert hjem, på bakgrunn av generell kunnskap om embedsmannshjem mer enn konkret kunnskap om hvordan det hadde vært hos presten i Vågå.

29fritid torsdag 14. januar 2016

Du trenger :

l siktet hvetemel1 ss bakepulver1/4 ts natron1/2 ts salt6 ss smør i terninger3 dl kokosmelk200 g ferske blåbær

Rørsukker til topping

Enkle kjeks med blåbær

UKENSOPPSKRIFT

For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO

Deilige kjeks med blåbær, disse burde du prøve!

Slik gjør du :

1. i en passe stor bolle blander du sammen mel, natron, bakepul-ver og salt. Tilsett smør i terninger og bland godt sammen.

2. Tilsett kokosmelk, blåbær og bland forsiktig sammen med hendene, til du har en deig som sitter sammen.

3. Klapp deigen forsiktig til den er ca 1 cm tykk. Trykk ut ønsket størrelse med et kjøkkenglass, legg på ett stekebrett med bakepa-pir og strø over sukker.

Stek i 10-15 minutter til de er lett brune.

Denne oppskriften er laget i samarbeid med Helios.no

Foto:spoon.no

1. Når ble de tre videregående skolene på Lillehammer slåttsammen til en felles skole?2. Lillehammer Middel- og realskole åpnet i 1849. Hvor holdtskolen til?3. Vargstad ble åpnet i 1996. Hvilke to videregående skoler bleda slått sammen?4. Hva var det opprinnelige navnet til skolen i Nybu?5. Når åpnet den videregående skolen som ligger ved Mesna?6. Lillehammer interkommunale høyere Allmenskole fikk nyttnavn fra 1964 til 1976. Hva het skolen da?7. Hva var Nordre Ål videregående skole en videreføring av?8. Hvem er rektor ved Lillehammer videregående skole i dag?9. Hvor mange (omtrent) elever er det ved Lillehammervideregående skole i dag?10. Hvor mange (omtrent) ansatte er det ved Lillehammervideregående skole i dag?

1. Når mottok Sigrid Undset nobelprisen i litteratur?2. Kristin Lavransdatter er Sigrid Undsets mest kjente verk. Hvaheter de tre bindene?3. Hvem var Sigrid Undset gift med?4. Sigrid Undset flyttet til Lillehammer i 1919. Til hvilket sted?5. Hva het Sigrid Undsets debutroman fra 1907?6. Hvor ble Sigrud Undset født?7. Hva heter forlaget som ga ut Undsets bøker?8. Hvilken utmerkelse fikk Sigrid Undset av kongen i 1930 for«fremragende litterært virke og fortjenester av fedrelandet»?9. Sigrid Undset preget fra 1999 en av Norges Banks sedler.Hvilken?10. Hvem skrev og ga i 2007 ut biografien «DikterdronningenSigrid Undset»?

1. Hvem vant årets utgave av Hoppuka?2. Hva heter den britiske artisten som døde 10. januar av kreft?3. Hva heter FNs generalsekretær?4. Hva heter den nye politimesteren i Innlandet politidistrikt?5. Hva heter Gjøvik-jenta som ble nummer to i Tour de ski?6. Når arrangeres ungdoms-OL på Lillehammer?7. Hva heter den nye statssekretæren i Arbeids- ogsosialdepartementet?8. NRK Hedmark og Oppland sender nå en populær konkurransefor 10. klasser i Oppland og Hedmark. Hva heter den?9. Tom Styve planlegger en sceneopsetning for Teater Innlandet– om hvilken skuespiller og revyartist?10. Hvem er forsvarer for tiltalte i drapssaken i Øyer som nylighar vært i Eidsivating lagmannsrett?

