Cinemateket, katalog januar/februar 2013

CinEMATEKET 6 | 2012 1

cINEmATEKET1/2013PROGRAMKATAlOG nR. 93 JAnUAR/FEBRUAR 2013

70MM-FESTIVAL • ALFRED HITCHCOCK • BRUNO DUMONT • CRISTIAN MUNGIU • MASAHIRO KOBAYASHI •HUMAN RIGHTS, HUMAN WRONGS • APROPOS DOWNTON ABBEY

innhOld2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT

3 INNHOLDSOVERSIKT

5 HVA ER ET cINEmATEK?

6 måNEDENS FILm de siste filmene til david Cronenberg og Bruno dumont.

7 måNEDENS KLASSIKER hitchcocks A lady Vanishes og det underkjent storverket Heaven’s Gate.

8 70mm-FESTIVAL norges mest praktfulle filmfestival feirer 10-årsjubileum.

16 BRUNO DUmONT Kompromissløs og visjonær fransk regissør.

19 mUSIKKFOREDRAG Musikkprofessor og filmelsker Jon-Roar Bjørkvold om film, musikk og kvinner.

20 ALFRED HITcHcOcK Andre del av vår hitchcock-serie, denne gangen i sort-hvitt.

25 KALENDER Oversikt over alle visningene i programperioden.

29 FILmSALONGEN Per haddal inviterer til filmvisning og samtale.

S. 23 39 STEPS, THE Alfred hitchcockS. 33 4 MÅNEDER, 3 UKER OG 2 DAGER Cristian MungiuS. 48 A CLOCKWORK ORANGE Stanley KubrickS. 11 AIRPORT George SeatonS. 10 ANNA KARENINA Aleksandr ZarkhiS. 19 BAGDAD CAFÉ Percy AdlonS. 12 BARAKA Ron FrickeS. 49 BARBARA Christian PetzoldS. 36 BASHING Masahiro KobayashiS. 14 BATTLE OF THE BULGE Ken AnnakinS. 31 BEETLEJUICE Tim BurtonS. 33 BEYOND THE HILLS Cristian MungiuS. 50 BIRTH Jonathan GlazerS. 22 BLACKMAIL Alfred hitchcockS. 11 BOLSHOI-BALLETTEN 67 leonid lavrovsky & Aleksandr ShelenkovS. 38 BREAKFAST CLUB, THE John hughesS. 38 BRØDRENE LØVEHJERTE Olle hellbomS. 50 CINEMA JENIN Marcus VetterS. 48 CITIZEN KANE Orson WellesS. 13 CLEOPATRA Joseph l. MankiewiczS. 38 COFFEE & CIGARETTES Jim JarmuschS. 6 COSMOPOLIS david CronenbergS. 38 DEN UENDELIGE HISTORIEN Wolfgang PetersenS. 43 DESIGN & THINKING Tsai Mu-MingS. 48 DJANGO Sergio CorbucciS. 29 DON CAMILLOS LILLE VERDEN Julien duvivierS. 11 DR. ZHIVAGO david leanS. 43 EAMES: THE ARCHITECT AND THE PAINTER Jason Cohn & Bill JerseyS. 12 EARTHQUAKE Mark RobsonS. 38 EMIL OG GRISUNGEN Olle hellbomS. 39 ENTRE LOS HIELOS DE LAS ISLAS ORCADAS José Manuel MonetaS. 41 ET ROM MED UTSIKT James ivoryS. 42 FORNUFT OG FØLELSER Ang leeS. 38 GENERALEN Buster KeatonS. 42 GJENSYN MED BRIDESHEAD Julian JarroldS. 42 GLEDENS HUS Terrence daviesS. 41 GOSFORD PARK Robert AltmanS. 38 GRUFFALO 1 OG 2 diverse S. 33 GYLDNE TIDER Cristian Mungiu m.fl.S. 18 HADEWIJCH Bruno dumontS. 37 HARU’S JOURNEY Masahiro KobayashiS. 7 HEAVEN’S GATE Michael CiminoS. 41 HVEM ER EARNEST? Anthony AsquithS. 47 INDIA UNTOUCHED Stalin KurupS. 37 JAPAN’S TRAGEDY Masahiro KobayashiS. 14 JORDEN RUNDT PÅ 80 DAGER Michael AndersonS. 13 KING AND I, THE Walter langS. 38 KNUTSEN OG LUDVIGSEN Ola WingerS. 10 KRIG OG FRED Sergej BondarchukS. 7/23 LADY VANISHES, THE Alfred hitchcockS. 11 LAWRENCE OF ARABIA david leanS. 13 LE MANS lee h. KatzinS. 47 LEAVING FEAR BEHIND dhondup Wangchen & Golog JigmeS. 22 LODGER, THE Alfred hitchcockS. 36 MAN WALKING ON SNOW Masahiro KobayashiS. 22 MAN WHO KNEW TOO MUCH, THE Alfred hitchcockS. 18 L’HUMANITÉ Bruno dumontS. 48 MOT SØR laurent CantetS. 23 NOTORIOUS Alfred hitchcockS. 33 WEST Cristian MungiuS. 48 ON THE ROAD Walter SallesS. 18 OUTSIDE SATAN Bruno dumontS. 45 PATTERN RECOGNITION diverseS. 14 PIKENE FRA ROCHEFORT Jacques demyS. 9 PLAYTIME Jacques TatiS. 38 POLAREKSPRESSEN Robert ZemeckisS. 49 PSYCHEDELICA BLUES nils-Reinhart ChristensenS. 38 RAKKERUNGENE diverse S. 23 REBECCA Alfred hitchcockS. 36 REBIRTH, THE Masahiro KobayashiS. 38 RESERVOIR DOGS Quentin TarantinoS. 42 RESTEN AV DAGEN James ivoryS. 31 ROCKY HORROR PICTURE SHOW Jim SharmanS. 38 RONJA RØVERDATTER Tage danielssonS. 24 SHADOW OF A DOUBT Alfred hitchcockS. 29 SOFIE liv UllmannS. 12 SOUND OF MUSIC, THE Robert WiseS. 38 SPACE JAM Joe PytkaS. 24 SPELLBOUND Alfred hitchcockS. 30 STARSHIP TROOPERS Paul VerhoevenS. 38 STOMPA & CO. nils-Reinhart ChristensenS. 10 STORY OF THE FLAMING YEARS Julia SolntsevaS. 24 STRANGERS ON A TRAIN Alfred hitchcockS. 47 SUN BEHIND THE CLOUDS, THE Ritu Sarin & Tenzing SonamS. 38 SUPERPAPPA diverse S. 41 TE MED MUSSOLINI Franco ZeffirelliS. 44 THE DREAM THAT KICKS diverseS. 47 TIBET IN SONG ngawang ChoephelS. 38 TIL HUTTETUENES LAND Spike JonzeS. 38 TIL SISTE ÅNDEDRAG Jean-luc GodardS. 38 TOM OG JERRY diverseS. 50 TROLL I ESKE Overraskelse!S. 45 TWO YEARS AT SEA Ben RiversS. 37 WOMEN ON THE EGDE Masahiro KobayashiS. 49 ØDIPUS REX Pier Paolo PasoliniS. 14 ØRNEREDET Brian G. huttonS. 9 ÅRET GJENNOM BØRFJORD Morten Skallerud

side 10

30 AISTEHESIS – FILm OG FILOSOFI Filmvisning og foredrag.

31 ROcK NOIR Filmer for deg som liker retrokultur og rock ‘n’ roll.

32 cRISTIAN mUNGIU Vi viser alle spillefilmene til den rumenske regissørstjernen.

34 mASAHIRO KOBAYASHI Eksklusivt møte med en av de mest spennende filmskaperne i Japan akkurat nå.

38 BARNAS cINEmATEK / cINEmATEKET UNG Alltid noe for de små filmelskerne! / Månedlig tilbud til filminteressert ungdom.

39 STUmFILmKONSERTEN Opplev film med levende musikkakkompagnement ved vår faste husmusiker

Kjetil Schjander-larsen samt gjestespill av den anerkjente argentinske artisten

Anla Courtis.

40 ApROpOS DOWNTON ABBEY Filmene som lindrer savnet etter tv-serien “downton Abbey”.

43 ARKITEKTUR OG DESIGN på STORT LERRET Filmer med fokus på tema innen arkitektur og design.

44 THE DREAm THAT KIcKS Kurator Greg Pope presenterer månedlige program med kunstfilm og filmkunst.

46 HUmAN RIGHTS HUmAN WRONGS Cinemateket er ny samarbeidspartner for menneskerettighetsfestivalen human

Rights human Wrongs

48 pUBLIKUmS øNSKEFILmER En salig miks basert på deres ønsker.

49 SpESIALVISNING: BARBARA Filmvisning og debatt.

49 FILm OG pSYKOANALYSE Filmvisning og foredrag.

49 GOD SOm NY nyrestaurert norsk film.

50 SpESIALVISNING: cINEmA JENIN Forsmak på årets Arabiske Filmdager.

50 SpESIALVISNING: BIRTH Til minne om filmfotografen harris Savides.

50 TROLL I ESKE Cinematekets overraskelsesfilm.

51 INFORmASJON Praktisk informasjon og kontaktdetaljer.

side 20

side 40

side 31

4 CinEMATEKET 1 | 2013

arrangement og info

Tirsdag 5. februar kl. 20.00 kan du møte den japanske filmregissøren Masahiro Kobayashi. Han kommer til Cinemateket i forbindelse med visningen av sin ferskeste film – Japan’s Tragedy. Denne visningen vil være innledningen på en liten serie som omfatter seks sentrale titler fra hans stadig økende filmografi. For den som ikke er kjent med denne særegne og filmatisk dristige regissøren, er dette den beste anledningen til å sjekke ut noen av filmene hans.

BESØK AV MASAhiRO KOBAYAShi

Siden høsten 2008 har cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lilleham-mer, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø vist den samme filmen i digital kinoversjon 2K eller 4K torsdager kl. 18.00. Tiltaket har vært fi-nansiert av Film & Kino etter pålegg fra Kulturdepartementet. Ettersom som den økonomiske støtten dessverre faller bort fra og med 2013 blir det inntil videre slutt på Torsdagsfilmen, samt all cinematekdrift i Lil-lehammer og Stavanger. Siste visning blir Lawrence of Arabia torsdag 10. januar kl. 18.00, på 70mm her i Oslo og i 4K på de øvrige cinematekene rundt i landet.

TORSdAGSFilMEn

Det blir en heidundrende helaften 15. februar k. 19.00 når vi inviterer til en ny Rock Noir double bill, denne gangen med Beetlejuice og Rocky Horror Picture Show. Sistnevnte kultfenomen vises selvsagt på den op-timale måten, der publikum bidrar sammen med Brad, Janet og Dr. Frank-N-Furter! Sjekk nettsidene våre for deltagertips og regler.

ROCKY hORROR PÅ ROCK nOiR

EKSKlUSiVT MØTE MEd liV UllMAnnLiv Ullmann er fremdeles den eneste virkelig verdensberømte norske filmskuespilleren og i 1992 debuterte hun også som regissør med dra-maet Sofie. Tirsdag 22. januar kl. 19.00 viser Per Haddal denne filmen og får i den anledning besøk av Liv i Filmsalongen. Velkommen!


hva er et cinematek?

Det er like før de siste bitene faller på plass i programmet. Jan Eberholst Olsen har funnet frem flyere og annet promomateriale for de ni foregående festivalene og blar seg tilbake i tid. Første gang festivalen gikk av stabelen, var sommeren 2000, men historien begynte mange år før, den gang Jan Olsen 15 år gam-mel overvar en visning av Spartacus. Opp-levelsen av å se 70mm på stort lerret gjorde dypt inntrykk. Fire år senere fikk han seg jobb ved Norsk filminstitutt som kinomaskinist og registrerte to ting: at a) 70mm-filmer så godt som aldri ble vist ved Cinemateket, til tross for at b) Norsk filminstitutt satt på en stor samling 70mm-titler. Da han systematisk begynte å sjekke tilstanden på kopiene, oppdaget han at de fleste var i overraskende god stand. – En av grunnene til at disse filmene så sjelden ble vist på Cinemateket, var at dette ofte var bredt anlagte filmer, populære publi-kumssuksesser, som ikke passet inn i de fleste av seriene man kjørte på Cinemateket. Det

var heller ikke så mange steder man kunne få sett 70mm-film på denne tiden, med unntak en liten årlig festival i Bradford. Etter hvert vokste tanken om en dedikert 70mm-festival frem, forteller Olsen. Da tv virkelig begynte å få fotfeste på 1950-tallet, gikk det utover kinobesøket. Bransjen var nødt til å finne på noe som kunne lokke folk tilbake til kinosalene. Svaret ble blant annet bredfilmsformatet, som mu-liggjorde episke, spektakulære filmforestillin-ger, og 70mm-formatet var selveste kremen av kremen innen bredformatsfilm. Publikum likte det, og strømmet nok en gang til kino-ene, for å se storslåtte og fantastiske scenarier i ypperste kvalitet. Og da den første 70mm-festivalen gikk av stabelen på Cinemateket, traff også den et stort og sammensatt publikum. Siden den gang har interessen, både i innland og utland, bare økt. – Da vi startet var det knapt noen restau-rerte 70mm-titler å få tak i. Det at jeg har

70mm-festivalen feirer sin 10. utgave, og vi har pratet med mannen som står bak den: Teknisk sjef og Cinematekets egen 70mm-general; Jan Eberholst Olsen.

MANNEN SOM ELSKET 70MM

forhørt meg om bestemte titler, har vært med på å sette i gang restaureringsprosjekter. Vi har gravd dypere og dypere innover i arki-vene for å finne alt som er av 70mm, og fin-ner fremdeles nye ting. I dag, med den raske digitaliseringen, er festivalen viktigere enn noensinne. Her kan du få en spesielt auten-tisk opplevelse, se filmer slik de ble sett i sin samtid. Dette er kun mulig med analog film, forklarer Olsen. Og legger til: En god film blir bedre på 70mm, en skikkelig god film blir fantastisk!


Normalt blir en film bare vist en til tre ganger på Cinemateket. Vi vet at dette kan skape problemer og hodebry når tidspunktene kolliderer med andre planer og forpliktelser du måtte ha. Med konseptet «Måne-dens film» forsøker vi å gjøre noe med dette. Her viser v i utvalgte filmer gjentatte ganger over en lengre periode, slik at det blir lettere å finne et tidspunkt som passer. I januar viser vi Cosmopolis, den nyeste filmen til David Cronenberg, som ikke får øvrig kinodistribusjon i Norge. Cronenberg har med filmer som A History of Violence og Eastern Promises nådd nye høyder i en

COSMOPOLISCAnAdA/FRAnKRiKE/iTAliA/PORTUGAl 2012

REGi: dAVid CROnEnBERG

MEd: ROBERT PATTinSOn, JUliETTE BinOChE, PAUl GiAMATTi, SARAh GAdOn

EnGElSK TAlE, SVEnSK TEKST, dCP, FARGER, 1T 49Min

FRE 4. JAN KL. 18.30, SØN 6. JAN KL. 18.30, TIR 8. JAN KL. 18.30, ONS 9. JAN KL.

18.30, FRE 11. JAN KL. 20.30, TIR 15. JAN KL. 20.30, TOR 17. JAN KL. 18.30, FRE 18.

JAN KL. 21.00, SØN 20. JAN KL. 19.00, ONS 23. JAN KL. 21.00

Cosmopolis er basert på Don DeLillos roman med samme tittel fra 2003. Cronenbergs regi er svært tro mot romanens utgangspunkt. Re-plikkene er nesten klippet rett fra teksten. De viktige scenene i den hvite limoen er gjenskapt visuelt imponerende, et symbol på rikdom, men også en klaustrofobisk ramme, stengt inne som i en kiste. Hans faste fotograf Peter Suschitzsky er med på å gi filmen en utrolig gjen-nomført visuell ramme. Komponisten Howard Shore tilpasser seg ut-fordringene med mengden av dialog, og synthbidragene i samarbeid med Emily Haines (Metric) er meget bra. New York er i opprør, kapitalismens epoke nærmer seg slutten. Eric Packer, en gullgutt i høyfinans, hopper inn i en hvit limousin. Mens et besøk fra USAs president lammer Manhattan, har Eric Pac-ker en besettelse: å få en hårklipp hos sin frisør i den andre enden av byen. Etter hvert som dagen går, setter kaos inn, og han ser hjelpeløst på at hans imperium kollapser. Han er også sikker på at noen har planer om å drepe ham. Når? Hvor? Han er i ferd med å oppleve de mest avgjørende 24 timene av sitt liv. Det er blitt en svart komedie, en nesten hypnotisk reise mot en sterk slutt. OIFF

OUTSIDE SATANhORS SATAn

FRAnKRiKE 2011, REGi: BRUnO dUMOnT

MEd: dAVid dEWAElE, AlExAndRA lEMATRE, VAléRiE MESTdAGh

FRAnSK TAlE, nORSK TEKST, dCP, FARGER, 1T 50Min

FRE 1. FEB KL. 21.00, SØN 3. FEB KL. 18.30, TIR 5. FEB KL. 21.00, FRE 8. FEB KL.

21.00, SØN 10. FEB KL. 21.00, TIR 12. FEB KL. 20.30, ONS 13. FEB KL. 18.30, TOR 14.

FEB KL. 20.30, ONS 20. FEB KL. 18.30, FRE 22. FEB KL. 20.30

Outside Satan har alle kjennetegn for en film fra Bruno Dumont. Fil-men forteller om en hjemløs skikkelse som vandrer rundt i det nord-franske landskapet i nærheten av den engelske kanal. Han har kontakt med folk i de små landsbyene, som gir ham mat og tror på hans tilsy-nelatende mirakuløse evner. Mannen møter en ung jente på en gård som er blitt seksuelt misbrukt av sin stefar. Hun blir betatt av ham, men han avviser alle seksuelle tilnærmelser. Men han lar henne bli med på vandringen, og han løser et problem for henne som bare må løses. Dette er en film med sparsom dialog, men med et meget realistisk lydbilde. Bildene er storslåtte enten man er nær karakterene eller ser dem som figurer i et landskap. Motivene for den navnløse hovedka-rakteren er ikke alltid lett å forstå rasjonelt, for han oppfører seg som en stillfaren Messias-skikkelse i det ene øyeblikket, og som en iskald opprettholder av justis i et annet øyeblikk. Dumont forteller alltid om enkle mennesker som kan oppfattes som følelsesløse, men samtidig bærer på en inderlig menneskelighet som vibrerer i enkelte situasjoner. Outside Satan skildrer noe som ligger bortenfor kampen mellom godt og ondt, kanskje nærmere konflikten mellom tro og tvil. Kalle Løchen

usedvanlig sterk karriere, og selv om meningene om Cosmopolis er delte, mener vi det er svært spennende å se hva som er resultatet når en av de sterkeste nordamerikanske filmskaperne kaster seg over en roman av en av de sterkeste nordamerikanske forfatterne (Don LeLillo). Døm selv! I februar viser vi så den siste filmen til den kompromissløse franske re-gissøren Bruno Dumont, Outside Satan, som Variety beskrev som «madde-ning, pretentious, hypnotic and transcendent». Filmene til Bruno Dumont er visjonære, visuelle, sterke og intense, og ligner ikke helt på noe annet. Legg merke til at vi også har importert Dumonts Hadewijch (se side 18).

MÅNEDENS FILM


I serien «Månedens klassiker» viser vi spesielt utvalgte klassikere i en serie på fem visninger. Dette vil normalt være filmer som foreligger i restaurerte eller nye kopier, analoge eller digitale, som vi mener det er særskilt grunn til å få med seg. I forbindelse med den pågående Hitchcock-serien vår, har vi valgt ut The Lady Vanishes, som vi viser i en ny 35mm-kopi. Dette var Hitchocks siste britiske spionthriller, og en film som har tålt tidenes tann aldeles utmerket. «Fremdeles en rein fornøyelse,» som The Gu-ardian skrev da filmen ble relansert i 2008.

MÅNEDENS kLaSSIkEr

HEAVEN’S GATEUSA 1980/2012

REGi: MiChAEl CiMinO

MEd: KRiS KRiSTOFFERSEn, iSAnBEllE hUPPERT, ChRiSTOPhER WAlKEn

EnGElSK TAlE, UTEKSTET, dCP, FARGER, 3T 36Min

TOR 21. FEB KL. 19.00, FRE 22. FEB KL. 19.00, SØN 24. FEB KL. 19.00, TIR 26. FEB KL.

19.00, TOR 28. FEB KL. 18.30

Dersom du har hørt om Heaven’s Gate, men aldri sett filmen, er du ikke alene om det. Michael Ciminos prosjekt etter Hjortejegeren, er histo-rien om en varslet storfilm som knapt et menneske så. Ikke før nå. Over 30 år etter at den hadde premiere foreligger filmen i en ny digital versjon og verden kan endelig se Ciminos ambisiøse skildring av det unge Amerika og ikke minst, se den i et nytt lys. Mange mener de ser et mesterverk. Men la oss spole tilbake. Hva var det som skjedde? Historien om Heaven’s Gate er den typen du finner i filmhistoriebøkene under ka-pitlet «Flopper». Det er en sånn historie som begynner med Ciminos perfeksjonisme og visjoner, omskiftninger i United Artists og uerfarne produsenter, og som fortsetter med enorme budsjettoverskridelser. Da filmen endelig hadde premiere, hadde det allerede sirkulert så mange rykter at pressen med glede kastet seg over filmen og slaktet den. Et-ter en uke var det slutt. Filmen ble tatt av plakaten. United Artist gikk konkurs, og ingen ville høre mer om auteurfilmer i Hollywood. En for-kortet versjon ble sluppet året etter, men Heaven’s Gate forble offisielt en fiasko. The New Yorker har antydet at verden måtte modnes før de var i stand til å forstå filmens kvaliteter. Eller som Cimono selv sier: Først nå kan folk konsentrere seg om å se filmen. Og i februar får endelig du sjansen til å se dette overveldende vakre og episke verket.

THE LADY VANISHESEn KVinnE FORSVinnER

STORBRiTAnniA 1938, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: MARGARET lOCKWOOd, MiChAEl REdGRAVE, MAY WhiTTY

EnGElSK TAlE, UTEKSTET, 35MM, SORT-hViT, 1T 36Min

FRE 25. JAN KL. 18.30, SØN 27. JAN KL. 18.30, TIR 29. JAN KL. 20.45, ONS 30. JAN

KL. 18.30, TOR 31. JAN KL. 18.30

Alfred Hitchcock krydret ofte filmene sine med små, ondskapsfullt morsomme øyeblikk, men han ga sjelden sin makabre sans for humor så fritt spillerom som i The Lady Vanishes. Filmen er Hitchcock på sitt friskeste og letteste - en mysterie-komedie og et spioneventyr med enormt velskrevne dialoger og et manus som gnistrer av komisk opp-finnsomhet. Hitch tar oss fra det lette og romantiske til det ekstremt dystre og tilbake igjen, og han gjør det med underkommunisert britisk sjarm - subtilt, elskelig og en smule absurd. Like før avreise fra et feriested i en fiktiv balkansk stat ved navn Bandrika, blir Irish Henderson truffet i hodet av en takstein. En gam-mel dame hjelper henne inn på toget og de snakker litt sammen før Irish legger seg for å hvile. Når hun våkner igjen er den gamle damen forsvunnet, og Irish begynner å ane at noe mistenkelig har skjedd når hennes medpassasjerer påstår at den gamle damen aldri har vært til stede i vognen. The Lady Vanishes var Hitchcocks siste britiske spionthriller, og ses på som kulminasjonen av hans bedrifter i Storbritannia. Under inn-spillingen mottok han et telegram fra David O. Selznick, der studio-mogulen tibød ham jobb i Hollywood.

Den andre filmen gleder vi oss også til å vise. Det er få filmer i den amerikanske filmhistorien som er så skandaleomsuste og stigmati-serte som Michael Ciminos storslåtte, episke western-film Heaven’s Gate fra 1980. En spektakulær fiasko i sin tid, men en film som stadig flere tar opp til revurdering. Vi gleder oss til gjensynet med denne!


Tidenes 70mm-film, Lawrence of Arabia vises selvsagt, og Leans andre mesterverk, Dr. Zhivago, er alltid et høydepunkt under festivalen. Som vanlig importerer vi et knippe nyrestaurerte kopier fra USA. Cleopatra er filmen som holdt på å slå produksjonsselskapet konkurs, og et farge-sprakende eksempel på Hollywoods gigantomani og herlig underhold-ning med Elizabeth Taylor i storform. Og Maria Von Trapp er tilbake på 70mm i en av 60-tallets største filmsuksesser, The Sound of Music. Men 70mm var ikke bare forbeholdt Hollywood. I år retter vi blikket østover, og har valgt ut en håndfull russiske 70mm-filmer. Anna Karenina, Story of the Flaming Years og Bolshoi-Balletten 67 er filmer sjeldent sett siden de hadde premiere. Spesielt stolte er vi over å vise Sergej Bondartsjuks episke åtte timer lange mesterverk Krig og fred. Spesialvisningen med suppe servert midtveis er en unik sjanse til

å oppleve denne filmen på det store lerretet. Da vi startet festivalen tilbake i år 2000, var det på bakgrunn av et relativt neglisjert format, filmer som ikke passet inn i en tradisjonell cinematek-programmering og et mastodont-format som var avskrevet i alle land. En weekend i Bradford i Storbritannia hvor det ble børstet støv av disse klassikerne var inspirasjonskilden vår til å starte vår egen festival, samt arkivets rikholdige samling av sjeldne 70mm-kopier. Og publikum har skjønt sin besøkelsestid og vist at de vil se disse filmene i sitt originale format. Formatet har fått et lite comeback (The Master av P.T. Anderson ble vist i underkant av 20 kopier i USA i 2012), og aner-kjente visningssteder for klassisk film har viet formatet stor oppmerk-somhet. Berlinfestivalens retrospektiv i 2009 var viet 70mm, og Lincoln Center i New York har en tilsvarende serie som vår i julen 2012.

det er med stor glede og stolthet Cinemateket presenterer den tiende 70mm-festivalen. Årets utvalg av filmer er høydepunkter fra de

foregående ni festivalene, samt noen spektakulære titler vi aldri har presentert før.


