Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Energi Norge
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning
Oslo, 25. februar 2013
Consulting
PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemiasgate 8, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo, Norway T: +47 9526 0000
Energi Norge Att.: Einar Westre
Oslo, 25. februar 2013
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning
Vi overleverer med dette vår rapport "God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning", som belyser hvordan anleggsforvaltning kan bidra til økt verdiskaping i norske nettselskaper, samt bidra til å sette temaet på agendaen for Energi Norges medlemsbedrifter.
Denne rapporten:
• Definerer helhetlig anleggsforvaltning og beskriver hvordan god praksis kan bidra til økt verdiskapning innen nettvirksomhet og annen infrastrukturvirksomhet
• Beskriver hva god anleggsforvaltning kan bety for nettvirksomhet, inkludert tydelig ansvarsfordeling, systematikk for evaluering og kontinuerlig forbedring, helhetlig risikostyring og hvordan dette bør påvirke prioritering av tiltak i anleggene
• Beskriver hvordan anleggsforvaltningen kan videreutvikles, inkludert kritiske faktorer for å lykkes med implementering, oppfølging og daglig drift
Vi benytter anledningen til å takke for oppdraget og håper rapporten vil bidra til nettselskapenes videre utvikling av anleggsforvaltningen.
Spørsmål kan rettes til Ståle Johansen ([email protected]/ 95260476) eller ([email protected]/ 95260118)
Med vennlig hilsen, PricewaterhouseCoopers AS
Hildegunn Naas-Bibow Ståle Johansen Ansvarlig Partner Prosjektleder
1 Bakgrunn og formål 1
2 Anleggsforvaltning og god praksis 4
3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet 12
4 Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen? 38
Vedlegg
1 Terminologi og definisjoner 46
2 Kilder og referanser 50
3 Nettselskapenes forretningsprosesser 52
Side Kapittel Tittel
Innhold
PwC
25. februar 2013
Kapittel 1 Bakgrunn og formål
1
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
PwC
25. februar 2013
Kort om rapportens innhold
Rapporten inneholder følgende hovedelementer:
• Kapittel 2; Definerer helhetlig anleggsforvaltning og beskriver hvordan god praksis kan bidra til økt verdiskapning innen infrastrukturvirksomhet og industrivirksomhet generelt
• Kapittel 3; Beskriver mer i detalj hva god anleggsforvaltning kan bety for nettvirksomhet. Eksempler inkluderer ansvarsfordeling, systematikk for evaluering og kontinuerlig forbedring, helhetlig risikostyring og hvordan dette bør påvirke prioritering av tiltak i anleggene
• Kapittel 4; Beskriver hvordan anleggsforvaltningen kan videreutvikles, inkludert kritiske faktorer for å lykkes med implementering og oppfølging
Rammer for arbeidet
Våre beskrivelser og vurderinger i rapporten bygger på følgende hovedkilder:
• PwCs bransjeerfaring og oppfatning om god praksis i nettvirksomhet og annen infrastrukturvirksomhet, både i Norge og internasjonalt
• Internasjonalt anerkjent god praksis innen anleggsforvaltning og nettvirksomhet (inkl. PAS-55 / ISO 55000*)
• Faktainformasjon fremkommet i samtaler med sentrale aktører i bransjen
• Øvrig offentlig tilgjengelig informasjon og dokumentasjon som Energi Norge har gjort tilgjengelig for oss
Kort om rapportens innhold og rammer for arbeidet
2
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 1 – Bakgrunn og formål
*“Publicly Available Specification for the optimized management of physical assets”, utarbeidet av “The Institute of Asset Management” og publisert av British Standard Institute.
PwC
25. februar 2013
Denne rapporten er utarbeidet for Energi Norge i samsvar med engasjementsbrev datert 30. november 2012, og har som formål å belyse hvordan anleggsforvaltning kan bidra til økt verdiskaping i norske nettselskaper, samt å bidra til å sette temaet på agendaen for Energi Norges medlemsbedrifter.
PwC påtar seg ikke ansvar for tap som er lidt av Energi Norge eller andre som følge av at vår rapport, eller utkast til rapport, er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med bestemmelsene i vårt engasjement med Energi Norge.
Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar. Energi Norge har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvilkårene som er vedlagt vårt engasjementsbrev.
Rapporten og/eller informasjon fra rapporten skal ikke benyttes for andre formål eller distribueres til andre uten skriftlig samtykke fra PwC.
PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og ”know-how” som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid.
Disclaimer
3
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 1 – Bakgrunn og formål
PwC
25. februar 2013
Kapittel 2 Anleggsforvaltning og god praksis
4
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
PwC
25. februar 2013
Eksempler på problemstilinger og utviklingsområder knyttet til anleggsforvaltning
• Hva er riktig reinvesterings- og vedlikeholdsnivå? Hvordan sikre at reinvesteringer/vedlikehold (både kostnader og type tiltak) bidrar til ønsket langsiktig utvikling av anleggene (for eksempel tilstand, kvalitet, verdi, sikkerhet)?
• Hvordan vurdere alle anlegg likt? Hvordan sikre systematiske kvalitetskontroller og konsistens i tilstandsvurderinger (unngå manglende/avvikende data etc.) og kjenne til virkningen av faktisk gjennomførte tiltak?
• Hva er riktig forhold mellom ”reaktive” og ”proaktive” tiltak? For eksempel hvordan sikre riktig andel reaktive vedlikeholdstiltak (havaribasert) i forhold til preventive tiltak (forebyggende)?
• Hvordan sikre gode data? Hvordan sikre én sentralisert kilde til all relevant anleggsinformasjon (“masterdata”) ?
• Hvordan beskrive anlegg likt i alle systemer? Hvordan sikre riktig dokumentasjon på anleggskomponenter (for eksempel riktig detaljeringsnivå på sammenslåtte anlegg / komponenter)?
• Hvordan sikre mer robuste prosesser? Hvordan sikre god håndtering av endringer og at prosesser blir robuste, dvs. mindre avhengig av kompetanse og erfaring hos enkeltpersoner?
God forvaltning av anleggene er en premiss for verdiskapning i all kapitalintensiv virksomhet
5
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksis
God anleggsforvaltning er viktig fordi…
• …det bidrar til at toppledelsen forstår hvilken verdi anleggene har for at virksomheten når sine mål
• …det gir et bedre grunnlag for å fatte beslutninger, og prioritere og iverksette forbedringsprosesser
• …det bidrar til at alle ansatte forstår sitt eget bidrag til at virksomheten når sine mål
• …det gjør at ledelsen har bedre styring og kontroll, og det gjør at det er lettere å vise at man har kontroll
• …det bidrar til å balansere nødvendig ytelse / tilstand på anleggene når det gjelder kostnad og risiko, slik at dette understøtter selskapets mål og strategi
• …det bidrar til å skape trygghet for riktige prioriteringer hos sentrale interessenter, inkludert kundene, eierne, regulator og myndigheter for øvrig
PwC
25. februar 2013
Hva er anleggsforvaltning?
6
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksis
Definisjon på anleggsforvaltning
På tvers av alle forretningsoppgaver
Over hele anleggenes levetid
Økonomistyring/ Finans
HR Drift og
vedlikehold Bygging
Innkjøp/ Lager/ Logistikk
Engineering Kunde
HMS Kommunikasjon Regnskap
Design Konsept Anskaffe/
Bygge Sette i drift
Drift/ vedlikehold
Ta ut av drift
Helhetlig ivaretakelse av virksomhetens anleggsmidler og -systemer, det vil si:
• Koordinering og systematisering av alle aktiviteter og tiltak for å optimalisere anleggenes ytelse og tilstand, samt risiko og kostnader over anleggenes levetid
• Både på individ- og porteføljenivå, slik at de bidrar til å realisere virksomhetens overordnede strategiske plan
PwC
25. februar 2013
Helhetlig anleggsforvaltning betyr å optimalisere anleggenes ytelse og tilstand, samt risiko og kostnader over anleggenes levetid
7
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksis
Riktig balanse mellom (i) anleggenes ytelse og tilstand, (ii) risiko og (iii) kostnader
RISIKO
KOSTNADER
Høy
Lav
Høy
YTELSE OG TILSTAND
Høy
Tydelige forretningsroller og en felles forståelse av hvordan samlet verdiskapning skjer gjennom godt samspill
Forretningsrolle
Ansvarsområder
Fokus
Identifisere og beskrive behov, og sette finansielle/ andre mål, innenfor akseptable risikorammer
• Oppkjøp • Avhendelse • Eieroppfølging
Forvalte og styre nett/ infrastruktur innenfor (finansielle/ andre) mål og risikorammer satt av eier
• Tilstand vedlikehold og risiko
• Kontrakt og verifisering av tjenesteleveranser
• Regulering og rammevilkår
Minimere kostnader for et spesifisert sett av oppgaver innenfor gitte krav til kvalitet/ presisjon
• Kostnadsfokus og effektivitet
• Effektiv arbeidsplanlegging
• Kvalitet i gjennomføring
Eie infrastruktur
Forvalte infrastruktur
Tjenesteleveranse / utføre oppgaver
PwC
25. februar 2013
Hva er PAS 55 / ISO55000?
• Akseptert internasjonalt som en god beskrivelse av god og ledende praksis innen anleggsforvalting
• Kvalitetsstandard skreddersydd til infrastrukturvirksomhet
• Beskriver 28 områder som er viktige for god anleggsforvaltning
• Muliggjør en helhetlig tilnærming til anleggsforvaltning på tvers av de ulike fag- og ansvarsområder
• Energiselskap (nett, produksjon, gass) har tidlig sett verdien av å kunne vise god praksis, og flere andre sektorer har fulgt denne trenden, inkl. selskap innen jernbane, vann, flyplass og logistikk
For mange selskap har det blitt viktig å oppnå sertifisering etter PAS-55 / ISO55000 standarden for å realisere fordelene fra en mer helhetlig og integrert tilnærming til anleggsforvaltning.
Eksempler på selskap1) som har søkt PAS55 sertifisering inkl. Scottish Power Energy Wholesale, EON UK (Generation UK), ESB Electricity Distribution (Ireland), National Grid Electricity Transmission(UK/ US), National Grid Gas Transmission (UK), National Grid Gas Distribution (UK/ US), EDF Energy Networks (UK), EON Central Networks (UK), Essent Netwerk (NL), Fingrid (FI), Statnett (NO).
