5/SEPTEMBR 2012

Caritasinfo

Filippinene Kongo El Salvador

Høstaksjonen 2012: Matsikkerhet i DR KongoHøstaksjonen 2012: Matsikkerhet i DR Kongo

CaritasNorge

2

Innhold

Kjære Caritas-venn,«What’s in it for me?» har blitt et motespørsmål. Det stilles overalt, av alt fra næringslivsinteresser til enkeltpersoner. Ikke så overraskende kanskje, siden vi er oss selv nærmest. Men i rendyrket form og uten å skue konsekvensene av et ensidig fokus på egennytte går det galt, både med mennesker og natur. I dette nummeret av CaritasINFO kan du lese om konsekvensene av griske gruveselskapers framferd i El Salvador og på Filippinene og hvordan dette rammer lokalbefolkningen. Drikkevannskilder blir forurenset, folk lever i fattigdom og volden tiltar.

Mange fattige land lider under utbredt korrupsjon blant den styrende eliten. Store internasjonale selskaper har utnyttet dette i årevis. Rike naturressurser har ikke nødvendigvis forbedret livsforholdene for majoriteten av befolkningen. Pengene har blitt sendt ut av landet og flere steder har kampen om ressursene i stedet ført til væpnede konflikter og fordrivelse av mennesker. Illegale produkter som narkotika fører også til korrupsjon. Både politi, rettsvesen og politikere blir ofte forsøkt kjøpt opp ved hjelp av den enorme profitten narkotikahandelen fører med seg.

Vold er ofte et resultat av kamp om ressurser og makt. Men det er fattigfolk som bærer de største omkostningene. De får minst igjen av verdiene man kjemper om og de er fotsoldatene, både i opprørshærer, regjeringsstyrker og kriminelle gjenger. Derfor kan vi se fellestrekk mellom land som DR Kongo, El Salvador og Filippinene, selv om disse statene ligger på hvert sitt kontinent og forskjellene er store. Utrydder vi fattigdommen og gir mennesker tilgang til mat, utdannelse og håp, vil resultatene komme.

Volden i El Salvador har gått ned, og partene på Filippinene snakker sammen igjen. Kirken har spilt en sentral rolle i utviklingen, men vi må fremdeles legge til rette for en mer rettferdig fremtid for alle. La oss derfor stille spørsmålet: «What’s in it for the children?»

Vennlig hilsen

Martha Rubiano Skretteberg

lEdER

Høstaksjonen 2012: Matsikkerhet i DR Kongo 3

Gruvedrift på Filippinene 6

Fattigdom og vold i El Salvador 8

Kort og godt 10

Høstaksjonen 2012: Matsikkerhet i DR KongoVed utgangen av 2011 hadde DR Kongo den tvilsomme æren av å være nederst på to viktige fattigdomsindekser: Human Development Index og Global Hunger Index. Om lag 70 % av DR Kongos befolkning mangler tilfredsstillende tilgang til mat, og et av fire barn er underernært. I følge International Food Policy Research Institute er DR Kongo et av fire land i verden der matsituasjonen beskrives som ekstremt alvorlig.

3

Høsten 2011 inngikk Caritas Norge og Caritas Kongo et partnerskap med mål om å bedre matsikkerheten i to av DR Kongos 47 bispedømmer. Programmet er foreløpig i en pilotfase. I de to

bispedømmene der programmet pågår, Kindu og Kisantu, har en pilotkomité blitt etablert, målgrupper er valgt ut og behovene identifisert. Pilotkomiteene består i hovedsak av ressursperso-

ner fra lokalsamfunnene, og har som oppgave å sørge for at programmet forankres lokalt.

Gjennom matsikkerhets-programmet skal befolk-ningen få opplæring i ulike

4

jordbruksteknikker som gjør at jorda kan utnyttes bedre og mer miljøvenn-lig, med mål om økt produktivitet. Andre temaer det vil bli arbeidet med er demokratiopplæ-ring, ernæring og likestil-ling.

I lokalsamfunnet M’vululu i bispedømmet Kisantu vest for Kinshasa er programmet så vidt i gang. Her kan du lese om hva tre ulike personer forventer av prosjektet, og

hva de mener er de mest akutte behovene i sitt område.

den første vi snakker med er hortance, et av medlemmene i pilot-komiteen:

Hva er de største proble-mene i M’vululu?- Det største problemet her er at det ikke fins nok mat. Vi må lære å utnytte jorda bedre, sier 27 år gamle Hortance. Hor-tance bor sammen med sine fire barn i i M’vululu.