PLAYTIME – RESTAURERT KOPiFRAnKRiKE 1967, REGi: JACQUES TATi

MEd: JACQUES TATi, BARBARA dEnnEK, JACQUElinE lECOMTE, VAléRiE CAMillE

FRAnSK TAlE, EnGElSK TEKST, MiCThEll 65MM, FARGER, 2T

FRE 4. JAN KL. 19.00, FRE 11. JAN KL. 18.00, TOR 17. JAN KL. 20.30

Den franske filmskaperen Jacques Tati tar med Playtime et vennligsinnet og humoristisk oppgjør med det moderne glass- og betongsamfunnet. Tatis lange og ulenkelige gjennomgangsfigur, Monsieur Hulot, forvil-ler seg inn i en hypermoderne skyskraper hvor fremmedgjøringen føles total takket være moderne teknikk og design. Tati skildrer Monsieur Hulots møte med den nye verden med en bemerkelsesverdig sans for fine detaljer og underfundige gags. Tati ønsket å spille inn Playtime på Charles de Gaulle-flyplassen utenfor Paris. Da dette av praktiske grunner ikke var gjennomførbart, valgte Tati å bygge en tilnærmet fullskala glass- og betongbydel, «Ta-tiville», til minste detalj. De enorme kostnadene dette medførte var en av grunnene til at filmen aldri innbragte noe overskudd. Tati valgte å benytte 70mm som opptaksformat takket være forma-tets evne til å gjengi små detaljer. Imidlertid opplevde han at proporsjone-ne på det vanlige 70mm-bildet var for rektangulært – for bredt – for hans formål, så ytterkantene ble innmaskert i kameraet! Opprinnelig ønsket han sågar at filmen bare skulle bli tillatt vist i 70mm, men på grunn av det relativt lave antall 70mm-kinoer i verden, måtte han oppgi dette kravet. Gå ikke glipp av Tatis absolutte mesterverk i dette uovertrufne formatet! På åpningsvisningen den 4. januar, viser vi Playtime sammen med Morten Skalleruds fantastiske kortfilm Året gjennom Børfjord og dokumentaren The Miracle of Todd AO.

04.01-17.01 70MM-FESTIVAL

The Sound of Music

Pikene fra Rochefort

Krig og fred

FORFilM ÅRET GJENNOM BØRFJORD – nY KOPiA YEAR AlOnG ThE ABAndOnEd ROAd, nORGE 1991, REGi: MORTEn SKAllERUd

MUSiKK: JAn GARBAREK, SUPER PAnAViSiOn 70MM, FARGER, 12Min

FRE 4. JAN KL. 19.00

Filmen er et portrett av et fraflyttet fiskevær i Finnmark, et sted med en utrolig personlighet og fantastisk natur. Ved hjelp av en spesielt utviklet teknikk «kjører» man den 2,5 km lange veien gjennom bygden i ett sammenhengende bilde, mens året går unna i 50.000-dobbel hastighet. En utrolig sterk filmopplevelse som er laget på og for 70mm.

Å se film på film i en kinosal har gått fra å være noe du kan opp-leve over hele verden, til å bli noe veldig eksklusivt. Alle kinosaler i Norge er nå digitalisert, og med få unntak kan de ikke lenger vise ana-log film. Digitale visninger av filmer som opprinnelig er laget analogt gjennom hele produksjons-prosessen ser helt annerledes ut enn når en film vises på sitt originale visningsformat. Dessverre kan ikke dagens teknologi reprodusere fargene og kontrasten til de analoge kopiene. Det vi ser i dag på en digital kopi er ikke det regissøren eller fotogra-fen så da filmen hadde premiere. Eller det regissøren så 30 år etter han lagde filmen, på en festival eller en retrospektiv serie. Er det fordi film generelt appellerer til et stort publikum, til en relativ lav billettpris, at man ikke opprettholder kvaliteten til det opp-rinnelige verket? Det er selvsagt enorme besparelser for filmprodu-sentene når de ikke lenger lager filmkopier, men til hvilken pris? Å se analoge filmkopier på kino er like viktig som å høre klassisk musikk på et konserthus eller å se malerier på et kunstmuseum. Vinylen var spådd en sikker død, men ble holdt i live av småskala-produsenter og artister som hørte forskjellen mellom lyd gjengitt digitalt og analogt. All analog film er nå blitt en sjeldenhet. Og sjeldenheter er van-skeligere å få tak i. Å få lånt kopier til spesialvisninger blir også van-skeligere. Kanskje om få år vil filmarkivene slutte å låne ut kopier til hverandre. 35mm blir en sjeldenhet å se på kino. 70mm har vært en sjeldenhet i 20 år allerede. Den tiende 70mm-festivalen kan være DIN sjanse til å se filmen på kino. Gå ikke glipp av den muligheten.

Jan Eberholst Olsen, kurator 10. 70mm-festivalen


ANNA KARENINASOVJETUniOnEn 1968, REGi: AlExAndER ZhARKi

MEd: TATJAnA SAMOJlOVA, VASSiliJ lAnOVOi, niKOlAi GRiTSEnKO

RUSSiSK TAlE, nORSK TEKST, SOVSCOPE 70, 70MM, FARGER, 2T13Min,

SØN 6. JAN KL. 12.00, TIR 15. JAN KL. 18.15

Med sans for atmosfære har man her gjenskapt tsartidens overklasse-miljø, og med treffsikkerhet er de rådende konvensjonene og hykleriet beskrevet. Regissøren overbeviser oss om at Anna er sterk nok til å ofre alt for sin altoppslukende kjærlighet til den unge offiseren – ektemann, barn, hjem, posisjon og omgangskrets. Tatjana Samojlova har et rikt og nyansert spill. Nikolai Gritsenko får fint fram den bedratte ekteman-nens følelser – fortvilelse, skuffelse, depresjon og den nedverdigende sjalusi. Regissøren lykkes også i å framstille offiseren som Anna blir så oppslukt av på en fin og sympatisk måte. Fotograferingen er eksepsjonelt godt gjennomført og det stadig vandrende (men stødige) kameraet bidrar med en ekstra dimensjon. En meget sjelden sjanse til å se denne filmen.

STORY OF THE FLAMING YEARSPOVESTi PlAMEnniKh lET, SOVJETUniOnEn 1959/61

REGi: JUliA SOlnZEWA

MEd: BORiS AndREJEV, AnTOninA BOGdAnOVA, ZinAidA KiRiEnKO

RUSSiSK TAlE, dAnSK TEKST, SOVSCOPE 70, 70MM, FARGER, 1T 31Min

SØN 13. JAN KL. 13.00, TIR 15. JAN KL. 21.00

Denne sterke krigsfilmen vant prisen for beste regi i Cannes i 1961. Den er en overveldende hyllest til overlevelsesviljen blant soldater og sivile under andre verdenskrig. Manuset var skrevet av Aleksandr Dovzjenko som døde før inn-spillingen. Hans enke Julia Solnzewa regisserte, og filmen kan også sees som en hyllest til forholdet deres, med klare tegn på den lyriske stemningen som kjennetegnet Dovzjenkos filmer. Dette var den første russiske 70mm-filmen som ble lansert inter-nasjonalt, og den vakte stor oppsikt. De russiske kameraene var mye mindre enn de vestlige, og muliggjorde blant annet håndholdt kamera. Den dynamiske kamerabruken ble da også belønnet med en teknisk spesialpris fra juryen i Cannes. Benytt sjansen til å se denne sjeldne filmen i all sin prakt!

KRIG OG FREDVOJnA i MiR

SOVJETUniOnEn 1966-67, REGi: SERGEJ BOndARSJUK

MEd: lUdMilA SAVElJEVA, SERGEJ BOndARSJUK, ViATSJESlAV TiKhOnOV, AnASTASiJA VERTin-

SKAJA, VASilY lAnOVOi, iRinA SKOBOTSEVA

RUSSiSK TAlE, nORSK TEKST, SOVSCOPE 70, 70MM, FARGER, CA. 8 TiMER inKlUdERT PAUSER OG

MATSERVERinG

LØR 12. JAN KL. 12.00. NB! BILLETTPRIS 150,- INKL SUPPE.

I 1956 gjorde King Vidor sin (svært forkortede) versjon av Tolstojs monumentale verk «Krig og fred». Filmen ble en stor suksess verden over, og bare i Sovjetunionen ble den sett av mer enn 31 millioner men-nesker. At en amerikansk produksjon av dette russiske nasjonaleposet skulle bli så populær, ble ikke spesielt godt mottatt i Sovjetunionens indre kretser og en plan ble lagt for å gjøre en egen versjon. I et åpent brev til det sovjetiske folket gikk man ut og ba om hjelp til å gjøre dette til den endelige filmatiseringen. Responsen var enorm, man fylte store haller med arvegods som folk fra hele Sovjet sendte inn. Sammen med fri tilgang til samlingene i 40 museer, er det ikke overraskende at filmen ser autentisk ut – de fleste rekvisittene er originaler. Etter et intrigespill verdig en film av dette formatet gikk regioppgaven til den relativt unge Sergej Bondarsjuk. Veletablert som skuespiller, men med bare En manns skjebne bak seg som regissør. Til gjengjeld hadde han fått hovedprisen ved den aller første internasjonale filmfestival i Moskva for denne filmen. Enormt mye ble investert for å gjøre dette til en uforglemmelig filmopplevelse. Hvilken annen film kan skilte med over 1000 set-desig-nere, 120 000 statister, 400 000 liter parafin brent opp i en enkeltscene, seks års innspillingstid og kanskje tidenes høyeste budsjett? (Noen av tallene er svært omstridte, både på det endelige budsjettet og antallet rødegardister det militære avga som statister.) Den ble filmet i 70mm og er så detaljfokusert at selv de forskjellige armeene marsjerer i histo-risk korrekt takt (120 skritt i minuttet for de franske, mens de russiske holder 75). Selv i sin originale lengde på nesten åtte og en halv time måtte man korte ned i forhold til boken, mange av Tolstojs essay-lignende passasjer ble borte, sammen med en del mindre handlingstråder. Li-kevel er den episk nok, med sine mange hundre innspillingssteder (de fleste slagscener utspilles der de virkelig skjedde), en visuell stil hvor hvert bilde er en ren nytelse, et enormt persongalleri og sine mange handlingstråder. Da russerne skulle restaurere filmen på 80-tallet viste det seg at 70mm-materialet var ødelagt, så man brukte 35mm-versjonen som var skutt i 4:3 som utgangspunkt for alle utgitte videoer og DVDer. Vi viser en norsktekstet 70mm-kopi i meget fin stand, noe som gjør dette til en helt enestående mulighet til å se Krig og fred slik den opprinnelig var ment å sees. Filmen er delt inn i fire deler og vi vil ta en pause mel-lom hver del. I pause to blir det servert suppe!

70MM-FESTIVAL 04.01-17.01


BOLSHOI-BALLETTEN 67SEKRET USPEhA

SOVJETUniOnEn 1965

REGi: lEOnid lAVROVSKiJ, AlEKSAndR ShElEnKOV

MEd: JEKATERinA MAKSiMOVA, nATAlJA BESSMERTnOVA, MiKhAil lAVROVSKi

RUSSiSK TAlE, nORSK TEKST, SOVSCOPE 70, 70MM, FARGER, 1T 17Min

MAN 7. JAN KL. 18.00, ONS 16. JAN KL. 18.00

Bolshoi-balletten er en av Russlands viktigste kulturinstitusjoner, og når man i 1965 skulle dokumentere den på film, gjorde man to in-teressante valg. For det første gikk man for det ypperste (og dyreste) alternativet når det gjaldt medium, og for det andre ønsket man ikke å lage en tradisjonell dokumentar. Resultatet ble en fantastisk drøm-mende reise gjennom denne institusjonen, både foran og bak scenen, bundet sammen av noen av de mest spektakulære bilder av klassisk ballett noen gang festet til film. Her er anledning til å se legendariske utøvere på høyden av sin karriere i Bolshois fargerike og dramatiske oppsetninger av «Bolero», «Paganini», «Svanesjøen» og mange flere.

LAWRENCE OF ARABIASTORBRiTAnniA 1962, REGi: dAVid lEAn

MEd: PETER O’TOOlE, OMAR ShARiF, AlEC GUinnESS, AnThOnY QUinn

EnGElSK TAlE, UTEKSTET, SUPER PAnAViSiOn 70, 70MM, FARGER, 3T 47Min

LØR 5. JAN KL. 19.30, ONS 16. JAN KL. 19.30

Etter at Thomas Edward Lawrence omkom i en motorsykkelulykke i 1935, begynte mytene om ham å spinne for alvor. Engelskmannen som hadde ledet det arabiske opprøret mot tyrkerne under første ver-denskrig, ble en av sin samtids største legender og et mysterium for historikerne. Man løser ikke nødvendigvis gåten Lawrence ved å lese hans egen beretning i «Seven Pillars of Wisdom». Boken etterlater seg et motsetningsfylt bilde av Lawrence: Humanist og kriger, filosof og eventyrer, sadist og medmenneske, narsissist og altruist. Resultatet ble en monumental, episk blockbuster, et ørkeneventyr som verken publikum eller kritikere hadde sett maken til. Filmen fikk sju Oscar, og tvang en samlet verdenspresse til å børste støv av superla-tivene.

AIRPORTlUFThAVn, USA 1970, REGi: GEORGE SEATOn

MEd: BURT lAnCASTER, dEAn MARTin, JEAn SEBERG

EnGElSK TAlE, SVEnSK TEKST, TOdd-AO, 70MM, FARGER, 2T16Min

ONS 9. JAN KL. 18.00

Den verste vinterstormen på 30 år slår til på flyplassen Lincoln. Fly-plassens sjef sliter for å holde det hele i drift. Et jetfly sitter håpløst fast og blokkerer en hel rullebane. I et siste forsøk på å få rikket på flyet, til-kaller han Joe Patroni, den rappkjeftede sjefen for TWA (Trans World Airlines). Samme natt har det tippet helt over for en gal psykopat som bestemmer seg for å fly til Roma med en bombe og la kona sitte igjen med forsikringspengene... Katastrofefilmen Airport ble en stor suksess, og flere filmer i sam-me genre fulgte i kjølvannet av den, blant annet The Poseidon Adventure fra 1972 og The Towering Inferno fra 1975. Få meg deg denne stjerne-spekkete og actionfylte storproduksjonen!


DOKTOR ZHIVAGOUSA 1965, REGi: dAVid lEAn

MEd: OMAR ShARiF, JUliE ChRiSTiE, GERAldinE ChAPlin

EnGElSK TAlE, nORSK TEKST, PAnAViSiOn, 70MM, FARGER, 3T 21Min

SØN 13. JAN KL. 20.30

Doktor Zhivago var David Leans etterfølger til gigantsuksessen Lawrence of Arabia. Igjen viste Lean sitt talent for episke filmfortellin-ger, og filmen ble raskt en av tidenes store kassasuksesser. David Lean utnytter sitt talent for romanse og storslagenhet til fulle, og Doktor Zhi-vago er en film som inneholder alt. Den har kjærlighet, sjalusi, drama, action og storslåtthet – historien er som laget for 70mm-formatet. Filmen er basert på en roman av Boris Pasternak, og handler om Jurij Zhivagos opplevelser i Russlands revolusjonære periode, og om dragkampen mellom ham, hans kone og hans elskerinne. Doktor Zhivago fikk stor oppmerksomhet hos kritikere og publi-kum, og den ble nominert til hele ti Oscarstatuetter, inkludert for beste film og beste regissør. Robert Bolts manus og Maurice Jarres roman-tiske musikk ble begge Oscarvinnere.


SOUND OF MUSIC – RESTAURERT KOPiUSA 1965, REGi: ROBERT WiESE

MEd: JUliE AndREWS, ChRiSTOPhER PlUMMER, RiChARd hAYdn

EnGElSK TAlE, UTEKSTET, TOdd-AO, 70MM, FARGER, 2T 56Min

SØN 6. JAN KL. 17.30, SØN 13. JAN KL. 15.00

Ved siden av historiske epos ble 70mm hyppig brukt til musikaler. Filmformatets overlegne stereofoniske lydkvalitet er utvilsomt en av grunnene til dette, men minst like viktig var det at formatet med sin størrelse og sine proporsjoner var i stand til å gjengi sceneopptrinn av den typen man ellers bare kunne oppleve på Broadway. Den femdoble Oscarvinneren The Sound of Music handler om fa-milien von Trapp, bosatt i de østerrikske alpene. Kaptein von Trapp er enkemann og far til sju rakkerunger som har slitt ut den ene guvernan-ten etter den andre. Nå står Maria for tur. Hun møter barna med åpne armer, og lar dem utfolde seg på en måte som de tidligere ikke har fått lov til. Etter hvert oppstår det søt musikk mellom Maria og Kaptein von Trapp. Og på toppen av det hele starter andre verdenskrig.

BARAKAUSA 1993, REGi: ROn FRiCKE

MUSiKK: MiChAEl STERnS, dEAd CAn dAnCE, SOMEi SATOh, ThE hARMOniC ChOiR

UTEn TAlE, UTEKSTET, SUPER PAnAViSOn 70, 70MM, FARGER, 1T 36Min

TIR 8. JAN KL. 18.00, MAN 14. JAN KL. 18.00

«Baraka», et eldgammelt ord med avarter i en rekke språk, kan en-klest oversettes med velsignelse, eller som den livsessensen all utvik-ling springer ut fra. Filosofen Joseph Cambell oppfordret i «Mytenes Makt» historikerne til å fortelle «den eneste myte verdt å tenke», nem-lig historien om vår planet og hvordan menneskene har samhandlet med den. Han forlangte at historien måtte fortelles med «fornuftens øye», hevet over nasjonaliteter, religion og språkbarrierer. Ron Fricke tok utfordringen fra Cambell personlig og laget en episk filmfortelling som uten ord, men gjennom bilder, lyd og musikk formidlet budskapet direkte til publikums hjerte og hjerne. 24 for-skjellige land på seks kontinenter ble besøkt i løpet av 14 måneder, og Fricke lyktes i å fange både det praktfulle og grusomme, triumfene og katastrofene som natur og menneske har brakt til en liten planet kalt Jorden.

SPESiAlViSninG: EARTHQUAKE – I SENSURROUNDJORdSKJElVET

USA 1974, REGi: MARK ROBSOn

MEd: ChARlTOn hESTOn, AVA GARdnER, GEORGE KEnnEdY, lORnE GREEnE

EnGElSK TAlE, SVEnSK TEKST, PAnAViSiOn, 70MM, FARGER, 2T3Min

TOR 10. JAN KL. 21.00

Los Angeles er en perfekt setting for en katastrofefilm om jordskjelv. Vi møter byboere fra ulike lag av befolkningen og følger dem i flere små hverdagsdramatiske episoder, men hovedfokuset er likevel jord-skjelvene som rammer englenes by og deres katastrofale følger. Charlton Heston og Ava Gardner spiller to av de viktigste karak-terene, men her finner du også en rekke andre kjente fjes i de øvrige rollene, deriblant Walter Matthau og Victoria Principal. Den voldsomme dypbasslyden, Sensurround, ble installert på man-ge kinoer over hele verden til denne filmen, og publikum ikke bare hørte, men også kjente lyden på kroppen. Til denne helt spesielle visningen, installerer vi Sensurround-sys-temet for én kveld, slik som på premieren i 1974. Lydbølgene var den gang så kraftige at kuppelen på Colosseum fikk en revne! Lyddesignet i filmen vant da også en velfortjent Oscar i 1975. Gå ikke glipp av denne unike muligheten!



CLEOPATRA – RESTAURERT KOPiUSA 1963

REGi: JOSEPh l. MAnKiEWiCZ, ROUBEn MAMOUliAn & dARRYl F. ZAnUCK

MEd: EliZABETh TAYlOR, RiChARd BURTOn, REx hARRiSOn, PAMElA BROWn

EnGElSK TAlE, UTEKSTET, TOdd-AO, 70MM, FARGER, 4T 3Min

MAN 7. JAN KL. 20.00, FRE 11. JAN KL. 20.15

Storfilmen Cleopatra er notorisk berømt som en av historiens dyreste filmer – kostymene til Elizabeth Taylor kostet alene nesten $200.000 – og filmen som truet med å knekke filmselskapet 20th Century Fox. Innspillingen var turbulent; blant annet ble Elizabeth Taylor syk, og hele produksjonen måtte flyttes fra Storbritannia til Italia da det viste seg at Taylor ikke tålte det britiske klimaet. Det var også en lang rekke utskiftninger både foran og bak kamera – både Richard Burton og Rex Harrison kom først inn i bildet etter at Stephen Boyd og Peter Finch, som opprinnelig hadde rollene, måtte forlate produksjonen på grunn av andre forpliktelser. Filmen er delt inn i to deler; den første tar for seg forholdet mel-lom Cleopatra (Elizabeth Taylor) og Julius Caesar (Rex Harrison), og den andre handler om forholdet mellom Cleopatra og Marc Antony (Richard Burton). Dette er en sjelden sjanse til å se et av Hollywoods mest omstridte storverk på stort lerret.

LE MANSUSA 1971, REGi: lEE h. KATZin

MEd: STEVE MCQUEEn, SiEGFRiEd RAUCh, ElGA AndERSEn

EnGElSK TAlE, SVEnSK TEKST, PAnAViSiOn, 70MM, FARGER, 1T 48Min

TOR 10. JAN KL. 18.00, LØR 12. JAN KL. 21.00

Det er antagelig veldig spesielt at en spillefilm ikke har noe manus i det hele tatt – ikke en gang et utkast – to måneder inn i produksjonen! Ikke en gang en kvinnelig hovedrolle var besatt, Le Mans skulle rett og slett handle om et billøp. Steve McQueen var besatt av racerbiler, og det var derfor han valgte å spille i denne filmen på høyden av sin karriere i 1971. McQueen var meget opptatt av kredibilitet innad i racingsportens verden, så både sjåfører og bilder er ekte vare, og overgår selv Frankenheimers Grand Prix. Le Mans gir deg helt enkelt følelsen av at du selv er med på det legendariske billøpet. Filmen har i årene etter premieren fått kultstatus og regnes av seriøse bilsportentusiaster som den beste i sin sjanger.

THE KING AND IKOnGEn OG JEG, USA 1956, REGi: WAlTER lAnG

MEd: dEBORAh KERR, YUl BRYnnER, RiTA MOREnO, MARTin BEnSOn

EnGElSK TAlE, SVEnSK TEKST, CinEMASCOPE 55, 70MM, FARGER, 2T 13Min

ONS 9. JAN KL. 20.30

Etter ektemannens død flytter den engelske lærerinnen Anna til Siam sammen med sin sønn Louis. Her skal hun undervise kongens barn. Dette er ikke verdens enkleste oppgave – særlig fordi kongen er en svært steil mann. Når hun ikke får huset hun er lovet i kontrakten, truer hun med å dra tilbake til England. Anna klarer imidlertid ikke å forlate kongens skjønne barn, som hun forguder. Anna oppdager raskt at de siamesiske skikkene er svært forskjellige fra de engelske, og dette bringer henne ofte i konflikt med kongen. Men etter en tid trives de to mye bedre i hverandres selskap, og forelsker seg sågar i hverandre. Filmen vant hele syv Oscars i 1957. Filmen ble originalt skutt på opptaksformatet CinemaScope 55, og vi viser den i en meget sjelden 70mm-kopi.


PIKENE FRA ROCHEFORTlES dEMOiSEllES dE ROChEFORT

FRAnKRiKE 1967, REGi: JACQUES dEMY

MEd: CAThERinE dEnEUVE, FRAnçOiSE dORléAC, GEORGE ChAKiRiS, GEnE KEllY, MiChEl PiCCOli

FRAnSK TAlE, SVEnSK TEKST, FRAnSCOPE, 70MM, FARGER, 2T 6Min

SØN 6. JAN KL. 15.00, SØN 13. JAN KL. 18.15

Jacques Demy fikk med seg samarbeidspartnerne fra Paraplyene i Cher-bourg, Michel Legrand og Bernard Evein, for å lage enda en musikal i samme ånd. Resultatet ble en magisk og gledessmittende musikalsk komedie som inkluderer tolv sanger og fem balletter. Catherine De-neuve og Françoise Dorléac (søstre også i virkeligheten, om ikke tvil-linger) spiller de vakre, 25 år gamle pikene og tvillingsøstrene Garnier som venter på den store kjærligheten. Demy sa selv om filmen at han ønsket «å fange den lykken som ut-stråles av friske, sunne, levende og glade mennesker.» Den overstrøm-mende mottagelsen filmen fikk i pressen, tyder på at Demy lyktes med det. Avisen France-Soir kalte musikalen «en fest for øynene og for hjertet.»

ØRNEREDETWhERE EAGlES dARE

USA 1969, REGi: BRiAn G. hUTTOn

MEd: RiChARd BURTOn, ClinT EASTWOOd, MARY URE, MiChAEl hORdERn

EnGElSK TAlE, nORSK TEKST, PAnAViSiOn, 70MM, FARGER, 2T 38Min

LØR 5. JAN KL. 16.30

Under siste halvdel av 2. verdenskrig slippes en gruppe topptrente alli-erte agenter utover de bayerske alper. Ledet av major Mith og løytnant Schaffer fra henholdsvis British Intelligence og American Ranger Di-vision, har den syv manns store gruppen i oppdrag å befri U.S. General George Carnaby. Carnaby er koordinator for de allierte styrkenes plan-lagte invasjon av det tysk-okkuperte Europa, og han bør følgelig befris før han plaprer for mye om dette til nazistene. Problemet er bare at han holdes fanget i Schloss Adler (Ørneredet), som er en uinntagelig borg på toppen av et fjell. Dette er en skikkelig røverhistorie, og regissør Brian G. Hutton spa-rer verken på krutt eller kanoner. Historien er kanskje ikke like realistisk hele tiden, men til gjengjeld er den spennende fra første til siste bilde.

