112

informasjon om byens utvikling

byplanOslo

HERLIGHETSBYEN03

14 11

Landemerket på Økern i dag – Økernsenteret, som vi ser i en modernisert utgave bakerst i dette bildet – får snart selskap av nye moderne bygg med boliger, næring og kultur. Illustra-sjon: Arkitekter; Space Group og Ghilardi+Hellsten, illustra-sjon MIR

«Herlighetsbyen» er en av tre scenarier for utvikling av Oslo de nærmeste ti-årene. Mange av herlighetsverdiene er ivaretatt ved planleggingen av Økern, hvor fremtidig bolig- og næringstilvekst vil foregå på en kvalitativ god måte, og hjelpe Oslo i retning av en mer robust og bærekraftig by.

UNIVERIELL UTFORMING

RÅDHUSBRYGGA I ENDRING

– BEFOLKNINGSVEKSTEN GIR NYE MULIGHETER!

07

02 byplanOslo

INN

HO

LD

112

Rådhusplassen i Oslo:Det skjer ting på bryggeneØyfergene skal trolig flyttes fra Vippetangen og det skal bygges innendørs fisketorg. Rådhus-brygge 4 vil gjennomgå store endringer fremover.

Frem mot 2030 forventes Oslo å vokse med 200 000 innbyggere. Det er en gigantisk utfor-dring. På Økern kommer det en helt ny bydel.

Universell utforming i antikvariske byggHistoriske bygninger gir mennesker tilhørighet og identitet og utgjør viktige kvali teter, men det er også utfordringer forbundet med kravet om tilgjengelighet.

Befolkningsveksten gir nye muligheterDirektør i Plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, gleder seg til den kommende befolkningseksplo-sjonen i Oslo.

Kommunal boligbygging i OsloØkonomiske opp- og nedgangstider har preget byen, og allerede i 1898 ble det kommunale leie-gårdskontoret opprettet.

Boligprosjekter under plan-legging eller bygging i Oslo

Oslo vokser – kan vi lage en herlighetsby?

11

07

03

14

10

17

Byggeaktiviteten er igjen økende i Oslo. Flere tusen boliger er under planlegging eller bygging. Her finner du informasjon om noen av dem.

ByPlan OsloUtgitt av Plan – og bygningsetaten, Oslo kommuneNr. 1 – juli 2012

Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig

Tekst og foto: MillimeterpressLayout: Millimeterpress, Plan – og bygningsetaten

Ris, ros eller spørsmål?Kontakt redaksjonen påinfo@pbe.oslo.kommune.no

www.twitter.com/ planogbygning

www.facebook.com/planogbyg-ningsetaten

03 byplanOslo

Oslo vokser – kan vi lage en herlighetsby?

Ingen som har passert Økern det siste året har unngått å legge merke til den omfattende ombyggingen av Økernkrysset (bil-det over). Når de nye tunnellene er ferdige, vil det vokse fram et helt nytt byområde, med en blanding av boliger, nærings-bygg, kultur og åpne byrom og parker (under).

Reguleringsplanen for Økern er vedtatt av Bystyret, og ligger i dag til godkjenning i Miljøverndepartementet, hvor det forven-tes avklaring til høsten. Går det som utbyggerne ønsker, kan vi om noen år få et Økern som skissert på bildet under.

Kan Oslos kvantitative mål om 100 000 flere boliger omformuleres til en kvalitativ målsetting om å skape 100 nabolag? Det har vært utfordringen som arkitektene i Dark, Adept, Rambøll og AHO har grepet fatt i under sitt arbeide med Kommuneplan 2013.

2011Økern

201?Økern

Planetarium Boliger

Hotell

Kongress, kino, shopping

Boliger, kontor T-bane Badeland

04 byplanOslo

” Det vi ser så langt, er at flotte prosjekter i seg selv ikke nødvendigvis gir et godt sammen-hengende bystrøk.

– Oslo er langt mer interessant i dag enn for 30 år siden. Det er blitt et mangfold som omfatter både det uformelle bylivet og byen som arena for kul-tur og opplevelser. I tillegg har herlighetsverdiene som ligger utenfor det urbane blitt styrket, sier arkitekt Alv Skogstad Aamo, som har vært med å utarbeide tankene rundt Herlighetsbyen.

Frem mot 2030 forventes Oslo å vokse med 200 000 innbyggere. Det er en gigantisk utfordring. I Plan- og bygningsetaten jobbes det med Kommuneplanen for 2013-2030, der det skal finnes mulige løsninger på hvordan byen skal få plass til både boliger, næring, skoler, barnehager, sykehjem og transport. I tillegg ligger kommunens ambi-siøse klima- og miljømål som en sentral føring for planarbeidet.

Arbeidet er godt i gang, og neste steg nå er å få på plass en arealplan. Denne vil bestå både av en strategisk del og en juri-disk bindende del. Arealplanen vil inngå i et helhetlig planforslag for alle kommunens virksomheter utarbeidet sentralt i Rådhu-set, og Byrådet vil etter planen legge dette ut til offentlig ettersyn vinteren 2012–2013.

Tre oppdragI forbindelse med kommuneplanen er det blitt utviklet tre parallelloppdrag som hver for seg søker å vise mulige løsninger på

utfordringene (se faktaramme). Herlighets-byen er en av disse.

Tanken bak Herlighetsbyen som frem-tidsbilde bygger på et ønske om at veksten skal opprettholde de kvaliteter og verdier byen har i dag, samtidig som økt tetthet og ny byutvikling også kan tilføre kvaliteter – herlighetsverdier – til områder som i dag har få slike.

En grunnleggende kvalitet som gir Oslo en særpreget identitet som hovedstad, er den sammensatte og collageaktige bystruk-turen. Det er ikke de store og samlende byplangrep som har formet byen; den er snarere blitt til gjennom sprangvise byutvi-delser, delvis gjennomførte planer og tilfel-dig forstadsbebyggelse som er blitt innlem-met i byen. Oslo er ikke én størrelse eller identitet, men fremstår som mange små «landsbyer» på linje med London, San Fran-cisco og Tokyo. Det reduserer skillet mel-lom sentrum og periferi, og gir snarere et utgangspunkt for å forme en storby som en

flerkjernestruktur omkring mange nabolag med sine særtrekk og egenkarakter.

Dette er et kjennetegn ved Oslo som arkitektene mener kan gi inspirasjon til videre byvekst. Spesielt relevant er dette for ytre by og «mellomlandet», hvor det er viktig å bygge bymessige kvaliteter og en god grøntstruktur. Målet er å skape områ-der med god integrasjon mellom arbeid og bolig, slik at man får trygge og aktive byrom og mindre behov for transport.

MellomlandetArkitektene bak Herlighetsbyen mener at det er områder der det er mulig å øke boli-garealet vesentlig, samtidig som nye urbane og grønne kvaliteter kan etableres. Disse områdene, som kalles Mellomlandet, består av arealer som blir tilgjengelige på grunn av industriutflytting, infrastruktureffektivise-ring og satsingen på kollektivtransport og sykkel.