PAS-55 / ISO55000 er en internasjonalt anerkjent standard for god praksis innen anleggsforvaltning
8
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksis
2) PAS-55 is a Publicly Available Specification for the optimized management of physical assets - Kilde: http://pas55.net/ http://www.assetmanagementstandards.com
PAS 55 / ISO550002) og sentrale områder for god anleggsforvaltning
1) Kilde: Selskapspresentasjoner og PwC roundtable
PwC
25. februar 2013
Bedre beslutninger • Bedre prioriterings- og beslutningsprosesser • Effektiv styringsmodell
med tydelige roller og ansvar inkl grensesnitt • Forbedret datakvalitet og bruk i beslutninger • Forbedret måling og oppfølging av resultater
Hva er viktigste kilder til økt verdiskapning fra en helhetlig tilnærming til anleggsforvaltning?
9
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksis
Effektiv drift
Risikostyring
Informasjon til beslutninger
Operasjonell styring
Finansiell styring
Viktige kilder til økt verdiskapning fra god anleggsforvaltning
Økt effektivitet • Økt standardisering
og benchmarking • Tydelig kobling
mellom strategi, beslutninger og aktiviteter
• Helhetlig tankegang - redusert silotenkning og forbedret samarbeid
• Ansatte er bevisst sin rolle og sitt bidrag
Bedre risikostyring • Konsistent måte å måle, analysere • og styre risiko • Risikostyring inkludert i alle prosesser knyttet
til anleggsforvaltning
Eksempel på resultater fra bedre anleggsforvaltning1)
Selskap har levert forbedringer i form av bedre beslutninger (investeringer, reinvesteringer og vedlikehold), bedre risikostyring og økt effektivitet. Dette har resultert i betydelig forbedring langs en rekke helt sentrale områder.
1) Kilde: Society for Maintenance and Reliability Professionals (SMRP)
Økt produktivitet 40-55%
Økt sikkerhet 20-50%
Økt nyttiggjort tid 20-50%
Redusert kapital 50-90%
Redusere lageroverskudd 50-90%
Redusert enhetskostnad 10-40%
Uventet nedetid 30-40%
PwC
25. februar 2013
Selskap/ bransje Bakgrunn / problemstilling Viktigste resultater / eksempel på økt verdiskapning
Fingrid/ kraftnett
• Stamnettoperatør i Finland med statlig og finansielle eiere (forsikring)
• Nettutvikling i tett samarbeid med hovedkundene/eierne
• Høy grad av outsourcing • Behov for å demonstrere høy effektivitet
og fokus på kontinuerlig forbedring
• Økt fokus på å dokumentere kvalitet i interne prosesser og ift eksterne leverandører
• En felles tilnærming til anleggsforvaltning på tvers av alle områder i virksomheten (inkl. HR, HMS, økonomi osv.)
• Gjennomgående høy score på effektivitetsmålinger / internasjonale benchmarks
Scottish Power Generation (Ibedrola) / kraft-produksjon
• 6000 MW total kapasitet fordelt på kull, gass, pumpekraft og vannkraft
• Behov for en mer systematisk og helhetlig tilnærming til anleggsforvaltning (sikre skalafordeler)
• Identifisere forbedringsområder, langsiktig perspektiv på videreutvikling
Har i løpet av tre år oppnådd følgende: • >20% reduksjon i produksjons- og vedlikeholdskostnader • >20% økt tilgjengelighet • >40% reduksjon i anleggsrelaterte strømbrudd • Ny rapportering og gransking av hendelser gjeldende for hele selskapet
har blitt innført som et viktig system for styring og kontroll av hendelser, tiltak og gransking
• Systematisk "Management Review "- En rekke styringsmøter er etablert på område-, gruppe- og forretningsnivå for å gjennomgå sentrale ”inputs” og ”outputs” av anleggsforvaltningssystemet for å identifisere og handle etter risiko.
Flere infrastrukturselskap viser til gode resultater fra helhetlig anleggsforvaltning, i form av lavere kostnader knyttet til drift og vedlikehold, samt økt tilgjengelighet på anleggene (1 av 2)
10
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksis
Kilder: Selskapspresentasjoner, årsrapporter og selskapenes hjemmesider
PwC
25. februar 2013
Selskap/ bransje Bakgrunn / problemstilling Viktigste resultater / eksempel på økt verdiskapning
National Grid (NGC)/ kraftnett
• National Grid er et internasjonalt kraft- og gasselskap. Selskapet er et av verdens største børsnoterte energiselskaper
• NGC eier og opererer stamnettet for kraft i England og Wales, stamnettet for gass i Storbritannia og distribusjon og stamnett nord-øst i USA
• God praksis leder til økt effektivitet! • Økt fokus på kontinuerlig forbedring • Redusert siloer på tvers av organisasjonen / forbedret tverrfaglig
grensesnitt • Forbedret interaksjon mellom nyinvesteringer og reinvesteringer /
rehabilitering • Sterke styringsverktøy skaper økt stabilitet og likeartet fokus • Reduserte forsikringskostnader • Verdifullt ved integrering av oppkjøpt virksomhet • Forbedret omdømme • Effektiv kommunikasjonsverktøy med regulator
Flere infrastrukturselskap viser til gode resultater fra helhetlig anleggsforvaltning, i form av lavere kostnader knyttet til drift og vedlikehold, samt økt tilgjengelighet på anleggene (2 av 2)
11
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 2 – Anleggsforvaltning og god praksis
Kilder: Selskapspresentasjoner, årsrapporter og selskapenes hjemmesider
PwC
25. februar 2013
Kapittel 3 Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
12
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
PwC
25. februar 2013
Noen særtrekk som påvirker anleggsforvaltning i nettvirksomhet
• Inntektsrammereguleringen (gir en øvre begrensning mht oppside, men også begrenset nedside)
• Kundenes kostnader ved avbrudd er kapitalisert gjennom KILE-ordningen
• Spredt linjenett gir utfordringer mht personsikkerhet i og med at også allmennheten er eksponert for potensiell sikkerhetsrisiko
• Nettet har i utgangspunktet få vedlikeholdsintensive komponenter
• Få slitasjemekanismer, heller aldrings- og degraderingsmekanismer
• Fokus på kartlegging av tilstand gjennom tilstandskontroll og inspeksjoner
• Vedlikeholdsvurderinger blir ofte også en reinvesteringsvurdering (pga. eldre komponenter)
På grunn av nettvirksomhetens natur med lange levetider, få vedlikeholdsintensive komponenter og lange tidsperioder før man ser virkning av degradering av nettkomponenter, vil vedlikeholdsbeslutninger være nært knyttet til vurdering av fornyelse av anleggene.
God anleggsforvaltning er kritisk for verdiskapningen innen nettvirksomhet
13
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Hovedkilde Eksempler
• Presisjon i vedlikeholds-, investerings- og reinvesteringsbeslutninger
• Kvalitet på anleggsdata • Ett anleggsregister • Standardisering av oppgaver
• Kostnader og praksis mot beste praksis/ markedspris
• Kontinuerlig forbedring
• Samling av alle geografisk avhengige funksjoner
• Generiske IT løsninger • Felles løsninger innen måling,
avregning og fakturering • Sentralisering av driftssentral
med høy grad av fjernstyring
God anleggsforvaltning
”gjøre de riktige tiltakene”
Effektiv gjennomføring
”gjøre tiltakene riktig”
Realisering av skalafordeler
Hovedkilder til økt verdiskapning innen nettvirksomhet
PwC
25. februar 2013
Det er i kjerneprosessene nettvirksomheten legger grunnlaget for god forvaltning og drift av anleggene
14
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Fakturere kunde
Styre vedlikehold
Opprettholde spenning / optimalisere drift
Kjerne- prosesser
Kunde- behov
Beslutte nettstruktur og
bygging av nettanlegg
Designe / engineere nettanlegg
Bestille tiltak / kontrahere bygging av nettanlegg
Eksist-erende anlegg
Tiltaks-liste
Reinvesteringer
Utføre tiltak
Kon-trollere/
verifisere arbeid
Oppgaver inkl:
• Vurdere investeringsbehov
• Prognoser og risikovurderinger
• Minimere levetidskost
• Beskrive investeringer/ mulige tiltak
• Designe nett (linjer, kabler, understasjoner, osv.)
• Planlegge og beskrive jobber i tiltaksliste
• Utvikle og vedlikeholde avtaleverk
• Iverksette tiltak
• Prioritere iht. tiltaksliste (pakking av jobber)
• Arbeids-planlegging
• Lede arbeidet
• Styre under-leverandører
• Verifisere leveranse/ gjennomført tiltak
• Dokumentere tilstand, kvalitet og kostnad
• Prioritere vedlikeholdstiltak/ reinvesteringer
• Beskrive prioriterte tiltak i form av reinvesteringer eller vedlikehold
• Analysere og dokumentere/ rapportere nettets tilstand
• Prosessovervåking/ -optimering
• Korrektivt vedlikehold / beredskap
• Kundekontakt
• Måling, avregning, fakturering/ innkreving
Spenning levert til kunde
Kilde: NVE 2012
PwC
25. februar 2013
Og gode styrings- og støtteprosesser som er tilpasset kjerneprosessens behov
15
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Fakturere kunde
Styre vedlikehold
Opprettholde spenning / optimalisere drift
Kjerne- prosesser
Kunde- behov
Beslutte nettstruktur og
bygging av nettanlegg
Designe / engineere nettanlegg
Bestille tiltak / kontrahere bygging av nettanlegg
Eksist-erende anlegg
Tiltaks-liste
Reinvesteringer
Utføre tiltak
Kon-trollere/
verifisere arbeid
Spenning levert til kunde
Utvikle og implementere strategier/ handlingsplaner, måle resultater, initiere og gjennomføre forbedringer Styrings-
prosesser
Annen virksomhet
(inkl. evt. myndighets-
pålagte Oppgaver)
Støtte- prosesser
HMS Kvalitet IKT HR Økonomi-styring/ finans
Regnskap Kommu-nikasjon
Innkjøp/ Lager/
Logistikk
Påvirkning av ramme-betingelser
Tilsyn/ DLE Leverandør-avregning/ Kundebytte
Investerings- beslutning
Planlagt tiltak Bestilt tiltak Idriftsatt anlegg
Kilde: NVE 2012
PwC
25. februar 2013
Forvaltning av nettselskapenes anlegg: God praksis kan beskrives rundt fem hovedområder som alle er sentrale for å lykkes
16
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Områder som er sentrale i god praksis av anleggsforvaltning Hvorfor er disse områdene viktige?