BATTLE OF THE BULGEARdEnnERSlAGET

USA 1965, REGi: KEn AnnAKin

MEd: hEnRY FOndA, ROBERT ShAW, ROBERT RYAn

EnGElSK TAlE, SVEnSK TEKST, UlTRA PAnAViSiOn 70, 70MM, FARGER, 2T 47Min

TIR 8. JAN KL. 20.00, MAN 14. JAN KL. 20.00

I desember 1944 tror mange allierte at de nazistiske styrkene står på randen av et sammenbrudd. Oberst Løytnant Kiley deler ikke denne oppfatning. De belgiske skogene rundt Ardennerne virker som en slags spøkelsesfront. Til liten nytte prøver Kiley å overbevise sine overord-nede om at tyskerne planlegger et overraskelsesangrep. Den tyske ge-neralen Hessler får i oppdrag av general Kohler å lede angrepet mot engelskmennene. Det som imponerer mest med Battle of the Bulge er de ekstremt realistiske kampscenene. Skutt på location på vinteren i den nordlige delen av Spania, får regissør Ken Annakin virkelig fram krigens gru-somheter. Filmen er spekket med gode rolleprestasjoner, og er en un-derholdende, spennende og velfortalt krigsfilm.

JORDEN RUNDT PÅ 80 DAGERAROUnd ThE WORld in EiGhTY dAYS

USA 1956, REGi: MiChAEl AndERSOn

MEd: dAVid niVEn, ROBERT nEWTOn, ShiRlEY MAClAinE, ChARlES BOYER

EnGElSK TAlE, nORSK TEKST, TOdd-AO 30f.p.s.,70MM, FARGER, 2T 58Min

LØR 5. JAN KL. 13.00

Phileas Fogg vedder hele formuen sin på at det er mulig for en person å reise jordkloden rundt på åtti dager og setter av sted med butleren sin. Dramatikken øker når Fogg plutselig har en detektiv i hælene. Eng-lands bank er nemlig ranet, og noen har koblet det til Foggs avreise. Jorden rundt på 80 dager står mer i produsent Michael Todds tegn enn regissøren. Todd satset alt han eide på denne produksjonen og det verserer mange historier og anekdoter om Todds ulike anstrengelser for å lure lokale myndigheter i forbindelse med opptak de forskjellige stedene, samt måten han overtalte over 40 betydelige filmstjerner til å opptre i cameo-roller (hold øynene åpne!). Filmen ble en betydelig suksess i 1956 og høstet Oscarer for beste film, adaptasjon, foto, klipp og musikk, samt nominasjon i flere andre kategorier.





freDag 4. januar 19.00 Åpningsfilm: PLAYTIME – restaurert Forfilm: Året gjennom Børfjord Forfilm: The Miracle of Todd-AO lørDag 5. januar 13.00 JORDEN RUNDT PÅ 80 DAGER16.30 ØRNEREDET 19.30 LAWRENCE OF ARABIA sønDag 6. januar12.00 ANNA KARENINA 15.00 PIKENE FRA ROCHEFORT17.30 THE SOUND OF MUSIC – restaurert manDag 7. januar18.00 BOLSHOI-BALLETTEN 6720.00 CLEOPATRA – restaurert tirsDag 8. januar18.00 BARAKA 20.00 BATTLE OF THE BULGE onsDag 9. januar18.00 AIRPORT20.30 THE KING AND I torsDag 10. januar18.00 LE MANS21.00 EARTHQUAKE – i SENSURROUND freDag 11. januar18.00 PLAYTIME – restaurert 20.15 CLEOPATRA – restaurert lørDag 12. januar12.00 KRIG OG FRED inkl. servering21.00 LE MANS sønDag 13. januar13.00 THE STORY OF THE FLAMING YEARS 15.00 THE SOUND OF MUSIC – restaurert18.15 PIKENE FRA ROCHEFORT 20.30 DR. ZHIVAGO manDag 14. januar18.00 BARAKA20.00 BATTLE OF THE BULGE tirsDag 15. januar 18.15 ANNA KARENINA21.00 THE STORY OF THE FLAMING YEARS onsDag 16. januar 18.00 BOLSHOI-BALLETTEN 6719.30 LAWRENCE OF ARABIA torsDag 17. januar20.30 PLAYTIME – restaurert

Airport

Cleopatra

Krig og fred

Bolshoi balletten 67

Baraka


Mange vil si at Bruno Dumont tilhører den smale poetiske kunstfil-men, og han er blitt sammenlignet med både franske Robert Bresson og italienske Michelangelo Antonioni. Referansene til disse klassiske filmkunstnerne gir positive signaler i form av at Dumont har en egen stil i sine filmer, men på den annen side blir han til tider møtt med liten forståelse for hva han faktisk forsøker å fortelle med sine fortet-tede framstillinger av mennesker og menneskelighet. Bruno Dumont fikk aldri plass på de franske filmskolene han søk-te til, og han har derfor i intervjuer lagt vekt på at han er selvlært. Og hans filmforståelse kommer både fra hans bakgrunn som filosofilærer og hans aktive produksjon av informasjonsfilmer om f.eks landbruks-maskiner eller byggingen av motorveier.

Den menneskelige eksistensBruno Dumont kommer fra en liten by i Nord-Frankrike, og det er i disse områdene hans filmer utspiller seg, med unntak av Twentynine Palms, som foregår i USA. Det finnes ikke noe naturlig billedskjønt over denne regionen. Det er stort sett flatt, industrien legger sitt sterke slør over landskapet, det er stor arbeidsløshet, og i de små landsbyene er befolkningen vel kjent med hverandres gode og dårlige sider. Et godt utgangspunkt for sosialrealisme på film, men Bruno Dumont tar steget mye lenger i sin framstilling av hverdagsmennesker i hver-dagsmiljøer. Gjennom sine hovedpersoner trekker han inn mytiske, filosofiske og reelle sider ved den menneskelige eksistens. Med debutfilmen Jesu liv startet kontroversene rundt Dumont selvfølgelig med filmens tittel. Det var ikke lett for troende kristne å

BRUnO dUMOnT

SKJØNNHET I DET ENKLEFranske Bruno dumont har vært en grensesprengende og kompromissløs filmskaper siden debuten

Jesu liv i 1997. Med kompromissløsheten kommer også kontroversene, og det er veldig sjelden stille når dumont har premiere på en ny film.


se sin helgen blant de halvsløve ungdommene som er uten arbeid, som henter sosialstønad, og som kjører rastløst rundt på sine små bråkete motorsykler. Og innimellom ligger de med hverandre. Og der la Du-mont mer ved på bålet av kontroverser, ikke minst i Norge, der en stor diskusjon ble iverksatt i det øyeblikket Statens Filmtilsyn bestemte at en samleiescene med organer i bevegelse kunne forsvares ut ifra kunstneriske hensyn. Man kan trygt påstå at Dumont fikk ufortjent mye oppmerksomhet, uten at noen ville ta opp de problemstillinger som filmene hans egentlig handler om.

Provoserende eller annerledesDa Dumonts andre film L’humanité konkurrerte i Cannes i 1999 og ble belønnet med juryens spesialpris, samt at den kvinnelige hovedrolleinne- haveren Séverine Canelee fikk skuespillerprisen, vakte det reaksjoner blant så vel renommerte filmfolk som internasjonale filmkritikere. At en amatør skulle få skuespillerprisen ble et stort diskusjonsemne, og at en tre timer lang film om en enfoldig og uttrykksløs politimann som ikke klarer å løse saken sin skulle belønnes, var en provokasjon. Man kan si at L’humanité ble vurdert som en thriller fordi hovedpersonen jobber i politiet, men nok en gang ble filmen misforstått ved sin pre-miere, og av mange kritikere evaluert på nytt som et mesterverk flere måneder senere. Under Cannes-festivalen i 2006 presenterte Dumont Flandres og ble nok en gang belønnet med juryens spesialpris. Filmen inneholdt scener fra en ikke-definert krig langt borte, og for mange var dette en «ussel krigsfilm» og til de grader forvirrende. Men Dumont hadde ikke laget en krigsfilm, det var nok en gang en historie om et men-neske, en bonde på landet som ut fra magre eksistensvilkår hjemme søker nye muligheter langt borte. Hadewijch (2009) forteller historien om den unge jenta Céline som har gått i katolsk kloster, men som blir kastet ut av nonneuni-verset og sendt ut i virkeligheten på grunn av flere episoder av usøm-melig opptreden. Hennes nye møte med «verden» skal bli hennes test overfor Gud. I Paris’ gater møter hun den unge muslimske gutten Yas-sine, og senere hans eldre bror som leder hemmelige religiøse møter. I Outside Satan (2011) er det en navnløs vandrer i Nord-Frankrike som tar med seg ei ung jente på et ubestemt korstog, eller er det en flukt?

HumanitetMennesket står helt sentralt i Dumonts univers, både den ytre tegnin-gen av hovedkarakterene, og de dilemmaer som plager menneskene. Dumont er en utpreget humanist i sin framstilling av mennesker. Det kan være vanskelig å kalle dem for helter, men slik de framstilles er de ikke bare objekter for handlingen, men også tydelige subjekter for Dumonts vilje og evne til å nærme seg deres følelsesliv, uavhengig av hvor ubehagelig det måtte være. Freddy i Jesu liv, Pharaon i L’humanité og Demester i Flandres er helt vanlige mennesker, og helt uvanlige møter i filmsammenheng. Man skal se godt på disse menneskene, for deres roller og deres engasjement i livet kommer tydelig fram i re-lasjonene til andre mennesker og miljøet rundt. Dumont legger alt sitt fokus i sine hovedpersoner, sine ensomme helter, som søker etter en slags skjønnhet, en slags mening, en slags forbindelse, i det enkle livet. Det er sjelelige individer i all enkelhet. Som i en Bresson-film er de tilnærmet uttrykksløse, men innvendig buldrer det av en form for lidenskap og lengsel etter noe. Dumonts slitne helter er helt vanlige mennesker som ikke snakker mye, men som uttrykker seg emosjo-

nelt gjennom sin fysiske tilstedeværelse og sine plutselige irrasjonelle handlinger. De er virkelighetsnære når vi møter dem, og nesten ab-surde når vi kommer inn på dem. Bruno Dumont bruker scope-formatet i sine filmer, og hans åpningsbilder er ofte svært poengterte for å sette universet på plass. Landskapet i åpningen av L’humanité der en ensom mann løper langs åsryggen, eller den lange åpningsscenen i Flandres fra bondegården til Demester, et bilde som hviler lenge og etterlater en smak, en lukt og en følelse av jord. Stedene disse menneskene kommer fra, miljøet de lever i. Dumonts filmer er visuelt storslåtte, og billedspråket er rikere enn det umiddelbart kan se ut som. Det er en renhet og enkelhet i den umiddelbare realismen man presenteres for, og en skjønnhet og man-getydighet når individuelle personligheter tar sin plass i landskapet.

Kalle Løchen


L’HUMANITÉMEnnESKET


MEd: EMMAnUEl SChOTTé, SéVERinE CAnEElE, PhiliPPE TUlliER

FRAnSK TAlE, nORSK TEKST, 35MM, FARGER, 2T 28Min

ONS 30. JAN KL. 21.00, TOR 31. JAN KL. 20.30

L’humanité var Bruno Dumonts andre film, og forsøker å beskrive noe så flyktig som den men-neskelige erfaring. Filmen er bygget opp rundt politikonstabelen Pharaons hjelpeløse forsøk på å undersøke omstendighetene rundt det bestial-ske drapet på en 11 år gammel jente. Fotoarbeidet til Yves Cape må fremheves, der han fanger bildene med et hyperobservant kamera og karakterene er klar over at de iakt-tas. Dermed føler også publikum seg hensatt i en stirremodus der de åpner og grafser i sjeler ,bare ved å følge med.

OUTSIDE SATANhORS SATAn


MEd: dAVid dEWAElE, AlExAndRA lEMATRE, VAléRiE MESTdAGh

FRAnSK TAlE, nORSK TEKST, dCP, FARGER, 1T 50Min

FRE 1. FEB KL. 21.00, SØN 3. FEB KL. 18.30, TIR 5. FEB KL. 21.00, FRE 8. FEB KL. 21.00, SØN 10. FEB KL. 21.00,

TIR 12. FEB KL. 20.30, ONS 13. FEB KL. 18.30, TOR 14. FEB KL. 20.30, ONS 20. FEB KL. 18.30, FRE 22. FEB KL. 20.30

Outside Satan har alle kjennetegn for en film fra Bruno Dumont. Filmen forteller om en hjem-løs skikkelse som vandrer rundt i det nord-franske landskapet i nærheten av den engelske kanal. Han har kontakt med folk i de små landsbyene, som gir ham mat og tror på hans tilsynelatende mirakuløse evner. Mannen møter en ung jente på en gård som er blitt seksuelt misbrukt av sin stefar. Hun blir betatt av ham, men han avviser alle seksuelle tilnærmelser. Men han lar henne bli med på vandringen, og han løser et problem for henne som bare må løses. Dette er en film med sparsom dialog, men med et meget realistisk lydbilde. Bildene er stor-slåtte enten man er nær karakterene eller ser dem som figurer i et landskap. Motivene for den navnløse hovedkarakteren er ikke alltid lett å forstå rasjonelt, for han oppfører seg som en still-faren Messias-skikkelse i det ene øyeblikket, og som en iskald opprettholder av justis i et annet øyeblikk. Dumont forteller alltid om enkle mennesker som kan oppfattes som følelsesløse, men samtidig bærer på en inderlig menneskelighet som vibrerer i enkelte situasjoner. Outside Satan skildrer noe som ligger bortenfor kampen mellom godt og ondt, kanskje nærmere konflikten mellom tro og tvil. Kalle Løchen

HADEWIJCHFRAnKRiKE 2009, REGi: BRUnO dUMOnT

MEd: JUliE SOKOlOWSKi, KARl SARAFidiS, YASSinE SAliME

FRAnSK TAlE, EnGElSK TEKST, 35MM, FARGER, 1T 45Min

FRE 25. JAN KL. 20.30, SØN 27. JAN KL. 21.00,

TIR 29. JAN KL. 19.00

Tittelen på filmen refererer til en kvinnelig mystiker og skribent som levde i Belgia på 1200-tallet, som Céline på noen og tyve år identifiserer seg sterkt med. Hun er novise ved et kloster og nesten besatt i sin kjærlighet til Gud, ja hun går så langt at hun blir bedt om å forlate klosteret. I Paris finner hun så veien inn i et ungt jihadistisk miljø. Som hos Robert Bresson som Dumont slekter på filmatisk, er Hadewijch utrolig vak-ker, og likevel preget av en grunnleggende nøkternhet, når den utforsker religiøsitet, lengsel og identitet.

BRUNO DUMONT 25.01-22.02


Med boka «…som forandret verden – 90 år med musikk og kvinner i film» gjør musikk-professor Jon-Roar Bjørkvold opp status etter et langt og godt liv som filmelsker. Her blir vi med på en reise gjennom filmhistorien hvor musikken og de kvinnelige karakterene står i særskilt fokus, når Bjørkvold beskriver fil-matiske øyeblikk og opplevelser som har satt varige spor. I boka tar han for seg hele 159 filmer, og viser hvordan musikken blir brukt som alt annet enn kledelig dekor. Musikken spiller, med Bjørkvolds ord, «en rolle i alt fra regi til psykologi, fra scenografi til dramaturgi. I filmmusikk finnes både motivikk og harmo-nikk, akkordikk og tematikk. Men dens vesen er et annet. Den er medspiller, ikke solospil-ler.» Og videre: «Filmmusikkomponistenes betydning er enorm. De har formet verdens kommersielle lydlandskap og vært smaks- og identitetsdannende for mennesker.» «…som forandret verden – 90 år med mu-sikk og kvinner i film» er en av de mest inspi-rerende filmbøkene av sitt slag, og den har også blitt svært godt mottatt. «Den er utemmet og tiltrekkende,» skriver Erlend Loe i Aftenpos-ten. «Den aldrende professorens musikkunn-skaper og livslange kjærlighet til film blander seg med innfall og formmessig lek.» For det er nettopp det det handler om: Om filmglede og

uforglemmelige øyeblikk i kinosalen. Bjørkvold er både en entusiastisk og velinformert formid-ler, som skaper stor gjensynstrang når du leser om alt fra Chaplins The Kid, som den eldste, til Precious, som den nyeste. Jon-Roar Bjørkvold er professor i mu-sikkhistorie med en lang rekke bøker på sam-vittigheten. Som forfatter er han mest kjent for bøkene «Det musiske menneske», «Barnas egen sangbok» og «Fra Akropolis til Holly-wood – Filmmusikk i retorikkens lys». Det er med stor glede vi kan invitere til to aftener i selskap med Jon-Roar Bjørkvold og pianoet i Lillebil. Han vil da holde to ulike filmmusikalske foredrag, rikt illustrert med filmklipp og musikalske eksempler.

«Fra Chaplin til Kubrick»TIR 29. JAN KL. 18.30

Jon-Roar Bjørkvold tar oss med på en person-lig og musikalsk reise gjennom filmhistorien.

«Filmusikalsk vidd og ironi. Fra Ladykillers til Blazing Saddles og Bagdad Café»TIR 26. FEB KL. 18.30

Hvordan musikken kan brukes til å gi filmfor-tellingen ekstra dimensjoner. Etterfølges av en visning av filmen Bagdad Café.

BAGDAD CAFÉOUT OF ROSEnhEiM

TYSKlAnd/USA 1987, REGi: PERCY AdlOn

MEd: MARiAnnE SäGEBREChT, CAROl ChRiSTinE hilARiA, JACK

PAlAnCE

EnGElSK TAlE, nORSK TEKST

35MM, FARGER, 1T 31Min

Etter en heftig ekteskapskrangel på ferie i USA stiger fru Münchgestettner ut av bilen midt i Nevadas ørken. Hun kommer til en kombinert bensinstasjon, serveringssted og et motel ved navn Bagdad Café. Et samfunn i miniatyr, befolket av den kronisk rasende innehaversken Brenda, hennes sønn som er besatt av Bach, tatoveringskunstneren Denny, en drømmende kunstmaler og en student som kaster bumerang hele dagen.

Film og musikk Filmmusikalske foredrag ved Jon-Roar Bjørkvold


ALFRED HITcHcOcK

I SORT-HVITTCinematekets Hitchcock-fokus fortsetter – denne gangen har vi snudd bunken og plukket ut

filmer fra begynnelsen av karrieren og utover i den amerikanske perioden.


Alfred Joseph Hitchcock ble født i 1899 i London, der han fikk en god, men streng og katolsk oppvekst, som minstemann av tre barn. Han hadde egentlig tenkt å bli ingeniør, men da faren døde var Alfred bare 14 år, og han måtte derfor tidlig ut i arbeidslivet. Det var slik han kom seg inn i filmbransjen. Han begynte som tegner av mellom-tekstplakater, men steg ganske raskt i gradene og ble på kort tid re-giassistent og regissør. Det var på denne tiden han traff kona, Alma Reville. Hun var allerede etablert i bransjen og hadde et godt navn som manusforfatter. Alma ble Hitchcocks største støttespiller og hun var den eneste han stolte på. Hitchcock skapte aldri en film uten at han rådførte seg med henne først.

Kunsten å fortelleSelv om Hitchcock er mest kjent som thrillerens mester, så var han egentlig dramaturgiens mester. Hitchcock visste akkurat hvor mye informasjon han skulle gi, slik at publikum ble hektet. Hitchcock var filmens ledende forteller, uansett hvilken sjanger han arbeidet i. Til og med hans enkle røverhistorier ble fortalt på en måte som gjorde at selv den mest intellektuelle kunne møte dem med den største respekt. Det var der Hitchcocks store styrke lå.

Stum eller lyd? På sine elder dager anså Hitchcock sin tredje film, The Lodger (Hvem, 1927) for å være den første ekte Hitchcock-filmen. Med Blackmail (1929), var han blant de første regissørene i Storbritannia til å lage lydfilm. Den var også hans siste stumfilm, ettersom filmen kom i ut to versjoner – en stum og en lyd.

Sort-hvit eller farge?Som de fleste seriøse filmskapere på 1940-50-årene var Hitchcock veldig glad i sort-hvit-filmer, og han kviet seg derfor for å gå over til fargefilm. Man finner av den grunn flere av hans aller største suksesser i sort-hvitt.

Særegen vriMange av Hitchcocks tidligste filmer var bygget på skuespill, men Hitchcock ga, allerede da, historiene sin personlige vri, slik at publi-kum ofte ikke helt kjente igjen det opprinnelige stykket eller dets slutt. Hitchcock brukte kun grunnidéen og skapte sin versjon på grunnlaget av det han mente var historiens kjernepunkt. To av Hitchcocks største filmer i Storbritannia var 39 Steps (Man-nen som visste alt, 1935) og The Lady Vanishes (En kvinne forsvinner, 1938), var begge tilsammen grunnhistorien til en annen av hans aller største filmer, nemlig North by Northwest (Med hjertet i halsen 1959) – Hitchcocks syntesefilm. Det er artig å kunne få anledning til sammen-ligne disse to filmene med den allerede så kjente North by Northwest. På slutten av 30-årene var Hitchcock en av Europas største regis-sører, og fant ut at han ikke fikk nok utfordringer i Storbritannia. Han emigrerte derfor til Hollywood, hvor han kunne få utvikle seg enda mer og skape filmer etter sitt ønske.

Tito Pannaggi

HITCHCOCKS CAMEOS

En cameo er når noen opptrer i et verk (teater, film, tv etc), mest i kraft av sin egen person eller sin status. Cameoen har sjelden noen som helst funksjon for hand-lingen, og er først og fremst en morsom gimmick. i løpet av sin karriere dukket Alfred hitchcock opp 39 ganger i ulike av sine filmer. i enkelte titler dukker han til og med opp to ganger, dette gjelder filmer som The lodger, Suspicion, Repet og Under Capricorn. noen settinger er mer sannsynlige for hitchcock å dukke opp i enn andre. Enten bærer han et musikkin-strument, eller så dukker han opp i kollektivtrafikken eller som tilfeldig forbipasserende.

Hvor mange ganger finner du Hitchcock?


THE LODGER hVEM?, STORBRiTAnniA 1926, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: iVOR nOVEllO, JUnE TRiPP, MARiE AUlT

STUM, EnGElSKE MEllOMTEKSTER, dCP, SORT-hViT, 1T 29Min

SØN 13. JAN KL. 18.30

The Lodger var den tredje filmen Hitchcock regisserte, men selv betraktet han den som sin første. Det var her han etablerte sitt eget ut-trykk innen krimsjangeren, som siden skulle gi ham betegnelsen «the master of suspence». Forbryteren er en moderne utgave av Jack the Ripper, og filmens helt er mannen som uskyl-dig mistenkes for drapene. I den britiske stumfilmperioden fattet offentligheten sjelden interesse for regissø-ren. Suksessen til The Lodger åpnet derimot allmennhetens øyne for regissørens rolle og gjorde Hitchcock til stjerne.

BLACKMAILAliCE WhiTE-SAKEn, STORBRiTAnniA 1929, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: AnnY OndRA, SARA AllGOOd, JOhn lOnGdEn

EnGElSK TAlE, SVEnSK TEKST, 35MM, SORT-hViT, 1T 26Min

TIR 22. JAN KL. 18.30, TOR 24. JAN KL. 18.30

Blackmail var Hitchcocks - og Storbritannias - første lydfilm. Opprinnelig var den ment å være stum, men når det viste seg at det var teknisk mulig, bestemte Hitchcock seg for å gjøre den om til lydfilm, og spilte inn noen av scenene på nytt. Et problem var at den tyske hovedrollein-nehaveren Anny Ondra ikke snakket godt nok engelsk. For å løse dette fikk Hitchcock tak i Joan Barry, som stod på siden og leste Ondras linjer i en mikrofon mens opptakene ble gjort. Lydbruken i Blackmail er forøvrig overraskende oppfinnsom, med ting som skrik som dekker over sceneskifter og ren subjektiv lyd. I Blackmail introduserer Hitchcock en rekke av de elementene som skulle bli hans varemer-ke, både når det gjelder den effektive spenningsoppbygningen og mer tematisk med henhold til den moralske tvetydigheten i karakterene, som blant annet gjør at forholdet mellom offer og overgriper forandrer seg fra scene til scene, og som retter søkelyset mot spørsmålet om skyld. Dette er erketypisk Hitchcocksk og en viktig bestanddel i en rekke av hans senere filmer. Det er få som er uenige i at Hitchcock bør få mye av æren for å ha oppfunnet og utviklet thriller-formatet i film. Blackmail er det tydeligste tidlige eksempelet på dette. Filmen følger en ung pike, Alice White, som er forlovet med politietterforskeren Frank Webber, men har et bedre øye til en kunstner. Hun ender imidlertid med å ta livet av sistnevnte når han prøver å få henne til å posere naken. Så blir hun utsatt for utpresning, og selvfølgelig viser det seg at det er hennes forlovede som kommer til å lede etterforskningen. Blackmail var både en teknisk og innholdsmessig triumf, og en betydelig publikumssuksess, og har blitt stående som en meget viktig film. Visuelt er den svært stemningsfull og presis, og mange av scenene (f.eks. jakten gjennom British Museum) er fremdeles imponerende.

THE MAN WHO KNEW TOO MUCH STORBRiTAnniA 1934

REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: lESliE BAnKS, EdnA BEST, PETER lORRE, nOVA PilBEAM

EnGElSK TAlE, UTEKSTET, dCP, SORT-hViT, 1T 15Min

TIR 15. JAN KL. 18.30, TOR 17. JAN KL. 20.30

Ekteparet Laurence er på vinterferie i Sveits da de blir vitner til at en hemmelig agent myr-des. I tillegg blir de observert i det agenten vis-ker noe til dem i dødsøyeblikket, og dermed blandes de inn internasjonale spionasjeaffærer. Denne Hitchcocks første versjon av The Man Who Knew Too Much (en nyinnspilling med James Stewart og Doris Day ble gjort i 1956) ble i sin tid Hitchcocks internasjonale gjennombrudd, og Peter Lorres første en-gelskspråklige film. Filmen ble i sin tid for-budt vist på norske kinoer, med begrunnelsen: «Brutal forbryderfilm».