– Ett av de områdene det kan være inter-essant å betrakte i lys av disse tankene, er området rundt Løren, Økern, Hovin og Bryn, forteller prosjektleder Jorleif Jørgenvåg hos Plan- og bygningsetaten. – Dette området ligger i dag som en buffer mellom indre og ytre by, og er preget av svært ulik arealbruk. Alv Skogstad Aamo, Dark arkitekter

05 byplanOslo

Skal vi klare å skape en herlighetsby ut av dette området, er det viktig å utfordre de enkelte utbyggingsprosjektene på hva de kan bidra med for å øke områdets kvaliteter.

Jorleif Jørgenvåg, prosjekleder Plan- og bygningsetaten

”

Her finner vi småhusbebyggelse, kontor- og næringsområder og industriområder i trans-formasjon. Det er et stort potensial for både nye boliger og næring, og det er allerede stor aktivitet gjennom mange pågående byggeprosjekter. En av utfordringene er mangel på finmasket gatestruktur og tverr-gående kommunikasjonslinjer. I dag går kol-lektivtrafikken mest gjennom områdene, på vei inn og ut av bykjernen.

– Det vi ser så langt, er at flotte prosjek-ter i seg selv ikke nødvendigvis gir et godt sammenhengende bystrøk. Kanskje må vi ha fokus på å utvikle området med den type gatestrukturer og funksjonsblanding vi fin-ner i indre by, og ikke slik vi tradisjonelt har gjort det i drabantbyene, forteller Jørgen-våg. – Skal vi klare å skape en herlighetsby ut av dette området, er det viktig å utfordre de enkelte utbyggingsprosjektene på hva de kan bidra med for å øke områdets kvaliteter. Hvis ikke kan det fort bli til at prosjektene snylter på de kvalitetene som allerede er der, understreker han.

Jørgenvåg påpeker at det er viktig for kommunen å få til et samvirke hvor den private utviklingen styres i ønsket retning, kombinert med strategisk bruk av offentlige investeringer som eksempelvis lokalisering av nye skoler, idrettsanlegg og offentlig transport.

Verdier i sosiale romI arkitektenes visjoner heter det at byens største herlighetsverdi er dens sosiale rom. De urbane landsbyene skal ikke designes eller konstrueres, men må gis mulighet for å selvorganisere. De oppstår ikke ut av ingen-ting, men av de potensialer som finnes i den foreliggende situasjon.

– Det nylig vedtatte Økernsenteret vil bli en motor i utviklingen av dette typiske mel-lomområdet. Utfordringen blir hvordan vi skal binde dette litt innadvendte prosjektet sammen med den omkringliggende bebyg-

gelsen, forklarer Jorleif Jørgenvåg.Med den nye tunnelen langs Ring 3 – som

skal stå ferdig i 2013 – vil den fysiske sper-ren mellom Lørenbyen og Økernområdet bli mye mindre. Med etableringen av Løren T-banestasjon får området også en herlig-hetsverdi. Hvordan kan vi få til at den fin-maskede bystrukturen som vi har på deler av Løren vokser inn i resten av Økernområ-det? utfordrer Jørgenvåg.

Arkitekt Alv Skogstad Aamo hos Dark arkitekter er en av idéskaperne bak Herlig-hetsbyen. Han er ikke i tvil om at tiden er moden for å utvikle området og at poten-sialet er stort. – Lørenområdets orientering avhenger av utbyggingen rundt Økernsen-teret. I dag er det forholdsvis lite butikker, kafeer og arbeidsplasser i Lørenbyen. En etablering av flere arbeidsplasser vil skape et grunnlag for større grad av tilbud i nær-området og styrke «landsbyorienteringen». I tillegg vil man redusere transportbehovet, forklarer han.

Men alt avhenger av at prosjektene er lønnsomme. – Oslo har for eksempel hatt mange visjoner for transformasjon av Groruddalen opp gjennom årene, men for at de skal bli realisert er vi avhengig av at aktørene i markedet finner det interessant. Nå ser vi at veksten i Oslo er stor, samtidig som de enklere og åpenbart mest attraktive områdene er bygget ut. Sentrums randsone er også i ferd med å bli ferdig utbygget med bl.a. Ensjøbyen, og samlet gir dette et nød-vendig press på transformasjon av industri- og logistikkområdene i nedre Groruddalen. Om det er mangel på etterspørsel, skjer det lite, men nå ser det ut som om lønnsomhe-ten kan være til stede, mener arkitekten.

Asker som eksempelØkernområdet står frem som et område det er lett å endre i ønsket retning. Her er det mye næringslokaler som lett kan endres til annen type bebyggelse. Utfordringen er å

skape herlighetsverdier. Det er ikke mye grøntstruktur i området, men tilgang til naturkvaliteter kan sikres ved styrking av turveiene til Marka. For arkitektene blir den største utfordringen å skape bykvaliteter hvor det er offentlige byrom med et sosialt og kulturelt tilbud som er attraktivt for både næring og bolig.

– Jeg synes Asker sentrum er et godt eksempel på hva som kan gjøres. På 70- og 80-tallet var det ingenting som skjedde der. Alle som bodde i randsonen dro forbi og inn til Oslo. Etter fortettingen og utbyg-gingen av handels- og kulturtilbud er det helt annerledes. Nå er Asker sentrum blitt et attraktivt knutepunkt som inneholder mange av de verdiene et slikt område må ha, forteller Alv Skogstad Aamo, som ser for seg en tilsvarende utvikling rundt Økern.

For arkitektene er hovedtesen at det går an å forene vekst med livskvalitet og attrak-tivitet. – Mye av kvaliteten i den gamle Oslo-strukturen var tydelige og markerte nabolag med sitt lille senter eller tyngde-punkt. Litt av problemet med etterkrigsut-byggingen var at man skapte rene sovebyer uten lokale tyngdepunkt. I tillegg lå de på en linje ned mot sentrum. Beboerne fikk ikke den samme tilknytningen til området som i de tradisjonelle nabolagene, sier han.

– Samtidig er Oslo langt mer interes-sant i dag enn for 30 år siden. Det er blitt et mangfold som omfatter både det uformelle bylivet og byen som arena for kultur og opplevelser. I tillegg har herlighetsverdiene som ligger utenfor det urbane blitt styrket. Fjorden er blitt mye renere, Akerselva har gjennomgått en fantastisk transforma-sjon og Marka har styrket sin betydning. Sentrumsbyen har utnyttet det markeds-grunnlaget som vekst har betydd, og nå er forhåpentligvis tiden kommet til mellomom-rådene, avslutter Skogstad Aamo..

06 byplanOslo

Tre ulike grepDen videre byutviklingsstrategien skal utredes gjennom tre ulike grep; Korridorbyen, Ringbanebyen og Herlighetsbyen.

1 Den regionale KORRIDORBYENUtvikling med høy utnyttelse i de tre korridorene mot vest, nordøst og syd prioriteres. Gre-pet innebærer kraftig utbyggingstetthet i soner langs et kapasitetssterkt transportsystem med jernbane og T-bane som hovedskjelett i regionen.