LILLEHAMMERS VIDEREGÅENDE SKOLER

SIGRID UNDSET

I NYHETSBILDET

SVAR:

Lillehammers videregående skoler- svar1. 20142. Kjølstadgården3. Nordre Ål og Nybuvideregående skoler.4. Gudbrandsdalens husflidsskole5. 1985 (26. august)6. Lillehammer gymnas7. Lillehammer og Fåberg yrkes-skole8. Torbjørn Ljones9. Ca. 120010. Om lag 240

Sigrid Undset - svar1. 19282. Kransen, Husfrue og Korset3. Anders Svarstad4. Bjerkebæk

5. Fru Marta Oulie6. Kalundborg i Danmark7. Gyldendal8. Ridder av 1. klasse av St. OlavsOrden9. 500-kronerseddelen10. Sigrun Slapgard

I nyhetsbildet - svar1. Peter Prevc, Slovenia2. David Bowie3. Ban Ki-moon4. Johan Brekke5. Ingvild Flugstad Østberg6. 12. – 21. februar 20167. Christl Kvam8. Klassequizen9. Rolf Just Nilsen10. John Christian Elden

TORVILDS

QuizUkens quiz med Torvild Sveen

30 BY OG BYGDTorsdag 14. januar 2016

gausdal: Einar lyngar kommer til gausdal for å fortelle om sitt arbeid for å hjelpe syriske flyktninger i libanon førstkommende tirsdag.

Einar Lyngar fra Lions Club Ringsaker har planlagt og gjennomført flere hjel-peaksjoner for syriske flyktninger sammen med Lions i Libanon. De har bidratt med varme klær, mat og skole-tilbud.

I grenseområdene nord i Libanon har de fleste hjelpeorganisasjoner måttet trekke seg ut pga infiltrering av terror-grupper. Ved å samarbeide med fastbo-ende har Lions klart å få inn hjelpesendinger, og på den måten oppnådd stor tillit.

Den libanesiske hjelpeorganisasjo-nen «Beyond» som drifter flere hundre leire, forteller at den viktigste årsaken til at flyktningene velger å satse livet sitt på å komme til Europa er mangel

på skolegang og medisinsk hjelp til barna i leirene. Dette er nå en prioritert oppgave for Lions i hele Norden å gjøre noe med. Det samarbeides om å opp-rette et stort medisinsk senter i Beqaa-dalen. Samtidig gir «Lions Reading action program» mulighet til skole-gang.Tirsdag kommer Einar Lyngar til biblioteket i Gausdal Arena, for å for-telle om arbeidet som gjøres.

Åpent møte om flyktningarbeid

Åpent møte: einar Lyngar kommer til Gausdal for å fortelle om Flykt-ningearbeidet som gjøres av Lions i krigsherjede Syria

RudsBYgd: Fau på Buvollen i Rudsbygd har innkalt til et stort debattmøte kommende mandag, i anledning forslaget om å nedlegge skolen og barnehagen.

De mener konsekvensene for barna er store, både når det gjel-der helsemessige årsaker så vel som pedagogiske. Det blir en innledning med skoleforsker Karl Jan Solstad, som har god kunn-skap i hvilke konsekvenser det får når små grendeskoler legges ned.

Det er også lagt opp til en paneldebatt der professor Yngve Nordkvelle og lokale politikere får komme med sine argumenter. Ole Turvoll i FAU har vært i kon-takt med alle politikerne som sit-ter i kommunestyret, og håper de kommer for å få med seg argu-mentene, og møte lokalbefolk-ningen. Samtidig kommer det representanter fra Landslaget for nærmiljøskolen.

Nå håper FAU at foreldre til barn på skolen møter mannsterkt frem, og kjempe for at hjertet i bygda, skolen og barnehagen skal bevares.

Kjemper for Buvollen skole

BuvoLLen SkoLe (Foto: Sol olsen)

LyS oG Lyd: kulturskoleelever fra Lillehammer Gausdal og øyer har blitt kurset i produksjon av lys og lyd. Lørdag blir det generalprøve før ungdoms oL. (Arkivfoto: Sol olsen)