ALFRED HITCHCOCK


NOTORIOUSUSA 1946, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: inGRid BERGMAn, CARY GRAnT, ClAUdE RAinS


ONS 20. FEB KL. 21.00, TOR 21. FEB KL. 20.30

En ung amerikansk kvinne, Alicia, har det ikke spesielt morsomt etter at faren hennes blir dømt for å være nazispion rett etter andre verdenskrig. Hun møter agenten Devlin og forelsker seg i ham. Han får henne til å reise til Brasil for å ta kontakt med en gammel bekjent av hennes far, Sebastian, som angivelig holder hus for nazister i eksil. Alicia gjennomfører oppdraget, med det resultat at Sebastian blir hodestups forelsket i henne og foreslår ekteskap. Hun godtar, og håper at Devlin vil forhindre det. A-stjernene Bergman og Grant gjør at Notorious gjerne omtales som Hitchcocks “silkethril-ler”, der den noe fantastiske spionhistorien tjener kun som ramme rundt de to stjernene.

THE LADY VANISHESEn KVinnE FORSVinnER

STORBRiTAnniA 1938, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: MARGARET lOCKWOOd, MiChAEl REdGRAVE, MAY WhiTTY


FRE 25. JAN KL. 18.30, SØN 27. JAN KL. 18.30, TIR 29. JAN

KL. 20.45, ONS 30. JAN KL. 18.30, TOR 31. JAN KL. 18.30

The Lady Vanishes var Hitchcocks siste britiske spionthriller og er også hans mest kjente film fra denne perioden. Like før avreise fra et fe-riested i en konstruert balkansk stat, blir Irish Henderson truffet i hodet av en takstein. En gammel dame hjelper henne inn på toget og de snakker litt sammen før Irish legger seg for å hvile. Når hun våkner igjen er den gamle da-men forsvunnet, og Irish begynner å ane at noe mistenkelig har skjedd når hennes medpassa-sjerer påstår hun må ha drømt det hele.

REBECCAUSA 1940, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: JOAn FOnTAin, lAUREnCE OliViER, GEORGE SAndERS


SØN 3. FEB KL. 18.30, TIR 5. FEB KL. 18.30

Rebecca er basert på Daphne du Mauriers berømte roman med samme tittel. En ung pike treffer en velstående enkemann i Monte Carlo. De gifter seg og kunne levd lykkelig i alle sine dage, men hjemme på herregården i Cornwall dukker fortiden opp. For hvordan døde herr Winters forrige kone egentlig? Dette var Hitchcocks store gjennombrudd i Hollywood. Filmen høstet lovord og ble overøst med priser og nominasjoner. For produsenten David O. Selznick ble dette hans nest største suksess, kun slått av Tatt av vinden.

ALFRED HITCHCOCK

THE 39 STEPSMAnnEn SOM ViSSTE AlT, STORBRiTAnniA 1935, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: ROBERT dOnAT, MAdElEinE CARROll, GOdFREY TEARlE

EnGElSK TAlE, UTEKSTET, dCP, SORT-hViT, 1T 27Min

ONS 16. JAN KL. 18.30, FRE 18. JAN KL. 18.30

En plutselig skuddveksling fører til at vår mann Richard Hannay får en ung kvinne i armene som insisterer på å bli med ham hjem. Neste morgen faller hun død om på sengen hans med ordene «They’ll get you next.» Resten av filmen dreier seg om jakt: Hannays jakt på et par agenter og politiets jakt på Hannay. Med Hitchcock’sk hurtighet dras vi med på en heseblesende ferd hvor ingen situasjon er trygg og ingen er til å stole på. I det ene øyeblikket raser Hannay rett inn på podiet på et politisk møte hvor han improviserer en tale til stor applaus, og i det neste rømmer han fra politiet med en vakker blondine i den andre enden av et håndjern.

SHADOW OF A DOUBTi TVilEnS SKYGGE, USA 1943, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: TERESA WRiGhT, JOSEPh COTTEn, hUME CROnYn


SØN 10. FEB KL. 19.00, TOR 14. FEB KL. 19.00

I en amerikansk småby ser idyllen ut til å råde. Men bak de trygge fasadene kan de mest gru-somme hemmeligheter skjule seg. I Shadow of a Doubt kommer onkel Charlie på besøk til familien sin, etter mange års fravær. Det er et lykkelig gjensyn, men det går ikke lang tid før niesen hans begynner å ane at Charlie bærer på en unormal mengde aggresjon og forakt. Shadow of a Doubt var en av Hitchcocks egne favoritter. Han har kalt den sin mest tro-verdige film, både logisk og psykologisk, noe forfatteren Thornton Wilder, som sto for ma-nuset, skal ha sin del av æren for.

SPELLBOUNDTROllBUndET, USA 1945, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: inGRid BERGMAn, GREGORY PECK, lEO G. CARROll

EnGElSK TAlE, nORSK TEKST, 35MM, SORT-hViT, 1T 51Min

FRE 15. FEB KL. 18.30, TIR 19. FEB KL. 21.00

Alfred Hitchcock forteller – godt hjulpet av surrealisten Salvador Dalis i en av filmhistoriens mest interessante drømmesekvenser – i denne psykologiske thrilleren om hvordan vanvidd og tvangsforestillingene kan bruse opp. På et psykiatrisk sykehus venter man på den nye direktøren – Dr. Edwards. Men ikke før er han ankommet så fattes det mistanke om at Dr. Edwards ikke er Dr. Edwards, men en syk person som sliter med skyld-traume og hukommelsestap. Legen selv tror fullt og fast at han er den han gir seg ut for å være. Ingrid Bergmans spiller rollen som psykologen Constance Peter-sen, som ikke bare ønsker å komme til bunns i mysteriet ut i fra faglige motiver, men fordi hun forelsker seg i sin pasient. Spellbound var på mange måter innovativ i sin bruk av effekter, ikke minst i filmens mes-terlige drømmesekvens. Opprinnelig skulle denne drømmesekvensen være 20 minutter lang, men den ble siden kuttet kraftig ned. Dette var den første filmen der Hitchcock brukte psy-koanalysen som et sentralt element, noe han senere gjentok i Psycho og Marnie, til tross for at han alltid forble skeptisk til metoden. Han lot psykoanalytiske forklaringer også spille en rolle i filmer som blant andre Repet, Vindu mot bakgården og Vertigo. Spellbound var også en av de første hollywoodfilmene som brakte psykoanalyse opp på det store lerretet. Produsenten David O. Selznick ville at mest mulig av filmen skulle være basert på hans erfaringer med psykoanalyse, og han tok derfor med seg sin psykoterapeut for rådgiving på settet. En gang han og Hitchcock havnet i en diskusjon om hvordan terapien virket, utbrøt Hitchcock plutselig: «My dear, it’s only a movie.»

STRANGERS ON A TRAIN FARliG REiSEFØlGE, USA 1951, REGi: AlFREd hiTChCOCK

MEd: FARlEY GRAnGER, RUTh ROMAn, ROBERT WAlKER


FRE 22. FEB KL. 18.30, TOR 28. FEB KL. 19.00

Til tross for at et grotesk moralsk dilemma legger premisset for historien, er det en for-midlerglede her som gjør at Strangers on a Train både er bisarr og spennende, komisk og uhyggelig på en og samme tid. Hva foregår i hodet på en tennisspiller under en kamp? I tilfellet Guy Haines tenker han på forventningene om at han vil drepe fa-ren til en mann, som på sin side har bevist at han er kapabel til drap. Hvordan havnet Guy opp i denne situasjonen? Åpenbart ved hjelp av Hitchcocks sans for diabolske plot, men også Patricia Highsmiths roman og et fortref-felig manus av Raymond Chandler.

ALFRED HITCHCOCK

24 CinEMATEKET 1 | 2013FR

ED

AG

1. F

EB

RU

AR

18

00

Film

& p

syko

anal

yse

: ØD

IPU

S R

EX

Pie

r Pao

lo P

asol

ini s

ide

49 [T

]

18

30

E

AM

ES:

TH

E A

RC

HIT

EC

T A

ND

TH

E P

AIN

TE

R J

ason C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [L]

20

30

M

OT

SØR

Lau

rent

Can

tet

sid

e 4

8 [L

]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [T]

LØR

DA

G 2

. FE

BR

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: E

MIL

OG

GR

ISU

NG

EN

sid

e 3

8 [L

]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: B

RØ

DR

EN

E L

ØV

EH

JER

TE +

Lindgr

en-q

uiz

sid

e 3

8 [L]

SØN

DA

G 3

. FE

BR

UA

R1

40

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: R

ON

JA R

ØV

ER

DA

TT

ER

sid

e 3

8 [L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

HE

BR

EAK

FAST

CLU

B J

ohn

Hug

hes

side

38

[L]

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

18

30

R

EB

ECC

A A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [T

]

20

30

H

VE

M E

R E

AR

NE

ST?

A. A

squi

th s

ide

41 [L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! si

de

50 [T]

TIR

SDA

G 5

. FE

BR

UA

R1

00

0

Hum

an R

ight

s H

uman

Wro

ngs

: SE

MIN

AR

FIL

MM

AK

ER

/

C

HA

NG

EM

AK

ER

Se

ww

w.h

uman

film

.no [T]

17

00

Hum

an R

ight

s H

uman

Wro

ngs:

BU

DR

US

Julia

Bac

ha s

ide

46 [T

]

18

30

R

EB

ECC

A A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [L]

20

00

Møt

Mas

ahir

o K

obay

ashi

JA

PA

N’S

TR

AG

ED

Y M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

ON

SDA

G 6

. FE

BR

UA

R1

83

0

EA

ME

S: T

HE

AR

CH

ITE

CT

AN

D T

HE

PA

INT

ER

Jas

on C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [L]

20

30

HV

EM

ER

EA

RN

EST

? A

. Asq

uith

sid

e 4

1 [L]

21

00

M

AN

WA

LKIN

G O

N S

NO

W M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

TOR

SDA

G 7

. FE

BR

UA

R1

70

0

Hum

an R

ights

Hum

an W

rongs

: Tib

et-k

vel

d

LEA

VIN

G F

EA

R B

EH

IND

D. W

angc

hen

& G

. Jig

me

+ TH

E SU

N

B

EHIN

D T

HE

CLO

UD

S R. S

arin

& T

. Son

am s

ide

47 [L

]

18

00

Ais

thes

is: f

ilm o

g fi

loso

fi. F

ore

dra

g ved

Lar

s Sv

endse

n

ST

AR

SHIP

TR

OO

PE

RS

Pau

l Ver

hoev

en s

ide

30 [T]

20

30

M

AN

WA

LKIN

G O

N S

NO

W M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L

]

21

00

H

uman

Rig

hts

Hum

an W

rongs

: TIB

ET

IN S

ON

G N

gaw

ang

Choep

hel

sid

e 4

7 [T]

FRE

DA

G 8

. FE

BR

UA

R1

73

0

Hum

an R

ights

Hum

an W

rongs

: IN

DIA

UN

TOU

CH

ED

:

STO

RIE

S O

F A

PE

OP

LE A

PA

RT

Stal

in K

urup

sid

e 4

7 [L

]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

21

00

B

ASH

ING

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

LØR

DA

G 9

. FE

BR

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

OM

OG

JE

RR

Y s

ide

38 [L]

SØN

DA

G 1

0. F

EB

RU

AR

14

00

B

arnas

Cin

emat

ek: S

PA

CE

JA

M s

ide

38 [L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

HE

BR

EA

KFA

ST C

LUB

J. H

ughe

s si

de

38 [L

]

18

30

B

ASH

ING

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L

]

19

00

SH

AD

OW

OF

A D

OU

BT

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T]

20

30

E

T R

OM

ME

D U

TSIK

T Ja

mes

Ivory

sid

e 4

1 [L]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [T]

TIR

SDA

G 1

2. F

EB

RU

AR

18

00

«D

ET

DET

VA

R» –

DD

R-s

emin

ar i r

egi av

Det

nors

ke

sa

mla

get

+ B

AR

BA

RA

Chri

stia

n P

etzo

ld s

ide

49

[T]

18

30

T

HE

RE

BIR

TH

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

ON

SDA

G 1

3. F

EB

RU

AR

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

20

30

E

T R

OM

ME

D U

TSIK

T Ja

mes

Ivory

sid

e 4

1 [L]

21

00

T

HE

RE

BIR

TH

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

TOR

SDA

G 1

4. F

EB

RU

AR

18

30

P

SYC

HE

DE

LIC

A B

LUE

S N

ils-R

einhar

t Chri

sten

sen s

ide

49 [L]

19

00

SH

AD

OW

OF

A D

OU

BT

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

21

00

H

AR

U’S

JO

UR

NE

Y M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

FRE

DA

G 1

5. F

EB

RU

AR

18

30

SP

ELL

BO

UN

D A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

4 [L]

19

00

Rock

noir

doub

le b

ill:

B

EE

TLE

JUIC

E T

im B

urto

n +

R

OC

KY

HO

RR

OR

PIC

TU

RE

SH

OW

Jim

Shar

man

sid

e 3

1 [T]

20

30

H

AR

U’S

JO

UR

NE

Y M

asah

iro K

obay

ashi s

ide

37 [L]

LØR

DA

G 1

6. F

EB

RU

AR

13

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: G

RU

FFA

LO 1

OG

2 s

ide

38

[L]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

IL H

UT

TE

TU

EN

ES

LAN

D s

ide

38 [L]

SØN

DA

G 1

7. F

EB

RU

AR

14

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

IL H

UT

TE

TU

EN

ES

LAN

D s

ide

38

[L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: C

OFF

EE &

CIG

AR

ETTE

S J.

Jar

mus

ch s

ide

38 [L

]

18

30

The

Dre

am t

hat

Kic

ks: T

WO

YE

AR

S A

T SE

A B

. Riv

ers

sid

e 4

5 [L

]

19

00

W

OM

EN

ON

TH

E E

GD

E M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

20

30

T

E M

ED

MU

SSO

LIN

I Fr

anco

Zef

fire

lli s

ide

41 [L]

21

00

C

ITIZ

EN

KA

NE O

rson W

elle

s si

de

48

[T]

TIR

SDA

G 1

9. F

EB

RU

AR

18

30

Film

salo

nge

n: D

ON

CA

MIL

LOS

LILL

E V

ER

DE

N J

ulie

n

D

uviv

ier

sid

e 2

9 [L]

19

00

W

OM

EN

ON

TH

E E

GD

E M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

21

00

SP

ELL

BO

UN

D A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

4 [L]

21

00

C

ITIZ

EN

KA

NE O

rson W

elle

s si

de

48 [T]

ON

SDA

G 2

0. F

EB

RU

AR

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

20

30

T

E M

ED

MU

SSO

LIN

I Fra

nco

Zef

fire

lli

sid

e 4

1 [L]

21

00

N

OTO

RIO

US

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [T

]

TOR

SDA

G 2

1. F

EB

RU

AR

18

30

P

SYC

HE

DE

LIC

A B

LUE

S N

ils-R

einhar

t Chri

sten

sen s

ide

49

[L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino

sid

e 7 [T]

20

30

N

OTO

RIO

US

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [L]

FRE

DA

G 2

2. F

EB

RU

AR

18

30

ST

RA

NG

ER

S O

N A

TR

AIN

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [L

]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [T

]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

LØR

DA

G 2

3. F

EB

RU

AR

13

00

B

arnas

Cin

emat

ek: G

RU

FFA

LO 1

OG

2 s

ide

38 [L]

15

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: D

EN

UE

ND

ELI

GE

HIS

TOR

IEN

sid

e 3

8 [L

]

SØN

DA

G 2

4. F

EB

RU

AR

14

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: D

EN

UE

ND

ELI

GE

HIS

TOR

IEN

sid

e 3

8 [L

]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: C

OFF

EE &

CIG

AR

ETTE

S J.

Jar

mus

ch s

ide

38 [L

]

18

30

Stum

film

konse

rten

: EN

TR

E L

OS

HIE

LOS

DE

LA

S IS

LAS

OR

CA

DA

S Jo

sé M

anue

l Monet

a si

de

39 [L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [T]

20

30

G

JEN

SYN

ME

D B

RID

ESH

EA

D J

ulia

n J

arro

ld s

ide

42 [L]

TIR

SDA

G 2

6. F

EB

RU

AR

18

30

«

FILM

USI

KA

LSK

VID

D O

G I

RO

NI.

FRA

LA

DY

KIL

LER

S

T

IL B

LAZ

ING

SA

DD

LES

OG

BA

GD

AD

CA

Fé»

Mus

ikal

sk fi

lmfo

redra

g ved

Jon-R

oar

Bjø

rkvold

+

B

AG

DA

D C

AFé

Per

cy A

dlo

n s

ide

19 [L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE

Mic

hae

l Cim

ino s

ide

7 [T]

ON

SDA

G 2

7. F

EB

RU

AR

18

30

D

ESI

GN

& T

HIN

KIN

G T

sai M

u-M

ing

sid

e 4

3 [L]

20

30

G

JEN

SYN

ME

D B

RID

ESH

EA

D J

ulia

n J

arro

ld s

ide

42 [L]

21

00

A

CLO

CK

WO

RK

OR

AN

GE S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

48 [T]

TOR

SDA

G 2

8. F

EB

RU

AR

18

30

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [L]

19

00

ST

RA

NG

ER

S O

N A

TR

AIN

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T

]

21

00

A

CLO

CK

WO

RK

OR

AN

GE S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

48 [T]

CIN

EM

AT

EK

ET F

EB

RU

AR

20

13

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil /

[B

F] B

arnas

Film

rom

.


FRE

DA

G 1

. FE

BR

UA

R1

80

0

Film

& p

syko

anal

yse

: ØD

IPU

S R

EX

Pie

r Pao

lo P

asol

ini s

ide

49 [T

]

18

30

E

AM

ES:

TH

E A

RC

HIT

EC

T A

ND

TH

E P

AIN

TE

R J

ason C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [L]

20

30

M

OT

SØR

Lau

rent

Can

tet

sid

e 4

8 [L

]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [T]

LØR

DA

G 2

. FE

BR

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: E

MIL

OG

GR

ISU

NG

EN

sid

e 3

8 [L

]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: B

RØ

DR

EN

E L

ØV

EH

JER

TE +

Lindgr

en-q

uiz

sid

e 3

8 [L]

SØN

DA

G 3

. FE

BR

UA

R1

40

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: R

ON

JA R

ØV

ER

DA

TT

ER

sid

e 3

8 [L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

HE

BR

EAK

FAST

CLU

B J

ohn

Hug

hes

side

38

[L]

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

18

30

R

EB

ECC

A A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [T

]

20

30

H

VE

M E

R E

AR

NE

ST?

A. A

squi

th s

ide

41 [L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! si

de

50 [T]

TIR

SDA

G 5

. FE

BR

UA

R1

00

0

Hum

an R

ight

s H

uman

Wro

ngs

: SE

MIN

AR

FIL

MM

AK

ER

/

C

HA

NG

EM

AK

ER

Se

ww

w.h

uman

film

.no [T]

17

00

Hum

an R

ight

s H

uman

Wro

ngs:

BU

DR

US

Julia

Bac

ha s

ide

46 [T

]

18

30

R

EB

ECC

A A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [L]

20

00

Møt

Mas

ahir

o K

obay

ashi

JA

PA

N’S

TR

AG

ED

Y M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

ON

SDA

G 6

. FE

BR

UA

R1

83

0

EA

ME

S: T

HE

AR

CH

ITE

CT

AN

D T

HE

PA

INT

ER

Jas

on C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [L]

20

30

HV

EM

ER

EA

RN

EST

? A

. Asq

uith

sid

e 4

1 [L]

21

00

M

AN

WA

LKIN

G O

N S

NO

W M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

TOR

SDA

G 7

. FE

BR

UA

R1

70

0

Hum

an R

ights

Hum

an W

rongs

: Tib

et-k

vel

d

LEA

VIN

G F

EA

R B

EH

IND

D. W

angc

hen

& G

. Jig

me

+ TH

E SU

N

B

EHIN

D T

HE

CLO

UD

S R. S

arin

& T

. Son

am s

ide

47 [L

]

18

00

Ais

thes

is: f

ilm o

g fi

loso

fi. F

ore

dra

g ved

Lar

s Sv

endse

n

ST

AR

SHIP

TR

OO

PE

RS

Pau

l Ver

hoev

en s

ide

30 [T]

20

30

M

AN

WA

LKIN

G O

N S

NO

W M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L

]

21

00

H

uman

Rig

hts

Hum

an W

rongs

: TIB

ET

IN S

ON

G N

gaw

ang

Choep

hel

sid

e 4

7 [T]

FRE

DA

G 8

. FE

BR

UA

R1

73

0

Hum

an R

ights

Hum

an W

rongs

: IN

DIA

UN

TOU

CH

ED

:

STO

RIE

S O

F A

PE

OP

LE A

PA

RT

Stal

in K

urup

sid

e 4

7 [L

]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

21

00

B

ASH

ING

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

LØR

DA

G 9

. FE

BR

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

OM

OG

JE

RR

Y s

ide

38 [L]

SØN

DA

G 1

0. F

EB

RU

AR

14

00

B

arnas

Cin

emat

ek: S

PA

CE

JA

M s

ide

38 [L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

HE

BR

EA

KFA

ST C

LUB

J. H

ughe

s si

de

38 [L

]

18

30

B

ASH

ING

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L

]

19

00

SH

AD

OW

OF

A D

OU

BT

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T]

20

30

E

T R

OM

ME

D U

TSIK

T Ja

mes

Ivory

sid

e 4

1 [L]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [T]

TIR

SDA

G 1

2. F

EB

RU

AR

18

00

«D

ET

DET

VA

R» –

DD

R-s

emin

ar i r

egi av

Det

nors

ke

sa

mla

get

+ B

AR

BA

RA

Chri

stia

n P

etzo

ld s

ide

49

[T]

18

30

T

HE

RE

BIR

TH

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

ON

SDA

G 1

3. F

EB

RU

AR

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

20

30

E

T R

OM

ME

D U

TSIK

T Ja

mes

Ivory

sid

e 4

1 [L]

21

00

T

HE

RE

BIR

TH

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

TOR

SDA

G 1

4. F

EB

RU

AR

18

30

P

SYC

HE

DE

LIC

A B

LUE

S N

ils-R

einhar

t Chri

sten

sen s

ide

49 [L]

19

00

SH

AD

OW

OF

A D

OU

BT

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

21

00

H

AR

U’S

JO

UR

NE

Y M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

FRE

DA

G 1

5. F

EB

RU

AR

18

30

SP

ELL

BO

UN

D A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

4 [L]

19

00

Rock

noir

doub

le b

ill:

B

EE

TLE

JUIC

E T

im B

urto

n +

R

OC

KY

HO

RR

OR

PIC

TU

RE

SH

OW

Jim

Shar

man

sid

e 3

1 [T]

20

30

H

AR

U’S

JO

UR

NE

Y M

asah

iro K

obay

ashi s

ide

37 [L]

LØR

DA

G 1

6. F

EB

RU

AR

13

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: G

RU

FFA

LO 1

OG

2 s

ide

38

[L]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

IL H

UT

TE

TU

EN

ES

LAN

D s

ide

38 [L]

SØN

DA

G 1

7. F

EB

RU

AR

14

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

IL H

UT

TE

TU

EN

ES

LAN

D s

ide

38

[L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: C

OFF

EE &

CIG

AR

ETTE

S J.

Jar

mus

ch s

ide

38 [L

]

18

30

The

Dre

am t

hat

Kic

ks: T

WO

YE

AR

S A

T SE

A B

. Riv

ers

sid

e 4

5 [L

]

19

00

W

OM

EN

ON

TH

E E

GD

E M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

20

30

T

E M

ED

MU

SSO

LIN

I Fr

anco

Zef

fire

lli s

ide

41 [L]

21

00

C

ITIZ

EN

KA

NE O

rson W

elle

s si

de

48

[T]

TIR

SDA

G 1

9. F

EB

RU

AR

18

30

Film

salo

nge

n: D

ON

CA

MIL

LOS

LILL

E V

ER

DE

N J

ulie

n

D

uviv

ier

sid

e 2

9 [L]

19

00

W

OM

EN

ON

TH

E E

GD

E M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

21

00

SP

ELL

BO

UN

D A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

4 [L]

21

00

C

ITIZ

EN

KA

NE O

rson W

elle

s si

de

48 [T]

ON

SDA

G 2

0. F

EB

RU

AR

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

20

30

T

E M

ED

MU

SSO

LIN

I Fra

nco

Zef

fire

lli

sid

e 4

1 [L]

21

00

N

OTO

RIO

US

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [T

]

TOR

SDA

G 2

1. F

EB

RU

AR

18

30

P

SYC

HE

DE

LIC

A B

LUE

S N

ils-R

einhar

t Chri

sten

sen s

ide

49

[L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino

sid

e 7 [T]

20

30

N

OTO

RIO

US

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [L]

FRE

DA

G 2

2. F

EB

RU

AR

18

30

ST

RA

NG

ER

S O

N A

TR

AIN

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [L

]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [T

]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

LØR

DA

G 2

3. F

EB

RU

AR

13

00

B

arnas

Cin

emat

ek: G

RU

FFA

LO 1

OG

2 s

ide

38 [L]

15

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: D

EN

UE

ND

ELI

GE

HIS

TOR

IEN

sid

e 3

8 [L

]

SØN

DA

G 2

4. F

EB

RU

AR

14

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: D

EN

UE

ND

ELI

GE

HIS

TOR

IEN

sid

e 3

8 [L

]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: C

OFF

EE &

CIG

AR

ETTE

S J.

Jar

mus

ch s

ide

38 [L

]

18

30

Stum

film

konse

rten

: EN

TR

E L

OS

HIE

LOS

DE

LA

S IS

LAS

OR

CA

DA

S Jo

sé M

anue

l Monet

a si

de

39 [L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [T]

20

30

G

JEN

SYN

ME

D B

RID

ESH

EA

D J

ulia

n J

arro

ld s

ide

42 [L]

TIR

SDA

G 2

6. F

EB

RU

AR

18

30

«

FILM

USI

KA

LSK

VID

D O

G I

RO

NI.