Strategisk fokus
• God anleggsforvaltning er nødvendig for å sikre oppnåelse av strategiske mål • Virksomhetens anleggsforvaltning må derfor være tydelig koblet til selskapsstrategi og
planer
Organisering og oppfølging
• For å sikre at kravene som er beskrevet i styrende dokumenter, mål og planer faktisk blir oppfylt må ansvaret være tydelig i organisasjonen, og hver rolle må ha tilstrekkelig mandat og myndighet
• Kravene til god praksis er uavhengig av outsourcing, dvs. krav til tydelige roller og ansvar er de samme enten oppgaven løses med egne ansatte eller av eksterne leverandører
Risikostyring
• For å kunne styre løpende risiko til et akseptabelt nivå for selskapet må risiko måles og responderes på, på en konsistent måte gjennom hele virksomheten
• Man må sikre at risikohåndteringen er godt dokumentert, og at den sikrer en riktig håndtering av uønskede hendelser
Arbeidsprosesser og metodikk
• Pålitelige og riktige anleggsdata, samt konsistens i tilstandsvurderinger, er nødvendig input til å prioritere løpende tiltak og til å vurdere forbedring av dagens strategi og mål, risikohåndtering og planer relatert til anleggsforvaltningen
• Eventuelle endringer i prosesser og metodikk må være kommunisert, forstått og brukt
Kvalitet og forbedring
• For at selskapet overholder eksterne og interne krav, samt legger til rette for effektiv læring • Løpende oppfølging fra ledelsen er sentralt for å sikre at vedtatte rutiner følges, og at
anleggsforvaltningen derfor er i tråd med selskapets strategi og overordnede mål
1
2
3
4
5
PwC
25. februar 2013
Hver av de fem områdene kan brytes ned i logiske delområder som beskriver god praksis på tvers av virksomheten og ulike kompetanseområder
17
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Område Delområde
Strategisk fokus
• Helhetlig styring av anleggsforvaltningen i tråd med overordnet strategi og mål • Policy for anleggsforvaltning • Strategi for anleggsforvaltning • Styringsparametre • Planer
Organisering og oppfølging
• Roller og ansvar for anleggsforvaltningen • Gjennomføring av aktiviteter • Kompetanse og opplæring • Kommunikasjon og medvirkning/ involvering
Risikostyring • Prosesser og metodikk for risikostyring • Lovmessige og regulatoriske krav • Beredskap
Arbeidsprosesser og metodikk
• Anleggsdata/ dokumentasjon • Endringsledelse/ endringshåndtering • Livssyklusaktiviteter • Verktøy og utstyr • Oppfølging av anleggenes ytelse og tilstand • Oppfølging av feil/ uønskede hendelser
Kvalitet og forbedring
• Evaluering av etterlevelse • Internrevisjon • Korrektive og preventive tiltak • Kontinuerlig forbedring • Dokumentasjon av prosesser • ”Management review”
1
2
3
4
5
PwC
25. februar 2013
Delområde Karakteristikk på god praksis
Str
ate
gis
k f
ok
us
Helhetlig styring av anleggsforvaltningen i tråd med overordnet strategi og mål
• Selskapet har et bevisst forhold til hva anleggsforvaltning omfatter, hvilke prinsipper som gjelder for dette i virksomheten, og dette er tydelig beskrevet
• Anleggsforvaltningen er koblet til overordnede mål og strategi for selskapet, og de sentrale styringsdokumentene og måleparametrene er på plass (jfr under)
Policy for anleggsforvaltning
• Policy for anleggsforvaltning er etablert, godkjent av ledelsen, kommunisert og forstått i hele virksomheten
• Policyen er utviklet med utgangspunkt i virksomhetens overordnede mål, og beskriver prinsipper, roller og ansvar for anleggsforvaltningen
Strategi for anleggsforvaltning
• Strategi for anleggsforvaltningen som er konsistent med policyen og de overordnede strategiske planene i selskapet. F.eks. strategi for vedlikehold/drift/investeringer som beskriver tydelig tilnærming / metodikk
Styringsparametre
• Mål og KPI’er i tråd med strategien er etablert og godt dokumentert
Planer
• Planer for anleggsforvaltningen er etablert, dokumentert, implementert og ajourholdes jevnlig
• Planene er kommunisert til alle relevante interessenter
Strategisk fokus; God praksis betyr at anleggsforvaltning er tydelig koblet til overordnede mål og strategi for virksomheten
18
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
1
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Policy for anleggsforvaltning
Styrings-
prinsipper
Etterlevelse i arbeidsprosesser
Vedlike-hold
Invest.-ering
Drift
Vedlikeh. standarder
Tiltak (for eksempel vedlikehold)
Bygge-standarder
Drifts-standarder
Eksempel strategisk fokus; Det eksisterer en tydelig rød tråd fra overordnede styringsprinsipper ned til det enkelte tiltak. Styrende dokumenter er logisk brutt ned i ulike nivåer, kommunisert og forstått
19
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
”L
ine
of
sig
ht”
Nivå 1 – Styrings-prinsipper (godkjent av Styret)
Nivå 2 Policyer – overordnede føringer og prinsipper (godkjennes av Styre /Adm . dir )
Dokumentasjon av prosesser og internkontroll (feks håndbøker/ kvalitetssystem)
Stimulere til riktige holdninger i organisasjonen og samtidig sikre løpende kontroll på utvikling i anleggenes tilstand, kvalitet og kostnader
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel strategisk fokus; Det er etablert en helhetlig vurdering av tiltak og disse er i tråd med selskapets overordnede mål og strategi
20
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Kommentarer
God helhetlig anleggsforvaltning kjennetegnes av systematiske kvalitetskontroller og konsistens i tilstandsvurderinger (unngå manglende/avvikende data etc.) samt at man over tid evner å følge opp virkningen av prioriterte og faktisk gjennomførte tiltak.
For å ha tillit til at løsninger som prioriteres er gode og at måten tiltakene gjennomføres på er det beste som kan forventes til enhver tid, må det etableres helhetlig dokumentasjon av både prosesser og tiltak.
Tiltak på eksisterende anlegg (vedlikehold og fornyelse) og kapasitetsøkning skal i størst mulig grad samordnes. Dette for å minimalisere utkoplinger, samordne ressursbruken og oppnå gode og helhetlige tekniske løsninger.
Man bør skille mellom utredning med langsiktig perspektiv (kapasitetsøkninger) og den løpende nettplanlegging med kortsiktig perspektiv. I den løpende nettplanlegging er fokus rettet mot enkeltanlegg og komponenter.
Hovedfokus for anleggsforvaltning
Helhetlig vurdering av tiltak
Mål og strategi
Policy for anleggsforvaltning (hovedprinsipper, strategi, mål, planer)
Kontinuerlig forbedring
Anleggenes ytelse /
feilstatistikk
Tilstands-vurdering av
anleggene
Tiltak og overvåking av anleggene
Portefølje av anlegg og –grupper
(ulik type, kritikalitet, tilstand og feilstatistikk / ytelse)
Anskaffe / bygge
Drifte/ vedlike-
holde
Fjerne/ fornye
Org. verdier og
roller
Standarder og krav
Vedtatte
prosesser
Eksterne og interne krav (eiere, myndigheter, kunder, ansatte,
leverandører m.m.)
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel strategisk fokus; Styringsparametrene er godt dokumentert for alle relevante funksjoner og nivåer, og hensyntar all anleggsrelatert risiko, samt interne og eksterne krav på en konsistent måte
21
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Hvem – ”Line of sight”
Navn: XX
Stilling: Prosjektleder/Montør
Avdeling: Nettforvaltning
Styre Høyere avkastning på
nettkapital enn de 5
største % Avkastning
Ledergruppe
Nett..
Avd.
Nettforvaltning…
Prosjektleder / Montør…
Risikoindikator
KPI
Levere prosjekter på tid,
kost og kvalitet
Redusere
enhetskostnader
% tiltak iht planlagt tid,
kost og kvalitet Risikoindikator
KPI
Risikoindikator
Faktisk tid /kost på gj førte tiltak
(vs normert tid /kost) Risikoindikator
KPI
Seksjon / område … Gjennomføre tiltak iht
normert
gjennomføringsdato
# tiltak overskredet normert gj
føringsdato Risikoindikator
KPI
Kvalitet i leveranse
# tiltak med normert gjføringsdato
(> enn x d)
HVILKE HVORDAN Desember 2012 HVA HVEM HVORFOR MIN SIDE Periode
Beskrive tiltak med
normert
gjennomføringsdato
KPI
Eksempel: KPl'er for å følge opp utviklingen i de ulike prosesser og resultat fra disse
Kommentarer
Key Performance indicators (KPI’er) tilpasses de enkelte nivåene i organisasjonen og inngår i et samlet styringssystem. Bruker både ”leading” og ”lagging” 1) indikatorer for å vurdere oppnåelse av planer, prosesser, risikostyring, strategi og kontinuerlig forbedring.
Målet er å stimulere til riktige holdninger i organisasjonen og samtidig sikre løpende kontroll på utvikling i anleggenes tilstand, kvalitet og kostnader.
Alle styringsparametrene skal være en del av en aktiv forbedringssløyfe, dvs. at det kun skal måles på parametre hvor avvik fra akseptkriterier og negative trender kan inngå i en beslutning om konkrete forbedringstiltak.
Det er viktig at det er en tydelig kobling mellom de enkelte parametrene og hvordan disse gir informasjon i forhold til hvorvidt for eksempel den enkelte vedlikeholdsaktivitet bidrar til å oppfylle nettselskapets mål.
Parametrene må inngå i styringssystemet innenfor de ulike målområdene og tilpasses det enkelte nivå og rolle i organisasjonen (for eksempel ledergruppe nett, leder montasje, montør).
1)"Leading", eller framoverskuende, indikatorer signaliserer fremtidige hendelser. "Lagging", eller bakoverskuende, indikatorer sier noe om en hendelse/status bakover i tid. Begge typer indikatorer brukes som styringsparametre.