Områder/problemstillinger å vurdere: ■ utvikling i Groruddalen, med forbindelse til Romerike ■ knutepunktutvikling – valg av eksisterende og nye knutepunkter i korridorene, ■ utvikling av sydkorridoren til mer flerfunksjonell bruk ■ utvikling av Gjersrud – Stensrud ■ indre by som nav i korridorbyen ■ utvikling langs vestkorridoren – sammenheng med jernbanen og mulig ny Fornebu-

bane. Mulig miljølokk/nedgradering av E18 med fortetting langs eksisterende E18

2 Den byovergripende RINGBANEBYENUtvikling med høy utnyttelse prioriteres i områder med utbyggingspotensial langs eksis-terende eller nye tverrforbindelser på banenettet, og i knutepunkter med radielle baner, for å redusere belastningen mot og gjennom sentrum. Eksempel på slik tverrforbindelse kan være ny indre eller ytre T-banering.

Områder/problemstillinger å vurdere: ■ forslag til nye tverrgående T-baner utenfor sentrum ■ potensial langs eksisterende/ vedtatte tverrgående banestrekninger ■ potensial i knutepunktene mellom radielle og tverrgående baner ■ mulige nye ringbaner/ tverrgående baner som knytter sammen områder med utviklings-

potensial

3 HERLIGHETSBYENUtvikling med høy utnyttelse prioriteres i lokalområder med «herlighetsverdier», det vil si i områder i gang-/ sykkelavstand til viktige bytilbud og kvaliteter som mange mennesker kan ha stor glede av: Langs fjorden, langs byens elver og bekker, nær store grøntområ-der og idrettsområder i byggesonen, inntil Marka, nær senterdannelser med særlig godt servicetilbud, nær kulturtilbud og særpregede kulturelle identitetsområder, inntil institu-sjonelle/ FoU-utviklingsområder, i utvalgte områder mellom Ring 2 og 3 (også småhusom-rådene).

Områder/problemstillinger å vurdere: ■ utforsking og avveining av hvilke utbygde områder med «herlighetsverdier» som kan

transformeres, hvilke som kan fortettes, og hvilke som ikke har utviklingspotensial ■ utpeking av områder med «herlighetsverdier» som lar seg forsyne av et velfungerende

kollektivnett ■ mulig økt utnyttelse av deler av Indre by og Fjordbyen ■ utforskning av mulige nye «herlighetsverdier» ■ utvikling av bebyggelsesformer i områder med ulik «herlighetsverdi».

07 byplanOslo

Befolkningsveksten gir nye muligheterDirektør i Plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, gleder seg til den kom-mende befolkningseksplosjonen i Oslo. – Det gir oss mulighet til å opp-gradere byen, sier hun, vel vitende om utfordringene som kommer.

08 byplanOslo

– Frem til 2030 vil Oslos befolkningsstørrelse øke med rundt 30 prosent. De rundt 200 000 nye innbyggerne vil trenge 100 000 nye boliger. Akershus vil oppleve en lignende vekst. Hvor skal alle bo?

– For det første vil jeg si at Oslos vekst er en mulig-het, ikke en ulempe, sier de Vibe. – Mens mange andre europeiske land krymper, vokser Oslo. Det gir oss tilfør-sel av unge folk, fra inn- og utland, og gir Oslo sjansen til å bli en enda mer konkurransedyktig by. Det er flott.

Oslo har en tetthet som er mye lavere enn andre store euro-peiske byer – en fjerdedel av Københavns tetthet og en tiendedel av Paris’. Men det vil endres når det i to tiår skal bygges tilsva-rende en norsk småby hvert år innenfor kommunegrensen. Oslo opplever en skikkelig babyboom, og mye av barnehagebyggingen i Oslo er unnagjort. Men byen må bygge ett klasserom i uka de neste 10 årene for å skaffe plass til innpå 18 000 nye skoleelever.

– Om 10 år kommer i tillegg eldrebølgen, og det vil kreve flere sykehjem og omsorgsboliger. Og alt dette stil-ler jo kommunen som administrasjon og byen som samfunn overfor utfordringer, sier de Vibe.

– Hva er den største utfordringen slik du ser det?– Kollektivtilbudet, kommer det uten nøling fra direktøren.

– Lar vi bilene ta transportveksten, vil Oslo sentrum kveles av trafikk. Oslopakke 3 er nylig lagt frem, og det er kjempeviktig å få frem et spleiselag mellom Oslo kommune, staten og Akershus fylkeskommune for å få til gode regionale transportløsninger. Det er opprettet et eget plansektreariat som skal ha forslag til areal- og transportplan for regionen klar i 2014. Enten man byg-ger ut dobbeltspor mellom Oslo og Ski eller T-bane til Ahus, går det på å gi bedre tilgang mellom arbeidsplasser og boliger.

– Hvordan kan Oslo finansiere de nødvendige kollektivtilbudene?– Skal man få dette til, må blant annet staten mer inn i finansi-

eringen, fordi den veksten vi står overfor er større enn noen gang før. På samme måte som vi har stamveier som staten finansierer, burde vi ha stambaner som staten i større grad skulle finansiere.

– Tror du at Oslo tross vekst vil klare å beholde sin egenart?– Byen vil forandre seg noe. Det vil bli tettere og høyere noen

steder, sånn som på kollektivknutepunktene. Majorstuen, Breivoll og Furuset er områder som ikke er utredet ennå, men kommer nok i denne kategorien, og så kommer Filipstad. Økern er allerede vedtatt og bygging snart godt i gang. Men ja, den blågrønne byen med land-skap rundt vil bestå. Vi skal ta godt vare på grøntstrukturen og vide-reutvikle elvene våre som strukturerende rekreasjonsårer i byve-ven. Og så får vi i tillegg åpnet byen mot fjorden, med 7 km havne-promenade og parker og byrom. Så vi får også nye kvaliteter tilført.

– Ser dere enda lenger frem i tid enn til 2030?– Vi jobber nå med arealdelen til kommuneplanen. Og vi ser at

det ikke er noen problemer å skaffe arealer frem til 2030, men så må man kanskje se på andre typer grep. Utfordringen blir nok ikke de første 20 årene, men de to påfølgende tiårene. Og da er det kol-lektivknutepunktene, enkeltstasjonene, som det bør ses videre

på. Lokk over E6 på Furuset eller over skinnene på Oslo S tar tid. – Blir Oslo for liten etter hvert? Må vi flytte bygrensen? – Man blir tvunget til å se regionen som helhet, uavhengig

av kommunegrensene. Det jobber vi med i det regionale plan-samarbeidet og gjennom det som heter Osloalliansen, der 75 kommuner deltar. Etter hvert blir kommunegrensene mindre relevante enn tidligere for arealutviklingen. Hvorvidt dette fører til kommunesammenslåinger skal jeg ikke uttale meg om, men det viktigste er at man får gjort en felles planlegging.

– Den store befolkningsøkningen i Akershus vil vel først og fremst skyldes veksten i Oslo?