Hun forteller at mangelen på mat påvirker levekå-rene på en rekke områder. – Mange av barna i området går ikke på skolen, og i tillegg er det utbredte helseproblemer både blant barn og voksne, sier hun og legger til at dette er et problem som påvirker barnas muligheter senere i livet.

Hva er dine forventnin-ger til programmet?- Jeg håper at matsikker-heten i M’vululu vil bedre

seg slik at jeg kan fø barna mine og sende de på skolen, sier hun.

Men hva skjer når prosjek-tet er ferdig, om for eksempel fem år?- Da vil vi fortsette å dyrke jorda med de nye teknik-kene vi har lært, sier Hortance med sikkerhet i stemmen.

den neste vi snakker med er luibaki, også et medlem i pilotkomiteen og lokal sjef i M’vululu:

Hva er de størsteproblemene i M’vululu?- Det er uten tvil at det ikke fins nok mat – altså matsik-kerhet, sier han og legger til at mangel på mat særlig påvirker kvinner og barn da de er mest sårbare.

Hva er dine forventninger til programmet?- Gjennom opplæring og bevisstgjøring håper jeg at situasjonen vil bedre seg og at folk vil få tilgang på mer mat. I tillegg håper jeg at folk vil bli mer bevisst på hvordan de kan øke produk-

tiviteten på en måte som skåner naturen, avslutter Luibaki.

noïse Pieko er koordinator for utviklingsaktivitetene i Kisantu bispedømme:

Hva er de største problemene i M’vululu?- Dette er første gang et slikt prosjekt blir implementert i dette området. Et stort problem er derfor at alle er vant til å jobbe med sitt, til å dyrke sin egen lille jordflekk, sier Noïse.

Hva håper du at vi skal oppnå med dette prosjektet?- Med dette prosjektet håper vi å få folk til å jobbe mer sammen. Gjennom opplæring og bevisstgjøring håper vi at kollektivt arbeid vil styrke produksjonen. Det viktigste er at vi klarer å vekke folks kollektive arbeidsvilje, og at folk selv blir bevisst på hva som er problemet i M’vululu, sier Noïse og legger til at det i dag er mange som ikke er bevisst på hva de grunnleg-gende årsakene til proble-mene sine er. n

FaKTa om DR Kongo

Innbyggere: 71 millioner(nr. 18 i verden)

Hovedstad: Kinshasa(ca 9,5 millioner innbyggere)

Areal: 2 345 410 km2 (nr. 11 i verden)

Plass på Human Development Index: 187

Forventet levealder ved fødsel: 55,74 år

Analfabetisme: 30 %

DR. Kongo

Kinshasa

5

Årets høstaksjon går til støtte for Caritas Kongos arbeid med å bedre matsikkerheten i DR Kongo. Støtt dette viktige arbeidet ved å gi ditt bidrag til kontonummer 8200.01.93433 eller via våre nettsider www.caritas.no. Merk innbetalingen ”Høstaksjonen 2012”.

6

Naturressursene på Filippi-nene er store. Landet har den tredje største beholdnin-gen av gull og den fjerde største beholdningen av kobber i verden. Store deler av områdene som er egnet for gruvedrift ligger på steder som har vært bebodd av urbefolkningsgrupper over flere generasjoner. I 1997 fikk Filippinene en lov som skulle sikre rettighetene til urbefolkningen. Håndhe-velsen av denne loven har møtt mye kritikk, blant annet sier FNs spesialrap-portør på urbefolkningsret-tigheter at loven ofte kommer i konflikt med andre lovgivninger og at rettighetene til urbefolknin-

gen ikke alltid håndheves.I oktober i fjor ble pater Fausto Tentorio skutt 8 ganger da han skulle sette seg inn i en bil som sto parkert utenfor kirken i Cotobato. Den 59 år gamle italienske misjonæren hadde vært bosatt på Filippinene siden 1978 og på lokalsprå-ket ble han kalt Tatay Pops. Tatay Pops var godt kjent for treplanting og for sitt arbeid med beskyttelse av urbefolkningen på Minda-nao. Av kollegaene ble han beskrevet som en ”gentle-man” med en enkel og evangelisk livsstil, men samtidig var han modig og tøff i sitt beslutningspåvir-kende arbeid for marginali-

serte mennesker. Han var en frittalende stemme imot gruvedriftsselskapers ødeleggelse av landområder, og han mottok flere draps-trusler før han ble drept.