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel strategisk fokus; God praksis tar hensyn til ulike nivå på anleggene og hele livssyklusen til det enkelte anlegg eller anleggsgruppe
22
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Eksempel: De ulike nivå på anleggene og forvaltning av dem
Kommentarer
Selskapet skal ha et bevisst forhold til hva anleggsforvaltning omfatter, hvilke prinsipper som gjelder for denne i virksomheten, og at dette er tydelig beskrevet
Anleggsforvaltningen tar hensyn til de ulike nivå på anleggene og har som overordnet mål å optimalisere kostnader og ytelse over hele livssyklusen til et anlegg (fra ”vugge til grav”). Dette innebærer å minimere summen av investeringskostnader, drift- og vedlikeholdskostnader, avbruddskostnader og tapskostnader over anleggenes forventede levetid, samtidig som aktuelle rammebetingelser overholdes.
Org. og ledelse
Anleggsportefølje (dvs. alle anlegg og grupper av anlegg)
Anleggsgruppe (dvs. en kategori av anlegg som
“henger sammen” for å levere en bestemt oppgave, feks.
nettstasjoner, linje)
Anlegg (dvs. nett, kabler, nettstasjon, maskinpark,
bygg, stolper, med mer)
Design Konsept
Anskaffe / Bygge
Sette i drift
Drift / vedlikehold
Ta ut av drift / Fjerne
Hovedfokus for anleggsforvaltning
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Organisering og oppfølging; For å sikre at vedtatte prinsipper og prosedyrer blir fulgt må ansvar være tydelig beskrevet, og den som har ansvaret må ha tilstrekkelig mandat og myndighet til å utøve dette
23
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Delområde Karakteristikk på god praksis
O
rg
an
ise
rin
g o
g o
pp
følg
ing
Roller og ansvar for anleggsforvaltningen
• Selskapet har tydelig definert roller og ansvar for anleggsforvaltningen
• Overordnet ansvar er plassert hos medlem av ledergruppen
• Ledelsen kommuniserer betydningen av måloppnåelse innen anleggsforvaltning
• Ressursbehov er definert og tilgjengelig
Gjennomføring av aktiviteter
(god praksis har fokus på kontroll og er derfor nøytral ift om virksomheten har valgt å outsource aktiviteter eller ikke)
• Tilfredsstillende kontroll på aktiviteter, også tiltak som er outsourcet
• Aktivitetene utføres i tråd med planer, policy og strategi for anleggsforvaltning
• Kontroll av at aktiviteter utføres og dokumenteres på en konsistent måte og hensyntar risiko
Kompetanse og opplæring
• Kompetansekrav og planer for kompetanseutvikling er definert. Planene oppdateres i tråd med endringer i prosesser
• Systematikk for å kommunisere risiko og individuelle mål / prestasjonskrav er etablert
Kommunikasjon og medvirkning/ involvering
• Toveis-kommunikasjon er etablert mellom alle relevante parter/interessenter
• Effektive mekanismer for medvirkning/involvering er etablert, for eksempel høringsprosedyrer
2
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel på organisering og oppfølging; God praksis betyr et tydelig ansvar for helhetlig anleggsforvaltning i selskapets ledergruppe, og hver rolle må ha tilstrekkelig mandat og myndighet
24
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Eksempel på organisering av anleggsvirksomhet i nettvirksomhet
Adm. Dir.
Forvalter Prosjekt Nettstyring Montasje
Stab (Økonomi, IT, Innkjøp, Kvalitet, HMS,
Eiendom)
Kunde
DLE
Rammevilkår
• Nettstrategi/ -utvikling
• Prioriterer, bestiller og eier alle oppgaver (investering og drift /vedlikehold)
• Operasjonalisere bestilling (pakke jobber)
• Gjennomføre oppgaver (investering og drift /vedlikehold)
• Driftssentral • Måling, avregning, fakturering og innkreving
• Kundestøtte
• Rammer for styring og utvikling av nettet
• Samhandling mellom avdelingene
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Risikostyring; For å kunne styre løpende risiko til et akseptabelt nivå for selskapet, må risiko måles og responderes på, på en konsistent måte gjennom hele virksomheten
25
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Område Karakteristikk på god praksis
Ris
iko
sty
rin
g Prosesser og metodikk for risikostyring
• Selskapet har utviklet og implementert en systematisk metodikk for helhetlig risikostyring hvor risiko knyttet til anleggsforvaltningen identifiseres, vurderes og dokumenteres gjennom livssyklus
• Metodikken er tilpasset aktuell risiko og virksomhetens erfaring og kontroller
• Risikovurderinger benyttes konsistent og systematisk i anleggsforvaltningen, herunder i utvikling av strategi, mål, planer etc.
• Risikoklassifisering er tilpasset behovet, og identifisering av risiko som skal tolereres, unngås, elimineres eller kontrolleres gjennom mål og planer for anleggsforvaltningen er fullstendig for alle aktiviteter
Lovmessige og regulatoriske krav
• Relevante krav identifiseres, ajourholdes og kommuniseres
Beredskap
• Selskapet har tilfredsstillende beredskapsplaner og –prosedyrer på plass for å respondere på hendelser og sikre kontinuerlig drift
3
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel på risikostyring; Risikovurderinger skal gjøres likt i anleggsforvaltningen, herunder i utvikling av strategi, mål og planer
26
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Kommentarer
Eksempel på overordnet prosess som ivaretar konsistent risikostyring:
Risikovurderingene skal være dynamiske for å sikre en kontinuerlig forbedring og optimalisering av vedlikeholdet.
Dette innebærer for eksempel en jevnlig evaluering av vedlikeholdshistorikk og driftserfaringer.
Identifisere risiko
Overvåke risiko
Vurdere risiko
Definere tiltak
Rapportere resultat fra
tiltak
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Kommentarer
Risikovurderingene bør være basert på metodikk som innebærer en funksjonsnedbrytning av anlegget og en vurdering av risikoen for hvert av risikoelementene i forhold til potensielle funksjonsfeil. Estimert sannsynlighet og konsekvens av feil blir satt sammen i en risikomatrise (se forenklet figur). Risikonivå er gitt av en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens i matrisen.
Innplasseringen i risikomatrisen vil være avhengig av eksempelvis hvilken utforming anleggene har og hvor anleggene er plassert i nettet. Identifisering av relevante risikofaktorer er viktigste element for å kunne differensiere vedlikeholdet for ulike individer av samme type komponent. Med risikofaktor menes forhold som påvirker og gjør at man bør differensiere risikoen for samme type komponent. Eksempel inkluderer:
• Ulike utførelse av omliggende kapsling gi ulik risiko for brytere som i utgangspunktet er like
• Ulik plassering av stolper / master vil ha betydning for hvor hurtig de må skiftes ut (eksempelvis: trestolper i matjord råtner hurtigere)
Eksempel risikostyring; For å sikre at risikovurderinger benyttes konsistent kan det være hensiktsmessig at risikovurderingene brytes ned til vedlikeholdsstandarder for de enkelte komponentgruppene
27
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Eksempel: Risikovurderingene brytes ned til vedlikeholdsstandarder
• For hver anleggsfunksjon/-
gruppe kartlegges risiko for uønskede hendelser i form av sannsynlighet og konsekvens
• Kartlagt risiko (per anleggsfunksjon/ -gruppe) og spesielle anlegg identifisert. Dette gir et overordnet grunnlag for differensiering mellom ulike anlegg/ anleggsgruppe
Vedlikeholds-standard
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel risikostyring; Vedlikeholdsstandard som verktøy for å implementere lik vektlegging av risiko og god risikobasert styring av reinvesteringer og vedlikehold
28
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Kommentarer
En vedlikeholdsstandard kan være et praktisk verktøy for å implementere risikobasert styring av vedlikehold for definerte utstyrsgrupper/anleggstyper.
Standarden er en beskrivelse av hvordan vedlikeholdsstrategien ønskes anvendt innenfor en gitt utstyrs-/anleggsgruppe, og inneholder anbefalt forebyggende vedlikehold og tilstandskontroll, samt feildata, reparasjonsnivå og reservedelsbehov. Standarden kan også inkludere kriterier for fornyelse av utstyr.
En slik standard bør oppdateres jevnlig basert på driftserfaring. Standarden er et sentralt beslutningsverktøy for å etablere eller optimalisere vedlikeholdsprogram, samt vurdere behov for fornyelse av utstyr/anlegg.
Eksempel: Vedlikeholdsstandard som grunnlag for å prioritere forebyggende vedlikeholdstiltak eller fornyelse av det enkelte anlegg
Vedlikeholds-standard
Forebyggende vedlikeholdstiltak?
Anleggs-dokumentasjon • Systeminformasjon • Utstyrsregister • Tegninger/
leverandørdok./ data • Driftsbetingelser
Risikoanalyse • Funksjoner • Konfigurasjon • Feilfrekvens • Feilkonsekvens
Fornyelse av anlegg?
Beslutningen om at et anlegg fortsatt skal driftes (med tilhørende vedlikehold) eller om det skal foretas en hel eller delvis fornyelse, bør være en naturlig del av vedlikeholdsstyringen i nettselskapene
Selskapsstrategi / -krav
Myndighetskrav • Aktivitet / Metode / Intervall
• Bemanning • Arbeidsbeskrivelse • Støttedokumentasjon • Reservedeler
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel risikostyring og vedlikehold i krafttransformator
Regelstyrt vedlikeholdsoppgaver kan for eksempel inkludere følgende oppgaver: Ettersyn krafttransformator, revisjon lastkobler, olje og gassanalyse krafttransformator , gassanalyse krafttransformator.
Ofte er frekvens og innhold på disse oppgavene basert på anbefalinger fra leverandørene av installasjonene (eg. ABB, Siemens, andre), og/ eller gitt fra regulatoriske krav til frekvens på besøk og ettersyn av anleggene. I en tradisjonell tilnærming har man i begrenset grad har hensyntatt den faktiske tilstand og risiko ved de enkelte anlegg.
Ved en tilstands- og risikobasert tilnærming kan vedlikeholds-oppgavene baseres på vurdering av faktisk tilstand og risiko. Dvs. at hvert anlegg behandles individuelt, for eksempel ift. reint/ ureint miljø, kritikalitet i nettet, tilstand og feilstatistikk/ ytelse.
Typiske resultater fra en slik tilnærming:
1. Kostnadsbesparelser - fordi man i gjennomsnitt besøker anleggene sjeldnere, typisk 15-30% for ulike VH-aktiviteter på trafo og bryter
2. Større forskjell mellom anleggene - Økt intensitet (dvs. besøkes oftere) på et begrenset antall komponenter og redusert intensitet på et flertall av komponentene
Vurdering av tilstand og risiko ved de enkelte komponenter er forankret i selskapets policy og oppfatning om samlet akseptabel risiko.