– Det skjer desentralisert sentralisering, for eksempel ved at det skjer arealutvikling i Groruddalen. Og det er ikke nødvendig-vis fordi vi planlegger å urbanisere den delen av byen, men eien-domsprisene er slik at f.eks. lagervirksomhet mer naturlig flytter ut til andre rimeligere områder som kanskje er bedre knyttet til jernbane og hovedveinett. Dette kommer, sier de Vibe. Hun tenker på Coca-Cola som flyttet til Lørenskog, på Ahus, på Coop som nå flytter fra Stovner osv. At industri blir overtatt av mer bymessige strukturer er en prosess som vil pågå i mange år fremover. – Det vil skje restrukturering av næringsarealer. Det er helt naturlig. Når vi ser på potensialet for tomter fremover, er det på bakgrunn av hva vi kjenner i dag. Men hvis vi ser oss 10 år tilbake er det mange arealer, f.eks. Arcustomta på Hasle, som vi ikke kjente til for 10 år siden. Sånn blir det i fremtiden også, tenker jeg.

– Er det kapasitet til å planlegge, og kan kommunen håndtere utbygging av 100 000 boliger?

– Det er sånn at vi må planlegge for drøyt 5000 boliger i året. Hvis vi ser på de siste 10 årene, har vi regulert for 4000–4500 boliger i året.

– Da kommer vi ikke helt i mål?– Hvis vi ser på antall boliger vi gir godkjenning til å bygge,

ligger gjennomsnittet på 3700 per år og igangsatte boliger 3600. Ferdigstilte boliger ligger på 3000. Så du ser at det lig-ger utfordringer i markedet. Men vi har en reserve i dag på 20 000 ferdig regulerte boliger, der bygging ikke er igangsatt.

– Hva er så grunnen til at det ikke bygges mer i en by med skyhøye boligpriser og snart gallopperende befolkningsvekst?

de Vibe peker på at utbyggerne kvier seg fordi de mener at kostnadene ved å bygge nytt er for store, og det diskuteres i næringen om det er for mange offentlige krav. – Det er klart at de

”

” Man blir tvunget til å se regionen som helhet, uavhen-gig av kommunegrensene.

Byen må bygge ett klasserom i uka de neste 10 årene for å skaffe plass til innpå 18 000 nye skoleelever.

09 byplanOslo

formelle prosessene tar tid, de er omstendelige, sier hun. – Det å tenke hvordan man kan bruke kommuneplanen for enklere å kunne gå inn i byggesaker, uten å ta mange planprosesser etter hverandre, det er en utfordring for oss. Det jobber vi med.

– Men er det mulig å få til?– Ja, det tror jeg. – Ved siden av utbygging ved trafikknutepunkter og frigjøring av

næringslokaler, er det andre store arealer som kan benyttes til boli-ger?

– Ja, for eksempel flytter snart DNB fra 17 forskjellige lokaliteter med 5000 arbeidsplasser rundt omkring i Oslo. Lokalene på for eksempel hjørnet av Middelthuns gate og Kirkeveien blir nå gjort om til boliger. Ellers er det arealer ved Diakonhjemmet som kan tas i bruk, deler av Aker Sykehus sine arealer, og så er det mye arealer i Groruddalen. Vi pleier å si at den tette byen rulles nordøstover. For-tetting mellom boligblokker ser vi allerede, og det vil komme mer.

– Vi kommer vel ikke unna en diskusjon om markagrensen. Tren-ger vi å gjøre noe med den?

– Oslo kommunes holdning er at vi ønsker å holde markagrensen fast, fordi Marka er et så viktig rekreativt tilbud for oss. Så kan det være noen steder at man skal justere grensen litt. Vi har noen vurderinger vi skal ta i kommuneplanen. Men det er nok ikke Oslo kommunes politikk at vi skal utfordre markagrensen som sådan.

de Vibe er her innom Gjersrud/Stensrud, det siste store ube-bygde området innenfor markagrensen, hvor åsene fremde-les ligger skogkledte og ubebodde. For 10 år siden lå planene klare for 6000–8000 boliger, men markedet var ikke modent den gang. Bystyret har sagt at området skal ha bane, og i den nye områdereguleringen jobbes det derfor nå med ulike løs-

ninger for bane/trikk. Opprinnelig var planen bane først og boliger etter hvert, men fremdriften er foreløpig usikker. Og det vil fremdeles ta noen år før de første boligene kommer.

– Det mest heroiske eksempelet på bolig- og baneutbyg-ging er jo Holmenkollbanen, sier de Vibe og smiler. – Den gang (på slutten av 1800-tallet) kjøpte baneselskapet opp arealene inntil for å kunne legge ut boligtomter, som de solgte da banen var ferdig og dermed skaffet seg kundegrunnlag for banen.

– Skal vi holde befolkningen i balanse aldersmessig, trenger vi jo boliger som er store nok til familier med 2–3 barn. Det har vært rettet hørbar kritikk mot myndighetene for at de har tillatt for mange små leiligheter?

– Husholdningene er mindre i Oslo enn i mange andre byer. Gjennomsnittlig størrelse er 1,9. Bystyret har vedtatt en norm for leilighetsfordeling som sier at i de sentrale områ-dene skal 50 prosent av boligene være over 80 kvm. Det bidrar til å få til en variasjon. Det er riktig at det er bygget mange små boliger de senere årene, fordi det er mange enslige som bor i Oslo. Men andelen familier med små barn i indre by er økende, og da er det viktig med større boenheter også der.

– Er boligprisene bekymringsfulle? De ekskluderer mange fra mar-kedet?

– Ja, det er en bekymring. Men det er ikke så mye vi får gjort med det, bortsett fra å få regulert flere tomter. Med mindre man skal tilbake til prisregulering som på 80-tallet, men det er det vel ingen som ønsker. Det viktigste bidraget fra oss i Plan- og byg-ningsetaten er effektiv regulering og byggesaksbehandling.

” Vi pleier å si at den tette byen rulles nordøstover. Fortetting mellom boligblok-ker ser vi allerede, og det vil komme mer.

” Det mest heroiske eksempelet er jo Holmenkoll banen. Den gang kjøpte baneselskapet opp arealene inntil for å kunne legge ut boligtomter, som de solgte da banen var ferdig og dermed skaffet seg kundegrunnlag for banen.

010 byplanOslo

Regulerte boliger Godkjente boliger Igangsatte boliger Boliger tatt i bruk2002 3958 3794 2818 31732003 11431 3261 2919 27072004 6562 3195 5036 23002005 6862 3577 3834 44342006 2758 2989 4703 41032007 1770 4590 3935 37082008 3045 2893 1505 34692009 1220 2214 1124 24122010 1277 2910 2573 15512011 1846 3530 3988 1285

0

7500

15000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Regulerte boliger Godkjente boligerIgangsatte boliger Boliger tatt i bruk

Boligbygging i Oslo siste 10 år

UNDER BYGGING■■ Bjørvika: I hele Bjørvika vil det i alt

komme 4 – 5000 boliger, mange med god sjøkontakt.

– Sørengutstikkeren, Bjørvika: Her kom-mer i alt 1800 boliger, plassert på begge sider av et parkdrag i midten og en brygge og park med badeplass ytterst. Første byggetrinn er ferdig og innflyttet, de neste er under bygging.

– Barcode, Bjørvika: Barcoderekken vil i alt ha 380 boliger når den østligste delen er utbygget.

– De gjenstående ca. 2- 3000 boligene i Bjørvika vil i hovedsak bli plassert rundt Bispevika og ved Kongshavn. Det er pr. dato usikkert når bygging kan påbegyn-nes.