ØYER: Kulturskolene i lillehammer, Øyer og gausdal samarbeider om å kurse kultlurskoleele-ver i lys og lyd-produk-sjon. Gjennom høsten og vinteren har 18 ungdommer i alderen 14 – 18 år fra Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune vært med på opp-læring i produksjon (lyd/lys). Dette er et samarbeidsprosjekt mellom de tre kommunen, Ung-doms OL og Sparebankstiftelsen. Ungdommen som har vært med på prosjektet vil bidra på de kul-turelle arenaene under Ungdoms OL og har også muligheter til å

bistå ved lokale arrangementer med sin kompetanse i ettertid. - Vi har vært så heldig å få midler fra Sparebankstiftelsen til innkjøp av utstyr til dette prosjektet. Kurset har gått over 4 helger og siste helg er nå førstkommende. For at ungdommen skal få prøve ut sine ferdigheter innenfor lyd/lys vil de arrangere en konsert med elever fra de tre kommu-nene. Konserten, som blir gene-ralprøven før Ungdoms OL er kl. 18.00 i amfiet på Øyer kultur-skole og her vil publikum få høre sangere, pianist, teatergruppe, band, dans, klarinetter, torader og fiolin, forteller kulturskolerektor Jon Arne Johansen i Øyer.

Lys og lyd fra tre kommuner

lillEhammER:aquatic consept group er kåret til årets bedrift i lille-hammer 2015


Prisen for årets bedrift er opprettet av Nordea og deles ut årlig. For-målet med prisen er å gi anerkjen-nelse til bedrifter som gjennom sin virksomhet har bidratt til positiv næringsutvikling i Lillehammer kommune.

Det er nedsatt en jury bestående av Jon Kristiansen fra GD, Eirik Haa-gensen fra Lillehammer kommune, Tor Johannes Strand fra Lilleham-mer Handelsstands forening, Gina Sveen Schonhowd og Bjørn Vidar Granum fra Nordea. Juryen har foretatt en helhetsvurdering av kandidatene hvor blant annet kva-litet, profil, service, utvikling, vekst, markedsføring og innova-sjonsevne inngår. Disse faktorene vurderes ut fra en intern og ekstern synsvinkel. Virksomhetens betyd-ning for lokalsamfunnet vektleg-ges. I tillegg skal den enkelte kandidats størrelse, beliggenhet og samlede ressurser vektlegges, slik

at både små og store virksomheter kan komme i betraktning.

Juryens begrunnelse for valget av Årets Bedrift 2015 er følgende:

Årets Bedrift er et konsern med mange virksomhetsområder hvor alle er tuftet på trygghet og lønn-somhet. Hovedfokuset er matbran-sjen, men de leverer også hygiene- og vedlikeholds produk-ter til bedriftsmarkedet. Konser-nets styrke er kompetanse og praktisk arbeidserfaring innenfor ulike bransjer. De jobber aktivt med sine kunder hvor de bidrar til å endre holdninger, bygge kultur, trygge merkevarer og skape lønn-somhet. Konsernet har også sel-skaper i Danmark, Skottland, Irland, Canada, Chile, Australia og USA.

De er en av Norges ledende aktø-rer innen næringsmiddelhygiene, og samarbeider med de beste aktø-rene med kompetanse innenfor mattrygghet. De er leverandør av manuelle og automatiserte vaske-systemer for bruk i matindustrien og til større badeanlegg. Et av selskapene i gruppen er ledende leverandør av kjemiske produkter som benyttes innenfor

næringsmiddelindustri, mekanisk industri og transportsektoren.

De har siden 2008 vært en viktig aktør når det gjelder bekjempelse av lakselus i lakseindustrien. De har vært en viktig bidragsyter i kampen mot Gyrodactylus Salaris, en parasitt som finnes i en del nor-ske lakseelver. Videre har de vært bidragsyter i utviklingen av bad-behandlingsmetodikk for bruk i brønnbåter.

Konsernet har nedlagt betydelige ressurser i FoU, noe som har bidratt til den posisjon og vekst konsernet har vist til de senere årene.

Konsernet har sin opprinnelse fra 2001 og har hatt en betydelig vekst gjennom flere år. 2014 endte med en omsetning på kr 404 millioner og et årsresultat på kr 59 millioner. Konsernet har solid egenkapital og står godt rustet mot fremtidig vekst og utvikling.

Årets Bedrift bidrar positivt til merkevarebyggingen av Lilleham-mer som et attraktivt sted å bo og besøke.

Årets bedrift kåret i Lillehammer

ÅRetS BedRIFt: Aquatic Concept Group.