Eksempel risikostyring; Tilstands- og risikobasert vedlikehold i krafttransformator vil gi et differensiert vedlikehold hvor de enkelte anleggene behandles innbyrdes forskjellig ut fra behov
29
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Frekvens og innhold på vedlikeholdsoppgavene basert på regulatoriske krav og anbefalinger fra leverandørene Hver anleggsgruppe behandles likt, for eksempel at alle kraft-transformator er av type X besøkes hvert 4 år, og type Y hvert 2 år
Frekvens og innhold på vedlikeholdsoppgavene baseres på vurdering av tilstand og risiko. Hvert anlegg behandles individuelt, for eksempel ift. reint / ureint miljø, kritikalitet i nettet, tilstand og feilstatistikk / ytelse. For eksempel kan dette føre til at enkelte anlegg besøkes hvert eneste år , mens andre besøkes hvert 8. år eller aldri
4 4 4 4 4 4
2 2 2 2 2 2 2
8 8+
1
2
8+
1
8
4
8 8+
4
1
8
Anlegg type X
Anlegg type Y
Tradisjonell tilnærming (# år mellom besøk)
Tilstands- og risikobasert tilnærming (# år mellom besøk)
Kostnadsbesparelser - fordi man i gjennomsnitt
besøker anleggene sjeldnere, typisk 15-30%
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Arbeidsprosesser og metodikk; Pålitelige og riktige arbeidsprosesser, samt konsistens i tilstandsvurderinger er nødvendig input til å prioritere løpende tiltak og for å vurdere forbedringer innen anleggsforvaltningen
30
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Område Karakteristikk på god praksis
A
rb
eid
sp
ro
se
ss
er
og
me
tod
ikk
Anleggsdata / dokumentasjon
• Krav til anleggsdata/-dokumentasjon (innhold og systematikk) er definert, inkl effektive prosedyrer og kontroller som sikrer tilfredsstillende datakvalitet
• Anleggsdata er tilgjengelig for alle relevante interne og eksterne ressurser
• Selskapet har definert krav til hvilke data som skal lagres, og har etablert gode prosesser/prosedyrer for datasikkerhet
Endringsledelse/ endringshåndtering • Håndtering av risiko knyttet til endringer er fullt integrert med
risikostyringen i selskapet
Livssyklusaktiviteter
• For hver av de ulike fasene i livssyklusen er det etablert effektive prosesser og prosedyrer for å styre og kontrollere gjennomføringen av planer/aktiviteter/tiltak for anleggene
Verktøy og utstyr • Vedlikehold og kalibrering av verktøy og utstyr utføres i tråd med definert
strategi, planer og mål for anleggsforvaltningen
Oppfølging av anleggenes ytelse og tilstand
• Konsistent oppfølging/overvåking av anleggenes ytelse og tilstand som er koblet til definerte mål for anleggsforvaltningen
Oppfølging av feil/uønskede hendelser • Prosesser og ansvar for oppfølging av feil og uønskede hendelser er definert
• Konsistent tilnærming til valg av preventive tiltak
4
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel arbeidsprosesser og metodikk; Anleggene må være godt dokumentert slik at tiltak kan prioriteres basert på tilstands- og risikovurderinger
31
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Tiltak på eksisterende anlegg
Fornyelse (reinvestering)
Vedlikehold
Utskifting (lik ytelse)
Oppgradering (økt ytelse)
Uforutsett vedlikehold
Planlagt forebyggende vedlikehold
• Tilstandsbasert • Periodisk
• Feilretting
• Imøtekomme nye funksjonskrav
• Imøtekomme samme funksjonskrav
Eksempel på gruppering av ulike tiltak på anlegg
Hver type tiltak er standardiserte beslutningsprosesser og stiller krav til data, datakvalitet og bruk i analyse
Kommentarer
Eksempel på god praksis og krav til anleggsdata og dokumentasjon av tilgrensende prosesser :
• Anleggene og prosessene må være godt dokumentert, herunder vedlikeholds- og beredskapsopplegget
• Det må foreligge tekniske standarder, prinsippdokumenter og spesifikasjoner som sørger for at anlegg bygges på en slik måte at vedlikehold og utbygging kan utføres effektivt, at anleggene har tilstrekkelig fleksibilitet og redundans i forhold til feilsituasjoner
• Forebyggende vedlikehold og beredskap må være basert på erfaringer og vurdering av tilstand og fremtidig utvikling. Det må være et effektivt opplegg for håndtering av avvik/ feil og det skal være tilgang på nødvendige reservedeler slik at forebyggende vedlikehold, feilretting og prosjektarbeid kan utføres på en sikker måte
• Vedlikeholdstiltak skal sees i sammenheng med fornyelse. Det betyr at valg av vedlikeholdsaktiviteter og -nivå vurderes opp mot fornyelse av anleggene, og at vedlikeholdsstyringen skal sørge for at fornyelsesvurderinger blir initiert når definerte kriterier er oppfylt
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Kvalitet og forbedring; Virksomheten bruker både bakover- og fremadskuende måleindikatorer, undersøker feil/hendelser, evaluerer etterlevelse for å sikre fokus på kontinuerlig forbedring
32
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Område Karakteristikk på god praksis
Kv
ali
tet
og
fo
rb
ed
rin
g
Evaluering av etterlevelse
• Kan demonstrere fullstendig etterlevelse av lovmessige, regulatoriske og øvrige absolutte krav i prosessene, og dette er dokumentert og testes jevnlig
Internrevisjon • Revisjonsprogram er bygget på vurderinger av risiko og resultat fra tidligere
revisjoner, og dekker alle anleggsrelaterte aktiviteter
Korrektive og preventive tiltak
• Preventive og korrektive tiltak iverksettes på en konsistent og effektiv måte
• Korrektive/preventive tiltak er godt tilpasset tid og risiko knyttet til hendelsen
Kontinuerlig forbedring
• Systematisk gjennomgang av prosesser for kontinuerlig forbedring/læring, inkl vurdering av kostnader, risiko, ytelse og tilstand på anleggene gjennom livssyklus
Dokumentasjon av prosesser • Effektivt system på plass for å identifisere og håndtere dokumentasjon som
viser overensstemmelse med system/prosesser for anleggsforvaltningen
”Management review ” • Jevnlig ”management review”, dvs. en gjennomgang av effektivitet i
anleggsforvaltningen basert på fyldig og dekkende dokumentasjon
5
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Eksempel kvalitet og forbedring; Internkontrollen i selskapet og iverksetting av tiltak er sentralt for å oppnå kontinuerlig forbedring
33
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Kommentarer
Vedlikeholdsprosessen og god internkontroll skal sikre at kvaliteten på arbeidsprosessene blir kontinuerlig fulgt opp.
Alle avvik som identifiseres skal behandles systematisk. Internkontrollen inngår som et sentralt styringsverktøy for å oppnå kontinuerlig forbedring av arbeidsprosessene. Målsettingen for vedlikeholdsvirksomheten er at antall avvik fra krav og retningslinjer skal begrenses til et minimum.
Selskapet skal ha kontroll over den risikoen avvik representerer og iverksette nødvendige kompenserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Utviklingen av antall avvik skal rapporteres, årsakene skal analyseres og det skal iverksettes tiltak for å snu en eventuell uønsket utvikling.