FRA

LA

DY

KIL

LER

S

T

IL B

LAZ

ING

SA

DD

LES

OG

BA

GD

AD

CA

Fé»

Mus

ikal

sk fi

lmfo

redra

g ved

Jon-R

oar

Bjø

rkvold

+

B

AG

DA

D C

AFé

Per

cy A

dlo

n s

ide

19 [L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE

Mic

hae

l Cim

ino s

ide

7 [T]

ON

SDA

G 2

7. F

EB

RU

AR

18

30

D

ESI

GN

& T

HIN

KIN

G T

sai M

u-M

ing

sid

e 4

3 [L]

20

30

G

JEN

SYN

ME

D B

RID

ESH

EA

D J

ulia

n J

arro

ld s

ide

42 [L]

21

00

A

CLO

CK

WO

RK

OR

AN

GE S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

48 [T]

TOR

SDA

G 2

8. F

EB

RU

AR

18

30

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [L]

19

00

ST

RA

NG

ER

S O

N A

TR

AIN

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T

]

21

00

A

CLO

CK

WO

RK

OR

AN

GE S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

48 [T]

CIN

EM

AT

EK

ET F

EB

RU

AR

20

13

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil /

[B

F] B

arnas

Film

rom

.


FR

ED

AG

4. J

AN

UA

R1

83

0

COSM

OP

OLI

S D

avid

Cro

nen

ber

g si

de

6 [L]

19

00

Å

pnin

g av

den

10

. 70

mm

-fes

tival

en: T

HE

MIR

AC

LE O

F

TO

DD

AO

+ Å

RE

T G

JEN

NO

M B

ØR

FJO

RD

Mort

en S

kalle

rud +

PLA

YT

IME J

acque

s Ta

ti s

ide

9 [T

]

20

30

O

N T

HE

RO

AD

Wal

ter

Salle

s si

de

48

[L]

LØR

DA

G 5

. JA

NU

AR

13

00

7

0m

m: J

OR

DE

N R

UN

DT

PÅ

80

DA

GE

R M

. And

erso

n si

de

14 [T

]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: G

EN

ER

ALE

N B

uste

r K

eato

n s

ide

38 [L]

16

30

70

mm

: ØR

NE

RE

DE

T B

rian

G. H

utto

n s

ide

14 [T]

19

30

70

mm

: LA

WR

EN

CE

OF

AR

AB

IA D

avid

Lea

n s

ide

11 [T]

SØN

DA

G 6

. JA

NU

AR

12

00

70

mm

: AN

NA

KA

RE

NIN

A A

leks

andr

Zark

hi

sid

e 1

0 [T]

14

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: G

EN

ER

ALE

N B

uste

r K

eato

n s

ide

38 [L]

15

00

7

0m

m: P

IKE

NE

FR

A R

OC

HE

FOR

T Ja

cque

s D

emy s

ide

14

[T]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

IL S

ISTE

ÅN

DE

DR

AG

J.-L

. God

ard

sid

e 3

8 [L

]

17

30

70

mm

: TH

E S

OU

ND

OF

MU

SIC

Rober

t W

ise

sid

e 1

2 [T

]

18

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

20

30

G

OSF

OR

D P

AR

K R

ober

t A

ltm

an s

ide

41 [L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! si

de

50 [T]

MA

ND

AG

7. J

AN

UA

R1

80

0

70m

m: B

OLS

HO

I-B

ALL

ETTE

N 6

7 La

vrov

sky

& S

hele

nkov

sid

e 11

[T]

20

00

70

mm

: CLE

OP

AT

RA

Jos

eph L

. Man

kiew

icz

sid

e 1

3 [T]

TIR

SDA

G 8

. JA

NU

AR

18

00

70

mm

: BA

RA

KA

Ron F

rick

e si

de

12 [T]

18

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

20

00

7

0m

m: B

AT

TLE

OF

TH

E B

ULG

E K

en A

nnak

in s

ide

14

[T]

20

30

O

N T

HE

RO

AD

Wal

ter

Salle

s si

de

48

[L]

ON

SDA

G 9

. JA

NU

AR

18

00

70

mm

: AIR

PO

RT

Geo

rge

Seat

on s

ide

11 [T]

18

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L

]

20

30

G

OSF

OR

D P

AR

K R

ober

t A

ltm

an s

ide

41

[L]

20

30

70

mm

: TH

E K

ING

AN

D I

Wal

ter

Lang

sid

e 1

3 [T]

TOR

SDA

G 1

0. J

AN

UA

R1

80

0

70

mm

: LE

MA

NS

Lee

H. K

atzi

n s

ide

13 [T]

18

30

W

EST

Cri

stia

n M

ungi

u si

de

33

[L]

21

00

70

mm

: EA

RT

HQ

UA

KE

i Se

nsu

rroun

d s

ide

12 [T]

FRE

DA

G 1

1. J

AN

UA

R1

80

0

70

mm

: PLA

YT

IME J

acque

s Ta

ti s

ide

9 [T]

18

30

W

EST

Cri

stia

n M

ungi

u si

de

33 [L]

20

15

70

mm

: CLE

OP

AT

RA

Jos

eph L

. Man

kiew

icz

sid

e 1

3 [T]

20

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

LØR

DA

G 1

2. J

AN

UA

R1

20

0

70

mm

: KR

IG O

G F

RE

D S

erge

j B

ondar

chuk

sid

e 1

0 [T

]

13

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: S

UP

ER

PA

PP

A O

G A

ND

RE

NO

RSK

E

K

OR

TFI

LME

R s

ide

38 [L

]

15

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: S

TOM

PA &

CO

. Nils

-R. C

hris

tens

en s

ide

38

[L]

21

00

7

0m

m: L

E M

AN

S Le

e H

. Kat

zin s

ide

13 [T]

SØN

DA

G 1

3. J

AN

UA

R1

30

0

70m

m: S

TOR

Y O

F TH

E FL

AM

ING

YEA

RS

Julia

Sol

ntse

va s

ide

10 [T

]

14

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: S

TOM

PA &

CO

. Nils

-R. C

hris

tens

en s

ide

38

[L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

IL S

ISTE

ÅN

DE

DR

AG

J.-L

. God

ard

sid

e 3

8 [L

]

15

00

7

0m

m: T

HE

SO

UN

D O

F M

USI

C Rober

t W

ise

sid

e 1

2 [T]

18

15

7

0m

m: P

IKE

NE

FR

A R

OC

HE

FOR

T Ja

cque

s D

emy s

ide

14

[T]

18

30

Stum

film

konse

rten

: TH

E L

OD

GE

R A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 3

9 [L]

20

30

R

EST

EN

Av

DA

GE

N J

ames

Ivory

sid

e 4

2 [L]

20

30

7

0m

m: D

R. Z

HIv

AG

O D

avid

Lea

n s

ide

11

[T]

MA

ND

AG

14

. JA

NU

AR

18

00

70

mm

: BA

RA

KA

Ron F

rick

e si

de

12 [T]

20

00

70

mm

: BA

TT

LE O

F T

HE

BU

LGE K

en A

nnak

in s

ide

14

[T]

TIR

SDA

G 1

5. J

AN

UA

R1

81

5

70

mm

: AN

NA

KA

RE

NIN

A A

leks

andr

Zark

hi s

ide

10 [T]

18

30

T

HE

MA

N W

HO

KN

EW

TO

O M

UC

H A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

2 [L]

20

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

2100

70m

m: S

TOR

Y O

F TH

E FL

AM

ING

YEA

RS

Julia

Sol

ntse

va s

ide

10 [T

]

ON

SDA

G 1

6. J

AN

UA

R

18

00

70

mm

: BO

LSH

OI-

BA

LLET

TEN

67

Lavr

ovsk

y & S

hele

nkov

sid

e 11

[T]

18

30

T

HE

39

ST

EP

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [L

]

19

30

7

0m

m: L

AW

RE

NC

E O

F A

RA

BIA

Dav

id L

ean

sid

e 1

1 [T]

20

30

R

EST

EN

Av

DA

GE

N J

ames

Ivory

sid

e 4

2 [L]

TOR

SDA

G 1

7. J

AN

UA

R1

83

0

COSM

OP

OLI

S D

avid

Cro

nen

ber

g si

de

6 [L]

20

30

T

HE

MA

N W

HO

KN

EW

TO

O M

UC

H A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

2 [L

]

20

30

70

mm

: PLA

YT

IME J

acque

s Ta

ti s

ide

9 [T]

FRE

DA

G 1

8. J

AN

UA

R

18

30

T

HE

39

ST

EP

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [L

]

20

30

4

MÅ

NE

DE

R, T

RE

UK

ER

OG

2 D

AG

ER

Cri

stia

n M

ungi

u si

de

33 [L

]

21

00

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [T]

LØR

DA

G 1

9. J

AN

UA

R

13

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: R

AK

KE

RU

NG

EN

E s

ide

38 [L]

15

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: K

NU

TSEN

OG

LU

Dv

IGSE

N O

. Win

ger

side

38

[L]

17

00

G

YLD

NE

TID

ER

Cri

stia

n M

ungi

u m

.fl. s

ide

33 [L]

SØN

DA

G 2

0. J

AN

UA

R

14

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: K

NU

TSEN

OG

LU

Dv

IGSE

N O

. Win

ger

side

38

[L]

16

00

Cin

emat

eket

UN

G: R

ESE

Rv

OIR

DO

GS

Q. T

aran

tino

sid

e 3

8 [L]

18

30

The

Dre

am t

hat

Kic

ks: P

AT

TE

RN

RE

COG

NIT

ION

sid

e 4

5 [L]

19

00

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [T

]

20

30

G

LED

EN

S H

US

Terr

ence

Dav

ies

sid

e 4

2 [L]

21

00

B

EY

ON

D T

HE

HIL

LS C

rist

ian M

ungi

u si

de

33 [T]

TIR

SDA

G 2

2. J

AN

UA

R1

83

0

BLA

CK

MA

IL A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

2 [L]

19

00

Film

salo

ngen

med

Liv

Ullm

ann

som

gje

st: S

OFI

E Li

v U

llman

n

si

de

29

[T]

20

30

B

EY

ON

D T

HE

HIL

LS C

rist

ian M

ungi

u si

de

33 [L]

ON

SDA

G 2

3. J

AN

UA

R1

83

0

4 M

ÅN

ED

ER

, TR

E U

KE

R O

G 2

DA

GE

R C

rist

ian

Mun

giu

sid

e 3

3 [L

]

19

00

R

ÅFI

LM s

jek

k w

ww

.nfi

.no

fo

r in

fom

asjo

n [T]

20

30

G

LED

EN

S H

US

Terr

ence

Dav

ies

sid

e 4

2 [L]

21

00

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [T]

TOR

SDA

G 2

4. J

AN

UA

R1

80

0

BA

BEL

Film

klub

b: C

INE

MA

JE

NIN

Mar

cus

Vet

ter

sid

e 5

0 [T]

18

30

B

LAC

KM

AIL

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

2 [L]

20

30

G

YLD

NE

TID

ER

Cri

stia

n M

ungi

u m

.fl. s

ide

33 [L]

FRE

DA

G 2

5. J

AN

UA

R1

83

0

TH

E L

AD

Y v

AN

ISH

ES

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [L

]

19

00

Har

ris

Savid

es in

mem

oria

m: B

IRTH

Jon

athan

Gla

zer

sid

e 5

0 [T

]

20

30

H

AD

EW

IJC

H B

runo D

umont

sid

e 1

8 [L

]

LØR

DA

G 2

6. J

AN

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: J

ULE

TRE

FEST

+ P

OLA

RE

KSP

RE

SSE

N

+

TH

E S

NO

WM

AN

sid

e 3

8 [L]

SØN

DA

G 2

7. J

AN

UA

R1

40

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: P

OLA

RE

KSP

RE

SSE

N s

ide

38 [L]

16

00

Cin

emat

eket

UN

G: R

ESE

Rv

OIR

DO

GS

Q. T

aran

tino s

ide

38 [L]

18

30

T

HE

LA

DY

vA

NIS

HE

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

19

00

D

JAN

GO

Ser

gio C

orb

ucci

sid

e 4

8 [T]

20

30

FO

RN

UF

T O

G F

ØLE

LSE

R A

ng

Lee

sid

e 4

2 [L

]

21

00

H

AD

EW

IJC

H B

runo D

umont

sid

e 1

8 [T]

TIR

SDA

G 2

9. J

AN

UA

R1

83

0

«FR

A C

HA

PLI

N T

IL K

UB

RIC

K»

– M

usik

alsk

film

fore

dra

g ved

Jo

n-R

oar

Bjø

rkvold

sid

e 1

9 [L]

19

00

H

AD

EW

IJC

H B

runo D

umont

sid

e 1

8 [T]

20

45

T

HE

LA

DY

vA

NIS

HE

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

21

00

D

JAN

GO

Ser

gio C

orb

ucci

sid

e 4

8 [T]

ON

SDA

G 3

0. J

AN

UA

R1

83

0

TH

E L

AD

Y v

AN

ISH

ES

Alf

red H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

20

30

FO

RN

UF

T O

G F

ØLE

LSE

R A

ng

Lee

sid

e 4

2 [L]

21

00

L’

HU

MA

NIT

É B

runo D

umont

sid

e 1

8 [T]

TOR

SDA

G 3

1. J

AN

UA

R1

80

0

EA

ME

S: T

HE

AR

CH

ITE

CT

AN

D T

HE

PA

INT

ER

Jas

on C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [T]

18

30

T

HE

LA

DY

vA

NIS

HE

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

20

30

L’

HU

MA

NIT

É B

runo D

umont

sid

e 1

8 [L

]

21

00

M

OT

SØR

Lau

rent

Can

tet

sid

e 4

8 [T

]

CIN

EM

AT

EK

ET J

AN

UA

R 2

01

3

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil /

[B

F] B

arnas

Film

rom

.

LAWRENCE OF ARABIA David Lean (1962)


FR

ED

AG

4. J

AN

UA

R1

83

0

COSM

OP

OLI

S D

avid

Cro

nen

ber

g si

de

6 [L]

19

00

Å

pnin

g av

den

10

. 70

mm

-fes

tival

en: T

HE

MIR

AC

LE O

F

TO

DD

AO

+ Å

RE

T G

JEN

NO

M B

ØR

FJO

RD

Mort

en S

kalle

rud +

PLA

YT

IME J

acque

s Ta

ti s

ide

9 [T

]

20

30

O

N T

HE

RO

AD

Wal

ter

Salle

s si

de

48

[L]

LØR

DA

G 5

. JA

NU

AR

13

00

7

0m

m: J

OR

DE

N R

UN

DT

PÅ

80

DA

GE

R M

. And

erso

n si

de

14 [T

]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: G

EN

ER

ALE

N B

uste

r K

eato

n s

ide

38 [L]

16

30

70

mm

: ØR

NE

RE

DE

T B

rian

G. H

utto

n s

ide

14 [T]

19

30

70

mm

: LA

WR

EN

CE

OF

AR

AB

IA D

avid

Lea

n s

ide

11 [T]

SØN

DA

G 6

. JA

NU

AR

12

00

70

mm

: AN

NA

KA

RE

NIN

A A

leks

andr

Zark

hi

sid

e 1

0 [T]

14

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: G

EN

ER

ALE

N B

uste

r K

eato

n s

ide

38 [L]

15

00

7

0m

m: P

IKE

NE

FR

A R

OC

HE

FOR

T Ja

cque

s D

emy s

ide

14

[T]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

IL S

ISTE

ÅN

DE

DR

AG

J.-L

. God

ard

sid

e 3

8 [L

]

17

30

70

mm

: TH

E S

OU

ND

OF

MU

SIC

Rober

t W

ise

sid

e 1

2 [T

]

18

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

20

30

G

OSF

OR

D P

AR

K R

ober

t A

ltm

an s

ide

41 [L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! si

de

50 [T]

MA

ND

AG

7. J

AN

UA

R1

80

0

70m

m: B

OLS

HO

I-B

ALL

ETTE

N 6

7 La

vrov

sky

& S

hele

nkov

sid

e 11

[T]

20

00

70

mm

: CLE

OP

AT

RA

Jos

eph L

. Man

kiew

icz

sid

e 1

3 [T]

TIR

SDA

G 8

. JA

NU

AR

18

00

70

mm

: BA

RA

KA

Ron F

rick

e si

de

12 [T]

18

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

20

00

7

0m

m: B

AT

TLE

OF

TH

E B

ULG

E K

en A

nnak

in s

ide

14

[T]

20

30

O

N T

HE

RO

AD

Wal

ter

Salle

s si

de

48

[L]

ON

SDA

G 9

. JA

NU

AR

18

00

70

mm

: AIR

PO

RT

Geo

rge

Seat

on s

ide

11 [T]

18

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L

]

20

30

G

OSF

OR

D P

AR

K R

ober

t A

ltm

an s

ide

41

[L]

20

30

70

mm

: TH

E K

ING

AN

D I

Wal

ter

Lang

sid

e 1

3 [T]

TOR

SDA

G 1

0. J

AN

UA

R1

80

0

70

mm

: LE

MA

NS

Lee

H. K

atzi

n s

ide

13 [T]

18

30

W

EST

Cri

stia

n M

ungi

u si

de

33

[L]

21

00

70

mm

: EA

RT

HQ

UA

KE

i Se

nsu

rroun

d s

ide

12 [T]

FRE

DA

G 1

1. J

AN

UA

R1

80

0

70

mm

: PLA

YT

IME J

acque

s Ta

ti s

ide

9 [T]

18

30

W

EST

Cri

stia

n M

ungi

u si

de

33 [L]

20

15

70

mm

: CLE

OP

AT

RA

Jos

eph L

. Man

kiew

icz

sid

e 1

3 [T]

20

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

LØR

DA

G 1

2. J

AN

UA

R1

20

0

70

mm

: KR

IG O

G F

RE

D S

erge

j B

ondar

chuk

sid

e 1

0 [T

]

13

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: S

UP

ER

PA

PP

A O

G A

ND

RE

NO

RSK

E

K

OR

TFI

LME

R s

ide

38 [L

]

15

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: S

TOM

PA &

CO

. Nils

-R. C

hris

tens

en s

ide

38

[L]

21

00

7

0m

m: L

E M

AN

S Le

e H

. Kat

zin s

ide

13 [T]

SØN

DA

G 1

3. J

AN

UA

R1

30

0

70m

m: S

TOR

Y O

F TH

E FL

AM

ING

YEA

RS

Julia

Sol

ntse

va s

ide

10 [T

]

14

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: S

TOM

PA &

CO

. Nils

-R. C

hris

tens

en s

ide

38

[L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

IL S

ISTE

ÅN

DE

DR

AG

J.-L

. God

ard

sid

e 3

8 [L

]

15

00

7

0m

m: T

HE

SO

UN

D O

F M

USI

C Rober

t W

ise

sid

e 1

2 [T]

18

15

7

0m

m: P

IKE

NE

FR

A R

OC

HE

FOR

T Ja

cque

s D

emy s

ide

14

[T]

18

30

Stum

film

konse

rten

: TH

E L

OD

GE

R A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 3

9 [L]

20

30

R

EST

EN

Av

DA

GE

N J

ames

Ivory

sid

e 4

2 [L]

20

30

7

0m

m: D

R. Z

HIv

AG

O D

avid

Lea

n s

ide

11

[T]

MA

ND

AG

14

. JA

NU

AR

18

00

70

mm

: BA

RA

KA

Ron F

rick

e si

de

12 [T]

20

00

70

mm

: BA

TT

LE O

F T

HE

BU

LGE K

en A

nnak

in s

ide

14

[T]

TIR

SDA

G 1

5. J

AN

UA

R1

81

5

70

mm

: AN

NA

KA

RE

NIN

A A

leks

andr

Zark

hi s

ide

10 [T]

18

30

T

HE

MA

N W

HO

KN

EW

TO

O M

UC

H A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

2 [L]

20

30

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [L]

2100

70m

m: S

TOR

Y O

F TH

E FL

AM

ING

YEA

RS

Julia

Sol

ntse

va s

ide

10 [T

]

ON

SDA

G 1

6. J

AN

UA

R

18

00

70

mm

: BO

LSH

OI-

BA

LLET

TEN

67

Lavr

ovsk

y & S

hele

nkov

sid

e 11

[T]

18

30

T

HE

39

ST

EP

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [L

]

19

30

7

0m

m: L

AW

RE

NC

E O

F A

RA

BIA

Dav

id L

ean

sid

e 1

1 [T]

20

30

R

EST

EN

Av

DA

GE

N J

ames

Ivory

sid

e 4

2 [L]

TOR

SDA

G 1

7. J

AN

UA

R1

83

0

COSM

OP

OLI

S D

avid

Cro

nen

ber

g si

de

6 [L]

20

30

T

HE

MA

N W

HO

KN

EW

TO

O M

UC

H A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

2 [L

]

20

30

70

mm

: PLA

YT

IME J

acque

s Ta

ti s

ide

9 [T]

FRE

DA

G 1

8. J

AN

UA

R

18

30

T

HE

39

ST

EP

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [L

]

20

30

4

MÅ

NE

DE

R, T

RE

UK

ER

OG

2 D

AG

ER

Cri

stia

n M

ungi

u si

de

33 [L

]

21

00

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [T]

LØR

DA

G 1

9. J

AN

UA

R

13

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: R

AK

KE

RU

NG

EN

E s

ide

38 [L]

15

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: K

NU

TSEN

OG

LU

Dv

IGSE

N O

. Win

ger

side

38

[L]

17

00

G

YLD

NE

TID

ER

Cri

stia

n M

ungi

u m

.fl. s

ide

33 [L]

SØN

DA

G 2

0. J

AN

UA

R

14

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: K

NU

TSEN

OG

LU

Dv

IGSE

N O

. Win

ger

side

38

[L]

16

00

Cin

emat

eket

UN

G: R

ESE

Rv

OIR

DO

GS

Q. T

aran

tino

sid

e 3

8 [L]

18

30

The

Dre

am t

hat

Kic

ks: P

AT

TE

RN

RE

COG

NIT

ION

sid

e 4

5 [L]

19

00

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [T

]

20

30

G

LED

EN

S H

US

Terr

ence

Dav

ies

sid

e 4

2 [L]

21

00

B

EY

ON

D T

HE

HIL

LS C

rist

ian M

ungi

u si

de

33 [T]

TIR

SDA

G 2

2. J

AN

UA

R1

83

0

BLA

CK

MA

IL A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

2 [L]

19

00

Film

salo

ngen

med

Liv

Ullm

ann

som

gje

st: S

OFI

E Li

v U

llman

n

si

de

29

[T]

20

30

B

EY

ON

D T

HE

HIL

LS C

rist

ian M

ungi

u si

de

33 [L]

ON

SDA

G 2

3. J

AN

UA

R1

83

0

4 M

ÅN

ED

ER

, TR

E U

KE

R O

G 2

DA

GE

R C

rist

ian

Mun

giu

sid

e 3

3 [L

]

19

00

R

ÅFI

LM s

jek

k w

ww

.nfi

.no

fo

r in

fom

asjo

n [T]

20

30

G

LED

EN

S H

US

Terr

ence

Dav

ies

sid

e 4

2 [L]

21

00

CO

SMO

PO

LIS

Dav

id C

ronen

ber

g si

de

6 [T]

TOR

SDA

G 2

4. J

AN

UA

R1

80

0

BA

BEL

Film

klub

b: C

INE

MA

JE

NIN

Mar

cus

Vet

ter

sid

e 5

0 [T]

18

30

B

LAC

KM

AIL

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

2 [L]

20

30

G

YLD

NE

TID

ER

Cri

stia

n M

ungi

u m

.fl. s

ide

33 [L]

FRE

DA

G 2

5. J

AN

UA

R1

83

0

TH

E L

AD

Y v

AN

ISH

ES

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [L

]

19

00

Har

ris

Savid

es in

mem

oria

m: B

IRTH

Jon

athan

Gla

zer

sid

e 5

0 [T

]

20

30

H

AD

EW

IJC

H B

runo D

umont

sid

e 1

8 [L

]

LØR

DA

G 2

6. J

AN

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: J

ULE

TRE

FEST

+ P

OLA

RE

KSP

RE

SSE

N

+

TH

E S

NO

WM

AN

sid

e 3

8 [L]

SØN

DA

G 2

7. J

AN

UA

R1

40

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: P

OLA

RE

KSP

RE

SSE

N s

ide

38 [L]

16

00

Cin

emat

eket

UN

G: R

ESE

Rv

OIR

DO

GS

Q. T

aran

tino s

ide

38 [L]

18

30

T

HE

LA

DY

vA

NIS

HE

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

19

00

D

JAN

GO

Ser

gio C

orb

ucci

sid

e 4

8 [T]

20

30

FO

RN

UF

T O

G F

ØLE

LSE

R A

ng

Lee

sid

e 4

2 [L

]

21

00

H

AD

EW

IJC

H B

runo D

umont

sid

e 1

8 [T]

TIR

SDA

G 2

9. J

AN

UA

R1

83

0

«FR

A C

HA

PLI

N T

IL K

UB

RIC

K»

– M

usik

alsk

film

fore

dra

g ved

Jo

n-R

oar

Bjø

rkvold

sid

e 1

9 [L]

19

00

H

AD

EW

IJC

H B

runo D

umont

sid

e 1

8 [T]

20

45

T

HE

LA

DY

vA

NIS

HE

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

21

00

D

JAN

GO

Ser

gio C

orb

ucci

sid

e 4

8 [T]

ON

SDA

G 3

0. J

AN

UA

R1

83

0

TH

E L

AD

Y v

AN

ISH

ES

Alf

red H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

20

30

FO

RN

UF

T O

G F

ØLE

LSE

R A

ng

Lee

sid

e 4

2 [L]

21

00

L’

HU

MA

NIT

É B

runo D

umont

sid

e 1

8 [T]

TOR

SDA

G 3

1. J

AN

UA

R1

80

0

EA

ME

S: T

HE

AR

CH

ITE

CT

AN

D T

HE

PA

INT

ER

Jas

on C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [T]

18

30

T

HE

LA

DY

vA

NIS

HE

S A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 7

/23

[L]

20

30

L’

HU

MA

NIT

É B

runo D

umont

sid

e 1

8 [L

]

21

00

M

OT

SØR

Lau

rent

Can

tet

sid

e 4

8 [T

]

CIN

EM

AT

EK

ET J

AN

UA

R 2

01

3

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil /

[B

F] B

arnas

Film

rom

.