31by og bygd

LiLLehammer kirkeGudstjeneste kl 11.00

Sokneprest Anita DalehavnOrganist Tim Collins

Skyss 97991323

SØre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00

Sokneprest Ingunn D. VikOrganist Sjur Magnus

Skyss 61254191

Nordre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00

Sokneprest Oddgeir BolstadOrganist Paul Wilmot

viNgrom kirkeGudstjeneste kl 11.00

Sokneprest R.K. PetursdottirOrganist Thor Kvande

Velkommen til gudstjeneste!

KONSERTERLiLLehammer kirkeLørdag 16.januar kl 18.00

NyttårskonsertLillehammer Janitsjar ogHammartun skolekorps.

Leif SoLberg Cdkan kjøpes på:Kirkekontoret

ANDRE ARRANGEMENTLiLLehammer kirkeSøndag 17. januar kl 18.00

kulturkveldBorgny Svalastogs kunst og

Olivier Messiaens orgelmusikkForedrag v/professor

Gunnar DanboltOrganist Tim Collins

Sokneprest Anita DalehavnGratis inngang

Hver tirsdag kl 8.30morgensang

Alle hjertelig velkommen!

LiLLehammer kaNtoriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305

LiLLehammerkirkeSeNter

Hver tirsdag kl 19.00SaLt Lillehammer TensingTorsdag 21.januar kl 11.00

hyggestundTema:”Mathias Orheim”

v/Svein Sindre

Nordre ÅL kirkeTorsdag 21.januar

Kl 17.00 KnøttekoretKl 17.30 Familiemiddag

Kl 18.00 SmashingHver fredag kl 9.00

morgensamling i kapelletkaffe og samtale

i kirkestua etterpå.

SØre ÅL kirkeHver onsdag kl 18.00

Pepper

fÅbergmeNighetShuSTirsdag 19. januar kl 17.30

Ungdomsmiddagmed bibelgruppe og aktiviteter.

Transport til SALT.

viNgrom kirkevingrom guttekor øver

hver onsdag kl 18.30-19.30

kirkeNS SoSHvis du trenger noen å snakke med

er Kirkens SOS ALLTID åpenfor alle. Tlf. 22 40 00 40

Chat og mail: www.kirkens-sos.no

se nettsiden:www.kirkekontoret.no

Lillehammer KirkekontorNordre Ål kirkekontorFåberg kirkekontor

Telefonnummer:61270888

Gudstjenester17. januar


LILLEHAMMER: Det nytter ikke å skylde på at det er mye snø når du parkerer i handicapparke-ring eller hindrer brøyte-mannskap, sier Ann Kristin Melby i Trafikketa-ten.

einar [email protected]

Hun innrømmer at hun ser litt igjennom fingrene på en del parke-ringer når det er høye brøytekanter, og vanskelig å se oppmerkinger . Det betyr jo ikke at folk bare kan hensette bilen hvor som helst og

skylde på snøen og at de ikke vis-ste. Spesielt der biler kan skape farlige situasjoner og hindre brøy-ting er vi oppmerksomme. På dager med mye snø og vanske-lige parkeringsforhold kommer det mange henvendelser til Trafikke-taten. Som da Byavisa snakket med Melby kom det melding om en bil som hindret en innkjøring et annet sted i byen. Et gebyr er som regel på 500 kro-ner, mens de som står på betalings-plasser og hvor tiden er gått ut må ut med 300 kroner. Folk i Lille-hammer er flinke til å parkere, og det blir som regel ikke mer enn seks sju gebyrer i løpet av en dag, forteller hun.

-Ikke skyld på snøen

OVERVÅKER:Mye snø hindrer ikke Ann Karin Melbye fra Trafikketaten å følge nøye med.