Planlegge
(Plan)
Utføre
(Do)
Følge opp
(Check)
Agere
(Act)
1 2 3 4 5
PwC
25. februar 2013
Viktigste kilder til økt verdiskapning :
• Bedre beslutninger
• Økt effektivitet
• Bedre risikostyring
I det etterfølgende diskuteres hver av disse områdene mer i detalj, samt eksempler på konkret effekt for nettselskapene
Nytteverdi for nettselskapene av god anleggsforvaltning: Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
34
Effektiv drift
Risikostyring
Informasjon til beslutninger
Operasjonell styring
Finansiell styring
PwC
25. februar 2013
Bedre beslutninger; Ventes (over tid) å resultere i lavere drifts- og vedlikeholdskostnader
35
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Bedre prioriterings- og beslutnings-
prosesser
• Standardiserte prosesser og strømlinjeformet struktur for utredende og besluttende organer
• Konsistente kriterier for alle investeringer og reinvesteringer
• Én investeringsplan og prosjektportefølje
• Forbedret tilstandsdata for anleggene
Kilde til verdi
Lavere drifts- og vedlikeholdskostnader (over tid)
Økt forsyningssikkerhet (redusert KILE)
Effekt
• Roller og ansvar innen anleggsforvaltningen er tydelige og kommunisert
• Prosesstankegang bidrar til bedre definerte grensesnitt i organisasjonen, og en bedre overlevering
Frigjort tid for ledelse og medarbeidere
Effektiv
styringsmodell med tydelige roller og
ansvar inkl grensesnitt
• Forbedrede livssyklusanalyser
• Kritiske data som er nødvendig for de enkelte prosessene er identifisert og tilgjengelige
Bedre beslutninger
Mindre tid til å korrigere feil i anleggsdata
Forbedret bruk av datagrunnlag i beslutninger
Forbedret måling og oppfølging av
anleggs-forvaltningen
• Toppledelsen fokuserer på anleggsforvaltningen gjennom periodisk oppfølging
• KPI’er koblet til strategi for anleggsforvaltningen
• Økt bevissthet/bruk av styrende dokumentasjon
• Forbedring av styrende dokumenter
Økt bevissthet rundt anleggsforvaltningen
Økt etterlevelse av vedtatte prosesser og prosedyrer
Kilde
Effektiv drift
Risikostyring
Informasjon til beslutninger
Operasjonell styring
Finansiell styring
PwC
25. februar 2013
Økt effektivitet; Verdi knyttet til økt standardisering, tydeligere kobling mellom strategi, beslutninger og aktiviteter, mer helhetlig tenkning og bevisste medarbeidere når det gjelder deres rolle og bidrag
36
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Kilde til verdi Effekt
• Kostnadseffektivitet (inntektsramme)
• Frigjort tid for medarbeiderne
• God/ ledende praksis innen anleggsforvaltningen
• Standardisering av prosessene
• Mulighet for å sette utviklingsmål og verifisere forbedring
Økt standardisering og benchmarking
• Lavere kostnader knyttet til kjøp av varer og tjenester
• Mer helhetlig fokus / redusert suboptimalisering
• Forbedret interaksjon mellom utbygging og reinvesteringer
• Arbeid på tvers, for eksempel i faggrupper
• Konsolidering av innkjøpsvolumer
• Standardiserte utbyggingsløsninger
• Bedre leverandørstyring
Helhetlig tankegang- redusert
silotenkning og forbedret
samarbeid
Ansatte er bevisst sin rolle og sitt
bidrag
• Lavere turnover
• Lavere fravær
• Mindre sårbar ift. endringer i bemanning
• Økt medarbeidertilfredshet
• Medarbeiderne forstår hvordan de bidrar til bedre anleggsforvaltning gjennom å kommunisere og synliggjøre koblingen mellom strategi og overordnede mål for anleggsforvaltningen og deres ansvar (inkl i jobb-beskrivelser, koble til belønning etc)
Kilde
Effektiv drift
Risikostyring
Informasjon til beslutninger
Operasjonell styring
Finansiell styring
PwC
25. februar 2013
Bedre risikostyring; Økt verdiskapning knyttet til forbedret risikostyring på tvers av anlegg, arbeidsprosesser og ansvarsområder
37
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 3 – Anleggsforvaltning i nettvirksomhet
Kilde til verdi Effekt
• Felles metodikk implementert., for eksempel at sannsynlighet og konsekvens beskrives ved bruk av samme skala
• Verktøy for konsolidering og aggregering av risiko
• Færre overraskelser (havarier/utfall)
• Redusert KILE
• Reduserte kostnader for risikohåndtering
Konsistent måte å
beskrive, måle, analysere
og styre risiko
• Planleggingsprosessene inneholder kobling til risikohåndtering og RCM
• Løpende fokus på de viktigste tiltakene
• Bedre samlet prioritering av tiltak som representerer omforent syn på akseptabelt risikonivå
• Færre havarier/utfall
• Redusert KILE
• Reduserte kostnader for risikohåndtering
Risikostyring inkl i alle prosesser innen anleggsforvaltning,
inkl planlegging
Kilde
Effektiv drift
Risikostyring
Informasjon til beslutninger
Operasjonell styring
Finansiell styring
PwC
25. februar 2013
Kapittel 4 Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
38
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
PwC
25. februar 2013
Videreutvikling av anleggsforvaltningen må sees i et langsiktig perspektiv. Blant annet fordi det er mange eldre komponenter i nettet og at anleggene har lang levetid
39
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
Økt verdiskapning
Høy
Begrenset
Umoden
Modenhet innen anleggsforvaltning
Under utvikling Avansert
Medium
• Lav bevissthet knyttet til hva anleggsforvaltning er, med uklare roller og ansvar
• Begrenset kobling mellom styrende dokumenter og utførte prosesser. Ufullstendig dokumentasjon
• Betydelig potensial for økt verdiskapning og bedre beslutningsprosesser
Ledende praksis
• Bevissthet knyttet til viktigheten av anleggsforvaltning
• Kobling mellom styrende dokumenter og viktige arbeidsprosesser (f. eks. risiko og investeringer) og IT -verktøy som understøtter disse
• Utviklingspotensial når det gjelder økt verdiskapning og bedre beslutningsprosesser
• Høy bevissthet knyttet til viktigheten av anleggsforvaltning
• Tydelig kobling mellom styrende dokumenter og alle viktige arbeidsprosesser og med IT -verktøy som understøtter disse
• Tydelige bidrag til verdiskapning fra anleggene
Under utvikling
Reaktiv
PwC
25. februar 2013
Selskap med betydelig utviklingspotensial kjennetegnes ved
• Har begrenset bevissthet rundt anleggsforvaltning for eksempel knyttet til: Hva er anleggsforvaltning? Hva er våre gjeldende prinsipper for anleggsforvalting? Hvem har ansvar for hva?
• Høy grad av erfaringsbasert prioritering av vedlikehold/ reinvesteringer, med lite systematikk og en “bottom-up” prosess (dvs. oppgaver fra ”den som roper høyest” blir prioritert)
• Tilstandsvurdering gjøres ulikt på tvers av anlegg/ geografi
• Variabel kvalitet på anleggsdata, og begrenset/ lite bruk av anleggsdata i prioritering av tiltak
• Begrenset andel av oppgaver under kontrakt, mye betales iht. medgått tid og kostnader
• Flere nivå og høyt bemanningsnivå sammenlignet med beste praksis
• Mye kapital er bundet opp i lager/ ikke-verdiskapende aktiva, for eksempel reservedeler, verktøy og utstyr
• Lager på flere steder, et stort antall av deler på lager, begrenset automatisering
Kjennetegn ved selskap som har et klart utviklingspotensial innen anleggsforvalting (dvs. ”umoden tilnærming”)
40
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
Ve
rd
isk
ap
nin
g
Modenhet
Reaktiv
Under utvikling
Ledende praksis
PwC
25. februar 2013
Kjennetegn ved selskap med en ”moden” tilnærming til sin anleggsforvaltning
41
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
Ve
rd
isk
ap
nin
g
Modenhet
Reaktiv
Under utvikling
Ledende praksis
Selskap med en moden tilnærming til anleggsforvalting kjennetegnes av at:
• Man har et strategisk fokus på anleggsforvaltning, dvs. reinvesterings-/ vedlikeholdsbeslutninger tas gjennom en systematisk prosess, for eksempel ved tydelige vedlikeholdsstandarder (hyppighet, kostnad) pr. komponent, samt tydelige roller og ansvar
• All tjenesteproduksjon og utførende oppgaver er tydelig beskrevet og veldokumentert. Betaling for veldefinerte oppgaver, ikke iht. medgått tid og kost
• Tilstandsvurdering gjøres likt på tvers av anlegg / geografi, samt hensyntas likt i beslutninger knyttet til anleggene
• Høy grad av standardisering , for eksempel understasjoner, reservedeler, terminologi, tjenestebeskrivelse, IT-systemer, etc.
• God kvalitet på anleggsdata som brukes i prioritering av tiltak
• Risiko/ kostnadsoptimering av kapital som er bundet opp i lager/ ikke-verdiskapende aktiva (f.eks. reservedeler, verktøy og utstyr)
• Sentralt lager, med outsourcet lagerhold og -styring
PwC
25. februar 2013
Kritiske suksessfaktorer for videreutvikling av anleggsforvaltningen
Selskap som har lyktes med økt verdiskapning gjennom videreutvikling av anleggsforvaltningen forklarer dette med at man spesielt har lyktes med å ivareta flg. hovedelementer:
1. Tydelig ledelse; Det er viktig at selskapets ledelse setter anleggsforvaltning øverst på agendaen fordi det er så sentralt for verdiskapningen
2. Evne til å etterleve vedtatte prinsipper og rutiner; Dvs. en klar kobling mellom “hvordan vi har sagt vi skal gjøre det” (dvs. policydokumenter og prosedyrer) og “hvordan vi sikrer at det er det vi faktisk gjør”. For eksempel at alle i organisasjonen er kjent med prinsipper og rutiner som gjelder, hvilke data som er nødvendig, hvordan skaffe disse og hvordan de skal brukes
3. Helhetlig styring av risiko; Evne til å få alle til å forstå og hensynta risiko på en konsistent måte på tvers av hele organisasjonen og på en slik måte at dette har reell betydning for prioritering av tiltak på anleggene
4. Fokus på å fjerne evt. kulturelle barrierer; Dette kan innebære å bryte ned eventuelle siloer i organisasjonen eller annen motstand mot endring, og lage gode grensesnitt mellom ulike fagområder , for eksempel mellom økonomi/finans og utemannskapene (montasje)
Hovedspørsmål for å videreutvikle egen anleggsforvaltning
De som lykkes har fokusert på en klar kobling mellom ord og handling (eksempelvis mellom styrende dokumenter og praktiske arbeidsprosesser) og på å fjerne kulturelle barrierer i organisasjonen (for eksempel mellom økonomi og montasje)
42
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
• Har vi dokumentert våre hovedprinsipper for anleggsforvaltning?
• Kjenner alle til disse prinsippene?
• Følger vi alle vedtatte rutiner og prosedyrer? • Kontrollerer vi om alle følger disse?
• Har vi en prosess for å oppdatere og løpende kommunisere endringer i rutiner og prosedyrer?
• Prioriterer vi tiltak basert på tilstand og risiko? • Gjør vi tilstands- og risikovurderinger likt på
tvers av like anleggstyper?
PwC
25. februar 2013
Hva bør en policy for anleggsforvaltning inneholde?
Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
43
Område Eksempel på innhold / god praksis
Formål • Beskrive formål med policy for anleggsforvaltning og hvordan denne er koblet til selskapets
overordnet mål / ambisjon
Omfang • Beskrive hva policyen dekker - dvs. alle anlegg, systemer, ansatte, m.m.?
• Beskrive hvordan denne policy er koblet til annen styrende dokumentasjon i selskapet
Prinsipper • Hvilke prinsipper gjelder for å balansere kostnader, risiko og ytelse på anleggene? • Hvilke prinsipper gjelder for å beskrive kritikalitet på de enkelte anlegg og anleggsgrupper? • Hvordan skal anleggsforvaltningen følges opp? – For eksempel KPl'er. Hva skal disse baseres på?
Planer • Hvordan sikres at planer for anleggsforvaltning
(feks. vedlikeholdsplaner, reinvesteringsplaner) oppdateres jevnlig ? • Hvordan skal planer brukes ift. samlet investeringsplanlegging?
Risikostyring • Hvordan er prinsippene for selskapets anleggsforvaltning koblet til selskapets øvrige
risikostyring og databehov?
Oppdatering / Governance • Hvor ofte skal policy og dokumenter oppdateres? • Hvem internt i virksomheten har mandat til å oppdatere?
Roller og ansvar • Hvem i selskapets ledelse har en rolle / ansvar ift. anleggsforvaltning, og hva er denne? • Beskrive rollene og viktige grensesnitt / avhengigheter f.eks. ift. informasjon, data
og kontroll av disse
Kvalitet • Hvordan inngår planer for anleggsforvaltning (feks. vedlikeholdsplaner, reinvesteringsplaner)
som en del av virksomhetens øvrige kvalitetssystem?