– Utnyttelsesgrad for hele Bjørvika-området er 165%, som tilsvarer dagens Grünerløkka og ca. halvparten av den på Aker Brygge

■■ Tjuvholmen:■Den tidligere utstikkeren på 33 dekar er supplert med ytterligere 18 dekar utfylling i sjøen. Områder er delt i 3 øyer, forbundet med broer over de nye kanalene.

– I alt blir det ca. 1.200 leiligheter. Utbyg-ging pågår, og er nesten ferdig.

■■ Ensjø: Området ombygges til en ny bydel med i alt 6–7000 boliger, parker og noe næring.

– Det blir boliger på begge sider av Gladengveien, og mot vest mot Tide-mannsparken. I ”Tidemannsbyen” byg-ges nå de 174 første av ca. 1500 boliger.

– På sydsiden av Ensjøveien vil det bli gan-ske tett senterutbygging inntil T-banesta-sjonen.

■■ Lørenbyen: Området er i ferd med å bli et attraktivt boligområde med i alt 1500 boliger, fordelt på tre større delområder langs Lørenveien og i krysset med Peter Møllers vei, områder som tidligere var Løren leir og Kjøttbyen. Siste del er nå under bygging.

– På ABB-tomten, sør for Alnabanen, plan-legges 550 boliger og en ny skole.

■■ Dælenenga/Rodeløkka: I kvartalene mellom Gøteborgata og Malmøgata pågår nå bygging av i alt 196 nye boliger.

■■ Grefsen■stasjonsby: Grefsen stasjonsby vil bestå av ca 900 boliger i langsgående bygninger mot øst langs T-baneringen, og i lameller mot vest på tvers i øst-vest retning. Det vil bli støyskjerming langs T-banen og .på uteoppholdsarealer.

■■ Kværnerbyen: Her bygges i alt 1800 boliger, fra Konows gt. over til Enebakk-veien. 1 og 2 byggetrinn ferdig og innflyt-tet, 3 og 4. pågår.

– Det legges mye vekt på utemiljø og omgi-velser, med parkdrag i midten.

■■ Vulkan: Gammelt verkstedsområde, der det i tillegg til 2 hotell, kontorbygg, skole, treningssenter og mathall bygges 40 boliger.

UNDER PLANLEGGING■■ Hasle: Arcustomta planlegges med ulike

aktiviteter og funksjoner og med 450-500 boliger.

■■ Filipstad: På Filipstad planlegges det for ca. 1600 boliger i første omgang. Senere vil det muligens kunne bli ytterligere ca. 1.500. Når boligbygging på Filipstad vil kunne starte er pr. i dag usikkert.

■■ Økern: I Økernkrysset kommer et større senter med 160 boliger når veitunnellen er ferdig.

– Hele Økernområdet kommer til å gjen-nomgå store endringer fra et rent nærings-område til et område med hovedvekt på boliger, muligens 4-5000

■■ Gjersrud/Stensrud: Dette siste større ubebygde området i byggesonen vur-deres nå med sikte på utbygging. Det er utarbeidet forslag som viser hvordan hhv. 4500, 6000 og 9000 boliger kan innpasses. Hvordan det blir og når det eventuelt kan bli bygget ut her er pr. i dag usikkert.

Byggeaktiviteten er igjen økende etter noen år med litt usikkerhet og avventende holdning hos utbyggere. Flere tusen boliger er under planlegging eller bygging. Her er noen av dem.

Større boligprosjekter under planlegging eller bygging

011 byplanOslo

Det skjer tingpå RådhusbryggaØyfergene skal trolig flyttes fra Vippetangen og det skal bygges innendørs Fisketorg. Rådhusbrygge 4 vil gjennomgå store endrin-ger fremover.

I dag ligger fjordfiskerne til kai innerst på østsiden av Rådhusbrygge 4. Her kan du kjøpe fersk fisk og reker direkte fra båtene. Når Indre Oslofjord Fiskerlag nå har fått positivt vedtak på regulerings-planen for fisketorget, kan du i fremtiden kjøpe fersk fisk og skalldyr hele året gjennom – helt uavhengig av været.

I tillegg til etableringen av Fisketorget, vil den sannsynlige flyttingen av anløps-

sted for øyfergene – fra Vippetangen til brygge nummer fire – sørge for lettere tilknytning mellom båtene og øvrig kollek-tivtrafikk. Dette vil også kunne kanalisere flere potensielle kunder forbi fisketorget.Glade fjordfiskereDa ByplanOslo var på besøk hos fjordfis-kerne Harald Kristoffersen og datteren Helene Kristoffersen, viste Oslo og Rådhus-bryggene seg fra sin beste side. Sola skinte

i 25 varmegrader og turister og faste kunder strømmet på til båten som lå ved brygge fire. Her ligger det båter hver ukedag fra klokka 07, og det er ikke mangel på kunder.

– Norge er en fiskerinasjon, og på sikt er fisk viktigere enn olje. Det har tatt lang tid å få Oslo til å skjønne nødvendigheten av et skikkelig fisketorg, men nå er det formelle heldigvis i orden, forteller en engasjert Harald Kristoffersen. Sammen med datteren Helene har han vært primus motor i planleg-ging og prosjektering av det nye fisketorget.

– I dag foregår alt fiske- og rekesalg direkte fra båtene som ligger her ved brygga. Med den nye hallen vil vi slippe problemene med vær og vind. Spesielt

Far og datter Harald og Helene Kristoffersen er opptatt av at Oslo er hovedstaden i en fiskerinasjon. Da er et fisketorg et minstekrav.

012 byplanOslo

om vinteren kan naturkreftene være et problem, og av og til er det ikke mulig å levere fangsten. Da er det fint å ha et innendørs torg som er åpent uan-sett, forteller Harald Kristoffersen.

Båtene kommer fortsatt til å drive direktesalg, men nå vil de ligge med baugen inn mot det nye Fisketorget slik at kundene kan handle både inne og ute. Med smarte markiseløsninger kan de også gå tørrskodd når det regner.

Klar til å byggeIndre Oslofjord fiskarlag har i dag over

50 medlemmer. Om lag 20 av disse regnes som aktive fiskere, mens andre har hyre på andre båter eller er på vei over i pensjonistenes rekker.

– Vi skulle gjerne sett flere unge fiskere. Vi har ett nytt medlem med egen båt, og det kan kanskje bli flere nå som et Fisketorg vil sikre leverin-gen, forteller Helene Kristoffersen.

På Fisketorget skal det i tillegg til utsalg også bli servering. Forbildet er den berømte sjømatbaren Grand Central Oyster Bar på sentralbanestasjonen i New York. – Det skal bli et sted hvor både finansfolk fra

Aker brygge og vanlige arbeidsfolk kan slå seg ned og nyte det beste av norsk sjømat, understreker en entusiastisk Kristoffersen. I tillegg til serveringen planlegges også et akvarium og et informasjonssenter om fiske- og havbruksnæringen i Oslofjorden.

Prosjektet er estimert til å koste 40 millioner og skal etter planen stå ferdig i løpet av 2013. Forhandlinger om leieavtale med Oslo Havn og finan-siering pågår i skrivende stund.