LAWRENCE OF ARABIA David Lean (1962)

28 CinEMATEKET 6 | 2012FR

ED

AG

1. F

EB

RU

AR

18

00

Film

& p

syko

anal

yse

: ØD

IPU

S R

EX

Pie

r Pao

lo P

asol

ini s

ide

49 [T

]

18

30

E

AM

ES:

TH

E A

RC

HIT

EC

T A

ND

TH

E P

AIN

TE

R J

ason C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [L]

20

30

M

OT

SØR

Lau

rent

Can

tet

sid

e 4

8 [L

]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [T]

LØR

DA

G 2

. FE

BR

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: E

MIL

OG

GR

ISU

NG

EN

sid

e 3

8 [L

]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: B

RØ

DR

EN

E L

ØV

EH

JER

TE +

Lindgr

en-q

uiz

sid

e 3

8 [L]

SØN

DA

G 3

. FE

BR

UA

R1

40

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: R

ON

JA R

ØV

ER

DA

TT

ER

sid

e 3

8 [L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

HE

BR

EAK

FAST

CLU

B J

ohn

Hug

hes

side

38

[L]

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

18

30

R

EB

ECC

A A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [T

]

20

30

H

VE

M E

R E

AR

NE

ST?

A. A

squi

th s

ide

41 [L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! si

de

50 [T]

TIR

SDA

G 5

. FE

BR

UA

R1

00

0

Hum

an R

ight

s H

uman

Wro

ngs

: SE

MIN

AR

FIL

MM

AK

ER

/

C

HA

NG

EM

AK

ER

Se

ww

w.h

uman

film

.no [T]

17

00

Hum

an R

ight

s H

uman

Wro

ngs:

BU

DR

US

Julia

Bac

ha s

ide

46 [T

]

18

30

R

EB

ECC

A A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

3 [L]

20

00

Møt

Mas

ahir

o K

obay

ashi

JA

PA

N’S

TR

AG

ED

Y M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

ON

SDA

G 6

. FE

BR

UA

R1

83

0

EA

ME

S: T

HE

AR

CH

ITE

CT

AN

D T

HE

PA

INT

ER

Jas

on C

ohn &

B

ill J

erse

y s

ide

43 [L]

20

30

HV

EM

ER

EA

RN

EST

? A

. Asq

uith

sid

e 4

1 [L]

21

00

M

AN

WA

LKIN

G O

N S

NO

W M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

TOR

SDA

G 7

. FE

BR

UA

R1

70

0

Hum

an R

ights

Hum

an W

rongs

: Tib

et-k

vel

d

LEA

VIN

G F

EA

R B

EH

IND

D. W

angc

hen

& G

. Jig

me

+ TH

E SU

N

B

EHIN

D T

HE

CLO

UD

S R. S

arin

& T

. Son

am s

ide

47 [L

]

18

00

Ais

thes

is: f

ilm o

g fi

loso

fi. F

ore

dra

g ved

Lar

s Sv

endse

n

ST

AR

SHIP

TR

OO

PE

RS

Pau

l Ver

hoev

en s

ide

30 [T]

20

30

M

AN

WA

LKIN

G O

N S

NO

W M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L

]

21

00

H

uman

Rig

hts

Hum

an W

rongs

: TIB

ET

IN S

ON

G N

gaw

ang

Choep

hel

sid

e 4

7 [T]

FRE

DA

G 8

. FE

BR

UA

R1

73

0

Hum

an R

ights

Hum

an W

rongs

: IN

DIA

UN

TOU

CH

ED

:

STO

RIE

S O

F A

PE

OP

LE A

PA

RT

Stal

in K

urup

sid

e 4

7 [L

]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

21

00

B

ASH

ING

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

LØR

DA

G 9

. FE

BR

UA

R1

30

0

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

OM

OG

JE

RR

Y s

ide

38 [L]

SØN

DA

G 1

0. F

EB

RU

AR

14

00

B

arnas

Cin

emat

ek: S

PA

CE

JA

M s

ide

38 [L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: T

HE

BR

EA

KFA

ST C

LUB

J. H

ughe

s si

de

38 [L

]

18

30

B

ASH

ING

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L

]

19

00

SH

AD

OW

OF

A D

OU

BT

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T]

20

30

E

T R

OM

ME

D U

TSIK

T Ja

mes

Ivory

sid

e 4

1 [L]

21

00

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [T]

TIR

SDA

G 1

2. F

EB

RU

AR

18

00

«D

ET

DET

VA

R» –

DD

R-s

emin

ar i r

egi av

Det

nors

ke

sa

mla

get

+ B

AR

BA

RA

Chri

stia

n P

etzo

ld s

ide

49

[T]

18

30

T

HE

RE

BIR

TH

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [L]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

ON

SDA

G 1

3. F

EB

RU

AR

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

20

30

E

T R

OM

ME

D U

TSIK

T Ja

mes

Ivory

sid

e 4

1 [L]

21

00

T

HE

RE

BIR

TH

Mas

ahir

o K

obay

ashi

sid

e 3

6 [T]

TOR

SDA

G 1

4. F

EB

RU

AR

18

30

P

SYC

HE

DE

LIC

A B

LUE

S N

ils-R

einhar

t Chri

sten

sen s

ide

49 [L]

19

00

SH

AD

OW

OF

A D

OU

BT

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

21

00

H

AR

U’S

JO

UR

NE

Y M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

FRE

DA

G 1

5. F

EB

RU

AR

18

30

SP

ELL

BO

UN

D A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

4 [L]

19

00

Rock

noir

doub

le b

ill:

B

EE

TLE

JUIC

E T

im B

urto

n +

R

OC

KY

HO

RR

OR

PIC

TU

RE

SH

OW

Jim

Shar

man

sid

e 3

1 [T]

20

30

H

AR

U’S

JO

UR

NE

Y M

asah

iro K

obay

ashi s

ide

37 [L]

LØR

DA

G 1

6. F

EB

RU

AR

13

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: G

RU

FFA

LO 1

OG

2 s

ide

38

[L]

15

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

IL H

UT

TE

TU

EN

ES

LAN

D s

ide

38 [L]

SØN

DA

G 1

7. F

EB

RU

AR

14

00

Bar

nas

Cin

emat

ek: T

IL H

UT

TE

TU

EN

ES

LAN

D s

ide

38

[L]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: C

OFF

EE &

CIG

AR

ETTE

S J.

Jar

mus

ch s

ide

38 [L

]

18

30

The

Dre

am t

hat

Kic

ks: T

WO

YE

AR

S A

T SE

A B

. Riv

ers

sid

e 4

5 [L

]

19

00

W

OM

EN

ON

TH

E E

GD

E M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

20

30

T

E M

ED

MU

SSO

LIN

I Fr

anco

Zef

fire

lli s

ide

41 [L]

21

00

C

ITIZ

EN

KA

NE O

rson W

elle

s si

de

48

[T]

TIR

SDA

G 1

9. F

EB

RU

AR

18

30

Film

salo

nge

n: D

ON

CA

MIL

LOS

LILL

E V

ER

DE

N J

ulie

n

D

uviv

ier

sid

e 2

9 [L]

19

00

W

OM

EN

ON

TH

E E

GD

E M

asah

iro K

obay

ashi

sid

e 3

7 [T]

21

00

SP

ELL

BO

UN

D A

lfre

d H

itch

cock

sid

e 2

4 [L]

21

00

C

ITIZ

EN

KA

NE O

rson W

elle

s si

de

48 [T]

ON

SDA

G 2

0. F

EB

RU

AR

18

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6

[L]

20

30

T

E M

ED

MU

SSO

LIN

I Fra

nco

Zef

fire

lli

sid

e 4

1 [L]

21

00

N

OTO

RIO

US

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [T

]

TOR

SDA

G 2

1. F

EB

RU

AR

18

30

P

SYC

HE

DE

LIC

A B

LUE

S N

ils-R

einhar

t Chri

sten

sen s

ide

49

[L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino

sid

e 7 [T]

20

30

N

OTO

RIO

US

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

3 [L]

FRE

DA

G 2

2. F

EB

RU

AR

18

30

ST

RA

NG

ER

S O

N A

TR

AIN

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [L

]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [T

]

20

30

O

UTS

IDE

SA

TAN

Bru

no D

umont

sid

e 6 [L]

LØR

DA

G 2

3. F

EB

RU

AR

13

00

B

arnas

Cin

emat

ek: G

RU

FFA

LO 1

OG

2 s

ide

38 [L]

15

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: D

EN

UE

ND

ELI

GE

HIS

TOR

IEN

sid

e 3

8 [L

]

SØN

DA

G 2

4. F

EB

RU

AR

14

00

Bar

nas

Cine

mat

ek: D

EN

UE

ND

ELI

GE

HIS

TOR

IEN

sid

e 3

8 [L

]

16

00

Cine

mat

eket

UN

G: C

OFF

EE &

CIG

AR

ETTE

S J.

Jar

mus

ch s

ide

38 [L

]

18

30

Stum

film

konse

rten

: EN

TR

E L

OS

HIE

LOS

DE

LA

S IS

LAS

OR

CA

DA

S Jo

sé M

anue

l Monet

a si

de

39 [L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [T]

20

30

G

JEN

SYN

ME

D B

RID

ESH

EA

D J

ulia

n J

arro

ld s

ide

42 [L]

TIR

SDA

G 2

6. F

EB

RU

AR

18

30

«

FILM

USI

KA

LSK

VID

D O

G I

RO

NI.

FRA

LA

DY

KIL

LER

S

T

IL B

LAZ

ING

SA

DD

LES

OG

BA

GD

AD

CA

Fé»

Mus

ikal

sk fi

lmfo

redra

g ved

Jon-R

oar

Bjø

rkvold

+

B

AG

DA

D C

AFé

Per

cy A

dlo

n s

ide

19 [L]

19

00

H

EA

VE

N’S

GA

TE

Mic

hae

l Cim

ino s

ide

7 [T]

ON

SDA

G 2

7. F

EB

RU

AR

18

30

D

ESI

GN

& T

HIN

KIN

G T

sai M

u-M

ing

sid

e 4

3 [L]

20

30

G

JEN

SYN

ME

D B

RID

ESH

EA

D J

ulia

n J

arro

ld s

ide

42 [L]

21

00

A

CLO

CK

WO

RK

OR

AN

GE S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

48 [T]

TOR

SDA

G 2

8. F

EB

RU

AR

18

30

H

EA

VE

N’S

GA

TE M

ichae

l Cim

ino s

ide

7 [L]

19

00

ST

RA

NG

ER

S O

N A

TR

AIN

Alf

red H

itch

cock

sid

e 2

4 [T

]

21

00

A

CLO

CK

WO

RK

OR

AN

GE S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

48 [T]

CIN

EM

AT

EK

ET F

EB

RU

AR

20

13

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil /

[B

F] B

arnas

Film

rom

.

cinemateket 1 | 2013 29

SofieSkandinavia 1992, Regi: Liv ULLmann

med: kaRen-LiSe mynSteR, ghita nøRby, eRLand JoSephSon, JeSpeR chRiStenSen

SkandinaviSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, faRgeR, 2t 32min

tir 22. jan kl. 19.00 - møt liv ullmann i Samtale med per haddal

Tenk om et gammelt familiealbum kunne fortelle historien bak de pa-tinerte bildene? Sofie, Liv Ullmanns nennsomme langfilmdebut som regissør, går inn i et jødisk, høyborgerlig københavnermiljø anno 1875. Et førsteklasses debutarbeid røper det store regitalentet, med uvan-lig velutviklet skuespillerforståelse. Stemningen er bærekraftig, bil-dene suggerende, spillet briljant. Kritikken den gang registrerte noen skjønnhetspletter, men var imponert. Forbilder: Bergman, Troell. Og litt Dostojevskij, med lutring gjennom lidelse for den jødiske kvinnen i fokus, en forsonlig ærefrykt for livet. Det er grunn til å ha ærefrykt for Liv som regissør.

Per Haddal

don CamilloS lille verden Le petit monde de don camiLLo, fRankRike/itaLia 1952, Regi: JULien dUvivieR

med: feRnandeL, gino ceRvi, veRa taLchi, fRanco inteRLenghi

itaLienSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, SoRt-hvit, 1t 47min

tir 19. feb kl. 18.30

Franskmennenes Fernandel med det lange og livlige ansiktet var en høyt elsket og ufattelig flittig komiker. Best kjent ble han i Norden for sine fem filmer (1952-1965) om den hissige landsbypresten i et-terkrigsårenes Italia, med samtidens politikk som klangbunn. Don Camillo lå i evig duell med kommunistordføreren Peppone som så ut som Stalin. Presten ble jevnlig korrigert under samtaler med kirkens krusifiks. Den første filmen er best. Julien Duvivier sikret et hjertevarmt komedieunivers, med raus og noe uærbødig ærefrykt for figurene.

Per Haddal

filmSalongen

Norges ubestridt største filmnavn, Liv Ullmann, samtaler i årets første Filmsalong om Sofie fra 1992. Den var starten på imponerende regi-rundreise fra Danmark via Norge til Sverige. Ufortjent nok er Sofie den minst kjente og sette av disse filmene. Hva har hun så selv å si, drøyt 20 år etter? Den travle pensjonisten kommer rett til Filmens hus fra prøver på Nationaltheatret hvor hun regisserer «Onkel Vanja».

Sofie handler om ærefrykt for livet. Det gjør det også Don Camillos lille verden på helt annerledes vis. I denne saftige, stadig levende kom-edien slo Fernandel egen latterdør opp på vidt, tannrikt gap. Og svært mange slo villig følge.

Per Haddal

FILMSALONGEN MED PER HADDAL: ÆRefRykten foR LivetI filmsalongen møter du den respekterte filmjournalisten Per Haddal, som har plukket ut noen av sine favorittfilmer. Vi viser dem og Per snakker om dem, gjerne sammen med en spesiell gjest.

Møt LIv uLLMANN

30 cinemateket 1 | 2013

AIStHESISaisthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og filosofi, og ar-rangeres i samarbeid med studenttidsskriftet filosofisk supplement. torsdag 7. februar kl. 18.00 vil Lars Svendsen foredra til paul verhoevens Starship troopers (1997).

Lars Fr. H. Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet blant annet «Ondskapens filosofi», «Kjedsomhetens filosofi» og er aktuell med boken «Frihetens fi-losofi». Svendsen bruker ofte eksempler fra film for å diskutere filosofiske problemstillinger. Paul Verhoevens Starship Troopers skapte sterk debatt, og ble flere steder møtt med demon-strasjoner fordi den ble oppfattet som fascistisk. Filmen er basert på science fiction-forfatteren Robert Heinleins bok med samme navn som beskriver et strengt sentralisert og militarisert samfunn, der demokratiet har spilt fallitt og sterke politikere har tatt makten og gjenreist et «sunt» samfunn. Verhoeven brukte romanen som utgangspunkt for en refleksjon over fascis-mens vesen, der han ville si noe om hvilket potensial fascismen har for å fange oss alle og hvor-dan «krig gjør fascister av oss alle». I sitt foredrag vil Svendsen undersøke hvordan filmen nesten oppskriftsmessig følger Carl Schmitts refleksjoner rundt begrepet om «det politiske», som defineres gjennom «forskjellen mellom venn og fiende» og som krever at borgerne er beredt til å dø i krig. Ifølge Verhoeven var Starship Troopers først og fremst å betrakte som en kommentar til ame-rikansk politikk. Samtidig kan filmen betraktes som en kommentar til voldsfilmsgenrens demoni-sering av Den Andre. I filmen fremstilles fienden som absolutt grusom, og uten noen trekk man kan identifisere seg med som menneske. Finnes det et fascistisk potensiale i det polariserte skillet mellom oss og dem, som kommer til uttrykk i populærkultur og politikk i dag? Svendsen vil vise hvordan Starship Troopers kan fungere som en leksjon i krigens og fascismens politiske filosofi.

StarShip trooperSUSa 1997, Regi: paUL veRhoeven

med: caSpeR van dien, dina meyeR, deniSe RichaRdS

engeLSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, faRgeR, 2t 10min

tor 7. feb kl. 18.00

Vi befinner oss en gang i fremtiden, i et sam-funn styrt av et fascistisk militarisert regime. Da kjempeinsekter fra en asteroide invaderer og truer med å utrydde alt menneskelig liv, må uerfarne ungdommer, både gutter og jenter, kjempe i frontlinjen. Basert på en bok av sci fi-forfatteren Ro-bert Heinlein, og med et stort budsjett i ryg-gen, er Starship Troopers nok et kapittel i Paul Verhoevens filmatiske utforskning av krig og krigens ødeleggende mekanismer, slik han tid-ligere har gjort det i Soldat van Oranje og Black Book. Filmen provoserte mange, men har i et-tertid blitt trukket frem som en av 90-tallets mest interessante filmer, også i kraft av hvor-dan den ble feillest og tatt til inntekt for det den ønsket å kritisere.


vi åpner det nye året med kanskje den sterkeste double bill-en så langt: tim burtons gotiske godtepose Beetlejuice og kultklassikeren over alle, selveste Rocky Horror Picture Show. vi følger midnight movie-tradisjonen med sang og dans, replikkutveksling og props. kle deg ut som din favorittkarakter, husk å ta med deg en avis og en lom-melykt, og hver gang du ser brad (asshole) eller janet (Slut), så er det bare å rope ut.

egne priser for rock noir double bill: kr. 80 / 100

beetlejuiCeUSa 1988, Regi: tim bURton

med: michaeL keaton, aLec baLdwin, geena daviS, winona RydeR


fre 15. feb kl. 19.00 (double bill)

Det nygifte paret Barbara og Adam Maitland har det helt utmerket i sitt gamle, store hus – inntil de en skjebnesvanger dag kjører gjennom veggen på den lokale broa og styrter i elven. Søkkvåte kommer de hjem og finner til sin forskrekkelse ut at de ikke lenger har noe speilbilde. Huset er omringet av en gigantisk ørken regjert av digre sandormer, og på stuebordet ligger et støvete eksemplar av «Håndbok for nylig av-døde» og venter på dem. Spøkelsestilværelsen er til å begynne med slett ikke så ille, inntil familien fra helvete en dag flytter inn og gjør etterli-vet deres til en sur opplevelse. Etter å ha gjort flere mislykkede forsøk på å skremme familien bort på egenhånd, rekrutterer de eksperthjelp fra den kontroversielle «frilans-bioeksorsisten» Betelgeuse…

roCky horror piCture ShowStoRbRitannia 1975, Regi: Jim ShaRman

med: tim cURRy, SUSan SaRandon, meat Loaf

engeLSk taLe, SvenSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 38min

fre 15. feb kl. 19.00 (double bill)

Brad og Janet er et erke-amerikansk, nyforlovet ungt par og på vei til Brads gymnaslærer, Dr. Scott for å feire forlovelsen. Bilen deres får motorstopp, og de tar seg frem til Dr. Frank-N-Furters slott. Slottet er bebodd av vesener fra planeten Transsexuell i galaksen Transylvania. Brad og Janet frastøtes av den seksuelle utfoldelsen de påtvinges på slottet. Imidlertid blir de begge etter tur forført av Frank-N-Furter. The Rocky Horror Picture Show ble for det meste slaktet av kriti-kerne da den ble lansert i 1975. Den ble ansett for å være både ba-nal, uanstendig og vulgær, men fant etter hvert sitt publikum og ble et unikt kult-fenomen der salen bidrar med kostymer, tilrop og effekter. Vi oppfordrer publikum å være med på leken!

rockNoir


I 2001 skrev jeg West som en konsekvens av min skuffelse over den rumenske virkeligheten, der unge mennesker forlot landet i stor skala. Min bekymring var ikke sosialt fundert, men personlig: verden, som jeg kjente den, var i ferd med å forsvinne, jeg begynte å føle meg forlatt i mitt eget land. Vi hadde håpet etter kommunismens fall at landet ville endre seg over natten og at godhet, visdom, korrekthet, moral og velferd bare ville flomme inn over våre liv som en naturlig prosess. Når det ikke skjedde, følte folk seg lurt. Så de begynte å leve og forsøke å redde seg selv – hvis landet som helhet kunne ikke reddes. Unge mennesker som dro, dro fra et land med mindre og mindre energi til å ville forandre ting. I stedet ga folk opp - og tilpasset seg. I 2005 skrev jeg Gylne tider. Jeg var 37 år gammel, og jeg begynte å føle en nostalgi for min oppvekst og tidlige ungdom. Mens jeg reiste rundt med West på festivaler over hele verden, kom jeg i kontakt med en rekke emigrerte rumenere på min egen alder som følte den samme nos-talgien for våre tapte vaner, for våre minner, for vår ungdomstid. Nostalgi visker vekk dårlige minner, så resultatet var et lyst og morsomt minne om våre liv på syttitallet og åttitallet i Romania. En utlending kommen-terte om manuset til Gylne tider at kommunismen syntes å ha vært ut-holdelig og tross alt, også morsom til tider. Det var ikke kommunismen, og jeg følte at det ikke var riktig, ansvarlig og moralsk å popularisere et slikt syn på kommunismen. For mange mennesker hadde lidd, for mange forferdelige ting hadde skjedd. Så ett år senere skrev jeg 4 måneder, 3 uker og 2 dager, og jeg be-stemte meg for å spille den inn og få den vist før Gylne tider ble fullført. Historien foregår i nøyaktig samme tidsperiode som i Gylne tider, men

NåR jEG SER tILbAkE…ser jeg en sammenheng mellom filmene mine og livet mitt.

er skildret realistisk og uten nostalgi. Alle kompromissene folk måtte inngå, alt det stygge og ydmykelsen som ble generert av ekstrem fattig-dom, spenningene som sorgen, provosert frem av det vilkårliges dikta-tur, førte med seg, ble vekket til live i tankene mine og deretter i filmen. Jeg følte at man ikke kan inngå et filmatisk eller narrativt kompromiss når man skal snakke om tider uten håp og uten fremtid. Jeg hadde blitt far, og når jeg ser tilbake, betraktet jeg en rekke ting på en annen måte. Jeg hadde forandret meg, jeg begynte å miste tålmodigheten til å være høflig, jeg begynte å få dårlig tid på grunn av behovet for å ta opp ting i riktig rekkefølge, etter hvert som det ble klart at jeg aldri ville ha nok tid til å snakke om alle de tingene jeg skulle ønske jeg hadde snakket om. I 2011 skrev jeg Beyond the Hills, etter å ha tenkt på den historien i år etter år, etter å ha tenkt mye på hvordan jeg kunne unngå at detaljene ved historien overskygget dens mening, jeg fryktet at den spektakulære siden ved den kunne skitne til relevansen av den. Jeg brukte ni måneder på å skrive den. Når det hadde gått noen dager, gikk jeg i gang med his-torien på nytt, for å være sikker på at jeg forsto hva den handlet om. Min bekymring for utdanning – ungdommen – ble overført fra mitt private liv til filmen. Hvordan skal vi snakke med ungdom om ansvar, valg, skyld, solidaritet, moralske verdier, fri vilje? Hva skal vi gjøre for å forhindre at ungdom blir sosialt likegyldige, egoistisk, egosentriske, fortapt i vanen med å kommunisere alt om formen og ingenting om innholdet? Egentlig vet jeg ikke, og jeg tror ikke filmer bør eller kan gi deg svar. Vi får være glade når de – i det minste – får oss til å stille spørsmål – om deg selv, om de verdiene du tror på, om den verdenen vi lever i. Cristian Mungiu

Vi viser regissørstjernen Cristian Mungius fire spillefilmer. Her forteller han – eksklusivt for Cinemateket – om sin karriere og valgene han har tatt underveis.


beyond the hillSdUpa deaLURi

Romania 2012, Regi: cRiStian mUngiU

med: coSmina StRatan, cRiStina fLUtUR, vaLeRiU andRiUta

RUmenSk taLe, engeLSk tekSt, dcp, faRgeR, 2t 30min

Søn 20. jan kl. 21.00, tir 22. jan kl. 20.30

Beyond the Hills er et arresterende og sterkt drama om tro, skyld og frihet. Det var tatt ut til ho-vedkonkurransen i Cannes 2012, og vant både prisen for beste manus og beste skuespillerinne. Utgangspunktet for filmen er to bøker om et tilfelle av exorsisme på midten av 2000-tallet. Det-te omarbeidet Mungiu til en fiksjonalisert historie om to unge kvinner, Voichita og Alina, som har vokst opp sammen. Etter å ha levd i hvert sitt land en stund, oppsøker Alina Voichita som har gått i kloster. Men da Alina prøver å få Voichita med seg vekk, settes sterke krefter i sving.

weStoccident


med: aLexandRU papadopoL, anca-ioana andRone, SamUeL

taStet

RUmenSk taLe, engeLSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 43min

tor 10. jan kl. 18.30, fre 11. jan kl. 18.30

Mesterlige West var Cristian Mungius debut-film og vitnet allerede da om et usedvanlig grep om filmmediet. Her fletter han uan-strengt sammen en komplisert plotstruktur til et forførende hele. Filmen skildrer hvordan Romanias ungdom forlater sitt hjemland på jakt etter lykken. Mungiu fokuserer på de per-sonlige små dramaene, som ofte er igangsatt av større omveltninger. Slik viser han effekten på enkeltskjebnene og overlater til oss å pusle sammen den store overgripende historien.

gylne tideramintiRi din epoca de aUR, fRankRike/Romania 2009

Regi: cRiStian mUngiU, ioana URicaRU, hanno höfeR, Razvan

maRcULeScU & conStantin popeScU

med: aLexandRU potocean, teo coRban, emanUeL piRvU

RUmenSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 39min

lør 19. jan kl. 17.00, tor 24. jan kl. 20.30

Gylne tider består av fire humoristiske filmer som alle på sitt vis handler om de innfløkte og tidvis riktig så absurde konsekvensene av det rumenske kommunistregimets mål om å kontrollere ethvert aspekt av rumenernes livs-førsel. De små filmene er alle vandrehistorier fra tiden da Nicolae Ceausescu styrte med jernhånd. Segmentene er alle skrevet av Christian Mungiu og regissert av tre rumenske regissø-rer, i tillegg til Mungiu selv.

10.01-24.01 CriStian mungiu

CriStian mungiu cristian mungiu er født i 1968. et-ter et par kortfilmer debuterte han i 2002 med sin første spillefilm west, som i liket med 4 måneder, 3 uker og 2 dager og beyond the hills ble plukket ut til festivalen i cannes.

karianne bkarianne b er en norsk kunstner for tiden bosatt i bucuresti. hun er aktuell med en separatutstilling ved galleri Storck som åpner 4. januar. denne serien har kommet i stand i samarbeid med karianne b.