PwC
25. februar 2013
Videreutvikle
Kommentarer
Videreutvikling av anleggsforvaltningen må sees i et langsiktig perspektiv, dels på grunn av mange eldre komponenter i nettet, og at anleggene har lang levetid
Endringsaktiviteter er komplekse og involverer flere deler av organisasjonen og ulike kompetanseområder
Det er krevende å beskrive verdi fra endringsprosjekter og hvordan denne kan måles
Det kan derfor ha verdi å tilnærme seg utviklingsarbeidet ved hjelp av anerkjent metodikk og en systematisk diagnose med utgangspunkt i god praksis
Prosess for videreutvikling av anleggsforvaltningen. Det er viktig å etablere en omforent forståelse av dagens praksis for å sikre robust prioritering av utviklingsinitiativ
44
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
Forankre og avstemme mot øvrige utviklingsaktiviteter
• Kartlegge og beskrive selskapets praksis innen områder som er viktige for god anleggsforvaltning
• Vurdere egen praksis i forhold til anerkjent god praksis
• Robust grunnlag for læring og vurdering av utviklingspotensial
Beskrevet dagens praksis og identifisert områder for videreutvikling av anleggsforvaltning en
Diagnose ("as-is")
Vurdere egen praksis
Utviklingsmål ("to-be")
Sette utviklingsmål og prioritere initiativ
Designe og implementere ny
praksis innen prioriterte områder
Etablere prosjekt
• Avklare fokus og omfang avklares
• Spesielle fokusområder identifiseres
• Fastsette tidsplan, roller og ansvar
Prosjektmandat og -plan
• Beskrive selskapets ambisjon innen områder som er viktige for god anleggsforvaltning
• Vurdere og prioritere utviklingsinitiativ
• Legge plan for gjennomføring av utviklingsinitiativ
Beskrevet ambisjon og plan for videreutvikling av anleggsforvaltningen
• Kartlegge og beskrive selskapets praksis innen områder som er viktige for god anleggsforvaltning
• Vurdere egen praksis i forhold til anerkjent god praksis. Dette som grunnlag for læring og utviklingspotensial
Detaljert design og implementert prioriterte
løsninger / endret praksis
PwC
25. februar 2013
Category
General Requirements
General requirementsAsset management policyAsset management strategyAsset management objectivesAsset management plan
Organisational Management
Roles and responsibilities within top level managementOutsourcing of asset management activities HR requirementsCommunication and consultation policies
Risk Management
Risk management processesRisk management methodologyAsset risk informationLegal and other requirementsContingency planning
Processes and Procedures
System DocumentationInformation management Management of changeLife cycle activitiesTool, facilities and equipmentPerformance and condition monitoringInvestigation of asset related failures and incidents
Quality Assurance
Evaluation of complianceAuditCorrective and preventative actionContinuous improvementRecordsManagement review
Category Level 1 Level 2 Level 3 Level 4
Information management
• Asset management information
requirements not considered
• Aware of asset information
requirements, but no action or
significant gaps
• Developed structured process to
determine what the asset information
system should contain
• Implementation commenced
• Determined what its asset information
system should contain. Effective
controls in place.
• Alignment with asset management
requirements.
Management of change
• Not consider impact to asset
management activities when
changing system documentation,
processes or procedures
• Aware of the need to consider impact
on asset management activities
• Recognizes the requirement to
consider risk to asset management
activities as the result of changes and
in the process of putting necessary
controls in place.
• Management of risk to asset
management activities as result of
change is fully integrated with risk
management in the organisation.
Life Cycle Activities • No process in place to manage and
control the implementation of asset
management plans during activities
related to the life cycle phases
• Aware of the need to have processes
and procedures in place to manage and
control the implementation of asset
management plans during life cycle
phases but currently not in place
• In the process of putting in place
processes and procedures to manage
and control the implementation of
asset management plan during life
cycle phases. Gaps and inconsistencies
are being addressed.
• Effective processes and procedures in
place to manage and control the
implementation of asset management
plans during life cycle phases.
Tools, facilities and equipment
• Not considered the need to ensure
facilities, equipment and tools
needed.
• organisation in the process of
identifying the equipment and tools
and associated maintenance
requirements.
• Identified essential equipment and
tools and their associated maintenance
requirements. Not yet fully
implemented
• Equipment and tools are maintained
and calibrated consistent with asset
management strategy and objectives.
Performance and condition monitoring
• Not considered how to monitor the
performance and condition of its
assets
• Recognise the need for monitoring
asset performance but has not
developed a coherent approach.
• Developing asset performance
monitoring linked to asset
management objectives. Gaps and
inconsistencies remain.
• Consistent asset performance
monitoring linked to asset
management objectives in place.
Appropriate data quality management
and process review
Investigation of asset-related failures and
incidents
• Not considered the need to carry
out investigation after an incident
or failure
• Not considered need for
appropriate preventative action
• Understand the requirements and in
the process of determining how to
define them
• Inconsistent/ ad-hoc procedures
• Defining the responsibilities and
processes for investigation gaps or
inconsistencies
• Defined appropriate responsibilities
and processes authorities
• Consistent approach for determining
preventative action
Evaluation of compliance
• Not considered the need to be able
to demonstrate compliance with
legal, regulatory or absolute
requirements
• Understand need to demonstrate
compliance. Processes and procedures
are being created
• Established processes and procedures,
but not fully implemented
• Can demonstrate complete compliance
with a programme of evaluations and
records
Kommentarer
• God praksis kan beskrives rundt noen områder som er sentrale for god anleggsforvalting, inkludert tydelig strategi, roller og ansvar, styrende dokumentasjon, tydelig tilnærming til risikovurderinger, gode arbeidsprosesser, riktig kompetanse og en IKT-støtte som understøtter dette
• Baseres på anerkjent god praksis for anleggsforvaltning (for eksempel PAS55 / ISO 55000). Dette gir økt sikkerhet for at vurderinger av utviklingspotensial og egen ambisjon er basert på god praksis, samt muliggjør å følge opp utviklingsprosjekter og å verifisere resultater
• Diagnose kan gjennomføres innenfor en begrenset tidsperiode (1-2 uker) og baseres på intervju og tilgang til sentral dokumentasjon relatert til anleggsforvaltningen
Videreutvikling av selskapenes anleggsforvaltning kan skje gjennom en systematisk tilnærming og gjennomgang av områder som er sentrale for god anleggsforvaltning
45
Kapittel 4 – Hvordan videreutvikle anleggsforvaltningen?
23
Improvement potential Target
Category Level 1 Level 2 Level 3 Level 4 Assessment of x’s practice
General Requirements
General requirements Process for leadership of asset management in development
Asset management policy Asset management policies in place but not integrated
Asset management strategy Asset strategies to be integrated
Asset management objectives Asset management objectives in place but not integrated
Asset management plan Asset management plan in place being updated
Organisational Management
Roles and responsibilities within top level management
Asset management team is distributed around the business presenting integration challenges
Outsourcing of asset management activities Significant use of outsourcing management by the capital projects team
HR requirements Good level of capability, question integration of the team
Communication and consultation policies Distributed responsibility can inhibit the communication of policies
Risk Management
Risk management processes Asset risk by asset class undertaken: risk assessment of contractors etc underwayRisk management methodology
Asset risk information
Legal and other requirements Procedures to identify legal and regulatory requirements
Contingency planning Evidence of contingency arrangements in place
Processes and Procedures
System Documentation Systems being developed- documentation to keep pace
Information management Opportunities to develop further asset performance analysis
Management of change Not assessed Difficult to assess given current level of change
Life cycle activities Whole life costing does not appear well developed, RCM appear implemented and effective
Tool, facilities and equipment Some IT development required
Performance and condition monitoring Developing asset performance monitoring – some gaps
Investigation of asset related failures and incidents
Established processes
Quality Assurance
Evaluation of compliance No requirement to demonstrate compliance
Audit Recognise need to develop an audit programme
Corrective and preventative action Investigation only partially in place
Continuous improvement Not assessed Major change underway so CI not clear at present
Records Continuing development of records in IFS
Management review Not assessed Not assessed
Områder som er vesentlig for god anleggsforvaltning
Diagnose av egen praksis (”as-is og to-be”)
Vurdering av modenhet sammenlignet med anerkjent god praksis
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Videreutvikle
Diagnose (as-is)
Vurdere egen praksis
Utviklingsmål (to-be)
Sette utviklingsmål og prioritere
initiativ
Designe og implementere ny
praksis innen prioriterte områder
Etablere prosjekt
PwC
25. februar 2013
Vedlegg 1 Terminologi og definisjoner
46
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
PwC
25. februar 2013
Liste over terminologi og definisjoner
47
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Vedlegg 1 – Terminologi og definisjoner
Term / Forkortelse Definisjon
Feil Tilstand der en enhet har manglende eller nedsatt evne til å utføre sin funksjon. Feil er enhver mangel eller avvik som gjør at en enhet ikke er i stand til å utføre den funksjonen den er bestemt til å gjøre i kraftsystemet.
Kvalitetssikring Alle planlagte og systematiske tiltak som er nødvendig for å få tilstrekkelig tiltro til at et produkt eller en tjeneste vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet.
Ombygging En aktivitet som har som målsetning å sette en enhet eller system i stand til å imøtekomme nye funksjonskrav.
RCM (Reliability Centered Maintenance)
En systematisk prosess for å bestemme hvilke krav som må stilles til vedlikeholdet av et objekt ved gitte driftsforhold. RCM er en metode for å etablere vedlikeholdsstrategier for alle utstyrsenheter i et anlegg basert på interne og eksterne kriterier relatert til sikkerhet, miljø, operasjon og økonomi. RCM ser utstyrsenhetene i et systemperspektiv basert på funksjonskrav, funksjonsfeil, og forebygging av disse funksjonsfeil.
Svikt Hendelse der en enhets evne til å utføre sin funksjon opphører eller reduseres. Etter å ha sviktet, vil en enhet befinne seg i tilstanden feil. Med enhet menes alle anlegg, anleggsdeler, komponenter, delkomponenter osv. Svikt er altså hendelsen som medfører tilstanden feil.
Tilgjengelighet Sannsynlighet for at en enhet funksjonerer ved en gitt tid.
PwC
25. februar 2013
Liste over terminologi og definisjoner
48
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Vedlegg 1 – Terminologi og definisjoner
Term / Forkortelse Definisjon
Forebyggende vedlikehold Vedlikehold som utføres etter forutbestemte tidsintervaller eller i følge forutbestemte kriterier, og som har til hensikt å redusere sannsynligheten for svikt eller funksjonsnedsetting (degradering).