Historien til Tentorio er bare en av mange historier om miljøaktivister som de siste årene har blitt drept på Filippinene. Siden 2007 har det blitt registrert 36 drap på aktivister, 7 av disse i 2011. – Situasjonen blir bare verre og det er en økning i uløste drap på miljøaktivister, sier pater Edwin Garigues, generalsekretær i NASSA (Caritas Filippinene). Den katolske kirken på

Gruvedrift på FilippineneFlere steder på Filippinene har gruvedrift ødelagt livsgrunnlaget for urbefolkningsgrupper. De har blitt tvunget vekk fra sine landområder og har måttet se hvordan landsbyene deres har blitt revet ned. Mens 25 % av befolkningen på Filippinene lever under fattigdomsgrensen, har naturressursene gitt store rikdommer til gruveselskapene. Tallet på mennesker som lever under fattigdomsgrensen har omtrent ikke forandret seg i løpet av de 5 siste årene, mens gruvedriften har hatt en kraftig økning.

7

Gruvedrift på Filippinene

Filippinene sier at det er en kultur for straffefrihet i landet. Myndighetene gjør lite for å beskytte fredsaktivister, og det er få drap på aktivister som løses. De få drapene som har blitt oppklart har endt med frifinnelse eller med korte straffer.

Siden slutten av 90-tallet har det delvis norske gruveselskapet Intex (tidligere Crew Minerals) og lokalbefolkningen på øya Mindoro vært i konflikt. Intex ønsker å starte utvinning av nikkel i et område hvor Mindoros urbefolkning lever. Pater Edwin Garigues har vært

en av de største kritikerne til Intex. Bedriften har av flere instanser blitt beskyldt for å bryte menneskerettighetene til befolkningen på Mindoro. Den beskyldes blant annet for å ha brutt reglene om konsultasjoner med urbefolkningsgrup-pene, og for mangelfull informasjon om prosjektets negative konsekvenser for miljøet. For 12 år siden satte noen stammeledere sine fingeravtrykk på et papir. Mange av disse kunne hverken lese eller skrive og trodde de sa ja til at det kunne tas jordprøver i området. For avtalen fikk de to kilo ris. Dokumentet har i ettertid blitt brukt av Intex

som dokumentasjon på at urbefolkningsgruppene er enige i utvinningen av nikkel i området. Den amerikanske Goldmannpri-sen, som er en av verdens største miljøpriser, ble i 2012 gitt til p. Edwin Garigues for hans arbeid mot gruveselskapet.

Det er bekymringene for urfolks rettigheter som har motivert katolske biskoper og NASSA til å ta til orde mot myndighetenes gruvepolitikk. Biskopene og NASSA vil også ha en slutt på drapene på aktivister og krever at de skyldige blir stilt til ansvar for sine handlinger. n

8

Fattigdom og vold i El SalvadorCaritas har startet et nytt voldsforebyggende prosjekt i El Salvador for å hindre at unge mennesker deltar i gjengvirksomhet og annen voldskriminalitet. I flere land i Sør-Amerika ser vi at volden er en konsekvens av fattigdom, mangel på muligheter som skole og arbeid, og oppløste familier på grunn av migrasjon. I Mellom-Amerika er ungdomskriminaliteten i tillegg knyttet til gjenger med utspring i innvandrergettoer fra Los Angeles, hvor de kriminelle ble deportert tilbake til sine hjemland på 1990-tallet. Volden forsterker fattigdommen ved at den forhindrer økonomisk vekst, skaper korrupsjon og truer mennesker til å legge på flukt.

9

I Washington foregår det nå en juridisk strid mellom myndighetene i El Salvador og det kanadiske gruveselskapet Pacific Rim. Utfallet av rettssaken vil kunne føre til enda større fattigdom i El Salvador. I 2009 nektet myndighetene i El Salva-dor gruveselskapet å starte utvinning av gull og sølv på grunn av de alvorlige miljøkonsekvensene slik gruvedrift medfører. Da gruveselskapet fikk nei fra myndighetene i El Salva-dor opprettet de et kontor i Washington og saksøkte landet for brudd på den sentralamerikanske frihan-delsavtalen (CAFTA).