4 måneder, 3 uker og 2 dager4 LUni, 3 Saptamâni Si 2 ziLe


med: anamaRia maRinca, LaURa vaSiLiU, vLad ivanov

RUmenSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 53min

fre 18. jan kl. 20.30, onS 23. jan kl. 18.30

Handlingen i 4 måneder, 3 uker og 2 dager er lagt til Romania i 1987. Caeusescu styrer lan-det med jernhånd og innbyggerne må stadig finne alternative løsninger for å få livet til å henge sammen, paranoia, løgn og ydmykel-ser er en del av hverdagen. Otilia og Găbiţa er studenter og romvenniner. Da Găbiţa blir gravid ber hun Otilia om hjelp til å få gjen-nomført en ulovlig abort. En herr Bebe skal kunne hjelpe, men til visse vilkår. Et rystende tidsbilde, og et velspilt og in-tenst drama skåret inn til beinet fortellermes-sig, som fortjent vant Gullpalmen i 2007.

maSahiro kobayaShi

den konSeRvative RebeLLen

i februar får cinemateket besøk av den japanske outsideren masahiro kobayashi, som kom-mer med sin siste film Japan’s Tragedy. en film som i skrivende stund ennå ikke har hatt sin

hjemlige premiere og bare så vidt har startet på festivalrunden. i den forbindelse setter vi opp ytterligere fem av hans filmer og gir dere muligheten til å bli kjent med en av vår tids virkelige

utfordrere av sentimentalitetens hegemoni…


«Å være en rebell gjør deg ikke nødvendigvis innovativ. Å være en rebell trenger heller ikke å bety at du er i mot det bestående…» Disse utsagnene fra regissør Masahiro Kobayashi kan vel stå som en grei oppsummering av hans filmfilosofi. Annerledes, men ikke for annerle-des. I opposisjon – kritisk til det bestående – uten å være uttalt politisk. På leting etter en ny form, som bare gradvis krystalliseres i en stadig lengre filmografi. Det han egentlig vil er å gripe inn i den japanske folkesjela og virkelig filleriste den – som en asketisk Terayama. Lite tydet på at den unge bohemen som livnærte seg frem til tidlig i tyveårene som folkemusiker og sanger, sent i livet skulle bli en fornyer av den japanske filmen. Som så mange av sin generasjon var det Frank-rike de så til, til fransk kultur, språk og ikke minst film. Bølgen… For Kobayashi gikk det så langt at han reiste til Frankrike for å møte sin helt, Francois Truffaut. Nå gikk det ikke helt slik (Truffaut var i Ame-rika), men et ti måneders opphold der inspirerte til en nærmest feber-aktig produksjon av fortellinger. Noen av disse ble premiert i forskjellige manus-konkurranser og en ny karriere som skribent for japansk tv ble etablert. Drømmen var hele tiden å bli filmregissør, men uansett hvor mange og gode manus han leverte kom det aldri noe tilbud. I en alder av 41 var han lei av å vente. Løsningen var å satse alle sine opptjente midler og finansiere det hele selv. Resultatet ble Closing Time – den første ja-panske filmen til å vinne hovedprisen ved Yubari International Fantastic Film Festival. Dedikert til Tom Waits er nok dette det nærmeste Ko-bayashi har kommet en selvbiografisk film, hvor vi følger den talentfulle manusforfatteren som i sin selvforakt gjør et alvorlig forsøk på å drikke seg i hjel. Allerede her ser vi de første antydninger til hans helt person-lige stil, strukturert som en japansk folkesang, med lange, repetative vers brutt opp av refreng som endrer seg ørlite grann for hver gjentagelse. Spenningen drar seg til for hver repetisjon og hver lille nyanseforskjell. Mange av Kobayashis filmer er satt til det forblåste Hokkaido, med et klima ikke ulikt det vi har her hjemme. Det skrinne og indus-trialiserte landskapet er for Kobayashi et perfekt bilde på det moderne Japan, langt fra det glansbildet vi ofte får presentert. Dette har gjort ham til en outsider i den hjemlige filmindustrien. Kulda har satt seg i sjelen, taust betrakter menneskene her verdens likegyldighet mens fø-lelsene holdes skjult. Før eller senere bryter demningen sammen og et kort øyeblikk faller maskene. Hans lange tagninger, sparsomme dialog og karakterenes dramatiske indre følelsesliv krever nesten umennes-kelige rolleprestasjoner fra skuespillerne. Ikke overraskende får han da også noen av Japans fineste karakterskuespillere med seg. Unntaket er The Rebirth, som var så krevende at etter et års betenkningstid trakk den første skuespillerinnen seg og Kobayashi måtte ta over den mann-lige hovedrollen. Resultatet er blitt en rystende film, nedstrippet til kjernen av Kobayashis filmspråk – hvor skuespilleren og filmen langt på vei har frigjort seg fra ordene, hvor miljø og landskap er noe mer enn vage kulisser, hvor klipp og skuespill driver den indre handling fremover, hvor form er noe langt mer enn staffasje. Krevende for til-skueren, ikke minst fordi han ikke skyr vanskelige tema og opprivende konfrontasjoner. I tillegg benytter han seg lite av filmatisk sminke, dvs lyssetting, kameraføring og svulstig musikkbruk, men ofte av lange tagninger, skjult følelsesliv og gjentagelser. Alt dette gjør at filmene hans ofte krever litt tid før man engasjerer seg emosjonelt, men nær-mest umerkelig griper de fatt i deg og nekter å slippe taket. Ikke før lenge etter filmen er over.

Kjell R. Jenssen


man walking on SnowaRUkU, hito

Japan 2001, Regi: maSahiRo kobayaShi

med: ken ogata, yaSUfUmi hayaShi, teRUyUki kagawa

JapanSk taLe, engeLSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 43min

onS 6. feb kl. 21.00, tor 7. feb kl. 20.30

Veteranskuespiller Ken Ogata (Balladen om Narayama, Mishima) spiller her en aldrende sakeprodusent, som finner trøst i sin daglige spasertur til et hemmelig mål langt oppe i fjel-lene. Yngste sønn driver produksjonen, mens eldste sønn følger sin drøm i storbyen. Toårs-dagen for konas død nærmer seg, noe som krever at familien samles til et felles ritual. Dette er ikke Kobayashis første film, men er på mange måter filmen hvor han finner sin egen form, og den peker tydelig fremover mot hans senere produksjoner.

baShingJapan 2005

Regi: maSahiRo kobayaShi

med: fUSako URabe, RyUzo tanaka, takayUki kato


fre 8. feb kl. 21.00, Søn 10. feb kl. 18.30

I 2004 gikk historien om de tre japanske hjelpearbeiderne som ble tatt til fange i Irak verden rundt. Videoen hvor de blir truet på livet av kidnapperne ble vist overalt, etterfulgt av kravet om at Japan skulle trekke alle sine styrker ut av Irak. Japans regjering nektet å forhandle, men en moderat muslimsk imam fikk satt fangene fri og de ble returnert til Japan i god behold. Der ble de ikke hyllet som man skulle tro, men møtt med rene svertekampanjer og sterkt kritisert for å ha satt sitt eget land i forlegenhet. Opprørt over denne soleklare urettferdigheten, lagde Kobay-ashi Bashing som et voldsomt oppgjør med den mentaliteten som lå bak de sterke reaksjonene. Vi møter Yuko seks måneder etter hjemkomsten til småbyen på Hokkaido. Livet er blitt det blekeste helvete man kan tenke seg, på Yukos smale skuldre legges et åk det ikke er mulig for en person å bære. Langsomt avdekker Kobayashi noen av de ubehagelige strømningene i den japanske kulturen som utløste disse, for oss utenforstående, totalt uforståelige reaksjonene.

the rebirthai no yokan


med: maShiRo kobayaShi, makiko watanabe


tir 12. feb kl. 18.30, onS 13. feb kl. 21.00

Hvis man vil se essensen av Kobayashis måte å tenke film på, så er det til The Rebirth man bør gå. Her er alt skåret ned til beinet og ren-dyrket. En tematikk som knapt kunne blitt mer alvorlig, nesten ordløs og uten musikk. Scener repeteres nesten i det uendelige, det eneste som holder de to hovedpersonene unna avgrunnen er den daglige rutinen. Men etter hvert anes nyansene, de små endringene som varsler om de følelsesmessige stormene som herjer på innsiden. Dette er en film det ikke er lett å trenge inn i, men som har enormt mye å gi til den uredde utforsker.

maSahiro kobayaShi 05.02-19.02


haru’S journeyhaRU tono tabi


med: tatSUya nakadai, eRi tokUnaga, hideJi otaki


tor 14. feb kl. 21.00, fre 15. feb kl. 20.30

En forblåst hytte på stranden. Brått slenges døren opp og en eldre mann halter ut – frustrert og rasende. Bak følger en ung kvinne som forgjeves forsøker å stanse ham, men som snart innser at hun bare må følge etter. Slik starter en rundreise på Hokkaido (med en liten avstikker til Hons-hu) og et dypdykk ned i en japansk kultur slitt mellom tradisjoner og den moderne virkelighe-ten. For hvert stopp, hvert møte, rulles biter av forhistorien opp. Den smertefulle prosessen med å konfrontere fortidens feil balanseres hele tiden opp mot det verdifulle i innsikt og tilgivelse. Som i alle Kobayashis filmer er det skuespilleren som får lov til å bære det hele og veteranen Tatsuya Nakadai (Yojimbo, The Human Condition, Ran) gjør her sin første rolle for regissøren. Sammen med den unge Eri Tokunaga og en rekke kjente fjes fra den japanske filmhistorien er dette en ren nytelse i skuespillerkunst. Et foreløpig høydepunkt i Kobayashis karriere?

women on the edgegiRigiRi no onnatachi


med: miho fUJima, yUko nakamURa, makiko watanabe

JapanSk taLe, engeLSk tekSt, hdcam, faRgeR, 1t 41min

Søn 17. feb kl. 19.00, tir 19. feb kl. 19.00

Den tragiske tsunamien som rammet Japan i mars 2011 satte dype spor hos Kobayashi, og hans to siste filmer har hendelsen som bak-teppe. Her møter vi tre søstre brakt tilbake til barndomshjemmet av katastrofen, hver og en med sjelelige sår. Perspektivene flyttes kon-stant, konflikter og harmoni avløser hveran-dre, mens de leter etter svaret på hvorfor livet ble som det ble. Filmen kom samme år som tsunamien, og var kanskje for raskt ute, mange kritikere mislikte bruken av katastrofen som ramme rundt et personlig drama.

japan’S tragedynihon no higeki


med: tatSUya nakadai, ShinobU teRaJima

JapanSk taLe, engeLSk tekSt

hd cam, SoRt-hvit/faRgeR, 1t 41min

tir 5. feb kl. 20.00

De første ti minuttene av Japan’s Tragedy kan være en utfordring for selv den mest åpne fil-melsker; et sort-hvitt interiørbilde, et rotete kjøkken, to gretne menn, en haltende samtale mens kameraet uforferdet holder sitt stødige blikk – ikke ett klipp før ved ca elleve minut-ter. Dristig, men likevel lar du deg langsomt fenge av det du snapper opp av den tilsyne-latende dagligdagse samtalen, og aner etter hvert omfanget av et intenst drama hvor tsu-namien i fjor er både bakteppe og metafor.

05.02-19.02 maSahiro kobayaShi

Møt MASAHIRO kObAyASHI


5. og 6. januar kan du se Buster Keatons halsbrekkende Generalen med vår faste stumfilmpianist Kjetil Schjander-Larsen. 26. januar er det juletrefest, der vi etter Gutten og snømannen og Polarekspressen invi-terer til gang rundt juletreet. Og kanskje kommer nissen og deler ut julegodter?

Cinemateket ung er drevet av ungdom for ungdom. er du mellom 15 og 19 år, kan du kjøpe et klippekort som gir deg fem filmopplevelser for kr 100. Cinemateket ung har faste visninger hver søndag kl. 16.00.

- You Talking to me? - You had me at hello… - Snurp igjen smella, du maser som et lokomotiv! Cinemateket Ung elsker dialog på film. I januar og februar vises filmer som på hver sin måte inneholder den gode dialogen og de kule filmsitatene. Enten det er en gangsterfilm, fransk nybølge, amerikansk high school-drama eller en film hvor skravlingen foregår på en rolig kafé over en god kopp kaffe og sigaretter.

UNG Cinemateket uNG er på Facebook.

cinemateket

I februar blir det barnefilmquiz etter utvalgte lørdagsvisninger. 2. februar kan du få med deg Astrid Lindgren-quiz etter visningen av Ronja Røverdatter, og en magisk reise i Til Huttetuenes land med fantasy-quiz 16. februar. Nytt av året er at alle visningene foregår i Lillebil eller Tancred, også filmene for de minste barna. Visningstidspunktene er kl. 13.00 og 15.00 på lørdager og kl. 14.00 søndager. I løpet av en helg er det filmer for barn i ulik alder, men ikke nødvendigvis både lørdag og søn-dag. Innimellom vil vi også vise filmer som passer for litt større barn, for eksempel Brødrene Løvehjerte og Den uendelige historien. Sjekk våre aldersanbefalinger på nettsidene. Utover våren kommer det også en rekke gode barnefilmer og ar-rangementer, følg med på facebook, www.barnascinematek.no og i katalogen, selvfølgelig.

cinematekbarnas Cinematek innleder 2013 med en rekke spen-nende filmer og aktiviteter på filmens hus.


entre loS hieloS de laS iSlaS orCadaS in between the SoUth oRkney iSLandS’ iceS

aRgentina 1928, Regi: JoSé manUeL moneta

SpanSke meLLomtekSteR

dvd, SoRt-hvit, 55min

Søn 24. feb kl. 18.30

Den argentinske filmen Entre los Hielos de las Islas Orcadas av José Ma-nuel Moneta var den aller første filmen som ble skutt på Sør-Orknøye-ne i Sørishavet i Antarktis. Filmen var tapt i mange tiår, men da Museo del Cine Pablo Ducrós Hicken begynte å gjøre undersøkelser om den, fant de en kopi, som nå er tilgjengelig i en digital versjon, med musikk fremført av Alan Courtis. Moneta var egentlig ikke filmskaper, men meteorolog, som inspirert av Robert J. Flahertys Nanook of the North besluttet å dokumentere sine ekskursjoner i Antarkis på film. I 1926 var filmen ferdig, men en brann ødela den, slik at Moneta faktisk måtte spille hele filmen inn på nytt! I samarbeid med Dans for Voksne.

opplev stumfilm slik den var ment å oppleves, akkom-pagnert med musikk i kinosalen.

Stumfilmtiden er en skattekiste, fylt av filmer som fremdeles fengsler og imponerer. I stumfilmtiden ble det aller meste av filmens form-språk utviklet. Vågale filmskaperne kunne eksperimentere fritt, genrer ble etablert og de første filmstjernene dukket opp. På Cinemateket kan du oppleve disse perlene fra fortiden, akkom-pagnert enten av vår faste husmusiker Kjetil Schjander-Larsen, eller av besøkende musikere.

muSikerne:Kjetil Schjander-Larsen: Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill.

Anla Courtis:Anla Courtis ble født i 1972 i Buenos Aires, Argentina. Han var en av grunnleggerne av bandet Reynols og har deltatt på over 300 utgivelser og turnert i en rekke land, inkludert Japan, USA, Australia, New Zealand og flere land i Latin-Amerika og Europa. Han har laget musikk til filmer og kunstinstallasjoner og undervist. Musikere som han har samarbeidet med inkluderer Pauline Oliveros, Lee Ranaldo, Nihilist Spasm Band, Jim O’Rourke, Yoshimi, Makoto Kawabata, Eddie Prevost, Otomo Yoshi-hide, Daniel Menche, KK Null, Mats Gustafsson, Rick Bishop og mange andre.

the lodgerhvem?

StoRbRitannia 1926

Regi: aLfRed hitchcock

med: ivoR noveLLo, JUne tRipp, maRie aULt

StUm, engeLSk meLLomtekSteR

dcp, SoRt-hvit, 1t 29min

Søn 13. jan kl. 18.30

Handlingen i The Lodger utspiller seg på et pensjonat der vertinnen frykter at en av leieboerene kan være en beryktet morder a la Jack the Ripper. Filmen regnes som den første egentlige Hitchcock-filmen, laget etter Hitch’ regidebut med to tysk-britiske co-produksjoner. I denne ukonvensjonelle thrilleren, kan påvirkningen fra datidens tyske ekspre-sjonisme spores. Åpningen inneholder en original, elliptisk montasje som over seks minutter introduserer filmens ledemotiv. The Lodger ble en enorm suksess i 1926 og gjorde at Hitchcock ble den første britiske regissøren som oppnådde stjernestatus.

StumfilmkonSerten

StuMFILMkONSERtEN


Tv-serien Downton Abbey har blitt noe av et fenomen, og mange ser med skrekk og vemod fram mot en vinter hvor de ikke kan søke tilflukt i det britiske overklasselivet hver søndag kveld. Men fortvil ikke. Her er et ut-valg filmer som kanskje kan dempe abstinensene i påvente av den fjerde sesongen, som kommer til høsten. Dette er ikke filmer som nødvendigvis har inspirert serien, men som enten har en form for forbindelse til den, eller er beslektet i stil, tema eller innhold. Noen av disse forbindelsene bør være opplagte, som at noen av de medvirkende er de samme, eller at hand-lingen er lagt til den britiske overklassen på begynnelsen av 1900-tallet, at det er et drama om herskap og tjenere, om sosietet og sosial etikette eller lignende. Det opplagte stedet å starte er Robert Altmans film Gosford Park, som både er skrevet av Downton-skaper Julian Fellowes, og som har Maggie Smith i en ledende rolle. Filmen utspiller seg i 1932 og handler om livet på et britisk gods. Mange av karakterene er svært like dem i serien. Nærmere Downton Abbey kommer vi trolig ikke.

I likhet med mange Downton Abbey-fans, mener vi at den beste og viktigste karakteren er den som gestaltes av Maggie Smith. Derfor figu-rerer hun i flere av filmene her, og karakterene hun spiller i både A Room with a View og Te med Mussolini («Americans! They can even vulgarize ice-cream.») har noen av de samme kvalitetene som gjør henne til den herligste karakteren i Downton Abbey. Ellers har vi filmer som Resten av dagen og Fornuft og følelser, beg-ge tidløse og blant de beste som er laget av sitt slag. Rosinen i pølsa er denne gangen den originale Oscar Wilde-filmatiseringen The Impor-tance of Being Earnest fra 1952. Alle filmene i serien vises søndag kl. 20.30 og den påfølgende ons-dagen til samme tid. Så vet du det. God fornøyelse!

apRopoS

Downton Abbey


apropoS downton abbey

hvem er earneSt?the impoRtance of being eaRneSt

StoRbRitannia 1952, Regi: anthony aSqUith

med: michaeL RedgRave, michaeL deniSon, edith evanS


Søn 3. feb kl. 20.30, onS 6. feb kl. 20.30

Dette er filmatiseringen av Oscar Wilde-klas-sikeren «The Importance of Being Earnest» du bør se. Anthony Asquith hadde selv vokst opp i de fornemme kretsene som Wilde likte å lat-terligjøre, og kunne med troverdighet tegne opp bildet av en soignert vennekrets rammet av for-virring. For hvem er Earnest? Opprinnelig var han en fiktiv figur og et alibi den rike ungkaren Jack benyttet seg av. Men så dukket han sannelig opp i live, riktignok i Jacks bekjente Algernons skikkelse. Velspilt, morsom og knapt et øyeblikk hvor det ikke faller en tørrvittig replikk.

et rom med utSikta Room with a view

StoRbRitannia 1986, Regi: JameS ivoRy

med: maggie Smith, heLena bonham caRteR, danieL day-

LewiS

engeLSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 56m


I Et rom med utsikt møter vi Lucy Honey-church som under en ferie i Firenze med sin pripne tante (spilt av Maggie Smith) faller for kjekke, sympatiske George Emerson. Han er dessverre ikke fin nok for Lucys familie og hun forlover seg i stedet med en beiler som har stamtavlen i orden. Men tilfeldighetene sørger for at Lucy og George møtes igjen. Et rom med utsikt ble en kjempesuksess på midten av 80-tallet og sørget for en rekke Oscarnominasjoner og -priser, og var Helena Bonham Carters gjennombruddsfilm.

goSford parkStoRbRitannia 2001, Regi: RobeRt aLtman

med: maggie Smith, michaeL gambon, kRiStin Scott thomaS, heLen miRRen


Søn 6. jan kl. 20.30, onS 9. jan kl. 20.30

Basert på et manus av Julian Fellowes, mannen bak «Downton Abbey»-serien, er Gosford Park sterkt inspirert av Jean Renoirs storverk Spillets regler. Vi befinner oss på godset Gosford på begynnelsen av 1930-tallet. Det er duket for jaktlag med en rekke gjester, og herskap og tjenere har mye på programmet, på hvert sitt vis. Gosford fylles snart opp av blant andre en gammel tante (selvsagt perfekt gestaltet av Maggie Smith), en amerikansk filmprodusent og en krighelt, og vi blir vitne til elegante middagsselskaper, konflikter og et drap. En velspilt og utleverende klasseskildring, proppfull av ingrediensene som har gjort «Downton Abbey» så populær.

te med muSSolinitea with mUSSoLini

itaLia/StoRbRitannia 1999, Regi: fRanco zeffiReLLi

med: maggie Smith, JUdi dench, cheR, Joan pLowRight



Da Mussolini erklærer krig mot Storbritannia og Frankrike rømmer de fleste briter bosatt i Italia, men noen få sterke og modige individer velger å bli. I rollene som tre utholdende britiske damer finner vi Judi Dench, Maggie Smith og Joan Plowright. De tre får selskap av en livsglad, amerikansk diva, overbevisende spilt av Cher. Den engelske trioen prøver etter beste evne å ignorere henne, men når USA blir dratt med i krigen, og sannheten om divaens italienske ekte-mann kommer for dagen, blir alle tvunget til å samarbeide.


fornuft og følelSerSenSe and SenSibiLity, USa 1995, Regi: ang Lee

med: emma thompSon, aLan Rickman, kate winSLet



Mot slutten av 1900-tallet opplevde deler av 1800-tallslitteraturen en plutselig renessanse, og flere av bøkene ble filmatisert. I Ang Lees vellykkede adapsjon holder han seg til den historiske settingen for Jane Austens roman, men med fingerfølelse for hvilke konflikter dagens publikum vil finne mest engasjerende. I sentrum for handlingen står de to søstrene Elinor og Marianne, som når faren dør, blir gjort arveløse. En tragedie, selvsagt, i en tid der en kvinne må bli godt gift, men ikke kan bli det om hun ikke har penger.

gjenSyn med brideSheadbRideShead ReviSited

StoRbRitannia/USa 2008, Regi: JULian JaRRoLd

med: matthew goode, ben whiShaw, emma thompSon



Tv-serien basert på Evelyn Waughs roman fra 1945, ble en av Storbritannias mest populære. Romanen og serien er et frydefullt oppgjør med britisk overklasse, lykkejegere og religiøs fanatisme. I 2008 kom denne komprimerte filmversjonen. Historien starter i 1925 på universitetet i Oxford, når Charles Ryder blir kjent med sin rake motsetning Sebastian Fly-te, sønn av Lord og Lady Marchmain. Char-les blir umiddelbart oppslukt av sin nye venns glamorøse verden, og sier ja når han inviteres med til «Brideshead», Marchmain-familiens fantastiske gods ute på landet.

gledenS huSthe hoUSe of miRth

USa/StoRbRitannia 2000, Regi: teRence davieS

med: giLLian andeRSon, eRic StoLtz, eLiSabeth mcgoveRn



Terence Davies’ Gledens hus er en filmatisering av Edith Whartons roman med samme navn. I overklassens New York på slutten av 1800-tallet er tilværelsen fylt av en endeløs rekke ball og selskapeligheter. Men bak pynten plages menneskene av monotonien og ufriheten i tilværel-sen, fanget som de er i et nett av strenge konvensjoner. Lily Bart beveger seg i de øverste sirkler på grunn av sin sjarm, sine gode manerer og sin kaldblodige evne til diskré å manipulere sine medmennesker, spesielt menn.

reSten av dagenthe RemainS of the day, StoRbRitannia 1993, Regi: JameS

ivoRy med: anthony hopkinS, emma thompSon, JameS fox,

chRiStopheR Reeve



Året er 1958, og den klassiske og lojale but-leren Stevens har i en årrekke tjent ved Dar-lington Hall. Den nye sjefen hans, Mr. Lewis, har gitt ham en velfortjent ferie, og på Stevens’ biltur gjennom Storbritannia får vi et tilbake-blikk på livet hans. Stevens forstår at jobben som lojal tjener har kostet ham dyrt, spesielt i forhold til Miss Kenton, den vakre husholdersken. Hun var forelsket i ham i en årrekke, men deres for-hold ble holdt på et platonsk plan av lojalitet til deres arbeidsgiver.

apropoS downton abbey


eameS: the painter & the arChiteCteameS: the painteR and the aRchitect

USa 2011

Regi: JaSon cohn & biLL JeRSey

med: LUcia eameS, eameS demetRioS, paUL SchRadeR, Jeannine oppewaLL

engeLSk taLe, UtekStet, hd cam, faRgeR, 1t 25min

tor 31. jan kl. 18.00 med innledning ved aStrid Skjerven, profeSSor ved

hioa, fre 1. feb kl. 18.30, onS 6. feb kl. 18.30

Ray var maler, Charles var arkitekt. De møttes og forelsket seg. En dag sendte Charles et brev til Ray: «Jeg er (nesten) 34 år gammel, singel (igjen) og blakk. Jeg elsker deg og vil gjerne gifte meg med deg veldig snart.» Slik begynte et samliv som ektefeller og kreativt team. Hver for seg og sammen skapte de en rekke flotte og funksjonelle designgjen-stander; stoler, bord, krakker, bokhyller, leker, knagger, tekstiler med mere, og i tillegg jobbet de også med blant annet film, foto, utstillinger og reklame. Denne dokumentaren er et respektfullt og varmt portrett av dette lekne og produktive paret, samtidig som filmen også tar oss med til innsiden av Eames Office og baksiden av berømmelsen.

deSign & thinkingUSa 2012

Regi: miU-ming tSai

med: david keLLey, tim bRown, vince voRon

engeLSk taLe, UtekStet, hd cam, faRgeR, 1t 14min

onS 27. feb kl. 18.30 (på Cinemateket), tor 28. feb kl. 18.00 (på doga) med

innledning ved leif verdu-iSaChSen, fagSjef deSign, norSk form)

«Tenk på dagen i dag som en prototype. Hva ville du ha forandret?» Dette sitatet fra Tim Brown peker noe av kjernen i «design thinking» og denne dokumentaren undersøker hva som ligger bak begrepet. Design thinking er en metode der man tar i bruk empati, kreativi-tet og rasjonalisering for å kunne nærme seg sammensatte problemer på en fruktbar måte. Denne måten å jobbe på er kanskje selvfølgelig for mange innen kreative fag, men kan være vel så relevant når den overføres til andre arenaer og fagmiljøer. I filmen intervjues en rekke sentrale aktører om hvordan design thinking kan komme til nytte, i tillegg til at vi møter andre som stiller seg mer kritisk til verdien av metoden.

arkitektur og deSign på Stort lerret

Arkitektur og design omgir oss daglig og har til alle tider vekket de-batt, følelser, frustrasjon og entusiasme. I perioden januar til april 2013 samarbeider Cinemateket og Norsk Form om en rekke filmvisninger som på ulike måter omhandler tema fra formgivingshistorien. Vi har plukket ut både dokumentarer og spillefilmer som tar for seg alt fra designerpar, design thinking som metode til modernismen som potensiell svøpe og kampen for kunstnerisk integritet. Til filmene blir det også innledninger. Først ut er Astrid Skjerven, professor ved HIOA, som kommer til Cinemateket for å innlede Ea-mes: The Painter and the Architect. I forbindelse med at vi viser denne dokumentaren vil Vitra som representer Eames Office gjøre om på foajéen i andre etasje, slik at du både kan bruke og studere en rekke av Ray og Charles Eames’ møbler og designgjenstander. Filmserien går over to programperioder og foregår vekselvis på Cinemateket og DogA. I mars og april står Jacques Tatis Min forun-derlige onkel og King Vidors The Fountainhead på plakaten.

aRkitektUR og deSign pÅ StoRt LeRRet


Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter!