Korrigerende / korrektivt vedlikehold
Vedlikehold som utføres etter at en feil er oppdaget, og som har til hensikt å bringe en enhet tilbake i en tilstand som gjør det mulig å utføre en krevd funksjon.
Rehabilitering En aktivitet som har som målsetning å bringe en enhet eller et system tilbake til en slik tilstand at den er i stand til å imøtekomme opprinnelig funksjonskrav. Funksjonskrav omfatter blant annet krav til ytelse, virkningsgrad, levetid, vedlikehold, miljø osv.
Vedlikehold
En kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter, inkludert overvåkingsaktiviteter, som har til hensikt å opprettholde eller gjenvinne en tilstand som gjør en enhet i stand til å utføre en krevd funksjon. Med overvåking menes aktiviteter som utføres enten manuelt eller automatisk, og som har til hensikt å observere en enhets tilstand.
Vedlikeholdsfilosofi Et system av prinsipper for organisering og gjennomføring av vedlikehold.
Vedlikeholdsprogram
En strukturert oversikt over alle forebyggende (planlagte) vedlikeholdsoppgaver som skal utføres på en gitt utstyrsenhet. Vedlikeholdsprogrammet beskriver hvilke aktiviteter (tiltak), prosedyrer og ressurser som skal settes inn ved definerte intervaller (kalender- eller driftstid) eller tilstandskriterier. Vedlikeholdsprogrammet er underlaget for den operative vedlikeholdsplanleggingen og generering av arbeidsordrer i vedlikeholdssystemet.
Vedlikeholdsstandard Generell retningslinje for hvordan en utstyrsgruppe skal vedlikeholdes relatert til risikoforhold (utgangspunkt for programutvikling og -oppdatering).
Vedlikeholdsstrategi Styrende dokument(er) som beskriver mål og krav og gir føringer for hvordan vedlikeholdet skal styres.
PwC
25. februar 2013
Liste over terminologi og definisjoner (engelsk)
49
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Vedlegg 1 – Terminologi og definisjoner
Term / Forkortelse Definisjon
CBM Condition Based Monitoring
IPSECA Identify, Plan, Schedule, Execute , Complete
MTA Maintenance Task Analysis
PMO Planned Maintenance Optimisation
RCA Root Cause Analysis
RCM Reliability Centred Maintenance
SCM Single Component Maintenance
PwC
25. februar 2013
Vedlegg 2 Kilder og referanser
50
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
PwC
25. februar 2013
Liste over kilder og referanser
51
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Vedlegg 2 – Kilder og referanser
Kilde Tittel
John Woodhouse 2007 Asset Management: Joining up the jigsaw puzzle – PAS 55 standards for the integrated management of assets
Michie and Mundy 2011 “Start as you mean to go on: gaining pas-55 certification and embedding it in the organisation?”
Nowlan and Heap 1978 «Reliability Centered Maintenance», Dolby Access Press 1978
NVE 2012 «Skalaegenskaper i nettselskapenes forretningsprosesser»
P. Glaholm / M. Stenstrand « Asset Management Systems & PAS 55 », Smart Grid Conference, Copenhagen 2011
PAS55-1: 2008 «Part 1: Specification for the optimized management of physical assets» «Part 2: Guidelines for the application of PAS55-1»
PwC Power & Utilities roundtable discussion paper 2010
“Asset gain or drain -- Are you making the right enterprise asset management decisions?”
R.A.Lobley 2011 “Is reliability centred maintenance (rcm) making a comeback and if so will it prove to be a worthwhile investment?”
uptimemagazine.com «ISO-55000 Asset Management Standard»
PwC
25. februar 2013
Vedlegg 3 Nettselskapenes forretningsprosesser
52
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
PwC
25. februar 2013
NVE delegerer ansvaret for bygging og drift av distribusjonsnettene til områdekonsesjonærene*
Nettvirksomhetene blir overvåket og regulert av NVE, som er underlagt Olje- og energidepartementet og har ansvaret for å forvalte Norges vann- og energiressurser. NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en effektiv kraftomsetning og et kostnadseffektivt kraftsystem og legge til rette for en effektiv energibruk.
Kraftledninger, transformatorstasjoner og andre tilhørende elektriske anlegg kan kun bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etter energiloven, hvor det er NVE som behandler konsesjonssøknader. Det skilles mellom to typer konsesjoner:
1) Anleggskonsesjoner som gir tillatelse til å bygge og drifte et spesifikt anlegg
2) Områdekonsesjoner som gir tillatelse til å bygge og drifte anlegg innenfor et geografisk område
Norge er delt inn i geografiske områder hvor én netteier er områdekonsesjonær og hvor områdekonsesjonen gir tillatelse til netteieren å bygge og drifte ”distribusjonsnett” innenfor det geografiske området, uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Områdekonsesjoner gjelder som hovedregel distribusjonsnett med spenning opp til 22 kV, og en områdekonsesjonær har plikt til å forsyne alle kundene i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi.
Nettselskapene er delegert ansvar for forvaltning av nettanleggene, dvs. de er gitt tillatelse til å bygge og drifte distribusjonsnett innenfor det geografiske området uten å måtte forelegge hver enkelt sak for NVE
53
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Vedlegg 3 – Nettselskapenes forretningsprosesser
*Kilde: www.nve.no
PwC
25. februar 2013
Sentrale elementer i nettselskapenes støtteprosesser
• Økonomi og finans: Sikre kostnadseffektive transaksjonsprosesser innenfor økonomi og finans, sørge for god internkontroll og risikostyring som beskytter omdømmet, og bidra med innsikt (analyser og rapportering) og beslutningsstøtte til ledelsen.
• IKT: Drift, forvaltning og utvikling av IT infrastruktur og forretningsystemer. IKT avdelingens hovedformål er å understøtte virksomhetens ansatte og forretningens operasjon og bidra til økt konkurransekraft gjennom mer effektiv anvendelse av teknologi.
• HR: Prosesser for lønn og kompensasjon, rekruttering, talent- og kompetanseutvikling samt etablering av rutiner som sikrer nettselskapets etterlevelse av gjeldende lover, regler, rammebetingelser og arbeidsrett.
• Kommunikasjon og myndighetskontakt/rammebetingelser: Sikre enhetlig og presis intern og ekstern kommunikasjon. Utøve myndighetskontakt for fortløpende å kunne vurdere virkningen av endringer i rammebetingelser fra regulator. Dette inkluderer å kunne gjøre vurderinger rundt muligheter for optimalisert drift av nettselskapet innenfor gjeldende regulatoriske rammer, sikre kommunikasjon med regulator, delta i (bransjedrevet) påvirkning av rammebetingelser samt løpende utarbeide og tilpasse tariffer.
• Kvalitet og HMS: Utarbeide og vedlikeholde kvalitetsstyringssystem og HMS rutiner. Støtte linjen med implementering og oppfølging.
Sentrale elementer i nettselskapenes kjerneprosesser
1. Beslutte struktur og bygging av anlegg: Prosessen der den langsiktige utviklingen av nettet planlegges og besluttes basert på endrede kundebehov eller identifisert behov for tiltak i nettet (nybygging / reinvesteringer / vedlikehold). Tiltakene vurderes også i forhold til kritikalitet.
2. Designe / engineere anlegg: Prosessen der de enkelte anleggene designes og spesifiseres etter at beslutning er tatt. Tiltaket er planlagt og legges i tiltaksliste.
3. Planlegge / bestille / kontrahere tiltak og bygge anlegg: Prosessen der tiltak prioriteres (dvs. ”pakkes” ift. optimal gjennomføring), koordineres og planlegges i detalj, samt utstyr og tjenester kontraheres.
4. Utføre tiltak og bygging av anlegg: Prosessen der gjennomføringen av utbyggingsprosjektene med egne ressurser eller leveranser fra underleverandører.
5. Kontrollere/ Verifisere arbeid: Prosessen der gjennomført arbeid kvalitetssikres før det settes i drift.
6. Opprettholde funksjonalitet / optimalisere drift: Alle prosessene relatert til driftssentralen og den kontinuerlige driften og overvåkingen av nettet.
7. Styre vedlikehold: Prosessen for aktiviteter knyttet til preventive og korrektive vedlikeholdstiltak, tilstandsanalyser, optimalisering av reinvesteringer kontra vedlikeholdstiltak etc.
8. Fakturere kunde: Prosessene for måling, avregning, fakturering og innkreving av kundebetalingen.
I praksis vil nettselskapene ofte ha gjort tilpasninger og egne valg, men de underliggende forretningsprosessene og oppgavene forutsettes i prinsippet å være de samme i alle nettselskaper (1 av 2)
54
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Vedlegg 3 – Nettselskapenes forretningsprosesser
Kilde: NVE 2012
PwC
25. februar 2013
Sentrale elementer i styrings- og ”corporate governance” prosesser
• Utover kjerne- og støtteprosessene finnes et antall styrings- og ”corporate governance” prosesser som er nødvendig for å ivareta virksomhetense samlede ansvar. I ”corporate governance” prosessene inngår blant annet overordnet strategi, forretningsmodell, styringsmodell og policies / prosedyrer som utgjør de overordnede prinsippene for hvordan selskapet drives, samt med ansvar for å utvikle og implementere strategier / handlingsplaner, måle resultater, og løpende initiere og gjennomføre forbedringer.
• I tillegg har nettselskapene visse myndighetspålagte prosesser, eksempelvis tilsyn / DLE og leverandøravregning / kundebytte.
Sentrale elementer i nettselskapenes støtteprosesser (forts.)
• Innkjøp: Sikre effektive anskaffelser av varer og tjenester til utbygginger og drift av eksisterende infrastruktur som overholder lover og regelverk. Kategoristyring og leverandøroppfølging, samt avrop og etterlevelse av inngåtte rammeavtaler.
• Logistikk og lager: Med ansvar for å sikre løpende lagerhold, spesifisere og oppdatere delelister / leverandørkataloger iht. spesifikasjon, håndtering av beredskapslager, samt gjøre kontroll og analyse av beholdningen.
I praksis vil nettselskapene ofte ha gjort tilpasninger og egne valg, men de underliggende forretningsprosessene og oppgavene forutsettes i prinsippet å være de samme i alle nettselskaper (2 av 2)
55
God praksis i nettselskapenes anleggsforvaltning • Energi Norge
Vedlegg 3 – Nettselskapenes forretningsprosesser
Kilde: NVE 2012