Gruveselskapet har nå saksøkt El Salvador for 77 millioner amerikanske dollar, omtrent 1 % av landets brutto nasjonal-produkt (BNP). Dersom Pacific Rim hadde fått startet utvinningen kunne det ført til uopprettelige skader på grunnvannet i landet. El Salvador er et lite, men overbefolket land, som alt har vanske-ligheter med å sikre befolkningen nok rent vann til jordbruk og til drikkevann. Med signe-ringen av CAFTA, ble El Salvador underlagt regler som kan forhindre dem i

å nekte gruveselskaper virksomhet på grunn av offentlig sikkerhet eller miljøvern. Dette gjør at Pacific Rim kan hevde at de har rett til å sette i gang utvinningen av gull og sølv, eller at de må få erstatning for tapt inn-tekt. Dersom det kommer en dom i favør av Pacific Rim vil det sette prese-dens for lignende saker i CAFTA, og El Salvador vil ikke kunne nekte fremtidig gruvedrift i landet på grunn av miljøkonsekvenser.

Caritas mener at framfer-den til internasjonale selskaper er viktig å se på som en del av utviklings-debatten, fordi de interna-sjonale selskapene har en viktig rolle når det kom-mer til å forme politiske

og økonomiske strukturer globalt og lokalt.

For å forebygge vold blant unge i Sør-Amerika, må man jobbe på ulike plan. Vi vet at fattigdom er en av flere faktorer til at unge mennesker tyr til vold, og Caritas Norge er derfor kritisk til at et gruvesel-skap på denne måten kan gjøre El Salvador enda fattigere. Samtidig som Caritas El Salvador arbeider med å forebygge at unge tyr til vold, har de engasjert seg mot den forurensende gruvedriften som Pacific Rim og andre gruveselskaper står for. Caritas mener at virksom-heten til selskapene vil skape større fattigdom og slik være med på å generere mer vold og kriminalitet. n

10

KoRT & GodT

Det er nå bekreftet at Norge vil spille en aktiv rolle som tilrettelegger for fredssamta-lene mellom geriljaorgani-sasjonen FARC-EP og den colombianske regjeringen. De innledende samtalene vil foregå i Oslo i starten av oktober.

En løsning på en av verdens lengste og mest brutale konflikter er nå mulig. 50 år med krig har produsert over fem millioner ofre. En av ti colombianere har blitt

tvunget på flukt, barn har blitt tvangsrekruttert som soldater, sivile har blitt drept og lemlestet av miner, kvinner har blitt voldtatt, og noen urbefolkningsgrupper er nær utryddet.

Befolkningen i Colombia ønsker og trenger fred, men mye taler for at freden vil bli vanskelig å fremforhandle. Den dype misstilliten mellom mennesker som krigen har skapt vil være det største hinderet for en bærekraftig

fred. Det er derfor viktig at freden blir forankret på det personlige plan, i familiene og i lokalsamfunnene. Kirkens rolle i de formelle forhandlingene er ennå ikke avklart, men kirken har tradisjonelt spilt en sentral rolle i fredsforhandlinger og er den viktigste aktøren for fredsarbeidet lokalt.Dersom vi klarer å bruke de kunnska-pene vi har tilegnet oss når det gjelder å bygge fred lokalt, kan varig fred i Colombia være mulig. n

Colombianske fredsforhandlinger i oslo

15 måneder etter de siste fredssamtalene har National Democratic Front (NDF) og myndighetene på Filippinene nå gjenopptatt forhandlingene. Partene møttes i Norge til uformelle samtaler 14 – 15 juni og det planlegges flere slike samta-ler i nær fremtid. Årsaken til stillstanden de siste måne-

dene har vært uenigheter om hvilke av NDFs rådgi-vere som er en del av ikke-arrestasjonsavtalen som ble inngått på 90-tallet. Dette er en avtale som sikrer at NDFs rådgivere i fredspro-sessen løslates dersom de arresteres. Om uenigheten rundt løslatelse nå er et tilbakelagt kapittel er ennå uvisst, men at partene igjen har valgt å ha samtaler må sees som et positivt signal på at det er mulig å gå videre til de vanskelige temaene i konflikten.