LILLEHAMMER: Først-kommende tirsdag, den 19. januar holder Lhmr Rotary Klubb møte på Hil om motivasjon for frivillig arbeid, forskjel-ler mellom eldre og yngre.Sol [email protected]

Studier har vist at eldre og yngre har ulik motivasjon for deltakelse i frivillig arbeid. Eldre personer er mer opptatt av det sosiale, gjøre et bidrag for fellesskapet, samt å skaffe inntekter til egen frivillig organisasjon. Motivasjonen til de yngre er i større grad preget av ønsket om å lære noe, skaffe seg kontakter med relevans for arbeidslivet og få noe på CV-en. De unge har mer individualistiske motiver og har kortere tidshori-

sont. Hvordan kan da frivillige organi-sasjoner være attraktive også for yngre personer, og hvordan får til godt samspill mellom ulike gene-rasjoner?Dette er spørsmål som Lilleham-mer Rotary Klubb setter på dags-orden på et åpent møte på HIL tirsdag 19. januar kl. 19.00. - Til å innlede om dette har vi vært så heldige å få en av landets frem-ste eksperter, professor Dag Vidar Hanstad fra Norges Idrettshøg-skole, også professor II på HIL. Han har lang erfaring fra området, både fra praksis og forskning. Møtet er åpent for alle interesserte. Det er også eldre og yngre tillits-valgte som vil kommentere Han-stad sitt innlegg. Møtet burde ha stor interesse for både idrettsorga-nisasjoner men også andre typer frivillige organisasjoner, sier Svein Bergum, president i LRK.

Foredrag om frivillighet

HVa sKal til: Professor Dag V. Hanstad, Norges Idrettshøgskole inn-leder om hvordan frivillige organisasjoner kan bli attraktive for den yngre generasjon

HILSENER

gratis hilsener og gratulasjoner!Du kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: [email protected].

AURORA REINVIK VINGNESENGEN ØNSKES TIL LYKKE MED 5ÅRS DAGEN I DAG ! HILSEN FRA MORMOR OG BESTEFAR.

NOK=NOK

Det jamres over svevestøv i aviser og kringkasting nå om stunder og det er vi ihuga vedfyrere som får skylden, ikke bilene. Vår utmer-kede vedleverandør har kort responstid og hitbringer ved på paller med traktor. Nylig sprettet vi pall nummer tre i vinter.

Det er et kjent fenomen at vedfy-ring etterlater seg en del aske. Vår Jøtulovn nr. 602 må tømmes med jevne mellomrom. I alle år har den slags operasjoner gått greit, inntil klokken 07.15 her en morgen. Gra-destokken viste 26,4 kuldegrader. Vi fant det nødvendig å renske opp i Jøtulen før dagens fyring ble satt i gang. Da gikk det meste dritt. Det oppsto skyer av svevestøv inn-omhus her i Annen Etage!

Ovnen var kald. Det var ti timer siden vi hadde fyrt i den. Med en selvkonstruert spade fra metall-sløyden på LKHA (Lillehammer kommunale høyere Allmenskole), gravde vi ut aske og tømte den opp i en bærepose fra Kiwi i påvente av videre transport ut til søppel-dunken fra GLØR.Da skjedde det fatale. Noen små, ulmende glør hadde åpenbart gjemt seg innerst og underst i ovnen. De smeltet seg lynhurtig gjennom plasten. Det oppsto et digert hull. Asken fosset ut. Plutse-lig befant vi oss midt inni en diger røyksky. Vi knøvlet posen sammen så godt vi kunne, løp ut fra kjøk-kenet, gjennom entréen, nedover trappen og ut på gårdsplassen der vi druknet hele greia i en snøhaug.Den påfølgende åstedsbefaringen var et rystende skue. Vi hadde etterlatt oss en bred gate av aske og støv. Rengjøringsprosessen ble omfattende og den måtte selvsagt komme på et tidspunkt da vi nylig hadde hivd ut juletreet og måket opp en del titusener av barnåler. Vi hadde egentlig ikke tenkt å for-telle om denne høl i hue-glippen til noen. Når vi likevel gjør det (naboen kommer til å skratte seg skakk), er det fordi den har en moral:Tøm ikke aske i en bærepose av tynn plast uansett hvor lenge det er siden det ble fyrt i ovnen. Ulming er lumske greier.

Vi er enige med vedleverandø-ren vår om at asken skal oppbeva-res i et metallspann noen dager før den kan tømmes i søpla. La ikke GLØR få glør, for å si det sånn. (Den var ikke dum).