Planleggerne ser for seg store glassflater som vil gjøre handel av sjømat i det nye Fisketorget til en trivelig affære på Rådhusbrygge 4. Nå kan Oslo, som Bergen og Trondheim, få et sentralt utsalg av fersk fisk – innendørs – direkte fra fiskerne. Illustrasjoner: 4b arkitekter

013 byplanOslo

Rådhusplassen

Pipervika

Aker brygge

Rådh

usbr

ygge

3

Rådh

usbr

ygge

4

Rådh

usbr

ygge

2

Fiske-torget

Ferger til øyene

Fiske-båter

BakgrunnI dag foregår fiskesalget kun fra båtene. Fiskerne mangler et egnet leverings- og salgssted, og salget er begrenset til det som fanges i Oslo-fjorden. I tillegg er salget tidsbegren-set på grunn av manglende kjølemu-ligheter. I de godkjente planene er det lagt vekt på god tilgjengelighet rundt senteret for å ta høyde for den økte trafikken som kommer gjennom flyt-tingen av anløpssted for øyfergene. Flyttingen er ikke endelig vedtatt, men ligger til politisk behandling på Rådhuset.

Nytt Fisketorg (i rødt) er tenkt plas-sert i umiddelbar nærhet til fiske-båtene. Ytterst på utstikker 4 kom-mer båtene som går til Øyene.

Slik tenker Ruter seg at terminalen på Rådhusbrygge 4 kan bli om Øyfergene flyttes fra Vippetangen. Til høyre Nesoddbåten. Ill: Ruter

Båtene, som i dag ligger med front mot Rådhuset, skal snus og får bau-gen mot vest.

Ferske reker er det mange som benytter sjansen til å kjøpe. Fiskerne blir fort utsolgt.

014 byplanOslo

–Dette er bra!

Byantikvar Janne Wilberg krever ikke rød løper, men er likevel strålende fornøyd med tilrettelegging av adkomst for funk-sjonshemmede til Eger Shopping på Karl Johan.

015 byplanOslo

For byantikvar Janne Wilberg er universell utfor-ming i utgangspunktet en mental prosess. Oslo har mange antikvariske bygninger som det er viktig å ta vare på for kommende generasjoner. Historiske bygninger gir mennesker tilhørighet og identitet og utgjør viktige kvaliteter, men det er også utfordrin-ger forbundet med kravet om tilgjengelighet.

Byantikvaren ga derfor i fjor høst ut en veile-der om problemstillingene. Målgruppene er private tiltakshavere, arkitekter, kommunale forvaltere av verneverdige bygninger og kommunale etater, som Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten.

Byantikvar Janne Wilberg har fått mange positive tilba-kemeldinger på veilederen, som også består av en kon-kret gjennomgang av tiltak som er utført i eksisterende

bygg. Hvert enkelt tiltak har fått en smilefjesrangering ut fra hvor vellykket det vurderes, og kan dermed fun-gere som en konkret veileder for tilsvarende løsninger.

Likevel er det viktigste med veilederen at den hjelper til med å starte en mental prosess. – Det starter med det som skjer i hodet og innebærer en mentalitetsendring. Dette handler om mye mer enn å få på plass en ekstra trapp eller en rullestol-rampe. Det handler om å gjøre bygningen tilgjenge-lig på en fullstendig måte, fortelle Janne Wilberg.

Vellykket på EgerByblikk møter Janne Wilberg i kafeen på Eger kjøpesenter på Karl Johan. Ombyggingen av gårdene i kvartalet til kjøpesenteret Eger Shopping er ifølge veilederen et godt

Veileder for tilgjengelighet til verneverdig bebyg-gelse i OsloHovedperspektivet i veilederen er den antikvarisk-faglige diskusjonen, der målet er å se på utfordringer og muligheter som oppstår i avveiningene mellom vernehensyn og tilgjengelighet til kulturminner. Avveiningene blir belyst gjennom eksempler med utgangspunkt i hva som er blitt gjort til nå. Eksemplene, i hovedsak fra bymiljøer i Oslo, er bygd opp etter et skjema der endringene vurderes med enkle symboler. Eksem-plene er ikke Byantikvarens konklusjon, men heller begynnelsen på etableringen av et kunnskapsgrunnlag.

God merking er et krav i Universell utforming, noe Eger Shopping har tatt konsekvensen av.

Byantikvaren har gitt ut veileder for universell utfor-ming.

016 byplanOslo

eksempel på hvordan et helt kvartal med eldre, verneverdig murgårdsbebyggelse er knyttet sammen og gjort tilgjengelig. Bare små punkter har rom for forbedring.

Tilgjengelighet er oppnådd gjennom flere trinnfrie innganger fra gatene rundt og en indre passasje. Passasjen går gjennom hele kvartalet og gir trinnfri tilgang til heis og forretninger fra indre plan og gårdsrom. I kvartalet er både eldre inngangspartier med trapper beholdt, samtidig som en trappefri inngang er etablert mot alle fire gater. Den sentrale hovedinngangen på Karl Johans gate er tilgjengelig for alle og har en flott nybarokk portal fra 1918.

– Og se her: Vi hadde noen kommen-tarer til at det var litt mørkt i deler av inngangspartiet, men nå er det blitt mye lysere. Dette viser jo at eierne forholder seg til de tilbakemeldingene vi kommer med. Det er veldig bra, forteller Wilberg.

For tilgjengelighet er ikke bare et problem for de som er avhengig av rul-lestol. Også svaksynte kan ha store navigasjonsproblemer om ikke ting legges til rette. Wilberg forteller at det fortsatt er mye ugjort i forhold til grup-per som har synsproblemer. Også her er det viktig med en mentalitetsendring.

– Da vi lanserte veilederen i fjor, hadde vi lagd en sang til lanseringen. Vi fikk trykket opp teksten i blindeskrift, og det ble satt stor pris på. Det viser igjen at det er de små tingene som gjør at folk føler seg mer velkommen, forteller hun.

Godt samarbeidJanne Wilberg forteller at det har vært stor interesse for v eilederen. Ettersom erfaringene fortsetter å komme inn, vil det bli flere eksempler på gode løsnin-ger i neste revisjon av veilederen.

Samarbeidet med de funksjonshem-medes organisasjoner og Plan- og byg-ningsetaten har vært meget godt. Og Husbanken fortjener en stor takk for å ha bidratt til finansieringen. – Dette er bare starten. Etter hvert får vi mer erfa-ring å støtte oss på, forteller hun.

Det offentlige rom skal være mest mulig tilgjengelig. Likevel finnes det grenser, mener byantikvaren. Alt kan ikke være tilgjengelig for alle. – Tålegrensene er individuelle fra bygg til bygg. Heldigvis gir teknisk forskrift en mulighet til å gi dis-pensasjon hvis inngrepet blir vurdert som for stort i forhold til kulturminneverdiene. Rullestolheis til galleriet inne i en av stav-

kirkene våre er selvsagt ikke veien å gå, og det er også de funksjonshemmedes orga-nisasjoner enige i, understreker Wilberg.

Byantikvaren viser også til at både Dan-mark og ikke minst Sverige ligger foran Norge når det gjelder universell utfor-ming, og at det er mye å lære av dem. – I de andre nordiske landene har dette kort og godt vært et tema i mye lenger tid, og da har de også prøvd seg frem og kan vise til flere eksempler, forklarer hun.