Caritas, Kirkelig Fredsplatt-form og Kirkens Nødhjelp

arbeider med fred på Filippinene gjennom det økumeniske kirkeledernett-verket Philippine Ecumeni-cal Peace Platform (PEPP). Kirkelederne i PEPP har vært pådrivere for å få par-tene tilbake til forhandlings-bordet. Konflikten mellom NDF og myndighetene er en sosioøkonomisk konflikt som har pågått siden 1969, og den har sine røtter i de store forskjellene i landet. Både PEPP og Caritas mener at fredsprosessen må komme videre slik at de viktige økonomiske og sosiale spørsmålene blir satt på dagsorden. n

nye fredssamtaler på Filippinene

Martha Rubiano Skretteberg og biskop Ledesma

11

Utgis av Caritas NorgePostboks 9277 Grønland, 0134 OsloTlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61

E-post: caritas@caritas.noInternett: www.caritas.no

Gavekonto: 8200.01.93433

Ettertrykk anbefales med kildeangivelse

ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg

Redaktør: Kristian Jahren Øvretveit

Foto:Caritas dersom ikke annet er angitt

Design & Layout:Gnizt Strategisk Design as

www.gniztdesign.no

Trykk: PoliNor AS

www.polinor.no

Caritas Norges stab:Martha Rubiano Skretteberg

(generalsekretær)

Dag Albert Bårnes (administrasjons- og økonomileder)

Philip Amenuku, (kontormedarbeider)

Bernt Ivar Gulbrandsen (rådgiver innlandsarbeid)

Knut Andreas Lid (rådgiver utenlandsarbeid)

Siri Blaser (programkoordinator Latin-Amerika)

Aina Østreng (programkoordinator Afrika)

Kristian Jahren Øvretveit (kommunikasjonsrådgiver)

Hilde Øvreness (prosjektmedarbeider)

Caritas InfosenterBernt Ivar Gulbrandsen

(leder infosenteret)Edith Stylo

(informasjonsmedarbeider)Isabel Hillestad

(informasjonsmedarbeider)Jurgina Maciulyte

(informasjonsmedarbeider)

Caritas Norge – medlem avInnsamlingskontrollen

Caritas Norge er Den katolske kirkes

hjelpeorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet

det internasjonale Caritasnettverket

- Caritas Internationalis - som omfatter

165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er

virksom i over 200 land og territorier.

infoCaritas

for flere nyheter, se: www.caritas.no

I El Salvador, et av ver-dens mest voldelige land, har en tidligere gerilja-kommandant og en biskop fra den katolske kirken forhandlet frem en avtale med de kriminelle ung-domsgjengene ”maras”. Dette har ført til en betydelig nedgang i drapsstatistikkene. Avtalen som er inngått med lederne for gjengene Mara Salvatrucha 13 og Barrio 18 er historisk med tanke på resultatet og kan virke som et eksempel for andre land i regionen. Det kalkuleres med at 336 liv er spart siden prosessen kom i gang den 8.mars i år. Regjeringen har gitt sin støtte til prosessen, men

det gjenstår å se hvordan den vil følge opp avtalen.

Martha Rubiano Skrette-berg, generalsekretær i Caritas Norge, uttaler at gjengkriminaliteten er et sosialt og økonomisk problem. – Så lenge man ikke skaper muligheter for utdanning og arbeid for de unge, vil dette problemet vedvare. Det må jobbes både med preventive tiltak og rehabilitering parallelt, sier Skretteberg.

Caritas Norge har i samarbeid med Caritas El Salvador og Caritas Honduras nylig startet opp et pilotprosjekt for volds-bekjempelse i regionen. n

historisk mulighet for El Salvador

B-PostAbonnement

Returadresse:Caritas NorgePostboks 9277 Grønland0134 Oslo

B-Postabonnement

Returadresse:Caritas NorgePostboks 9277 Grønland0134 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Caritas Norgecaritas@caritas.nowww.caritas.noGavekonto: 8200.01.93433

Postboks 9277 Grønland0134 OsloTlf: 23 33 43 60

Bli med på å forandre verden – støtt Caritas Norge som fast giverVåre Faste Givere er svært viktige for Caritas. De gir oss stabile inntekter, slik at vi lettere kan planlegge og gjennomføre gode, langsiktige utviklingsprosjekter som kommer de fattigste til gode. Du kan også bli en slik viktig støttespiller for vårt arbeid. Med en Fast Giver mener vi en giver som har avtalt med oss å bidra med et fast beløp et visst antall ganger pr år. Hvor stort beløpet skal være, og hvor ofte det skal gis, bestemmer du selv. Rent praktisk gjennomføres Fast Giverordningen ved hjelp av AvtaleGiro. Dette er bankenes tjeneste for automatisk betaling av faste regninger og innbetalinger. AvtaleGiro er enkelt og rimelig – både for deg og for Caritas Norge. Prisene varierer fra bank til bank – hør med din bank hva AvtaleGiro koster. Gå inn på våre nettsider www.caritas.no for å registreredeg, eller kontakt oss på telefon 23334360 hvis du har spørsmål.

CaritasNorge