The parameters are wide and the definitions are innu-merable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beauti-ful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illu-minate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, his-tory and culture.

Greg Pope, kurator


two yearS at Sea Søn 17. feb kl. 18.30

ben riverS StoRbRitannia 2011, dcp, SoRt-hvit, 1t 28min

A poetic portrait of a man called Jake who lives in the middle of a forest. Shot in a 16mm black-and-white anamorphic film format that feels at once tactile and evanescent, this amazing film won the FI-PRESCI Prize at Venice Film Festival in 2011. The daily life we see is both mundane and mysterious. Jake is an eccentric and intriguing presence with a tremendous sense of purpose. We see his possessions − junk, LPs and weathered snapshots − we move with him through varying shades of light and darkness, in a car, a raft and a campervan. His motives and means remain as cloudy as the over-cast sky. He is seen in all seasons, surviving frugally, passing the time with strange projects, living the radical dream he had as a younger man, a dream he spent two years working at sea to realize. This witty and gracefully constructed film creates an intimate connection with an individual who would otherwise be a complete outsider.

Greg Pope

pattern reCognition Søn 20. jan kl. 18.30

This is a birthday celebration: The Dream That Kicks is three years old! We started with an abstract film programme in January 2010 − so here is another - I make no apologies for having one repeat film from that screening, Rekveld’s master work #11 − in glorious 35mm cinemascope.These are mind-bending, hypnotic, psychedelic, kaleidoscopic, halluci-natory films. To quote the mighty Sun Ra: “I’ll build a world of abstract dreams. And wait for you”.

Greg Pope

dreSden dynamo Regi: LiS RhodeS, StoRbRitannia 1972, 16mm, 6min

A mind-bending experiment in which the interaction between geo-metrical, aural and chromatic patterns generate infinite illusory events. Colour and shape subtly pervert one another, foreground and back-ground constantly switch positions conjuring depth and movement.

Straight and narrow Regi: tony conRad, USa 1970, 16mm, 10min

Sound by Terry Riley and John Cale. A study in subjective colour and visual rhythm. Although it is printed on black and white film, the hyp-notic pacing of the images will cause viewers to experience a program-med gamut of hallucinatory colour effects.

Speak Regi: John Latham, StoRbRitannia 1962, 16mm, 11min

John Latham’s extraordinary coloured-disc animation, famous for be-ing projected as psychedelic visuals during early Pink Floyd happe-nings in the 60s. It is an 11 minute retinal assault with a circular saw soundtrack.

iriS out Regi: Simon payne, StoRbRitannia 2008, video, 10min

Composed of single frames from sequences of expanding or contrac-ting circles, reformatted for different aspect ratios. In certain passages of the video, the combination of circles and ellipses resembles an eye, returning the gaze of the spectator.

#11 marey <-> moiré Regi: JooSt RekveLd, nedeRLand 1999, 35mm, 21min

This wonderful anamorphic opus is the result of Rekveld’s deep inqui-ries into the origins of cinema, early optical experiments and the search for pure film. Our eye is taken on a kaleidoscopic voyage through a labyrinth of multiple rotating lines, moving intersections and immense colour palettes. Unmissable.


human rightS human wrongS doCumentary film feStivalI perioden 5. til 10. februar går Human Rights Human Wrongs Documentary Film Festival av stabelen på Parkteateret og Cinemateket. Dette er den eneste filmfestivalen i Norden som hvert år vier hele sitt program til å belyse den aktuelle menneskerettighetssituasjonen i ver-den. Festivalen består av norske og internasjonale dokumentarfilmer, fordelt på fire hovedtema. På Cinemateket blir det visninger 5., 7. og 8. februar med fokus på Tibet og kasteløse.

Se ferske dokumentarer, møt nasjonale og internasjonale menneske-rettighetsforkjempere og filmskapere. For mer informasjon: www.hu-manfilm.no.

FILMSEMINAR: FilMMakers CHangeMakers tirsdag 5. februar kl. 10.00etterfulgt av visning i Tancred kl. 17.00 av den prisbelønte filmen Budrus (Julia Bacha, 2010)

Filmvisningen er åpen, men seminardeltakere vil ha førsterett til billetter.

seminaret er i samarbeid med Filmforbundet.

the Sun behind the CloudSindia/StoRbRitannia 2009, Regi: RitU SaRin og tenzing Sonam, 1t 19min


Hva skal tibetanere gjøre; følge Dalai Lamas ikke-voldelige strategi eller skal de kjempe mot den kinesiske okkupasjonen med våpen? Denne filmen gir både et tilbakeblikk på konflikten og en svært god innsikt i forskjellige perspektiver på hvordan tibetanere og kinesere ser på konflikten i dag, og på hva forskjellige grupper egentlig vil oppnå og hvordan. Hva med det internasjonale samfunn? Er situasjonen i Tibet bare et påskudd for vesten til å kritisere Kina, eller ligger det mer bak støtten til Dalai Lama og Tibets folk? The Sun Behind the Clouds har vunnet en rekke priser, inkludert Vaclav Havel Award, One World Film Festival 2010, Silver Conch, Mumbai International Film Festival 2010 og ved Palm Springs International Film Festival 2010.

leaving fear behindtibet/SveitS 2008

Regi: dhondUp wangchen og goLog Jigme, 25min


Kort tid etter at denne 25-minutters doku-mentarfilmen ble laget i 2008, ble regissør Dhondup Wangchen og hans assistent Golog Jigme fengslet av kinesiske myndigheter. Fil-men er basert på 108 intervjuer som Wang-chen gjennomførte over fem måneder i Tibet. Opptakene inneholder oppriktige samtaler med tibetanere om en rekke forskjellige spørs-mål; om Dalai Lama, om OL i Beijing 2008 og om menneskerettighetssituasjonen i Tibet. Dette er en film laget med enkle midler.

india untouChedindia 2007, Regi: StaLin kURUp, 1t 45min

fre 8. feb kl. 17.30

India Untouched tar et oppgjør med myten om at kastediskriminering ikke lenger eksisterer i dagens India. I filmen får vi se hvordan de kasteløse blir behandlet som tjenere av folk fra høyere kaster og hvordan de er tvunget til å følge spesielle regler. Forskjellsbehandlin-gen er systematisk og de kasteløse blir pålagt jobber høyere kaster ikke nedverdiger seg til. Dalitene, som de kasteløse blir kalt, er fanget i økonomisk fattigdom og et rasistisk system opprettholdt av, og til fordel for, mennesker fra de høyere kastene. Filmen vant prisen for beste film ved Mumbai International Film Festival 2008 og Silver Dhow ved Zanzibar International Film Festival, Tanzania 2008.

05.02-08.02 human rightS human wrongS


tibet in Songtibet/USa 2009, Regi: ngawang choepheL, 1t 22min


Tibet – et kulturelt folkemord? Hvordan kan man forklare at noen personer tenner på seg selv i protest mot Kinas politikk i Tibet? Tibet in Song forklarer dette delvis ved å demonstrere hvordan mange tibetanere føler at deres identitet på denne måten blir utslettet. I 1995 reiste den unge tibetanske musikkstudenten Ngawang Choephel til Tibet for å lage en dokumentar om tradisjonell tibetansk folkemusikk og dans. Etter to måneders filming ble Ngawang arrestert av kinesiske myndigheter og dømt til 18 års fengsel for spionasje. Etter seks år med kampanjer drevet av Amnesty International og andre, blant annet en utrettelig kamp av hans egen mor, ble Ngawang sluppet fri. Tibet in Song er en vakker film om tibetansk musikk, kultur og identitet og om hvordan kinesiske myndigheter forsøker å utslette og erstatte denne kulturarven med sin egen musikk og identitet. Filmen vant Special Jury Prize ved Sundance i 2009.

tIbEt-kvELD

kAStE-LøSE

tIbEt-kvELD

tIbEt-kvELD


mot SørveRS Le SUd

fRankRike 2005, Regi: LaURent cantet

med: chaRLotte RampLing, kaRen yoUng, menothy ceSaR

fRanSk, engeLSk og kReoLSk taLe, engeLSk tekSt, 35mm,

faRgeR, 1t 47min

tor 31. jan kl. 21.00, fre 1. feb kl. 20.30

Ulrich Seidls Paradise: Love har igjen satt fo-kus på kvinner og sexturisme, et tema Lau-rent Cantet tok opp i Mot sør i 2005. Vi er på Haiti på 1970-tallet. Brenda har reist tilbake hit for å møte gutten som for tre år siden ga henne hennes første orgasme, i en alder av 45. Der møter hun Ellen, en britisk professor som også har innledet et forhold til den unge man-nen. ”I always told myself that when I’m old I’d pay young men to love me,” sier Ellen. ”I just didn’t think it would happen so fast.”

django – hevneren itaLia/Spania 1966, Regi: SeRgio coRbUcci

med: fRanco neRo, JoSé bódaLo, LoRedana nUSciak

engeLSk taLe, SvenSk-finSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 33min

Søn 27. jan kl. 19.00, tir 29. jan kl. 21.00

Her har du inspirasjonskilden til Quentin Tarantinos Django Unchained! Den skitne, ubarberte og hesteløse Franco Nero som stabber seg gjennom søla med en kiste trekkende etter seg, mens Luis Bacalovs strålende tittelmelodi hamrer mollstemningen på plass, utgjør uomtvistelig et av den italienske westernfilmens store øyeblikk. Det gir også et godt bilde på hva som skal komme, en velkomponert og nattsvart film om menneskenes grådighet og kapasitet for ondskap. Borte er alle overflødige sidehistorier og sjarmerende biroller, selv antydningen av en kjærlighetshis-torie mellom Django og den prostituerte Maria får mer et drag av felles skjebne enn lidenskap.

Citizen kaneUSa 1941

Regi: oRSon weLLeS

med: oRSon weLLeS, JoSeph cotten, doRothy comingoRe

engeLSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, SoRt-hvit, 1t 59min

Søn 17. feb kl. 21.00, tir 19. feb kl. 21.00

”Alt som har betydd noe i filmhistorien siden 1940, har vært influert av Citizen Kane,” skrev François Truffaut om filmen som har vært regnet som tidenes beste, over 70 år senere. Et vell av filmens scener er i dag klassiske og bru-kes jevnlig som referansepunkter for hva som er god film. Den da 26 år gamle Orson Wel-les spilte selv den karismatiske avismagnaten Charles Foster Kane, hvis livshistorie rulles opp av en reporter som etter aviskongens død får i oppgave av sin redaktør å finne ”hemme-ligheten” bak mannen og hans siste ord, det legendariske ”rosebud”.

on the roadUSa/fRankRike/StoRbRittania 2012

Regi: waLteR SaLLeS

med: Sam RiLey, gaRRett hedLUnd, kiRSten dUnSt

engeLSk taLe, noRSk tekSt, dcp, faRgeR, 2t 19min

fre 4. jan kl. 20.30, tir 8. jan kl. 20.30

Lite ante vel Jack Kerouac om hva han satte i gang med sin genredefinerende roman «On the Road». Det var her han ga verden begre-pet Beatgenerasjonen og inspirerte flokker av ungdommer, men det var også her han plan-tet drømmen om friheten på de amerikanske motorveiene hos utallige lesere. Ikke en en-kel bok å filmatisere, og manuset har vandret rundt i Hollywood i årtier. Nå var den endelig ferdig, og så fikk den ikke kinodistribusjon likevel. Her er muligheten til å følge Sal og Deans energiske utfordring av den amerikan-ske drømmen på det store lerretet.

a CloCkwork orangeStoRbRitannia 1971

Regi: StanLey kUbRick

med: maLcoLm mcdoweLL, michaeL bateS, patRick magee


onS 27. feb kl. 21.00, tor 28. feb kl. 21.00

Kubricks kontroversielle klassiker, basert på Anthony Burgess’ roman, skapte moralsk ra-maskrik da den ble sluppet i 1971. I en ikke så fjern framtid fungerer rå og hensiktsløs vold som underholdning og selv-bekreftelse for en gruppe unge hvitkledte menn. Rebellen Alex blir etter hvert institu-sjonalisert og gjennomgår en ny type terapi som skal kurere ham for hans voldelighet. Kuren er ikke spesielt vellykket, ettersom den forvandler ham til en ”mekanisk appelsin”; han blir ikke god av vilje, men fordi han er programmert slik.

publikumS ønSkefilmer

pSyChedeliCa blueSnoRge 1969, Regi: niLS-ReinhaRdt chRiStenSen

med: kJeRSti døvigen, finn kvaLem, StÅLe bJøRnhaUg, ditLef eckhoff

noRSk taLe, UtekStet, 35mm, faRgeR, 1t 23min

tor 14. feb kl. 18.30, tor 21. feb kl. 18.30

Mye hadde endret seg i samfunnet fra Nils Reinhardt Christen-sen laget Line i 1961, til han avsluttet filmkarrieren med Psyche-delica Blues i 1969, basert på Karin Bangs roman ”Blues”. Jazzen og pjolterne er i løpet av tiåret byttet ut med hallusinogener og psykedeliske toner. Vi følger unge Lissy i fire dager hvor hun får utløp for en opposisjonstrang som har bygget seg opp gjennom flere år. Hun glir inn i et fremmed miljø, hvor hun møter Lil-legutt. Han er gjengens faste holdepunkt og leverandør av rus-midler. Finn Kvalem er demonisk som Lillegutt, og Arve Opsahl gjør en av sine få dramatiske filmroller. Kjell Karlsens Orkesters avslutningslåt fyller fortsatt dansegulvene der den spilles!


god Som nyHele den bevarte norske filmarven, befinner seg i Nasjonalbi-bliotekets hvelv. Stadig restaurerer de kjente, og mindre kjente, norske filmer, og i hvert program vil vi plukke ut en av disse. I den forbindelse vil du også kunne få høre filmarkivarene selv fortelle om arbeidet med restaureringene.

ødipuS reXedipo Re, itaLia 1967, Regi: pieR paoLo paSoLini

med: fRanco citti, SiLvana mangano, caRmeLo bene

itaLienSk taLe, noRSk tekSt, 35mm, faRgeR, 1t 44 min

fre 1. feb kl. 18.00 med foredrag ved anderS zaChriSSon etter fil-

men

Pasolini ga sin utgave av Sofokles’ klassiske tragedie en ramme-handling fra nyere tid, men fra åpningen i en italiensk garnisons-by går filmen rett tilbake til myten om kong Ødipus. Det spesi-elle ved Pasolinis Ødipus er at han ikke er intellektuell. Pasolini fremhever i Ødipus nettopp det faktum at han ikke vet og ikke vil vite, ikke ønsker å reflektere, eller, ideologisk talt: ikke ønsker å ta del i historien. Filmen er preget av en sterk poetisk billedkraft. Den uvirke-lige, svevende og mystiske atmosfære understrekes av kostymene og ikke minst av musikken.

film og pSykoanalySeEtter visningen vil Anders Zachrisson holde foredraget «Kong Ødipus’ drama: kamp for selverkjennelse – benektelse av vir-keligheten». Zachrisson er førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo og psykoanalytiker i deltids selvstendig praksis.

«det var ddr» og barbara: bok og film om ddr, forteljingar frå eit nedlagt land

Samlagsrota innbyr til temakveld tysdag 12. februar kl. 18.00 til 21.30. Journalist og historikar Astrid Sverresdotter Dypvik innleier om boka ”Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land.” Boksal og lett servering før filmen Barbara blir vist frå kl. 19.30. Dypvik møtte alt frå stasimedarbeidarar, leiande og partitru kommunistar til ofra for eit brutalt diktatur i arbeidet med boka. Alle er dei merkte av eit land som ikkje lenger finst, og alle har dei noko dei ønskjer skal bli hugsa i den store forteljinga om DDR. Filmen Barbara av Christian Petzold utdjupar same emnet. Ope møte i samarbeid med Litteraturselskapet Det Norske Samlaget.

Billettpris kr. 100.


Søn 6. jan kl. 21.00, Søn 3. feb kl. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopre-miere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, 2046, Brokeback Mountain, Capote, Lys i skumring, Sønner, Den frie vilje, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting Sarah Marshall, Burn After Reading, The Wrestler, Cora-line, The Road, True Grit, Oslo, 31. august, Drive, Weekend, Moonrise Kingdom, Rust og Bein og mange, mange flere.

tRoLL i eSke

Cinema jenin – the Story of a dreamtySkLand/iSRaeL/paLeStina 2021

Regi: maRcUS vetteR

aRabiSk og hebRaiSk taLe, engeLSk tekSt, hd cam, faRgeR, 1t 35min

tor 24. jan kl. 18.00. viSningen Skjer i Samarbeid med babel film-

klubb og film fra Sør. etter filmen inviterer vi til feSt.

Cinema Jenin er til inspirasjon for alle som ønsker å forandre verden til noe bedre, men heller samtidig kaldt vann i blodet til de som tror det er lett. Marcus Vetter, en tysk regissør, drar til Jenin i de okkuperte palestinske territoriene for å lage en film om Ismaels sønn som ble skutt av en israelsk snikskyter. Jenin, som ligger helt nord på vest-bredden, er kjent for sin motstand mot okkupasjonen, og blir beskre-vet som et konservativt sted. Men Jenin var også en gang kjent for sin populære kino, som nå har forfalt til det ugjenkjennelige. Marcus Vetter lærer at Palestina hadde en velutviklet filmin-dustri som dessverre kollapset under den første intifadaen i 1987. Sammen med Ismail og Fakhri, som også kommer fra Jenin, set-ter de tre i gang med å renovere den gamle kinosalen. Arbeidet skal vise seg å være vanskeligere enn de hadde sett for seg. Utfor-dringene underveis er overveldende, både økonomisk, politisk og kulturelt. Men drømmen som har blitt plantet i dem, gir dem mot til å fortsette å kjempe selv når det ser som mørkest ut. Men vil de lykkes? Vil lokalbefolkningen ta i mot det nye kulturelle senteret i Jenin, eller er utfordringene rett og slett for store? Gjermund Granlund

troll i eSke

SpeSialviSning

Gjennom sitt arbeid med blant andre Gus van Sant, David Fin-cher, Noah Baumbach og Sofia Coppola ble filmfotografen Har-ris Savides kjent for å skape et nyansert og vakkert filmspråk ved hjelp av enkle virkemidler. Savides hadde bakgrunn fra musikk-videoer og lavbudsjettsfilm, og beholdt sitt fokus på enkelhet og troverdighet selv om han etablerte seg som en etterspurt fotograf, for eksempel for Ridley Scott og Woody Allen. Hans evne til med enkle midler å gi historien det riktige uttrykket gjorde ham til et forbilde for mange unge filmfotografer – også i Norge. Savides døde 9. oktober 2012 av kreft, bare 55 år gammel. Til minne om Savides arrangerer Cinemateket i samarbeid med FNF (Forenin-gen Norske Filmfotografer) denne visningen av et av hans kriti-kerroste verk, Jonathan Glazer’s Birth (2004). I Birth møter en kvinne en ti år gammel gutt som hevder han er reinkarnasjonen av hennes avdøde mann. Savides bruker de dempede fargene på New Yorks elegante Upper West Side som et bakteppe for historiens kaotiske følelser. Han undereksponerte filmen konsekvent, for å gi filmen et mykt, nærmest Rembrandtsk uttrykk. Savides ble kjent for å lyssette rom, ikke skuespillere. Gjennom denne tilnærmingen søkte han et mer «sant» uttrykk enn den klassiske lyssettingen ga. «I don’t think you can ever make a movie that looks amazing when you’re trying to make it look amazing.» – Harris SavidesDen norske filmfotografen Gaute Gunnari vil holde en kort innledning før filmen.

fokuS: harriS SavideSfre 25. jan kl. 19.00

SpeSialviSning

cinemateket 1 | 2013 51cinemateket 5 | 2012 51

programkatalog 93 – 1/13

redaktørerhege Jaer ([email protected]), kjell Runar Jenssen ([email protected]), Jan Langlo ([email protected]), tito pannaggi ([email protected])

billedredaktør og fotografida meyn ([email protected])

Skribentergeir friestad, hege Jaer, kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, tito pannaggi, greg pope, kalle Løchen, gjermund granlund. takk til oslo internasjonale film festival og cinemateket i bergen for gjenbruk av omtaler. takk til kalle Løchen for artikkel.

takk til arild Jørgensen, kjetil kvale Sørensen, håvard oppøyen – filmarkivet, nasjonal-biblioteketJohan ericsson, Jon wengström, mirja hildbrand wester – Svenska filminstitutetdominique Lebrun - institut francais de norvègecristian mungiu, cristiana mitea – mobra filmscatalina harabagiu – voodoo filmsmaïté coyac – wild bunchcentrul national al cinematografieikarianne b og galleri Storckherbert born – SchauburgSchawn belston og kevin barrett – foxphilippe gigot – tativilleStefan Scholz – orpheum bild und tondarren briggs og bill thomson – york cinematorkell Sætervadet – osloRonald Rosbeek c Rosbeek technikdick StegewernsLaurence berbon - tamasa distribusjonketil magnussen, Jonathan borge Lie – human Rights human wrongsLoni barsten, hanna ekstrand – vitra Scnandinavia aSmelissa huangkarianne bjellås gilje, ida faldbakken, Leif verdu-isachsen – norsk formastrid Skjerven – hioayoun Ji – autlook filmsales gmbhole petter bakken, Sigurd wik – cinemateket i bergenanla courtis & dans for voksnekjetil Schjander-Larsenper haddal & Liv UllmannJon-Roar bjørkvoldSverre tusvik – det norske Samlagettore vollan, gaute gunnari – foreningen norske filmfotografergjermund granlund – babel filmklubbnicholas varely – park circusJørn Landbakk – Star media entertainmentola Lund Renolen – Storytelling mediaJacob abrahamsson, Johannes glaumann – non Stop entertainmentLars Svenden & filosofisk supplement

annonServigleik Johannesen ([email protected].)

illuStraSjon katalogomSlag kim hiorthøy

grafiSk deSignLise kihle design Studio ([email protected])

direktør, norSk filminStituttnina Refseth

Cinematek-lederJan Langlo

daglig drift / programarbeidhege Jaer, kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, tito pannaggi

andre medarbeiderefredrik andersen (maskinist og trivselsvakt), knut evensen (publikumsvert), geir friestad (maskinist), ioannis galanákis (maskinist), david Løite (printkoordinator/maski-nist), greg pope (maskinist), david Ådalen (maskinist), Roy olsen (maskinist), Jo Refseth (trivselsvakt), Åsmund bøe (billettør), ole Jakob erdal (maskinist), magnus R. krogh, (maskinist), Stian g. klasbu (billettør), truls mollerin (trivselsvakt), Sita Jacobsen (mu-seumspedagog/koordinator), Stig andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), adrian bodin mortensen (trivselsvakt).

kino-koordinatornikolai fuglerud

kinoinSpektørJan eberholst olsen

trykkzoom grafisk, 9.000 eksemplarer

Cinemateket norsk filminstituttfilmens hus, dronningens gate 16postboks 482 Sentrum, n-0105 oslo

billetter kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett).

medlemSkort kr. 100. kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. du kan også lade opp kortet ditt for helt et år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

Som medlem får du følgende fordeler:- redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær- tilbud om hjemsendt programkatalog- medlemskort gjelder som festivalkort ved film fra sør-visninger på cinemateket- rabatt på nfis dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken)

åpningStider billettSalg: mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00.ingen telefonbestilling. nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

foreStillinger:vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. Sjekk aften aften, samt nett-sidene våre, for kalender og dagsprogram. Sjekk facebook og twitter for siste nytt.

telefon Sentralbord 22 47 45 00telefon billettluke 22 47 45 89faX 22 47 45 99epoSt: [email protected]: www.cinemateket.no faCebook: cinemateket i oslotwitter: cinemateket

cinemateket


returadresse:norsk filminstituttdronningens gt. 16postboks 482 Sentrum0105 oslob

Documents

Cinemateket, katalog januar/februar 2013