Viktig for arkitekterJanne Wilberg håper veilederen benyttes av arkitekter og håndverkere som skal være ansvarlige for tilrettelegging. – En god arkitekt er utgangspunktet, men det hjelper ikke at arkitekten er god hvis hånd-verkeren er dårlig. Alle parter må trekke sammen. Suksesskriteriet er å ha den rette innstillingen og viljen til å få til gode løs-ninger. Da klarer man det. Selvsagt er man ikke alltid enig, men da kan man diskutere seg frem til en løsning som fungerer.

Som hun ynder å si det: Lurer man på noe, så spør en voksen! – Det fin-nes jo eksempler på at man glem-mer at kompetansen finnes. Da blir det fort dyrt, avslutter hun.

Heis og trapp i umiddelbar nærhet av hverandre er gunstig. Byantikvar Janne Wilberg er begeistret for løsningene i Eger Shopping.

017 byplanOslo

BYHISTORISK SPALTE

Byen som bygget boligerSom alle storbyer har Oslo en lang historie med vanskelige boligforhold for store deler av befolkningen. Økonomiske opp- og nedgangstider har preget byen, og allerede i 1898 ble det kommunale leiegårdskontoret opprettet.

Tøyengata 47 ble bygget som kommunale boliger i 1913 og er de første boligene som Kristiania kommune selv bygde. Dette bildet er fra 1915. Foto: A. B. Wilse, Oslo Byarkiv

Tøyengata 47 lever i beste velgående i dag, som kommunale boliger. Blokkene i nordisk nybarokk stil ble oppført i 1913.

018 byplanOslo

BYHISTORISK SPALTE

Leiegårdskontoret hadde som oppgave å fordele et fåtalls kommunale leiligheter til arbeidere som ikke fant seg bolig, men det var lange ventelister fra første dag. I 1919 var gjennomsnittlig ventetid tre år, og standardsvaret på en søknad lød slik: «Til Deres veiledning undlater man ikke alle rede nu at gjøre Dem bekjent med, at paa grund av den herskende husnød og den sterke tilstrømning av leiesøkende, som nærvæ-rende kontor har, vil det desværre gaa lang tid før Deres boligandragende kan optas til behandling. Naar man vil kunne række at skaffe Dem leilighet er det saaledes i dette øyeblik umulig at kunne uttale sig om».

I 1899 var det økonomisk krakk i Oslo, og utover på begynnelsen av 1900-tallet ble situasjonen enda mer prekær for van-lige folk. I 1910 var det bare én prosent ledige leiligheter, og private utbyggere bygde nesten ikke noen nye boliger.

Bolignøden var naturlig nok et hett politisk debattema.

Kommunen bygger ut

I 1910 henvendte Østre Arbeidersamfunn seg til kommunen med en forespørsel om at kommunen skulle bygge boliger. I 1911 gikk Høyre og Frisinnede Venstre først med på å gi kommunal lånegaranti for et boligselskap som skulle oppføre boliger for arbeiderklas-sen. Men i 1912 endret Høyre standpunkt fra garanti til tilskudd, og bystyret bevilget da enstemmig penger til bygging av små-leiligheter på Tøyen. Deretter gikk det slag i slag med utbygginger i kommunal regi.

Fra 1911 virket et folkevalgt boligtilsyn, som ble omdøpt til Boligråd i 1918. Da ble også den første boligdirektøren ansatt. Direktøren var Harald Hals, som skulle sette sitt preg på Oslo i mange år fremover. Og Oslo satset. Mellom 1914 og 1928 brukte norske kommuner 165 millioner på egen boligbygging – 109 av disse ble brukt i Oslo.

Kommunen bygde i denne perioden Tøyen arbeiderboliger, Rosenhoff, Vøy-envollen, Lille Tøyen, Lindern, Ullevål Hageby, Torshov og Søndre Åsen. Men boligene ble for dyre for gjennomsnitts-arbeideren. De ble forbeholdt arbeidere

og funksjonærer med bedre inntekt. Sluttregningen for Ullevål Hageby

ble på 25 millioner for 654 leiligheter. Av dette betalte beboerne, som var organisert i et boligselskap, 8,5 mil-lioner. Resten betalte Oslo kommune.

Fra 1916–1919 kjøpte kommunen også et teglverk og trelasthandel for å kunne ha kontroll over byggemate-rialet. Teglverket eide kommunen helt frem til etter andre verdenskrig.

Den direkte kommunale boligbyg-gingen tok slutt i 1929. Deretter fort-satte den fra 1929 til 1931 gjennom kommunale boligaksjeselskap.

For folk flestBoligene som kommunen bygget var

for folk flest, men det var ønske om «skik-kelige folk med god vandel». Man stilte seg på venteliste og fikk bolig etter tur.

Fra 1934 ble den kommunale boligbyggingen kanalisert gjen-nom OBOS (opprettet i 1929).

I 1939 ble de kommunale selskapene

Torshovbyen øst for Vogtsgate ble i sin helhet bygget av kommunen som et ledd i sosial boligbygging for vanlige lønnsmottakere. Her ser vi Mastrupsgate med sine karakteristiske bueganger. Ca 1920. Foto Oslo byarkiv (fotograf ukjent)

019 byplanOslo

BYHISTORISK SPALTE

slått sammen til AS Oslo kommunale boligselskap. Senere overtok kommunen aksjene i 15 private boligselskaper og la dem inn i det samme selskapet. I 1947 disponerte kommunen nærmere 3500 leiligheter, de aller fleste toroms. Etter krigen skiftet selskapet navn til Forenede Boligselskaper AS (For-Bo). Dette ble avviklet i 1972, og eiendommene lagt under Boligsjefens administrasjon.

I takt med velstandsøkningen i det norske samfunnet endret kriteriene seg for å få tildelt kommunal bolig, og fra 1976 var det slutt på at man kunne stille seg på venteliste. Fra da er de kommu-nale leilighetene blitt tildelt på sosial-medisinsk grunnlag, og det er bydelene som tildeler. Dette har medført at man har fått et stadig større innslag av beboere som trenger hjelp til å skaffe seg bolig.

I 1988 vedtok bystyret å skille kom-munens forretningsvirksomhet fra forvalt-ningsoppgavene. Boligetaten ble derfor erstattet med Oslo kommunale boligbedrift i 1990. Selskapet eksisterte frem til 2002, før det var et kort mellomspill med Boligbe-driften Oslo KF. I 2004 ble så alle kommu-nale boliger overført til Boligbygg Oslo KF.