Men én ting skal vi ha: Vi holdt svevestøvet for oss selv.

Svevestøv

LILLEHAMMER: Det var smil og latter da de frivillige til ungdoms-OL fikk utlevert sine antrekk . Det meste falt i smak, og spesielt jakka var fin syntes de fleste.

eiNar [email protected]

De to studentene Ingrid Haugen og Anne Hermundstad fikk god hjelp av Halvor Møllerløkken da de skulle finne riktig størrelse på bukser og jakker. Det er mange plagg som skal til for å holde de 3200 frivillige varme under øvel-sene, som stort sett foregår ute. En fin utejakke med en innerjakke falt tydeligvis i god smak hos begge jentene. Det samme gjorde en fleece-genser. Buksa er også helt ålreit, mente de, selv om noen fleipet med at det var en bukse som passet bedre på Kiwi. Hver klespakke har en verdi på rundt 5000 kroner forteller kommunika-sjonssjef Magne Vikøren. Der-som en frivillig blir syk, eller ikke deltar som planlagt, må de levere tilbake utstyret, så her forlanges de at de jobber for kleskolleksjo-nen.

Får fri på skolenIngrid som tidligere har drevet med sprangridning studerer idrett, så hun og hele klassen får fri til å være med som frivillige. Ved å delta lærer vi mye om organise-ring og jeg er overbevist om at dette OL vil gi meg kunnskap som jeg senere får god nytte av, mener hun. Dessuten får vi jo være med tett innpå de aktive. Selv skal hun

hjelpe til i freeski og slopestyle-anleggene. Det samme skal Anne, som også skal være i snowboarda-renaen. De er ikke helt sikre på hva opp-gavene blir, men de skal tilrette-legge forholdene for utøverne på best mulig måte. Trolig skal jeg stå ved start eller nede i løypa et sted, tror Ingrid. Begge gleder seg veldig til konkurransene tar til, og det blir spennende dager hvor de også skal benytte seg av de mange kulturtilbudene som er gratis.

Rotary ordner oppDet er de to Rotaryklubbene Mesna og Lillehammer Rotary med til sammen 40 medlemmer,

som har påtatt seg jobben med å dele ut og finne passende størrel-ser til de frivillige. Med så mange frivillige har de delt opp utdelin-gen etter hvilke arenaer de skal være i. Da Byavisa var der var det Hafjellgruppa som hentet antrekk. I dag er det de som skal være i Lysgårdsbakken, forteller Aud Hulberg fra Lillehammer Rotary. I morgen får de som skal være på Stampesletta sitt antrekk og lør-dag er det Mesna og en del firma. Søndag får de som skal represen-tere IOC sine antrekk.

Helt fra KinaDe frivillige kommer ikke bare fra Lillehammers nærområde. Faktisk

kommer det 500 utlendinger fra 78 nasjoner, forteller Vilkøren. En stor gruppe kommer fra Kina og de har ordnet seg rimelig over-natting på en skole. Den olym-piske bevegelsen omfatter jo hele verden, og det kommer frivillige fra alle verdensdelene, for å hjelpe til.- Vi har ikke markedsført dette noe sted, men for mange av de frivillige er det tydeligvis nok at de har hørt at Lillehammer arrangerer det andre ungdoms-OL.- Totalt er det 1100 delta-kere og hver enkelt deltaker blir dermed servet av tre frivillige.

Antrekket falt i smak

FORNØYD: Anne Hermundstad (tv) og Ingrid Haugen var spesielt fornøyd med jakkene.

TØFFT: Fire venniner som syntes klærne var tøffe. Marthe Stenersen, Emma Lyshaug og tvillingene Elise og Turid Løken.

- tryggere bolighandel

Tør du å investere i en bolig du ikke vet nok om?

Be om Boligsalgsrapport - en detaljert teknisk tilstandsanalyse

som gir større trygghet for både kjøper og selger, og minimerer

risikoen for konflikter i ettertid!

Kontakt oss i dag:Mobil: 99 00 40 45

[email protected]

Documents

Byavisa 2016 02