1898 Leiegårdskontoret

1902 Oslos første kommunale arbei-

derboliger bygd i Åkebergveien

50

1919 Gjennomsnittlig ventetid tre år

1929 -

1935

Elleve forskjellige AS i kommu-

nal eie driver byggeprosjekter

1939 -

1945

AS Oslo kommunale boligsel-

skap

1945 -

1972

Forenede Boligselskaper AS

(For-Bo)

1972 -

1979

Eiendommene lagt under Bolig-

sjefens administrasjon

1976 Endringer i regelverket om hvem

som kan få kommunal bolig

1979 -

1990

Boligetaten

1990-

2002

Oslo kommunale boligbedrift

2001 Innføring av gjengs markedsleie

2002-

2004

Boligbedriften Oslo KF

2004 Boligbygg Oslo KF

2008 Presteboligene overføres til

Boligbygg

TIDSLINJE:

byplanOslo20

To store planer

Søndag 26. august 2012 fra kl 11-16 arrangeres Åpen dag i Bjørvika for syvende året på rad. Se hva som foregår nå, hvordan det ferdig utbygde Bjørvika blir, og få en smakebit av kultur- og underholdningsaktivitetene som finnes i området. Den Norske Opera og Ballett har åpen dag i samarbeid med oss. Gratis båtturer i havna og mye mer. Følg med på etatens nettsider og Facebook-side for fullt program.

Husk Åpen dag i Bjørvika!

Groruddals­konferansen 2012

Groruddalskon-feransen 2012 avholdes tirsdag 9. oktober på Quality Hotel 33 på Økern, Østre Aker vei 33. Konferansen skal presentere noen av prosjektene som er på gang i Grorud-dalen - som Furuset områderegulering og prinsipplan for Breivoll. Videre kli-mavennlig byutvik-ling i Groruddalen og det pågående kommuneplanarbei-det for Oslo. Gjen-nomføringsmodeller som samhandling med næringslivet og andre byer vil og bli temaer. Følg med på etatens Facebook-side over sommeren for mer informasjon.

Frem til 6. august ligger planer for nytt bygg for Utenriksdepartementet på den såkalte Trekanttomta mellom Aker brygge og Vestbanetomta til offentlig ettersyn. Statsbygg ønsker en bebyggelse på fra 6-9 etasjer med et maksimalt byggevolum på 30.000 kvadratmeter BRA. Plan- og byg-ningsetaten har ikke tatt endelig stilling til forslaget. Samtidig foreslår Statsbygg en reguleringsendring av Victoria ter-rasse og Vikaterrassen. Hensikten med forslaget er å foreta en bruksendring av UDs nåværende bygninger til boliger som erstatning for at de vil etablere seg på Trekanttomta. Dette forslaget anbefaler etaten med forbehold. Sistnevnte forslag har høringsfrist 13. august 2012. Se mer om disse to planene på etatens nettsider

Stortingsmelding om bygningspolitikk

Statsråd Liv Signe Navarsete presenterte fredag 15. juni Stortingsmeldingen om byg-ningspolitikk. Meldingen åpner blant annet for at det fra neste år skal bli lov til å bygge garasje, uthus, samt å bygge på huset – uten å søke om det. Les boligmel-dingen her. Ønsker du en PDF kan du laste den ned her.

Nye regler for uteplas­ser

Plan- og bygningse-taten har utarbeidet et sett med normer for felles leke- og uteoppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo. Nor-mene skal både sikre behovet for gode felles uteopp-holdsarealer og gi utbyggerne forut-sigbarhet i saksbe-handlingen, ved å klargjøre kommu-nens forventninger til uterom for bolig-prosjekter i indre by. Normene ble sendt til Oslos politikere for behandling i slutten av mai.Bakgrunnen for normene er at det skal tilrettelegges for at barn skal ha gode oppvekstvil-kår i byen. Dagens veiledning for ute-oppholdsareal har vist seg å være util-strekkelig i forhold til å sikre barns behov i den tette byen. Normene fin-ner du her.

Bøler Kirke: Ny kire på Bøler. Hansen/Bjørndal arkitekter as, Trifolia Landskapsarkitekter DA

Prisen er Oslo kommunes pris til god arkitektur. Foreslåtte prosjekter vurderes av Rådet for byarkitektur, med Plan- og bygningsetaten som sekretariat. Rådet nominerer kandidater til pris og hedrende omtale for byutviklingskomiteen som avgir sin innstilling til forretningsutvalget.

Oslo bys arkitekturpris

Full rulle på Operataket sist Plan- og bygningsetaten hadde Åpen dag i Bjørvika.

Westerdals: Kommunikasjonshøyskolen Wes-terdals, Vulkan. Kristin Jarmund arkitekter as

Iskosset: Skimuseet på Holmenkollen. Sletvold arkitekter mnal as

UtearealnormerNormer for felles leke- og uteoppholds-arealer for boligbygging i indre Oslo

Mai 2012

Oslo kommunePlan- og bygningsetatenAvdeling for områdeutvikling Prisen deles ut i Oslo rådhus den 17. okto-

ber. Prisutdelingen er åpen for publikum, og programmet annonseres etter somme-ren.

Oslo bys arkitekturpris 2012 kan gis til alle typer byggverk og anlegg innenfor bygrensen. Byggeprosjekter må være fra 2011, landskapsprosjekter fra perioden 2007-2011.

32 prosjekter er foreslått som kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2012. Du kan lese mer og se fine bilder av prosjektene her.

FORESLÅTT

FORESLÅTT

FORESLÅTT

☛

☛

☛

☛

☛☛

☛

☛

☛

021 byplanOslo

Vil du vite mer om en sak du har lest om i avisen? Vil du se en sak som ligger ute til offentlig ettersyn? Trenger du mer informasjon fordi du skal bygge? Er du interessert i hva som foregår på en tomt i nabolaget? Eller hva som foreligger av planer i bydelen? Skal du seksjonere eller dele? Trenger du kart?

www.pbe.oslo.kommune.no

Hvor finnes informasjon– og om hva?

www.facebook.com/planogbygningsetaten

www.twitter.com/ planogbygning

Besøk Plan- og bygningsetatens nettsted, www.pbe.oslo.kommune.no, hvor det er mulighet til:

•����å�følge�med�på�plansaker�som�ligger�ute�til�offentlig�høring� eller�er�vedtatt.�For�de�fleste�høringssakene�er�hele�saksfrem- stillingen�tilgjengelig�på�nettsiden�

•����å�bruke�etatens�bestillingstjeneste,�hvor�kart�og�eiendoms- informasjon kan bestilles

•����å�søke�i�etatens�elektroniske�arkiv,�og�kunne�få�oversikt�over�dokumenter�og�utviklingen�i��plan-�og�byggesaker•����å�hente�ut�informasjon�og�søknadsskjemaer�for�byggesaker,�

delesøknad�og�seksjonering•����lese�nyheter�og�få�mye�annen�generell�informasjon�om�

byutviklingen.� �

Besøk Kundesenteret i Vahls gt. 1 (åpent man.–ons. og fre. 09.00–15.00, tors. 12.00–18.00).

Her�får�du�informasjon,�hjelp�og�veiledning�om�alle�etatens� tjenester.�Du�får�svar�på�alle�spørsmål�om�kart-,�plan-�og�bygge-saker,�søknadsskjema�med�veiledning�og�råd�om�søknader�og� saksbehandling.�Du�kan�få�innsyn�i�saksdokumenter�og�kjøpe� kart,�byggetegninger�og�eiendomsopplysninger.�Enkle�bygge- søknader�kan�behandles�over�disk,�dvs.�mens�du�venter.� Kundesenteret�har�en�veiledningstelefon,�23�49�10�00.

For�øvrig�informasjon,�kontakt�Enhet�for�Informasjon�og�samfunnskontakt,�23�49�12�78/79/80/83.